Barnehageforum 4. juni 2015
Velkommen Barnehageforum 4. juni 2015 Anton Jenssens gate 4, Statens park, bygg I, Tønsberg Tidlig innsats Barnehageforum 4. juni 2015 Kari Evensen, Oppvekst og opplæring Tidlig innsats • Hva er tidlig innsats? • På hvilke områder? • …….., og hva skal vi snakke om i dag? GSI-statistikk 2012/13 – 2014/15 Spesialpedagogisk hjelp 2012/2013 Antall Årstimer barn pedagog 2013/2014 Årstimer assistent Antall barn Årstimer pedagog 2014/2015 Årstimer Antall Årstimer assistent barn pedagog Årstimer assistent Vestfold 307 95072 49720 335 103922 30136 317 93015 29067 6681 192685 1536490 7013 2099963 1739827 7354 2173463 1743515 Hele landet Fylkesmannens oppdrag: 31.6 Barn og unge – tidlig innsats, spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og økt gjennomføring Likelydende oppdrag i 2015 er gitt fra Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet: • stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etater og fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov • følge opp tiltak som er rettet mot barn og unge med særskilte behov • se sine sektoroppdrag overfor utsatte barn og unge i sammenheng Arbeidet skal ses i sammenheng med Regjeringens mål om økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole og NAV. Individuell plan er et virkemiddel på individ- og systemnivå. Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi (2015 - 2017) Nr. Tiltak Hovedansvarlig departement 14 Gratis kjernetid i barnehager A) Gratis kjernetid til alle 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt B) Forsøk med gratis kjernetid som del av områdesatsing i Oslo kommune C) Utviklingsmidler A) Kunnskapsdepartementet B) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet C) Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementet 15 Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage Kunnskapsdepartementet 16 Styrket språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i barnehage Kunnskapsdepartementet 25 Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år (0–24– samarbeidet) Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Strategi for etter- og videreutdanning av PP-tjenesten Barnehageforum 4. juni 2015 Rune Gulbrandsen, Oppvekst og opplæring g Bakgrunn for SEVU-PPT • Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og felleskap • Fokus på tidlig innsats og godt læringsmiljø for barn, unge og voksne med særskilte behov • Fire forventninger til PP-tjenestens virksomhet: 1. PP-tjenesten er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng 2. PP-tjenesten arbeider forebyggende 3. PP-tjenesten medvirker til tidlig innsats i barnehage og skole 4. PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner Status og kompetanse i PPT • Forventninger om kompetanse på et bredt spekter av fagområder • Nordlandsforskning kartlagt kompetanse og kompetansebehov i PP-tjenesten • Individrettet arbeid 80% av tidsbruken • Ansatte i PP-tjenesten har høy formell kompetanse • Trenger mer kompetanse for å være tettere på lærerne i skolen og barnehagen • Etterlyser mer kompetanse om minoritetsspråklige elever • Lederne har høy kompetanse men mangler lederutdanning Systemrettet arbeid • Å arbeide med barnet/eleven som del av et større system • Å arbeide forebyggende gjennom organisasjonsutvikling • Å arbeide systemisk og bygge forpliktende støtteapparat og infrastruktur Formål og innhold - SEVU-PPT • Satsingen på kompetanseutvikling for ansatte i PP-tjenesten skal medvirke til økt fokus på systemrettet arbeid i PPtjenesten. • For å nå målene om å heve systemkompetansen må flest mulig gjennomføre etter- og videreutdanning. • Etterutdanningstilbudet skal bidra til at hele eller deler av den lokale PP-tjenesten deltar på kompetanseutvikling. • Videreutdanningstilbudet gis på prioriterte områder. • Aktører; Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, Statped, NTNU. SEVU-PPT i Vestfold • Fylkesgruppe SEVU-PPT • Består av representanter for: PP-lederne, skoleeier, barnehagemyndighet, Statped sørøst, Fylkesmannen og HBV. • Fylkesgruppas mandat; utarbeide overordnet plan for SEVU-PPT i Vestfold, sørge for gjennomføring, evaluering og rapportering. Hvordan er situasjonen i Vestfold? • Kartlegging i kommunene • Stilt spørsmål som besvares av skoleeiere og barnehagemyndighet i samarbeid med PP-tjenesten. 