1. No category

FRA FOSSILT TIL
ALTERNATIVT STATSBUDSJETT 2015
INNHOLD
Innledning4
Kapittel 1: Hovedsaker6
1. Framtidens næringsliv er grønt
2. Natur er kunnskap og verdier
3. Det grønne skiftet skjer lokalt
4. Livskvalitet er mer enn forbruk
5. Bedre mat og dyrevelferd
6. Klimapolitikk er samfunnsutvikling
7. På skinner mot utslippsfri transport
Kapittel 2: Grønt næringsliv14
Vi flytter investeringer fra fossilt til grønt næringsliv
10 milliarder til grønn omstilling
Fornybar energi og energieffektivisering
Maritime muligheter
Bioøkonomi – ta våre rike ressurser i bruk
To milliarder til gründere og småbedrifter
Kapittel 3: Den grønne omstillingen skjer lokalt
19
Grønt næringsliv over hele landet
Miljøkompetanse og klimainnsats i kommunene
Nytt program for grønne nærmiljøer
En bærekraftig matpolitikk for hele landet
Kapittel 4: Fordeling og bedre velferd
21
Mer rettferdig og solidarisk skattepolitikk
Målrettede tiltak for de mest sårbare gruppene
Kraftig løft for fri rettshjelp
Andre viktige velferdsgrep
Kapittel 5: Økonomi for mindre gjeld og mer tid
25
Et stadig dyrere samfunn
Tiltak for et boligmarked som gir alle en sjanse
Tiltak for mindre tidspress og forbruk
Kapittel 6: Et grønnere skattesystem
Tiltak for et grønnere skattesystem og mer bærekraftig forbruk
På vei mot en grønn kretsløpsøkonomi
Kunnskap for å omstille økonomien
2
28
Kapittel 7: Trivsel og kunnskap30
Satser på elevene ved å styrke lærerne
Mer allsidig og mindre stressende skolehverdagen
Livskunnskap inn i skolen
Kapittel 8: Forskning for framtiden
1, 1 milliarder til forskning for framtiden
33
Kapittel 9: Transport for miljø og helse
34
Et togtilbud på europeisk nivå
Grønne kommuner med sterke kollektivtilbud
Nullutslippsvisjon for veitrafikken
Et første skritt
Kapittel 10: Landbruk med kvalitet og matglede
Over 280 millioner til matkunnskap og matglede
700 millioner til beredskap og bedre bruk av matressursene
En miljø- og helsefremmende skatteveksling
En kvalitetsreform i jordbruket
37
Kapittel 11: God dyrevelferd44
En dyrevennlig landbrukspolitikk
Bedre beskyttelse for familiedyr
Alternativer til dyreforsøk
Kapittel 12: Naturvern og artsmangfold
Opptrappingen av skogvern i 2015
Nasjonalt løft for naturkartlegging og miljøforvaltning
Nye nasjonalparker og naturvern i nærmiljøene
46
Kapittel 13: Internasjonal solidaritet48
Ta imot 5000 syriske flyktninger
En norsk klimaprosent
Bærekraftig og klimarobust landbruk
3
INNLEDNING
Miljøpartiet De Grønnes budsjettforslag for 2015 peker langt framover. Vi budsjetterer
for omstillingen til det bærekraftige samfunnet som både er en stor mulighet og tvingende nødvendig. Et samfunn i balanse mellom mennesker og livsmiljø blir et samfunn
med bedre livskvalitet for flere.
Norge har bedre forutsetninger for å skape vår egen framtid enn kanskje noe annet
land. Vi har kunnskap, handlefrihet, trygghet og ressurser. De Grønne budsjetterer for å
mobilisere denne endringskraften.
I næringslivet er det vel kjent at en bedrifts farligste øyeblikk er på toppen, når ønsket
om å forbli der man er blir sterkere enn ønsket om å utvikle seg videre. Norge er på
velferdstoppen. Den største trusselen mot vår velferd er motvilje mot endring.
Epoken med unison enighet om det norske oljesamfunnet utfordres nå av debatt om
veien videre. Næringsliv, finansmiljøer og forskning peker stadig oftere på at grønn satsing
er nødvendig og vil bli mer lønnsomt enn fortsatt fossilsatsing.
Men det bærekraftige Norge kommer ikke rekende på ei fjøl. Norge bygget opp oljesektoren med målbevisst, planmessig skaperkraft og satsingsvilje. Satsingsvilje er også
nødvendig for å omsette verdiene oljeepoken har skapt til neste generasjons grønne
Norge.
De Grønnes budsjett starter omstillingen og viser at omfattende omprioriteringer er
mulige. Vi begynner overføringen av de store virkemidlene fra oljesektoren til grønn
næringsutvikling, fra tradisjonell til grønn infrastruktur og fra individuelt forbruk til
felles investeringer.
Økt livskvalitet er ikke det samme som økt forbruk. Målet med De Grønnes budsjettforslag er noe helt annet enn Perspektivmeldingens forventning om tredoblet forbruk
i 2050. Vi går motsatt vei av regjeringens oljefinansierte kjøpefest. Vi skatter høye
inntekter og formuer, og omfordeler til trygghet og omtanke for samfunnets svakeste og
til investeringer i et grønnere og varmere samfunn.
Et grønnere samfunn og smartere næringsliv forutsetter en kraftig økt satsing på ny
kunnskap om natur og arter og god forvaltning. Sammenligningsgrunnlaget er de
4
enorme ressursene til forskning og kartlegging som er bakgrunnen for oljesektorens
suksess. Vårt budsjett investerer i store kunnskapssatsinger for en grønn framtid.
Det grønne skiftet blir først en realitet når det skjer i hverdagen, i lokalsamfunnet, i
bedriftene og når alle kan være med. Derfor gir vi kommunene større økonomisk handlingsrom til viktige velferdstjenester, grønt nærmiljø, næringsutvikling og klimasikkerhet. Det Grønne budsjettet flytter store midler fra fossilbiler og planlagte motorveier til
satsing på myk og utslippsfri samferdsel som skaper bedre lokalmiljøer.
Ren mat, helse, matproduksjon og dyrevelferd er sider av samme sak. Omstillingen til
det nye Norge må også skje i fiskeri, havbruk og landbruk der maten vår produseres. I
dette budsjettet satser De Grønne på bedre vilkår for miljøvennlig matproduksjon og
bedre dyrevelferd.
Budsjettforslaget reduserer oljepengebruken med 16 milliarder kroner i forhold til
regjeringens forslag. Men også vi bruker oljepenger. Vi retter budsjettet inn mot at
langsiktig drift av Norge i økende grad må baseres på skatteinntekter fra bærekraftig
produksjon, mens oljeavhengigheten må bygges ned og oljeavkastning reserveres til
investering i framtidige arbeidsplasser.
Klimapolitikken og miljøpolitikken er en nødvendig ramme for hele vårt budsjettopplegg. Klimapolitiske virkemidler blir styrende for mange sentrale politiske områder. De
Grønnes budsjett er basert på at Norge må innføre en klimalov som setter forpliktende
utslippsmål og nedtrappingsplaner, nasjonalt og for hver sektor. Klimaloven vil gi velgere, næringsliv og forvaltning forutsigbarheten som trengs for å satse grønt. Endringer
som i dagens politikk oppfattes som umulige, blir gjennomførbare.
Oljefondet (SPU) er i dagens politikk definert som «ikke et klimapolitisk virkemiddel»,
mens måten fondet investeres på selvsagt har massiv klimaeffekt. De Grønnes budsjettforslag forutsetter at SPU blir tatt i bruk for å underbygge den internasjonale klimapolitikken Norge forfekter. Det innebærer blant annet at det årlig overføres en «klimaprosent», tilsvarende 1 prosent av BNI, fra avkastningen i SPU til FNs klimafond.
5
FRAMTIDENS NÆRINGSLIV ER GRØNT
Norge har Europas største hav- og kystområder, rike skoger og vidder, et velfungerende jordbruk
og store energiressurser til havs og på land. Dette er ressurser med et større potensial enn hva
dagens naturressursnæringer og dens enkle storproduksjon fra noen få arter utgjør. Oljen har lenge
hemmet ny grønn verdiskaping, men om få tiår må all energiproduksjon være fornybar. Den biobaserte industrien må benytte seg av de mulighetene som finnes i Norges store artsrike økosystemer
for å utvikle nye produkter og avanserte teknologier.
Norskeide bedrifter og forskningsmiljøer har verdensledende teknologi og kompetanse på fornybare ressurser. Styrket samarbeid mellom forskning, primærnæringene og energisektoren kan
utløse stor verdiskaping. Kvalifiserte folk fra oljenæringen er i flyt og ressursene finnes. Forutsetningen er gode rammevilkår og risikovillig kapital. Miljøpartiet De Grønne går motsatt vei av regjeringens forslag til statsbudsjett som gir enda større oljeavhengighet og todeling av norsk
økonomi. Fortsatt satsing på olje og gass holder ressurser borte fra det grønne skiftet. Vårt
budsjettforslag satser spesielt på de nye fornybare næringene.
De Grønne vil:
•
Styrke gründere og grønne bedrifter med risikokapital fra «katapultfond» på 1,2 mrd.
•
Styrke Statkraft som fornybarlokomotiv ved å la selskapet beholde 50 prosent av overskuddet i 2015, tilsv. 2,1 mrd.
•
Målrettete skatteletter til selvstendig næringsdrivende for 1,4 milliarder kroner: Gi selvstendig nærings
drivende rett til minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, halv arbeidsgiveravgift for nystartede små bedrifter.
•
Øke sykelønn og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende med 200 mill.
•
Øke personfradraget (kommer mange gründere til gode) med samlet effekt 11 mrd.
•
Styrke Enova, satse på havvind-testpark, maritim næring og bioøkonomi.
•
Styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med 400 mill.
•
Styrke regional og lokal næringsutvikling med 900 mill.
6
NATUR ER KUNNSKAP OG VERDIER
Norge har ansvar for en unik naturarv og er internasjonalt forpliktet til å stanse tapet av artsmangfold innen 2020. For nytt natur- og biobasert næringsliv er det en forutsetning at naturressursene er godt forvaltet og beskyttet. Begge deler krever sentral og lokal miljø-forvaltning med
høy kunnskap, sterkt lovverk og gode ressurser.
En av forutsetningene for det norske oljeeventyret har vært enorm satsing på kunnskap, forskning
og kartlegging. En tilsvarende satsing på kartlegging av norsk natur og arter er en forutsetning for
at nye biobaserte produkter og næringer skal bli en realitet, samtidig som natur og artsmangfold
bevares. Detaljert naturkartlegging vil dessuten styrke og effektivisere nasjonalt og kommunalt
planarbeid og øke forutsigbarhet for næringslivet. De Grønnes budsjett satser tungt på en
kunnskapsoppbygging og opprustning av miljøforvaltningen som legger grunnlaget for mye av Norges framtidige næringsliv.
De Grønne vil:
•
Øke satsingen på forskning for grønn omstilling med 500 mill.
•
Starte et nasjonalt kunnskapsløft for naturkartlegging og miljøforvaltning, inkludert plan for utbygging av fornybar energi: 367 mill.
•
Styrke Klima- og Miljødepartementets budsjett med til sammen 3,3 mrd.
•
Satse på nye nasjonalparker og etablere tilskudd til naturvern i nærmiljøene: 400 mill.
•
Tredoble bevilgningene til skogvern til 378 millioner kroner med en opptrappingsplan til 10 prosent vern innen 2025.
7
DET GRØNNE SKIFTET SKJER LOKALT
Mens mange husholdninger i Norge har opplevd en øking i materiell velstand uten sidestykke, opplever mange kommuner det motsatte: Harde budsjettkamper der svake gruppers behov settes opp
mot hverandre. Økonomiske ulikheter øker og flere steder øker presset på velferdstjenester som skal
sikre svakere grupper. Et ledd i De Grønnes omfordeling i statsbudsjettet for å sikre svake grupper
er å styrke kommunenes inntektsramme betydelig.
Det skal være mulig å leve godt og miljøvennlig i både byer, tettsteder og bygder. Kommunene er
nøkkelen til mye av dette. De Grønnes alternative budsjett styrker kommunenes evne til å utvikle
lokalmiljøer der folk kan leve, bo, handle, reise og jobbe grønnere og der selve lokalmiljøet er en del
løsningen på miljøutfordringene.
Den store klimaregningen begynner nå å komme. Kommunene har på kort sikt ikke økonomi
til å betale for klimaskadene, og mangler kompetanse og kapasitet til å planlegge tilpasninger og løsninger. Dette er en tilleggskostnad som i første omgang må dekkes av staten. De Grønne foreslår et nytt program som skal ruste opp kommunenes evne til å håndtere klimaskader og plan
legge klimavennlige kommuner.
De Grønne vil:
•
Øke kommunenes inntektsramme ut over regjeringens forslag med 3,4 mrd.
•
Styrke klima- og miljøarbeidet i kommunene med 1 mrd.
•
Øke tilskuddsordningen for sykkel i kommuner og fylker fra 10 til 500 mill.
•
Øke tilskuddet til grønn innovasjon og næringsutvikling i distriktene til 900 mill.
•
Opprette tilskuddsordning for satsing på bærekraft i by og lokalmiljø: 700 mill.
•
Bygge et nett av ladestasjoner som før 2017 gjør elbil realistisk i hele landet: 500 mill.
•
Gi tilskudd til ideelle organisasjoners arbeid med å redusere ressursforbruk: 100 mill.
•
Gi tilskudd til kommuner som vil sikre viktige natur- og friluftsområder for allmenheten: 300 mill.
8
LIVSKVALITET ER MER ENN FORBRUK
Norges største sektorer er bolig og offshore. Mens oljesektoren har skapt et lønns- og kostnadsnivå ingen land har maken til, er mesteparten av privat formue og gjeld investert i et akselererende boligmarked. Likevel reflekterer dagens flertallspolitikk Perspektivmeldingens «mål»
om ytterligere vekst og tre ganger høyere forbruk i 2050. Målet er ressursmessig uforsvarlig og
neppe i samsvar med folks ønsker og behov for et godt liv.
Veksten i boligprisene er viktig for både relativ og reell fattigdom. Begge foreldre i barnefamilier
må jobbe fulltid i barnas viktigste oppvekstår for å dekke utgifter. Boligprisene holder unge og
enslige ute fra boligmarkedet. En usosial boligpolitikk har bidratt til høyere gjeldsgrad i befolkningen og kunstig høye boligpriser, skjevfordeler mellom generasjoner, de som arver og de som
ikke gjør det.
De Grønnes budsjettforslag gir støtte til flere ikke-kommersielle utlånsboliger, øker byggingen
av studentboliger og øker Husbankens utlånsramme. Vi skjerper det skattemessige skillet mellom hjem og øvrige boliger man eier. Vi budsjetterer for å gjøre det lettere å velge livskvalitet og
miljø i hverdagen. Budsjettet vrir skattetrykket noe mer fra fattige mot rike, reduserer prisen på
viktige tjenester for husholdningene og øker tilgangen til fritidssysler.
De Grønne vil:
•
Gjennomføre grønne avgiftsendringer på til sammen 30 mrd.
•
Redusere skatt for lav inntekt, øke for høy og for formue. Samlet ta inn 9 mrd.
•
Øke satsingen på miljøvennlig transport med 6 mrd.
•
Redusere prisvekst i boligmarkedet og omfordele for å gi flere gode bomuligheter: 6 mrd.
•
Beskatte færre formuer, men beskatte store formuer mer.
•
Kutte utgiftene til flyplass- og veibygging med 3,7 mrd.
9
BEDRE MAT OG DYREVELFERD
Sunn, god mat er en grunnleggende verdi for de fleste. Likevel bruker en norsk gjennomsnittsfamilie bare 11,8 prosent av tilgjengelig inntekt på mat. Imens øker kjøttforbruket, mat kastes og
fedme er et problem i vestlige land. Kjøttforbruket er en av de store klimagasskildene og en stor
trussel mot skog og annen natur. Samtidig slår FAOs The State of Food Insecurity in the World
2013 fast at 842 millioner mennesker mangler nok mat daglig.
I Norge har vi mye fokus på mat, men likevel er bevisstheten lav om matens verdi, hvor maten
kommer fra og hvordan den er produsert. Mye skyldes at landbrukspolitikken er for ensidig fokusert på volum og lav pris, samtidig som det er stor maktkonsentrasjon i butikkleddet. Det gjør det
vanskeligere for produsenten å tjene på god dyrevelferd, gode råvarer, miljø- og klimavennlig produksjon og distribusjon, og øker sløsing. De Grønnes budsjett svarer på dette ved å foreslå tiltak
for å styrke dyrevelferd, helsegevinst og miljøstandard i alle ledd i matproduksjonen. Vi innfører
også betydelige avgiftsendringer sammen med mer informasjon og tiltak for praktisk kunnskap,
matglede og møteplasser mellom produsent og forbruker.
De Grønnes budsjett legger til grunn at dyr har egenverdi, som gir god grunn til å redusere vårt
kjøttforbruk i tillegg til klimahensyn. Budsjettforslaget har historisk stor satsing på dyrevelferd i
landbruket, forskning og for familiedyr.
De Grønne vil:
•
Avgiftsendringer for sunn miljøvennlig mat, billigere frukt og grønt, øke kjøtt-, sukker- og tobakksavgifter tilsvarende 5 mrd.
•
Satse på kunnskap, miljø og beredskap i landbruket og ren mat med 350 mill.
•
Satse på matkunnskap, matglede, skolehager, andelslandbruk og utsalgssteder med 80 mill.
•
Styrke landbruksavtalen og vri tilskudd i favør av mat-, miljø- og dyrevennlig produksjon med 650 mill.
•
Sette av 500 millioner kroner til miljøtiltak i fiskeoppdrettet.
•
Styrke dyrevelferden med dyrepoliti, en egen skandinavisk kyllingrase, flere veterinærer, alternativer til dyre-
forsøk, mobile slakterier: 130 mill.
•
Avvikle pelsdyroppdrett
10
KLIMAPOLITIKK ER
SAMFUNNSUTVIKLING
En gjennomført klimapolitikk er en forutsetning både for generell miljøpolitikk og for utviklingen av et bærekraftig næringsliv. Utviklingen i næringslivet blir marginal hvis klimagassutslippene
fortsatt ikke reduseres og det fortsatt satses 10 ganger mer på olje enn på andre næringer. I De
Grønnes budsjettforslag for 2015 kommer derfor klimatiltak i tillegg til den direkte klimaeffekten
fra viktige virkemidler for modernisering og grønn utvikling på mange samfunnsområder.
De Grønnes budsjettforslag forutsetter at det innføres en klimalov som forplikter regjeringen til å
gjennomføre vedtatt klimapolitikk. Loven innebærer at det settes mål for utslipp og
utslippsreduksjon, både nasjonalt og for hver sektor. En klimalov vil gi folk, næringsliv, stat og kommune sikkerhet for at det trinnvis kommer nye tiltak og utslippskutt i alle sektorer, og dermed
forutsigbarhet for at det gir mening å bidra selv.
I budsjettforslaget foreslår vi også at Norge innfører en «klimaprosent», det vil si at det utbetales
tilsv. 1 prosent av BNI fra overskuddet i SPU til FNs klimafond. I 2014 utgjør det 33 milliarder
kroner. SPU er åpenbart tjent på virksomhet som ødelegger jordas klima. Fondet er i dagens politikk definert som «ikke et klimapolitisk virkemiddel» men har selvsagt massiv klimaeffekt.
Kommuner begynner å få store «klimaregninger» i form av flom- og skredskader. Vårt budsjett gir
mye støtte til kommunene til klimakostnader, kompetanse og kapasitet til planlegging og forebygging. Vi foreslår et løft for miljøkompetanse og -forebygging i kommunene.
De Grønne vil:
•
Innføre en «klimaprosent» til FNs klimafond fra avkastningen av oljefondet: 33 mrd.
•
Investeringskutt og skatteøkninger i petroleumssektoren for å starte nødvendig gradvis utfasing ut fra
klimahensyn: 17 mrd.
•
Prioritere kommunenes klimaplanarbeid og forebygging og gjennomføre et landsdekkende løft på 1,1 mrd.
•
Endre avgifter for å sette fart på overgangen til en utslippsfri transportsektor med minst 5 mrd.
11
PÅ SKINNER MOT UTSLIPPSFRI TRANSPORT
Regjeringen og de fleste andre partier investerer langt mer i vei enn i tog. Bilene okkuperer mesteparten av veiene og bare en prosent er nullutslippsbiler. Syklende og gående må vike. Mål om å
overføre gods fra vei til båt oppfylles ikke. Fossilbilene lager fortsatt støy, usunn luft og vantrivsel
i byer og tettsteder. Klimagassutslipp fra transport har økt 10 prosent bare siden 2000, stikk i strid
med klimaforliket. Dette er en slående illustrasjon på hvor uinteressert stortingsflertallet er i reell
klimapolitikk.
De Grønne budsjetterer for å snu dagens transporthierarki på hodet. Vi satser stort på at Norge
omsider skal få mange, gode og trygge sykkelveier. Vi setter fart på bygging av et moderne og
forutsigbart togtilbud og øker jernbanebevilgningene for person- og godstog kraftig. Etterslepet i
vedlikehold på jernbanen dekkes inn. Budsjettet prioriterer store midler til kollektivtransport
gjennom bymiljøpakker og støtte til kollektivløsninger i distriktene. De Grønne ruller tilbake
regjeringens klimafiendtlige avgiftskutt på biler og drivstoff og bruker det i stedet til elbiler og sykler. Men norske veier forsvinner ikke med De Grønne. Budsjettet beholder solide midler til vedlikehold, sikkerhet og fullføring av veier.
De Grønne vil:
•
Tjuedoble gjennomføring av bymiljøpakkene: 1,5 mrd.
•
Satse stort på gang- og sykkelveier: 1 mrd.
•
Dekke etterslep og øke satsing på vedlikehold for jernbanen: 1 mrd.
•
Løft og belønning for kollektivtransport i distrikt og byer: 730 mill.
•
Dekke landet med elbil-ladere innen 2017: 500 mill.
•
Planlegge og investere i ny jernbane: 500 mill.
•
Satse på nullutslippsferger: 120 mill.
•
Bremse flyplassutbygging og ta mer utbytte fra Avinor: - 460 mill.
•
Redusere ny riksveiutbygging: 3 mrd.
12
0 0,0 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0,0 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Klimautslipp
Klimautslipp 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Investering i olje vs. annen industri
Kilde: SSB; Enhet: Mrd. Kr
250000 Oljeinvesteringer Investeringer i øvrig industri 200000 150000 100000 50000 Tap av matjord per år
Kilde: Finansdepartementet; Enhet: Km2
25,0 Tap av matjord per år 20,0 15,0 10,0 5,0 13
KAPITTEL 2:
GRØNT NÆRINGSLIV
Kraftige grep for å omstille Norge fra et fossilt til et fornybart samfunn:
•
Vi starter utfasingen av oljeindustrien og flytter investeringer fra fossilindustrien til grønt næringsliv.
•
Vi foreslår sterkere programmessig satsinger på grønt næringsliv der Norge har kompetanse og naturgitte fortrinn.
•
Vi bedrer vilkårene for gründere og småbedrifter gjennom satsing på forskning og utvikling, mer investerings
kapital til grønn næringsvirksomhet, og grep i skatte- og avgiftspolitikken.
Vi flytter investeringer fra fossilt til grønt næringsliv
Oppmerksomheten rundt den finansielle risikoen knyttet til olje og gass har det siste året nådd nye høyder. FNs
klimapanel slo i sin siste rapport fast at verdens karbonbudsjett er svært begrenset. For å unngå farlige klimaendringer
må fire femtedeler av verdens kjente reserver av fossil energi bli liggende i bakken. I vår behandlet Stortinget for første
gang forslag om stans i tildeling av nye leteområder, fremmet av De Grønne. I dette kapitlet foreslår vi en rekke budsjettiltak som kan bidra til å løfte norsk økonomi ut av oljeavhengigheten.
Stadig flere investorer uttrykker nå bekymring for om investeringer i olje og gass vil bli ulønnsomme i en verden der
fornybar energi vokser raskere enn noen gang. Likevel investeres det som aldri før i norsk olje- og gassindustri. I 2014
forventes de samlede investeringene å passere 220 milliarder kroner. Til tross for noe lavere prognoser for 2015 er det
ventet at opp mot 1000 nye milliarder skal investeres i norsk olje- og gassvirksomhet frem mot 2020.
De Grønne mener en forsvarlig politikk må baseres på at klimautfordringene vil føre til begrenset aktivitet, og at det
eneste ansvarlige er en gradvis nedtrapping av oljeindustrien. Dette innebærer å gjøre oljeindustrien mindre attraktiv
ved å fjerne gunstige rammevilkår, samtidig som vi gjør framtidens grønne næringsliv mer attraktivt ved bedrede rammevilkår og risikodempende tiltak. Vi foreslår å kutte investeringer i ny oljevirksomhet, blant annet gjennom Statens
direkte økonomiske engasjement (SDØE), vi vil kreve økt utbytte fra Statoil, og vi fjerner friinntekt ved nye petroleumsinvesteringer.
Slik vil vi flytte investeringene:
•
Avvikle dagens subsidier for oljeindustrien.
•
Øke CO2-avgiften på norsk sokkel til 1000 kroner pr. tonn.
•
Øke statens utbytte fra Statoil med 5 mrd.
•
Kutte statlige utgifter til petroleumsinvesteringer.
•
Øke petroleumsskatten fra 78 til 80 prosent med sikte på ytterligere opptrapping.
•
Stanse investeringer gjennom SDØE som ikke er bundet til inngåtte kontrakter.
•
Styrke skattleggingen av CO2, ikke bare på forbruk men også på produksjon av billig karbon. Dette innebærer å utrede en ny skatteordning på olje- og gassproduksjon.
10 milliarder til grønn omstilling
De Grønne foreslår mer enn 10 milliarder kroner til å drive fram nytt grønt næringsliv på områder hvor Norge har
spesiell kompetanse og naturgitte fortrinn. Etter 1970 bygde Norge opp en verdensledende petroleumssektor ved målrettet, planmessig satsing og tunge, gunstige offentlige rammevilkår. Utviklingen av et nytt grønt næringsliv i Norge
må følge en lignende strategi. Særlig i startfasen kreves offentlig satsings- og styringsvilje og offentlige rammevilkår
som kan utløse private investeringer. Utviklingen av den norske oljesektoren rettet seg spesifikt mot én ressurs og et
fåtall teknologier. Utviklingen av et nytt grønt næringsliv har langt mer å spille på, men vil også måtte prioritere hardt
14
når det gjelder satsingsområder og virkemidler.
Den grønne omstillingspakken dekker en rekke virkemidler: Vi etablerer et katapultfond for grønne bedrifter etter
svensk modell med risikokapital for bedrifter i startfasen. Dette understøttes av de generelle ordningene for økt minstefradrag for næringsdrivende, redusert arbeidsgiveravgift og styrket sosialt sikkerhetsnett for småbedrifter.
En testpark for havvindteknologi etableres med sikte på storskala industrialisering av havvind. Statkraft bør tildeles
en tydelig rolle som lokomotiv for utvikling av fornybar energiproduksjon og gis muligheter til å bygge seg videre ved
at en større del av utbyttet tilbakeføres til selskapet. Enova/Transnova kompletteres med et utviklingssenter for nye
marine næringer, Marinova. Det skal bygges opp regionale og lokale innovasjonssentra med grønn næringsutvikling
som oppgave for å komplettere Innovasjon Norges bredere agenda. Det settes av et fond for investeringstilskudd til
miljøvennlig innovasjon i oppdrettsnærings og Miljøteknologiordningen i Norges Forskningsråd styrkes. For å fremme
enøk i bolig og næringsbygg økes ENØK-skattefradraget betydelig sammen med økt støtte til energirådgiving i hjemmet. Egenkapitalen i grønne såkornfond økes betydelig og det gis momsfritak på reparasjoner.
