Sorgenfri - forslag til planprogram detaljreguleringsplan

ØSTSIDEN HANDELSUTVIKLING AS
SORGENFRI DETALJREGULERINGSPLAN MED
KONSEKVENSUTREDNING
ADRESSE
TLF
WWW
COWI AS
Kobberslagerstredet 2
Kråkerøy
Postboks 123
1601 Fredrikstad
+47 02694
cowi.no
FORSLAG TIL PLANPROGRAM
INNHOLD
OPPDRAGSNR.
A053648
DOKUMENTNR.
N01
VERSJON
Første versjon
UTGIVELSESDATO
11. mars 2015
UTARBEIDET
Jørgen Langgård
1
1.1
1.2
1.3
1.4
Innledning
Aktører
Hensikten med planprogram
Bakgrunn og formål med planarbeidet
Avgrensning av planområdet
2
2
3
3
4
2
2.1
2.2
2.3
Rammer og føringer
Gjeldende reguleringsplan
Overordnede planer
Bestemmelser og retningslinjer
4
4
5
7
3
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
3.11
3.12
Eksisterende situasjon
Arealbruk og fysiske forutsetninger
Beliggenhet
Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
Stedets karakter og estetikk
Landskap og vegetasjon
Kulturminner og kulturmiljø
Naturverdier
Rekreasjonsverdi- og bruk
Landbruk
Veiforhold
Barn og unges interesser
Grunnforhold
KONTROLLERT
Katrine Haugesten
GODKJENT
Jørgen Langgård
8
8
8
9
11
11
12
12
12
13
13
14
14
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
2/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
4
4.1
4.2
Alternativer og innhold
Innledning
Alternativer
14
14
14
5
5.1
5.2
5.3
5.4
Om konsekvensutredning, inkludert
utredningstemaer
Innledning
Skisseprosjekt
Redegjørelse for planforslaget
Spesielle problemstillinger og utredningsbehov
15
15
15
15
16
6
6.1
6.2
6.3
Prosess og medvirkning
Planprosess
Medvirkning
Framdrift
17
17
19
19
1
Innledning
1.1
Aktører
1.1.1 Østsiden Handelsutvikling AS
Østsiden Handelsutvikling AS er et "single purpose"-selskap som er etablert med
hensyn på utvikling av planområdet. Selskapet eies av Par Eiendom AS og
Fredrick AS.
Firma- og kontaktinformasjon
Organisasjonsnummer - 979 364 857
Adresse - Postboks 123, 1601 Fredrikstad
E-post - [email protected]
Kontaktperson - Jørgen Langgård ([email protected] - 938 38 271)
1.1.2 COWI AS
COWI AS er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap og
dekker de fleste disipliner innen samfunnsplanlegging og teknisk prosjektering. Vi
har ca. 1200 medarbeidere fordelt på 22 kontorsteder i Norge. COWI-gruppen
totalt teller ca. 6 500 medarbeidere.
Firma- og kontaktinformasjon
Organisasjonsnummer - 979 364 857
Adresse - Postboks 123, 1601 Fredrikstad
E-post - [email protected]
Kontaktperson - Jørgen Langgård ([email protected] - 938 38 271)
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
1.2
3/20
Hensikten med planprogram
Dette planprogrammet er forfattet etter forskrift om konsekvensutredninger for
planer etter plan- og bygningsloven, vedtatt i 2014. Forskriften sier blant annet
følgende om hensikten bak og innholdet i et planprogram.
Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre
at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av
planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan
gjennomføres.
Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet og hvilke
problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Relevante og
realistiske alternativer skal beskrives og det skal fremgå hvordan disse er tenkt
behandlet i plan- og utredningsarbeidet. Det skal redegjøres for planprosess med
frister, deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å
bli særlig berørt. Forslag til planprogram skal med rammer i forskriftens § 7 og
vedlegg IV redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag.
Det bør fremgå hvilke metoder som vil benyttes, og det skal utformes slik at man
senere kan ta stilling til om arbeidet er utført i samsvar med programmet.
For mer informasjon om forskrift om konsekvensutredninger, se
miljøverndepartementets hjemmesider eller Lovdata
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1726.
1.3
Bakgrunn og formål med planarbeidet
Østsiden Handelsutvikling AS har kjøpt gnr./bnr. 303/1810 for utvikling til
forretning, kontor og/eller tjenesteyting.
