Planbeskrivelse Kampestadlia barnehage
Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for 442R Kampestadlia barnehage Tiltakshaver: Kongsberg kommune v/ Kongsberg kommunale eiendom KF Revidert av Kongsberg kommune 9. april 2015 Forslagsstiller: Innhold 1. SAMMENDRAG ..............................................................................................................4 2. BAKGRUNN ....................................................................................................................5 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. 3. PLANPROSESSEN ............................................................................................................6 3.1. 3.2. 4. KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER........................................................................................ 7 GJELDENDE REGULERINGSPLAN .............................................................................................. 9 TILGRENSENDE DETALJPLANER ................................................................................................ 9 REGIONALE PLANER ........................................................................................................... 10 NASJONALE FØRINGER/RETNINGSLINJER............................................................................... 100 VEILEDERE/ØVRIGE FØRINGER ............................................................................................ 111 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD ........................................ 122 5.1. 5.2. 5.3. 5.4. 5.5. 5.6. 5.7. 5.8. 5.9. 5.10. 5.11. 5.12. 5.13. 5.14. 6. KUNNGJØRING OG VARSEL OM IGANGSATT REGULERING .............................................................. 6 FORHÅNDSUTTALELSER/MERKNADER ....................................................................................... 6 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER...........................................................................7 4.1. 4.2. 4.3. 4.4. 4.5. 4.6. 5. HENSIKT MED PLANEN .......................................................................................................... 5 BERØRTE GRUNNEIERE ......................................................................................................... 5 UTBYGGINGSAVTALER ........................................................................................................... 5 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING ......................................................................................... 5 BELIGGENHET ................................................................................................................. 122 DAGENS AREALBRUK ........................................................................................................ 133 LANDSKAP ..................................................................................................................... 133 GRUNNFORHOLD............................................................................................................. 133 NATURFORHOLD ............................................................................................................. 144 EKSISTERENDE BEBYGGELSE ............................................................................................... 144 FRILUFTSLIV OG REKREASJON ............................................................................................. 144 BARN OG UNGES INTERESSER ............................................................................................. 144 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ....................................................................................... 144 TRAFIKKFORHOLD ............................................................................................................ 177 TRAFIKKSIKKERHET ............................................................................................................. 17 MILJØFORHOLD .............................................................................................................. 177 VANN OG AVLØP ............................................................................................................. 177 RENOVASJON .................................................................................................................. 177 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET .............................................................................. 188 6.1. 6.2. 6.3. 6.4. 6.5. 6.6. 6.7. 6.8. KONSEPT ....................................................................................................................... 188 AREALBRUK .................................................................................................................... 188 PLANENS UTSTREKNING OG AREALER ................................................................................... 188 BEBYGGELSE ..................................................................................................................... 19 EIENDOMSFORHOLD .......................................................................................................... 19 PARKERINGSLØSNING ......................................................................................................... 20 UTEOPPHOLDSAREAL........................................................................................................ 211 INFRASTRUKTUR .............................................................................................................. 211 2 6.9. MILJØFAGLIGE FORHOLD ................................................................................................... 222 6.10. ANDRE FORHOLD ............................................................................................................. 233 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET ......................................................................... 244 7.1. 7.2. 7.3. 7.4. 7.5. OVERORDNEDE PLANER OG MÅL ......................................................................................... 244 KONSEKVENSER FOR NATUR OG MILJØ.................................................................................. 244 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER.................................................................................... 255 RISIKO OG SÅRBARHET ...................................................................................................... 277 PLANLAGT GJENNOMFØRING ............................................................................................. 277 8. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET .............................................................................. 288 9. VEDLEGG ..................................................................................................................... 29 3 1. SAMMENDRAG Detaljreguleringsplanen legger til rette for etablering av ny barnehage med inntil 4 avdelinger og tilhørende uteoppholds- og trafikkområder i Kampestadlia på Raumyr i Kongsberg kommune. Planforslaget bidrar i hovedsak til oppnåelse av føringer nedfelt i overordnede arealplaner, herunder gjeldende kommuneplan. 4 2. BAKGRUNN Planforslaget er innsendt av tegn_3, på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE). 2.1. Hensikt med planen tegn_3 as har på oppdrag fra Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE) utarbeidet detaljreguleringsplan for Kampestadlia barnehage. Hensikten med planen er å legge til rette for etablering av barnehage med inntil 4 avdelinger med tilhørende uteoppholds- og trafikkområder. Barnehagen vil erstatte en midlertidig barnehage med tilsvarende størrelse i nærområdet (Vibehaugen barnehage). 2.2. Berørte grunneiere Reguleringsplanen berører følgende eiendommer og grunneiere: Gnr/Bnr Navn Kommentar 8207/1 Kongsberg kommunale eiendom KF Skog og noe åpen mark. Planområdet omfatter del av denne eiendommen syd for Kampestadlia. 8211/2 Kongsberg kommunale eiendom KF Skog og noe åpen mark. 2.3. Utbyggingsavtaler Tiltaket vil ikke utløse behov for utbyggingsavtale, men det kan være aktuelt med andre avtaler mellom Kongsberg kommunale eiendom og de kommunale avdelingene teknisk enhet, kultur og oppvekst omkring gjennomføring av teknisk infrastruktur i området. 2.4. Krav om konsekvensutredning Det er avklart med planmyndigheten (kommunens planavdeling) i oppstartsmøte 12.12.2014 at tiltaket ikke vil føre til krav om konsekvensutredning. Referat fra oppstartsmøte følger planforslaget som vedlegg for dokumentasjon til dette forholdet. 5 3. PLANPROSESSEN 3.1. Kunngjøring og varsel om igangsatt regulering Planoppstart ble varslet i Laagendalsposten på papir 19.12.2014 og kunngjort på Kongsberg kommunes hjemmeside samme dato. Varslingsbrev ble sendt til naboer og berørte instanser 17.12.2014. Frist for merknader ble satt til 12.1.2015. 3.2. Forhåndsuttalelser/merknader Det kom inn 6 forhåndsuttalelser/merknader ved oppstart av planarbeidet, inkl. kommentarer fra intern høring i Kongsberg kommune. Uttalelsene/merknadene følger som eget vedlegg til planforslaget. Det er i tillegg laget en oppsummering av uttalelsene/merknadene. Til hver uttalelse/merknad er det beskrevet med forslagsstillers kommentar hvordan disse er lagt til grunn i planarbeidet. Det vises til vedlegg med dette i sin helhet. 6 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1. Kommunale planer og føringer Kommuneplanens arealdel 2013-2025, vedtatt 12.11.2014 I kommuneplanens arealdel 2014–2025 er Raumyrområdet avsatt til A-næringer, dagligvarebutikk og offentlig eller privat tjenesteyting. Illustrasjon 4-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Området kan ha en utnyttingsgrad med 60 % BYA inkl. parkering. Det tillates gesimshøyde inntil 9,5 m og mønehøyde inntil 12,0 m. Bygg som har toppetasje som er tilbaketrukket med minst 3 m fra fasadelivet, kan ha gesimshøyde for denne toppetasjen tilsvarende oppgitt mønehøyde. I henhold til bestemmelsenes § 4.7 stilles det krav om felles reguleringsplan for områdene før utbygging. Barnehagen har fått unntak fra kravet om felles reguleringsplan 7 Illustrasjon 4-2 Utsnitt av temakart for felles planlegging Miljøplan for Kongsberg, 9.2.2008. Miljøplanen for Kongsberg har flere målsetninger i forhold til energibruk i kommunen. Samlet er målsettingene er en kombinasjon av tiltak i egne bygg og organisasjoner og samarbeid og tiltak mot energibruk i kommunen som helhet. Dette vil være tiltak i form av pålegg og krav i forbindelse med planarbeid og reguleringsplaner. Samtidig skal det arbeides videre med å få etablert fjernvarmeanlegg i kommunen. Et annet mål er at boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal innen kort gåavstand. Vedtekter til Kongsberg kommunens barnehager, vedtatt 11.1.2007, endret 20.2.2013 Vedtektene setter krav om at barnehagens innendørs leke- og oppholdsareal skal være minimum 4 m2 for barn over 3 år, og 5,5 m2 for barn under 3 år. 8 4.2. Gjeldende reguleringsplan Illustrasjon 4-3 Utklipp gjeldende regulering (Kilde: Kongsberg kommunes webatlas) Eiendommen er regulert til industri/institusjonsareal (felt E) gjennom 131R-1 Raumyr Nord, vedtatt 14.4.1998. 4.3. Tilgrensende detaljplaner Kampestad boligområde Arealet øst/nordøst for planområdet, er regulert til gjennom 369R Kampestad boligområde, vedtatt den 13.6.2012 og er nå under utbygging. Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur, lekearealer og grøntområder. Det etableres offentlig tilgjengelige turveier gjennom friområder og bebyggelsen for øvrig. Plankartet viser hvilke kulturminner som skal bevares igjennom hensynssoner. Arealene inntil vårt planområde er regulert til friområde, tilgjengelig for allmenheten, og hensynssone bevaring på grunn av løkkelandskapet. Her er det etablert en "kulturpark", balløkke på minimum 20x30 meter og nærlekeplass. Det er utarbeidet en skjøtselsplan for området. Interkommunalt arkiv Raumyr Arealet sydøst for planområdet omfattes av reguleringsplan 402R Interkommunalt arkiv Raumyr, vedtatt 19.9.2012. Interkommunalt arkiv er bygd. Områdeplan for Edvardsløkka Det er startet opp planarbeid for Raumyr–Edvardsløkka med PlanID 461. Planarbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Kongsberg kommune og grunneierne Statsbygg og Kongsberg Tomteselskap as. Høgskolen på Raumyr flytter i 2015 til sentrum og frigjør bygningsareal på Raumyr. Statsbygg ønsker å finne ny bruk av eksisterende bygning for høyskolen, og Edvardsløkka skal utvikles som et attraktivt næringsområde. 9 Illustrasjon 4-4 Planområde områdeplan for Edvardsløkka 4.4. Regionale planer Areal og transportplan for Buskerudbyen Regional planstrategi Regionalplan for universell utforming – Buskerud mot 2025 Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen 4.5. Nasjonale føringer/retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging T-2/08 Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. Statlige retningslinjer for samordnet bolig –, areal- og transportplanlegging (2014) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging og bidra til mer effektive planprosesser. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima – og miljøvennlige transportformer. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes på tvers av kommunegrensene for å oppnå effektive løsninger. I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges. 10 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), 25.4.2012 Hensikten med anbefalingene i retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven, og gir anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Overordnet, langsiktig areal- og transportplanlegging vektlegges, og fortetting i tråd med Samordnet bolig –, areal- og transportplanlegging vil gjelde foran denne retningslinjen der det er avklart i kommuneplan. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21.6.2013 Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne, herunder blant annet tilgjengelighet og tilrettelegging. Lovens kapittel 3 (§§ 13-17) omhandler krav og plikter knyttet til universell utforming og individuell tilrettelegging av offentlige og private virksomheter. Naturmangfoldloven av 19.6.2009 Naturmangfoldloven fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som også skal legges til grunn for arealplanlegging etter annet lovverk. Det skal som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i §§ 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. 4.6. Veiledere/øvrige føringer Temaveileder DSB – Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011) Veilederen tar for seg viktige hensyn i planlegging for å redusere risiko for at uønskede hendelser med store negative samfunnsmessige konsekvenser skal inntreffe og for å begrense negative konsekvenser av slike hendelser. Kunnskapsdepartementets veileder for utforming av barnehagens utearealer (2006) Angir anbefalinger for størrelse og utforming av utearealer ved barnehager. 11 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 5.1. Beliggenhet Planområdet ligger i Raumyr bydel i Kongsberg kommune, i Kampestadlia like nord for Høgskolen i Buskerud-Vestfold og Interkommunalt arkiv. Herfra er det ca. 2 km til Kongsberg sentrum. Planområdet har en størrelse på 8,1 daa og avgrenses av Kampestadlia (vegen) i nord, boligtomt (Frogs vei 50) i sørvest, Interkommunalt arkiv i sydøst og friområde i øst. Avgrensningen er i hovedsak basert på områdeavgrensning for kombinert bebyggelse og anleggsformål; tjenesteyting/næring/forretning i gjeldende kommuneplanens arealdel 20132025. Illustrasjon 5-1 Planområdets beliggenhet og tilgrensende områder 12 Det gjøres oppmerksom på at planavgrensningen har blitt revidert etter varsel om oppstart, slik at planområdet slik det fremstår i planforslaget er betydelig redusert. Illustrasjon 5-2 Planavgrensning til planforslag 5.2. Dagens arealbruk Planområdet er i dag ubebygd, med unntak av Kampestadlia (vegen) med avkjørselen til planområdet, som er opparbeidet i forbindelse med utbyggingen av boligområdet i nordøst. Boligområdet består av frittliggende eneboligbebyggelse. Planområdet består av spredt barskog og delvis åpent lende. Tomten like sydvest for planområdet er bebygget med frittliggende bolig og tilhørende mindre bebyggelse. Videre mot sydvest ligger Frogs vei og på den andre siden av denne noe boligbebyggelse, midlertidig barnehage (Vibehaugen barnehage avvikles når nye Kampestadlia barnehage settes i drift) og bygningsmasse for Høgskolen i Buskerud-Vestfold Sydøst for planområdet ligger Interkommunalt arkiv, men selve bebyggelsen her ligger et stykke unna planområdet og med skog mellom. I øst ligger friområde med turveg. Nord for Kampestadlia, vis á vis planområdet, ligger et område som p.t. er ubebygget, men som planlegges for nye boliger. 5.3. Landskap Kongsberg ligger i et dalføre langs Numedalslågen. Planområdet ligger ca. 6-700 meter øst for elva, i grensen mellom den lett skrånende dalbunnen og åssiden, og kan sies å være lett skrånende med delvis åpen barskog og noen åpne partier. I området mot vegen er det anlagt en skråning som er tilsådd. Området er syd- og vestvendt og har gode solforhold. 5.4. Grunnforhold Stabilitet: Planområdet ligger over marin grense. Det er ikke registrert erosjonsrisiko eller behov for erosjonstiltak. Det er heller ikke registrert aktsomhetsområde for kvikkleire. Planområdet 13 ligger ikke i fareområde for skred, hverken utløsningsområde eller utløpsområde. Det er ikke registrert skredhendelser i nærområdet. Planområdet ligger ikke i området utsatt for flom. Det er ikke registrert forurensning i grunn. Det er ikke kjent om området er eksponert for radon, men noe form for radoneksponering er sannsynlig. 5.5. Naturforhold Det er ikke registrert rødlistede arter, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter i området. Det er heller ingen kjente svartlistede arter i nærområdet og det er ingen viktige naturtyper i nærheten. Skogen på fjellet har varierende alder, og det er ingen inngrepsfri natur i nærheten, eller vernet/sikret friluftslivsområde. Det eneste som gjenstår av dyrket mark er et mindre jorde nord-nordøst for planområdet i enden av Kampestadveien. Området har vært en del av byens løkkelandskap hvor enkelte åkerlapper tidligere har vært dyrket opp, men består i dag stort sett av furuskog med ulik bonitet. 5.6. Eksisterende bebyggelse Planområdet er ubebygd. Omkringliggende bebyggelse består av eneboliger, kjedete boliger, undervisningsbygg, barnehagebygg og offentlig bebyggelse. 5.7. Friluftsliv og rekreasjon Det går i dag en rekke stier gjennom nærområdet – noen som holder høyden, men de fleste går mer eller mindre rett opp skråningen. Ved regulering for utbygging av området lenger oppe i lia har man valgt å opprettholde enkelte av stiene i et nettverk. Planområdet er i dag en del av dette nettverket. 5.8. Barn og unges interesser Planområdets rike vegetasjon og topografi gjør det egnet for spennende uteaktiviteter i framtiden. Nærhet til boligområder med mange familieboliger gjør både planområdet, meget godt egnet til å ivareta barn og unges behov for både organisert og uorganisert aktivitet. 5.9. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registret automatisk fredete kulturminner i området, heller ingen fredede bygg eller kulturminner. På motsatt side av Frogs vei (nr. 51, 45) er det bygg som er meldepliktige ved riving/ombygging. Det er registrert tre ruiner/fjernede bygg ved Frogs vei 45. Helhetlig kulturmiljø - løkkelandskap I åssiden på Kampestad er det opparbeidet et kulturmiljø som i hovedsak består av spor fra landbruksvirksomheten til gruvearbeidernes familier gjennom 1600- og 1700-tallet. Steinmurer, fegater, spor etter dyrking av mark og ruiner etter hus finnes, eller har funnes, i stor utstrekning. Dagens utbredelse omfatter anslagsvis ca. 50 % av den opprinnelige strukturen. Løkkene er gjenkjennelige gjennom steingjerder og fegater. Det er også omfattende spor etter jordbruk og enkelte fjøs. Løkkene kan best omtales som kjøkkenhager hvis omfang har variert på grunn av en rekke faktorer. 