I næringsutviklingssammenheng fordeler dette seg som følger:
Tabell 2:1 Virkemidler for grønn omstilling
Tiltak
Satsing gjennom b.la Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Sentre for
miljøvennlig energi.
Vi foreslår et katapultprogram for nyetablerte bedrifter knyttet til universitetsmiljøene på 200 millioner kroner, og 1 000 millioner kroner i statlig
kapital til nye grønne investeringsfond i samarbeid med private aktører.
Styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge.
Økte tilskudd til grønn innovasjon, regional utvikling og sosialt entreprenørskap over Kommunal- og regionalbudsjettet.
Bruke statlig eierskap og kapital aktivt til satsing på fornybar energi. Vi lar
Statkraft beholde 50 prosent av sitt overskudd til å investere i nye prosjekter,
og investerer i nye offentlig-private samarbeid som Greenstat.
Endringer
500 mill.
1 200 mill. i fondskapital, 645 mill. til
tapsavsetninger
400 mill.
890 mill.
2 145 mill.
Fornybar energi og energieffektivisering
Enkelte områder vil vi spesielt trekke fram: dette er fornybar energi, havvind, maritime næringer og bioøkonomi. Vi
stiller oss bak regjeringens forslag om bedre avskrivningssatser for vindkraft. Satsene bør imidlertid gjelde flere fornybarteknologier. Forutsetningen er at hensyn til natur- og artsmangfold blir ivaretatt.
Takket være vannkraften har Norge i dag den høyeste andelen fornybar energiproduksjon i Europa. Samtidig sitter vi
på kompetanse, økonomiske middler og store naturressurser. Det gir oss gode forutsetninger for videre storstilt teknologi- og næringsutvikling og energieffektivisering. For å realisere dette potensialet må politikken rettes klarere inn mot
teknologi- og næringsutvikling. Statkraft er i dag, som Statoil, et statlig kontrollert selskap, men i fornybarsektoren.
Statkraft kan videreutvikles til et lokomotiv i fornybarsatsingen.
Havvind er et annet eksempel. De Grønne vil utnytte Norges verdensledende kompetansemiljøer og store konkurransefortrinn innen offshoreteknologi til å starte det nye store havvindeventyret. Under dagens teknologinøytrale
støtteregime for fornybar energi har Norge kun klart å få på plass to testmøller til havs. De rekordhøye investeringene
i oljeindustrien er en forklaring på at forholdene er vanskelig for havvind. I dette budsjettet foreslår vi å etablere en
målrettet satsing i Norge, som i løpet av få år bør være i samme skala som Mongstad-prosjektet.
15
Tabell 2:2 Fornybar energi og energieffektivisering
Tiltak
Målrettet satsing på norsk havvindindustri. I 2015 starter planlegging og støtte til pilotanlegg. Vi varsler en opptrappingsplan på inntil 2 000 millioner kroner per år for havvindparker i Norge.
Redusere utbyttet fra Statkraft til 50 prosent, slik at selskapet kan investere mer av sitt
overskudd til nye investeringer i fornybar energi.
Investere i GreenStat i samarbeid med private investorer.
Innføre en ordning med skattefradrag for energieffektivisering i private hjem.
Gjøre ordningen med energirådgivning via Enova gratis.
Innføre støtteordning for installasjon av solcellepaneler.
Endringer
350 mill.
2 135 mill.
10 mill.
430 mill.
150 mill.
100 mill.
Havvind - Norges fornybare offshore-eventyr?
Flytende havvindkraft er i dag teknologisk modent til å settes i fullskala produksjon. For å realisere det enorme potensialet teknologien gir, er det imidlertid nødvendig å få ned kostnadene. Staten har en rolle gjennom å bidra til at
teknologien tas i bruk, slik at den kan bli kommersielt lønnsom.
De Grønne ønsker et todelt spor for å starte fullskala havvindproduksjon i Norge. Det første går ut på å bruke eierskapet i Statoil til å bestemme at selskapet skal bygge ut havvindinstallasjoner for å levere elektrisitet til egne plattformer.
De samme gunstige skatte- og avskrivningsreglene som gis til oljeinstallasjoner, må gis til havvindinstallasjoner.
I tillegg foreslår vi en plan for å starte produksjon av havvindkraft både til forbruk på det norske fastlandet og eksport
til kontinentet. Slik kan Norge bidra til Europas behov for energiomlegging og økt energisikkerhet. Den første delen
av planen er å bruke 300 millioner kroner per år de neste tre årene. Dette til å finansiere mindre demonstrasjonsanlegg
for å videreutvikle teknologien og gi en bedret kostnadseffektivitet.
Den andre delen av planen går ut på å utlyse områder for kommersiell drift av en fullskala flytende vindpark. I denne
fasen vil vi sette av to milliarder kroner til innmatingstariffer per år for å skape trygge rammevilkår og forutsigbarhet
for investeringer. Dette er samme modell Tyskland har brukt til solkraft. Der falt kostnadene for solpaneler med 80
prosent mellom 2006 og 2012.
Forslag til plan:
• 2015: Sette av 50 millioner kroner til planlegging og etablering av prosjektet og 300 millioner kroner til mindre
•
•
•
•
•
demonstrasjonsanlegg.
2016: Sette av 300 millioner kroner til mindre demonstrasjonsanlegg.
2017: 300 millioner kroner til mindre demonstrasjonsanlegg.
2018: Vedta en nasjonal plan for utbygging av havvind. Utlysning og tildeling av område for fullskala flytende havvindpark. Innføring av ordning med innmatingstariffer.
2020: Første fullskala havvindpark ferdigstilt.
2027: Minst 2000 MW utbygd.
Maritime muligheter
Skipsfart er svært areal- og ressurseffektivt og har potensial til å sørge for at en stor andel av verdens transportbehov
kan gjøres med nullutslipp. Norsk maritim næring ligger i front internasjonalt, når det gjelder teknologiutvikling. I en
tid hvor verftsindustrien opplever fallende etterspørsel fra olje- og gassindustrien, er det spesielt viktig å legge til rette
for at kompetanse og arbeidsressurser benyttes til andre formål.
Det er bred enighet om at mer godstransport både i Norge og til utlandet skal flyttes til sjø. En helhetlig maritim
satsing omfatter tiltak for å fremme sjøfart og nullutslippsfartøy i transportsystemet, samt virkemidler som støtter opp
under teknologiutvikling og kommersialisering av nullutslippsteknologien.
16
Tabell 2:3 Maritime muligheter
Tiltak
Forskning på framtidens nærskipsfart gjennom MAROFF-programmet.
Opprette et Marinova etter modell av Enova, som skal støtte pilotprosjekter og kommersialisering av nullutslippsteknologi på skip.
Flere utviklingskonkurranser for nullutslippsskip på riksveiferjenettet, etter modell av
Lavik-Oppedal.
Utbygging av infrastruktur for nullutslippsfartøy.
Økt vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen til sjøs gjennom Kystverket, styrket samfunnsøkonomiske planleggingskapasitet i Kystverket for å flytte mer gods over til sjø, og
strategisk planlegging av nullutslippsskipsfart gjennom Klima- og miljødepartementet.
Endringer
100 mill.
50 mill.
70 mill.
50 mill.
75 mill.
Bioøkonomi – ta våre rike ressurser i bruk
Norge er rikt på naturressurser i havet, i skogen og i jordbruket. De Grønne ønsker en bærekraftig bruk av våre naturressurser, og en helhetlig satsing der biologiske fornybare ressurser er utgangspunktet for næringsutvikling og verdiskapning. Store gevinster kan hentes ut gjennom systematisk bruk av nye teknologier og helhetlig tilrettelegging for ny
næringsdrift, med utgangspunkt i kunnskapen om hva våre naturressurser kan benyttes til kombinert med hva som er
bærekraftig bruk. Dette kan for eksempel være utvikling av nye fôrressurser, nye anvendelser for cellulose og økt resirkulering gjennom satsinger på biogass. Ved å utnytte disse ressursene bedre enn i dag, kan vi utvikle nye arbeidsplasser,
opprettholde konkurransekraft og øke den fornybare verdiskapningen.
Tabell 2:4 Bioøkonomi
Tiltak
Bedre naturkartlegging, og tilskudd til marin bioprospektering.
Forskning og utvikling i landbruket.
Nytt skogprogram i Innovasjon Norge.
Frita miljøsertifisert biodrivstoff for drivstoffavgift.
Investeringsstøtte til lukkede oppdrettsanlegg.
Etablering av et biogassprogram gjennom Enova.
Tilskudd til skogvern.
Ulike forsknings- og næringsprogrammer under Klima- og miljødepartementet.
Styrke næringsrettet forskning og utvikling på bioøkonomi.
Endringer
81 mill.
250 mill.
154 mill.
370 mill.
500 mill.
300 mill.
378 mill.
141 mill.
75 mill.
To milliarder til gründere og småbedrifter
Norge er et godt sted å drive næringsvirksomhet. Vi har mange dyktige gründere, driftige småbedriftseiere og sterke
høyteknologiske miljøer, som gjør oss godt posisjonert for framtiden. De Grønne vil stimulere til ytterligere økt
gründervirksomhet som et ledd i den grønne omstillingen gjennom:
17
Tabell 2:5 Tiltak for gründere og småbedrifter
Tiltak
Gi selvstendig næringsdrivende rett til minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, i stedet
for å utgiftsføre utgifter.
Vi gjør det lettere for næringsdrivende å klare seg på lav inntekt ved å øke personfradraget til
65.400,- (gjelder alle skatteytere).
Bedre sykelønnsordning og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende.
Halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 år.
Mer risikovillig kapital som kan investere i gründer- og vekstbedrifter. Vi foreslår et katapultprogram for nyetablerte bedrifter knyttet til universitetsmiljøene på 200 millioner, og 1
milliarder i statlig kapital til nye grønne investeringsfond i samarbeid med private aktører
(fondskapital).
Endringer
1 200 mill.
Økte bevilgninger til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge.
400 mill.
11 345 mill.
200,5 mill.
150 mill.
1 200 mill.
Tabell 2:6 Tiltak for redusert tempo i petroleumsutvinningen
Tiltak
Økt særskatt på petroleumsvirksomhet, fra 51 til 53 prosent, og fjerning av friinntekt for
petroleumsinvesteringer.
Økt avgift på CO2-utslipp i petroleumssektoren.
Ny avgift på produsert vann.
Fratrekk for at økt CO2-avgift og ny vannavgift gir mindre skatteinntekt og økte driftsutgifter i SDØE.
Økt utbytte fra Statoil.
Reduserte investeringer for SDØE.
Kutte midler til Oljedirektoratet for geologiske undersøkelser.
Sum kutt og skatteøkninger i petroleumssektoren.
Herav økt kontantstrøm fra petroleumssektoren, som i utgangspunktet tilføres Statens pensjonsfond utland.
Bokført
-4 050 mill.
-4 430 mill.
-639 mill.
4 492 mill.
-5 000 mill.
-7 500 mill.
-79 mill.
-17 206 mill.
-17 127mill.
Vi går i tillegg inn for å fjerne ordningen med skatterefusjon for leteutgifter. Dette er ikke forventet å få provenyeffekt
det første året, og netto provenyvirkning på flere års sikt er usikker.
18
KAPITTEL 3:
DEN GRØNNE OMSTILLINGEN SKJER LOKALT
Miljøpartiet De Grønne mener våre byer og bygder må planlegges og organiseres slik at de blir en viktig del av løsningen på miljøproblemene. Det skal være mulig å leve godt og miljøvennlig både i byer, tettsteder og bygder.
I vårt budsjett foreslår vi en rekke tiltak for grønn omstilling lokalt. Vi stimulerer ny grønn næringsvirksomhet, vi prioriterer sykkel og kollektivtransport svært høyt, vi styrker kommunenes mulighet til å drive klima- og miljøpolitikk, og
vi foreslår en matpolitikk som tar lokale ressurser i bruk og skaper nye møteplasser mellom mennesker, jorda og maten.
Grønt næringsliv over hele landet
De Grønne foreslår i dette budsjettet å starte en gradvis utfasing av oljeindustrien og igangsette satsing på nytt fornybart næringsliv. Oljerelaterte bedrifter er viktige hjørnestensbedrifter i mange lokalsamfunn, men det kommer ikke
til å vare. Både av hensyn til klima, arbeidsplasser og nærmiljø er det viktig å komme raskt i gang med omstillingen.
Vi styrker i dette budsjettet tiltak til lokal og regional innovasjon og næringsutvikling med til sammen 800 millioner
kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg kommer nasjonale satsinger på havvind, maritim
næring og bioøkonomi, og mer statlig risikovillig kapital til å etablere nye bedrifter. Satsingen er nærmere beskrevet i
kapittelet om næringspolitikk.
Miljøkompetanse og klimainnsats i kommunene
Mange kommuner har allerede i dag store utfordringer med skadeomfanget fra klimaendringene. Stadig mer ekstremvær øker behovet for klimatilpasning og – forebygging. Kommunene har også et egne klimamål og en rekke miljøkrav
å følge opp, og trenger ressurser og kunnskap å gjennomføre tiltakene. I de fleste tilfeller er det potensial for at gode
grep for klima, miljø og beredskap samtidig skaper triveligere og mer attraktive lokalsamfunn. I dette budsjettet foreslår vi en todelt satsing for å løse disse utfordringene.
Vi setter av 600 millioner kroner til å tilføre kompetanse og ressurser på klimaforebygging, klimatiltak og miljøvern i
kommunene. Satsingen skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, og et sentralt kompetansemiljø som både kommunene og klima- og miljørådgiverne kan henvende seg til.
Vi setter av 400 millioner kroner til en ny post for «Ekstraordinære bevilgninger til kostnader ved klimatilpasning»
som kommer i tillegg til en økning på eksisterende post under NVE sine budsjetter. Hensikten er at kommuner som
har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak, skal kunne få hjelp av
staten til å finansiere investeringer. De årlige bevilgningene over denne posten bør etterhvert trappes opp til flere milliarder kroner for at behovet for nødvendige investeringer i klimaforebyggende arbeid skal dekkes. Kostnadene vil bli
langt større uten en innsats for klimatilpasning.
Nytt program for grønne nærmiljøer
Vi foreslår et nytt program for grønne nærmiljøer, hvor det planlegges for økt biologisk mangfold, flere grøntområder
og attraktive, sosiale byrom og andre møteplasser, etter modell fra blant annet Groruddalssatsingen og miljøbydelen
Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder over 10 000 innbyggere skal ha minst én områdesatsing og alle tettsteder i
Norge kan søke om midler. Vi setter av 700 millioner kroner til dette prosjektet.
19
Tabell 13:1 Grønn omstilling i kommunene
Tiltak
Øke rammetilskuddet til kommunene.
Klima- og miljørådgivere til kommunene.
Ny post for ekstraordinære kostnader ved klimatilpasning.
Nye nasjonalparker og mer penger til naturvern i nærmiljøene.
Nytt program for grønne nærmiljøer, hvor det planlegges for økt
biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive, sosiale byrom og andre møteplasser, etter modell fra blant annet Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim.
Kunnskapsløft for naturkartlegging, miljøforvaltning, inkludert
plan for utbygging av fornybar energi.
Styrke fylkesmennenes kapasitet i arbeidet med arealsaker, naturressursforvaltning og miljøvern.
Endringer
3 400 mill.
600 mill.
400 mill.
400 mill.
700 mill.
357 mill.
10 mill.
En bærekraftig matpolitikk for hele landet
I dette budsjettet foreslår vi en matpolitikk som styrker de felles interessene til bonden og forbrukeren. Gjennom å vri
virkemidlene i jordbruket, skaper vi økt selvforsyning og et bærekraftig og dyrevennlig landbruk over hele landet. Vi
foreslår utviklingsmidler til flere møteplasser for produsent og forbruker, blant annet for å utfordre konsentrasjonen av
matmakt i Norge. I tillegg prioriterer vi mer penger til skolehager og praktisk matkunnskap i grunnopplæringa, vi dobler opplysningsarbeidet innen ernæring og mattrygghet. Vi innfører også nye tilskuddsordninger for urbant landbruk,
andelslandbruk og parsellhager, og for matsentraler i de største byene. Satsingen er nærmere beskrevet i kapittelet om
matpolitikk
Tabell 13:2 Matpolitikk over hele landet
Tiltak
Grønt jordbruksoppgjør, inkl. utviklingsprogram om
redusert matmakt (se kapittel om landbruk)
Ny tilskuddsordning «Utviklingsmidler for urbant landbruk»
Satse på matkunnskap, matglede, skolehager, andelslandbruk og utsalgssamarbeid med
Øker tilskudd til Innovasjonsaktivitet m.m. i landbruket.
Innebærer tredobling av midlene til inkubatortjenester til
vekstbedrifter i tidlig fase.
Pilotprosjekter, praktisk matkunnskap i grunnopplæringa
Opplysningsarbeid innen ernæring og mattrygghet under
Helse- og omsorgsdepartementet.
Grønt matprogram for offentlige kantiner, for å øke
vegetarisk, økologisk og kortreist mat i helsesektoren og
andre offentlige kantiner.
Sogn jord- og hagebruksskole, oppgradering av undervisningsbygninger.
Styrker overføringene til den frivillige skolefruktordningen
Styrker regionalt og lokalt tilpassede tiltak i landbruket.
Endringer
650 mill.
10 mill.
80 mill.
10 mill..
30 mill.
10 mill.
15 mill.
20 mill.
10 mill.
10 mill.
20
KAPITTEL 4:
FORDELING OG BEDRE VELFERD
Våre viktigste tiltak for rettferdig fordeling og bedre velferd:
•
Vi foreslår en mer rettferdig og solidarisk skattepolitikk som reduserer økonomiske forskjeller.
•
Vi prioriterer de mest sårbare gruppene høyest og foreslår omfattende tiltak for å redusere barnefattigdom
men, for å øke kvaliteten i mottaksapparatet for asylsøkere og for å sikre at tilgangen på rettshjelp ikke er avhengig av størrelsen på lommeboka.
•
Vi øker overføringene til kommunene og fylkeskommunene med 2,8 milliarder kroner og gjør det lettere for norske kommuner å levere god velferd på alle områder.
Mer rettferdig og solidarisk skattepolitikk
Miljøpartiet De Grønne vil føre en politikk som er basert på at jordas ressursgrunnlag er begrenset. Med dette som
utgangspunkt må ressursene både forvaltes og fordeles bedre - på tvers av både grupper, landegrenser og generasjoner.
Til tross for at velstandsveksten i det norske samfunnet som helhet har vært formidabel og tøyer grensene for det økologisk forsvarlige, er det flere som opplever fattigdom. Riksrevisjonen fastslo nylig at 78.000 fattige barn i landet og at
andelen hadde økt fra fem til åtte prosent på ti år. De Grønne vil stanse utviklingen mot økt økonomisk ulikhet. Dette
må skje både med sterkere velferdsløsninger og gjennom målbevisst omfordeling av ressursene.
De Grønne prioriterer rettferdig fordeling fremfor økt privat forbruk for de gruppene som allerede har romslig økonomi. Derfor foreslår vi omfordelingsgrep både gjennom formueskatten, inntektskatten og boligbeskatningen. I tillegg
foreslår vi å innføre en finansskatt på handel med aksjer og obligasjoner. Samlet sett vil konsekvensene av vårt skatteopplegg gi lavere skatt for de som tjener mindre enn ca. 560 000 og høyere skatt for de som tjener mer enn dette.
Tabellen viser endringer i skatten for lønnstakere som bare har lønnsinntekt og følgende fradrag: personfradrag, minstefradrag og rentefradrag. Når det gjelder rentefradraget er det forutsatt at personene har gjeld på to ganger inntekten
og at renten er 4,5 prosent.
Inntekt
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
450 000
500 000
600 000
700 000
800 000
1 000 000
1 200 000
1 500 000
2 000 000
Skatteendring med
vårt opplegg
-4 050
-4 050
-4 050
-4 050
-4 050
-4 050
-4 050
-4 050
1 821
6 821
11 821
24 097
40 796
70 796
126 448
Prosent av inntekt
-2,7
-2,0
-1,6
-1,4
-1,2
-1,0
-0,9
-0,8
0,3
1,0
1,5
2,4
3,4
4,7
6,3
21
Målrettede tiltak for de mest sårbare gruppene
De Grønne vil styrke og videreutvikle det beste ved den norske velferdsstaten. Dette innebærer et samfunn med omtanke og respekt for de svakeste gruppene. I vårt alternative budsjett for 2015 prioriterer og løfter vi svakere grupper.
Viktige satsinger er arbeidet for å hindre barnefattigdom, heve taket for tilgang på fri rettshjelp og å øke kvaliteten i
norske asylmottak.
De Grønne foreslår en økning i sosialhjelpssatsene med 10 prosent, lavere barnehage- og SFO-priser for lavinntektsfamilier og reversering av flere av regjeringens endringer, blant annet i barnetillegget og overgangsstønaden. Vi vil øke
tillegget i barnetrygden for enslige forsørgere, styrke overgangsstønaden og reversere regjeringens usosiale endringer
i barnetillegget til uføretrygd. Samtidig opprettholder vi adgangen til kontantstøtte. Dette er nasjonale tiltak mot
barnefattigdom vi ønsker å prioritere kombinert med økt satsing på arbeidet mot barnefattigdom i kommunene. Vårt
forslag til endringer i inntektsskatten vil i tillegg gi vel 8000 kroner lavere skatt for familier med to voksne som begge
har under middels inntekt, inkludert familier som har sin inntekt fra trygd.
Vi vil bruke Norges muligheter til å hjelpe mennesker i nød i større grad enn i dag. Det innebærer at vi vil ta imot
4000 ekstra asylsøkere fra Syria i 2015, samt 500 flere på den ordinære flyktningkvoten.
En viktig forutsetning for en raus asylpolitikk er en integreringspolitikk der kommunene har ressurser og kompetanse
til å skape både trygghet, aktivitet og gode forutsetninger for integrering. Vi foreslår flere grep for å styrke mottaksapparatet for asylsøkere, spesielt for oppfølging av asylbarna. Vi setter av 300 friske millioner kroner til kommunene for
å bedre forholdene i asylmottak over hele landet. Vi går imot regjeringens foreslåtte avvikling av barnehagetilbudet
for fire- og femåringer i asylmottak. Vi setter av penger til å styrke forvaltningens barnefaglige kompetanse, og styrker
NOAS arbeid for å informere familier med lengeværende barn om regelendringer og rettshjelpsmuligheter. Midler til
Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere økes kraftig.
Kraftig løft for fri rettshjelp
Rettsstaten er en avgjørende pilar i demokratiet. Tilgang på rettshjelp bør ikke begrenses av økonomisk status. Advokatstanden er imidlertid ikke upåvirket et høyt kostnadsnivå, og realiteten er at økonomiske ressurser får betydning
for omfanget av og muligheten for juridisk bistand. De Grønne foreslår et markant løft til tilbudet om fri rettshjelp i
dette budsjettet og hever inntektsgrensen for fri rettshjelp fra 3 til 4G i tillegg til å innføre et førstelinjerettshjelpstilbud for hele landet. Vi sikrer fri rettshjelp i asylsaker med barn som har vært minst tre år i Norge, og øremerker støtte
til rettshjelptiltak for prostituerte via Prostituertes interesseorganisasjon.
Andre viktige velferdsgrep
Mens mange private husholdninger i Norge har erfart en periode med økt materiell velstand uten sidestykke, er det
harde budsjettkamper i flere kommuner der svake grupper settes opp mot hverandre. Med økningen i kommunenes
velferdsoppgaver bidrar dette paradokset til større økonomiske ulikheter, og et press på flere sentrale velferdstjenester
som er ment å sikre svakere grupper. De Grønnes tar konsekvensen av dette gjennom en styrking av rammetilskuddet
til fylkeskommuner og kommuner, egne tiltak for å sikre velferdsordninger for svakere grupper, og en kommunesatsing
på grønn omstilling og klima som omtalt i et eget kapittel.
Vi vil:
•
•
•
•
•
•
Øke bevilgninger til kommunenes arbeid med psykisk helse og rusomsorg på til sammen 255 millioner kroner.
Legge inn 200 millioner kroner ekstra på helsebudsjettet til det forebyggende helsearbeidet i kommunene med spesiell vekt på gratis frivillige aktiviteter for barn.
Sette av mer enn en milliard kroner på sykkelveier.
Styrke kommunenes mulighet til å drive forebyggende helsearbeid gjennom økte rammeoverføringer.
Foreslår også en engangsbevilgning på 10 millioner kroner til introduksjon av «Grønn resept» i 2015.
Skjerpe innsats mot vold og mishandling i nære relasjoner. Vi styrker tilskuddene til incest- og voldtekts-
22
sentre, samt tilskudd til tiltak mot vold i nære relasjoner.
•
Øke rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene med nærmere 3 milliarder kroner. Vi vil
styrke kommunene, som har ansvaret for mesteparten av det norske velferdstilbudet, Spesielt med tanke på omsorgstjenenestene, en høyere norm for sosialhjelp, styrke barnevernet og ta en rekke grep i skole- og
oppvekstpolitikken.
•
Prioritere rehabilitering, og foreslår derfor 100 millioner kroner ekstra til programmet «Raskere tilbake».
•
Satse mer på forebygging og «Grønn resept», som innebærer at leger får et ekstra incentiv til å gi råd
om helsefremmende fysiske og sosiale aktiviteter. Vi foreslår en engangsbevilgning på 10 millioner kroner til introduksjon og utarbeiding av en egen handlingsplan for «Grønn resept» i 2015.
Tabell 4:1 Rettferdig fordeling
Tiltak
Skattelette på 4050 kroner til lavtlønte som følge av å
øke personfradraget fra 50 400 til 65 400 kroner.
Skatteøkning til høyere inntekter som følge av økte satser
og nytt trinn i toppskatten.
Innføre tak for rentefradraget, slik at renter på den delen
av gjelda som overstiger 40G (3,41 mill.) per person ikke
gir rett til fradrag.
Mer rettferdig formueskatt som følge av å øke bunnfradraget fra 1, 2 til 1,5 million og øke satsene for større
formuer. Samt øke skatt på bolig nr. to og utover.
Innføre finansskatt på 0,1 prosent på handel med aksjer
og obligasjoner.
Endringer
11 110 mill.
Sum skattekutt for grupper med lav til middels
inntekt.
11 100 mill.
Sum skatteøkninger høye inntekter og formuer
(finansskatt ikke medregnet).
20 360 mill.
Samlet økt skattetrykk inntekt og formue.
9 360 mill.
15 250 mill.
1 585 mill.
3 510 mill.
3 000 mill.
23
Tabell 4:2 Bedre velferd
Tiltak
Styrking i tilskudd til kommunene mot barnefattigdom.
Øke veiledende sats for sosialhjelp fra kommunene med
10 prosent.
Gratis kjernetid i barnehage for 4 – 5 åringer i lavinntektsfamilier.
Stanse forslag om kutt i overgangsstønad og øke 5 prosent fra 2014-nivået.
Flere arbeidsplasser for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, samt varig til rette arbeidsplasser.
Øke lønnstilskudd til sysselsetting av personer med redusert arbeidsevne.
Øke støtte til barnetilsyn for enslige foreldre.
Reversere endringer i barnetillegg for uføretrygdede
(ingen proveny i 2015)
Øke tillegg i barnetrygden for enslige forsørgere
Reversere forslag om økt inntektsgrense for sykepenger
(allerede akseptert av regjeringen).
Reversere endringer i permitteringsregler.
Økt satsing på kommunalt barnevern.
Økt satsing på incest og voldsforebygging.
Tiltak for asylsøkere, b.la å stanse avvikling av barnehagetilbud for fire- og femåringer i asylmottak og 300
millioner til bedre forholdene i asylmottakene.
Kraftig styrking av Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere.
Øke rammen for bostøtte og fjerne kutt i boligsosialt
kompetansetilskudd.
