aktuelt
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL 2012 NR 4 12 APRIL GÅTEN Flystyrten på Kebnekaise er et mysterium. SIDE 4 RETURUKE 18 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- annonse 2 APRIL 2012 annonse APRIL 2012 99 annonse APRIL 2012 3 aktuelt TRAFF FJELLVEGGEN: Omtrent hundre meter under sør-toppen sees det tydelige spor etter Hercules-flyets krasj i fjellveggen. Leteaksjonen Fem norske offiserer mistet livet da flyet deres krasjet i Kebnekaise-massivet. F var med spesialstyrker på leteaksjonen. aktuelt ›› flyulykken SIKKERHET: Skredekspert Jo Gunnar Ellevold blir hentet av et helikopter fra 339-skvadronen. Han skal vurdere sikkerheten til søkemannskapene før letingen starter. RYKKER UT: Sikten er god, og flere søkelag drar ut like over klokken fem om morgenen. Dette laget består av soldater fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets Kebnekaise fjellstue, 17. mars. Klokken er litt over fire på lørdagsmorgenen. Sikten er endelig bedre. Inne på hytta gjør soldater og redningsmannskaper seg klare til å fortsette søket etter Hercules-flyet «Siv» som forsvant for drøyt halvannet døgn siden. Det ligger utstyr og kart over alt. Stemningen er rastløs. 6 APRIL 2012 Fredagskvelden ble brukt til å planlegge søkene, for å utnytte perioden med godt vær maksimalt. De første lagene er ute like over klokken fem om morgenen. De er soldater fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og svenske spesialsoldater. Med seg har de også lokale guider. F er også med på lete- aksjonen. Fra lufta er det sett vrakdeler mellom nord- og sørtoppen av Kebnekaise, og nå skal det søkes fra alle kanter rundt Sveriges høyeste fjell. De har har vært i nærheten av området flere ganger, men været har vært for dårlig til at de kunne ta seg inn. spesialkommando/Hærens jegerkommando. – På det verste måtte vi lene oss ned fra skuteren for å sjekke om vi det hele tatt beveget oss fremover, sier en av spesialsoldatene. Han forteller at de har kjørt utfor skavler og skrenter som var umulige å se. Hercules-flyet skulle opprinnelig hente spesialsoldatene i Kiruna på torsdag ettermiddag. Sent VELUTSTYRT: Inne på Kebnekaise fjellstue gjør flere søkelag seg klare. Isøkser, truger, stegjern, klatretau og alpinski er blant tingene som skal med ut. samme kveld var de første soldatene på plass i Kebnekaise fjellstue, rundt syv mil vest for Kiruna. Nå er det de som må finne flyet. Det står ikke på ressurser. Over ti helikoptre er klare til å fly inn i området. De første til å ta av, er to skredeksperter. – Vi skal se på områdene rundt det mulige havaristedet, på begge sider av fjellkjeden. Vi har også sett oss ut en plass for å gjøre en stabilitetsvurdering av snødekket, sier Jo Gunnar Ellevold, nestkommanderende ved Forsvarets vinterskole. Han har med seg Kalle Kronholm fra Norges Geotekniske Institutt. APRIL 2012 7 aktuelt ›› flyulykken FUNN: Synet på havaristedet er ubeskrivelig. Flere hundre meter opp i den stupbratte, vestre fjellsiden ligger delene av flyet spredd ut over et enormt område. KOORDINERINGEN: En liten stue er gjort om til operasjonssentral. Svenske redningsmannskaper og politi koordinerer aksjonen, med støtte fra det norske forsvaret og flere andre etater. De returnerer etter drøyt en time. Den foreløpige vurderingen er – kort sagt – at det er rimelig sikkert på vestsiden, mens skredfaren er betydelig på østsiden. – Vi må redusere risikoen ved å eksponere så få som mulig. Hvis noe skal undersøkes, holder det å sende én mann. Det er også viktig å holde god 8 APRIL 2012 avstand på patruljer slik at ikke flakene belastes unødig, rapporterer Ellevold og Kronholm. Inne i hytta står sju soldater og tester elektroniske skredsøkere. De er i beredskap og skal rykke ut hvis det går et skred. – Vi håper for så vidt på en «kjedelig» dag innendørs, sier de. STILLE STUND: Bjørn Yngvar Haug, Siw Robertsen, Ut over dagen kommer det meldinger om flere funn. Fra luften kan man også se stedet der flyet traff fjellveggen på vestsiden. I tillegg til at delene har spredd seg opp og over på østsiden, har sammenstøtet utløst et skred som har spredd vrakdeler nedover et stort område på vestsiden. Håpet om å finne overlevende svinner etter som Truls Audun Ørpen, Ståle Garberg og Steinar Utne omkom i flyulykken. I en lavvo utenfor fjellstuen holdes det lørdag kveld en minnestund for de falne. rapportene kommer inn. De aller fleste vrakrestene er veldig små. Mannskaper finner også levninger. Trond Olofsson er innsatssjef i redningstjenesten i Kiruna. Han flys med helikopter til havariområdet. – Jobben med å hente ned deler og få klarhet i hva som har skjedd, kommer til å vare i lang, lang tid. Det vil falle mer snø og komme flere stormer. Det er et vanskelig område å jobbe i, sier han. Redningstjenesten fra Kiruna har reist hjem. Nå fortsetter arbeidet med å finne vrakrestene og levningene av mannskapet. – Nå som de er bekreftet døde, er vi veldig opp- tatt av å gjøre jobben videre med verdighet. Alle skal vite at nordmenn har fulgt ofrene fra de ble funnet og helt til de overleveres til de pårørende, sier en av de norske spesialjegerne. Mer om ulykken på s. 15, 84 og 86. I SVERIGE: CHRISTIAN NØRSTEBØ (Tekst og foto) APRIL 2012 9 aktuelt ›› flyulykken VERDIG BEHANDLING: De svenske kriminalteknikerne er ferdige med de første undersøkelsene i et lite hustelt utenfor fjellstuen. Fem likposer blir lagt i en pulk 10 APRIL 2012 og fraktes vekk. Spontant stiller de seg opp og gjør honnør når skuteren kjører av gårde. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ APRIL 2012 11 innhold Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris. FORSIDEN: En del av det styrtede Hercules-flyet «Siv» ligger i snøen i Kebnekaise-massivet i Sverige. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 14 Kort fortalt aktuelt 15 Tunge tak Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Mannekampen Forsvarets likestillingspris er blitt en kamp mellom menn. – Uproblematisk, mener kjønnsforsker. 29 «La oss minnes de fem dyktige offiserene med stolthet» HARALD SUNDE, forsvarssjef 22 Medieshow for F-35 75 stridskjørteøy ble fraktet milevis langs kysten til øvelse Cold Response. 34 42 Uniformsduell på sjøen 50 Tysk test i kulda Foto: ARNE FLAATEN 55 «Hvordan skal Putin takle misnøyen uten å miste kontroll?» AAGE BORCHGREVINK 57 «Vernepliktige er uvitende om sin situasjon i forhold til arbeidsmiljøloven» OLE KIRKERØD, landstillitsvalgt 66 Kultur 70 Miks 72 Konkurranser Foto: NICOLAS TOURRENC folk – Forsvaret må stille opp Full gallopp på veteransenteret Kari Jaquesson har klare meninger om Forsvaret. 60 Veteranarbeid kan være så mangt. Også en ridetur på Bæreia. 12 APRIL 2012 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktiv portrett Foto: ARNE FLAATEN Sjefen i sorgen 64 Haakon Bruun-Hanssen verner om sine familier. aktuelt Fire viktige år 46 Langtisdplanen staker ut kursen for Forsvaret. 32 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. MARS. APRIL 2012 13 kort fortalt ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. De ga alt for Norge, skriver general Harald Sunde. Vi har mistet fem av våre beste Foto: ARNE FLAATEN Beredskapssamarbeid Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) samlet i mars representanter fra blant annet Forsvaret, Sivilforsvaret, politiet, Oslo kommune og Norsk Folkehjelp til seminar (bildet). – Det er viktig å bringe ulike aktører sammen for å diskutere den totale forsvarsevnen. Samarbeid er en viktig tilnærming, spesielt i lys av 22. juli, sier Johan Audestad, distriktssjef i Buskerud sivilforsvarsdistrikt. – Vi jobber med sivile aktører til daglig. Samvirket med politiet er det som krever mest av oss, og vi benytter de muligheter vi har til å trene sammen. Øvelse «Tyr» er en årlig øvelse mellom Forsvaret og politiet, forklarer oberst Stein Erik Lauglo, distriktssjef i HV-02. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Farligere i Faryab Voldsnivået i Faryab, den norske provinsen der soldaene i Meymaneh opererer, kommer til å øke. Det viser Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering «Fokus 2012», som etterretningssjef Kjell Grandhagen (bildet) overleverte forsvarsminister Espen Barth Eide. – Situasjonsbildet vil bli enda mer uoversiktelig og vanskelig i tiden som kommer. Improviserte sprengladninger utgjør i dag den største trusselen mot ISAF og afghanske sikkerhetsstyrker, sier generalløytnant Grandhagen. Internasjonal terrorisme og digitale angrep er de største truslene mot Norge, ifølge rapporten. Det er andre gang E-tjenesten legger fram en ugradert rapport. Han understreket at rapporten ikke utelukkende er en trusselvurdering, men også en vurdering av geografiske og tematiske områder som har betydning for Norge. 14 APRIL 2012 GÅTE: Pressen ville ha raske svar fra militær og politisk ledelse, men for mange er Herculesstyrten i Sverige foreløpig en gåte. Foto: TORBJØRN LØVLAND Årsaken skal finnes Forsvarets militære granskingskommisjon er integrert i den svenske havarikommisjonen. Hovedjobben er å finne årsaken til flystyrten i Kebnekaise-massivet. Det er åtte medlemmer i Forsvarets kommisjon, mens den svenske havarikommisjonen har tolv medlemmer. – Den svenske statlige permanente havarikommisjonen jobber både med militære og sivile flyulykker, mens vi i Norge har egne lovbestemmelser om nedsetting av militær kommisjon ved militære ulykker. Etterforskningsmessig legger vi imidlertid de samme metodiske prinsipper til grunn, og samarbeidet med svenskene går veldig bra. Vi har blitt veldig godt integrert i et felles team. Det er svensk ledelse av etterforskningen, i og med at havariet skjedde i Sverige, sier brigader Per Egil Rygg, som leder den norske kommisjonen. raskt som mulig. Målet er at alle 30 tonnene med vrakdeler skal bort fra ulykkesstedet, og vi skal finne alle menneskelige levninger. Men snøsmeltingen kan føre med seg gjenstander ned i bresprekkene. Kanskje er vi ikke ferdig med ryddingen før ut på sommeren, sier Alselind. – Mange pårørende vil også besøke ulykkesstedet, her blir nok flere seremonier, kanskje også med kongehuset representert, sier den erfarne politikommisæren. På ulykkesstedet vil minst 50 personer være i sving de nærmeste ukene; det er norsk og svensk militært personell, politifolk og representanter for havarikommisjonen – og hunder. DNA-analyser. Kiruna er base for gransk- Ett år. I Sverige er det lovpålagt at havarikom- ningen, og dit fraktes også restene av Hercules-maskinen. Levningene skal DNAanalyseres i Umeå. Feltarbeidet i Kebnekaise vil foregår i måneder framover, med fagfolk fra både Norge og Sverige. – Området vil være avsperret en tid framover. De første ukene har vi hatt et flyforbud, mens vi på bakken har et adgangsforbud både fordi vi skal beskytte publikum mot skadelige ting fra flyet og for at ingen skal gå i området før alt er fjernet, forteller Håkan Alselind i Norrbottens-politiet. Han leder arbeidet med å finne levningene etter de omkomne og setter sin ære i å finne alle fem. – Vi prøver å finne så mye som mulig så misjoner normalt har ett år på seg til å legge fram en rapport. I Norge stilles litt andre krav, og brigader Rygg vil i henhold til mandatet levere en egen rapport til Forsvarets operative hovedkvarter. Brigaderen tror ulykkesårsaken skal klarlegges: – Vi er ikke totalt avhengig av den informasjonen som måtte komme fra ferdsskriver og taleregistrator. Vi setter sammen en mengde informasjon, og jeg har et godt håp om at vi får avklart hendelsesforløpet og hva som har skjedd. Vi skal finne alle svarene – det er viktig, sier Rygg. Torsdag 15. mars ble et av våre C-130J Hercules transportfly meldt savnet. Det deltok i øvelse Cold Response 2012 og var på vei fra Evenes i Norge til Kiruna i Sverige. Oppdraget var å hente personell og materiell for transport tilbake til Evenes. Flyet kom aldri frem til Kiruna, og et meget omfattende søks- og redningsarbeid ble raskt iverksatt. Svenske myndigheter ledet aksjonen som foregikk under meget krevende værforhold. Forsvaret satte full kraft inn i søket og bidro med alle relevante kapasiteter. Spesialsoldater, Sea Kinghelikoptre, P3 Orion, F-16-kampfly, Bell helikoptre og soldater på bakken ga det ytterste de hadde. Dessverre måtte vi etter en tid konstatere at vi hadde mistet fem av våre beste offiserer: Oberstløytnant Truls Audun Ørpen, kaptein Bjørn Yngvar Haug, kaptein Siw Robertsen, kaptein Ståle Garberg og kaptein Steinar Utne. Det var med stor sorg jeg mottok den endelige beskjeden om at disse erfarne og dyktige offiserene hadde omkommet. De døde i tjeneste for Norge, under utførelsen av oppdrag under øvelse Cold Response 2012. De fløy et av verdens sikreste fly, og de var et svært erfarent mannskap. Likevel gikk det galt. Et forsvar som til enhver tid utfører skarpe operasjoner, hjemme som ute, har et ansvar for å gi våre kvinner og menn den best mulige forberedelse gjennom realistiske øvelser. Hensikten med øvelse Cold Response var nettopp å forberede oss som soldater på de mest krevende oppdrag vi kan bli satt til i vårt yrke. Uansett om det gjelder gjennomføring av operasjoner eller øvelser er det viktig å understreke at vi alltid setter sikkerhet først. Slike store øvelser er ikke bare avansert trening for å bli bedre til å utføre våre oppgaver, det er også en demonstrasjon av norsk militær evne og vilje til tilstedeværelse. Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare Norge og forebygge sikkerhets- politiske kriser og episoder knyttet til norsk territorium og interesseområde. De daglige operasjoner og øvelser som gjennomføres i Norge, er således en svært viktig del av nasjonens forsvar. Den tragiske flyulykken har fått mye oppmerksomhet i det offentlige rom. Fra Forsvarets side har det vært viktig med åpenhet rundt de faktiske forhold. Vi ønsker ikke å bidra til spekulasjoner – vi ønsker å finne svar. Derfor setter vi også inn krefter på å bidra best mulig i arbeidet til den svenske flyhavarikommisjonen. Når vi nå har mistet fem av våre, blir det tydelig at vi er et lite land og et lite forsvar. Når én rammes, rammes vi alle. Samtidig har vi sett at når katastrofen inntreffer, så mobiliseres det beste i oss. Det ble lagt ned en formidabel innsats i døgnene etter at flyet ble meldt savnet. Når vi fikk den verste beskjeden så tok vi vare på hverandre og støttet hverandre. Det er små miljøer på Rygge og Gardermoen som har mistet sine gode kolleger, og de rammes selvfølgelig hardt. Samtidig er det en hel organisasjon som sørger, og det har også kommet mange støtteerklæringer og kondolanser fra våre allierte og samarbeidspartnere internasjonalt. Tankene våre går først og fremst til de etterlatte og til nære kolleger. La oss minnes disse fem dyktige offiserene med stolthet – de ga alt for Norge. Harald Sunde Forsvarssjef «Når én rammes, rammes vi alle» TORBJØRN LØVLAND [email protected] APRIL 2012 15 dette skjer ›› april Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD April 2012 redaksjonelt ■ MØTE OG ■ ØVINGAR SEMINAR 11/4: Forsvarsindustrikonferanse i Oslo. 12-13/4: Forsvarssjefsmøte i Canada om Nordområda. 