Planbeskrivelse for Klokkerjordet

Dokument
Planbeskrivelse
Oppdragsgiver
Klokkerjordet Utvikling as
Dato
16.03.2015
KLOKKERJORDET
KLOKKERJORDET
Oppdragsnr.:
Oppdragsnavn:
Dokument nr.:
Filnavn:
1130742
Detaljreguleringsplan Sande Sentrum
1
Planbeskrivelse 2015-03-10
Revisjonsoversikt
T
F
Revisjon
Dato
Revisjonen gjelder
Utarbei- Kontrol- Godkjent
det av
lert av
av
1
13.3.15
Oppdatert forsidebilde og illustrasjon med utsnitt
områdeplan.
AKR
2
16.03.15
Korrekturgjennomgang
AKR
AKR
INNHOLD
1.
1.1.
1.2.
2.
3.
4.
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
5.
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
5.10
5.11
5.12
5.13
5.14
6.
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
7.
8.
Bakgrunn
Bakgrunn
Tidligere vedtak i saken
Planprosessen
Planstatus og rammebetingelser
eksisterende forhold
Beliggenhet
Dagens arealbruk
Stedets karakter
Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk
Sosial infrastruktur
Teknisk infrastruktur
Planforslaget
Planområdet
Antall boenheter
Bebyggelsens plassering og utforming
Arealer til lek
Uteoppholdsarealer
Solforhold
Parkering
Vegløsning
Støy
Universell utforming
Teknisk infrastruktur
Rekkefølgekrav
Utbygging / gjennomføring
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Utredninger og planer
Handelsanalyse
Støyutredning
Tekniske planer
Illustrasjonsplan / landskapsplan
Fjernvirkning
Energiløsninger
Estetikk
Plankonsept / tiltakshavers beskrivelse
vedlegg
2
2
2
3
3
4
4
4
5
6
6
6
7
7
8
9
11
11
12
13
14
14
14
14
15
15
15
16
16
16
16
16
16
16
16
17
20
1.
BAKGRUNN
1.1.
Bakgrunn
Utvikling av store deler av Sande sentrum krever transformasjon og at flere grunneiere samles
om en felles plan. For at utviklingen av Sande sentrum kan komme raskt i gang, har derfor
Klokkerjordet Utvikling as – etter samtykke fra Sande kommune - tatt initiativ til å få detaljere
deler av sin eiendom som en del av områdeplanen.
Området Klokkerjordet inngår i områdeplan for Sande sentrum, men utarbeides med en
detaljeringsgrad tilsvarende en detaljreguleringsplan. Det utarbeides derfor en egen
planbeskrivelse for dette feltet som et vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning for
områdeplan for Sande sentrum. Tiltakshaver er Klokkerjordet Utvikling as, og plankonsulent er
Rambøll.
Planbeskrivelsen omtaler kun det som er spesifikt for Klokkerjordet. Øvrig informasjon og
utredninger fremgår av hovedrapporten. Klokkerjordet omfatter følgende felt i områdeplanen:
- Boligbebyggelse, blokkbebyggelse, BBB1 – BBB3
- Boligbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse, BKS7 – BKS9
- Bolig/tjenesteyting, BKB4
- Forretning, BF
- Lekeplass, BLK5 – BLK10
1.2.
Tidligere vedtak i saken
Planarbeidet bygger på mulighetsstudiet som ble utarbeidet i innledende fase av områdeplanen
for Sande sentrum. Mulighetsstudiet har influert på arbeidet med rullering av kommuneplanen
2014 – 2026, som ble vedtatt 29.10.2014 og ligger til grunn for planarbeidet for Klokkerjordet.
Tiltaket er konsekvensutredet i områdeplan for Sande sentrum. Planprogrammet for
konsekvensutredningen ble vedtatt av Sande kommunestyre 26.11.2014.
Formål i området som detaljeres er prinsippbehandlet av politisk utvalg for områdeplanen
(formannskapet) før planforslaget er endelig utarbeidet til 1. gangs behandling.
2
2.
PLANPROSESSEN
Se planbeskrivelse med konsekvensutredning for Sande sentrum.
3.
PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER
Se planbeskrivelse med konsekvensutredning for Sande sentrum.
Utsnitt fra kommuneplanen med området som detaljeres påtegnet
3
4.