Opptrapping mot bemanningsnorm og norm for pedagogtetthet i barnehagen.
Innføre to barnehageopptak (3200 flere plasser).
Stanse økt foreldrebetaling barnehager.
Framskynde innføring av redusert barnehagepris med
500 kroner pr måned til 1.1.2014 og innføre gratis kjernetid for 4 og 5 åringer fra lavinntektsfamilier.
Redusert SFO-pris for barn fra lavinntektsfamilier
Tilskudd til kommunal omsorgslønn.
Satsing på rehabilitering gjennom «raskere tilbake».
Styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og rus.
Innføre et førstelinjerettshjelpstilbud for hele landet (170
mill.). Heve inntektsgrensen for fri rettshjelp til 4G (380
mill.). Sikre fri rettshjelp i asylsaker med barn som har
vært minst tre år i Norge (3 mill.). Øremerket støtte til
rettshjelptiltak via Prostituertes interesseorganisasjon (10
mill.).
Endringer
80 mill.
450 mill.
45 mill.
123 mill.
85 mill.
100 mill.
35 mill.
0
95 mill.
17 mill.
107 mill.
50 mill.
30 mill.
424 mill.
50 mill.
303 mill.
50 mill.
400 mill.
155 mill.
187 mill.
75 mill.
200 mill.
100 mill.
255 000
563 000
24
KAPITTEL 5:
ØKONOMI FOR MINDRE GJELD OG MER TID
Miljøpartiet De Grønne vil føre en politikk som bremser vekstkarusellen og utviklingen mot et samfunn der stadig
høyere forbruk forveksles med økt lykke og nødvendig velstand. I et grønt samfunn har høyt forbruk en kostnad både
miljømessig, ressursmessig og individuelt.
Vi vil:
•
•
•
•
Føre en sosial boligpolitikk der vi satser kraftig på bygging av både studentboliger og kommunale utleieboliger.
Ta skattepolitiske grep som vil redusere presset i boligmarkedet.
Styrke de frivillige organisasjonene for å flytte mer av samfunnets ressurser over til frivillig, lystbetont og ikke-
kommersiell virksomhet.
Redusere husholdningenes utgifter til transport, energi og tjenester.
Et stadig dyrere samfunn
Selv om velstanden har økt i rekordtempo har samfunnet på en rekke måter blitt dyrere å leve i. Det handler ikke
bare om forventningspress – at gårsdagens gjennomsnittsinntekt virker liten når de fleste tjener mer. Det dreier seg
om konkrete forhold som gjør det vanskeligere å leve billig og på lave inntekter, spesielt i enkelte faser av livet. Vi
kan snakke om en strukturell tvang til høyt forbruk som bidrar til å skape både relativ og reell fattigdom for mange.
Dessuten presses mange barnefamilier inn i en stressende tidsklemme fordi begge foreldre må jobbe fulltid for å dekke
alle utgifter i de travleste oppvekstårene. Høye boligpriser gjør det svært vanskelig for unge og enslige å komme inn på
boligmarkedet. Av samme grunn opplever mange at for eksempel ved samlivsbrudd kan den økonomiske situasjonen
bli vanskelig.
Kostnadene knyttet til bolig, transport, tjenester og fritid har økt kraftig de siste tiårene. Det er paradoksalt at mens
store grupper i befolkningen har romslig økonomi, så sliter flere med å henge med i kostnadsveksten. Et markant skille
går mellom den generasjonen som har store boliglån eller leieutgifter og de som sitter med nedbetalte hus og leiligheter. Skillet er kommet som konsekvens av en boligpolitikk der gunstige skatteregler har resultert i at spekulasjoner og
arv har drevet boligprisene til et nivå som fortrenger ubemidlede fra store deler av boligmarkedet. Det viktigste vi kan
gjøre for å redusere effektene av dagens boligpolitikk er å redusere presset i boligmarkedet.
Viktige forhold som gjør det dyrt å leve er:
•
Boligprisene, som i reelle kroner er mer enn tredoblet på 35 år har bidratt til en økende gjeldsgrad. Offentlig politikk har et betydelig medansvar for denne utviklingen.
•
Dårlig eller fraværende kollektivtransport. I gjennomsnitt bruker husholdningene nå 27 prosent av inntekten på bolig og 16 prosent på bil.
•
Mangel på tid, fleksibilitet og avlastning, særlig for foreldre og andre med omsorgsansvar. Siden 1970-åra er nesten hele produktivitetsveksten i samfunnet tatt ut i høyere lønn og ikke mindre arbeidstid. Menn jobber
litt færre timer i året, men kvinner jobber flere. De lavest lønnede arbeidstakerne har ofte de mest fastlåste arbeidstidene. Tidspress tvinger fram dyre løsninger for å få hverdagen til å gå opp.
•
Svakere nærmiljøer. Flere oppgaver som før ble løst på dugnad eller på ideell basis av lag og foreninger har blitt helt eller delvis kommersialisert. Flere fritidsaktiviteter for barn krever både dugnadsinnsats og har fått en høy prislapp. Dette kan hindre barn i å delta i fritidsaktiviteter som før nesten ikke kostet noe. Samtidig har barn færre arenaer for å tilegne seg praktiske ferdigheter og skolene er blitt mer teoretisert.
•
Kortlivede billige varer, svake garantier og urimelig dyre reparasjonstjenester fører til at det premieres å kjøpe nytt. Mulighetene for å leie, låne eller kjøpe brukt varierer.
25
Tiltak for et boligmarked som gir alle en sjanse
De Grønne foreslår i statsbudsjett for 2015 en rekke tiltak for å redusere kostnader og tidsklemme. De kraftigste
tiltakene gjør vi gjennom boligpolitikken der satsingen på både studentboliger og kommunale utleieboliger tredobles.
Dette kombinerer vi med en skattepolitikk som reduserer presset i boligmarkedet gjennom at det ikke lenger premieres
å ha mange boliger og drive lånefinansiert boligspekulasjon.
Liberalisering av boligmarkedet, kombinert med lav likningsverdi og store skattefradrag på boliglån, har bidratt til at
det ikke lenger finnes reelle, økonomisk gunstige alternativer til det private boligmarkedet. Samtidig gir dette gunstige betingelser for boligspekulasjon. I dag eies omkring 300 000 boliger i Norge av folk som ikke bor i dem selv. De
Grønne vil gjøre det mulig for alle å skaffe seg et hjem til en overkommelig pris, enten en vil leie eller eie. Dette krever
målrettet og konsekvent politikk over lang tid. Vi ønsker å starte arbeidet allerede i 2015 og foreslår fem hovedgrep for
et boligmarked som gir alle en sjanse:
•
•
•
•
•
Bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger for å starte gjenreisingen av den sosiale boligpolitikken.
En kraftig økning i Husbankens ramme for startlån, med sikte på å øke produksjonen av nøkterne boliger til overkommelig kostnad.
Økte tilskudd til bygging av studentboliger. I tillegg til å skaffe studenter tak over hodet vil dette lette presset på det øvrige boligmarkedet.
Retten til rentefradrag på inntektsskatten begrenses ved at det bare gis rentefradrag for lån opp til 40G.
Vi skiller mellom hjem og øvrige boliger og innfører 90 prosent likningstakst fra og med bolig nummer to.
Tiltak for mindre tidspress og forbruk
Mange politikkområder påvirker den økonomiske situasjon i befolkningen og den enkeltes daglige situasjon med tanke
på tidspress og forbruksmønster. I forbrukerpolitikken jobber vi for at bedre merking, holdbarhet og garantier skal
kunne bidra til mindre bruk og kast. I samferdselspolitikken reduserer vi transportkostnadene gjennom en satsing på
kollektivtransport og sykkelveier slik at ferdsel og trivsel ikke skal være motsetninger. I miljøpolitikken foreslår vi flere
kraftfulle virkemidler for energisparing og fornybar energi som vil redusere både kostnader og strømforbruk på sikt.
Samtidig jobber vi for en politikk som åpner for at framtidig produktivitetsvekst kan tas ut i gradvis kortere arbeidstid
framfor høyere lønn. I dette budsjettforslaget foreslår vi flere forsøk med kortere arbeidstid.
De Grønne foreslår tiltak for å snu trenden mot stadig dyrere og mer kommersialiserte fritidsaktiviteter. Dette vil vi
gjøre gjennom å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner som fremmer fysisk aktivitet, i stedet for regjeringens
forslag om å stryke denne posten. De økte midlene øremerkes gratis aktiviteter for barn. I vårt forslag opprettholder vi
Regjeringens forslag om styrking av bevilgningene til friluftsorganisasjoner gjennom Klima- og miljødepartementet og
til kommunalt arbeid med fysisk aktivitet. I tillegg foreslår vi en kraftig økt grense for skattefradrag ved gaver til frivillige organisasjoner, samt fjerning av momsplikt for studieforbund.
Vi styrker satsingen på praktiske fag og emner i skolen. Denne delen av politikken er beskrevet nærmere i kapitlet om
kunnskap og skole. I tillegg vil De Grønne stimulere kommunene til å etablere ordninger der folk kan låne lokaler og
verktøy til egenproduksjon. I år foreslår vi et pilotprosjekt for fellesverksteder etter modell fra «Haus der Eigenarbeit» i
Tyskland.
26
Tabell 5:1 Mer tilgjengelig boligmarked
Tiltak
Tredoble satsing på studentboliger (til 3000 i 2015).
Øke rammen for Startlån fra Husbanken med 2 milliarder, med vilkår om at lånene skal gå til boliger av nøktern
standard og størrelse.
Økning i tilskudd til kommunale utleieboliger.
Øke beløpsgrensen for BSU-ordningen til 4G (353.480,-).
Øke rammen for bostøtte for blant annet å inkludere
personer i kollektiv.
Endringer
810 mill.
2 000 mill.
1 000 mill.
125 mill.
300 mill.
Vi tar to kraftige skattepolitiske grep som vil redusere presset i boligmarkedet. Det ene er å begrense retten til fradrag
for renter ved skatteligningen til 40G (3 534 800). Det andre er å innføre likningstakst på 90 prosent i formueskatten
fra og med bolig nummer to.
Tabell 5:2 Andre tiltak for lavere forbruk og mer tid
Tiltak
Samlet satsing på sykkel og kollektivtransport som
erstatter behovet for bil.
Momsfritak på reparasjoner og brukthandel.
Pilotprosjekt med samfunnslønn i en mindre kommune.
Fjerning av momsplikt for studieforbund.
Øremerkede midler til frivillige aktiviteter for barn.
Tilskudd til forsøk med kortere arbeidstid.
Økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.
Pilotprosjekt i 3 til 5 kommuner for lån av lokaler og
verktøy til egenarbeid modell fra «Haus der Eigenarbeit» i
Tyskland.
27
Endringer
5 000 – 5 500 mill.
500 mill.
10 mill.
5 mill.
50 mill.
50 mill.
15 mill.
20 mill.
KAPITTEL 6:
ET GRØNNERE SKATTESYSTEM
Vi mener livskvalitet, langsiktighet og bærekraft er viktigere enn økt privat forbruk. I dette kapitlet beskriver vi hvordan vi kan redusere det mest skadelige materielle forbruket, samtidig som vi vrir nesten 30 milliarder kroner i grønnere
retning.
Tiltak for et grønnere skattesystem og mer bærekraftig forbruk
•
•
•
Vi reduserer skatter og avgifter på en rekke produkter, blant annet: Økologisk mat, frukt og grønt, elbiler, ladbare hybridbiler, biogasskjøretøy, elsykler, ENØK-tiltak, solcellepaneler, miljøsertifisert biodiesel, kollektiv
transport, reparasjoner, gjenbruk og resirkulering.
Vi øker skatter og avgifter på en rekke produkter, blant annet: Flyreiser, kjøtt, strømforbruk,
petroleumsinvesteringer, CO2-utslipp fra petroleumsindustrien, fyringsolje, bensin og dieselbiler,
lakseoppdrett med lav miljøstandard, plastposer, plastforbruk, og miljøskadelige utslipp av CO2, svovel, HFK, PFK og NOx.
I løpet av 2015 vil vi utrede en rekke andre temaer, for å få mer kunnskap om hvordan vi kan erstatte dagens fossiløkonomi med en bærekraftig utvikling der livskvalitet, langsiktighet og miljø står i sentrum.
På vei mot en grønn kretsløpsøkonomi
Med tydelige prioriteringer kan Norge kan ta viktige steg mot en grønn økonomi allerede i 2015. De Grønne vil endre
både innholdet og omfanget av det materielle forbruket. Vi foreslår en økonomisk politikk som aktivt favoriserer de
mest miljøvennlige produktene og sektorene slik at det blir lettere for folk å gjøre grønne valg. Samtidig foreslår vi
kraftige virkemidler som sørger for at det mest ressursbelastende forbruket reduseres kraftig. Både kjøtt, flyreiser, biler
og strøm blir betydelig dyrere med vår politikk. Denne prioriteringen bidrar til å finansiere lavere priser på produkter
som økologisk mat, elbiler og reparasjoner og stimulerer til gjenbruk. I tillegg bruker vi de økte inntektene fra skatt på
miljøskadelig forbruk på oppstartsmidler til grønn næringsutvikling og nye arbeidsplasser.
Det er nødvendig med en omlegging av avgiftssystemet siden økologiske og sosiale og etiske aspekter ved produksjonen i liten grad er reflektert i prisen på en vare. I dag skyves de reelle kostnadene ofte over på framtidige generasjoner,
eller andre mennesker. Derfor trenger vi en økonomi der naturressursene verdsettes høyere, samtidig som de etiske,
sosiale og økologiske hensyn veier tyngre. I tillegg til de etiske og økologiske gevinstene vil en slik utvikling gi bedre
kvalitet på mange varer. På sikt bør en slik utvikling suppleres av en lavere skattlegging av arbeid, slik at beskatningen
flyttes fra arbeid til forbruk.
I tillegg til å favorisere miljøvennlige produkter og inkludere etiske, sosiale og økologiske aspekter, vil vi legge om til
en kretsløpsøkonomi der alle ressurser gjenbrukes. Forslag som fjerning av moms på resirkulering og reparasjoner og
fjerning av moms på økologisk mat er noen av de tydeligste eksemplene på dette.
Kunnskap for å omstille økonomien
Miljøpartiet De Grønne har ikke alle svarene på hvordan vi skaper en bærekraftig økonomi. Derfor foreslår vi å sette i
gang en rekke statlige utredninger, forsøksordninger og initiativer med sikte på å belyse virkningene av grønne
reformer.
I 2015 vil vi sette av midler til følgende utredninger og prosjekter:
•
Utrede innføringen av nasjonale mål for livskvalitet og bærekraft som supplement til BNP som sentralt
styringsverktøy i norsk økonomi.
•
Sette i gang et prosjekt for å gjøre Norge til verdens første Fairtrade-stat.
28
•
Utrede nye merkeordninger for alle varer, som gir lett tilgjengelig informasjon om miljøegenskaper,
arbeidsvilkår og dyrevelferd under produksjonen.
•
Utrede et system med grønne importavgifter.
•
Innføre regler som stimulerer til å gjøre varer mer holdbare, for eksempel avgifter som varierer med
garantitiden.
•
Utrede hvordan produsenter kan gjøres mer ansvarlige for hele livsløpet til varene de produserer for å sikre størst mulig gjenvinning.
•
Utvide det norske klimagassregnskapet slik at det viser hvilke utslipp vårt forbruk av varer og tjenester fra utlandet utløser.
Tabell 6:1 Grønt skatteskifte
Tiltak
Fjerne moms på økologisk mat.
Fritak for moms på frukt og grønt.
Fritak for moms på kollektivtransport.
Fritak for moms på gjenbruk og reparasjon av klær, sko,
husholdnings- og fritidsvarer (overslag).
Fritak for moms på leasing av el-biler og batterier.
Fritak for moms på elsykler.
Avgiftsfritak for miljøsertifisert biodiesel.
Økning til 20 prosent moms på kjøtt og varer med kjøtt
(ikke økologisk).
Reversere kutt i årsavgift på campingvogner.
Grønn omlegging av engangsavgiften: B.l.a. reversere kutt i
bil- og motoravgifter og skjerpe CO2-leddet.
Reversere kutt i omregistreringsavgiften.
Økt veibruksavgift på bensin, diesel og fossil gass. Inntektene skal blant annet finansiere storsatsing på elbil og
kollektivtransport i distriktene.
Innføre avgift på matavfall fra handelen. Regner ikke med
proveny i 2015 da systemer for å registrere avfallet først må
på plass.
Innføring av lakselusavgift.
Øke el-avgiften med 10 øre/kWh inkludert i Nord-Troms
og Finnmark. Tatt høyde for at strømforbruk reduseres
med ca. 2 prosent.
Doble grunnavgiften til kroner 3,18 per liter. Det er tatt
høyde for at forbruket reduseres med 25 prosent.
Oppheve fritak for CO2-avgift kvotepliktige bedrifter.
Øke svovelavgiften med 5 øre/liter
Øke avgiften på utslipp av HFK og PFK med 10 prosent
Øke avgiften på utslipp av NOx med 10 prosent
Ny avgift på handleposer av ikke nedbrytbar plast, kroner 2
per pose. Gitt at forbruket reduseres med 40 prosent
Avgift på kroner 10 per kg plastemballasje.
Innføre flyseteavgift, kroner 600 per sete ved flygninger
til utlandet, 300/sete mellom steder i Sør-Norge som har
jernbaneforbindelse, 150/sete ved øvrige flygninger innen
Sør-Norge.
Sum miljøvennlige avgiftsendringer
29
Endringer
150 mill.
2 500 mill.
830 mill.
420 mill.
67 mill.
50 mill.
370 mill.
1 500 mill.
70 mill.
1 510 mill.
660 mill.
1 650 mill.
0
350 mill.
4 500 mill.
1 500 mill.
140 mill.
-26 mill.
-27 mill.
-3 mill.
1 200 mill.
1 500 mill.
10 500 mill.
29 523 mill.
KAPITTEL 7:
TRIVSEL OG KUNNSKAP
Byggingen av det bærekraftige Norge er et gigantisk kunnskapsprosjekt, som forutsetter evne og vilje til å omsette
viten til bærekraftige løsninger på mange nivåer i samfunnet. Barnehager og skoler skal sørge for kunnskap, ferdigheter
og kompetanse som er viktig for å klare seg både i dagens og framtidens samfunn. Det skal også være rom for å utvikle
egne talenter og interesser, og bli trygge og gode medmennesker. Dette er en balanse skolene og barnehagene ikke kan
klare alene. Samspillet mellom skole og samfunn må styrkes.
Barn og unge tilegner seg viktige kunnskaper og ferdigheter på ulikt vis, også utenfor skolen. Derfor vil vi at skolen
skal ta i bruk flere læringsstrategier. Vi vil ikke forlenge skoledagen, men jobbe for mer tid med læring også på tvers av
generasjonene.
I dette budsjettet prioriterer vi å:
•
Støtte opptrappingen av reformen for videre- og etterutdanning for lærere. I dette legger vi muligheten for lærere til også å fordype seg i stadig oppdaterte behov og muligheter i elevenes framtidige yrkesliv.
•
Gi den enkelte elev mer tid med en motivert, engasjert og kompetent lærer ved å trappe opp lærertettheten.
•
Få flere yrkesgrupper inn i skolen for å ivareta ikke-pedagogiske behov elevene har for å kunne trives og lære.
•
Satse på praktisk læring og bevissthet om livsgrunnlaget vårt gjennom støtteordninger for etablering og drift av skolehager.
•
Styrke skolehelsetjenesten for å forebygge helseplager blant barn og unge og for å avlaste læreren som i dag har mange ikke-pedagogiske hensyn å ta.
•
Integrere livskunnskap i skolen for å forebygge trakassering og krenkelser mellom elever, og mellom voksne og barn.
•
Satse på praktisk og estetisk metodikk som skal gi elevene en mer allsidig tilnærming til læring.
•
Få to barnehageopptak, som skal bidra til forutsigbarhet og trygghet for barn og foreldre uavhengig av
fødselstidspunkt.
Satser på elevene ved å styrke lærerne
Læring er en individuell prosess. Dette innebærer at hver elev lærer på sin måte og i sitt tempo. Kompetente lærere
som har tid til å hjelpe og forklare det som er vanskelig er en forutsetning for at den enkelte elev skal få det læringsutbytte de har krav på. For å styrke lærernes kompetanse viderefører vi regjeringens satsing på etter- og videreutdanning.
Vi bevilger 200 millioner kroner ekstra til videreutdanning av ufaglærte i skolen og til etterutdanning, for oppdatering
på pedagogisk utvikling og endringer i samfunnets yrkesbehov.
De Grønne vil gi lærerne mer tid i klasserommet. Vi vil redusere oppgaver som ikke er pedagogiske, blant annet ved å
ansette flere helsesøstre og rådgivere som kan bistå elever med blant annet psykososiale og emosjonelle utfordringer. Vi
vil ha en systematisk gjennomgang av dagens rapporteringsregime, og fjerne overflødig rapportering som ikke bidrar til
å fremme opplæringslovens formål. Dette vil frigjøre tid for lærerne, og gir store innsparinger i skolen som kan brukes
blant annet på bedre læringsmiljø.
I tillegg vil vi bruke 500 millioner kroner til å starte opptrappingen av lærertettheten i elevgruppene.
Mer allsidig og mindre stressende skolehverdag
Trivsel er en forutsetning for god læring. I dag sliter hvert femte barn og unge med psykiske plager. På videregående
er frafallet så stort som en tredjedel. Det er en indikasjon på at mange ikke trives, føler seg utrygge og at tilbudet ikke
oppleves meningsfylt for dem. Slik skal det ikke være. Det er et politisk ansvar å sørge for at barn og unge har det bra
på skolen og at undervisningen oppleves som givende, nyttig og relevant.
30
For å styrke innsatsen på fysisk og psykisk helse i skolen øker vi rammebevilgningene til kommunene med 163 millioner kroner. Vi ønsker å ansette flere helsesøstre som er trent til å håndtere utfordringene dagens unge sliter med. Vi
ønsker også å styrke læreres og skoleledelsens kompetanse på hvordan de kan avdekke og møte barn og unge som sliter
med psykiske utfordringer, og bidra til utvikling av hjelpetiltak for å løfte denne elevgruppen inn i en lettere skolehverdag. For skoler over 500 elever vil De Grønne styrke tilbudet om sosialrådgivning gjennom å endre avtaleverket og
innføre en norm om ett årsverk til dette formålet.
Livskunnskap inn i skolen
Mange barn og unge opplever trakassering og krenkelser i skolen som påvirker læring, trivsel og som ofte fører til omfattende helseproblemer. De Grønne vil snu dagens generelle og lite vellykkede fokus på «mobbing» til mer anvendbar
kunnskap om hvordan gode relasjoner kan bygges og vedlikeholdes. Med det økende antall unge som rapporterer om
psykiske helseproblemer og nedstemthet ser vi også behovet for økt kunnskap om livsmestring. Vi vil avsette midler til
å se på hvordan Livssyn og Livskunnskaps-undervisning bedre kan integreres som praktisk læring i samhandling og
mestring.
Siden midten av 90-tallet har skolen vært gjenstand for en betydelig teoretisering gjennom en rekke reformer. Det
passer ikke for alle. De Grønne mener praktiske og estetiske ferdigheter må verdsettes sterkere. I budsjettet foreslår vi å
etablere flere skolehager og styrke praktiske fag som mat og helse i kombinasjon med ungt entreprenørskap.
Vi vil øke lærlingtilskuddet med 10 000 kroner for å styrke yrkesopplæringen. Vi mener offentlig virksomheter, som
Helse og omsorgsinstitusjoner, bør pålegges å ta imot lærlinger fra relevante fagretninger, slik at flest mulig får fullført
utdannelsen de har begynt på.
Tabell 12:1: Undervisning og trivsel i skolen
Tiltak
Gi elevene mer tid med en motivert, engasjert og kompetent lærer ved å starte en kraftig opptrapping av lærertettheten.
Støtte til videreutdanning av ufaglærte som underviser i
grunnskolen og videregående skole.
Vi setter av 30 millioner til støtte til pilotprosjekter og
veiledning i skolehage for lærere og skoleledere og 10 millioner til et ekskursjonsfond som skolene kan søke på.
Vi vil opprette et beredskapsteam mot trakassering og
krenkelser som kan rykke inn i vanskelige saker.
Vi styrker kulturinnsatsen i skolen.
Opprette et nasjonalt senter for livskunnskap, mestring og
antirasistisk pedagogikk.
250 nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten
15 millioner til mentorordning for nyutdannede og nytilsatte lærere og 5 millioner i økt støtte til faglige nettverk
mellom skole og bedrifter.
Øke støtten til mat og helse slik at faget kan brukes mer
praktisk.
Vi vil påby kommunene å ta imot lærlinger innen helseog oppvekstfag som ikke har fått lærlingplass.
31
Endringer
561 mill.
200 mill.
40 mill.
15 mill.
2 mill.
10 mill.
163 mill.
20 mill.
20 mill.
92,5 mill.
Opprettholde 10 mnd studiestøtte til elever i folkehøyskoler.
Vi bevilger statlig støtte til psykologtjeneste for studenter,
som i dag finansieres gjennom semesteravgift.
Vi vil bygge til sammen 3000 studentboliger.
Støtte til realfagsprosjektet ENT3R.
Vi innfører 11 måneders studiestøtte og fester studiestøtten til 1,2 G, og12 mnd studiestøtte for studenter med
barn. Gir noe innsparing akkurat i 2015 (se tabell under
Kunnskapsdepartementet).
Vi vil opprette et publiseringsfond for å sikre Open
Access-publisering i universiteter og høyskoler.
Øker basisbevilgningen til universiteter og høyskoler for å
reversere forslag om studieavgift for studenter fra ikkeEØS-land.
Reverserer kutt til Noregs Mållag, Elevorganisasjonen,
Skeiv Ungdom, MOT m.fl. Øker til «Rosa kompetanse»
og «Sex og politikk».
Reverserer kutt i bevilgningene til Vitenparken på Ås og
sikrer undervisningen ved Sogn Jord- og Hagebruksskule
i Aurland.
Vi reverserer kutt i tilskudd til voksenopplæringen.
Vi reverserer regjeringens kutt og øker tilskudd til folkehøyskoler.
32
12 mill.
50 mill.
810 mill.
3 mill.
-152 mill.
10 mill.
185 mill.
11 mill.
17 mill.
67 mill.
23 mill.
KAPITTEL 8:
FORSKNING FOR FRAMTIDEN
Grunnlaget for framtidens velferd i Norge er kompetansevirksomhet som ikke er avhengig av tilgang på en begrenset
ressurs som olje. I årene framover skal vi bidra med høyteknologi og næringsutvikling som verden trenger for overgangen til et samfunn som er basert på fornybare ressurser.
Dagens blinde oljesatsing gjør at vi taper tid i konkurransen med andre land om å utvikle miljøteknologi. Det haster
å snu forskningsinnsatsen fra olje til fornybare løsninger slik at vår beste kompetanse benyttes til å finne morgendagens, ikke fortidens løsninger. Sterke og engasjerte fagmiljøer og næringsklynger er en forutsetning for byggingen av
bærekraftsamfunnet.
I budsjettet prioriterer vi:
•
En halv forskningsmilliard til grønn omstilling, blant annet gjennom en kraftig styrking av Norges
forskningsråd og økt forskning på framtidens skipsfart.
•
200 millioner kroner til et forskningsprogram på miljøeffektive produkter for å dempe overforbruket av
naturressurser.
•
Å flytte midler fra petroleumsforskning til forskning på framtidens fornybare løsninger.
1, 1 milliarder til forskning for framtiden
Et bærekraftig og robust samfunn må satse bredt på kompetanse, teknologiutvikling og økt konkurranseevne på tvers
av sektorer. De Grønnes samlede forskningssatsing innebærer nesten et milliardløft for forskning på grønn omstilling,
skipsfart, bærekraftig landbruk, bioøkonomi, helse og bolig- og byggkvalitet.
