Barnehage magasinet Skien Nr. 1-14 Utgitt av Grenland Barnehagedrift Les mer om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frampå 2013- 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 04 På tur i Trollskogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Lek skal være gøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 www.barnehagemagasinet .no Så er vi her igjen Opptak til nytt barnehageår står for døren og vi vil gjerne fortelle deg om hva vi holder på med. Selvfølgelig holder vi på med det samme – barnehager. Det har vi gjort i snart 8 år, og jammen har tiden gått fort. Fra vi så dagens lys i 2006 og frem til i dag har det vært en spennende, arbeidsom, gledelig, humoristisk, temperamentsfull, men aller mest lærerik reise. Og heldigvis er ikke reisen slutt, vi har mange veier igjen å gå. Kvalitet har hele tiden vært viktig for oss, men jammen kan det være vanskelig å definere hva en kvalitativt god barnehage er. Barnehagen er jo fylt av barn som hver for seg har individuelle behov og rettigheter og vi møter familier med ulike forventninger og ønsker. På toppen av dette kommer forventninger fra samfunnet. For å oppfylle barnas rettigheter og familiene og samfunnets forventninger fant vi etterhvert ut at vi måtte finne en felles vei for våre barnehager. Vi måtte forsterke 2 .....................4 Frampå 2013-2016................................................ ....................... 6 Den grunnleggende leken.................................. .....................8 Kreative barn.......................................................... .....................10 Bygger for barna.................................................. ......................12 Kunstnerisk fellesskap........................................ ......................14 Lekende og naturlig............................................ ...................16 På tur i Trollskogen................................................ ....................18 Tett på nærmiljøet................................................ ....................20 Lek skal være gøy.................................................. ...................22 Pedagogisk hverdag.............................................. ......................24 Det gode måltid.................................................. .....................26 Magisk barndom.................................................. ......................28 Glimt fra en småbarnsavdeling.......................... ...................30 Kjekt å vite.............................................................. det som allerede var bra, og styrke der det var nødvendig. Ansettelsen av fagsjef i 2012 var en milepæl i dette arbeidet. Arbeidet med vår strategi for en kvalitativt god barnehage for fremtiden fikk en skikkelig boost og våren 2013 kunne vi endelig lansere «Frampå 2013-2016» for alle våre ansatte. Åpent hus! våre! Kom og se hvordan vi har det i barnehagene Onsdag 12. februar er det åpent hus fra kl 17.30 til kl 19.30 Derfor er vi her igjen, bedre rustet enn noen gang til å møte utfordringer og gleder i barnehagesektoren. Vi er frampå – for barnas rettigheter. Knut Bråthen Eier og daglig leder Velkommen til store og små! Barnehagemagasinet nr. 1 - 2014 Utgitt av Grenland Barnehagedrift AS www.barnehagemagasinet.no Redaktør: Elin Bråthen Foto: Max Emanuelson, Tom Riis, www.studioschumacher.com + arkiv Design og trykk : Wera AS, Porsgrunn Opplag: 22 000 Barnehagen Gustavas Hage Grensegata 36, 3715 Skien Tlf 35 58 88 30 [email protected] Limi Barnehage Limisvingen 6, 3721 Skien Tlf. 35 90 00 70 [email protected] Klyveskogen Barnehage Klyveveien 48, 3740 Skien Tlf 35 59 72 00 [email protected] Maurtua Barnehage Bakkane 8, 3728 Skien Tlf. 35 58 75 10 [email protected] Kongerød Barnehage Trokåsa 10, 3737 Skien Tlf 35 50 34 30 [email protected] Trollmyra Barnehage Myrveien 36, 3728 Skien Tlf. 35 53 25 15 [email protected] Harmonien Barnehage Anders Vasbunds veg 7, 3714 Skien Tlf. 35 90 52 70 [email protected] Se www.barnehagemagasinet.no for mer informasjon. 3 Frampå 2013-2016 Barnehagelovens samfunnsmandat gir barnehagene ansvar for, i samarbeid med hjemmet, å «ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Som barnehageeier har vi derfor et spesielt ansvar for at barn i våre barnehager får oppfylt sine rettigheter. 4 Frampå 2013-2016 er vårt overordnede strategidokument og legger føringer på hele vår organisasjon. Dokumentet er vårt styringsverktøy i det målrettede arbeidet vi driver for å tilby barna et barnehagetilbud med høy faglig kvalitet. Frampå 2013-2016 bygger på nasjonale styringsdokumenter som Barnehageloven med forskrifter, stortingsmeldinger, offentlige utredninger og relevant litteratur og forskning. For årene 2013-2016 har vi satt en rekke mål for ulike områder innen den barnehagefaglige og administrative delen av vår virksomhet. Hovedmålet for hele organisasjonen i perioden er: «gjennom aktiv bruk av Frampå 2013- 2016, pedagogisk ledelse, fagplaner, årsplaner, kurs- og kompetanseprogram og gode rapporteringsverktøy utvikler vi oss som lærende organisasjon. Vår målsetting er å utnytte kompetansen i hele organisasjonen, skape samarbeid og felleskap, og gi rom for kreativitet og mangfold». I inneværende barnehageår har vi fokus på implementering av strategien i alle barnehagene våre. Vi vektlegger at alle ansatte kjenner strategien, derfor har vi utarbeidet interne kompetansetiltak. Dette første Frampå-året tilbys våre ansatte kompetanseheving med fokus på temaene pedagogisk ledelse, etisk refleksjon og foreldresamarbeid. Alle barnehagene våre er forpliktet til å arbeide for å nå de strategiske målene og kompetansetiltakene er obligatoriske. Barnehagen er en pedagogisk samfunnsinstitusjon som hele tiden må utvikles og endres. For å oppnå høy kvalitet på det pedagogiske innholdet må de ansattes kompetanse styrkes og tilpasses samfunnets forventninger og krav. Gjennom pedagogisk ledelse vektlegger vi refleksjons- og læringsprosesser for våre ansatte. Barnehagens daglige leder og de pedagogiske lederne har ansvaret for at barnehagen drives i tråd med gjeldende lov og rammeverk. Pedagogisk ledelse som tema vil fungere som en rød tråd gjennom hele Frampå-perioden, utover dette vil det velges nye hovedtemaer for kompetansehevingstiltak for hvert barnehageår. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en strategi for barnehagesektoren; «Kompetanse for framtidens barnehage, strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020». Strategien vektlegger barnehagens behov for kompetente ledere og faglig reflekterte voksne: De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Temaene vi satser på for egen organisasjon sammenfaller med temaene i Kunnskapsdepartementets strategi på en rekke områder. For oss er det en bekreftelse på at vi er på rett vei i vårt arbeid. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er forskrift til Barnehageloven. Den gir de ansatte en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. I tillegg gir den informasjon til foreldre/foresatte, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen skal revideres og fastsettes av Kunnskapsdepartementet 1. januar 2015. Revidering av rammeplanen er en åpen prosess som kan følges på Utdanningsdirektoratets nettsider. Etter at rammeplanen er revidert planlegger Kunnskapsdepartementet å revidere Barnehageloven. f Av fagsje ittelsen e-K Mona Ry For Grenland Barnehagedrift er det spennende å følge disse prosessene, resultatet har stor betydning for driften og innholdet i våre barnehager. 5 Den grunnleggende leken I Kongerød barnehage har de i lang tid arbeidet målrettet med barns lek i barnehagen. Det er spesielt voksenrollen det er satt fokus på. – Lek er viktig for både psykisk og fysisk helse. Leken gir øvelse i sosiale ferdigheter og gir sosial kompetanse. God sosial kompetanse er forebyggende for mobbing. Gjennom leken utvikler barna også språklige ferdigheter og evne til problemløsning, forteller daglig leder Anne Meyer. Leken er grunnleggende for barn. Barn har ingen baktanker eller målsettinger i leken. Lek er frivillig og indre motivert. Barn leker ikke for å unngå ube- hag eller oppnå noe. Barn leker fordi de har lyst, fordi de rett og slett liker å leke. Når barn leker er tid og sted uvesentlig og fysikkens lover er opphevet. Improvisasjon er vesentlig og leken trenger ikke å følge logiske linjer. Lek er en kjerneoppgave i barnehagen og de ansatte må ha god kompetanse på hvordan leken startes, vernes og videreutvikles. Dette krever også kunnskap og forståelse om de voksenes rolle i leken. – Vi har jobbet bevisst med voksenrollen gjennom flere år. Vi må være der barna er og aktivt bidra til at leken starter. Vi må sørge for at leken ikke blir avbrutt unødig og vi må gi barna opplevelser og erfaringer som de kan ta med seg inn i leken, sier Anne. Leken har gode rammer i Kongerød. Her er de opptatt av å tilrettelegge det fysiske miljøet slik at det best mulig egnet for lek. Det fysiske miljøet innbyr også til lek, og skjermer leken. – Vi er også bevisst på å organisere dagsrytmen i barnehagen slik at det blir god tid til lek, avslutter Anne. Daglig leder Anne Meyer om barnehagen: Bakgrunnen for barnehagens visjon «der lek og vennskap gror», er et ønske om å styrke barnas sosiale kompetanse. For å hjelpe barna i å lykkes i det sosiale samspillet her og nå, og som vaksinasjonsfaktor mot mobbing. God sosial kompetanse virker forebyggende i forhold til psykisk helse, og gjør den enkelte bedre rustet til å takle livets opp og nedturer. 4 avdelinger: Glassberget, Kongsgå rden, Gullslottet og Sølvslottet. Plasser: 95 Ansatte: 20,6 stillinger fordelt på 22 ansatte, hvorav 9 førskolelærere, 2 fagarbeidere, 1 kokk og 10 assistenter. Lekeareal inne: 477 m2 Voksenrollen – Dei vaksne si barna til eit go rolle er å lage gode ramm dt er, dei er og kva d kvardagsliv i barnehagen, ti for å hjelpe l å finne ut ei ønskjer rekvisitørar, ut å kunne. Dei vaksne skal vera kven ifrå kva barna gode h e ld p å m e d . Forsker og psyk olog Jan Kampa til bladet Utdan nn (Roskilde universitet) ning (7/2013) Lekeareal ute: 2800 m2 Byggeår: 2008 6 Åpningstider: 06.30-17.00 Ledige plasser fra august 2014: 20 Fokusområder: Språk og kultur Barnehagen er øvingsbarnehage for studenter fra Høgskolen i Telemark. <− Her bygges Vealøs og Blåfjell, inspirert av topp-turer som er gjennomført med barnehagen. 7 Kreative barn Kreativitet handler om å bruke kunnskap og erfaringer man har fra før og sette det sammen slik at det oppstår noe nytt og bedre. Det er dette Klyveskogen barnehage har valgt å fokusere på dette barnehageåret. Barns kreativitet og skaperglede er også viktig i Reggio-Emilia filosofien som barnehagen lar seg inspirere av. Anne Kristin Andresen er sjef i barnehagen og forteller at gjennom å sette fokus på kreativitet vil blikket rettes mot barns fantasi, nysgjerrighet og evne til problemløsning og nyskapning. – Vi legger til rette for at barn får utforske estetiske materialer, men også sette søkelys på barns filosofiske betraktninger og naturvitenskaplige tanker. Barns lek og aktivitet rundt naturvitenskaplige fenomener er også veldig spennende, sier Anne Kristin. Barnehagen benytter ulike virkemidler i arbeidet med barns kreativitet. 8 5 aldersinndelte baser: Base 1-5 Plasser: 113 Ansatte: 23 Lekeareal inne: 548 m2 Lekeareal ute: 3350 m2 Byggeår: 2002/2009 Åpningstider: 06.45-17.00 Ledige plasser fra august 2014: 20 Barnehagen er øvingsbarnehage for studenter fra Høgskolen i Telemar k. Barnehagen er inspirert av den italiensk e pedagogiske filosofien Reggio-Emilia. er utdannet førskolelærer ved høgskolen Stord/Haugesund, med fordypning ved natur- og friluftslinja. Har mange års erfaring fra barnehage, – Vi har lang erfaring med bruk av såkalt verdiløst materiale, eller gjenbruksmateriale om du vil. Dette er materiale som er ypperlig for barn å bruke til å uttrykke sine ideer. Vi tar også turen til gjenbrukssenteret og Vitensenteret i Porsgrunn, forteller Anne Kristin. både som pedagogisk leder og daglig Barna blir kjent med mange ulike materialer og ulike teknikker innenfor de estetiske fagene dette barnehageåret. Digitale verktøy benyttes også for at barna skal uttrykke seg. Lek med lys og skygge, museumsbesøk, dramatisering og lytting til musikk er andre måter å stimulere barns kreative og skapende evner. Hun vært i Klyveskogen barnehage – Lek står sentralt i all barnehagepedagogikk og for oss er det viktig å skape gode rammer