1. No category

NOKUTs veiledninger
Tillegg til veiledning til studietilsynsforskriften
Retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av fellesgrader
Januar 2015
Tittel:
Tillegg til veiledning til studietilsynsforskriften – Retningslinjer for
utforming av søknader om akkreditering av fellesgrader
Gyldig fra:
14.01.2015
www.nokut.no
Denne veiledningen omhandler de utfyllende bestemmelsene for søknader om akkreditering av
studium eller deler av studium som inngår i en fellesgrad (studietilsynsforskriftens § 7-4).
Søkerinstitusjonen(e) må i tillegg benytte veiledning og retningslinjer for relevant syklus:



Veiledning og retningslinjer første syklus (pdf)
Veiledning og retningslinjer andre syklus (pdf)
Veiledning og retningslinjer tredje syklus (pdf)
i
Innhold
1
2
ii
Akkreditering av fellesgrad ............................................................................................. 1
1.1
Hva er en fellesgrad? ................................................................................................... 1
1.2
Hvem skal stå som søker om akkreditering av fellesgrad? ......................................... 2
1.3
Hvordan søke akkreditering om fellesgrad? ................................................................ 3
1.4
Hvilke fullmakter gir en akkreditering av fellesgrad i tredje syklus? ......................... 3
Kriterier for akkreditering av fellesgrader .................................................................... 4
2.1
Akkreditering/godkjenning .......................................................................................... 4
2.2
Organisering og avtaleverk .......................................................................................... 5
2.3
Kvalitetssikring ............................................................................................................ 5
2.4
Læringsutbytte ............................................................................................................. 6
1 Akkreditering av fellesgrad
Retten til å etablere fellesgrader for norske læresteder er hjemlet i universitets- og høyskoleloven.
Læresteder som ikke har faglige fullmakter til å opprette studier på et bestemt nivå, må søke NOKUT
om akkreditering av studiet.
1.1 Hva er en fellesgrad?
Med fellesgrad menes et samarbeid der flere utdanningsinstitusjoner går sammen om å utvikle én
helhetlig studieplan, som gjennomføres og eies i felleskap av partnerinstitusjonene. Partnerne har et
felles ansvar for gjennomføring av studiet, og studiet fører til en fellesgrad. Begrepet «fellesgrad»
brukes om den graden studenten oppnår. Studier som leder til en fellesgrad kan tilbys i første, andre og
tredje syklus. Definisjon av fellesgrad er gitt av Committee of the Convention on the Recognition of
Qualifications concerning Higher Education in the European Region i Recommendation on the
Recognition of Joint Degrees1.
Fellesgrader kan gis som samarbeid mellom norske læresteder eller som samarbeid mellom norsk(e)
og utenlandske læresteder. Det kan være to eller flere partnerninstitusjoner involvert. Det faglige og
det administrative samarbeidet skal være regulert i en avtale. Formen for dokumentasjon for fullført
grad reguleres i samarbeidsavtalen.
Felles navn på det enkelte studiet
Navnet på studiet/programmet skal være identisk slik at det ikke oppstår tvil om at det er det samme
studiet det dreier seg om.
Gradsbetegnelsen kan variere ved internasjonale fellesgrader
Navnet på kvalifikasjonen/graden kan være forskjellig mellom norske og utenlandske
lærested. Kvalifikasjonen/graden er gradsbetegnelse som bachelor, master eller ph.d. for norske
grader. Andre land har ikke de samme gradsbetegnelsene som Norge, og bruker deres formelle
nasjonale gradsbetegnelser.
Les mer informasjon om fellesgrader.
Se også Universitets- og høyskolerådets håndbok for fellesgradssamarbeid.
1
https://wcd.coe.int/com.instranet.InstraServlet?command=com.instranet.CmdBlobGet&InstranetImage=320284
&SecMode=1&DocId=822138&Usage=2
“A joint degree should ... be understood as referring to a higher education qualification issued jointly by at least
two or more higher education institutions or jointly by one or more higher education institutions and other
awarding bodies, on the basis of a study programme developed and/or provided by the higher education
institutions, possibly in cooperation with other institutions.”
