SIGRIDLØKKA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014

SIGRIDLØKKA BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2014
Sigridløkka barnehage
Melsomvikveien 583
3173 Vear
Tlf. Styrer 957 83 087
Gresshoppa 406 32 023, Marihøna 982 37 915, Maurtua 458 68 933
E-post: [email protected]
INNHOLD
SIGRIDLØKKA BARNEHAGE, PRESENTASJON
4
VISJONER OG MÅL
4
HOVEDMÅL
5
LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN
6
PEDAGOGISK STÅSTED
6
OMSORG OG OPPDRAGELSE
7
LEK
8
LÆRING
9
SOSIAL KOMPETANSE
10
FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
11
- Kommunikasjon, språk og tekst
11
- Kropp, bevegelse og helse
11
- Kunst, kultur og kreativitet
12
- Natur, miljø og teknikk
12
- Etikk, religion og filosofi
12
- Nærmiljø og samfunn
13
- Antall, rom og form
13
BARNS MEDVIRKNING
14
SAMARBEID MED BARNAS HJEM
15
SAMARBEID
Overgang barnehage – skole
Samarbeid øvrige instanser
16
BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDER
Kommunikasjon, språk og tekst
Antall, rom og form
17
VURDERING
18
KULTUR OG TRADISJONER
19
OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING
20
3
Sigridløkka barnehage
SIGRIDLØKKA BARNEHAGE
Sigridløkka barnehage åpnet høsten 1993. Sigridløkka barnehage
er en 3 avdelings barnehage beliggende på Vear.
På stedet barnehagen er bygget, lå det tidligere en gård. Hun som
drev gården het Sigrid Svensson. Derfor var det et naturlig valg å la
barnehagen få navn etter henne.
Barnehagen har 45 plasser for barn i alderen 0-5 år.
Gresshoppa er en småbarnsavdeling. Maurtua og Marihøna har barn fra
2-5 år. Avdelingene har fått navn etter insekter fordi store deler av
barnehagens uteområde grenser til skogen, der vi ofte finner disse
insektene.
Sigridløkka barnehage er en barnehage drevet av Velle Utvikling. Vi
har samordnet opptak og felles vedtekter med Stokke kommune.
Vi er en godkjent lærebedrift, som utdanner barnehageassistenter
og barne- og ungdomsarbeidere.
4
ÅPNINGSTIDER
Vi har åpent fra 07.00 - 16.30 hver dag, og tilbyr plasser fra
40 – 100 %.
Barnehagen holder stengt julaften og nyttårsaften. Onsdag før
skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12.00.
I tillegg har barnehagen fem planleggingsdager pr. år.
Barnehagen holder sommerstengt noen uker i juli.
VÅRE VISJONER OG MÅL
I Sigridløkka barnehage er foreldrene viktige bidragsytere til
barnehagens form og innhold. Vi tenker at gjennom samarbeid skal
personale og foreldre sammen finne frem til det beste for hvert
enkelt barn.
Vi vil være et sted der barn opplever trygghet, vennskap, raushet,
tilhørighet, humor, anerkjennelse, mestring og læring.
Vi har en visjon og en hovedmålsetting, og vi ønsker at visjon og
mål skal gjennomsyre det vi gjør i barnehagen.
VÅR VISJON:
Det er STORT å være liten på Sigridløkka – vi vokser sammen.
VÅRE HOVEDMÅL
•
•
•
•
•
•
•
•
Vi ønsker å legge til rette for at alle barn skal ha minst en
god venn.
Vi ønsker at alle i barnehagen, både barn og voksne, skal bli
sett, bli lagt merke til, få oppmerksomhet og vite at de er
viktige og verdifulle.
Vi ønsker å tilrettelegge for et godt foreldresamarbeid.
Vi har som mål at barna som går i vår barnehage skal utvikle
god sosial kompetanse, for å mestre samspill med andre.
Vi skal tilrettelegge for et godt fysisk miljø som fremmer
gode leke- og utviklingsmuligheter.
Vi vil bidra til god språklig utvikling, der vi som voksne skal
være gode språklige rollemodeller.
Vi ønsker å være forutsigbare og betydningsfulle
omsorgspersoner for barna. Vi vil formidle gode holdninger
og et positivt verdisyn.
Vi ønsker å være en barnehage der barn, personale og
foreldre tenker på Sigridløkka som ”min barnehage”.
5
LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN
Sigridløkka barnehage drives i samsvar med:
• Lov om barnehager med forskrifter.
• Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
• Stokke kommunes vedtekter for private og kommunale
barnehager.
VÅRT PEDAGOGISKE STÅSTED
Barnehagen har helt siden oppstarten hatt fokus på kvalitet og
faglig utvikling for barn og voksne. Innhold og arbeidsmetoder
har endret seg med årene, men et av de viktigste
fokusområdene våre har vært holdninger til barn og synet på
voksenrollen.
