1. No category

Mulighetenes
OPPLAND
Årsmelding 2014
Politisk organisering
Fylkestinget
Kontrollutvalget
fylkesutvalget
Komite for opplæring
og kompetanse
Komite for kultur,
miljø og næring
Komite for samferdsel
Administrativ organisering
fylkesrådmannen
Kommunikasjon
Innkøp og jus
Politisk sekretariat
Arkiv
Eiendom
Fylkesarkivet
Fylkesbiblioteket
Kulturarv
Opplandstrafikk
HR-enheten
Regionalenheten
Videregående
opplæring
Økonomi
Kultur
Tannhelsetjenesten
IKT
Servicesenteret
Utforming av dokumentet: Kommunikasjon, OFK
Fotografi fremside: Johan Wildhagen
Fylkesrådmannens forord
Årsmeldingen for 2014 skal gi en oversikt over aktivitet og regnskap for Oppland fylkeskommune.
Malen for årsmeldingen følger siste års oppsett. Det betyr at det er tatt inn et kapittel med
utvalgte nøkkeltall, rapportering på resultat når det gjelder Regionalt handlingsprogram og
regnskap med kommentarer og obligatoriske opplysninger. Fylkeskommunens virksomhet
inneholder mye mer enn de områdene som har spesielt fokus i Regionalt handlingsprogram.
Noe av dette gir vi et innblikk i ved de historier som er tatt inn i årsmeldingen.
Nøkkeltallene viser at Oppland fortsatt har utfordringer med hensyn til vekstmål sammenlignet
med resten av landet. Det gjelder for både befolkning og sysselsetting. Dette bildet er ikke nytt.
Prioriteringene i planstrategien har blant annet dette som utgangspunkt. Det er derfor viktig
at initiativ og tiltak har et langsiktig perspektiv og må gis tid til å virke før vi ser resultater og
dermed om tiltaket et vellykket. Eksempler på slike initiativ er næringsprogrammet som drives i
samarbeid med Innovasjon Norge og kommunikasjonsprosjektet Oppland+.
Kunnskap er viktig som grunnlag for beslutninger. Det er i 2014 publisert resultater fra undersøkelsen Folkehelse og levekår i Oppland. Folkehelse er et av flere sektorovergripende områder.
Forebygging er langsiktig og krevende arbeid. Undersøkelsen gir mye verdifull kunnskap om
både områder som bør forsterkes som positive områder og hvor nye forsterkede tiltak bør
settes inn. Våre ansatte har vært på tilbudssiden med informasjon til kommunene om de lokale
deler av undersøkelsen.
Kompetanse er et prioritert område både i vår drift og i vår rolle som regional utviklingsaktør.
Kvalitetsarbeidet i de videregående skolene har hatt et sterkt fokus i 2014, og vi ser fremgang
gjennom de måltall som brukes. Det er økt gjennomføring, og det er gode resultater når det
gjelder formidling av læreplasser osv. Det vises her både til omtale i denne årsmeldingen og til
den kvalitetsmeldingen som ble lagt fram for fylkestinget i desember. Resultatene påvirkes av
mange faktorer. Fylkesrådmannen vil her trekke fram godt og vedvarende arbeid fra alle ansatte
som en viktig faktor!
Satsing på oppgradering og nybygg av skolebygg fortsetter. Det er i 2014 gjort vedtak om oppstart
av utbygging på Vinstra vgs. og Lillehammer vgs. avd. Nord og Sør. Utbygging av Valle vgs. er også
vedtatt, og planleggingen er kommet godt i gang.
Fokus på klima- og miljøtiltak er viktig. Flere nye kontrakter for Opplandstrafikk har gitt lavere
utslipp som følge av en nyere busspark. Fylkeskommunen har fokus på energiøkonomisering i
alle bygg. Resultatene vises i reduksjon av energiforbruk. I tillegg er nå nesten alle de videregående skolene tilkoblet fjernvarmeanlegg med fornybar energi som kilde. Klima- og miljøperspektivet tydeliggjøres i uttalelser til kommunale planer, og det har i samarbeid med andre
vært satt fokus på blant annet på sykling til jobben. Temaet klima og miljø må settes enda mer
på dagsorden framover, og fylkesrådmannen vil vurdere en mer helhetlig rapportering på dette
området i kommende årsmeldinger.
Veieierrollen er krevende for fylkeskommunen. Investeringsprogrammet er fulgt opp i 2014
i godt samarbeid med Statens vegvesen. Kostnadskontroll er utfordrende, og har hatt og vil
ha et økt fokus. God rapportering til politiske organ med mulighet for justering av prosjekter
for å holde økonomiske rammer er et område som, ut fra erfaringen i 2014, kan bli bedre.
Etterslepet på vedlikehold er fortsatt stort.
Regnskapet viser at det er godt styring i fagenhetene i forhold til tildelte rammer. Tertialrapporteringen til fylkestinget bygger på tett styringsdialog med fagenhetene. Det er fortsatt
i 2014 større avvik mellom prognose og resultat enn ønskelig. Fylkesrådmannen vil forsterke
arbeidet med kvaliteten på tertialrapporteringen.
Inntektsmessig ble det en svikt i skatteinntekter i forhold til budsjett. Dette var gjennomgående
for kommunesektoren. Hvis tendensen til nedgang i skatteinntekter fortsetter, så vil det bety
et behov for å ta ned driftsnivået til fylkeskommunen. Utviklingen må derfor følges nøye. Fra
fylkesrådmannens side vil det «alltid» bli minnet om viktigheten av å ha håndterlig lånegjeld
og en god avstemning mellom fast drift og frie midler. Det er viktig å beholde muligheten for å
kunne finansiere nye tiltak som bygger opp under viktige politiske initiativ og tiltak i Opplandssamfunnet.
Oppland fylkeskommune har en stabil og god organisasjon. Med få unntak rekrutterer organisasjonen godt, og tilbakemeldinger gjennom arbeidsmiljøundersøkelser viser at arbeidsmiljøet
oppleves som godt. Det er viktig med fokus på utvikling av organisasjonen for å være omstillingsdyktig. Et godt samspill med de ansatte, deres tillitsvalgte og vernetjenesten er viktig for å
lykkes i arbeidet.
Fylkesrådmannen vil takke alle ansatte for godt arbeid også i 2014.
Lillehammer 27. mars 2015
Rasmus Olav Vigrestad
Fylkesrådmann
6
Mulighetenes Oppland
Innhold
1. Utvalgte nøkkeltall for Opplandssamfunnet .. 07
1.1 Befolkningsutvikling ................................................... 07
1.2 Næringsutvikling ....................................................... 10
1.3 Sysselsetting .............................................................. 11
1.4 Utdanning .................................................................. 15
2. Oppfølging av satsingsområdene i
Regional planstrategi 2012–2016 ................... 16
2.1 Nærings- og stedsutvikling ........................................ 16
2.2 Kompetanse .............................................................. 22
2.3 Samferdsel ................................................................. 26
2.4 Samarbeid med kommuner og regioner ................... 30
2.4.1 Hadeland .................................................................. 30
2.4.2 Gjøvik ........................................................................ 31
2.4.3 Lillehammer .............................................................. 32
2.4.4 Valdres ...................................................................... 33
2.4.5 Midt-Gudbrandsdal ................................................... 34
2.4.6 Nord-Gudbrandsdal .................................................. 35
3. Årsberetning ............................................... 36
3.1 Samlede økonomiske ressurser ................................. 36
3.1.1 Generelt om den økonomiske situasjonen ............... 36
3.1.2 Generelle økonomiske forutsetninger ...................... 36
3.1.3 Nærmere om økonomisk resultat ............................. 37
3.1.4 Utvikling i sentrale nøkkeltall .................................... 38
3.2 Kommentarer til rammeområdenes årsresultat ........ 40
3.3 Finansforvaltningen ................................................... 45
3.4 Organisasjonen .......................................................... 46
3.4.1 Organisasjonspolitikk ................................................ 46
3.4.2 Likestilling og mangfold ............................................ 47
3.4.3 Universell utforming ................................................. 50
3.4.4 Etikk og internkontroll .............................................. 50
3.4.5 Helse, miljø og sikkerhet ........................................... 51
4. Årsregnskap 2014 ....................................... 52
Obligatoriske skjema ................................................................ 52
Forskriftsbestemte noter ......................................................... 58
GKRS-bestemte noter .............................................................. 69
Egenbestemte noter ................................................................ 77
Årsmelding 2014
7
1. Utvalgte nøkkeltall for Opplandssamfunnet
I dette kapitlet vises noen utvalgte nøkkeltall, som skal gi informasjon om samfunnsutviklingen
i Oppland. Det er benyttet data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Telemarksforsking, Østlandsforskning og NAV tall og analyse.
1.1 Befolkningsutvikling
Figuren nedenfor viser den faktiske utviklingen i befolkningsmengden i Oppland og en
indeksert utvikling for hele landet og Oppland (ved bruk av indeks betyr tall større enn 100
vekst og lavere enn 100 reduksjon).
Figur 1: Befolkningsutviklingen i Oppland ved utgangen av året, hele tall og indeksert
(basisår 2005=100). Kilde: SSB
Befolkningen i Oppland har siden 2005 hatt en økning, men veksten for landet er langt
høyere, omtrent 10 prosent mot 2,2 for Oppland. Trenden med fødselsunderskudd fortsetter.
Totalt for fylket ble det et fødselsunderskudd på 237 personer i 2014. Det var kun kommunene
Gjøvik, Lillehammer og Lunner som hadde fødselsoverskudd. Innvandrere utgjør 8 prosent
av befolkningen i Oppland, mens gjennomsnittet for landet er 14 prosent av befolkningen.
Kun fem av Opplands kommuner ville hatt befolkningsvekst i perioden 2006–2013 uten denne
innvandringen.
Det var ingen regioner som hadde fødselsoverskudd i 2013, men Lillehammerregionen hadde
et lite overskudd i 2014. Alle kommuner i Oppland har netto positiv innvandring. Høyest andel
innvandrere er det i Lillehammerregionen med 9 prosent, mens det er lavest andel i NordGudbrandsdal med 6 prosent.
8
Mulighetenes Oppland
Figur 2: Befolkningsutvikling pr. region 2005-2014, indeks (indeksert 2005=100). Kilde: SSB
Figur 3: Framskriving av folketallet til 2030 (faktisk og indeksert utvikling for Oppland,
kun indeksert for landet, 2013=100). Kilde: SSB
Framskrivinger av folketallet viser en økning i befolkningsmengden i Oppland på 12 % i 2040,
mens det for landet er en vekst på 22 % målt i forhold til 2014. Oppland vil utgjøre en stadig
mindre andel av befolkningen i landet. Framskrivingen er gjort med bakgrunn i middels
nasjonal vekst.
Årsmelding 2014
9
Figur 4: Befolkningen fordelt på aldersgrupper og kjønn, 2005 og 2015 (tall pr 1. januar).
Kilde: SSB
Kvinner
Menn
Alderssammensetningen viser at det er gruppen 45–66 år som vokste mest i Oppland fra 2005
til 2015. I løpet av 2014 hadde gruppen 67–79 år sterkest vekst. Dette kan medføre en kraftig
økning i de eldre aldersgruppene om noen år. Framskrivninger viser også at gruppen 60–99 år
vil øke med over 30 %, mens de yngste gruppene 0–14 og 15–24 vil øke med ca. 5 % fram mot
2030. I 2014 er den eldste gruppen relativt liten i forhold til de yngre gruppene. Dette endrer
seg til omtrent samme antall personer i disse gruppene i 2030. Gitt uendret helsesituasjon i
den eldste gruppen vil dette føre til stort press på kommunale helsetjenester.
Med ett unntak (0 år) er de yngre aldersgruppene (0–15 år) i tilbakegang. En positiv utvikling i
2014 var en økning i antallet i aldersgruppen 16–19 år. Dette gjelder både kvinner og menn.
10
Mulighetenes Oppland
1.2 Næringsutvikling
NHOs NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner.
Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets
størrelse. De tre første målene er basert på hver sin indeks sammensatt av forskjellige indikatorer, mens indikatoren «næringslivets størrelse» er antall arbeidsplasser i næringslivet som
andel av befolkningen på stedet.
I 2013 falt Oppland fra en 16. til en 18. plass i NæringsNM, og fylket har fortsatt denne plassen
i 2014. Hedmark klatret fra en 15. til en 12. plass i 2013, og også Hedmark har fortsatt samme
plass i 2014. Innlandets beste region er Lillehammerregionen, som ligger på en 5. plass av totalt
80 næringsregioner. De nest beste regionene er henholdsvis Hamar og Gjøvik på en 7. og 13.
plass. Den viktigste grunnen til Lillehammerregionens gode plassering er bedriftenes lønnsomhet, vekst og det private næringslivets relative størrelse. Når det gjelder plasseringen for den
enkelte kommune i Oppland i NæringsNM2014, vises det til figur 5.
Figur 5: Rangering fra NæringsNM 2014 for kommunene i Oppland. Tall fra Telemarksforsking
Årsmelding 2014
11
1.3 Sysselsetting
Siden år 2000 har det vært 6 prosent vekst i antall arbeidsplasser i Oppland og 16 prosent
nasjonalt. Det er kun Telemark og Sogn og Fjordane som har svakere vekst enn Oppland.
Veksten i fylket kom fortrinnsvis i årene 2005–2008. Etter nedgang både nasjonalt og i fylket
i 2009 på grunn av finanskrisen, har sysselsettingsnivået økt nasjonalt og holdt seg forholdsvis
stabilt i Oppland.
Figur 6: Utvikling i antall arbeidsplasser per fylke. Kilde: SSB, bearbeidet av Østlandsforskning
Den relativt svake arbeidsplassveksten i Oppland, sammenlignet med landet totalt, skyldes
dels næringsstruktur og dels konkurranseevne. I Oppland utgjør primærnæringene fortsatt en
relativt stor andel av arbeidsplassene, og her har det både nasjonalt og i alle regioner i Oppland
vært en nedadgående trend over flere tiår. Videre har det vært en nedadgående trend nasjonalt
de senere år innen deler av tradisjonell industri som trelast-, trevare- og møbelindustri, industribransjer som har vært, og delvis er, tungt representert i Oppland. I tillegg er enkelte industrisegmenter i fylket sterkt konjunkturfølsomt, så som bildelindustrien på Raufoss. På den annen
side er det i fylket et forholdsvis høyt innslag av offentlige arbeidsplasser, noe som demper
svingningene i forhold til skiftende konjunkturer.
På regionnivå er det forholdsvis store forskjeller i sysselsettingsveksten i perioden 2000–2013.
Best utvikling har det vært i Lillehammerregionen med 11 prosent vekst. Deretter følger Hadeland
med 9 prosent vekst. Midt- og Nord-Gudbrandsdalen kommer svakest ut med henholdsvis uendret
nivå og litt nedgang. På kommunenivå skiller Gjøvik og Lillehammer seg ut med klart størst
økning i antall arbeidsplasser siden år 2000, men den prosentvise veksten har vært sterkest i
Gran kommune.
12
Mulighetenes Oppland
Figur 7: Sysselsatte personer etter næring 2008 og 2013. Kilde: SSB
Den sektoren som har størst økning i absolutte tall er offentlig sektor, mens sektoren som har
størst nedgang i sysselsettingen er industri og bergverksdrift. Samtlige regioner har nedgang i
denne sektoren, ledet an av Gjøvik med en nedgang i antall sysselsatte på 179 personer. Det er
også en nedgang i antall sysselsatte i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet som sysselsetter 17 prosent i Oppland. Det betyr at to viktige næringer i Oppland er i sysselsettingsmessig tilbakegang. Dette stemmer også med NæringsNM, der de to svakeste parameterne
for Oppland er vekst og nyetableringer. Vekst måles ved verdiskaping og omsetning justert for
bransjesammensetning. Nyetableringer er gitt ved etableringsfrekvens og vekst i antall foretak
justert for bransjer.
Årsmelding 2014
13
Tabell 1: Næringsstruktur på regionnivå. Sysselsatte etter arbeidssted 2013. Kilde: SSB
Lillehammerregionen
Næringsstruktur
Midt-Gudbrandsdal
Antall
Andel
Antall Andel
Jordbruk, skogbruk og fiske
633
3%
651
Industri, bergverksdrift, bygg
og anlegg
2 877
14 %
Varehandel, overnatting og
serv., finans.tj.
7 195
Off.adm., forsvar,
sosialforsikring
Nord-Gudbrandsdal
Gjøvikregionen
Hadeland
Valdres
Antall
Andel
Antall
Andel
Antall
Andel
Antall Andel
11 %
1 058
12 %
1 459
4%
434
4 %
807
9%
1 464
24 %
1 839
20 %
7 631
23 %
2 087
20 %
1 695
19 %
35 %
1 754
29 %
2 832
31 %
9 931
30 %
3 250
31 %
3 001
34 %
2 094
10 %
260
4%
477
5%
1 503
5%
646
6%
439
5%
Undervisning
1 801
9%
502
8%
699
8%
2 788
9%
889
8%
668
8%
Helse- og sosialtjenester
4 742
23 %
1 119
19 %
1 811
20 %
8 217
25 %
2 795
27 %
1 901
21 %
Personlig tjenesteyting
919
5%
204
3%
276
3%
1 081
3%
327
3%
268
3%
Uoppgitt
100
0%
45
1%
70
1%
177
1%
69
1%
72
1%
20 361
100 %
Sum næringer
5 999 100 %
9 062 100 % 32 787 100 % 10 497 100 %
Offentlig sektor er en stor arbeidsgiver i alle seks regionene og står for om lag en tredjedel av
arbeidsplassene. I privat sektor utgjør bygg og anlegg og varehandel en relativt høy andel i
nesten alle regioner. Midt- og Nord-Gudbrandsdalen og Valdres skiller seg for øvrig ut med en
relativt høy andel innen primærnæringene, mens Gjøvikregionen har en stor andel sysselsatte
innen industri.
Tabell 2: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Oppland 4. kvartal 2013. Kilde: SSB
Region
Lillehammerregionen
Midt-Gudbrandsdalen
Nord-Gudbrandsdalen
Gjøvikregionen
Hadeland
Valdres
Sum Oppland
Sysselsatte
Sysselsatte
etter bosted etter arbeidssted
19 919
20 361
6 791
5 999
9 626
34 284
14 636
9 513
94 769
9 062
32 787
10 497
8 851
87 557
Netto
Egen
innpendling dekningsandel
442
102 %
-792
88 %
-564
-1 497
-4 139
-662
-7 212
94 %
96 %
72 %
93 %
92 %
I 4. kvartal 2013 var det registrert 87 557 arbeidsplasser og 94 769 sysselsatte innbyggere i
Oppland fylke. Det gir en netto utpendling på 7 212 personer, dvs. at 8 prosent av de yrkesaktive i
Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkesgrensen. Lillehammerregionen er den eneste regionen
i Oppland med flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere, og på kommune-nivå er det kun
Lillehammer, Gjøvik, Sel og Nord-Aurdal som har netto innpendling. Hadeland er den regionen
med lavest egendekningsandel, dvs. relativt høy netto utpendling. I Lunner er det kun 30 prosent
som bor og arbeider i samme kommune, og det er over 40 prosent som pendler til Oslo eller
Akershus. De fleste som pendler fra Jevnaker arbeider i Buskerud. I Gran har en overvekt av
pendlerne sitt arbeidssted i Oslo.
8 851 100 %
14
Mulighetenes Oppland
Figur 9: Bruttonasjonalprodukt pr. sysselsatt, 2012. Kilde: SSB
I Oslo lå bruttoproduktet pr. sysselsatt om lag 20 prosent over landsgjennomsnittet i 2012
(siste tilgjengelige tall), noe som må sees i sammenheng med næringssammensetningen i
fylket. Fylket er preget av en stor andel tjenesteytende næringer med høyt bruttoprodukt per
sysselsatt. En tredjedel av Oslos bruttoprodukt kommer fra bank- og finansvirksomhet, IKT,
teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, og disse tjenestenæringene bidro til et høyt bruttoprodukt per sysselsatt. En betydelig andel av disse næringene, blant annet nærmere halvparten
av IKT og bank- og finansvirksomheten i landet, er lokalisert i Oslo.
Lavest bruttoprodukt pr. sysselsatt hadde Oppland, etterfulgt av Nord-Trøndelag, Finnmark,
Hedmark, Østfold, Aust-Agder og Troms. Disse fylkene lå mellom 11 og 19 prosent under
landsgjennomsnittet. Alle disse fylkene har en relativt sett høy andel av offentlig tjenesteyting.
Offentlig forvaltning utgjorde rundt 30 til 40 prosent av disse fylkenes bruttoprodukt. Til sammenligning utgjorde offentlig tjenesteyting på landsbasis en fjerdedel av bruttoproduktet.
Årsmelding 2014
15
1.4 Utdanning
Nesten 30 prosent av Norges befolkning har høyere utdanning. Som det går fram av figur 10,
er Hedmark og Oppland de to fylkene som har lavest andel med høgskole/universitetsgrad
som høyeste utdanningsnivå. Det er likevel positive trekk å spore. Andelen med grunnskole og
videregående skole som høyeste utdanning er på vei ned, med tilsvarende vekst blant de med
høyere utdanning. Endringene er små, men positive.
Figur 10: Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå og bostedsfylke, 2013, tall i prosent.
Kilde: SSB
Tabell 3: Utdanningsnivå i Oppland, fordelt på kjønn, tall i prosent. Kilde: SSB
Kjønn
Kvinner
Menn
Grunnskole
2010
32,6
33,2
2013
30,7
32,2
Videregående skole
2010
43,0
48,4
2013
42,4
48,4
Universitetsog høgskole kort
(t.o.m. 4 år)
2010
2013
21,6
23,3
13,5
14,3
Universitetsog høgskole lang
(mer enn 4 år)
2010
2013
2,9
3,6
4,9
5,2
Tabell 3 viser fordelingen mellom kvinner og menn når det gjelder utdanningsnivå. Siden
2010 har det vært en økning i universitets- og høgskoleutdannede i Oppland. Det er spesielt
kvinnene som videreutdanner seg. Avstanden mellom kvinner og menn med kort utdanning er
økende, og kvinnene tar innpå mennene når det gjelder lang utdanning.
16
Mulighetenes Oppland
2. Oppfølging av satsingsområdene i
Regional planstrategi 2012–2016
2.1 Nærings- og stedsutviklings
Gjennomføre næringsprogram for distriktene i Oppland hvor målet er å videreutvikle og
styrke eksisterende bedrifter. Målet er å øke bedrifters deltagelse i Innovasjon Norges
sine virkemidler, etablering og videreutvikling av bedriftsnettverk og kobling av bedrifter
og høykompetente forskningsmiljøer. Det er satt av 15 millioner kroner over tre år til
denne satsingen.
Næringsprogrammet følger prosjektplanen og driftes fra Innovasjon Norge. 45 bedrifter har
hatt innledende møter for å avdekke hvilke behov den enkelte bedrift har, og 21 av disse
har gjennomført arbeidsmøter med fokus på forretningsutvikling. Det er blitt arbeidet med
å kartlegge behovet for kompetansepåfyll i bedriftene, og det planlegges gjennomføring av
mange ulike kurs i begynnelsen av 2015.
Det er et mål å få etablert fem bedriftsnettverk, og innen utgangen av 2014 ble et nettverk
innen bygg- og anlegg etablert i Nord-Gudbrandsdalen. Oxford Research AS er i gang med
evaluering av næringsprogrammet, og skal intervjue bedriftene våren 2015.
Det har blitt etablert ulike møtepunkter med det regionale næringsapparatet og kompetanseog FoU-leverandører for å sikre god samhandling. Det er inngått samarbeid med regionene om
kompetansesamlinger for næringslivet. Det har vært god mediedekning i 2014 og politikerne
blir involvert når det planlegges nye medietiltak.
