Innkalling - Fredrikstad kommune
Møteinnkalling Kontrollutvalget Moss Møtested: Tidspunkt: Kirkegata 14, 2. etg, møterom "Kirkegata 14" 22.04.2015 kl. 16:00 Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin Femanger Pettersen, telefon: 41 47 11 66 e-post: [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale 14.4 2015 Kirsten Aasen (s) leder -1- Kontrollutvalget Moss møte 22.04.2015 Sakliste PS 15/14 Valg av to til å undertegne protokoll 3 PS 15/15 Uttalelse til årsregnskapet 2014 - Moss kommune 4 PS 15/16 Moss Kommunale Eiendomsselskap KF - uttalelse til årsregnskapet 2014 134 PS 15/17 Moss Drift og Anlegg KF - Uttalelse til årsregnskapet 2014 155 PS 15/18 Moss Havn KF - Uttalelse til årsregnskapet for 2014 188 PS 15/19 Prosjektplan Utskrivningsklare pasienter 205 PS 15/20 Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Melløs skole" 211 PS 15/21 Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Trollskogen barnehage" 222 PS 15/22 Revisjonsnotat vedrørende budsjett for 2014 233 PS 15/23 Revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller vedr. sosiale utlån i 2014 238 PS 15/24 Bestilling fra bystyret - kontroll med bruken av 22. juli-midlene 244 PS 15/25 Referater og meldinger 249 PS 15/26 Eventuelt 260 -2- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/188 13 47790/2015 104-192 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/14 Valg av to til å undertegne protokoll Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Til å undertegne og godkjenne protokollen sammen med utvalgets leder, velges …….. og … …… Fredrikstad, 8.4 2015 Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Kontrollutvalget har bestemt at utvalget skal velge to representanter til å undertegne og godkjenne protokollene sammen med utvalgets leder. Vurdering Ingen -3- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/180 9 28033/2015 104-186 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/15 Uttalelse til årsregnskapet 2014 - Moss kommune Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskaper 2014 for Moss kommune som vist i vedlegg 1. 2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret med kopi til formannskapet. Fredrikstad, 15.04 2015 Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss kommune 2. Revisjonsberetning for 2014 – Moss kommune, datert 8. april 2015. 3. Kommunens årsberetning og årsregnskapet for 2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I følge kommunelovens § 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.2000, skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noter. I årsberetning fra kommunen skal det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsberetning og revisjonsberetning er: kommunens årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret kommunens årsberetning utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april -4- I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret, kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet. Vurdering Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Kommunens regnskap for 2014 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på kr. 10 690 006.- og regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 30 659 162,-. Revisor har den 8. april 2015 avlagt revisjonsberetning for kommunens årsregnskap 2014. Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2014 inneholder et forbehold: «I note 13 – Budsjett, fremkommer at det ikke er samsvar mellom vedtatt årsbudsjett for 2014 og opprinnelig budsjett i årsregnskapet for en del regnskapsposter i driftsregnskapet. Dette skyldes administrativ fordeling på detaljnivå som ble gjort i etterkant av budsjettvedtaket. Omfordelingene medførte imidlertid at vedtatt budsjettramme ble overskredet med kr 700 000,-. Det er kun bystyret som kan vedta endringer i budsjettrammen». Anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på nivået til netto driftsresultat for kommunene er nå redusert fra 3 % til 1,75 % for konsernet over tid. Dette skyldes i hovedsak at momskompensasjon fra investeringer ikke lenger skal føres i driften og dermed påvirke indikatoren. I 2014 ble Moss kommunes netto driftsresultat for konsernet (inkl. foretakene) kr 21,4 mill. tilsvarende ca. 0,9 %, og for kommunen (bykassen) er tallet 0,5 %. Forslag til kontrollutvalgets uttalelse vises i vedlegg 1 til saken. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget dermed å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss kommune som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes til bystyret med kopi til formannskapet. -5- Østfold kontrollutvalgssekretariat Bystyret i Moss Deres referanse Vår referanse 2015/180-10-28039/2015-BJGU Klassering 104-186 Dato 15.04.2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 - Moss kommune I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse sendes formannskapet. Kontrollutvalget har i møte 22. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Moss kommune. Ved behandling forelå kommunens årsregnskap, rådmannens årsberetning og revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir herved følgende uttalelse til bystyret: Avleggelsen av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Kommunens regnskap for 2014 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på kr. 10 690 006.- og regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 30 659 162,-. Kontrollutvalget merker seg følgende: - Kommunens tjenesteområder har samlet et mindreforbruk på kr. 22,9 millioner, hvorav en viktig årsak til resultatet skyldes en merinntekt for refusjon til særlig ressurskrevende brukere er kr 19,7 millioner. Premieavviket (tekniske beregningen) for 2014 påvirker driftsresultat med kr. 10,5 millioner. - Kommunens (inkl. foretakene) netto langsiktige lånegjeld utgjør per 31.12 2014 kr. 1 985,0 millioner (eks. pensjonsforpliktelser). Kommunens samlede nettogjeld (eks. videreutlån og ubrukte lånemidler) sett i forhold til brutto driftsinntekter ligger på 64 %. Til sammenligning var snitt for Østfold på 76 % i 2013. - Fondsbeholdningen er lav tatt i betraktning kommunens størrelse. Totale fondsmidler er på kr. 74,7 millioner derav er kr 55,7 millioner i bundne fond. Gjenstående disponible frie fond på kr. 18,9 millioner, er kr. 18,2 millioner vedtatt avsatt til premiefond m.m. Resterende frie fondsmidler er kr. 0,7 millioner. Dette innebærer at kommunens investeringer i hovedsak finansieres ved opptak av lån. - Moss kommunes netto driftsresultat tilsvarer + 0,5 % av driftsinntekter. For kommunen sett som konsern (inkl. foretakene) er tilsvarende tall + 0,9 %. Fylkesmannens anbefalte nivå er minimum + 1,75 % for å opprettholde kommunens formue. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad E-postadresse:[email protected] Telefon: 400 05 206 Telefaks: 69 30 57 55 Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus Tlf. saksbeh.: 452 55 251 Orgnr. 996 840 840 -6- Saksnummer 2015/180-28039/2015 Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Revisjonen har avlagt en revisjonsberetning for 2014 med et forbehold: «I note 13 – Budsjett, fremkommer at det ikke er samsvar mellom vedtatt årsbudsjett for 2014 og opprinnelig budsjett i årsregnskapet for en del regnskapsposter i driftsregnskapet. Dette skyldes administrativ fordeling på detaljnivå som ble gjort i etterkant av budsjettvedtaket. Omfordelingene medførte imidlertid at vedtatt budsjettramme ble overskredet med kr 700 000,-. Det er kun bystyret som kan vedta endringer i budsjettrammen». Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2014 for Moss kommune og slutter seg til revisors beretning av 8. april 2015. Moss, 22.04 2015 Kirsten Aasen Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet -7- -8- -9- -10- -11- Moss kommune Årsberetning og årsregnskap 2014 1 -12- ÅRSBERETNING .................................................................................................................. 4 DEL 1 – Innledning .............................................................................................................. 4 1.1 Rådmannens kommentar ............................................................................................. 4 1.2 Moss kommune med kommunale foretak ....................................................................... 6 1.3 Sammendrag Moss kommune (bykassen) ...................................................................... 9 1.4 Politisk struktur ......................................................................................................... 14 1.5 Administrativ struktur ................................................................................................ 15 DEL 2 – Balansert målstyring ............................................................................................... 16 DEL 3 – Organisasjon og ansatte .......................................................................................... 21 3.1 Årsverk .................................................................................................................... 21 3.2 Sykefravær............................................................................................................... 22 3.3 Lønnsutvikling ........................................................................................................... 23 3.4 Kompetanseutvikling.................................................................................................. 24 3.5 Livsfasepolitikk.......................................................................................................... 24 3.6 Avtalefestet pensjon (AFP) ......................................................................................... 24 3.7 Likestillingsredegjørelse ............................................................................................. 25 DEL 4 - Kommuneovergripende utviklingsarbeid ..................................................................... 27 DEL 5 – Økonomiske rammebetingelser ................................................................................ 31 5.1 Overføringer i inntektssystemet - fellesinntekter ........................................................... 31 5.2 Finans ...................................................................................................................... 32 5.3 Balanseregnskapet med finansieringsanalyse ................................................................ 33 5.4 Finansforvaltning ....................................................................................................... 34 DEL 6– Budsjettområder ..................................................................................................... 36 6.1 KOMMUNALAVDELING ØKONOMI OG ORGANISASJON .................................................... 36 KOMMUNALAVDELING KULTUR OG OPPVEKST .................................................................... 40 6.2 Barnehager............................................................................................................... 42 6.3 Grunnskoler .............................................................................................................. 47 6.4 Barnevern ................................................................................................................ 51 6.5 Kultur ...................................................................................................................... 54 6.6 Kirke........................................................................................................................ 58 6.7 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde .................................................. 59 KOMMUNALAVDELING HELSE OG SOSIAL .......................................................................... 60 6.8 Kommunehelsetjenesten ............................................................................................ 62 6.9 Sosialtjenesten ......................................................................................................... 66 6.10 Pleie og omsorg ....................................................................................................... 69 6.11 Bolig ...................................................................................................................... 75 KOMMUNALAVDELING PLAN, MILJØ OG TEKNISK ................................................................ 79 6.12 Samferdsel ............................................................................................................. 81 6.13 Brann- og ulykkesvern ............................................................................................. 84 6.14 Vann, avløp og renovasjon/avfall ............................................................................... 86 6.15 Fysisk planlegging, natur og nærmiljø ........................................................................ 90 6.16 Næring ................................................................................................................... 94 DEL 7 Investeringer ............................................................................................................ 96 7.2 Investeringer i regi av Moss kommune ......................................................................... 96 7.3 Investeringer i regi av Moss kommunale eiendomsselskap .............................................. 99 7.4 Investeringer Moss Drift og anlegg KF ........................................................................ 100 7.5 Investeringer Moss Havn KF...................................................................................... 100 7.6 Investeringer Moss kirkelig fellesråd .......................................................................... 100 ÅRSREGNSKAP ................................................................................................................. 102 Økonomiske hovedoversikter ............................................................................................. 102 Driftsregnskap .............................................................................................................. 102 2 -13- Investeringsregnskap .................................................................................................... 103 Balanse ....................................................................................................................... 104 Anskaffelse og anvendelse av driftsmidler ........................................................................ 105 Regnskapsskjema ......................................................................................................... 106 Noter til årsregnskapet...................................................................................................... 111 3 -14- ÅRSBERETNING DEL 1 – Innledning 1.1 Rådmannens kommentar 200-årsjubileet for Grunnloven og Mossekonvensjonen satt sitt preg på 2014. Høydepunktet i Moss var 14. august med deltakelse fra Kronprinsparet, Regjering og Storting. Men først og fremst var august en folkefest, med over 100 ulike arrangementer og god deltakelse. Vi fikk Rådmann Bente Hedum bevist at frivilligheten lever og at både innbyggere, næringsliv og kommune sammen kan få til det vi vil. Veldig hyggelig var det også å ha besøk fra de fleste av våre vennskapskommuner, og å kunne vise dem byen i feststemning. Det økonomiske resultatet for fjoråret ble svært tilfredsstillende, med et mindreforbruk på over kr 30 mill. på rådmannens ansvarsområde. På konsernnivå (inkl. foretakene) var resultatet på mer enn kr 40 mill. Dette var vesentlig bedre enn forventet, og tilsier at vi er på vei til å bli en kostnadseffektiv kommune. Kommunebarometeret for 2014 tilsa også at vi var på riktig vei, og i årets barometer (foreløpige tall) har vi klatret helt opp til 12. plass blant landets kommuner, når det gjelder kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene! Det er en klart uttrykt målsetting å fokusere på forebygging, folkehelse og sosial utjevning i alt vi gjør. Derfor er det svært gledelig å konstatere at vi i løpet av fjoråret fikk mange nye tiltak i gang, hvor nettopp dette er sentralt. Housing First, opplevelseskortet, Meet In, Aktiv på dagtid, Jobbsjansen og tiltak mot barnefattigdom er alle nye satsninger som skal virke overfor målgrupper med ulike behov. Jeg viser til omtalen i teksten under de forskjellige fagområdene. Det er også svært gledelig at de store samferdselsutfordringene har kommet nærmere en løsning i løpet av året. Bygging av ny jernbanetrase i tunnel og ny stasjon er besluttet igangsatt, og Rv 19 i tunnel ligger som premiss for Oslofjordkryssingen i mange år fremover. Ny sentrumsplan ligger ved årsskiftet ute til høring, med forslag om transformasjon og fortetting som virkemidler for utviklingen. Lekepark og rehabilitering av Kirketorget er under planlegging, og det samme er ny trase for de vedtatte METRO-bussene. Mye spennende skjer som vil forme byen vår for fremtiden. Etter en forsiktig befolkningsutvikling de senere årene, er det også gledelig at vi økte med 1,6 % i 2014, og det er vesentlig mer enn landsgjennomsnittet. Antallet Mosseborgere var ved årsskiftet 31 802. Fornying og effektivisering er en del av den kommunale hverdagen, og i 2014 har skoler og barnehager innført ny organisasjonsmodell. Store omstillinger er gjennomført i helse, pleie og omsorgssektoren, og disse videreføres inn i 2015. Kommunen har lave inntekter, noe som tilsier at vi også må sørge for å holde kostnadene på et lavt nivå i alle tjenesteområder. Barnehagekapasiteten økte med 36 barn på Ørejordet barnehage, likevel ønsker vi å få etablert flere sentrumsnære barnehageplasser. Barnetallet er imidlertid synkende, så vi må ha god oversikt over behovet fremover, for å hindre overetablering. Innenfor IKT er Moss er en foregangskommune innen offentlig forvaltning. I løpet av året har vi etablert en skyløsning for drift av systemer og lagring av data. Ordningen er etabler i nært samarbeid med datatilsynet og har vært gjenstand for en grundig juridisk vurdering. Driften av Orkerød sykehjem ble overtatt av Norlandia Care AS fra 1. september. Det fant sted en virksomhetsoverdragelse, slik at de fleste ansatte fulgte med til ny arbeidsgiver. Det er fortsatt Moss kommune som er ansvarlig for det faglige innholdet i tjenesten. Kommunen bruker langt mer penger på sosialhjelp enn sammenlignbare kommuner. Statistikken viser at vi både bruker mer pr. sosialhjelpsmottaker og har flere brukere i prosent av befolkningen enn andre kommuner. Vi vil gå nærmere inn på årsakssammenhengene på dette området, i håp om å snu trenden. 4 -15- Moss kommune satser på kultur og frivillighet. Dette er områder som gir byen et godt omdømme, og gjør at folk trives. Idretts- og kulturarenaer sørger for folkehelse og engasjerte innbyggere, og bidrar til å skape tilhørighet. Sammen med de mange vakre naturområdene fremstår Moss som en attraktiv by, til glede for innbyggere og besøkende. Rådmannens ledergruppe takker alle ansatte for innsatsen som førte til et godt resultatet i 2014. Vi takker også politikerne våre for godt samarbeid! Bente Hedum rådmann 5 -16- 1.2 Moss kommune med kommunale foretak (Tall i tusen kr.) Driftsregnskap* Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansresultat Motpost avskrivninger Netto driftsresultat - netto driftsresultat % Avsetninger Bruk av avsetninger Mer(-)/m indre(+)forbruk Balanse* Anleggsmidler Omløpsmidler Sum aktiva Egenkapital Langsiktig gjeld - herav pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Sum passiva Sum 2 393 281 2 340 686 52 595 -103 931 72 742 21 406 0,9 % 22 153 41 779 41 031 Sum 4 687 712 684 520 5 372 232 561 276 4 439 777 2 458 638 367 179 5 368 232 Moss kom m une 2 083 907 2 079 019 4 889 -8 832 14 633 10 690 0,5 % MK Eiendom 194 620 146 726 47 894 -85 839 47 575 9 630 4,9 % Moss driftog anlegg 85 335 89 623 -4 289 -1 350 2 550 -3 089 -3,6 % 15 681 35 650 30 659 Moss kom m une 2 718 657 538 371 3 257 028 -30 367 2 963 760 2 299 142 319 635 3 253 028 6 473 6 129 9 286 Moss kom m unale 1 683 469 101 558 1 785 027 488 926 1 281 917 30 323 14 184 1 785 027 -3 089 Moss driftog anlegg 114 053 27 372 141 425 -10 864 122 729 111 595 29 560 141 425 Moss Havn 29 418 25 318 4 100 -7 910 7 984 4 175 14,2 % 4 175 Moss Havn 171 534 17 218 188 752 113 581 71 371 17 578 3 800 188 752 *M ellomværende, interne overføringer, fordringer og gjeld er ikke eliminert i oversikten Om Moss kommune som konsern Konsernet Moss kommune består av kommunale foretak, interkommunale selskaper samt andre samarbeid. Ovenfor vises en økonomisk oppsummering som tar med rådmannens område inkl. kommunale foretak (KF). For hele konsernet består dette også av interkommunale selskaper (IKS), men dette er ikke med i oppsummeringen eller i årsberetningen for 2014. Det henvises til egne årsrapporter for både KF og IKS. Nedenfor følger en oppsummering av året 2014 for KF’er spesielt. Resten av årsrapporten gjelder for Moss kommune (bykassa). Sammendrag Moss kommunale eiendomsselskap KF Drift og vedlikehold 2014 MKEiendom leverer i 2014 et mindreforbruk på driftsregnskapet på kr 9,3 mill. Mindreforbruket er i det vesentligste fordelt som følger: kr 2,4 mill. gjelder lavere rente enn hva som var forutsatt i budsjettet. kr 5,8 mill. gjelder lavere energiutgifter basert på en mild vinter og gjennomførte ENØKtiltak. kr 0,62 mill. er premieavvik pensjon. Vedlikeholdsetterslepet øker, så MKEiendom anbefaler at deler av mindreforbruket øremerkes utbedring av kritiske etterslepsposter for vedlikeholds- og branntiltak. Investeringer 2014 Året bærer preg av lavere investeringstakt enn budsjettert. Blant annet er «Kjøp/oppgradering av leiligheter–Housing First» stanset opp fordi prisnivået har blitt høyere enn aktuelle leietakere klarer å betale i husleie gjennom NAV. Prisnivået på kjøp i Moss og «NAVs veiledende satser for husleie» er ikke synkronisert og skaper store utfordringer i anskaffelse av nye boenheter. Opprinnelig investeringsbudsjett var drøye kr 70 mill., mens reelt gjennomførte investeringer ble på ca. kr 55 mill. Investeringsregnskapet ble for 2014 gjort opp i balanse. 6 -17- Organisasjon 2014 MKEiendom har i løpet av året hatt fokus på «trimming» av organisasjonen etter fjorårets restrukturering, med det mål å gjøre organisasjonen mer beslutningsdyktig og mindre byråkratisk (mer effektiv). Organisasjonen har også stort fokus på å fremstå forutsigbar og gjenkjennbar overfor våre kunder. Energi/ENØK 2014 Det har vært gjennomførte flere separate ENØK-prosjekter de senere årene og resultatet av disse ser man bl.a. ved mindreforbruk på energiutgiftene. Investeringene får imidlertid ikke full effekt da byggene generelt mangler oppgradering og vedlikehold. ENØK-tiltak må ofte sees sammen med byggets totale kvalitet og innebærer ofte oppgradering av flere områder, noe som er vanskelig med de økonomiske rammene som har vært lagt til grunn. Marked/utvikling 2014 Foretaket har ansvar for ca. 630 boliger (inklusiv bo- og servicesenter). Behovet for ulike typer boliger vurderes fortløpende i samarbeid med boligsosial avdeling i Moss kommune. MKEiendom har i perioden arbeidet med omregulering/utvikling av eiendommene «Gamle Grindvold barnehage», «Gamle Mosseporten barnehage» og Grindvold skole, og håper salg av disse i 2015/2016 vil gi inntekter på de forventede nivåer satt i tidligere vedtak. Sammendrag Moss drift og anlegg KF Ved inngangen til 2014 mistet foretaket 7 mill. i inntekter. Dette er konsekvenser av innsparinger både i kommunen og Moss Kommunale Eiendoms-selskap KF. I tillegg hadde foretaket et merforbruk på 1,1 mill. fra 2013. Samlet krevde dette en resultatforbedring på drøyt 8 mill., nærmere 10 % om foretaket skulle gå i balanse for 2014. Dette medregnet at Moss kommune tar ut 3,2 mill. av foretaket. Administrasjonen orienterte både styret og bystyret om de store utfordringene knyttet til dette, men at alt skulle gjøres for å komme så nærme målet som mulig. Regnskapet viser at MDA KF klarer en resultatforbedring på 5 mill. av 8 mill. Dette gir et regnskapsmessig underskudd/merforbruk for 2014 på drøyt 3 mil. Moss Drift og Anlegg KF hadde fremvist positivt driftsresultat om ikke regnskapsførselen i Moss Kommune hadde krevd at foretaket kostnadsfører 3,2 mill. og tatt ut dette beløpet av foretaket i 2014. Regnskapet viser kostnadsøkning på ca. kr 1,5 mill. i forhold til budsjett. Dette er knyttet til variabel lønn, reparasjoner og materialer til vedlikehold. Lønn omfatter vikarer, ekstramannskap innen anlegg og vedlikeholdsarbeid. På tross av en moderat vinter i 2014 har foretaket et merforbruk på veg utfra hva driftsavtalen med Moss Kommune gir rom for. Prisen kommunen betaler for vedlikehold per meter vei dekker ikke inn sum driftskostnader, som omfatter innleie av brøytemannskaper, egen brøyting, strøing, feiing, søppelhåndtering etc. Foretaket har derfor måttet supplere økonomisk på dette området for å få jobben gjort til beste for byen. Ekstra kostnader i reparasjoner er bl.a. på de to lastebilene, den ene gravemaskinen, varekjøp og vedlikeholdskostnader på veg. Inntektene viser en underdekning på ca. 1,5 mill. Dette kommer av manglende oppdrag innen bygg/vedlikehold. I tillegg har noen anlegg blitt forsinket som følge av at maskiner har vært til reparasjon. MDA KF er derfor helt avhengig av å kunne investere i nytt utstyr for å tjene penger. Foretaket har for 2015 lagt opp til kjøp av en ny lastebil og gravemaskin. Sammendrag Moss Havn KF Organisasjon, 2014 Foretaket består pr. 31.12.2014 av 13 ansatte fordelt på 11 årsverk. Foretakets styre har 7 medlemmer. Formål Moss Havn KF er et kommunalt foretak opprettet etter kommunelovens kapittel 11 heleid av Moss kommune. Havnen er i første rekke en tilrettelegger og et nav for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv som igjen skal føre til flere, tryggere og kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Havnevirksomheten er bl.a. regulert gjennom havne- og farvannsloven samt plan- og bygningsloven. Formålet med loven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, 7 -18- utbygging og drift av havnen og å trygge ferdselen i havnedistriktet. Overordnede samferdselspolitiske mål om overføring av mer last fra bil til skip og bane skal fremmes. Driftsregnskapet, 2014 Moss Havn leverer i 2014 et overskudd i driftsregnskapet på kr 4 174 500. Virksomhetens overskudd skyldes: flere anløp enn forventet økt import av forbruksvarer refusjon tilknyttet saksomkostninger fra en tidligere rettssak, et engangs- tilskudd fra Innovasjon Norge samt refusjon i form av sykepenger inntektsføring i form av premieavvik mindre behov for vedlikehold på bygg og kaier enn antatt Samlet gjeld for foretaket var pr. 31.12.2014 på kr 53 792 818. Investeringsregnskapet, 2014 Moss Havn leverer i 2014 et totalt mindreforbruk i investeringsregnskapet på kr 1 514 834. Energi/enøk, 2014 I 2014 har Moss Havn utført følgende ENØK– tiltak: Oslofjordens Maritime Senter Moss (OMSM), 3. etg: Gamle lyspærer og lysstoffrør er skiftet ut med moderne ledpærer med bevegelses- sensor. OMSM, 3. etg: Virksomheten har byttet ut et ventilasjonsanlegg som genererer bedre luft og inneklima og mindre forbruk som følge av varmegjenvinning. Det er montert 3 varmepumper fordelt på byggets kantine, verksted og i en av virksomhetens kraner. Moss Havn har skiftet ut til led- lyspærer i en av virksomhetens flombelysningsmaster. Marked/utvikling, 2014 2014 har vært et særdeles travelt år for Moss havn. Det har vært jobbet tett med Moss kommune om mange store prosjekt. I året som har gått har havnen sammen med Moss kommune startet opp planleggingen og fått vedtatt et planprogram for utviklingen av «nye» Moss havn og «sjøsiden». Dette er en delplan i den store sentrumsplanen. Dette vil gi spennende muligheter for havnens fremtid ved å gi areal til byutvikling i nord og forskyve havnen i sydlig retning ved hjelp av steinmasser fra tunnelprosjekt i Østlandsområdet. Diskusjonen om riksvei 19, fastforbindelse over fjorden, ny fergekonsesjon med nye fergeleier og nytt dobbeltspor har også vært arbeidet mye med gjennom året. Havnen har deltatt i mange arbeidsgrupper for disse planene. 8 -19- 1.3 Sammendrag Moss kommune (bykassen) Økonomiske hovedtall Regnskap 2013 Områder Regnskap 2014 Budsjett 2014 (reg.) Avvik 2014 Budsjett 2014 (orig.) Økonomi- og organisasjon 104 648 66 646 78 272 11 626 114 550 Kultur og oppvekst 675 451 71 606 673 170 1 564 688 040 Helse og sosial 735 578 20 808 738 975 18 167 705 981 Plan, miljø og teknisk 45 787 46 265 47 035 770 34 297 Næring -52 849 -11 910 -10 530 1 380 -23 131 Sum drift 1 508 615 1 493 415 1 526 922 33 507 1 519 737 Skatt og rammetilskudd -1 465 042 -1 522 689 -1 524 925 -2 236 -1 539 951 -50 140 59 934 -1 998 -61 932 20 215 6 564 -30 659 - 30 659 0 0 Finansposter Regnskapsmessig /mindreforbruk Resultat ved årsslutt Kommunalavdelinger 0 - 0 0 (brutto) Helse- og sosial 1 029mill. 48,7% Kultur- og oppvekst 820 mill 38,8 % Plan, miljø og teknisk 177mill. 8,4% Økonomi - og org. 81 mill 3,9 % Næring 6 mill. 0,3 % Moss kommune har avlagt årsregnskapet (overskudd) på kr 30 659 162,47. for 2014 med et regnskapsmessig mindreforbruk Et regnskapsmessig overskudd i denne størrelsesorden er positivt for Moss kommune . Årsbudsjettet 2015 er saldert i balanse lik de øvrige årene i den vedtatte handlingsplanen og med 2018 . frem til Det har gjennom året 2014 vært løpende rapportering til formannskapet om den økonomiske utviklingen, og bystyret har behandlet 2 tertialrapporter. Rapportene har i all hovedsak vært knyttet til varslet merforbruk innenfor helse - og sosialtjenestene og lavere skatteinngang , og å finne inndekning for disse . De viktigste faktorene som har bidratt til inndekning var bruk av prem iefond fra KLP med kr 9 mill., reduksjon i avdrag og rentebe sparelser med kr 12,5 mill. og budsjettert økning av inntekt fra premieavvik med kr 15 mill. uten tilsvarende avsetning til fond. I 2. tertialrapport ble det varslet et mulig merforbruk for 2014 på ca. kr 5,8 mill., men at igangsatte tiltak (begrensninger i innkjøp, overtid, bruk av vikarer m.m.) kunne bringe regnskapet i balanse. I rapporten for november til formannskapet var det fortsatt usikkerhet knyttet til de samme områdene. De viktigste enkeltfaktorene til at regnskapsresultatet endte positivt kan sammenfattes 9 -20- i 3 forhold: Refusjon fra staten for utgifter til særlig ressurskrevende brukere viser en inntekt på kr 78 mill., som er kr 19,7 mill. utover tidligere anslag (budsjett) Årets p remieavvik , som vi ser en inntekt på kr 40,1 mill. og som er kr 10,5 mill. mer enn budsjettert De innstrammingstiltakene som ble gjennomført i siste del av året har bidratt til mindreforbruk på alle tjenesteområdene. U T V I K L I N G I N E T T O D R I F T S R E S U L T AT 2000 - 201 4 4,7 % 80,0 3,5 %3,1 % 60,0 40,0 r 20,0 e n o rk .ll i M-20,0 -40,0 -60,0 5,0 % 4,0 % 1,5 % 3,0 % 1,8 % 1,6 % -9,2 -21,7 -19,4 -6,7 12,2 -1,0 % -9,1 -30,8 -55,2-24,1 57,3 45,7 43,5 -0,6 % -1,5 % -2,1 % 2,0 % 11,4 22,2-0,5 % 10,7 1,0 % 0,0 % 0,5 % -1,5 % -1,0 % -2,0 % -1,5 % -3,5 % -80,0 -3,0 % -4,0 % -5,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsresultat anse s som den viktigste indikatoren for å bedømme en kommunes økonom iske tilstand. Indikatoren fremkommer ved at en tar utgangspunkt i de ordinære driftsinntektene og driftsut giftene (brutto driftsresultat), og korriger er deretter for finansutgifter (renter og avdrag med mer) og finansinntekter (renteinntekter, utbytte fra selskaper med mer). Resultatet er netto driftsresultat og beregnes i forhold til brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat vil over tid i hovedsak vise om kommunen har inntekter til egenkapital til investeringer. Anbefalt nivå på netto driftsresultat for kommunene har vært 3 % av brutto driftsinntekter. Nivået er satt med bakgrunn i at kommunen da ville hatt noen midler til egenkapital til investeringer og hatt mulighet til bygge opp fondsmidler for å ta høyde for svingninger i driften. Det er kun 3 ga nger i løpet av de siste 15 årene kommunen har nådd dette anbefalte nivået. Anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på nivået til netto driftsresultat for kommunene er nå redusert f ra 3 % til 1,75 % for konsernet over tid. Dette skyldes i hovedsak at momskompensasjon fra investeringer ikke lenger skal føres i driften og dermed påvirke indikatoren. I 2014 ble Moss kommune s netto driftsresultat for konsernet kr 21,4 mill. tilsvarende ca. 0, 9 %. Dette er under ønsket det ønskede nivået. Den grafiske fremstillingen over viser at Moss kommune s netto driftsresultat har hatt store variasjoner, og det er forskjellige årsaker til dette. Indikatoren var særskilt høy i årene 2005 – 2007, da det var nødvendig å nedbetale et v esentlig akkumulert underskudd. I 2008 var det et vesentlig, negativt avvik i driften innenfor de fleste driftsområdene som var årsaken. Det er en økonomisk utfordring for kommune n å kunne oppnå et reelt, ønsket nivå på netto driftsresultat. I tabellen ov er er inkludert inntektsføring av netto kr 198 mill. fra premieavvik siden 2002. Dette forbedrer netto driftsresultat, men har en negativ effekt på kommunens likviditet. En forbedring av kommunens økonomi synes ikke å kunne oppnås uten at det foretas en to talvurdering av kommunens strukturelle forhold , blant annet innenfor bygg . De foreløpige KOSTRA - indikatorene viser at kommunen på de fleste områder nå har en effektiv tjenesteproduksjon sammenlignet med tilsvarende kommuner. 10 -21- U TV I K L I N G I REG N SK AP SM ESSI G RESU L TAT 2000 - 2014 80,0 64,8 60,0 52,1 40,0 30,7 22,2 19,7 20,0 11,4 1,0 0 0 6,6 0 -10,8 -20,0 -40,0 -33,3 -15,2 -39,4 -60,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forskjellen mellom netto driftsresultat og det regnskapsmessige resultatet er at det foretas korrigeringer for avsetninger til frie og bundne fond og i tillegg bruk av slike . Dessuten vil betaling av tidligere underskudd og bruk av overskudd være faktorer som vises her. Det regns kapsmessige overskuddet for 2014 er som tidligere nevnt kr 30,7 mill., og hvor de viktigste faktorene var merinntekter fra refusjon for særlig ressurskrevende brukere, merinntekter fra premieavvik og innstramminger i driften innenfor de øvrige, ordinære dr iftsområdene i løpet av året. Ved vurdering av regnskapsresultatet må det tas hensyn til at det er inntektsført kr 40,1 mill. i årets premieavvik i 2014. Premieavviket er som kjent ikke reelle likvide midler, men en teoretisk beregning som g jøres innenfor pensjonsområdet. Budsjettmessige avvik 2014 Tabellen under viser budsjettmessige avvik for tjenesteområdene perioden 2009 – 2014. Beløpene er i løpende hele tusen kroner. – fordelt på hovedgrupper - for Avvik Hovedområde 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Administrativ styring og fellesutg. Barnehager Grunnskoler 1 839 3 241 2 042 -8 432 -2 746 1 102 1 229 366 5 713 -78 7 234 771 4 768 6 424 580 -941 -3 192 549 1 479 551 3 191 1 554 296 155 935 -5 917 1 677 -1 869 -8 433 -243 -7 667 -14 083 -488 -1 191 -1 137 -394 -5 590 7 887 -11 916 -31 822 1 560 18 714 Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten Barneverntjenesten Pleie- og omsorgstjenesten Bolig Næring Samferdsel Brann- og ulykkesvern Vann, avløp og renovasjon Fysisk planlegging, miljø Kultur Tj. u/ordinært komm. ansvarsområde Kirke Avvik hovedområder drift -718 277 -2 429 121 -3 481 -459 -1 305 611 -556 3 568 595 1 380 1 076 2 -350 658 1 084 937 310 -20 580 55 170 117 902 -1 643 -873 -1 464 757 -277 -180 249 1 315 1 633 357 -7 392 -701 4 676 316 2 166 381 0 -4 204 -2 932 1 299 -3 781 334 -64 -162 -224 752 1 102 -77 -2 594 -7 122 6 -35 841 -7 449 22 983 11 -22- Tabellen viser at de ordinære driftsområdene har et mindreforbruk i 2014 på kr 23 mill. Hovedårsaken er knyttet til pleie- og omsorgstjenesten, hvor merinntekt for refusjon til særlig ressurskrevende brukere er kr 19,7 mill. Utover dette er det kun mindre avvik i forhold til regulert budsjett. For nærmere analyser av avvikene henvises til de enkelte kommunalavdelingenes kapitler i årsberetningen del 6. Avvik Hovedområde Mindreforbruk fra driftsområdene Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd 2009 2010 2011 2012 2013 2014 -2 594 -7 122 6 -35 841 -7 449 22 983 -524 2 517 -241 358 -7 662 727 2 645 1 409 11 557 14 432 12 229 -2 963 Finansposter 12 048 2 442 645 -47 8 644 -614 Momskompensasjon -7 810 -4 002 1 372 143 0 0 Premieavvik -3 758 16 167 8 837 27 518 -9 406 10 524 0 11 411 22 176 6 560 Omstillingsprosjekt Regnskapsmessig resultat -11 600 0 -15 244 30 657 Ved å spesifisere enkelte av de store fellesområdene, fremkommer det nærmere hvordan regnskapsresultatet er oppstått. Inkludert i tallene for skatt på inntekt og formue er en mindreinntekt fra eiendomsskatt på kr 0,1 mill. I rammetilskudd er inkludert merinntekt fra integreringstilskuddet med tilhørende poster på kr 1,9 mill. Det negative avviket fra fellespostene skatt og rammetilskudd i forhold til regulert budsjett på kr 4,1 mill. Det samlede avviket i forhold til opprinnelig budsjett på dette området er kr 20,5 mill., hvorav mindreinntekt som følge av redusert skatteinngang anslås til ca. kr 15 mill. Merinntekten fra premieavviket på kr 10,5 mill. viser at dette beløpet er med og forbedrer regnskapsresultatet. Likviditet Den likviditetsmessige situasjonen til kommunen er fortsatt anstrengt. Tilgjengelige midler varierer svært mye gjennom året. I periodene rett etter utlønning i januar og mars var det meget nært et behov for å utløse deler av kassakreditten. Kassakreditten ble ikke ble benyttet i 2014, med bakgrunn i at det var innestående vesentlige beløp i ubenyttede øremerkede fondsmidler, ubrukte lånemidler til investeringsprosjekter og ubrukte lånemidler knyttet til startlånsordningen. Overvåkning og presise likviditetsprognoser må fortsatt ha stor fokus i tiden fremover. Selv om bruk av kassakreditt og andre kortsiktige tiltak blir gjennomført, vil kommunens fremtidige betalingsevne være helt avhengig av ytterligere harmoniseringer av løpende driftsutgifter med forventende reelle løpende driftsinntekter. Dette er særlig knyttet til at premieavviksinntekter ikke benyttes til løpende drift, men avsettes på fond. Nedenfor vises utviklingen i likviditetsgrad for Moss kommune. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene og forholdet mot kortsiktig gjeld. Dette nøkkeltallet bør være større enn 2 siden noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene som kasse/bank og som raskt kan omgjøres til kontanter. Dette nøkkeltallet bør være større enn 1. 12 -23- Likviditetsgrad 1 og 2 2,5 2 1,5 2,05 1,87 1,8 1,81 1,28 1,27 1,41 0,6 0,6 1,57 1,82 1,82 1,75 1,26 1,25 1,23 0,42 0,41 0,48 2011 2012 2013 1,38 1,86 1,28 1 0,5 0,52 0 2007 2008 2009 Likv.grad 1, m/pensjon 2010 Likv.grad 1, u/pensjon 0,44 2014 Likv.grad 2 Likviditetsgradene måles ved årsskiftet og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Det er allikevel verdt å merke seg den nedadgående trenden over tid. 13 -24- 1.4 Politisk struktur 14 -25- 1.5 Administrativ struktur 15 -26- DEL 2 – Balansert målstyring Levekår og folkehelse Delmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2014 LF.1 Sosial rettferdighet og livskvalitet for alle LF.1.1 Etablere ny lekeplass i området Skredderveien/Åvangen Bevilgning og gjennomføring LF.1.2 BOSO Utarbeidelse Årlig av et regionalt Boligbyggepro gram Etablering. 31.12.2014 Forutsetter eksternt tilskudd Tiltaket er ikke igangsatt da det Ingen avklaring eller ikke er funnet ferdigstillelse i Gjennomføring 2014 Gjennomføring 2015 budsjettmessig handlingsdekning for planperioden tiltaket. Arbeidet er Ingen avklaring eller igangsatt i ferdigstillelse i 2014 2015 henhold til plan. handlingsplanperioden Det ble i 2014 distribuert 50 > 250 kort 50 - 249 kort < 50 kort opplevelseskort og 100 > 250 mottakere 50 - 249 mottakere < 50 mottakere sommerkort Ingen avklaring eller ferdigstillelse i Etableres 2014 Etableres 2015 handlingsplanperioden Oppnådd Høyere Samme eller lavere bemanning i bydelen bemanning i bydelen LF.1.3 Det startes en forsøksordning med opplevelseskort til barnefamilier med lav inntekt LF.6 LF.6.1. Etablering. Styrkning av det Etablering av apparater i Forutsetter forebyggende og Nesparken eksternt helsefremmende arbeidet for tilskudd å dempe veksten i offentlig LF.6.2 Evaluering tjenesteproduksjon innen Prioritere tilbudet til helse- og omsorgsområdet skolehelsetjenesten i nordre bydel LF.7 LF.7.1 Bevilgning og Barn og unge skal vokse opp i Nordre bydel; gjennomføring utviklende miljøer og bidra forskjønnelse/lekeplass/ aktivt i lokalsamfunnene åpne og tilgjengeliggjøre Trolldalbekken LF.7.2 Telling Etablere nye barnehageplasser i sentrum LF.7.3 Starte gratistilbud etter skoletid på Nøkkeland og Bytårnet Etablering 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2014 Årlig Forprosjekt er gjennomført. Gjennomføring ikke påbegynt. Ny avdeling med 30 nye plasser ved Ørejordet barnehage åpnet i august 2014. Tiltaket er ikke gjennomført da det ikke er funnet budsjettmessig dekning for aktiviteten. Årlig 16 -27- Ønsket Lavest akseptert Gjennomføring 2015 Gjennomføring 2016 Ikke godkjent Ingen avklaring eller ferdigstillelse i handlingsplanperioden 44 plasser >3 år 18-43 plasser >3 år 0-17 plasser >3 år 28 plasser < 3 år 9-27 plasser < 3 år 0-8 plasser <3 år Tilbud om 4 aktiviteter (2 på hver skole) Tilbud om 2-4 aktiviteter (1 på hver skole) Tilbud om 1 aktivitet Verdiskapning og kompetanse Delmål Måleindikator VK.4 VK.4.1 Mosseregionen skal framheve Sertifisering av nye og formidle de kvaliteter som badeplasser med Blått flagg er viktig for næringsliv, innbyggere og gjester VK.4.3 Styrke Moss sentrum ved å oppruste og etablere lekepark på Kirketorget. Målemetode Målefrekvens Status 2014 Antall badeplasser sertifisert innen 2016 Årlig Bevilgning, plan og gjennomføring Årlig Sjøbadet og Tronvikstranda var sertifsiert 2 1 0 som Blått Flagg i 2014. Plan politisk vedtatt september 2014. Fremme plan i 2013 Fremme plan i 2014 Fremme plan i 2015 Planlagt og gjennomføring i og gjennomføring i og gjennomføring i byggestart april 2014 2015 2016 2015, ferdigstillelse vår 2016. VK.4.4 Plan politisk Plan for opprustning og behandlet videreutvikling av Kanalparken/Kanalen og Mosseelva/Møllebyen/Verket VK.5 VK.5.1 Kultur- og idretts-aktivitetene i Ny kunstgressbane for Mosseregionen skal gi tilbud til fotball på Jeløy (Bellevùe) både bredde og elite VK.5.4 Flerbrukshall/svømmehall på Jeløy VK.5.5 Parkteateret utvikles til Regionalt Kulturhus 31.12.2014 Ønsket Vurdert på overordnet nivå i steds- og Plan fremmes i 2014 mulighetsanalys en for Moss sentrum. Ferdigstilt. Ny kunstgressbane etablert Ferdigstillelse 31.12.2014 Bevilgning og gjennomføring 31.12.2016 Forprosjektering av Hoppern ungdomsskole med flerbrukshall igangsettes i 2015 med mål om ferdigstillelse i 2019. Bevilgning og gjennomføring 31.12.2014 I SOK's innstilling til bystyret om kulturplan for 2015-2026 er en oppgradering og utvidelse av Parkteateret den prioriterte satsning i handlingsplanperioden. 17 -28- Lavest akseptert Plan fremmes i 2015 Ikke godkjent Plan fremmes i 2016 - Ikke etablert kunstgressbane innen 31.12.2014 Ferdigstilt 2020 - Ikke gjennomføring Ferdigstilt 2015 Ferdigstilt 2016 Ikke gjennomføring Miljø og energi Delmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2014 Ønsket Lavest akseptert Ikke godkjent ME.2 Vansjø som rekreasjonsområde med mål om gode naturopplevelser og folkehelsegevinster for lokalbefolkning. Villmarkspreget uten oppsplitting av de ubebygde delene rundt sjøen skal beholdes ME.2.1 Plan for grunnskolens bruk av Vansjø ME. 2.2 Bedre vannkvalitet tilfredsstille helsemyndighetenes norm for godt badevann Behandles i 2014 Årlig Plan fremmes i 2015. Behandlet plan - Ikke behandlet Måling Årlig Det er tatt ut 7 vannprøver sommeren 2014 ved Nesparken og ved Sollielunden. Prøvene er analysert på bakterier (TKB) og viser et godt badevann gjennom hele sesongen. Ingen konferanse i 2014, skal gjennomføres i 2015. Ingen avvik Mindre avvik Badeforbud 2015 og 2017 2016 Ingen konferanse før 2017 Plan fremmes i 2014 Plan fremmes i 2015 Plan fremmes i 2016 Plan fremmes i 2015 Plan fremmes i 2016 2015 2016 Plan fremmes i 2015 Plan fremmes i 2016 ME.3 Mosseregionen skal ha en sammenhengende og variert blå-grønnstruktur som ivaretar kulturhistoriske og estetiske verdier, opprettholder naturmangfoldet og som tilrettelegger for helsetremmede livsstil og friluftsliv for alle ME.7 Kysten i Mosse-regionen skal forvaltes på en måte som sikrer og forbedrer folks tilgjengelighet i strandsonen, ivaretar viktige leve- og oppvekstområder for planter og dyr og bevarer verdifullt kultur- og og naturlandskap på lang sikt. ME. 2.3 Gjennomføre Vansjøkonferanse med fokus på bedring av vannkvalitet, naturopplevelser og villmarkspreg annet hvert år Gjennomført konferanse Årlig ME 3.1 Utarbeide grønnstrukturplan Plan til politisk behandling Årlig ME 3.2 Utarbeide regional naturmangfoldsplan ME.3.4 Mosseelva; bygge nye gangpromenader langs Mosseelva fra sundet til Nesparken Plan til politisk behandling Årlig Plan til behandling Årlig ME.7.1 Utvikle Kulpeområdet som sjønært rekreasjonsområde for nordre bydel (ivaretas i områderegulering for Kambobyen) Plan til politisk behandling Plan ikke påbegynt. Planen ble vedtatt politisk i Plan fremmes i 2014 2014. Strekningen opp til fossen ivaretas i områderegulerin g for Verket, 2014 som førstegangs behandles 1. halvår 2015. Planen for Kambo førstegangsbeh andles før sommeren 2015. Plan fremmes i 2014 Årlig 18 -29- Arealdisponering og infrastruktur Delmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2014 AI.1 Kompakty by- og tettstedsutvikling som ivaretar stedskvaliteter og knappe areal-ressurser AI.1.1 Rullering av Sentrumsplanen med vekt på ny bydel på Sjøsiden/Moss havn/ny jernbanestasjon samt transformasjon av Peterson/Verket AI.1.2 Områderegulering av Kambo m/ knutepunktsutvikling rundt Kambo Stasjon Plan til politisk behandling Planutkast fremmet til førstegangsbeh andling og lagt ut Plan fremmes i 2014 til offentlig høring i desember 2014 Utkast til stedsog mulighetsanalys e er og områderegulerin g utarbeidet. Plan fremmes i 2014 Politisk førstegangsbeh andling i løpet av 1. halvår 2015. AI.2 Mosseregionen skal tilby attraktive lokaliseringsmuligheter for de fleste typer nærings-liv AI.4 Mosseregionen har en robust infra-struktur som sikrer utvikling av effektive transportløsninger og et arealøkonomisk utbyggingsmønster Plan til politisk behandling Årlig Årlig AI.1.4 Plan til politisk Gjennomføring av regionalt behandling fortettingsprosjekt koblet opp mot regionalt boligbyggeprogram Årlig Plan til politisk AI.2.1 behandling Områderegulering for Næringsaksen (Vanem/Nore) Årlig Steds- og mulighetsanalys er utarbeidet. Utkast til Plan fremmes i 2014 regionalt boligbyggeprogr am foreligger. Plan vedtatt i 2014 Plan fremmes i 2014 AI 2.2 Tema i alle Årlig Sikres etablering av gode utbyggingsavta lekeplasser/friområder/gangv ler eier/tilgjengelighet til friluftsområder gjennom utbyggingsavtaler. Følges opp i takt med vedtatte og aktuelle reguleringsplane r. AI 2.3 Ved utbygging av større boligområder (over 100 boenheter) skal det vurderes hensiktsmessig tomteareal for etablering av barnehage. Eget punkt i alle Årlig reguleringsplan er hvor barnehagetomt er avsettes Ingen planer for så store boligområder vedtatt i 2014. AI.4.1 Bygge minimum 0,5 km nye gang- og sykkelveier hvert år Måling Jederveien og Strandpromenad en - til sammen like i underkant av 0,5 km Ny vei over Mosseelva gjennom Verket er planlagt i utkast til sentrumsplan. Plan ikke skrevet. Vil ta utgangspunkt i innspill fra skolenes FAU samt evt. innspill fra Barnetråkk. Årlig AI 4.3 Plan til politisk Fremme plan for ny adkomst behandling mellom nordre bydel/Mosseskogen og Sentrum Årlig AI.4.4 Kartlegge skoleelevers skolevei og lage en fremdriftsplan for sikring 31.12.2014 Plan til behandling Ønsket 19 -30- Lavest akseptert Ikke godkjent Plan fremmes i 2015 Plan fremmes i 2016 Plan fremmes i 2015 Plan fremmes i 2016 Plan fremmes i 2015 Plan fremmes i 2016 Plan fremmes i 2015 Plan fremmes i 2016 Alle Ingen Alle - Ingen 0,5 km 0,25 km 0 km 2014 2015 2016 Fremlagt plan - Ingen plan Andre fokusområder Medarbeidere Delmål Lavest akseptert Ikke godkjent Gjennomført i 2013. 4,5 3,5 <3 76 % 80 % 70 % <70% 10,3 % 9,0 % 9,5 % >9,5% - - - 0% 0%-1% >-1% >= 2 % Minimum 1% <1% Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2014 M.1 Godt arbeidsmiljø M.1.1 Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelse Hvert 2. år. Neste måling i 2015 M.1.2 Svarprosent medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Hvert 2. år. Neste måling i 2015 M.2.1 Sykefravær Statistikk Årlig M.2 Økt Nærvær M.3 God ledelse Ø.1 God økonomistyring Økonomi Ønsket Fokusmål M.3.1 Opplevd Medarbeidergod ledelse undersøkelse Avvik alle områder i forhold til budsjett Ø.2 Grunnlag for godt Netto økonomisk handlingsrom driftsresultat Årsregnskap Hvert 2. år. Neste måling i 2015 Ikke målbar. B enyttet annen målemeto de Årlig 2,2%, se tabell s.9 Årsregnskap Årlig *Tall for bykassa. For konsernet er netto driftsresultat 0,9% 20 -31- 0,5%* DEL 3 – Organisasjon og ansatte 3.1 Årsverk Oversikt over årsverk for Moss kommune 2012 2013 2014 Ordfører m/politisk sekretariat 5,3 5,3 5,3 - Rådmann 5,0 5,0 5,0 - Kommunalavdeling økonomi og organisasjon 64,9 62,9 61,9 -1,0 Kommunalavdeling plan, miljø og teknisk 39,3 41,3 40,3 -1,0 906,5 899,5 780,9 -118,6 55,7 46,6 46,1 -0,5 Kommunalavdeling helse og sosial Kommunehelsetjenesten 2013->2014 Sosialtjenesten 63,7 70,2 64,3 -5,9 Pleie og omsorg 781,1 780,3 668,0 -112,2 Bolig 2,4 2,4 2,4 - Næring (storkjøkkenet) 3,6 - - - Kommunalavdeling kultur og oppvekst 802,2 796,1 774,0 -22,1 2,6 2,6 2,0 -0,6 Grunnskole 483,2 476,6 449,5 -27,0 Barnehager 226,9 222,4 235,9 Barnevern 51,7 52,7 46,4 -6,4 Kultur 37,8 41,9 40,2 -1,7 1 823,2 1 810,1 1 667,4 -142,7 Moss kommunale eiendomsselskap KF 17,9 19,0 9,0 - Moss drift- og anlegg KF 93,5 95,0 7,0 ,0 2,8 2,8 2,8 - Administrasjon Sum årsverk 13,5 Foretak: Moss kommunale pensjonskasse Moss Havn KF Sum foretak Sum Moss kommune 12,0 12,0 1,0 -1,0 126,2 128,8 29,8 1,0 1 949,3 1 938,9 1 797,2 -141,7 Årsverksoversikten er basert på tall pr. 31.12.14. Orkerød sykehjem er ute av oversikten da Norlandia Care overtok driften pr. 1.9.14. Noen av de ansatte ble igjen i Moss kommunen. Resten av avviket innenfor pleie og omsorg er knyttet til nye bemannings- og kompetanseplaner i 2014 med tilhørende ny turnus. Tidligere feilrapportering er rettet opp innenfor sosialtjenesten. Innenfor kultur og oppvekst er det en reduksjon i antall årsverk som følge av avvikling av fast vikarordning i grunnskolen, tilpasning av bemanning innenfor skole i forhold til timetall og budsjett for høsthalvåret 2014 samt redusert tilbud/redusert bemanning i forhold til bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. Ny avdeling ved Ørejordet barnehage i august 2014 trekker i motsatt retning og gir en økning i antall årsverk i barnehagene. Netto gir det en reduksjon innenfor kultur og oppvekstområdet på 22,5 årsverk fra 2013 til 2014. 21 -32- 3.2 Sykefravær Sykefravær i Moss kom mune er redusert med 0,3 prosentpoeng fra 10, 6 % i 201 3 til 10,3 % i 201 4 . Dette tilsvarer en prosentvis nedgang på 3 %. Se egne tall for kommunale foretak nedenfor. Sykefravær 2010 - 2014 Moss kommune 13 12,5 12 11,5 11 10,7 10,5 10,6 10,4 10,3 10 10,0 9,5 9 8,5 8 2010 2011 2012 2013 2012 Egenmeldt 2014 2013 Legemeldt Sum Egenmeldt 2014 Legemeldt Sum Egenmeldt Legemeldt Sum Pleie og omsorg 1,6 11,0 12,6 1,5 12,1 13,6 1,4 11,8 13,3 Skole/SFO og barnehage 1,6 7,2 8,8 1,7 6,9 8,6 1,6 7,0 8,6 Øvrige 1,1 5,8 6,9 1,0 6,3 7,3 1,1 6,0 7,1 Totalt 1,5 8,5 10,0 1,5 9,1 10,6 1,4 8,9 10,3 2012 Kvinner Moss kommune Eiendom (KF) Drift og anlegg (KF) Moss Havn (KF) 2013 Menn Totalt Kvinner 11,7 2014 Menn Totalt 5,9 10,6 Kvinner Totalt 6,2 10,3 11,2 4,9 10,0 0,5 1,4 1,0 0,6 0,6 0,6 4,3 0,8 2,2 11,5 5,6 8,3 14,4 6,8 10,3 13,6 8,3 10,7 4,4 4,9 11,2 Menn 5,2 Det har vært en reduksjon i det totale sykefraværet for Moss kommune i 2014 sammenlignet med 2013. Samlet sett er det innen pleie og omsorg den største reduksjonen har funnet sted. Her har det vært en nedgang i det totale sykefraværet fra 13,6 % til 13,3 %. Innen for skole/SFO og barnehager har sykefraværet totalt sett holdt seg stabilt (8,6 %), mens det innen øvrige virksomheter har vært en nedgang fra 7,3 % til 7,1 % fra 2013 til 2014. IA - avtale Ny samarbeidsavtale om inklud erende arbeidsliv (IA - avtale) ble inng ått 30. oktober 201 4. Denne IA avtalen erstattet avtalen som utløp 31. desember 2013 og gjelder ut 201 8. HMS - og IA - plan for Moss kommune komm er til behandling i løpet av våren 2015. Lokale IA - mål og handlingsplaner vil deretter bli utarbeidet ved kommun ens virksomheter. 22 -33- Gjennomførte tiltak/aktiviteter IA-opplæring for ledere (rulleres årlig) IA-opplæring for tillitsvalgte (rulleres årlig). IA-opplæring for verneombud (rulleres årlig). HMS-opplæring for ledere og verneombud (rulleres årlig). Temadag for ledere IA-samling med vekt på medarbeiderskap/relasjonsbygging Løpende tiltak/virkemidler i sykefraværsarbeidet Etablert system for forebygging og oppfølging av sykefravær Rullerende opplæring Bruk av tilretteleggingstilskudd fra NAV Arbeidslivssenter Omsorgskonsulent Aktiv på dagtid Bruk av varmtvannsbasseng ”Gravid og i arbeid” Tilrettelegging på arbeidsplassene (hjelpemidler/utstyr) Bruk av bedriftshelsetjenesten, herunder kartlegginger, veiledning, deltakelse i oppfølgingsarbeid og opplæring Sykefravær heltid/deltid og alder/kjønn Sykefravær heltid/deltid Stillingsstørrelse 2012 2013 2014 < 40 % stilling 6,0 8,3 8,3 40-79 % stilling 11,9 11,8 11,2 80-100 % stilling 9,7 10,3 10,1 10,0 10,6 10,3 Totalt Sykefravær alder/kjønn 2012 Alder 2013 2014 Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum 18-29 9,5 3,9 8,7 10,0 3,2 9,0 10,0 3,6 9,1 30-39 10,6 4,6 9,6 11,4 4,4 10,4 1,4 5,0 9,5 40-49 11,6 5,7 10,4 10,8 8,0 10,2 11,9 7,1 10,9 50-59 11,4 3,3 10,1 12,1 3,5 10,9 11,5 5,0 10,5 ≥ 60 13,3 6,0 11,1 16,0 7,4 13,5 12,5 8,6 11,4 Totalt 11,2 4,9 10,0 11,7 5,9 10,6 11,2 6,2 10,3 Totalt sett er det blant kvinnene det har vært en reduksjon i sykefraværet. Blant menn har det vært en økning fra 5,9 % til 6,2 % fra 2013 til 2014. Av statistikken ser vi en nedgang i sykefraværet for aldersgruppene 30-39, 50-59 og 60+. Det er først og fremst blant kvinnene i disse aldersgruppene vi finner nedgangen. I aldersgruppen 40-49 har kvinner hatt en økning fra 10,8 % til 11,9 %, mens menn har hatt en nedgang fra 8 % til 7,1%. Kvinner har fortsatt et vesentlig høyere fravær enn menn. Når vi tar hensyn til alder ser vi at fraværet er jevnt over høyt for kvinner i alle aldre. 3.3 Lønnsutvikling Lønnsutviklingen i 2014 har bestått i sentralt fastsatt lønnsutvikling i forbindelse med årets tariffoppgjør. Utover dette har det iht. tariffestede forhandlingsbestemmelser blitt gjennomført lokale forhandlinger for samtlige lønnskapitler. For stillinger med kun lokal lønnsfastsettelse, er det skjelt hen til lønnsutviklingen i tariffområdet forøvrig. 