1. No category

Velkommen
Barnehageforum 4. juni 2015
Anton Jenssens gate 4, Statens park, bygg I, Tønsberg
Tidlig innsats
Barnehageforum 4. juni 2015
Kari Evensen, Oppvekst og opplæring
Tidlig innsats
• Hva er tidlig innsats?
• På hvilke områder?
• …….., og hva skal vi snakke om i dag?
GSI-statistikk 2012/13 – 2014/15
Spesialpedagogisk hjelp
2012/2013
Antall Årstimer
barn pedagog
2013/2014
Årstimer
assistent
Antall
barn
Årstimer
pedagog
2014/2015
Årstimer Antall Årstimer
assistent barn pedagog
Årstimer
assistent
Vestfold
307
95072
49720
335
103922
30136
317
93015
29067
6681
192685
1536490
7013
2099963
1739827
7354
2173463
1743515
Hele
landet
Fylkesmannens oppdrag:
31.6 Barn og unge – tidlig innsats, spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og
økt gjennomføring
Likelydende oppdrag i 2015 er gitt fra Kunnskapsdepartementet, Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet
og Arbeids- og sosialdepartementet:
• stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etater og fagområder i
saker som omfatter barn og unge med særskilte behov
• følge opp tiltak som er rettet mot barn og unge med særskilte behov
• se sine sektoroppdrag overfor utsatte barn og unge i sammenheng
Arbeidet skal ses i sammenheng med Regjeringens mål om økt gjennomføring
i videregående opplæring og etablering av et tettere samarbeid mellom
barnevern, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole og NAV.
Individuell plan er et virkemiddel på individ- og systemnivå.
Barn som lever i fattigdom –
Regjeringens strategi (2015 - 2017)
Nr.
Tiltak
Hovedansvarlig departement
14
Gratis kjernetid i barnehager
A) Gratis kjernetid til alle 4- og 5- åringer
i familier med lav inntekt
B) Forsøk med gratis kjernetid som del
av områdesatsing i Oslo kommune
C) Utviklingsmidler
A) Kunnskapsdepartementet
B) Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
C) Barne-, likestillings- og
Inkluderingsdepartementet
15
Nasjonalt minstekrav til redusert
foreldrebetaling i barnehage
Kunnskapsdepartementet
16
Styrket språkforståelse blant
minoritetsspråklige barn i barnehage
Kunnskapsdepartementet
25
Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte
barn og unge under 24 år (0–24–
samarbeidet)
Kunnskapsdepartementet,
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet,
Arbeids- og sosialdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet
Strategi for etter- og videreutdanning av
PP-tjenesten
Barnehageforum 4. juni 2015
Rune Gulbrandsen, Oppvekst og opplæring
g
Bakgrunn for SEVU-PPT
• Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og felleskap
• Fokus på tidlig innsats og godt læringsmiljø for barn, unge og
voksne med særskilte behov
• Fire forventninger til PP-tjenestens virksomhet:
1. PP-tjenesten er tilgjengelig og medvirker til helhet og
sammenheng
2. PP-tjenesten arbeider forebyggende
3. PP-tjenesten medvirker til tidlig innsats i barnehage og skole
4. PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner
Status og kompetanse i PPT
• Forventninger om kompetanse på et bredt spekter av
fagområder
• Nordlandsforskning kartlagt kompetanse og
kompetansebehov i PP-tjenesten
• Individrettet arbeid 80% av tidsbruken
• Ansatte i PP-tjenesten har høy formell kompetanse
• Trenger mer kompetanse for å være tettere på lærerne i
skolen og barnehagen
• Etterlyser mer kompetanse om minoritetsspråklige elever
• Lederne har høy kompetanse men mangler lederutdanning
Systemrettet arbeid
• Å arbeide med barnet/eleven som del av et
større system
• Å arbeide forebyggende gjennom
organisasjonsutvikling
• Å arbeide systemisk og bygge forpliktende
støtteapparat og infrastruktur
Formål og innhold - SEVU-PPT
• Satsingen på kompetanseutvikling for ansatte i PP-tjenesten
skal medvirke til økt fokus på systemrettet arbeid i PPtjenesten.
• For å nå målene om å heve systemkompetansen må flest
mulig gjennomføre etter- og videreutdanning.
• Etterutdanningstilbudet skal bidra til at hele eller deler av
den lokale PP-tjenesten deltar på kompetanseutvikling.
• Videreutdanningstilbudet gis på prioriterte områder.
• Aktører; Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, Statped,
NTNU.
SEVU-PPT i Vestfold
• Fylkesgruppe SEVU-PPT
• Består av representanter for: PP-lederne,
skoleeier, barnehagemyndighet, Statped
sørøst, Fylkesmannen og HBV.
• Fylkesgruppas mandat; utarbeide overordnet
plan for SEVU-PPT i Vestfold, sørge for
gjennomføring, evaluering og rapportering.
Hvordan er situasjonen i Vestfold?
• Kartlegging i kommunene
• Stilt spørsmål som besvares av skoleeiere og
barnehagemyndighet i samarbeid med PP-tjenesten.
1. Hva er status for systemrettet arbeid i PPT i vår
kommune?
2. Hvilke utfordringer opplever vi i dette arbeidet?
3. Hva oppleves som positivt i det systemrettede arbeidet?
4. Hvilken kompetanse trenger PPT for å drive systemrettet
ut mot skoler og barnehager i vår kommune?