Oppland fylkeskommune (OFK) deltar i finansieringen av seks næringshager (fire innenfor det
nasjonale næringshageprogrammet) og to inkubatorer i Oppland. Disse har blant annet som
oppgave å vurdere nye forretningsideer og legge til rette for bedriftsetableringer og videreutvikling og vekst i eksisterende bedrifter.
Årsmelding 2014
17
Bedrifter som knytter seg til næringshagen gjennom en samarbeidsavtale kalles en målbedrift.
Finansiering av næringshageprogrammet er et spleiselag mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (via SIVA) kommunene, målbedriftene og OFK. De seks næringshagene og
de to inkubatorene i Oppland har i 2014 samarbeidsavtale med 143 målbedrifter, og av disse
var 33 bedrifter nye.
Utvikle skogbruket i Innlandet som en del av innlandsoffensiven. I dette arbeidet skal
forsknings- og utviklingsaktiviteten for nye lønnsomme trebaserte produkter og for bruk
av tre i bygg og konstruksjoner økes. Innlandsskogbrukets betydning skal synliggjøres for
å påvirke nasjonal politikk. Det er satt av 6 millioner kroner over tre år.
Skog- og trestrategien følges opp både gjennom egen handlingsplan for 2014 og gjennom
prosjektet Skogoffensiven. Skogoffensiven har fokus på følgende områder:
• Bidra til satsing på FoU for utvikling av nye lønnsomme trebaserte produkter av stort volum.
• Utvikle innovativ bruk av tre i bygg og konstruksjoner.
• Gjennomføre infrastrukturtiltak av stor betydning for skogbruk og skogindustri.
• Etablere et felles «talerør» for et samlet Innlandsskogbruk overfor nasjonale myndigheter og
premissleverandører.
• Aktiv markedsføring og merkevarebygging av Innlandsskogbrukets betydning i nasjonal
sammenheng.
Arbeid for å påvirke nasjonale rammebetingelser for skogbruket i Innlandet er et viktig tiltak i
Skog- og trestrategien. Denne jobben gjøres først og fremst gjennom prosjektet Skogoffensiven
ved skogambassadøren og strategieierne.
Det arbeides med en ny skogstrategi i EU, og dette arbeidet følges opp gjennom Osloregionens
Europakontor (ORE). I tillegg har fylkeskommunen hatt en hospitant i ORE/Brussel en periode
høsten 2014, og han hadde blant annet fokus på EUs skogpolitikk. EUs strategiarbeid vil bli fulgt
opp, blant annet som en del av en satsing på Innlandet som bioøkonomiregion .
Stor trivsel i Oppland
Folk trives bedre i Oppland enn i resten av landet. Det viser den største folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland
noensinne gjennomført.
Østlandsforskning gjennomførte i 2014 undersøkelsen på oppdrag for Oppland fylkeskommune. Tallene viser at i Oppland
trives 90 prosent godt eller meget godt i sin kommune mot 77 prosent i landet ellers. - Det tyder på at vi har oppvekst- og
levekårsforhold som er gode, og viser at vi har mange kvaliteter å tilby de som vurderer å flytte på seg i Oslo og andre fylker.
Vi har det beste av to verdener, urbane småbykvaliteter når vi trenger det og ro og plass nok når vi trenger det, sier fylkesordfører Gro Lundby (Ap).
Lundby påpeker at i Oppland har folk tid til overs fordi de ikke stresser hverdagen med å sitte i kø. Opplendingene har
også penger til overs fordi de kan få en bolig til en overkommelig pris. - Trygge oppvekstvilkår kombinert med disse
kvalitetene viser at folk trives i Oppland. Det er jeg selvsagt godt fornøyd med, sier Lundby.
Undersøkelsen viser at få bor mot sin vilje i fylket vårt. Ellers er det å ha venner, familie og en jobb man trives i, viktig for
trivselen der man bor. Funnene i undersøkelsen tyder på at de aller fleste av de spurte har et slikt nettverk. Videre viser
funnene at kvinner trives noe bedre i sin kommune enn menn, og at de eldste (67+ år) trives bedre enn de yngste (16–34
år). I underkant av 8000 opplendinger har deltatt i undersøkelsen.
Bilde: Ane Bjørnsgaard og Wibeke Børresen Gropen står bak den store folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland.
18
Mulighetenes Oppland
Øke forsknings- og utviklingsaktiviteten i næringslivet ved å videreføre Regionalt
forskningsfond og få gjennomslag for nytt VRI-program (Virkemidler for regional FoU og
innovasjon) for Innlandet. Det skal være fokus på virkemidler med lav terskel og kobling av
riktig kompetanse til fylkets bedrifter. Oppland ønsker å få en større andel av de nasjonale
forskningsmidlene ved å bidra til kvalifisering inn i større nasjonale forskningsprogrammer.
Regionale forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) er for tiden engasjert i ca. 50 løpende
FoU-prosjekter. Etterspørselen er større enn de årlige bevilgningene. Raufossindustrien og NCE
er fortsatt Opplands største på forskning og utvikling, sammen med høgskolene i Gjøvik og
Lillehammer. OFK arbeider tett sammen med NCE og høgskolene med fokus på økt forskning og
utviklingsaktivitet. Det er etablert et nytt KUF-fond for Oppland med ca. 50 mill kr i kapital, og
det er dialog med høgskolene om anvendelse av midlene.
Center for Cyber and Information Security (CCIS) ble åpnet på Høgskolen i Gjøvik (HiG) den
15.august. OFK har vært en viktig og utløsende medspiller i realisering av senteret med en
bevilgning på i alt 13 mill. kr. VRI 3-programmet ble igangsatt fra nyttår. Det ble engasjert en egen
prosjektleder for prosjektet fra 1. mai 2014.
Videreutvikle sterke bedrifts- og forskningsmiljøer som er ledende nasjonalt og
internasjonalt. Gjennom vesentlige bidrag styrke de spissede kompetansemiljøene
som finnes i Oppland og kvalifisere disse til nasjonale og internasjonale virkemidler.
Blant annet søknadsprosess for SFI (Sentre for forskningsdrevet innovasjon) Innlandet,
Global Centres of Expertise, IKT-klyngen og Senter for innovasjon i tjenesteyting.
I første halvår 2014 arbeidet NCE Raufoss med å få status som Global Centres of Expertise
(GCE). OFK delfinansierte søknadsfasen. Målsetting om å få status som GCE lyktes ikke i
denne omgang, men det arbeides videre med å søke på nytt. Fylkestinget har behandlet
OFKs engasjement i et framtidig GCE Raufoss, og det er vedtatt at intensjonen er å delta
i finansieringen med tilsvarende kontantbeløp som industribedriftene selv bidrar med,
begrenset oppad til 2,5 mill kr årlig.
Regional plan for Gudbrandsdalslågen
Arbeidet med Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder tiltak mot flom- og skredskader er godt i gang.
Planen skal bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig
som vann, natur- og friluftsverdiene ivaretas. Det omfattende arbeidet skal munne
ut i et handlingsprogram med konkrete tiltak som er utredet med tanke på konsekvens og kost-nytte, retningslinjer for bruk av skred- og flomutsatte arealer, en
helhetlig plan for framtidig masseuttak og et forpliktende samarbeid mellom ulike
aktører for å få gjennomført nødvendige tiltak.
Det har vært frykt for at alt blir satt på vent under arbeidet med planen, og at
ingenting vil skje før i kanskje 2017/18. Politikerne har derfor presisert at planarbeidet ikke må være til hinder for at nødvendige strakstiltak og planlagte arbeider
for å forebygge flom igangsettes.Men mange tiltak må vente, i alle fall tiltak av et
visst omfang. Planen skal gi et bedre grunnlag for treffsikre tiltak. Elveprosessen
virker sammen i hele vassdraget. Målet er at endelig plan skal sendes på høring
senest 1. juli 2016, og at arbeidet med tiltakene i planen kan starte i løpet av 2017.
Bilde: Planen skal bidra til å redusere de årlige vårflommene. Foto: Ola Hegge.
Årsmelding 2014
19
Fylkesutvalget gjorde vedtak om midler til dekning av professorat ved Center for Cyber and
Information Security (CCIC) gjennom en 10 års periode, i tillegg til tre millioner til drift i de
tre første driftsår. Fylkesrådmannen følger opp de ulike avtalene OFK skal ha med CCIS og
Høgskolen i Gjøvik.
KUF-fondet har mottatt en felles søknad fra HiG, HiL og SRM/NCE Raufoss på midler til styrking
av eksisterende doktorgrad- utdanninger samt tre nye samarbeidsprosjekter. Søknaden er til
behandling i fondet. KOM INN A/S, hvor OFK eier ca. 30 %, har så langt investert i tre selskaper:
Raufoss Ammunisjonsfabrikk A/S, DolphiTec A/S og Raufoss Offshore A/S.
Utarbeide regional plan for attraktive byer og tettsteder i en god prosess med kommunene.
Planen bør omhandle positive virkemidler og kriterier for gode steder, i tillegg til å
ivareta styringsmuligheter for stedsutviklingen. Fylkeskommunen skal også delta aktivt i
pågående prosesser for samordnet areal-, bolig- og transportplanlegging.
Planprogrammet for regional plan for attraktive byer og tettsteder ble godkjent i fylkesutvalget
den 24.6.2014. Det ble avholdt anbudskonkurranse om analyser og utredninger, og kontrakt
ble skrevet med Analyse & Strategi AS. Utredningen, som inneholder handelsanalyse for hele
fylket og analyse av næringsutvikling, bosetting og attraktivitet, ble levert i november 2014.
En separat boligutredning ble igangsatt i desember 2014. Det ble orientert i de fleste regionrådene i løpet av høsten 2014.
Fylkeskommunen har deltatt i stedsutviklingsprosjekter på Otta, Ringebu, Gran, Lillehammer,
og i ATP-prosjekter i Gjøvik, Fagernes og Lillehammer. Prosjektene på Otta og Lillehammer
(Byomforming Nord) er i avslutningsfasen, mens de øvrige fortsetter. Det er for øvrig gitt
økonomisk bistand til stedsutviklingsprosjekter på Jevnaker og i Vang. Det er også gitt støtte
til prosjektet Kunst som stedsutvikling langs ny E6 i Gudbrandsdalen.
Merkedag for høgskolen og Innlandet
Center for Cyber and Information Security (CCIS) på Høgskolen i Gjøvik løfter
Innlandet inn på en internasjonal arena.
CCIS skal være et forsknings- og utdanningssenter i informasjonssikkerhet, og
ambisjonen er å spille en internasjonal rolle i kampen for informasjonssikkerhet.
Senteret åpnet i august, etter tre års arbeid med Morten Irgens, prorektor ved
høgskolen, som den drivende kraften. Oppland fylkeskommune har vært med
fra starten, og var den første aktøren som bidro med midler i en utredningsfase. Før sommeren bevilget fylkesutvalget 13 millioner kroner, 3 millioner til
drift og utvikling for de tre første årene (2014–16), samt støtte senteret med
én million årlig i 10 år til dekning av et professorat.
- Som fylkesordfører må det være lov til å være stolt av hva Høgskolen i Gjøvik
nå har fått til. Dette løfter Oppland når det gjelder kompetanse på høyt nivå og
setter Oppland på kartet i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier fylkesordfører Gro Lundby.
Bilde: Illustrasjonsbilde
20
Mulighetenes Oppland
Bruke kunst, kulturaktiviteter og arrangement som ledd i nærings- og stedsutvikling for å
styrke attraktiviteten for innbyggere og besøkende. Dette gjelder utsmykning, arkitektur
og utforming, kulturaktiviteter og arrangementer. Materiell og immateriell kulturarv skal
ivaretas og formidles.
Det arbeides med ivaretakelse og formidling av kulturarv gjennom et vidt spekter av tiltak.
Det grunnleggende er forvaltningsarbeidet etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven.
Data fra flybåren laserskanning er i 2014 tatt aktivt i bruk i det løpende forvaltningsarbeidet,
noe som innebærer en vesentlig effektivisering.
Samarbeid om kulturminneundersøkelser langs Vinstravassdraget og ved Tesse har gitt nye
og viktige funn og gode resultater. Sikringsarbeidet knyttet til brearkeologien har vært ekstra
omfattende og krevende i 2014 på grunn av høye temperaturer og stor avsmelting. Det har
til gjengjeld ført til viktige funn. Brearkeologien er fulgt opp med formidlingsarbeid knyttet til
Klimaparken og et utvidet operatablå ved Juvbreen.
Grunnlovsmarkeringen har vært viktig i 2014, med blant annet markeringer prins Christian
Frederiks reise gjennom fylket, gjenåpning av Stenberg, boklanseringer og stor aktivitet på
museene.
Fylkeskommunen er med i koordineringsgruppa for Ny E6 – en regional utviklingsmotor, som
skal inspirere lokale aktører til å satse på utvikling av næring og reiseopplevelser. Det skal få de
reisende til å svinge av E6 og stoppe i tettstedene. Det er etablert en egen kunstkomite med
representanter fra fylkeskommunen og Statens Veivesen, og en kunstplan for E6 Biri – Otta skal
utarbeides.
Det er igangsatt et arbeid for å utarbeide en kulturstrategi for Oppland for 2015–2020.
Strategien skal synliggjøre hvordan Oppland fylkeskommune kan bidra til å videreutvikle og
styrke kulturlivet i fylket, hvordan fylket gjennom tverrfaglig samhandling kan bidra til større
og tydeligere satsinger på kulturområdet og på hvilke kulturområder Oppland kan ta ledende
roller nasjonalt og internasjonalt. Kulturstrategien skal legges fram for fylkestinget innen
sommeren 2015.
Verdens beste langrennsopplevelser
Høyfjellshotellene skal bli flinkere til å skreddersy sine tilbud mot
langrennsturistene.
Oppland fylkeskommune ønsker å hjelpe utvalgte fullservice høyfjellshotell til
omstilling og innovasjon. Det er gjennom et forprosjekt identifisert at natur- og
kulturgitte forutsetninger er til stede og at «nisjifisering» gir mulighets for å skape
ny attraksjonskraft og lønnsomhet i bedriftene. Oppland har en sterk posisjon og
en god infrastruktur for langrenn. Langrenn er derfor valgt som tema for satsingen.
Målet med prosjektet er å hjelpe høyfjellshotellene å utvikle tilbud skreddersydd
for en nisje av langrennsturister, for eksempel idrettslag, internasjonale skigjester,
danske barnefamilier ol. Bedriftene har selv valgt hvilke nisje de vil satse på.
Følgende bedrifter er med i prosjektet: Skeikampen Resort, Venabu Fjellhotell,
Spidsbergseter, Rondablikk Høyfjellshotell, Lemonsjøen Fjellstue, Gålå AS,
Spåtind, Beitostølen Resort, Gomobu Fjellstue og Brennabu Fjellstue og leirskole.
Prosjektet har inntil videre en varighet ut 2016.
Årsmelding 2014
21
Fullføre verdiskapings- og innovasjonsprogram på natur- og kulturarv i Oppland
2011–2014 (VINK Oppland) for å støtte opp under lokale og regionale satsinger hvor
natur- og kulturarv integreres som grunnlag for kompetanseheving og økonomisk
verdiskaping.
Det har i hovedsak vært god framdrift på prosjektene innenfor programmet VINK-Oppland.
De fire delprosjektene er Mjølkevegen i Valdres, The Moose Highway, Enig og tro til Dovre
faller og Kongevegen over Filefjell. Prosjektene skal bidra til utvikling av viktige lokale naturog kulturprodukter.
Det ble avholdt internseminar om programmet høsten 2014, med drøfting av status, viktige
erfaringer og prioriteringer i sluttfasen. Programstyret i VINK har besluttet å forlenge programmet
til høsten 2015 innenfor den økonomiske totalrammen for programmet for å få en god sluttføring av de ulike prosjektene.
Ungt Entreprenørskap
Ungt Entreprenørskap (UE) har sterkt fokus på elevbedrift (EB), ungdomsbedrift (UB) og studentbedrift
(SB). Skoleåret 2013/2014 deltok 20,6 % av elevene i ungdomsskolen i en elevbedrift, 18,7 % av alle
vg2-elever deltok i en ungdoms-bedrift og det har vært åtte studentbedrifter i høyskolene.
UE arrangerte i mars egen fylkesmesse på Otta vgs., og det har vært gjennomført gründercamper for
360 elever i ungdomsskolen, 668 elever i videregående skole og 400 studenter på høyskoler.
UE har også hatt et spesielt fokus på mat gjennom prosjektet Grønt bord. Grønt bord er et undervisningsopplegg som bidrar til å nå læreplanens mål om entreprenørskap i faget mat og helse på
ungdomsskolen. 116 elever i Oppland deltok på lokale gründercamper.
Innovasjon Norge Oppland
Innovasjon Norge Oppland har pr. 31.12.2014 behandlet 334 saker og gitt tilsagn på 215,573 mill kr.
Tilsvarende pr. 31.12.2013 var 343 saker og tilsagn på 252,537 mill kr. Reduksjonen i bevilgninger på
til sammen 36,964 mill kr er i all hovedsak knyttet til mindre bevilgninger til lavrisikolån.
Reiselivsnettverket «Snowball» er etablert på Lillehammer. Nettverket søker finansiering på enkeltprosjekter. Fra og med 2014 har «Snowball» bestemt at det skal jobbes med to konkrete satsinger:
arrangementsturisme og In to Norway. 19 andre bedriftsnettverk/forprosjekt til bedriftsnettverk er
finansiert i forskjellige faser.
FRAM-programmene er Innovasjon Norge sitt kompetansetilbud til småbedriftene for å øke strategiog ledelseskompetansen. Antall deltakerbedrifter i hvert program er ca. 10, og programmene løper i
ca. 18 måneder. Ved årsskriftet 2014/2015 var det kun to FRAM-programmer i gang, begge sammen
med Hedmark. Høsten 2014 startet planleggingen av tre nye programmer.
Nasjonale rammer og programmer: Det er få kompetanse- og forskningsmiljøer av høy internasjonal
standard i Oppland, men Norwegian Centres of Expertice (NCE) er etablert på Raufoss. Plastnettverket
i4plastic fikk Arenastatus i 2014, og finansieres med nasjonale midler.
Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer er en spesiell satsing fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og hvor industri/høgskole- og fagskolemiljøene i Kongsberg og Raufoss/Gjøvik
har fått tildelt midler som skal gå til fagutdanning innen kompositt-teknologi.
Satsingen startet i 2014 og skal gå over tre år.
22
Mulighetenes Oppland
2.2 Kompetanse
Styrke skolenes kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse. Elevenes gjennomføring og læringsutbytte er avhengig av kompetente og profesjonelle skoleledere og
lærere. I tillegg er det viktig at skolene utvikler enda bedre læringskulturer hvor kolleger
lærer av hverandre og hvor erfaringer og kunnskaper deles på tvers. Strategisk plan for
kompetanseutvikling følges opp med konkrete tiltak gjennom hele året.
I Strategisk kompetanseutviklingsplan for pedagogisk arbeid i Oppland fylkeskommune 2014–
2018, er klasse- og undervisningsledelse et prioritert utviklingsområde. I 2014 har ledelse vært
tema på ledersamlinger i fylkeskommunen. I tillegg skal alle ledere i løpet av tre år delta i et
samlingsbasert lederutviklingsprogram. I 2014 har fire skoleledere deltatt på den nasjonale
rektorskolen, og fire skoler har startet opp egne utviklingsprogram for sine ledergrupper.
Ledelse har også vært et viktig tema i dialogen med de videregående skolene.
Undervisningsledelse og klasseledelse er tema i en intern skoleringspakke som tilbys
alle de videregående skolene. Denne skoleringen er gjennomført på flere av skolene.
I Kompetansehevingsplanen for 2014, som er en oppfølgingen av den strategiske
kompetanseutviklingsplanen, ivaretas undervisningsledelse ved videreføring av midler
til FYR (Fellesfag-Yrkesretting-Relevans)-koordinatorer.
Styrke kvalitetsarbeidet i videregående opplæring. For å nå gode resultater er det viktig
med systematisk og godt utviklingsarbeid i både skole og lærebedrift og at skoleeier er
tett på og følger opp det enkelte lærested gjennom dialog og veiledning.
Kvalitetsarbeidet i de videregående skolene er blitt satt mer i system blant annet ved
opprettelse av kvalitetsgrupper på alle skolene. Denne organiseringen gir en god arena til å
drive pedagogisk utviklingsarbeid. Med systematisk arbeid over tid vil gode prosesser og tiltak
lokalt på den enkelte skole bidra til bedre resultater og økt gjennomføring i opplæringen.
Raufoss vgs på høyde med industrien
CNC-verkstedet ved Raufoss videregående skole har fått ny teknologi til
nærmere 2 millioner kroner.
Skolen er nå helt på høyde med industrien i moderne teknologi.
- Dette vil ha betydning for rekruttering av elever, sier prosjektleder Vidar Holm.
Han mener datastyrt teknologi, programmering og IKT er noe som ungdommen
er interessert i og er gode på.
Store investeringer måtte til for at det nye CNC-verkstedet skulle bli en realitet.
- Dette er et spleiselag og arbeidet startet allerede i 2006. Næringslivet i området
har gått inn med midler. I tillegg har Oppland fylkeskommune og skolen gått inn,
sier Holm.
Han forteller videre at med de gamle maskinene så var det et misforhold
mellom det elevene lærte på skolen og det som møtte dem når de begynte
som lærlinger i industrien. - Nå er vi helt på høyde med industrien og bruker
samme maskiner som dem. Det er klart det er en stor fordel, fortsetter Holm.
Foto: Dialog Statbedrift, Fylkesmannen i Oppland
Årsmelding 2014
23
I skoleåret 2013–2014 besto 82 prosent av elevene. Dette er en betydelig framgang fra
skoleåret 2012–2013, hvor tilsvarende tall var 79 prosent. For Vg1 har andelen bestått gått
fra 79 prosent i skoleåret 2012-2013 til 82 prosent i skoleåret 2013–2014. Det vil bli arbeidet
målrettet for at dette nivået kan holde seg over tid, og at gjennomføring etter fem års skoleløp
dermed kan komme over 70 prosent. For 2008-kullet var gjennomføringen 70 prosent etter fem
år (målt i 2013).
Andelen lærlinger som besto fagprøven gikk fra 93,4 prosent i 2013 til 90 prosent i 2014.
Dette er ikke en ønsket utvikling, og det iverksettes flere tiltak for å styrke opplæringen til
lærlingene. En oppgave vil være å sikre at lærlingene har riktig kompetanse på plass før de
meldes opp til fagprøve.
22 lærekandidater avla kompetanseprøver i 2014. Det arbeides med å få på plass gode rutiner i
opplæringen av lærekandidater, og det er forventet at antall avlagte prøver vil gå noe opp.
Det totale læringsutbyttet målt i karaktersnitt økte fra 3,59 i 2013 til 3,65 i 2014. Dette er en
positiv utvikling, og det er viktig å styrke innsatsen slik at alle får tatt ut sitt potensiale for læring.
I dette ligger også at elever med et faglig sterkt utgangspunkt kan forbedre sine prestasjoner.
Det er en positiv utvikling når det gjelder mer yrkesretting i fellesfag på de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene. Både elevundersøkelsen og dialog med elevråd under skolebesøk
bekrefter dette. Alle skoler deltar i en omfattende skolering med tema yrkesretting i fellesfag.
Det er fortsatt stort engasjement i internasjonalt arbeid og alle skoler driver ett eller flere
prosjekter. I 2014 har det vært iverksatt flere tiltak for å utvikle skolenes søkerkompetanse slik
at flere kan søke på EU-midler, spesielt det nye Erasmus+ programmet.
Til topps i Yrkes-NM
Jonas Tåsås fra Nammo på Raufoss gikk helt til topps i Yrkes-NM, i faget CNC-maskinering.
K-Tech på Kongsberg sto for arrangementet, sammen med blant andre Nammo. K-Tech er
et lærlingsenter for industrien på Kongsberg, blant annet i CNC faget. Opplands deltaker
Jonas Tåsås er lærling hos Nammo på Raufoss. NM-seieren sikret billett til VM i Brasil i 2015.