I henhold til plan- og bygningslovens § 4-1 skal det for *alle regionale planer og
kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for
miljø og samfunn”, som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram
som grunnlag for planarbeidet.
§ 2 i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven
angir hvilke planer som alltid skal behandles etter forskriften. § 2, bokstav a til e
omfatter overordnede planer og områdereguleringsplaner. § 2, bokstav f) omfatter
reguleringsplaner som inneholder tiltak som nevnt i vedlegg I. Ingen av tiltakene
som er listet opp i vedlegg I (punkt 1 til 24) er relevante for dette planarbeidet.
§ 3 i forskrift om konsekvensutredninger angir hvilke planer og tiltak som skal
vurderes nærmere og behandles etter forskrifter dersom de har vesentlige
virkninger for miljø og samfunn. Hva som vurderes som "vesentlige virkninger for
miljø og samfunn" er listet opp i forskriftens vedlegg III. § 3, bokstav a) og b)
omfatter reguleringsplaner som omfatter avvik fra overordnet plan, som ikke er
relevant for dette planarbeidet. § 3, bokstav c) omfatter reguleringsplaner som
inneholder tiltak som nevnt i vedlegg II. Vedlegg II, punkt 11, bokstav j) omfatter
"andre industrianlegg, næringsbygg, herunder kjøpesenter, bygg for offentlig eller
privat tjenesteyting og bygg til allmennyttig formål". Ettersom planarbeidet legger til
rette for slikt tiltak som nevnt ovenfor, må man vurdere punktene i vedlegg III, for å
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
4/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
avdekke eventuelle konflikter. Vedlegg III, bokstav q) omfatter konflikter med
"statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale
planbestemmelser, samt rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer.
Ettersom planarbeidet medfører avvik fra kommuneplanens arealdel, så vil neste
steg være å vurdere planarbeidet opp mot § 4 i forskriften, for å avdekke om
planarbeidet medfører "vesentlige virkninger for miljø og samfunn".
Dersom man legger til grunn at statlige planbestemmelser for kjøpesentre
(videreført i planbestemmelser til fylkesplanen) slår inn ved planarbeidet, omfattes
planarbeidet av forskriftens § 3, bokstav c), jf. Vedlegg III, bokstav q). Det stilles
således krav til utarbeidelse av planprogram og formell konsekvensutredning.
Detaljreguleringsplanen har nasjonal plan-ID 01061117 i Fredrikstad kommune.
1.4
Avgrensning av planområdet
Planområdet er avgrenset av formålsgrenser for felt F/K/O i overordnet
reguleringsplan for Sorgenfri, vedtatt 17. august 2006.
Planområdet omfatter hele eller deler av følgende eiendommer:
Gnr./bnr.
Hjemmelshaver
303/1599
303/1606
303/1810
505/6
Svein Arne Thorbjørnsen
Fredrikstad kommune
Østsiden Handelsutvikling AS
Statens vegvesen
2
Rammer og føringer
2.1
Gjeldende reguleringsplan
Hele planområdet omfattes av reguleringsplan for Sorgenfri, vedtatt 17. august
2006. I gjeldende reguleringsplan er planområdet avsatt til det kombinerte formålet
"forretning/kontor/offentlig tjenesteyting". Reguleringsplanens § 2.1, første punkt,
stiller krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan for delfelt før igangsetting av tiltak.
Etter ny plan- og bygningslov forstås bebyggelsesplan som detaljreguleringsplan.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
5/20
Figur 1 - Utsnitt av gjeldende reguleringsplan (kilde: fredrikstad.kommune.no)
2.2
Overordnede planer
2.2.1 Kommuneplanens arealdel (2011 – 2023)
I kommuneplanens arealdel for Fredrikstad kommune angis følgende som mål:
›
›
›
›
Befolkningen og næringslivet har en fungerende infrastruktur og arealer som
sikrer nødvendig grunnlag for videre vekst og utvikling.
Vi har fortettet bysentrum og gjennom dette tilført byen nye innbyggere og ny
aktivitet som bidrar til et mangfoldig nærings- og kulturliv.
Naturressurser og det biologiske mangfoldet sikres. Det er økt tilgjengelighet
og kvalitet i våre naturområder.
Vi har en god arealpolitikk som gir bedre vern av gjenværende dyrket mark og
tar vare på våre kulturminner og kulturmiljøer.