Tabell 7:1 Forslag til styrket forskningsinnsats:
Tiltak
Økte tilskudd til Forskningssentrene for miljøvennlig energi.
Styrket satsing på miljøovervåkning og miljødata.
Nytt forskningsprogram for å fremme utvikling av miljøeffektive produkter.
Etablere forskningssenter på omstilling til bærekraft i regi av Norges Forskningsråd.
Økt støtte til MAROFF-programmet for å utløse flere prosjekter knyttet til framtidens skipsfart.
Økte bevilgninger til miljøinstituttene.
Økt støtte til landbruksforskning, blant annet på agroøkologiske metoder, klimarobust landbruk i utviklingsland og forskning på antibiotikaresistens og beredskap.
Økt støtte til forskning på blant annet bioøkonomi, marin bioprospektering, Arktis,
luft- og støyforurensning og klimaendringer.
Øke støtten til forskning og utvikling gjennom Innovasjon Norge.
Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet.
Styrke samferdselsforskningen for miljøvennlig reiseatferd og økt godstransport på
bane og til sjøs.
33
Endringer
145 mill.
76 mill.
200 mill.
100 mill.
100 mill.
80 mill.
138 mill.
71 mill.
60 mill.
35 mill.
15 mill.
KAPITTEL 9:
TRANSPORT FOR MILJØ OG HELSE
Vi vil skape nærmiljøer der trivsel, aktivitet og helse står i sentrum framfor bilen. For å få til dette vil De Grønne snu
dagens transporthierarki på hodet. Fortsatt er investeringene i vei langt høyere enn i tog, bare en prosent av bilene på
norske veier er nullutslippsbiler, og det er bilene som legger beslag på mesteparten av plassen i eller langs norske bygater. Syklende og gående må vike. Konsekvensene er store klimagassutslipp, dårlig og helseskadelig luft, unødvendig
støy, få barn og eldre i gatene og mindre trivsel.
Transportpolitikk, arealplanlegging, næringsutvikling og utvikling av trygge og bærekraftige nærmiljøer, enten du bor i
by eller i distriktet, henger tett sammen. I tillegg til tiltakene under, foreslår vi en storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer. Denne er nærmere beskrevet i kapitlet om store grep i miljø og klimapolitikken.
Vi foreslår en ambisiøs miljøreform av transportsektoren ved å:
•
Ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen ved å skyte fart på byggingen av et moderne og mer forutsigbart togtilbud. Ved å kutte midler til motorveier og økt flytrafikk, løfter vi jernbanebevilgningene for gods- og
persontog med nesten 2 milliarder kroner, som gir flere og punktligere avganger og rimeligere nattog.
•
Prioritere de store pengene på bedre og rimeligere kollektivtransport gjennom å mangedoble bevilgninger til bymiljøpakkene, belønningsorden for kollektivtransport mv. i byene og foreslå ambisiøs støtteordning for gode kollektivløsninger i distriktene.
•
Vi setter av til sammen 1 milliard nye, rene sykkelpenger og ruller ut flere og tryggere sykkelveier, herunder til helårs ekspressykkelveier rundt storbyene. I tillegg vil sykkel også inngå i bymiljøpakkeløft og belønnings-
ordning til byområder.
•
Bygge ut infrastruktur for elektrifisering av bilparken over hele landet. Dette gjør vi ved å styrke Enovas
arbeid med klimavennlig transport med 550 millioner kroner.
Et togtilbud på europeisk nivå
Miljøpartiet De Grønne prioriterer i dette budsjettet å ta igjen det store etterslepet på vedlikehold av jernbanenettet.
Jernbaneverket har anslått vedlikeholdsetterslepet i det eksisterende jernbanenettet til over 16 milliarder kroner For å
bidra til at dette kan bli tatt igjen raskest mulig, foreslår vi en økning på 1 milliarder kroner i budsjettet for vedlikehold
og drift.
Vi vil også skyte fart på nødvendige utbygginger som forkorter reisetida mellom storbyene i Sør-Norge og får flere
pendlere over fra bil til bane. Det er også nødvendig å øke kapasiteten betydelig på en rekke andre banestrekninger. Vi
prioriterer å fullføre utbyggingen med dobbeltspor mellom Oslo og Skien, samt Lillehammer og Halden innen 2023.
Dette innebærer betydelige investeringsløft for jernbanen i årene som kommer. I tillegg setter vi av midler til gjenåpning av Ålgårdbanen og full elektrifisering av Brattsbergbanen.
Vi foreslår en økning på 500 millioner kroner til planlegging og prosjektering av nye jernbanestrekninger, inkludert
Inter City-triangelet, forsering av ny trase for Oslo-Bergen, høyhastighetsbane Oslo-Trondheim over Røros, Tbanetunell og ny tog-tunnel gjennom Oslo, og konseptvalgutredinger av hhv hurtigtog til Gøteborg og Stockholm
og jernbane fra Fauske til Tromsø. I tillegg vil vi prioritere å utbedre krysningsspor og andre flaskehalser for effektiv
godstransport på bane.
Grønne kommuner med sterke kollektivtilbud
Når vi snur prioriteringshierarkiet i transportsektoren på hodet går ferdsel og trivsel bedre hånd i hånd. De Grønne
vil gjøre alvor av å prioritere gang, sykkel og kollektivløsninger i den lokale persontransporten. I dag ligger sykkelens
andel av reisende i de fleste store norske byene milevis bak sykkelandelen i mange europeiske hovedsteder.
34
Vi vil fremskynde arbeidet med å gjennomføre bymiljøpakkene og øker derfor bevilgningene med over 1,5 milliard.
Bymiljøpakkene vil blant annet kunne omfatte tilskudd til Bybane i Bergen, Ahusbanen (og en evt videreføring av
denne til en Romeriksbane) og Fornebubanen (Oslo/Akershus).
Vi styrker i tillegg belønningsordningen for kollektivtransport i byene med 430 millioner kroner, en pott som også kan
brukes gjennom bymiljøavtalene. Dette er nødvendig for å unngå at byer som Trondheim ikke må redusere tilbudet på
grunn av vellykket økning i antall passasjerer. Vi etablerer også en ny belønningsordning for kommuner som ønsker
bysentrum fri for personbiltrafikk, enten permanent eller deler av uken eller året. Til sammen foreslår vi økte bevilgninger til sykkel, gange og kollektivtransport i byene på 2,8 milliarder kroner.
Vi femtidobler den direkte tilskuddsordningen for sykkeltiltak langs kommunale og fylkeskommunale veier fra 10 til
500 millioner kroner. Vi foreslår en økning i satsing på gang- og sykkelvei langs riksveinettet på 500 millioner kroner
og vil dessuten reversere regjeringens forslag om å legge ned kollektivsatsingen til distriktene. Vi bevilger tvert imot
300 millioner kroner til en belønningsordning for fylkeskommuner som utvikler gode kollektivløsninger. Vi går inn for
momsfritak på el-sykkel for å redusere antallet biler på veiene.
Nullutslippsvisjon for veitrafikken
Et viktig grep på vårt samferdselsbudsjett for 2015 er å sette av 500 millioner kroner til utbygging av ladestasjoner for
elbiler og 50 millioner kroner til ladestasjoner for hydrogenbiler. En ambisiøs satsing på infrastruktur for elektrifisering
av bilparken er helt nødvendig for De Grønnes mål om flere hundre tusen nullutslippsbiler innen utgangen av denne
stortingsperioden, og en utslippsfri veitrafikk i Norge i løpet av få tiår.
Elbilen må bli til et reelt alternativ i hele landet. Det krever at det er minst like mange tilgjengelige hurtigladestasjoner
som det er bensinstasjoner langs norske veier i dag. Kostnaden ved dette kan anslås til omkring 500 millioner kroner
i året i denne stortingsperioden. Vi ønsker også at regjeringens nye infrastrukturfond får i mandatet at ladestasjoner
alltid bør følge med når det planlegges og bygges nye veistrekninger.
I tillegg foreslår vi omfattende endringer i bilavgiftene som vil redusere prisen på elbiler og plug-in hybrider, og vi
svekker incitamentene for å velge rene bensin og dieselbiler. På sikt ønsker De Grønne å avvikle salg av rene fossilbiler.
Et første skritt
De endringene vi foreslår i statsbudsjettet for 2015 er bare første skritt på en grønnere sti. Det er naturlige begrensninger i hva vi kan sette i gang i løpet av et år, blant annet grunnet behov for planlegging og prosjektering. I tillegg er
mange prosjekter som vi helst ville prioritert ned, allerede bundet i kontrakter eller til og med igangsatt. Dette gjelder
særlig kapasitetsøkende investeringer i riksveinettet. Vi reduserer bevilgningene til store prosjekter under riksveginvesteringene med 3 milliarder kroner i 2015, og vil jobbe for enda mer målrettede omprioriteringer i budsjettene for årene
som kommer.
35
Tabell 8:1 Miljøreform av transportsektoren
Tiltak
Øke utbyttet fra Avinor fra 50 prosent til 75 prosent.
Kutt til OPS-prosjekt tas inn gjennom økte bompenger.
Reduserte riksveginvesteringer, store prosjekter. Finansieres delvis ved å sløyfe utbygging og
delvis gjennom mer fra bompenger.
Reduserte investeringer, E6 over Filefjell.
Sum kutt og reduserte utgifter under samferdsel.
Utredning av modell for veiprising i sentrale strøk.
Penger til massiv utbygging av el-ladestasjoner.
Utbygging av hydrogenladestasjoner gjennom Enova.
Vi vil fremskynde arbeidet med å gjennomføre bymiljøpakkene og tjuedobler posten.
Økning i satsing på gang- og sykkelvei langs riksveinettet.
Doblet satsing på miljøtiltak langs riksveiene.
Tilrettelegging for kollektivtrafikk og universell utforming langs riksveieiene, blant annet
bygging av sykkelhotell og bilparker ved trafikknutepunkt.
Vi øker den direkte tilskuddsordningen for sykkeltiltak til kommunale og fylkeskommunale
veier fra 10 til 500 millioner.
Kraftig løft for kollektivtransport i distriktene via fylkeskommunene. Vi seksdobler posten.
Styrke belønningsordningen for kollektivtransport i byene.
Særskilt tilskudd til Fornebubanen. Vi dobler posten for å forsere gjennomføringen ytterligere og utvider til også å gjelde Ahusbanen.
Belønningsordning for bilfrie bysentrum.
Krafttak for vedlikehold av jernbanenettet, inkl ruste opp Steinberg stasjon.
Planlegging og investeringer i nye jernbanelinjer.
Storsatsing på billigere og bedre nattog på strekningene Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim.
Sikre fortsatt drift av persontogtilbudet på Bratsbergbanen.
Tilrettelegging for mer godstransport på sjø ved å tette vedlikeholdsetterslep på viktig
infrastruktur.
Til infrastruktur for elektrifisering og biogassløsninger for ferger og fiskeflåten, samt til å
finansiere krav om nullutslippsferger på visse strekninger når nye fergekontrakter inngås.
Sum påplussinger under samferdsel og nærmiljøer
36
Endring
-460 mill.
-186 mill.
-3 000 mill.
-55 mill.
-3 701 mill.
5 mill.
500 mill.
50 mill.
1 530 mill.
500 mill.
80 mill.
70 mill.
500 mill.
300 mill.
430 mill.
25 mill.
100 mill.
1 000 mill.
500 mill.
180 mill.
20 mill.
50 mill.
120 mill.
6 055 mill.
KAPITTEL 10:
LANDBBRUK MED KVALITET OG MATGLEDE
Mat angår oss alle. Mat er en nødvendighet, men handler også om kultur og identitet for den enkelte. I landbrukspolitikken legges føringer for hva vi kan spise i dag og i framtiden - hvordan maten er produsert, hvor maten og dyrefôret
kommer fra, og hvordan jorda og det biologiske mangfoldet ivaretas.
Det er avgjørende med et globalt blikk på matpolitikken. Blant annet er jordbruket viktig for at Norge skal klimamålene vi har forpliktet oss til. Mellom syv og åtte prosent av Norges klimagassutslipp kommer fra jordbruket. FNs klimapanel advarer også om at matproduksjonen i verden vil synke i årene som kommer, samtidig som etterspørselen vil
øke. Norge har derfor en plikt til å ta i bruk egne arealer til å produsere mat. Vi må også starte samtalen om hva slags
mat vi spiser, og hvordan vi kan utnytte matressursene bedre. I Norge, hvor de fleste av oss har god tilgang på mat, kan
forbrukeratferden lett endres med ny kunnskap og ny bevissthet.
I vårt alternative budsjett for 2015 fremmer vi bærekraftig og helsefremmende matkvalitet og matkunnskap med følgende hovedgrep:
•
Over 200 millioner kroner til kunnskapsutvikling, formidling og forskning og utvikling innen matområdet, for bønder og byfolk. Vi reverserer regjeringens kutt, og legger i tillegg inn en rekke nye tiltak for matglede,
redusert matmakt og økt kontakt mellom produsenter og forbrukerne i byene.
•
Bedre beredskap og ivaretakelse av matressursene. I tillegg til at vi ønsker en nullvisjon for nedbygging av matjord, styrker vi miljø- og klimatiltak, midlene til lokale og regionale tiltak og naturskadeerstatninger,
etablerer kornlager og innfører støtteordning for matsentraler.
•
Vi innfører en helse- og miljøfremmende vridning av skatte- og avgifter på matområdet. Vi fjerner moms på frukt, grønt og økologisk mat, øker avgiftene på sukkervarer, brus og tobakk, og foreslår en foreløpig moms på 20 prosent på kjøttvarer (gjelder ikke økologisk).
•
Vi styrker bøndenes inntektsgrunnlag ved å øke tilskuddene over jordbruksavtalen med 635 millioner kroner, jf. vårt alternative forslag til jordbruksoppgjøret våren 2014. I tillegg legger vi på nye 35 millioner kroner til omleggingsstøtte til økologisk produksjon.
•
Vi dreier tilskudd over jordbruksavtalen til en kvalitetsreform for jordbruket, for å gi realisme til Norges mål om økt selvforsyning og et bærekraftig landbruk over hele landet. Tollvernet er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. I budsjettet foreslår vi prosenttoll for en rekke grønnsaker som har dårlig beskyttelse.
Over 280 millioner til matkunnskap og matglede
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er det foreslått kutt på 19 millioner kroner (4,3 prosent) til forskning
på matområdet. I tillegg kuttes det i overføringer til den omfattende fusjonsprosessen av forskningsinstituttene som er
igangsatt. Det kuttes også nesten 5 millioner kroner til frivillige organisasjoner som driver viktig formidlingsarbeid.
De Grønne reverserer kuttene til mat- og landbruksforskningen, og foreslår til sammen over 200 millioner kroner til en satsing på matglede og kunnskap og innovasjon på matområdet:
•
Styrker forskning og innovasjon på matområdet med nær 120 millioner kroner, hvorav 90 millioner kroner til Norges forskningsråd, 9,6 millioner kroner til Veterinærinstituttet, 8 millioner kroner til Bioforsk og 10 millioner kroner til innovasjon i landbruksbedrifter.
•
Starter satsing på matinteresse og matglede med til sammen over 70 millioner kroner: 30 millioner kroner
til skolehager og andre matgledetiltak i skolene, 15 millioner kroner til et grønt matprogram for offentlige kantiner, 10 millioner kroner til nye utviklingsmidler for urbant landbruk, 10 millioner kroner ekstra til
skolefruktordningen, og 7,36 millioner kroner for å ivareta interesseorganisasjoners formidlingsarbeid.
•
Øker støtten til opplysning om matsikkerhet med 15 millioner kroner til Mattilsynet og 5 millioner kroner
37
•
•
•
til GENØK – Senter for biosikkerhet, samt en dobling av opplysningsarbeid innen ernæring og mattrygghet på helsebudsjettet (10 mill.).
Styrking av Norecopas formidlingsarbeid om alternativer til dyreforsøk med 4,5 mill.
12 mill. til ivaretakelse av utdanningstilbud ved Sogn jord- og hagebruksskole.
Skjermer forskningsmidlene ved å sette av 500 000,- ekstra til fusjonsprosessen for forskningsinstituttene under Landbruks- og matdepartementet.
Den nødvendige, bærekraftige omleggingen av landbruket krever målrettet satsing på kunnskap. Det er behov for mer
forskning og innovasjon for å takle de forestående klimaendringene og for å sikre god dyrevelferd, særlig når landbruket intensiveres.
Kunnskap om agroøkologiske metoder er en viktig strategi for landbruket. Vi har prioritert 12 millioner kroner til
Sogn Jord- og Hagebrukskule i Aurland for å ivareta en unik utdanning av agronomer innen økologisk landbruk, og
18 millioner kroner til et eget forskningsprogram for agroøkologiske metoder under Forskningsrådet.
Forbrukernes valg har stor innvirkning på matproduksjonen og den globale matsikkerheten. Det er kjennetegnende
ved norske forbrukere at vi har høye forventinger og stor tillit til norsk mat når det gjelder kvalitet, miljø og dyrevelferd. I følge en landsomfattende spørreundersøkelse om folks holdninger til norsk landbruk publisert våren 2014, er
norske forbrukere mer opptatt av å sikre trygg mat, høyere krav til dyrevelferd og at landbruket skal bidra til at et sunt
kosthold, enn lave priser (Respons analyse 2014). Likevel fremmer dagens landbrukspolitikk en standard vare hvor
fokuset som oftest er lav pris.
De Grønne vil starte en satsing på praktisk kunnskap, engasjement og matgledetiltak. Dette er tiltak som vil gå til
formidling om kosthold over helsebudsjettet, til skolehager over kunnskapsbudsjettet, og gjennom nye støtteordninger til andelslandbruk, parsellhageinitiativ og markedsutsalg over landbruksbudsjettet. Gjennom den nye ordningen
Utviklingsmidler for urbant landbruk vil vi utløse flere gode, sosiale aktiviteter i byene som gir matinteresse og praktisk
erfaring med dyrking.
Forbrukere og produsenter har mange felles interesser i matspørsmål. I dag foregår 99 prosent av omsetningen gjennom de tre store dagligvarekjedene. Den sterke konsentrasjonen av innkjøpsmakt reduserer forbrukernes og produsentenes innflytelse. De Grønne ser oppbyggingen av alternativ omsetning som et viktig politisk mottrekk til den økende
konsentrasjonen av matmakt. Vi setter derfor av 15 millioner kroner til et nytt utviklingsprogram for redusert matmakt
(under LUF-midlene over jordbruksavtalen), i tillegg til at 1 millioner kroner bevilges ekstra til Bondens Marked for å
drive flere permanente markedssteder hvor forbruker og bonde møtes, og som alternativ til butikkjedene.
De Grønne mener at det offentlige må gå foran og vise at det finnes gode, sunne og spennende alternativer til kjøtt.
At offentlige kantiner har gode vegetaralternativer og for eksempel innfører kjøttfrie dager i uken, er et godt virkemiddel for å få opp bevisstheten om kjøttforbruket vårt. Dette har i tillegg åpenbare helsefordeler. Særlig i skolen og
helsevesenet er det mange, gode grunner til å innføre både flere kjøttfrie menyer og en høyere andel økologisk mat. De
Grønne foreslår derfor 15 millioner kroner til et grønt matprogram for offentlige kantiner.
Over 1/3 av norsk slaktekylling viser seg å bære antibiotikaresistente bakterier. De Grønne mener det haster å få mer
kunnskap om forholdsregler og mulige konsekvenser av antibiotikaresistens gjennom mat. Vi har derfor satt av 5
millioner kroner til Veterinærinstituttet til forskning på tiltak mot antibiotikaresistens i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Vi tilfører også 20 millioner kroner til Forskningsrådet til et avlsprogram for å utvikle en mer saktevoksende
norsk eller skandinavisk kyllingrase, tilpasset norske fôrforhold og med høyere smittevernkrav enn dagens broilerkylling (Ross 208), som er basert på foreldredyr fra Skottland.
38
Tabell 3:1 Kunnskap, engasjement og forskning på matområdet
Tiltak
Reverserer kutt til forskningsaktivitet i Norges forskningsråd og tilfører 63 millioner til tre nye forskningssatsinger: program for agroøkologiske metoder og beredskap (18 mill.), program for bioøkonomi (17 mill.), og et eget forskningsfond for alternativer til dyreforsøk (8 mill.). I tillegg 20 millioner
til et avlsprogram for en mer saktevoksende, norsk eller skandinavisk kyllingrase uten antibiotikaresistens.
Styrker kunnskapsformidling og beredskap under Veterinærinstituttet, inkl. økning til Rådet for dyreetikk (540 000 kroner), til økt kunnskap om dyrevelferd og utvikling av gode, felles dyrevelferdsindikatorer, samt forskning på tiltak mot antibiotikaresistens i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Reverserer kuttet i basisbevilgninger til Bioforsk, NILF, Skog og landskap, Bygdeforskning og Veterinærinstituttet, samt til strategiske midler til Nofima AS.
Øker kunnskapsformidling og beredskap under Bioforsk.
Gir bedre buffer til omorganiseringen som instituttene på landbruksområdet nå er inne i, for å unngå
at sammenslåingen går utover forskingen.
Øker tilskudd til Innovasjonsaktivitet m.m. i landbruket. Innebærer nesten dobling av midlene til
inkubatortjenester til vekstbedrifter i tidlig fase.
Ny tilskuddsordning «Utviklingsmidler for urbant landbruk», for å stimulerer til flere lavterskel tiltak
for urban dyrking, andelslandbruk mv.
Nytt utviklingsprogram for redusert matmakt under Landbruksdirektoratet (påplusning på jordbruksavtalen), til en satsing på alternative utsalgssteder og møteplasser mellom produsent og forbruker.
Uteaktiviteter for praktisk matkunnskap i grunnopplæringa til pilotprosjekter og veiledning i skolehage for lærere og skoleledere.
Dobler overføringer til opplysningsarbeid innen ernæring og mattrygghet på helsebudsjettet.
Styrker overføringene til den frivillige skolefruktordningen.
Øke støtten til faget mat og helse slik at det kan brukes mer praktisk.
Grønt matprogram for offentlige kantiner, for å øke vegetarisk, økologisk og kortreist mat i helsesektoren og andre offentlige kantiner.
Sogn jord- og hagebruksskole, oppgradering av undervisningsbygninger.
Øker bevilgingen til GenØk – Senter for biosikkerhet, for mer forskning, informasjon og rådgivning
om helse- og miljøkonsekvensene av genteknologi.
Reverserer kutt i driftsmidler til Mattilsynet, og gir en påplusning til omorganisering og utredning av
et uavhengig dyretilsyn.
Reverserer kutt til interesseorganisasjoner og deres formidlingsarbeid, samtidig som vi opprettholder
regjeringens foreslåtte økninger. I tillegg styrker vi med 1 million for å drifte flere permanente
markedssteder samt bevilger 400.000 kroner til NOAH - for dyrs rettigheter.
Ny, egen post for støtte til Norecopa, for å kunne fungere som nasjonalt kompetansesenter i dyreforsøksaker, herunder gi rådgivning til Mattilsynet.
Sum tiltak for kunnskap, engasjement og forskning matområdet
Endringer
80 mill.
9,6 mill.
10 mill.
8 mill.
0,5 mill.
10 mill.
10 mill.
1,5 mill.
30 mill.
10 mill.
10 mill.
20 mill.
1,5 mill.
12 mill.
5 mill.
15 mill.
7,36 mill.
4,5 mill.
282 mill.
700 millioner til beredskap og bedre bruk av matressursene
Matproduksjon er på mange måter den viktigste næringsvirksomheten i et samfunn. Hvordan vi forholder oss til matproduksjonen forteller mye om hvordan vi verdsetter våre naturressurser og andre levende vesener.
De Grønne jobber for at god folkehelse og høy livskvalitet i dag ikke skal gå på bekostning av en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturverdiene for framtiden, verken til lands eller vanns. Viktige forutsetninger for dette innen
jordbruket er vern av matjord og innretningen av de store virkemidlene i jordbruksavtalen. Her vil vi stimulere til økt
bruk av grovfôr og bedre utnyttelse av inn- og utmarksbeiter, økologisk drift og en mer lønnsom kornproduksjon (se
faktaboks lenger ned). I tillegg foreslår vi følgende for å øke beredskapen og stimulere til bedre bruk av matressursene:
39
•
•
•
•
•
•
Foreslår 500 millioner kroner til en miljøvennlig omstilling av fiskeoppdrettet, samt innfører en luseavgift som premierer de seriøse oppdretterne.
Reverserer kuttet og øker bevilgning til naturskadeerstatninger med 40 mill.
Styrker en rekke viktige miljø- og ressurstiltak i landbruket med 7,5 mill.
Setter av 25 millioner kroner til kornlagring for ett års forbruk. Bevilgningen regner vi med er en
engangspost, i og med at kornet kan selges unna jevnlig.
Styrking av fylkesmenn og kommunenes muligheter til regionalt og lokalt tilpassede tiltak i landbruket med 10 mill.
Økt fokus på problemet med matsvinn, gjennom blant annet 20 millioner kroner til ny støtteordning til
matsentraler i de store byene.
De Grønne mener det ikke er forsvarlig å øke konsesjonene i fiskeoppdrettet i Norge før næringen får bukt med
problemene med lus, avfall, smitte, rømming og andre miljøutfordringer fra anleggene. Vi foreslår derfor 500 millioner
kroner til en investeringsordning for oppdrettere som vil legge om til lukkede anlegg eller tilsvarende miljøstandard. Vi
vil også innføre en luseavgift, som gjør at det lønner seg å være blant de seriøse oppdretterne som løser luseproblemet
strukturelt.
Norske husholdninger bruker en historisk lav andel av husholdningsbudsjettet på mat. I tillegg kaster vi store mengder
av den maten vi kjøper. Et langsiktig arbeid for bedre ressursutnyttelse og mindre matsvinn har større betydning for
global matsikkerhet en at Norge øker sin produksjon i volum. Verden mangler ikke mat, men maten må fordeles bedre
og bli mer bærekraftig produsert.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 kuttes betraktelig i midlene til miljø- og klimatiltak i landbruk og
skogbruk, til naturskadeerstatninger og til regionale tiltak med viktige lokale funksjoner med tanke på miljøretting av
landbruket. Dette er kutt De Grønne vil reversere.
De Grønne foreslår 20 millioner kroner til ny tilskuddsordning til matsentraler i de største byene etter modell fra
matsentralen i Oslo. Matsentraler er gode støttetiltak for mennesker som av ulike grunner ikke har råd til nok mat. En
satsing på matsentraler vil i tillegg synliggjøre at mye av den maten som i dag kastes er fullverdig og god, og kan slik
bidra til økt bevissthet om matsvinn. Vi foreslår i tillegg å utrede en avgiftsordning på matavfall for butikkene. Hensikten er å bidra til en større bevissthet om at mat er ressurser som dagligvarekjedene forvalter, og å gjøre det mindre
attraktivt å kaste mat i dagligvarekjedene.
En miljø- og helsefremmende skatteveksling
I vårt alternative budsjett for 2015 foreslår vi en omfattende skatteveksling på matområdet som reduserer prisen på
frukt, grønt og økologiske varer, øker prisen på sukkervarer, brus og tobakk og produkter som inneholder kjøtt. Slik blir
det lettere for familier å leve sunt, og det vil lønne seg å spise miljøvennlig og helsefremmende.
•
Vi kutter avgiftene på grønnsaker og frukt med omkring 2,5 milliarder kroner.
•
Vi fjerner moms på økologiske matvarer.
•
Vi øker moms på kjøttprodukter som ikke er økologiske til 20 prosent.
•
Vi øker dagens avgifter på sukkervarer, brus og tobakk.
Både Helsedirektoratet og FNs klimapanel anbefaler redusert kjøttforbruk av hensyn til henholdsvis økende livsstilssykdommer og utslipp av klimagasser. Et redusert kjøttforbruk vil bidra til at selvforsyningsgraden kan økes i
Norge, og at den globale matsikkerheten styrkes. Forbruket av kjøtt i Norge vokst betydelig de siste 25 årene, særlig
kjøtt som baseres på importerte fôrvarer (svin og kylling). Samtidig har prisene på kjøtt i lengere tid stått stille.
