1. No category

Forskingsprosjekt, mastergradsprosjekt, kvalitetssikringsprosjekt og
fagutviklingsarbeid 2015 ved Fysioterapiavdelinga, Haukeland
universitetssjukehus
Forskingsprosjekt ................................................................................................................................................. 2
Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FAktA) ................................................................. 2
Samarbeidslæring i klinisk praksis i eit internasjonalt perspektiv ........................................................... 2
Laryngeal funksjon ved pusting og bruk av hostemaskin hos pasientar med Amyotrofisk lateral
sclerose ................................................................................................................................................... 3
Tester og spørreskjema for mobilitet og armfunksjon ved multippel sklerose (MS); undersøkelse av
anvendbarhet. ......................................................................................................................................... 4
1) Psychometric properties of outcome measures for mobility, beyond walking speed, in multiple sclerosis: a
multi-center study (MCS-III-MOB) ................................................................................................................... 4
2) Psychometric properties of outcome measures for upper limb ...................................................................... 4
function in multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-UL) ................................................................... 4
Is the TUG test a useful clinical and scientific tool for assessing patients with hip fractures? ............... 4
Aktivitet og funksjon lang tid etter hjerneslag ......................................................................................... 5
Fysioterapitesting i samband med Biomarkørstudien ved Revmatologisk avdeling............................... 5
FABO-studiet (Familiebasert atferdsbehandling for overvektige barn og unge) ved Poliklinikk for
overvekt, Haukeland Universitetssjukehus ............................................................................................. 6
Fysioterapi ved hofteartrose. Ein pilotstudie for å undersøke kort- og langtidseffekt av hofteskule i
kombinasjon med bevegelsesterapi; Basic Body Awareness Therapy (BBAT) ..................................... 7
Exercise capacity and breathing pattern in patients with chronic obstructive pulmonary disease. ........ 8
Undersøkelse og behandling av pasienter med svimmelhet i norsk primærhelsetjeneste .................... 8
Mastergradsprosjekt .......................................................................................................................................... 10
Kartlegging av fysisk aktivitet, fysisk funksjon og risikofaktorer hos personer nylig gjennomgått
transitorisk ischemisk anfall eller små hjerneslag ................................................................................. 10
Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert ..................................................................... 11
Knenavigasjonsstudien ......................................................................................................................... 11
Radiusstudien ....................................................................................................................................... 11
Comparison of polyethylene wear, component migration and periprosthetic bone mineral density. A
randomised study of 48 hips using radiostereometry and dual-energy X-ray absorptiometry. ............ 12
Modell for læring i praksis ..................................................................................................................... 13
Kvalitetssikringsprosjekt .................................................................................................................................. 14
Systematisering og evaluering av behandling og oppfølging av pasientar med ryggfraktur ................ 14
Aktivitetsnivå og bevegelsesutfall ved små hjerneslag eller transitorisk ischemisk attakk. .................. 14
Kvalitetsregistrering av pasientar med svimmelheit ............................................................................. 16
Pasientforløp ved multippel sklerose – eit samarbeid mellom Helse Bergen HF og
primærhelsetenesta .............................................................................................................................. 16
Utarbeiding av nasjonale pasientforløp og oversikt over rehabiliteringstilbod ved multippel sklerose . 17
Tidleg trening og mobilisering av vaksne respiratorpasientar .............................................................. 17
Fagutviklingsarbeid ............................................................................................................................................ 18
Retningsliner for behandling ................................................................................................................. 18
Utvikling av faglege prosedyrar til nasjonalt Prosedyrenettverk– trening ved
polymyositt/dermatomyositt .................................................................................................................. 18
Utvikling av faglege prosedyrar til nasjonalt Prosedyrenettverk: «Fysioterapi ved spondyloartrtitt».... 18
Nasjonal veileder for fysioterapi til kreftpasientar ................................................................................. 19
Tverrfaglig retningsline for Kronisk utmatting inkludert CFS/ME hos barn og unge ............................. 19
1
Forskingsprosjekt
Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FAktA)
Dette prosjektet – FAktA - er eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen ved
Forskningsgruppe i fysioterapi og Bergen kommune ved Avdeling for helse og omsorg.
Prosjektleiar er Alice Kvåle med forskarar Kjartan Fersum og Tove Dragesund og stipendiat
Tove Ask som medarbeidarar. I tillegg deltek fleire seniorforskarar og masterstudentar frå
Forskningsgruppen.
Føremål: Prosjektet har som mål å utvide kunnskapsgrunnlaget for utløysande og
oppretthaldande faktorar for sjukefråvær og redusert funksjon hos tilsette som arbeidar i helseog omsorgssektoren i Bergen kommune. Prosjektet vil sjå på samhandling mellom tilsette med
muskel-skjelettplager, arbeidsplass og behandlarar, samt utforske erfaring med eit
undervisningsopplegg for arbeidsplassleiarane. Vidare vil vi utforske erfaring med
funksjonsundersøking nokon veker etter første fråværsdag eller meldt muskel-skjelettplage. For
dei som har korsryggplager, vil vi undersøke effekt av klassifikasjonsbasert kognitiv
funksjonell fysioterapi samanlikna med undervisning i smertemestring kombinert med
fysioterapi i ein randomisert kontrollert studie (RCT). Frå hausten 2013 vart det i tillegg ein ny
RCT for dei som har utbreidde muskelplager og / eller nakke- og skuldersmerter der
psykomotorisk fysioterapi vil bli samanlikna med smertemestring kombinert med fysioterapi.
For å få innsikt og auka forståing for utløysande og oppretthaldande faktorar for plager, samt
korleis undervisning, undersøkingar og behandlingstilbod er erfart, vil eit utval av deltakarane
også gjennomgå fokusgruppeintervju.
Materiale: I alt 230 arbeidsleiarar har vært invitert til kurs om oppfølging av tilsette med
muskel-skjelettplager. Det er 6500 tilsette i dei tre etatane frå Byrådsavdeling for helse og
omsorg som er inkludert i studien, og sjukefråværet er ca. 10 % pr. år, der ca. 30 % skuldast
muskel-skjelettplager. Dei som blir sjukmelde eller står i fare for å bli sjukemeldt, har fått/får
tilbod om funksjonsundersøking hos fysioterapeut ved FaktA, UIB. Frå januar 2012 til oktober
2013 har 251 tilsette deltatt på funksjonsundersøkinga. Dei inngår i studien «Self-reported and
tested function in health care workers. Is there a difference in function between workers on full,
partial or not on sick leave?» Etter dette har ytterligare 85 tilsette deltatt på
funksjonsundersøkinga. I begge RCT vil ein inkludere 64 i kvar gruppe. Tjueseks arbeidsleiarar
og 11 deltakarar i funksjonsundersøkinga har deltatt i fokusgruppeintervju i løpet av 2012 og
2013.
Metodar: Prosjektet er både ein kartleggingsstudie med omsyn til omfang og kjenneteikn ved
muskel-skjelettplager hos helsearbeidarar i Bergen kommune, og inkluderer både ein
tverrsnittstudie og ein longitudinell studie, samt ein intervensjonsstudie på effekt av tilpassa
fysioterapi for dei med korsryggplager og dei som har utbreidde muskelplager og / eller nakkeog skuldersmerter. Prosjektet vil også innehalde kvalitative studiar med fokusgruppeintervju av
tilsette og arbeidsleiarar der dei vert inviterte til intervju før, under og etter prosjektet.
Tidsaspekt: For Tove Ask sine studiar: 2011-2015. Heile prosjektet vil avsluttast i august
2017.
Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.
Kontaktperson: [email protected]
Samarbeidslæring i klinisk praksis i eit internasjonalt perspektiv
Dette prosjektet byggjer på prosjektet “Development of a model for peer learning in clinical
placement in an international perspective”. Det er eit samarbeidsprosjekt mellom Institutt for
fysioterapi, Høgskolen i Bergen (HiB); Fysioterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus;
2
Haraldsplass Diakonale Sjukehus; Duke University Doctor of Physical Therapy Division,
North Carolina, USA og Sheffield Hallam University, England.