Yrkes-NM arrangeres hvert andre år på forskjellige steder i Norge - i 2014 ble de fleste
disiplinene gjennomført i Trondheim. Også her hevdet ungdommene fra Oppland seg godt.
Eirik Schjølberg (Skogen Entreprenør) vant to dagskonkurranser i anleggsmaskinførerfaget
og kom på andreplass sammenlagt i NM. Også Chanita Thoe Fagerhaug (Lillehammer videregående skole, avd. Nord) vant sølv søm og design, mens Simen Kaulum (Jon Kaulum Transport)
vant bronse i konkurransen for yrkessjåfører.
Det konkurreres i 28 yrkesfag, alt fra service og håndverksfag til helsefag og til de mest
avanserte industrifagene.
Bilde: Vinneren Jonas Tåsås i midten, med medalje og bredt smil.
24
Mulighetenes Oppland
Styrke fag- og yrkesopplæringen. Samarbeidet med bedriftene i Oppland styrkes med
tanke på å få på plass flere opplæringsløp hvor ungdom veksler mellom opplæring i skole
og bedrift gjennom hele det fireårige opplæringsløpet, i tillegg til at det jobbes enda mer
systematisk med yrkesretting av fellesfag.
Det har vært arbeidet med mange tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen i 2014. Spesielt
viktig har det vært å skaffe flere læreplasser, slik at flere elever kan gå fra Vg2 i skole og ut i
lære i bedrift. Andelen elever med overgang fra Vg2 til læreplass økte fra 31 prosent i 2013 til
38 prosent i 2014. Det er foretatt 75 hevinger av lærekontrakter i 2014, noe som er det samme
antallet som i 2013. Andelen lærlinger som består fagprøven har hatt en nedgang på 2,23
prosent fra 2013 til 2014.
Det er igangsatt utprøvinger av vekslingsmodellen, hvor elevene veksler mellom opplæring i
skole og bedrift gjennom hele det fireårige opplæringsløpet. Vekslingsmodellen prøves ut på
fire videregående skoler. Ved Lillehammer vgs. avd. Nord prøves modellen ut på en gruppe med
sju elever på byggfag, mens det prøves ut veksling for elever på helsefag ved Nord-Gudbrandsdal
vgs. avd. Otta, Dokka vgs. og Gjøvik vgs.
Styrke kommunenes og bedriftenes kunnskap om de tilbud og den rollen Karriere
Oppland har i arbeidet med å øke kompetansen i fylket. Karriere Oppland er en viktig aktør
i arbeidet med å sørge for at voksne får fullført videregående opplæring. I sitt arbeid skal
Karriere Oppland både tilrettelegge opplæring for den enkelte, og sørge for samsvar mellom regionale behov og tilbud innen opplæring. Det er viktig at Karriere Oppland spiller en
aktiv rolle i å gi gode tilbud til arbeidsinnvandrere og andre med svake norskkunnskaper.
Karrieresentrene har et økende antall møtepunkter med andre offentlige instanser, lokalt
næringsliv og opplæringskontor. Møtene bidrar til felles forståelse for status, og synliggjør
behov for generelle og spesifikke opplæringstiltak. Så langt som mulig iverksettes opplæringstiltakene i overensstemmelse med regionenes behov.
Antall voksne til ulike typer opplæring har økt med 12 prosent fra 2013 til 2014. I 2014 var det
812 personer som fulgte opplæring i yrkesfag og det ble avlagt 234 fagprøver. Det ble også
avlagt 40 flere eksamener i fag til studiekompetanse i 2014 enn i 2013. Antall studenter på ulike
97 prosent av elevene besto
Sommerskolen
Hele 97 prosent av elevene på Sommerskolen besto
eksamen. - Et fantastisk resultat, sier fagopplæringsleder
i Oppland fylkeskommune, Gard Tekrø Rolid. - Motiverte
elever, dyktige lærere og et skreddersydd opplegg gjør at
så mange lykkes, fortsetter han.
Hvert år går mange elever ut fra videregående skole med
manglende bestått resultat i ett eller flere fellesfag. Bestått
resultat i alle fag er en forutsetning for at du får fullført
videregående skole med fag-/svennebrev eller studiekompetanse. Sommerskolen har vist seg å være en god
arena for målrettet undervisning, veiledning og mestring.
Oppland fylkeskommune arrangert i 2014 Sommerskole
for tredje gang. Om lag 100 elever har deltatt disse årene
– de fleste med flotte resultater.
Bilde: Illustrasjonsbilde.
Årsmelding 2014
25
tilbud innen høyere utdanning har økt med 7 prosent. Det blir for hvert år gitt et bredere tilbud
innen høyskolestudier, mange av disse distribueres gjennom Studiesenteret.no.
1 037 opplendinger benyttet seg av tilbudet om karriereveiledning i 2014. De som svarer
på brukerundersøkelsen er i hovedsak positive til tilbudet. Det er iverksatt tiltak for å utvikle
tilbudet om karriereveilending til minoritetsspråklige.
Styrke kompetansebygging i bedrifter. Næringsprogrammet for Oppland vil jobbe for å
opprettholde, utvikle og styrke eksisterende bedrifter ved å koble kompetansekartlegging,
kompetanseheving, bedriftsrettede tiltak og omstillings- og forskningskompetanse.
Næringsprogrammet Bedriftene i fokus er igangsatt med Innovasjon Norge (IN) som operatør.
Kompetanseveiviseren er et tilbud om kompetanseheving i bedrifter. Fra 2007 til 2013 var det
40 bedrifter som benyttet Kompetanseveiviseren, mens det var 11 bedrifter som benyttet dette
tilbudet i 2014. Kompetanseveiviseren er en startpakke på 30 timer, hvor bedriften får hjelp til
å kartlegge sine kompetansebehov. Det har vært arbeidet aktivt med å rekruttere bedrifter fra
alle regioner. Arbeidet med å samordne de ulike aktørene er blitt forsterket, men det er fortsatt
et potensiale til å utnytte ressursene på en enda bedre måte.
Styrke kompetansen i alle ledd i verdikjeden innenfor bygningsvern og tradisjonshåndverk i Oppland gjennom et bevarings- og næringsutviklingsperspektiv.
Oppland hadde i 2014 20 mill kr til fordeling til istandsetting av bygninger i privat eie, og dette er
den hittil høyeste summen som har vært til disposisjon på området. Summem er fordelt til tiltak i
hele fylket, men med en vekt på Nord-Gudbrandsdalen hvor 35 ulike bygninger har fått støtte.
Mange nye istandsettinger av freda bygninger er blitt igangsatt i 2014. I prosessen legges det
vekt på en god dialog med eierne og utførende håndverkere. Etter- og videreutdanning innen
bygningsvern er videreført for å sikre tilstrekkelig kompetanse i næringen. Museene og bygningsvernrådgiverne er viktige samarbeidspartnere, både innen rådgivning og kursvirksomhet.
Økt satsing på fag- og yrkesopplæring
Fag- og yrkesopplæringen styrkes med 1,5 millioner. Målet er å få flere gjennom
yrkesfaglig utdanning.
Det er politikerne som har stilt pengene til disposisjon for fylkesopplæringssjefen,
merket tiltak som kan bidra til at flere velger yrkesfaglige utdanningsprogram og
for å sikre at flere får mulighet til å fullføre løpet. Satsningen har fått betegnelsen
«Yrkesfagmotivator».
I dag velger om lag halvparten av elevene i Oppland yrkesfag. Frafallet er større
på det yrkesfaglige utdanningsløpet, enn på studiespesialiserende. Om flere
hadde kommet ut i lære, er det å anta at flere også ville ha fullført og bestått
videregående opplæring.
Midlene skal benyttes på følgende områder:
• Styrking av opplæringskontorene: 800 000 kroner
• Synliggjøring, informasjon og markedsføring: 260 000 kroner
• Formidlingsprosjektet (formidling av læringer og lærekandidater): 440 000 kroner
Bilde: Elev i truck ved Lena-Valle videregående skole.
26
Mulighetenes Oppland
2.3 Samferdsel
Utarbeide dokumentasjon og forberede prosjekter som ønskes prioritert i neste Nasjonale
transportplan. Særlig fokus vil bli viet oppfølging av Gjøvikbanen, InterCity og de deler av
riksvegnettet som ennå ikke er prioritert i NTP.
Det har vært gjennomført møter med fylkeskommunene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag,
Sogn og Fjordane, Akershus, Buskerud og Oslo for å drøfte samarbeid om felles innspill til
neste Nasjonale transportplan (NTP). Det er løpende samarbeid med Hedmark fylkeskommune
om NTP, i tillegg ivaretas samarbeidet med Akershus, Oslo og Buskerud gjennom blant annet
Østlandssamarbeidet. I de ulike jernbanefora og riksvegfora forberedes innspill til NTP-prosessen
på henholdsvis bane og veg.
Spørsmål om belønningsordning der byene i Mjøsområdet kan inngå, er tatt opp med sentrale
myndigheter og vil bli ytterligere fulgt opp. Formålet med belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse, ved å
dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning
av reiser med privatbil.
Det er inngått avtale med Rejlers/Railconsult for gjennomføring av mulighetsstudie for Gjøvikbanen. Arbeidet skal være avsluttet medio juni 2015.
Styrke fylkeskommunens rolle som vegeier og legge til rette for at tiltakene i Handlingsprogrammet for fylkesveger 2014–2017 blir gjennomført som planlagt. 54 % av det
offentlige vegnettet i Oppland er fylkesveger. Oppland fylkeskommune ønsker å være en
offensiv vegeier og utvikle fylkesvegnettet som virkemiddel for å stimulere næringsliv og
lokalsamfunn.
Handlingsprogrammet for fylkesveger 2014-2017, som ble vedtatt i juni 2013, ble revidert av
fylkestinget i april 2014. Gjennomføring av tiltakene i gjeldende handlingsprogram følges opp
løpende i samarbeid med Statens vegvesen. I 2014 ble gjennomføringen i hovedsak i tråd med
Så bra! at du reiser kollektivt
Mot slutten av 2014 ble leskur og busser dekorert med smilende fjes og en tommel opp.
Stine Fredriksen og Maren Høilund har ansvaret for Så bra-kampanjen til Opplandstrafikk. Formålet er å bygge en positiv
busskultur for både sjåfører og reisende. - Dette er en kampanje for positiv kulturbygging hvor sjåførene og passasjerene står
i sentrum. Vi ønsket å gå bort fra den tradisjonelle, litt formanende måten å si i fra på, forteller de to.
Tydelig budskap
Hele kampanjen er bygget opp rundt ulike Så bra-budskap. - Budskapene er enkle, men tydelige. «Så bra at du bruker
setebelte», «Så bra at du bruker refleks», «Så bra at du reiser kollektivt» er alle eksempel på positive måter å si fra på, sier
Fredriksen. Kampanjen ble først introdusert for sjåførene i juni. - Vi startet internt for å forankre Så bra-tanken hos sjåførene.
De fikk blant annet en button hvor det står «Så bra at du kjører med meg», opplyser de.
Forankra hos busseselskapene
Begge er veldig fornøyde med kampanjen så langt. - Dette har vært utrolig moro å få jobbe med og folk har vært veldig
positive til ideen fra første stund, forteller de. Neste steg er å involvere passasjerene enda mer. - Vi ser for oss å bruke sosiale
medier og ulike happenings til dette. For eksempel konkurranser på facebook og instragram, avslutter Stine Fredriksen.
Fra venstre: Maren Høilund og Stine Fredriksen jobber med kampanjen, som er blitt godt mottatt.
Årsmelding 2014
27
leveranseavtalen og fylkestingets vedtak av april. Fylkeskommunens deltagelse i finansieringen
av omlegging av fv. 419 i Veikledalen ble avklart av fylkestinget i oktober.
Avklaring av ansvar og omfang av framtidig fylkesvegnett inkludert gang- og sykkelveier og lys
er utsatt i påvente av resultatet av den pågående kommunereformen (FU-sak 131/14).
Gjennomføre infrastrukturtiltak av stor betydning for skogbruk og skogindustri.
Planlegging og utbedring av flaskehalser på fylkesveger og veiledning til kommunene i
forbindelse med planlegging på kommunale veger.
Statens vegvesen har på vegne av Oppland fylkeskommune vært i dialog med tømmernæringen
for prioritering av strekninger av fylkesvegnettet for å oppjustere disse til 60 tonns akseltrykk.
De fleste av de påpekte fylkesveger er skrevet opp, med noen få unntak. Fv. 29 og fv. 245 har
50 tonn, mens deler av fv. 33 og fv.51 og hele fv. 34 fv. 244 har 56 tonn.
På det meste av fylkesvegnettet er det tillatt vogntogslengde opp til 24 meters lengde. Av de
primære fylkesvegene er det kun fv. 63 Geirangervegen, fv. 252 Eidsbugarden og fv. 258 gamle
Strynefjellsvegen som ikke har 24 meters lengde. Av de sekundære fylkesvegene er det 4–5
mindre strekninger som ikke er skrevet opp til 24 meters lengde.
Videreføre og videreutvikle prinsippet om samordnet transport- og arealplanlegging som
grunnlag for fylkeskommunens innsats, i samspill med kommuner, stat og private aktører.
Dette er særlig aktuelt i tilknytning til byer og større tettsteder.
Oppland fylkeskommune er aktiv part i arbeidet med samordnet areal- og transportplanlegging (ATP) i Lillehammer, Gjøvik, Fagernes og Otta. Fylkeskommunen er også part i det
nye samarbeidsprosjektet Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling,
der Transportøkonomisk institutt er prosjektleder. Dette prosjektet ble startet i august 2014, og
vil gi godt grunnlag for det videre kompetansearbeidet på området.
28
Mulighetenes Oppland
Opprettholde og utvikle effektive kollektivtransporttilbud til og mellom regionsentra,
mellom bo- og arbeidsmarkedene i Lillehammer, Gjøvik og Hamar, samt mellom Oppland
og Stor-Oslo. Kontinuerlig utvikling og forbedring av transportsystemene er avgjørende
grunnlag for bærekraftig vekst, universelle løsninger og økt trafikksikkerhet. Effektiv
kollektivtransport er avhengig av både infrastruktur- og trafikktiltak, og godt samarbeid
mellom alle som deltar i planlegging og utførelse av offentlig betalt persontransport i
Oppland. Trafikksikkerhet vil ha høy prioritet gjennom igangsetting av tiltaket «Trafikksikker kommune». Samarbeidet med kommunene skal bidra til bevisstgjøring og en sterkere
forankring av arbeidet for å forebygge ulykker og redde liv.
Kollektivtransporttilbudet på jernbane og vei følges opp gjennom påvirkning av utformingen
av NTP. Fylkeskommunene står sammen i prioriteringene i dagens NTP og har iverksatt grunnleggende arbeid for samme prosess for kommende NTP (2018–2027).
Oppland fylkeskommune ved fylkesordfører har bedt Østlandssamarbeidet om å ta initiativ til å
arrangere nødvendige samlinger/møter mellom de aktuelle fylkeskommuner og NSB for å få en
god politisk arena, der arbeidet med å få fokus på billettsamarbeid på tvers av fylkene blir koordinert. Henvendelsen er blitt fulgt opp i Østlandssamarbeidet med diskusjon i møte i fagpolitisk
utvalg for samferdsel og med sak til kontaktutvalget i oktober 2014.
Kontaktutvalget fattet følgende vedtak: Stortingets vedtak 17. juni 2014, om gjennomgående
billettering på nasjonalt nivå, er spesielt viktig for de kollektivreisende på Østlandet – det er der de
fleste grensekryssende kollektivreiser foregår. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at det i samarbeid med Vegdirektoratet settes i gang et forprosjekt for å konkretisere muligheter og konsekvenser av gjennomgående billettering i fylkene på Østlandet. Samferdselsdepartementet orienteres
om arbeidet gjennom et eget brev.
Trafikksikker kommune er et prosjekt i regi av Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU), og
ledes av FTU-sekretariatet og Trygg Trafikk. 13 kommuner er med i prosessen som skal lede
frem til godkjenning som Trafikksikker kommune, og det er lagt opp til at disse skal være i mål
høsten 2015. En godkjenning som Trafikksikker kommune er et bevis på at kommunen gjør et
systematisk og godt trafikksikkerhetsarbeid i hele organisasjonen, og at dette er forankret hos
enhetsledere, rådmann og ordfører.
Flere tar bussen på Gjøvik
Antall bybussreisende på Gjøvik har økt med 14
prosent fra september 2013 til september 2014.
Dette er en svært gledelig utvikling. Et felles løft
for Gjøvik skysstasjon har vært en viktig faktor for
utviklingen.
Gjennom et samarbeid mellom flere aktører har
stasjonsbygget blitt rehabilitert, ny terminal som
samlokaliserer tog, buss og taxi er blitt bygget,
samt at kollektivgata er oppgradert med nye
plattformer for bussene.
Gjøvik skysstasjon har blitt et moderne regionalt
kollektivknutepunkt.
Foto: Opplandstrafikk
Årsmelding 2014
29
Fylkestinget vedtok i desember 2014 at kriteriene for Trafikksikker kommune skal innarbeides i
fylkeskommunens plandokumenter, og implementeres så langt det er mulig i organisasjonen i
løpet av 2015. Fylkeskommunen har ambisjoner om å bli godkjent som Trafikksikker kommune
i løpet av 2015, og vil med det trolig bli landets første fylkeskommune med denne statusen.
Det jobbes med trafikksikkerhetsarbeid for ungdom via Trygg Trafikk. Trygg Trafikk driver flere
holdningsskapende prosjekter på skolene og i ungdomsmiljøene i fylket.
Utrede konsept for et koordinert/taktet kollektivnett med buss og bane for Mjøsregionen.
Både befolkningstall, bosettingsmønster og sysselsettingsutvikling tilsier at Mjøsregionen
utvikler seg positivt som «byregion». Det vil øke verdien av å satse på kollektivtransport
i dette området. Samtidig er det god samfunnsutvikling å satse på miljøvennlige kollektivløsninger for å kunne redusere biltrafikken. En tydeligere innsats for å øke antall kollektivreiser er viktig politisk satsing.
Konferanse om Mjøsnett-prosjektet ble avholdt i januar, men arbeidet med samarbeidsavtaler
med kommuner og statlige aktør har tatt lengre tid enn planlagt. Det ble avholdt møte med
kommunene i november 2014.
Suksess med gratis buss
Ordningen med gratis buss for pasienter i spesialisthelsetjenesten i
Innlandet fortsetter, etter en svært vellykket prosjektperiode.
Prosjektet har pågått siden mai 2013 i regi av Samferdselsdepartementet
og ble formelt avsluttet ved nyttår.
Om lag 50.000 pasienter har benyttet seg av tilbudet om gratis transport til
behandling ved en av Sykehuset Innlandets avdelinger i Hedmark og Oppland
siden prosjektet ble satt i drift. Det reduserte pasientreisekostnaden med
rundt 3 millioner kroner for Sykehuset Innlandet i 2014.
På landsbasis har antall krav om godtgjørelser for reise til behandling gått
ned med 8,5 prosent siden 2013 Det tilsvarer 227.654 reiser.
- Sykehuset Innlandets andel av den nasjonale nedgangen er på hele 34,6
prosent, altså 78.865 reiser, forteller avdelingssjef i Pasientreiser Innlandet,
Odd L. Sunde.
Foto: Opplandstrafikk
30
Mulighetenes Oppland
2.4 Samarbeid med kommuner og regioner
2.4.1 Hadeland
• Samarbeide for å nå målsettingene i prosjektet «Hadeland – nært og naturlig»
Hovedsatsingen i region Hadeland er å bli en attraktiv bostedsregion gjennom prosjektet
Hadeland – nært og naturlig. Satsingen er fulgt gjennom deltagelse i regionrådet og
utarbeidelse av Regional plan for Hadeland. Fylkeskommunen har også søkt medlemskap i
samarbeidsalliansen Osloregionen, for å bidra til å knytte bostedsregionen Hadeland mot
hovedstadsregionen.
• Utvikle attraktive tettsteder slik forslag til Regional Plan for Hadeland beskriver
Regional plan for Hadeland legges fram for fylkestinget i februar 2015. Fylkeskommunen vil bidra
til gjennomføring av det tilhørende handlingsprogrammet. I 2014 har det bare vært aktiv medvirkning i utvikling av attraktive tettsteder når det gjelder Gran sentrum, i form av deltakelse i
prosjektgruppe og styringsgruppe. Det er blitt utarbeidet en stedsanalyse og utviklingsveileder.
I prosjektene tilknyttet Harestua og Nesbakken er det blitt gitt økonomiske tilsagn.
• Samarbeide for å få realisert etableringen av Nasjonalt Glassmuseum på Jevnaker
Oppland fylkeskommune har vært representert på administrativt nivå i styringsgruppa for
Nasjonalt Glassmuseum, sammen med kommune, næringsliv og fagforeninger. Randsfjordmuseet er prosjekteier. Forprosjektet er ferdigstilt, og videre engasjement i saken vil bli vurdert.
• Samarbeide for godt kollektivtilbud på veg mot Akershus og Buskerud og i Gjøvikbaneprosjektet
På grunn av vegutbedring på rv. 4 er ikke planlagte forslag på blant annet lørdagsavgangene
på linje 703 iverksatt. Det er et politisk vedtak i Buskerud om et forbedret flybusstilbud mellom
Ringerike og Gardermoen. Dette følges opp av Brakar og Opplandstrafikk. Både NSB Gjøvikbanen
og Opplandstrafikk har sammenfallende interesser i å øke antall kollektivreisende på Hadeland.
Ungdom og pendlere er to viktige passasjergrupper som både Gjøvikbanen og Opplandstrafikk
ønsker å legge til rette for. Dersom samarbeidet finner gode løsninger, er det ønskelig å lansere
produkter for disse gruppene framover.
1814-markering på Biri
Biri var stedet da Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland inviterte til lokalt 1814-arrangement.
Arrangementet var delt i to; fylkesmann Kristin Hille Valla
var først vert på Svennes gård, mens fylkesordfører Gro
Lundby inviterte til faghistorisk samling på Honne etterpå
- det hele i samarbeid med Opplandsarkivet.
Arrangementet var et av de offisielle arrangementene i jubileumsåret. Svennes gård utgjør en viktig del av Opplands
1814-historie. Her gjorde prins Christian Frederik et av
sine stopp på veien til Trondheim, da han reiste gjennom
Norge for å samle støtte om selvstendighetskampen. 1.
februar var det 200 år siden Christian Frederiks besøk.
Foto: Svennes gård (Biri) spiller en sentral rolle i Oppland 1814-historie.
Her fra 1814-markeringen, med Sissel Morken Gullord på bukkehorn.
Årsmelding 2014
31
2.4.2 Gjøvik
• Styrke Gjøvik som regionsenter med fokus på samordnet areal-, bolig og transportplanlegging
Oppland fylkeskommune deltar i prosjektgruppe for å styrke Gjøvik som regionsenter.
Samarbeidsavtalen er inne i det tredje av fem år, og framdriften er god. Fylkeskommunen
har fulgt opp sine økonomiske forpliktelser i avtalen.
• Samarbeid om videreutvikling av Musikkregionen Gjøvik, som skal bidra til profesjonalisering av musikkbransjen i regionen og bidra til gode opplevelser og økt bolyst
Musikkregionen Gjøvik har arbeidet godt på mange nivå for å heve musikkmiljøet i regionen.
For å videreføre det gode arbeidet som er i gang, er det dialog om forlengelse av prosjektet ut
over den opprinnelige treårs prosjektperioden.
• Samarbeide om videreutvikling av Campus Gjøvik og økt forsknings- og utviklingsaktivitet
i næringslivet
Det jobbes med flere initiativ for å styrke utviklingen av Campus Gjøvik. Her kan nevnes nybygg
på campus, innhold og utvikling av informasjonssikkerhetsmiljøet. Det er etablert et utviklingsprosjekt gjennom Studiebyen Gjøvik, der de mest sentrale deltakerne i Campus Gjøvik har gått
sammen i et forpliktende samarbeid. Prosjektet, som foreløpig har en treårs varighet, er nå
inne i en mer operativ fase. OFK har bidratt i stor grad til utviklingen rundt Campus Gjøvik
gjennom ulike tilsagn.