13/4: Sylvan Superpowers, forskarseminar på Nupi. 13-14/4: Global Sec, tryggleikskonferanse i Bratislava. 16/4: Statssekretær Ingebrigtsen om langtidsplanen i Oslo mil samfund. 18-19/4: Natos utanriks- og forsvarsministermøte i Brussel. 18/4: Folk og Forsvar-konferanse i Trondheim. 20-22/4: NVIOs landsmøte i Sandefjord. 24/4: FFI-forum om undervasskommunikasjon i Oslo. 25/4: Norsk-britisk industriseminar i Oslo. 25-26/4: Totalforsvarsmøte på Lillestrøm. 26-27/4: FFI-seminar om neste generasjons kommunikasjon på Kjeller. 2/5: Logistikk-konferansen. ■ KULTUR 19/4: Stabsmusikken med Livet, kjærleiken og døden. 20/4: Russisk vår med Forsvarets musikk Vestlandet i Grieghallen. Dir: Ole Edvard Antonsen. 25-27/4: Stabsmusikken og Ingrid Bjørnov med festførestillingar på Akershus festning. 27/4: Luftforsvarets musikk med solist Lill Lindfors på Byscena. 29/4: Gardemusikken i Skien. HUGS! 16 APRIL 2012 22/4-3/5: Faryab i Troms. 21-27/4: Mørejarl HV-11. ■ IDRETT 11-12/4: Sluttspel innebandycup Kolsås. 12/4: Forsvarets skidag Målselv fjellandsby. 14/4: Reistadløpet (og skimerkeprøve) indre Troms. 21 og 28/4: NROF si vårtevling i skyting. ■ ANDRE HENDINGAR 10/3: Framlegging av forsvarssjefens årsrapport i Oslo. 11/4: Nordområdemeldinga handsamast i utanriks- og forsvarskomiteen. 13/4: Marinens Dag i Sjømilitære samfund. 13/4: Utanriks- og forsvarskomiteen gjestar Bodø. 16/4: Latvisk forsvarsminister vitjar Oslo. 16-19/4: DSA, forsvarsmateriellutstilling i Kuala Lumpur. 20-22/4: Samlivskurs i Son. 23-26/4: Nordisk kurs i samfunnstrygging i Sverige. 26/4: Høyring på Stortinget; langtidsplanen. 26/4: Kurs i internasjonal politikk på Sjøkrigsskolen. 27/4: Utanriks- og forsvarskomiteen gjestar Ørland. 28-29/4: Samlivskurs i Bardu. 1/5: Norsk og svensk forsvarssjef vitjar FOH, deretter Svalbard. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: 23 09 20 30 Verneplikt for kvinner Medlem av: Det slår Regjeringa fast i sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, men verneplikt for kvinner blir det ikkje. ■ Framleis allmenn verneplikt. ■ Forsvarssektoren skal vere ein attraktiv arbeidsplass også for kvinner. HØYRING: Alle partar skal høyrast før ny langtidsplan blir vedteken i Stortinget. Foto: ARNE FLAATEN Dobbel høyring Det blir to høyringar i Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret, begge i siste veka av april. Tysdag 24. april skal organisasjonar, kommunar og andre partar få ytre seg for utanriks- og forsvarskomiteen. Heile dagen vert sett av til ei open høyring. To dagar seinare skal forsvarsministeren svare for seg, og han har nok med seg forsvarssjefen. Då blir det først ein open bolk, deretter ein lukka del av omsyn til tryggleiken i riket. – På den første høyringa reknar vi med at fem–seks organisasjonar og fleire kommunar vil ha innlegg. Normalt set vi av ti minutt til kvar einskild. Dei har eit skriftleg innlegg der dei tek opp viktige spørsmål, dernest kan det kome ei munnleg utdjuping, seier Bengt Holmen, som er komitesekretær for utanriks- og forsvarskomiteen. Komiteen har 17 medlemmer. Semje. Sjølv om trepartiregjeringa har fleirtal på Stortinget, er det viktig å få breiast mogeleg semje om den framtidige forsvarsstrukturen. Då risikerer ein ikkje så lett at vedtak vert omstøytte etter neste stortingsval. Opposisjonen må få stille sine spørsmål, og alle syn må få kome fram. Ei høyring er eit møte der dei inviterte legg fram synet sitt og svarar på spørsmål frå stortingskomiteen. Dette er informasjonsinnhenting og ikkje noko debattforum, men kanskje ein påverknads- 15. april er søknadsfrist for leiarutdanning i Forsvaret. kanal. Det er leiaren i komiteen – i dette tilfellet Ine Marie Eriksen Søreide – som leier høyringa. Medlemmene i komiteen stiller spørsmål etter tur etter at saksordføraren har sagt sitt. Store ambisjonar. Leiar for Befalets Fellesorganisasjon Eivind Solberg seier dei vil stille i høyringa og helst få meir enn ti minutt! Viktig for BFO er økonomi og konsekvensar for personellet, særleg i Luftforsvaret. – Vi kan ikkje resignere sjølv om strukturelle forslag frå regjeringa har fleirtal i Stortinget. Avgjerda som ser ut til å kome, vil ha eit kraftig investeringsbehov knytt til seg, og driftskostnadene vil treffe avdelingane i det daglege, poengterer Solberg. Han vert støtta av Knut Ringen, forbundsleiar i Personellforbundet: – Det kan verke som om ambisjonane er veldig store utan at økonomien er på plass. Nestleiar Torbjørn Bongo i Norsk offisersforbund trur ikkje på ei total omlegging av strukturen. Mest spent er han på korleis dei nye kampflya skal finansierast. – Økonomi, struktur og personell – mellom anna befalsordninga – blir viktig for oss – og Heimevernet, seier han. TORBJØRN LØVLAND [email protected] European Military Press Association F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Mellom tryggingspolitikk, kjøp av F-35 kampfly, lokalisering av basar til Ørland og Evenes, nedlegging av Mågerø, justeringa av organisasjonen i Hæren og styrking av Heimevernet, skal vi stanse litt opp ved verneplikta og kvinnene. Ser vi rundt oss, veit vi at mange land – også allierte – har droppa verneplikta og berre satsar på yrkessoldatar. Gode hovud er viktigare i dei fleste stillingane enn store musklar. Difor er det synd at så få kvinner vel Forsvaret som arbeidsplass. Det er eit tap for kvinnene – og for Forsvaret. Eg trur det hadde vore annleis om verneplikta hadde omfatta kvinner og menn. At allmenn verneplikt i 2012 ikkje gjeld kvinner, slik all- Med stadig meir komplisert teknologi treng også det norske forsvaret fleire verva enn før. Sjølv om det no er godt under 50 prosent av menn som gjer militærteneste, er det heldigvis brei semje i Noreg om verneplikta som prinsipp. Verneplikta sikrar kontakten med vanlege folk, at Forsvaret framleis blir ein del av samfunnet. Innbyggjarane står saman om å verne samfunnet og felles verdiar. Denne ideen er - i vårt stadig meir samansette og spesialiserte samfunn - minst like viktig som i tidlegare tider. Det har lenge vore eit mål å auke talet på kvinner i For- Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. kvinner. Trass i kampanjar, sesjon for kvinner og mykje omtale for å oppmuntre dei til å velje Forsvaret som arbeidsplass, er rundt 91 prosent av offiserane og dei verva framleis menn. svaret. Dei fleste kvinnene som er i etaten, er sivilt tilsette, noko som ofte blir gløymt i debatten. Blant dei i uniform – offiserar og verva personell – er det framleis svært få menn røysterett gjer det, er vanskeleg å forstå. Plikter og rettar skal vere uavhengig av kjønn. Det seier forsvarsminister Barth Eide at han er samd i. Difor er eg vonbroten over at han ikkje gjer noko med vernepliktsordninga no. Årsaka er jo at dette for mange andre ikkje er så sjølvsagt. Difor utsett Regjeringa avgjerda: «Ut fra et rettighets- og pliktperspektiv skal en kjønnsnøytral verneplikt vurderes, basert blant annet på erfaringene som nå høstes i forbindelse med sesjonsplikt for kvinner.» Kor lenge må vi vente? Det kan gå fire år til Regjeringa legg fram neste langtidsplan for Forsvaret. Eg vonar forsvarsministeren skriv proposisjonen om verneplikt for kvinner før det. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no «Eit tap for kvinnene – og for Forsvaret» 20 år siden ■ Det lønte seg å klage om man som soldat ble refset. I seks av ti saker Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret behandlet, ble straffen enten satt ned eller opphevet. En vernepliktig i Sjøforsvaret fikk omgjort 20 dagers arrest til 500 kroner i bot. ■ Håndvåpen til en hel bataljon var på avveie i Forsvaret. Totalt manglet 952 håndvåpen, 12 M-72 og to rekylfrie kanoner. I 1991 var det totale tapet av håndvåpen på 133. 83 av disse ble stjålet, mens 33 ble levert inn eller funnet. 50 år siden ■ Mannskapsavisa tok opp problemet med en noe skjev kjønnsbalanse i områder hvor Forsvaret hadde tilhold. En vittig sjel påstod at for hver soldat i Brigade Nord var det nøyaktig 87 gram jente i distriktet. ■ Stadig flere soldater benyttet fly på sine permisjonsreiser. 40 000 benyttet seg av 50 prosenttilbudet hos flyselskapene. Og vi siterer Mannskapsavisa: «Soldatene oppfører seg eksemplarisk når de er flypassasjerer.» APRIL 2012 17 fire kjappe akkurat nå klipp Foto: SVEIN ARSTAD Nattevåken Nok en gang Forhåndsvarsel - II Har ligget nattevåken for kampflybase. Det er åpenbart en politisk beslutning å bruke Evenes som fremskutt base. Akkurat som det er en åpenbart politisk beslutning å flytte Luftforsvarets ledelse fra Rygge til Bodø. Nok en gang er forsvarssjef Harald Sunde blitt overkjørt av departementet på vesentlige punkter. Det er liten grunn til frykt for flymiljøet på Kjeller. Bodø-ordfører Ole-Henrik Hjartøy (H) i Adresseavisen, Trondheim Støy Lokaliseringsspørsmål skaper nesten alltid mye støy og noe vondt blod når politikerne kjemper for sine syn, gjerne farget av bosted. Da er det ikke alltid at de faglige argumentene veier tyngst. Nordlys, Tromsø, på lederplass Lær av 1940 Vi kan lære fra året 1940. Den våren lå det våpen, utstyr og penger på bok for cirka 50 millioner kroner. Det ble aldri brukt fordi det ikke var samsvar mellom bevilgningene og anskaffelsene. Nå sier regjeringspartiene nei til å redusere HV fra 45 000 til 30 00 soldater. Det er bra at Heimevernet ikke lenger avvises som en del av gårsdagens forsvarsstruktur. Nye sikkerhetsutfordringer gjør det viktigere enn noen gang å ha en beredskap i hele landet. Anders Mjelde, pensjonert orlogskaptein, og medlem av Forsvarskommisjonen 1990, i Stavanger Aftenblad Gamle spenninger i nord manes frem i den tro at de tjener nye utfordringer. Kald krig i bakspeilet Tidens Krav Kjempesmell Den periodiske sirkusforestillingen om langtidsplanen for Forsvaret er på vei til Stortinget. Så langt er forsvarssjef Harald Sunde utskjelt som samfunnsfiende fordi han har foreslått å flytte basen for de nye kampflyene fra Bodø til Ørland. Mediefolk og politikere har manet fram gamle spenninger fra den kalde krigen i den tro at det tjener de nye utfordringene i Nordområdene. Kjempesmellet som ble hørt over store deler av Hedmark fredag formiddag, var et supersonisk F-16-fly som Forsvarets operative hovedkvarter ikke kjente til var i lufta... Østlendingen Frigjøringen av forsvarseiendommer har bidratt til at friluftsarealet i Norge er utvidet tilsvarende 2900 fotballbaner. Nationen Moderne Statssekretær Roger Ingebrigtsen sammenlignet kampflyet F-35 med en moderne iPhone da han gjestet den amerikanske flybasen som tester de nye kampflyene som Norge skal kjøpe. - Til sammenligning minner Norges F-16-fly om en ti år gammel Nokia-telefon. Det er på tide å bytte. Men det er ingen utfordringer i Nordområdene som kan løses med kampfly eller ubåter. Derfor har Forsvaret også ansvaret for en langtidsplan, som blir identifisert mer med distriktspolitikk og lokalt næringsliv enn med de nye sikkerhetspolitiske trusselbildene. Det er selvsagt en fordel at forsvarsjefen legger fram en plan som plasserer forsvarstjenestene innenfor rammen av en norsk økonomi, som også skal veie hensynet til helse, omsorg og utdanning. Men det er et tankekors når langtidsplanen frigjøres fra det sikkerhetspolitiske oppdraget. Da er det ikke så merkelig at forsvarsjefens anbefalinger møtes med en politisk og lokal retorikk som minner om den kalde krigen. Den gang var alt trygt og godt. Lokale politikere kunne stole på at Forsvaret alltid var i nærheten. Forsvarets personell var ryddige folk som gjorde lokale innkjøp og betalte sin skatt. Soldater fra mange Nato-land vasset i land i nordnorske bygder, kjøpte pølser på nærmeste gatekjøkken og etterlot seg gule flekker i snøen, alt i den gode saks tjeneste, nemlig avskrekke og berolige på samme tid. Den nye tid I en krevende tid med nye trusselbilder og kontroversielle utenlandsoppdrag er det viktigere enn noen gang at forsvarets legitimitet står sterkt i befolkningen. Verneplikt for kvinner kan bidra til det. Adresseavisen Stavanger Aftenblad på lederplass Utmattelseskrig Dialog: Slutt Etter BTs og VGs avsløringer om Norges behandling av sine krigsveteraner, lovet Regjeringen at skadede skulle slippe nok en kamp mot statens saksbehandlere. Det er nedverdigende at over 200 veteraner fortsatt venter på at saken deres skal bli ferdigbehandlet, over ett år senere. – Når vil soldatene ta de nye patronene i bruk? – Nammo er godt i gang med produksjonen, og etter påske vil bruken være i gang ved de fleste avdelinger. Det er små lager av den gamle NM229 – som er sperret for bruk, og det er heller ikke veldig mye blyholdig ammunisjon igjen. Soldatene i Tysklandsbrigaden rakk akkurat ikke krigen. Nå er tiden i ferd med å innhente veteranforeningen deres. Gjennomsnittsalderen i Tysklandsbrigadens veteranforening avdeling Nordmøre er over 80 år. Rekrutteringen er ikke god. Rike muligheter Nationen på lederplass – Er NM255 så mye testet at vi ikke får en reprise på helseutfordringene soldatene opplevde ved den første blyfriammunisjonen? – I tillegg til Forsvarets egne prøver har også Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Statens arbeidsmiljøinstitutt gjort grundige tester. Den nye ammunisjonen tilfredsstiller både helsemessige og operative krav. Men vi har ikke en garanti for at ingen skal oppleve plager, risikoen er bare mindre. Ordfører Bjørn Ropstad i Evje og Hornnes er rasende etter at Forsvarsdepartementet har avsluttet dialogen og frasagt seg alt ansvar for støyskjerming fra skytefeltet på Evje. Bergens Tidende på lederplass Fædrelandsvennen Kvinner Forsvarsministeren vil ha verneplikt for kvinner på grunn av deres «simultankapasitet». Kvinner kan jo tygge tyggegummi og gå i trapper samtidig. Forhåndsvarsel – I En fremskutt kampflybase på Evenes kan bli skjebnesvanger for Bardufoss. Minileder i Dagbladet Troms Folkeblad Nord-Norge - I Allerede før Putin vant sin knusende valgseier, varslet han at Russland ville ruste opp for 4 600 milliarder kroner. Samtidig varslet Aps stortingsgruppe at Norge ville trekke seg lenger sør. Steinar Brox, kommentator, i Romerikes Blad Nord-Norge - II Mange politikere trenger en avsporing fra den kalde krigens tanke- Forsvarsminister Espen Barth Eide har lang erfaring fra nasjonal og internasjonal sikkerhetspolitikk. Derfor kom det ikke som noen stor overraskelse det han sier til Aftenposten, at det for ham aldri var aktuelt å godta at Nord-Norge ikke skulle ha et fremtidig kampflynærvær. gods, og Forsvarets folk burde bidra til det med flere sikkerhetspolitiske fakta og ikke bare økonomiske kalkyler, som får Forsvaret til å minne om regnskapene i en møbelfabrikk. Danskene har klart det bra. For to år siden besøkte vi Langelandsfortet i det sørfynske øyhavet, Natos vaktsomme ører og øyne, vendt mot Østersjøen og den russiske flåtebasen i Kaliningrad. Derfra kom de første meldingene om den sovjetiske eskadren som i 1962 seilte mot Cuba med atomvåpen. Det kunne endt med tredje verdenskrig. Nå er Langelandsbasen blitt museum. Der kan man besøke kommandosentralen i bunkersene og kanonene står i sine gamle stillinger («Må ikke bruges av børn uden voksne»). Verdens Gang på lederplass tall 6 Lynx-helikoptre vil være aktuelle gaver i undervisningsøyemed eller som museumsgjenstander. Forsvarsdepartementet (FD) ser at maskinene ikke vil kunne fly etter at NH 90 har overtatt, de har dermed liten verdi. FD har godkjent at Forsvaret kan gi flyene til skoler som har linjer for flymekanikere, på samme måte som en håndfull F-5-fly ble donert. To av Lynx-maskinene er allerede parkert for godt på Bardufoss. Arkivfoto: ERIK SKJERVE 1 stålkonteiner med materiell har blitt borte etter nedleggingen av HV18 i Kirkenes. Da ble også innsatsstyrken Delfin historie, og to 20 fots containere skulle overføres til HV 16 i Bjerkvik. Men nå viser det seg at ene konteineren ikke kan finnes igjen. – Dette var ikke sensitivt materiell, men det er jo merkelig at en svær konteiner blir borte. Vi har lett, og HV16 setter nå ned en granskningskommisjon slik at saken kan avsluttes, sier distriktssjefen, oberst Rune Solberg. Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND 18 APRIL 2012 – Jeg trodde jeg skulle lande i Bodø, sa forsvarsminister Barth Eide, og la ned 850 arbeidsplasser. Det forteller to ting: Argumentene er på Bodøs side. Men det er makta som rår. Heimevernet – Hva er forskjellen på den gamle patronen NM229 og den nye NM255? – Den nye ammunisjonen har redusert utslipp av støv og gasser. Prosjektilets utforming er endret slik at det blir mindre friksjonsflate mot løpet og dermed mindre avriving av støv. Vi har gått over til en annen kruttype som avgir mindre skadelige stoffer. Men forskjellen i det ytre er knapt synlig. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Tysklandsbrigaden Avisa Nordland, Bodø Navn: Einar Eliassen (55) Stilling: Oberstløytnant og sikkerhetskoordinator i Forsvarsstaben Aktuell: Ny blyfri ammunisjon – Kan støvmaska kastes? – Ja, det er ikke krav om å bruke støvmaske ved skyting med NM255, men fortsatt skal det være god lufting på standplass og eventuelle helseplager skal rapporteres. Det er bare anledning til å skyte på utendørsbaner og overbygde/innebygde standplasser med ventilasjon. FFI vil fortsette forskningen på avgasser og metallstøv på ulike ammunisjonstyper. Romerikes Blad Aftenposten Bodø F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Ivan Kristoffersen, tidligere redaktør i Nordlys. Politikere og Forsvarets folk burde se de gamle skrekkopplevelsene fra den kalde krigen i det samme museale bakspeilet. Forsvarssjefen bør hjelpe dem med det, framfor å opptre som militær bokholder for nasjonens største offentlige bedrift. «Mange politikere trenger en avsporing fra den kalde krigens tankegods» APRIL 2012 19 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Oberstløytnant Robert Stirm var jagerpilot på en F105 Thunderchief under Vietnamkrigen. Den 27. oktober 1967 ledet han et bombetokt mot en strategisk viktig bro nord i Vietnam da skvadronens fly ble angrepet av antiluftskyts og raketter. Flyet hans ble skutt ned, og han ble pågrepet umiddelbart og vist frem i Hanoi samme kveld. Deretter overlevde han nærmere fem år i forskjellige fangeleirer. Han opplevde tortur, sult og sykdom og 281 dager i total isolasjon. På tross av at Nord-Vietnam hadde undertegnet Géneve-konvensjonen, benyttet de seg av fysisk straff under avhør. Stirm forteller selv at han under årene i fangenskap fikk god tid til å gjennomgå livets mål og meninger, han søkte trøst i sin personlige tro og når det var mulig å diskutere med medfanger. 17. mars 1973 landet han på Travis Air Force base i California med andre løslatte veteraner. Som eldste offiser gikk han sist ut av flyet, det var også lagt opp til at han skulle holde en tale på vegne av de hjemkomne. Fotografen: Slava «Sal» Veder 1926 - Veder begynte som fotograf og journalist i en lokalavis i Oklahoma. Han flyttet til California og arbeidet etter hvert for Associated Press. Han har vært pensjonist siden 1993, men tar bilder for skogbrannvesenet som hobby. Om hjemkomstbildet fra 1973 uttaler Veder at han tidlig forstod at tid og sted kan være avgjørende for et bildes betydning. Ikke minst anonymiseringen av Stirm med ryggen vendt mot kamera gjorde bildet til et symbol for ikke bare hjemvendte krigsfanger men for alle veteraner som etter hvert kom hjem til USA. Febrilsk forsøkte han å få øye på sin familie under talen, men de var satt i en gruppe på baksiden av talestolen. Fotografen oppfattet situasjonen og gjorde seg klar til å fange øyeblikket da familien stormet frem for å ønske ham velkommen. 15 år gamle Lorrie hadde ventet spent, hun hadde ikke sett faren siden hun var 9. Hun stormet først frem, tett fulgt av sine søsken og mor. Et hundredels sekund var det som skulle til for å formidle ekte gjensynsglede og et lyspunkt i en ellers så tragisk og meningsløs krig som varte i to tiår. Bildet vant Pulitzerprisen i 1974. Lorrie Stirm fortalte 30 år senere om bildet: «Vi har dette lykkelige øyeblikket som et fotografi, men hver gang jeg ser på det, husker jeg på alle familiene som ikke fikk sine fedre hjem, og på de som mister sine kjære i krig i dag, og jeg tenker at jeg var en av de utvalgte heldige.» For Robert Stirm ble ikke hjemkomsten full av lykke og glede. Den dagen han ble sluppet fri av vietnameserne, fikk han overlevert et brev av feltpresten. Det var fra kona som hadde truffet andre menn, og som ønsket skilsmisse. Det første året tilbake i USA ble en endeløs tautrekking om barneomsorg og kamp om økonomiske midler. Hans kone fikk hus, 40 prosent av alle lønnsmidler og beholdt alle utbetalinger fra Forsvaret i de seks krigsårene han var i Vietnam. 58 000 amerikanske tjenestegjørende døde under krigen. Antatte selvmordstall etter krigen varierer fra offisielle tall på 9500, til 60 000 hevdet av veteranorganisasjoner. Enkelte undersøkelser peker mot enda høyere tall. 15 prosent av alle vietnamveteraner sliter med posttraumatisk stress 40 år etter krigen. 38 prosent av alle hjemvendte vietnamveteraner ble skilt i løpet av seks måneder etter hjemkomst. Av 766 krigsfanger døde 114 i fangenskap. ARNE FLAATEN [email protected] Kilder: «The veterans hour», US Dept of Veterans affairs, Wikipedia, People.com, www.smithsonianmag.com, Time. Foto: SLAVA VEDER /AP/SCANPIX 20 APRIL 2012 APRIL 2012 21 aktuelt Show off for take off Statssekretær Roger Ingebrigtsen hadde statistrollen da departementet inviterte til visning av F-35 i USA. Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN 22 APRIL 2012 APRIL 2012 23 aktuelt ›› F-35 Første fly i 2015 I LUFTA: Etter først å ha fått startnekt lettet kampflyet F-35 ved Edwards Air Foce Base med et voldsomt drønn. ■ Ifølge regjeringens stortingsproposisjon vil Norge går til anskaffelse av 52 F-35 av varianten Conventional Take Off and Landing. ■ De første operative flyene vil komme 2017 og samtlige kampfly skal være på plass innen 2024. ■ Fire av 52 F-35 vil være testfly stående i USA, og de to første skal være klare i 2015. ■ Prosjektet har vært gjenstand for mye kritikk blant annet på grunn av forsinkelser og usikkerhet rundt pris. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Et øredøvende drønn sender lydbølger som rister allerede sitrende journalistkropper. Det er dette det norske pressekorpset og statssekretær Roger Ingebrigtsen har reist halve kloden rundt for å se: Et F-35 Lightning II – som faktisk er i luften. Riktignok er det nesten seks år siden den første flymaskinen var luftbåren, men bare et fåtall fra Norge har fått anledning og lov til å se det. Men det var før produsenten Lockheed Martin åpnet hangardørene på vidt gap for norske medier i slutten av februar. Det amerikanske luftforsvaret og industrigiganten inviterte til god gammeldags fesjå – eller pressevisning om du vil – av kampflyet F-35. Topphemmelig. – Ikke ta bilde av noen av de andre flyene enn det vi peker på. Paul Weatherman, fotografen fra Lockheed Martin, gir tydelige instrukser for hvordan mediene skal oppføre seg. Regien på besøket er stramt, men likevel ikke kvelende. På Edwards Air Force base er det hemmelige prosjekter, og det topphemmelige som blant annet romfart- og våpenprosjekt som bare er ment for et fåtall øyne. Og definitivt ikke noe som mediene bør få snusen i! Alle fly som er blitt brukt av det amerikanske luftforsvaret, er blitt testet ut på basen som er tre ganger større enn Oslo. Fra da Charles «Chuck» Yeager brøt lydmuren i 1947 til de første flyturene med spionflyene Blackbird og U2. Nå er det F-35 som er under utprøving. «Heldigvis kommer ikke denne an skaffelsen samtidig med et eventuelt kjøp av ubåter» ROGER INGEBRIGTSEN, statssekretær i Forsvarsdepartementet Testpiloten «Rip». Pressefølget på rundt 15 jour- nalister – fra Fosna-Folket til TV 2, VG og F – blir geleidet inn i Lockheeds Martins hangar på Edwards Air Force Base. Her står noen eksemplarer av de mye omtalte flymaskinene som Norge planlegger å bygge sin fremtidige forsvarsevne på. Et såkalt femte generasjons multirolle kampfly som skal kunne bombe, overvåke, avskjære og om nødvendig skyte ned fiendtlige fly – før noen i det hele tatt oppdager den drøyt 15 meter lange luftbårne våpenplattformen. – Jeg har hatt 250 timer i lufta, flydd opp til 40 000 fot og nådd topphastigheten på 1,6 mach. – Det flyr helt fantastisk! Testpilot Matt «Rip» Hayden fra det amerikanske 24 APRIL 2012 luftforsvaret snakker på inn- og utpust om kampflyet han har fløyet siden mai 2010. Omgitt av presse og i blitzregn forteller Hayden at han og de andre testpilotene har det siste ordet for å godkjenne flyet som kampklart. Produsenten har funnet feil, gjort forbedringer, og nå har de begynt å fly om natten. Det er en stegfor-steg tilnærming i testperioden der alt skal fungere 100 prosent før Lockheed Martin og det amerikanske luftforsvaret går videre i utprøvingen av flyet. – Jeg tviler ikke på at dette flyet vil bli godkjent. F-35 er veldig lett å manøvrere, noe som gjør at piloten har større frihet til å konsentrere seg om instrumentene, sier den amerikanske piloten. Norske bidrag. Sjefstekniker Terje Vik og testpilot Frode André Evensen er som F-35 foreløpig utenfor radaren til mediene. I norsk sammenheng har de likevel en sentral rolle i at valget falt på F-35 og at utviklingen i prosjektet går i riktig retning. Evensen var med i utvalget som konkluderte at det amerikanske kampflyet var det beste for Norge. Selv har han aldri fløyet F-35. – Jeg har fløyet simulator, men jeg håper selvfølgelig å kunne teste det ut på ordentlig også, sier Evensen og forteller at prosjektet hadde startvansker. – Alt som er nytt, er forbundet med risiko. Hele prosessen har gått tregt, men når man ser tilbake på hvordan det var for to år siden, så er det gjort mye framgang. Det slutter Terje Vik, som bor med familien inne på den amerikanske basen, seg til. – Da jeg kom hit i mars for to år siden, var ikke F-35 her. Nå har vi rundt 2500 flytimer, og det flyet jeg jobber med, har over 400 timer i lufta. Overbevist. – Have you flown the airplane? – Yes. – How was it? – Great! Etter den obligatoriske «hand shak-en» slår Roger Ingebrigtsen an en kort ordveksling med Matt «Rip» Hayden som viser statssekretæren rundt flyet. Han blir brifet om kampflyets spesifikasjoner, mens journalistene venter på tur til å intervjue Ingebrigtsen ved flykroppen. – Det viktigste for meg er å se hvordan F-35 programmet fungerer. Vi får håpe de finner så mange feil som de kan, sånn at vi får et feilfritt fly i 2018, sier Ingebrigtsen. – Jeg er overbevist om at dette kommer til å bli en like stor suksess som F-16 har vært. – Er det 100 prosent sikkert at Norge kjøper F-35? – Det er helt sikkert. Jeg kan ikke se at vi kan la være å skaffe oss F-35. – Kampflyene er den langsiktige forsikringen som gjør at Norge kan beskytte sine interesser i totre generasjoner framover, fortsetter han. Gjenkjøp. – Dere må ha god kontakt og fortsette samarbeidet med Kongsberg (Defence & Aerospace, journ. anm). Roger Ingebrigtsen insisterer overfor sine partnere i Lockheed Martin, Northrop Grumman og Joe Della Devola fra det amerikanske forsvarsdepartementet under en forretningslunsj i Northrop Grummans lokaler i Palmdale, sør for flybasen. Også hit er pressen invitert. Som to av de viktigste i selskapene F-35-prosjektet, er det helt sentralt at samarbeidet mellom norsk og amerikansk næringsliv blir tett, og lønnsomt. Norge har fått lite igjen av kroner » APRIL 2012 25 aktuelt ›› F-35 livet Elisabeth Hermstad Løvlien om: Å gjøre det riktige I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. OPPDRAG GJENNOMFØRT: Stemningen var lettet og stigende etter å ha sett et vellykket take off med F-35 like ved Mojave-ørkenen. Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN og øre i konkrete handelsavtaler til nå, men dersom Joint Strike Missile (JSM) festes på F-35, begynner det virkelig å monne, ifølge Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). – JSM blir det aller viktigste for at Norge skal få til en god industriavtale med USA. Hvis vi får med amerikanerne på å integrere missilet i flyet, så betyr det veldig mye, det kan bli en avtale på rundt 20 milliarder kroner, anslår Hauglie-Hanssen. Viktig for Norge. For norske myndigheter har det vært et uttalt mål å berede grunnen for norsk næringsliv som et ledd i kjøpet av F-35. Og i det hypermoderne industribygget til Northrop Grumman, der kompositt fra Kongsberg blir til flyskrog, tror Kongsberg-direktøren det er fullt mulig å få til en avtale med amerikanerne. – Det blir en krevende jobb, men vi håper å få det til, sier han, før han setter seg på bussen som frakter journalister og resten av følget vekk fra det enorme produksjonsbygget. – Styrker Forsvaret. Tilbake ved rullebanen på Edwards Air Force Base, rett ved det golde land- TESTPILOTEN: Matt «Rip» Hayden har testet den «norske» modellen av kampflyet F-35. – Vi skal komme tilbake til det i stortingsproposisjonen, og da kommer vi også med en innstilling om hvor mange fly vi skal ha, forsikrer Ingebrigsten. – Hva med de som mener at en så enorm investering kan svekke forsvarsevnen? – Kampfly blir den skarpeste enden i det norske forsvaret, og det vil ikke gå ut over forsvarsevnen, men styrke den. – Jeg forstår likevel at det kan være bekymringer blant de som jobber i Forsvaret for hvordan flykjøpet kan påvirke dem. Heldigvis kommer ikke denne anskaffelsen samtidig med et eventuelt kjøp av ubåter, sier Ingebrigtsen før han vender blikket mot rullebanen. Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN Støyen. F-35 taxer ut på rullebanen, øker has- skapet i Mojave-ørkenen, venter Roger Ingebrigtsen spent på flyet. Etter først å ha fått startnekt fordi F-16 flyet som skulle jage F-35 hadde problemer, er det bare minutter til kampflyet suser forbi. Det hagler spørsmål om kostnader og hva den endelige prisen på flyene vil bli. tigheten og stiger raskt før den krenger til venstre. – Dæven, det lagde mye lyd, utbryter en journalist fra trøndelagsavisa Fosna-Folket. Om noen år ligger kampflybasen for F-35 bare en drøy kilometer fra redaksjonslokalene… I USA: ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] «Jeg har hatt 250 timer i lufta» MATT «RIP» HAYDEN, testpilot på F-35 26 APRIL 2012 ■ Major og feltprest i Meymaneh. rett vs. rett I all utøvelse av våre yrker, enten vi er soldat, politi, sykepleier eller prest, så er det en liten, men ikke uvesentlig forskjell på å gjøre ting riktig og å gjøre de riktige tingene. Å gjøre ting riktig og å gjøre de riktige tingene høres veldig likt ut, men noen ganger kan det være stor forskjell på dem. Det å gjøre ting riktig innebærer å følge regler, prosedyrer og forskrifter. Dette er viktig, og man skal ikke undervurdere det å følge regler. Det er nødvendig, og regler er der for en grunn. Men hvem har vel ikke en eller annen gang opplevd å ha gjort alt riktig etter boka, men så ble alt galt likevel. Og hvorfor skjedde det? Jo, fordi livet er ikke alltid etter regelboka. Hvis man kun er opptatt av reglene, så kan man gå glipp av det unike som finnes i enkelte situasjoner. Som den 23. februar i år da leiren vår i Meymaneh ble angrepet av demonstranter. Da ville reglene våre for bruk av vold gitt oss lov til å bruke mer vold mot demonstrantene enn det vi gjorde. Dersom vi hadde brukt dødelig vold, hadde vi med reglene i hånden kunne sagt at det var lov. Vi hadde gjort ting riktig og fulgt reglene. Men da hadde situasjonen mest sannsynlig eskalert mer, og flere mennesker hadde kommet tilbake neste dag etter fredagsbønnen. Men blant annet fordi vi holdt tilbake på dødelig vold, så roet det situasjonen etter hvert, og stemningen dagen etter var rolig. Vi gjorde de riktige tingene. Problemet med å skulle gjøre de riktige tingene er at det ikke alltid står noe sted hva som er de riktige tingene. Det er ikke alltid like selvsagt hva det er. Evnen til å se forskjellen må læres, og det tar tid å lære den. Det er først når man har lært teorier, øvd opp praktiske ferdigheter og i tillegg har erfart opp- og nedturer i yrkeslivet, at man lettere kan innse at å gjøre ting riktig ikke passer nå for det er på tide å gjøre de riktige tingene. «Fordi vi holdt tilbake på dødelig vold, så roet det situasjonen» APRIL 2012 27 annonser PÅ GRUNN AV ØKENDE OPPDRAGSMENGDE INNEN VAKT, SØKER VI STABILE OG ANSVARSBEVISSTE MEDARBEIDERE I HELE LANDET. Åpne søknader sendes [email protected] Dipl.ing. HOUM as er et familieeiet selskap, etablert i 1926, og en av landets ledende leverandører av apparater og prosessmåleinstrumenter til industri, universiteter og medisinske laboratorier. Videre leverer vi meteorologiske instrumenter og utstyr for kontroll av avløps- og drikkevann, samt grafitt primært til solar- og metallindustrien. Vi har 19 medarbeidere, NOK 96 mill. i omsetning, god økonomi og holder til i egen, representativ og hyggelig eiendom ved Storo i Oslo. aktuelt ›› Likestillingsprisen HAR DU TEKNISK UTDANNELSE OG ERFARING FRA SALG? www.nokas.no MØTE I KAVALERIKLUBBEN: Eskadronssjefens time ved Major Terje Bruøygaard TMBN: «Stridsvognseskadronens fokus og målsetning». Sted: Stabsskolen Bygning 10 Akershus festning Tid: 19 april Ertesuppe fra kl 1800 Foredrag kl 1900 Mvdh Rittmester Isachsen Teknisk salg av meteorologiske instrumenter og utstyr for kontroll av avløps- og drikkevann rettet blant annet mot industri, kommuner og forskningsinstitusjoner. Salgsplanlegging og salg, oppfølging av potensielle og eksisterende kunder over hele landet. Levering, installasjon, utprøving og opplæring på solgte produkter. Deltagelse på messer og gjennomføring av produktseminarer. Vi ser etter deg som: - har teknisk utdannelse – gjerne fra Forsvaret - og praktisk sans - har erfaring fra teknisk salg og kan tilpasse tekniske løsninger til kundenes behov - har gode datakunnskaper - tåler et høyt arbeidstempo og liker å ha mange baller i luften - kan jobbe i team og har gode sosiale antenner - har god formuleringsevne og behersker engelsk muntlig og skriftlig - tar initiativ, er selvstendig og liker salg Rett person kan regne med gode lønns-, bonus- og pensjonsbetingelser samt firmabil. Ønskes ytterligere informasjon om stillingen eller Dipl.ing HOUM as vennligst kontakt Cato Mørch på tlf.: 22094074 eller Arne Gregersen på tlf.: 48011900 eller se www.houm.no eller www.personalavdelingen.no Send søknad merket «salgsingeniør» til [email protected] snarest og senest innen 30/4. Personalavdelingen AS rekrutterer til faste stillinger » 28 APRIL 2012 APRIL 2012 29 aktuelt ›› Likestillingsprisen I år som i fjor er det berre menn blant kandidatane til Forsvarets likestillingspris. Ein kamp for menn – Prisen er ein unik sjanse for menn. Forsvaret er ein av få arenaer i samfunnet der menn kan vinne ein likestillingspris. Det er ei spanande moglegheit, seier kjønnsforskar Jørgen Lorentzen. Han meiner Forsvarets likestillingspris absolutt har ein funksjon. Og at det i år – som i fjor – berre er menn blant dei føreslegne kandidatane, ser han som problematisk. – Likestilling burde vere sjølvsagd i eit demokratisk samfunn. Å oppnå likestilling er like mykje av interesse for menn som for kvinner. Ikkje minst fordi likestilte arbeidsplassar viser seg å ha færre konfliktar enn det er på reine manns- eller kvinnearbeidsplassar. Haldningsproblem. Lorentzen har gjennom fleire år halde ei rekkje kurs for Forsvaret. – Haldninga til inkludering av kvinner er positiv på toppnivå, men det spørst om dette vert spegla av på alle nivå i organisasjonen. Det bør nok forskast grundigare på kulturen i Forsvaret for å finne ut kva for haldningar som er gjeldande. Kjønnsforskaren seier vidare at det no er på tide for Forsvaret å gjere noko meir drastisk for å få opp kvinnedelen, og han har tru på at verneplikt for kvinner ville vere eit effektivt tiltak. Må ha fokus. – Eg er generelt for likestillingsprisar. Forsking viser at så snart ein sluttar å ha fokus på likestilling, så kjem det eit tilbakeslag. Det dreier seg om mønster og haldningar som sit djupt i kvar og ein av oss, seier sosiolog Anne Grethe Solberg, som til liks med Lorentzen har samarbeidd med Forsvaret i ei årrekkje. – Kva meiner du om at det nok ein gong berre er menn som er nominerte? – Kjønn er heilt uvesentleg i den samanhengen, meiner Solberg. Signaleffekt. Ho seier det er synd at generalinspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal, trekte seg frå nominasjonsprosessen. Jamvel om han, som dei andre kandidatane, ikkje har nominert seg sjølv. Grunngjevinga frå Opedal er at likestilling bør vere ein sjølvsagd del av rolla hans som leiar på høgt nivå i Forsvaret. – Det er i utgangspunktet dessverre lågstatus å jobbe med likestilling. Ved å trekkje seg som kandidat bidreg han til dette inntrykket. Opedal bør bidra til å fronte at likestilling er framtida i Forsvaret. Kven vil vel ønskje å jobbe i ein mannsbastion? seier Solberg retorisk. Ho meiner at for å tiltrekkje seg dei beste hovuda, også kvinner, bør Forsvaret bli flinkare på å kommunisere kva dei kan tilby. – I dag tenkjer mange på Forsvaret som noko gammaldags, men det i røynda er ein svært utviklande organisasjon både for kvinner og menn. Per Sverre Opedal har denne grunngjevinga for kvifor han trekte kandidaturet sitt: – Likestillingsprisen er framleis viktig for arbeidet med likestilling i Forsvaret, men dette krev eit større engasjement rundt prisen enn det er i dag. Det er i denne samanhengen særleg viktig å påskjøne dei som står andlet til andlet med problemstillingane i den daglege tenesta si. Derfor meiner eg at det er kvardagsheltane og kvardagshistoriene som må trekkjast fram gjennom likestillingsprisen. – Som generalinspektør for Hæren er eg i kraft av stillinga mi forventa å ha eit særleg fokus på å rekruttere og behalde kvinner og å innrette verksemda mot dei måltala som blir utarbeidde i den samanhengen. Med bakgrunn i dette meiner eg det blir feil å nominere GIH til likestillingsprisen, seier han. I uke 15 kan ansatte i Forsvaret stemme på kandidatene. Det må gjøres på intranettsidene. Vinneren velges av en jury på bakgrunn av avstemmingen, og offentliggjøres under Forsvarets likestillingskonferanse 11. mai. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Forsvarets likestillingspris ■ Prisen vart delt ut første gongen i 2003. Han vert delt ut kvart år i samband med Forsvarets kvinnekonferanse. Likestillingsprisen tar utgangspunkt i likestillingsloven. ■ Prisen vert delt ut til ein person eller ei avdeling i Forsvaret som har synt eit godt 30 APRIL 2012 skjønn og leiarskap for å setje om likestillingspolitikken til konkret handling. ■ Tidlegare prisvinnarar er generalmajor Thomas Colin Archer (2003), psykolog Joar Skjevdal (2004), oberst Kristin Lund (2005), oberst Britt Tove Berg Brestrup (2006), forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (2007), generalmajor Robert Mood (2008), Tillitsmannsordninga (2009), major Aksel Køhl (2010) og oberstløytnant Jørn Erik Berntsen (2011). Kilde: FORSVARET 1. Kva for tiltak er dei viktigaste for å oppnå likestilling i Forsvaret? 2. Korleis skal Forsvaret få fram fleire kvinnelege leiarar? 3. Kvifor er det viktig å ha ein likestillingspris? «Toppleiarar må gjere ord om til handling og gi reell støtte til unge, kvinnelige talent» Kven: Orlogskaptein Geir Haukenes (47) Kva: Prosjektleiar i Forsvarets personellteneste Kvar: Bergen 1. Mangfald bør vere eit mål når det vert rekruttert til leiargrupper. Toppleiarar må gjere ord om til handling og gi reell støtte til unge, kvinnelige talent. Mentorprogram og andre coachingtiltak kan styrkje tryggleiken hos kvinner til å søkje posisjonar. 2. Leiarar, spesielt kvinner, har ein særskilt funksjon som rollemodellar og viktige kulturberarar som kan auke rekrutteringa og inspirere andre kvinner til vidare karrière. Leggje til rette for karrière og utvikling i eit livsløp. Øyremerkje stillingar for kvinner og bruke høvet til beordring. 3. Sjølv kjenner eg glede av å bli nominert og blir inspirert til vidare arbeid med ei viktig sak. Ein slik pris følgjer det vi kallar «Bestemors lov», det vil seie «å ta nokon på fersken i å gjere noko riktig». Eg vonar at likestillingsprisen kan bidra til å gjere Forsvaret til ein enda betre arbeidsplass og styrkje omdømmet. «Kvotering øydelegg meir enn det fremmar» Kven: Oberst Runar Gjerald (58) Kva: Sjef for Forsvarets museer Kvar: Oslo 1. Det mest grunnleggjande og viktigaste tiltaket er å setje fokus på kulturen og haldningane til den einskilde. Likestilling og like moglegheiter må inn i den daglege tenkjemåten i Forsvaret. Kvotering øydelegg meir enn det fremmar likestillingsarbeidet og byggjer ikkje opp under gode haldningar. 2. For meg handlar det om å «sjå» medarbeidarane mine kvar dag og oppmuntre den einskilde til å ta nye utfordringar. Program for leiarutvikling og personleg utvikling gir god effekt i det å få fram både kvinnelege og mannlege leiarar. 3. Fokus på likestilling i Forsvaret set føre eit målretta, langsiktig arbeid. Likestillingsprisen bidreg til å motivere til endring og medvit for kvar einskild av oss. «Det er ikkje muskelkraft Forsvaret treng, men «kvinnekraft» Kven: Arild Dregelid (52) Kva: Sjef for sekretariatet i Forsvarsstaben Kvar: For tida på Royal College of Defence Studies 1. Haldningsendring, vi må innsjå at kvinner har eigenskapar som styrkjer Forsvaret. For eksempel i Afghanistan der kvinneleg personell kan kommunisere med lokale kvinner. Leiarar på alle nivå må behandle kvinner med respekt og ha nulltoleranse mot mobbing og trakassering. Uniformer og utrusting skal vere tilpassa kvinner. Likestilling tyder ikkje at alt skal vere likt. Det er ikkje muskelkraft Forsvaret treng, men «kvinnekraft». 2. Gi utviklingsmoglegheiter og ha eigne leiarprogram for kvinner. Tilrettelegging og karriereplanlegging slik at kvinner held fram. Det er framleis kvinner som føder barn. Moderat kvotering. Kjønnsnøytral verneplikt vil bli ein «game-changer» fordi rekrutteringsgrunnlaget vert mangedobla. 