for leken. Hos oss har barna tid og ro til å leke, skape og undre seg uforstyrret. Gjennom at vi voksne er nærværende og aktivt deltakende i leken får vi anledning til å fange opp det barna er opptatt av. Det er viktig for barns medvirkning også, sier Anne Kristin. Sagt om kreativ itet «Kreativitet er sjanser, bryte re å finne opp, å eksperime nte gler, gjøre feil o g ha det gøy.» re, å vokse, ta Mary Lou Cook «Kreativitet er evnen til å løse problem beskrives før d e er løst.» Pieter, som ikke kan Hein Daglig leder Anne K. Andresen Demokratiske verdier er viktig i barnehagen og står sterkt i Klyveskogen. Dette innebærer blant annet at delaktighet og medvirkning preger barnas hverdag i barnehagen og at det legges vekt på barnas interesser og behov. – Barn er ulike og har behov for å uttrykke seg på ulike måter. Det må vi som voksne akseptere og tilrettelegge for. Dette er det også naturlig å ha som utgangspunkt når vi arbeider med barns kreativitet, avslutter Anne Kristin. leder. Anne Kristin har arbeidet både i Porsgrunn og Skien, i både kommunale og private barnehager. siden den var ny, april 2002. Fra Frampå 2013-2016 Vårt syn på barn er basert på en anerkjennelse av barn som aktører i sitt eget liv, i aktiv vekselvirkning med omgivelsene. Barns identitet skapes i samhandling med omgivelsene og i våre barnehager vektlegger vi barns rett og mulighet til å oppdage, bidra til og videreutvikle kulturen de er en del av. Vårt utgangspunkt er barns undring, kreativitet og skaperglede. Våre ansatte møter det enkelte barn som et individuelt og fullverdig menneske. Vi benytter vår faglige kompetanse og vårt etiske ansvar til å skape de beste forutsetningene for barna i barnehagen. 9 Bygger for barna – Derfor er det ofte vinduer helt ned til gulvet - da kan barna ligge på gulvet og følge med på det som skjer ute, sier Moen. Lys og skygge er viktig Barna skal få gode opplevelser og det skal være nok plass. Det er hovedmålet når Grenland Barnehagedrift bygger nye barnehager. Det er mye å ta hensyn til. Et barnehagebygg skal være tilpasset barn i flere aldre, og de voksne. Det skal også fungere optimalt med tanke på funksjonalitet, ha gode lysforhold, forhindre for mye støy og være lette å holde rene. – Det er en tanke bak det vi gjør, bekrefter Elin Bråthen, kommunikasjonssjef i Grenland Barnehagedrift. De har bygd barnehager siden 2007, og har etter hvert fått mye erfaring med å gjennomføre nye byggeprosjekter. Hele seks av barnehagene har de utformet sammen med arkitekt Tore Moen i firmaet JM Norge AS. – Grenland Barnehagedrift har mange ønsker når vi skal i gang med en ny barnehage. Men det viktigste er at det skal være nok areal for barna og det skal være tilpasset deres behov, sier Moen. Kreative løsninger I avdelingsbarnehagene de bygger har arkitekten vært opptatt av å samle inngangen ved fellesarealene slik at man går inn i garderobene og derfra videre til avdelingene. – Med det har vi komprimert de lange gangene, og det har blitt lettere å gå gjennom bygget uten å forstyrre hverandre, sier han. Det trengs mange kreative løsninger i et bygg hvor barn og voksne skal ha tilhold hele dagen. – I et barnehagebygg skal både store og små kunne stå i oppreist stilling, og alle skal kunne se ut av vinduene, sier Moen. Han er også opptatt av at barna skal kunne ligge flatt på gulvet og se ut på naturen. I en barnehage er gode lysforhold viktig. Det skal kunne komme nok naturlig dagslys inn i bygget. – Lys er viktig, men like viktig er at det er nok skygge, påpeker arkitekten. Når man planlegger oppføring av et nytt bygg må man derfor ha god kontroll på hvor solen står på himmelen i forhold til bygget. Ulike uterom legges opp ut ifra dette. – Det må være flere steder med tilgang til skygge, særlig der barnevognene skal stå når barna skal sove. Små barn skal heller ikke være for lenge i direkte sol, så vi må ha lekeplasser som er både i skygge og sol. Byggene har ofte mange vinkler, de går inn og ut, slik at det danner seg flere uteområder der man kan skille grupper. Slik kan de voksne holde oppmerksomhetene til barna også når de er ute. – Det er veldig hyggelig å jobbe med barnehager. Som arkitekt betyr det at man kan gjøre litt annet med byggene, sier Tore Moen i JM Norge AS. Veraåsen Barnehage i Sandefjord Prosjekt Arkitektur 10 Arkitekt Tore Moen i JM Norge AS. <− Limi Barnehage a i kunst- og kulturbarnehagen Dette barnehageåret er arkitektur tem g, rommet og bygget». Barna «je Gustavas Hage. Prosjektet handler om møter arkitektur hele tiden. t og formene ved å se, røre, me rom ve ple op å til e sen san ker bru Barna r barnet tidlig hvordan arkitektur lytte og lukte. På denne måten erfare og skygge, retninger, overflater, danner rom. Barna blir kjent med lys også gjennom å bevege kroppen i linjer og avstander. Erfaringer skapes ulike rom og bygg. 11 Daglig leder Edle Lorentzen Iversen om barnehagen: Å jobbe i barnehage er et kreativt yrke. Når vi våger å gå vår egen vei Kunstnerisk fellesskap sammen med barna, så skjer det noe, «fantasien får vinger». Jeg drømte om en barnehage der barn er barn og fantasi ble til virkelighet. Nå er Lek og vennskap er sentrale begreper i barnehagen. At alle barn har noen å leke med er de voksnes ansvar, slår de erfarne pedagogene i Gustavas Hage fast. Edle Lorentzen Iversen er daglig leder i barnehagen, og har med seg de pedagogiske lederne Cathrine Mustvedt og Stine A. Jensen til samtalen med Barnehagemagasinet. De tre pedagogene forteller at Gustavas Hage har som mål og gjennom kunst og kultur, jobbe for å utvikle glade og selvstendige barn. Det er også et uttalt mål at de voksne har ansvar for å starte, verne og videreutvikle leken, kreativiteten og skapergleden. I Barnehagen Gustavas Hage arbeides det aktivt med relasjoner, samspill og vennskap. Arbeidet gjøres i smågrupper, kalt kunstnergrupper, på avdelingene og på tvers av avdelingene. – Kunstnergruppene våre skapet trygghet og tilhørighet. I 12 2 avdelinger: 1. etasje og 2. etasje Plasser: 44 Ansatte: 10 ansatte hvorav 4 førskolelærere. Lekeareal inne: 231 m2 Lekeareal ute: 1970 m2 Byggeår: 1897/2009 Åpningstider: 06.30-17.00 Ledige plasser fra august 2014: Ca.10 plasser Fokusområde: Kunst, kultur og kreativitet Øvingsbarnehage