Barnehagens innhold har også endret seg ettersom vi har fått ny
lov og ny rammeplan.
I vår barnehage tenker vi at det i mange sammenhenger ikke er
så stor forskjell på det vi voksne setter pris på og det barn setter
pris på. Det som er godt for voksne, er godt for barn. Det er
viktig for barn og voksne ”å bety noe for noen”. Det å ha venner
gir økt selvtillitt.
Det er viktig at alle har venner og at alle opplever å være en del
av barnehagens fellesskap. Det er viktig å styrke det enkelte
barns selvfølelse gjennom å gi det ekte og gode
tilbakemeldinger på egenskaper og atferd. Vi ønsker en
barnehage der det er rom og plass til alle, et sted der alle får
oppleve mestring og det å lykkes. Vi vet at barn lærer gjennom
samspill med andre barn, og at den læringen foregår
kontinuerlig.
For oss som voksne er det viktig at vi er gode, bevisste
rollemodeller for barna. Vi er tilretteleggere, støttespillere og
oppdragere. Det er viktig for oss å være tilstede sammen med
barn i lek og aktiviteter, og å støtte og hjelpe barna til selv å
finne løsninger.
6
Vi skal møte barn og foreldre der de er. Foreldrene kjenner sitt
barn best og det er viktig at personalet er bevisst dette.
Fleksibilitet er et stikkord som preger hverdagen. Vi er opptatt av
at barnehagen skal være et sted der det er godt å være både for
barn, foreldre og personale. Derfor legger vi til rette for at barn
og foreldre kan komme når de ønsker, at ting kan tas opp når
det er noe, at veien mellom det som tas opp og endring skal
være så kort som mulig.
Vi ønsker å videreutvikle og integrere det beste av det vi har
lært. Det viktigste arbeidet ligger i felles bevisstgjøring av
voksenrollen.
Det er kvaliteten på samspillet mellom barnet og den voksne
som avgjør om barnet opplever hverdagen meningsfull og
givende. Den voksnes holdninger og verdisyn har betydning for
hvordan barnet ivaretas.
Vi har hele tiden fokus på:
Det er STORT å være liten på Sigridløkka – vi vokser sammen.
OMSORG OG OPPDRAGELSE
I Sigridløkka barnehage arbeider vi ut fra et helhetlig syn, der
læring i det daglige samspillet med andre mennesker er nært
knyttet til omsorg. I vår barnehage betyr ”omsorg” først og
fremst at hvert enkelt barn skal bli sett. Mye av det som preger
hverdagen, skal gi oss en visshet om at alle barn blir sett hver
dag. Det er viktig med omsorgsfulle voksne, voksne som har tid
og voksne som bryr seg om hvordan barn har det. Derfor skal
alle barn møtes med respekt og få anerkjennelse for den de er.
Dette er viktig for barnet.
Vi har ”ukas barn” som setter enkeltbarnet i fokus. Det henger
bilde av ukas barn på tavla hele uka, og ukas barn har
arbeidsoppgaver som for eksempel: være med på kjøkkenet og
lage mat, dekke bordet, trekke kalender, være såpesjef etc.
På hver avdeling ”bor” Rufus, Linus og Hilmer som er
avdelingenes dyr. Ukas barn får med seg dyret hjem på fredag
og kan kose seg med det i helgen. Vi har en bok der barn og
foreldre sammen skriver, tegner, forteller og setter inn bilder fra
helgens besøk. På den måten får alle barn med stolthet vise
frem noe av det de gjør hjemme.
I hverdagen tas det mange bilder, bilder som brukes til
dokumentasjon av barnets liv i barnehagen. Bildene legges på
digitale mapper eller limes inn i barnets perm.
Når barnehagetiden er ved veis ende får barnet med seg en
mappe med digitale bilder brent på en cd og permen sin. I
denne finnes det mange bilder og historier fra årene i
barnehagen. Vi ønsker at dette skal være barnets minnebok,
som kan tas frem og blas i etter hvert som barnet blir eldre.
Omsorg handler også om tydelige voksne, om voksne som gir
barn trygghet. Barn søker ofte rammer og grenser, de liker å vite
hvor de har oss som voksne.
Voksne er viktige rollemodeller for barn. En av våre oppgaver er
å lære barn hvordan vi er mot hverandre, hva er akseptabel
atferd sammen med andre og hva er ikke. Det er viktig at barn
allerede i barnehagealder lærer noe om verdier, normer,
holdninger og uttrykksmåter. Det er viktig for barn at de får
anerkjennelse for den de er.
