1. No category

Plexusskade
etter fødsel
En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen
Hva er plexusskade?
Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis
Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått under fødselen.
Nervene som styrer armens funksjon kommer ut fra ryggmargen i
nakkevirvelsøylen i fem nivåer, og flettes så sammen, før de fordeler
seg i flere nerver som går til musklene i armen. Dette flettverket, som
befinner seg omtrent ved kravebeinet, kalles plexus brachialis. Av og
til blir den ene skulderen sittende fast under fødselen, og det kan bli
et drag på denne når man lirker den frem. Da kan nervene som ligger
her bli strukket, og de kan bli skadet. Dette gjør at barnet har
vanskelig for å bruke armen normalt etter fødselen. Den er svakere
enn den andre og følelsen kan være nedsatt.
Grader av nerveskade
Mildeste grad: I de fleste tilfeller (70%) har det bare skjedd en
overstrekk av nervene, uten at de er ordentlig skadet. I disse tilfellene
vil barnet begynne å bruke armen sin mer og mer normalt fra dag til
dag. Barnet vil være svak i armen de første ukene, før armen er helt
normal igjen. Den største utfordringen er da gjerne at barnet snur
hodet bort fra den siden som har vært ubehagelig, og man må
stimulere til å rotere hodet begge veier. Barnet vil få en kontrolltime
hos fysioterapeut på Ahus, ca to uker etter fødselen.
Alvorligere skade: I noen tilfeller har draget vært så kraftig at nerven
er ordentlig skadet. Dette kan ha ulik alvorlighetsgrad.
• Den mildeste, og vanligste, er at enkelte tråder, eller bunter av
nervetråder i nerven (tenk kobberfibre eller bunter av kobberfibre
inni en elektrisk ledning) er røket av. Hylsen rundt (tenk
isolasjonen rundt en elektrisk ledning) er da normal, og nerven
har en kanal å vokse i. Nervecellene må da vokse fra
skadestedet og ut til muskelen den skal aktivere. Dette tar flere
måneder, og muskelen vil som regel være svakere på denne
siden, men armen kan få nesten normal funksjon.
2
• Hvis også hylsen rundt nervene er røket, har nervene ingen
kanal å vokse i, og finner ikke veien ut til musklene igjen. Det må
en operasjon til, hvis denne nerven skal få funksjon igjen.
• I de alvorligste tilfellene er nerverøttene revet ut av ryggmargen,
og da går det ikke an å operere på den vanligste måten, men det
finnes andre alternativer. Dette får dere mer informasjon om hvis
det blir aktuelt.
Ofte er det en blanding av disse typene skade, på ulike deler av
nerveflettverket, og det er derfor vanskelig å forutsi hvordan det
kommer til å gå med armen. Som regel er mange av nervene bare lett
skadet, og barnet får en del funksjon tilbake i løpet av de første ukene
eller månedene, mens andre er varig skadet.
Plexus Brachialis:
3
Hvilke deler av armen er skadet?
Det er sjelden at all funksjon i armen fremdeles er borte når det har
gått noen uker. Dette kalles i så tilfelle total plexusparese.
I de fleste tilfeller er bare deler av funksjonen i armen påvirket, og
oftest er det muskulatur rundt skulder og albue som er svekket eller
ikke fungerer i det hele tatt. Dette kalles for en øvre plexusparese,
eller Erbs parese.
En sjelden gang er hånden mest rammet, dette kalles nedre
plexusskade, eller Klumpkes parese.
Behandling: Mens nervene gror, er det mye man kan gjøre for å
stimulere barnet til å bruke armen sin så godt som mulig. Barnet skal
ha tett oppfølging av fysioterapeut. For barn som er født på Ahus,
skjer dette poliklinisk på fysioterapiavdelingen. Hvis det er vanskelig å
komme hit, vil det bli et samarbeid med lokal fysioterapeut.
Den viktigste behandlingen foregår i hverdagslivet. Det handler om å
stimulere armen i alle situasjoner, f.eks i spisesituasjon, ved bleieskift
og ved lek og samvær. Dette trener man på hos fysioterapeuten.
Når noen muskler i armen fungerer dårlig, mens andre muskler er
sterke, vil barnet trekke armen i spesielle retninger, og det kan bli stivt
i motsatt retning. Derfor starter man med å bevege armen i de
retningene som er vanskelige, allerede når barnet er et par uker
gammel. Det kalles ofte tøyning, men handler egentlig mer om å
beholde den bevegeligheten barnet har i starten. Hvis armen stivner i
noen retninger, må man tøye, og dette er mye vanskeligere enn å
forebygge at armen stivner. Det er derfor svært viktig med daglig
innsats.
Det kan bli nødvendig med operasjon. Hvis barnet ved 2,5 - 3
måneder ikke har begynt å bøye albuen, henviser vi til ortopedisk
poliklinikk på Rikshospitalet. Der er det et plexusteam, bestående av
håndkirurger, ergoterapeuter og fysioterapeuter, som vurderer om
man bør gjøre en operasjon hvor man prøver å reparere
nerveskaden.
4
Videre oppfølging av barn med varig skade: Lokal fysioterapeut vil
bli kontaktet etter hvert, og kan følge opp barnet i barnehagen. Ofte
blir personalet i barnehagen veiledet i daglig tøyning og trening.
Ergoterapi kan også være aktuelt.
Det finnes ulike typer skinner og stabiliserende ortoser som kan bli
aktuelle. Taping er en annen mulighet. Leker bør være lette å holde,
og invitere til å bruke begge hender. Etter hvert kan barnet ha god
nytte av et stimulerende miljø, med ribbevegg, klatrevegg, ringer og
andre grovmotoriske lekeapparater.
Plexusteamet på Rikshospitalet kaller inn til kontroller, og det er flere
typer operasjoner som kan bli aktuelle når barnet er litt større. Man
kan forlenge muskler som har blitt korte, flytte en muskel slik at den
overtar for skadet muskulatur, eller man kan operere på skjelettet hvis
det har blitt store feilstillinger. Det beste er alltid å trene og tøye for å
unngå at dette blir et behov, da en operasjon aldri vil kunne gjøre
armen helt bra igjen.
Støtteordninger: Hvis det ser ut til å bli en langvarig eller permanent
skade, kan man søke om hjelpestønad fra NAV. Dette er en
kompensasjon for betydelig økt behov for innsats fra foresatte. Det
trengs bekreftelse fra lege for å få dette.
Det finnes en god norsk facebookside som heter Plexusskade. Her
kan man få tips og støtte fra andre foreldre og pasienter.
Tøyningsøvelser: Vi vil på de neste sidene presentere en del ulike
tøyningsøvelser. Det vil sjelden være behov for å gjøre alle disse.
Fysioterapeuten som følger opp barnet plukker ut de aktuelle
øvelsene, og gjør disse sammen med de nærmeste
omsorgspersonene, til det fungerer godt. Det kan variere hvor ofte og
hvor lenge man skal gjøre hver tøyning.
5
Full strekk opp langs ansiktet, med støtte på skulderbladet, og
tommelen i retning bakover:
Utrotasjon i skulder, med armen ut til siden
Utrotasjon i skulder, med albuen inntil kroppen:
6
Full bøy i albuen:
Strekk i albuen:
Utrotasjon i underarmen:
7
Håndledd og fingre:
Kontaktinfo:
Ved spørsmål om trening/fysisk aktivitet: Ta gjerne kontakt med
fysioterapiseksjonen ved Akershus universitetssykehus på telefon:
67 96 14 90
Fysioterapeut:…………………………………..
Mvh
Fysioterapiseksjonen Ahus
8