1. No category

Fra:
Reddal Fellespakkeri BA
Sørlandschips AS
Findus Norge avd. Grimstad
Grimstad Potetpakkeri DA
Kulturansvarlig tidligpotet Gartnerhallen
Norsk Landbruksrådgiving Agder
Kristiansand, 22.12.10
Til:
Fagforum Potet ([email protected])
Innspill ang. Bransjestandard for PCN
En samlet potetbransje på Sørlandet ønsker å komme med felles innspill ang. Fagforum Potet sitt
forslag til bransjestandard for PCN. Noen av oss har allerede sendt egne uttalelser eller vært med på
uttalelser fra andre organisasjoner, men for å understreke at potetbransjen i landsdelen står
sammen, sender vi også denne fellesuttalelsen. Etter en totalvurdering ønsker vi ikke å støtte
Fagforum Potet sitt fremlagte forslag. I stedet for en felles bransjestandard for hele landet ønsker vi å
utvikle lokaltilpassede retningslinjer i forhold til skadegjøreren PCN. Målsetningen vår er å sikre en
robust og fremtidsrettet potetproduksjon i landsdelen, og dette mener vi bransjen og produsentene
selv er best skikket til å utarbeide og gjennomføre.
Bakgrunn
Sørlandet har mange historiske funn av PCN. Noen kommuner har hundrevis av påvisninger. De fleste
er på tomtebruk fra den tid det var vanlig med en potetåker i hver villahage, men også mange
gårdsbruk har registrerte funn. Det meste stammer fra en periode med mye prøvetaking på 70- og
80-tallet. I en viktig potetkommune som Grimstad er det i følge lister fra Mattilsynet ca 60 gårdsbruk
med påvisninger, der alle er kategorisert som vanlig gul PCN i følge datidens kunnskap. I de siste 2030 år er det knapt tatt nye prøver. I samme periode har potetproduksjonen blitt konsentrert på langt
færre brukere, og maskinsamarbeid og jordleie har økt betydelig. Fra det offentlige har det ikke vært
noen form for oppfølging og kontroll av de tidligere påvisningene. Sett utenfra har derfor mange
ment og trodd at spredning og oppformering av PCN har vært betydelig. Vi som kjenner
potetproduksjonen på Sørlandet har ikke delt denne frykten.
Vurdering
Dagens potetproduksjon på Sørlandet foregår hovedsaklig i kystkommunene mellom Arendal og
Søgne, dvs. i de samme områdene der det tidligere var mange funn av PCN. Til tross for dette
fremstår produksjonen som vellykket og ekspansiv. Både arealer, avlingsnivå og verdiskaping pr
arealenhet har økt de siste årene. Resultater fra Mattilsynets overvåkningsprogram i 2009 i VestAgder og 2010 i Aust- Agder viser også at det er relativt få nye funn av PCN. Selv i Reddal som er den
mest intensive potetbygda, der brorparten av gårdsbrukene har tidligere registrerte funn, er det pr
dato ikke gjort nye påvisninger av Mattilsynet. Dette viser oss at den praksis som er gjennomført de
siste tiårene har vært vellykket. Tidligere høye populasjoner er kraftig redusert gjennom en målrettet
bekjemping av PCN. Bruk av resistente sorter har vært ett av virkemidlene, men dyrking av potet
med kort veksttid og høsting før PCN har fullført sin syklus har trolig vært vel så effektivt. På den
måten er man også uavhengig av resistenskilde i potetsortene og reduserer risiko for
resistensbrytning. Populasjonsendringer i retning av kortere livssyklus og tidligere cystedannelser
som følge av tidligdyrking har vi ikke sett, men dette vil det være naturlig å rette mer fokus på
fremover. Et bevisst forhold til hyppig utskifting av settepoteter og vekstskifte på areal med egen
oppformering har også vært prioritert de siste årene. Resultatet er at det nå trolig finnes så lite PCN
igjen i jorda at det ikke utgjør noen stor fare for spredning. Dette underbygges av konkrete
eksempler fra årets prøvetaking der vi ser at det ikke har skjedd spredning fra bruk med historiske
PCN-funn til tross for tett samarbeid om maskiner og utstyr med naboer. Sett i dette lys blir det også
urimelig å hevde at det er betydelig risiko for smittespredning fra vårt område til andre områder,
forutsatt et normalt bevisst forhold til smitteoverføring.
