1. No category

Nye behov, nye utfordringer og nye
muligheter i barnehager, skoler og
pp-tjenesten
«Alle med – hva betyr det?»
Frogn kommune
Oscarsborg 9. mars 2015
Terje Ogden
”Atferdssenteret - Unirand”
Universitetet i Oslo
www.atferdssenteret.no
www.ogden.no
Behov og oppgaver
•
Inkludering i familier, barnehager og skoler – utvikling av en mer
inkluderende praksis der flest mulig barn bor hjemme og går i barnehager
og skoler der de hører til,
•
Brukermedvirkning – satsing på foreldre/foresatte, myndiggjøring,
medbestemmelse, brukerperspektiv,
•
Styrking og samordning av kommunale barne- og ungdomstjenester
(barnehager, skoler, barnevern, psykisk helsevern), - tverrfaglig/tverretatlig
samarbeid,
•
Barnehage/skoleomfattende tiltak med universelle og differensierte tiltak
(Tidlig intervensjon – forebygging – «Response-to-intervention»)
•
Systemrettet arbeid – organisasjons- og kompetanseutvikling,
•
Kunnskapsbaserte tjenester og tiltak som bygger på forskning, evaluering
og systematiske kunnskapsoversikter.
Fra spesialundervisning til tilrettelagt
opplæring og systemrettet arbeid
•
Spesialundervisning skal brukes når det er behov for en mer omfattende
tilpasning enn det som skjer innenfor den ordinære opplæringen og når
elever ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen.
•
Spesialundervisning omfatter tiltak knyttet til progresjon og arbeidsmåter,
avvik fra læreplanen, lærerr med særskilt kompetanse eller organisatorisk
tilrettelegging.
•
Tilpasset opplæring favner både ordinær opplæring og spesialundervisning
og handler om pedagogisk differensiering i opplæring og undervisning,
•
Systemrettet arbeid skal bidra til mer tilpasset opplæring og mindre
spesialundervisning slik at flest mulig elever får det meste av opplæringen i
ordinære klasser.
Logopedi
Språk og
talevansker
Sosiale og
emosjonelle
vansker
Audiopedagogikk
Spesialpedagogiske
fagområder
Utviklingshemning
Spesifikke
lærevansker
Synspedagogikk
Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen
• Begrepet barn med spesielle behov for særskilt hjelp og støtte er en
fellesbetegnelse for alle barn før skolealder som av ulike årsaker har
behov for oppfølging opplæringslovens § 5-7. I .
• Retten omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn bare
spesialundervisning.
• Tilbudet til de fleste barn som trenger spesialpedagogisk hjelp,
innebærer språk- og begrepsstimulering samt sosial trening (Rambøll
2011).
• Den spesialpedagogiske hjelpen kan derfor dreie seg om tiltak som
fremmer barns språklige, sosiale og motoriske ferdigheter og
utvikling.
Barnehagen som arena for tidlig innsats
• Utforske og utnytte modifiserbare påvirkninger i hjem og
barnehage, - både de kognitive og sosiale,
• Barna med de svakeste forutsetningene synes å ha størst utbytte av
et systematisk pedagogisk barnehagetilbud,
• Et barnehagetilbud med et kompetent personale som har fått god
metodeopplæring, og med innslag av voksenstyrte og strukturerte
aktiviteter,
• Et tilbud der foreldre og ansatte i barnehager får råd og veiledning
om positiv lærings- og utviklingsstøtte med graderte tilbud som
innebærer økende intensitet, varighet og individuelt fokus.
En inkluderende skole
• Inkluderingsprinsippet: opplæringsloven §1-1, i ulike bestemmelser i
opplæringsloven, i forskrift til opplæringsloven og i læreplanverket
for Kunnskapsløftet.
• Inkludering er et krav som retter seg til skolen og til opplæringen,
som må organiseres og tilrettelegges slik at den virker inkluderende
overfor alle elever.
