Nr. 8 2014 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Nr 8/2014 – Årgang 23
i Privat Praksis
God jul
til alle våre
lesere!
www.facebook.com/fysioterapi
www.twitter.com/fysioterapi
AlfaCare
Kurskalender 2015
23.-24. januar
Kinesio Taping KT 1
Oslo
13.-14. februar
Kinesio Taping KT 1
Bergen
25.-26. februar
Kinesio Taping KT 1
Oslo
27.-28. februar
Kinesio Taping KT 1
Stavanger
20.-21. mars
Kinesio Taping KT 2
Oslo
10.-11. april
Kinesio Taping Symposium
Oslo
12.-13. april
Kinesio Taping Equine KT1 + KT2
Oslo
24.-25. april
Kinesio Taping KT 1
Oslo
8.-9. mai
Kinesio Taping KT 1
Trondheim
20.-21. mai
Kinesio Taping KT 2
Oslo
5.-6. juni
Kinesio Taping KT 3
Oslo
Se www.alfacare.no/kurs for mer informasjon og påmelding
Dr. Kenzo Kase er grunnleggeren av Kinesio
Taping Metoden. AlfaCare er i Norge den eneste
offisielle arrangøren av kurs i Kinesio Taping etter
Kenzo Kase’s metode.
AGUPUNT
NYHET
Spesielt utviklet for
Dry Needling
•
•
•
•
•
Laget av kirurgisk rustfritt stål 17-4
Konisk skarphet for dry needling
Trippelt smøremiddelbelegg
Trippel polering
Tykkere og stivere håndtak
AlfaCare AS, Heddalsveien 11, bygg 140, 3674 Notodden
Tlf: 35 02 95 95, [email protected], www.alfacare.no
2
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
Innhold
Plantar facsie anatomi.............................4
Dansk studie viser:
Styrketrening kan ha positiv
effekt ved plantar fascitt.........................6
Dry neelding av senepatologi................8
PFF har søkt om utvidede
rettigheter for våre spesialister.......... 10
Hvordan kommuniserer vi om
tidligere behandlinger til
våre pasienter?.......................................... 14
PFF søker nye medlemmer
til styret – hva med DEG?.................... 15
Degenerative meniskskader
– Trening eller operasjon?.................... 16
Det enkle er ofte det beste:
Mjølk er ein ypparleg restitusjons­drikk etter styrketrening....................... 18
Fysiske tester og vurdering av
helsetilstand – kun for
idrettsutøvere?.......................................... 20
Informasjon om modul 1 i muskel
og skjelett ultralyddiagnostikk........... 26
Kursoversikt................................................ 29
Leder
GOD JUL!
Det nærmer seg jul og juleferie og jeg
håper dere alle får oppleve mye kos,
god mat, hvit jul trikkeskinner (perfekt
preparerte ski – jeg liker å få dem servert),
god stemning og masse hvile. Det har dere
fortjent!
Det nærmer seg slutten av 2014 og da er
Redaktør Hilde Stette
det alltid på sin plass å vandre litt tilbake
i tid. Det er muligens litt skremmende at
jeg etter 7 år fortsatt sitter i redaktørstolen i Fysioterapi i privat praksis,
for hvor ble tiden av?
Når man lever midt i forandringene er det lett å miste synet av dem. For
PFF har det vært skjedd masse de siste årene, og endringene ser man
enda tydeligere hvis man går tilbake i tid. Jeg satte meg ned og leste
lederne mine fra de siste syv årene, og heldigvis tyder alt på at utviklingen for PFF`s del går i riktig retning, noe et utdrag fra lederen blad
8-2009 også viser:
«2009 har vært et givende år for Privatpraktiserende Fysioterapeuters
Forbund, et forbund som er i stadig utvikling. Men PFF har så definitivt
også møtt motstand dette året, da styret har stanget hodet mot den nye
finansieringsordningen. Det har vært en frustrerende prosess for forbundet,
som har sittet med bundne hender i mangel på forhandlingsrett.»
Vel, selv om tiden har gått fort, og vi ikke helt skjønner hvor den har
blitt av, så har den forandret forbundet og vår posisjon i den fagpolitiske
hverdagen til det absolutt bedre. Våre hender er ikke lenger bundet, til
glede for tusenvis av private fysioterapeuter i Norge.
Til PFF-leder Kjetil og resten av styret: dere gjør en utrolig viktig og
takknemlig jobb. Takk for forandringene!
Vi i redaksjonen ønsker deg og dine en fantastisk fin julefeiring!
Hilde Stette
Redaktør
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 33
Plantar facsie anatomi
Ny kunnskap om sammenhengen med triceps surae og plantar fascien.
Oppsummert og kommentert av
Kjetil Nord-Varhaug
Mangel på kunnskap om plantar
fasciens microanatomi
Selv om plantar fascien har blitt studert
relativt bra fra et biomekanisk standpunkt, så har de microskopiske egenskapene blitt oversett: ingenting er kjent om
innholdet av elastiske fibre, egenskapene til den ekstracellulære matrix eller
omfanget av innervasjon.
Fra et funksjonelt og klinisk ståsted så
er plantar fascien ofte forbundet med triceps surae muskelen, men den anatomiske
linken er ikke klar. Målsetningen til dette
arbeidet var å fokusere på de macroskopiske og microskopiske egenskapene
og studere hvordan achilles tendinopati
kunne påvirke plantar fascien.
Forskerne tok for seg 12 menneske
kadaver som ikke var balsamert og dissekterte dem for å isolere plantar fascien.
Prøver fra alle fasciene ble testet med
forskjellige histologiske og immunohistologiske markører. I andre fase ble 52 MR
undersøkelser hentet fra pasienter som
klaget over uspesifikke ankel eller fotsmerter, og disse ble analysert. Kasuistikkene ble fordelt inn i 2 grupper hvor den
ene gruppen hadde tegn til degenerasjon
og/eller inflammasjon av achilles senen.
Tykkelsen av plantar fascien og paratenon
ble vurdert i de to gruppene og statistisk
analyse ble gjennomført.
Nerveendringer og Pancini og Ruffini
celler ble funnet, spesielt i de mediale og laterale delene av fascien samt
på overflaten av musklene, noe som
antyder at plantar fascien kan ha en rolle
i propriosepsjonen av foten.
Radiologiske funn bekrefter sam­
menheng mellom achilles tendino­
pati og endringer i plantar fascien
I den radiologiske studien viste 27 av
52 MR undersøkelser tegn til achilles
degenerasjon og/eller inflammasjon, og
plantar fascien 3.43 ± 0.48 mm tykk,
sammenliknet med to 2.09 ± 0.24 mm
hos pasientene som ikke hadde tegn
til degenerasjon og/eller inflammasjon
av achilles senen. Differansen var 1.29
± 0.57 mm var statistisk significant
(P < 0.001).I gruppen med MR påvist
tendinopati så hadde 5 av de 27 mer enn
4.5 mm tykk plantar fascie noe som er
ansett som terskelverdien for plantar
fasciitis. Ingen av de andre 25 pasientene
hadde plantar fascie på mer enn 4 mm.
The var statistisk signifikant korrelasjon
mellom tykkelsen på plantar fascien og
paratenon til achilles. Disse funnene
antyder at plantar fascien sin rolle er ikke
kun å støtte den longitudinale buen til
foten, men også å bidra med propriosepsjon og perifer motorisk koordinasjon.
Plantar fascien sin relasjon til paratenon
på achilles sammenfaller med tankene
om at triceps surae strukturer er involvert i plantar fascie patologi, og deres
rehabilitering kan anses som sammenfal-
lende. Avslutningsvis så kan den høyre
konsentrasjonen av hyaluronsyre (HA) i
plantar fascien gjøre det aktuelt å bruke
HA injeksjoner for å behandle plantar
fasciitis.
Kilde:
Plantar fascia anatomy and its relationship with Achilles tendon and paratenon.
Stecco C, Corradin M, Macchi V, Morra
A, Porzionato A, Biz C, De Caro R.
Department of Molecular Medicine,
University of Padua, Padova, Italy.
Journal of Anatomy. 2013
Dec;223(6):665-76. doi: 10.1111/
joa.12111. Epub 2013 Sep 12.
Redaksjonens kommentar:
Forskningen på en sammenheng mellom
patologi i Achilles og plantar facsien
kommer ikke som en overraskelse på de
fleste. Men kunnskapen om den strukturelle oppbyggingen gir oss økt fokus på
behovet for å rehabilitere leggmusklene
ved plantar fascie problemer og behovet
for å behandle plantar fascien ved smerter i achilles senen.
I tillegg er det spennende at stadig
flere studier som ser på den microskopiske strukturen til senevev, viser at
hyaluronsyre er en bestanddel også i
kollagenvev, og ikke kun i synoviale
ledd. Dette gir muligheter for nye
behandlingsmetoder og nye spennende
studier på effekten av injeksjoner av HA
i og rundt senevev vil nok se dagens lys
de kommende årene.
Anatomisk sammenheng
mellom achilles paratenon og
plantar fascien
Plantar fascien er en vev som tett festet
til de plantare musklene og huden. Analysen av den mulige tilknytningen til
surale strukturer viste at plantar fascien
er tettere tilknyttet paratenon til achilles
enn achilles senen via periosteum på
helen. Plantar fascien strakk seg medialt
og lateralt og fortsatte inn i den dype
fascien som omslutter abductor hallucis
og abductor digiti minimi musklene.
Plantar fascien viste seg å være rik på
hyaluronsyre (HA), som sannsynligvis
ble produsert av fibroblast liknende celler som ble beskrevet som fasciecytter.
4
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 55
t e m a : t r e nin g
Dansk studie viser:
Styrketrening kan ha positiv effekt
ved plantar fascitt
Plantar fascitt er den mest vanlige årsaken til smerter i hælen, og i enkelte tilfeller
kan det kan gå flere år før man blir kvitt plagene. Nå viser en ny dansk studie at én
spesifikk treningsøvelse kan redusere smerte og bedre funksjonsnivå hos pasienter
med plantar fascitt.
gi bedring i smerte og funksjon hos
pasienter med plantar fascitt. De danske
forskerne undersøkte effekten av én
enkelt treningsøvelse versus tøying av
plantarfascien hos personer med diagnostisert plantar fascitt. Begge gruppene
fikk informasjonsskriv og hælinnlegg i
tillegg til tøying eller trening.
Spesifikk treningsøvelse
AV FYSIOTERAPEUT NINA ERGA SKJESETH
Plantar fascitt er en smertefull tendinosetilstand i festet av plantarfascien
på calcaneus, som oppstår ved traksjon
i plantarfascien eller dens utspring.
Tilstanden kan ramme både sedate og
fysisk aktive personer og forekommer
hos 5-15 % av den generelle befolkningen. En relativt stor andel løpsrelaterte
plager kan tilskrives plantar fascitt, men
det er foreløpig ingen behandlingsform
alene som kan kurere lidelsen. Et mangfold av behandlingsalternativer benyttes,
deriblant nålebehandling, rESWT, tverrfriksjoner, innleggssåler/hæloppbygging, belastningsregulering, tøying og
øvelser, i tillegg til injeksjoner, NSAIDs
og operative inngrep (1,2,3).
6
Symptomer
Typiske symptomer ved plantar fascitt
er smerter rundt mediale del av hælen,
smerter ved de første skrittene om
morgenen, startsmerter ved belastning
etter å ha vært i ro, samt økende smerter
etter langvarig belastning. I mer alvorlige tilfeller kan smertene vare hele
dagen og begrense daglige aktiviteter og
funksjonsnivå. Faktorer som overvekt,
ugunstig fotstilling, dårlig skotøy,
stram eller kort muskulatur, ensformig
belastning (gjerne på hardt underlag) og
rask økning i treningsmengde kan øke
risikoen for å utvikle lidelsen (1,2).
Ny dansk studie
En studie av Rathleff, Mølgaard og
Fredberg (3) viser at styrketrening kan
Treningsgruppen skulle utføre unilateral
tåhev med høy belastning annen hver
dag i tre måneder. Øvelsen ble utført
med tre sekunders konsentrisk fase
etterfulgt av to-sekunders isometrisk
hold på toppen, med påfølgende tre
sekunders eksentrisk fase ned igjen.
Dette tilsvarer heavy slow resistance
training (HSR), som har blitt utført med
god effekt på blant annet personer med
patellar tendinopati (Kongsgård, 2009).
Deltakerne skulle utføre 12 repetisjoner
x 3 serier de første to ukene, og deretter gradvis øke belastning annen hver
uke ved å bruke ryggsekk med vekt i.
Antall repetisjoner ble redusert, mens
antall serier økte (12 x 3, 10 x 4, 8 x 5).
