1. No category

KONSEPTVALGUTREDNING
Fremtidig dekommisjonering av
de nukleære anleggene i Norge
- Utarbeidet på oppdrag fra
Nærings- og fiskeridepartementet
Rapport No.: 2014-1328, Rapport Rev. 1.0
Dato: 2015-1-27
DNV GL i samarbeid med Samfunns- og
Næringslivsforskning AS, Studsvik AB og
Westinghouse Electric Corporation
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNHOLDSFORTEGNELSE.............................................................................................................I EXECUTIVE SUMMARY .............................................................................................................. III SAMMENDRAG ...................................................................................................................... VIII DEFINISJONER OG FORKORTELSER .......................................................................................... XIII 1 INNLEDNING ................................................................................................................ 1 1.1 Bakgrunn
1 1.2 Om gjennomføringen av KVU-arbeidet
1 1.3 Spørsmålene som besvares i rapporten
2 1.4 Omfang og avgrensninger
2 1.5 Grensesnitt til KVU for Oppbevaring av norsk radioaktivt avfall
4 2 SITUASJONSBESKRIVELSE ............................................................................................. 5 2.1 Myndighetskontroll for nukleære anlegg i Norge
5 2.2 Lover som regulerer nukleære anlegg og dekommisjonering
6 2.3 Radioaktiv stråling og utslipp fra anleggene
6 2.4 IFEs anlegg i Halden og på Kjeller
7 2.5 Fremtidig bruk av IFEs områder og områdene rundt
3 BEHOV, MÅL OG KRAV TIL LØSNINGEN .......................................................................... 15 3.1 Behov
15 3.2 Samfunnsmål og effektmål
19 3.3 Overordnede krav
20 4 MULIGE LØSNINGER FOR FORSVARLIG DEKOMMISJONERING ........................................... 22 4.1 Definisjon av nivåer og strategier for dekommisjonering
22 4.2 Hva velger andre land?
23 4.3 Nivåer og strategier for dekommisjonering i Norge
25 4.4 Beslutning om brukt brensel påvirker anbefaling om nivå for dekommisjonering
26 4.5 Alternativer som ikke er inkludert i analysen
28 4.6 Beskrivelse av alternativer som er inkludert i analysen
28 4.7 Optimering av alternativene – avfallsstrategier
34 5 ALTERNATIVANALYSE .................................................................................................. 35 5.1 Konklusjon og anbefaling
36 5.2 Samfunnsøkonomiske virkninger av å realisere ulike sluttilstander uten lager for brukt
brensel på området
39 5.3 Bør brukt brensel fjernes fra Kjeller og Halden ved nedstenging av reaktorene?
57 6 KOSTNADEN AV DEKOMMISJONERINGSPROSJEKTET ....................................................... 59 6.1 Estimert dekommisjoneringskostnad
59 6.2 Sammenligning med IFEs estimater
62 6.3 Sammenligning med kostnadstall for dekommisjonering av andre forskningsreaktorer
65 7 ANBEFALINGER FOR VIDERE PLANLEGGING ................................................................... 66 7.1 Beslutningsstruktur før valg av dekommisjoneringsnivå
66 7.2 Forutsetninger for en god gjennomføring
68 DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
10 i
8 VEDLEGG .................................................................................................................... 1 DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
ii
EXECUTIVE SUMMARY
Introduction
The Institute for Energy Technology (IFE) holds operating licenses for Norway’s two research reactors,
JEEP II at Kjeller and HBWR in Halden. No decision has yet been made to whether or not the nuclear
facilities will discontinue their operations. As a result, the operating licenses are renewed for
approximately 4 and 6 years, respectively.
The purpose of the selection study report, Konseptvalgutredning (KVU), is to address the possible
decommissioning of the nuclear sites by specifically answering the following questions:
1.
What level of decommissioning will provide the greatest economic benefit?
2.
What will the investment cost of the decommissioning project be?
3.
What is important to focus on in the pre-project phase to implement the chosen solutions?
The purpose of the selection study report is not to evaluate or make recommendations to whether or not
nuclear operations at the facilities should discontinue.
This KVU has been prepared by DNV GL together with Studsvik Nuclear AB, Westinghouse Electric
Sweden AB and Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF) on behalf of the Ministry of Trade, Industry
and Fisheries (NFD). The work is based on recommended international practice through the International
Atomic Energy Agency (IAEA) and the Norwegian Ministry of Finance’s guide on economic analysis. The
KVU will undergo quality assurance after the regime of the Norwegian Ministry of Finance. The KVU and
the quality assurance reports will provide a technical decision basis for the Norwegian Government
regarding the decommissioning level of nuclear facilities.
NFD has commissioned a parallel project to DNV GL with partners to prepare a KVU on the “Handling of
Norwegian Spent Fuel and other Radioactive Waste” (KVU on Waste Management). This KVU on
decommissioning has supplied information to the KVU on Waste Management regarding waste
management options, the amount of radioactive waste from decommissioning, when in time this will be
produced, and the associated costs. Conversely, the conclusions in the decommissioning KVU are
dependent on the recommendations to the strategy of handling spent fuel as some options might require
spent fuel storage at Kjeller and/or in Halden. Storing of the spent fuel on these sites will put restrictions
on the available options for decommissioning as the area will continue as a nuclear facility.
Background
Currently, there are two research reactors in Norway, JEEP II at Kjeller and HBWR in Halden. They are
both operated by IFE. Storages for spent fuel are also located in Kjeller and Halden. The capacity of the
current storage facilities for spent fuel is limited. The decision to discontinue nuclear operations at one or
both reactors requires safe and responsible solutions regarding the decommissioning of the nuclear sites.
In addition to other smaller facilities and laboratories, IFE has previously decommissioned the reactors
JEEP I and NORA.
Since the 1950s, there has been nuclear activity at both Kjeller and Halden. This long history of nuclear
activity suggests that the process of decontamination may require examination on a broader level at
both sites, going beyond the focus of the licensed facilities.
Both reactor sites are located in industrial areas with close proximity to urban population. Both local
municipalities have communicated that in the case of a permanent shut down of the nuclear research
reactors they request for the sites to be free released with no restrictions on use, so as to create
opportunity for future urbanization of the areas.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
iii
Planned use of the sites after decommissioning defines the extent to which the area needs to be
decontaminated and whether it should be free released with or without restrictions.
The opportunity space for decommissioning level
The process of decommissioning entails removal or decontamination of equipment, structures and
portions of the facility containing radioactive contaminants as well the disposal of the resulting waste at
an approved site.
The decommissioning level is dependent on how much radiological contamination is removed from the
area. In the alternative concepts in the KVU this is defined as the amount of the building structures and
masses that are removed and for what use the area is to be adapted. All of these actions will influence
future use of the site.
The alternatives are defined based on planned future use after decommissioning. The alternatives
represent different levels of decommissioning from minimal to maximal scope and correspond to IAEA
definitions.
A graphical representation of alternative end states that are included in the analysis is described below.
Possible end states for
decommissioning level
Restricted area under
governmental control
3: Entombment
0: No new use
Free released
area
1C: Nuclear
operations
1B: Restricted site
release
1A: Unrestricted site
relaease
Alternatives 3:Entombment, 0:No new use, and 1C:Nuclear operations all include areas that are
restricted under government control.
-
Alternative 0: No new use is the reference alternative for the analysis and only includes defueling
with the inclusion of securing the facilities.
-
Alternative 3: Entombment entails capsuling whole or parts of the facility in a structurally log-lived
material, such as concrete. This implies that the area is restricted from use. Entombment; however,
is not seen as a technically viable and responsible solution in Halden due to the amount of water
leakage in the reactor hall.
-
Alternative 1C: Nuclear operations opens up for use of the sites to other nuclear purposes
Alternatives 1B Restricted site release and 1A Unrestricted site release are both in free released areas
indicating that they are free from government control.
-
Alternative 1B: Restricted site release entails future use for industry purposes.
-
Alternative 1A: Unrestricted site release entails the removal of all materials and masses that may be
contaminated prior to free release.
In addition to the end states, IAEA defines three strategies for decommissioning: 1) immediate
dismantling, 2) deferred dismantling and 3) Entombment.
Review of preliminary data from the IAEA research study DACCORD suggests that other countries often
choose the decommissioning option of free release to "unrestricted site release" or "greenfield" for
research reactors - corresponding to unrestricted use (approximately 73%) and immediate dismantling
(approximately 70%).
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
iv
The opportunity space is affected by whether spent fuel is stored at the sites or not. If it is decided that
one of the sites will be used as a storage facility for spent fuel, the area will be allocated to Alternative
1C: Nuclear operations with storage facilities for spent fuel.
In the case that it is decided to decommission both facilities in the near future, KVU on Waste
Management concludes that reprocessing is the most economic strategy for handling of spent fuel. It is
economically advantageous to reduce the number of locations requiring a control regime. In the case
that only one reactor is shut down and the other will continue in all foreseeable future, the most
economic alternative strategy would be establishing a combined storage for all spent fuel at the site with
continued operations. In such a case it will be possible to freely choose among the possible end states at
the site that has been shut down.
Alternatives Analysis
The economic analysis in the KVU Decommissioning report shows a net gain for both alternatives of free
release. Alternative 1A:Unrestricted site release and alternative 1B:Restricted site release show a saving
for both sites of between MNOK 50 and MNOK 100 in relation to the reference alternative. With this
option, government control is no longer required once the area has been free released. As a result, there
is a yearly saving of operating and maintenance costs the can be accrued over a long period of time.
The summarized ranking of alternatives based on the economic analysis and given that spent fuel is
removed from the sites is demonstrated in the table below.
Government Controlled Area
Free Released Area 1C:Nuclear operations 1B:Restricted site release Halden Kjeller Net quantified economic cost (NPV) 1 ‐ Kjeller Ranking of the alternatives2 Kjeller Net quantified economic cost (NPV) ‐ Halden Ranking of alternatives2 Halden 3:Entombment 1A:Unrestricted site release 271 308 ‐112 ‐54 4 5 1 1 312 na ‐84 ‐54 4 na 1 1 Given the level of detail in the analysis and viewed in conjunction with uncertainty in the estimates, the
difference between alternatives 1A Unrestricted site release and 1B Restricted site release are minimal
(MNOK 30 Halden and MNOK 58 for Kjeller) to provide a relative ranking between the two based on pure
economic cost considerations.
Alternative 1B:Restricted site release has a somewhat lower cost; however, this alternative has
restrictions for future use of the site. As such, if the possibility of urban development is desired,
alternative 1A:Unrestricted site release is recommended. The KVU recommends that both 1A and 1B are
further evaluated in the next planning phase.
Deferred dismantling is a strategy in which the nuclear site is maintained and monitored in a condition
that allows the radioactivity to decay for a longer period of time before the facilities are dismantled.
Results suggest that the economic value of deferring the dismantling of the nuclear site by 20-50 years
lower due to the need of surveillance, maintenance and control during the standby period. Cost
reductions due to radioactive decay will often be outweighed by increased costs for restoration of older
1
2
Positive values mean increased economic cost compared to the reference alternative, negative values show economic savings.
Ranking from 1-5 where 1 is best and 5 is the poorest. The reference alternative is not shown in the table but is number 3 in the ranking. The
ranking also includes non-quantified effects.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
v
buildings. Furthermore, there is also a risk of losing key expertise, which is particularly critical to the
decommissioning. The KVU-group recommends immediate dismantling to the extent this is possible.
In the case that nuclear reprocessing is not an option, KVU on Waste Management concludes that a
combined storage in Norway is the second highest ranking strategy for spent fuel. It then becomes a
question of whether spent fuel should be stored at Kjeller, in Halden or at another location. The analysis
in KVU on Waste Management suggests potential savings of approximately MNOK 250 (including
decommissioning costs) when the spent fuel is stored at either Kjeller or Halden. This equals choosing
alternative 1C:Nuclear operations for one of the sites. However, the potential savings are still relatively
small compared to the uncertainty in the estimates and are not considered large enough to form a
definite conclusion. Also, non-quantifiable effects regarding the utility value of the areas compared to
less central areas must be taken into account. The potential cost savings that may be obtained by colocating the storage facility for spent fuel with a disposal facility for radioactive waste should also be
evaluated.
The cost of decommissioning
There is considerable uncertainty around the estimates for decommissioning costs as globally there are
few available and comparable numbers from completed decommissioning projects.
The S-curves in the figure below suggests estimates based on the uncertainty analysis in the investment
cost for the two sites for each of the alternatives.
The analysis suggests that with a probability of 70% the size of the project investment for alternative
1A:Unrestricted site release in Halden will be between MNOK 446 (P15-value) and MNOK 1071 (P85value), with an expected project investment of MNOK 757. Similarly, with a probability of 70% the
project investment for alternative 1A:Unrestricted site release at Kjeller will be between MNOK 474 (P15value) and MNOK 1052 (P85-value), with an expected project investment of MNOK 759.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
vi
The estimates in the KVU are based upon an uncertainty analysis which seeks to take into account
aspects such as the uncertainty of how the actual project will be executed and what cost consequences it
will have. At the same time, it covers an adaptation of the estimates from the technical reports to
Norwegian conditions (e.g. price-level).
How the decommissioning is organized and conducted has a major impact on the duration and cost. The
amounts and level of contamination has been stipulated based on experience from other plants, due to
the lack of documentation, drawings, or contamination data from some facilities. Task 1 –
characterization, categorization and inventory in appendix to this report includes an exhaustive list of the
inventory information that has been requested, received, and completed. Ambiguity in laws and
regulations often pose challenges during the decommissioning process and consequently contributes to
considerable uncertainty in the estimate.
Recommendations for further planning
Several issues should be clarified before a decision on decommissioning level can be made and before
decommissioning can be initiated. Financing needs to be made available, organization and
responsibilities needs to be clarified. In addition, the decision on the decommissioning level will largely
be influenced by the outcome of some overarching decisions that should be made as early as possible.
The figure below suggests a recommended stepwise decision structure reflecting the relationship
between this KVU and the KVU on Waste Management.
When is close down of the reactors expected?
Is reprocessing of spent fuel acceptable?
KVU for handling
radioactive waste
Choose solution for managing spent fuel and other radioactive waste
Clarification:
- financing
- organisation and
responsabilities
What will be the future use of reactor sites?
Choose level of decommissioning
KVU for
decommissioning
Decisions regarding the precise time of when the nuclear reactors will be shut down will have an
influence on which alternative has the most economic benefit. Furthermore, the decision by Norwegian
authorities’ regarding reprocessing will influence what alternatives are left to choose from. Lastly, it is
important to decide the future use of the nuclear reactor sites before the most beneficial alternative for
decommissioning can be determined.
There is a long lead time between deciding upon these matters until a decommissioning can be started.
In the case of desired flexibility to make a decision about shut down of the facilities in near future, these
decision processes should be initiated as soon as possible. It could prove beneficial to immediately start
evaluating measures to reduce the uncertainty in the project. This includes, for example, deciding upon
the organizational model, performing a radiological inventory and to define the implementation plan. In
addition, the adaption of regulations to decommissioning of nuclear facilities should be considered. DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
vii
SAMMENDRAG
Innledning
Institutt for energiteknikk (IFE) har i dag konsesjon for drift av Norges to forskningsreaktorer på Kjeller
og i Halden. Det er ikke besluttet når en eventuell nedleggelse av IFEs nukleære anlegg skal skje. En
beslutning om nedleggelse kan i prinsippet skje som en politisk beslutning, ved at Statens strålevern
finner videre drift av reaktorene uforsvarlig eller at IFE ikke finner det lønnsomt med videre drift. KVUen
gir ikke en vurdering av hvorvidt man bør stenge ned reaktorene eller ikke.
Spørsmålene som søkes besvart gjennom Konseptvalgutredning (KVU) for dekommisjonering av de
nukleære anleggene i Norge er:
1.
Hvilket nivå for dekommisjonering er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt?
2.
Hva blir kostnaden for dekommisjoneringsprosjektet?
3.
Hva bør vurderes i videre planlegging?
Rapporten er utarbeidet av DNV GL sammen med Studsvik Nuclear AB, Westinghouse Electric Sweden
AB og Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF) på oppdrag fra Nærings- og Fiskeridepartementet
(NFD). Arbeidet er basert på internasjonal beste praksis gjennom retningslinjer fra International Atomic
Energy Agency (IAEA) og Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser.
KVUen skiller seg noe fra IFEs tidligere dekommisjoneringsplaner og disse er derfor ikke direkte
sammenlignbare. KVUen bygger på en samfunnsøkonomisk analyse og ser på flere mulige alternative
sluttilstander og – strategier. Omfanget av KVUen går i tillegg noe utover de konsesjonsunderlagte
anleggene for å vurdere områdene på Kjeller og i Halden som en helhet.
KVUen skal kvalitetssikres eksternt i henhold til Finansdepartementets regime for kvalitetssikring av
statlige investeringsprosjekter (KS1). KVUen sammen med kvalitetssikringsrapporten vil være faglig
underlag for Regjeringens valg av dekommisjoneringsnivå ved fremtidig avvikling av de nukleære
anleggene på Kjeller og i Halden.
NFD har gitt et parallelt oppdrag om konseptvalgutredning for oppbevaring av norsk radioaktivt avfall
(KVU for Oppbevaring) til DNV GL med samarbeidspartnere. Avhengigheter mellom KVUene omfatter i
hovedsak estimat av mengden radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen og når i tid dette kommer,
samt at valg av strategi for oppbevaring av brukt brensel (rangert i KVU Oppbevaring) og lokasjon for
dette, som vil påvirke mulighetsrommet for valg av dekommisjoneringsnivå.
Situasjonsbeskrivelse
De to forskningsreaktorene som finnes i Norge i dag er JEEP II på Kjeller og HBWR i Halden. IFE har
tidligere dekommisjonert reaktorene JEEP I og NORA, samt enkelte mindre anlegg og laboratorier.
Lager for brukt brensel fra reaktorene ligger på områdene både i Halden og på Kjeller, der kapasiteten
for fremtidig lagring er begrenset.
Ved en beslutning om nedstenging av en eller begge de eksisterende reaktorene vil Norge ha et behov
for en forsvarlig løsning knyttet til dekommisjonering av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden.
Det har vært nukleær virksomhet på Kjeller og i Halden siden 1950-tallet. Den nukleære virksomhetens
lange historie på områdene fører til at det også er andre anlegg enn de konsesjonsunderlagte som bør
undersøkes for kontaminering og ved behov dekontamineres ved en dekommisjonering.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
viii
Begge tomtene der det er reaktordrift ligger i sentrumsnære områder som i dag benyttes til
næringsformål, i et nært befolket område. Begge kommuner ønsker at arealet skal fristilles uten
begrensninger til type formål for å åpne for fremtidig urbanisering av områdene.
Ønsket bruk etter dekommisjonering har stor innvirkning med hensyn til hvilke tiltak som skal
gjennomføres og omfanget av prosjektet.
Mulighetsrommet for dekommisjoneringsnivå
En dekommisjonering omfatter å fjerne alt eller deler av radioaktivt materiale, demontere utstyr og
systemer, rive strukturer og bygninger, og overføre radioaktivt materiale, -avfall og -komponenter til et
anlegg som er godkjent for mottak av det resulterende avfallet.
Dekommisjoneringsnivå bestemmes av hvor mye radioaktiv forurensing en fjerner fra området, det vil si
hvor mye som rives av eksisterende bygninger, hvor mye masse som fjernes og til hvilken bruk området
tilrettelegges. Dette vil igjen påvirke hva området kan benyttes til i ettertid.
Alternativene er definert etter mulig bruk av området etter at dekommisjoneringen er ferdig. De
representerer ulike dekommisjoneringsnivåer fra minimalt til maksimalt omfang av tiltak og
korresponderer med IAEAs definisjoner. Figuren gir en oversikt over alternative sluttilstander som inngår
i analysen.
Mulige sluttilstander for
dekommisjoneringsnivå
Kontrollert
område
3: Forsegling
0: Ingen ny bruk
Friklasset
område
1C: Nukleær
virksomhet
1B: Annen
næringsvirksomhet
1A: Ubegrenset bruk
Alternativ 0:Ingen ny bruk er referansealternativet og inkluderer kun fjerning av brensel og sikring av
anlegg. For alternativ 0:Ingen ny bruk, alternativ 3:Forsegling, og alternativ 1C:Nukleær virksomhet,
forblir områdene under strålevernmyndighetenes kontroll. En forsegling innebærer at hele eller deler av
et anlegg innkapsles i et strukturelt langlivet materiale som for eksempel betong og betyr dermed en
båndleggelse av området. Forsegling anses ikke som en teknisk forsvarlig løsning i Halden. Friklassing
innebærer at områdene fritas fra strålevernsmyndighetenes kontroll. For at dette skal kunne gjøres må
anlegg og områder være dekontaminert til et akseptabelt nivå. Friklassing med restriksjoner på bruk er
definert som alternativ 1B:Annen næringsvirksomhet og friklassing med full fjerning av materialer og
grunn, er definert som alternativ 1A:Ubegrenset bruk. I tillegg til dekommisjoneringsnivå definerer IAEA
ulike strategier, blant annet umiddelbar eller utsatt igangsettelse.
Gjennomgang av preliminære data slik de forelå i 2014 fra IAEAs forskningsstudie DACCORD viser til at
andre land oftest velger friklassing til «unrestricted site release» eller «greenfield» - tilsvarende
ubegrenset bruk (ca. 73 %) og umiddelbar igangsetting (ca. 70 %) ved dekommisjonering av
forskningsreaktorer.
Hvilke muligheter man har for valg av dekommisjoneringsnivå påvirkes av om brukt brensel ligger lagret
på områdene eller ikke. Ved en beslutning om å legge lager for brukt brensel til en av lokasjonene vil det
båndlegge arealet til Alternativ 1C:Nukleær virksomhet med lager for brukt brensel.
Gitt dekommisjonering av begge anlegg i nær fremtid konkluderer KVU for Oppbevaring med at
reprosessering er den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme strategien for oppbevaring av brukt brensel.
Dersom kun en av reaktorene stenges ned vil det lønne seg å redusere antallet lokasjoner med behov for
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
ix
et kontrollregime, og dermed etablere et samlager for oppbevaring av brensel fra begge reaktorene på
det området som fortsatt skal driftes i overskuelig fremtid. For dette tilfellet vil man dermed fritt kunne
velge dekommisjoneringsnivå for anlegget som planlegges lagt ned.
Alternativanalyse
Den samfunnsøkonomiske analysen i KVU Dekommisjonering viser en netto gevinst ved at områdene
friklasses til annen bruk. Alternativ 1A:Ubegrenset bruk og alternativ 1B:Annen næringsvirksomhet
fremstår som mest samfunnsøkonomisk lønnsomme - både for Halden og Kjeller - med en besparelse i
forhold til referansealternativet på mellom MNOK 50 og MNOK 100. Dette skyldes i hovedsak at
kontrollregimet med lisens for drift avvikles, og at man sparer drifts- og vedlikeholdskostnader over en
lang tidsperiode.
Tabellen viser oppsummert rangering av alternativene basert på den samfunnsøkonomiske analysen og
gitt at brukt brensel fjernes fra anleggene:
Kontrollert område
Friklasset område 1C:Nukleær virksomhet 1B:Annen nærings‐
virksomhet Halden Kjeller Netto tallfestet samfunnsøk. kostnad (NPV) 3 ‐ Kjeller Rangering av alternativene4 Kjeller Netto tallfestet samfunnsøk. kostnad (NPV) ‐ Halden Rangering av alternativene2 Halden 3:Forsegling 1A:Ubegrenset bruk 271 308 ‐112 ‐54 4 5 1 1 312 na ‐84 ‐54 4 na 1 1 Gitt analysens detaljeringsgrad og sett i sammenheng med usikkerhet i estimatene, anses differansen
mellom alternativene 1A og 1B som for liten (MNOK 30 for Halden og MNOK 58 for Kjeller) til å kunne gi
en innbyrdes rangering mellom de to basert på rene samfunnsøkonomiske kostnadsvurderinger.
1B:Annen næringsvirksomhet ligger noe lavere i kostnadsestimatet, men har noe redusert bruksmulighet.
Dersom man ønsker muligheten for fremtidig urbanisering, bør man legge alternativ 1A til grunn. Det
anbefales at begge disse alternativene videreføres til neste fase.
Utsatt demontering er en strategi som vurderes og som benyttes i enkelte tilfeller i påvente av
radiologisk henfall, finansiering eller annet. En demontering som utsettes med ca. 20-50 år vil gi høyere
netto samfunnsøkonomisk kostnad gjennom behov for drift og vedlikehold i venteperioden. Eventuelle
kostnadsreduksjoner ved radioaktivt henfall vil ofte oppveies av økte kostnader i restaurering av eldre
bygg. I tillegg vil gevinstene komme senere ved en utsettelse. Man kan anta tap av nøkkelkompetanse,
noe som er spesielt kritisk å beholde ved disse anleggene. KVU-gruppen anbefaler å tilstrebe en
umiddelbar demontering så langt dette er mulig.
Dersom reprosessering ikke er aktuelt som strategi, står «Samlager i Norge» igjen som beste strategi for
brukt brensel. Det blir da et spørsmål knyttet til om brukt brensel bør oppbevares på Kjeller, i Halden
eller på annen lokasjon. Analysen i KVU for Oppbevaring viser en potensiell besparelse på i
størrelsesorden MNOK 250, inklusive dekommisjoneringskostnader, ved å benytte Halden- eller Kjellertomtene til dette formålet. Dette vil innebære å velge dekommisjoneringsnivå alternativ 1C:Annen
nukleær virksomhet for det ene anlegget. Den mulige besparelsen er allikevel relativt liten i forhold til
usikkerheten i estimatene, og anses ikke som tilstrekkelig for en entydig konkusjon. Ikke prissatte
3
4
Positive verdier betyr økt kostnad for samfunnet, sammenlignet med referansealternativet, mens negative verdier viser besparelser.
Rangering 1-5 der 1 er best og 5 er dårligst. Referansealterativet vises ikke i tabellen men er nr 3 i rangeringen. Rangeringen inkluderer også
ikke-prissatte virkninger.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
x
virkninger omkring bruksverdi for områdene sammenlignet med mindre sentrumsnære områder må også
vurderes ved en slik beslutning. I tillegg er det ikke tatt inn i beregningene hvilken kostnadsbesparelse
man kan få for drift ved å samlokalisere et lager for brukt brensel med deponi for annet radioaktivt avfall.
Kostnaden av en dekommisjonering
Det er stor usikkerhet omkring estimater for dekommisjoneringskostnad da det eksisterer få erfaringstall
på verdensbasis fra gjennomførte dekommisjoneringer, og mange anlegg er vanskelig sammenlignbare.
S-kurvene i figuren viser usikkerhetsspennet for estimatene og antatt utfallsrom for de to anleggene.
Analysen viser at størrelsen på prosjektinvesteringen ved dekommisjonering til alternativ 1A:Ubegrenset
bruk i Halden med 70 % sannsynlighet vil ligge i intervallet MNOK 446 (P15-verdi) og MNOK 1071 (P85verdi), forventet prosjektinvestering er MNOK 757. Tilsvarende for Kjeller viser analysen at størrelsen på
prosjektinvesteringen ved dekommisjonering til alternativ 1A:Ubegrenset bruk med 70 % sannsynlighet
vil ligge i intervallet MNOK 474 (P15-verdi) og MNOK 1052 (P85-verdi), med en forventet
prosjektinvestering på MNOK 759.
Estimatene i KVUen bygger på en usikkerhetsanalyse som søker å ta høyde for usikkerhet rundt hvordan
en reell gjennomføring vil bli og de kostandskonsekvenser det kan ha, og dekker samtidig en tilpasning
av estimatene fra de tekniske underlagsrapportene for norske forhold.
Hvordan man velger å organisere og gjennomføre arbeidet har stor innvirkning på varighet og kostnad.
Enkelte av anleggene har mangler i dokumentasjon, tegninger og kontaminasjonsdata. Dette har gitt
behov for å stipulere kontaminasjonsgrad og mengder basert på erfaringstall fra andre anlegg. Task 1
Characterisation, categorisation and inventory i vedlegg til denne rapporten, gir en full kartlegging av
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
xi
informasjon som er etterspurt og hva som er mottatt og komplett. Uklarhet i lover og regler gir
erfaringsmessig store utfordringer i gjennomføringen og bidrar med betydelig usikkerhet i estimatet.
Anbefalinger for videre planlegging
Det er flere forhold som bør avklares før man kan beslutte dekommisjoneringsnivå og før man kan
igangsette dekommisjonering. Blant annet må finansiering være tilgjengelig, og organisering og ansvar
må være avklart. I tillegg må en del andre beslutninger tas som påvirker valg av dekommisjoneringsnivå.
Figuren nedenfor viser anbefalt beslutningsstruktur som reflekterer sammenhengen mellom de to
KVUenes fokusområder.
Når forventes nedstengning av reaktorene?
Er reprosessering akseptabelt?
KVU oppbevaring
Avklaringer:
- Finansiering
- Organisering
og ansvar
Velg løsning for brukt brensel og annet radioaktivt avfall
Hva ønsker man av fremtidig bruk av områdene?
Velg nivå for dekommisjonering
KVU dekommisjonering
For å kunne beslutte strategi om løsning for brukt brensel må man først vurdere når det forventes at de
respektive reaktorene skal stenges ned og hvorvidt reprosessering av brukt brensel er en akseptabel
løsning. Deretter må fremtidig bruk av områdene besluttes før man kan konkludere på rette nivå for
dekommisjonering.
Det kan være lang ledetid fra disse beslutningene tas til en dekommisjonering kan gjennomføres.
Dersom man ønsker fleksibiliteten til å beslutte nedstengning en gang i nær fremtid, bør disse
beslutningsprosessene settes i gang så snart som mulig. Det anbefales å sette i gang tiltak som kan
bidra til å redusere usikkerheten i prosjektet. Dette omfatter for eksempel å velge organiseringsmodell
og å definere gjennomføringsplan, kartlegge mengder og radiologisk tilstand samt vurdere å etablere
regelverk tilpasset dekommisjoneringen.
IFE oppdaterer jevnlig sine dekommisjoneringsplaner i henhold til Strålevernets krav. Disse er på et
relativt overordnet nivå. Det er ikke uvanlig at planene er noe overordnet i en driftsfase, men det er
viktig å være klar over at dette gir usikkerhet i kostnadsestimatene. Ved dekommisjonering kreves god
kontroll på hva som finnes av radioaktivt materiale på området, slik at man kan planlegge sikre
prosesser for demontering og håndtering av avfallet. OECD/NEA anbefaler at inventering påbegynnes
tidlig, for bedre å kunne identifisere eventuelle gap og mangler, og kunne rekke å lukke disse i løpet av
driftsperioden. Dersom det er ønske om et mer presist kostnadsestimat ved videre planlegging av
prosjektet, anbefales det å etablere en helhetlig inventeringsoversikt, som oppdateres jevnlig gjennom
driftsperioden. For å etablere en god inventering trenger man tilgang til personer med god kjennskap til
anleggene. Dersom man venter med detaljert inventering til etter at en beslutning om nedstenging er
tatt, er det risiko for å miste nøkkelpersonell, før en inventering er ferdigstilt.
Usikkerhet knyttet til hvilke krav som vil stilles til f. eks. friklassing og dosegrenser under
prosjektgjennomføringen, vil kunne gjøre planleggingen og gjennomføringen mer komplisert og
tidkrevende. Klart og tydelig definert regelverk med forutsigbarhet for aktøren som gjennomfører
dekommisjoneringen, gir en mer effektiv og målrettet prosess. Kostnadene ved å utarbeide et tilpasset
regelverk bør vektes mot besparelsen det vil kunne gi i gjennomføringen.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
xii
DEFINISJONER OG FORKORTELSER
ACL ALARA ARA BB DACCORD Aktiva kemilaboratoriet i Studsvik
DD DE Dekontaminere Dansk dekommisjonering
Dekommisjonering -
As Low As Reasonably Achievable
Annet radioaktivt avfall
Brukt brensel
Data Analysis and collection for costing of research reactor decommissioning - et
prosjekt i regi av IAEA
Drum equivalence, tønneekvivalent
Fjerning av radioaktive stoffer som på uønsket måte har spredt seg innen et
begrenset område (Norske leksikon)
IAEA: Decommissioning is defined as those administrative and technical
actions taken to allow the removal of some or all of the regulatory controls
from a facility /D193/.
-
IAEA: The term ‘decommissioning’ refers to the administrative and technical
actions taken to allow the removal of some or all of the regulatory controls
from a facility (except for a disposal facility for radioactive waste, for which
the term ‘closure’ instead of ‘decommissioning’ is used) /D291/D292/D135/.
-
NRPA: Dekommisjonering er alle de tiltak som gjøres for til slutt å kunne
unnta et atomanlegg fra strålevernmyndighetenes kontroll. Endepunktet for
dekommisjoneringen kan være forskjellig, og det kalles gjerne for greenfield
hvis området etter dekommisjonering er helt unntatt fra myndighetskontroll,
og brownfield hvis det må settes begrensninger for videre bruk /D280/.
DTU EC EPRI ERDO FFI FIN Friklassing Danmarks Tekniske Universitet
Friklassingsgrenser Med friklassingsgrenser menes både grenser for friklassing av tidligere regulert
materiale og unntaksgrenser for utslipp til miljøet (Strålevernsforskriften).
HBWR Henfall Halden Boiling Water Reactor
HOD IAEA ICRP IFE JEEP II Helse- og omsorgsdepartementet
European Commision
Electric Power Research Institute
Working on a shared solution for radioactive waste
Forsvarets forskningsinstitutt
Finansdepartementet
Fjerne strålevernsmyndighetenes kontroll over radioaktive materialer eller
objekter innen autoriserte praksiser. (IAEA, radioactive waste management
glossary)
Radioaktive stoffer er ikke stabile, og vil sende ut energi i form av stråling
samtidig som nye stoffer dannes. Denne prosessen kalles radioaktivt henfall eller
nedbryting og kan ikke stoppes eller påvirkes. Én becquerel (Bq) er definert som
ett henfall per sekund.
International Atomic Energy Agency
International Commission on Radiological Protection
Institutt for Energiteknikk
Reaktoren på Kjeller
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
xiii
ACL KLD Kontrollert område Aktiva kemilaboratoriet i Studsvik
KS KS1 KS‐regimet Kvalitetssikring
KVU MD NDA NFD NIRAS/ONDRAF NKS NRC NRPA NSM NUSP OED OSPAR Overvåket område Konseptvalgutredning
RAD RWM Radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen
SMK SSM SVAFO TØI UD UNEP WAC Statsministerens kontor
WF
Waste treatment facility
WISE WNA World Information Service on Energy
Klima- og miljødepartementet
I hht. til forskrift om nukleære materialer og anlegg: Et område hvor adgangen
er kontrollert av vakt, og som er avgrenset av et solid gjerde eller lignende som
er vanskelig å forsere.
I hht. strålevernsforskriften: Virksomheten skal klassifisere arbeidsplassen som
kontrollert område, dersom arbeidstakere kan utsettes for stråledoser større enn
6 mSv per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 150 mSv per år.
Første kvalitetssikringsfase i Finansdepartementets kvalitetssikringsregime.
Finansrepartementets regime for kvalitetssikring av store statlige
investeringsprosjekter
Miljødirektoratet
Nuclear decommissioning agency
Nærings- og fiskeridepartementet
National Agency for Radioactive Waste and Enriched Fissile
Nuclear Knowledge Summit
Nuclear Regulatory Commission
Norwegian Radiation Protection Agency - Statens strålevern (Strålevernet)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
sektor Nukleær sikkerhet og pålitelighet hos IFE
Olje- og energidepartementet
Oslo Paris Convension
Virksomheten skal klassifisere arbeidsplassen som overvåket område, dersom
arbeidstakere kan utsettes for stråledoser som overstiger 1 mSv per år, eller
dersom dosen til hendene kan overstige 50 mSv per år.
Rad Waste Management – strategi for håndtering av radioaktivt avfall. I denne
rapporten benyttes full deponering eller resirkulering på tomten eller på annen
lokasjon.
Svenske Strålsäkerhetsmyndigheten
Svensk kjernekraftavfalls håntering
Transportøkonomisk Institutt
Utenriksdepartementet
United Nations Environment Programme
Waste Acceptance Criteria
World Nuclear Association
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
xiv
1
INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Den nukleære forskningsvirksomheten i Norge er et resultat av strategiske beslutninger på nasjonalt
nivå og et statlig initiativ etter andre verdenskrig. Reaktorene ble bygget etter enstemmig beslutning i
Stortinget /D289/. Institutt for energiteknikk (IFE) har konsesjon for drift av Norges to
forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Både reaktorene og den nukleære virksomheten knyttet til
disse eies og driftes av IFE. IFE ble grunnlagt i 1948 og er i dag en internasjonal forskningsstiftelse
innen energi- og nukleærteknologi /D414/. Stiftelsens hovedformål er å drive samfunnsnyttig forskning
og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren. I tillegg skal IFE ivareta nukleærteknologiske
oppgaver for Norge. IFE har tidligere dekommisjonert reaktorene JEEP I og NORA, samt enkelte mindre
anlegg og laboratorier.
Det er ikke besluttet når en nedleggelse av IFEs nukleære anlegg skal skje. En beslutning om
nedleggelse kan i prinsippet skje som en politisk beslutning, dersom Statens strålevern finner videre drift
av reaktorene uforsvarlig eller dersom IFE ikke finner det lønnsomt med videre drift.
I 2008 ga regjeringen fornyet konsesjon for Kjellerreaktoren frem til utløpet av 2018, og til 2014 for
Haldenreaktoren. Statens Strålevern har i mai 2014 etter en vurdering av teknisk sikkerhetsrisiko gitt
innstilling til ny konsesjon for 10 år /D332/. I desember 2014 vedtok Regjeringen en fornyet konsesjon
for Haldenreaktoren på 6 nye år /D470/.
1.2 Om gjennomføringen av KVU-arbeidet
Konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge er
utarbeidet av DNV GL DNV GL sammen med Studsvik Nuclear AB (Studsvik), Westinghouse Electric
Sweden AB (Westinghouse) og Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF) på oppdrag fra Nærings- og
Fiskeridepartementet (NFD).
Studsvik og Westinghouse har utarbeidet tekniske rapporter som et grunnlag for KVUen, som inkluderer:
-
kartlegging av radioaktivt materiale med estimering av avfallsmengder og -typer fra
dekommisjonering (task 1),
-
dekommisjoneringsteknikker (task 2),
-
konsepter for minimering av avfallsmengder (task 3), samt
-
dekommisjoneringskostnader og -plan (task 4).
Arbeidet er basert på internasjonal beste praksis og IAEAs retningslinjer. Vedlegg 1 beskriver prosessen
og arbeidsgruppen, samt mandatet fra oppdragsgiver. Estimatene i KVUen bygger på en
usikkerhetsanalyse som søker å ta høyde for usikkerheten som ligger rundt hvordan en reell
gjennomføring vil bli og de kostandskonsekvenser det kan ha, samt tilpasning av estimatene fra taskestimatene til norske forhold.
KVUen skal kvalitetssikres eksternt i henhold til Finansdepartementets regime for kvalitetssikring av
statlige investeringsprosjekter (KS1) /D386/. Sammen med kvalitetssikringsrapporten vil KVUen være
faglig underlag for Regjeringens valg av dekommisjoneringsnivå ved fremtidig avvikling av de nukleære
anleggene på Kjeller og i Halden.
NFD har gitt et parallelt oppdrag om konseptvalgutredning for oppbevaring av norsk radioaktivt avfall
(heretter kalt KVU for Oppbevaring) til denne samarbeidskonstellasjonen med ytterligere ett selskap –
Quintessa. De to KVUene er utarbeidet i parallell grunnet interne avhengigheter som er beskrevet i
kapittel 1.5.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 1
1.3 Spørsmålene som besvares i rapporten
Det er behov for avklaring av hvilket nivå som skal velges for dekommisjonering etter en fremtidig
beslutning om nedstenging av de nukleære anleggene i Norge, det vil si hvor mye som skal fjernes av
strukturer og grunn på områdene på Kjeller og i Halden. KVUen skal vurdere til hvilket nivå det er mest
samfunnsøkonomisk lønnsomt å dekommisjonere. I tillegg vurderes om det kan være mer lønnsomt å
utsette gjennomføringen. Anbefalingen tar hensyn til konsekvensene for miljø og samfunn i de
respektive kommunene, sikkerhetsrisiko og kostnadsnivå ved valg av et bestemt dekommisjoneringsnivå,
alternativ bruk av arealene samt nasjonal lovgivning og relevante internasjonale anbefalinger.
Ved en dekommisjonering er det også behov for trygghet omkring omfanget av kostnadene og en
avklaring omkring hvor stor andel av finansieringen som IFE selv bør bære. KVUen presenterer et eget
kostnadsestimat som grunnlag for denne avklaringen.
Spørsmålene som søkes besvart gjennom KVUen er:
4.
Hvilket nivå for dekommisjonering er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt?
5.
Hva blir kostnaden for dekommisjoneringsprosjektet?
6.
Hva bør vurderes i videre planlegging?
Spørsmål 1 besvares i alternativanalysen i kapittel 5.1 Konklusjon og anbefaling. Hvilket nivå for
dekommisjonering som er mulig å velge avhenger av beslutning om strategi for brukt brensel (BB) og
hvorvidt det skal lagres på tomtene Halden og /eller Kjeller. Dekommisjoneringsanalysen deles i to
scenarioer; ett der brukt brensel er fjernet fra områdene og ett der brukt brensel lagres på områdene.
Beregninger og vurderinger fra disse to analysene inngår i totalvurderingen i KVU for Oppbevaring.
Spørsmål 2 besvares i kapittel 6 Kostnaden av dekommisjoneringsprosjektet og spørsmål 3
oppsummeres i kapittel 7 Anbefalinger for videre planlegging. Spørsmål 3 er ikke en del av en ordinær
KVU men er inkludert etter ønske fra oppdragsgiver.
1.4 Omfang og avgrensninger
I dette kapittelet beskrives KVUens nivå for dekommisjonering, omfang sammenlignet med IFEs
dekommisjoneringsplaner, avgrensninger i områder og bygninger som vurderes samt tidspunkt for
nedstengning.
Tidspunkt for nedstengning
KVUen vurderer til hvilket nivå en bør dekommisjonere gitt at en beslutning om nedstengning for
henholdsvis reaktoren på Kjeller og i Halden er tatt. Den gir ikke en vurdering av hvorvidt man bør
stenge ned reaktorene eller ikke.
I KVUen er beregninger gjort basert på en hypotetisk nedstengning i 2018. Forutsetningene som ligger
til grunn vil kunne endre seg dersom beslutningen kommer lenger frem i tid. KVUen bør derfor
oppdateres dersom beslutningen skyves mer enn 5-10 år ut i tid, eller dersom det kommer viktig ny
informasjon som for eksempel at krav og lovverk endres, anleggenes tilstand endres betydelig, nye
rammer omkring organisering og gjennomføring er etablert, eller ny alternativ bruk av områdene er
avklart.
Nivå for dekommisjonering
Dekommisjonering defineres av IAEA som de administrative og tekniske tiltak som må gjennomføres for
å fjerne noen eller alle regulatoriske kontroller av et område /D193/.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 2
Dekommisjoneringsnivå bestemmes av hvor mye radioaktiv forurensing en skal fjerne fra området, det
vil si hvor mye som skal rives av eksisterende bygninger, hvor mye masse som skal fjernes og til hvilken
bruk området tilrettelegges. Dette vil igjen påvirke hva området kan benyttes til i ettertid, og er det
denne rapporten definerer som områdets sluttilstand. De ulike sluttilstandene for dekommisjonering som
benyttes i KVUen bygger på tre ulike nivåer som definert av IAEA /D394/. De ulike nivåene defineres
både gjennom fysisk tilstand for arealene, og hvilket kontroll- og overvåkningsbehov denne tilstanden
krever:
-
«Stage 1. Clearance of the site for unrestricted reuse without radiological supervision after total
removal of the facility”.
-
Stage 2. Clearance of the site and the remaining structures (buildings, systems) for another
commercial use without radiological supervision.
-
Stage 3. Conversion of the site and the remaining structures into another facility which is licensed
under the nuclear legislation (as a new facility or by joining it into an existing neighbouring facility)
without radiological clearance.”
Stage 1 kalles ofte “green field” eller “unrestricted use”, Stage 2 kalles ofte “brown field” eller “restricted
use”. I forbindelse med tidligere konsesjonssøknader har IFE etablert dekommisjoneringsrapporter for
de enkelte konsesjonsunderlagte anleggene (2004, 2007, 2010 og 2012). I de nyeste
dekommisjoneringsplanene (fra 2007 og til 2012) har Statens strålevern ønsket at nivået for
dekommisjonering skal være til nivået «green field». IFE legger til grunn et blandingsalternativ med en
dekommisjonering til nivå 1 for store deler av anlegget, men ikke for fasiliteter for radavfall eller brukt
brensel.
Arealmessig omfang og avgrensninger
Bygninger og anlegg på områdene som er uavhengige av en eventuell nedstengning av reaktorene vil
være likt i referansealternativene som i de andre, og er dermed utenfor KVUens fokusområde. Frigjøring
og bruk av arealer i analysen omhandler kun arealene som de kontaminerte bygningene og anleggene i
dag beslaglegger, samt forurenset grunn i tilknytning til disse, selv om man vurderer området som en
totalitet når det gjelder mulig bruk.
Verdien av å frigjøre et areal ved å flytte radioaktivt materiale må balanseres mot ulempen ved å
båndlegge areal der dette flyttes til. Derfor inkluderer et konsept for dekommisjoneringsnivå
sluttilstanden for området og håndtering av avfallet derfra. I samfunnsøkonomisk analyse inkluderes
effekter av lagring på annet område (og dermed båndlegging av areal) som gir en nettoeffekt
sammenlignet med referansealternativet.
KVUens omfang sammenlignet med IFEs dekommisjoneringsrapporter
IFEs dekommisjoneringsrapporter /D058-D092/ skiller seg noe fra KVUens omfang ved at KVUen
fokuserer på mer enn de konsesjonsunderlagte anleggene. KVUen omfatter dekommisjonering av alle
bygninger og deler av områdene som er knyttet til reaktordriften, eller som antas å ha en historikk som
kan gi fare for kontaminasjon fra tidligere aktiviteter. Spesielt er det sannsynligheten for kontaminering
av en bygning som avgjør hvilke tiltak (riving, dekontaminering eller annet) som er lagt til grunn i de
ulike alternativene. Hvilke bygninger som omfattes i analysen, er nærmere beskrevet i kapittel 2.4.1
og 2.4.2 i Situasjonsbeskrivelsen.
Studsviks inventeringsrapport er basert på data fra IFE og bygger på tilnærmet samme omfang som IFEs
dekommisjoneringsrapporter. Westinghouse har i sine estimater i task 4 lagt inn et noe økt omfang som
går på å avsøke og eventuelt gjennomføre mindre tiltak på flere bygninger.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 3
1.5 Grensesnitt til KVU for Oppbevaring av norsk radioaktivt
avfall
Grensesnittet til KVU for Oppbevaring av norsk radioaktivt avfall (KVU for Oppbevaring) omfatter grovt
sett to temaer:
-
Mengden radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen (RAD), og når i tid dette kommer
-
Valg av strategi for oppbevaring av brukt brensel (BB) og eventuell lokasjon for oppbevaring
Mengden radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen er avgjørende for når Himdalen går fullt, noe som er
viktig i KVU for Oppbevaring. Dette vil påvirkes av til hvilket nivå man dekommisjonerer og når.
I dag ligger brukt brensel lagret på IFEs områder i Halden og på Kjeller. KVU for Oppbevaring har bl.a.
utredet hvilken strategi for oppbevaring av brukt brensel Norge bør velge; lagring som i dag på to
lokasjoner, ny lagerløsning (dvs. samlagring av brukt brensel), deponiløsning, internasjonalt samarbeid
eller reprosessering av alt brukt brensel – som i prinsippet betyr å sende brukt brensel til utlandet. For å
kunne velge en direkte deponeringsløsning kreves investeringer i forskning og utvikling for å finne en
forsvarlig løsning. Strategiene gir ulike muligheter for valg av dekommisjoneringsnivå. Ved
mellomlagring på ny lokasjon, deponi på ny lokasjon, reprosessering eller internasjonal løsning vil brukt
brensel flyttes bort fra områdene i Halden og på Kjeller. Dette innebærer at man står fritt til å velge
ønsket bruk på områdene. Dette analyseres som eget scenario i denne KVUen. Skulle man imidlertid
beslutte at brukt brensel skal oppbevares på Kjeller og/ eller i Halden vil dette gi begrensninger for
valgmulighetene av dekommisjoneringsnivå ved at områdene båndlegges til nukleær virksomhet.
Denne KVUen gir en rangering av alternative dekommisjoneringsnivåer gitt ulike de ulike mulige
beslutningene om oppbevaring av brukt brensel. Rangeringen og tallgrunnlaget fra hver av disse er
videre brukt i analysen for KVU for Oppbevaring som underlag for å beregne og rangere løsninger for
brukt brensel.
Denne KVUen baserer seg hovedsakelig på scenarioet uten brukt brensel - der man antar at brukt
brensel flyttes fra Halden og Kjeller.
Grensesnittet mellom de to KVUene er nærmere beskrevet i mulighetsstudiet, kapittel 4.4.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 4
2
SITUASJONSBESKRIVELSE
De to forskningsreaktorene som finnes i Norge i dag er JEEP II på Kjeller og HBWR i Halden. Anleggene
eies og driftes av IFE. IFE har tidligere dekommisjonert reaktorene JEEP I og NORA, samt enkelte mindre
anlegg og laboratorier. Lager for brukt brensel ligger på områdene både i Halden og på Kjeller, men
kapasiteten er begrenset. Annet radioaktivt avfall lagres i KLDRA Himdalen, et anlegg som har begrenset
kapasitet. Et utvidet eller nytt anlegg for annet radioaktivt avfall må etableres når deponiet er fullt.
Investeringen må gjennomføres uansett, en dekommisjonering vil kun fremskynde den noe (se KVU for
Oppbevaring).
Valg av strategi og nivå for dekommisjonering avhenger av hvilket behov det er for bruk for arealene. I
den forbindelse er det sett på bruk av områdene i dag. Bruken vil reguleres gjennom myndighetenes
kontrollregime omkring radioaktiv stråling, og kapittelet begynner med en kort oppsummering av
myndighetskontroll og juridisk grunnlag. Kapittelet beskriver også de nukleære anleggene i Halden og
Kjeller samt hvilken utvikling og trend man ser for områdene rundt.
2.1 Myndighetskontroll for nukleære anlegg i Norge
I Norge styres nukleær virksomhet av flere instanser. HOD har ansvar for konsesjonsbehandlingen til IFE
for Haldenreaktoren og Kjellerreaktoren med tilhørende atomanlegg samt KLDRA Himdalen. NFD har
ansvar for statens bevilgninger til IFE for drift av Haldenprosjektet og drift av KLDRA Himdalen. Til og
med 2013 bevilget også NFD midler til Nukleær virksomhet ved IFE Kjeller. Fra og med 2014 blir denne
bevilgningen gitt som ordinær basisbevilgning for å tydeliggjøre IFEs ansvar for prioriteringer innenfor
egen virksomhet og for å stille IFE friere med hensyn til valg av fremtidige utviklingsstrategier. KLD har
ansvar for forurensingsloven som fra og med 2011 omfatter radioaktiv forurensning og avfall. OED har
sine egne bevilgninger til IFE innenfor forskning på petroleum. FIN har ansvar for statens bevilgninger på
alle områder samt for forvaltning av KS-regime. UD har ansvar for eksportkontrolloven, herunder
behandling av IFEs søknader om eksportlisens i forbindelse med eksport av forskningsresultater,
teknologi osv. UD har videre et eget rådgivende atomutvalg som behandler IFEs (og andre
organisasjoners) søknader om midler til atomsikkerhetsprosjekter i Russland.
De ansvarlige og berørte departementene møtes for diskusjoner og samarbeid i «den
interdepartementale gruppen for nukleære saker. I den interdepartementale gruppen for nukleære saker
møter fast Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Nærings- og
fiskeridepartementet (NFD), Finansdepartementet (FIN) og Olje- og energidepartementet (OED). I
tillegg inviteres Utenriksdepartementet (UD) og Statsministerens kontor (SMK) til å delta ved behov.
Statens strålevern under Helse- og omsorgsdepartementet ivaretar norsk lovverk knyttet til miljø- og
strålevern. Miljødirektoratet under Klima- og miljødepartementet ivaretar norsk lovverk knyttet til miljø
generelt. Tilsynsmyndighetene skal påse at anleggene og aktivitetene ikke gir uakseptabelt høy risiko for
miljø eller helse i dag og i fremtiden (se delkapittel 2.2 om Lover som regulerer nukleære anlegg og
dekommisjonering). Bak dette ligger behov for å minimere risikoen for uhell, tyveri og sabotasje, hindre
skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og miljøet og hindre forurensing til omgivelser. Å
minimere risikoen innebærer å minimere sannsynlighet for og/eller å redusere konsekvenser ved
eventuelle uønskede hendelser, for eksempel gjennom beredskap.
Sikkerhetsmyndighetene har tilsyn med objektsikring og beredskap ved eventuelle hendelser. PST er
ansvarlig for å holde trusselbildet oppdatert og kommuniserer dette med anleggseiere og
tilsynsmyndighetene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er ansvarlig tilsynsmyndighet når det gjelder
objektsikring generelt men for nukleærindustri (sikring av anleggene på Kjeller og i Halden) er
Strålevernet tilsynsmyndighet /D330/. Det er behov for sikring av anleggene, transport og endelig
destinasjon for avfall eller materiale.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 5
2.2 Lover som regulerer nukleære anlegg og dekommisjonering
Lovgrunnlaget for dekommisjonering av nukleære anlegg i Norge utgjøres blant annet av
Atomenergiloven, Forurensningsloven, Strålevernloven, Sikkerhetsloven og Plan og bygningsloven.
Strålevernet under Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) er tilsynsmyndighet.
-
Atomenergiloven regulerer blant annet konsesjon for eierskap og drift av atomanlegg.
-
Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende
forurensning, redusere mengden avfall, fremme bedre behandling av avfall. Forskrift om
forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall av 2011 definerer
hvordan forurensningsloven anvendes på radioaktivt avfall.
-
Strålevernloven har til formål å forebygge skadelige virkninger på menneskers helse og bidra til vern
av miljøet.
-
Sikkerhetsloven har til formål å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot
rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, ivareta den
enkeltes rettssikkerhet, og trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med forebyggende
sikkerhetstjeneste.
-
Plan og bygningsloven setter krav om konsekvensutredninger, både for etablering av et mellomlager
og for dekommisjonering av et atomanlegg.
Atomenergiloven og sikkerhetsloven omhandler krav til fysisk sikring og dette er presisert i forskrift om
fysisk beskyttelse og forskrift om objektsikkerhet. Disse stiller krav til nukleære anlegg ut fra et
«security-perspektiv», dvs. sikring mot uønskede hendelser som følge av sabotasje eller tyveri.
Alternativene i KVUen er definert for i best mulig grad å kunne tilfredsstille dagens lovverk gjennom
dekommisjoneringen og ved sluttilstand. Atomenergiloven krever konsesjon for å oppføre, eie eller drive
atomanlegg. Oppføring og drift av atomanlegg skal stå under offentlig tilsyn og kontroll av Statens
strålevern. Før man kan friklasse arealer eller anlegg som kan inneholde radioaktivitet over
friklassningsnivåer må man gjennomføre ulike tiltak for å få redusert mengden radioaktivitet til under
friklassingsgrensene. Ønsket bruk etter dekommisjonering henger tett sammen med omfang av tiltakene.
2.3 Radioaktiv stråling og utslipp fra anleggene
Hvor farlig radioaktiv stråling er for mennesket avhenger blant annet av doseraten (dose pr tidsenhet)
og over hvor lang tid man eksponeres. Stråledoser måles som regel i enheten Sievert (Sv). Det er en
avledet SI-enhet for bestemmelse av biologisk effekt av ioniserende stråling på mennesker.
Under en dekommisjonering vil dosegrenser for enkeltpersoner ha en konsekvens for hvordan man
planlegger operasjonene. I strålevernforskriften skilles det mellom grenseverdier for allmenheten og for
yrkesutsatte. Den norske forskriften setter dosegrensen for yrkeseksponerte arbeidstagere over 18 år til
maks 20 mSv/år. For allmenheten er det satt en grense på 1 mSv/år.
I områder med høy stråling må adgangen begrenses. Kontrollert område (eksponering av arbeidere over
6 mSv pr år) skal være fysisk avgrenset, eventuelt på annen måte tydelig avmerket der hvor fysisk
avgrensning ikke er mulig. Kontrollert og overvåket område (eksponering av arbeidere mellom 1 mSv –
6 mSv per år) skal merkes med skilt som angir at dette er et kontrollert eller overvåket område.
Virksomheten skal sørge for at yrkeseksponerte arbeidstakere utenfor kontrollert og overvåket område
ikke kan utsettes for stråledoser større enn 1 mSv per år. Merking og fysisk sperring er tiltak for å
redusere sannsynligheten for utilsiktet strålingseksponering. Det er kun en kjent dødsulykke etter
strålingsskade på IFE. I 1982 pådro en servicetekniker seg fem ganger dødelig dose på oppdrag i
gammabestrålingsanlegget på Kjeller /D432/. Ulykken i 1982 var spesiell da denne skjedde under drift i
gammabestrålingsanlegget og er ikke direkte relevant for dekommisjonering. Sentralt for en
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 6
dekommisjonering vil være å sikre at stråledoser følger ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably
Achievable). I dette ligger at arbeidet planlegges for å sikre at stråledoser blir så lave som mulig.
I dag foretar IFE jevnlig målinger innenfor anleggsområdene men utenfor anleggsbygningene. For Kjeller
ligger disse målingene på mellom 1,0 og 1,2 mSv/år mens den i Halden ligger på mellom 1,5 og 2
mSv/år. Disse tallene er representative for normal drift og inkluderer bakgrunnsstråling /D289/.
Bakgrunnsstrålingen kan variere. Berganutvalget /D047/ oppsummerer at i Norge mottar det enkelte
menneske i gjennomsnitt en årsdose fra samtlige kilder til naturlig bakgrunnsstråling på ca. 3 mSv pr år,
hvorav radon utgjør ca. 2 mSv /D460/. Bakgrunnsstrålingen vil variere vesentlig fra sted til sted blant
annet pga. forskjellige radonnivåer.
IFE har tillatelse for å slippe ut vann med en viss mengde radioaktivitetsinnhold gjennom kontrollerte
utslipp i rørledning til Nitelva. Utslippsmengde pr år er begrenset etter strålevernets retningslinjer.
Utslippsgrensen til Halden og Kjeller ligger i dag på 100 µSv/år til luft og målte utslipp har ligget stabilt
på 2-3 µSv/år. For utslipp til vann ligger Kjeller ved normal drift på under 30 % av tillatte verdier /D289/.
Myndighetskrav og oppfølging har blitt strengere med årene, og ved en dekommisjonering må man også
forholde seg til historisk avfall og eventuell forurensning i grunnen. I møter med IFE har det
fremkommet at forurensede masser fra utslipp til Nitelva er blitt gravd opp og overført til Himdalen.
Tilsvarende har også et overflatedeponi inne på IFEs område gravd opp og overført til Himdalen. Det
gjennomføres tiltak for å fjerne historisk avfall. Blant annet lå reaktorlokket fra JEEP I gravd ned på
umerket sted på tomten men er nå flyttet til Himdalen. Uranrenseanlegget som var en del av det som i
dag er radavfallsbygget er i prosess for dekommisjonering. /D307/
2.4 IFEs anlegg i Halden og på Kjeller
Det har vært nukleær virksomhet på Kjeller og i Halden siden 1950-tallet. Den nukleære virksomhetens
lange historie på områdene fører til at det er andre anlegg enn kun de konsesjonsunderlagte som bør
undersøkes for kontaminering og ved behov dekontamineres ved en dekommisjonering.
Reaktoren HBWR i Halden ble satt i drift i 1959. Den første forskningsreaktoren i Norge, JEEP I, var
lokalisert på Kjeller og var i drift fra 1951 til 1967, da JEEP II ble etablert på Kjeller /D289/.
2.4.1 Videre drift av reaktorene
Det er ikke besluttet når en nedleggelse av IFEs nukleære anlegg skal skje. En beslutning om
nedleggelse kan i prinsippet skje som en politisk beslutning, dersom Statens strålevern finner videre drift
av reaktorene uforsvarlig eller dersom IFE ikke finner det lønnsomt med videre drift.
Det forventes en fortsatt stram økonomisk situasjon ved IFE og spesielt for sektor Nukleær sikkerhet og
pålitelighet (NUSP) som forventer et betydelig underskudd i 2014, også etter gjennomførte
kostnadsreduserende tiltak. Offentlige bevilgninger til stiftelsen IFE økte fra MNOK 120 i 2012 til MNOK
137 i 2013 /D388/. Det er usikkert hvordan betalingsvilje for tjenestene vil utvikle seg i markedet. Det
er gjennomført en markedsstudie for Haldenprosjektet som ikke viser økt betalingsvillighet og
etterspørsel. Regjeringen foreslår å gi Haldenprosjektet en økning i bevilgning fra MNOK 37,5 i 2014 til
MNOK 50 per år i perioden 2015 til 2017 /D389/. Det er vedtatt å bygge et anlegg i Lund i Sverige European Spallation Source (ESS) - som vil kunne dekke noe av det samme behovet som JEEP II.
Anlegget skal etter planen stå ferdig i 2019 og være i full operasjon i 2025 /D424/.
I 2008 ga regjeringen fornyet konsesjon for Kjellerreaktoren frem til utløpet av 2018, og til 2014 for
Haldenreaktoren. Statens Strålevern har i mai 2014 etter en vurdering av teknisk sikkerhetsrisiko gitt
innstilling til ny konsesjon for 10 år /D332/. I desember 2014 vedtok Regjeringen en fornyet konsesjon