for 1. års førskolelærerstudenter fra Høgskolen i Telemark kunster-gruppene blir barna ekstra godt kjent med en kunstner, de spiser sammen, drar på turer og arbeider med prosjekter sammen, forteller Edle. I august og september står vennskap på programmet for barna i dragehuset. Kunstnergruppene er etablert, voksne og barn blir kjent med hverandre og nye vennskap etableres. Den gode leken er viktig for utvikling av vennskap og gode relasjoner. - En av våre viktigste oppgaver er å ta barnas lek på alvor. Leken er en arena hvor også barns medvirkning er svært barnehagen blitt virkelighet. Med et personale som møter det enkelte barn som et individuelt og fullverdig menneske. Vårt fokusområde er kunst, kultur og kreativitet. Barns møter med kunst viktig. Vi ser at når barna får velge selv og aktivt bidra blir det mer harmonisk i gruppa. - Utover i barnehageåret er vi også mye sammen på tvers av avdelinger. Vi er opptatt at stor hjelper liten, og å bidra til å utvikle barnas empati og nestekjærlighet, supplerer Cathrine. og kultur i barnehagen øker barnas motivasjon og styrker deres sosiale og kulturelle kompetanse. Flere aktiviteter i barnehagen styrker fellesskapet på huset. «Allsang i Grensegata» er fast innslag siste fredag hver måned. Da har alle øvd på de samme sangene og samles i finstua i den ærverdige gamle trevillaen på Brekke for å synge av full hals. Felles konserter og festdager bidrar også til samhold og fellesskap. Dragehuset Brekke, som i dag huser Den gamle ærverdige trevillaen på lang historie. Huset som er Barnehagen Gustavas Hage har en 7 og har siden vært både bygget i dragestil ble oppført i 189 pensjonat, bolig og utleiehus. pensjonat her i 1940-årene. Det var fru Gustava Løvås som drev n. Du kan fortsatt forHun har også gitt navn til barnehage mer inn i huset med finnemme gammel storhet når du kom stallkroner i taket, og selvstue, tesalong, stor takhøyde og kry følgelig er det leselysthus i hagen. 13 Rammeplanen 3.2 Kropp, bevegelse og helse «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egensk aper og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppsli g aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden «I barnehagen og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bev egelse skaffer barn seg går ikke de vo erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange ksne rundt og områder. barna, der leke ser på r d e m ed ba Barns kontakt med andre barn starter ofte me Andreas han le d kroppslige signaler ker jo med barnrna. og akti vite ter. Det ter har bet ydn ing for utvikling av sosial kompea hele tiden» tanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er Elise 5 år av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nær miljø gir mange muligheter.» Lekende og naturlig Trollmyra barnehage i Vindalsåsen har et nærområde som innbyr til aktivt uteliv året rundt. I år har barnehagen satt ekstra fokus på barns lek i naturen. 14 3 avdelinger: Alvene, Haugtussa og Huldra Plasser: 66 Ansatte: 14, herav 4 menn, totalt 7 førskolelærere Lekeareal inne: 283,5 m2 Lekeareal ute: 1590 m2 Byggeår: 2002 Åpningstider: 06.30-17.00 Ledige plasser fra august 2014: 20 Fokusområde: Natur og friluftsliv – Turer i naturen gir barna erfaring og mulighet til utfoldelse og lek sammen med engasjerte og trygge voksne. Hos oss er barna, både store og små, ute i all slags vær, sier sjefstrollet i Trollmyra, Marianne Jensen Tiochta. Barnehagen jobber mye med å skape et godt miljø for alle. Trollmyra har tre avdelinger som ofte samarbeider. Avdelingene har turgrupper på tvers og samarbeider også om andre prosjekter i løpet av året. Det er to alderstrinn på hver avdeling, og det tette samarbeidet bidrar veldig positivt for de som bytter avdeling på høsten. De kjenner både barn og voksne godt på avdelingen de kommer til. bilde og tro på egne evner. Man kan si at lek også er for helsas skyld, ikke bare gjennom at barna er fysisk aktive men at de gjennom leken også legger et godt grunnlag for sin psykiske helse, sier Marianne. – I naturen er det plass til alle og vi ser at det er rom for alle å bli med i den leken som oppstår og utvikles. Vi mener at naturen bidrar til å skape vennskap og gode lekerelasjoner, sier Marianne. Fokus på lek i naturen gjenspeiler seg i mange aktiviteter og tiltak i Trollmyra. Engasjerte og kreative voksne tar barna med på tur i naturen til alle årstider. Å skape gode opplevelser og læringssituasjoner for barna er det viktigste. Det er viktig at turopplevelsene er lystbetonte for alle barn, og turens lengde og innhold er tilpasset barnas mestringsnivå. Natur og friluftsliv er et godt utgangspunkt for arbeidet med de ulike fagområdene barnehagen skal arbeide med. Naturmaterialer benyttes i ulike formingsarbeider, og det telles og veies både stokker og steiner. Naturen er også en ypperlig scene for dramatisering av eventyr og historier, samt musikk og filosofering. Daglig leder Marianne J. Tiochta om barnehagen: Jeg brenner for at barnehagen skal gi alle barn uansett alder et variert og lærerikt uteliv. Progresjonstanken skal stå sterk i barnehagen. Barn skal få utfordringer tilpasset sitt utviklingsnivå og oppleve glede og mestring gjennom lek i naturen sammen med engasjerte voksne. Gi meg et fast punkt og jeg skal flytte verden (Arkimedes) – I lekens verden lærer barnet om seg selv, men de lærer også å samarbeide med andre. Det er gjennom samspill med andre at barnet danner sitt selv- 15 På tur i Trollskogen Det kan skje mye rart på tur. Det gjelder bare å holde øynene åpne. En observant turgåer kan faktisk oppdage en hel del vi andre bare hadde gått forbi. Selv om det er midt på vinteren, finner barna en sprell levende edderkopp. De er vant til at man må løfte opp bark og mose, og se nøye etter. 