Forskerne la vekt på at øvelsen skulle
være enkel å utføre hjemme uten store
krav til utstyr. Deltakerne ble instruert
i å stå på en step eller i en trapp, med
et sammenrullet håndkle eller lignende
under forfoten. Dette for å få maksimal ekstensjon av tærne på toppen av
øvelsen, og samtidig aktivere windlassmekanismen. De oppfordret deltakerne
til å støtte seg til for eksempel en stol
ved utførelse.
Tøyegruppen
Deltakerne som ble randomisert til tøye-
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
t e m a : t r e nin g
gruppen skulle utføre daglig tøying av
plantarfascien. Deltakerne skulle holde
tøyingen i 10x10 sekunder, og gjenta
dette tre ganger hver dag. Dette tilsvarte
en tøyingsprotokoll benyttet i tidliere
studier, som har vist at tøying kan ha
positiv effekt på plantar fascitt (4).
Utfallsmål
Det primære utfallsmålet i den danske studien var endring i Foot function
index (FFI) score ved oppfølging etter
3 måneder. Spørreskjemaet ble sendt
ut etter 1, 3, 6 og 12 mnd. FFI er et
selvrapporteringsskjema som omhandler
fotfunksjon relatert til smerte, funksjonshemming og aktivitetsbegrensning.
Sekundære utfallsmål var blant annet
tykkelse på plantarfascien, maksimal
hælsmerte, smerte ved første skritt om
morgenen, tilfredshet med resultatet og
fysisk aktivitetsnivå.
Positive resultater
Resultatene fra studien viste at gruppen som utførte HSR hadde signifikant
reduksjon i smerte og total FFI-score
ved oppfølging etter 3 mnd sammenlignet med tøyegruppen. Etter 6 og 12
mnd var det ingen signifikante forskjeller mellom gruppene, men styrketre-
ningsgruppen tenderte mot å være mer
fornøyd med resultatet enn tøyegruppen
etter både 3 og 12 mnd.
Begge gruppene viste gradvis
bedring i symptomer og funksjon, men
det var ingen stor forskjell etter 12 mnd.
Dette kan tyde på at både tøying og
styrketrening har effekt, men at styrketrening kan føre til en raskere bedring
i funksjon. Siden det ikke ble registrert
compliance, er det vanskelig å vurdere
dose-respons-forholdet.
Oppsummering
Studien viser til positive effekter av én
spesifikk treningsøvelse hos personer
med plantar fascitt, og denne øvelsen
kan være et verdifullt supplement til
andre behandlingsformer. Trykkbølgebehandling (rESWT) har også vist å
kunne redusere smerte og bedre funksjon hos personer med plantar fascitt
(5). Belastningsstyring og trening på
riktig underlag, valg av skotøy, tilpasning av innleggssåler og tøying/behandling av fascie og omkringliggende
muskulatur er andre tiltak som kan bidra
til å bedre tilstanden.
Kilder:
1. Johnson, R.E, Haas, K., Lindow, K,
Shields, R. (2014) Plantar fasciitis:
what is the diagnosis and treatment?
Orthop Nurs: 33(4):198-204.
2. Bahr, R. (red) (2014). Idrettsskader:
diagnostikk og behandling. Bergen:
Fagbokforlaget.
3. Rathleff, M.S., Mølgaard, C.M.,
Fredberg, U. et al. (2014). High-load
strength training improves outcome
in patients with plantar fasciitis: A
randomized controlled trial with
12-month follow-up. Scand J Med Sci
Sports: Aug 21 (Epub ahead of print).
4. Digiovanni, B.F., Nawoczenski, D.A.,
Malay, D.P., et al. (2006) Plantar
fascia-specific stretching exercise
improves outcomes in patients with
chronic plantar fasciitis. A prospective clinical trial with two-year
follow-up. J Bone Joint Surg Am.
88(8):1775-81.
5. Aqil, A., Siddiqui, M.R., Solan, M. et
al. (2013) Extracorporeal shock wave
therapy is effective in treating chronic
plantar fasciitis: a meta-analysis
of RCTs. Clin Orthop Relat Res:
471(11): 3645-52.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 77
Dry neelding av senepatologi
Oppsummert og kommentert av
Kjetil Nord-Varhaug
Sonografisk veiledet needling av patella
senen: Prognostisk verdi av sonografiske
funn før prosedyren.
Abstrakt:
Mål: Hensikten med studien var å
avgjøre om sonografiske funn ved jumpers knee kan forutse resultatet av ultralydveiledet needling av patella senen.
Metode: Pasienter ble identifisert
mellom juli 2001 og mars 2009 som
hadde klinisk og sonografisk på påvist
jumper’s knee, hvor de hadde feilet
konservativ behandling, og hvor de
fikk sonografisk veiledet needling av
patella senen. Smertenivå ble vurdert før
og 4 uker etter needlingen. Sonogram
ble vurdert retrospektivt med tanke på
ekkogenitet, størrelse, definisjon, lokalisasjon, kalsifikasjon og hyperemi i den
syke patella senen. Sonografiske funn
før needlingen ble sett opp mot kliniske
resultater av behandlingen.
Resultater: Totalt 45 patella sener 32
pasienter) som ble inkludert i studien.
Den gjennomsnittlige funksjonelle
smerte score før needlingen var 3,6
(2-5), og den gjennomsnittlige funksjonelle smerte score var 1,4 (0-5) 4 uker
etter needlingen.
Parameteren fra de sonografiske
undersøkelsene før behandlingen som
ble assosiert med et godt resultat av
needling var en veldefinert patologisk
endring i senen. Ingen andre sonografiske funn ble assosiert med klinisk
resultat. Etter needlingen, 76 % (34 av
45) viste klinisk bedring, 24 % (11 av
45) viste ingen endring og 0 % (0 av 45)
ble verre etter 4 uker.
Senepatologi som ved jumpers knee. Ekkorik skrå linje som kommer fra høyre i
bildet er nålen som veiledes inn til skadet vev. Kilde: www.ultrasoundcases.info
Kilde:
Sonographically guided patellar tendon
fenestration: prognostic value of preprocedure sonographic findings.
Kanaan Y1, Jacobson JA, Jamadar D,
Housner J, Caoili EM.
Journal of Ultrasound Medicine.
2013 May;32(5):771-7. doi: 10.7863/
ultra.32.5.771.
Redaksjonens kommentar:
Needling av senepatologier har i mange
år vært brukt av fysioterapeuter, og bruken av ultralyd i det diagnostiske arbei-
det har på mange måter gjenopplivet
denne metodikken da man på en bedre
måte kan bekrefte diagnosens plassering
og omfang, samt at ultralyden gjør det
mulig å veilede nålen inn i skadet vev på
en mer presis måte.
I tillegg vil man kunne bruke ultralyden til å gjøre objektive målinger av
senen. Dette er viktig med tanke på
tilbake til idrett for en utøver og kan si
oss noe om hvem som kan ha nytte av
needling og hvem som eventuelt trenger
kirurgiske inngrep. Hausner (2010)
dokumenterte i et større litteratursøk i
Konklusjon:
At det foreligger en et veldefinert
område med tendinose i senen påvist
med ultralyd ble assosiert med klinisk resultat etter sonografisk veiledet
needling av patella senen. Alle senene
ble enten bedre (76%) eller viste ingen
endring (24 %) på funksjonell smerte
score 4 uker etter needlingen.
8
Senepatologi i patellaligamentet på festet til patella. Jumpers knee diagnose.
Kilde: www.ultrasoundcases.info
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
En potensiell behandling for kronisk tendinose eller tendinopati er ultralydveiledet dry needling (fenestration) eller
også kalt tenotomi. Prosedyrene går ut på at man forsiktig
fører en nål inn i området med skadet kollagenvev gjentatte
ganger for å endre kroniske degenerative prosesser til en
akutt tilstand som har større sjanse til å lege seg.
Kilde: Chiavaras 2013
2010 at needling for patella tendinopati hvor 72 % av pasientene rapporterte om strålende eller gode resultater og kunne
returnere til sin idrett.
Behandling med forskjellige medikamenter som skal stimulerer til regenerering av vevet er det forsket mye på, men større
studier som sammenlikner disse metodene og needling alene er
ikke gjennomført. PRP, Proloterapi, ABI osv har vist effekt opp
mot placebo, men siden under disse prosedyrene så gjennomføres det normalt sett en needling i forbindelse med injeksjonen.
Det hadde derfor vært spennende å se om needling alene vil
kunne gi samme resultat som needling med injeksjon av diverse
preparater (Chiavaras 2013).
Studien til Kanaan med fler viser at det er mulig å benytte
ultralyd i det diagnostiske arbeidet for å kunne selektere pasienter som vil kunne ha nytte av en slik metodikk.
Din totalleverandør
på TENS
Siden midten av 70- tallet har vi utviklet TENS
apparater og medisinsk-teknisk utstyr i samarbeid med leger og fysioterapeuter med høy
kompetanse. Vi tilbyr alt du trenger fra forebyggende tiltak til rehabilitering.
Vi er her for deg og tilbyr kompetanse og
de beste TENS- og muskelstimuleringsapparatene på markedet.
DJO arrangerer gratis inspirasjonsdager ulike steder i landet.
Ta kontakt hvis du ønsker å delta
eller hvis du vil vi skal komme til
ditt arbeidssted.
Ønsker du å holde deg oppdarert
på den nyeste forskningen.
Gå inn på www.djoglobal.com
og registrer deg på MyDJO.
Når effekt er dokumentert
Det å dokumentere effekt i en klinisk studie med nødvendig
metodisk tynge er ikke enkelt. Mange dyktige forskere har
feilet i forsøket når krav til metodisk styrke øker, og antall
pasienter som skal inkluderes øker. Behovet for en homogen
pasientgruppe er viktig.
Når en metode etter hvert begynner å bli godt dokumentert for
behandling av senepatologi så dukker behovet opp for å lære mer
om hvilke senepatologier som har best effekt av behandlingen.
Forskerne i studien til Kanaan (2013) har forsøkt å dokumentere hvilke egenskaper patella senen hadde før behandlingen ble igangsatt og unne derfor også bruke dataene til å si
noen om hvilke sener som hadde best effekt av behandlingen.
Er det kun de pasientene med avgrenset senepatologi som har
effekt. Vil kalknedslag ha noe å si for resultatet? Hva med partielle rupturer eller omfattende tendinose i hele senen?
Ytterligere studier vil gi oss verdifull kunnskap om hvilke
senepatologier som vi kan behandle med denne metoden.
Klinisk erfaring er også viktig i den forbindelse. Kan dyktige
klinikere samarbeide med dyktige forskere på dette området så
kan vi ha noen spennende artikler i vente.
www.cefarcompex.com
CEFAR
PRIMO PRO
CEFAR
BASIC
KONTAKT DIN
PRODUKTSPESIALIST:
CEFAR
PERISTIM PRO
CEFAR
EASY
NYTT FRA JOURNAL OF
ORTHOPEDIC
Clinical and economic impact of
TENS in patients with chronic
low back pain: Analysis of a
nationwide database.
Robert Pivec, MD; Michael Stokes, MPH; Abhishek
S. Chitnis, MPharm, PhD; Carl B. Paulino,
MD; Steven F. Harwin, MD; Michael A. Mont, MD.
Kilder:
Should ultrasound-guided needle fenestration be considered
as a treatment option for recalcitrant patellar tendinopathy? A
retrospective study of 47 cases.
Housner JA1, Jacobson JA, Morag Y, Pujalte GG, Northway
RM, Boon TA.
Clin J Sport Med. 2010 Nov;20(6):488-90. doi: 10.1097/
JSM.0b013e3181f3617f.
Ultrasound-guided tendon fenestration.
Chiavaras MM1, Jacobson JA.
Semin Musculoskelet Radiol. 2013 Feb;17(1):85-90. doi:
10.1055/s-0033-1333942. Epub 2013 Mar 13.
CEFAR
FEMINA
Orthopedics
December 2013 - Volume 36 · Issue 12: 922-928
DOI: 10.3928/01477447-20131120-04
Annette Vogt Hauger
mobil: 452 68 687
[email protected]
www.fysioett.no
by
DJO Nordic AB | Murmansgatan 126 | SE-212 25 Malmö | +46 40 39 40 00
[email protected] | www.DJOglobal.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 99
PFF har søkt om utvidede rettigheter
for våre spesialister
PFF styret har i oktober 2014 sendt inne en søknad om utvidede rettigheter for våre
spesialister i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi og Muskel og Skjelett Ultralyd.
Effektivisering
I dag må fysioterapeuten i stor grad støtte
seg på annet helsepersonell ved behov for
radiologiske undersøkelser. Dette skjer
enten ved at pasienten selv oppsøker sin
fastlege med ønske om aktuell undersøkelse på fysioterapeutens oppfordring,
eller at fysioterapeuten skriver en rapport
til fastlegen eller annen primærkontakt
med funn fra undersøkelsen.
Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskelog skjelettlidelser – anbefalinger for
primærhelsetjeneste
Ved begge scenarioer vil pasienten
måtte stå i kø hos primærkontakt for å få
tid for en slik henvisning. PFF mener at
ventetiden i systemet kan kortes ned ved
at andre spesialister enn manuellterapeuter kan henvises til slike radiologiske
undersøkelser ved behov. Det vil også
redusere belastningen på fastlegeordningen samt medføre besparelser for
HELFO grunnet færre fastlegekonsultasjoner og færre konsultasjoner hos
manuellterapeut.
Begrense feildiagnostikk
av Kjetil Nord-Varhaug – Styreleder PFF
Vi velger å publisere utdrag fra søknaden her i Fysioterapi i Privat Praksis for
å vise våre medlemmer hvordan styret
jobber for å sikre medlemmene sine
interesser og bedre vilkårene vi jobber
under også i fremtiden.
Henvisning til radio­
logiske undersøkelser
Kvalitet på henvisningen.
Det er vesentlig for den diagnostiske
verdien av en radiologisk undersøkelse
at det er en viss kvalitet på henvisningen
som røntgeninstituttet mottar. Dette
med fokus på mistenkt diagnose, riktig
område og beskrivelse av aktuelle anatomiske strukturer.
10
I dag skrives det ut en rekke radiologiske henvisninger som ikke har klinisk
betydning for pasienten. Ofte kun for å
tilfredsstille pasientens ønske om en et
bilde eller en presis diagnose.
Det er en kjent sak at radiologiske
undersøkelse i mange tilfeller vil gi
informasjon om degenerative forandringer som ikke har klinisk relevans for
pasientens plager eller behandlingsforløpet. PFF er også kjent med myndighetenes retningslinjer for bruk av radiologiske undersøkelser, og vet at disse i
stor grad ikke følges i praksis.
Presis diagnostikk
Sentralt i PFF sine videreutdanningsprogram er presis diagnostikk. En grundig
klinisk undersøkelse og supplerende
sonografisk undersøkelse gir ofte rikelig
med informasjon om pasientens lidelse,
og en presis diagnose kan stilles.
En presis diagnostikk i primærhelsetjenesten er også nødvendig for å kunne
formulere gode radiologihenvisninger.
Denne kompetansen mener vi våre
spesialistutøvere innehar.
En lite spesifikk henvisning til MR eller
røntgen vil ofte medføre en rapport fra
røntgenlege som inneholder generell
informasjon. I mange tilfeller vil en
radiologisk undersøkelse avdekke en
rekke avvik fra normalen. De fleste
funnene vil være uten klinisk betydning.
Kunnskap om diagnostikk og tolkning
av funn er derfor sentralt for både å
kunne skrive gode henvisninger, men
også for å kunne tolke funnene som
beskrives. En presis problemstilling i
henvisningen vil også hjelpe røntgenlegen med å avgrense søksområdet
og derfor medføre en mer detaljert og
relevant røntgentolkning.
Leger med spesialisering i allmennmedisin er ikke spesialister på muskel og
skjelettlidelser. De er derfor langt på vei
avhengig av å støtte seg på fysioterapeuter for å stille en diagnose.
Helsepersonelloven
Helsepersonelloven regulerer ikke hvilke
konkrete oppgaver den enkelte helsepersonellgruppe har adgang til å utføre.
Kravet til å yte forsvarlig virksomhet vil
være utgangspunktet for vurderingen
av hva det enkelte helsepersonell kan
gjøre, og vil være styrende for hvilke
behandlingsmetoder helsepersonell kan
benytte og hvilke sykdommer som kan
behandles.
Alle fysioterapeuter er selv ansvarlig for
egen diagnostisering. Dette medfører at
det er ugunstig at de er avhengig av en
tredjepart for å få gjennomført nødvendige MR eller rtg undersøkelser som er
relevante for pasienten.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
Tidkrevende og fordyrende prosess
Vi mener at fysioterapeuter med
spesialisering kan yte faglig forsvarlig
virksomhet ved bruk av radiologiske
undersøkelser.
Helsedirektoratet uttalte i 2013 i forbindelse med injeksjonsterapi at fysioterapeuter må sørge for å ha tilsvarende
eller bedre kursing/kompetanse enn
fastlegene for at myndighetene skal
anse deres praksis som faglig forsvarlig.
En fysioterapeut har 4 års grunnutdanning(3 år høgskole og 1 år turnus). Våre
spesialister har i tillegg flere års klinisk
erfaring med muskel og skjelett lidelser
samt omfattende videreutdanning som
strekker seg over ca 4 år.
Pasienten henvender seg til sin fastlege
med plager i skulder. Fastlegen undersøker pasienten og stiller en tentativ diagnose og henviser pasienten til ytterligere
undersøkelse og evt behandling hos en
fysioterapeut. Pasienten får time hos
fysioterapeuten og blir igjen undersøkt.
Hvis det da dukker opp behov for radiologiske undersøkelser så vil pasienten
måtte oppsøke fastlegen igjen for å
få skrevet ut nødvendig henvisning.
Pasienten får så time på røntgeninstitutt
og en radiologisk undersøkelse blir
gjennomført, og røntgenlegen sender
beskrivelsen til fastlegen. Pasienten må
så tilbake til fastlegen for å få svar på
undersøkelsen, før vedkommende igjen
kan oppsøke fysioterapeuten for ytterligere oppfølging og behandling.
Når manuellterapeutene(fysioterapeuter
med videreutdanning i manuellterapi) for
noen år siden fikk rettigheter som primærkontakter så var dette delvis for å avlaste
fastlegen i det diagnostiske arbeidet. Men
siden de fleste fysioterapeuter i dag har
andre videreutdanninger enn manuellterapi, så blir denne ordningen kun delvis
utnyttet i primærhelsetjenesten.
Sjekk på nett:
Storz Medical AG er verdensledende innen kvalitetsapparater for
BEHANDLING MED TRYKKBØLGE
www.sjokkbolge.no
NYTT APPARAT – NY STANDARD
Ny MASTERPULS Ultra serie.
TA KONTAKT FOR MER INFO OG TILBUD!
• Leasingpriser fra kun 1691,- eks mva / pr. mnd.
Alt styres fra håndpistol
Mobil enhet
• Nytt elegant utseende
• Prisvinnende design
• Samme gode Sveitsiske kvalitet
•
•
JE
S
MPAN
A
K
E
L
U
J
TOR
Den innovative håndpistolen
har integrert skjerm og
kontrollknapper, samt
“Skin Touch” AV/PÅ-sensor.
MASTERPULS MP50
MASTERPULS MP100
TIL 18.
UD FREM
ODE TILB
G
R
O
F
DUOLITH
ULTRA
SD1
T
K
TA KONTA
MASTERPULS MP200
R
DESEMBE
DUOLITH SD1 T-TOP
Fysiopartner tilbyr flere av markedets mest avanserte, effektive og minst smertefulle apparater innen sjokkbølge/trykkbølgeterapi levert av STORZ Medical AG. Les mer på www.sjokkbolge.no eller kontakt oss på [email protected]
Fysiopartner AS | Grenseveien 80 | NO-0663 Oslo | T: 23 05 11 60 | [email protected] | www.fysiopartner.no
Unngå overforbruk
I dag benyttes radiologiske undersøkelser som diagnostisk verktøy for en rekke
lidelser hvor bruken i stor grad er unødvendig og uten klinisk verdi. For mange
pasienten blir rett og slett henvist til MR
og rtg unødvendig. Den eneste måten vi
kan få ned bruken av slike radiologiske
undersøkelser er å sørge for at de som
henviser har nødvendig kompetanse.
Å sikre økt kompetanse blant de
som henviser til MR, røntgen og CT
kan enten løses ved å gi fastlegene
omfattende videreutdanning i muskel
og skjelett apparatet, eller øke antall
kompetente rekvirenter ved å inkludere
spesialistgrupper hvor denne kompetansen allerede er tilstede.
Følge Helsedirektoratets retnings­
linjer for radiologiske undersøkelser
Alle som skal ha rett til å henvise til
radiologiske undersøkelser plikter å
følge Helsedirektoratets treningslinjer
for slike undersøkelser.
Bildediagnostikk bør kun vurderes hvis
1. det gir klinisk viktig informasjon
utover det en får ved sykehistorie og
klinisk undersøkelse,
2. denne informasjonen potensielt kan
endre håndteringen av pasienten, og
3. denne endrede håndteringen har rimelig sannsynlighet for å bedre pasientens helsetilstand
Fysioterapeuter med spesial­
kompetanse
Spesialist i Muskel- og Skjelett
Ultralyd – PFF
PFF utdanner fysioterapeuter til å bli
Spesialister i Muskel- og Skjelett Ultralyd.
Spesialiteten innebærer omfattende videreutdanning i ortopedisk diagnostikk og
bruk av ultralyd i det diagnostiske arbeidet. Denne gruppen utdannes spesifikt
til å nyttiggjøre kliniske og sonografiske
undersøkelser i det diagnostiske arbeidet.
Spesialist i Klinisk Ortopedisk
Fysioterapi – PFF
PFF utdanner fysioterapeuter til å bli
Spesialister i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi. Utdanningen bygger i hovedsak
på OMI systemet hvor klinisk ortopedisk
testing står sentralt. Også denne gruppen
spesialiseres i undersøkelse og behandling av muskel og skjelett apparatet.
Ultralyd avlaster behovet for MR
Ultralyd er i stor grad på vei inn i
primærhelsetjenesten som et diagnostisk
verktøy som brukes som supplement til
den kliniske diagnostikken.
I større grad enn tidligere kan fysioterapeuten med videreutdanning i muskel og
skjelett ultralyd diagnostikk stille en presis
vevsdiagnose ved bruk av kliniske tester
og ultralydbilder. Dette ser vi at i stor grad
avlaster behovet for ytterligere radiologiske
undersøkelser. Ultralyd er en billig og rask
undersøkelsesmetodikk som er tilgjengelig
i klinikken og gir «real-time» tilbakemelding om vevet som undersøkes.
En fysioterapeut med videreutdanning i
ultralyd vil derfor kunne benytte denne
metodikken for å vurdere skader i sener,
leddbånd, slimposer, leddkapsler og muskler. Kun ved lesjoner i rygg og nakke
er man fortsatt avhengig av MR for
presis diagnostikk, men her vil en dyktig
fysioterapeut med spesialising i muskelog skjelettapparatet kunne selektere ut
hvem som trenger slike MR bilder på en
bedre måte enn en allmennpraktiserende.
Helsedirektoratets målsetning om mindre
bruk av radiologiske undersøkelses vil
derfor enkelt kunne oppnås ved å gi våre
fysioterapispesialister utvidere rettigheter
som rekvirenter.
Pasientsikkerheten
Avslutningvis ønsker vi å legge til at vi
anser det som viktig for pasientsikkerheten at de som henviser til radiologiske
undersøkelser har nødvendig kompetanse for å kunne gjøre dette på en trygg
og sikker måte.
Vi mener at våre spesialister har
denne kompetansen etter fullført kurs
i radiologi og at de derfor bør gis utvidede rettigheter som innebærer rett til
å henvise til radiologiske undersøkelser
ved behov.
Ackermann College
Etabl 1974
40-års erfarenhet av utbildning
Dr. W.P.A.
Strukturell Osteopati och mjuk Kiropraktik!
Sturegatan 50, 114 36 Stockholm - Tel: +46-8-662 04 02 - Fax: +46-8-661 20 05
www.ackermann-institutet.se - [email protected]
12
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
Personlig
Enkelt
Tilgjengelig
Vi er stolte over å være PFFs samarbeidspartner på forsikring og har opprettet
et eget team som kjenner både avtalen og de behovene medlemmene har for
forsikring. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med en gjennomgang av ditt og
bedriftens forsikringsbehov.
Stein O. Sando
Telefon: 913 69 556
E-post: [email protected]
Geir Morten Sørensen, daglig leder
Telefon: 22 51 13 73/930 18 581
E-post: [email protected]
Dette er forsikringspakken vi tilbyr PFFs medlemmer til en spesielt gunstig pris:
Forsikringtype
Pris per år
Sykeavbrudd med 1 000 kr i dagserstatning
14 480 kr
7 526 kr
8907_3 Inhouse NO
Personalforsikring uførhet ved ulykke og sykdom
For mer informasjon, ring oss eller gå
inn på www.forsikringspartner.no
Andre forsikringer med PFF-rabatt
− Klinikkforsikring
− Helseforsikring
− Pensjonsforsikring (OTP)
− Bilforsikring
− Europeiske Reiseforsikring
Hvordan kommuniserer vi om tidligere
behandlinger til våre pasienter?