Føremål: Føremålet med prosjektet er å utvikle ein 2:1 modell for samarbeidslæring og
rettleiing i praksis, der to studentar arbeidar saman og rettleiast av ein rettleiar. Dette prosjektet
har eit internasjonalt perspektiv og inkluderer utvekslingsstudentar frå USA. Arbeids- og
rettleiingsspråket er engelsk.
Metode: Prosjektet er ein kvalitativ studie av studentar og rettleiar sin lærings- og
samarbeidsprosess gjennom tilrettelagte praksisperiodar. Datainnsamlinga består av intervju,
både individuelle og gruppebaserte, samt skriftlege refleksjonsnotat og pasientrapportar.
Tidsaspekt: 2011-2013. Innsamling av data knytte til 10 vekers praksisperiode vår 2011 og
2012 og 6 vekers praksisperiode vår 2013, studentar frå HiB og Duke University på HUS.
Innsamling av data knytte til 6 – 10 vekers praksisperiodar haust 2011 og 2012, studentar frå
Sheffield Hallam University og turnuskandidatar på Haraldsplass Diakonale Sjukehus.
Fortløpande transkripsjon, bearbeiding og analyse av data frå haust 2011 til 2013. Avsluttande
arbeid med rapportar og publisering haust 2013 og vår 2014.
Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen.
Kontaktperson: [email protected]
Laryngeal funksjon ved pusting og bruk av hostemaskin hos pasientar med
Amyotrofisk lateral sclerose
(Laryngeal function in Amyotrophic lateral sclerosis during breathing and mechanical
insufflation-exsufflation)
Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom Nevrologisk avdeling, Nasjonalt kompetansesenter
for heimerespiratorbehandling ved Lungeavdelinga, Fysioterapiavdelinga, Øyre-NaseHalsavdelinga, Barneklinikken og Medisinsk teknisk avdeling ved Haukeland
universitetssjukehus, samt Høgskolen i Bergen.
Føremålet med studien er å utvikle ny kunnskap om funksjonen til strupen og korleis strupen
utviklar seg hos pasientar med Amyotrofisk lateral sclerose (ALS) under progresjon av
sjukdomen. Vår hypotese er at transnasal fiberoptisk laryngoskopi av larynx kan gje viktig
kunnskap om den laryngeale funksjon hos ALS pasientane. Dette kan dermed bidra til ei betre
forståing av respons - eventuelt manglande respons - på sekretmobiliserande behandling.
Materiale: 40 friske kontrollar og ca. 20 ALS pasientar.
Metode: Tversnitts- og cohortstudie
Tidsaspekt: 2011 – 2018
Finansiering: Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling, Lungeavdelinga,
Haukeland universitetssjukehus. Prosjektet har fått tildelt PhD stipend frå Helse-Vest.
Kontaktperson: [email protected]
3
Tester og spørreskjema for mobilitet og armfunksjon ved multippel sklerose (MS);
undersøkelse av anvendbarhet.
1) Psychometric properties of outcome measures for mobility, beyond walking speed, in
multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-MOB)
2) Psychometric properties of outcome measures for upper limb
function in multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-UL)
Dette er ein multisenter-studie der mange land i Europa deltek. Studien går ut frå The European
Rehabilitation In Multiple Sclerosis (RIMS) Society for best practice and research.
Hovudansvarleg er Ilse Baert og Peter Feys (REVAL Research Group, Hasselt University,
Belgium). Lokalt vert studien gjennomført ved eit samarbeid mellom Fysioterapiavdelinga og
Ergoterapiavdelinga, der Fysioterapiavdelinga har hovudansvaret for MCS-III-Mob og
Ergoterapiavdelinga for MCS-III-UL.
Føremål: 1) Ved å undersøkje måleeigenskapar; finne mest tenelege mål på mobilitet og
arm/hand-funksjon som er nytta for personer med ulike funksjonsnivå ved multippel sklerose
(MS). 2) Å undersøkje assosiasjon mellom innhaldet i behandlinga og endring i mobilitet og
arm/handfunksjon.
Materiale: Ti aktuelle pasientar med MS som vert innlagde til opphald ved Nevrologisk
avdeling, Post 1 (dagpost), Haukeland universitetssjukehus, vert spurt om å delta.
Metode: Data vert samla inn frå dei ulike sentra både når det gjeld funksjon og type
rehabiliteringsprogram, og det nyttast både testar og sjølv-rapportering. Analyser av data vil gå
føre seg i Belgia.
Tidsaspekt: Inklusjonen starta i januar 2015, og datainnsamlinga vil gå føre seg frem til ein har
inkludert 10 pasientar.
Finansiering: Det er ikkje midlar knytt til vår deltaking i prosjektet.
Kontaktperson:MOB: [email protected], [email protected] og
[email protected] UL: [email protected]
Is the TUG test a useful clinical and scientific tool for assessing patients with
hip fractures?
Føremål: Målsettinga er å skrive ein artikkel på bakgrunn av innsamla data, der ein vurderer
TUG (Timed up and go) testen som kartleggingsverktøy for pasientar med hoftebrot.
Bakgrunn: I Noreg vert årleg 9000 pasientar innlagt på sjukehus og operert for hoftebrot.
Denne pasientgruppa krev god behandling, rehabilitering og omsorg. Kartlegging av funksjon
er viktig for å planlegge tenester på systemnivå og for å vurdere den enkelte sitt behov for
oppfølging. For fysioterapeutar er det viktig å vurdere funksjon og faktorar som påverkar
funksjon. Som ledd i ei funksjonsvurdering er det avgjerande å ha gode, godt funderte
kartleggingsinstrument som er eigna for den aktuelle pasientgruppa.
TUG test er nytta som funksjonstest i mange samanhengar, både i studiar og som klinisk
kartlegging. Testen er enkel å utføre og er rekna som påliteleg og eigna for store grupper av
eldre. I Intertanstudien er TUG test nytta som funksjonstest. Intertanstudien er ein prospektiv
randomisert multicenter studie (684 pasientar) som søkjer å vurdere skilnad på ulike
operasjonsmetodar ved utvalde hoftebrot. I studien er det registrert svært mange variablar om
pasienten sin tilstand før skade, om operasjonsmåte, om tilstand postoperativt, etter 3 og 12
mnd. Studien er avslutta.
4
Materiale: Med bakgrunn i datamateriale frå Intertanstudien, der ca. 42 % utførte testen
postoperativt, er målet å vurdere TUG test sin nytte og eventuelle begrensing for pasientar med
hoftebrot i klinikk og forsking.
Metode: Statistisk bearbeiding og vurdering.
Finansiering: Formidlingsstipend frå Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter
Tidsperspektiv: Avslutta, klart for innsending i 2014.
Kontaktperson: [email protected]
Aktivitet og funksjon lang tid etter hjerneslag
Dette er ein oppfølgingsstudie til prosjektet «Slagbehandlingskjeden-Bergen» og utgår frå
Universitetet i Bergen. Personar som har hatt hjerneslag, har ofte etterverknader etter
hjerneslaget som sett grensar for moglegheita til å være fysisk aktiv og til å oppretthalde ønsket
funksjon. Kor fysisk aktiv og kva for funksjonsnivå ein person har, vil i stor grad kunne
påverke liv og velvære til denne personen. Inaktivitet og andre livsstils sjukdommar er i tillegg
risikofaktorar for nye hjerneslag. Dei personlige kostandene for ein person som får eit nytt
hjerneinfarkt eller som ikkje har den funksjonen dei ynskjer, er stor, og også for samfunnet er
kostandene store på grunn av fleire pasientar og større hjelpebehov. Det er difor viktig at vi har
kunnskap om aktivitet og funksjon i denne gruppa med menneske, slik at eventuelle tiltak kan
vurderast og at rehabilitering av pasientar etter hjerneslag er spesifikk og hensiktsmessig. Til
tross for betydinga av slik kunnskap, veit vi i dag lite om fysisk aktivitet og funksjon hos
personar lang tid etter et hjerneslag.
Føremål med denne studien er difor å kartleggje fysisk aktivitet og funksjon ca. 4 år etter
hjerneslag med det mål å få vite meir om korleis det går med personar som har opplevd eit
hjerneslag, og også om det er spesielle ting som kan forutsei korleis aktivitet og funksjon blir
lang tid etter hjerneslag.