for Haldenreaktoren på 6 år /D470/.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 7
2.4.2 Omfang av dekommisjoneringsstudien for Haldenanlegget
IFEs lokaler i Halden ligger på to lokasjoner; Tistedalsgata 20 og Os Allé 5. Mesteparten av IFEs
virksomhet i Halden ligger i Tistedalsgata 20. Dette er et inngjerdet område på ca. 7 mål /D168/.
Tomten eies av Norske Skog med unntak av ca. 170 m2 som er solgt til IFE. Helt siden Halden-reaktoren
kom i drift i 1959 har det vært nukleær virksomhet på dette området.
Brenselinstrumentverkstedet er den eneste konsesjonsunderlagte bygningen som er lokalisert i Os Allé 5.
Det er en fire-etasjers murbygning i et nærings- og boligområde sentralt i Halden. Selve verkstedet
ligger i første etasje. Øvrige etasjer inneholder kontorer for ledelse og administrasjon for IFE-Halden og
for teknisk personell /D058/.
IFEs konsesjonsunderlagte anlegg i Tistedalsgata omfatter reaktoranlegget i fjellhallen, lager for brukt
brensel i bunkerbygningen og metallurgisk laboratorium. Flere av byggene som ikke er
konsesjonsunderlagte men hvor radioaktivt materiale har blitt håndtert vil måtte kontrollmåles og
eventuelt saneres ved en dekommisjonering.
Figur 2-1 viser hvilket areal som vil være gjenstand for en eventuell dekommisjonering. De rødmerkede
bygningene har høy sannsynlighet for kontaminasjon og de gule bygningene har lavere sannsynlighet.
De svarte bygningene antas å ha mulighet for gjenbruk uten tiltak.
Figur 2-1 IFEs anleggsområder i Halden. Røde, gule og svarte bygninger håndteres ulikt i de
ulike alternativene.
HBWR er en 25 MW tungtvannsmoderert reaktor. Reaktoren er plassert ca. 100 meter inn i fjellhallen,
med overbyggende fjell på ca. 30-50 meter. Foruten selve reaktoren med flere ulike kretser for
eksperimenter inneholder reaktorhallen et våtlager for brukt brensel. Grunnvann som lekker inn i
reaktorhallen blir samlet opp og pumpet til oppsamlingstanker, innlekkasjen er i gjennomsnitt på 25
kubikkmeter per døgn /D168/.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 8
I bunkerbygningen er det to vannfylte lagerbassenger for brukt brensel, samt et tørrlager for bestrålte
materialer. I tillegg finnes det lagerplass for bestrålte materialer i det metallurgiske laboratoriet /D168/.
Lagrene inkluderer i dag omkring 6900 kg (0.36m³) bestrålt metallisk uran og ca. 2600 kg (0.29m³)
bestrålt uranoksid og har begrenset kapasitet. /D461/
2.4.3 Omfang av dekommisjoneringsstudien for Kjelleranleggene
Reaktortomten på Kjeller ligger i Kjeller teknologipark. Arealet IFE disponerer på Kjeller er på totalt 175
mål, hvorav ca. 25 mål er dekket av bygningsmasse. Figur 2-2 viser hvilke av bygningene som vil være
gjenstand for en evt. dekommisjonering eller dekommisjoneringstiltak. Hvilke tiltak som legges til grunn
vil variere ut fra de ulike alternative løsningene i KVUen. De rødmerkede bygningene har høy
sannsynlighet for kontaminasjon og de gule bygningene har lavere sannsynlighet. De grå bygningene
antas å ha mulighet for videre bruk uten tiltak.
Anlegg underlagt konsesjon på Kjeller er forskningsreaktoren JEEP II, Metallurgisk laboratorium I
(Met.lab. I), Metallurgisk laboratorium II (Met.lab. II), Anlegg for behandling av radioaktivt avfall
(Radavfallsanlegget), Lager for ubestrålt brensel og Lager for bestrålt brensel. Lager for bestrålt brensel
har begrenset kapasitet i dag /D290/. IFE har tidligere dekommisjonert reaktorene JEEP I og NORA,
samt enkelte mindre anlegg og laboratorier. I tillegg til disse anleggene inkluderer KVUen andre tiltak og
gjennomsøking av anlegg der radioaktivt materiale har vært håndtert tidligere, samt utslippsledningen
fra radavfallsanlegget til Nitelva, rør for luftpost som går mellom isotoplaboratoriet og JEEP II og
forurenset grunn omkring anleggene.
Annet radioaktivt avfall lagres i KLDRA Himdalen, et anlegg som har begrenset kapasitet. Et utvidet eller
nytt anlegg må etableres når deponiet er fullt. Investeringen må gjennomføres uansett, en
dekommisjonering vil kun fremskynde den noe (se KVU for Oppbevaring).
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 9
Figur 2-2 IFEs anleggsområde på Kjeller. Røde, gule og svarte bygninger håndteres ulikt i de
ulike alternativene.
JEEP II er en tungtvannsmoderert reaktor med maksimal varmeeffekt på 2 MW. Den benyttes til
grunnforskning i materialfysikk og bestråling av materialer for teknisk og industriell bruk. Virksomheten
ved Met. lab. I omfatter metallurgisk forskning, samt utvikling og drift av IFEs mekaniske verksted. I Met.
lab. II produseres brensel til reaktoren og etterundersøkelser av bestrålt materiale gjennomføres.
Radavfallsanlegget er Norges nasjonale anlegg for mottak, behandling og mellomlagring av lav- og
middelsaktivt avfall. Anlegget mottar ikke bare avfall fra IFEs reaktorer men også fra andre norske
brukere som helsevesen, industri, forskning og forsvaret /D290/. Ved en dekommisjonering av anlegget
må det etableres et radavfallsbehandlingsanlegg et annet sted. Da er det naturlig å legge dette i
tilknytning til annen nukleær virksomhet eller til området der materialet skal oppbevares (lager eller
deponi).
Omkring JEEP II er det definert en 300 meter sone hvor det settes begrensninger på type bebyggelse og
virksomhet som kan tillates. Det foreligger ikke noen andre restriksjoner på arealutnyttelsen i området
omkring anleggene som følge av IFEs virksomhet /D289/.
2.5 Fremtidig bruk av IFEs områder og områdene rundt
Lokale myndigheter skal se på utvikling av arealer og områder i fremtiden og hvordan områdene bør
reguleres for å nå de visjoner de har for fremtiden.
Begge tomtene der det er reaktordrift ligger i sentrumsnære områder i noe som i dag benyttes til
næringsformål, men som er nært befolket område. Omtrent 60 % av IFEs totale virksomhet er direkte
knyttet til instituttets atomreaktorer /D296/. IFE vil kunne videreføre store deler av sin virksomhet på
Kjeller etter en eventuell nedleggelse av JEEPII, men det er usikkerhet omkring hvorvidt IFE vil
videreføre deler av sin virksomhet i Halden etter en eventuell nedleggelse av HBWR.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 10
2.5.1 Fremtidig utvikling i Halden
IFEs anleggsområde i Tistedalsgata 20 i Halden ligger like utenfor sentrum i et industriområde eid av
Norske Skog. Figur 2-3 viser hvor forskningsreaktoren er plassert. Reaktortomten ligger innenfor den
innerste røde firkanten. Fjellhallen inneholder reaktoren og hjelpesystemer, mens øvrige bygninger
inneholder laboratorier, kontrollrom, lager, verksteder og kontorer. Boligområder grenser direkte til
næringsområdet og det ligger flere boliger på fjellet som reaktoren er plassert inne i.
Figur 2-3 Oversikt over området rundt IFEs virksomhet på Tistedalsgata 20 i Halden (Norsk
kartverk)
Det bor omkring 30 000 personer i Halden kommune. SSB opererer med tre scenarioer for prognoser for
befolkningsvekst - ved lav, middels og høy nasjonal vekst. Basert på prognosen med middels nasjonal
vekst vil befolkningen i Halden vokse til 46 000 mennesker i Haldenområdet i år 2100. Det er vanlig å
benytte scenarioet for middels nasjonal vekst ved planlegging men det bør tas høyde for at utviklingen
kan bli høyere og lavere, og spredningen i år 2100 er fra ca. 28 000-77 000. Frem til 2040 er tallene
basert på SSBs befolkningsframskrivinger for kommunen. Fra år 2040 til 2100 er framskrivingene basert
på scenarioer for generell nasjonal vekst,
SSBs befolkningsdata fra 2010 viser at Halden-reaktoren ligger innenfor tettstedsområdet i Halden, men
utenfor sentrumssonen. Den røde pilen i Figur 2-4 viser Halden-reaktoren. Reaktoren ligger i utkanten
av et område der fargen på ruten indikerer 20-199 innbyggere, og den ligger nært det røde området
med 500-5000 innbyggere. Figuren viser at befolkningstettheten er relativt høy i områdene rundt
reaktoren.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 11
Figur 2-4 Befolkningstetthet i Halden kommune i 2010 i et 1000 meters rutenett (SSB, 2010)
Området er regulert til næringsvirksomhet i dag. Grunneier Norske Skog har ved spørsmål oppgitt at det
ikke foreligger noen konkrete planer for fremtidig bruk av IFEs anleggsområde ved en eventuell
nedleggelse av Halden-reaktoren /D275/.
I følge Halden kommunes strategiske næringsplan skal det legges opp til naturlig ekspansjon der
industribedriftene ligger i dag. I kommunens langsiktige arealstrategi /D378/ er det boligutvikling
vestover i byen som er prioritert.
Ved en nedstengning av Haldenreaktoren er det usikkert om IFEs virksomhet i Halden videreføres på
området /D391/. I et scenario hvor IFEs virksomhet i Halden legges ned og Norske Skog beholder sin
virksomhet på området er arealet i dag lite egnet for bolig- eller rekreasjonsformål.
Så lenge området er omsluttet av Norske Skogs anlegg er det vanskelig å forestille seg annen bruk enn
næringsvirksomhet. I et scenario hvor Norske Skogs virksomhet på området og annen
næringsvirksomhet legges ned kan det ikke utelukkes at det i fremtiden kunne vurderes som et
attraktivt område for boligutvikling med nærheten til sentrum og elven.
Halden kommune oppgir at industriområdet Norske Skog/IFE vil være viktig ved en mulig fremtidig
transformasjon av området etter nedleggelse av IFEs og Norske skogs anlegg. Kommunen oppgir at de
ønsker å ta området inn i «sentrumsplan» for Halden. De oppgir å ha igangsatt planlegging av en mulig
omregulering av området til mindre industri/næring og boligutbygging, med utgangspunkt i utviklingen
som gjøres i Moss etter nedleggelsen av Peterson /D360/.
2.5.2 Fremtidig utvikling på Kjeller
IFEs anlegg på Kjeller i Skedsmo kommune er en del av Forskningsparken Kjeller. Forskningsparken
ligger i utkanten av tettbebyggelsen på Kjeller, cirka 2 km nord for Lillestrøm og 20 km nordøst for Oslo
sentrum. Figur 2-5 gir en oversikt over IFEs virksomhet på Kjeller og området rundt. JEEP II og IFEs
øvrige virksomhet ligger innenfor det sortmarkerte arealet. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)er blant de
nærmeste naboene til tomten, og flere boligområder ligger nært opptil området.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 12
Figur 2-5 Oversikt over området rundt IFEs virksomhet på Kjeller (Kilde: Norsk kartverk)
Store deler av området vil ikke bli berørt av en dekommisjonering av nukleære anlegg og virksomheten
kan fortsette i eksisterende bygninger. Deler av området leies ut og driftes av andre aktører i dag.
Det bor omkring 50 000 personer i Skedsmo kommune. Basert på SSBs prognose med middels nasjonal
vekst vil befolkningen på Kjeller vokse til 91 000 mennesker i år 2100. Det er vanlig å benytte scenarioet
for middels nasjonal vekst ved planlegging, men det bør tas høyde for at utviklingen kan bli høyere og
lavere, og spredningen i år 2100 er fra mellom 55 000 til 155 000 mennesker i Kjellerområdet. Frem til
2040 er tallene basert på SSBs befolkningsframskrivinger for kommunen. Fra år 2040 til 2100 er
framskrivingene basert på scenarioer for generell nasjonal vekst.
SSBs befolkningsdata fra 2011 viser at IFEs anlegg på Kjeller ligger innenfor et område i Skedsmo
kommune definert som tettsted, men utenfor sentrumssonene i kommunen. Forskningsparken Kjeller i
Figur 2-6 er markert ved den røde pilen og ligger i et rødt område hvilket indikerer 500-5000 innbyggere.
Figur 2-6 Befolkningstetthet i Skedsmo kommune i 2010 i et 1000-meters rutenett (SSB, 2011)
Kjeller teknologipark er ikke regulert pr i dag men avsatt til kontor/tjenesteyting i kommuneplanen. I
forslag til områderegulering for Kjeller Nord, lagt ut til offentlig ettersyn 2012, er IFEs eiendommer
foreslått regulert til offentlig/privat tjenesteyting og næringsbebyggelse /D298/.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 13
Kjellerinstituttene ligger innenfor et område hvor det meste av byutviklingen i Skedsmo kommune vil
komme fremover /D228/D403/. Skedsmo ønsker en fortsatt utvikling av området som
kunnskapssentrum og byutviklingsstrategien frem mot 2050 løfter frem Kjellerområdet og Kjeller flyplass
som viktige områder for fremtidens urbanstruktur. Kjeller flyplass ligger sørvest for Kjeller teknologi og
forskningspark. Videre beskrives det at Høyskole, Teknologi og Forskningspark skal utgjøre
utviklingsgeneratorer i Kjellerområdet /D373/.
Kommuneplaner, områderegulering samt eksisterende avtaler og situasjon indikerer et behov om å
benytte arealet til næringsformål, men Skedsmo kommune understreker at de ønsker at arealet skal
fristilles uten at bruken er begrenset til type formål.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 14
3
BEHOV, MÅL OG KRAV TIL LØSNINGEN
Kapittelet oppsummerer behov knyttet til sluttilstand etter en nedstenging av reaktorene, mål for tiltaket
og hvilke overordnede krav som stilles til tiltakene for å oppnå mål og viktige behov. De samme
behovene, målene og overordnede kravene er relevante for reaktoranleggene på Kjeller og i Halden,
men med noe ulike variasjoner av lokale effekter, for eksempel når det gjelder behov for bruk av
arealene.
3.1 Behov
En kartlegging av behov viser en bred forankring av samfunnsbehovet om en forsvarlig løsning hvis det
en gang tas en beslutning om nedstenging. Andre behov er ytret som ønsker eller mulige positive
ringvirkninger for enkelte grupperinger i samfunnet. Behovsanalysen er bred og dekker alle identifiserte
ønsker og behov som er relevante innenfor KVUens problemstilling. De mest relevante behovene brukes
videre i den samfunnsøkonomiske analysen.
Dette kapittelet gir oppsummering av de viktigste funnene fra behovsanalysen. Vedlegg 8 gir utfyllende
dokumentasjon av behovsanalysen med hovedfunn ved hver av de tre metodene som er benyttet som
grunnlag for analysen; Etterspørselsbasert metode, Interessegruppebasert metode og Normativ
metode. 0 dokumenterer prosessen som ligger til grunn for analysen med kilder og innspill. Alle
rapporterte behov som anses som relevante samt de behov som antas å være aktuelle basert på /D137/
er dokumentert i en bruttoliste i Vedlegg 8.
3.1.1 Samfunnsbehov
Med det prosjektutløsende behovet menes det samfunnsbehovet som utløser planlegging av tiltak til et
bestemt tidspunkt» /D351/. Samfunnsbehovet er utledet i dialog med NFD.
Ved en fremtidig beslutning om nedstenging av en eller begge de eksisterende reaktorene vil Norge ha
et behov for en forsvarlig løsning knyttet til dekommisjonering av de nukleære anleggene på Kjeller og i
Halden. Dette er det prosjektutløsende samfunnsbehovet.
Med forsvarlig menes at sikkerheten for miljø og helse er ivaretatt til et samfunnsmessig akseptabelt
nivå, samtidig som kostnadene for dekommisjoneringen står i forhold til den samfunnsøkonomiske
nytten. At sikkerheten er ivaretatt betyr videre at løsningen gir sikkerhet mot uønskede hendelser
forårsaket av både villede og ikke-villede hendelser /D375/.
Et grunnleggende prinsipp som har ligget til grunn for defineringen av samfunnsbehovet er hentet fra
IAEAs Safety Series No.111-S-1 «Alle aktiviteter som involverer arbeid og håndtering av radioaktivt
avfall skal utføres på en slik måte at menneskers helse og miljøet nå og i fremtiden er beskyttet uten at
utilbørlige byrder legges på fremtidige generasjoner» /D419/.
3.1.2 De viktigste behovene
Behovene knyttet til strålingseffekter, sikkerhet og miljø synes å være av overordnet betydning. Det er
relevant for et stort antall interessenter, og de styrkes gjennom behov som fremkommer gjennom de
andre analysemetodene. Derfor er disse klassifisert som primære behov og styrker validiteten av
samfunnsbehovet. Flere andre behov i listen kan sies å stå i en årsakssammenheng der de underbygger
de primære behovene. Listen lar seg dermed vanskelig prioritere. Opplevd trygghet er for eksempel
avhengig av både reell trygghet og sikkerhet og kan igjen påvirke gjenbruk av arealer og fasiliteter. I
tillegg er flere behov knyttet til gjennomføring av dekommisjoneringsprosjektet viktige fordi de bygger
opp under de primære behovene: Klarhet i organisering og ansvarsdeling, klarhet i finansiering, og
tilgang til rett kompetanse er for eksempel viktige for å få til en trygg og sikker gjennomføring.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 15
De primære behovene oppsummeres som:
-
B1 - Forhindre skadelige virkninger av stråling på menneskers helse
-
B2 - Sikre områdene mot tyveri av radioaktivt materiale eller uønsket inntrenging
-
B3 - Forhindre skadelige virkninger på miljøet
Andre behov som er listet av enkelte interessenter:
-
B4 - Anleggene oppleves som trygge og sikre.
-
B5 - Gjenbruk av arealer og anlegg
-
B6 - Ivareta arv om norsk industrihistorie
En del punkter er identifisert gjennom behovsanalysen men er ikke definert som behov knyttet til
sluttilstanden. Dette er temaer som er relevant for gjennomføring, ringvirkninger og ordinære
beslutningskriterier.
Felles for alle interessentene er at det er viktig at det foreligger klare rammebetingelser for finansiering,
ansvar og organisering av dekommisjoneringen. Det er i dag ingen klar enighet om Statens rolle og
ansvar for enkelte deler av prosessen. IFE oppgir at deres viktigste behov er avklaring av økonomiske
rammebetingelser. De legger til grunn at Staten er medansvarlig for finansiering. /D132/ IFE peker også
på behov for klargjøring av organisering av håndtering av avfall spesielt ved at de som hovedleverandør
av avfall til Himdalen ikke også bør være aktøren som drifter dette, slik det også er påpekt av
Strandenutvalget. /D045/D048/
Behov som kun er knyttet til gjennomføring av dekommisjoneringsprosjektet kan være relevante ved
valg av strategi (tidspunkt for igangsetting) og inngår under kapittel 7 Anbefalinger for videre
planlegging. Dette er: Ansvarsdeling og organisering, Klarhet omkring finansiering, Effektiv
gjennomføring, Tilgang til riktig kompetanse og informasjon og Eksisterende løsning for lagring av brukt
brensel.
Behov som er knyttet til ringvirkninger: Sosiale behov - arbeidsplasser og forutsigbarhet omkring
fremtidig situasjon, Verdiskapning gjennom økt aktivitet under dekommisjoneringen og Teknologisk
kompetanseheving.
Ordinære beslutningskriterier er en implisitt en del av den samfunnsøkonomiske vurderingen:
Kostnadseffektiv løsning, beslutningsfleksibilitet og optimering av nytteeffekter av dekommisjoneringen.
All temaene som er identifisert gjennom behovsanalysen er beskrevet i Vedlegg 8. Behov knyttet til
sluttilstand er beskrevet kort i Tabell 3-1.
Tabell 3-1 Behov knyttet til sluttilstand
Behov Beskrivelse SB ‐ et behov for en forsvarlig løsning knyttet til dekommisjonering av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden. Samfunnsbehov. Med forsvarlig menes at sikkerheten for miljø og helse er ivaretatt til et samfunnsmessig akseptabelt nivå, samtidig som kostnadene for dekommisjoneringen står i forhold til den samfunnsøkonomiske nytten. At sikkerheten er ivaretatt betyr videre at løsningen gir sikkerhet mot uønskede hendelser forårsaket av både villede og ikke‐villede hendelser /D375/. DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 16
Behov Beskrivelse B1 ‐ Minimere risiko for skadelige virkninger av stråling på menneskers helse Behovet gjelder for et bredt spekter av grupper ‐ for de som jobber på anleggene og har ansvaret for dem, for naboer og lokale, og for samfunnet generelt – både nå og for fremtidens generasjoner. Mange av temaene som er fremhevet gjennom analysen bygger opp under dette behovet: effektiv sikkerhetsledelse og styringssystem inkludert «safety management», beredskapsplaner for å håndtere eventuelle uønskede hendelser, benytte utprøvd og velkjent teknologi, minimere eksponering på enkeltpersoner, helhetlig planlegging av området og helsetiltak for eventuelle radiologiske utfordringer. Ved vurdering av en forseglingsløsning må man for eksempel vurdere tilkomst for å kunne gjøre målinger slik at man kan kontrollere strålingseffekter. Behovet dekker beskyttelse av anleggene gjennom å sikre mot tyveri, sabotasje eller uønsket inntrenging, håndtering av avfall og sikre potensielt farlig materiale i alle deler av verdikjeden fra reaktoren til endelig deponi. Behovet er flagget som relevant både under dekommisjoneringsprosjektet og for sluttilstanden. B2 ‐ Sikre områdene mot tyveri av radioaktivt materiale eller uønsket inntrenging B3 ‐ Minimere risiko for skadelige virkninger på miljøet B4 ‐ Opplevd trygghet omkring at anleggene er trygge og sikre. B5 ‐ Gjenbruk av arealer og anlegg B6 ‐ Ivareta arv om norsk industrihistorie Behovet dekker utslipp og konsekvenser for miljø under og etter dekommisjonering, samt konsekvenser for fremtiden. IAEA‐prinsipper som ligger til grunn er ingen utslipp til luft, vann og jord, preservasjon av habitat for flora og fauna, bevare bio‐mangfold (rødlistearter osv.). Det dekker eventuelle utslipp fra områdene men også miljømessig håndtering av materialer fra dekommisjonering (gjenvinning, gjenbruk, plasskomprimering mm). Behovet omhandler det psykiske perspektivet omkring trygghet og sikkerhet. Det er en forutsetning at anleggene er reelt sikre, men i tillegg bør det ikke være ubegrunnet frykt omkring dem. Trygghet omkring anleggene er et viktig grunnlag for livskvalitet i lokalsamfunnene omkring anleggene. Dette fordrer god kommunikasjon og åpenhet, og at mediene er informert om den reelle situasjonen og rapporterer denne. Økt opplevd trygghet er ofte knyttet til hva som observeres. For eksempel å minimere visuell forurensning og lydforurensning kan gi positive effekter knyttet til trygghet. Opplevd trygghet omkring områdene påvirker også etterspørsel og verdi av arealene. Det er behov for tilgjengelig areal til næringsformål i Kjeller samt til IFEs egen virksomhet. På Kjeller forventes det vekst og økende behov for boliger og næringsutvikling. Enkelte bygninger og anlegg kan det være behov for gjenbruk av til andre formål. Hvordan områdene kan brukes og verdien av dem avhenger i stor grad av nivå for dekommisjonering. I Halden foreligger ingen umiddelbare planer om bruk av arealet. Så lenge Norske Skogs anlegg er i drift antas kun næringsvirksomhet å være aktuelt. Ved en eventuell nedleggelse av industriområdet langs elven ønsker Halden kommune en sanering og urbanisering av området. Spesielt knyttet til reaktoren i Halden er det ytret behov for å ivareta den historiske arven gjennom å bevare reaktoren som et museum for dagens og fremtidige generasjoner. 3.1.3 De viktigste interessentene
Interessentanalysen bygger i stor grad på IAEAs kartlegging av interessenter og «areas of concern»
knyttet til dekommisjonering /D137/. Dette generelle grunnlaget er brukt som utgangspunkt, deretter er
prosjektspesifikke innspill etter høringsrunder, arbeidsmøter og dokumentgjennomgang brukt til å sjekke
relevansen i grunnlaget.
IAEA /D137/ deler interessenter inn i fire hovedgrupper;
-
Iverksettere av dekommisjoneringen - «Implementers of the decommissioning»
-
Myndigheter - «Regulators»
-
Samarbeidende eller berørte industriaktører - «Cooperating or co-interested Trade unions»
-
Påvirket av dekommisjoneringsprosjektet - «Affected by the decommissioning project»
En oversikt over interessentene er vist i Figur 3-1.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 17
Figur 3-1 Interessentgrupper
Det er flere aktører i det norske nukleære miljøet som innehar flere roller samtidig, og kan dermed
dukke opp under flere av hovedgruppene. IFE har for eksempel rolle som eier av fasilitetene, tomteeier,
ledelse av dekommisjoneringsprosjektet, avfallshåndtering og delvis finansierende.
Iverksettere av dekommisjoneringen har flere behov knyttet til gjennomføring av prosjektet. Disse
behovene er oppsummert og omtales i kapittel 7 Anbefalinger for videre planlegging og omhandler i stor
grad organisering, finansiering og gjennomføring. Det er i dag ikke klar enighet om Statens rolle og
ansvar for enkelte deler av prosessen.
Myndigheter ivaretar behov på vegne av befolkningen. Behovene de ivaretar er dermed relevante for de
andre interessentgruppene. Spesielt har Strålevernet tilsyn for å sikre at krav til sikkerhet, trygghet og
miljø er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Se Vedlegg 8 om de behovene som skal ivaretas gjennom
ulike lover og forskrifter. Lokale myndigheter i Skedsmo og Halden har varslet behov knyttet til
næringsutvikling og byutvikling i områdene. Skedsmo kommune ønsker at «anlegg og områder ryddes
og fristilles på en slik måte at fremtidig arealbruk ikke begrenses av tilstanden i grunnen eller resterende
bygninger» /D228/. Halden kommune skisserer et ønske om mulighet for sanering og urbanisering av
områdene i fremtiden.
Samarbeidende eller berørte aktører som nukleærindustrien, lokalt næringsliv og underleverandører og
entreprenører blir i stor grad berørt av selve gjennomføringen av prosjektet. Avfallsbehandling ved
radavfallsanlegget på Kjeller ivaretas i dag av IFE. Mengden avfall vil variere mellom de ulike
alternativene. Eierne av tomtene er IFE selv på Kjeller og i Halden er det både IFE og Norske Skog. På
Kjeller har IFE ytret behov for bruk av arealene til eiendomsutvikling. I Halden kan dette bli aktuelt i
fremtiden, men så lenge Norske Skog opererer på området er bruksmulighetene begrenset.
Aktører som påvirkes av dekommisjoneringen har stort sett sammenfallende behov, der det er et skille
på lokale interessenter og samfunnet generelt. Felles er behov knyttet til trygghet og sikkerhet omkring
anleggene og i nabolaget inkludert minimering av strålingseffekter og ulemper for miljø. Forurensning til
omgivelser innebærer luft, vann og jord, samt lydforurensning og visuell forurensning. Opplevd trygghet
er viktig for livskvaliteten i lokalmiljøet. Dette vil gjelde lokalsamfunnet (representer ved velforeninger),
allmennheten generelt, naboland, nabobedrifter, besøkende (skole, elever, grupper, enkeltpersoner) og
fremtidige generasjoner. Nabobedrifter og tomteeiere i området kan igjen påvirkes økonomisk gjennom
bedre eller dårligere opplevd trygghet i nærområdet. Fremtidige generasjoner har behov som er like de
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 18
vi har i dag. I tillegg representerer kommende generasjoner behov knyttet til biomangfold og
ivaretakelse av flora og fauna.
Interessegrupper som miljøvernorganisasjoner taler på vegne av sine medlemmer og fremmer deres
synspunkter, i tillegg oppfattes de ofte som en slags samfunnets talsperson som tar et bredere
perspektiv /D137/.
Riksantikvaren har uttalt at de nukleære reaktorene i Halden og Kjeller «potensielt har høy
kulturhistorisk verdi» /D324/ og har i møter med IFE uttrykt at begge reaktorene har kulturhistorisk
interesse, men at Haldenreaktoren er spesielt interessant som besøksmuseum etter en
dekommisjonering sett i sammenheng med industrivirksomheten i Haldenvassdraget.
3.2 Samfunnsmål og effektmål
Samfunnsmål og effektmål er identiske for anleggene i Halden og på Kjeller. Målene er utarbeidet i
samråd med NFD og er avledet av behovsanalysen i kapittel 3.1. Effektmålene har i tillegg fremkommet
gjennom en vurdering av hvilke behov som er relevante for å bygge opp under samfunnsmålet.
Samfunnsmålet er knyttet til tiltakets virkninger for samfunnet, og skal beskrive hvilken
samfunnsutvikling prosjektet skal bygge opp under. I følge IAEA er det generelle målet for nukleær
sikkerhet å beskytte individ, samfunn og miljø mot skade ved å etablere og vedlikeholde et effektivt
forsvar mot radiologiske risikoer. Dette gjelder alt arbeid knyttet til radioaktivt materiale og alle
nukleære anlegg i hele levetiden, fra oppstart til avvikling /D250/.
Samfunnsmålet er definert som: «Gjenværende område skal etter dekommisjonering være i en
forsvarlig tilstand i et langsiktig perspektiv», se Tabell 3-2. I begrepet forsvarlig tilstand ligger det en
balansegang - at sikkerheten for miljø og helse er ivaretatt til et samfunnsmessig akseptabelt nivå
samtidig som kostnadene for dekommisjoneringen står i forhold til den samfunnsøkonomiske nytten. At
sikkerheten er ivaretatt betyr videre at løsningen gir sikkerhet mot uønskede hendelser forårsaket av
både villede og ikke-villede hendelser (dvs. både sikring og trygghet) /D375/. At det skal være et
langsiktig perspektiv er viktig fordi valg man tar om nukleære problemstillinger i dag vil påvirke
fremtidige generasjoner. Enkelte tekniske løsninger kan gi tilfredsstillende sikkerhet umiddelbart mens
det kan være usikkerhet omkring fremtidig utvikling for eksempel med tanke på degradering av
materialer.
Effektmålene fokuserer på hvilke virkninger som søkes oppnådd for brukerne av tiltaket og underbygger
på hver sin måte samfunnsmålet. Effektmålene er prioritert basert på rangering fra behovsanalysen, og
er tenkt å være mer ambisiøse enn kravene.
Det er definert fire effektmål for dekommisjonering i prioritert rekkefølge.
«Gjenværende områder…
1.
…gir ikke skadelige strålingsvirkninger på menneskers helse.»
2.
…er forsvarlig sikret for å unngå tyveri eller sabotasje etter uønsket inntrenging.»
3.
…gir ingen skadelige virkninger på miljøet.»
4.
…benyttes etter dekommisjoneringen til det formålet de var tiltenkt fordi omverden oppfatter
det som sikkert og trygt.»
Med skadelige strålingsvirkninger i effektmål 1 menes i denne sammenhengen stråling ut over
bakgrunnsstrålingen. Effektmål 4 gjenspeiler en optimalisert arealutnyttelse og opplevd trygghet.
Tabell 3-2 viser sammenhengen med identifiserte behov. Prioriteringen av målene er konsistent med det
som ligger i samfunnsbehov og overordnet samfunnsmål.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 19
Tabell 3-2 Samfunnsmål og effektmål – målhierarki
ID S1 Mål Samfunnsmål Gjenværende anlegg skal etter dekommisjonering være i en forsvarlig tilstand i et langsiktig perspektiv. Effektmål Måleindikator Relaterte behov Se E1, 2, 3, 4. Samfunnsbehov SB og B1, 2 og 3. B1 Forhindre skadelige virkninger av stråling på menneskers helse B2 Sikre områdene mot tyveri av radioaktivt materiale eller uønsket inntrenging E1 Gjenværende anlegg og områdene rundt gir ikke skadelige strålingsvirkninger på menneskers helse. Stråling utover bakgrunnsstrålingen. E2 Gjenværende anlegg og områdene rundt er forsvarlig sikret for å unngå tyveri eller sabotasje. E3 Gjenværende anlegg og områdene rundt gir ingen skadelige virkninger på miljøet. Arealene og områdene rundt benyttes etter dekommisjoneringen til det formålet de var tiltenkt fordi omverden oppfatter det som sikkert og trygt. Antallet uønskede inntrenginger, og vurdering av generelt sikkerhetsnivå. Utslipp til vann, jord og luft. E4 Bruk av arealene, boligpriser på nabotomter. B3 Forhindre skadelige virkninger på miljøet B4 ‐ Anleggene oppleves som trygge og sikre. B5 ‐ Gjenbruk av arealer og anlegg Målekriteriene må kvantifiseres i neste fase av prosjektet slik at man kan planlegge prosjektet godt samt
vurdere måloppnåelse ved endt gjennomføring. For eksempel gjelder dette utslippsgrenser for miljø, mm.
Kriteriene vil være avhengige av typen løsning man velger og er derfor ikke spesifisert på KVU-nivå.
Oppfyllelse av målene i etterkant kan verifiseres gjennom å måle strålingsnivå på området, antallet
uønskede hendelser og vurdering av sikkerhetsnivå i henhold til gjeldende standard. Utslipp til vann, luft
og jord kan måles. Opplevd trygghet kan tenkes å være internalisert i boligpriser og priser på eiendom.
En bedre opplevelse av trygghet vil dermed kunne ses gjennom f.eks. økte boligpriser i nærområdet.
3.3 Overordnede krav
Hensikten med overordnede krav er å sammenfatte betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføring
av tiltaket. Kravene brukes til å avgjøre om løsningsalternativer er gyldige og videre til å drøfte
godheten av de gyldige alternativene som grunnlag for alternativanalysen.
Tabell 3-3 lister kravene for dekommisjonering og hvordan kravene er utledet fra behov og mål. Kravene
er identiske for anleggene i Halden og på Kjeller.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 20
Tabell 3-3 Overordnede krav utledet av behov og mål
Behov og mål som kravet er utledet fra Krav Utdypelse av kravene K1 ‐ Risikonivåer for skadelige virkinger på menneskers helse skal være innenfor akseptable grenser. Det er et absolutt krav at nasjonale lover og regler overholdes (akseptable grenser). I tillegg bør man søke å minimere eksponering til radioaktiv stråling. Dette innebærer: Ingen helseskadelige effekter på tredjepart, ingen helseskadelige effekter på ansatte. IAEA anbefaler blant annet å: ‐ benytte anerkjent og velprøvd teknologi. ‐ etablere Styringssystem inkludert safety management. ‐ etablere helhetlig planlegging av området og helsetiltak for eventuelle radiologiske utfordringer. ‐ ha beredskap mot uhell og hendelser under og etter dekommisjonering. K2 – Løsningen skal gi akseptabel sikkerhet mot tyveri eller sabotasje etter uønsket inntrenging. B2 ‐ Sikre anlegg mot tyveri eller uønsket inntrenging E2 ‐ Gjenværende anlegg og områdene rundt er forsvarlig sikret for å unngå tyveri eller sabotasje. Det er et absolutt krav at nasjonale lover og regler B3 ‐ Forhindre skadelige virkninger på overholdes (akseptable grenser). I tillegg bør man miljøet nå og i fremtiden. søke å minimere risikoen ytterligere. Kravet E3 ‐ Gjenværende anlegg og områdene innebærer: Ingen utslipp til luft, vann eller jord rundt gir ingen skadelige virkninger på overstiger grenseverdier i nasjonale lover og regler. miljøet. Preservasjon av habitat for flora og fauna. Bevare bio‐ mangfold (rødlistearter osv.). Miljømessig håndtering av materialer fra dekommisjonering (gjenvinning, gjenbruk, plasskomprimering mm). K3 ‐ Risikonivåer for skadelige virkinger på miljøet skal være innenfor akseptable grenser. B1 ‐ Forhindre skadelige virkninger av stråling på menneskers helse, nå og i fremtiden. E1 ‐ Gjenværende anlegg og områdene rundt gir ikke skadelige strålingsvirkninger på menneskers helse. Det er et absolutt krav at nasjonale lover og regler overholdes (akseptable grenser). I tillegg bør man søke å redusere risikoen ytterligere. Dette innebærer å sikre anlegget mot tyveri eller uønsket inntrenging og sikre potensielt farlig materiale. K4 ‐ Anleggene bør oppleves som trygge og sikre. Opplevd trygghet kan påvirkes av reell trygghet (K1,2 og 3) visuell forurensning, lydforurensning og trafikkbelastning under dekommisjonering. God kommunikasjon og åpenhet omkring prosessene er en forutsetning. B4 ‐ Anleggene oppleves som trygge og sikre. E4 ‐ Arealene og områdene rundt benyttes etter dekommisjoneringen til det formålet de var tiltenkt fordi omverden oppfatter det som sikkert og trygt. K5 ‐ Anlegg og arealer bør frigjøres til alternative anvendelse. Dette innebærer at arealene, anlegg eller bygninger frigjøres til alternativ anvendelse. Kravoppnåelse kan måles gjennom økt verdi av tomter og arealer også på nabotomter. B4 ‐ Anleggene oppleves som trygge og sikre. B5 ‐ Gjenbruk av arealer og anlegg E4 ‐ Arealene og områdene rundt benyttes etter dekommisjoneringen til det formålet de var tiltenkt fordi omverden oppfatter det som sikkert og trygt. K1, 2 og 3 er knyttet til oppfyllelse av samfunnsmålet «Gjenværende anlegg skal etter
dekommisjonering være i en forsvarlig tilstand i et langsiktig perspektiv». Derfor er disse definert som
absolutte krav gitt at «akseptable grenser» er definert som dagens lovverk.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 21
4
MULIGE LØSNINGER FOR FORSVARLIG DEKOMMISJONERING
KVUen skal vurdere hvilket nivå det er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt å dekommisjonere til. Alle
mulige løsninger som kan tilfredsstille en forsvarlig dekommisjonering av reaktorene er en del av
mulighetsrommet. Mulighetsrommet dekker et spekter med ulike omfang av tiltak fra et minimumsnivå
til en «fjerning av alle spor» etter virksomheten og er knyttet til hva som er ønsket bruk av området.
En grovsiling av alternativene opp mot overordnede krav viser at forsegling i Halden ikke er
gjennomførbart innenfor de krav som stilles til løsningen grunnet stor vanngjennomtrengning.
Kapittelet begynner med å oppsummere vurderinger og erfaringer som er gjort av andre land i
tilsvarende beslutninger som KVUen omhandler – valg av nivå og strategi for dekommisjonering.
4.1 Definisjon av nivåer og strategier for dekommisjonering
IAEA har definert ulike sluttilstander for dekommisjonering til tre ulike nivåer /D394/. De ulike nivåene
defineres både gjennom fysisk tilstand for arealene, og hvilket kontroll- og overvåkningsbehov denne
tilstanden krever:
-
“Stage 1. Clearance of the site for unrestricted reuse without radiological supervision after total
removal of the facility”.
-
Stage 2. Clearance of the site and the remaining structures (buildings, systems) for another
commercial use without radiological supervision.
-
Stage 3. Conversion of the site and the remaining structures into another facility which is licensed
under the nuclear legislation (as a new facility or by joining it into an existing neighbouring facility)
without radiological clearance.”
Stage 1 kalles ofte også «unrestricted use» eller «green field». Stage 2 omtales ofte også som
«restricted use» eller «brown field». I tillegg definerer IAEA ulike strategier for dekommisjonering – bl. a.
utsatt eller umiddelbar demontering.
Figur 4-1 viser en oversikt over strategier og alternative sluttilstander, samt en grov tidslinje fra
beslutning om nedstenging og frem til sluttilstand.
Beslutning om
nedstenging
Nedstenging
Tidspunkt T
Planlegging
Fjerning av brensel
Sluttilstand tidspunkt T
+ 5-15 år
Sluttilstand tidspunkt
T + 20-100 år
Sluttilstand tidspunkt
T + 100-300 år
Dekommisjonering
1. Immidiate
dismantling
Stage 1: Unrestricted use
Stage 2: Restricted use
Stage 3: Nuclear facility
Stage 1: Unrestricted use
Defuelling
2. Deferred dismantling
Stage 2: Restricted use
Stage 3: Nuclear facility
3. Entombment
Entombed area
Figur 4-1 Ulike strategier og sluttilstander ved dekommisjonering
Strategi 1: Umiddelbar demontering (Immediate dismantling) legger til grunn at man starter arbeidet
umiddelbart etter nedstengning. Strategi 2: Utsatt dekommisjonering (deferred dismantling, ofte omtalt
«Safestore») er en utsettelse i påvente av henfall, finansiering eller andre tekniske hensyn. Strategi
3:Forsegling innebærer at hele eller deler av et anlegg innkapsles i et strukturelt langlivet materiale som
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 22
for eksempel betong, og kan sammenlignes med et overflatedeponi (near surface disposal). I sitt utkast
til oppdatering av sikkerhetsguidelines understreker imidlertid IAEA at «Entombment (…) is not
considered a decommissioning strategy and is not an option in case of planned permanent shutdown. It
may be considered a solution only under exceptional circumstances, (e.g. following a severe accident)”.
/D291/
Kapittel 4.3 viser hvordan disse definisjonene korresponderer med alternativene som er definert i KVUen.
4.2 Hva velger andre land?
Dette avsnittet oppsummerer hva som er gjennomført av dekommisjonering av nukleære anlegg i andre
land generelt og Sverige og Danmark spesielt. Et bredt spekter av løsninger velges på verdensbasis og
dekker hele mulighetsrommet slik det er definert i KVUen.
Både Sverige og Danmark har ønsket at dekommisjoneringen igangsettes umiddelbart ved beslutning
om nedstenging. I Sverige finnes det eksempler der dette i realiteten ikke har vært mulig å gjennomføre
grunnet manglende lagerkapasitet for kortlivet radioaktivt avfall som har forsinket oppstarten.
4.2.1 Praksis for dekommisjonering av atomreaktorer i andre land
Det er stor spredning i valg av strategi og nivå for dekommisjonering ved sluttilstand for
forskningsreaktorer i andre land. Det velges ulike strategier for tidspunkt for avvikling - umiddelbar eller
utsatt avvikling, og det velges ulike sluttilstander. Noen sikter på «unrestricted use5» for områdene ofte kalt «green field». Andre sikter mot «restricted use» - ofte kalt "brown field"6. Enkelte har også
valgt forsegling som løsning.
DACCORD (Data Analysis and collection for costing of research reactor decommissioning) er et prosjekt i
regi av IAEA som blandt annet skal samle benchmarking-data for dekommisjoneringskostnad for
forskningsreaktorer verden over. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2015 men har
allerede fått inn en del data. De følgende tallene er basert på det som er kartlagt pr september 2014,
med data fra 71 ulike land. /D402/
Av en oversikt som viser 853 reaktorer er 588 stykker registrert som dekommisjonert eller under
nedstenging. I de tilfeller der valgt strategi for dekommisjoneringer er notert (for 450
forskningsreaktorer), har man i ca. 70 % av tilfellene valgt strategien umiddelbar demontering, og for ca.
30 % utsatt demontering.
I de tilfeller der valgt sluttilstand er registret (for 421 forskningsreaktorer) er 307 listet som «Urestricted
site release» tilsvarende greenfield eller 1A, 96 er «restricted site release» tilsvarende brown field eller
1B. Enkelte av disse er planlagt å frigjøres som «unrestricted site» etter et antall år. I tillegg er 18
anlegg registrert som «entombment», altså forsegling. Figur 4-2 viser hvor stor andel som har tatt de
ulike valgene.
5
6
tilsvarende KVUens alternativ 1A: Ubegrenset bruk
tilsvarende KVUens alternativ 1B: Annen næringsvirksomhet
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 23
Figur 4-2 Valgt strategi og sluttilstand for 450 dekommisjonerte forskningsreaktorer (kilde:
DACCORD /D402/)
De landene der forsegling er registrert som valgte løsning er i hovedsak USA (fra 1970-2007), men også
enkelte eksempler fra Frankrike (1987-88), Tyskland (1984), Georgia (2002), Japan (2006) og Russland
(2006). Ca. 70 % av forseglingene er gjennomført før 1990.
USAs regelverk for avfallshåndtering og deponering skiller seg fra det som er vanlig i Europa og
vanskeliggjør en sammenligning. Allikevel viser tallene at USA har en prosentvis liknende profil som
resten av landene som sammenlignes, både for valg av sluttilstand og strategi innen forskningsreaktorer.
Datasettet inneholder 14 dekommisjonerte forskningsreaktorer fra land som ikke selv har kommersiell
kjernekraftindustri - Polen, Danmark, Latvia, Australia og Østerrike. Blant disse har man for 8 anlegg
valgt restricted site release og 6 har valgt unrestricted site release. 75 % har valgt umiddelbar
demontering.
Med datagrunnlaget som foreligger pr i dag ser det ut som det er omtrent samme prosentvise fordeling
av strategivalg uavhengig av valg av sluttilstand. Det er altså ingen tydelig korrelasjon mellom valg av
strategi og sluttilstand. Mange av landene velger også ulike strategier og sluttilstander for sine ulike
reaktorer.
Fra år 2000 er andelen som velger unrestricted site release økt til 80 %. Ser man kun på vesteuropeiske
land og USA er denne prosenten nærmere 84 % fra år 2000.
4.2.2 Praksis for dekommisjonering av atomreaktorer i Sverige
I Sverige har man til sammen hatt ca. 20 reaktorer, og 10 av disse er i kommersiell drift i dag.
Resterende reaktorer er blitt stengt ned, blant disse er Ågesta kjernekraftverk (R3), Barsebäck 1 og 2
samt de tre forskningsreaktorene R1, R2-0 og R2.
Den første svenske atomreaktoren var en forskningsreaktor (R1) lokalisert i en fjellhall i tilknytning til
Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. R1 ble satt i drift 1954 og dekommisjonert på 1980-tallet.
Under dekommisjoneringen ble reaktoren demontert og avfallet sendt til Studsvik. Lokalene knyttet til
virksomheten rundt forskningsreaktoren samt fjellhallen ble kontrollert for kontaminasjon og deretter
friklasset /D299/. Fjellhallen finnes fortsatt og det er spor i det fysiske miljøet som tyder på at den har
blitt brukt for atomvirksomhet /D418/.
På slutten av 1950-tallet ble det bygget et kjerneteknisk forskningsanlegg i Studsvik, Sverige.
Forskningsreaktorene R2 og R2-0 ble satt i drift i 1960 og stengt ned i 2005. Alt brensel er i dag fjernet
fra reaktorene, så vel som deler av anleggets eksperiment- og produksjonsbestrålingsutstyr og deler av
løst utstyr. Dekommisjoneringsarbeidet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2019, anlegget vil da bli stående
og være friklasset /D423/.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 24
R3 var Sveriges første kommersielle kjernekraftverk, reaktoren ble satt i drift i 1963 og stengt ned i
1974. Den er planlagt å rives med start tidligst 2020.
Reaktorene i Barsebäck ble tatt ut av drift i 1999 og 2005. Rivningen har vært utsatt på grunn av
manglende kapasitet ved Slutförvaret för kortlivat radioaktivt avfall (SFR). Utvidet lagerkapasitet ved
Slutförvaret för kortlivat radioaktivt avfall (SFR) vil være tilgjengelig tidligst i 2023. Derfor vil den første
etappen av rivningen med kapping av komponenter i reaktorene, starte tidligst 2015. Øvrig
rivningsarbeid kan starte tidligst 2020. /D420/
4.2.3 Praksis for dekommisjonering av atomreaktorer i Danmark
I likhet med Norge har Danmark ikke og har aldri hatt kommersiell produksjon av kjernekraft. Danmark
har hatt flere forskningsraktorer hvorav alle i dag er nedstengt eller under dekommisjonering. På Risø i
øst- Danmark gjennomføres det i dag dekommisjonering av den siste av Danmarks forskningsreaktorer
DR3. Det gjenstår fortsatt dekommisjonering av behandlingsstasjonen for avfallet fra
dekommisjoneringen av reaktorene og de andre nukleære anleggene.
Etter folketingsbeslutningen om dekommisjonering i 2003 ble Dansk dekommisjonering (DD) opprettet
som en statlig virksomhet. Dekommisjoneringsarbeidet i Risø har foregått siden 2004 og siden har DR1og DR2-rektorene blitt dekommisjonert. I dag jobber DD med dekommisjoneringen av DR3, Hot Cellanlegget og Teknologihallen. Det har ikke vært ulykker ved anleggene på Risø hverken før eller under
dekommisjonering. Det er ifølge DD ingen risiko for stråleskader på de omkringliggende områdene
/D288/. DD har i møte oppgitt at det ved friklassing av en del av området etter en kost/nytt-vurdering
aksepteres at enkelte strukturer blir gjenværende i grunnen mot at det legges restriksjoner på fremtidig
bruk.
I Danmark er det gjennomført en kortere studie på ulike strategier for dekommisjoneringen. De har sett
på mulighetene for utsettelse, museum og forsegling. I Danmark ble det valgt umiddelbar demontering
som strategi fordi halveringstiden på avfallet er så lang at kvalifisert personale er pensjonert eller forlatt
Risø innen man kan ha oppnådd en reell reduksjon av strålingsnivået. Det hevdes at potensielle
stråledoser til arbeiderene i stor grad kan unngås med bruk av fjernstyrte roboter, og dette utstyret må
benyttes ved utsatt dekommisjonering uansett. Strategien er ikke forenlig med prinsippet om man ikke
skal påføre fremtidige generasjoner byrder. Det er også dyrt å opprettholde et kontrollregime i perioden
man venter på henfall av radioaktiv stråling. Det fremgår av kostnadsestimatene til DD at
kostnadsbesparelsene er små ved å vente 40 år med å dekommisjonere /D303/. Museum er heller ikke
valgt som en sluttilstand fordi kostnaden ved å innrette og drifte et museum er høy. Innkapsling av de
nukleære anleggene er ikke valgt fordi tillatelse fra de Danske myndigheter krever detaljerte analyser av
stråledosene til befolkningen. Deres hovedkonklusjon er at det mest hensiktsmessige alternativet er å
omgjøre området til «green field». Slik de har definert dette er at alle de nukleære anlegg skal friklasses
men ikke rives ved mindre dette er nødvendig for å friklasse bygningene /D281/.
4.3 Nivåer og strategier for dekommisjonering i Norge
Ved dekommisjonering kan omfanget av tiltak strekke seg fra to ytterpunkter innen rammen av en
forsvarlig dekommisjonering: Det ene er at man kun gjør det som strengt tatt er nødvendig og
begrenset etterbruk av arealer, og det andre er at så godt som alle spor etter den nukleære aktiviteten
fjernes. Det er i realiteten flere mellomvarianter mellom disse. I KVUen er det definert fire alternative
sluttilstander i tillegg til et nullalternativ. Dette er basert på IAEAs definisjoner som beskrevet i
kapittel 4.1.
Alternativene er definert til de ulike sluttilstandene etter strategien 1: Umiddelbar demontering med
ulike nivåer A, B og C. Strategien 3:Forsegling vil gi en annen sluttilstand og er definert som et eget
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 25
alternativ. Strategi 2: Utsatt demontering er behandlet i sensitivitetsanalysen som alternativ 2A, 2B og
2C.
Figur 4-3 gir en oversikt over alternativene som inngår i analysen.
Mulige sluttilstander for
dekommisjoneringsnivå
Kontrollert
område
3: Forsegling
0: Ingen ny bruk
Friklasset
område
1C: Nukleær
virksomhet
1B: Annen
næringsvirksomhet
1A: Ubegrenset bruk
Figur 4-3 Mulige dekommisjoneringsnivåer (sluttilstand)
Alternativene er navngitt etter mulig bruk av området etter at dekommisjoneringen er ferdig og
representerer ulike omfang av tiltak. For alternativ 0:Ingen ny bruk, alternativ 3:Forsegling, og
1C:Nukleær virksomhet forblir områdene under strålevernmyndighetenes kontroll. En forsegling vil
innebære en full båndleggelse av området og utelukker i likhet med referansealternativet all bruk.
0:Ingen ny bruk er referansealternativet for analysen og nærmest en videreføring av situasjonen etter
nedstengning. Alternativet illustrerer hva som skjer hvis man «ikke gjør noen ting». Alternativet
1C:Nukleær virksomhet anses som et noe mer realistisk alternativ. Dette bygger på IAEAs Stage 3. Der
vil man gjøre en større grad av tiltak slik at de fleste bygningene kan benyttes til nukleære aktiviteter
med en fortsatt regulering av tilgang og bruk for at enkeltpersoner ikke skal overstige dosegrenser for
yrkesutsatte. Dette innebærer at lagring av brukt brensel, behandling av radioaktivt avfall eller annen
nukleær aktivitet kan foregå på tomten og i bygningene.
Friklassing innebærer at områdene fritas fra strålevernsmyndighetenes kontroll. For at dette skal kunne
gjøres må anlegg og område være dekontaminert til et nivå der den teoretiske radiologiske
konsekvensen antas å være forsvinnende liten. Det innebærer altså at eventuelle resterende
strålingsnivåer skal være innenfor grenseverdiene. Friklassing vil gjennomføres for to ulike sluttilstander;
der 1B:Annen næringsvirksomhet representerer et minimumsnivå som tilfredsstiller myndighetenes
friklassingskrav men som legger opp til minst mulig omfattende tiltak. Dette tilsvarer Stage 2 i IAEAs
definisjon. Et eksempel fra Danmark viser at ved friklassing av et område aksepteres at enkelte
strukturer blir gjenværende i grunnen mot at det legges restriksjoner på fremtidig bruk. Det foreligger
ingen uttalt praksis om dette i Norge, men det anses en teknisk mulighet. 1A:Ubegrenset bruk
representerer full fjerning av alle bygninger knyttet til reaktorvirksomheten, alle forurensede masser
samt tilrettelegging til grøntarealer. Dette tilsvarer IAEAs definisjon av Stage 1. Dette vil gi en økt
trygghet for at all skadelig stråling er fjernet, men til en høyere kostnad. De tre nivåene av
dekommisjonering 1A, B og C bygger på tre ulike nivåer for dekommisjonering som definert av IAEA
/D394/ og er beskrevet i kapittel 1.1. 1A:Ubegrenset bruk ligner det som ofte kalles «greenfield» og 1B
ligner det som ofte kalles «brownfield» - friklassing med restriksjoner på bruk.
Alternativene er nærmere beskrevet i kapittel 4.6 Beskrivelse av alternativene.
4.4 Beslutning om brukt brensel påvirker anbefaling om nivå for
dekommisjonering
Lagrene for brukt brensel ligger i dag på IFEs område på Kjeller og i Halden. Det er per dags dato ikke
tatt noen beslutning om strategi for oppbevaring av brukt brensel i Norge. Beslutningen vil legge føringer
på lokasjon for lagring av brukt brensel, og dermed nivå for dekommisjoneringen.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 26
Dersom lagrene for brukt brensel blir liggende på tomten, vil det båndlegge bruken til nukleær
virksomhet med lager for brukt brensel og dermed innsnevre mulighetsrommet. Da vil alternativet
1C:Nukleær virksomhet være det eneste mulige, og vil basere seg på å etablere og drifte lager for brukt
brensel på området. Gitt at brukt brensel er flyttet fra områdene Kjeller og Halden gir denne KVUen en
rangering av dekommisjoneringsnivå.
I KVU for Oppbevaring gis en totalvurdering av konsekvenser ved ulike strategier for oppbevaring av
brukt brensel og dermed en anbefaling for hvor brukt brensel bør oppbevares. Konsept og kostnader fra
dekommisjoneringsberegningene inngår i beregning av de ulike alternativene i KVU for Oppbevaring.
Figur 4-4 viser ulike alternative strategier for oppbevaring av brukt brensel (øverst), og hvilke
muligheter dette gir for dekommisjoneringsnivå for de to lokasjonene Kjeller og Halden (nederst). De grå
boksene representerer at lager for brukt brensel legges på området, som da båndlegges til nukleær
virksomhet. De lyseblå boksene representerer at brukt brensel er fjernet og at man får frie
valgmuligheter for dekommisjoneringsnivå.
Alternativer fra KVU oppbevaring
Scenario β:
Begge reaktorer legges ned
Referansealternativ
KVU oppbevaring
Alt. 1 - Samlagret
BB
1b) BB samlagres
i Halden
Alt. 2 - Deponi
Alt. 3 Internasjonal
løsning
Alt. 4 –
Reprosessering av
alt brukt brensel
0. BB lagres som
idag
1a) BB samlagres på
nytt område
Halden:
Nukleær
virksomhet
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Halden:
Nukleær
virksomhet
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Nukleær
virksomhet
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Nukleær
virksomhet
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Ny lokasjon
båndlegges
Ny lokasjon
båndlegges
Ny lokasjon
båndlegges
1c) BB samlagres
på Kjeller
Figur 4-4 Mulighetsrom for dekommisjoneringsnivå gitt ulike alternativer for oppbevaring av
brukt brensel (BB) som beregnes i KVU for Oppbevaring.
Referansealternativet som benyttes i KVU for Oppbevaring er at lagrene beholdes som i dag (med tiltak
for stabilisering), det vil si fortsatt lagring på Kjeller og i Halden. Dette er vist helt til venstre i Figur 4-4.
Ved valg av samlagring på ny lokasjon, deponi, internasjonal løsning eller reprosessering av alt brukt
brensel vil man fritt kunne velge dekommisjoneringsnivå for sluttilstand for begge områdene. Ved valg
av deponi eller internasjonal løsning vil det dog være behov for en provisorisk løsning inntil man når
endelig sluttilstand, og beliggenhet for dette er usikkert. I det tilfellet kan man tenke seg at det er en
løsning å samlokalisere anlegg for provisorisk oppbevaring av BB før deponering (i Norge eller et annet
land) med deponi for annet radioaktivt avfall. Da kan lagerhallen for BB frigis til annet radioaktivt avfall
etter at BB er sendt til deponiet. Dette vil kunne være gunstig sammenlignet med å bygge provisoriske
lagerbygg på Kjeller eller i Halden.
1C:Nukleær virksomhet i scenarioet uten BB vil da basere seg på mulighet for å drifte radavfallsanlegg,
men ikke lager for BB.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 27
4.5 Alternativer som ikke er inkludert i analysen
En forsegling av Haldenreaktoren vil ikke la seg gjennomføre innenfor de krav for forsvarlig oppbevaring
som stilles gjennom norsk lovverk. I Halden lekker det i dag ca. 25 m3 vann pr døgn inn i reaktorhallen
/D163/. I dag benyttes pumpeanlegg døgnkontinuerlig. Ved en forsegling vil det fort fylles opp med vann
i reaktorhallen. Det er foreløpig lite konkluderende forskning på betong og eventuell nedbrytning av ulike
typer betong over 50-100 år. Det er en risiko for at vannet som lekker inn i fjellhallen kan bli
kontaminert og lekke videre ut i grunnen. Derfor må en del eksisterende driftssystemer (pumper, strøm,
mm) fortsatt være i drift etter at reaktoren er nedstengt for at løsningen skal tilfredsstille norsk lovverk.
Dette er ikke forenlig med forsegling som alternativ, en fortsatt drift av systemene vil ligne mer på
alternativet «1C:Nukleær virksomhet». Forsegling i Halden vil ikke inkluderes i den videre analysen.
4.6 Beskrivelse av alternativer som er inkludert i analysen
Ofte vil den totale dekommisjoneringen organiseres som et program, med et prosjekt for hvert anlegg.
Et dekommisjoneringsprogram består vanligvis av fire faser; en forberedelsesfase, en fase hvor brensel
tas ut av reaktoren, en nukleær demonteringsfase og en konvensjonell rivingsfase. Figur 4-5 viser en
oversikt over fasene i et typisk dekommisjoneringsprosjekt.
Planlegging og forberedelse Fjerning av brensel Nukleær demontering
Endelig nedstenging
Konvensjonell riving og tilbakeføring av området
Område friklasset
Demontering av utstyr og avfallshåndtering Vedlikehold og overvåkning
Fjerning av brensel
Planlegging
Riving av bygninger Tilbake‐
føring av området Figur 4-5. Skjematisk bilde over et typisk dekommisjoneringsprogram (se Task 4).
Alle alternativer inkluderer planleggingsfasen og fasen hvor brensel tas ut av reaktoren. Deretter
gjennomføres det ulik grad av opprydding. I dette avsnittet beskrives innholdet i de ulike alternativene
og hva som ligger til grunn for utforming av disse, både for Halden og Kjeller.
Tre forskjellige avfallsstrategier for håndtering av radioaktiv avfall fra dekommisjoneringen er vurdert i
Task 3 Management of radioactive and potentially radioactive materials, Vedlegg 3. Avfallsstrategien offsite resirkulering er lagt til grunn i samtlige alternativer hvor det genereres radioaktivt avfall.
Begrunnelsen for det er at denne fremstår som det billigste alternativet gitt at de to lokasjonene ikke
dekommisjoneres samtidig. Ved stordriftsfordeler er det usikkert om det å etablere resirkuleringsanlegg
på en av lokasjonene vil kunne konkurrere med off-site resirkulering.
Vedlegg 6 viser kart over områdene og skisserer hvilken sluttilstand de ulike bygningene vil ha i de
enkelte alternativene. Estimatene baserer seg på deler av kostnadsberegninger gjennomført av
Westinghouse i Vedlegg 4, men mange tilpasninger er gjort for å justere estimatene til alternativene og
for å justere til norske forhold, se Vedlegg 9.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 28
Alle alternativene inkluderer kostnader til tørking, pakking og transport av brukt brensel fra lageret på
Kjeller og i Halden. Beholdere for BB samt kostnader og virkninger knyttet til oppbevaring av
bruktbrensel er dekket i KVU for Oppbevaring og varierer sterkt i de ulike strategiene som beregnes der.
4.6.1 0:Ingen ny bruk – referansealternativet
Referansealternativet i analysen skal være en naturlig videreføring av dagens situasjon. I dette
prosjektet vil dagens situasjon være endret – det er tatt en beslutning om nedstengning av reaktorene.
Referansealternativet baserer seg på scenarioene der brukt brensel er fjernet fra området som vist i
Figur 4-4.
Alternativet 0:Ingen ny bruk er teknisk realiserbart, men i praksis ikke et veldig realistisk alternativ. I
realiteten representerer alternativet en utsettelse av beslutningen og er en beskrivelse av konsekvensen
ved «å ikke gjøre noen ting» - et «nullalternativ».
Referansealternativet antar at reaktorene er nedstengt. Brensel må fjernes fra reaktorene for å få en
stabil og forsvarlig situasjon. Dette inkluderer drenering av kretser mm. Før brenselet kan overføres til
ny lokasjon må det kjøles ned og aktivitetsinnholdet for kortlivede fisjonsprodukter må reduseres /D352/.
Disse tiltakene gjennomføres i dekommisjoneringsfasen «fjerning av brensel». I denne fasen er det også
inkludert kostnader til tørking, pakking og transport fra lagrene for brukt brensel på Kjeller og i Halden.
Deretter vil anleggene driftes og vedlikeholdes for å opprettholde en forsvarlig situasjon. Figur 4-6 viser
en tidslinje for hvordan tiltakene er lagt inn i estimeringsmodellen.
Tidspunkt T Nedstengning av reaktorene
T‐3
T‐2
T‐1
Halden Reaktordrift
Kjeller
Reaktordrift
T
T+1
T+2
T+3
T+4
Fjerning av brensel
Fjerning av brensel
T+5
T+6
T+7
T+8
T+9
T+10
T+11
T+12
T+13 Kontrollregime, drift og vedlikehold Kontrollregime, drift og vedlikehold Figur 4-6 Tidslinje for tiltak i 0:Ingen ny bruk slik den er lagt i estimatet
Områdene i Halden og på Kjeller vil i hovedsak beholde samme karakteristikk som i dag. Det vil være
tilsvarende bruksmuligheter for området som i dag, men uten lager for brukt brensel og uten reaktordrift.
Bygninger og fasiliteter som er knyttet til reaktordriften vil ikke kunne benyttes til andre ikke-nukleære
formål. Utslipp og stråling fra anleggene antas totalt sett å være som det er i dag initielt, og deretter
avta over tid. Et kontrollregime i form av overvåkning, drift og vedlikehold vil være nødvendig for å
ivareta sikkerhet knyttet til strålingseffekter på mennesker, dyr og natur.
0:Ingen ny bruk i Halden
Mesteparten av den virksomheten som IFE har i Halden i dag er direkte knyttet til reaktoren /D296/.
Dette alternativet innebærer at ingen ny virksomhet etableres på området. Det eneste
dekommisjoneringstiltaket som gjennomføres er fjerning av brensel og sikring av anlegget.
0:Ingen ny bruk på Kjeller
I dette alternativet er det lagt til grunn at radavfallsanlegget fortsatt er i drift på Kjeller. Det eneste
dekommisjoneringstiltaket som gjennomføres er fjerning av brensel og sikring av anlegget
4.6.2 1C:Nukleær virksomhet
Dersom det besluttes å benytte områdene til annen nukleær virksomhet er det sannsynlig at man vil
ønske å gjøre enkelte tiltak for å kunne benytte bygninger og anlegg heller enn å la det ligge brakk, slik
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 29
det er skissert i alternativ 0:Ingen ny bruk. Alternativet 1C:Nukleær virksomhet beskriver et slikt
alternativ og antar et noe større omfang av tiltak.
Alternativet 1C bygger på IAEAs definisjon av stage 3: “Conversion of the site and the remaining
structures into another facility which is licensed under the nuclear legislation (as a new facility or by
joining it into an existing neighbouring facility) without radiological clearance.” /D394/
Alternativet innebærer at annen nukleær virksomhet etableres på området i Halden og på Kjeller. Det er
usikkerhet knyttet til type virksomhet man vil ønske å etablere og omkring hvilke bygninger som vil
benyttes. I hovedscenarioet legges til grunn at det eksisterende radavfallsanlegget på Kjeller vil
videreføres i sin nåværende form som nasjonalt radavfallsanlegg. Det er ikke lagt inn kostnader for å
etablere et nytt radavfallsanlegg.
I scenarioet der brukt brensel ikke skal fjernes fra områdene ligger kan dette innebære at lager for brukt
brensel videreføres som i dag på begge lokasjonene eller at det etableres et nytt samlager på en av
lokasjonene.
Det er lagt til grunn at prosessutstyret fjernes, men det gjøres ingen større tiltak for friklassing av
bygninger eller områder. Etter at reaktoren er stengt vil brensel tas ut av reaktoren. Før brenselet kan
overføres til ny lokasjon må det kjøles ned og aktivitetsinnholdet for kortlivede fisjonsprodukter må
reduseres /D352/. Kostnader knyttet til tørking, pakking og transport av brukt brensel til ny lokasjon er
inkludert mens kostnader for beholdere og lagring er dekket i KVU for Oppbevaring. Disse tiltakene
gjennomføres i dekommisjoneringsfasen «fjerning av brensel», vist i Figur 4-7.
Enkelte andre tiltak gjennomføres i fasen demontering av prosessutstyr for å få en stabil og forsvarlig
situasjon. Prosessutstyr fjernes og enkelte anlegg som er lite kontaminert vil kunne friklasses etter
mindre tiltak for å kunne frigjøres til annen bruk. Deretter vil anleggene driftes og vedlikeholdes.
Alternativet innebærer at områdene fortsatt vil være under myndighetenes kontroll og en del av
anleggene kan benyttes til annen nukleær aktivitet.
Figur 4-7 viser en tidslinje for hvordan tiltakene er lagt inn i estimeringsmodellen.
Tidspunkt T
Nedstengning av reaktorene
T‐3
T‐2
T‐1
Halden Reaktordrift