For å nå disse målene angir dokumentet følgende strategier;
›
›
›
›
Gjennom overordnet arealplanlegging tilrettelegger vi for et bærekraftig
utbyggingsmønster, hvor arealforbruk og transportbehov reduseres i tråd med
nasjonale føringer.
Lokalsamfunnsordningen videreføres.
Vi utnytter fordelene av regional samhandling og felles styrke.
Vi legger til rette for mer kunnskapsbasert næringsutvikling, særlig i tilknytning
til høyskolemiljøet.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
6/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
›
›
Vi bygger gode og effektive tilførselsveier til E6, nordover, sørover og langs
Glomma.
Vi jobber aktivt for videreføring av to-spors jernbane, i samarbeid med de
andre Østfold-byene.
Kommuneplanens arealdel gir både bestemmelser og retningslinjer for ny
bebyggelse. Bestemmelsene og retningslinjene omfatter blant annet etablering av
teknisk infrastruktur, universell utforming, leke-, ute- og –oppholdsarealer,
parkeringsareal, renovasjon, estetikk og landskap. Se beskrivelse av planforslaget
for nærmere detaljer vedrørende dette.
2.2.2 Kommunedelplan for klima og energi (2013)
I henhold til Klima- og energiplan for Fredrikstad kommune er hovedmålet for
Fredrikstad i en klima- og energikontekst å arbeide aktivt for å redusere
klimagassutslipp i tråd med Stortingets mål. Blant mål og tiltak er mer konsentrert
by- og tettstedsutvikling og tilrettelegging for gange, sykkel og elbil.
2.2.3 Sykkelhovedplan for Fredrikstad kommune (2009)
Sykkelhovedplan for Fredrikstad kommune, utarbeidet av Statens vegvesen og
Fredrikstad kommune, legger føringer for utvikling av hovedsykkelveinettet i
Fredrikstad. Strekningen langs rv. 111 (Sarpsborgveien) er i Sykkelhovedplanen
definert som en del av hovedsykkelveinettet i Fredrikstad kommune.
2.2.4 Fylkesplan for Østfold
Hovedmålene i fylkesplan for Østfold er levekår og folkehelse, verdiskapning og
miljø. I gjennomføring av fylkesplanen for Østfold, så er kompetanseutvikling,
fortetting, infrastruktur, byutvikling og vern, samt folk i fysisk aktivitet prioritert.
Planen gir en generell arealstrategi for Østfold, men også nærmere retningslinjer
for energi- og arealbruk, inkludert samfunnssikkerhet og beredskap, estetikk og
kvalitet i byggeområder, universell utforming, kriminalitetsforebygging, vern av
landskaps-, natur- og kulturmiljøverdier, senterstruktur og lokalsamfunn, samt
effektiv arealutnyttelse, funksjonell lokalisering, fortetting og transformasjon,
næringsområder, kjøpesenter og kollektivtrafikk. I henhold til fylkesplanen skal
lettere næringsvirksomhet, herunder forretning og kontor, og spesielt
handelsvirksomhet, lokaliseres innenfor by- og tettstedsområdene. Videre kan
kjøpesenter med et bruksareal på over 3000 m² kun etableres eller utvides i
områder som er spesielt utpekt i fylkesplan/fylkesdelplan og avklart i
kommuneplanens arealdel. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet
lokalisert i flere enheter innenfor et område. Avslutningsvis omfatter også
retningslinjene veiforhold, inkludert parkering og gang- og sykkelveier.
I plankartet til gjeldende fylkesplan (delkart for Nedre Glomma) ligger planområdet
innenfor et område avsatt til nåværende tettbebyggelse.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
2.3
7/20
Bestemmelser og retningslinjer
2.3.1 Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre
Hensikten med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og
tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en
utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem
som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet
er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å
redusere klimagassutslippene.
I bestemmelsene fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i
samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke
omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal
ikke være tillatt. Bestemmelsene gjelder for lokalisering av alle typer varehandel og
andre servicefunksjoner.
2.3.2 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,
areal- og transportplanlegging
Hensikten med retningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både
i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer.
Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk
effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.
Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette
for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.
Retningslinjene legger blant annet vekt på å styrke sykkel og gange som
transportform, effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for
næringstransport, samt universell utforming og tilgjengelighet for alle.