23 -34- 3.4 Kompetanseutvikling Det har i 2014 blant annet blitt gjennomført IA-opplæring for ledere, tillitsvalgte og verneombud, leder-/brukeropplæring i Visma Ressursstyring (elektronisk system for planlegging av arbeidstid og turnus), HMS-kurs for ledere og verneombud, seniorkurs for ansatte, lederopplæring i skade/avviksbehandling (elektronisk kvalitetssystem), lederopplæring i ansettelsesprosessen / midlertidig ansettelse og kurs i elektronisk stoffregister. Det vises for øvrig til vedtatte opplæringsplaner. Sektorvis/-overgripende opplæringsplan utarbeides årlig og behandles av arbeidsmiljøutvalget. Opplæringsplan for den enkelte virksomhet behandles lokalt. 3.5 Livsfasepolitikk Ulike faser i livet medfører varierende forutsetninger og behov med hensyn til den enkelte medarbeiders arbeidsforhold, arbeidskapasitet og kompetanse. Med livsfasepolitikk der hensynet til de viktigste forhold for den enkelte både på jobben, i familien, i fritiden og for helsen blir ivaretatt, kan arbeidsgiver legge til rette for et godt arbeidsliv for samtlige medarbeidere. I henhold til kommunens permisjonsreglement kan det innvilges ulønnet permisjon i form av redusert arbeidstid av årsaker som ikke omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til permisjon. Moss kommune har fra 1.1.13 hatt følgende seniorpolitiske tiltak iht. bystyrevedtak av 18.6.2012: - - Arbeidstaker fast ansatt i 100 % stilling gis 8 dager tjenestefri med lønn pr år fra og med kalenderåret vedkommende fyller 62 år. Med tjenestefri menes fri på en dag arbeidstaker ellers skulle ha vært i arbeid. Antall tjenestefrie dager økes med 2 dager pr kalenderår til og med kalenderåret arbeidstaker fyller 65 år, slik at arbeidstaker ved fylte 65 år har tjenestefri med lønn 14 dager pr år. Deltidstilsatt arbeidstaker i minimum 40 % stilling gis tjenestefri med lønn forholdsmessig. Uttak av tjenestefri med lønn foretas som hele dager, alternativt som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Som hovedregel kan ikke tjenestefrie dager erstattes med lønnsgodtgjøring. Unntak avklares med respektive kommunalsjef. Ikke avviklede dager kan ikke overføres til neste kalenderår. Ledere omfattes av ordningen, men uttak av tjenestefri må tas ut som hele dager. Tiltaket gjelder til og med kalenderåret arbeidstaker fyller 70 år og kan ikke kombineres med AFP. Tiltaket kan heller ikke kombineres med sentral avtale for lærere om redusert undervisningstid. 3.6 Avtalefestet pensjon (AFP) Sammenlignet med tall for 2013 har det vært en svak økning i antall ansatte som har gått av med avtalefestet pensjon (AFP). Det har samtidig vært en nedgang i forhold til uttak av delvis AFP. Ansatte som har gått av med AFP MKP SPK KLP Totalt År Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum 2012 5 2 7 2 1 3 1 0 1 8 3 11 2013 9 9 18 4 4 8 1 0 1 14 13 27 2014 16 3 19 9 4 9 1 0 1 22 7 29 Tallene er inkl. kommunale foretak. 24 -35- 3.7 Likestillingsredegjørelse I henhold til gjeldende lovverk og retningslinjer utarbeidet av Likestillingssenteret gis det nedenfor en likestillingsredegjørelse for Moss kommune. Kjønnsbalanse og likelønn Kjønnsbalanse % Gjennomsnittlig grunnlønn Lønnsdifferanse Stillinger Alle i kvinners favør Stillinger uten krav til utdanning Kvinner 82 % 18 % 342 574 333 071 341 020 0,5 % Fagarbeiderstillinger/tilsvarende 90 % 10 % 379 798 382 611 380 093 -0,1 % Høyskolestillinger (3 år) 86 % 14 % 432 548 442 122 433 823 -0,3 % Høyskolestillinger (mer enn 3 år) 99 % 1% 460 012 467 946 460 127 0,0 % Stillinger med krav om mastergrad Menn Kvinner 100 % Menn 475 821 475 821 Undervisningsstillinger 78 % 22 % 483 314 495 290 485 903 -0,5 % Øvrige stillinger 56 % 44 % 546 092 584 589 562 155 -2,9 % Samlet 83 % 17 % 410 920 440 857 415 699 -1,1 % Tall pr 31.12. Tabellen over viser en lønnsdifferanse på 1,1 % i kvinners disfavør samlet sett. Differansen er noe redusert sammenlignet med 2013, da den var på 1,3 % i kvinners disfavør. Størst differanse i kvinners disfavør ser man i stillingsgruppen øvrige stillinger. Her finner man stillinger som lege, ingeniør, rådgiver og arkitekt. Faktorer som påvirker lønnsnivået innenfor den enkelte stillingsgruppe er i hovedsak ansiennitet og utdanningsnivå. Moss kommune er en kvinnedominert arbeidsplass. Som i samfunnet for øvrig er det klare kjønnsforskjeller når det gjelder valg av yrke. Kvinner velger i større grad lavtlønnede yrker som stillinger uten krav til utdanning, fagarbeiderstillinger og høyskolestillinger (3 år). Menn velger i større grad høyere lønnede stillinger som undervisningsstillinger og stillinger med krav om akademisk utdanning. Det er vedtatt at man ved underrepresentasjon av et kjønn ved ledighet i stilling skal oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. Ved utvelgelse til intervju skal minimum en person fra underrepresentert kjønn innkalles dersom det er kvalifiserte søkere fra det aktuelle kjønn. For å rekruttere flere menn til stillinger i kommunens barnehager, er det vedtatt å praktisere moderat kjønnskvotering (jfr. forskrift om særbehandling av menn). Dette innebærer at menn foretrekkes ved tilsetting fremfor kvinner når de vurderes som like godt eller tilnærmet like godt kvalifisert. Kjønnsbalanse % Gjennomsnittlig grunnlønn Lederstillinger Arbeidsledere Kvinner Menn 100 % Kvinner Menn 441 523 Alle Lønnsdifferanse kvinners favør 441 523 Fagledere 88 % 12 % 479 707 539 220 485 321 -1,2 % Avdelingsledere 76 % 24 % 566 785 600 000 575 875 -1,6 % Virksomhetsledere 76 % 24 % 661 268 688 547 667 903 -1,0 % Rådmann og kommunalsjefer 17 % 83 % 1 060 440 894 490 922 149 15,0 % Samlet 78 % 22 % -3,5 % 556 507 643 677 576 623 Tall pr 31.12. Tabellen over viser at kvinnelige ledere er i flertall i Moss kommune. Samtidig viser tabellen en lønnsdifferanse på 3,5 % i kvinners disfavør samlet sett. Differansen har økt med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med 2013 (3,4 % i kvinners disfavør). 25 -36- Kjønnsbalanse og foreldrefravær Kvinner og menn har i like stor grad hatt fravær grunnet sykt barn. Dette er en tendens som har holdt seg stabil de siste årene. 2012 2013 2014 Foreldrefravær Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Sykt barn 0,4 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,4 0,5 Tiltak rettet mot etnisitet Ved utlysning av ledige stillinger benyttes kommunens mangfoldserklæring. Av denne erklæringen fremkommer det at Moss kommune ønsker å være representativ for mangfoldet i befolkningen, og at alle kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke stilling uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn. Ved utvelgelse til intervju på ledige stillinger skal minimum en person med annen etnisk bakgrunn innkalles forutsatt at vedkommende er kvalifisert for stillingen. Tiltak rettet mot nedsatt funksjonsevne Se over vedrørende kommunens mangfoldserklæring. Dette tiltaket retter seg også mot personer med nedsatt funksjonsevne. Videre foretas mange tiltak rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne ved virksomhetene i Moss kommune. Når ansatte opplever å få nedsatt funksjonsevne som følge av helsemessige årsaker, foretas det tilrettelegging av arbeidssituasjonen til den enkelte. Dette kan skje gjennom tiltak lokalt ved virksomheten vedkommende er ansatt, eller det kan skje gjennom overføring til annen virksomhet der oppgavene er mer forenlige med den enkeltes funksjonsnivå. 26 -37- DEL 4 - Kommuneovergripende utviklingsarbeid Rådmannens rapport om internkontroll og etikkarbeid Det har i 2014 vært et økt fokus på å utvikle kommunens styringsdokumenter, slik at disse er tilpasset en helhetlig styring. I løpet av 2014 har bystyret behandlet 1 forvaltningsrevisjonsrapport innenfor området «internkontroll». Til bystyrets møte 25.03.14 ble sak 17/14 om «Forvaltningsrevisjon internkontroll» oversendt fra kontrollutvalget, og følgende ble vedtatt: 1 2 3 Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Rådmannens internkontroll» og kontrollutvalgets uttalelse i saken, til etterretning. Bystyret merker seg at Moss kommune tilfredsstiller flere av COSO modellens krav til internkontroll. Det viser at Moss kommune er på rett vei med den innsatsen som nedlegges i administrasjonen. Rapporten viser også at kommunen har forbedringsområder: Vedrørende kommunens bruk av lederavtaler og oppdatering av delegeringsreglement. Vedrørende implementeringen av Riskmanager, samt utviklingen og forståelsen av en god avvikskultur. Vedrørende dokumentasjon av kommunens risikovurdering. Bystyret tar videre til etterretning rådmannens høringsuttalelse til rapporten, og finner det positivt at rådmannen har tatt tak i forbedringsområdene og iverksatt tiltak. Bystyret slutter seg for øvrig til kontrollutvalgets vedtak om at utvalget vil følge opp rådmannens plikt til å rapportere om sin internkontroll og etikkarbeid i årsberetningen. I tillegg har bystyret fått til orientering i møte 26.05.14 rapport fra kontrollutvalget som omhandler «Rådmannens internkontroll – en sammenligning – kommunene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad». Det fremgår av de ovennevnte rapportene at Moss kommune på flere områder tilfredsstiller de kriterier som revisjonen stiller til internkontroll. I løpet av siste år er følgende gjennomført: Nytt «Reglement for delegering av myndighet fra rådmannen» ble fremlagt bystyret som referat til møte 28.04.14. Rullering av «Finansreglement» ble vedtatt av bystyret i møte 22.09.14, sak 079/14. Det er laget egen prosedyre for «Ledelsens bruk av styringssystemet» i Risk Manager. Lederavtaler for virksomhetsleder innen helse- og sosialområdet er inngått. Det er foretatt omorganisering i kommunalavdeling plan, miljø og teknisk, og det inngås lederavtaler med seksjonsledere fra og med 2015. For kommunalavdeling økonomi og organisasjon vil det i 2015 gjennomføres en evaluering av organiseringen med en påfølgende iverksettelse av prosess for innføring av lederavtaler. Risk Manager er nå fullt ut implementert i organisasjonen. I løpet av året har flere enheter har hatt egen gjennomgang i bruk av systemet. Som tidligere nevnt har dette arbeidet vært omfattende, og det har tatt tid å gjennomføre dette i organisasjonen. Det forefinnes et omfattende antall interne rutiner og prosesser i kommunen, men det gjenstår en del arbeid med å tilpasse disse til de malene som benyttes i Risk Manager. Bystyret har behandlet 2 omfattende tertialrapporter i løpet av 2014, mens formannskapet til hvert møte har fått egen orientering om kommunens økonomiske status. Det er under utarbeidelse et eget økonomireglement, som forventes å bli behandlet i bystyret før sommeren 2015. Som en del av dette er også utarbeidelsen av en økonomihåndbok igangsatt. Moss kommune er medlem i Transparency International. Etikkarbeid Kommunens etiske reglement ble først vedtatt i 2008. Reglementet ble første gang revidert i 2010, og i 2014 ble det foretatt en ny revisjon som ble vedtatt i bystyret 16.06.14. Det etiske reglementet skal ha en årlig gjennomgang i alle virksomheter. 27 -38- I forbindelse med utvikling av arbeidsgiverstrategien til Moss kommune, har det i 2014 blitt gjennomført en omfattende prosess omkring valg av visjon og verdier for Moss kommune som arbeidsgiver. Visjonen som ble valgt var: «Moss kommune – fellesskap, stolthet og utvikling». Tilhørende verdier som legges til grunn for utvikling av strategien var «respekt og toleranse, kompetanse og engasjement». I tilknytning til dette arbeidet ble det gjennomført en utvidet ledersamling i mai 2014 hvor også hovedtillitsvalgte deltok. I utviklingen og rulleringen av de sentrale innkjøpsavtalene er det fra kommunens side lagt økt fokus på etiske innkjøp. Moss kommune er medlem av «Initiativ for Etisk handel», og har gjennom medlemskapet forpliktet seg til å stille etiske krav til varekjøp. Moss kommune er en Fairtrade-kommune. Beredskap Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid. Grunnlaget for beredskapsarbeidet i kommunen er en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), der kommunen kartlegger hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurderer sannsynligheten for at slike hendelser inntreffer og hvordan slike hendelser vil kunne påvirke lokalsamfunnet. Kommunene i Mosseregionen utarbeidet i 2011 en felles regional ROS-analyse. Med utgangspunkt i ROS-analysen ble det i 2012 utarbeidet en ny overordnet beredskapsplan. Det er videre utarbeidet en delplan for krisekommunikasjon i 2013. Både den overordnede beredskapsplanen og delplan for krisekommunikasjon ble revidert i 2014. Med bakgrunn i beredskapsplanen og delplan for krisekommunikasjon deltok kriseledelsen i januar 2014 på et 3-dagers kurs på Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og beredskap. Kurset innbefattet arbeid med flere øvelser knyttet til uønskede hendelser i Moss kommune. Kriseledelsen deltok i april 2014 på et grunnleggende innføringskurs i Cim (web-basert programvare for helhetlig krisehåndtering). SLT (samordning av lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid) Det satses sterkt på kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunen. Det er helt nødvendig med tidlig innsats for å øke mulighetene til å lykkes, og Moss kommune arbeider aktivt med forebygging ved å sikre gode oppvekstsvilkår og bekjempe fattigdom. Forebygging krever dessuten innsats på tvers, og Politirådet i Moss har gitt SLT- gruppen et overordnet ansvar for å koordinere det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge i kommunen. I 2014 har SLT hatt et særlig økt fokus på å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. I henhold til tiltak vedtatt i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme har Moss kommune utviklet en lokal veileder for ansatte i kommunen. Formålet er å styrke kunnskapen om radikalisering og voldelig ekstremisme hos ulike aktører innen forebyggende arbeid. Dette er viktig for å identifisere og håndtere tidlige tegn, samt å utvikle verktøy og metoder for å møte utfordringene. I 2015 gjennomfører KS et forskningsprosjekt for å kartlegge arbeidet for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene. Moss kommune har blitt forespurt å være referansekommune i prosjektet, og takket ja til dette. Målet med prosjektet er å bidra til kunnskapsdeling om effektive forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme på lokalt nivå. I 2015 har Politirådet vedtatt at SLT skal ha et særlig fokus på sinnemestring og konfliktløsing hos unge. Kommunen har derfor inngått et samarbeid med Røde Kors, som skal arrangere kurs i konflikthåndtering og rollespill for ungdom. Det vil også bli søkt om tilskudd for at kommunen skal kunne tilby egne sinnemestringskurs for ungdommer som har behov for dette. 28 -39- Sjumilssteget Fylkesmannens satsing på Sjumilssteget har som mål å innarbeide Barnekonvensjonen i kommunens ulike virksomheter. Dette ved å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen og gjøre kommunene i stand til å bruke disse når de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge. Moss kommune gjennomførte i 2014 en omfattende kartlegging av det tverrfaglige arbeidet de ulike tjenesteområdene er involvert i, og kartleggingen ble overlevert til Fylkesmannen i desember. I 2015 vil man så analysere funnene fra kartleggingen og på bakgrunn av dette foreslå ulike tiltak for å få større oppmerksomhet mot en helhetlig tenkning i tjenester innrettet mot barn og unge. Miljøarbeid og miljøindikatorer Moss kommunes prosjekt «Grønn kommune» har som mål at kommunen skal drive virksomhetene sine stadig mer bærekraftig. Det innebærer at kommunen har fokus på store og små tiltak innenfor innkjøp, etisk handel, energi, transport og avfall. Moss kommunale Eiendomsselskap KF har energimerket alle sine store bygg og er i gang med å lage en plan for gjennomføring av energieffektiviseringstiltakene som er foreslått i denne prosessen. Innkjøpsavdelingen er aktiv med å sette miljøkrav i kommunens innkjøpsavtaler. Moss kommune har gjennom prising av husholdningsrenovasjon gjort det mer prisgunstig å kildesortere framfor å ikke kildesortere. Det er utarbeidet en strategi for ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy, dette var et samarbeidsprosjekt i Klima Østfold. Satsningen på elbiler og ladeinfrastruktur førte til at Klima Østfold vant Årets lokale klimatiltak på Zero-konferansen i 2014. «Sykkelbyen Moss Rygge» er et samarbeid som kom i gang i 2014 mellom Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Rygge kommune. Målet er å gjøre Moss og Rygge bedre for syklister. «Grønn kommune» har i 2014 videreført arbeidet med å få miljø- og klimainformasjon ut til innbyggerne i Moss, bl.a. gjennom ulike kampanjer og arrangementer (Blått Flagg-strand, Grønn Dialog, Earth Hour, Mobilitetsuka, Fairtrade-kommune, kompostkurs, strandryddedag, aksjon båtvrak med mer). I 2014 hadde Moss kommune 17 miljøfyrtårnsertifisert kommunale virksomheter. Seksjon for miljø samarbeider godt med skole/barnehage om miljøtiltak gjennom Miljøfyrtårn-systemet. Totalt var det 38 sertifiserte virksomheter i Moss. Kommunens klimagassregnskap viser hvor store utslipp Moss kommunes virksomheter har, og skal brukes som et miljøledelsesverktøy. Klimagassregnskap er utarbeidet for Moss kommune med tall fra regnskapet supplert med fysiske tall. Moss kommunes klimagassregnskap for 2013 og 2014 er en videreutvikling fra klimagassregnskapene fra 2010-2012. Klimagassregnskapet kan brukes til å se hvilke områder i kommunen det er viktig å sette i gang tiltak for å redusere klimagassutslippene sine. 29 -40- Figur: Fordeling av Moss kommunes klimagassutslipp 2013. «Kjøp av tjenester, KF/IKS» er stort sett IKS og VA- tjenester, da Moss Drift og Anlegg KF og Moss kommunale eiendomsselskap KF er inkludert i Moss kommunes tall i dette klimagassregnskapet. Klimagass regnskapet for 2014 var ikke klart til årsrapporten 2014. 2012 2013 2014 Endringsisteår 37 42 38 -10 % KommunaleMiljøfyrtårn-virksomheteri Moss 9 12 17 42 % Antall elbiler som eiesav Mosskommune 9 9 11 22 % 16 16 16 0% 0 0 0 0% 11 11 11 0% 2012 2013 2014 Endringsisteår Totalt Energi-forbruk [kWh/år] 28 445 170 26 609 245 24 660 208 -7 % Strømforbruk [kWh/år] 23 902 594 22 702 067 20 915 321 -8 % Fjernvarme forbruk [kWh/år] 3 337 150 2 883 806 2 828 108 -2 % Olje/gassforbruk [kWh/år] 1 205 426 1 023 372 916 779 -10 % Antall Miljøfyrtårn i Moss Antall ladepunkteroffentlig tilgjengelig Fyllestasjonfor biodrivstoff i Moss Gang- og sykkelveierkm/10 000 innbygger SUMbyggpå MKE'senergibudsjett 30 -41- DEL 5 – Økonomiske rammebetingelser 5.1 Overføringer i inntektssystemet - fellesinntekter Funk. 800 800 840 840 840 850 Regnskap og budsjett Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd og andre tilskudd Inntektsutjevning Andre tilskudd Statstilskudd vedr. flyktninger mm. Sum økonomiske rammer Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 (reg.) Avvik 2014 Budsjett 2014 (orig.) -638 469 -80 641 -623 954 -93 328 -28 650 -1 465 042 -654 728 -80 824 -666 805 -90 138 -30 194 -1 522 689 -654 001 -80 924 -666 805 -94 919 -28 276 -1 524 925 -7 779 117 241 13 737 1 918 8 234 -666 961 -82 924 -673 399 -91 840 -24 827 -1 539 951 De frie inntektene (skatt på inntekt og formue, inntektsutjevning og rammetilskudd) inngår i det sentrale finansieringssystemet for kommunene, og den enkelte kommune har svært liten påvirkning på disse. Særlig gjelder dette en minsteinntektskommune som Moss. Dette er blant annet knyttet til at Det sentrale begrepet for beregning av en kommunes skatteinntekt er gjennomsnittlig skatteinntekt pr. innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Inntektsutjevningen sørger for at kommunen er sikret et inntektsnivå tilsvarende ca. 93,5 – 94,5 % av landsgjennomsnittet pr. innbygger. elementene i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (kriteriene) innenfor aldersfordeling, strukturelle og sosiale forhold medfører et vesentlig trekk i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet. Det er nødvendig å se på inntektene fra skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning i sammenheng i de økonomiske analysene. Eksempelvis vil en endring i skatteinntekter på landsbasis ofte medføre en endring i inntektsutjevningen til kommunen, som regnskapsføres som en del av rammetilskuddet. Ved budsjettering av skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning benytter kommunen de anslag som fremkommer av forslag til statsbudsjett i «grønn bok». Budsjettet avstemmes mot beregningsmodellen fra KS (Kommunesektorens organisasjon), som også benyttes til oppfølging av budsjettene gjennom året. For 2014 budsjetterte kommunen inn en ekstra inntekt på kr 2,5 mill. i de frie inntektene, med bakgrunn i en forventet økning i innbyggertallet for Moss utover landsgjennomsnittet I tillegg blir postene gjennom året flere ganger beregnet om, etter hvert som nye elementer i beregningen blir kjent. Dette kan gjelde nye innbyggertall for landet og kommunene, regnskapstall for skatteinngangen og den økonomiske effekten av tiltak inn eller ut av rammetilskuddet. Regnskap 2014 frie inntekter Regnskapet for de frie inntektene (fellesinntektene skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning) viser en samlet inntekt på kr 1 411 670 871 mot et samlet regulert budsjett på kr 1 415 724 586. Dette gir en samlet mindreinntekt i forhold til regulert budsjett på kr 4 053 715. Denne mindreinntekten oppsto helt i slutten av året. Fellesinntektene ble nedbudsjettert både i 1. og 2.tertialrapport som følge av reduserte anslag fra sentralt hold. Sammenlignet med opprinnelig budsjett, som ble vedtatt av bystyret 09.12.13, er mindreinntekten på fellesinntektene for 2014 i alt kr 20,5 mill. Dette skyldes delvis at regjeringen Solberg vedtok endringer i statsbudsjettets inntektsside (rammetilskuddet), at befolkningsveksten i Moss kommune ikke ble så stor at det medførte økte inntekter som budsjettert og at skatteinntektene for landet i løpet av 2014 ble vesentlig lavere enn forutsatt. Skatt på inntekt og formue Skatteinntektene fra inntekt og formue ble i 2014 kr 654,7 mill. Gjennomsnittlig skatteinntekt pr. innbygger i Moss ble 82,9 % tilsvarende det opprinnelige budsjettet. Med inntektsutjevning ble nivået 94,3 % også tilsvarende det opprinnelige budsjettet. Skatteinngangen på landsplan ble ca. kr 2,25 mrd. lavere enn opprinnelig vedtatt statsbudsjett. Når kommunen har samme skatteinntekt i gjennomsnitt i % pr. innbygger både i opprinnelig 31 -42- statsbudsjett og regnskap, så skyldes det at den totale inntektsrammen for landet er blitt redusert. Det er også derfor det meldes om mindreinntekt fra inntekts- og formueskatt. Rammetilskudd Det ordinære rammetilskuddet fikk kun et mindre positivt avvik på kr 0,4 mill. i forhold til justert budsjett. I kommunens vedtatte budsjett for 2014 ble det lagt inn en økning på kr 2,5 mill. over sentralt anslag i forslag til statsbudsjett med henvisning til mulig økt befolkningsvekst i Moss. Denne merinntekten er ikke oppnådd, da befolkningsveksten i kommunen ble lavere enn forutsatt. Inntektsutjevning Inntektsutjevningen viser en mindreinntekt på kr 4,8 mill. i forhold til regulert budsjett i 2014. Som nevnt over under «skatt på inntekt og formue» gjør inntektsutjevningen av skatteinntektene pr. innbygger blir 94,3 % av landsgjennomsnittet. Eiendomsskatt Eiendomsskatten viste en mindreinntekt på kr 0,1 mill. sammenlignet med regulert budsjett. Sett mot opprinnelig budsjett er det en mindreinntekt på kr 2,1 mill. Dette som følge av at den budsjetterte inntekten ble redusert med kr 2,0 mill. i 2.tertialrapporten. Samlet ble det utskrevet eiendomsskatt med kr 80,8 mill. Denne er fordelt med kr 77,1 mill. til private og kr 3,7 mill. til verker og bruk. Eiendomsskatten ble i 2014 utskrevet med 3,95 ‰, som var 0,05 ‰ lavere enn i 2013. Det ble i året gitt fritak for husstander/eiere som hadde lavere brutto inntekt enn 3G tilsvarende kr 265 110 ved siste ligning. Statstilskudd vedrørende flyktninger Kommunen mottok integreringstilskudd med kr 29,6 mill., som er kr 2,2 mill. mer enn budsjettert. Mindre refusjon fra kommuner og besparelser på tolketjenesten ga reduserte inntekter på dette området med kr 0,3 mill. 5.2 Finans Funk. 860 870 880 899 Regnskap og budsjett Motpost avskrivninger Renter og avdrag på lån Interne finanstransaksjoner Årets regnskapsmessige mindreforbruk Sum økonomiske rammer Regnskap 2013 -13 436 6 200 -21 094 -15 244 -43 574 Regnskap 2014 -14 633 3 528 9 721 30 659 29 275 Budsjett 2014 (reg.) -14 688 3 190 9 500 -1 998 Avvik 2014 -55 -338 -221 -30 659 -31 273 Budsjett 2014 (orig.) 9 635 10 580 20 215 Motpost avskrivninger Funksjonen brukes som motpost mot utgiftsføringen av avskrivningen på art 1590 for de funksjoner som har anleggsmidler. Dette gjelder i hovedsak ledningsanlegg for vann/avløp/slam, renovasjonstiltak, it-utstyr, inventar, veier, parkeringsplasser og parkanlegg. Avskrivning av bygningsmassen skjer i MKEiendom KF. Avviket på kr 0,055 mill. skyldes noe mindre investeringer innen vann- og avløp enn selvkostkalkylene anslo. Renter og avdrag på lån Total merforbruk på funksjonen ble kr 0,3 mill. Rentekompensasjonsordninger fikk mindreinntekt på kr 0,5 mill. på grunn av lavere rentenivå. Renteutgifter på lån, ordinære renteinntekter og avdrag på lån står for en besparelse på kr 0,2 mill. Det er foretatt budsjettreduksjoner i løpet av året som gjør at funksjonen går tilnærmet i balanse. Interne finanstransaksjoner Merutgiften på kr 0,2 mill. skyldes større avsetning av renter tilknyttet selvkostfond. Årets regnskapsmessige mindreforbruk Årets regnskap ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 30,6 mill. De viktigste årsakene til resultatet er inntektsført premieavvik, større statlig refusjon vedrørende ressurskrevende brukere og driftsmessige besparelser i ordinær drift. Det vises for øvrig til del 1.3 og del 6.1 til 6.16. 32 -43- 5.2.1 Tjenester og oppgaver Kommunen forholder seg til Norges banks rentebane og lokale forhold ved budsjettering av renteinntekter og rentekostnader. På bakgrunn av de store uforutsette svingningene på rentenivået de senere år og usikkerheten i forventningene fremover, har kommunen valgt å ligge noe høyere på rentekurven enn Norges bank i handlingsplanen. 5.3 Balanseregnskapet med finansieringsanalyse Anleggsmidler Anleggsmidlene økte med kr 230,8 mill. fra 2013, og er bokført med kr 2 718,7 mill. Faste eiendommer og anlegg, samt utstyr har en økning på kr 27,1 mill. Her er det i hovedsak oppgradering av ledningsnettet for vann og avløp, ikt og veier som gjør at balanseverdien av anleggsmidlene øker. Samlet beløp for avskrivninger ble kr 14,6 mill. Utlån økte med til sammen kr 15,9 mill. (startlån og lønnslån fratrukket innløsninger på startlån). Pensjonsmidler økte med kr 187,3 mill. Omløpsmidler Samlet er omløpsmidlene bokført til kr 538,4 mill. Dette er en økning på kr 27,5 mill. fra 2013. Omløpsmidler omfatter bank- og kontantbeholdning, premieavvik og kortsiktige fordringer som for eksempel sykelønnsrefusjon, andre refusjonsordninger og utestående kommunale avgifter. Fordringsmassen er økt med kr 20,4 mill. og saldoen på premieavviket for pensjonskassene øker med kr 20,5 mill. Bankmidler er redusert med kr 13,4 mill. og er pr. 31.12. på totalt kr 134,8 mill. inkludert skattetrekk på kr 38,5 mill. Egenkapital Total regnskapsført egenkapital pr. 31.12.14 er på minus kr 30,4 mill., en styrkning på kr 106,0 mill. fra året før. Årsaken til at kommunen har negativ egenkapital, er forholdene rundt pensjonsområdet. Pensjonsforpliktelsene er vesentlig større enn pensjonsmidlene, og synliggjøringen av dette ble innført i regnskapene i 2002. Det er pensjonskassene som har de reelle verdiene og forpliktelsene. Det er føringene som går mot kapitalkontoen som står for økningen i egenkapitalen. Totalt utgjør dette kr 107,0 mill. Hovedårsaken er en mindre økning i pensjonsforpliktelsene (kr 98,9 mill.) enn i pensjonsmidler (kr 187,3 mill.) som står for forbedringen av egenkapitalen. Øvrige forhold som påvirker kapitalkontoen er betalte avdrag, bruk av lån, utlånsvirksomhet, avskrivninger, aktivering av investeringer m.m. Fondene har hatt en samlet reduksjon på kr 40,4 mill. Egenkapital, fond Totale fondsmidler er på kr 74,7 mill. Av disse er kr 55,7 mill. bundne fond innenfor selvkostområder, øremerkede midler og pågående investeringsprosjekter. Gjenstående disponible drifts/investeringsfond er regnskapsført med kr 18,9 mill. Kr 18,2 mill. er tidligere avsatt til premiefond m.m. Rest frie fondsmidler (parkeringsfondsmidler) er kr 0,7 mill. Finansielle nøkkeltall - nivå 2 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Moss 2012 Moss 2013 Moss 2014 Gj.snitt gr 13 Gj.snitt Østfold Gj.sn land u/oslo 1,2 1,8 0,9 5,9 3,4 2,5 Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommuner har for sin løpende drift. Størrelsen av frie fond kan ikke anses å være på tilfredsstillende nivå. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld er totalt kr 2 967,8 mill. Dette er en økning på kr 144,7 mill. fra året før. Pensjonsforpliktelsene utgjør kr 2 299,1 mill. og lånegjelden er kr 668,6 mill. Økningen i pensjonsforpliktelsene står for kr 98,9 mill. og økningen av lånegjelden er på kr 45,8 mill. ”Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter” for Moss er oppgitt i KOSTRA til 142,4 %. 33 -44- Ved å inkludere tall fra regnskapet til MKEiendom KF, vil tilsvarende korrigerte tall være 186,5 %. Korrigeringen er viktig å foreta da kommunens bygningsmasse med tilhørende gjeld ligger i balansen til MKEiendom KF. Se tabell punkt 6.4. Langsiktig gjeld inklusiv MKEiendom KF er totalt kr 4 249,7 mill. (Bykassen kr 2 967,8 + MKEiendom KF kr 1 281,9). Netto langsiktig lånegjeld Total lånegjeld er kr 1 920,2 mill. inkludert gjeld i MKEiendom (Bykassen kr 668,6 + MKEiendom KF kr 1 251,6). Utvikling lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) 2 500 Bykassa MKE MILL. KR. 2 000 1 500 1 000 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 ”Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger” for Moss er i KOSTRA oppgitt til kr 8.255. Ved å ta hensyn til tall fra regnskapet til MKEiendom KF, vil tilsvarende korrigert tall være kr 46.396. (Lånegjeld kr 1 920,2 mill., fratrukket videreutlån med kr 310,8 mill. og ubrukte lånemidler med kr 133,9 mill., gjenstår kr 1 475,5 mill.). Finansielle nøkkeltall - nivå 2 Langsiktig gjeld i % av brt. driftsinnt. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Moss* 2012 Moss* 2013 Moss* 2014 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet/u Oslo 2014 172,3 176 186,5 142,4 221,3 216,5 215,8 49 577 47 174 46 396 8 255 57 533 53 865 57 516 *Korrigerte tall iht. omtale over Kortsiktig gjeld Den kortsiktige gjelden er ved årsskiftet kr 319,6 mill., en økning på kr 7,7 mill. fra i fjor. Økningen skyldes økt mellomværende med kommunale foretak og en reduksjon av leverandørgjelden og annen kortsiktig gjeld ved årsskiftet. Endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler – kortsiktig gjeld) Endringen i arbeidskapitalen fra 2013 til 2014 utgjør en styrking på kr 19,8 mill. Styrkingen kan kort forklares med en mindre økning av kortsiktig gjeld (kr 7,7 mill.) enn økningen på omløpsmidlene (kr 27,5 mill.). Økningen i omløpsmidler er som tidligere nevnt mer betalingsmidler, noe mindre kortsiktige fordringer og økt premieavvik. Tallstørrelsene bak premieavviket er kun av teknisk karakter og gir ingen reell likviditetsmessig bedring til tross for de er med i beregningen. For nærmere detaljer av de enkelte linjene, se hovedoversikt ”Anskaffelse og anvendelse av midler” og regnskapsnote 1. 5.4 Finansforvaltning Rapportering av den samlede finansforvaltningen fremmes som egne saker hvert tertial og årsavslutningen til formannskapet og bystyret, jfr. finansreglementet. Her er et kortfattet sammendrag av denne rapporteringen, som omfatter Moss kommune og alle kommunale foretak. 34 -45- Fordeling av kortsiktige midler: (i mill. kroner) Innskudd i hovedbank Innskudd i andre banker Fond, pengemarked/obligasjon Totalt: Pr.31.12 2014 103 11 0 114 i% 90,4 % 9,6 % 0,0 % 100 % Pr.31.12 2013 120 9 0 129 Totale midler på kr 114 mill. er eks. skattetrekkskonto. Det har ikke vært plassert noen midler i pengemarkedsfond i løpet av året. Øvrige aktivaklasser er ikke benyttet. Kommunen har ingen langsiktige plasseringer. Gjeldssammensetning: (i mill. kroner) Pr.31.12 2014 Pr.31.12 2013 Andel i % reelt Andel i % mål Gj.snitt binding i år Gj.snitt rente i % i år 1 336 649 1 985 1 528 417 1 945 66,1 % 33,9 % min. 33% min. 33% 0,12 3,79 1,32 2,22 % 2,46 % 2,30 % Flytende rente fast rente * Totalt * Det er rentesikringsavtaler på kr 196,2 mill. Disse inngår i andel fastrentelån. Ved beregning av andel fastrente er lån knyttet til startlånsordningen unntatt. Generelt om utviklingen gjennom året Rentenivået på kommunenes innskudd og lånebetingelser har vært relativt stabil gjennom hele året. Dette har vært i tråd med det generelle rentemarkedet Lånerenten har generelt sett vært lavere enn budsjettert og gitt besparelser. Kommunen har meget god innskuddsrente gjennom bankavtalen. For de kommunale foretakene har de lave rentene gitt positiv effekt på resultatene. Gjeld pr. selskap: (i mill. kroner) Bykassa MKEiendom KF Moss drift og anlegg KF Moss havnevesen KF sum: Pr.31.12 2014 Pr.31.12 2013 669 1 251 11 54 1 985 23 1 254 8 60 1 945 Gjelden holder seg på et stabilt nivå i forhold til 2013. Dem planlagte aktiviteten er blitt utsatt for enkelte investeringsprosjekter. Nedenfor vises en gjeldsgrad for Moss kommune inkludert kommunale foretak. Den viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter. Høyere gjeldsgrad innebærer at en større %-andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som svekker den økonomiske handlingsfriheten og reduserer handlingsrommet på lang sikt. Gjeldsgrad 100% 90% 80% 70% 63% 64% 66% 70% 60% 50% 40% 55% 56% 57% 2007 2008 2009 77% 82% 68% 71% 2011 2012 61% 83% 79% 66% 68% 2013 2014 30% 20% 2010 gjeldsgrad m/startlån gjeldsgrad u/startlån Med dagens lave rentenivå håndteres lånegjelden innenfor kommunens økonomiske rammer. Sett i et lengre perspektiv med mulig økte renter, vil det kunne skape noe utfordringer selv om deler av lånegjelden er sikret på forskjellige måter (fastrentelån, rentekompensasjon og selvkost). 35 -46- DEL 6– Budsjettområder 6.1 KOMMUNALAVDELING ØKONOMI OG ORGANISASJON Kommunalavdelingens ansvarsområder Kommunalavdelingen har både ekstern og intern drift, herunder myndighets- og forvaltningsoppgaver. Den interne driften består av ulike felles drifts- og rådgivningsfunksjoner som omfatter hele kommunen. Kommunalavdeling økonomi og organisasjon består av følgende organisasjonsenheter: Økonomi og innkjøp, Kemner, HR/HMS, Lønn, IKT, Arkiv og Informasjon og administrative funksjoner. jf. forannevnte skisse 1.5 om administrativt organisasjonskart. Kommunalavdelingen ledes av kommunalsjef Are Hammervold Solvang. Pr. 31.12. var det 56,3 årsverk eks. kommunalsjef. I tillegg er det 5,6 årsverk frikjøpte tillitsvalgte og hovedverneombud. Kommunalavdelingens regnskapsoversikt Funk. 100 110 120 121 130 170 171 172 173 180 Regnskap og budsjett Politisk styring og kontrollorgan Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningstutg. i eiendomsforv. Administrasjonslokaler Årets premieavvik Amortisering av tidl. premieavvik Pensjon Premiefond Diverse fellesutgifter Sum økonomi/org/fellesområder Regnskap 2013 8 128 2 696 76 158 1 368 10 183 -14 135 19 782 468 104 648 Regnskap 2014 7 893 2 798 70 544 1 354 10 184 -40 120 21 196 490 -11 267 3 574 66 646 36 -47- Budsjett 2014 (reg.) 8 221 2 750 69 659 1 353 10 118 -29 596 21 018 314 -10 000 4 435 78 272 Avvik 2014 328 -48 -885 -1 -66 10 524 -178 -176 1 267 861 11 626 Budsjett 2014 (orig.) 8 772 2 650 73 463 1 438 10 536 -16 096 21 018 12 769 114 550 IKT 14,6 mill. 22 % Lønn 3,2 mill. 5% HRM/HMS 5,4 mill. 8% Felles personalforvaltning 12,8 mill. 18 % Utvikling Arkiv 6 mill. 8% Info og adm.funksj. 4,9 mill. 7% Tillitsvalgte 3,3 mill. 5% [KATEGORINA VN] [VERDI] 2% Økonomi avdelingen 8,3 mill. 12 % Kemner 4,7 mill. 7% nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett 2014 66 646 78 272 2013 104 648 80 896 2012 69 650 88 736 6 .1.1 Regnskap og budsjett Regnskaps oversikten Avvik 11 626 -23 752 19 085 for aktuelle viser de budsjettmessige Bemanning År 2014 2013 2012 Årsverk 60,4 62,6 64,9 KOSTRA funksjoner Sykefravær År Fravær % 2014 7,8 % 2013 6,1 % 2012 5,3 % (netto) avvikene for KOSTRA - funksjonene Fra 2013 til 2014 er de største endringene knyttet til funk.180 diverse fellesutgifter. til funk. 170/173 premieavvik innenfor området. og premiefond og Som det fremgår er det en budsjettmessig besparelse på kr 11,6 mill. for hele området i 2014 i forhold til regulert budsjett. Hovedårsaken til dette resultatet er knyttet til merinntekter fra premieavvik og premiefond. En nærmere beskrivelse av dette områd et følger under. De øvrige tjenesteområdene har kun til dels mindre avvik. De t er både tjenester som har noe merforbruk og mindreforbruk i forhold til budsjett. Kommunalavdelingen har, som følge av den økonomiske situasjonen i kommunen, innført vesentlig e begrensninger i forbrukspostene i 2014. I 2014 er det utbetalt kr 10,9 mill. i utgifter til AFP- ordningen for kommunens ansatte. Det er foretatt en endring i hvordan AFP- utgiftene regnskapsføres og budsjetteres. Til og med 2013 har disse utgiftene vært postert som fellesposter til alle kommunens pensjonister som benytter denne ordningen på funk. 120. Fra 2014 er både budsjett og regnskap fordelt ut på de enkelte tjenesteområder hvor den enkelte AFP- pensjonist hadde sitt arbeidssted. Endringen er m er korr ekt når det gjelder KOSTRA - forskriften. Premieavvik Regnskapsmessig håndtering av premieavvik er knyttet til ”forskrift om årsberetning og årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner”. Ordningen ble innfçrt fra og med regnskapsåret 2002 som en følge av store, årlige variasjoner i pensjonsberegningene. Hensik ten var at disse ved den nye ordningen skulle utjevnes og ikke ha så stor effekt på de årlige resultatene. Det ble derfor laget en beregningsmodell hvor faktisk betalt pensjonspremie ble omgjort til en teoretisk beregning av kommunens pensjonsforpliktels e. Kommunene kunne velge om de ønsket å gjçre opp årets premieavvik i det påfçlgende år eller ”tilbakebetale” (amortisere) det, fordelt over 15 år (10 år f.o.m. 2012). Sentrale beregninger viste at over noe tid ville denne beregningen balansere og ikke påv irke kommuneregnskapene i vesentlig grad. Moss kommune hadde på denne tiden ikke 37 -48- økonomiske ressurser som gjorde det mulig å gjøre opp premieavviksinntekten på et år, og det ble derfor nødvendig å velge 15/10 års amortisering. Senere har det vist seg at forutsetningene for ordningen ikke har slått til. Inntektsføring av premieavvikene er blitt vesentlige, og dette har medført ulemper innenfor likviditetsområdet og regnskapsføring i balansen. Effekten av ordningen med premieavvik på årsregnskapene i Moss kommune er følgende: Tall i mill kr Resultat Netto premieavvik Resultat uten premieavvik 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 30,6 -15,2 6,6 22,2 11,4 0 0 64,8 -18,9 5,6 -33,8 -9,6 -15,2 -11,3 -14,7 -15,1 11,7 -9,6 -27,2 12,6 -3,8 -11,3 -14,7 49,7 2002-2006 -11,7 -83,1 Sum 02-13 108,7 -196,1 -94,8 -87,4 Som det fremkommer har premieavviket medført en vesentlig forbedring av regnskapsresultatene til Moss kommune siden innføringen i 2002. Disse har vist et mindreforbruk på kr 108,7 mill. i perioden 2002 – 2014. Dette er muliggjort ved i samme periode å inntektsføre netto premieavvik på kr 196,1 mill. Den ordinære driften har dermed hatt et driftsunderskudd på kr 87,4 mill. Konsekvensen av at kostnadsnivået har vært for høyt i forhold til de reelle driftsinntektene, er at likviditeten er blitt vesentlig dårligere. Det er faktisk kun i 2011 at det ordinære driftsresultatet var i balanse uten bruk av inntekter fra premieavviket siden 2007. Likviditeten i Moss kommune har derfor blitt stadig mer avhengig av bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler. Dette er snart ikke tilstrekkelig, og en mulig bruk av kassakreditt må anvendes, dersom det ikke oppnås en tilfredsstillende økonomi og likviditet. Avsetningen på kr 18,0 mill. til premiefond i 2012 var et riktig grep for ikke å forverre situasjonen. Et slikt fond bør fortsette å opparbeides til det tilsvarer akkumulert premieavvik. Avsetning til samme formål på kr 6,5 mill. i 2013 ble strøket på grunn av regnskapsmessig merforbruk. I 2014 er det heller ikke avsatt noe. 6.1.2 Tjenester og oppgaver Lærlinger Moss kommune har som mål å følge KS sin anbefaling om å ha minimum en lærling pr. 1000 innbygger. Ved utgangen av 2014 hadde Moss kommune 21 lærlinger. I tillegg var det 8 lærlinger som avsluttet læretiden og tok fagbrev i løpet av året. Fra tidligere var Moss kommune godkjent som lærebedrift i fagene helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og institusjonskokk. I 2014 ble Moss kommune også godkjent som lærebedrift for IKT-faget og har nå 1 lærling i dette faget. I september ble det vedtatt at det i 2014/2015 skulle gjennomføres minimum 4 anbudskonkurranser med krav om lærlingeordning som kontraktkrav. Erfaringene skal evalueres og rapporteres for politisk behandling innen utløpet av 2015. Det var ingen anbudskonkurranser siste kvartal 2014 der det var aktuelt å stille krav om lærlingeordning. Bruk av teknologi i tjenesteproduksjonen Elektronisk kvalitetssystem med modulene for avviksmeldinger er satt i drift i hele organisasjonen. Modul for risikovurdering er i implementerings-/pilotfasen og skal være i full bruk innen utgangen av 2015. Samtlige fast ansatte og de fleste vikarer har kommunal e-post, de fleste av disse er såkalte skybrukere. Dette fører til at de kan tilknyttes lagring av data i en «sky-løsning» slik at en ellers relativt voldsom økning i IKT-kostnader holdes på et minimumsnivå. Verktøy for e-læring er tatt i bruk og det gjøres en innsats for at det skal benyttes i større grad. Bruk av ny teknologi i tjenestene gir grunnlag for mer informasjon og samarbeid og det arbeides med løsninger for å ta i bruk denne funksjonaliteten/muligheten. Anskaffelser/innkjøp Etter at innkjøpsenhetens ressurser ble utvidet til 2 årsverk, har dette satt innkjøpsenheten i stand til å være mer proaktiv og utadrettet i sitt arbeid. Dette har ført til redusert etterslep av konkurranser og mer involvering av kommunalavdelingene og virksomhetene i anbudskonkurranser. 38 -49- Innkjøpsenheten har ledet et prosjekt med de tre nabokommunene for bedre strukturering av et mangeårig samarbeid om anskaffelse av varer og tjenester. Arbeidet vil bli avsluttet andre halvår 2015. E-faktura Det har i løpet av 2014 vært lagt ned et stort arbeide i å øke andelen fakturaer som kommunen mottar på elektronisk format. I løpet av 2014 mottok kommunen inkl. kommunale foretak 39 213 fakturaer, og andelen mottatte EHF-fakturaer (elektronisk handels format) var 26 % tilsvarende 10 077 fakturaer. Av de øvrige mottatte fakturaene var det en økende andel gjennom året som ble mottatt som vedlegg til epost. De første månedene av 2015 viser at andelen EHF-fakturaer nå er på ca. 50 % og skal fortsatt øke. Kommunale krav Innfordring av kommunale krav refererer seg til eiendomsskatt og kommunale avgifter, betaling for barnehage, SFO, og husleier. Sum fakturert i 2014 utgjorde 281,5 mill. Samlet restanse utgjorde 2,2 mill. kroner, tilsvarende 0,78%. 6.1.3 Aktivitetsindikatorer Politiske saker i 2014 Utdrag av politiske utvalg: Administrasjonsutvalget Bystyret Formannskapet Formannskapet som klagenemnd Helse- og sosialutvalget Miljø, teknikk og samferdsel Skole, oppvekst og kulturutvalget Totalt antall saker som er behandlet: 2012 53 153 102 15 134 217 78 752 2013 33 128 88 50 36 246 42 623 2014 48 141 80 27 44 161 67 568 Tabellen over er ikke komplett. Det er kun et utdrag av de største utvalgene. Antall saker sier heller ikke noe om hvor omfattende sakene er, kun antallet. 6.1.4 KOSTRA A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. nivå 2 Moss 2013 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 791 3 631 3 897 4 047 4 687 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 521 3 361 3 526 3 653 4 264 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 2 611 2 617 2 468 2 926 2 997 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., "bykassen" 2 087 1 961 2 342 2 728 2 882 Brutto dr.utg. til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern 267 255 237 270 367 88 88 80 94 110 Brutto dr.utg. til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb., konsern 2 773 2 536 2 982 3 127 3 560 Brutto dr.utg. til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb., "bykassen" 2 674 2 423 2 950 3 144 3 541 Brutto dr.utg. til funk.121 Forv.utg. i eiendomsforv. i kr. pr. innb.,konsern 268 366 237 196 244 Brutto dr.utg. til funksjon 130 Adm. lokaler, i kr. pr. innb., konsern 395 385 361 360 406 Brutto driftsutg. til F 170 og 171 (premieavvik), i kr. pr. innb., konsern 185 -671 -640 -1 064 -775 Brutto dr.utg. til funksjon 180 Diverse fellesutg., i kr. pr. innb., konsern 56 128 129 124 162 Brutto driftsutg. til F 170 og 171 (premieavvik), i kr. pr. innb., bykassen 180 -595 -636 -1 055 -769 Brutto dr.utg. til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Moss kommune har på sine administrative tjenester lavere brutto og netto driftsutgifter på nesten alle indikatorene i 2014 målt mot 2013. Størst nedgang er det på funksjon 120. 39 -50- KOMMUNALAVDELING KULTUR OG OPPVEKST Kommunalavdelingens ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter myndighets- og forvaltningsoppgaver for områdene skole, barnehage, barnevern, kultur og idrettsanlegg. I tillegg har avdelingen ansvar for og har dialog med Den norske kirke i forhold til kommunens økonomiske ansvar i henhold til kirkeloven. I tillegg til å være skole- og barnehagemyndighet er kommunalavdelingen eier av: - seks barneskoler; Refsnes, Reier, Ramberg, Melløs, Krapfoss og Åvangen skoler tre 1-10 skoler; Verket, Nøkkeland og Bytårnet skoler en ungdomsskole; Hoppern skole en spesialskole; Jeløy skole Kulturtjenesten med kultur- og fritidstilbud syv barnehagevirksomheter; Åvangen, Grindvold, Mosseskogen, Jeløy, Sentrum, Reier og Ørejordet barnehager Moss bibliotek Barneverntjenesten Pedagogisk senter Moss Voks - Voksenopplæringssenter Avdelingen har Bjørn Olavesen som kommunalsjef. Skole, oppvekst og kulturutvalget (SOK-utvalget) er kommunalavdelingens fagutvalg. I 2014 behandlet utvalget 67 saker - en økning fra 42 saker i 2013. 40 -51- Kommunalavdelingens regnskapsoversikt - netto Kultur - og oppvekst Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 (reg.) Avvik 2014 Budsjett 2014 (orig.) Barnehager Grunnskoler Barnevernstjenesten 198 161 337 748 47 026 216 400 319 027 48 632 217 171 319 576 48 238 771 549 -394 224 285 328 410 47 201 Kultur 65 173 68 960 69 341 381 70 119 Kirke 16 415 17 508 17 431 -77 17 653 Tj. utenfor ord.komm.ansv.område 10 928 1 079 1 413 334 372 675 451 671 606 673 170 1 564 688 040 Sum kultur - og oppvekst Fordeling av brutto kostnader 2014 Barnevern 67 mill. 8% Skole 394 mill. 48 % Kultur 82 mill. 10 % Barnehage 255 mill. 31 % Annet 3 mill. 0% Utvikling nøkkeltall kultur og oppvekst Sykefravær Bemanning År 2014 2013 2012 for kommunalavdeling Fravær % 774,0 796,1 802,2 Kommunalavdeling År 2014 2013 2012 kultur og oppvekst Antall barn i barnehager (priv. og komm.) Antall barn i grunnskolen (priv. og komm.) Antall barn i SFO Antall barn med barneverntiltak i og utenfor familien Totalt antall utlån på biblioteket Antall besøk i Mossehallen Antall mosse -elever på kulturskolen Årsverk 8,6 % 8,7 % 8,5 % 2012 2013 2014 1 569 3 617 932 1 570 3 610 911 1 570 3 650 890 285 121 216 17 665 445 207 202 123 635 132 662 17 530 17 020 386 384 41 -52- Kirke 18 mill. 2% 6.2 Barnehager Moss kommune er godkjennings- og tilsynsmyndighet for både private og kommunale barnehager og utøver tilsyn opp mot lov om barnehager av 17.06.05. Barnehagetilbudet består av: 11 kommunale barnehager og 2 åpne kommunale barnehager 15 ordinære private barnehager og 2 private familiebarnehager I tillegg til ordinære barnehagetjenester utøves: tilskudd til private barnehager Spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 til barn i førskolealder ytes av Pedagogisk Senter som også har ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne og minoritetsspråklige barn får et tilpasset barnehagetilbud. Moss kommune har samordnet opptak for alle barn til alle barnehager og søknad sendes elektronisk via www.moss.kommune.no med hovedopptak 1. mars hvert år. 6.2.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. 201 211 221 Regnskap og budsjett Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Sum barnehager Regnskap 2013 166 838 15 521 15 802 198 161 Regnskap 2014 187 969 16 560 11 871 216 400 Budsjett 2014 (reg.) 188 545 17 243 11 383 217 171 Avvik 2014 576 683 -488 771 Budsjett 2014 (orig.) 194 431 16 285 13 569 224 285 Førskole Regnskapsresultatet for de kommunale barnehagene viser kun et mindre positivt avvik i forhold til budsjettet for 2014. Besparelsen som fremkommer på funksjonen er i hovedsak knyttet til avvik på budsjettposter som ikke er reletart til ordinær barnehagedrift og som netto utgjør et positivt avvik på kr 0,5 mill. Gjennom året er det utbetalt kr 95 mill. i tilskudd til 15 ikke-kommunale ordinære barnehager og 2 ikke-kommunale familiebarnehager. Styrket tilbud til førskolebarn Avviket skyldes vakante stillinger samt høyere sykelønnsrefusjoner enn budsjettert. Førskolelokaler og skyss Kommunen har i 2014 hatt høyere kostnader enn budsjettert til renhold av de kommunale barnehagevirksomhetene. Dette skyldes i hovedsak høyere arealbruk enn det var tatt høyde for i budsjettet. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager § 8 tredje ledd skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dette gjelder både ved mer- og mindreforbruk. En etterberegning basert på regnskapet i de kommunale barnehagevirksomhetene (med fratrekk for foreldrebetaling) samt endelig regnskap fra de kommunale foretakene vedr. strøm, renhold og vedlikehold, gir følgende oppsett i forhold til budsjettet som tilskuddssatsene er beregnet ut fra: 42 -53- B-2014 R-2014 Avvik Lønn og sosiale utgifter 108 619 111 777 -3 158 Varer og tjenester Mva Sykelønnsrefusjoner MVA-kompensasjon Sum funksjon 201 relevante barnehager Funksjon 221 barnehagelokaler Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Mva MVA-kompensasjon Sum funksjon 221 relevante barnehager Evt barnehageutgifter ført på andre funksjoner +yrkesskade forsikring -andre fradrag lønn -andre fradrag drift -kapitaldel innleide lokaler Sum korreksjoner Sum direkte driftsutgifter 4 750 977 -5 291 -977 108 078 5 098 948 -8 486 -948 108 389 -348 29 3 195 -29 -311 2 961 2 086 151 -151 5 047 2 985 2 498 153 -153 5 483 -24 -412 -2 2 -436 500 -525 -376 0 -401 112 724 393 -601 -503 -4 -715 113 157 107 76 127 4 314 -433 Funksjon 201 barnehage Ved beregning av tilskuddssatsene fordeles netto kostnader (etter fratrekk for foreldrebetaling) på barn over og under 3 år ut fra det gjennomsnittlige aktivitetsnivået i de kommunale barnehagene gjennom året. For 2014 blir tilskuddssatsene ut fra etterberegningen noe høyere enn tilskuddssatsene som de ikkekommunale barnehagene har fått utbetalt tilskudd for gjennom året: Foreløpig tilskuddssats 2014 Etterberegnet tilskuddssats 2014 Avvik Tilskudd til drift per heltidsplass, barn 0-2 år 180 629 182 009 -1 380 Tilskudd til drift per heltidsplass, barn 3-6 år 87 125 87 892 -767 9 100 9 100 0 Kapitaltilskudd, alle barn Etterberegningen basert på regnskapet for 2014, samt gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom året, viser at kommunen har utbetalt kr 0,7 mill. for lite. Dette beløpet er ført som kortsiktig gjeld i regnskapet for 2014. For lite utbetalt i tilskudd for 2014 innebærer at de ikke-kommunale barnehagene vil få en etterbetaling i 2015 som korrigerer for dette. Beløp per ikke-kommunal barnehage beregnes konkret ut fra barnetallet per 15.12.13. Moss kommune benytter seg av nasjonale satser for kapital som for 2014 er satt til kr 9 100. Prosentsatsen som tilskuddssatsene er utbetalt etter i 2014 økte fra 96 % i perioden 01.01.14 – 31.07.14 til 98 % fom. 01.08.14 – 31.12.14. Utbetalingene for 2014 er derfor basert på en gjennomsnittlig prosentsats gjennom året på 96,83. Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1 000 kr) År Regnskap Budsjett 2014 216 400 217 171 2013 198 161 205 395 2012 189 377 189 298 Avvik 771 7 234 -79 Bem anning År 2014 2013 2012 Årsverk 235,9 222,4 226,9 43 -54- Sykefravær År Fravær % 2014 11,7 % 2013 13,1 % 2012 11,8 % 6.2.2 Tjenester og oppgaver Tilsyn Tilsyn med barnehagene gjennomføres på flere måter; gjennom formelle tilsyn, kontroll av sentrale dokumenter, årsregnskap, ulike rapporteringer til stat og fylke, samordnet opptak, veiledning og samarbeidsmøter. Det gjennomføres stedlig tilsyn ved alle barnehagene i kommunen hvert år. I 2014 var hovedtema for tilsynet Helsekontroll av barn og personale jf. barnehagelovens § 23 med tilleggstema Barns trivsel – mobbing i barnehagen, jf. barnehagelovens §§ 1 og 2 samt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I tillegg er det faste punkter som tas med hvert år, herunder pedagogbemanning, arealnorm pr. barn, årsplan og gjennomgang av fjorårets tilsyn: avvik og merknader/ utfordringer. Kompetanse Kontinuerlig gjennomføres veiledning av nyutdannede pedagoger over to år med påbygning et ekstra år der målet er å heve kompetansen i forhold til barn i risikosoner med hensyn til omsorgssvikt. De kommunale barnehagene gjennomfører egen kompetanseheving av alle pedagogiske ledere og fagledere; lederrollen, profesjonsetikk, konflikthåndtering osv. Årlig arrangeres det felles plandag og felles personalmøte med aktuelle temaer for alle barnehagene i kommunen. Tema det siste året har vært lek, sosial kompetanse og barns medvirkning, de voksnes rolle og barnehagens mandat. De kommunale barnehagene har felles pedagogisk plattform bygget på” Kvalitet i relasjoner”. Kommunen tilbyr rullerende opplæring i språkverktøyet TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) til alle ansatte i alle barnehagene. Kompetansehevingen for barnehageansatte bygger på statlige føringer gitt i «Kompetanse for framtidens barnehage – strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020». Overgang barnehage – skole/SFO Det er utarbeidet et eget årshjul for overgangen mellom barnehage – skole som alle de kommunale barnehagene arbeider etter. Også de aller fleste private barnehager velger å følge dette. Årshjulet ble evaluert i 2014 og er beholdt i sin helhet. I årshjulet ligger også et systematisk språktilbud til 5åringene. IKT i barnehagene I løpet av 2013 ble det satset stort på datautstyr og tilganger i alle kommunale barnehager. Barnehagene har laget handlingsplaner for bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna. Det er opprettet IKT ansvarlig og IKT grupper i den enkelte barnehage og det blir gitt opplæring. Dette arbeidet fortsatte i hele 2014 og pågår fortsatt. Styrket tilbud til førskolebarn (Pedagogisk senter) Moss kommune har samlet alle ressurser knyttet til opplæringslovens § 5-7 og midlene til en generell styrking av barnehager der det er barn med nedsatt funksjonsevne i Pedagogisk senter. Statlige midler til bedring av språkforståelsen til minoritetsspråklige barn er også lagt til Pedagogisk senter. Siden oppstart august 2011 har senteret utviklet god kompetanse og en fleksibel ordning som kommer det enkelte barn til gode. Barnehagekapasitet Rett til barnehageplass; Moss kommune tilbyr alle barn med rett til barnehageplass en plass i hovedopptaket. Etterspørselen etter barnehageplasser i sentrum og sentrumsnære områder var lenge større enn kapasiteten. Det har vært en stor utfordring å finne egnede tomter og lokaler. I løpet av 2014 har man regulert barnehagetomt ved siden av Ørejordet barnehage. Tidligere Soliestua avlastningshjem er til rettelagt for barnehagedrift. Soliestua er nå en avdeling innunder Ørejordet barnehage og tar imot 36 barn. Bellevue barnehage utvidet sin drift ved å ta i bruk tidligere Sanitetsforeningens barneparks lokaler som midlertidig barnehage inntil utvidelsen av barnehagen er klar i løpet av 2015. Barnehagen har fått tilsagn om kommunalt tilskudd til driften. Det er videre gitt tilsagn om kommunalt tilskudd til barnehage i sentrum. Barnehagen vil etter all sannsynlighet bli etablert i løpet av barnehageåret 2015/2016. Med disse utvidelsene og nyetableringene vil Moss trolig kunne innfri kravet om rett til barnehageplass selv ved en utvidelse av retten. 