• Styrke satsingen på realfag ved å stimulere til økt bruk av Vitensenteret, samt medvirke
til realisering av Senter for Innovasjon i tjenesteyting og etablering av GCE i tilknytning til
Raufoss Industripark/Sintef
Oppland fylkeskommune har en samarbeidsavtale med Vitensenteret Innlandet frem til 2017.
Våren 2014 ble det gjennomført statusmøte der blant annet videregående opplæring sin bruk
av Vitensenteret var et sentralt tema. NCE Raufoss fikk ikke status som GCE (Global Center of
Expertise) i 2014, men det vil bli arbeidet videre med dette i 2015. OFK bidro i søknadsfasen.
• Samarbeide med kommunene og ansvarlige etater for å bidra til rask planlegging av bedre
infrastruktur og kollektivtilbud på veg og bane i regionen, mellom Mjøsbyene og inn mot
Akershus og Oslo
Konferanse om Mjøsnett-prosjektet ble avholdt i januar, men arbeidet med samarbeidsavtaler
med kommuner og statlige aktører har tatt lengre tid enn planlagt. Terminal og venterom på
Gjøvik skysstasjon ble tatt i bruk i desember 2013, mens billettsalget ble flyttet til stasjonsbygningen på nyåret. Det er fortsatt uavklart med ny reguleringsparkering for buss i kvartal 114.
Inntil videre vil dagens reguleringsparkering og sjåførrom brukes. Workshop om utvikling av
kollektivtilbudet på Gjøvik ble gjennomført i juni 2014. Parkanlegg og oppgradert Strandgata
ble åpnet med byfest 6. september 2014.
32
Mulighetenes Oppland
2.4.3 Lillehammer
• Videreutvikle reiselivet i regionen gjennom å samarbeide om realisering av konkrete tiltak
i handlingsplanen for «Snowball reiseliv og opplevelser»
Alle prosjekter som Oppland fylkeskommune har bidratt til sammen med Snowball blir fulgt
opp med kontakt mot prosjektledelsen. Så langt har prosjektene vært i rute og går etter planen.
Fylkeskommunen har bidratt med midler til Snowballkonferansen.
• Samarbeide om realisering av konkrete tiltak som identifiseres gjennom den pågående
prosessen med å utvikle en regional, strategisk næringsplan
Den regionale næringsplanen for 2014-2024 ble vedtatt i kommunene i regionen i september
2014. Dette er en temaplan med en konkret handlingsdel for en 10-årsperiode. OFK er gjennom
sin deltagelse i regionrådet koblet på det løpende arbeidet, men vil ta stilling til konkrete
søknader om ytterligere bistand når disse kommer.
• Samarbeide om realisering av en forskningspark i tilknytning til høgskolen på Storhove
Planene for en forskningspark er blitt noe endret i løpet av første halvår 2014. Det ses nå på
løsninger der en forskningspark blir bygget uavhengig av en eventuell idrettshall på Storhove.
Dette medfører at det blir utbygger som vil måtte vurdere forhold til sine potensielle leietakere
før en går til en eventuell utbygging. En eventuell utbygging skal fortsatt foregå på fylkeskommunen sine arealer.
• Samarbeide om videreutvikling av kollektivtransporttilbudet innad i regionen for å bygge
opp under et integrert bo- og arbeidsmarked og Lillehammer som transportknutepunkt for
reiselivet. Utvikle gode transportløsninger inn mot regionens mange store arrangementer
Alle planlagte reiselivsruter og -transporter er gjennomført som avtalt. Opplandstrafikk fakturerer
reiselivet etter avtale, siden de medfinansierer enkelte ruter/avganger. Planleggingsoppdrag for
Ungdoms-OL Lillehammer 2016 går etter planen.
På flytur i fortiden
Laserskanning fra luften revolusjonerer kartleggingen av kulturminner - og Oppland går foran.
Kvadratkilometer for kvadratkilometer gir landskapet i Oppland fra seg hemmelighetene sine. Om bord i flyet som krysser
over fylket vårt befinner det seg avanserte laserskannere, som sender ut milliarder av laserstråler. Når strålene treffer
terrenget lages det svært nøyaktige modeller av overflaten ved hjelp av avansert programvare. Modellene avdekker
kulturminner, som gravhauger, fangstgroper, jernvinneanlegg, kullgroper og dyrkingsspor. Denne typen laserskanning
kalles for LIDAR-skanning (LIght Detection And Ranging).
Bedre service
Lars Pilø ved Kulturarvenheten er prosjektleder for Opptakt-prosjektet, som gjennomfører HD-laserskanningen.
Han uttaler at Oppland er kommet klart lengst i arbeidet med laserkartlegging i Norge. I løpet av 2015 vil 7300 km2 være
skannet fra luften. - Laserkartleggingen gjør at vi kan yte en betydelig bedre service enn tidligere. Før var grunnlaget vårt
gamle og ufullstendige opplysninger om kulturminner, nå får vi en systematisk oversikt over hvor det er synlige kulturminner, forklarer fylkesarkeolog Lars Pilø.
Nasjonal interesse
Resultatene fra Oppland har vakt betydelig interesse på nasjonalt plan. Riksantikvaren har bestilt en rapport om arbeidet.
- Med det store, nye kunnskapstilfanget får vi også et helt nytt innblikk i Opplands eldre historie, sier Pilø.
HD-laserdataene kan også brukes til andre ting enn kulturminnekartlegging, for eksempel til kartlegging av flom- og
skredfare og til veiplanlegging.
Foto: Laserstråler fra fly gir nøyaktige modeller av terrenget. På det digitale bildet (til høyre) vises gamle fangstgroper fra Olstappen innenfor Skåbu
i Nord-Fron kommune.
Årsmelding 2014
33
• Samarbeide for å sikre helhetlig planlegging og tidfesting av full utbygging av InterCity til
Lillehammer/Øyer innen 2030
I NTP-behandlingen er målet ferdigstilt dobbeltspor til Lillehammer senest innen 2030.
Godsfremmende tiltak (lange kryssingsspor) mellom Hamar og Lillehammer skal etter planen
være på plass innen 2026, og disse tiltakene inngår i det framtidige dobbeltsporet. Målet er
å medvirke til at det gjennomføres en helhetlig planlegging for hele strekningen fram til
Lillehammer. Arbeidet følges opp blant annet gjennom Jernbaneforum Dovrebanen Sør.
2.4.4 Valdres
• Videreføring av Valdres natur og kulturpark sitt hytteprogram
Hytteprogrammet i Valdres blir fulgt opp fra OFK i styret for Valdres natur og kulturpark (VNK)
og gjennom faglig bistand fra OFK. Hytteprogrammet er etablert med VNK som eier og Valdres
næringshage AS som operatør. Prosjektet er i gang, og både prosjektplan og gjennomføring blir
fulgt til tross for en sen oppstart.
• Styrke arbeidet med E16 gjennom Valdres
Fylkeskommunen deltar aktivt i vegforum E16 og stamvegutvalget. Vegforum E16 ledes av
fylkesordfører/ komitéleder. Av større saker det arbeides med nå er endelig avklaring av
bompengefinansieringen av Bagn-Bjørgo og planlegging av ny trasé Fagernes syd – Hande.
OFK deltok på innspillskonferanse om øst-vest-utredningen i desember.
• Videreutvikle Fagernes Lufthavn som rute- og charterflyplass
OFK har deltatt både politisk og administrativt i flytrafikkutvalget for Valdres. I forbindelse med
statsbudsjettet ble det vedtatt at flyruta skal legges ned fra april 2016. Chartersamarbeidet
mellom Hemsedal/Valdres/Hallingdal blir fulgt opp. Det jobbes tett mot markedene for å skaffe
flere reisende, og OFK deltar gjennom delfinansiering av prosjekter.
34
Mulighetenes Oppland
2.4.5 Midt-Gudbrandsdal
• Iverksetting av Næringsprogram for Oppland i godt samarbeid med Midt-Gudbrandsdal
næringsforening for å etablere nettverk, kompetanseutvikling og samarbeid med forskningsmiljøer
Næringsprogrammet Bedriftene i fokus er igangsatt med Innovasjon Norge (IN) som operatør.
De IN-ansatte på programmet har hatt god kontakt ute i regionene, og alle tre distriktsregioner
er representert i prosjektgruppa. Det er god dialog mellom OFK og IN om prosjektet. Oxford
Research er i gang med evaluering av prosjektet. Så langt går prosjektet som forutsatt, og det
har vært god mediedekning i 2014.
• Utvikle tettstedene i regionen med fokus på bomiljø, handelsvirksomhet og nye etableringer
Fylkeskommunen følger løpende opp alle henvendelser og søknader om stedsutvikling fra kommunene. For større prosjekter vurderes direkte deltakelse i arbeidet. Regionen har vært aktiv i
sitt fokus på tettsteder og bomiljø, og fortsetter blant annet sitt gode arbeid i Vålebru i Ringebu.
• Utarbeide strategiplan for Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal i løpet av første halvår 2014
OFK har vært delaktig i utarbeidelsen av strategiplanen gjennom i regionrådet. Planen er nå
ferdig, er godt forankret i kommunene. Midt-Gudbrandsdal næringsforening har deltatt aktivt i
prosessen. Det vil bli arbeidet med handlingsplanen framover.
Kunst skal berike tettstedene langs E6
Et unikt samarbeid skal skape regional utvikling og vekst som følge
av ny veg. Med ny E6 gjennom Gudbrandsdalen vil tettstedene,
som før var naturlige stoppesteder for reisende, bli liggende i
bakevja for ny E6. Satsingen Ny E6 – en regional utviklingsmotor
skal få de reisende til å svinge innom tettstedene.
Satsingen er et samarbeid mellom Statens vegvesen v/E6 Biri-Ottaprosjektet, Oppland fylkeskommune og Visit Lillehammer. I tillegg
er Midt-Gudbrandsdal næringsforening og Nasjonalparkriket reiseliv
knyttet til arbeidet. Aktørene er ansvarlig for hver sine prosjekter og
samarbeider via en koordineringsgruppe. Oppland fylkeskommune
er ansvarlig for prosjektet «Kunst som stedsutvikling».
Fire kommuner er så langt med i prosjektet:
• Sel: Kunst knyttes opp mot klimautfordringene i et samarbeid
med Klimalabben i Otta. Siloen lyssettes og et kunstverk lages i
forbindelse med vegutbyggingen.
• Ringebu: Et kunstverk i Vålebru og Fåvang langs sideelvene
Tromsa og Våla. Verkene sees i sammenheng og gjenspeiler
stedenes kvaliteter.
• Øyer: Workshop over tre år på Stav på Tretten med ungdom.
Skal resultere i midlertidige kunstverk som skaper stolthet blant
ungdommen.
• Sør-Fron og Nord-Fron: Et skulpturprosjekt der kulturlandskapet er
utgangspunktet. Tettstedene Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam
skal være arena for fire midlertidige verk og ett permanent verk.
Det øverste bildet viser siloen i Otta slik den er i dag, fotograf Viel Bjerkeset Andersen.
Bildet under er et illustrasjonsbilde til lyssettingen, foto: Morguefile.
Årsmelding 2014
35
2.4.6 Nord-Gudbrandsdal
• Samarbeid for å nå målsettingene i næringsprogrammet – Bedriftene i fokus
Region Nord-Gudbrandsdalen er medlem i prosjektgruppa for næringsprogrammet Bedriftene
i fokus. Dette betyr en god og tett involvering av regionen, noe som har gitt god forankring og
vilje til deltagelse fra næringslivet i regionen. Regionen har vært meget aktiv med å spille inn
mulige deltagere til programmet. Innovasjon Norge melder om et stort informasjonsbehov
blant næringslivet generelt, og har gjennomført mange møter. Det drøftes nå hvilke kompetansetilbud som næringslivet trenger, og som det kan gis tilbud om. Arbeidsformen og programmet
får en udelt positiv mottagelse.
• Samarbeide om å utvikle attraktivt regionsenter og attraktive kommunesentra i
Nord-Gudbrandsdal som styrker bolyst, næringsutvikling og reiselivssatsing
Fylkeskommunen har deltatt i både styringsgruppe og prosjektgruppe for utviklingen av
regionsenter på Otta. Prosjektet er ferdigstilt, og regionsenterutviklingen ivaretas nå gjennom
en femårig samarbeidsavtale, som har vært behandlet i fylkesutvalget. Den videre oppfølgingen
ivaretas gjennom samarbeidsavtalen.
• Samarbeide for å utvikle tilbud av næringsbaserte aktivitets- og opplevelsestilbud som gir
økonomiske ringvirkninger, har utviklingspotensial og profilerer regionen på en god måte
OFK har bistått i arbeidet med å få i gang et Arena-prosjekt i regionen, men søknaden ble ikke
godkjent. Den regionale reiselivsstrategien er blitt brukt for å påvirke i prosessen med økt samarbeid innen reiselivet i regionen, og dette arbeidet går nå i positiv retning. Det vil bli arbeidet med
en ny satsing i form av en sykkelløype fra Hjerkinn til Sjusjøen. VINK Dovrefjell er i 2014 spisset
mot arbeidet med tiltaks- og skjøtselsplanen for kulturminner over Dovrefjell og det kunstneriske
formidlingsprosjektet SPOR i samarbeid med Villreinsenteret og Snøhetta Arkitekter.
Etablere og utarbeide plan for drift av klima- og energilaboratorium ved Nord-Gudbrandsdal
vidaregåande skule, sammen med satsing på velferdsteknologi. Bygget ble ferdigstilt i oktober,
og det vil bli offisiell åpning på nyåret. Det mangler fortsatt noe utstyr. Stilling som prosjektleder vil bli lyst ut i nærmeste framtid.
• Samarbeide om å utvikle Otta skysstasjon til et funksjonelt trafikknutepunkt for reisende
og transportører
Otta skysstasjon ble åpnet i 1990, og tilfredsstiller ikke dagens krav for transportører og
reisende. Skysstasjonen er et viktig element i E6-utbyggingen, da denne legger nye premisser/
muligheter for transportørene. Partene, hvor fylkeskommunene er en av seks parter, har utarbeidet en forstudie vedrørende utvikling av skysstasjonen. Som følge av dette har Jernbaneverket igangsatt et arbeid for å avklare jernbanens videre arealbehov. Dette vil være viktige
avklaringer og innspill til Skysstasjonsprosjektets videre arbeid. Takst over bygningsmassen til
Otta Skysstasjon AS er gjennomført med tanke på salg til Rom Eiendom AS.
• Sikre at programfesta tiltak på rv. 15 blir gjennomført
Det er avholdt et møte med Sogn og Fjordane fylkeskommune og representanter fra region
Nord-Gudbrandsdalen, hvor blant annet felles innspill til NTP knyttet til rv. 15 er drøftet.
• Arbeide for opprustning av Dovrebanen nord for Lillehammer og Raumabanen gjennom
Jernbaneforum Dovrebanen Nord
Jernbaneforum Dovrebanen nord og Raumabanen ble etablert i februar 2014 med deltakelse fra
OFK. Det har vært tre møter i 2014 og møte med samferdselsdepartementet i desember 2014.
Fokuset i møte med departementet var persontogtilbudet og utfordringer knyttet til flom og ras.
36
Mulighetenes Oppland
3. Årsberetning
3.1 Samlede økonomiske ressurser
3.1.1. Generelt om den økonomiske situasjonen
Den økonomiske situasjonen for Oppland fylkeskommune er under god kontroll. Likviditeten er
god nok til å betjene de løpende forpliktelsene. En stor del av arbeidskapitalen består av midler
avsatt til disposisjonsfond (overføringsordningen). Ved utgangen av 2014 var enhetenes
disposisjonsfond på 152 mill kr. Dersom driftsenhetene reduserer sine disposisjonsfond, vil
dette påvirke likviditeten.
I 2014 ble netto driftsresultat 5,8 % av inntektene, noe som er over anbefalt minimumsnivå på
4 %. For å opprettholde et handlingsrom til blant annet ny politikkutforming og gjennomføre
planlagte tiltak, er det fortsatt viktig å holde fokus på driftsutgiftene. Utviklingen i de løpende
inntektene vil gi rammer for hva som kan benyttes både til drift og investeringer.
Egenfinansieringen av investeringer og avdrag/avsetninger var i 2014 høyere enn avskrivningene
og dermed store nok til å opprettholde realkapitalen. Med de store investeringe som er planlagt framover, med tilhørende økte utgifter til renter og avdrag, er det viktig å sørge for en
tilstrekkelig egenfinansiering av investeringene.
3.1.2 Generelle økonomiske forutsetninger
Det er en utfordring for fylkeskommunen å anslå inntektsutviklingen framover. Denne er
avhengig av hva staten legger inn i rammeoverføringer og hva som skjer med skatteinntektene.
Staten gir kun føringer for ett år om gangen, mens fylkeskommunene forholder seg til hele
økonomiplanperioden. Anslagene på inntektsutvikling i økonomiplanperioden vil derfor være
forbundet med betydelig utsikkerhet. Hva som legges inn av vekstforutsetninger er i stor grad
et faglig og et politisk spørsmål, knyttet til hva man tror om den økonomiske utviklingen i samfunnet generelt og i kommunal sektor spesielt.
Budsjettet baserer seg alltid på en del usikre faktorer. Dette gjelder forutsetninger om vekst i
inntekter (spesielt skatt), lønns- og prisvekst, pensjonskostnader og renteutvikling. Oppland
fylkeskommune tar i budsjettet utgangspunkt i de statlige signaler som gis om utviklingen på
disse områdene.
I årsbudsjettet for 2014 ble det forutsatt en realvekst på 2,9 % i frie inntekter i forhold til budsjett 2013. Regnskapet viser en realvekst i skatt og rammetilskudd i 2014, i forhold til budsjett
2013, på 1,4 %. At veksten ble mindre enn budsjettert skyldes i hovedsak svikt i skatteintekter
knyttet til lav skatteingang på landsbasis.
Det ble i 2014 budsjettert med en forventet lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 1,9 %.
Gjennomsnittlig lønnsvekst for offentlig sektor i 2014 anslås til 3,0 % og prisveksten til 2 %.
Årsmelding 2014
37
3.1.3 Nærmere om økonomisk resultat
• Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig resultat i 0.
• Investeringsregnskapet viser et regnskapsmessig resultat i 0.
Nedenfor gjengis noen hovedtall fra drifts- og investeringsregnskapet for 2014, med de ulike
resultatbegreper som er definert i regnskapsforskriften.
Driftsregnskap (Beløp i mill kr)
Driftsinntekter
- Driftsutgifter
- Avskrivninger(verdiforringelse)
= Brutto driftsresultat
- Netto eksterne finansinntekter
+ Avskrivninger
= Netto driftsresultat
- Overført til investeringsregnskapet
- Avsetninger
+ Bruk av avsetninger
= Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
2014
2 985
-2 743
-133
109
-68
133
174
-146
-178
150
0
Samlet regnskapsmessig mer/mindreforbruk er 0 kr. Mindreinntekt skatt og rammetilskudd er
22 mill kr i forhold til budsjettert. Dette er dekket inn gjennom redusert overføring fra drifts- til
investeringsregnskap. Overføring fra drifts- til investeringsregnskap utgjør 146 mill kr i 2014 og
finansierer en andel av investeringene. Reduserte investeringer i 2015 (i forhold til budsjett)
reduserer behov for finansiering. Netto besparelse (mindreutgifter) renteinntekter, renteutgifter,
rentekompensasjon og avdrag, utgjør 10 mill kr og pensjonskostnadene er 10 mill kr høyere
enn budsjettert.
Gjennom overføringsordningen blir både mer- og mindreforbruk på de enkelte enheter ført
som forbruk av eller avsetning til fond, og gir ikke utslag i regnskapsresultatet.
Investeringsregnskap (Beløp i mill kr)
Investeringsinntekter
- Investeringsutgifter
- Avsetning til invest.fond
- Kjøp av aksjer/utlån
- Dekning tidl års udekket
= Finansieringsbehov
+ Bruk av lån
+ Overført fra driftsregnskapet
+ Salg aksjer og andeler
+ Bruk av avsetninger
= Sum finansiering
= Udekket/udisponert
2014
258
-515
-13
-178
-68
-516
187
146
150
33
516
0
Investeringsregnskapet viser et resultat på 0 kr. Mindreforbruk, som skyldes forsinkelser i forhold til planlagt framdrift, utgjør 10,1 mill kr for skolebygg og 9,4 mill kr for fylkesveger. Mindre
behov for finansiering er saldert ved redusert overføring av rammetilskudd fra driftsregnskapet.
Bruk av lån er iht. budsjett.
38
Mulighetenes Oppland
3.1.4 Utvikling i sentrale nøkkeltall
En sunn økonomiforvaltning er preget av at:
• Driftsutgiftene over tid ikke er større enn driftsinntektene
• Netto driftsresultat er positivt og tilstrekkelig til å dekke kapitalslitet
• Arbeidskapitalen er stor nok til å dekke de løpende forpliktelser
• Lånegjelden ikke er så stor at kapitalkostnadene begrenser handlefriheten i årene framover
(spesielt sårbart ved betydelige renteøkninger)
Netto driftsresultat
Ifølge kommuneloven skal netto driftsresultat være positivt. For 2014 hadde Oppland fylkeskommune et netto driftsresultat på 174 mill kr. 146 mill kr av dette er overført til investeringsregnskapet, og er benyttet til finansiering av investeringer.
Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i % av driftsinntektene. KS anbefaler at fra 2014 bør
netto driftsresultat utgjøre minst 4 % av driftsinntektene for å sikre at det årlige kapitalslitet på
bygninger og utstyr kan erstattes. I 2014 var netto resultatgrad for Oppland fylkeskommune 5,8
% i 2014, mens gjennomsnittet for alle fylkeskommuner var 3,0 %.
Arbeidskapital og likviditet
Balansen pr. 31.12. for årene 2010–2014
Tall i mill kr - løpende priser
Anleggsmidler
Pensjonsmidler
Omløpsmidler (kasse, bank, fordringer) (OM)
Sum aktiva (eiendeler)
Egenkapital (EK)
Ordinær langsiktig gjeld (LG)
Pensjonsforpliktelser
Kortsiktig gjeld (KG)
Sum passiva
Arbeidskapital (OM-KG)
Ubrukte lånemidler
2010
3 299
1 752
688
5 739
2 626
834
1 935
344
5 739
344
-26
2011
3 725
1 484
658
5 867
2 642
1 097
1 802
326
5 867
332
-25
2012
3 999
1 636
988
6 623
2 819
1 263
2 046
495
6 623
493
0
2013
4 599
1 727
909
7 235
3 222
1 385
2 178
450
7 235
459
-88
2014
5 003
1 826
1 093
7 922
3 672
1 559
2 210
481
7 922
612
-166
Årsmelding 2014
39
På bakgrunn av balansen kan man vurdere arbeidskapital og likviditet. Arbeidskapitalen defineres
som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, og er de midler man har til å dekke løpende forpliktelser. Avsetning til fond øker arbeidskapitalen, mens netto bruk av fondsmidler reduserer
arbeidskapitalen.
Bokført arbeidskapital er 612 mill kr (inkl. ubrukte lånemidler) ved utgangen av 2014. Ettersom
en andel av fondsmidlene er bundet opp til bestemte prosjekter eller tiltak, og positivt premieavvik (knyttet til pensjonsordningen) er oppført i balansen som kortsiktig fordring, bør man
korrigere for dette. Arbeidskapitalen korrigert for bundne fondsmidler, avsatt premieavvik
og ubrukte lånemidler utgjør 182 mill kr. I Oppland fylkeskommune har man valgt å avsette
premieavviket til disposisjonsfond for å kunne møte fremtidige forpliktelser.
Oppland fylkeskommune har ikke problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. Dersom
disponible fondsmidler reduseres, vil dette bidra til en strammere likviditet.