EKSISTERENDE FORHOLD
4.1
Beliggenhet
Klokkerjordet er beliggende rett øst for dagens sentrumskjerne i Sande. Området avgrenses av
Hagaveien mot øst og tar med seg deler av fv.313, Gamle Sørlandske, mot vest. Mot nord
avgrenses området av dagens vegtrasé med bru over fv.313.
Området Klokkerjordet avgrenses av nytt kryss Hagaveien/Sandebuktveien mot sør, men den
sørligste delen av det fremtidige utbyggingsområdet er ikke med i den delen som detaljeres i
områdeplanen.
Området som detaljutformes
4.2
Dagens arealbruk
Arealet er forsøksvis driftet som jordbruksareal, men på grunn av høy grunnvannstand og
manglende drenering kan området kun nyttes de sesonger der det er svært tørt. De siste årene
har arealet ikke vært driftet, men det dyrkes nå grasseng på området inntil det gradvis blir
transformert.
Fv.313 og Klokkerjordet retning sør/sørøst (google earth)
4
Vest for Klokkerjordet ligger dagens fv.313 og deretter boligområde/skoleområde/barnehage. Øst
for Klokkerjordet ligger Hagaveien og deretter dyrket landbruksareal som tilhører Bø gård v/ Otto
Galleberg. Nord for Klokkerjordet finner vi forsamlingslokalet ”Det Gule Huset” og friområdet
Bøplassen som benyttes for fritidsaktiviteter.
Det gule huset (google earth)
Sør for Klokkerjordet ligger trafikkryss som forbinder Hagaveien, Sandebuktveien og fv.313. Ved
trafikkrysset ligger bensinstasjon med veikro og sør for dette igjen dyrket landbruksareal.
Fv.313 og kryss med Sandebuktveien og Hagaveien (google earth)
4.3
Stedets karakter
Klokkerjordet ligger i et åpent landskap med noe vegetasjon, og faller ca 1:50 fra nord mot sør.
Området er ubebygd med unntak av eiendommen Heimen, gnr 118 bnr 2, lengst nord i området.
Bebyggelsen forutsettes revet.
Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet
5
4.4
Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk
Klokkerjordet er i dag ikke i bruk som rekreasjonsområde. Området er lite tilgjengelig og lite
egnet til bruk. Det fremstår som ”sumpete” og er kun tilgjengelig fra sør via gang- og sykkeveg
langs Sandebuktveien.
4.5
Sosial infrastruktur
Tilgrensende til planområdet finner vi Haga barnehage, Haga barneskole og Sande
ungdomsskole.
Sandvolleyballbanen ved Haga skole.
4.6
Teknisk infrastruktur
Sande kommune og Sande private Vannverk har vannledninger i nærheten av Klokkerjordet.
Sande private vannverk har en vannledning beliggende under nordre del av Klokkerjordet. Denne
ledningen er hovedforsyning for Sande private vannverk inn til Sande sentrum. Det pågår
avklaringer om Sande private vannverk har rettighet til å ha ledningen liggende, med hensyn til
hvor ansvaret blir plassert for en eventuell omlegging eller hensyn som må tas ved utvikling av
området.
Sande kommune har hovedledning for avløp i nærheten av Sandebuktveien.
Oversikt over kabler og nett (geomatikk 10.3.15)
6
5.
PLANFORSLAGET
Områdeplan for Sande sentrum og utbygging av Klokkerjordet er basert på at dagens rv313
legges om og føres inn på Hagaveien som ligger øst for Klokkerjordet. Dermed blir Klokkerjordet
direkte tilgjengelig fra Sande sentrum og området vil være i umiddelbar nærhet til skoleområdet
på Haga og Haga barnehage.