Av Kjetil Nord-Varhaug – Styreleder PFF
Kommunikasjon
i relasjoner
Boken til Eide
og Eide blir av
mange fysioterapeuter trukket
frem som en
bok vi refererte
til men aldri
leste på fysioterapihøgskolen.
Helsevesenet ønsker bedre kommunikasjon mellom pasient og behandler,
men kommunikasjonen mellom ulike
behandlere på samme eller ulike nivå i
helsesektoren ser ut til å være et bortgjemt kapittel.
Hva sier vi til våre pasienter om
tidligere behandlinger?
I løpet av årene som har gått siden jeg
gikk ut av Høgskolen i Oslo i 2005 så
har jeg merket meg utallige episoder der
behandlere med forskjellige bakgrunn
snakker nedsettende om hverandre
ovenfor pasienten. Det kan være enkle
utsagn som «du skulle kommet til
meg tidligere med dette problemet»,
eller «hva har han andre behandleren
drevet med her da?». Men også lengre
utredelser om hvor inkompetente alle
andre i behandlingskjeden har vært og
anmodninger om at pasienten skal kreve
pengene sine tilbake, hører til eksemplene.
en achilles ruptur til deg, trenger ikke å
ha hatt denne skaden i de foregående 3
mnd hvor vedkommende gikk til annen
behandling. Vi har derfor ikke noe
belegg til å hevde at det har forekommet feildiagnostikk i de fleste tilfeller,
og bør derfor også være forsiktige med
hvordan vi formulerer oss.
Kjent kunnskap
De aller fleste fysioterapeuter vil nikke
anerkjennende når de leser denne
teksten. Dere vil si til dere selv at dette
er en selvfølge og trenger kanskje ikke
noe mer oppmerksomhet. Men mange
av dere vil kunne trekke frem en rekke
eksempler på hvor dere selv har blitt
utsatt for slik negativ omtale av andre
behandlere. Enkelte av dere vil også
måtte innrømme at dere selv kanskje
har vært litt slurvete med kommunikasjonen.
Bruk tidligere behandlingserfaringer
i det diagnostiske arbeidet
Selv har jeg forsøkt å sette meg inn i
hvordan jeg ville følt meg om en pasient
kontaktet meg for å skjelle meg ut fordi
vedkommende sin behandler har forklart
at alt jeg har drevet med er tull. Det har
ikke vært vanskelig fordi jeg har opplevd det flere ganger. Det gir en vond
følelse og er umulig å forsvare seg mot.
Når jeg så møter pasienter som har gått
igjennom en rekke forskjellige behandlinger i forkant uten angivelig effekt så
forsøker jeg å benytte disse erfaringene
på en positiv måte i det diagnostiske
arbeidet.
Hvilket signal sender vi til pasientene?
I vår iver etter å synliggjøre vår egen
fortreffelighet i det diagnostiske arbeidet, så kan det lett dukke opp situasjoner der dette spørsmålet kommer opp:
«Burde ikke dette være oppdaget før?».
Det er etiske problemstillinger knyttet til
dette. Hvis det forekommer tilfeller av
alvorlig feildiagnostikk som har fått følger for pasienten, så har pasienten rett
til å få vite dette. Men i de aller fleste
tilfeller vi fysioterapeuter kommer oppi
så er det snakk om smertetilstander og
skader som også kan endre seg over tid.
Det vil si at pasienten som presenterer
14
Jeg forsøker å være nysgjerrig på hva
de ulike behandlerne har forsøkt, tenkt
og resonert. Jeg ber om dokumentasjon
fra tidligere undersøkelser for å kunne
bruke dette på en positiv måte.
Noen pasienter vil stille meg spørsmålet: «Synes du det var bortkastet å gå
så mange ganger til behandling som
ikke virket?». Svaret på det spørsmålet
bør ikke være «ja», men kanskje heller:
«Den behandlingen du har forsøkt har
gitt oss verdifull innsikt i din problematikk og kan således anses som en
Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. Hilde Eide,
Tom Eide
del av det diagnostiske arbeidet». Eller:
«Behandlingen du har forsøkt er det
samme du ville fått på vår klinikk i den
fasen av skaden du var i for 3 måneder
siden. Men siden det ikke har gitt ønsket
effekt så må vi nå se på alternativene».
Tillitsskapende
Jeg mener at en positiv omtale av tidligere behandlere er med på å skape en
tillitt mellom deg og behandleren. Det
skaper også en tillit mellom deg og de
behandlerne som har vært involvert.
Vi skal også huske på at en pasient har
ofte sterke bånd til sin behandler. De vil
ofte omtale vedkommende som «svært
dyktig» og «veldig erfaren» selv om
behandlingen som er forsøkt ikke har
gitt ønsket effekt. Dette kan kanskje forklares med et psykologisk fenomen hvor
pasienten forsvarer ovenfor seg selv og
andre de valgene man har gjort. De har
selv valgt å gå til denne behandleren og
få gjennomført de aktuelle behandlingene. Å innrømme at dette var feil kan
bli oppfattet som flaut.
Vi må komme ut av vår egen boble
Eksempler på verdensoppfatningen er
forskjellig ser vi overalt. Også innen
helse og medisin. På en kongress for
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
noen år siden ble lyskeplager hos
fotballspillere omtalt. Flere anerkjente
kirurger og behandlere fikk taletid om
samme lidelse, men deres oppfatning
av behandlingseffekt var dramatisk
forskjellig. Den ene kirurgen snakket
om 90 % av pasientene ble bra etter det
aktuelle inngrepet, mens kirurgen som
etterfulgte hadde stikk motsatt tall og
kunne si at kun 20 % ble bedre.
I vår hverdag dannes en oppfatning av
hva som er vanlig og ikke ut fra hva
vi ser i hverdagen og våre erfaringer.
Når en kirurg klarer å uttale at alle med
achillesplager må ha operasjon, så er
det fordi vedkommende opplever at
alle som oppsøker kirurgen har forsøkt
fysioterapi før de til slutt endte opp på
operasjonsbordet. Det kan da lett bli
fremstilt argumenter om at pasienten
burde ha kommet før, og all denne dyre
behandlingen som er forsøkt har vært
bortkastet tid og penger.
operasjoner og at operasjon derfor er
bortkastet. Sannheten er et sted midt i
mellom.
Ved å søke samarbeid med annet helsepersonell så skaper bedre kommunikasjon til pasientens beste.
Men blant fysioterapeutene som
behandler achillesskader så finnes det
kun noen få prosent av pasientene som
trenger operasjon. De aller fleste lykkes
med konservativ behandling.
Ved å snu på det så kan fysioterapeutene også si at de har en rekke pasienter
som oppsøker dem grunnet mislykkede
PFF søker nye medlemmer til styret
– hva med DEG?
Som i alle forbundsstyrer er det årlige endringer i sammensetningen, og PFF er
stadig på jakt etter nye tilskudd til styret. For at forbundet vårt skal kunne fortsette
sitt viktige arbeid for de private fysioterapeutene i Norge, er det avgjørende at nye
krefter stepper inn og tar ansvar. Så da spør vi: Hva med deg?
Frykt ikke, det har aldri vært lettere og
mer givende å høre til styret i PFF enn
det er i dag. Marius Solstrand i valgkomiteen får ikke lagt nok vekt på at det
høres mer skremmende og travelt ut enn
det der er. Gode rutiner, faste telefonmøter og gode økonomisk kompensasjoner
er faktorer som gjør det mer attraktivt
enn noen sinne å sitte i styret. Han håper
at flere fysioterapeuter vil verve seg til
et år eller flere i styrearbeidet. -I tillegg
til å gjøre en viktig jobb, kan det også
være kjekt å ha slikt på cv-en, spesielt
for de yngre, sier han.
Styret
kurs og markedsføring. Hva kreves så
av styremedlemmene? For et styremedlem i PFF er det obligatorisk å delta på
to styreseminarer i året i tillegg til en
kongress. I tillegg holdes noen møter på
Skype. I de respektive komiteene jobbes
det også mellom styremøtene, variabelt ut fra agenda og aktualitet. Ifølge
Marius Solstrand er arbeidsmengden
ikke avskrekkende, og vil gi en verdifull innsikt i hva som skjer i og rundt
hele vår profesjon. – Et styreverv i en
organisasjon som vår, bidrar også til et
avbrekk fra den kliniske hverdagen og
kan gi spennende sosialt nettverk og
bekjentskaper, sier han.
I mars er det årsmøte igjen, og da er det
viktig at valgkomiteen har nye ansikter
klare for et tak i komiteen. I dag består
PFF-styret av leder og fire ulike komiteer under temaene fagpolitisk, takst,
Har du spørsmål, ta kontakt med
Marius Solstrand på [email protected]/
tlf: 901 02 830
Velkommen til PFF-styret 2015!
t e m a : t r e nin g
Degenerative meniskskader
– Trening eller operasjon?
Degenerative meniskskader har vært i medias søkelys den siste tiden, og i klinikken
møter vi ofte pasienter som tror at operasjon er eneste alternativ ved slike plager.
De siste årenes forskning viser derimot at trening kan og bør ha en sentral rolle i
behandlingen av slike meniskskader.
AV FYSIOTERAPEUT NINA PAULSEN OG
NINA ERGA SKJESETH
Degenerative meniskskader representerer en stor pasientgruppe i klinikken, og
mange av disse pasientene utvikler også
artrose i kneleddet som en konsekvens
av denne lidelsen. Artroskopisk partiell
meniskektomi er den mest vanlige
behandlingsformen, noe som fører til
stor samfunnsøkonomisk kostnad. I
tillegg er det usikkert om kirurgi er den
beste løsningen for pasienten i det lange
løp. Man vet lite om konsekvensene
dersom kirurgi ikke blir benyttet, eller
effekten av konservativ behandling ved
degenerative meniskskader. En gruppe
forskere ved Norsk forskningssenter
for aktiv rehabilitering (NAR) har sett
på effekten av kirurgi eller trening på
pasienter med degenerativ meniskskade
(OMEX-studien), og hittil viser kortidsresultatene at trening kan ha gunstig
effekt.
Knefunksjon
Utvikling av artrose er ofte forbundet
med nedsatt muskelstyrke og knefunksjon, og forskning har vist at trening kan
bedre funksjon og redusere smerte hos
pasienter med artrose (1). Silje Stensrud
har skrevet doktorgrad om degenerative
meniskskader. Stensrud har dokumentert
at pasienter som stod i kø til operasjon
(meniskektomi) var signifikant svakere
16
i quadricepsmuskulatur på skadet side
sammenlignet med motsatt side, og det
samme gjaldt for knefunksjon. I tillegg
var det en tydelig forskjell i smerte,
symptomer, ADL-funksjon, knerelatert
livskvalitet og idrettslig aktivitet sammenlignet med friske kontroller (2).
OMEX-studien
OMEX-studien er en RCT-studie som
ønsker å se på effekten av trening eller
artroskopisk partiell meniskektomi hos
middelaldrende pasienter med mediale
degenerative meniskskader (3). Ingen
har tidligere beskrevet i detalj type
øvelser, progresjon, gjennomførbarhet
og positive effekter av et strukturert
treningsprogram hos denne pasientgruppen. De 20 første deltakerne som ble
randomisert til trening i OMEX-studien,
danner grunnlaget for en case-studie,
som ble publisert i JOSPT i november
2012 (1). Denne studien presenterer et
12-ukers progressivt treningsprogram
med mål om å bedre nevromuskulær
funksjon og muskelstyrke. Resultatene
viste at pasientene hadde en signifikant
økning i muskelstyrke og knefunksjon
etter 12 uker med trening. Alle pasientene forbedret styrke i quadriceps og
19 av 20 rapporterte at knefunksjonen
var «betydelig bedre» eller «bedre» ved
intervensjonsslutt. Ved ett-års oppfølging hadde de aller fleste beholdt eller
videre forbedret muskelstyrke og knefunksjon, og ingen av deltakerne hadde
gjennomgått kirurgi. To av dem anså
dem selv som totalt rehabilitert etter ett
år. Studien viste også at det 12-ukers
lange treningsprogrammet var gjennomførbart, med tolererbar smerte under
trening og ingen tilfeller av negative
effekter.
Trening vs kirurgi
Når det gjelder RCT-studien, har
foreløpig bare kortidsresultatene blitt
publisert. Etter 12 uker med trening så
man at det var en signifikant forskjell
i muskelstyrke i quadriceps i favør
treningsgruppen. Pasientene som ble
operert hadde fremdeles signifikant
lavere muskelstyrke på skadet kne sammenlignet med motsatt side, tilsvarende
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
t e m a : t r e nin g
pre-operative funn. Begge gruppene rapporterte derimot bedring i funksjon etter
tre måneder, men forfatterne hevder selv
at studien hadde for liten teststyrke til å
kunne avdekke endringer i alle utfallsmål. Det er vanskelig å si om det ene
alternativet er bedre enn det andre etter
så kort tid, derfor vil to- til femårsoppfølgingen av de samme pasientene
kunne si mer om effekten av de to
intervensjonene. Nina Kise, spesialist i
ortopedisk kirurgi ved Martina Hansens
Hospital, skriver sin doktorgradsavhandling om langtidseffekten av trening
eller kirurgi på denne pasientgruppen.