14 Illustrasjon 5-3 Fra Gruvearbeidernes kulturlandskap – Løkkelandskapet i Kongsberg, utgitt av Buskerud Fylkeskommune Området har verdi som en mangfoldig og kontrastfull del av løkkelandskapet, både med hensyn til alder, beliggenhet og karakter. Det strekker seg helt fra dagens bybebyggelse til løkkenes ytre avgrensning mot nord og øst. Særlig verdi er knyttet til områdene omkring Kampestad, hvor sporene etter bebyggelse og dyrking har høyest konsentrasjon og kompleksitet. "Terrasseåkrene" som det er en del av, er spesielt verdifulle. Både topografien og det skiftende uttrykket i løkkenes lesbarhet, gjør området sårbart for oppsplitting. Sett i forhold til øvrig løkkestruktur er området på Kampestad et av de områdene som er best bevart og som er mest pedagogisk med tanke på sitt innhold. Dette er kontrastenes område, ulikt Storåsen eller området omkring Gamleveien, gjennom variasjonen i alder og utforming. Rent konkret består sporene av rydningsrøyser og fundament etter hus, dyrkingsspor i form av terrassekanter og åkerhak, og steinrader og steinmurer. I henhold til rapporten Lyckstrukturen i Kampestad omfatter planområdet løkke 10, 12, 13, 15, 16. Disse beskrives slik (Kilde: Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsberg kommune. Rapport från en kartering 2011. Bäckaby Landskap): 15 Illustrasjon 5-4 Inndeling i løkker, fra Lyckstrukturen i Kampestad – Rapport från en kartering, av Bäckaby Landskap, 2011 Løkke 11, 12, 13 og 16: Samtlige av disse har blitt brukt i relativ sen tid og inneholder i tillegg til spor etter dyrking også husrester av yngre dato. I løkke 11 finnes til og med en flaggstangsholder, og husene ser ut til å ha vært brukt så sent som på 1970-tallet i følge økonomiske kart. Der og i løkke 12 og 16 finnes imidlertid og også spor etter åkrer fra spadebrukets dager. Hva gjelder løkke 16 så har den sannsynligvis brukt innenfor rammene av Röymyr bruk. Her finnes også en tømret økonomibygning i falleferdig tilstand. Løkke 10 og 14: Begge løkkene inneholder fossile dyrkingsspor, i løkke 10 i mindre grad enn i 14, men den vanskelige vegetasjonen skjuler sannsynligvis mange spor. I gjengjeld finnes her et fint fundament for en låve. Begge løkkene nås via fegater fra vest og sør. Løkke 15: Pedagogisk utgjør løkke 15 en av de mest uttrykksfulle i hele området. Her er rikelig med fossiler av dyrkbar jord, hovedsakelig i form av terrasser plassert over hverandre som søreuropeiske dyrket terrasser. Vegetasjonen er mindre komplisert enn i den er i mange av de andre løkkene og formene, for eksempel terrassekantene, er derfor forholdsvis lett å forstå selv for utrenet øyet. I tillegg til dyrkingssporene er også murene etter to hus, sannsynligvis fra eldre epoke, og en etterlatenskap av tømmerrester for bygninger står fortsatt. Etter disse å dømme har det vært et hus i sveitserstil. Her skal også nevnes en skyttevall, delvis av betong. Muligens har det en sammenheng med våpenfabrikken på Kongsberg og dets virksomhet. Til tross for oppmerksomheten rundt løkkelandskapet lokalt, er kulturminnet ikke registret som viktig ut fra nasjonale eller regionale interesser. 16 5.10. Trafikkforhold Adkomst til planområdet er fra Kampestadlia. Avkjørselspunktet er plassert like etter en kurve med stigning fra krysset Frogs vei x Kampestadlia. Kampestadlia er i Statens vegvesens vegdatabase registrert som privat veg. Skiltet hastighet er 30 km/t. Planområdet er ikke tilgjengelig med kollektivtrafikk per i dag, men det er lagt til rette for holdeplasser i Frogs vei og i Kampestadlia. 5.11. Trafikksikkerhet Det er opparbeidet fortau langs Kampestadlia forbi planområdet. Denne leder ned på gang- og sykkelveg langs Frogs vei og videre ned mot byen. Kampestadlia vil få økt trafikkbelastning i nærmeste fremtid på grunn av utbygging av boligområder. Vegen oppleves imidlertid som oversiktlig og hastigheten er lav. Konfliktpotensialet synes å være begrenset. Kampestad hører til Raumyr skolekrets. Det bygges nytt skolebygg som skal stå ferdig høsten 2015. Skolevegen går via boliggatene. Det skal i tillegg opparbeides turvei langs åssiden fra Kampestadlia til Raumyr skole. I tilknytning til skoleanlegget er det fotballbaner og lekeområder. Ungdomsskoleelevene går på Vestsida Ungdomsskole. 5.12. Miljøforhold Den primære støykilden i nærområdet er vegtrafikkstøy. Fremtidig utbygging av boligområder i området vil generere økt trafikk langs Kampestadlia. Støyrapport utarbeidet av COWI AS i forbindelse med planarbeidet viser at trafikkøkningen vil medføre at deler av planområdet blir støyutsatt. 5.13. Vann og avløp Det ligger vann- og avløpsnett i Kampestadlia. Nettet antas å ha kapasitet for å håndtere den nye barnehagen. Overvannshåndtering for området må håndteres med etablering av fordrøyningsmagasin. Påslipp til kommunal overvannsledning skal skje i henhold til kommunens vann- og avløpsnorm. 5.14. Renovasjon Området er underlagt kommunale renovasjonsområder. Det forutsettes renovasjonsløsning basert på avfallsbod med dunker på bakken. 17 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1. Konsept Planarbeidet er igangsatt på bakgrunn av kommunens behov for ny barnehage i Kampestadlia. Forslag til detaljreguleringsplan åpner for inntil 4 barnehageavdelinger med tilhørende uteområder. Illustrasjonsplan som viser hvordan barnehage med 4 avdelinger kan løses innenfor planområdet innenfor de rammer som er satt i forslag til detaljreguleringsplan følger vedlagt. Planforslaget omfatter også Kampestadlia (frem til midt regulert veg i gjeldende reguleringsplan) med tilhørende fortau og annen veggrunn på sydsiden, samt avkjørsel til planområdet. Illustrasjonsplanen viser barnehage plassert øst på planområdet, orientert med lengderetning tilnærmet nord-syd slik at den følger skrenten videre i øst. Barnehagens hovedside henvender seg naturlig mot vest og hoveddelen av uteoppholdsarealene er plassert på vest- og sydsiden av bygget. Kjøreadkomst til barnehagen er av hensyn til tilfredsstillende stigning og kurvatur lagt slik at man umiddelbart etter avkjøring fra Kampestadlia svinger mot øst. Parkeringsplasser er på illustrasjonsplanen plassert nord for den interne kjørevegen. Mellom parkeringsplassene og Kampestadlia i nord er det illustrert gangadkomst fra fortauet ved avkjørselen. 