1
1.2 Hvem skal stå som søker om akkreditering av fellesgrad?
Fellesgradssamarbeid mellom norske institusjoner
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning forutsetter
at de norske institusjonene samlet sett oppfyller kriterier for akkreditering som fastsettes av
NOKUT. Dersom ingen av partene har selvakkrediteringsfullmakt i aktuell syklus, må de sammen
søke om akkreditering av fellesgrad.
Dersom en institusjon uten selvakkrediteringsfullmakt i aktuell syklus inngår et fellesgradssamarbeid
med en institusjon som har fullmakt, må det søkes akkreditering for delene av studiet som tilbys av
førstnevnte institusjon. Eksempelvis må en høyskole som ønsker å opprette en fellesgrad på
mastergradsnivå i samarbeid med et universitet, søke NOKUT om de delene av studiet som høyskolen
skal tilby. Det er likevel viktig at den samarbeidspartneren som har egne fullmakter, samarbeider tett
med søkeren uten fullmakter i utarbeidelsen av søknaden. Søkeren må vise helheten i studiet, og dette
innebærer å redegjøre for forhold ved begge/alle institusjonene under samtlige kriterier (se
søkerveiledning for aktuell syklus).
NOKUT akkrediterer bare de delene av studiet som gis av norske institusjoner uten fullmakter,
men behøver også informasjon om samarbeidende norske institusjoner med fullmakter. Dette er
nødvendig for at de sakkyndige skal kunne vurdere helheten i studiet og se at de norske
institusjonene samlet sett oppfyller kriteriene for akkreditering.
Fellesgradssamarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner
Det er de(n) norske institusjon(ene) som søker NOKUT. For fellesgradssamarbeid mellom norske og
utenlandske institusjoner, må den/de norske delen(e) oppfylle alle kravene for akkreditering i Norge.
NOKUT vurderer i tillegg at de norske og de utenlandske delene i studiet har en sammenheng og
utgjør en samlet helhet i samsvar med det totale læringsutbyttet.
Samarbeidsinstitusjoner i utlandet må være offentlig akkreditert/godkjent i sitt hjemland på riktig nivå
og de må ha rett til å etablere et studium som fører til en fellesgrad. Dersom en samarbeidende
institusjon ikke har selvakkrediteringsrett, skal den sørge for søknad om akkreditering i sitt eget land.
Det er viktig at den samarbeidspartneren som har egne fullmakter, samarbeider tett med søkeren uten
fullmakter i utarbeidelsen av søknaden. Søkeren må vise helheten i studiet, og dette innebærer å
redegjøre for forhold ved begge/alle institusjonene under samtlige kriterier (se søkerveiledning for
aktuell syklus).
Det forutsetter at den utenlandske institusjonen har et akkreditert/godkjent studium. NOKUT
akkrediterer bare de delene av studiet som gis av norske institusjoner uten fullmakter, og behøver
også informasjon om samarbeidende utenlandske institusjoner. Dette er nødvendig for at de
sakkyndige skal kunne vurdere helheten i studiet i samsvar med studiets totale læringsutbytte. De
utenlandske institusjonene vurderes ikke etter NOKUTs kriteriene for akkreditering av studier på
den enkelte syklus.
2
1.3 Hvordan søke akkreditering om fellesgrad?
De som søker NOKUT om akkreditering av en fellesgrad må benytte seg av veiledning til
studietilsynsforskriften for aktuell syklus (første, andre eller tredje syklus), samt dette tillegget som
angår fellesgrader. Søkerne skal redegjøre for at alle kravene som NOKUT stiller til studiekvalitet i
studietilsynsforskriften § 7-1 til 7-3, og i tillegg redegjøre for de ytterligere kravene som stilles til
fellesgrader (se under).