Kjeller
Reaktordrift
T
T+1
T+2
Fjerning av brensel
Fjerning av brensel
T+3
T+4
Demontering av prosessutstyr
Demontering av prosessutstyr
T+5
T+6
T+7
T+8
T+9
T+10
T+11
T+12
T+13 Kontrollregime, drift og vedlikehold Kontrollregime, drift og vedlikehold Figur 4-7 Tidslinje for tiltak i 1C:Nukleær virksomhet slik den er lagt i estimatet
Det vil fortsatt være stråling fra anlegg og bygninger på området. Utslipp og stråling fra anleggene antas
totalt sett å være noe lavere enn det er i dag. Det er antatt at stråling fra gjenværende grunn og
bygningsmasse vil kunne overstige 1 mSv/år. Avsperring, tilgang og opphold i ulike deler av anleggene
reguleres i henhold til gjeldende forskrifter.
4.6.3 3:Forsegling
Forsegling innebærer at hele eller deler av et anlegg (det radioaktive materialet) omsluttes av et
strukturelt langlivet material. En forsegling vil kunne sammenlignes med et irreversibelt overflatedeponi
for lav- og mellomaktivt avfall. Området forblir dermed under myndighetenes kontroll. Det er antatt at
det gjennomføres omfattende sikkerhetsanalyser på samme måte som for et deponi. Analysene skal
beskrive alle sikkerhetsmessige forhold ved plasseringen som for eksempel hydrologiske og geologiske
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 30
forhold /D281/. Forsegling er bare en teknisk mulighet dersom hydrologiske og geologiske forhold tillater
dette.
Etter at reaktoren er stengt vil brensel tas ut av reaktoren. Før brenselet kan overføres til ny lokasjon
må det kjøles ned og aktivitetsinnholdet for kortlivede fisjonsprodukter må reduseres /D352/. Kostnader
knyttet til tørking, pakking og transport av brukt brensel til ny lokasjon er inkludert mens kostnader for
beholdere og lagring er dekket i KVU for Oppbevaring. Disse tiltakene gjennomføres i
dekommisjoneringsfasen «fjerning av brensel», vist i Figur 4-8.
I etterfølgende fase gjøres det tiltak for forsegling og sikring. Figur 4-8 viser en tidslinje for hvordan
tiltakene er lagt inn i estimeringsmodellen.
Tidspunkt T Nedstengning av reaktorene
T‐3
Kjeller
T‐2
T‐1
Reaktordrift
T
T+1
T+2
Fjerning av brensel
T+3
T+4
T+5
Forsegling og sikring T+6
T+7
T+8
T+9
T+10
T+11
T+12
T+13 Kontrollregime, drift og vedlikehold Figur 4-8 Tidslinje for tiltak i 3:Forsegling slik den er lagt i estimatet
Det antas samme strålingsnivå som i dag initielt, og avtagende over tid. Forseglingen gir mindre
mulighet for tilkomst og kontroll.
IAEA anser ikke forsegling å være et gangbart alternativ med mindre spesielle omstendighetene tilsier
det – for eksempel at det har vært en ulykke og det er det tryggeste alternativet:”Entombment, in which
all or part of the facility in encased in a structurally long lived material, is not considered a
decommissioning strategy and is not an option in case of planned permanent shutdown. It may be a
solution only under exceptional circumstances (e.g. following a severe accident) for an existing facility.”
/D291/. Til tross for dette har det vært brukt som en strategi internasjonalt. Totalt finnes seks
lokasjoner der forsegling er valgt som strategi i EU – fire i UK og to i Tyskland. Dette er gamle anlegg og
det antas som lite sannsynlig at samme strategi ville blitt valgt i dag /D404/. I sin oppdaterte guideline
/D291/vil IAEA ta ut Forsegling som mulig strategi.
Forsegling i Halden
Ikke aktuell løsning i Halden, se kapittel 4.4. Ved en minimunsløsning hvor hensyn til
vanngjennomstrømning hensyntas vil dette alternativet være det samme som alternativ 0:Ingen ny bruk.
Forsegling på Kjeller
Alternativet innebærer at anleggene med størst risiko for høy kontamineringsgrad forsegles i påvente av
henfall. Jeep II, Met.Lab. II, radavfallsanlegget, Jeep I stavbrønn og topplokksbygningen (se kart
i Vedlegg 6) samt kjelleren i JEEP I vil forsegles mens øvrige bygninger saneres, kontrollmåles og
friklasses. Samtlige bygninger vil stå igjen og kontaminert grunn vil ikke fjernes. Et radavfallsanlegg
bygges og driftes på annen lokasjon.
Ved en forsegling er det antatt at stråling fra gjenværende grunn og bygningsmasse vil overstige 1
mSv/år.
Området som er berørt av reaktordrift i dag vil være under myndighetenes kontroll mens resterende
område er fristilt. Av den grunn vil det kontrollerte områdets grenser kunne flyttes, det nye kontrollerte
området må være avgrenset av et solid gjerde og adgangen skal være kontrollert av en vakt. I tillegg til
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 31
overvåking vil det vil være behov for et kontrollregime i form av måling og miljøkontroll, rapportering til
myndigheter og kunnskapsoverføring.
Alternativet vil minimere mengden radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen og dermed beslaglegge
mindre plass på et lager på en annen lokasjon.
4.6.4 1B:Annen næringsvirksomhet
Alternativet 1B bygger på IAEAs definisjon av stage 2: “Clearance of the site and the remaining
structures (buildings, systems) for another commercial use without radiological supervision.” /D394/
Etter at reaktoren er stengt vil brensel tas ut av reaktoren. Før brenselet kan overføres til ny lokasjon
må det kjøles ned og aktivitetsinnholdet for kortlivede fisjonsprodukter må reduseres /D352/. Kostnader
knyttet til tørking, pakking og transport av brukt brensel til ny lokasjon er inkludert mens kostnader for
beholdere og lagring er dekket i KVU for Oppbevaring. Disse tiltakene gjennomføres i
dekommisjoneringsfasen «fjerning av brensel», vist i Figur 4-9. Brukt brensel må være flyttet til ny
lokasjon for at området skal kunne fritas fra myndighetenes kontroll.
I alternativet gjennomføres dekommisjoneringstiltak slik at området klargjøres og frigjøres til bruk
tilsvarende regulering for «lett industri». Alternativet baserer seg på at man gjør så lite som mulig men
nok til at området kan friklasses - fristilles fra myndighetenes kontroll, men det vil trolig ligge enkelte
restriksjoner på bruk av området. Så mye som mulig av bygningsmassen vil bli værende etter en
dekontaminering og friklassing. Ved rivning vil bygningene rives til en meter under bakken og det fylles
igjen med ikke-kontaminerte masser.
Kontaminerte masser som er over grenseverdiene satt av norske myndigheter vil fjernes når eller hvis
de oppdages. Radavfallsanlegg bygges og driftes på annen lokasjon. Figur 4-9 viser en tidslinje for
hvordan tiltakene er lagt inn i estimeringsmodellen.
Tidspunkt T Nedstengning av reaktorene
T‐3
T‐2
T‐1
T
T+1
T+2
T+3
T+4
Halden Reaktordrift
Forberedelse
Fjerning av brensel
Kjeller
Reaktordrift
Forberedelse
Fjerning av brensel
T+5
T+6
T+7
Nukleær demontering
Nukleær demontering
T+8
T+9
T+10
Riving og klargjøring Riving og klargjøring
T+11
T+12
T+13 Ny bruk m. restriksjoner
Ny bruk m. restriksjoner
Figur 4-9 Tidslinje for tiltak i 1B:Annen næringsvirksomhet slik den er lagt i estimatet
Denne er liknende alternativ 1A, som inneholder de samme fasene men med en noe mer omfattende
siste fase.
Det antas at tiltakene vil føre til at strålingsdosen i området vil være under 1 mSv/år og mindre enn 0,3
μSv/h utover bakgrunnsstrålingen i hvert punkt. Det antas da akseptabel risiko for at det ikke er
skadelig stråling igjen på området.
Annen næringsvirksomhet i Halden- tiltak på spesifikke bygninger
På reaktortomten i Tistedalsgata 20 vil reaktorbygningen, lagertunnelen, metallurgisk lab,
bunkerbygningen, avfallsbehandlings rom samt vaskerom saneres og kontrollmåles før friklassing. For
øvrige bygninger i Tistedalsgata 20 og for Brenselinstrumentverkstedet i Os Allé 5 antas det at det er
nok å utføre kontroll og eventuelle mindre dekontamineringstiltak for å kunne friklasse (se kart i Vedlegg
6).
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 32
Annen næringsvirksomhet på Kjeller - tiltak på spesifikke bygninger
Bygningene som rives til en meter under grunnen er Jeep II, Met.Lab. II, radavfallsanlegget, Jeep I
stavbrønn og topplokksbygningen (se kart Vedlegg 6). Etter dekontaminering av disse anleggene
forventes lite bygningsmasse å stå igjen. En dekommisjonering av dem innebærer derfor i prinsippet
riving av disse anleggene. Det antas for de resterende bygningene at det er nok å utføre kontroll og
eventuelt mindre dekontamineringstiltak for å kunne friklasse dem.
4.6.5 1A:Ubegrenset bruk
Alternativet 1A bygger på IAEAs definisjon av stage 1: “Clearance of the site for unrestricted reuse
without radiological supervision after total removal of the facility”. /D394/
Etter at reaktoren er stengt vil brensel tas ut av reaktoren. Før brenselet kan overføres til ny lokasjon
må det kjøles ned og aktivitetsinnholdet for kortlivede fisjonsprodukter må reduseres /D352/. Kostnader
knyttet til tørking, pakking og transport av brukt brensel til ny lokasjon er inkludert mens kostnader for
beholdere og lagring er dekket i KVU for Oppbevaring. Disse tiltakene gjennomføres i
dekommisjoneringsfasen «fjerning av brensel», vist i Figur 4-10. Brukt brensel må være flyttet til ny
lokasjon for at området skal kunne fritas fra myndighetenes kontroll.
Alternativet innebærer i likhet med 1B:Annen næringsvirksomhet en friklassing av området til annen
bruk, men går enda lenger i fjerning av materiale og grunn slik at området kan frigjøres til ubegrenset
bruk uten restriksjoner. Det innebærer at bygningene rives helt (inkludert kjelleren). Det gjøres
omfattende søk i grunnen og all kontaminert grunn eller mulig kontaminert grunn fjernes. Området kan
da benyttes fritt, også for eksempel til boligformål. Radavfallsanlegg bygges og driftes på annen lokasjon.
Figur 4-10 viser en tidslinje for hvordan tiltakene er lagt inn i estimeringsmodellen.
Tidspunkt T Nedstengning av reaktorene
T‐3
T‐2
T‐1
T
T+1
T+2
T+3
T+4
Halden Reaktordrift
Forberedelse
Fjerning av brensel
Kjeller
Reaktordrift
Forberedelse
Fjerning av brensel
T+5
T+6
T+7
Nukleær demontering
Nukleær demontering
T+8
T+9
T+10
T+11
T+12
T+13 Riving og klargjøring Ubegrenset bruk Riving og klargjøring
Ubegrenset bruk Figur 4-10 Tidslinje for tiltak i 1A:Ubegrenset bruk slik den er lagt i estimatet
Denne er liknende alternativ 1B, som inneholder de samme fasene men med en noe mindre omfattende
siste fase. Det er større sikkerhet enn ved 1B:Annen næringsvirksomhet omkring at strålingen i området
er akseptabel, det vil si under 1 mSv/år og mindre enn 0,3 μSv/h utover bakgrunnsstrålingen.
Ubegrenset bruk i Halden- tiltak på spesifikke bygninger
På reaktortomten i Tistedalsgata 20 vil reaktorbygningen, lagertunnelen, metallurgisk lab,
bunkerbygningen, avfallsbehandlings rom samt vaskerom saneres og kontrollmåles før friklassing. Til
forskjell fra i 1B vil disse bygningene i dette alternativet også rives og fjernes. Fronten av
reaktorbygningen vil rives og det vil oppstå hulrom i fjellhallene for reaktorbygningen og lagertunnelen.
Disse hulrommene kan fylles igjen med friklasset betong (ikke kontaminert materiale) fra de andre
byggene. Øvrige bygninger vil behandles som i 1B – kontrolleres, deretter eventuelt dekontamineres og
friklasses (se kart i Vedlegg 6).
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 33
Ubegrenset bruk på Kjeller- tiltak på spesifikke bygninger
Bygningene som i 1B rives til en meter under grunnen vil i alternativ 1A fjernes totalt. Dette gjelder Jeep
II, Met.Lab. II, radavfallsanlegget, Jeep I stavbrønn og topplokksbygningen (se kart i Vedlegg 6). Etter
dekontaminering av disse anleggene forventes lite bygningsmasse å stå igjen. En dekommisjonering av
dem innebærer derfor i prinsippet riving av disse anleggene. Det antas for de resterende bygningene at
det er nok å utføre kontroll og eventuelt mindre dekontamineringstiltak for å kunne friklasse dem.
4.7 Optimering av alternativene – avfallsstrategier
Task-rapportene bygger på egne vurderinger om gjennomføring basert på anleggenes tilstand og
kalkulerte mengder av ulike typer materialer. Task 1-rapporten Characterisation, categorisation and
inventory (Vedlegg 1) presenterer en vurdering av avfallet som er beregnet å komme fra
dekommisjonering7 av de norske nukleære anleggene og gir en oversikt over materialtyper, mengder og
kontaminasjonsnivåer. Disse dataene utgjør grunnlaget for vurdering av avfallshåndtering i Task 3
Management of radioactive and potentially radioactive materials (Vedlegg 3). Task 3-rapporten evaluerer
dataene for å kunne vurdere kostnadene assosiert med tre hovedstrategier for avfallshåndtering;
a) Direkte fjerning, som hovedsakelig involverer direktetransport til Himdalen.
b) Resirkulering utenfor anlegg, som betyr avfallshåndtering i et ytre anlegg.
c)
Resirkulering på anlegg, som betyr avfallshåndtering i Halden, henholdsvis Kjeller.
Videre er denne informasjonen grunnlag for kostnadsberegningene i Task 4 Decommissioning program
and cost estimate (Vedlegg 4).
Valg av a) direkte fjerning av avfall fremfor b) full resirkulering utenfor anlegg utgjør en kostnadsøkning
på 31 MNOK på Kjeller og 38 MNOK i Halden. Valg av c) full resirkulering på anlegg – det vil si å gjøre så
mye som man kan gjøre lokalt - fremfor b) full resirkulering utenfor anlegg utgjør en økning på 30 MNOK
på Kjeller og 55 MNOK i Halden. Strategien b) Resirkulering utenfor anlegg fremstår som den mest
kostnadseffektive løsningen. Den vil i tillegg ha mest positive miljøeffekter gjennom en reduksjon av
avfallsmengden. I KVUen er avfallsstrategien b) lagt til grunn i alle alternativene.
7
Legg merke til at dekommisjoneringsavfall inkluderer ikke f.eks. utbrent brensel, som er betraktet som driftsavfall. Alt driftsavfall er antatt
fjernet før dekommisjoneringsarbeidet begynner. Utbrent brensel er videre studert i f.eks. [Nordlinder, 2014].
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 34
5
ALTERNATIVANALYSE
Alternativanalysen er gjennomført som en separat analyse for hvert av de to anleggene. En rangering av
alternativene etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet er med på å danne det faglige grunnlaget for
anbefaling om hvilket nivå for dekommisjonering som bør velges for hvert av anleggene ved en
nedstengning av reaktorene.
Hvilke muligheter man har for valg av dekommisjoneringsnivå påvirkes av om brukt brensel skal ligge
lagret på områdene eller ikke. Områdene kan ikke frigjøres til ny bruk (friklassing) uten at det brukte
brenselet flyttes. Hvorvidt brukt brensel bør lagres på områdene eller ikke er del av en større beslutning
om oppbevaring av bruktbrensel som utredes i KVU for Oppbevaring. Figuren nedenfor viser ulike
alternative strategier for oppbevaring av brukt brensel (øverst), og hvilke muligheter dette gir for
dekommisjoneringsnivå (nederst). De grå boksene representerer at lager for brukt brensel legges på
området, som da båndlegges til nukleær virksomhet. De lyseblå boksene representerer at brukt brensel
er fjernet og at man får frie valgmuligheter for dekommisjoneringsnivå.
Alternativer fra KVU oppbevaring
Scenario β:
Begge reaktorer legges ned
Referansealternativ
KVU oppbevaring
Alt. 1 - Samlagret
BB
1b) BB samlagres
i Halden
Alt. 2 - Deponi
Alt. 3 Internasjonal
løsning
Alt. 4 –
Reprosessering av
alt brukt brensel
0. BB lagres som
idag
1a) BB samlagres på
nytt område
Halden:
Nukleær
virksomhet
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Halden:
Nukleær
virksomhet
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Halden:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Nukleær
virksomhet
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Nukleær
virksomhet
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Kjeller:
Fritt valg av
dekom.nivå
Ny lokasjon
båndlegges
Ny lokasjon
båndlegges
Ny lokasjon
båndlegges
1c) BB samlagres
på Kjeller
Figur 5-1 Alternative løsninger for dekommisjoneringsnivå gitt ulike alternativer for
oppbevaring av brukt brensel (BB).
Kostnadene og vurderingene fra KVU dekommisjonering inngår i beregning av de ulike alternativene. I
KVU for Oppbevaring gis det en totalvurdering av konsekvenser ved ulike strategier for oppbevaring av
brukt brensel.8 KVU for Oppbevaring konkluderer med at den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme
løsningen er reprosessering. Dette ville gi mulighet til fritt å velge dekommisjoneringsnivå i Halden og på
Kjeller. Dersom dette ikke er en akseptabel løsning er samlagring i Norge neste alternativ i rangeringen.
Der blir det et valg om man skal lagre brukt brensel på Kjeller, i Halden eller på annen lokasjon.
Analysen er gjennomført i henhold til Finansdepartementets veileder fra 2005 /D304/ sammen med
rundskriv R-109/14 /D341/ og NOU 2012:16.
I dette kapittelet presenteres alle tall og vurderinger som relative størrelser sammenlignet med
referansealternativet der ingen dekommisjoneringstiltak gjennomføres. Kapittelet starter med en
oppsummering av konklusjonene fra analysen før detaljene i den samfunnsøkonomiske analysen
gjennomgås.
8
Kostnadene og vurderingene fra KVU dekommisjonering inngår i beregning av de ulike alternativene i KVU for
oppbevaring.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 35
5.1 Konklusjon og anbefaling
Dette kapittelet oppsummerer og diskuterer konklusjoner for den samfunnsøkonomiske analysen, og
trekker frem enkelte relevante hovedkonklusjoner fra KVU for Oppbevaring.
Anbefalt dekommisjoneringsnivå dersom brukt brensel flyttes til annen
lokasjon
Analysen viser at dersom brukt brensel flyttes bort fra dagens lokasjon bør områdene friklasses til annen
bruk. Alternativ 1A:Ubegrenset bruk og alternativ 1B:Annoløen næringsvirksomhet fremstår som mest
samfunnsøkonomisk lønnsomt - både for Halden og Kjeller. Dette skyldes at kontrollregimet med lisens
for drift avvikles, og man sparer drifts- og vedlikeholdskostnader over en lang tidsperiode. I
referansealternativet, der radioaktivt materiale ikke fjernes fra områdene, er det lagt til grunn at man
må beholde noe drift og vedlikehold, samt ha et kontrollregime. Samlet gir det en årlig kostnad på ca.
10 MNOK9. Kostnader for håndtering av brukt brensel er likt for alle alternativene og dermed ikke
inkludert i tabellen. Resultatene for Halden vises i Tabell 5-1.
Tabell 5-1 Oversikt over samfunnsøkonomiske virkninger - Halden. (Kostnadene vises i
nåverdi og relativt til referansealternativet. En negativ verdi representerer derfor en
besparelse sammenlignet med referansealternativet.)
HALDEN Kontrollert område
1C:Nukleær virksomhet
Friklasset område 1B:Annen nærings‐
virksomhet 1A:Ubegrenset bruk
Netto tallfestet samfunns‐øk. kostnad (NPV) 312 ‐84 ‐54 Dekommisjonering og prosjektgjennomføring 234 303 315 Håndtering av RAD 30 38 51 Fremskyndet investering RAD 26 30 30 ‐28 ‐442 ‐442 51 ‐13 ‐8 Overvåkning, drift og vedlikehold Skattefinansierings‐kostnad 10
Ikke‐prissatte virkninger Frigjøring av areal Flere muligheter for bruk innen nukleærvirksomhet enn alternativ 0. Ytterligere økning i bruksmuligheter, men begrenset til næringsvirksomhet. Størst økning i bruksmuligheter. Ingen begrensninger i bruken. Rangering av alternativene 11 4 1 1 Tabellen viser at det er de to friklassingsalternativene 1B og 1A gir en samfunnsøkonomisk netto
besparelse i forhold til referansealternativet på henholdsvis ca. MNOK 80 og MNOK 50.
I tabellen er kun de ikke-prissatte virkningene som kan påvirke rangeringen tatt med. For Halden er
dette kun frigjøring av areal. Arealfrigjøringen medfører imidlertid relativt små verdier sammenlignet
med kostnadene. Areal som frigjøres i Halden som følge av en friklassing er på ca. 7 mål tomt. Verdien
av at tomten båndlegger eventuell fremtidig byutvikling er usikker og kommer trolig et stykke frem i tid.
9
Estimatet har et usikkerhetsspenn fra 4 MNOK til 17 MNOK pr år og pr lokasjon i analysen. Til sammenligning har IFE oppgitt /D245,D246/ at
de i dag antar en årlig driftskostnad på omkring 140 MNOK ved full drift av de to reaktorene inkludert lagrene for brukt brensel, og ca. 50
MNOK uten drift av reaktorene. Ved bruk av et høyere estimat for driftskostnader i analysen ville konklusjonene i rapporten forsterkes
ytterligere.
10
11
I tabellen vises kun de virkningene som benyttes til å skille mellom alternativene
Rangering 1-4 der 1 er best og 4 er dårligst. Referansealterativet vises ikke i tabellen men er nr 3 i rangeringen.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 36
Gitt analysens detaljeringsgrad anses differansen på MNOK 30 mellom alternativ 1A og 1B sammen med
usikkerhet i verdien av frigjøring av areal som for liten til å kunne konkludere mellom de to og det
anbefales at begge alternativene videreføres til neste fase.
Tilsvarende konklusjon trekkes for Kjeller. De to friklassingsalternativene 1B og 1A gir en
samfunnsøkonomisk netto besparelse i forhold til referansealternativet på henholdsvis ca. MNOK 110 og
MNOK 50.
Resultater fra Kjeller vises i Tabell 5-2.
Tabell 5-2 Oversikt over samfunnsøkonomiske virkninger – Kjeller. Kostnadene vises i nåverdi
og relativt til referansealternativet. En negativ verdi representerer derfor en besparelse
sammenlignet med referansealternativet.
KJELLER Kontrollert område
1C:Nukleær virksomhet Netto tallfestet samfunnsøk. kostnad (NPV) Dekommisjonering og prosjektgjennomføring Håndtering av RAD Friklasset område 3:Forsegling
1B:Annen nærings‐
virksomhet 1A:Ubegrenset bruk 271 308 ‐112 ‐54 207 91 294 330 27 0 34 47 26 0 30 30 ‐28 167 447 ‐447 Fremskyndet investering RAD Overvåkning, drift og vedlikehold Skattefinansieringskostnad 40 50 23 ‐13 Ikke‐prissatte virkninger12 Frigjøring av areal Flere muligheter for bruk innen nukleær‐virksomhet enn alternativ 0. Båndlegger ikke nytt areal for radavfallsanlegg Uendret sluttilstand, men stråling avtar over tid. Marginalt mer begrenset enn alt. 0. Ytterligere økning i bruksmuligheter, men begrenset til næringsvirksomhet. Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Størst økning i bruksmuligheter. Ingen begrensninger i bruken. Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Bedret. Svært lav risiko for forurensning i grunnen. Eksterne virkninger Miljøvirkninger Realopsjonsverdi Rangering av 13
alternativene Fleksibel løsning Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Forurensn. til grunnen kan forverres. Overvåkes men begrenset mulighet for tiltak. Stråling avtar over tid. Irreversibel, tapt realopsjonsverdi 4 5 Bedret. Lav risiko for forurensning i grunnen. Fleksibel løsning 1 Fleksibel løsning 1 I tabellen er kun de ikke prissatte virkningene som kan påvirke rangeringen tatt med. Dette er i likhet
med Halden frigjøring av areal, men denne effekten vil være sterkere da det dreier seg om større arealer,
og areal for nytt radavfallsanlegg må også vektes inn. I tillegg vil forseglingsalternativet på Kjeller slå
negativt ut for miljøvirkninger og realopsjonsverdi i forhold til de andre alternativene.
Referansealternativet, Alternativ 0:Ingen ny bruk, rangeres som nr. tre før alternativ 1C og alternativ 3
kun basert på de prissatte virkningene. Alternativ 0 er imidlertid kun et utsettelsesalternativ, og verdien
12
13
I tabellen vises kun de virkningene som benyttes til å skille mellom alternativene
Rangering 1-5 der 1 er best og 5 er dårligst. Referansealterativet vises ikke i tabellen men er nr 3 i rangeringen.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 37
av å kunne bruke områdene vil oppveie deler av kostnadsdifferansen opp til alternativ 1C på ca. MNOK
310 (Halden) og ca. MNOK 270 (Kjeller). Alternativ 3:Forsegling er det dyreste alternativet, og samtidig
det som kommer dårligst ut av sammenligning basert på ikke-prissatte virkninger.
Det er ingen stor konseptuell forskjell mellom 1A og 1B. Hvor omfattende tiltak man bør gjennomføre
avhenger av hva slags bruk området er tiltenkt senere. 1A gir en noe høyere kostnad for
dekommisjoneringsprosjektet, men alternativet gir mulighet for boligbygging og fri bruk av området.
Annen næringsvirksomhet båndlegger arealene til næringsvirksomhet, og legger restriksjoner på
fremtidig bruk.
En løsning som f. eks. benyttes i Danmark er et blandingsalternativ som er basert på 1A men der man
gjør en kost/nytte-vurdering for enkelte spesielle anlegg eller strukturer. For eksempel kan det å fjerne
NALFA-ledningen som i dag blant annet går under Kjeller flyplass være noe man kan vurdere kost/nytte
for konkret. Det anbefales at begge alternativene utredes videre i neste fase.
Bør brukt brensel fjernes fra områdene Kjeller og Halden ved en nedstenging
av reaktorene?
KVU for Oppbevaring konkluderer med at gitt dekommisjonering av begge anlegg i nær fremtid er
reprosessering den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme strategien for oppbevaring av brukt brensel.
Avfallet som kommer tilbake fra en reprosessering er anbefalt oppbevart sammen med annet radioaktivt
avfall – dvs. enten ved radavfallsanlegget, i KLDRA Himdalen eller et nytt anlegg for slikt avfall. Dersom
kun en av reaktorene stenges ned vil det lønne seg å redusere antallet lokasjoner med drift og dermed
etablere lageret på det området som fortsatt skal driftes i overskuelig fremtid. For begge disse tilfellene
vil man dermed fritt kunne velge dekommisjoneringsnivå for anlegget som planlegges lagt ned.
Dersom reprosessering ikke er aktuelt står Samlager i Norge igjen som beste strategi for brukt brensel
ved en nedstengning av begge reaktorene i nær fremtid. Det er da et spørsmål knyttet til om brukt
brensel bør oppbevares på Kjeller, i Halden eller på annen lokasjon. Analysen i KVU for Oppbevaring
viser en potensiell besparelse på i størrelsesorden MNOK 250 inklusive dekommisjoneringskostnader ved
å benytte Halden eller Kjeller-tomtene til dette formålet. Dette vil da innebære å velge
dekommisjoneringsnivå 1C:Annen nukleær virksomhet for det ene anlegget. Den mulige besparelsen er
allikevel relativt liten i forhold til usikkerheten i estimatene, og anses ikke som tilstrekkelig for en
entydig konkusjon. Ikke prissatte virkninger omkring bruksverdi sammenlignet med mindre
sentrumsnære områder må også vurderes ved en slik beslutning. I tillegg er det ikke tatt inn i
beregningen hvilken kostnadsbesparelse man kan få for drift ved å samlokalisere et lager for brukt
brensel med deponi for annet radioaktivt avfall.
Sensitivitetsvurderinger i kostnadsanslagene
Det er gjort en sensitivitetsvurdering av hvorvidt det kan lønne seg å utsette en dekommisjonering
(Strategi 2 utsatt demontering), eller om dekommisjoneringen bør starte umiddelbart etter at reaktorene
er stengt ned (Strategi 1 umiddelbar demontering). Strategi 2 med utsatt demontering vil gi høyere
netto samfunnsøkonomisk kostnad gjennom behov for drift og vedlikehold i venteperioden. Eventuelle
kostnadsreduksjoner ved radioaktivt henfall vil oppveies av økte kostnader i restaurering av eldre bygg.
I tillegg vil gevinstene komme senere ved en utsettelse. Man kan anta tap av nøkkelkompetanse, noe
som er spesielt prekært å beholde ved eldre forskningsanlegg. KVU-gruppen anbefaler å tilstrebe en
umiddelbar demontering så langt dette er mulig.
Det ligger en stor usikkerhet i driftskostnadene. Det er usikkert hvordan et eventuelt fremtidig
kontrollregime vil se ut og hvilke krav som vil stilles til drift og vedlikehold av områdene i alternativene 0,
1C og 3. Ved en reduksjon på 15 % i driftskostnadene vil referansealternativet 0: Ingen ny bruk få en
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 38
lavere netto samfunnsøkonomisk kostnad enn friklassingsalternativene – det vil si,
friklassingsalternativene vil ikke fremstå som de samfunnsøkonomisk mest gunstige alternativene kun
basert på de prissatte virkningene. På Kjeller vil mer enn en halvering av driftskostnadene rangere
forsegling høyere enn friklassingsalternativene hvis man kun ser på netto samfunnsøkonomisk kostnad.
1C vil først rangere høyere enn friklassingsalternativene på netto samfunnsøkonomisk kostnad ved en
reduksjon i driftskostnadene større enn 75 %. De ikke prissatte virkningene vil allikevel alltid favorisere
friklassingsalternativene, og resultatet anses som relativt robust.
Reallønnsveksten som ligger i estimatene i dag antas til 1,6 % på årsbasis, og reallønnsveksten må
reduseres til lavere enn 0,7 % på Kjeller og 1 % i Halden for å gi en negativ netto samfunnsøkonomisk
kostnad for de friklassede alternativene. Dette kan antas å være innenfor den realistiske delen av
spennet. Ingen endringer i reallønnsvekst vil favorisere 1C:Nukleær virksomhet fremfor 1A og 1B.
Rangeringen er ellers robust for endringer i beregningsmetode. Lengre analyseperiode vil ikke påvirke
resultatene. Andre diskonteringsrenter vil ikke endre rangeringen av alternativene.
5.2 Samfunnsøkonomiske virkninger av å realisere ulike
sluttilstander uten lager for brukt brensel på området
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderes nytte- og kostnader knyttet til hvert av de ulike
dekommisjoneringsnivåene som er beskrevet i kapittel 4.3 Nivåer og strategier for dekommisjonering i
Norge.
I denne delen av analysen er det forutsatt at brukt brensel er flyttet bort fra områdene i Halden og på
Kjeller. Det innebærer at kostnader for å flytte brukt brensel bort fra området ikke er inkludert i denne
delen av analysen. Hvorvidt brenselet bør lagres på området i Halden eller på Kjeller er en del av en
større vurdering om strategi for oppbevaring av brukt brensel, og er gjort i KVU for oppbevaring. En
oppsummering av samlet anbefaling om strategi for oppbevaring av brukt brensel er presentert i
kapittel 5.3.
Analysen gjøres separat for anleggene i Halden og for anleggene på Kjeller.
Det er viktig å merke seg at i mange prosjekter kommer kostnadene knyttet til prosjektet relativt tidlig,
mens gevinstene kommer relativt sent. Dette prosjektet er ikke noe unntak. Kostnaden knyttet til selve
dekommisjoneringen vil komme i løpet av de første 3-20 årene, mens nytten av eventuelle frigjorte
arealer ikke vil komme før etter denne perioden. De er også av en karakter som det ikke er forsvarlig å
tallfeste. Nytten vil til gjengjeld vare for resten av levetiden til alternativet. Siden kostnadene kommer
tidlig er det mindre usikkerhet knyttet til kostnadene som beregnes enn verdien som kan tillegges
gevinstene som oppnås, som først vil komme etter at dekommisjoneringen er ferdig.
De prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene inkluderer kostnader for Dekommisjonering og
prosjektgjennomføring (selve dekommisjoneringen), Kostnader for lagring av radioaktivt avfall (RAD),
Drift- og vedlikeholdskostnader og Skattefinansieringskostnader.
Gjennom kartlegging av behovene har en del sentrale punkter fremkommet når det gjelder
dekommisjonering. De identifiserte ikke-prissatte virkningene er utformet på grunnlag av disse
behovene. De ikke-prissatte virkningene som er identifisert og vurdert er Frigjøring av areal og eksterne
virkninger ved etablering av ny oppbevaringsløsning på ny lokasjon, Helse- og miljøvirkninger og
Realopsjoner.
Som en del av KVU-arbeidet er det identifisert andre virkninger som KVU-gruppen finner det riktig å
omtale, men der det ikke er funnet belegg for å tillegge disse noen vekt. Det gjelder Internasjonalt
omdømme, Teknologisk utvikling og Effekter på lokalt næringsliv. Det er verken funnet empirisk belegg
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 39
eller gode nok argumenter for på en systematisk måte å kunne vurdere disse som ikke-prissatte
virkninger som vil ha en effekt som er stor nok til å kunne skille mellom alternativene. Disse presenteres
under delakpittelet Andre mulige virkninger.
5.2.1 Prissatte virkninger knyttet til realisering av ulike sluttilstander
I dette kapittelet beskrives de prissatte virkningene nærmere. Alle tall oppgis relativt til
referansealternativet.
De beregnede samfunnsøkonomiske kostnadene inkluderer kostnader for Dekommisjonering og
prosjektgjennomføring (selve dekommisjoneringen), Kostnader for lagring av radioaktivt avfall (RAD),
Drift- og vedlikeholdskostnader og Skattefinansieringskostnader. Kostnader knyttet til tørking, pakking
og transport av brukt brensel til ny lokasjon er inkludert i alle alternativene i hovedanalysen der BB
forutsettes fjernet. Denne kostnaden er lik for alle alternativene og utgjør derfor ikke en forskjell mellom
dem. Investeringskostnad for full oppbevaringsløsning for brukt brensel er ikke inkludert. De vil være
mellom 300 og 1 700 MNOK, avhengig av hvilket alternativ fra KVU for Oppbevaring som legges til grunn.
Oversikt over prissatte virkninger for Halden vises i Tabell 5-3. Kostnadene vises i nåverdi og relativt til
referansealternativet. En negativ verdi representerer derfor en besparelse sammenlignet med
referansealternativet. Referansealternativet representerer en situasjon nærmest lik dagens hvor
minimalt med investeringstiltak gjennomføres. Prissatte virkninger for referansealternativet i nåverdi i
MNOK og 2014-kr er henholdsvis MNOK 642 for Halden og MNOK 656 for Kjeller.
Tabell 5-3 Oversikt over prissatte virkninger - Halden. Kostnadene vises i nåverdi og relativt
til referansealternativet. En negativ verdi representerer derfor en besparelse sammenlignet
med referansealternativet.
HALDEN Kontrollert område
Friklasset område 1C:Nukleær virksomhet 1B:Annen nærings‐
virksomhet 1A:Ubegrenset bruk Netto tallfestet samfunns‐øk. kostnad (NPV) 312 ‐84 ‐54 Dekommisjonering og prosjektgjennomføring 234 303 315 Håndtering av RAD 30 38 51 Fremskyndet investering RAD 26 30 30 Overvåkning, drift og vedlikehold ‐28 ‐442 ‐442 Skattefinansierings‐kostnad 51 ‐13 ‐8 Tabellen viser at det er de to friklassingsalternativene 1B og 1A gir en samfunnsøkonomisk netto
besparelse i forhold til referansealternativet på henholdsvis ca. MNOK 80 og MNOK 50. Differansen anses
som liten sett i sammenheng med analysens detaljeringsgrad og usikkerheten i estimatene.
Tilsvarende konklusjon trekkes for Kjeller. De to friklassingsalternativene 1B og 1A gir en
samfunnsøkonomisk netto besparelse i forhold til referansealternativet på henholdsvis ca. MNOK 110 og
MNOK 50.
Oversikt over prissatte virkninger for Kjeller vises i Tabell 5-9.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 40
Tabell 5-4 Oversikt over prissatte virkninger – Kjeller. Kostnadene vises i nåverdi og relativt
til referansealternativet. En negativ verdi representerer derfor en besparelse sammenlignet
med referansealternativet.
KJELLER Kontrollert område
1C:Nukleær virksomhet Netto tallfestet samfunnsøk. kostnad (NPV) Dekommisjonering og prosjektgjennomføring Håndtering av RAD Friklasset område 3:Forsegling 1B:Annen nærings‐
virksomhet 1A:Ubegrenset bruk 271 308 ‐112 ‐54 207 91 294 330 27 0 34 47 26 0 30 30 ‐28 167 447 ‐447 40 50 23 ‐13 Fremskyndet investering RAD Overvåkning, drift og vedlikehold Skattefinansierings‐kostnad Figur 5-2 viser usikkerheten i netto samfunnsøkonomisk kostnad ved å realisere de ulike sluttilstandene i
hhv. Halden og Kjeller relativt til referansealternativet.
Figur 5-2 Usikkerhetsspenn i prissatte virkninger for Halden og Kjeller relativt til
referansealternativet, nåverdi i MNOK og 2014-kr.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 41
Illustrasjonen av usikkerhetsspennet understreker at kostnadsdifferansen mellom alternativene 1A og 1B
ikke alene kan brukes til å velge ett alternativ fremfor det andre. Usikkerhetsfaktorene som inngår i
analysen er beskrevet i Vedlegg 9.
Kostnad for dekommisjonering og prosjektgjennomføring
Kostnader for dekommisjonering og prosjektgjennomføring inkluderer alle kostnader knyttet til fjerning
av alt eller deler av radioaktivt materiale, demontering av utstyr og systemer, riving av strukturer og
bygninger samt prosessen med friklassing.
Dette innebærer kostnader i alle fire dekommisjoneringsfaser; forberedelsesfasen, fase for fjerning av
brensel, fase for nukleær demontering og fasen konvensjonell riving. For alle andre alternativer enn 1C
må også nytt radavfallsanlegg etableres på ny lokasjon. Kostnader for dekommisjonering og
prosjektgjennomføring inkluderer dermed kostnader knyttet til konsesjonssøknad for dekommisjonering,
planlegging, strålevern og miljøkontroll, nukleær dekontaminering og demontering samt eventuell
fjerning av kontaminert grunn, rivning av bygninger og tilrettelegging av grunnen, f. eks. til
grøntområde. Westinghouse-rapporten Task 4 Decommissioning program and cost estimate i Vedlegg 4
beskriver kostnadene i disse fasene i nærmere detalj.
Alternativene som innebærer friklassing blir dyrere mht. kostnader for dekommisjonering og
prosjektgjennomføring grunnet kostnadene ved å fjerne prosessutstyr, rive bygninger helt eller delvis og
friklasse områdene, samt at kontaminert materiale må håndteres ved friklassingen.
Ved en forsegling vil anleggene fylles med betong etter at brenselet er tatt ut av reaktoren, hvilket fører
til høyere kostnader sammenlignet med referansealternativet. Det er derimot ikke nødvendig med noen
demonteringstiltak og investeringen er dermed lavere enn friklassingsalternativene.
I alternativ 1C:Nukleær virksomhet fjernes prosessutstyret (rør, ventilasjon med mer) for at anleggene
skal kunne benyttes til annen nukleær virksomhet og dette gir noe høyere kostnader enn i
referansealternativet.
Kostnad for håndtering av RAD
Kostnader for håndtering av radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen (RAD) inkluderer pakking,
håndtering, resirkulering, transport og lagring av det radioaktive avfall som oppstår under
dekommisjoneringen av anleggene, i Vedlegg 9 beskrives dette nærmere.
I samtlige alternativ er det lagt till grunn at avfallet pakkes på anleggene i Halden og på Kjeller, og
deretter sendes videre for håndtering og resirkulering et annet sted. Avfallet transporteres så for videre
lagring i Himdalen. For at den typen og mengden radioaktivt avfall skal kunne pakkes på Kjeller og i
Halden, så er det også inkludert kostnader for tilpasning av nåværende anlegg samt innkjøp av
beholdere for avfallet.
I referansealternativet og alternativ 3:Forsegling vil områdene i prinsippet benyttes som
overflatedeponier for radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen (RAD), og kostnadene knyttet til pakking,
håndtering, resirkulering, transport og lagring av blir lik null. Kostnader for håndtering av RAD er høyere
i de friklassede alternativene enn i 1C:Nukleær virksomhet. Det er fordi det i 1C:Nukleær virksomhet
ikke gjennomføres like mange dekommisjoneringstiltak, noe som fører til mindre mengde RAD og lavere
kostnader.
Kostnad for fremskyndet investering i nytt deponi for RAD
Norge vil på et eller annet tidspunkt, uavhengig av en dekommisjonering, måtte bygge nytt eller utvide
eksisterende lager for RAD for å håndtere radioaktivt avfall fra andre næringer i samfunnet. Den
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 42
samfunnsøkonomiske kostnaden for lagring av radioaktivt avfall ved en dekommisjonering vil være
kostnaden ved at investeringen kommer tidligere i tid. KVU for Oppbevaring beskriver disse kostnadene
nærmere.
Kostnad for håndtering av BB
Kostnader knyttet til tørking, pakking og transport av brukt brensel til ny lokasjon er inkludert mens
kostnader for beholdere og lagring er dekket i KVU for Oppbevaring. Denne er lik for alle alternativer og
dermed ikke inkludert i tabellen.
Kostnad til overvåkning, drift og vedlikehold av RAD
Kostnadsposten overvåkning, drift og vedlikehold inkluderer kostnader for opprettholdelse av sikkerhet
omkring den nukleære virksomheten eller oppbevaring av RAD. Det innebærer opprettholdelse av vitale
funksjoner, rapportering til myndigheter, fysisk sikring, strålevern og miljøovervåkning samt tilsyns- og
kontrollvirksomhet fra myndigheter. Kostnadene inkluderer en beregning av restkostnad for de
kostnadene som vil fortsette også etter analyseperioden på 100 år.
Kostnadene gjelder ikke overvåkning, drift og vedlikehold av oppbevaringsløsning for brukt brensel, da
det er lagt til grunn at brukt brensel er flyttet til ny lokasjon. Kostnaden for en evt. overvåkning, drift og
vedlikehold av et lager for brukt brensel vil i så måte være lik for hvert alternativ. Denne kostnaden er
kun inkludert i scenario der lager for BB etableres på tomten.
I referansealternativet, der radioaktivt materiale ikke fjernes fra områdene, er det lagt til grunn at man
må beholde noe drift og vedlikehold, samt ha et kontrollregime. Samlet gir det en årlig kostnad på ca.
10 MNOK.
Begge friklassingsalternativene fører til at områdene frigjøres fra myndighetenes kontroll og det er ikke
noe behov for overvåkning, drift og vedlikehold av nukleær virksomhet. I 3:Forseglings-alternativet vil
det være kontinuerlig behov for kontroll, målinger og rapportering til myndigheter for å sikre at det ikke
har skjedd noen lekkasjer. Erfaringer tilsier at det kreves mer kontrollvirksomhet ved en forsegling enn
ved normal nukleær virksomhet hvor det er mulig å gå inn i anleggene og kontrollere.
Skattefinansieringskostnad
Skattefinansiering av offentlige tiltak innebærer kostnader for samfunnet som må inkluderes i den
samfunnsøkonomiske analysen. Det er anbefalt å bruke en skattekostnad på 20 øre per krone for netto
økt offentlig finansiering som følge av et offentlig tiltak /D341/.
Hvem som vil finansiere dekommisjoneringen er usikkert. Erfaringer fra andre land tilsier at kostnaden
ved en dekommisjonering av ikke-kommersielle nukleære anlegg (f.eks. anlegg for medisinsk bruk,
forskningsanlegg, isotopproduksjon eller partikkelakseleratorer) ofte er finansiert av nasjonalbudsjettet.
Skattefinansieringskostnadene er basert på en antagelse om andel finansiering fra IFE og andel
finansiering over offentlige budsjetter, slik det i dag er definert gjennom dekommisjoneringsfondet. Det
er antatt at 96 % av kostnadene knyttet til kontrollregimet, 96 % av kostnadene for tilrettelegging av
tomt og at hele kostnaden knyttet til håndtering og lagring av radioaktivt avfall vil finansieres over
offentlige budsjetter. Det understrekes at dette er en ren gjetning men at anbefalingen ikke er sensitiv
for størrelsen på tallet. En endring i prosenten vil ikke endre rangeringen – det er en jevn prosent som
virker på alle alternativer og enten løfter eller senker dem noe.
5.2.2 Ikke-prissatte virkninger
Dette kapittelet beskriver resultatet av vurdering med hensyn til ikke-prissatte virkninger. Først
gjennomgås virkninger knyttet til frigjøring av areal og eksterne virkninger ved etablering av ny
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 43
oppbevaringsløsning for RAD. Videre beskrives helse- og miljøvirkninger knyttet til RAD og til sist
realopsjonsverdien ved de ulike alternativene.
Oversikt over ikke-prissatte virkninger for Halden vises i Tabell 5-5 og for Kjeller i Tabell 5-6.
Tabell 5-5 Oversikt over ikke-prissatte virkninger - Halden.
HALDEN Kontrollert område
Friklasset område 1C:Nukleær virksomhet Ikke‐prissatte virkninger14 1B:Annen nærings‐
virksomhet Frigjøring av areal Flere muligheter for bruk innen nukleærvirksomhet enn alternativ 0. Ytterligere økning i bruksmuligheter, men begrenset til næringsvirksomhet. 1A:Ubegrenset bruk Størst økning i bruksmuligheter. Ingen begrensninger i bruken. I tabellene er kun de ikke-prissatte virkningene som kan påvirke rangeringen tatt med. For Halden er
dette frigjøring av areal. Arealfrigjøringen medfører imidlertid relativt små verdier sammenlignet med
kostnadene. Areal som frigjøres i Halden som følge av en friklassing er på ca. 7 mål tomt. Verdien av at
tomten båndlegger eventuell fremtidig byutvikling er usikker og kommer trolig et stykke frem i tid.
For Kjeller er det flere prissatte virkninger som kan påvirke rangeringen. I likhet med Halden er dette
frigjøring av areal, og denne effekten vil være sterkere da det dreier seg om større arealer. I tillegg vil
forseglingsalternativet på Kjeller slå negativt ut for miljøvirkninger og realopsjonsverdi i forhold til de
andre alternativene.
Tabell 5-6 Oversikt over ikke-prissatte virkninger – Kjeller.
KJELLER Kontrollert område
1C:Nukleær virksomhet 3:Forsegling Friklasset område 1B:Annen nærings‐
virksomhet 1A:Ubegrenset bruk Ikke‐prissatte virkninger15 Frigjøring av areal Flere muligheter for bruk innen nukleærvirksomhet enn alternativ 0. Lik som alternativ 0. Ytterligere økning i bruksmuligheter, men begrenset til næringsvirksomhet. Størst økning i bruksmuligheter. Ingen begrensninger i bruken. Eksterne virkninger Båndlegger ikke nytt areal for radavfallsanlegg Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Miljøvirkninger Uendret sluttilstand, men stråling avtar over tid. Forurensn. til grunnen kan være forverret. Kan overvåkes men begrenset mulighet for tiltak. Stråling avtar over tid. Bedret. Lav risiko for forurensning i grunnen. Bedret. Svært lav risiko for forurensning i grunnen. Realopsjonsverdi Fleksibel løsning Irreversibel, tapt realopsjonsverdi Fleksibel løsning Fleksibel løsning I det følgende diskuteres hver av virkningene enkeltvis.
14
15
I tabellen vises kun de virkningene som benyttes til å skille mellom alternativene
I tabellen vises kun de virkningene som benyttes til å skille mellom alternativene
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 44
Frigjøring av areal
En nedstengning av reaktorene og dekommisjonering av de nukleære anleggene i Halden og på Kjeller,
vil gi en mulighet til å kunne frigjøre IFEs områder til ny bruk.
En frigjøring av areal er antatt å ha to mulige virkninger. Den første virkningen følger direkte av
dekommisjoneringen, og kan medføre endret bruksverdi av områdene på Kjeller og i Halden. En endring
i bruksverdi kan omfatte flere forhold. Det gjelder først at arealene ved en friklassing vil kunne bli
tilgjengelig for flere. Videre kan utnyttelsesgraden av tomtene som blir direkte berørt av en
dekommisjonering endres, og til slutt kan en endring i områdenes visuelle karakter, eller at folks
opplevelse av trygghet endres, påvirke bruksverdien. Disse virkningene kan sies å være internalisert
(fanget opp av) i eiendomsprisene.
Virkninger på bruksverdi
ved arealfrigjøring
Visuell
karakter
Antall
brukere
Opplevelse
av trygghet
Figur 5-3 Figuren viser hvilke forhold som kan påvirke bruksverdien av et område ved
frigjøring av arealer etter et dekommisjoneringstiltak.
Den andre effekten av en arealfrigjøring kan knyttes til fremtidig by- eller næringsutvikling av områdene,
som igjen kan medføre en netto ringvirkning16. Den evt. netto ringvirkningen følger av at den barrieren
som de nukleære anleggene tidligere utgjorde fjernes. Det påpekes i /D463/ at det bare er aktuelt å ta
med slike effekter dersom det har meldt seg seriøse interessenter til de frigjorte arealene. Videre pekes
det på at et minstekrav for å inkludere en slik virkning, er at man identifiserer mest mulig nøyaktig
hvilke misforhold i økonomien som et tiltak vil kunne motvirke eller korrigere.
Endret bruksverdi av arealfrigjøring
Samlet sett er endringen i bruksverdien ved de ulike alternativene, sammenlignet med kostnadene ved
frigjøring, antatt å være liten. Det skyldes først og fremst at det er, både for områdene på Kjeller og i
Halden, relativt sett små arealer som frigjøres til annen bruk som en følge av en friklassing av arealene.
IFEs områder i Halden utgjør totalt 7 mål tomt, og arealene som direkte eller indirekte omfattes av en
dekommisjonering på Kjeller utgjør ca. 44 mål /D053/.
En indikasjon på størrelsen av verdiene er illustrert ved hjelp av et eksemplifisert regnestykke. Ved en
antagelse om at 25 % av IFEs areal på Kjeller frigjøres ved en dekommisjonering, og en antatt tomtepris
for næringsarealer på NOK 800 per kvadratmeter /D053/, så er verdien av de frigjorte arealene på
Kjeller beregnet til i størrelsesorden MNOK 35. Ved tilsvarende regnestykke i Halden, men med noe
lavere tomtepris (NOK 700 per m2) /D275/, er verdien av frigjort areal beregnet til å ha en verdi på
omtrent MNOK 5 som næringstomt. Dette er relativt små verdier sammenlignet med kostnadene knyttet
til dekommisjonering, men en gevinst for alternativene 1A og 1B.
I tillegg til frigjøring av de arealer som berøres direkte, vil en dekommisjonering kunne medføre at
utnyttelsesgraden på resterende av IFEs områder (gjelder Kjeller), samt at utnyttelsen av arealene på
tilknyttede nabotomter kan økes. Dersom eksempelvis bygninger rives vil dette kunne endre
utnyttelsesgraden til disse tomtene, noe som kan bidra til mer effektivt tomteutnyttelse og dermed økt
verdi.
16
Netto ringvirkninger og mernytte er omtalt i D463 og D464
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 45
Også endret visuell karakter og økt opplevelse av trygghet etter en fjerning av strukturer og masser fra
området, vil kunne slå ut positivt ut i bruksverdien av områdene på Kjeller eller i Halden. En endring i
den visuelle karakteren anses å ha neglisjerbar effekt når det gjelder bruksverdien av områdene – og
omtales ikke videre.
Når det gjelder opplevelse av trygghet er det grunn til å tro at denne effekten også er liten. Etter IFEs
undersøkelser oppgis det at de kommunale helsemyndighetene ikke har registrert noen psykososiale
eller andre helsemessige forhold i lokalbefolkningen som kan tilskrives drift av reaktorene verken på
Kjeller eller i Halden /D289/.
I følge en spørreundersøkelse gjort av Statens Strålevern i 2002 om helsebekymringer i
lokalbefolkningen på Kjeller /D354/ ble det uttrykt sterk skepsis fra mange av deltagerne. Flere av
bekymringene gikk på usikkerhet rundt helseskader fra IFEs tidligere drift. Undersøkelsen hadde 56
deltagere med frivillig påmelding.
I Halden er det ikke gjennomført tilsvarende spørreundersøkelse. Lite oppmerksomhet og få klager har
ført til at dette ikke har blitt sett på som nødvendig. IFE opplever at Haldens befolkning generelt sett
synes å være fortrolig med IFEs virksomhet i Halden /D289/. Lokale eiendomsmeglere har oppgitt at det
er lite sannsynlig at reaktorens nærvær har noen påvirkning på boligpriser i området. Anlegget i Halden
ligger i umiddelbar nærhet til boligområder. Det kan signalisere at området generelt oppleves som trygt
slik det er i dag og at en endring av arealet ikke vil gi en signifikant effekt.
Selv om endringen i bruksverdi sannsynligvis er lav, skiller alternativene seg fra hverandre når det
gjelder bruk. Tabell 5-7 oppsummerer bruksendringene i hvert alternativ sammenlignet med
referansealternativet.
Tabell 5-7 Vurdering av endring i bruksverdi etter frigjøring av areal på Kjeller og i Halden.
Relativt til referansealternativet 0: Ingen ny bruk.
Kontrollert område Friklasset område 1C:Nukleær virksomhet 3:Forsegling (Kjeller) 1B:Annen næringsvirksomhet 1A:Ubegrenset bruk Bruksendringer Flere muligheter for bruk innen nukleær‐virksomhet enn alternativ 0. Marginalt mer begrenset enn alt. 0. Ytterligere økning i bruksmuligheter, men begrenset til næringsvirksomhet. Størst økning i bruksmuligheter. Ingen begrensninger i bruken. I alternativet 1C:Nukleær virksomhet vil bruken av området være begrenset til annen nukleær
virksomhet. Området vil være underlagt kontroll og flere bygninger vil ha begrenset adgang og bruk. En
gang i fremtiden kan det igjen oppstå et ønske om å bygge opp ny forskningsaktivitet knyttet til nukleær
virksomhet slik at tomtene kan være interessante til den bruken. Mulige bruksområder antas likevel å
begrense seg til lager for brukt brensel, overflatedeponi eller radavfallsanlegg. Sammenlignet med
referansealternativet 0: Ingen ny bruk vurderes- det til å ha en svak positiv økning i verdien – grunnet
tilretteleggelsen for noe mer bruk.
Alternativ 3: Forsegling er kun et mulig på Kjeller, jf. kapittel 4.4. Arealene vil være båndlagt, og ikke
kunne brukes. Området antas derfor å ikke ha bruksverdi (det er ingen betalingsvilje for området).
I alternativene med friklassing (1B:Annen næringsvirksomhet og 1A:Ubegrenset bruk) vil områdene
frigjøres til ny bruk, og verdiendringen – sammenlignet med referansealternativet - er størst for disse
alternativene.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 46
I alternativet 1B:Annen næringsvirksomhet vil flere av bygningene knyttet til reaktorvirksomheten bli
stående igjen på tomten. Dekommisjonering til 1B:Annen næringsvirksomhet fører trolig med seg
enkelte restriksjoner på fremtidig bruk. En begrensning ved bruken i dette alternativet ligger også i
bygningene som blir værende igjen og deres utforming.
Til forskjell fra alternativet 1B, er alle bygninger og grunn som er tilknyttet reaktordriften revet og
fjernet i alternativ 1A, og området er etablert som grøntarealer. Det er dermed kun beliggenheten til
arealene og tilstøtende bygninger som begrenser bruken i alternativ 1A.
Netto ringvirkning av arealfrigjøring
En frigjøring av arealene vil kunne tenkes å påvirke utviklingsmulighetene for by- og næringsområdene
rundt reaktorene. Hvorvidt frigjøring av arealer på Kjeller og i Halden vil gi netto ringvirkninger avhenger
av hvilke muligheter tiltaket åpner for.
Det innebærer at dersom det å ha nukleærvirksomhet på Kjeller og/eller i Halden hindrer by- eller
næringsutvikling på disse områdene som ellers ville gitt en mer optimal by- og næringsutvikling, så vil
en frigjøring av disse arealene til annet formål kunne gi netto ringvirkninger. Dette kan være
agglomerasjonseffekter – som er en beskrivelse på utbyttet av å være samlokalisert. F.eks. kan økt
geografisk tetthet gi økt produktivitet.
Det er KVU-gruppens vurdering at nukleærvirksomhet på Kjeller i liten eller ingen grad begrenser en
utvikling i området, og derav begrenses heller ingen ringvirkninger.
I Halden kan det åpne for boligutvikling eller urbanisering av industriområdet på lang sikt. På kort sikt er
det lite trolig at en frigjøring av areal medfører endring i de byplaner som foreligger for området. Dette
skyldes at det er andre forhold enn reaktorvirksomheten som i dag begrenser utviklingsmulighetene.
IFEs område i Halden ligger innenfor et industriområde med Norske skog som nærmeste nabo.
Det er usikkert hvorvidt en frigjøring av arealene som kan medføre boligutvikling vil gi en netto
ringvirkning. Det kan være at det kun gir ringvirkninger i form av omfordeling. Dvs. at en frigjøring av
arealene ikke medfører nettogevinster, men kun gir en nytteoverføring fra et område til et annet.
Ringvirkning eller omfordeling er nærmere omtalt i NOU 2012:16 /D464/.
I dag ville det trolig være få eller ingen netto ringvirkninger av arealfrigjøring hverken på Kjeller eller i
Halden. Det kan være fremtidige virkninger, men det er usikkerhet knyttet til størrelsen av en eventuell
nettogevinst. Neddiskontert er det vanskelig å tillegge dette en effekt.
Eksterne virkninger ved etablering av ny oppbevaringsløsning for RAD
Samtidig som en dekommisjonering vil kunne frigjøre arealer på Kjeller og i Halden, vil det ved en
dekommisjonering oppstå radioaktivt avfall som må flyttes til en ny lokasjon. Dette kan innebære at
man må etablere et nytt lager eller deponi på en ny tomt for å kunne ta i mot radioaktivt avfall fra en
dekommisjonering.
Norge vil på et eller annet tidspunkt, uavhengig av en dekommisjonering, måtte bygge nytt eller utvide
eksisterende deponi for RAD for å håndtere radioaktivt avfall fra andre næringer i samfunnet. En evt.
eksternvirkning vil derfor være knyttet til at den kommer tidligere enn den ellers ville ha gjort. Effekten
anses derfor som liten.
I tillegg til å måtte etablere et nytt anlegg for RAD på et senere tidspunkt vil en friklassing av området
på Kjeller innebære at radavfallsanlegget for håndtering av radioaktivt avfall fra f.eks. sykehus,
forskningsinstitusjoner etc. må flyttes. En flytting av radavfallsanlegget fra Kjeller til f.eks. nytt anlegg
for annet radioaktivt avfall vil medføre en større båndlegging av areal enn hva som ellers ville vært
tilfelle. Dette kan ha en negativ ekstern virkning for brukerne av området.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 47
Tabell 5-8 Eksterne virkninger for nytt oppbevaringsområde for RAD, Kjeller
Kjeller Kontrollert område Friklasset område 1C:Nukleær virksomhet 3:Forsegling 1B:Annen nærings‐
virksomhet 1A:Ubegrenset bruk Eksterne virkninger Båndlegger ikke nytt areal for radavfallsanlegg Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Båndlegger nytt areal for radavfallsanlegg Tabell 5-8 viser at nytt areal for radavfallsanlegg vil båndlegges for alle alternativene unntatt 1C.
Helse- og miljøvirkninger knyttet til radioaktivt avfall
I tillegg til endring i bruksverdien vil en dekommisjonering hvor radioaktivt avfall flyttes fra et område til
et annet kunne ha helse- og miljøvirkninger. Virkningen på helse- og miljø fra radioaktivt avfall er
knyttet til strålingen fra avfallet, eller ved at noen kan benytte avfallet i sabotasjesammenheng. En slik
virkning vil falle utenfor private inntekts- og kostnadsberegninger, og blir derfor kalt ekstern virkning.
I Norge stilles det krav til nukleær virksomhet gjennom gjeldene lover og forskrifter, slik at alle
alternativer vil være innenfor et akseptabelt sikkerhetsnivå selv om det skiller noe mellom alternativene.
Til tross for dette er det en liten risiko knyttet til at mennesker, dyr og natur kan eksponeres for stråling
fra radioaktive nukleære kilder – dvs. i dette tilfellet kilder kontaminert av nukleærvirksomhet. Det er
lagt til grunn at det eksisterer en ny oppbevaringsløsning for brukt brensel, og en evt. håndtering av
gjenværende brensel er lik i alle alternativer.
Anleggenes utforming og beliggenhet, hvor tilgjengelig det radioaktive materialet er og hvilke
sikringstiltak som gjennomføres vil påvirke sannsynligheten for at en hendelse kan inntreffe.
Vurderingene er delt mellom tyveri og sabotasje (security) og uhell (safety) med konsekvens for
mennesker og miljø. Tabellen nedenfor oppsummerer virkningene som gjelder for både Halden og
Kjeller.
Tabell 5-9 Samlet vurdering av sikkerhet knyttet til strålingseffekter på mennesker, dyr og
natur inkludert uhell og tyveri og sabotasje (relativt til referansealternativet 0: Ingen ny bruk)
Kontrollert område 1C:Nukleær 3:Forsegling virksomhet (kun Kjeller) Friklasset område
1B:Annen nærings‐
virksomhet Helse Få tiltak  svært lite eksponering av personell. Stråling avtar over tid. Forverret ved sluttilstand ‐ kan overvåkes men mindre grad av mulighet for tiltak. Få tiltak gjøres og dermed svært lite eksponering av personell under prosessen. Strålingen avtar over tid. Lav risiko for strålingseffekter dersom restriksjoner overholdes ved sluttilstand, men personell kan bli eksponert for stråling under dekommisjoneringsarbeidet. Meget lav/ ingen risiko for strålingseffekter eller utslipp ved sluttilstand, men personell kan bli eksponert for stråling under dekommisjoneringsarbeidet. Miljø Stråling avtar over tid. Forurensning til grunnen kan være forverret – det kan overvåkes men mindre grad av mulighet for tiltak. Stråling avtar over tid. Bedret. Lav risiko for forurensning i grunnen. Bedret. Meget lav risiko for forurensning i grunnen. Tyveri og sabotasje Uendret, men i utgangspunktrelati
vt lav risiko. Uendret ‐ Annet radioaktivt avfall blir liggende på området, noe bedre fysisk avgrenset enn ved ref. men ved flere lokasjoner. Bedret. Så godt som alt radioaktivt materiale fjernet fra områdene og ivaretatt i sikrere fasiliteter og samlet på ett sted. Bedret. Så godt som alt radioaktivt materiale fjernet fra områdene og ivaretatt i sikrere fasiliteter og samlet på ett sted. DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
1A:Ubegrenset bruk
Side 48
Risiko for og ved tyveri og sabotasje
Risikoen for at uvedkomne skal kunne ta seg inn på området vil kunne øke under gjennomføringen. Økt
aktivitet og flere aktører kan gjøre det lettere å få tilgang til radioaktivt materiale. Ved å samle,
komprimere og flytte avfallet vil man redusere antallet områder og dermed tilkomst til materialet. Da vil
sikkerhetsrisikoen for tyveri og sabotasje kunne antas redusert.
Det antas lav sannsynlighet for at annet radioaktivt avfall skal være av interesse for tyveri og sabotasje
til tross for at det ikke kan utelukkes. Denne virkningen tillegges dermed relativt liten vekt i den totale
sammenligningen, men peker uansett i samme retning som de fleste andre ikke prissatte virkningene –
det gir en positiv effekt av å fjerne radioaktivt materiale fra områdene på Kjeller og Halden og samle
avfallet på en mer egnet og lukket lokasjon.
Risiko for og ved uhell (mennesker og miljø)
Sikkerheten og risikobildet for strålingseffekter ved de ulike alternativene må vurderes for Halden,
Kjeller og for et eventuelt nytt oppbevaringssted for radioaktivt avfall. Det å friklasse området i Halden
eller på Kjeller innebærer ikke at risikoen for strålingseffekter forsvinner når det flyttes fra et sted til et
annet. Risikobildet kan imidlertid endres da fasilitetene er annerledes. Risikonivået vil være ulikt under
dekommisjonering og etter dekommisjonering.
Risiko etter dekommisjonering
Det som skiller mellom alternativene er mengden radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen som fjernes
fra lokasjonen og oppbevares på et annet sted. RAD er i hovedsak lavaktivt avfall. Det utgjør en mindre
fare for omgivelsene enn brukt brensel som er høyaktivt og langlivet gjennom at det inneholder
alfastrålende isotoper.
Risikobildet knyttet til oppbevaring av RAD vil kunne endres fordi avfallet ved en dekommisjonering kan
flyttes fra områder som er tett befolket til mindre tett befolkede områder. Et konvensjonelt deponi vil
dessuten sannsynligvis ha en mer optimal plassering når det gjelder risiko for spredning av radioaktivitet
i grunnvann. Videre vil sannsynligvis også kvaliteten på nye oppbevaringsfasiliteter være bedre enn det
gamle. Et deponi vil sannsynligvis også være beskyttet av fjell slik det er i Himdalen i dag.
Risikoen ved endt dekommisjonering vil derfor være lavere jo flere oppryddingstiltak som gjennomføres.
KVU-gruppen vurderer risikoen for helse- og miljøvirkninger ved endt dekommisjonering til å være
lavere ved friklassingsalternativene 1A og 1B enn ved 1C og 3, gitt at restriksjoner i 1B overholdes. I
tillegg vurderes risikoen for negative effekter på menneske og miljø til å være høyest i alternativ 3 hvor
det kun er mulig å overvåke for å detektere en eventuell lekkasje. Dersom det skulle skje en lekkasje så
forhindrer forsegling adgang til kilden for å iverksette tiltak.
Risiko under dekommisjoneringen
Man kan anta at risikoen under dekommisjonering er noe høyere jo flere tiltak som gjennomføres. Økt
aktivitet gir større eksponering for stråling, og det kan gi enklere tilgang for uvedkomne.
Under dekommisjoneringen vil mennesker som arbeider ved anleggene utsettes for økt strålingsdose.
Risikoen for ulykker på arbeidsplassen under en dekommisjonering er sannsynligvis høyere enn uten en
dekommisjonering, men det kan være rimelig å anta at risikoen for helse- og miljøvirkninger er relativt
liten på grunn av sikkerhetsregimet som er påkrevd.
En utredning om dekommisjonering av reaktorene på Risø i Danmark viste at radioaktiviteten ved et
eventuelt uhell er vurdert til rundt 4-5 ganger bakgrunnsstråling. En eventuell ulykke vil kreve
opprensning av de kontaminerte områdene, men vil ikke være skadelig for allmennheten. Uten
opprensning vil lave stråledoser over en lang periode kunne få uheldige konsekvenser /D288/.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 49
Risikoen vurderes å være marginalt høyere ved 1A og 1B enn ved 1C og 3, og altså gi en motsatt
rangering enn en vurdering av risiko ved sluttilstand. Forskjellen mellom de ulike alternativene er
allikevel små og er ikke vektlagt ved rangering. Den kritiske delen av dekommisjoneringsprosessen er en
begrenset tidsperiode sammenlignet med hele analyseperioden, og KVU-gruppen vurderer risiko ved
sluttilstand til å veie tyngst.
Realopsjonsverdi
Opsjonsverdier refererer til verdien av å vente med å bestemme seg for en løsning i påvente av