16 Skogen er også perfekt for lek. Med litt fantasi blir stubber fine stoler, kongler god betaling for deilige snøkaker, og lubne grantrær supre skjulesteder når man leker gjemsel. – Det er viktig at de voksne er tilstedeværende og følger med på det barna oppdager når vi er på tur. En tur gir oss mange muligheter til å se, fortelle og formidle, sier Marianne Tiochta som er daglig leder i Trollmyra barnehage. Aktive og lekne barn De har natur og friluftsliv som sitt fokusområde. I samarbeid med Telemark Turistforening har de fått laget blåmerkede turstier opp forbi Trollskogen og videre over Vindalsåsen. – Det er dugnadsgjengen i turistforeningen som har vært ute og merket, forteller Dag Øyvind Olsen Djuvik. Han er ansvarlig for skole- og barnehagesatsingen i Telemark Turistforening, og er i jevnlig kontakt med de ansatte i Grenland Barnehagedrift. – Det er et gjensidig samarbeid. Vi hjelper til med å inspirere de voksne med ideer til aktiviteter for friluftsliv. Så hjelper de oss når vi trenger innspill til hva vi må ta hensyn til når det gjelder barnehagegruppen. Uteleken er viktig for fantasien. Det har både Olsen Djuvik og barnehageleder Tiochta erfart. – Unger som er vant til å være mye ute kjeder seg ikke så raskt, de blir vant til å finne på ting og tar i bruk det som er rundt dem ute, sier Olsen Djuvik. naturen, er det gjerne noe som følger en resten av livet. Det en får et godt forhold til, blir en glad i og dermed ønsker å ta vare på. Derfor er naturen viktig å bli glad i, sier han. Barna i Trollmyra er ofte på tur i området rundt Vindalsåsen og har etter hvert fått mye kunnskap om nærområdet sitt. Han er opptatt av at barn tidlig må få gode opplevelser og bli vant til å være ute i naturen. – Vi får stadig tilbakemeldinger fra foreldrene om at ungene har masse å fortelle når de er på tur med familien. For turstien opp i Vindalsåsen kan benyttes av alle. Bare se etter de blå merkene. – Får man et forhold til å være ute i Tekst: Hanne Cathrine Gullerud Lærer om nærområdene Samarbeidet med Telemark Turistforening: I våre barnehager i Telemark får alle barn og ansatte tilbud om gratis medlemskap i Telemark Turistforening. Samarbeidet med turistforeningen gjør at alle barna blir medlemmer i Barnas Turlag og kan delta på alle aktivitetene de har i løpet av året. De ansatte blir også medlemmer i Turistforeningen. Turistforeningen bidrar med all den kompetanse foreningen har bygget opp gjennom mange år. De holder kurs for de ansatte og bidrar på arrangementer i regi av Grenland Barnehagedrift, blant annet Grenlandslekene. Dag Øyvind Olsen Djuvik i Turistforeningen 17 Tett på nærmiljøet Daglig leder Johnny Tiochta er utdannet førskolelærer med fordypning i organisasjon og ledelse, og har i tillegg videreutdanning i spesialpedagogikk. Johnny har lang erfaring fra barnehage både som pedagogisk leder og som daglig leder. Han synes det er viktig at barnehagen gir barna opplevelser i naturen sammen med voksne som Helt siden Limi barnehage åpnet i 2010 har daglig leder Johnny Tiochta og hans medarbeidere ønsket å knytte barnehagen tettere til naturen den er omgitt av. I 2013 ble dette ønsket realisert. 18 – Nå har vi endelig fått våre etterlengtede tursteder i orden. Nå har vi tursted med gapahuk, taulekeområde og ildsted i passe avstand fra barnehagen, forteller Johnny. Sist høst var det også offisiell åpning av Limistien. Dette er en tursti som er blitt merket og klargjort i samarbeid med Telemark Turistforening. Stien starter 4 avdelinger: Edderkoppen, Sommer fuglen, Marihøna og Humla Plasser: 88 Ansatte: 20 hvorav 9 førskolelærere Lekeareal inne: 490 m2 Lekeareal ute: 2475 m2 Byggeår: 2010 Åpningstider: 06.30-17.00 Ledige plasser fra august 2014: 20 Fokusområde: Natur og friluftsliv Barnehagens oppgave: Å gi barna mulighet til aktivitet, utfordringer, opplevelser og spenning i naturen. ved barnehagen og slynger seg flott rundt i skogområdet på Limi. kan være identitetsskapende for den enkelte. Johnny er også opptatt av et – Vi ser at området er flittig brukt av ivrige turgåere og barnefamilier på fritiden. Vi håper vi kan være en positiv bidragsyter til lokalmiljøet her på Limi, sier Johnny. Satsingen på naturlekeplasser i nærområdet henger nært sammen med Limi barnehages fokus på natur og friluftsliv. Her skal barna utvikle glede over å være ute og i aktivitet. Barna skal bli kjent med naturen som en arena for opplevelse og læring. Vel så viktig er det at barna utvikler respekt og tilhørighet til naturen og nærmiljøet de er en del av. Barnehagens fysiske miljø skal stimulere til allsidig lek, fantasi, kreativitet og læring. Barnas interesser og nysgjerrighet er også utgangspunkt for bruk av nærmiljøet. -Barnehagen ligger i et område med mange kulturhistoriske spor. Dette er områder som barnehagen bruker mye og vi lar oss lede av spor som er tråkket før oss. Det er spor fra tidlig jernalder her, og et helleristningsfelt fra bronseal- godt integreringsarbeid i barnehagen. deren er det også i nærheten. Vikingtiden er representert med 22 gravhauger, forteller Johnny. Alt ligger til rette for at barna i Limi barnehage får gode opplevelser. Barnehagens visjon er å gjøre hver dag verdifull, og det arbeides det med kontinuerlig. – Vi har mye oppmerksomhet rundt de voksnes rolle i lek og andre aktiviteter. Vi skal være gode rollemodeller, profesjonelle lærer og omsorgsgivere, medmennesker og lekekamerater. Vi har jobbet mye med å utvikle gode og felles verdier for arbeidet vårt, avslutter Johnny. Rammeplanen 3.6. Nærmiljø og samfunn n kan være «Barns medvirkning i det indre liv i barnehage deltakelse i første skritt for å få innsikt i og erfaring med ra til at barn et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bid gjerrighet. møter verden utenfor familien med tillit og nys og tilknytning Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om liv, tradisjotil lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeids og oppdage ner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske , omgangskrets nærmiljøet sitt. Barns ulike erfaringer fra hjem funn.» og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike sam 19 Lek skal være gøy - Lek er viktig for lekens skyld. Det er en bonus at man samtidig lærer språk og grunnleggende demokratiske prinsipper som forhandlingsteknikker, og om vennskap og fellesskap. Det sier Terje Melaas, høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark. Så viktig er leken for Melaas at han i flere år har forsket på og gitt ut to bøker om lek. Han er selv utdannet førskolelærer med mange års praksis som pedagogisk leder i barnehage. Ifølge Melaas har lek en egenverdi, men det er stort potensiale for læring gjennom lek hvis det skjer ut ifra