Møtereferat Brukerutvalgsmøte Dato 9. juni 2015 Ordstyrer: Sunniva Referent: HW Deltakere: Avbud/møtte ikke Tema Sted: LDOs lokaler ARS WSO LLH OMOD NHF Reform JURK Statens seniorråd Samisk Kvinneforum MiRA MRA Samarbeidsrådet for tros- og livssyn Unge funksjonshemmede Krisesentersekreteriatet Workshop Arendalsuka (et likestilt arbeidsliv utgikk, likestillingsmelding er forsinket) På møtet deltok også disse fra LDO: Seniorrådgiver Lene Nilsen, ansvar Arendalsarrangementet ([email protected]) Seniorrådgiver Knut Oftung, ansvar for lokalvalgprosjekt om skole ([email protected]) Seniorrådgiver Mariette Lobo, ansvar for Eu-prosjekt om skolemiljø i 2014 Mål- hva vil politikerne gjøre for å sikre mangfoldet i skolen? Hva skal konsekvensene være om likestillingsarbeidet i skolen svikter? Skolen spiller en avgjørende rolle i barns liv og i den fasen av livet som regnes som «de formende år». Mange opplever at skolen ikke er der for dem. Likestillings- og diskrimineringsombudet | Mariboesgt. 13, 4. etg. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo | Tlf (+47) 23 15 73 00 | Faks (+47) 23 15 73 01 | E-post: [email protected] | www.ldo.no | Org. Nr. 988 681 873 Dette er et tema som forener brukerutvalget. Det synliggjør hvorfor positive plikter er avgjørende når hvem du er, bestemmer kvaliteten på tjenestene. Tema viderefører også perspektiver i arbeidet brukerutvalget gjorde på hatprat tidligere i år. Skolen egner seg som valgkamptema. Kommunene er skole eiere, med personalansvar og ansvar for at de positive pliktene i diskrimineringslovgivningen følges opp. Flere partier har varslet at de ønsker dette tema på dagsorden i valgkampanjen. Brukerutvalget ble utfordret til å beskrive utfordringene de ser i skolen i dag fra deres ståsted og hva som bør gjøres fra politikernes side for at skolen skal bli mer inkluderende. Om programmet under Arendalsuka, se http://arendalsuka.no/program-2015/lordag-15-august/ Randi vil i løpet av dagen (25. juni) oversende en oppdatert oversikt over aktuelle politikere. I tillegg vil hun legge ved en oversikt over ansvar og arbeidsdeling for forberedelsene i august og et utkast til nettartikkel om debatten. * Lene orienterte kort om arbeidet med forberedelser til arrangementet. Målet er å legge til rette for en konstruktiv debatt med politikere som kan «binde dem til masta» når det gjelder skolepolitikken lokalt. Alle de politiske partiene har skole som hjerte-sak. Vi vet at diskriminering er utbredt i skolen, på alle grunnlag. Hva skal til for å endre på denne realiteten? Vi ønsker oss et panel med politikere som svarer på hva som skal til for at skolen skal bli mer tilgjengelig for alle, at det skal bli et tryggere sted å være for alle og at likestilling skal gjennomsyre den lokale skolepolitikken. LDO fasiliterer det praktiske rundt arrangementet under Arendalsuka. Medlemmer i brukerutvalget deltar for å sette fokus på erfaringen og opplevelser i skolen i dag. Brukerutvalget ble også oppfordret til å sende inn konkrete eksempler til Knut som kan benyttes i arbeidet med å få satt manglende likestilling og diskriminering i skolen på dagsorden lokalt. De fleste av organisasjonene melder om grove eksempler på et gjennomgående problem med likestilling for alle i skolen. Her handler det ikke kun om unntaks vise stygge eksempler, snarere om lovbrudd og manglende gjennomgående og systematisk oppfølging av aktivitetspliktene. Elevene bærer kostnaden og læres opp i utenfor skap i tiden de går på skolen. Brukerutvalget er derfor glad for at dette tema er aktuelt for valgkamptema. Problemene rammer alle som bryter med en gitt norm i skolen. Lærere som tenker annerledes og forsøker å gjøre noe, hindres ofte av sine kollegaer. For mange av lærerne kjenner ikke til hva som skal til for at de skal jobbe systematisk med likeverd og likestilling. 