• En konsekvens av dette er at opplæringen, så langt det er råd, skal
tilrettelegges slik at behovet for individuell tilpasning blir løst
innenfor rammen av opplæring i en basisgruppe/klasse.
• Samtidig som elevene tilhører en ordinær basisgruppe/ et
klassefellesskap, kan den daglige organiseringen av opplæringen
være fleksibel.
Hva kjennetegner inkluderende skoler?
• Felles målsetting og felles forpliktelse hos alle ansatte og en vilje
til å implementere en inkluderende skole,
• Minst restriktive plasseringsalternativ og gode kombinasjoner,
• Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger,
• Positive holdninger hos alle som underviser i kontakt og arbeid
med elever med spesielle behov,
• Sosial og faglig støtte til elev og lærer fra skoleteam, medelever,
foresatte og eventuelt assistenter,
• Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - ressurser
som følger eleven,
• Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor
implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse).
Mitchell, 2008
Modell for systemrettet arbeid i skolen
«Response to intervention» (RTI)
• Response to intervention (RTI) er et skoleomfattende perspektiv
som identifiserer og hjelper elever så snart de får vansker (tidlig
intervensjon):
•
1) økende intensitetsnivå på tiltak,
• 2) kunnskaps/forskningsbaserte tiltak,
• 3) en problemløsende tilnærming for å tilpasse tiltak til elevens
behov og for å ta beslutninger om undervisningen,
• 4) systematisk innsamling av data og evaluering for å avgjøre om
eleven gjør tilfredsstillende framskritt.
Faglig støtte
Individuell opplæringsplan, kartleggingsbasert
spesialundervisning.
Atferdsstøtte
Problem
1-5%
Omfattende, varige og
intensive tiltak basert på
kartlegging og i samarbeid
med foresatte og skolens
støtteapparat.
elever
5-10%
Økt faglig støtte.
Individuell og smågruppeundervisning i
avgrensede perioder for
elever med felles
problemer og
interesser.
Tilpasset
opplæring, god
undervisning,
klare mål og
faglige tilbakemeldinger.
Vanlige
elever
Risiko
elever
Universelle tiltak
(80-90%)
Økt oppfølging,
avgrensede gruppetiltak,
ferdighetstrening,
problemløsning og utvidet
kontakt med foresSatte.
Positiv atferdsstøtte,
god klasseledelse,
forebyggende sosial
ferdighetsopplæring.
Tiltaksnivåer
«Tilpasse tiltak til elevers forutsetninger og behov»

UNIVERSELLE TILTAK: inkluderende skole med tiltak for alle elever, blant
annet skoleomfattende undervisning i regler og rutiner, kartlegging,
evidensbasert og tilpasset undervisning og evaluering, klasseledelse, sosial
ferdighetsopplæring og forebyggende programmer,

SELEKTERTE TILTAK: strategiske tiltak som smågruppeundervisning for
elever som har felles interesser eller behov, sosial ferdighetsopplæring i
smågrupper, daglig rapportering til foreldre, skolebasert problemløsningsteam for tilpasset opplæring,
•
INDIKERTE TILTAK: individuelle intensive tiltak, blant annet som spesialundervisning/spesialpedagogiske tiltak, funksjonell atferdsevaluering,
individuell plan, foreldrerettede tiltak og tverretatlig samarbeid.
Hva er systemrettet arbeid?
• Systemrettet arbeid tar utgangspunkt i et økologisk perspektiv og
legger vekt på kompetanse- og organisasjonsutvikling,
• Forebyggende tiltak, for eksempel innen atferdsproblematikk,
• Tiltak som øker læreres kompetanse, for eksempel innen grunnleggende lese- og skriveopplæring,
• Tiltak som forbedrer læringsmiljøet eller kvaliteten på opplæringen,
• Tiltak som legger til rette for et systematisk samarbeid i skolen,
mellom skole og barnehage og mellom forskjellige etater.