Søkerne skal benytte malen for utfylling av søknad for fellesgrader, se veiledningen under del 2. I
tillegg gjelder mal for akkreditering i aktuell syklus:



Veiledning og retningslinjer første syklus (pdf)
Veiledning og retningslinjer andre syklus (pdf)
Veiledning og retningslinjer tredje syklus (pdf)
1.4 Hvilke fullmakter gir en akkreditering av fellesgrad i tredje syklus?
Dersom samarbeidende institusjoner gis rett til å tildele en fellesgrad i tredje syklus, kan de opprette
en fellesgrad innenfor det samme fagområdet på lavere nivå. En slik rett innebærer ikke at høyskolene
alene kan opprette studier på et lavere nivå innenfor fagområdet for ph.d.-studiet (se
Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 26. oktober 2010 med utkast til forskrift om endring i
forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning).
Fellesgrader i tredje syklus kan ikke brukes for å oppfylle studietilsynsforskriftens krav til
forskerutdanning i forbindelse med institusjonsakkreditering (jamfør studietilsynsforskriften § 3-3
Standarder for akkreditering av institusjoner).
3
2 Kriterier for akkreditering av fellesgrader
Krav i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (§
4-2 Krav til fellesgrader – institusjonenes ansvar) og studietilsynsforskriften (§ 7-4 Utfyllende
bestemmelser for akkreditering av studium eller deler av studium som inngår i en fellesgrad).
I følgebrevet må det fremkomme at det er fattet formelle vedtak om søknad om
akkreditering av fellesgrad ved samtlige samarbeidsinstitusjoner. Følgebrevet skal være
underskrevet av styret ved hver av institusjonene, eller den styret har delegert en slik
fullmakt til. Se del 2 i veiledningen for aktuell syklus.
Norske institusjoner må samlet sett oppfylle kriteriene for akkreditering av studier i
studietilsynsforskriftens § 7-1 til 7-3 (se søkerveiledning for relevant syklus for mer
informasjon).
Dersom fellesgraden er et samarbeid med én eller flere utenlandske institusjoner, må den
norske institusjonen oppfylle alle kravene i § 7-1 til 7-3 alene. Er det flere norske
institusjoner med i samarbeidet, må disse til sammen oppfylle kravene.
Søkerne viser at de oppfyller kravene gjennom å redegjøre i tråd med søkerveiledning for
relevant syklus.
I tillegg til kravene som stilles i veiledningen for den aktuelle syklusen, må søkerinstitusjonen(e)
redegjøre for følgende:
2.1 Akkreditering/godkjenning
Søker skal påse at institusjonene som inngår i et fellesgradssamarbeid er akkreditert eller offentlig
godkjent for å kunne gi høyere utdanning i henhold til gjeldende systemer i det aktuelle land, og at de
aktuelle studiene er akkreditert som høyere utdanning på fellesgradens nivå.
Dersom dere samarbeider med én eller flere utenlandske institusjoner, må dere i søknaden vise at den
eller disse er akkreditert/offentlig godkjent i sitt hjemland på riktig nivå. Dokumentasjon på dette må
vedlegges.
Norske universiteters og akkrediterte høyskolers faglige fullmakter innebærer ikke at de kan
akkreditere studier ved andre institusjoner. Dersom en eller flere norske institusjoner med
selvakkrediteringsrett ønsker å inngå i et fellesgradssamarbeid med en institusjon uten
selvakkrediteringsrett på det aktuelle nivået, må sistnevnte søke NOKUT om akkreditering.
Dokumentasjon på selvakkrediteringsfullmakt skal ikke legges ved.
4
2.2 Organisering og avtaleverk
Universiteter og høyskoler som gir fellesgrader skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner,
som regulerer ansvarsforholdet mellom partene. Dere må legge ved en signert, juridisk bindende
samarbeidsavtale som regulerer ansvarsforholdet mellom alle partene. Avtalen må imidlertid åpne for
endringer i studiet som følge av sakkyndig vurdering.
