Nordea Liv Norge 2010

Årsrapport
Nordea Liv Norge 2010
1
Nøkkeltall
2006 - 2010
Nordea Liv
2006
2007
2008
2009
Forvaltningskapital
Forfalte premier
Premieinntekter
Vekst i forfalte premier
Vekst i premieinntekter
40 208
5 753
6 209
102 %
73 %
45 291
5 567
7 288
-3 %
17 %
42 022
4 325
5 305
-22 %
-27 %
47 367
4 916
6 676
14 %
26 %
Nøkkeltall livsforsikring
Kapitalavkastning I
Kapitalavkastning II
Kapitalavkastning III
Kapitaldekning
Solvensmargin
8,1 %
8,3 %
6,5 %
14,7 %
250 %
10,2 %
8,9 %
8,2 %
12,2 %
253 %
0,3 %
-2,1 %
-0,5 %
15,3 %
232 %
4,9 %
6,2 %
6,1 %
14,4 %
220 %
4,8 %
5,7 %
5,5 %
15,7 %
243 %
20 %
24 %
34 %
17 %
5 %
20 %
19 %
33 %
20 %
8 %
8 %
21 %
45 %
24 %
2 %
10 %
27 %
42 %
20 %
1 %
11 %
22 %
45 %
20 %
2%
NOK mill.
Balansesammensetning
Aksjer*
Obligasjoner - virkelig verdi
Obligasjoner - til amortisert kost
Eiendom
Annet
Definisjoner
Kapitalavkastning I: Realiserte finansinntekter inklusiv opp-/nedskrivning av faste eiendommer Kapitalavkastning II: Som kapitalavkastning I inklusiv endring i merverdier på finansielle omløpsmidler
Kapitalavkastning III: Som kapitalavkastning I inklusiv endringer i merverdier totalt
* Reell aksjeeksponering ved utgangen av 2010 er 15% 2010
52 300
4 845
6 117
-1 %
-8 %
Ledelsen i Nordea Liv
Ledelsen i Nordea Liv består av to kvinner og seks menn med bred faglig bakgrunn
og erfaring fra norsk forsikring.
Jørund Vandvik (55) har vært administrerende
direktør i Vesta Liv og senere Nordea Liv siden
1998. Han er cand. jur. og har lang praksis fra
Hygea, Vital, Vesta Liv og Skandia Life Norge.
Tor Olav Langeland (42) har vært direktør for
produkt og kundeservice, bedrift og Unit Link, i
Vesta Liv og senere Nordea Liv, siden 1998. Han er
siviløkonom, og har praksis fra Vesta og Vesta Liv.
Magny Øvrebø (41) har vært finansdirektør i
Nordea Liv siden 2003. Hun er siviløkonom med
mastergrad innen finans, og har grunnfag i juss.
Hun har bl.a. arbeidet i Vesta, Skandia og i
Nordea Link.
Jørn Bjarte Nøstdal (53) har vært økonomidirektør
i Vesta Liv og senere Nordea Liv siden 1996. Han
er økonom og ingeniør, og har praksis fra Norsk
Hydro og i tidligere Bergens Skillingsbank.
Bård Bjerkestrand (49) har vært direktør med
ansvar for IT i Vesta Liv, og senere Nordea Liv,
siden 2000. Han er IT-ingeniør og bedriftsøkonom
og har lang praksis fra Cap Gemini, Vesta og
Skandia.
Bjørn Holli (41) har vært markedsdirektør i
Nordea Liv siden 2007. Han er siviløkonom og
arbeidet tidligere i PA Consulting Group.
2
Leif Raanes (48) har vært direksjonssekretær i
Nordea Liv siden 2002. Han er cand. jur. og har
praksis fra skade-, livsforsikring og bank. Han
har bl.a. arbeidet i konsern­juridisk avdeling i
tidligere Gjensidige NOR.
Anne Marit Benterud (50) har vært direktør og
ansvarshavende aktuar i Nordea Liv siden 2002.
Hun er cand. scient. med aktuarkompetanse,
og har lang praksis fra bl.a. Storebrand og
SpareBank 1 Livsforsikring.
3
Årsberetning 2010
Selskapets strategi er å være en kvalitetsleverandør av innskudds- og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger,
samt risikoforsikringer og spareforsikringer i privatmarkedet. Virksomheten i Nordea Liv omfatter utvikling,
salg og forvaltning av tradisjonelle produkter med garantert avkastning og innskuddsprodukter. Nordea Liv
arbeider med å fortsette veksten innenfor selskapets forretningsområder, samt levere gode og stabile resultater
for kunder og eier.
Nordea Liv oppnådde i 2010 et godt resultat
både markedsmessig og resultatmessig. Sel­
skapet hadde nettotilflytting på 323 millioner
kroner. Salget av individuelle risikoforsikringer
økte ytterligere i 2010 og selskapet ble markeds­
leder i IPS markedet. Premieinntektene ble
redusert med 8 prosent sammenlignet med 2009.
Forfalte premier ble redusert med 1 prosent
sammenlignet med 2009. Hovedindeksen på
Oslo Børs steg med 18 prosent mens verdens­
indeksen steg med 10 prosent. Resultatet før
skatt ble på 392 millioner kroner (410) og 593
millioner kroner (217) etter skatt.
Nordea Liv var ved inngangen til 2010 godt
posisjonert slik at selskapet dro nytte av både
aksjeoppgangen og endringene i rentemarkedet.
Aksjeeksponeringen er øket gjennom 2010
og risikoutsatte aksjeinvesteringer utgjør per
årsskiftet 14,5 prosent i snitt for kollektiv­
porteføljen. Eiendomsporteføljen utgjør 20
prosent og verdivurderingene som er foretatt
gjennom året medførte ikke vesentlige endringer. Verdipapirer til amortisert kost utgjør
45 prosent av forvaltningskapitalen i kollektiv­
porteføljen. Selskapet har videre hatt fokus på
god og effektiv drift gjennom året noe som
har gitt seg utslag i gode risikoresultater.
Kostnadsutviklingen har blitt fulgt nøye
gjennom 2010 og selskapets kostnadsresultat
er tilfredsstillende. På basis av de gjennomførte
tiltakene i 2010 er selskapet godt posisjonert
for 2011.
4
Markedet
Totale kundemidler for livselskaper knyttet til
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)
økte i 2010 med 14 prosent, fra 663 milliarder
kroner til 757 milliarder kroner. Veksten var
størst innenfor kommunal kollektiv pensjon.
Samlet vekst når denne produktgruppen holdes
utenfor var 7 prosent.
Det var en økning på 10 prosent innenfor
privat kollektiv pensjon totalt. Innskudds­
pensjonsfondene økte med 41 prosent mens
økningen for ytelsespensjon var 7 prosent.
Kundemidler knyttet til individuell kapital
økte med 8 prosent. For individuell pensjon
var det en nedgang på 4 prosent fra 2009.
Nordea Liv oppnådde i den samme perioden
en samlet vekst i kundemidlene på 10 prosent.
Nordea Liv hadde totalt en positiv flytte­
balanse på 323 millioner kroner i 2010. For
kollektiv pensjon var flyttebalansen 235 millioner
kroner (inkl. fripoliser).
Innenfor markedet for individuelle produkter
oppnådde Nordea Liv en markedsandel på 13
prosent på rene risikoprodukter, og om lag 18
prosent når det gjelder individuell pensjon.
Prosentandelene gjelder brutto forfalte premier.
Nordea Liv har befestet sin posisjon som
markeds­leder når det gjelder det nye pensjons­
spareproduktet, IPS. Nordea Liv ble største
aktør i 2010, med en markedsandel på 42 prosent
av brutto forfalt premie og 51 prosent av
nytegnet premie.
Nordea Liv har videreutviklet sin sterke
posisjon både i bedriftskundemarkedet og i
personkundemarkedet. Den totale bestanden
målt i antall bedriftskunder var ved årsskiftet
15.600 og av disse var 13.900 innskudds­
ordninger. Privatkundebestanden utgjorde
ved årsskiftet 197.000.
Kundetilfredshet
Det å skape positive kundeopplevelser står
sentralt for Nordea Liv. Vi tenker og handler
med kunden i sentrum og strekker oss etter å
overgå kundenes forventninger. Nordea Liv
leverer produkter både via Nordea Bank og
Tryg Forsikring. Kundeundersøkelser gir oss
positive tilbakemeldinger og viser at kundene
oppfatter at våre produkter bidrar til å styrke
den samlede kundetilfredsheten hos våre
distri­butører. I tiden fremover vil vi ytterligere
trappe opp arbeidet med å lage enda mer
kundevennlige produkter og løsninger.
Resultat
Årsresultatet for Nordea Liv, før fordeling, ble
683 millioner kroner (585). Kundene ble tildelt et
resultat på 291 millioner kroner (175). Resultat
til eier ble 392 millioner kroner før skatt (410),
hvorav 112 millioner kroner generert fra individuelle kapitalforsikringer, -16 millioner kroner
fra individuelle rente- og pensjonsforsikringsprodukter, 198 millioner kroner fra kollektiv
rente- og pensjonsforsikring, 7 millioner
kroner fra skadeforsikringsprodukter og 91
millioner kroner fra selskapskapitalen.
Verdijustert avkastning for produkter uten
investeringsvalg ble 5,7 prosent (6,2) og bokført avkastning 4,8 prosent (4,9). Avkastningen
i Nordea Aktiv Bedrift 50 som er det mest
populære bedriftsfondet for kunder med innskuddspensjon ble 10,9 prosent (28,2). Nordea
Liv økte aksjeandelen gradvis gjennom 2010 i
kollektivporteføljen. Obligasjoner til amortisert
kostnad og fast eiendom utgjorde ved årsskiftet
til sammen 64 prosent av kundemidlene som
forvaltes med rentegaranti. Dette har bidratt til
den tilfredsstillende avkastningen i 2010.
Premieinntekter
De samlede premieinntektene inkludert overførte reserver for Nordea Liv ble 6.117 millioner
kroner (6.676), herav produkter med investerings­
valg 2.370 millioner kroner (2.062). Tilflyttede
reserver utgjorde 1.360 millioner kroner (1.828).
Premieinntektene for kollektiv pensjon ble
4.650 millioner kroner (5.341), en nedgang på
13 prosent. Samlede premie­inntekter for individuelle produkter ble 1.401 millioner kroner
(1.280). Økningen skyldes at det er mer attraktivt for kundene å spare i private produkter
innenfor tradisjonell liv og investeringsvalg på
grunn av oppgang i finans­markedene og fremdeles lavt rentenivå. Premier for ulykkes- og
yrkesskadeforsikring utgjorde 66 millioner
kroner (55). Forfalte årlige premier og
engangspremier for Nordea Liv ble 4.845 millioner kroner (4.916) hvorav produkter med
investeringsvalg utgjorde 2.059 millioner kroner
(1.976). Selskapet har styrket sin posisjon i
bedriftsmarkedet siste år. Flyttebalansen var
positiv med 323 millioner kroner (1.060).
Finansavkastning
Nordea Livs portefølje for kunder med
rentegaranti er inndelt i tre kategorier; med
henholdsvis høy, standard og lav investerings­
risiko. Gjennomsnittlig verdijustert avkastning
(eksklusiv verdipapirer til amortisert kost) for
de tre porteføljene var 5,7 prosent (6,2).
Gjennomsnittlig bokført avkastning var 4,8
prosent (4,9), og inkludert endringer i mer­
verdier på verdi­papirer til amortisert kost var
avkastningen 5,5 prosent (6,1).
Netto finansinntekter for den tradisjonelle
forsikring utgjorde 2.111 millioner kroner
(2.100). Det er avsatt 346 millioner kroner
til kursreguleringsfond i 2010. Eiendom ga i
2010 en avkastning på 6,0 prosent (1,0). Alle
eiendommer eies per 31.12.2010 som aksjer
og andeler i datterselskap. Norske aksjer og
utenlandske aksjer gav en avkastning på
henholdsvis 24,3 prosent (71,3) og 8,2 prosent
(26,9). Norske obligasjoner bidro med 4,1
prosent avkastning (5,2), pengemarked med
3,0 prosent (6,3). Verdipapirer til amortisert kost
gav en avkastning på 5,0 prosent (5,1).
Alternative investeringer (private equity,
hedge fund etc.) oppnådde en avkastning på
10,4 prosent (-0,9). Netto finansinntekter for
produkter med investeringsvalg ble 859
millioner kroner (1.327).
Erstatninger
De samlede erstatninger inklusiv uttak, gjenkjøp
samt flytting fra selskapet utgjorde 3.895 millioner kroner (3.136). Utbetaling av erstatninger
til de forsikrede ble på 2.844 millioner kroner
(2.354). Økningen i erstatningene skyldes i all
hovedsak økt gjenkjøp innen individuell
rente- og pensjonsforsikring. Overføring av
premiereserve til andre selskaper utgjorde
1.058 millioner kroner (794).
5
Endringer i forsikringsforpliktelser
De samlede endringene vedrørende kontrakts­
fastsatte forpliktelser utgjorde en avsetning
på 1.818 millioner kroner (3.220), inkludert
avsetning på 346 millioner kroner til kurs­
reguleringsfond (445) og avsetning til tilleggsavsetninger på 193 millioner (299). Årets avset­
ning til tilleggsavsetninger som en del av årsdisponeringen utgjorde 200 millioner kroner. Ved
utgangen av 2010 utgjør tilleggsavsetningene
764 millioner kroner. Avsetningen til premie­
reserve utgjør 1.266 millioner kroner (2.463).
Kostnader
Driftskostnadene for Nordea Liv inkludert
kostnader relatert til finansforvaltningen ble
523 millioner kroner (493). Økningen i kostnader i forhold til 2009, skyldes i hovedsak
økte suksesshonorarer til forvaltere og økt grad
av konsulentbruk på grunn av store prosjekter
som Pensjonsreformen og Solvens II. Kostnads­
prosenten, inkludert kostnader til forvaltning
av finansielle eiendeler, i forhold til forfalte
premier ble 10,8 prosent (10,0). Driftskostnadene
i forhold til forvaltningskapital ble 1,00 prosent
(1,04). Nordea Liv har høy fokus på kostnader
og det arbeides med å effektivisere og automatisere prosesser i selskapet. Selskapet driver
ikke med aktiviteter som faller innenfor FOU.
Renteresultat
Renteresultatet er forskjellen mellom den bokførte
avkastningen og rentegarantien til forsikrings­
takerne i kollektivporteføljen. Nordea Liv
hadde i 2010 et avkastningsresultat på 557
millioner kroner (515), mens vederlag for rente­
garanti utgjorde 97 millioner kroner (77). Den
realiserte finansavkastningen i kollektivporteføljen utgjorde 1.765 millioner kroner (1.655)
etter avsetning til kursreguleringsfond med 346
millioner kroner. Positiv utvikling i finansmarkedet, økt eksponering i aksjer og god
avkastning på rentepapirer og eiendom bidro til
den gode avkastningen. Rentegarantien utgjorde
1.194 millioner kroner (1.142). Gjennomsnittlig
garantert rente på forsikringskontrakter var i
2010 3,49 prosent.
Risikoresultat
Risikoresultatet fremkommer som følge av at
dødelighet og uførhet i perioden avviker fra
det som er forutsatt i premietariffene. Nordea
Liv oppnådde et risikoresultat på 179
millioner kroner (209). Risikopremien ble
607 millioner kroner (579) og udekket risiko
ble 428 millioner kroner (370).
6
Årets reduksjon i risikoresultatet på 30 millioner
kroner fordeler seg som følger; Resultatet fra
individuell kapitalforsikring er øket med 8
millioner kroner, individuell rente- og pensjons­
forsikring er økt med 13 millioner kroner mens
resultatet fra kollektiv rente- og pensjons­
forsikring er redusert med 41 millioner kroner.
Resultatet fra ulykkesforsikring og andre skade­
bransjer er redusert med 10 millioner kroner.
Balanse
Forhåndsprising av risiko og rentegaranti
For kollektiv ytelsespensjon og for nyopprettede
garanterte individualprodukter medfører ny
forsikringslov at renteoverskuddet skal gå til
kunden. De ulike delene av pensjonsleveransen
prises separat på forhånd, og hvert priselement
kan inneholde et fortjenesteelement til forsikrings­
selskapet. For Nordea Liv utgjorde vederlag
for rentegaranti 97 millioner kroner (77) og
fortjeneste element for risiko 42 millioner kroner
(44) for 2010.
Kollektivporteføljen fordelte seg ved årsskiftet
med 20 prosent på eiendom, 11 prosent på
aksjer, omløpsobligasjoner og sertifikater 22
prosent, verdipapirer til amortisert kost 45
prosent og annet 2 prosent. Risikoutsatte aksje­
investeringer utgjorde 15 prosent ved årsskiftet.
Administrasjonsresultat
Nordea Liv sitt administrasjonsresultat for
2010 ble negativt med 20 millioner kroner (-21)
som tilsier en marginal forbedring fra året før.
Det negative administrasjonsresultatet skyldes
høye suksesshonorarer til finansforvalterne i
tillegg til økte konsulentkostnader.
Forvaltningskapital
Nordea Livs forvaltningskapital var ved årsskiftet 52.300 millioner kroner (47.367), en økning
på 10,4 prosent inkludert investeringsvalgs­
porteføljen som ved årsskiftet utgjorde 9.992
millioner kroner (7.644), en økning på hele
30,7 prosent.
Investeringsvalgporteføljen fordelte seg med
34 prosent på aksjefond, 63 prosent på obligasjons-, pengemarkeds- og kombinasjonsfond
og 3 prosent på bankinnskudd.
Kontantstrømoppstilling
Selskapet har store finansielle transaksjoner.
Dette skyldes delvis at årlige innbetalinger av
premier plasseres i finansmarkedet, samt kontinuerlig endring i aktivaallokeringen basert
på blant annet endring i selskapets vurdering
av risiko og avkastningsmuligheter.
Resultatanalyse Nordea Liv
NOK mill. 2010
Renteresultat
Administrasjonsresultat
Risikoresultat
Fortjeneste risiko og rentegaranti
Annet
Resultat til fordeling
Til tillleggsavsetning
Kundetildeling
Resultat før skatt
Skatteinntekt (+)/kostnad (-)
Årsresultat
648
-20
179
139
-63
883
-200
-291
392
201
593
2009
615
-21
209
121
-23
901
-316
-175
410
-193
217
Nordea Liv har i 2010 en skatteinntekt på 201
millioner kroner. Dette har sin bakgrunn i at
aksjegevinster og utbytte som omfattes av fritaks­
metoden, herunder avkastning fra eiendomsselskaper, er skattefrie inntekter for selskapet.
Avsetning til kundefond er også skattemessig
fradragsberettiget. År med god avkastning
innenfor fritaksmetoden vil gi selskapet skatte­
inntekter, mens dårlige år vil gi skattekostnader.
Etisk forvaltning
Aktivt eierskap
Vi er overbevist om at engasjement er bedre
enn ekskludering. Derfor fører vi dialog med
utvalgte selskap for å stimulere til en mer
bærekraftig atferd.
Forvaltning
Vi etterstreber å investere i selskap som er
konkurransedyktige ut fra et finansielt, sosialt
og miljømessig perspektiv. To ganger per år
gransker vi derfor våre porteføljer ved å bruke
normbasert screening. Gjennomgangen tar
sikte på å identifisere selskaper som bryter
internasjonale normer og avtaler om menneske­
rettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og
antikorrupsjon. Dersom et selskap blir fanget
opp under screeningen så velger vi å engasjere
oss i dialog, en såkalt 'reaktiv dialog', der vi
prøver å påvirke selskapet til bedre atferd. Salg
av aksjer er alltid siste steg. Vi har også møter
med selskap som representerer store investeringer i våre fond. Slike dialoger kaller vi 'proaktiv dialog' og dets formål er å se hvordan disse
selskapene jobber med problem­stillinger knyttet
til ESG (Environment, Social, Governance).
Fond som utelukker visse sektorer
I vårt utvalg er det også fond med sterkere
etisk vurdering som innebærer ekskludering.
I disse fondene gjelder sektorbasert screening,
noe som innebærer at fondene ikke investerer
i selskaper hvor mer enn 5 prosent av salget
kommer fra produksjon og/eller salg av varer
og tjenester innen våpen, tobakk, alkohol,
gambling eller pornografi.
Risiko, kapitalforhold og
soliditet
Soliditet
Soliditetskapitalen består av egenkapital,
ansvarlig lån, tilleggsavsetninger, kursreserve
på obligasjoner til amortisert kost og merverdi
på finansielle omløpsmidler (kursreguleringsfond). Midlene kan anvendes til å oppfylle
renteforpliktelsen på forsikringsmidlene.
