1. No category

utskrift: 26.09.2015
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Studentgruppe:
Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015
Storsatsing på samferdsel - bli med (film)
Hålogalandsbrua (film)
Drift og vedlikehold (film)
GRUPPEOPPGAVE:
Etter hver økt av totalt 6 økter skal hver studentgruppe på (2-3) studenter utarbeide et enkelt sammendrag på
min.1 og maks. 2 A4-sider av de aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendrag skal gi en klar
beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig.
Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner.
Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige
fagemner.
Den enkelte gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og
Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister. Bruk denne mal for alle
fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner.
Endelig rapport blir da på totalt 10-16 sider (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og
studieopplegg). Denne rapportmal må benyttes. Fullstendig rapporten leveres senes 27.nov. 2015. Delrapporter
for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studiebolk.
Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar.
Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt
sette en samlet karakter for hele besvarelsen.
I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres:
- benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt
- benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg
- starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver)
For å stå i delemnet må alle besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80%
plagiering blir oppgaven ikke godkjent.
Denne mal må benyttes ved skriving av rapport. Se også eksempel på en A/B-besvarelsefra et annet fag med
samme opplegg: eksemple1 eksempel2
NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her.
Dette kursopplegg startet i 2005. Se resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi
utfordret Statens vegvesen til å være med.
NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 1 av 16
utskrift: 26.09.2015
Orientering
Denne delen skal gi en kort innføring i fagområdet Vegteknikk
Hver student må bruke minst 37,5 studietimer til denne studiebolken
Storsatsing på samferdsel - bli med (film)
Hålogalandsbrua (film)
Drift og vedlikehold (film)
Planlegging av ny veg (film)
Planlegging og bygging av høyfjellsveg (film)
Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere
Skademekanismer på veg
Innhold
- Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner (uke 40 og 42/2015)
- Vegunderbygging og vegoverbygging (uke 44 og 45/2015)
- Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (uke 46 og 47/2015)
Denne gjennomgangen skal gjøre studentene kjent med noen av håndbøkene som benyttes i vegfagene og
samtidig gir dem et godt grunnlag for og å starte på fagkursene:
ITE1861 Veg- og VA-teknikk
ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater
Støttelitteratur (noen av håndbøkene kan lånes på biblioteket):
- Skademekanismer på veg
- V710: Oversiktsplanlegging
- N100: Veg og gateutforming
- V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri
- R700: Tegningsgrunnlag
- N200: Vegbygging
- VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater
- R610: Standard for drift og vedlikehold
- V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker
Fra emnebeskrivelsen. Kursdelen skal gi en kort innføring fagdelen Vegbygging (1,5 sp):
- Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner
- Vegunderbygging og vegoverbygging
- Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 2 av 16
utskrift: 26.09.2015
Grunnleggende definisjoner (uke 40/2015)
Start tema: 2.okt. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.okt. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne : B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
V710: Oversiktsplanlegging
Sammenfatning av planprosess (side 10-12)
Arbeid i praksis (side 63-70)
N100: Veg og gateutforming
A: Overordnet del (side 11-19)
C.1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34)
C.2: Utformingskrav (side 35-37)
Norge er et langstrakt land med et gigantisk veinett. Man kan si at
et funksjonelt og effektivt transportsystem er en forutsetning for