5.1
Planområdet
Området som detaljeres og som kan utvikles uten påfølgende detaljreguleringsplan fremgår av
planavgrensningen på figuren under:
Utsnitt av forslag til områdeplan for Sande sentrum med detaljeringsområdet markert (rød linje)
7
Området omfatter følgende utbyggingsområder:
Formål
Areal
(m²)
Boligbebyggelse, blokkbebyggelse
BBB1
BBB2
BBB3
Boligbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse
BKS7
BKS8
BKS9
Kombinert formål, bolig/tjenesteyting
BKB4
Forretning
BF
%-BYA
Etasjer
4416
4071
2969
45%
45%
45%
6 og 4
7 og 4
6 og 4
984
1813
2253
45%
50%
40%
2
2
2
3977
75%
2/5/6/8
8029
85%
1
Utbyggingsområder som ikke krever detaljregulering
Det er regulert inn felles lekearealer som følger:
Feltnavn
BLK5
BLK6
BLK7
BLK8
BLK9
BLK10
Type lekeplass
Kvartalslekeplass
Nærlekeplass
Nærlekeplass
Kvartalslekeplass
Nærlekeplass
Nærlekeplass
Areal (m2)
1121
782
946
767
104
109
Felles for
BBB1-3, BKS7-9, BKB4-5
BBB1-3
BBB1-3
BBB1-3, BKS7-9, BKB4-5
BKS7-9
BKS7-9
Lekeplasser på Klokkerjordet
5.2
Antall boenheter
Prosjektet som ligger til grunn for detaljeringen legger opp til følgende leilighetsfordeling:
Type
Hybel
2-rom
3-rom
4-rom
5-rom
Town-house/Rekkehusleilighet
Kjedet enebolig
Sum boligbebyggelse Klokkerjordet
Kombinasjonsbygg Nord (2-5 rom)
Kombinasjonsbygg Sør (2-5 rom)*
Total boligbebyggelse Klokkerjordet
Antall
28
24
72
56
14
28
20
242
50
50
342
m2 BRA pr
enhet
36
46
69
89
110
110
107
78
80
80
m2 BRA
totalt
1 008
1 104
4 968
4 984
1 540
3 080
2 140
18 824
4 000
4 000
26 824
Andel
12 %
10 %
30 %
23 %
6%
12 %
8%
100 %
* Inngår ikke i området som nå detaljeres.
I dette regnskapet inngår også illustrerte boligblokker på felt BKB5, som ikke detaljeres som en
del av områdeplanen. Disse to boligblokkene har til sammen 33 leiligheter. Totalt antall
leiligheter på Klokkerjordet som kan bygges uten etterfølgende detaljregulering er da i underkant
av 260 leiligheter.
8
5.3
Bebyggelsens plassering og utforming
Det er gitt byggegrenser, utnyttelse og høyder på plankartet tilpasset illustrert prosjekt. Høydene
tilsvarer 3 meter pr etasje for boligbebyggelse og 5 meter for 1. etasje for kombinasjonsbygg.
Grunnlag for feltavgrensning, byggegrenser, utnyttelse og høyder.
Illustrerte renovasjonsløsninger må bearbeides, da disse skal innpasses i bebyggelsen og
skjermes slik at tilgrensende bebyggelse unngår problemer med støy og skjemmende innsyn.
Som grunnlag for å regulere felt BF er illustrasjonen under benyttet.
Illustrasjonsplan, Meny dagligvarebutikk (Prosjektcompaniet as).
Illustrasjonen viser et nærmest kvadratisk butikklokale (50x50 meter). Meny ønsker en butikk
med minste bredde 28 m. Det er sett på å utforme en butikk med en lengre fasade mot veien.
Dette skyver i tilfellet innkjøringen nærmere rundkjøringen, da det også er viktig at ikke
innkjøringen kommer for nærme inngangspartiet på butikken.
9
En eventuell parkeringsplass på baksiden av bygget vil dra med seg inngangspartiet mot
baksiden, og dermed gi en lukket fasade ut mot veien. Slik inngangspartiet er plassert nå, er det
nærhet både til fortauet og til parkeringsplassen.
Det er illustrert 110 plasser pluss 8 plasser til ansatte.
I reguleringsplanen er det gitt at første etasje skal ha åpne fasader, dekket av vinduer og flere
innganger. Butikklokalet vil ha en åpen fasade med vinduer mot hovedveien, men
hovedinngangen vil bli mot p-plassen. I tillegg må det etableres en inngang fra gaten til
dagligvarebutikken.
Det er utarbeidet skisser for deler av Klokkerjordet. Disse viser Meny-butikken, felt BF og den
nordre del av Klokkerjordet.