Hva svarer kommunene i Vestfold?
• Mange gode systemrettede tiltak rundt om i
kommunene
• Ulike oppfatninger av hva som er systemrettet arbeid
• Hovedutfordringer; rammefaktorer (tid, kapasitet),
rolleforståelse, legitimitet
• Suksessfaktorer; faste møtedager ute på
skoler/barnehager, forankring i skole/bhg-ledelsen
• Kompetansebehov; organisasjonsutvikling,
veiledningskompetanse, læringsmiljø
• Svaret på hva PPT trenger –betyr ikke at de ikke har
det!!
• Legge til rette for erfaringsdeling og samarbeid
Spesialpedagogisk hjelp
Barnehageforum 4. juni 2015
Rune Gulbrandsen, Oppvekst og opplæring
Sentrale dokumenter
• Opplæringsloven § 5-7 og §§ 5-3 og 5-4
• Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (Udir)
• Meld St. 18 Læring og fellesskap
• Forvaltningsloven
Opplæringsloven § 5-7
• «Barn under opplæringspliktig alder som har
særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har
rett til slik hjelp. …»
• Vilkåret for å få spes.ped. hjelp er at barnet har et
«særleg behov» for dette.
• Hva som er et «særlig behov», er en
skjønnsmessig vurdering som likner på
vurderingen som foretas etter § 5-1.
Generelle forutsetninger
• En individuell rettighet for barn som ikke har begynt på
skolen
• Ingen nedre aldersgrense jf. prinsippet om «tidlig
innsats», se Veilederen for spesialpedagogisk hjelp
• Hjelpen er gratis (NB: fratrekk i foreldrebetaling for det
timetall barnet får direkte hjelp)
• Ikke krav om at barnet går i kommunale eller ikkekommunale barnehage
• Gjelder innenfor kommunen, jf. dog forskrift § 18-1 se brev
Hva kan/skal hjelpen inneholde
• Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at
barnet blir bedre rustet til å begynne i skolen
• Hjelpen skal alltid omfatte foreldrerådgivning
• Hjelpen kan f.eks. omfatte lekotekvirksomhet,
trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til
personalet i barnehagen – motorisk, språklig og
intellektuell hjelp som er grunnleggende for
barnets senere utvikling
Bruk av assistent
• Bruk av assistent kan være et relevant tiltak
• Det må framstå som forsvarlig og adekvat for
å oppnå det formål loven skal sikre – i tillegg
til pedagogressursen
• PPT må vurdere og begrunne assistentbruk
• Det må gjøres enkeltvedtak om assistent
Saksgangen
•
•
•
•
•
•
Fase 1 - Før tilmelding og utredning
Fase 2 – Tilmelding til PP-tjenesten
Fase 3 – Sakkyndig vurdering av barnets behov
Fase 4 – Vedtak (+ evt. klagebehandling)
Fase 5 – Planlegging og gjennomføring
Fase 6 – Evaluering
Fase 1+2: Hvordan «fange opp» tidlig?
«Tidlig
innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når
problemer oppstår …» (Veilederen for spesialpedagogisk hjelp)
Behovet kan fanges opp gjennom:
• foreldrenes bekymring
• barnehagens mistanke om behov for spesialpedagogisk hjelp
• innspill fra andre hjelpeorganer
NB: Ikke nødvendig med en diagnose
Husk samtykke fra foresatte før henvisning til PPT
Fase 3: Sakkyndig vurdering
PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering (§§ 5-3,2 og 5-6)
• Behov? Sen utvikling eller lærevansker og andre
forhold som er viktig for barnets utvikling
• Realistiske mål for barnets utvikling og læring
• Hva slags spes.ped. hjelp vil gi barnet en forsvarlig
utvikling?
• Krav om konkretisering av IOOK og foreldrerådgivning
og veiledning til personalet
Fase 4: Enkeltvedtak
• Kommunen har ansvar for å fatte vedtak
• Etter en søknad skal det alltid fattes enkeltvedtak, enten
søknaden imøtekommes eller avslås
• Sakkyndig tilråding skal foreligge før vedtak
• Kommunen kan gi medhold eller avslag på søknaden
• Krav om særlig begrunnelse dersom vedtaket avviker fra
PPT`s tilråding, § 5-3,2
• Vedtaket må være konkret: IOOK og rådgiving
(Vedtaket skal gi grunnlag for informasjon og planlegging)
• Det må opplyses om klagerett m.m., jf. fvl. § 27
Fase 4+: Klagebehandling
• Klage på enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp skal
behandles av fylkesmannen, § 15-2
• For saksbehandlingen gjelder forvaltningsloven §§ 28-33
• Klagen må fremmes av foresatte, ikke barnehagen
• Kommunen skal vurdere de anførsler foresatte kommer
med og må sørge for at saken er godt opplyst
• Kommunen kan oppheve eller endre sitt vedtak
• Dersom klagen oversendes til fylkesmannen, må den være
så godt opplyst som mulig og være tilrettelagt på en ryddig
måte
Fase 5+6: Planlegging, gjennomføring
og evaluering
• Det er ikke krav om IOP. Hva slags plan må lages?
