Nr. 15-årgang 4 Des.2012 Vintersolverv - sola snur! Jul i Eritrea og Norge Julemat 8 på gangen: Hva skal du gjøre i jula? Gamle og nye juletradisjoner Ill. av Hans Normann Dahl fra Snekker Andersen og julenissen av Alf Prøysen Ekko ønsker alle leserne en god jul og et godt nyttår! Desember 2012 Nr. 15- årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO Kjære leser: Jeg håper at du vil kose deg mye i jula og spise god mat med din familie og venner. Jeg håper at alle elever får en riktig god jul og godt nytt år! Hva er jul? Jul er et eldgammelt, norsk ord. Det har vært feiret jul her i landet så lenge at ingen vet når det begynte, men det var i hvert fall for mer enn tusen år siden! Julefeiringen har forandret seg mye på alle disse årene. Men fremdeles heter det jul. Jula forandrer seg For omtrent tusen år siden bestemte den norske kongen at alle i Norge skulle bli kristne. De gamle, norske gudene ble byttet ut med Gud og Jesus. Det ble slutt på å slakte og folk skulle gå i kirken for å be, synge og høre på presten. Men det ble ikke slutt på julefeiringen, for kirken har også en stor og viktig fest midt på vinteren. Det er bursdagen til Jesus, som ble født for mer enn to tusen år siden. Dermed fortsatte folk i Norge å feire jul, bare på en ny måte. Noen av de gamle skikkene ble med i den nye feiringen Hilsen fra redaktøren, Mohammed Ismail 2 Desember 2012 Nr. 15- årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO 8 på gangen om julefeiring Jeg skal reise til Ski og besøke tanten min i juleferien. Jeg skal kjøpe gaver til dem og skal feire litt godt nyttår. Vi skal på kino og se på en film. Den er en veldig morsom barnefilm. Jeg skal være der de to ukene med ferie. Fadumo I Mohamed. Jeg skal besøke venner og spise sammen med dem. Jeg skal slappe av hjemme og se på tv. Jeg vil ønske alle elevene god jul godt nyttår. Ahmed Mohammed Jeg skal slappe av sammen med min familie, og jeg skal prøve å lage julemat og spise sammen med dem. Jeg har kjøpt juletre og skal kjøpe gaver til barne mine. God jul og godt nyttår. Afrah Alkazaz 3 Desember 2012 Nr. 15 - årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO INNLEGG: Er nordmenn materialistiske?? En materialistisk person er en som bare tenker på ting som kan være klær, møbler, mat osv. En som ikke tenker på fattige, ikke hjelper andre mennesker, ikke legger vekt på nestekjærlighet og ikke gjør frivillige aktiviteter. Når en materialistisk person gjør noe for de andre, forventer hun/han dem til å gjøre det samme eller større enn det for henne/ham en dag. Det er sant at mange nordmenn tenker på hva de skal ta på seg på fester, de må kjøpe nye møbler hvert år og noen har konkurranse med hverandre. De bruker masse penger for å ha den nye mobiltelefonen, pc-en osv.. Jeg tror etter at Norge ble et velstandssamfunn, ble menneskene mer materialistiske, særlig i den siste generasjonen som ikke har opplevd fattigdom. De fikk alt som de ønsket. De fleste nordmenn kaller seg for kristne, men de er ikke skikkelig religiøse. De har mange kristne høytider for eksempel jul, påske og pinse. Når de dagene kommer, tenker de ikke på hva det er de har høytid for, og de går ikke i kirka. De tenker på å kose seg og ha det gøy. Når man ikke er religiøs, blir man mer materialistisk og mer egoistisk enn en som legger vekt på religion, syntes jeg. Men nå tenker jeg annerledes etter at jeg hørte hvor mye de hjalp Amnesty. Noen av dem er aktive i frivillige aktiviteter, for eksempel Røde Kors. Av og til er de snille og hjelpsomme mot fattige land, mot dem som ikke har ytringsfrihet, og de støtter dem. Derfor kan