1. No category

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i
sykehjem – våren 2015
Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte
infeksjoner (HAI) og bruken av systemisk antibiotika i norske sykehjem. HAI er infeksjoner
som oppstår hos beboere mer enn to dager etter innleggelse i sykehjem, eller som følge av
behandling eller opphold i annet sykehjem eller sykehus. Resultatene fra
prevalensundersøkelsene bør benyttes lokalt for å vurdere om infeksjonsforebyggende tiltak
bør endres eller iverksettes. Registrering av all systemisk antibiotikabruk gir sykehjem en
mulighet til å vurdere om bruken avviker fra Nasjonale faglige retningslinjer for
antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Det har tidligere vært frivillig for flere typer institusjoner for eldre å delta i
prevalensundersøkelsene. Fra mai 2015 er det i henhold til NOIS-registerforskriften
obligatorisk for sykehjem å delta, mens andre typer institusjoner for eldre ikke lenger kan
levere data fra undersøkelsene til Folkehelseinstituttet.
Metode
Vårens prevalensundersøkelse ble utført én dag i løpet av uke 19 (4.-8. mai) 2015, og
avspeiler forekomsten av HAI og antibiotikabruk i sykehjem på denne dagen. Data levert til
Folkehelseinstituttet fram til 17. juni er inkludert i rapporten.
Følgende HAI registreres i sykehjem:
•
•
•
•
Symptomatisk urinveisinfeksjon hos beboere med og uten urinveiskateter
Nedre luftveisinfeksjon
Infeksjon i operasjonsområde (overflatisk og dyp postoperativ sårinfeksjon (inkl.
organ/hulrominfeksjon))
Hudinfeksjon
I tillegg registreres all systemisk bruk av antibakterielle midler og antimykotika.
Du finner mer informasjon om undersøkelsene i registreringsmalen for sykehjem (revidert
mai 2015) på våre nettsider.
Resultater – helsetjenesteassosierte infeksjoner
Totalt 19 510 beboere fra 421sykehjem ble inkludert i vårens prevalensundersøkelse. I 2013
var det i følge Statistisk sentralbyrå, 38 771 sykehjemsplasser i Norge. Det betyr at omtrent
halvparten av beboerne i norske sykehjem ble inkludert i vårens undersøkelse.
Antall sykehjem som deltok i vårens undersøkelse og totalt antall sykehjem per fylke, er vist i
tabell 1. Omtrent halvparten av landets sykehjem deltok i vårens prevalensundersøkelse.
Deltagelsen per fylke varierte fra 24 % til 77 %. I omtrent halvparten av fylkene deltok mer
enn 50 % av sykehjemmene.
Tabell 1. Fylkesvis deltagelse av sykehjem i prevalensundersøkelsen i uke 19 – 2015
Fylke
Akershus
Aust-Agder#
Buskerud
Finnmark
Hedmark#
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland#
Nord-Trøndelag#
Oppland#
Oslo
Rogaland#
Sogn og Fjordane#
Sør- Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder#
Vestfold
Østfold
Hele landet
Totalt antall
sykehjem*
56
27
47
26
38
93
62
70
27
40
49
74
34
54
30
42
28
33
39
869
Antall sykehjem som
har deltatt
26
14
36
12
26
31
19
24
11
24
36
39
10
31
10
10
19
20
23
421
Prosentvis
deltagelse
46 %
52 %
77 %
46 %
68 %
33 %
31 %
34 %
41 %
60 %
74 %
53 %
29 %
57 %
33 %
24 %
68 %
61 %
59 %
48 %
* Antall sykehjem kommunene har oppgitt at de har til Folkehelseinstituttet
#
Det er en eller flere kommuner i fylket hvor antall sykehjem er ukjent. Følgelig er prosentvis
deltagelse for høy.
Av de 19 510 beboerne som ble registrert i undersøkelsen, hadde 978 en HAI. Det vil si at
omtrent 1 av 20 beboere hadde en HAI på undersøkelsesdagen. Det ble registrert totalt
1 062 HAI, noe som gir en nasjonal prevalens av HAI på 5,4 % (95 % konfidensintervall 5,15,8), vist i tabell 1 og figur 1. Det betyr at noen beboere hadde mer enn én HAI.
Vårens nasjonale prevalens på 5,4 % er den laveste siden 2005 (figur 1). En må imidlertid
være forsiktig med å tolke resultatet, da det i analysene ikke er justert for hvilke institusjoner
som har deltatt opp gjennom årene.