Materiale: Personane som blei inkludert i studien «Slagbehandlingskjeden-Bergen», vil bli
inviterte til å delta i studien cirka 4 år etter at de blei inkluderte i «SlagbehandlingskjedenBergen».
Metode: Data som skal samlast inn, vil være i form av aktivitetsregistrering over 7 dagar, svar
på fleire spørjeskjema om helse og funksjon og objektive testar (mobilitet, ganghastigheit og
gripestyrke). For å samle inn data skal personen besøkjast i sin bustad av testpersonale.
Testpersonale vil i tillegg til prosjektleiar Mona Kristin Aaslund være fysioterapeutar som
arbeidar med pasientgruppa til vanleg. Fysioterapeutar ved Fysioterapiavdelinga deltek i
datainnsamlinga. Data som blei samla inn i «Slagbehandlingskjeden-Bergen» vil også bli nytta
for å vurdere eventuelle prediktive faktorar i forhold til langtidsaktivitet og funksjon.
Tidsaspekt: Datainnsamlinga vil gå føre seg frå vår 2013 – ut hausten 2015
Finansiering: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.
Kontaktperson: Spesialfysioterapeut ved Fysioterapiavdelinga og postdoktor ved Universitetet
i Bergen Mona Kristin Aaslund [email protected]
Fysioterapitesting i samband med Biomarkørstudien ved Revmatologisk
avdeling
Sommaren 2013 starta eit omfattande prosjekt for kartlegging av pasientar med spondyloartritt
som startar behandling med biologiske medisinar i avdelinga. Det vert samla data frå
blodprøver, sjølvrapporteringsskjema, beinvevskomposisjon, sosiale forhold og funksjonsnivå
fleire gonger gjennom det første året etter oppstart. Fysioterapeuten er beden om å gjere ei brei
kartlegging av fysiske forhold som påverkar dagleg funksjon og rørsle, og utfører følgjande
testar ved oppstart, etter 3 månader og etter eit år:
1. Bath Ankylosing Spondylitis Metrology Index (BASMI) for rørsle i rygg og hofter
5
2. Body Awareness Rating Scale (BARS) for kvalitet i kvardagsrørsler
3. Deler av Global Fysioterapi Metode (GFM-52) for kartlegging av kroppshaldning,
fleksibilitet og avspenning
4. TAMPA spørjeskjema som kartlegg angst for bevegelse
5. Örebro screeningsskjema for muskelskjelettsmerter
6. Smerteteikning
7. VAS-skala for ryggsmerter og øvrige smerter siste 14 dagar
8. Jumping sign; 18 punkter for kartlegging av muskelsmerter
Data frå målingane kan brukast i arbeidet med å identifisere pasientar som vil ha nytte av
biologisk medisin, dersom ein kan identifisere fysiske faktorar som predikerar dette.
Fysioterapiavdelinga vil få tilgang til data som blir innsamla, slik at ein kan gjennomføre
analysar for å validere testane som blir gjennomført for seinare bruk i avdelinga.
Tidsaspekt: Studien starta opp i mai 2013, og første året vart 25 pasientar testa. Ein reknar
med at 50-60 pasientar må inkluderast før ein har nok data til å gjere statistiske analyser. Med
dette vil målingane fortsette til bortimot slutten av 2015.
Finansiering: Ingen
Kontaktperson: [email protected]
FABO-studiet (Familiebasert atferdsbehandling for overvektige barn og unge)
ved Poliklinikk for overvekt, Haukeland Universitetssjukehus
Om studien: FABO-studien er eit behandlingsprosjekt for familiar med barn/ungdom med
alvorlig overvekt (iso-kmi ≥ 35 eller iso-kmi ≥ med komorbiditet) kor familiebasert kognitiv
atferdsterapi (FBKA) blir brukt for å skape hensiktsmessige livsstilsendringar. FBKA er per i
dag den overvektsbehandlinga retta mot barn/ungdom som har størst evidens i forsking.
Deltakarene i studien blir følgt gjennom 17 vekentlege familiesamtalar og det blir gitt
heimeoppgåver frå sesjon til sesjon. Etter endt behandlingsperiode blir deltakarane følgt opp
med kontrolltimer etter seks, 12,18 og 24 månader. Alle nye pasientar, mellom 8-16 år, vist til
poliklinikk for overvekt blir invitert til å delta i studiet. Rekrutteringa av familiar til studien
starta i februar 2014.
Spesialfysioterapeut Hanna Flækøy Skjåkødegård deltar i forskingsprosjektet som behandlar og
som ansvarlig for innsamling av data knytt til deltakarane sitt fysiske aktivitetsnivå og
søvnmønster. Desse målingane blir utført ved baseline, rett etter avslutta intervensjon, og
deretter seks og 24 månader postintervensjon.
Føremål:
1. Å evaluere effekten av behandlinga gitt i FABO-studien samanlikna med effekten av
standardbehandling gitt i spesialisthelsetenesta for barn og ungdom med alvorlig overvekt.
Effektmål er KMI, KMI SDS, kroppssamansetting, kardiovaskulær helse, kosthaldsvanar,
fysisk aktivitetsnivå/søvnmønster og psykisk velvære.
2. Å identifisere predikatorar for behandlingssuksess og behandlingsfråfall
3. Å evaluere behandlingsimplementering og behandlingsaksept for barnet/ungdommen,
foreldra og behandlar. Samt å evaluere barrierar for å få gjennomført behandlinga og korleis
desse påverka barnet/ungdommen og foreldra sin behandlingsrespons.
Materiale: Barn og ungdom (åtte – 16 år) vist til Poliklinikk for overvekt, Haukeland
universitetssjukehus, av sin fastlege. Kriteriet for å verte inkludert i behandlingsopplegg ved
Poliklinikk for overvekt er iso-kmi ≥ 35 eller iso-kmi ≥ 30 med komorbiditet.
Inklusjonskriterie utover iso-kmi: Både barnet/ungdommen og minst ein av foreldra må takke
ja til å aktivt delta i behandlingsforløpet.
Eksklusjonskriterie: Alvorlig somatisk eller psykiatrisk sjukdom. Somatisk tilstand, syndrom
eller medisinering som fører til patologisk vektauke. Deltaking i anna overvektsbehandling.
6
Det skal totalt rekrutterast 120 familiar.
Metode: Ventelistebasert randomisert kontrollert studie. Kontrollgruppa setjast på venteliste
for behandling i FABO-studien og at dei startar behandlingsforløpet etter 1 år på venteliste. I
dette året vil kontrollgruppa få standardbehandling.
Tidsaspekt: Rekruttering av familiar til behandlinga starta i februar 2014. Omtrent 60 familiar
vil bli randomisert til enten behandling gjennom FABO-studien eller ordinær behandling per år.
Rekrutteringa vil gå føre seg til 2017.
Finansiering: «Kick-off» finansiering frå Barneklinikken, Haukeland universitetssjukehus,
administrert av professor Trond Markestad. Fra hausten 2014: Helse Vest midlar.
Kontaktpersoner for studien: Yngvild Sørebø Danielsen, Postdoc, Cand. Psychol., PhD,
Section for Eating Disorders, Haukeland University Hospital; Department of Clinical
Psychology, University of Bergen. Epost: [email protected] og Pétur B.
Júlíusson, Project leader, Postdoc, MD, PhD, Department of Clinical Science, University of
Bergen, Department of Pediatrics, Haukeland University Hospital . Epost:
[email protected]
Kontaktperson: [email protected]
Fysioterapi ved hofteartrose. Ein pilotstudie for å undersøke kort- og
langtidseffekt av hofteskule i kombinasjon med bevegelsesterapi; Basic Body
Awareness Therapy (BBAT)
(Physiotherapy management of hip osteoarthritis (OA): A pilot Randomized Controlled Trial
comparing hip school combined with Basic Body Awareness Therapy (BBAT) with hip school
alone)
Bakgrunn: Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, Høgskulen i Bergen
og Haukeland universitetssjukehus.
