1. No category

utskrift: 26.09.2015
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Studentgruppe:
Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015
Storsatsing på samferdsel - bli med (film)
Hålogalandsbrua (film)
Drift og vedlikehold (film)
GRUPPEOPPGAVE:
Etter hver økt av totalt 6 økter skal hver studentgruppe på (2-3) studenter utarbeide et enkelt sammendrag på
min.1 og maks. 2 A4-sider av de aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendrag skal gi en klar
beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig.
Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner.
Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige
fagemner.
Den enkelte gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og
Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister. Bruk denne mal for alle
fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner.
Endelig rapport blir da på totalt 10-16 sider (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og
studieopplegg). Denne rapportmal må benyttes. Fullstendig rapporten leveres senes 27.nov. 2015. Delrapporter
for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studiebolk.
Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar.
Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt
sette en samlet karakter for hele besvarelsen.
I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres:
- benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt
- benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg
- starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver)
For å stå i delemnet må alle besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80%
plagiering blir oppgaven ikke godkjent.
Denne mal må benyttes ved skriving av rapport. Se også eksempel på en A/B-besvarelsefra et annet fag med
samme opplegg: eksemple1 eksempel2
NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her.
Dette kursopplegg startet i 2005. Se resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi
utfordret Statens vegvesen til å være med.
NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 1 av 16
utskrift: 26.09.2015
Orientering
Denne delen skal gi en kort innføring i fagområdet Vegteknikk
Hver student må bruke minst 37,5 studietimer til denne studiebolken
Storsatsing på samferdsel - bli med (film)
Hålogalandsbrua (film)
Drift og vedlikehold (film)
Planlegging av ny veg (film)
Planlegging og bygging av høyfjellsveg (film)
Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere
Skademekanismer på veg
Innhold
- Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner (uke 40 og 42/2015)
- Vegunderbygging og vegoverbygging (uke 44 og 45/2015)
- Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (uke 46 og 47/2015)
Denne gjennomgangen skal gjøre studentene kjent med noen av håndbøkene som benyttes i vegfagene og
samtidig gir dem et godt grunnlag for og å starte på fagkursene:
ITE1861 Veg- og VA-teknikk
ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater
Støttelitteratur (noen av håndbøkene kan lånes på biblioteket):
- Skademekanismer på veg
- V710: Oversiktsplanlegging
- N100: Veg og gateutforming
- V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri
- R700: Tegningsgrunnlag
- N200: Vegbygging
- VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater
- R610: Standard for drift og vedlikehold
- V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker
Fra emnebeskrivelsen. Kursdelen skal gi en kort innføring fagdelen Vegbygging (1,5 sp):
- Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner
- Vegunderbygging og vegoverbygging
- Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 2 av 16
utskrift: 26.09.2015
Grunnleggende definisjoner (uke 40/2015)
Start tema: 2.okt. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.okt. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne : B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
V710: Oversiktsplanlegging
Sammenfatning av planprosess (side 10-12)
Arbeid i praksis (side 63-70)
N100: Veg og gateutforming
A: Overordnet del (side 11-19)
C.1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34)
C.2: Utformingskrav (side 35-37)
I dagens samfunn er vegen like viktig som
havet var for 100 år siden. Mange av de daglige
rutiner innbefatter bruk av veg; å komme seg til jobb,
være i lag med venner, frakte varer og skaffe seg
assistanse i nød. Bruk av veg omfatter ikke bare
kjøretøy. Gang- og sykkelstier er vel så viktig i et
helse- og miljøperspektiv. Det fordrer at det foregår
en god planlegging med tanke på optimal
vegstandard med en minimumskostnad samt
planlegge ut fra en forventet samfunnsutvikling og
nullvisjonen.
Dette resymeet tar for seg en sammenfatning av planprosess, veg- og gateutforming samt skademekanismer på veg.
Planprosess:
Statens vegvesen sin håndbok V710, Oversiktsplanlegging, tar for seg hvordan en planprosess bør gjennomføres.
Skjematisk kan det presenteres slik:
Fase
1: Situasjonsvurdering
Arbeidsoppgaver og resultat/produkt av arbeidet
Beskrive situasjonen, og etablere samarbeid. Hvorfor ønskes dette
planarbeidet? Finne faktakunnskap gjennom aktuelle
kunnskapskilder.
2: Problemer, visjoner
og mål
Hva er ønsker/mål/visjoner hos aktuelle aktører? Skille mellom mål
og virkemiddel. Avklare problemer og mulige løsningsprinsipper.
3: Planprogram
4: Registrering,
analyse
5: Ideer og alternativer
6: Planutkast
Planlegge, organisere og utarbeide plan- og utredningsprogram
Samle inn og vurdere data. Se på analyser og registreringer ift sted,
transport og trafikk.
Jobbe med ideer, og velge de mest aktuelle alternativer.
Planforslag med konsekvensanalyse.
7: Sluttbehandling
Presentere plan for godkjenning.
Oppfølging
Oppfølging. Evaluering.
Formell prosess (milepæler)
Informasjon om oppstart.
Godkjenning av
utredningsprogram.
Høring. Vedtak. Kunngjøring.
Sluttdokument.
Arbeidet i praksis:
Prosessen følger i realitet ikke tabellen slavisk. Noen ganger er det behov for å gå tilbake en fase for å gjøre nye vurderinger
evt. supplere med nye opplysninger. Men faseinndelingen kan bidra til å gjøre prosessen mer oversiktlig og forutsigbar, samt
tydeliggjøre hvilke avklaringer som må gjøres. Det er viktig at alle involverte til enhver tid er informert om hvor i planen man
er, og hvilket ansvar hver aktør har. Allmennheten må også kunne få innsyn i planprosesser.
Overordnede planforutsetninger:
I Statens vegvesen sin håndbok N100 opplyses det at man bør sette seg inn i overordnede planforutsetninger. Det vil si at
prosjektet må være planlagt på et overordnet nivå før det kan detaljplanlegges. N100 gir kun tekniske krav til utforming av veg
og gater.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 3 av 16
utskrift: 26.09.2015
De viktigste planforutsettinger er transportfunksjon, transportkapasitet, årsdøgntrafikk/ evt. antall boenheter, framkommelighet,
universell utforming av veg og gater, trafikksikkerhet basert på nullvisjonen, landskap og miljø, klimatiske forhold, fartsgrense,
dimensjoneringsklasse, byggegrense, krysstype og –plassering, avkjørselsstrategi, lokalt veg- og gatenett, gang- og
sykkeltrafikk, kollektivtrafikk, belysning og sideanlegg.