2.3.3 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og
unges interesser i planleggingen
Viktige nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø er å sikre et oppvekstmiljø
som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som
har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med
eksisterende kunnskap om barn og unges behov, samt å ivareta det offentliges
ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den
enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell
bakgrunn. Formålet med de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges
interesser i planleggingen er blant annet å;
›
›
›
Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og
byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges
interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling.
Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i
konflikt med andre hensyn/interesser.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
8/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Videre stilles det krav om at følgende skal vies spesiell oppmerksomhet ved fysisk
utforming;
›
›
Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot
forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.
I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt
eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene er store nok og egner
seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider, samt
kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom
barn, unge og voksne.
Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde
som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning
skal også skaffes ved utbygging, eller omdisponering av uregulert areal som barn
bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at
de hensyn som er nevnt ovenfor, for å møte dagens, eller fremtidens behov ikke
blir oppfylt.
3
Eksisterende situasjon
3.1
Arealbruk og fysiske forutsetninger
I dette kapittelet gis det en kort og overordnet beskrivelse av arealbruk og fysiske
forutsetninger som grunnlag for forståelse av planoppgaven og forslag til
planprogram for øvrig.
3.2
Beliggenhet
Planområdet ligger på Sorgenfri, rett sør for Sellebakk i Fredrikstad kommune.
Planområdet ligger sentralt i tettbygd strøk, men er en del av et større, ubebygd
område mellom Sellebakk og Lundheim. Planområdet er direkte tilgrensende til rv.
111, som er en av to hovedfartsårer mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Det er ca. 1
200 meter til Sellebakk sentrum, ca. 2 400 meter til brohodet på Østsiden og 8 000
meter til E6.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
9/20
Figur 2 - Illustrasjonen viser planområdets plassering (ortofoto fra fredrikstad.kommune.no)
Planområdet er som tidligere nevnt en del av en større reguleringsplan for utvikling
av Sorgenfri og utgjør til sammen ca. 10,5 daa.
3.3
Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
Planområdet er i dagens situasjon i hovedsak ubebygd og en kombinasjon av
brakkmark og en mindre del dyrka mark. Gjennom østre deler av planområdet
passerer en offentlig gang- og sykkelveg parallelt med rv. 111.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
10/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 3 - Planområdet sett fra nordøst mot sørvest (konsulents fotografi)
I tilgrensende områder mot sør og øst finnes infrastruktur og boligbebyggelse,
mens mot vest og nord finnes i hovedsak ubebygde områder i form av brakkmark,
som er avsatt til framtidig utbyggingsformål.
Figur 4 - Planområdet sett fra nord mot sør med rv. 111 på venstre side (konsulents fotografi)
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
3.4
11/20
Stedets karakter og estetikk
Store deler av Sorgenfri-området er et tidligere uttaksområde for leire for lokal
industri (LECA). Som følge av leiruttaket er det etablert et kunstig tjern sentralt i
Sorgenfri-området, som ligger vest/sørvest for planområdet. Planområdets karakter
bærer preg av områdets historikk og fremstår i hovedsak som et brakkliggende
landbruksareal.
Tilgrensende områder bærer preg av blandet arealbruk, hvor tettstedene Sellebakk
og Lundheim er gamle lokalsamfunn i Fredrikstad, som er bundet sammen av
dagens rv. 111 og utviklet over tid uten noen stram formgivning. Bebyggelsen i
tilstøtende områder domineres av eldre eneboligbebyggelse i tilknytning til
hovedvegen, men det finnes også landbruksbebyggelse og tyngre næring i form av
industri mot nord. Mot nord og nordvest har boligutviklingen i Sorgenfri-området
startet med konsentrert småhusbebyggelse med et moderne estetisk uttrykk. Både
kulturlandskapet og bebyggelsen preges av variasjon og mangel på særpreg. Øst
for rv. 111 finnes det større, sammenhengende landbruks-, natur- og
friluftsområder.