Anvendelsen av soliditetskapitalens elementer
har imidlertid forskjellige forutsetninger og
tidshorisont. Soliditetskapitalen per 31.12.10
utgjorde 5.718 millioner kroner (4.670).
Soliditetskapitalen i prosent av forsikringsmessige avsetninger utgjør 15,9 prosent (13,5).
Soliditetskapital
NOK mill.
2010
%*
2009
%*
Egenkapital
Ansvarlig lån
Tilleggsavsetninger
Urealisert kursreserve obligasjoner til amortisert kost
Merverdi omløpsmidler
3 557
390
764
216
791
9,9
1,1
2,1
0,6
2,2
2 975
390
578
282
445
8,6
1,1
1,7
0,8
1,3
Sum soliditetskapital
*I prosent av forsikringstekniske avsetninger med garanti
5 718
15,9
4 670
13,5
7
Balanse
NOK mill.
2010
%
2009
%
Selskapskapital
Kollektivporteføljen
Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg
3 623
38 685
9 992
6,9
74,0
19,1
3 126
36 597
7 644
6,6
77,3
16,1
Sum eiendeler
52 300
100,0
47 367
100,0
Bufferkapitalen, dvs. Nordea Livs netto
ansvarlige kapital utover minstekravet til kapital­
dekning på 8 prosent, tilleggsavsetninger, samt
eventuelle kursreserver på omløpsporteføljen
var 3.375 millioner kroner (2.430). Dette utgjør
9,4 prosent (7,0) målt mot forsikringstekniske
avsetninger med garanti.
Kapitaldekning og solvens
Egenkapitalen i Nordea Liv utgjør 3.557 millioner kroner (2.975) per 31.12.10. Selskapets
tellende ansvarlige kapital utgjør 3.709 millioner
kroner (3.173) og inkluderer ansvarlig lån med
390 millioner kroner. Kapitaldekningen var i
henhold til gjeldende regler 15,7 prosent (14,4)
per 31.12.10, mens lovens minstekrav er 8 prosent.
Solvensmarginkapitalen består av ansvarlig
kapital i henhold til kapitaldekningsregelverket
med tillegg av 50 prosent av tilleggsavsetningene
og 45 prosent av sikkerhetsavsetninger/
risiko­utjevningsfond utover minimumskrav.
Solvensmarginkapital i prosent av krav utgjør
243 prosent (220).
Selskapet har i løpet av 2010 hatt god likviditet
og det har ikke vært behov for å tilføre selskapet
ny kapital.
Risikoforhold
Nordea Liv bærer forsikringsmessig risiko,
finansiell risiko knyttet til aktivaplasseringer
og operasjonell risiko. Forsikringsmessig risiko
vedrørende forsikringsavtaler knytter seg til
den årlige rentegarantien, usikkerheten ved
beregning av levealder, uførhet og kontraktenes
lange varighet. Innenfor tradisjonell forsikring er
det knyttet rentegaranti til de fleste produktene.
Den gjennomsnittlige rentegarantien er 3,49
prosent og den vil gradvis reduseres ettersom
nye kontrakter og nye innbetalinger på eksisterende kontrakter maksimalt kan ha en
rente­garanti på hhv 2,5 og 2,75 prosent.
Selskapet har en egen risikokomité. Alle tariffer
selskapet anvender er meldt til Finanstilsynet.
Styret fastsetter årlig et reassuranseprogram
for styring av forsikringsrisikoen.
8
Den operasjonelle risiko er knyttet til tap som
skyldes svakheter og feil ved prosesser og
systemer. Det er etablert rutiner i selskapet
som sikrer at uønskede hendelser løpende
blir rapportert og at hendelsene blir fulgt opp
med korrektive, kvalitetsforbedrende tiltak.
Det er i tillegg etablert faste rutiner for gjennom­
føring av risikovurdering, og styret behandler
årlig status av den etablerte internkontrollen.
Den finansielle risikoen er i hovedsak knyttet
opp mot selskapets evne til å innfri den årlige
rentegarantien. Styringen av den finansielle
risikoen gjennomføres med moderne analyseverktøy, operative regler og rapporteringskrav som følges opp kontinuerlig. Styret fastsetter rammene for finansforvaltningen ved
behandlingen av selskapets investeringsstrategi.
Rammene utformes slik at kursrisiko, renterisiko,
kreditt- og motpartsrisiko, valutarisiko og
anvendelsen av derivatinstrumenter, samt
lovpålagte krav til kapitaldekning, solvens og
balansesammensetning blir ivaretatt. Hensikten
med risikostyringen er at selskapet skal opprettholde en tilfredsstillende risikobærende
evne og tilpasse selskapets finansielle risiko
til selskapets soliditet samtidig som dette også
skal legge grunnlaget for en god og konkurransemessig finansavkastning. Selskapets risiko­
kapital skal til enhver tid tilfredsstille alle
lovpålagte samt interne krav.
Selskapet er eksponert mot markedsrisiko,
kredittrisiko og likviditetsrisiko gjennom
selskapets investeringsaktiviteter. Styring
av disse risikoene ivaretas på aggregert nivå
gjennom den investeringsstrategi som er
utarbeidet for selskapet.
Nordea Liv har igangsatt arbeidet med å
tilpasse virksomheten til det nye Solvens II
regelverket som vil tre i kraft i januar 2013.
Under dette regelverket vil solvenskravet
beregnes ut ifra den risiko selskapet tar, og all
risiko skal inkluderes. God og dokumentert
risikostyring vil dermed være et konkurransefortrinn i det nye regimet.
Det henvises for øvrig til note 2 og 11 som gir
ytterligere beskrivelse av risikoer selskapet er
utsatt for og tiltak som er iverksatt for å måle
og styre risiko. Notene kvantifiserer også risiko­
størrelsene.
Styrets vurderinger
Selskapet har en god økonomisk og finansiell
stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og
videreutvikling av selskapet. Styret bekrefter
at regnskapet er avlagt under forutsetning om
fortsatt drift. Det har ikke forekommet hendelser
etter balansedagen av vesentlig betydning for å
vurdere selskapets finansielle stilling. Selskapet
gjennomfører internkontroll i henhold til de
krav som er fastsatt i lovgivningen. Styret
behandler årlig status i den etablerte internkontrollen. Styret mener at årsberetningen gir
en rettmessig oversikt over selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Nordea Liv opprettet i 2010 et revisjonsutvalg
som skal forberede styrets oppfølging av
regnskapsrapportering, internkontroll, risiko­
styring og revisjon.
Organisasjon, personal
og likestilling
Organisasjon
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS
er 100 prosent eid av Nordea Liv Holding
Norge AS.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Bergen
og har videre kontorer i Oslo, Drammen og
Trondheim. Selskapet er representert i hele
landet via kontornettet til Nordea Bank og
Tryg. I tillegg distribueres våre produkter via
uavhengige meglere og Internett.
Selskapets aksje- og obligasjonsporteføljer blir
i all hovedsak forvaltet av Nordea Investment
Management and Funds. Selskapets IT-systemer
driftes av Nordic Processor og CSC. Selskapets
eiendomsportefølje forvaltes i det vesentligste
av Aberdeen Property Investors, Forvaltnings
Compagniet og Linstow Eiendom.
Arbeidsmiljø
Antall medarbeidere i faste stillinger var per
årsskiftet 249 (247). Gjennomsnittlig antall
årsverk for 2010 var 236 (233).
Selskapet merker at arbeidsmarkedet har blitt
noe strammere i takt med at det norske samfunnet får finanskrisen på avstand. Samtidig
er erfaringene at Nordea Liv oppleves som en
attraktiv arbeidsgiver og at det er god tilgang
på relevant kompetanse til de fleste stillingskategorier. Sammenlignet med 2009 har det i
2010 vært flere nyrekrutteringer. Avgangen
(turn over) av personell har også i 2010 vært
lav, 1,9 prosent (1,0).
Sykefraværet var totalt 2 351 dager (legemeldt) i 2010 (1.405). Dette gir et sykefravær
på 4,1 prosent (2,5). Økningen i sykefravær
skyldes i hovedsak langtidssykemeldte som er
under oppfølging. Selskapet har kontinuerlig
fokus på sykefravær og arbeider aktivt på
mange plan for å holde sykefraværet lavt. Det
gjennomføres et systematisk HMS-arbeid, og
alle langtidssykmeldte blir fulgt tett opp av
nærmeste leder. Forebyggende helsearbeid
med fokus på fysisk aktivitet og god tilrettelegging av kontorarbeidsplassene inngår også
som viktige elementer i HMS-arbeidet. Det
arbeides med livsstilsprogram for å fange opp
ansatte som har utviklet eller står i fare for å
utvikle livsstilssykdommer. HR i samarbeid
med Bedriftshelsetjenesten Hjelp24 understøtter
disse prosessene. Nordea Liv er en inkluderende
arbeidslivbedrift.
Det er ikke registrert alvorlige skader eller
ulykker relatert til ansatte i 2010.
Nordea gjennomfører hvert år en omfattende
arbeidsmiljøkartlegging, Employee Satisfaction
Index (ESI), hvor de ansatte gir uttrykk for
mange forhold i tilknytning til sin arbeidsplass. Undersøkelsen kartlegger blant annet
hvordan de opplever sitt daglige arbeid,
nærmeste ledelse, det fysiske arbeidsmiljø,
samarbeid, utviklingsmuligheter, belønning
etc. Resultatene blir fulgt opp med tiltak for
å bedre på forhold der det er nødvendig, i
tillegg til å tilrettelegge for å bevare et positivt
resultat der ting fungerer godt.
Utvikling for de siste 3 år
Tilfredshet og motivasjon
Lojalitet
2010 2009
71
78
69
78
2008
71
78
(scoringsskala fra 0-100):
9
Selskapets øverste ledelse har jevnlige møter
med de tillitsvalgte via Samarbeidsutvalget
(SU) og verneombud og bedriftshelsetjeneste
via Arbeidsmiljøutvalget (AMU).
Selskapet har ordninger for refusjon av kostnader til behandling av arbeidsrelatert muskelog skjelettproblem, samt en ordning for refusjon
av kostnader ved kjøp av terminalbriller og
helsekontroller. Det er lagt til rette for at ansatte
kan få behandling av arbeidsrelaterte plager i
selskapets egne lokaler. Fra 2011 er det etablert
en behandlingsforsikring for alle ansatte.
I 2010 er det gjennomført en omfattende
ombygging av selskapets kontorarealer i Oslo
og Bergen. En har fokusert på å utforme arealene
optimalt med tanke på ventilasjon, lys og
støyforhold. Samtlige ansatte har fått nye
ergonomiske arbeidsplasser med blant annet
elektrisk heve- og senkepult og alle ansatte
sitter nå i et åpent miljø.
Selskapets styre mener arbeidsmiljøet i
selskapet er godt, noe som underbygges av
resultater på arbeidsmiljøundersøkelsen og
omfanget av sykefraværet.
Likestilling og arbeidsstokk
Nordea Liv har en tilfredsstillende fordeling
av menn og kvinner i sin organisasjon. En
demografisk oversikt gir følgende bilde (tall
for 2009 i parentes):
Totalt
Antall medarbeidere
Gjennomsnittsalder
Gjennomsnittsansiennitet
Ledere med personalansvar
249 (247)
42,8 (42,5)
10,8 (10,5)
38 (37)
Kvinner
Menn
143 (142) 106 (105)
42,9 (42,4) 42,8 (42,5)
11,1 (10,7) 10,3 (10,1)
12 (14)
26 (23)
Ledergruppen består av 8 personer, hvorav 2 er kvinner.
Arbeidstidsordningene i selskapet gir store
muligheter for fleksibilitet og alle ansatte
omfattes av vår fleksitidsordning. Selskapet
fører en livsfaseorientert personalpolitikk ved
å tilby våre ansatte fleksible arbeidsforhold. I
dette inngår blant annet mulighet for redusert
stilling for personer med stort omsorgsansvar,
redusert arbeidstid og økt ferie for ansatte over
60 år. Fra fylte 64 år gis de ansatte mulighet for
nedtrapping til 90 prosent stilling med full lønn.
Ansatte opprettholder 100 prosent lønn under
sykdom og permisjoner og tjener også opp
fulle ferierettigheter i slike fraværsperioder.
Nordea Liv tilrettelegger for like muligheter
til fremgang og karriereutvikling i selskapet,
uavhengig av kjønn, alder eller etnisk bakgrunn.
10
Nordea er bevisst på å stimulere kvinnelige
ansatte til videre karrieresatsing. Måten dette
gjøres på er å tilby aktuelle kandidater utviklings­
program i regi av eksterne leverandører og via
kurs og program internt i Nordeakonsernet.
Nordea Liv har som langsiktig målsetting at
våre ansatte skal speile det samfunn vi lever
og arbeider i, og de kunder som vi betjener. For
å få dette til har vi de siste tre år, i samarbeid
med NAV og ulike opplæringsbedrifter, åpnet
opp for å ta imot personer med fremmed­
kulturell bakgrunn og tilby disse kandidatene
relevant arbeidstrening i vår virksomhet. Så
langt har fem NAV-kandidater deltatt i dette
prosjektet, som har resultert i at en med fremmed­
kulturell bakgrunn er ansatt i fast stilling og
to er ansatt i vikariater.
Samarbeidsutvalget (SU) fungerer også som
Likestillings- og diskrimineringsutvalg, og mål­
s­etting og tiltak knyttet til likestilling og diskriminering forankres og drøftes i dette organet.
Kompetanse og utvikling
Foruten kartleggingen og oppfølgingen som
skjer i tilknytning til arbeidsmiljøundersøkelsen,
gjennomføres det årlige medarbeidersamtaler,
Performance Developement Dialog (PDD),
mellom leder og ansatt.
Når det gjelder utvikling gis det muligheter
for å ta relevante kurs innen forsikring i regi
av BI Forsikringsakademiet. Det er også flere
medarbeidere som har gjennomført kurs i regi
av Nordea Training and Development innen
ledelse, coaching, motivasjon etc. og andre kurs
innen økonomi og administrasjon ved NHH.
Selskapet har et sterkt fokus på medarbeiderutvikling. Alle nyansatte gjennomfører et internt
kursprogram (Nordea Liv Grunnopplæring) i
tillegg til at de deltar på Grunnkurs i Forsikring
gjennom BI Forsikringsakademiet. Den
interne lederutviklingen har i 2009 og 2010
hatt særlig fokus på Coaching og Motivasjon.
I tillegg har samtlige personer med leder­
ansvar i 2010 gjennomført et HMS kurs.
Utviklingstiltakene er blitt positivt tatt imot
blant de ansatte.
I 2009 ble det opprettet et Kompetanseforum,
hvor alle de ulike enhetene i selskapet er
representert. Kompetanseforum arbeider med
å lage kompetanseplaner og spesifisere
kompe­tansekrav innen de ulike divisjonene
og avdekke hvilke behov for utvikling som
finnes. HR er ansvarlig for å koordinere disse
aktivitetene, og sette de ulike utviklingstiltakene
inn i en helhet på selskapsnivå.
Selskapets påvirkning av
det ytre miljø
Selskapets virksomhet påvirker ikke det ytre
miljø utover det som er normalt for den aktivitet selskapet driver. Nordea Liv søker imidlertid å redusere forretningsdriftens belastning
på miljøet gjennom kildesortering og utstrakt
bruk av videokonferanser. Videoromkapasiteten
er som et ledd i moderniseringene av kontorlokalene blitt økt med 75 prosent i 2010, noe
som medfører vesentlig mindre
reising mellom Bergen og Oslo.
Fremtidsutsikter
Nordea Liv oppnådde gode resultater i 2010,
både markedsmessig og resultatmessig.
Selskapet opplevde stor tilflytting og vekst i
tjenestepensjonsmarkedet og i markedet for
fripoliser. Stadig flere kunder tegner individuelle risikoforsikringsavtaler.
Den nye pensjonsreformen ble innført umiddel­
bart etter utløpet av året, og har medført en enorm
interesse for pensjonsspørsmål. Over tid vil det
økte fokuset og de nye mulighetene som ligger
i lovgivningen også medføre større interesse for
individuell pensjonsplanlegging og sparing.
I 2010 ble lovgivningen for tjenestepensjoner
delvis tilpasset hovedlinjene i pensjonsreformen,
men fremdeles arbeides det med sentrale
spørsmål for tjenestepensjonsproduktene.
Endringene som ble vedtatt i 2010 er i stor
grad implementert i selskapets IT systemer.
Det forventes stort arbeid med produkttilpasninger basert på de kommende endringer for
tjenestepensjon, også med å gi råd til bedrifter
om hvilke valg den enkelte bedrift må gjøre.
Nordea Liv vil forsterke arbeidet med å forenkle
produkter og forretningsmessige prosesser.
Arbeidet med dette har gitt stor effekt både i
forhold til kundetilfredshet og lønnsomhet.
Integrasjon med de forretningsmessige prosessene hos distributører vil bli tillagt ekstra
stor betydning.
Finansmarkedet forventes å utvikle seg positivt
i 2011 i takt med oppgangen i verdensøkonomien. Den største usikkerheten er knyttet til
anstrengt gjelds- og budsjettsituasjon for en
rekke stater, samt den politiske uroen i noen
arabiske stater. Eiendomsmarkedet ser ut til å
ha nådd bunnen, og forventes å utvikle seg
positivt gjennom året.
Nordea Liv har gjennom sine distribusjons­
avtaler med Nordea Bank og Tryg stor tilgang
til kunder med behov for selskapets produkter.
Nordea Liv er godt posisjonert både kapitalog aktivaallokeringsmessig til å dra nytte av
en videre oppgang i aksjemarkedet.
Resultat og disponeringer
Nordea Liv oppnådde et resultat på 392 millioner
kroner før skatt. Selskapet har en skatteinntekt
på 201 millioner kroner slik at resultatet etter
skatt utgjør 593 millioner kroner. Styret i Nordea
Liv foreslår at resultatet på 593 millioner kroner
etter skatt disponeres som følger:
Til annen egenkapital: 588 millioner kroner
Til riskoutjevningsfond: 5 millioner kroner
Fri egenkapital utgjør 2.361 millioner kroner
per 31.12.2010.
Bergen 21.03.2011
Styret i Livsforsikringselskapet Nordea Liv Norge AS
Johan Sidenmark
Olav Munch
Styrets leder
Bjørn Rasmussen
Styrets nestleder
Terje Askeland Ansatt valgt
Jørund Vandvik
Adm. Direktør
11
Resultatregnskap
TEKNISK REGNSKAP FOR LIVSFORSIKRING
NOK mill.
Note
2010
2009
1. Premieinntekter 1.1 Forfalte premier, brutto
4 845
4 916
1.2 -Avgitte gjenforsikringspremier
-88
-68
1.3 Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser
9
1 360
1 828
Sum premieinntekter for egen regning
6
6 117
6 676
2. Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen
2.1 Inntekter fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak
13
392
23
2.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler
1 113
1 125
2.3 Netto driftsinntekt fra eiendom
0
220
2.4 Verdiendringer på investeringer
376
1 168
2.5 Realisert gevinst og tap på investeringer
230
-436
Sum netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen
6
2 111
2 100
3. Netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen
3.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler
7
165
3.4 Verdiendringer på investeringer
573
1 447
3.5 Realisert gevinst og tap på investeringer
279
-285
Sum netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen
6
859
1 327
4. Andre forsikringsrelaterte inntekter
6
93
60
5. Erstatninger
5.1 Utbetalte erstatninger 5.1.1 Brutto
8
-2 844
-2 354
5.1.2 -Gjenforsikringsandel av utbetalte erstatninger
20
25
5.2 Endring i erstatningsavsetninger
5.2.1 Brutto
-16
-12
5.2.2 -Endring av gjenforsikringsandel av erstatningsavsetninger
3
-1
5.3 Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre forsikringsselskaper/pensjonskasser 9
-1 058
-794
Sum erstatninger
6
-3 895
-3 136
6. Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser
6.1 Endring i premiereserve
6.1.1 Til (fra) premiereserve, brutto
-1 266
-2 463
6.1.2 -Endring i gjenforsikringsandel av premiereserven
1
2
6.2 Endring i tilleggsavsetninger -193
-299
6.3 Endring i kursreguleringsfond
-346
-445
6.4 Endring i premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond
-29
-36
6.5 Til (fra) tekniske avsetninger for skadeforsikringsvirksomheten
-5
-5
6.6 Overføring av tilleggsavsetninger fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser 9
20
26
Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 12
6
-1 818
-3 220
TEKNISK REGNSKAP FOR LIVSFORSIKRING
NOK mill.