44 -55- Fremtidige utfordringer Barnekullene er synkende. Fra 1 845 barn i årskullene 1-5 år i barnehageåret 2012/13, var det i barnehageåret 2014/15 1 786 barn. Fra barnehageåret 2015/16 vil barnetallet ytterligere reduseres til 1 703 barn. Moss kommune vil da kunne være i en situasjon med for mange barnehageplasser sett i forhold til antall søkere. Moss kommune må vurdere driften i de eldste barnehagene for ikke å ha for stor kapasitet. Ny ledelsesstruktur i skoler og barnehager Ny ledelsesstruktur var et sentralt tema i ledergruppen til skoler og barnehager i 2013. I løpet av våren ble det iverksatt et prosjekt hvor siktemålet var å utvikle en modell som preges av nærere og tettere ledelse. Dagens samfunn har store krav og forventninger til ledelse fra brukere, ansatte og eier. Leders arbeidsoppgaver og ansvar er helt annerledes i dag enn for bare 10 år siden. Det er store oppgaver knyttet til personal- og økonomiforvaltning. I denne forbindelse blir hele rapporteringsspennet, HMS- arbeidet og ikke minst det faglige utviklingsarbeidet veldig omfattende for en leder. Virksomhetene må ledes av godt sammensatte team som har mulighet til tett oppfølging av alle gjøremål. Det ble høsten 2013 etablert en pilot for skolene (Verket skole) og en pilot for barnehagene (Åvangen barnehager). På bakgrunn av erfaringer gjort i pilotprosjektet ble ny ledelsesstruktur innført i alle barnehager og skoler fra høsten 2014. 6.2.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon 201 - Førskole Antall barn i kommunale barnehager Antall barn i private barnehager 2012 822 747 2013 817 753 2014 825 745 Sum antall barn i barnehager Herav: - barn med hele (100%) plasser - barn med delte plasser 1 569 1 570 1 570 1 479 90 1 484 86 1 481 89 6.2.4 KOSTRA Moss 2013 C1. Konsern - Barnehager - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioritering Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern 6 197 6 733 7 831 6 766 7 746 109 425 119 615 127 437 119 817 128 584 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,5 87,6 91,4 88,2 90,9 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 52,4 42,2 39,0 50,4 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 17,4 20,8 14,1 14,9 12,5 11 853 11 660 11 601 11 788 11 267 163 070 174 829 173 924 174 270 174 945 41,1 43,3 35,0 37,6 34,9 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Dekningsgrader Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, i prosent Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år er lavere i Moss kommune enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13 og landet u/Oslo. Det presiseres at indikatoren beregnes ut fra alle innbyggere 1-5 år og ikke kun i forhold til barn i barnehage. Dersom Moss kommune hadde hatt samme dekningsgrad av barn mellom 1-5 år med barnehageplass som KOSTRA gruppe 13 (91%), ville indikatoren vært høyere. Det påpekes også at utgiften knytter seg både til utgifter til kommunale og ikke-kommunale barnehager, kjøp/salg av plasser i andre kommuner og kommunens administrative oppgaver knyttet til barnehageområdet. 45 -56- Moss har en høyere andel av minoritetsspråklige barn i barnehagene enn sammenlignbare kommuner. Det er fortsatt øremerket tilskudd fra staten i forhold til denne gruppen av barn. Disse midlene er samlet på pedagogisk senter som yter tjenester til barn i både kommunale og ikkekommunale barnehager. KOSTRA indikatorene viser at 43,3 % av alle ansatte i barnehagene har førskolelærerutdanning. Dette tallet inkluderer også de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Andelen ligger høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. 46 -57- 6.3 Grunnskoler Moss kommunes grunnskoletilbud ytes i: 6 barnetrinnskoler 1-7 trinn Åvangen, Melløs, Refsnes, Ramberg, Reier og Krapfoss 3 skoler med 1-10 trinn Bytårnet, Verket og Nøkkeland 1 ungdomsskole 8-10 trinn Hoppern 1 spesialskole 1-10 trinn Jeløy skole Moss by har 2 privatskoler – Rudolf Steinerskolen og Torderød skole. Moss kommune har ingen økonomiske forpliktelser ovenfor disse, men er representert i skolenes styrer. Moss kommune er tilsynsmyndighet for kommunale skoler og utøver tilsyn i henhold til opplæringsloven § 13-10. Tilsyn i de private skolene gjennomføres av fylkesmannen. Kapittelet omfatter videre: Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Moss Voks som yter grunnskoletjenester og spesialundervisning til voksne. Skoleskyss 6.3.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 (reg.) Avvik 2014 Budsjett 2014 (orig.) 253 731 259 849 258 514 -1 335 259 300 Voksenopplæring Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss 1 858 804 79 794 1 561 2 058 364 55 043 1 713 3 205 1 060 55 161 1 636 1 147 696 118 -77 3 285 46 64 143 1 636 Sum grunnskoler 337 748 319 027 319 576 549 328 410 Funk. Regnskap og budsjett 202 Grunnskole 213 215 222 223 Grunnskole Som følge av kommunens varslede merforbruk per 2. tertial ble det innført begrenset vikarbruk/ innkjøpsstopp, og budsjettet for grunnskolen ble redusert med 2,3 mill. som en konsekvens av at dette. Grunnskolesektoren lyktes kun delvis å oppnå hele denne besparelsen i høsthalvåret. Voksenopplæring Det positive avviket på funksjonen skyldes en vakant stilling, høyere sykelønnsrefusjoner enn budsjettert og merinntekter ved salg av plasser til andre kommuner. Skolefritidstilbud Mindreforbruket skyldes vakante stillinger deler av året ved flere av virksomhetene. Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1 000 kr) År Regnskap Budsjett 2014 319 027 319 576 2013 337 748 334 556 2012 325 917 324 976 Avvik 549 -3 192 -941 Bem anning År 2014 2013 2012 Årsverk 449,5 476,6 483,2 Sykefravær År Fravær % 2014 7,4 % 2013 6,7 % 2012 7,3 % 6.3.2 Tjenester og oppgaver I april 2014 ble Strategiplan for utvikling av mosseskolen 2014-2018 vedtatt i Bystyret. Høsten 2013 ble den årlige skolekonferansen benyttet til en grundig gjennomgang av planen. Sentrale utviklingsområder for skoleåret 2014/15 er: Vurdering for læring, olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd, matematikk samt regning som grunnleggende ferdighet. 47 -58- For skoleåret 2015/16 og ut planperioden vil det i tillegg bli satset på følgende utviklingsområder: Entreprenørskap i utdanningen, rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet, undervisningsevaluering samt Utdanningsdirektoratets nasjonale ungdomstrinnsatsing. Fra skoleåret 2014/15 ble Globus, som er et intensivt norskopplæringstilbud for nyankomne skoleelever uten norskspråklig kompetanse flyttet fra Nøkkeland til Bytårnet skole. Dette er et tilbud til alle grunnskolebarn med særskilte språklige utfordringer. Vurdering for læring Målet for arbeidet med vurdering for læring (VFL) er å utvikle en vurderingskultur og vurderingspraksis som har læring som mål. Underveisvurdering er den viktigste faktoren for å få dette til. Underveisvurderingen bygger på følgende prinsipper: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§ 3-1) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§ 3-11) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§ 3-11) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§ 3-12) Fra arbeidet med vurdering for læring i lærergruppa; Hver lærer skal være mer fokusert på sin egen undervisningspraksis og gjennom differensiert undervisning og tilpassa opplæring gi elevene et økt læringsutbytte. Vurdering må være en naturlig del av undervisningspraksisen. Bevisstheten rundt elevmedvirkning i klasserommet skal økes. Det skal utvikles en elevsamtale med fokus på refleksjon rundt læring (læringssamtale). Olweus antimobbe-program Olweusprogrammet er ifølge forskning ett av de få antimobbeprogrammene som virker. Moss kommune har to olweusinstruktører som våren 2015 har ansvar for gjennomføring av olweussertifisering ved alle Moss kommunes grunnskoler. Programmet har som mål: Å øke bevisstheten og kunnskapen om mobbeproblemer Å fjerne en del myter om mobbing og årsaker til mobbing Å få lærer og foreldre til aktivt å engasjere seg Å innføre noen enkle og klare regler mot mobbing: o Vi skal ikke mobbe andre. o Vi skal forsøke å hjelpe elever som blir mobbet. o Vi skal også være sammen med elever som lett blir alene. o Hvis vi vet om at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlærer (eller en annen lærer) og de hjemme. o Å gi støtte til og effektiv beskyttelse av mobbeutsatte. Matematikk samt regning som grunnleggende ferdighet: Fra høsten 2014 ble det engasjert 3 veiledere i 30 % stilling hver for å bistå grunnskolen i Moss i arbeidet med utviklingsområdet. I løpet av skoleåret 2014/15 vil de ha ferdigstilt en helhetlig plan for opplæring i matematikk fra 1 til 10.trinn. Leksehjelp Elevene skal i løpet av grunnskolen ha til sammen 8 uketimer til gratis leksehjelp. Fra august 2014 sto kommunene fritt i fordeling av timene til leksehjelp. Moss kommune besluttet at for skoleåret 2014/15 skal det gjennomføres leksehjelp fra 2.- 4.trinn. Fra skoleåret 2015/16 tas det sikte på å tilby leksehjelp fra 3. – 10.trinn. Pedagogisk senter Senteret er etablert som en egen virksomhet under Kommunalavdeling kultur og oppvekst, og er ansvarlig for følgende tjenester: Pedagogisk psykologisk tjeneste Spesialpedagogisk hjelp for barn fra 0 år til skolestart Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne Minoritetsspråklige i barnehage Utadretta tjeneste grunnskole Pedagogisk veiledning 48 -59- - TIBIR (tidlig innsats for barn i risiko) Hente/bringe tjeneste Oppfølging av skoler – Opplæringslovens § 13 -10 I henhold til opplæringsloven § 13-10 andre ledd skal skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven § 14-1 fjerde ledd. Bestemmelsen i opplæringsloven § 13-10 annet ledd er også omtalt i Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) om endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Henvisningen i begge bestemmelsene til nasjonale kvalitetsvurderinger innebærer at systemet må legge til rette for nødvendig oppfølging, og et overordnet mål for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kommunalsjefen gjennomfører årlig 2 skolebesøk etter Opplæringslovens § 13 -10 på alle skoler. Første - del av §13-10 blir fulgt opp med et tilsyn med temaene: Oppfølging av skolenes utviklingsområder Permisjon frå den pliktige opplæringa Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring Del 2 av §13-10, som er de nasjonale kvalitetsvurderingene blir fulgt opp med skolebesøk hvor fokuset var den enkelte skoles resultater på de nasjonale prøver. I 2014 ble det ikke gjennomført skolebesøk etter §13.10 i opplæringsloven på grunn av en periode med redusert kapasitet i avdelingen. Dette vil bli gjort høsten 2015. Fremtidige utfordringer For skoleåret 2015/16 vil det være kapasitetsproblemer både på Reier og Ramberg skole. Dette er løst ved en mindre bygningsmessig tilpasning ved Reier skole. Befolkningsutviklingen i årene framover tyder på at det blir færre elever i Moss grunnskole, både på bysiden og på jeløysiden. I tillegg vil etablering av Children’s International School i Moss kunne få betydning for elevgrunnlaget ved de kommunale skolene. Totalt er det god kapasitet for elevtallsvekst i mosseskolen. 6.3.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon 202 - Grunnskole Antall elever i barneskolen Antall elever i ungdomsskolen Antall elever ved Jeløy skole (Mossebarn) Antall elever ved Jeløy skole (andre kommuner) Antall elever kommunale skoler Antall elever i private skoler 2012 2 372 1 101 26 6 3 499 118 2013 2 390 1 076 21 5 3 487 123 2014 2 446 1 058 22 5 3 526 124 Funksjon 213 - Voksenopplæring Deltagere opplæring i norsk med samf.kunnskap Spesialundervisning Grunnskoleundervisning Salg av norskopplæring - privatpersoner 50-timer samfunnskunnskap Logopedi til voksne 2012 585 15 24 95 160 71 2013 582 15 39 140 114 68 1 2014 611 13 55 26 75 51 0 Logopedi til fremmespråklige 4 49 -60- Funksjon 215 - Skolefritidstilbud Antall barn 1-4 trinn (totalt i grunnskolen) Antall barn 1-4 trinn som har SFO %-vis antall barn som benytter seg av SFO Antall barn 5-7 trinn som har SFO (uten Jeløy skole) Antall SFO-plasser Jeløy Skole 2012 1 356 932 69 % 4 9 2013 1 392 911 66 % 1 10 2014 1 426 890 62 % 1 9 Andelen barn som benytter SFO er synkende. I 2011 var den prosentvise andelen av barn i 1-4 trinn som benyttet SFO på 74 %, mens den i 2014 er på 62 %. 6.3.4 KOSTRA Moss 2013 D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioritering Nto dr.utgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i %t av samlede nto.dr.utgifter, konsern 20,5 20,6 23,9 23,7 24,0 82 723 83 093 92 691 96 550 100 843 85 82 243 92 207 6,2 6,3 7,6 7,0 8,1 69,7 66,3 63,2 58,2 59,3 Korrigerte br.driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev, konsern 96 249 97 567 103 874 106 764 111 681 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern 74 997 77 790 77 631 80 404 84 457 1 257 1 276 1 278 1 210 1 418 436 452 898 781 889 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 13,6 14,2 14,6 13,9 13,6 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,1 97,8 98,2 97,8 98,1 Nto dr.utgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 615 år, konsern Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Skolefritidstilbud Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Produktivitet / enhetskostnader Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, 214), per elev, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202, 214), per elev, konsern Utdypende tjenesteindikatorer KOSTRA-indikatorene viser blant annet at Moss kommune benytter vesentlig mindre på grunnskolesektoren enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. Moss kommunes voksenopplæring driftes effektivt sammenlignet med snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. Blant annet selges det tjenester til nabokommuner og andre som bidrar til å skape gode regnskapsresultater. 50 -61- 6.4 Barnevern Barneverntjenesten yter hjelpetiltak for barn i og utenfor familien. Formålet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernloven gjelder i utgangspunktet for barn under 18 år, men om barnet samtykker kan tiltak opprettholdes eller erstattes av andre tiltak etter barnevernloven inntil barnet har fylt 23 år. I tillegg utfører barneverntjenesten følgende oppgaver: Fremmer saker for fylkesnemnda (omsorgsovertakelse) Frivillige plasseringer Vakttelefonordning i samarbeid med Råde, Rygge og Våler Bosetting i mottak 6.4.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 (reg.) Avvik 2014 Budsjett 2014 (orig.) 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familie 18 695 3 774 19 076 3 066 18 968 3 206 -108 140 20 304 3 208 252 Barnevernstiltak utenfor familie 24 557 26 490 26 064 -426 23 689 47 026 48 632 48 238 -394 47 201 Funk. Regnskap og budsjett Sum barnevern Tallene som meldes under dette kapitlet består av den ordinære barneverntjenesten (kultur og oppvekst), den forebyggende barneverntjenesten (helse og sosial) samt utgifter knyttet til bosetting av enslige mindreårige utført av Moss Voks. Barneverntjenesten Den ordinære barneverntjenesten har et samlet merforbruk på kr 0,8 mill. etter at det netto ble bevilget kr 1,1 mill. i forbindelse med behandlingen av 2. tertialrapport. Utgifter til fosterhjem og institusjonsplasseringer har økt, og det har vært igangsatt flere fosterhjem i 2014 enn det var rom for innenfor budsjettet. Forebyggende barneverntjeneste Området har et mindreforbruk ved utgangen av året på kr 0,2 mill. Enslige mindreårige Det er på nasjonalt nivå redusert refusjon av utgifter for enslige mindreårige. For Moss kommune utgjorde dette en reduksjon på kr 4,5 mill. i 2014. Bofellesskap med bemanning er etablert i Moss kommune for å ivareta den enkeltes daglige omsorg, samt muligheter til å klare seg gjennom et utdannings og kvalifiseringsløp videre. Med denne reduksjonen har kommunen ikke kunnet videreføre tjenestetilbudet på samme nivå som i tidligere, og både kvalitet og omfang er redusert. Det har vært en stor utfordring å redusere tilbudet i et slikt omfang, men man har lyktes å spare inn hele reduksjonen på 4,5 mill. i 2014. Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1 000 kr) År Regnskap Budsjett 2014 48 632 48 238 2013 47 026 45 889 2012 50 021 48 830 Avvik -394 -1 137 -1 191 Bem anning År 2014 2013 2012 Årsverk 46,4 52,7 51,7 Sykefravær År Fravær % 2014 9,4 % 2013 10,6 % 2012 8,7 % Reduksjonen i bemanningen fra 2013 til2014 skyldes reduksjon i tjenestetilbudet for enslige mindreårige i bofellesskap. 51 -62- Bemanningen innenfor barneverntjenesten fordelte seg slik per 31.12.14: Bemanning Barneverntjenesten Årsverk 26,1 Moss voks - asylmottak for mindreårige 19,0 Komm. avd kultur og oppvekst (advokat og tverrfaglig rådgiver) 1,3 7.4.2 Tjenester og oppgaver Tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet har økt de siste tiår. Det ser imidlertid ut til at antall meldinger og undersøkelser er i ferd med å stabilisere seg. Barnevernstjenesten har et klart mål om å arbeide kunnskapsbasert. Dette innebærer at ansatte må ha tid til nødvendig oppdatering av sin fagkompetanse. Videre ser man at det er behov for å utvikle gode metoder for å kunne møte de utfordringer sammensatte saker gir. Dette er et område barnevernet i Moss skal ha fokus på fremover. En målrettet kompetanseheving gjennom deltakelse på kurs/seminarer, videre- og etterutdanning, økt samarbeid med andre spesialiserte tjenester som spesialisthelsetjenesten og tilsetting av ytterligere en psykolog i interkommunalt ressursteam, vil også bidra til økt kompetanse. Moss barneverntjeneste har arbeidet målrettet og systematisk i forhold til å sikre at frister og andre krav til tjenesten etter loven oppnås. Rapporteringer til fylkesmannen i 2014 viser en positiv utvikling i forhold til dette. Tilsyn gjennomført høsten 2014 konkluderte med tilfredsstillende tilbud til brukerne av kommunens barneverntjeneste. Høsten 2014 ble det igangsatt bruk av KOR – klient- og resultatstyrt praksis – som er et system for systematisk tilbakemelding fra brukere av barneverntjenesten. 7.4.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon 244 - Barneverntjenesten Antall meldinger mottatt i perioden Antall henlagte meldinger i perioden Antall pågående undersøkelser (pr 31.12.14) Avsluttede undersøkelser som var mer en 3. mnd. gamle ved avsluttingstidspunktet Avsluttede undersøkelser som var mer en 6. mnd. gamle ved avsluttingstidspunktet 2012 378 161 107 2013 354 139 72 2014 344 130 39 21 10 8 1 3 1 Funksjon 251 - Barneverntiltak i familien Antall barn og unge med tiltak i familien (pr 31.12) 2012 198 2013 143 2014 146 Funksjon 252 - Barneverntiltak utenfor fam ilien Antall barn og unge med tiltak utenfor familien (pr 31.12) - herav akuttplasserte 2012 2013 2014 87 19 64 3 56 5 8 0 0 11 8 1 13 3 1 Saker i fylkesnemnda Saker i tingretten Saker i lagmannsretten 52 -63- 6.4.5 KOSTRA Moss 2014 104 415 109 802 : : 109 744 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,9 3,9 : : 4,2 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,5 4,5 : : 4,7 18 325 14 468 : : 34 271 504 444 437 230 : : 343 095 H1. Konsern - Barnevern - nivå 2 Gruppe 13 2014 Landet u/ Oslo 2013 Moss 2013 Østfold 2014 Prioritering Netto dr.utg. (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern Dekningsgrader Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251), konsern Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252), konsern Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 26 9 18 34 22 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 86 83 : : 82 De foreløpige KOSTRA indikatorene for barnevernet for KOSTRA-gruppe 13 og Østfold er ikke klare fra SSB ved avleggelse av årsrapporten. Indikatorene for brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) viser en reduksjon fra 2013 til 2014, og ligger langt lavere enn landet u/Oslo. Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjonen 252) omfatter også utgifter i forhold til asylmottak for mindreårige knyttet til Moss Voks. Denne utgiften er i stor grad finansiert opp av statlige midler, og viser således høye bruttokostnader. 53 -64- 6.5 Kultur Området omfatter blant annet: Drift og vedlikehold av idrettsanlegg Biblioteket Fritidsklubber, ferieklubben, Ungdommens kulturmønstring og andre kulturaktiviteter Tilskudd til lag og foreninger Tilskudd til Østfoldmuseene, Parkteatret og Punkt Ø Kommunens driftsutgifter og husleie for Moss kunstgalleri Drift av 17. mai komiteen og kulturpris/kulturstipend Drift av allaktivitetshuset Kulturskolen 6.5.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. 231 370 375 377 380 381 383 385 386 Regnskap 2013 3 928 7 238 5 442 2 726 1 367 19 674 6 054 10 494 8 250 65 173 Regnskap og budsjett Aktivitetstilbud barn/unge Bibliotek Museer Kunstformidling Idrett Kommunale Idrettbygg og anlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg Sum kultur Regnskap 2014 3 904 8 178 5 554 2 912 1 535 19 108 7 037 12 952 7 780 68 960 Budsjett 2014 (reg.) 4 035 7 907 5 554 2 755 1 410 19 543 6 818 13 796 7 523 69 341 Avvik 2014 131 -271 -157 -125 435 -219 844 -257 381 Budsjett 2014 (orig.) 4 470 7 508 5 554 2 490 1 360 21 106 7 067 12 992 7 572 70 119 Kultursektoren totalt sett har i 2014 et mindreforbruk på kr 0,4 mill. Det er mindre avvik innenfor de enkelte tjenesteområdene som delvis skyldes at regnskapsføringen følger KOSTRA-veilederen. Det oppstår derfor noen budsjettmessige forskyvninger/avvik ved slutten av året som budsjettet av praktiske årsaker ikke justeres for. Driften av biblioteket og caféen ved Allaktivitetshuset har et merforbruk, mens mindreforbruket på funksjon 385 er blant annet knyttet til lavere utbetaling av tilskudd til lag og foreninger enn budsjettert samt tilskudd fra staten som det ikke har vært budsjettert med. Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1 000 kr) År Regnskap Budsjett 2014 68 960 69 341 2013 65 173 67 320 2012 64 286 64 602 Avvik 381 2 147 316 Bem anning År 2014 2013 2012 Årsverk 39,9 41,9 37,8 Sykefravær År Fravær % 2014 3,5 % 2013 4,4 % 2012 3,5 % 6.5.2 Tjenester og oppgaver Generelt Moss kommunes kulturplan ble vedtatt av bystyret 20.10.14. Strategiene for de ulike områdene er både kort – og langsiktige, og er samlet i en handlingsplan. Prioritering må gjøres i forbindelse med den årlige behandlingen av handlingsplan og budsjett. Forprosjekt for etablering av et kulturhus for Mosseregionen med ombygging av Parkteatret og Samfunnshuset som alternativ ble vedtatt i 2014. Bevilgning av midler til prosjektet vil vurderes i forbindelse med gjennomgang av kommunens samlede investeringsbehov ved rullering av handlingsplanen i 2015. Kommunens plan for Den kulturelle skolesekken ble revidert i 2014. Det er vedtatt en modell som består av et fast program med tilbyd knyttet til bestemte årstrinn, et program med rullerende prosjekter der skolene selv kan velge hvilket kunstuttrykk de ønsker, samt tilleggstilbud/idebank med tilbud fra lokale og eksterne aktører. 54 -65- Ved hjelp av tilskudd fra Riksantikvaren opprettet Moss kommune i 2014 stilling som byantikvar. Jubileer/arrangementer I 2014 feiret Moss kommune 200-årsjubileum for Grunnloven og Mossekonvensjonen. Moss kommune gjennomførte en stor jubileumsfeiring som åpnet 14. januar i Jeløy kirke. Hovedmarkeringen ble lagt til Christian Frederik-dagene 9.-24.august med mer enn 100 ulike arrangementer. Internasjonalt ungdomsseminar og et nyskrevet historisk spel i Nesparken var blant hovedarrangementene. HKH Kronprins Haakon holdt Fredstalen på Verket den 14. august. Idrettsanlegg Idrettsanlegget på Bellevue ble i 2014 oppgradert med to kunstgressbaner med undervarmeanlegg. Arbeidet med den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet ble igangsatt og arbeidet med i 2014. Planen sluttbehandles i bystyret våren 2015. Biblioteket Biblioteket har hatt et aktivt år med mange arrangementer, blant annet en ukes Bokfest i forbindelse med Christian Frederik-dagene i august. Utover dette har det vært arbeidet målrettet med gjennomføring av tiltakene i den vedtatte bibliotekplanen. Det har vært en økning i både utlån og besøk i løpet av året. Allaktivitetshuset/fritidsavdelingen Allaktivitetshuset opplever stor aktivitet i øvingsrom og studiorom for band og musikkgrupper og det er jevn etterspørsel etter leie av møterom til lag og foreninger. I kaféen har det jevnlig vært arrangert konserter og andre kulturarrangementer. Fritidsklubbene og ferieklubben som har base på huset sørger for mye liv og røre i huset. Kaféen brukes i tillegg til husets egne arrangementer også til møter, seminarer og samlinger. Fritidsklubbene hadde i 2014 stor satsing på aktivitet i klubbene. Det ble utarbeidet detaljerte halvårsplaner for å gjøre klubbene mer forutsigbar for brukerne. Ferieklubben kunne tilby stor variasjon og bredde i sitt tilbud og hadde stor oppslutning på aktivitetene. Ferieklubben ble i 2014 arrangert tre ganger: i vinterferien, sommerferien, samt en ekstraordinær «juleklubb» i desember. Prosjekter: Meet-In Moss kommune v/bydelsteam sentrum og Jeløy fikk i 2014 tildelt midler fra Bufdir til oppstart og drift av «Åpen Møteplass» med hovedvekt på tospråklige/flerkulturelle ungdommer. Tilbudet er lagt til allaktivitetshuset og er populært med et gjennomsnittlig besøk på over 30 personer. «Åpen Møteplass» går under navnet «Meet In» og har aktiviteter med instruktører både inne på huset og ute i friluft. Tilbudet er i første omgang gjeldende ut 2016. Opplevelseskortet Moss kommune fikk i 2014 midler fra Bufdir og Østfold fylkeskommune v/Østfoldhelsa til å igangsette ordningen «Opplevelseskortet» som skal gi barn og unge i lavinntektsfamilier gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Ordningen er et samarbeid mellom Moss kommune, NAV, og frivillige/private kultur- og fritidsaktører. Det søkes om midler til å videreføre ordningen i 2015. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken er en nasjonal kultursatsing som har som mål å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Fra 2015 forvaltes spillemidlene til ordningen gjennom Østfold kulturutvikling som fordeler midlene mellom kommunene ut fra en fordelingsnøkkel basert på antall personer over 70 år. Moss kommune har nedsatt en administrativ styringsgruppe som legger et program for målgruppen gjennom bruk av lokale aktører. 55 -66- 6.5.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon 370 - Biblioteket Besøkstall biblioteket Totalt antall utlån biblioteket (bøker og andre medier) 2012 78 432 121 216 2013 77 935 123 635 2012 17 665 2013 17 530 2014 17 020 38 27 34 1 336 1 673 1 892 Funksjon 383 - Musikk- og kulturskoler Antall Mosselever på kulturskolen Antall Ryggeelever på kulturskolen Antall Vålerelever på kulturskolen Antall voksne elever på kulturskolen Sum elever på kulturskolen (eks voksne) Antall Mosselever på venteliste 2012 445 146 36 14 613 238 2013 386 138 41 8 557 150 2014 384 142 48 5 569 121 Funksjon 385 - Andre kulturaktiviteter Antall lag og/eller organisasjoner som fikk utbetalt tilskudd Samlet driftstilskudd i hele 1000 til lag/foreninger 2012 2013 2014 27 29 24 668 522 695 Funksjon 380 - Kom m unale idrettsbygg og idrettsanlegg Antall besøk svømmehallen (Mossehallen) Antall idrettslag- og organisasjoner som fikk utbetalt tilskudd Samlet driftstilskudd i hele 1000 til lag/foreninger 2014 79 424 132 662 6.5.4 KOSTRA Moss 2013 K1. Konsern - Kultur - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioritering Nto dr.utgifter kultursektoren i % av kommunens totale nto dr.sutgifter, konsern 4,0 4,2 3,9 3,2 3,8 1 880 1 930 1 882 1 562 1 998 Fordeling/prioritering komm. idrettsbygg/idrettsanlegg og komm. kulturbygg Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern 449 386 481 354 436 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern 263 240 192 179 199 230 256 259 233 279 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger, konsern 119 113 169 134 167 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern 770 739 1 026 837 1 023 1 662 1 904 1 921 1 368 2 437 18 653 21 973 17 965 17 267 17 489 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Folkebibliotek Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Ungdomstiltak, idrett, m.m. Kommunale kultur- og musikkskoler Nto dr.utgifter til komm. musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern Korrigerte brutto dr.utgifter til komm. musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Andre kulturaktiviteter Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern 117 85 98 54 105 Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern 174 175 52 49 61 Moss kommune prioriterer 4,2 % av kommunens netto driftsutgifter til kultursektoren. Dette er noe høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. 56 -67- Kommunens aktivitetstilbud til barn og unge viser et lavere aktivitetsnivå enn andre kommuner. KOSTRA indikatorene viser at til tross for kommunens driftstilskudd til Punkt Ø ligger Moss kommune lavere enn snittet for KOSTRA gruppe 13 når det gjelder utgifter til kunstformidling per innbygger. Moss kommunes bidrag til museer er derimot vesentlig høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. Moss kommunes tilskudd til Østfoldmuseene var i 2014 på kr 5,55 mill. 57 -68- 6.6 Kirke Området omfatter Overføringer til Den norske kirke Tilskudd til tros- og livssynsamfunn Husleie for presteboliger Kremasjoner Kirkegårdsdrift 6.6.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett 390 Den norske kirke 392 Andre religiøse forhold 393 Kirkegård, gravlund, krematorie Sum kirke Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 (reg.) Avvik 2014 Budsjett 2014 (orig.) 9 581 10 391 1 791 5 043 16 415 1 950 5 167 17 508 10 407 16 10 501 1 791 5 233 17 431 -159 66 -77 1 791 5 361 17 653 Merforbruket innenfor området er knyttet til høyere overføringer til andre trossamfunn enn budsjettert for 2014. Dette kan igjen relateres til at flere melder seg ut av Den norske kirken som medfører at tilskuddssatsene til andre trossamfunn øker. 6.6.2 Tjenester og oppgaver Oppgavene ligger ikke til kommunale tjenester men til kirken selv. 6.6.3 KOSTRA Moss 2013 L. Kirke - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioritering Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner 467 489 474 510 574 57 61 60 57 52 0,64 .. 0 0 0 507 521 494 521 587 Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere 68,6 67,2 73,5 73,1 76,7 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 49,6 41,9 58,1 56 65,4 Netto driftsutgifter til 392 andre religiøse formål pr. innbygger i kroner Sysselsatte Sysselsatte i kirken i årsverk pr. 1000 innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr.innbygger i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Moss kommune har færre medlemmer av Den norske Kirke enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. Ettersom tilskuddene til kirken er stabile samtidig som medlemstallet er lavt vil dette medføre høyere tilskudd per medlem. Dette utløser også et høyere tilskudd til andre tros- og livssamfunn (andre religiøse formål). 58 -69- 6.7 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Området omfatter tjenester som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet. For 2014 var det bevilgninger for blant annet å kunne håndtere Vertskommunalt tilskudd for asylmottak Tilskudd til Homestart Kommunal kontantstøtte til 2-åringer 6.7.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett 285 Tj.utenf. komm.ansv.område Sum annet Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 (reg.) Avvik 2014 Budsjett 2014 (orig.) 10 928 10 928 1 079 1 079 1 413 1 413 334 334 372 372 Kommunal kontantstøtte Kommunal kontantstøtte for 2-åringer ble innført 01.08.2012, og avviklet per 01.08.14. Ordningen hadde et kostnadsomfang på kr 0,85 mill. i 2014. Statstilskudd for asylmottak Det ble i 2014 inntektsført kr 0,5 mill. i vertskommunetilskudd for asylmottak. 6.7.2 Tjenester og oppgaver Kommunal kontantstøtte Moss kommune hadde i 2014 en ordning med en lokal kontantstøtteordning for de barna som ikke lenger får statlig kontantstøtte (barn i alderen 24 – 36 mnd.) frem til 01.08.14. Home-start Det ytes tilskudd til Home-start familiekontakten. Dette er et familiestøtteprogram hvor frivillige bistår småbarnsfamilier med minst ett barn i skolepliktig alder 2-4 timer i uken. NAV Dette tjenesteområdet dekker også NAV sine driftskostnader som deles mellom kommune og stat, og skal gå i balanse ved årets slutt. 59 -70- KOMMUNALAVDELING HELSE OG SOSIAL Kommunalavdelingens ansvarsområde Moss kommune har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Kommunalavdeling helse og sosial yter tjenester på følgende områder: kommunehelsetjeneste, herunder kommunelegetjeneste, miljørettet helsevern og folkehelse Moss VOKS herunder introduksjonsordningen og kvalifiseringsprogrammet, samt drift av tiltak for enslige mindreårige. pleie- og omsorgstjenester herunder hjemmebaserte tjenester, Peer Gynt Helsehus, sykehjem, bo- og servicesenter og tjenester for funksjonshemmede. Forebyggende virksomhet, herunder helsestasjon, skolehelsetjeneste, og omsorgstilbud til psykisk syke og rusavhengige. sosialtjenesten (NAV) boligsosialt arbeid Avdelingen hadde i 2014 Lasse Henriksen som kommunalsjef. 60 -71- Kommunalavdelingens regnskapsoversikt Helse - og sosial Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten Pleie- og omsorg Bolig Sum helse - og sosial Regnskap 2013 56 340 114 315 543 912 21 011 Regnskap 2014 61 748 110 395 532 851 15 814 Budsjett 2014 (reg.) 61 903 110 152 551 565 15 355 Avvik 2014 155 -243 18 714 -459 Budsjett 2014 (orig.) 59 427 108 698 521 560 16 296 735 578 720 808 738 975 18 167 705 981 Samlet regnskap for netto driftsutgifter var i 2014 på 720,8 mill. kroner mot et regulert budsjett på 739,0 mill. kroner. Det vil si et mindreforbruk på 18,2 mill. kroner. I forhold til opprinnelig budsjett viser resultatet et merforbruk på 14,9 mill. kroner. Mindreforbruket i forhold til regulert budsjett skyldes hovedsakelig merinntekter av refusjon for særlig ressurskrevende brukere på 19 mill. kroner. Merinntektene skyldes en ste rk økning i svært pleietrengende brukere, men også at det er gjennomført en grundig gjennomgang av fattede vedtak for brukere som faller inn under kategorien «særlig ressurskrevende brukere». Nedenfor er brutto driftsutgifter fordelt mellom kommunehelsetj sosial tjeneste og boligsosialt arbeid: Fo rdeling av brutto kostnader 2014 Brutto driftsutgifter Pleie/omsor g 783 mill. 76 % Kommune helse 87 mill. 8% Utvikling Bemanning År 2014 2013 2012 nøkkeltall Årsverk 793,1 899,5 906,5 for kommunalavdeling Sosial tjenesten 130 mill. 13 % Bolig 29 mill. 3% helse - og sosial Sykefravær År Fravær % 2014 12,5 % 2013 13,1 % 2012 12,2 % 61 -72- eneste, pleie - og omsorg, 6.8 Kommunehelsetjenesten Området omfatter Miljørettet helsevern Kommunale fysio- og ergoterapitjenester Driftstilskudd til private fysioterapeuter Drift av lageret for tekniske hjelpemidler på Krapfoss industrier Kommunens andel av interkommunal legevakttjeneste Basistilskudd til leger med fastlegeavtale Skolehelse- og helsestasjonstjeneste Folkehelse 6.8.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. 232 233 241 Regnskap og budsjett Forebygg. Helsest.- og skolehelsetj. Annet forebyggende helsearb Diagnose, behandling, rehab. Sum kommunehelsetjenesten Regnskap 2013 12 787 1 060 42 493 56 340 Regnskap 2014 14 610 1 087 46 051 61 748 Budsjett 2014 (reg.) 14 015 1 239 46 649 61 903 Avvik 2014 -595 152 598 155 Budsjett 2014 (orig.) 12 162 1 310 45 955 59 427 Netto driftsutgifter var i 2014 på 61,7 mill. kroner mot et regulert budsjett på kr 61,9 mill. kroner. Det vil si et mindreforbruk på 0,16 mill. kroner. I forhold til opprinnelig budsjett viser resultatet et merforbruk på 2,3 mill. kroner. Forebyggende Helsestasjon og skolehelsetjeneste Avvik i forhold til regulert budsjett skyldes merforbruk på vikarutgifter, mindreinntekt på refusjoner og mindreinntekt på blant annet vaksinasjoner i 2014. Diagnose, behandling, rehabilitering Positivt avvik i forhold til regulert budsjett skyldes mindreforbruk på vikarutgifter, og eksternt tilskudd til prosjektet «Samarbeid om utskrivningsklare pasienter mellom kommuner og institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling», som delvis har dekket kommunelegens lønn til å drive med dette arbeidet i 2014. Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1000kr) Regnskap Budsjett År 2014 61 748 61 903 2013 56 340 56 636 2012 52 972 54 526 Avvik 155 296 1 707 Bem anning År Årsverk 2014 46,1 2013 46,6 2012 55,7 Sykefravær År Fravær % 2014 5,5 % 2013 5,9 % 2012 6,9 % 6.8.2 Tjenester og oppgaver Miljørettet helsevern Prioriterte tilsyn i 2014 har vært barnehagene i Rygge, Vestby og Våler samt solarier i forhold til 18årsgrensen. Det har også vært mye fokus på inneklimaproblematikk bl.a. i skoler. Vannkvaliteten på badeplassene har vært fulgt opp i sommerhalvåret, samt at det har vært mye fokus på radon, spesielt i utleieboliger. Fastleger og privatpraktiserende fysioterapeuter Det har ikke vært vesentlige driftsendringer hos fastlegene eller de privatpraktiserende fysioterapeutene i Moss i 2014. For første gang har kommunen ved kommuneoverlegene bedt om årsmeldinger fra fastlegene og fra de privatpraktiserende fysioterapeutene. Disse vil bli vurdert og bearbeidet i 2015. Årsmeldingene vil bli fulgt opp ved medarbeidersamtaler høsten 2015. 62 -73- Legetjenesten og Mosseregionens lokalmedisinske senter Belastningen på legetjenesten ved Peer Gynt helsehus har økt gjennom 2014. Kommunen tar imot tilnærmet alle utskrivningsklare pasienter fra første dag. Dette innebærer at helsehuset har svært syke pasienter i kommunens korttidssenger. Det interkommunale øyeblikkelig hjelp-tilbudet Mosseregionens lokalmedisinske senter (MLMS) har blitt utviklet videre gjennom 2014, og har nå høy beleggsprosent hele året. Mange syke pasienter og høyt pasientbelegg på MLMS stiller store krav til kompetanse og legetilgjengelighet. Legene har derfor kommet med krav om forlenget tid for tilstedeværelse lørdager, søndager og helligdager samt utvidet tid for telefontilgjengelighet utenfor arbeidstiden. En ny lege som jobber 50/50 som fastlege og sykehjemslege er ansatt, og tiltrådte stillingen tidlig i 2015. I 2014 er flere små bistillinger som helsestasjonslege samlet til en 50 % fast stilling. Det var mange søkere til stillingen og dette er en del av satsingen på forebyggende tjenester. Leger, fysioterapeuter og mange andre ansatte driver et godt forebyggende arbeid på individnivå. Grupperettet forebyggende arbeid gjøres stort sett av kommunale tjenester innen alle samfunnssektorer, for helsetjenesten først og fremst innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Skolene er viktige samarbeidspartnere og gode arenaer for forebygging. Kommuneoverlegene opplever stor etterspørsel etter medisinsk faglig rådgivning, spesielt i forhold til smittevern, og rus- og psykiatrifeltet. Det arbeides også mye med intern og ekstern samhandling, der videre dialog med spesialisthelsetjenesten vil ha høy prioritet også videre. Jordmortjenesten I april 2014 utga Helsedirektoratet Nasjonal faglige retningslinjer for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid», hvor det anbefales hjemmebesøk av jordmor i løpet av de første tre dagene etter hjemreise. Jordmortjenesten har ikke mulighet til å tilby hjemmebesøk til alle barselkvinner, men har i 2014 prioritert hjemmebesøk til utvalgte sårbare kvinner/familier. Jordmødrene oppdager mange blivende mødre som sliter psykisk. Samarbeidet med Forsterket helsestasjon, Mor og Barn gruppa, og Sped- og småbarns teamet på barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUPP) medfører at mange får tidlig hjelp for å arbeide med egne problemer, også før barnet er født. Jordmødrene har også et utstrakt samarbeid med helsesøstre, rus- og psykiatritjenesten, kommunalt barnevern, spesialisthelsetjenesten - distriktspsykiatrisk senter (DPS) og sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) gjennom møter i Ressursgruppa for gravide og småbarnsforeldre med psykisk helse- og rusproblematikk. Smittevern Det er økning i antallet smittevern konsultasjoner fra 340 i 2013 til 1223 i 2014 noe som er ny rekord. Smittevernkonsultasjonene dreier seg i hovedsak om kontroll av tuberkulose og andre smittsomme sykdommer ved familiegjenforeninger, asylsøkere og arbeidssøkende. Moss Mottak ble re-åpnet i august 2014. Det ble på kort tid bosatt 150 asylsøkere. Mange måtte kartlegges for tuberkulose. Det tar tid å innhente personalopplysninger og henvise til lungepoliklinikken. 1 dag ble satt av for vaksinering mot polio til asylsøkere, Moss mottak. Folkehelse Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Noe av det viktigste i Folkehelseloven er at folkehelsearbeidet er et ansvar for hele kommunen, og ikke først og fremst for helsesektoren. I tråd med Folkehelseloven § 5 er det blitt utarbeidet befolkningsoversikt over helse- og helsetilstand i befolkningen. Befolkningsoversikten ble utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid med bl.a. folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og byplanlegger. Første utgave av Befolkningsoversikt. Helse og helsetilstand i befolkningen ble ferdigstilt mai 2014. Befolkningsoversikten vil løpende oppdateres. Folkehelseprofilen 2014 for Moss er fulgt opp som grunnlag for lokal planlegging og har en sentral plass i Befolkningsoversikt. Helse og helsetilstand i befolkningen. Ung Data ble gjennomført på ungdomstrinnet i Moss vinter 2014 (ligger hos kommunalavdeling kultur og oppvekst) 63 -74- Frivillig sektor er en viktig part i folkehelsearbeidet. Gjennom Frivillighetsforumet ble frivillighetsdagen gjennomført 26. april. (Frivillighetsforumet avventer videre arbeid til behandlingen av ny frivillighetsplan). Prosjekter Samarbeid om utskrivningsklare pasienter mellom kommuner og institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kommunelegen fikk i 2014 kr. 350 000 fra Helsedirektoratet for å arbeide med utskrivningsklare pasienter fra tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer(TSB). Da kr. 50 000 først ble utdelt i desember 2014 er denne delen av tilskuddet overført til 2015 etter godkjenning fra Helsedirektoratet. Tilskuddet ble gitt som støtte til kommuneoverlegens arbeid med helhetlig samarbeid og oppgavefordeling mellom sosialmedisinsk poliklinikk / Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer/Assertive Community Treatment (SMPTSB/ACT) og kommunale helse- og rustjenester. I tillegg til planlegging av et pilotprosjekt der kommunen ønsker å utrede mulighetene for ett felles team som kan gi ruspasienter kunnskapsbasert oppfølging etter utskrivelser, og utredning ved kommunens oppsøkende rusteam (ORT). Aktiv på dagtid Moss kommune bidrar med økonomisk tilskudd til Østfold Idrettskrets for tiltaket Aktiv på dagtid for aldersgruppen 18-67 år som mottar trygd eller er sykemeldt. Sosial og kulturell integrering med vekt på fysisk aktivitet. Deltakelse i erfaringsfylkeprosjekt om folkehelsekonsekvenser Som et ledd i arbeidet med å implementere Folkehelseloven fra 2012 inviterte Helsedirektoratet landets fylkeskommuner til et samarbeid om å utvikle erfaringer på områdene oversikt, plan og helsekonsekvensutredninger. Østfold har fått status som erfaringsfylke innen helsekonsekvensvurderinger og Moss kommune er med som erfaringskommune. Hverdagsrehabilitering Avdeling for fysio/ergo/ambulant rehabiliterings team (ART) og kreftkoordinator har i 2014 hatt et prosjekt om Hverdagsrehabilitering, i samarbeid med avdeling syd i hjemmebaserte tjenester. Prosjektet har vært fullfinansiert av Helsedirektoratet og har lønnet en fysioterapeut i 40 % stilling, og en prosjektkoordinator i 100 % stilling. Hjemmeboende brukere i sone syd har fått tilbud om deltagelse i prosjektet, og har etter grundig kartlegging fått trening i daglige aktiviteter ut fra hvilke mål de har satt seg. Treningsprogrammet har vært utarbeidet av fysioterapeut, og treningen med brukerne har blitt gjennomført av personell i avdeling syd, samt fysioterapeut. 6.8.3 Aktivitetsindikatorer Indikatorer Legevakten Antall telefoner Antall konsultasjoner Helsestasjon Antall konsultasjoner svangerskapsomsorg Antall konsultasjoner skolehelsetjenesten Antall konsultasjoner helsestasjonstjenester 2012 2013 2014 59 183 20 645 55 130 21 272 56 673 28 494 2 284 5 640 6 322 2 345 7 520 6 778 2 415 6 801 7 902 Legevakten opplever høye forventninger og økt etterspørsel fra publikum. Henvendelser fra politi, barnevern og i skade / erstatningssaker er mange. De trenger bistand i prøvetaking, utskrift av journal, utfyllende dokumentasjon fra legebesøk og lignende. Da legevakten ikke lenger er knyttet opp mot sykehuset har aktiviteten endret seg noe. Pasienter må i større grad observeres over tid mens man venter på transport. Tidligere tok mottagelsen ansvar for pasienter med uavklarte diagnoser. Disse pasientene kommer nå oftere til legevakten. 64 -75- 6.8.4 KOSTRA Moss 2013 E. Kommunehelsetjeneste- nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioritering Nto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1 753 1 932 2 014 2 186 2 311 Nto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr. innbygger 0-5 år 6 010 7 142 6 900 7 503 7 518 Nto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr. innbygger 0-20 år 1 637 1 932 1 898 1 986 2 053 Dekningsgrader Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunelegetjenesten 12,6 12,8 9,6 10,7 10,3 Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunelegetjenesten 8,3 8,2 8,6 7,7 8,9 Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 102 95 98 101 98 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 135 108 97 102 99 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. Skoletrinn 103 157 94 101 97 KOSTRA-indikatoren innenfor kommunehelsetjenesten viser at Moss kommune har økt sine utgifter til denne sektoren fra 2013 til 2014. Likevel ligger netto driftsutgifter pr innbygger lavere enn kommunegruppe 13 og landet for øvrig. For netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger Moss litt høyere enn gruppe 13, men fortsatt under Østfold og landet for øvrig. Moss kommune har en høyere dekning av legeårsverk sammenlignet med andre kommuner og har en høyere andel som har fullført helseundersøkelser både blant 2-3 åringer og barn i 1. skoletrinn. Nedgang i andel barn som fullførte helseundersøkelse fra 2013 til 2014 skyldes at helsestasjonen i 2013 hadde både 2-og 3-årskontroll grunnet overgang fra 3-årskontroll til 2årskontroll. Når det gjelder skolestartundersøkelsen var dette kun hos lege tidligere, men nå er det også kontroll hos helsesøster på skolen. 65 -76- 6.9 Sosialtjenesten Kapitlet omhandler blant annet: Økonomisk rådgivning Tilskudd til krisesenteret Forebyggende og behandlede tiltak innenfor rusfeltet Kvalifiseringsprogrammet Introduksjonsordningen Økonomisk sosialhjelp (bidrag/lån) 6.9.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. 242 243 273 275 276 281 Regnskap og budsjett Råd, veil. og sos. forebyggende. arb. Tilbud til personer med rusproblemer Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Sum sosialtjenesten Regnskap 2013 29 970 6 085 4 290 12 533 9 808 51 629 114 315 Regnskap 2014 27 773 3 089 3 448 10 493 10 530 55 062 110 395 Budsjett 2014 (reg.) 28 008 4 006 3 643 10 843 10 759 52 893 110 152 Avvik 2014 235 917 195 350 229 -2 169 -243 Budsjett 2014 (orig.) 29 362 7 461 3 436 11 953 10 593 45 893 108 698 Netto driftsutgifter var i 2014 på 110,4 mill. kroner mot et regulert budsjett på 110,2 mill. kroner. Det vil si et merforbruk på 0,2 mill. kroner. I forhold til opprinnelig budsjett viser resultatet et merforbruk på 2,4 mill. kroner. Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid Innenfor denne funksjonen, meldes det et positivt avvik. Noe av årsaken til dette er mindreforbruk på fastlønn. Ansettelser ble i siste halvår utsatt pga. innkjøpsstopp. I tillegg har det vært merinntekter på refusjon sykepenger. Utover dette fikk NAV benytte midler fra bundet fond til bruk på KLAR-prosjektet (Tidl. Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor). På prosjektet «nedbygging av restanser», fikk NAV ekstra midler til fra statlig side. Planlagte innkjøp på inventar ble stoppet. Økte kostander til Krisesentret ble dekt inn ved bruk av bundet fond på kr 0,2 mill. Tilbud til personer med rusproblemer Det meldes et mindreforbruk på dette området for 2014. Dette skyldes mindreforbruk på lønn og andre forbruksposter. I tillegg mottok kommunen kr 0,4 mill. høyere tilskudd til kommunalt rusarbeid enn budsjettert. Introduksjonsordningen Introduksjonsordningen gikk i 2014 med et mindreforbruk. Dette skyldes at det var færre månedsverk i introduksjonsordningen enn budsjettert. Noen færre deltakere enn antatt, og flere deltakere hadde permisjon pga. sykdom, eller arbeid i løpet av introduksjonsperiode. Dette svinger noe fra år til år, og er utfordrende å budsjettere. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Budsjettet på Kvalifiseringsordningen tilsvarer ca. 50 deltakere flatt per måned. I begynnelsen av 2014 lå man litt over på antall deltakere, men økte kostander på KVP lønn ble hentet inn ved mindre forbruk på driftsbudsjettet, og endte totalt sett opp med et positivt avvik. Økonomisk sosialhjelp Det ble i 2014 utbetalt kr 56,5 mill. i økonomisk sosialhjelp og 2,3 i sosiallån. Utbetalingene fordeler seg til ca. 51 % til husleierelaterte utgifter, strøm 8 %, livsopphold 26 % og barnehage/SFO 5 % for å nevne de største postene. 66 -77- Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1000kr) Regnskap Budsjett År 2014 110 395 110 152 2013 114 315 105 882 2012 104 775 102 906 Avvik -243 -8 433 -1 869 Bem anning År Årsverk 2014 64,3 2013 70,2 2012 63,7 Sykefravær År Fravær % 2014 8,3 % 2013 10,9 % 2012 10,7 % 6.9.2 Tjenester og oppgaver De kommunale tjenestene er i stor grad preget av gjensidig interaksjon med de statlige tjenestene. Dette gjelder både områdene økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, frivillig og tvungen forvaltning, samt interne avklaringsprogram. Det har i 2014 vært sterke føringer og endringer i bruken/fordelingen av de statlig finansierte arbeidsrettede tiltakene, samtidig som Tiltakspenger har vært redusert. Tiltakspenger er en ytelse som man har ved deltagelse i arbeidsrettet tiltak, hvis man ikke har opparbeidet annen ytelse gjennom arbeid, som f.eks. dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Disse endringene har fått uheldige utslag for brukere som er avhengig av økonomisk sosialhjelp, og for NAVs virkemidler for å få disse brukerne ut i arbeid. I praksis kan dette ha fått negativ innvirkning på sosialhjelpsbudsjettet. Ved NAV Moss har det i perioden jan- juli vært stans i nye tiltak der tiltaket har utløst tiltakspenger. For brukere som ikke har hatt annen inntektssikring (AAP, dagpenger), innebærer dette at de aller fleste har måttet kompensere fraværet av denne potensielle inntekten med økonomisk sosialhjelp. Arbeidsledigheten i desember var 3,4 % helt ledige. Dette er en økning på 0,2 % sammenlignet med desember 2013. Arbeidsledigheten på fylkesnivå var 3,3 prosent av arbeidsstyrken i desember. Integreringstilskudd Totalt mottok kommunen integreringstilskudd for 215 personer i 2014. Dette omfatter både direkte bosatte og familiegjenforente. I Introduksjonsordningen gikk det 52 personer i 2014, og av de som avsluttet ordningen i løpet av året kom 57 % over i arbeid eller utdanning. De som ikke startet i lønnet arbeid eller skole, fortsatte enten på annet tiltak, startet i grunnskole (som ikke i denne sammenheng regnes som resultat utdanning) eller ble overført NAV til videre utredning/tiltak. Prosjekter KLAR-Prosjektet (tidl. Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor) Målene for prosjektet er å utvikle et læringssystem for kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og kunnskapsspredning som er basert på teorier om kunnskapsbasert praksis. Prøve ut SE som metode for oppfølging av brukere med spesielt tilpasset innsats, som har sammensatte behov, behov for tett individuell oppfølging og er motivert for arbeid. Utvikle og prøve ut nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, brukere, samarbeidspartnere og NAV. Prosjektmidler til to/tre ansatte i prosjektet i 2014, i tillegg beregnes det egeninnsats tilsvarende en stilling. Bekjempelse av Barnefattigdom Forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier gjennom å utvikle tiltak og virkemidler etter lov om sosiale tjenester i NAV. Hovedmålsettingen til NAV Moss for innsatsperioden 2014-2017 er at færre barnefamilier i Moss skal ha behov for økonomisk sosialhjelp, ved at de får mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud i kommunen. Dette skal i tillegg være ett tverrfaglig samarbeid, som sees i sammenheng med Moss kommunes deltakelse i «Sjumilssteget». Prosjektet startet opp juni 2014 med en barne- og ungdomskoordinator i 50 % stilling, i tillegg kommer egeninnsats som tilsvarer 0,2 % stilling. Jobbsjansen Moss VOKS har i 2014 drevet prosjektet Jobbsjansen i samarbeid med Integrerings og Mangfoldsdirektoratet og NAV. Prosjektet har hatt 18 deltakere med kvalifiseringsstønad og 14 deltakere i oppfølging uten stønad. Målet med prosjektet er å få unge mottakere av sosialhjelp med innvandrerbakgrunn over i arbeid eller utdanning, samt å følge opp de 14 deltakerne som ikke har hatt stønad for at de skal beholde jobben de har fått som resultat av tidligere deltakelse i prosjektet 67 -78- eller fullføre skole. 