Bakgrunn for prosjektet er ei erkjenning av at innsetting av hofteprotese har auka hos pasientar
med hoftearthrose. Trass i kliniske retningsliner om at konservativ tilnærming med motivasjon
for livstilsendring skal vera førstevalet i behandlinga, viser undersøkingar at mange ikkje har
fått dette tilbodet. I Sverige derimot, er det utprøvd og innført modellar med såkalla
HØFTskole som er førsteval ved behandling av hofteartrose. Det er utført fleire forsøk med
ulike treningsmodellar som verkar lovande på korttidseffekten ved at pasientar ikkje har behov
for operasjon eller utset behovet. Langtidseffekt av slik tilnærming er det få studiar på. I denne
studien ynskjer vi å prøve ut ein modell med gruppetrening med A Basic Body Awareness
Therapy program (BBAT). I dette programmet legg ein vekt på kvalitet av funksjonelle
bevegelsar med potensiale for implementering i daglegliv og med varige endringar i
bevegelsesmønster.
Føremål: Vurdere effekt av ein modifisert modell av hofteskule og eventuell tilleggseffekt av
gruppetreningsprogram over 12 veker. Dette er eit pilotprosjekt med få pasientar som innleiing
til å planlegge eit større prosjekt og eventuelt implementere tilbod til pasientgruppa.
Materiale: Pasientar som er tilvist ortopedisk poliklinikk for hofteartose og som ikkje får
tilbod/ikkje ynskjer operasjon. Dei skal ha påvist hofteartrose via rtg funn og kliniske
symptom.
Metode: Alle pasientane skal kartleggast ved oppstart, etter 3 mnd og 9 mnd. Kartlegging i
bruk er «bakgrunnsinfo» om andre sjukdom, tidlegare behandling, jobb osv. EuroQool 5D 5
delt versjon. Harris Hip score. TUG test. UCLA activity score. Alle dei inkluderte vert bedne
om å føre logg over aktivitet og observerte endringar. Ved 9 mnd vurdering skal det også
gjennomførast eit intervju om erfaringane, mellom anna om observert endring, om evne til
gjennomføring av treningsprogram og tilrettelegging av tilbodet
7
Alle pasientane får tilbod om «hofteskule». Denne er laga etter svensk modell i forhold til
innhald, men er svært forkorta i forhold ti svensk modell. Det er 2 timars undervising-dialogutprøving av bevegelsar og rådgjeving om aktivitet. Halvparten av pasientane skulle så
randomiserast til tilbod om gruppetrening og halvparten berre hofteskule. I utgangspunktet
hadde vi mål om 20 pasientar.
Førebels resultat: Syv pasientar vart inkluderte, og studien vart gjennomført som eit
multippelt case studium.
Tidsaspekt: Planlegging av prosjekt haust 2013, vinter 2014. Rekruttering av pasientar janmars 2014, første kartlegging febr-mars. Hofteskule mars. Start og gjennomføring av
gruppetrening (hos Mary Ann Sundal) over 12 veker. Kartlegging i juni og haust.
Vi har ikkje klart å rekruttere så mange pasientar som vi ynskte og har derfor gått frå
randomisering. Har gjennomført hofteskule som planlagt for 7 pasientar, 5 deltar i
gruppetrening. Vi vurderer ny inkludering og start til hausten.
Prosjektansvarleg: Professor Liv- Inger Strand, UiB.
Liv Heide Magnussen og Hildegunn Lygren, HiB.
Professor og ortoped Ove Furnes, HUS.
Heid Nygard, Marianne Allers og Gyøngyver Molvær. Aarid Liland Olsen skal gjennomføre
intervju, Fysioterapiavdelinga, HUS.
Finansiering: UiB, Forskningsgruppe i fysioterapi
Kontaktpersonar: [email protected]; [email protected]
Exercise capacity and breathing pattern in patients with chronic obstructive
pulmonary disease.
Føremålet med dette PhD-prosjektet er å auke forståinga og kunnskapen om utvikling av
arbeidskapasitet og pustemønster og potensielle prediktorar for ei longitudinell endring hos
pasientar med kronisk obstruktiv lungesjukdom.
Materiale: Deltakarar frå BergenKOLS studien, alder 44-75 år.
Metode: PhD-prosjekt består av tre delstudiar; to er kohort studiar med oppfølgingstid på 3 og
4.5 år. Den tredje studien er ein tverrsnittsstudie.
Tidsaspekt: Aug. 2011- aug. 2015.
Finansiering: PhD stipend frå Høgskolen i Bergen, Senter for kunnskapsbasert praksis.
Kontaktperson: [email protected]
Undersøkelse og behandling av pasienter med svimmelhet i norsk
primærhelsetjeneste
Føremålet med dette prosjektet er å skaffe til veie ny kunnskap om pasientar med langvarig
svimmelheit og evaluere effekten av ein ny fysioterapitilnærming på symptom, sjukdomsløp og
trygdemedisinsk status.
Materiale: Pasientar med langvarige svimmelheit i primærhelsetenesta
Metode: Single blinda RCT, der deltakare blir tilvist i to grupper
Tidsaspekt: Forventa ferdigstilt hausten 2018
Finansiering: Fond for Etter-og videreutdanninger av fysioterapeuter.
Kontaktperson: [email protected]
8
Postural Assessment Scale for Stroke - omsetting til norsk og undersøking av
reliabilitet.
Føremål: Utviding av inkluderingsperioden for å få eit større datamateriell. Ein vil med dette
med større sikkerheit kunne vurdere Norsk versjon av SwePASS med omsyn til inter- og
intratestarreliabilitet.
Materiale: Til artikkelen vart 47 pasientar inkludert frå Nevrologisk avdeling og AFMR.
Inklusjonskriteria var personar råka av hjerneslag i alderen 18 år og oppover. Testing med
norsk versjon av SwePASS skulle vere gjennomført 0-6 månader etter at diagnosen vart fastsett
med MR eller CT. Eksklusjonskriteriar var stor grad av afasi eller kognitive vanskar som ville
vanskeleggjere testinga samt grunnlaget for informert samtykke. Testinga vart filma og videoen
nytta til reliabilitetsvurdering.
Metode: Dette er ein metodologisk observasjonsstudie av måleeigenskapar for inter- og
intratestarreliabilitet. Tre fysioterapeutar skåra testen kvar for seg utifrå videoopptaka, ved to
ulike høve. Intertestarreliabilitet vart undersøkt ved å samanlikne dei ulike terapeutane sine
skårar for den enkelte pasient. Intratestarreliabilitet vart vurdert utifrå samsvar mellom korleis
den enkelte skårar ved dei to ulike høva.
Tidsaspekt: Til den utvida studien vart inkludering av pasientar avslutta i desember 2014.
Godkjenning frå NSD føreligg. Underteikna har 50 % permisjon i perioden mai-november
2015 for å skrive artikkel basert på det utvida datamaterialet.
Finansiering: Formidlingsstipend i 3 månader frå Fond for etter- og vidareutdanning av
fysioterapeutar.
Kontaktperson: [email protected]
9
Mastergradsprosjekt
Kartlegging av fysisk aktivitet, fysisk funksjon og risikofaktorer hos personer
nylig gjennomgått transitorisk ischemisk anfall eller små hjerneslag
Studien er en masteroppgave ved Universitetet i Bergen
Føremål: Økt kunnskap om betyding av fysisk aktivitet, fysisk funksjon og mulige
samanhengar mellom risikofaktorer for hjerneslag hos pasientar med TIA og pasientar med små
hjerneslag utan vedvarande nevrologiske utfall. Hensikta med studien er å finne ut kor fysisk
aktive personer er, som nylig har gjennomgått TIA eller små hjerneslag. Samtidig utforske i
hvilken grad det finnes samanheng mellom fysisk aktivitet og fysisk funksjon, og å undersøke
om det finnes samanheng mellom fysisk aktivitet og risikofaktorer.
Design: Studien er en kvantitativ tverrsnittstudie, der det blir samlet data på et gitt tidspunkt.
Materiale: 30 personer som 3 mnd. tidlegare fikk diagnosen TIA eller lett hjerneslag
rekrutterast til studien fra Norwegian Stroke Research Registry (NORSTROKE). TIA defineras
i dette prosjektet som personer som har hatt nevrologiske utfall som har forsvunne i løpet av
24-timer og som ikkje har iskemiske funn på MR. Små hjerneslag defineras i denne studien
som dei som har hatt nevrologiske utfall som har forsvunne i løpet av 24-timer men som har
iskemiske funn på MR.