Likviditet
Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning for år 2014 var 686 mill kr. Gjennomsnittlig rente på
overskuddslikviditeten (konsernkontoen) ble 3,02 %, mens det var budsjettert med 3,0 %.
Lånegjeld og finansutgifter
Fylkeskommunene er pålagt å føre framtidige pensjonsforpliktelser som langsiktig gjeld.
Dette er imidlertid ikke ordinær lånegjeld, som det skal betales renter og avdrag av. Hvis man
korrigerer lånegjelden for fremtidige pensjonsforpliktelser, hadde Oppland fylkeskommune en
langsiktig gjeld på 1 559 mill kr ved utgangen av 2014. 487 mill kr er knyttet til rentekompensasjonsordninger innen skolebygg og fylkesveg. Det ble tatt opp nye lån på 264 mill kr i 2014,
og avdrag på lån var 90 mill kr. Netto økning i lånegjeld var 174 mill kr.
Fylkeskommunen kan ta opp lån til å finansiere investeringer. Utviklingen i lånegjelden påvirker
den økonomiske handlefriheten fordi finansutgiftene (renter og avdrag) må dekkes av driftsinntektene. I tillegg er det en renterisiko ved låneopptak som vil begrense handlefriheten i
forbindelse med renteøkning.
Oppland fylkeskommune har tradisjonelt hatt en lavere gjeldsgrad enn gjennomsnittet av fylkeskommunene. Denne trenden fortsetter i 2014, men økning i framtidige låneopptak kan endre
dette forholdet. For oversikt over lånegjeld vises til egen note i regnskapet.
Finansutgifter (renteutgifter og avdrag) utgjorde 127 mill kr i 2014. Med de låneopptak som er
forutsatt i økonomiplanperioden, vil finansutgiftene utgjøre 186 mill kr i 2018.
Avskrivninger
I følge forskriftene for regnskapsføringen skal det føres avskrivninger av investeringer for å
uttrykke forbruk av varige driftsmidler. Avskrivninger skal føres som en driftsutgift. I 2014
utgjorde avskrivningene 133 mill kr. For å opprettholde egenkapitalen, må avdrag på lånegjeld
pluss driftsmidler til egenfinansiering av investeringer tilsvare avskrivningene (formuesbevaring).
I 2014 ble det utgiftsført 90 mill kr i ordinære avdrag. Egenfinansiering av investeringer fra
driftsmidler utgjorde 146 mill kr. Tilsammen utgjør dette 236 mill kr, og ligger betydelig over
årets avskrivninger. For å bevare den gunstige situasjonen framover, er det viktig å frigjøre
driftsmidler til å finansiere en del av investeringene som skal foretas.
40
Mulighetenes Oppland
Pensjon
De samlede pensjonspremieutbetalingene var ca. 166 mill kr i 2014. Av dette utgjør aktuarberegnede pensjonskostnader som regnskapsføres i 2014 vel 138 mill kr.
Ifølge gjeldende forskrifter skal årets premieavvik belastes framtidige regnskaper over 7 år (10 og
15 år for eldre premieavvik). Årets beregnede premieavvik på 41,8 mill kr (med tillegg av arbeidsgiveravgift 5,9 mill kr) er avsatt til disposisjonsfond. Amortisering av tidligere års premieavvik på
13,7 mill kr (med tillegg av arbeidsgiveravgift 1,9 mill kr) er finansiert ved bruk av tidligere års
avsatte midler. Netto avsetning til disposisjonsfond i 2014 er 32,1 mill kr.
Samlet gjenstående akkumulert premieavvik siden ordningen ble innført er ca. 175 mill kr. Av
dette er ca. 170 mill kr avsatt til fond.
Fylkeskommunens samlede framtidige pensjonsforpliktelser knyttet til opparbeidede rettigheter,
er beregnet til knapt 2,2 mrd kr, mens de korresponderende pensjonsmidler er beregnet til vel
1,8 mrd kr. Beregningene er basert på gitte forutsetninger om levealder, rentenivå m.m.
Fylkeskommunen vurderes å være godt dekket når det gjelder lovpålagte framtidige ytelser, mens
frivillige, herunder avtalebaserte ordninger, forutsettes dekket gjennom løpende budsjetter..
3.2 Kommentarer til rammeområdenes årsresultat
Fylkestinget har vedtatt budsjettet på ulike rammeområder. Samlet hadde rammeområdene et
mindreforbruk på 21,5 mill kr. Avvikene på de enkelte rammeområder er vist i tabellen nedenfor.
Rammneområder
Beløp i 1 000 kr
Regional omstilling og nyskapning
Regional omstilling og nyskapning,
statlige midler
Videregående opplæring
Kollektivtransport
Fylkesveger
Kultur
Kulturarv
Tannhelse
Administrasjon og fellesutgifter
Politiske organer
Sum
Justert
Regnskap
budsjett
97 037
91 588
0
19 160
1 096 380
338 516
290 049
34 213
26 199
84 963
101 378
30 307
2 099 042
1 084 119
333 754
278 207
33 396
27 486
84 296
98 521
27 024
2 077 551
DriftsDisp.fond.
resultat
31.12.2014
5 449
11 938
-19 160
25 652
12 261
4 762
11 842
816
-1 287
667
2 857
3 283
21 490
79 528
14 811
-4 366
2 918
-257
6 141
13 951
1 296
151 612
Regional omstilling og nyskaping
Regionalenheten
Ved tertialrapportering styrte Regionalenheten mot et planlagt merforbruk på ca. 4 mill kr
som skulle dekkes av disposisjonsfond. Årsregnskapet ble gjort opp med en avsetning til fond
på 5,4 mill kr. Avviket skyldes at bevilgning til næringsprogrammet var utgiftsført to ganger og
tilbakeføring av 10 mill kr ble foretatt som en inntektsføring i forbindelse med årsoppgjøret for
2014. Med denne korreksjonen har prognosert resultat fra tertialrapporteringen et avvik på kr
700 000. Disposisjonsfond pr. 31.12.2014 utgjør 9,4mill kr.
Årsmelding 2014
41
Kommunal og moderniseringsdepartementets statlige utviklingsmidler (551-midler) hadde
et merforbruk på 1,5 mill kr ved rapportering 2. tertial. Årsregnskapet ble gjort opp med et
kalkulert merforbruk på 19,2 mill kr. Det har vært en intensjon gjennom året å redusere disposisjonsfondet, som ved inngangen av året var på 44,8 mill kr, ved å sette de ut i gode tiltak for
Opplandssamfunnet. Det er til tider vanskelig å forutse når henvendelser og søknader kommer til
OFK. Disposisjonsfondet utgjør 25,6 mill kr pr. 31.12.2014. Fondet er delvis bundet ved intensjon
om deltagelse i nytt bygg på Valdresflya med 12,5 mill kr samt at i underkant av 10 mill kr er knyttet til og skal disponeres av Fjellsatsingen, hvor OFK har oppdrag og er forvalter for Kommunal og
moderniseringsdepartementet. Forøvrig gjennomføres oppgavene i tråd med målsettingene.
Fylkesbiblioteket
Regnskapet pr 31.12.2014 viser en netto mindreforbruk på kr 54 000. Stor deler av mindreforbruket skyldes refusjon sykelønn, samt prosjekter som ble dekket av eksterne midler.
Enhetens disposisjonsfond etter mindreforbruket ved utgangen av året er 2,578 mill kr.
Fylkesbiblioteket planlegger å bruke ca. 1,0 mill kr av disposisjonsfondet i forbindelse med
Ungdoms-OL fram til februar 2016. Dette er tiltak i bibliotekene i Oppland som har stor
betydning for Opplands lokalsamfunn.
Videregående opplæring
Resultatet samlet for rammeområdet Videregående opplæring viser for 2014 et mindreforbruk
på 13,6 mill kr. Det er for skoleåret 2014-15 konkrete planer for bruk av deler av dette mindreforbruket.
I forbindelse med årsprognosen høsten 2014 rapporterte rammeområdet Videregående
opplæring et merforbruk på 19 mill kr. Det var forventet merforbruk i forbindelse med økning
i tiltak for å få flere elever ut i lære som en del av «samfunnskontrakten», samt til gjesteelever
og institusjonsopplæring. Forutsetningene rundt gjesteelever slo ikke til, og inntekter på
gjesteelevene i Oppland ble høyere og opplandselever i andre fylker redusert for høsten 2014.
Institusjonsopplæring har løpende inntak etter behovet ved institusjonene, og dette behovet
ble heller ikke så høyt som forventet. På grunn av usikkerhet rundt elevtall er skolene forsiktige
med å bruke midler, spesielt i høsthalvåret. I tillegg er en del tiltak utsatt til 2015.
Tett på-midler er delt ut gjennom våren og sommeren 2014, og ekstraordinær aktivitet rettet
mot elevene har vært omfattende og gode. Resultatet for siste skoleår viser at dette har nyttet.
Skolene har ikke tatt nok høyde for ekstraordinær aktivitet i stillingsplanen som ble laget våren
2014 for skoleåret 2014/2015. Dette gjør at man på høsthalvåret ikke har hatt nok lærerressurser
med riktig kompetanse til å sette i gang ytterligere tiltak. For 2015 forventes forsterket aktivitet,
basert på målsettingen om økt læringsutbytte, økt samarbeid mellom skole og næringsliv og
økt gjennomføring. Det må utarbeides planer tuftet på de overordnede målsettingene og for
utstyrsinvesteringer når det gjelder bruken av disse fondsmidlene.
I budsjettrammen for 2014 var 4 mill kr avsatt til omstillings- og utviklingsprosesser i videregående opplæring. Det er gjennomført utviklingsprosesser på Gausdal, Vinstra, Hadeland og
Lillehammer videregående skoler, samt at det er brukt midler på igangsetting av kvalitetsgrupper
på alle videregående skolene. 5,2 mill kr er fordelt til de videregående skolene til gjenanskaffelse
av særlig kostbart utstyr.
Videregående opplæring ble tilført 5 mill kr til kompetanseutvikling og 0,5 mill kr til formidling i
forbindelse med årsoppgjøret for 2013. Disse midlene ble ikke disponert i 2014 og står på fond.
I forbindelse med oppfølging av strategisk plan for kompetanseutvikling, blir det utarbeidet en
handlingsplan. Midlene til kompetanseutvikling skulle disponeres over tre år, og vil bli disponert i
2015, 2016 og 2017.
42
Mulighetenes Oppland
Det er blitt avsatt midler til styrking av formidling i flere sammenhenger, og det vil bli videreført
en større satsing på dette også i 2015. Det planlegges at midlene på 0,5 mill kr til formidling vil bli
disponert i 2015.
Kollektivtransport
Opplandstrafikk har et mindreforbruk i 2014 på 4,8 mill kr. Vesentlige poster som bidrar til
mindreforbruket er høyere økonomiske sanksjoner enn forventet overfor busselskapene for
mangelfulle rutedriftstjenester, mindreforbruk av tilrettelagte transporttjenester (TT), samt at
skoleskyss for andre halvår 2014 ble fakturert i 2014 mot tidligere på etterfølgende år.
Det er investert i 138 nye billettmaskiner i 2014.
Fylkesveger
Innen drift- og vedlikehold er det et mindreforbruk på 11,2 mill kr, i tillegg til et mindreforbruk
på 0,6 mill kr for Randsfjordferga. Det var planlagt å ha et mindreforbruk på 16,2 mill kr som
skulle dekke opp tidligere års merforbruk. Ved utgangen av 2014 gjenstår et akkumulert merforbruk er på 4,4 mill kr.
Den lokale flommen i Lillehammerområdet i juli medførte skader på fylkesvegnettet i størrelsesorden 6 mill kr. Det er påløpt ca. 3 mill kr på flommen i 2013, i 2014. Det er foreløpig ikke
utsikter til å få dekket siste del av flomskaden, 50 % av meldt krav på 22 mill kr.
Investeringsbudsjettet ble revidert av fylkestinget i april 2014. I forhold til denne revideringen, er
det et mindreforbruk på ca. 9,4 mill kr. Mindreforbruket skyldes avvik i framdrift på prosjektene,
blant annet forskyvning av bygging av gang- og sykkelveg Ersgaardsvingen-Sjøsetervegen. Det
avventes også avklaring av pågående tvister med entreprenørene for henholdsvis fv. 34 og fv. 255.
For å videreutvikle rapporteringsrutiner og sikre bedre kostnadsstyring på fylkesvegprosjekter, har
fylkesrådmannen, i samarbeid med regionvegsjefen, igangsatt et internt arbeid og blitt enige om
tettere kontakt for å følge utviklingen. Tiltak som ble iverksatt i 2014, var revidering av gjeldende
handlingsprogram med oppdatering på prosjekter med hensyn til framdrift og kostnader. Tiltaket
ble iverksatt for å sikre god informasjonsflyt om kostnadsutvikling til politikerne. Forslag til revidert handlingsprogram ble vedtatt i fylkestinget i desember 2014. Det ble også iverksatt tettere
oppfølging med større krav til mer detaljert rapportering på alle prosjekter. Dette gjelder også
dekkeprosjektet, der prosjektet hadde gjennomgang av sine planer for årene framover.
Vurdering av prioritering av vedlikehold kontra prioritering av nyinvesteringer ble så vidt startet
i 2014. Dette er et arbeide som vil måtte pågå over mange år, og særlig inn mot prioriteringer i
nytt handlingsprogram 2018-2021.
Kulturarv
Årsresultat pr 31.12.2014 viser et netto merforbruk på ca. 1,29 mill kr. Merforbruket skyldes
i hovedsak planlagt bruk av disposisjonsfond knyttet til forpliktelser fra tidligere år på 0,633
mill kr, jf. årsprognose pr 2. tertial, samt feilperiodisering av inntekter fra 2013 på arkeologiske
oppdrag på ca. 0,57 mill kr. I 2014 har enheten satt i verk tiltak tilsvarende innsparing på ett
årsverk innen arkeologiske oppdrag, men dette kan ikke sees i regnskapsresultatet grunnet
nevnte feil. Kapasiteten på saksbehandling ble styrket i 2014, og det har vært et godt samsvar
mellom enhetens driftsnivå og økonomiske rammer.
Kulturenheten
Kulturenhetens regnskap for 2014 viser et mindreforbruk på ca 0,8 mill kr. Dette skyldes
refusjon av sykepenger, mindreforbruk av fastlønn og eksterne midler i forbindelse med Den
Kulturelle Spaserstokken.
Årsmelding 2014
43
Kulturenhetens budsjettramme for 2014 ble økt med 3,08 mill kr. Denne økningen har i hovedsak
gått til videreføring og styrking av vedtatte støtteordninger på kulturfeltet samt oppretting av ny
støtteordning for kunstnerresidenser i Oppland. Totalt ble det utbetalt ca. 9 mill kr gjennom søkbare støtte- og stipendordninger. Oppland kunstsenter har da fått en indeksbasert oppjustering av
driftsstøtten på totalt kr 300 000. I tillegg er det utbetalt 5,9 mill kr til knutepunktinstitusjonene
og Teater Innlandet.
Kulturenhetens hovedsatsingsområder er det profesjonelle kunst- og kulturlivet, barn og unge og
det frivillige Oppland. Disse satsingene er videreført gjennom de søkbare støtte- og stipendordningene og gjennom arbeidet med Ungdommens kulturmønstring (UKM), Filmverkstedet i
Oppland (FiO) og Den kulturelles skolesekken (DKS). Det er ikke satt i gang forskning på stipend
og støtteordningenes betydning og effekt for kulturlivet i Oppland slik det var varslet i RHP. Dette
spørsmålet vil bli tatt opp med det nye nasjonale kunnskapssenteret for kulturelle næringer.
Oppland fylkeskommune ligger helt i front nasjonalt i arbeidet med DKS. Arbeidet med
prosjektet Kreative partnerskap i videregående skole og EØS-prosjektet TRaKSforA bidrar til
videreutvikling av DKS i Oppland.
I årsprognosen ble det meldt et forventet merforbruk på ca 0,8 mill kr i forbindelse med
styrking av Filmverkstedet i Oppland, Kulturnett Oppland og prosjektet Kreative partnerskap.
Planlagte tiltak og innkjøp for Filmverkstedet i Oppland og Kulturnett Oppland ble utsatt til
nyåret 2015. Kreative partnerskap ble dekket innenfor Den kulturelle skolesekkens rammer og
ble derfor ikke belastet disposisjonsfondet som planlagt.
Tannhelsetjenesten
Årsregnskapet viser et mindreforbruk på 0,67 mill. kroner. I årsprognosen var det varslet et
mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Imidlertid var det et betydelig oppgraderingsbehov og behov for
utvidelse med ett behandlingsrom på Tannklinikken Gjøvik, og det ble derfor planlagt å gjennomføre renovering i 2014. Kostnaden på 1,23 mill kr ble dekket innenfor rammen. Videre ble
tannklikken Lillehammer renovert med nytt utstyr for 1,9 mill kr.
Disposisjonsfond pr. 01.01.15 er på 6,1 mill kr. Deler av fondet er planlagt brukt til innredninger,
utstyr og inventar på den nye tannklinikken som tas i bruk i Valdres lokalmedisinske senter i
februar 2015.
Fylkeskommunen fikk i 2005/2006 ansvar for å gi tilbud til grupper av rusmiddelmisbrukere. I 2014 brukte fylkeskommunen nær 6 mill kr til dette tilbudet. Oppland fylkeskommune samarbeider med private tannleger for å løse oppgaven for denne gruppen.
Det er betydelig bedring i rekruttering av tannleger. Det er rimelig tilgang på tannleger til
stillinger i deler av fylket, men fortsatt utfordringer til stillinger i den nordligste og vestligste
delen. Den viktigste årsaken til bedringen er endret klinikkstruktur som gir større fagmiljøer.
Det er entydig ved alle intervjuer at ingen ønsker å arbeide på 1-tannlegeklinikker.
Tannhelsetjenestens kompetansesenter ØST er fortsatt i en utbyggingsfase. Hovedaktiviteten
har vært å styrke forskning og fagutvikling i tjenesten. Staten finansierer planlegging og prosjektering av TKØ, spesialistutdanning av tannleger (organisering av klinisk mengdetrening),
forskning, veiledning knyttet til kompetanseheving i fylkeskommunene, statlige prosjekter og
60 % av investeringskostnader og husleie. Fylkeskommunene finansierer spesialistbehandling,
etterutdanning inkludert e-læring og 40 % av investeringskostnader og husleie. Det er inngått
avtaler om klinikklokaler for klinisk virksomhet slik at klinikk vil bli startet i 2015.
44
Mulighetenes Oppland
Hensikten er at det skal være en henvisningsinstans og sted for spesialistutdanning av tannleger.
«TOO-prosjektet» er et tilrettelagt tannhelsetilbud til personer som har blitt utsatt for tortur,
overgrep eller har odontofobi. Prosjekt startet i 2014 med tannlege og tannhelsesekretær i 20 %
stilling ved Tannklinikken Lillehammer, med statlig finansiering og samarbeid med TKØ.
I årene framover vil utvikling av befolkningsantallet, barnetall og utvikling av behov for
pleie- og omsorgstjenester i kommune være særlig viktig for dimensjonering og struktur på
tannhelsetjenestene.
Administrasjon og fellesutgifter
Rammeområdet samlet viser et mindreforbruk på 2,9 mill kr. Mindreforbruket skyldes i
hovedsak besparelser innen eiendomsforvaltning og at utgifter til ny nettside og aktiviteter i
«Oppland +» -prosjektet» først kommer i 2015.
Politisk styring
Budsjettrammen omfatter utgifter til politisk virksomhet, kontrollutvalg, kontrollutvalgets
sekretariat og innkjøp av revisortjenester fra Innlandet Revisjon IKS. Rammeområdet samlet
har et mindreforbruk på 3,2 mill kr. Mindreforbruket er i hovedsak på fylkesting/fylkesutvalg
og kontrollutvalg og revisjon.
Følgende er bevilget fra posten Ny politikkutforming i 2014:
Saksnr.
Sak
FU-sak 116/13
Prosjekt "Oppland +"("Den gode historien")
FU-sak 12/14
Ungdoms-OL 2016
FT-sak 66/13
Mjøsas ark
FU-sak 78/13
Skog- og tresatsing
FU-sak 63/14
Regionorkester for Innlandet
FU-sak 85/13
Vitensenteret Skogsatsing
FU-sak 84/14
Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS)
FU-sak 99/14
Mjøsa Offshore
FU-sak 112/14
Helhetlig idrettsmedisinsk tilbud (SI Lillehammer)
FU-sak 113/14
Campusutvikling Gjøvik
FU-sak 123/14
Horisont 2020
FU-sak 126/14
Norges Olympiske Museum
FU-sak 127/14
Innvandrere og flyktninger som ressurs
FU-sak 140/14
Yrkesfagmotivator
Beløp (kr)
2 000 000
1 500 000
1 500 000
1 000 000
1 500 000
250 000
1 000 000
2 550 000
400 000
6 000 000
1 000 000
1 000 000
2 500 000
1 500 000
Investeringsregnskapet 2014
Større investeringer (Beløp i mill kr)
Skolebygg
Fylkesveger
Justert budsjett
46 013
277 010
Regnskap
35 862
267 595
Avvik
10 151
9 415
Skolebygg
Mindreforbruk på 10,1 mill kr i forhold til justert budsjett skyldes avvik i framdrift på prosjektene.
Fylkesveger
Mindreforbruk på 9,4 mill kr i forhold til justert budsjett skyldes avvik i framdrift på prosjektene.
Årsmelding 2014
45
3.3 Finansforvaltningen
Plassering av ledig likviditet
Innskudd hos hovedbankforbindelse
Andelskapital i pengemarkedsfond
Innskudd i andre banker
Direkte eie av verdipapirer
Samlet kortsiktig likviditet
Innskuddsrente fra 1.1 (gjennomsnitt)
Referanseavkastning (innskuddsbetingelser iht. gjeldende bankavtale)
Største tidsinnskudd
Største enkeltpapirplassering
1. tertial
2. tertial
31.12.2014
Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK %
672 100
738 100
649 100
672 100
3,04 %
3,04 %
672 mill NOK
672 mill NOK
738 100
3,05 %
3,05 %
738 mill NOK
738 mill NOK
649 100
3,02 %
3,02 %
649 mill NOK
649 mill NOK
I rapporteringsperioden er all ledig likviditet plassert som bankinnskudd hos hovedbankforbindelsen.
Likviditetsbeholdningen pr. 31.12.2014 var på 649 mill kr. Gjennomsnittlig rente på overskuddslikviditeten ble 3,02 % mens budsjettert rente var 3,0 %.
Lånegjeld
Lån med flytende rente*
Lån med fast rente: 4,05 %
Rentebytteavtaler:
Avtaler med mottatte renter
Avtaler med avgitte renter
Samlet langsiktig gjeld
Antall løpende enkeltlån
Største enkeltlån
1. tertial
2. tertial
31.12.2014
Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK %
1 153
83
1 385 86
1 349 87
236
17
228 14
210 13
1 389 100
8
9
276 mill NOK
1 613 100
9
276 mill NOK
1 559 100
268 mill NOK
*) Gjennomsnittlig rente på lån med flytende rente pr. 31.12.2014 var 2,25 %.
Renterisiko
En stresstest gjennomført pr. 31.12.2014 viser at en gjennomsnittlig renteøkning på 1 % over et år
vil gi en negativ årlig resultateffekt på 7,0 mill kr. En rentenedgang vil gi tilsvarende positiv effekt.
Lånegjeld pr. 31.12.2014
Långiver
Kommunalbanken, 2004–2006
Kommunalbanken, 2007–2013
Sum
Rentesats
Lånetype
4,05 Fast rente, 10 år
2,25
Pt rente
Saldo per
31.12.2014
210 000 000
1 348 950 000
1 558 950 000
46
Mulighetenes Oppland
3.4 Organisasjonen
3.4.1 Organisasjonspolitikk
OFK er satt til å løse viktige samfunnsoppgaver. Det krever en organisasjon med høy
kompetanse og gjennomføringsevne. Organisasjonen må være løsningsorientert og kunne
møte nye og endrede forventninger fra samfunnet. Som arbeidsgiver har fylkeskommunen
ansvar for å legge til rette for en åpen samarbeidskultur som kjennetegnes av god dialog
internt og eksternt. Organisasjonspolitikken beskriver en organisasjonskultur som understøtter
visjonen om en løsningsorientert, åpen og inkluderende kompetanseorganisasjon.