Figur 5 - Fotografiet viser eksisterende bebyggelse på østre side av rv. 111 (konsulents fotografi)
3.5
Landskap og vegetasjon
Planområdet ligger i et variert kulturlandskap direkte øst for Glomma med en
kombinasjon av tettbebyggelse og større, sammenhengende landbruks-, natur- og
friluftsområder. Landskapet innenfor planområdet og i tilgrensende områder mot
vest er sterkt bearbeidet som følge av leiruttak og har ingen vesentlig lokal eller
regional verdi i seg selv. Fra øst mot vest faller terrenget med ca. 4 meter, fra kote
ca. +11 til kote +7. Vegetasjonen innenfor planområdet består i hovedsak av
lavtvoksende gress/eng med noen spredte enkelttrær uten spesiell verdi.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
12/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 6 - Fotografiet viser typisk vegetasjon innenfor planområdet (konsulents fotografi)
Planområdet er en del av den overordnede grønnstrukturen i Sorgenfri-området i
eksisterende situasjon, men vil avkuttes fra denne som følge av planlagt utbygging.
3.6
Kulturminner og kulturmiljø
Det er innenfor eller i nærhet av planområdet ikke registrert automatisk fredete
eller nyere tids kulturminner. For beskrivelse av eksisterende bebyggelse, se
kapittel 5.3.
3.7
Naturverdier
Planområdet har i dagens situasjon ingen vesentlige funksjon eller verdi som
naturområde. Det er ikke registrert spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold
innenfor planområdet.
I tilstøtende områder er det registrert naturverdier i Sorgenfrigropa, som er den
kunstige dammen rett vest for planområdet. I Natubase beskrives den som "Stor
artsrik dam med viktig funksjon for en rekke rødlistearter. Vurderes som svært
viktig (A)". Totalt 6 rødlistearter er påvsist og hvor dammen har betydning for deres
reproduksjon: Toppdykker (NT), Sothøne, Sivhøne (NT), Myrrikse (EN), Vannrikse
(VU), Dverglo (NT) og Bred blålibelle (EN).
3.8
Rekreasjonsverdi- og bruk
Planområdet har i dagens situasjon ingen kjent funksjon eller verdi som
rekreasjonsområde.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
3.9
13/20
Landbruk
Planområdet består i dagens situasjon i hovedsak av brakkmark (dyrkbark jord) og
dyrka mark. Ca. 840 m² av et jorde på ca. 1 800 m² ligger innenfor søndre del av
planområdet. En større del av planområdet er i offentlige databaser (Kilden, Skog
og landskap, 20140708) registrert som fulldyrka jord, men ikke holdt i hevd.
Jordkvalitet er klassifisert som "svært god" og lettdrevet med helningsgrad mellom
1 og 4 %.
3.10
Veiforhold
Planområdet er omringet av veger på to sider, i tillegg til at det er regulert
atkomstveg på en tredje side. Mot øst ligger rv. 111 med parallell gang- og
sykkelveg. Mot nord ligger Sorgenfri Allé, som er delvis opparbeidet og planlagt
som tverrforbindelse gjennom Sorgenfri mellom rv. 111 og Galtungveien. Krysset
mellom rv. 111 og Sorgenfri Allé er etablert som rundkjøring. Mot vest er framtidig
atkomstveg planlagt, hvor det også er utført noe grunnarbeid.
Figur 7 - Sorgenfri Allé utgjør tverrforbindelsen mellom rv. 111 og Galtungveien, men er ikke
ferdig opparbeidet (konsulents fotografi)
Fartsgrense på rv. 111 er 60 km/t forbi planområdet, og riksvegen har en ÅDT på
ca. 14 400. Trafikksikkerhet for gående og syklende er god, med separat gang- og
sykkelveg langs planområdet, både langs rv. 111 mot øst og langs Sorgenfri Allé
mot nord. Det er gode forbindelser mot nord og sør, men noe varierende
systemløsning og standard.
Rv. 111 betjenes av kollektivtrafikk, nærmere bestemt Glommaringen, samt flere
andre ruter, med mange avganger i timen mot Fredrikstad og mot Sarpsborg store
deler av døgnet. Planområdet ligger direkte tilgrensende til kollektivholdeplass i
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
14/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
retning sør, mens det er ca. 150 meter til kollektivholdeplass i retning nord (via
kulvert under rv. 111).
3.11
Barn og unges interesser
Det er ikke registrert noen spesielle interesser for barn og unge innenfor
planområdet.
3.12
Grunnforhold
Det er tidligere gjennomført grunnundersøkelser innenfor planområdet. Dybden til
berg i borepunktene varierer mellom 3 og 6 meter på deler av feltet. I det
nordvestre hjørnet faller berget kraftig av til over 40 meter dybde. I et av
borepunktene synes massene å være grovere/fastere fra 31 meter dybde.