Mål og begrunnelser for systemrettet arbeid
•
Skiftende regjeringer har fastslått at den tilpassede opplæringen skal
forbedres slik at alle elever får et bedre læringsutbytte.
•
I Melding til Stortinget (2012-2013) På rett vei påpekes det at behovet for
spesialundervisning kan reduseres når skolen klarer å styrke den tilpassede
opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte.
•
Kvaliteten på den ordinære opplæringen kan ha betydning for om en elev
har rett til spesialundervisning.
•
Økt lærertetthet, lærernes kompetanse, mindre elevgrupper og mer
praktiske metoder kan ha betydning for hvor mange elever som får tilpasset
opplæring heller enn spesialundervisning.
•
Skoleeier har plikt til å tilrettelegge opplæringen slik at elevene skal ha en
rimelig mulighet til å nå kompetansemålene.
Midtlyngutvalget (2009)
Kryssende forventninger til PPT
•
PPT forventes å være:
– Et sakkyndighetsorgan som dokumentere barn og unges behov,
– En samhandlings- og drøftingspart for barnehage og skole,
– En rådgiver og støttespiller for foresatte og koordinator
– En oppfølger av faglige rådgivningsprosesser fra spesialisttjenester
•
Perspektiv- og prioriteringskonflikter mellom PPT og de pedagogiske
institusjonene,
– ”PP-rådgiver bli ved din test” – individorienteringen er kanskje vel så
sterk i de pedagogiske institusjonene som i PPT,
– En deltaker og samhandlingspart på elevenes læringsarenaer,
– Et kapasitets- eller kompetanseproblem?
•
Kompetansebehov i følge lederne i PPT: organisasjonsutvikling, samspillsog relasjonsanalyse, lovverk og læreplaner samt psykososiale vansker og
atferdsvansker.
«Læring og fellesskap»
St.meld. Nr. 18 (2010-2011)
•
•
•
•
Hovedstrategier for PPT:
Fange opp – følge opp
Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte,
Samarbeid og samordning – bedre gjennomføring
•
•
•
•
•
Fire forventninger til virksomheten i PPT:
PPT er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng,
PPT arbeider forebyggende,
PPT medvirker til tidlig innsats i barnehage og skole,
PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner.
• Økt kompetanse i veiledning, endringsledelse, organisasjons-
kunnskap og organisasjonsutvikling.
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
Skolehelsetjeneste
Habiliteringstjeneste
Barnevernstjeneste
Psykisk
helsevern
Skoler
Sosiale og
medisinske
inst.
PP-tjenesten
Tilpasset opplæring
Spesialpedagogiske
tiltak
Helsestasjon
Barnehager
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
• Et utbredt ønske om at PP-tjenesten skal prioritere forebygging,
kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skole og barnehage
mer enn individuell diagnostisering, behandling og sakkyndighetsvurderinger,
• Individrettet arbeid står for ca 80% av tidsbruken og er knyttet til 1)
lovens innvilgning av individuelle rettigheter, 2) til PP-tjenestens
kultur og tradisjon, samt 3) skolens vektlegging av individrelaterte
årsaksforklaringer på læringsproblemer,
• Et systemperspektiv innebærer blant annet at all læring, utvikling og
samhandling i barnehage og skole må forstås i lys av miljømessige
forhold.
Systemarbeid i PPT – mer enn fine ord?
(Tor Gunnar Sandve, 2014)
• Systemarbeid som synonymt med organisasjons- og kompetanseutvikling slik det brukes i § 5-6 i Opplæringsloven,
• Kompetanseutvikling handler om at PPT tilfører skolen kompetanse
på områder der PPT har faglig kunnskap som skolen trenger,
primært for å legge undervisningen bedre til rette for elever med
særlige behov,
• Organisasjonsutvikling skal endre og forbedre en organisasjon slik at
den kan nå sine mål på en mer effektiv måte,
• Dette forutsetter at PPT har kompetanse som skolen trenger.