6.2. Arealbruk Området foreslås regulert til: Arealformål (PBL § 12-5): Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5 nr. 1): - BBH, Barnehage (1161) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12-5 nr. 2): - SKV, Kjøreveg (2011) - SF, Fortau (2012) - SVT, Annen veggrunn – tekniske anlegg (2018) Hensynssoner (PBL § 12-6, jf. § 11-8): Sikringssoner (PBL § 11-8 a): - Frisikt (H140_1 og H140_2) Støysoner (PBL § 11-8 a): - Gul sone (H220) Sone med særlige hensyn (PBL § 11-8 c): - Bevaring kulturmiljø (H570_1 og H570_2) 6.3. Planens utstrekning og arealer Samlet omfatter reguleringsplanen 8 107 m2. Størrelse (m2) Arealbruksformål i planen Bebyggelse og anlegg – barnehage (BBH) 6 927 SUM bebyggelse og anlegg 6 927 18 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur – kjøreveg (SKV) 523 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur – fortau (SF) 390 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur – annen veggrunn – teknisk anlegg (SVT) 268 SUM samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 1181 6.4. Bebyggelse Beskrivelsen nedenfor er basert på illustrasjonsplanen med barnehagebygg med 4 avdelinger. Planforslaget med bestemmelser har tatt utgangspunkt i et svært tidlig forslag til barnehagebygg og opparbeidelse av tomten. Bestemmelsene er av denne grunn på enkelte punkter romslige, slik at det er muligheter for eventuelle justeringer av blant annet volum, takform og plassering. Plassering av bebyggelse på området reguleres av byggegrense mot veg, satt 10 meter fra midt regulert veg. Bestemmelsene åpner imidlertid for at bygninger i tilknytning til renovasjon, leke-/vognskur, boder etc. med inntil 20 m2 BRA, og støyvoll/-skjerm tillates plassert utenfor byggegrense mot veg. Barnehageområdet er illustrert med murer. Disse er ment til å ta opp terreng, men er ikke detaljberegnet. Dette må gjøres nærmere i detaljfasen for barnehageprosjektet på tomten. Barnehagen er beskrevet i 2 etasjer. Maks. tillatt gesims- og mønehøyde tillates med inntil 9,5 meter fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Grad av utnytting reguleres med maksimalt tillat %-BYA = 60 %, som er en direkte videreføring av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel for området. Arkitektonisk utforming Barnehagebygget er plassert i lengderetning nord-sør og følger terrenget. Hovedinngang er tenkt i fasade mot vest, men med mulighet for inngang også fra østsiden av bygget. Tomtens naturlige terrengform skal søkes bevart i størst mulig grad, det samme gjelder vegetasjon innenfor området. Det er naturlig at barnehagens fasadeuttrykk gjenspeiler dette, for eksempel gjennom material- og fargebruk. 6.5. Eiendomsforhold Det foreslås å oppheve eiendomsgrensen mellom gnr/bnr 8207/1 og 8211/2. Det foreslås ny regulert tomtegrense mot vest og mot annen veggrunn – teknisk anlegg langs Kampestadlia. Øvrige eiendomsgrenser beholdes slik de er i dag. På denne måten vil man danne en egen eiendom for barnehagen og det er lagt til rett for at det kan dannes et eget gnr/bnr for vegen. 19 Illustrasjon 6-1 Eksisterende eiendomsgrenser vises med rød stiplet linje, forslag til nye eiendomsgrenser som heltrukken sort. Forslag til opphevelse av eiendomsgrense med stiplet sort linje (-z-). 6.6. Parkeringsløsning Biloppstillingsplasser Illustrasjonsplanen viser en parkeringsløsning hvor parkeringsplassene er plassert i tilknytning til den interne adkomstvegen på området, i et område mellom denne og Kampestadlia. Det er vist 8 bilparkeringsplasser og 2 HC-plasser. Dette gir 2,5 plasser per avdeling. Parkeringsarealene er plassert på en slik måte at de ikke kommer i konflikt med uteoppholdsarealene for barnehagen. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det satt 2 biloppstillingsplasser pr. barnehageavdeling som parkeringskrav for det aktuelle området (sone B). Illustrasjonsplanen, som foreslår 2,5 plasser per avdeling, samsvarer dermed ikke med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Bakgrunnen for at det er valgt høyere parkeringsdekning er et ønske fra forslagsstiller basert på innspill fra brukere (barnehagestyrer) og erfaringstall fra barnehage i nærområdet med samme antall avdelinger. Sykkelparkering Illustrasjonsplanen viser sykkelparkering for 32 sykler i nærheten av hovedporten inn til barnehagen. Halvparten av plassene er plassert under tak. I tillegg er det vist plass til 4 sykkelvogner i forlengelsen av rekken med biloppstillingsplasser. 20 I forslag til reguleringsbestemmelser er bestemmelsen til kommuneplanens arealdel vedrørende sykkelparkeringsplasser for barnehage videreført. Bestemmelsen sier at det skal etableres sykkelparkeringsplasser tilsvarende 50 % av antall barnehageplasser. Kravet om at 50 % av plassene skal ligge under tak er også tatt inn. Illustrert forslag er basert på en barnehage med 64 barnehageplasser fordelt på 4 avdelinger, hvilket gir krav om 32 sykkelparkeringsplasser iht. bestemmelsen. 16 av plassene skal være under tak. 6.7. Uteoppholdsareal Illustrasjonsplanen viser inngjerdet uteoppholdsareal for barnehagen. I tillegg vises det totale tilgjengelige uteoppholdsarealet innenfor planområdet. Det er også foretatt en beregning av arealene til uteopphold, som sammen med en tilhørende skisse viser hva som er nødvendig for å oppnå kravene til tilfredsstillende uteoppholdsarealer, jf. Kunnskapsdepartementets veiledende arealnorm til uteoppholdsareal. Se vedlegg 7 til planbeskrivelsen for oversikt over arealberegning og nevnte skisse. Støyberegningene langs Kampestadlia har betydning for plasseringen av uteoppholdsarealene for barnehagen og for om man må gjennomføre støyskjermingstiltak innenfor området for å kunne tilfredsstille veiledende normer. Arealberegningene viser at det innenfor planområdet er tilstrekkelig arealer tilgjengelig for å kunne oppnå kravene til uteoppholdsareal uten å gjennomføre støyskjermingstiltak (les: støyskjerm langs Kampestadlia). Vedlagte beregning av uteoppholdsareal synliggjør også dette. Jf. også kapittel 6.9 nedenfor, avsnitt om støy- og luftforurensning. 