1. No category

Ekstern vurdering i intern skolevurdering,
Nearegionen
Kom i gang med skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering
på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015
Vurderingstema:
Vurdering for læring – underveisvurdering
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
I.
Forord
Kunnskapsløftet
Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må
ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra
elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet.
Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller
mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer
med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring.
Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere
i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og
Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri
tilgang til analysene.
Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet
Opplæringslova:
Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda
(Opplæringslova § 14 – 1 fjerde ledd)
§ 2-1. Skolebasert vurdering
Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og
gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i
Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga
vert gjennomført etter føresetnadane
Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.)
Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men
en av måtene er ekstern skolevurdering.
Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner
for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene.
Tegn på god praksis
Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne
metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn:
Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer
(pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som
kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i
-2-
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen.
Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i
forhold til tegnene på god praksis.
II.
Fakta om skolen
Selbu ungdomsskole er en 8 - 10 skole for de fleste elevene i Selbu kommune.
Elevene kommer fra barneskolene Bell, Selbustrand og Øverbygda. Vi ligger like nord
for Selbu sentrum.
Pr. september 2015 har Selbu ungdomsskole 159 elever og 22 ansatte.
Skolens visjon er: Delaktighet, ansvar og tilhørighet!
Selbu ungdomsskole har to satsningsområder. Disse er lesing og klasseledelse.
Vurdering for læring er en del av arbeidet med klasseledelse.
III.
Valg av hovedutfordring
Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre
identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til
skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den
eksterne vurderingen.
Skolen har som nevnt to satsningsområder: Lesing og klasseledelse. Som en del av
arbeidet med klasseledelse, skal skolen jobbe grundig med vurdering for læring. Vi er
også med i skolebasert MOOC i vurdering for læring i regi av høgskolen på
Lillehammer. Dette arbeidet går over tre semester og blir ferdig før jul 2016. Vi
ønsker derfor at ekstern vurdering innen området vurdering for læring kan bidra til å
identifisere hva vi er god på og hva vi bør forbedre/jobbe grundigere med. Det vil
bidra til å gi retning og til å kunne spisse arbeidet vårt.
-3-
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
IV.
Framtidsbilde
Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir
en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra
ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å
dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende
praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god
praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i
ståstedsanalysen,
organisasjonsanalysen
og
elevundersøkelsen.
Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i
forkant av vurderingsprosessen.
Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på i
temaet: Vurdering for læring - underveisvurdering
Kvalitetsmål
Tegn på god praksis
Eleven er aktivt med i vurderingen
av eget læringsarbeid




Læreren gir elevene konstruktiv
tilbakemelding/framovermelding
som fører til videre læring





Foreldre får konstruktiv
tilbakemelding og bevisstgjøres på
hvordan de kan bidra positivt til
elevens læring og utvikling.



Skolen er en lærende organisasjon



Eleven kjenner og forstår læringsmålene
Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene
og i orden og oppførsel
Elevene får muligheten til å utarbeide
vurderingskriterier ut fra gitte læringsmål
Elevene gjennomfører jevnlig egenvurdering
Det er tydelige mål for læringsarbeidet
Måloppnåelsen vurderes jevnlig
Lærerne gir fortløpende framovermelding som
er til hjelp for videre læring
Kunnskap fra vurdering brukes i planlegging
av det videre læringsarbeidet
Det blir gjennomført elevsamtaler/
utviklingssamtaler/halvårsvurdering uten
karakter to ganger i året
Foreldre har mulighet til å sette seg inn i
kompetanse- og læringsmål elevene arbeider
mot
Foreldre har mulighet til å sette seg inn i
vurderingskriteriene
Foreldre vet hvordan de kan bidra positivt til
elevens læring og utvikling
Det er lagt til rette for systematisk
kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til
pedagogisk utvikling og god pedagogisk
praksis.
Skolen har en felles og systematisk plan for
underveisvurdering som fremmer læring
Skolen har felles mål og retningslinjer for
innhold i elev- og utviklingssamtalen/
halvårsvurdering uten karakter
-4-
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
V.
Tegn på god praksis
Sammenstille og se mønster
dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den
mot framtidsbildet (tegnene på god praksis).
Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens
sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å
bli bedre.
Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset
opplæring. Underveisvurdering kan også kalles vurdering for læring. Den skal i følge
forskriftene gis fortløpende.
Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser
som har som formål å fremme læring.
Elevers forutsetning for å lære kan styrkes dersom de:




Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
Får tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
Får råd om hvordan de kan forbedre seg
Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og
utvikling
Udir-hjemmeside
Kvalitetsmål: Eleven er aktivt med i vurderingen av eget læringsarbeid


Eleven kjenner og forstår læringsmålene
Elevene gjennomfører jevnlig egenvurdering
Elevene sier at de kjenner læringsmålene de jobber mot. De blir gjort kjent igjennom
ukeplanene og på Fronter. De forteller at målene også blir gjennomgått ved oppstart
av ny ukeplanperiode.
Ledelsen sier at det er jobbet med felles mal for ukeplaner hvor læringsmål og
elevens egenvurdering skal være med.
I ståstedsanalysen sier lærerne at elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål
de arbeider mot:
Etter gjennomgang av skolens ukeplaner ser vi at elevene får gjøre en egenvurdering
i forhold til periodens læringsmål. Under observasjon kan vi se at enkelte lærere
legger til rette for egenvurdering i undervisningsøktene. Elevene sier at
egenvurdering utover ukeplanvurdering varier fra lærer til lærer, fra fag til fag. De
forteller om en egenvurderingspraksis som er ensartet, og som vi oppfatter som lite
variert.
Ledelsen og lærere bekrefter at egenvurdering skjer jevnlig gjennom bl.a
ukeplanarbeid, målark med egenvurdering og i praksis i enkelte fag.
Ved gjennomgang av elevers planbok ser vi at eleven gis mulighet til egenvurdering,
men det kreves oppfølging av lærer for at dette blir gjennomført.
-5-
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
Viktigheten av at eleven selv er med i vurderingen av egen læring er tatt inn i
forskrift for vurdering. I § 3-12 står det:
§ 3-12. Eigenvurdering
Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av
undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i
vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf.
opplæringslova § 2-3 og § 3-4.
Kvalitetsmål: Læreren gir elevene konstruktiv tilbakemelding/
framovermelding som fører til videre læring



Det er tydelige mål for læringsarbeidet
Lærerne gir fortløpende framovermelding som er til hjelp for videre læring
Det blir gjennomført elevsamtaler/ utviklingssamtaler/halvårsvurdering 2 ganger i
året
Lærerne sier at de utarbeider tydelige mål for læringsarbeidet ved at målene fra lokal
læreplan brytes ned. Ledelsen sier at det er jobbet med at målene skal være læremål
og ikke gjøremål. Når vi går gjennom ukeplanene kan vi finne tydelige mål, men at
man fortsatt kan fokusere på å få gode læremål.
Det understrekes fra Vurdering for læring, udir:
”Kompetansemålene i læreplaner for fag skal være grunnlaget for vurdering.
Kompetansemålene i læreplanen er i mange tilfeller komplekse og ikke alltid
formulert på en slik måte at det er lett å forstå hva de betyr. De må derfor forenkles
og justeres slik at de blir tilpasset målgruppen. Dette kan for eksempel gjøres ved å
utarbeide konkrete mål (læringsmål) for en periode eller en time, og gjøre det klart
hva som vektlegges i vurdering av arbeidet.”
I samtale med lærere får vi høre om praksis i forhold til framovermeldinger. Denne
blir gitt i stort omfang i undervisningsøkter, tilbakemeldinger etter tester/prøver/
ukeplaner, elevsamtaler, kontaktmøter. Elevene selv sier at framovermeldinger er
nyttige for læringsarbeidet. Det gir energi, skaper fokus og motivasjon. Elevene
påpeker at det er viktig at framovermeldingene har en positiv vinkling.
Elevene sier at de får god hjelp i kontaktmøtene. Her får de vite hva de trenger å
jobbe videre med. Ledelse og lærere sier at møtet har fokus på framovermelding.
Lærere sier at det har vært et tydelig signal fra ledelse om dette fokuset.
Elevsamtalen gjennomføres i etterkant av kontaktmøtene. Lærerne sier at samtalen
blir brukt til å oppsummere bl.a avtaler som er satt i kontaktmøte og som en del av
en halvårsvurdering uten karakter. Ledelse sier det er satt av tid til å gjennomføre
elevsamtaler.
I skolens arbeidsplan for personalet kan vi finne når kontaktmøter og elevsamtaler
skal gjennomføres.
I ståstedsanalysen sier lærerne at:
-6-
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
Gjennom samtalene med lærerne få vi vite at de ønsker at samtalene hadde et mer
felles innhold, en mer lik praksis.
Kvalitetsmål: Foreldre får konstruktiv tilbakemelding og bevisstgjøres på
hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling.