De Grønne mener at produksjon av mer billig kjøtt basert på importert fôr ikke er et bidrag til selvforsyningen. At
fullgod menneskemat går til dyrefôr gir dårligere ressursutnyttelse. I tillegg gir større enheter økte investeringskostnader og en mer sentralisert og konsentrert produksjon. Dette øker presset på naturressursene, dyrene og faren for
forurensing og smitte. I stedet for fokus på større volum, bør vi satse på kvalitetsmat hvor bonden har tid til jorda og
40
dyrene, også innen kjøttproduksjonen. Dette er gjenspeilet i de store grepene vi foreslår innenfor rammen av jordbruksavtalen, men krever også virkemidler direkte på forbrukersiden. De Grønne foreslår derfor i år å øke momsen på
kjøttvarer til 20 prosent. Dette vil få lik effekt på norsk og importert kjøtt. Vi ønsker å innrette ordningen slik at dette
ikke fører til at forbruket dreies mot kraftfôrbasert og intensivt produsert kjøtt sammenlignet med kjøttproduksjon
basert på grovfôr og med bedre dyrevelferd. Økologisk kjøtt er unntatt, da vi fjerner moms på økologiske matvarer.
En kvalitetsreform i jordbruket
Utviklingen i norsk landbruk går mot flere nedlagte bruk hvert eneste år. Stadig mer jordbruksareal går ut av drift og
importen av råvarer og foredlet mat øker. De siste tiårene har landbrukets andel i statsbudsjett falt betydelig. Bøndene
tjener i dag mye mindre enn sammenlignbare yrkesgrupper.
Regjeringens landbrukspolitikk forsterker denne utviklingen ved å favorisere få sentraliserte bruk, framfor små og mellomstore bruk spredt over hele landet. Norge har ikke klima og topografi til et sentralisert landbruk. Et jordbruk med
store sentraliserte bruk, nedbygging av matjord og spesialisert husdyrproduksjon vil redusere bruk av norsk gras rundt
om i landet og føre til økt import dyrefôr.
Sammen med lave kornpriser og billig kraftfôr, gjør sentraliseringen at det blir stadig vanskeligere å basere norsk
matproduksjon på lokale ressurser. Dette er lite i samsvar med det samarbeidspartiene selv oppga som mål for dagens
landbrukspolitikk, nemlig å «legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig og framtidsrettet landbruk med både store
og små bruk i hele landet» (Avtale mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014).
Dagens investeringspress fører til stadig mer gjeld i landbrukssektoren. Landbruket sliter med rekrutteringen av nye
bønder, fordi det er et krevende yrke med usikker framtid og et økende investeringsbehov. Til sammen gir dette grunn
til å gjennomføre kraftige grep for å sikre framtidens matproduksjon i Norge.
Under jordbruksoppgjøret for 2014 la regjeringen fram et historisk svakt tilbud til landbruket, og forhandlingene med
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag førte ikke fram til en avtale. Jordbruksoppgjøret havnet dermed i
Stortinget, og i juni 2014 la De Grønne fram et eget, alternativt tilbud fra staten (se faktaboks).
De Grønnes forslag hadde en samlet ramme på omkring 1,4 milliarder kroner, tett opp mot næringas eget krav til
jordbruksoppgjøret. Rammen inkluderer både økte priser i markedet og økte tilskudd fra staten. De Grønne ønsker i
tillegg en grønnere innretning av overføringene, som vil føre til økt selvforsyningsgrad, sikre en solid inntektsutvikling
for norske bønder og samtidig dreie jordbruket i en mer miljø- og dyrevennlig retning.
Til sammen utgjorde økningen i tilskudd i vårt alternative tilbud 596,3 millioner kroner mer enn den gjeldende
avtalen mellom samarbeidspartiene. Vi har derfor satt av 650 millioner kroner ekstra i vårt alternative statsbudsjett for
2015 til gjennomføring av jordbruksavtalen, som også inkluderer nye 35 millioner kroner til å gjeninnføre omleggingtilskuddet til økologisk landbruk (med sats 750 kroner per dekar) og 15 millioner korner til et utviklingsprogram for
redusert matmakt.
41
FAKTABOKS
De Grønnes alternative tilbud til jordbruksoppgjøret
I vårt alternative tilbud til jordbruksoppgjøret 2014 foreslo vi å videreføre jordbruksavtalen for 20132014 med de endringene som følger (jf. regjeringens opprinnelige tilbud):
•
Prisøkninger på 270 millioner kroner utover regjeringens økning på 340 millioner kroner, til sammen 610 millioner kroner Dette gir en noe høyere inntektsøkning enn økningen i
jordbruksavtalen 2013-2014.
•
Gjøre det mer lønnsomt å dyrke korn og gras på norske arealer og mer lønnsomt å ta i bruk utmarksbeite ved å
o
Øke kornprisen med 25 øre per kg.
o
Øke arealtilskudd til grovfôr med 10 prosent.
o
Øke tilskuddene til dyr på utmarksbeite med 50prosent.
•
Gjøre det lettere for bøndene å skaffe avløser når de er syke eller skal på ferie ved å øke
tilskuddene til avløsning med 5 prosent.
•
Sikre at flere legger om til økologisk drift ved å øke tilskuddene til økologisk produksjon. I vårt alternative statsbudsjett for 2015 setter vi i tillegg av 35 millioner kroner til omleggings
støtte til økologisk produksjon.
Alle tall er oppgitt jf. jordbruksavtalen 2013-2014.
Opprettholde prisøkninger i regjeringens tilbud
340 mill.
Øke prisen på korn med 0,25 øre
270 mill.
Endringer i pris610 mill.
Øke arealtilskudd til grovfôr med 10 prosent
600 mill.
Øke tilskuddene til dyr på utmarksbeite med 50 prosent
187 mill.
Øke tilskuddene til avløsning ved ferie/fritid og sykdom med 5 prosent
58 mill.
Øke tilskuddene til økologisk produksjon 1,3 mill.
Endringer i tilskudd846,3 mill.
Øke kornprisen med 25 øre per kg
Norske kornareal er redusert med 20 prosent fra 1990 og til i dag. Det er dramatisk. Å basere seg på
stadig mer import av matkorn fra et sårbart verdensmarked svekker norsk matsikkerhet. Lave kornpriser gjør at kraftfôr blir billigere enn grovfôr i husdyrproduksjonen. Dette har ført til en dobling i
import av kraftfôrråvarer siden 2000. Grafen nedenfor viser at prisutviklingen i planteproduksjon har
vært relativt stabil siden 1989, samtidig som kostnadene har økt kraftig.
For å sikre framtiden til norsk kornproduksjon, foreslo vi i jordbruksoppgjøret 2014 å øke kornprisene.
Dette vil øke lønnsomheten i norsk planteproduksjon. Bruk som har en produksjon løsrevet fra det
lokale ressursgrunnlaget, vil dermed få insentiver til å legge om produksjonen. Dette er et første steg i
en større endring i retning av å basere matproduksjonen på norske ressurser.
42
Øke arealtilskudd til grovfôr med 10 prosent.
For å kompensere for økte kraftfôrpriser og å øke bruken av tilgjengelig norske ressurser, er det hensiktsmessig å gjøre bruk av grovfôr mer lønnsomt. Vi foreslår å øke arealtilskudd til grovfôr, slik at
bøndene får bedre betalt for å produsere fôr på grasareal.
Øke tilskuddene til dyr på utmarksbeite med 50 prosent.
Bruk av utmarksbeite gjør at man utnytter ressurser som ikke kan brukes til menneskemat. Beitetilskuddene er imidlertid svært lave i dag, derfor foreslår vi en økning på 50 prosent.
Øke tilskuddene til avløsning med 5 prosent.
Formålet med denne økningen er å gjøre det enklere å skaffe avløser ved for eksempel ferie og sykdom.
Det bedrer blant annet dyrevelferden, ettersom det gjør det enklere å sørge for at dyra har regelmessig
tilsyn.
Øke tilskuddene til økologisk produksjon.
Et jordbruk med mindre sprøytemidler og kunstgjødsel er mer bærekraftig. Det økologiske jordbruket
har stor verdi i seg selv, og bidrar i tillegg til at det konvensjonelle jordbruket utvikles i en i en mer
miljøvennlig retning. Norge er per i dag et stykke unna å nå målene den rødgrønne regjeringa satte for
produksjon og omsetning av økologiske varer (15 prosent innen 2020). Det betyr at vi både må øke
etterspørselen og gjøre det mer lønnsomt å drive økologisk. Det største behovet for økt støtte er til produksjon av økologiske grønnsaker, frukt og bær, samt poteter. Vi foreslår derfor å øke arealtilskuddene
med 200 kroner per dekar til grønnsaker, frukt og bær og 500 kroner per dekar til poteter.
43
KAPITTEL 11:
GOD DYREVELFERD
Miljøpartiet De Grønne vil ha god dyrevelferd og setter en ny standard med 130 millioner kroner til flere nye tiltak.
Dette kommer i tillegg til avvikling av pelsdyroppdrettet og øvrige grep i fiskeri- og matpolitikken. De fleste dyrene
vi holder i Norge bor i landbruket eller svømmer i mærer. Bedre dyrevelferd oppnås ved blant annet lavere dyretetthet,
mindre intensiv produksjon, sunnere raser, samt bedre avløserordninger og beitebruk i jordbruket.
De Grønne vil:
•
Avvikle pelsdyroppdrettet. Dagens subsidier på 29,8 millioner kroner til avløserordning og fôrfrakttilskudd til pelsdyrnæringen omgjøres til en omstillingsstøtte over en fireårsperiode.
•
Styrke forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltninga med 50 mill.
•
Styrke overføringene til Mattilsynet med 15 millioner kroner, herunder 1 millioner kroner til å utrede modell for et eget, næringsuavhengig dyretilsyn
•
Øke tilskuddet til veterinærdekning i kommunene med 10 mill.
•
Ta flere nye grep for økt fokus på og kunnskap om dyrevelferd:
o
20 millioner kroner til etablering av dyrepoliti.
o
20 millioner kroner til utvikling av en norsk eller skandinavisk kyllingrase under Norges
forskningsråd.
o
12,5 millioner kroner til å utvikle og fremme alternativer til dyreforsøk.
o
5 millioner kroner til en ny kompensasjonsordning for bruk av mobile slakteri.
o
400 000 kroner til organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter.
En dyrevennlig landbrukspolitikk
Landbruks- og matdepartementet har som mål at vi skal være fremst i verden på godt dyrehold, men dette forutsetter
en helt annen politikk enn i dag. I Regjeringens statsbudsjett for 2015 kuttes det i driftsmidlene til Mattilsynets tilsyn
med dyrevelferden, i tillegg til andre alvorlige kutt i forskning og kunnskapsmidler på mat- og landbruksområdet.
Dette rammer blant annet forskning på dyrevelferd og alternativer til dyreforsøk.
Vi har en ambisiøs og god dyrevelferdslov i Norge, men forskrifter for hold av dyr i landbruket og fiskeoppdrettet
viderefører ikke intensjonene godt nok. De Grønne ønsker en gjennomgang av forskriftene for å skjerpe kravene til
stell, tekniske krav, dyretetthet, transport og rasebruk. Dette vil øke kostnadene i produksjonen noe, men da med produksjonsforhold og en lønn til bonden som norske forbrukere forventer. I dette budsjettet styrker vi i tillegg forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltninga med 50 millioner kroner, setter av 5 millioner kroner til støtteordning for mobile slakterier og øker driftsmidlene til Mattilsynet med 15 millioner kroner. Dette skal styrke tilsynet
med dyrevelferden i landbruket. I tillegg innfører vi tiltak for en miljøvennlig omstilling av fiskeoppdrettet i kapitlene
under Nærings- og fiskeridepartementet.
Bedre beskyttelse for familiedyr
Vi prioriterer god dyrevelferd, dette gjelder også for familiedyrene. Uten veterinær er det dyrevelferdsmessig uforsvarlig å ha dyr. Vi styrker derfor de øremerkede midlene for å sikre veterinærvaktordning i kommunen med 10 millioner
kroner, og setter av 20 millioner kroner til etablering av et dyrepoliti i Norge. Denne etableringen skal fungere som
kompetansesenter for andre politienheter, etter modell fra Djurskyddspolisen i Stockholm.
Alternativer til dyreforsøk
De siste årene har antallet forsøksdyr og antallet smertevoldende dyreforsøk steget kraftig. Innføringen av et nytt og
strengere forsøksdyrdirektiv fra EU vil innebære et nytt tilsynssystem og forskrift om hold og bruk av forsøksdyr fra og
med 2015. Norge må prioritere ressurser til arbeidet med å utvikle og anvende alternativer til dyreforsøk, slik de gjør i
våre naboland.
44
I Regjeringens budsjettforslag for 2015 står det at Veterinærinstituttet skal drive sekretariatet til Norecopa videre, men
det er ikke satt av penger til dette. Vi foreslår derfor 4,5 millioner kroner til Norecopa i en egen budsjettpost, slik at
dette arbeidet ikke svekker de andre oppgavene til Veterinærinstituttet. Vi setter av til sammen 8 millioner kroner til
forskning og utvikling av alternativer til dyreforsøk under Norges forskningsråd.
Tabell 10:1 Tiltak for bedre dyrevelferd
Tiltak
Avvikle pelsdyroppdrettet. Dagens subsidier på 29,8 millioner til avløserordning
og fôrfrakttilskudd til pelsdyrnæringen omgjøres til en omstillingsstøtte over en
fireårsperiode.
Styrke forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltninga.
Øke tilskuddet til veterinærdekning i kommunene. Dette innebærer i sum nær
145 millioner til veterinærdekning, hvorav 20 millioner bør gå til stimuleringstilskudd.
Reversere kutt til Mattilsynet, som har ansvar for tilsynet med dyrevelferden.
Vi foreslår at noe av dette går å utrede modell for et eget og næringsuavhengig
dyretilsyn.
Økte og egne overføringer til Norecopa, for å fungere som nasjonalt kompetansesenter i dyreforsøksaker.
Etablering av et eget og utvidet forskningsprogram for alternativer til dyreforsøk
under Norges Forskningsråd.
Midler til å utvikling av en mer saktevoksende, norsk eller skandinavisk kyllingrase med mindre antibiotikaresistens (under Norges forskningsråd).
Etablering av dyrepoliti i Norge, etter modell fra Djurskyddspolisen i Stockholm.
Støtte til organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter, på lik linje med andre
dyrevernorganisasjoner i budsjettet til Landbruks- og matdepartementet.
Ny kompensasjonsordning for bruk av mobile slakteri. Dekker ekstrautgifter
ved benyttelse av mobile slakteri som bidrar til kortere dyretransporter og bedre
matkvalitet.
Sum tiltak for bedre dyrevelferd
45
Endringer
30 mill.
50 mill.
10 mill.
15 mill.
4,5 mill.
8 mill.
20 mill.
20 mill.
0,4 mill.
5 mill.
162,700 mill.
KAPITTEL 12:
NATURVERN OG ARTSMANGFOLD
Den grønne omstillingen må skje på tvers av alle politikkområder. Uten å løpe fra livsgrunnlaget og naturverdiene, skal
vi drive storstilt teknologiutvikling, innovasjon og næringsutvikling for framtidens nullutslippssamfunn. Utryddelsen
av artsrikdommen i verden pågår i høyt tempo, norsk natur er ikke unntatt. De Grønne mener det er overmodent å
sette av mer penger og kloke hoder til å kartlegge og ta vare på naturen og artsmangfoldet som vi både er avhengig av,
har stor glede av og som vi er internasjonalt forpliktet til å bevare.
Blant viktige natursatsinger i budsjettet er:
•
Redde artsmangfold, leveområder og økosystemer i norsk skog ved å prioritere 378 millioner kroner til
skogvern. Slik kan vi starte arbeidet med å sikre 10 prosent vern innen 2025. Samtidig kutter vi i tilskudd til skogdrift i bratt terreng og nye skogsbilveier i hittil urørte områder.
•
Sette av 367 millioner kroner til et nasjonalt Kunnskapsløft for naturkartlegging, miljøforvaltning, og til en nasjonal plan for utbygging av fornybar energi.
•
Sette av 400 millioner kroner til å starte en omfattende satsing på nye nasjonalparker og etablere et eget
tilskudd til naturvern i nærmiljøene.
Opptrappingen av skogvern i 2015
Mens Norge har vernet omtrent 3 prosent av den produktive skogen, har Sverige og Finland vernet 4-5 prosent. Med
dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Mange arter vil utryddes før vi rekker å verne leveområdene deres. Vi foreslår en kraftig opptrappingsplan for norsk skogvern for at målet
om vern av 10 prosent av norske skoger nås innen 2025. Opptrappingen må starte allerede i år ved å øke tilskuddene
til skogvern. De grønne øker skogvernet fra Regjeringens forslag på 121 millioner kroner til 500 millioner kroner. Vi
vil videreføre opptrappingen til 1 milliard i 2016 og holde bevilgningene på dette nivået for å nå målet om 10 prosent
skogvern innen ti år. Samtidig reduserer vi bevilgningene til nye skogsbilveier.
Nasjonalt løft for naturkartlegging og miljøforvaltning
Stortinget har vedtatt at tapet av biologisk mangfold skal stanses innen 2020, men allikevel er tre av fire verdifulle
naturområder i Norge ennå ikke kartlagt. Konsekvensene er store for artsmangfoldet, men også for boligutbyggere,
næringsliv, kommuner og statlige samferdselsprosjekter som får både ekstrakostnader, forsinkelser og kansellering av
prosjekter fordi den verdifulle naturen ikke er godt nok kartlagt på forhånd.
En fullstendig kartlegging av viktige naturtyper vil koste omkring 700 millioner kroner. De grønne vil starte arbeidet
med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020 og foreslår å starte opptrappingen med en bevilgning på 74 millioner kroner i 2015.
Samtidig setter vi av 20 millioner kroner til å starte arbeidet med en samlet plan for utbygging av fornybar energi i
samme periode. Det er på høyt tid å planlegge en helhetlig fornybarsatsing i Norge som skal erstatte el-sertifikatordningen senest i 2020, og som ikke skal gå på bekostning av verdifull natur. Både Sverige og Danmark har utviklet
nasjonale planer som vi kan lære av.
Nye nasjonalparker og naturvern i nærmiljøene
I tillegg til satsingen på skogvern foreslår De Grønne en omfattende satsing på naturvern gjennom nye nasjonalparker og kjøp av friluftsområder og verneområder i kommunene. I budsjettet for 2015 bevilger vi 300 millioner kroner
i tilskudd til kommuner for å sikre lett tilgjengelige natur- og friluftsområder for allmenheten. I tillegg setter vi av 50
millioner kroner til en plan for etablering av flere marine nasjonalparker og ytterligere 50 millioner kroner til å sparke i
gang Klima- og miljødepartementets arbeid med nye nasjonalparker, som har stanset opp de siste årene.
46
På sikt vil vi foreslå en betydelig større opptrapping for naturvernet, for eksempel i form av et statlig fond hvor også
kommuner og regioner kan søke om finansiering. En langsiktig målsetting er å gjøre mer enn å verne – vi må også
reetablere sammenhengende og intakte økosystemer i områder der disse er ødelagt i dag.
Øvrige naturtiltak i vårt budsjett:
•
Vi setter av 200 millioner kroner til fjerning av miljøgifter og forurensing i sjøbunn.
•
Vi styrker arbeidet for livskraftige økosystemer i vann og vassdrag med 90 millioner kroner, blant annet for å ta vare på de norske villaksbestandene.
•
Vi reverserer regjeringens avvikling av ordningen Miljøhensyn i offentlige innkjøp. Avviklingen har
potensielle store miljø- og naturkonsekvenser, da 400 milliarder kroner i året går til offentlige innkjøp.
•
Vi styrker støtten til miljø- og ressurstiltak i matproduksjonen og øker landbruksforskningen, herunder også til landskapskartlegging. De store grepene våre for en grønn dreining av landbruket, med mer variert dyrking, beitebruk og mindre bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel, tar også bedre vare på naturmangfoldet.
Tabell 11:1 Tiltak for norsk natur og artsmangfold
Tiltak
Miljøkompetanse og klimaforebygging i kommunene
Opptrapping av skogvern
Nye nasjonalparker og naturvern i nærmiljøene
Naturkartlegging, miljøforvaltning og plan for utbygging
av fornybar energi.
Opprydding av forurenset sjøbunn og andre giftutslipp
Sum store grep i natur og klimapolitikken
Endringer
1 100 mill.
378 mill.
400 mill.
357 mill.
250 mill.
2485 mill.
47
KAPITTEL 13:
INTERNASJONAL SOLIDARITET
Miljøpartiet De Grønne bygger sin politikk på solidaritet med verdens fattige, naturen og med framtidige generasjoner. Vi vil innføre en klimaprosent av vår enorme oljerikdom til å bistå fattige land med å redusere klimagassutslipp og
til å tilpasse seg klimaendringer. I tillegg vil vi beskytte langt flere flyktninger fra krigsherjede områder i Syria og styrke
bistanden til de fattigste landene i Sør til i alt 1,03 prosent av BNI.
Vår politikk for internasjonal solidaritet og global klimahandling kan oppsummeres i følgende hovedgrep:
•
Vi investerer deler av oljeformuen i bærekraftig global omstilling ved å bevilge én klimaprosent av BNI, og øker Regjeringens satsing til FNs klimafond på 200 millioner med 33 milliarder kroner.
•
Vi tar vår del av den globale humanitære innsatsen i Syria og tar imot til sammen 5000 syriske flyktninger.
•
Vi legger opp til en storsatsing på bærekraftig og klimarobust landbruk som skal gjennomsyre all bistand.
Ta imot 5000 syriske flyktninger
Borgerkrigen i Syria er kanskje den største humanitære krisen i verden i vår tid. I følge FN er over seks millioner
syrere på flukt og presset på Syrias naboland er enormt. Nabolandet Libanon, et land på størrelse med Vestfold i areal,
har for eksempel tatt imot omkring én million syriske flyktninger allerede. I en slik situasjon har rike land som Norge
et stort ansvar for å stille opp og hjelpe menneskene som er i nød.
De Grønne mener Norge bør følge Sveriges eksempel og ta langt flere flyktninger enn i dag. I statsbudsjettet setter vi
av midler til å ta imot 4000 syriske flyktninger, utover de 1000 Norge allerede planlegger å ta imot. I tillegg foreslår vi
å ta imot 500 nye flyktninger fra andre steder i verden, slik at krisen i Syria ikke går på bekostning av Norges evne til å
hjelpe mennesker fra kriseområder andre steder i verden.
En norsk klimaprosent
Rike lands manglende støtte til klimafinansiering i utviklingsland er en avgjørende årsak til at verden foreløpig har
mislykkes med å bli enige om en klimaavtale. Nye klimaavtaler i EU og mellom USA og Kina gir håp, men fremdeles
er mange av verdens største industrinasjoner lite offensive. En global satsing er nødvendig for at verdens klimaproblemer skal løses. Klimaforhandlingene i Paris i 2015 er avgjørende. I disse forhandlingene må land med mulighet og
ansvar for klimaendringer vise vilje til å bidra, blant annet gjennom å sikre penger til FNs klimafond.
Norge er i en særklasse internasjonalt. Ikke bare har vi tjent en formue på å selge olje og gass, men vi er også forskånet
for de mest brutale klimaeffektene. Norge har både muligheten og et ansvar til å bidra til at den internasjonale tilliten
til klimaarbeidet gjenoppbygges. De Grønne har derfor foreslått i Stortinget å innføre en norsk klimaprosent av BNI.
Forslaget går ut på å bruke 1 prosent av Norges BNI til FNs klimafond fra SPU i tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet (200 millioner). I 2015 er dette anslått til 33 milliarder kroner.
Bærekraftig og klimarobust landbruk
Halvparten av de som sulter i verden er bønder. Verdensbanken og FN slår fast at investeringer i landbruk vil være
betydelig mer effektivt for fattigdomsreduksjon enn investeringer i hvilken som helst annen sektor. Samtidig bidrar
mye av verdens matproduksjon til store klimagassutslipp, blant annet i form av endringer i arealbruk, industrialisert
kjøttproduksjon og transport.
De Grønne mener Norges spydspiss i bistandsarbeidet bør være satsing på bærekraftig landbruk. Slik kan vi øke
matsikkerheten, redusere klimagassutslippene og skape lokalsamfunn som er mindre sårbare for klimaendringer. En
slik satsing vil følge i rekken av viktige internasjonale satsinger fra Norges side, som regnskogsmilliardene, frølageret på
Svalbard og støtte til implementering av plantetraktaten.
48
De Grønne vil prioritere 300 millioner kroner til landbruksbistand i 2014. Midlene går til å styrke en bærekraftig næringsutvikling i landbruket, kvinner i jordbruket og samarbeid om å finne klimavennlige former for jordbruk mellom
vitenskapelige institusjoner og bondeorganisasjoner. Erfaringene har vist at kvinners betydning for økonomisk utvikling har vært generelt er undervurdert i bistandsarbeid, samtidig som kvinner ofte har en sentral rolle i landbruksproduksjon i utviklingsland. Støtten til kvinner i jordbruket og utdanning for jenter bør derfor sees i sammenheng med
målet om at én milliard bistandskroner skal brukes til utdanning av kvinner innen utgangen av stortingsperioden.
Tabell 9:1 Internasjonal solidaritet og global klimahandling
Tiltak
Innføre en klimaprosent av BNI fra Oljefondet til FNs
klimafond (200 millioner bevilges over statsbudsjettet).
Ta imot 4000 flyktninger fra Syria på tilleggskvote og
500 ekstra flyktninger på ordinær kvote.
Øke støtten til bærekraftig landbruksutvikling og fornybar energi.
Styrke bistanden til utdanning for kvinner i jordbruket.
Styrke internasjonalt nettverkssamarbeid mellom småbønder og landarbeidere samt forskningssamarbeid på
klimavennlig landbruk.
Øke støtten til demokratibygging gjennom sivilt samfunn.
Styrke frivillige organisasjoners arbeid rundt seksuell
orientering og kjønnsidentitet/uttrykk.
Øke støtten til opprydning og sanering av forurensede
områder.
Reversere kutt i regionbevilgningen for Afrika og Asia.
Øke innsatsen for å slette fattige lands illegitime gjeld.
Sum uten klimaprosent.
Sum med klimaprosent.
Sum økning i ODA-godkjent bistand (inkl. ODA-godkjente utgifter til å ta imot flere flyktninger).
Endringer
33 200 mill.
1 009 mill.
250 mill.
200 mill.
100 mill.
100 mill.
20 mill.
170 mill.
125 mill.
150 mill.
2 124 mill.
35 324 mill.
1 606 mill.
