1. No category

Fallgruver og gullgruver i
sykehjemshverdagen
Emnekurs i sykehjemsmedisin 31.januar
Marit Apeland Alfsvåg
Hva er sykehjemsmedisin?
Pasienten
I sentrum!
Hverdagen på sykehjem
 Kompliserte pasienter og komplisert sammensatt
pasientgruppe
 Arbeid på allmennmedisinske prinsipper.
 Problembasert
 Fokus på hovedmål for oppholdet
 Sykehjemspasienter har ofte generelle og diffuse
symptomer
 Kan kreve detaljerte undersøkelse
 Skreddersøm
Hva er viktigst for pasienten?
-Og hva er vårt fokus?










Trygghet
Respekt
Bevare kontakt med familien
Størst mulig selvstendighet
Bevare sansene
Bevare gangfunksjon
Fri for smerter og tung pust
Få riktige medikamenter
Slippe sår, fall og smerter og infeksjoner
God mat og riktig ernæring
*Pasientsikkerhetskampanjen «i trygge hender»
Pasientsikkerhetskampanjen
«I trygge hender»
Identifisere og forebygge
 Fall:
 De fleste har fallfare. Identifisere den største fallårsaken.
 Sår:
 Smertefullt, dyrt, farlig.
 Multifarmasi:
 Legemiddelgjennomgang. Nye krav fra Helsedirektoratet.
 Infeksjoner:
 Plagsomt og farlig for pasienten selv og miljømessig fare for
resistensutvikling ved antibiotika-bruk
 God hygienerutiner, håndvask& sprit.
 Av med klokker og ringer!
 Underernæring:
 40-50% er i risiko eller har underernæring: Identifisere. Behandle eller la væremen ut fra bevisst vurdering.
Velvære og
trygghet
Trykksår
Infeksjoner
Hva er viktig
for deg?
Mat og
ernæring
Mentalfunksjon
Fall
Legemidler
Muskelstyrke.
Sarcopeni
Skal de ikke snart dø da?
 Gjennomsnittlig liggetid på sykehjem i Stavanger
kommune er raskt synkende: i overkant av ett år.
 40% utskifting av pasienter ila året.
 Dødsårsaker :
 Demens, Infeksjon, hjerteinfarkt eller hjerneslag,
nyresvikt, (uoppdaget kreft?)
 Fall er vanligvis et symptom på grunnsykdommen
 Hovedfokus: at beboerne/pasientene skal kjenne seg
trygge, selvstendighet og kjenne velvære, være fri for
smerter og skade så lenge de lever.
 Håp om en kort terminal-fase.
Palliativ tankegang
Vurdere prognose
Vurdere konsekvens
Ny pasient
 Finne ut hva pasienten og pårørende ønsker/er
opptatt av.
 Stille korrekt(e) diagnose(r)
 Vurdere prognose
 Formidle på en tilpasset måte
 Gi korrekt behandling
 Slutte i tide og være tydelig
Hva feiler pasienten?
 Diffuse symptomer krever mer av legen og
pleiepersonalet
 Gammeldags, god og nøye klinisk undersøkelse.
 Basal sykepleie: utredning og tiltak
 Livskvaliteten kan bedres ved å bedre detaljene, (f
eks syn, hørsel, smerter, tenner)
«Geriatriske giganter»
Diffuse symptomer!








Demens
Depresjon
Delir
Urininkontinens
Fall
Ernæringsutfordringer
Sansesvikt
Skrøpelighet
Kognitiv funksjon
Enkel vurdering ved innkomst
 Øyeblikks-beskrivelse!
 Årvåkenhet




«Hvor er du nå?»
«Hvilket årstall er det?»
Oppmerksomhet
Fluktuasjoner/endringer ila timer/dagen?
(4AT)
Klinisk undersøkelse
 Grunnleggende klinisk undersøkelse
 Beskrive hud, hydrering, ernæringsstatus, ødemer
og pust
 Kjerneundersøkelse: lytte på hjertet og lungene og
kjenne på magen- med beskrivelse.
 Være tydelig på det en har valgt å la være å gjøre
Hudkreft eller senil keratose?
 Basalcellecarcinom og plateepitelkarsinom typisk på nese
og ører.
 Kan bli et stort stelleproblem
 Bør henvises til hud dersom prognosen er over ca to år eller
problematisk sårdannelse
 Mulighet for billedvurdering/MMS til hudpoliklinikken
 Tlf/MMS (anonymisert): 90280294
 http://praksisnytt.blogspot.no/2016/03/nytt-og-nyttig-nakan-du-sende.html
Småting» kan bli store
HÆ?
 Hørsel.
 Grov vurdering. Ørevoks? Fungerer høreapparatene?
Voks i tubene?
 Stemmeforsterker/Taleforsterker/Hørat
(hjelpemiddelsentralen)
Øyne
 Grov synsundersøkelse
 Bok, overskrift, nær- avstand
 Briller? Bifokale, progressive eller bare lesebriller?
Bruke riktig
 Øyelokkskanter: entropium/ectropium.
 Rød refleks: Obs katarakt og også etterstær. Kan
behandles med laser.
Sint dement kvinne
Etterstær kan behandles med laser
Munn og tenner
 Se i munnen.