1. Hva er status for systemrettet arbeid i PPT i vår kommune? 2. Hvilke utfordringer opplever vi i dette arbeidet? 3. Hva oppleves som positivt i det systemrettede arbeidet? 4. Hvilken kompetanse trenger PPT for å drive systemrettet ut mot skoler og barnehager i vår kommune? Hva svarer kommunene i Vestfold? • Mange gode systemrettede tiltak rundt om i kommunene • Ulike oppfatninger av hva som er systemrettet arbeid • Hovedutfordringer; rammefaktorer (tid, kapasitet), rolleforståelse, legitimitet • Suksessfaktorer; faste møtedager ute på skoler/barnehager, forankring i skole/bhg-ledelsen • Kompetansebehov; organisasjonsutvikling, veiledningskompetanse, læringsmiljø • Svaret på hva PPT trenger –betyr ikke at de ikke har det!! • Legge til rette for erfaringsdeling og samarbeid Spesialpedagogisk hjelp Barnehageforum 4. juni 2015 Rune Gulbrandsen, Oppvekst og opplæring Sentrale dokumenter • Opplæringsloven § 5-7 og §§ 5-3 og 5-4 • Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (Udir) • Meld St. 18 Læring og fellesskap • Forvaltningsloven Opplæringsloven § 5-7 • «Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. …» • Vilkåret for å få spes.ped. hjelp er at barnet har et «særleg behov» for dette. • Hva som er et «særlig behov», er en skjønnsmessig vurdering som likner på vurderingen som foretas etter § 5-1. Generelle forutsetninger • En individuell rettighet for barn som ikke har begynt på skolen • Ingen nedre aldersgrense jf. prinsippet om «tidlig innsats», se Veilederen for spesialpedagogisk hjelp • Hjelpen er gratis (NB: fratrekk i foreldrebetaling for det timetall barnet får direkte hjelp) • Ikke krav om at barnet går i kommunale eller ikkekommunale barnehage • Gjelder innenfor kommunen, jf. dog forskrift § 18-1 se brev Hva kan/skal hjelpen inneholde • Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i skolen • Hjelpen skal alltid omfatte foreldrerådgivning • Hjelpen kan f.eks. omfatte lekotekvirksomhet, trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen – motorisk, språklig og intellektuell hjelp som er grunnleggende for barnets senere utvikling Bruk av assistent • Bruk av assistent kan være et relevant tiltak • Det må framstå som forsvarlig og adekvat for å oppnå det formål loven skal sikre – i tillegg til pedagogressursen • PPT må vurdere og begrunne assistentbruk • Det må gjøres enkeltvedtak om assistent Saksgangen • • • • • • Fase 1 - Før tilmelding og utredning Fase 2 – Tilmelding til PP-tjenesten Fase 3 – Sakkyndig vurdering av barnets behov Fase 4 – Vedtak (+ evt. klagebehandling) Fase 5 – Planlegging og gjennomføring Fase 6 – Evaluering Fase 1+2: Hvordan «fange opp» tidlig? «Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår …» (Veilederen for spesialpedagogisk hjelp) Behovet kan fanges opp gjennom: • foreldrenes bekymring • barnehagens mistanke om behov for spesialpedagogisk hjelp • innspill fra andre hjelpeorganer NB: Ikke nødvendig med en diagnose Husk samtykke fra foresatte før henvisning til PPT Fase 3: Sakkyndig vurdering PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering (§§ 5-3,2 og 5-6) • Behov? Sen utvikling eller lærevansker og andre forhold som er viktig for barnets utvikling • Realistiske mål for barnets utvikling og læring • Hva slags spes.ped. hjelp vil gi barnet en forsvarlig utvikling? • Krav om konkretisering av IOOK og foreldrerådgivning og veiledning til personalet Fase 4: Enkeltvedtak • Kommunen har ansvar for å fatte vedtak • Etter en søknad skal det alltid fattes enkeltvedtak, enten søknaden imøtekommes eller avslås • Sakkyndig tilråding skal foreligge før vedtak • Kommunen kan gi medhold eller avslag på søknaden • Krav om særlig begrunnelse dersom vedtaket avviker fra PPT`s tilråding, § 5-3,2 • Vedtaket må være konkret: IOOK og rådgiving (Vedtaket skal gi grunnlag for informasjon og planlegging) • Det må opplyses om klagerett m.m., jf. fvl. § 27 Fase 4+: Klagebehandling • Klage på enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp skal behandles av fylkesmannen, § 15-2 • For saksbehandlingen gjelder forvaltningsloven §§ 28-33 • Klagen må fremmes av foresatte, ikke barnehagen • Kommunen skal vurdere de anførsler foresatte kommer med og må sørge for at saken er godt