6.8. Infrastruktur Kjøreadkomster, tilknytning til overordnet vegnett Planområdet knytter seg til overordnet vegsystem ved hjelp av regulert avkjørsel mot Kampestadlia i nord. Avkjørselen er per i dag opparbeidet, men det vil bli nødvendig med noen justeringer i avkjørselspunktet. I forbindelse med planarbeidet er en eventuell fremtidig adkomstløsning til den øvrige delen av eiendommen gnr./bnr. 8207/1 (syd for Kampestadlia i vest) vurdert. På bakgrunn av beregninger fra veggeometri er det imidlertid konkludert med at det på grunn av stigningsforhold og kurvatur ikke lar seg løse å kombinere adkomst til både vest og øst fra det eksisterende avkjørselspunktet. Ved fremtidig utnytting av eiendommen er det vurdert som mulig å anlegge adkomst direkte fra Frogs vei i syd, alternativt i kombinasjon med adkomsten til Interkommunalt arkiv i sydøst. Bestemmelsene åpner likevel for en mulig atkomstsmulighet over barnehagetomta. Varelevering, renovasjon, redning og drift Det legges opp til renovasjon og varelevering skal benytte regulert avkjørsel til barnehagen. Redningskjøretøy vil også ha adkomst helt inn til bygningsmassen herfra. Avkjørselen er dimensjonert for denne typen kjøretøy. På illustrasjonsplanen er oppstillingsplass for redningskjøretøy, varelevering og renovasjonskjøretøy, samt avfallsbod med dunker på bakken vist vest og sydvest for barnehagebygget. Vedrørende brøyting og snøopplag vil det bli benyttet traktor til snørydding på tomta. Det vil kun være behov for å brøyte fra hovedport og fra port ganglinje og fram til hovedinngang med traktor. Snuplassarealet som vist på illustrasjonsplanen vil være stort nok til å kunne benyttes også av brøytekjøretøy. Det ligger imidlertid en mulighet i å lage port ved ganglinje så bred at traktoren kan kjøre ut her og videre på ganglinjen. Snørydding på barnehagens område for øvrig baseres på bruk av skuffe eller snøfreser. Arealene langs internvei og i grønne områder er vurdert som tilstrekkelige for opplag av snø. Fortau, gang- og sykkeladkomster Kampestadlia er opparbeidet med fortau forbi planområdet, som regulert (reguleringen viderføres). Fortauet leder videre til gang- og sykkelveg langs Frogs vei i syd. 21 Illustrasjonsplanen viser en påkobling av intern ganglinje inn på planområdet fra fortauet i Kampestadlia. I tillegg er det illustrert porter i gjerdet mot øst, både i nord og i syd, som vil gi enkel adkomst til turdraget/friområdet i tilstøtende plan og videre til leke- og oppholdsarealer i øst, samtidig som det legger til rette for snarveier til barnehagen. Vann og avløp, overvannsdisponering Det må lages en vann- og avløpsplan (VA-plan) for planområdet, som også vurderer dekning for slukkevann. Detaljplaner for fordrøyningsmagasin og VA-plan skal godkjennes av kommunen før rammetillatelse kan gis. Etablering av harde flater i forbindelse med realisering av planforslaget vil øke behovet for lokal overvannshåndtering. Situasjonen er imidlertid ikke så komplisert at det har vært hensiktsmessig å regulere egne områder for overvannshåndtering. Overvann håndteres på egen grunn ved hjelp av fordrøyningsmagasin. Fordrøyningsmagasinet skal ha en konstruksjon som er tilrettelagt for inspeksjon og vedlikehold. Påslipp til kommunal OV-ledning utføres i henhold til kommunens VA-norm, kap. 7. Annen veggrunn – tekniske anlegg Annen veggrunn – tekniske anlegg videreføres som regulert i gjeldende reguleringsplan for området. Overordnet infrastruktur – rekkefølgebestemmelser Det blir knyttet rekkefølgebestemmelser til gjennomføring av felles infrastrukturløsninger for de pågående reguleringsplanene i Raumyrområdet. Til dette planforslaget er det knyttet bestemmelser om utbedring av fylkesveg 88 fra Baneveien til krysset med Drammensveien, strekningen fra Baneveien og forbi Eikerveien 1, 2 og 3 fram til Drammensveien, nødvendig støyskjerming av deler av Baneveien og Frogs vei, samt fortau og sykkelfelt på nordre del av Baneveien og utbedring av kryss Baneveien x Frogs vei. 6.9. Miljøfaglige forhold Energi Planområdet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Det skal imidlertid etableres energibrønner/borebrønner hvor jordvarme benyttes, og bygget utstyres med varmeinstallasjoner som tilfredsstiller teknisk forskrift (TEK). Radon Det er ikke angitt særskilte krav utover de som følger av Teknisk forskrift vedr. radon. Det innebærer at nye byggverk må radonsikres dersom det ikke kan dokumenteres at området ikke er radonutsatt. Radonverdiene i området er usikre, men det er generelt å påregne at radon kan forekomme. Støy- og luftforurensning Området er ikke utsatt for luftforurensning og planforslaget omfatter dermed ikke særskilte tiltak. Støyutredningen gjort i forbindelse med planforslaget viser at trafikkøkningen langs Kampestadlia som følge av utbyggingspotensialet i området vil skape støyforhold som påvirker deler av barnehageformålet i planforslaget. Arealberegningen over det nødvendige uteoppholdsarealet for barnehagen viser imidlertid at arealene som er illustrert innenfor støysonen ikke er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig uteopphold innenfor planområdet. Det er på bakgrunn av dette ikke vurdert som nødvendig å regulere inn støyskjerm i reguleringsplanen. Det foreslås imidlertid bestemmelse som skal ivareta nødvendig støyskjerming og som åpner for etablering av støyskjerm langs Kampestadlia dersom det gjennom støyfaglig utredning for det endelige tiltaket innenfor området vises at det er behov for dette. 22 Som følge av støyutredningen er det lagt inn gul støysone som brer seg inn over byggeområdet i planen. Det er i tillegg laget egen bestemmelse som stiller krav til denne støysonen, jf. forrige avsnitt. Støyutredningen viser også rød støysonen i selve Kampestadlia, kjørevegen. Det er vurdert som lite hensiktsmessig å regulere denne støysonen, da det heller ikke vil være regulert til byggeformål i vegen. Forurensning Det er ikke kjente forurensningskilder i området. I reguleringsbestemmelsene er det nedfelt rekkefølgekrav om utarbeidelse om tiltaksplan ved funn eller mistanke om forurenset grunn. 6.10. Andre forhold Universell utforming Det er ikke angitt særskilte krav utover de som følger av Teknisk forskrift. Planforslaget legger opp til barnehage, hvilket innebærer arbeidsbygning. For denne typen tiltak gjelder krav til universell utforming slik det er angitt i Teknisk forskrift § 12-1. Illustrasjonsplanen som ligger til grunn for planforslaget ivaretar kravene til universell utforming både uten- og innendørs i barnehagen. Blant annet er høydeforskjeller benyttet som virkemiddel for å få trinnfri inngang til bygget fra flere sider. Kulturminner/-miljø Steingjerder innenfor planområdet som er registrert i grunnkartet sikres bevart som hensynssone for kulturmiljø og det er nedfelt bevaringskrav i reguleringsbestemmelsene. Kulturminnemyndigheten (Buskerud fylkeskommune) har ikke stilt krav om arkeologisk registrering av området, men har i sin uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid understreket at kulturminnelovens bestemmelser bør presiseres i bestemmelsene. Dette er tatt til følge i reguleringsbestemmelsene og innebærer at den som finner kulturminner plikter å stanse arbeidene umiddelbart i henhold til kulturminneloven § 8. Videre viser kulturminnemyndigheten til rapport fra registrering av Løkkelandskapet i området og kommer med en klar anbefaling om å bevare steingjerder innenfor området. I tillegg til å regulere hensynssone rundt de steingjerdene som fremkommer av grunnkartet er det i tillegg foreslått en generell bestemmelse som ivaretar kulturminnemyndighetens anbefaling. Det anbefales også at en konsentrasjon av rydningsrøyser og terrassekanter i sørøst av planen ikke bygges ned. På illustrasjonsplanen som ligger til grunn for planforslaget er området her vist med skog og terreng som skal bevares. 