Det jobbes kontinuerlig med implementering av organisasjonspolitikken som ble vedtatt i 2011.
Den beskriver kulturtrekk organisasjonen skal kjennetegnes ved, slik som verdibasert ledelse
og medarbeiderskap, åpenhet og etisk bevissthet, læringsvilje og delingskultur, inkluderende
og gode arbeidsmiljøer samt kvalitet og effektivitet i alle ledd. For å få til dette er det viktig å
ansvarliggjøre alle, både ledere og medarbeidere. I organisasjonspolitikken er betydningen av
godt medarbeiderskap løftet opp på linje med godt lederskap.
System for implementering av organisasjonspolitikken
Både lederutviklingsprogrammet i samarbeid med KS og medarbeiderskapsprogrammet, som
gjennomføres med hjelp av interne veiledere, er bygget på og har som mål å implementere
organisasjonspolitikken.
I 2014 ble det gjennomført tre medarbeiderskapssamlinger med deltakere fra ulike deler av
organisasjonen. Høsten 2014 startet det andre kullet i lederutviklingsprogrammet. I løpet av tre
år skal alle personalledere i OFK gjennomføre programmet som består av fem samlinger i løpet
av et år. I tillegg til samlingene skal ledere delta i gruppecoaching og jobbe med individuelle
utviklingsmål.
Det gjennomføres to samlinger for samtlige ledere i fylkeskommunen hvert år. Tema på disse
samlingene i 2014 har vært verdibasert ledelse og medarbeiderskap, skoleledelse, innovasjon,
utvikling av gode og effektive lederteam og videreutvikling av organisasjonspolitikken.
Etterlevelse av organisasjonspolitikken er også en integrert del av medarbeider- og oppfølgingssamtalene i fylkeskommunen. Arbeidet med å forbedre systemet og kommunikasjonen rundt
disse samtalene fortsetter. Gjennom kursing og veiledning får ledere og medarbeidere i OFK
fortløpende kompetanseheving på dette området. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal
evaluere lønnspolitikken og se på hvordan medarbeideroppfølgingen som skal skje i forbindelse
med lønnsforhandlingene kan gjøres bedre. Det blir her viktig å tydeliggjøre forskjellen på den
kontinuerlige dialogen og den dialogen som skal foregå i forbindelse med lønnsforhandlinger.
Alle enheter jobber med sine tiltak knyttet til etterlevelse av organisasjonspolitikken og
rapporterer til fylkesrådmannen to ganger i året.
Utvalgte tiltak 2014
Innovasjon
I 2014 har fylkeskommunen satt fokus på organisasjonens evne til endring og nyskaping.
På ledersamlingen i mai 2014 jobbet ledere med temaet. Fire ansatte fra forskjellige deler av
virksomheten er blitt valgt ut til å delta på studiet i innovasjon ved den nasjonale innovasjonsskolen på Høgskolen i Lillehammer.
Årsmelding 2014
47
Intern kommunikasjon og samhandling
I 2014 har OFK startet innføring av Lync som en felles elektronisk samhandlingsløsning for alle
ansatte i organisasjonen. Lync kan brukes både internt i OFK mellom alle ansatte og elever,
samt i kommunikasjon mot andre virksomheter. Dette vil øke samhandling og informasjonsdeling i organisasjonen, og spare OFK for direkte kostnader til telefoni, samt at man kan frigjøre
tid i forbindelse med reise- og møtevirksomhet.
En tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe under ledelsen av Kommunikasjon har utarbeidet en
strategi for intern kommunikasjon. Hovedmålet for strategien er eierskap og felles forståelse
for Oppland fylkeskommunes virksomhet og mål blant alle ansatte. Strategien er for tiden på
høring.
3.4.2 Likestilling og mangfold
Arbeidsmiljøet i Oppland fylkeskommune skal oppleves som inviterende og inkluderende.
Organisasjonen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet og invitere til flerkulturell forståelse og
dialog. Dette betyr at organisasjonen praktiserer en aktiv livsfasepolitikk med rom for varierte
og individuelle tiltak, en rekrutterings­politikk som fremmer inkludering og likestilling og kjønnsbalanse i oppgave- og ansvarsfordeling.
En generell målsetting om å oppnå best mulig kjønns-, alders- og etnisk balanse blant medarbeidere er derfor lagt inn som standardtekst i fylkeskommunens stillings­utlysninger: Fylkeskommunen ønsker at arbeidsstyrken i størst mulig grad gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Det
er derfor et mål å oppnå best mulig alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer
med innvandrerbakgrunn. Når det er søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én innkalles
til intervju, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen.
I 2014 hadde Oppland fylkeskommune 1 992 ansatte, 840 menn og 1 152 kvinner. I 2013 var
det 1 987 ansatte, 829 menn og 1 158 kvinner. Det er kun mindre endringer i den kjønns­
messige fordeling når det gjelder antall ansatte, antall kvinner i lederstillinger og gjennomsnittslønn fra 2013 til 2014.
Kjønnsbalanse etter virksomhet i prosent
Virksomhet
Videregående skoler inkl. PP-tjenesten og
Karriere Oppland
Fagenhetene
Tannhelsetjenesten
Lærlinger
Ansatte i OFK totalt
2013
Menn Kvinner
43
44
14
63
42
57
56
86
37
58
2014
Menn Kvinner
43
43
13
57
41
57
57
87
43
59
Andel kvinnelige ansatte utgjør 59 prosent av fylkeskommunens totalt antall ansatte i 2014,
dvs. en økning på ett prosentpoeng fra 2013. Tilsvarende økning var det også fra 2012 til 2013.
Over en periode på 5 år har andelen kvinnelige ansatte økt med 2,8 prosentpoeng.
48
Mulighetenes Oppland
Kjønnsbalanse på ledernivå i prosent
2013
2014
Menn Kvinner Menn Kvinner
79
21
77
23
52
49
51
49
100
0
100
0
56
44
55
45
Ledergruppe*
Fagenhetsledere
Skoleledere
Rådmannsledelsen
Ledere totalt
* Ledende stillinger omfatter rådmannsledelsen, fagenhetsledere og skoleledere (rektorer, assisterende rektor,
nestleder og avdelingsledere).
Andel kvinner i ledende stillinger økte med ett prosentpoeng fra 2013 til 2014, tilsvarende
endring som fra 2012 til 2013. Det fremgår av Oppland fylkeskommunes tilsettingsrutiner at
kvinner skal oppfordres spesielt til å søke ledende stillinger, dette gjelder også andre stillingskategorier hvor kvinner er underrepresentert. I videregående skole har det skjedd en betydelig
økning i andel kvinnelige ledere – fra 42 prosent i 2011 til 49 prosent i 2014.
Gjennomsnittlig årslønn ledere
2013
Ledergruppe*
Skoleledere
Alle ledene stillinger
i OFK
2014
Differanse i
Differanse i
Menn Kvinner menns favør Menn Kvinner menns favør
630 700 633 500
-2 800 649 700 643 400
6 300
658 100 632 400
25 700 669 200 642 600
26 600
* Ledende stillinger omfatter rådmannsledelsen, fagenhetsledere og skoleledere (rektorer, assisterende rektor,
nestleder og avdelingsledere) – (alle rapporter kjørt januar 2015).
Likelønn har vært systematisk ivaretatt gjennom mange år – både ved lønnsfastsetting ved
tilsetting og i de lokale forhandlingene. I de lokale forhandlingene i perioden 2012–2014 ble
det blant annet gjennomført betydelig lønnsheving for gruppa avdelingsledere i videregående
skole, noe som også har kommet kvinnelige ledere til gode.
I forhold til 2013 er det allikevel økt forskjell mellom kvinnelige og mannlige skolelederes
årslønn. Dette skyldes i hovedsak at det er relativt flere nyansatte kvinner enn menn i lederstillinger. Inngangslønn er normalt lavere enn utgangslønn i samme stilling.
Årsmelding 2014
49
Gjennomsnittslønn etter utdanning - ansatte i normerte stillinger (HTA kap. 4)
2013
Utdanningsgruppe
Ufaglært
Faglært
Universitet og
høgskole (3 år)*
Uni./høgskole
(mer enn 3 år)**
Lærer uten godkj.
utdanning
Lærer
Adjunkt
Lektor
2014
Differanse i
Differanse i
Menn Kvinner menns favør Menn Kvinner menns favør
332 100 303 800
28 300 359 200 355 900
3 300
344 600 363 000
-18 400 380 900 385 700
-4 800
-
405 400
- 414 900
455 600
454 000
1 600
396 000
425 000
466 200
518 900
383 600
416 300
464 800
508 900
13 300
8 700
1 400
10 000
399
900
444 800
497 600
569 000
426 800
-11 900
488 900
-
372 800
440 700
501 300
552 300
27 100
4 100
-3 700
16 700
*Kun én mann i utvalget 2013
** Ingen menn i utvalget 2014
Lønnsforskjellene innen de ulike utdanningsgruppene kan for mange av gruppene ha
sammenheng med alderssammen­setningen. Ved nyrekruttering vil ansatte med sentralt
fastsatt minstelønn ha en langt lavere inngangslønn enn en arbeidstaker som slutter med
topp ansiennitet.
Deltidsansatte fordelt på fagområde og kjønn
2013
Virksomhet
Videregående skoler og Karriere Oppland
Fagenhetene
Tannhelsetjenesten
Deltidsansatte OFK totalt
Antall ansatte i OFK totalt
Antall
menn
240
10
5
255
829
2014
Antall
kvinner
497
27
50
574
1 158
Antall
menn
242
8
2
252
840
Antall
kvinner
484
29
44
557
1 152
Antall ansatte i deltidsstillinger omfatter også ansatte i 100 prosent stilling som selv har ønsket
å redusere sin stilling midlertidig på grunn av omsorgsoppgaver. Kvinners andel av de deltidsansatte har ligget konstant på 68-69 prosent de siste årene.
50
Mulighetenes Oppland
3.4.3 Universell utforming
Universell utforming skal inngå i all fylkeskommunal virksomhet, og gjennom året har fylkeskommunen arbeidet med å utforme bygg, tjenester og omgivelser på en måte som styrker
mulighetene for samfunnsdeltakelse for alle.
Pilotfylkeprosjektet Universell utforming i Hedmark og Oppland 2009–2013 ble avsluttet 1. juli
2013. Gjennom pilotperioden ble fylkeskommunene en del av et nasjonalt kompetansenettverk
som de fortsatt ønsker å være en aktiv del av. I fylkesutvalget i desember 2013 ble det derfor
vedtatt at Oppland fylkeskommune, i samarbeid med Hedmark fylkeskommune, skal bidra
aktivt til videreføring av arbeidet med universell utforming for Innlandet basert på visjonen
Norge Universelt utformet 2025. Arbeidet startet opp i 2014, og det er i løpet av året gjennomført nettverksmøter med representanter fra kommuner og fylker. Forslag til strategidokument
vil bli lagt fram for fylkesutvalget i juni 2015.
Det ble brukt ca. 4,2 mill kr på utbedringstiltak universell utforming i fylkeskommunens egne
bygg i 2014. Tiltak som gjennomføres er blant annet belysning av/i fellesarealer og trapper,
markering av/i trapper med fare- og oppmerksomhetsfelt og glassfelt, kontraststriper på
trappeneser og evt. andre steder det er behov, HC-toaletter, teleslynge i resepsjon og bibliotek
og ledelinjer fram til resepsjon. Av det totale beløpet på 4,2 mill kr ble ca. 2,8 mill kr benyttet
til tiltak ved Gjøvik videregående skole, mens resten av beløpet ble benyttet til tiltak ved de
videregående skolene i Valdres, Raufoss og Dokka.
2014 har vært et viktig år for å øke graden av universell utforming i kollektivtrafikken i Oppland.
Gjennom nye kontrakter med Unibuss (i Lillehammerregionen og Sør-Gudbrandsdal), og Trønderbilene (i Nord-Gudbrandsdal) er det tatt i bruk 62 nye regionbusser som tilfredsstiller kravene
til universell utforming, med blant annet rullestolheis. Servicebussene på Lillehammer ble
bygget om høsten 2014 etter dialog med brukerne. Bussene tilfredsstilte kravene, men hadde
utforming og løsninger som kunne endres til det bedre for kundene. Etter ombyggingen har
kundene gitt positive tilbakemeldinger på de løsningene som ble valgt.
Fylkeskommunen skal utvikle nye nettsider som bedre ivaretar kravene til universell utforming.
Anbudsrunde ble gjennomført høsten 2014, og målet er å lansere nye nettsider i løpet av våren
2015.
3.4.4 Etikk og internkontroll
Etikk og etiske problemstillinger er kontinuerlig på dagsorden innenfor de ulike virksomhetsområdene i fylkeskommunen. I alle stillingsannonser er det informert om at fylkeskommunen
har et verdigrunnlag basert på tillit, raushet, ansvarlighet, kreativitet og fleksibilitet, og at det
kreves høy etisk standard. Høy etisk standard krever prosesser hvor åpen kommunikasjon og
refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir tatt opp. Etisk refleksjon i form av
dilemmatrening er ivaretatt i lederutviklingsprogrammet (jf. pkt. 3.4.1), der første samling
særlig omfatter etikk og etiske dilemmaer. Etikk har også vært tema på de samlingene som
avholdes for samtlige ledere i fylkeskommunen.
Ifølge innkjøpsstrategien for Oppland fylkeskommune skal innkjøp bidra til økt verdiskapning
i fylkeskommunen ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk gjennom at alle anskaffelser
baseres på konkurranse – hvor brukernes behov og ønsker står i fokus. Alt innkjøpsarbeid
Årsmelding 2014
51
skal foretas innenfor en høy etisk standard og i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover,
bestemmelser og politiske vedtak.
I 2013 startet fylkeskommunen implementeringen av Visma som et helhetlig elektronisk
system for lønn, økonomi og personaladministrasjon. I løpet av 2014 er flere moduler i det nye
systemet tatt i bruk, og systemet blir mer og mer sentralt i fylkeskommunens økonomistyring.
3.4.5 Helse, miljø og sikkerhet
Oppland fylkeskommune skal ha gode og inkluderende arbeidsmiljøer, som fremmer nærvær
og arbeidsglede. Fylkeskommunen jobber systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Det er utarbeidet overordnede målsettinger for HMS-arbeidet som den enkelte enhet skal
underbygge med egne tiltak.
Også i 2014 har det vært fokus på systematisk forebyggings- og oppfølgingsarbeid i fylkeskommunen. Blant annet er det blitt arrangert nettverkssamling for verneombud og verneledere, i tillegg til grunnopplæring i HMS for ledere og verneombud.
Det samlede sykefraværet i hele fylkeskommunen i 2014 var på 5,7 prosent (6,9 prosent for
kvinner og 4,1 prosent for menn). I forhold til samlet fravær for 2013 var dette totalt en nedgang på 0,5 prosentpoeng. Gjennomsnittlig samlet sykefravær for de siste fem år har vært 6,0
prosent, og dette er på nivå med fravær for hele landet i offentlig administrasjon. Oppfølging
av sykemeldte og utvikling av nærværstiltak har høy prioritet, og det arbeides kontinuerlig med
forbedringer.
Hovedarbeidsmiljøutvalget har besluttet at det skal gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelse
i alle enheter i løpet av en treårsperiode og HKI-undersøkelser (humankapitalindeks) én til to
ganger per år. Mens HKI-undersøkelsen er en ren temperaturmåler som går på jobbmotivasjon,
er arbeidsmiljøundersøkelsen litt mer omfattende. Resultatene fra undersøkelsene i 2014 viser
at det generelle bildet er bra, men at det er variasjoner mellom enhetene.
Oppland fylkeskommune utarbeidet i 2013 en overordnet beredskapsplan med en veileder for
hele virksomheten. Den overordnede beredskapsplanen angir varslingsrutiner og prinsipper
som skal gjelde ved akutte hendelser ved arbeidsstedene. Alle de videregående skolene har
oppdatert sine beredskapsplaner i 2014, og gjennom året er det avholdt flere beredskapsøvelser.
52
Mulighetenes Oppland
4. Årsregnskap 2014
Obligatoriske skjema
Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet
Beløp i 1 000 kr
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Momskompensasjon investeringer
SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Renteutgifter, provisjoner og andre
finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års regnskapsmessig
mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
NETTO AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
TIL FORDELING DRIFT
Sum fordelt fra drift (fra skjema 1B)
REGNSKAPSMESSIG MER/MINDREFORBRUK
Note
17
6
23
6
6
23
Regnskap
2014
816 371
1 422 998
0
14 789
11 986
0
2 266 144
58 308
Just. bud.
2014
849 000
1 427 000
0
0
20 550
0
2 296 550
41 200
Oppr. bud.
2014
849 000
1 427 000
0
0
20 550
0
2 296 550
41 200
Regnskap
2013
796 754
1 354 289
0
14 741
59 002
120 635
2 345 421
55 700
0
0
0
0
36 612
0
89 900
68 203
41 603
0
85 973
86 376
41 603
0
85 973
-86 376
34 369
0
83 000
61 669
0
49 691
0
0
49 974
0
0
5 000
0
0
103 625
0
44 974
37 000
0
32 284
145 844
2 084 381
2 084 381
0
44 974
37 000
0
32 000
167 942
2 074 232
2 074 232
0
0
0
0
5 000
116 329
2 088 845
2 088 845
0
91 116
21 115
0
8 606
218 506
2 073 853
2 028 879
44 974
Årsmelding 2014
53
Regnskapsskjema 1B – Driftsregnskapet
Beløp i 1 000 kr
TIL FORDELING (fra skjema 1A)
Regional omstilling og nyskapning
Videregående opplæring
Kollektivtransport
Fylkesveger
Kulturenheten
Kulturarv
Tannhelsetjenesten
Administrasjon og fellesutgifter
Politiske organer
Sentrale poster
Avstemming internt/eksternt regnskap*
SUM FORDELT
*Avstemning internt/eksternt regnskap:
Større utstyr ført på virksomhetene
Momsutgifter større utstyr
Renter ført på virksomhetene
Sum
Regnskap
2014
-2 084 381
97 472
1 096 380
339 476
290 049
34 213
26 199
89 090
101 378
27 079
-1 270
-15 685
2 084 381
Just. bud.
2014
-2 074 232
97 472
1 096 380
339 476
290 049
34 213
26 199
89 090
101 378
30 308
-11 229
-19 103
2 074 232
Oppr. bud.
2014
-2 088 845
75 017
1 067 175
337 797
289 696
33 279
24 888
80 738
97 384
45 674
37 000
197
2 088 845
Regnskap
2013
-2 073 853
69 997
1 067 613
326 079
305 921
30 157
24 813
80 212
102 277
30 040
-4 658
-3 573
2 028 879
23 377
23 339
0
8 690
-4 077
-3 615
15 685
-4 038
-197
19 103
0
-197
-197
-1 793
-3 324
3 573
Regnskap
2014
515 002
150 000
28 258
0
67 732
13 004
773 996
Just. bud.
2014
507 840
0
28 128
0
67 732
13 004
616 705
Oppr. bud.
2014
521 617
0
2 000
0
0
23
523 640
Regnskap
2013
677 422
186 554
163 723
71 562
80 733
92 524
95
595 191
145 844
0
32 962
773 996
0
186 923
12 995
70 000
79 191
66 749
95
415 953
167 942
0
32 810
616 705
0
302 965
0
0
104 323
23
0
407 311
116 329
0
0
523 640
0
117 142
21 307
62 100
135 308
0
9
335 866
218 506
0
114 002
668 374
67 732
Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet
Beløp i 1 000 kr
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger
ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
SUM EKSTERN FINANSIERING
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
SUM FINANSIERING
UDEKKET/UDISPONERT
Note
14
12,14
12,14
23
6
14
12
6
6
23
58 684
0
0
0
736 106
54
Mulighetenes Oppland
Regnskapsskjema 2B – Investeringsregnskapet
Beløp i 1 000 kr
TIL FORDELING (fra skjema 2A)
Kjøp av fast eiendom
Videregående opplæring
Diverse skoleanlegg
V00125 Hadeland nytt skoleanlegg
V00142 Nord-Gudbrandsdal vgs.,
klima og energilab
V00168 Lillehammer vgs. avd. Nord
V00169 Lillehammer vgs. avd. Sør
V00129 Nord-Gudbrandsdal vgs.
V00172 Presteseter
V00161 Valle vgs utbygging
V00163 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom
V00164 Lillehammerregionen vgs.
Rehab skolebygg/energi og miljøtiltak/
universell utforming
V00126 Rehabilitering skolebygg
V00136 Gausdal vgs., rehabilitering
V00144 Valdres vgs., rehabilitering
gymsal/ny idrettshall
V00167 Vinstra vgs., rehabilitering
V00159 Utbedringstiltak universell
utforming
Kollektivtransport
Randsfjordferja
Fylkesveger
Fylkesbiblioteket
Administrasjon og fellesutgift
Regionale tiltak
Fylkesarkivet
Eiendom - Investeringer
Større utstyr
Sum fordelt
Note
14
14
14
14
14
14
14
14
14
14
Regnskap
2014
Just. bud
2014
Oppr. bud.
2014
Regnskap
2013
515 002
6 319
507 840
5 948
521 617
0
677 422
17 561
2 597
17 741
3 642
0
0
16 504
16 504
6 451
1 142
4 116
-573
63
338
34
3 393
3 933
3 457
3 817
0
63
2 250
0
579
0
0
0
0
0
0
0
0
4 111
243
397
12 830
1 900
3 522
241 831
213 331
4 000
0
0
24 500
3 471
3 408
0
0
4 000
0
2 600
2 600
2 600
428 589
413 504
272 186
19 055
16 166
5 000
12 898
23 870
515 002
15 374
23 679
507 840
0
0
521 617
23 965
4 373
986
611 583
486
8 736
406
1 160
9 222
677 422
Årsmelding 2014
55
Balanseregnskapet
Beløp i 1 000 kr
EIENDELER
Anleggsmidler
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Utlån
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer
Premieavvik
Kasse, postgiro, bankinnskudd
SUM EIENDELER
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig merforbruk
Udisponert i investeringsregnskap
Udekket i investeringsregnskap
Kapitalkonto
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Investering
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser
Andre lån
Kortsiktig gjeld
Annen kortsiktig gjeld
Premieavvik
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
MEMORIAKONTI
Ubrukte lånemidler
Andre memoriakonti
Motkonto til memoriakonti
Note
Regnskap 2014
Regnskap 2013
6 828 462
3 781 566
153 904
296 223
770 912
1 825 857
6 325 579
3 421 361
138 138
146 245
893 104
1 726 732
1 093 415
130 785
179 763
782 867
7 921 876
909 382
81 561
148 581
679 240
7 234 961
6
6
6
6
23
23
23
23
7
18
18
3 671 892
395 424
95 404
7 494
0
0
0
0
0
3 225 032
-10 975
-40 488
3 222 359
313 962
104 582
26 566
0
44 974
0
0
-67 732
2 851 471
-10 975
-40 488
2
16
3 769 058
2 210 108
1 558 950
3 562 291
2 177 441
1 384 850
480 927
475 914
5 013
7 921 876
450 312
444 359
5 953
7 234 961
165 628
11 699
-177 327
88 182
11 699
-99 881
13
13
5
2
2
2
56
Mulighetenes Oppland
Økonomisk oversikt – Drift
Beløp i 1 000 kr
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
SUM DRIFTSINNTEKTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
SUM DRIFTSUTGIFTER
BRUTTO DRIFTSRESULTAT
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER
RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER
Motpost avskrivninger
NETTO DRIFTSRESULTAT
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
SUM BRUK AV AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
SUM AVSETNINGER
Regnskapsmessig mindreforbruk
Note
13
17
13
23
6
6
6
6
6
Regnskap 2014
39 079
137 299
403 898
1 422 998
146 886
3 634
816 371
0
14 789
2 984 953
925 222
251 699
601 477
560 249
435 503
132 925
-31 441
2 875 634
109 319
58 308
0
0
58 308
36 612
0
89 900
0
126 512
-68 203
132 925
174 040
44 974
69 025
36 477
150 476
145 844
0
151 221
27 452
324 517
0
Regnskap 2013
35 491
125 850
528 291
1 354 289
179 170
2 796
796 754
0
14 741
3 037 382
912 530
244 939
646 319
519 531
396 609
115 038
-23 275
2 811 690
225 692
55 700
0
0
55 700
34 369
0
83 000
0
117 369
-61 669
115 038
279 061
91 116
30 418
8 775
130 308
218 506
0
128 464
17 426
364 395
44 974
Årsmelding 2014
57
Økonomisk oversikt – Investeringer
Note
Beløp i 1 000 kr
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Regnskap 2014
Regnskap 2013
13 273
21 307
95
0
Overføringer med krav til motytelse
92 502
135 286
Kompensasjon for merverdiavgift
80 733
Statlige overføringer
Andre salgsinntekter
71 562
57 300
Andre overføringer
0
4 800
Renteinntekter og utbytte
0
9
258 164
218 701
27
3 935
0
658
432 828
552 189
0
0
82 133
120 635
14
4
0
0
515 002
677 422
0
0
12
150 000
2 050
12,14
28 258
56 634
23
67 732
0
6
13 004
0
0
0
SUM FINANSTRANSAKSJONER
258 994
58 684
FINANSIERINGSBEHOV
515 832
517 405
SUM INNTEKTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
SUM UTGIFTER
14
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Bruk av lån
14
186 554
117 142
Salg av aksjer og andeler
12
150 450
0
23
23
6
145 844
218 506
0
0
Bruk av disposisjonsfond
6
734
82 102
Bruk av bundne driftsfond
6
153
0
Bruk av ubundne investeringsfond
6
32 075
Mottatte avdrag på utlån
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av bundne investeringsfond
SUM FINANSIERING
Udekket/Udisponert
23
0
31 900
515 832
449 672
0
67 732
OPPLAND FYLKESKOMMUNE
Lillehammer, den........................