opplyst • Kommunen kan oppheve eller endre sitt vedtak • Dersom klagen oversendes til fylkesmannen, må den være så godt opplyst som mulig og være tilrettelagt på en ryddig måte Fase 5+6: Planlegging, gjennomføring og evaluering • Det er ikke krav om IOP. Hva slags plan må lages? • Hjelpen settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket • Barnehagen kan ikke igangsette tiltak utover rammen av det som er fastsatt i enkeltvedtaket • Foreldrenes medvirkning er viktig for effekten • Rapport skal skrives én gang årlig, utarbeides av barnehagen eller den som gir hjelpen og sendes kommunen og foreldrene - tilbudet barnet har fått - utviklinga til barnet (§5-5,2 ny 1.8.13) IOOK Ved tilråding og vedtak om det særlige behovet for spesialpedagogisk hjelp er det normalt viktig å få belyst «IOOK»: • Innhold: innhold og tiltak hjelpen skal omfatte • Omfang: årstimer/uketimer konkret til de ulike tiltak • Organisering: hvor og hvordan (f.eks en-til-en) hjelpen skal gis • Kompetanse: faglige krav om pedagog, assistent el. andre Dessuten: hvilke spesielle tekniske hjelpemidler er nødvendig? Allmennped. vs spesialped. hjelp • Retten til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 skal vurderes på selvstendig grunnlag – uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen • Det er individrelateringen og målet med tiltaket som er relevant / utgjør skillet. • Tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne skal ikke benyttes til § 5-7-tiltak • Hjelp i hjemmet er alltid § 5-7-tiltak Oppsummering • Barn som har behov for det har rett til spesialped. hjelp • Det er ikke nedre grense for når retten inntrer • Behovet vurderes uavhengig av barnehagens generelle tilrettelegging • Barnets eget utviklingspotensial er vurderingsgrunnlag • PPT er sakkyndig instans for å avklare behovet og retten • Kommunen har plikt til å gi s.p.h. og skal fatte enkeltvedtak • Retten er uavhengig av barnehageplass og kan gis på andre arenaer • Retten kan organiseres forskjellig Hvilke krav stilles til kommunens vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7? Barnehageforum 4. juni 2015 Lene Hove, Oppvekst og opplæring Rett til spesialpedagogisk hjelp • Barn under opplæringspliktig alder som har «særlege behov» for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp, jf. oppll. § 5-7. • Sakkyndig vurdering av barnets «særlege behov», jf. oppll. § 5-3. • Kommunen skal fatte vedtak på bakgrunn av sakkyndig vurdering, jf. oppll. §§ 5-7 jf. 5-3 første ledd. - Har barnet «særleg behov» for spesialpedagogisk hjelp? Saksbehandling ved enkeltvedtak Rettslig grunnlag: • Opplæringsloven § 15-1 • Forvaltningsloven • Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper • Opplæringsloven § 5-3 fjerde ledd: «Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1 eller § 5-7.» Sentrale regler for utforming av vedtak Utgangspunkt: det skal gå tydelig frem av vedtaket hvilket tilbud barnet skal ha og omfanget av tilbudet som gis! - Krav til begrunnelse, jf. fvl. §§ 23, 24 og 25, samt oppll. § 5-3 fjerde ledd! - Underretning og klageadgang, jf. fvl. § 27 - Partsinnsyn, jf. fvl. §§ 18 og 19 Nærmere om kravet til begrunnelsens innhold, jf. fvl. § 25 • • - Forsvarlighetsprinsippet begrunner «begrunnelsesplikten» Begrunnelsen skal: vise til de reglene vedtaket bygger på nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende der det utøves forvaltningsmessig skjønn Barnehageforum, Fylkesmannen i Vestfold 04.06.15 V/Christine Scott PPT for Andebu, Hof, Holmestrand og Re Organisering Faste kontaktpersoner i alle barnehagene Faste møter mellom barnehagene og PPT Pedagogene i barnehagene har mulighet til å delta på ”Nettverk for barnehage” Forsøksvis faste møter mellom PPT, vedtaksmyndighet og styrere i barnehage Organisering Jevnlige møter mellom PPT, styrere i barnehager og vedtaksmyndighet Skape felles forståelse Arena for samarbeid Generelle drøftinger som kan føre til en mer enhetlig praksis innad i kommunen Fungerer som en del av PPTs systemrettede arbeid Plattform for samarbeid Systemarbeid og rutiner før henvisning Hver virksomhet utarbeider faste rutiner for samarbeidet. Virksomhet og PPT samarbeider om systemarbeid og barne/elevsaker. Det opprettes et spesialpedagogisk team med regelmessige møter. Virksomhetens