77 % av deltakerne som avsluttet prosjektet i 2014 kom over i arbeid eller utdanning. I tillegg har 11 av 14 deltakere under oppfølging har klart å opprettholde skolegang eller arbeid ved årsskiftet 1- 3 år etter avsluttet deltakelse. 6.9.3 KOSTRA Moss 2013 G. Sosialtjenesten - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioriteringer Netto driftsutg til sosialtjenesten pr innbygger 2 594 2 715 2 042 2 334 1 895 Netto driftsutg til råd, veiledning og sosialt forebyggende arb pr innb, 20-66 år 1 289 1 534 1 093 1 336 1 171 Netto driftsutg til øk. Sos.hjelp pr innb 20-66 år 2 662 2 800 1 793 2 254 1 557 309 149 463 276 391 Netto driftsug til pers med rusprobl pr innb 20-66 år Dekningsgrader Antall sosialhjelpsmottakere (personer) 1 270 1 263 .. .. 269 Andelen sosialhjelpsmottakere ift innbyggere (%) 4,1 4,0 .. .. 2,5 Andelen sosialhjelpsmottakere ift innbyggere i alderen 20-66 år (%) 6,7 6,6 .. .. 4,2 560 436 .. .. 90 Produktivitet Sosialhjelpsmott med stønad i 6 mndr eller mer Moss kommune har økonomiske utfordringer knyttet til utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i Moss per innbygger er kr 673 høyere enn KOSTRA gruppe 13 og kr 381 høyere enn snittet i Østfold. Det har vært en økning i Moss på nettodriftsutgifter per innbygger på 4,7% fra fjoråret. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 20-66 år i Moss har økt med 5,2 % fra i fjor, og netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger 20-66 år har økt med 19%. Det er en stor andel av Moss kommunes innbyggere som er i behov av økonomisk sosialhjelp, hele 4%. Til sammenligning med landet uten Oslo er andelen 2,5%. Dersom Moss Kommune hadde hatt tilsvarende snitt som landet uten Oslo, ville antall sosialhjelpsmottakere ha vært ca. 800 og kostnadsindikatorene ville ha vært vesentlig lavere. Antall sosialhjelpsmottakere holder seg forholdsvis stabil fra 2013 til 2014 i Moss med 1 263 sosialhjelpsmottakere, en svak nedgang på 0,1%. Til sammenligning har Fredrikstad og Sarpsborg (ikke med i tabellen) en andel på henholdsvis 2,9% og 3,1%. Antall sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer er redusert fra 2013 til 2014. I forhold til innbyggertallet så er denne andelen nå på 1,4% i 2014. I Fredrikstad og Sarpsborg er denne andelen på 1,2%, og i Halden 1,5%. Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er lavere i Moss enn i landet uten Oslo, og betraktelig lavere enn de andre Østfold kommunene. I Moss er denne andelen på 34,8%, i landet uten Oslo er denne andelen på 45,6%. Denne statistikkvariabelen tyder på at det er en del sosialhjelpsmottakere som trenger sosialhjelp som supplement til annen inntekt. Boligutgifter er en del av denne forklaringen. Det har i hele 2014 vært fokus på å redusere utbetalingene av økonomisk sosialhjelp, selv om dette ikke gir seg positivt utslag i statistikken. I tillegg til ordinært sosialfaglig arbeid og innstramninger, har det vært jobbet aktivt med en rekke tiltak og prioriteringer. Det kan bl.a. nevnes: nøkterne veiledende satser på husleie, korttidssatser på økonomisk sosialhjelp for ungdom, gjennomføring av intern jobbklubb og stans i ytelser. Dessuten «rett ytelse» med fokus på å få brukere som har gått på økonomisk sosialhjelp over tid over på statlige ytelser som arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. 68 -79- 6.10 Pleie og omsorg Sykehjem/Helsehus Derav enheter med langtids- og korttidsplasser, avlastning, demensomsorg inkludert dagtilbud til demente, lindrende enhet, rehabilitering og lokalmedisinsk senter (øyeblikkelig hjelp senger). Hjemmebaserte tjenester Helsetjenester og praktisk bistand i hjemmet inkludert ambulerende nattjeneste. Virksomhet tjenester for funksjonshemmede Helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring. Dagaktivitetstilbud Avlastning i institusjon Virksomhet bo- og servicesenter Helsetjenester og praktisk bistand med døgnkontinuerlig tilstedeværelse. Dagsentertilbud Forebyggende virksomhet – Psykisk helse og rus tjenesten - helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring. Dagaktivitetstilbud Støttekontakter Avlastningstilbud utenfor institusjon Kjøp av omsorgstjenester Trygghetsalarmer Omsorgslønn Matombringing Brukerstyrt personlig assistanse Varige tilrettelagte arbeidsplasser 6.10.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. 234 253 254 255 256 261 Regnskap og budsjett Aktivisering eldre og funksjonsh. Pleie og omsorg i institusjon Pleie og omsorg i hjemmet Medfinansiering somatiske tjenester Akutthjelp helse- og omsorgstjenester Institusjonslokaler Interkommunale samarbeid (§ 27/28a 290 samarbeid) Sum pleie og omsorg Regnskap 2013 23 472 156 917 293 876 31 463 164 38 020 Regnskap 2014 24 747 160 455 288 437 32 549 106 26 557 Budsjett 2014 (reg.) 23 822 165 753 302 363 33 009 26 528 Avvik 2014 -925 5 298 13 926 460 -106 -29 Budsjett 2014 (orig.) 24 786 138 387 288 482 37 056 32 849 543 912 532 851 90 551 565 90 18 714 521 560 Netto driftsutgifter var i 2014 på 532,9 mill. kroner mot et regulert budsjett på 551,6 mill. kroner. Det vil si et mindreforbruk på 18,7 mill. kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er merinntekter på 19 mill. kroner for særlig ressurskrevende brukere. I forhold til opprinnelig budsjett viser resultatet et merforbruk på 11,3 mill. kroner. Pleie- og omsorg i institusjoner For pleie og omsorg i institusjon er mindreforbruket 5,3 mill. i forhold til regulert budsjett. Hovedårsaken til dette er merinntekter av refusjoner for særlig ressurskrevende brukere. Pleie- og omsorg i hjemmet For pleie og omsorg i hjemmet er mindreforbruket i forhold til regulert budsjett 13,9 mill. Også dette mindreforbruket har sammenheng med merinntekter for særlig ressurskrevende brukere. 69 -80- Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1000kr) Regnskap Budsjett År 2014 532 851 551 565 2013 543 912 545 472 2012 546 636 514 814 Avvik 18 714 1 558 -31 822 Bem anning År 2014 2013 2012 Årsverk 680,3 780,3 781,1 Sykefravær År Fravær % 2014 13,4 % 2013 13,7 % 2012 12,7 % 6.10.2 Tjenester og oppgaver Omstilling Rådmannen igangsatte i 2013 et omstillingsprosjekt med sikte på budsjett- og bemanningstilpasninger innenfor helse og sosial iht til gjeldende handlingsplan. Handlingsplanen er basert på langsiktig vurdering av inntekter og utgifter. Budsjett i helse- og omsorgstjenesten består i hovedsak av lønnskostnader, og omstillingen innebærer å se på muligheten for å redusere eller effektivisere bruk av arbeidskraft. Virksomhetenes vikarbruk genererer krav om fast stilling og krav om økte stillingsstørrelser. Virksomhetene har jobbet for å se på muligheter for å effektivisere tjenestene samt utarbeide nye bemannings- og kompetanseplaner tilpasset sitt budsjett. Forslag til effektiviseringstiltak har blitt risikovurdert. Det har i samarbeid med de hovedtillitsvalgte vært vurdert flere måter å gjennomføre omstillingen på. Tjenester for funksjonshemmede har omorganisert sin drift. Det har vært vurdert mulighet for oppsigelser av ansatte/overtallige, samt å opprette faste ansatte i ressursteam for å dekke behovet for vikarer. Målet er å redusere omfanget av eksternt innleide vikarer. I november 2014 ble det besluttet at arbeidsgiver og de hovedtillitsvalgte skulle se på muligheten for å utarbeide en avtale om bruk av årsplan/årsturnus for de ansatte. Ved å bruke årsturnus kan helse- og omsorgstjenesten organisere vikarbehov med faste ansatte. Virksomhetene kan bruke deler av variabel lønn budsjettet (vikarbudsjettet) og ansette vikarer i faste stillinger for å bidra til å dekke opp for kjent- og fortløpende fravær i løpet av et år. Ansatte må påregne å jobbe ved flere avdelinger. Årsturnus kan bidra til å redusere antall overtallige og sikre stabil bemanning med faste ansatte. Arbeidet med å effektuere effektiviseringstiltakene og få utarbeidet en avtale om årsturnus fortsetter i 2015. Psykisk helse og rustjenesten I 2013 ble det arbeidet med ny helhetlig handlingsplan for rus og psykisk helsearbeid. Planen ble vedtatt i bystyret i juni 2014. En implementeringsplan for de ulike tiltakene ble utarbeidet og presentert i HS-utvalget 2.12.14. Planen tar sikte på å være et styringsverktøy, og formålet er å tydeliggjøre rammene, forutsetningene, målene og strategiene for arbeidet med psykiske helse og rus de neste fire årene. Fra oktober 2014 ble psykisk helse og rustjenesten omorganisert, og er nå skilt i to avdelinger. Avdeling psykisk helse, med tjenestestedene Kallum, Rosnes og Sidebygget, og Avdeling rus og psykisk helse, med tjenestestedene Bjerget og rustjenesten. Tanken bak denne omorganiseringen er å gi et godt og helhetlig tjenestetilbud til personer med rus og/ eller psykiske lidelser. Fram til 2014 har tjenestestedene gitt tjenester til brukere med moderate til alvorlige psykiske lidelser med en målsetning om å gi et godt og helhetlig tjenestetilbud. Som en konsekvens av føringer gitt i Helhetlig handlingsplan for psykisk helse og rus for perioden 2014 – 2017 har et av hovedmålene om at tjenestene skal prioritere forebygging og tidlig innsats fått et større fokus. Dette innebærer at tjenesten jobber mot å dreie tjenestetilbudet til også omfatte brukere med lettere psykiske lidelser og yngre brukere med mål om forebygging av mer alvorlig problematikk. I overgangen til nytt år er arbeid med planlegging av pilotprosjektet Rask Psykisk helsehjelp i gang, med tanke på oppstart i løpet av 2015. Prosjektet er et lavterskeltilbud til brukere fra 18 år med lettere til moderat lidelse angst og depresjon. På bakgrunn av nedbemanning, utskiftning i ledelsen og omstrukturering i virksomheten har året vært preget av fokus på budsjett og omorganisering. Personalet har stått i store utfordringer i forhold til stadig større kompleksitet i brukersaker. Det har gjennom året vært fokus på å jobbe mer i team og jobbe mot en enda større faglig forankring. Til tross for store organisatoriske endringer har personalet forholdt seg til usikkerhet og uforutsigbarhet på en svært god måte. 70 -81- Fritt brukervalg Fritt brukervalg for hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand) og BPA (brukerstyrt personligassistanse) er innført fra 01.09.13. I januar 2014 ble det utlyst ny invitasjon for aktuelle leverandører til å søke konsesjon for drift av hjemmebaserte tjenester. Fra mai 2014 fikk to nye leverandører konsesjon for drift av hjemmebaserte tjenester. Norlandia Care Norge AS sa opp sin avtale om drift av hjemmebasert tjenester med virkning fra juni 2014. Moss kommune har avtale med følgende leverandører for drift av hjemmebasert tjenester i 2014 Orange Helse AS Hjemmesykepleie og praktisk bistand (praktisk bistand oppstart mai 2014) Norlandia Care AS Hjemmesykepleie og praktisk bistand (opphør juni 2014) Prima Omsorg AS Praktisk bistand SeniorStøtten Praktisk bistand Personlig omsorg AS Praktisk bistand (oppstart mai 2014) Utvikling 2014 1 2 3 4 Hjemmesykepleie Leverandør Kommunal leverandør Private leverandører 31.01.2014 Antall brukere¹ %² 641 19 2,88 30.06.2014 Antall brukere % 619 37 5,64 31.12.2014 Antall brukere % 649 41 5,94 Praktisk bistand Leverandør Kommunal leverandør Private leverandører 31.01.2014 Antall brukere³ %³ 362 40 9,95 30.06.2014 Antall brukere % 355 62 14,87 31.12.2014 Antall brukere % 358 75 17,32 Med antall brukere forstås antall som er eller har vært registrert å tjenesten i løpet av perioden/måneden Prosent av alle bruker som er registrert i løpet av perioden Med antall brukere forstå antall som er eller har vært registrert å tjenesten i løpet av perioden/måneden Prosent av alle bruker som er registrert i løpet av perioden Det er tjenestekontoret som fatter vedtak om tildeling av tjenester uavhengig av hvilken leverandør bruker velger. Tjenestekontoret har som mål å foreta hjemmebesøk/ vurderingsbesøk hos alle nye søkere (jf. bystyrets vedtak 09.12.13). For praktisk bistand er dette gjennomført. For hjemmesykepleie gjennomføres vurderingsbesøk både i hjemmet og på Peer Gynt helsehus ved planlagte utskrivninger fra korttidsopphold. I alle vedtaksbrev om tildeling av tjenester gis informasjon om ordningen med fritt brukervalg. For tjenesten BPA er det inngått tjenestekonsesjon med 10 leverandører. Kommunen drifter ikke tjenesten i egenregi. Pr 31.12.14 er det innvilget til sammen 16 ordninger. Av disse har 15 valgt ULOBA og 1 har valgt Seniorstøtten. Orkerød Sykehjem Bystyret fattet 09.12.13 vedtak om konkurranseutsetting av Orkerød Sykehjem fra 01.09.14. Det ble opprettet et kommunalt foretak som skulle levere tilbud i konkurransen. Etter en anbudskonkurranse og vurdering av 4 innkomne tilbud, ble tilbudet fra Norlandia Care Norge AS vurdert som det mest økonomisk fordelaktige tilbudet basert på tildelingskriteriene pris og kvalitet. Norlandia Care Norge AS overtok driften på Orkerød Sykehjem fra 01.09.14. Reglene for virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens kap. 16 ble anvendt for kommunens ansatte på Orkerød Sykehjem. Det er tjenestekontoret som tildeler tjenester/opphold ved Orkerød Sykehjem. Avlønning oppdragstagere og omsorgslønn I henhold til bystyrevedtak 9. desember 2013 skulle det innen 1. mai 2014 etableres en ordning med årlig regulering av omsorgslønn og lønn til støttekontakter og private avlastere. I 2014 ble omsorgslønn og støttekontaktlønn indeksregulert fra 1. mai. I helse- og sosialutvalget i april 2014 ble det vedtatt en plan for gradvis økning av lønn til støttekontakter, avlastere og omsorgslønn i perioden frem til 2017 hvor omsorgslønn skal være i henhold til statlige anbefalinger i rundskriv I42/98 og støttekontaktlønn skal være på laveste nivå for assistenter Omsorgsplan I henhold til Kommunal planstrategi skal det utarbeides en omsorgsplan for perioden 2015-2030. Et planprogram var ute på høring og ble vedtatt i Bystyret 22.09.14. Planprogrammet har sikret medvirkning og en god planprosess, og avklarte rammer og premisser for arbeidet, samt formålet med planen. Omsorgsplanen er pr. dags dato ute på høring, og vil politisk behandles i juni 2015. 71 -82- Velferdsteknologi I hjemmebaserte tjenester er det innført smarttelefoner med kopling opp mot fagprogrammet Gerica. Gerica er det elektroniske fagprogrammet som benyttes til all pasient- og brukerdokumentasjon i pleie- og omsorgstjenestene. Smarttelefonene brukes som et arbeidsverktøy i direkte tjenesteyting. De private leverandører kommunen har inngått avtale med, benytter samme system som kommunens egen tjeneste. Ved innlogging i Gerica får den ansatte kun tilgang til de brukere som er oppført på vedkommende arbeidsliste. Alle pasientdata blir kryptert lokalt på enheten. Dersom en smarttelefon kommer på avveie, kan telefonen fjernlåses og innholdet kan slettes. Moss kommune er kommet godt i gang med pilotprosjektet for elektroniske låser. Systemet med elås er planlagt innført for alle tjenestemottakere som har hjemmetjeneste eller trygghetsalarm. Målet er å sikre kvaliteten på nøkkelhåndtering og å oppnå bedre sikkerhet for brukerne. Tiltaket vil også gi effektiviseringsgevinster ved at ansatte kan gjennomføre oppdrag direkte, uten å måtte hente nøkkel på Solgård Skog. Interkommunale samarbeid Mosseregionens Lokalmedisinske Senter (MLMS) Deltakerkommunene er Moss, Rygge, Råde og Våler. MLMS består av 7 senger, men avdelingen som «huser» MLMS har 10 senger, hvorav 3 er «rene» kommunale senger tilhørende Moss kommune. MLMS` nettoutgifter er i utgangspunktet ment å finansieres i sin helhet av like store tilskudd fra Helsedirektoratet og. Sykehuset Østfold. I 2014 utgjorde dette ca. kr 12,9 mill. Fra og med 2016 vil dette innlemmes i rammetilskuddet. Den delen av nettoutgiftene som eventuelt overstiger disse tilskuddene fordeles iht. innbyggertallet i deltakerkommunene. For 2014 utgjorde denne merutgiften ca. kr 0,2 mill., hvorav ca. kr 0,1 mill. ble belastet Moss kommune. Mosseregionens Interkommunale Legevakt Deltakerkommunene er Moss, Rygge, Råde, Våler og Vestby. Nettoutgiften fordeles iht. folketallet i deltakerkommunene. I 2014 var det budsjettert med en netto utgift på 19,7 mill. kr, som deltakerkommunene innbetalte i løpet av året. Regnskapsresultatet for legevakten ble ca. 21,5 mill. kr, altså en merutgift på ca. kr 1.8 mill. Av dette ble ca. kr 0,8 mill. belastet Moss kommune. Forhold som er viktig for samarbeidet og for å bedømme samarbeidets stilling og resultat av virksomhetene (gjelder både MLMS og Legevakten): Det skal tertialvis rapporteres til deltakerkommunene om den økonomiske utviklingen, med prognoser om hvordan man forventer at sluttresultatet blir sammenlignet med budsjett. Dette vil gjøre at kommunene kan ta høyde for eventuelle justeringer i løpet av året. Utviklingstrekk Utviklingen der flere unge har sammensatte behov fortsetter, og det er behov for godt samarbeid mellom mange instanser som hjem, skole, NAV, barnevern, boligsosial avdeling, spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Koordinerende enhet i kommunen er nå overført til Tjenestekontoret. Det er til enhver tid ca. 100 personer som har et ønske om en Bo- og service leilighet. De innbyggerne som får tildelt en leilighet i et Bo- og service senter har som hovedregel et betydelig behov for hjemmesykepleie og praktisk bistand. I 2014 ble dagsenteret på Rosnes nedlagt og brukerne fikk tilbud om plass på dagsenteret på Melløs Bo- og service senter. Dette har vært vellykket. Det er ikke lange ventelister for å få plass på dagsenteret, og fortløpende tilbakemeldinger fra brukerne tyder på at de er fornøyde med tilbudet. Det elektroniske meldingssystemet mellom kommunen og Sykehuset Østfold fungerer godt og gir en rask og god informasjonsflyt mellom sykehuset og kommunen. Med enkelte unntak tar Moss kommune imot pasientene når de er meldt som utskrivningsklare fra sykehuset og det er få overliggere. 72 -83- 6.10.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon 253. Pleie, omsorg hjelp i institusjon Antall pasienter per 31.12. I langtidsplasser sykehjem: Langtid: Peer Gynt Orkerød Melløsparken Rosnes bofellesskap¹ Korttid: Ant. pasienter i korttidsplasser egne, inkl. avlastningspasienter i sykehjem Kjøpte sykehjemsplasser utenbys² 2012 140 2013 134 2014 133 15 79 45 1 13 76 44 1 10 78 44 1 40 4 3 40 4 0 41 3 0 Funksjon 254. Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Antall pasienter og brukere med vedtak/tjenester per 31.12. Bo- og servicesenter, Melløs Pluss døgnopphold, Melløs Bofellesskap med heldøgns omsorg og pleie Pluss døgnopphold, Rosnes Bo- og service skoggata Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Omsorgslønn Avlastning i institusjon, Sørtun, Soliestua Avlastning utenfor institusjon Hjemmesykepleie Praktisk bistand Praktisk bistand og opplæring, TFF, inkludert private (3) Praktisk bistand og opplæring, psykisk helse Praktisk bistand og opplæring, rustjeneste (hvorav 78 med LAR-oppfølging) Trygghetsalarmer inkl. Melløs Psykisk helse* Ambulerende natt Dagtilbud, dagopphold og dagsenter (Skogbrynet, Melløs B&S, Rosnes Bf, Melløs akt, Lyngrabben, Psyk. helse akt.) Bolig med heldøgns omsorgstjeneste 2012 2013 2014 45 8 43 6 185 16 76 25 32 614 402 103 79 176 515 180 22 227 47 8 48 4 54 221 15 79 30 26 598 382 99 86 184 500 184 27 206 49 8 46 5 53 233 16 75 30 24 642 421 108 79 161 526 199 29 183 1 1 6.10.4 KOSTRA Pleie- og omsorg samlet Moss 2013 F. Pleie og omsorg - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioriteringer Netto driftsutgifter per innbygger i kr. PLO- tjenesten 15 641 15 474 14 980 16 664 16 404 Netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 80 år og over 349 789 346 805 360 729 368 432 372 699 Netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 67 år og over 99 311 94 857 107 001 106 361 113 222 67 69 76 77 76 - - - Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste .. : Produktivitet Korr. brutto dr.utg. pr..mottaker av kommunale PLO- tjenester 382 257 364 283 411 077 474 021 399 896 Netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorgstjenesten pr innbygger er fortsatt høyere i Moss enn i KOSTRA gruppe 13 (Moss er kr 494 dyrere pr innbygger). Men avviket viser likevel at pleie og omsorg er på vei i riktig retning. I 2013 var det samme forholdstallet at Moss kommune var kr 1.275 dyrere enn KOSTRA gruppe 13. I tillegg ligger Moss lavere enn både snittet i Østfold og landet for 73 -84- øvrig. For netto driftsutgifter PLO pr innbygger ligger kommunen nå lavere enn gruppe 13, Østfold og landet både for gruppen 80 år og over og gruppen 67 år og over. Moss kommune har en lavere andel av årsverk med fagutdanning. Dette arbeides det aktivt med å forbedre – både i forhold til rekruttering av rett kompetanse og utdanne ufaglærte. Hjemmetjenester F. Pleie og omsorg - nivå 2 Moss 2013 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 244 866 242 167 249 061 312 203 243 527 334 338 300 239 328 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg. per mottaker av hjemmetjenester Dekningsgrad *Mottakere av hjemmetjeneste pr. 1000 innb. 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester har gått ytterligere ned i 2014, og Moss kommune ligger nå under KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet. Antall mottakere av hjemmetjenester pr innbygger over 80 år har gått noe opp. Institusjon Moss 2013 F. Pleie og omsorg - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 18,8 18,1 Prioriteringer Plasser i institusjon i prosent av mottakere av PLO tjenester 12,9 11,8 17,7 1 756 483 1 708 486 1 062 286 13,3 13,1 16,8 Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter pleie i inst, pr. kommunal plass Dekningsgrad Plasser i institusjon i prosent av innb. 80+ 1 075 513 16,1 1 034 896 18,4 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 31 31 27 28 29 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 6,5 7,0 7,7 5,0 7,9 Plasser i institusjon er stabilt, men ligger under KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet for øvrig. Dette skyldes at Moss kommune har hatt en bevisst strategi på opprettelse av plasser i Bo- og servicesenter fremfor institusjonsplasser. Vedrørende korrigerte brutto driftsutgifter pleie i institusjon pr kommunal plass har det dessverre blitt gjort en feil hos SSB, slik at disse tallene foreløpig ikke er sammenlignbare med andre. Dette gjelder både for 2013 og 2014. 74 -85- 6.11 Bolig Kapitlet omhandler blant annet: Tomgangsleie Startlån til etablering i bolig Boligtilskudd til etablering i bolig Boligtilskudd til utbedring og tilpasning av bolig Drift av lokaler i bofellesskap og bo- og servicesenter 6.11.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. 265 283 315 Regnskap og budsjett Kommunalt disponerte boliger Bistand etablering og opprettholdelse av bolig Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Sum bolig Regnskap 2013 19 017 1 994 21 011 Regnskap 2014 13 147 2 667 15 814 Budsjett 2014 (reg.) 13 192 2 163 15 355 Avvik 2014 45 -504 -459 Budsjett 2014 (orig.) 14 701 1 595 16 296 Bistand til etablering og opprettholdelse av bolig Avvik skyldes et merforbruk på fastlønn. Dette skyldes i hovedsak en feilfordeling av budsjettmidler mellom tjenester på boligsosial avdeling. Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1000kr) Regnskap Budsjett År 2014 15 814 15 355 2013 21 011 17 530 2012 12 357 12 478 Avvik -459 -3 481 120 Bem anning År Årsverk 2014 2,4 2013 2,4 2012 2,4 Sykefravær År 2014 2013 2012 Fravær % 2,4 % 1,3 % 1,3 % 6.11.2 Tjenester og oppgaver Boligsosialt utviklingsprogram Moss kommune deltar med Husbanken region Øst i partnerskapet – Boligsosialt utviklingsprogram. Dette partnerskapet startet 2010 og utgikk mai 2014. Kommunen søkte om videreføring av programmet. Dette er innvilget fra Husbanken region Øst og partnerskapet er videreført fram til 31.12.2015. I 2014 avsluttet kommunen arbeidet med et «Regionalt boligprogram». Programmet har en egen boligsosial del og vil være et viktig grunnlagsdokument for boligbyggingen i et langsiktig planperspektiv for vår region. I videreføringen av det boligsosiale utviklingsprogrammet - som ble påbegynt i 2014 - vil kommunen arbeide med å videreutvikle den boligsosiale avdelingen og Housing First, følge opp arbeidet med regionalt boligprogram og implementere «Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020». Gjennom deltagelse i programmet deltar kommunen også i et eget nettverk – Østfoldnettverket med de øvrige programkommunene i Østfold, Fredrikstad, Halden og Sarpsborg. I regi av dette nettverket er det arrangert konferanser og foretatt prosjektutredninger hvor det boligsosiale har vært tema. Fylkesmannen, husbanken og fylkeskommunal planmyndighet deltar på disse møtene og er aktive i planleggingen av aktuelle kompetansetiltak for våre kommuner. Den viktigste oppgaven i hele 2014, har vært framskaffelse av boliger. Kommunen vil ha store utfordringer på dette området i årene framover og det vil være nødvendig med en stor innsats på dette området i årene framover. 75 -86- Helhetlig boligsosialt arbeid Moss kommune etablerte en Boligsosial avdeling fra mars 2013 samlokalisert med NAV. Utgangspunktet for etableringen av avdelingen var å samle ansvar for planlegging og utvikling på det boligsosiale området og å se ulike operative virkemidler i sammenheng. Pr 31.12.2014 var totalt 7,5 årsverk besatt. 4 årsverk er finansiert gjennom statlige tilskudd. Etableringen av et helhetlig boligsosialt arbeid er et utviklingsarbeid som vil pågå frem til sommeren 2016. Resultatoppnåelse 2014 Det er utarbeidet og iverksatt en ny intern samarbeidsstruktur i kommunen. Det er etablert systemer og rutiner mot NAV som gir løpende oversikt over bostedsløse og fravikelser/utkastelser Til sammen 19 beboere i kommunale boliger har fått startlån Det er utarbeidet og vedtatt nye retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Det er opprettet 5 midlertidige boliger som tildeles i et nært samarbeid med NAV og følges opp av boligsosial avdeling. o Ført til redusert bruk av andre midlertidige botilbud som hotell og campinghytter. Sirkulasjonen i kommunale boliger for vanskeligstilte er vesentlig økt o Totalt 99 husstander er tildelt bolig for vanskeligstilte i 2013 mot 47 i 2012. o 138 husstander er tildelt slik bolig i 2014 – En sirkulasjonsfaktor på godt over 30% Antall bostedsløse er redusert. Nedenfor vises antall registrerte bostedsløse ved utgangen av siste tre år: o 31.12 2012 42 personer o 31.12 2013 25 personer o 31.12 2014 19 personer Det er etablert samarbeid med private utbyggere om bygging av utleieboliger. o Små prosjekter i vanlige bomiljøer prioriteres o 25 nye boliger i 2014 – Avtale om 23 nye i 2015 Den viktigste årsaken til god resultatoppnåelse vurderes å være etableringen av et samlet boligsosialt arbeid både på system og operativt nivå. Housing first Housing first programmet (HF)er et frivillig program som tilbyr bostedsløse bolig, gjerne en selvstendig bolig i et vanlig bomiljø, for så å kombinere det med oppsøkende oppfølgingstjenester basert på brukerstyring og en recoveryorientert praksis. Det var 23 brukere i HF i 2014. Av disse var 6 under 25 år. 20 av deltakerne var bostedsløse ved inntak i programmet – 4 bodde i uegnet bolig. Alle inntatt i programmet i 2013 og 2014 bor fortsatt i egen bolig. Erfaringene til nå er generelt svært positive. Programmet har bidratt til å redusere bostedsløshet. Alle aktuelle søkere til HF ønsker en enkeltbolig i et vanlig bomiljø. På bakgrunn av mangel på slike boliger er dette utfordrende å få til i praksis. Av 23 deltakere i programmet i 2014 bor 18 i frittstående boliger. 76 -87- 6.11.3 Aktivitetsindikatorer Indikatorer Startlån utlånt i mill. kroner Antall startlån pr. år Boligtilskudd til etablering i mill. kroner Antall med boligtilskudd 2012 81,9 84 5,3 17 2013 95,7 92 5 20 2014 82,2 81 5,8 17 21 19 1564 29,1 415 730 315 1527 27,2 230 779 400 2455 27,5 200 802 310 138 206 202 165 386 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eiet bolig. Husstander som har mottatt bostøtte Bostøtte – Utbetalt i mill. kroner Garantier for depositum til leie av bolig Totalt antall kommunalt disponerte boliger Antall søknader bolig Antall husstander tildelt bolig (alle kategorier boliger) Antall tidsubestemte leiekontrakter i boliger for vanskeligstilte Startlån Overførte midler ved årsskiftet 2013/2014 utgjorde kr 32,9 mill. kroner som gjaldt aktive forhåndsgodkjenninger samt ikke innvilgede midler. I 2014 fikk Moss kommune tildelt kr 66 mill. fra Husbanken. Pr. utgangen av 2014 var 51,1 mill. utbetalt. I tillegg kommer aktive forhåndsgodkjenninger som utgjorde 31,3 mill. kroner Ikke innvilgede midler utgjorde 16,6 mill. kroner. Det antas at beløpet kunne ha vært tilnærmet 0,dersom kommunen hadde hatt ytterligere tilskuddsmidler til disposisjon. 19 husstander i målgruppen fikk i 2014 avslag på søknad om startlån grunnet manglende betjeningsevne. Flere av disse kunne ha kommet i posisjon til å eie sin egen bolig ved hjelp av tilskuddsmidler. Pågangen av søknader til startlån fra husstander i målgruppen opplevdes som noe lavere i 2014 sammenlignet med foregående år. Boligsosial avdeling valgte på bakgrunn av dette å ikke søke Husbanken ved siste tildeling for 2014. Annet Utbetalt bostøtte er totalt sett på samme nivå som i 2013. Tallene for annet halvår 2014 er imidlertid lavere enn første halvår. Endringer i bostøtteordningen over tid medfører at flere faller utenfor ordningen og at bostøtten pr mottaker reduseres. Totalt antall disponerte kommunale boenheter inkluderer boliger for vanskeligstilte, samlokaliserte boliger med døgnbemanning, omsorgsboliger og bo- og servicesenter. Av dette er det 369 kommunalt disponerte utleieboliger for sosialt vanskeligstilte. 77 -88- 6.11.4 KOSTRA Moss 2013 N. Bolig - nivå 2 Prioriteringer Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 -77 -281 -105 -47 -156 Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Søknader og avslag 78 78 72 66 77 Antall søknader per 1000 innbyggere 13 10 8 6 7 Antall nye søknader per 1000 innbyggere 12 9 6 5 5 Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig Tildeling av boliger 12 21 32 37 29 Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig Husbankmidler videretildelt av kommunen 92 96 72 91 76 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per 1000 innbyggere Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen 1,9 1,6 1,6 2,0 1,8 2 008 1 606 1 174 1 294 1 149 Netto driftsutgifter i tabellen viser negative tall på bakgrunn av at det rapporteres på KOSTRA konsern. Moss kommune har inntekter som regnskapsføres i Moss kommunale eiendomsselskap i form av husleie fra eksterne leietakere. Når det gjelder antall søknader per 1000 innbyggere ligger Moss høyt, noe som viser de utfordringene Moss kommune har på det boligsosiale området. Antall nye søknader er redusert. Dette må ses i sammenheng med nye retningslinjer for tildeling av kommunal bolig og innføring av 1 års boplikt før man kan søke. Antall nye søkere som har fått avslag har økt betydelig. Dette henger også sammen med nye retningslinjer og innføring av 1 års boplikt. 78 -89- KOMMUNALAVDELING PLAN, MILJØ OG TEKNISK Kommunalavdelingens ansvarsområde Kommunalavdelingen har myndighets- og forvaltningsoppgaver innenfor drikkevannsforsyning, avløpshåndtering, renovasjon, vei- og trafikkanlegg, parkering, parker- og grøntanlegg, miljø samt oppmåling, kart, plan- og byggesak. Tjenesteområdene har viktige grensesnitt mot MOVAR IKS og Moss Drift & Anlegg KF. Kommunalavdelingen er inndelt i 4 fagseksjoner: Miljø Vei, vann og avløp Plan og byggesak GEO-data Kommunalavdelingen ledes av kommunalsjef Jens Terkelsen og hadde 41 ansatte fordelt på 40,3 årsverk per 31.12.14. Utvalg for miljø, teknikk og samferdsel (MTS-utvalget) er kommunalavdelingens fagutvalg. I 2014 behandlet utvalget 161 saker. Kommunalavdelingens regnskapsoversikt (netto) Plan, miljø- og teknisk Samferdsel Brann- og ulykkesvern Vann-, avløp- og renovasjon/avfall Fysisk planlegging Sum plan, miljø- og teknisk Regnskap 2013 17 110 23 050 -9 897 15 524 45 787 Regnskap 2014 13 045 26 606 -10 148 16 762 46 265 79 -90- Budsjett 2014 (reg.) 13 982 26 723 -10 425 16 755 47 035 Avvik 2014 937 117 -277 -7 770 Budsjett 2014 (orig.) 12 426 25 723 -16 347 12 495 34 297 Fordeling av brutto kostnader 201 4 Brann 29 mill. 17 % Vann, avløp og renovasjon /avfall 89 mill. 50 % Fysisk planlegging 33 mill 19% Samferdsel 25 mill. 14 % Utvikling Bemanning År 2014 2013 2012 nøkkeltall Årsverk 40,3 41,3 39,3 for kommunalavdeling plan, miljø og teknisk Sykefravær År Fravær % 2014 3,2 % 2013 2,7 % 2012 2,4 % Plan, miljø og teknisk Antall gravetillatelser Leke- og rekreasjonsareal pr 1 000 innb. (dekar) Antall rørleggeranmeldelser Vannlekkasje i % av kjøpt vannmengde Kildesorteringsprosent Antall reguleringssaker Antall byggesaker Antall meglerhenvendelser Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Antall matrikkelbrev/kartforretninger Antall kommunale Miljøfyrtårn -virksomheter 2012 247 27 364 37,8 % 28,0 % 8 404 979 2013 208 31 391 37,5 % 29,0 % 8 315 936 2014 130 29 303 31,0 % 27,0 % 8 342 950 33 85 6 38 80 9 37 61 17 80 -91- 6.12 Samferdsel Samferdsel omfatter blant annet: Forvaltning, drift og vedlikehold av det kommunale veinettet inklusiv gatelys, merking og skilting Trafikkregulerende tiltak og trafikksikringstiltak Universell utforming på veinettet Oppfølging av egne og private nyanlegg på vei Gravetillatelser i offentlig areal Støy-, luft- og rystelsesmålinger Drift av offentlig avgiftsbelagt parkering i kommunen Parkeringshåndheving i samsvar med veitrafikklovgivning og gjeldende forskrifter Parkeringstillatelser for forflytningshemmede Forvaltningsoppgaver av trafikksaker, uttalelser til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, samt øvrige forvaltningsoppgaver etter Vegloven. 6.12.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier, milø- og trafikksikkerhetstiltak og 332 parkering Sum samferdsel Regnskap 2013 -5 185 Regnskap 2014 -5 427 Budsjett 2014 (reg.) -5 626 Avvik 2014 -199 Budsjett 2014 (orig.) -5 704 22 295 17 110 18 472 13 045 19 608 13 982 1 136 937 18 130 12 426 Samferdselsområdet består av to funksjoner hvor kommunens drift av kommunale parkeringsplasser føres på funksjon 330, mens drift og vedlikehold av kommunale veier samt trafikksikkerhetstiltak føres på funksjon 332. Parkeringsinntektene ble 0,8 mill. lavere enn budsjettert, men på grunn av besparelser på utgiftssiden ble avviket på funksjon 330 begrenset til kr 0,2 mill. Kommunen har i 2014 en besparelse på kr 1,1 mill. på funksjon 332. Dette er etter at det i 2. tertialrapport ble meldt om et positivt avvik knyttet til reasfaltering. Reasfaltering av kommunale veier er en styrbar kostnad. På bakgrunn av kommunens varslede merforbruk ble det foretatt en stram prioritering av nødvendige tiltak, og kr 1,8 mill. ble benyttet til å saldere andre områder i kommunen med et varslet merforbruk. Mindreforbruket på kr 1,1 mill. er blant annet knyttet til besparelser på budsjettposten for strøm til gatelysnettet samt besparelser i forhold til vakante stillinger deler av året. Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1 000 kr) År Regnskap Budsjett 2014 13 045 13 982 2013 17 110 18 194 2012 15 555 16 213 Avvik 937 1 084 658 Bem anning År 2014 2013 2012 Årsverk 5,5 6,0 6,0 Sykefravær År Fravær % 2014 4,2 % 2013 2,3 % 2012 1,2 % 6.12.2 Tjenester og oppgaver Reasfaltering Økende vedlikeholdsetterslep er en utfordring, og utilstrekkelige midler til reasfaltering av kommunale veier over tid resulterer i at veikapitalen blir forringet. For å ivareta investert veikapital på best mulig måte vil det være behov for reasfaltering av veidekkene for kr 5-7 mill. per år for å opprettholde samme kvalitet. Grunnet omdisponeringer i budsjettet ble det ikke asfaltert i 2014, kun nødvendige reparasjoner ble utført. Gang- og sykkelveier Plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge ble i 2013 vedtatt som retningsgivende for utbygging av hovedtraséer for sykkeltrafikk langs riks- og fylkesveiene i Moss (bystyresak 064/13). 81 -92- Det er lagt til grunn at man så langt som mulig tilrettelegger fremtidige sykkeltraséer ved å benytte eksisterende mulige traséer fremfor å etablere nye kostbare alternativer. Det er planlagt nye sykkelruter ved økt satsning på bruk av sykler, Metrobuss og heving av det generelle sykkeltilbudet i Moss. Det er i 2014 søkt om støtte for utførelse av ulike mindre tiltak. Moss kommune har inngått et samarbeid med Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Rygge kommune om etablering av «Sykkelbyen Moss Rygge». Kollektivtilbud Østfold fylkeskommune har ansvar for busstilbudet i de respektive kommuner. Et forslag om å styrke tilbudet foreligger i form av Metrobuss-prosjektet. Østfold fylkeskommune har vedtatt å avsette kr 2 mill. fra det regionale utviklingsfondet for å innføre en såkalt bussmetro i Moss og nordre del av Rygge. I bystyresak 156/14 ble traséen for Metrobuss fastsatt. Moss kommune foreslår nødvendige tiltak i busstrasé med et øvre tak på 14,5 mill. kroner eksklusiv mva. Metrobuss er planlagt etablert innen 2015, med oppstart fra 2016. Fortausanlegg/skoleveistiltak Arbeidene med å gjøre skoleveier trygge og legge forholdene bedre til rette for gående og syklende har fortsatt. Av de tre nye fortausanlegg kommunen fikk tilsagn om støtte til fra Statens vegvesen, ble prosjektene i Jederveien og Strandpromenaden ferdigstilt i 2014, mens prosjektet i Ole O. Lians gate ble igangsatt. Tilsagn om og utbetaling av tilskudd er i samsvar med prosentvis ferdigstillelse. Bruinspeksjoner Det ble i 2012 utarbeidet en rapport vedrørende bruinspeksjoner på alle kommunale bruer. Det ble avdekket flere små og noen store behov for vedlikehold av bruene. Det ble ikke avsatt midler i budsjettet for 2014 til utbedring av «Lillebro» - dvs. Lilleelvs rørføring under gatelegemet på plassen ved Storebro. Det ble imidlertid funnet at det måtte utføres ytterligere påfylling med tilhørende asfaltering i og ved kabeltrasé for pullert. Det pågår tydeligvis en utvasking av masser som medfører setninger, og som derfor planlegges utbedret i løpet av 2015. Hvor omfattende utbedringer som må gjennomføres må vurderes. 6.12.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon 330 Sam ferdselsbedrifter/transporttiltak Søknader om p-tillatelser Illagte p-gebyr/tilleggsavgifter Klager på ilagt gebyr/tilleggsavgift Funksjon 332 Kommunale veier Reasfaltering (km) Nye G/S-veger (meter) Gravetillatelser 2012 111 1 733 90 2013 117 1 705 94 2014 133 1 898 114 2012 4 50 247 2013 4 500 208 2014 0 450 130 Antall parkeringsgebyr og tilleggsavgifter har hatt en økning fra 2013 til 2014. Dette har også utslag i flere klager enn de to foregående årene. 6.12.4 KOSTRA Moss 2013 M1. Konsern - Samferdsel - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioritering Netto dr.utg i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt, konsern 520 154 681 477 Andel netto dr.utg for samf. i alt av samlede netto dr.utg., konsern (i %) 1,1 0,3 1,4 1,0 830 1,6 Brutto invest.utg.i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt, konsern 15 249 871 607 809 894 471 882 659 1 008 Produktivitet Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier i alt, konsern Flere av de foreløpige KOSTRA indikatorene for samferdsel for KOSTRA-gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo er ikke klare fra SSB ved avleggelse av årsrapporten. 82 -93- Moss kommune har lavere netto og brutto driftsutgifter i kr per innbygger kommunale veier og gater i alt enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. 83 -94- 6.13 Brann- og ulykkesvern Brann og ulykkesvern omfatter: Kommunens plikter i forbindelse med beredskap for brann- og ulykke Feiing Tilsyn i særskilte brannobjekter Annet forebyggende arbeid som øvelser, kurs, opplæring og informasjon Kommunens plikter i forbindelse med beredskap for akutt forurensning og oljevern Moss kommune kjøper tjenesten fra Mosseregionens Interkommunale Brann- og Feiervesen (MIB) som er et brannvernsamarbeid mellom kommunene Moss, Rygge, Råde, Våler og Vestby. 6.13.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett 338 Forebygging av brann 339 Beredkap mot brann Sum brann- og ulykkesvern Regnskap 2013 -81 23 131 23 050 Regnskap 2014 -85 26 691 26 606 Budsjett 2014 (reg.) 26 723 26 723 Avvik 2014 85 32 117 Budsjett 2014 (orig.) 25 723 25 723 Forebygging av brann (feiing) Tjenesten er underlagt selvkostforskriften. Dette innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenesten skal dekkes av gebyret for feiing. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenesten. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for gebyrområdet i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Eventuelle over- og underskudd føres til fond og balansere innenfor 3-5 år. Feierfondet var ved inngangen av 2014 på kr 0,6 mill., og det var budsjettert med bruk av kr 0,4 mill. Som følge av dette ble gebyret redusert fra kr 330 i 2013 til kr 235 i 2014. Kostnadene ble imidlertid noe høyere enn budsjettert i 2014 og kr 0,5 mill. av fondet ble inntektsført. Ved utgangen av 2014 står det kun kr 0,1 mill. igjen på feierfondet. Mindre bruk av fond i 2015 medfører et høyere gebyr i 2015 enn i 2014. Beredskap mot brann Moss kommune overfører et såkalt tjenestebidrag til MOVAR/MIB ut fra avtalt kostnadsfordeling for beredskap og forebyggende. Moss kommunes andel er på 59,99 %, og i 2014 utgjorde dette kr 26,7 mill. Budsjettet ble i forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport økt med kr 1 mill. slik at budsjettet ble i tråd med det fastsatte tjenestebidraget på kr 26,7 mill. som ble fakturert fra MIB i 2014. 6.13.2 Tjenester og oppgaver Det henvises til MOVAR/MIBs årsberetning. 6.13.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon 338 Forebygging av branner og andre ulykker Utførte tilsyn i særskilte brannobjekter* Antall piper som er feid Tilsyn i boliger 2012 174 2 972 2 031 2013 148 2 181 1 043 *Antall særskilte brannobjekter i Moss per 31.12.14 er 194. 84 -95- 2014 138 130 166 Funksjon 339 Beredskap m ot branner og andre ulykker Falsk alarm Unødig alarm Skogbrann Brann i grass/kratt Bilbrann Brann i fritidsbåt Pipebrann Annen brann Brannhindrende tiltak Trafikkulykke Vannskade/oversv. Akutt forurensing Ambulanseoppdrag Annen assistanse Omkomne i brann Skadede i brann Brann i bygning 2012 15 178 0 3 14 0 19 19 23 35 9 11 4 72 1 1 27 2013 6 169 0 7 2 2 13 14 30 19 3 9 3 76 1 1 17 2014 8 229 1 10 9 2 6 17 51 28 17 6 3 89 0 0 22 Aktivitetsindikatorene er oversendt fra MOVAR/MIB. 6.13.4 KOSTRA Moss 2013 P1. Konsern - Brann- og ulykkesvern - nivå 2 Behov Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Prioritering Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger, konsern Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger, konsern Moss 2014 Gruppe 13 2014 Landet u/ Oslo 2013 Østfold 2014 235 285 374 351 439 -12 731 15 806 54 646 62 592 64 692 Årsgebyret for feiing er lavere enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. Dette skyldes at det er inntektsført bruk av fond i både 2013 og 2014. Netto driftsutgifter per innbygger vedr. beredskap mot brann og andre ulykker (funksjon 339) er betraktelig høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. Tabellen under viser utviklingen over tid med hensyn til størrelsen på tjenestebidraget fra Moss kommune til MIB: Tjenestebidrag til MIB (hele tusen) Prosentvis økning fra foregående år 2007 19 052 6,7 % 2008 20 440 7,3 % 2009 22 390 9,5 % 85 -96- 2010 23 890 6,7 % 2011 24 850 4,0 % 2012 25 431 2,3 % 2012 25 431 0% 2012 26 691 5,0 % 6.14 Vann, avløp og renovasjon/avfall Omfatter blant annet: Videreutvikling av infrastruktur for vann og avløp i samsvar med hovedplan VA - ivareta eier og prosjektansvar Drift av infrastruktur vann og avløp Myndighetsutøvelse i forhold til private nett og installasjoner for vann og avløp Renovasjon; administrasjon og inndeling av avfallsfraksjoner, typer avfallsdunker mv. Movar leverer drikkevann til Moss på kommunegrensen, og Moss kommune leverer avløpsvannet til Movar på kommunegrensen, som igjen videreføres til renseanleggene. Videre er tømming av avfallsdunkene en tjeneste som kommunen kjøper av Movar som også tar hånd om avfallet. 6.14.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. 340 345 350 Regnskap og budsjett Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av 353 avløpsvann 354 Tømming av slamavskillere 355 Innsamling av husholdningsavfall Sum vann, avløp og renov./avfall Regnskap 2013 16 888 -20 517 16 108 Regnskap 2014 15 823 -19 650 19 599 Budsjett 2014 (reg.) 17 200 -20 932 15 381 Avvik 2014 1 377 -1 282 -4 218 Budsjett 2014 (orig.) 17 200 -22 956 15 381 -20 976 166 -1 566 -9 897 -24 278 -8 -1 634 -10 148 -20 451 -90 -1 533 -10 425 3 827 -82 101 -277 -24 157 -115 -1 700 -16 347 Tjenestene er underlagt selvkostforskriften og skal være 100 % selvfinansierende. Dette innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Kommunen har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. For selvkostregnskap for VAR-tjenestene henvises det til del 5.7 Noter til årsregnskapet, note 9. I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger gjøre det i selvkostberegningene fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5årig SWAP-rente + ½ %-poeng. I 2014 var denne lik 2,68 %. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Budsjettet for vann, avløp og renovasjon går i balanse for hvert tjenesteområde, men for kommunen sett under ett vil det samlede avviket fra nullbudsjett tilsvare de kalkulatoriske renter og avskrivninger/avdrag på VAR-området samt internkostnader. Økt låneportefølje ved finansiering av VA-anlegg fører til økte renter og avdrag. Når det faktiske rentenivået blir lavere enn budsjettert, vil inntekten på felles finansområde bli tilsvarende lavere. Dette beløpet vil da fremkomme som et avvik mellom budsjett og regnskap i tabellen over, og må finansieres av kommunens øvrige virksomhet. Resultatet blir motsatt de årene hvor det oppstår et likviditetsmessig overskudd pga lavere rentekostnader ved finansiering av investeringene enn de kalkulatoriske rentene i 86 -97- selvkostregnskapet. Kommunen kan de årene fritt disponere overskuddet som da oppstår på felles finansområde, slik som ved regnskapsavslutningen for 2013 hvor resultatet ble et overskudd på 0,7 mill. Vann (Består av funksjon 340 Produksjon av vann og funksjon 345 Distribusjon av vann) Samlet for hele vannområdet ble det i 2014 budsjettert med bruk av fond på kr 4,8 mill., men på grunn av avvik på enkelte regnskapsposter ble resultatet bruk av fond med kr 4,2 mill. Avløp (Består av funksjon 350 Avløpsrensing og funksjon 353 Avløpsnett/innsamling av avløp) I budsjettet for avløpsområdet var det opprinnelig budsjettert med bruk av fond på kr 8,2 mill., men resultatet ble bruk av fond på kr 16,7 mill. Dette skyldes langt høyere kostnader for levering av avløp til rensing enn budsjettert samt et stort negativt avvik knyttet til transportavtalene med MOVAR. Dette skyldes at MOVAR ved en feil helt siden 2011 har betalt for mye for transportavtalen med Moss kommune i forhold til leveranse av spillvann. Dette forholdet ble det ryddet opp i, og Moss kommune tilbakeførte i 2014 kr 2,4 mill. til MOVAR. Renovasjon (Består av funksjon 355 Innsamling av husholdningsavfall og funksjon 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall). For renovasjonsområdet ble det budsjettert med bruk av fond på kr 3 mill., men resultatet ble bruk av fond på kr 2,7 mill. Dette skyldes hovedsakelig lavere kostnader i forhold til levering av avfall enn budsjettert. Budsjettert og faktisk bruk av fond i 2014: Fondsm idler Budsjettert Faktisk bruk Avsetning til Renter Fondsm idler per 01.01.14 bruk i 2014 av fond i 2014 fond i 2014 selvkost- per 31.12.14 (IB) fond (UB) Vannfond Avløpsfond Renovasjonsfond 9 103 533 4 800 000 4 188 952 - 188 042 16 497 911 8 200 000 16 706 568 - 208 657 3 730 469 3 000 000 2 696 149 - 63 916 5 102 623 1 098 236 Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1 000 kr) År Regnskap Budsjett 2014 -10 148 -10 425 2013 -9 897 -9 140 2012 -8 409 -9 873 Avvik -277 757 -1 464 Bem anning År 2014 2013 2012 Årsverk 16,4 15,9 15,9 Sykefravær År Fravær % 2014 3,8 % 2013 4,0 % 2012 4,0 % 6.14.2 Tjenester og oppgaver Vann og avløp Vannkvaliteten i Moss er generelt god med få overskridelser av grenseverdier fastsatt av drikkevannsforskriften. Det ble gjennomført 137 prøvetakninger av drikkevann i 2014. I året som gikk ble det registrert i en kortere periode overskridelse av kimtall (totalt antall bakterier) i forhold til grenseverdien i drikkevannsforskriften (tiltaksklasse C). Hendelsen korrigerte seg selv relativt raskt og det var ikke behov for noen videre tiltak. Lekkasje fra vannledningsnettet ble i 2014 redusert med hele 6,5 % i forhold til 2013. I tillegg er lekkasjen over de siste 4 årene redusert med 13 %. Det kommunale avløpsanlegget i Moss fungerer generelt godt og er inndelt i to soner. Det ble i 2014 registrert 3 409 overløpstilfeller i Fugleviksonen og ingen i Kambosonen. Overløpene har en gjennomsnittsvarighet på under 1 time. Overløpene skyldes i hovedsak nedbørbelastning på kommunalt ledningsnett. Antall overløp vil avta betraktelig ved full separering av det kommunale avløpsnettet. Ved utløpet av 2014 er separeringsgraden på 76,5% i Fugleviksonen og 97,6% i Kambosonen. 87 -98- Det tas vannprøver av friluftsbad og bekker nær kommunale overløp, og resipientovervåkningen i 2014 viste at vannkvaliteten ved friluftsbadene i badesesongen var generelt god. Ingen resultater ble målt utenfor akseptgrensene. Analyseresultatene av næringsstoffer i bekkene viser et generelt høyt innhold av nitrogen, men Reierbekken peker seg spesielt ut. Nitrogeninnholdet over tid i denne bekken er i snitt 10 ganger høyere enn i de andre bekkene. Innholdet av fosfor viser seg også noe høyere over tid. Samlede resultater over næringsinnholdet er oversendt til landbrukskontoret for videre vurdering og behandling. Kommunen gjennomfører selv driftstilsyn på nett og installasjoner. Nødvendig service, driftstiltak, driftsproduksjon, reparasjoner og anleggsutførelse kjøpes fra andre aktører i markedet. Som en nødvendig del av kommunens eget driftstilsyn utføres den vesentligste delen av VA-vakten av kommunalavdeling plan, miljø og teknisk, mens 1 av 6 vaktuker kjøpes fra Moss Drift og Anlegg KF. Vakttjenesten gir kommunalavdelingen viktig kunnskap om anleggenes utfordringer og behov for eventuelle driftstiltak. Renovasjon Kommune administrerer selv kunderegisteret og har kundeservice innen den lovpålagte husholdningsrenovasjonen inkludert fritidsboliger. I tillegg gis det tilbud om innsamling av næringsrenovasjon. Selve innsamlingen av husholdningsavfallet administreres av MOVAR. Moss kommune har lovpålagt kildesortering. Papp/papir, glass/metall og plast skal sorteres ut fra restavfallet. Kundene har stor valgfrihet til å bestemme størrelsen av avfallsbeholderne selv avhengig av behovet. Tømmingen av beholderne skjer i henhold til egen tømmekalender som er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Kommunen låner også ut beholdere til hjemmekompostering. For å få lånt kompostbeholder forplikter en seg til å gå på kompostkurs som arrangeres av kommunen en gang pr år. Grovavfall, farlig avfall mv. skal leveres på Solgård avfallsplass. For å hindre at farlig avfall og elektronisk avfall kastes i restavfall, er det planlagt en henteordning for dette avfallet, som skal igangsettes i 2015. Moss kommune vedtok i 2012 plandokumentet ”Samordning av avfallshåndteringen i kommunene Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler”. Planens hovedmål er at kommunene i Mosseregionen innen 2021 skal redusere restavfallsmengden, øke ressursutnyttelsen av generert avfall, bedre effektiviteten i innsamling og behandling, bidra til å få miljøgifter ut av kretsløpet, redusere klimakonsekvenser samt øke kundetilfredsheten. Planen omfatter blant annet foreslåtte strategier og tiltak for å oppnå målene. Blant annet med bakgrunn i denne planen ble det i 2013 utarbeidet en samordnet forskrift for håndtering av husholdningsavfall som ble vedtatt av bystyret i desember 2013. I forbindelse med dette er det også utarbeidet forslag til en renovasjonsteknisk avfallsnorm. I 2014 ble det utarbeidet Plan for mottak og håndtering av avfall i småbåthavner. Planen er forankret i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 (FOR2004-06-01-931) som omhandler levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. Alle kommuner har etter forskriften en plikt til å utarbeide en felles avfallsplan for havner innad i egen kommune, både private og kommunale, som hovedsakelig mottar husholdningsavfall jf. forurensningsforskriften § 20-6. Formålet med avfallsplanen er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall fra småbåter / lystbåter, og å sørge for at avfall fra disse blir levert til mottaksordning i havnene. Planen omfatter avfall, som har oppstått om bord i båten. 88 -99- 6.14.3 Aktivitetsindikatorer Vann og avløp: 2012 2013 2014 Rørleggeranmeldelser 364 391 303 Antall eiendommer med VA-pålegg 92 96 50*) Kjøp av vann fra Movar, m3 3 406 335 3 186 422 2 985 440 Levert avløp til Movar, m3 3 124 618 2 640 636 3 213 029 Vannledninger (meter) 156 346 155 851 154 541 Spillvannsledninger (meter) 104 324 107 611 109 187 Fellesavløpsledninger (meter) 29 117 26 905 24 959 Overvannsledninger (meter) 120 728 112 686 114 017 Lekkasjeforbruk (m3) 1 288 205 1 194 957 924 858 Lekkasje i % av kjøpt vannmengde 37,8 37,5 31,0 Innlekking fremmedvann til renseanlegg (m3) 1 048 488 716 242 1 235 075 *) I dette tallet er ikke iberegnet de eiendommene som kun har fått varsel om pålegg. Vannlekkasjene har gått ned med 6,5 % siden 2013. Dersom denne gode trenden fortsetter vil man kunne sette dette i sammenheng med innføring av systematisk lekkeasjelytting, men også systematisk utskifting av gammelt vannledningsnett. Innlekking av fremmedvann har hatt en stor økning, dette kan ha sammenheng med både nedbørhold, grunnvannstand og utette avløpsledninger. Dette viser at kommunen fortsatt må vektlegge separering av gamle fellessystemer. Renovasjon 2012 2013 2014 Restavfall, tonn per år Papir/papp/drikkekartong, tonn per år Glass- og metallemballasje, tonn per år Plastemballasje, tonn per år Klær og sko, tonn per år Sum kildesortert, tonn per år Farlig avfall, tonn per år Kildesorteringsprosent 6 512 1 794 488 167 34 2 483 319 28 6 577 1 961 538 174 32 2 705 226 29 6 611 1 712 515 186 Ingen tall 2 413 303 27 4 3 4 Farlig avfall, kilo per innbygger per år 6.14.4 KOSTRA Moss 2013 I. VAR - nivå 2 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Vann Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning 98,9 97,4 .. 87,1 82,1 Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 950 1 845 897 2 325 .. 2 184 1 202 2 685 1 362 3 252 Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste 99,2 99,2 .. 88,1 82,5 Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1 020 2 205 1 331 2 745 .. 