barnas egen motivasjon. Lek skaper felleskap Og barn leker fordi det er gøy. – Når man opplever at leken er gøy, gjentagende ganger, så begynner man å se frem til leken. Da kan barnet uttrykke at de gleder seg til å komme i barnehagen, eller at de har hatt det bra i barnehagen. – Det er viktig at barn får være i leken. Da må man ha voksne i barnehagen som kan legge til rette for gode lekerutiner. De må også sørge for at barna leker så det blir gøy for alle og ikke manipulerende, eller i verste tilfelle utvikler seg til mobbing, sier Melaas. Lekende voksne For høgskolelektoren er det viktig at man gir barna nok tid til å leke, og at de voksne ikke avbryter viktig rollelek. – Rolleleken i barnehagen er med på å skape felleskap og vennskap. Derfor må barnehagelærerne og de ansatte ha kompetanse på lek. På den måten bidrar lek til økt livskvalitet og trivsel for barna. – De voksne må vite hva som kan starte, verne og videreutvikle det lekende samspillet. De må være gode på lek, sier han, og fortsetter: Melaas ønsker at alle barn må få oppleve den begeistringen man kan ha i leken. Og han er tydelig på at her kan de voksne hjelpe barna: – Voksne som går rundt og leker, er ikke rare og fjollete – de utøver et fag som kompetente barnehageansatte. Terje Melaas, høyskolelektor ved Høgskolen i Telemark. Han har skrevet flere bøker om lek. Tekst: Hanne Cathrine Gullerud 20 21 Pedagogisk hverdag Maurtua barnehage tar sitt pedagogiske ansvar på alvor og har utarbeidet pedagogiske plakater for helt vanlige hverdagssituasjoner i barnehagen. – Plakatene er et viktig hjelpemiddel i helt dagligdagse situasjoner, fortelle Nicolas Sjøgren. i prosessen rundt utarbeidelse av plakatene. De pedagogiske plakatene knytter sammen barnehagens målsettinger med personalets handlinger og fagområdene i Rammeplanen. – Vi har plakater for lek, måltid, gar- derobe og stell og hygiene. Plakatene er slått opp på steder i barnehagen de naturlig hører hjemme, og er en hjelp og en påminnelse for personalet. Spesielt er det en støtte når vi har vikarer i barnehagen. Vi er jo en pedagogisk virksomhet hvor barna har rettigheter vi skal oppfylle, derfor er det Nicolas er konstituert som daglig leder i barnehagen og har sammen med det øvrige personalet vært svært delaktig Fra Frampå 2013-2016 22 8 avdelinger: Blå, Grønn, Gul, Lilla, Oransje, Rosa, Rød og uteavdeling Turkis. Plasser: 180 Ansatte: 37 ansatte, 17 førskolelærere, 6 av de ansatte er menn Lekeareal inne: 852 m2 Lekeareal ute: 5900 m2 Byggeår: 2007 Åpningstider: 06.30-17.00 Ledige plasser fra august 2014: 36 Fokusområder: Kultur og digital hve rdag «Å beherske digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i et moder ne kunnskapssamfunn, og knyttes slik til Barnehagelovens formålsparagraf. I barnehagesammenheng betyr digita l kompetanse å bruke IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) på en lekende, motiverende, reflektert og sikker måte i arbeidsområdene git t i Rammeplanen. Vi er en aktiv bruker av digital teknologi og digitale verktø y i det pedagogiske og administrative arbeidet. Vi har fokus på personvern, data- og dokumentsikkerhet.» Konstituert daglig leder Nicolas Sjøgren om barnehagen: viktig at alle våre ansatte setter fokus på det, sier Nicolas. Digitale ferdigheter er også grunnleggende i vårt samfunn. Maurtua har derfor valgt seg kultur og digital hverdag som fokusområde. For Nicolas, som har IKT som fordypning i sin barnehagelærerutdanning er det naturlig. – Vi har som målsetting å være en aktiv bruker av digital tekonologi og digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Dette innebærer at vi skal introdusere barna for ulike digitale verk- tøy som nettbrett, PC og kamera. Alle pedagogene våre har deltatt på kurs om digitale ferdigheter og praktisk bruk av iPad som pedagogisk verktøy. Vi vil fortsette å utvikle fokusområdet vårt videre, sier Nicolas. Nicolas har også vært teamleder for en gruppe entusiastiske pedagoger i Grenland Barnehagedrift. De har fått i oppdrag å utarbeide en fagplan for den digitale satsingen for alle barnehagene til Grenland Barnehagedrift, og skal sikre god kvalitet på arbeidet med å utvikle digitale ferdigheter. Digitale verktøy er en stor del av barns hverdag. I barnehagen har vi mulighet til å ha en pedagogisk tilnærming til dette. Jeg mener det er viktig at barnehagen tar dette området på alvor, på lik linje med andre grunnleggende ferdigheter som språkutvikling og sosial kompetanse. Digitale verktøy skal brukes i en pedagogisk sammenheng, og bør inkluderes i ulike aktiviteter i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. 23 Grønt hele dagen – Cathrines råd SKJÆR OPP: Det som kuttes opp, spises opp. Dette gjelder både voksne og barn. Lag et spennende fruktfat til dessert, eller, enda bedre, skjær opp grønnsaker i staver og server med en deilig dip av kesam eller ekstra lett rømme. «Lur» inn grønnsaker der det er mulig. Revne grønnsaker kan kamufleres i det meste. F.eks revet gulrot i en tomatsaus, revet gulrot, persillerot og stekt sopp i en lasagne. Ernæringsfysiolog Cathrine Bogen Heitmann får servering. Det gode måltid Sunn mat og gode måltider i felleskap er viktig for barna når de er i barnehagen. 24 – Vi pepres daglig med råd om kosthold. Det gjør at det kan være vanskelig å vite hva som er riktig, sier Cathrine Bogen Heitmann. Hun er utdannet ernæringsfysiolog og innleid av Grenland Barnehagedrift for å løfte kompetansen rundt mat og gode måltider. Sammen har de utviklet en helt ny kostholdsveileder som skal gi foreldre og de ansatte i barnehagen riktige råd om barns kosthold Den nye veilederen er et faglig foran- saus: Bruk grønnsaker til å tykne en saus. Riv det, kok det mørt i sausen og bruk stavmikseren. På denne måten får også barn som «ikke liker» grønnsaker det i seg uten å protesterer. – Barna blir påvirket av hverandre, hvis Martine liker det, vil jeg også spise det. Sånn er gjerne barn, forklarer Bogen Heitmann. Hyggelig måltid kret verktøy, basert på kostholds-rådene fra Helsedirektoratet og deres retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. – Men ikke alle barn vil like eller smake på alt de får servert? For de ansatte i Grenland er det pedagogiske rundt måltidet viktig. Derfor tar