Innsamlingen av data pågår fortsatt, og
resultatene vil trolig bli publisert i løpet
av 2015. Vi venter i spenning!
Effekt av kirurgi
En finsk studie fra 2013 (4) så nærmere
på effekten av meniskoperasjoner, ved
å gå inn i knærne til 146 pasienter med
mediale degenerative meniskskader.
Pasientene ble deretter randomisert til
to grupper, enten artroskopisk meniskektomi, der de ødelagte delene av
menisken ble fjernet, eller placebooperasjon – der inngrepet ikke ble fullført.
Alle pasientene fikk det samme arret,
så ingen visste hvilken gruppe de var i.
Etter 12 måneder var det ingen signifikant forskjell i knefunksjon (Lysholm
og WOMET score) eller smerte etter
aktivitet mellom de to gruppene. Med
bakgrunn i disse resultatene, er det enda
større grunn til å velge trening som
intervensjon ved degenerative meniskskader.
Til slutt
Enkelte ortopeder hevder at pasienten
må ha svært nedsatt knefunksjon og/
eller gjentatte svikt- eller låsningsepisoder i kneet for å være aktuell for opera-
sjon. Selv om man ikke vet langtidskonsekvensene av å gå lenge med en skadet
menisk, er det foreløpig indikasjoner
for å gjennomføre systematisk trening
i minimum 12 uker før man vurderer
et operativt inngrep. OMEX-studien
sitt treningsprogram, med forslag til
øvelser og progresjon, er noe alle som
jobber med pasienter med degenerative
meniskskader bør ha kjennskap til. Vi
oppfordrer våre kollegaer til å ta i bruk
dette programmet i rehabiliteringen av
denne pasientgruppen. Treningsprogrammet ligger som vedlegg i artikkel
nr 1.
Kilder:
1.Stensrud, S., Roos, E.M., Risberg,
M.A. (2012) A 12-week exercise
therapy program in middle-aged
patients with degenerative meniscus tears: a case series with 1-year
follow-up. J Orthop Sports Phys
Ther. 42(11):919-31.
2.Stensrud, S., Risberg, M.A., Roos,
E.M. (2014) Knee function and knee
muscle strength in middle-aged
patients with degenerative meniscal
tears eligible for arthroscopic partial
meniscectomy. Br J Sports Med.
48(9):784-8.
3.Stensrud, S., Risberg, M.A., Roos,
E.M. (2014) Effect of Exercise Therapy Compared with Arthroscopic
Surgery on Knee Muscle Strength
and Functional Performance in
Middle-Aged Patients with Degenerative Meniscus Tears: A 3-Mo
Follow-up of a Randomized Controlled Trial. Am J Phys Med Rehabil.
[Epub ahead of print].
4.Sihvonen, R., Paavola, M., Malmivaara, A., et al (2013). Arthroscopic
partial meniscectomy versus sham
surgery for a degenerative meniscal
tear. N Engl J Med. 369(26):251524.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 1717
Det enkle er ofte det beste:
Mjølk er ein ypparleg restitusjonsdrikk
etter styrketrening
Det finnast eit mangfald av restitusjonsprodukt på marknaden, og i leitinga etter
det optimale næringsinntaket etter trening kan ein verte både forvirra og fattig.
Forsking visar at noko så enkelt som eit glas mjølk med lågt feittinnhald kan gi
auka muskelmasse og mindre kroppsfeitt.
AV FYSIOTERAPEUT NINA PAULSEN
Muskelstyrke handlar om evna til å
utvikle maksimal kraft, og styrketrening
omfattar all trening som utførast for å
oppretthalde eller utvikle muskelstyrke.
I treninga utsetjast musklane for ei
rørsle med eit bestemt antal repetisjonar utført med ei spesifikk hastigheit.
Protein er ein viktig byggestein for menneskekroppen, og styrketrening verkar
på både proteinsyntesen og proteinnedbrytinga. Eit normalt godt kosthald er
naudsynt for å få optimalt utbytte av treninga, og inntak av protein frå mellom
anna kjøtt, egg, mjølk og mjølkeprodukt
er avgjerande for å oppnå muskelvekst.
18
I tillegg er det viktig med eit balansert
inntak av dei essensielle aminosyrene,
samt eit tilstrekkeleg inntak av energi,
for å oppnå positiv energibalanse (1).
Ein studie (2) har sett på endring i muskelvekst hjå mannlege vektløftarar etter
inntak av protein frå mjølk eller soya.
Totalt 56 deltakarar drakk anten 500 ml
feittfattig mjølk, 500 ml soyaproteindrikk eller tilsvarande mengde kaloriar
frå ein karbohydratdrikk (kontrollgruppe) rett etter trening og ein time
etter trening. Deltakarane gjennomførte
styrketrening fem dagar i veka i 12
veker. Alle gruppene oppnådde ei auke
i muskelstyrke, kroppsvekt og muskel-
masse i løpet av treningsperioden, men
dei som drakk mjølk fikk størst auking
i både type 1- og type 2-muskelfibre.
Mjølkedrikkarane hadde også ei større
auking i feittfri bein- og muskelmasse,
samt eit større tap av kroppsfeitt samanlikna med dei to andre gruppene.
Studien viser at ein ikkje treng å nytte
avanserte restitusjonsdrikker eller –
måltider for å oppnå ynskjeleg effekt av
styrketreninga. Olympiatoppen anbefaler mellom anna to glass skummamjølk
og ei brødskive med skinke, 500 ml
drikkeyoghurt, eller 500 ml sjokolademjølk etter trening for å dekke behovet
for protein (essensielle aminosyrer)
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
t e m a : t r e nin g
og karbohydrat (1). Sjokolademjølk er
ei populær restitusjonsdrikk. Drikka
inneheld protein av god kvalitet som
stimulerar til oppbygging av musklar,
samt karbohydrat som byggjar opp
glykogenlagra.
Kjelde:
1. Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes,
P.G, Rønnestad, B.R., Wisnes, A.R.
(2010) Styrketrening i teori og praksis.
Oslo, Gyldendal undervisning.
2. Hartman, J.W., Tang, J.E., Wilkinson,
S.B., Tarnopolsky, M.A., Lawrence,
R.L., Fullerton, A.V, Phillips, S.M.
(2007) Consumption of fat-free fluid
milk after resistance exercise promotes
greater lean mass accretion than does
consumption of soy or carbohydrate in
young, novice, male weightlifters. Am J
Clin Nutr; 86(2): 373-81.
Ledig stilling som
fysioerpeut
Lysaker Kiropraktikk og Helse
søker fysioterapeut til 50% stilling
omgående.
Vi ser etter en privatpraktiserende
fysioterapeut med god kompetanse
innenfor funksjonell diagnostikk,
rehabilitering og idrett.
Ønsker du å jobbe i et tverrfaglig
miljø der fokus ligger på årsaks orientert behandling og optimalisering
av kropp og helse?
Ta kontakt på
email [email protected]
og send inn en søknad og CV.
Tips oss gjerne dersom du vet om
andre som kan være interessert i å
jobbe i et inspirerende tverrfaglig
miljø i utvikling.
Søker deltagere til klinisk randomisert
studie om psykomotorisk fysioterapi
Førstelektor Kirsten Ekerholt og
professor Astrid Bergland ved
Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomfører nå en klinisk randomisert
studie for å evaluere mulig effekt
av norsk psykomotorisk fysioterapi.
Vi ønsker at mennesker som har fått
denne behandlingstilnærmingen skal
vurdere hvilken effekt behandlingen
har gitt, målt ut fra egenregistrering av
livskvalitet, smerte, fysisk, psykisk og
sosial funksjon.
Prosjektets tittel er: Livskvalitet,
smerte, mestring, fysisk, psykisk
og sosial funksjon hos mennesker
som har fått norsk psykomotorisk
fysioterapi.
Prosjektets problemstilling er: «Hvilken effekt har NPMF for personer
som bli behandlet med NPMF med
hensyn til helserelatert livskvalitet,
smerte, psykisk, fysisk og sosial funksjon.»
Hva trenger vi?
Vi trenger totalt 170 deltakere til
prosjektet, derfor behøver vi å komme
i kontakt med fysioterapeuter med
psykomotorisk kompetanse som kan
rekruttere 2 pasienter som står på venteliste for NPMF og som ennå ikke har
startet med behandlingen. Inklusjonskriterier vil være
1) Henvist til NPMF
2) Være over 18 år og i stand til å gi
informert samtykkeerklæring
3) Behandlende fysioterapeut har funnet at NPMF er egnet behandling
for denne pasienten
4) Personen må forstå norsk språk.
Ta kontakt med Kirsten Ekerholt,
[email protected] tlf 22 45 25
09 eller [email protected]
tlf 67 23 63 09 for nærmere informasjon.»
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 1919
t e m a : t r e nin g
Fysiske tester og vurdering av helsetilstand
– kun for idrettsutøvere?
Gjennom tv, aviser og, ikke minst, sosiale media, hører vi stadig om toppidrettsutøvere som gjennomfører ulike tester for å ha kontroll på formen, og for å kunne
optimalisere treningen. I de senere årene har mye av kompetansen om trening og
testing innen toppidretten blitt mer tilgjengelig også for supermosjonistene. Men
kan slik testing også ha nytte for seg for den store massen mosjonister, eller til og
med som et verktøy for å øke aktivitetsnivået til de som fra før er inaktive?
Tekst og foto Gaute Alstad Sunde
VO2maks (kondisjon)
Fysioterapeut/ daglig leder ved
VO2maks er den maksimale mengden
oksygen kroppen din klarer å ta opp og
utnytte per minutt, med andre ord hvor
god kondisjon du har. Denne verdien har
stor betydning for prestasjon i utholdenhetsidretter, men også for generell livskvalitet. Enkle hverdagsoppgaver krever
også oksygen, og jo høyere ”taket” er,
jo lettere vil disse hverdagsoppgavene
oppleves.
Å trene jevnlig og ikke røyke er de
to viktigste faktorene for god helse i
dagens samfunn, og nyere studier har
Trondheim Idrettsklinikk
Det er mange ulike meninger om
testing, men at kompetanse og inspirasjon fra toppidrettsmiljøet kan brukes
i folkehelsearbeidet, er jeg ganske
overbevist om.
Hvilke tester er i så fall aktuelle,
hvorfor er de nyttige, og hva kan de
brukes til?
20
funnet at VO2maks er kanskje viktigere enn man har trodd ift. risiko for
hjerte- og karsykdommer: I HUNT
(Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag)
Fitness studien ble 4631 friske personer
fra Nord-Trøndelag testet for VO2maks
(i tillegg til andre faktorer) og fulgt
opp over tid. Resultatet var at kvinner
og menn med VO2maks under gjennomsnittet for sitt kjønn hadde hhv. 4
og 8 ganger større sjanse for å ha mange
risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
sammenlignet med dem som hadde
VO2maks over gjennomsnittet. En rela-
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
t e m a : t r e nin g
Fakta
En økning av VO2maks fra 50 til 60 vil gi et større overskudd på samme hastighet.
Den samme hastigheten vil føles lettere og man holder ut lengre. Eventuelt kan man
velge å utnytte den ekstra kapasiteten til å løpe hurtigere.
Den samme modellen kan brukes for ulike hverdagsaktiviteter.
tiv liten nedgang i VO2maks var også
assosiert med ~56% høyere sjanse for å
ha en samling av flere risikofaktorer for
hjerte- og karsykdom.
Testing av VO2maks gir et objektivt
mål på form- og helsestatus, og kan brukes som et motivasjonsmål for trening
så vel som en statussjekk på at treningen
man gjør faktisk gir en effekt. Det gir
også et utgangspunkt for vurdering av
hvilken treningsform man har størst
behov for videre for å oppnå et mål, og
en makspuls å styre intensiteten i utholdenhetstreningen etter.
Laktatprofil (melkesyreterskel)
Denne testen er ikke en del av det vi
definerer som helsetest. Denne er mer
for den aktive som ønsker å få mer ut
av treningen, og som har trent jevnlig
over tid.
Ved en laktatprofil løper/sykler man
ved gradvis økende belastning over 3-5
drag på 4-5 minutter. Etter hvert som
hastigheten på tredemøllen eller motstanden på sykkelen økes, vil musklene
måtte arbeide mer og mer uten oksygen.