verdiskapning, sysselsetting og et konkurransedyktig næringsliv.
Transporten kan dekkes på flere måter som hver har sine
begrensninger og fordeler. Den store fordelen med å bruke vei
som en transportform er at man kan nå så å si hele landet.
Ved vei- og transportplanleggingen er det viktig at samfunnets
ressurser blir brukt på en best mulig måte. Det er dyrt å bygge vei
og det stilles derfor strenge krav til beslutningsgrunnlaget. En god
planlegging må bygge på kunnskap og fleksibilitet.
Oversiktsplanlegging
Planleggingen av en vei kan deles inn i 7 faser. Inndelingen gjør arbeidet mer oversiktlig og forutsigbart, i tillegg til at det da
legges til rette for trinnvise avklaringer. Det er mye og mange å ta hensyn til og alle involverte skal ha et ord med i
prosessen. Fra begynnelse til slutt. Berørte aktører skal informeres og de forskjellige fasene skal kommuniseres med
kommune og fylkeskommune. Her er en sammenfatning av planprosessen:
Fase1: Situasjonsvurdering. Problemstillinger og situasjonsbeskrivelse sammenfattes i et notat. Samt etablere samarbeid,
og ta en beslutning om å starte planarbeidet.
Fase 2: Problemer/visjoner/mål. Innføre alle involverte i felles problemforståelse, se på løsninger. Avgrensing av prosjektets
størrelse, geografisk og tematisk. Utarbeide ønsker og mål. I denne fasen kan varsel om oppstart av planarbeid sendes.
Fase 3: Planprogram. Planarbeid og prosess planlegges og organiseres. Utarbeide: konsekvensutredningsplan,
informasjonsplan. Få aksept for utredningsplan og organisering. I denne fasen SKAL det sendes ut varsel om oppstart av
planarbeidet.
Fase 4: Registrering, analysering. Samle inn grunndata og systematisere de.
Fase 5: Idéer og alternativer. Lage utkast av idéer og skissere løsninger for de. Velge ut de mest aktuelle alternativer som
sammenfattes i en silingsrapport. Avklare politiske prinsipper om det trengs.
Fase 6: Planutkast. Bearbeide de utvalgte alternativene og utarbeid et planforslag med konsekvensanalyse.
Fase7: Sluttbehandling. Planforslag med konsekvensutredning legges fram til sluttbehandling. Godkjenne
konsekvensutredningen og vedta planforslaget.
Det hører til sjeldenheten at en planprosess forløper fortløpende fra fase 1 til fase 7 med at planen er ferdig godkjent. Særlig
ser vi i fase 4 og 5 at det dukker opp nye hensyn, momenter og løsninger som fører til at tidligere planfaser må revurderes
og noen ganger revideres før planarbeidet kan fortsette.
Litteraturhenvisning: Statens vegvesen, Håndbok V710.
Sammenfatning av planprosess (side 10-12)
Arbeid i praksis (side 63-70)
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 3 av 16
utskrift: 26.09.2015
Veg og gateutforming
Planlegging og utforming av gater og veger er en omstendig prosess hvor en rekke elementer må vurderes og kartlegges,
slik at tiltakene blir prosjektert på en måte hvor bruk og utforming blir tilpasset de ulike behov en gate eller veg er ment å
oppfylle.
Før en starter med valg av løsninger på detaljnivå er det viktig å ha en overordnet plan med tiltaket hvor viktige tema er;
transportfunksjon, transportkapasitet, dimensjonerende trafikkmengde, fremkommelighet, universell utforming,
trafikksikkerhet, miljø, klimatiske forhold, fartsgrense, dimensjoneringsklasse, byggegrense, krysstyper og kryssplassering,
avkjørsler- og avkjørselsregulering, lokalt veg – og gatenett, gang- og sykkeltrafikk, kollektivtrafikk, belysning, sideanlegg.
Da veg og gate har ulike funksjoner er det viktig i en overordnet planprosess å skille hva som er veg og gate slik at en kan
gjøre nødvendige tilpassete utforminger av tiltaket.
Vegnettet prosjekteres normalt etter transportfunksjon og atskillelse av trafikantgrupper mens prosjektering av gatenett
baseres normalt etter prinsipper med blandet trafikk og kryss i plan.
For et gatenett er det viktig å kartlegge behovet for fart og trafikkseparering som blant annet gjøres ved å vurdere om gaten
har mye aktivitet rundt, gående og syklende, og i hvilken grad gata fungerer som transportnett (gangtrafikk, sykkeltrafikk,
personbiltrafikk, kollektivtrafikk og
næringstrafikk).
For veger er det utarbeidet egne
standarder som angir hvordan en veg
skal dimensjoneres og utformes med
bakgrunn i hvilken kategori vegen anses
å høre til under (se tabell C.1).
I hovedsak deles vegnettet i følgende
kategorier:

Hovedveger, nasjonale(H1-H9)
og øvrige (Hø1-Hø2).

Samleveger (Sa1-Sa3)

Atkomstveger (A1-A3)
Skademekanismer på veg
En veg er utsatt for mange ulike påkjenninger som vil kunne gi skader.
Typiske skader er:

Spordannelse

Krakeleringer

Oppsprekking

Ujevnheter

Slaghull

Overflateskader
I de fleste tilfeller er valg av materialer en viktig bestemmende faktor i hvilken grad en veg lar seg påvirke av ytre og indre
mekanismer og vil derfor ha stor betydning for vegens levetid.
Litteraturhenvisning:
Statens vegvesen, Håndbok N100
A: Overordnet del (side 11-19)
C1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34)
C2 Utformingskrav (side 35-37)
Statens vegvesen; Skademekanismer på veg
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 4 av 16
utskrift: 26.09.2015
Vegplanlegging (uke 42/2015)
Start tema: 16.okt. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.okt. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri
3.3 Linjeføring, estetikk og optisk føring (side 33-35)
3.1.1 Elementer i horisontalkurven (side 23-24)
4.1 Tverrfall (side 37-41)
R700: Tegningsgrunnlag
1.0.1 Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover (side 6)
1.0.2 Vegnormaler og håndbøker (side 6)
1.03 Myndighet til å fravike krav (side 6)
For å lage gode veier i dagens samfunn,
hvor fokus på trafikksikkerhet, funksjon
og estetikk er ting man må ta hensyn til, er
det viktig å planlegge prosjektet godt før
man går i gang. Prosjektering i detaljnivå
er nødvendig for å få et godt resultat.
(Varangerveien – nasjonal turistvei.)
Premisser for geometrisk utforming og veigeometri
Ved planlegging av vei er det viktig at man tenker utforming. Veien skal formes slik at den gir trafikanten informasjon (optisk)
om veiens geometri og videre forløp. Slakke kurver, trafikksikkerhet og framkommelighet er punkter man må tenke på. Veien
er en romkurve som beskrives i horisontal- , vertikalplanet og tverrprofilet. Veien skal være jevn og rytmisk, dette kan man
kontrollere ved hjelp av 3D-modeller eller perspektivtegninger.
Samspillet mellom overhøyde og optisk føring skal gi trafikanten informasjon om veienes videre forløp. Overhøyde må man
ta hensyn til når vertikaltrase skal velges, da dette kan gi skjemmende inntrykk og forsterke uheldig linjeføring.
Når kurvene faller sammen, oppnås ideell linjeføring.
Bilde til venstre viser hva vi ønsker å oppnå, mens bilde til høyre viser hvordan vi ikke ønsker at trafikanten skal oppleve
veien.
Horisontalkurven.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 5 av 16
utskrift: 26.09.2015
I konstruksjonen av horisontalkurven brukes elementene rettlinje, sirkel og klotoide. Disse elementene kan kombineres fritt
men man skal være obs på egenskapen hvert element gir veien.



Rettlinje: Gir god sikt og muligheter for forbikjøring, men det er vanskeligere å bedømme farten på møtende
trafikk. Og i mørke vil rettlinjer gi økt fare for blending av motgående trafikk. Svakt krummende kurver er heller å
anbefale da det gir trafikanten bedre mulighet til å bedømme motgående trafikk og man unngår blending over
lenger strekk.
Sirkelkurve: Kurve med konstant krumming som gir konstant sidekraft på kjøretøyet. Innbyr til sikkerkjøring og vil
gi en god estetisk veilinje, dersom den passer i landskapet.
Klotoide: Brukes for å få jevn overgang fra en kurve til en annen, eller rettlinjer. Klotoidens geometri gir konstant
vinkelhastighet ved konstant fart. For trafikanten er forskjellen på en klotoide og sirkelkurve at man i klotoiden
dreier på rattet, men man har konstant rattutslag i sirkelkurven.
Tverrfall
Tverrfall er kjørebanens helling på tvers av veiens lengdeakse, brukes for vannavrenning og for å motvirke sidekrefter i
kurver. Skal også bidra til en bedre kjøreopplevelse i kurver.
Takfall, fall fra midten av veien og til begge sider benyttes på rettstrekninger, mens ensidigfall benyttes i kurver. Fallet ligger i
begge tilfeller på 3-8%. I overganger mellom klotoider, rettstreknninger og sirkelkurver vil tverfallet ligge på 0% i en av
kjørebanene, dette for å redusere den delen av strekningen som har lite tverrfall og dermed sikre bedre vannavrenning i
kjørebanen.
Vegbygging
Når man bygger vei forholder man seg til reguleringsplan som er utarbeidet for aktuelle området. Reguleringsplanen
forholder seg til plan og bygningsloven. I reguleringsfasen vurderes forhold i prosjektet ofte mot særlover og bestemmelser.
Reguleringsplanen bør være detaljert, særlig når det kommer til ervervelse av areal og rettigheter, dette for å sikre et korrekt
kostnadsoverslag.
Når det kommer utforming og dimensjonering av veier har Statensvegvesen utarbeidet en rekke normaler og håndbøker for
teknisk planlegging. Disse finner man digitalt på http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker
For planlegging av stamveier og riksveier er N700 som skal brukes med mindre Vegdirektoratet har gitt beskjed om annet.
For fylkesveier kan regionvegsjefen bestemme fravik fra håndboken. For kommunale veier er håndboken rådgivende.
I håndboken brukes verbene skal, bør og kan. Dette betyr underordnet:



Skal – Krav
Bør – Anbefaling
Kan – Alternativ/Eksempel.
Litteraturhenvisning:
Statens vegvesen,
Håndbok V120 (side 33-35) (side 23-24) (side 37-41)
Håndbok R700 (side 6)
Bilde hentet fra http://www.ekkeroy.net/index.php/aktiviteter/fuglekikking-sommerstid-i-varanger
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 6 av 16
utskrift: 26.09.2015
Vegunderbygging (uke 44/2015)
Start tema: 30.okt. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.nov. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
N200: Vegbygging
00. Generelt
01. Funsjonsrelaterte krav
02. Helse miljø og sikkerhet (HMS)
22. Skråninger og skjæringer i berg
24. Skråninger og skjæringer i jord
N-200 er utarbeidet med hjemmel i forskrifter etter
veglovens §13 og danner grunnlaget for alle som
planlegger, dimensjonerer og bygger offentlige veger
og gater.
I tillegg til at normalen inneholder en rekke
byggetekniske krav til vegene og dens utforming er
også normalen et viktig lederverktøy hvor det skal tas
standpunkt til sentrale bestemmelser for funksjons- og
kvalitetskrav til byggingen.
Vegnormalen er i hovedsak utformet for statens
vegvesen sitt arbeid men er også ment for hele det
faglige miljøet i Norge.
00 Generelt
Mange av kravene er utformet med grunnlag i trafikkmengde (ÅDT) og trafikksammensetning (eks. andel tunge kjøretøy,
akseltrykk etc). I normalen er derfor vegene inndelt i fire ulike vegtyper utfra vegens funksjon:
-
Hovedveger (H)
Samleveger (S)
Adkomstveg (A)
Gang- og sykkelvei (GS)
Som i de andre vegnormalene så finner en også her to nivå av krav – skal og bør – der skal-kravene er de viktigste og hvor
evt. fravik skal begrunnes i egen søknad til Vegdirektoratet.
01 Funksjonsrelaterte krav
I enkelte tilfeller vil entreprenører kunne gis større valgmuligheter enn hva vegnormalen tilsier men det forutsettes da at krav
til vegens funksjon opprettholdes.
Det finnes mange måter å beskrive funksjonsrelaterte krav på men det er vanlig å dele disse i tilstandskrav og
egenskapskrav, hvor tilstandskrav er ment å beskrive vegens tilstand utfra forhold som kan påvirke vegobjektets tilstand
mens egenskapskrav beskriver vegens egenskaper.
02 Helse, miljø og sikkerhet (SHA)
Overordnet mål er at enhver byggherre og arbeidsgiver skal gjennomføre arbeid uten at mennesker, miljø og materiell
påføres skader.
Det skal videre på best mulig måte utnytte energi og råstoffressurser samt at avfall i mest mulig grad skal gjenvinnes.
For byggherren settes det derfor krav til at HMS-plan, med påfølgende dokumentasjon på at gjeldende forskrifter er ivaretatt,
utarbeides og tilpasses hvert prosjekt.
03 Kvalitetssikring
Å kvalitetssikre prosjektets ulike planfaser er særdeles viktig da denne vil kunne gi nødvendige svar på om opprinnelige
byggeplaner følges og om det foreligger evt. avvik og i såfall hva som er årsaken til det.
Å ha gode rutiner på dette arbeidet er viktig både med hensyn til teknisk kvalitet, HMS, ytre miljø og økonomi og kan spille
en stor rolle i prosjektets gjennomførbarhet.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 7 av 16
utskrift: 26.09.2015
Viktige punkt i vil være:
-
Konsekvensutredning
Kvalitetsplaner
Kontroll
Dokumentasjon
22 Skråninger og skjæringer i berg
I vegprosjekt hvor skråninger og bergskjæringer inngår
skal det gjøres nødvendige geologiske undersøkelser
som skal innbefattes i en egen rapport som skal
inneholde bla. Geoteknisk kategori, oversikt over de
ulike bergartene, svakhetssoner og evt. sikringstiltak.
Når bergskjæringer skal utformes er det viktig å ta
hensyn til geologi, trafikksikkerhet og
landskapsutforming. Utformingen av en slik bergskjæring
vil kunne variere stort da bestemmende parametere vil
kunne variere stort fra en skjæring til en annen. Viktige
elementer som vil kunne være bestemmende for helning
på skjæringsskråning vil være:
-
Bergartstype
Oppsprekking
Grunnvannsforhold
Figur 225.1 Normalprofil i bergskjæring når rekkverk ikke
benyttes
Ved evt. sprengning av skjæringsskråning benyttes i hovedsak slettspregning og presplitt. Sprengningsarbeidet skal utføres
på en slik måte at skjæringsveggene blir minst mulig skadet.
I bunnen av vegskjæringer skiller en mellom dyp- og grunnsprengning men i begge tilfeller er det viktig at berget bores,