Veg- og gateutforming:
Veger og gater utformes til dels etter ulike prinsipper. Utenfor tettbebyggelsen er det mest veger, og i tettsteder og byer er det
en blanding mellom veger og gater. I vegnettet ønsker man i prinsippet å skille trafikantgrupper, mens i gater er det blandet
trafikk. Transportnettene i byer og tettsteder er delvis overlappende. Det gjelder gangtrafikk, sykkeltrafikk, personbiltrafikk,
kollektivtrafikk og næringstrafikk.
Vegsystemet deles opp i:
Stamveger- utgjør det overordnede nasjonale vegsystemet, del av hovedvegene som E6 og E10
Andre hovedveger
Samleveger - samle avkjørsveger til hovedvegen
Atkomstveger – skal ikke gå direkte på hovedveger, men først på en samleveg
I tillegg har man gang- og sykkelveger
Dimensjoneringsklasser:
I N100 finner man tabell C 1 som viser de ulike dimensjoneringsklassene for nasjonale hovedveger, øvrige hovedveger,
samleveger og atkomstveger. Dimensjoneringsklasse velges ut fra en overordnet planprosess. Utformingskravene for alle
dimensjoneringsklassene er sammenfattet til tabell C 2.
Spenningsfordeling i en veg er: dekke – stivt materiale, fordeler lasten mer enn et mykt materiale, bærelag, forsterkningslag.
Skademekanismer på veg:
Skader på en vegkonstruksjon har ulike årsaker og konsekvenser. Nedbrytingsfaktorene for vegene er trafikk, klima,
veggeometri, overbygning, grunnforhold og drenering. Påkjenningene på vegen i lag med vegens egenskaper gir vegens
levetid. En veg skal dimensjoneres for 20 år.
Fra trafikk: Aksellast (tillat 10 tonn), ringtrykk (kontakttrykket mellom dekk og veg), piggdekk, hastighet, dekktemperatur,
horisontale krefter (akselerasjon og nedbremsinger) og vridninger. Trafikklasten er den eneste som benyttes til dimensjonering
av veg, resten settes som en konstant.
På grunn av klima: nedbør, lufttemperatur, temperatur i veg, frostmengde, forløp frysning/tining, endret bæreevne,
materialkvalitet (skal tilfredsstille kravene i håndbok 018) og god drenering. Mørekysten har mange teleløsninger, mens på
Finnmarksvidda og Røros har man bare en teleløsningsperiode. Feil i håndbok 018 at man har samme klimaforhold over hele
landet.
3 ting er kritisk for en veg: Vann ovenfra, vann fra siden og vann nedenfra. Vannet må med andre ord bort fra vegen.
Vanlige skadetyper på veg er:
Krakelering – størrelsen på rutene til dekk, store ruter gir skader langt ned i konstruksjonen, mens små ruter gir
skader langt oppe. Må få vannet vekk før dekket legges.
Spordannelse pga. deformasjon og slitasje
Langsgående og tversgående oppsprekkinger – typisk telesprekker
Ujevnheter, slaghull og overflateskader
Skader på veg kommer først til observert tilstand, deretter
til laveste akseptable standard, og da må det gjøres tiltak.
Optimal vegstandard med minimum totalkostnad kommer
frem på kurven ved siden av.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 4 av 16
utskrift: 26.09.2015
Vegplanlegging (uke 42/2015)
Start tema: 16.okt. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.okt. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri
3.3 Linjeføring, estetikk og optisk føring (side 33-35)
3.1.1 Elementer i horisontalkurven (side 23-24)
4.1 Tverrfall (side 37-41)
R700: Tegningsgrunnlag
1.0.1 Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover (side 6)
1.0.2 Vegnormaler og håndbøker (side 6)
1.03 Myndighet til å fravike krav (side 6)
Veg er et satsningsområde fremover. Regjering og
storting har bestemt at bevilgningene skal øke til
utbedring av vegnettet i Norge.
Livet til vegen starter i det snora klippes av. Forut for
vegen sin tilblivelse skal det ha vært gjennomført en
grundig planlegging og prosjektering. Det videre liv til
vegen er avhengig av drift og vedlikehold av vegen.
Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold.
Statens vegvesen er i hovedsak konsulenter for
kommunen.
Denne presentasjonen tar for seg hvilke premisser
som ligger til grunn for geometrisk utforming av veger
samt formelle krav knyttet til tegningsgrunnlag.
Premisser for geometrisk utforming av veger:
I vegvesenet sin håndbok V120 beskrives det hvilke premisser som gjelder for geometrisk utforming av veger. Romkurven er
viktig både med tanke på trafikksikkerhet, estetikk, vannavrenning og optisk føring.
For å få gode veier må vertikal- og
horisontalkurvaturene kombineres.
Når samspillet mellom
romkurvaturene er som vist i figuren
ved siden av, er den optiske føringen
god.
Horisontalkurvaturer: -Sammensatt av rettlinje, sirkel og klotoide.
-
Rettlinje – Gir god sikt, men fare for blending ved mørkekjøring samt vanskelig å vurdere avstand og fart ved
forbikjøring.
Sirkelkurve – Konstant krumning og konstant sidekraft. Gir god optisk ledning samt mulighet til sikker kjøring i en
estetisk god veilinje.
Klotoide – Overgangen mellom rettlinje og sirkelkurve, eller mellom to krumninger.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 5 av 16
utskrift: 26.09.2015
Minste horisontalkurveradius – Beregnes med ønske om likevekt mellom kreftene på kjøretøyet. Parameterne som påvirker
horisontalkurveradiusen er fartsgrense, overhøyde og dimensjonerende sidefriksjonsfaktor. Horisontalkurver er delt i to, går
veien utenom en ås er det en ut-kurve, går veien innover har man inn-kurve.
Vertikalkurve
Vertikalkurver går opp og ned, altså bakketopp (høybrekk) og bakkebunn (i en dump). Veien må planlegges slik at man får en
myk overgang mellom horisontalkurve og vertikalkurve. Det kan oppstå farlig situasjoner ved å ha høybrekk på rettstrekker
etterfulgt av horisontalkurve.