Resultatet av dette er at laktat, også
kjent som «melkesyre» på folkemunne,
begynner å hope seg opp i musklene og
blodet. Ved høy nok hastighet, uttrykt
som terskelhastighet, hoper laktaten seg
opp veldig fort, og man kjenner dette
godt ved at det begynner å svi i musklene som jobber. Ved hjelp av en laktatprofil kan man finne ut hvilke pulssoner
som reflekterer ulike laktatkonsentrasjoner, noe som kan være til stor hjelp
i treningsarbeidet for å styre intensitet
i forhold til ønsket treningseffekt og
restitusjonstid. Et uttrykk for terskelfart
er også kanskje det mest sensitive målet
for treningseffekt, og er et meget godt
mål på sin utviklingen.
Styrke:
Styrketestene som beskrives her benyttes først og fremst som en del av helsetestingen, for å kunne danne et bilde av
den generelle styrken, og for å kunne
måle framgang. Testene benyttes ikke
i arbeidet med å utvikle utøvere i en
idrett, fordi testene ikke er idrettsspesifikke og funksjonelle nok. Styrketestene
vi benytter i helsetestingen er sittende
brystpress 1RM, og maksimal isometrisk beinpress mot kraftplate. Disse testene ble valgt i samråd med sentif, der
forskernes kompetanse om målbarhet
og reliabilitet, samt fysioterapeutenes
kompetanse om skaderisiko, ble avgjørende for hvilke tester som ble valgt.
Isometrisk beinpress mot kraftplate har
tilnærmet ingen skaderisiko, og setter
svært lite krav til teknikk. Dette medfø-
Trondheim Idrettsklinikk er fysioterapi –og helseavdelingen ved Toppidrettssenteret i Granåsen. Leder
i Olympiatoppen Midt-Norge,
Frode Moen, er veldig tydelig på at
Toppidrettssenteret i Granåsen som
helhet skal ha en folkehelseprofil,
i tillegg til å utvikle nye Olympiske mestre. Denne filosofien er
bakgrunnen for et unikt samarbeid
mellom Olympiatoppen MidtNorge, NTNU SENTIF (Senter for
toppidrettsforskning), Trondheim
Idrettsklinikk og Granåsen legesenter. Gjennom Trondheim Idrettsklinikk tilbys nå toppidrettskompetanse til folket, både i et trenings
-og helseperspektiv. Testene tilbys
både til enkeltpersoner, lag og
bedrifter. Resultatene kan være viktige verktøy i treningsarbeidet, men
kan også sammenfattes og danne
en helseprofil, der kunden får en
vurdering av den generelle helsen,
og en risikovurdering i forhold til
livsstilssykdommer. Er det ønskelig
med oppfølging i treningsarbeidet,
tilbys det også.
rer at selv utrente kan ta 1RM test uten å
måtte trene teknikk først, og man vil få
en objektiv måling av reell styrkeframgang, der forbedring i teknikk ikke er en
feilkilde. Kraftplaten som benyttes gir
for øvrig et svært nøyaktig mål på den
kraften som utvikles. Brystpress er også
en såpass trygg øvelse, at man fint kan
teste 1RM uten å være drillet på øvelsen
først. Gjennom disse testene får man
et godt bilde av den generelle styrken,
fordi bevegelsene involverer store muskelgrupper.
Kroppsanalyse:
Ved å benytte kroppsanalysemaskinen
InBody 720, en kroppsanalysemaskin av
høy kvalitet, får man en god indikasjon
på helsetilstanden. Man får ut mange
parametre, der de viktigste er vekt, fettprosent, muskelmasse og viscerat fett.
Testen kan benyttes som ren motivasjon
for trening og måling av framgang, men
kan også brukes til å gi mer spesifikk
kostholdsveiledning og treningsråd. Om
målet er vektreduksjon, vil man ved en
retest kunne se om man er på rett veg,
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 2121
t e m a : t r e nin g
så måte. De har en storsatsing på å øke
aktivitetsnivået til sine ansatte, og har stort
fokus på lavterskelaktiviteter. De benytter
bl.a et registreringssystem for aktivitet, og
to uker etter oppstart, hadde 1100 av 1200
ansatte registrert seg, og var i gang med
å øke sitt aktivitetsnivå. Intet mindre enn
imponerende.
En veg til inspirasjon
Min konklusjon er at fysiske tester,
enten de benyttes som mål på resultat,
treningsverktøy eller som helsetester, ikke er løsningen på all verdens
helseproblemer, men jeg tror det er til
stor inspirasjon for mange, og vil være
til god hjelp både for å optimalisere trening, og for å øke det generelle aktivitetsnivået.
eller om man bør gjøre justeringer i
kosthold/ trening (bl.a ved å se om man
er i ferd med å miste muskelmasse).
Testen med InBody alene er et godt
verktøy for å si noe om risikofaktorer for
livsstilssykdommer, men vi mener det er
den samlede vurderingen av utholdenhet,
styrke og kroppsanalyse som gir et best
mulig helhetlig bilde. Man har da også
flere målbare resultater som kan retestes,
som dermed gir god motivasjon til videre
aktivitet. Likevel er mange fornøyd med
å gjennomføre kun kroppsanalyse, noe
som er både tids –og kostnadseffektivt,
og samtidig gir gode, objektive svar.
Er dette folkehelsearbeid??
Hvordan kan dette så benyttes i arbeidet
med å motivere inaktive mennesker til
mer aktivitet, og ønsker utrente folk å
gjennomføre slike tester? Vår erfaring
er at de som ikke har vært gjennom
lignende tester før, er smånervøse på
forhånd, men meget fornøyde med seg
selv etterpå. Vi hører gjerne at bare det å
ha gjennomført disse testene øker deres
motivasjon og selvbilde (ikke fordi de
scorer godt på testene, men fordi de ikke
trodde de skulle klare å gjennomføre).
Videre ser vi at når bedrifter arrangerer
en hel dag med helsetester, foredrag og
22
lunch, blir dette en sosial happening
som styrker samholdet, og vi ser de
ansatte støtter hverandre på en imponerende måte. Vi opplever også at mange
synes det er inspirerende å teste seg i
omgivelser som tradisjonelt har vært
forbeholdt toppidrettsutøvere, og at man
synes det er artig å få et lite innblikk i
toppidrettsverdenen. Vi anbefaler retest
innen 3-6 mnd, slik at man har noe å
strekke seg mot som ikke er alt for langt
fram i tid. Hvilke tiltak som settes i
gang i mellomtiden, varierer naturligvis.
Noen trener selv eller har tiltak på jobben fra før, mens andre ønsker en tettere
oppfølging på både trening og kosthold.
Nok til å få inaktive aktive?
Jeg er klar over at disse testene alene
kanskje ikke er nok til å møte den største
utfordringen vi alltid står ovenfor, nemlig å treffe de som er inaktive fra før, og
hjelpe de på vegen til et mer aktivt liv.
Jeg tror det er viktig at vi fremhever at
litt er mye bedre enn ingen ting, og at all
fysisk aktivitet, inkludert såkalt hverdagsaktivitet, vil være med å forbedre helsen
og redusere risikoen for livsstilssykdommer for den enkelte. En av bedriftene vi
samarbeider med, Sparebank 1 SMN,
har gjort et imponerende stykke arbeid i
Muskelklinikken
søker terapeut
Er du en lagspiller som ønsker personlig og faglig utvikling? Ønsker du
å jobbe i ett tverrfaglig, innovativt,
evidensbasert og nytenkende miljø?
Da er Muskelklinikken stedet for deg.
Våre tverrfaglige klinikker finnes i
Posthallen, Steen & Strøm og Oslo
tennis arena. Vi jobber for at kunden
skal få totalbehandling og vi tenker
helhetlig innenfor behandling og
trening. Vi ønsker terapeuter som
ønsker å utgjøre en forskjell i sin og
kundenes hverdag.
Vi søker terapeuter som er:
-Selvstendige
-Kunnskapssøkende
-Positiv
-Engasjerende
Ta kontakt dersom du er den vi
søker. Send oss din søknad og CV.
Finn-Tore Camacho Bjørnsand,
daglig leder
Tlf: 988 04 092
Mail: [email protected]
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
Neuro Orthopaedic Institute Explain Pain 2-­‐Day course 9 – 10 May 2015 | Norway | Lillestrøm | Romerike Helsebygg | Morten Høgh This lecture is based on David Butler and Lorimer Moseley’s book ‘Explain Pain’. The presenters will help you understand how the pain system works when there are injured tissues and nerves and what happens in the brain in relation to pain experiences. Explaining modern neuroscience to patients is an evidence based strategy which can change their pain and stress behaviours. Participants will be taken through the latest knowledge of tissue, nerve, brain and stress effects on pain and movement. Serious material but you’ll have fun learning! Neuroscience can be riveting stuff! You’ll be introduced to the newest clinically relevant knowledge about pain ‘neurotags’, ‘brain ignition nodes’, zinging and zapping nerves, smudging in the brain, backfiring nerves, and ‘drug cabinets in the brain’. You will learn about how the immune, sympathetic and cortisol systems are critical in a pain experience. And you will realise how clinically potent you can be with some new skills in therapeutic education and movement. Closely linked to self-­‐management and health literacy movements, the seminar is delivered in a way in which any professional working in the areas of pain and stress will benefit. COURSE AIMS 1.
2.
3.
4.
5.
To expand the clinical framework of rehabilitation via the paradigms of neuromatrix, pain mechanisms and modern biopsychosocialism. To teach biologically based pain management skills under a framework of the sciences of clinical reasoning and evidence from clinical trials, neurobiology and education research. To reconceptualise pain and stress in terms of modern neuroscience and philosophy. To stimulate an urgent reappraisal of current thinking in rehabilitation, with benefits for all stakeholders in clinical outcomes -­‐ the patient, the therapist, the referrer and the payer. To teach the core pain management skills of neuroscience education. INSTRUCTOR Morten Høgh, NOI Instructor, Denmark Morten Høgh lives in Aarhus, Denmark with his wife and their three kids. He runs two private practices with 25 employees where he works as a specialist physiotherapist within sports medicine as well as musculoskeletal and orthopaedic physiotherapy. Besides working in the private practise he teaches graduate-­‐level physiotherapy courses in pain management and sports medicine. Morten is an accredited NOI instructor and teaches primarily Explain Pain. REGISTRATION Price: Members of PFF NOK 2900 Non-­‐Members of PFF NOK 3500 To register: www.fysioterapi.org/kurs For more information contact course host Linda Linge Email: linda@romerike-­‐fysioterapi.no Course address: Romerike Helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm. Registration is open to physiotherapists and kiropractors RESOURCES Explain Pain by David Butler & Lorimer Moseley Neuro Orthopaedic Institute Reinvesting in the future of rehabilitation The Neuro Orthopaedic Institute is an independent group of therapists dedicated to providing quality education and resources. We have teams of instructors in more than 25 countries and on all continents, delivering education to over 4000 health professionals each year. The nervous system is our prime focus, integrating neuroscience, neurodynamics and manual therapy into patient management A ground-­‐breaking concept in its content and presentation, Explain Pain aims to demystify the process of understanding and managing pain. It brings the body to life in a way that makes an interesting read for therapists and pain sufferers alike. Available on www.amazon.co.uk NOI Headquarters INSTRUCTOR NOI United Kingdom 19 North Street, Adelaide, South Australia 5000, T +61 (0)8 8211 6388 , E [email protected] www.noigroup.com Pippin Barn, Main Street, Hessay, York, YO26 8JR UK, T +44 (0)1904 737919, E [email protected] www.noigroup.com 24
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
Informasjon om modul 1 i muskel og skjelett ultralyddiagnostikk
Generell informasjon
Markedsføring av kompetansen
Sosialt/middag/bytur
For å kunne bli god i bruken av ultralyd
som forventes det gode allmennkunnskaper innen anatomi og patologi. Gode
kunnskaper innen klinisk undersøkelse
er også en basisferdighet som er nødvendig for å kunne benytte ultralyd som
et diagnostisk hjelpemiddel.
Alle med gjennomført kursrekke vil bli
lagt ut på terapeutlisten på
www.ultralydscanning.no/terapeutliste.
php slik at pasientene kan finne frem
til fysioterapeuter med kompetanse på
ultralyd diagnostikk.
Tradisjon tro så vil det bli arrangert en
fellesmiddag ute på byen i Oslo fredag
kveld. Denne er frivillig, men vi oppfordrer alle som har mulighet til å delta. Vi
minner alle om ordtaket “helt og natten,
helt om dagen”. Undervisningen starter
igjen 0900 på lørdag.