3. Likestillingsprisen er viktig fordi han aukar merksemda og markerer at Forsvaret tar likestilling på alvor. APRIL 2012 31 aktuelt ›› Langtidsplanen Å være gode hjemme Det blir den viktigste oppgaven til Forsvaret i neste fireårsperiode. Kort om fremtiden ■ Ørland blir ny kampflybase, Evenes blir fremskutt base (Quick Reaction Alert). Luftoperasjonssenteret samles på Sørreisa, Mågerø legges ned. Luftforsvarets ledelse flyttes til Bodø mens 717skvadronen skal til Gardermoen. – Vi kommer helt sikkert til å være i utlandet i fremtiden også, men vi vil ikke ha et oppdrag som ligner på det vi har hatt i Afghanistan. I ti år har vi til en hver tid hatt minst 500 personer der. Når vi er ferdig i Afghanistan, vil det viktigste bli å være gode hjemme, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Før påske la han frem Regjeringens stortingsproposisjon nr. 73: Et forsvar for vår tid, 20132016 – og veien videre. – Hva blir de største utfordringene i neste langtidsperiode? – Å forberede innføringen av nye kampfly, bygge om deler av Hæren og styrke Heimevernet. Men vi må også bli flinkere til å ta vare på den kompetansen vi allerede har i Forsvaret. Vi er ikke bare en organisasjon med utstyr og baser, vi forvalter først og fremst mennesker – og kvaliteten i hvert enkelt hode er viktigere enn antall hoder. – Langtidsplanen legger stor vekt på tilstedeværelse i nord. Hvorfor er det så viktig? – Fordi Nordområdene er vårt viktigste strategiske satsningsområde, og med vår beliggenhet mot nord, mot Arktis – med få mennesker, et svært territorium og masse hav – må vår evne til å ■ Panserbataljonen får flere vervede, mens Telemark bataljon tilføres vernepliktige. Begge bataljonene skal ha en hovedvekt av vervede, men med et betydelig innslag vernepliktige. I tillegg videreføres 2. bataljon som arktisk innsatsstyrke. ■ Alle elleve heimevernsdistriktene beholdes. Områdestrukturen vil bestå av 42 000 personer, innsatsstrukturen av 3000 personer. ■ Norge kjøper 52 F-35 kampfly (fire treningsfly). Anskaffelsen justeres – det vil si tidligere levering og over flere år. Treningsflyene innføres i 2015-2016, mens de øvrige flyene kommer i perioden 2017-2024. Innføringen av nye kampfly vil medføre en midlertidig styrking av budsjettet på mellom 22 og 28 milliarder kroner i anskaffelsesperioden. I dag er forsvarsbudsjettet på i overkant av 40 milliarder kroner. ■ Den foreslåtte strukturen i Langtidsplanen er noe større enn i Fagmilitært råd. Det krever blant annet en økning i forsvarsbudsjettet. ■ Stortinget behandler Langtidsplanen 14. juni. 32 APRIL 2012 F-35: Nye kampfly vil føre til en styrking av forsvarsbudsjettet, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. forsvare oss være i den robuste enden av skalaen. Da trenger vi blant annet undervannsbåter og kampfly. Kampflykjøpet er en viktig del av denne langtidsplanen. Planen sier lite om undervannsbåter – annet enn at vi på sikt er nødt til å vurdere om vi skal levetidsforlenge de ubåtene vi har eller kjøpe nye. – Du legger ikke skjul på at du er for kjønnsnøytral verneplikt, men foreslår det ikke i Langtidsplanen. Er det for tidlig? – Jeg er ikke alene om å være for kjønnsnøytal verneplikt, på langt nær, men vi er ikke kommet så langt at vi er i stand til å gjennomføre en så stor og viktig reform. En slik sak må blant annet opp på partienes landsmøter først, men planen sier noe prinsipielt om hvorfor det er viktig. I dag er Forsvaret gode til å velge de beste – av halve befolkningen. Tenk hvor gode soldater vi kan få hvis vi kan velge fra hele befolkningen. Vi vil gjerne at verneplikten skal forbli fundamentet, den er Forsvarets kobling til folket, men vi ser også at vi rekrutterer altfor få kvinner og personer med annen etnisk bakgrunn. – Din forgjenger Grete Faremo hadde «20 prosent kvinner innen 2020» som målsetting? – Jeg er forsiktig med prosenter. Vi har noen kulturelle utfordringer i Forsvaret som vi er nødt til å jobbe med. Noen ligger hos menn som ikke er gode nok til å ta i mot kvinner, noen handler om gamle fordommer og noen er i storsamfunnet, som holder litt tilbake. Derfor er jeg mindre opptatt av prosentantall og mer opptatt av å finne ut hva som er de kulturelle begrensningene. OLE KÅRE EIDE Foto: ARNE FLAATEN «Vi er ikke kommet så langt at vi er i stand til å gjennomføre en så stor og viktig reform» ESPEN BARTH EIDE, forsvarsminister – Svært god Glede i nord Det var bare fornøyde fjes da statssekretær Roger Ingebrigtsen presenterte Langtidsplanen for ansatte og lokalpolitikere i Sørreisa. For kontroll- og varslingsstasjonen på Sørreisa beholdes, det gjør også 2. bataljon på Skjold. KAMPFLYBASE: – Det eneste problemet med Ørland er at det ikke ligger i NordNorge, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. GLADFEST: Ordfører Paul Dahlø (t.h.) spanderer kake på stortingsrepresentant Irene Lang Nordahl (Sp) fra Sørreisa og statssekretær Roger Ingebrigtsen. Foto: TORBJØRN LØVLAND – 2. bataljon gjøres om til en lett jegerbataljon, samtidig som Panserbataljonen blir mer lik Telemark bataljon, med høyere innslag av vervede. Hæren i indre Troms tilføres over 200 stillinger, Troms militære sykehus skal drives sammen med sivile myndigheter og Forsvaret sikrer driften av Bardufoss flyplass, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen. Han forklarer at Sørreisa blir valgt fordi det er gjort store investeringer der de siste årene. I tillegg er det et stort militært miljø i Troms. Programmeringssenteret overføres imidlertid fra Mågerø til Reitan. Sørreisa blir nå også lovet en kraftig opprustning på boligsiden. Evenes får et mindre antall fly til en fremskutt kampflybase, og vil også være et øvingssenter. Generalinspektøren for Luftforsvaret og hans stab skal etter hvert flytte fra Rygge til Bodø med til sammen rundt 200 årsverk. Denne flyttingen vil imidlertid ikke finne sted før arbeidet med å legge ned flystasjonen i Bodø er påbegynt. (tl) Forsvarssjef Harald Sunde la i november i fjor frem Fagmilitært råd – det dannet grunnlaget for arbeidet med Langtidsplanen. Og selv om ikke alt han foreslo ble tatt med videre, beskriver Sunde planen som svært god. – Jeg er glad for at Regjeringen har videreført hovedtrekkene i det fagmilitære rådet, innenfor blant annet Luftforsvaret, Hæren, Cyberforsvaret og Heimevernet, sier Sunde. – I tillegg landet Regjeringen på det samme antallet kampfly som vi foreslo i det fagmilitære rådet. Nå er det viktig at finansieringsplanen for nye kampfly får bred politisk tilslutning. Det vil gi trygghet og forutsigbarhet i arbeidet med å innføre det nye våpensystemet, sier han. (oke) APRIL 2012 33 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt ›› Vinterøvelsen Den tunge reisen Snart braker Cold Response løs for vognfører Anders Mikkelsen og skytter Tom Sommernes. Men for stridsvogna «Rimfakse» har øvelsen allerede vart et par uker. 34 APRIL 2012 APRIL 2012 35 aktuelt ›› Vinterøvelsen KONGEN PÅ VEIEN: Den lange transporten med tog og lasteskip starter med en kort kjøretur gjennom Rena sentrum for «Rimfakse» og «Helhesten». Foto: ARNE FLAATEN Selv for innbyggerne i forsvarskommunen Åmot er det et uvanlig syn når den 55 tonn tunge stridsvognen «Rimfakse» buldrer gjennom sentrum. Folk stopper og glor. Noen vinker og tar bilder med mobiltelefonen. Andre løfter gardinene til side og skuler ut mot kolonnen på fire Leopard-2 stridsvogner – som ruller gjennom det lille tettstedet Rena. Det er enda halvannen uke igjen til den årlige vinterøvelsen braker løs i Nord-Norge. Men for personellet tilhørende Telemark bataljon har planleggingen pågått i et halvt år allerede. Miljøvennlig. – Det er ingen enkel operasjon å transportere 3600 tonn materiell langs hele norskekysten, konstaterer logistikkoffiser Eivind Hjelle noen timer tidligere. Vi befinner oss i administrasjonsbygget Ormen Lange i Rena leir. I forbindelse med øvelse Cold Response skal alt det tunge materiellet tilhørende Telemark bataljon fraktes 1300 kilometer nordover til Sørreisa. – Dette er utvilsomt det største oppdraget i løpet av året, sier Hjelle, og viser fram en bunke ark som beskriver hvordan transporten er organisert. Store deler av natten har soldatene kjørt skytteltrafikk ned til sentrum for å laste stridsvognene om bord på tog som skal videre til Drammen havn. – Dette er enklere, billigere og mer miljøvennlig enn tungtransport langs veien. Alt materiellet går på fem tog. Alternativet ville være 70–80 løft med tung transport. Dessuten gir det raskere reaksjonstid. Vår evne til å sende styrker raskt er knyttet til bruken av tog og fraktskip. Dette er like aktuelt internasjonalt som nasjonalt, sier Hjelle. Curlingstein. Utenfor senker skumringen seg raskt over leiren. Ved garasjeanlegget til Telemark bataljon står sersjant Kai Marius Østvold og dirigerer en ørkenfarget Leo-2. Han klatrer om bord i stålkolossen som starter med et rykk og etterlater seg en sky av eksos. Turen går ned den lange bakken fra leiren, over Glomma og inn i Rena sentrum. I alle kryss står militærpoliti og stopper trafikken. Ventende bilister stirrer nysgjerrig på det uvanlige opptoget. – Vi har valgt en rute som ikke fører til skader på bygninger eller rør i bakken på grunn av vibrasjoner. Blant annet kjører vi rett forbi et gamlehjem. Det er viktig at de har fått beskjed på forhånd om hva som skjer, sier Østvold, som gir instruksjoner gjennom mikrofonen som er festet til hjelmen. Stridsvognen kjører sakte på det isete føret. Dersom 55 tonn stål begynner å skli skal det mye til før det stopper. – Da snakker vi verdens største curlingstein, gliser Østvold, som innrømmer at de fleste stridsvognsjåfører har noen autovern på samvittigheten. Kritisk mangel. Etter litt finmanøvrering gjennom sentrum svinger vi av på togstasjonen. Her tar soldater fra Reparasjons- og bergingstroppen over. Det krever en stødig hånd og gode nerver når stridsvognen skal opp på togsettet. For selv om materiellet er spesialbygget for formålet, stikker «Vi kjører forbi et gamlehjem. De har fått beskjed på forhånd.» 36 APRIL 2012 likevel larveføttene flere centimeter ut på hver side. Fire metallklosser plasseres under beltene og presses ned i treverket så flisene spruter. Sammen med en håndfull kraftige kjettinger skal dette holde 55 tonn på plass hele veien til Drammen. Jørn Martinsen fra Cargonet har ansvaret for å kontrollere at lasten er forsvarlig fastspent. – Vanligvis frakter vi bare containere. Stridsvognene veier jo det tredobbelt. Det setter spesielle krav til sikkerheten, sier han. Det er allerede sent på kvelden. Månen kaster et svakt lys over soldatene som jobber. En ny Leopard kjører opp rampen og inn på jernbanevognene så bakken skaker. Om bare noen timer kommer et nytt tog som også skal fylles med krigsmateriell. Men denne operasjonen hadde ikke vært mulig hvis ikke Forsvaret hadde fått låne materiell fra Tyskland. I Norge finnes nemlig ikke jernbanevogner som tåler vekten og størrelsen på en Leopard-2 stridsvogn. – Dette er kritisk materiell som er svært viktig for nasjonal beredskap. Det ideelle hadde selvsagt vært å eie disse selv, konstaterer Hjelle, som også bivåner lastingen. Telemark bataljon har planlagt og sendt styrker til Afghanistan på kort varsel tidligere. Og selv om materiellet er forskjellig i forkant av vinterøvelsen, er prosessene de samme. – Dersom vi greier å frakte 75 tunge stridskjøretøy opp til Sørreisa, mestrer vi de fleste andre transportoperasjoner også. Men det blir nok en lang natt for både meg og soldatene, konstaterer han med et blikk på klokken. KAI MAGNUS ØRSTVOLD, sersjant BALANSEGANG: Stridsvognen er litt bredere enn jernbanemateriellet. Det gjelder derfor å holde tunga rett i munnen når 55 tonn stål skal manøvreres uten å tippe utfor kanten. Foto: ARNE FLAATEN » APRIL 2012 37 aktuelt ›› Vinterøvelsen Cold Response 2012 ■ Den største norske vinterøvelsen på ti år. ■ Fant sted i Nordland og Troms 12.– 21. mars. ■ 16 300 soldater fra 14 land deltok på øvelsen sammen med 86 fly og helikoptre, 19 overflatefartøy, seks landgangsfartøyer og to ubåter. ■ Stridshandlingene på land fant sted i Mauken, Blåtind og Setermoen skytefelt. ■ Maritime styrker opererte fra Harstad til Tromsø, mens flystyrkene hadde baser på Andøya, Bardufoss, Bodø, Evenes og Ørland. De trente også på svensk side av grensen. ILANDKJØRING: Sersjant Mats Hansen fra transportskolen på Sessvollmoen teller i land kjøretøyer som frakteskipet «Hurst Point» har fraktet nordover til Sørreisa. Foto: TORBJØRN LØVLAND SPRENGER SEG VEI: Med detonerende lunte og små ladninger sprenger stormingeniører seg gjnnom et minefelt. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ DRAMMEN HAVN: En CV-90 rygger om bord i lasteskipet som frakter alt det tunge materiellet tilhørende Telemark bataljon opp til vinterøvelsen i Nord-Norge. Foto: ARNE FLAATEN Drammen havn. Drøyt to dager senere møter vi hadde blitt knotete om vi også skulle vært på båten, og det ville gått mer tid. Nå har vi i stedet for flere dagers seilas kunnet forberede oss og drive utdanning mens kjøretøyene var underveis, sier grenader Tom Sommernes. 27-åringen er skytter på Leopard 2 og klar til å starte vinterøvelsen. Noen Leo-er og en mengde andre kjøretøyer fra Telemark bataljon er samlet i Skoglund leir, klar til å rykke nordover E6. Det meste av forberedelsene er unnagjort; noen stridskjøretøyer fyller drivstoff fra svære «tankflak» De fire karene i vogna «Rimfakse» er klare for ei uke i felt. De har fått litt informasjon om oppdraget, og regner med å slå seg gjennom halve Troms fylke. – Vi skal snart ta tungtransport et stykke mot fronten for å skåne asfalten, forteller fenrik Anders Mikkelsen. Stridsvogner, helikoptre og andre våpen skal angripe mål en drøy kilometer unna, og publikum får se hvordan et pansret ingeniørkompani bryter seg gjennom et minefelt ved hjelp av et bærbart mineryddesystem. – Vi skyter ut ei 70 meter lang line hvor det er påmontert sprengladninger for hver drøye halvmeter. Det bærbare systemet er mest for å ta personellminer, og vi kan etterpå trå trygt i kraterne, sier sersjant Bård Etland. Han er lagfører i det pansrede ingeniørkompaniet til Ingeniørbataljonen. De holder vanligvis til på Rena, og også de har fått utstyret sitt sendt nordover med tog og båt. Øvelsen. I skytefeltet på Setermoen er det demonstrasjonsdag. Nå skal utstyret vises frem. Retur. Øvelsen har bare så vidt begynt, materiellet igjen. Det er grytidlig om morgenen. Furuskogen på Rena er byttet ut med saltvann og måkeskrik i Drammen. På lange rekker står Leopard-2 vognene klare for å kjøre om bord i lasteskipet som skal fortsette ferden nordover til Sørreisa. Ansvaret for denne delen av operasjonen ligger hos Movement Control fra Sessvollmoen, som overser lastingen på havna. – For det utrente øyet ser det kanskje kaotisk ut, kommenterer Lars Christian Kluken. I sin gule refleksvest er han ikke vanskelig å få øye på blant virvaret av kjøretøy. En eim av diesel henger over havneområdet. Bare i en liten radius utenfor lasteskipet kan man skimte Bergepanser, M-109 artillerivogner, Sisu, Leopard-2 og hvitmalte snøscootere. Det spraker i asfalten når en 30 tonn tung CV-90 vrir seg rundt sin egen akse og kjører inn buken på det enorme skipet. Inne i lasterommet blir det hele boltet fast i gulvet. For høy sjø er ikke helt uvanlig på reisen som strekker seg langs mesteparten av norskekysten. – Soldater som har fulgt materiellet tidligere, har våknet av at de triller ut av sengene sine. Til slutt ble de