En helsesøster sa det på en fin måte: ”Du skal oppdra barna
dine slik at andre barn og voksne liker dem”. Vi tenker at det å
lære barn disse verdiene er viktig og avgjørende for hvordan
barnet vil samhandle med andre etter hvert som det blir eldre.
Glede og humor står sentralt i hverdagen. Det skal være gøy å
gå i barnehagen, og vi ønsker at eldre barn skal minnes årene i
barnehagen med glede.
7
LEK
Leken er en uformell læringssituasjon. Det er derfor en av
barnehagens viktigste oppgaver å støtte opp om barns
lekemuligheter. Dette ønsker vi å gjøre gjennom det som skjer i
hverdagen, både i forhold til fri lek og mer styrte aktiviteter. Lek
gir barn kunnskap, og barnet lærer å uttrykke seg og bruke sine
egne ressurser. Vi snakker ofte om leken som barnets ”arbeid”.
Gjennom lek, og i samspill med andre, tilegner barn seg
ferdigheter som har stor betydning når de skal utvikle sosial
kompetanse. De yngste barnas lek er preget av at de bruker
kroppen. De bruker kroppsspråk og mimikk i lek og samspill
med andre. Etter hvert som barna blir eldre blir språket en viktig
faktor i leken.
For barnet er leken frivillig, spontan og lystbetont. Gjennom
leken uttrykkes glede og hjelp til å bearbeide opplevelser.
Hos oss har vi alltid lagt stor vekt på den ”frie leken”. Vi har
prioritert at det skal settes av nok tid til barnas lek. Det skal
være rom nok, plass nok, et lekemiljø som er utfordrende og det
skal være rom som innbyr til den typen lek barna ønsker.
Gjennom leken utvikles vennskap på tvers av kjønn, alder og
avdelinger. Det er viktig at barn får muligheten til å velge hva de
vil leke, hvor de vil leke og hvem de vil leke sammen med.
Vennskap har vært et satsningsområde hos oss gjennom
mange år, vi er opptatt av at alle skal ha venner. Det er viktig for
barn at de har gode og nære relasjoner. Dette skal det legges til
rette for.
8
Uteliv og uteaktiviteter er også en viktig del av hverdagen vår. Vi
opplever at leken ute ofte er annerledes enn leken inne. Ute er
det rom nok og plass nok. Det er færre konflikter og barna finner
hverandre i stor grad på tvers av avdelingene.
Når vi er på turer, for eksempel til et av stedene våre i skogen,
opplever vi at barn leker der de kommer. De er ikke avhengig av
lekemateriell for å kunne leke.
Leken er en del av barnekulturen. Gjennom barnekulturen lærer
yngre av eldre og det overføres mye kunnskap. Eksempler på
dette er sangleker, rim og regler. Barnekultur er også ulike typer
kort som barn sparer på og bytter, klinkekuler, glansbilder, små
dyr og lignende. For oss er det viktig at barn kan ha med seg
leker eller annet de er opptatt av. Vi ser på hjem/barnehage som
”en verden”. Vi som voksne må også vise interesse for og være
opptatt av barnekulturen.
Observasjoner av leken er med på å gi oss et bilde av barnets
ståsted. For vårt arbeid i barnehagen blir derfor leken et viktig
hjelpemiddel.
Som voksne har vi mange roller i leken. Det er viktig at vi er til
stede, vi skal støtte og hjelpe barna der det er nødvendig. Vi
skal være tilrettleggere og være med på å utvikle leken. Og sist
men ikke minst, det er viktig at vi som voksne respekterer og
anerkjenner barnas lek. For å kunne få til dette er det viktig at vi
som voksne har god faglig innsikt i hvordan barn utvikler seg
gjennom lek.
LÆRING
Leken er en god læringsarena og barn lærer gjennom alt de
opplever og erfarer på alle områder. Læring foregår i det daglige
samspillet med andre mennesker og er nært knyttet til lek,
omsorg og oppdragelse. Læring skjer gjennom hele livet, knyttet
både til formelle og uformelle læringssituasjoner.
Det er viktig at barnehagen støtter barns nysgjerrighet og skaper
et miljø der barn har lyst til å lære.
Det er viktig at vi voksne er tydelige rollemodeller. Vi må ha en
anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Som
rollemodeller må vi dele av vår kunnskap, slik at barn blir
nysgjerrige og får lyst til å lære.
Vi tror at barn tar etter og lærer av oss som voksne.
Et ordtak sier at: ”barn hører ikke alltid det du sier, men de gjør
det du gjør”. Derfor er det viktig at vi er bevisst hvordan vi er mot
hverandre og hvordan vi snakker til hverandre. Vi tror ikke at
barn lærer gjennom bruk av ”kjeft” og høye stemmer. Vi tror at
barn lærer gjennom samtale, gjennom eksempler og gjennom å
hjelpe de å sette ord på opplevelser. Barn speiler seg i oss
voksne, og en del læring skjer gjennom oss. Derfor vil læring
være preget av kvaliteten på samspillet mellom barn og
personale.