vi ikke kalle alle nordmenn for materialistiske. Sakina på Svovelstikka 4 Desember 2012 Nr. 15- årgang 4 WWW.SMEDSTUA. JULEFEIRING I ERITREA OG NORGE Som vi vet er det i denne måneden desember, at vi feirer jul, så jeg skal fortelle om hvordan vi feirer jul i Eritrea. Eritrea er et av landene som feirer med pomp og prakt og stor glede. Jul i Eritrea feires to forskjellige dager. Den første er 25.desember, men den andre som kalles LEDDET eller GEEZ JUL, blir feiret den 7.januar. Disse to dagene, er innbyggerne i en lystig stemning. Folk i Eritrea feirer jul den 25.desember sammen med resten av verden, men noen av de ortodokse Eritreiske kristne, feire sammen 7.januar. Det er tilhengere av den russisk- ortodokse kirken, som følger aske kalenderen. De yngste feirer 25.desember som jul. Jul i Eritrea innebærer fester, utveksling av gaver og kort samt feiring med familie og venner. Den mer tradisjonelle feiringen finner imidlertid sted den den 7.januar. Før jul, går folk på shopping etter klær, gaver, en hel masse dekorasjoner og juletre for å bringe gnist og lys til sine hjem. De kjøper også en sau eller geit som er slaktet som et tegn på offer. Den beste delen av julen i Eritrea, er at familier kommer sammen og har en overdådig lunsj. Etter lunsj, sitter familier rundt og nyter en varm kopp kaffe. Vi drikker kaffe lenge, i flere timer med popcorn og pannetone, som er et hjemmebakt syrnet brød. Det er en tid da familier ler og nyter disse minneverdige øyeblikkene sammen. De fleste ser også på TV i julen. Det er spesielle programmer som sendes på tv-kanalene fra Eritrea i denne ferien. I tillegg til dette, er det mange klubber, spesielt i Asmara som er åpne. Sent på kveld holdes det fester på disse stedene. På hvert gatehjørne finner du plakater som annonserer for kjente musikere, som opptrer den dagen. Marli på Svovelstikka 5 Desember 2012 Nr. 15- årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO Julefeiring i Eritrea og Norge For å være konkret når jeg skriver om dette temaet er det viktig å si noe om meg selv og skrive litt detaljert om hva jul egentlig er og hvordan men feirer den i begge landene. Jeg heter Frezghi Welderufeal og er opprinnelig fra Eritrea. Jeg har bodd i Norge siden 2010, så jeg kan litegran om hvordan jula feires i Norge. Jula er en viktig høytid blant de andre høytidene i kristendommen. Den største grunnen til dette, er at vi feirer den dagen fordi Jesus Kristus ble født. Det skjedde for 2012 år siden. Derfor kalles årene etter dette for E.Kr. eller AD mens årene før hans fødsel kalles F. Kr eller BC. Å ferie jul som dagen Jesus ble født, betyr for oss troende kristne at han skal beskytte oss og være vår praktiske veileder. I Eritrea hører vi denne historien som kalles Juleevangeliet, på denne dagen, så jeg kan si at den dagen feires til minne om Jesus Kristus. Jula feires 6. eller 7. januar i Eritrea. I jula går alle i kirken og det holdes en stor seremoni der. Man ber og står lenge i kirka. I tillegg slakter man kjøtt og man kler seg i fine tradisjonelle klær. Man kjøper gaver og gir til venner eller familiemedlemmer, men stort sett feirer man dagen fordi den er en helligdag. I Norge starter julefeiringen 24. desember. På den dagen er juletreet ferdig pyntet. Utenfor husene og i gatene er det også pyntet med lys og juletrær. På julaften går mange i kirken Der er det julegudstjeneste og man ber og synger julesanger. Deretter går man hjem til familien sin og spiser god mat, pynter seg i fine klær og gir hverandre julegaver. Det er også vanlig å gå rundt juletreet og synge julesanger. Noen feirer jula mest som