bare liggende på gulvet, smiler Kluken. Han er klar over risikoen ved å frakte alt tungt materiell på en kjøl. I en reell situasjon måtte skipet ha blitt eskortert av Sjøforsvaret på turen nordover. – Uten dette utstyret vil Telemark bataljon bli redusert til en infanteribataljon, konstaterer han. Endestasjon. Etter flere dager på kjøl kommer de 75 stridskjøretøyene trygt fram. I Sørreisa blir materiellet losset og kjørt videre til Setermoen hvor to ukers vinterkrig venter. Nå skal «Rimfakse» og de andre stridsvognene gjenforenes med sitt opprinnelige mannskap. – Det er ok å reise til Bardufoss med fly. Det «Uten dette utstyret vil Telemark bataljon bli redusert til en infanteribataljon» 38 APRIL 2012 LARS CHRISTIAN KLUKEN men logistikkseksjonen til Telemark bataljon er allerede i full gang med å planlegge den 1300 kilometer transporten sørover. Om et par uker skal de 3600 tonnene med materiell ned igjen samme veien som de kom. Og i juni skal Telemark bataljon til Nederland med stridsvognene. Også da med bruk av tog. Så innbyggerne i Rena må nok pent venne seg til synet av stålkolossene som skramler forbi husene deres. Det blir nok ikke siste gangen «Rimfakse», «Helhesten», «Andrimmer» og «Allsvinn» skal ut på tur. I forkant av vinterøvelsen arrangerte Forsvaret en skarp øvelse i Setermoen skytefelt. Se neste side. SVEIN ARSTAD [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] – Tilbakemeldingene er positive – Selv om øvelsen gikk meget bra, føles det meningsløst å snakke om suksess når vi har mistet fem flotte kolleger, sier generalmajor Rune Jakobsen, som har ledet øvelsen fra Forsvarets operative hovedkvarter. – Men tilbakemeldingene fra deltakerne er entydige positive. Dette var ikke en «free play»-øvelse, som det var vanlig å holde under den kalde krigen, hvor rødt og blått parti slåss mot hverandre og hvor det laget som gjør de beste manøvrene vinner. I stedet satte vi oss fire treningsmål, og operasjonene var nøye koordinert. Vi skulle trene deployering, vi skulle trene krigføring i en FN- og Nato-operasjon, vi skulle trene på vinterforhold, og vi skulle øve samtrening mellom nasjoner. Tilbakemeldingene viser at vi har nådd alle målene. – På hvilke måter påvirket flystyrten øvelsen? – Den påvirket oss alle, og svært mange ble emosjonelt berørt. Vi tok også den berørte skvadronen ut av øvelsen, og det ble holdt minnemarkeringer. Ut over det gikk øvelsen som planlagt, sier Jakobsen. » APRIL 2012 39 aktuelt ›› Vinterøvelsen Etter noen meter tenner rakettmotorene for alvor og våpenet brøler avgårde mot målet. Vi følger missilet noen sekunder med øynene mens det stiger i en bratt bue. Noen sekunder – og en halv million kroner senere – eksploderer stridshodet i målet. Det er nemlig ikke småpenger som går med når Forsvaret øver skarpt. I løpet av noen hektiske timer den 13. mars ble det brukt ammunisjon for omlag 7,5 millioner kroner. Flere hundre granater. Både Telemark bataljon og Panserbataljonen deltok på skarpskytingsøvelsen «Code Thunder» sammen med utenlandske avdelinger og jagerfly. Øvelsen var lagt opp mot vinterøvelsen, men var ikke del av selve Cold Response. Blant annet ble det skutt ut flere hundre bombekasterog artillerigranater. Hele formiddagen kunne man høre de dumpe smellene fra manøveravdelingene som rykket fram mot Kobbryggen med sine Leopard-2 og CV-90 panservogner. Underveis ble de støttet av stormingeniører som sprengte vei gjennom ulike hindringer. På Setermoen forsvinner Javelin-missilet med en hvesende lyd. Dette er skyteøvelsens dyreste avtrekk. Dumpe smell og våpenbrøl Seks skarpe miner. Bak en panservogn sitter grenader Emil med hånda på avfyringsapparatet. Sakte teller han ned og vrir på håndtaket som sender en elektrisk impuls gjennom ledningen. I andre enden spruter store mengder snø og stein som en fontene opp i luften da seks skarpe stridsvognminer eksploderer. Det kjennes som et knyttneveslag i magen selv om man sitter i skjul hundre meter unna. Bare to rekker med svartbrente kratre står igjen i snøen. – Det er ren velferd å få lov til å øve med ordentlige eksplosiver, gliser stormingeniøren. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 40 APRIL 2012 APRIL 2012 41 forsvar&klede «Skoa er ofte ikkje så blanke, men det er fordi vi jobbar» ANDRÉ BRUVIK, menig Dress til sjøs 42 APRIL 2012 «Røykdykkarutstyret takast rett utanpå uniforma» THOMAS SÆBØ, visekonstabel Skjegglengd, reglar for kosmetikk og matrosdress kontra arbeidsantrekk. Ber mannskapet uniforma best på minefartøy eller fregatt? » APRIL 2012 43 forsvar&klede ›› UNIFORMSTESTEN F inviterar fem frå beste avdeling på ein tattoo-oppleving i mai. Soldatane på KNM Hinnøy og Otto Sverdrup skulle finne fem feil. Kor mange finn du? (Soldatane fekk bare sjå biletet til høgre) Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Det kan ikkje vere lov! Langs kaikanten på Haakonsvern Quiz 1. Kor lang hestehale er tillaten på ein uniformert? 2. Kan merke og teikn berast på Nato-genseren? 3. Korleis skal bereten sitje på hovudet, på skrå eller rett? 4. Er synleg piercing lov? 5. Tillitsmannsordninga er ein viktig institusjon i Forsvaret. Korleis ser du at ein soldat er tillitsvald? Svar: 1. Inntil 20 cm 2. Ja. Namnestripe på høgre side i front og heraldisk våpen på venstre overarm er tillate. 3. Rett, med luemerket rett over venstre auge. 4. Nei 5. Dei ber eit eige teikn i gult metall i front på høgre side. På feltantrekket har dei i tillegg eit armteikn i tekstil rundt høgre overarm. Uniformstips Ha alltid ei klesrulle med tape liggjande i skapet. Da fjernar du kjapt hår og støv som kan feste seg til uniforma. Kilde: FREDRIK MATHISEN/ KNM HINNØY 44 APRIL 2012 spaserer ein meinig med ei skjeggstripe som slentrar bedagelig nedover frå undersida av leppa, rundar haka og forsvinn sporlaust før ho når halsen. Kan ein uniformert trimme skjeggstumpane så fritt? Skal ikkje alt vere likt i Forsvaret? – Det er lov. Uniformsekspert Arild Breistein let seg ikkje sjokkere. Han fortel at uniformsreglementet interesserer seg lite for forma på skjegget. Trønderbartar kan snurrast alle vegar. Kinnskjegg i Elvis-stil er greitt. Skjeggstriper kan bukte seg som ein slange på vegen fram mot hakespissen. Litt sømd blir likevel kravd. – Skjegget kan ikkje vekse vilt. Det skal vere velstelt og hygienisk. Det skal heller ikkje komme i vegen for vernemasker, maskiner og anna utstyr, fortel leiaren for uniformsutvalet i Sjøforsvaret. Skjegg som ein allereie har når ein kjem, kan ein behalde. Skjegg som ein ønskjer å skaffe seg under tenesta, må godkjennast. Visse reglar må jamvel overhaldast for piercing og hår. – Hanekam er greitt, så lenge han ikkje er høg og kjem i vegen for hovudplagget. Halskjeder, smykke og piercing skal berast løynde og mot bar hud. Piercing i tunga vert ikkje rekna som løynd, fortel Breistein. Ein uniformert kan heller ikkje bade i rosa pudder og augeskugge. Regelen for kosmetikk er diskresjon. Donald. Den uniformerte med skjeggstripa vandrar langs kaikanten, der ei forsiktig krusa vassoverflate i vågen pakkar fartøya idyllisk inn. Sola heng lågt over himmelen og skaper eit blågrått skjær i skogen på den andre sida. Kokken på minejaktfartøyet KNM Hinnøy er nede på kaia for å førebu dagens kokkekunst. Fredrik Mathisen fortel at det ikkje finst kreative skjegg om bord på KNM Hinnøy. Reglane for barbering blir fastsette av fartøysjefen. – På somme fartøy må besetningen barbere seg kvar morgon, sjølv når dei er ute til sjøs. Andre gjer det berre før gjester kjem om bord. Når vi kjem til kaia, må barberinga vere i orden, seier han. Mathisen representerer dei verva i uniformsutvalet i Sjøforsvaret. – Nokon foreslo at dei verva skulle gå i same uniform som meinige. Eg engasjerte meg for å stoppe framlegget, fortel han. Paradeuniforma for meinige er omdiskutert. – De meinige kjenner seg ikkje særleg mandige eller tøffe i matrosdressen, sjølv om han er pen. Mange kjem i tankar om Donald. Under vaktteneste klagar fleire på at de ikkje får den respekten dei skal ha. Derfor ønskjer mange meinige ikkje å bruke han, fortel Mathisen. Brann. På dekk ventar skipssjefen, kapteinløytnant Magnus Lunde. Branndrill står på programmet. – Har du «Flash Gear», spør han ein meinig, som kjapt fiskar opp brannhemmande hanskar og hette frå venstre bukselomme. Luftflasker vert feste på ryggen, masker vert tredde over hovudet. Visekonstabel Thomas Sæbø og meinig Ørjan Osnes ber merket «RD Fire Fighter» på høgre skulder. – Vi skal vere klare to minutt etter at alarmen har gått. Da må røykdykkarutstyret takast rett utanpå uniforma, fortel Sæbø. Uniformsstoffet er flammehemmande. Den som slurvar med Dette er riktig: Dette er feil: kneppinga, får svakare vern. På fremre dekk vert slangar, munnstykke og skumrøyr kopla saman. Kraner vert opna. Slangane er klare for bruk. Inn og ut. Dekksmatros Espen Evebø lagar ny tikketavle. Alle som skal opp eller ned landgangen, må tikke seg inn eller ut. – Den gamle tavla var utsliten og stygg. Det er viktig å ha eit fartøy som kan synast fram. Målet er å vere beste fartøyet i skvadronen, meiner han. For meinige og offiserar er utsjånaden og uniformeringa på fartøyet minst like viktig som deira eiga uniform. – Fartøyet og det personlige antrekket heng tett saman, stadfester Lunde. – Vi legg byrgskapen vår i fartøyet. Korleis det ser ut, speglar av haldningane om bord. På havet må alt fungere. Det er lettare å identifisere feil når vi terpar at alt skal vere ryddig, seier skipssjefen. Han er nøgd med at arbeidsuniforma har kome i ny utgåve med betre snitt. – Den gamle var posete og hang seg lett fast i tronge passasjar på fartøyet. I tillegg måtte ein sy på merke. Vi likar dei nye borrelåsane. Fregattvåpenet. Like ved ligg to fregattar side om side. KNM Fridtjof Nansen er inne til hovudoverhaling, mens KNM Otto Sverdrup vert nytta som opplæringsfartøy. Oransje kjeledressar og nykomne meinige pregar akterdekket. – Vi freistar å følgje uniformsreglane så godt vi kan, også i vedlikehaldsbesetninga, men greier ikkje alltid følgje dei opp. Tenesta om bord gjer at antrekka vert kjappare slitne og møkkete. Vi prioriterer dessutan tryggleik først og kan i mange tilfelle ikkje følgje uniformsreglementet hundre prosent. Men før arrangement finn vi fram strykebrett og paradeuniform, fortel fenrik Eirik Lunde, som er forsynings- og personelloffiser. På akterdekket instruerer meinig André Bruvik de nykomne i linekast. Tau vert kasta over rekka og dregne inn. Uniforma til Bruvik fortel at han er ein del av fregattvåpenet. Detaljmerket seier matros. – Det var stor overgang frå Madla når det gjeld reglar for korleis vi skal gå kledde. Her tenkjer vi meir praktisk. Eg tykkjer det er fint. Skoa er ofte ikkje så blanke, men det er fordi vi jobbar, seier han. Kanon. På fremre dekk pussar to meinige og ein visekonstabel kanonløpet med beret på. Dei vedgår at det er av omsyn til fotograferinga. Dei brukar normalt ikkje beret på dekk, sjølv om det strengt teke skal gjerast. – Under rekrutten likte eg ikkje uniforma. No ser eg at ho er nyttig, fortel Tønnes Lode. Espen Buås har nettopp bytta smørefeitt i utskytarmekanismen til rakettane. Uniforma er møkkete. Eit befal har kommentert det. Likevel har han ikkje skifta enno. – Det er sjeldan vi byter uniform i løpet av arbeidsdagen. Eg gjer det i ettermiddag. KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist Eksperten Namn: Arild Breistein Alder: 65 Grad: Kommandørkaptein (pensjonert) Stilling: Leiar i uniformsutvalet i Sjøforsvaret «Dei har ei praktisk haldning til antrekk» KONKLUSJON: Uniformsstandarden var bra på begge fartøya. Det var vanskelig å sjå nokon skilnad mellom dei. Dei har ei praktisk haldning til antrekk og går skikkeleg kledde når dei skal. Mannskapet som vart testa på Otto Sverdrup, fann fem feil og fekk fire poeng på quizen. KNM Hinnøy var eitt poeng fattigare i begge konkurransane. Fregatten er derfor vinnar. VINNAR: Otto Sverdrup. PREMIE: Sjefen på Otto Sverdup kan påskjønne to vernepliktige, to befal og én sivil ved avdelingen en kveld i Oslo Spektrum under Norsk Militær Tattoo. APRIL 2012 45 portrett Navn: Haakon Bruun-Hanssen Født: 8. juli 1960 Sted: Bergen Sivil status: Gift med Hege, to barn – Heidi (20) og Henrik (15). Aktuell: Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter og øvingsleder under Cold Response. I gode og onde dager Hver gang vaktsjefen på Forsvarets operative hovedkvarter ringer, frykter viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen det verste. D et går ikke an å beskrive hvordan det er å møte pårørende, overlevere en sønn eller ektemann i en båre og si takk for innsatsen, sier han. – Det gjør noe med deg. I et fjellanlegg på Reitan utenfor Bodø har Haakon Bruun-Hanssen kastet jakken. Han snakker om 27. juni 2010. Da var han generalinspektør for Sjøforsvaret. Det var en søndag ettermiddag, han hadde nettopp kommet inn porten på Haakonsvern. Så smalt det i Afghanistan. Tre kystjegere og en marinejeger ble rammet av en veibombe og døde umiddelbart. Bruun-Hanssen dro rett til operasjonssenteret og der ble han hele kvelden og halve natta, helt til han visste at alle de pårørende var informert. – Hendelsen i Afghanistan var forferdelig, sier han. Snart to år etter er Bruun-Hanssen sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). – Jeg kjente de to eldste godt. En av dem pleide å ta meg med på skytetrening når jeg skulle til Afghanistan. Og jeg husker at jeg snakket lenge med en av de to yngste soldatene på Gardermoen før avreise, sier han. At det kunne skje, var Sjøforsvaret forberedt på. De visste også at de hadde vært heldige. Sammenlignet med andre nasjoner hadde Norge hatt få tap. – Da det likevel skjedde, opplevdes det så ufattelig, sier han. – For meg ble det en brutal tilbakemelding på hva vi gjør med mennesker. Vi sender soldater i strid. Da må vi også leve med konsekvensene av det. Det er lett å si, men den 27. juni og i dagene som fulgte, ble det mer enn bare ord, sier han. – Hver gang vaktsjefen ringer, frykter jeg at han skal fortelle at det har skjedd igjen. Haakon Bruun-Hanssen sitter på kommando- rommet, det som kalles broen – over operasjonssenteret. Bak ham er gardinene dratt for. De skjuler en vegg med skjermer, her styres Forsvarets virksomhet. Bruun-Hanssen har travle dager. Klokka er bare tolv, men han har allerede vært på to brifer, to videokonferanser og i ett møte. Nå skulle han egentlig åpne en planleggingskonferanse om Nordområdene i Bodø, men sendte sin nestkommanderende i stedet. Bruun-Hanssen