49
50
70 72 5501 5501 Post Kap. Fellesskatt Toppskatt m.v. Navn på post FINAN SDEPARTEMENTET 212 941 000 225 700 000 1 Merknader MDG – Tallene i merknadene er oppført som Endring fra bokførte tall der annet ikke nevnes. Prop. 1S (påløpt) -­‐23 640 000 Økt toppskatt gir 15,25 mrd. Vi beholder samme nominelle innslagspunkt som i 2014, øker satsen til 14 % i trinn 1 og 18 % i trinn 2, og innfører et nytt trinn 3 med sats 22 % for inntekt over 1.082.520 kr. Formuesskatt til staten gir 3,51 mrd. ekstra. Vi øker bunnfradraget til 1,5 mill. kr. Ellers beholdes samme statlige sats som i 2014 (0,3 %) for formue opp til 5 mill. kr. Deretter 0,5 % opp til 100 mill. kr. og 0,7 % over 100 mill. kr. 11 130 000 14 110 000 Personfradraget økes med 15.000 kr. til 1000 kr Prop. 1 S MDG – 2015 Endring fra Prop. 1S (bokført) 34 600 000 33 500 000 -­‐18 760 000 Saldert budsjett 2014 Merk: økte bevilgninger fra staten vises som positive tall. Reduserte inntekter til staten vises på samme måte. Økte inntekter til staten vises med minustegn og reduserte utgifter på same måte. (Endringer i forhold til Gul bok, dvs budsjettforslaget fra regjeringen Solberg) MILJØPARTIET DE GRØNNES FORSLAG TIL ENDRINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2015 SORTERT ETTER DEPARTEMENT OG BUDSJETTKAPITLER. 51
5507 5501 71 74 Skatt og avgift på utvinning av petroleum -­‐ ordinær Aktivitetsskatt på finanstjenester (NY POST) 67 800 000 0 64 700 000 0 320 000 2 800 000 2 65.400 (-­‐11,345 mrd.) Rentefradrag gis bare for lån opp til 40G (+1,585 mrd.) Selvstendig næringsdrivende gis rett til å kreve minstefradrag i stedet for å regnskapsføre utgifter (-­‐1,2 mrd.) Grensen for sparing under BSU-­‐ordningen økes til 4G (-­‐125 mill.) Det innføres skattefradrag for ENØK-­‐tiltak opp til kr. 50.000 per husholdning (-­‐430 mill). Grensen for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes til kr. 50.000 (-­‐15 mill.) Nedre avstandsgrense for å kreve fradrag for reiseutgifter heves fra 15.000 til 20.000 km (+400 mill.) 3 500 000 Skatt som kompenserer for fravær av mva. på finanstjenester. Utformes som en kombinasjon av skatt på lønn og overskudd. Det forutsettes her at skatten innføres fra 1.7.2015. Helårsproveny av en merverdiavgift på finanstjenester, som denne skatten er av Finansdepartementet anslått til 8,5 mrd. kr. Vi reduserer likevel provenyanslaget til 7 mrd påløpt på årsbasis for å gi rom for en ordning med skjerminger som hindrer urimelige utslag. 640 000 Provenyet øker ved at retten til friinntekt etter investeringer fjernes, (+ 710 mill. kr.), men reduseres med ca. 900 mill. kr da økt CO2-­‐avgift reduserer selskapenes overskudd, og med ytterligere 130 mill. kr. da ny avgift på produsert vann gjør det 52
71 70 5508 5511 70 70 5508 5521 72 5507 Merverdiavgift Toll Avgift på CO2-­‐utslipp på sokkelen Avigift på produsert vann (NY POST) Skatt og avgift på utvinning av petroleum -­‐ særskatt 250 953 000 3 000 000 0 4 900 000 111 900 000 256 200 000 2 900 000 0 6 600 000 100 500 000 2 435 000 0 -­‐639 000 -­‐4 430 000 -­‐1 330 000 2 911 000 0 -­‐1 278 000 -­‐8 860 000 -­‐2 660 000 3 samme. Provenyet øker ved at satsen for særskatt økes fra 51 % til 53 % (+1,95 mrd.) og ved at retten til s.k. friinntekt etter investeringer fjernes, (+ 1,39 mrd.) men reduseres med ca. 1,76 mrd. da økt CO2-­‐
avgift reduserer selskapenes overskudd, og med ytterligere 250 mill. kr. da ny avgift på produsert vann gjør det samme. Avgiften økes fra kr. 1,00 til kr. 2,34 kr per Sm3 naturgass, eller 1000 kr per tonn CO2. Ny avgift på utslipp av produsert vann, kr. 10 per m3. Utslipp i 2013 var 127,8 mill. m3. Vi vil reversere regjeringens forslag om å øke grensen for tollfri import fra kr. 200 til kr. 500. Vi vil også øke tollsatsene på visse landbruksvarer. Da det siste har til hensikt å redusere importen, regner vi likevel ikke med noen netto endring i proveny av toll. Det innføres fritak for mva. på -­‐ frukt og grønt (2,5 mrd bokført) -­‐ økologisk mat (150 mill., økologisk frukt og grønt ikke dobbeltregnet) -­‐ reparasjon (420 mill.) -­‐ kollektivtransport (830 mill.) -­‐ el-­‐sykler (50 mill.) -­‐ leasing av el-­‐biler og batterier (67 mill.) Studieforbund gis rett til refusjon av mva. Dette koster 5 mill. Samtidig økes mva.-­‐satsen på kjøtt og blandingsvarer med innhold av kjøtt til 20 %, som gir 1,5 mrd. ekstra i proveny. 53
75 70 5536 5538 73 5536 71 5536 72 70 5531 5536 70 5522 Ditto, Omregistreringsavgift Veibruksavgift på bensin Avgift på motorvogner m.v., Årsavgift Ditto, Vektårsavgift Avgift på motorvogner m.v., Engangsavgift Avgift på tobakksvarer m.v. Finansskatt (NYTT KAPITEL OG POST) 6 100 000 1 850 000 372 000 10 090 000 21 160 000 7 000 000 0 5 700 000 1 320 000 180 000 10 300 000 18 900 000 7 200 000 0 -­‐630 000 -­‐660 000 -­‐200 000 -­‐70 000 -­‐1 510 000 -­‐1 660 000 -­‐3 000 000 -­‐690 000 -­‐660 000 -­‐200 000 -­‐70 000 -­‐1 660 000 -­‐1 800 000 -­‐3 000 000 4 Vi reverserer forslag om å øke grensen for mva-­‐fri import ved netthandel fra kr. 200 til kr. 500. Dette gir kr. 150 mill. ekstra. Avgift på 0,1 % ved handel på aksjer og obligasjoner. Finansdepartementet har ut fra franske erfaringer anslått proveny på 4 mrd. Vi tar høyde for noe større reduksjon i omsetning som gir noe lavere proveny Øke avgiften med 10 % og fjerne taxfree-­‐
kvote Reversere regjeringens forslag om kutt i avgiftene for motorsykler og snøskutere (90 mill. bokført) samt skjerpe CO2-­‐leddet i engangsavgiften for personbiler med middels til høye utslipp (1,9 mrd). Øke vektfradraget for ladbare hybrid og biogassbiler med 25 %. Reduksjonen for hybridbiler koster 480 mill ved et salg på 17.000 biler i 2015. Reduksjonen for biogassbiler antas å få neglisjerbar proventeffekt det første året. Reversere regjeringens forslag om å fjerne årsavgift på campingvogner. Reversere regjeringens forslag om kutt i avgiften og i stedet inflasjonsjustere den. Reversere regjeringens forslag om kutt i avgiften og i stedet inflasjonsjustere den. Øke avgiften med kr. 0,50 per liter i tillegg til inflasjonsjustering (540 mill). I tillegg innføre samme veibruksavgift for fossil gass som for bensin (90 mill). Provenyet av økt avgift fra bilister utenfor sentrale strøk benyttes til rask utbygging av ladestasjoner 54
71 70 70 5543 5548 5549 70 5543 70 5542 71 70 5541 5542 71 5538 Miljøavgift på mineralske produkter m.v, Svovel Avgift på HFK og PFK Avgift på utslipp av NOx Miljøavgift på mineralske produkter m.v, CO2 Avgift på smøreolje m.v. Grunnavgift på mineralolje m.v. Avgift på elektrisk kraft Veibruksvagift på diesel 415 000 105 000 34 000 5400 92 000 2 000 000 7 945 000 11 130 000 400 000 36 000 48 000 5650 125 000 1 900 000 8 400 000 11 300 000 -­‐27 000 -­‐3 000 -­‐26 000 -­‐140 000 65 000 -­‐1 500 000 -­‐4 500 000 -­‐1 020 000 -­‐30 000 Øke avgiften med 10 %. -­‐3 000 Øke avgiften med 10 %. -­‐28 000 -­‐150 000 -­‐1 650 000 -­‐6 000 000 -­‐1 110 000 5 for el-­‐bil og ny belønningsordning for kollektivtransport i distriktene. Øke avgiften med kr. 0,50 per liter i tillegg til inflasjonsjustering (gir 1,39 mrd. kr) Miljøsertifisert biodiesel fritas for avgift. Dette reduserer provenyet med 0,37 mrd. kr. Provenyet av økt avgift fra bilister brukes til forsert utbygging av el-­‐
ladestasjoner og belønningsordning for kollektivtransport i distriktene. Øke el-­‐avgiften med 10 øre/kWh. Gjelder også Nord-­‐Troms og Finnmark. Det er tatt høyde for at strømforbruket reduseres med ca. 2 %. Datasentere gis lav sats på linje med industrien. Dette anslås å redusere provenyet med inntil 30 mill. kr. Doble grunnavgiften til kr. 3,18 per liter. Det er tatt høyde for at forbruket reduseres med 25 %. Reversere regjeringens forslag om å oppheve fritak for avgift på spillolje samt øke avgift på smøreolje. Samtidig fjernes nytt tilskudd ved innlevering av spillolje (jfr. Kap. 1420 post 76) da summen av tiltakene ikke antas å ha noen positiv miljøeffekt. Oppheve fritak for CO2-­‐avgift for kvotepliktige bedrifter. Kvotesystemet gir i dag for svake incentiv til å redusere utslippene pga svært lave kvotepriser. Øke avgiften med 5 øre per liter. 55
1 1600 21 71 5560 41 70 70 5557 5560 71 70 5556 5700 70 5555 70 70 5553 5561 70 5552 Stortinget, Lobbyregister for Stortinget (NY POST) Finansdepartementet, Arbeidsgiveravgift Flyseteavgift (NYTT KAPITEL OG POST) Avgift på sjokolade og sukkervarer m.v. Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.v. Avgift på sukker m.v. Avgift på bæreposer av plast (NYTT KAPITEL OG POST) Avgift på øvrig plastemballasje (NY POST) Avgift på lakselus i oppdrettsnæringa (NYTT KAPITEL OG POST) Avgift på matavfall (NYTT KAPITEL OG POST) 316 400 0 165 500 000 0 0 197 000 0 2 050 000 1 250 000 0 0 321 400 0 171 100 000 0 0 210 000 0 1 830 000 1 425 000 0 0 10 000 5 000 150 000 -­‐10 500 000 -­‐1 500 000 -­‐84 000 -­‐1 200 000 -­‐762 000 -­‐570 000 0 -­‐350 000 10 000 Styrking av etikkrådet for SPU 6 -­‐105 000 Avgiften økes med 50 %. -­‐1 200 000 Avgift på kr. 2 per pose. Det er lagt til grunn at avgiften reduserer forbruket av poser med 40 %. -­‐1 500 000 Avgift på kr. 10 per kg øvrig plastemballasje. Det er lagt til grunn at avgiften reduserer forbruket med vel 10 % (forbruket utgjør ca. 190.000 tonn/år). -­‐10 500 000 Avgift på kr. 600 per sete ved flyvninger til utlandet, kr. 300 per sete ved innenlands flyvninger der jernbane finnes som alternativ, og kr. 150 på innenlands ruter ellers. Det er lagt til grunn at dette hindrer videre økning i utenlandstrafikken fra 2014 til 2015 og gir en nedgang på 2 mill. reiser i innenlandstrafikken. 180 000 Vi vil gjøre det lettere å starte småbedrifter. Bedrifter med <5 ansatte i oppstartfasen (første 3 år) får halv avgift. 5 000 Etablering av lobbyregister for Stortinget -­‐915 000 Avgiften økes med 50 %. -­‐350 000 Vi vil etablere en egen avgift som belønner oppdrettere som lykkes med teknologi og driftsformer som sikrer lave lusetall. 0 Vi vil innføre avgift på matavfall fra handelen, men regner ikke med proveny i 2015 da systemer for å registrere avfallet først må på plass. -­‐710 000 Avgiften økes med 50 %. 56
1 63 70 76 77 79 605 621 621 634 634 634 21 Post 601 Kap. Varig tilrettelagt arbeid Funksjonsassistanse i arbeidslivet Tiltak for arbeidssøkere Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte Frivillig arbeid Arbeids-­‐ og velferdsetaten, driftsutgifter Arbeids-­‐ og sosialdepartementet, Spesielle driftsutgifter Navn på post ARBEIDS-­‐ OG SOSIALDEPARTEMENTET 1 207 800 36 000 6 210 330 68 660 191 720 10 850 430 62 400 Saldert budsjett 2014 -­‐43 736 000 -­‐37 657 000 10 000 10 000 10 000 Utredning av alternativ til BNP som utviklingsmål. 10 000 Vi vil lage et utvidet klimagassregnskap som inkluderer Norges påvirkning på det globale klimaet gjennom forbruk av varer og tjenester. -­‐54 393 000 -­‐42 235 000 7 Merknader MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 67 170 60 000 10 mill. til utredning av en ordning med samfunnslønn og pilotprosjekt i én kommune + 50 mill til kommunale forsøk med kortere arbeidstid. 11 147 157 0 Vi vil styrke førstelinjen i Nav, men forutsetter at dette kan gjøres utgiftsnøytralt ved omdisponering av ressurser fra andre ledd i organisasjonen. 172 720 35 000 Tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplasser for flere arbeidstakere med redusert arbeidsevne. 68 660 10 000 Øke tilskudd til sosialt entreprenørskap og organisasjoner som arbeider for vanskeligstilte. 6 355 000 100 000 Øke lønnstilskudd til sysselsetting av personer med redusert arbeidsevne 1 236 660 50 000 Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser 41 200 5 000 Vi vil prioritere dette høyere. 1000 kr Prop. 1 S 2015 51 600 SUM ENDRING FINANSDEPARTEMENTET SUM ENDRING FINANSDEPARTEMENTET, UTEN OLJEINNTEKTER 55 400 523 500 1 1620 Driftsutgifter Finansdepartementet, Spesielle driftsutgifter Statistisk sentralbyrå, Driftsutgifter 524 900 21 1600 57
70 71 72 70 2650 2650 2650 2655 Sykepenger for selvstendig næringsdrivende Omsorgs-­‐ og pleiepenger ved barns sykdom m.v. Uføretrygd (2014-­‐sum inkl. post 71 og 72) Stønad til enslig mor eller far, Stønad til barnetilsyn Sykepenger for arbeidstakere m.v. Stønad til enslig mor eller far, Overgangsstønad Dagpenger 1 800 Post Kap. BLD, Driftsutgifter Navn på post 159 361 Saldert budsjett 2014 762 500 8 17 000 Reversere forslag fra regjeringen om å øke inntektsgrensen for å kunne kreve sykepenger fra 0,5 til1G. 191 000 Likestille selvstendig næringsdrivende med lønnstakere og øker til 80 % sykepenger fra dag 17 mot 65 % i dag. 9 500 Likestille selvstendig næringsdrivende med lønnstakere når det gjelder rett til omsorgspenger 0 Vi vil reversere forslaget fra regjeringen om å erstatte gradert barnetillegg til uføretrygd med en sjablong. Dette har likevel ingen provenyeffekt før i 2016. 20 000 Reverserer delvis regjeringens kutt 107 000 Reversere foreslått forlengelse av arbeidsgiverperioden ved permitteringer fra 10 til 20 dager og øke dagpengeperioden til 30 uker. 123 000 Øke rammen for overgangsstønad med 5 % og samtidig reversere regjeringens forslag om å kutte perioden for overgangsstønad fra 3 til 1 år. Det siste gir ikke provenyvirkning i 2015. 35 000 Reverserer regjeringens kutt og inflasjonsjusterer rammen. Merknader MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 162 715 5 000 Midler til utredning av ny kontantstøtteordning, der vilkåret er at begge foreldrene reduserer arbeidstida 1000 kr Prop. 1 S 2015 122 500 78 020 000 545 000 1 636 000 35 173 000 357 300 2 460 000 12 400 000 154 700 63 330 000 565 000 1 690 000 33 770 000 385 000 2 381 000 10 891 500 BARNE-­‐, LIKESTILLINGS-­‐ OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Hjelpemidler m.v. under arbeid og utdanning SUM ENDRING ARBEIDS-­‐ OG SOSIALDEPARTEMENTET 72 2620 73 70 2620 2661 70 2541 58
60 65 854 854 1 70 21 850 852 854 70 845 72 1 842 846 70 840 70 61 840 846 60 822 21 61 821 846 1 60 820 821 Kommunalt barnevern Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knytte til einslege, mindreårige asylsøkjarar Barneombudet, driftstilskudd Adopssjonsstøtte Barnevernet, opprette stilling som jobber med LHBTQ Tiltak for lesbiske og homofile Spesielle driftsutgifter, samliv, likestilling m.m Tilskudd til likestillingsarbeid Barnetrygd Særskilt tilskot ved busetjing av einslege, mindreårige flyktningar Opplæring i norsk og samfunnskunnskap -­‐ Tilskot Krisetiltak, tilskot til incest-­‐ og valdtektssentre, Krisetiltak,tilskot til valdsførebyggjande tiltak m.v. Driftsutgifter familievernet IMDi, Driftsutgifter Integreringstilskot 573 356 1 023 534 12 812 12 694 85 083 10 411 12 319 18 000 15 110 000 224 000 36 285 77 500 1 659 768 448 165 191 246 5 895 503 607 183 1 202 158 13 621 10 663 92 373 10 755 10 426 13 000 15 235 000 250 000 37 982 79 980 1 566 481 433 934 193 093 6 793 969 9 25 000 Økte oppgaver har gjennom flere år ikke blitt ledsaget av økte bevilgninger. 95 000 Øker småbarnstillegget for enslige forsørgere med 50 % og utvide tillegget til enslige forsørgere med eldre barn som allerede har rett til tillegg for barn 0-­‐3 år. 5 000 Reverserer kutt fra regjeringen til forskning på familie, samliv, likestilling og ikke-­‐diskriminering. 2 000 Reverserer kutt fra regjeringen i arbeidet med å fremme kjønnslikestilling. 2 000 Øker tilskuddet til tiltaksordningen for bedre levekår for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (under Budir). 5 000 Vi ønsker en solid kapasitetsøkning hos Barneombudet. 8 800 Øker adopsjonsstøtten til 1 G. 1 000 Det er gjennomført et godt mottatt pilotprosjekt for en slik stilling. Vi foreslår å øremerke penger til å gjøre stillingen til fast ordning over post 21 "Spesielle driftsutgifter". 50 000 Styrke barnevernet i kommunene 21 000 Økning på 21 mill. er anslått kostnad ved å ta imot 4500 ekstra flyktninger. 10 000 Til å styrke kapasiteten på incest-­‐ og voldtektssentre slik at disse kan gi et enda bedre tilbud. 5 000 Vi styrker arbeidet med voldsforebyggende tiltak. 2 000 Økte utgifter knyttet til mottak av flere flyktninger 1 341 200 Til å ta imot 4500 flere flyktninger og styrke integrering tilsvarende (841 mill.) I tillegg avvikle køen på 3000 asylsøkere som har fått oppholdstillatelse, men venter i mottak på bosetting. Dette vil koste 500 mill. i 2015.. 5 700 Tilskudd til kommuner som huser enslige mindreårige asylsøkere økes fordi vi tar imot flere. 53 900 Til reversering av kutt til norskopplæring. 59
13 181 1 45 47 1761 1761 1761 Større utstyrsanskaffelser Nye kampfly med baseløsning Kampflybase Nye kampfly med baseløsning Navn på post Div Rammekutt på ca. 1 % i forsvarets kap driftsbudsjett SUM ENDRING FORSVARSDEPARTEMENTET Post Kap. 716 975 -­‐3 971 832 -­‐716 975 Miljøpartiet De Grønne er mot kampflyanskaffelsen og kutter derfor utgiftene til ny kampflybase. -­‐200 000 Politisk prioritering. Merknader 80 000 Styrke innsatsen mot barnefattigdom, ikke minst arbeid av frivillige organisasjoner som finansieres på denne posten. 1 000 En øremerket støtte til å skrive "homohistorien" foreslås over denne posten. 6 000 Reverserer regjeringas kutt. Vi vil i tillegg utrede nye merkeordninger som gir forbrukerne bedre informasjon om miljøegenskaper, arbeidsforhold og dyrevelferd under produksjonen (3 mill). 1 774 600 50 000 Vi vil prioritere oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere. Med flere kvoteflyktninger øker behovet. 10 MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 115862 0 Vi er mot kampflyanskaffelsen, men opprettholder posten bl.a. for å utrede alternativer til dagens avtale. 3 054 857 -­‐3 054 857 Miljøpartiet De Grønne er mot kampflyanskaffelsen. 152 902 966 182 83 257 Saldert budsjett 2014 1000 kr Prop. 1 S 2015 21 865 12 505 114 934 201 877 SUM BARNE-­‐, LIKESTILLINGS-­‐ OG INKLUDERINGDEPARTEMENTET FORSVARSDEPARTEMENTET 21 858 111 000 200 139 4 561 61 857 og flyktningar Barnevernets omsorgssenter for enslege, mindreårige asylsøkjarar, Driftsutgifter Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom Støtte til å skrive homohistorien, Spesielle driftsutgifter, Forbrukarpolitiske tiltak, Spesielle driftsutgifter 7 822 1 856 60
75 76 732 732 74 732 73 719 73 74 711 732 21 711 72 21 702 732 Post Kap. Spesialisthelsetjenesten, Basisbevilgning Helse Sør-­‐Ost Spesialisthelsetjenesten, Basisbevilgning Helse Vest Spesialisthelsetjenesten, Basisbevilgning Helse Midt-­‐Norge Spesialisthelsetjenesten, Basisbevilgning Helse Nord Spesialisthelsetjenesten, Innsatsstyrt finansiering Ernæring og mattrygghet, spes. Driftsutgifter Ernæring og mattrygghet, Skolefrukt Annet folkehelsearbeid, Fysisk aktivitet Beredskap, Spesielle driftsutgifter Navn på post HELSE-­‐ OG OMSORGSDEPARTEMENTET 23 124 615 11 219 609 12 498 094 16 499 287 46 875 111 35 385 25 856 21 488 36 402 Saldert budsjett 2014 1 287 626 1 435 336 10 000 Vi vil gi flere skoler mulighet til å abonnere på frukt og grønt og til å velge økologisk. 50 000 Regjeringen vi stryke posten til fordel for økte bevilgninger til kommuner og friluftsråd. Vi støtter disse bevilgningene men samtidig styrke den eksisterende posten og målrette den særlig til frivillige organisasjoner som fremmer fysisk aktivitet i nærmiljøet, ikke minst for barn og unge. 5 378 430 10 mrd. av kuttet på innsatsstyrt finansiering (post 76) fordeles proporsjonalt mellom helseforetakene som økte 1 898 629 basisbevilgninger. 11 29 713 995 -­‐10 800 000 Første skritt mot å avvikle systemet med stykkprisbetaling. 10 mrd. av kuttet fordeles på helseforetakene som økte basisbevilgninger. 100 mill. spares ved å redusere byråkratiet som stykkprissystemet krever. 700 mill. overføres fra sykehus til forebyggende tiltak. Til tross for denne overføringen økes helsebudsjettene dramatisk med MDGs forslag sammenliknet med 2014. 12 193 621 13 592 624 17 980 005 50 933 711 0 36 729 Merknader MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 29 833 5 000 Styrking i tråd med vårt ønske om å styrke beredskapen i alle sektorer. 20 135 10 000 Styrke opplysningsarbeidet for sunnere kosthold. 1000 kr Prop. 1 S 2015 61
67 60 75 761 762 762 Primærhelsetjenester, Forebyggende helsetjenester Raskere tilbake Omsorgstjeneste, Spesielle driftsutgifter Omsorgstjeneste, Utviklingstiltak 62 113 75 753 549 559 214 192 Kap. Post Navn på post JUSTIS-­‐ OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET Saldert budsjett Primærhelsetjenester, Grønn 0 resept (NY POST) 765 21 Psykisk helse og rusarbeid, 0 Spesielle driftsutgifter 765 60 Psykisk helse og rusarbeid, 0 Kommunale tjenester 765 62 Psykisk helse og rusarbeid, 0 Rusarbeid 769 21 Utredningsvirksomhet m.v., 32 870 Spesielle driftsutgifter 780 50 Forskning, Norges forskningsråd 323 306 m.v. 2711 72 Spesialisthelsetjeneste m.v., 2 055 000 Tannbehandling SUM ENDRING HELSE-­‐ OG OMSORGSDEPARTEMENTET 79 21 732 761 1000 kr Prop. 1 S 2015 2 224 000 MDG – Endring fra Merknader 12 25 000 Regjeringen vil kutte midlene til "Den kulturelle spaserstokken". Vi vil tvert imot styrke ordningen. 10 000 Økte midler til forskning med fokus på pasientenes situasjon. 11 600 Reversere kutt til behandling av peridontitt m.v. for utsatte grupper -­‐272 679 18 281 337 505 50 000 Styrking av hjelpetiltak for rusavhengige i kommunene. 100 000 Vi vil styrke satsingen på rehabilitering. -­‐20 000 Vi ser ikke noe behov for å utrede statlig overtakelse av omsorgen, og kutter derfor 20 mill. som var avsatt til dette. 20 000 Midlene som er spart under post 21 overføres i stedet til utviklingstiltak for å bedre kvaliteten i eldreomsorgen. 150 000 Vi ønsker en kraftig styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene, I tillegg til å styrke denne posten øker vi de frie midlene til kommunene med samme formål. 10 000 Engangsbevilgning til introduksjon av konseptet "Grønn resept". -­‐4 300 Bevilgningen til Barnehus flyttes herfra til kap. 440 post 1 og økes der. 100 000 Styrking av det psykiske helsevernet i kommunene. 348 874 309 308 119 120 0 51 101 71 277 567 694 202 967 62
1 1 72 460 470 470 1 444 21 440 70 1 440 440 21 400 Fri rettshjelp, Tilskudd til spesielle Politiets sikkerhetstjeneste, Driftsutgifter Spesialenheten for politisaker, Driftsutgifter Fri rettshjelp, Driftsutgifter Politidirektoratet, Tilskudd Politidirektoratet, Spesielle driftsutgifter Justis-­‐ og beredskapsdep., Særskilte driftsutgifter (ny post) Politidirektoratet, Driftsutgifter 0 31 300 6 502 39 324 568 572 50 573 277 013 12 810 475 2014 13 Prop. 1S (bokført) 0 10 000 Til å utrede ulike modeller for en forvaltningsdomstol for asylsaker som kan erstatte Utlendingsnemnda. 13 370 186 43 000 Reduseres med 44 mill. ved at vi reverserer regjeringens forslag om å øke måltallet for retur av flyktninger og med 18 mill. ved at vi reverserer forslag om nytt utreisesenter på Gardermoen. Bevilgningen økes samtidig med 25 mill. for å etablere spesialiserte grupper i de største byene til å etterforske menneskehandel, med 20 mill. til etablering av et dyrepoliti, med 15 mill. som del av kostnaden for å ta imot 4000 ekstra flyktninger fra Syria og 500 flere på ordinær kvote, og med 15 mill. for å styrke arbeidet med Barnehus (overført og økt fra bevilgning på 4,3 mill. som var satt av under Helse-­‐ og omsorgsdepartementet). 311 463 -­‐47 000 Reduseres med 41 mill. ved at vi reverserer forslag om å øke måltallet for retur av flyktninger og med 6 mill. ved at vi reverserer forslag om nytt utreisesenter på Gardermoen. 41 942 30 500 10 mill. øremerkes til ROSA-­‐prosjektet i Krisesekretariatet. 10 mill. til overnattingstilbud og humanitære tilbud for tiggere/arbeidssøkere fra Sør-­‐Europa. 5 mill. til å styrke kriminalomsorgen i regi av frivillige organisasjoner. 5 mill. til informasjonskampanje mot menneskehandel og 0,5 mill. til telefonnummer til hjelp for ofre for menneskehandel. 631 332 4 000 Del av kostnaden ved å ta i mot 4000 ekstra flyktninger på tilleggskvote fra Syria, samt 500 flere på ordinær kvote. 39 867 0 Vi vil overføre oppgaver til et mer uavhengig organ. Kostnadene blir omtrent de samme. 765 118 553 000 170 mill. til å innføre et førstelinjerettshjelpstilbud for hele landet. 380 mill. til å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp til 4G. 3 mill. til fri rettshjelp i asylsaker med barn som har vært minst tre år i Norge. 32 333 10 000 Øremerke støtte til rettshjelptiltak for kvinner og 63