Vi har søskengrupper i barnehagen, der de yngre lærer av de
eldre, og de eldste lærer av hverandre. Vennskap er en
forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring.
Derfor arbeider vi kontinuerlig med at alle barn skal ha gode
venner i barnehagen.
Empati, evnen til å se andres behov, kunne ”gi og ta”, blir viktige
faktorer i denne sammenhengen.
Barn skal gis mulighet til refleksjon og til selv å kunne finne egne
løsninger.
9
SOSIAL KOMPETANSE
Vi opplever at alle barn, også de yngste, har stor glede av å
være sammen med andre. Sosial kompetanse handler blant
annet om å mestre samspill med andre på en positiv måte. For å
kunne praktisere dette innebærer det at vi må ha visse sosiale
ferdigheter. Disse ferdighetene må læres gjennom konkrete
erfaringer.
Vi ser at små barn tidlig viser at de bryr seg om hverandre, de
kan løse konflikter, ta hensyn og vise omsorg.
Vennskap og tilhørighet er stikkord som er viktige i denne
sammenheng. Sammen med venner, og i samhandling med
andre, lærer barn sosial kompetanse. Mye av denne læringen
foregår gjennom leken.
De lærer å ta hensyn til hverandre, lytte, dele, vise empati,
hjelpe hverandre, være greie med andre og å gi slipp på og
holde fast ved egne meninger. Dette blir et ”gi og ta” forhold
som vil styrke barns sosiale kompetanse.
Det viktigste i arbeidet med å utvikle sosial kompetanse er å
gripe fatt i de daglige ”her og nå” situasjonene. Alle de
erfaringene barnet får med seg gjennom ”her og nå” situasjoner
i løpet av dagen, bidrar til utvikling og læring. Det er kvaliteten
på disse erfaringene som bestemmer om utviklingen går i
ønsket retning.
I samspillet mellom barn-barn og barn-voksen er det mange
utfordringer og læringssituasjoner som må ivaretas. Det er
derfor viktig med engasjerte voksne som er tilstede ”her og nå”,
og som er opptatt av kvaliteten på samspillet. Vi er rollemodeller
og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale
ferdigheter. Inkluderende og tydelige voksne, som gir av seg
selv og er rause i forhold til omsorg, vil være med å gi barn
grunnleggende kompetanse på dette området.
Hverdagen i barnehagen skal være preget av glede og humor.
Det skal være gøy å gå i barnehagen.
10
Å styrke sosial kompetanse hos barn er en viktig ressurs for å
forebygge emosjonelle og atferdsmessige problemer senere i
livet.
FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver beskriver
syv fagområder, der barna skal få opplevelser og utvikle
holdninger og ferdigheter.
Barns læring skjer kontinuerlig gjennom hele dagen. For å
ivareta en progresjon gjennom året, legger vi til rette for
aktiviteter der vi tar hensyn til barns ulike behov og interesser.
Gjennom arbeidet med fagområdene arbeider vi samtidig mot
målene våre.
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST
Å utvikle et språk er noe av det viktigste som skjer i barns liv.
Språket gir identitet og tilhørighet til et fellesskap. Ved hjelp av
språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverdenen. Det
er også viktig for barn å få kjennskap til kulturarven.
Slik arbeider vi med å tilrettelegge for kommunikasjon,
språk og tekst:
• Bekrefte og anerkjenne barnet med blikk, ord og tonefall.
• Være en god rollemodell for barnet, ved selv å bruke språket
bevisst.
• Bruke språket ved å bekrefte barns følelser, i konfliktløsning
og til å la barna fortelle sin opplevelse om hva som har
skjedd.
• Legge til rette for språkutvikling gjennom kroppsspråk og
bevegelse.
• Lese bøker, se på bilder, lytte til lydbøker, rim, regler, rytme,
sang og musikk.
• Samlingsstunder.
• Bli kjent med tallsymboler og bokstaver.
• Aktiv bruk av konkreter/Snakkepakken.
KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
Barnehagen skal gi barna variert fysisk aktivitet inne og ute, et
sunt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile.
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å
kjenne.
På Sigridløkka vektlegger vi følgende:
• Stimulering av grunnleggende motoriske ferdigheter.
• Selvoppfattelse, positiv mestring.
• Ta i bruk og bevisstgjøre barns ulike sanser.
• Vise glede og interesse for det barnet er opptatt av.
• Gi barn erfaringer med natur og uteliv gjennom hele året,
uansett årstid.
• God utnyttelse av det fysiske miljøet og bruk av
barnehagens områder til ulike årstider.
• Faste turdager for avdelingene.
• Felles utedager.
• Veiviserturer.