Felt BKB4 og kvartalslekeplass
Felt BKB4 fra rundkjøringen
10
Felt BKB4, kvartalslekeplass, FM (Meny-butikk) og deler av felt BBB1
Felt BKB4, BBB1 og FB (Meny-butikk)
5.4
Arealer til lek
Ved utvikling av Klokkerjordet vil det bli opparbeidet arealer for lek og rekreasjon for
boligområdet som også kan være tilgjengelig for resten av sentrums beboere.
De generelle kravene i områdeplanen er i hovedsak fulgt opp, men med noen justeringer. I
stedet for å etablere 1 strøkslekeplass på 1,5 daa, forslås det 2 strøkslekeplasser på henholdsvis
1 daa og 750 m2. Strøkslekeplassene er felles for alle felt med boliger innenfor illustrert
planavgrensning, i tillegg til felt BKB5.
Det er også regulert inn nærlekeplasser. Disse er for blokkbebyggelsen større enn kravet på 200
m2, men omfatter også arealer som kun er 5 meter brede. For eneboligene i kjede er det
regulert inn to lekeplasser på 100 m2, men disse har en bredde på kun 5 meter. Det er mulig å
omstrukturere plasseringen av eneboligene for å kunne etablere en større nærlekeplass fremfor
to mindre som regulert.
For felt for kombinert formål, BKB4, må nærlekeplassen opparbeides på tak.
5.5
Uteoppholdsarealer
Kravet til uteoppholdsarealer for blokkbebyggelsen på 20 m2 pr boenhet tenkes løst med 10 m2
pr boenhet på balkong. Dette betyr at 1,9 daa uteoppholdsareal for felt BBB1 – BBB3 må løses
på bakkenivå og/eller som felles takterrasser. Minimum 1,9 daa av de samlede
uteoppholdsarealene skal ha sol kl 1500 ved jevndøgn. Se for øvrig kapittel om solforhold.
11
Dersom areal regulert til nærlekeplass tilfredsstiller kravet til minimumsbredde på 10 meter og
sol kl 1500 ved jevndøgn kan den medregnes som en del av 20 m2 uteoppholdsareal for hver
boenhet. Arealer til strøkslekeplass kan ikke medregnes.
For felt for kombinert formål, BKB4, må alle uteoppholdsarealer opparbeides som private
balkonger og felles takterrasser.
5.6
Solforhold
Det er utarbeidet en illustrasjon av sol/skyggeforholdene for Klokkerjordet. Denne viser at det er
gode solforhold på strøkslekeplassene kl 1500 ved jevndøgn, som er vurderingskriteriet i
reguleringsbestemmelsene. For nærlekeplassene er det mer skygge, men det er rom for to
nærlekeplasser på 200 m2 med sol på angitt tidspunkt.
Sol/skygge kl 1500 ved jevndøgn.
Noen leiligheter vil ikke ha sol på balkong eller på nærlekeplass som ligger innenfor
avstandskravet på 50 meter. Disse vil måtte benytte kvartalslekeplass dersom de ønsker sol på
ettermiddagen ved jevndøgn. Det anbefales at det etableres takterrasser på de blokkene som har
dårligst solforhold.
12
Sol/skygge kl 1200 ved jevndøgn.
Sol/skygge kl 1500 21. juni.
5.7
Parkering
Krav til parkering er det samme som for områdeplanen for øvrig:
Blokkbebyggelse og
konsentrert småhusbebyggelse
Forretning og
tjenesteyting
Bil
1,2 plass pr. leilighet, hvorav
0,1 er gjesteparkering
HC
5%
Sykkel
1,2 plass pr. leilighet
1 plass pr. 50 m2
5%
1 plass pr. 50 m2
Parkering skal løses under bakken, med unntak av gjesteparkering og kundeparkering som kan
løses på terreng. Nedkjøring til parkeringskjeller skal løses i fasade. Nedkjøringsramper i terreng
tillates ikke.
13
5.8
Vegløsning
Gaten inn til Klokkerjordet er ikke dimensjonert iht snitt gitt i områdeplanen som illustrert under.
For første del mellom barnehagen og kombinert formål med tjenesteyting i 1. etasje ut mot
gateplan gjelder snitt for sentrumsgate uten parkering. Videre hvor det kun planlegges boliger
gjelder snitt for boliggate med fortau.