en gammel tradisjon i Norge i dag, men likevel feirer de dagen akkurat som de i førkristen tid og troende folk gjorde før. Av Frozghi Welderufeal på Svovelstikka 6 Desember 2012 Nr. 15 - årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO Dikt av elever i klasse 3.4 på Svovelstikka Det er ikke bare bare! Det er ikke bare bare å få jobb Det er ikke bare bare å betale regninger Det er ikke bare bare å spare i Norge, å få time hos spesialist eller få reparert tennene Det er ikke bare bare å få ekte kjærlighet Det er ikke bare bare å reise i rushtiden Det er ikke bare bare å finne leilighet og få plass til alle klærne når du har 27 jakker og bare tre skap Det er ikke bare bare å få mange barn Det er ikke bare bare å passe på barna Det er ikke bare bare når de vil være helt fri og ungdommene dine bare vil ha svarte klær og piercing Det er ikke bare bare å rydde og vaske i huset Det er ikke bare bare å ta førerkort, og finne parkeringsplass og å slappe av litt Det er ikke bare bare å bestå norskprøve 2 Det er ikke bare bare å passe på de gamle Det er ikke bare bare å vite hvor de er når de går ut alene og har glemt hva de heter Det er ikke bare bare å passe på familien Det er ikke bare bare å lære norsk Det er ikke bare bare å bestå den prøven når lytteoppgavene er så vanskelige 7 Desember 2012 Nr. 15 - årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO presenterer seg som julenissen. De to gjør en avtale, og Snekker AnJUL I BIBLIOTEKET Jul og julestemning for meg, hand- dersen og nisseungene får seg en ler mye om julefortellinger og jule- overraskelse! musikk. En som jeg alltid har vært glad i å ”Den vesle bygda som glømte at høre på, er Alf Prøysen. Som barn det var jul”, er en av mine favoritsatt jeg tett inntil den store radioen ter. Folket i den vesle bygda glemvi hadde. Jeg trodde han satt inni mer å sette opp julenek, å bake til der og fortalte historier og sang for jul, å hente juletre, å pynte, og de glemmer å lage julemiddag. Ikke meg. Alf Prøysen vokste opp i fattige kår før ei lita jente begynner å legge på en husmannsplass på Hedmar- merke til små ting som minner henken. Familien fikk bo i et lite hus på ne om jula, forstår alle menneskene i bygda at det er blitt lille julafgården mot at de jobbet for storbonden. Prøysen skrev mange dikt, ten. Da får de fart på seg! Alle klatstubber/fortellinger og viser. Mange rer opp i en kjempediger balje og bader samtidig- og så kan kirkevar triste og handlet nok mye om klokkene ringe jula inn. det han selv hadde opplevd. De Mange kjenner Prøysen aller best fleste var likevel muntre og morsomme og har gledet mange, både for sangen” Julekveldsvise” som på en enkel og vakker måte fletter store og små. Vi har to lettlest - bøker som fortel- sammen alle hverdagslige gjøreler om livet hans. ”Da jeg var liten” mål - alt det som skal gjøres i huset før jul med fortellingen om den som han har skrevet selv og ”Alf første gangen julestjerna skinte Prøysen” av datteren Elin Prøyover Bethlehem. sen. Av sanger og fortellinger om jula har vi i disse bøkene: ”Jul med Prøysen” . Der finner du ” Musevisa” Den handler om alt musefamilien har å gjøre før de kan feire jul, og hvis de ikke passer seg for musefella blir det ikke noen feiring! ”Snekker Andersen og julenissen” er en koselig fortelling med en liten overraskelse til leserne. Snekker Andersen har kledd seg ut som nisse og skal dele ut gaver til barna sine. Ute treffer han på en annen pappa i nissedrakt(?)som 8 Desember 2012 Nr. 15- årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO INNLEGG: Sangen viser at Prøysen forsto vel- Er nordmenn