leder deltar, øvrige deltakere avgjøres ut fra virksomhetens behov og organisering. Teamet avklarer detaljer for samarbeidsrutiner tilpasset virksomheten. Momenter som bør med: Det foreligger møteinnkallinger til spes.ped. møter. (anonymisert, eks. Til drøfting: gutt, 5.kl. ) Både virksomhet og PPT har ansvar for å melde på forhånd om saker som ønskes drøftet. Det skrives referat fra møtene. Plattform forts Ved drøfting av enkeltsaker i spes.ped team, bør det vurderes at pedagog som har førstehånds kjennskap om barnet/ eleven er til stede. Det settes av tid til en reell drøfting av barnets utfordringer, det ordinære pedagogiske tilbudet og mulige tiltak. Etter en drøfting settes det opp tidspunkt for ny samtale etter en periode med utprøving. Før en eventuell henvisning gjennomføres drøftinger, utprøving av tiltak og evalueringer. Det avklares kontaktperson på virksomhetene / rutiner for henvendelser mellom virksomheten og PPT. (Eksempelvis hvem som organiserer tid og sted for utredninger,) Avklare rutiner for gjennomføring av utredninger, (som informasjon til lærer og elev, tid, sted etc.) Rutiner for samarbeid før henvisning til PPT Barnet drøftes på samarbeidsmøter mellom PPT og den enkelte barnehage. Bruk av drøftingsplan BARNEHAGENS LOGO DRØFTINGSPLAN FOR ……………………… i….. ……………. barnehage Før et barn henvises til PP-tjenesten skal barnets særlige behov være beskrevet og tiltak prøvd ut. Dette skjemaet kan brukes for å kartlegge barnets utfordringer og vurdere behov for henvisning til PPT. Eventuell henvisning skjer i samarbeid med foresatte og etter drøfting mellom pedagogisk leder, styrer og PPT, som oftest etter følgende drøftingsplan. Planen oppbevares i barnets mappe i barnehagen. Planen kan inngå som en del av pedagogisk rapport ved en eventuell henvisning til PP-tjenesten. Dato Ansvarlig 1. Dato for når barnets utfordringer er drøftet med styrer 1. Gi en konkret beskrivelse av barnets utfordringer og situasjoner som vekker bekymring. Hjelpespørsmål: Hva er bekymringen / utfordringen? Hvilke rammefaktorer påvirker positivt eller negativt? (Eksempelvis avdelingens sammensetning, gruppestørrelse, dagsstruktur). Hva er kartlagt? Beskrivelse av tiltak som er prøvd og evaluering av disse. 1. Drøfting i kontaktmøte med pedagogisk leder, styrer og PPT a. b. 1. 1. Pedagog informerer om barnet og tiltak som er prøvd ut. Eventuelt nye tiltak drøftes. Tiltak kan eksempelvis omfatte tilrettelegging, sosial trening, samarbeid / avtaler med foresatte, kartlegginger. Forslag til videre tiltak med tidsplan fastsettes (punkt 3 ). Plan for utprøving av nye tiltak / videreføring av tiltak: Ny drøfting i kontaktmøte med pedagogisk leder, styrer og PPT. Evaluering av utprøvde tiltak. Hvor går veien videre? Nye avtaler, eventuell henvisning. Når det i drøftingsplan er konkludert med henvising til PPT Barnehagen utarbeider pedagogisk rapport Barnehagen gjennomfører og vedlegger de kartlegginger som er hensiktsmessige/vedtatt brukt i den enkelte kommune Hva kan barnehagene forvente av PPT Tilgjengelighet At vi er til å få tak i Fast planlagte kontaktdager Punktlighet Møte punktlig etter avtale Levere tjenester i henhold til lovbestemmelser Sakkyndig vurdering inne 3 mnd. Fra henvisning er mottatt. Forutsetninger Forutsetninger er: Opplyst sak ved henvisning Tilrettelegging for gjennomføring: Barnehagen har egnet rom til rådighet, gir melding hvis barnet ikke er i barnehagen m.m Ellers skal PPT bidra med eller til faglige innspill og delta i forhold til utvikling av barnehagen som organisasjon. Samarbeid for mestring PPT sin visjon er at vi gjennom et samarbeid skal bidra til at barn og unge opplever økt mestring Vurderingskriterier Vår kjennskap til den enkelte barnehage ligger til grunn for våre vurderinger. Hvert barn vurderes individuelt – det enkelte barnets behov Andre faktorer som spiller inn: Personalets kompetanse ift de beskrevne vanskene Rammebetingelsene i barnehagen Barnehagens størrelse Antall andre barn med utfordringer Type sak Drøfting og spørsmål Tenk gjennom / drøft med meddeltakere: • Hvordan fanger kommunen opp barn med særlige behov tidlig i livsløpet? • Hvilke rammefaktorer er styrende for utformingen av tilbudet til barnet / barna? Hvordan er barnehagemyndighets rolle når