Eksempler på gateutforming
Reguleringsplanen viser et snitt på 12,5 meter på første del som er prinsippsnitt for
sentrumsgate uten møbleringssone. For andre del er det regulert 7,5 meter, hvor av kjørebanen
utgjør 4,5 meter og ensidig fortau på 3 meter. Det er valgt ensidig fortau da bebyggelsen med
kjedet enebolig gir mange brudd på et eventuelt fortau og kan skape trafikkfarlige situasjoner på
grunn av manglende sikt og rygging rett ut i fortau.
5.9
Støy
Det er foretatt beregning av støyforhold for planlagte boliger i forbindelse med Klokkerjordet
(Berg Knudsen as, 10.2.15). Beregningene viser at lydkrav i T-1442 og NS8175 vil bli oppfylt
forutsatt at det bygges en støyskjerm langs vegen. Støyskjermen er regulert på plankartet.
Skjermens høyde må være 2 meter over vegmidte. Det vises for øvrig til vedlagt støyrapport.
5.10 Universell utforming
Det skal sikres universell utforming innenfor hele planområdet, slik at alle grupper får god
tilgjengelighet. Tiltak som gir god tilgjengelighet skal integreres i utformingen av inne- og
uteområder på en slik måte at de naturlig benyttes av alle.
5.11 Teknisk infrastruktur
Vann og avløp
Sande private vannverk henviser til at området må tilknyttes Sande kommune sitt ledningsnett
fordi Sande private vannverk ikke har kapasitet i sitt anlegg og drikkevannskilde. Arbeidet med å
utrede teknisk tilknytning er startet opp, og dokumentasjon vil foreligge før 2. gangs behandling
av områdeplanen. Det er aktuelt å vurdere en ny hovedledning gjennom området som erstatning
eller reserveløsning til dagens hovedledning inn til Sande sentrum.
Da området er svakt fallende fra nord mot sør, hvor Sande kommune har hovedledning for avløp
i nærheten av Sandebuktveien, planlegges det et gravitasjonsavløp mot sør hvor området
tilknyttes kommunal avløpsledning på selvfall. Plan for dette vil foreligge før 2. gangs behandling
av planforslaget.
Overvannshåndtering
Som følge av områdets topografi er det naturlig at overvann relatert til ny bebyggelse nord for og
inkludert ny tverrvei inn til Sande sentrum vil fordrøyes og infiltreres lokalt, før utslipp på lukket
overvannssystem som ligger langs rv. 313. Dette medfører at dagens situasjon blir lagt til grunn
for fremtidig påslipp og intensitet mot lukket system og ut i Sandeelva. For området sør for ny
tverrvei til Sande sentrum forutsettes anlagt en hovedledning for overvann i hovedtrasè langs
intern samlevei som går gjennom området. Utbyggingsområdene vil ha lokale fordrøynings- og
infiltrasjonsanlegg før påslipp på lukket system. Det vil være aktuelt å innføre åpne vannveier
som del av fordrøyningssystemet, slik at overvannet forsinkes og delvis infiltreres langs
vannveien fra nord mot sør. Dersom beregninger og erfaring viser at man får inn tilstrekkelig
overvannsmengder til at man har en gjennomstrømning gjennom hele året vil det være aktuelt å
14
vurdere åpne vannspeil som del av overvannssystemet. Disse vannspeilene vil da utgjøre åpne
magasiner, både gjennom at vannstanden tillates øket ved flom og ved at det er lagt opp terskler
langs vannveiene gjennom feltet. Slik sett forventes at en detaljplan for overvannshåndteringen
vil vise en overvannsledning som ivaretar drenering av brannkummer og utgjør nødoverløp for
overvannssystemet, og at overvannet for feltet i normalsituasjonen og frem til nedbørsintensitet
med 20 års retursyklus vil være basert på åpne vannveier og lokal fordrøyning/infiltrasjon.
Overvannet vil som følge av områdets topografi, som videreføres ved detaljert prosjektering,
samles opp i sørlige del, hvor man da har inntak til ny overvannsledning utført som styrt boring
med utløp i Sandeelva.
El-anlegg
Området tilknyttes høyspentanlegget gjennom en eller flere nye nettstasjoner som plasseres
etter nærmere avklaring med netteier Skagerak Nett.