materialistiske? dig godt hva som gjorde barn redde og hva som gjorde dem trygge To innlegg fra en klasse på Svovelog glade. stikka tar opp spørsmålet om nordSangene finnes på flere av våre ju- menn er materialistiske. I førjulstida leplater. i desember, er det mange som Tekstene til Prøysen er på hans spør seg om vi bruker for mye egen dialekt, men du vil nok forstå penger på gaver til hverandre. mye likevel. Presset er stort på dem som ikke har så god råd. Kanskje er gleden JULEFILMER FRA A TIL Å ved å gi blitt litt borte i alt kjøpehysteriet? Astrid Lindgrens jul: Episoder fra Her er det ene: mange av forfatterens bøker. Egentlig vet jeg ikke sikkert, men En julefortelling: Charles Dickens jeg tror det kommer an på hva vi klassiker ” A Christmas Carol” tenker og hva vi mener. Når vi peEt lite juleeventyr: Svensk film ker med fingeren på en folkegrupmed norsk tale for de minste og pe, da må vi først undersøke og ta med lykkelig slutt! det vi finner ut med i tankene. Huberts jul: Tegnefilm med Arne Noen ganger tenker jeg på dette Svingens Hubert som filosoferer ordet - materialisme. Da ser jeg for over små og store spørsmål. meg de personene som er mye Jul i svingen: Episode 1-12 og 13- opptatt av klær, biler, hus og andre 24 fra TV-serien . ting. Noen folk kjøper og kaster og Karl-Bertil Jonssons julaften: En jobber mye for å kjøpe nye ting. varm og humoristisk tegnefilm av Andre tenker at hvis de har mye svenske Tage Danielsson. For penger kan de få respekt fra andre. lengst en juleklassiker. De tenker mindre på livet sitt. De Reisen til julestjernen: Prinses- kan ikke få livet sitt en andre gang. se Gulltopp forsvinner fra slottet på Jeg synes materialisme er en type selveste julenatten. Hun er på jakt sykdom i samfunnet vårt som skaetter julestjernen. der fellesskapet. Materialisme fanTrollvinter og Jul i Mummidalen: tes ikke på 1800 – tallet. Folk hadTove Janssons nydelige eventyr de mer tid til hverandre. De respeksom dukkeanimasjon. Den har terte hverandre og de delte mat og norske stemmer. klær. Jul i Skomakergata. 24 episoder Til slutt vil jeg si at Ikke alle nordfra Nrk barnetv på 80menn er materialistiske. Det komtallet. mer an på. Vi kan finne materialistiske personer i hele verden. De bor ikke i et område eller i ett land. Ranbir. 9 Desember 2012 Nr. 15 - årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO 8 på gangen om julefeiring Jeg komme fra Sri Lanka. I hjemlandet mitt feirer vi jul i tre dager. Jeg er ikke kristen, men jeg feirer jul med vennene mine. Vi pynter et naturlig juletre. Vi henger opp lys i hjemmet. Jeg vasker og rydder huset. Vi lager og spiser julemat. Jeg sender julekort til vennene mine. Kalai Thangaratnam. Jeg kommer fra Thailand. Vi har ikke jul, men vi feirer nyttår. Festen varer en uke. Vi bruker nye klær og spiser tradisjonell mat sammen med familien .Vi har god mat som er thailandsk . Det er bare gøy og koselig. Phakjira 10 Desember 2012 Nr. 15- årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO 8 på gangen I hjemlandet mitt er det forskjellig fra Norge. Vi inviterer venner og noen i familien. Vi kjøper gaver og julekort og vi jentene pynter oss i kjole til fest. Jeg skriver julekort til venner. Jeg pleier å lage mye mat f. eks: kylling, kjøtt, gris, dessert og grønnsaker. Noen kan drikke øl og vin også. Jeg bruker fine klær og har det veldig koselig med venner. Vi har også musikk og danser. Vi feirer i jul i en uke. Det er gøy når vi feirer. Rat Jeg kommer fra Somalia. I hjemlandet mitt feirer vi ikke jul, fordi vi er muslimer, men jeg har venner her som feirer jul. I jula går jeg