75 1 490 491 UDI, Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet UNE, Driftsutgifter UDI, Stønader til beboere i asylmottak UDI, Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak UDI, Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger. UDI, Gjenbosetting UDI, Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling UDI, Tilskudd til vertskommuner for asylmottak UDI, Spesielle driftsutgifter, asylmottak rettshjelpstiltak UDI, Driftsutgifter 281 637 15 497 6 977 110 618 18 073 615 082 342 898 7 471 2 017 161 839 794 SUM ENDRING JUSTIS-­‐ OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 73 490 70 490 72 60 490 490 23 490 71 21 490 490 1 490 269 070 11 202 10 807 122 268 15 467 408 333 244 103 7 679 1 516 814 844 649 14 33 000 Gjenbosetting av flyktninger som først har søkt seg til andre land enn Norge. Posten økes som konsekvens av 4000 flere flyktninger fra Syria, og 500 flere på ordinær kvote. 28 000 Del av kostnaden ved å ta i mot 4000 ekstra flyktninger på tilleggskvote fra Syria, samt 500 flere på ordinær kvote. 2 000 Støtte til UNE slik at de på eget initiativ kan gjennomgå saker som omhandler barn. 1 185 500 Prostituertes interesseorganisasjon. 72 000 25 mill. til raskere saksbehandling i UDI for å behandle flere asylsøknader. 47 mill. er del av kostnaden ved å ta i mot 4000 ekstra flyktninger på tilleggskvote fra Syria, samt 500 flere på ordinær kvote. 24 000 5 mill. for å reversere kutt i plasser i asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere. 5 mill. i støtte til introduksjonsprogram for asylsøkere med begrenset tillatelse. 14 mill. til å reversere kutt i nødvendig helsehjelp, opplæringstiltak, tilrettelegging og barnebaser. 25 000 Vi vil styrke utlendingsforvaltningens barnefaglige
kompetanse. 342 000 42 mill. til å reversere avvikling av vertskommunetilskuddet for barnehage for fire-­‐ og femåringer i asylmottak. 300 mill. til standardheving/bedring av forholdene i mottakene. 45 000 Reversere kutt i stønaden til beboere i asylmottak uten vedtak i asylsaken og med gyldig oppholdstillatelse. 3 000 Støtte til NOAS for å informere familier med lengeværende barn om regelendringer og rettshjelpsmuligheter. 8 000 Kutte økte bevilgninger til retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending av flyktninger. 64
65 1400 63 51 1400 1400 21 1400 62 1 1400 1400 Post Kap. Områdesatsing i byar, kan overførast Klima i kommunane (NY POST) Den naturlege skulesekken Miljøkompetanse for arbeidslivet KLD, Spesielle driftsutgifter KLD, Driftsutgifter Navn på post KLIMA-­‐ OG MILJØDEPARTEMENTET 0 0 3 500 0 85 755 215 314 Saldert budsjett 2014 15 Merknader MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 213 181 66 000 Vi ønsker en generell styrking av budsjettet til Klima og Miljødepartementet fordi miljøforvaltningen er ansvarlig for å løse en rekke store utfordringer der dagens måloppnåelse er for svak. 61 069 100 000 Del av landsdekkende løft miljøkompetanse og klimaforebygging i kommunene i kommunene. jfr. Post 63. Inkluderer blant annet en nasjonale og regionale kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. 0 6 000 Styrke kompetansen på miljøvennlige innkjøp i handels-­‐ og tjenestenæringene. 2 500 5 000 Vi ønsker en opptrapping med sikte på at alle skoler skal delta. Dette er en strategisk viktig satsing både for å styrke naturfag og sette det inn i en pedagogisk ramme som handler om miljø, bærekraft og klimaendringer. Se også kap 1400 post 21 og 1400 post 76). 0 500 000 Del av landsdekkende løft for miljøkompetanse og klimaforebygging i kommunene. På denne posten vil vi finansiere etableringen av stillinger som klima og miljørådgivere som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. jfr. Post 21 10 000 700 000 Vi foreslår vi en storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold, flere grøntområder, attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder 1000 kr Prop. 1 S 2015 65
71 74 76 79 81 21 1400 1400 1400 1400 1400 1406 70 1400 Miljøvennlig skipsfart, Spesielle driftsutgifter Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming, kan overførast Tilskot til kulturminneforvaltning Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast Tilskot til AMAP, kan overførast Internasjonale organisasjonar Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar 4 132 8 957 14 993 33,05 4 000 52 120 58 005 5 111 0 16 998 30 507 4 000 42 477 54 705 15 000 30 000 2 000 50 000 1 000 20 000 20 000 16 over 10 000 innbyggere skal ha en områdesatsing og alle tettsteder skal kunne søke om midler. MDG ønsker et enda bredere frivillig miljøengasjement og større kapasitet til å engasjere seg faglig i miljøutfordringer og løsninger. Økningen skal gå til grunnbevilgninger for å sikre forutsigbarhet og faglig kapasitet i tråd med organisasjonenes egne prioriteringer. Norsk klimastiftelse bør inn under ordningen og gis støtte i 2015. Norge påvirker verdens økologiske fotavtrykk mye mer enn de fleste andre land. Vi har også en stor egeninteresse og finansiell styrke til å bidra mer til det globale miljøarbeidet. Derfor øker vi støtten til internasjonale miljøorganisasjoner. Norge er forpliktet til å støtte arbeid med miljøovervåking i Arktis og AMAP er den viktigste delen av samarbeidet i Arktisk råd. Vi foreslår en økt bevilging for å signalisere at det er strategisk viktig for Norges arbeid med bærekraft. 20 mill. til informasjons-­‐ og kampanjearbeid om miljøvennlig forbruk. 30 mill til arbeidet for å støtte konkrete miljøtiltak og fremme av bærekraft i næringslivet gjennomført av sivilsamfunn, internasjonale organisasjoner og næringsorganisasjoner. Vi vil styrke forvaltningen av kulturminner i Norges verdensarvområder. Vi vil også jobbe for å fremme flere områder som kandidater til verdensarvlisten Den foreslåtte overføringen av byutvikling og lokalt miljøvern til Kommunal-­‐ og moderniseringsdepartementet svekker miljøkompetanse som trengs for å stoppe skadelig nedbygging av viktig norsk natur i plansaker. MDG ønsker en kompetanseoppbygging i KLD og bevilger 30 mill kr til å styrke miljøkompetansen i plansaker innen for KLD. Vi ønsker å etablere et samarbeidprosjekt for bærekraftig skipsfart der b.la KLD og Sjøfartsdirektoratet inngår. 66
72 73 1410 1410 70 1410 51 1410 54 50 1410 1410 21 1410 53 21 1409 1410 1 1408 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene Tilskot til GenØk – Senter for biotryggleik Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta Artsprosjektet m.m. Internasjonalt samarbeid om miljøvernforsking Forskingsprogram m.m. Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta Miljøovervaking og miljødata Radioaktiv forurensning i det ytre miljø, Driftsutgifter Mareano, Spesielle driftsutgifter 9 433 11 900 33 773 30 000 6 794 201 468 163 338 181 021 27 500 12 599 12 433 11 900 40 810 29 850 6 760 200 576 167 647 165 625 27 362 14 200 17 3 000 Vi vil styrke arbeidet med å bekjempe radioaktiv forurensing. 5 000 MDG ønsker en satsing på bioøkonomi og marin bioprospektering er en viktig del av dette. MAREANO har viktig erfaring og metodikk som kan brukes i en utvikling av et større program for marin bioprospektering. Midlene skal gå til dette og også til samarbeid med flere departementer. 76 000 Vi vil starte arbeidet med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020. Kostnaden er anslått til 700 mill kr. Vi foreslår å begynne opptrappingen med en bevilgning på 74 mill. i 2015. I dag er tre av fire verdifulle naturområder i Norge er ikke kartlagt. 70 000 Vi vil styrke basisbevilgningene direkte til instituttene skal betydelig. Økningen skal i hovedsak gå til å finansiere instituttenes egne SIP/SIS og samarbeid med næringsliv som kan bidra til det grønne skiftet. 0 Vi vil spesielt styrke forskningen på sumvirkninger av arealinngrep. 30 000 Vi vil styrke miljøforskning på klimaendringer, utvikling av bioøkonomi og naturmangfold for å bedre kunnskapsgrunnlaget og bidra til bærekraftig næringsutvikling 5 000 Vi vil styrke Artsdatabankens arbeid med å oppdatere og formidle kunnskap om norsk natur. 2 mill. øremerkes styrking av arbeidet med artsobservasjoner. 10 000 Det trengs flere nasjonale forskningsprogrammer med fokus på, blant annet klimaendringer, luft-­‐og støyforurensning og ferskvannsøkologi. 5 000 Vi øker bevilgingen, slik at GenØk bedre blir i stand til å forske, informere og rådgi på helse-­‐ og miljøkonsekvensene av genteknologi 10 000 I tråd med økte basisbevilgninger, økt forsking på natur og miljø og flere nasjonale oppgaver for miljøinstituttene økes 67
21 22 30 31 34 35 36 39 63 1420 1420 1420 1420 1420 1420 1420 1420 1420 1 1420 Marin nasjonalparkplan (NY POST) Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 69 og 79 Tilskot til kommunar for sikring av natur-­‐ og friluftsområde (NY POST) Tiltak i verneområder, kan overførast Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast Statlege tileigningar, nytt skogvern, kan overførast Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast Statlege vassmiljøtiltak Miljødirektoratet, Spesielle driftsutgifter Miljødirektoratet, Driftsutgifter 23 558 0 331 091 164 528 55 693 44 080 199 700 137 224 709 049 31 649 0 121 112 0 46 600 23 817 183 940 125 078 586 860 18 50 000 Vi setter av 50 mill. til å sparke i gang Klima og Miljødepartementets arbeid med nye nasjonalparker, 378 000 MDG vil i løpet av en 10 årsperiode sørge for at 10 % av den produktive skogen i Norge er vernet. Vern av den mest artsrike og diverse skogen i Norge er det viktigste grepet for å stoppe tap av naturmangfold. 50 000 Vi setter av 50 mill. kr til en plan for etablering av flere marine nasjonalparker. 200 000 Mangedoble innsatsen for opprydding av forurenset sjøbunn og andre giftutslipp. Her er det behov for svært store investeringer. 300 000 Vi bevilger vi 300 mill. til en ny post med tilskudd til kommuner for sikring av viktige natur-­‐ og friluftsområder. også behovet for infrastrukturtiltak 35 000 Vi vil øke Miljødirektoratets kapasitet betydelig i årene framover for å stoppe nedbygging av norsk natur, iverksette tiltak og strategier for å stoppe tapet av naturmangfold og redusere mengden miljøgifter. 85 000 35 mill. til å øke Miljødirektoratets kapasitet til å gjennomføre faglige prosjekter innen skogvern, marin verneplan, verneplaner, og nasjonalparker, samt følge opp naturmangfoldloven. 50 mill. til å forberede utlysning av prosjekter for CO2-­‐rensing i tungindustrien. 40 000 Vi vil styrke arbeidet for livskraftige økosystemer i vann og vassdrag, blant annet for å ta vare på de norske villaksbestandene. 50 000 MDG foreslår en nasjonal plan for kjøp av friluftsområder, nye nasjonalparker og verneområder og skogvern for å sikre naturmangfold og befolkingens tilgang på natur og friluftsareal. Se også kap 1420, post 63. 15 000 Vi vil styrke arbeidet i verneområdene. 68
81 1420 85 79 1420 1420 77 1420 84 76 1420 1420 73 1420 82 70 1420 1420 69 1420 Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter, kan overførast Tilskot til prioriterte arter og utvalde naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21 Internasjonalt samarbeid Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 79 Tilskott til vassmiljøtiltak, kan overførast Førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga, kan overførast Refusjonsordningar, overslagsløyving Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m. Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 69 Verdensarvområde, kulturlandskap og verdiskaping naturarv, kan overførast, kan nyttast under post 21 45 700 1 434 33 089 24 700 1 264 7 149 57 64 600 20 800 39 845 47 720 1 782 33 439 25 521 1 306 8 149 93 68 077 22 600 41 120 19 2 000 Norge er medlem i en rekke viktige internasjonale organisasjoner på miljøområdet. I dette arbeidet mener MDG at Norge skal være mer aktive i å bidra med prosjektfinansiering. 5 000 Vi vil styrke dette arbeidet. 5 000 Vi vil legge til et nytt formål i tillegg til de tre som man har i arbeidet med Verdensarvområder og naturlandskap. Det nye formålet er å stoppe tapet av naturmangfold i verdensarvområder og kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og gjennomføring av kartlegging og tiltak for utvalgte naturtyper og trua arter i disse områdene. 25 000 Vi vil styrke arbeidet med aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak som medvirker til å ta vare på eller gjenopprette økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. -­‐30 000 Fjerne tilskudd til innlevering av spillolje fordi vi reverserer avgiftsendringer jfr. Kap. 5542 post 71. 2 000 Økt støtte til Avfall Norge sin kampanje Hold Norge rent (KS bedrift), samt økt støtte til naturfaglige organisasjoner 50 000 se kap 140 20 post 39. 50 000 Økning som skal gå til generell vannforvaltning og restaurering. Se også kap 1420 post 22. 50 000 Parallelt med omlegging til en konfliktdempende modell for kompensasjon for risiko ved rovdyr i beiteområder ønsker MDG å øke bevilgingene til forebyggende tiltak. 0 Se kap 1420, post 39 69
21 50 1 22 1429 1432 1471 1481 Norsk Polarinstitutt, driftsutgifter Kjøp av klimakvoter Riksantikvaren, Spesielle driftsutgifter Norsk Kulturminnefond Ekstraordinære bevilgninger og kostnader ved klimatilpasning (NYTT KAPITEL OG POST) 21 500 Post Kap. Kommunal-­‐ og Navn på post 0 366 955 205 903 306 300 63 590 37 735 Saldert budsjett 2014 KOMMUNAL-­‐ OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET SUM ENDRING KLIMA-­‐ OG MILJØDEPARTEMENTET 60 1421 Merknader 60 000 Vi ønsker en kraftig opptrapping i arbeidet for å verne kulturminner, inkludert kulturlandskap. 10 000 Forskning i Arktis -­‐306 300 Vi ønsker ikke at kjøp av klimakvoter skal inngå i det norske utslippsregnskapet og kutter i denne posten. Samtidig mener vi at en rekke av prosjektene som i dag finansieres av CDM-­‐kvoter isolert sett er gode tiltak som fortjener støtte. Vi vil finansiere flere av disse prosjektene over ved å sette av 1 % av BNP hvert år til klimatiltak finansiert av oljefondet. 3 264 700 400 000 Del av landsdekkende løft miljøkompetanse og klimaforebygging i kommunene. Her foreslår vi å sette av 400 mill. til «Ekstraordinære bevilgninger til kostnader ved klimatilpasning» som kommer i tillegg til en økning på eksisterende post under NVE sine budsjetter. Hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak skal få hjelp av staten. De årlige bevilgningene bør etterhvert trappes opp til flere mrd. 10 000 Ekstra midler til sikring av bryggebebyggelsen i Trondheim 20 MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 353 105 15 000 5 mill. til styrking av departementets kompetanse innen 1000 kr Prop. 1 S 2015 213 872 306 300 65 487 67 953 0 70
70 76 580 581 71 567 62 551 60 60 551 567 71 541 73 24 540 552 21 540 63 1 525 551 50 521 Bolig-­‐ og bomiljøtiltak, tilskudd til utleieboliger Støtte til regionale sentre for samvirke og sosialt entrepenørskap (NY POST) Nasjonale minoriteter, tiltak for rom Romanifolkets/taternes kulturfond Bostøtte Direktoratet for forvaltning og IKT, miljøhensyn i offentlige innkjøp (NY POST) IKT-­‐politikk, tilskudd til fri programvare Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling Tilskudd til kommuner for grønn innovasjon og nye bedrifter (NY POST) Forsøksordning for egenarbeid (fellesverksteder) moderniseringsdepartementet, Driftsutgifter Tiltak for forsterket demokrati og medvirkning Fylkesmannsembetene, driftsutgifter Direktoratet for forvaltning og IKT, Spesielle driftsutgifter 495 300 3 000 000 5 000 5 050 0 0 0 1 166 306 4 500 0 53 605 1 490 899 0 669 500 2 810 000 5 200 6 000 0 0 0 1 144 600 0 0 28 300 1 517 900 0 21 10 000 Øke støtten til å synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. 300 000 Vi øker bostøtten og vil gi personer som bor i bofellesskap (kollektiv) lik tilgang på ordningen som andre. 1 000 000 Vi vil bygge opp og utvide tilbudet av ikke-­‐kommersielle utleieboliger også til personer som ikke er vanskeligstilte. 400 000 Øremerket til å styrke grønn næringsutvikling over hele landet. 340 000 Ny ordning til kommuner til å støtte grønn næringsutvikling og grønne gründere. Kommunene oppfordres til å samarbeide gjennom regionråd om dette arbeidet. 20 000 Etablering av lokaler i et utvalg kommuner med plass, utstyr og veiledning for at folk kan drive egenproduksjon, etter mønster av "Haus der Eigenarbeit" i Tyskland. 50 000 Vi vil stimulere ytterligere til grønt og sosialt entreprenørskap samt etablering av samvirkebaserte foretak. 20 000 Kraftig styrking av arbeidet for å bedre levekårene for rom. 15 000 Styrke Nasjonalt Kompetansesenter for fri programvare. 28 000 10 000 10 000 30 000 bærekraftig lokal og regional planlegging. 10 mill. til etablering av ny Demokratiavdeling, jfr. også nytt kap.521. Midler til forsøk som styrker innbyggernes deltakelse i beslutningsprosessene, både i store og små kommuner. Vi vil styrke fylkesmennenes kapasitet i arbeidet med arealsaker, naturressursforvaltning og miljøvern. Utredning av felles portal for statlige tjenester og informasjon etter mønster av det britiske gov.uk. Bør gi vesentlig forenklingsgevinst når det er etablert. Videreføre og styrke DIFIs arbeid med miljøhensyn i offentlige innkjøp. OBS: se i sammenheng med post på KLD 71
90 2412 60 65 590 571 61 590 70 60 588 576 70 587 31 78 581 2445 77 581 Rammetilskudd til kommuner, innbyggertilskudd Statsbygg, igangsetting av ordinære byggeprosjekter Nytt kapittel, tilskudd til lokal bærekraftig innovasjon Husbanken, lån fra Husbanken Bolig-­‐ og bomiljøtiltak, kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-­‐ og byggkvalitet Bolig-­‐ og bomiljøtiltak, Boligsosialt kompetansetilskudd Direktoratet for byggkvalitet, tilskudd til lavenergiprogammet Rentestøtte til miljøvennlige skolebygg (NYTT KAPITEL OG POST) Planlegging og byutvikling, bærekraftig byutvikling Områdesatsing i byer (inkl. Groruddalen og Fjell i Drammen) 115 616 047 0 36 500 19 913 000 42 000 18 000 0 6 200 74 900 21 900 115 424 951 0 49 000 18 216 000 29 000 18 550 0 6 400 71 600 19 700 22 5 000 Vi reverserer regjeringens kutt og inflasjonsjusterer denne posten. 4 000 Vi mener det er viktig å styrke kunnskap og formidling om energieffektivisering i bygg. 300 000 Vi vil starte arbeidet med å ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet for skolebygg, samtidig som vi sikrer et kraftig løft i miljøstandarden. 18 000 Vi styrker innsatsen for bærekraftig byutvikling og tar sikte på en videre opptrapping. 14 000 Reverserer regjeringens kutt og inflasjonsjusterer posten. Nåværende satsinger videreføres og vi legger opp til langt mer omfattende områdesatsinger over hele landet, finansiert av Klima-­‐ og miljødep. 2 000 000 Vi utvider adgangen til og rammen for startlån, samt innfører ordning for lån til oppkjøp av store boliger med sikte på oppdeling eller ombygging til generasjonsboliger. -­‐49 000 Vi er kritiske til virksomheten på Trandum. Vi kutter derfor bevilgningen til oppstart av utbygging der. 100 000 Vi vil etablere en tilskuddsordning til frivillige organisasjoner og grupper som gjennomfører tiltak for å redusere ressursforbruket i lokalsamfunnet 3 527 500 Økte midler til kommunene går til: 163 000 250 nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten 92 500 Påby kommunene å ta i mot lærlinger innen helse-­‐ og oppvekstfag som ikke har fått lærlingplass 20 000 Øke støtten til mat og helse slik at faget kan brukes mer praktisk 20 000 Øke støtten til faget entreprenørskap og 35 000 Det er viktig å øke denne kompetansen. 72
60 Rammetilskudd til 28 766 999 30 259 108 198 000 fylkeskommuner, Innbyggertilskudd SUM ENDRING KOMMUNAL-­‐ OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET 8 400 500 SUM ENDRING KOMMUNAL-­‐ OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET, UTEN 90-­‐POSTER SOM IKKE PÅVIRKER BUDSJETTBALANSEN 6 400 500 572 500 000 1 000 000 Øke lærlingtilskuddet med 10 000 kr pr. lærling 200 000 155 000 450 000 136 000 75 000 45 000 400 000 51 000 150 000 50 000 20 000 23 gründervirksomhet Aktivitetstilbud i skolegården (både konkrete aktiviteter og utbedring av skolegårder) Styrke kulturskolen Innføre bemanningsnorm og norm for pedagogtetthet i barnehagen Innføre to barnehageopptak (3200 flere plasser) Gratis kjernetid i barnehager for alle 4-­‐5 åringer i lavinntektsfamilier Sette som krav at alle skoler over 500 skal ha et årsverk til sosialpedagogisk rådgivning Redusere betalingen i SFO for lavinntektsfamilier Øke veiledende satser for sosialhjelp med 10 % Framskynde redusert foreldrebetaling i barnehager (-­‐500 kr/mnd.) for lavinntektsfamilier til 1.1. Fjerne økt foreldrebetaling ellers ut over inflasjonsjustering Styrke ordningen med omsorgslønn i kommunene, Styrke eldreomsorgen, "Livsglede for eldre" Frie midler 73
22 55 70 71 60 71 75 320 322 323 323 326 335 335 Musikkformål, Nasjonale institusjoner Musikkformål, Region/landsdelsinstitusjoner Språk-­‐, litteratur-­‐ og bibliotekformål, Tilskudd til tiltak for ungdom ved folkebibliotekene Mediestøtte, Produksjonstilskudd Allmenne kulturformål, Database for kulturbygg (NY POST) Billedkunst m.v., Norsk kulturfond Navn på post Kap. Post Navn på post KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Mediestøtte, Tilskudd til samiske aviser SUM ENDRING KULTURDEPARTEMENTET Post Kap. KULTURDEPARTEMENTET 0 1000 kr Prop. 1 S 2015 Saldert budsjett 20 931 258 246 MDG – Endring fra Merknader 55 000 Reverserer regjeringens kutt og inflasjonsjusterer bevilgningen. 5 000 Reverserer regjeringens kutt og inflasjonsjusterer bevilgningen. 135 000 Merknader 24 MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 0 10 000 5 mill. til oppbygging av database over kulturlokaler. 5 mill. til støtte for gatekultur og gatekunst. 90 556 10 000 Det meste av regjeringens økning skyldes flyttinger fra andre poster. Billedkunsten har sakket akterut i forhold til andre kunstformer når det gjelder offentlig støtte. Vi vil derfor ha en større reell økning på denne posten. 277 279 85 752 Trondheim symfoniorkester gis status som nasjonal institusjon og bevilgningen økes med 5 mill. kr. 240 026 -­‐80 752 Reduseres som følge av at Trondheim symfoniorkester overføres til post 70. 0 60 000 Støtte spesielt til tiltak som øker bibliotekbruken blant ungdom. 24 983 308 246 0 227 668 265 154 37 229 Saldert budsjett 2014 1000 kr Prop. 1 S 2015 74
21 60 61 71 74 75 21 22 50 62 220 225 225 225 225 225 226 226 226 226 1 220 Tiltak i grunnopplæringa, nasjonale beredskapsteam mot mobbing (NY POST) Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Spesielle driftsutgifter Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Videreutdanning for lærere og skoleledere Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Nasjonale senter i grunnopplæringa Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Tilskott for auka lærartettleik Tiltak i grunnopplæringa, Tilskudd til kunst-­‐ og kulturformål i grunnopplæringa Tiltak i grunnopplæringa, Tilskott til organisasjoner Utdanningsdirektoratet, Driftsutgifter Utdanningsdirektoratet, Særskilte driftsutgifter Tiltak i grunnopplæringa, Tilskott til landslinjer Tiltak i grunnopplæringa, Uteaktiviteter (NY POST) 372 168 94 000 564 000 795 000 0 23 000 17 800 0 191 000 153 000 258 000 2014 384 077 96 000 1 033 000 767 000 0 12 000 561 000 Vi vil gi den enkelte elev mer tid med en motivert, engasjert og kompetent lærer ved å starte en kraftig opptrapping av lærertettheten i årets budsjett. 25 10 000 Opprette et nasjonalt senter for normkritisk og antirasistisk pedagogikk. 7 000 2 mill. i støtte til realfagsprosjektet ENT3R (støttes også over kap. 281, post 1) samt 5 mill. i økt støtte til faglige nettverk mellom skole og bedrifter. 200 000 Støtte til videreutdanning av ufaglærte som underviser i grunnskolen og videregående skole. 11 000 Vi reverserer kutt til Noregs Mållag, Elevorganisasjonen, Skeiv Ungdom, MOT m.fl. Vi øker støtten til "Rosa kompetanse" og "Sex og politikk". 15 000 Vi vil opprette et beredskapsteam mot mobbing som kan rykke inn i vanskelige mobbesaker. Prop. 1S (bokført) 255 000 -­‐10 000 Vi vil minske kravet til rapportering for lærere og kutter derfor i byråkrater som følger opp målstyringssystemer 148 000 -­‐10 000 Vi vil minske kravet til rapportering for lærere og kutter derfor i byråkrater som følger opp målstyringssystemer 197 000 20 000 Tilskudd til rehabilitering av Sogn jord-­‐ og hagebruksskole slik at skolen har mulighet til å drive videre. 0 40 000 30 mill. til støtte til pilotprosjekter og veiledning i skolehage for lærere og skoleledere. 10 mill. til et ekskursjonsfond som skolene kan søke på. 25 600 2 000 Vi vil styrke kulturinnsatsen i skolen ytterligere. 75