• Hjelpen settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket
• Barnehagen kan ikke igangsette tiltak utover rammen av det
som er fastsatt i enkeltvedtaket
• Foreldrenes medvirkning er viktig for effekten
• Rapport skal skrives én gang årlig, utarbeides av barnehagen
eller den som gir hjelpen og sendes kommunen og foreldrene
- tilbudet barnet har fått
- utviklinga til barnet (§5-5,2 ny 1.8.13)
IOOK
Ved tilråding og vedtak om det særlige behovet for
spesialpedagogisk hjelp er det normalt viktig å få belyst «IOOK»:
• Innhold: innhold og tiltak hjelpen skal omfatte
• Omfang: årstimer/uketimer konkret til de ulike tiltak
• Organisering: hvor og hvordan (f.eks en-til-en) hjelpen skal gis
• Kompetanse: faglige krav om pedagog, assistent el. andre
Dessuten: hvilke spesielle tekniske hjelpemidler er nødvendig?
Allmennped. vs spesialped. hjelp
• Retten til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 skal
vurderes på selvstendig grunnlag – uavhengig av
den generelle tilretteleggingen i barnehagen
• Det er individrelateringen og målet med tiltaket
som er relevant / utgjør skillet.
• Tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne skal
ikke benyttes til § 5-7-tiltak
• Hjelp i hjemmet er alltid § 5-7-tiltak
Oppsummering
• Barn som har behov for det har rett til spesialped. hjelp
• Det er ikke nedre grense for når retten inntrer
• Behovet vurderes uavhengig av barnehagens generelle
tilrettelegging
• Barnets eget utviklingspotensial er vurderingsgrunnlag
• PPT er sakkyndig instans for å avklare behovet og retten
• Kommunen har plikt til å gi s.p.h. og skal fatte enkeltvedtak
• Retten er uavhengig av barnehageplass og kan gis på andre
arenaer
• Retten kan organiseres forskjellig
Hvilke krav stilles til kommunens vedtak
om rett til spesialpedagogisk hjelp
etter opplæringsloven § 5-7?
Barnehageforum 4. juni 2015
Lene Hove, Oppvekst og opplæring
Rett til spesialpedagogisk hjelp
• Barn under opplæringspliktig alder som har «særlege behov» for
spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp, jf. oppll. § 5-7.
• Sakkyndig vurdering av barnets «særlege behov», jf. oppll. § 5-3.
• Kommunen skal fatte vedtak på bakgrunn av sakkyndig vurdering, jf. oppll.
§§ 5-7 jf. 5-3 første ledd.
- Har barnet «særleg behov» for spesialpedagogisk hjelp?
Saksbehandling ved enkeltvedtak
Rettslig grunnlag:
• Opplæringsloven § 15-1
• Forvaltningsloven
• Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper
• Opplæringsloven § 5-3 fjerde ledd:
«Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige
vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller
fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller
retten etter § 5-1 eller § 5-7.»
Sentrale regler for utforming av vedtak
Utgangspunkt: det skal gå tydelig frem av vedtaket hvilket tilbud
barnet skal ha og omfanget av tilbudet som gis!
- Krav til begrunnelse, jf. fvl. §§ 23, 24 og 25, samt oppll. § 5-3
fjerde ledd!
- Underretning og klageadgang, jf. fvl. § 27
- Partsinnsyn, jf. fvl. §§ 18 og 19
Nærmere om kravet til begrunnelsens innhold,
jf. fvl. § 25
•
•
-
Forsvarlighetsprinsippet begrunner «begrunnelsesplikten»
Begrunnelsen skal:
vise til de reglene vedtaket bygger på
nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på
nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende der det utøves
forvaltningsmessig skjønn
Barnehageforum,
Fylkesmannen i Vestfold 04.06.15
V/Christine Scott
PPT for Andebu, Hof, Holmestrand og Re
Organisering
 Faste kontaktpersoner i alle barnehagene
 Faste møter mellom barnehagene og PPT
 Pedagogene i barnehagene har mulighet til å delta på
”Nettverk for barnehage”
 Forsøksvis faste møter mellom PPT, vedtaksmyndighet
og styrere i barnehage
Organisering
 Jevnlige møter mellom PPT, styrere i barnehager og
vedtaksmyndighet
 Skape felles forståelse
 Arena for samarbeid
 Generelle drøftinger som kan føre til en mer enhetlig
praksis innad i kommunen
 Fungerer som en del av PPTs systemrettede arbeid
Plattform for samarbeid
Systemarbeid og rutiner før henvisning
 Hver virksomhet utarbeider faste rutiner for samarbeidet.
 Virksomhet og PPT samarbeider om systemarbeid og barne/elevsaker. Det opprettes et spesialpedagogisk team med
regelmessige møter. Virksomhetens leder deltar, øvrige deltakere
avgjøres ut fra virksomhetens behov og organisering. Teamet
avklarer detaljer for samarbeidsrutiner tilpasset virksomheten.
Momenter som bør med:
 Det foreligger møteinnkallinger til spes.ped. møter. (anonymisert,
eks. Til drøfting: gutt, 5.kl. )
 Både virksomhet og PPT har ansvar for å melde på forhånd om saker
som ønskes drøftet.
 Det skrives referat fra møtene.
Plattform forts
 Ved drøfting av enkeltsaker i spes.ped team, bør det vurderes at




pedagog som har førstehånds kjennskap om barnet/ eleven er til
stede.
Det settes av tid til en reell drøfting av barnets utfordringer, det
ordinære pedagogiske tilbudet og mulige tiltak. Etter en drøfting
settes det opp tidspunkt for ny samtale etter en periode med
utprøving.