23 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 7.1. Overordnede planer og mål Planforslaget vurderes å være i tråd med overordnede mål, planer, rikspolitiske retningslinjer og nasjonale føringer. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål for offentlig eller privat tjenesteyting. Planforslaget er vurdert til å være i tråd med kommuneplanen på dette punktet. Planområdet er imidlertid en del av et større område for kombinert formål og som omfattes av hensynssone H810 med krav om felles planlegging, jf. bestemmelsene til kommuneplanens arealdel § 4.7. Man har i samråd med kommunens planavdeling kommet frem til at man i planforslaget vil anbefale at kravet om felles planlegging fravikes. Planforslaget inneholder formål som i seg selv kan gjennomgå en planprosess uavhengig av planleggingen av det øvrige området. Denne uavhengigheten sammen med at områdene fysisk er adskilt fra hverandre av Frogs vei, gjør det etter en vurdering enklere å se på barnehagen for seg. I tillegg har planleggingen av barnehagen og det øvrige området en så vidt forskjellig fremdriftsplan at det vil være urimelig å kreve at barnehageutbyggingen skal stoppe opp som følge av dette kravet. 7.2. Konsekvenser for natur og miljø Grunnforhold Det er ikke kjent at grunnforholdene innenfor området foreslått regulert til barnehageformål har utsatte eller ustabile grunnforhold. Det forutsettes imidlertid at nødvendige vurderinger av grunnforholdene gjennomføres i forbindelse med detaljprosjektering og gjennomføring av byggetiltak. Landskap og naturmangfold Planforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens (nml) § 1, forvaltningsmålene i §§ 4 og 5, samt prinsippene i §§ 8-12, jf. § 7. Planforslaget anses å ha små natur- og miljømessige konsekvenser. I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen i naturbase fra Direktoratet for naturforvaltning, Artsdatabanken og Miljødirektoratets database. Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er heller ikke kjent at det er andre forhold vedrørende naturmangfoldet som burde vært bedre undersøkt. Planarbeidet er så langt det er kjent basert på den best tilgjengelige kunnskap om naturmangfoldet i området og kravet om kunnskapsgrunnlag i nml § 8 synes dermed å være ivaretatt. Videre er planforslagets samlede virkning på økosystemet vurdert i henhold til nml § 10. Planområdet inngår i et større økosystem bestående av både utbygde områder langs Frogs vei, og mer uberørte skogområder opp mot vestvendt åsside. Heller ikke i åssiden er det funnet særskilte verdifulle arter, og feltet over planområdet er godkjent for utbygging/under utbygging. Den samlede virkningen av planforslaget på naturtypene synes å være ubetydelige. Videre er tilgrensende område regulert til friområde med krav om skjøtsel, og det vil derfor være gode og varierte leveforhold for det lokale artsmangfoldet i området. Det er her tillagt vesentlig vekt at byggetiltaket plasseres i et område i utkanten av skogområde der det allerede i dag er en del spor etter menneskelig aktivitet, blant annet i form av byggearbeider, gamle løkker som har vært dyrket, stier og liknende. Siden det heller ikke er registrert sårbare eller sjeldne naturtyper i området synes utbygging å innebære en uvesentlig belastning på lokalt økosystem. Av denne grunn synes det også uhensiktsmessig å følge prinsippet om føre-var som argument for bevaring av ubebygde områder, jf. nml § 9. 24 Planforslaget anses ikke å få negative effekter for naturmangfoldet (jf. bl.a. forvaltningsmålene i nml §§ 4 og 5). Den samlede belastningen for økosystemet vil ikke øke nevneverdig (nml § 10) som følge av planforslaget da store deler av området allerede er tatt i bruk. Sol- og skyggeforhold Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å utarbeidet sol- og skyggestudie for det illustrerte forslaget, da dette planforslaget er å betrakte som et tidlig skissestadie. Sol- og skyggeforholdene er imidlertid ut ifra kjente parametere og erfaring med liknende forhold vurdert som gode. Dette redegjøres for i det følgende. Eiendommen er syd- og vestvendt. Tradisjonelt regnes vestvendte eiendommer for å ha de beste solforholdene. At tomten også har sydvendte arealer er dessuten en fordel for barnehage da mesteparten av aktiviteten pågår på formiddag og tidlig ettermiddag. Uteområdene er vurdert til å få gode solforhold gjennom hele året. Det er imidlertid en del vegetasjon på området som kan kaste skygger. Man kan vurdere å felle en del av vegetasjonen for å skape bedre solforhold, spesielt for barnehagens uteareal. Ved god tilpasning av bebyggelsen til høydeforskjellene i terrenget vil ikke denne medføre nevneverdig endrede solforhold for omgivelsene. 7.3. Samfunnsmessige konsekvenser Trafikk, infrastruktur, lokalisering Etablering av ny barnehage med inntil 4 avdelinger vil få trafikale konsekvenser for veiene som grenser til planområdet. Det er anslått at barnehageutbyggingen vil generere en ekstra trafikkbelastning på i størrelsesorden 100 ÅDT. Veiene i området er imidlertid forholdsvis brede og oversiktlige slik at trafikkøkningen ikke bør føre til forsinkelser eller økt trafikkfare i nærområdet. Det må dessuten tas med i vurderingen her at Kampestadlia barnehage vil erstatte den midlertidige Vibehaugen barnehage i nærområdet. Det vil i realiteten være snakk om en omdirigering av trafikken. Avkjørsel Avkjørselen til planområdet er regulert i gjeldende reguleringsplan og opparbeidet i henhold til denne. Planforslaget regulerer en avkjørsel dimensjonert for formålet og vil ved realiseringen av planen få en oppstramming. Statens vegvesen viser i uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid til at det er frarådet å plassere avkjørsel nær skarp kurve slik den er regulert. Området er vurdert som åpent og oversiktlig i avkjørselspunktet. Avkjørselen er videre gitt en forskriftsmessig utforming og det er på bakgrunn av dette ikke vurdert som uforsvarlig å videreføre plasseringen. Gang- og sykkelforbindelser, turområde og rekreasjonsinteresser Økt trafikk i området vil påvirke situasjonen for gående og syklende. Det er imidlertid ikke grunn til å anta at økningen vil representere økt trafikkfare av betydning. Det er regulert fortau langs planområdet, som føres forbi avkjørselen til barnehagen på forskriftsmessig måte. Barnehagens område vil være åpen for allmennheten utenfor åpningstid og vil slik sett være et positivt tilskudd til nærområdet som leke- og rekreasjonsareal. Parkering Kommuneplanens arealdel angir at det skal etableres 2 parkeringsplasser pr. avdeling i barnehagen. Dette utgjør totalt 8 parkeringsplasser for en 4 avdelingsbarnehage. Illustrasjonsplanen legger opp til 10 plasser, inkludert 2 HC-plasser. Det vil si at man ligger i overkant av kravet, noe som er begrunnet i kapittel 6.6. Ved behov åpnes det opp for at parkeringsplasser kan etableres på annen eiendom. 