Renovasjon
Plassering og utforming skal skje i samråd med renholdsverket. Det er gitt i
regulerinsbestemmelsene at avfallshåndtering skal innpasses i bygninger og skjermes mot
omkringliggende bebyggelse med hensyn til støy og innsyn.
5.12 Rekkefølgekrav
Før igangsettingstillatelse kan gis, skal følgende være godkjent.

Utomhusplan i tråd med kommunens retningslinjer.

Utbyggingsavtale eller gjennomføringsavtale
Før






brukstillatelse for boliger gis skal følgende være ferdigstilt og ha fått ferdigattest:
Kvartalslekeplasser
Nærlekeplasser og andre uteoppholdsarealer
Arealene regulert til trafikkformål
Støybeskyttelsestiltak
Teknisk infrastruktur og infrastruktur for fjernvarme
Renovasjon
5.13 Utbygging / gjennomføring
Områdeplanen angir at det skal brukes en områdemodell for utbyggingsavtaler. Det betyr at det
for de områdene som nå detaljeres skal utarbeides utbyggingsavtale(r) bygget på prinsippene for
dette i områdeplanen. I utbyggingsavtalene fordeles kostnader til fellestiltak med utgangspunkt i
plan- og bygningslovens bestemmelser om rimelighet og forholdsmessighet. Kommunen vil være
ansvarlig for å gjennomføre fellestiltakene, for eksempel når et gitt bygningsmessig volum eller
antall boliger er bygget, og avsetter kontantbidrag og egenfinansiering over kommunebudsjettet.
5.14 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Se planbeskrivelse med konsekvensutredning for Sande sentrum.
ROS-analysen viser ingen særskilte forhold ved Klokkerjordet. Det må utføres geotekniske
undersøkelser og vurderinger. Rapport må foreligge før 2. gangs behandling av områdeplanen.
Det samme gjelder for plan for håndtering av overvann.
15
6.
UTREDNINGER OG PLANER
6.1
Handelsanalyse
Det er utarbeidet en handelsanalyse for Sande sentrum og Klokkerjordet med bakgrunn i å
belyse forholdet med å legge til rette for dagligvare på Klokkerjordet. Handelsanalysen er vedlagt
(Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold, Vista Analyse as, rapport 2014/41).
6.2
Støyutredning
Det er utarbeidet en støyanalyse for ny bebyggelse på Klokkerjordet. Støyutredningen er vedlagt
(Støyvurdering, Berg Knudsen as, 10.02.2015).
6.3
Tekniske planer
Plan for håndtering av overvann og VA-plan er under utarbeidelse og vil foreligge før 2. gangs
behandling av områdeplanen, jfr. reguleringsbestemmelsene § 3.1.1.
6.4
Illustrasjonsplan / landskapsplan
Før 2. gangs behandling av områdeplanen skal det utarbeides en generell illustrasjonsplan, jfr.
reguleringsbestemmelsene § 3.1.1, som viser bygninger, veier, plasser, beplantning, terreng,
avfall, gjerder, belysning, innhold i fellesområder inkl. lekeplasser, renovasjon og siktlinjer.
Videre skal det, jfr. reguleringsbestemmelsene § 4.3, dokumenteres hvordan fellesarealer og
private arealer skal skjermes fra hverandre. Det skal dokumenteres at arealene får en god
funksjon (universelt utformet, skjermet, gode solforhold, lune plasser, attraktive, møteplasser),
og det skal vises hvordan ulike aldersgrupper og behov ivaretas, herunder barn, ungdom, voksne
og pensjonister.
6.5
Fjernvirkning
Før 2. gangs behandling må fjernvirkning dokumenteres, jfr. reguleringsbestemmelsene § 4.2.
6.6
Energiløsninger
Jfr. reguleringsbestemmelsene, § 4.8, skal muligheter for felles fornybar energiløsning for varme
og kjøling til byggene (primært blokkbebyggelse og offentlig bebyggelse) innenfor området
kartlegges. Kartleggingen skal legges til grunn for valg av energiløsning. En slik redegjørelse må
foreligge før 2. gangs behandling av områdeplanen.
6.7
Forurensning
Jfr. reguleringsbestemmelsene, § 4.10, skal det utføres en miljøteknisk undersøkelse ved
planlegging på tidligere trasé for fylkesvei 313.