Tverrfall:
Tverrfallet beskriver hvordan kjørebanen heller i tverrprofilet til vegen. Et tverrprofil består av kjørebane, skulder og grøft. På
rettstrekninger skal det være 3 % takfall, og i sirkelkurver skal det være et ensidig fall (overhøyde) mellom 3 – 8 %. I
kurvekombinasjoner bygges overhøyden opp i klotoiden, og når sirkelkurven starter skal det være full overhøyde. Hensikten
med tverrfall er vannavrenning, bedre kjørekomfort og motvirkning av sidekrefter.
Når man kommer til en sirkelkurve, begynner man å bygge opp
det ensidige fallet. Venstre kjørebane kant er da slett ut, null
avrenning, mens høyre ligger på 3% avrenning. Kurven skal til
slutt ende med et tverrfall på 8% hvor venstre kjørebanekant er
bygd opp og høyrekjørebanekant er senket ned i forhold til
senterlinjen, slik at det nå er 8% fall gjennom hele kurven. Ulike
parametere er A, Amin og R som er radiusen som vil da være
uendelig på et rettstrekk.
Tegningsgrunnlag – formelle krav:
Statens vegvesen sin håndbok R 700, Tegningsgrunnlag, skal
legges til grunn ved utarbeidelse av tekniske planer for veger. I
første del omtales blant annet forholdet til plan- og
bygningsloven og andre lover, vegnormaler og håndbøker samt myndighet til å fravike krav.
Vegprosjekt er forankret i Plan- og bygningsloven gjennom reguleringsplaner. Før en reguleringsplan vedtas må det være
sikkert at planen er detaljert nok i forhold til areal og rettigheter, samt kostnadsoverslag. Endringer i planen må avklares med
kommunen.
Geometriske krav er viktig, hvor de ulike type veiene har ulike type krav. Disse krav er vegbredde i meter og fartsgrense i km/t.
Og beregnes ut fra ÅDT (årsdøgntrafikk - gjennomsnittlig trafikk som kjører over et snitt på en veg gjennom et helt år).
Vegnormaler og håndbøker
I forhold til utforming og dimensjonering av veger har Statens vegvesen utarbeidet mange håndbøker. Håndbøkene er juridisk
bindende dersom det står i anbudsdokumentene at håndbøkene er en del av anbudsgrunnlaget. Krav er slike tiltak som går
direkte på trafikksikkerhet som sikt på vegen, bør gå mer på byggeteknisk/anlegg teknisk om man skal bruke er litt tynnere
dekke enn anbefalt, altså omhandler materialer. I følge plan og bygningsloven skal alt godkjenne nærmest mulig brukeren.
Det finnes mange håndbøker, hvor statens vegvesen har utarbeidet en rekke av disse samt normaler for utforming av veger.
For teknisk planlegging gjelder blant annet disse håndbøkene.
Myndighet til å fravike krav
Håndbøkene bruker verbene skal, bør og kan:
- Skal – Må godkjennes av direktoratet for å fravike. Slike tiltak er direkte på trafikksikkerhet.
- Bør – Må godkjennes av veikontoret for å fravike. Omhandler byggetekniske eller anleggstekniske detaljer som for eksempel
tykkelse på dekke.
- Kan – Her har byggleder myndighet til å fravike. Omhandler for eksempel bruk av byggematerialer.
Tegninger
Tegningsdeler fra A-C, vertikalprofil hvor man ser ensidige eller tosidig fall og horisontalprofil hvor man ser vegens kurvatur,
grøfter og midtlinjer på vegen. Skisser fra forelesning. Kjent planleggingsverktøy for vegutbygging er Novapoint, som brukes
også til flyplasser, jernbane og VA-grøfter. Klotoide – Overgangen mellom rettlinje og sirkelkurve, eller mellom to krumninger.
.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 6 av 16
utskrift: 26.09.2015
Vegunderbygging (uke 44/2015)
Start tema: 30.okt. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.nov. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
N200: Vegbygging
00. Generelt
01. Funsjonsrelaterte krav
02. Helse miljø og sikkerhet (HMS)
22. Skråninger og skjæringer i berg
24. Skråninger og skjæringer i jord
Vegbygging er anleggsarbeid og arbeidsprosesser som må utføres
for å bygge vei gjennom terreng med vekslende topografi og
geologi. Arbeidet deles inn i to deler, som er overbygning og
underbygning. Normalene for vegbygging ligger til grunn for alle
som planlegger, dimensjonerer og bygger veier. Vegnormalene er
først og fremst beregnet for statens vegvesen sitt arbeid, men
brukes
av
hele
det
faglige
miljøet
i
Norge.
Ved
vegbyggingsprosjekter brukes SVV sin håndbok N200 som
inneholder en beskrivelse av veganlegg med tekniske og praktiske
løsninger.
Denne rapporten tar utgangspunkt i håndbok N200 og vil omtale
bakgrunn og formål med vegnormalene, funksjonsrelaterte krav,
HMS, kvalitetssikring samt skråninger og skjæringer i berg og jord.
Generelt:
Vegnormalene blir fastsatt av SVV ved Vegdirektoratet. Målet med vegnormalene er en sikker og effektiv transport av folk og
gods, best mulig tilpasning i samfunnet samt sikre en god kvalitet på vegnettet.
Funksjonsrelaterte krav:
Det finnes to nivå av krav – skal og bør. Disse er
omtalt i forrige rapport. Vegnormalene angir materialog utførelseskrav som de fleste vegprosjekt bygges
etter. Det gjelder:
Tilstandskrav – krav til vegobjektets tilstand eller
tilstandsutvikling ut fra forventede forhold.
Egenskapskrav – Krav til vegobjektets egenskaper
hvor kravet er som regel at dette kravet har en god
dokumentert kobling opp til vegobjektets funksjon.
Man bør velge den tekniske løsningen som gir lavest
totale kostnader for samfunnet over tid med hensyn
på miljøkonsekvenser og stilte krav.
Helse miljø og sikkerhet (HMS):
SVV er byggherre og arbeidsgiver, og har plikt til å
gjennomføre systematisk HMS-planlegging i alle
faser av et vegprosjekt inkludert framtidig
vedlikehold. Ved alle prosjekter skal det utpekes en
HMS-koordinator både i planleggingsfasen og
byggefasen.