Foreldre har mulighet til å sette seg inn i kompetanse- og læringsmål elevene
arbeider mot
Foreldre vet hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling
Foreldrene sier de kjenner til målene for fagene gjennom ukeplanene. De uttrykker
noe mer usikkerhet rundt målene for orden og oppførsel. Ledelsen og lærere sier at
foreldre i tillegg til ukeplanene kan finne målene for orden og oppførsel på
hjemmesidene (Et øyeblikk) og på Fronter.
Kontaktmøtet trekkes fram som et viktig møtepunkt for å få informasjon om eget
barn. Gjennom samtalen får de også innblikk i hvilke individuelle mål eleven bør
jobbe med og hvordan de best kan hjelpe barnet videre. Foreldrene kunne godt ha
tenkt seg en skriftlig oppsummering av innholdet i møtet. Dette hadde vært et fint
utgangspunkt for oppfølgingen av eget barn og som utgangspunkt for neste
kontaktmøte. Foreldrene oppsummerer kontaktmøtene som flotte samtaler hvor
læreren motiverer og gir selvtillit til den enkelte elev. Her får barn og foreldre tips til
videre læring. Foreldre sier at de kjenner igjen ungdommene sine.
I ståstedsanalysen sier lærerne følgende:
VI.
Praksis som kan bli bedre
Kvalitetsmål: Eleven er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid

Eleven kjenner vurderingskriteriene i fagene, og i orden og oppførsel

Eleven får muligheten til å utarbeide vurderingskriterier ut fra gitte læringsmål
Elevene forteller at de ikke kjenner til vurderingskriteriene i alle fag. De forteller at de
kjenner til kriteriene i større grad i språkfagene; norsk og engelsk. I noen av de
praktisk - estetiske fagene har de også fått utdelt vurderingskriterier. Elevene
snakker om at de i disse fagene får målark hvor kriteriene står. Noen av elevene sier
også at vurderingskriteriene blir gjennomgått ved oppstart av skoleåret.
-7-
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
Lærerne sier at vurderingskriteriene ligger ute på Fronter. Ledelsen forteller at det er
utarbeidet vurderingskriterier i alle fag, og at disse i løpet av høsten skal legges ut
digitalt.
I ståstedanalysen sier lærerne:
Når det gjelder vurderingskriteriene i orden og oppførsel er elevene mer usikre. De
kan ikke fortelle om kriteriene, og de forteller om praksis som oppleves forskjellig fra
trinn til trinn. Noen av elevene kan ikke vise til orden og oppførselsreglementet, men
forteller at de vet jo hvordan de skal oppføre seg. Praksisen rundt anmerkningsordning oppleves forskjellig/ulik for elevene.
Ledelsen sier det er jobbet ut et nytt orden- og atferdsreglement (orden og
oppførselsreglement). Disse er skrevet ned i skolens ordens- og oppførselsregler som
henger på de fleste klasserom. Her finnes også konsekvensene ved regelbrudd.
Disse finner vi på skolens hjemmeside. Her ser vi at man har brukt ulike begreper i
overskifter.
Anmerkningsordningen som elevene er svært opptatt av, sier ledelsen ikke er i bruk
lenger. Derfor kan vi heller ikke finne bruken av anmerkning som konsekvens i
reglementet. Ledelsen sier at vurdering for læring, altså en læringssamtale skal
brukes i stedet for anmerkningsordningen ovenfor elevene. Anmerkningen skal for
læreren være en dokumentasjon for sluttvurderingen.
I våre samtaler med elevene, som nok ikke har oppfattet endringen, opplever vi at
elevene er frustrerte da de opplever at anmerkningsordningen fortsatt er der.
Lærerens besvarelse i ståstedsanalysen er ikke i samsvar med elevens
tilbakemeldinger:
Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon



Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til
pedagogisk utvikling og god pedagogisk praksis.
Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer
læring
Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen/
halvårsvurdering uten karakter
I Læreplanen 06, prinsipper for opplæring står det;
”Skolen og lærebedrifta skal være lærande organisasjonar og leggje til rette
for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging,
gjennomføring og vurdering av opplæring”
Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne
seg mer kunnskap, men at den i større grad skal nyttiggjøre seg den kunnskap som
allerede finnes, som et grunnlag for en bedring av opplæringa for elevene. Hensikten
-8-
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
med en lærende organisasjon er å få en bedre skole – en skole som har fokus på
kjerneoppgavene – det å kunne gi alle elever en god og tilpasset opplæring.

Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer
læring
Lærerne sier at skolen ikke har en felles og systematisk plan for underveisvurderinga.
I samtalen med ledelsen støttes dette.
Gjennom våre observasjoner og arbeid kan vi heller ikke se at skolen har en felles
praksis på underveisvurderinga. I samtaler om praksis med lærere får vi kjennskap til
at det har foregått diskusjoner både på team og i felleskap rundt innhold i
underveisvurderinga. Likevel opplever vi at forståelsen for begrep og innhold ikke
formidles til oss på en ensartet måte.
Samtidig ser vi og får formidlet i samtaler med lærere og ledelse at det er startet en
prosess ved skolen. Ledelsen sier at de håper at prosessen kan føre til en felles og
systematisk plan. Gjennom de dokumentanalyser vi har gjort og praksisfortellinger
ser vi at skolen er i gang med et arbeid som kan videreføres i en slik plan.
I ståstedanalysen kan vi finne:

Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen/
halvårsvurdering uten karakter
Lærerne uttrykker at de tror skolen har en nokså lik praksis når det gjelder
kontaktmøtet. De forteller at det er bestemt når møtene skal gjennomføres. Dette
kan vi se i skolens arbeidsplan. Det har vært et klart signal om det skal være fokus
på framovermeldinger i møte.
Noen lærere forteller at i dette møtet legger de vekt på at det skal være en samtale
mellom lærer og elev. Foreldre blir i større grad tilhørere og kan være med som en
støttefaktor i samtalen.
Ledelsen sier at de ikke har en felles skriftlig plan, men at de tror praksisen er
tilnærmet lik. Ledelsen ønsker seg en felles mal for innhold og gjennomføring.
Lærere og ledelse forteller at kontaktmøtet skal følges opp med en elevsamtale.
Lærerne sier de tror elevsamtalene ikke har samme innhold hos alle. De kunne tenke
seg at elevsamtalene ble mer lik i forhold til innhold. Ledelsen forteller at
elevsamtalen også er en halvårsvurdering uten karakter

Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til
pedagogisk utvikling og god pedagogisk praksis.
I ståstedsanalysen sier lærerne:
-9-
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
Lærere sier det foregår mye deling- og erfaringsutveksling både formelt og uformelt.
De forteller om en kultur som er åpen og at det er villighet til deling både på teamet
og på tvers av team. Ledelse og lærer forteller om mer formelle arenaer for
kunnskaps- og erfaringsdeling; fagseksjonsmøter, kollegabasert veiledning,
teammøter. Selv om det er avsatt tid sier lærerne at det blir for lite systematikk i
delingen, og nevner spesifikt fagseksjonsmøtene.
Vi har fått innblikk i skolens møteplan. Der kan vi dessverre ikke se hvordan skolens
innholdsmessig vil ivareta kunnskap- og erfaringsdelingen. Den formelle kunnskapsog erfaringsdelingen bør derfor settes i system. Gjennom dette vil også de nytilsatte i
større grad få mulighet til ta del i skolens praksiskultur.
Kvalitetsmål: Læreren gir elevene konstruktiv tilbakemelding/
framovermelding som fører til videre læring

Måloppnåelse vurderes jevnlig

Kunnskap fra vurdering brukes i planlegging av det videre læringsarbeidet
Lærerne forteller om sin praksis i forhold til vurderingsarbeidet. Praksisfortellingene
gir inntrykk av store variasjoner fra lærer til lærer, fra fag til fag for hva som blir
vurdert og hvordan det gjøres. Det vi ser av vurdering av måloppnåelse, er elevens
vurdering av seg selv på ukeplan og i planboka. Etter gjennomgangen av planboka
ser vi lite involvering av lærere. Elevene forteller at de synes at lærerne gir lite
respons og tilbakemelding på egenvurderinga som blir gjort -”Vi orker ikke å gjøre
dette for lærerne bryr seg likevel ikke”.
Kunnskapen fra vurdering brukes i planlegging av det videre læringsarbeidet. De
fleste bruker det til å se om elevene er klare for å gå videre til neste tema og mål.
Noen forteller at de kan bruke kunnskapen til å differensiere og tilpasse
undervisningen eller læringsarbeidet. Vi ser at det er en lite ensartet praksis på
hvordan kunnskapen brukes. Vi har ikke fått innsikt i hvordan trinnteamene formidler
kunnskap fra vurdering seg i mellom. Vi oppfatter at det kan være et dårlig system i
forhold til bruken av kunnskap fra vurdering.
Spørsmål til ettertanke:

Hva kreves av skoleledere i en utviklings- og læringsprosess med personalet
ved skolen?