70 70 71 72 73 50 74 75 1 56 57 70 253 254 254 254 254 260 270 270 281 285 285 290 71 226 Norges Forskningsråd, Forskning for omstilling til bærekraft (NY POST) Norges Forskningsråd, Forskning for frivillige organisasjoner (NY POST) Formidling av sosiale og Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter, Tilskudd til velferdsarbeid Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter, Tilskudd til bygging av studentboliger Felles tiltak for universitet og høyskoler, Driftsutgifter Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, Tilskudd til vitensenter Folkehøgskolar, Tilskudd til folkehøgskolar Tilskudd til voksenopplæringen, Studieforbund Tilskudd til voksenopplæringen, Nettskoler Tilskudd til voksenopplæringen, Studiesenter Tilskudd til voksenopplæringen, Voksenopplæringsorganisasjoner Universitet og høgskolar, Statlege universitet og høgskolar 0 0 0 160 216 358 981 77 436 28 148 145 12 006 6 342 15 700 196 671 738 219 44 090 0 0 0 122 013 380 000 79 991 29 689 399 6 202 0 0 162 501 743 316 48 920 26 16 000 1 mill. i støtte til realfagsprosjektet ENT3R (støttes også over kap. 226, post 21). 15 mill til mentorordning for nyutdannede og nytilsatte lærere. 100 000 Forskning på vilkår og drivere for omstillingen til et bærekraftig samfunn styrkes. Vi vil opprette et nytt forskningssenter for formålet. 100 000 Midler frivillige organisasjoner kan søke på for å få utført forskning på egne problemstillinger. Forskningen skal utføres av regulære forskningsinstitusjoner 30 000 Tilskudd til institusjoner som formidler erfaringer fra 810 000 Vi vil bygge 2000 flere studentboliger enn regjeringen, til sammen 3000. 195 000 100 mill. i økte basisbevilgninger til statlige universiteter og høyskoler. Ut over dette 85 mill. fordi vi reverserer forslag om studieavgift for studenter fra ikke-­‐EØS-­‐land og 10 mill. til publiseringsfond for å sikre Open Access-­‐publisering. 50 000 Vi bevilger statlig støtte til psykologtjeneste for studenter, som i dag finansieres gjennom semesteravgift. 6 000 Reverserer regjeringens kutt. 6 000 Reverserer regjeringens kutt. 15 000 Reverserer regjeringens kutt. 5 000 Reverserer kutt i bevilgningene til Vitenparken på Ås over Landbruk-­‐ og matdepartementet og innlemmer Vitenparken i ordningen for regionale vitensentre. 23 000 Reverserer regjeringens kutt på 19,3 mill. og øker posten noe. 40 000 Reverserer regjeringens kutt. 76
50+72 2410 Statens lånekasse for utdanning Statens lånekasse for utdanning 50 51 1 112 1 112 Post Kap. Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk Navn på post LANDBRUKS-­‐ OG MATDEPARTEMENTET 50+70 Statens lånekasse for utdanning +72 SUM ENDRING KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 72 2410 2410 50 2410 økologiske innovasjoner, Tilskudd (NYTT KAPITEL OG POST) Statens lånekasse for utdanning 62 823 87 998 Saldert budsjett 2014 Merknader -­‐149 000 Vi innfører 11 måneders studiestøtte og fester studiestøtten til 1,2 G. Da den ekstra måneden vil komme i vårsemesteret 2016, innebærer forslaget en innsparing på budsjettet for 2015 og 315 mill. ekstra i utgifter i 2016. -­‐3 000 Vi innfører 11 måneders studiestøtte og fester studiestøtten til 1,2 G. Da den ekstra måneden vil komme i vårsemesteret 2016 innebærer forslaget en innsparing på budsjettet for 2015 og 10 mill ekstra i utgifter i 2016. 12 000 Opprettholde 10 mnd. studiestøtte til elever i folkehøgskoler. 0 Vi innfører 12 mnd studiestøtte for studenter med barn. Uten provenyeffekt i 2015, men vil koste 190 mill. i 2016. 2 102 000 27 MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 90 447 9 600 Styrke forskningen bl.a. om dyrevelferd og antibiotikaresistens. Potten inkluderer også økt støtte til Rådet for dyreetikk (5 400 000). 81 915 8 000 Styrke forskningen på bærekraftige driftsmåter i landbruket. 1000 kr Prop. 1 S 2015 2 739 000 5 838 000 5 838 165 3 140 000 5 424 000 5 424 320 sosiale og økologiske forsøk og bidrar til å frambringe nye. 77
71 1 50 51 52 53 54 70 70 71 50 1112 1 115 1 137 1 137 1 137 1 137 1 137 1 138 1 139 1 139 1 142 70 1112 Tilskudd til genressursforvaltning Grønt matprogram for offentlige kantiner Tilskudd til miljø-­‐ og ressurstiltak Innovasjonsaktivitet m.m. Omstillingsmidler instituttsektoren mv. Utviklingsmidler for urbant landbruk Støtte til organisasjoner m.m. Basisbevilgninger m.m, Norges forskningsråd Forskningsaktivitet, Noregs forskningsråd Kunnskapsutvikling m.v., Tilskudd til Matsentraler i store byer Kunnskapsutvikling m.v., Norecopa Mattilsynet, Driftsutgifter 22 027 0 15 898 25 603 0 5 000 3 379 177 774 251 651 1 205 073 0 0 22 754 0 12 423 20 845 0 5 139 3 473 175 611 234 914 1 191 767 0 0 28 20 000 Vi foreslår en egen tilskuddsordning til å etablere og drive matsentraler i de største byene i Norge. 4 500 Vi etablerer en egen post til formidling og rådgivning om alternativer til dyreforsøk. 15 000 Støtte til soppkontroll (i dag frivillig drevet), og utredninger av hhv avgift på matavfall og modell for et eget dyretilsyn. 80 000 Reverserer kutt, samt nye 18 mill. til program for agroøkologiske metoder og beredskap, 17 mill. til bioøkonomi, 8 mill. til forskningsfond for alternativer til dyreforsøk og 20 mill. til å utvikle en mer saktevoksende, norsk/skandinavisk kyllingrase uten antibiotikaresistens. 10 000 Styrking i basisbevilgningen til Bioforsk, NILF, Skog og landskap, Bygdeforskning og Veterinærinstituttet. Også strategiske midler til Nofima AS kommer herfra. 10 000 Til inkubatortjenester til vekstbedrifter i tidlig fase. 500 Vi øker midler til pågående sammenslåing av NILF, NISL og Bioforsk, og flytting av Vet. Institutter. 10 000 Støtteordning til andelslandbruk, kolonihager, parsell-­‐ og skolehager og annen matproduksjon i byer og tettsteder. 7 358 Reverserer alle kutt til organisasjoner og opprettholder der støtten er økt. Vi styrker i tillegg Bondens Marked med 1 mill og foreslår kr 400.000 til NOAH -­‐ for dyrs rettigheter, som i dag ikke mottar støtte. 7 500 Vi styrker viktige ordninger som digitale markslagskart, Miljøregistreringer i skogbruket (Mis), oppfølging av Nasjonalt program for naturmangfold, den årlige rapporten Jordbruk og miljø fra SSB, samt div. miljløinformasjonstiltak, ny-­‐ og gjendyrking av matjord samt grøfting. Må sees i sammenheng med miljøtiltaksposten over jordbruksavtalen. 25 000 Vi styrker bevaring av plante-­‐ og dyregenetiske ressurser. 15 000 Program for å øke bruken av vegetarisk, økologisk og kortreist mat i offentlige kjøkken og kantiner. 78
60 70 77 71 51 1 142 1 142 1 144 1 148 1 149 Tilskudd til veterinærdekning (under Landbruksdirektoratet) Tilskudd til bruk av mobile slakterier Regionale og lokale tiltak i landbruket Naturskade, erstatninger Kornberedskap 21 1 60 75 76 900 910 919 919 919 Post Kap. Div. fiskeriformål, Tilskudd til kommuner Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene Div. fiskeriformål, Nærings-­‐ og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter Sjøfartsdirektoratet, driftsutgifter Navn på post NÆRINGS-­‐ OG FISKERIDEPARTEMENTET 0 0 0 39 000 180 000 373 000 66 765 10 000 Forberede beredskapslagring av korn, med mål om at lagrene skal dekke ett års forbruk 10 000 Vi styrker veterinærdekningen i kommunene. Ca 20 mill. av dette bør gå til stimuleringstilskudd. 5 000 Kompensasjon for økte utgifter ved bruk av mobile slakteri, med mål om å redusere omfang av lange dyretransporter. 10 000 Styrke fylkesmannens rolle som kompetansesenter for kommunene. Styrker viktige lokale og regionale tiltak. 40 000 Bare i 2013 ble hele 254 mill utbetalt i erstatninger. Vi foreslår å reversere regjeringens kutt og øke noe. 100 Vi foreslår en stor satsning på bioøkonomisk forskning og innovasjon, se også poster under Næringsdepartementet. 925 958 0 26 200 540 000 347 300 29 5 000 Øremerkes til å styrke servicenivået i de nasjonale skipsregistrene. -­‐540 000 Vi vil ikke ha vekst i oppdrettsnæringen i 2015, derfor ikke vederlag til kommunene for dette (jfr kap. 3917). 7 000 Styrking av føringstilskuddet for å opprettholde et livskraftig distriktsfiske og lokale fiskerimiljøer. 500 000 Investeringsstøtte til oppdrettere som vil gå over til Merknader MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 44 088 10 000 Utrede en Miljøfunn-­‐ordning for å fremme miljørelaterte investeringer. 1000 kr Prop. 1 S 2015 3 595 161 200 4 002 0 134 933 0 3 497 185 700 6 610 Saldert budsjett 2014 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket SUM ENDRING HELSE-­‐ OG OMSORGSDEPARTEMENTET 51 1 142 79
72 n 75 2421 2421 2421 50 70 938 2421 75 (ny) Opprette Marinova 928 96 73 922 950 50 920 IN -­‐ Forsknings-­‐ og utviklingskontrakter -­‐ Innovasjon Norge reiseliv IN -­‐ Marint verdiskapningsprogram Tilskudd til uavhengige innovasjonssentra (NYTT KAP OG POST) Forvaltning av statlig eierskap, Aksjer IN -­‐ Innovasjon, prosjekter, fond EU-­‐s romprogrammer Tilskudd til forsking, Forskningsrådet 13 3917 Investeringstilskudd lukkede anlegg (NY POST) Fiskeridirektoratet, Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner n/a 20 000 285 000 235 200 0 0 0 258 500 1 887 340 450 000 205 000 0 291 000 345 100 0 0 0 224 400 2 047 800 1 080 000 30 20 000 Ekstra midler til satsing på økoturisme. 20 000 Opprettholde og styrke ordningen og målrette den mot markedsføring av oppdrettsprodukter som er produsert med høy miljøstandard. 645 000 540 mill. kr til risikoavlastning og tapsavsetning for katapultfond og nye grønne såkornfond. Styrket satsing til prosjekter og fond som sikrer startkapital for gründere. 50 mill. kr øremerkes satsing på bioøkonomi (se også Utviklingspost under landbruksdep). 15 mill. kr øremerkes til å styrke etablerertilskuddsordningen. 40 mill. kr til tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser. 60 000 Vi styrker satsingen på FoU gjennom Innovasjon Norge. 10 000 Kjøp av aksjer i Greenstat. 20 000 50 000 167 000 325 000 1 080 000 lukkede oppdrettsanlegg, eller anlegg med tilsvarende miljøstandard. Det er ikke miljømessig forsvarlig med vekst i oppdrettsnæringen i 2015. Vi budsjetterer dermed ikke med inntekter fra vederlag til staten for ny vekst. 100 mill. kr til MAROFF-­‐programmet for å utløse flere prosjekter knyttet til fremtidens nærskipsfart, 200 mill. kr til nytt program for utvikling av miljøeffektive produkter; 25 mill. til nytt program for marin bioprospektering. Videreføre Norges deltakelse i jordobservasjons-­‐
programmet Copernicus med flere miljørettede oppgaver, inkl. overvåkning av klimaendringer. Etablere nytt selskap etter modell av Enova, med mandat til å investere i pilot-­‐ og kommersialiseringsprosjekter innenfor fremtidens nærskipsfart. Pott for støtte til praktisk orienterte innovasjonssentre med oppfinnere og potensielle gründere som målgruppe. 80
70 85 2426 5656 54 800 0 235 200 0 173 400 46 000 0 345 100 0 230 000 21 1810 Post Kap. Oljedirektoratet, Spesielle Navn på post OLJE-­‐ OG ENERGIDEPARTEMENTET 150 100 Saldert budsjett 2014 Merknader 31 400 000 Styrket satsing på miljøteknologi og pilot og demonstrasjonsprosjekter, bl. a. innen fornybar energi. 154 000 Innovasjon Norge anbefaler å etablere et nytt program som en femårig satsing, med ramme på 154 mill. kr i 2015. 1 000 000 Kapital til nye grønne såkornfond etter modell av de landsdekkende såkornfondene. Staten bidrar med 50 % av finansieringen til fondene, men tar større risiko og sitter igjen med 42,5 % eierandel. Avsetninger for tap og risiko føres på post 50. Fondene øremerkes investeringer i grønt næringsliv: fornybar energi, bioøkonomi, skog, maritim næring. Vi vil også åpne for mindre fond enn dagens modell med samlet investeringskapital på 500 mill. kr. 200 000 Fond hvor staten bidrar med 50 % av kapitalen til nye tidligfase investeringsfond. Private investorer tilknyttet universitetenes teknologimiljøer bidrar med resten. 15 000 Styrke arbeidet med å utvikle nærmiljøer og kunnskapsmiljøer i distriktene. 2 135 000 Redusere utbyttet til 50 % slik at selskapet kan investere mer i fornybar energi 6 283 000 5 073 000 MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 153 600 79 000 Vi vil ikke bruke penger på geologisk kartlegging og 1000 kr Prop. 1 S 2015 SUM ENDRING NÆRINGS-­‐ OG FISKERIDEPARTEMENTET SUM ENDRING NÆRINGS-­‐ OG FISKERIDEPARTEMENTET, UTEN 90-­‐POSTER SOM IKKE PÅVIRKER BUDSJETTBALANSEN Statkraft, Utbytte SIVA, Tilskudd IN -­‐ Egenkapital til katapultfond (NY POST) 97 2421 2421 77 (ny) IN -­‐ skogindustri, grønn verdiskapning 95 IN -­‐ Egenkapital nye grønne såkornfond 2421 IN -­‐ Miljøteknologi 76 2421 81
53 54 50 1825 1825 1830 52 22 50 1820 1825 1825 21 1820 51 85 1 5685 1820 30 2440 Energiomleggging, Biogassprogram (NY POST) Forskning og næringsutvikling, Energiomleggging, Havvindprogram (NY POST) Energiomleggging, Fornybar energi i transportsektoren (NY POST) Energiomlegging, Tilskudd til Enova NVE, Flom og skredforebygging Energiomlegging, Energi-­‐ og klimateknologi, Overføring til Energifondet NVE, Særskilte driftsutgifter Aksjer i Statoil ASA, Utbytte NVE, Driftsutgifter driftsutgifter SDØE, Investeringer 673 000 0 0 0 0 196 300 1 216 000 76 000 14 421 000 485 000 30 000 000 695 000 0 0 0 0 238 600 1 418 000 74 900 14 955 000 487 000 38 000 000 90 000 Vi øker bevilgningene til Forskningssentrene for 32 seismiske undersøkelser og fjerner midler til dette. -­‐7 500 000 Vi vil ikke kutte ut alle petroleumsinvesteringer som ikke er bundet til inngått kontrakter. -­‐5 000 000 Ta ut økt utbytte fra Statoil 20 000 Midler til å starte arbeidet med samlet plan for utbygging av fornybar energi 62 000 12 mill. til å reversere kutt i energimerkeordningen og øke bevilgningene til videre utvikling og drift av ordningen. 50 mill. til å utrede en storsatsing på havvind og forberede utlysning av konsesjoner for havvindutbygging. 100 000 Vi vil styrke beredskapen mot flom og skred. 0 Vi vil omdisponere 100 mill. fra øvrige tilskudd til energiomlegging i husholdninger, som delvis avløses av skattefradrag, til en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepaneler der støttesatsen i introduksjonsfasen er minst 40 %. 50 mill. disponeres fortsatt til tilskudd, spesielt med tanke på husholdninger som har for lav inntekt til å dra full nytte av skattefradragsordningen. 180 000 Ekstra tilskudd for å gjøre tilbudet om energirådgivning i hjemmet gratis (overslag 150 mill.) Samt for tilskudd til energiflis (30 mill.) 550 000 Vi øker overføringene til transporttiltak i Enova. I løpet av 2015 og 2016 vil vi bruke til sammen 1 milliard på å bygge ut el-­‐ladestasjoner på alle bensinstasjonene i hele Norge. De resterende 50 mill. går til å starte utbyggingen av et nettverk av hydrogenstasjoner i Sør-­‐Norge. 300 000 Som en del av vår havvindstrategi gir vi 300 mill til demonstrasjonsprosjekter for havvind gjennom Enova i år og de to påfølgende årene. Midlene tildeles etter samme modell som Enova støttet landbasert vind før 2012. 300 000 Støtte til opprettelse av et nytt biogassprogram 82
24 SDØE, Driftsresultat 115 500 000 71 70 85 29 30 30 1 301 1 310 5 622 1 320 1 320 1 320 Post Kap. Forskning og utvikling m.v., Tilskudd til miljøvenleg transport, Transnova-­‐prosjektet Luftfartsformål, Kjøp av innenlandske flyruter Luftfartsformål, Utbytte (Aksjer i Avinor AS) Statens vegvesen, Vederlag til OPS-­‐prosjekt Statens vegvesen, Store prosjekter Statens vegvesen, Navn på post SAMFERDSELSDEPARTEMENTET 433 000 -­‐478 000 681 000 111 786 Saldert budsjett 2014 -­‐9 367 000 1 681 000 1 452 000 70 000 7 028 500 445 903 -­‐500 000 1 530 000 Årlig NTP-­‐ramme er 804 mill. Vi forutsetter flere store 33 -­‐460 000 Forventet resultat for 2014 er 1,28 mrd. MDG foreslår å ta ut 75 % utbytte for å bruke pengene til jernbaneformål. -­‐190 000 Til sammen kutt i 186 mill kr i statlige midler som tas inn gjennom økt andel fra bompenger. -­‐3 000 000 Kutt i store motorveiprosjekter som kan stanses. Merknader miljøvennlig energi med 145 mill til FME og kutter støtten til petroleumsforsking så mye som mulig med hensyn til inngåtte kontrakter (kutt i Petromax2 og DEMO 2000, samt nedleggelse av ARCEx og The National IOR Centre). Resultatet i SDØE blir redusert med 1.108 mill. grunnet økt CO2-­‐avgift og 344 mill. grunnet ny avgift på produsert vann. MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 0 0 Vi øker støtten til Transnovas arbeidsområder. Etter sammenslåing av Transnova og Enova er denne posten flyttet til Olje-­‐ og energidepartementets budsjett. 698 928 -­‐18 000 Vi reverserer til 2014-­‐nivå. 1000 kr Prop. 1 S 2015 121 000 000 SUM ENDRING OLJE-­‐ OG ENERGIDEPARTEMENTET SUM ENDRING OLJE-­‐ OG ENERGIDEPARTEMENTET, UTEN OLJEINNTEKTER 5440 Overføring til Norges forskningsråd 83
63 64 1 330 1 330 61 1 330 63 1 320 60 36 1 320 1 330 30 1 320 72 30 1 320 1 320 30 1 320 Særskilte transporttiltak, Særskilte transporttiltak, Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda Særskilte transporttiltak, Særskilt tilskudd til Fornebubanen Statens vegvesen, Kjøp av riksvegferjetjenester Særskilte transporttiltak, Særskilt tilskudd til kollektivtransport Statens vegvesen, Programområde tiltak for gående og syklende Statens vegvesen, Programområde miljø-­‐ og servicetiltak Statens vegvesen, Programområde kollektivtrafikk og universell utforming Statens vegvesen, E16 over Filefjell Statens vegvesen, Tilskudd til gang-­‐ og sykkelveger Programområde bymiljøavtaler 0 0 945 300 43 517 516 100 0 427 000 0 25 000 975 550 46 248 694 481 10 000 500 936 84 000 90 000 386 000 34 70 000 Årlig NTP-­‐ramme er 128,6 mill. Vi øker ut over dette for også å inkludere utbygging av sykkelhotell og bilparker ved trafikknutepunkt. -­‐55 000 Vi stanser anleggsstart for prosjektet Øye – Eidsbru, som ennå ikke er igangsatt. 500 000 Vi ganger regjeringens sykkelsatsning til kommunene med 50. Samtlige kommuner og fylkeskommuner kan søke på posten, forutsatt noe egenandel. Til sammen bevilger vi en milliard nye kr til sykkel (se også post 30). 70 000 Til å finansiere krav om nullutslippsferger på visse strekninger når nye kontrakter inngås. 300 000 Inkluderer tilskudd og ny belønningsordning til fylkeskommuner som utvikler gode løsninger for kollektivtransport i distriktene. 430 000 Flere av storbyområdene bør prioritere kraftige løft i kollektivtransporten, sykkel og gange. Kan evt overføres til bymiljøavtaler under post 30, ved behov. 25 000 Vi vil få fart på planleggingen og igangsatt utbyggingen, så snart bymiljøavtalene med Oslo og Akershus er i havn. Posten utvides til også å gjelde planlegging av A-­‐husbanen med utredning av en større Romeriksbane. 100 000 Belønningsordning for kommuner som ønsker å gjøre 80 000 Årlig NTP-­‐ramme er 172,8 mill. Vi vil bruke noen av midlere til tiltak mot støyplager i storbyene (støyskjermer m.v.). avtaler i 2015, og fjerner etterslepet ved å bevilge 1600 mill. Inkl til oppgradering av trikkeinfrastruktur og t-­‐
banekorridor i Oslo, bybane i Bergen. Om ikke nok gode bymiljøavtaler blir klare, kan overskytende beløp brukes til å forsterke kap 1330 post 61 (belønningsordningen). 500 000 Vi satser en ekstra milliard på gang-­‐ og sykkelveger, jfr. også post 63. Her er det behov for et krafttak. 84
85 23 30 35 70 30 1 331 1 350 1 350 1 350 1 351 1 360 Jernbaneverket, Program for eletrifisering av norsk bane (NY POST) Kjøp av persontransport med tog Jernbaneverket, Investeringer i linjen Jernbaneverket, drift og vedlikehold Kystverket, Nyanlegg og større vedlikehold 1 360 45 Kystverket, Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 1 360 72 Kystverket, Investeringsstøtte til infrastruktur for nullutslippsfartøy (NY POST) 1 380 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging SUM ENDRING SAMFERDSELSDEPARTEMENTET 71 1 330 Beløningsordning for bilfritt sentrum (NY POST) Særskilte transporttiltak, Stimuleringspakke for bildelingsordninger (NY POST) Infrastrukturfond, Avkastning infrastrukturfond 178 126 0 50 000 191 120 0 50 000 3 196 870 582 511 8 039 625 6 378 683 -­‐871 000 0 479 860 3 047 000 8 659 500 6 056 900 0 0 30 000 Til økt innsats for fiberkabelnettverk over hele landet. 2 022 160 35 0 Uendret post, men vi vil vri fordelingen av avkastningen slik at mer går til bane og kyst enn i regjeringens forslag: 500 mill til jernbane, 200 mill til vei og 171 000 til kyst. 1 040 000 Det er et stort vedlikeholdsetterslep å ta igjen. Vi plusser også på til drift, inkl. rydding og sikring av jernbanestrekninger og overganger for mennesker og dyr. 500 000 Øke investering i nye signal-­‐ og sikringsanlegg samt planlegging og grunnerverv for nye linjer, stasjoner og knutepunkter. 200 000 Vi vil gradvis elektrifisere alle dieseldrevne strekninger. Trønder-­‐ og Meråkerbanen er ferdig utredet og prioriteres først. 200 000 Midler bl.a. til fortsatt drift av persontogtilbudet på Bratsbergbanen (20 mill.), til belønningsordning for langdistansestrekninger med passasjervekst og til satsing på å få forretningsreisende over på nattog. 40 000 Det er et stort vedlikeholdsetterslep på infrastrukturen som godstransport på sjø er avhengig av. 60 000 Inkludert økning til statlig beredskap mot akutt forurensing. 50 000 Til infrastruktur for elektrifisering (evt biogassløsninger) for ferger og fiskeflåten. bysentrum fri for persontrafikk permanent eller deler av uken eller året. 5 000 Vi setter av penger til en insentivordning for etablering og videreutvikling av bildelingsordninger. 85
74 70 70 166 168 172 71 166 70 160 70 78 153 165 78 150 70 21 100 161 Post Kap. Internasjonale prosesser og konvensjoner Fornybar energi Kvinner og likestilling, kvinner og likestilling Gjeldslette Næringsutvikling, næringsutvikling Forskning, kompetanseheving og evaluering, forskning og høyere utdanning Bistand til sivilt samfunn og demokratiutvikling, sivilt samfunn Bistand til Afrika, regionbevilgning Bistand til Latin-­‐Amerika, regionbevilgning UD, Spesielle driftsutgifter Navn på post UTENRIKSDEPARTEMENTET 250 000 1 290 335 313 500 23 333 000 219 000 1 447 000 184 000 2 180 900 12 450 Saldert budsjett 2014 250 000 1 090 000 313 500 0 183 000 259 000 1 809 500 144 000 50 000 Øker støtten til fornybar energi. 200 000 Øker støtten til utdanning for jenter og kvinner i jordbruket. 150 000 Øker støtten til internasjonale gjeldssletteoperasjoner. 36 40 000 Reversere kutt. Midlene som er kuttet går til kriminalitetsbekjempelse i El Salvador og fornybar energi, strøm til fattige og bærekraftig landbruk gjennom landbrukskooperativer for fattige småbønder i Nicaragua. 170 000 Vi øker støtten til demokratibygging (100 mill.), styrker frivillige organisasjoners formidlingsarbeid om seksuell orientering og kjønnsidentitet/-­‐utrykk (20 mill.), og øke støtten til internasjonal nettverksbygging, spesielt mellom bondeorganisasjoner (50 mill.). Tilskuddene til informasjon skal minst opprettholdes på 2014-­‐nivå. 200 000 Øremerkes til bærekraftig landbruksutvikling og fornybar energi. 50 000 Forskning i samarbeid mellom vitenskapelige institusjoner og bondeorganisasjoner i utviklingsland på hvilke former for landbruk som best reduserer og tilpasser seg klimaendringer. 170 000 Opprydning og sanering av forurensede områder. Merknader MDG – Endring fra Prop. 1S (bokført) 10 415 10 000 Oppstart av arbeidet med å gjøre Norge til verdens første Fairtrade-­‐stat. 2 111 900 85 000 Reversere kutt. 1000 kr Prop. 1 S 2015 86
1 125 000 Finansdepartementet Arbeids-­‐ og sosialdepartementet Barne-­‐, likestillings-­‐ og inkluderingsdepartementet Forsvarsdepartementet Helse-­‐ og omsorgsdepartementet Justis-­‐ og beredskapsdepartementet Klima-­‐ og miljødepartementet Kommunal-­‐ og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks-­‐ og matdepartementet Nærings-­‐ og fiskeridepartementet Olje-­‐ og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet Departement Sum endringer uten Endringer i petroleumsinntekter petroleumsinntekter -­‐37 657 000 -­‐6 079 000 762 500 1 774 600 -­‐3 971 832 -­‐272 679 1 185 500 3 264 700 6 400 500 135 000 2 102 000 925 958 5 073 000 1 681 000 -­‐11 048 000 2 022 160 1 125 000 MDGs BUDSJETTENDRINGER – OVERSIKTSTABELL Bokførte summer. Summene inkluderer ikke 90-­‐poster, dvs. overføringer til/fra statlige innenlandske fond, fordringer eller kapitalinnskudd.) Sette tak for timebetaling til private konsulenter i staten: -­‐400 mill. kr. Legge til grunn et lavere og mer realistisk tempo i statlige byggeinvesteringer: -­‐275 mill. kr. GENERELLE INNDEKNINGER SUM ENDRING UTENRIKSDEPARTEMENTET 37 87
-­‐16 124 593 -­‐675 000 -­‐17 127 000 -­‐ 38 Samlet forbedres statens balanse, Petroleumsfondet medregnet, med vel 33 mrd. kr bokført. Den påløpte virkningen av endringene blir noe større, spesielt når det gjelder ekstra inntekter til Petroleumsfondet, da bare halvparten av de ekstra oljeinntektene under Finansdepartementet som påløper i 2015, blir bokført innen årets utgang. Generelle inndekninger SUM ENDRING I BUDSJETTBALANSEN FØR OLJEINNTEKTER (Minustegn = bedring i balansen) SUM EKSTRA OVERFØRING TIL SPU (Minustegn = økt overføring) mdg.no
88