Målet er at verken mennesker, materiell elle miljø
skal påføres skade, råstoffer og energiressurser skal
utnyttes effektivt, og avfall skal gjenvinnes i størst
mulig grad.
Tiltakene skal dokumenteres.
Det skal utarbeides SHA-plan (sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø), YM-plan (ytre miljø) samt
beredskapsplan for akutt forurensning.
Beskrivelse av vegens elementer
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 7 av 16
utskrift: 26.09.2015
Kvalitetssikring:
Et vegprosjekt må kvalitetssikres i alle faser av hensyn til teknisk kvalitet, ytre miljø, HMS og økonomi. Når byggeplaner og
kostnadsoverslag kvalitetssikres kan den optimale tekniske løsningen velges.
Kvalitetssikringen består av følgende elementer:
Konsekvensvurdering – angir ulike løsninger, metoder og utførelser.
Kvalitetsplaner – skal benyttes egen mal for kvalitetsplan.
Kontroll – for å verifisere at arbeidet og de materialer som benyttes er i henhold til planlagte kvalitetskrav. Det
skilles mellom dimensjonerende krav og krav til kontrollresultater. Kontrollplaner dokumenterer planlagt
kontrollaktivitet og kontrollansvar. Det utføres kontroll av både entreprenør og byggherre.
Dokumentasjon – Består av dokumentasjon av kvalitet, avviksmeldinger og sluttdokumentasjon.
Sluttdokumentasjon skal lagres i minst 10 år. Dokumentasjon er viktig med tanke på erfaringsoverføring.
Skråninger og skjæringer i berg:
Definisjonen på en fjellskråning er en naturlig forekommende skråning eller helning i berget. Skjæring i berget er utsprengte
flater i berget som oftest er loddrette. Disse lages ofte i forbindelse med vegbygging. Før man setter i gang må det
gjennomføres forundersøkelser og prosjektering samt geoteknisk klassifisering.
Forundersøkelsene skal omfatte kartlegging ved hjelp av topografiske kart, samt felt- og grunnundersøkelser. Felt- og
grunnundersøkelsene skal blant annet beskrive løsmassetykkelse og -typer, bergarter, lagdeling, sprekkemønster,
svakhetssoner og evt. skredfare.
I prosjekterings- og utførelsesfasen
skal det gjøres vurderinger ut fra
faktaopplysninger og tolkninger av
fakta. Det skal være nok bemanning
med rett kompetanse.
Under byggingen skal det fortløpende
kartlegges og vurderes
stabilitetsforhold med tanke på
sprengningsmetoder.
Til slutt skal det utarbeides en
ingeniørgeologisk sluttrapport som
beskriver inspeksjonsbehov og
vedlikehold.
Følgende funksjonskrav stilles til en skråning: Trafikksikkerhetsnivå, sikkerhetsnivå i driftsfasen, sikkerhetsnivå på
skjæringstopp/-skråning, stabilitet og sikkerhet mot utfall og skred.
Aktuelle sikringsmetoder for bergskråninger: Rensk og nedsprengning, bolting, sikringsnett, sprøytebetong, sikringsmur,
drenering, ledevoller, fanggrøfter, skredgjerder, tunneler og overbygg.
Sprengning:
Reguleres av Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Aktuelle metoder er slettsprengning og presplitt.
Skjæringsveggene skal være minst mulig skadet. Det må vises ekstra stor forsiktighet i områder med kvikkleire. For bunnen
av skjæringen benyttes det enten dypsprengning eller grunnsprengning for å sikre god drenering og avrenning.
Bergskjæringer skal renskes for løst fjell, sikres for oppsprukket berg samt sikres mot iskjøving.
Skråninger og skjæringer i jord:
Skjæringer i jord skal kartlegges tidlig i planleggingen, og skjæringens stabilitet skal vurderes jfr. Håndbok V220. Skråningen
skal bygges slik at det ikke skal forekomme sig og glidninger de første 20 år slik at det skal være en vedlikeholdsfri periode.
Helningen på skråningen er avhengig av jordas stabilitet og erosjonsforhold. Bratteste skråningshelning er avhengig av
jordart, geometri og topografi.
Aktuelle skader på skråninger er
overflateerosjon, grunnvannserosjon
og overflateglidning. Mulige
sikringstiltak er skråningsdren
vinkelrett på veggrøften for å hindre
overflateglidning pga. vannsig, evt.
masseutskiftning der det er vanskelig
å få massene til å ligge i ro.
Grasdekke er det mest vanlige tiltaket
for å hindre skader på skråninger.
Det kan også legges midlertidig
sikring som duk og nett for å hindre
glidninger.
Drensgrøft for vannførende sjikt med stor vannføring
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 8 av 16
utskrift: 26.09.2015
Vegoverbygning (uke 45/2015)
Start tema: 6.nov. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.nov. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
N200: Vegbygging
510. Generelt
512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker
Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav
Dimensjonering av vegoverbygning (NB! Gå gjennom dette før presentasjonen)
En veg dimensjoneres vanligvis for å vare i 20 år for titonns aksellast før vegen kommer under den laveste
aksepterte standard. For å lage en vegoverbygning som
skal tåle belastningen fra trafikken, kreves det at man
har kunnskap om følgende områder:
- Trafikkpåkjenninger
- Klimapåkjenninger
- Grunnforhold
-Overbygningsmaterialer
-Påvirkningsfaktorer mellom materialer
Denne rapporten viser en oversikt over noen sentrale
begreper samt enkel oppskrift på hvordan man skal
dimensjonere en vegoverbygning.
Overbygningen består av
Vegdekke: Slitelag og bindlag
Bærelag: øvre og nedre bærelag
Forsterkingslag: Øvre og nedre forsterkningslag
Evt. isolasjonslag og frostsikringslag
Filterduk
Overbygningen skal fordele lasten fra trafikken slik at det ikke oppstår deformasjoner i vegen som overskrider akseptabel
størrelse gjennom hele året. For nedbrytning av en vegoverbygning vil det alltid være spenningene som bryter ned
vegoverbygningsmaterialet. Dette skjer ved utmatting eller ved en enkel høy bruddspenning. Spenningene fra en hjullast
forplanter seg ned gjennom vegoverbygningen, og i veidekket er det hjultrykket som er avgjørende for variasjonen av de
vertikale spenningene, mens lengere nede i konstruksjonene er det hjullasten som er avgjørende for variasjonene.