6.8
Estetikk
En estetisk redegjørelse må utarbeides før områdeplanen skal til 2. gangs behandling, jfr.
reguleringsbestemmelsene § 3.1.1 og § 4.2.
16
7.
PLANKONSEPT / TILTAKSHAVERS BESKRIVELSE
For Klokkerjordet er innholdet i detaljplanen basert på mulighetsstudiet som ligger til grunn for
områdeplanen for Sande sentrum. I arbeidet med å definere innholdet for planen med hensyn til
byggeformål og sammensetning dette frem til et boligprogram har det vært lagt vekt på den
informasjon som har vært tilgjengelig som del av rulleringen av kommuneplanen og grunnlaget
for områdeplanen for Sande sentrum.
For Klokkerjordet har det vært fokusert på å utnytte den fremtidige beliggenheten i umiddelbar
nærhet til skoler og barnehage, sentrumsområdet og at rv. 313 vil danne en ytre avgrensning i
øst. Området skal være det foretrukne alternativ for en bred kjøpergruppe ved valg av bosted i
Sande sentrum.
Beliggenheten i umiddelbar nærhet til skoler og barnehage danner grunnlag for en effektiv
bosituasjon for barnefamilier, som med gangavstand til buss- og togstasjon kan legge opp til en
kollektivbasert pendlersituasjon ut fra Sande. For de som er avhengige av bil i arbeidssituasjonen
vil tilgangen til omlagt veisystem være svært effektivt. Forslag om å anlegge dagligvare på
nordlige del av Klokkerjordet møter ønske fra Meny Sande om ny lokalisering for å kunne ta ut
det potensiale deres konsept har i Sande sentrum og ikke minst kunne redusere
handelslekkasjen mot spesielt Drammen for store deler av deres kjøpegruppe. Lokalisering av en
dagligvarebutikk på nordre del av Klokkerjordet underbygger effektiviteten og attraktiviteten for
området med hensyn til valg av dette område som nytt bosted.
Ved studier av området med hensyn til solinnfall gjennom året og døgnet, ble det klart at den
nordre 1/3 av området er det område som vil ha redusert kvalitet som boligområde med hensyn
til redusert solinnfall på sen ettermiddag/kveld men som har svært gode solforhold på dagtid.
Dette, sammen med generell vurdering av trafikksystemet rundt Klokkerjordet, gir gode
argumenter for å anlegge funksjonene dagligvare, fremtidig utvidet barnehage og allmenn/privat
tjenesteyting i kombinasjon med boliger på dette området. Forutsetningen for utnyttelse som
bolig er da at boliger utvikles fra minimum nivå 3/etasjeplan 3 og opp i de bygninger som
inneholder kombinert formål. Lokalisering av dagligvarebutikk og barnehage med relativt lav
byggehøyde (tilsvarende ca 2 boligetasjer) medfører at disse bygninger ikke vil gi slagskygge for
ny boligbebyggelse på gateplan beliggende sør for nordlige kvartalslekeplass. Tilsvarende gjelder
for boligbebyggelse i bygninger med kombinert formål, hvor disse er løftet opp på 2 etasjeplan
og dermed har svært gode solforhold også på sen ettermiddag/kveld.
Andre sentrale grep er å benytte bebyggelsen i seg selv som støyskjermende i randsonen mot øst
i tillegg til støyskjerm langs omlagt Fv.313/Gamle Sørlandske. Dette grepet forsterker
boligkvaliteten inne på området. Det er mulig å gjøre dette grepet da støyskjermet side er
sammenfallende med attraktiv orientering mot sør/vest. Ved å legge opp til svalgangsblokker,
hvor oppholdsarealene i leilighetene (hovedsoverom og stuebalkong) er mot vest vil man oppnå
optimale kvaliteter for den enkelte leilighet så vel som for øvrig bebyggelse/boligområde.
Eksempelbebyggelse for konsept blokk er Pir 7 i Drammen, som har mange av de samme
kvaliteter som er lagt til grunn for blokkonseptet på Klokkerjordet. Sentralt på området er
strukturen brutt opp med lamellbebyggelse med hensyn til å gi variasjon på området, bryte
fremherskende vindretning og for å oppnå en god fjernvirkning spesielt fra øst.