Løsmassene karakteriseres som middels fast til fast leire.
4
Alternativer og innhold
4.1
Innledning
Plan- og utredningsprosessen vil omfatte to ulike alternativ. Det ene alternativ
innebærer en videreføring av dagens, eksisterende situasjon, altså ingen
endringer, mens det andre alternativet, alternativ 1, innebærer en omdisponering
av dagens landbruks-, natur- og friluftsområde til område for bebyggelse og
anlegg.
4.2
Alternativer
4.2.1 Alternativ 0
Alternativ 0 er en videreføring av eksisterende reguleringssituasjon, som i praksis
vil bety at det ikke vil foretas endringer/gjennomføres tiltak. Planområdet vil forbli
som i dagens situasjon.
4.2.2 Alternativ 1 (Forslagsstillers alternativ)
Forslagsstillers alternativ medfører utvikling av planområdet til bebyggelse- og
anleggsformål for forretning/kontor/tjenesteyting.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
5
Om konsekvensutredning, inkludert
utredningstemaer
5.1
Innledning
15/20
§ 7 i forskrift om konsekvensutredninger sier blant annet følgende om innholdet i
en konsekvensutredning;
Konsekvensutredningen skal tilpasses plannivået og være relevant for de
beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i
foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik
kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad
innhentes ny kunnskap. Konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser,
skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer
med relevant faglig kompetanse.
5.2
Skisseprosjekt
Som del av planarbeidet vil det utarbeides et skisseprosjekt for ny bebyggelse og
utomhusanlegg, som vil legges til grunn for utredning av konsekvenser som følge
av planforslaget.
5.3
Redegjørelse for planforslaget
5.3.1 Generelt
Redegjørelser for forhold som nevnt i de påfølgende underkapitlene skal
innarbeides i planbeskrivelse med konsekvensutredning.
5.3.2 Innhold og formål, inkludert begrunnelse
Innhold og formål med planforslaget, med særlig vekt på vurdering av en
hensiktsmessig og funksjonell bebyggelsesstruktur grønnstruktur og anlegg for
myke trafikanter, skal utarbeides.
Plankonsept skal illustreres med minimum illustrasjonsplan og terrengsnitt.
5.3.3 Tidsplan
Tidsplan for forventet gjennomføring av planforslaget skal utarbeides.
5.3.4 Forholdet til overordnede planer og retningslinjer
Forholdet mellom planforslag og overordnede planer og retningslinjer, herunder
eventuelle avvik, skal vurderes og beskrives.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
16/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
5.3.5 Nødvendige offentlige og private tiltak
Oversikt over offentlige og private tiltak, som må gjennomføres for å realisere
planforslaget, skal beskrives.
5.4
Spesielle problemstillinger og utredningsbehov
Utredningsprogrammet for konsekvensutredningen er basert på forslagsstillers
vurderinger av viktige plantema, samt føringer fra planmyndighet. Der hvor ikke
annet er spesifisert i teksten under, er metoden som legges til grunn for
utredningene analyse og vurderinger utføres av forslagsstiller basert på
foreliggende grunnlagsmateriale.
Gjennomføring av planforslaget berører etter forslagsstillers vurdering en rekke
problemstillinger og temaer, som det vil være nødvendig å belyse gjennom
kartlegging og analyse. De fleste av disse temaene er imidlertid allerede belyst
gjennom arbeid med overordnet reguleringsplan. Etter forslagsstillers vurdering er
det kun ett tema som bør trekkes fram i en formell konsekvensutredning, og det er
handel.
5.4.1 Handel
Tema
Handel
Utredningsbehov
Metode
›
›
›
›
›
›
›
Historisk og forventet framtidig
utvikling innenfor temaet skal
belyses
Behovet for forretningsareal i
området skal analyseres
Konsekvenser for Sorgenfri
bydelssenter skal utredes
Konsekvenser for Sellebakk
handelssted skal utredes
Konsekvenser for Fredrikstad
sentrum skal utredes
Avbøtende tiltak skal vurderes
En kombinasjon av kvalitative
og kvantitative data – Statistisk
analyse (dekningsgrad,
pendling, sysselsetting, mm),
urban kvalitet –
arealbruksanalyse, marked og
trender. Foreliggende
grunnlagsdata (SSB, m. fl.)
legges til grunn i størst mulig
grad. Supplerende beregninger i
verktøyet VistaVare.