Noen sentrale begreper:
 Trafikkgruppe/ Dimensjonerende trafikkbelastning N – Er summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i
dimensjoneringsperioden. Brukes til å velge konstruksjonstype og materiale i
overbygningen.
 Årsdøgntrafikk i åpningsåret – Brukes til bestemmelse av trafikkgruppe og
valg av dekke.
 Materialklassifisering – Kartlegging av grunnforholdene:
o Telefarlighetsgruppe – for å bestemme bæreevnegruppe.
 Lastfordelingskoeffisienter – Gir uttrykk for den lastfordelende evnen
materialet har. Benyttes i dimensjonering for å best kunne utnytte den
lastfordelende evnen til materialene. Et hardt dekke som betong har en høy
lastfordelingskoeffisient, mens et fleksibelt dekkes som grus har en lav
lastfordelingskoeffisient. Lastkoeffisienter for dekkematerialer består av en
verdi for ikke å skade dekket og en verdi for et krakelert dekke.
Bærelagsmaterialer har også slike verdier og i tillegg en verdi hvor materialet
er ømfintlig.
 Oversikt over de mest aktuelle materialer med tilhørende
lastfordelingskoeffisienter finner man i 510.9.
Statens vegvesen sin håndbok N200 – Vegbygging
For å dimensjonere en vegoverbygning må man benytte seg av ulike tabeller som
man finner i N200. I den følgende veiledning er det henvist til hvilke tabeller som må
benyttes i dimensjoneringen.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 9 av 16
utskrift: 26.09.2015
Veiledning for hvordan man dimensjonerer en vegoverbygning:
Beregning av trafikkpåkjenninger:
1.
2.
3.
4.
Foreta en kartlegging av årsdøgntrafikken i åpningsåret for både tunge og lette kjøretøy. Vanlig metode er
trafikktelling.
Beregne hvor stor del av ÅDT som er tunge kjøretøy, ÅDT-T (10 tonns aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden).
Regnes som prosentandel av årsdøgntrafikk.
Hvor mange kjørefelt skal vegen ha?
Bruk Figur 510.2 Beregning av trafikkbelastning, N, i
N200 for å bestemme hvilken trafikkgruppe det skal
dimensjoneres for. Her skal ÅDT-T brukes.
Undergrunnen:
5.
6.
Vurdere om det er behov for grunnundersøkelser ut fra
figur 510.5. Dersom det er slikt behov må det foretas
prøvetaking og klassifisering av jordartene på minimum 3
meters dybde under planlagt topp på vegen. Omfanget av
de geotekniske finner man beskrevet i figur 510.6. Mer
omfattende beskrivelse av grunnundersøkelser finner
man i vedlegg 5 i N200.
Bestemme telefarlighetsgruppe og bæreevnegruppe på
bakgrunn av grunnundersøkelsene ved å bruke figur
510.3.
Materialer til vegoverbygning:
7.
8.
9.
Dekketype bestemmes ut fra årsdøgntrafikk i åpningsåret og dominerende påkjenning. Figur 624.2 gir en oversikt
over aktuelle dekketyper.
Bestemme hvilken bærelagstype som skal brukes i øvre og nedre bærelag med utgangspunkt i trafikkgruppe.
Aktuelle materialer finner man i figur 510.7.
Bestemme hvilke materialer som skal brukes i forsterkningslaget ut fra tabellen i figur 510.8.
Tykkelser på de ulike lag:
10. Dekke: Man finner lagtykkelser i cm basert på ÅDT i åpningsåret og om man har myk eller stiv dekketype i figur
512.1. Beregn dekkeindeks (DI) ved å multiplisere dekketykkelsen med lastfordelingskoeffisienten for valgt dekke.
11. Bærelag: Ta utgangspunkt i bestemt materiale og trafikkgruppe, og finn tilhørende tykkelser ved hjelp av figur
512.2. Beregn indeksverdien ved å multiplisere bærelagstykkelsen med lastfordelingskoeffisienten til valgt
bærelagsmateriale.
Bærelagsindeksen (BI) beregnes ved summere de overnevnte indekser. Sjekk i figur 512.2 hvilket krav til
bærelagsindeks som er til kartlagt trafikkgruppe. Dersom beregnet BI er høyere enn kravet er det ok.
12. Forsterkningslag: Ta utgangspunkt i bestemt material, trafikkgruppe og bæreevnegruppe, og finn tilhørende
tykkelser ved hjelp av figur 512.2. Dimensjoneringstabellen går ut fra en lastfordelingskoeffisient på a=1,0. Dersom
man velger å bruke et annet materiale, må lagtykkelsen beregnes på nytt med den aktuelle a.
Spesielle løsninger/ forhold:



Dimensjonering på særlig svak undergrunn:
o Aktuelle tiltak er å øke tykkelsen på forsterkningslaget eller frostsikringslaget, evt. å forsterke
undergrunnen ved grunnforsterkning.
Bruk av lokale materialer: Dersom de lokale materialene ikke overholder krav til overbygning kan de brukes til
grunnforsterkning.
For ikke frostsikre veger skal det bygges en utkiling med ikke telefarlig materialer/isolasjonsmaterialer for å unngå
ujevn telehiv ved overgangen mellom fjell og telefarlige masser, som illustrert i figur 512.8 inklusive krav.
Dokumentasjon av dimensjoneringen:

Dimensjoneringsforutsetningen
o Grunnundersøkelser
o Årsdøgntrafikk
o Aktuelle materialer for overbygningen
 Dimensjoneringen
o Dimensjoneringsmetode
o Materialer og lagtykkelser
o Spesielle løsninger/ forhold
Kommentar:
Når man står overfor valget mellom flere mulige tekniske løsninger, bør man velge den løsningen som gir lavest
totale kostnader for samfunnet over tid og under hensyn til andre viktige krav slik som miljøkonsekvenser.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 10 av 16
utskrift: 26.09.2015
Drift og vedlikehold (uke 46/2015)
Start tema: 13.nov. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 20.nov. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater
1 Drift og vedlikehold - innledning
10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt?
13.1 Overordnet dekkeplanlegging
8.2 Drenering av vegkonstruksjonen
21.1 Innledning - 21.3 Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften
23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder
Drift og vedlikehold av veg er viktige områder for at dens
intensjoner skal kunne oppfylles, nemlig at den skal ivareta
både trafikantenes behov samt at den skal bli så gammel som
den er dimensjonert for. Behovet for drift og vedlikehold har
økt de siste årene blant annet pga. økt trafikk/ tungtrafikk, økte
krav til standard og mer ekstremvær.