Kurslokalene
Undervisningen i ultralyd legges til
Oslo fra fredag morgen til lørdag ettermiddag. Kurset foregår i lokalene til
Apexklinikken på Helsfyr. Mer informasjon finner du på:
http://www.apexklinikken.no/kart.html
Eksamen
Grunnen til at eksamen ikke er lagt til
siste undervisningsmodul, men ca 12
mnd etterpå er at ultralyd er noe man
må jobbe mye med for å bli god. Etter
gjennomført kursrekke har man grunnlaget for å bruke ultralyd på klinikken,
men fortsatt en lang vei å gå før man er
god. Ved å praktisere bruken av ultralyd i
sin daglige praksis de neste 12 mnd, bør
man i løpet av denne perioden utvikle
teknikken og kunnskapen tilstrekkelig
til å kunne bevise disse ferdighetene
ved å gå opp til eksamen. Eksamen vil
bestå i pasient kasus hvor kandidaten tar
opp anamnese, gjør relevante kliniske
undersøkelser. Dette følges opp av en
ultralydundersøkelse hvor man ønsker å
bekrefte eller avkrefte klinisk mistanke
om eventuell patologi. Avslutningsvis
skal kandidaten forfatte en epikrise basert
på gjennomført undersøkelse, både klinisk og sonografisk. Eksamen vurderes
til bestått/ikke bestått. Sensorene for
eksamen vil bestå av både fysioterapeut
og legespesialist for å kvalitetssikre både
eksamen og utdanningen.
Ved godkjent eksamen, vil medlemmer i
PFF promoteres på forbundets nettsider
(www.fysioterapi.org )samt på nettsidene til interesseorganisasjonen Ultralydskanning i Norge
(www.ultralydscanning.no).
Undervisningen
Undervisningen legges opp med en blanding av teori i klasserom samt mye praktisk veiledet skanning. Til hver undervisningsmodul så må studenten demonstrere
skanningen ovenfor veilederne på kurset
og få signatur for godkjente skanninger.
Det legges opp til tett veiledning av kursistene, og det er 1 veileder pr 5 studenter
i hele utdanningen.
Mellom hver modul skal studentene
sende inn 5 skanninger med en beskrivelse av bildet. Disse vil så bli vurdert
og evt. godkjent av veileder/underviser.
Utstyr
For de som allerede har gått til anskaffelse av ultralydskanner, anbefaler vi
at denne tas med ved mulighet. Dette
fordi dere da får muligheten til å trene
ferdighetene på en skanner dere skal
jobbe videre med. For de som ikke har
valgt leverandør, anbefaler vi at dere
venter til gjennomført kursmodul. Flere
leverandører vil komme på kurset og
vise frem sine ultralydmodeller. Vi har
også forskjellige maskiner tilgjengelig på kurset slik at dere får testet ut de
ulike i løpet av kursdagene.
Videreutdanning
Overnatting/forpleining
De som har gjennomført modul 1-3 og
som ønsker å ta videre kurs i ultralyd, så
arrangerer også PFF også en modulrekke
i advanced ultralyd. Denne kursrekken er
ment for alle de som jobber daglig med
ultralyd, og kursene vil ta for seg en rekke
avanserte ultralydveiledede behandlingstiltak samt mer sjelden patologi.
Det er flere hoteller tilgjengelig i Oslo.
Nærmeste hotell i forbindelse med
kurslokalene er Rica Helsfyr. Men det er
også lett å komme seg til kurslokalene
fra Oslo sentrum for de som ønsker å
booke hotell der.
Det jobbes mot å lage en spesialisering
i ultralyd for fysioterapeuter i Norge, og
kursrekken i basic og advanced ultralyd
er da grunnlaget for dette.
Mat og drikke
Det vil bli servert varm lunch begge
kursdager. Videre vil det bli servert
kaffe og frukt samt noe mellommat
underveis. Se for øvrig programmet for
mer informasjon.
Hjemreise
Kurset avsluttes ca. 1630 lørdag ettermiddag. Vi oppfordrer alle å ta hensyn
til dette med tanke på booking av hjemreise, men har forståelse for individuelle
behov med tanke på avreisetidspunkt.
Program modul 1 – fot og kne:
Dag 1 – fredag
09.00–09.30: Fremmøte og velkomst
09.30–10.15: Introduksjon til ultralydsskanning i privat praksis
09.30–10.15: Introduksjon til ultralydsskanning i privat praksis
11.00–11.30: Hands on
11.30–11.45: Kaffe/te og rundstykker
11.45–13.00: Anatomi og ultralyds­
skanning av foten
13.00–13.30: Demonstrasjon, skanning
av foten
13.30–15.00: Veiledet workshop
15.00–16.00: Lunsj pause
16.00–16.30: Demonstrasjon, skanning
av foten
16.30–17.30: Veiledet workshop
17.30–18.00: Demonstrasjon, skanning
av foten
18.00–18.30: Kaffe/te og kake / Frukt
18.30–19.30: Veiledet workshop
19.30–20.00: Spørsmål og avrunding
21.00: Fellesmiddag på Aker Brygge for
de som ønsker/kan delta.
Dag 2 – lørdag
09.00–09.45: Anatomi og ultralydsskanning af kneet
09.45–10.15: Demonstrasjon, skanning
av kneet
10.15–11.00: Veiledet workshop
11.00–11.15: Demonstrasjon, skanning
av kneet
11.15–13.15: Veiledet workshop
13.15–14.15: Lunsj
14.15–14.45: Demonstrasjon, skanning
av kneet
14.45–15.45: Veiledet workshop
15.45–16.00: Pause med kaffe og frukt 16.00–16.30: Gruppe-eksamen
16.30: Spørsmål og avrunding
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 2525
Kurs i Fascial Fitness
30. oktober og 1. november 2014, et lite resyme:
Kursholder var Hilde Gudding, www.elastictabilty.com
Vi kan tenke oss at fibrene endrer utseende, mister den fine strukturen og væskeinnholdet ved ikke å bli brukt full ut. Dermed
tapes elastisitet og bevegelighet, med kompensatoriske, uhensiktsmessige bevegelsesmønster som resultat. Dermed også økt
skaderisiko.
Av Linda Linge
Det er umulig å komme inn på alt vi
fikk av informasjon og inspirasjon i to
fulle dager, men prøver med en liten
oppsummering:
De senere årene har det blitt forsket mye
på fasciens betydning i kroppen. Den
er slett ikke en passiv struktur, men er
tett innervert og viktig proprioseptivt.
Den skal ha en god elastisitet og godt
væskeinnhold for at de ulike lagene skal
gli i forhold til hverandre og vi bevege
oss problemfritt. De som har vært borte
i bindevevsterapi husker vel at allerede
den gang man startet med det, var man
oppmerksom på fascien / bindevevets
påvirkning også på det vegetative nervesystemet.. Fasciens betydning har nok
blitt mye oversett i forhold til fokuset vi
tradisjonelt har på muskler.
26
Når vi ser på kulturelle forskjeller i daglig bevegelsesmønster og de treningstrender vi har vært vant til, kan man bli
misunnelig når en ser hvordan grasiøse
afrikanske damer eller brasilianske
samba-dansere beveger seg. Nå skal
vi vel ikke forvente at trauste nordmenn med kalde vintre skal kunne bli
like ledige som de, men vi som jobber
med muskel-skjelettplager hos ulike
pasientgrupper kan stadig tilegne oss ny
kunnskap som videreformidles til våre
pasienter og kan bidra til mindre plager.
Hvor mange sitter ikke i mange timer
rolig hver dag med PC, TV, Smarttelefoner osv. Og selv om vi trener, hvor
mye av vår mulige bevegelighet utnytter
vi? Fibre klistret seg sammen til tette,
uelastiske områder. Som vi vet velger
alltid hjernen å guide oss inn i minste
motstands vei. Dermed får vi uhensiktsmessige kompensatoriske bevegelses-
mønster som øker faren for skader og
smerter.
Hvordan skal både vi og pasientene
våre oppnå en mer smidig kropp som
ikke gjør at vi får kompensasjoner som
skaper plager og og slik at dagligdagse
aktiviteter og trening føles lettere?
Kanskje lære litt av dyrene: Har du sett
hvordan hunder og katter stekker seg
godt etter å ha ligget rolig? Start med
erfaring på egen kropp. Strekk deg
mer i alle retninger. Varier aktivitetene
dine, legg inn nye retninger, rotasjoner,
stillingsforandringer når du mener at du
gjør dine vanlige uttøyninger av muskler. Da får du med deg mer påvirkning
av fascien. Kjenn bedre etter hvor du får
strekkfølelsen og jobb med de stedene:
Mer fokus på å gi etter og oppnå smidighet, ikke hovedfokus på å presse deg
så langt som mulig. Alltid en liten svikt
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
i enden av bevegelsen. Bruk ball eller
rulle med ulik hardhet for trykkvariasjon på de stedene en kjenner strekk /
restriksjon og dermed oppnå oppmykning av vevet og tilførsel av væske i de
tilstivnede, «læraktige» og ømme områdene. Jobb rolig og konsentrert, husk
pusten.Tenk på hvordan vi ofte forklarer
ernæringen til brusk for pasienter: Brusk
er avhengig av variasjon i trykket for å
tiltrekke seg næring fra synovialvæsken
og vevet rundt. Som en svamp som også
må slippes opp for å trekke til seg nytt
vann. Det samme gjelder fascien.
Vi fikk med oss gode, skånsomme,
manuelle teknikker for bevisstgjøring
og mobilisering for pasienter og oss
selv. Nye tanker rundt trening av styrke,
stabilitet og tøyninger. Gode inspill til
hva pasienter kan gjøre selv.
Kommentarer fra deltagere på
kurset:
•Jeg synes det var et meget matnyttig
kurs, og følte jeg fikk et nytt redskap
som jeg kunne bruke i jobben fra dag
1. Fikk mange positive opplevelser
med egen kropp, og føler at nå er det
bare å utforske og bruke redskapen.
Ekstra gøy er det at etter bare to dager
på jobb har vi tatt noen store steg hvor
pasientene har følt at det har stått litt
i stampe, for eksempel kan jeg nevne
mobilisering etter operasjon på frozen
shoulder, parkinson!!!, benbrudd hvor
bevegligheten straks ble mye større.
Gleder meg til oppfølgingskurs:-) (Sissel)
•To lærerike dager, hvertfall for meg
personlig. For det første var kurset
praktisk rettet. Teori og praksis var
godt fordelt og Hilde presenterte
Fascial Fitness på en måte som gjorde
at jeg fikk lyst til å lære mer. Her har
vi fått et behandlingsopplegg vi kan
påbegynne med en gang. Pasient eller
utøver kan og skal gjøre tiltak hver
dag mellom konsultasjonen hos sin
fysio. Mye kan gjøres hvor som helst,
når som helst og kun med liten ball,
eller liten rulle som utstyr. Utstyret er
dessuten billig i anskaffelse og kan
medbringes overalt, også på reiser.
Dette er virkningsfullt, det er lett å
forklare hva smerten kan ha sin årsak
i og hvorfor pasienten vil ha nytte
av å bruke rulle og/eller ball. De
aller fleste vil forstå når vi snakker
om glidelag mellom musklene og at
det kan klebe seg mellom fascia og
muskel. Det var her Hilde snakket så
pasienten "er med". Men, så klart og
som med de fleste behandlingstiltak
vi iverksetter, alle kan vi ikke hjelpe!
Audun
•Opplevde kurset som oppfriskende
med, for meg, nye tankekors ift normal tilnærming. Om jeg ikke benytter
ny viten som primær tilnærming,
anser jeg at fascial – fitness /elastic
som meget nyttig i "verktøykassen"
for de "uhelbredelige"! Oppfølgingskurs er ønskelig.
Kennet
Vi kommer til å gjenta dette grunnkurset
i mai 2015 og sette opp videre kurs i
rekken, så følg med på kurskalenderen!
Det kurset som kommer i januar: Neurodynamic Release eller Mechanosensitivity to Movement med Grete Mellingen
Holmstøl har også fascien og påvirkning
av den som tema. Der er fokuset på
terapeut-teknikker for å gå inn og løsne
manuelt i de områdene som har restriksjoner. Det har ofte en forbløffende
effekt på bevegelighet umiddelbart.
Bruk av de teknikkene og i tillegg til det
vi nå fikk med oss av terapeut- og egne
pasientteknikker vil i mine øyne være en
utmerket kombinasjon.
Facial Fitness – Introduksjonskurs
Ved: Fysioterapeut Hilde Gudding.
Hun er Danmarks eneste certifiserte Fascial Fitness
underviser og holder kurset for oss. Kurset er utformet av
ledende forskere på området.
Temaet blir presentert slik at praktiske øvelseseksempler
kobles til hvert treningsprinsipp. Dermed kan det tas i
bruk i den praktiske hverdagen direkte etter kurset.
Fascial Fitness er et verdensomspennede trenings­
konsept som gir deg siste nyeste viten om fascia og de
nyeste treningsprinsippene for trening av fasciavevet i
bevegelse.