Note
2010
2009
7. Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - særskilt investeringsportefølje
7.1 Endring i premiereserven
-2 348
-2 815 Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - særskilt investeringsportefølje 6
-2 348
8. Midler tilordnet forsikringskontraktene – kontraktsfastsatte forpliktelser
8.1 Overskudd på avkastningsresultatet
-229 8.2 Risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene
-25 8.3 Annen tilordning av overskudd
-37 -2 815
-111 -46 -18 Sum midler tilordnet forsikringskontraktene – kontraktsfastsatte forpliktelser
6
9. Forsikringsrelaterte driftskostnader
9.1 Forvaltningskostnader
9.2 Salgskostnader
20
9.4 Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader (inkl. provisjoner for mottatt gjenforsikring)
-291
-175
-42
-165
-316
-32
-166
-295
Sum forsikringsrelaterte driftskostnader
6
-523
-493
10. Andre forsikringsrelaterte kostnader
11. Resultat av teknisk regnskap
6
6
-4
-15
301
310
IKKE-TEKNISK REGNSKAP
12. Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen
12.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler
111
12.4 Verdiendringer på investeringer
24
12.5 Realisert gevinst og tap på investeringer
-25
143
16
-41
Sum netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen
110
118
13. Andre inntekter
0
0
14. Forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen
14.1 Forvaltningskostnader -4
14.2 Andre kostnader 23
-15
-2
-16
15. Resultat av ikke-teknisk regnskap
16. Resultat før skattekostnad
91
100
392
410
26
201
-193
18. Resultat før andre resultatkomponenter
593
217
19. Andre resultatkomponenter
20. TOTALRESULTAT
Resultat per aksje i hele NOK
0
0
593
217
87
32
17. Skattekostnader
13
Balanse
EIENDELER
NOK mill.
Note
2010
2009
EIENDELER I SELSKAPSPORTEFØLJEN
1. Immaterielle eiendeler
1.2 Andre immaterielle eiendeler
18
154
124
Sum immaterielle eiendeler
154
124
2. Investeringer
2.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi
2.4.1 Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost)
11, 14
6
5
2.4.2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning
11
3 192
2 715
2.4.3 Utlån og fordringer
3
4
Sum investeringer
3 201
2 724
4. Fordringer
4.1 Fordringer i forbindelse med direkte forretninger
11
83
29
4.3 Andre fordringer
73
95
Sum fordringer
156
124
5. Andre eiendeler
5.1 Anlegg og utstyr 18
19
15
5.2 Kasse, bank 82
139
5.3 Eiendeler vedr. skatt
26
11
0
Sum andre eiendeler 112
154
6. Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler i selskapsporteføljen 3 623
3 126
EIENDELER I KUNDEPORTEFØLJENE
7. Investeringer i kollektivporteføljen
7.1 Bygninger og andre faste eiendommer
7.1.1 Investeringseiendommer
11, 16
0
7.1.2 Eierbenyttet eiendom
11, 16
0
7.2 Datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak
7.2.1 Aksjer og andeler i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak
11, 13
7 578
7.3 Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost
7.3.1 Investeringer som holdes til forfall
11
12 740
7.3.2 Utlån og fordringer
4 797
7.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi
7.4.1 Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost)
11, 14
4 173
7.4.2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning
11
8 725
7.4.4 Finansielle derivater
112
7.4.5 Andre finansielle eiendeler
11
509
Sum investeringer i kollektivporteføljen
38 634
3 195
175
3 862
13 821
1 695
3 691
9 810
13
288
36 550
7a Gjenforsikringsandel av forsikringsforpliktelser i kollektivporteføljen
51
47
8. Investeringer i investeringsvalgporteføljen
8.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi
8.4.1 Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost)
11, 14
9 658
8.4.5 Andre finansielle eiendeler
11
334
Sum investeringer i investeringsvalgporteføljen
9 992
Sum eiendeler i kundeporteføljene
48 626
7 313
331
7 644
44 194
SUM EIENDELER
52 300
47 367
EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER
NOK mill.
Note
2010
2009
9. Innskutt egenkapital
9.1 Selskapskapital
9.1.1 Aksjekapital
19
680 680
9.2 Overkursfond
449 449
Sum innskutt egenkapital
1 129 1 129
10. Opptjent egenkapital
10.1.3 Risikoutjevningsfond
67 10.2 Annen opptjent egenkapital
2 361 Sum opptjent egenkapital
2 428 Sum egenkapital
2 975
11. Ansvarlig lånekapital mv.
11.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital
390
Sum ansvarlig lånekapital mv.
23, 27
390
390
390
12. Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - kontraktsfastsatte forpliktelser
12.1 Premiereserve
34 752
12.2 Tilleggsavsetninger
764
12.3 Kursreguleringsfond
791
12.4 Erstatningsavsetning
351
12.5 Premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond
1 221
12.6 Andre tekniske avsetninger for skadeforsikringsvirksomheten
36
Sum forsikringsforpliktelser i livsforsikring - kontraktsfastsatte forpliktelser
2,3,4
37 915
33 352
578
445
336
1 123
30
35 864
13. Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - særskilt investeringsportefølje
13.1 Premiereserve
9 989
13.2 Supplerende avsetninger
2 13.4 Erstatningsavsetning
1 Sum forsikringsforpliktelser i livsforsikring - særskilt investeringsportefølje
3,5
9 992 14. Avsetninger for forpliktelser
14.1 Pensjonsforpliktelser o.l.
21
2
14.2.1Forpliktelser ved periodeskatt
26
0
14.2.2Forpliktelser ved utsatt skatt
26
0
14.3 Andre avsetninger for forpliktelser
64
Sum avsetninger for forpliktelser
11
66
34
102
101
42
279
11
1
1
30
49
239
318
53
64
58
176
15. Premiedepot fra gjenforsikringsselskaper
17. Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter
17.2 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter
62
Sum påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter
11
62
SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER
52 300
7 642
2
0 7 644
16. Forpliktelser
16.1 Forpliktelser i forbindelse med direkte forsikring
16.2 Forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring
16.5 Andre forpliktelser
28
Sum forpliktelser
11
39
39
47 367
Bergen, 21.03.2011
Styret i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS
Johan Sidenmark
Styrets leder
Olav Munch
Bjørn Rasmussen
Styrets nestleder
Terje Askeland Ansatt valgt
Endringer i egenkapital NOK mill.
Aksjekapital
Overkursfond
Per 01.01.
Årets resultat (totalresultat)
Kapitalnedsettelse
Kapitalforhøyelse
Avgitt konsernbidrag
Per 31.12.
14
3 557 62
1 784
1 846
680 0 -6
6
0 680 449 0 -5
5
0 449 Risiko
utjevningsfond
62 5 0
0
0 67 Jørund Vandvik
Adm. Direktør
Adm.
avsetning
6 0 0
0
0 6 Annen
egenkapital
1 778 588 0
0
-11 2 355 Sum
egenkapital
2 975
593
-11
11 -11 3 557
15
Noter til regnskap
1
Regnskapsprinsipper
GENERELT
Regnskapene er satt opp i samsvar med forskrift
om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper
(FOR 1998-12-16, nr 1241). Dette innebærer at
International Financial Reporting Standards
(IFRS) er benyttet som utgangspunkt med de
unntak og opsjoner til å anvende deler av forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder (FOR 2008-01-21, nr 57)
som er angitt i årsregnskapsforskriften. Beløp i
notene presenteres i millioner kroner. Det er
utarbeidet sammenligningstall i notene i den
grad sammenlignbare tall er tilgjengelig og det
anses hensiktsmessig.
Regnskapet skal godkjennes av general­
forsamlingen i Nordea Liv før det ansees som
avlagt.
Regnskapet er utarbeidet på grunnlag av
historisk kost, med følgende unntak:
• Derivater måles til virkelig verdi
• Finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultatet måles til virkelig verdi
• Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
måles til virkelig verdi
• Investeringseiendommer måles til virkelig
verdi
FINANSIELLE EIENDELER
Finansielle eiendeler innregnes i balansen når
selskapet blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Alminnelige kjøp og salg
av finansielle instrumenter er regnskapsført på
transaksjonsdagen. Alle finansielle instrumenter
som ikke inngår i kategorien til virkelig verdi
over resultatet, innregnes første gang til virkelig
verdi med tillegg av de transaksjonsutgiftene
som er direkte henførbare til anskaffelsen eller
utstedelsen av den finansielle eiendelen.
Finansielle instrumenter i kategorien virkelig
verdi med verdiendringer over resultatet innregnes uten hensyn til transaksjonskostnader.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontrakts­
messige rettene til kontantstrømmene fra den
finansielle eiendelen utløper, eller når foretaket
overfører den finansielle eiendelen i en tran­
saksjon hvor all, eller tilnærmet all, risiko og
fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av
eiendelen overføres.
Finansielle eiendeler klassifiseres i en av de
følgende kategorier:
• Til virkelig verdi over resultatet
• Tilgjengelig for salg
• Investeringer som holdes til forfall/
amortisert kostnad
• Utlån og fordringer
• Derivater
16
Til virkelig verdi over resultatet
Et finansielt instrument klassifiseres som til
virkelig verdi over resultatet dersom det ved
førstegangsinnregning er øremerket til dette,
eller holdes for omsetning. Selskapet har en
investeringsportefølje som er øremerket til
virkelig verdi ved førstegangsinnregning, og
som løpende styres og måles til virkelig verdi.
Dette er i tråd med styrets godkjente risiko- og
investeringsstrategi og informasjon basert
på virkelig verdi rapporteres regelmessig til
konsernledelsen og styret.
Instrumentene måles til virkelig verdi, og
endringer i verdien innregnes i resultatet.
Tilgjengelig for salg
Verdipapirer i kategorien tilgjengelige for salg er
ikke-derivative finansielle eiendeler som selskapet
har valgt å plassere i denne kategorien, eller
som ikke er klassifisert i noen annen kategori.
Verdipapirer i denne kategorien måles til virkelig
verdi, og endringen i virkelig verdi innregnes i
resultatet under andre resultatkomponenter.
Utlån og fordringer
Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle
eiendeler med betalinger som er faste, eller lar
seg fastsette og som ikke blir notert i et aktivt
marked.
Utlån og fordringer måles til amortisert kost
etter effektiv rentes metode.
Investeringer som holdes til forfall
Investeringer som holdes til forfall er ikkederivative finansielle eiendeler med betalinger
som er faste eller lar seg fastsette, har en fast
forfallsdato, og som foretaket har en positiv
intensjon om og evne til å holde til forfall, med
unntak for de som foretaket ved førstegangs
innregning øremerkes til virkelig verdi over
resultatet samt de som oppfyller definisjonen
av utlån og fordringer.
Investeringer som holdes til forfall måles til
amortisert kost etter effektiv rentes metode.
Derivater
Selskapet benytter forskjellige finansielle
instrumenter i den normale verdipapirvirk­
somheten, samt til styring av selskapets valutaog renteeksponering. Derivater regnskapsføres
i kategorien virkelig verdi med verdiendringer
over resultatet. Verdien av derivatene klassifiseres
henholdsvis som en eiendel eller som forpliktelse.
Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi
med utgangspunkt i direkte observerbare
markeds­verdier for instrumenter hvor disse er
tilgjengelig i et likvid marked. Dersom markeds­
verdier ikke er direkte tilgjengelig, benyttes
allment aksepterte matematiske metoder og
underliggende observerbare markedsdata som
grunnlag for beregning av markedsverdier.
Selskapet benytter ikke sikringsbokføring etter
IAS 39.
Virkelig verdi
Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan
omsettes for eller en forpliktelse gjøres opp
med i en transaksjon på armlengdes avstand
mellom velinformerte, frivillige parter. For
finansielle eiendeler som er notert på børs eller
annen regulert markedsplass, settes virkelig
verdi til kjøpskurs siste handelsdag frem til og
med balansedagen. For en eiendel som skal
avhendes, eller en forpliktelse som innehas,
settes virkelig verdi til salgskurs.
Dersom markedet for et finansielt instrument
ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved
hjelp av verdsettingsmetoder. Verdsettings­
metoder omfatter bruk av nylig foretatte markeds­
transaksjoner på armlengdes avstand mellom
velinformerte, frivillige parter dersom slike er
tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig
verdi av et annet instrument som praktisk talt er
det samme, diskontert kontantstrømsberegning
og opsjonsprisingsmodeller. Dersom det finnes
verdsettingsmetode som til vanlig brukes av
markedsaktørene for å prissette instrumentet,
og denne teknikken har vist seg å gi pålitelige
estimater av priser oppnådd i faktiske markeds­
transaksjoner, benyttes denne metoden.
Forutsetningene benyttet i verdsettingsmetoden
er hovedsakelig observerbare, men kan i enkelte
tilfelle være basert på skjønn.
For unoterte gjeldsinstrumenter er verdsettelsen
basert på kontraktsfestede kontantstrømmer,
observerbare rentekurver og estimert kreditt­
spread for de relevante utstedelsene.
Amortisert kost
Etter førstegangsinnregning måles investeringer
som holdes til forfall, utlån og fordringer og
finansielle forpliktelser som ikke måles til virkelig
verdi til amortisert kost ved hjelp av effektiv
rentes metode. Ved beregning av effektiv rente
estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle
kontraktsmessige vilkår ved det finansielle
instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt
eller mottatt mellom partene i kontrakten og
transaksjonskostnader som kan henføres direkte
til transaksjonen, inngår som en komponent
ved fastsettelsen av den effektive renten.
Verdifall
For finansielle eiendeler som ikke måles til
virkelig verdi, foretas det på balansedagen en
vurdering av hvorvidt det finnes objektive
indikatorer for verdiforringelse av den enkelte
finansielle eiendel eller en gruppe av ensartede
finansielle eiendeler. Ved vurderingen av om
det foreligger verdiforringelse legges det vekt
på hvorvidt utsteder/debitor har vesentlige
finansielle vanskeligheter, om det foreligger
kontraktsbrudd, herunder mislighold, om det
er sannsynlig at skyldner går konkurs, om det
ikke lenger finnes et aktivt marked for eiendelen
på grunn av finansielle vanskeligheter eller om
det observeres målbar nedgang i forventet
kontantstrøm fra en gruppe finansielle eiendeler.
Vurderingen baseres utelukkende på historiske
forhold. Framtidige hendelser vurderes ikke
uansett grad av sannsynlighet. Dersom det fore­­
ligger objektive bevis foretas det nedskrivning.
Nedskrivningen beregnes ved å sammenligne
ny forventet kontantstrøm med opprinnelig
kontantstrøm diskontert med henholdsvis
opprinnelig effektiv rente (for eiendeler med
fast rente) eller med effektiv rente på måletidspunktet (for eiendeler med flytende rente).
Tap for verdifall reverseres dersom reverserningen objektivt kan knyttes til hendelse som
finner sted etter at tapet ble innregnet.
Andeler i datterselskaper og felles
kontrollert virksomhet
Eiendommene i Nordea Liv eies gjennom
datter­selskaper og felleskontrollerte selskaper
med ulik selskapsform (AS, ANS, DA).
Selskaper med eierandel over 50 % eller
bestemmende innflytelse er vurdert til virkelig
verdi etter IAS 39 i samsvar med årsregnskapsforskriften. Det vil si at samtlige eiendeler og
forpliktelser i disse selskapene inklusive eiendommene er vurdert til markedsverdi.
Ansvarlig lånekapital
Den ansvarlige lånekapitalen klassifiseres som
annen finansiell gjeld og er gitt i norske kroner.
Rentekostnader for de ansvarlige lånene innregnes etter amortisert kost ved bruk av effektiv
rentes metode.
Omregning av utenlandsk valuta
Balanseposter omregnes til balansedagens
kurs, mens resultatposter omregnes til kursene
på transaksjonstidspunktet.
FORSIKRINGSMESSIGE FORHOLD
Innregning av inntekter og kostnader
Forsikringspremier og erstatninger inntekts-/
kostnadsføres med de beløp som forfaller i året
netto for avgitt gjenforsikring. Periodisering av
opptjent premie ivaretas ved avsetning til
premie­reserve i forsikringsfondet.
17
Overføring av premiereserve (flytting) i
livsforsikring
Flytting i livsforsikring fremkommer av regnskapslinjene ”Overføring av premiereserve fra
andre forsikringsselskaper/pensjonskasser” og
”Overføring av premiereserve og tilleggs­
avsetninger til andre forsikringsselskaper/
pensjonskasser”. Innregning i resultatet skjer
på det tidspunktet risikoen overføres. På samme
tidspunkt reduseres/økes premiereserven i
forsikringsfondet tilsvarende. Flyttebeløpet
inkluderer også kontraktenes andel av tilleggsavsetning, kursreserver og årets resultat.
Tilflyttede tilleggsavsetninger vises ikke under
premieinntekter, men under posten tilleggs­
avsetninger under endringer i forsikringsmessige
avsetninger.
Premiereserve
Premiereserven er beregnet i samsvar med
Forsikringsvirksomhetsloven. Premiereserven
utgjør kontantverdien av selskapets forpliktelser
i henhold til de enkelte forsikringsavtaler, med
fradrag for kontantverdien av fremtidige avtalte
premier. Ved beregningene tas det hensyn til
den fastsatte dødelighet og uførhet blant de
forsikrede som er lagt til grunn i de respektive
premietariffer.
Administrasjonsreserve
Administrasjonsreserve er lovbestemt avsetning
innen kollektiv rente- og pensjonsforsikring til
dekning av fremtidige kostnader for fullt betalte
forsikringer. Administrasjonsreserven inngår i
premiereserven.
Tilleggsavsetning
Tilleggsavsetning omfatter betinget kundetildelt
avsetning som inngår i forsikringsfondet etter
forskrift gitt av Finanstilsynet. Avsetningen kan
benyttes til styrking av forsikringskontraktene
dersom selskapets avkastning ikke er tilstrekkelig
til å dekke rentegarantien i kontraktene.
Premiefond, innskuddsfond og
pensjonistenes overskuddsfond
Premie- og innskuddsfond er forsikringstakers
konto for forskuddsbetalte premier og innskudd
etter skatteloven. Pensjonistenes overskuddsfond er fond for overskudd tilordnet premie­
reserve knyttet til pensjoner under utbetaling.
Erstatningsavsetning
Erstatningsavsetning består av avsetning for
erstatninger som er inntruffet, men ikke meldt
til selskapet og erstatningstilfeller som er meldt,
men ikke ferdigbehandlet eller oppgjort.
Kursreguleringsfond
Avsetning for eventuelle netto merverdier
utover kostpris på finansielle omløpsmidler i
kollektivporteføljen tillegges kursregulerings-
18
fond. Dette inkluderer aksjer, obligasjoner og tilhørende derivater samt urealisert gevinst/tap
på valuta­terminkontrakter på balansedagen.
Andel av reserven tildeles forsikringstakerne
ved opphør eller flytting etter forskrift gitt av
Finanstilsynet.
Gjenforsikringsdepoter
På mottatt gjenforsikring avsetter enkelte
gjenforsikringsselskaper kontantdepoter
(Gjenforsikringsdepoter) tilsvarende utestående
skadereserver. Kontantdepotene reduseres
eller økes i takt med endring i utestående
skade­reserver. Gjenforsikringsdepoter bokføres
som fordring i balansen.
ANNET
Egenkapital
Egenkapital består av innskutt kapital som
aksjekapital og overkursfond, og opptjent
egenkapital inkludert risikoutjevningsfond og
administrasjonsavsetning (se beskrevet under).
Risikoutjevningsfond
Risikoutjevningsfondet har som formål å
absorbere svingninger i risikoresultatet over
tid. Avsetningen anses ikke å være knyttet til
selskapets forsikringsrisiko for eksisterende
eller fremtidige kunder og klassifiseres som
opptjent egenkapital.
Administrasjonsavsetning
Administrasjonsavsetning skal dekke kostnader
ved skadeoppgjør etter eventuell avvikling av
selskapet. Avsetningen anses ikke å være knyttet
til selskapets forsikringsrisiko for eksisterende
kunder og er klassifisert under annen opptjent
egenkapital.
Eiendom, anlegg og utstyr
Investeringseiendommene vurderes til virkelig
verdi. Endringer i verdi innregnes i resultatet. I
mangel av sammenlignbare markedspriser på
eiendommer, benyttes anerkjente verdivurderingsmetoder for å verdsette eiendommene.
Hovedvekten er lagt på kontantstrømsverdimetoden, der hver eiendom vurderes individuelt
ved at antatt fremtidig netto inntektsstrøm
neddiskonteres med avkastningskravet for den
enkelte investering. En sentral parameter i
verdivurderingen blir dermed det langsiktige
avkastningskravet for den enkelte eiendom.