sprenges og lastes til et nivå som ligger under veiens forsterkningslag. På denne måten sikres god drenering og avrenning.
24 Skråninger og skjæringer i jord
Ved etablering av skråninger og skjæringer i jord er det viktig at
skjæringsmasser kartlegges tidlig i en planprosess slik at:
-
Skjæringens profil kan utformes i henhold til grunnerverv og
nærliggende bebyggning
Masser kan utnyttes på best mulig måte og at
skjæringsprofilen tilpasses terrenget
Skråninger skal planlegges og bygges på en slik måte at det ikke skal
forekomme sig eller utglidning i de første 20 årene etter ferdigstillelse
og grøfter skal i denne perioden ikke behøve å vedlikeholdes
forårsaket av dette.
Helningen av skråninger skal tilpasses jordens egenskaper som
kartlegges ved geotekniske undersøkelser.
Figur 245.1 Typer av skråningsskader i jord
Litteraturhenvisning:
Statens Vegvesen, Håndbok N-200 Vegbygging
00 Generelt (side 9-16)
01 Funksjonsrelaterte krav (side 16-18)
02 Helse, miljø, sikkerhet (side 18-20)
03 Kvalitetssikring (20-24)
22 Skråninger og skjæringer i berg (side 64-75)
23 Skråninger og skjæringer i jord (side 85-92)
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 8 av 16
utskrift: 26.09.2015
Vegoverbygning (uke 45/2015)
Start tema: 6.nov. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.nov. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
N200: Vegbygging
510. Generelt
512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker
Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav
Dimensjonering av vegoverbygning (NB! Gå gjennom dette før presentasjonen)
For å forlenge veiens levetid er det viktig
med en kvalitetsmessig veioverbygning.
For alle veier skal det kontrolleres at
dimensjoneringen er i samsvar med
kravene.
Etter at dimensjoneringen er foretatt,
skal selve dimensjoneringen og forslag
til overbygningskonstruksjonen
kontrolleres.
Ved utførsel skal det sikres at forutsatte
materialegenskaper oppnås.
Dimensjonering av veioverbygning.
Veioverbygning er en forsterkning av veien og består av veidekke, bærelag og forsterkningslag, evt. også isolasjonslag og
frostsikringslag, samt filterlag eller fiberduk.
Overbygningen skal fordele laster fra trafikken til undergrunnen slik at det ikke oppstår uakseptable eller skadelige
deformasjoner. Den skal i tillegg ha tilstrekkelig bæreevne hele året. Dette medfører at viktige veier må frostsikres slik at ev.
telehiv ikke skaper problemer.
For å sikre kvaliteten av overbygningen må en ha kjennskap til inngangsparametrene for dimensjoneringen:
Trafikkpåkjenninger
Grunnforhold
Egenskaper for overbygningsmaterialer
Klimapåkjenninger
Andre dimensjoneringsmessige vurderinger
Bæreevnemessig dimensjonering, vei med bituminøst dekke.
Materialer som blir brukt i overbygningen blir tillagt en lastkoeffesient avhengig av materialets lastfordelende evne. Hvis man
har behov for å utnytte den lastfordelende evnen og styrke til materialet i større grad enn det en standardisert
lastfordelingskoeffesient gir mulighet til, kan man dimensjonere med en laboratoriebestemt lastfordelingskoeffesrient. Dette
krever noe mer arbeid, der man må bruke materialparametre som blir bestemt ved laboratorie- og feltforsøk.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 9 av 16
utskrift: 26.09.2015
Det er ÅDT ( årsdøgn trafikk) som avgjøre hvilket dekke veien skal ha.
Bærelag og forsterkningslag bestemmes ut fra trafikkgruppe (sum ekvalente 10 tonns aksler pr. felt i
dimensjoneringsperioden).
Krav til materialer.
Krav til materialet er fastsatt i felleseuropeiske produktstandarder. Disse standardene gir en oversikt over krav til graderinger
og toleranser, og definerer kategorier for de ulike egenskapene og hvilke analysemetode som skal brukes.
Det skal dokumenteres at materialet har egenskaper i samsvar med aktuelle standarder og spesifiserte krav før materialet
leveres til anlegget.
Litteraturhenvisning:
N200: Vegbygging
510. Dimensjonering av vegoverbygning
512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker
Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 10 av 16
utskrift: 26.09.2015
Drift og vedlikehold (uke 46/2015)
Start tema: 13.nov. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 20.nov. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater
1 Drift og vedlikehold - innledning
10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt?