Før en eventuell henvisning gjennomføres drøftinger, utprøving
av tiltak og evalueringer.
Det avklares kontaktperson på virksomhetene / rutiner for
henvendelser mellom virksomheten og PPT. (Eksempelvis hvem
som organiserer tid og sted for utredninger,)
Avklare rutiner for gjennomføring av utredninger, (som
informasjon til lærer og elev, tid, sted etc.)
Rutiner for samarbeid før
henvisning til PPT
 Barnet drøftes på samarbeidsmøter mellom PPT og
den enkelte barnehage.
 Bruk av drøftingsplan
BARNEHAGENS LOGO
DRØFTINGSPLAN FOR ……………………… i….. ……………. barnehage
Før et barn henvises til PP-tjenesten skal barnets særlige behov være beskrevet og tiltak prøvd ut.
Dette skjemaet kan brukes for å kartlegge barnets utfordringer og vurdere behov for henvisning til PPT.
Eventuell henvisning skjer i samarbeid med foresatte og etter drøfting mellom pedagogisk leder, styrer og PPT,
som oftest etter følgende drøftingsplan.
Planen oppbevares i barnets mappe i barnehagen.
Planen kan inngå som en del av pedagogisk rapport ved en eventuell henvisning til PP-tjenesten.
Dato
Ansvarlig
1.
Dato for når barnets utfordringer er drøftet med styrer
1.
Gi en konkret beskrivelse av barnets utfordringer og situasjoner som
vekker bekymring. Hjelpespørsmål: Hva er bekymringen / utfordringen? Hvilke
rammefaktorer påvirker positivt eller negativt? (Eksempelvis avdelingens
sammensetning, gruppestørrelse, dagsstruktur). Hva er kartlagt? Beskrivelse av tiltak
som er prøvd og evaluering av disse.
1.
Drøfting i kontaktmøte med pedagogisk leder, styrer og PPT
a.
b.
1.
1.
Pedagog informerer om barnet og tiltak som er prøvd ut. Eventuelt nye tiltak
drøftes. Tiltak kan eksempelvis omfatte tilrettelegging, sosial trening, samarbeid /
avtaler med foresatte, kartlegginger.
Forslag til videre tiltak med tidsplan fastsettes (punkt 3 ).
Plan for utprøving av nye tiltak / videreføring av tiltak:
Ny drøfting i kontaktmøte med pedagogisk leder, styrer og PPT.
Evaluering av utprøvde tiltak. Hvor går veien videre? Nye avtaler, eventuell
henvisning.
Når det i drøftingsplan er
konkludert med henvising til PPT
 Barnehagen utarbeider pedagogisk rapport
 Barnehagen gjennomfører og vedlegger de
kartlegginger som er hensiktsmessige/vedtatt brukt i
den enkelte kommune
Hva kan barnehagene forvente av
PPT
Tilgjengelighet
 At vi er til å få tak i
 Fast planlagte kontaktdager
Punktlighet
 Møte punktlig etter avtale
Levere tjenester i henhold til lovbestemmelser
 Sakkyndig vurdering inne 3 mnd. Fra henvisning er
mottatt.
Forutsetninger
Forutsetninger er:
 Opplyst sak ved henvisning
 Tilrettelegging for gjennomføring: Barnehagen har egnet
rom til rådighet, gir melding hvis barnet ikke er i
barnehagen m.m
 Ellers skal PPT bidra med eller til faglige innspill og delta i
forhold til utvikling av barnehagen som organisasjon.
Samarbeid for mestring
 PPT sin visjon er at vi gjennom et samarbeid skal bidra til at
barn og unge opplever økt mestring
Vurderingskriterier
 Vår kjennskap til den enkelte barnehage ligger til
grunn for våre vurderinger.
 Hvert barn vurderes individuelt – det enkelte barnets
behov
 Andre faktorer som spiller inn:
 Personalets kompetanse ift de beskrevne vanskene
 Rammebetingelsene i barnehagen
 Barnehagens størrelse
 Antall andre barn med utfordringer
 Type sak
Drøfting og spørsmål
Tenk gjennom / drøft med meddeltakere:
•
Hvordan fanger kommunen opp barn med særlige behov tidlig i livsløpet?
•
Hvilke rammefaktorer er styrende for utformingen av tilbudet til barnet / barna?
Hvordan er barnehagemyndighets rolle når det gjelder systemrett arbeid i den
enkelte barnehagen?
•
Hvilket syn på spesialpedagogisk hjelp ligger til grunn for den måten hjelpen er
organisert på i din kommune? Kjenner PPT til måten spesialpedagogisk hjelp er
organisert i din kommune? Hva krever kommunen av PPT`s sakkyndighetsarbeid?
•
Enkeltvedtak – hvilke utfordringer har dere knyttet til å fatte enkeltvedtak?
Tverrfaglig samarbeidssystem
TFS i Asker Kommune
v/koordinator Kari Skullerud Ugland
Tønsberg 4. juni 2015
Politisk og administrativ
forankring
Politiske vedtak
Sektor oppvekst
En direktør for; barnehagene,
skolene, barneverntjenesten
og Barne- og familieenheten
Kommunen ønsket :
>
Mer samarbeid mellom de som arbeider med barn og unge
i Asker
>
Bedre kommunikasjon mellom de som arbeider med barn
og unge i Asker
>
Bedre tjeneste til innbyggerne i Asker
>
Bedre utnyttelse av ressursene
>
Kostnaden som økt koordinering medfører er mindre enn
de gevinster vi oppnår ved redusert dobbeltarbeid, økt
kvalitet og færre gråsoner.