ytterligere informasjon som er relevant for beslutningen. Denne verdien blir kalt for realopsjonsverdi.
Den viser verdien av å holde valget av irreversible løsningskonsept åpent, dersom en på
beslutningstidspunktet har mangelfull informasjon om konsekvensene av dette valget, og det er grunn til
å tro at dette blir mer avklart ved å vente.
Alternativ 3:Forsegling er irreversibel mens øvrige alternativer ikke begrenser mulighetene for fremtidig
endring i ønsket bruk av området. Ved alternativ 1C:Nukleær virksomhet er det mulig å friklasse
områdene ved et senere tidspunkt dersom det er et behov for nærings-, rekreasjons- eller boligareal.
Ved alternativene 1B:Annen næringsvirksomhet eller 1A:Ubegrenset bruk kan ny nukleær virksomhet
etableres på områdene dersom det en gang i fremtiden skulle bli aktuelt. Behovsanalysen indikerer stor
usikkerhet knyttet til fremtidig behov for områdene, det kan derfor være hensiktsmessig å velge en
løsning som ikke er irreversibel.
5.2.3 Andre mulige virkninger
Dette kapittelet oppsummerer virkninger som under arbeidet med behovsanalysen har fremkommet som
viktige når dekommisjoneringsnivå skal vurderes, men som det ikke er faglig godt nok grunnlag til å
kunne gis noen vekt i den samfunnsøkonomiske analysen. Det er for disse hverken funnet empirisk
belegg eller gode nok argumenter for på en systematisk måte å kunne vurdere disse som ikke-prissatte
virkninger som vil ha en effekt som er stor nok til å kunne skille mellom alternativene. Disse evt.
tilleggsvirkningene oppsummeres derfor ikke i konklusjonen av analysen.
En tilleggseffekt knyttet til Norges omdømme ved å velge ulike løsninger er vurdert men ikke lagt til
grunn for rangering av alternativer. I tillegg er det identifisert en del lokale effekter og ringvirkninger.
Internasjonalt omdømme
Omdømmeeffekter vil trolig ikke få økonomiske sanksjoner men det kan tenkes at det kan redusere
Norges forhandlingsposisjon når det gjelder andre lands behandling av nukleære spørsmål. Det er stor
usikkerhet knyttet til reell effekt og internasjonalt omdømme er ikke tillagt noen vekt i vurderingen.
Tabell 5-10 oppsummerer vurderingene av påvirkning på internasjonalt omdømme ved de ulike
alternativene sammenlignet med referansealternativet.
Tabell 5-10 Vurdering av påvirkning på internasjonalt omdømme
Kontrollert område Friklasset område
1C:Nukleær virksomhet 3:Forsegling
1B:Annen næringsvirksomhet 1A:Ubegrenset bruk
Halden/ Kjeller Uendret ‐ Lik som i referanse‐
alternativet Dårligere ‐ En strategi som ikke anbefales av IAEA med mindre man ikke har andre forsvarlige løsninger (kun Kjeller) Bedre ‐ Akseptert og vanlig løsning Bedre ‐ Beste praksis DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 50
Erfaringer fra andre land tilsier at en vanlig løsning er at alle nukleære anlegg friklasses men at
bygningene blir stående og benyttes til annen næringsvirksomhet (ca. 30 % av forskningsreaktorer),
eventuelt at området frigjøres til ubegrenset bruk (ca. 70 % av forskningsreaktorer), jamfør kapittel 4.1.
Forsegling har tidligere blitt sett på som en akseptabel løsning. IAEA er i ferd med å oppdatere
sikkerhetsveilederne sine og et utkast av en ny utgave foreligger. I et utkast fra 2013 beskrives
forsegling som en mulig strategi kun ved spesielle omstendeligheter: “Entombment, in which all or part
of the facility is encased in a structurally long lived material, is not considered a decommissioning
strategy and is not an option in case of planned permanent shutdown. It may be considered a solution
only under exceptional circumstances, (e.g. following a severe accident).” /D291/
I oppdatert versjon av IAEA Safety Standards for decommissioning, GSR 6, /D433/ fra 2014 er
forsegling tatt bort som mulig strategi.
Identifiserte behov som ikke er verdsatt i samfunnsøkonomien
Her listes mindre identifiserte virkninger som ble identifisert gjennom behovsanalysen men som er
fordelingseffekter eller så små at de ikke vil påvirke rangeringen.
Økt sysselsetting (ca. 40-60 personer), verdiskapning og aktivitet lokalt i prosjektperioden er en lokal
effekt som vil forfordele andre regioner. Fordelingsvirkninger som denne gir ikke en netto
samfunnsøkonomisk effekt, men en lokal effekt. Prosjektet vil gå over 3-20 år avhengig av hvilken
sluttilstand man velger og hvilken strategi for organisering og gjennomføring.
Det er vanlig i IAEA å vektlegge teknologisk kompetanseheving. I Norge vil det trolig være redusert
behov for kompetansen knyttet til nukleær virksomhet etter nedleggelse av reaktorene. Man kan håpe
på noen læringseffekter for dekommisjonering generelt som kan være nyttig, men effekten antas å være
liten og ikke stor nok til å skille mellom alternativene.
5.2.4 Sensitivitetsanalyse
I sensitivitetsanalysen er det gjort kontroller for å se hvor robuste resultatene fra
dekommisjoneringsanalysen er for endringer i inngangsverdier eller ulike antagelser. Hvert delkapittel
omhandler slike mulige endringer.
Utsettelse av demontering eller umiddelbar igangsetting
Ved strategien «utsatt demontering» utsettes demonteringsprosessen ved at anlegget holdes i en sikker
tilstand over noen år i påvente av radioaktivt henfall. Strategien kan innebære at en gjør noe
dekontaminering eller demontering, men at store deler av anlegget vil bli stående under oppsyn i en
lenger tidsperiode før oppstart.
Ved utsatt demontering vil radioaktivt henfall over tid direkte føre til en reduksjon i nivået av radiologisk
risiko fra demonteringsaktiviteter både for arbeidere og publikum. I tillegg vil det føre til mindre
radioaktivt avfall. Allikevel må disse fordelene balanseres med noen negative effekter. Høy alder eller
manglende vedlikehold av bygningene kan gi behov for restaurering av bygningene før den nukleære
demonteringen kan påbegynnes, for at arbeidsplassen ikke skal bli utrygg for de som jobber der. Ved en
lengre utsettelse vil man få tap av kompetanse og kjennskap til anleggene. /D434/ Personalet kan bli en
del av prosjektgruppen.
IAEA anbefaler at man starter dekommisjoneringen med en gang. I den danske dekommisjoneringen av
anleggene på Risø ble det undersøkt om det hadde noen hensikt å vente, men der ble det argumentert
for at den mulige reduksjonen av stråling var liten og at steder med høy stråling uansett må bruke
avanserte fjernstyrte apparater selv om man venter på henfall. Det ble også uttrykt bekymring om tap
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 51
av kompetanse som følge av Danmarks begrensede nukleære miljø. En tilsvarende bekymring vil gjelde
for Norge.
Figur 5-4 viser nåverdi av alternativene i Halden ved utsatt demontering. Figuren viser at det er relativt
lite å spare på en utsettelse. I tillegg vil man ikke få ut nytteverdiene, spesielt bruksverdien før
prosjektet er gjennomført.
Figur 5-4 S-kurver for alternativer i henholdsvis Halden og på Kjeller. Stiplede linjer
representerer nåverdi ved utsatt demontering.
Det er lagt til grunn at tiltakene i referansealternativet 0:Ingen ny bruk gjennomføres direkte. Det
innebærer at brensel tas ut av reaktoren, deretter blir områdene værende i tilstanden 0:Ingen ny bruk i
40 år hvoretter dekommisjonering til sluttilstanden 1C:Nukleær virksomhet; 1B:Annen
næringsvirksomhet eller 1A:Ubegrenset bruk gjennomføres. Resultatet viser at rangeringen av
alternativene ikke endrer seg ved en utsettelse av dekommisjoneringen. De vil nærme seg hverandre da
forskjellen i driftskostnader vil gjelde over en kortere tid og komme på et senere tidspunkt.
Manglende finansiering, manglende lagerkapasitet eller uklart friklassingsregime kan være årsaker som
tvinger frem en utsatt oppstart til tross for at man ikke ønsker det. Ved manglende lagerkapasitet kan
man teknisk gjennomføre store deler av demonteringen, men vente med lageret til slutt. Dersom
brenselet flyttes over i transportable beholdere vil dette lette jobben når en løsning er på plass og de er
klare for å flyttes.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 52
Hvor robuste er resultatene for endringer i driftskostnader?
Kontrollregimet som legges rundt driften vil påvirke driftskostnadene. Det er usikkerhet omkring hvordan
et eventuelt fremtidig kontrollregime vil se ut og hvilke krav som vil stilles til drift og vedlikehold av
områdene i alternativene 0, 1C og 3. Figur 5-5 viser hvordan netto nåverdi relativt til nullalternativet vil
slå ut for endringer i driftskostnadene. En negativ NPV i figuren tilsier en besparelse i forhold til
referansealternativet.
Figur 5-5 Sensitivitet i nåverdi relativt referansealternativet henholdsvis for alternativene på
Kjeller og i Halden ved prosentvis endring i driftskostnadene.
Ved en reduksjon på 15 % i driftskostnadene vil referansealternativet 0:Ingen ny bruk få en lavere netto
samfunnsøkonomisk kostnad enn friklassingsalternativene – det vil si, friklassingsalternativene vil ikke
fremstå som de samfunnsøkonomisk mest gunstige alternativene basert på de prissatte virkningene. Ved
en halvering av driftskostnadene på Kjeller vil 3:Forsegling rangeres høyere enn friklassingsalternativene
og ved en reduksjon større enn 75 % vil 1C:Nukleær virksomhet rangeres høyere. Endring i rangering er
da kun basert på netto samfunnsøkonomisk kostnad. De ikke prissatte virkningene vil favorisere
friklassingsalternativene, og resultatet anses som relativt robust.
Hvor robuste er resultatene for endring i reallønnsvekst?
I analysen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,6 %. Figur 5-6 viser hvordan den
prissatte rangeringen av alternativene endres hvis gjennomsnittlig reallønnsvekst blir lavere. En negativ
NPV i figuren tilsier en besparelse i forhold til referansealternativet.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 53
Figur 5-6. Sensitivitet i nåverdi, relativt referansealternativet, henholdsvis for alternativene i
Halden og på Kjeller ved ulike nivå på reallønnsveksten.
Reallønnsveksten vil påvirke netto samfunnsøkonomisk kostnad og spesielt alternativene som har
driftskostnader langt frem i tid. Ved en gjennomsnittlig reallønnsvekst lavere enn rundt 0,7 %, kommer
alternative 1B:Annen næringsvirksomhet best ut. Ved lavere reallønnsvekst gagnes referansealternativet
0:Ingen ny bruk og alternativene 1C:Nukleær virksomhet samt 3:Forsegling nærmer seg
friklassingsalternativene. En høyere gjennomsnittlig reallønnsvekst enn 1,6 % vil kun forsterke
forskjellene mellom alternativene og øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved
friklassingsalternativene.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 54
Hvor robuste er resultatene for endring i diskonteringsrenten
For at kostnader som kommer lenger frem i tid skal være sammenlignbare med kostnader som kommer
på et tidligere tidspunkt må alle kostnader neddiskonteres til samme år. For at kostnadene i prosjektet
skal kunne sammenlignes med andre prosjekter er det for denne analysen valgt 2014 som
sammenlignings-år. Det vil si at alle kostnader som er oppgitt i analysen er i 2014-kroner.
NOU 1997: 27 påpeker at kalkulasjonsrenten er todelt, hvor den ene delen skal ta høyde for avveiningen
mellom ulike perioder og den andre delen skal ta høyde for konsekvensene av en usikker framtid. Det
kan benyttes en risikofri rente, men da må det korrigeres for den systematiske usikkerheten slik at
kalkulasjonsrenten kun fanger opp avveiningen mellom ulike perioder.
Det anbefales i NOU 2012: 16 at man ikke skal gjøre justeringer på systematisk usikkerhet i
usikkerhetsanalysen men heller bruke den risikojusterte kalkulasjonsrenten anbefalt av NOUen ved 4 %
de første 40 årene, deretter 3 % fra 40-75 år og 2 % i årene deretter. Dette er fordi man skal få et så
likt sammenligningsgrunnlag mellom de ulike offentlige prosjektene som mulig. Nivået på
kalkulasjonsrenta etterprøves i sensitivitetsanalysen.
I analysen er det lagt til grunn en fallende diskonteringsrente med 4 % de første 40 årene, 3 % fra år 40
til år 75 og 2 % fra år 75 til år 100.
Figur 5-7 viser hvordan den prissatte rangeringen av alternativene ville endres ved forskjellige
diskonteringsrentesatser. En negativ NPV i figuren tilsier en besparelse i forhold til referansealternativet.
Figur 5-7. Sensitivitet i nåverdi, relativt referansealternativet, henholdsvis for alternativene i
Halden og på Kjeller ved endring i diskonteringsrenten.
Begge friklassingsalternativene kommer best ut ved en diskonteringsrente lavere enn 4 % og viser en
samfunnsøkonomisk gevinst relativt til referansealternativet 0:Ingen ny bruk. Ved en diskonteringsrente
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 55
høyere enn omkring 4 % nærmer referansealternativet seg friklassingsalternativene og kommer
marginalt bedre ut. Friklassingsalternativene vil fortsatt være rangert høyest, men med ikke lenger ha
en positiv nettogevinst i forhold til referansealternativet.
Hvor robuste er resultatene for endring i analyseperioden og restverdi
I den samfunnsøkonomiske analysen er det lagt til grunn en analyseperiode på 100 år med en
restverdibetraktning (restkostnad i dette tilfellet). Når man tar hensyn til restkostnad vil en kortere eller
lengre analyseperiode ikke påvirke resultatene. Dersom man ikke hadde tatt høyde for restkostnaden
ville derimot valg av analyseperiode være avgjørende for rangeringen av alternativene. Figur 5-8 viser
hvordan netto samfunnsøkonomisk kostnad relativt til referansealternativet endres hvis det ikke tas
høyde for alternativenes restkostnad. En negativ NPV i figuren tilsier en besparelse i forhold til
referansealternativet.
Figur 5-8 Sensitivitet i nåverdi, relativt referansealternativet, henholdsvis for alternativene i
Halden og på Kjeller ved kortere eller lengre analyseperiode.
Dersom restkostnad ikke inkluderes i analysen vil referansealternativet 0:Ingen ny bruk få en lavere
netto samfunnsøkonomisk kostnad sammenlignet med friklassingsalternativene. Først ved en
analyseperiode på kortere enn 50 år vil rangeringen, basert på prissatte virkninger, mellom øvrige
alternativer kunne endres. Det er driftskostnadene over mange år som gjør at det å friklasse områdene
kommer best ut i analysen. En reduksjon av analyseperioden til under 50 år uten at man ser på
restkostnad vil få resultatene til å fremstå annerledes.
Endringer i anbefalt avfallskonsept ved ulike tidspunkter for nedstengning
Kapittel 4.7 beskriver ulike konsepter for håndtering av avfall fra dekommisjoneringen som er utredet i
Task 3 - Management of radioactive and potentially radioactive materials i Vedlegg 3. Basert på en
kostnadsestimering som viser at konsept «b full resirkulering utenfor anlegg» er det billigste samtidig
som gir størst miljøgevinst, er alternativene i KVUen definert med dette. Ved å legge et annet konsept til
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 56
grunn vil alternativene som har minst ARA styrkes, det vil si 3:Forsegling og 1C:Nukleær virksomhet.
Valg av et annet konsept for avfallsbehandling vil allikevel ikke endre rangeringen av alternativene.
Anbefalingen om at avfallsstrategi b) er mest kostnadseffektiv baserer seg på en beregning av de to
anleggene enkeltvis. Dersom de to reaktorene dekommisjoneres samtidig bør en revurdere strategi for
avfallshåndtering. Det kan være mulig at alternativet med å behandle og resirkulere annet radioaktivt
avfall på anlegg gir stordriftsfordeler når man bygger opp et felles anlegg for avfallshåndtering for de to
lokasjonene samtidig.
5.3 Bør brukt brensel fjernes fra Kjeller og Halden ved
nedstenging av reaktorene?
Dette kapittelet oppsummerer konklusjoner fra KVU for Oppbevaring som er relevante for valg av
dekommisjoneringsnivå.
Ved en beslutning om å legge lager for brukt brensel til enten Kjeller eller Halden vil arealet båndlegges
til nukleær virksomhet og dermed alternativet 1C:Nukleær virksomhet som inkluderer lager for BB. I
KVU for Oppbevaring er det gjort en vurdering av hvilken strategi for oppbevaring av brukt brensel som
er mest samfunnsøkonomisk lønnsom – med andre ord, hvorvidt brenselet bør flyttes fra områdene eller
ikke.
En hovedkonklusjon er at brukt brensel bør samles på så få lokasjoner som mulig. Dette følger av at det
er betydelige kostnadsbesparelser knyttet til overvåkning, drift og vedlikehold av oppbevaringsløsning
for brukt brensel. Referansealternativet i KVU for Oppbevaring er at lagrene blir liggende separat på
Kjeller og i Halden som i dag, men med nødvendige investeringer i nye lagre og casks for det ustabile
brukte brenselet. Hvis lager for brukt brensel beholdes på begge tomtene etter nedstengning vil begge
arealene båndlegges og samtidig må drift på to lokasjoner opprettholdes. Det vil være lite
hensiktsmessig, både sett ut fra et kostnadssynspunkt og sikkerhetsmessig. Hvis det antas fortsatt drift
ved et av anleggene ut over 2060, vil det rent økonomisk lønne seg å ha lager for brukt brensel på
denne lokasjonen i tilknytning til driften.
Anbefalt løsning for oppbevaring av BB vil avhenge av varighet av reaktordrift. Ved en nedstengning av
begge reaktorene i løpet av de nærmeste tiår viser analysen at den samfunnsøkonomisk mest
lønnsomme løsningen er at alt brukt brensel sendes til reprosessering i utlandet. Avfallet som kommer
tilbake fra en reprosessering er anbefalt oppbevart samlokalisert med et deponi for annet radioaktivt
avfall – dvs. enten i KLDRA Himdalen ved en utvidelse av dette, eller i et nytt anlegg for tilsvarende
kategori avfall når kapasiteten av Himdalen nås.
Tabell 5-11 viser rangering av alternativene basert på den samfunnsøkonomiske analysen i KVU for
Oppbevaring.
Tabell 5-11 Rangering av alternativer ved ulike scenarioer for reaktordrift, der 1 er best (KVU
for Oppbevaring)
Scenario Referanse‐
alternativ Alt. 1 Samlager i Norge Alt. 2 Deponi i Norge Alt. 3 Internasj. samarbeid Alt. 4
Reprosessere alt brensel Tidlig nedstengning av reaktordriften 3 2 5 3 1 Reaktordrift på én lokasjon. Tidlig nedstengning av den andre 3 1 5 4 2 DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 57
I en situasjon hvor det ikke er aktuelt med reprosessering utgår alternativene 2, 3 og 4 i tabellen
grunnet det ustabile brenselet og kun Referansealternativet og Alternativ 1 gjenstår. Forutsatt dagens
kjente teknologi vil det i prinsippet være nødvendig med lagring av brukt brensel i Norge i et
evighetsperspektiv. Det er da et spørsmål knyttet til om brukt brensel bør oppbevares på Kjeller og/eller
i Halden eller på annen lokasjon. I KVU for Oppbevaring diskuteres dette.
Ved en strategi for lagring av brukt brensel kan man for eksempel velge fjellhall på ny lokasjon eller
industribygg i Halden eller på Kjeller. Dersom lageret etableres i Halden eller på Kjeller vil bruken av
området defineres som 1C:Nukleær virksomhet med lager for brukt brensel.
Tabell 5-12 Sammenligning av ulike lokasjoner under alternativ 1 Samlagring (KVU for
Oppbevaring)
Alternativ 1a)
Ny lokasjon Netto samfunnsøkonomisk kostnad17 ‐298 Investerings‐ og behandlingskostnader Dekommisjoneringskostnader Overvåkning, drift og vedlikehold Skattefinansieringskostnad Alternativ 1b)
Halden ‐563 193 172 ‐612 ‐51 Alternativ 1c)
Kjeller ‐554 29 95 ‐592 ‐94 102 77 ‐640 ‐93 Ikke‐prissatte virkninger Frigjøring av areal Frigjøring av areal på Kjeller og i Halden Båndlegging av nytt lager på ny lokasjon Frigjøring av areal på Kjeller. Uendret Frigjøring av areal i Halden Uendret Eksterne virkninger Analysen i KVU for Oppbevaring viser en potensiell besparelse på i størrelsesorden MNOK 250 inklusive
dekommisjoneringskostnader ved å benytte Halden eller Kjeller-tomtene til dette formålet. Den mulige
besparelsen er allikevel liten i forhold til usikkerheten i estimatene, og anses ikke som tilstrekkelig for en
entydig konkusjon. Det er heller ikke tatt inn i beregningen hvilken kostnadsbesparelse for drift man kan
få ved å samlokalisere et lager for brukt brensel med et deponi for annet radioaktivt avfall. Ikke prissatte
virkninger omkring bruksverdi for områdene sammenlignet med mindre sentrumsnære områder må også
vurderes ved en slik beslutning.
Ved valg av Kjeller som lokasjon for lager for brukt brensel vil man grunnet størrelsen på området kunne
se for seg et blandingsalternativ. Store deler av tomten kan trolig friklasses og frigjøres til annen bruk
ved en segmentering og ny inndeling av arealet. Dette må være basert på en optimering tilpasset
planlagt bruk.
17
Sammenlignet med referansealternativet i KVU for oppbevaring, som er å beholde eksisterende mellomlager på begge anleggene slik de ligger
i dag. DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 58
6
KOSTNADEN AV DEKOMMISJONERINGSPROSJEKTET
Det er utarbeidet detaljerte «task-rapporter» i vedlegg til KVUen på inventering, gjennomføring og
kostnadsberegning av dekommisjoneringen. KVUen dekker i tillegg en usikkerhetsanalyse der
resultatene fra taskene tilpasses til norske forhold og som søker å ta høyde for usikkerheten som ligger
rundt reell gjennomføring og de kostandskonsekvenser det kan ha.
Det er stor usikkerhet omkring estimater på dekommisjoneringskostnad da det er få tilgjengelige
egentlige erfaringstall på verdensbasis. Det eksisterer mange estimater på ulike anlegg der
dekommisjonering ikke ennå er ferdigstilt, og flere av estimatene refererer til hverandre /D400/. I tillegg
er mange tall vanskelig sammenlignbare med Norges to forskningsreaktorer. Dette kapittelet presenterer
kostnadsestimatene fra KVU-analysen og viser deretter en nøkkeltallssammenligning for kostnadstall for
dekommisjonering av forskningsreaktorer på verdensbasis.
6.1 Estimert dekommisjoneringskostnad
Investeringskostnaden dekker alle kostnader til å planlegge og gjennomføre
dekommisjoneringsprosjektet fra tidspunkt for nedstengning. Beregning av samfunnsøkonomisk kostnad
bygger på disse tallene. Sammenlignet med samfunnsøkonomisk kostnad inneholder kostnadsestimatet
ikke kostnad ved skattefinansiering eller drift- og vedlikeholdskostnader etter gjennomført
dekommisjoneringsprosjekt. Her er kun investeringskostnaden inkludert, og det er dermed ikke beregnet
nåverdi.
Estimert dekommisjoneringskostnad for alternativene i Halden og på Kjeller inkluderer kostnader til
tørking, pakking og transport av brukt brensel fra lagrene for brukt brensel. Beholdere for BB samt
kostnader og virkninger knyttet til oppbevaring av brukt brensel er dekket i KVU for Oppbevaring og
varierer sterkt basert på de ulike strategiene som beregnes der. Investeringskostnad for løsning for
brukt brensel vil være mellom 300 og 1 700 MNOK18, avhengig av hvilken løsning som velges. For
detaljer omkring disse kostnadsestimatene henvises det til KVU for Oppbevaring. Estimatet i 1A, B og 3
på Kjeller inkluderer også en kostnad på ca. 10 MNOK ved å bygge opp nytt anlegg for behandling av
radioaktivt avfall da et slikt anlegg må erstattes ved en nedleggelse, for å dekke Norges behov for
håndtering av radioaktivt avfall.
Tabell 6-1 viser en oversikt over kostnadstallene ved de ulike alternativene i Halden og på Kjeller. Det
relative standardavviket (Rel. σ) er standardavviket delt på forventet kostnad og er et mål på
usikkerheten i estimatet.
Basisestimatet i Tabell 6-1 er basert på Westinghouses estimat i Vedlegg 4, men justert for kostnader for
håndtering av brukt brensel og driftskostnader. Dette er gjort ved at to poster er endret; Kostnader for
håndtering av brukt brensel (WBS nr. 2.2.3) er erstattet med kostnader for å behandle, pakke og
transportere brukt brensel som estimert i KVU for Oppbevaring. For eksempel er Westinghouses
basisestimat for alternativ 1A med behandling av RAD utenfor anlegget, MNOK 1 357 i Vedlegg 4.
Basisestimatet justeres ved at kostnadspost 2.2.3 i Westinghouses estimat, på ca. MNOK 834 (MSEK
917), trekkes fra og kostnader for tørking, pakking og transport av brukt brensel legges til (ca. MNOK
17). Basisestimatet, som presentert i Tabell 6-1, blir dermed etter justering MNOK 541. I tillegg er
driftskostnader tatt ut i de alternativer som inkluderer slike kostnader (WBS nr. 5.6 for alternativ 0 og
1C eller 6.3-6.5 for alternativ 3).
18
I tillegg til kostnadene som ligger i dekommisjoneringsestimatet tilkommer investeringskostnad i beholdere for BB. Hvis ingen
reprosessering gjennomføres er det i tillegg sannsynlig at brenselet i JEEP I stavbrønn også må tørkes. Tørking av brenselet i JEEP I
stavbrønn er inkludert i alternativene uten reprosessering i KVU for oppbevaring.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 59
Tabell 6-1 Oversikt over kostnadstall ved de ulike alternativene i Halden og på Kjeller, MNOK i
2014-kr.
Halden Kjeller Basis‐
estimat Forv. verdi p15 p85 σ Rel. σ 1A:Ubegrenset bruk 541 757 446 1 071 315 42 % 1B: Annen næringsvirks. 515 698 421 978 278 40 % 1C:Nukleær virksomhet 499 566 357 778 210 37 % 0:Ingen ny bruk 121 143 99 188 45 32 % 1A:Ubegrenset bruk 555 759 474 1 052 291 38 % 1B: Annen næringsvirks. 535 674 420 931 255 38 % 1C:Nukleær virksomhet 471 517 322 715 195 38 % 0:Ingen ny bruk 128 150 100 201 52 35 % 3:Forsegling 171 288 193 385 95 33 % Det understrekes at det er stor usikkerhet i estimatene og at analysens detaljeringsgrad ikke er like
detaljert som det kan fremstå ut fra detaljene i tallene. KVU-gruppen har allikevel valgt å ikke avrunde
tallene for å unngå å skape forvirring ved addering eller sammenligninger.
I Vedlegg 9 finnes en mer detaljert oversikt over estimerte kostnader pr anlegg.
Det finnes få tilgjengelige og sammenlignbare ferdigtall fra dekommisjonering av forskningsreaktorer.
Basisestimatene i Tabell 6-1 er basert på erfaringstall fra fjerning av brensel og forberedelsesfasen fra
Barsebäck i Sverige. De øvrige fasene er basert på estimater og erfaringstall fra andre lignende
operasjoner. Det er derfor knyttet stor estimatusikkerhet til beregningen.
Nuclear Decommissioning Authority (NDA) har på vegne av Svenske Strålsäkerhetsmyndigheten (SSM)
vurdert av kostnadsstudier, ved bl.a. Forsmark, som er gjennomført av Westinghouse med samme
modell til grunn for beregning som det ligger i basisestimatet for KVUen /D444/. NDA peker på at
beregningene er basert på en god struktur men at den contingency som benyttes ikke dekker opp for all
risiko som prosjektet utsettes for. Videre anbefaler NDA at rivningsstudiene bør kompletteres med
risikoanalyse for hvert prosjekt. Det svenske selskapet ÅF har i sin rapport /D445/ en liknende
konklusjon. De påpeker i tillegg kompleksiteten i denne typen prosjekt og hvor viktig en gjennomtenkt
plan samt tydelig rollefordeling mellom bestiller og utfører. ÅF mener at det er mulig kostnadene for
prosjektorganisasjonen undervurderes i denne typen beregningsmodell.
Lønnskostnader er en stor del av dekommisjoneringskostnadene - ca. 60 prosent i rapportene som ÅF og
NDA har vurdert. Timeprisene som ligger til grunn for studiene er kvalitetssikret av ÅF og anses av dem
å ligge på rett nivå. I KVUen er det justert fra svenske lønnsforhold til norske forhold i
usikkerhetsanalysen.
Usikkerheten rundt forutsetninger i beregningsmodellen er delvis ivaretatt gjennom estimatusikkerhet,
hvor contingency-påslaget fra task 4 er revurdert og endret til et usikkerhetsspenn. Usikkerhet omkring
kostnader knyttet til prosjektorganisasjonen er noe av grunnlaget for usikkerhetsfaktoren om
prosjektorganisering som er lagt på i KVUens usikkerhetsanalyse. Usikkerhetsfaktorene er ment å fange
opp usikkerhet omkring eksterne og interne forhold som kan komme til å påvirke
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 60
dekommisjoneringsprosjektet. Disse er beskrevet på et konseptuelt nivå i Vedlegg 9. Persentilene p15 og
p85 viser usikkerhetsbildet og reflekterer at mange forutsetninger ikke er avklart.
Figur 6-1 viser usikkerheten i estimatet av dekommisjoneringskostnad for de ulike alternativene i Halden
og på Kjeller.
Figur 6-1 S-kurver for dekommisjoneringskostnad henholdsvis for alternativene i Halden og
på Kjeller
Analysen viser at størrelsen på prosjektinvesteringen ved 1A:Ubegrenset bruk i Halden med 70 %
sannsynlighet vil ligge i intervallet MNOK 446 (P15-verdi) til MNOK 1071 (P85-verdi). Forventet
prosjektinvestering er MNOK 757. Analysen viser at størrelsen på prosjektinvesteringen ved
1A:Ubegrenset bruk på Kjeller med 70 % sannsynlighet vil ligge i intervallet MNOK 474 (P15-verdi) til
MNOK 1052 (P85-verdi). Forventet prosjektinvestering er MNOK 759.
Figur 6-2 viser usikkerhetsavsetninger for friklassingsalternativene i Halden og på Kjeller.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 61
Figur 6-2 Usikkerhetsavsetninger for friklassingsalternativene i Halden og på Kjeller.
«Budsjettestimatet» representeres av basisestimatet fra Westinghouses kostnadsestimering justert ved
at kostnader for håndtering av brukt brensel (WBS nr. 2.2.3) er erstattet med kostnader for å tørke,
pakke og transportere brukt brensel som estimert i KVU for Oppbevaring. Deretter kommer
avsetningene som et resultat av usikkerhetsanalysen. «Restusikkerheten» - fra P85 til 100 % er relativt
stor. Dette kommer av at resultatfordelingene har «hale». Usikkerhet i estimatene er stor slik det er
illustrert i nøkkeltall-sammenligningen i kapittel 6.3.
Det er vanlig praksis ved planlegging å benytte P85-verdi som øvre kostnadsramme for prosjekter.
6.2 Sammenligning med IFEs estimater
IFE har i flere omganger utarbeidet egne dekommisjoneringsplaner for Halden og Kjeller. Sist oppdaterte
dekommisjoneringsplan er fra 2012. IFE har sett på umiddelbar demontering uten at bygningene rives
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 62
slik at alternativet 1B:Annen næringsvirksomhet er mest sammenlignbart. Figur 6-3 viser en
sammenligning mellom estimat for alternativ 1B:Annen næringsvirksomhet henholdsvis i Halden og på
Kjeller med IFEs egne estimat for dekommisjonering av anleggene i Halden og på Kjeller fra 2012. Grå
søyler representerer faktiske estimater, blå søyler representerer en økning i kostnader mens grønne
søyler representerer en reduksjon i kostnader. Alle kostnader i Figur 6-3 vises i norske 2014-kroner.
Figurene leses ovenfra og nedover, øverst vises IFEs egne estimater.
Figur 6-3 Sammenligning mellom IFEs kostnadsestimat fra 2012 for dekommisjonering av
Halden og Kjeller med resultater fra analysen for alternativ 1B:Annen næringsvirksomhet.
I Vedlegg 9 finnes en mer detaljert oversikt over estimerte kostnader pr anlegg.
Om IFEs estimat (2014-kr):I IFEs dekommisjoneringsplan fra 2012 er kostnaden for
dekommisjonering av Halden estimert til MNOK 1005 og for Kjeller MNOK 399 i 2012-kr. Denne
kostnaden er justert opp med sesongjustert KPI-JAE til 2014-kr og er for henholdsvis Halden og Kjeller
MNOK 1054 og 419.
-
Differanse fra IFEs estimat (2014-kr) til Alt 1B Westinghouse Basisestimat:
-
Økt omfang: Omfanget av dekommisjoneringen er noe utvidet i KVUen, den inkluderer
kontamineringskontroll av alle anlegg hvor det er vurdert å være risiko for kontaminering. Det er
også inkludert kostnader for å rive bygninger og flytte potensielt kontaminerte masser fra
området på Kjeller.
-
Annen strategi for RWM: IFEs estimat legger til grunn at alt ARA deponeres direkte i Himdalen
mens det i KVUen er lagt til grunn håndtering av det radioaktive avfallet for å minimere behovet
for deponering og maksimere gjenbruk av materiale.
-
Svenske priser, erfaringstall: Westinghouses basisestimat er basert på svensk lønnsnivå og
erfaringstall fra andre land, fremst sverige. En stor del av forskjellen i estimatene skyldes dette.
-
Annen gjennomføringsmodell:
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 63
-
IFEs dekommisjoneringsplan er basert på erfaringer fra oppgraderings og
moderniseringsprosjekt som er gjennomført tidligere på anleggene. Basisestimatet er
basert på en optimal gjennomføring, noe som fører til lavere kostnader i Halden.
-
IFEs kostnadsestimatet for Halden er basert på at brukt brensel lagres i Halden i flere år
i påvente av at det pakkes og transporteres vekk. Dette grunnet at det per i dag ikke er
tatt noen beslutning gjeldende fremtidig oppbevaring av brukt brensel. /D458/
Basisestimatet for Halden inkluderer ikke lagring av brukt brensel på området under eller
i etterkant av dekommisjoneringen, noe som fører til et lavere kostnadsestimat for
Halden.
-
IFE har lagt til grunn at betongavfall kan lagres i hvelvingen som fyllmasse og ikke i
tønner. I basisestimatet er det lagt til grunn at betong pakkes i tønner på samme måte
som annet radioaktivt avfall fra dekommisjoneringen. Det fører til høyere kostnader
knyttet til lagring av radioaktivt avfall, noe som delvis forklarer økningen i kostnader på
Kjeller.
Om Alt 1B: Westinghouse Basisestimat: Representerer Westinghouse kostnadsestimat for
dekommisjonering for alternativ 1B av henholdsvis Halden og Kjeller. Bakgrunn for kostnadsestimatet
beskrives i Vedlegg 8. Kostnadsestimatet er justert ved at to poster er endret. Kostnader for håndtering
av brukt brensel (WBS nr. 2.2.3) er erstattet med kostnader for å tørke, pakke og transportere brukt
brensel som estimert i KVU for Oppbevaring.
-
Differanse fra Alt 1B: Westinghouse Basisestimat til Alt 1B: Forventet prosjektkostnad:
-
Justert lønnsnivå fra svensk til norsk
-
Usikkerhetsfaktorer: Dekker ulikheter mellom norsk og svensk gjennomføring, usikkerhet rundt
reell gjennomføring og de kostandskonsekvenser det kan ha. Dette kan eksempelvis være
konklusjoner på enkeltvedtak og usikkerhet omkring om Norge aksepterer betinget friklassing av
betong (noe som er mulig i Sverige men foreløpig ikke en opsjon i Norge), se Vedlegg 7.
Usikkerhetsfaktorene er videre beskrevet i Vedlegg 9.
-
Reallønnsvekst: I estimatet er det lagt inn en forventet reallønnsvekst på 1,6 % med usikkerhet
omkring anslaget.
Om Alt 1B: Forventet prosjektkostnad: KVUens kostnadsestimat for dekommisjoneringsprosjektet,
alternativ 1B, i henholdsvis Halden og på Kjeller. Kostnader for håndtering av radioaktivt avfall er
beregnet basert på kostnad per tønneekvivalent som lagres i KLDRA, Himdalen. Dette estimatet
inkluderer forventet påslag fra usikkerhetsfaktorer.
-
Differanse fra Alt 1B: Forventet prosjektkostnad til Alt 1B: Forventet NPV:
-
Samfunnsøkonomiske tillegg: inkluderer NPV for at lager på bygges tidligere enn ellers, noe som
erstatter kostnad per tønne ekvivalent, restkostnad, skattefinansiering og bygg av nytt nasjonalt
radavfallsanlegg.
-
Neddiskontering
Om Alt 1B: Forventet NPV: KVUens samfunnsøkonomiske kostnadsestimat for dekommisjonering til
alternativ 1B i henholdsvis Halden og på Kjeller. Den samfunnsøkonomiske kostnaden for lagring av
radioaktivt avfall ved en dekommisjonering er beregnet som kostnaden ved at investeringen i nytt eller
utvidet lager for RAD kommer tidligere i tid. Dette estimatet inkluderer samfunnsøkonomiske justeringer
fra forventet prosjektkostnad og neddiskontering av kostnadene til nåverdi.
Det at forskjellen mellom KVUens basisestimat for dekommisjonering av anleggene på Halden og Kjeller
er så liten, og i endret rekkefølge sammenlignet med IFEs estimat, skyldes av et større omfang på
Kjeller og en vanskeligere demontering av reaktoren i Halden.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 64
6.3 Sammenligning med kostnadstall for dekommisjonering av
andre forskningsreaktorer
Figur 6-4 viser en sammenligning av preliminære kostnadstall for dekommisjonering av
forskningsreaktorer på verdensbasis fra det pågående IAEA-prosjektet DACCORD som skal ferdigstilles i
2015 /D402/. Fortsatt er ikke alle tall kartlagt, men KVUen har sett på det grunnlaget som forelå i
september 2014. Kostnadstallene stammer fra reaktorer i USA, Canada, Sveits, Sverige, Danmark,
Taiwan, Japan, UK, Belgia, Frankrike, Romania, Tyskland, Nederland, Latvia, Spania, Østerrike og
Slovenia. De fleste av tallene er estimater og ikke ferdigstilte prosjekter.
100
90
80
JEEP II
Antall
70
60
HBWR
50
40
Totalt antall
estimater
30
20
10
0
MNOK (2014-kr)
Figur 6-4 Spredning av kostnadsestimater for dekommisjonering av forskningsreaktorer
Estimatet for JEEP II vises i rødt. HBWR ligger noe lenger til høyre med et høyere kostnadsestimat.
Tallene er vanskelig sammenlignbare da reaktorene er ulike av type, samt at tallene slik de foreligger i
dag ikke er basert på samme omfang - enkelte av tallene inneholder kun demontering og riving, og det
er dette vi har lagt til grunn i HBWR og JEEPII-tallene som brukes i sammenligningen. Enkelte av tallene
inneholder avfallsbehandling og håndtering av brukt brensel, som vil gi tall i en annen størrelsesorden.
Grafen illustrerer allikevel at spredningen i kostnader i referansetall er stor og underbygger dermed
usikkerheten som ligger i kostnadsestimatene. KVU-gruppen anbefaler at det gjøres en nøkkeltallsammenligning når de endelige tallene fra DACCORD foreligger.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 65
7
ANBEFALINGER FOR VIDERE PLANLEGGING
Arbeidet med KVUen har avdekket flere spesielt relevante problemstillinger som det er behov for at ulike
aktører tar stilling til og konkluderer på et tidlig tidspunkt. Dette kapittelet oppsummerer de viktigste
anbefalingene med hensyn til hva som bør ivaretas som del av det videre arbeidet med å konkludere
valg av dekommisjoneringsnivå, og hva som må gjøres for å tilrettelegge for en fremtidig forsvarlig
dekommisjonering ved beslutning om nedstengning av en eller begge reaktorene.
7.1 Beslutningsstruktur før valg av dekommisjoneringsnivå
Det er flere forhold som bør avklares før man kan beslutte og før man kan igangsette dekommisjonering.
Blant annet må finansiering være tilgjengelig og organisering og ansvar må være avklart. I tillegg må
andre beslutninger som virker inn på beslutning om dekommisjoneringsnivå tas først. Dette gjelder
oppbevaring av brukt brensel og ønsket fremtidig bruk av områdene.
Figur 7-1 viser anbefalt beslutningsstruktur som reflekterer sammenhengen mellom de to KVUene.
Når forventes nedstengning av reaktorene?
Er reprosessering akseptabelt?
KVU oppbevaring
Avklaringer:
- Finansiering
- Organisering
og ansvar
Velg løsning for brukt brensel og annet radioaktivt avfall
Hva ønsker man av fremtidig bruk av områdene?
Velg nivå for dekommisjonering
KVU dekommisjonering
Figur 7-1 Beslutningsstruktur
For å kunne beslutte oppbevaring av brukt brensel må man først vurdere hvor lenge reaktorene skal
driftes og hvorvidt reprosessering er en akseptabel løsning. Reprosessering som strategi i KVU for
Oppbevaring baserer seg på reprosessering av alt brensel hvis man først beslutter at reprosessering er
en akseptabel løsning. Deretter må ønsket fremtidig bruk av områdene besluttes før man kan velge
riktig nivå for dekommisjonering.
Dette beskrives nærmere i de følgende delkapitlene. Avklaringer omkring finansiering og organisering er
diskutert i eget notat til NFD /D462/.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 66
7.1.1 Valg av strategi for oppbevaring av brukt brensel
Valg av strategi for BB er avhenging av hvor lenge det er planlagt at reaktorene skal driftes, og hvorvidt
reprosessering anses som en akseptabel løsning. Derfor bør disse beslutningene klargjøres først.
En strategi for oppbevaring av BB må avklares før man kan velge nivå for dekommisjonering da en av
mulighetene er å legge lager på en av tomtene som i dag er tilknyttet reaktordrift. KVU for Oppbevaring
gir beslutningsgrunnlag for dette. Resultater og konklusjoner fra KVU for Oppbevaring som er relevant
for dekommisjoneringsnivå er oppsummert i kapittel 5.3. Båndleggelse av arealene til lagring av BB vil
styre mulighetsrommet for dekommisjoneringsnivå.
7.1.2 Det haster med en beslutning om løsning for brukt brensel og
annet radioaktivt avfall
Lagre for brukt brensel ligger i dag på IFEs områder på Kjeller og i Halden, og annet radioaktivt avfall
lagres i KLDRA Himdalen. Kapasiteten på lagrene for brukt brensel er snart nådd, og det er usikkert når
ny kapasitet vil være tilgjengelig.
Avfallsoversikten som er gjennomført i task 1 Characterisation, categorisation and inventory (Vedlegg 1)
i KVUen har konkludert med et større avfallsvolum enn IFEs tidligere dekommisjoneringsplaner; nemlig
4000-5000 tønneekvivalenter der IFE estimerer ca. 3500 (se kapittel 7.2.4).
For å kunne gjennomføre en full dekommisjonering og frigjøre områdene er det behov for et sted å
sende de ulike typene avfall. I Sverige opplevde man ved dekommisjonering av Barsebäck at oppstart av
dekommisjonering ikke ble godkjent før oppbevaring var avklart. Manglende kapasitet for lagring tvang
dermed frem en utsatt demontering.
Figuren nedenfor viser et eksempel basert på et eventuelt ønske om nedstengning i 2018 og umiddelbar
demontering, når man velger alternativet samlagring av BB på ny lokasjon. 2018 er valgt som et tilfeldig
år for å illustrere et poeng. Figuren viser når prosessene for å etablere oppbevaring av BB og for
utvidelse av kapasitet for ARA må igangsettes dersom en legger til grunn 10 års gjennomføringstid for
dekommisjoneringen. Til sammenligning bruker man i Danmark ca. 20 år, og hvor lang den reelle
gjennomføringstiden blir i Norge er avhengig av flere faktorer.
Figur 7-2 Tidsløp for etablering av ny kapasitet for ARA og BB gitt et eksempel gitt ønske om
nedstengning i 2018
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 67
Det tok 10 år å etablere Himdalen, derfor er 10 år lagt til grunn for utvidet ARA-kapasitet. Det innebærer
oppstart i 2015. Man kan anta at oppbevaringsløsning for BB er mer komplisert og kan ta lenger tid. Det
er allikevel stor usikkerhet omkring hvor lang tid dette vil ta. Eksempelet i figuren viser at dette arbeidet
muligens burde vært startet opp i 2011.
Det foreligger ingen beslutning om nedstengning av noen av reaktorene i dag. 2018 er valgt som et
tilfeldig årstall for å skissere tidslinjen. Det finnes muligheter for å optimere lagring i Himdalen etter en
dekommisjonering som kanskje kan utsette tidspunktet der det er behov for utvidet ARA-kapasitet. Det
er naturligvis mulig å gjennomføre store deler av dekommisjoneringsprosjektet og utsette
dekommisjonering av BB-lagrene, men på den måten vil man ikke kunne frigjøre tomtene.
Regneeksempelet i figuren er ikke en presis beregning, men illustrerer at dersom man ønsker
fleksibiliteten til å beslutte nedstengning en gang i nær fremtid bør disse prosessene settes i gang så
snart som mulig og planlegges og gjennomføres på en mest mulig effektiv måte.
7.1.3 Avklaringer med hensyn til bruk av området
Fremtidig utvikling av områdene – lokale hensyn
Endelig valg av dekommisjoneringsnivå avhenger av hva slags bruk området er tiltenkt senere. Dersom
man ikke har behov for lager for brukt brensel eller annen nukleær virksomhet på tomtene fremstår
friklassingsalternativene 1A:Ubegrenset bruk og 1B:Annen næringsvirksomhet som de
samfunnsøkonomisk mest gunstige alternativene. Hvis kostnadsdifferansen mellom de to
friklassingsalternativene 1A:Ubegrenset og 1B:Annen næringsvirksomhet er lavere enn samfunnets
betalingsvillighet for ubegrenset bruk bør dette velges. Lokale myndigheter og tomteeierne bør
involveres tidlig i disse diskusjonene før en beslutning tas. Det understrekes at det vil være dyrere å gå
via 1B til 1A enn å gå dit direkte.
Se for øvrig kapittel 2.5 for diskusjoner om behov for fremtidig utvikling av områdene.
Avklaring med hensyn til museal etterbruk
Riksantikvaren har uttrykt behov for å utrede mulighetene for museal etterbruk. Riksantikvaren har i
møter med IFE uttrykt at begge reaktorene har kulturhistorisk interesse, men at Haldenreaktoren er
spesielt interessant som besøksmuseum etter en dekommisjonering sett i sammenheng med
industrivirksomheten i Haldenvassdraget.
Hvilke deler av anleggene som må fjernes vil ha betydning for anleggenes museale verdi. Det er usikkert
om det vil være mulig å redusere strålenivået til naturlig bakgrunnsnivå og samtidig beholde anleggets
museale verdi. Museal etterbruk er dermed ikke fullt ut forenlig med alle alternativene. I
dekommisjoneringsplanen til IFE fra 2007 står det at Halden-reaktoren mest sannsynlig ikke vil være
mulig å gjøre om til et besøksmuseum, mens det for Kjeller muligens lar seg gjennomføre å lage et
besøksmuseum /D078/. Kostnader for å etablere av museum er ikke inkludert i
dekommisjoneringskostnaden. En eventuell utredning av museal etterbruk bør inngå i forprosjektfasen
og før detaljert planlegging da den vil ha stor innvirkning på dekommisjoneringsplan.
7.2 Forutsetninger for en god gjennomføring
Hvordan man organiserer og gjennomfører arbeidet har stor innvirkning på varighet og kostnad.
Manglende dokumentasjon og oversikt over tilstand har gitt en stor usikkerhet i estimatene. Uklarhet i
lover og regler gir erfaringsmessig store utfordringer i gjennomføringen, og en god håndtering av
interessenter kan gi stort utslag. Tornadoplottet i Figur 7-3 viser hvilke usikkerhetsfaktorer som vil
kunne påvirke kostnaden ved gjennomføring mest.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 68
Figur 7-3 Tornadoplott - eksempel fra alternativ 1A:Ubegrenset bruk i MNOK, 2014-kr, Halden
Figuren viser alle elementer med en effekt på over MNOK 10, for totalkostnaden i alternativ
1A:Ubegrenset bruk henholdsvis i Halden og på Kjeller. Usikkerheter med prefiks «U» er
usikkerhetsfaktorer, og resterende elementer er kostnadsposter eller variabler. Størrelsen på søylene
representerer hvordan forventningsverdien endres hvis posten endres med ett standardavvik.
I det følgende kommenteres de største enkeltelementene nærmere. Usikkerhetsfaktorene er nærmere
beskrevet i Vedlegg 9.
7.2.1 Godt definert dekommisjoneringsplan
Ideelt sett vil de siste årene av anleggenes levetid brukes til å sikre at perioden fram mot slutten av
levetiden er nøye planlagt og styrt, samt til å foreta egnede forberedelser for den påfølgende
dekommisjoneringen.
I KVUens task 4 Decommissioning program and cost estimat er en total gjennomføringstid på 10 år lagt
til grunn. Dette regnes som relativt rask og god praksis. Til sammenligning planlegges det med 20 år for
dekommisjonering av Risø-området i Danmark.
Gjennomføringsplanen bør foreligge før et endelig kostnadsestimat kan utarbeides, da kostnadene vil
være avhengige av hvordan oppgavene utføres. Hvordan prosjektet planlegges vil variere ut fra i hvor
stor grad man bruker egne ressurser eller leier inn spesialkompetanse.
7.2.2 Avklaring med hensyn til bemanning av prosjektorganisasjon
I basisestimatet for KVU (alternativ 1A og 1B) er det lagt til grunn en antatt mest mulig effektiv
organisasjon der man holder på nøkkelressurser med kjennskap til anleggene (ca. 10 % av prosjektet),
og henter inn en ekstern aktør for prosjektgjennomføring og spesialisert dekommisjoneringsekspertise
(ca. 90 % av prosjektet). Dette vil gi en gitt gjennomføringsplan og dermed et gitt estimat. Enkelte
velger å gjennomføre prosjektet med egne ressurser. Dette vil gi en noe annerledes
gjennomføringsmodell og enkelte andre behov som må dekkes, og et annet estimat. Denne beslutningen
må tas før endelig gjennomføringsplan kan etableres og dermed et sikrere kostnadsestimat. I midten av
2020 er det mange anlegg i Europa som er planlagt dekommisjonert, og det er ikke sikkert at eksterne
aktører vil være lett tilgjengelige i denne perioden. Estimatet i KVUen reflekterer usikkerheten i typen
gjennomføringsorganisasjon som ligger til grunn.
Å benytte egne ressurser er nyttig spesielt i et tilfelle som IFEs anlegg der mye dokumentasjon av
historiske anlegg er vanskelig tilgjengelig. Det blir viktig for gjennomføringen å ha med de som har
direkte kjennskap til anleggene. Samtidig så kan det å basere seg på den tidligere driftsorganisasjonen
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 69
medføre enkelte utfordringer av både psykologisk og organisatorisk karakter. Det å skulle rive ned det
man har vært del av å bygge opp og vedlikeholde krever en ekstrem endring av tankesett for å kunne
jobbe effektivt med problemstillingen. Erfaringsmessig er det vanskelig å snu en hel driftsorganisasjon til
en prosjektkultur som fokuserer på milepæler og leveranser. Ved bruk av kun egne ressurser kan
dosegrenser bli en forsinkende faktor. En ekstern leverandør kan forenkle tilgang til verktøy og sikrer at
velkjente metoder og teknikker benyttes.
Uansett valg av organiseringsform kan det være hensiktsmessig å mikse medarbeidere med kjennskap
til anlegget med medarbeidere utenfra som bidrar med supplerende kompetanse som prosjektstyring og
dekommisjonering, til tross for at det fører med seg enkelte utfordringer i det å få de ulike kulturene til å
spille sammen.
Å holde på nøkkelressurser gjennom hele prosjektløpet viser seg for mange å bli en stor utfordring. I
Danmark har de lagt opp til et omfattende regime der det settes av ca. 200 kDKK hvert år til
videreutdanning. Dette gir utviklingsmuligheter til tross for at reaktorene legges ned i Danmark. I tillegg
planlegges prosjektløpet opp mot pensjonsprosesser for enkelte ressurser, og det er knyttet en bonus til
det å bli prosjektet ut /D430/. Et regime for å beholde nøkkelkompetanse bør være klart før en
beslutning om nedstengning kommuniseres.
7.2.3 God praksis for prosjektorganisering
Task 4 Decommissioning program and cost estimat (Vedlegg 4) detaljerer prosjektorganisering og
forslag til prosjektplan basert på det som anses som internasjonalt god praksis. Det er viktig å etablere
organisasjonen for dekommisjoneringen i en tidlig fase. Det vil være kritisk at arbeidere fra
forskningssentrene, med nøkkelkompetanse om det aktuelle stedet og dets historie, involveres direkte i
organisasjonen. Ansvars- og arbeidsfordeling bør defineres tydelig. I rapporten legges det til grunn at
eieren fortsatt vil ha det overordnede ansvaret og ansvar for området, men at alt av større
dekommisjoneringsarbeid blir utført som egne prosjekter med egen prosjektledelse og administrasjon.
I KVU-beregningene forutsettes at forskningssentrene vil være driftet av eieren (IFE) med en stab
tilpasset de gjeldende aktivitetene. Alle større dekommisjoneringsarbeider vil gjennomføres som
prosjekter med egen prosjektledelse og egen administrasjon pr prosjekt. Eieren av fasilitetene (IFE)
innehar det overordnete ansvaret for dialog og kontakt med myndigheter og publikum. Organisasjonen
for dekommisjoneringen omfatter hovedprosjektleder, hans/hennes ansatte, og en underavdeling som
igjen er delt inn i to hovedgrener; en som inkluderer prosjektlederne og annen som inkluderer drifts- og
utførende personell. Delen som består av prosjektledere fokuserer på å forberede det fremtidige
dekommisjonseringsarbeidet. Den andre delen har to roller; de skal drifte og utføre vedlikehold, og
samtidig bistå prosjektlederne med ulik teknisk bistand. Anleggsleder er ansvarlig for driftspersonell og
annet personell utenom prosjektlederne. Prosjektlederne rapporterer direkte til hovedprosjektleder. Se
task 4 Decommissioning program and cost estimat (Vedlegg 4) for flere detaljer.
7.2.4 Kartlegging av mengder og radiologisk inventering
Ved dekommisjonering kreves god kontroll på hva som finnes av radioaktivt materiale på området for å
kunne planlegge sikre prosesser for demontering og håndtering av avfallet. IFE oppdaterer jevnlig sine
dekommisjoneringsplaner i henhold til Strålevernets krav. Disse er på et relativt overordnet nivå. Det er
ikke uvanlig at planene er noe overordnet i en driftsfase, men det er viktig å være klar over at dette gir
usikkerhet i kostnadsestimatene. OECD/NEA anbefaler at inventering påbegynnes tidlig for bedre å
kunne identifisere eventuelle gap og mangler og kunne rekke å lukke disse i løpet av driftsperioden
/D141/.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 70
Kapittel 4.7 beskriver hvordan de underliggende studiene i KVUen bygger egne vurderinger om
gjennomføring basert på anleggenes tilstand og kalkulerte mengder av ulike typer materialer. For å
vurdere hvordan avfallet fra dekommisjoneringen bør håndteres kreves mer detaljert informasjon enn
hva som finnes tilgjengelig i IFEs dekommisjoneringsplaner. Gjennom prosjektet har KVU-gruppen derfor
etterspurt en mer detaljert oversikt over mengden og tilstanden på radioaktivt materiale for alle
anleggene. Task 1 i vedlegg til denne rapporten gir en full kartlegging av informasjon som er etterspurt
og hva som er mottatt og komplett. Informasjon som fremkom i løpet av prosjektet muliggjorde en grov
uavhengig vurdering.
KVU-gruppen har stipulert mengder og tilstand for en del elementer basert på erfaringstall fra andre
anlegg der hvor informasjonsgrunnlaget ikke har vært tilstrekkelig detaljert. Dette er avsjekket med IFE
underveis i prosessen gjennom møter. Omfanget har økt når det har blitt kjent nye bygninger/områder
som det kan være nødvendig å gjennomføre dekontaminasjonskontroller av eller dekontamineringstiltak
på.
Usikkerheten i inventeringsgrunnlaget kan føre til at kostnadene reelt blir lavere eller høyere enn antatt i
KVUens estimat. Studsvik har estimert at mengden prosessutstyr kan være opp til 15 % mer enn antatt,
men det er mengden bygningsmateriale og mark som er forbundet med mest usikkerhet. Estimatet
antas å kunne bli sikrere med mer informasjon tilgjengelig.
I dekommisjoneringsplanene fra 2012 har IFE estimert et behov på ca. 3500 tønneekvivalenter dersom
ingenting resirkuleres og alt avfall sendes til lager eller deponi. IFE har også lagt til grunn at betongavfall
kan lagres i hvelvingen som fyllmasse og ikke i tønner, slik at man sparer et antall tønner. For samme
avfallsstrategi har KVUen estimert ca. 6-7000 tønneekvivalenter inkludert betong, og ca. 4000-5000
uten betong. Tønneekvivalentene i KVUen er fremkommet basert på inventering og radiologisk
kartlegging i Task 1 (Vedlegg 5). Det er en relativt stor differanse mellom disse beregningene. Dette
bekrefter usikkerheten i grunnlaget og dermed i estimatene.
Tønneekvivalentene er redusert for enkelte avfallsstrategier i Task 3, kapittel C.3 (Vedlegg 7). Ved full
resirkulering – avfallsstrategien som legges til grunn i KVUen – ligger ca. 4500 tønneekvivalenter som
inkluderer betongavfallet. Betongavfallet utgjør ca. ¼ av tønnene ved full resirkulering.
Både mengder og radiologisk tilstand bør være avklart både for å ha rette forutsetninger til grunn for
dekommisjoneringsplanen og for at et godt kostnadsestimat kan foreligge. Dersom det er ønske om et
mer presist kostnadsestimat ved videre planlegging av prosjektet anbefales det å etablere en helhetlig
inventeringsoversikt. Denne bør oppdateres jevnlig gjennom driftsperioden. For å etablere en god
inventering trenger man tilgang til personal med god kjennskap til anleggene. Dersom man venter med
detaljert inventering til etter at en beslutning om nedstenging er tatt, er det risiko for å miste
nøkkelpersonell før en inventering er ferdigstilt.
7.2.5 Avklare usikkerhet knyttet til lover og regler
Usikkerhet knyttet til hvilke krav som vil stilles til friklassing, dosegrenser under
prosjektgjennomføringen eller annet vil kunne gjøre planleggingen og gjennomføringen mer komplisert
og tidkrevende. Dersom vedtak på enkeltsaker avviker fra det som er antatt under planleggingen kan
det bli kostnadsdrivende å endre underveis. Klart og tydelig definert regelverk med forutsigbarhet for
aktøren som gjennomfører dekommisjoneringen, gir en effektiv og mer målrettet prosess.
Basisestimatet som ligger til grunn for KVUens kostnadsestimater beregnes i task 4 som legger til grunn
en gjennomføring basert på internasjonal beste praksis. Eventuelle kostnadskonsekvenser ved at reell
gjennomføring blir mer eller mindre komplisert eller tidkrevende fanges opp i usikkerhetsfaktoren U1 –
Lover og regler.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 71
Friklassing
Erfaringer fra rivningen av Aktiva kemilaboratoriet i Studsvik (ACL) som ble avviklet i 1999-2005 viser at
når regelverket ikke er tydelig og definert før detaljert planlegging av prosjektet begynner kan det
generere unødvendig arbeid og dermed kostnader. Rivningen av ACL ble startet før de svenske kravene
var tilpasset for riving. Dette førte til at man måtte føre en dialog med myndigheter under
rivningsprosessen, noe som ble kostnadsdrivende /D425/.
Erfaringer fra andre land tilsier at godkjenningsprosessen for friklassing av området kan være
ressurskrevende og kan ta flere år å fullføre /D422/. Enkeltvedtak og uklarhet omkring friklassingsregler
gir en usikkerhet knyttet til reell godkjenning når de detaljerte planene skal utarbeides. Dette kan gi
fordyrende og forsinkende omarbeid av planer. I tillegg vil enkeltsaksvurderinger forlenge
godkjenningsprosessen. Erfaringer fra andre land viser at dersom regelverket er uklart vil dette gi behov
for grundigere vurderinger før en løsning eventuelt kan godkjennes. Grundigere vurderinger krever
gjerne økt dokumentasjon og lengre behandlingstid.
I Sverige finnes det i dag lover og forskrifter gjeldende:
-
Planlegging før og under en dekommisjonering av atomanlegg /D426/
-
Friklassningsnivåer for material, spillolje og farlig avfall, lokaler og bygninger samt betingelser for
bruk av nuklidspesifikke friklassingsnivåer /D427/
I Sverige finnes ikke friklassingsgrenser for mark. For mark gjelder de friklassingsgrenser som besluttes
av Svenske Strålevernsmyndigheter i det enkelte tilfellet. Dette oppleves som en utfordring av nukleære
aktører i sverige.
I Norge finnes i dag lover og regelverk som anvendes på området dekommisjonering, men som ikke er
spesielt tilpasset dekommisjonering av nukleære anlegg (se kapittel 2.2 for en oversikt). Friklassingen
av konkrete anlegg og områder følges opp gjennom enkeltvedtak.
Dosegrenser
Alle medlemsland i EU har i dag nasjonale regelverk på plass for å beskytte allmennheten og arbeidere i
et dekommisjoneringsprosjekt /D404/. Grenseverdiene for stråling beregnes i Norge i dag gjennom
summen av bequerel i løpet av et år. Dette er ikke nødvendigvis egnet for planlegging av
dekommisjonering, der man ser på hele avviklingsprosessen som helhet. I en lisens for
dekommisjoneringen kan et annet nivå for bequerel defineres som dekker hele avviklingsprosessen som
helhet og ikke er definert pr år.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Side 72
8
VEDLEGG
KVUen er utarbeidet for å være et tilgjengelig og åpent dokument, og ligger dermed tidvis på et
oppsummert nivå. Utfyllende dokumentasjon, beskrivelse av prosess og metode samt underlag for
analysene ligger vedlagt.
Vedleggsoversikt:
Vedlegg 1 Task report 1: Characterisation, categorisation and inventory
Vedlegg 2 Task report 2: Dismantling techniques
Vedlegg 3 Task report 3: Management of radioactive and potentially radioactive materials
Vedlegg 4 Task report 4: Decommissioning program and cost estimate
Vedlegg 5: Om konseptvalgutredningen
-
Mandat fra NFD
-
Arbeidsprosess ved utarbeidelse av konseptvalgutredningen
-
Hva er en konseptvalgutredning (KVU)?
Vedlegg 6: Kart – definisjon av alternativenes sluttilstand
Vedlegg 7 – Gjennomføring av interessentanalysen
-
Metodegrunnlag for interessentanalysen
-
Prosess for innsamling av behov fra interessenter
Vedlegg 8 – Bakgrunn for behovsanalyse
-
Utfyllende oppsummering av behov
-
Interessentanalyse
-
Etterspørsel etter områdene i Halden og på Kjeller
-
Nasjonale og internasjonale normer og regler
Vedlegg 9 Usikkerhetsanalyse
-
Metoden som ligger til grunn for estimering av kostnader
-
Estimatusikkerhet
-
Beskrivelse av usikkerhetsfaktorene
-
Korrelasjon
Vedlegg 10 Bakgrunn for samfunnsøkonomisk analyse
Vedlegg 11 Referanser
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 1
VEDLEGG 1
TASK REPORT 1: CHARACTERISATION,
CATEGORISATION AND INVENTORY
Rapporten kan lastes ned i sin helhet på: https://www.regjeringen.no/nb/tema/naringsliv/forskning-oginnovasjon/kjernefysiske-forskningsreaktorer-og-avf/relevante-dokumenter/id630679/
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 1 side 1
VEDLEGG 2
TASK REPORT 2: DISMANTLING TECHNIQUES
Rapporten kan lastes ned i sin helhet på: https://www.regjeringen.no/nb/tema/naringsliv/forskning-oginnovasjon/kjernefysiske-forskningsreaktorer-og-avf/relevante-dokumenter/id630679/
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 2 side 1
VEDLEGG 3
TASK REPORT 3: MANAGEMENT OF RADIOACTIVE
AND POTENTIALLY RADIOACTIVE MATERIALS
Rapporten kan lastes ned i sin helhet på: https://www.regjeringen.no/nb/tema/naringsliv/forskning-oginnovasjon/kjernefysiske-forskningsreaktorer-og-avf/relevante-dokumenter/id630679/
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 3 side 1
VEDLEGG 4
TASK REPORT 4: DECOMMISSIONING PROGRAM
AND COST ESTIMATE
Rapporten kan lastes ned i sin helhet på: https://www.regjeringen.no/nb/tema/naringsliv/forskning-oginnovasjon/kjernefysiske-forskningsreaktorer-og-avf/relevante-dokumenter/id630679/
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 4 side 1
VEDLEGG 5
OM KONSEPTVALGUTREDNINGEN
Mandat fra NFD
Utlysningen er delt i to deler – 1. Nivå for dekommisjonering, og 2. IFEs del av finansiering av
dekommisjonering.
Følgende utsnitt er hentet fra utlysning av oppdraget fra NFD:
«Oppdraget er å utarbeide en fullstendig konseptvalgutredning (KVU) om nivå og kostnader ved
fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden.
KVUen skal utarbeides som en totalleveranse fra tilbyder i overensstemmelse med Finansdepartementets
ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer, og gjennomføres i tråd med forutsetninger og
kapittelstruktur for KS 1 som følger av Finansdepartementets rammeavtale av 4. mars 2011 om
kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ.
Konseptvalgutredningen skal omfatte alle temaer og tilfredsstille alle krav som oppstilles i
Finansdepartementets rammeavtale for kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og
kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ med følgende presiseringer:
Konseptvalgutredningen skal blant annet legge til grunn dekommisjoneringsplanene utarbeidet av IFE
per juni 2012. Følgende skal omfattes av konseptvalgutredningen og være gjenstand for en mer
dyptgående analyse:
1. Nivå for dekommisjonering
-
-
Utredningen skal vurdere dekommisjonering til alle kjente nivåer, og ut fra følgende parametere:
-
Konsekvensene for miljø, samfunn og næringsliv.
-
Sikkerhetsrisiko (f.eks. tyveri av radioaktive materialer).
-
Kostnader ved alle kjente nivåer for dekommisjonering skal presenteres.
-
Verdien av arealene som frigjøres ved alle kjente nivåer for dekommisjonering.
-
Avfallstyper- og volum som genereres, håndtering av dette og kostnadskonsekvenser.
Det skal gjøres en selvstendig vurdering av tidsaspektet ved de forskjellige nivåene for
dekommisjonering.
De nukleære anleggene skal vurderes separat på alle punktene ovenfor.
2. IFEs del av finansiering av dekommisjonering
-
I Kongelig resolusjon om IFEs konsesjon står det følgende:
”IFE skal arbeide aktivt med å etablere en finansieringsplan for dekommisjoneringen.
Finansieringsplanen skal beskrive hvordan de nødvendige ressurser skal allokeres av IFE eller
andre parter og midlene skal være til rådighet på kort varsel, slik at
dekommisjoneringsarbeidet kan starte umiddelbart etter at en beslutning om nedlegging er
tatt. Det vil si at planen må være omforent med alle parter som er forutsatt å bidra til
gjennomføringen av den”.
I statsbudsjettet for 2013 står det videre:
”Det forutsettes at IFE fra og med 2013 avsetter 3 mill. kroner per år i et fond som skal bidra
til finansiering av framtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene i Halden og på
Kjeller, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. (…) Departementet vil vurdere
beløpet på nytt som følge av det videre utredningsarbeidet om framtidig dekommisjonering
av anleggene”.
-
Utredningen skal med bakgrunn i dette vurdere størrelsen på IFEs årlige avsetning.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 5 side 1