det gjelder systemrett arbeid i den enkelte barnehagen? • Hvilket syn på spesialpedagogisk hjelp ligger til grunn for den måten hjelpen er organisert på i din kommune? Kjenner PPT til måten spesialpedagogisk hjelp er organisert i din kommune? Hva krever kommunen av PPT`s sakkyndighetsarbeid? • Enkeltvedtak – hvilke utfordringer har dere knyttet til å fatte enkeltvedtak? Tverrfaglig samarbeidssystem TFS i Asker Kommune v/koordinator Kari Skullerud Ugland Tønsberg 4. juni 2015 Politisk og administrativ forankring Politiske vedtak Sektor oppvekst En direktør for; barnehagene, skolene, barneverntjenesten og Barne- og familieenheten Kommunen ønsket : > Mer samarbeid mellom de som arbeider med barn og unge i Asker > Bedre kommunikasjon mellom de som arbeider med barn og unge i Asker > Bedre tjeneste til innbyggerne i Asker > Bedre utnyttelse av ressursene > Kostnaden som økt koordinering medfører er mindre enn de gevinster vi oppnår ved redusert dobbeltarbeid, økt kvalitet og færre gråsoner. > Fra fokus på fag til fokus på bruker TFS-koordinator og koordinator for barn som pårørende BARNE- OG FAMILIEENHETEN VIRKSOMHETSLEDER SLT- koordinator Økonomikonsulent Mellomleder Administrativ støtte Rådgivning flerkultur Vedtaks- og fordelingsteamet Koordinator Forebygging bekymringsfullt fravær MOTTAK OG INNTAKS TEAM Avdeling Forebygging barn Avdeling Forebygging ungdom Avdeling Tiltak Avdeling Pedagogikk Mellomleder Mellomleder Mellomleder Mellomleder Svangerskap Skolehelsetjenesten Helsestasjon barn Helsestasjon for ungdom/gutter Psykologisk forebyggingsteam PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) Familiekonsulenter SPFT (spesialpedagogisk førskoleteam) Fysio-/Ergoterapi Utekontaktene Home Start Miljøarbeider Selvmordsforebyggende team Familieveiledere Logopedene Ambulerende team psykisk helse Askerbasen Blakstadbukta Vernepleier/veileder autisme Tre gjeldende prinsipper: 1. Brukermedvirkning og Brukeransvar 2. Sikre et likeverdig tilbud 3. Tverrfaglig drøfting og ansvarliggjøring To hovednivåer for samhandling Nivå 1 - Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) > Forpliktende samarbeid mellom helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjenesten, ppt og barneverntjenesten der brukeren er i sentrum > Psykolog, fastlege og andre inviteres inn ved behov > Samarbeidet er på den arenaen hvor barnet/ ungdommen er > Nivå 2 - Tiltak i Barne- og familieenheten > Når det er behov for ytterligere bistand > > Vi må skape gode relasjoner til innbyggerne og være synlige og tilgjengelige for våre samarbeidspartnere > Samhandling handler både om innhold og prosess Nivå 2 Tertiærforebyggende Barn med spesielle behov PP-tjeneste Helsetjeneste Barnevernstjeneste Sekundærforebyggende Barn med ekstra behov TFS TF Primærforebyggende Grunnpakke til alle barn Nivå 1 Nivå 1 Lokalt samarbeidssystem TFS-møte Tverrfaglig samarbeidssystem > Et samarbeid mellom – – – – – Foreldre/ foresatte barnehage/ skole helsetjeneste, barneverntjeneste, PP-tjeneste om barn man er bekymret for, men som man ikke helt kjenner hva og hvordan man kan hjelpe i barnehagen eller på skolen. Sammen vil vi forsøke å finne den rette hjelpen utenfor virksomheten der det er et behov. > Målsetning med Tverrfaglig samarbeid (TFS) > > > Sikre tidlig og riktig hjelp, og tilgang til best mulige tjenester til barn og unge i kommunen. Forplikte de ulike partene innenfor offentlige oppveksttiltak til å samarbeide. Tverrfaglig samarbeidssystem forutsetter brukermedvirkning Lokale møteplasser for TFS Barnehagen: De kommunale og private barnehagene har møte en gang per måned i hver sone. Pedagogisk leder/styrer fra en av de store barnehagene er ansvarlig for møtene og/eller helsesøster Barneskolen: Avholder møte 1 gang per måned. Rektor ansvarlig for møtene(noen har delegert til undervisningsinspektør). Ungdomsskolen: Avholder møte 1-2 ganger per måned. Rektor eller undervisningsinspektør er ansvarlig for møtene. Videregående skole: Kommunale helsetjenesten bidrar fast på de møtene på skolen. tverrfaglige Målgruppe: Barn og unge ( 0 –16 år) som har behov for tverrfaglig bistand > Målsetting med det tverrfaglige samarbeids møtet Sikre en helhetsvurdering av barnets/ familiens hjelpebehov Sikre bredde i problem- og ressursanalyse og