Har skolen utarbeidet en plan for fellestid som kan bygge opp under en kultur
for læring?

Har skolen laget prosessplaner i sitt utviklingsarbeid som sikrer varig endring
og spor i klasserommet?

Har skolen en felles forventning til hva utviklingsprosessen skal munne ut i?
Hvor skal vi? Hva vil vi?

Er systemet for kunnskap- og erfaringsdeling godt nok?
- 10 -
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole

Har skolen felles forståelse for begrepene innenfor vurderingsområdet?

Er vi sikker på at skolen har en felles forståelse av forskrift til vurdering?

Hvilke prinsipper skal ligge til grunn for underveisvurdering ved skolen? Har
skolen definert hva som skal ligge i begrepet jevnlig egenvurdering?

Trenger skolen flere metoder/større verktøykasse i forhold til elevenes
egenvurdering

Er skolens ordens- og oppførselsreglement med vurderingskriterier godt nok
formidlet, og er det satt i drift?
- 11 -
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
Vedlegg A.
Deltakere i ekstern vurdering
Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos
elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter
som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir
hørt og sett.
− Interne:
− Eksterne:
Elever, lærere og skolens ledelse. Foreldre representert ved FAU.
Guri Bade Nilsen og Helle Vollan
Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter
Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere
og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen.
Framtidsbildet er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens
personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en
ståstedsanalyse som veilederne har vært med på å oppsummere.
Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt.
Det er avsatt inntil tre dager (fire dager på store skoler) til selve
vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne og
rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter
informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle
data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler
det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den
tredje dagen.
Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer
en avgrensning av temaet.
Uke
Uke 25
Uke 35
Uke 36
Uke 36/37
Uke 37
Uke 38
Innhold/oppgaver
Forslag til framtidsbildet sendes over
Tilbakemelding fra skolen på framtidsbildet
Framtidsbildet og intervjuguider
ferdigstilles – sendes over til skolen
Innkalling til foreldremøter og
sammensetning av grupper til intervju
Ferdigstilling tidsplan mm
Ekstern vurderingsuke
Mandag 14.09
Ansvar
Guri og Helle
Nils
Guri og Helle
Guri og Helle
Guri, Helle og Nils
08.00 - 08.10: Møte med personalet
08.30 - 10.00: Observasjon på 9.trinn
10.15 - 11.00: Intervju elevgruppe 9.trinn
11.35 - 12.20: Observasjon på 8.trinn
12.35 - 12.50: Observasjon på 8.trinn
13.00 – 13.45: Intervju elevgruppe 8.trinn
14.15 - 15.15: Intervju pedagogisk personale 9.trinn.
15.30:
Samtale med rektor
- 12 -
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
Tirsdag 15.09
Onsdag 16.09
Torsdag 17.09
19.00
08.00
08.30
10.15
11.35
12.35
14.15
08.30
10.15
11.35
14.15
13.00
14.30
- 20.30: Foreldremøte
- 08.20: Kort møte med rektor
- 10.00: Observasjon på 10.trinn
- 11.00: Intervju elevgruppe 10.trinn
– 12.20: Observasjon
- 14.00: Intervju med ledelse
- 15.15: Intervju pedagogisk personale 8.trinn.
- 10.00: Observasjon på 9. og 10.trinn
– 11.00: Observasjon på 8. og 10.trinn
– 12.15: Samtale med ledelse
- 15.15: Intervju pedagogisk personale 10.trinn
- 14.00: Framlegg av rapporten for ledelsen
- 16.00: Framlegg av rapporten
Vedlegg C. Metoder
Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og
organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av
område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer
blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å
få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid
med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues.
Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet
slik at skolen kan fungere under vurderingsuka.
Alle intervju er gruppeintervju.
Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er
følgende metoder benyttet:
Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse
Dokumentanalyse
I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante
dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av