Institutt for energiteknikk (IFE) vil kunne bidra til konsulentens arbeid med oppdraget i form av
faktaopplysninger, dokumentasjon, utredninger og kartlegging av relevante problemstillinger.»
Oppdatert innspill til mandat
I løpet av gjennomføringsperioden har NFD senere bedt om at hovedfokus legges på del 1 i utlysningen
og at del 2 skal omarbeides noe, enten ved at utredningen sier noe om hva IFEs årlige avsetning til
dekommisjonering burde ha vært (ut ifra internasjonale anbefalinger og praksis på området) eller hva
den i realiteten kan være (ut ifra IFEs nåværende økonomiske situasjon og prognoser fremover). Del to
av mandatet er levert i eget notat og er ikke en del av KVU-rapporten.
Arbeidsprosess ved utarbeidelse av konseptvalgutredningen
DNV GL og samarbeidspartnere i konseptvalgutredningen (KVU-gruppen) har gjennomført arbeidet som
en uavhengig faglig utredningsgruppe på vegne av og på oppdrag fra Nærings- og Fiskeridepartementet
(NFD). Samarbeidskonstellasjonen har vært ledet av DNV GL og organisert gjennom bidrag i form av
tekniske utredninger og underlagsrapporter fra relevante ekspertmiljøer. Bidragsyterne i
samarbeidskonstellasjonen står sammen solidarisk ansvarlige for totalleveransen og har vært involvert
og fått kommentere på hverandres bidrag. Figur 8-1 viser organiseringen av konstellasjonen.
Konseptvalgutredning for fremtidig dekommisjonering av nukleære anlegg Oppdragsgiver: Nærings‐ og fiskeridepartementet
Interdepartemental referansegruppe for nukleære saker Oppdragsledelse for samarbeidskonstellasjonen
Referansegruppe samarbeidskonstellasjon Konseptvalgutredning
‐ Behov, mål og kravdokument
‐ Usikkerhetsanalyse
‐ Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Ekstern bidragsyter:
Faktaopplysninger og
dokumentasjon.
Prosjektkoordinering og grensesnitt til KVU mellomlager Tekniske underlagsrapporter Samfunnsøkonomisk analyse
Faglige innspill og utredninger Task 1: Characterisation, categorisation and inventory
Task 2: Dismantling Techniques
Task 3: Management of Radioactive and Potentially Radioactive Materials
Task 4: Decommissioning Program and Cost Estimate
Figur 8-1 Organisering av samarbeidskonstellasjon for konseptvalgutredning
Flere parter har vært involvert gjennom prosessen. Arbeidsgruppen har jobbet tett med IFE for å få
tilgang til informasjon og for å verifisere fakta som er benyttet av rapporten. Ved dissens fra ulike kilder
i IFE har arbeidsgruppen valgt å inkludere dette i usikkerhetsanalysen for å modellere usikkerheten
omkring faktisk tilstand ved anleggene. Under behovsanalysen har alle kartlagte interessenter blitt
invitert til å gi innspill til prosessen (se beskrivelse i 0). IFE og Statens strålevern er involvert ved flere
anledninger i prosessen for å kvalitetssikre realisme og faktagrunnlag i foreslåtte konseptuelle løsninger
og forutsetninger og detaljer omkring estimering av disse.
Arbeidet med informasjonsinnsamling startet opp i 2013 og analyser er gjennomført i 2014.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 5 side 2
Hva er en konseptvalgutredning (KVU)?
Konseptvalgutredningene følger Finansdepartementets regime for kvalitetssikring av statlige
investeringsprosjekter (KS1) som beskrevet i rammeavtalen med ekstern kvalitetssikrer /D386/. Den
overordnede beslutningsprosessen i Finansdepartementets regime er skissert i Figur 8-2.
Figur 8-2: Overordnet beslutningsprosess i Finansdepartementets KS-regime
En KVU skal inneholde en behovsanalyse, mål, overordnede krav, et mulighetsstudie og en
alternativanalyse. Krav som stilles til disse dokumentene og utredningen er beskrevet gjennom veiledere
og gjennom rammeavtale med Finansdepartementet og fagdepartementene. Figur 8-3 viser hvordan
kapitlene i KVUen dekker hovedkapitlene fra Finansdepartementets regime.
Finansdepartementets krav til struktur og innhold av en KVU Rapportens struktur
1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse
Behovsanalyse
3. Behov, mål og krav
3.1 Behov Mål og strategidokument
3.2 Samfunnsmål og effektmål Overordnet kravdokument
3.3 Overordnede krav Mulighetsstudie
4. Mulighetsstudie Alternativanalyse
5. Samfunnsøkonomisk analyse 6. Prosjektkostnad for dekommisjonering Føringer for videre planlegging 7. Anbefalinger for videre planlegging Vedlegg: Tekniske studier og utfyllende informasjon Figur 8-3 Kapitlene i rapporten vs. krav til KVU
Du kan lese om regimet og metodikken på hjemmesidene til forskningsprogrammet Concept på
www.concept.ntnu.no.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 5 side 3
VEDLEGG 6
KART – DEFINISJON AV ALTERNATIVENES
SLUTTILSTAND
Rød farge = bygningen forsegles.
Gul farge = bygningen er under myndighetenes kontroll (ikke friklasset).
Grønn farge = det antas at bygningene kan friklasses etter en dekontaminering og kontrollmåling
Blå bygninger = rives (i 1B:Annen næringsvirksomhet rives bygningene til en meter under grunnen og i
1A:Ubegrenset bruk vil all bygningsmasse fjernes fra området)
Figur 8-4 Kjeller - oversiktskart for 3:Forsegling
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 6 side 1
Figur 8-5 Halden – oversiktskart for 1C:Nukleær virksomhet
Figur 8-6 Kjeller: oversiktskart ved 1C:Nukleær virksomhet
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 6 side 2
Figur 8-7 Halden – oversiktskart for 1B:Annen næringsvirksomhet
Figur 8-8 Kjeller - oversiktskart for 1B:Annen næringsvirksomhet
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 6 side 3
Figur 8-9 Halden - oversiktskart for 1C Ubegrenset bruk
Figur 8-10 Kjeller - oversiktskart for 1C Ubegrenset bruk
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 6 side 4
VEDLEGG 7
GJENNOMFØRING AV INTERESSENTANALYSEN
Metodegrunnlag for interessentanalysen
Interessentanalysen bygger på IAEAs kartlegging av interessenter og deres «areas of concern» knyttet
til dekommisjonering /D137/ sammen med høringsrunder og direkte dialog med interessenter.
Relevansen i grunnlaget fra IAEAs er sjekket mot prosjektspesifikke innspill etter høringsrunder,
arbeidsmøter og dokumentgjennomgang. Dette er beskrevet i neste kapittel.
IAEAs rapport om håndtering av interessenter i dekommisjonering av nukleære anlegg /D137/ gir en
generisk liste av «areas of concern». Disse er gruppert i generiske behov og relevans for ulike
interessenter er vurdert. Tabell 8-1 viser kartleggingen.
IAEA lister følgende relevante interessenter:
Tabell 8-1 Relevante interessenter i hht. IAEAs rapport om håndtering av interessenter i
dekommisjonering av nukleære anlegg /D137/
Generisk interessent
Interessentgruppe
Iverksettere av
dekommisjoneringen
Eksempel på interessenter i Norge
1
Eier av anlegget
IFE
2
Finansierende instans
Ikke avklart
3
Operativt personell
IFE og ansatte ved IFE
4
Ledelse
Ikke avklart
5
Ansvarlige departementer
Ansvarlig departement: NFD, HOD, KMD.
6
Berørte departementer
Øvrige departementer: FIN, UD mm
7
Tilsynsmyndigheter
NRPA, Miljødirektoratet
8
Institusjoner
Norges Forskningsråd
9
Lokale myndigheter
Halden kommune, Skedsmo kommune
10
Folkevalgte
Enkeltpersoner lokalt og nasjonalt
11
Sikkerhetsorganisasjoner
PST
12
Nødetater
NSM, (lokale nødetater)
13
Fagforeninger
LO
14
Avfallsbehandlere
IFE radavfall, IFE Himdalen, Statsbygg.
15
Grunneiere
IFE (Kjeller) Norske Skog (Halden)
16
Lokalt næringsliv
Lokalt næringsliv
17
Internasjonale partnere
Partnere i Halden-prosjektet, kunder ol.
18
Norske og utenlandske
Myndigheter
Myndigheter19
Samarbeidende eller
berørte industriaktører
19
Opprinnelig listet som «samarbeidende eller berørte etater», endret her for å tilpasse norske forhold
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 1
Generisk interessent
Interessentgruppe
Aktører som påvirkes
av
dekommisjoneringen
Eksempel på interessenter i Norge
19
Nukleærindustrien
IFE
20
Ikke-nukleærindustri
21
Lokalsamfunnet
Naboer/vel, f. eks. Kjeller vel. Naboer.
22
Allmennheten
Samfunnet, naboer og lokalmiljø
23
Stammesamfunn/
Ikke relevant i denne sammenheng.
urbefolkning
24
Naboland
S, SF, DK, RU
25
Forskningsinstitusjoner
mm
26
Nabobedrifter
Norske skog, FFI, Forsvaret, mm.
27
Lærere, studenter og
Norges Forskningsråd, UiO, NMBU m.fl.
universitet
28
29
Samfunnet
Arkeologer, historikere,
Riksantikvaren
museer, arkiver
30
Media
31
NGOer, interessegrupper
Media
WWF, Naturvernforbundet, Bellona, Natur
og Ungdom, Greenpeace m. fl.
32
Fremtidige generasjoner
Fremtidige generasjoner
33
Partnere
34
Andre
IAEA lister følgende «areas of concern»:
-
Trygge anlegg og nabolag under og etter dekommisjonering. Ingen helseskadelige effekter på
tredjepart.
-
Trygge arbeidsforhold - ingen helseskadelige effekter på ansatte.
-
Minimere eksponering til radioaktiv stråling
-
Helhetlig planlegging av området og helsetiltak for eventuelle radiologiske utfordringer.
-
Benytte anerkjent og velprøvd teknologi.
-
Styringssystem inkludert safety management - trygge og sikre anlegg.
-
Beredskap mot uhell og hendelser under og etter dekommisjonering.
-
Sikre anlegget mot tyveri eller uønsket inntrenging
-
Sikre potensielt farlig materiale.
-
Overholdelse av reguleringer samt nasjonale lover og regler.
-
Preservasjon av habitat for flora og fauna
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 2
-
Bevare bio-mangfold (rødlistearter osv.)
-
Miljømessig håndtering av materialer fra dekommisjonering (gjenvinning, gjenbruk,
plasskomprimering mm)
-
Ingen utslipp til luft
-
Ingen utslipp til vann
-
Ingen utslipp til jord
-
Minimere visuell forurensning
-
Minimere lydforurensning
-
Minimere trafikkbelastning under dekommisjonering
-
Opplevd trygghet omkring anleggene.
-
God kommunikasjon og åpenhet.
-
Bevare tillit i befolkningen og lokalsamfunn. Redusere frykt.
-
Livskvalitet i lokalsamfunnene omkring anleggene.
-
Bruke arealene som frigjøres til alternativ anvendelse.
-
Økt verdi av tomter og arealer.
-
Gjenbruk av bygninger og anlegg til andre formål.
-
Ivareta historisk arv - industriell historie
-
Erstatte tapte arbeidsplasser.
-
Trygghet omkring egen fremtid, forutsigbarhet om arbeidsplass i fremtiden.
-
Kostnadseffektiv løsning: Infrastruktur og fasiliteter.
-
Fleksibilitet til å endre ved endrede behov.
-
Nye inntekter og verdiskaping som følge av dekommisjonering av anleggene.
-
Næringsutvikling, muligheter for selskap til å sysselsettes med prosjektgjennomføring.
-
Dele kunnskap og teknikker med ikke-nukleære virksomheter
-
Klar definisjon av organisering og ansvar på plass før en beslutning om nedleggelse eventuelt tas.
-
Tilgjengelig finansiering ved planlagt oppstart.
-
Best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler - God dekommisjoneringsplan med effektiv
gjennomføring.
-
Beholde kompetanse og nøkkelpersoner før, under og etter dekommisjonering
-
Rett dekommisjoneringskompetanse (ekstern ekspertise).
-
Optimere nytteeffekter av dekommisjoneringen.
-
Eksisterende løsning for brukt brensel.
I tabellen under er relevansen av behovene sjekket mot interessenter, og IAEAs «areas of
concern» er gruppert under relevante behov.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 3
Tabell 8-2: Oppsummerer av hvordan «areas of concern» fra IAEAs rapport er brukt til å definere behov og viktige temaer
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 4
Forts. Tabell 8-2 Oppsummerer av hvordan «areas of concern» fra IAEAs rapport er brukt til å definere behov og viktige temaer
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 5
Prosess for innsamling av behov fra interessenter
KVU-gruppen har kartlagt interessenter som er anses relevante for valg av dekommisjoneringsnivå og
for valg av metode/prinsipp for lagring av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. Det er gjennomført
en felles prosess for innhenting av innspill til de to KVU-prosjektene og prosessen beskrives derfor
samlet i det følgende.
Prosessen med å kartlegge interessentenes behov innebærer høringsrunder, arbeidsmøter og
gjennomgang av tilgjengelig relevant dokumentasjon. Innspill fra de ulike tekniske utredningene ved
gjennomføring av KVU-prosjektet medførte at deler av denne prosessen ble repetert for å kunne
understøtte eller diskvalifisere forslagene som fremkom fra dette arbeidet.
KVU-gruppen har gjennom denne prosessen invitert rundt 160 interessenter til å gi innspill om behovene
de representerer. Det er lagt vekt på tett dialog med flere sentrale interessenter. Alle rapporterte behov
som anses som relevante samt de behov som antas å være aktuelle, basert på IAEAs An Overview of
Stakeholder Involvement in Decommissioning /D137/, er dokumentert i en bruttoliste i Vedlegg 7.
Gjennomføring
Etablering av et anlegg for mellomlagring av brukt brensel og annet langlivet radioaktivt norsk avfall og i
tillegg eller alternativt et deponi for dette er et nasjonalt anliggende og vil berøre anleggets nære
omgivelser samt områder langs mulige traséer for transport av avfallet. Interessen og
oppmerksomheten rundt et slikt anlegg forventes å være stor og vil øke når planene for et slikt anlegg
konkretiseres gjennom reguleringsplaner.
Dekommisjonering av IFEs anlegg (reaktorer og andre kontaminerte fasiliteter) er på samme måte et
nasjonalt anliggende, men det er i hovedsak de nærmeste omgivelsene som vil ha ønsker og meninger
om hvilken sluttilstand som bør velges.
Interessentene ble i første omgang identifisert basert på tidligere utredninger og høringsrunder/ D01D045 / / D125-D134/ /D138 /. Listen over interessenter ble sammenlignet med IAEAs oversikt over
typiske interessenter og typiske behov ved etablering og drift av nukleære anlegg /D136/ for å sikre at
ingen sentrale interessenter var utelatt. Tilslutt ble listen kvalitetssikret av oppdragsgiver (NFD).
Prosessen for innhenting av innspill til KVUene kan stikkordsmessig beskrives slik:
-
Gjennomgang av høringsuttalelser til relevante tidligere utredninger
-
Møte med inviterte interessenter
-
Presentasjon av KVU-oppdraget for deltakerne på interessentmøtet
-
Presentasjon og innspill til interessentmøtet fra sentrale interessenter
-
Invitasjon til alle inviterte om å sende inn skriftlige innspill
-
Rettede henvendelser til, og møter med, sentrale interessenter
-
Invitasjon til skriftlige innspill sendt via NFD til nytt utvalg interessenter
-
Begrenset høringsrunde til berørte kommuner ved IFEs anlegg i Halden og på Kjeller
Detaljene i prosessen er beskrevet i det følgende.
Invitasjon til interessentmøtet
Det ble sendt ut totalt 160 invitasjoner til interessentmøtet 11. november 2013. Invitasjonen ble sendt
per e-post og ble i første runde, 15. oktober 2013, sendt til 34 sentrale interessenter. 13 av disse
interessentene ble invitert til å forberede en presentasjon til møtet for på den måten å kunne presentere
sitt syn på KVUene.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 6
Det var liten umiddelbar respons på første utsendelse av invitasjoner og det oppstod usikkerhet om
denne hadde nådd frem til alle adressatene og til rette vedkommende. Det ble derfor foretatt en ny
utsendelse 21. oktober. Invitasjonen med noen mindre korreksjoner ble i denne runden sendt til 109 epostadresser. I tillegg ble det samtidig sendt en engelsk versjon av invitasjonen i en separat
henvendelse til International Atomic Energy Agency (IAEA) og World Nuclear Transport Institute (WNTI).
På interessentmøtet 11. november møtte det representanter fra 19 organisasjoner. Deltakerne er listet i
tabellen nedenfor.
Tabell 8-3 Deltakere i interessentmøtet 11. November 2013
Organisasjon Bellona Greenpeace Halden kommune Institutt for energiteknikk (IFE) Kjeller vel Landsorganisasjonen i Norge Miljødirektoratet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Nasjonalt folkehelseinstitutt Natur og ungdom Nesodden kommune Norges forskningsråd Nærings‐ og handelsdepartementet Skedsmo kommune Statens strålevern Statsbygg Tekna Universitetet i Oslo Ås kommune Nærings- og fiskeridepartementet (NHD => NFD), Statens strålevern, IFE, Skedsmo kommune, Norges
forskningsråd, Bellona, Greenpeace og Natur og Ungdom ga presentasjoner på møtet. De to sistnevnte
leverte sine presentasjoner i felleskap. Statsbygg var forhindret fra å holde presentasjon.
Invitasjon til å delta på interessentmøtet, presentasjoner på interessentmøtet samt skriftlige innspill er
vedlagt.
Invitasjon til skriftlige innspill
I de to utsendelsene av invitasjonen til møtet 11. november ble organisasjonene også oppfordret til å
komme med skriftlige innspill til de to KVUene, strukturert rundt følgende spørsmål:
1) Hvilke behov har din virksomhet relatert til KVUene?
2) Hvilke krav bør stilles til løsningen for at den skal tilfredsstille behovene?
3) Evt. utfordringer: a) Hva anser din virksomhet å være de primære utfordringer ved dagens situasjon?
b) Hva kreves for å løse disse utfordringene?
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 7
Invitasjonen til å komme med skriftlige innspill resulterte i et begrenset antall svar. En del interessenter
det var forventet skulle svare ble kontaktet per telefon og/eller e-post for å undersøke om invitasjonene
var mottatt og videreformidlet til rette vedkommende. Manglende respons skyldtes i hovedsak ett av
følgende:
-
e-post ikke videresendt fra postmottak (pga. uklarhet om hvilken funksjon/enhet som var ansvarlig
for nukleære spørsmål)
-
organisasjonen har svart på lignende henvendelser/høringer tidligere
-
organisasjonen vurderer at KVU-ene ikke angår dem
Oppfølging av enkeltinteressenter
Noen interessenter ble fulgt opp individuelt for å avklare overordnede krav og behov. De viktigste
kontaktene er omtalt nedenfor.
I etterkant av møtet 11. november ble det holdt et eget møte med Statens strålevern 25. november
2013 for en nærmere gjennomgang av lovgrunnlaget for de to konseptvalgutredningene.
Det har vært kontakt med IFE og Riksantikvaren vedrørende museal gjenbruksverdi av anleggene i
Halden og på Kjeller:
For å få bekreftet KVU-prosjektets oppfatning av de viktigste interessentenes behov i forbindelse med
dekommisjonering av anleggene i Halden og på Kjeller og samtidig sikre en fyllestgjørende
tilbakemelding fra disse ble det den 4. og 5. juni 2014 sendt en rettet forespørsel til Skedsmo kommune
/D298/, Halden kommune / D360/, Norske skog /D275/ og IFE /D276/D277/. Forespørselen inneholdt
draft versjon av kapittelet i KVU-rapportene som beskriver hvordan KVU-prosjektet ivaretar
etterspørselsbaserte behov og hvordan prosjektet oppfatter kommunenes og Norske skogs forhold
knyttet til IFEs virksomhet i Halden og på Kjeller. Mottakerne ble bedt om å gi sin tilbakemelding til de
delene av kapittelet som omhandlet deres egen virksomhet. Prosjektet fikk tilbakemelding fra alle fire
interessentene, siste avklaring kom i samtaler og bekreftende e-poster fra Halden kommune og Norsk
skog.
Innspillene fra interessentene nevnt over er ivaretatt ved dokumenter listet i oversikt nedenfor, gjennom
referater fra møter eller ved e-postkommunikasjon.
Ny invitasjon til innspill med oppdatert interessentliste
Som følge av en endret tilnærming til lageralternativer og en bredere kunnskap om kompleksiteten ved
en fremtidig dekommisjonering ble det sendt ut en ny henvendelse til en endret gruppe interessenter.
Flere områder i Norge ble vurdert som mulige lokasjoner for et fremtidig midlertidig lager og/eller deponi
og henvendelsen rettet seg derfor til kommuner og fylkeskommuner i Sørøst-Norge, Finnmark, SørTrøndelag og Østfold. De aktuelle områdene ble valgt basert på en overordnet vurdering av geologiske
og geotekniske forhold. På dette tidspunktet var oppfatningen i prosjektet at det kritiske kriteriet for valg
av lager/deponi-løsning var av teknisk karakter og ikke knyttet til hvor i landet et slikt anlegg skulle
plasseres.
For vurdering av dekommisjoneringsalternativer var det viktig å innhente mer detaljerte innspill fra
interessentgruppene.
4. mars 2014 ble det derfor sendt ut en oppdatert henvendelse til 60 interessenter med invitasjonen til
innspill. Denne henvendelsen ble også kunngjort i Lysningsbladet. Listen over interessenter var
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 8
oppdatert til å skulle representere de nevnte geografiske områdene og reflektere behovet enkelte
interessenter kunne ha for mer spisset informasjon. NFD frontet denne utsendelsen (med eget brev) for
å sikre størst mulig oppmerksomhet blant interessentene. Det var fortsatt bare et fåtall interessenter
som responderte på henvendelsen.
Tilbakemelding fra interessenter
Tabellen nedenfor viser hvilke interessenter som har gitt skriftlige innspill til en eller begge KVUene i
løpet av hele interessentprosessen. De aller fleste innspillene har vært relatert til KVU for håndtering av
radioaktivt avfall.
Tabell 8 4: Høringsuttalelser
Interessent Interessentgruppe Høringsuttalelse ref. Arbeidsdepartementet Departement D031 Barne‐ likestillings‐ og inkluderingsdep. Departement D033 Fiskeri‐ og kystdepartementet (tidl.) Departement D036 Fornyings‐, administrasjons‐ og kirkedepartementet Helse‐ og omsorgsdepartementet Departement Departement D037 D043 Justis‐ og beredskapsdepartementet Departement D001 Kunnskapsdepartementet Departement D002 Miljøverndepartementet Departement D007 Nærings‐ og fiskeridepartementet Departement D036 Olje‐ og energidepartementet Departement D017 Samferdselsdepartementet Departement D019 Morten Johan Olsen Enkeltpersoner D008 Arbeidstilsynet Etater D034 (D031) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kystverket Etater Etater D035 D003 Mattilsynet Etater D006 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Etater D018;D138 Riksantikvaren Etater D148;D295;D324 Sjøfartsdirektoratet Etater D020 Statens strålevern Etater D024 Landsorganisasjonen i Norge Fagforeninger D004 Tekna Fagforeninger D027 Havforskningsinstituttet (IMR) Forskning og vitenskap Forskning og vitenskap Kommuner D326 Institutt for energiteknikk (IFE) Aremark kommune D045;D131;D148 D032 Aurskog‐Høland kommune Kommuner D241 Gjerdrum kommune Kommuner D039;D040 Halden kommune Kommuner D038;D042 Hobøl kommune Kommuner D044 Kragerø kommune Kommuner D212 Marker kommune Kommuner D005
Nittedal kommune Kommuner D009;D010;D011 Nome kommune Kommuner D209 DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 9
Interessent Interessentgruppe Høringsuttalelse ref. Oslo kommune Kommuner D214 Rælingen kommune Kommuner D229 Skedsmo kommune Kommuner D021;D228 Ski kommune Kommuner D022;D023 Sørum kommune Kommuner D026 Trøgstad kommune Kommuner D028;D327;D328;D329 Ullensaker kommune Kommuner D029;D030 Åmli kommune Kommuner D215 Greenpeace Natur og ungdom NGO NGO D041, D134 D127;D134 Norges naturvernforbund NGO Norske Skog Virksomheter D012;D013;D014;D015;D016 D125;D126 / D133;D134 D275 Statsbygg Virksomheter D025 Teknisk museum Virksomheter D294 DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 7 side 10
VEDLEGG 8
BAKGRUNN FOR BEHOVSANALYSE
Behovsanalysen er gjennomført basert på tre ulike metoder – interessegruppebasert, etterspørselsbasert
og normativ metode. Den etterspørselsbaserte vurderingen er oppsummert i kapittel 2.5. Dette
vedlegget gir en utdypende beskrivelse av vurderinger etter normativ metode og
interessentgruppebasert metode.
Sammen med situasjonsbeskrivelsen i kapittel 2.5 er dette vedlegget grunnlaget for syntesen som er
gjort i behovsanalysen i kapitel 3.1 i rapporten.
Utfyllende om oppsummerte behov
Behovene er beskrevet i kapittel 3.1 i rapporten, og beskrives i nærmere detalj i dette kapittelet.
B1 – Forhindre skadelige virkninger av stråling på menneskers helse
I forbindelse med en dekommisjonering vil det være behov for å hindre skadelige virkninger på
menneskers helse både under dekommisjoneringen og for fremtidige generasjoner.
Trygghet er flagget som viktig både under dekommisjoneringsprosjektet så vel som for sluttilstanden.
Behovet gjelder for et bredt spekter av grupper - for de som jobber på anleggene og har ansvaret for
dem, for naboer og lokalsamfunnet, besøkende og for samfunnet generelt – både i nå og for fremtidens
generasjoner. Å minimere risiko innebefatter både tiltak som skal redusere sannsynlighet og som skal
redusere konsekvens. Trygghet kan oppnås ved å fjerne strålekilder eller ved å regulere adkomst. En
trygg og sikker dekommisjonering kan understøttes for eksempel ved en effektiv sikkerhetsledelse og
styringssystem inkludert «safety management», beredskapsplaner for å håndtere eventuelle uønskede
hendelser, benytte utprøvd og velkjent teknologi, minimere eksponering på enkeltpersoner, helhetlig
planlegging av området og helsetiltak for eventuelle radiologiske utfordringer.
Mange av temaene som er fremhevet gjennom analysen bygger opp under dette behovet: Ved vurdering
av en forseglingsløsning må man for eksempel vurdere tilkomst for å kunne gjøre målinger slik at man
kan kontrollere strålingseffekter. Trygghet ved anlegg og i nabolaget er trukket frem av de aller fleste
interessentenes innspill til KVUen.
Behov for sikring mot farlige virkninger av stråling på menneskers helse vil bli ivaretatt av norske lover
og forskrifter.
B2 – Sikre områdene mot tyveri, sabotasje og ulykker
Som følge av samfunnets behov for å være og å føle seg trygg mot stråling følger det at anleggene også
må være sikret mot tyveri og sabotasje. Behovet dekker beskyttelse av anleggene gjennom å sikre mot
tyveri, sabotasje eller uønsket inntrenging, håndtering av avfall og sikre potensielt farlig materiale i alle
deler av verdikjeden fra reaktoren til endelig deponi. Behovet er flagget som viktig både under
dekommisjoneringsprosjektet så vel som for sluttilstanden.
Behov for sikring mot tyveri, sabotasje og ulykker vil bli ivaretatt av norske lover og forskrifter.
Behovet fremkommer gjennom norsk lovverk og gjennom IAEAs anbefalinger, og er relevant for mange
interessentgrupper. Atomenergiloven20 og Sikkerhetsloven21 gir føringer på dette området og vil bidra til
å ivareta dette behovet. Atomenergiloven omhandler regelverket for tilsyn og kontroll av atomanlegg
samt ansvarsforhold ved en atomulykke. For å oppføre, eie eller drive atomanlegg kreves konsesjon fra
Kongen og oppføring og drift av atomanlegg skal stå under offentlig tilsyn og kontroll av Statens
20
21
Lov om atomenergivirksomhet (Atomenergiloven) av 12.mai 1972 nr. 28
Sikkerhetsloven (LOV-1998-03-20-10 om forebyggende sikkerhetstjeneste)
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 1
strålevern. Anleggsinnehaver har et atomansvar hvilket innebærer at skader som skyldes farlige
egenskaper ved et atomanlegg skal erstattes av innehaveren, selv om innehaveren er uten skyld i
skaden.
Norge som nasjon har behov for at anleggene skal være sikret mot tyveri og sabotasje. Med hjemmel i
sikkerhetsloven skal forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg angi
rammen for anleggsinnehaverens og myndighetenes forpliktelser med hensyn til fysisk beskyttelse.
Forskrift om objektsikkerhet beskriver klassifisering og beskyttelse av skjermingsverdige objekter.
B3 – Forhindre skadelige virkninger på miljøet
I Norge er normen at ren natur er allmenhetens eie. Det er derfor en generell forventing i samfunnet om
at det ikke skal være forurenset natur i Norge. Behovet dekker utslipp og konsekvenser for miljø under
og etter dekommisjonering, samt eventuelle konsekvenser for fremtiden. IAEA-prinsipper som ligger til
grunn for analysen er: ingen utslipp til luft, vann og jord, preservasjon av habitat for flora og fauna,
bevare bio-mangfold (rødlistearter osv.). Det dekker eventuelle utslipp fra områdene men også
miljømessig håndtering av materialer fra dekommisjonering (gjenvinning, gjenbruk, plasskomprimering
mm). Ivaretagelse av behovet reguleres av norsk lovverk gjennom forurensningsloven og fremkommer
gjennom IAEAs anbefalinger. Bestemmelsene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall tilsier at
radioaktivt avfall skal håndteres på en forsvarlig måte og at nødvendige tiltak for å unngå fare for
forurensning eller skade på mennesker eller dyr skal iverksettes. Behovet er i tillegg flagget av mange
interessentgrupper.
B4 – Oppleve anleggene og dekommisjoneringsprosessene som trygge.
Det er en forutsetning at anleggene er reelt sikre, men i tillegg bør det ikke være ubegrunnet frykt
omkring dem. Livskvalitet i områdene omkring anleggene er blant annet knyttet til opplevelse av
trygghet. Vedvarende uro, usikkerhet og stress kan føre til helseskader og i verste fall arbeidsuførhet.
Opplevd trygghet fordrer god dialog mellom lokalsamfunnet, myndighetene og de som skal utføre
dekommisjoneringen og det fordrer at NGOer og medier er informert om den reelle situasjonen og
rapporterer denne. Økt opplevd trygghet er ofte knyttet til hva som observeres. For eksempel å
minimere visuell forurensning og lydforurensning kan gi positive effekter knyttet til opplevelsen. Opplevd
trygghet påvirker i tillegg etterspørsel og verdi av tomter i og omkring områdene.
Også finansierende myndigheter vil ha et behov for at avgjørelsen og prosessen er forankret hos
befolkningen for å unngå unødvendige fordyrende utsettelser og omkamper.
B5 – Gjenbruk av arealer og anlegg
Situasjonsbeskrivelsen i kapittel 2.5 skisserer tydelig behovet for gjenbruk av arealene både i Halden og
på Kjeller. Innbyggertall forventes å øke i både Halden og på Kjeller i årene frem til 2040. Dette vil
kunne skape et press på sentrumsnære arealer og dermed de aktuelle områdene. Verdien av områdene
påvirkes av etterspørselen gitt ved hvor mange som bruker eller ønsker å bruke området og deres
betalingsvillighet.
På kort sikt foreligger ingen planer for bruk av reaktortomten i Halden. Mulig bruk i dag vil trolig være
begrenset til næringsvirksomhet. Skedsmo kommune ønsker å se på muligheten for en urbanisering av
området i fremtiden dersom Norske Skog legger flytter sin virksomhet.
På Kjeller er det behov for tilgjengelig areal til næringsformål inkludert til IFEs egen virksomhet. På
Kjeller forventes det vekst og økende behov for boliger og forsknings- og næringsutvikling. Enkelte
bygninger og anlegg kan gjenbrukes til andre formål. Bruk og restverdi av anlegg og bygninger avhenger
i stor grad av nivå for dekommisjonering.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 2
B6 – Ivareta arv om norsk industrihistorie
Arkeologer, historikere, museer, arkiver vil på vegne av samfunnet og kommende generasjoner ha
ønsker omkring å ivareta eller dokumentere Norges tidlige industrielle historie. Riksantikvaren har
opplyst i brev /D324/ at de nukleære reaktorene i Halden og Kjeller «potensielt har høy kulturhistorisk
verdi» og har uttrykt ønske om å delta ved eventuelle fremtidige diskusjoner om anleggenes verneverdi
og fremtidig bevaring. Det oppfordres videre til (at Norsk kulturråd kontaktes) å få en vurdering av
anleggenes museale verdi. Riksantikvaren har i møter med IFE uttrykt at begge reaktorene har
kulturhistorisk interesse, men at Haldenreaktoren er spesielt interessant som besøksmuseum etter en
dekommisjonering sett i sammenheng med industrivirksomheten i Haldenvassdraget. Hvilke deler av
anleggene som må fjernes vil ha betydning for anleggenes museale verdi.
Tabell 8-4 lister og beskriver temaer som er identifisert gjennom behovsanalysen men ikke er definert
som behov knyttet til sluttilstanden. De benyttes på ulike måter i KVUen.
Tabell 8-4: Identifisert gjennom behovsanalysen men ikke definert som behov i denne
sammenheng.
Identifisert gjennom behovsanalysen men ikke definert som behov i denne sammenheng.
Temaer som er en forutsetning for en trygg, sikker og effektiv gjennomføring
B12 - Ansvarsdeling og
Mange interessenter har flagget behov for en klar definisjon av organisering og ansvar på plass før
organisering
en beslutning om nedleggelse eventuelt tas. Dette anses som en forutsetning for å ha en sikker og
effektiv gjennomføring. Behovet støttes gjennom norske lover og IAEAs prinsipper.
B13 - Klarhet omkring
For at umiddelbar demontering skal være en reell strategi å velge er det behov for tilgjengelig
finansiering
finansiering ved planlagt oppstart. Det er i dag uklarhet og uenighet omkring finansiering av
dekommisjoneringen som kan skape støy i tidlige faser av prosjektet og kan påvirke løsningen
negativt. Norske lover bygger på et prinsipp om å ikke påføre fremtidige generasjoner kostnader.
B14 - Effektiv gjennomføring
Best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler krever blant annet en god dekommisjoneringsplan og
en god gjennomføringsorganisasjon. Sikre at dekommisjonering planlegges, organiseres og
gjennomføres på en sikker måte. IAEA og erfaringer fra andre land understreker et behov for å
tilpasse rammeverk og tilsyn til dekommisjonering (relevant for kapittel 9) før prosjektet starter.
B15 - Tilgang til riktig
Erfaring fra andre land har vist at tilgang til relevant kompetanse gjennom personer med
kompetanse og informasjon
kjennskap til anleggene tilgjengelig under dekommisjoneringen er viktig. Spesielt mangler
dokumentasjon for deler av de historiske anleggene, og derfor har IFE et spesielt behov for å
beholde kompetanse og nøkkelpersoner før, under og etter dekommisjonering. I tillegg er det
behov for dekommisjoneringsekspertise.
B17 - Eksisterende løsning for
Dette er tatt opp som et behov og har natur som en forutsetning før en total dekommisjonering av
lagring av brukt brensel
områdene kan være mulig. Manglende løsning for lagerkapasitet var en årsak til valg av
utsettelsesstrategi ved Barsebäck i Sverige.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 3
Identifisert gjennom behovsanalysen men ikke definert som behov i denne sammenheng.
Ringvirkninger:
B7 - Sosiale behov -
Ansatte har behov for trygghet omkring egen fremtid og forutsigbarhet om arbeidsplass i
arbeidsplasser og
fremtiden. Det er behov for erstatning av tapte arbeidsplasser. Ved manglende forutsigbarhet kan
forutsigbarhet omkring
man få en ustabil situasjon der viktig kompetanse forsvinner for tidlig. Samtidig kan bekymring
fremtidig situasjon
omkring personlig situasjon gi uheldige virkninger på sikkerhetskritiske operasjoner.
B10 - Verdiskapning gjennom
Lokalmiljøet kan oppleve nye inntekter og verdiskaping som følge av dekommisjonering av
økt aktivitet under
anleggene, da et dekommisjoneringsprosjekt trolig vil øke aktivitetsnivået i store deler av
dekommisjoneringen
prosjektets varighet (10-20 år). Økt aktivitet kan gi mulighet for næringsutvikling, og muligheter
for selskap til å sysselsettes med prosjektgjennomføring.
B11 - Teknologisk
Det å dele kunnskap og teknikker med ikke-nukleære virksomheter gi kompetanseheving og et
kompetanseheving
potensiale for verdiskapning /D137./
Ordinære beslutningskriterier:
B8 - Kostnadseffektiv løsning
Med tanke på alternativ bruk av midlene har samfunnet behov for en kostnadseffektiv løsning.
Dette behovet må balanseres med andre behov for å finne et forsvarlig nivå med best mulig
utnyttelse av tilgjengelige midler. Kostnadseffektiv løsning dekker både infrastruktur, fasiliteter og
driftsopplegg.
B9 – Beslutningsfleksibilitet
Enkelte interessentgrupper vil kunne ha nytte av at en løsning som velges i dag ikke binder
handlingsrommet urimelig mye i fremtiden dersom behov og forutsetninger skulle endre seg.
B16 - Optimere nytteeffekter
Dekommisjonering er et kostbart prosjekt. Ved å se etter positive ringvirkninger og andre
av dekommisjoneringen
nytteeffekter kan man optimere nytteeffekter av dekommisjoneringen. Erfaringer fra andre land
bekrefter et behov for at kostnad bør balanseres mot nytteeffekter.
Interessentanalyse
Dette kapittelet beskriver de viktigste interessentene og deres behov. I henhold til Concepts veileder nr.
3 for behovsanalyser defineres interessenter som «organisasjoner, institusjoner eller personer, offentlig
eller privat, som har en interesse av og kan forsøke å påvirke utfallet av prosjektet». I denne
kartleggingen av interessenters behov er det tatt utgangspunkt i IAEAs kategorisering av interessenter
som er relevant for dekommisjonering og «areas of concern» for disse. Dette bygger også på IEAS
sikkerhetsprinsipper, som er skissert i avsnittet om normative behov. Dette sammen med direkte innspill
fra interessenter gjennom høringsuttalelser og arbeidsmøter har gitt innspill til definering av behov.
IAEA /D137/ deler interessenter inn i fire hovedgrupper;
-
Iverksettere av dekommisjoneringen - «Implementers of the decommissioning»
-
Myndigheter - «Regulators»
-
Samarbeidende eller berørte industriaktører - «Cooperating or co-interested Trade unions»
-
Påvirket av dekommisjoneringsprosjektet - «Affected by the decommissioning project»
I det følgende beskrives interesser og deres behov i de fire gruppene. Det er flere aktører i det norske
nukleære miljøet som innehar flere roller samtidig, og kan dermed dukke opp under flere av
hovedgruppene. IFE har for eksempel rolle som eier av fasilitetene, tomteeier, ledelse av
dekommisjoneringsprosjektet, avfallshåndtering og delvis finansierende.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 4
Iverksettere av dekommisjoneringen
Iverksettere av dekommisjoneringen inkluderer eiere av anlegget (IFE), finansierende instans
(NFD/Forskningsrådet og Finansdepartementet), Operativt personell (ansatte hos
dekommisjoneringsorganisasjonen og IFE), ledelsen (ledelsen hos dekommisjoneringsorganisasjonen og
IFE).
Felles for alle interessentene er at det er viktig at det foreligger klare rammebetingelser for finansiering,
ansvar og organisering av dekommisjoneringen. Det er i dag ingen klar enighet om Statens rolle og
ansvar for enkelte deler av prosessen. IFE oppgir at deres viktigste behov er avklaring av økonomiske
rammebetingelser. De legger til grunn at Staten er medansvarlig for finansiering. De oppgir behov for en
avklaring av Statens rolle for organisering av håndtering av avfall inkludert brukt brensel. /D132/
IFE peker også på behov for klargjøring av organiseringen spesielt ved at de som hovedleverandør av
avfall til Himdalen ikke også bør være aktøren som drifter dette, slik det også er påpekt av
Strandenutvalget. /D045/D048/
Eier og finansierende part har økonomiske interesser i prosjektet gjennom behov for en klar
finansieringsmekanisme og ansvarsdeling. Samtidig er hovedfokus å få en kostnadseffektiv løsning
gjennom hele levetiden, med best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler. De ønsker en optimal
dekommisjonering gjennom en god plan og effektiv gjennomføring.
De ansatte hos IFE har behov for trygghet rundt sin arbeidsplass. Dette kan bety en videreføring i
dekommisjoneringsprosjektet eller behov for en alternativ arbeidsplass. Forutsigbarhet omkring egen
fremtid er viktig. I tillegg har de ansatte behov for trygge arbeidsforhold. Disse to punktene henger
sammen spesielt ved arbeid som innebærer utførelse av sikkerhetskritiske operasjoner. Distraksjoner
hos de ansatte som skyldes usikkerhet omkring egen fremtid kan skape farlige situasjoner i prosessene
frem mot nedleggelsen. Det innebærer at før en eventuell beslutning om nedstengning offentliggjøres
bør det foreligge en plan for hvordan de ansatte skal ivaretas og hvordan organisering løses gjennom
dekommisjoneringsprosjektet. Dette er et behov også ledelsen vil ha. Dette er ikke relevant for valg av
dekommisjoneringsnivå men inngår i kapittel 7.
Ledelsen hos dekommisjoneringsorganisasjonen har både sosiale, økonomiske og tekniske interesser
som må balanseres. Hvem som skal ha denne rollen er ikke klart i dag. IFE har ytret ønske om
opprettelsen av et nytt statlig selskap med ansvar for dekommisjonering etter modell av Dansk
dekommisjonering. Dette er også anbefalt av både Stranden- og Berganutvalgene /D047/D048/.
Generelt har ledelsen behov knyttet til klare dekommisjoneringsplaner og tydelighet omkring
organisering, finansiering og ansvarsdeling. Finansieringen må være avklart og tilgjengelig ved planlagt
oppstart. De har behov for tilgang til rett kompetanse, deriblant dekommisjoneringskompetanse (ekstern)
og spesifikk kjennskap til anleggene (intern). Den nukleære virksomheten i Halden og Kjeller startet
allerede på 1950-tallet. Den lange historien innebærer at ikke all informasjon om anleggene finnes
nedtegnet. Det blir dermed spesielt viktig å få tilgang til nøkkelpersoner ved IFE med god kjennskap til
anleggenes historie.
Disse bør bidra i planlegging av dekommisjoneringen og sikres et arbeidsforhold i en ny fremtidig
organisasjon. IFE har et sosialt ansvar overfor sine ansatte og vil kunne ønske å erstatte eventuelt tapte
arbeidsplasser.
Ledelsen har et ansvar for trygghet og sikkerhet rundt anleggene, både når det gjelder arbeidsmiljø
(HMS), ytre miljø og sikkerhet (sikre anleggene mot tyveri eller uønsket adgang). IAEA /D137/
konstaterer at et godt styringssystem som inkluderer safety management bør etableres. Det er behov
for å etablere beredskap mot uhell og hendelser under og etter dekommisjonering. Potensielt farlig
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 5
materiale må sikres og avfall fra dekommisjoneringen må behandles på en miljømessig måte. Det er
ansett som internasjonal god praksis å benytte kjent teknologi for å redusere risiko.
En teknisk forutsetning som er varslet gjennom interessenthøringen og også reflekteres i IAEAs liste er
at før brukt brensel eventuelt skal kunne fjernes fra områdene må en løsning for brukt brensel etableres.
(dette utredes i KVU for Oppbevaring).
Eiere av fasilitetene vil kunne ha behov for gjenbruk av enkelte fasiliteter eller anlegg til andre formål.
Dette vil kunne påvirke valg av tidspunkt for dekommisjonering. IFE er eier av tomten på Kjeller og har
oppgitt at de ønsker tomten for næringsutvikling, og å benytte områdene til å videreføre andre deler av
IFEs virksomhet. Det vil være behov for et radavfallsanlegg i Norge uavhengig av reaktorene, og denne
funksjonen må videreføres i alle alternativene uten at den behøver å være bundet til dagens anlegg. IFE
som skal fortsette sin virksomhet i området Kjeller vil ha behov for å bevare tilliten i befolkningen og
lokalsamfunn.
IFE har ikke planlagt etterbruk av området der Haldenreaktoren befinner seg. Norske Skog eier tomten i
Halden og har ingen konkrete planer for bruk av tomten i dag. Noe av bygningsmassen som ikke er
kontaminert kan muligens gjenbrukes til andre nytteformål.
Tabell 8-5: Behov fra interessentanalysen - Iverksettere av dekommisjoneringen
Behov
«Areas of concern» og innspill fra interessenter
Forhindre skadelige virkninger av stråling på
menneskers helse, nå og i fremtiden.
Trygge arbeidsforhold - ingen helseskadelige effekter på
arbeidere.
Benytte kjent teknologi.
Styringssystem inkludert safety management - trygge og
sikre anlegg.
Beredskap mot uhell og hendelser under og etter
dekommisjonering.
Ansvarsdeling og organisering
Klar definisjon av organisering og ansvar på plass før en
beslutning om nedleggelse eventuelt tas.
Sikre anlegg mot tyveri eller uønsket inntrenging
Sikre anlegget mot tyveri eller uønsket inntrenging
Sikre potensielt farlig materiale.
Eksisterende løsning for brukt brensel.
Eksisterende løsning for brukt brensel.
Anleggene oppleves som trygge og sikre.
Bevare tillit i befolkningen og lokalsamfunn. Redusere frykt.
Gjenbruk av arealer og anlegg
Bruke arealene som frigjøres til alternativ anvendelse.
Gjenbruk av bygninger og anlegg til andre formål.
Klarhet omkring finansiering
Tilgjengelig finansiering ved planlagt oppstart.
Kostnadseffektiv løsning og effektiv gjennomføring
Kostnadseffektiv løsning: Infrastruktur og fasiliteter.
Best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler - God
dekommisjoneringsplan med effektiv gjennomføring.
Sosiale behov - arbeidsplasser og forutsigbarhet
omkring fremtidig situasjon
Erstatte tapte arbeidsplasser.
Trygghet omkring egen fremtid, forutsigbarhet om
arbeidsplass i fremtiden.
Tilgang til riktig kompetanse og informasjon
Beholde kompetanse og nøkkelpersoner før, under og etter
dekommisjonering
Rett dekommisjoneringskompetanse (ekstern ekspertise).
Myndighetskontroll av nukleære anlegg i Norge
I Norge styres nukleær virksomhet av flere instanser. HOD har ansvar for konsesjonsbehandlingen til IFE
for Haldenreaktoren og Kjellerreaktoren med tilhørende atomanlegg samt KLDRA Himdalen. NFD har
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 6
ansvar for statens bevilgninger til IFE for drift av Haldenprosjektet og drift av KLDRA Himdalen. Til og
med 2013 bevilget også NFD midler til Nukleær virksomhet ved IFE Kjeller. Fra og med 2014 blir denne
bevilgningen gitt som ordinær basisbevilgning for å tydeliggjøre IFEs ansvar for prioriteringer innenfor
egen virksomhet og for å stille IFE friere med hensyn til valg av fremtidige utviklingsstrategier. KLD har
ansvar for forurensingsloven som fra og med 2011 omfatter radioaktiv forurensning og avfall. OED har
sine egne bevilgninger til IFE innenfor forskning på petroleum. FIN har ansvar for statens bevilgninger på
alle områder samt for forvaltning av KS-regime. UD har ansvar for eksportkontrolloven, herunder
behandling av IFEs søknader om eksportlisens i forbindelse med eksport av forskningsresultater,
teknologi osv. UD har videre et eget rådgivende atomutvalg som behandler IFEs (og andre
organisasjoners) søknader om midler til atomsikkerhetsprosjekter i Russland.
De ansvarlige og berørte departementene møtes for diskusjoner og samarbeid i «den
interdepartementale gruppen for nukleære saker. I den interdepartementale gruppen for nukleære saker
møter fast Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Nærings- og
fiskeridepartementet (NFD), Finansdepartementet (FIN) og Olje- og energidepartementet (OED). I
tillegg inviteres Utenriksdepartementet (UD) og Statsministerens kontor (SMK) til å delta ved behov.
Samlingen av ansvarlige departementer dekker et bredt spekter av behov gjennom de ulike
perspektivene de ivaretar. Samlet har de et behov for en balansert samfunnsøkonomisk løsning gjennom
å optimere nytteeffekter av dekommisjoneringen med en balansert bruk av midler. Andre nytteeffekter
kan for eksempel være verdiskapning og næringsutvikling gjennom dekommisjoneringsinitiativet og
alternativ anvendelse av arealene. Dekommisjoneringsprosjektet kan gi mulighet til å dele kunnskap og
teknikker med ikke-nukleære virksomheter. For myndighetene er beslutningsfleksibilitet et viktig tema,
slik at man kan ta høyde for eventuelle endringer i behov eller forutsetninger i fremtiden. Myndighetene
bør legge til grunn en helhetlig planlegging av området og helsetiltak for eventuelle radiologiske
utfordringer. De skal også ivareta og beskytte samfunnet mot eventuelle uønskede effekter og dette
gjøres i stor grad gjennom tilsynsmyndighetene.
Statens strålevern under Helse- og omsorgsdepartementet ivaretar norsk lovverk knyttet til miljø- og
strålevern. Miljødirektoratet under Klima- og miljødepartementet ivaretar norsk lovverk knyttet til miljø
generelt. Tilsynsmyndighetene skal påse at anleggene og aktivitetene ikke gir uakseptabelt høy risiko for
miljø eller helse i dag og i fremtiden (se delkapittel 2.2 om Lover som regulerer nukleære anlegg og
dekommisjonering). Bak dette ligger behov for å minimere risikoen for uhell, tyveri og sabotasje, hindre
skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og miljøet og hindre forurensing til omgivelser. Å
minimere risikoen innebærer å minimere sannsynlighet for og/eller å redusere konsekvenser ved
eventuelle uønskede hendelser, for eksempel gjennom beredskap.
Sikkerhetsmyndighetene har tilsyn med objektsikring og beredskap ved eventuelle hendelser. PST er
ansvarlig for å holde trusselbildet oppdatert og kommuniserer dette med anleggseiere og
tilsynsmyndighetene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er ansvarlig tilsynsmyndighet når det gjelder
objektsikring generelt men for nukleærindustri (sikring av anleggene på Kjeller og i Halden) er
Strålevernet tilsynsmyndighet /D330/. Det er behov for sikring av anleggene, transport og endelig
destinasjon for avfall eller materiale.
Lokale myndigheter ivaretar lokale hensyn og er representert gjennom Halden og Skedsmo kommune,
samt Akershus og Østfold fylkeskommune.
Fokus for disse aktørene er livskvalitet i lokalsamfunnene omkring anleggene. Dette innebærer å
minimere risiko for negative miljøeffekter og negative helseeffekter, men samtidig at beboerne opplever
trygghet og at det ikke skapes usikkerhet omkring situasjonen når dette er grunnløst. Det er behov for å
redusere frykt og bevare tillit. Dette fordrer god kommunikasjon og transparens i prosessen. Visuell
forurensning, lydforurensning og trafikkbelastning i dekommisjoneringsfasen virker inn på livskvalitet i
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 7
lokalsamfunnene. Mange lokale behov dekkes gjennom overholdelse av reguleringer samt nasjonale
lover og regler.
Lokale myndigheter skal se på utvikling av arealer og områder i fremtiden og hvordan områdene bør
reguleres for å nå de visjoner de har for fremtiden.
Et dekommisjoneringsprosjekt vil gi en temporær påvirkning på lokal verdiskapning og næringsutvikling
og lokale myndigheter vil søke å maksimere
I tillegg til å representere samfunnets behov på lokalt og nasjonalt nivå vil politikere kunne ha behov for
fleksible løsninger som ikke låser mulighetsrommet i fremtiden i urimelig grad dersom det skulle skje en
endring av behov eller forutsetninger. Politikere har behov for å bevare tillit i befolkningen og
lokalsamfunn, samt å redusere eventuell frykt gjennom god kommunikasjon.
Tabell 8-6: Behov fra interessentanalysen - Myndigheter
Overordnet behov
«Areas of concern» og innspill fra interessenter
Forhindre skadelige virkninger av stråling på
menneskers helse, nå og i fremtiden.
Styringssystem inkludert safety management - trygge og sikre
anlegg.
Beredskap mot uhell og hendelser under og etter
dekommisjonering.
Trygge anlegg og nabolag under og etter dekommisjonering. Ingen
helseskadelige effekter på tredjepart.
Trygge arbeidsforhold - ingen helseskadelige effekter på arbeidere.
Minimere eksponering til radioaktiv stråling
Helhetlig planlegging av området og helsetiltak for eventuelle
radiologiske utfordringer.
Forhindre skadelige virkninger av stråling på
menneskers helse, nå og i fremtiden.
Overholdelse av reguleringer samt nasjonale lover og regler.
Forhindre skadelige virkninger på miljøet nå
og i fremtiden.
Preservasjon av habitat for flora og fauna
Overholdelse av reguleringer samt nasjonale lover og regler.
Bevare bio-mangfold (rødlistearter osv.)
Miljømessig håndtering av materialer fra dekommisjonering
(gjenvinning, gjenbruk, plasskomprimering mm)
Ingen utslipp til luft
Ingen utslipp til vann
Ingen utslipp til jord
Sikre anlegg mot tyveri eller uønsket
inntrenging
Sikre anlegget mot tyveri eller uønsket inntrenging
Overholdelse av reguleringer samt nasjonale lover og regler.
Sikre potensielt farlig materiale.
Anleggene oppleves som trygge og sikre.
Opplevd trygghet omkring anleggene.
Livskvalitet i lokalsamfunnene omkring anleggene.
God kommunikasjon og åpenhet.
Bevare tillit i befolkningen og lokalsamfunn. Redusere frykt.
Livskvalitet i lokalsamfunnet omkring
anleggene
Livskvalitet i lokalsamfunnene omkring anleggene.
Minimere visuell forurensning
Minimere lydforurensning
Minimere trafikkbelastning under dekommisjonering
Ingen utslipp til luft
Ingen utslipp til vann
Ingen utslipp til jord
Beslutningsfleksibilitet - en løsning som ikke
låser handlingsrommet i fremtiden.
Fleksibilitet til å endre ved endrede behov.
Gjenbruk av arealer og anlegg
Bruke arealene som frigjøres til alternativ anvendelse.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 8
Overordnet behov
«Areas of concern» og innspill fra interessenter
Optimere nytteeffekter av
dekommisjoneringen - balansert kostnad og
nytte
Optimere nytteeffekter av dekommisjoneringen.
Teknologisk kompetanseheving
Dele kunnskap og teknikker med ikke-nukleære virksomheter
Verdiskapning gjennom økt aktivitet under
dekommisjoneringen
Nye inntekter og verdiskaping som følge av dekommisjonering av
anleggene.
Samarbeidende eller berørte industriaktører
Samarbeidende eller berørte industriaktører omfatter fagforeninger, radavfallsbehandlingsorganisasjonen (i dag driftet av IFE), andre mottakere av avfall (deriblant Himdalen som i dag driftes av
IFE og eies av Statsbygg), tomteeiere (IFE og Norske Skog), lokale bedrifter og næringsliv,
internasjonale partnere, underleverandører, nukleærindustri (i Norge kun representert ved IFE selv) og
ikke-nukleær industri.
Fagforeninger fremmer arbeidstakernes behov som er beskrevet under avsnittet Iverksettere av
dekommisjoneringen. LO har ikke ønsket å uttale seg i saken.
Avfallsbehandling inkluderer radavfallsbehandlings-organisasjonen (driftes i dag av IFE) og lageret på
Himdalen (eies av Statsbygg, driftes av IFE). Disse må se til en miljømessig håndtering av materialer fra
dekommisjonering (gjenvinning, gjenbruk, plasskomprimering mm), med en minimering av risiko for
miljø og helse.
Tomteeierne har behov for bruk av disse som vil kunne påvirke valg av strategi for dekommisjonering
(forsegling, utsettelse eller umiddelbar demontering). En dekommisjonering vil kunne øke tomteverdien.
Miljøparametere som utslipp til luft, vann og jord men også visuell forurensning og radioaktiv stråling vil
både påvirke bruksmuligheter for arealene og også attraktiviteten og dermed prisen.
IFE er eier av tomten på Kjeller og har oppgitt at de ønsker tomten til å videreføre andre deler av IFEs
virksomhet og for næringsutvikling. Det er en sikkerhetssone på 300 meter rundt Jeep II /D053/.Statens
strålevern presiserte i brev pr 20.09.2000 at restriksjon knyttet til sikkerhetssonen på 300 meter er av
beredskapsmessig art, og at det ikke vil være knyttet restriksjoner til utnyttelse av eiendommene med
unntak av opprettelse av nye boenheter, skoler eller barnehager innenfor sonen. IFE anslår selv en
periode på 10-15 år før tomten kan bli klassifisert som ”grønt”-område etter en dekommisjonering av
Jeep II reaktoren. På bakgrunn av dette forutsetter vi at det på kort sikt ikke vil være aktuelt å få solgt
eiendommen og tomten for boligformål. Strålevernets uttalelse legger imidlertid ingen begrensning på å
utnytte tomten til næringsformål. IFE festet bort 10 mål av tomten til NILU i 1993.
Norske Skog eier tomten i Halden. De har ingen eksisterende planer eller ambisjoner for tomten men
peker på markedspris ved et eventuelt salg eller utleie. IFE har ikke planlagt etterbruk av området der
Haldenreaktoren befinner seg.
Lokale bedrifter og lokalt næringsliv, underleverandører og entreprenører har flere sammenfallende
behov. De kan påvirkes positivt med nye inntekter og verdiskaping gjennom økt aktivitet knyttet til
gjennomføringen av et dekommisjoneringsprosjekt, og det kan oppstå muligheter for selskap til å
sysselsettes med prosjektgjennomføringen.
Ny kunnskap og teknikker kan videreføres til ikke-nukleærindustrien gjennom deltakelse i prosjektet og
samarbeid.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 9
Nukleærindustrien i Norge representeres av IFE selv. Internasjonalt er behovene i stor grad behov
knyttet til driften av reaktorene og er derfor utenfor KVUens omfang.
Tabell 8-7: Behov fra interessentanalysen – Samarbeidende eller berørte industriaktører
Overordnet behov
«Areas of concern» og innspill fra interessenter
Forhindre skadelige virkninger av stråling på
menneskers helse, nå og i fremtiden.
Trygge anlegg og nabolag under og etter dekommisjonering.
Ingen helseskadelige effekter på tredjepart.
Trygge arbeidsforhold - ingen helseskadelige effekter på
arbeidere.
Minimere eksponering til radioaktiv stråling
Forhindre skadelige virkninger på miljøet nå og i
fremtiden.
Ingen utslipp til luft
Ingen utslipp til vann
Ingen utslipp til jord
Miljømessig håndtering av materialer fra dekommisjonering
(gjenvinning, gjenbruk, plasskomprimering mm)
Sikre anlegg mot tyveri eller uønsket inntrenging
Sikre anlegget mot tyveri eller uønsket inntrenging
Sikre potensielt farlig materiale.
Anleggene oppleves som trygge og sikre.
God kommunikasjon og åpenhet.
Livskvalitet i lokalsamfunnet omkring anleggene
Minimere visuell forurensning
Ingen utslipp til luft
Ingen utslipp til vann
Ingen utslipp til jord
Sosiale behov - arbeidsplasser og forutsigbarhet
omkring fremtidig situasjon
Erstatte tapte arbeidsplasser.
Trygghet omkring egen fremtid, forutsigbarhet om arbeidsplass
i fremtiden.
Eksisterende løsning for brukt brensel.
Eksisterende løsning for brukt brensel.
Gjenbruk av arealer og anlegg
Bruke arealene som frigjøres til alternativ anvendelse.
Teknologisk kompetanseheving
Dele kunnskap og teknikker med ikke-nukleære virksomheter
Verdiskapning gjennom økt aktivitet under
dekommisjoneringen
Nye inntekter og verdiskaping som følge av dekommisjonering
av anleggene.
Næringsutvikling, muligheter for selskap til å sysselsettes med
prosjektgjennomføring.
Økt verdi av tomter og arealer.
Aktører som påvirkes av dekommisjoneringen
Aktører som påvirkes av dekommisjoneringen er en sammensatt gruppe men flere av disse har behov
som er rimelig sammenfallende. Felles for tredjeparter som kan påvirkes av dekommisjoneringen er
behov knyttet til trygghet og sikkerhet omkring anleggene og i nabolaget inkludert minimering av
strålingseffekter og ulemper for miljø. Forurensning til omgivelser innebærer luft, vann og jord, samt
lydforurensning og visuell forurensning. Opplevd trygghet er viktig for livskvaliteten i lokalmiljøet. Dette
vil gjelde lokalsamfunnet (representer ved velforeninger), allmennheten generelt, naboland,
nabobedrifter, besøkende (skole, elever, grupper, enkeltpersoner) og fremtidige generasjoner.
Nabobedrifter og tomteeiere i området kan igjen påvirkes økonomisk gjennom bedre eller dårligere
opplevd trygghet i nærområdet. Fremtidige generasjoner har behov som er like de vi har i dag. I tillegg
representerer kommende generasjoner behov knyttet til biomangfold og ivaretakelse av flora og fauna.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 10
Skulle man velge å utsette dekommisjoneringen vil en løsning som båndlegger arealene i all overskuelig
fremtid låse utfallsrommet for fremtidige generasjoner. En fleksibel løsning vil i så fall være å foretrekke
for denne gruppen. Ved en dekommisjonering er det dessuten behov for kjennskap til anleggene og
denne kompetansen vil ikke lenger være tilgjengelig i senere generasjoner dersom anleggene legges ned.
Interessegrupper som miljøvernorganisasjoner taler på vegne av sine medlemmer og fremmer deres
synspunkter, og sees ofte som en slags samfunnets talsperson som tar et bredere perspektiv /D137/.
Elleve ulike miljøorganisasjoner er invitert til å gi innspill i prosessen, men har lagt hovedvekt på KVU for
Oppbevaring i sine innspill.
Forskningsinstitusjoner og universiteter har varslet et behov for tilgang til nukleær infrastruktur frem til
ESS er etablert dersom nukleær forskning skal fortsette i Norge. Det er et behov for avklaring omkring
hvorvidt kompetanse innen nukleær sikkerhet og pålitelighet skal videreføres. I så fall må det etableres
relevante forskningsmiljøer for dette. Disse innspillene anses som viktige men utenfor omfanget av de
ulike løsningene denne KVUen vurderer, altså om hvilket nivå det skal dekommisjoneres til.
Arkeologer, historikere, museer, arkiver vil ha ønsker omkring å ivareta eller dokumentere Norges tidlige
industrielle historie. Riksantikvaren har opplyst i brev /D324/ at de nukleære reaktorene i Halden og
Kjeller «potensielt har høy kulturhistorisk verdi» og har uttrykt ønske om å delta ved eventuelle
fremtidige diskusjoner om anleggenes verneverdi og fremtidig bevaring. Det oppfordres videre til (at
Norsk kulturråd kontaktes) å få en vurdering av anleggenes museale verdi. Riksantikvaren har i møter
med IFE uttrykt at begge reaktorene har kulturhistorisk interesse, men at Haldenreaktoren er spesielt
interessant som besøksmuseum etter en dekommisjonering sett i sammenheng med
industrivirksomheten i Haldenvassdraget. Hvilke deler av anleggene som må fjernes vil ha betydning for
anleggenes museale verdi. Det vil sannsynligvis ikke være mulig å redusere strålenivået til naturlig
bakgrunnsnivå, og fortsatt beholde anleggets museale verdi.
Tabell 8-8: Behov fra interessentanalysen – Aktører som påvirkes av dekommisjoneringen
Overordnet behov
«Areas of concern» og innspill fra
interessenter
Forhindre skadelige virkninger av stråling på menneskers
Trygge anlegg og nabolag under og etter
helse, nå og i fremtiden.
dekommisjonering. Ingen helseskadelige effekter på
tredjepart.
Minimere eksponering til radioaktiv stråling
Forhindre skadelige virkninger på miljøet nå og i
Ingen utslipp til luft
fremtiden.
Ingen utslipp til vann
Ingen utslipp til jord
Preservasjon av habitat for flora og fauna
Bevare bio-mangfold (rødlistearter osv.)
Anleggene oppleves som trygge og sikre.
Livskvalitet i lokalsamfunnene omkring anleggene.
Opplevd trygghet omkring anleggene.
Livskvalitet i lokalsamfunnet omkring anleggene
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Ingen utslipp til luft
Vedlegg side 11
Overordnet behov
«Areas of concern» og innspill fra
interessenter
Ingen utslipp til vann
Ingen utslipp til jord
Minimere visuell forurensning
Minimere lydforurensning
Minimere trafikkbelastning under dekommisjonering
Livskvalitet i lokalsamfunnene omkring anleggene.
Ivareta arv om norsk industrihistorie
Ivareta historisk arv - industriell historie
Verdiskapning gjennom økt aktivitet under
Nye inntekter og verdiskaping som følge av
dekommisjoneringen
dekommisjonering av anleggene.
Etterspørsel etter områdene i Halden og på Kjeller
Mulig bruk av og etterspørsel etter de gjeldene områdene i Halden og på Kjeller og forhold som kan
påvirke etterspørselen etter en forsvarlig forvaltning av disse områdene er beskrevet i kapittel 2.5 i
Situasjonsbeskrivelsen.
Bruk av de aktuelle arealene til andre formål fordrer at de er i en tilstand som er forsvarlig for den type
bruk, med tanke på strålingsnivå og miljø. Visuell tilstand og opplevd trygghet og tillit i nærområdene vil
også påvirke verdien av arealene. Dette bekrefter og støtter flere behov som er fremkommet via
interessentanalyse og normativ metode.
Området for reaktoren i Halden er relativt lite og ligger midt i Norske Skogs anlegg. Boligområder
grenser direkte til næringsområdet og det ligger flere boliger på fjellet som reaktoren er plassert inne i.
Norske skog oppgir ingen planer for bruk av området dersom IFE skulle legge ned sin virksomhet.
Området er i dag regulert til næringsvirksomhet og så lenge området er omsluttet av Norske Skogs
anlegg er det vanskelig å forestille seg annen bruk enn næringsvirksomhet. Halden kommune oppgir
allikevel at de ønsker å tenke på en mulighet for å omregulere industriområdene langs elven i fremtiden
på samme måte som det i dag gjøres med sanering og urbanisering av gamle industriområder i Moss.
En dekommisjonering vil kun påvirke cirka halvparten av IFEs virksomhet på Kjeller. Store deler av
området vil ikke bli berørt og virksomheten kan fortsette i de samme bygningene som i dag. Deler av
området leies ut og driftes av andre aktører i dag. Dette gjelder for eksempel IFEs virksomhet knyttet til
isotoplaboratoriene. I et scenario hvor IFEs virksomhet flyttes til en annen lokasjon ville det fortsatt
være aktuelt å benytte frigjorte arealer for næringsformål, særlig siden Skedsmo ønsker en fortsatt
utvikling av området som kunnskapssentrum. Tabell 8-9 oppsummerer behov knyttet til
etterspørselsbasert metode.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 12
Tabell 8-9 Behov ved dekommisjonering knyttet til etterspørselsbasert metode
Område
Referanse
Behov ved dekommisjonering
Halden
Kommuneplaner, områderegulering