>
Fra fokus på fag til fokus på bruker
TFS-koordinator og
koordinator for barn
som pårørende
BARNE- OG FAMILIEENHETEN
VIRKSOMHETSLEDER
SLT- koordinator
Økonomikonsulent
Mellomleder
Administrativ støtte
Rådgivning flerkultur
Vedtaks- og fordelingsteamet
Koordinator
Forebygging
bekymringsfullt fravær
MOTTAK OG INNTAKS TEAM
Avdeling
Forebygging barn
Avdeling
Forebygging ungdom
Avdeling
Tiltak
Avdeling
Pedagogikk
Mellomleder
Mellomleder
Mellomleder
Mellomleder
Svangerskap
Skolehelsetjenesten
Helsestasjon barn
Helsestasjon for
ungdom/gutter
Psykologisk
forebyggingsteam
PPT (pedagogisk
psykologisk tjeneste)
Familiekonsulenter
SPFT (spesialpedagogisk
førskoleteam)
Fysio-/Ergoterapi
Utekontaktene
Home Start
Miljøarbeider
Selvmordsforebyggende
team
Familieveiledere
Logopedene
Ambulerende team psykisk
helse
Askerbasen
Blakstadbukta
Vernepleier/veileder
autisme
Tre gjeldende prinsipper:
1. Brukermedvirkning og Brukeransvar
2. Sikre et likeverdig tilbud
3. Tverrfaglig drøfting og ansvarliggjøring
To hovednivåer for samhandling
Nivå 1 - Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS)
> Forpliktende samarbeid mellom helsestasjon, barnehage,
skole, skolehelsetjenesten, ppt og barneverntjenesten der
brukeren er i sentrum
> Psykolog, fastlege og andre inviteres inn ved behov
> Samarbeidet er på den arenaen hvor barnet/ ungdommen
er
>
Nivå 2 - Tiltak i Barne- og familieenheten
> Når det er behov for ytterligere bistand
>
>
Vi må skape gode relasjoner til innbyggerne og være
synlige og tilgjengelige for våre samarbeidspartnere
>
Samhandling handler både om innhold og prosess
Nivå 2
Tertiærforebyggende
Barn med spesielle behov
PP-tjeneste Helsetjeneste Barnevernstjeneste
Sekundærforebyggende
Barn med ekstra behov
TFS
TF
Primærforebyggende
Grunnpakke til alle barn
Nivå 1
Nivå 1
Lokalt samarbeidssystem
TFS-møte
Tverrfaglig samarbeidssystem
>
Et samarbeid mellom
–
–
–
–
–
Foreldre/ foresatte
barnehage/ skole
helsetjeneste,
barneverntjeneste,
PP-tjeneste
om barn man er bekymret for, men som man
ikke helt kjenner hva og hvordan man kan hjelpe
i barnehagen eller på skolen. Sammen vil vi
forsøke å finne den rette hjelpen utenfor
virksomheten der det er et behov.
>
Målsetning med Tverrfaglig
samarbeid (TFS)
>
>
>
Sikre tidlig og riktig hjelp, og tilgang til best
mulige tjenester til barn og unge i kommunen.
Forplikte de ulike partene innenfor offentlige
oppveksttiltak til å samarbeide.
Tverrfaglig samarbeidssystem forutsetter
brukermedvirkning
Lokale møteplasser for TFS
Barnehagen:
De kommunale og private barnehagene har møte en gang
per måned i hver sone. Pedagogisk leder/styrer fra en av de
store barnehagene er ansvarlig for møtene og/eller
helsesøster
Barneskolen:
Avholder møte 1 gang per måned. Rektor ansvarlig for
møtene(noen har delegert til undervisningsinspektør).
Ungdomsskolen:
Avholder møte 1-2 ganger per måned. Rektor eller
undervisningsinspektør er ansvarlig for møtene.
Videregående skole:
Kommunale helsetjenesten bidrar fast på de
møtene på skolen.
tverrfaglige
Målgruppe:
Barn og unge ( 0 –16 år) som har
behov for tverrfaglig bistand
>
Målsetting med det tverrfaglige
samarbeids møtet
 Sikre en helhetsvurdering av barnets/ familiens
hjelpebehov
 Sikre bredde i problem- og ressursanalyse og utvikle
felles forståelse
 Sikre åpenhet i forhold til foreldre/ foresatte
 Etablere likeverdig samspill og samarbeid med brukerne
 Sikre en ansvarsfordeling der den enkeltes rolle og
oppgaver avklares
 Sikre sammenheng mellom behov og tiltak
 Sikre dokumentasjon og skriftlighet
Barnehager i sonen
Sone/
virksom
hetslede
r
Møteplass
Møtedag. Tid.
Hvor ofte?
Barnehagen
Møteansvarlig
Helsestasjonen
PPT
Deltager fra
Barnevern
Vollen /
Anders
Farstad
Østenstads
menighetsbhg
Vollen montessori bhg
Nilsemarka bhg
Nansentunet
musikkbhg
Bjerkås bhg
Vollen kystkultur bhg
Torp Høymyr
andelsbhg
Hval gård bhg
Vepsebolet bhg
Vepsebolet, Hval
gård,helsestasjon
eller der hvor
barnet går i bhg
Tirsdag
kl.12.00-13.30
hver 4. uke .