Vi vil med bakgrunn i dette hevde at PCN for tiden utgjør en minimal agronomisk trussel overfor
potetproduksjonen på Sørlandet, og i enda mindre grad en trussel overfor produksjonen i andre
områder. Vi har lært å leve med PCN og vi ser oss også best i stand til å videreutvikle denne
kunnskapen lokalt på egen hånd. Dette utelukker selvsagt ikke et utstrakt samarbeid med rådgivingsog forskningsmiljø i inn og utland for å innhente den til enhver tid mest oppdaterte kunnskap.
Vi betviler ikke Fagforum potet sine gode intensjoner. Samtidig savner vi edruelighet i forhold til å
pålegge næringen ekstrakostnader i form av redusert mulighet for maskinsamarbeid, jordleie og i
forhold til svært tidkrevende renhold. Nytte i forhold til kostnader synes ikke å være tilstrekkelige
vurdert. Når det gjelder samarbeid må det være opp til produsentene selv om de vil ta den kalkulerte
risikoen det er å samarbeide med en nabo om maskiner, så sant Mattilsynet ikke har pålagt noen
restriksjoner. Det samme gjelder jordleie. I forhold til renhold er det ikke vanskelig å se for seg at de
restriksjoner og pålegg som dere foreslår kan medføre at mottakere av potet vil nedprioritere de
dyrkere som har PCN siden det medfører så mye bry å følge opp alle tiltak.
Vi vil også advare mot å belaste potetnæringen med store kostnader til utstrakt prøvetaking og
analysering. Siden PCN er en karanteneskadegjører bør det i utgangspunktet være myndighetene
som dekker kostnader med all pålagt prøvetaking og analysering. Vi er kjent med danske produsenter
av mat – og industripotet ikke blir belastet noen kostnader i forbindelse med pålagt prøvetaking eller
analysering for PCN. Det tør være kjent at kostnader til artsbestemmelse og eventuell
rasebestemming raskt beløper seg til femsifrede beløp pr prøve. For produsenter i områder med
mange historiske funn vil det være overveiende sannsynlig at det finnes en og annen halvdød eller
tom cyste i jorda til tross for vellykket bekjemping og dyrkingspraksis. Deres forslag vil medføre
enorme kostnader for enkeltprodusenter, noe som garantert virker konkurransevridende og i verste
fall kan være medvirkende til at produsenten avslutter produksjonen. Dersom vi mister
tidligproduksjon på Sørlandet vil dette være direkte bortfall av norsk produksjon som blir erstattet av
import. Det er en utvikling vi sterkt vil kjempe mot. Vi må i fremtiden heller satse på
kunnskapsutvikling som sikrer økt norsk potetproduksjon.
Konklusjon
PCN er en skadegjører som potetprodusenter på Sørlandet har lært seg å leve med. Som ett av få
områder i landet med virkelig stor utbredelse av PCN i nær fortid har vi vist at ved hjelp av
lokaltilpasset kunnskap og riktige tiltak er det mulig å bekjempe skadegjøreren på en måte som sikrer
produksjonen og økonomien på det enkelte bruk. Å bli pålagt en felles bransjestandard som bærer
preg av å være utviklet for de områder som ikke har erfart PCN vil vi derfor ikke godta. For å
bevisstgjøre produsentene om PCN vil vi i stedet etablere lokale faggrupper med forankring i NLR
sine rådgivingsenheter. På den måten kan man utarbeide fornuftige retningslinjer for PCN på lokalt
plan som sikrer en robust og lønnsom potetproduksjon. Tiltak og retningslinjer som er utviklet med
lokal medvirkning vil også ha en mye større mulighet for å bli gjennomført i praksis.
Med hilsen
Gurine Seland (sign)
Reddal Fellespakkeri BA
Leif Arne Bjerland (sign)
Sørlandschips AS
Tommy Christiansen (sign)
Findus Norge avd. Grimstad
Tor Helge Arnevik (sign)
Grimstad Potetpakkeri DA
Knut Salve Lunden (sign)
Kulturansvarlig tidligpotet Gartnerhallen
Kåre Dybesland (sign)
Styreleder Norsk Landbruksrådgiving Agder
Sigbjørn Leidal (sign)
Rådgiver Norsk Landbruksrådgiving Agder