Prevalens av HAI etter infeksjonstype er vist i figur 1 og tabell 2. Totalt 2,7 % av beboerne
hadde en urinveisinfeksjon på undersøkelsesdagen. Urinveisinfeksjoner forekom hyppigst
blant infeksjonstypene som registreres, og utgjorde 50 % av totalt antall HAI. I vårens
undersøkelse er det for første gang spesifisert om urinveisinfeksjoner er hos beboere med eller
uten inneliggende urinveiskateter. Mange urinveisinfeksjoner hos beboere med urinveiskateter
kan forebygges ved riktig bruk av urinveiskateter. Disse infeksjonene utgjør 12,5 % av totalt
antall HAI registrert, og omtrent en tredjedel av antall urinveisinfeksjoner registrert.
På undersøkelsesdagen hadde 1,3 % av beboerne en nedre luftveisinfeksjon, og 1,1 % en
hudinfeksjon.
Infeksjoner i operasjonsområde ble sjeldnest registrert, bare 0,3 % av beboerne i
undersøkelsen hadde en slik infeksjon. Det ble totalt registrert 60 infeksjoner i
operasjonsområde, av disse var 38 dype, mens 22 var overflatiske. Av beboerne som var
operert (siste 30 dager / siste år dersom de har fått satt inn et fremmedlegeme) hadde 9,4 % en
infeksjon i operasjonsområde.
Figur 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehjem 2005-2015 per
infeksjonstype, beregnet som prosentandel av totalt antall registrerte beboere.
Forklaring:
Pilen indikerer at det fra 2015 kun er sykehjem, mens det tidligere har vært flere typer
institusjoner for eldre, som har levert data.
Tabell 2. Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehjem per infeksjonstype, uke
19 - 2015
Infeksjonstype
Antall
infeksjoner
Andel av totalt
antall
infeksjoner
Prevalens (95 %
konfidensintervall)
Urinveisinfeksjoner hos beboere
uten urinveiskateter
393
37,0 %
2,0 % (1,8-2,2)
Urinveisinfeksjoner hos beboere
med urinveiskateter
133
12,5 %
0,7 % (0,6-0,8)
Urinveisinfeksjoner hos beboere
med kateter ift. antall beboere
med kateter
Nedre luftveisinfeksjoner
10,1 % (8,4-11,7)
263
24,8 %
1,3 % (1,2-1,5)
Overfladiske postoperative
sårinfeksjoner
22
2,1 %
0,1 % (0,1-0,2)
Dype postoperative
sårinfeksjoner
38
3,6 %
0,2 % (0,1-0,3)
Infeksjoner i operasjonsområde
ift. til antall opererte
Hudinfeksjoner
Total
9,4 % (7,1-11,6)
213
20,1 %
1,1 % (0,9-1,2)
1 062
100 %
5,4 % (5,1-5,8)
Beboere på rehabiliterings- og korttidsavdelinger hadde høyest prevalens av HAI. Den var på
henholdsvis 13,9 % og 9,5 %. Beboere på skjermete enheter, langtidsavdelinger og kombinert
kort- og langtidsavdelinger hadde en prevalens av HAI på henholdsvis 3,9 %, 4,2 % og 7,2 %
(figur 3). Urinveisinfeksjoner var den vanligste infeksjonstypen hos beboere i alle
avdelingstyper.
Figur 2. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner hos beboere i sykehjem per
avdelingstyper, uke 19 – 2015, beregnet som prosentandel av totalt antall registrerte beboere.
Resultater - antibiotikabruk
Våren 2015 er det for første gang gjort en registrering av antibiotikabruk hos beboere i
sykehjem. Antall beboere som får antibiotika, hvilke antibiotika de får og indikasjon for bruk
av antibiotika ble registrert.
Av de totalt 19 448 beboerne som ble registrert i vårens undersøkelse av antibiotikabruk, fikk
7,6 % antibiotika.
Det ble totalt registrert 1 316 antibiotikaforskrivninger på undersøkelsesdagen. Behandling av
urinveisinfeksjoner utgjorde 65,3 %, nedre luftveisinfeksjoner 15,6 % og hud- og
bløtdelsinfeksjoner 8,9 % av de totalt 1 316 antibiotikaforskrivningene (figur 3, 4 og 5).
Hvilke antibiotika som ble forskrevet ved disse indikasjonene er vist i figur 3, 4 og 5.
Vårens undersøkelse viser en utstrakt bruk av antibiotika for å forebygge urinveisinfeksjoner i
sykehjem (figur 3). Det antibiotikum (virkestoff) som ble mest brukt var metenamin (Hiprex),
men også trimetoprim og nitrofuratoin ble benyttet til å forebygge urinveisinfeksjoner.