på jobb også på helligdagene Ahmed Jeg skal feire med hele familien. Jeg kjøper gaver av garantert god kvalitet til min familie ,og jeg skal slapper av. Firoz Safi 11 Desember 2012 Nr. 15 - årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO Jul og gamle tradisjoner Ordet jul kommer fra det gamle norske språket, norrønt. På norrønt het det jól eller jólablót. Før Kristendommen kom til Norge, var det midtvinter man feiret. Midtvinter henger sammen med Vintersolverv som er den dagen ”sola snur”. Dette er bestandig 21. eller 22. desember. Vintersolverv er den korteste og mørkeste dagen i året. Midtvinternatten ble feiret 12. januar og man feiret at solen var på vei tilbake. Jul ble først beskrevet på 900-tallet i et kvad til Harald Hårfagre. Da het det å ”drikke jul”. I tillegg til å feire sola hyllet man de norrøne gudene med god mat og juleøl. Det var meget viktig at man brygget øl til jul. I dag kjøper de fleste det heller i butikken. På 1000-tallet kom Kristendommen til Norge og kristen julefeiring var på samme tid som Vintersolverv. Likevel har disse to tradisjonene ikke noe med hverandre å gjøre. I Norge i dag feires julen 24. Desember, og det er flere skikker som har et blandet opphav. Julenissen, som vi kjenner han, er ikke så gammel. Den moderne julenissen kom til Norge fra Danmark/Tyskland på 1800-tallet og har blitt formet av bl.a. Coca Cola sine reklametegninger på 1930-tallet. Men røttene til julenissen går tilbake til biskopen av Myra i Tyrkia på 300-tallet som etter sin død ble helgenen Sankt Nikolas. Tradisjonene med å gi gaver, går også tilbake til Sankt Nikolas som gå bort gaver til barn og fattige. Tradisjonen med å gi gaver, har siden blitt en del av julefeiringen i de fleste land. I Norge i dag er julenissen en kombinasjon av ”Sankt Nikolas” og den norske fjøsnissen (gardvorden), som kommer fra norrøn tradisjon. Fjøsnissen er et lite vesen som passer på bondegården og de som bor der, både dyr og mennesker. Men hvis nissen ikke får grøt før jul av menneskene på gården, blir han sint og da er det er det ikke sikkert han er til hjelp.Denne ”nissen” finner man i folketroen i mange europeiske land. I Sverige heter han ”tomte”, mens i England ”goblin”. Opprinnelig hadde fjøsnissen ikke noe med jul å gjøre, men i dag er han blitt juletradisjonJuletreet ble også først vanlig i Norge på 1800-tallet. Det var et symbol på den kristne julefeiringen. Skikken med å pynte juletreet kom fra Tyskland. Men juletreet kommer også trolig fra hedensk/før-kristen tradisjon. Det eviggrønne treet beskyttet mot overnaturlige makter og den kalde mørke vinteren. ”Kjærlighetens tre” ble utstyrt med levende lys og det å gå rundt treet, var en feiring av ”solens fødselsdag” og starten på et nytt år og nye årstider. Dette var en del av midtvinter-feiringen. Tekst: Håkon Høye Kilde: Wikipedia.no 12 Desember 2012 Nr. 15 - årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO Norske mattradisjoner Lutefisk Lutefisk er en fantastisk god rett man tidligere spiste mest i den nordlige delen av Norge. Men nå er lutefisken også blitt vanlig andre steder. I Oslo er det stor lutefisk–sesong i tiden før jul. Lutefisk er fisk (torsk eller skrei) som har ligget en stund i lutvann. Sett stekeovnen på 200 grader. Hvis man vil ha en litt fast fisk kan man strø salt på og la den stå en stund. Hell av vannet som kommer ut av fisken. Legg fisken i en ovnspanne eller ildfast fat med skinnsiden ned. Dryss salt over lutefisken. Dekk med lokk eller aluminiumsfolie. Settes i ovn ca 40 minutter ved 200 grader. I mellomtiden skjærer du bacon i terninger og steker det