3 038 1 814 4 244 1 635 3 604 Avfall og renovasjon Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for 2 320 4 2 340 4 2 443 6 2 120 6 2 485 6 Avløp Flere av de foreløpige KOSTRA indikatorene for området er ikke klare fra SSB ved avleggelse av årsrapporten. Årsgebyret for både vann og avløp (gjelder for rapporteringsåret +1) øker betraktelig fra 2013 til 2014, og skyldes høyere andel bruk av fond i 2013 enn i 2014. Årsgebyret for renovasjon ligger lavere enn snittet for KOSTRA gruppe 13 og landet u/Oslo, men noe høyere enn Østfold. 89 -100- 6.15 Fysisk planlegging, natur og nærmiljø Området omfatter blant annet: Byggesak, dvs. all saksbehandling etter plan- og bygningsloven Planarbeid, dvs., kommuneplan, kommunedelplaner, regionale planer og reguleringsplaner Kart- og delingsforretninger m/målebrev, situasjonskart for byggemeldinger, eiendomsregister, tildeling av adressenummer, tomteoppmåling, grensepåvisning, seksjonering og eiendomsskatt Forvaltning av byens parker, badestrender og friområder. Anleggene består av tradisjonelle parker, trafikkanlegg, lekeplasser og nærmiljøanlegg. I tillegg til grøntoppgavene innebærer det også forvaltningsansvaret for byens fontener. 6.15.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling Bygge-og delesaksbehandling, ansvarsrett og 304 utslippstillatelser 305 Eierseksjonering 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv Sum fysisk planl.,kulturminne, natur og nærmiljø Regnskap 2013 5 130 1 332 Regnskap 2014 4 725 1 466 Budsjett 2014 (reg.) 4 322 1 310 -325 -19 5 715 3 691 15 524 598 -19 6 918 3 074 16 762 1 128 6 949 3 046 16 755 Avvik Budsjett 2014 2014 (orig.) -403 4 066 -156 1 010 530 19 31 -28 -7 -72 4 587 2 904 12 495 Plansaksbehandling Dette området omfatter både kommunens ansvar for utarbeidelse av planer (i egenregi eller i samarbeid med grunneiere) og den forvaltningsmessige rollen ved behandling av private planforslag. Det har i 2014 vært et høyt aktivitetsnivå innenfor funksjonen. Kostnadene til de store planprosessene som har pågått gjennom året er delvis finansiert av tilgjengelige driftsmidler innenfor bevilget ramme, dels av tidligere års avsatte midler til fond og dels gjennom ekstern finansiering. Avviket på funksjonen er i stor grad knyttet til drift av Bylab, men skyldes også mindreinntekter i forhold til budsjett når det gjelder private reguleringsplaner. Kart og oppmåling Gebyrinntektene for oppmåling ble i 2014 langt lavere enn opprinnelig budsjettert. Dette skyldes en markert nedgang i antall rekvirerte saker i 2014. Grunnet «overheng» av saker fra 2013 har det ikke vært en tilsvarende reduksjon på utgiftssiden. Inntektsforventningen i budsjettet ble derfor i forbindelse med rapportering per 2. tertial redusert med kr 0,3 mill. Byggesak Høsten 2014 ble det registrert en betydelig nedgang i byggevirksomheten og antallet registrerte byggesaker. Det ble på dette tidspunktet anslått en inntektssvikt i forhold til gebyrinntektene på kr 1,2 mill. i 2014, og inntektsforventningen ble redusert tilsvarende ved behandlingen av 2. tertialrapport. Ved utgangen av året viste det seg at inntektssvikten ikke ble fullt så stor og resultatet ble et positivt avvik på kr 0,5 mill. Park, friluft og naturforvaltning Budsjettet for området ble styrket med netto kr 0,2 mill. ved behandlingen av 2. tertialrapport. Årsaken var et overforbruk grunnet mange uforutsette utgifter knyttet opp til Christian- Frederik jubileet, sikkerhetsbeskjæring av trær, HMS–tiltak på strender/lekeplasser og samt reparasjoner på elementer innen parker, friluftsområder og turveier. 90 -101- Utvikling nøkkeltall Mer-/m indreforbruk (i 1 000 kr) År Regnskap Budsjett 2014 16 762 16 755 2013 15 524 15 900 2012 9 829 11 462 Avvik -7 376 1 633 Bem anning År 2014 2013 2012 Årsverk 16,2 16,9 14,2 Sykefravær År Fravær % 2014 2,3 % 2013 1,6 % 2012 1,2 % 6.15.2 Tjenester og oppgaver Plan- og byggesak Det har vært arbeidet parallelt med flere store planprosesser i 2014. Planprosesser i kommunalregi; kommunedelplan for Moss sentrum er utarbeidet med bred medvirkning og ble lagt ut til offentlig ettersyn i desember 2014 Planprogram for regulering av nytt dobbeltspor har vært behandlet i en bred prosess i samarbeid med Jernbaneverket Mosseregionens Bolig-, by og stedsutviklingsprosjekt er gjennomført med steds- og mulighetsanalyser for bla Moss sentrum, Kambo og Høyden/Varnaveien samt utkast til regionalt boligbyggeprogram. Planprosesser i samarbeid med grunneiere; ferdigbehandling av områderegulering for næringsaksen Nore og Vanem områderegulering for Verket er igangsatt i henhold til tidligere vedtatt planprogram områderegulering for Moss havn er igangsatt med vedtatt planprogram i november 2014 områderegulering på Kambo er igangsatt i henhold til tidligere vedtatt planprogram ferdigbehandling av områderegulering for del av Høyden/Varnaveien Detaljreguleringsplaner er vedtatt for Skarmyra, Refsnes Gods, Møllebakken, Sjøhagen/Kulpeåsen, Rosenvinge Park og Forum/Varnaveien. Andre prosjekter; Moss kommune/Mosseregionen har deltatt i FOU-prosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon» (Telemarksforskning) Moss kommune / Mosseregionen har deltatt i Byregionprogrammet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) Moss kommune har deltatt i EU-prosjektet USEAct - et internasjonalt nettverk for transformasjon og fortetting i byområder (med Østfold fylkeskommune og flere andre byer i Østfold) Bylab har vært aktiv brukt som informasjonssenter for byplanlegging med flere arrangementer i løpet av året. Planberedskapen er blitt svært god for næringsfunksjoner, og er fortsatt opprettholdt for et variert boligtilbud. Utviklingen preges imidlertid sterkt av overetableringen av forretningslokaler og av noe avventende igangsetting av nye boligprosjekter med unntak av terrasseblokker på Røysåsen og av småhusområdene på Sjøhagen hvor det skjer kontinuerlig utbygging. GEO-data Området omfatter oppmåling, karttjenester, seksjonering og eiendomsskatt. Det har i 2014 vært opprettholdt en minimumsbemanning hvor kommunen baserer seg på kjøp av tjenester innen landmåling fra Fredrikstad kommune gjennom et geovekstsamarbeid. Kommunen er således fleksibel i forhold til svingninger i antall rekvisisjoner. Takseringstjenester innen eiendomsskatt kjøpes også av private takstmenn. Kommunen har et utstrakt interkommunalt samarbeid innenfor GEO-data gjennom GIS-sør samt Vansjøsamarbeidet. Nye skråfoto av meget god kvalitet (ájour sommer 2014) er gjort tilgjengelig for saksbehandlere og publikum, og har fått positiv mottakelse. 91 -102- I samarbeid med Statens Kartverk er kommunen part i et laserscanningprosjekt som vil gi et meget godt høydegrunnlag. Dette kan bla benyttes ved prosjektering, flomanalyser og utarbeidelse av terrengmodeller. Adressering av noen gjenstående veiparseller ble igangsatt i 2014 og fullføres i løpet av 2015. Da vil Moss være en av få kommuner i Norge som er 100 % adressert. Miljø Prosjektering av lekepark på deler av Kirketorget har foregått i 2014. Etableringen av lekepark og generell opprustning vil medføre en betydelig ansiktsløfting for et av byens mest sentrale byrom. Fornyelse av kart og informasjon på informasjonstavler ved Kyststien og Vansjøstien er gjennomført i 2014. Målsetningen er å være ferdig med fornyelsen høsten 2015/våren 2016. Fylkeskommunen og kommunene i Østfold samarbeider om Turkart Østfold. Det har i 2014 pågått en prosess for å oppdatere turkartet og oppdateringen planlegges ferdigstilt i 2015. I samarbeid med fylkeskommunen ble Pilegrimsleden etablert gjennom Moss i 2014. Pilegrimsleden gjennom Moss og Østfold er i ferd med å bli landets best merkede. Dette har allerede fått pilegrimer på veien, og Moss hotell merket som pilegrimsherberge. Miljødirektoratet har i flere år ønsket kommunal overtagelse av drift og tilsyn på Gullholmen og utleie av bygningene gjennom Oslofjordens Friluftsråd/Kystleden. Miljødirektoratet har bevilget midler til istandsetting av bygningene, og bystyret vedtok i april 2014 å si ja til kommunal vedlikehold og driftsansvar for Gullholmen Fyr samt utleie av bygningene i regi av Oslofjordens Friluftsråd/ Kystleden. Høsten 2014 ble det utarbeidet tilbudsbeskrivelse for anbudsrunde for rehabilitering av bygningene på Gullholmen. Byggearbeidene skal igangsettes vår/forsommer 2015. Sjøbadet og Tronvikstranda var Blått Flagg-sertifisert i 2014. Det var totalt tre strender i Østfold som er Blått Flagg-sertifisert. Det ble arrangert strandryddedag i april hvor skoler, barnehager og frivillige deltok. Dette var en internasjonal dag (International Coastal Cleanup Day). Moss kommune samarbeidet med Hold Norge Rent, MOVAR og Rygge kommune, og det ble ryddet 1,7 tonn avfall langs strendene i Moss. Gjennomføringen av Aksjon Båtvrak 2014 resulterte i 6,4 tonn avfall fra båtvrak. Bekjempelse av Rosa rugosa i friluftsområdene, i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling, har blitt utført. I Søndre Jeløy landskapsvernområde ser man nå positive resultater ved at blomsterenger kommer tilbake på arealer som tidligere var gjengrodd med Rosa rugosa. Det er også utført bekjempelse av Gullris og Kjempebjørnkjeks. Høsten 2014 ble det gjennom Oslofjordfondet søkt om penger til et forskningsprosjekt for miljøvennlig bekjempelse av fremmede planter. Det ble bevilget 2 mill. og prosjektet skal påbegynnes i 2015. 6.15.3 Aktivitetsindikatorer Plansak Funksjon 301 Plansaksbehandling Reguleringssaker 2012 2013 2014 8 8 8 2012 404 2013 315 33 936 25 2014 342 29 950 19 Byggesak Funksjon 304 Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser Byggesak (kun søknad om tiltak) Tilsyn (ny indikator fra 2013) Meglerhenvendelser Seksjoneringer 979 17 92 -103- GEO-data Funksjon 120 Administrasjon/e-skatt Eiendomsskattetakster (bolig + næring) Fritak §28 (ny indikator fra 2014) Funksjon 303 Kart og oppmåling Matrikkelbrev/kartforretninger 2012 2013 2014 181 134 448 263 2012 85 2013 80 2014 61 2012 2013 2014 6 3 560 Ingen aksjon 9 4 2 200 2 780 17 2 1 760 6 420 Miljø Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv Antall kommunale Miljøfyrtårn-virksomheter i Forurenset grunn, antall saker behandlet Strandryddedagen, innlevert i kilo Aksjon båtvrak, innlevert i kilo 6.15.4 KOSTRA J1. Konsern - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø nivå 2 Moss 2013 Moss 2014 Gruppe 13 2014 Østfold 2014 Landet u/ Oslo 2013 Prioritering Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger., konsern 476 647 559 548 624 63 94 113 91 145 150 270 196 174 224 Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger., konsern (F302) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger., konsern (F303) 0 43 19 46 -5 82 13 73 19 99 Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger., konsern (F335) 194 206 188 184 174 90 66 77 92 91 316 641 682 638 791 Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø (funk. 335, 360 og 365), innb., konsern Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 335 82 000 18 500 331 120 000 21 000 347 .. 19 484 359 .. 13 831 370 .. 10 989 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. 20 800 20 800 19 666 17 314 15 340 Brutto investeringsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger., konsern (F335) Brutt ned pr.funksjon Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, konsern (F301) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger., konsern (F360) Produktivitet/enhetspris Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging (funk. 301, 302 og 303), per innb., konsern Moss kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger fra 2013 til 2014, og ligger i 2014 høyere enn KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. Dette skyldes de mange og omfattende planprosessene som har pågått i 2014. Brutt ned per funksjon ser man at Moss ligger høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13 når det gjelder plansaksbehandling (funksjon 301) og rekreasjon i tettsteder (funksjon 335). 93 -104- 6.16 Næring Området omhandler mellomværende med selskaper innen næring hvor kommunen har eierinteresser, herunder Generelle overføringsposter med kommunale foretak MKEiendom KF og Moss Drift og anlegg KF, interkommunale selskap Områder som omhandler næringsvirksomhet inkl. Storkjøkkenets næringsvirksomhet Overføringer til VisitMoss AS, Mosseregionens Næringsutvikling AS, kommunale skoger og landbruksforvaltningen Utbytte fra Østfold Energi AS. 6.16.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Landbruksforvaltning og landbruksbasert 329 næringsutvikling Sum næring Regnskap 2013 -55 293 1 693 Regnskap 2014 -14 434 1 695 Budsjett 2014 (reg.) -13 490 2 109 Avvik 2014 944 414 Budsjett 2014 (orig.) -25 991 2 109 751 -52 849 829 -11 910 851 -10 530 22 1 380 751 -23 131 Merinntekten på kr 0,94 mill. innen f.320 i 2014 er i hovedsak knyttet til følgende forhold: En merinntekt på kr 0,73 mill. knyttet til overføring av momskompensasjon fra investeringer fra Moss drift- og anlegg KF En merinntekt på kr 0,25 mill. knyttet til catering-virksomheten på Storkjøkkenet. MKEiendom KF Kommunens økonomiske situasjon ved inngangen til 2014 var meget vanskelig. Bystyret vedtok derfor at selskapets rammer måtte reduseres for å bidra til balanse i det samlede budsjettet. De vedtatte reduksjonene fra MKEiendom KF og bykassen ble en reduksjon på kr 14,3 mill. I tillegg ble det i økonomirapporten pr. 1. tertial 2014 vedtatt ytterligere kr 7 mill. reduksjon. I sin helhet var reduksjonene knyttet til Besparelse som følge av reduserte renteutgifter (kr 6 mill.) Reduksjon i vedlikeholdspostene på kommunale bygg (kr 12 mill.) Reduksjon i avdrag på lån ved å bruke minimumsavdrag (kr 5 mill.) Totalt er dermed selskapets ordinære rammer redusert med kr 23 mill. fra 2013 til 2014. I tillegg ble det gjennomført en teknisk korreksjon av framskrivningssatsene for husleiepostene, noe som medførte en ytterligere reduksjon på kr 2,3 mill. For at kommunens KOSTRA-tall skal være så korrekte som mulig, er overføringspostene nevnt over fra og med 2014 overført fra kapittel næring til de enkelte tjenestenes husleieposter. Det er ingen netto økonomisk effekt knyttet til dette for Moss kommune som konsern, og heller ingen regnskapeller budsjettposter på denne tjenesten i 2014. For ytterligere opplysninger henvises til selskapets egen årsberetning og årsregnskap. Østfold Energi AS Det er mottatt utbytte fra Østfold Energi AS med kr 8,57 mill. i 2014, som er tilnærmet i tråd med budsjett. Eierandelen til Moss kommune er 7,14 % tilsvarende 5 000 aksjer. Selskapet har utarbeidet en ny utbyttepolitikk fra og med 2015 som er vedtatt av eierne. Dette medfører at forventet utbytte er redusert med ca. 50 %. Dette er innarbeidet i kommunens budsjett og handlingsplan. Mosseregionens næringsutvikling AS Innen f.325 er det overført kr 1,09 mill. til Mosseregionens næringsutvikling. Av dette er kr 0,55 mill. ordinært driftstilskudd og kr 0,54 mill. «partnerskapsmidler». 94 -105- VisitMoss AS Det er utbetalt tilskudd til VisitMoss med kr 584 200 i 2014. I generalforsamling 17.12.14 ble det, som følge av den økonomiske situasjonen i selskapet, vedtatt å oppløse selskapet. Moss kommune har tatt på seg vesentlige økonomiske forpliktelser med å innløse kreditorgjeld. Dette skjer i 2015regnskapet. 6.16.2 Tjenester og oppgaver Tjenestene på dette området består for en vesentlig del av overføringer til eller fra selskaper som driver med næringsaktivitet. 6.16.3 Pågående prosjekter Eventuelt mottak av spreng-/bormasser fra Oslo-Skitunnelen Moss Havn forhandler om steinmasser fra flere større prosjekter rundt Oslofjorden. Dette gjøres ved at større entreprenører har lagt inn bud på steinmassene. Moss Havn og entreprenørene inngår igjen avtaler seg imellom for leveranser. Konkrete avtaler vil bli inngått i takt med avgjørelse knyttet til søknad om tildekking av sjøbunnen og regulering av havna. Etablering av utviklingsselskap sammen med Rom Eiendom AS for utvikling av bydelen Sjøsiden Bystyret vedtok 24.11.14 i sak 104/14 å inngå en avtale om etablering av et felles utviklingsselskap mellom Rom Eiendom AS og Moss kommune v/MKEiendom KF. Selskapet skal ferdigstille en helhetlig og bærekraftig plan for bydelen «Sjøsiden». Sluttført prosjektet Moss Havn - Vestby logistikkterminal Sluttrapport foreligger, pressekonferanse er avholdt og rapport oversendt kommunene, Østfold- og Akershus fylkeskommuner, Moss Havn KF og samarbeidsalliansen Osloregionen. Utredningen er en oppfølging av felles strategi for gods og logistikk i regi av Samarbeidsalliansen Osloregionen. Hensikten er blant annet å synliggjøre muligheter og barrierer ved videreutvikling (supplere Alnabruterminalen) av en godsterminal i Vestby med Moss som nærhavn i forbindelse med den kommende revisjonen av statens samferdselspolitikk for godstransport. Rapporten er positivt behandlet i styret i samarbeidsalliansen Osloregionen og oversendt sekretariatet for nasjonal transportplan (NTP 2018-2027). Gjennom MNU å gjennomføre prosjektet ”næringsutvikling i Mosseregionen” Det er Mosseregionen næringsutvikling (MNU) som er kommunens operative næringsutviklingsselskap og som tilrettelegger for næringsutvikling. Mer enn 1100 personer fra ca. 150 forskjellige selskaper deltok i 2014 på MNUs arrangementer. MNU fasiliterer «næringsutviklingsprosjektet». Fokus i de tre bransjenettverkene GRO helseteknologi, Viken olje & gass og maritim- logistikknettverk er «business to business» mellom selskaper i nettverkene. Det innebærer at selskaper, gjerne sammen med forskningsinstitusjonene våre, går inn i samarbeidsprosjekter som fører til større lønnsomhet/flere arbeidsplasser. MNU har pr 31.12.14 fått innvilget søknader om tilskudd til prosjekter i næringsutviklingsprosjektet i størrelsesorden kr 13 450 000. Dette inkluderer egenfinansiering fra kommunene i Mosseregionen på til sammen kr 1 mill. årlig i 2013 og i 2014. Det er mange og gode tilbakemeldinger fra bedriftene når det gjelder at «MNU gjør en forskjell» når det gjelder vekst og innovasjon. Det vises for øvrig til årsberetning 2014 fra MNU. 95 -106- DEL 7 Investeringer Investeringsregnskapet for 2014 er gjort opp i balanse. De er hovedsakelig finansiert ved låneopptak. Rådmannens område omfatter investeringer innenfor vann- og avløpssektoren, renovasjonstiltak, veier/trafikksikkerhetstiltak, friluftsområder og ikt. Investeringer i kommunale bygg gjennomføres av Moss kommunale eiendomsselskap KF (MKEiendom). Moss drift og anlegg KF (DA) har investeringer i biler, maskiner og utstyr. Moss havnevesen KF har investeringer i kaianlegg, lokaler og sikkerhetstiltak. En kort omtale av hvert investeringsprosjekt kommer nedenfor. Et overordnet bilde av utviklingen i investeringer for Moss kommune og de kommunale foretakene, er vist under: Utvikling investeringer i anleggsmidler Bykassa MKEiendom DA Havna 450 400 350 MILL. KR 300 250 200 150 100 50 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 7.1 Investeringer i regi av Moss kommune Tall i hele tusen Område ADM - IT-investeringer, lisenser, infrastruktur, utstyr Total investering løpende Regnskap 2014 3 788 Akkumulert regnskap 2014 3 788 ADM - KLP - egenkapitaltilskudd løpende 633 633 ADM - Lønnslånsordning løpende 5 779 5 779 KO - IT-investeringer, skole løpende 2 700 2 700 HS - Diverse IT investeringer løpende 602 602 HS - Diverse nye investeringer sykehjem løpende 957 957 HS - Startlån løpende 51 164 51 164 TEK - Gang- og sykkelveier 20 000 468 468 TEK - Opprusting av Verket 3 600 3 590 3 688 TEK - METRO - buss 12 500 102 102 Sykkelparkering jernbanen 1 200 1 200 1 202 TEK - Fortausanlegg Jederveien 1 560 911 911 TEK - Fortausanlegg Ole O.Liansgate 1 000 100 100 TEK - Fortausanlegg Strandpromenaden - del II 1 350 733 733 TEK - Opprusting Kirketorget 21 400 935 935 TEK - Trolldalsbekken 13 000 67 67 200 163 75 810 73 892 263 74 092 TEK - Grunnarbeider Spelet (Nesparken) Sum investeringer i bykassa ADM = Administrative områder KO = Kultur- og oppvekst HS = Helse- og sosial PMT= Plan, miljø og teknisk 96 -107- 2014 Felles IT-investeringer Gjelder oppgradering av diverse fellessystemer, telefoni og kvalitetssystem. Gjelder både innenfor administrasjon og helse. Prosjekter som ikke har blitt gjennomført videreføres i 2015. Egenkapitaltilskudd KLP Gjelder pensjonsordning for sykepleiere. Som ledd i å styrke KLP’s soliditet ble det vedtatt å kreve inn egenkapital på grunnlag av pensjonsgrunnlaget pr. 31.12.13 det vil si kr 0,63 mill. Tilskuddet er finansiert med overføring fra drift, samt noe lån og bruk av ubundne investeringsfond. Lønnslånsordning Det er foretatt utbetalinger knyttet til lån forskudd lønn til ansatte med kr 5,8 mill. Mottatte avdrag er på kr 7,6 mill. Utlånet pr. 31.12.14 var kr 7,7 mill. Differansen på kr 1,8 mill. er tilført ubrukte lånemidler, hvor tidligere underdekninger er finansiert. IKT-handlingsplan skole IKT-investeringene innenfor skole ble videreført i 2014 med kr 2,7 mill. Startlån Det er utbetalt kr 51,2 mill. gjennom startlånsordningen i løpet av 2014. Opprinnelig ramme var kr 100,0 mill. som er redusert til kr 60,0 mill. i løpet av året. Vedtak på utlån som ikke realisert dekkes av ubrukte lånemidler. Det er innløst lån med kr 21,5 mill. 2014. Dette er videre innløst på kommunens lån i husbanken. Utlånssaldo pr. 31.12.14 er kr 297,0 mill. Diverse nye investeringer sykehjem Det er benyttet kr 0,96 mill. kr til diverse nye investeringer på sykehjem i 2014. Kjøp av biler Det er i løpet av 2014 kun kjøpt ut 2 biler fra avsluttende leasingavtaler. Det er ikke kjøpt noen elbiler i 2014. Finansiert med ubrukte lånemidler til prosjektet. Gang- og sykkelveier Det er bevilget låneopptak på kr 4 mill. per år til bygging av nye gang- og sykkelveier. Behovsregistrering og planlegging startet opp i fjerde kvartal 2014 og byggestart er i 2015. Kun mindre arbeider ble utført i 2014. Verket I forbindelse med ombygging av veien gjennom Verket til gatetun (jfr. bystyresak 101/13 per 28.10.13) ble det inngått en avtale med Höegh Eiendom øst AS om kostnadsfordeling. Opprustingen beregnet til å koste 3,2 mill. kroner, men på grunn av tilleggsarbeider ble kostnaden på totalt kr 3,7 mill. Kommunens andel dekkes fra vertskommunetilskuddet for bomplassering. METRO-buss Total ramme for investeringer for å kunne innføre et METRO-busstilbud er på kr 12,5 mill. I 2014 er det kun en mindre andel som er benyttet til formålet. Oppstart av arbeidene er først i 2015. Sykkelparkering jernbanen Østfold fylkeskommune har bevilget kr 1,175 mill. til etablering av sykkelparkering ved Jernbanestasjonen. Skoleveistiltak Kommunen har fått innvilget midler fra Statens vegvesen til skoleveistiltak i Jederveien, Ole O. Liansgate og Strandpromenaden. Opprusting av Kirketorget Prosjektet kommer til utførelse i 2015 i regi av Moss Drift og Anlegg KF. I 2014 har det hovedsakelig påløpt konsulentkostnader samt enkelte forberedende kostnader i forbindelse med prosjektet. Opprusting Trolldalsbekken I handlingsplanen for 2015-2018 ble det vedtatt en total bevilgning til prosjektet på kr 13 mill., med oppstart i 2016. Kun mindre forberedende kostnader i 2014 (prøvetakninger). 97 -108- Grunnarbeider Spelet (Nesparken) I bystyresak 091/13 per 28.10.13 ble det vedtatt en omdisponering av kr 0,2 mill. fra Skateboardparken for forbedring av grunnforholdene i Nesparken for gjennomføring av ”Spelet” i 2014. Arbeidene ble noe mer omfattende enn først antatt. Vann og avløp De løpende investeringene innen vannforsyning og avløp er i samsvar med kommunedelplan – Hovedplan for vann og avløp 2006, vedtatt i bystyret 06.03.07 (sak 011/07). Investeringsrammen er på inntil kr 9 mill. per år for vann og inntil kr 15 mill. per år for avløp. I 2014 ble det i tillegg bevilget inntil kr 6 mill. til avløpsformål til ledningsanlegg 206651 – Dykkerledninger fra Jeløy til Strandgata, jfr. vedtak i sak 196/13 i MTS-utvalget per 09.10.13. Tabellen under viser pågående kommunale VA-anlegg i 2014, samt prosjekter som er avsluttet. Ledn.anl. Bakkeveien 3 700 0 Akkumulert regnskap 2014 2 776 x Ledn.anl. Div ledningsparseller Krapfoss 4 000 0 4 128 x Ledn.anl. Grimsrød gt. v/Camilla Colletsgt. 4 600 0 2 461 x 11 000 1 111 11 809 x Investeringsprosjekt (hele tusen) Total investering Ledn.anl. Sølyalleen/Torderødalleen Regnskap 2014 Div. mindre anleggstiltak VA- 2010 3 500 728 3 330 x Ledn.anl. Klommestensgt. 4 500 3 677 3 909 x Ledn.anl. Skarmyra syd 6 800 -3 4 344 x Ledn.anl. Helgerødgt/Tronvikvn. 8 900 103 8 674 x Omlegging vannmålere MOVAR 2 400 -1 117 2 181 x Ledn.anl. Gamleveien Nord 5 300 1 380 3 963 Ledn.anl. H.A Reinertsgt. 2 800 1 763 1 883 Ledn.anl. Horsensgt-syd 4 200 1 088 2 931 Ledn.anl. Th. Kittelsen/Framnesvn. Vest 4 700 3 712 4 242 Ledn.anl. Framnesvn./C.Collet/Albygt. Vest 7 948 1 570 1 765 0 20 20 Div. mindre anleggstiltak VA- 2012 3 000 165 626 Ledn.anl. Oslovn/Peer Gyntsvei 1 494 1 074 1 582 Ledn.anl. Midtstien/Rosnes 1 300 1 251 1 268 Ledn.anl. Varnaveien Vest 0 79 79 Ledn.anl. Snorresvei/Kallumveien 0 4 254 Led.anlegg Buveien/speiderveien 5 500 795 852 Dykkerledning fra Jeløy til Strandgt 6 000 5 684 5 772 0 30 30 4 000 95 27 27 23 141 68 906 Ledn.anlegg Vanem næringspark - flytting Framnes syd trinn I Div. mindre anleggstiltak 2013-2014 Sum investeringer 642 x = regnskapsmessig avsluttet i 2014 Investeringene finansieres ved låneopptak. Renter og avdrag inngår i selvkostkalkylene som fastsetter prisen per m3 for vann og avløp og betales således av innbyggerne/forbrukerne av tjenestene. 98 -109- 7.2 Investeringer i regi av Moss kommunale eiendomsselskap Tall i hele tusen Total investering Regnskap 2014 Akkumulert regnskap 2014 4 547 137 4 008 460 4 547 137 Kultur/oppvekst - Soliestua omgjøring til barnehage 2 122 358 2 122 358 2 122 358 Kultur/oppvekst - Verket skole, lærerarbeidsplasser 3 500 000 144 510 144 510 Kultur/oppvekst - Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg 9 704 846 9 704 846 9 704 846 21 138 750 17 380 567 18 127 239 Helse/sosial - NAV - nytt mottak 7 322 500 39 436 39 436 Helse/sosial - NAV - ombygging 2012 3 000 000 1 337 596 2 437 116 Helse/sosial - Boligsosial avdeling - kontorer 3 000 000 23 158 23 158 Område Kultur/oppvekst - Trollskogen barnehage, nytt ventilasjonsanlegg/tilbygg Kultur/oppvekst - Bellevue kunstgressbane Helse/sosial - Samordnet bolig, Peer Gynts vei 89 43 800 000 2 059 610 4 072 364 169 642 774 928 861 169 642 774 1 500 000 787 567 787 567 Helse/sosial - Røykerom skoggata bo- og servicesenter 250 000 138 750 138 750 Helse/sosial - Avslutning skoggata bo- og servicesenter 1 000 000 523 578 523 578 Helse/sosial - Kjøp/oppgradering boliger 2014 31 900 000 7 365 721 7 365 721 Næring - Fjerning av høyspent kraftlinje 78 000 000 2 037 734 6 309 482 Næring - Enøktiltak kommunale bygg (på næring) 10 000 000 1 861 609 7 679 583 390 428 365 50 464 361 233 665 619 Helse/sosial - Skoggaten bo- og servicesenter Helse/sosial - Rusboliger, råteskader Sum investeringer Ventilasjonsanlegg barnehage Byggeprosjekt med nytt tilbygg (kontorer og vognstall) samt nytt ventilasjonsanlegg er etablert på Trollskogen barnehage. Prosjektet ble gjennomført med oppstart og ferdigstillelse i 2014. Soliestua omgjøring til barnehage Ttilpasning av Soliestua til barnehageformål har kostet kr 2,1 mill. i 2014. Personalrom Verket skole Utvidelse av Verket skole med nye lærerplasser. Prosjektet medfører et tilbygg på dagens eksisterende tak. Prosjektering foretatt i 2014, bygget ferdigstilles 2015. Ventilasjon Melløs skole Utskifting av varmeanlegget ved Melløs skole er regnskapsført med kr 9,7 mill. Bellevue - ny kunstgressbane Det er bygget ny 11’er bane og ny 7’er bane med kunstgress og undervarme. Prosjektet ble gjennomført og ferdigstilt i 2014. Nytt mottak NAV Sluttføring av ombyggingen i Kongensgate 34 som gjelder flytting av publikumsmottak. Prosjektet er satt på vent inntil uenighet med tidligere leier skulle bli avklart. Prosjektet avsluttes sommeren 2015. Ombygging NAV Prosjektet har vært utsatt i flere år grunnet uenighet med en leietaker. Uenigheten ble løst i rettsvesenet høsten 2014 og prosjektet forventes ferdigstilt sommeren 2015 sammen med nye kontorlokaler, se neste punkt. Ferdigstillelse av kontorlokale NAV Boligsosial avdeling skal få nye kontorer i 3.etasje i NAV bygget (Kongensgate 34). Prosjektering ble igangsatt i 2014 og ferdigstilles sommeren 2015. 99 -110- Samlokaliserte bolig, Peer Gyntsvei 89 Opprinnelig prosjekt er gjennomgått og endret i samarbeid med Husbanken, Arbeidstilsynet og MKs virksomhet. Nye investeringsrammer er gitt og prosjektet vil «stikke spaden i jorda» sommeren 2015 med ferdigstillelse høsten 2015. Røykerom Skoggata bo- og servicesenter Prosjekt gjennomført i 2014, ny røykekabin etablert. Enøktiltak kommunal bygg Fortløpende Enøk tiltak vurderes og utføres. Prosjektet vil ferdigstilles 2015 med å fremme et forslag til EPC kontrakt (energi garanti på utvalgte bygg). Nedgraving kabel Nøkkeland Omlegging av høyspenttrase over nordre bydel, fra luftstrekk på Kambo til luftstrekk langs E6. Prosjektering er igangsatt og avklaringer med leverandør Hafslund Nett pågår. Konsesjonssøknad til NVE sendes inn våren 2015. Prosjektet antas ferdigstilt 2019. Samfunnshuset, Enøk-tiltak Det har ikke vært noen aktivitet i 2014. Prosjektet er satt på vent inntil beslutning om eventuell oppgradering av Parkteatret til nytt kulturhus er avklart. 7.3 Investeringer Moss Drift og anlegg KF Område Total investering Investering Drift og Anlegg KF Løpende Sum investeringer - Regnskap 2014 Akkumulert regnskap 2014 4 550 4 550 4 550 4 550 Investeringene på kr 4,55 mill. består av en stor traktor, henger, to el-biler og tre varebiler. 7.4 Investeringer Moss Havn KF Tall i hele tusen Område Total investering Moss havnevesen KF Løpende Sum investeringer - Regnskap 2014 Akkumulert regnskap 2014 5 435 5 435 5 435 5 435 Investeringer i Moss havn for 2014 består av oppgradering av overvåkingssystemene, ulike oppgraderinger av bygg, oppretting av kranspor samt funksjonsbedring av bobilplassen ved Alphabryggen. 7.5 Investeringer Moss kirkelig fellesråd Tall i hele tusen Område Regnskap 2014 Akkumulert regnskap 2014 5 150 1 600 1 600 850 260 260 5 150 1 600 1 600 Total investering Rehabilitering kirker Utvidelse kirkegårdsarealer Jeløy Sum investeringer Utvidelse kirkegårdsarealer Jeløy Dette dreier seg om prosjekteringskostnader, grunnundersøkelser og produksjon av nye gravkart for feltene på Jeløy kirkegård, totalt kr 0,26 mill. 100 -111- Rehabilitering kirker Jeløy kirke har fått ny drenering på østsiden av kirken etter masseutglidelser. Klokketårnet måtte rives gjennom et strakstiltak grunnet farlig svikt i konstruksjon og betong. I tillegg var det nødvendig med betydelige strakstiltak for å stoppe vanninntrengingen fra taket i kirkerommet. Moss kirke står foran betydelige investeringer knyttet til nytt varmesystem, elektrisk anlegg, slukkevann samt fuktproblematikk på innvendige vegger. Arbeidene vil finne sted i 2015. Investeringskostnadene for 2014 har i hovedsak gått til prosjektering av fjernvarmesystem contra elektrisitet, prøvetaking/testarbeid og nødvendige søknadsprosesser. Totale kostnader i 2014 beløper seg til kr 1,6 mill. 101 -112- ÅRSREGNSKAP Økonomiske hovedoversikter Driftsregnskap Tall i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Regnskap 2014 Budsjett 2014 Oppr.budsjett Regnskap 2013 85 792 113 021 294 852 756 943 90 395 7 325 654 728 80 836 15 2 083 907 84 630 120 382 256 305 761 724 89 217 7 381 654 001 80 924 33 2 054 596 83 294 120 223 222 293 765 239 91 147 19 255 666 961 82 924 33 2 051 369 82 423 130 909 287 297 717 282 95 191 48 536 638 469 80 641 14 2 080 763 979 331 276 408 145 402 500 337 162 908 14 633 2 079 019 969 765 293 627 140 394 496 097 158 879 14 688 2 073 451 936 526 321 070 129 970 483 823 169 273 2 040 662 996 195 271 092 151 654 495 653 185 536 13 436 2 113 565 4 889 -18 855 10 707 -32 802 23 305 20 493 19 904 23 160 1 173 24 478 104 20 597 104 20 008 579 23 739 15 125 15 872 2 313 33 309 13 853 14 630 2 000 30 483 14 718 19 360 2 000 36 078 13 915 18 672 2 270 34 856 Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger -8 832 14 633 10 690 -9 886 14 688 -14 052 -16 070 -5 363 -11 117 13 436 -30 483 214 35 436 214 24 096 17 100 6 564 16 988 7 659 35 650 24 309 17 100 31 210 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger 1 100 8 800 5 781 15 681 1 100 8 800 357 10 257 1 100 8 800 1 480 357 11 737 1 185 14 786 15 971 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 30 659 - - -15 244 Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter 102 -113- Investeringsregnskap Tall i 1000 kr Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Regnskap 2014 Budsjett 2014 Oppr.budsjett Regnskap 2013 3 074 4 761 2 699 10 534 2 850 4 828 1 725 9 403 425 3 500 1 000 4 925 4 169 1 572 81 5 822 Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 34 515 7 544 2 699 44 758 51 096 2 910 54 006 190 084 190 084 25 723 1 659 1 481 28 863 Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner 35 072 56 943 633 204 92 851 31 000 68 000 633 99 633 19 000 108 000 400 127 400 35 897 71 147 547 716 108 307 Finansieringsbehov 127 075 144 237 312 559 131 349 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering 75 919 39 268 1 100 75 10 713 127 075 93 143 39 000 1 100 75 10 919 144 237 262 709 27 000 1 100 15 750 6 000 312 559 88 474 40 673 1 185 1 016 131 349 Udekket/udisponert - 103 -114- - - - Balanse Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 2 718 657 2 487 806 370 536 25 933 310 843 0 119 259 1 892 087 349 612 19 805 294 939 0 118 626 1 704 824 538 371 510 874 192 415 0 211 119 134 837 3 257 028 172 017 0 190 629 148 228 2 998 680 -30 367 -136 356 18 233 29 854 675 25 914 30 659 -6 444 0 0 -153 856 33 418 -8 819 18 446 57 209 750 38 723 0 -15 244 0 0 -260 839 33 418 -8 819 2 967 760 2 823 091 2 299 142 0 0 668 618 0 2 200 249 0 0 622 842 0 319 635 311 945 0 306 375 0 0 13 260 0 300 251 0 0 11 694 3 257 028 2 998 680 Regnskap 2014 95 247 Regnskap 2013 74 447 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER 20 20 4 2 2 8 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond 7 Bundne driftsfond 7, 9 Ubundne investeringsfond 7 Bundne investeringsfond 7 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto 6 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: 2 18 3 2 104 -115- Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene 95 247 0 0 -95 247 74 447 0 0 -74 447 Anskaffelse og anvendelse av driftsmidler Tall i 1000 kr Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Regnskap 2014 2 083 907 10 534 139 666 2 234 107 Budsjett 2014 2 054 596 9 403 152 740 2 216 739 Oppr.budsjett 2 051 369 4 925 309 717 2 366 011 Regnskap 2013 2 080 763 5 822 152 887 2 239 471 2 064 386 44 758 125 957 2 235 101 2 058 763 54 006 130 116 2 242 885 2 046 369 190 084 163 478 2 399 931 2 100 129 28 863 142 448 2 271 440 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital (Note 1) -994 20 801 - -26 146 - -33 919 - -31 969 41 576 - 19 807 -26 146 -33 919 9 607 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger (Note 7) 45 444 46 437 -994 9 157 35 303 -26 146 10 637 38 850 -28 213 15 502 32 227 15 244 -31 969 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv 33 688 25 241 1 740 27 090 Interne utgifter mv 33 688 25 241 1 740 27 090 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Netto interne overføringer - 105 -116- - - - Regnskapsskjema Regnskapsskjema 1A – drift Tall i 1000 kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Regnskap 2014 654 728 756 943 80 836 15 90 395 1 582 917 Budsjett 2014 654 001 761 724 80 924 33 89 217 1 585 899 Oppr.budsjett 666 961 765 239 82 924 33 91 147 1 606 304 Regnskap 2013 638 469 717 282 80 641 14 95 191 1 531 597 Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. 23 305 20 493 19 904 23 160 0 15 125 0 15 872 -7 692 0 13 853 0 14 630 -7 990 0 14 718 0 19 360 -14 174 0 13 915 0 18 672 -9 426 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger 8 800 0 5 781 0 214 35 436 21 069 8 800 0 357 0 214 24 096 15 152 8 800 1 480 357 0 0 17 100 6 463 0 0 14 786 6 564 16 988 7 659 16 424 1 100 1 595 194 1 564 535 30 659 1 100 1 591 962 0 1 591 962 1 100 1 597 493 0 1 597 493 1 185 1 537 410 1 552 654 -15 244 Regnskap 2014 44 758 56 943 633 35 072 0 204 137 610 Budsjett 2014 54 006 68 000 633 31 000 0 0 153 639 Oppr.budsjett 190 084 108 000 400 19 000 0 0 317 484 Regnskap 2013 28 863 71 147 547 35 897 0 716 137 170 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering 0 75 919 0 0 2 699 44 030 3 074 125 722 0 93 143 0 0 1 725 43 828 2 850 141 546 0 262 709 425 4 500 0 27 000 0 294 634 0 88 474 0 81 0 42 245 4 169 134 969 Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering 1 100 0 10 787 137 610 1 100 0 10 994 153 639 1 100 0 21 750 317 484 1 185 0 1 016 137 170 0 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 2A – investering Tall i 1000 kr Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Udekket/udisponert 106 -117- Regnskapsskjema 1B – drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 A): 1 564 535 Fordelt slik (hele 1000 kr): Kostrafunksjon Regnskap 2014 Beskrivelse 100 110 120 121 130 170 171 172 173 180 201 202 211 213 215 221 222 223 231 232 233 234 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Årets premieavvik Amortisering av tidl. premieavvik Pensjon Premiefond Diverse fellesutgifter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritids tilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktiviserings- og servicetjen. overfor eldre og personer med funksj.nedset. 7 893 2 798 69 931 1 354 10 184 -40 120 21 196 490 -11 267 4 132 186 760 260 033 16 560 2 058 364 11 871 55 043 1 713 3 788 14 206 1 087 24 890 241 242 243 244 251 252 253 254 255 256 261 265 273 275 276 281 283 285 290 301 303 304 305 320 325 Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester i hjemmet Medfinansiering somatiske tjenester Akutthjelp helse- og omsorgstjenester Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Interkommunale samarbeid (§ 27/28a - samarbeid) Plansaksbehandling Kart og oppmåling Bygge-og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser Eierseksjonering Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringslivet 46 001 31 069 3 089 19 087 2 966 26 695 160 500 331 865 32 549 106 26 556 13 147 3 448 10 493 10 530 55 062 5 794 1 594 0 8 800 1 466 598 -19 -5 990 1 710 107 -118- 329 330 332 335 338 339 340 345 350 353 354 355 360 370 375 377 380 381 383 385 386 390 392 393 800 850 860 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parkering Rekreasjon i tettsted Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. Innsamling av husholdningsavfall Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Muséer Kunstformidling Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturakt. og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Den norske kirke Andre religiøse formål Kirkegårder, gravlunder og krematorier Skatt på inntekt og formue Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v. Motpost avskrivninger 829 -5 427 18 472 6 918 417 26 691 15 823 -15 461 19 599 -7 572 -8 1 062 3 220 8 144 5 554 2 912 1 635 19 108 7 247 13 208 7 780 10 391 1 950 5 167 12 -583 -14 633 Sum fordelt: 1 564 535 Regnskapsskjema 2B - investering Investeringer i anleggsmidler (fra skjema 2 A) 44 758 308 Fordelt slik: Kostra- Regnskap Beskrivelse/navn funksjon Objektnr. /navn 120 Administrasjon 2014 206589 DIV. IT-INVESTERING 2 603 730 206605 OPPGRADERING TELEFONI 1 139 434 206606 ELEKTRONISK KVALITETSSYSTEM 201 45 775 Førskole 206635 IKT-BARNEHAGER 202 398 219 Grunnskole 206473 IKT-HANDLINGSPLAN, SKOLE 3 279 504 108 -119- Kostrafunksjon 221 Regnskap Beskrivelse/navn 2014 Objektnr. /navn Førskolelokaler 206635 IKT-BARNEHAGER 253 254 332 226 413 Helse- og omsorgstjenester i hjemmet 206589 DIV. IT-INVESTERING 134 504 206660 DIV. UTSTYR SYKEHJEM 957 359 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 206589 DIV. IT-INVESTERING 467 640 206600 LEASINGBILER KJØPES 150 686 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parkering 206608 OPPRUSTING, VERKET 3 844 516 206638 GANG- OG SYKKELVEIER 585 165 206665 FORTAUSANLEGG JEDERVEIEN 942 820 206666 FORTAUSANLEGG OLE O.LIANS GATE 100 000 206667 SYKKELPARKERING JERNBANEN 335 1 494 405 206668 FORTAUSANLEGG STRANDPROMENADEN, DEL 2 731 869 206675 METROBUSS 128 719 Rekreasjon i tettsted 206639 OPPRUSTING AV KIRKETORGET 1 039 987 206640 NORDRE BYDEL, TRIVSELSTILTAK 83 344 206662 GRUNNARBEIDE, SPELET (NESPARKEN) 345 Distribusjon av vann 206575 LEDN.ANL. H.A.REINERTSGT. 1 150 000 206591 DIV. MINDRE ANLEGGTILTAK VA-2010 400 000 206598 LEDN.ANL. KLOMMESTENSGT. 1 450 000 206609 LEDN.ANL. TH.KITTERLSEN/FREMNESVN.VEST 1 234 870 206628 OMLEGGING VANNMÅLERE MOVAR 52 370 206630 DIVERSE MINDRE ANLEGGSTILTAK VA 2012 206642 LEDN.ANL. OSLOVN/PEER GYNTSVEI 353 162 613 291 310 1 258 704 206643 LEDN.ANL. MIDSTIEN/ROSNES 300 000 206650 LEDN.ANL. BUVN./SPEIDERVN 14 800 Avløpsnett/Innsamling av avløpsvann 206572 LEDN.ANL. SØLYALLEEN/TORDERØDALLEEN 1 651 945 206574 LEDN.ANL. GAMLEVEIEN NORD 1 380 494 206575 LEDN.ANL. H.A.REINERTSGT. 612 500 206591 DIV. MINDRE ANLEGGTILTAK VA-2010 328 457 206598 LEDN.ANL. KLOMMESTENSGT. 2 563 948 206601 LEDN.ANL. HORSENSGT. SYD 1 087 587 206602 LEDN.ANL. SKARMYRA SYD -3 270 206609 LEDN.ANL. TH.KITTERLSEN/FREMNESVN.VEST 206610 LEDN.ANL. HELGERØDGT./TRONVIKVEIEN 206611 LEDN.ANL. FREMNESVN./C.COLLET/ALBYGT.VEST 206629 VENEM NÆRINGSPARK, FLYTTING, PA-264 109 -120- 2 477 278 798 008 1 570 304 19 759 Kostrafunksjon Regnskap Beskrivelse/navn 2014 Objektnr. /navn 206630 DIVERSE MINDRE ANLEGGSTILTAK VA 2012 1 096 763 206644 LEDN.ANL. VARNAVEIEN VEST 78 881 206645 LEDN.ANL. SNORRESVEI/KALLUMVEIEN 206650 LEDN.ANL. BUVN./SPEIDERVN 3 676 779 822 206651 DYKKERLEDNING FRA JELØY TIL STRANDGT. 360 -126 036 206643 LEDN.ANL. MIDSTIEN/ROSNES 5 684 139 206652 FRAMNES SYD TRINN I 30 020 206664 DIV. MINDRE ANLEGGSTILTAK 2013 27 058 Naturforvaltning og friluftsliv 206685 REHABILITERING AV GULLHOLMEN 28 222 Sum fordelt: 44 758 308 110 -121- Noter til årsregnskapet Note 1 - arbeidskapital Regnskap 2014 Regnskap 2013 2 234 107 377 2 235 100 902 -993 525 20 800 627 19 807 102 2 239 471 398 2 271 439 936 -31 968 538 41 575 627 9 607 089 -13 390 606 20 397 388 20 490 494 27 261 289 -9 080 502 6 046 540 Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) 27 497 276 24 227 328 -7 690 174 -14 620 239 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 19 807 102 9 607 089 0 - Anskaffelse og anvendelse av midler: Anskaffelse av midler Anvendelse av midler Anskaffelse minus anvendelse Endring ubrukte lånemidler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl. og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Differanse endring i arbeidskapital Note 2 - pensjonsforpliktelser Oversikten nedenfor viser beløpsstørrelsene i de 3 kollektive pensjonsordningene som de ansatte i Moss kommune er medlem i. Dette er Moss kommunale pensjonskasse (MKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP, for sykepleiere) og Statens pensjonskasse (SP, for lærere). Forholdsvise andeler for kommunale foretak er trukket ut, og rapporteres i deres egne årsregnskaper. Årets netto pensjonskostnad spesifisert (§ 13-1 nr. c) Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene MKP 76 475 751 62 199 649 -59 964 888 KLP 14 480 093 8 665 464 -8 428 513 SP 25 980 899 15 701 102 -12 584 649 År 2014 Totalt: 116 936 743 86 566 215 -80 978 050 År 2013 Totalt: 112 574 461 82 291 631 -77 613 507 Netto pensjonskostnad: 78 710 512 14 717 044 29 097 352 122 524 908 117 252 585 MKP 1 384 357 093 1 591 794 595 -207 437 500 -29 248 687 175 851 682 24 829 176 KLP 192 493 251 222 835 335 -30 342 084 -4 278 234 9 148 441 1 289 932 SP 315 236 488 434 209 560 -118 973 072 -16 775 203 -11 589 836 -1 669 678 Totalt: 1 892 086 832 2 248 839 490 -356 752 656 -50 302 124 173 410 287 24 449 430 Totalt: 1 704 824 036 2 139 026 512 -434 202 570 -61 222 544 156 824 317 22 110 808 MKP 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 1,00 KLP 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,00 SP 4,35 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % 1,10 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik (§ 13-1 nr. e): Pensjonsmidler pr. 31.12 Brutto påløpt pensjonsforpliktelser pr. 31.12 Netto forpliktelse pr. 31.12 Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse pr. 31.12. Akkumulert premieavvik pr. 31.12 Arbeidsgiveravgift av premieavvik pr. 31.12 Beregningsforutsetninger (§ 13-1 nr. e): Økonomiske forutsetninger. Årlig avkastning ( i %) Diskonteringsrente (risiko fri rente i %) Årlig lønnsvekst ( i %) Årlig G-regulering/pensjonsregulering ( i %) Forholdstallet fra KRD Moss kommune og tilhørende selskaper har valgt 10 års amortiseringstid. 111 -122- 5,00%/4,35% 4,00 % 2,87 % 2,87 % 1,10 Spesifikasjon av estimatavvik, planendring og tariffendring (§ 13- nr. d): Endret forpliktelse - Planendring Endret forpliktelse - Ny dødelighetstariff Endret forpliktelse - Øvrige endringer Endringer forpliktelse – Totalt MKP KLP -467 674 -467 674 -3 019 467 -3 019 467 SP -25 314 886 -25 314 886 År 2014 Totalt: År 2013 Totalt: -28 802 027 -28 802 027 90 518 442 90 518 442 Note 2.1 – pensjon, tillegg Det akkumulerte premieavviket på kr. 173 410 287,- og tilhørende arbeidsgiveravgift på kr. 24 449 430,- er satt opp som kortsiktig fordring og regnskapsført som inntekt i driftsregnskapet over mange år, jfr. forskriftens § 13. Fordringen har ingen reell verdi. Pensjonsstørrelsene i regnskapet er kun av regnskapsmessig karakter. Dette gjøres for å synliggjøre pensjonskostnader/pensjonsforpliktelser og for å få en jevn belastning av pensjonskostnadene i regnskapene over tid. Det er i 2014 inntektsført premieavvik på kr. 40 120 354,- og amortisert (utgiftsført) kr. 21 195 762,-. Nettoeffekten i driftsregnskapet er kr. 18 924 592,-. Dette har forbedret netto driftsresultat med tilsvarende beløp. Note 3 – fordringer og gjeld Navn Moss kommunale eiendomsselskap KF Moss drift og anlegg KF Moss havnevesen KF Pensjonskassa Krisesenteret i Moss IKS Moss kirkelig fellesråd Interessekontoret Sum Fordringer Gjeld -89 496 922 18 968 933 -312 262 -1 096 750 -7 744 402 411 472 19 380 405 -98 650 336 Kortsiktig Langsiktig -89 496 922 18 968 933 -312 262 -1 096 750 -7 744 402 411 472 -79 269 931 - Note 4 – aksjer og andeler Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler er på totalt kr 119.258.515,-. Dette er en økning fra 2013 på kr. 632.668,-. Endringen gjelder innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP for 2014 med kr. 632.668,-. SELSKAP: Antall aksjer/ andeler: Eierandel Saldo pr. 31.12.14 Egenkapitaltilskudd MKP 107 500 000 Egenkapitaltilskudd, KLP 5 027 215 Østfold Energi AS 5000 x 1.000,- 7,15 % 5 000 000 Punkt Ø (Galleri F15) 53 x 10.000,- 31,17 % 530 000 Krapfoss Industrier AS (Kias AS) 164 x 1.000,- 24,48 % 164 000 Personalpartner AS (Masvo AS) 29 X 2.000,- 52,73 % 58 000 VisitMoss AS 648 x 100,- 21,60 % 64 800 Mosseregionens næringsutvikling AS 25 X 1.000,- 7,13 % 25 000 Studiesenteret.no as 1 x 30.000,- 6,67 % 30 000 34 x 800,- 34,00 % 27 200 Mossespelet as A/L Biblioteksentralen The American college of Norway Sum 6 300 413 x 2.000,- 112 -123- 826 000 119 258 515 Note 5 - garantier MOSS KOMMUNES GARANTIANSVAR PR. 31.12.2014: Långiver: Garantiansvar pr. 31.12.14 Garantiansvar pr. 31.12.13 23 100 000 215 625 2 484 000 186 300 3 296 668 372 600 890 100 874 000 31 419 293 24 500 000 310 500 2 668 000 359 375 3 428 535 1 403 000 920 000 1991 2002 2003 2003 11 670 390 7 484 111 5 246 490 3 365 974 27 766 965 1998 2002 2002 2003 2004 2004 2004 2006 2007 2007 2007 2008 2009 2009 2009 2010 2012 2013 2013 2013 2013 2014 2014 2014 2007 2011 2012 2013 2003 2005 Innvilg. år: Moss Komm. Pensjonskasse MKEiendom Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar 2008 2006 2008 2009 2009 2013 2013 2014 Sum Den Norske Stats Husbank Høienhald Borettslag Melløs andelslag BA Nye Refsnes barnehage BA Andersrød barnehage Sum Kommunalbanken Verket barnehage Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Moss kirkelig fellesråd Moss kirkelig fellesråd Moss kirkelig fellesråd Moss kirkelig fellesråd Sum Kommunekreditt Movar Movar Garantiansvar utløper: MK's andel: 2033 2016 2028 2016 2040 2024 2024 2033 MK 100% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% 13 470 985 7 816 721 5 447 145 3 510 367 30 245 218 2022 2021 2033 2033 MK 100% MK 100% MK 100% MK 100% 3 579 990 5 835 933 2 391 945 345 032 2 774 950 987 988 4 024 908 345 000 234 600 372 600 4 305 600 496 800 23 696 385 2 956 438 2 573 461 14 880 149 13 657 244 3 355 300 5 621 200 1 529 500 4 466 600 2 185 000 644 000 575 000 5 456 720 650 000 10 086 200 10 197 780 128 226 323 3 834 270 6 095 308 2 759 945 421 696 3 067 050 1 063 989 4 599 917 575 000 312 800 496 800 4 544 800 621 000 25 331 942 3 160 329 2 844 346 16 232 889 14 145 000 3 571 767 5 860 400 1 610 000 5 474 000 5 893 260 750 000 10 459 760 10 566 667 134 292 935 2029 2037 2021 2019 2025 2028 2021 2016 2021 2017 2033 2018 2030 2029 2025 2035 2042 2031 2038 2034 2024 2025 2030 2035 2027 2021 2041 2042 MK 100% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 100% MK 100% MK 100% MK 100% 429 337 285 197 552 003 332 731 2018 2020 MK 46% MK 46% 113 -124- 33 589 410 3 289 000 25 149 107 14 432 500 3 542 000 26 720 926 15 812 500 Garantiansvar pr. 31.12.14 Garantiansvar pr. 31.12.13 2006 2007 2008 2009 2010 2010 2010 2011 2005 708 400 7 107 000 2 663 621 1 706 453 2 650 750 2 611 615 938 156 674 670 2 687 500 65 333 306 809 600 7 659 000 2 987 810 1 854 840 3 191 250 2 849 034 1 022 894 771 050 68 105 638 2021 2028 2024 2026 2019 2025 2026 2021 2025 MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 100% 2003 2004 2008 2014 2006 2007 83 381 282 779 8 280 000 8 000 000 16 646 160 8 794 118 138 964 353 474 6 700 000 7 000 000 22 986 556 2021 2016 2018 2039 2021 2038 MK 46% MK 46% MK 46% MK 46% MK 100% MK 100% 2009 2014 2014 406 876 406 876 2018 2034 2024 MK 100% MK 100% MK 100% Sum 334 634 7 000 000 350 000 7 684 634 Sum: 277 076 681 289 626 633 Movar Movar Movar 2005 2005 2006 Långiver: Innvilg. år: Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Movar Moss kirkelig fellesråd Sum Nordea, Moss Movar Movar Movar Movar Moss Rideklubb Ishall i Moss AS, Kråkene IL Sum Sparebank 1, Moss VisitMoss AS Ishall i Moss AS Rundhuset i Nesparken 2027 2031 2026 Garantiansvar utløper: MK 46% MK 46% MK 46% MK's andel: Garantiansvar overfor MOVAR er ført opp med Moss Kommunes andel av den totale gjelden i henhold til eieravtalen. Samlet gjeld er kr 386,7 mill., og Moss kommunes andel kr 177,9 mill. Total låneramme er kr 500 mill. som ble vedtatt i bystyresak 061/08. Garantien til VisitMoss AS på kr. 334.634,- må sannsynligvis innfris i sin helhet i 2015. Selskapet er under styrt avvikling fra januar 2015, og Moss kommune har i 2015 fattet vedtak om dekning til alle kreditorer. Se også note 15. 114 -125- Note 6 - kapitalkonto MOSS KOMMUNES KAPITALKONTO Debet Kredit 260 838 684,98 01.01.2014 Balanse Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av eiendom Avskriving av fast eiendom maskiner og transportmidler Salg av aksjer/andeler - Aktivering av fast eiendom maskiner og transportmidler 14 632 811,00 -41 684 524,00 - Kjøp av aksjer/andeler Avdrag på startlån Avdrag på lønnslån Avdrag på sosiallån Tapsført sosiallån Sosialån omgjort til bidrag -632 668,00 31 649 701,29 Utlån, startlån 7 618 791,29 Utlån, lønnslån 1 172 889,08 Utlån sosial 77 927,00 50 207,00 -51 164 064,00 -5 779 272,00 -2 312 802,76 - Diverse nedskrivninger 2 782 471,42 Diverse oppskrivninger 0,00 Bruk av lånemidler fra eksterne lån 75 919 373,40 Avdrag på eksterne lån -50 943 511,00 Korrigeringer ang. pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser (88 370 256,00) 31.12.14 Balanse (2.59.90.005) 6 289 481,39 31.12.14 Balanse (2.59.90.000) vedr. sosiallån,Socio sum 401 032 337,85 -160 145 240,09 sum -401 032 337,85 Note 7 - fond Regnskap 2014 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr. 1.1. Ovf. fra Legevakt og Soliestua Avsatt i driftsregnskapet Forbruk i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr. 31.12. Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr. 1.1. Ovf. Fra Soliestua Avsatt i driftsregnskapet Bruk i driftsregnskapet Bundne driftsfond pr. 31.12. 18 446 387 Regnskap 2013 35 434 103 213 842 18 232 545 57 208 899,46 5 780 665,01 33 135 978,95 29 853 585,52 115 -126- 16 987 716 18 446 387 49 688 624,70 14 786 396,87 7 266 122,11 57 208 899,46 Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr. 1.1. Avsatt i investeringsregnskapet Bruk i investeringsregnskapet Ubundne investeringsfond pr. 31.12. Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr. 1.1. Avsatt i investeringsregnskapet Bruk i investeringsregnskapet Bruk i driftsregnskapet (bompengemidler) Bundne investeringsfond pr. 31.12. 749 606 74 606 675 000 749 606 749 606 38 722 541 203 887 13 012 812 39 415 866 715 684 1 016 368 392 641 38 722 541 25 913 616 Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler/omklassifisering av midler: Ikke aktuelt for Moss kommune. 116 -127- Note 9 - Selvkostkalkyle Selvkostregnskap 2014: Vann Avløp Slam Gebyrinntekter 23 592 343 26 911 564 1 010 300 2 498 461 -2 070 599 224 602 26 090 804 24 840 965 1 234 902 23 838 413 2 197 415 909 640 4 488 795 480 700 Kjerneproduktets kostnad 24 160 085 33 241 490 1 227 259 24 132 636 2 614 258 1 868 237 4 668 469 1 051 962 Interntjenestenes kostnad 1 677 554 1 953 039 90 854 1 563 916 84 546 58 253 151 062 42 137 Avskrivninger 2 292 673 3 627 321 - 767 683 - - - - Alternativ kostnad (rentekostn) 2 149 444 3 460 014 - 70 326 - - - - 30 279 756 42 281 864 Refusjoner/andre inntekter Sum inntekter Renovasjon 23 836 718 1 695 Feiing Oppmåling Byggesak 2 197 415 - 569 090 340 550 4 372 797 115 998 Plansak 480 700 0 Driftskostnader Kapitalkostnader Sum kostnader 1 318 113 26 534 562 2 698 804 Subsidiering Selvkostresultat Kalkulert renteinntekt/ rentekostnad selvkostfond Kostnadsdekning i % Selvkostfond pr 01.01.14 (IB) Bruk av selvkostfond 2014 -4 188 952 -16 706 568 188 042 208 657 -1 116 -86,2 % -58,8 % -93,7 % 9 103 533 -4 000 910 16 497 911 -83 211 - -16 497 911 -2 696 149 -501 389 63 916 9 557 -89,8 % -81,4 % 3 730 469 1 926 490 4 819 530 1 094 099 1 016 850 330 735 613 399 0 0 0 - - 0 -47,2 % -93,1 % -43,9 % 606 928 - - - -2 632 233 -491 832 - - - 1 098 236 115 096 0 0 0 Avsetning til selvkostfond 2014 Selvkostfond pr. 31.12.14 (UB) Fremførbare underskudd 5 102 623 0 0 -734 331 -84 327 117 -128- Note 10 - regnskapsprinsipper og vurderingsregler Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet framgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler kun i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter og utbetalinger, inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. Se note 11 for presisering vedrørende variabel lønn. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapir som inngår i en handelsportefølje, er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapir er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger GKRS (F) nr. 4 «Avgrensningen mellom driftsmidler og investeringsregnskapet». Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån jfr. kl. § 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomiske levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. På VAR-anlegg avskrives samme år som utgiften påløper. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyr, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og -inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipper som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. Ref. note 9. 118 -129- Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som omfattes av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Note 11 – anordning av variabel lønn Moss kommune utbetaler mye variabel lønn månedlig. Hoveddelen av dette gjelder omsorgssektoren og blir aggregert i timeregistreringssystemet Notus. De variable lønnsutgiftene som er knyttet til november og desember utbetales i januar og februar året etter. Disse kostnadene er regnskapsført i den perioden de utbetales. Kr 8,5 mill. er periodisert til regnskapsåret 2014. Moss kommune periodiserte ikke den variable lønnen tidligere og har brukt årene 2012, 2013 og 2014 for å komme ajour med dette. I 2012 ble den regnskapsmessige belastningen kr 3,7 mill., i 2013 kr 3,7 mill. og i 2014 er det kun kr 1,1 mill. Årsaken til at beløpet er vesentlig mindre i 2014, er generell nedgang i bruk av variabel lønn og at Orkerød sykehjem fra 01.09.14 ikke lenger er i kommunal drift. Fra og med 2015 vil det kun være forskjellen på variabel lønn i november og desember i regnskapsårene som påvirker regnskapsresultatet. For beregningen av tilskudd til private barnehager er det forutsatt ordinære driftskostnader for 12 mnd. i Moss kommunes regnskaper på området. Periodisering av variabel lønn er ikke hensyntatt i beregningen, da det ikke er vesentlige beløpsforskjeller fra år til år. At det i regnskapet 2014 er periodisert 113.249,- på barnehageområdet, er en konsekvens av oppstart av periodiseringsproblematikk fra 2012. For å spre belastning på driftsregnskapet skulle driftskonsekvensene tas over 3 år. Note 12 – vertskommunesamarbeid Mosseregionens legevaktsentral ble en integrert avdeling i Moss kommune fra 01.07.12, etter vertskommunemodellen. Tidligere var legevakta et samarbeid etter kommunelovens § 27. Legevakta finansieres av forholdsvise andeler basert på innbyggertall i eierkommunene. I 2014 hadde legevakta et regnskapsmessig underskudd på kr.1.830.063,-. Overføringer fra deltakerkommunene inkludert underskuddsdekning samt disponering vises i tabell nedenfor. Moss kommunes andel av dette er innarbeidet i Moss kommunes regnskapsresultat. Deltakerkommunenes andel er fordringsført. Deltakere: Moss kommune Rygge kommune Råde kommune Vestby kommune Våler kommune sum: Lønn og sosial utg. Øvrige driftsutg. Sum, utgifter Brukerbetaling Salgsinntekter Refusjon fra staten Refusjon sykepenger Mva-kompenasjon Overføring fra andre Sum, andre inntekter Sum, deltakere Totalt Overført i Andel Overført i Andel år 2014 undeskudd: år 2013 undeskudd: 9 231 516 784 906 7 631 708 267 543 4 311 645 366 014 3 637 040 127 503 2 027 304 172 137 1 750 572 61 369 4 551 768 386 395 3 708 568 130 010 1 421 561 120 611 1 153 340 40 432 21 543 794 1 830 063 17 881 228 626 857 20 532 346 5 391 514 25 923 860 -842 277 -398 613 -754 581 -1 739 950 -633 645 -11 001 -4 380 067 -21 543 794 - Lokalt medisinsk senter (LMS) ved Peer Gynt Helsehus startet opp 01.02.13, etter vertskommunemodellen. Finansieres av mottatte statstilskudd som den enkelte kommune mottar fra staten og videresendes Moss kommune. Et eventuelt over/underskudd skal fordeles forholdsmessig etter innbyggertall. I 2014 hadde LMS’et et regnskapsmessig underskudd på 119 -130- kr. 194.865,-. Overføringer/tilskudd fra deltakerkommunene inkludert underskuddsdekning samt disponering vises i tabell nedenfor. Moss kommunes andel av dette er innarbeidet i Moss kommunes regnskapsresultat. Deltakerkommunenes andel er fordringsført. Deltakere: Moss kommune Rygge kommune Råde kommune Våler kommune sum: Lønn og sosial utg. Øvrige driftsutg. Sum, utgifter Brukerbetaling Salgsinntekter Refusjon fra staten Refusjon sykepenger Mva-kompenasjon Ref. fra kommuner Interne overføringer Sum, andre inntekter Sum, deltakere Totalt Overført i Andel Overført i Andel år 2014 undeskudd: år 2013 undeskudd: 6 902 467 105 928 6 327 378 164 000 3 232 028 49 593 2 963 122 77 340 1 633 839 25 060 855 700 22 280 930 339 14 284 1 496 988 39 049 12 698 673 194 865 11 643 188 302 669 12 970 765 3 520 556 16 491 321 -2 600 -5 890 -1 146 370 -115 411 -24 190 -2 498 187 -3 792 648 -12 698 673 - Note 13 – budsjett 2014 Det er enkelte mindre avvik mellom årsbudsjett for 2014 fra sak 114/13 av 09.12.13, vedtatt av Bystyret og budsjett som fremkommer i hovedoversikter og regnskapsskjema for drift. Dette skyldes at noen budsjettposter i rådmannens forslag ikke var ferdig fordelt ned på detaljnivå, men lå på sekkeposter, samt at det ble budsjettert med bruk av fond på øremerkede midler. Det kan dermed fremkomme noen differanser på i hovedoversikten og regnskapsskjemaene. I hovedoversikt drift er brutto og netto driftsresultat endret med kr. 700.000. I regnskapsskjema 1 B er sum fordelt til drift endret med kr. 700.000. Note 14 – nedskrivninger og tapsføringer på sosiallån Det er nedskrevet sosiallån på totalt kr 128.134. Av dette er kr 77 927 tapsført da kravet ikke lenger er innfordringsverdig ifølge kemner. Kr 50 207 er omgjort fra lån til bidrag av NAV/sosial i henhold til vedtak. Etableringslån/utbedringslån: Det er nedskrevet totalt kr 2 782 471 som gjelder gamle misligholdte lån, hvorav etableringslån med kr 2 693 748 og utbedringslån på kr 88 723. Det har det ikke vært bevegelse på lånene siden 1994 og Moss kommune har ingen panteheftelser på disse. Fordringene/utlånene har ikke lenger noen reell verdi og nedskrives direkte mot kapitalkonto. Note 15 – usikre forpliktelser VisitMoss AS har hatt store økonomiske problemer, og i eiermøte 17.12.14 ble det besluttet å avvikle selskapet. Foreløpig oversikt over total gjeld er på ca. kr. 2 200 000,-. Det legges opp til at eierkommunene går inn med sine budsjetterte tilskuddsbeløp for 2015, med til sammen kr. 1 120 000,-. Øvrige krav er foreslått dekket av Moss kommune og salg av scene, jfr. vedtak i formannskapet i sak 019/15 av 27.02.15, under forutsetning av at de andre eierkommunene aksepterer forslaget. For Moss kommune vil det være kr 695 000,- til inndekning av kreditorgjeld, samt frafall av egne krav på 102 000,-. I tillegg har Moss kommune garantert for lån med saldo pr. 31.12.14 på kr. 334.634,- 120 -131- Kostnader som påløper frem til avvikling er gjennomført vil måtte dekkes forholdsmessig av eierkommunene. Dette gjelder lønn, arbeidsgiveravgift, advokathonorar, regnskap og revisjon for 2014. Note 16 – lønn og revisjon Lønn og honorarer mv. Rådmann Ordfører Varaordfører (80 % av ordfører + gruppeleder) 2014 1 046 796 866 094 800 844 Godtgjørelse til revisjon Moss kommune er medeier i Østfold Kommunerevisjon IKS. Selskapet leverer alle revisjonstjenester til kommunen. For 2014 er det utbetalt til sammen Kr. 2 266 840 i honorar til revisor. Størrelsen på honoraret fastsettes årlig av representantskapet i selskapet innenfor rammen av gjeldende avtale mellom eierkommunene. I tillegg er det utbetalt kr. 322 000 til Østfold Kontrollutvalgssekretariat for drift av sekretariatfunksjonen for kommunes kontrollutvalg. Note 17 – andre virksomheter Moss Kommunale Eiendomsselskap KF, eiendomsforvaltning Moss Drift og Anlegg KF, entreprenørvirksomhet og renhold Moss Havnevesen KF, havnevirksomhet MOVAR IKS, vann, avløp, renovasjon m.m. MOVAR IKS (MIB), Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen Krisesenteret i Moss IKS, krisesentertjenester for kvinner Norlandia Care Norge AS, drift av Skoggaten bo- & servicesenter. Avtaleperiode 01.02.13 – 31.08.18. Norlandia Care Norge AS, drift av Orkerød sykehjem. Avtaleperiode 09.09.14 – 01.09.18. Note 18 – gjeldsforpliktelser Selskap Moss kommunale eiendomsselskap KF Moss drift og anlegg KF Moss havnevesen KF Sum lån: Gjeld pr. 31.12.14 1 251 593 947 11 133 270 53 792 818 1 316 520 035 Lån knyttet til rentekompensasjonsordninger i MKEiendom KF er ca. kr 229 mill. Note 19 – vesentlige poster Ressurskrevende brukere Det statlige refusjonen til ressurskrevende brukeres tjenester for 2014 ble estimert til kr 77,7 mill. Beløpet er ført til inntekt i driftsregnskapet på funksjon 254 (kr 70,3 mill.) og funksjon 253 (kr 7,4 mill.). Det endelige kravet ble klart 20.03.15 og ble på totalt kr 81,4 mill. Dette består av opprinnelig krav for 2014 på kr 77,7 mill., etterberegning for 2014 på kr 0,4 mill. og etterkrav vedrørende 2013 på kr 3,3 mill. Differansen mellom estimat og endelig krav utgjør kr 3,7 mill. og inntektsføres i 2015. Avvik på kravet for 2013 ble kr 1,5 mill., som er inntektsført i driften for 2014 på funksjon 254. 121 -132- Note 20 - anleggsmidler EDB-utstyr, kontor- Anleggsmaskiner Tekniske anlegg Tekniske anlegg Ikke avskrivbare maskiner biler m.m. parker, veier vann, avløp, anleggsmidler renovasjon m.v. Sum Anskaffelsekost 01.01 Årets tilgang Årets avgang Anskaffelsekost 31.12. 12 153 065 9 252 578 21 405 643 7 652 210 150 686 7 802 896 128 885 587 9 141 660 138 027 247 205 522 173 23 139 600 228 661 773 15 204 059 15 204 059 369 417 095 41 684 524 411 101 619 Bokført verdi 31.12 19 030 627 6 902 317 133 389 511 221 942 293 15 204 059 396 468 808 2 375 016 - 900 579 - 4 637 736 - 6 719 480 - Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levertid Avskrivningsplan 5 år/10 år Lineært 10 år Lineært 20 år Lineært - 40 år Lineært Noten er foreløpig ikke fullstendig, da den ikke har fullstendig beløp og historik fra opprinnelig anskaffelsekost. Den tar utgangspunkt i inngående saldo for 2014, årest avskrivninger og investeringer/aktivering. De byggningsmessige anleggsmidlene i Moss kommune, regnskapsføres i Moss Kommunale Eiendomsselskap KF. Anleggsmidler vedrørende biler og maskiner forefinnes i hovedsak i regnskapet til Moss Drift og Anlegg KF. 122 -133- 14 632 811 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/181 11 28072/2015 104-187 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/16 Moss Kommunale Eiendomsselskap KF - uttalelse til årsregnskapet 2014 Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Moss Kommunale Eiendomsselskap KF årsregnskap for 2014 som vist i vedlegg 1. 2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2014 sendes bystyret i Moss Fredrikstad, 10.04 2015 Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF 2. Revisjonsberetning for 2014, datert 30. mars 2015 3. Moss Kommunale Eiendomsselskap KF – Årsberetning/regnskap for 2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 17.12.1999, § 3 og 4 skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, kapitalregnskap, balanseregnskap og noter. I tillegg skal foretaket utarbeide en årsberetning til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsmelding og revisjonsberetning er: foretaket årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret foretakets årsberetning utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april -134- I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret. Vurdering Årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Revisor har den 30. mars 2015 avlagt revisjonsberetning for årsregnskap 2014. Revisor har avlagt revisjonsberetning uten presiseringer og forbehold. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader rundt årsskifte 2014/15. Regnskapet for foretaket viser et netto positivt driftsresultat på kr. 9 630 176,-, og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 9 286 094.-. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret i Moss. -135- Østfold kontrollutvalgssekretariat Bystyret i Moss Deres referanse Vår referanse 2015/181-12-28088/2015-BJGU Klassering 104-187 Dato 15.04.2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2014 - Moss Kommunale Eiendomsselskap KF I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret før det vedtas i bystyremøte. Kontrollutvalget har i møte 22. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF. Ved behandlingen forelå årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til foretakets årsregnskap for 2014: Avleggelsen av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Foretakets årsregnskap for 2014 viser et netto positivt driftsresultat på kr. 9 630 176,- og et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 9 286 094.-. Hovedgrunnene til mindreforbruket er følgende poster i regnskapet: ca. kr. 620 000.- er premieavvik pensjon ca. 2,4 millioner lavere rente en budsjettert ca. 5,8 millioner lavere energiutgifter en forutsatt Revisor har avlagt revisjonsberetning den 30.03 2015. Revisjonsberetningen inneholder ingen merknader eller presiseringer. Det foreligger ingen åpne nummererte revisjonsbrev fra året 2014. Vedrørende disponeringen av mindreforbruket for 2014 viser kontrollutvalget til styret i MKEiendom behandling av årsregnskapet den 16. mars 2015 i sak 011/15. Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til regnskapet for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF for 2014, og slutter seg til revisors beretning av 30. mars 2015. Moss, 22.04 2015 Kirsten Aasen Leder av kontrollutvalget Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad E-postadresse:[email protected] Telefon: 400 05 206 Telefaks: 69 30 57 55 Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus Tlf. saksbeh.: 452 55 251 Orgnr. 996 840 840 -136- -137- -138- ÅRSBERETNI NG 2014 Saksbehandling: Behandlet i MKEiendoms styremøte 16.03.2015,Vedtak MKE-11/ 2015 Behandlet i bystyret 04.05.2015,Vedtak B-**/ 2015 1 -139- Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG ................................ ................................ ................................ ................................ .... 3 2014................................ ................................ ................................ ................................ .............3 2015 - 2018................................ ................................ ................................ ................................ .. 4 2. KOMMENTARER REGNSKAP 2014................................ ................................ ................................ .......5 2.1 Driftsregnskap2014................................ ................................ ................................ ......................5 2.2 Investeringsregnskap 2014................................ ................................ ................................ ............6 2.3 Balansenpr. 31.12.2014................................ ................................ ................................ ................6 2.4 Finansforvaltning ................................ ................................ ................................ ...........................6 3. DRIFTOGVEDLIKEHOLD ................................ ................................ ................................ ......................7 3.1 Drift................................ ................................ ................................ ................................ ................7 3.2 Vedlikehold................................ ................................ ................................ ................................ .... 7 3.3 Offentligekrav................................ ................................ ................................ ............................... 8 3.4 Enøk/miljø/energi................................ ................................ ................................ ..........................8 3.5 Kunde-/brukerundersøkelser................................ ................................ ................................ ........9 4. EIENDOM/MARKED ................................ ................................ ................................ ...........................11 4.1 Salgav boliger................................ ................................ ................................ .............................. 11 4.2 Kjøpav boliger................................ ................................ ................................ ............................. 11 4.3 Leieforhold/næring................................ ................................ ................................ .....................11 5. PROSJEKTER ................................ ................................ ................................ ................................ ....... 12 5.1 Prosjekteri arbeid................................ ................................ ................................ .......................12 5.2 Prosjekteri arbeid med vesentligeavvikfra budsjett eller plan................................ .................12 5.3 Utvikling/salg................................ ................................ ................................ ............................... 13 6. ORGANISASJON/HMS ................................ ................................ ................................ ........................14 6.1 Organisasjon ................................ ................................ ................................ ................................ 14 6.2 Helse-Miljø-Sikkerhet................................ ................................ ................................ ..................15 2 -140- ÅRSBERETNI NG 201 4 Formål MKEiendom(MossKommunaleEiendomsselskap KF) står ansvarligfor Moss kommuneseierskapsamt forvaltning,drift, vedlikeholdog utvikling av kommunaleeiendommer(unntatttekniskeinfrastruktur/anlegg, parker,friområderog havnerelaterte områder)i et langsiktig perspektiv.MKEiendomforestårogså byggherreopp drag på vegneav Moss kommune. 2014 Drift og vedlikehold MKEiendom levereri 2014 et mindreforbrukpå driftsregnskapetpå ca. kr 9,3 millioner. Mindreforbruketskyldes: Ca. kr 2,4 millioner, grunnetlavererentenivå enn forutsatti budsjettet Ca. kr 5,8 millioner, grunnetlavereenergiutgifterbasertpå en mild vinter og gjennomførteEnøk-tiltak Ca. kr 620.000, grunnetpremieavvikpensjon Vedlikeholdsetterslepet øker, såMKEiendomanbefalerat deler av mindreforbruketøremerkesutbedringav kritiske ettersleps posterfor vedlikeholds- og branntiltak, se forslagvedleggA og B. Investeringer MKEiendomhar gjennomåretlagt et godt grunnlagfor etableringav SjøsidenMoss AS og kjøp av Kirkegata14 for langsiktigarealeffektiviseringog kjøp av Storgata25 for mulig nytt kulturhus, i nvesteringer manover tid forventer gir god byutvikling, arealeffektiviseringog avkastningpå investertkapital. Året bærerellers pregav lavere investeringstaktenn budsjettert,da blant annetprisnivåetpå kjøp av boliger i Mossog «NAV s veiledendesatserfor husleie» ikke er synkronisert. Dette skaperstoreutfordringer ved anskaffelseav nye boenheter.Leieprisenblir da for høy, noe som medførermangelpå leietakereog meddet blir kjøp uaktuelt. Organisasjon MKEiendomstarteti 2014 et prosjektfor å vurderehvordanmanbestkan organiserevirksomhetenfor å effektiviserearealbrukeni MK og dervedfrigjøre kapital i selskapet.Dette vil bli videreførti 2015. Vi har i løpet av året ogsåhatt fokus på organisasjon sutvikling etter fjoråretsrestrukturering,meddet mål å gjøre organisasjon en mer effektiv, skapestørregjennomføringsevne og et godt arbeidsmiljø.Bedrifts-helsetjenestens psykososiale undersøkelse og åretskundetil fredshetsundersøkelse viser at organisasjonener på rett vei. Energi/Enøk MKEiendomlevereren nedgangi det totaleenergiforbrukpå over 7% (siste2 åreneen nedgangpå over 13%.). Detteer bl.a. resultatetav tidligere innført Energiledelse * , SD anleggog konkreteEnøk-tiltak. Forbedringsprosessene og i nvesteringenefår imidlertid ikke full effekt da byggenegenereltmangleroppgraderingog vedlikehold,mendette er forhold MKEiendomvil arbeideaktivt videre med, seEnergi/Enøkside4. *Energiledelseer gjennomføringav en systematiskog kontinuerligforbedringsprosess for å spareenergiog bruke energien på riktig måte. Marked /utvikling MKEiendomhar gjennomførtomreguleringav gamleGrindvold barnehageog Mosseportenbarnehage , en eiendomsom er vedtattsolgt. Vi arbeiderogsåaktivt medomregulering/salgav Grindvold skole meddet mål å selgedenneog ovennevnteeiendomme r i perioden2015/16, bl.a. for å reduseregjeldsgradentil kommunen. 3 -141- 2015 - 2018 Drift og vedlikehold MKEiendomvil fortsattarbeideaktivt med tilstandsregistrering og fortløpendekonsekvensvurderinger slik at vi i fellesskapmedkunden/brukernekan løsede løpendeutfordringer,på trossav begrensede midler til vedlikehold. Målet er at alle formålsbyggskal tilfredsstille de til enhvertid gjeldendereglerog at vårekunder/brukerei minst mulig gradskal merkedet økendeetterslepetpå vedlikehold. Investeringer MKEiendomstartervåren2015 opp byggeprosjektetPeerGynts vei 89 (12 boliger for funksjonshemmede)samt planleggingenav nye Hoppernskole. Investeringstakten for oppgraderingog utvikling av eksisterendebygg er reduserttil et minimum. MKEiendom setter derfor i 2015 størrefokus på arealeffektiviseringog salgav eiendomsom ikke er driftskritiske for MK. Organisasjon MKEiendoms definertemål er å utøveansvarligeierskapvia forvaltning,drift, vedlikeholdog utvikling av kommunaleeiendommeri et langsiktigperspektiv. MKEiendommå ha en selvstendigog avklart rolle mot kommunen,hvor manfølger foretaksmodellenslik dener definert. Detteforutsetterf orutsigbareog stabile husleier,slik eierne ønsketda KF-modellenble innført. Med ny leder for prosjektavdelingenpå plass, vi l organisasjonen ta ytterligerestegpå veien mot større gjennomførings evnepå krevendeprosjekter,jf. nye HoppernSkole. En eventuellkommunesammenslåing i periodenvil trolig påvirkeorganisasjon en og organisasjonsmodellen og gi osset størreog brederefagmiljø. Energi/Enøk MKEiendomvil opprettholdefokus på Energiledelse , gjennomførekonkreteEnøk-tiltak samtsignere en EPCavtale* i 2015,meddet mål at energiforbruketgår ytterligerenedi perioden. Enøk-tiltak må seesi sammenhengmedbyggetstotalekvalitet og innebærerofte oppgraderingav flere områder samtidig.Utfordringenhar vært MKEiendomsstrammeøkonomi,som leder til ufullstendige tiltak der manikke har råd til å sehelheten. For å optimalisereenergiforbruketved hjelp av bl.a. bygningsmessige tiltak, har MKEiendomigangsattet prosjekt der måleter å inngåen EPC-avtale*. *EPC-avtaleer en energisparekontraktmedgarantert reduksjonav energiforbruki de byggsomblir omfattetav kontrakten. Energi-entreprenørenskal analysereog sluttrapportengir potensialetfor energireduserende tiltak sombør gjennomføres. Målet er å oppnåen brutto besparelsepå 6.000 MWh/år, eller ca. 6 millioner kroner årlig basertpå MKEiendoms foreløpigeutvalgtebygningsmasse (32 bygg,ca. 90.000m2). Erfaringstalltilsier at det er mulig å oppnå30% lavereenergiforbrukfor bygningersom det er gjennomførttiltak på. Nødvendigeinvesteringerdekkesav sparte energikostnader og vil værenedbetalti løpet av få år. Marked /utvikling MKEiendomhar i dag ansvarfor ca. 630 boliger (inklusiv bo- og servicesenter)og behovetfor ulike typer boliger vurderesfortløpendei samarbeidmedboligsosialavdelingi Moss kommune. Boligmarkedeti kommunenhar fortsattet stigendeprisnivå bl.a. grunnetlave lånerenter, noesom gjør innkjøpenedyrerefor MKEiendom. M ed det blir fremleiesatsene høyereenn gitte bostøtte-rammerfra NAV. Utfordringenblir fortløpendeå utvikle egneeiendommerslik at kommunentil enhvertid har tilstrekkelig boligarealinnenforegen eiendomsmasse som kan bygges om/rehabilitere s/rives eventueltbyggesnytt i tråd medbehovenesomoppstår. 4 -142- Oversiktover drifts- og investeringsregnskapet samtbalansemeddetaljerer trykket i MKEiendomsårsregnskap for 2014. Det visestil notenei regnskapetfor tilleggsinformasjon. Oppsummeringav MKEiendoms aktiviteteri 2014: ( I tusen kroner Bruttoregnskap(arter ) 2014 2011 2010 2009 299.906 283.918 234.916 87 699 138 599 126.793 110.748 103.322 50.317 47.927 41.933 37.650 Annen ekstern leieinntekt 12.068 12.105 11.738 Ordinære renteutgifter 33.865 37.482 2,0 Leieinntekt (MK/MDA) * bolig Pt - rente Kommunalbanken kroner 2008 223.974 97 146 96.987 98.303 31.861 31.444 29.425 25.992 11.369 10.986 11.860 17.685 3.645 36.589 29.804 23.366 27.230 49.763 32.694 2,25 2,25 4,4 2,6 1,95 5,15 6,0 51.951 53.204 43.163 30.897 27.446 26.014 17.880 12.549 9.286 5.979 4.408 6.824 851 3.076 1.575 568 0 9.575 6.814 7.614 8.399 10.299 13.219 9.654 Planlagt vedlikehold kroner ekskl. mva. 210.616 2007 223.426 31.12. Avdrag Driftsresultat 239.046 2012 304.423 Internhusleie 10000 - 15999) * 2013 Drift ekskl. mva. 22.816 18.269 18.155 19.257 17.951 21.280 16.500 17.074 Samlet vedlikehold og drift ekskl. mva. 22.816 2 7 . 844 24.969 26.871 26.350 31.579 29.719 26.728 Aktiverte investeringer 54.926 42.612 163.571 303.173 203.454 95.654 86.771 295.576 1.251.594 1.254.771 1.334.475 1.189.441 956.211 842.466 801.677 872.365 kroner Langsiktig gjeld inkl. pågående byggeprosjekter kroner Antall investeringsprosjekter 19 33 26 25 18 27 26 22 * Enkelteregnskapstallhar endret segkraftig fra 2013 da overføringenemellom Mosskommuneog MKEiendompå artene 380/780 er lagt inn i internhusleieni stedet for overføringslinjer, dette iht. ønskefra MKEiendomfor å synliggjørereell husleie. 2.1 Drift sregnskap 201 4 Det ble i 2014 et samlet mindreforbruk i drift sregnskapetpå ca. 9,3 millioner kroner. Dette knyttes i det vesentligstetil mindreforbruk av energi med ca. 5,8 millioner kroner og mindreforbruk av renter med ca. 2,4 millioner kroner. Premieavviket utgjør ca. kr 620 000. Energiutgifteneligger lavt i 2014 pga. gjennomførteEnøk-tiltak og en mild vinter. Rentebudsjette t var lagt på bakgrunnav en renteforventningsomlå noe over den reelle. L averereguleringspremiepensjon/arbeidsgiveravgift for 2014 er ca. kr 620 000. Dettegir et tilsvarende mindreforbrukpå disseto postene . De øvrigelønnsutgifteneligger samletfor drift/investeringpå budsjett. L ønnsutgiftenefor prosjektledereer flyttet fra drift og til korrekt tjenestepå de enkelteinvesteringsprosjektene. Dettegir et riktigere bilde av lønnsutgiftenepå kommunens eiendomsforvaltning.I driftsregnskapetgir detteseg utslagi laverelønn og tilsvarendereduserteadministrativeinntekterfra investeringsprosjekten e (ca. kr 600.000). Vedlikehold/offentlige krav/serviceavtalerer omtrentiht. budsjett. Avskrivningenepå balanseverdiene ligger ca. 1,4 millioner kronerunderbudsjettmedtilsvarendeavvik på motpostavskrivninger. Betalt mva./refusjonmva. har et avvik på ca. 1,2 millioner kronergrunnetmindreforbrukenergi. 5 -143- 2.2 Investering sregnskap 201 4 De fleste av prosjektene i 2014 er gjennomført og finansiert i tråd med budsjett og fremdriftsplan . De to prosjektene6535 Bellevuekunstgressbaner og 6557 Kjøp/oppgraderingav boliger, har et noelavere forbruk enn budsjettertog vil bli rebudsjetterti 2015innenfor opprinneligerammer.Gjennomføringav kjøp av Stubben6e/GalleriVardenvar budsjetterti 2014,menvil bli avklart på et seneretidspunkt.Enkelteandre prosjekterble heller ikke påbegynti åretsom antattog vil bli rebudsjetterti 2015, dettegjelderbl.a.: Objekt 6482 Låssystemerskoler Objekt 6483 Kameraovervåkingskoler/barnehager Objekt 6527 SalgGrindvold skole Objekt 6577 Etableringav SjøsidenMoss AS Det ble i 2014 budsjettertmedbruk at ubundetinvesteringsfondpå 3 millioner kronerfor etableringav Sjøsiden Moss AS. Dette er utsatttil 2015 og bruk av investeringsfondble derfor ikke gjennomført. Somen del av finansieringenav friidrettsbanenpå Melløs, ble det mottattca. 1,3 millioner kroner i statlig tilskudd (tippemidler)i 2014.Disseble ikke budsjettert. Besparelsene i 2014 ble i det vesentligstegjennomførtved redusertbruk av lån. 2.3 Balansen pr. 31.12.201 4 Balansenmeddetaljerer vist underde økonomiskehovedoversiktene. Endringi anleggsmidlerog langsiktig lånegjelder presenterti egennote. Det er pr. 31.12.2014ført ca. 38,6 millioner kroneri ubrukt lån. Årsakener at det ble tatt opp lån basertpå et mer omfattendeinvesteringsbud sjett ennsom ble gjennomført. Opptakav lån i 2015 vil bli redusertved bruk av ubruktelånemidler. 2.4 Finansforvaltning Fra 1. juli 2010 gjelderny forskrift om kommunersog fylkeskommunersfinansforvaltning.Det er Moss kommunesøkonomiavdelingsom har ansvaretfor å rapporteresamletfor konserneti henholdtil ny forskrift og det vedtattefinansreglementet (B-079/14). Det er gjort redefor MKEiendomsgjeldsporteføljei note6. MKEiendomhaddepr. 31.12.2014en samletgjeld på ca. kr 1,25 milliarder kroner,hvoravca. 32 % er sikret i fastrente/rentebytteavtale meden gjennomsnittlig fastrentepå 2,9% ekskl. rentebytteavtale. Gjennomsnittligrentebindinger 6 år. LånegjeldM KEiendom 1 600 000 000 1 400 000 000 1 200 000 000 1 000 000 000 800 000 000 600 000 000 400 000 000 200 000 000 - 6 Kr lånegjeldekskl. pensjon 7 0 0 .2 1 0 . 1 0 8 0 0 .2 1 0 . 1 0 9 0 0 .2 1 0 . 1 0 0 1 0 .2 1 0 . 1 0 1 1 0 .2 1 0 . 1 0 2 1 0 .2 1 0 . 1 0 3 1 0 .2 1 0 . 1 0 4 1 0 .2 1 0 . 1 0 -144- 3 .1 Drift Drift omfatteralle oppgaverog rutiner som er nødvendigefor at bygningerog tekniskeinstallasjonerskal fungeresomplanlagtog oppfylle lov og forskrifter, som for eksempelbetjeningav installasjoner, vaktmester tjenester, ettersynog kontroller, serviceavtaler,energi,teknisk tilsyn, vakthold og lignende. Det blir strengereog strengerekrav til sikkerhetentil brukerneav vår bygningsmasse , noesom medførerat kravettil ettersynog kontroll øker.Utgiftenetil serviceavtalerøker tilsvarende, noesom redusererpottentil annendrift og vedlikehold. 3 .2 Vedlikehold Vedlikeholder oppgaverknyttet til å opprettholdebygninger og tekniskeinstallasjonerpå et fastsatt kvalitetsnivå. Utskiftningerav bygningsdelermedkorterelevetid enn restenav bygningen, defineressom vedlikehold.Korrektivt (bøtepå feil eller mangler)vedlikeholder ikke-planlagte(løpende)arbeiderfor å rette opp uforutsettskade/mangel. Forebyggendevedlikehold(rutinemessig/periodisk) er arbeidersom utførespga. forventetslitasjei denhensiktå motvirke forfall. Forebyggende /planlagtetiltak gjennomføresfor at bygningsdelensfunksjon skal opprettholdes innenforantattlevetid, normaltbasertpå en tilstandsanalyse. Grunnetøkonomiskerammerble det i 2014 ikke gjennomførtnoe forebyggende(planlagt)vedlikehold. Til standsanalyseav bygningsmassen Tilstandsanalyse av bygningsmassen som ble utført våren2013 i samarbeidmedNorgesbygg- og eiendomsforening samtMulticonsult, viste et vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden 400 mill ioner kroner. MKEiendomgjennomførerårlig tilstandsanalyse r som viser at etterslepetfortsattøker.Dette har sammenheng medat vi for 2014 ikke haddeøkonomiskerammertil planlagtvedlikehold, kun løpendevedlikehold.. K ostra-tallenefor vedlikeholdfor Mossog en del kommunerMKEiendom samarbeidermedvia KOMTEK, viser for perioden2012-2013 (kr/m2): V edlikehold2012 V edlikehold2013 Moss 114 122 Sarpsborg 150 146 Asker 111 167 Lørenskog 204 153 Nittedal 145 130 Ringerike 86 132 Snitt 135 142 Talleneviser at MKEiendomi 2013 lå lavestav de kommunenevi samarbeidermed. Kostra-tall for 2014 er ikke klare før sommeren2015 og vil bli kommenterti tertialrapportfor 2. tertial 2015. DersomMoss kommuneønskerå holdebygningsmasse n på dagenskvalitetsnivå, burdeForvaltnings-, Drifts- og V edlikeholdsbudsjettet (FDV) værei størrelsesorden 50 millioner kroner. Budsjettfor 2015 er ca. 20 millioner kroner. 7 -145- 3 .3 Offentlige krav Brann forebyggendearbeid Fokusetpå brannforebyggende arbeidgjennommangeår har vist goderesultater,menfor en del bygg er det fortsattmanglersom må rettesopp. Arbeidethar vært megetomfattende,og vil fortsattværedet i flere år framover.Imidlertid har vi kommetsålangt på personsikkerheten at vi nå etterhvert kan fokuserepå verdisikringenav vårebygg. Radon Radonmålingeri boliger vi serat det er behovfor tiltak i noenav boligene.Det har vært vanskeligå finne rom for tiltak innenfor det ordinærebudsjettetog det er derfor foreslåttat kostnadertil radontiltakdekkesved bruk av midler fra disponeringav mindreforbruk i 2014. Elsikkerhet For å opprettholde sikre bygg, gjennomgårMKEiendomalle bygg hvert 3. år. Det er for de neste3 år inngåtten rammeavtalemedSønnicoAS om dettearbeidet.De kontrollererog leggerfram avvik på brukersidenog byggetekniskeavvik. 3 .4 Enøk /miljø/energi Energiforbruk MKEiendomlevereren nedgangi det totaleenergiforbrukpå over 7% (siste2 åreneen nedgangpå over 13%.). Nedgangenskyldesbl.a. fokus på energioppfølging(EOS),innføring av SD anleggpå flere bygg samtkonkrete gjennomførteEnøk-tiltak de sisteårene.Det skal ogsåbemerkesat åretsvinter var av den milde sorten,noesom ogsåbidrar i riktig retning. Samletenergiforbrukmedutvikling siste3 år: SUMbyggpå MKEiendoms energibudsjett Totalt Energi-forbruk [kWh/år] Strømforbruk [kWh/år] Fjernvarme forbruk [kWh/år] Olje/gassforbruk [kWh/år] Endringfra 2012 2013 2014 2013 til 2014 28 445 170 26 609 245 24 660 208 -7 % 23 902 594 22 702 067 20 915 321 -8 % 3 337 150 2 883 806 2 828 108 -2 % 1 205 426 1 023 372 916 779 -10 % Energimerkingen Energimerkingenav bygg ble fullført i 2014. Sammenmedenergimerkingenfikk vi en anbefalingmedtiltak for å redusereenergiforbruket . Samtidiger MKEiendomi ferd medå starteopp et EPC-prosjektfor å få analysert hvilke bygg mankan gjøreEnøk-tiltak i . Resultatetfra energimerkingsprosessen er et viktig underlagfor analysen. Avtale om Energioppfølgingssystem(EOS). MKEiendomtok i 2014 i bruk et EnergiOppfølgingsSystem(EOS)somløpenderapportererenergiforbruketfor de byggenesom er medi programmet. Tett oppfølgingav byggenei programmetsikrer lavereenergiforbrukved riktige driftstider og temperatureri byggenesamtraskereresponsved unormaltenergiforbrukgrunnetfeil på de tekniskeanleggene. Energioppfølgingssystem for ca. 40 bygg er nå ferdig installert og manbrukerdettetil oppfølgingog kontroll av byggene. M indreforbruk av energii 2014 er gledelig, da det ikke bareskyldeset uvanlig mildt vær,menat mannå ser resultaterat det energiøkonomiseringsarbeid vi har jobbet medi flere år. 8 -146- Prosjekt EPC (Energy Performance Contracting) MKEiendomvil i 2015 utlyseen konkurransepå et såkaltEPC-prosjekt,en energisparekontrakt medgarantert reduksjonav energiforbruki de bygg somomfattes av kontrakten. Energi-entreprenøren skal analyserealle avtaltebygg og sluttrapportengir potensialetfor energireduserende tiltak somdet investeresi. Resultatetav analysenforventeså foreliggeved årsskiftet2015/16. Erfaringsverdi er viser 30% lavereenergiforbrukfor bygningenesomdet er gjennomførttiltak i , anslåtttil 6 GWh (6 000 MWh), eller ca. 6 millioner kroner pr. år for MKEiendomsutvalgte32 bygg, total t ca. 90.000m2. Besparels en er brutto og må dekkeinvesteringskostnaden . Med de forventedebesparelservil nødvendige investeringernormalt væreinntjent på kort tid. 3 .5 Kunde - /bruker u ndersøkelser MKEiendomgjennomførerårlig kunde-/brukerundersøkelse, der alle vårekunder/brukere/virksomhet er deltar. Resultatutviklingen for 2014 varierer. Områdermedstørstnedskjæringerfår negativtutslag,spesieltgjelder dette«Grøntavtalen» , som omfatterutvendigvedlikeholdbådesommerog vinter. Resultater. Spørsmålstillinger 1. I hvilkenforfatning synesdu det/de byggsom du leier av MKEiendomer pr. i dag? Resultat2013 3,86 Resultat2014* 4,02 2. Vet du hvem i MKEiendomdu skalhenvendedeg til ? 5,46 5,45 3. I hvilkengrad føler du at byggetblir ivaretatt på en helhetlig og god måte av MKEiendominnenfor de rammer som er gitt? 4,27 4,19 4. Vedhenvendelsertil bygningsinspektørene, i hvilkengrad føler du spørsmåleneblir besvartpå en tilfredsstillendemåte/problemet ditt blir løst? 4,68 4,5 5A Alle virksomhetertar del i «Grøntavtalen» som administreresav MKEiendom. Hvor fornøyder du genereltmed oppfyllelsenav «Sommeravtalen» Gressklipping,beskjæringav trær/busker,vedlikeholdav bed osv.? 4,11 3,24 5B Alle virksomhetertar del i «Grøntavtalen»som administreresav MKEiendom. Hvor fornøyder du genereltmed oppfyllelsenav «Vinteravtalen» Snømåking,strøing,fjerning av is osv.? 3,97 2,86 6A Virksomhetendeltar på årlig vedlikeholdsmøtehvor det utarbeidesen vedlikeholdsplan I hvor stor grad føler du planenblir fulgt opp av MKEiendom? 3,86 3,64 6B Virksomhetendeltar på årlig vedlikeholdsmøtehvor det utarbeidesen vedlikeholdsplan I hvor stor grad føler du dine behov blir ivaretatt i planen? 3,41 3,74 7. 4,88 4,65 Hvor godt synesdu vaktmesterordningenfungererfor din virksomhet? *Skala1-6 der høyestescore= 6. 9 -147- Viktigste forbedringsområder. Det er 4 områderder MKEiendomforeløpigligger undersin målsettingpå minimum 4 i score: Spørsmålstillinger 5A Alle virksomhetertar del i «Grøntavtalen»som administreresav MKEiendom. Hvor fornøyder du genereltmed oppfyllelsenav «Sommeravtalen» ; gressklipping,beskjæringav trær/busker,vedlikeholdav bed osv.? 5B Alle virksomhetertar del i «Grøntavtalen»som administreresav MKEiendom. Hvor fornøyder du genereltmed oppfyllelsenav «Vinteravtalen»; snømåking,strøing,fjerning av is osv.? 6A Virksomhetendeltar på årlig vedlikeholdsmøtehvor det utarbeidesen vedlikeholdsplan Hvor stor gradføler du planenblir fulgt opp av MKEiendom? 6B Virksomhetendeltar på årlig vedlikeholdsmøtehvor det utarbeidesen vedlikeholdsplan Hvor stor gradføler du dine behov blir ivaretatt i planen? Resultat2014* 3,24 2013>4,11 2,86 2013>3,97 3,64 2013>3,86 3,74 2013> 3,41 Vi arbeider kontinuerligfor å forbedreossog brukerundersøkelsen er et redskapsom hjelper ossmedhva vi bør ta tak i. Ogsåi år var brukerundersøkelsen åpen(f ørstegang i 2013), noe sommedførteekstragodeog konstruktivetilbakemeldinger– noevi vil følge opp i tiden fremover. 10 -148- 4 .1 Salg av boliger Det er i 2014 solgt 1 andeli HøienhaldB/L. Mosskommunev/MKEiendomble pålagtav HøienhaldB/L å selgeandeler,slik at totalt eideandelerikke utgjør medenn 30 %. Det eiesnå 15 andelersomer det lovlige tillatte antallet. 4 .2 Kjøp av boliger Det er i 2014 kjøpt 3 nye boliger. To av disseer andeleri borettslagog dentredje er en eneboligtil en familie medspesiellebehov. Alle kjøp er behovsomer meldt av MK v/Boligsosialavdeling. «Kjøp/oppgraderingav leiligheter–HousingFirst» er stansetopp fordi prisnivåethar blitt høyereennaktuelle leietakereklarer å betalei husleie.Prisnivåetved kjøp og «NAVs veiledendesatserfor husleie», er ikke synkronisertog skaperstoreutfordringeri anskaffelseav nye boenheter. 4 .3 Leieforhold/næring Arealeffektivisering MKEiendomleier eksternelokaler pr. d.d. for ca. 16,5 millioner kronerpr. år. Vi arbeider medlangsiktige arealstrategiplaner for å optimaliserearealbehovet/ -brukenog meddet reduserekostnadenebl.a. til drift og vedlikehold.I nnstilling om kjøp av Kirkegata14, er en del av dennearealeffektiviseringsstrategien . Det er viktig for MKEiendom, og meddet MK, å oppnåde besteleiepriseri markedetsamtha en optimal utnyttelseav de arealerMKEiendomtil enhvertid besitter. I detteeffektiviseringsarbeidet er det avgjørendeå settesfokus på forutsigbarhetog langsiktighetved bl.a. innlemmelse og synliggjøringav omsorgsplanen til MK i «Handlingsplanen 2016-2019». Kjøp av Storgata25 MKEiendomhar ettervedtakfra Bystyretkjøpt Storgata25. Storgata25 inneholder15 boenheterog 3 næringslokaler.Eiendommener kjøpt for å sikre tilgang til 1. og 2.etasjedersomnytt kulturhusi fremtiden etableresi Parkteatret . Eiendommener kjøpt i egetaksjeselskap. Internekontrakter/ husleie Bystyrethar i løpet av åretvedtattnye retningslinjerfor husleiemellom MK og MKEiendomi nye prosjekter (B-094/14). Dissevil bli implementerti alle nye prosjekterfra 01.01.2015. 11 -149- 5.1 Prosjekter i arbeid (ikke regnskapsavsluttede prosjekter ) Året har værtpregetav lav aktivitet, mende vesentligsteprosjektenehar vært: - 6474: Fjerningav høyspentlinjeNøkkeland, prosjektering+ konsesjonssøknad - 6515:Samlokalisert e boliger PeerGynts vei 89, prosjektering - 6535: Bellevuenytt kunstgressanlegg , byggingog ferdigstillelse - 6543:Kjøp av nye kommunaleboliger - 6565:NAV nytt mottak,prosjektering+ kontraheringentreprenør/konsulent - 6566:Setningsskader Nøkkelandskole,omprosjektering+ fundamentering+ rettsforberedelser - 6567:BOSA 3.etasjeNAV, prosjektering+ kontraheringentreprenø r/konsulent - 6570: RøykeromSkoggatabo- og servicesenter , prosjektering+ kjøp - 6571:Rusboligerråteskader,utbedringråteskader Bildecollage: «NyeBellevuefra start til mål» 5.2 Prosjekter i arbeid med vesentlig e avvik fra budsjett eller plan Det er pr. i dagingenprosjekteri arbeidmed vesentligeavvik fra budsjetteller plan. 12 -150- 5.3 Utvikling /salg Salg av tomter Ogsåi 2014 har MKEiendomarbeidet medutvikling av tomtenetil gamleGrindvold barnehageog Mosseporten barnehagefor salg.Grunnetuenighet medØstfold fylkeskommuneom reguleringsplanen s innhold, ligger saken til videreavklaring.Nytt mål er salgi 2015. Arbeidetmedomreguleringen av Grindvold skoleer startet,meneiendommenkan ikke forventessolgt før i 2016. Salgav Hoppbakken(Mosseporten)er vedtatt,menavventesinntil bl.a. avklaring av ny innfartsveiog trasefor høyspent(konsesjonssøknad NVE) foreligger. Salg av Allaktivitetshuset , bystyrevedtak Salg av Allaktivitetshuseter utredet.Sakenble behandleti bystyretvåren2014 og salgstoppet. Prosjekt SjøsidenMoss Basertpå intensjonsavtalemellom Moss kommune,Moss Havn og ROM Eiendom,signerthøsten2012,har prosessenmedetableringav et felles selskapmedROM Eiendomi forbindelsemed utvikling av Prosjekt SjøsidenMosspågåttheleåret. Hensiktenmedetableringav felles selskaphar vært: «vedfellesmålsettingå leggetil rette for utvikling av bydelen«Sjøsiden»mednytt kollektivknutepunktrundt ny jernbanestasjonog ny/utvideteffektivhavnutoveri sjøensydi dagenshavneområde,byggetmedmasserfra jernbanetunnelene. Videreleggetil rette for økt andel kollektivtrafikki Moss/Mosseregionen.» Sakener behandletav bystyreti 2014 og SjøsidenMossAS er vedtattetablerti 50/50 eierskapmedROM EiendomAS. Formell etableringvil skje våren 2015. 13 -151- 6.1 Organisasjon Organisasjonskart pr. 31.12.2014 Dagligleder Økonomi Resepsjon Marked Kvalitetssikring Drift og vedlikehold Prosjektavdeling Utvikling Styremøter Styretbestod pr. 31.12.2014av følgendepersoner: Ketil ReedAasgaard ErlendWiborg Arnfinn Andersen GunnelEdfeldt ÅsmundSvendsen MarcelaLie (styreleder) (nestleder) (for sykemeldtstyremedlem ) (ansattesrepresentant) Det ble i 2014 avholdt9 styremøterhvor det totalt er behandlet53 saker. Utbetaltstyrehonorarvar i 2014 kr 158.722. I tillegg kommer tapt arbeidsfortjeneste medkr 136.621. Strategiarbeid Deler av styrethar i 2014 værtsterktdelaktig i tungestrategiprosesser, bl.a. - Husleieforholdi kommunalebygg – prinsippendringer - SjøsidenMoss AS - Arealeffektivisering MKEiendomvil i 2015 involveresi nye aksjeselskap, noesom vil krevenoenkorrigeringerpå dagensstruktur. Detteer behandleti egenstyresak:MKE -008/15Styreverv/-sammensettingi datterselskaper. 14 -152- 6 .2 Helse - Miljø - Sikkerhet Sykefravær Ved utgangenav åretvar det 21 ansattei bedriften;8 kvinner og 13 menn. Det ble i løpet av 2014 rekruttertny leder ti l prosjektavdelingen. Ny leder tiltrådte stillingen mediofebruar2015. En prosjektlederhar gått over i pensjon. Foretakethaddei 2014 ingenstoreulykker eller rapportertenesten-ulykker. Sykefraværeter genereltlavt: Kvinner Menn Samlet 2013 Samlet 0,0 % 0,5 % 0,4 % 2014 Korttid 0,4 % 0,4 % 0,4 % 2014 Langtid 3,9 % 0,4 % 1,8 % 2014 Samlet 4,3 % 0,8 % 2,2 % Medarbeiderundersøkelser Det er i år gjennomførten eksternpsykososialarbeidsmiljøundersøkelse medBHT (Ringvoll og Høyden Bedriftshelsetjeneste) basertpå utfylling av spørreskjemaer og intervjuer medde ansatte. Basertpå de svarenesom er gitt i undersøkelsen er dettevåre besteområder: - Vi trives på jobben - Vi oppfatterleder og nærmesteleder positivt - Vi oppleversamarbeideti og på tversavdelingenesom megetbra - Vi oppleverarbeidsoppgavene som meningsfylte - Vi oppleverkollegaenesom positivebådei støtte- og hjelpefunksjoner Av potensielle utviklingsområdervil vi holdefokus på bl.a: - Det fysiskearbeidsmiljøeter for dårlig (lokalitetene) - Dårlig tid kan værebådeslitsomtog gå utoverkvaliteten,hvordanbedredette? - Personligeutfordringerog klare ansvars -/mandatsmatriserer ønskeligda dettehevermotivasjonenog eierskapettil oppgavene,hvordanbedredette? Undersøkelsen er genereltmegetbra og ga godeog konkretetilbakemeldinger.Tiltakeneimplementeresi det dagligearbeidetog egnearbeidsgruppervil bli etablert. Likestilling sredegjørelse Det var ansatt8 kvinner og 13 menni MKEiendompr. 31.12.2014. I ledergruppensitter 2 mennog 1 kvinne. I en såliten organisasjonblir det vanskeligå finne gjennomsnittsom gir et godt bilde av lønnsforskjellene . Det er imidlertid ingenlønnsforskjellerfor sammenlignbarestillinger. I drifts- og vedlikeholdsavdelingener det ansatt1 kvinne og 11 menn.Selv om det er et mål å utjevneforskjellen mellom kjønn i avdelingen,gir søkermassen på utlystestillinger foreløpiglite rom for dette. Det sammegjelderfor personermedannenetnisitet. Det er ingenufrivillig deltid i foretaketog heller ingenansattemedfunksjonsnedsettelse. Foretaketer imidlertid i kontaktmedkommunenog NAV for en fortløpendevurderingav mulighetenefor å bidra. MKEiendomhar inngåtten 2-årig avtalemedNAV der foretaketdekker40% av en 100%-stilling somassistent for våredriftsoperatører. 15 -153- Etisk standard MKEiendomskal væreen organisasjonmedhøy etisk standardog en tillitsskapendeforvaltning av kommunens eiendommer . Åpenhetog redelighetskal pregeMKEiendomog væregrunnlagetfor tillit mellom kollegaerog i forholdettil brukerneog kommunen.Kommunensetiske standardskal bidra til at de ansatteforholdersegpå etisk forsvarlig og god måtei sitt dagligearbeid. Forholdenetasopp medjevne mellomromog diskuteresi plenum. Offentlige innkjøp MKEiendomgjennomførermangestoreinnkjøp i løpet av et år; spesielti investeringsprosjektene, menogsåi drifts- og vedlikeholdsavdelingen.Foretakethar stadigfokus på å sikre tilstrekkeligeressurserog kompetansetil å gjennomføreinnkjøpenei henholdtil regelverket.Organisasjonen har tilpassetbehovetmeden personmed ansvarfor kvalitetssikringog vil gjennomdetteha økt oppmerksomhetpå og spissekompetansenpå området. 16 -154- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/181 13 28141/2015 104-187 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/17 Moss Drift og Anlegg KF - Uttalelse til årsregnskapet 2014 Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Moss Drift og Anlegg KF årsregnskap for 2014 som vist i vedlegg 1. 2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret i Moss Fredrikstad, 10.04 2015 Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss drift og anlegg KF 2. Revisjonsberetning for 2014, datert 14. april 2015 3. Moss drift og anlegg KF - Årsrapport og årsregnskap for 2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 17.12.1999, § 3 og 4 skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, kapitalregnskap, balanseregnskap og noter. I tillegg skal foretaket utarbeide en årsrapport til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsrapport og revisjonsberetning er: foretaket årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret foretakets årsrapport utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. -155- Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Vurdering Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Revisor har den 14. april 2015 avlagt revisjonsberetning for årsregnskap 2014. Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2014 inneholder ingen forbehold eller merknader, men revisjonen har under avsnittet «andre forhold» gitt en kommentar på inndekning av tidligere års merforbruk. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss drift og anlegg KF som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret i Moss. -156- Østfold kontrollutvalgssekretariat Bystyret i Moss Deres referanse Vår referanse 2015/181-14-28146/2015-BJGU Klassering 104-187 Dato 15.04.2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Drift og Anlegg KF I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret med kopi til formannskapet. Kontrollutvalget har i møte 22. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Moss Drift og Anlegg KF. Ved behandlingen forelå årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til Moss Drift og Anlegg KF årsregnskap for 2014: Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Foretakets årsregnskap for 2014 er avlagt med et netto negativt driftsresultat på kr. 3 088 785.-, og et regnskapsmessig merforbruk på kr. 3 088 785,-. Investeringsregnskapet viser samlet finansieringsbehov på kr. 4 091 244.-, og beløpet er inndekket ved bruk av lån. Revisor har avlagt revisjonsberetning uten merknader eller forbehold, men under avsnittet andre forhold har revisjonen gitt følgende kommentar: Bystyret har ved behandling av regnskapssaken den 26.05 2014(sak 037/14) fattet følgende vedtak vedrørende merforbruk i 2013 »Merforbruket på kr 1 143 990 dekkes inn ved å redusere budsjettert overskuddskrav for 2014 med tilsvarende beløp». Deretter har bystyret i sak 054/14 av 16.06 2014. pkt. 7 vedtatt at »Moss drift og anleggs merforbruk i regnskapet 2013, dekkes innenfor deres eget budsjett for 2014». Bystyrets vedtak vedrørende merforbruk for år 2013 er noe uklart. Litt avhengig av hvilke fullmakter styret har vil det måtte bety at det må brukes av fond. Foretaket hadde pr.31.12 2013 frie fond på kr 1 444 275 herav premieavviksfond på kr 1 196 700. Merforbruket er ikke dekket inn i år 2014 og må derfor dekkes inn av kommunen i år 2015. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad E-postadresse:[email protected] Telefon: 400 05 206 Telefaks: 69 30 57 55 Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus Tlf. saksbeh.: 452 55 251 Orgnr. 996 840 840 -157- Saksnummer 2015/181-28146/2015 Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2014 for Moss Drift og Anlegg KF, og slutter seg til revisors beretning av 14. april 2015. Moss, 22.04 2015 Kirsten Aasen Leder av kontrollutvalget -158- Østfold kommunerevisjon IKS Org.nr.: 987 952 423 Til bystyret i Moss kommune Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Daglig leder Styret1 MDA KF REVISORS BERETNING Uttalelse om særregnskapet Vi har revidert særregnskapet for Moss Drift og Anlegg KF som viser et netto negativt driftsresultat på kr 3 088 785,03 og et regnskapsmessig merforbruk på kr 3 088 785,03. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, driftsregnskap2og investeringsregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for særregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i særregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse av et særregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet. 1 Det fremkommer ikke av revisjonsforskriften at det skal sendes kopi av revisjonsberetningen til foretakets styre, men revisjonskomiteen legger til grunn at det følger av god kommunal revisjonsskikk. 2 Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale foretak viser til regnskapsforskriften § 3. Det er derfor valgt å bruke begrepene "driftsregnskap” og ”investeringsregnskap” fremfor begrepene ”driftsdel” og ”investeringsdel” som benyttes i vedlegg til forskriften. -159- Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Moss Drift og Anlegg KF per 31. desember 2014, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om særbudsjett Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE)3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Andre forhold Bystyret har ved behandling av regnskapssaken den 26.05.2014(sak 037/14) fattet følgende vedtak vedrørende merforbruk i 2013 »Merforbruket på kr 1 143 990 dekkes inn ved å redusere budsjettert overskuddskrav for 2014 med tilsvarende beløp». Deretter har bystyret i sak 054/14 av 16.06.14. pkt. 7 vedtatt at »Moss drift og anleggs merforbruk i regnskapet 2013, dekkes innenfor deres eget budsjett for 2014». Bystyrets vedtak vedrørende merforbruk for år 2013 er noe uklart. Litt avhengig av hvilke fullmakter styret har vil det måtte bety at det må brukes av fond. Foretaket hadde pr.31.12.2013 frie fond på kr 1 444 275 herav premieavviksfond på kr 1 196 700. Merforbruket er ikke dekket inn i år 2014 og må derfor dekkes inn av kommunen i år 2015. Rolvsøy, 14.04.2015 Jolanta Betker Oppdarsgsansvarlig revisor -160- ÅRSRAPPORT 2014 -161- 1. INNLEDNING Moss Drift og Anlegg KF ble etablert med hjemmel i kommuneloven kap. 11 den 01.01.00. Kommunevalget høsten 2011 resulterte i følgende styresammensetning, inkl. endringer 2014, hvor Elisabeth A Torp og Christer Johnsen søkte fritak. Nye medlemmer/varamedlemmer er Ida Skjerve for Torp og Eivind Holmsen Sundrehagen for Johnsen, hvor Thor Christian Hansteen ble valgt som varamedlem. Medlemmer: Roger Madsen, leder (Frp) Eivind Holmsen Sundrehagen, nestleder (H) Ida Skjerve (V) Knut Andre Johansen (Ap) Shabana Malik (Ap) Linda Karlsen, rep. ansatte Varamedlemmer: Thomas Opland (Frp) Thor Christian Hansteen (H) Irene Brevad (H) Ingar Nilsen (Ap) Gulay Basli (Ap) Tor Arne Ødegaard, ansatte Ved inngangen til 2014 mistet foretaket 7 millioner i inntekter. Dette er konsekvenser av innsparinger både i kommunen og Moss Kommunale Eiendoms-selskap KF. I tillegg hadde foretaket et merforbruk på 1,1 mill. fra 2013. Samlet krevde dette en resultatforbedring på drøyt 8 mill., nærmere 10 % om foretaket skulle gå i balanse for 2014. Dette medregnet at Moss kommune tar ut 3,2 millioner av foretaket. Administrasjonen orienterte både styret og bystyret om de store utfordringene knyttet til dette, men at alt skulle gjøres for å komme så nærme målet som mulig. Regnskapet viser at MDA KF klarer en resultatforbedring på 5 mill av 8 mill. Dette gir et regnskapsmessig underskudd/merforbruk for 2014 på drøyt 3 milllioner. Moss Drift og Anlegg KF hadde fremvist positivt driftsresultat om ikke regnskapsførselen i Moss Kommune hadde krevd at foretaket kostnadsfører 3,2 millioner og tatt ut dette beløpet av foretaket i 2014. Regnskapet viser kostnadsøkning på ca 1,5 millioner i forhold til budsjett. Dette er knyttet til variabel lønn, reparasjoner og materialer til vedlikehold. Lønn omfatter vikarer, ekstramannskap innen anlegg og vedlikeholdsarbeid. På tross av en moderat vinter i 2014 har foretaket et merforbruk på veg utfra hva driftsavtalen med Moss Kommune gir rom for. Prisen kommunen betaler for vedlikehold per meter vei dekker ikke inn sum driftskostnader, som omfatter innleie av brøytemannskaper, egen brøyting, strøing, feiing, søppelhåndtering etc. Foretaket har derfor måttet supplere økonomisk på dette området for å få jobben gjort til beste for byen. Ekstra kostnader i reparasjoner er bl.a. på de to lastebilene, den ene gravemaskinen, varekjøp og vedlikeholdskostnader på veg. Inntektene viser en underdekning på ca 1,5 millioner. Dette kommer av manglende oppdrag innen bygg/vedlikehold. I tillegg har noen anlegg blitt forsinket som følge av at maskiner har vært til reparasjon. MDA KF er derfor helt avhengig av å kunne investere i nytt utstyr for å tjene penger. Foretaket har for 2015 lagt opp til kjøp av en ny lastebil og gravemaskin. Formål og ansvarsområder: ● Moss Drift og Anlegg KF skal fremstå som et handlekraftig, brukerorientert og serviceinnstilt foretak. Tjenestene skal primært tilbys Moss kommune, andre offentlige virksomheter og private der dette faller naturlig inn i virksomhetsområdet. ● Moss Drift og Anlegg KF skal ha et tydelig miljøfokus, der aktivitetene som bedrives skal utføres på en mest mulig miljøvennlig måte. -162- ● ● Moss Drift og Anlegg KF skal samarbeide med andre når det tjener foretaket og eieren Moss kommune. Moss Drift og Anlegg KF skal sørge for å forvalte foretakets aktiva på en rasjonell og effektiv måte som fremmer de vedtatte målsettinger. 