Metenamin utgjorde 29,6 % av totalt antall antibiotikaforskrivninger på undersøkelsesdagen.
Til tross for en utstrakt bruk av antibiotika for å forebygge urinveisinfeksjoner, viste
registreringen av HAI at 2,7 % av beboerne i sykehjem hadde en helsetjenesteassosiert
urinveisinfeksjon på undersøkelsesdagen. I overensstemmelse med det, utgjorde
urinveismidler en stor andel av antibiotikaforskrivningene i sykehjem (figur 3). Pivmecillinam
utgjorde 12,8 % av totalt antall forskrivninger, mens trimetoprim, trimetoprim–sulfa,
nitrofuranotin og ciprofloxacin utgjorde fra 5,1 % til 8,7 % av totalt antall forskrivninger på
undersøkelsesdagen.
Vårens prevalensundersøkelse viser at ciprofloxacin er omtrent like hyppig brukt (5,1 % av
totalt antall antibiotikaforskrivninger) som andre urinveismidler, og at det ikke bare brukes til
behandling av øvre urinveisinfeksjon, men også til behandling av nedre urinveisinfeksjon,
samt nedre luftveisinfeksjoner og noen hud- og bløtdelsinfeksjoner. Ciprofloxacin skal i
henhold til Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten være et
sekundærmiddel ved øvre urinveisinfeksjon.
Fenoxymetylpenicillin ble i hovedsak brukt mot luftveisinfeksjoner, i noen grad mot hud- og
bløtdelsinfeksjoner. Dicloxacillin og clindamycin ble utelukkende brukt mot hud- og
bløtdelsinfeksjoner. Amoxicillin ble hyppigst brukt til behandling av nedre luftveisinfeksjoner
men ble også brukt til behandling av urinveisinfeksjoner. Doxycylin og erytromycin utgjorde
henholdsvis 2,7 % og 1,1 % av totalt antall forskrivninger, og ble brukt mot nedre
luftveisinfeksjoner. Bruken av disse antibiotika avviker tilsynelatende ikke fra nasjonale
retningslinjer.
Metronidazole ble hovedsakelig brukt mot intra-abdominale infeksjoner. Bare én beboer fikk
metronidazole mot antibiotikaassosiert diaré.
Cefalosporiner (cefuroxim og cefotaxim) ble lite brukt. Det er i henhold til nasjonale
retningslinjer.
Figur 3. Antibiotikabruk ved urinveisinfeksjoner
a) Antibiotikabruk ved asymptomatisk bakteriuri
b) Antibiotikabruk ved øvre urinveisinfeksjon
c) Antibiotikabruk ved nedre urinveisinfeksjon
Figur 4. Antibiotikabruk ved nedre luftveisinfeksjoner
Figur 5. Antibiotikabruk ved hud- og bløtdelsinfeksjoner, ekskl. postoperative sårinfeksjoner
Oppsummering
Vårens prevalensundersøkelse viste at omtrent 1 av 20 beboere i sykehjem hadde en HAI på
undersøkelsesdagen. Urinveisinfeksjoner og nedre luftveisinfeksjoner forekom hyppigst av de
infeksjonstypene som registreres.
Undersøkelsen viste også at til tross for en utstrakt bruk av antibiotika for å forebygge
urinveisinfeksjoner i sykehjem, gjaldt en stor andel av antibiotikaforskrivningene behandling
av urinveisinfeksjoner.
Bruk av resultatene
Ved bruk av resultatene må det tas i betraktning at prevalensundersøkelser kun gir et
øyeblikksbilde av infeksjonsforekomsten. Tilfeldig variasjon mellom undersøkelser vil derfor
kunne forekomme.
Det er holdepunkter for at det å overvåke HAI fører til færre infeksjoner dersom resultatene
brukes aktivt i institusjonene. Vi oppfordrer derfor alle sykehjem som har levert data til å
logge seg inn i PIAHnett. Der kan dere hente ut tabeller og diagrammer for egen institusjon,
og vurdere vårens prevalenstall opp mot tidligere resultater. Vårens prevalenstall bør også
vurderes opp mot, resultater fra sykehjem i egen kommune, eget fylke og hele landet (også
tilgjengelige i PIAHnett).
Ved høy forekomst av infeksjoner er det viktig å vurdere om infeksjonsforebyggende tiltak
bør endres eller iverksettes.
Hvert enkelt sykehjem bør også vurdere om deres antibiotikabruk er i tråd med Nasjonale
faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Neste prevalensundersøkelse i sykehjem er den dagen i uke 46 (9.-13. november) 2015 når
sykehjemslegen er til stede.