kostholdsveilederen også for seg dette: – Barn må gjerne smake på noe 10-15 ganger før de venner seg til smaken. Derfor bør man gi de mulighet til å smake flere ganger hvis de ikke liker en matvare med en gang, sier Heitmann Bogen. – Måltidene i barnehagen er en fin arena for læring. Man kan beskrive farge, smak og lukt. Barn er flinke til å utbrodere. Ved matbordet kan man lære mange nye uttrykk. Man kan også lære matte ved å dele opp og legge til. I tillegg er det kulturelle og sosiale rammer – man lærer bordskikk og om matkultur, ramser Cathrine Bogen Heitmann opp. Barn må få smake I barnehagen er også den sosiale rammen rundt måltidet med på å gjøre maten mer stas. Hun skal også lage en ny varmmatsmeny. Den vil bestå av rene råvarer og grønnsaker. Og fisk skal fortsatt være sentralt på menyen – minst en gang i uka. – Barn skal spise variert mat og gjerne fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen, sier ernæringsfysiologen. Veilederen beskriver hvor store porsjonene er, for eksempel er et halvt eple en porsjon for et barn. – Mange foreldre kan synes det er vanskelig å få barn til å spise fisk, men i barnehagene våre viser det seg at fiskerettene på menyen er noe av det mest populære. Det kan både barn og voksne se frem til. – Vi har gjort veilederen til vår egen med et lett språk og gode tips, forklarer Bogen Heitmann. Hun har hatt det faglige ansvaret for den nye veilederen som hun håper vil gi både ansatte og foreldrene trygghet på hvordan gi barna god og sunn mat. Grønne smoothies: Gulrot kan tilsettes de fleste smoothies og gir en søt smak. Grønnkål, brokkoli, paprika og squash er også godt egnet. Pass på at smoothien kjøres såpas lenge at det ikke er biter i den. Spinat passer også i de fleste smoothier. Prøv spinat, kiwi og lime neste gang. Det er en perfekt kombinasjon, med en spennende farge. Husk: Barn må få muligheten til å bli vant til smakene, og må derfor få tilbudet 10-15 ganger før de kan bestemme seg for om de liker det eller ikke. Bytt ut «liker ikke» med «jeg har ikke blitt vant til smaken». Tekst: Hanne Cathrine Gullerud 25 Daglig leder Gunhild Ekornrød Sæterstøl om barnehagen: Gjennom vårt arbeid med barna ønsker vi at hvert enkelt barn skal ha sitt eget magiske øyeblikk som Magisk barndom Gunhild er daglig leder i barnehagen med det klingende navnet Harmonien. Barnehagen ligger i historiske omgivelser på Bratsberg, nær kirkeruinen på Kapitelberget. – Vi har jo som visjon «Harmonien – der magien setter spor», og det må vi følge opp i det daglige, fortsetter Gunhild. Harmonien har drama og musikk som fokusområde. 26 – Vi vil gi barna opplevelser og inntrykk gjennom ulike musikalske utrykk og gjennom dramatisering. Barna skal bli glad i drama og musikk og vi håper å legge et grunnlag som barna har glede av resten av livet, sier Gunhild. Barnehagen benytter ulike virkemidler for å nå målene sine. Glede og humor er viktig, og det er lagt stor vekt på lekens betydning. Barna prøver ulike instrumenter og eksperimenterer med 5 avdelingerr: Kokos, Løveungen, Ruff en, Klabert og Tambar Plasser: 115 Ansatte: 24 Lekeareal inne: 530 m2 Lekeareal ute: 2800 m2 Byggeår: 2011 Åpningstider: 06.30-17.00 Ledige plasser fra august 2014: 22 Fokusområder: Musikk og drama ulike rytmer og melodier. Avdelingene på Harmonien har lånt navn fra Tor Åge Bringsværds barnebokfigurer. Han er født i Skien og har skrevet en rekke barnebøker for barn i alle aldre. Hans magiske og fantastiske univers er en stor inspirasjonskilde til arbeidet i barnehagen. – Tor Åge kommer på besøk til oss en gang i året, da har barnehagen «Tor setter spor. En barnehagetid preget av lek og vennskap, sang og musikk, spennende og magiske aktiviteter, både utenfor og inne i barnehagen håper vi setter mange gode og Åge Bringsværd-dagen». Det er stor stas for både små og store, og jeg tror det er det for forfatteren også, sier Gunhild. Bøkene til Bringsværd handler mye om vennskap, hjelpsomhet, empati, humor og glede. Det er også sentrale verdier i barnehagen. Figurene i bøkene er forbilder i arbeidet med blant annet lek, og sosial og språklig kompetanse. I barnehagen skal barna få utvikle grunnleggende ferdigheter som språket er en del av. Det legges derfor mye arbeid i språk- og språkutvikling. I Harmonien legger de vekt på at de voksne er gode språkmodeller som setter ord på handlinger, følelser og opplevelser. Dette hjelper barna i egen språkutvikling. Språkgrupper for ulike aldersgrupper og bruk av litteratur og spill fra både trykte og digitale kilder er også gode virkemidler i språkarbeidet. magiske minner for livet. Rammeplanen 2.5 Språklig kompetanse «Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse.» 27 Glimt fra en småbarnsavdeling 28 Ellen Evju har lang erfaring i arbeid med barn under tre år i barnehagen. De siste årene som pedagogisk leder på Rød avdeling, en av småbarnsavdelingene i Maurtua barnehage. Hun vet hva som må vektlegges for å gi barna trygghet og omsorg slik at de får et godt utgangspunkt for læring i barnehagen. Øyne og ører De yngste barna har behov for voksne som lytter med både ører og øyne og lar barna få den tiden de trenger for å uttrykke seg. Dette innebærer at de an- satte må tolke nonverbal kommunikasjon, det vil si å tolke blikk og ansiktsuttrykk, vurdere kroppsholdninger osv. for å fange opp det barnet kommuniserer. Barn under tre år er i en aktiv språkutviklingsperiode men mange ord og begreper mangler fortsatt. Skjermer de yngste På Rød avdeling er Ellen opptatt av barnas behov for ro og skjerming. Ofte skal det ikke mye til før forstyrrelser gjør de yngste barna ukonsentrert og uoppmerksomme. For å oppnå en rolig og harmonisk atmosfære på avdelingen er hun tydelig på at hun ikke tillater øvrige ansatte i barnehagen å komme og gå som de vil. Dette forstyrrer barna og kan også føre til at enkelte blir utrygge. Barnas foreldre oppfordres også til å ta hensyn til at det skal være ro på avdelingen. «Meg selv og kroppen min» Et av temaene på avdelingen i høst har vært «meg selv og kroppen min». Med dette som utgangspunkt utvikler pedagogisk leder planer som inkluderer språk- og begrepstrening, selvstendighetstrening og styrking av sosiale kompetanse. Å lære barn å leke sammen er en del av