4,8,12,16,20,24
Inger-Johanne
Jensen
Anne-Irene Bøe
Hilden
Elisabeth
Matheson
Yvonne Castres
Nina Stensen Sveaas
Landøya
/
Holmentoppen bhg
Holmen
barnehage,
helsestasjonen
eller der hvor
barnet går i bhg
Mandag
kl. 13.00-15.00
hver 4. uke
2,6,10,14,18,22
og 26
Hanne Schjander
Opsahl
Inge Kulander
(nesbru bhg)
Elin Fossum
Nilsen
Kari Anne Hoen
Fra 1.4.2015
Yvonne Castres
Gro Horneland
Helle
Blakstad
og Berit
Ramvi
Vekstbarnehagen
Regnbuen
steinerbhg
Nesbru bhg
Mellom-nes FUS
bhg
Landøya bhg
Holmen bhg
Psykolog fra avd tiltak i
BFE
Per Martin Løken
(deltar hver 2. gang)
Uke 6,14,22
Utsatte barn og unge
1.
Utrygge og/eller endrede oppvekstsvilkår
2. Psykososiale vansker
3. Lærevansker ( barn som har vansker forbundet med
aldersforventet læring og utvikling, uavhengig av
årsak eller kognitivt nivå)
4. Atferdsvansker (barn som har en uønsket adferd,
uavhengig av årsak)
5. Bekymringsfult fravær
Fra tiltakskjede til tiltaksnettverk
BRUKER MED VIRKNING
>
Foreldrene er:
>
likeverdige
hovedaktører
ressurs for sitt barn
i forgrunns posisjon
>
>
>
>
Vi er:
>
likeverdige
tilbyr vår kunnskap og våre tjenester
støttende
backstagearbeidere
samhandlene
>
>
>
>
Drøft bekymringen
med foreldrene
Behov for
ekstra
oppfølging?
JA
Samtykkeerklæring
Innhente
samtykkeerklæring
Er foresatte
bekymret?
JA
NEI
Saken avsluttes
Melde saken til lokalt TFS-møte
Hensikt:
Klargjøre problemstilling
Få hjelp til problemløsning
Drøfte problemstillingen med andre
Få konkrete råd
Iverksette tiltak
Behov for
ekstra
oppfølging?
NEI
Saken avsluttes
JA
Møtereferat med
tiltaksplan fra TFS
Melde saken til BFE
Samordning av tiltak
Hensikt:
Igangsette tiltak som
skal vare over tid
Referat fra TFS
FOR BARNEHAGENE
100
90
80
70
60
50
antall møter
40
foreldredeltagelse
30
20
10
0
2011
2012
2013
2014
FOR BARNESKOLENE
140
120
100
80
antall møter
60
foreldredeltagelse
40
20
0
2011
2012
2013
2014
FOR UNGDOMSSKOLENE
100
90
80
70
60
50
antall møter
40
foreldredeltagelse
30
20
10
0
2011
2012
2013
2014
Viktig dokumentasjon for TFS
>
>
>
>
>
Innhenting av samtykke
Innkalling
Referat
Egen logg for møteleder – Protokoll x 2
pr år
Henvisningsskjema til BFE, Bup,
Barnevern etc.
-
x
Andre
x
x
Barnevern
x
PPT
x
Helse
x
Skole/ barnehage
x
x
Oppføgin Besluttede tiltak
gsinstans
Foreldre / Foresatte
Barnevern
x
Helse
PPT
22.8.11
Referat sendt til
Andre
deltakere i
møtet
Skole/ barnehage
Foreldre / Foresatte
Læring
Saksnr
.
Psykososial utvikling
Dato
Tilstede i TFS-møtet
Helse-og omsorgsituasjon
Sakens
tematikk
Ingen sak
19.9.11
Anonym
drøfting
ang. elev
12.12.11
Lærer
ønsket råd
og hjelp
x
x
x
x
x
x
x
x
Skole
Ta møte med
foresatte og
sende (skolen)
bekymrings
melding til
barnevernet
Skol Lærer fikk råd
e
ang. mestring og
vekt på positiv
fokus
Protokoll fra en barneskole:
020414
02/14
J 9år
x
x
x
x
x
x
x
300414
03/14
G 7år
x
x
x
x
x
x
x
280514
05/14
J 9 år
x
x
x
x
x
x
x
x
110614
06/14
G 11 år x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Foresatte
Skole
Helsesøst
er
Positivt fokus
Øke selvbildet
Fortsette på samme trinn
Jobbe med det sosiale
Lære å ta egne,
selvstendige valg
Jobbe med jentemiljøet
x
x
x
Foreldre
Skole
Helsesøst
er
Øke mestringsfølelse
Øke selvtillit
Øke evne til å snakke om
følelser
Få aksept for sine følelser
Jobbe selvstendig med
oppgaver
x
x
x
x
x
Foreldre/
foresatte
Askerbasen
Skolen
Helsesøster
Øke lekekompetanse
Bedre samarbeid og
Kommunikasjon mellom
Foresatte
Takle konflikter i lek
x
x
x
x
x
Foreldre
Skole
HelseSøster
BFE
Eleven
selv
Sosialt samvær med
jevnaldrende
Aktiv fritid
Øke selvtillit og mestring
Sette ord på følelser
Ansvarliggjøre gutten
Koordinators rolle
–
–
–
–
–
–
–
–
Utarbeidelse og oppdatering av logistikk
Innhenting og bearbeidelse av Protokoll
Styringsgruppe med direktør x 2, (januar og august)
Opplæring av nyansatte, 2 dager hvert semester (oppvekst)
Dialogmøte med alle faggrupper
Inspirasjonskonferanse hver høst
Erfaringskonferanse hver vår
Sentral posisjon i forhold til nye tiltak, ulike prosjekter,
utarbeidelse av strategi m.m.