Tilgjengelig areal til bolig- eller næringsformål i Halden
samt eksisterende avtaler og situasjon.

En løsning som åpner for annen bruk i fremtiden dersom
behov skulle endres
Kjeller
Kommuneplaner, områderegulering
samt eksisterende avtaler og situasjon.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com

Tilgjengelig areal til næringsformål i Kjeller samt til IFEs
egen virksomhet
Vedlegg side 13
Normativ metode / Nasjonale og internasjonale normer og regler
I dette avsnittet gjennomgås først normer i det norske samfunn som er relevante ved en
dekommisjonering. Deretter omtales internasjonale normer (norden) ut fra IAEAs standarder og
anbefalinger, samt situasjonen i europeiske land som det er aktuelt å sammenligne Norge med. Avsnittet
avsluttes med en oversikt over relevante nasjonale lover og forskrifter på området.
Nasjonale normer
To viktige hovedprinsipper eller normer som kan sies å være relevante for området nukleær virksomhet
er at «forurenser betaler» og prinsippet om «beskyttelse av kommende generasjoner».
Prinsippet «forurenser betaler» innebærer at den som slipper ut eller har sluppet ut miljøskadelige
stoffer til jord, luft eller vann er pålagt å betale kostnadene ved rensing eller tilbakeføring til opprinnelig
tilstand. Dette innebærer at alle kostnader, både private og eksterne, bæres av beslutningstakeren. Det
sikrer samsvar mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Prinsippet har i senere år
fått vid utbredelse blant annet i OECD og EU, og i regionale og internasjonale konvensjoner og traktater.
Prinsippet er integrert i norsk lovverk gjennom Forurensingsloven22 som er gjort gjeldende for
radioaktivt avfall, inkludert brukt brensel, fra 1.1.2011.
Ved en dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge innebærer prinsippet forurenser betaler at
de som anses ansvarlige for oppretting og drift av virksomheten skal sørge for at det radioaktive avfall
som er resultatet av den nukleære virksomheten ved anleggene håndteres på en måte som fører til
minimal fare på ubestemt tid. Prinsippet forurenser betaler er ikke relevant for valg av løsning for
dekommisjoneringsnivå.
Prinsippet om beskyttelse av kommende generasjoner er et etisk aspekt som tilsier at «nåtidens
generasjon skal ta ansvar for sine egne aktiviteter i forhold til fremtidige generasjoner» (NOU 2001:30).
Ved en dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge er det et behov for å ivareta fremtidige
generasjoners interesser. Det kan for eksempel innebære at dekommisjonering bør gjennomføres til et
nivå som minimerer risikoen for skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og miljøet, nå og i
fremtiden. Dette er også i henhold til Strålevernlovens23 formål om å forebygge skadelige virkninger av
stråling på menneskers helse og å bidra til vern av miljøet. I følge Strålevernloven skal all håndtering av
strålekilder være forsvarlig. Med forsvarlig menes at det ikke skal oppstå risiko for ansatte, andre
personer eller miljøet.
Tabell 8-10 Behov ved dekommisjonering knyttet til nasjonale normer
Prinsipp
Referanse
Behov ved dekommisjonering
«Forurenser
Prinsippet er integrert i norsk lovverk gjennom

Ikke relevant for valg av løsning.
betaler»
Forurensingsloven som er gjort gjeldende for radioaktivt

Dekommisjonering bør
avfall, inkludert brukt brensel, fra 1.1.2011.
«Beskyttelse av
«Nåtidens generasjon skal ta ansvar for sine egne
kommende
aktiviteter i forhold til fremtidige generasjoner» (NOU
gjennomføres til et nivå som
generasjoner»
2001:30).
minimerer risikoen for skadelige
Dette er også i henhold til Strålevernlovens formål om å
virkninger av stråling på
forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers
menneskers helse og miljøet, nå og
helse og å bidra til vern av miljøet.
i fremtiden.
22
23
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6
Lov om strålevern og bruk av stråling (Strålevernloven) av 12.mai 2000 nr. 36
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 14
Nasjonale lover og forskrifter
Erfaring fra andre land viser at det er viktig at et tydelig regelverk er på plass for en effektiv
dekommisjoneringsprosess. Lovgrunnlaget for dekommisjonering av nukleære anlegg i Norge utgjøres i
dag blant annet av:
-
Lov om atomenergivirksomhet (Atomenergiloven),
-
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)
-
Lov om strålevern og bruk av stråling (Strålevernloven)
-
Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven)
-
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven)
Relevante forskrifter er for eksempel:
-
Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg av 2. nov. 1984 (Forskrift
om fysisk beskyttelse)
-
Forskrift om objektsikkerhet av 01. jan. 2011
-
Forskrift om forurensningslovenes anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall av 01.
jan. 2011 (Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall)
-
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kapittel 16 av 01. jan. 2011 (Avfallsforskriften)
-
Forskrift om begrensning av forurensning av 01. jul. 2004 (Forurensningsforskriften)
-
Forskrift om strålevern og bruk av stråling av 01. jan. 2011 (Strålevernforskriften)
Lovene er vedtatt med hensikt om å sikre eller tilfredsstille ulike behov i samfunnet. I det neste
beskrives kort de overordnede behov som er blitt identifisert og hvilke lover og forskrifter som støtter
opp under disse.
Sikre områdene mot tyveri av radioaktivt materiale eller uønsket inntrenging
Ved, og eventuelt i etterkant av, en dekommisjonering vil det være behov for å sikre anleggene og
anleggsområdet mot uhell og sabotasje. Atomenergiloven24 og Sikkerhetsloven25 gir føringer på dette
området.
Da Atomenergiloven ble vedtatt var formålet med loven å fastsette et regelverk for å kunne ta
atomenergi i bruk og samtidig sikre omgivelsene mot de skadevirkninger som et atomanlegg kan
medføre (Ot.prp. nr. 88 (1998-99)). Atomenergiloven omhandler regelverket for tilsyn og kontroll av
atomanlegg samt ansvarsforhold ved en atomulykke. For å oppføre, eie eller drive atomanlegg kreves
konsesjon fra Kongen, og oppføring og drift av atomanlegg skal stå under offentlig tilsyn og kontroll av
Statens strålevern. Anleggsinnehaver har et atomansvar hvilket innebærer at skader som skyldes farlige
egenskaper ved et atomanlegg skal erstattes av innehaveren, selv om innehaveren er uten skyld i
skaden.
En viktig forskrift som har hjemmel i Atomenergiloven er forskrift av 2.nov 1984 nr. 1809 om Fysisk
beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg (Forskrift om fysisk sikring). Hensikten med
forskriften er å minimalisere risikoen for tyveri av nukleært materiale og sabotasje mot atomanlegg.
24
25
Lov om atomenergivirksomhet (Atomenergiloven) av 12.mai 1972 nr. 28
Sikkerhetsloven (LOV-1998-03-20-10 om forebyggende sikkerhetstjeneste)
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 15
Tabell 8-11 Behov ved dekommisjonering knyttet til forskrifter med hjemmel i
Atomenergiloven
Forskrift
Hensikt
Behov ved dekommisjonering
Forskrift om fysisk sikring
Minimere risikoen for tyveri og sabotasje
• Å redusere sannsynlighet og konsekvens
ved ulykker
• Sikre anlegg og radioaktivt avfall mot
tyveri og sabotasje
Sikkerhetsloven (LOV-1998-03-20-10 om forebyggende sikkerhetstjeneste) skal ivareta nasjonale
sikkerhetsinteresser og den enkeltes rettsikkerhet. Formålet med loven er å legge forholdene til rette for
effektivt å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale
sikkerhetsinteresser, ivareta den enkeltes rettssikkerhet, og trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for
kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste.
Med hjemmel i Sikkerhetsloven finnes Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære
anlegg (1984.11.02 nr. 1809) og Forskrift om objektsikkerhet (2010.10.22 nr. 1362). Forskrift om fysisk
beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg angir rammen for anleggsinnehaverens og
myndighetenes forpliktelser med hensyn til fysisk beskyttelse. Forskrift om objektsikkerhet beskriver
klassifisering og beskyttelse av skjermingsverdige objekter. For anlegg under dekommisjonering kan
tiltak trolig nedtrappes ettersom beskyttelsesbehovet avtar.
Tabell 8-12 Behov ved dekommisjonering knyttet til forskrifter med hjemmel i
Sikkerhetsloven
Forskrift
Hensikt
Behov ved dekommisjonering
Forskrift om nukleære
«Hensikten med fysisk beskyttelse av
• Sikre anlegg og radioaktivt avfall mot
materialer og anlegg
nukleært materiale og nukleære anlegg er
tyveri og sabotasje
å legge forholdene til rette for å
minimalisere mulighetene for tyveri av
nukleært materiale og sabotasje mot
nukleære anlegg.»
Forskrift om objektsikkerhet
Samme formål og virkeområde som
-
sikkerhetsloven
Hindre skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og miljøet
I forbindelse med en dekommisjonering vil det være behov for å hindre skadelige virkninger på
menneskers helse og miljøet både under dekommisjoneringen og for fremtidige generasjoner. Formålet
med Strålevernloven (Lov om strålevern og bruk av stråling av 12.mai 2000 nr. 36) er å forebygge
skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og å bidra til vern av miljøet. I henhold til
Strålevernloven skal all håndtering av strålekilder være forsvarlig. Med forsvarlig menes at det ikke skal
oppstå risiko for ansatte, andre personer eller miljøet. Loven omhandler også atomberedskap, tilsyn og
straffebestemmelser.
Viktige forskrifter som har hjemmel i Strålevernloven er forskrift av 29.okt 2010 nr. 1380 om Strålevern
og bruk av stråling (Strålevernforskriften) og forskrift av 6.des 1996 nr. 1127 om Systematisk helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 16
Strålevernforskriften setter krav til blant annet kompetanse, instrukser og prosedyrer,
strålevernansvarlig, risikovurdering, fysisk sikring, beredskapsplikt, oversikt over strålekilder etc. Den
sier også noe om dosegrenser, persondosimetri. Formålet er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge
skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet.
Internkontrollforskriften setter krav til systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter
planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-,
miljø- og sikkerhetslovgivningen (HMS).
I tillegg vil Plan og bygningsloven og Arbeidsmiljøloven stille relevante krav om konsekvensutredninger
og om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
Tabell 8-13 Behov ved dekommisjonering knyttet til forskrifter med hjemmel i
Strålevernloven
Lov / Forskrift
Hensikt
Behov ved dekommisjonering
Strålevernforskriften
Sikre forsvarlig strålebruk, forebygge
• Hindre skader på
skadelige virkninger av stråling på
dekommisjoneringspersonell, naboer og
menneskers helse og bidra til vern av
miljøet
miljøet
Internkontrollforskriften
Sikre at virksomhetens aktiviteter
• Sikre at dekommisjonering planlegges,
planlegges, organiseres, utføres og
organiseres og gjennomføres på en sikker
vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt
måte
i eller i medhold av helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen (HMS)
Vern av ytre miljø og hindre forurensing til omgivelser
Forurensningsloven (Lov av 13.3.1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall) har som formål
å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensing, redusere mengden av avfall,
fremme bedre behandling av avfall og sikre forsvarlig miljøkvalitet.
Viktige forskrifter knyttet til radioaktiv forurensing med hjemmel i forurensingsloven er forskrift av 1.nov
2010 nr. 1394 om radioaktiv forurensing og avfall, forskrift av 1.jun 2004 nr. 930 om gjenvinning og
behandling av avfall (avfallsforskriften) og forskrift av 1.jun 2004 nr. 931 om begrensning av
forurensning (forurensningsforskriften). Forskrift om radioaktiv forurensing og avfall gir definisjoner og
grenseverdier for radioaktivt avfall og deponeringspliktig radioaktivt avfall. Avfallsforskriftens kapittel 16
gir krav til håndtering, mottak, behandling og disponering av radioaktivt avfall. Bestemmelsene i
forskriftet tilsier at radioaktivt avfall skal håndteres på en forsvarlig måte og at nødvendige tiltak for å
unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr skal iverksettes. Forurensningsforskriften
kapittel 36 gir saksbehandlingsregler og kapittel 41 bestemmelser omkring tilsyn, klage og straff.
Forurensningsforskriftens kapittel 2 beskriver bestemmelser omkring opprydding i forurenset grunn ved
bygge- og gravearbeider. Dette kapittel er ikke gjeldende for radioaktivt avfall men er gjeldende ved
terrenginngrep i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 17
Tabell 8-14 Behov ved dekommisjonering knyttet til forskrifter med hjemmel i
Forurensningsloven
Forskrift
Hensikt
Behov ved dekommisjonering
Forskrift om radioaktiv
Å definere hva som er å anse som
• Verne det ytre miljø ved å hindre radioaktiv
forurensning og avfall
radioaktivt avfall samt å beskrive hvordan
forurensing, redusere eksisterende forurensing
forurensningsloven, avfallsforskriften og
og minimere mengden avfall
forurensningsforskriften skal appliseres på
radioaktivt avfall.
Forurensningsforskriften
Å tydeliggjøre/beskrive sakbehandlingsregler
• Behov for tydelige sakbehandlingsregler og
og ansvarsforhold
ansvarsforhold
Å sikre at områder med forurenset grunn
• Behov for god kontroll av forurenset grunn
ikke skal medføre uakseptabel helse- og
miljørisiko i omgivelsene.
Avfallsforskriften
«Sikre at radioaktivt avfall tas hånd om på
• Behov for sikker håndtering av avfall
en slik måte at det ikke skaper forurensning
eller skade på mennesker eller dyr, eller fare
for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og
forsvarlig system for håndtering av
radioaktivt avfall»
Internasjonale anbefalinger
Dette kapittelet gjengir elementer fra IAEAs veiledere og standarder samt oppsummerer behov som kan
avledes fra erfaringer fra andre land som er beskrevet i kapittel 4.1 i hovedrapporten.
Oppsummering av behov fra Danmark og Sverige
Tabell 8-15 Behov fra Sverige og Danmark
Referanse
Beskrivelse
Behov som har vært relevante
for andre land ved valg av
dekommisjoneringsnivå
Sverige: Barsebäck 1 og 2 samt de tre
Reaktorene i Barsebäck ble tatt ut av drift i 1999 og
forskningsreaktorene R1, R2-0 og R2
2005. Den første etappen av rivningen, med riving av
selve reaktortankene, er planlagt tidligst 2023. Grunnet

Tilgjengelig ”Slutförvar för
kortlivat radioaktivt avfall”

Tilgjengelig finansiering
manglende lagerkapasitet ved Slutförvaret för kortlivat
radioaktivt avfall (SFR) vil øvrig rivningsarbeid starte
tidligst 2023.
R2/R2-0-avviklingen pågår og antas å være avklart
2019. Ågesta kommer til å avvikles under SVAFOs
ledelse etter att tilsvarende faser for R2/R2-0avviklingen er gjennomført. Prinsipper, metoder,
personell og rutiner kommer til å være det samme for
begge prosjektene.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 18
Referanse
Beskrivelse
Behov som har vært relevante
for andre land ved valg av
dekommisjoneringsnivå
Danmark: av Danmarks
Det er ikke valgt utsettelse av dekommisjonering som
forskningsreaktorer DR3 (Risø)
strategi mot sluttilstand fordi halveringstiden på avfallet
kompetanse gjennom
er så lang at kvalifisert personale er pensjonert eller
personer med kjennskap til
forlatt Risø.
anleggene tilgjengelig under

dekommisjoneringen.
Strategien med utsettelse av dekommisjonering i
påvente av henfall er ikke forenlig med prinsippet om

Ikke påføre fremtidige
generasjoner kostnader
man ikke skal påføre fremtidige generasjoner kostnader.