Metode: Datainnsamling i form av 7 dagars kontinuerlig aktivitetsmonitorering for å måle
fysisk aktivitet objektivt (uttrykt v/ mengde timer per døgn i oppreist stilling og mengde steg),
fysiske funksjonsmål (Short Physical Performance Battery, ganghastighet, gripestyrke, Fatigue
Severity Scale) og registrering av risikofaktorar (komorbiditetsskjema og registrering av kjente
risikofaktorar for hjerneslag). Det er valt fysiske funksjonsmål som i tillegg til å kartlegge
fysisk funksjon også er kjent som indikatorar for generell helse. Testinga vil gå føre seg ved
Haukeland universitetssjukehus eller i personens heim (om dette er eit ynskje frå personen
sjølv).
Tidsaspekt: Rekruttering av pasientar vil starte når godkjenning frå REK føreleggar. Planlagt
start er september 2014 og vil holde frem til en har om lag 30 deltakarar, estimerer tid frem til
januar 2015. Statistiske analyser av data og skriving av master oppgåve vil gå føres seg i
perioden januar-mai 2014.
Finansiering: Fond til Etter- og Videreutdanning av Fysioterapeuter for utdanningsstipend.
Kontaktperson: [email protected]; [email protected]
10
Andre ulike prosjekt der Fysioterapiavdelinga er involvert
Knenavigasjonsstudien
Dette er ein prospektiv randomisert multisenter studie der ein skal vurdere computernavigasjon
vs. konvensjonell teknikk ved kneprotesekirurgi.
Dei ulike sentra som deltek, er Haukeland universitetssjukehus, Haugesund sjukehus,
Haugesund sanitetsforenings revmatismesjukehus og Lovisenberg diakonale sjukehus.
Føremål: Samanlikne resultata (komponentplassering og stabilitet) perioperativ morbiditet og
funksjonell teknikk. Evaluere kostnad mot nytte i eit helseøkonomisk perspektiv. Prosjektleiar
er Klinikkoverlege, professor dr. med Ove Furnes.
Materiale: 200 pasientar frå venteliste frå dei ulike sentra. Pasientar med primær eller
sekundær gonarthrose. Alder 60-80 år begge kjøn. Eksklusjonskriterie: andre
system/nevrologiske sjukdomar, andre feilstillingar og tidlegare innsett hofteprotese.
Pasientane vert randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane.
Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk
funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, før
utreise, 3 månader postoperativt, 1 år, 2 år og 10 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument
som fysioterapeutane nyttar, er: KOS. KOOS, EQ-5d og VAS smerteskala siste veka.
I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance.
Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi,
informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå.
Dette materialet er gjort opp og syner at dei aller fleste pasientane som har svart på skjema har
hatt god compliance og god fysioterapioppfølging i tida etter utskriving frå avdelinga.
Tidsaspekt: Vi er no ferdig med 2 års kontrollar og vil også i løpet av 2014 ha pasientar inne
til 5 års kontroll. Materialet om compliance er oppgjort.
Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien.
Kontaktperson: [email protected]
Radiusstudien
Føremål: Ein ynskjer å samanlikne dei to mest brukte behandlingsmetodane for ekstraartikulær
distal radius fraktur i den eldre populasjonen over 70 år: konvensjonell gipsing og overbroende
ekstern fiksatør (Bridging Hoffman II Compact). Ein vil evaluere ulike utfallsmål hos eldre
pasientar med ekstraartikulær radius fraktur som er behandla med desse to metodane. Det vil
bli sett på forskjell anatomisk og funksjonelt, samt gjort evaluering av smerte og forskjell i
økonomisk gevinst.
Materiale: Pasientane vil bli rekrutterte frå Bergen Legevakt, Ortopedisk avdeling på
Haukeland universitetssjukehus, Sørlandet sykehus og Akershus universitetssykehus. Alle
pasientar over 70 år med type A3 distal radiusfraktur klassifisert i samsvar med systemet for
Orthopaedic Trauma Association (AO/OTA) innskrivne ved desse institusjonane, vil bli
randomiserte til enten behandling med konvensjonell gipsing eller overbroende Hoffman II
ekstern fiksatør.
Metode: Studien er ein randomisert, prospektive samanliknande multisenterstudie.
Fysioterapeutane er involverte ved at dei gjer dei fysiske testane ved kontroll etter 6 veker,
samt etter 3, 6, 12 og 24 månader. Aktiv rørsleevne i handleddet i alle plan (med Goniometer)
og grepstyrke (med Manometer) vert testa.
Tidsaspekt: Mars 2010- mars 2013. Pågåande i 2014.
Finansiering: Går under vanleg poliklinisk tid som er finansiert av Ortopedisk klinikk.
Kontaktperson: [email protected]
11
Comparison of polyethylene wear, component migration and periprosthetic
bone mineral density. A randomised study of 48 hips using radiostereometry
and dual-energy X-ray absorptiometry.
Dette er ein studie i regi av Ortopedisk avdeling. Prosjektleiar er Geir Hallan.
Føremål: Dette er ein prospektiv randomisert studie med 48 pasientar der ein skal vurdere to
ulike operasjonsteknikkar; sementerte og usementerte hofteprotesar.
Materiale: 48 pasientar yngre enn 70 år som får innsett primærprotese. Pasientane vert
randomiserte til dei to ulike operasjonsteknikkane.
Metode: Fysioterapiavdelinga er involvert ved at fysioterapeutar gjer vurdering av klinisk
funksjonelt resultat. Det vil seie at dei gjer ei klinisk vurdering av pasientane preoperativt, 3
månader postoperativt, 1 år, 2 år og 5-7 år etter operasjon. Kartleggingsinstrument som
fysioterapeutane nyttar, er: Harris Hip score, EQ-5d og VAS smerteskala. Ved 2 årskontroll har
ein også inkludert UCLA activity score. Pasienten vert også vurdert røntgenologisk med
spesielle teknikkar.
I tillegg har vi ved Fysioterapiavdelinga lagt inn ein delstudie om compliance.
Det vil seie at pasientane ved 3 månaders kontroll får utlevert eit spørjeskjema om fysioterapi,
informasjon og eigentrening under sjukehusopphaldet og i tida etterpå.
Det er vår plan å gjera opp dette materialet og eventuelt samanlikne med funksjonelt resultat.
Tidsaspekt: Studien starta med inklusjon av pasientar i januar 2012, og det var berekna at
inkludering av 48 pasientar ville ta ca 1 år. Heile studien vil vera berekna å vera avslutta 10 år
etter oppstart. Datamaterialet frå tilleggsundersøkinga om compliance er tenkt å bearbeidast
etter at alle inkluderte pasientar har vore til 3 mnds kontroll hos fysioterapeut. Studien held
fram i 2014, inkludering av pasientar tar lengre tid enn berekna. Vi har no hatt nokre pasientar
inne til 2 års vurdering.
Finansiering: Det er ikkje avsett midlar for fysioterapeutane i denne studien.
Kontaktperson: [email protected]
Helsedirektoratets «Strakstiltak», et nasjonalt utredningstilbud til pasienter med
alvorlige eller invalidiserende TMD (kjeveleddsproblemer).
Bakgrunn: Det har vært retta klagar frå pasientorganisasjonar og pasientar om at tilboda til denne
pasientgruppa i Noreg ikkje har vært tverrfaglig nok og behandlinga ikkje har vært oppfatta som
tilfredsstillande. Mange pasientar har reist til England og USA, noko som har medført store
økonomiske kostnader for den enkelte, og varierande resultat.
Formålet med prosjektet er gjennom tverrfaglig vurdering å finne konsensus for tiltak/behandling
til denne pasientgruppa.
Materiale: Pasientar frå heile landet tilvist frå fastlegen. Det er estimert 60 pasientar til saman.
Metode: Pasienten gjennomgår tverrfaglig vurdering hos kjevekirurg, bittfysiolog, smertelege,
psykologspesialist og fysioterapispesialist, dei tre siste ved Seksjon for smertebehandling og
palliasjon. Pasientane møter i gjennomsnitt fire gonger, siste gongen ein tilbakemeldingssamtale
der alle utanom bittfysiolog er til stades, saman med pasient og pårørande. Pasienten får
informasjon om funn ved vurderingane og tiltak vert drøftast. Deretter sendes ein tverrfaglig
rapport til fastlegen.