Kurset er utformet av ledende forskere på området,
bl.a. Ph.D Robert Schleip
Målgruppe: Fysioterapeuter og alle som jobber med
­trening og bevegelse.
Tid: Fredag 29.mai 10.00–16.30 og lørdag 30.mai 2015
09.00–15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a Lillestrøm
(rett ved Lillestrøm stasjon. 10 min fra Oslo og fra
Gardermoen)
Pris: PFF medlemmer kr. 2700.- Andre: 3500.Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Påmeldingsfrist: 15 .mai
Ved avbestilling etter 20. mai må hele kursavgiften betales.
Godkjent 14 timer for opprettholdelse av spesialitet i
klinisk ortopedisk fysioterapi.
Velkommen!
Se evt. mer om temaet på www.elasticstability.com
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 2727
Invitasjon til Modul 1 kurs i
diagnostisk ultralyd – Tema: Kne, ankel og fot
Vi har i samarbeid med Interessegruppen for Ultralyd i
Privat Praksis gleden av å invitere til modul 1 kurs i diagnostisk ultralyd for helsepersonell som ønsker å lære seg
metoden til bruk i egen praksis.
Kurset arrangeres i Oslo i Apexklinikken sine lokaler på
Helsfyr.
Målet med kurset er å sette deltakerne inn i mulighetene
ved diagnostisk ultralyd. Deltakerne vil igjennom kursrekken bli utdannet til å benytte ultralyd i en trygg praksis
som et tillegg til den kliniske undersøkelsen.
Kurs: Modul 1 i diagnostisk muskel og skjelett ultralyd:
Kne, ankel og fot
Tidspunkt: Fredag 16.01.2015 kl 0900–2000
Lørdag 17.01.2014 kl 0900–1700
Sted: Apexklinikken, Oslo–Helsfyr
Pris: Medlemmer PFF: 5.900,-. Andre: 7.500,Påmelding kurs: http://www.fysioterapi.org
Avbestillingsregler: Ved avbestilling senere enn 30 dager
før kursstart, belastes kursavgiften i sin helhet.
Bakgrunn:
Det første ultralydkurset som ble arrangert i Oslo i mai
2011 av PFF ble raskt fulltegnet og det utdannes til en
hver tid drøyt 20 fysioterapeuter, manuellterapeuter, leger
og annet helsepersonell via modulrekken.
28
Underviserne har lang erfaring i både klinisk bruk av
ultralyd, samt undervisning og veiledning. Kursene er
bygget på den danske modellen (DUDS), og holder høy
kvalitet. Den er også kvalitetssikret opp mot European
Society of MusculoSkeletal Radiology sine retningslinjer
for muskel og skjelett ultralyd diagnostikk.
Mer informasjon om utdanningen: http://www.ultralydscanning.no/viderutdanning.html
For spørsmål relatert til påmelding kan dette rettes til
Christin Foss i PFF sekretariatet: [email protected].
Videreutdanning: Fokus på Modul 1, 2 og 3
(modulene kan tas i vilkårlig rekkefølge):
• Å kunne identifisere normale anatomiske strukturer i de
aktuelle kroppsdeler
• Å kunne påvise og beskrive spesifikke ultralydskanninger samt å kunne identifisere og diagnostisere relevante
funn, som understøtter den kliniske undersøkelsen
• Å kunne utføre i alt min. 100 skanninger/projeksjoner
selvstendig. Skanningene/projeksjonene gjennomgås
først, deretter jobber man med disse i grupper på 3 (evt.
2) under supervisjon og til sist så skal disse godkjennes
av veileder.
• Praktisk veiledning vektlegges på kursene. Flere erfarne
instruktører følger alle deltakere tett og bidrar med
veiledning og godkjenning av skanningene.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
Kursoversikt 2015
Se nærmere opplysninger på de forskjellige kursinvitasjonene.
OBS! Alle kurs har påmeldingsfrist to uker før kursdato om ikke annet er oppgitt.
TEMADATOSTED
Neuro Dynamic Release Treatment
10. og 11. januarLillestrøm
Mechnosensitivity to Movement, Grete Mellingen Holmstøl
Undersøkelse og behandling av kjeveleddspalger, Elisabeth Heggem Julsvold
30. januar 2015Lillestrøm
ÅRETS PFF-KONGRESS!
12. og 13. marsOslo
Skulderdiagnostikk og behandling, Jan Henning Løchen
22. aprilLillestrøm
«Explain Pain» Morten Hogh
9. og 10. mai Lillestrøm
Fascial Fitness – Introduksjonskurs, Hilde Gudding
29. og 30. mai
Undersøkelse og behandling av svimmelhet
18. -19. september
Del 2 for tidligere deltagere, mer praksis (ettermiddag fredag, teknikker lørdag)
Mobilisation of the Nervous System, Tim Beames
14. og 15. novemberLillestrøm
Legg merke til at vi nå får et av de populære kursene til Neuro Orthopedic Institute, «A mobilisation of the Nervous System»
Dette er et av kursene som David Butler og Lorimer Mooseley , som mange kjenner til, også underviser i.
Kjevekurset som ble holdt 14.02 ble godt mottatt. Det ble ikke rom for praktisk øving da, så det satses på et dagskurs senere
på høsten med mer praksis i tillegg til en del av teorien på nytt. Følg med! Kom gjerne med ønsker om kurs!
OVERSIKT OVER OMI-KURS: se ominorden.com
OBS! Påmelding til McKenzie-kursene
sendes Dorthe Boo Strauss: [email protected]
Gjennomført forskningskurs er et krav i forhold til PFF’s spesialitet i
Klinisk ortopedisk fysioterapi.
Ergonomikurs/arbeidsplassvurdering er en fin nisje for de som
jobber uten kommunal avtale.
Meld din interesse selv om enkelte kurs ikke har fastsatt dato ennå!
Kontaktperson for kurs
i Oslo/ Østlandet: Tom Røsand
mob: +47-93048330.
Kontaktperson for kurs
andre steder: Are Ingemann
tlf.jobb: +47-73572335 / +47-90969336.
Kurskalender Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT) – McKenzie 2015:
TEMADATOSTED D
22. januarPorsgrunn
McKenzie Credential eksamen
25. aprilPorsgrunn/Oslo
Ultralyd kurskalender 2015:
TEMADATOSTED
Basic – Modul 1
16-17 JanuarApexklinikken
Advanced – Modul 7
15-16. mars (påmelding til Marius)Hemsedal
Advanced – Modul 8
17-18. mars påmelding til Marius)Hemsedal
Basic – Modul 2
8-9. maiApexklinikken
Basic – Modul 3
11-12. september Apexklinikken
Advanced – Modul 9
23-24 oktApexklinikken
13-14 novApexklinikken
Basic – Modul 1
Advanced – Modul 6
3-4 desember (påmelding til Marius)Aalborg
Hemsedal og Aalborg kurs. Påmelding: [email protected]
Se kurskalender på www.fysioterapi.org
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 2929
Skulderdiagnostikk og behandling
Ved: Fysioterapeut/manuellterapeut
Jan Henning Løken
Målgruppe: Fysioterapeuter og faggrupper
med interesse for skulder.
Vi er stolte over å kunne presentere en meget erfaren
fysioterapeut for våre medlemmer. Ønsker du å lære av en
av de beste på skulder, er dette kurset for deg!
Tid:Onsdag 22.04.2015. Kl 17.00-21.00
Sted:
Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a
Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon.
10 min fra Oslo og 10 min fra Gardermoen)
Jan Henning Løken er fysioterapeut med videreutdanning
i manuellterapi og idrettsfysioterapi. Han har jobbet med
damelandslaget i håndball i 12 år samt enkeltutøvere i
langrenn, fotball, friidrett og alpint. Nå tilknyttet Norges
friidrettsforbund. Har jobbet 18 år på NIMI. Har som
spesialfelt skulder, men jobber også generelt med akutte
idrettsskader og belastningsskader.
Pris: PFF medlemmer kr. 1200.Andre: 1800.-
Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Påmeldingsfrist:08.04.2015
Det vil bli undervist i undersøkelsesmetodikk,
differensial­diagnoser og behandlingsprinsipper. Kurset vil
være praktisk rettet med «hands on»-prinsipper.
Ved avbestilling etter 08.04. 2014 må hele kursavgiften
betales.
Godkjent 14 timer for opprettholdelse av spesialitet i
klinisk ortopedisk fysioterapi.
Klinisk undersøkelse og
behandling av kjeveleddsplager
Sted:Romerike helsebygg, Dampsagveien2a,
2000 Lillestrøm
Tid:Fredag 30.01.2015, 14.00-19.00
Påmelding:www.fysioterapi.org/kurs.
Pris:PFF-medlem kr. 1100.-, andre 1600.Har du spørsmål, kontakt:
Linda Linge 63 89 70 82
[email protected]
Ved avbestilling etter 15.01.2014 må kursavgiften betales.
30
Presentasjon av foreleser Elisabeth Heggem Julsvoll:
– Statens Fysioterapihøyskole, Oslo, 1983
– Eksamen i manuellterapi, Oslo, 1991
– Spesialist i manuellterapi, MNFF, 1994
– Faglig veiledning, Diavet Oslo, 2000
– Livsstyrketrening, Diavet Oslo, 2005
– Arbeidsrettet rehabilitering (ARR), Diavet Oslo, 2010
– Master i helsefagvitenskap (MSc),
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 2013
– Jobber på Hans & Olaf Fysioterapi i Oslo.
– Underviser også i videreutdanning av fysioterapeuter,
manuellterapeuter og kiropraktorer
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 8 – 2014
Kontor og
besøksadresse:
Schwartzgt 2.
3043 Drammen
Tlf: 32 89 37 19
Kontortid:
Mand – torsd
kl. 10.30–13.30.
Fredag stengt.
Neste utgivelse
PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected]
SPESIALISTRÅD
Atle Vervik
Linda Linge
KURSKOMITE
Linda Linge
Svein Erik Sandlien
FAGPOLITISK RÅD
Kjetil Nord-Varhaug
Henning Jensen
MARKEDSFØRING
Tor Aage Berg
Ferry Wagenvoort
Web-redaktør: Hilde Stette
ETISK RÅD
Ivaretas av styret
FORSIKRINGSSAMARBEID
IF
Tlf.: 02400
REDAKSJONSKOMITE
Redaktør/journalist:
Hilde Stette
Journalister:
Kjetil Nord-Varhaug
Audun Lorentsen
Lars Martin Fischer
Nina Erga Skjeseth
Nina Paulsen
Annonser:Christin Foss
RETTHJELP
Trude Andersen
Kristian Moum
Neste utgivelse:
januar 2014
Sentralstyret: Leder: Kjetil Nord-Varhaug Nestleder: Linda Linge Styremedlem: Trude Andersen Styremedlem:Svein Erik Sandlien Styremedlem: Trine Gusterud Eidslaug
Styremedlem: Tor Aage Berg Styremedlem: Ferry Wagenvoort
[email protected] [email protected]
[email protected]
[email protected]
Varamedlemmer:David Aronsen Trond Dalaker [email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Valgkomité: Marius Solstrand [email protected]
Tomm Alexander Østlie [email protected]
Fondsstyre: Trude Andersen Kristian Moum [email protected]
[email protected]
Sekretariatet
LEDER:
SEKRETÆR:
GEN.SEKRETÆR: STUDENTKONTAKT: Christin Foss
32893719 [email protected]
Toril Strøm Bruvold32893719
[email protected]
Henning Jensen 64958093
[email protected]
Marius Solstrand 75120144 [email protected]
Fysioterapi i Privat Praksis
Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende
Fysioterapeuters Forbund.
Redaktør: Hilde Stette,
[email protected],
tlf: 470 29 850
Redaksjon: Hilde Stette, Kjetil Nord-Varhaug,
Audun Lorentsen, Lars Martin Fischer,
Nina Erga Skjeseth, Nina Paulsen, Christin Foss
Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger
pr. år.
Fire ganger årlig i 6000 eks.,
i tillegg til 4 ganger i 2200 eks.
Abonnement: kr 850.-/pr. år.
Signert stoff står for forfatterens egen regning
og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse
med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten
til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte
artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen.
Grafisk utforming/design: Pluss Design,
Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82
og oppbevaringsrør
Henvendelser til bladet rettes til PFFs
sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post.
Annonsesalg: Christin Foss,
tlf: 922 42 756,
e-post: [email protected]
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
(PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon
uten partipolitisk tilknytning.
Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50
Postboks 128, 1309 Rud
Telefon 67 17 74 40 • Fax 67 17 74 74
[email protected]
www.digruppen.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 8 – 2014 3131
B-BLAD
Returadresse:
PFF,
Schwartzgt. 2,
3043 DRAMMEN