Innkapsling av de nukleære anleggene er ikke valgt fordi
Tilkomst til området/anlegget
for å kunne gjøre detaljerte
tillatelse fra de Danske myndigheter krever detaljerte
analyser av stråledosene til befolkningen.
Tilgang til relevant
målinger av stråledoser.

Kostnad bør balanseres mot
nytteeffekter.
Museum er ikke valgt som en sluttilstand fordi kostnaden
ved å innrette og drifte et museum er høy.
Standarder og veiledere fra IAEA
Norge har flere forpliktelser internasjonalt i forhold til hvordan radioaktivt materiale og/eller radioaktivt
avfall skal behandles. Enkelte er juridisk forpliktende, eksempelvis i form av en konvensjon, mens andre
er politiske avtaler eller politiske forpliktelser mot en adferdskodeks.
IAEA gir ut standarder og veiledere vedrørende dekommisjonering av nukleære anlegg. Disse er delt inn
i sikkerhetsprinsipper (Safety fundamentals), anbefalte sikkerhetskrav (Safety requirements) og
sikkerhetsveiledere (Safety guides).
IAEAs sikkerhetsprinsipper «Fundamental Safety Principles SF-1» 2006 /D250/ angir ti
sikkerhetsprinsipper knyttet til kjernefysiske installasjoner, strålingssikkerhet, håndtering radioaktivt
avfall og transport av radioaktivt materiale. Sikkerhetsprinsippene er relevante gjennom hele levetiden
til alle anlegg som omfatter menneskelig aktivitet som kan føre til at folk blir utsatt for stråling, fra
naturlig forekommende eller kunstige kilder. Tabell 8-16 oppsummerer prinsippene og hvilke behov de
peker på.
Tabell 8-16 Behov ved dekommisjonering knyttet til internasjonale anbefalinger.
Prinsipp
Beskrivelse
Relevante behov ved
dekommisjonering
Prinsipp 1 «Ansvar for
Prinsippet innebærer at hovedansvaret for sikkerhet må ligge

Tydelig avklaring av
sikkerhet»
hos den personen eller organisasjonen som er ansvarlig for
sikkerhetsansvar under
fasiliteter og aktiviteter som gir opphav til strålerisikoen.
og etter
dekommisjoneringen.
Prinsipp 2 «Rolle til
Prinsippet innebærer at et effektivt juridisk og statlig

Tilpasse rammeverk og
regjeringen»
rammeverk for sikkerhet, herunder et uavhengig tilsynsorgan,
tilsyn til
må etableres og opprettholdes.
dekommisjonering
(relevant for kapittel 5)
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 19
Prinsipp
Beskrivelse
Relevante behov ved
dekommisjonering

Effektiv sikkerhetsledelse
Prinsipp 3 «Ledelse og
Prinsippet innebærer at en effektiv ledelse og styring for
administrasjon for sikkerhet»
sikkerhet må etableres og opprettholdes i organisasjoner som
og styringssystem
arbeider med aktiviteter som gir opphav til strålerisiko.
inkludert safety
management.
Prinsipp 4 «Rettferdiggjørelse
Prinsippet innebærer at anlegg og aktiviteter som gir opphav til
Ikke relevant for
av anlegg og aktiviteter»
strålerisiko må føre til en samlet netto nytte
dekommisjoneringsnivå
Prinsipp 5 «Optimalisering av
Prinsippet innebærer at vern skal være optimalisert for å gi den

beskyttelse»
høyeste grad av sikkerhet som med rimelighet kan oppnås.
Beskyttelse av anlegget
for å gi høyeste grad av
sikkerhet.
Prinsipp 6 «Begrensning av
Prinsippet innebærer at tiltak for å kontrollere strålingsrisiko
risiko for enkeltpersoner»
må sikre at ingen enkeltperson bærer en uakseptabel risiko for
strålingsrisiko for
skade.
enkeltpersoner
Prinsipp 7 «Beskyttelse av
Prinsippet innebærer at mennesker og miljø må beskyttes mot
nåværende og fremtidige
strålerisikoen både nå og i fremtiden.


Begrensning av
Beskyttelse mot
strålerisikoen for
generasjoner»
mennesker og miljø nå
og i fremtiden.
Prinsipp 8 «Forebygging av
Prinsippet innebærer at alle praktiske tiltak må gjøres for å
ulykker»
forebygge og redusere atom- eller strålingsulykker.

Forebygge og redusere
atom- eller
strålingsulykker
Prinsipp 9 «Beredskap og
Prinsippet innebærer at beredskapsplaner må foreligge.

innsats»
Beredskapsplaner for å
håndtere eventuelle
uønskede hendelser.
Prinsipp 10
Prinsippet innebærer at tiltak for å redusere eksisterende eller
«Beskyttelsestiltak for å
ikke regulert strålingsrisiko må begrunnes og optimaliseres.
redusere eksisterende eller

Tiltak for å redusere
eksisterende eller
uregulert strålingsrisiko
uregulert strålingsrisiko»
IAEAs sikkerhetsveileder «Decommissioning of nuclear power plants and research reactors WS-G-2.1»
1999, (D135) gir veiledning til nasjonale myndigheter, herunder tilsynsorganer, og driftsorganisasjoner i
å sikre at dekommisjoneringsprosessen for nukleære anlegg og forskningsreaktorer er gjennomført på
en sikker og miljømessig forsvarlig måte.
IAEAs anbefalte sikkerhetskrav WS-R-5, stiller grunnleggende sikkerhetskrav til planlegging og
gjennomføring av en dekommisjonering av nukleære anlegg. I WS-R-5 beskrives også at
medlemslandene kan velge mellom tre forskjellige strategier for dekommisjonering; umiddelbar
demontering, utsatt demontering og forsegling (entombment). Det pågår et arbeid med å oppdatere
sikkerhetskravene og et utkast av en ny utgave foreligger. I utkastet beskrives forsegling som en mulig
strategi bare under spesielle omstendigheter: “Entombment, in which all or part of the facility is encased
in a structurally long lived material, is not considered a decommissioning strategy and is not an option in
case of planned permanent shutdown. It may be considered a solution only under exceptional
circumstances, (e.g. following a severe accident).” /D291/
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg side 20
VEDLEGG 9
USIKKERHETSANALYSE
I dette vedlegget beskrives benyttet metodikk for usikkerhetsanalysen. Kapitelet inkluderer beskrivelse
av metode, vurdering av estimatusikkerhet på overordnet nivå, beskrivelse av usikkerhetsfaktorer og
korrelasjon. Vedlegget inkluderer også en oversikt over dekommisjoneringskostnader per anlegg.
Metoden som ligger til grunn for estimering av kostnader
Usikkerhetsanalysen følger standard metode som benyttes i kravene til kvalitetssikring av offentlige
investeringsprosjekter utarbeidet av Finansdepartementet. Dette er en anerkjent metode for beregning
av usikkerhet i store, komplekse prosjekter. Sentrale elementer i metoden er beregning av
estimatusikkerhet omkring estimatene i en grunnkalkyle, bruk av usikkerhetsfaktorer som virker på
kostnadsposter i grunnkalkylen. Westinghouse WBS-estimat er lagt til grunn og estimatusikkert og
contingency anslaget er blitt brukt som utgangspunkt for vurdering av estimatusikkerhet og uspesifisert
kostnadspåslag.
Det er utarbeidet én kostnadsmodell for anleggene på Kjeller og en for Halden. Strukturen i de to
modellene er helt lik og alle alternativer, se figur nedenfor:
Skjematisk beskrivelse av kostnadsmodellen
Analysen er beregnet ved hjelp av Monte Carlo-simulering med programmet @Risk (fra Palisade) i et MS
Excel-basert verktøy utviklet av DNV GL AS for dette oppdraget.
For kostnadsanalysen er det valgt en analyseperiode på 100 år. Investerings- og driftskostnader er lagt
inn på de tidspunkter (mellom 2015 og 2014) for når disse er forventet å inntreffe. Det beregnes nåverdi
av kostandene, der diskonteringsrenten er som følger (jf. NOU 2012:16)
-
0-40 år:
4%
-
40-75 år: 3 %
-
75 -> år: 2 %
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 1
Estimatusikkerhet i analysen
Kostnadspostene følger WBS-strukturen presentert i Vedlegg 8 Task report 4: Decommissioning program
and cost estimate. Ofte vil den totale dekommisjoneringen organiseres som et program, med et prosjekt
for hvert anlegg. Et dekommisjoneringsprogram består vanligvis av fire faser; en forberedelsesfase, en
fase hvor brensel tas ut av reaktoren, en nukleær demonteringsfase og en konvensjonell rivingsfase.
Nedenfor vises en oversikt over fasene i et typisk dekommisjoneringsprosjekt.
Planlegging og forberedelse Fjerning av brensel Konvensjonell riving og tilbakeføring av området
Nukleær demontering
Endelig nedstenging
Område friklasset
Demontering av utstyr og avfallshåndtering Riving av bygninger Vedlikehold og overvåkning
Tilbake‐
føring av området Fjerning av brensel
Planlegging
Skjematisk bilde over et typisk dekommisjoneringsprogram (se vedlegg 8).
Estimatusikkerhet er vurdert per kostnadspost i prosjektnedbrytningsstrukturen som presentert i
vedlegg til Vedlegg 4. I det følgende beskrives kostnadsposter og estimatusikkerhet på overordnet nivå,
avrundet til nærmeste MNOK 10, for de ulike dekommisjoneringsfasene samt kostnader knyttet til utsatt
demontering og forsegling.
Planlegging og budsjettering
Dekommisjoneringen vil starte med en planleggingsfase, hvor relevant informasjon innhentes og EIA
rapportering gjennomføres. Planleggingsfasen er antatt å starte 2 år før nedstengning av reaktorene.
Kostnadsanslag og usikkerhetsvurderingen knyttet til denne fasen er lik for alle alternativer;
kostnadsanslag og fordeling vises derfor kun på overordnet nivå.
Navn
1. Planlegging og budsjettering
Beskrivelse
Kostnadsanslaget er basert erfaringstall fra Barsebäck. Kostnadsanslaget
er basert på et estimert behov for 10 heltidsansatte per lokasjon. Det
vurderes som lite sannsynlighet at kostnaden blir lavere. Det høye p90
estimatet skyldes fremst usikkerhet knyttet til lønnsnivå.
Trippelestimat
p10
mode
Halden
Kjeller
Fordeling
Inkludert i alternativ
p90
14 14 14 14 23 23 PertAlt
0
1C
3
1B
1A
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 2
Fjerning av brensel
Etter at reaktorene er stengt ned starter neste dekommisjoneringsfase, defueling. I denne tre år lange
fasen fortsetter planleggingen og brensel fjernes fra reaktoren. Fasen omfatter også rapportering til
myndigheter, radiologisk kartlegging, dekontaminering av primærkretsen og tilpasningstiltak innfør den
nukleære demonteringsfasen.
Navn
2. Fjerning av brensel
Beskrivelse
Kostnadsanslaget er til stor del basert på erfaringstall bra Barsebäck som
har gjennomført denne dekommisjoneringsfasen. Kostnadsanslaget for
dekontaminering av primærkretsen (~MNOK 20) er basert på tall fra USA
og det er liten usikkerhet knyttet til denne siden tiltaket ikke er avhengig
anleggets størrelse. Inkluderer også kostnader for tørking, pakking og
transport av brukt brensel legges til (ca. MSEK 17).
Det er stor usikkerhet knyttet til den radiologiske kartleggingen.
Kostnadsanslaget for dette er basert på erfaringer fra Barsebäck hvor det
gjennomføres malinger kontinuerlig i forskjellige deler av anleggene. Det
er usikkert hvor mange malinger som vil trenges og en god radiologisk
kartlegging er viktig for gjennomføringen av senere faser.
Kostnader for tilpasninger innfør den nukleære demonteringen er ikke
basert på erfaringstall og kan være undervurdert.
Usikkerheten er i tillegg mindre i denne fasen enn i senere siden det å ta
ut brensel fra reaktorene er noe IFE selv er kjent med og har gjennomført
tidligere. En stor del av usikkerheten er knyttet til usikkerhet i lønnsnivå,
denne usikkerheten fører til en høyreskjev fordeling.
Trippelestimat
p10
mode
Halden
Kjeller
Fordeling
Inkludert i alternativ
p90
70 70 70 80 90 100 PertAlt
0
1C
3
1B
1A
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Nukleær demontering
Fasen inkluderer kostnader for segmentering og dekontaminering av reaktoren, demontering og
dekontaminering av prosessutstyr, håndtering og lagring av annet radioaktivt avfall, riving av radioaktiv
forurenset betong, friklassing av bygninger, prosjektledning, innkjøp av utstyr, dokumentasjon,
strålevernsvirksomhet for å minimere og redegjøre for persondoser, håndtering av sekundæravfall fra
riving av prosessutstyr og bygninger samt myndighetsrapportering og andre mindre aktiviteter. Det er
lagt til grunn i kostnadsestimatet at reaktorene vil segmenteres. I Halden er det også mulig å ta ut
reaktoren i sin helhet uten at dele den opp først.
Kostnadsestimatet presenteres separat for håndtering og lagring av annet radioaktivt avfall og øvrige
kostnadselementer i dekommisjoneringsfasen.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 3
Navn
4. Nukleær demontering
Beskrivelse
Kostnadsanslaget er basert på estimerte kostnader for Barsebäck og er
derfor forbundet med større usikkerhet enn estimatene i tidligere faser.
Kostnader for segmentering av reaktoren er basert på tegninger som det
er vanskelig å lese, dette fører til stor usikkerhet omkring denne
kostnadsposten. Segmentering av reaktoren og reaktorens interndeler er
betydelig dyrere i Halden (~MNOK 50) enn på Kjeller (~MNOK 20).
For å kunne demontere og rive må det gjennomføres forberedelsestiltak i
alle rom i bygningene. Kostnadsestimatet for dette er basert på antall rom
ikke rommenes størrelse, noe som fører til stor estimatusikkerhet omkring
disse kostnadene (~MNOK 15)
Kostnaden for friklassing er basert på hvor stor overflate som skal
skannes. Det er stor usikkerhet i knyttet til dette grunnet manglende eller
vanskelig tegningsgrunnlag. (~MNOK 5)
En stor del av kostnaden er knyttet til annet enn direkte til selve
demonterings- og rivningsaktivitetene (~MNOK 190). Disse kostnadene er
basert på estimerte kostnader for Barsebäck og skalerte for å tilpasses
anleggene i Norge. Usikkerheten i disse estimatene er sterkt knyttet til
lønnsnivå.
Lavt estimat: Det er tatt en konservativ antagelse om at utstyret ikke har
noe restverdi noe som kan føre til laver kostnader
Høyt estimat: Det er stor usikkerhet knyttet til kartlegging av mengder og
tilstand kontaminert materiale på områdene. Det er i basisestimatet lagt
opp for en optimal gjennomføring, det er derfor større sannsynlighet for
økte kostnader.
Trippelestimat
p10
mode
Halden
Kjeller
Fordeling
Inkludert i alternativ
Navn
Beskrivelse
p90
230 230 250 240 300 310 PertAlt
0
1C
3
1B
1A
Nei
Delvis
Nei
Ja
Ja
4.4 Håndtering og lagring av radioaktivt avfall
Kostnadsestimatet for håndtering og lagring av radioaktivt avfall fra
dekommisjoneringen er basert på alternativ b) i Vedlegg 7: Task Report 3:
Management of radioactive and potentially radioactive materials.
En estimatusikkerhet på -10 % /+30 % er vurdert for avfall fra
dekommisjoneringen. Det er vurdert en usikkerhet på -20 % +30 % på
øvrige kostnader knyttet til avfallshåndteringen.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 4
Trippelestimat
p10
mode
p90
Halden
1A
1B
1C
90 90 50 110 110 60 150 150 80 1A
1B
1C
70 70 50 90 90 50 110 110 100 Kjeller
Fordeling
PertAlt
Inkludert i alternativ
0
1C
3
1B
1A
Nei
Delvis
Nei
Ja
Ja
Konvensjonell riving og tilbakeføring av området
Fasen inkluderer kostnader for konvensjonell riving av bygninger, tilfeldig aktivitetssjekk, fjerning av
forurenset grunn og tilrettelegging av området til grøntareal. Kostnaden er kun inkludert i alternativ A:
Ubegrenset bruk (i Halden og på Kjeller) og omtrent 70 % av kostnadene er inkludert i alternativet
1B:Annen Næringsvirksomhet på Kjeller.
Navn
5. Konvensjonell riving og tilbakeføring av området
Beskrivelse
Kostnadsanslaget er basert på estimerte kostnader for Barsebäck.
Estimatusikkerheten i estimatet er knyttet til usikkerheter i lønnsnivå,
mengder, f.eks. hvor mye forurenset grunn som vil måtte fjernes, og hvor
vanskelig rivningsarbeidet vil være.
Trippelestimat
p10
mode
Halden
Kjeller
Fordeling
Inkludert i alternativ
p90
20 50 20 60 30 80 PertAlt
0
Nei
1C
Nei
3
1B
1A
Nei
Delvis på
Kjeller
Ja
Utsatt demontering
Ved utsatt demontering utsettes demonteringsprosessen. Anlegget holdes i en sikker tilstand over noen
år i påvente av radioaktivt henfall slik at dekommisjoneringen kan forenkles og mengden av radioaktivt
avfall kan reduseres. Strategien kan innebære at en gjør noe dekontaminering eller demontering, men at
store deler av anlegget vil bli stående under oppsyn i en lenger tidsperiode.
Radioaktivt henfall fører til enklere demontering av kontaminert utstyr og materiell grunnet redusert
risiko for eksponering, i tillegg vil det føre til mindre radioaktivt avfall. Enkelte kostnadsposter vil dermed
reduseres i forhold til deres størrelse ved umiddelbar demontering. På samme måte vil flere
kostnadsposter øke, f.eks. grunnet manglende vedlikehold av bygningene (noe som gjør at det vil være
behov for restaurering av bygningene før den nukleære demonteringen kan påbegynnes).
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 5
Navn
3. Utsatt demontering
Beskrivelse
Ved utsatt demontering inkluderes de samme kostnadene som ved
umiddelbar demontering, forskjellen ligger i når kostnadene kommer i tid.
Fasene Normal Operation og Defueling gjennomføres direkte mens øvrige
faser utsettes. Kostnader knyttet til radiologisk kartlegging og tilpasning
av anleggene før dekontaminering og demontering kan forskyves frem i
tid, det er disse kostnadene som er inkludert i denne kostnadsposten.
Det er stor usikkerhet knyttet til den radiologiske kartleggingen, men
kostnaden for dette vil være lavere ved utsatt demontering enn ved
umiddelbar demontering. Kostnader for tilpasninger innfør den nukleære
demonteringen er ikke basert på erfaringstall og kan være undervurdert,
kostnaden for dette vil i tillegg sannsynligvis være betydelig høyere ved en
utsatt demontering enn ved umiddelbar demontering.
Det er i analysen antatt at kostnadsreduksjoner grunnet radioaktiv henfall
og kostnadsøkninger grunnet behov for restaurering av bygninger tar ut
hverandre og at forventet totalkostnaden for disse kostnadene er lik den
ved umiddelbar demontering men med et større spenn i
estimatusikkerhet.
Trippelestimat
p10
mode
Halden
Kjeller
Fordeling
Inkludert i alternativ
p90
110 100 110 110 130 130 PertAlt
0
1C
3
1B
1A
Nei
Nei
Nei
Delvis på
Kjeller
Ja
Forsegling
Forsegling innebærer at hele eller deler av et anlegg (det radioaktive materialet) omsluttes av et
strukturelt langlivet material. En forsegling vil kunne sammenlignes med et irreversibelt overflatedeponi
for lav- og mellomaktivt avfall. Området forblir dermed under myndighetenes kontroll. Det gjennomføres
omfattende sikkerhetsanalyser på samme måte som for et hvilket som helst annet deponi. Analysene
skal beskrive alle sikkerhetsmessige forhold ved plasseringen som for eksempel hydrologiske og
geologiske forhold /D281/.
Navn
Beskrivelse
6. Forsegling
Inkluderer forsegling av Jeep II, Met.Lab. II, radavfallsanlegget, Jeep I
stavbrønn og topplokksbygningen (se kart i Vedlegg 2) samt kjelleren i
JEEP I vil forsegles.
Kostnadsanslaget er basert på hvor store bygningene er, antagelser om
tidsbruk ved utførelse av jobben og behov for tilpasningstiltak.
Estimatusikkerheten tar for seg usikkerhet i betongpriser og mengde mens
usikkerhet knyttet til omfang av tilpasningstak er og tiltak som
gjennomføres på andre bygg enn de som forsegles ivaretas gjennom
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 6
usikkerhetsfaktorer.
Trippelestimat
p10
mode
Halden
Kjeller
Fordeling
p90
NA 60 NA 60 NA 80 PertAlt
Inkludert i alternativ
Inkludert i alternativ 3:Forsegling
7. Kostnader for tørking, pakking og flytting av brukt brensel
Estimert dekommisjoneringskostnad for alternativene i Halden og på Kjeller inkluderer kostnader til
tørking, pakking og transport av brukt brensel fra lagrene for brukt brensel. Beholdere for BB samt
kostnader og virkninger knyttet til håndtering av brukt brensel er dekket i KVU for Oppbevaring og
varierer sterkt i de ulike strategiene som beregnes der. Investeringskostnad for løsning for brukt brensel
vil være mellom 300 og 1 700 MNOK26, avhengig av hvilken løsning som velges. For detaljer omkring
disse kostnadsestimatene henvises det til KVU for Oppbevaring av brukt brensel og radioaktivt avfall.
Navn
7. Kostnader for tørking, pakking og flytt av brukt brensel
Trippelestimat
p10
mode
Halden
Kjeller
Fordeling
p90
7,5 7,5 15 15 27,5 27,5 PertAlt
Inkludert i alternativ
0
1C
3
1B
1A
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Overvåking, drift og vedlikehold
Det er stor usikkerhet knyttet fremtidig behov for overvåking, drift og vedlikehold i referansealternativet
0: Ingen ny bruk samt alternativene 1C: Nukleær virksomhet og 3: Forsegling. Det er gjennomført to
uavhengige vurderinger av fremtidige kostnader for overvåking, drift og vedlikehold, henholdsvis av
Westinghouse og IFE.
De utarbeidede estimatene skiller seg vesentlig fra hverandre. Kostnadene benyttet i KVUen er ment å
speile denne usikkerheten. Tabellen nedenfor viser trippelestimat for overvåking, drift og
vedlikeholdskostnader i de ulike alternativene (overvåking, drift og vedlikeholdskostnadene er null i
friklassingsalternativene 1A og 1B).
Forventnings
Alternativ
p10
mode
p90
0: Ingen ny bruk
4
10
16
11
1C: Nukleær virksomhet
4
10
16
11
3: Forsegling
4
13
29
17
26
verdi
I tillegg til kostnadene som ligger i dekommisjoneringsestimatet tilkommer investeringskostnad i beholdere for BB. Hvis ingen
reprosessering gjennomføres er det i tillegg sannsynlig at brenselet i JEEP I stavbrønn også må tørkes. Tørking av brenselet i JEEP I
stavbrønn er inkludert i alternativene uten reprosessering i KVU for oppbevaring.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 7
I 3:Forseglings-alternativet vil det være kontinuerlig behov for kontroll, målinger og rapportering til
myndigheter for å sikre at det ikke har skjedd noen lekkasjer. Erfaringer tilsier at det kreves mer
kontrollvirksomhet ved en forsegling enn ved normal nukleær virksomhet hvor det er mulig å gå inn i
anleggene og kontrollere. Dette er grunnen til at kostnadene er høyere og ikke symmetrisk fordelt. i
alternativ 3: Forsegling.
Sammenheng med samfunnsøkonomiske beregninger
I samfunnsøkonomien deles netto tallfestet samfunnsøkonomisk kostnad (NPV) inn i følgende
underposter:
-
Dekommisjonering og prosjektgjennomføring
-
Håndtering av RAD
-
Utsatt investering RAD
-
Overvåkning, drift og vedlikehold
-
Skattefinansieringskostnader
Dekommisjonering og prosjektgjennomføring inkluderer kostnadspostene: 1. Planlegging og
budsjettering, 2. Fjerning av brensel, 4. Nukleær demontering (ekskludert kostnadspostene under 4.4
Håndtering og lagring av radioaktivt avfall), 5. Konvensjonell riving og tilbakeføring av området. Når
relevant, inkluderes også kostnader knyttet til forsegling av anlegg her.
Håndtering av RAD inkluderer kostnadene for håndtering i kostnadsposten 4.4 Håndtering og lagring av
radioaktivt avfall.
Utsatt investering RAD motsvarer kostnadene for lagring av radioaktivt avfall i kostnadspost 4.4
Håndtering og lagring av radioaktivt avfall. Den samfunnsøkonomiske kostnaden for lagring av
radioaktivt avfall ved en dekommisjonering vil være kostnaden ved at investeringen kommer tidligere i
tid mens den prosjektøkonomiske kostnaden er kostnaden per tønne RAD som må lagres.
Skattefinansieringskostnader og kostnader for overvåking, drift og vedlikehold er i inkludert i den
prosjektøkonomiske beregningen.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 8
Beskrivelse av usikkerhetsfaktorer i analysen
U1 ‐ Lover og regler ID Beskrivelse p10 mode p90 U1 En forutsetning for en effektiv gjennomføring er at det foreligger tydelige lover og forskrifter før dekommisjoneringen starter. Faktoren omhandler usikkerhet knyttet til hvilke krav som vil stilles ved en dekommisjonering samt usikkerhet knyttet til endringer i byggestandarder, HSE‐krav etc. Usikkerhetsfaktoren dekker de kostandskonsekvenser som for eksempel konklusjoner på enkeltvedtak kan ha. Tidskrevende godkjenningsprosess Erfaringer fra andre land tilsier at godkjenningsprosessen for friklassing av området kan være ressurskrevende og kan ta flere år å fullføre /Connecticut Yankee Decommissioning Experience Report/ Erfaring fra Sverige: Rivingen av ACL (Aktiva kemilaboratoriet) ble startet før de svenska kravene var tilpasset for riving. Dette førte til at man måtte føre en dialog med myndigheter under rivningsprosessen, noe som blev kostnadsdrivende. Endringer i WAC Hvis waste acceptance criteria endres så kan det påvirke håndtering‐ og lagringskostnadene for ARA. Conditional clearance av betong Det er i KVUen lagt til grunn at en andel av betongavfallet fra dekommisjoneringen vil være subjekt for betinget friklassing, dette er noe som er vanlig praksis i Sverige men som per i dag ikke er lov i Norge. Forbrenning av avfall Per i dag er det i Norge ikke lov å brenne aktivt avfall som kommer fra nukleære anlegg. Det finnes ett anlegg som kan brenne H‐3 (3 MBq) og C‐14 (2MBq), men ikke avfall fra IFE. I IFEs gamle anlegg ble det kun brent dødt avfall som tidligere hadde inneholdt kortlivede jod isotoper. Det er i KVUen lagt til grunn at avfall sendes off‐site for behandling og at en andel av dette avfallet forbrennes. Det er usikkerhet knyttet til om det vil være lov eller ikke. Artikel 37 (Euroatom) Dette er en EU‐godkjenning som må foreligge for dekommisjoneringsarbeidet kan starte. I Sverige er forskningsreaktorer unntatt. Det er usikkert om dette vil være et krav for forskningsreaktorene i Norge.
Kvoter og grenseverdier Kvoter og grenseverdier kan avhenge av hvilket konsept for avfallshåndtering som velges, gjennom at avfall som sendes for behandling og dermed friklasses hos annen lisenshaver trolig ikke regnes inn i IFEs friklassingskvote. DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 9
U1‐1Cb Det finnes allerede et lovverk rundt nukleær virksomhet, det er ingen bygninger som ‐5 % 0 % 5 % 0 % 25 % /‐10 % /0 % /30 % ‐10 % 0 % 20 % ‐10 % 0 % 30 % 10 % 20 % 50 % skal friklasses og dermed lavere usikkerhet. U1‐1Bb Hvis friklassingsgrensene er uklare/utydelige så kan man måtte rive mer enn planlagt, ‐10 % det fører til en uryddig prosess og større avfallsmengder. Siden man i dette alternativet ikke planlegger å rive like mange bygninger som i alternativ A så vil faktor U1 påvirke dette alternativet mer, samtidig vil faktoren for dette alternativet være mer korrelert med usikkerhetsfaktoren U2 Tilstand. På Kjeller rives flere bygninger i alternativ B, forskjellen mellom faktoren ved A og B er dermed liten her. Omfanget er likevel større siden man ikke tar med kjelleren. Faktoren settes til [‐10 %;0 %;25 %] for Kjeller og [‐10 %;0 %;30 %] for Halden U1‐1Ab I alternativ A gjennomføres allerede mange tiltak så sannsynligheten for at nye regler og krav vil føre til ytterligere tiltak er liten. Derimot kan et uklart regelverk føre til forsinkelser i prosjektet og dermed økte kostnader U1‐2 Lover og regler knyttet til dekommisjonering tenderer å øke med tid, samtidig kan regelverket omkring dekommisjonering av nukleære anlegg være mer modent lenger frem i tid. Det er imidlertid i analysen forutsatt et modent regelverk, sannsynligheten for besparelser er derfor liten. U1‐3 Forsegling er ikke en anbefalt strategi av IAEA. Det pågår et arbeid med å oppdatere sikkerhetskravene til planlegging og gjennomføring av dekommisjonering av nukleære anlegg og et utkast av en ny utgave foreligger. I utkastet beskrives forsegling som en mulig strategi bare under spesielle omstendigheter: “Entombment, in which all or part of the facility is encased in a structurally long lived material, is not considered a decommissioning strategy and is not an option in case of planned permanent shutdown. It may be considered a solution only under exceptional circumstances, (e.g. following a severe accident).” /D291/ Det er derfor sannsynlig at kravene ved forsegling kommer at bli enda strengere fremover. Virker på: Alle kostnadsposter, ekskludert D&V DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 10
U2 ‐ Tilstand ved dekommisjonering ID Beskrivelse p10 mode p90 men også på området. U2‐1Cb ‐30 % 0 % 30 % U2‐1Bb Risikoen for at en oppdager mer kontaminert betong enn antatt har størst ‐30 % 0 % 30 % U2 ‐ 1Cb, Faktoren skal både ivareta usikkerhet grunnet manglende dokumentasjon og 3 usikkerhet knyttet til at det ikke er mulig å vite faktisk tilstand før dekommisjoneringsprosessen allerede er påbegynt. Inventory er usikker, KVU‐
gruppen har ikke klart å få en tydelig oversikt over hva som finnes av radioaktivt forurenset materiale på områdene. Grunnet manglende datagrunnlag er det gjennomført ingeniørsmessige bedømminger. Dette kan føre til at kostnadene blir lavere eller høyere enn antatt. Det har også underveis i prosessen dukket opp ny informasjon om kontaminerte områder etc. etc. Omfang blir større enn ventet, det dykker opp nye bygninger som må dekommisjoneres og demonteres. Mengden prosessutstyr kan være opp til 15 % mer enn antatt men det er mengden bygningsmateriale og mark som er forbundet med mest usikkerhet. Forurensete masser Erfaringsmessig har det vist seg at det ikke er mulig å forutsi mønster og omfang av grunnforurensning før sent i dekommisjoneringsprosessen. Grensen mellom grunnfjellet og jordavleiringer samt strømningsveier i jord vil påvirke retning og frekvens av transport av radioaktivt materiale. Test av jord under bygningene kan ikke gjennomføres før tilgangen er gjort trygt. Avhengig av resultatene av disse testene, kan varierende mengder av jord måtte tas ut, hvilket ikke kan bestemmes før fjerningsprosessen er godt i gang. Som eksempel så var ar den forurensete jordvolumen ved dekommisjonering av Connecticut Yankee NPP i USA betydelig høyere enn ventet og 33 000 m3 jord måtte fjernes. /D395/ Forurenset betong Ved dekommisjonering av Connecticut Yankee NPP i USA ble det oppdaget bygningsbetongen var mer forurenset enn antatt, noe som resulterte i at flere bygninger som ikke var planlagt å rives måtte rives. Dette førte til økte kostnader i form av rivingsarbeider og økt volum av radioaktivt materiale som måtte behandles og deponeres. /Connecticut Yankee Decommissioning Experience Report/ Annen kontaminasjonsklasse enn antatt Hvis for eksempel det radioaktive avfallet fra dekommisjoneringen er i en annen kontaminasjonsklasse enn antatt så vil det påvirke kostnadene for avfallsbeholdere, håndtering, lagring og transport The ratio of alpha radionuclides to the beta and gamma radionuclides in the contamination at a plant can greatly affect increase the complexity and cost of controlling exposures during a decommissioning. /D396/ På Kjeller er det risiko for at det er mer forurensete masser rundt NALFA ledningen konsekvens i de alternativer hvor det ikke er planlagt å rive bygningene. DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 11
U2 ‐ Tilstand ved dekommisjonering På Kjeller rives flere bygninger i alternativ B, forskjellen mellom faktoren ved A og B /‐30 % /0 % / 40 % ‐30 % 0 % 30 % ‐30 % 0 % 40 % ‐30 % 0 % 50 % er dermed liten her. Omfanget er likevel større siden man ikke tar med kjelleren. Faktoren settes til [‐30 %;0 %;30 %] for Kjeller og [‐30 %;0 %;40 %] for Halden U2‐1Ab Risikoen/muligheten for at man under dekommisjoneringen finner større mengder forurensete masser enn antatt er høyere i de alternativer hvor bygninger på områdene i Halden og på Kjeller rives. U2‐2 Radioaktivt henfall fører til enklere demontering av kontaminert utstyr og materiell grunnet redusert risiko for eksponering, i tillegg vil det føre til mindre radioaktivt avfall. Enkelte kostnadsposter vil dermed reduseres i forhold til deres størrelse ved umiddelbar demontering. På samme måte vil flere kostnadsposter øke, f.eks. grunnet manglende vedlikehold av bygningene (noe som gjør at det vil være behov for restaurering av bygningene før den nukleære demonteringen påbegynnes). U2‐3 Forsegling er ikke en velprøvd strategi for dekommisjonering. Det kan oppstå behov for flere nye tiltak underveis i prosessen, f.eks. kan en måtte forsterke bygningene mer enn antatt Virker på: Kostnadspostene under 4. Nukleær demontering DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 12
U3 ‐ Interessenter ID Beskrivelse p10 mode p90 U3 Denne faktoren omhandler usikkerhet knyttet til interessenters påvirkning i for avbøtende tiltak i erfaringstallene og estimatene fra Barsebäck U3‐1Cb ‐5 % 0 % 10 % U3‐1Bb ‐7 % ‐5 % 8 % U3‐1Ab ‐7 % ‐5 % 5 % U3‐2 Allmenhetens akseptens er sannsynligvis lavere for utsettelse enn for umiddelbar ‐5 % 0 % 15 % ‐5 % 0 % 15 % dekommisjoneringsprosessen. Det er mye mer interaksjon mellom regulatorer og interessenter/allmenheten under en dekommisjonering enn ved drift av en reaktor. Dette skyldes et regime for offentlige høringer, diskusjoner omkring hva området skal benyttes til i fremtiden og uroen for stråleskader. /D396/ Klagesaker kan føre til forsinkelser og behov for å vedta avbøtende tiltak. Det vil være viktig med god kommunikasjon og åpenhet imot alle interessentgrupper Allmenhetens akseptens for løsningen og dekommisjoneringsarbeidet vil være høyere hvis områdene frigjøres for annet bruk. Begrunnelsen for mulig reduksjon i kostnader er at det kan ligge inne noen kostnader dekommisjonering U3‐3 Allmenhetens akseptens er sannsynligvis lavere for forsegling enn for øvrige alternativer Virker på: Alle kostnadsposter (ekskl. D&V) DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 13
U4 ‐ Organisering og prosjektstyring ID Beskrivelse p10 mode p90 U4 Denne faktoren tar innover seg usikkerhet knyttet til hvordan organisasjonen rundt kan få problemer med at de ansatte har en emosjonell tilknytning til anleggene. U4‐1Cb ‐25 % 0 % 40 % U4‐1Bb ‐25 % 0 % 40 % U4‐1Ab ‐25 % 0 % 40 % U4‐2 ‐25 % 0 % 40 % U4‐3 ‐25 % 0 % 40 % p10 mode p90 enn antatt, det er større sannsynlighet for økte enn lavere kostnader. U5‐1Cb ‐10 % 0 % 20 % U5‐1Bb ‐10 % 0 % 30 % U5‐1Ab ‐10 % 0 % 30 % U5‐2 Ved en utsettelse kan det bli vanskelig å gjennomføre prosjektet grunnet manglende ‐10 % 5 % 40 % dette best gjennomføres, noe som kan være kostnadsdrivende. ‐10 % 5 % 30 % Defueling, Nukleær demontering, Konvensjonell demontering dekommisjoneringsarbeidet legges opp. Kostnadene påvirkes av hva for slags kontraktstrategi det legges opp til, om det er uklare eller klare grensesnitt mot entreprenør/entreprenører. Hvis en velger å benytte egen organisasjon til at dekommisjonere så kan det kreve opplæring innen dekommisjoneringsarbeid og en Virker på: Alle kostnadsposter U5 ‐ Gjennomføring ID Beskrivelse U5 Denne faktoren omhandler det faktum at måten en velger å gjennomføre prosjektet på vil ha noe å si for hvor mye det koster. Kostnadene vil påvirkes av vem som vil gjennomføre dekommisjoneringen og hvilke ressurser som finnes tilgjengelige ved tidspunktet for start av dekommisjoneringsarbeidet. Det er i analysen antatt at en erfaren leverandør vil gjennomføre dekommisjoneringsarbeidet. Kostnadene er basert på nøkkeltall fra organisasjoner som har gjennomført dekommisjonering eller riving i andre sammenheng tidligere og på en optimert gjennomføringsprosess. Det er dermed lite sannsynlig at prosjektet grunnet en god gjennomføring blir billigere kjennskap til og kunnskap om anleggene, noe som kan være kostnadsdrivende. U5‐3 Virker på: Forsegling er ikke en vanlig sluttilstand. Det finnes derfor lite erfaring rundt hvordan DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 14
U6 ‐ Dekommisjoneringsteknikker ID Beskrivelse p10 mode p90 U6 Liten usikkerhet, det er lagt til grunn bruk av velprøvde metoder og verktøy. Det er sekundæravfall med mere. U6‐1Cb ‐5 % 0 % 5 % U6‐1Bb ‐5 % 0 % 5 % U6‐1Ab ‐5 % 0 % 5 % U6‐2 ‐5 % 0 % 5 % U6‐3 ‐5 % 0 % 5 % Virker på: Nukleær demontering p10 mode p90 vannkvaliteten ved flom. U7‐1Cb Vanngjennomstrømning ‐5 % 0 % 10 % U7‐1Bb ‐5 % 0 % 10 % U7‐1Ab ‐5 % 0 % 10 % U7‐2 Behov for fler/andre sikringstiltak grunnet klimaendringer, mer ekstremvær ‐5 % 0 % 20 % dekommisjoneringen. Påvirker dimensjonering ‐5 % 0 % 20 % Nukleær demontering og Konvensjonell demontering imidlertid viktig at det gjennomføres en ordentlig analyse av hvilke metoder som går å benytte på området før en starter dekommisjoneringsarbeidet. Hvis det ikke gjøres så er det ikke sikkert at de verktøyene du trenger er tilgjengelige eller at det grunnet områdets/anleggets tilstand ikke er mulig å bruke dem. Dette kan føre til et behov for å benytte andre teknikker enn dem som var tiltenkt. Hvis en bruker mer «spesial» utstyr så gir det ofte større og vanskeligere prosesser rundt, mye støv og U7 ‐ Værforhold og klimaendringer ID Beskrivelse U7 Denne faktoren omhandler usikkerhet omkring værforhold under dekommisjoneringen og hvordan det påvirker arbeidseffektiviteten eller gir opphav til at flere tiltak må iverksettes. F.eks. kan det være behov for hyppigere kontroll av Storm, jordskjelv, flom og frost, dette gir forsinkelser. Inkluderer også vannfylling ved riving. U7‐3 Virker på: Ved utsatt demontering er det større usikkerhet knyttet til værforhold under DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 15
U8 ‐ Markedsforhold ID Beskrivelse p10 mode p90 U8 Denne faktoren dekker konjunktursvingninger og at markedet er presset. Det at det er U8‐1Cb ‐10 % 0 % 10 % U8‐1Bb ‐10 % 0 % 20 % U8‐1Ab ‐10 % 0 % 20 % U8‐2 ‐10 % 0 % 20 % U8‐3 ‐10 % 0 % 20 % p10 mode p90 får gjort det de skal. U9‐1Cb 0 % 0 % 10 % U9‐1Bb 0 % 0 % 10 % U9‐1Ab 0 % 0 % 10 % U9‐2 0 % 0 % 10 % U9‐3 0 % 0 % 0 % et annet kostnadsnivå i Norge enn Sverige er tatt hensyn til i estimatusikkerheten. Usikkerheten er knyttet til timing av prosjektet sammenlignet med andre dekommisjoneringsprosjekt, tilgjengeligheten på kompetent personell etc., Virker på: Alle kostnadsposter U9 ‐ Kapasitet for oppbevaring av ARA ID Beskrivelse U9 Denne faktoren omhandler usikkerhet knyttet til om det er tilstrekkelig kapasitet i Norge for å ta imot ARA under dekommisjoneringen. Avhengig av når i tid dekommisjoneringen starter og til hvilken sluttilstand en velger å dekommisjonere vil det være behov for mer lagerplass enn hva som er tilgjengelig i dag. I Sverige er det ikke akseptert at starte dekommisjoneringen før lagringsproblematikken er løst og det er klargjort hvor avfallet skal sendes hen. Det kan skje at lageret er ferdig bygget men at lisensieringen ikke er klar. Hvis det skjer når dekommisjoneringsarbeidet allerede er startet så vil føre til kostnadskonsekvenser for prosjektet i form av at man har personell på plass som ikke Virker på: Alle kostnadsposter DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 16
Korrelasjon i analysen
I tillegg til estimatusikkerhet og usikkerhetsfaktorer har KVU-gruppen tatt hensyn til at
usikkerhetsfaktorene til en vis grad er korrelert. Tabellen nedenfor viser antatt korrelasjon mellom
usikkerhetsfaktorene.
Korrelasjon
U1 - Lover og regler
U2 - Tilstand ved dekommisjonering
U3 - Interessenter
U4 - Organisering og prosjektstyring
U1
U2
U3
U4
U5
U6
U7
U8
U9
1
0
1
0,5
0
1
0
0
0,3
1
U5 - Gjennomføring
0,8
0,5
0,5
0,5
1
U6 – Dekommisjoneringsteknikker
0,3
0,7
0
0,3
0,9
1
U7 - Værforhold og klimaendringer
0
0
0
0
0
0
1
U8 - Markedsforhold
0
0
0
0,7
0,5
0,5
0
1
U9 - Kapasitet for oppbevaring av ARA
0
0
0
0,5
0,5
0
0
0
1
KVU-gruppen skiller mellom svakt korrelerte faktorer (faktor 0,3), middelskorrelerte faktorer (faktor 0,5)
samt høyt korrelerte faktorer (korrelasjonsfaktor mellom 0,7-0,8). For eksempel vurderes
Usikkerhetsfaktoren U5 - Gjennomføring som høyt korrelert med U1 – Lover og regler ved at tydelige
lover og regler vil føre til en ryddig gjennomføringsprosess.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 17
Dekommisjoneringskostnader per anlegg
For å forenkle sammenligning mellom IFEs kostnadsestimat og estimatene i KVUen vises her estimert dekommisjoneringskostnad per anlegg.
Oppdelingen i kostnad per anlegg i tabellen nedenfor er basert på en prosentvis splitt estimert ved Westinghouse.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 18
Generelt om kvantitativ usikkerhetsanalyse
Deterministisk analyse innebærer å bruke det ”mest sannsynlige verdi-estimat” av hver variabel i en
modell for å regne seg frem til et totalestimat. Sensitiviteten i summen kan bestemmes ved å anslå
scenarioer for beste og verste utfall for alle postene. Da tas det ikke hensyn til at det er større
sannsynlighet for at den mest sannsynlige verdien inntreffer enn maksimums- og minimumsverdien. Ved
å tilegne en fordelingsfunksjon til kostnadspostene og beregne dette stokastisk eller ved simulering tar
man hensyn til dette. Begge tilfeller vil gi en gitt fordeling for totalsummen, samt tilhørende
forventningsverdi og varians. Av de mest kjente metoder og teknikker kan nevnes momentmetoden,
eksakte algebraiske løsninger og Monte Carlo-simulering. Monte Carlo-simulering er den metoden som er
mest utbredt på verdensbasis og er valgt til denne analysen.
Basisestimat: Estimatusikkerhet og korrelasjon
Alle kostnadselementer er beskrevet med et trippelestimat – p10, mode og p90. For simuleringen er en
Pertfordeling (se figuren under) valgt for å kunne benytte disse inngangsverdiene.
Figur 8‐11: Pertfordeling med trippelestimat. Budsjettmodellen er detaljert, og inngangsverdiene til beregning av flere budsjettposter kan ha en
avhengighet i variasjonen (samvariasjon). Inngangsverdier som samvarierer er korrelert med en
Pearsons korrelasjonsfaktor mellom -1 og 1.
Beregning av usikkerhetsfaktorer
Beregning av en usikkerhetsfaktors påvirkning skjer ved multiplisering av de to fordelingene for
kostnadsposten og for usikkerhetsfaktoren. For å isolere faktorens bidrag benyttes kun den prosentvise
endringen. Det medfører at dersom faktoren F er oppgitt som en variasjon rundt 0 (for eksempel med
trippelanslaget -0,1 – 0,0 – 0,15) vil regnestykket for posten se slik ut:
Bidrag fra F på posten B1 = Forventningsverdi for B1 * F.
Bidraget fra usikkerhetsfaktorene summeres med totalen på samme måte som totaler fra andre
kostnads- og inntektsposter.
Begrepsforklaring
Dette kapittelet lister opp en rekke ord og uttrykk som er benyttet i rapporten for å forklare disse
grundigere. Listen er ikke uttømmende.
En variabel som har en spesifikk verdi kalles deterministisk. Til forskjell kan en tilfeldig stokastisk
variabel anta et spekter av verdier. Fordelingen av mulige utfall for en stokastisk variabel beskrives av
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 19
en sannsynlighetsfordeling. De mest brukte statistiske begrepene i denne rapporten er beskrevet i
tabellen under.
Tabell 8‐17: Statistiske begreper som brukes i rapporten. Tabellen er hentet fra rapporten DEMO 2000, Det Norske Veritas. Begrep
Definisjon
Sannsynlighetsfordeling
f (x) Akkumulert
sannsynlighetsfordeling
F ( x) 
Forventningsverdi (eng.
mean)
E ( x)   
Median (P50)
Mode
Varians
Beskrivelse
Fordelingen for ulike utfall av x.
Sannsynligheten for at et utfall er
mindre enn eller lik x.
x
 f ( y ) dy 
Gjennomsnittsverdien av en
fordeling (tyngdepunkt).

 xf ( x)dx 
1

2
P 50


P 50
 f ( x)dx   f ( x)dx
Samme sannsynlighet over og under
P50.
Verdien der f(x) er størst;
toppunktet på fordelingen.
d
f (x)  0 dx
Var ( x )  

2

 (x   )
2
f ( x ) dx
Mål på spredningen i fordelingen.