2. MÅLOPPNÅELSE ● ● ● ● ● Moss Drift og Anlegg KF har et merforbruk i 2014 på kr. 3.088.735,-. Vi har innfridd overskuddskravet til Moss kommune på kr. 3.192.303,-. Vi har en omsetning mot det private marked inklusive klargjøring etter gravetillatelser på kr. 5 mill. Moss Drift og Anlegg KF har levert tjenester som forventet innen renhold, vann- og rør, bygningsvedlikehold, samferdsel, bygging av miljøanlegg, vedlikehold av parker, friluftsområder, kirkegårder, idrettsanlegg, samt driftet Skjærgårdstjenesten. Moss Drift og Anlegg KF skal være en aktiv bruker av Riskmanager. Vi vil fortsette å legge inn og oppdatere informasjon og rutiner kontinuerlig etter behov. 3. HMS/Personal/AMU Pr. 31.12.2014 består MDA KF av 100 årsverk fordelt på 128 ansatte. HMS – Mål Ansatte i Moss Drift og Anlegg KF skal gjennom medvirkning og dialog kunne påvirke sin arbeidsdag og sine arbeidsoppgaver til beste for foretakets utvikling. Vi vil også jobbe videre for å utvikle en kultur for å melde avvik. De ansatte skal føle at det er nyttig og enkelt å melde fra, og at behandling av avvik skjer raskt og effektivt. Aktiviteter fastsatt på vår aktivitetsplan for HMS og internkontroll for 2014 er gjennomført i samarbeid med hovedverneombud, verneombudene og tillitsvalgt. Det har vært avholdt 4 AMU møter. 13 saker har vært behandlet/informert om. AMU for Moss Drift og Anlegg KF 2014: Arbeidsgiversiden: Jørn Stamm Line Runhovde Rolf Karlsen Grete Eriksen Arbeidstakersiden: Tor Arne Ødegaard Hvo Leder Anette Meisingset, Sekr. Linda Karlsen Kristian Hænes Miljø og kvalitetsgruppa i Moss Drift og Anlegg KF har hatt jevnlige møter. Rutiner og informasjon om dette arbeidet finner de ansatte under HMS/Miljø på vårt område i kvalitetssystemet. Brukervennlighet og support i kvalitetssystemet har vært prioritert i 2014. Rutiner og informasjon er tilgjengelig i Riskmanager, slik at alle skal ha tilgang til å finne gjeldende lovverk. Revidering av HMS systemet er utført. Miljørapport for 2014 er levert. Et allmøte der daglig leder informerte om foretakets utvikling og planer fremover har vært gjennomført. Vi har i 2014 økt antall vernerunder for å fange opp nødvendige forbedringer på de ulike områdene. -163- Et annet mål i 2014 var å holde sykefraværet Årsak Egenmeldt kode 15 Sykemeldt kode 11 Gradert sm kode 14 SUM på 10%. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1,4% 7,9% 4,5 % 14,1% 1,5% 8,8% 2,8% 13,1% 1,6% 6,2% 3,7% 11,5% 1,5% 3,7% 3,2% 8,4% 1,4 6,4 2,5 10,3 1,4 6,2 3,1 10,7 9,00 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % Kode 15 5,00 % Kode 11 4,00 % Kode 14 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Det ble en liten økning i forhold til målsetning. Stabil egenmeldt fravær, en liten økning på legemeldt/gra dert fravær. Økningen skyldes noen skader/operasjoner og påfølgende rekreasjon. Dette er hendelser som ikke er arbeidsrelatert og forebygging har ikke vært mulig. Det har i anledning sykefraværet vært gjennomført ca. 80 samtaler , dialogmøter med de berørte. Vi har lagt til re tte så langt det har vært mulig me n høyt arbeidstempo og slitasjeskader er ikke forenlig med forventningene om å kunne redusere fraværet. Vi har også i 2014 hatt avtale om trening med Fokus Trening. Detter er et tilbud som er gitt til alle ansatte og ca. 4 0 stk. har benyttet seg av dette . Dette er trening som foregår på fritiden og består av kondisjon og styrke og er ment som et forebyggende tiltak. I løpet av 2014 har 8 stk sluttet, hvorav 5 har gått av med pensjon, 1 har gått over til MKE, 2 til andre. I tillegg har vi noen «små still inger» bl.a. badebetjenter som det er litt naturlig e utskifting er i da dette er stillinger som passer veldig bra for bl.a. studenter. Stillingene er besatt på ny. De aller fleste ved at man har ansatt vikarer som har gått i stillingene, hensyntatt de med u ønsket deltid eller ved nyansettelser. Av ny tilførsel til bedriften, kan vi nevne at vi har inngått 1 lærlingkontrakt på anlegg. Videre har vi foretatt noen interne endringer/forflytninger på tvers av avdelingene i samarbeid med og etter ønske fra de an satte. Vi har 4 stk. på ulike avtaler med NAV, div. avtaler med skoler og andre samarbeidspartnere om ulike utplasseringer. Har hatt et samarbeid med bymisjon. -164- Vi har 5 stk. som har permisjon fra sin stilling uten lønn ihht 1 års sykefravær. 1 stk har avviklet fødsel/foreldrepermisjon, 1 har delvis permisjon ihht fagforeningsarbeid. 15 ansatte har ordningen med seniorpolitikk, 80/100. Vi har i løpet av 2014 reg. 7 personskader, 2 kuttskader hvor begge måtte sy noen sting, ellers ingen alvorlige skader. Videre har det vært meldt inn 42 avvik. Nødvendige tiltak er gjennomført og samtlige avvik er lukket. Kurs/opplæring for ansatt Det er i løpet av året gjennomført seniorkurs, HMS 40 timers kurs, samt div kurs som lover og forskrifter krever for at den enkelte kan utføre sitt arbeid innenfor lovens rammer. Alle renholdere har gjennomført et svært nyttig kurs i ergonomi. Videre har vi en fortløpende oppgradering av ulike sertifikater. Alt fra hengersertifikater, sjåførkompetansebevis, maskinførerbevis. All informasjon om kursvirksomhet, opplysning om når de skal fornyes, oversikt over sertifikater m.m. ligger for øvrig tilgjengelig i Riskmanager. Følgende kurs er gjennomført: Autorisasjonskurs for sikringsskap Legionellabehandling Aktiv skogbruk Truckkurs Miljø Helse og Sikkerhet Sikkerhetskurs Skjærgårdstjenesten Masseforflytningsmaskiner Brannvernlederkurs Hjertestarter / førstehjelp Livredningskurs HMS 40 timers kurs Seniorkurs Risk Manager oppgraderingskurs Til slutt kan vi skryte av å ha kjøpt inn to el-biler og en traktor med ad-blue. Renholdsavdelingen har innført en økning i bruk av doseringsanlegg for såpe. Park har redusert betydelig bruk av plantevernmidler (med 100 l). Dette er eksempler på tiltak som er i tråd med vår HMS målsetning om å fokusere på forbedringer samt reduksjon av utslipp til naturen. 4. TJENESTEPRODUKSJON -165- Administrasjon Fra Rådhuset kjøper vi fortsatt behandling av inngående fakturaer, utbetaling av lønn, pensjonsforsikringer, noen tjenester fra BHT/HMS, trykkeri- og IT-tjenester, samt revidering/kontroll av regnskap fra Østfold kommunerevisjon. Øvrige gjøremål som punching av grunnlaget for utbetaling av lønn og personalsaker, utfakturering m.m. utføres i egen regi. Moss Drift og Anlegg KF har følgende sentral godkjenning: Etter plan- og bygningsloven av 27.juni 2008 §22-1 og forskrift om byggesak av 26.mars 2010 nr. 488 (SAK10) Søker i tiltaksklasse 1 Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg i tiltaksklasse 1 Utførelse av grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2 Utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Godkjenningen er gyldig til 3.5.2016 Renhold Moss Drift og Anlegg KF hadde i 2014, 50 ansatte renholdere inklusive vikarer fordelt på 35,5 årsverk, det er 13 forskjellige nasjonaliteter. Vi har 3 renholder med permisjon uten lønn, 4 renholdere sluttet i 2014. Vi har 9 renholdere med fagbrev. Vi har renholdsansvaret ved alle de 12 kommunale skolene og de 11 kommunale barnehagene. I tillegg har vi renholdet ved Rådhuset, Samfunnshuset, Melløs aktivitetssenter, Melløs stadion, Mossehallen, Biblioteket, Kirkegata 14 ( 1-2-3-4 etasje) Allaktivitetshuset, Kambo helsestasjon, Sentrum helsestasjon, Krematoriet på Moss kirkegård, Jeløy kapell, Moss kirke, Hjemmebaserte tjenester på Solgaard, Høyenhald bad, Byfogd Sandbergsgate, kontoravdelingen ved Rosnes bo og servicesenter, Eddaveien 15, Kallumveien 13, Bjerget 13, IT avdelingen i Kransen, Sidebygget ved Rådhuset, NAV kontorene i Kongensgate, OK Moss sitt klubbhus. Foto: Renholder på Solgård Skog Nytt i 2014 var renholdsoppdrag ved Moss Montering, dette er daglig renhold. -166- Vi har hatt en del oppdrag utenom de faste avtalene. Hovedvask av Pedagogisk senter, Helse og sosial, Kemnerkontoret. Vikaroppdrag ved Melløsparken sykehjem, Peer Gynt helsehus, Nav kontorene. Vindusvask ved NAV kontorene, vask av Kunstgalleri, By labben. Vi får også oppdrag fra MKE om nedvask av leiligheter som skal klargjøres for inn eller utflytting. Miljøtiltak Foto: Fornøyde rodeledere med en del av maskinene. Vi har montert doseringsanlegg ved alle skoler og barnehager, det sparer miljøet for overdosering av såpe midler og er med på å redusere kostnadene. Vi har også redusert antall midler vi bruker, en ny ELbil ble kjøpt inn til renholdsavdelingen. Det ble arrangert renholdmesse i Øreåsenhallen for renholdere fra Våler, Rygge, Råde og Moss. Kjempebra tiltak Rør og anlegg Drift oppgavene utføres for Moss kommune VA- avdeling, som er basert på faktiske kostnader. MDA-KF sender faktura for de faste oppdragene som utføres en gang pr. måned. Bakgrunn for dette er bl.a. at vann og avløp er selvkostområder som krever særskilt budsjettering og regnskapsføring. Denne avtalen utgjorde for 2014 kr. 2.244.444,- og har omfattet: Rutinespyling av spillvann ledningsstrekk på Solgård Bytte av div pakninger på kumlokk Vedlikehold av 11 stk pumpestasjoner for vann og avløp Avsteng på hovedvannledninger etter bestillinger fra VA Bidratt med 1 person til beredskapsvakt vann og avløp Registreringsarbeid, lekkasjelytting og kamerainspeksjon av kommunalt og privat ledningsnett. Utskifting av kommunale vannmålere i husstander og andre bygninger. Plomberinger av kommunale vannmålere montert av private rørleggere. Lagerhold med betjening av kommunale vannmålere. Utleie av lagerarealer til kommunens VA beredskapslager. Utendørs og innendørs. I tillegg utføres det oppgaver med tilfeldig vedlikehold og reparasjoner på kommunens vann og avløpsnett. Dette er arbeider som utføres etter bestillinger fa VA- -167- avdelingen. Det kan spesielt neves utbedringer av brudd /lekkasjer på kommunale vann eller avløpsledninger. Foto: Typisk situasjon ved hovedledningsbrudd Etter henvendelser fra private rørleggere og forsikringsselskap har vi i likhet med tidligere år utført peiling og lekkasjesøk på private va- stikkledninger, og utvendige stoppekraner som er nedgravd i bakken. Lekkasje søk på hovedvannledninger er også gjennomført for andre kommuner, spesielt kan nevnes Rygge kommune. MK-Eiendom KF: Det er utført en rekke rørleggeroppdrag på skoler, barnehager, kommunale leiligheter og andre kommunal bygninger. Dette er oppgaver som bestilles og utføres etter regning og avtalte enhetspriser. Anleggsvirksomheten: Følgende anlegg er under gjennomføring eller ferdig levert i løpet av 2014: Foto: Privat stikkledning i Slyngveien Mindre VA- stikkledning og andre anlegg for private kunder i Moss og omegn er utført for til sammen kr. 2.300.000,- Foto: Situasjon fra Snarveien VA- anlegg for Moss kommune Refsnes krona / Snarveien. Påbegynt i 2013, ferdigstilt våren 2014. Kostnad kr 1 033. 000,-. -168- VA- anlegg Moss kommune, H.A. Reinertsgate, påbegynt våren 2014, sluttføres i løpet av våren 2015. Beregnet kostnad kr. 2. 500.000,- Foto: H.A. Reinertsgt. VA-anlegg Fortaus anlegg Strandpromenaden for Moss kommune. Påbegynt og sluttført i løpet av våren 2014. Kostnad kr 628.744,Fortaus anlegg Jederveien for Moss kommune, påbegynt sommeren, og sluttført høsten 2014. Kostnad kr 683.000,Nesparken: Opparbeidelse av plass for tribuner og sceneanlegg i forbindelse med Mossespelet 2014 (Grunnlovs jubile) Anleggskostnad kr 260.000,- Ferdigstilt mai 2014. Foto: Nesparken sommeren 2014 Opprusting av Verket, ny miljøgate / gatetun. Foto: Rett etter oppstart Foto: Godt i gang -169- Foto: Ferdig 9.august 2014 Arbeidet startet 6. mai 2014, og ferdigstilt 9.august 2014. Veien ble oppgradert med nytt asfaltdekke, steinsatt vannrenne og ledelinjer av granitt kantsteiner. Total lengde på anlegget 230 meter, pluss opprusting ca 100 meter fortau i begge ender. Nye gatelys med tilhørende kabelanlegg. Anlegget er bygget etter forhåndavtalte enhetspriser. Total anleggskostnad Kr 3.186.361,-. Dokkveien: Opprusting av gateareal og fortau etter bestilling fra Moss kommune. Anleggskostnad Kr. 128.000,- Ferdig november 2014. Foto: Dokkveien Sollielunden Barnehage: Opparbeidelse av ny gangvei til barnehagen. Utført etter bestilling fra MK-Eiendom KF, og forhåndsavtalt pris. Foto: Solielunden Barnehage. -170- Melløs Skole: Utført oppgravinger og reperasjoner skolens drenering / overvannsystemetter etter store oversvømelser i kjeller. Bellevue idrettsanlegg: Graving av 250meter kabelgrøfter i forbindelse med nye el. kabler til undervarme på fotballbanen. Anleggskostnad ca. kr. 260.000,- Foto: Kabelanlegg til Bellevue Vei Arbeidsoppgavene er vesentlig knyttet til drift av kommunale veier og parkeringsplasser, samt oppfølging, kontroll og reparasjonsarbeider etter gravetillatelser. Vedlikehold vinter dreier seg i hovedsak om snøbrøyting, strøing, inn og utsetting av sandkasser. Sommerstid utføres rensk av overvannsgrøfter, inspeksjon, spyling, rengjøring og reparasjon av stikkledninger, sluk, slukrister og sandfang, lapping og reparasjon av slaghull, slått og rydding av vegetasjon i veiskråninger og grøntarealer, renhold av veibanen og veiområde inkl. vårrengjøring og løv opptak om høsten. Renhold og reparasjon av alle typer skilt og skiltutstyr. Foto: Feiebil Moss Drift og Anlegg KF har ansvar for de oppgavene som ligger nedfelt i funksjonsavtalene for vei. Vi skal sørge for at ressursene som blir overført utnyttes på best mulig måte for innbyggerne i Moss. Utfordringene er at stadig nye veier og områder skal vedlikeholdes uten at dette medfører økte vedlikeholdsmidler. -171- Det var en mild vinter i 2014 med kun tre store snøfall og lite strøing av veier. Dette medførte også noe mindre feiing. Det har også blitt utført salting av bussrute på kommunale veier i 2014. Foto: Snøbrøyting Park/friluft Moss Drift og Anlegg KF har funksjonsavtaler med Teknisk, MKEiendom og Moss Kirkelig Fellesråd. Arbeidsoppgavene dreier seg i hovedsak om drift og vedlikehold av parker og grøntanlegg, fontener, badeplasser med toalettbygg, friluftsområder og lekeplasser/nærmiljøanlegg, Skjærgårdstjenesten og utearealer ved kommunale bygg. Vi drifter i tillegg Jeløy kirkegård og Moss kirkegård. Sommeren 2014 viste seg fra sin beste side og vi hadde mange spennende oppdrag i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014. Vi hadde fullt fokus på at sentrum og nærliggende områder skulle være velstelt og holde høy standard under jubileumsdagene. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på vakre blomsterbed og velstelte grønt arealer. Foto: Gågata Foto: Nesparken -172- I 2014 ble Tronvik stranda sertifisert med Blått Flagg. Dette er en internasjonal miljøsertifisering som stiller strenge krav til vannkvalitet, sikkerhet, informasjon, miljø, renhold og kildesortering. Moss Drift og Anlegg KF har nå ansvar for vedlikeholdet av to Blått Flagg strender. Foto: Blått flagg strender Skjærgårdstjenesten Vi har ansvar for at de sjøbaserte friluftsområdene blir driftet og vedlikeholdt slik at de gir mulighet for en variert naturopplevelse. Det er Vestby, Moss, Rygge og Råde som inngår i tjenesten. . Driftsenhet nordre som vi har ansvar for, har en kjørerute for renovasjon på totalt 65 sjømil. Det er 53 anløps-steder, 163 badebøyer, 15 badeflåter, 5 brygger, 10 badetrapper, 4 infotavler, 46 avfallsstativer og 10 toaletter. Vi har en båt som er 30 år gammel og behovet for en ny båt er stort. Det arbeides aktivt med en eventuell investering i ny båt. Utgiftene de siste årene til reparasjoner har vært svært høye. Foto: Skjærgårdstjenesten I likhet med tidligere år har vi hatt store utgifter på Beta’n. Båten som er mer enn 30 år gammel og fremstår i dag som ”sliten” og i dårlig forfatning. Som det ble beskrevet for 2012 arbeides det aktivt med en eventuell investering i ny båt. Deler av de ekstraordinære utgiftene har blitt refundert av Statens naturoppsyn (SNO) og båtfond. -173- Kirkegårdene Moss Drift og Anlegg KF har siden 01.01.2008 hatt driftsansvaret for kirkegårdene i Moss. Avtalen går i korte trekk ut på at vi har ansvar for utomhusarealene, gjennomføring av gravferdsseremonier, renholdet i Moss kirke, krematoriet på Moss kirkegård og Jeløy kapell. Totalt ble det gjennomført 193 seremonier i Moss i fjor, fordelt på 153 bisettelser og 76 begravelser. Begravelsene blir i sin helhet gjennomført på Jeløy kirkegård. Utvidelsen av Jeløy Kirkegård vil måtte fortsette i 2015. Bygningsvedlikehold Engasjementet til avdelingen er i det alt vesentlige rettet mot MKEiendom, Moss Havn KF og andre kommunale virksomheter.Det er en svært fleksibel arbeidstokk som driver med alt fra vedlikehold, rehabilitering, flytteoppdrag, vaktesteroppdrag m.m. I tillegg har de fleste sertifikat for maskin og tunge kjøretøyer, slik at de tar del i brøytevakt og andre transportoppdrag. Det ble en tøff start for avdelingen, spesielt i januar og februar. Dette skyldes i hovedsak færre oppdrag for MKEiendom sammenlignet med samme periode i 2013. Resultatet av dette har vært en redusert bemanning/drift. Interne forflytninger. Fra mars/april og utover har det derimot vært bra med oppdrag som bl.a.: Restaurering av kommunale boliger i Peer Gynts vei. Oppsetting av nytt tilbygg til Trollskogen barnehage -174- Rive gammel å sette opp ny brygge for Moss Havn KF. Biler og maskiner Foretaket har en relativt gammel maskinpark som består av ca. 40 biler og ca. 20 redskapsbærere/ traktorer/gravemaskiner. Den nyeste lastebilen er fra 2006. Den ene 18 tonns graveren er 10 år. I tillegg har vi mye spesialutstyr, brøyteutstyr, snøfresere, små og store gressklippere som det er stor belastning på i høysesongen. Gode vedlikeholdsrutiner og dyktig fagpersonell på eget verksted er meget viktig. Vi forsøker å ligge i forkant med vedlikehold av alt sesongutstyr. Vi har imidlertid erfart og følt på kroppen at det er dårlig økonomi og dårlig personalpolitikk å slite med for gammelt utstyr. I 2014 brukte vi drøyt 1,4 millioner på reparasjoner og vedlikehold. Det er derfor tatt en styrebeslutning om at man ved hjelp av økt låneopptak vil fornye maskinparken. I 2014 er det bl.a. investert i en ny traktor og to nye el. biler. I tillegg er det arbeidet med anbud på en ny lastebil, en hjul-laster og gravemaskiner. Kultur /Idrett Moss Drift og Anlegg KF har driftsansvaret for Mossehallen, Nøkkeland flerbrukshallen, Høienhald bad, Melløs stadion, Bellevue, Ørejordet, kunstgressbanene på Melløs og Nøkkland, samt grusbanene på Reier og Åvangen. I løpet av 2014 har 3 mann sluttet, ihht innsparinger/nedskjæringer er kun 2 årsverk erstattet. Dette gjør at vi er mye mer sårbare enn tidligere. Dette gjelder både ved sykdom og ikke minst ved arbeidstopper. Vi har mange store arrangementer hele året noe som gjør at det blir en del overtid på vaktmesterne. Dette gir en liten utfordring i forhold til å holde seg innfor arbeidsmiljølovens rammer. Ellers kan det bemerkes at vi har dyktig og lojal gjeng ansatte på idrettsanleggene. Det er lite sykemelding og et meget bra arbeidsmiljø. Vi har hatt 19 badebetjenter på livredningskurs. Dessuten har 4 vaktmestere gjennomført autorisasjonskurs for sikringsskap. 1 har gjennomført et dagskurs for legionellabehandling. HØIENHALD BAD Driften har gått normalt og vi har nå også fått orden på ventilasjonsanlegget som vi har slitt med i mange år. Vi har også fått renovert damegarderoben/dusjene som har vært sårt tiltrengt. Ny bereder er installert men det er fortsatt for liten kapasitet ved mye publikum i badet. Vi sliter fortsatt med å få leid ut alle timene og har en del ledig på mandager og tirsdager. MOSSEHALLEN I Mossehallen har det vært enorm stor aktivitet på kvelder og i helgene med mange store arrangementer. Vi har derimot mye ledig på dagtid på hverdagene. I badet derimot er det full rulle fra morgen til kveld hele uka igjennom. Dessverre sliter vi med vedlikeholdet. Hallen er 45 år og det er ikke avsatt midler verken til oppgradering eller vedlikehold. MKE har kun midler til Ad-hoc vedlikehold. Hvor lenge vi kan holde svømmehallen i drift kan bare tiden vise men at det en dag -175- kan bli bråstopp bør ikke overraske noen. Dette vil jo ramme skolesvømmingen først og fremst, men også svømmeklubben og publikumsbadet. Det er så mye som skulle vært gjort at den listen blir for lang å ta med i årsrapporten. I 2014 fikk vi i alle falle lagt nytt tak over garderobedelen i idrettshallen. Der rant jo vannet inn i strie strømmer, det er tett nå, men vi har fortsatt litt lekkasjer i idrettshallen ved spesielle vindforhold. UTEANLEGGENE Driftene av uteanleggene har gått som normalt. Nytt av året er at naturgress er byttet ut med kunstgress på Bellevue. Det gir oss noe mindre å klippe på sommeren men desto større utfordring på vinterstid. Heldigvis har vi hatt en snill og medgjørlig vinter så alt har gått bra. Vi besitter da 3 stk kunstgressbaner med undervarme og det er ikke mange byer på Moss størrelse som kan matche. Det store spørsmålet er hva dette vil koste ved en ekstrem kald vinter. Vi fikk malt garderobebygget på Øre i sommer, slik at det fremstår som nytt. NØKKELAND På Nøkkeland har driften gått som normalt, men vi hadde et uhell der i forbindelse med vinterens storm. Det falt trær over fangnettet som ble noe ødelagt. Vi har reparert det som best mulig. Vi fikk også knust 2 mål som måtte kastes. På grunn av nedskjæringer måtte vi spare inn et årsverk. Renhold av idrettshallen er derfor overført til tilsynsvakten og utearbeidet har blitt ivaretatt av de gjenværende vaktmesterne. 5. UTVIKLINGSTREKK Moss Drift og Anlegg har målsetting om å forvalte ressursene slik at man får gjennomført flest mulige tjenester for fellesskapets penger, samtidig som man ønsker å øke omsetningen mot det private og offentlige marked. Rammeavtalene med Moss Kommune utgjør ca 55 millioner, mens oppdrag og anlegg utgjør ca 30 milloner. Vi har i 2014 hatt flere større anlegg, som miljøgaten på verket. I 2015 skal foretaket starte bygging av Korketorget. Det er ikke realistisk med overskuddskrav i forbindelse med de kommunale rammeavtalene. Anleggsbransjen har i dag vansker med å levere et overskuddskrav på 3%. Legger vi dette til grunn for MDA KF er det lite realistisk med et overskuddskrav på over en million i nærmeste fremtid. Anlegg har i løpet av 2014 blitt et satsningsområde og vi opplever en tilfredsstillende tilgang på oppdrag. Dette har vært helt nødvendig for å klare økonomien. Vi mener at det er her vi kan ha en inntjening, men er da helt avhengig av en gjennomgang av prisnivået spesielt mot VA anlegg. I 2015 ønsker MDA å etablere et anleggslag til på VA. I og med at de andre driftsområdene stort sett er basert på ”non-profit”, samtidig som det forventes at vi skal levere et overskuddskrav må det være her våre inntjenings muligheter ligger. Selv på kommunale VA anlegg må vi ha en viss inntjening. Dette er spesielt viktig i henhold til 20/80 regelen. Foretaket har ønske om noen flere litt større rehabiliteringsprosjekt/nybygg. I 2014 fikk vi oppdrag i forbindelse med rehabiliteringer av boliger i Peer Gynts Veg og påbygging av Trollskogen Barnehage. Foretaket ønsker en prosjektlederstilling i forbindelse vekst innen bygg og anlegg. 1,5 årsverk er økning med fagarbeidere innen samme område. Dette er basert på vurderinger av oppdragsmengder frem mot 2016. -176- ÅRSREGNSKAP 2014 -177- Økonomisk oversikt - drift 2014 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 0 0 0 0 Andre salgs- og leieinntekter 16 055 331,70 16 995 000,00 16 995 000,00 19 792 630,00 Overføringer med krav til motytelse 69 279 623,66 69 767 957,00 69 767 957,00 66 401 975,97 Rammetilskudd 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Skatt på inntekt og formue 0,00 0,00 0,00 0,00 Eiendomsskatt 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte og indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 85 334 955,36 86 762 957,00 86 762 957,00 86 194 605,97 Lønnsutgifter 42 798 931,35 41 428 000,00 41 428 000,00 40 746 514,35 Sosiale utgifter 12 254 279,59 13 418 500,00 13 418 500,00 11 505 050,09 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 19 618 567,13 18 129 500,00 18 129 500,00 21 175 030,57 Sum driftsinntekter Driftsutgifter Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 3 000 582,00 3 013 000,00 3 013 000,00 2 758 600,00 Overføringer 9 400 900,32 8 722 857,00 8 722 857,00 11 037 395,13 Avskrivninger 2 550 208,00 0,00 0,00 2 068 154,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsutgifter 89 623 468,39 84 711 857,00 84 711 857,00 89 290 744,14 Brutto driftsresultat -4 288 513,03 2 051 100,00 2 051 100,00 -3 096 138,17 Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansinntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 176 420,00 368 600,00 368 600,00 102 246,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1 174 060,00 1 682 500,00 1 682 500,00 734 910,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1 350 480,00 2 051 100,00 2 051 100,00 837 156,00 -1 350 480,00 -2 051 100,00 -2 051 100,00 -837 156,00 Fordelte utgifter Finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger 2 550 208,00 0,00 0,00 2 068 154,00 Netto driftsresultat -3 088 785,03 0,00 0,00 -1 865 140,17 Interne finanstransaksjoner -178- Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 959 879,35 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger 0,00 0,00 0,00 959 879,35 Overført til investeringsregnskapet 0,00 0,00 0,00 238 729,00 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne fond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger 0,00 0,00 0,00 238 729,00 -3 088 785,03 0,00 0,00 -1 143 989,82 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk DRIFTSREGNSKAP 2014 - ARTSNVIÅ Art Buds(end) Regnskap Regnskap %- 2014 2014 24 758 000 24 512 392 23 412 243 1015 VAKTTILLEGG 365 000 421 902 437 100 116 1016 TILLEGG LØRDAG-SØNDAG 120 000 138 995 124 372 116 1017 TILLEGG KVELDS/NATT 312 000 285 866 278 658 92 1020 VIKAR UTEN REFUSJON 640 000 2 406 411 1 758 193 376 1022 VIKAR MED REFUSJON 170 000 435 979 373 584 256 1023 FERIEVIKAR 575 000 373 794 665 878 65 1 395 000 1 250 197 1 483 387 90 0 163 652 8 237 1010 FASTLØNN 1041 OVERTID VARIABEL 1050 ANNEN LØNN, TREKKPL. GODTGJØRELSER 1052 LØNN LÆRLINGER 2013 forbruk 99 0 0 78 851 0 12 862 000 12 532 803 11 969 726 97 1080 LØNN, HELDAGSPOLITIKERE 185 000 177 583 173 926 96 1082 TAPT ARBEIDSFORTJENESTE 0 0 25 224 1090 PENSJONSINNSKUDD, MKP 6 653 000 5 767 566 5 316 855 87 1099 ARBEIDSGIVERAVGIFT 6 765 500 6 486 714 6 188 195 96 1100 KONTORMATERIELL 91 500 81 567 57 966 89 1110 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 28 000 13 950 8 507 50 1115 BEVERTNING I KOMMUNAL REGI 142 000 88 910 113 339 63 1120 SAMLEPOST, ANNET FORBRUKSMATERIELL 231 000 68 202 142 207 30 0 9 745 0 315 000 427 101 335 505 136 1126 GAVER IFM. ANSATTE 20 000 21 486 30 756 107 1130 FRAKT, PORTO 14 500 17 900 8 905 123 332 500 141 714 235 418 43 8 000 4 337 2 529 54 1075 LØNN RENHOLD 1121 RENGJØRINGSART. / VASKEMIDLER 1123 ARBEIDSTØY 1131 TELEFON 1132 POST/BANK GEBYR -179- 0 0 0 1133 DATAKOMM. (LEIELINJE,INTERNETT 60 000 14 689 24 142 24 1140 ANNONSE, REKLAME, INFORMASJON 65 000 21 900 47 769 34 100 000 102 073 139 405 1151 OPPLÆRING / KURS, GENERELT 88 000 86 590 25 206 98 1160 UTG. / GODGJ. REISER, DIETT, BIL M. 46 000 12 638 28 117 27 0 7 868 7 868 23 000 11 670 16 531 51 1171 ÅRSAVGIFT/FORSIKRING 738 000 659 469 676 753 89 1172 VEDLIKEHOLD/DRIFT 825 000 624 875 915 204 76 1173 REPARASJONS/VERKSTED 925 000 1 431 191 951 494 155 1175 DRIVSTOFF 1 070 000 966 996 1 082 460 90 1180 STRØM 1 190 000 676 128 628 728 57 300 000 102 027 345 133 34 77 500 57 745 48 963 75 1190 HUSLEIE 2 100 000 2 366 503 1 730 593 113 1192 HUSLEIE TIL MKE 2 895 000 2 893 562 2 708 450 100 1195 KOMMUNALE AVGIFTER 1150 OPPLÆRING / KURS, FAGLIG 1165 ANDRE OPPGAVEPL. GODTGJ. 1170 TRANSPORT/REISEUTG./REISEUTL. 1181 OLJE/ ANNEN ENERGI 1188 ALARM 102 0 1 085 000 857 215 834 400 79 1196 LISENSER EDB/IT 242 000 64 058 128 866 26 1200 KJØP INVENTAR, UTSTYR, MASKINER 675 000 692 808 537 926 103 80 000 51 597 17 863 0 6 791 0 145 000 214 921 64 330 148 2 535 000 2 650 723 4 129 551 105 50 000 318 641 32 611 637 1201 KJØP EDB/IT- UTSTYR 1210 KJØP/LEIE/LEASING TRANSPORTMIDLER 1220 LEIE/LEASING INVENTAR, UTSTYR, MASKINER 1230 VEDLIKEHOLD 1240 SERVICEAVTALER OG REPERASJON 1241 SERVICEAVT. OG REP. EDB/IT 65 0 115 000 72 116 189 190 4 373 500 6 427 796 7 273 238 85 000 24 007 399 541 1271 KJØP AV EKST. ARB.KRAFT 0 241 128 0 0 1350 OVF. TIL ANDRE KOMMUNER 0 20 0 0 118 000 107 000 50 150 2 714 200 3 088 205 3 892 705 0 32 188 0 6 008 657 6 280 508 7 144 690 368 600 176 420 102 246 48 1 682 500 1 174 060 734 910 70 1570 OVF. TIL INVESTERINGSREGNSKAPET 0 0 238 729 0 1590 AVSKRIVNINGER 0 2 550 208 2 068 154 0 86 762 957 90 973 948 90 366 629 105 1620 SALGSINNTEKTER -9 000 000 -11 053 765 -15 270 348 123 1650 SALGSINNTEKTER, AVG. PL. -7 995 000 -5 001 567 -4 522 282 -155 000 -486 624 -187 916 314 -1 988 000 -2 503 774 -2 442 246 126 0 0 -298 412 -2 710 200 -3 088 205 -3 892 705 1250 MATERIALER VEDLIKEHOLD 1270 KONSULENTTJENESTER 1375 KJØP FRA IKS, DER KOMM. ER DELTAKER 1429 BETALT MVA 1471 TAP PÅ KRAV 1480 OVF. TIL EGNE SÆRBEDRIFTER 1500 RENTEUTG., LÅNEOMKOSTNINGER 1510 AVDRAG LØPENDE LÅN Sum utgifter 1700 REF. STATEN 1710 REF. SYKEPENGER 1728 Sperret, REFUSJON MVA FRA INVESTERINGER 1729 REFUSJON MVA, FRA DRIFT -180- 63 147 28 91 114 0 105 63 0 114 1750 REF. FRA KOMMUNER 1771 REF. FORSIKRINGER 1780 REF./OVF. FRA FORETAK (MOSS KOMMUNE) -70 000 0 0 0 0 0 -46 389 0 -64 844 757 -63 201 021 -59 534 308 97 1930 DISP. FORRIGE ÅRS OVERSKUDD 0 0 -959 879 0 1980 ÅRETS REGNSKAPSM. UNDERSKUDD 0 -3 088 785 -1 143 990 0 1990 MOTPOST AVSKRIVNINGER 0 -2 550 208 -2 068 154 0 Sum inntekter -86 762 957 -90 973 948 -90 366 629 105 Kommentarer: Regnskapet legges frem på artsnivå med økonomiske oversikter, vedlegg og noter. Driftsutgifter: Art 1010 til og med 1080 Lønn og sosiale utgifter: Det ble en stor økning innenfor vikarbruk. Noe av merforbruket gjenspeiler seg i sykerefusjoner, ellers har det vært nødvendig å bruke en del vikarer vedr. anlegg på vei. Ellers er lønnsutgifter utbet i januar bokført ihht regnskapsår, se note 9. Art 1123 – Arbeidstøy En økning som skyldes bl.a. flere vikarer, og at ny leverandør ble valgt i 2014 som gjorde at en del utskiftninger har vært nødvendige. Art 1173 Stort merforbruk som skyldes uforutsette utgifter på de større bilene og maskinene våre. Vi var vel optimistiske under budsjetteringen for 2014 og antok at utgiftene ville bli lik 2013, men som utgiftene viser har vi et merforbruk og 0,5 mill. Art 1190 Husleie Det ble gjort en tilleggsavtale i løpet av 2014 som gjør at vi har et merforbruk her. Dette gjelder bytte av lager til større lokaler for rør/VA avdelingen vår. Art 1196, Lisenser Edb/it, art 1240 og 1241 serviceavtaler og rep. Totalt er det budsjettert kr 407 000,- på disse artene, mot et totalt forbruk på kr 454.815,-. Selv om det kan se ut som det er stort merforbruk på art 1196 må man se disse sammen. Art 1250 Materialer vedlikehold Dette er varer som skal faktureres videre, eller belastes på de driftsavtalene vi har med de forskjellige kommunalavdelingene. Har nok vært noe underbudsjettert. Dette er innkjøp som vil variere fra år til år og er vanskelig å budsjettere. Det har vært flere innkjøp enn antatt i budsjett og Art 1500 Renteutg og 1510 Avdrag løpende lån Mindreforbruket skyldes en feil i budsjettet. Avskrivninger blir ført ved regnskapsårets slutt og ikke budsjettert. Og hvis man hensyn tar dette ligger vi tett opp til sum totalt budsjett. -181- Inntekter: Som beskrevet i årsrapporten var det en svært vanskelig start på 2014. Sammen med overskuddskrav/ reduserte driftsavtaler, og enkeltbestillinger har vi dessverre ikke klart å ta igjen de manglende oppdragene og innsparingene som vi ble belastet med i 2014. Dette har resultert i et totalt merforbruk eller mindre inntekter på ca kr 3,1 mill. Men er inklusive overføring/budsjettert overskuddskrav til Moss kommune på ca kr 3,2 mill. OPPSUMMERING…………………………….. Økonomisk oversikt - investering 2014 Regnskap Reg. budsjett Regnskap i Oppr.budsjet fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 28 883,75 425 000,00 0,00 374 725,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse 0,00 0,00 0,00 0,00 441 415,89 0,00 0,00 0,00 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteinntekter og utbytte 0,00 0,00 0,00 0,00 470 299,64 425 000,00 0,00 374 725,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 4 120 128,06 0,00 4 975 000,00 0,00 0,00 0,00 4 406 441,79 0,00 0,00 0,00 0,00 441 415,89 0,00 0,00 298 411,61 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 4 561 543,95 4 975 000,00 0,00 4 704 853,40 Avdrag på lån 0,00 0,00 0,00 0,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Kompensasjon for merverdiavgift Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Sum utgifter Finanstransaksjoner -182- Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner 0,00 0,00 0,00 0,00 4 091 244,31 4 550 000,00 0,00 4 330 128,40 Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån 4 091 244,31 4 550 000,00 0,00 4 091 399,40 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Overført fra driftsbudsjettet 0,00 0,00 0,00 238 729,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 4 091 244,31 4 550 000,00 0,00 4 330 128,40 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsregnskap – artsnivå - 2014 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2014 2014 KJØP OG FINANSIELL LEASING AV DRIFTSMIDLER 2 019 130 3 200 000 2 077 219 KJØP AV TRANSPORTMIDLER 2 387 311 1 775 000 1 947 339 0 0 95 570 298 412 0 441 416 4 704 853 4 975 000 4 561 544 -374 725 -425 000 -28 884 0 -441 416 -4 550 000 -4 091 244 -4 975 000 -4 561 544 VEDLIKEHOLD, BYGGTJENESTER. NYBYGG MERVERDI SOM GIR RETT TIL MOMSKOMPENSASJON Sum utgifter SALG AV DRIFTSMIDLER REFUSJON MVA, FRA INVESTERING BRUK AV LÅN OVERFØRINGER FRA DRIFTSREGNSKAPET Sum finansiering -4 091 399 -238 729 -4 704 853 Kommentarer til investeringsregnskapet Vi har investert i traktor, lagsbiler og 2 stk. EL biler, samt div. utstyr. Vi har også foretatt en oppgradering av snekkerverkstedet med bl.a. nytt gulv. -183- Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler 85 334 955,36 86 762 957,00 86 762 957,00 86 194 605,97 470 299,64 425 000,00 0,00 374 725,00 4 091 244,31 4 550 000,00 0,00 4 091 399,40 89 896 499,31 91 737 957,00 86 762 957,00 90 660 730,37 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 87 073 260,39 84 711 857,00 84 711 857,00 87 222 590,14 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 4 561 543,95 4 975 000,00 0,00 4 704 853,40 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 1 350 480,00 2 051 100,00 2 051 100,00 837 156,00 Sum anvendelse av midler 92 985 284,34 91 737 957,00 86 762 957,00 92 764 599,54 Anskaffelse - anvendelse av midler -3 088 785,03 0,00 0,00 -2 103 869,17 458 755,69 0,00 0,00 141 600,60 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 -2 630 029,34 0,00 0,00 -1 962 268,57 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger 0,00 0,00 0,00 959 879,35 3 088 785,03 0,00 0,00 1 143 989,82 -3 088 785,03 0,00 0,00 -2 103 869,17 Interne inntekter mv 2 550 208,00 0,00 0,00 2 306 883,00 Interne utgifter mv 2 550 208,00 0,00 0,00 2 306 883,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Netto interne overføringer -184- Oversikt - balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler 114 052 560,60 94 982 051,60 0,00 0,00 Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler 18 750 979,60 16 739 643,60 Utlån 0,00 0,00 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Pensjonsmidler 95 301 581,00 78 242 408,00 Omløpsmidler 27 372 277,61 39 817 030,12 11 684 265,45 22 848 115,51 0,00 0,00 14 288 460,00 12 502 310,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 1 399 552,16 4 466 604,61 Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER 141 424 838,21 134 799 081,72 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital -10 864 329,35 -11 254 089,01 1 444 274,61 1 444 274,61 Bundne driftsfond 0,00 0,00 Ubundne investeringsfond 0,00 0,00 Bundne investeringsfond 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 -4 232 774,85 -1 143 989,82 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 -8 075 829,11 -11 554 373,80 0,00 0,00 0,00 0,00 Herav: Disposisjonsfond Regnskapsmessig merforbruk Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Langsiktig gjeld 122 728 746,00 106 678 026,00 Herav: Pensjonsforpliktelser 111 595 476,00 98 920 696,00 0,00 0,00 Ihendehaverobligasjonslån -185- Sertifikatlån 0,00 0,00 11 133 270,00 7 757 330,00 0,00 0,00 29 560 421,56 39 375 144,73 0,00 0,00 29 141 268,36 39 403 170,11 419 153,20 -28 025,38 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik 0,00 0,00 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater SUM EGENKAPITAL OG GJELD 141 424 838,21 134 799 081,72 MEMORIAKONTI Memoriakonto 600 356,29 141 600,60 600 356,29 141 600,60 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 -600 356,29 -141 600,60 Herav: Ubrukte lånemidler Motkonto til memoriakontiene Kommentarer til balansen Anleggsmidler: Endring skyldes økning i pensjonsmidler og investeringer. Omløpsmidler: Endringer skyldes utestående kundefordringer, føringer av disse, samt saldo bank. Innbetalinger til vår bankkonto overføres til Moss kommune jevnlig. Egenkapital: Merforbruk for henholdsvis 2013 og 2014 fremkommer her, korrigering av pensjonsforpliktelser, samt aktivering av biler og maskiner. Langsiktig gjeld: Økte pensjonsforpliktelser og økt langsiktig gjelder vedr. investeringer. Kortsiktig gjeld: Består av mellomregning til Moss kommune som avsatt skatt, arb.giveravgift, feriepenger, fondsresultat, årets resultat. Økonomiske noteopplysninger: 1 2 3 4 5 6 7 Endring i arbeidskapital, vedlegg 1 Pensjonsforpliktelser, vedlegg 2 Garantiansvar, ikke aktuelt, vedlegg 1 Samlet beløp for fordringer, langsiktig og kortsiktig gjeld til Moss kommune, vedl 1 Aksjer og andeler, ikke aktuelt, vedlegg 1 Avsetninger og bruk av avsetninger, vedlegg 3 Kapitalkonto -186- 8 Finansielle anleggsmidler, ikke aktuelt, vedlegg 1 9 Variabel lønn, vedlegg 1 10 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Regnskapsskjema 1 A – drift, vedlegg 6 Regnskapsskjema 2 A – investering, vedlegg 7 Regnskapsskjema 1B – drift, vedlegg 8 Regnskapsskjema 2A – investering, vedlegg 9 Oversikt balanse detaljer, vedlegg 10 -187- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/181 9 28058/2015 104-187 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/18 Moss Havn KF - Uttalelse til årsregnskapet for 2014 Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF som vist i vedlegg 1. 2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret i Moss Fredrikstad, 10.04 2015 Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF 2. Revisjonsberetning for 2014, datert 2. mars 2015 3. Saksfremlegg, styresak nr. 1/2014 – Moss Havn – Årsregnskap 2014 4. Årsrapport med regnskap for 2014 for Moss Havn KF (Eget vedlegg) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 17.12.1999, § 3 og 4 skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, kapitalregnskap, balanseregnskap og noter. I tillegg skal foretaket utarbeide en årsberetning til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsberetning og revisjonsberetning er: foretaket årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret foretakets årsberetning utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april -188- I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret. Vurdering Årsregnskapet og årsrapport er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Revisor har den 2. mars 2015 avlagt revisjonsberetning for Moss Havn KFs årsregnskap 2014. Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2014 inneholder ingen presiseringer eller andre forbehold. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF som vist i vedlegg 1. -189- Østfold kontrollutvalgssekretariat Bystyret i Moss Deres referanse Vår referanse 2015/181-10-28064/2015-BJGU Klassering 104-187 Dato 05.03.2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret før det vedtas i bystyremøte. Kontrollutvalget har i møte 22. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF. Ved behandlingen forelå årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til foretakets årsregnskap for 2014: Avleggelsen av årsregnskap og årsberetning er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Revisjonsberetningen er avlagt rettidig etter forskriftens frist for avleggelse. Revisors beretning datert 2. mars 2015 konkluderer med at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrift og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen og resultatet pr 31.12 2014. Det heller ikke avdekket spesielle forhold knyttet til budsjettet, årsberetningen eller registrering og dokumentasjon av regnskapsdata. Revisor har avgitt normalberetning uten forbehold eller presiseringer. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Foretakets årsregnskap for 2014 viser et regnskapsmessig overskudd på kr. 4 174 500.-. Overskuddet foreslås avsatt i sin helhet til havnekapitalens reguleringsfond. Moss Havn KF har følgende utvalgte nøkkeltall per 31.12 2014: a) Likviditet: Likviditetsgraden er 4,5 (omløpsmidler / kortsiktig gjeld). Forholdstallet bør være minst 1 i følge anbefalt norm. b) Resultatgrad: Resultatgraden er 14,2 % (driftsresultat / driftsinntekter i %) c) Egenkapitalandel: Foretakets egenkapitalandel er på 57,9 % (egenkapital/ totalkapital i %) Ut over ovennevnte og det som ellers fremgår av revisjonsberetningen av 2. mars 2015 har kontrollutvalget ikke merknader til Moss Havn KF årsregnskap for 2014. Moss, 22.04 2015 Kirsten Aasen Leder av kontrollutvalget Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad E-postadresse:[email protected] Telefon: 400 05 206 Telefaks: 69 30 57 55 Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus Tlf. saksbeh.: 452 55 251 Orgnr. 996 840 840 -190- -191- -192- -193- -194- -195- -196- -197- -198- -199- -200- -201- -202- -203- -204- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/183 3 62782/2015 104-188 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/19 Prosjektplan Utskrivningsklare pasienter Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Prosjektplan Utskrivningsklare pasienter, godkjennes 2. I tillegg til de problemstillingene som er beskrevet i planen, ber kontrollutvalget om at revisjonens inkluderer en problemstilling angående reinnleggelser, da det oppleves at dette er et symptom på at pasienter skrives ut for tidlig. 3. Ressursrammen økes til 350 timer Fredrikstad, 14.4 2015 Vedlegg Prosjektplan Utskrivningsklare pasienter, datert 14.4 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Bystyresak 13/107, 9.12.13 (Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015) KU-sak 13/45, 19.11.13 PS 13/45 (Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015) Saksopplysninger Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet. Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for prosjektet»). Både pleietyngde og økonomi beskrives som utfordringer knyttet til reformen. På grunnlag av dette, foreslår revisjonen fire problemstillinger: 1. Har Moss kommune etablert nødvendige avtaler for å kunne ivareta samhandlingsreformen og er denne tilpasset kommunen? 2. Fungerer varslingsrutinene vedrørende utskrivningsklare pasienter? 3. Har Moss kommune et apparat og nødvendig kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter? -205- 4. Har Moss kommune tilstrekkelig kontroll med utbetalinger knyttet til utskrivningsklare pasienter? Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen, 14. april 2014. Dette opplyser revisjonen til sekretariatet i en mail ved oversendelsen av prosjektplanen. Kommunene mener at forslag til problemstillinger er relevante, men at de bør være forholdsvis enkle å «kvittere ut». Administrasjonen anmodet om at fokus også ble rettet mot reinnleggelser, da det oppleves at dette er et symptom på at pasienter skrives ut for tidlig. Revisjonen kommer til å si litt om dette i forbindelse med behandlingen av planene, og foreslår at kontrollutvalget inkluderer en problemstilling knyttet til dette temaet. «Dette vil anslagsvis medføre en økning i timeantallet på ca. 50 timer +/- 10 %, alternativt kan timeanslaget på 300 stå fast, men at vi da ikke tar med problemstilling 1 og 2 i prosjektplanen», skriver revisjonen i mailen. Fylkesmannen i Østfold skal gjennomføre nasjonalt tilsyn med samhandlingsreformen i 2015. De har imidlertid valgt å gå inn i kommunen Askim og Fredrikstad, for å unngå overlapping mot Østfold kommunerevisjon. Fylkesmannen får kopi av rapporten når den foreligger. Vurdering Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i forvaltningsrevisjonsplanen. Administrasjonens anmodning om å se på reinnleggelser, er også relevant. Vi anbefaler at kontrollutvalget inkluderer denne problemstillingen i prosjektet, og beholder de fire foreslåtte problemstillingene. På denne måten blir får vi en mer helhetlig framstilling av emnet «utskrivningsklare pasienter» Da vil planlagt ressursbruk være på 350 timer +/- 10 %. Revisjonen vil gi utdypende opplysninger om dette i møtet. Samlet sett anser vi at metodevalget vil gi en tilfredsstillende pålitelighet (nøyaktighet) og gyldighet1 til å trekke konklusjoner om temaet. Ellers har vi ingen kommentarer til metode og gjennomføring. Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes, med en problemstilling angående reinnleggelser, da det oppleves at dette er et symptom på at pasienter skrives ut for tidlig. 1 metodene måler hva de er tiltenkt å måle -206- Utskrivningsklarepasienter Mosskommune Prosjektplan Rolvsøy 22. april 2015 -207- 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I henhold til kommuneloven § 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Det vises til vedtak i bystyret den 9. desember 2013, sak 107/13, hvor forvaltningsrevisjonplan 2014-2015 ble fastsatt. I vedtatt plan fremkommer det: «Som følge av Samhandlingsreformen må kommunen i stadig større grad måtte ta i mot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Dette skaper press på kommunens økonomi, kapasitet og kompetanse, og skaper risiko for at individuelle rettigheter ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Merbelastningen kan også føre til økt sykefravær, noe som vil kunne påvirke effektiviteten negativt. Fra rådmannsnivå pekes det også på store utfordringer knyttet til at pleietyngden for pasienter som skrives ut er vesentlig større etter samhandlingsreformens inntreden. Dette er svært krevende både for personalet ved kommunens sykehjem, samt virksomhet hjemmebaserte tjenester. Samhandlingsreformen har også ført til større økonomiske kostnader for kommunene enn tidligere antatt. Det antas at overføringene som kommunen mottar ikke er tilstrekkelige til å dekke opp de merutgifter som reformen medfører. For at hensikten med reformen skal være optimal vil det blant annet være avgjørende med gode rutiner og kommunikasjonskanaler mellom helseforetak og kommunen, samtidig som dette også er viktig for å ha kontroll med de kostnader som reformen påfører kommunen. Det vil også være av avgjørende betydning for budsjettstyring innenfor området at kommunen har kunnskaper om hvilke konsekvenser reformen har medført så langt.» 2. PREMISSER FOR PROSJEKTARBEIDET Kontrollutvalgets vedtak legges til grunn for revisjonens videre arbeide med prosjektet. Det gis mulighet til å endre problemstillinger og avgrensninger hvis det oppstår uforutsette forhold som har betydning for prosjektet. Rapporten oversendes kontrollutvalget etter vanlige rutiner. 3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER Har Moss kommune etablert nødvendige avtaler for å kunne ivareta samhandlingsreformen og er denne tilpasset kommunen? Fungerer varslingsrutinene vedrørende utskrivningsklare pasienter? Har Moss kommune et apparat og nødvendig kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter? Har Moss kommune tilstrekkelig kontroll med utbetalinger knyttet til utskrivningsklare pasienter? 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med østfold kommunerevisjon iks 2 -208- faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av 18. november 2011 nr. 1115. Eventuell samarbeidsavtale mellom Moss kommune og regionalt helseforetak. 5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Databehov og hvordan forvaltningsrevisjonen tenkes gjennomført (metode), fremgår av analyseskjemaet nedenfor: Problemstillinger Problemstilling 1 Nødvendige avtaler Problemstilling 2 Varslingsrutiner Problemstilling 3 Kapasitet Revisjonskriterier Databehov Innhentings-/analyse metode Helse- og omsorgstjenesteloven stiller krav om at kommunen skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Politiske vedtak vedrørende Dokumentanalyse og avtaleinngåelse i Moss intervju. kommune. Samarbeidsavtale mellom andre kommuner og i Østfold og regionalt helseforetak. Forskrift til helse- og omsorgstjenesteloven oppstiller plikt for sykehuset å varsle kommunen dersom sykehusets vurdering av pasienten viser at vedkommende kan ha behov for hjelp etter utskriving fra sykehus. Statistikk som viser antall varslinger og tidspunkt for varslinger. Informasjon om sykehusets praksis. Statistikk- og dokumentanalyse, samt intervju. Kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus fremgår av forskrift til helse- og omsorgstjenestelove, samt samarbeidsavtalen som kommunen har plikt til å etablere. Statistikk som viser antall pasienter som kommunen har mottatt når de er utskrivningsklare. Informasjon som belyser tallene. Statistikk- og dokumentanalyse, samt intervju. Problemstilling 4 østfold kommunerevisjon iks 3 -209- Økonomi Forskrift og samarbeidsavtale oppstiller en plikt for kommunen til å dekke kostnader som påløper når pasienter blir liggende på sykehus etter at de er utskrivningsklare. Kommunen bør ha etablert god internkontroll knyttet til fakturahåndtering. Regnskapstall som viser utbetalinger for liggedøgn. Statistikk fra regionalt helseforetak. Statistikk fra kommunen. Referater fra arbeidsmøter mellom kommunen og regionalt helseforetak dersom dette foreligger. Informasjon om praksis knyttet til fakturakontroll Dokument- og regnskapsanalyse, samt intervju. 6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN Prosjektdeltakere Prosjektperiode Antall timer Vedtaksorgan: Fremdrift Når prosjektplan er godkjent i KU Når rapport er sendt til rådmannen Når rapport er sendt til ØKUS Bjørnar B. Eriksen - forvaltningsrevisor Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor April 2015 - Høsten 2015 300 timer +/- 10 % Kontrollutvalget i Moss kommune Ferdig 22.4.2015 Høsten 2015 Høsten 2015 østfold kommunerevisjon iks 4 -210- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/181 17 30316/2015 104-187 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/20 Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Melløs skole" Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Melløs skole», til orientering 2. Revisjonsrapport og MKE styrets behandling av saken oversendes bystyret med følgende innstilling: 1. Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Melløs skole», godkjennes. 2. Byggeregnskapet for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, objekt 6554, godkjennes med en samlet utgift på kr. 9 746 096. Prosjektet finansieres med serielån over 30 år på 7 908 427.- og momskompensasjon på kr. 1 837 669.-. Fredrikstad, 20.02 2015 Vedlegg 1. Revisjonsrapport – Avslutning av investeringsprosjekt «Melløs skole», datert 17.02 2015. 2. MKEiendom – Saksutredning «Byggeregnskap Nytt varme og tappevannsanlegg Melløs skole. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Reglement for kontrollutvalget i Moss Saksopplysninger I henhold til reglement for kontrollutvalget skal kontrollutvalget avgi innstilling til bystyret om godkjenning for hvert av kommunens avsluttede investeringsprosjekt som har en totalkostnad på over 4 millioner kroner. Østfold kommunerevisjon har revidert investeringsprosjekt «Melløs skole» -211- Samlet bevilging til prosjektet var kr. 10 millioner som skulle dekke nytt varme og tappevannsanlegg Melløs skole Det avlagte investeringsregnskap viser et totalforbruk på kr. 9 746 096.- til prosjektet. Prosjektet er dermed avsluttet med mindreforbruk på kr. 253 904.-. Revisjonen finner at innkjøpsprosessen er tilfredsstillende håndtert og dokumentert i følge gjeldende regler samt at utgifter er regnskapsført og dokumentert tilfredsstillende. Byggeregnskapet anses å være avlagt innen fristen Revisjonen anbefaler at kontraktsum tas inn i fremtidige anskaffelsesprotokoller. Sekretariatet viser til vedlagte revisjonsrapport med vedlegg for ytterligere detaljer. Vurdering Med bakgrunn i revisjonsrapporten og MKE styrets behandling av saken anbefaler sekretariatet følgende forslag til vedtak: at kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Melløs skole», til orientering Revisjonsrapport og MKE styrets behandling av saken oversendes bystyret med følgende forslag til innstilling: Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Melløs skole», godkjennes. Byggeregnskapet for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, objekt 6554, godkjennes med en samlet utgift på kr. 9 746 096. Prosjektet finansieres med serielån over 30 år på 7 908 427.- og momskompensasjon på kr. 1 837 669.-. -212- Revisjonsrapport Avslutningav investeringsprosjekt Melløs skole Mosskommunale eiendomsselskap KF Rolvsøy 17.2.2015 -213- INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ......................................................................................................................................... 3 2. FORMÅL OG AVGRENSNING ..................................................................................................... 3 3. ORGANISERING OG METODEVALG ..................................................................................... 3 4. GJENNOMFØRING ............................................................................................................................ 3 5. VURDERINGER .................................................................................................................................... 5 Vedlegg Styrebehandlet saksutredning Melløs skole -214- 1. INNLEDNING Reglement for kontrollutvalget i Moss er vedtatt av bystyret 28.2.06. I § 4.3 fremkommer at: ”Kontrollutvalget fremmer sak til bystyret for hvert av kommunens avsluttede investeringsprosjekt som har en totalkostnad på over 4 millioner kroner.” I Moss kommune er det Moss kommunale eiendomsselskap KF (MKEiendom) som står ansvarlig for de fleste av Moss kommunes investeringsprosjekter etter vedtak og bevilgning i bystyret. I ansvaret for investeringsprosjektene inngår også ansvar for regnskapsføring og videre rapportering av investeringsregnskapene. MKEiendom har avsluttet investeringsprosjekt for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, regnskapsobjekt 6554. 