13.1 Overordnet dekkeplanlegging
8.2 Drenering av vegkonstrusjonen
21.1 Innledning - 21.3 Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften
23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder
Veiens livsløp kan deles inn i tre faser; plan-,
bygge- og driftsfasen. Det er viktig å se alle
fasene i sammenheng slik at en velger
løsninger som optimaliserer både nytte og
kostnader. Erfaringer fra driftspersonell må
inn i de to første fasene slik at en kan sikre
seg gode løsninger i veiens bruksperiode,
som er i driftsfasen.
Drift og vedlikehold
Driften av en vei innbefatter all innsats og aktivitet som er nødvendig for at veinettet fungerer på en måte som gjør at den
daglige trafikken kommer seg fram trygt og effektivt. Dett er en 7/24/365 tjeneste. Det være seg alt fra brøyting, strøing,
oppretting av skilt til trafikkstyring og trafikantinformasjon.
Vedlikeholdet av veien innbefatter innsats og aktivitet som ivaretar infrastrukturen på en måte slik at trygg og effektiv
transport en mulig, i et lenger perspektiv. Dette kan være tiltak for å opprettholde standarden på vegdekke, grøfter, bruer
med mer. Gjentagelsesfrekvensen for vedlikehold er vesentlig lavere enn den vi ser i driften. Under vedlikehold regnes ikke
tiltak som er nødvendige for å sikre økt kapasitet som følge av at trafikken har vokst ( det går under kategorien
investeringer).
Utfordringer i byer og tettsteder
Drift og vedlikehold i byer og tettsteder skiller seg fra drift og vedlikehold i landdistriktet. Dette gjør at driften i byen krever
andre hensyn enn det den gjør i landlige omgivelser. I byene er det blant annet større trafikkmengde (kjøretøy og personer)
som skal avvikles, mange fortauer og gangveier langs veinettet, kryssende trafikk av fotgjengerareal pga. inn/utkjøring til
private og offentlige arealer, med mer. Dette gir utfordringer for drift og vedlikehold, der vi ser at drifts- og
vedlikeholdsmaskiner ofte har vanskeligheter med å komme seg fram. Det er også utfordringer med mange kryss og krappe
kurver som medfører lav brøytehastighet, og igjen et problem for å fjerne snøen fra veg- og gateareal. Skilt, gateutstyr,
bommer, K-kasser og annet veiutstyr som ofte står ”i veien”. Standard og tverrprofil kan variere fra ett kryss til et annet.
Stor trafikk mengde, spesielt i rushtiden, gjør at mange drifts- og vedlikeholdsoppgaver blir lagt til kveld/natt. Dette medfører
ofte utstrakt bruk av overtid og nattarbeid, noe som fordyrer drift og vedlikehold.
Vinterdrifting
Krever en god organisering og det er en tung utgiftspost i driftsbudsjettet. Dette kan være brøyting, snørydding, strøing,
salting og andre vinteroppgaver, og er væravhengig. En mild vinter koster mindre enn en hard og snøfull vinter. Alle veier
skal klassifiseres i vinterklasser DkA-DkE. I hver klasse er det krav til hva som er godkjente føreforhold og tidsfrister til
gjennomføring av tiltak ved ulike vinterforhold. Valg av vinterklasse gjøres med utgangspunkt i ÅDT, og skal i tillegg ta
hensyn til veikategori, trafikksammensetning, kollektivtrafikk, geometrisk standard, klima, ulykkesnivå, rushtidsproblematikk,
næringstrafikk, med mer.
Vinterklasse for ferdselsareal for gående og syklende skal gjøres med utgangspunkt i gang/sykkelrutens funksjon, og
klassifiseres GsA eller GsB.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 11 av 16
utskrift: 26.09.2015
Skader på veiene
Omfanget av skadene som skjer på veiene er avhengig av hvordan veiene bygges. Det er mulig å bygge veier med langsom
skadeutvikling, som gir minimalt vedlikeholdsbehov. Men dette er svært kostbart og gjøres bare der vi har ekstremt høy
trafikkmengde, eksempelvis i Nederland. I Norge er det forventet at en vei skal ha en viss skadeutvikling. De ulike
asfaltdekkene som blir lagt på veiene har ulik levetid og varierer ditto i pris. Forholdet mellom investeringskostnader og
framtidige vedlikeholdskostnader blir så å si vurdert gjennom en levetidsbetraktning der nåverdien av fremtidige utgifter blir
redusert. Vi har de naturlige/forventede skadene som kan skyldes feil ved dimensjoneringen, materialproduksjonen og/eller
utførselen. Vi har også skader som påvirkes av vedlikeholdet, eller mangel av det. Hvis skader ikke blir utbedret, vil