• Barn skal få kjennskap og erfaringer i forhold til egen kropp
og kroppens funksjoner.
• Vi tilrettelegger for sunne varierte måltider, med et bevisst
forhold til usunn mat og drikke.
11
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Barnehagen skal legge til rette for kunstopplevelser. Barn må få
mulighet til å lære ulike uttrykksformer og ulikt materiale å
kjenne. Barn skaper også sin egen barnekultur og vi må gi barn
rom, anledning og mulighet for egne opplevelser. Vi må være
positive og engasjerte voksne, som viser interesse for det barn
er opptatt av. Personalet må møte barn der de er, for eksempel
vite noe om dagens barnekultur, hva går på barne tv, hva leker
de med etc.
Slik legger vi til rette for barnets kunst, kultur
og kreativitet:
• Den kulturelle barnehagesekken.
• Har tilgjengelig materiale og utstyr, som formingsmateriale,
instrumenter, utkledningsutstyr.
• Drama (dramatisere eventyr i samlingsstunder og
fellessamlinger, bruk av flanellograf og julespill for
veiviserne).
• Rasmus og Pernille.
• Motivere barna til å skape sine egne uttrykksformer.
• Lage utstillinger av barnas uttrykksmåter og ha et bevisst
forhold til hvordan barnas arbeider presenteres.
• Vi legger vekt på prosessen. Vi ser verdien av at barn kan,
og at prosessen derfor blir viktigere enn produktet.
• Voksne viser interesse og engasjement i forhold til barnas
uttrykk.
• Dramalek/Snakkepakken
12
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Barnehagen skal gi barn varierte opplevelser og erfaringer
gjennom nærheten til natur, planter, dyr, årstider og vær.
På Sigridløkka støtter vi dette ved å:
• Være gode forbilder og vise respekt for alt som lever.
• Vise undring, glede og nysgjerrighet over det vi ser og
opplever i naturen.
• Aktiv bruk av nærmiljøets ressurser.
• Turer i skogen, til sjøen, til lekeplasser. Bruke nærmiljøet
aktivt til turer gjennom hele året.
• Barnehagen har mye turutstyr, som brukes hele året.
Lavvo, gapahuk, stormkjøkken, bålstativ, stekeheller etc.
• Erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagen.
Eksempel: Bruk av data, oppvaskmaskin, lego, jovo-brikker
og bruk av ulikt lekemateriale.
• La barn delta og få et bevisst forhold til kildesortering i
hverdagen.
ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
Barnehagen skal legge til rette for samtaler, refleksjon og
undring. Vi skal formidle grunnleggende verdier i forhold til
kristen og humanistisk arv og tradisjon, men også respektere og
reflektere det mangfoldet som er i barnegruppen.
Respekt, likeverd, tilgivelse, solidaritet og nestekjærlighet er
viktig i denne sammenhengen.
Vi bidrar til dette ved å:
• Formidle grunnleggende verdier og normer.
• Vise toleranse, interesse og respekt for hverandre.
• Gjøre barnet kjent med høytider og tradisjoner. (Jul, julespill
for veiviserne, Lucia, påske etc.)
• Møte barnets tanker med alvor og respekt.
• Gi barnet muligheter/ hjelp til å finne konstruktive løsninger i
konfliktsituasjoner.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Barnehagen skal bidra til at barnet kan møte verden med tillitt
og nysgjerrighet. Å gi barn positiv erfaring ved å bli hørt, få delta
og påvirke er viktige første skritt.
ANTALL, ROM OG FORM
Barn er tidlig opptatt av tall, telling og mengder. De utforsker
rom og form og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.
På Sigridløkka støtter vi dette ved å:
• La barnet få oppleve medvirkning i hverdagen.
• Aktivt bruke nærmiljøet til turer og opplevelser. Skogen,
stranda, lekeplasser i nærmiljøet, skolen og barnas hjem.
• Forut prosjekt og FN-kafe bidrar til å utvide barns forståelse
for ulikheter rundt omkring i verden.
• Vi holder fokus på vennskap. Vennskap er en viktig faktor i
arbeidet med å forebygge utestengelse og mobbing.
• Alle barn blir sett og hørt. Ukas barn, bilder, ormen (med
bilder av meg og familien) og bursdager bidrar til å løfte frem
hver enkelt.
På Sigridløkka vil vi stimulere interessen ved å:
• Aktivt bruke tall og bokstaver i hverdagen. Tall og bokstaver
er tilgjengelig på alle avdelinger.
• Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill
og leker.
• Aktiv bruk av preposisjoner og begreper.
• Gi barnet erfaring med klassifisering, ordning, størrelser,
sortering og sammenligning.
• Være lyttende og oppmerksomme i forhold til hva barnet
uttrykker gjennom lek, samtaler og aktiviteter.