Standardavvik
 
Percentil Pxx
F(Pxx)  xx% Pearsons
korrelasjonskoeffisient
 ( x, y ) 
Var ( x )
Roten av variansen.
Sannsynligheten for at utfallet er
mindre enn eller lik pxx er xx%, for
eksempel F(p10) = 10% = 0,1.
COV ( x, y )
VAR ( X )  VAR (Y )
Benevningsfri koeffisient for å
beskrive lineære sammenhenger
mellom to avhengige variabler.
,  1    1
”Trippelestimat”
Også kalt trepunktsestimat. Det angis tre punkter for å beskrive en
sannsynlighetsfordeling som i figuren. Dette kan for eksempel være
p10, mode og p90.
Noen av disse målene er illustrert i Figur 8‐12.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 20
1,0
Mode
0,9
Median (P50)
0,8
Mode Median (P50) Gjennomsnitt 0,48
0,78
1,00 0,7
0,6
Gjennomsnitt
0,5
0,4
0,3
0,2
f(x)
0,1
F(x)
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
-0,5
0,0
x
Figur 8‐12: Illustrasjon av noen statistiske parametere. Figuren viser en lognormalfordeling og den korresponderende akkumulerte sannsynlighetsfordelingen. DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 9 side 21
VEDLEGG 10
BAKGRUNN FOR SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE
Forutsetninger i analysen
For at alternativene skal kunne sammenlignes er det viktig at det er de samme forutsetningene som
ligger til grunn for alle alternativene.
Beregningene er basert på følgende forutsetninger:
-
Det er etablert kapasitet til å lagre det radiologiske avfallet fra en dekommisjonering
-
Dekommisjoneringen startes i år 2018
-
Henføringsår: 2014
-
Prisnivå: 2014
-
Analyseperiode: 100 år (til 2114)
-
Reallønnsvekst: 1,6 %
-
Diskonteringsrente: 4 % fra år 0 til 40, 3 % fra år 40 til 75 og 2 % fra år 75 til 100
Det foreligger ingen beslutning om nedstengning av noen av reaktorene i dag. 2018 er valgt som et
tilfeldig årstall for å skissere tidslinjen.
De viktigste forutsetningene for analysen er testet i sensitivitetsanalysen for å se hvor robust den
anbefalte løsningen er mot endringer i forutsetninger.
Kalkulasjonsrente og neddiskontering
For at kostnader som kommer lenger frem i tid skal være sammenlignbare med kostnader som kommer
på et tidligere tidspunkt må alle kostnader neddiskonteres til samme år. For at kostnadene i prosjektet
skal kunne sammenlignes med andre prosjekter er det for denne analysen valgt 2013 som
sammenligningsår. Det vil si at alle kostnader som er oppgitt i analysen er i 2013 kr.
NOU 1997: 27 påpeker at kalkulasjonsrenta er to delt, hvor den ene delen skal ta høyde for avveiningen
mellom ulike perioder og den andre delen skal ta høyde for konsekvensene av en usikker framtid. Det
kan benyttes en risikofri rente, men da må det korrigeres for den systematiske usikkerheten slik at
kalkulasjonsrenten kun fanger opp avveiningen mellom ulike perioder.
Det anbefales i NOU 2012: 16 at man ikke skal gjøre justeringer på systematisk usikkerhet i
usikkerhetsanalysen men heller bruke den risikojusterte kalkulasjonsrenten anbefalt av NOUen ved 4%
de første 40 årene, deretter 3% fra 40-75 år og 2% i årene deretter. Dette er fordi man skal få et så likt
sammenligningsgrunnlag mellom de ulike offentlige prosjektene som mulig. Nivået på kalkulasjonsrenta
etterprøves i sensitivitetsanalysen.
Analyseperiode og restkostnad
I NOU 2012:16 refereres det til at analyseperioden skal ta høyde for at også relevante virkninger som
inntreffer frem i tid skal hensynas i analysen. Analyseperioden skal i utgangspunktet sammenfalle med
levetiden av prosjektet.
Ved en dekommisjonering er levetiden til alternativene være annerledes enn i mange andre
investeringsprosjekter. Ved friklassing av områdene vil det ikke være behov for fremtidig overvåkning av
områdene, de frigjøres til annen bruk og eventuell restverdi vurderes ikke. I referansealternativet
0:Ingen ny bruk, 1C:Nukleær virksomhet og 3:Forsegling vil det være behov for et kontrollregime i
uoverskuelig fremtid, disse alternativene vurderes derfor å ha en restkostnad. Restkostnaden skal fange
opp netto nåverdi for perioden som gjenstår av prosjektets levetid. Restkostnaden er beregnet som
nåverdi av annuitet med uendelig levetid basert siste års driftskostnader og med en diskonteringsrente
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 10 side 1
på 2 %. Restkostnaden for 3:Forsegling er justert ned med 30 %, til et nivå tilsvarende det for
referansealternativet og 1C:Nukleær virksomhet, grunnet en antagelse om at den høye driftskostnaden
forbundet med sluttilstanden vil kunne reduseres lenger frem i tid.
Lønns- og valutajustering
Siden store deler av utgiftene i et dekommisjoneringsprosjekt er til lønn, og arbeidet pågår over lang tid
er det naturlig at man tar høyde for den reallønnsveksten som man har opplevd i Norge de siste årene. I
analysen har vi justert reallønnsveksten med 1,6 % hvert år i hele analyseperioden. Usikkerheten på
denne er i KVUen satt til ± 100 %.
Siden Norge har erfaring kun fra enkelte mindre dekommisjoneringsprosjekter så er mange av
kostnadene i de tekniske rapportene oppgitt i svenske kr. KVUen har brukt kursen gitt fra Norges Bank
til 0,91 NOK pr SEK som er gjennomsnittlig kurs fra januar til august måned i 2014. Valutakursen har
stor usikkerhet knyttet til seg. I KVUen behandles det ved at det er lagt til en usikkerhet rundt mode
estimatet på 0,91 NOK pr SEK. Usikkerheten rundt mode er satt til laveste respektive høyeste månedlige
kurs i 2014.
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 10 side 2
VEDLEGG 11
REFERANSER
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D001
Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
Justis- og politidepartementet
2011
D002
Kunnskapsdepartementets svar på høring om
mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet
mellomaktivt avfall OU 2011:2
Kunnskapsdepartementet
2011
D003
Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall - NOU
2011:2, epost datert 19.07.2011
Kystverket
2011
D004
Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall LO
LO
2011
D005
Svar - Høring mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og
langlivet mellomaktivt avfall
Marker Kommune
2011
D006
Svar på høring – Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall
Mattilsynet
2011
D007
Høringsuttalelse - utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
Miljøverndepartementet
2011
D008
Innspill til Fase 2 utvalgets utredning, brev fra privatperson
Morten Johan Olsen
2011
D009
Utredning av mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og
langlivet mellomaktivt avfall – høring, saksdokument
Nittedal kommune
2011
D010
Utredning av mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og
langlivet mellomaktivt avfall – høring, saksprotokoll
Nittedal kommune
2011
D011
Utredning av mellomlagerløsning - oversendelse av
høringsuttalelse fra Nittedal kommune - høring, følgebrev
Nittedal kommune
2011
D012
Dry storage of spent research reactor fuel in castor br3®
casks at Belgoprocess in Belgium
NIRAS/ONDRAF
2011
D013
Research Reactor Aluminum Spent Fuel Treatment Options
for Disposal
National Academy of
Sciences
1998
D014
Omhändertagande av R1-bränsle, förstudie
SKB
2005
D015
Norsk atomavfall, norsk ansvar
Norges
Naturvernforbund mfl.
2011
D016
Høring på NOU 2011:2: mellomlagringsløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall
Norges
Naturvernforbund
2011
D017
Vedrørende utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall - NOU 2011:2
– høring
Olje- og energidepartementet
2011
D018
Høring - NOU 2011:2 Utredning av mellomlagerløsning for
brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall
Politiets
sikkerhetstjeneste
2011
D019
Utredning av mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og
langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2) - Høring
Samferdselsdepartementet
2011
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 1
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D020
Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
Sjøfartsdirektoratet
2011
D021
Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
Skedsmo kommune
2011
D022
Høring av utredning om mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
– saksframlegg
Ski kommune
2011
D023
Svar på høring av utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall
Ski kommune
2011
D024
Høring – NOU 2011:2 – Utredning av mellomlagerløsning for
brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall
NRPA (Statens
Strålevern)
2011
D025
Høring – Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
Statsbygg
2011
D026
Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall
Sørum kommune
2011
D027
Høring: Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
Tekna
2011
D028
Høring – Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall
Trøgstad kommune
2011
D029
Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
– særutskrift
Ullensaker kommune
2011
D030
Høring - Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
- følgebrev
Ullensaker kommune
2011
D031
Høring – Utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall NOU 2011:2
Arbeidsdepartementet
2011
D032
Melding om politisk vedtak: Høringsuttalelse – utredning av
mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet
mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
Aremark kommune
2011
D033
Høring - utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet
mellomaktivt avfall - NOU 2011:2
Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet
2011
D034
Høringssvar - NOU 2011:2 - mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall
Arbeidstilsynet
2011
D035
Tilbakemelding på høring av NOU 2011:2 – Utredning av
mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet
mellomaktivt avfall
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og
beredskap
2011
D036
Høring - utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet
mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
Fiskeri- og
kystdepartementet
2011
D037
Høring – utredning av mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet
mellomaktivt avfall - NOU 2011:2
Fornyings-,
administrasjons- og
kirkedepartementet
2011
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 2
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D038
Oversendelse av protokoll fra Halden formannskap av
16.02.2012 – Høringsuttalelse til Stranden-utvalgets
utredning - følgebrev
Halden kommune
2011
D039
Saksframlegg – Høring NOU 2011:2 - Mellomlagerløsning for
brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt radioaktivt
avfall
Gjerdrum kommune
2011
D040
Høringssvar NOU 2011:2 - Reaktorbrensel og langlivet
radioaktivt avfall
Gjerdrum kommune
2011
D041
Stranden-utvalget: Høringsuttalelse fra Greenpeace
Greenpeace
2011
D042
Saksprotokoll i Formannskapet – 16-02-2012
Halden kommune
2012
D043
NOU 2011:2 Utredning av mellomlagerløsning for bruk
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall - høring
Helse og omsorgsdepartementet
2011
D044
Melding om vedtak: Høring - Utredning av
mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet
mellomaktivt avfall
Hobøl kommune
2011
D045
Høringsuttalelse – Mellomlagerløsning for brukt
reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2)
IFE
2011
D046
Etablering av nytt mellomlager for høyaktivt avfall Lagringsbehov, alternative tekniske løsninger og momenter
for valg av teknisk løsning og lokalisering
Fase 1 - utvalget
2004
D047
NOU 2001:30 – Vurdering av strategier for sluttlagring av
høyaktivt reaktorbrensel
Bergan-utvalget
2001
D048
NOU 2011:2 – Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel
og langlivet mellomaktivt avfall
Stranden-utvalget
2011
D049
Recommendations for the conditioning of spent metallic
uranium fuel and aluminium clad fuel for interim storage and
disposal
Technical Committee
on Storage and
Disposal of Metallic
Uranium Fuel and Alclad Fuels
2010
D050
Geologisk beskrivelse av mulige lokaliteter for nytt
mellomlager i Norge (NGU rapport 2010.035)
NGU
2010
D051
Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i
området Lillestrøm-Askim-Halden (NGU rapport 2010.059)
NGU
2010
D052
Prop. 1 S (2012–2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til
stortingsvedtak), for budsjettåret 2013
NHD
2012
D053
Verdivurdering av Institutt for energiteknikk,
Strengt konfidensiell
PWC
2010
D054
Vedlegg til verdivurdering av IFE – Verdivurdering av IFEs
investeringsportefølje, Strengt konfidensiell PWC
2010
D055
Committees for spent fuel management in Norway,
PowerPoint presentation
IFE
2013
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 3
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D056
Decommission of IFE facilities,
Powerpoint presentation
IFE
2013
D058
Dekommisjonering av Brenselinstrumentverksted i
Os Allé 5
IFE
2012
D059
Dekommisjoneringsplan for Brenselslaboratoriene på Kjeller
IFE
2012
D060
Oversendelse av revidert planverk for dekommisjonering av
IFEs atomanlegg - oversendelsesbrev
IFE
2012
D061
Dekommisjoneringsplan for JEEP II
IFE
2012
D062
Dekommisjoneringsplan for Metallurgisk Laboratorium I
IFE
2012
D063
Dekommisjoneringsplan for Institutt for energiteknikks
konsesjonsunderlagte nukleære anlegg – Overordnet plan
IFE
2012
D064
Dekommisjoneringsplan for Radavfallsanlegget 2012
IFE
2012
D065
SAR 19 – Dekommisjonering for HBWR
IFE
2012
D066
Strålevernets kommentarer til IFEs dekommisjoneringsplan
2012 - brev
NRPA
2012
D067
Vurdering av Dekommisjoneringsplan for IFEs nukleære
anlegg, Brev av 23-11-2005
IFE
2005
D068
Vurdering av dekommisjoneringsplan for Institutt for
energiteknikks (IFE) nukleære anlegg,
Brev av 27-10-2005
NRPA
2005
D069
Dekommisjoneringsplan for Institutt for energiteknikks
konsesjonsunderlagte nukleære anlegg - Overordnet plan
IFE
2004
D070
Nedrivningsrapport Radavfallsanlegget
IFE
2004
D071
Nedleggelsesplan – Brenselslaboratoriene på Kjeller,
inkludert lager for ubestrålt brensel og bestrålt fissilt
materiale
IFE
2004
D072
Plan for nedlegging av Haldenreaktoren
IFE
2004
D073
Nedleggingsplan - JEEP II
IFE
2004
D074
Nuclear Materials Technology – NMAT, Informasjonsmateriale
Met.lab Kjeller
IFE
2007
D075
Dekommisjoneringsplan for JEEP II
IFE
2007
D076
Dekommisjoneringsplan for Metallurgisk Laboratorium I
IFE
2007
D077
Dekommisjoneringsplan for Radavfallsanlegget
IFE
2007
D078
Dekommisjoneringsplan for Institutt for energiteknikks
konsesjonsunderlagte nukleære anlegg - Overordnet plan
IFE
2007
D079
Strategi for dekommisjonering av atomanlegg og laboratorier
med radioaktivt materiale ved Institutt for energiteknikk
IFE
2007
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 4
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D080
Dekommisjoneringsplan for Brenselslaboratoriene på Kjeller
inkludert Metallurgisk Laboratorium II, Lager for brukt
brensel, Jeep I stavbrønn og Lager for ubestrålt nukleært
materiale
IFE
2008
D081
Plan for dekommisjonering av Haldenreaktoren og
Brenselinstrumentverkstedet I Os Allé 5, side 1-6
IFE
2007
D082
Plan for dekommisjonering av Haldenreaktoren og
Brenselinstrumentverkstedet I Os Allé 5, side 7-12
IFE
2007
D083
Plan for dekommisjonering av Haldenreaktoren og
Brenselinstrumentverkstedet I Os Allé 5, side 13-18
IFE
2007
D084
Plan for dekommisjonering av Haldenreaktoren og
Brenselinstrumentverkstedet I Os Allé 5, side 19-24
IFE
2007
D085
Plan for dekommisjonering av Haldenreaktoren og
Brenselinstrumentverkstedet I Os Allé 5, side 25-27
IFE
2007
D086
Plan for dekommisjonering av Haldenreaktoren og
Brenselinstrumentverkstedet I Os Allé 5, side 28-32
IFE
2007
D087
Dekommisjoneringsplan for JEEP II, Åpen unntatt figurer
IFE
2010
D088
Dekommisjoneringsplan for Metallurgisk laboratorium I,
Åpen unntatt figurer
IFE
2010
D089
Dekommisjoneringsplan for Radavfallsanlegget,
Åpen unntatt figurer
IFE
2010
D090
Dekommisjoneringsplan for Brenselslaboratoriene på Kjeller,
Åpen unntatt figurer
IFE
2010
D091
Dekommisjoneringsplan for Institutt for energiteknikks
konsesjonsunderlagte nukleære anlegg - Overordnet plan
IFE
2010
D092
Dekommisjonering av Brenselinstrumentverksted i
Os Allé 5
IFE
2010
D093
From atom to energy institute (Powerpoint)
IFE
2013
D094
Decommissioning and spent fuel management – Start-up of
“KVU”-process (Powerpoint)
IFE
2013
D095
Ang. dekommisjoneringsplan for IFEs anlegg – rammer for
oppdatert plan, Brev til IFE av 22-08-2006
NRPA
2006
D096
Dekommisjoneringsplan for Institutt for energiteknikks
konsesjonsunderlagte nukleære anlegg,
Brev til IFE av 15-02-2008
NRPA
2008
D097
Dekommisjoneringsplan for IFEs anlegg,
Brev til IFE av 12-01-2006
NRPA
2006
D098
Institutt for energiteknikk – fremtidig dekommisjonering av
anlegg, Brev til NHD av 30-04-2007
IFE
2007
D099
Forslag interessenter til KVUene
NHD
2013
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 5
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
D100
Sv-rapport-823 Estimat for aktivitet ved HWBR ved
Dekommisjonering,
Ikke offentlig informasjon
IFE
D101
ROE-HBWR-122 Liste over kontaminerte rør,
Ikke offentlig informasjon
IFE
D102
HBWR SAR4 Bygninger,
Ikke offentlig informasjon
IFE
D103
HBWR SAR 9 krafttilførsel,
Ikke offentlig informasjon
IFE
D104
HBWR SAR 7 sikkerhetssystemer,
Ikke offentlig informasjon
IFE
D105
HBWR SAR6 Kjølesystem,
Ikke offentlig informasjon
IFE
D106
HBWR SAR 10 støttesystemer,
Ikke offentlig informasjon
IFE
D107
Fysisk sikring ved nytt mellomlager og ved
dekommisjonering, Brev til NHD av 2013-10-10
NRPA
2013
D108
Høring – miljøregelverk for radioaktive stoffer og radioaktivt
avfall, Brev til Miljøverndepartementet
av 13-08-2009
IFE
2009
D109
Høringuttalelse – Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel
og langlivet mellomaktivt avfall (NOU 2011:2), Brev til NHD
av 26-09-2011
IFE
2011
D110
Utredning av den nærings- og forskningsmessige
betydningen av IFEs nukleære virksomhet relater til
Haldenreaktoren
Møreforsking
2013
D111
Utredning av omstilling i Halden med og uten videreføring av
IFEs øvrige forskningsaktiviteter etter dekommisjonering av
Haldenreaktoren
Møreforsking
2013
D112
Halden Boiling Water Reactor, informasjonsmateriale
IFE
2003
D113
Integrated safety assessment of research reactors (INSARR)
Mission to the Halden Boiling Water Reactor (HBWR)
IAEA
2007
D114
SNF: Spent Fuel Analysis Based on CASMO/SIMULATE
In-Core Fuel Management
A. Becker et al.,
2009
D115
Cost Calculations for Decommissioning and Dismantling of
Nuclear Research Facilities Phase 1
NKS (Nordisk
Kernesikkerhedsforskning)
2006
D116
Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management
and on the Safety of Radioactive Waste Management,
National report from Norway - First review meeting
NRPA
2003
D117
Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management
and on the Safety of Radioactive Waste Management,
National report from Norway - Second review meeting
NRPA
2006
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
År
Vedlegg 11 side 6
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D118
Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management
and on the Safety of Radioactive Waste Management,
National Report from Norway, fourth review meeting, 14–23
May 2012, StrålevernRapport 2011:8
NRPA
2011
D119
Nuclear legislation in OECD countries - Regulatory and
Institutional Framework for Nuclear Activities - Norway
OECD
2001
D120
Experiences of Storage of Radioactive Waste Packages in the
Nordic countries
NKS (Nordisk
Kernesikkerhedsforskning)
2001
D121
The Combined Disposal and Storage Facility in Himdalen,
Norway
NRPA
2006
D122
Safety in the Final Disposal of Radioactive Waste - Final
Report of the Nordic Nuclear Safety Research
Project AFA-1
NKS (Nordisk
Kernesikkerhedsforskning)
1997
D123
The Combined Disposal and Storage Facility for LLW And ILW
in Himdalen, Norway: now in operation
NRPA
2001
D124
Reporting Formats for the Collection of Data on Liquid
Discharges from Nuclear Installations (OSPAR Agreement
2013-10)
OSPAR
2013
D125
GNS-lager i Ahaus,
Greenpeace stakeholder meeting
Greenpeace, Natur Og
Ungdom, NNV
2014
D126
Norsk atomavfall, Norsk ansvar
Mottatt i møte 2013-11-11
NNV, Greenpeace,
WWF, FIVH, m. fl.
2011
D127
Norsk atomavfall på norsk jord!
Mottatt i møte 2013-11-11
Natur Og Ungdom
2011
D128
IAEA decommissioning strategies,
PowerPoint presentation
IAEA
2013
D129
Prosjektplan for opprettelse av statlig organ for nukleær
virksomhet - Utkast
NHD
2013
D130
Prosjektplan Driftsorgan, nedbygging og håndtering av avfall,
Excel-fil
NHD
2013
D131
Invitasjon til interessentmøte 11112013 for KVU.
Dekommissjonering av nukleære anlegg og KVU.
Mellomlagring av radioaktivt avfall,
Brev til DNV GL av 2013-11-21
Ministry of Fisheries
and Coastal Affairs
2013
D132
Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) –
Dekommisjonering og Mellomlager,
Brev til DNV GL av 2013-11-25
IFE
2013
D134
Høringsuttalelse Mellomlager,
Brev til DNV GL av 2013-11-25
Greenpeace, Natur og
Ungdom, NNF
2013
D135
IAEA Safety Standards Series No. WS-G-2.1 Decommissioning of Nuclear Power Plants and Research
Reactors
IAEA
1999
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 7
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D136
IAEA Nuclear Energy Series No. NG-T-1.4 - Stakeholder
Involvement Throughout the Life Cycle of Nuclear Facilities
IAEA
2011
D137
IAEA Nuclear Energy Series No. NW-T-2.5 – An Overview of
Stakeholder Involvement in Decommissioning
IAEA
2009
D138
Innspill til konseptvalgutredninger av fremtidig
dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge samt
etablering av mellomlager for brukt reaktorbrensel og annet
langlivet radioaktivt avfall,
Brev til DNV GL av 2013-11-26
PST
2013
D139
3.10 Beredskapsvakt utenfor arbeidstid (BUA),
utdrag ur IFEs personalhåndbok
IFE
2013
D140
HBWR fuel rod overview as of March 2010,
Document ID: CP-Note 10-08
Confidential grade: In Confidence
IFE
2010
D141
Radiological Characterisation for Decommissioning of Nuclear
Installations - Final Report of the Task Group on Radiological
Characterisation and Decommissioning (RCD) of the Working
Party on Decommissioning and Dismantling (WPDD)
OECD/NEA
2013
D142
Strategies for Radiological Characterisation in
Decommissioning of Nuclear Facilities, A task group within
the OECD/NEA/RWMC/WPDD, PowerPoint presentation
OECD/NEA
2012
D143
Dokumentasjon av kritikalitetsberegninger for
kritikalitetsområdene på Kjeller og i Halden,
Dokument ID: SD-649
Konfidensiell grad: Konfidensielt
IFE
2013
D144
Technical Reports Series No. 444 - Redevelopment of Nuclear
Facilities after Decommissioning
IAEA
2006
D145
Sertifisering av Kjellerflaska N/0001/B(M)F-96,
Brev til IFE av 2012-03-12
NRPA
2012
D146
Oppfølging av sikkerhet og videre håndtering av brukt
aluminiumkapslet, historisk metallisk brensel i JEEP I
stavbrønn og HBWR-bunker, IFE/KR/F-2013/009
IFE
2013
D147
Vurdering av tiltak for håndtering av historisk
brensel ved IFE
IFE
2013
D148
Vurdering av den museale verdien av IFEs atomanlegg, Brev
til Riksantikvaren av 2007-02-26
IFE
2007
D150
Technical Reports Series No. 464 - Managing the
Socioeconomic Impact of the Decommissioning of Nuclear
Facilities
IAEA
2008
D151
Prefeasibility Report of Dry Interim Storage for IFE
AREVA
2010
D152
2013-12-20 Waste specification S-33-PBe,
Comments from IFE
IFE
2014
D153
Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management
and on the Safety of Radioactive Waste Management
IAEA
1997
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 8
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D154
Farlig avfall Bygg og anlegg, Faktaark M-29
Miljødirektoratet
2013
D155
Inventory filer fra IFE- D155a-u
IFE
-
D155a
Inventering Metlab I Ventilation
IFE
-
D155b
Inventering MetlabI Metal
IFE
-
D155c
Inventering Metlab I Miscellaneous
IFE
-
D155d
Objektliste
IFE
-
D155e
NMAT Actuators and valves HJK 01-2014 D155f NMAT
Building material HJK 01-2014
IFE
-
D155f
NMAT Building material HJK 01-2014
IFE
2014
D155g
NMAT Cable, ladders and chute HJK 01-2014
IFE
2014
D155h
NMAT Electic cabinets HJK 01-2014
IFE
2014
D155i
NMAT Electric components HJK 01-2014
IFE
2014
D155j
NMAT Handling equipment HJK 01-2014
IFE
2014
D155k
NMAT Heating and sanitation-components HJK 01-2014
IFE
2014
D155l
NMAT Heating and sanitation-pipes HJK 01-2014
IFE
2014
D15m
NMAT Metal HJK 01-2014
IFE
2014
D155n
NMAT Miscellaneous components HJK 01-2014
IFE
2014
D155o
NMAT Overhead cranes HJK 01-2014
IFE
2014
D155p
NMAT Pipe details HJK 01-2014
IFE
2014
D155q
NMAT Process pipes HJK 01-2014
IFE
2014
D155r
NMAT Pumps HJK 01-2014
IFE
2014
D155s
NMAT Tanks and cisterns HJK 01-2014
IFE
2014
D155t
NMAT Ventilation HJK 01-2014
IFE
2014
D155u
Jeepii mottatt 260314
IFE
2014
D156
KVU – Spørsmål om håndtering og kostnader for lagring av
brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall, Notat
IFE
2014
D158
Sikkerhetsrapport for lager for bestrålt brensel på Kjeller,
Gradering: Åpen unntatt figurene, KD-2006-08
IFE
2006
D159
Sikkerhetsrapport for IFE’s lager for bestrålt brensel i Halden,
Gradering: Åpen unntatt figurene, KD-2006-09
IFE
2006
D160
Sikkerhetsrapport for JEEP II - Del I Teknisk beskrivelse,
Gradering: Åpen unntatt figurene, KD-2006-11
IFE
2006
D161
Sikkerhetsrapport for IFEs anlegg for behandling og lagring
av radioaktivt avfall (Radavfallsanlegget), Gradering: Åpen
unntatt figurene, KD-2006-14
IFE
2006
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 9
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D162
Sikkerhetsrapport for Metallurgisk Laboratorium II,
Gradering: Åpen unntatt figurene, KD-2006-17
IFE
2006
D163
Safety Analysis Report – Halden Boiling Water Reactor, Part I
Description, Gradering: Åpen unntatt figurene,
KD-2006-18
IFE
2006
D164
Document to Question 55 – Tegning lagringsbeholder type SJ
I og SJ II, mottatt 2014
IFE
D166
Status and Plans for Decommissioning of Nuclear Facilities in
Norway
NRPA
2010
D167
Lokalisering av deponi – Fremgangsmåte ved utvelgelse av
lokaliteter
IFE
2014
D168
Safety Analysis Report Halden Boiling Water Reactor,
SAR-4 Bygninger, Gradering: Åpen unntatt figurene
IFE
2012
D169
Safety Analysis Report Halden Boiling Water Reactor,
SAR-6 Reaktorens kjølesystemer, Gradering: Åpen unntatt
figurene
IFE
2012
D170
Safety Analysis Report Halden Boiling Water Reactor,
SAR-6 Vedlegg 1 Anleggsdata, Gradering: Åpen unntatt
figurene
IFE
2012
D171
Safety Analysis Report Halden Boiling Water Reactor,
SAR-7 Sikkerhetssystemer, Gradering: Åpen unntatt figurene
IFE
2012
D172
Safety Analysis Report Halden Boiling Water Reactor,
SAR-9 Elektrisk Krafttilførsel, Gradering: Åpen unntatt
figurene
IFE
2012
D173
Safety Analysis Report Halden Boiling Water Reactor,
SAR-10 Støttesystemer, Gradering: Åpen unntatt figurene
IFE
2012
D174
Flytskjema A-7-1
IFE
2013
D175
Flytskjema B-5-1 HWBR
IFE
2013
D176
Flytskjema C-13-1 HWBR
IFE
2013
D177
Flytskjema D-43-1 HWBR
IFE
2013
D178
Flytskjema E-6-1 HWBR
IFE
2013
D179
Flytskjema F-13-1 HWBR
IFE
2013
D180
Flytskjema G-6-1 HWBR
IFE
2013
D181
Flytskjema FS1-8-3-1 HWBR
IFE
2013
D182
Flytskjema K-6-1 HWBR
IFE
2013
D183
ROE-HBWR-122 Liste over kontaminerte rør og komponenter
i primærkrets og RH
IFE
2013
D184
Estimat for aktivitet ved HWBR ved dekommisjonering,
Sv-rapport-823
IFE
2010
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 10
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D185
Notat om lokalitet for nytt mellomlager,
epost med vedlegg fra IFE til NGU, motatt I møte med NGU
2014-01-16
IFE
2010
D186
Forstudie – dokumentasjonsprosjekt for Halden reaktoren og
Jeep II reaktoren (musealverdi)
IFE
2007
D187
Tillatelse TU13-37 etter forurensningsloven for håndtering av
radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer, Institutt
for energiteknikk, Halden
NRPA
2013
D188
Tillatelse TU13-36 etter forurensningsloven for håndtering av
radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer, Institutt
for energiteknikk, Kjeller
NRPA
2013
D189
Tillatelse TU13-38 etter forurensningsloven for deponering og
lagring av radioaktivt avfall i kombinert lager og deponi for
lav- og middelsaktivt radioaktivt avfall (KLDRA), Institutt for
energiteknikk
NRPA
2013
D190
NOU 1991:9 Deponi for norsk lav- og middelaktivt atomavfall
OED
1991
D191
IAEA Safety Standards No. WS-G-6.1 – Storage of
Radioactive Waste
IAEA
2006
D192
Revidert metode for kontroll av funksjonskrav til KLDRAHimdalen
IFE
2011
D193
IAEA Safety Report Series No. 50 - Decommissioning
Strategies for Facilities Using Radioactive Material
IAEA
2007
D194
Fuel bunker building drawing
IFE
-
D195
Metallurgisk laboratorie drawing
IFE
-
D196
JEEP II drawing (1) 0470
IFE
-
D197
JEEP II drawing (2) 10201
IFE
-
D198
JEEP II drawing (3) 10200
IFE
-
D199
JEEP II drawing (4) 10202
IFE
-
D200
JEEP II drawing (5) 12140
IFE
-
D201
IAEA Nuclear Energy Series No. NW-T-2.4 – Cost Estimation
for Research Reactor Decommissioning
IAEA
2013
D202
Svar på KVU-gruppens spørsmål gjeldende organisering og
drift, epost datert 2014-02-20
IFE
2014
D203
Svar på KVU-gruppens spørsmål gjeldende organisering av
IFE, epost datert 2014-02-20
IFE
2014
D204
Staff Organisation as of September 2013 at the OECD Halden
Reactor Project, attachment to D203
IFE
2013
D205
Notat med svar på spørsmål til IFE gjeldende kostnader for
lagring, ompakking, rekondisjonering av brukt brensel osv.
IFE
2014
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 11
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D206
Recommendations for the Conditioning of Spent Metallic
Uranium Fuel and Aluminium Clad Fuel for Interim Storage
and Disposal
Bennett et. al.
2010
D207
Årsrapport for Radavfall og kombinert lager for lav- og
middels radioaktivt avfall (KLDRA),
Brev til NRPA av 2014-01-06
IFE
2014
D208
Radioaktivt avfall i Norge, PowerPoint presentasjon
NRPA
2014
D209
Høring konseptutvalgutredninger vedrørende de nukleære
anleggene i Norge - Uttale fra Nome kommune,
Brev til DNV GL av 2014-03-07
Nome kommune
2014
D210
Avd. Nukleær materialteknologi (NMAT) - Organisasjonskart
for sikkerhet, vedlegg til D211
IFE
2014
D211
Svar på KVU-gruppens spørsmål gjeldende organisering,
lagringskapasitet, driftskostnader osv.
epost datert 2014-03-10
IFE
2014
D212
Invitasjon til høringsuttalelse – konseptvalgutredninger
(KVU) vedrørende de nukleære anleggene i Norge, Brev til
NFD av 2014-03-13
Kragerø kommune
2014
D213
Transport av radioaktivt materiale, PowerPoint presentasjon
NRPA
2014
D214
Høringsuttalelse – Konseptvalgutredning vedr. nukleære
anlegg, Brev til DNV GL av 2014-03-19
Oslo kommune
2014
D215
Mellomlager for nukleært avfall – uttale fra Åmli kommune,
Brev til DNV GL av 2014-03-22
Åmli kommune
2014
D216
Oversikt over transporter av radioaktive materialer ved IFEHalden 2013, TK-17 vedlegg til D217
IFE
2014
D217
Svar på KVU-gruppens spørsmål gjeldende transport av
radioaktive materialer etter Logistikkmøte 13.03.14,
epost datert 2014-03-17
IFE
2014
D218
Svar på KVU-gruppens spørsmål gjeldende Task 2 - Options
for treatment of spent metallic uranium fuel, epost datert
2014-03-21
IFE
2014
D219
JEEP II Sikkerhetsrapport kap. I-VI 2010
IFE
2010
D220
JEEP II Sikkerhetsrapport kap. VII-X_2010
IFE
2010
D221
JEEP II Sikkerhetsrapport kap. XI-XVI_2010
IFE
2010
D222
JEEP II Sikkerhetsrapport kap. XVII-XVIII_2010
IFE
2010
D223
Plantegning JEEP II – NORA, 37538-kjeller
IFE
-
D224
Plantegning JEEP II – NORA, 37539-1.etg
IFE
-
D225
Plantegning JEEP II – NORA, 37540-2.etg
IFE
-
D226
Kommentarer på KVU-gruppens flytskjema for brukt brensel
og radioaktivt avfall, datert 2014-03-25
IFE
2014
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 12
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D227
Tegning OS Alle 5
IFE
-
D228
Høringsuttalelse – konseptvalgutredninger vedrørende de
nukleære anleggene i Norge, Brev til NFD av 2014-03-27
Skedsmo kommune
2014
D229
Høring - konseptvalgutredninger KVU - nukleære anlegg i
Norge, Brev til DNV GL av 2014-03-27
Rælingen kommune
2014
D230
Beregning av kobbervekt i elektriske kabler og utstyr i bygg
12 og 20
IFE
2014
D231
Kabelregnskap (kobbervekt) for bygg 12 og 20
IFE
-
D232
Tabeller kobbervekt for diverse kabler
IFE
-
D233
Bilder fra reaktorhall
HRP
-
D234
Bilder Olavshall
HRP
-
D235
Inndelingen av kontaminasjonsklasser
HRP
-
D237
Deep Borehole Disposal of Nuclear Waste: Final Report
Sandia National
Laboratories
2012
D238
Bygg 18 Met.Lab. II
IFE
-
D239
Bilder av Met.Lab. II
IFE
-
D240
Bilder av Met.Lab. II
IFE
-
D241
Uttalelse til utredning om mellomlager for radioaktivt avfall,
Samlet saksfremstillig av vedtak i Formannskapet, datert
2014-04-08
Aurskog-Høland
kommune
2014
D242
Svar på KVU-gruppens spørsmål gjeldende Spm 102,
epost, vedlagt tallene for NMAT.
IFE
2014
D243
Avfall Halden - Volum av ionebyttermasse transportert til
Kjeller f.o.m 13.12.1993, mottatt 9. april
IFE
2014
D244
NMAT - Lav og medium aktiv avfall - antall beholdere levert
til avfallsanlegget 2010-2013, mottatt 9. april
IFE
2014
D245
Svar på KVU-gruppens spørsmål gjeldende Task 6 Kostnader
Organisasjon og drift – kostnadstall fro JEEP II, epost
IFE
2014
D246
Kostnader drift av Haldenreaktoren – Excel
IFE
D247
Kommuneplanens arealdel 2011-2022 - Planbestemmelser
Skedsmo kommune
2011
D248
Decommission of IFE facilities,
Powerpoint presentation
IFE
2014
D249
The Economics of Reprocessing vs. Direct Disposal of Spent
Nuclear Fuel
Bunn et. al
2003
D250
IAEA Safety Standards Series No. SF-1
– Fundamental Safety Principles
IAEA
2006
D251
Omhändertagande av intakt R1-bränsle - Slutrapport
Studsvik
2007
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
-
Vedlegg 11 side 13
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D252
IAEA Safety Standards Series No. GSG-3
– The Safety Case and Safety Assessment for the Predisposal
Management of Radioactive Waste
IAEA
2013
D253
Recommendations for the Conditioning of Spent Metallic
Uranium Fuel and Aluminum Clad Fuel for Interim Storage
and Disposal
IFE
2011
D254
IAEA Nuclear Energy Series No. NG-T-4.3
– Cost Aspects of the Research Reactor Fuel Cycle
IAEA
2010
D255
Storage of Spent Nuclear Fuel in Norway: Status and
Prospects
IFE
2013
D256
The Roles of Storage in the Management of Long-lived
Radioactive Waste – Practices and Potentialities in OECD
Countries
OECD
2006
D257
Moving Forward with Geological Disposal of Radioactive
Waste – A Collective Statement by the NEA Radioactive
Waste Management Committee (RWMC)
OECD
2008
D258
The Economics of the Back End of the Nuclear Fuel Cycle
OECD/NEA
2013
D259
IAEA Safety Standards Series No. SSG-15
– Storage of Spent Nuclear Fuel
IAEA
2012
D260
IAEA Proceedings Series – Management and Storage of
Research Rector Spent Nuclear Fuel – Proceedings of a
Technical Meeting held in Thurso, United Kingdom 19-22
October 2009
IAEA
2009
D261
Kostnadsberäkning 2006 (for dekommisjonering av
kjernekraftanleggene i Studsvik, Ågesta og Ranstad)
Studsvik/SVAFO
2006
D262
IAEA-TECDOC-1587: Spent Fuel Reprocessing Options
IAEA
2008
D263
Kostnadsberäkning 2007 (for dekommisjonering av
kjernekraftanleggene i Studsvik, Ågesta og Ranstad)
Studsvik/SVAFO
2007
D264
U.S. Spent Nuclear Fuel Storage
Congressional
Research Service
2012
D265
Projekt korroderat R1-bränsle - Slutrapport
SVAFO
2009
D266
IAEA-TECDOC-1508: Spent fuel management options for
research reactors in Latin America
IAEA
2006
D267
The Environmental and Ethical Basis of Geological Disposal of
Long-lived Radioactive Wastes – A Collective Opinion of the
Radioactive Waste Management Committee of the OECD
Nuclear Energy Agency
AEN NEA
1995
D268
Drift av OSA-anläggningen – särskild redovisning till SSM
SVAFO
2012
D269
IAEA-TECDOC-1658: Viability of Sharing Facilities for the
Disposal of Spent Fuel and Nuclear Waste – an assessment of
recent proposals
IAEA
2011
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 14
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D271
Study of microstructure, physical and mechanical properties
of fresh and irradiated concrete,
Powerpoint presentation
IFE
2014
D272
Vurdering av deponikapasiteten i KLDRA-Himdalen, notat
IFE
2012
D273
Håndbok i NBC medisin – versjon 3, NBC-senteret,
Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål
Oslo
Universitetssykehus
2012
D274
Konseptvalgutredning for fremtidig dekommisjonering av de
nukleære anleggene i Norge, utsendelse av
etterspørselsbaserte behov, epost med vedlegg
DNV GL
2014
D275
RE IFE Halden, Svar fra Norske skog angående
etterspørselsbaserte behov, epost
Norske Skog
2014
D276
RE Konseptvalgutredning for fremtidig dekommisjonering av
de nukleære anleggene i Norge, Svar fra IFE på
etterspørselsbasert metode, epost
IFE
2014
D277
RE Konseptvalgutredning for fremtidig dekommisjonering av
de nukleære anleggene i Norge(2) Oppfølgingssvar fra IFE på
etterspørselsbaset metode, epost
IFE
2014
D278
KVU Mellomlager Oppsummering etter møte om avfall, epost
NRPA, IFE
2014
D279
StrålevernHefte 7: Stråling og røntgenundersøkelser
NRPA
2009
D280
StrålevernInfo 15.11: Dekommisjonering – nedleggelse og
riving av atomanlegg
NRPA
2011
D281
Alternativer til dekommissionering af Risøs nukleare anlægg
Forskningscenter Risø
2001
D285
Tillatelse etter forurensningsloven til radioaktiv forurensning,
håndtering og deponering av radioaktiv avfall ved Institutt
for energiteknikks virksomhet på Kjeller, i Halden og
Himdalen
NRPA
2013
D286
Strålevern i tilknytning til bruken av CT
NPRA
2006
D287
Radioactivity in the Risø District January-June 2012
DTU Nutech
2012
D288
Sikkerhed og radioaktivitet - Om stråling – Risiko for udslip
DD
2012
D289
Konsekvensutredning av videre drift av konsesjonsunderlagte
anlegg ved Institutt for energiteknikk
IFE
2004
D290
Kjeller – Anlegg og virksomheter, IFE Miljørapport 2012
IFE
2012
D291
Draft IAEA Safety Standards Series No. GSR Part 6
– Decommissioning of Facilities
IAEA
2013
D292
IAEA Safety Standards Series No. WS-R-5
– Decommissioning of Facilities Using Radioactive Material
IAEA
2006
D293
RE: Kommunikasjon med Riksantikvaren vedr museal
etterbruksverdi av Haldenreaktoren, epost med vedlegg
IFE
2014
D294
SV: Musealverdi nuklær virksomhet på Kjeller og i Halden,
epost
Teknisk museum
2014
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 15
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D295
RE: Kommunikasjon med Riksantikvaren vedr museal
etterbruksverdi av Kjeller og Haldenreaktoren,
oppfølgingssvar epost
IFE
2014
D296
Nukleære virksomheter ved Institutt for energiteknikk – IFE
En samfunnsøkonomisk kost/nytte-analyse
Norges forskningsråd
2008
D297
SV KVU Dekommisjonering Ny teknologi, epost
Studsvik
2014
D298
FW Høring rapportutkast, epost
Skedsmo kommune
2014
D299
Avveckling och friklassning av R1-reaktorn
Statens
Stråleskyddinstitut
1985
D300
Redegørelse af 15/1 09 om beslutningsgrundlag for et dansk
slutdepot for lav- og mellemaktivt affald
Ministeren for sunhed
og forebyggelse
2009
D301
FW Presentation av Decommissioning KVU på KONTEC 2015
NFD
2014
D302
Risøs Reaktorer, Registrering og dokumentering af
bevaringsværdige genstande fra Forskningscenter Risøs
reaktorfaciliteter med henblik på at bevare Danmarks
nukleare kulturarv
Elmuseet
(Knudsen, H.)
2006
D303
Decommissioning of the Nuclear Facilities at Risø National
Laboratory – Descriptions and Cost Assessment
Risø National
Laboratory
2001
D304
Veileder i samfunnsøkonomiske analyser
FIN
2005
D305
IAEA-TECDOC-1293: Long term storage of spent nuclear fuel
- Survey and recommendations, Final report of a coordinated research project 1994-1997
IAEA
2002
D306
Melding fra [email protected], epost
Halden kommune
2014
D307
Møtereferat om tilstand og omfang på dekommisjonering,
radavfallsbygget, epost 27.05.2014
IFE
2014
D308
Svar på tekniske spørsmål om datagrunnlaget, epost
IFE
2014
D309
IAEA-TECDOC-1100: Survey of wet and dry spent fuel
storage
IAEA
1999
D310
IAEA-TECDOC-1532: Operation and Maintenance of Spent
Fuel Storage and Transportation Casks/Containers
IAEA
2007
D311
IAEA Safety Standards Series No. GSG-1
– Classification of Radioactive Waste
IAEA
2009
D312
IAEA Safety Standards Series No. TS-R-1
– Regulations for the Safe Transport of Radioactive Material
IAEA
2005
D313
IAEA-TECDOC-1192: Multi-purpose container technologies for
spent fuel management
IAEA
2000
D314
IAEA Technical Report Series No. 390
– Interim Storage of Radioactive Waste Packages
IAEA
1998
D315
NRC Regulatory guide 1.13 – Spent Fuel Storage Facility
Design Basis
NRC
2007
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 16
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D316
NUREG-1567: Standard Review Plan for Spent Fuel Dry
Storage Facilities
NRC
2000
D317
NUREG/CR-6407: Classification of Transportation Packaging
and Dry Spent Fuel Storage System Components According
to Importance to Safety
NRC
1996
D318
NUREG-1536: Standard Review Plan for Spent Fuel Dry
Storage Systems at a General License Facility
NRC
2010
D319
NUREG-1864: A Pilot Probabilistic Risk Assessment of a Dry
Cask Storage System at a Nuclear Power Plant
NRC
2007
D320
ICRP, 1998. Radiation protection recommendations as
applied to the disposal of long-lived solid radioactive waste.
ICRP Publication 81. Ann. ICRP 28 (4)
ICRP
1998
D321
ICRP, 1997. Radiological Protection Policy for the Disposal of
Radioactive Waste. ICRP Publication 77. Ann. ICRP 27 (S).
ICRP
1997
D322
ICRP, 1985. Principles for the Disposal of Solid Radioactive
Waste. ICRP Publication 46. Ann. ICRP 15 (4).
ICRP
1985
D323
ICRP, 2013. Radiological protection in geological disposal of
long-lived solid radioactive waste. ICRP Publication 122. Ann.
ICRP 42(3).
ICRP
2013
D324
IFE – Kjernefraftanlegget i Halden og Kjeller – Vurdering av
museal/kulturhistorisk betydning – KVU dekommisjoneringen
av IFEs nukleære virksomhet Riksantikvarens svar, Svarbrev
av 2014-07-09
Riksantikvaren
2014
D325
Konseptvalgutredning for fremtidig dekommisjonering av de
nukleære anleggene i Norge – spørsmål om tilbakemelding
på etterspørselsbaserte behov og situasjonsbeskrivelse.
Epost til Norske Skog, Halden og Skedsmo kommune
DNV GL
2014
D326
Høringsuttalelse Runde 2 - IMR (Havforsk), Tilbakemelding,
epost datert 2014-03-31
Havforskningsinstituttet
2014
D327
Trøgstad kommune – Vedrørende invitasjon til
høringsuttalelse, epost datert 2014-04-28
Trøgstad kommune
2014
D328
Høring – Konseptvalgutredninger (KVU) – Nukleære
anleggene i Norge Høringsuttalelse, Samlet saksframstilling,
Arkivsak: 14/305
Trøgstad kommune
2014
D329
Svar – Invitasjon til høringsuttalelse –
Konseptvalgutredninger (KVU) vedr. nukleære anleggene i
Norge, sak: 34/14, datert 2014-05-20
Trøgstad kommune
2014
D330
Statens stråleverns innstilling til Institutt for Energiteknikks
søknad om fornyet konsesjon for å eie og drive
Haldenreaktoren med brenselslagre i Halden etter 31.
desember 2014, datert 2014-05-20
NRPA
2014
D332
Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren
2015-2024, KD-HBWR-2012-01
IFE
2012
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 17
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D334
Unofficial IAEA working document, Case Study - Successful
stakeholder involvement in Sweden in the site selection
process
IAEA
2014
D335
Unofficial IAEA working document, Case Study - The Finnish
Experience in High Level Waste Disposal
IAEA
2014
D336
Roadmap to successful implementation of geological disposal
in the EU - EUR 24301EN
European Nuclear
Energy Forum
2009
D337
Deep Borehole Disposal of Nuclear Waste: Final report,
SAND2012-7789
Sandia National
Laboratories
2012
D338
Deponi for lavt og middels radioaktivt avfall Konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven,
Hovedrapport
Statens bygge- og
eiendomsdirektorat
1991
D339
Invitasjon til høringsuttalelse som innspill til
konseptvalgutredninger relatert til nukleære anlegg i Norge,
invitasjonsbrev
DNV GL
2014
D340
Invitasjon til høringsuttalelse - konseptvalgutredninger (KVU)
vedrørende de nukleære anleggene i Norge, brev av 201403-04
NFD
2014
D341
Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske
analyser mv. - Rundskriv samfunnsøkonomiske analyser
datert 2014-04-30
FIN
2014
D342
Terminologi - Forklaring på tekniske termer i KVUene
DNV GL
2014
D343
Avklaringsspørsmål for KVUene,
epost mottatt 2014-08-05
NFD
2014
D344
Oppfølging av sikkerheten ved lagre av historisk brensel –
budsjett, brev til NFD av 2014-05-09
IFE
2014
D345
Oppfølging av sikkerheten ved lagre av historisk brensel –
IFEs rapportering til Statens strålevern ang. status og planer
fremover, Brev til NFD av 2014-05-09
IFE
2014
D346
Pålegg om rapportering – brukt brensel med metallisk uran,
Brev til NRPA av 2014-07-01
NRPA
2014
D347
Veileder nr. 8: Kvalitetssikring av konseptvalg, samt
styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt
prosjektalternativ – Nullalternativet
Concept/
FIN
2010
D348
The OECD Halden Reactor Project and the Institute for
Energy Technology Halden activities – An Evaluation
Norges forskningsråd
2000
D349
IAEA-TECDOC-1308: Socio-Economic and other nonradiological impacts of the near surface disposal of
radioactive waste
IAEA
2002
D350
Svar på spørsmål om situasjonsbeskrivelse (arealer),
epost mottatt 2014-08-08
IFE
2014
D351
Veileder nr. 9: Kvalitetssikring av konseptvalg, samt
styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt
prosjektalternativ – Utarbeidelse av KVU/KL dokumenter
Concept/
FIN
2010
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 18
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D352
Sikkerhetsrapport for lagrene for bestrålt brensel på Kjeller,
KD-2006-08/KP-2010-268,
Gradering: Åpen unntatt figurene
IFE
2013
D353
Lagre for brukt brensel i Halden og på Kjeller. Kapasitet og
eksisterende avfallsmengder (Avfallsoversikt - brukt brensel),
MS-Excel
IFE
2014
D354
Helsebekymringer relatert til virksomheten ved IFA/IFE –
Kjeller – En studie blant lokalbefolkningen,
Strålevern Rapport 2002:2
NRPA
2002
D355
IAEA-TECDOC-1467: Status and trends in spent fuel
reprocessing
IAEA
2005
D356
Sikkerhetsrapport – drift av kombinert deponi og lager for
lav- og middels radioaktivt avfall i Himdalen,
KD-KLDRA-2006-07
IFE
2006
D357
NRC 10 CFR Part 72—Licensing Requirements for the
Independent Storage of Spent Nuclear Fuel, High-Level
Radioactive Waste, and Reactor-Related Greater than Class C
Waste, http://www.nrc.gov/reading‐rm/doc‐collections/cfr/part072/
[Lest 2014-08-29]
Sist oppdatert: 2014-08-29
NRC
2014
D358
Regulatory guide 1.13 Spent fuel storage facility design basis, revision 2
NRC
2007
D359
Tilførsel av radioaktive stoffer til Barentshavet –
vurdering av utvalgte scenarier
Strålevern Rapport 2004:5
NRPA
2004
D360
Dekommisjonering ref tlf-samtale gjeldende aktuelle
reguleringsplaner for Halden kommune,
epost datert 2014-08-22
DNV GL
2014
D361
Towards the Radioactive Substances Strategy objectives –
Third Periodic Evaluation, Radioactive Substances Series
OSPAR
2009
D362
Liquid discharges from nuclear installations, 2012,
Radioactive Substances Series
OSPAR
2014
D363
KVU Mellomlager: Oppsummering etter møte Waste,
epost datert 2014-03-07
NRPA
2014
D364
Uranium Radiation Properties. WISE Uranium Project (1995),
http://www.wise‐uranium.org/rup.html
[Lest 2014-10-13]
Sist oppdatert: 2014-10-13
WISE
2014
D365
Sixth Implementation Report: Report in accordance with
PARCOM Recommendation 91 4 on radioactive discharges,
Radioactive Substances Series
OSPAR
2014
D366
The Magnox Operating Programme (MOP 9)
NDA
2012
D368
SW: KVU mellomlager behandling av ustabilt brensel, epost
mottatt 2014-09-03
IFE
2014
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 19
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D369
Oversikt over deklarert radioaktivt avfall i 2013 og en
vurdering av resultatene, brev til KLD av 2014-05-28
NRPA
2013
D370
Deklarering av radioaktivt avfall – Årsrapport 2013
COWI
2014
D371
Comparison among different decommissioning funds
methodologies for nuclear installations – Country Report
Belgium on behalf of the European Commission DirectorateGeneral Energy and Transport, H2,
Final report
Wuppertal Institut für
Klima
2007
D373
Byutvikling og urban strategi – 2050 perspektiv
Skedsmo kommune
2009
D374
R&D and Innovation Needs for Decommissioning Nuclear
Facilities NEA No. 7191, OECD Nuclear Energy Agency (NEA),
Issy-les-Moulineaux, France, 2014 (klassifisert)
OECD
2014
D375
NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst – Beskyttelse av
landets kritiske infrastrukturer og kritiske
samfunnsfunksjoner
NOU
2006
D376
FW Oppdaterte målformuleringer dekommisjonering, epost
datert 2014-09-23
NFD
2014
D377
Fylkesplan for Østfold – Østfold mot 2050
Østfold
fylkeskommune
2009
D378
Kommuneplan for Halden 2011-2023, Arealdelen,
Vedtatt av Halden kommunestyre 2011-06-22
Halden kommune
2011
D379
Kommuneplan 2011-2022, Samfunnsdelen – Utvikling i
Skedsmo, mål og strategier
Skedsmo kommune
2011
D380
Invitasjon til innspill til KVU
DNV GL
2013
D381
Plananalyse for Kjeller-Hvam
COWI
2010
D382
Kjeller Teknologipark, reguleringsplan, PS 00/004
Skedsmo kommune
1999
D383
Concept rapport Nr 5 – Bedre behovsanalyser; Erfaringer og
anbefalinger om behovsanalyser i store offentlige
investeringsprosjekter
NTNU/Concept
2005
D384
Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management
and on the Safety of Radioactive Waste Management,
National Report from Norway to the fifth review meeting, 1122 May 2015, StrålevernRapport 2014:7
NRPA
2014
D385
Green Worlds Opprop, Russiske NGOer, åpent brev til
Handels og industriministeren
Green World
2011
D386
Rammeavtale med Finansdepartementet om kvalitetssikring
av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag
for valgt prosjektalternativ
FIN
2011
D387
Deklarasjonsskjema for farlig avfall og radioaktivt avfall
KLIF/NRPA
2014
D388
Årsrapport 2013
IFE
2013
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 20
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D389
Kraftig budsjettøkning for Halden-reaktoren, artikkel i
Teknisk Ukeblad 8.10.2014
http://www.tu.no/kraft/2014/10/08/kraftig‐budsjettokning‐for‐halden‐
reaktoren
[Lest 2014-10-23]
Sist oppdatert: 2014-10-08
TU
2014
D390
Atommateriale, gass og mikrober som terrorvåpen? En
undersøkelse av terrorgruppers interesse for og bruk av ikkekonvensjonelle våpen, FFI/RAPPORT-2001/02930
Forsvarets
Forskningsinstitutt
2002
D391
Konsekvenser av nedleggelse av Haldenreaktoren
Presterud et. al.
2005
D392
Letter to Mycle Schneider regarding volumes stored on site
31/12 2009
AREVA
2010
D393
Response regarding liquid HLW stored at La Hague 6/5/2011
AREVA
2011
D394
Analysis of the Factors Influencing the selection of Strategies
for Decommissioning of Nuclear Installations, Final Report
3571/1
EC
2006
D395
The Decommissioning of Nuclear Reactors and Related
Environmental Consequences
UNEP
2011
D396
Power Reactor Decommissioning Experience,
Final Report
EPRI
2008
D397
Transport of Radioactive Materials,
http://www.world‐nuclear.org/info/Nuclear‐Fuel‐
Cycle/Transport/Transport‐of‐Radioactive‐Materials/
[Lest 2014-09-29]
Sist oppdatert: 2014-08
WNA
2014
D398
The U.S. - Russia Joint Threat Assessment on Nuclear
Terrorism
Belfer Center
2011
D399
Vurdering av usikkerhetsanalyse: Sluttlagring for svensk
kjernekraftavfall 2013
NTNU
2013
D400
Kostnadsoverslag og usikkerhetsanalyse for avvikling av
Barsebäck Kärnkraftverk
NTNU
2013
D401
Vurdering av SKBs Plan 2008
NTNU
2011
D402
Cost estimates of research reactors - availability of
information for comparisons, email dated 2014-09-30
DACCORD, IAEA
2014
Skedsmo kommune
2014
Attachments:
D403
-
Excel-sheet Databank for all research reactors (Excel-file,
30.09.2014)
-
Invitation to annual meeting in DACCORD
-
Annual meeting of the DACCORD Project
Kvalitetssikring av beskrivelser omkring Lillestrøm/Kjeller i
utkast til rapport, epost datert 2014-06-16
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 21
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D404
Commission staff working document
“EU Decommissioning Funding Data”
- on the use of financial resources earmarked for the
decommissioning of nuclear installations, spent fuel and
radioactive waste
EC
2013
D405
Utredning knyttet til valg av organisasjonsform for
driftsorgan i statlig regi for håndtering av norsk atomavfall,
Brev til NFD av 2014-10-01
Wikborg Rein
2014
D406
Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger:
Sammenlikning av norske og utenlandske aktører,
TØI rapport 1327/2014
TØI
2014
D407
EU-Direktiv 2011/70/EURATOM - om fastsættelse af
fællesskabsramme for ansvarlig og sikker håndtering af brugt
nukleart brændsel og radioaktivt affald
EU
2011
D408
Dansk Dekommissionering, Regnskab 2003-2013
DD
2013
D409
Betingelser for drift og Afvikling for Dansk
Dekommissionering - 12 Behandlingsstationen for radioaktivt
affald
Beredskabsstyrelsen
2013
D410
Kommentarer til oppropet “Norsk atomavfall, norsk ansvar”,
underskrevet av Norges Naturvernforbund (NNV),
Greenpeace, Verdens Naturfond (WWF), Fremtiden i våre
hender (FIVH), Lofoten mot Sellafield, Norges
Miljøvernforbund, Nei til Atomvåpen, og Internasjonal
kvinnelige for fred og frihet
Teknisk utvalg
2011
D411
Shared solutions for spent fuel and radioactive wastes
responding to EC directive 2011/70/EURATOM
ERDO
2013
D412
SW: Svar fra NRPA med spørsmål knyttet til langlivet
radioaktivt avfall, epost datert 2014-10-10
NRPA
2014
D413
Brev til Sverige av 2008-06-06 om eksport av atombrensel til
Sellafield
Statsråd Helen
Bjørnøy
2007
D414
Om IFE, http://www.ife.no/no/about‐ife‐no
[Lest 2014-10-20]
Sist oppdatert: -
IFE
2014
D415
Radiation - Quantities and Units of Ionizing Radiation OSH
Answers,
http://www.ccohs.ca/oshanswers/phys_agents/ionizing.html#_1_1
[Lest 2014-10-20]
Sist oppdatert: 2007-06-19
CCOHS
2014
D416
Vår strålende verden – Radioaktivitet, røntgenstråling og
helse, Temahefte 2
UIO
2005
D417
COUNCIL DIRECTIVE 96/29/EURATOM – Laying down basic
safety standards for the protection of the health of workers
and the general public against the dangers arising from
ionizing radiation
EURATOM
1996
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 22
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D418
Kärntekniska anläggningar i Sverige - Tekniska museet,
http://www.tekniskamuseet.se/1/867.html
[Lest 2014-10-20]
Sist oppdatert: 2011-08-23
Tekniska Museet
2011
D419
IAEA Safety Series No. 111-S-1 – Establishing a National
System for Radioactive Waste Management
IAEA
1995
D420
Avveckling av kärntekniska anläggningar,
http://www.stralsakerhetsmyndigheten.se/start/Karnkraft/Anlaggningar‐i‐
Sverige/Avveckling‐av‐karntekniska‐anlaggningar/
[Lest 2014-10-20]
Sist oppdatert: 2014-01-16
Strålsäkerhetsmyndigheten (SSM)
2014
D421
Costs of decommissioning nuclear power plants – A report on
recent international estimates,
Pabitra L. De, IAEA Bulletin 3/1990
IAEA
1990
D422
Connecticut Yankee Decommissioning Experience Report,
Detailed Experiences 1996-2006
EPRI
2006
D423
Avveckling av R2, http://www.svafo.se/projekt/avveckling‐av‐r2/
[Lest 2014-10-20]
Sist oppdatert: 2014-06-26
SVAFO
2014
D424
Accelerator-driven Nuclear Energy, http://www.world‐
nuclear.org/info/Current‐and‐Future‐Generation/Accelerator‐driven‐
Nuclear‐Energy/
[Lest 2014-10-20]
Sist oppdatert: 2014-07
WNA
2014
D425
Erfarenhetsåterföring från friklassningsprojektet ACL,
STUDSVIK/N-05/239, Studsvik Nuclear AB, Nyköping
Andersson et. al.
2005
D426
Strålsäkerhetsmyndighetens föreskrifter om säkerhet i
kärntekniska anläggningar, SSMFS 2008:1
SSM
2008
D427
Strålsäkerhetsmyndighetens föreskrifter och allmänna råd
om friklassning av material, lokaler, byggnader och mark vid
verksamhet med joniserande strålning, SSMFS 2011:2
SSM
2011
D428
KVU Håndtering av radioaktivt avfall: Spm vedr.
reprosessering og ustabilt brukt brensel,
epost datert 2014-10-15
IFE
2014
D429
KVU Håndtering av norsk radioaktivt avfall: Spørsmål knyttet
til langlivet radioaktivt avfall,
epost datert 2014-10-13
NRPA
2014
D430
Oppsummeringsmail etter møte med Dansk
Dekommisjonering den 8. oktober 2014,
epost datert 2014-10-16
DD
2014
D431
KVU Håndtering av radioaktivt avfall: Spørsmål om kapasitet
av lagre for brukt brensel,
epost datert 2014-10-20
IFE
2014
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 23
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D432
IFEs opp- og nedturer,
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2019858.ece
[Lest 2014-10-21]
Sist oppdatert: 2006-09-09
rb.no
2006
D433
IAEA Safety Standards Series No. GSR Part 6 Decommissioning of Facilities
IAEA
2014
D434
Analysis of the Factors Influencing the Selection of Strategies
for Decommissioning of Nuclear Installations, Final Report
3571/1
European Commission
2006
D435
Consequences in Norway after a hypothetical accident at
Sellafield – predicted impacts on the environment,
StrålevernRapport 2010:13
NRPA
2010
D436
Joint convention on the safety of spent fuel management and
on the safety of radioactive waste management – National
Report of the Kingdom of the Netherland, Fourth review
conference (May 2012)
Ministry of Economic
Affairs, Agriculture
and Innovation.
Netherlands
2011
D437
Prop. 1S (2013-2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til
stortingsvedtak), for budsjettåret 2014
NFD
2013
D438
Stråling og helse, En populærvitenskapelig bok, Fysisk
institutt, Universitetet i Oslo, 0316 Blindern, Oslo.
2. utgave
Henriksen, Thormod
et al.
1995
D439
Uranics - Credible Options Summary (Gate A)
Nuclear
Decommissioning
Authority (NDA)
2014
D440
Svar på spørsmål fra DNV GL og KVU for håndtering av
radioaktivtavfall til IFE om MOX- brensel og kondisjonering,
datert 06.11.14 og 07.11.14
IFE
2014
D441
Independent evaluation of options for management of
Norwegian spent research reactor fuel, DMA-TR-054
Dade Moeller &
Associates, Inc.
2014
D442
Management of Spent Fuel coming from Norwegian Research
Reactors - Analysis of Possible Options for Short-, Mediumand Long-Term Periods from the Point of View of Safety,
Technical Report PSN-EXP/SSRD/2014-00055
L'Institut de
Radioprotection et de
Sûreté Nucléaire
(IRSN)
2014
D443
An Analysis of Options for the Management of Norwegian
Spent Fuels, MTA/P0190/2014-1: Issue 2
Mike Thorne and
Associates Limited
2014
D444
Ringhals, Oskarshamn and Forsmark 2013 Decommissioning
Cost Studies: NDA Review Report,
D/BEL/14-05
Nuclear
Decommissioning
Authority (NDA)
2014
D445
Utlåtande kalkyl av vissa objekt i SKB:s underlag samt
organisationsförslag för demontage av kärnkraftsanläggning
på uppdrag av SSM
ÅF/ Infrastructure
2014
D446
Förslag på kärnavfallsavgifter, finansierings- och
kompletteringsbelopp för 2015,
SSM2013-6255-85
SSM
2014
D447
Svar på spørsmål gjeldende vitrifisert avfall,
e-post datert 11.11.2014
IFE
2014
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 24
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D448
Ad Nuclear Security Summit – avklaringer angående NORA
brensel, brev fra IFE til Statens Strålevern av 2014-03-24,
Unntatt offentlighet
IFE
2014
D449
Basisbevilgning IFE 2014, epost datert 13.11.2014
NHD
2014
D450
Utfyllende innspill vedrørende finansiering av
dekommisjonering, brev fra IFE til DNV GL av 7.11.2014
IFE
2014
D451
IAEA-TECDOC-1476: Financial aspects of decommissioning –
Report by an expert group
IAEA
2005
D453
Tilbakemeldingsskjema for KVU for håndtering av radioaktivt
avfall, IFEs tilbakemelding ved ekstern høring, datert 27-102014
IFE
2014
D454
Fee payments and disbursements
http://www.karnavfallsfonden.se/informationinenglish/feepaymentsanddis
bursements.4.4945b3d81223a8cbbf8800024192.html [Lest 2014-11-13]
Sist oppdatert: 2014-06-30
Kärnavfallsfonden
2014
D455
IFEs restkapasitet for lagre av brukt brensel på Kjeller,
epost datert 2014-11-20
IFE
2014
D456
KVU for Oppbevaring av norsk radioaktivt avfall: Bekreftelse
av muntlig informasjon i møte den 3. november hos DNV GL,
epost datert 2014-11-11
NRPA
2014
D457
Financing of decommissioning of research reactors in
Australia, epost datert 24-11-2014
ANSTO (Australian
Nuclear Science and
Technology
Organisation)
2014
D458
Avklaring av forutsetninger som ligger til grunn for IFEs
kostnadsestimat, epost datert 21-11-2014
IFE
2014
D459
Svar på e-post om data i DACCORDs database (D402 Excelsheet Databank for all research reactors),
epost datert 13-11-2014
DACCORD, IAEA
2014
D460
B.9.03 Naturlig forekommende ioniserende stråling
http://www.fhi.no/artikler/?id=69852 [Lest 2014-11-26]
Sist oppdatert: 2013-08-29
Folkehelseinstituttet
2008
D461
Halden Boiling Water Reactor (HBWR)
http://www.ife.no/en/ife/laboratories/hbwr [Lest 2014-11-26]
Sist oppdatert: -
IFE
2014
D462
Notat vedrørende organisering og ansvar for nukleær
virksomhet i Norge
DNV GL
2014
D463
Til debatten om samfunnsøkonomisk analyse i
transportsektoren, TØI rapport 1198/2012
TØI
2012
D464
NOU 2012:16 – Samfunnsøkonomiske analyser
FIN
2012
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 25
Dokumentnavn
Forfatter /Kilde
År
D465
Atomtrusler, StrålevernRapport 2008:11
NRPA
2008
D466
Kort oppsummering av dekommisjoneringmøtet den
10.06.2014, epost datert 2014-06-12
NRPA
2014
D467
KVU Mellomlager: Spørsmål knyttet til deklarering av
radioaktivt avfall - og avfallsstrømmer,
epost datert 2014-06-24
NRPA
2014
D468
Høringsuttalelse angående IFEs konsesjonssøknad,
brev til Statens Strålevern av 2007-10-08
Bellona og
Natur og Ungdom
2007
D469
Svar på spørsmål gjeldende driftskostnader og driftsoppsett,
epost datert 2014-07-01
IFE
2014
Regjeringen
2014
Vedlegg:
D470
Excel-fil med estimerte driftskostnader for de
forskjellige alternativene
Ny konsesjon for Haldenreaktoren,
https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/Ny-konsesjon-forHaldenreaktoren/id2343247/
[Lest 2015-01-19]
Sist oppdatert: 2015-12-05
DNV GL – Report No. 2014-1328, Rev. 1.0 – www.dnvgl.com
Vedlegg 11 side 26