Gradstildeling og vitnemålsutforming må sikres i avtalen. I tillegg må ansvaret dersom fellesgraden
opphører, reguleres. Det er tre alternativer for vitnemål: felles vitnemål, felles vitnemål i tillegg til ett
eller flere nasjonale vitnemål, eller kun ett eller flere nasjonale vitnemål.
Det skal fremgå tydelig hvilke deler av studiet de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for.
Dette kan gjøres i selve samarbeidsavtalen, eller i et eget avtaleverk. Med «deler av studiet» menes her
alle sider ved organiseringen av studiet, slik som hvilke emner som undervises hvor, når studentene
skal være ved hvilken institusjon, samt administreringen av opptak, eksamen, sensur, utveksling og
lignende. Organiseringen av studiet som helhet må fremkomme, og søkerne må tydelig vise hvilke
ansvarsområder de respektive institusjonene har i studiet, og hvordan studiet er organisert i praksis.
Videre må samarbeidsinstitusjonene avtalefeste at studentene sikres studieopphold av et visst omfang
ved de samarbeidende institusjonene. Dere må i redegjørelsen vise når i studiet studentene oppholder
seg på de respektive samarbeidsinstitusjonene, og begrunne hvorfor omfanget er tilstrekkelig. I
merknad til § 4-2 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og
fagskoleutdanning, presiserer Kunnskapsdepartementet at det ikke fastsettes nærmere bestemmelser
om omfanget av studieopphold ved de samarbeidende institusjonene. Hva som er et tilstrekkelig
omfang vil kunne variere, for eksempel innenfor ulike fagområder, nivåer og land.
Redegjørelsen skal minst inneholde:




Beskrivelse av hvilke institusjoner som har ansvar for hvilke deler av studiet
Begrunnelse for valgt organisering og ansvarsfordeling
Beskrivelse av når studentene skal oppholde seg ved de ulike samarbeidsinstitusjonene
Begrunnelse for hvordan omfanget av studentenes opphold ved de ulike
samarbeidsinstitusjonene er tilstrekkelig
2.3 Kvalitetssikring
Det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet, og
institusjonene må vise hvordan de kvalitetssikrer fellesgraden som helhet. Kvalitetssikring av
vitnemålsutsteding må også inngå i rutinene.
Redegjørelsen skal minst inneholde:


Beskrivelse av rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet
Begrunnelse for hvordan disse rutinene er tilfredsstillende
5
2.4 Læringsutbytte
Delene studiet består av, skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbytte for studiet.
Er samtlige samarbeidspartnere norske institusjoner, skal læringsutbyttebeskrivelsen følge Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Dersom det søkes om en fellesgrad med én eller flere utenlandske institusjoner, må
samarbeidspartnerne angi hvilket lands kvalifikasjonsrammeverk studiets læringsutbyttebeskrivelse er
utformet i tråd med. Samarbeides det med institusjoner i land uten kvalifikasjonsrammeverk, må
søkerne beskrive hvordan de sikrer at læringsmålene for studiet oppnås. NOKUT gjør oppmerksom på
at det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner QF-EHAE, vil kunne følges om landet det
samarbeides med ikke har eget kvalifikasjonsrammeverk. Delene som gis av norske institusjoner, må
ha læringsutbyttebeskrivelser som oppfyller NKR
Læringsutbyttebeskrivelsen skal beskrives i kriterium 2.2 (se søkerveiledning for aktuell syklus).
Søkere kan velge å vise hvordan delene av studiet til sammen muliggjør at læringsutbyttet kan oppnås
her, eller i tilknytning til kriterium 2.3 (se søkerveiledning for aktuell syklus).
Vedlegg til Kriterier for akkreditering av fellesgrader
Vedlegg nr.
Avtale om fellesgrad
Andre relevante avtaler
Dersom samarbeid med én eller flere utenlandske institusjoner,
dokumentasjon på akkreditering/godkjenning i hjemlandet
Vi minner om at søker(ne) også må redegjøre for alle kriteriene i studietilsynsforskriften § 7-1 til
7-3, se søkerveiledning for aktuell syklus.
6