– Produsere hensiktsmessige og sterke sømmer mellom
tjenestene
– Være tilgjengelig for råd og veiledning
Suksessfaktorer for TFS
Forankring, både administrativt og politisk
> TFS-koordinator
> Metodebok
> Bruker-med- virkning
> Opplæring alle nyansatte i sektor oppvekst
> Møteledere er ledelsen i bh. Og skoler
> Loggføring og rapportering
> Inspirasjonsseminar og erfaringskonferanse, møter
med de ulike tjenestene årlig
> BMS-mål: andel saker i tverrfaglige samarbeidsmøter
der foreldre har deltatt. Følges opp i lederdialogen.
> Evalueres av Universitetet i Tromsø
>
TVERRFAGLIG
SAMARBEIDSYSTEM
TFS
Klokskap er
å lytte, se og spørre
Spørre om og om igjen,
med utgangspunkt i
felles menneskelige følelser
Halldor Skard
Nivå 2.
Barne og Familieenheten
>
Dersom det tverrfaglige lokale samarbeidsmøtet ikke
klarer å løse saken og har behov for ytterligere
kompetanse og bistand overføres saken til Mottak eller
Inntak i Barne og Familieenheten
Målsetting:
 Fagteamene skal ha oversikt over tiltak som finnes
 Koordinere tiltak som skal vare over tid.
 Vurdere behovet for IP.
En dør inn til felles tjenester
Målet med den ene døren er:
> Tilgjengelighet
> Likebehandling
> Tverrfaglig fokus
Alle ansatte bærer døren på ryggen!
Mottaket i BFE
Hvem kan kontakte mottak?
Alle som har behov for veiledning eller drøfting vedrørende
bekymring rundt et barn, ungdom eller en familie.
Hvordan?
Ringe i mottakets åpningstider eller møte opp på
Skysstasjon 11, 3. etg.
Telefon nr: 66 76 85 50
Åpningstider:
Mandag, onsdag, torsdag, fredag 10.00 – 15.00
Tirsdag 10.00 – 16.30
Helsepersonelloven §10a
(01.01.2010)
>
Helsepersonellets plikt til å bidra til å
ivareta mindreårige barn som
pårørende.
” Helsepersonell skal bidra til å ivareta det
behovet for informasjon og nødvendig
oppfølging som mindreårige barn av
pasient med psykisk sykdom,
rusmiddelavhengighet eller alvorlig
somatisk sykdom eller skade kan ha
som følge av foreldrenes tilstand”
Strategi for arbeidet videre
>
>
>
>
>
>
>
Forankre arbeidet med Barn som pårørende i kommunens
ledelse
Invitere politikere til fagdager og kurs om temaet
Gode og hensiktsmessige samarbeidsavtaler med
helseforetak og frivillige
Lage klare retningslinjer for tverretatlig samarbeid om barn
som pårørende
Oppdatert informasjon om hvilke tilbud som kommunen har
til Barn som pårørende, og dele det med ulike helseforetak,
samarbeidspartnere i kommunen og brukere.
Jobbe mot lett tilgjengelige tjenester som kan handle raskt
rundt barn som pårørende.
Tverretatlige fagdager og regelmessige møtepunkt/steder
Barne - og familieenheten
Pause
14.00 – 14.15
Koordinator i kommunen for
”Barn som pårørende”
- Å være et bindeledd mellom Barne- og
familieenheten og helsepersonell innenfor
primærog spesialisthelsetjenesten, som ivaretar
den
voksnes behov for behandling og hjelp,
-
Å være et bindeledd mellom ledelsen i Barne- og
familieenheten og ulike tjenester Barn som pårørende
kan ha behov for.
-
Utvikle tjenesten og lage gode samarbeidsrutiner og
et tett nettverk.
Ulike tiltak for Barn som pårørende
>
>
>
>
>
>
>
>
Faste undervisningsdager for barnehagepersonell
Råd og veiledning til barnehage, skole og pårørende på
telefon i mottaket.
Veiledning av kontaktlærere
Støttesamtaler til den friske forelderen
Gruppetilbudet Du er ikke den eneste (mor eller far har en
psykisk sykdom eller rusavhengighet)
Tett samarbeid med kreftkoordinator og vedtakskontoret ,
gjennom sykdomsforløpet (støttekontakt til barn eller
avlastning i hjemmet)
Samarbeid med frivillige organisasjoner/ arbeid f.eks
NaKuHel, Homestart eller Familiehjelpen.
Søskengrupper til barn med nedsatt funksjonsevne
«To ører og en munn»
Om det å snakke med barn og ikke
minst lytte til barn,- om
samtaleverktøy
Nye barnebøker!