Denne delrapporten tar for seg drift og vedlikehold av veger
med fokus på skader på vegen, dekkplanlegging, drenering,
vinterdrift og generelle utfordringer i byer og tettsteder. Kilde
for delrapporten er Vegdirektoratets Lærebok i Drift og
vedlikehold av veger og gater.
Innledning:
Med drift menes de områdene som skal ivareta trafikantenes behov. Oppgavene kjennetegnes med at de må gjentas gang
på gang, og det er ingen definert slutt på oppgavene. Det kan være renhold av vegen, skiltvask, skjøtsel av grøntområder,
vinterdrift som brøyting og strøing.
Vedlikehold er de oppgaver som må til for at vegen skal nå forventet levetid, altså vedlikehold ivaretar vegen slik at transport
kan foregå på en trygg og effektiv måte. Eksempler på vedlikehold er ivaretakelse av murer, tunnelhvelv, bruer,
vegkonstruksjoner, drenering og asfaltering.
I tillegg til drift og vedlikehold er planlegging av vegen en del av vegens livsløp. I en planleggingsfase må det være fokus på
at vegen skal ha minst mulig behov for vedlikehold samt at driftsoppgaver skal være mulig å gjennomføre effektivt.
Definisjon av begrepet Forvaltning av vegkapital er en systematisk fremgangsmåte for drift, vedlikehold og videreutvikling av
vegnettet.
Skader på vegen:
Det er forventet at en veg skal få et visst omfang av skader. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig at skadene ikke
utvikler seg for raskt og i et for stort omfang for å begrense utgifter til vedlikehold samt ivareta trafikksikkerhet. Mekanismene
bak skader kan være mangfoldige og kompliserte, og de som jobber med dette må kunne litt om mange fagområder. I tillegg
til de forventede skadene som utvikler seg over tid, kan det også være skader som skyldes feil ved dimensjoneringen,
materialer brukt i vegen og/eller utførelsen av arbeidet. Dersom vedlikehold ikke blir utført i tide vil skadeomfanget kunne
øke betydelig.
Overordnet dekkeplanlegging:
Sentrale begreper innen overordnet dekkeplanlegging er
dekkevedlikehold, dekkelevetider og årskostnader samt
årssyklus på bakgrunn av væravhengighet.
Når dekket har behov for vedlikehold må det vurderes
hvorvidt det skal utføres reparasjoner/lapping av dekket
eller om det er behov for nytt dekke evt. forsterkning av
overbygningen. Det vurderes da hva som er økonomisk
mest gunstig.
Dekkelevetid er det antall år som går fra dekket legges
til det må legges nytt. Det er vanskelig å vite hva
dekkelevetiden blir, men man kan se tendenser etter
noen år. Årskostnaden beregnes ved at kostnaden på
dekket divideres med antall år dekkelevetid.
I Norge kan det ikke foretas dekkevedlikehold store deler av året pga vinteren. Derfor fordeles dekkeplanleggingen utover
året som følger:
1. Utlysning av årets asfaltkontrakter ca. 1. februar
2. Oppstart av årets asfaltarbeider: ca. 15. mai avhengig av landsdel/klima
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 11 av 16
utskrift: 26.09.2015
3. Slutt på årets asfaltarbeider: ca. 1. oktober avhengig av landsdel/klima
4. Avslutning av årets, og klargjøring av neste års kontrakter: oktober-november-desember-januar
Drenering av vegkonstruksjon:
Dreneringen har stor betydning for bæreevne og dekkelevetid. Dersom dreneringen er dårlig blir bæreevnen og
dekkelevetiden redusert, samt større fare for telehiv.
Viktige elementer i vegbygging er hvilke materialer som benyttes i vegoverbygningen for å hindre telehiv, mengde finstoff,
kapillært porevann over grunnvannsnivå og tilgang på vann enten fra nedbør eller via strømninger i grunnen. Finstoff har lav
permeabilitet, og når det blir høy trykkbelastning fra kjøretøy er det vannet som tar opp trykket. Dette gir redusert
effektivtrykk mellom mineralkornene, og dermed redusert bæreevne og økte deformasjoner.
Finstoff som er plastisk sveller opp ved fukting, og vil gi redusert dreneringsevne. Kontakten mellom mineralkorn vil også bli
redusert, og effekten blir som beskrevet ovenfor.
Senket grunnvannsstand reduserer vanninnholdet og forbedrer bæreevnen. Det innebærer at det er viktig å ha dype
utbedrede grøfter langs vegene, og det er nok et av de mest kostnadseffektive tiltak for å bedre bæreevne og dekkelevetid.
Teleløsningstiden er den mest kritiske tiden med tanke på nedbryting av dekke. Tiltak for å unngå skader på veg som følge
av teleløsning er bruk av ikke-telefarlige materialer i grunnen, samt et dreneringssystem som fungerer. Snø må derfor
fjernes fra grøftene slik at overflatevann kan ledes til nærmeste utløp.
Vinterdrift:
Vinterdriften består av tiltak som skal begrense lengden av perioder med vanskelige kjøreforhold samt sikre best mulig
veggrep. Tiltakene kan være brøyting, strøing av sand, salting av veger, og snø- og isrydding.
Vinterdrift er svært kostnadskrevende, og det kan være store geografiske variasjoner samt variasjoner fra år til år.
Vinterdriften er også krevende for mannskap og for utstyr. Framkommelighet og trafikksikkerhet har et samfunnsøkonomisk
aspekt ved at innbyggerne må komme seg til og fra for eksempel jobb til rett tid på en trygg måte.
Vinterdriftsklasser beskriver krav til hvilke tiltak som skal settes i gang og hvilke tidsfrister som er gjeldene. Det er
årsdøgntrafikken som er utgangspunktet for hvilken klasse vegen er i. Man kan finne oversikt over kravene til de ulike
vinterklassene i Håndbok R610, og de er også skrevet inn i driftskontraktene.
Vinterdriften styres i en stor grad av værforholdene, og det er laget en oversikt over hvilke strategier man kan velge ved ulike
værtyper og kjøreforhold:
Vinterdrift er komplisert. Det settes store krav til erfaring og lokalkunnskap om vær, veg og trafikk hos ansvarshavende for
planlegging og utførelse av vinterdriften.