skadeutviklingen akselerere. Det er spesielt stort forfall der vann får trekke inn i konstruksjonen, og svekker materialene slik
at sprekker får utvikle seg raskt. I tillegg kan vi også se direkte, mekaniske skader, fra bla vinterdriften. Spesielt er
kantsteiner og liknende utsatt for påkjørsel av ploger og høvler.
Vann er veiens største fiende!
Manglende eller utilfredsstillende drenering av veioverbyggingen vil medføre strukturelle problemer som bæreevnesvikt og
redusert dekkelevetid, samt telehiv der massene under veien tillater dette. De viktigste råstoffene som benyttes i veibygging
er grus, sand og pukk. Disse materialene har god bæreevne og kan fordele lasten mot underliggende lag i overbygningen og
undergrunnen. I tillegg er dette materialer som ikke inneholder for mye finstoff. Når det ligger finstoff i grunnen har denne
massen god kapillaritet, noe som gjør at massen kan suge opp vann fra undergrunnen/grunnvannet. Finstoffet har også lav
permeabilitet, noe som medfører at massen ikke slipper gjennom så mye vann ned til grunnen. Vannet blir i stede liggende i
massene og er med på å redusere effektivspenningen mellom sandkornene, noe som igjen fører til lavere bæreevne og økt
deformasjon.
Hvis telefarlig materiale, finstoff, fryser og dersom vann er tilgjengelig vil det dannes islinser. Det er islinsene som er med på
å danne telehiv som igjen skaper ujevnheter på vegoverflaten. Når islinsene tiner vil vannet fra teleløsningsperioden gjøre
mye ugang. Om vannet ikke blir drenert bort og liggende på overflaten og kan da skape trafikkfarlige situasjoner. Og hvis
vannet trenger ned i veien via sprekker er det med på å øke nedbrytningen av veien.
Hvis grunnvannstanden senkes under en veikonstruksjon vil dette redusere vanninnholdet i finstoffet og dermed forbedre
veiens bæreevne.
Dekkevedlikehold
Driftsoppgaver som forsegling av overflaten, lapping av hull, tetting av sprekker, med mer kan utføres til et viss punkt. Når
det ikke er økonomisk forsvarlig lenger sammenliknet med et nytt dekke eller når grenseverdiene for dekkets tilstand er nådd
(slik de beskrives i vedlikeholds standarden) bør nytt dekke legges, eventuelt forsterke overbyggingen på det gamle.
Litteraturhenvisning:
VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater
1 Drift og vedlikehold - innledning
10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt?
13.1 Overordnet dekkeplanlegging
8.2 Drenering av vegkonstrusjonen
21.1 Innledning - 21.3 Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften
23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 12 av 16
utskrift: 26.09.2015
Forvaltning DVVG (uke 47/2015)
Start tema: 20.nov. kl1000
Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.nov. 2015
Egenvurdering – karakter for dette delemne: B
Egenvurdering – karakter for hele rapporten: B
For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer
R610: Standard for drift og vedlikehold
1.1 Generelle krav
2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane
5.1 Skilt
9.1 Generelt
9.2 Driftsperioder
9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende
V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker
1 Skadekatalogens formål og oppbygging
1 Langsgående sprekker
3 Krakelering
R610: Standard for drift og vedlikehold av riksveger definerer gjeldende retningslinjer for drift og vedlikehold av riksveger
men kan også brukes på kommune- og fylkesveger. Med de store variasjonene som kan oppstå på en vegrute er
håndboken ment å danne grunnlaget for utarbeidelse av en operativ standard som skal ta for seg den enkelte
vegstrekning. Praktisk vil det kunne medføre at standardkravene i noen tilfeller vil kunne bli forsterket mens det i andre
tilfeller vil kunne være mulig å lette på kravene.
1.1 Generelle krav
2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane
5.1 Skilt
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 13 av 16
utskrift: 26.09.2015
9.1 Generelt
9.2 Driftsperioder
Standarden definerer driftsperioden for vinterdrift i perioder før, under og etter en værhendelse som påvirker føreforhold på
en slik måte at det må gjøres tiltak for å kunne oppnå nødvendig godkjent føreforhold.
9.4 Vinterdrift- ferdselareal for gående og syklende
Vinterdrift utføres etter valgt vinterdriftsklasse, GsA eller GsB men for begge vinterdriftsklassene gjelder følgende felleskrav:

Brøyting og rydding skal utføres inntil objekter som avgrenser brøyte/strøarealet, som rekkverk,
kantstein, mm.

Brøyting og rydding skal utføres ut til vegkant, men ikke utenfor vegkant.

I areal med krav til sikt skal ikke snø legges i haug som hindrer sikt, slik snø må eventuelt være fjernet innen 4
timer etter avsluttet værhendelse.

Høvling skal utføres på brøytet areal. Ved høvling skal det høvles ned til vegdekkets høyeste områder.

Trapp/rampe skal ryddes og strøs i full dybde på inntrinn og ut til innerkant vange eller rekkverk.

På fortau, gang- og sykkelveger og sykkelveg med fortau skal sandstrøing utføres til asfaltkant.

Iskanter ved overgang innendørs/utendørs og mot områder med gatevarme skal ikke være høyere
enn 2 cm.
Håndbok V261- Skadekatalog for bituminøse vegdekker er en veiledning på registrering av vegskader og skal være et
hjelpemidler for å kunne planlegge utbedringer samt oppfølginger av vegtilstand på utsatte vegstrekninger.
1-Skadekatalogens formål og oppbygging
Katalogens hovedformål er at brukere skal kunne analysere en skadesituasjon ved å gjøre en ensartet skadevurdering,
definere skadeårsak og gjøre nødvendige utbedringstiltak.
Skader deles inn i 3 alvorlighetsgrader, lav, middels og høy og vurderes utfra hvilke konsekvenser skaden vil ha på vegens
nedbrytning, trafikksikkerhet og på trafikkens fremkommelighet.
Skadetyper
1-Langsgående sprekker
Deles inn i 4 ulike hovedgrupper: Telesprekker, kantsprekker, sprekker ved breddeutvidelse og andre sprekker.
3-Krakelering
Krakelering er et mønster av sprekker og er en typisk belastningsskade, forårsaket av f.eks tungtraffikk.
Litteraturhenvisning:
R610: Standard for drift og vedlikehold
1.1 Generelle krav
2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane
5.1 Skilt
9.1 Generelt
9.2 Driftsperioder
9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende
V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker
1 Skadekatalogens formål og oppbygging
1 Langsgående sprekker
3 Krakelering
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 14 av 16
utskrift: 26.09.2015
Evaluering: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015)
Endelig rapport på totalt (10-16) sider (forside + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg) leveres
senest 27.nov.2015. Kandidaten (gruppa) foretar en egenvurdering og forslår en samlet karakter for hele
besvarelsen.
En gruppe med 3 studenter blir strengere vurdert enn en gruppe med 2 studenter.
Symbol
Betegnelse
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god
vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt).
Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport.
Litteraturhenvisning for hver bolk.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode
skisser. Oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser
god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder.
Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. Kopi av lærebok (ikke plagiering).
Litteraturhenvisning for hver bolk.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en
viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
Ikke brukt mal. Svært dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser
både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Ikke brukt mal. Ikke levert noe. Nesten bare tull.
Husk de formelle krav til rapporten
For hver studiebolk av totalt 6 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt
sammendrag på (1-2) A4-side av det aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendraget skal gi en klar
beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig.
Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner
(bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av
samtlige fagemner (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). NB! Bruk mal.
I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres:
- benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt
- benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg
- starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver)
- benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget
Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer/bilder. Dette gjør rapporten mer lesbar.
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 15 av 16
utskrift: 26.09.2015
Læringsmodell: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015)
Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet er benyttet i dette kurset.
1) God gammeldags skole hvor kunnskapsformidling til eleven går gjennom
kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Eleven kan være en passiv
mottaker av kunnskap.
2) I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på
kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås.
Læringsprosessen bør flyttes fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av
problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid.
Dette består blant annet i at studenten (www.hin.no/egenvurdering):
- karaktersetter eget arbeid
- selv lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag
- får utplukk av disse oppgavene til eksamen
- selv retter og karaktersetter egen eksamensbesvarelse
‐ karaktersetter eget arbeid
Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder.
Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og
kommunikasjonsferdighet, se formelen under.
Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x‐antall dr.grader.
Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf
Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet)
E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet)
Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder)
Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet)
ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015)
Side 16 av 16