25 Overflatevann Planområdet består i dag av markdekke som har gode forutsetninger for å infiltrere/fordrøye overflatevann. Med bygging av barnehage, etablering av kjørearealer og parkeringsplasser vil overflatevann måtte ledes til særskilte anlegg eller installasjoner for fordrøyning. Det er derfor stilt krav om dokumentasjon av VA-anlegg, herunder overvannshåndtering, i forbindelse med detaljprosjektering. Snøopplag Etablering av uteoppholdsarealer, internveg og parkeringsarealer medfører behov for håndtering av snø på vinterstid og arealer for snøopplag. Det er vurdert at barnehageområdet har tilstrekkelig og egnede arealer for håndtering av snøopplag på egen tomt. Renovasjon Avfall fra barnehage regnes som næringsavfall og driver at barnehagen står dermed fritt til å velge renovasjonssystem og henteløsninger. Planbestemmelsene sikrer at renovasjonsløsning blir ivaretatt i forbindelse med detaljprosjektering av tiltak innenfor området. Barn og unges interesser Det vurderes at planforslaget ivaretar barn og unges interesser ved at det etableres flere barnehageplasser i området. Planforslaget tilrettelegger for økt bruk av planområdet til lek og opphold, også utenom barnehagens åpningstider. Det er grunn til å anta at området der barnehagen skal bygges i noen grad har vært i bruk av barn og unge. Dette er imidlertid vurdert til å være områder/funksjoner det lar seg gjøre å finne i andre deler av nærområdet, herunder tilstøtende friområder. Uteareal for barnehagen Ved beregning av utearealet for barnehagen er det lagt til grunn et areal på 300 m 2 leke- og oppholdsareal inne. Iht. veiledende norm skal det beregnes uteareal om lag 6 ganger leke- og oppholdsareal inne, hvilket for det illustrerte planforslaget betyr 1800 m2. Behovet vil imidlertid variere i forhold til antall avdelinger med barn over og under 3 år og antall barn per avdeling. Erfaringsmessig vil ingen barnehager ha 4 avdelinger med til sammen 80 barn, ettersom småbarnsavdelinger har færre barn. Vedlegg 7 viser en beregning av uteoppholdsarealet avsatt i det illustrerte planforslaget og at forslaget holder seg innenfor veiledende normer. Universell utforming Ved etablering av barnehage innenfor området skal man oppfylle krav til universell utforming slik de er beskrevet i Teknisk forskrift § 12-1. Planforslaget legger opp til at universell utforming skal legges til grunn for tiltaket. Universell utforming vil bli nærmere vurdert i forbindelse med påfølgende byggesak. Alt utstyr skal videre være i tråd med krav til universell utforming. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor området. Kulturminnemyndigheten har ikke stilt krav om arkeologisk registrering. Det er imidlertid registrert spor etter Kongsbergs bevaringsverdige løkkelandskap innenfor området, spesielt i form av steingjerder. Det er nedfelt egne reguleringsbestemmelser for bevaring av steingjerder innenfor planområdet. Estetikk og byggeskikk Det stilles krav til at ny barnehage først og fremst skal ta hensyn til terreng og landskapssituasjon innenfor området, men også at den gjennom utforming og materialbruk skal bidra til visuell kvalitetsheving av området. Ny barnehage innenfor planområdet anses ikke å ha negative konsekvenser for nærmiljøet, men snarere være et positivt arkitektonisk innslag i et område preget av mange eneboliger. 26 Anleggsfasen Oppføring av ny barnehage i Kampestadlia antas ikke å medføre vesentlig økt støy og økt trafikkbelastning ut over det som normalt må forventes i forbindelse med en byggeprosess. Det forventes at anleggsområde sikres og at det søkes en best mulig tilpasset anleggstrafikk for området. Omfanget av anleggsfasen regnes ikke som stor nok til at det er nedfelt egne reguleringsbestemmelser for gjennomføring av byggearbeider, med unntak av hensynet til kulturminner og vegetasjon som skal tas vare på. For øvrig vil anleggsfasen således bli styrt av generelle krav til slik virksomhet. 7.4. Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet Risiko- og sårbarhetsanalyse til planforslaget. Analysen følger i sin helhet som vedlegg til planforslaget og kan oppsummeres på følgende måte: Mulige uønskede hendelser som er vurdert (nummerering iht. tabell 2 i ROS-analysen): 6 Radongass 9 Sårbar flora 10 Sårbar fauna/fisk 14 Kulturminne/-miljø 29 Støv og støy; trafikk 38 Støy og støv fra trafikk 39 Støy og støv fra andre kilder 44 Ulykke i av-/påkjørsler 45 Ulykke med gående/syklende 46 Ulykke ved anleggsgjennomføring Tabell 3 viser hendelsene oppsummert i risikomatrise: Konsekvens/Sannsynlighet Ubetydelig (1) Mindre alvorlig (2) Svært sannsynlig (4) Sannsynlig (3) 38, 14 Mindre sannsynlig (2) 6, 10, 29 9, 39 Alvorlig (3) Svært alvorlig (4) 44, 45 46 Lite sannsynlig (1) ROS-analysen konkluderer med at planforslaget er vurdert til å ikke medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Planområdet anses dermed ikke å være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til kulturmiljø, trafikkulykker, radongass, spredning av fremmede arter, støy og støv og ulykker ved anleggsgjennomføring. 7.5. Planlagt gjennomføring Det er planlagt oppstart av byggearbeider for barnehagen august/september 2015, slik at denne kan stå klar til bruk etter sommeren i 2016. 27 8. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Realisering av planforslaget vil i første rekke innebære en styrking av barnehagedekningen i Raumyr-/Kampestadliaområdet. Ulempene knyttet til trafikkøkning og støy som følge av etablering av barnehage innenfor planområdet synes å være minimale sett i forhold til eksisterende situasjon og muligens enda mindre sett i forhold til den boligutbyggingen som foregår i Kampestadlia-området for øvrig. 28 9. VEDLEGG Vedlegg 1: Innkomne høringsuttalelser Vedlegg 2: Oppsummering av forhåndsuttalelser og forslagsstillers kommentarer Vedlegg 3: Illustrasjonsplan til planforslag – Kampestadlia barnehage, 4 avdelinger Vedlegg 4: Støyvurdering for reguleringsplan – Kampestadlia barnehage Vedlegg 5: Referat fra oppstartsmøte – Kampestadlia barnehage Vedlegg 6: ROS-analyse, datert 9.3.2015, rev. 7.4.2015 Vedlegg 7: Beregninger uteoppholdsareal – Kampestadlia barnehage 29
© Copyright 2025