Tidsaspekt: Prosjektet starta august 2013. Avsluttas i utgangen av 2015.
Prosjektleder: Professor Trond Berge, Kjevekirurgisk avdeling.
Finansiering: Ingen eksterne midlar.
Kontaktperson: Anne Grethe Paulsberg, Fysioterapiavdelinga/Seksjon for smertebehandling og
palliasjon; [email protected]
12
Modell for læring i praksis
Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelinga, Haukeland Universitetssjukehus
og Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ved Høgskolen i Bergen.
Føremål:
Vidareutvikle læringsplattforma med
a) eit kurs for rettleiarar
b) eksempel på gode rettleiingssituasjonar
Metode: Prosjektet har form av et utviklingsarbeid over to år. Prosjektet har fleire
arbeidsgrupper. Ein arbeidsgruppe skal utvikle eit onlinekurs for rettleiarar.
Praksisrettleiarane på HUS skal beskrive 2- 3 rettleiingssituasjonar. Alle studentane i praksis på
HUS skal beskrive 2- 4 gode rettleiingssituasjonar. Beskrivingane til rettleiarane og studentane
skal leggjast fram på ein workshop der lærarar frå Duke university deltek. Våren 2015 samlast
rettleiarane med minimum 2 studentar i praksis i eigne rettleiingsgrupper. Desse samlast 2
gonger a 2 timer i løpet av praksisperioden. Ein frå HUS/HiB er ressursperson på gruppemøta.
Tidsaspekt: 2013-2015
Finansiering: Utviklingsmidlar; Samarbeidsmøtet mellom høgskulane og sjukehusa i Bergen
Kontaktperson: [email protected]
13
Kvalitetssikringsprosjekt
Systematisering og evaluering av behandling og oppfølging av pasientar med
ryggfraktur
Prosjektet er sett saman av to delprosjekt med kvar sin prosjektleiar. Prosjektleiarane jobbar tett
saman og nyttar innsamla data i begge delprosjekt.
Føremål: Vi ynskjer å finne ut om vår praksis for behandling av ryggbrot er så god som
mogleg.
For å vurdere dette vil vi samle inn, systematisere og bearbeide pasientdata (Delprosjekt 1).
I delprosjekt 2 vil vi
1. Vurdere kliniske data innhenta ved fysioterapeutisk undersøking, i forhold til andre
kliniske data (frå prosjekt 1)
2. Skaffe viktig erfaring med bruk av akselerometer
Bakgrunn: Ved Ortopedisk seksjon vert det behandla 60-80 pasientar årleg med traumatisk
ryggfraktur. Primærbehandling er korsettbehandling eller operativ fiksering av fraktur.
Desse pasientane er i utgangspunktet friske og mange vert heilt bra, men nokre får varige
plager. Ein del av pasientane blir uføre eller får betydeleg varig nedsett arbeidsevne. Ved å
systematisere data frå undersøkinga håpar vi å finne faktorar som kan vere med å predikere
sluttresultatet. Delprosjekt 1.
Eit av funna i fysioterapeutisk undersøking ved polikliniske kontrollar er at mange av
pasientane ser ut til å ha vanskar med stabilitet i ryggen med påfølgande redusert balanse. Dette
er lite målbart ved vanleg klinisk undersøking, og vi ynskjer i delprosjekt 2 å undersøke om det
er mogleg å objektivisere ryggstabilitet og balanse ved bruk av akselerometer.
Materiale: Pasientar med traumatisk ryggfraktur innlagt og behandla ved Ortopedisk avdeling
i løpet av 01042011-01042012 (60-70 pas). Av desse er ei gruppe på 15 pasientar tatt ut til
testing med akselerometer ved 6 vekers og 3 mnds kontroll.
Metode: Ved vanlege polikliniske kontrollar vert pasientane vurdert ut frå rtg funn,
spørjeskjema og klinisk vurdering. Av spørjeskjema har vi nytta Roland Morris som
funksjonsskala, VAS skala i forhold til smerte. VAS i forhold til aktivitet og ryggfunksjon
(vurdert i forhold til før skade). Ved eittårskontroll har vi også nytta skjema PSFS (Pasient
Spesific Functional Scale). Vidare i prosjekta vil vi statistisk bearbeide innsamla
materiale. Innsamla data ved hjelp av akselerometer vil verta omforma til data som lar seg
bearbeide og sett i samanheng med data frå funksjonsvurderingane i prosjekta.
Finansiering: Såkornmidlar frå Helse Vest
Kontaktperson: [email protected]
Kommentar 2014: Prosjektet med innsamling av data var i første omgang avslutta 1. april 2013
då siste inkluderte pasient har 1 års kontroll. Vi har også planer om å sende ut kartleggingsdata
3 år etter skade. Vi har data frå 56 pasientar så langt. Og har fått oppretta ein solid database
med resultat frå denne undersøkinga. Omgjering av data frå akselerometer til Excel og vidare
analyse er gjort. Vi planlegg vidare bearbeiding, samanfatting og rapportering av data i løpet av
2015.
Aktivitetsnivå og bevegelsesutfall ved små hjerneslag eller transitorisk
ischemisk attakk.
Bakgrunn: I løpet av få år har det skjedd store endringar ved Nevrologisk avdeling, HUS, når
det gjeld medisinsk undersøking og behandling av pasientar med hjerneslag. Ein registrerar at
fleire pasientar enn tidlegare er i yrkesaktiv alder og vert ramma av små slag med lette
nevrologiske utfall. Liggetida i slageininga er nå gjennomsnittleg 3,7 døgn.
14
Fysioterapi ved slageininga i dag dreier seg mykje om vurderingar av funksjon rett etter at det
aktuelle har hendt samt det å gje råd om vidare fysioterapi; kor og kva slags.
Føremål: På bakgrunn av ovanfor nemnte endringar samt føringar gitt i Nasjonale retningsliner
ynskjer vi i dette prosjektet å rette merksemd mot fysioterapiressursar brukt på og type
fysioterapi gitt til pasientar med små hjerneslag og TIA, her ved slageininga og etter utskriving
frå sjukehuset. Ved vår slageining vert TIA definert som forbigåande nevrologiske symptom
innan 24 timar, utan synleg MR-funn. Tilfelle med forbigåande nevrologiske symptom, men
med ischemisk funn på MR-bilde, blir i flg. overlege Halvor Næss, vert klassifisert som små
hjerneslag.
Dersom fysioterapeutane i akuttavdelinga skal fortsetje å gjere funksjonsvurderingar og på
bakgrunn av funn skal gje råd om vidare fysioterapi, må vi ha kompetanse på bevegelse analyse
samt ha kunnskap om egna testar som kan gje objektive mål på funksjon.
Desse refleksjonane gjer det aktuelt for oss å stille nokre kliniske spørsmål som bakgrunn for
faglig fordjupingsarbeid (pilotundersøking) der litteraturstudie og testarbeid inngår.
Kliniske spørsmål:
1. Kva seier litteraturen om råd om fysioterapi til pasientar med små hjerneslag eller TIA?
2. Er det samanheng mellom aktivitet og bevegelsesutfall hos pasientar som har hatt små
hjerneslag eller TIA?
3. Kan denne moglege samanhengen/mangelen på samanheng være med å styre korleis
fysioterapi vert vektlagt hos pasientar med små hjerneslag eller TIA?
4. Er TIS-modNV og MINIBESTest (testar vi nyttar på våre pasientar i akuttfasen i dag)
aktuelle testar å nytte for eventuelt å avdekke samanhengen mellom aktivitet og
bevegelsesutfall og elles fange opp fysiske problemstillingar hos desse pasientane?
5. Har pasientane fått fysioterapi og eventuelt i kva form, etter utskriving frå sjukehuset?
Tidsplan: Innsamling av data i inntil 6 månader frå september 2014. Testinga vert avslutta når
vi har testa inntil 30 pasientar.
Pasientgruppe: Pasientar som har gjennomgått små hjerneslag eller TIA, 3 til 6 mnd. etter
utskriving frå slageininga.