• Gi barnet impulser og erfaringer med design ved og
utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre.
13
BARNS MEDVIRKNING
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på
barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig ha mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets
alder og modenhet.
(Barnehageloven § 3, barns rett til medvirkning)
På Sigridløkka vil vi at barna i vår barnehage skal få en reell
mulighet til å uttrykke sitt syn, til å medvirke og påvirke sin
hverdag. Hvor omfattende medvirkningen vil være, vil være
avhengig av barnets alder og funksjonsnivå.
Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har
det. Hos de yngste er det viktig at vi voksne observerer og ser
etter kroppsspråk og mimikk. For at de eldste barna skal få
medvirke i egen hverdag må personalet sette av tid til å lytte og
samtale.
Barn må få lov til å undre seg og stille spørsmål, og bli møtt med
anerkjennelse for sine uttrykk.
Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon
mellom personalet og foreldrene. Barns medvirkning må ikke
forstås dit hen at barna selv skal bestemme hvordan dagen
deres skal bli, men de skal få uttrykke seg og si sin mening, de
skal bli hørt og tatt på alvor.
Det er vi voksne som til syvende og sist må ta avgjørelser til det
beste for barnet.
På Sigridløkka får barn være med på:
• Planlegge, gjennomføre og videreutvikle prosjektarbeid.
• Ukas barn, valg av ulike aktiviteter.
• Bursdagsbarn tar del i planlegging av dagen sin.
• Barnesamtaler, planlegging og gjennomføring.
• Delta i Art gruppe og være med å påvirke/medvirke i denne.
14
SAMARBEID MED BARNAS HJEM
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling.
(Barnehageloven § 1 Formål)
Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal
samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den
pedagogiske virksomheten.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha
et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.
(Barnehageloven § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg)
I Sigridløkka er det etablert både et samarbeidsutvalg og et
foreldreråd, som skal sikre et godt samarbeid, samt medvirkning
mellom barnehagen og barnas hjem.
I tillegg har barnehagen et FAU med ca. ti medlemmer som er
viktige bidragsytere i forhold til samarbeidet hjem/barnehage.
Det avholdes to SU møter i løpet av året, et om høsten og et om
våren. Utover dette settes det av tid til møter etter behov.
Det er foreldrerådsmøte i august/september, samt møter etter
behov i løpet av året.
Det avholdes to foreldremøter per år, et om høsten og et om våren.
I tillegg er det foreldremøte for nye foreldre i mai måned.
Det er lagt til rette for foreldresamtaler en gang i halvåret, samt at
det blir satt av tid til flere samtaler der det er behov for det.
Det blir også gitt foreldreveiledning til familier der det er behov for
eller ønske om det.
Barnehagen/foresatte har også samarbeid med andre instanser der
det er hensiktsmessig.
Foreldrene oppfordres til å være en del av barnehagen. De er alltid
velkommen inn på avdelingen for å bli bedre kjent, og vi har mange
arrangement i løpet av året der foreldrene er invitert til å være
sammen i barnehagen.
Vi opplever at det skapes relasjoner og bygges nettverk mellom
foreldre i barnehagen, nettverk som videreutvikles når barna
begynner på skolen.
15
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
Rammeplan legger klare føringer for samarbeid mellom
barnehage og skole.
Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for
barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt
skolefritidsordning.
(Fra Rammeplan)
Hos oss begynner så godt som alle barna på Vear skole, det er
den skolen vi har et tett samarbeid med. Vi samarbeider også
med Ekely barnehage om overgang til skolen.
Allerede tidlig på høsten starter veivisergruppa opp med
ukentlige samlinger for de eldste.
Målet med veivisergruppa er å gi barna felles opplevelser på
tvers av avdelingene. De skal bli trygge på hverandre og enda
bedre kjent på tvers av avdelingene. Barna skal være godt
forberedt når de møter skolen. Det siste året trener vi mye på
selvstendighet og å mestre mange praktiske ting selv. For
eksempel: kle av og på seg, gå på do alene, skrive navnet sitt,
kjenne igjen tall og bokstaver, finne tingene sine og hjelpe til
med små og store oppgaver.
Når barnehageåret nærmer seg slutten reiser hele
veivisergruppa på en avslutningstur. Dette er en flott tur hvor vi
opplever at barna er trygge i forhold til hverandre, og har knyttet
16
mange vennskap på tvers av avdelingene.
Vi har felles turer med Ekely barnehage det siste året.
På våren er det også lagt opp til turdager arrangert av
barnehage og skole i fellesskap, blant annet tur med fadderne
som går i 5. klasse.
Skolen har et opplegg med besøksdager for de som skal
begynne på skolen. Barna blir litt kjent med skolens fysiske
miljø, de får hilse på lærerne og de får en omvisning på SFO.