17
Pir 7, Drammen
Utformingen av området er deretter basert på å oppnå best mulig solforhold og opplevd privat
uteoppholdsareal for den enkelte leilighet, men hvor bygningsstrukturen skal danne rom som
oppfordrer til sosial omgang gjennom sentralt plasserte nærlekeplasser med oppholdsarealer for
voksne brukere. Det er slik at lekeplasser har varierende solinnfall gjennom året og over dagen,
slik at man kan variere og velge med hensyn til å være på solbelagte områder eller trekke inn på
deler av arealer som gir skygge. Det vil legges vekt på å utforme nærlekeplasser med funksjoner
som dekker et variert behov og som i utgangspunktet skal oppfattes å tjene boligbebyggelsen på
området. De to kvartalslekeplasser vil utformes og planlegges slik at de oppfattes mer allment
tilgjengelige og er anlagt slik at dette ikke skal være til sjenanse for beboerne nær til disse
plassene. Kvartalslekeplasser skal være opparbeidet med apparater for utfordrende lek i alle
alderstrinn men også ha et parkmessig preg, slik at disse plassene naturlig oppfattes og er
attraktive som en del av spasertur rundt Sande sentrum. Disse kvartalslekeplasser sammen med
uteoppholdsarealet til en fremtidig utvidet barnehage vil være et rekrasjonsområde ikke bare for
beboerne i området, men også øvrige beboere i Sande sentrum.
Boligprogrammet er tilpasset målet om å gjøre området attraktivt for en bred gruppe. I vest er
det forutsatt konsentrert småhusbebyggelse illustrert som kjedede eneboliger. Bebyggelsen
utgjør en overgang mellom eksisterende frittliggende småhusstruktur og er tiltenkt barnefamilier.
Det forventes at denne type bebyggelse vil være svært attraktiv gitt tidligere omtalt beliggenhet
til skoler og barnehager. Beliggenheten lokalt på området tilsier også at boligene vil ligge
tilbaketrukket og opplagt ha svært god boligkvalitet. I blokkstrukturen er det lagt opp et stort
spenn av leilighetsvarianter. Prinsipielt er det lagt opp til at blokkbebyggelsen i 4 etasjer
inneholder leiligheter fra 2-5 rom, hvor toppetasjen enten bygges som full etasje eller inntrukket.
Blokkbebyggelsen i 6 og 7 etasjer er lagt opp til å romme hybler (1-rom), town-house
(rekkehusleilighet) og leiligheter 3-5 rom. Blokkbebyggelse i kombinasjonsbygg er planlagt med
en variasjon av leiligheter med 2-5 rom. Av boligprogrammet trekker vi spesielt frem;
Hybel:
Basert på informasjon om utleiemarked i Sande antas det å være marked for små startleiligheter
for enslige, unge eller for personer med lav inntekt. Hybler ligger i 1. plan og har ikke privat
seksjonert tilleggsdel på grunn, men vil benytte fellesarealer på området for uteopphold. Hybel
ligger på inngangsplan og tilleggende town-house/rekkehusleilighet, og kan eventuelt kjøpes som
tilleggsseksjon for praktikant/hushjelp.
Town-house/Rekkehusleilighet:
Rekkehusleiligheter forventes å være et alternativ for småbarnsfamilier som ønsker en effektiv
bosituasjon hvor man har dekket alle behov og funksjoner som om det var et frittstående
rekkehus/kjedet enebolig. Rekkehusleilighetene er utformet med planløsning over to plan, hvor 1
18
etg i hovedsak består av entrè, vaskerom/bad/wc og oppholdsrom eller soverom. Planløsning i 2
etg inneholder kjøkken, stue, 3 soverom og bad. Fra 2 etg er det utgang til stuebalkong og fra 1
etg direkte ut på terreng til seksjonert tilleggsareal på grunn. Soverom i 2 etg vil være svært
usjenerte som følge at det ikke er svalgang i 2 etg. Løsningen er ikke i samsvar med TEK med
hensyn til alle funksjoner på inngangsplan, men løsningen er ønskelig ut fra et markedsbehov.
19
8.
VEDLEGG
1. Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold, Vista Analyse as, rapport 2014/41.
2. Støyvurdering, Berg Knudsen as, 10.02.2015.
20