utvikle felles forståelse Sikre åpenhet i forhold til foreldre/ foresatte Etablere likeverdig samspill og samarbeid med brukerne Sikre en ansvarsfordeling der den enkeltes rolle og oppgaver avklares Sikre sammenheng mellom behov og tiltak Sikre dokumentasjon og skriftlighet Barnehager i sonen Sone/ virksom hetslede r Møteplass Møtedag. Tid. Hvor ofte? Barnehagen Møteansvarlig Helsestasjonen PPT Deltager fra Barnevern Vollen / Anders Farstad Østenstads menighetsbhg Vollen montessori bhg Nilsemarka bhg Nansentunet musikkbhg Bjerkås bhg Vollen kystkultur bhg Torp Høymyr andelsbhg Hval gård bhg Vepsebolet bhg Vepsebolet, Hval gård,helsestasjon eller der hvor barnet går i bhg Tirsdag kl.12.00-13.30 hver 4. uke . 4,8,12,16,20,24 Inger-Johanne Jensen Anne-Irene Bøe Hilden Elisabeth Matheson Yvonne Castres Nina Stensen Sveaas Landøya / Holmentoppen bhg Holmen barnehage, helsestasjonen eller der hvor barnet går i bhg Mandag kl. 13.00-15.00 hver 4. uke 2,6,10,14,18,22 og 26 Hanne Schjander Opsahl Inge Kulander (nesbru bhg) Elin Fossum Nilsen Kari Anne Hoen Fra 1.4.2015 Yvonne Castres Gro Horneland Helle Blakstad og Berit Ramvi Vekstbarnehagen Regnbuen steinerbhg Nesbru bhg Mellom-nes FUS bhg Landøya bhg Holmen bhg Psykolog fra avd tiltak i BFE Per Martin Løken (deltar hver 2. gang) Uke 6,14,22 Utsatte barn og unge 1. Utrygge og/eller endrede oppvekstsvilkår 2. Psykososiale vansker 3. Lærevansker ( barn som har vansker forbundet med aldersforventet læring og utvikling, uavhengig av årsak eller kognitivt nivå) 4. Atferdsvansker (barn som har en uønsket adferd, uavhengig av årsak) 5. Bekymringsfult fravær Fra tiltakskjede til tiltaksnettverk BRUKER MED VIRKNING > Foreldrene er: > likeverdige hovedaktører ressurs for sitt barn i forgrunns posisjon > > > > Vi er: > likeverdige tilbyr vår kunnskap og våre tjenester støttende backstagearbeidere samhandlene > > > > Drøft bekymringen med foreldrene Behov for ekstra oppfølging? JA Samtykkeerklæring Innhente samtykkeerklæring Er foresatte bekymret? JA NEI Saken avsluttes Melde saken til lokalt TFS-møte Hensikt: Klargjøre problemstilling Få hjelp til problemløsning Drøfte problemstillingen med andre Få konkrete råd Iverksette tiltak Behov for ekstra oppfølging? NEI Saken avsluttes JA Møtereferat med tiltaksplan fra TFS Melde saken til BFE Samordning av tiltak Hensikt: Igangsette tiltak som skal vare over tid Referat fra TFS FOR BARNEHAGENE 100 90 80 70 60 50 antall møter 40 foreldredeltagelse 30 20 10 0 2011 2012 2013 2014 FOR BARNESKOLENE 140 120 100 80 antall møter 60 foreldredeltagelse 40 20 0 2011 2012 2013 2014 FOR UNGDOMSSKOLENE 100 90 80 70 60 50 antall møter 40 foreldredeltagelse 30 20 10 0 2011 2012 2013 2014 Viktig dokumentasjon for TFS > > > > > Innhenting av samtykke Innkalling Referat Egen logg for møteleder – Protokoll x 2 pr år Henvisningsskjema til BFE, Bup, Barnevern etc. - x Andre x x Barnevern x PPT x Helse x Skole/ barnehage x x Oppføgin Besluttede tiltak gsinstans Foreldre / Foresatte Barnevern x Helse PPT 22.8.11 Referat sendt til Andre deltakere i møtet Skole/ barnehage Foreldre / Foresatte Læring Saksnr . Psykososial utvikling Dato Tilstede i TFS-møtet Helse-og omsorgsituasjon Sakens tematikk Ingen sak 19.9.11 Anonym drøfting ang. elev 12.12.11 Lærer ønsket råd og hjelp x x x x x x x x Skole Ta møte med foresatte og sende (skolen) bekymrings melding til barnevernet Skol Lærer fikk råd e ang. mestring og vekt på positiv fokus Protokoll fra en barneskole: 020414 02/14 J 9år x x x x x x x 300414 03/14 G 7år x x x x x x x 280514 05/14 J 9 år x x x x x x x x 110614 06/14 G 11 år x x x x x x x x x x Foresatte Skole Helsesøst er Positivt fokus Øke selvbildet Fortsette på samme trinn Jobbe med det sosiale Lære å ta egne, selvstendige valg Jobbe med jentemiljøet x x x Foreldre Skole Helsesøst er Øke mestringsfølelse Øke selvtillit Øke evne til å snakke om følelser Få aksept for sine følelser Jobbe selvstendig med oppgaver x x x x x Foreldre/ foresatte Askerbasen Skolen Helsesøster Øke lekekompetanse Bedre samarbeid og Kommunikasjon mellom Foresatte Takle konflikter i lek x x x x x Foreldre Skole HelseSøster BFE Eleven selv Sosialt samvær med jevnaldrende Aktiv fritid Øke selvtillit og mestring Sette ord på følelser Ansvarliggjøre gutten Koordinators