SAKSPAPIRER - MØTE I PLAN
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Finnkona Møtedato: 19.01.2015 Tid: 10.00 Det innkalles med dette til møte i PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon 75 07 40 00. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Alle møter opp på kommunehuset. Så drar vi ut på befaring på hyttetomt i Angersneset. SAKSLISTE Saksnr. 1/15 2/15 Arkivsaksnr. Tittel 14/589 GBNR 040/002 - ANLEGGING AV MOLO 14/819 GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Leirfjord, 12.01.2015 Sigvald Meisfjord leder Sak 1/15 GBNR 040/002 - ANLEGGING AV MOLO Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Kjell Hedgard Hugaas 14/589-9 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg 1/15 Plan- og næringsutvalget Arkiv: GBNR 040/002 Møtedato 19.01.2015 Innstilling: 1. Med henvisning til Plan og bygningslovens(Pbl.) §21-6, 2.ledd avvises søknaden. Det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Saksutredning: Saken omhandler søknad om anlegging av ny molo i tilknytning til etablert småbåthavn. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Angarsnes og er en festeeiendom. Området er regulert i plan «Angarsnesvikja småbåthavn og fritidsområde». Tiltaket er ikke i tråd med gjeldende plan, da omsøkt molo ikke er inntegnet i plankart. Kystverket har uttalt at de ikke har innvendinger mot tiltaket, men anbefaler kommunen om å vurdere om det skal kreves ytterligere kartlegging av potensielle negative effekter av tiltaket, så som «utrasing, endrede strømforhold, endret sandvandring eller lignende.» Fylkesmannen i Nordland uttrykker at de anser tiltaket å være av en størrelse og omfang som tilsier at det burde avklares ved en planendring, ikke ved dispensasjon. De viser spesielt til håndtering av potensielle forurensede masser. Grunneier har, gjennom sin advokat, protestert mot tiltaket. Det anføres at siden tiltaket strider mot gjeldende reguleringsplan, så vil det også være i strid med tinglyst avtale mellom grunneier og fester, datert 28.04.2000. Det anmodes om at kommunen avviser saken, da «tiltakshaver mangler de privatrettslige rettigheter som søknaden forutsetter at er til stede». Lenke til kart: http://tinyurl.com/GBFNR040-002-001 Foregående sak Tiltakshaver søkte første gang 05.04.2011 om dispensasjon for utvidelse av etablert småbåthavn på Angarsnes. (Arkivsaksnr. 11/461) Denne saken ble avsluttet ved vedtak i PlanSide 2 av 9 Sak 1/15 og næringsutvalget den 26.03.2014 sak 9/14. Fattet vedtak var i tiltakshavers disfavør. Plan- og bygningsloven(Pbl) §21-6 var sentral i behandlingen forrige gang tiltakshaver søkte om tillatelse. Denne sier følgende: «Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for tiltakshaver for supplering av søknaden.» Saksframlegg fra arkivsak 11/461 er vedlagt saken. I korte trekk viste kommunen til Pbl. §216, 1.ledd og ønsket ikke å realitetsbehandle saken. Fylkesmannen fattet så vedtak om at kommunens avgjørelse om å ikke behandle saken måtte anses som et avvisningsvedtak og ba kommunen om å iverksette klagebehandling, noe kommunen gjorde. Tiltakshaver overskred klagefristen, og følgelig ble klage avvist da PNU så behandlet denne. Vurderinger: Omsøkt tiltak framstår som identisk med tiltak som ble omsøkt i foregående sak. Det er på det rene at det ikke er i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Kommunens har gjentatte ganger, som det også framkommer med tydelighet i saksframlegg i arkivsaksnr. 11/461 anmodet tiltakshaver om å avklare de privatrettslige forhold før søknad ble innsendt. Denne anmodningen har ikke blitt fulgt. Tinglyst avtale mellom grunneier og fester, datert 28.04.2000, pkt.1, sier følgende: «Løkvik og omegn båtforening gis rett til anlegg og drift av fortøyningsanlegg i havnebasseng til overnevnte eiendom, samt slippoppsett i henhold til reguleringsplan av 14.12.94, sist revidert 16.06.99. Løkvik og omegn båtforening har imidlertid intet imot at slippen plasseres på annen måte enn markert på reguleringsplanen.» Teksten er noe åpen for tolkning om hvorvidt det er hele anlegget eller bare slipp som omtales. At 2. ledd gir grunneier en rettighet ovenfor fester leder derimot mot at 1.ledd skal tolkes til å omhandle hele anlegget. Da det er på det rene at omsøkt tiltak ikke er i tråd med gjeldende reguleringsplan er det grunnlag for å hevde at «det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter,» og saken kan avvises. Fylkesmannens klare oppfordring om å avklare utbyggingsspørsmålet ved en reguleringsendring støtter også opp under at saken burde avvises. Konklusjon: Det framstår som klart for bygningsmyndigheten at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Søknaden avvises. Side 3 av 9 Sak 1/15 Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert 20.06.2014 Uttalelse fra Kystverket, datert 25.07.2014 Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland, datert 04.08.2014 Protest fra grunneier, datert 28.10.2014 Festekontrakt, tinglyst 06.12.1996 Avtale, datert 28.04.2000 Reguleringsplankart Situasjonskart Samlet saksframstilling arkivsak 11/461 Side 4 av 9 Sak 2/15 GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Kjell Hedgard Hugaas 14/819-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg 2/15 Plan- og næringsutvalget Arkiv: GBNR 068/004 Møtedato 19.01.2015 Innstilling: 1. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(Pbl.) §19-2 gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, Kommuneplanens arealdel og Pbl. §1-8 for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl §19-2, settes følgende vilkår for dispensasjon: a. Før arbeid iverksettes, og mens arbeid utføres, skal det være nødvendig utstyr tilgjengelig på området for å håndtere eventuelle utslipp av diesel og olje fra maskinene som benyttes i arbeidet. Tiltakshaver må legge fram forslag til hvilket utstyr de ønsker å benytte for kommunens godkjennelse før arbeid iverksettes. 3. Med henvisning til Pbl. §20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 4. SWECO Norge AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 5. SWECO Norge AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende og kontrollerende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 6. Leirfjord Transport og Anlegg ANS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig utførende og kontrollerende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 7. Når tiltaket er gjennomført må søknad om ferdigattest sendes til kommunen for godkjennelse. 8. Med henvisning til Pbl. §21-9 bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 9. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om terrenginngrep i regulert vassdrag. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Forsland, i umiddelbar nærhet til Åselva. Omsøkt tiltak omhandler inngrep på nedsiden av demning i denne elven. Området er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF-område og er i tillegg regulert i reguleringsplan ”Åselva Industrifelt”. I reguleringsplanen er områder som berøres av tiltaket delvis regulert til formål ”Landbruk” og delvis til formål «Industri». Side 5 av 9 Sak 2/15 Tiltakshaver ønsker å utføre terrenginngrepet for å sikre settefiskanlegget på eiendommen mot skader ved flom. Det vises til rapport som skisserer hvilke tiltak som må utføres for å oppnå nødvendig sikkerhet. Deler av tiltaket utføres på naboeiendom. Tiltakshaver har framlagt skriftlig avtale med eier av denne. Nordland Fylkeskommune har uttalt seg til saken. De ber kommunen vurdere saken etter Lov om vassdrag og grunnvann(Vannressursloven), samt sette vilkår i tillatelse som sikrer allmennhetens tilgang og at tiltaket ikke virker negativt inn på naturmangfoldet. Strandsnipe trekkes fram som en art av særskilt viktighet i så måte. Lenke til kart: http://tinyurl.com/gbnr68-04 Vurderinger: Tiltaket berører et område som er delvis regulert til industri og delvis til landbruk. Terrenginngrepet kan ikke sies å være av landbrukskarakter. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Plan- og bygningsloven(Pbl.) §1-8, 2. ledd sier følgende: ”Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.” Kommuneplanens arealdel sier blant annet følgende: ”Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø.” Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det innvilges dispensasjon fra begge disse bestemmelsene for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter §19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl. §19-2. Pbl. §19-2 sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Side 6 av 9 Sak 2/15 Hensynene bak forbudet i Pbl. §1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Hensynene bak å en byggegrense fra vassdrag er å sikre allmennhetens tilgang til området, samt ivareta naturverdiene i vassdraget. Hva gjelder allmennhetens tilgang er det, grunnet geografiske forhold, ingen trafikk av fotgjengere i området i dag. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at dette hensynet blir ”vesentlig tilsidesatt” om dispensasjon innvilges. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) Åselva renner ut i Leirfjorden. Elva er selv sterkt regulert grunnet vannkraftutbygging, men eventuell forurensning fra inngrep vil kunne virke direkte inn på naturmangfoldet både i fjorden og i de nærliggende elvene Ranelva og Leirelva. Naturmangfoldslovens §7 sier følgende: ”Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.” Naturmangfoldslovens §8 sier blant annet følgende ”Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.” Det er registrert en rekke rødlistede fuglearter innerst i Leirfjorden og i elvemunningene som løper ut der. Herunder: Fiskemåke Storspove Strandsnipe Svartand Vipe Hettemåke Storlom Sjøorre Stær Teist Krykkje NT NT NT NT NT NT NT NT NT VU EN Nær truet Nær truet Nær truet Nær truet Nær truet Nær truet Nær truet Nær truet Nær truet Sårbar Sterkt truet Side 7 av 9 Sak 2/15 I tillegg er det registrert Rødstilk i området. Rødstilk er ikke på rødlista, men Norge har nasjonalt ansvar for arten, grunnet små populasjoner utenfor landet. Leirelva er en lakseførende, sjøaureførende og sjørøyeførende elv. Den er i naturbasen karakterisert som ”et av de aller beste sjørøyevassdragene i fylket, og [er] et av de sørligste vassdragene i landet med regelmessig oppgang av sjørøye.” Ranelva er en lakseførende og sjøaureførende elv. Naturmangfoldslovens §10 sier følgende: ”En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.” Det er på det rene at eventuell forurensning til Leirfjorden og nærliggende vassdrag i forbindelse med terrenginngrepet, vil medføre belastning på økosystemet som de opplistede rødlisteartene er en del av. Dette igjen vil utgjøre en direkte skade på naturmangfoldet. Eventuell forurensning vil i hovedsak kunne oppstå på to måter; ved utslipp fra maskiner som benyttes og ved direkte partikkel- og nitrogenutslipp fra selve sprengningen. Førstnevnte anses å kunne være en reell fare, mens for sistnevnte anses tiltaket å være såpass lite at det ikke vil være hensiktsmessig å kreve særskilte tiltak. For å minimere risiko for førstnevnte, vil det være hensiktsmessig å sette som vilkår for tillatelse at nødvendig utstyr for å håndtere og samle opp diesel- og oljesøl fra maskiner som benyttes i tiltaket er tilgjengelig før arbeid iverksettes. Fordeler og ulemper Anlegget som søkes sikret er en del av den pågående rotenonbehandlingen av Vefsna. At dette prosjektet gjennomføres er av stor interesse for allmennheten. En skade som følge av flom vil ikke bare kunne forsinke dette prosjektet, men et eventuelt stort utslipp av biomasse til Leirfjorden vil kunne være meget skadelig for eksisterende naturmangfold. Eventuelle ulemper knytter seg til mulig negativ påvirkning på naturmangfoldet gjennom utslipp i anleggsfasen. All den tid negative påvirkninger på naturmangfoldet kan håndteres raskt og effektivt på stedet, er det grunnlag for å hevde at fordelene med å innvilge dispensasjon er ”klart større” enn ulempene. Vurderinger etter Lov om vassdrag og grunnvann(Vannressursloven) Vannressursloven §5 sier følgende: «Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan Side 8 av 9 Sak 2/15 oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av bestemte typer vassdragstiltak. Vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom.» Vannressursloven §8, 1. ledd sier følgende: «Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i § 12 eller § 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten.» Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet etter vannressursloven(Forskrift om vassdragsmyndigheter) kapittel 1, 2. ledd, 2. punkt sier følgende: «NVE skal være vassdragsmyndighet etter § 8 når det gis konsesjon til nødvendige midlertidige byggearbeider, reparasjoner og opprenskingsarbeider, selv om slike tiltak ikke er i samsvar med regulerings- eller kraftutbyggingskonsesjoner gitt av Kongen. Det samme gjelder for tillatelse til å gjennomføre nødvendige naturfaglige undersøkelser.» Ut fra dette kan vi forstå at om tiltaket vurderes slik at det «kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen», så vil tiltakshaver være avhengig av at NVE gjør en konsesjonsvurdering av inngrepet før kommunen kan gi en eventuell tillatelse. Med skriftlig avtale med eier av naboeiendom og vurderinger gjort etter Pbl. §19-2 og Naturmangfoldsloven i mente, er det saksbehandlers vurdering at tiltaket IKKE «kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget eller sjøen». Kommunen bør derfor ikke kreve konsesjonsbehandling fra NVE. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon etter Pbl §19-2 anses som oppfylte. Vannressurslovens krav om konsesjon anses ikke som relevante for tiltaket. Eventuell forurensning til vassdrag i forbindelse med tilaket anses som mulig å håndtere gjennom å stille vilkår til dispensasjon. Tillatelse kan dermed innvilges. Vedlegg: Notat / Rapport fra SWECO Norge AS, datert 12.11.2014 Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune, datert 17.11.2014 Reguleringsplankart Åselva Industrifelt Reguleringsbestemmelser Åselva Industrifelt Avtale med eier av naboeiendom, datert 27.04.2014 Side 9 av 9
© Copyright 2024