2. FORMÅL OG AVGRENSNING Formålet med gjennomgangen er å bekrefte riktigheten av regnskapene. Kontrollen av investeringsprosjektet innefatter kun bekreftelse av regnskapet, og ikke gjennomgang og vurdering av rutinene for gjennomføring av investeringsregnskaper generelt. 3. ORGANISERING OG METODEVALG Kontrollen er gjennomført av revisor Catrine Spro Wernersen i januar-februar 2015 og er foretatt i samsvar med metodikk for god kommunal revisjonsskikk. Det er benyttet alminnelig revisjonsmetodikk i arbeidet der kriteriene fremkommer av eget revisjonsprogram for investeringsregnskap. 4. GJENNOMFØRING Vedtak, bevilgning, regnskap og finansiering Vi har mottatt «Saksutredning – Byggeregnskap nytt varme- og tappevannsanlegg Melløs skole» datert 23.1.2015 som er godkjent av daglig leder. Dette dokumentet er benyttet som utgangspunkt for revisjonen. Byggeregnskapet ble styrebehandlet 9.2.2015. Styrevedtaket var i tråd med daglig leders vedtak. Tabellen nedenfor er en sammenstilling over vedtatte bevilgninger, finansiering og regnskap samt administrasjonens forslag til vedtak. -215- Prosjekt Melløs skole Objekt 6554 Bevilget B-114/13 Beskrivelse Handlingsplan 2014-2017 Budsjettet omfattet også utvidelse vedr. Verket skole B-052/14 Budsjettendring, ny ramme Gjelder kun Melløs skole Vedtatt finansiert med lån. 10 000 000 Regnskapsførte utgifter Totalt bevilget etter endringer Mindreforbruk 9 746 096 10 000 000 253 904 Forslag til vedtak: Bruk av lån Momskompensasjon Sum finansiering Beløp Beløp 8 500 000 7 908 427 1 837 669 9 746 096 Opprinnelig bevilgning til prosjektet ble gitt i Handlingsplanen for 2014-2017 og var på kr 8 500 000. Dette omfattet også ombygging vedrørende Verket skole. Senere revisjon av kostnadsoverslag som ble fastsatt i forprosjektet, medførte at det ble gitt tilleggsbevilgning. Vedtatt ramme ble derfor utvidet til kr 10 000 000. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr 253 904. Innkjøpsprosessen Hovedentreprisen ble lagt ut på Doffin som åpen anbudskonkurranse, men det ble ikke mottatt noen tilbud. Konkurransen ble derfor avlyst. Etter forhandling ble det inngått kontrakt med Storm VVS AS. Det er ikke avdekket mangler ved prosessen. Det er utarbeidet anskaffelsesprotokoll, men denne gir ikke opplysning om kontraktssum. Cowi AS er benyttet som konsulent vedrørende forprosjektet. Valg av leverandør ble foretatt ved å innhente tilbud fra 3 selskaper. Det foreligger anskaffelsesprotokoll, men denne gir ingen opplysning om kontraktssum. Det er ikke innhentet skatteattester og HMS-erklæring ved inngåelse av kontrakten. Revisjonen har fått opplyst at dette er innhentet ved tidligere anskaffelser. Regnskap Revisjonen har sammenlignet rapporterte regnskapstall (byggeregnskapet i saksutredningen) mot økonomisystemet på objekt 6520, og det er ikke funnet avvik på utgiftene. Når det gjelder inntekter/finansiering er det avvik mellom det som fremkommer i vedtaket og økonomisystemet. Dette skyldes at låneopptaket pr. 30.1.15 ikke er bokført. -216- Bilagshåndtering Revisjonen har foretatt stikkprøvekontroll av bokførte bilag for å verifisere at utgifter tilhører prosjektet og at de er dokumentert i henhold til kravene i bokføringsloven. Våre funn viser at behandlingen av bilag og dokumentasjon er håndtert tilfredsstillende. Gjennomførte bilagskontroller viste at fakturaene var merket på en slik måte at det var enkelt å henvise de til prosjektet. Renter Investeringsprosjektet er belastet med byggelånsrenter med kr 50 000. Avslutning Ifølge foretakets rutiner skal regnskapsavslutning av byggeregnskapet foretas innen ni måneder etter at bygget er ferdigstilt. Overtagelsesrapport er datert 27.8.14. Byggeregnskapet er avlagt ca. 5 måneder senere. 5. VURDERINGER Revisjonen finner at innkjøpsprosessen vedrørende Storm VVS AS og Cowi AS er tilfredsstillende håndtert og dokumentert i følge gjeldende regler samt at utgifter er regnskapsført og dokumentert tilfredsstillende. Vi vil imidlertid anbefale at kontraktssum tas inn i fremtidige anskaffelsesprotokoller, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-2 Protokollføring med henvisning til forskriftens vedlegg 3 eller 4. Vi forutsetter at skatteattestene som tidligere er innhentet for Cowi AS ikke er eldre enn 6 måneder, jf. krav i Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-3 (3). Byggeregnskapet anses å være avlagt innen fristen. Rolvsøy, 17.2.2015 Jolanta Betker (sign.) Seksjonsleder for regnskapsrevisjon Catrine Spro Wernersen (sign.) revisor -217- Saksutredning Byggeregnskap Nytt varme- og tappevannsanlegg Melløs skole Saksbehandler: Dato: Arkivref.: Carl Gjerdrum 23.01.2015 14/35606/FE-212 …………………………………………………………………. Utvalg Styret for Moss Kommunale eiendomsselskap KF Møtedato Utvalgssaksnr. 09.02.2015 003/15 Beh.status PS Beslut. organ …………………………………………………………………… Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer 04.02.2015 550338 Tittel Rapport Melløs skole - objekt 6554 Daglig leders forslag til vedtak: Byggeregnskapet for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, objekt 6554, godkjennes med en samlet utgift på kr 9 746 096. Prosjektet finansieres mer serielån over 30 år kr 7 908 427 og momskompensasjon kr 1 837 669. Dette tilser et mindreforbruk mot sist vedtatte ramme på kr 253 904. Driftsmessige konsekvenser dekkes av internhusleie fra Moss kommune. Dette er allerede innarbeidet i kommunens budsjetter. 09.02.2015 Styret for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Møtebehandling: Saken ble diskutert i styret. -218- Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. MKE-003/15 Styrets innstilling til bystyret: Byggeregnskapet for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, objekt 6554, godkjennes med en samlet utgift på kr 9 746 096. Prosjektet finansieres mer serielån over 30 år kr 7 908 427 og momskompensasjon kr 1 837 669. Dette tilser et mindreforbruk mot sist vedtatte ramme på kr 253 904. Driftsmessige konsekvenser dekkes av internhusleie fra Moss kommune. Dette er allerede innarbeidet i kommunens budsjetter. -219- Saksopplysninger: Objekt: 6554 MELLØS SKOLE, NYTT VARMEANLEGG Art: 31150 BEVERTNING OG MATVARER TIL BEVE Art: 31200 SAMLEPOST ANNET FORBRUKSMATERIE Art: 31300 POST, BANKTJENESTER, TELEFON Art: 31400 ANNONSER, REKLAME, KOPIERING Art: 31700 TRANSPORT/REISE/FLYTTEUTGIFTER Art: 31800 STRØM Art: 31950 BYGGESAKSGEBYR, LISENSER, AVGIF Art: 32301 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER Art: 32302 RØRANLEGG Art: 32307 ANDRE TEKNISKE ANLEGG/TILKN.AVG Art: 32701 KONSULENTTJENESTER PROSJEKTERIN Art: 32702 KONSULENTTJENESTER BYGGELEDELSE Art: 32703 PROSJEKTLEDELSE MKEIENDOM Art: 33810 MDA, KJØP AV TJENESTER Art: 34290 BETALT MERVERDIAVGIFT Art: 35000 BYGGELÅNSRENTER Art: 35001 FORSINKELSERENTER SUM Regnskap 2 889 11 895 11 237 11 225 7 142 881 36 961 123 095 19 380 200 000 297 940 1 837 669 50 000 924 9 746 096 Vurderinger: Melløs skole har gjennom flere år slitt med et gammelt og utdatert varme- og tappevannsanlegg. Gjentatte lekkasjer og ujevn innetemperatur bidrar ikke til et godt læringsmiljø. Et forprosjekt i november 2013 avdekket at kostnadene kunne beløpe seg til kr 8,9 mill. Det ble imidlertid vedtatt en ramme for prosjektet i B-114/13, Handlingsplan 2014-2107 på kr 8,5 mill. Denne rammen inkluderte også lærerarbeidsplasser på Verket skole. Basert på bl.a. forprosjektet ble det senere nødvendig å utvide rammen kun for nytt varme- og tappevannsanlegg til kr. 10 mill. i B-52/14. En totalentreprisekonkurranse utlyst på Doffin i desember 2013 ga ingen tilbud. Dette i hovedsak pga. av den korte tidsfristen for gjennomføring i skoleferien sommeren 2014. Tilbydere som hadde vist sin interesse ved å delta på tilbudsbefaringen ble tilskrevet og spurt om de var villig til å delta i en forhandlingsrunde med sikte på å komme frem til en kontrakt. Kun ett firma, Storm VVS, Moss, svarte positivt. Etter et par forhandlingsmøter ble det inngått kontrakt, og arbeidene ble påbegynt i mai 2014, og avsluttet til skolestart i august. Arbeidet har pågått gjennom sommerferien til vår fulle tilfredshet. Skolens ansatte har også uttrykt stor tilfredshet med hvordan arbeidet har vært gjennomført. Skolen har gjennom dette prosjektet blitt tilknyttet fjernvarme, gamle olje- og elektrokjeler er fjernet fra fyrrommet. Miljøkonsekvenser: Tilknytning til byens fjernvarmeanlegg er en stor miljøgevinst. Folkehelsekonsekvenser: Et nytt, stabilt varme- og tappevannsanlegg med forutsigbar temperatur i undervisningslokalene er et godt bidrag til elever og ansattes helse og læringsmiljø. Konklusjon: Se forslag til vedtak. Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Dette dokumentet er elektronisk godkjent -220- Bengt Olimb Daglig leder Carl F. Gjerdrum Prosjektleder -221- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/181 18 30367/2015 104-187 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/21 Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Trollskogen barnehage" Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage», til orientering, med følgende kommentar: «Kontrollutvalget ber administrasjonen i MKEiendom om å sørge for at gjelde lovverk følges for protokollføring ved direkte anskaffelser over terskelverdier.» 2. Revisjonsrapport og MKE styrets behandling av saken oversendes bystyret med følgende innstilling: 1. Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage», godkjennes. 2. Byggeregnskapet for Trollskogen barnehage, objekt 6524, godkjennes med et samlet forbruk på kr. 4 547 137.-. Prosjektet finansieres med serielån over 20 år på 3 429 830.-, momskompensasjon på kr. 617 307.- og med en overføring fra Trollskogen Naturbarnehage med kr. 500 000,-. Fredrikstad, 20.02 2015 Vedlegg 1. Revisjonsrapport – Avslutning av investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage», datert 17.02 2015. 2. MKEiendom – Saksutredning «Byggeregnskap Trollskogen barnehage Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Reglement for kontrollutvalget i Moss -222- Saksopplysninger I henhold til reglement for kontrollutvalget skal kontrollutvalget avgi innstilling til bystyret om godkjenning for hvert av kommunens avsluttede investeringsprosjekt som har en totalkostnad på over 4 millioner kroner. Østfold kommunerevisjon har revidert investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage» Samlet bevilging til prosjektet var kr. 4 538 677,-. Det avlagte investeringsregnskap viser et totalforbruk på kr. 4 547 137.- til prosjektet. Prosjektet er dermed avsluttet med merforbruk på kr. 8 460.-. Revisjonen finner at innkjøpsprosessen i all hovedsak er tilfredsstillende håndtert, men revisjonen viser til at det er gjennomført direkte anskaffelser hvor utbetalinger overstiger grensen for krav til protokollering. Behandling av bilagene er disse dokumentert og håndtert tilfredsstillende. Byggeregnskapet anses å være avlagt innen fristen Sekretariatet viser til vedlagte revisjonsrapport med vedlegg for ytterligere detaljer. Vurdering Med bakgrunn i revisjonsrapporten og MKE styrets behandling av saken anbefaler sekretariatet følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage», til orientering med følgende kommentar: «Kontrollutvalget ber administrasjonen i MKEiendom om å sørge for at gjelde lovverk følges for protokollføring ved direkte anskaffelser over terskelverdier.» Revisjonsrapport og MKE styrets behandling av saken oversendes bystyret med følgende innstilling: Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage», godkjennes. Byggeregnskapet for Trollskogen barnehage, objekt 6524, godkjennes med et samlet forbruk på kr. 4 547 137.-. Prosjektet finansieres med serielån over 20 år på 3 429 830.-, momskompensasjon på kr. 617 307.- og med en overføring fra Trollskogen Naturbarnehage med kr. 500 000,-. -223- Revisjonsrapport Avslutningav investeringsprosjekt Trollskogenbarnehage Mosskommunale eiendomsselskap KF Rolvsøy 17.2.2015 -224- INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ......................................................................................................................................... 3 2. FORMÅL OG AVGRENSNING ..................................................................................................... 3 3. ORGANISERING OG METODEVALG ..................................................................................... 3 4. GJENNOMFØRING ............................................................................................................................ 3 5. VURDERINGER .................................................................................................................................... 5 Vedlegg Styrebehandlet saksutredning Byggeregnskap Trollskogen barnehage -225- 1. INNLEDNING Reglement for kontrollutvalget i Moss er vedtatt av bystyret 28.02.06. I § 4.3 fremkommer at: ”Kontrollutvalget fremmer sak til bystyret for hvert av kommunens avsluttede investeringsprosjekt som har en totalkostnad på over 4 millioner kroner.” I Moss kommune er det Moss kommunale eiendomsselskap KF (MKEiendom) som står ansvarlig for de fleste av Moss kommunes investeringsprosjekter etter vedtak og bevilgning i bystyret. I ansvaret for investeringsprosjektene inngår også ansvar for regnskapsføring og videre rapportering av investeringsregnskapene. MKEiendom har avsluttet investeringsprosjekt for Trollskogen barnehage, regnskapsobjekt 6524. 2. FORMÅL OG AVGRENSNING Formålet med gjennomgangen er å bekrefte riktigheten av regnskapene. Kontrollen av investeringsprosjektet innefatter kun bekreftelse av regnskapet, og ikke gjennomgang og vurdering av rutinene for gjennomføring av investeringsregnskaper generelt. 3. ORGANISERING OG METODEVALG Kontrollen er gjennomført av revisor Catrine Spro Wernersen i januar-februar 2015 og er foretatt i samsvar med metodikk for god kommunal revisjonsskikk. Det er benyttet alminnelig revisjonsmetodikk i arbeidet der kriteriene fremkommer av eget revisjonsprogram for investeringsregnskap. 4. GJENNOMFØRING Vedtak, bevilgning, regnskap og finansiering Vi har mottatt «Saksutredning – Byggeregnskap Trollskogen barnehage» datert 23.1.2015 som er godkjent av daglig leder. Dette dokumentet er benyttet som utgangspunkt for revisjonen. Byggeregnskapet ble styrebehandlet 9.2.2015. Styrevedtaket er i tråd med daglig leders vedtak. Tabellen nedenfor er en sammenstilling over vedtatte bevilgninger, finansiering og regnskap samt administrasjonens forslag til vedtak. -226- Prosjekt Trollskogen b.h Objekt 6524 Bevilget B-144/12 Beskrivelse Handlingsplan 2013-2016 Beløp Beløp 2 500 000 Senere er det foretatt flere endringer/rebudsjetteringer B-127/14 Rebudsjettering - endelig vedtatt ramme 4 538 677 Finansiering fremkommer som del av det totale investeringsbudsjettet. Regnskapsførte utgifter Totalt bevilget etter endringer Merforbruk 4 547 137 4 538 677 -8 460 Forslag til vedtak: Bruk av lån Overføring fra Trollskogen barnehage Momskompensasjon Sum finansiering 3 429 830 500 000 617 307 4 547 137 Opprinnelig bevilgning til prosjektet ble gitt i Handlingsplanen for 2013-2016 og var på kr 2 500 000. Daglig leder har opplyst at prosjektets omfang ble endret underveis, da leietaker bl.a. ønsket ombygging/utvidelse av arealene parallelt med ENØK-tiltak. Prosjektet gjøres opp med et merforbruk på kr 8 460. Innkjøpsprosessen Det har vært gjennomført en anbudskonkurranse knyttet til prosjektet. Konkurransen ble gjennomført som en åpen anbudskonkurranse som ble utlyst på Doffin. Det er ikke avdekket mangler ved prosessen. Det er utarbeidet anskaffelsesprotokoll, men denne gir ikke opplysning om kontraktssum. Det ble foretatt avrop på rammeavtale i forhold til arkitekttjenester. Leverandør rangert som nummer 3 ble benyttet, men dette er avklart med de andre selskapene. Imidlertid finnes det ikke avtale/kostnadsoverslag eller lignende. En stor del av materialene ble kjøpt av Onstad Trelast og Bygg AS (utbetalt totalt ca. kr 420 000 eksl. mva.). Det er også utbetalinger på over kr 100 000 eksl. mva. til Multiconsult AS og Vaktmestersentralen Oslo AS. Det er Moss Drift og Anlegg KF som har hatt ansvaret for disse anskaffelsene, men fakturaene ble adressert og betalt av MKEiendom. Ifølge Moss Drift og Anlegg KF er dette innkjøp som er foretatt som direkte anskaffelser uten at det er inngått avtaler spesifikt for dette prosjektet. Det foreligger ikke anskaffelsesprotokoller for anskaffelsene. Regnskap Revisjonen har sammenlignet rapporterte regnskapstall (byggeregnskapet i saksutredningen) mot økonomisystemet på objekt 6524, og det er ikke funnet avvik på utgiftene. Når det -227- gjelder inntekter/finansiering er det avvik mellom det som fremkommer i vedtaket og økonomisystemet. Dette skyldes at låneopptaket i 2014 pr. 29.01.15 ikke er bokført. Bilagshåndtering Revisjonen har foretatt stikkprøvekontroll av bokførte bilag for å verifisere at utgifter tilhører prosjektet og at de er dokumentert i henhold til kravene i bokføringsloven. Våre funn viser at behandling av bilag og dokumentasjon er håndtert tilfredsstillende. Gjennomførte bilagskontroller viste at fakturaene var merket på en slik måte at det var enkelt å henvise de til prosjektet. Renter Investeringsprosjektet er belastet med byggelånsrenter med kr 60 381. Avslutning Ifølge foretakets rutiner skal regnskapsavslutning av byggeregnskapet foretas innen ni måneder etter at bygget er ferdigstilt. Ferdigattest er datert 09.12. 2014. Således er byggeregnskapet avlagt kort tid etter ferdigstillelse. 5. VURDERINGER Endelig vedtatt ramme for prosjektet er satt til kr 4 538 677. Byggeregnskapet avsluttes med et merforbruk på kr 8 460. Dette anses ikke som et vesentlig avvik. Opprinnelig vedtatt budsjett er ca. 2 mill. kr lavere enn endelig fastsatt ramme. Økningen utgjør om lag 80 %. Senere har det vært flere endringer og rebudsjetteringer slik at endelig vedtatt ramme utgjør kr 4 547 137. Det er foretatt avrop på rammeavtale vedrørende arkitekttjenester. Det vil være en fordel å ha fastsatt et overslag også for slike anskaffelser både med hensyn til budsjettoppfølging og for å ha tilfredsstillende kontroll med leverandørens fakturering. Moss Drift og Anlegg KF har gjennomført direkte anskaffelser hos underleverandører hvor utbetalingene overstiger grensen for krav til protokollføring, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-2. Byggeregnskapet anses å være avlagt innen fristen. Rolvsøy, 17.2.2015 Jolanta Betker (sign.) Seksjonsleder for regnskapsrevisjon Catrine Spro Wernersen (sign.) revisor -228- Saksutredning Byggeregnskap Trollskogen barnehage Saksbehandler: Dato: Arkivref.: Carl Gjerdrum 23.01.2015 14/35608/FE-212 …………………………………………………………………. Utvalg Styret for Moss Kommunale eiendomsselskap KF Møtedato Utvalgssaksnr. 09.02.2015 002/15 Beh.status PS Beslut. organ …………………………………………………………………… Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer 04.02.2015 550334 Journalposter i arkivsaken Nr Type Dok.dato 1 S 23.01.2015 Tittel Rapport etter verifisering Trollskogen barnehage - objekt 6524 Avsender/mottaker Tittel Byggeregnskap Trollskogen barnehage Daglig leders forslag til vedtak: Byggeregnskapet for Trollskogen barnehage, objekt 6524, godkjennes med et samlet forbruk på kr 4 547 137. Dette tilsier et merforbruk på kr 8 460 mot sist vedtatt budsjett. Prosjektet finansieres med momskompensasjon kr 617 307, overføring fra Trollskogen Naturbarnehage med kr 500 000 samt serielån over 20 år kr 3 429 830. Utgiftene er i tråd med sist vedtatt budsjett. -229- Driftsmessige konsekvenser dekkes av Trollskogen barnehage iht. avtale. Øvrige driftsmessige konsekvenser dekkes innenfor MKEiendoms eget budsjett. 09.02.2015 Styret for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Møtebehandling: Saken ble diskutert i styret. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. MKE-002/15 Styrets innstilling til bystyret: Byggeregnskapet for Trollskogen barnehage, objekt 6524, godkjennes med et samlet forbruk på kr 4 547 137. Dette tilsier et merforbruk på kr 8 460 mot sist vedtatt budsjett. Prosjektet finansieres med momskompensasjon kr 617 307, overføring fra Trollskogen Naturbarnehage med kr 500 000 samt serielån over 20 år kr 3 429 830. Utgiftene er i tråd med sist vedtatt budsjett. Driftsmessige konsekvenser dekkes av Trollskogen barnehage iht. avtale. Øvrige driftsmessige konsekvenser dekkes innenfor MKEiendoms eget budsjett. -230- Saksopplysninger: Objekt: 6524 TROLLSKOGEN BARNEHAGE, ENØK.TIL Art: 30700 LØNN NYBYGG INVESTERINGER (DIRE Art: 30900 PENSJONSINNSKUDD Art: 30990 ARBEIDSGIVERAVGIFT Art: 31150 BEVERTNING OG MATVARER TIL BEVE Art: 31950 BYGGESAKSGEBYR, LISENSER, AVGIF Art: 32301 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER Art: 32302 RØRANLEGG Art: 32303 VENTILASJONSANLEGG Art: 32500 MATERIALER TIL NYBYGG Art: 32701 KONSULENTTJENESTER PROSJEKTERIN Art: 32703 PROSJEKTLEDELSE MKEIENDOM Art: 33810 MDA, KJØP AV TJENESTER Art: 34290 BETALT MERVERDIAVGIFT Art: 35000 BYGGELÅNSRENTER SUM Regnskap 75 228 9 898 13 858 477 23 811 771 266 65 597 1 449 606 206 497 661 276 016 606 078 697 054 60 381 4 547 137 Rammen ble først vedtatt i Økonomiplanen 2013 – 2016, bystyret 10.12.2012. med kr. 2 500 000, senere re-budsjettert og ny budsjettramme for prosjektet er i sak B-127/14 satt til kr 4 538 677. Iht. til avtale inngått 20.12.2012 er kr 500 000 overført fra Trollskogen Andelsbarnehage SA til dekning av deres andel av utgiftene til ventilasjonsanlegget. Vurderinger: Byggeprosjektet med nytt tilbygg (kontorer og vognstall) og nytt ventilasjonsanlegg var tenkt utført som en samlet totalentreprise. For å avhjelpe Moss Drift og Anleggs sysselsettingsproblemer ved inngangen til år 2014 ble det avtalt å dele opp prosjektet i en bygningsmessig del (tilbygget) som Moss DA hadde kompetanse til å utføre og en ventilasjonsentreprise som ble sendt ut i en tilbudskonkurranse. Underlaget for arbeidsbeskrivelsene var et forprosjekt med tilhørende kostnadsestimat utarbeidet av Jansen Arkitekter AS. Arbeidene ble igangsatt i mars 2014 og avsluttet i august. Samarbeide med barn og ansatte i barnehagen og de utførende har fungert godt i byggeperioden uten uforutsette hendelser av noen art. -231- Miljøkonsekvenser: De ansatte har fått nye kontorlokaler og møterom og en vognstall med plass til innendørs oppbevaring av barnevogner. I tillegg er det nå installert et nytt og moderne ventilasjonsanlegg etter dagens krav og forskrifter hvilket er en stor miljøforbedring for både barn og ansatte. Tidligere var det bare et avtrekksanlegg i bygget. Folkehelsekonsekvenser: Et bedret inneklima bidrar til bedre folkehelse. Konklusjon: Se forslag til vedtak. Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Dette dokumentet er elektronisk godkjent Bengt Olimb Daglig leder Carl Gjerdrum Prosjektleder -232- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/180 12 32205/2015 104-186 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/22 Revisjonsnotat vedrørende budsjett for 2014 Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Revisjonsnotatet etter gjennomført kontroll vedrørende budsjett for 2014, tas orientering. Fredrikstad, 24.02 2015 Vedlegg 1. Revisjonsnotat etter gjennomført kontroll vedrørende budsjett for 2014, datert 07.01 2015 2. Moss kommune – Tilsvar på revisjonsnotatet, datert 09.02 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Revisjonen har foretatt enkelte kontroller knyttet til årsbudsjettet 2014 som en planlagt revisjonshandling i 2014. Kontrollen er begrenset til å se på sammenhengen mellom vedtatt budsjett og det som fremkommer som opprinnelig budsjett i økonomisystemet samt budsjettets oppsett. Revisjonen konkluderer med at det som legges inn som opprinnelig budsjett i økonomisystemet ikke samsvarer med budsjettvedtaket. Revisjonen mener at det korrekte vil være å legge inn vedtatt budsjett som opprinnelig budsjett. Revisjonen konstaterer at det er foretatt administrative budsjettendringer som innebærer at brutto og netto driftsresultat er endret i forhold til vedtatt budsjett. Revisjonen er av den oppfatning at budsjettendringer som medfører endringer i rammer må vedtas av bystyret. Revisjonen har gitt følgende to anbefalinger i notatet: -233- Rutinene vedrørende innlegging av opprinnelig budsjett i økonomisystemet bør endres slik at dette samsvarer med vedtatt budsjett. Alle budsjettendringer vil da fremkomme av regulert budsjett. Det bør utarbeides rutiner for oppfølging av at administrative budsjettjusteringer ikke endrer vedtatt netto budsjett. Rådmannen har i sitt tilsvar på notatet redegjort for at avviket har skjedd ved en feil, ved at endringer er lagt inn før vedtatt budsjett er lagt inn i økonomisystemet. Rådmannen skriver videre at for å sikre at et slikt forhold ikke oppstår igjen er det innført ny rutine i budsjettarbeidet. Vurdering Sekretariatet vurderer det slik at revisjonens anbefalinger er fulgt opp av administrasjonen i kommunen gjennom en ny rutine. Sekretariatet anbefaler derfor kontrollutvalget om å ta notatet etter gjennomført kontroll vedrørende budsjett for 2014 til orientering. -234- Notat etter gjennomført kontroll vedrørende budsjett for 2014 Innledning Revisjonen har foretatt enkelte kontroller knyttet til årsbudsjettet 2014 som en planlagt revisjonshandling i 2014. Godkjenning av årsbudsjettet er gjort i bystyrevedtak B-114/13. Utførte revisjonshandlinger Kontrollen er begrenset til å se på sammenhengen mellom vedtatt budsjett og det som fremkommer som opprinnelig budsjett i økonomisystemet samt budsjettets oppsett. Resultat av utført revisjon Revisjonen har tatt utgangspunkt i økonomiske oversikter for hhv driftsbudsjett og investeringsbudsjett (punkt 4.1 og 4.2 i Handlingsplan 2014-2017). Tallene som fremkommer på de enkelte linjer er deretter kontrollert mot det som er lagt inn som opprinnelig budsjett i økonomisystemet. Kontrollen viser at det er differanser på flere linjer i driftsbudsjettet. Det er ingen avvik i investeringsbudsjettet. I møte med administrasjonen kom det frem at opprinnelig budsjett legges inn etter at det er gjort en del fordelinger innad i kommunen. Opprinnelig budsjett i økonomisystemet vil av den grunn ikke stemme med bystyrevedtaket. Revisor har fått tilgang til alle budsjettendringene som er foretatt i denne perioden. Dette er kun administrative vedtak. Endringene har imidlertid medført at både sum driftsinntekter, sum driftsutgifter, bruk av bundne fond og brutto og netto driftsresultat avviker fra budsjettvedtaket. Vedtatt netto driftsresultat er kr -4 663 000 mens opprinnelig budsjett nå viser kr -5 363 000. Dvs. kr 700 000 svakere resultat enn vedtatt. Budsjettskjema 1B – drift og 2 B – investering spesifiseres på kostrafunksjon med netto ramme. Stikkprøver viser at det er samsvar mellom tallene i skjemaene og det som fremkommer i del 6 i handlingsplanen. Vurdering/konklusjon Gjennomført revisjon viser at det som legges inn som opprinnelig budsjett i økonomisystemet ikke samsvarer med budsjettvedtaket. Revisjonen mener at det korrekte vil være å legge inn vedtatt budsjett som opprinnelig budsjett. Dette er også viktig for at man skal kunne finne igjen budsjettallene i årsregnskapet. Det er foretatt administrative budsjettendringer som innebærer at brutto og netto driftsresultat er endret i forhold til vedtatt budsjett. Revisjonen er av den oppfatning at budsjettendringer som medfører endring i rammer må vedtas av bystyret. Ovennevnte forhold vil bli anmerket i revisjonsberetningen. 1 -235- Anbefalinger Rutinene vedrørende innlegging av opprinnelig budsjett i økonomisystemet bør endres slik at dette samsvarer med vedtatt budsjett. Alle budsjettendringer vil da fremkomme av regulert budsjett. Det bør utarbeides rutiner for oppfølging av at administrative budsjettjusteringer ikke endrer vedtatt netto budsjett. Rolvsøy, 7.1.2015 Jolanta Betker (sign.) Seksjonsleder Catrine Spro Wernersen revisor (sign.) 2 -236- -237- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/180 16 43416/2015 104-186 Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/23 Revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller vedr. sosiale utlån i 2014 Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller vedrørende sosiale utlån 2014 til etterretning. 2. Kontrollutvalget merker seg NAV Moss har foreslåtte tiltak til å lukke avvikene. Kontrollutvalget ber revisjonen om å foreta en oppfølgingskontroll i løpet av sommeren for å se til at tiltakene har ønsket effekt. Revisjonen gir tilbakemelding til kontrollutvalget til første møte på høsten 2015 Fredrikstad, 12.03 2015 Vedlegg 1. Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende sosiale utlån 2014, datert 05.02 2015 2. E-post fra NAV – tilsvar på revisjonsnotatet, datert 17.02 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Revisjonen har foretatt enkelte kontroller knyttet til sosiale utlån som en planlagt revisjonshandling i 2014. Følgende ble undersøkt: At vedtak og dokumentasjon er i tråd med regelverk og rutiner som foreligger på området At vedtak er signert av bemyndiget person At det er samsvar mellom vedtak og det som er gitt i utlån At utlån er riktig registrert i regnskapet Revisjonen konkluderer med at gjennomførte stikkprøvekontroller viser at regelverket blir fulgt ved innvilgelse av sosiale utlån med unntak av at vedtaket skal inneholde opplysning -238- om lånevilkår. Imidlertid viser kontrollen at saksmappene i varierende grad inneholder den dokumentasjonen som revisjonen har fått opplyst at skulle foreligge, herunder kopi av gjeldsbrev. Videre viser revisjonen at de kontrollhandlingene som rutinene legger opp til, ikke er etterprøvbare. På bakgrunn i revisjons funn har revisor gitt følgende anbefalinger: Lånevilkår bør fremkomme av vedtaket, evt. bør det i vedtaket henvises til gjeldsbrevet. Hvilken dokumentasjon som skal foreligge i saksmappene bør fremgå av rutinene slik at dette gjøres likt. Det kan med fordel utarbeides en sjekkliste e.l. hvor nødvendig dokumentasjon listes opp. Dersom dokumentasjonen allerede foreligger i andre saksmapper, kan det henvises til dette. Gjennomførte kontroller bør dokumenteres ved at den som har utført kontrollen daterer og signerer en sjekkliste e.l. Sjekklisten bør da inneholde punkter som sier noe om hva som skal kontrolleres. Dokumentasjon for utført kontroll bør arkiveres i saksmappen. NAV Moss har gjennomgått revisjonsnotat og erkjenner at notatet gir en korrekt oversikt over funn og mangler. Revisjonens konklusjoner viser at det er behov for forbedrede kontrollrutiner, dokumentasjons- og sjekklister og systemer for å fange opp brudd på disse. Videre opplyser NAV Moss at fra 1. mars 2015 vil det opprettes et beslutter-team ved NAV Moss. Dette har som målsetting å sikre saksbehandlingsprosessen i alle ledd, herunder prosedyrer for innhenting av dokumentasjon, kontroll av egenvurdering/sjekkliste, teknisk kontroll og arkivering. Teamet vil ha en gjennomgang av samtlige rutiner, revidere og tilføye nye der det er behov for dette. Sekretariatet viser i sin helhet til revisjonsnotat og tilsvar fra NAV Moss. Vurdering Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget om å ta revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller vedrørende sosiale utlån 2014, til etterretning. Kontrollutvalget bør også følge opp om NAV Moss sine foreslåtte tiltak til å lukke avvikene er tilstrekkelig. Av den grunn bør kontrollutvalget be revisjonen om å foreta en oppfølgingskontroll i løpet av sommeren for å se til at tiltakene har ønsket effekt. Revisjonen bør gi tilbakemelding til kontrollutvalget til første møte på høsten 2015, slik at sittende utvalg får mulighet til å avslutte saken før nytt valg. -239- Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende sosiale utlån 2014 Innledning Revisjonen har foretatt enkelte kontroller knyttet til sosiale utlån som en planlagt revisjonshandling i 2014. Utførte revisjonshandlinger Følgende ble undersøkt: At vedtak og dokumentasjon er i tråd med regelverk og rutiner som foreligger på området At vedtak er signert av bemyndiget person At det er samsvar mellom vedtak og det som er gitt i utlån At utlån er riktig registrert i regnskapet Resultat av utført revisjon Det ble foretatt stikkprøver på totalt 15 utlån hvor utgangspunktet var «Betalingsplan statistikk» som var tatt ut av Socio. Revisjonen gjennomgikk de fysiske saksmappene for disse. Det ble opplyst at all underdokumentasjon skal ligge i disse mappene. Vår kontroll viser at det foreligger gyldig vedtak i 14 av 15 saker. Vedtakene synes å tilfredsstille krav i forvaltningsloven §§ 24 og 25. Vedtakene er også signert av bemyndiget person. Vedtakene inneholder i liten grad lånevilkår, jf. krav i lov om sosiale tjenester § 21. Revisjonen viser videre at gjeldsbrev kun forelå i 2 av saksmappene. Revisjonen fikk opplyst av fagansvarlig at kopi av gjeldsbrev ofte ikke legges i saksmappene, men at de finnes hos kemner. Revisor har i ettertid fått tilsendt gjeldsbrev for ytterligere 6 saker. Av disse anses 3 ikke å være gyldige da de manglet nødvendige signaturer. I forbindelse med vår kartlegging våren 2014 har NAV listet opp hvilken dokumentasjon som skal foreligge før vedtak fattes. Vår kontroll viser at saksmappene ofte ikke inneholder all denne dokumentasjonen. Utskrift av ligning forelå ikke i noen mapper. Vi har imidlertid fått opplyst at denne dokumentasjonen kan finnes i andre saksmapper på klienten. Revisor har ikke etterprøvd dette. Revisjonen har ikke funnet feil ved regnskapsføringen av sosiale utlån. Kontroll av reskontro er imidlertid ikke foretatt under revisjonen. Slik kontroll vil bli foretatt i forbindelse med årsoppgjørsrevisjonen. Det ble ikke avdekket avvik mellom utbetalt utlån og vedtak. I følge rutinen «Økonomisk sosialhjelp – Sikre den som ikke har egne midler underhold til livsnødvendigheter» skal det gjennomføres flere kontroller i forbindelse med utarbeidelse av vedtak. Disse fremkommer i punktene 7-9 og omfatter egenkontroll hvor saksbehandleren selv skal vurdere om alle vurderingspunktene er hensyntatt, en teknisk kontroll som gjennomføres av en annen saksbehandler før godkjenning av utbetaling og avdelingsleders/fagansvarligs kontroll og godkjenning av vedtaket. Det foreligger ingen dokumentasjon på at disse kontrollene gjennomføres verken i saksmappen eller Socio. Dette ble også bekreftet av NAV. 1 -240- Vurdering/konklusjon Gjennomførte stikkprøvekontroller viser at regelverket blir fulgt ved innvilgelse av sosiale utlån med unntak av at vedtaket skal inneholde opplysning om lånevilkår. Imidlertid viser kontrollen at saksmappene i varierende grad inneholder den dokumentasjonen som revisjonen har fått opplyst at skulle foreligge, herunder kopi av gjeldsbrev. Videre viser revisjonen at de kontrollhandlingene som rutinene legger opp til, ikke er etterprøvbare. Anbefalinger Lånevilkår bør fremkomme av vedtaket, evt. bør det i vedtaket henvises til gjeldsbrevet. Hvilken dokumentasjon som skal foreligge i saksmappene bør fremgå av rutinene slik at dette gjøres likt. Det kan med fordel utarbeides en sjekkliste e.l. hvor nødvendig dokumentasjon listes opp. Dersom dokumentasjonen allerede foreligger i andre saksmapper, kan det henvises til dette. Gjennomførte kontroller bør dokumenteres ved at den som har utført kontrollen daterer og signerer en sjekkliste e.l. Sjekklisten bør da inneholde punkter som sier noe om hva som skal kontrolleres. Dokumentasjon for utført kontroll bør arkiveres i saksmappen. Rolvsøy, 5.2.2015 Jolanta Betker (sign.) Seksjonsleder Catrine Spro Wernersen (sign.) revisor 2 -241- -242- -243- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/180 21 62603/2015 104-186 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Utvalgssaksnr. 15/24 Bestilling fra bystyret - kontroll med bruken av 22. juli-midlene Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes bruk av midler som følge av terroren 22.07.2011, til etterretning. Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert, og bare kr 72 000 av totalt kr 1 500 000 er bokført. Dette er ikke tilfredsstillende. Kommunen burde kunne dokumentere hva midlene er benyttet til. Revisjonens anbefaling om eget objekt i økonomisystemet for alle tilsvarende tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet, er fornuftig. Kontrollutvalget merker seg at rådmannen har tatt revisjonens konklusjoner og anbefalinger tas til etterretning. 2. Notatet sendes til bystyret med følgende innstilling 1. Bystyret tar Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes bruk av midler som følge av terroren 22.07.2011, til etterretning. 2. Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert, og bare kr 72 000 av totalt kr 1 500 000 er bokført. Dette er ikke tilfredsstillende. Rådmannen burde kunne dokumentere hva midlene er benyttet til. Revisjonens anbefaling om eget objekt i økonomisystemet for alle tilsvarende tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet, er fornuftig. Bystyret merker seg at rådmannen har tatt revisjonens konklusjoner og anbefalinger tas til etterretning. Fredrikstad, 14.4 2015 Vedlegg Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes bruk av midler som følge av terroren 22.07.2011 – datert 13.4 2015 -244- Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Oversendelse av bestilling til revisjonen, 2.3 2015 Bystyrevedtak 018/15, 23.2 2015 Saksopplysninger Bakgrunn for saken er bystyrets vedtak 018/15. Kontrollutvalget ble bedt om å se på følgende forhold: Bruken av midler Om midlene har kommet de til gode som ble rammet Sekretariatet har nå mottatt Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes bruk av midler som følge av terroren 22.07.2011 – datert 13.4 2015 Om bruk av midler: Moss kommune har mottatt totalt kr 1 500 000. Dokumenterte/anslåtte utgifter: Utgjør totalt kr 408 840, kr 236 840 og er knyttet til møtevirksomhet mellom ulike instanser, kr 22 000 i 2012 til Støttegruppen og kr 150 000 til dekning av ca. 20 % av en helsesøsterstilling. Udokumenterte utgifter: Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert. Kommunen opplyser at resterende utgifter kr 1 091 160 (herav avsetning til fond kr 50 000) er knyttet til økt omfang av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Både i form av de direkte berørte, men også indirekte berørte. Bokførte utgifter: Utbetaling kr 22 000 i 2012 til Støttegruppen 22. juli avdeling Østfold samt ovennevnte overføring til fond, er de eneste utgiftene som er bokført i regnskapet. Om midlene har kommet de til gode som ble rammet: Revisjonen uttaler seg kun om de dokumenterte/anslåtte utgiftene på kr 408 840. Dette utgjør ca. 28 % av mottatte midler. Ut fra forelagt dokumentasjon synes dette å være innenfor formålet med midlene. Revisjonens anbefaling: Revisjonen anbefaler at kommunen heretter oppretter eget objekt i økonomisystemet for alle tilsvarende tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet. Utgifter som kan knyttes til mottatte midler bør kunne dokumenteres og fremkomme av prosjektregnskapet. Vurdering Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert, og bare kr 72 000 av totalt kr 1 500 000 er bokført. Dette er ikke tilfredsstillende. Kommunen burde kunne dokumentere hva midlene er benyttet til. Revisjonens anbefaling om eget objekt i økonomisystemet for alle tilsvarende tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet, er fornuftig. Kommunen har opplyst at revisjonens konklusjoner og anbefalinger tas til etterretning. -245- Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes bruk av midler som følge av terroren 22.07.2011 Innledning Revisjonen mottok henvendelse datert 2.3.15 fra Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) vedrørende kommunens bruk av nevnte midler. Bakgrunn for bestilling er bystyrets vedtak 018/15. Kontrollutvalget ble bedt om å se på følgende forhold: Bruken av midler Om midlene har kommet de til gode som ble rammet Revisjonen ble bedt om å legge frem et notat til kontrollutvalgets møte 22.4.15. Utførte revisjonshandlinger Mottatte midler og bruk av disse er ikke bokført i regnskapet på eget prosjekt. Dette innebærer at revisjonen ikke har kunnet hente ut prosjektregnskap og selv kontrollere hvilke inntekter og utgifter som er knyttet til skjønnsmidlene. Revisjonen har derfor henvendt seg til kommunen, ved kommunalavdeling helse og sosial, og bedt om å få oversendt all dokumentasjon knyttet til disse midlene. Resultat av utført revisjon Tabellen nedenfor viser søknadsbeløp og mottatte skjønnsmidler i hhv 2011, 2012 og 2013. År Søkt beløp Mottatt Differanse 2011 129 080 800 000 670 920 2012 107 760 500 000 392 240 2013 (1) 50 000 50 000 2013 (2) 150 000 150 000 Totalt 436 840 1 500 000 1 063 160 I brev fra Fylkesmannen i Østfold datert 30.11.2011 blir skjønnsmidlene omtalt som «Økonomisk kompensasjon til kommunene for psykososial oppfølging ifm. 22. juli». Videre kan vi lese at midlene skal ytes til ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene etter terroranslagene 22. juli. Kommunene skal oversende en kort søknad hvor det vises til hvordan man har kommet fram til beløpene det søkes om for 2011 og 2012 samt hva man påregner videre framover av slik oppfølging. I det påfølgende fordelingsbrevet fremkommer ikke krav om rapportering eller lignende for bruk av midlene. Midlene ble fordelt mellom kommunene basert på antall rammede samt rapporteringen fra kommunene om deres oppfølging av berørte og pårørende. Det fremgår av brevet at Fylkesmannen har inntrykk av at kommunene har fulgt opp rammede og deres pårørende på en god måte. 1 -246- Midler kommunen har søkt om i 2011 og 2012 er anslått til kr 236 840 og er knyttet til møtevirksomhet mellom ulike instanser, herunder psykososialt kriseteam, DPS, kommuneoverlege, kontaktpersoner og berørte. Beregningen er gjort ved å anslå antall timer, antall møter og en timepris. Revisjonen har ikke mottatt dokumentasjon som verifiserer at møtene er gjennomført som planlagt. Dette kan heller ikke spores i regnskapet. Kommunen har utbetalt kr 22 000 i 2012 til Støttegruppen 22. juli avdeling Østfold. I bevilgningsbrevet til Støttegruppen datert 15.2.2012, fremkommer det at kommunen «ser frem til en tilbakemelding på gruppens aktiviteter i 2012». Revisjonen har ikke mottatt denne tilbakemeldingen. Tilskudd mottatt i 2013 gjelder konkrete formål som fremkommer av søknadene – kr 50 000 til Støttegruppen 22. juli avdeling Østfold og kr 150 000 til dekning av ca. 20 % av en helsesøsterstilling. Støttegruppen har ikke søkt om midler i 2013 eller senere og midlene er av den grunn overført til bundne driftsfond. I sakspapirene fra bystyret fremkommer det at kommunen arrangerte en stor konferanse om psykososialt arbeid med ca. 80 deltakere. Revisjonen har ikke mottatt dokumentasjon av disse utgiftene. I brev fra Fylkesmannen i Østfold av 25.6.13 fremkommer det bl.a.; «Etter departementets vurdering faller kompetansehevende tiltak utenfor intensjonen med midlene». Det er derfor usikkert om en slik konferanse vil falle inn under hva midlene kan benyttes til. Dokumenterte/anslåtte utgifter utgjør totalt kr 408 840 (totalt søknadsbeløp minus 2013 (1) pluss utbetaling til Støttegruppen), mens mottatte midler utgjør kr 1 500 000. Kommunen opplyser at resterende utgifter kr 1 091 160 (herav avsetning til fond kr 50 000) er knyttet til økt omfang av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Både i form av de direkte berørte, men også indirekte berørte. Utbetaling kr 22 000 i 2012 til Støttegruppen 22. juli avdeling Østfold samt ovennevnte overføring til fond, er de eneste utgiftene som er bokført i regnskapet. Vurdering/konklusjon Bruken av midler Moss kommune har mottatt totalt kr 1 500 000. Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert. Som nevnt tidligere har ikke Fylkesmannen bedt om rapportering for bruk av midlene. Det er heller ikke stilt krav om tilbakebetaling av midler som ikke kan dokumenteres. Kommunen har mottatt betydelig større beløp enn det som er søkt om. Revisjonen er av den oppfatning at kommunen burde kunne dokumentere hva midlene er benyttet til. Revisjonen har ikke mottatt tilbakemelding på bruk av midlene som kommunen har utbetalt til Støttegruppen. Vi kan derfor ikke uttale oss om disse er benyttet i tråd med søknaden. Om midlene har kommet de til gode som ble rammet Revisjonen kan kun uttale seg om de dokumenterte/anslåtte utgiftene på kr 408 840. Dette utgjør ca. 28 % av mottatte midler. Ut fra forelagt dokumentasjon synes ovennevnte utgifter å være innenfor formålet med midlene. 2 -247- Anbefalinger Revisjonen anbefaler at kommunen heretter oppretter eget objekt i økonomisystemet for alle tilsvarende tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet. Utgifter som kan knyttes til mottatte midler bør kunne dokumenteres og fremkomme av prosjektregnskapet. Kommunen har opplyst at revisjonens konklusjoner og anbefalinger tas til etterretning. Rolvsøy, 13.4.2015 Jolanta Betker (sign.) Seksjonsleder for regnskapsrevisjon Catrine Spro Wernersen (sign.) revisor 3 -248- ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/187 5 47795/2015 104-191 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Referater og meldinger Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Referater og meldinger tas til orientering Fredrikstad, 8.4 2015 Vedlegg 1. Protokoll fra KU-møtet 3.2 2015 2. Saker fra kontrollutvalget i bystyret - KUs årsmelding for 2014 - Oppf. Av selskapskontroll Inspiria - MKE – låneopptak - Byggeregnskap Vålerveien Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Ingen Vurdering Referater og meldinger tas til orientering -249- Utvalgssaksnr. 15/25 Møteprotokoll Kontrollutvalget Moss Møtedato: Tidspunkt: Møtested: Fra – til saksnr.: 03.02.2015, fra kl. 09:00 til kl. 11:10 Rådhuset, møterom Formannskapssalen 15/1 - 15/2 Frammøteliste Medlemmer Kirsten Aasen, leder Georg Brynildsen Henry Pongo Ole Podhorny Dag Robertsen Møtt x x x x x Varamedlemmer Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5 Møtende fra sekretariatet: Anne-Karin Femanger Pettersen og Bjørn Gulbrandsen Møtende fra revisjonen: Jolanta Betker, Anders Svarholt og Laila Nagelhus Møtende fra administrasjonen: Ingen Ordfører Tage Pettersen til sak 15/2 Merknader Innkalling og dagsorden: Kontrollutvalgets møter er åpne. Dersom utvalget bestemmer at et møte, eller deler av et møte likevel skal holdes for lukkede dører, da skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå (jf. Kl. § 30 pkt. 4) Hvis møtelederen eller kontrollutvalget krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte (jf. Kl. § 31a) Dørene var åpne under gjennomgang av dagsorden/debatt om lukking. For åpne dører ble det vedtatt at den delen av ordførers redegjørelse i sak 15/2 som omhandlet avviklingsstyrets konklusjoner, skulle behandles for lukkede dører (Hjemmel: Kl. § 31 pkt. 3, Offl. § 24, andre ledd) ……………………. Kirsten Aasen ……………………. -250- ……………………. Kontrollutvalget Moss møte 03.02.2015 Sakliste PS 15/1 Valg av to til å undertegne protokoll PS 15/2 Visit Moss AS - kommunens oppfølging PS 15/3 Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014 Vedlegg u.off off. § 23 første ledd PS 15/4 Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Vålerveien boliger" PS 15/5 Revisjonsnotat - Gjennomførte kontroller knyttet til kjøp av konsulenttjenester PS 15/6 Revisjonsnotat - Låneopptak PS 15/7 Revisjonsnotater - Gjennomførte kontroller vedrørende salgsområdet - kommunalavdeling helse og sosial PS 15/8 Bestilling til revisjonen: Oversikt over styreverv for politikere og administrative ledere i Moss kommune PS 15/9 Inspiria science center AS - Oppfølging av tidligere gjennomført selskapskontroll PS 15/10 Endring i møteplan - vår 2015 PS 15/11 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 PS 15/12 Referater og meldinger PS 15/13 Eventuelt PS 15/1 Valg av to til å undertegne protokoll Sekretariatet anbefaler Kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Til å undertegne og godkjenne protokollen sammen med utvalgets leder, velges …….. og … …… Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Leder foreslo Henry Pongo og Dag Robertsen til å undertegne protokollen. Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Til å undertegne og godkjenne protokollen sammen med utvalgets leder, velges Henry Pongo og Dag Robertsen PS 15/2 Visit Moss AS - kommunens oppfølging Sekretariatet anbefaler Kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: -251- (Saken legges fram uten forslag til vedtak) Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Ordfører redegjorde for saken fram til beslutningen om avvikling av selskapet og svarte på spørsmål fra utvalget. Møtet ble lukket da det ble stilt spørsmål knyttet til avviklingsstyrets konklusjoner. Kontrollutvalget ble deretter enige om et vedtak. Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1 Kontrollutvalget tar ordførerens redegjørelse til orientering. 2 Kontrollutvalget vil vurdere en evt. oppfølging av saken når avviklingsstyret har kommet med sin rapport. 3 Kontrollutvalget ber ordfører om å få rapporten tilsendt når den foreligger. PS 15/3 Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering PS 15/4 Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Vålerveien boliger" Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Vålerveien boliger», til orientering 2. Saken oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: 1. Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Vålerveien boliger», godkjennes. Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Vedtaket ble som innstilingen -252- Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Vålerveien boliger», til orientering 2. Saken oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: 1 Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Vålerveien boliger», godkjennes PS 15/5 Revisjonsnotat - Gjennomførte kontroller knyttet til kjøp av konsulenttjenester Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller om kjøp av konsulenttjenester til etterretning. 2. Kontrollutvalget merker seg rådmannens kommentarer til notatet. Selv om rådmannen gir en utfyllende forklaring på revisjonens funn, og flere av forholdene allerede er rettet opp, ber utvalget revisjonen om å foreta en oppfølgingskontroll i løpet av våren 2015. Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Det ble gjort en endring i pkt.2, siste setning Vedtaket ble ellers som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller om kjøp av konsulenttjenester til etterretning. 2. Kontrollutvalget merker seg rådmannens kommentarer til notatet. Selv om rådmannen gir en utfyllende forklaring på revisjonens funn, og flere av forholdene allerede er rettet opp, ber utvalget revisjonen om å foreta en oppfølgingskontroll. Denne bør foreligge i inneværende valgperiode. PS 15/6 Revisjonsnotat - Låneopptak Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar revisjonens notat om låneopptak, til orientering 2. Notat oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Bystyret tar revisjonsnotat om låneopptak, til orientering Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Vedtaket ble som innstilingen -253- Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Kontrollutvalget tar revisjonens notat om låneopptak, til orientering 2. Notat oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: 1 Bystyret tar revisjonsnotat om låneopptak, til orientering PS 15/7 Revisjonsnotater - Gjennomførte kontroller vedrørende salgsområdet - kommunalavdeling Helse og sosial Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Notater om gjennomførte kontroller på salgsområdet tas til orientering Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Vedtak ble som innstilling Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Notater om gjennomførte kontroller på salgsområdet tas til orientering PS 15/8 Bestilling til revisjonen: Oversikt over styreverv for politikere og administrative ledere i Moss kommune Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget ber revisjonen om å utarbeide en oversikt over hvem i kommunen (politikere og ansatte) som har verv, eiendom eller oppdrag i organisasjoner, lag og foreninger, som kommunen direkte eller indirekte har interesser i eller gir tilskudd til. 2. Oversikten bør behandles i kontrollutvalget i løpet av våren 2015 Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Det ble gjort to endringer: pkt. 1 presisering i parentes, pkt.2 behandlingstidspunkt Vedtaket ble ellers som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Kontrollutvalget ber revisjonen om å utarbeide en oversikt over hvem i kommunen (politikere og ansatte med beslutningsmyndighet) som har verv, eiendom eller oppdrag i organisasjoner, lag og foreninger, som kommunen direkte eller indirekte har interesser i eller gir tilskudd til. 2. Oversikten bør behandles i kontrollutvalget i inneværende valgperiode. -254- PS 15/9 Inspiria science center AS - Oppfølging av tidligere gjennomført selskapskontroll Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, tas til orientering 2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Bystyret tar rapport om oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, til orientering Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, tas til orientering 2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak 1 Bystyret tar rapport om oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, til orientering PS 15/10 Endring i møteplan - vår 2015 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Det avholdes et ekstramøte 12. 5 2015 for å behandle to forvaltningsrevisjonsrapporter Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Det ble presisert at møtet starter kl. 16:00 Vedtaket ble ellers som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Det avholdes et ekstramøte 12. 5 2015, kl. 16:00 for å behandle to forvaltningsrevisjonsrapporter PS 15/11 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Det ble foretatt noen rettelser på s. 5 i rapporten: «Gardermoen» rettes til «Haugesund» i første avsnitt «i Oslo» legges til etter «etikk-konferanse» i andre avsnitt -255- Siste setning i andre avsnitt byttes ut med: «Kirsten Aasen har vært kommunens representant i Transparencys nettverk for etikk i kommunesektoren. Siste møte i nettverket var i januar 2014» Ellers ble vedtaket som innstillingen. Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: 1 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering PS 15/12 Referater og meldinger Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Referater og meldinger tas til orientering Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Det var enighet om at sekretariatet skal sørge for at kontrollutvalget får fylkesmannens tilsynskalender som referatsak hvert halvår. Ellers ble vedtaket som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015: 1. Referater og meldinger tas til orientering PS 15/13 Eventuelt Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015: Kontrollutvalget ønsker å besøke Alby i mai- eller junimøtet. -256- -257- -258- -259- STFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: Dokumentnr.: Løpenr.: Klassering: Saksbehandler: 2015/188 14 47793/2015 104-192 Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Kontrollutvalget Moss Møtedato 22.04.2015 Eventuelt Fredrikstad, 8.4 2015 -260- Utvalgssaksnr. 15/26
© Copyright 2024