undersøkelser på skolen osv.
Samtaleguider
For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til
hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper
medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra
framtidsbildets tegn på god praksis.
Møte med rektor underveis i uka
Observasjon
- 13 -
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
Vedlegg D. Tomme samtaleguider
Samtaleguide elevene
Tegn på god praksis
Dette sa elevene
Hva liker du best ved Selbu
ungdomsskole?
Hvordan trives du med gruppa di?
Kjenner du til og forstår du
læringsmålene dere jobber etter?
Kjenner du til og forstår du
vurderingskriteriene;
I fagene?
I orden og oppførsel?
Får du/dere være med på å lage
vurderingskriterier?
Når?
Hvordan?
Hva legger du i begrepet
egenvurdering?
Når og hvordan får du mulighet til å
vurdere eget arbeid og innsats?
Læreren skal gi deg
underveisvurdering/framovermelding.
Når og hvordan blir den gitt?
Gir framovermeldingen deg hjelp i
det videre læringsarbeidet?
Er det noe annet du vil fortelle om
Selbu ungdomsskole?
- 14 -
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
Samtaleguide lærerne
Tegn på god praksis
Hva er bra med Selbu ungdomsskole?
Dette sa lærerne
Du setter tydelige mål for
læringsarbeidet, og du vurderer
målene etter endt læringsperiode?
-Hvor?
-Hvordan?
-Hvordan involverer du elevene i
arbeidet?
-Hvordan blir foreldre gjort kjent med
læringsmålene?
Du gir fortløpende
underveisvurdering som er
framoverrettet?
Hvilken praksis har du?
Hvordan bruker du/benytter du
kunnskap fra vurdering i planlegging
av det videre læringsarbeidet?
Hvordan jobber du med
vurderingskriteriene?
-Hvordan blir de gjort kjent for
elevene?
-Hvordan medvirker elevene i det å
sette vurderingskriterier?
Hvordan blir foreldre gjort kjent med
vurderingskriteriene?
Hvordan gjennomfører du
elevsamtaler/utviklingssamtaler/
halvårsvurdering uten karakter to
ganger i året? Fortell om din praksis.
-
Har skolen en felles praksis for
gjennomføring og innhold?
Hvordan får eleven mulighet
egenvurdering?
-Metoder/verktøy
-Hyppighet
-Bestemte fag
I foreldremøter skal foreldre
involveres i elevenes læring og
utvikling.
-Hvordan legger du til rette for at
foreldre involveres aktivt?
- 15 -
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
-Hvordan legger du til rette for at
foreldre kan bidra positivt til elevenes
læring og utvikling?
Hvordan legges det til rette for
kunnskap- og erfaringsdeling?
-Når?
-Hvordan?
Har skolen en felles og systematisk
plan for underveisvurdering?
Om ikke hvilken praksis mener du
skolen har i forhold til
underveisvurdering?
Tenker du at Selbu ungdomsskole
har en felles forståelse for vurdringsforskriften?
Er det andre ting du mener bør
komme fram om Selbu
ungdomsskole?
Samtale med ledergruppa
Tegn på god praksis
Hva er bra med Selbu ungdomsskole?
Hva legger Selbu ungdomsskole i
begrepet underveisvurdering?
Har skolen en felles og systematisk
plan for underveisvurdering som
fremmer læring?
Om ikke; hvilken praksis mener dere
skolen har?
- Underveisvurdering
- Egenvurdering
- Elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering
På hvilken måte legger skolen til rette
for at elevene kan bidra til egen
læring og utvikling?
Læringsmål, vurderingskriterier,
egenvurdering
På hvilken måte legger skolen til rette
for at foreldre kan bidra positivt til
elevenes læring og utvikling?
- Når/hvor får foreldre mulighet til
medvirkning?
Dette sa ledergruppa
- 16 -
Skoleutvikling
Rapport fra ekstern vurdering ved Selbu ungdomsskole
I en lærende organisasjon er
kunnskap- og erfaringsdeling viktige
elementer.
Hvilken praksis har skolen?
Hvordan har dere jobbet i forhold til
temaet underveisvurdering?
Er det andre ting du mener bør
komme fram om Selbu
ungdomsskole?
Gruppeoppgaver til foreldremøte
1. Hva er bra med Selbu ungdomsskole?
2. Kjenner du til kompetansemålene og læringsmålene i fagene og i orden og
oppførsel?
3. Kjenner du til hvordan vurderingsarbeidet på trinnet blir gjort? Fortell om
eksempler på vurderingsarbeid du har fått kjennskap til.
o
o
Har dere kjennskap til vurderingskriteriene i vurderingsarbeidet?
Hvordan blir de gjort kjent?
4. Utviklingssamtalen skal gi deg som foreldre et bilde av elevens ståsted faglig
og sosialt. Hvordan oppfatter du den tilbakemeldinga som blir gitt?
5. Hva kan bli bedre på Selbu ungdomsskole?
6. Hva kan dere gjøre/bidra med for å gjøre skolen enda bedre?
- 17 -