på svak varme så fettet får smelte og baconet bli sprøtt. Tilbered ertestuingen etter anvisning på pakken. Server fisken med ertestuing, mandelpoteter, bacon og Dijonsennep. Pinnekjøtt Pinnekjøtt er en av de tre vanligste tradisjonelle rettene man spiser til jul i Norge. Den spises for det meste på vestlandet eller av dem med familie fra vestlandet. Retten består av saltet og tørket lammeribbe. Noen velger også å røyke kjøttet etter å ha saltet det. Pinnekjøtt er blitt mer og mer populært også i Oslo og man får kjøpt det i alle større matbutikker. Slik lager du denne fantastiske retten: Bruk pinnekjøtt av god kvalitet. La kjøttet ligge i vann i ett til to døgn, og husk å skifte vann en gang. Fortsetter neste side..... 13 Desember 2012 Nr. 15- årgang 4 Ha Bjørkepinner (Fås kjøpt i matbutikker) i bunnen av en stor kjele, ha i litt vann og legg til slutt kjøttet opp på pinnene. Husk å ta først de største stykkene, deretter de minste. Gi kjøttet et oppkok og reduser varmen etterpå. Pass på at ikke vannet koker bort. I mellomtiden koker du følgende blanding i vann: 2 kålrøtter, 3 gulrøtter og en sellerirot (Alle i små terninger). Når grønsakene er fer- digkokt, siler du av vannet og tilsetter varm fløte, kraft fra kjøttet og pepper. Knus alt sammen til en stappe. NB! Ikke ha i salt, for kjøttet er meget salt. Legg det ferdigkokte kjøttet (etter 3 timer) i en ildfastform og putt det i ovnen et par minutter før servering. Server kjøttet med kålrotstappe og kokte poteter! WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO Juleribbe Juleribbe er svinekjøtt og bør kjøpes hos en slakter. Det er lettere å få svoren sprø hvis det er bra med fett på ribba. Skjær gjennom svoren og litt ned i spekket med en skarp kniv. Hvis du ruter parallelt med ribbeina, blir det enklere å skjære pene biter etter steking. Gni inn svoren godt med salt. Legg ribba i langpannen med svoren opp. Legg en asjett under slik at den blir litt høyere på midten. Hell ca 2 dl vann i langpannen og dekk over med aluminiumsfolie. Sett den foliekledde langpannen midt i ovnen ved 230°C i ca. 45 minutter. Den høye varmen gjør at ribba ”blåser seg opp” og svoren spriker. Ta ut ribba og sett temperaturen ned til 200°C. Fjern folien og sett pannen tilbake midt i ovnen. Stek videre, ca 1 time for tynnribbe og ca 2 timer for midtribbe. Hvis svoren ikke er sprø, kan du øke temperaturen til 250°C og sette pannen høyere i ovnen. Du kan også sette den under grillen. Men følge nøye med uansett hva du velger. Ribba serveres med: Medisterkaker, julepølse, kokte mandelpoteter, surkål, rødkål, svisker, tørkede epler, tyttebær syltetøy og brunsaus. Velbekomme!! 14 Desember 2012 Nr. 15 - årgang 4 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO KRYSSORDOPPGAVE: 1 S 2 O 3 M 4 M 5 E 6 R 7 F 8 E 9 R 10 I 11 E 1. Når det er fint vær, skinner den. 2. Bevege seg fort. 3. Bevege seg i vannet. 4. Du kan bruke denpå stranden. 5. Beveget seg med vinden. 6. Du trenger årer når du bruker den. 7. Å fange fisk / En aktivitet ved vannet. 8. Å dra fra et sted til et annet. 9. Et grønt område i byen. 10. Du spiser det mest om sommeren. 11. Vi kan gjøre det med pølser. Fasiten er på side 16 15 Desember 2011 Nr. 12 - årgang 3 WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO Ekko ønsker alle en god juleferie! Ekko ønsker at alle skal bidra med korte tekster til skoleavisa. Ikke vær beskjeden. Det er fin trening i å skrive norsk. Du har sikkert noen meninger du gjerne vil dele med andre elever. Bruk postkassa på veggen i gangen eller kom innom læringssenteret og lever teksten der. Løsning på kryssord! 16