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
(Flatø utvalget, NOU 2009:21)
• Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant
annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne,
• Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører
til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og
barnevern,
• Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme
egen oppgaveløsning,
• Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense
egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan
ta,
• Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners
innsats enn av et velfungerende system.
Implementering av planer og tiltak
•
Implementering handler om å få tiltak
til å virke, i tråd med underliggende
teori og forskningsgrunnlag,
Manglende resultater kan skyldes at
tiltakene i prosjektet ikke virket eller at
implementeringen var mislykket eller
utilstrekkelig,
•
•
•
•
•
God implementering avhenger av
Personlig formidling og oppfølging,
Stabilitet og lav turnover,
God praktisk støtte, og
Personalets engasjement og
entusiasme.
12.01.2017
Side 20
Hva hemmer implementeringen av
systemrettet arbeid i PPT?
• Manglende tid. Individrettet arbeid prioriterer seg selv og tar ofte
det meste av tiden og kapasiteten.
• Individuell rett får forrang; En kan ikke sette til side
sakkyndighetsarbeid knyttet til enkeltelever – sterkt lovverk og
forventninger fra foresatte og skolene.
• Manglende etterspørsel. de fleste etterspørslene gjelder
sakkyndighetsarbeid.
• Legitimitet og troverdighet. Hvis tiltakene ikke hjelper lærere
med å løse problemene de søker hjelp for,
• Endring utløser motstand. Hvis lærere ikke anstrenger seg for å
gjennomføre tiltakene og bruker lite tid og liten innsats - nye mål,
oppgaver og rutiner kan oppfattes som en trussel mot rådende
kultur, fag, identitet og tradisjon – også i PP tjenesten.
Forhold som fremmer implementering av
systemrettet arbeid i skolen
• Å forstå personalets perspektiv - anerkjenne deres forsøk på å løse
problemet, undervise i nye strategier og prioritere motiverte ansatte
og løsbare problemer,
• Finne tid til å møtes, - med personale og ledelse, samt være
tilgjengelig,
• Tilby intervensjoner som er både virksomme og akseptable,
• Vektlegge strategier som styrker funksjonsnivået for alle barna eller
elevene heller enn bare den som er henvist,
• Vær forberedt på å støtte lærere i arbeidet, bl.a. klasseromsobservasjon, coaching og tilbakemelding på praksis,
• Sikre at tiltak blir implementert med tilstrekkelig kvalitet,
• Opplæring for å utvide læreres og skolers/barnehagers kjennskap til
virksomme intervensjoner.
Rathvon, 2008
Hvordan fremme tilrettelagt opplæring i
inkluderende skoler og systemrettet arbeid?
• Om å ha to tanker i hodet på en gang – systemrettet og
individrettet arbeid,
• Hvilke behov har vi i kommunen vår og skolen vår, hva lykkes vi
med og hva kan vi utvikle videre?
• Begynn med en skole eller barnehage som ønsker samarbeid, sett
konkrete og enkle mål og gjør viktige erfaringer.
• Gi tilbud om ett eller flere temaer/kurs på en skole på en
planleggingsdag eller i fellestid, og ta det derfra.
• Samarbeid med skoler (og barnehager).
• Skole og barnehager prøver tiltak og evaluerer før henvisning til
PPT.
(Tor Gunnar Sandve, 2014
PPT-Fredrikstad/Sarpsborg)
Prinsipper og retningslinjer for systemrettet
arbeid i PP tjenesten
• Formalisert samarbeidsavtale med skoler og barnehager og
etablering av problemløsningsteam (koordinator),
• En tiltakspyramide som skiller mellom universelle, selekterte og
indikerte tiltak,
• Handlingsplaner for tiltaksutvikling og for skolens og lærernes
kompetanseutvikling,
• Prioritering: av mål og tiltak i det systemrettede arbeidet (eksv.
kunnskapsbaserte, skoleomfattende og forebyggende),
• Implementering – hemmende og fremmende faktorer for
gjennomføring av tiltak,
• Evaluering av gjennomføring og resultater.