Foreldrene får invitasjon til et foreldremøte i forkant av
skolestart, der informasjon blir gitt og spørsmål kan stilles.
I Stokke kommune er det utarbeidet en plan for samarbeid og
sammenheng mellom barnehage og skole. Planen: "Til barnas beste,
alles barn, alles ansvar" brukes både av skolen og barnehagen.
I hovedsak skal foreldrene samtykke til at barnehagen gir
informasjon om enkeltbarn til skolen.
SAMARBEID ØVRIGE INSTANSER
Barnehagen har et nært og tett samarbeid med flere instanser i
Stokke kommune. Vi samarbeider med helsestasjon, pptjenesten og barnevernet og benytter oss av veiledning og hjelp
fra dem, i saker der barnehagen og foreldrene føler behov for
det. Barnehagen samarbeider med BUPA og Glenne i
enkeltsaker der det er behov for det.
BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDE
Vi har i denne perioden valgt oss ut to satsningsområder i
samarbeid med foreldrene og SU, som avdelingene vil ha fokus
på når de legger planer og gjennomfører prosjekter og andre
pedagogiske aktiviteter.
Vi har valgt to fagområder fra rammeplanen:
- Kommunikasjon, språk og tekst
- Antall, rom og form
Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av hverdagen.
Barn møter språket både i skriftlig og muntlig form. Vi er bevisst
både når det gjelder den nonverbale og den verbale
kommunikasjonen. Begge disse tingene er viktig for at barnet
skal utvikle et godt muntlig språk.
I barnehagen møter barnet språket blant annet i den daglige
samtalen, ved høytlesning, samlingsstunder, språkgrupper, ved
bruk av ART, sanger, rim og regler.
Barnet møter også bokstavene i barnehagen, da disse henger
tilgjengelig på avdelingene. Barna blir også kjent med bokstaver
gjennom bruk av brettspill, dataspill og pc.
Antall, rom og form
Vi opplever at barn er tidlig opptatt av tall og telling. Det er mye
matematikk i hverdagen, og vi opplever det som viktig at barna
gjennom ulike aktiviteter og opplegg i hverdagen får en økt
matematisk kompetanse.
Vi bruker hverdagssituasjonene bevisst i forhold til å gjøre barna
nysgjerrige og interesserte i forhold til tall, telling, klassifisering,
ordning etter størrelse og liknende.
Tall er også tilgjengelig for barn på avdelingene. Vi bruker
brettspill, terningspill og dataspill, som noen virkemidler for å
gjøre barn nysgjerrige og interesserte i forhold til matematikk.
17
VURDERING I BARNEHAGEN
Mål for vurderingsarbeidet
• Å sikre en god kvalitet og være i en kontinuerlig prosess
mot å bli en enda bedre barnehage.
• Læring og utvikling for barn og personale
• For å kunne fornye og endre barnehagen som organisasjon.
Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i
barnehagen, er en av de viktigste forutsetningene for barns
utvikling og læring. Gjennom løpende vurdering kan barnehagen
kartlegge virksomheten sin og bidra til et miljø der det
kontinuerlig foregår utvikling og læring. Hensikten med
vurderingen er å sikre en drift som fungerer.
Vurdering foregår også for å forbedre og utvikle sider ved
barnehagen, slik at den er i samsvar med barnehageloven,
rammeplanen, foreldres og barns krav, behov og forventninger.
Barns erfaringer og synspunkter skal også være en del av
vurderingsarbeidet.
Foreldrerådet og SU vil også være med å vurdere saker som er
av betydning for dem.
Vurderingen vil skje både muntlig og skriftlig, alt ettersom hva
som er mest hensiktsmessig.
Gjennom vurdering ønsker vi som personale å få økt
kompetanse og skape et godt grunnlag for faglig utvikling.
Dette er områder som vurderes og arbeides systematisk
med på Sigridløkka:
Daglig observasjon på avdeling
Vurderes på avdelingsmøter, personalmøter og
planleggingsdager fortløpende og etter behov. Pedagogisk leder
sammen med det øvrige personalet på avdelingen har ansvar
for dette.
18
Månedsplan og infobrev
Sammen med månedsplan sender hver avdeling ut et infoskriv,
der det gis en kort oppsummering og vurdering av det
avdelingen har gjort siste måned. Pedagogisk leder har
ansvaret for dette sammen med det øvrige personalet på
avdelingen.
Tradisjonene våre
Alle arrangementer og tradisjoner vurderes etter gjennomført
arrangement. Dette gjøres av komiteen som har hatt ansvar for
arrangementet. Det blir også vurdert i lederteamet. Vurderingen
arkiveres i ”tradisjonspermen”, og legges til grunn for neste års
planlegging og gjennomføring.