OK tenner?
Sopp?
Sår?
Belegg?
 Passer protesene? Ta ut protesene!
NB Tannlegen hører med i det tverrfaglige
teamet
God fordøyelse!
10 diagnoser- men bare en hovedplage: forstoppelse
Blæren
Føtter
 Skotøy: til pynt eller nytte?
 Hevelse: vurdere støttestrømper før vanndrivende.
Oftest ankelødemer pga venøs insuffisiens og
passivitet.
 Sko som kan tilpasses og er stødige
 Fotterapeut?
 NB Diabetikere og pasienter med perifer
nevropati/dårlig følelse i beina: hyppig inspeksjon,
rask aksjon ved sår.
Mannen som ikke kunne gå








Stabil pasient
Pga nyresvikt : lege reduserte vanndrivende
Sviktende gangfunksjon og falltendens
Seilheis!
Innlagt på sykehus: han kunne gå likevel!
Kunne ikke gå på sykehjemmet…
Hovne føtter, små sko og sår!
Fikk nye sko: begynte å gå igjen.
Kvinnen som ikke ville legge seg
Dødsangst. Ville sitte utenfor vaktrommet.






Hjertesvikt
Truende gangren i føttene
ACE-hemmer og vanndrivende
PTA
1 år levetid uten dyspnoe eller smerter.
Sov rolig i sengen sin og døde fredelig.
Hun vil ikke spise…
 Er det noe som plager pasienten?





Tenner?
Smerter i munn/belegg?
Kvalme?
Forstoppelse?
Pusteproblemer?
 Depresjon?
 Aktivt ønske om å dø og avslutte livet?
Samstemming og
legemiddelgjennomgang (LMG)




For langtidspasienter: HD. krav om LMG årlig
Nytt krav: LMG ved innkomst langtidsavdeling
Samstemming er utgangspunkt for LMG.
IKKE SKADE PASIENTEN MED MEDISINER
 Gi korrekte medisiner
 Slutte i riktig tid
Gradering av nyresykdom stadium
Glomerulær filtrasjonshastighet GFR
(ml/min/1.73m2 )
1 Nyreskade >90 + skade
2 Lett redusert nyrefunksjon 60–90 + skade
3 Moderat nedsatt nyrefunksjon 30–60 + skade
4 Alvorlig nedsatt nyrefunksjon 15–30 + skade
5 Terminal nyresvikt < 15 + skade
Creatinin clearance.
Korrigerer for vekt
 Kvinne




80 år
Vekt: 40 kg
S-Kreatinin: 170
GFR 35= nyresvikt grad III
 Creatinin clearance (korrigert for vekt): 13,3
 =Nyresvikt grad 4-5
 Settes på Cave for å advare ved nye medikamenter.
Legemiddelgjennomgang
 Viktigste parametre:
• Riktig indikasjon/kontraindikasjon
 Allergier
 Interaksjoner
 Dosejusteringer?
 Vekt: (kvinne på 37 kg- full dose?)
 Nyrefunksjon (vurdere grad av nyresvikt, sette som CAVE
dersom klinisk signifikant. Ofte underestimering av nyresvikt
ved lav vekt
 BT kan synke ila sykdomsperioden
Systematikk og sjekklister







Lett å glemme
Systematikk i undersøkelser
Tverrfaglighet
Langtidsplaner på langtidspasienter
Faste tider
Legge blodprøveskjema klar
Tavlemøter?
Tavlemøte
Siste fase av livet
Trygghet , verdighet og respekt
 Symptombasert behandling
 Være til stede.




Pust
Smerter
Angst
Samarbeide med pårørende
Dødsattest
Et viktig, offentlig dokument.
Skriv tydelig! Korrekte personalia.
 Skrive tydelig underskrift med stempel/blokkbokstaver,
HPR-nummer og telefon.
 Hoveddiagnose I. a-c:
 Den hovedsykdommen som pasienten døde av. Ex Alzheimer
 Tidsangivelser . Ved usikkerhet: «flere år, flere uker, flere
måneder» etc.
 Bi-diagnoser II. dersom viktig for utløsende dødsårsak
 V/Fall/brudd/ulykke: Obs presis tidsangivelse.
Møter mellom mennesker
 Det er et privilegium å få være en medvandrer i siste
fase av livet til et menneske.
 Hjelpere eller kanskje også mottakere?
 Vi er alle sårbare!
 Hva er viktig for pasienten?
 Hva er viktig for pårørende?
 Hva er viktig for personalet slik at vi får gjort en god
jobb?
?