Andre verdivurderingsmetoder er også benyttet
for å underbygge verdifastsettelsen.
Driftsmidler vurderes til anskaffelseskost,
fratrukket akkumulerte avskrivninger, med
unntak av eiendom som ikke avskrives i
Livselskaper. Om virkelig verdi av et driftsmiddel faller under bokført verdi og verdifallet
ikke forventes å være forbigående, nedskrives
driftsmidlet tilsvarende verdifallet.
Nedskrivning reverseres om grunnlaget for
nedskrivning ikke lengre er til stede.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler er egenutviklede
It-løsninger. Immaterielle eiendeler vurderes til
anskaffelseskost fratrukket akkumulerte
avskrivninger. Det foretas årlige nedskrivnings­
tester ved indikasjon på verdifall av de balanse­
førte verdiene av løsningene.
Skatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet består av
betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel.
Betalbar skatt
Betalbar skatt er skatt basert på skattemessig
resultat for året.
Utsatt skatt
Utsatt skatt beregnes på grunnlag av forskjeller
mellom balanseført beløp for eiendeler og forpliktelser i regnskapet og det tilsvarende skatte­
grunnlaget benyttet for å beregne skattbar inntekt.
Utsatt skatteforpliktelse innregnes for alle skatte­
økende midlertidige forskjeller, mens utsatt
skattefordel innregnes for alle skattereduserende
midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige
inntekter som de skattereduserende midlertidige
forskjeller kan utnyttes mot.
Pensjonsforpliktelser/pensjonskostnader
Selskapet presenterer både forsikringsdekkede
og udekkede pensjonsforpliktelser overfor
egne ansatte i overensstemmelse med Forskrift
om forenklet anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder (Forenklingsforskriften).
Brutto pensjonsforpliktelse er nåverdien av
opptjente pensjonsrettigheter basert på aktuarmessige beregninger og aktuarielle forutsetninger.
Pensjonsmidler er vurdert til markedsverdi.
Periodens netto pensjonskostnad består av
årets påløpte pensjonsrettigheter og resultatførte estimatavvik, fratrukket årets avkastning
på pensjonsmidlene.
Netto pensjonsforpliktelse (brutto pensjons­
forpliktelse fratrukket pensjonsmidler) er
klassi­fisert som gjeld. Det er avsatt arbeidsgiver­
avgift på netto bokført pensjonsforpliktelse.
Virkningen av endringer i aktuarielle forutsetninger, samt avvik mellom faktisk og forventet
avkastning på pensjonsmidlene, blir amortisert
over 10 år i den grad de overstiger 10 % av den
største av pensjons- forpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor).
Virkningen av endringer i pensjonsplanene blir
løpende resultatført.
BRUK AV ESTIMATER
Utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med
årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper,
herunder anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta
vurderinger, utarbeide estimater og anvende
forutsetninger som påvirker balanseført verdi
av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.
Estimatene baseres på historiske erfaringer og
faktorer som er vurdert å være forsvarlige
basert på underliggende forhold. Faktiske tall
kan avvike fra de anvendte estimatene. Estimater
og tilhørende forutsetninger blir gjennomgått
regelmessig. Endringer i estimater innregnes i
den perioden estimatene endres.
Poster hvor estimater og vurderinger kan gi
vesentlig justering av balanseført verdi er
kommentert nedenfor.
Tap på finansielle eiendeler
For finansielle eiendeler som ikke er innregnet
til virkelig verdi vurderes det på hver balansedag
om det finnes objektive indikasjoner på at de
finansielle eiendelene har falt i verdi.
Virkelig verdi på finansielle eiendeler
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som
ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved
hjelp av allment aksepterte verdsettelsesteknikker.
Forsikringstekniske avsetninger
Den vesentligste risiko er knyttet til hendelsene
dødsfall og uførhet. Det vil videre være risiko
til fastsettelse av estimater både for meldte
skader (RBNS) og ikke meldte skader (IBNR).
Det vises til note 2 om forsikringsrisiko.
Investeringseiendommer
Eiendommene verdsettes til virkelig verdi.
Verdifastsettelsen er basert på interne prisingsmodeller hvor det blant annet tas utgangspunkt
i estimater for netto leieinntekter og avkastnings­
krav. Endringer i avkastningskrav vil kunne gi
vesentlige utslag i eiendomsverdiene.
Varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler
Ved indikasjon på verdifall foretas det nedskrivningstest for å kontrollere om bokført
verdi for driftsmidler og immaterielle eiendeler
er tilstede. Det foreligger usikkerhet knyttet til
estimat av kontantstrømmer og diskonteringsfaktor i forbindelse med beregning av
gjenvinn­bart beløp.
19
2
Styring av forsikringsrisiko
Generelt
Forsikringsrisikoen består av risiko for at en frem­
tidig definert hendelse, som selskapet gjennom
avtaler med kunder har forpliktet seg til å yte
økonomisk vederlag for, inntreffer. For­­sikrings­
risikoen er knyttet til usikkerhet i estimater for
levealder samt forskjellige former for uførhet.
Nordea Livs hovedprodukter er:
•Tjenestepensjon til private bedrifter
•Pensjonsspareprodukter
•Risikodekninger til privatpersoner
Selskapet tilbyr spare-, døds- og uføreprodukter
til både individual- og bedriftsmarkedet. I tillegg
tilbys dekninger ved alvorlige sykdommer til
individualmarkedet. Gjennom aktiv bruk av
reassuranse styres maksimalt egenregningsnivå
og udekket risiko på både enkeltliv og bestand.
Kontroll og oppfølging av forsikringsrisiko
Selskapets policy for risikoovertakelse er regulert
i egen rutine. Risikoovertakelse på individuelle
og kollektive avtaler på mindre enn fem liv, skjer
gjennom avgivelse og bedømmelse av egen­
erklæringer (helseerklæringer) som beskriver
alder, kjønn, helse, familiehistorie, yrke, inntekt,
med mer som kan ha innflytelse på risiko­
vurderingen. Etter behov søkes bistand hos egen
hovedlege, reassurandør, NAV, konkurrenter, lege/
sykehus eller ved samarbeid med bransjens eget
vurderingsprogram (”Nemnden for helse­
bedømmelse”). Om det ikke innkommer
tilstrekkelige opplysninger, eller innhentede
opplysninger ikke finnes tilfredsstillende, så
avvises risikoen.
Skjematur og vilkår kvalitetssikres kontinuerlig
mht innhold, aktualitet og korrekthet av egne
oppnevnte produktansvarlige.
Erstatningsbehandlingen både innenfor individual- og bedriftsmarkedet er nøye regulert av
oppgjørsrutiner som skal sikre en høy kvalitet.
Oppgjørsavdelingene samarbeider tett med
risikoavdelingen og innhenter mye av de
samme opplysningene til hjelp i vurdering av
om en erstatningssak er berettiget. Dersom
selskapet har mistanke om svik, benyttes også
særskilte profesjonelle utredere.
Forsikringsrisikoen analyseres månedlig ved
hjelp av elementanalysen. Der brytes regnskapet
ned på de tre elementene risiko-, administrasjonog renteresultat. Dette gjøres for delbransjene
og for de viktigste produktene, helt ned på
produkt og dekningstype. På den måten har
selskapet en løpende kontroll på lønnsomheten
og tarifferingen, slik at tiltak kan settes inn
dersom en negativ trend utvikler seg innenfor
et produkt eller dekningstype.
Rentegaranti
Av tabell 1 under, ser vi hvordan gjennomsnittlig
grunnlagsrente fordeler seg innenfor de ulike
overskuddsregimene. I tabell 2 er premie­
reservene fordelt på de ulike grunnlagsrentene
innenfor de samme overskuddsregimene.
Gjennomsnittsrenten for forsikringsporteføljen
er 3,49 prosent, mens garantert rente på nye
avtaler er maksimalt 2,5 prosent.
1 . Gjennomsnittlig grunnlagsrente
Overskuddsmodell
Overskuddsmodell etter Overskuddsmodell etter
etter modifiserte
nye regler (Livrenter)
nye regler (YTP)
regler (Fripoliser)
Gjennomsnitt grunnlagsrente
2,11 %
3,38 %
3,68 %
2. prosentvis fordeling av premiereserver på grunnlagsrente
Overskuddsmodell
Overskuddsmodell etter Overskuddsmodell etter
etter modifiserte
Grunnlagsrente
nye regler (Livrenter)
nye regler (YTP)
regler (Fripoliser)
1,60 %
1,9 %
2,75 %
4,7 %
0,7 %
3,00 %
20,8 %
11,2 %
4,00 %
17,9 %
25,9 %
>4,00 %
20
Overskuddsmodell etter
tidligere gjeldende regler
3,50 %
Overskuddsmodell etter
tidligere gjeldende regler
Sensitivitetsanalyse
NOK mill.
Ytelsesbaserte
pensjonsordninger
uten investeringsvalg
Overskuddsregime
NY PM
Fripoliser
Estimeringsfeil
Dødsintensitet + 10 %
Dødsintensitet - 10 %
Uførhet + 15 %
-292
340
140
-239
275
130
Overskuddsmodell etter
tidligere gjeldende regler
Produkter med
naturlig premie*
Totalt
% av reserver
-44
51
27
N/A
N/A
N/A
-575
666
297
-1,7 %
1,9 %
0,9 %
* Produkter med naturlig premie har ikke premiereserve før de eventuelt blir løpende. Premien kan endres fra år til år.
Sensitivitetsanalyse
I tabellen ovenfor er det beregnet endringene i
premiereservene pr 31.12.2010 dersom dødelighet
endrer seg +/-10 prosent ift eksisterende
dødelighets­tariff, samt uførhet øker med 15
prosent ift eksisterende uføretariff.
Selskapet har ikke forsikret militære enheter,
større rederier, oljeinstallasjoner eller flyselskap
eller andre større selskap som har basert sin
kjernevirksomhet innenfor våpenproduksjon,
drivstoff eller annen spesielt risikoutsatt virksomhet.
Tabellen viser et økt reservekrav på 1,9 prosent
dersom dødsintensiteten reduseres med 10
prosent og et økt reservekrav på 0,9 prosent de
rsom uføreintensiteten økes med 15 prosent.
Forøvrig er forsikringsporteføljen diversifisert
geografisk og over de fleste bransjer.
Iht. § 9-11 i Lov om forsikringsselskaper, pensjons­
f­oretak og deres virksomhet (Forsikringsloven)
kan selskapet med samtykke fra Finanstilsynet
beslutte at hele eller en del av årets overskudd
på avkastning og risiko benyttes til nødvendig
styrkning av premiereserve for forsikringsforpliktelser knyttet til de kontrakter det gjelder.
Iht. § 9-22 i Forsikringsloven kan risiko­
utjevnings­fondet bare benyttes til å styrke
avsetningen til premiereserve vedrørende risiko
knyttet til person.
Finanstilsynet kan også gi selskapet frist til å
oppfylle et nytt avsetningskrav. Forhøyelse av
avsetninger skal foretas etter en plan meddelt
Finanstilsynet.
Effekten på egenkapitalen vil dermed være
avhengig av ovennevnte forhold.
Konsentrasjon av forsikringsrisiko
Selskapet tilbyr ikke tjenestepensjon til offentlig
sektor og ikke gruppelivsforsikring. Disse er
forventet å representere den potensielt største
konsentrasjon av risiko innenfor livsforsikrings­
markedet.
Selskapet har i forbindelse med fremforhandling
av katastrofereassuranse årlig gjennomgang av
konsentrasjon av de største risikoengasjementene.
Avsetning for ikke oppgjorte skader
Selskapet foretar avsetninger for meldte, men
ikke oppgjorte erstatningstilfeller (RBNS), og
inntrufne, men ikke rapporterte erstatnings­
tilfeller (IBNR).
Beregningen av RBNS – avsetningen tar
hensyn til alle meldte og registrerte skader.
Disse multipliseres så med en forventet tilslagsprosent. Tilslagsprosentene er beregnet på
historiske data for de ulike bestandene. IBNRavsetning beregnes på grunnlag av forventet
antall skader per skadeårgang som ennå ikke
er rapportert.
For uføreytelser innenfor bedriftsmarkedet,
dvs. uførepensjon, premiefritak og innskuddsfritak avsettes for alle meldte uføre, og korttidsog langtidssykmeldte. I beregningen tas det
hensyn til sannsynligheten for at en sykmeldt
blir ufør og for at en ufør blir reaktivert.
Andre tekniske avsetninger, dvs. sikkerhets­
avsetninger som er relatert til skadeforsikringsbransjer (i all hovedsak alvorlig sykdomsforsikring), er lik minstekravene til Finanstilsynet.
1,7 %
7,7 %
6,9 %
0,6 %
21
Utbetalingsprofil – forsikringstekniske
avsetninger
Grafen under viser den avtalte utbetalings­
profilen av selskapets forsikringstekniske
avsetninger pr. 31.12.2010 (mørkeblå del) i
tillegg til utbetalinger som skyldes avtalte
premier etter dette tidspunktet (lyseblå del).
Likviditetsrisikoen ansees som selskapets evne
til å innfri forpliktelser etter hvert som de forfaller.
Nordea Liv har en egen ramme for likviditet
som skal sikre at selskapet til enhver tid har
tilstrekkelige likvide midler til å møte løpende
utbetalinger. Store deler av selskapets midler er
plassert i papirer som er lett omsettelige og
som på kort varsel kan selges om likviditets­
behovet krever dette.
Reassuranse
Selskapet styrer også sin forsikringsrisiko
gjennom ulike reassuranseprogram.
Selskapets reassuranseprogram er i det alt
vesentligste proporsjonal reassuranse (eksedentreassuranse). Innenfor en eksedentkontrakt
fastsettes det en egenandel, risiko utover egenandelen reassureres. Slike kontrakter medfører
at selskapet kan gi fra seg en liten andel av
risiko­premiene, samtidig som de store risikoene
som kan true det enkelte års risikoresultat, blir
eliminert. Utover eksedentkontraktene har
selskapet enkelte mindre kvotekontrakter som
dekker spesielle behov, samt en katastrofe­
kontrakt (excess of loss kontrakt).
Endringer i forutsetninger
Selskapets forsikringsrisiko er i stor grad knyttet
til overlevelse, dødsfall og uførhet.
Risikoen for økt levealder ”langt liv” ivaretas
ikke direkte gjennom reassuranse og i 2008 ble
det innført nye premie- og avsetningstariffer
for beregning av alders- og etterlattepensjoner
innenfor bedriftsmarkedet. I ettertid har selskapet
fått godkjent opptrappingsplan også for privatbestanden som innebærer at oppreservering for
”langt liv” for slike forsikringer skal være
gjennomført før 2013.
Nye dødelighetsanalyser på bransjenivå for
perioden frem til og med 2009 har nå avdekket
at ytterligere forsterkning av avsetningene må
vurderes. Selskapet vil arbeide videre med
dette i tiden fremover.
Ervervsmessig uførhet angir uførheten i forhold
til arbeidslivet. Endringer i vurdering av uførhet
i folketrygden vil kunne påvirke fremtidige
utbetalinger og avsetninger i selskapet. Likeledes
vil endringer i arbeidsmarked kunne påvirke
uførehyppigheten.
Selskapet gjennomfører jevnlig analyser av
faktisk uførehyppighet sett i forhold til forutsetningene i premietariffen. Det er særlig fokus
på oppfølging av bestanden av kollektiv innskuddspensjon, som er relativt ung og der man
først i senere tid har kunnet registrere mer
stabile trender. Behovet for justeringer i
selskapets uføretariff vurderes fortløpende.
Utbetalingsprofil forsikringstekniske avsetninger
2 500
3
Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - hovedbransjer
NOK mill.
Individuell kapitalforsikring
Premiereserve
2 613
Tilleggsavsetninger
19
Premie-, innskudds- og pensjonistenes overskuddsfond
0
Erstatningsreserve 211
Supplerende avsetninger
0
Sikkerhetsavsetning
0
Sum forsikringsfond
2 843
3a
Individuell rente- og
pensjonsforsikring
7 728
126
8
55
0
0
7 917
Kollektiv rente- og
pensjonsforsikring
34 368
619
1 213
0
2
0
36 202
Ulykkesforsikring og
andre skadebransjer
32
0
0
86
0
36
154
Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - delbransjer Individuell kapital / Individuell rente- og pensjonsforsikring
Sum
44 741
764
1 221
352
2
36
47 116
Individuell kapitalforsikring Tidligere gjeldende
Uten rett til
regler
andel av overskudd
Premiereserve
847
7
Tilleggsavsetninger
18
0
Premie-, innskudds- og pensjonistenes overskuddsfond
0
0
Erstatningsreserve 87
123
Supplerende avsetninger
0
0
Sikkerhetsavsetning
0
0
Sum forsikringsfond
952
130
Kapitalforsikring
tegnet etter
01.01.2008
Investeringsvalg
224
1 535
1
0
0
0
0
1
0
0
0
0
225
1 536
Individuell rente- og pensjonsforsikring
Tidligere gjeldende
Uten rett til
regler
andel av overskudd
Premiereserve
5 145
84
Tilleggsavsetninger
117
0
Premie-, innskudds- og pensjonistenes overskuddsfond
8
0
Erstatningsreserve
7
48
Supplerende avsetninger
0
0
Sikkerhetsavsetning
0
0
Sum forsikringsfond
5 277
132
Renteforsikring
tegnet etter 01.01.2008
Investeringsvalg
443
2 056
9
0
0
0
0
0
0
0
0
0
452
2 056
Sum
Individuell
kapitalforsikring
2 613
19
0
211
0
0
2 843
Sum
Individuell rente- og
pensjonsforsikring
7 728
126
8
55
0
0
7 917
NOK mill.
2 000
1 500
3b Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - delbransjer Kollektiv rente- og pensjonsforsikring
1 000
Kollektiv rente- og pensjons-forsikring
Ytelsesbaserte
uten investeringsvalg
Fripoliser
Premiereserve
14 264
13 247
Tilleggsavsetninger
412
207
Premie-, innskudds- og pensjonistenes overskuddsfond 1 198
15
Erstatningsreserve 0
0
Supplerende avsetninger
0
0
Sikkerhetsavsetning
0
0
Sum forsikringsfond
15 874
13 469
500
0
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 År
22
Uten rett
til andel
Innskuddsbasert
av overskudd med investeringsvalg
459
6 398
0
0
0
0
0
0
0
2
0
0
459
6 400
Sum
Kollektiv rente- og
pensjonsforsikring
34 368
619
1 213
0
2
0
36 202
23
4
6
Endringer i forsikringsforpliktelser i livsforsikring - KONTRAKTSFASTSATTE FORPLIKTELSER Balansepost 12
Premiefond,
innskuddsfond og
Tilleggs-
Kursregu-
Erstatnings- pensjonistenes
Premiereserve
avsetninger
leringsfond
avsetning overskuddsfond
1. Inngående balanse
33 352
578
445
336
1 123
2. Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser
2.1 Netto resultatførte avsetninger (resultatpost 6 samt del av resultatpost 5.2.1)
1 265
173
346
16
29
2.2 Overskudd på avkastningsresultatet (resultatpost 8.1)
83
0
0
0
146
2.3 Risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene (resultatpost 8.2)
12
0
0
0
13
2.4 Annen tilordning av overskudd (resultatpost 8.3)
37
0
0
0
0
2.5 Justering av forsikringsforpliktelser fra andre resultatkomponenter (del av resultatpost 19.8)
0
0
0
0
0
Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser
1 397
173
346
16
188
3. Ikke resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser
3.1 Overføringer mellom fond
3.2 Overføringer til/fra selskapet
Sum ikke resultatførte endringer
i forsikringsforpliktelser
4. Utgående balanse
5
Andre tekniske
avsetninger for
skadeforsikringsvirksomheten
Sum
30
35 864
6
0
1 835
229
0
0
25
37
0
6
0
2 126
3
0
13
0
0
0
-1
0
-90
0
0
0
-75
0
3
13
0
-1
-90
0
-75
34 752
764
791
351
1 221
36
37 915
6a
Resultat på delbransjer - Individuell kapital / Individuell rente- og pensjonsforsikring
Endring i forsikringsforpliktelser brutto i livsforsikring - særskilt investeringsportefølje balansepost 13
Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser
Sum
7 644
2 347
0
0
0
2 347
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
1
0
Sum ikke resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser
0
0
0
1
0
1
4. Utgående balanse
9 989
2
0
1
0
9 992
3. Ikke resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser
3.1 Overføringer mellom fond
3.2 Overføringer til/fra selskapet
2 347
Ulykkesforsikring
og andre
skadebransjer
66
6
0
1
-40
-10
0
0
-16
0
7
Sum
6 117
2 111
859
93
-3 895
-1 818
-2 348
-291
-523
-4
301
Individuell kapitalforsikring
Sum
Uten Kapitalforsikring Individuell
rett til andel
tegnet etter kapital
Tidligere gjeldende regler
av overskudd
01.01.2008
Investeringsvalg forsikring
1. Premieinntekter
111
214
221
413
959
2. Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen
57
7
4
0
68
3. Netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen
0
0
0
161
161
4. Andre forsikringsrelaterte inntekter
1
1
0
7
9
5. Erstatninger
-175
-64
-2
-204
-445
6. Resultatførte endringer i fors.forpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 66
-1
-221
0
-156
7. Resultatførte endringer i fors.forpliktelser - særskilt investeringsportefølje
0
0
0
-362
-362
8. Midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser
-22
0
-1
0
-23
9. Forsikringsrelaterte driftskostnader
-26
-46
-2
-23
-97
10. Andre forsikringsrelaterte kostnader
0
-1
0
-1
-2
11. Resultat av teknisk regnskap
12
110
-1
-9
112
Individuell rente- og pensjonsforsikring
Premiefond,
innskuddsfond og
Supplerende
Tilleggs-
Erstatnings- pensjonistenes
Premiereserve avsetninger
avsetninger
avsetning overskuddsfond
1. Inngående balanse
7 642
2
0
0
0
2. Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser
2.1 Netto resultatførte avsetninger (del av resultatpost 7 samt del av resultatpost 5.2.1)
2 347
0
0
0
0
2.2 Avkastningsresultat tilordnet kontrakter med garanterte ytelser (del av resultatpost 7)
0
0
0
0
0
2.3 Risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene (del av resultatpost 7)
0
0
0
0
0
2.4 Justering av forsikringsforpliktelser fra andre resultatkomponenter (del av resultatpost 19.8)
0
0
0
0
0
Individuell
Kollektiv
Individuell
rente- og
rente- og
kapital forsikring pensjonsforsikring pensjonsforsikring
1. Premieinntekter
959
442
4 650
2. Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen
68
367
1 670
3. Netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen
161
234
464
4. Andre forsikringsrelaterte inntekter
9
11
72
5. Erstatninger
-445
-1 466
-1 944
6. Resultatførte endringer i fors.forpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser -156
643
-2 295
7. Resultatførte endringer i fors.forpliktelser - særskilt investeringsportefølje -362
-103
-1 883
8. Midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser
-23
-23
-245
9. Forsikringsrelaterte driftskostnader
-97
-120
-290
10. Andre forsikringsrelaterte kostnader
-2
-1
-1
11. Resultat av teknisk regnskap
112
-16
198
NOK mill.