Prosjektgruppe: Fagring samansett av 6 fysioterapeutar frå Nevrologisk
seksjon/Fysioterapiavd. Prosjektleiar: Torunn Grenstad
Finansiering: Ingen eksterne midlar
Kontaktperson: [email protected]
Livsstilsendring ved konservativ behandling av pasienter med claudicatio
intermittens
Føremål: Noverande konservative behandling for pasientar med claudocatio intermittens består av
utredning ved karpoliklinikk, medisinsk behandling, råd om eigentrening/gangtrening og råd om
røykeslutt. Dette er ein kvalitetssikringsstudie der ein skal sjå kva for resultat eit
behandlingsopplegg med gangtrening i gruppe, undervisning og personlig oppfølging vil gje
pasientar med claudicatio intermittens.
Materiale: Det inkluderast nye pasienter via karpoliklinikken fortløpende som i et lavterskeltilbud.
Deltaking er frivillig.
Metode: Pasientane i studien deltek på gruppetrening med intervalltrening i motbakke to dagar i
veka i åtte veker. Dei får undervisning om risikofaktorar og livsstilsendring og individuell
oppfølging av sjukepleiar. Pasientane vert testa før og etter intervensjon med sirkulasjonstestar for
underekstremitetar og testing av ganglengde på tredemølle. Fysioterapiavdelinga er involvert med
gjennomføring av gruppetrening ein gong per veke. Samt ein time pasientundervisning om
trening/fysisk aktivitet 2-3 gonger i året.
Tidsaspekt: 01.09.14 -01.06.15. Det blir oppstart igjen etter sommaren 2015 dersom kar.pol.
godkjenner vidare drift.
15
Finansiering: Ingen
Kontaktperson: [email protected]
Kvalitetsregistrering av pasientar med svimmelheit
Prosjektet er sett i gang av leiinga ved balanselaboratoriet.
Føremål: Dette er i hovudsak ei kvalitetsregistrering som førebels ikkje har bestemte
fysioterapiretta prosjekter, men samlar inn mange data som kan nyttast i ulike prosjekt.
Bakgrunn: Balanselaboratoriet tek i mot pasientar både frå eigen region, men får også tilvist
pasientar frå resten av landet. For å kunne sikre betre kvalitet i behandling vert det starta opp ei
kvalitetsregistrering som gir gode moglegheiter for ulike prosjekt.
Materiale: Alle pasientar som undersøkjast på balanselaboratoriet (sjølve laben).
Metode: Pasientane fyller ut fleire skjema; SF-36, Smerteskjema, VSS-SF, DHI, samt
svimmelhet og øyresus angitt på VAS. I tillegg vert pasientar som får fysioterapi også spurt om
følgjande: Tidlegare behandling for svimmelheit? Fall grunna svimmelheit? Og vi testar:
Dynamic Visual Acuity (DVA) og 10-meters gangtest. Det registrerast også kva råd som gis
om vidare oppfølging.
Finansiering: Ingen eksterne midlar.
Kontaktperson: [email protected]
Pasientforløp ved multippel sklerose – eit samarbeid mellom Helse Bergen HF
og primærhelsetenesta
Dette er eit samhandlingsprosjekt mellom Helse Bergen HF (Nasjonal kompetansetjeneste for
multippel sklerose, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og Fysioterapiavdelinga),
Bergen Kommune og Fusa Kommune. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose er
ansvarleg for gjennomføring av prosjektet.
Føremålet med prosjektet er å utarbeide standardiserte pasientforløp for pasientar med
multippel sklerose (MS) med utgangspunkt i samhandlingsreforma og gjennom dette sikre at
pasientane får eit best mogleg tilbod på rett nivå i helsetenesta. Ein vil gjennom prosjektet ha
fokus på ansvarsfordeling og ivareta tverrfagleg perspektiv samt brukarmedverknad.
Metode: Ein vil nytte rammeverket for utvikling av standardiserte pasientforløp utvikla i regi
av kvalitetsutviklingsprosjektet i Helse Vest. Gjennom prosjektet vil ein kartleggje situasjonen i
dag gjennom spørjeundersøkingar, fokusgruppeintervju og møter / samtaler med aktuelle
aktørar. I tillegg vil ein hente inn informasjon og erfaring frå andre som har arbeida med
tilsvarande prosjekt. Vidare vil ein utarbeide / etablere eit definert pasientforløp samt leggje
plan for implementering av dette. Evaluering vil gjerast etter innført førløp, og det vil verte
utarbeida informasjonsmateriell.
Tidsaspekt: Starta opp i november 2012, ikkje fastsett slutt.
Foreløpig resultat: Ein har starta med å utarbeide pasientforløp ved MS-attakk, og dette vart
implementert i Helse Bergen sommaren 2014. Det har i tillegg vore arbeida med
kompetanseheving innanfor kunnskap om MS. Det lokale prosjektet har ført til eit nasjonalt
prosjekt då ein har sett at ein treng utvikling også av nasjonale forløp. Ein vil difor vidare
arbeide med fleire nasjonale forløp knytta til problemstillingar som pasientar med MS møter,
og evaluere desse etter implementering (sjå omtale under av prosjektet «Utarbeiding av
nasjonale pasientforløp og oversikt over rehabiliteringstilbud ved multippel sklerose»
Finansiering: Samhandlingsmidlar 2012, Helse Vest 50 % i eit år og vidare finansiering frå
Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose og Fysioterapiavdelinga etter dette.
Kontaktperson: [email protected]
16
Utarbeiding av nasjonale pasientforløp og oversikt over rehabiliteringstilbod ved
multippel sklerose
Dette er eit samhandlingsprosjekt mellom Helse Bergen HF (Nasjonal kompetansetjeneste for
multippel sklerose, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Fysioterapiavdelinga og
Seksjon for helsetjenesteutvikling), Helsedirektoratet, ulike nevrologiske miljø i landet, Bergen
Kommune, Fusa Kommune og MS-Forbundet. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel
sklerose er ansvarleg for gjennomføring av prosjektet.
Føremålet med prosjektet er å utarbeide nasjonale pasientforløp (med moglegheit for lokal
tilpasning) for pasientar med multippel sklerose (MS), samt å utarbeide ein oversikt over
rehabiliteringstilbod til pasientar med MS med ulike behov.
Metode: Ulike nevrologiske miljø i landet samt brukarorganisasjonen vart sputre om kva for
område ein treng definerte pasientforløp på, kva ein har utvikla og kva ein kunne tenkje seg å
bidra med, med tanke på utarbeiding av nye forløp. Det vert nå samarbeida på tvers av miljø
om fleire forløp, samt arbeida meg presentasjonsform og aktuell web-løysing. I tillegg vil ein
starte arbeidet med kartlegging av rehabiliteringstilbod.
Tidsperspektiv: Start 1. september 2014, og forventa avslutning innan utgangen av september
2015.
Finansiering: Tilskot frå Helsedirektoratet
Kontaktperson: [email protected]
Tidleg trening og mobilisering av vaksne respiratorpasientar
Føremål: Å gjennomføre eit systematisk kvalitetsforbetringsprosjekt der vi vil utvikle og prøve
ut ein prosedyre for trening / mobilisering av intensivpasienten. Føremålet er å sikre at alle
pasientar i avdelinga får tilpassa fysioterapi og aktiviteter etter bestemte kriterier. Målet er å
redusere komplikasjonar knytt til immobilitet og på sikt forbetre livskvaliteten til pasienten.
Prosjektet utgår frå og ledas av Intensivmedisinsk seksjon. Samarbeidspartnar er
Fysioterapiavdelinga.
Materiale: Alle vaksne pasientar som oppfyller kriterier for trening/mobilisering skal følgje
prosedyre for dette. Fysioterapi blir rekvirert når pasienten blir innlagt i avdelinga.
Metode: Då det er vanskeleg å skaffe objektive baselinemålingar på fysiske yteevne til
pasienten, vil vi i første rekkje fokusere på å måle variablar som er lette å finne i eksisterande
dokumentasjon. Kvalitetssikringsprosjektet vert difor gjennomført med baseline- og
resultatmålingar på følgjande variablar:
•
Tid frå innlegging til fysioterapi vert rekvirert (timer eller dagar).