31. desember 2014
16. februar 2015
Rasmus Olav Vigrestad, Fylkesrådmann
Aud-Unni Kvalen, Regnskapssjef
58
Mulighetenes Oppland
Forskriftsbestemte noter
Regnskapsprinsipper
Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven (koml.), forskrifter og
god kommunal regnskapsskikk.
Regnskapsprinsipper
All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet
framgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter
og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner.
Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet,
enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av
året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som
memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan
fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet.
Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler
I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon,
samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre
markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre fylkeskommunen
har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller
er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler.
Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler.
Fylkeskommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå
utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet
utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres under
anleggsmidler i balansen.
Klassifisering av gjeld
Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån jf. koml. § 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på
utlån inngår i anleggsmidler, og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.
Vurderingsregler
Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte
finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi.
Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler
er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med
like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at
anleggsmidlet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8
i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes
ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen.
Årsmelding 2014
59
Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld.
Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden
oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter
og finansinntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/
gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall.
Mva-plikt og mva-kompensasjon
Fylkeskommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av
loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet krever fylkeskommunen mva-kompensasjon.
Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av fylkeskommunen gjennom redusert
statstilskudd i inntektssystemet.
NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital
Del 1 Endring i arbeidskapital driftsregnskapet
Anskaffelse av midler
Inntekter driftsdel (kontoklasse 1)
Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0)
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner
Sum anskaffelse av midler
Anvendelse av midler
Utgifter driftsdel (kontoklasse 1)
Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0)
Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner
Sum anvendelse av midler
Anskaffelse - anvendelse av midler
Endring i ubrukte lånemidler
Endring i arbeidskapital
Regnskap 2014
-2 984 952 972
-258 164 201
-395 335 060
-3 638 452 233
Regnskap 2013
-3 037 382 443
-218 692 282
-172 873 518
-3 428 948 243
2 742 709 032
514 988 141
304 783 692
3 562 480 865
-75 971 368
-77 445 620
153 416 988
2 696 652 307
677 417 791
176 056 911
3 550 127 009
121 178 766
-87 857 760
-33 321 006
Regnskap 2014
49 224 181
0
31 181 302
0
0
103 626 995
184 032 478
Regnskap 2013
-13 538 337
0
7 179 331
0
0
-71 869 073
-78 228 079
0
31 555 056
-939 566
153 416 988
0
-43 967 507
-939 566
-33 321 006
Del 2 Endring i arbeidskapital balansen
Omløpsmidler
Endring kortsiktige fordringer
Endring aksjer og andeler
Premieavvik
Endring sertifikater
Endring obligasjoner
Endring betalingsmidler
Endring omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
Endring kassekredittlån
Endring annen kortsiktig gjeld
Premieavvik
Endring arbeidskapital
60
Mulighetenes Oppland
NOTE nr. 2 Pensjon
Oppland fylkeskommune har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse
(KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte.
For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene
de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Pensjonsordningene omfatter alders-,
uføre-, ektefelle- og barnepensjon samt AFP/tidligpensjon, og samordnes med utbetalinger
fra folketrygden.
For AFP 62 – 64 har fylkeskommunen valgt 50 % utjevning og 50 % selvrisiko. For AFP 65 – 66
har fylkeskommunen valgt 100 % utjevning.
Alle tall og andre opplysninger vedrørende pensjon bygger på aktuarberegninger som er
tilsendt fra KLP og SPK.
I sak 45/03 vedtok Oppland fylkesting at årets premieavvik skal føres med 1/15 over de 15
påfølgende regnskapsår (jf. § 13-4 nr. C i årsregnskapsforskriften). Årets premieavvik skal, i
henhold til nevnte sak, avsettes/brukes (positivt/negativt premieavvik) til disposisjonsfond
samme år som det oppstår, og de årlige amortiseringene av premieavvikene føres mot disposisjonsfondet. Årsregnskapsforskriften er endret. Premieavvik oppstått i perioden 2002–2010
fordeles over 15 år. Premieavvik oppstått i 2011-2013 fordeles over 10 år. Premieavvik oppstått
i 2014 og senere fordeles over 7 år.
Ettersom årets premieavvik samt de årlige amortiseringene avsettes til/brukes av disposisjonsfondet, vil ikke netto driftsresultatet blir påvirket av endringer i amortiseringstiden.
Det er i 2014 overført kr. 1 369 595 fra premiefond KLP. Beløpet er benyttet til reduksjon av
premiebetaling. Innestående på premiefondet pr. 31.12.2014 er kr. 20 192.
Årsmelding 2014
Beløp i 1 000 kr
PENSJONSKOSTNADER (F §13-1 c og § 13-3 a)
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
Brutto pensjonskostnad
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Netto pensjonskostnad ekskl. adm.kostnad
Sum amortisert premieavvik
Avregning fra tidligere år
Administrasjonskostnad
Samlet kostnad (inkl. administrasjon)
PREMIEAVVIK (F §13-1 d og §13-4 a,b)
Innbetalt premie (inkl. administrasjon)
Avregning fra tidligere år
Administrasjonskostnad
Årets netto pensjonskostnad
Årets premieavvik
Oppland fylkeskommune har valgt 15 års(t.o.m. 2010),
10 års (f.o.m. 2011) 7 års (f.o.m.2014) amortiseringstid:
AMORTISERING AV PREMIEAVVIK (F §13-1 e og §13-4 c, d, e)
Beregnet premieavvik året før
Amortisering av fjorårets premieavvik
Amortisering av premieavvik fra tidligere år
Sum amortisert premieavvik til føring
Akkumulert premieavvik
Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik
Arbeidsgiveravgift av amortisert premieavvik
Akkumulert arbeidsgiveravgift av premieavvik
Sum avsatt disposisjonsfond til dekning premieavvik
PENSJONSFORPLIKTELSE (F §13-1 a, e og §13-2 c, d)
Brutto påløpt forpliktelse
Pensjonsmidler
Netto forpliktelse før arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse
61
SPK 2014
67 148
41 522
108 670
-37 369
71 301
3 634
0
1 695
76 630
SPK 2014
78 192
0
-1 695
-71 301
5 196
KLP 2014
46 912
39 878
86 790
-38 645
48 145
10 023
0
3 421
61 589
KLP 2014
88 159
0
-3 421
-48 145
36 593
SUM 2013
112 528
79 827
192 355
-74 795
117 560
11 770
0
4 501
133 831
SUM 2013
140 927
0
-4 501
-117 560
18 866
SUM 2014
114 060
81 400
195 460
-76 014
119 446
13 657
0
5 116
138 219
SUM 2014
166 351
0
-5 116
-119 446
41 789
15//10//7 15//10//7
SPK 2014 KLP 2014
197
18 670
20
1 867
3 615
8 156
3 635
10 023
35 602
117 640
733
5 160
504
1 399
4 971
16 535
15//10
SUM 2013
29 365
2 936
8 835
11 771
125 111
2 659
1 638
17 518
137 628
SUM 2013
2 121 744
-1 726 731
395 012
55 696
15//10//7
SUM 2014
18 867
1 887
11 771
13 658
153 242
5 893
1 903
21 506
169 749
SUM 2014
2 162 623
-1 825 857
336 766
47 484
KLP
971 867
46 912
39 878
-41 849
-900
1 015 908
SUM
2 121 744
114 060
81 400
-41 849
-112 732
2 162 623
SPK 2014
1 146 715
-934 677
212 038
29 897
SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSER UB – ESTIMAT 2014
Brutto pensjonsforpliktelse 1.1.14 – estimat
Årets opptjening
Rentekostnad
Utbetaling
Estimatavvik forpliktelse
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.14 – estimat i år
KLP 2014
1 015 908
-891 180
124 728
17 587
SPK
1 149 877
67 148
41 522
-111 832
1 146 715
62
Mulighetenes Oppland
SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER UB – ESTIMAT 2014
Brutto pensjonsmidler 1.1.14 - estimat
Forfalt premie (inkl. administrasjon)
Administrasjon
Utbetalinger
Forventet avkastning
Estimatavvik pensjonsmidler
Brutto pensjonsmidler 31.12.14 – estimat i år
SPK
906 568
78 192
-1 694
37 369
-85 758
934 677
MEDLEMSSTATUS
Antall aktive
Antall oppsatte
Antall pensjoner
Gjennomsnitts pensjonsgrunnlag, aktive
Gjennomsnitts alder, aktive
Gjennomsnitts tjenestetid, aktive
SUM
1 726 731
166 351
-5 115
-41 849
76 015
-96 276
1 825 857
KLP 2014
903
1 201
878
353 372
46,97
9,38
ØKONOMISKE FORUTSETNINGER( F § 13-5)
Årlig avkastning (i %)
Diskonteringsrente (i %)
Årlig lønnsvekst (i %)
Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %)
Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (i %)
Forholdstallet fra KRD (i %)
SPK 2013
KLP 2013
SPK 2014 KLP 2014
4,35
5,0
4,35
4,65
4,0
4,0
4,00
4,00
2,87
2,87
2,97
2,97
2,87
2,87
2,97
2,97
2,87
2,87
2,97
2,97
1,1
1,0
Uttaksandel AFP i %
Fra 62 år, SPK
Fra 62 år, KLP Sykepleiere
Fra 62 år, KLP Fellesordningen 65 års aldersgrense
Fra 62 år, KLP Fellesordningen 70 års aldersgrense
Frivillig avgang (turnover) i %
Under 20 år
20–23 år
24–25 år
26–29 år
30–39 år
40–45 år
46–50 år
51–55 år
56–57 år
Over 57 år
KLP
820 163
88 159
-3 421
-41 849
38 646
-10 518
891 180
SPK 2014 KLP 2014
40
33
33
45
SPK KLP Fellesordning
3
3
3
3
3
3
3
3
3
0
KLP Sykepleiere
20
15
10
10
7,5
5
5
2
0
0
20
8
6
6 - 0,4
4 - 0,2
4 - 0,2
1 - 0,1
0
0
0
Årsmelding 2014
63
NOTE nr. 3 Garantier
Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i koml. § 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale
garantier, sist endret 26. juni 2008. Fylkeskommunen har gitt følgende garantier som selvskyldnerkausjon.
Garantier gitt av fylkeskommunen
Garanti gitt til
Garantibeløp
Gausdalsvegen AS
218 600 000
E6 Oppland AS
584 207 829
E16 Oppland AS
235 000 000
E34 Oppland AS
116 000 000
E6 Ringebu-Otta AS
2 727 000 000
R4 Oppland AS
1 530 000 000
Fv33 Oppland AS
119 200 000
Sum garantier
5 530 007 829
Gjeldende pr. 31.12.14
174 711 030
514 207 810
233 200 000
113 700 000
1 970 000 000
912 000 000
119 200 000
4 037 018 840
Garantien utløper
2027
2028
2029
2029
2031
2031
2030
NOTE nr. 5 Finansielle anleggsmidler
Selskapets navn
Investert
beløp
Endring fra
forrige år
A/S Kirkegata 74
48 911 460
-75 900
KLP Egenkapitaltilskudd
17 547 270
2 206 145
Bokført verdi
pr. 31.12.14
Eierandel
48 835 560 100,00 %
19 753 415
Innlandet Revisjon IKS
380 000
380 000
19,00 %
Topro AS
300 000
1
17,33 %
Lipro AS
1 437 200
1
26,6 %
380 000
1
20,90 %
3 286 000
3 286 000
24,19 %
50 000
50 000
25,00 %
Fagernes Skysstasjon AS
100 000
100 000
33,33 %
Hadelandsvegen AS
450 000
Hadelandprodukter AS
Gudbrandsdal Industrier AS
Otta Skysstasjon AS
-450 000
0
Film 3 AS
1 604 400
1 604 400
45,70 %
Valdres Kompetansevekst AS
1 145 700
1 145 700
28,50 %
25 000
25 000
20,00 %
Østnorsk filmsenter AS
Oppland Fylkeskraft AS
805 808 724 -150 000 000
655 808 724 100,00 %
Opplandske Dampskipsselskap AS
15 000
1
Storhove Gardsbruk. Gausdal Bruvoll BA
18 000
18 000
Storhove Gardsbruk. Fåberg Østsides jakt- og fiskef.
29
29
Storhove Gardsbruk. Lågen Fiskeelv Sone 1
50
50
40 000
40 000
Valle vgs. Gardsbruk. Honningsentralen
2 000
2 000
Valle vgs. Gardsbruk. Bama Gruppen AS
220
220
Storhove Gardsbruk. Mjøsen skog BA
1,40 %
64
Mulighetenes Oppland
Investert
beløp
Selskapets navn
Valle vgs. Gardsbruk. Nortura BA
Endring fra
forrige år
Bokført verdi
pr. 31.12.14
Eierandel
11 200
11 200
Valle vgs. Gardsbruk. Rausteinshytta
500
500
Valle vgs. Gardsbruk. Tine SA
300
300
Valle vgs. Gardsbruk. Felleskjøpet Agri SA
250
250
Valle vgs. Gardsbruk. Mat fra Toten SA
5 000
5 000
Valle vgs. Gardsbruk. Norsvin SA
2 000
2 000
Biblioteksentralen A/L
9 000
9 000
10 000
10 000
0,70 %
Hafjell-Kvitfjell Alpin AS
1
1
20,6 %
Energiråd Innlandet AS
33 000
33 000
33,00 %
Lean Lab. Norge AS
200 000
200 000
15,63 %
Teater Innlandet AS
500 000
500 000
50,00 %
Engeland Borettslag
22 000
22 000
Innovasjon Norge
505 263
505 263
2,58 %
Østlandsforskning
2 000 000
2 000 000
19,05 %
170 000
170 000
34,00 %
10 000 000
10 000 000
31,75%
216 660
216 660
1,67 %
50 000
50 000
16,67 %
26 128 000
26 128 000
52,54 %
-122 191 755
770 912 276
Valdres Næringshage AS
Klimapark 2469 AS
Komm-In AS
Interopabilitetstjenester
Vegfinans AS
KUF-fondet i Oppland AS
Investert beløp: Endringer fra forrige år:
Eierandel: 26 128 000
Viser historisk kostpris for investeringen.
Viser økning eller reduksjon i investeringen som følge av kjøp, salg eller
nedskrivning av verdien som følge av varig verdireduksjon.
Viser fylkeskommunens eierandel i selskapet.
Årsmelding 2014
65
NOTE nr. 6 Avsetninger og bruk av avsetninger
Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet
Alle fond
Regnskap 2014
Regnskap 2013
Avsetninger til fond
259 409 124
190 863 905
Bruk av avsetninger
-183 437 756
-244 310 306
0
-67 732 366
75 971 368
-121 178 767
Til avsetning senere år
Netto avsetninger
Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Disposisjonsfond
Regnskap
2014
IB 0101
313 961 626
298 017 396
Avsetninger driftsregnskapet
151 221 367
58 233 041
13 258 592
128 463 823
49 690 696
49 974 449
5 000 000
106 324 687
Herav brutto budsjettskjema 1B
101 530 671
8 258 592
8 258 592
22 139 136
Bruk av avsetninger driftsregnskapet
-69 024 780
-44 447 230
-7 447 230
-30 417 695
Herav budsjettskjema 1A
-37 000 000
-37 000 000
0
-21 115 223
Herav brutto budsjettskjema 1B
-32 024 781
-7 447 230
-7 447 230
-9 302 472
-733 860
-733 860
-82 101 898
UB 31.12
395 424 353
313 961 626
Overføring
Regnskap
2014
Overført fra drifts- til investeringsregnskapet
145 843 529
167 942 329
116 329 000
218 505 754
Herav budsjettskjema 1A
145 843 529
167 942 329
116 329 000
218 505 754
19 300 326
9 222 094
Herav budsjettskjema 1A
Bruk av avsetninger investeringsregnskapet
Overført iht. delegert myndighet
Justert
budsjett
Opprinnelig
budsjett
Justert
budsjett
Regnskap
2013
Opprinnelig
budsjett
Regnskap
2013
Overført iht. delegert myndighet kr. 19 300 326 er medtatt i regnskapsskjema 1A. Fremkommer som avstemming
intern/ekstern regnskap, større utstyr ført på virksomhetene i regnskapsskjema 1B.
66
Mulighetenes Oppland
Vesentlige avsetninger til driftsfond (1 000 kr)
Formål
ENØK-fond
Premieavvik
Politisk handlingsrom/ny politikkutforming
Bredbånd, tilbakeført fra bundet driftsfond
Etter- og videreutdanning
Regnskapsmessig mindreforbruk 2013
Mindreforbruk enhetene
Beløp
3 320
48 621
4 050
14 090
5 000
39 974
33 260
Vedtak sak/dato
Regnskapsavslutning
Regnskapsavslutning
Regnskapsavslutning
Regnskapsavslutning
FT-sak 9/14
FT-sak 9/14
Regnskapsavslutning
14 998
16 500
30 000
7 000
Vedtak sak/dato
Regnskapsavslutning
Regnskapsavslutning
FT-sak 9/14
FT-sak 11/14
Vesentlig bruk av avsetninger til driftsfond (1 000 kr)
Formål
Merforbruk enhetene
Premieavvik
Styrking investeringsramme fylkesveger
Lillehammer Olympiske anlegg
Beløp
Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Bundet driftsfond
Regnskap 2014
Regnskap 2013
IB 0101
104 582 317
95 931 675
Avsetninger
27 451 761
17 425 634
Bruk av avsetninger
-36 629 919
-8 774 992
UB 31.12
95 404 159
104 582 317
UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke
endres av fylkestinget.
Vesentlige avsetninger til bundet driftsfond (1 000 kr)
Formål
Tettere oppfølging av elever
IKA Opplandene
Spillemidler
Beløp
1 909
1 110
7 012
Vedtak sak/dato
Regnskapsavslutning
Regnskapsavslutning
Regnskapsavslutning
3 449
14 090
Vedtak sak/dato
Regnskapsavslutning
Regnskapsavslutning
Regnskap 2014
26 565 529
13 003 630
-32 074 747
7 494 412
Regnskap 2013
26 565 529
0
0
26 565 529
Vesentlig bruk av avsetninger til bundet driftsfond (1 000 kr)
Formål
KID Oppland
Bredbåndmidler
Beløp
Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Ubundet investerings fond
IB 0101
Avsetninger
Bruk av avsetninger
UB 31.12
Årsmelding 2014
67
Vesentlige avsetninger til ubundet investeringsfond (1 000 kr)
Formål
Salg Ludvig Skattums gate
Salg tomt Storhove
Beløp
7 386
5 200
Vedtak sak/dato
FR-sak 1234/14
FR-sak 91/14
Vesentlige bruk av avsetninger til ubundet investeringsfond (1 000 kr)
Formål
Beløp
Kjøp Skolestigen 8
1 847
Kjøp Anders Sandvigs gate 30
4 000
Kjøp av aksjer KUF-fond
26 128
Vedtak sak/dato
FR-sak 41/14
FR-sak 540/14
FT-sak 1/13
Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Bundet investerings fond
IB 0101
Avsetninger
Bruk av avsetninger
UB 31.12
Regnskap 2014
0
0
0
0
Regnskap 2013
31 900 000
0
31 900 000
0
UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av fylkestinget.
Vesentlige avsetninger til bundet investeringsfond (1 000 kr)
Formål
-
Beløp
Vesentlige bruk av avsetninger til bundet investeringsfond (1 000 kr)
Formål
Beløp
-
Vedtak sak/dato
0
Vedtak sak/dato
0
68
Mulighetenes Oppland
NOTE nr. 7 Kapitalkonto
Debetposteringer i året:
Salg av fast eiendom og anlegg
Nedskrivninger fast eiendom
Avskriving av fast eiendom
og anlegg
Salg av utstyr, maskiner og
transportmidler
Nedskrivning av utstyr, maskiner
og transportmidler
Avskrivninger av utstyr, maskiner
og transportmidler
Salg av aksjer og andeler
KAPITALKONTO
1.1.2014 Balanse
Kreditposteringer i året:
0 Aktivering av fast eiendom og anlegg
6 918 830 Oppskriving av fast eiendom
Aktivering av utstyr, maskiner
107 952 993 og transportmidler
0 Kjøp av aksjer og andeler
185 921 Utlån egne midler
24 971 844 Avdrag på eksterne lån
Avdrag på utlånte egne midler
150 450 000 UB Pensjonsmidler (netto)
Reversering nedskriving av utstyr,
22 500 maskiner og transportmidler
Bruk av midler fra eksterne lån
186 554 380
UB Pensjonsforpliktelse (netto)
40 879 517
Aga pensjonsforpliktelse
31.12.2014 Balanse
Kapitalkonto
-8 212 674
3 225 032 105
SUM
3 734 755 415 2 851 470 603
475 076 830
0
40 117 201
28 258 245
150 000 000
89 900 000
99 125 441
807 095
3 734 755 415
Årsmelding 2014
69
GKRS-bestemte noter
NOTE nr. 11 Organisering av fylkeskommunens virksomhet
1. Fylkeskommunens organisering – se organisasjonskart side 2.
2. Oppland fylkeskommunes organisasjonspolitikk bygger på følgende hovedprinsipper:
• Verdibasert ledelse og medarbeiderskap
• Åpenhet og etikk
• Lærende organisasjon
• Attraktive, inkluderende og helsefremmende arbeidsplasser
• God og effektiv drift
Oppland fylkeskommune har vedtatt eget delegasjonsreglement som innebærer stor grad av delegering med
desentral beslutningsmyndighet og fullført saksbehandling.
3. Oppland Fylkeskommune ivaretar sine lovpålagte revisjonstjenester ved deltakelse i selskapet Innlandet
Revisjon IKS, som er fylkeskommunens revisor. Det er inngått en treårig oppdragsavtale for perioden 1.1.2005
til 31.12.2007, som senere er videreført med egne tilleggsavtaler for hvert enkelt år.