Utfordringer i byer og tettsteder.
Det er mange faktorer som gjør drift og vedlikehold i byer og tettsteder utfordrende. Det er blant annet store trafikkmengder,
mange mennesker som ferdes til fots og på sykkel, få plasser å gjøre av snø, biler som står parkert langs vegkantene,
mange fortau og gangveier langs vegene, og mange kryss og krappe kurver. Arbeidet må ofte utføres på kvelds- og
nattestid da trafikken er lavest, noe som skaper økte driftskostnader. Det kan også være utfordrende å håndtere store
maskiner inne i byer/tettsteder.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 12 av 16
utskrift: 26.09.2015
Forvaltning DVVG (uke 47/2015)
Start tema: 20.nov. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.nov. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
Egenvurdering – karakter for hele rapporten: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
R610: Standard for drift og vedlikehold
1.1 Generelle krav
2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane
5.1 Skilt
9.1 Generelt
9.2 Driftsperioder
9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende
V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker
1 Skadekatalogens formål og oppbygging
1 Langsgående sprekker
3 Krakelering
Utførelse av drifts og vedlikeholdsarbeid i henhold til standarden,
bidrar til å bedre fremkommeligheten, trafikksikkerheten og miljø.
Det sikres at vegen opprettholder sin funksjon. R610 beskriver
samfunnsøkonomisk optimal standard på drift og vedlikehold.
Riktig skilting gjør skiltene godt leselig for trafikanter som gir
sikker trafikkføring. Vinterdrift er en omfattende oppgave med
mange utfordringer, for å få best mulig resultat om vinteren må
man vurdere endringene i værforholdene. Skadekatalogens
viktigste funksjon er å formidle nødvendig informasjon til de som
driver med utbedringer av eksisterende vegskader. I
skadekatalogen er skadene inndelt i grupper etter
alvorlighetsgrad som er basert på omfang og mulige
konsekvenser.
Bilde: Skilt som varsler Ujevn vei, ved Nås
Generelle krav
Det er følgende mål for drift og vedlikehold: framkommelighet – god tilgjengelighet, lave transportkostnader og kort reise
tid, og drift og vedlikehold skal utføres slik at det blir minst mulig ulemper eller forsinkelser for alle trafikanter.
Trafikksikkerhet – begrense antall skadde, drepte og materiale skader. Drift og vedlikehold skal utføres slik at det ikke fører
til økt fare for trafikkulykker. Miljø – Begrense miljøproblemer som er knyttet til veger og vegtrafikk slik som støy,
forurensning kultur- og naturmiljø, landskapsbilde og arealdisponeringer. Universiell utforming enklere tilganng og riktig
funsjonalitet for alle til alle årstider, etter det som er beskrevet i de spesifikke objektkravene. Service - yte god service
ovenfor naboer og trafikanter. Vegkapital - Samfunnsmessig og effektiv forvaltning av eksisterende vegkapita.
Alle vegobjekter skal ha funksjonalitet og utforming og i henhold til
standardkrav, så lenge annet ikke er beskrevet. Omgivelser som
kommer i konflikt med vegobjektets funkjonalitet skal det utbedres
og/eller tilpasses. Dersom objektets funksjoner eller tilstand har
stort avvik som kan påvirke trafikksikkerhet og føre til farlige
situasjoner, skal det utføres nødvendig tiltak umiddelbart. Avvik
som dermed ikke reduserer levetid og funsjonen til objektet, skal
det ordnes/utbedres i løpet av 2 til 4 uker. Hvis eksisterende
vegobjekt skal skiftes ut, skal det benyttes materialer av samme
kvalitet. Dersom nytt vegobjekt inneholder nye og mer stabile
materialer, skal eksisterende krav til utskifting og reparasjon
vurderes på nytt. Dokumentasjon i forbindeles med utført drifts og vedlikeholdsarbeid inneholder som regel alle nødvendige
dokumenter på aktiviteter, oppfølging og vurderinger. Utforming
og utfylling av et slikt dokumentasjon utføres i henhold til
Kvalitetssystemet.
Vegdekke/fast dekke på vegbane
Vegdekke/fast dekke er dekke av asfalt/betong på kjørefelt, sykkelfelt, sperreområde, lommer, samt skulder og
kantsteinklaring. Veidekkets viktigste funksjoner er å gi komfortabel og tryggkjøring. Vegkonstruksjonsbeskyttelse mot trafikk
og klimapåkjenninger og bidra til en god friksjon, vanndrenering og frostsikring. Kravene i henhold til standarden er: Friksjon
skal være større enn 0,4 på veier med hastighet 80 km/t. Sprekkebredde skal være mindre enn 10 mm. Tverrfall skal være
stor nok til effektiv avrenning av vann. Det skal ikke være hull med tverrmål større en 10 cm. Nivåforskjeller skal ikke være
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 13 av 16
utskrift: 26.09.2015
større enn 25 mm i lengderetning på riksveg. Høydeforskjell mellom dekke og kumramme og annet gategods samt andre
nivåsprang skal være mindre enn 10 mm. I tillegg til disse kravene er det en rekke til med viktige bestemmelser man må ta
hensyn til.
Skilt
Skilt omfatter skiltplate med refleksfolie og lakk, samt nødvendige klammer/festeanordninger, og skiltstolpe. Skiltenes
oppgave er å opprettholde effektiv, trafikksikker og miljøvennlig avvikling av trafikken ved å informere trafikantene i veg og
trafikksystemet. For at trafikanter skal oppdage skilt er det krav til nødvendig fri sikt foran skiltene. Det er krav til fri sikt foran
skilt avhengig av fartsgrense og skilttype varierer dette mellom 40-230 meter. Lesbarheten varierer mellom 40-140 meter.
Når ikke disse kravene er intakte må de utbedres ved at de vaskes eller byttes ut. Kravet til skjevhet er at det skal være
mindre enn 3 cm per meter. Skilt som har blitt skjeve på grund av telehiv skal rettes opp før 1. Juni.