•
Del gjennomførte behandlingar: Tal på gjennomførte behandlingar delt på planlagde
eller moglege behandlingar (%).
•
Tid frå innlegging til pasienten sit i stol + står på føtene første gong (timar eller dagar).
•
Respiratortid (timar).
•
Liggetid på Intensivavdelinga (timar eller dagar).
•
Liggetid på sjukehuset (timar eller dagar).
Tidsaspekt: 01.12.14Finansiering: Delfinansiering til innkjøp av el-sengesykkel. Elles ressursar frå eksisterande
bemanning.
Kontaktperson: [email protected]
17
Fagutviklingsarbeid
Retningsliner for behandling
Det vert kontinuerlig arbeida med utarbeiding og redigering / revidering av retningsliner for
behandling som vert nytta på Fysioterapiavdelinga. I tillegg til å utarbeide retningsliner ved dei
einskilde kliniske avdelingar, vert det også arbeida på tvers av dei kliniske avdelingane med å
utarbeide felles retningsliner.
Kontaktperson: [email protected]
Utvikling av faglege prosedyrar til nasjonalt Prosedyrenettverk– trening ved
polymyositt/dermatomyositt
Føremål: Diagnosen er sjeldan. Den einskilde behandlar har liten eller ingen erfaring i sitt
møte med denne pasientgruppa. Det er usikkerheit om ein skal anbefale trening ved denne
diagnosen. Tidlegare har ein trudd at trening vil auke den inflammatoriske aktiviteten, medan
nyare forsking antyder at det ikkje er riktig. Vi meiner det er stort behov for ei fagleg basert
retningsline til støtte for behandlande helsepersonell. Denne retningslina vil gjelde for personar
over 18 år med polymyositt/dermatomyositt.
Prosjektgruppa består av lege, fysioterapeutar og bibliotekarar frå revmatologiske
avdelingar/sjukehus i Noreg – til saman 8 personar.
Leiar er fysioterapeut Ragnhild Walle-Hansen, Oslo Universitetssykehus.
Rettleiar er fysioterapeut/forskar Anne Christie, NRRK.
Det er sendt inn meldeskjema til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer.
Metode: Det vert gjort litteratursøk i relevante databasar. Retningslina vert utarbeidd etter mal
frå Kunnskapssenteret sin «Metode for å lage prosedyrer» frå Nasjonalt nettverk for
fagprosedyrer. Metoden byggjer på AGREE-instrumentet.
Tidsaspekt: 08.03.12 -31.12.12
Finansiering: Reiseutgifter vert dekka av Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og
kompetansesenter (NRRK).
Fagprosedyra vart ferdigstilt sommaren 2013 og lagt ut på nettsidene til nasjonalt
Prosedyrenettverk i september 2013. Fagdirektør ved Haukeland Universitetssjukehus
godkjende fagprosedyra i juli 2014.
Kontaktpersonar: [email protected] og [email protected]
Utvikling av faglege prosedyrar til nasjonalt Prosedyrenettverk: «Fysioterapi ved
spondyloartrtitt»
Føremål: Spondyloartritt omfattar ei gruppe inflammatoriske revmatiske sjukdommer som er
karakterisert med ledd- og muskelsmerter, nedsatt rørsle i rygg, bekken og brystkasse, nedsatt
fysisk funksjon og komorbiditeter. Mest kjend er sjukdommen ankyloserande spondylitt, som i
Norge ofte kallast morbus Bechterev. Diagnosekriterier har i dei seinare åra vorte endra, slik at
pasientane delvis presenterer andre kliniske problem enn tidligare. Det er behov for ei faglig
retningslinje med fokus på fysioterapitiltak som er oppdaterte og som inkluderer disse
endringane. Den vil gjelde for vaksne personar med spondyloartritt.
Prosjektgruppa består av 11 fysioterapeuter frå alle helseregionane i Norge, i tillegg til 2
brukarar frå Norsk Revmatiker Forbund og 1 bibliotekar fra Diakonhjemmet sjukehus.
Prosjektet er sett i gang av Nasjonalt Kompetansesenter for Revmatologisk Rehabilitering
(NKRR), med Anne Christie som leiar og Hanne Dagfinrud som fagleg rettleiar. Det er sendt
inn meldeskjema til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer.
18
Metode: I arbeidet med å utvikle og oppnå konsensus om viktige aspekt ved fagprosedyren, er
det i innleiinga gjort bruk av ein Delphi-prosess. Basert på denne, blir det gjort litteratursøk i
relevante databasar. Retningslinja vert utarbeidd etter mal frå Kunnskapssenteret sin «Metode
for å lage prosedyrer», og følgjer krava i AGREE-instrumentet.
Tidsaspekt: Desember 2013 – desember 2014.07.17
Finansiering: Reiseutgifter vert dekka av Nasjonalt Kompetansesenter for Revmatologisk
Rehabilitering.
Kontaktpersonar: [email protected] og [email protected]
Nasjonal veileder for fysioterapi til kreftpasientar
Aktuelt: Som ein del av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009 vart det bestemt at
Helsedirektoratet skulle sette i gang arbeid med å lage nasjonale handlingsprogrammer for
ulike kreftdiagnosar og for palliasjon i samarbeid med fagmiljøa. Dette skal sikre
kunnskapsbasert og lik behandling av kreftpasientar i heile landet. NFF kontakta
Helsedirektoratet for å få fysioterapeutar med i arbeidet, og noen fysioterapeutar ble engasjert
da arbeidet ble satt i gang. Enkelte av handlingsprogramma innehelder et kort
fysioterapikapittel, og det ble etter kvert bestemt at det skulle lages et eiget handlingsprogram
eller rettleiar for fysioterapi ved kreft.
Føremål: Delta i arbeidet med nasjonal rettleiar for fysioterapi og kreft. I hovudsak være
forfattar av kapittel om kreft i CNS, i tillegg til å bidra på andre aktuelle kapittel blant anna
testar og kartleggingsverktøy, smerte, fysisk funksjon og fysisk aktivitet. Føremålet med
arbeidet er å lage ein oversiktleg og nyttig oversikt over tiltak og anbefalingar til pasientgruppa.
Metode: Systematisk litteratursøk i relevante databaser saman med bibliotekar, med
påfølgande samanfatning av litteratur og kunnskap på området samt innhenting av erfaring frå
kollegaer og samarbeidspersonell.
Tidsaspekt: Arbeidet er planlagt ferdig til utsending til formell høyring 14.11.14.
Finansiering: Reise, diett og opphald heilfinansierast av Helsedirektoratet.
Kontaktperson: [email protected]
Tverrfaglig retningsline for Kronisk utmatting inkludert CFS/ME hos barn og
unge
Del 1: Rettleiar for diagnostikk og rehabilitering.
Del 2: Prosedyre for pasientflyt
Del 2b: Kortversjon- prosedyren for pasientflyt
Del 3: Flytskjema
Del 4: Vedlegg
Del 5: Orienteringsbrev til fastlegen og pasient/foreldre
Del 6: Plan for opphaldet
Føremål: Rettleiaren og prosedyren for pasientflyt skal skissere eit standard pasientforløp.
Dokumentet omfattar alle born og unge med kronisk utmatting, inkludert dei som får diagnosen
Kronisk utmattingssyndrom (CFS/ME). Innanfor det standardiserte pasientforløpet og det
strukturerte diagnostiske opplegget må den etterfølgjande behandlinga og rehabiliteringa i uttalt
grad individualiserast. Difor kan det vere tenleg å ha felles prosedyre for heile gruppa der
kronisk utmatting er hovudsaka, uavhengig av den endelege diagnosen og underliggjande og
vedlikehaldande faktorar.
Metode: Kunnskapsbasert innsamling av data utført av lege, psykologspesialist og
fysioterapeut. Man støtter seg i hovudsak til Rikshospitalets evidensbaserte retningsliner.
Tidsaspekt: 1.versjon laget i juni 2013; 1. revisjon april 2014
19
Prosjektgruppe: Overlege Anders Alme, psykologspesialist Marianne Thompson og
spesialfysioterapeut Anne Berle Robstad
Finansiering: Ingen
Kontaktperson: [email protected]
18.06.2015
20