24
Resultat på hovedbransjer
NOK mill.
NOK mill.
Uten
Renteforsikring
rett til andel
tegnet etter Tidligere gjeldende regler
av overskudd
01.01.2008
Investeringsvalg
1. Premieinntekter
51
69
141
181
2. Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen
330
7
30
0
3. Netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen
0
0
0
234
4. Andre forsikringsrelaterte inntekter
0
0
0
11
5. Erstatninger
-993
-21
-161
-291
6. Resultatførte endringer i fors.forpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser
654
-19
8
0
7. Resultatførte endringer i fors.forpliktelser - særskilt investeringsportefølje
0
0
0
-103
8. Midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser
-14
0
-9
0
9. Forsikringsrelaterte driftskostnader
-61
-16
-3
-40
10.Andre forsikringsrelaterte kostnader
-1
0
0
0
11. Resultat av teknisk regnskap
-34
20
6
-8
6b
Sum
Individuell
rente- og
pensjonsforsikring
442
367
234
11
-1 466
643
-103
-23
-120
-1
-16
Resultat på delbransjer - Kollektiv rente- og pensjonsforsikring
Kollektiv rente- og pensjonsforsikring
Uten rett
Innskudds-
Ytelsesbaserte
til andel av
basert med
uten investeringsvalg
Fripoliser
overskudd
investeringsvalg
1. Premieinntekter
1 958
603
313
1 776
2. Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen
896
750
24
0
3. Netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen
0
0
0
464
4. Andre forsikringsrelaterte inntekter
35
1
26
10
5. Erstatninger
-826
-645
-136
-337
6. Resultatførte endringer i fors.forpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser -1 668
-551
-76
0
7. Resultatførte endringer i fors.forpliktelser - særskilt investeringsportefølje
0
0
0
-1 883
8. Midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser
-160
-85
0
0
9. Forsikringsrelaterte driftskostnader
-127
-39
-99
-25
10. Andre forsikringsrelaterte kostnader
-1
1
0
-1
11. Resultat av teknisk regnskap
107
35
52
4
Sum
Kollektiv
rente- og
pensjonsforsikring
4 650
1 670
464
72
-1 944
-2 295
-1 883
-245
-290
-1
198
25
7
Resultatanalyse på hovedbransjer - fordeling mellom kunde og eier
NOK mill.
Individuell kapital-
forsikring
Risikoresultat (forsikringsteknisk resultat), ekskl. fortjenesteelement
101
Fortjenesteelement for risiko
0
Administrasjonsresultat
19
Avkastningsresultat
22
Vederlag for rentegaranti
0
Endring i sikkerhetsavs. m.m.
0
Resultat av teknisk regnskap før kundetildeling
142
Resultat til kunder
-23
Tilført til/fra tilleggsavsetninger
-7
Resultat av teknisk regnskap
112
7a
Ulykkesforsikring
Kollektiv rente- og
og andre
pensjonsforsikring
skadebransjer
73
1
42
0
-34
7
430
5
95
0
0
-6
606
7
-245
0
-163
0
198
7
Individuell
rente- og
pensjonsforsikring
4
0
-12
100
2
-57
37
-23
-30
-16
Sum
179
42
-20
557
97
-63
792
-291
-200
301
7b Resultatanalyse på delbransjer - fordeling mellom kunde og eier - Kollektiv rente- og pensjonsforsikring
Kollektiv rente- og pensjons-forsikring
Sum
Kollektiv
Uten rett rente- og
Ytelsesbaserte
til andel av Innskuddsbasert pensjons
uten investeringsvalg
Fripoliser
overskuddmed investeringsvalg forsikring
Risikoresultat
14
23
38
-2
73
Fortjenesteelement for risiko
27
15
0
0
42
Administrasjonsresultat
-17
-10
-13
6
-34
Avkastningsresultat
256
153
21
0
430
Vederlag for rentegaranti
95
0
0
0
95
Endring i sikkerhetsavs. m.m.
-6
0
6
0
0
Resultat av teknisk regnskap før kundetildeling
369
181
52
4
606
Resultat til kunder
-160
-85
0
0
-245
Tilført til/fra tilleggsavsetnigner
-102
-61
0
0
-163
Resultat av teknisk regnskap
107
35
52
4
198
Resultatanalyse på delbransjer - fordeling mellom kunde og eier - Individuell kapitalforsikring/Individuell rente- og pensjonsforsikring
Individuell kapitalforsikring
Sum
Uten rett
Kapitalforsikring Individuell
til andel av
tegnet etter kapital
Tidligere gjeldende regler
overskudd
01.01.2008 Investeringsvalg forsikring
Risikoresultat
22
79
0
0
101
Fortjenesteelement for risiko
0
0
0
0
0
Administrasjonsresultat
3
26
-1
-9
19
Avkastningsresultat
15
5
2
0
22
Vederlag for rentegaranti
0
0
0
0
0
Endring i sikkerhetsavs. m.m.
0
0
0
0
0
Resultat av teknisk regnskap før kundetildeling
40
110
1
-9
142
Resultat til kunder
-22
0
-1
0
-23
Tilført til/fra tilleggsavsetninger
-6
0
-1
0
-7
Resultat av teknisk regnskap
12
110
-1
-9
112
8
Erstatninger NOK mill.
Erstatninger i h.h.t. forsikringsavtaler
Gjenkjøp
Sum utbetalte erstatninger brutto
9
Sum
Individuell
Uten rett
Renteforsikring rente- og
til andel av
tegnet etter pensjons
Tidligere gjeldende regler
overskudd
01.01.2008 Investeringsvalg forsikring
Risikoresultat
-5
8
1
0
4
Fortjenesteelement for risiko
0
0
0
0
0
Administrasjonsresultat
-16
9
3
-8
-12
Avkastningsresultat
82
3
15
0
100
Vederlag for rentegaranti
0
0
2
0
2
Endring i sikkerhetsavs. m.m.
-57
0
0
0
-57
Resultat av teknisk regnskap før kundetildeling
4
20
21
-8
37
Resultat til kunder
-14
0
-9
0
-23
Tilført til/fra tilleggsavsetninger
-24
0
-6
0
-30
Resultat av teknisk regnskap
-34
20
6
-8
-16
Individuell rente-
og pensjons-
forsikring
-642
-785
-1 427
Kollektiv rente-
og pensjons-
forsikring
-854
-85
-939
Ulykkes- og
yrkesskade-
forsikring
-30
0
-30
Sum
-1 740
-1 104 -2 844
Flytting NOK mill.
Individuell rente- og pensjonsforsikring
Individuell kapitalforsikring
-214
-234
-448
Individuell kapitalforsikring
Individuell rente-
og pensjons-
forsikring
Kollektiv rente-
og pensjons-
forsikring
Ulykkes- og
yrkesskade-
forsikring
Sum
Mottatte midler
Overføring av reserver Tilleggsavsetninger, kursreserver
Premie- og innskuddsfond, m.v.
Totalt mottatte midler
Antall kontrakter
11
0
0
11
63
123
0
0
123
433
1 226
20
71
1 317
7 284
0
0
0
0
0
1 360
20
71
1 451
7 780
Avgitte midler
Overføring av reserver
Tilleggsavsetninger, kursreserver
Premie- og innskuddsfond, m.v.
Totalt avgitte midler
Antall kontrakter
-3
0
0
-3
21
-43
-1
0
-44
402
-998
-13
-69
-1 080
3 768
0
0
0
0
0
-1 044
-14
-69
-1 127
4 191
Ulykkes- og
yrkesskade-
forsikring
16
18
Sum
895
675
10
Nytegning
NOK mill.
2010
2009
Individuell kapitalforsikring
599
288
Individuell rente-
og pensjons-
forsikring
166
248
Kollektiv rente-
og pensjons-
forsikring
114
121
Nytegning 2009 er endret ihht FNO-rapporten Markedsandeler - endelige tall 4q 2009. Noten til årsregnskapet 2009 var basert på FNO-rapporten
Foreløpig Livstatistikk 4q 2009
26
27
11
Formål
Den finansielle risikoen i Nordea Liv er i
hovedsak knyttet opp mot selskapets evne til å
innfri den årlige rentegarantien. Styringen av
den finansielle risikoen gjennomføres med
moderne analyseverktøy, operative regler og
rapporteringskrav som følges opp kontinuerlig.
Styret fastsetter rammene for finansforvaltningen
ved behandlingen av selskapets investeringsstrategi. Rammene utformes slik at markeds­
risiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og anvendelsen av derivatinstrumenter, samt lovpålagte
krav til kapitaldekning, solvens, stresstest og
balansesammensetning, blir ivaretatt. Hensikten
med risikostyringen er at selskapet skal opprett­
holde en tilfredsstillende risikobærende evne og
tilpasse selskapets finansielle risiko til selskapets
soliditet samtidig som dette også skal legge grunn­
laget for en god og konkurransemessig finansavkastning. Selskapets risikokapital skal til enhver
tid tilfredsstille alle lovpålagte samt interne
krav.
Forvaltning
Selskapets midler forvaltes i 3 ulike porteføljer;
selskapsporteføljen, kollektivporteføljen og
investeringsvalgsporteføljen. Selskapsporte­
føljen forvaltes i henhold til konsernets retnings­
linjer for forvaltning av egenkapital som innebærer konservativ risikotakning. Kollektiv­
porteføljen er inndelt i tre under­porteføljer; lav,
standard og høy risiko. Kundene kan velge risiko­
profil. De fleste kundene har valgt standard
risikoprofil. Investerings­valgs­porteføljen består
av både privat og kollektivkunder, som selv
velger risikoeksponering ved kjøp av fonds­
andeler i Nordea Livs tilgjengelige fondsutvalg.
Forvaltningen blir overvåket løpende i forhold
til lovpålagte krav, styrets rammer og interne
retningslinjer. Brudd på styrerammer blir
korrigert og rapportert til styrende organer.
Kapitalisering
Kapitalisering av forsikringsvirksomhet reguleres
av myndighetene. Kapitaldekning og solvenssituasjon rapporteres løpende til finansielle tilsynsmyndigheter, styre og ledelse. Nordea Liv
hadde per 31.12.2010 en solvensgrad på 243
prosent, dette utgjør en overdekning på 2.439
millioner kroner. Kapitaldekning utgjorde 15,7
prosent. Bufferkapitalen, dvs. Nordea Livs
netto ansvarlige kapital utover minstekravet til
kapitaldekning på 8 prosent, tilleggsavsetninger,
samt kursreserver på omløpsporteføljen var
3.375 millioner kroner. Dette utgjør 9,4 prosent
målt mot forsikringstekniske avsetninger.
Selskapets soliditetskapital, som er summen av
egenkapital og annen bufferkapital, utgjorde
5.718 millioner kroner per 31.12.2010 (4.670).
Selskapets tilleggs­avsetninger utgjorde 764
28
Finansielle investeringer
Finansiell risiko
NOK mill.
millioner kroner ved årets slutt, mot 578 millioner kroner ved inngangen til året.
Finanstilsynet har utarbeidet 2 stresstester,
den ene til markedsverdier på begge sider av
balansen (stresstest 1) og den andre til markeds­
verdi på aktiva eksklusive poster som føres til
amortisert kost (stresstest 2). Iht. det nye regelverket beregnes tapspotensiale for markeds­
risiko, forsikringsrisiko og motpartsrisiko. I
tillegg er det utarbeidet en korrelasjonsmatrise
som skal anvendes i beregningene. På basis av
de enkelte risikoer samt korrelasjonsmatrisen
beregnes et forventet tapspotensiale. Buffer­
kapitalen som skal dekke dette tapspotensiale
består av egenkapital, ansvarlig lån, tilleggs­
avsetninger (inntil 1 år), kursreserver inklusiv
eiendeler som holdes til forfall og risiko­
utjevningsfond i stresstest 1, mens i stresstest
2 måles det i forhold til solvenskrav og kapitaldekning. Selskapet tilfredsstilte begge stresstestene per årsskiftet.
Styring av finansiell risiko
Nordea Liv bærer finansiell risiko knyttet til
sine aktivaplasseringer. Styret fastsetter rammene
for finansforvaltningen ved behandlingen av
selskapets investeringsstrategi og fastsettelse
av øvre og nedre rammer for den strategiske
aktivaallokeringen. I tabellen på neste side vises
aktiva­allokeringen til Nordea Liv ved utgangen
av 2010. Faktisk aktivaallokering gjennom året
vil variere og følge bevegelser i markedet og taktisk
allokering. I gjennom 2010 har selskapet gradvis,
og i den grad rammer, resultat og buffersituasjon
har tillatt det, økt aksjeeksponeringen.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi er regnskapsført basert på siste omsetningskurs.
Dersom det ikke finnes omsetningsdata for
finansielle eiendeler i denne kategorien, foretas
en verdsettelse basert på interne metoder, med
utgangspunkt i kontantstrømmer, rentekurver
og kredittspread for de enkelte utstederne.
Kredittspreads er basert på spreader innhentet
fra Verdipapir Fondenes Forening (VFF).
Verdifastsettelse av beholdninger i private
equity er foretatt av forvalter basert på bransjestandard utarbeidet av European Private
Equity & Venture Capital Association (EVCA).
For hedgefund er verdsettelse foretatt av fondene og av uavhengige administratorer.
Ved vurdering av finansielle eiendeler som
måles til amortisert kost benyttes samme
prisningsmodell som for verdivurdering av
investeringer til virkelig verdi. Dette innebærer
at i de tilfeller der det ikke er observerbare priser
i et likvid marked gjøres en vurdering med
utgangspunkt i kontantstrømmer, rentekurver
og kredittspread for de enkelte utstederne.
2010
2009
Bokført verdi
Virkelig verdi
Bokført verdi
Virkelig verdi
3 198
3 198
3
3 201
3 198
3 198
3
3 201
2 720
2 720
4
2 724
2 720
2 720
4
2 724
Kollektivporteføljen
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
- Herav fair value option
Investeringseiendom
Lån og fordringer
Finansielle eiendeler som holdes til forfall
Sum finansielle investeringer
21 097
21 097
-
4 797
12 740
38 634
21 097
21 097
-
4 783
12 970
38 850
17 665
17 665
3 370
1 695
13 821
36 551
17 665
17 665
3 370
1 700
14 109
36 844
Finansielle derivater med negativ verdi
0
0
0
0
9 992
9 992
9 992
9 992
9 992
9 992
7 644
7 644
7 644
7 644
7 644
7 644
10 %
90 %
10 %
90 %
91 %
9 %
94 %
6%
36 %
64 %
36 %
64 %
Selskapsporteføljen
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat
- Herav fair value option
Lån og fordringer
Sum finansielle investeringer
Investeringsvalgporteføljen
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat
- Herav fair value option
Sum finansielle investeringer
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
- andel børsnotert (ekskl. investeringer i eiendom)
Egenkapitalinstrumenter
- Børsnoterte
- Ikke børsnoterte
Gjeldsinstrumenter
- Børsnoterte
- Ikke børsnoterte
Finansielle eiendeler som holdes til forfall
- andel børsnotert
Gjeldsinstrumenter
- Børsnoterte
- Ikke børsnoterte
Verdsettelsesteknikker finansielle
instrumenter til virkelig verdi over
resultatet
Andel, NOK mill.
Selskaps-
porteføljen
Kollektiv- Investeringsvalg-
porteføljen
porteføljen
l ll lll Sum 2 430
771
0
3 201
2 954
9 183
8 959
21 097
9 992
0
0
9 992
l ll lll Sum 76 %
24 %
0 %
100 %
14 %
44 %
42 %
100 %
100 %
0%
0%
100 %
l Kvoterte priser i aktive markeder
ll Verdsettelsesteknikker (observerbar input)
lll Verdsettelsesteknikker (ikke observerbar input)
Bevegelse eiendeler målt til virkelig verdi på nivå lll
NOK mill.
Inngående balanse 01.01
Gevinst/tap gjennom året
Tilgang/avgang* Utgående balanse 31.12**
Aktivaallokering - alle porteføljer
NOK mill.
Kollektiv- Investerings-
Selskaps-
porteføljen
porteføljen
porteføljen
Sum
Aksjer og andeler
4 173
9 658
6
13 837
herav alternative inv.
965
0
0
965
Omløpsobligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 8 725
0
3 192
11 917
Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost
17 538
0
0
17 538
Aksjer og andeler i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak
7 578
0
0
7 578
Finansielle derivater
112
0
0
112
Andre finansielle eiendeler
559
334
425
1 318
Sum
38 685
9 992
3 623
52 300
* Balansepost 7a Gjenforsikringsandel av forsikringsforpliktelse er inkludert i kollektivporteføljen
4 972
128
3 959
8 959
* Vesentlig andel skyldes omtrukturering av investeringseiendommer fra direkte eide til AS´er
** Totalt 7 578 millioner kroner stammer fra aksjer og andeler i datterforetak
29
Nedskrivning av posisjoner i denne kategorien
blir gjort etter vurdering basert på krav som
følger av IAS 39. Vurdering er blitt gjennomført
og konklusjonen var at per 31.12.10 ble ingen
papirer nedskrevet.
Risikokategorier
Finansiell risiko deles vanligvis inn i tre
hovedkategorier; kredittrisiko, likviditetsrisiko
og markedsrisiko. Disse risikotypene oppstår
gjennom selskapets investeringsaktiviteter, og
styres på aggregert nivå og ivaretas gjennom
den investeringsstrategi som er utarbeidet for
Nordea Liv.
Kredittrisiko
Kredittrisiko innebærer risikoen for at en part i
et finansielt instrument påfører selskapet et
finansielt tap ved ikke å kunne innfri en plikt.
Denne risikoen styres ved hjelp av flere virkemidler. Det settes øvre grenser for navngitte
motparter, det settes begrensinger på bakgrunn
av ratingbyråers analyser og det stilles krav til
diversifisering av investerte midler. Nordea Liv
har egen kredittkomite med mandat fra styret.