rolle – – – – – – – – Utarbeidelse og oppdatering av logistikk Innhenting og bearbeidelse av Protokoll Styringsgruppe med direktør x 2, (januar og august) Opplæring av nyansatte, 2 dager hvert semester (oppvekst) Dialogmøte med alle faggrupper Inspirasjonskonferanse hver høst Erfaringskonferanse hver vår Sentral posisjon i forhold til nye tiltak, ulike prosjekter, utarbeidelse av strategi m.m. – Produsere hensiktsmessige og sterke sømmer mellom tjenestene – Være tilgjengelig for råd og veiledning Suksessfaktorer for TFS Forankring, både administrativt og politisk > TFS-koordinator > Metodebok > Bruker-med- virkning > Opplæring alle nyansatte i sektor oppvekst > Møteledere er ledelsen i bh. Og skoler > Loggføring og rapportering > Inspirasjonsseminar og erfaringskonferanse, møter med de ulike tjenestene årlig > BMS-mål: andel saker i tverrfaglige samarbeidsmøter der foreldre har deltatt. Følges opp i lederdialogen. > Evalueres av Universitetet i Tromsø > TVERRFAGLIG SAMARBEIDSYSTEM TFS Klokskap er å lytte, se og spørre Spørre om og om igjen, med utgangspunkt i felles menneskelige følelser Halldor Skard Nivå 2. Barne og Familieenheten > Dersom det tverrfaglige lokale samarbeidsmøtet ikke klarer å løse saken og har behov for ytterligere kompetanse og bistand overføres saken til Mottak eller Inntak i Barne og Familieenheten Målsetting: Fagteamene skal ha oversikt over tiltak som finnes Koordinere tiltak som skal vare over tid. Vurdere behovet for IP. En dør inn til felles tjenester Målet med den ene døren er: > Tilgjengelighet > Likebehandling > Tverrfaglig fokus Alle ansatte bærer døren på ryggen! Mottaket i BFE Hvem kan kontakte mottak? Alle som har behov for veiledning eller drøfting vedrørende bekymring rundt et barn, ungdom eller en familie. Hvordan? Ringe i mottakets åpningstider eller møte opp på Skysstasjon 11, 3. etg. Telefon nr: 66 76 85 50 Åpningstider: Mandag, onsdag, torsdag, fredag 10.00 – 15.00 Tirsdag 10.00 – 16.30 Helsepersonelloven §10a (01.01.2010) > Helsepersonellets plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. ” Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand” Strategi for arbeidet videre > > > > > > > Forankre arbeidet med Barn som pårørende i kommunens ledelse Invitere politikere til fagdager og kurs om temaet Gode og hensiktsmessige samarbeidsavtaler med helseforetak og frivillige Lage klare retningslinjer for tverretatlig samarbeid om barn som pårørende Oppdatert informasjon om hvilke tilbud som kommunen har til Barn som pårørende, og dele det med ulike helseforetak, samarbeidspartnere i kommunen og brukere. Jobbe mot lett tilgjengelige tjenester som kan handle raskt rundt barn som pårørende. Tverretatlige fagdager og regelmessige møtepunkt/steder Barne - og familieenheten Pause 14.00 – 14.15 Koordinator i kommunen for ”Barn som pårørende” - Å være et bindeledd mellom Barne- og familieenheten og helsepersonell innenfor primærog spesialisthelsetjenesten, som ivaretar den voksnes behov for behandling og hjelp, - Å være et bindeledd mellom ledelsen i Barne- og familieenheten og ulike tjenester Barn som pårørende kan ha behov for. - Utvikle tjenesten og lage gode samarbeidsrutiner og et tett nettverk. Ulike tiltak for Barn som pårørende > > > > > > > > Faste undervisningsdager for barnehagepersonell Råd og veiledning til barnehage, skole og pårørende på telefon i mottaket. Veiledning av kontaktlærere Støttesamtaler til den friske forelderen Gruppetilbudet Du er ikke den eneste (mor eller far har en psykisk sykdom eller rusavhengighet) Tett samarbeid med kreftkoordinator og vedtakskontoret , gjennom sykdomsforløpet (støttekontakt til barn eller avlastning i hjemmet) Samarbeid med frivillige organisasjoner/ arbeid f.eks NaKuHel, Homestart eller Familiehjelpen. Søskengrupper til barn med nedsatt funksjonsevne «To ører og en munn» Om det å snakke med barn og ikke minst lytte til barn,- om samtaleverktøy Nye barnebøker! Alle blir redde av og til, både voksne og barn. Hva er du mest redd for? Jeg er mest redd for.. (den voksne kan gjerne komme med et eget eksempel her) http://www.pfilm.no/film/barn-somparrende TAKK FOR MEG Status pågående prosjekter, informasjon fra fylkesmannen og nytt fra kommuner Barnehageforum 4. juni 2015 Selma Hadžić, Oppvekst og