5.4.2 Supplerende vurderinger og beskrivelser
I tillegg til plantemaet som nevnt overfor, som skal utredes etter forskrift om
konsekvensutredninger, skal det gis kortere og mer overordnede vurderinger av
følgende plantemaer;
›
›
›
Stedets karakter og estetikk
Automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samt andre verdifulle
kulturmiljøer
Trafikk
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
›
17/20
Barn og unges interesser
Landskap og grønnstruktur
Grunnforhold
Biologisk mangfold
Landbruk
Teknisk infrastruktur, inkludert overvannshåndtering
Risiko og sårbarhet (iht. plan- og bygningslovens § 4-3)
Støy
Luftforurensning
Energibruk
Universell utforming
5.4.3 Oppsummering og samlet vurdering av
konsekvenser, samt anbefaling
Det skal gis en samlet oppsummering og vurdering av konsekvenser som følge av
planforslaget for det relevante utredningstemaet. Det skal i tillegg gis en
anbefaling.
5.4.4 Oppsummering av avbøtende tiltak
Det skal gis en samlet oppsummering av behov for avbøtende tiltak som følge av
planforslaget for det relevante utredningstemaet.
5.4.5 Nærmere undersøkelser
Det skal gis en vurdering av behovet for gjennomføring av nærmere undersøkelser
for gjennomføring av tiltaket. Krav til nødvendig undersøkelser skal innarbeides i
reguleringsbestemmelser.
6
Prosess og medvirkning
6.1
Planprosess
6.1.1 Fasene i planprosessen
En planprosess består av flere ulike faser, som normalt vil se slik ut;
›
Varsling av oppstart
›
Utarbeidelse av, offentlig ettersyn av, samt fastsettelse av planprogram
›
Utarbeidelse av planforslag
›
Førstegangsbehandling av planforslag (kommunens planavdeling administrativt/politisk)
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
18/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
›
Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn
›
Andregangsbehandling av planforslag (administrativt kommunes planavdeling
og politisk i utvalg og kommunestyre)
6.1.2 Behandlingen av planprogrammet
Forslag til planprogram skal i henhold til forskrift om konsekvensutredninger
sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Etter at
hørings- og offentlig ettersynsperioden er gjennomført og merknader er mottatt, så
skal planmyndigheten, som i dette tilfellet er Fredrikstad kommune, fastsette
planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og innkomne merknader til
dette. Forslag til planprogram vil fremmes for behandling i politisk underutvalg. Det
skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan de er vurdert og ivaretatt i
fastsatt planprogram.
Programmet vil normalt fastsettes innen 10 uker etter at fristen for uttalelse til
planprogramforslag er utløpt. I tilfeller hvor berørte myndigheter vurderer at
planarbeidet kan komme i konflikt med viktige regionale eller nasjonale hensyn
skal forslag til planprogram også sendes Kommunal- og regionaldepartementet til
uttalelse.
6.1.3 Planforslag med konsekvensutredning
På bakgrunn av fastsatt planprogram vil forslag til reguleringsplan med tilhørende
planbestemmelser, planbeskrivelse og andre utredninger og illustrasjoner
utarbeides. Planforslag med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet
dokument, i henhold til § 7 i forskrift om konsekvensutredning.
Etter utarbeidelse av planmaterialet, som beskrevet ovenfor, vil saken innsendes til
Fredrikstad kommune for behandling. Fredrikstad kommune vil så, som
planmyndighet, avgjøre om materialet er komplett.
6.1.4 Administrativ og politisk behandling av planforslaget
med konsekvensutredning
Planforslaget vil bli behandlet i planavdelingen i Fredrikstad kommune i to
omganger. Først i forkant av høring og offentlig ettersyn, en prosess som ofte
refereres til som ”førstegangsbehandling”. Denne behandlingen foregår både
administrativt og politisk på utvalgsnivå. Etter høring og offentlig ettersyn vil
forslagsstiller og planavdelingen i Fredrikstad kommune behandle innkomne
merknader og fremme saken for ny politisk behandling, som kalles
”andregangsbehandling”. Alternativt kan høring og offentlig ettersyn føre til at det
må utføres mer arbeid, eksempelvis at nye forhold må belyses, før saken kan
fremmes for politisk behandling. Dersom planforslaget blir vesentlig revidert etter
offentlig ettersyn vil planmyndighet vurdere om det er nødvendig å legge revidert
planforslag ut til et nytt, begrenset offentlig ettersyn.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
19/20
Når administrasjonen legger fram et planforslag til politisk andregangsbehandling
vil det normalt først bli behandlet i politisk utvalg med ansvar for plansaker, før det
så blir behandlet og vedtatt i kommunestyret.