Hver enkelt utsteder blir individuelt vurdert
og klassifisert. Kredittrisikoen til den enkelte
utsteder vil gjenspeiles direkte i verdivurderingen
av det finansielle instrumentet.
Selskapets maksimale kredittrisiko i obligasjonsporteføljene per 31.12.2010 utgjør 20.602
mill kroner.
Fordeling rentepapir per sektor - Amortisert kostnad
- Kollektivporteføljen
Sektor
Andel 2010
Andel 2009
Stat-/statsgaranterte
33,6 %
38,4 %
Kommune/fylke
4 0 %
5,3 %
Bank/Finans
57,1 %
55,1 %
Industri
5,3 %
1,2 %
Sum 100,0 %
100,0 %
Fordeling rentepapir per sektor - til virkelig verdi
- Selskapsforteføljen
Sektor
Andel 2010
Andel 2009
Stat-/statsgaranterte
87,7 %
80,6 %
Kommune/fylke
0,0 %
0,0 %
Bank/Finans
12,3 %
19,4 %
Industri
0,0 %
0,0 %
Sum 100,0 %
100,0 %
Fordeling rentepapir per sektor - til virkelig verdi
- Kollektivporteføljen
Sektor
Andel 2010
Andel 2009
Stat-/statsgaranterte
1,8 %
2,3 %
Kommune/fylke
0,0 %
0,2 %
Bank/Finans
71,6 %
72,9 %
Industri
26,6 %
24,6 %
Sum 100,0 %
100,0 %
10 største utstedere, 31.12.2010
- Alle porteføljer
NOK mill.
Den norske stat
AS Øresundforbindelsen
DnB NOR Boligkreditt
Royal Bank of Scotland
Swedbank Hypotek AB
Kreditanstalt fur Wiederaufbau
DnB Nor Bank Asa
Jyske Bank
Great Belt
Sparebanken 1 Boligkreditt
Sum 10 største
Totalt rentepapirer
Bokført verdi
3 961
1 328
1 057
1 032
931
889
682
554
539
539
11 511
29 454
Fordeling rentepapirer ratingkategori
- Selskapsportefølje og kollektivportefølje
AAA
AA
A BBB
BB
Ingen rating
Sum
31.12.2010
49 %
12 %
8 %
1 %
0 %
30 %
100 %
31.12.2009
45 %
13 %
9%
1%
0%
33 %
100 %
Markedsrisiko
Markedsrisiko innebærer risikoen for at et
finansielt instruments virkelige verdi eller
fremtidige kontantstrømmer vil svinge på
grunn av endringer i markedspriser.
Markedsrisiko omfatter tre typer risikoer;
valutarisiko, renterisiko og annen prisrisiko.
Kredittrisiko forsikringsvirksomheten
Aldersfordeling fordringer forsikring
NOK mill.
Ikke
<30
30-90 >90
Sum forfalt dager
dager dager
Fordringer, direkte forsikring
83
28
34
9
12
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko innebærer risikoen for at selskapet vil støte på vanskeligheter med å oppfylle plikter tilknyttet finansielle forpliktelser.
Nordea Liv har en egen ramme for likviditet
for å sørge for at selskapet har nok likviditet
tilgjengelig for å møte sine forpliktelser. Som
en del av dette er det utarbeidet en stresstest
som baserer seg på at selskapet skal ha nok
likvide aktiva til å kunne dekke inn at 10 prosent
av kollektivporteføljen flytter. Den faktiske
aktiva­allokeringen er betydelig mer likvid enn
det som kreves i henhold til likviditetsrammen.
Finansiell gjeld
NOK mill.
2010
Finansiell gjeld til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
0
Finansiell gjeld til amortisert kost
390
Annen finansiell gjeld
446
Sum
836
Sum
836
0-3 mnd
333
3-12 mnd
110
Valutarisiko
Valutarisiko innebærer risikoen for at et finansielt instruments virkelige verdi eller fremtidige
kontantstrømmer vil svinge på grunn av valuta­
kursendringer. Nordea Liv sikrer det meste av
valutarisikoen i porteføljene. Valutatransaksjoner
utføres innenfor vedtatte rammer i forvaltningen.
Valutaeksponeringen overvåkes kontinuerlig.
Valutarisiko per 31.12.2010 er representativ for
selskapets valutarisiko gjennom 2010. Valuta­
risiko er knyttet til balansepostene; investeringer
til amortisert kostnad og aksjer og andeler.
Valutakursendring på +/- 10 prosent medfører
en verdiendring på 16 mill kroner.
2009
0
390
292
682
Finansiell gjeld - forfallsanalyse
Finansiell gjeld
30
Valutaposisjoner
NOK mill.
Depot/
Netto
Netto
fordringer/
posisjon posisjon
Beholdning terminer Gjeld i valuta i NOK
AUD
38
36
-
0
2
CAD
40
36
--
1
4
CHF
47
45
-
0
2
DKK
37
35
-
2
2
EUR
1 364
1 353
-
1
11
GBP
125
123
-
0
2
HKD
56
54
-
3
3
IDR
0
-
-
650
0
JPY
97
92
-
73
5
KRW
10
-
-
1 891
10
MXN
0
-
-
0
0
MYR
9
-
-
5
9
SEK
98
91
-
7
6
SGD
7
7
-
0
0
THB
6
6
-
2
0
USD
2 022
1 915
-
18
107
ZAR
8
7
-
1
1
Sum
3 964
3 799
-
165
1-5 år >5 år
0
393
Renterisiko
Renterisiko innebærer risikoen for at et finansielt
instruments virkelige verdi eller fremtidige
kontantstrømmer vil svinge på grunn av
endringer i markedsrenten. En stor del av
obliga­sjonsporteføljen vurderes til amortisert
kost. Avkastning på denne porteføljen ligger
betydelig over gjennomsnittlig garantert rente.
Forfallsprofil renteportefølje - amortisert kost
- Kollektivporteføljen
Forfall år
31.12. 2010 31.12.2009
0-1
10,9 %
4,9 %
1-2
14,6 %
14,1 %
2-3
13,4 %
19,1 %
3-4
19,1 %
11,8 %
4-5
4,3 %
21,5 %
>5 37,7 %
28,6 %
Durasjon
3,9
3,5
Forfallsprofil renteportefølje - til virkelig verdi
- Selskapsporteføljen
Forfall år
31.12. 2010 31.12.2009
0-1
63,8 %
50,5 %
1-2
4,6 %
20,8 %
2-3
31,7 %
0,0 %
3-4
0,0 %
23,7 %
4-5
0,0 %
0,0 %
>5 0,0 %
5,0 %
Durasjon
0,9
1,3
Forfallsprofil renteportefølje - til virkelig verdi
- Kollektivporteføljen
Forfall år
31.12. 2010 31.12.2009
0-1
83,6 %
89,0 %
1-2
0,8 %
1,1 %
2-3
2,5 %
0,3 %
3-4
0,3 %
1,7 %
4-5
0,6 %
0,3 %
>5 12,2 %
7,6 %
Durasjon
0,5
0,6
Sensitivitet renteportefølje - effekt på markedsverdi
NOK mill. ved 100 bp parallell skift 31.12. 2010 31.12. 2009
Selskapsporteføljen
27
36
Kollektivporteføljen - til amortisert verdi
701
548
Kollektivporteføljen - til virkelig verdi
46
55
Annen prisrisiko
Annen prisrisiko innebærer risikoen for at et
finansielt instruments virkelige verdi eller
fremtidige kontantstrømmer vil svinge på
grunn av endringer i markedspriser.
Aksjerisikoen inkludert alternative investeringer
sikres ved at man foretar diversifiserte investeringer både mht. regionseksponering og sektor­
eksponering. Aksjer i eiendomsselskaper utgjør
en betydelig del av investeringsporteføljen, og
vil normalt gi risikojustert avkastning som ligger
mellom avkastning til øvrige aksjeinvesteringer
og rentepapirer. Videre er korrelasjonen mellom
disse aktiva­klassene begrenset.
Sensitivitetsanalyse aksjeportefølje - effekt på markedsverdi
NOK mill.
31.12.2010 31.12.2009
20 % fall i aksjekurser - Norske
-218
-240
20 % fall i aksjekurser - Utland
-617
-497
Aksjederivater
Verdiendring ved markedsfall på 20 %
Norge
-70
0
Utland
-66
108
Sensitiviteten på aksjederivater er baset på underliggende deltaeksponering
Risikoprofil - Tracking error
Norske aksjer
4,8 %
3,6 %
Utenlandske aksjer
4,6 %
4,4 %
31
Tracking error:
Tracking error er det annualiserte standard­
avviket av differansen mellom portefølje- og
benchmarkavkastning. Det er således et mål på
hvor stor risiko som er tatt relativt til benchmarkindeks. Benchmark for norske aksjer er
fondsindeksen på Oslo Børs (OSEFX). Grunn­
laget for beregningen er månedlige avkastningstall. Tracking error ved årsskiftet er representativt for den relative risiko gjennom 2010.
Aksjeeksponering i 2010: Nordea Liv økte sin aksjeeksponering med ca
4,7 prosentpoeng gjennom året, ikke hensyntatt eiendomsaksjeeksponering. Økningen har
skjedd gradvis, og i den grad rammer, resultat
og buffersituasjon har tillatt det. Ved inngangen
til året utgjorde aksjeandelen 9,8 prosent inkludert derivater, mens den ved utgangen var på
14,5 prosent inkludert derivater. Selskapets
aksjeinvesteringer er forvaltet gjennom mandat
til Nordea Investment Management and Funds
og flere eksterne forvaltere. Aksjeinvesteringer
er fordelt mellom norske aksjer, globale aksjer
og alternative investeringer.
Endringer i selskapets markedssyn medfører
endringer i eksponeringen i de ulike mandatene.
De globale aksjemandatene er ulike og enten
basert på regioner eller investeringsstiler og
strategier. Risiko og avkastning knyttet til
avvik i forhold til investeringsmandat og
referanseindekser kontrolleres kontinuerlig.
Største eksponeringer - aksjer og andeler
- kollektivporteføljen
Bokført verdi
NOK mill.
31.12.2010
Nordea Global
1 254
Nordea Kapital
771
Nordea Stabile aksjer Global
765
Nordea Life&Pensions Inv Norway SICAR
403
Holberg Norden
244
DB Platinum - Croci EURO
120
Aberdeen Eiendomsfond Norge
85
Septentrio US
80
Northern Logistic Property
71
Dynamic Opportunity Fund
59
Aksjeeksponering per geografi
2010
Norge
26,1 %
Europa ekskl. Norge
28,7 %
Nord Amerika
34,9 %
Japan
3,0 %
Far East ekskl. Japan
3,6 %
Emerging markets
3,6 %
32
2009
23,9 %
32,7 %
33,0 %
3,3 %
3,5 %
3,5 %
Største underliggende eiendomsinvesteringer
i datterforetak
NOK mill.
Markedsverdi
Åsane Storsenter
1 037
Hvaltorvet
624
Folke Bernadottesvei 38
603
Strømsveien 102
523
Ole Deviksvei 10-14
396
Arkaden Kjøpesenter
376
Markedsverdi eiendom
7 036
Stresstestfaktor eiendom
12 %
Samlet tapspotensial for eiendomsrisiko
844
Eiendommene i porteføljen er anskaffet som
ledd i selskapets kapitalplasseringsstrategi og
består i det vesentlige av kontoreiendommer
med sentral beliggenhet (52 prosent) og kjøpesentre/butikkeiendommer (35 prosent).
Samtlige eiendommer er vurdert til virkelig
verdi per 31.12.2010. Verdivurdering er gjort
med interne ressurser. I mangel av tilfreds­
stillende datagrunnlag for sammenlignende
priser er det benyttet anerkjente verdivurderingsmetoder som ”netto kapitalisert verdi”,
”kontantstrømsverdi”, ”teknisk verdi” og ”areal­
metode verdi”. Hovedvekt er lagt på metoden
”kontantstrømsverdi”. I denne metoden beregnes
nåverdien av de fremtidige inntekter og utgifter
for hver eiendom med en anvendt diskonterings­
rente (avkastningskrav). Eiendomsporteføljen er
eid gjennom aksjer og andeler i datter­selskap.
Vurdering av virkelig verdi av eiendommene
er gjort etter samme prinsipper uavhengig av
eieform. Netto omløpsmidler i datterselskap er
lagt til i verdien ved vurdering av verdien av
aksjer og andeler.
I verdivurdering pr. 31.12.2010 er benyttet
følgende nominelle, effektive avkastningskrav:
Kontoreiendom: Intervall fra 8,9 % til 11,2 %, veiet gjennomsnitt 9,3 %
Kjøpesenter/butikkeiendom:
Intervall fra 8,7 % til 10,7 %, veiet gjennomsnitt 8,9 %
Annet:
Intervall fra 9,2 % til 10,7 %, veiet gjennomsnitt 9,7 %
Porteføljens ledighet er 9,8 prosent.
Gjenværende leietid er 5,0 år.
I den grad det er utstedt kjøpsopsjoner på
eiendommer er virkelig verdi satt lik innløsningsverdien på opsjonen.
For øvrig foreligger det ingen restriksjoner
med hensyn til salg eller på bruk av inntekter
og kontantstrømmer fra eiendommene.
Ut over leiekontraktenes bestemmelser om å
vedlikeholde eiendommene i normal stand
finnes det ingen kontraktsmessige forpliktelser
til å kjøpe, bygge, vedlikeholde eller utvikle
eiendommer.
12
Inntekter fra finansielle instrumenter fordelt på kategori
NOK mill.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
Aksjer og andeler
Utbytte fra aksjer og andeler
Realisert gevinst/tap på aksjer og andeler
Urealisert gevinst/tap på aksjer og andeler
Sum aksjer og andeler
2010
2009
9
849
827
1 685
176
-650
2 152
1 678
Rentepapirer
Renteinntekter
Realisert gevinst/tap på rentepapirer
Urealisert gevinst/tap på rentepapirer
Sum rentepapirer
397
51
-4
444
413
37
171
621
Finansielle derivater
Renteinntekter
Realisert gevinst/tap på finansielle derivater
Urealisert gevinst/tap på finansielle derivater
Sum finansielle derivater
2
-9
109
102
2
149
289
440
30
59
-6
5
-1
-75
-2
-77
2 259
2 721
821
821
824
824
3 080
3 545
15
15
16
16
Eiendom
Sum inntekt fra eiendom
Annet
Agio diverse
Andre finansielle inntekter og kostnader
Sum annet
Sum inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi
Finansielle eiendeler som holdes til forfall
Renteinntekter
Sum inntekter fra finansielle eiendeler som holdes til forfall
Sum inntekter fra finansielle eiendeler
Finansiell gjeld
Rentekostnader ansvarlig lån
Sum rentekostnader
13
Aksjer og andeler i samme konsern
NOK mill.
Selskapets navn
Aksjer og andeler i samme konsern
Arkaden Eiendom AS
Bransjesenteret Gardermoen Næringspark AS
Brække Festeselskap I-IV DA
Claude Monet Alle 1 ANS
Essendropsgt. 8 AS
Fjeldbo Næringspark AS
Folke Bernadottesvei 38 AS
Fredrik Selmersvei 2 AS
Fredrik Selmersvei Eiendom 2 ANS
Glommen Brygge AS
Glommen Industri ANS
Henrik Ibsensgt. 53 AS
Hoffsveien 70B AS
Hoffsveien 70C AS
Kokstadflaten 4 AS
Lilleakerveien 2 Parkering AS Lilleakerveien 2A AS Lilleakerveien 2B AS Lilleakerveien 2C AS Lilleakerveien 2E/F AS
Lilleakerveien 2G AS NL Kirkegt. 14 AS
NL Kirkegt. 6 AS
NLE Bento ANS
Forretnings-
kontor
Eierandel/ stemmeandel
Resultat
2010
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
100 %
100 %
99 %
99 %
100 %
100 %
100 %
100 %
99 %
100 %
99 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
99 %
16,0
0,4
3,2
14,7
3,0
9,4
39,8
17,9
7,8
6,6
13,9
11,5
3,9
5,8
14,1
13,8
5,0
5,2
0,2
3,2
0,8
2,1
33
NLE Munchsgate 5B AS
Bergen
100 %
NLE Ole Deviksvei 10-14 ANS
Bergen
99 %
Nordea Liv Eiendom Norge AS
Bergen
100 %
Norske Liv AS
Bergen
100 %
Ole Deviksvei 10-14 AS
Bergen
100 %
Skippertorget AS
Bergen
100 %
Slottspassagen AS
Bergen
100 %
Stoa Vest AS
Bergen
100 %
Stoa Vest II AS
Bergen
100 %
Strømsveien 102 AS
Bergen
100 %
Sørvannsveien AS
Bergen
100 %
Teisenveien 5 Bolig AS
Bergen
100 %
Teisenveien 5E AS
Bergen
100 %
Åsane Storsenter DA
Bergen
50,1 %
Totalt
14
Aksjer og andeler
NOK mill.
Bokført verdi Selskapsporteføljen
ABIF Lang Obligasjon
0,06
BlackRock BGF European Focus Fund A2 EUR
0,12
Carnegie Aksje Norden
0,08
Carnegie Aksje Norge
0,14
East Capital Balkanfonden
0,13
East Capital Rysslandsfonden
0,10
East Capital Östeuropafonden
0,09
Fidelity European Growth Fund
0,10
Fidelity Fund South East Asia Fund EUR
0,07
Fidelity International Fund
0,11
Fidelity South East Asia Fund
0,09
Fidelity Technology Fund
0,10
Franklin European Growth Fund A (Acc) EUR
0,09
Franklin India Fund A Acc
0,10
Franklin Mutual European Fund A (Acc) EUR
0,10
Franklin US Equity Fund A (Acc) USD
0,11
Gartmore SICAV Latin American Fund D1
0,25
Holberg Norden
0,09
HSBC GIF Asia ex Japan Equity (A)
0,10
Ignis AM HEXAM Global Emerging Markets Fund
0,12
JPM Highbridge Stat MarkNeut A acc - EUR
0,11
JPMorgan Funds - JF Asia Alpha Plus Fund
0,14
JPMorgan US Select Eq
0,11
Merrill Lynch US Basic Value Fund
0,15
Merrill Lynch World Energy
0,07
Merrill Lynch World Financials
0,11
Merrill Lynch World Gold
0,11
Mliif - Japan Opportunities Fund
0,10
Nordea 1 - Climate and Environment E.Fund BP-NOK
0,09
Nordea 1 - European Value Fund BP-NOK
0,07
Nordea 1 - Japanese Value Fund BP-NOK
0,10
Nordea 1 - Latin American Equity Fund BP-NOK
0,08
Nordea 1 - North American Growth Fund BP-NOK
0,06
Nordea Eastern Europe Growth NOK
0,08
Nordea Far East Growth NOK
0,07
Nordea FoF - Choice International Equities BP-NOK
0,06
Nordea FoF - Choice Pan-European Equities BP-NOK
0,07
Nordea Foresta
0,07
Nordea Internasjonale Aksjer
0,06
Nordea Internasjonale Aksjer II
0,07
Nordea Internasjonale Aksjer III
0,06
Nordea Likviditet II
0,12
Nordea Medica
0,07
Nordea Nordic Small Cap Growth NOK
0,19
Nordea North America Fund Growth NOK
0,22
Nordea Plan 65
0,06
Nordea Russia Fund Growth NOK
0,13
Nordea Stabil Avkastning
0,07
Schroder Inter Sel. Fund-China Opport Fund
0,13
Schroder International Selection fund - US small & mid cap
0,06
Schroder Us small Companies
0,12
34
3,4
-0,6
25,5
33,3
9,0
23,4
3,8
36,7
0,3
4,3
4,1
50,3
392
Skagen Vekst
Standard Life Global REIT Focus Fund
UBS Eco Performance
UBS Emerging Markets B
UBS Small Cap USA
UBS Small Caps Europe B
Andre aksjer og andeler
0,07
0,09
0,09
0,11
0,10
0,07
0,59
Sum aksjer og andeler i selskapsporteføljen
6,30
Kollektivporteføljen
Finansinstitusjoner og forsikringsselskaper
0,0
Øvrige
Aberdeen Eiendomsfond Norge
84,7
DB PLATINUM IV - CROCI EURO- I1C
120,2 Holberg Norden
244,1
Nordea Global
1 254,0
Nordea Kapital
771,3
Nordea Life & Pensions Inv Norway SICAR - S.a.r.l.