Veivisergruppa
Planer skrives for et halvår av gangen. Aktivitetene og arbeidet,
samt turene som blir gjennomført, vurderes både muntlig og
skriftlig underveis av de som har ansvar for gruppa. I tillegg
legges vurderinger til grunn for neste års planlegging av denne
gruppa.
Det pedagogiske arbeidet
Vi vurderer samspillet mellom barna, mellom barna og
personalet og det pedagogiske innholdet. Dette gjøres på
personalmøter og planleggingsdager der hele personalgruppen
deltar. Styrer i barnehagen er hovedansvarlig for dette arbeidet.
I tillegg foregår det en kontinuerlig vurdering av det pedagogiske
arbeidet på avdelingsmøter, ped.leder møter og
planleggingsdager.
Foreldresamarbeidet
Foreldresamarbeidet vurderes fortløpende av pedagogisk leder
og det øvrige personalet på avdelingen, og i samråd med styrer.
Vi har foreldremøter to ganger i året, der det gis mulighet for
vurdering av barnehagens form og innhold. Foreldresamtalene
gir også en mulighet til å vurdere sammen med foreldrene.
Vurderingsarbeid foregår også i SU ogforeldrerådet når det gjelder
vurdering av temaer og innhold på foreldremøter/temakvelder og
annet som er av viktighet for foreldrene. Vurderingene gjøres
skriftlig og samles i egen perm.
Barns medvirkning
Vi vurderer hvordan barna har mulighet til å medvirke og påvirke
i egen hverdag. Dette er viktig for oss, og det er også viktig at
dette evalueres relativt hyppig, slik at barna opplever deres
medvirkning som reell i hverdagen.
I tillegg evalueres barnesamtalene både skriftlig og muntlig.
Bruk av ART evalueres også på
avdelingsmøter og ped.ledermøter for å finne gode løsninger
som skal gi økt innsikt og utvikling.
Det er pedagogisk leder på den enkelte avdeling sammen med
styrer som har ansvaret for denne vurderingen.
Brukerundersøkelse
Det er i samarbeid med SU blitt utarbeidet en brukerundersøkelse
som skal gjennomføres årlig. Brukerundersøkelsen evalueres og
gjennomgås i SU, med personalet og foreldrene.Viktige spørsmål
i denne sammenheng vil blant annet være:
Blir du og barnet møtt og tatt godt i mot når dere kommer?
Føler dere en trygghet i barnehagen når dere leverer barnet?
Får dere de tilbakemeldingene dere har behov for i hverdagen?
Denne vurderingen gjøres skriftlig.
KULTUR OG TRADISJONER
Barnehagens tradisjoner og markeringer
August: Tilvenning, foreldreråd/supperåd
September: Foreldremøte
Oktober: Forut prosjekt, FN-kafe
November: Lanternefest, måneskinnstur
Desember: Lucia, julespill, julemiddag, nissefest
Januar: Juletrefest
Februar: Fastelavn, karneval
Mars / April: Påskefrokost, temakveld
Mai: 17. mai, vårdugnad, foreldremøte m/ nye foreldre
Juni: Avslutningstur for veiviserne, sommerfest, tur til Sandodden
Juli: Sommerferie.
Den kulturelle barnehagesekken
I løpet av året får barnehagen besøk av ulike kunstnere i regi av
den kulturelle barnehagesekken.
Barnehagen har en egen kulturkontakt som er ansvarlig for
samarbeidet med kulturskolen på dette området.
Gjennom året er det teaterforestillinger, workshops(der barna er
aktive deltakere), musikksamlinger og annet.
Dette er viktige kulturelle bidrag inn i hverdagen, som barna setter
stor pris på.
19
OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING
Det arbeides aktivt i barnehagen med å gi personalet faglig påfyll.
20
-
En gang i måneden har vi opplæringskveld, der hele
personalet er samlet i forhold til et faglig tema.
-
AI-prosjektet, i regi av Stokke kommune, har gitt oss
verdifullt faglig påfyll i form av gode arbeidsmetoder som blir
en viktig del av hvordan vi arbeider i hverdagen.
-
ART. Alle de pedagogiske lederne har deltatt på ART kurs
og vi bruker ART aktivt i hverdagen. ART foregår i grupper,
der barn får muligheten til å trene på ulike ferdigheter i
forhold til for eksempel hvordan be om hjelp fra andre,
mestre sinne etc.
-
Felles planleggingsdager med Stokke kommune og interne
planleggingsdager i barnehagen, med interessante faglige
tema.
-
Kurs i regi av fylkeskommunen som omfatter opplæring og
veiledning i forhold til det attføringsarbeidet som gjøres i
barnehagen.
-
Årlig gjennomfører barnehagen førstehjelpskurs, der alle de
ansatte deltar og får faglig oppdatering på livreddende
førstehjelp.