Generelt – vinterdrift
Om vinteren er viktig å utføre driftsoppgaver slik at man opprettholder nødvendig framkommelighet og trafikksikkerhet,
funksjonalitet av vegobjekter ivaretas, redusere siktproblemer, sørge for at vegutstyr er lett tilgjengelig for
valgmedarbeiderne. Viktige vinterdriftsoppgaver er blant annet brøyting, rydding og strøing av ulike vegområder og
ferdselsareal. Når man brøter vegområdet brøter man det det tilhørende sykkelfelter, busslommer og skuldre. Ulike
trafikanter som har ulike behov, tunge kjøretøy, lettekjøretøy, sykler, folk med barnevogn, rullatorer og rullestoler dermed
kreves at det er godt brøytet og strødd på vinteren, men samtidig folk med spark som vil ha vinterføre. Vegnettet består av
veldig mangeforskjellige objekter som skal driftes om vinteren og som har ulike behov til vedlikehold. Krav til disse beskrives
i standarden R610, hvor det også er en liste over de ulike.
Driftsperiode
Standarden for vinterdrift beskrives for driftsperioder som er relatert til tiden før, under og etter en værhendelse.
Værhendelse eller værforhold er en endring i værforhold som endrer kjøreforholdene på veien slik at det ikke lenger er
innenfor kravene. Dette er som oftest i form av nedbør, vind eller temperaturendringer. Bestemmelse av når en værhendelse
inntreffer, skal gjøres ut fra en totalvurdering av størrelsen på påvirkningen på føreforhold og til relevant ressursinnsats for å
holde kjøreforholdet innenfor kravene. Dersom det er bestemt at endringer i værforhold vil være så kraftige at det oppstår
avvik fra godkjent føreforhold, skal det gjennomføres utbedringstiltak i henhold til krav i standarden. Godkjent føreforhold
definerer det føreforholdet som skal holdes i de stabile periodene mellom værhendelsene og jobbes mot å holde under
værhendelser.
Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende
Vinterdrift skal sikre god fremkommelighet med god regularitet og sikker trafikkavvikling under vinterforhold for alle
trafikanter. Dette skal gjøres på en miljøvennlig måte. Det skal også ivareta synlighet, lesbarhet og øvrige funksjoner for
objekter, med hensyn til trafikkavvikling, trafikksikkerhet og tilgjengelighet. Det skal være tilgjengelig vegutstyr for de som
utfører drift og vedlikehold.
Under vinterdrift er det brøyte/rydde-areal, dette omfatter kjørefelt, sykkelfelt, kantsteinklaring, sperreområde, lommer,
parkeringsfelt og skulder. Strøareal omfatter kjørefelt, sykkelfelt, lommer og parkeringsfelt. Vinterdriftsklasse for en
sammenhengende veirute skal gjøres med utgangspunkt i vegrutens trafikkvolum.
Vinterdriftsklassene deles inn i følgende klasser DkA, DkB,DkC,DkD, og DkE. DkE skal ikke brukes på riksveg.
Vinterdriftsklasser for gang/ sykkelveger deles inn i to klasser, GsA for bymessig strøk, hovednett, strekninger med
indikatorer og GsB for øvrig ferdelsareal for gående og syklende.
Skadekatalogen
Skadekatalogen gir en oversikt over de forskjellige dekkeskadetypene, årsaker og utbedringstiltak. Dekkeskadetypene er i to
grupper, som er basert på hovedgrupper og undergrupper. I hovedgruppene er det basert på hvordan ulike skader på
dekkeoverflaten, og i undergruppen går det mer på detaljer.
Langsgående sprekker
Sprekker registreres som langsgående sprekker når hovedretningen danner en vinkel mindre enn 45 grader med vegens
lengde retning. De deles inn i tre alvorlighetsgrader, L: sprekker med bredde mindre enn ca 5mm. M: sprekker med bredde
5-20mm. Og H: sprekker med bredde større enn 20mm. Utbredelse av langsgående sprekker uttrykkes i forhold vegens
bredde, der det som oftest benyttes en skala fra 1 til 3.
Krakkelering
Krakelering er et mønster av sprekker i flere retninger. Rutene størrelse varierer ofte mellom 5 til 50 cm. Årsaken til
krakelering er som regel grunnet tunge kjøretøy. Alvorlighetsgraden deles inn i 3 grupper. L: Rutenett av hårfine sprekker
ingen avskalling i kantene. M: rutenett av markerte sprekker med noe avskalling i kantene og H, rutenett av sprekker med
bredde ca. 5mm. Utbredelse av krakkelering avgjøres i forhold til hvor stor andel av veien som er krakelert.
1.
2.
3.
Mindre enn 1/3
Mellom 1/3 og 2/3
Mer enn 2/3
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 14 av 16
utskrift: 26.09.2015
Evaluering: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015)
Endelig rapport på totalt (10-16) sider (forside + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg) leveres
senest 27.nov.2015. Kandidaten (gruppa) foretar en egenvurdering og forslår en samlet karakter for hele
besvarelsen.
En gruppe med 3 studenter blir strengere vurdert enn en gruppe med 2 studenter.
Symbol
Betegnelse
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god
vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt).
Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport.
Litteraturhenvisning for hver bolk.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode
skisser. Oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten
viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder.
Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. Kopi av lærebok (ikke
plagiering). Litteraturhenvisning for hver bolk.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en
viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
Ikke brukt mal. Svært dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser
både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Ikke brukt mal. Ikke levert noe. Nesten bare tull.
Husk de formelle krav til rapporten
For hver studiebolk av totalt 6 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt
sammendrag på (1-2) A4-side av det aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendraget skal gi en klar
beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig.
Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner
(bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av
samtlige fagemner (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). NB! Bruk mal.
I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres:
- benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt
- benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg
- starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver)
- benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget
Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer/bilder. Dette gjør rapporten mer lesbar.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 15 av 16
utskrift: 26.09.2015
Læringsmodell: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015)
Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet er benyttet i dette kurset.
1) God gammeldags skole hvor kunnskapsformidling til eleven går gjennom
kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Eleven kan være en passiv
mottaker av kunnskap.
2) I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på
kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås.
Læringsprosessen bør flyttes fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av
problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid.
Dette består blant annet i at studenten (www.hin.no/egenvurdering):
- karaktersetter eget arbeid
- selv lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag
- får utplukk av disse oppgavene til eksamen
- selv retter og karaktersetter egen eksamensbesvarelse
‐ karaktersetter eget arbeid
Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder.
Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og
kommunikasjonsferdighet, se formelen under.
Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x‐antall dr.grader.
Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf
Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet)
E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet)
Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder)
Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet)
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 16 av 16