opplæring Pågående prosjekter • • • • • GLØD – kurs for assistenter KOMPAS Barne- og ungdomsarbeider Likestilling og mangfolds kurs Lekeressurs i barnehagen Kompetanse for framtidens barnehage • Kompetanse for framtidens barnehage 2014–2020 • GLØD– De regionale rekrutteringsnettverkene • Ny rammeplan i 2016 Statusoppdatering – hva skjer framover • Tilsynssatsning på barnehageområdet • Barnehagefakta.no – 10. august 2015 http://test-barnehagefakta.azurewebsites.net/ • Ståstedsanalyse for barnehager – høsten 2015 • Regional konferanse om barnehagens læringsmiljø - høsten 2015 • 40 millioner til satsing på barnehagelærere Regleverksarbeid i 2015 Lovarbeid: - Hjemmel for fylkesmannen til å føre tilsyn med barnehager i særlige tilfeller - Presisering av regelverket om dokumentasjon og vurdering Forskriftsarbeid: - Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling for husholdninger med lav inntekt - Gratis kjernetid til 4- og 5-åringer med lav inntekt - Forskrift om politiattest i barnehager - Ny forskrift om tilskudd til barnehager 2016 Høring om endringer i barnehageloven og tilhørende forskrifter – under behandling Lovarbeid: - Hjemmel for fylkesmannen til å føre tilsyn med barnehager i særlige tilfeller - Presisering av regelverket om dokumentasjon og vurdering Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen - ferdigbehandlet • Endringene i forskriften ble vedtatt 17. april 2015 med iverksettelse fra 1. mai 2015. • Endringene gir en lavere foreldrebetaling for familier med lav inntekt, siden ingen husholdninger skal betale mer enn 6 pst. av inntekten sin på en barnehageplass. Inntekten det skal beregnes etter er skattepliktig kapital- og personinntekt. • Det er lagt inn at dette vil gi en liten etterspørselseffekt og kommunene får midler til nye plasser. Forslag til regulering av gratis kjernetid til 4- og 5 åringer i familier med lav inntekt – under behandling • Foreslåtte endringer gir fritak fra foreldrebetaling i barnehage for 20 timer per uke til alle 4- og 5-åringer i husholdninger med inntekt under 405 000 kroner. • Det er foreslått samme dokumentasjon og inntektskrav, slik at det lettere skal kunne inngå i samme søkeprosess som ordningen med et nasjonalt minstekrav. • Det er lagt inn at dette kan gi en økt etterspørsel og kommunene får midler til nye plasser. • Det er planlagt at ordningen trer i kraft fra 1. august 2015, og at nye ledd i forskriften om foreldrebetaling i barnehagen skal fastsettes før sommeren 2015. Høring om ny forskrift om politiattest i barnehager – under behandling • Det er kommet inn 106 høringsuttalelser. Flest innspill på høringsspørsmålene om politiattest for kortvarige vikariater, innholdet i yrkesforbudet, virkninger på anmerkninger på attest og fornyet vandelskontroll. • Under behandling i Kunnskapsdepartementet. • Utdanningsdirektoratet tar sikte på at endringene trer i kraft i forbindelse med ikrafttredelsen av ny straffelov (planlagt ikrafttredelse 1. oktober 2015). Høring finansiering av private barnehager – høringsfrist 20. august 2015 Utdanningsdirektoratet har utredet to modeller for finansiering av private barnehager: – en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering – en finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune • Høringsfristen er 20. august 2015. • Utdanningsdirektoratet tar sikte på at forskriften trer i kraft fra 1. januar 2016. Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2014 Tidsskjema: • • • 17.08.15: BASIL åpner for kommunene 28.08.15: BASIL åpner for barnehagene 09.10.15: Kommunens frist til å kontrollere og godkjenne skjemaene i BASIL • For faglig veiledning og ved feil skal kommunen ta kontakt med SSB på [email protected] Teknisk brukerstøtte: kontakt IST på [email protected] eller telefon 932 39 075 • Nytt fra kommuner • Samordnet opptak i kommunen • Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen • Krav til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling jf. barnehageloven § 14 a • Andre innspill Møteplan for 2015 Datoer for Barnehageforum høsten/vinter 2015: • 23. september • 04. desember – gjennomgang av BASIL skjemaene • 10. desember - felles julemøte med Lederforum AU Barnehage har sitt møte ca. tre uker før Barnehageforumet avholdes. Vel hjem!
© Copyright 2024