402,9
Nordea Stabile Aksjer Global
765,4
Northern Logistic Property
70,7
Septentrio US
80,3
Andre aksjer og andeler
379,4
Sum aksjer og andeler i kollektivporteføljen
4 172,9
Investeringsvalgporteføljen
ABIF Pengemarked
94,7
East Capital Östeuropafonden
72,7
Gartmore SICAV Latin American Fund D1
104,3
Holberg Norden
124,6
JPMorgan Funds - JF Asia Alpha Plus Fund
191,3
Nordea 1 - European Value Fund BP-NOK
104,7
Nordea 1 - North American Growth Fund BP-NOK
109,1
Nordea Avkastning
98,2
Nordea Europa
124,7
Nordea Global High Yield
286,4
Nordea Global II
2 267,7
Nordea Kapital
1 098,1
Nordea Kreditt
621,7
Nordea Kredittobligasjon
495,2
Nordea Likviditet
63,3
Nordea Likviditet II
259,4
Nordea Likviditet III
1 036,1
Nordea Norge Verdi
291,8
Nordea North America Fund Growth NOK
230,2
Nordea Obligasjon II
70,1
Nordea Obligasjon III
741,1
Nordea Pengemarked
138,1
Nordea Smb
63,5
UBS Small Cap USA
66,6
Andre aksjer og andeler
904,8
Sum aksjer og andeler i investeringsvalgporteføljen
9 658,2
35
15
Underspesifikasjon pr. bygg, inkludert eiendom klassifisert som Aksjer og andeler i datterforetak.
Derivater NOK mill.
Nominelt
volum
Aksjeindeksopsjoner
-330
Sum aksjeopsjoner
Markeds-
verdi negativ
0
0
Markeds-
verdi positiv
20
20
Markeds-
verdi total
20
20
Aksjeindeksfutures
1 674
Sum aksjefutures
-1
-1
0
0
-1
-1
Valutaderivat
Sum Valutaderivater
3 799
3 799
-4
-4
105
105
101
101
12 000
12 000
-8
-8
0
0
-8
-8
Sum derivater
-13
125
112
FRA
Sum FRA
Handel i derivater kan benyttes i forvaltning av aksjer og rentepapirer. Derivater benyttes med formål om å redusere
risiko og effektivisere forvaltningen innenfor regulative- og styrets rammer.
Nominelt volum gir informasjon om markedsrisikoeksponering.
Aksje- og rentederivatene er standard OTC-produkter og er sensitive for endringer i hhv. aksjeindeks og rentenivå.
Assetswapper er obligasjoner der underliggende obligasjonsrente og/eller valuta swappes til annen rente/valuta.
Verdien av assetswappene er inkludert ved verdivurdering av underliggende obligasjoner. Underliggende obligasjoner
inngår i hhv. norske og utenlandske statspapirer. Valutaterminkontrakter benyttes for å redusere eksponeringen i
utenlandsk valuta og er sensitiv for endring i valutakurser. Verdiendringer motsvares i det alt vesentlige av verdi­
endringer på andre eiendelsposter.
16
Bygninger til eget bruk og investeringseiendommer I løpet av 2010 har Nordea Liv foretatt en intern omorganisering av eiendomsporteføljen med regnskaps- og
skattemessig virkning fra 01.01.2010. Direkte eide eiendommer har blitt utfisjonert til nystiftede datterselskaper
med formål å eie én eiendom per datterselskap. Transaksjonen har blitt gjennomført som en fisjonsfusjon til totalt
16 datterselskaper. Regnskapsmessig anses dette som en omorganisering med uendret eierskap før og etter
transaksjonen, og gjennomføres således med regskapsmessig kontinuitet fra 01.01.2010. Det er lagt til grunn at
transaksjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet fra 01.01.2010.
Areal egen
Leie
Gj.sn.
utnyttelse egen bruk
Bto
leietid
Bygg
Eiendom
Type
Sted
m² NOK mill.
areal
år Arkaden Storsenter
Datterselskap
Butikk
Skien
26 541
4
Henrik Ibsensgt. 53
Datterselskap
Kontor
Oslo
4 860
7
Essendropsgt. 8
Datterselskap
Kontor
Oslo
628
6
Fjeldbo Næringspark
Datterselskap
Lager
Sørum
12 571
7
Flyspeditørenes Senter
Datterselskap
Lager Ullensaker
4 314
1
Folke Bernadottesvei 38
Datterselskap
Kontor
Bergen
4 356
8,3
26 095
7
Fr. Selmersvei 2
Datterselskap
Kontor
Oslo
12 238
4
Glommen Brygge
Datterselskap
Kontor Fredrikstad
11 790
4
Hoffsvei 70B
Datterselskap
Kontor
Oslo
8 467
2
Hoffsvei 70C
Datterselskap
Kontor
Oslo
6 058
3
Hvaltorvet
Datterselskap
Butikk Sandefjord
26 894
4
Kirkegt. 14
Datterselskap
Kontor
Moss
6 815
6
Kirkegt. 6
Datterselskap
Kontor
Oslo
668
4
Kokstadflaten 4
Datterselskap
Kontor
Bergen
3 995
2
Lilleakerveien 2E/F
Datterselskap
Kontor
Oslo
5 116
3
Lilleakerveien 2D
Datterselskap
Kontor
Oslo
2 830
0
Lilleakerveien 2C
Datterselskap
Kontor
Oslo
4 069
0
Lilleakerveien 2A
Datterselskap
Kontor
Oslo
2 178
5,4
14 019
9
Lilleakerveien 2B
Datterselskap
Kontor
Oslo
13 130
3
Lilleakerveien 2 Parkering
Datterselskap Parkering
Oslo
11 800
7
Munchsgt. 5B
Datterselskap
Kontor
Oslo
4 728
10
Ole Deviksv. 10-14
Datterselskap
Kontor
Oslo
25 464
7
Parkgården
Datterselskap
Butikk
Oslo
2 072
5
Stoa Vest
Datterselskap
Butikk
Arendal
18 704
5
Sørsvannsveien
Datterselskap
Lager
Arendal
1 156
3
Stoa Vest II
Datterselskap
Butikk
Arendal
2 870
8
Strømsveien 102
Datterselskap
Kontor
Oslo
23 098
4
Teisen Boligsenter
Datterselskap
Bolig
Oslo
4 145
0
Teisenvn. 5
Datterselskap
Kontor
Oslo
6 737
5
Vennersborg
Datterselskap
Bolig
Oslo
7 165
6
Ø/N Slottsgt. 8/9
Datterselskap
Kontor
Oslo
4 751
4
Åsane Storsenter
Datterselskap
Butikk
Bergen
28 203
3
6 534
13,7
331 991
5
Totalt areal utgjør m²
331 991
Markeds-
Gj.sn.
Brutto Leie NOK
verdi leietid i
Eiendomstype
areal m²
per m² NOK mill. antall år Kontor
177 523
1 605
3 660
5,3
Butikk
105 953
1 628
2 553
3,9
Bolig
11 310
1 406
258
4,0
Lager 18 041
792
251
6,2
Øvrig
19 164
809
314
9,0
Totalt
331 991
1 528
7 036
4,9
Egenleie Totalareal
Eiendom til eget bruk
m²
m²
Folke Bernadottesvei 38
4 356 26 095 Lilleakerveien 2A
2 178 14 019 Totalt
6 534 40 114 Markeds- Leie egen
verdi
bruk
NOK mill. NOK mill.
603 335 938 8,3
5,4
13,7
Markedsverdi på arealer til egen utnyttelse utgjør 150 millioner kroner. Markedsleie er lagt til grunn ved beregning av leie for lokaler til egen utnyttelse. 36
37
17
19
Kapitalavkastning Kollektivporteføljen total
Kapitalavkastning I
Kapitalavkastning II
2010
Underporteføljer
Kapitalavkastning I Kapitalavkastning II
2009
Underporteføljer
Kapitalavkastning I Kapitalavkastning II
2010
4,84 %
5,72 %
Lav
4,24 %
5,03 %
2009
4,87 %
6,19 %
Medium
4,85 %
5,73 %
2008
0,28 %
-2,12 % 2007
10,17 %
8,92 %
Aksjekapital Aksjekapital
Aksjeeier: Nordea Liv Holding Norge AS
Eierandel: 100 %
2006
8,07 % 8,27 %
Medium
4,87 %
6,19 %
Høy
5,88 %
7,15 %
18
Immaterielle eiendeler, anlegg og utstyr
Driftsmidler
Anskaffelseskost pr. 01.01.
80
Tilgang i året
8
Avgang i året
5
Anskaffelseskost pr 31.12.
83
Akkum. ord. avskr. pr. 01.01.
Avgang akkum. ord. avskr.
Årets ord. avskrivninger
Akkum. ord. avskr. pr 31.12.
26
0
15
41
0
0
0
38
0
38
Netto bokført verdi pr 31.12.
19
* Immaterielle eiendeler er internt utviklede IT-systemer. 154
Økonomisk levetid / Avskrivingsplan:
Økonomisk
Driftsmiddelgruppe
levetid i år
EDB utstyr
4
Biler
6-7
Kontorutstyr
5
Oppussing
10
Aktiverte IT-systemer
5-10
Avskrivningsmetode
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Akkum. nedskrivninger pr 01.01.
Årets nedskrivninger
Akkum. nedskrivninger pr 31.12.
Immaterielle
eiendeler*
188
45
0
233
66
4
3
65
Driftsmidlene forventes å ha en økonomisk levetid lik avskrivingstiden.
Salgskostnader NOK mill.
NOK mill.
20
Kapitalavkastning 2006 - 2008 er beregnet etter Simpson´s formel, beregning fra 2009 er basert på modifisert Dietz metode.
et foreligger ingen rettigheter som kan medføre utstedelse av nye aksjer.
D
Alle aksjene har lik stemmerett.
Høy
5,60 %
6,52 %
Lav
4,85 %
6,32 %
Sum
Aksjenes
Pålydende aksjekapital antall
verdi
i NOK mill.
6 800 000
100
680
Personalkostnader
Provisjoner (til andre selskaper)
Andre salgskostnader
Sum salgskostnader
21
2010
38
110
17
165
2009
39
112
15
166
Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader NOK mill.
Netto pensjonsforpliktelser
Andre fratredelsesytelser
Sum
2010
-2
0
-2
2009
-34
0
-34
* netto pensjonsforpliktelser er redusert på grunn av endringer i de ansattes pensjonsordning og fjerning av gammel AFP ordning.
Pensjonsplaner
Nordea Liv er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller
kravene etter denne loven. Selskapets pensjonsordning er sikret i og administrert av Nordea Liv. Selskapet har også påtatt seg pensjonsforpliktelser
som ikke er dekket av pensjonsordningene i selskapet i forbindelse med førtidspensjoner og tilleggspensjoner. Pensjonsforpliktelsene omfatter 366
personer, hvorav 113 mottok pensjon pr. 31.desember 2010. De aktive medlemmenes gjennomsnittsalder er 42 år.
Ytelsesbaserte pensjonsplaner
Pensjonsordningene er regnskapsført i samsvar med IAS 19 som krever at nåverdien av pensjonsforpliktelsene fratrukket markedsverdien av pensjons­
midlene reflekteres i balansen. Alle pensjonsplanene er ved utgangen av 2010 ytelsesbaserte. De vesentligste ordningene er dekket av eiendeler i
Nordea Liv.Tilleggspensjoner og førtidspensjoner som ikke er forsikret, bokføres direkte som pensjonsforpliktelser i balansen. Aktuarielle gevinster
og tap som følge av endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidler, regnskapsføres ikke i balansen
direkte, men vil bli periodisert over en periode på 10 år dersom de totalt oversteg 10 % av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i det foregående år.
Ordinær pensjonsalder er 67 år. Ordningene gir, basert på folketrygdens nåværende betingelser, rett til alderspensjon tilsvarende 67 prosent av
pensjonsgrunnlaget på pensjoneringstidspunktet. Ved mindre enn 30 års tjenestetid på pensjoneringstidspunktet foretas en forholdsvis avkorting.
Fra 67 år samordnes pensjonen med ytelsene fra folketrygden.
Endringer i pensjonsordningen
Det ble besluttet endringer i de ansattes pensjonsordning på slutten av 2010. Alle som er ansatt før 01.01.2011 kunne velge å beholde ytelsespensjon
eller skifte til innskuddsbasert pensjon. Samtidig lukkes ytelsesordningen for nyansatte. Det ble i tillegg besluttet å fjerne blant annet ektefelle­
pensjon. Effekten av planendringen er hensyntatt i pensjonkostnaden i 2010 og reduserer netto pensjonsforpliktelse.
Et annet element som påvirker årets pensjonskostnad, er innføring av ny AFP ordning og fjerning av den gamle ordningen. Fjerning av forpliktelsen
knyttet til den gamle ordningen er ført som planendring i resultatet. Ny AFP ordning trer i kraft pr 01.01.2011. Den nye ordningen tilfredstiller definisjonen av
en ytelsesbasert flerforetaksordning i IAS 19, og foretakene skal derfor innregne sin andel av ordningens forpliktelser, midler og kostnader. Nordea
Liv har regnskapsført forpliktelsen på den nye ordningen basert på beste estimat. Kostnaden er behandlet regnskapsmessig som en ITP ordning.
IAS 19 pensjonsberegninger og forutsetninger Beregningen av pensjonsforpliktelsene utføres av aktuar og er basert på aktuarielle forutsetninger som er fastsatt for alle pensjonsordningene i
Nordea Norge.
38
39
Forutsetninger
Diskonteringsrente
Forventet lønnsregulering
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Forventet regulering av løpende pensjoner
Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp
Turnover
Uttakstilbøyelighet for AFP 62-67 år
2010
4,0 %
3,5 %
5,0 %
3,0 %
3,0 %
5,0 %
Endringer i markedsverdien på pensjonsmidlene 2009
4,5 %
3,5 %
5,5 %
3,0 %
3,0 %
5,0 %
30,0 %
NOK mill.
Forventet avkastning på pensjonsmidlene er basert på langsiktige forventninger for avkastning på de ulike aktivaklassene. For obligasjoner er denne relatert til diskonteringsrenten, mens det for investeringer i eiendom og egenkapitalrelaterte verdipapirer legges til en risikopremie. Sammensetning av pensjonsmidlene
Avkastningen på pensjonsmidlene i 2010 følger Nordea Liv Norge AS sin avkastning. Avkastning er gjengitt i note 17.
Fonderte pensjonsordninger
Aksjer Bankinnskudd/ Pengemarked/ Obligasjoner
Eiendom
Andre eiendeler
2010
12,6 %
63,6 %
19,6 %
4,2 %
2009
7,7 %
69,7 %
18,8 %
3,8 %
2010
303
228
-75
73
0
2
2009
315
214
-101
68
0
34
2
16
Beløp innregnet i balansen per 31.12.
NOK mill.
Nåverdi av pensjonsforpliktelsene inkl arbeidsgiveravgift
Pensjonsmidler
Faktisk beregnede netto pensjonsforpliktelser
Netto aktuarielle gevinster (-)/tap
Ikke regnskapsført tidligere perioders pensjonsopptjening Balanseførte netto pensjonsforpliktelser
Hvorav
netto overfinansierte ordninger
netto regnskapsførte pensjonsforpliktelser
relatert til ufonderte ordninger
34
20
2010
2009
Nåverdi av pensjonsforpliktelsene inkl arbeidsgiveravgift
303
315
Pensjonsmidler
228
214
Overfinansiering/underfinansiering (-)
-75
-101
Utviklingen i pensjonsforpliktelsene og verdien av pensjonsmidlene presenteres under:
Nåverdi av pensjonsforpliktelsene 1. jan. inkl arbeidsgiveravgift
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsene
Utbetaling av pensjoner
Endrede pensjonsplaner
Kostnader vedrørende tidligere perioders opptjening
Aktuarielle gevinster(-)/tap
Endring i avsetning for arbeidsgiveravgift
Nåverdi av pensjonsforpliktelsene 31 des. 2010
315
19
14
-10
-28
0
-6
0
303
2008
281
201
-80
2007
247
185
-62
2006
245
174
-71
2009
281
16
12
-11
0
0
18
-1
315
Oversikt over aktuarielle gevinster og tap
NOK mill.
2010
Effekt av endrede aktuarielle forutsetninger
0
Effekt av avvik mellom aktuarielle forutsetninger og oppnådde resultater -6
hvorav:
- på pensjonsmidler
-12
- på pensjonsforpliktelser
6
Aktuarielle gevinster/tap(-)
-6
40
2009
0
-28
-10
-18
-28
2009
201
11
-9
20
0
-10
214
10
2010
19
14
-12
2
-28
-5
-1
-6
31
2009
16
12
-11
2
0
19
2
21
0
Innregnede pensjonskostnader NOK mill.
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsene
Forventet avkastning på midlene
Innregnede aktuarielle gevinster/tap
Planendringer
Netto pensjonskostnader
Arbeidsgiveravgift
Årets resultatførte pensjonskostnader
Avsetning ny AFP ordning
Nåverdi av
Renteårets kostnad av
pensjons-
pensjonsopptjening forpliktelsene
-3
1
Endringer i nåverdien av pensjonsforpliktelsene
NOK mill.
2010
214
12
-8
23
0
-12
228
11
Sensitivitetsanalyse 2010
NOK mill.
Pensjons-
forpliktelsen
Endring ved 1% poeng økning i diskonteringsrenten.
-9
22
Kapitaldekning og solvensmargin NOK mill.
Oversikt over overfinansiering eller underfinansiering i pensjonsplanene
NOK mill.
Pensjonsmidler 1. jan
Forventet avkastning på midlene
Utbetalte pensjoner
Innbetalinger til pensjonsordningene
Endrede pensjonsplaner
Aktuarielle gevinster/tap(-)
Pensjonsmidler 31 des.
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene
Balanseposter og poster utenom balansen
fordelt på risikovektklasser
0 %
10 %
20 %
50 %
100 %
150 %
SUM
2010
2009
8 271
0
17 965
0
17 283
1 382
44 901
7 704
0
16 787
0
15 948
1 110
41 549
Eiendeler tilknyttet avtale om livsforsikring
med investeringsvalg uten garanti
7 235
5 694
Poster utenom balansen
13 276
3 282
Risikovektet beregningsgrunnlag
Kjernekapital
Tellende ansvarlig lånekapital
Fradrag etter 7 e/f
Netto ansvarlig kapital
Kapitaldekning
23 609
3 319
390
0
3 709
15,7 %
22 076
2 783
390
-1
3 173
14,4 %
Kjernekapital
Goodwill og andre immaterielle eiendeler
Bokført egenkapital ekskl. risikoutjevningsfond og adm. avsetning
Minstekrav til kapitaldekning i henhold til forskrifter fra Kredittilsynet er 8 %. 3 319
154
3 473
2 783
124
2 907
Solvensmargin
Netto ansvarlig kapital pr 31.12.
Andel av risikoutjevningsfond / sikkerhetsavsetning 50% av tilleggsavsetninger
2010
3 709
50
382
2009
3 173
45
289
Samlet solvensmarginkapital pr 31.12.
Solvensmargin minstekrav
Overdekning
Solvensmarginkapital i prosent av krav
4 141
1 702
2 439
243 %
3 507
1 594
1 913
220 %
41
23
Særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold (art og omfang), samt avtaler om bonus, overskuddsdelinger, opsjoner o.l.:
Andre kostnader Administrerende direktør i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS har pr. 31.12.10 avtale om 30 måneders etterlønn med nedkorting mot annen inntekt i
samme periode. Adm. direktørs lønn pr. 31.12.2010 var kr 1.984.609.
NOK mill.
Renter på ansvarlig lån
Sum
2010
15
15
Per 31.12.2010 har følgende ledende ansatte avtale om resultatbonus: Adm. Direktør, Divisjonsdirektør finans, Divisjonsdirektør marked, Divisjonsdirektør kundeservice og Divisjonsdirektør IT. Det er et øvre tak for resultatbonus på mellom 25- og 50% av fastlønn.
2009
16
16
Ledende ansatte i Nordea Liv har en pensjonsavtale fra fylte 65 år. Pensjonsgrunnlaget utgjør 67% av lønn.