6.2
Medvirkning
I utformingen av detaljreguleringsplan for del av Sorgenfri legges det vekt på
informasjon og medvirkning i tråd med prinsippene som ligger til grunn i plan- og
bygningsloven og i forskrift om konsekvensutredninger.
Detaljreguleringsplan for del av Sorgenfri omfatter et relativt begrenset, men
sentralt område. Det er naturlig, og ønskelig, at alle som føler at sine interesser er
berørt får mulighet til å delta i planarbeidet og bidra med sine synspunkter.
Forslag til planprogram blir sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i mars
2015. Gjennom dette får allmennheten blant annet mulighet til å kommentere det
foreslåtte utredningstemaet, samt selv foreslå nye. Tidligere er det gjennomført
varsling om oppstart av planarbeid. Gjennom varsling av oppstart av planarbeid
fikk allmennheten mulighet til å bringe fram forhold og synspunkter, som man
mener er av viktighet for planarbeidet. Offentlig ettersyn av forslag til planprogram
foregår over en periode på 6 uker.
Når forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning er fremmet for
planavdelingen i Fredrikstad kommune, vil det bli lagt ut til offentlig ettersyn i tråd
med plan- og bygningslovens § 12-10. Allmennheten vil da få mulighet til å belyse
og kommentere ulike forhold ved planforslaget, før det eventuelt vedtas på et
senere tidspunkt.
Det legges i planprosessen opp til et samarbeid med Fredrikstad kommune og
andre berørte myndigheter. Det er i innledende planleggingsarbeid vurdert behov
for spesielt tilrettelagt medvirkning i form av informasjonsmøter i forbindelse med
varsling av oppstart og/eller utlegging av planforslag til offentlig ettersyn, men
konkludert med at dette ikke er nødvendig. Særmøter vil arrangeres etter behov.
Det er forslagsstillers mål, at en god medvirkningsprosess vil bidra til et positivt
planarbeid som vil resultere i et godt planforslag, samt forankre planen i
Fredrikstad kommunes befolkning, berørte myndigheter og
interesseorganisasjoner.
For spørsmål eller ønske om ytterligere informasjon om planprosessen, som
beskrives i dette programmet, kontakt COWI AS v/Jørgen Langgård på telefon;
938 38 271, på e-post til; [email protected] eller per brev til; Postboks 123, 1601
Fredrikstad.
6.3
Framdrift
I denne planprosessen legges det opp til følgende tidsplan.
Aktivitet
Utarbeidelse av forslag til
planprogram
Uke/år
-> 10/2015
Ansvarlig
COWI AS
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx
20/20
SORGENFRI - DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Varsling av oppstart/off.
ettersyn av forslag til
planprogram
Innsending av
planprogram til
fastsettelse
Administrativ og politisk
behandling av
planprogram (fastsetting)
Utarbeidelse av
planforslag med
konsekvensutredning
Innsending av planforslag
med
konsekvensutredning til
administrativ og politisk
behandling
Offentlig ettersyn av
planforslag med
konsekvensutredning
Eventuell justering av
planforslag med
konsekvensutredning
etter offentlig ettersyn
Planforslag med
konsekvensutredning til
administrativ og politisk
behandling
Endelig vedtak av
planforslag med
konsekvensutredning
Klageperiode
11/2015-19/2015
COWI AS
20/2015
COWI AS
20/2015-25/2015
Fredrikstad kommune
20/2015 – 30/2015
COWI AS
30/2015
COWI AS
44/2015-50/2015
Fredrikstad kommune
1/2015-3/2016
COWI AS / Fredrikstad
kommune
4/2016
Fredrikstad kommune
10/2016
Fredrikstad kommune
10/2016 ->
Fredrikstad kommune
Framdriftsplanen er ikke endelig og kan av ulike årsaker bli gjenstand for mindre
eller større endringer.
http://projects.cowiportal.com/ps/A053648/Documents/3 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter og bilder/Arealplan/Sorgenfri, detaljreguleringsplan - Forslag til planprogram.docx