Alle blir redde
av og til, både voksne og
barn.
Hva er du mest redd for?
Jeg er mest redd for..
(den voksne kan gjerne
komme med et eget
eksempel her)
http://www.pfilm.no/film/barn-somparrende
TAKK FOR MEG
Status pågående prosjekter,
informasjon fra fylkesmannen
og nytt fra kommuner
Barnehageforum 4. juni 2015
Selma Hadžić, Oppvekst og opplæring
Pågående prosjekter
•
•
•
•
•
GLØD – kurs for assistenter
KOMPAS
Barne- og ungdomsarbeider
Likestilling og mangfolds kurs
Lekeressurs i barnehagen
Kompetanse for framtidens
barnehage
• Kompetanse for framtidens barnehage
2014–2020
• GLØD– De regionale rekrutteringsnettverkene
• Ny rammeplan i 2016
Statusoppdatering –
hva skjer framover
• Tilsynssatsning på barnehageområdet
• Barnehagefakta.no – 10. august 2015
http://test-barnehagefakta.azurewebsites.net/
• Ståstedsanalyse for barnehager – høsten 2015
• Regional konferanse om barnehagens
læringsmiljø - høsten 2015
• 40 millioner til satsing på barnehagelærere
Regleverksarbeid i 2015
Lovarbeid:
- Hjemmel for fylkesmannen til å føre tilsyn med barnehager i særlige
tilfeller
- Presisering av regelverket om dokumentasjon og vurdering
Forskriftsarbeid:
- Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling for husholdninger
med lav inntekt
- Gratis kjernetid til 4- og 5-åringer med lav inntekt
- Forskrift om politiattest i barnehager
- Ny forskrift om tilskudd til barnehager 2016
Høring om endringer i barnehageloven og
tilhørende forskrifter – under behandling
Lovarbeid:
- Hjemmel for fylkesmannen til å føre tilsyn med
barnehager i særlige tilfeller
- Presisering av regelverket om dokumentasjon og
vurdering
Nasjonal ordning for reduksjon i
foreldrebetalingen - ferdigbehandlet
• Endringene i forskriften ble vedtatt 17. april 2015 med
iverksettelse fra 1. mai 2015.
• Endringene gir en lavere foreldrebetaling for familier med lav
inntekt, siden ingen husholdninger skal betale mer enn 6 pst.
av inntekten sin på en barnehageplass. Inntekten det skal
beregnes etter er skattepliktig kapital- og personinntekt.
• Det er lagt inn at dette vil gi en liten etterspørselseffekt og
kommunene får midler til nye plasser.
Forslag til regulering av gratis kjernetid til 4- og 5
åringer i familier med lav inntekt – under behandling
• Foreslåtte endringer gir fritak fra foreldrebetaling i barnehage for 20 timer per uke
til alle 4- og 5-åringer i husholdninger med inntekt under 405 000 kroner.
• Det er foreslått samme dokumentasjon og inntektskrav, slik at det lettere skal
kunne inngå i samme søkeprosess som ordningen med et nasjonalt minstekrav.
• Det er lagt inn at dette kan gi en økt etterspørsel og kommunene får midler til nye
plasser.
• Det er planlagt at ordningen trer i kraft fra 1. august 2015, og at nye ledd i
forskriften om foreldrebetaling i barnehagen skal fastsettes før sommeren 2015.
Høring om ny forskrift om politiattest i
barnehager – under behandling
• Det er kommet inn 106 høringsuttalelser. Flest innspill på
høringsspørsmålene om politiattest for kortvarige vikariater,
innholdet i yrkesforbudet, virkninger på anmerkninger på attest
og fornyet vandelskontroll.
• Under behandling i Kunnskapsdepartementet.
• Utdanningsdirektoratet tar sikte på at endringene trer i kraft i
forbindelse med ikrafttredelsen av ny straffelov (planlagt
ikrafttredelse 1. oktober 2015).
Høring finansiering av private barnehager
– høringsfrist 20. august 2015
Utdanningsdirektoratet har utredet to modeller for finansiering av
private barnehager:
– en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige
utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering
– en finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal
baseres på utgiftene i den enkelte kommune
• Høringsfristen er 20. august 2015.
• Utdanningsdirektoratet tar sikte på at forskriften trer i kraft fra 1.
januar 2016.
Resultatregnskap for ikke-kommunale
barnehager 2014
Tidsskjema:
•
•
•
17.08.15: BASIL åpner for kommunene
28.08.15: BASIL åpner for barnehagene
09.10.15: Kommunens frist til å kontrollere og godkjenne
skjemaene i BASIL
•
For faglig veiledning og ved feil skal kommunen ta kontakt
med SSB på [email protected]
Teknisk brukerstøtte: kontakt IST på [email protected] eller
telefon 932 39 075
•
Nytt fra kommuner
• Samordnet opptak i kommunen
• Nasjonal ordning for reduksjon i
foreldrebetalingen
• Krav til bruk av offentlig tilskudd og
foreldrebetaling jf. barnehageloven § 14 a
• Andre innspill
Møteplan for 2015
Datoer for Barnehageforum høsten/vinter 2015:
• 23. september
• 04. desember – gjennomgang av BASIL
skjemaene
• 10. desember - felles julemøte med Lederforum
AU Barnehage har sitt møte ca. tre uker før
Barnehageforumet avholdes.
Vel hjem!