Adm. direktør inngår i Nordea sitt overordnede resultatbaserte aksje- og bonusprogram for toppledere. Utover dette er det ikke inngått avtaler knyttet til tegningsretter, opsjoner eller tilsvarende rettigheter til noen ansatte i selskapet. Det aksjebaserte betalingsprogrammet "Long Term Incentive Programme" ble igangsatt av morselskapet Nordea AB i mai 2007, mai 2008, mai 2009 og mai 2010,
kalt hhv. LTIP 2007, LTIP 2008, LTIP 2009 og LTIP 2010. Deltagere har under gitte forutsetninger rett til å tegne aksjer i Nordea til rabatterte kurser. Deltagelse i
dette programmet forutsetter at det investeres egne midler i aksjer i Nordea AB. I 2010 er det ikke utøvd rettigheter knyttet til disse programmene. 24
Det foreligger ingen bonus-, pensjons- eller etterlønnsavtaler for medlemmer av styre, kontrollkomite eller representantskap. Lån til ansatte
Alle ansatte i Nordea Liv Norge AS har tilbud om lån på inntil 1,7 millioner kroner med rente lik normrente gjennom Nordea Bank Norge. Lån utover dette settes
til markedsmessige vilkår. Det er ikke stilt garantier til ansatte eller tillitsvalgte. Godtgjørelse til revisor
NOK mill.
2010
Lovpålagt revisjon
1,5
Andre attestasjonstjenester
0,0
Skatterådgivning
0,2
Andre tjenester utenfor revisjonen
1,8
Sum
3,5
26
Skatt
NOK mill.
25
Ytelser og lån til ledende ansatte NOK tusen
Annen
godt-
Lønn Bonus gjørelse Ledende ansatte:
Administrerende direktør
Jørund Vandvik
2 010
623
234
Direksjonssekretær
Leif Raanes
1 095
241
405
Divisjonsdirektør finans
Magny Øvrebø
1 225
315
204
Divisjonsdirektør kundeservice
Tor Olav Langeland
1 344
289
162
Divisjonsdirektør økonomi og adm.
Jørn Bjarte Nøstdal
1 408
357
493
Divisjonsdirektør IT
Bård Bjerkestrand
1 069
275
164
Ansvarshavende aktuar
Anne Marit Benterud
1 498
0
200
Divisjonsdirektør marked
Bjørn Holli
1 650
609
141
Honorar
Styret
Leder
Nestleder
Medlem
Ansatt valgt medlem
Ansatt valgt varamedlem Ansatt valgt varemedlem utgått
Representantskap
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem utgått
Varamedlem
Varamedlem
Ansatt valgt medlem
Ansatt valgt medlem
Ansatt valgt medlem
Ansatt valgt medlem
Ansatt valgt varamedlem
Ansatt valgt varamedlem
Kontrollkomiteen
Leder
Medlem
Medlem
Varamedlem
42
Honorar
Johan Sidenmark
Bjørn Rasmussen
Olav Munch
Terje Oseberg Askeland
Morten Blömacher
Vegard Johnsen
0
0
120
120
0
10
Per Christian Eriksen
Sigvart Hovland
Egil Valderhaug
Kjerstin Fyllingen
Knut R. Nergaard
Jon Brenden
Anne Valen Stærk-Johansen
Dagfinn Neteland
Øystein Søyland
Inge Støve
Oddmund Aarhus
Elin Hvidsten
Vibeke Herland
Lise Riddergård
Vidar Halvorsen
Linn Berenguer
Jan Erik Sørtveit
75
8
0
8
0
0
0
0
8
0
0
24
24
24
24
0
0
Knud Lorentzen
Frøystein Gjesdal
Geir Nysetvold
Rune Fanastølen Tuft
100
80
80
0
Totale godt- gjørelser
2 867
1 741
1 744
1 795
2 258
1 508
1 698
2 400
Årets
pensjonspremie
212
174
115
121
203
163
175
116
Årets skattekostnad fremkommer slik:
Betalbar skatt på årets resultat
Korrigeringer tidligere år
Endring utsatt skatt
Årets totale skattekostnad (- lik inntekt)
2010
0,0
-89,4
-111,3
-200,7
Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik:
Ordinært resultat før skattekostnad
Permanente forskjeller
Endring midlertidige forskjeller
Konsernbidrag fra datterselskaper
Grunnlag betalbar skatt før fremførbart underskudd
Fremføring fremførbart underskudd
Grunnlag betalbar skatt
Skatt, 28%
Betalbar skatt i årets skattekostnad
Godgjørelse til fremføring
Betalbar skatt etter fremføring godtgjørelse tidligere år
Forskuddskatt
Sum skyldig betalbar skatt 31.12.2010
392,0
-789,3
281,6
0,0
-115,7
115,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0 0,0
Avstemming fra nominell til faktisk skattesats
Regnskapsmessig resultat før skattekostnad
392,0
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (28%)
109,7
Skatteeffekt av permanente forskjeller og estimatavvik
-221,0
Endringer i andre midlertidige forskjeller
0,0
Mottatt konsernbidrag med skatteeffekt 0,0
Tilbakeføring tidligere års avsetning betalbar skatt
-89,4
Faktisk skattekostnad (- lik inntekt)
-200,7
Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt
Pensjonsmidler/forpliktelser
Driftsmidler og eiendommer
Gevinst- og tapskonto
Finansielle omløpsmidler
Netto midlertidige forskjeller
Selskapsandeler
Fremførbart underskudd
Grunnlag for beregning av utsatt skatt ( - lik fordel)
Utsatt skatt midlertidige forskjeller ( - lik fordel)
Godtgjørelse til fremføring
Utsatt skatt i balansen ( - lik fordel)
2010
-33,8
-13,0
-2,8
127,0
77,4
0,0
-115,8
-38,4
-10,8
0,0
-10,8
2009
-33,8
207,5
185,3
0,0
359,0
0,0
0,0
359,0
100,5
0,0
100,5
Endring
0,0
-220,5
-188,1
127,0
-281,6
0,0
-115,8
-397,4
-111,3
0,0
-111,3
43
27
ANSVARLIG LÅNEKAPITAL
NOK mill.
Låneopptak
Betingelser
Forfall
25-08-04
Rente 3,89 % p.a. til 31.12.2011
Evigvarende
Sum
2010
390
390
2009
390
390
Rentekostnader ansvarlig lån i 2010 utgjør 14,8 millioner kroner. Påløpte renter i renteperioden forfaller til betaling senest innen en måned etter siste dag i
renteperioden. Renteperioden tilsvarer regnskapsåret.
Nordea AB er långiver for all ansvarlig lånekapital. Ansvarlig lån er nominert i NOK. Lån av 25.08.2004 er evigvarende, men låntaker har imidlertid rett til å si opp lånene for innfrielse med 6 års varsel, forutsatt Finanstilsynets godkjennelse.
Renten for lånet er 12 mnd. NIBOR beregnet to bankdager før en renteperiode, med tillegg av en margin på 0,85% p.a.
28
Andre forpliktelser NOK mill.
2010
Leverandørgjeld
22
Mellomværende med samarbeidspartnere
10
Mellomværende datterselskaper 1)
177
Skyldig offentlige avgifter
29
Annen gjeld
1 Sum annen gjeld
239
1) Vedrører Pro & Con oppgjør i forbindelse med omorganisering av eiendomsporteføljen i 2010.
Kontantstrømoppstilling
NOK mill.
2010
Kontantstrømmer fra forsikringsvirksomheten
Innbetalte premier direkte forsikring og premiefond
4 730
4 917
Utbetalte erstatninger direkte forretning og forsikringsytelser
-2 867
-2 342
Netto kontantstrøm gjenforsikring
-69
-28
Betalte driftskostnader
-480
-479
Innbetalinger ved flytting
1 360
1 828
Utbetaling av skatter 0
0
Utbetalinger ved flytting
-1 064
-795
Innbetalte finansinntekter
2 200
950
Utbetalte finansutgifter
-50
-49
Netto kontantstrøm fra forsikringsvirksomheten 3 760
4 003
Kontantstrømmer fra kapitalforvaltningsvirksomheten
Netto kontantstrøm kjøp/salg aksjer og andeler i andre selskaper
-2 512
-2 322
Netto kontantstrøm kjøp/salg obligasjoner
-1 476
-1 854
Netto kontantstrøm kjøp/salg andre verdipapirer
26
397
Netto kontantstrøm ved kjøp/salg av andre driftsmidler, inkl. eiendom
158
534
Netto kontantstrøm fra kapitalforvaltnings-virksomheten
-3 804
-3 245
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetalt egenkapital
0
0
Konsernbidrag og utbytte
-11
-840
Opptak ansvarlig lån
0
0
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
-11
-840
Netto kontantstrøm for perioden
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 1)
-55
471
416
-82
552
471
1) Inneholder bankinnskudd inkludert under eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg med MNOK 334.
44
2009
45
Beretninger og innstilling
46
47
Forsikringstekniske forhold
Forsikringsmessige avsetninger
Forsikringsmessige avsetninger er gjennomført i
henhold til forsikringsvirksomhetslovens §§ 9-16
til 9-22. Avsetningene omfatter premiereserve
for kontraktsfastsatte forpliktelser, avsetninger
for forpliktelser knyttet til særskilt investerings­
portefølje, tilleggsavsetninger, premie- og innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond,
kursreguleringsfond, erstatningsavsetning, risiko­
utjevningsfond og andre tekniske avsetninger.
Premiereserven er beregnet som kontantverdien
av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader i henhold til beregningsgrunnlaget
for de enkelte forsikringsavtalene, med fradrag
av kontantverdien av fremtidige avtalte premier.
For innskuddspensjon med garantert avkastning
og for individuelle kontoprodukter innenfor
kapital- og renteforsikring, er premiereserven lik
kontoverdien. For individuelle risikoprodukter
med naturlig premie, uten reserveoppbygning,
er uavløpen premie avsatt.
For forsikringer med investeringsvalg uten avkast­
nings­garanti utgjør avsetningen til forsikringsfondet
markedsverdi på balansedagen av den investerings­
porteføljen som forsikringene er tilordnet.
Den avsatte premiereserven inneholder iht. for­
sikringsforskriftens § 5-2 avsetning til fremtidige
administrasjonskostnader for fripoliser og pensjons­
kapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser.
Selskapet velger også å avsette administrasjonsreserve for enkelte øvrige grupper av forsikringer.
Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av
urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler
i kollektivporteføljen.
Selskapet foretar avsetninger for meldte, men ikke
oppgjorte erstatningstilfeller (RBNS) og inntrufne,
men ikke meldte erstatningstilfeller (IBNR).
Detaljer ses i avsnitt ”Avsetning for ikke oppgjorte
skader” i note 2, ”Styring av forsikringsrisiko”.
Deler av risikooverskuddet kan avsettes til risiko­
utjevningsfond. i hht. forsikringsforskriftens §5-7.
Det gjøres for øvrig supplerende avsetning til
dekning av avkastningsgaranti knyttet til særskilt
investeringsportefølje, iht. forsikringsforskriftens § 5-3.
Forsikringsteknisk beregningsgrunnlag
Matrisen nedenfor gir et bilde av netto årlig risiko­
premie for de mest vanlige forsikringsdekningene
for kr. 100.000 i kapital- og alvorlig sykdomsforsikring og for årlig kr 10.000 i uførerente og
uførepensjonsforsikring. De oppførte premiene
gjelder personer med normal helse og risiko og
som ikke røyker. Prisen for uførerente og uførepensjon er beregnet med utbetaling til 67 år.
Forsikringsdekning i NOKMennKvinner
Alder
Dødsrisiko, individuell kapitalforsikring
Uførekapital, individuell kapitalforsikring
Alvorlig sykdom, individuell kapitalforsikring
Uførerente, individuell
Uførepensjon, kollektiv
48
30
97
157
120
235
195
45
60
248 1 064
646
605
657
599 1 242
30
45
60
49 125 534
268 1 058
120 605
415 1 131
276 996 1 498
Innen bransjen kollektiv rente- og pensjons­
forsikring benyttes dødelighetsgrunnlaget K2008.
Dette er basert på nytt felles dødelighetsgrunnlag
K2005, tillagt hhv. 15 prosent og 10 prosent
sikkerhetsmargin for menn og kvinner.
For kollektive uføredekninger uten fripolise­
rettigheter er tariffene, i tillegg til alder og kjønn,
også avhengig av bransje/yrke.
Risikoresultatene innenfor hver bransje
fremkommer av note 7 til regnskapet.
Grunnlagsrente
Selskapets totale gjennomsnittlige rentegaranti
for 2010 var 3,49 prosent. Detaljer kan ses av
oversikt i note 2, ”Styring av forsikringsrisiko”.
Nye regler for beregning og tildeling av
overskudd
For forsikringer med rett til andel av årets overskudd innebærer hovedregelen i ny forsikringsvirksomhetslov at overskudd på avkastnings- og
risikoresultat skal tilføres kunden. Eventuelt
underskudd på risiko- eller omkostningsresultat
dekkes av selskapet, og et eventuelt omkostnings­­
overskudd tilfaller i sin helhet selskapet.
Det er adgang til å avsette en del av årets avkastnings­
overskudd til tilleggsavsetninger, og inntil 50
prosent av et evt. risikooverskudd kan avsettes
til risiko­utjevningsfond. Hovedregelen har
følgende unntak:
Individuelle forsikringer tegnet før 01.01.08
Det er adgang til å skille ut disse som egen portefølje som tildeles overskudd etter tidligere regler,
hvilket betyr at kunden har rett til minst 65% av
et evt. overskudd på kontrakten. Nordea Liv har
benyttet seg av denne muligheten.
Fripoliser
Overskudd for fripoliser og pensjonskapitalbevis
med kontraktsfastsatte forpliktelser beregnes
etter alternative regler gitt i forsikringsvirksomhetslovens § 9-12. Dette innebærer at selskapet
har mulighet til å dekke et evt. negativt risiko­
resultat ved fradrag i avkastningsoverskuddet,
samtidig som det har rett til inntil 20 prosent av
avkastningsoverskuddet (etter evt. fradrag for
risikounderskudd). Nordea Liv vil benytte seg av
dette alternativet.
Tilbakeføring til kontrakten
Individuelle avtaler: For tradisjonelle ytelses­
baserte avtaler samt forsikringer under utbetaling
etter oppnådd alder benyttes overskuddet til
oppskrivning av avtalte ytelser. For kontobaserte
avtaler tilføres overskuddet forsikringens konto.
Kollektive avtaler: Overskudd på kollektive
forsikringer overføres kontraktens premiefond.
Overskudd generert av premiereserven fra pensjoner under utbetaling overføres pensjonistenes
overskuddsfond.
49
Definisjoner
Generelt
Her er medtatt definisjoner som ikke fremkommer
av notene for øvrig.
Ansvarlig kapital
Ansvarlig kapital er den kapital som kan medregnes ved dekningen av kapitalkravene etter
myndighetenes forskrifter. Ansvarlig kapital kan
bestå av kjernekapital og tilleggskapital.
Ansvarlig lånekapital
Ansvarlig lånekapital er lån som har prioritet
etter all annen gjeld.
Ansvarlig lånekapital er en del av tilleggskapitalen.
For å telle som ansvarlig kapital må gjenværende
løpetid være minst 5 år. Ved kortere gjenværende
løpetid reduseres den tellende delen med 20 prosent
pr. manglende år.
Egenkapital
Egenkapital består av innskutt egenkapital og
opptjent egenkapital.
Futures
Futures er en avtale om å kjøpe eller selge et spesifikt beløp i et finansielt instrument til en avtalt
kurs på en gitt fremtidig dato.
Kapitaldekningsprosent
Tellende ansvarlig kapital i prosent av risikovektet
balanse. De enkelte eiendelspostene og poster
utenom balansen gis en risikovekt etter den
antatte kredittrisiko de representerer.
Kjernekapital
Kjernekapital er en del av den ansvarlige kapitalen
og består hovedsakelig av innskutt og opptjent
egenkapital.
Solvensmarginkapital
Kapital som kan medregnes til dekning av
solvensmarginkravet.
Styrende organer
Fripolise
Fripolise er en pensjonsrett som ikke er fullt
utbetalt for resten av avtalt opptjeningstid, og
oppstår når et medlem trer ut av en pensjons­
avtale eller pensjonsavtalen opphører.
Pensjonskapitalbevis
Pensjonskapitalbevis er en fripolise fra innskudds­
pensjon. Hvis du har vært medlem av en innskuddsbasert pensjonsordning i arbeidsforhold vil
du få med deg den opptjente pensjonskapitalen
som et pensjonskapitalbevis når du slutter.
Elin Hvidsten, Bergen
Lise Riddergård, Bergen
Vidar Halvorsen, Bergen
Vibeke Herland, Bergen
Ansattvalgt styremedlem
Terje Oseberg Askeland, Bergen
Ansattvalgte varamedlemmer av
representantskapet
Revisjonsutvalget
Gjenforsikring
Den del av risikoen som er overført til annet
forsikringsselskap.
Bjørn Rasmussen, Bergen
Olav Munch, Bergen
Jan Erik Sørtveit, Bergen
Linn M. Berenquer, Oslo
Gjenkjøp
Gjenkjøp oppstår når forsikringsforholdet
avbrytes og gjenkjøpsverdien blir utbetalt til
forsikringstakeren.
Aksjonærvalgte medlemmer av
representantskapet
Gruppelivsforsikring
Kollektiv livsforsikring der forsikringssummen
utbetales som engangsbeløp ved død dersom
avdød var medlem av gruppen. Slik forsikring
kan ha uførekapitalforsikring tilknyttet.
Kapitalavkastning
For hver periode beregnes bokført kapital­
avkastning ved å se på endringer i porteføljens
markedsverdi justert for inn- og utbetalinger i
hver periode ved bruk av Modifisert Dietz-metode.
Verdijustert avkastning beregnes på tilsvarende
måte, men slik at kursreguleringsfondet holdes
utenfor beregningen. Begge avkastningsbegrepene
blir beregnet etter regler fastsatt av Finanstilsynet.
Solvensmarginkrav
Et beregnet uttrykk for den risiko som er knyttet
til de forsikringsmessige forpliktelser.
Tilleggskapital
Tilleggskapital er en del av den ansvarlige kapitalen og består i hovedsak av ansvarlig låne­kapital.
For å telle som ansvarlig kapital kan tilleggs­
kapitalen ikke være større enn kjerne­kapitalen.
Kollektiv pensjonsforsikring
Kollektiv pensjonsforsikring der pensjons­
beløpene utbetales terminvis fra avtalt alder
betinget av at forsikrede lever. Slik forsikring har
vanligvis enke-, barne- og uførepensjon tilknyttet.
Valutaterminforretninger
Valutaterminforretninger er avtale om å kjøpe
eller selge et bestemt valutabeløp på et fremtidig
tidspunkt til en avtalt vekslingskurs mot en
annen valuta.
Renteresultat
Avkastningsresultat fratrukket grunnlagsrenten
Administrasjonsresultat
Resultat som følge av at de faktiske kostnader
avviker fra det som er forutsatt i premietariffen.
Johan Sidenmark, Stockholm,
Sverige (leder)
Bjørn Rasmussen, Bergen
Olav Munch, Bergen
Ansattvalgte medlemmer av
representantskapet
Et pensjonskapitalbevis er vanligvis en verdi­
papirkonto med dine fondsandeler fra bedriftens
pensjonsordning.
Kapitalforsikring
Individuelle livsforsikringer der forsikrings­
summens utbetales ved død eller utløpt forsik­
ringstid. Slik forsikring kan ha uførepensjon
eller uførekapitalforsikring tilknyttet.
LIVSFORSIKRING
Styremedlemmer
Per Christian Eriksen, Bergen (leder)
Sigvart Hovland, Moss (nestleder)
Kjerstin Fyllingen, Bergen
Jon Brenden, Oslo
Egil Valderhaug, Giske
Knut R. Nergaard, Bergen
Dagfinn Neteland, Bergen
Anne Walen Stærk-Johansen, Oslo
Aksjonærvalgte varamedlemmer av
representantskapet
Inge Støve, Bergen
Oddmund Aarhus, Bergen
Aksjonærvalgte medlemmer av
kontrollkomiteen
Knud Lorentzen, Bergen (leder)
Frøystein Gjesdal, Bergen
Geir Nysetvold, Trondheim
Aksjonærvalgte varamedlemmer av
kontrollkomiteen
Rune Fanastølen Tuft, Bergen
Aksjonærvalgte medlemmer av
valgkomiteen
Britta Burreau, Bromma, Sverige
Jukka Venäläinen, Espoo, Finland
Rente-/pensjonsforsikring
Individuell livsforsikring der livrente/pensjonsbeløpet utbetales terminvis fra avtalt alder betinget
av at forsikrede lever. Slik forsikring kan ha
enke-/barne- og uførepensjon tilknyttet.
Risikoresultat
Resultat som følge av at dødelighet og uførhet i
perioden avviker fra det som er forutsatt i
premie­tariffen.
Erstatning
Beløpet som utbetales ved inntruffet for­sikrings­
tilfelle.
50
51
Telefon: 09990
www.nordealiv.no
52
Nor PR, trykk: Bodoni
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS
Folke Bernadottes vei 38, Postboks 7078, 5020 Bergen