dette pedagogiske arbeidet. Smågrupper Å dele barna inn i smågrupper er et grep som benyttes ofte. På Rød avdeling er barna inndelt i grupper store deler av dagen. Ellen forteller at det gir større mulighet for nærhet og tettere oppfølging av enkeltbarn, i tillegg tilfører det ro rundt aktivitetene som foregår. Digitale ferdigheter er en del av Maurtua barnehages fokusområde og dette skal selvsagt synliggjøres også på små- barnsavdelingene. I høst har IPadgruppen på Rød avdeling hatt opplæring i bruk av nettbrett og blitt kjent med ulike apper tilpasset aldersgruppen. Flanellografens tid er ikke forbi Hver dag er det samlingsstund for alle barna på avdelingen. Det er pedagogene som lager planer for samlingene men alle ansatte bidrar. Innholdet består ofte av ulike bevegelsessanger som «hode, skulder, kne og tå» for også her er temaet «meg selv, og kroppen min». Flanellograf er et verktøy Ellen ofte benytter i samlinger. For de yngste barna bidrar det til å konkretisere og visualisere temaene de snakker om. I forbindelse med temaet «meg selv og kroppen min» har de et ansikt som barna får komme frem å plassere øyne, nese og munn på. Dette er lærerikt samtidig som det skaper humor i gruppen, det er alltid gøy å se hvordan ansiktet blir til slutt. Ellen vektlegger at det skal være frivillig for barna å stå frem foran gruppen, barna er ulike og noen trenger mer tid enn andre. Målet er alltid å gi barna mestringsfølelse når de våger å prøve noe nytt. Humor og glede Humor og glede skal prege dagen i barnehagen, og latter er smittsomt både for barn og voksne. For barna på Rød avdeling er «borte, titt tei» en del av humoren. Voksne som går ut av avdelingen og kikker inn vinduet imens de lager grimaser er også gøy. Foreldremedvirkning Fagsjef i Grenland Barnehagedrift Mona Rye-Kittelsen forteller at barnehagene ofte erfarer at foreldre er opptatt av mat, søvn og bleieskift. Det er forståelig og naturlig at foreldrene er opptatt av at barnet får dekket disse grunnleggende behovene. De ansatte i barnehagen har gode tilbakemeldingsrutiner på dette, for eksempel kan foreldrene sjekke tavler som henger i garderoben eller på badet. Gode rutiner på disse områdene bidrar til at de ansatte kan legge vekt på å formidle det pedagogiske innholdet og barnets utvikling i møtet med foreldrene. Fagsjefen oppfordrer foreldrene til å engasjere seg i det pedagogiske innholdet i barnehagen. Foreldrene bør lese årsplaner, månedsplaner og etterspørre informasjon om det pedagogiske innholdet. Det er også viktig at foreldrene deltar på møter og arrangementer i barnehagen. Dette gir foreldrene et godt utgangspunkt for aktiv medvirkning til en god barnehage for sitt barn. Et godt samarbeid mellom hjemmet og barnehagen bidrar til barnets trivsel. 29 Kjekt å vite Slik søker du på barnehageplass i Skien Matordning Medlemsakp i Telemark Turistforening Alle barnehager i Skien kommune er med i samordnet opptak. Dette innebærer at søknad må leveres via kommunens hjemmeside. Gå inn på www.barnehagemagasinet.no for mer informasjon og link til søknadsskjema. Alle måltider, med unntak av frokost inngår i matordningen i våre barnehager. Det er et fullverdig varmmatmåltid to ganger pr. uke, tilberedt av kokk. Matordningen er priset til selvkost og koster pr. februar 2014 kr. 395,- pr. 100 % plass. Søknadsfristen for barnehageplass fra august er 1. mars. Ønsker du overføring fra en barnehage til en annen er søknadsfristen 20. februar. Tobakk og parfyme Barn med barnehageplass i våre barnehager i Telemark blir medlemmer av Barnas Turlag. Alle våre ansatte er ordinære medlemmer i Turistforeningen. Vi har et svært godt samarbeid med Telemark Turistforening, og de er en viktig bidragsyter i forebyggende helsearbeid blant både barn og voksen. Les mer om Turistforeningen på http://telemark. turistforeningen.no/ Åpningstider Priser Våre barnehager har åpent fra 06.30-17.00. Klyveskogen barnehage åpner kl. 06.45. Vi har fem planleggingsdager pr. barnehageår, og disse varsles i god tid. Vi samkjører med skoleruta så langt det lar seg gjøre. Barnehagene har stengt på jule- og nyttårsaften, og fra kl. 12 onsdagen i påskeuken. Alle barnehager er bundet av reglene om makspris i barnehager. Det gis søskenmoderasjon og inntektsgraderte moderasjoner etter regler gitt av Skien kommune. Prisen for 100 % plass er pr. 1. januar 2014 kr. 2.405,-. Matordningen kommer i tillegg. Alle våre barnehager er frie for tobakk og parfyme. Våre ansatte kan ikke benytte dette i arbeidstiden. Arrangementer Hvert år arrangerer Grenland Barnehagedrift minst to felles aktivitetsdager i Herkules idrettspark i Skien. På høsten har vi fotballdag, og i juni har vi sommeraktiviteter med øvelser på friidrettbanen og natursti. Det er de eldste barna som deltar disse dagene. Dette er dager vi gleder oss til hele året. Barna i våre barnehager deltar også på en rekke arrangementer i regi av kommunen og andre organisasjoner, som Mersmak, isfiske 30 Se www.barnehagemagasinet.no for mer informasjon Om Grenland Barnehagedrift Grenland Barnehagedrift driver 7 barnehager i Skien, 2 barnehager i Sauherad, 1 barnehager i Bamble og 1 barnehage i Sandefjord. Vi har omkring 250 ansatte og gir barnehageplasser til over 1100 barn. Hovedkontoret vårt ligger i Skien. Her har vi 10 ansatte som utfører nødvendige oppgaver for barnehagene våre. 31 Våre barnehager i Skien Barnehagen Gustavas Hage AS Grensegata 36, 3715 Skien Tlf. 35 58 88 30 rift.no E-post: gustavashage@barnehaged Klyveskogen Barnehage AS Klyveveien 48, 3740 Skien Tlf 35 59 72 00 .no E-post: klyveskogen@barnehagedrift Kongerød Barnehage AS Trokåsa 10, 3737 Skien Tlf 35 50 34 30 o E-post: [email protected] Limi Barnehage AS Limisvingen 6, 3721 Skien Tlf. 35 90 00 70 E-post: [email protected] Maurtua Barnehage AS Bakkane 8, 3728 Skien Tlf. 35 58 75 10 E-post: [email protected] Trollmyra Barnehage AS Myrveien 36, 3728 Skien Tlf. 35 53 25 15 o E-post: [email protected] Grenland Barnehagedrift AS Gunnar Knudsensvei 28, 3713 Skien Tlf. 35 91 35 20 E-post: [email protected] Harmonien Barnehage AS Anders Vasbunds veg 7, 3714 Skien Tlf. 35 91 35 20 o E-post: [email protected] www.barnehagemagasinet.no Svanemerket trykksak 241 711 - 82405 Design og trykk: Reklamehuset Wera