NOTE nr. 12 Vesentlige transaksjoner
Det er foretatt kapitalnedsettelse med 150 mill kr i Oppland Fylkeskraft AS. Oppgjør er foretatt ved etablering av
et ansvarlig lån på 150 mill kr fra Oppland fylkeskommune til Oppland Fylkeskraft AS. Lånet forrentes med 4 % p.a.,
og forfaller i sin helhet 31.12.2024.
Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS
Oppland fylkeskommune har kjøpt aksjer i ovennevnte selskap.
Aksjekapital
Overkurs
Til sammen
500 000
25 628 000
26 128 000
Målet med investeringen er at det skal etableres og sikres gode og solide utdannings- og
kompetansemiljøer som grunnlag for regional utvikling i innlandet.
Momskompensasjon vedrørende investeringer
Fra og med 2014 skal momskompensasjon vedr. investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. Tidligere
ble denne kompensasjonen inntektsført i driftsregnskapet og overført til investering for finansiering av investeringsutgifter. Endringen medfører reduksjon i driftsinntekter og i brutto og netto driftsresultat. Man får tilsvarende
reduksjon i overføring til investering, og dermed vil ikke endringen påvirke det regnskapsmessige resultatet.
Momskompensasjon inkludert i brutto og netto driftsresultat var 120,6 mill kr i 2013.
NOTE nr. 13 Anleggsmidler
Oversikten omfatter faste eiendommer og anlegg samt utstyr, maskiner og transportmidler (kap. 2.24–2.29).
I forbindelse med forvaltningsreformen 1. januar 2010 overtok Oppland fylkeskommune 940 km veg med tilhørende anlegg fra staten. Etter anbefaling fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk GKRS (brev av 17.
desember 2010) er de overførte vegene i fylkeskommunens balanse aktivert uten verdsettelse, dvs. til kr 0,-.
Fylkeskommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan iht. regnskapsforskriftens § 8.
70
Mulighetenes Oppland
Fylkeskommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan:
Anleggsmiddelgruppe
Gruppe 0
Gruppe 1
Avskrivningsplan
Ubegrenset
5 år
Gruppe 2
10 år
Gruppe 3
Gruppe 4
20 år
40 år
Gruppe 5
50 år
Anskaffelseskost
Akkumulerte avskrivninger/
nedskrivninger
Tilgang i regnskapsåret
Avgang i regnskapsåret
Avskrivninger i regnskapsåret
Nedskrivninger i regnskapsåret
Reverserte nedskrivninger
Bokført verdi
Eiendeler
Tomter, gard/skog
EDB-utstyr, kontormaskiner o.l.
Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og
transportmidler o.l.
Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR),
renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg o.l.
Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett o.l.
Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og
andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner o.l.
Gruppe 0
77 116 394
Gruppe 1
38 330 832
Gruppe 2
174 450 353
Gruppe 4
4 276 769 539
Gruppe 5
51 687 758
718 904
13 257 642
19 145 298
61 385 984
20 971 902
971 007 649
474 357 925
13 205 469
0
0 7 526 807
1 895 489 213 419
75 939 809 36 905 100
17 445 037
185 921
593 676
116 998 989
106 919 239
3 957 325
1 033 754
1 066 015
3 669 243 251
36 382 520
Til og med 2013 ble kjøp og salg av anleggsmidler samt avskrivninger registrert i en egen
accessdatabase. Fra 2014 er anleggene overført til egen anleggsmodul i regnskapssystemet.
Ved registrering i anleggsmodulen er det tatt utgangspunkt i anskaffelsespris og avskrivningssatser i henhold til regnskapsforskriftens § 8. Avstemming mot bokført i regnskapet viser et
avvik.
Bokført beløp 31.12.2013
Registrert i anleggsmodulen
Avvik
Nedskrevet tomt Gran vgs solgt 2013
Nedskrevet gnr59 bnr 152 og 446, overdratt Lillehammer kommune
Rest avvik
3 559 498 132
3 553 200 477
6 297 655
1 770 742
124 747
4 402 166
Rest avvik er postert som nedskrivninger/reverserte nedskrivninger på de anleggsgruppene
som har avvik.
Årsmelding 2014
71
NOTE nr. 14 Investeringer i Nybygg og nyanlegg
Noten omfatter alle pågående investeringsprosjekter i 2014. Del 1 viser en totaloversikt og del 2 viser
enkeltprosjekter som er vesentlige.
Del 1 Totaloversikt
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger
ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Regnskap 2014
515 001 925
150 000 000
28 258 245
0
67 732 366
13 003 630
773 996 166
Justert budsjett 2014
507 840 215
0
28 128 000
0
67 732 366
13 004 130
616 704 711
186 554 380
163 723 079
71 561 763
80 732 666
92 524 192
95 000
595 191 080
145 843 529
0
32 961 557
773 996 166
0
186 923 000
12 994 730
70 000 000
79 191 199
66 748 776
95 000
415 952 705
167 942 329
0
32 809 677
616 704 711
0
Kommentarer:
Avvik investeringsregnskapet 2014 i forhold til budsjett
Kjøp og salg av aksjer
Administrasjon og fellesutgifter
Eiendom - investeringer
Videregående opplæring
Fylkesveger
Sum
0,3
1,1
4,1
6,0
9,4
20,9
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
Avvik fordeler seg slik:
Mindre bruk av lånemidler
Mindre overført fra drift
Kompensert mer mva enn budsjettert
Sum
0,3
22,1
-1,5
20,9
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
Avvikene på eiendom, videregående opplæring og fylkesveger skyldes at en del prosjekter er forsinket i forhold til
opprinnelig framdriftsplan.
72
Mulighetenes Oppland
Del 2 Vesentlige investeringer i nybygg og nyanlegg
Prosjekt Navn
Videregående opplæring
V00125
Hadeland vgs., nytt skoleanlegg
V00142
Nord-Gudbrandsdal vgs., klima- og energilab
V00161
Valle vgs., utbygging og rehabilitering
V00164
Lillehammerregionen vgs.
V00167
Vinstra vgs., rehabilitering
V00168
Lillehammer vgs. avdeling Nord
V00169
Lillehammer vgs. avdeling Sør
V00172
Presteseter
Sum videregående opplæring
Finansiert slik:
V00125
Refusjon fra Sparebankstiftelsen Gran
V00142
Refusjon fra Enova
Felles finansiering lån, momskompensasjon
og driftsmidler
Sum finansiering
Medgått
pr 31.12.13
Ramme
641 700 000
9 300 000
69 500 000
8 000 000
120 435 871
122 484 900
232 266 939
30 000 000
653 565 689
2 673 050
1 535 443
2 855 333
1 699 135
0
0
0
Medgått
2014
2 597 165
6 451 046
338 054
3 393 358
3 471 353
1 141 512
4 115 506
62 500
21 570 494
150 000
120 000
Prosjekt Navn
Fylkesveger
V00200
Store fylkesanlegg E310
V00201
Mindre utbedringer E320
V00202
Tiltak for gående og syklende E330
V00203
Kollektivtiltak E360
V00204
Planlegging E370
V00205
Grunnerverv
V00210
Trafikksikkerhetstiltak E340
V00211
Miljø og servicetiltak E350
V00212
Rassikring
Sum fylkesveger
Finansiert slik:
V00200
Refusjon bompenger E6 Oppland
V00200
Refusjon bompenger 2014
V00210
Refusjon fra Østre Toten kommune
V00212
Refusjon Statens Vegvesen rassikringsmidler
Felles finansiering lån, momskompensasjon og driftsmidler
Sum finansiering
21 300 494
21 570 494
Budsjett 2014
Medgått 2014
131 477 000
30 930 000
75 391 000
30 311 000
20 723 000
0
44 156 000
10 516 000
70 000 000
413 504 000
180 680 977
40 831 132
50 808 444
17 819 455
28 323 411
-236
29 011 651
3 717 835
77 396 166
428 588 835
50 800 000
28 400 000
46 900 000
15 694 000
70 000 000
267 594 835
428 588 835
15 694 000
70 000 000
277 010 000
413 504 000
Årsmelding 2014
Prosjekt
73
Navn
Budsjett 2014
Eiendom
V00162
EPC Energisparekontrakt i OFK
Sum eiendom
Finansiert slik:
V00162
Refusjon fra ENOVA
Felles finansiering lån, momskompensasjon og driftsmidler
Sum finansiering
Medgått 2014
13 208 800
13 208 800
12 031 612
12 031 612
1 661 763
10 369 849
12 031 612
NOTE nr. 15 Finansielle omløpsmidler
Oppland fylkeskommune har i 2014 ikke hatt plasseringer i markedet utenom bankinnskudd.
Fylkeskommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte
rammer i henhold til fylkeskommunens finansreglement.
NOTE nr. 16 Gjeldsforpliktelser
Rentevilkår
Renter
Samlet lånegjeld
2014
2013
1 558 950 000
1 384 850 000
Innløsning
Lån i Kommunalbanken
20060598
Fast til 08.12.2021
4,050
210 000 00
227 500 000
2026
20070560
Pt. rente
2,250
10 500 000
19 000 000
2016
20090739
Pt. rente
2,250
150 000 000
160 000 000
2029
20100750
Pt. rente
2,250
255 200 000
271 150 000
2030
20110534
Pt. rente
2,250
267 750 000
283 500 000
2031
20120310
Pt. rente
2,250
175 000 000
185 000 000
2032
20130184
Pt. rente
2,250
196 100 000
206 700 000
2033
20130715
Pt. rente
2,250
30 400 000
32 000 000
2033
20140468
Pt. rente
2,250
264 000 000
Rentekompensasjon 2014:
Husbanken, Skoler og svømmebasseng
Statens vegvesen, transporttiltak
Sum
Fordeling mellom fast og flytende rente på lån
pr. 31/12-2014
Flytende rente uten kompensasjon
Flytende rente med kompensasjon
Fast rente
2034
Grunnlag
113 907 594
373 500 000
487 407 594
Kompensasjon
2 644 304
9 342 000
11 986 304
861 542 406
487 407 594
210 000 000
74
Mulighetenes Oppland
Note nr. 17 Avdrag på gjeld
Lånegjeld 31.12.2013, beregningsgrunnlag for minimumsavdrag, koml. § 50 nr. 7a: 1 384 850 mill kr.
Beregningen av minste tillatte avdrag i henhold til koml. § 50 nr. 7a bygger på «forenklet metode», det vil si at
gjelden fordeles på den enkelte avskrivningsgruppe, og ses opp mot veid levetid for den enkelte gruppe; jf. note
nr. 13 som viser inndeling av avskrivningsgruppene. Kommunal- og regionaldepartementet har i brev 25.9.2007
gitt en presisering av metodene for beregning av minste tillatte avdrag. For 2014 ble gjennomsnittlig restlevetid
(beregnet etter forenklet metode) 26,17 år. Med et beregningsgrunnlag på 1 384 850 mill kr i samlet lånegjeld, blir
minimumsavdraget 52,9 mill kr.
Ikke avskrivbare anleggsmidler, blant annet tomter (bokført med 77,1 mill kr pr. 31.12.2013), er ikke med i
beregningsgrunnlaget for anleggsmidler.
Avdrag
Utgiftsførte avdrag
Beregnet minste lovlige avdrag
Differanse
Budsjett 2014
85 973 000
Regnskap 2014
89 900 000
52 900 000
37 000 000
Regnskap 2013
83 000 000
49 000 000
34 000 000
Det er i regnskapsåret betalt og utgiftsført avdrag med 89,9 mill kr, noe som er i henhold til betalingsplanen.
Betalt avdrag tilfredsstiller kommunelovens minimumskrav.
NOTE nr. 18 Konto for «Endring regnskapsprinsipp»
Det har ikke vært endringer i regnskapsprinsipp i 2014.
Tidligere års endringer er avsatt på egne balansekonti:
Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
Feriepenger, 1992
Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
Påløpte renter, 1995
Materialbeholdning, 2001
Momskompensasjon, 2001
Lærlingetilskudd, 2001
Sum
Sum periodiseringsendringer
40 488 085,00
11 046 686,00
5 778 492,48
-11 473 513,00
5 623 712,03
10 975 377,51
51 463 462,51
Årsmelding 2014
75
NOTE nr. 19 Årsverk
Antall årsverk
Antall ansatte
Antall kvinner
%-andel kvinner
Antall menn
%- andel menn
Antall kvinner ledende stillinger
%-andel kvinner i ledende stillinger
Antall menn i ledende stillinger
%-andel menn i ledende stillinger
2014
1 712
1 992
1 152
57,8
840
42,2
55
45,8
65
54,2
2013
1 707
1 987
1 158
58,3
829
41,7
57
46,0
67
54,0
2012
1 720
2 011
1 146
57,0
865
43,0
55
43,0
73
57,0
Antall ansatte i deltidsstillinger
Antall kvinner i deltidsstillinger
%-andel kvinner i deltidsstillinger, ut fra totalt antall kvinner i OFK
Antall menn i deltidsstillinger
%-andel menn i deltidsstillinger, ut fra totalt antall menn i OFK
2014
855
574
49,8
281
33,5
2013
834
573
49,5
261
31,5
2012
830
570
49,7
260
30,1
Ledende stillinger omfatter rådmannsledelsen, fagenhetsledere og skoleledere (rektorer, ass. rektor, nestleder
og avdelingsledere).
Antall ansatte i deltidsstillinger omfatter også ansatte i 100 % som selv har ønsket å redusere sin stilling
midlertidig på grunn av omsorgsoppgaver.
NOTE nr. 20 Godtgjørelse til fylkesrådmann og fylkesordfører
2014
Lønn og annen godtgjørelse til fylkesrådmann
Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef for verv i kommunal sammenheng
(AS, KF, IKS, stiftelser etc.)
Godtgjørelse til fylkesordfører
Godtgjørelse til ordfører for verv i kommunal sammenheng
(AS, KF, IKS, stiftelser etc.)
*) Inkl. feriepenger
**) I tillegg verdi av fri bolig kr. 120 000
2013
1 020 860*)
996 000*)
0
0
855 600**)
815 000**)
65 000
65 000
76
Mulighetenes Oppland
NOTE nr. 21 Revisjonshonorarer
2014
2013
Betalt a konto for revisjon
3 350 600
3 213 410
Beregnet revisjonshonorar
2 932 357
2 645 725
Regnskapsrevisjon
1 069 280
937 730
Forvaltningsrevisjon
1 600 095
1 346 373
Andre oppgaver
262 982
361 622
Kontrollutvalgets sekretariat
700 256
543 853
Herav:
NOTE nr. 22 Forhold med betinget utfall
Justeringsmoms
Fylkeskommunen har krav på momskompensasjon for investeringer i fast eiendom til eget bruk. Ved utleie til andre
faller krav om momskompensasjon bort. Eventuell merverdiavgift som er krevd kompensert etter momskompensasjonsloven må justeres for den utleide delen dersom endring i bruken skjer i løpet av de 10 første år etter at
eiendommen er tatt i bruk.
Dersom utleier er registrert i merverdiavgiftsregisteret for utleien og lokalene er til bruk i avgiftspliktig virksomhet,
gir det rett til fradragsføring av merverdiavgift. Dette får ingen økonomisk virkning for fylkeskommunen. Dersom
lokalene er til bruk i ikke avgiftspliktig virksomhet, gir det ingen fradragsrett for merverdiavgift. Dette medfører en
kostnad for fylkeskommunen.
Gjenværende justering ved nåværende bruk:
Anlegg
Nord-Gudbrandsdal vgs., kultursal
Hadeland vgs., idrettshall
Krevd
momskomp.
5 732 630
1 993 020
2014
Gjenstående
Utleid til
justering pr.
avgiftspliktig
31.12.2013
virksomhet
Ikke økonomisk
virkning
3 439 578
1 993 020
2014
Utleid til ikke Gjenstående
avgiftspliktig justering pr.
virksomhet 31.12.2014
Økt kostnad
573 263
199 302
2 866 315
1 793 718
Årsmelding 2014
77
NOTE nr. 23 Regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk
Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift
Regnskapsmessig mindreforbruk
Budsjett 2014
Tidligere opparbeidet mindreforbruk
0
Årets disponering av mindreforbruk
44 974 449
Nytt mindreforbruk i regnskapsåret
0
Totalt mindreforbruk til disponering
Resultatet i driftsregnskapet fremkommer slik (mill kr)
Skatt og rammetilskudd
mindreinntekt
Renter og avdrag (netto)
merinntekt
Pensjonskostnader
merforbruk
Diverse
mindreforbruk
Regnskap 2014
44 974 449
0
0
Tidligere år
44 974 4449
21,8
-9,6
10,1
-0,2
22,1
-22,1
0
Strykning av budsjettert overføring til investering
Resultat etter strykning
Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket (underskudd) investeringer
Regnskapsmessig merforbruk
Tidligere opparbeidet udekket
Årets avsetning til inndekking
Nytt udekket i regnskapsåret
Totalt udekket til inndekking
Budsjett 2014
Regnskap 2014
0
67 732 366
0
67 732 366
0
0
Tidligere år
67 732 366 Egenbestemte noter
NOTE nr. 26 Avskrivninger av kortsiktig fordringer
Avskrivninger pr. enheter
Videregående opplæring, adm.
Videregående skoler
Folkehøyskoler
Karrieresentrene
Tannhelse
Opplandstrafikk
Eiendom vedlikehold
Andre
Sum tap på fordringer
2014
2013
0
507 384
64 500
40 423
37 832
88 500
23 442
19 270
781 351
32 086
432 094
0
45 518
174 402
4 549
688 649
Avskrivningene gjelder krav som har vært til inkasso, krav i konkursbo eller krav som av andre grunner ikke kan
inndrives. Avskrivningene fordeler seg på en rekke mindre krav. Avskrivninger dekkes av de enkelte enheters driftsrammer.
78
Mulighetenes Oppland
NOTE nr. 27 Fondsmidler
Beløp i mill kr
FONDSMIDLER
Bundne fond
- DA-midler
- Spillemidler
- Bredbåndsmidler
- Kulturmidler
- Kollektivtransport i distriktene
- Videregående opplæring
- Diverse
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Disposisjonsfond generelt
- Momskomp. investeringer 2)
- Premieavvik pensjon
- Generelt 2)
- Politisk handlingsrom/ny politikkutforming
- Livsfasetiltak/overtallighet
- ENØK-fond
- Saldering år 2012 2)
- Såkornfond
- Gjendeosen - nytt servicebygg 1)
- Rentesikringsfond 2)
- Restlikviditetsreserven 2)
- Teater innlandet – disp. av overskudd
- Etter- og videreutdanning
- Diverse
Disposisjonsfond investeringer (pågående investeringer)
Disposisjonsfond i forbindelse med overføringsordningen
Disposisjonsfond brukt til nedbetaling av lån
Sum fondsmidler
2014
95,4
0,0
45,8
4,5
22,9
3,1
10,2
8,9
7,5
2013
104,6
0,0
38,8
18,5
20,2
6,6
11,0
9,5
26,6
2012
95,9
0,7
37,4
14,4
18,9
8,0
10,9
5,6
26,6
2011
88,9
1,6
37,2
14,0
15,6
2,2
9,0
9,3
0,5
0,0
0,0
31,9
0,0
241,2
0,0
169,8
24,0
10,8
5,2
15,1
0,0
0,0
10,0
0,0
0,0
0,0
5,0
1,3
2,6
151,6
0,0
498,3
183,1
0,0
137,6
10,9
6,7
5,2
11,7
0,0
0,0
10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
2,9
127,9
0,0
445,1
173,9
0,0
104,5
40,9
0,8
5,2
8,2
0,0
3,3
10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
2,7
121,4
0,0
452,4
179,6
26,7
81,0
0,2
3,1
7,2
5,3
4,6
10,0
10,0
12,0
14,7
3,9
0,0
0,9
2,5
111,6
0,0
383,1
1) 10 mill kr avsatt i 2009 av Regionalenhetens driftsramme i FU-sak 82/09.
2) Diverse fond overført til generelt disp. fond i 2012; jf. FT-sak 38/12.
Årsmelding 2014
79
NOTE nr. 28 Disposisjonsfond avsatt av underordnet organ
Beløp i 1 000 kr
Regional omstilling/nyskaping og bibliotek 2)
Opplæring og kompetanseutvikling 2)
Kollektivtransport 2)
Fylkesveger 2)
Kultur 2)
Kulturarv 2)
Tannhelsetjenesten 2)
Administrasjon og fellesutgifter 2)
Politisk styring 2)
Pensjon, premieavvik, bruk av premiefond 1)
Livsfasetiltak/overtallighet
Sum 2)
Disp. fond
1.1.14
37 736
67 164
10 049
-16 208
2 061
283
10 473
15 095
1 241
137 629
5 165
270 688
Disp.fond
før avsetning
37 737
67 164
10 049
-16 208
2 061
283
5 473
11 095
1 241
137 629
5 165
261 689
Bruk
19 686
11 359
0
0
0
1 287
0
0
0
0
0
32 332
Avsetning
19 539
23 723
4 762
11 842
857
747
668
2 856
55
32 121
0
97 170
Disp.fond
31.12.14
37 590
79 528
14 811
-4 366
2 918
-257
6 141
13 951
1 296
169 750
5 165
326 527
1) Kun premieavvik avsatt til fond. Samlet er det avsatt174,8 mill kr, men fondet er nedjustert med 5 mill kr til
ekstraordinær nedbetaling av eksternt lån i 2008.
2) Fond overføringsordningen (beløp i 1 000 kr)
Feil belastet disposisjonsfond overføringsordningen 2013, skulle vært belastet bundet fond
Feil belastet bundet fond 2013, skulle vært belastet disposisjonsfond overføringsordningen
Mindreforbruk enhetene 2014
Merforbruk enhetene 2014
Netto avsetning
Overført fra disposisjonsfond overføringsordningen til generelt disposisjonsfond; jf. FT-sak 9/14
Økning disposisjonsfond overføringsordningen
14 982
-526
33 260
-14 998
32 718
-9 000
23 718
NOTE nr. 29 Folkehøgskoler
Oppland fylkeskommune driver to folkehøgskoler, Ringebu folkehøgskole og Toten folkehøgskole.
Mottatt statstilskudd til drift av skolene
Ringebu folkehøgskole
Toten folkehøgskole
2014
5 916 570
7 244 740
2013
5 905 064
7 041 960
MIDT-GUDBRANDSDAL
LILLEHAMMER-REGIONEN
HADELAND
Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal
tlf. 61 21 61 70
www.oppland.no/mg
Regionrådet i Lillehammer-regionen
tlf. 61 05 05 00
www.lillehammer.no
Regionrådet for Hadeland
tlf. 61 33 84 00
www.regionhadeland.no
Nord-Fron
Lillehammer
Jevnaker
Sør-Fron
Gausdal
Gran
Ringebu
Øyer
Lunner
NORD-GUDBRANDSDAL
GJØVIKREGIONEN
VALDRES
Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal
tlf. 61 21 54 80
www.nord-gudbrandsdal.no
Regionrådet i Gjøvikregionen
tlf. 61 18 95 00
www.gjovikregionen.no
Valdres Natur- og Kulturpark
tlf. 61 35 94 50
www.valdres.no
Dovre
Gjøvik
Lesja
Vestre Toten
Lom
Nord-Aurdal
Sør-Aurdal
Øystre Slidre
Østre Toten
Skjåk
Vestre Slidre
Nordre Land
Sel
Etnedal
Søndre Land
Vang
Vågå
Postboks 988, 2626 Lillehammer - Tlf.: 61 28 90 00
E-post: [email protected]
www.oppland.no
øvrige Samarbeidspartnere
Fylkesmannen
i Oppland
Høgskolen i
Gjøvik
Hedmark
fylkeskommune
Høgskolen i
Lillehammer
Arbeids- og
velferdsetaten
Norges
forskningsråd
Innovasjon
Norge
Statens
vegvesen
SIVA
NHO
LO