2 Kriterier for tilrettelagt undervisning anvendes tilfeldig og også feil og det tas utenforliggende hensyn, som f. eks om eleven ser utenlandsk ut når skolen vurderer tilrettelagt undervisning for språk. Undervisningstilbudet tar på denne måten ikke utgangspunkt og tak i elevens reelle problem. Store satsinger i skolen, som for eksempel arbeidet mot radikalisering, eksponerer elevgrupper på en uforholdsmessig måte som kan forsterke utsattheten for et negativt stigma og mobbing. Utenfor skapet forsterkes ikke minst når politikere profilerer seg med karikerte og fryktstimulerende uttalelser om radikalisering. Ombudets skoleprosjekt, som ble gjennomført i 2014 bekrefter disse funnene. Prosjektet omfattet 350 elever fordelt på 100 skoler der elever og ansatte ble bedt om å registrere sin opplevelse av skolemiljø og mobbing. Undersøkelsen bekreftet store utfordringer i skolemiljøet, manglende tilpasning av undervisning, store kjønnsspesifikke forskjeller i elevenes opplevelser mv. Elevene ble også spurt om hva skolen burde gjøre når undersøkelsen bekreftet at de fleste ikke passet inn i den normen som gjaldt i skolen. Utstillingen kan settes opp under arrangementet i skolen. Brukerutvalget støtter dette forslaget. De kjønnsspesifikke forskjellene som finnes i skolen i dag, er bekymringsfulle. I Norden varierer slike tendenser og det er påfallende at Norge i dag ligger etter både Sverige og Finland. Til tross for dette viser undersøkelser at flertallet av lærerne er opptatt av at noe må gjøres med dette. Det samme kan sies om oppvekstmiljø og vold. Her kreves et systematisk arbeid som politikerne bør kunne vise vilje og engasjement for. Kommunen som skoleeier må vise ansvar. Tendenser til økt medikalisering av elever i skolen, er også bekymringsfullt. Når elever i større grad diagnostiseres, kan tendensen bli at undervisningstilbudet ikke endres eller tilrettelegges før en sikker diagnose er på plass, i stedet for at behovet for tilrettelegging vurderes fortløpende. Flere i brukerutvalget er også opptatt av at skolen er en viktig arena for å motvirke at sosial ulikhet og helse påvirker læringsutbytte. Flere påpeker betydningen av et langsiktig og systematisk arbeid som er mulig gjennom konkrete handlingsplaner f. eks knyttet til seksualisert trakassering og vold. Mangfolds arbeidet i skolen må handle om noe annet enn innholdet i 17- maitaler. Det krever en vilje til klare prioriteringer og innsatsvilje. Dette gjelder særlig når det gjelder kunnskap og kompetanseutvikling hos ansatte i skolen. Her kreves både penger og personalressurser. Det krever også en annen måte å tenke på når vi definerer hvilken arena skolen skal være, og hva elevene skal ta med seg videre ut i samfunnet. I dag ses ikke skolen lenger som en arena for «dannelse». Flere organisasjoner ser at dette arbeidet bør skje i samråd med barneombudet. Hva måler vi kvaliteten på i skolen? Skal skolen være en arena for alle eller bare «de flinke»? 3 Organisasjonene er også opptatt av at arrangementet i Arendal skal gi resultater. Det er viktig å reflektere rundt hva vi kan oppnå, hva vi bør oppnå. Det har betydning når vi skal planlegge hvordan politikerne skal utfordres og hvilke spørsmål som de bør svare på. Tilslutt tok vi en runde på hvem som har anledning til å bidra av brukerutvalget på arrangementet under Arendalsuka. ARS koordinerer arbeidet med en alternativ rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i år og rapporten er nå klar, se her for mer info: http://www.antirasistisksenter.no/alternativ-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2015/ NB! Neste møte i brukerutvalget er 13. oktober (Egen invitasjon kommer) 4