har mange hatter. Han er sjef for det eneste nasjonale operative hovedkvarteret som ligger nord for polarsirkelen, og om få dager begynner årets store vinterøvelse. Da er Bruun-Hanssen øvingsleder. Han er bare 51, men allerede tre stjerners flaggoffiser og av mange spådd å være en kandidat til flere av de andre toppstillingene i Forsvaret. Ja, i fjor skrev VG til og med: «Er han vår neste forsvarssjef?» – Vi er en stor familie, sa han under båre- seremonien i 2010. – Vi sørger alle, men den tyngste sorgen, det største tapet, bæres av de nærmeste. Han fikk mye ros for måten han håndterte dødsfallene i Afghanistan, men for Haakon BruunHanssen ble ikke 2010 bare et vanskelig år for storfamilien i Sjøforsvaret. Han hadde det også tøft på hjemmebane. Moren, kona og datteren var alle alvorlig syke. Moren døde den høsten, da lå fortsatt kona på sykehus. – Det var tøft. Alt kom på én gang, sier han. – Jeg tok permisjon i fem uker. Heidi hadde begynt å jobbe igjen, men jeg måtte ta meg av Henrik. Han var bare 13. – Haakons styrke er at det han gjør, det gjør han ordentlig, sier lillebroren Roald. – Det var en styrke i 2010. Når han sørget med familien, var han der fullt og helt. Når han dro på jobb, var han der 100 prosent. Roald Bruun-Hanssen er daglig leder i Brann. Brann-supporter Haakon skulle derimot bli økonom, han skulle bare «gjøre unna» førstegangstjenesten. Men på rekruttskole på KNM Harald Haarfagre – etter å ha fullført både treårig naturfaglinje og ettårig handelsgymnas – møtte Bruun-Hanssen et troppsbefal han kjente fra Bergen. Befalet overbeviste ham om å gi Forsvaret en sjanse, og siden har han vært der. – To ganger har jeg vurdert å gjøre noe annet, men begge gangene har jeg skjønt hvor godt jeg egentlig har det i Forsvaret. Det eneste negative er all pendlingen, sier han. Lenge flyttet familien med, men i 2000 kjøpte de hus i Son i Akershus. Da startet også pendlingen. Først til Stavanger, så til Bergen og nå til Bodø. Innimellom hadde Bruun-Hanssen noen år på «hjemmebane» – i Oslo. – Alternativet var at familien flyttet etter, men «Vi sender soldater i strid. Da må vi også leve med konsekvensene av det.» 46 APRIL 2012 portrett ›› Haakon Bruun-Hanssen de jobbene jeg har hatt de siste årene har vært krevende, med mye reising og lange dager. Det er ikke sikkert familien hadde fått mye glede av å være med, sier han. – I en periode, da jeg jobbet i Bergen og kona mi fortsatt var syk, forsøkte jeg å hjelpe sønnen min med lekser over Skype. Det fungerte heller dårlig. Men han har også gode minner med familien i Forsvaret. Da Bruun-Hanssen gikk på stabsskole i Nederland, ble familien med, og de brukte stort sett fritiden til å reise rundt i Nederland, Belgia og Nord-Frankrike. – Hele familien lærte seg nederlandsk. Henrik var to da han kom hjem – han snakket en morsom blanding av norsk og nederlandsk. region forandrer seg, kan det få politiske ringvirkninger. Vi søker å unngå negative ringvirkninger gjennom god dialog med blant annet Russland – også på militær side. – Når ser vi Russland og Norge på samme vinterøvelse? – Jeg tror ikke det er så lenge til. Vi øver allerede sammen under den maritime øvelsen Pomor. Den arrangeres for tredje gang i år, og vi har tatt initiativ for å få til tilsvarende øvelser i Hæren og Luftforsvaret. – Er det et mål? – Ja. Skal vi ha et godt naboforhold og en stabil region i nord, er vi nødt til å ha så mye tillit til hverandre at vi kan øve sammen. Han sitter på broen på Reitan – med fjell på alle Bergenseren fra Son beskrives som demokratisk, lojal, flink, resultatorientert, ryddig og ekstremt nøye. Han var kadetten som gjorde opp kassa i baren på Sjøkrigsskolen så grundig at han regnet ned til hver eneste øre. Og da han flyttet inn i nytt hus, bygget han sannelig en mur på millimetermål også. – Naboen hevet tomten sin. Han ville ha den flat, mens vår tomt skrånet. Han la en skrå jordkant ned mot tomten vår, men den tok for mye plass. Kanten ble fem meter bred og to meter høy. Vi ble enige om å bygge mur. Vi regnet på vinkelen, det var vår lille ingeniørkunst – vi la stor prestisje i det. Og ja, det gikk med noen arbeidspils, muren skulle være flat på toppen, med skråning i bunn. Så støpte vi sålen – ikke flatt, men i trinn og beregnet det hele med to millimeters avvik. Da vi la steinen, stemte det. Alt var perfekt. Det ble en fantastisk mur, forteller Bruun-Hanssen. – Men kona mi sa at jeg var et aldri så lite petimeter. – Er du for nøye? – Jeg ønsker å være profesjonell. Det jeg kan, gjør jeg ordentlig. Og det setter jeg pris på at også de som jobber for meg, gjør, sier han. – Men jeg har hatt for mye å gjøre i for mange år – jeg kan ikke være nøye på alt. Derfor bruker jeg pareto-regelen: 80/20. 20 prosent gjør jeg 100 prosent. De resterende 80, gjør jeg 80 prosent. Så gjelder det å velge de 20 prosentene som virkelig betyr noe, og der har jeg mer enn 30 års erfaring fra Forsvaret. Noen ganger bommer jeg, men ikke veldig ofte. kanter – og snakker om tiden under vann. Store deler av sitt operative yrkesliv tilbrakte nemlig Bruun-Hanssen i ubåt. Han var torpedooffiser, navigasjonsoffiser, nestkommanderende og skipssjef – først på KNM Kobben, så KNM Utstein. Og det var der, i havet, at han lærte det aller meste av det han kan om ledelse. – Det er litt flåsete, men vi pleide å si at når ubåten lå til kai, var ubåtsjefen «Next to God». Når vi la på luka og dro ut på havet, var ubåtsjefen «God», sier han. – Det viser hvilket ansvar vi hadde. På havet var du overlatt til deg selv og laget ditt. Vi var små enheter, som regel maks 20, og skal du få enhetene til å fungere, må du få alle til å jobbe for hverandre. Jeg lærte veldig mye av de jeg jobbet sammen med. Jeg lærte at hvis du gir enkeltmennesker tillit og respekt og lytter til dem, så gir de av seg selv og sin kompetanse. Da får du det beste ut av hver enkelt. Da han begynte sin karriere på ubåt, var det kald krig. I periskopet lette han stort sett etter sovjetiske skip. Nå, som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, jobber han for å få et best mulig samarbeid med naboen i øst. – Det er spesielt, innrømmer han. I forrige uke hadde han en delegasjon fra Russlands militærdistrikt vest på besøk. BruunHanssen viste dem store deler av Forsvaret. – En av dem fortalte at han hadde tjenestegjort på en russisk korvett som lå på grensen til Norge. Jeg kjenner fartøyet ditt godt, sa jeg, for jeg har hatt det i periskopet. Først ble han overrasket. Så flirte han og sa: Vi så nok dere på sonaren vår også, forteller han. Bruun-Hanssen mener at et godt forhold til Russland er svært viktig. – Nordområdene er kanskje verdens mest stabile område, men klimaendringer skaper forandringer. Fiskeri påvirkes, det blir flere transportmuligheter, og vi vet fra historien at når en På Reitan er Bruun-Hanssen stort sett på jobb hele tiden. Når han kommer hjem til Son, har han som regel helt fri. Der er han verken viseadmiral eller sjef, der er det Hege som bestemmer. – Hehe. Jeg har pleid å kalle henne «Commander in Chief Home Fleet». Vi ble tidlig enige om at jeg måtte la henne beholde styringen hjemme. Jeg kunne i alle fall ikke komme hjem i helgene – og forlange å få tingene på min måte. – Hva gjør du når du har fri? – Noen ganger lurer jeg på hvor alle hobbyene mine har blitt av. Jeg liker å lese. Og så er jeg opptatt av å trene. Mer har jeg ikke tid til. Bruun-Hanssen sykler og løper. Han har en fast joggerute i Mossemarka – på nesten to mil. Og da han var sjef for Sjøforsvaret, pleide han å spille fotball i gymsalen på Haakonsvern. Frem til han begynte i Forsvaret, var han keeper på Åsane i Bergen. Han ga seg da de var i 3. divisjon. Ja, det sies at han kunne blitt god, han var smidig og uredd – men rett og slett litt for lav. Og det hender, når tiden strekker til, at han spiller Old Boys-fotball på Son. Da han jobbet i Oslo, trente han også jentelaget til datteren. Og han går gjerne på ski eller står slalåm, men har sluttet med snowboard. – Jeg tør ikke lenger, sier han. – Jeg hang meg på da barna mine holdt på, men nå er jeg for gammel. Kroppen reagerer litt senere enn hodet – det går greit i slalåm, men i snowboard er ikke balansen god nok. To barn, to voksne, fire H-er. Ja, det har blitt spøkt med før – familien 4H – men at det ble slik, var tilfeldig, mener Bruun-Hanssen. – Heidi kom cirka to måneder før tiden. Lenge visste vi ikke om hun ville overleve. Før hun ble født, ble vi bedt om å velge ett guttenavn og ett jentenavn. Det ble Heidi og Henrik. Da vi fikk en gutt fem år senere, ga navnet seg selv, forteller han. Heidi lå seks uker på sykehus. – Men da dro jeg til Tyskland. Jeg følte at jeg måtte passe jobben min. Jeg var ubåtsjef og skulle ta over nytt fartøy. – Ville du gjort det samme i dag? – Nei, kanskje ikke. Når mine ansatte har utfordringer hjemme, pleier jeg å si: Du gir mer enn nok av deg selv på jobb, nå må du ta vare på hjemmefronten. Men det er kanskje lettere å si når du blir eldre. Jeg oppfattet det ikke slik den gang – at jeg burde bli hjemme. Haakon Bruun-Hanssen forlater kommando- rommet. Han bare ler da jeg spør om han blir påvirket av å jobbe i et fjell. Han er tross alt gammel ubåtsjef. Nå skal han trene. I etasjen over er det satt opp tredemøller, spinningsykler og styrkeapparater, i dag skal Bruun-Hanssen løpe intervaller. Han er fornøyd hvis han klarer tre økter hver uke, men vil helst opp i fem. – Å trene er terapi. Og helt nødvendig for å klare og jobbe lange dager, sier Bruun-Hanssen. Hans nestkommanderende, generalmajor Morten Haga Lunde, kommer inn. – Kan vi ta en prat etterpå? Og så tenkte jeg vi «Jeg ønsker å være profesjonell. Det jeg kan, gjør jeg ordentlig. 48 APRIL 2012 Milepæler: 10 år: Fotball døgnet rundt! 20 år: Fullførte handelsgym, dro på ferie til Mallorca og så rett på rekruttskole. 30 år: Nestkommanderende på ubåt. Selve dagen feiret jeg i Brisbane med kona mi, maskinmesteren og kona hans. Vi leide bobil og kjørte hele østkysten av Australia. Fantastisk! 40 år: Flyttet til Son. Pusset opp, lagde hage og murte grunnmur til garasje. 50 år: Sterkt preget av dødsfallene i Afghanistan. Datteren lå på sykehus, men hadde permisjon. Jeg hentet henne, og da vi kom hjem, hadde familien arrangert surprise-party. kunne kjøre innom planleggingskonferansen og hilse på. – Det høres fint ut, sier Bruun-Hanssen. – Jeg må bare rekke innom en butikk i løpet av dagen. Jeg kom fra Oslo i går kveld og det var helt tomt i kjøleskapet på hybelen i dag morges. En uke senere skjer det igjen – det som viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen frykter mest. Han er i Bjerkvik og besøker en svensk bataljon på vinterøvelse. Så ringer hans nestkommanderende. Beskjeden er at de har mistet kontakt med et Hercules-fly. Han frykter det verste med én gang og drar rett til øvelseshovedkvarteret i Bardufoss. De neste dagene jobber han døgnet rundt og er konstant i videokonferanse med hovedkvarteret på Reitan. Øvelsen drives videre, berørte miljøer tas ut, redningsgrupper mobiliseres og ansvar delegeres videre. Det er generalinspektøren for Luftforsvaret som får ansvaret for å følge opp pårørende – akkurat som Bruun-Hanssen hadde ansvaret i 2010 da han var generalinspektør for Sjøforsvaret. I to døgn leter norske og svenske mannskaper etter overlevende, så går de over til å lete etter omkomne. – Det var et skikkelig slag i magen, sier BruunHanssen på telefon noen dager etterpå. – Men vi var klare på at vi ville fortsette øvelsen. Vi er proffe soldater. Gjennom å drive militær aktivitet og holde verdige markeringer bearbeider vi sammen. Jeg snakket med en kvinnelig soldat i Panserbataljonen, hun sa at de omkomne var blitt minnet med respekt og ære. Sånn tror jeg flere opplevde det. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Og det setter jeg pris på at også de som jobber for meg gjør» APRIL 2012 49 notert teknikk&viten Tysk kuldetest I tre månader har ei ny, tysk stormpanservogn vore på vintertesting i Porsanger. Etter 40 års teneste i den tyske hæren skal Marder stormpanservogn – som mellom anna brukast i Afghanistan -– få avløysing. Den nye heiter Puma, og vogna vert bygd for moderne, mobile scenario «world wide» – med fjernbetjent skyts og betre mobilitet. – Teknologien har endra seg mykje på 40 år. Puma er også konstruert etter 11/9, tiltenkt ein «task force», seier testsjef Gerdt Martin Benning, og viser til at tårnet er heilt nytt – med ein 30 mm Mauser maskinkanon som kan ladast innanfrå med to separate matemekanismar. Tyskland har så smått byrja innfasinga av Puma. Rett nok er produksjonen redusert litt – til knapt 400 køyrety. Men ein ser nok for seg eksport av det dei sjølv omtalar som det beste «infantry fighting vehicle» i verda. Puma er fire meter brei, altså breiare enn Leo 2, og flat i botnen. Tysk ekspertise har – i motsetnad til amerikansk – kome til at god, flat pansring er å føretrekkje framfor den såkalla v-forma. Vogna skal vere sterk nok til å bli løfta av ei vegbombe utan at dei fastspente inni blir alvorleg skadde. Det er tjukt glas i bakdøra, glasgluggar på toppen og fleire kamera på vogna. Sjølvsagt også termisk sikte. Kampklar veg ho 43 tonn med maksimal pansring, og mannskapet på tre sit i same rom som infanterilaget. Pansringa finst i tre utgåver slik at basismodellen veg berre 29 tonn og vogna kan transporterast luftvegen. – Vi har skote mykje i Tyskland og testa Pumaen også i streng kulde i klimakammer. Men vi ynskte også å ta ein langtest i Nord-Noreg, seier testsjef Benning. Han merka kanskje kulda best på eigen kropp då 25 kuldegrader og sterk vind gjorde det ufyseleg inne i Halkavarre skytefelt. Byte av motor måtte testlaget også gjere. Ikkje mindre enn 80 testpersonar har vore involverte i kuldetesten. Dei kjem frå Bundeswehr sitt tekniske senter og produsentane Krauss-Maffei og Rheinmetall, som har etablert prosjektorganisasjonen PSM. Noreg oppgraderer. Dei norske CV 9030 N, som vart leverte sist på 90-talet, skal no moderniserast: – Nokre av våre stormpanservogner har fått minetrygging for operasjonar i Afghanistan. Men vi har også starta eit prosjekt for å modernisere dei rundt 100 vognene vi har, for vogna er i ferd med å oppnå berekna levetid. Vi kjem til å gjenbruke skrog og tårn i tillegg til å kjøpe nokre nye skrog og vil lage vogner tilpassa fleire behov, som stormingeniørar, transport og bombekastar i tillegg til oppklaring, leiing- og tradisjonell stormpanser, seier major Gard Ommedal. Han er seksjonssjef kavaleri på manøverskolen/Hærens våpenskole. Dei nye vognene vert i tillegg tilpassa for bruk i eit nettverksbasert forsvar, eit viktig steg for auka effekt i framtida. Den norske moderniseringa av CV 9030 N er planlagd gjennomført i 2014–2015, eit milliardprosjekt, hjå produsenten BAE Hägglunds. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Puma Mannskap: 9 (3+6) Lengd/breidd/høgd: 7,4//3,7 /3,1 meter Maks hastighet (revers): 70 km/h (30 km/h) Effekt: 800 kW (1088 hk) Hovudvåpen: MK30-2/ABM, cal. 30 mm Sekundært våpen: MG 4, cal. 5.56 mm Missilsystem: SPIKE LR (EuroSpike) Vern: Mot miner, vegbomber, ABC-angrep, missil m.m. Prislapp: 3 mrd Euro innan 2020 KULDETEST: Puma under testing i Porsanger i vinter. Foto: PRIVAT 50 APRIL 2012 Undervannsfly. Den amerikanske marinen vil i år prøve ut en drone som slippes fra en neddykket ubåt. Det US Navy selv kaller en kamikaze-UAV, slippes ut i vannet innpakket i et rør. En flytekrage bringer gjenstanden opp til periskopdybde i en viss vinkel. Etter et ønsket tidsintervall skilles drona fra røret og folder ut vingene samtidig som den nærmest skytes opp i lufta. Der overtar en elektrisk motor, kan vi lese på defensetech.org. Trener sinnet. Amerikanerne ser at mental trening av soldatene er nyttig. Store summer brukes derfor på forskningsprogrammet STRONG, som skal finne ut hvordan meditasjon og pusteøvelser kan styrke prestasjonene, melder forskning.no. «Mind fitness» grenser nesten til hjernevask og skal hjelpe soldatene i pressede situasjoner slik at de treffer de riktige valgene raskt, uten å gå på autopilot. Flere grupper soldater følges tett for å finne ut hva slags treningsprogrammer som gir best utbytte. Programmet ble startet i 2010 og blir ikke avsluttet før i 2014. De foreløpige resultatene synes positive. Sensor-telefon. Den amerikanske forskningsorganisasjonen DARPA betaler Raytheon 13 millioner dollar for å utvikle et termisk kamera lite nok til å kunne bygges inn i en vanlig mobiltelefon. Da vil soldatene lettere kunne oppdage en fiende i mørket eller identifisere andre farlige «hot spots». Dagens varmefølsomme kameraer er store, dyre og strømkrevende. IR-sensoren må derfor gjøres mye mindre uten å miste følsomhet; da vil hver enkelt soldat kunne ha et ekstra instrument i lomma når han er ute i mørket, og gjerne vil oppdage fienden raskt, skriver New Scientist. Antennespray. Det amerikanske foretaket Chamtech har utviklet en helt ny antenneteknikk. Fra en sprayboks kan du lage din egen antenne – på det underlaget du måtte ønske. Antenna fungerer også under vann og med bedre rekkevidde enn konvensjonelle antenner. Det benyttes nanoteknikk, og sprayantenna varmes ikke opp under bruk, melder Wall Street Journal. APRIL 2012 51 annonse annonser CHC Helikopter Service AS er en del av verdens største helikopterkonsern, CHC Helicopter Corporation, som med datterselskaper og investeringer omfatter 300 helikoptre og 2.500 ansatte i 21 land. Kjernevirksomheten er offshore-flyging og trening av flygere og teknikere. CHC Helikopter Service har operert på norsk sokkel siden 1966. Årlig flyr vi ca. 600.000 passasjerer til og fra offshore-installasjoner fra baser i Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest. I tillegg opererer vi avanserte søk- og redningsoppdrag på Oseberg, Statfjord og Ekofisk og Heidrun. Innen beredskapstjenesten offshore er det behov for REDNINGSMENN Din hovedoppgave vil være å utføre redningsmannstjeneste på redningshelikopter offshore og forestå daglig kontroll og rutinemessig vedlikehold av redningsutstyr. Ved behov vil du også kunne pålegges tilleggsfunksjoner, som for eksempel helivakttjeneste. Krav til kompetanse og skikkethet vil være i henhold til «Nasjonal standard for redningsmenn – SAR offshore» og selskapets egne krav. Relevant erfaring kan være som redningsmann ved Luftforsvarets 330/337 skvadron eller annen akuttmedisinsk og redningsteknisk bakgrunn. Vi legger vekt på at du har erfaring fra aktiv tjeneste, og det vil være en fordel om du har grunnleggende sikkerhetskurs samt har gjennomgått opplæring som helivakt. Du må være i god fysisk form og psykisk skikket til den krevende oppgaven som redningsmann, Søkere som kommer i betraktning må gjennomgå og bestå medisinsk, fysiologisk test samt teoretisk og operativt utsjekksprogram. Intervju vil også være en del av utvelgelsesprosessen. Du må være ansvarlig og engasjert i forhold til skikkethet, kvalitet og 52 APRIL 2012 arbeidsmiljø, og vi ønsker at du i tillegg har egenskaper som samarbeidsevne, initiativ og selvstendighet. Vi tilbyr utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et solid faglig miljø. Lønn og arbeidsvilkår vil være i henhold til gjeldende tariffavtale. Nærmere opplysninger får du hos Senior Redningsmann Kjetil Larsen på tlf. 94816827 eller Sjefsflyger SAR Anders K. Røsok på tlf. 90104095. Flere opplysninger om stillingen finner du i vår rekrutteringsdatabase ved å gå via selskapets hjemmeside www.chc.ca. Velg Careers, View Career Opportunities og deretter Division: CHC European Operations. Alternativt kan søknaden sende pr. mail til [email protected]. Elektronisk søknad sendes innen 16. april 2012. APRIL 2012 53 utland utsyn AAGE BORCHGREVINK seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité Hvor går Russland med Putin tilbake ved roret, skriver Aage Borchgrevink? Putin – versjon 2.0 Presidentvalget i Russland 4. mars var et skoleeksempel på såkalt styrt demokrati. Aldri har et valg vært mer åpent – det ble overført live fra mer enn 90 000 valglokaler. Samtidig var resultatet avgjort på forhånd. Kandidater som kunne utgjort et reelt alternativ ble nektet å stille, og de som stilte ble alle ansett for å være Kremls nikkedukker. vår store verd Putins strateger har vært dyktige til å opprette opposisjonspartier etter behov, for hele tiden å ha kontroll over det politiske rommet. I dagens russiske parlament finnes derfor bare Putins eget parti, samt partier som av russerne med et smil kalles for konstruktiv opposisjon. Statlig kontroll over tv-kanalene sørget for at Putin ble grundig presentert for velgerne, og som om ikke det var nok, foregikk det omfattende juks på valgdagen. SYRIA, 13. MARS: Opprørere i Den frie syriske hær har samlet seg i fjelltraktene i den urolige provinsen Idlib i nordvest. De deltar i opprørshandlinger mot president Bashar alAssad og hans regime. Siden demonstrasjonene startet i mars 2011, har regimet forsøkt å knuse opprøret ved bruk av vold og militærmakt. FN melder at minst 8000 mennesker er drept. Russland og Kina har lagt ned veto mot en FN-resolusjon som fordømmer regimets voldsbruk. Putin fikk 63 prosent av stemmene. Hva det er verdt er det vanskelig å si. Valget demonstrerte at Putin bestemmer. Russland er en føderal stat, men likevel en sentralisert enhet der lederne i regionene utpekes av Kreml, skatteinntektene går til Moskva og den føderale sikkerhetstjenesten har en dominerende stilling. På tross av korrupsjonen, har russerne tjent penger under Putin og hittil støttet ham. Foto: RICARDO GARCIA Misnøyen kom til syne I fjor, med store demonstrasjoner. Landet har endret seg. Fremveksten av en økonomisk uavhenig middelklasse av staten, og økt brukt av sosiale medier, har ført til de første tegn på et russisk sivilsamfunn. Folk organiserer seg online i protest. Dette bekymrer den russiske eliten, og er noe Putin må ta hensyn til. Hvordan skal Putin takle misnøyen uten å miste kontroll? Han har to veier å gå, men begge innebærer problemer. Omfattende liberale reformer kan undergrave hans maktbase og innebære søkelys på korrupsjon, krigsforbrytelser og politiske drap begått i løpet av de siste tolv årene. Han kan også slå hardt ned på dissens og alliere seg med sikkerhetstjenesten og militærapparatet. Scenariet kan innebære økt spenning langs grensene. men er lite trolig siden det kan føre til kaos og økonomisk nedtur. Putin er først og fremst avhengig av å levere økonomisk. Russland trenger markeder, teknologi og investeringer for å utvikle ressursene sine. Derfor er det trolig at Russland vil fortsette med den paradoksale formelen styrt demokrati. Samarbeidet med Europa vil fortsette, men noen reell tilnærming vestover vil neppe skje på Putins vakt. «Hvordan skal Putin takle misnøyen uten å miste kontroll?» VILANOVA/AFP PHOTO/SCANPIX Missiler på avveie Falsk admiralprofil Dobbelt så mange minesveipere i Gulfen India størst på våpen Store mengder våpen har forsvunnet fra lagre i Libya. Etter krigen i 2011 har NATO forsøkt å spore opp bakke-til-luftmissiler av typen SA-24 Grinch. De russisk-produserte våpnene er blant verdens mest avanserte og har nå havnet i hendene på Hezbollah og Hamas, ifølge Aviation Week. Missilene skal ha blitt smuglet til Iran og deretter blitt sendt videre til Libanon og Gazastripen. Det varmesøkende missilet har en rekkevidde på 11 000 fot og vil særlig kunne utgjøre en trussel mot sivile transportfly. Spioner har brukt Facebook for å samle informasjon om NATO-offiserer. Framgangsmåten er like enkel som den er kreativ. Først opprettet man en falsk profil for admiral James Stavridis. Høyt-ranket militært personell ble deretter lokket til å bli «venn» med admiralen og utvekslet deretter informasjon via det sosiale nettverket. James Stavridis er NATOs nåværende «Supreme Allied Commander Europe». Alle sporene fra spionasjeforsøket peker tilbake mot Kina, skriver Defensetech.org. USA dobler nå antallet minesveipere som opererer i Den persiske gulf. Bakgrunnen er truslene fra Iran om å minelegge den viktige transportruta for olje og gass. Til sammen vil åtte minesveipere være tilgjengelig for å holde sjørutene åpne. Marinestyrken vil være basert i Bahrain og operer sammen med britiske styrker i området, melder defensenews.com. En oversikt over internasjonal våpenhandel viser at India er verdens største importør av våpen. På plassen etter følger Sør-Korea, mens Kina og Pakistan deler tredjeplassen. Oversikten som er utarbeidet av Stockholm International Peace Research Institute viser at verdens fem største våpenimportører befant seg i Asia i årene 2007–2011. Til sammen sto Asia og Oseania for hele 44 prosent av våpenimporten. 54 APRIL 2012 APRIL 2012 55 meniges mening mediegruppen Ole Kirkerød Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet Forsvarets mediegruppe Krigens folkerett gjelder uansett om det sitter en pilot i luftfartøyet eller ei, skriver oberstløytnant Geir Ødegaard og major Lars Morten Bjørkholt. ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. Ulike fly – lik rett Forsøk med fjernstyrte, ubemannede fly ble utført allerede under 1. verdenskrig. Ettersom teknologien har utviklet seg, har denne typen luftfartøy fått en stadig mer dominerende rolle i militær sammenheng. Ifølge avisen New York Times har det amerikanske forsvaret i dag rundt 7000 droner. NATO-landene har blitt enige om et felles innkjøp av droner til bruk i overvåking og rekognosering. Fra primært å ha vært benyttet i for- bindelse med rekognosering og overvåkning brukes droner i økende grad til angrep mot mål på bakken. Et eksempel på dette er den amerikanske MQ-1 «Predator» som kan bevæpnes med to laserstyrte Hellfire luft-til-bakke-missiler. «Predator» og etterfølgeren MQ-9 «Reaper» benyttes av USA i Afghanistan og i grenseområdene til Pakistan, blant annet til å angripe Al-Qaida og Taliban. Målene som angripes med droner, er ofte vanskelig tilgjengelige med andre midler. Bruk av droner har flere klare fordeler. Blant annet har droner meget stor utholdenhet over operasjonsområdet samtidig som man ikke risikerer menneskeliv dersom dronen skulle bli skutt ned eller få tekniske problemer. Det har imidlertid blitt fremmet både etiske og juridiske problemstillinger knyttet til at droner brukes til å ta menneskeliv. Enkelte frykter at når «piloten» sitter trygt i en bakkestasjon langt unna operasjonsområdet, kan det føre til en slags «PlayStationmentalitet», der terskelen for å bruke dødelig makt blir lavere. At «piloten» ikke er fysisk til stede, kan også medføre en dårligere situasjonsoversikt, noe som igjen kan øke risikoen for å gjøre feil. På den annen side vil det faktum at de som styrer dronen ikke er i fare, selv ses på som en fordel da dette reduserer stressfaktoren og gjør at de bedre kan konsentrere seg om oppdraget. lovlig militært mål. Det kan imidlertid tenkes at terskelen for hva som anses som praktisk gjennomførbare forholdsregler før og under et angrep, senkes ved bruk av droner kontra bemannede fly. Dette fordi man i noen tilfeller vil måtte akseptere en dårligere situasjonsforståelse når man ikke har personell på stedet. Tilhengerne av droner vil hevde at bruk av disse bedrer muligheten til å forsikre seg om at det man angriper, er et lovlig militært mål. Dette fordi man ved bruk av droner vil ha langt større mulighet til å overvåke målet i forkant av et angrep. I tillegg vil man ved å være i området over lengre tid kunne velge det tidspunkt for angrep som utsetter sivile for minst mulig risiko. Det har også vært hevdet at muligheten for å bruke droner til å gjennomføre militære angrep vil gjøre det mindre politisk belastende enn tilfellet er hvis man sender eget lands borgere inn på en motparts territorium. Dette kan så være, men krigens regler vil gjelde på samme måte uavhengig av om man sender droner eller jagerfly. Som med andre lovlige våpensystemer er ikke kampdroner et problem i seg selv, men bruken av dem må vurderes nøye slik at terskelen for bruk av dødelig makt ikke blir for lav. Skribentene Krigens folkerett gjelder uansett om det «Enkelte frykter at når «piloten» sitter trygt i en bakkestasjon langt unna operasjonsområdet kan det føre til en slags «PlayStation-mentalitet»» min Har du noen gang sett eller vært på Norsk Militær Tattoo? Anders Bestum (39), orlogskaptein, Jørstadmoen: – Ja, det er kjempeartig. Ungene er med når det er i tattoo Håkons Hall. Vi har hatt mange gode opplevelser. sitter en pilot i luftfartøyet eller ei. Folkeretten krever blant annet at man før og under et angrep skal gjøre det som er praktisk mulig for å forsikre seg om at det man angriper, er et Oberstløytnant Geir Ødegaard og major Lars Morten Bjørkholt Tora Marie Wederwang (20), befalselev, Jørstadmoen: – Jeg har bare sett det på tv. Det er urolig kult, og jeg vil gjerne se det på ordentlig en gang. Per Arnt Angelsen (58) kontrollør, Bodø: – Jeg har ikke sett det i virkeligheten, bare på tv. Det hadde vært fantastisk å se det live. Forsvaret ER HMS Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er å finne i alle kriker, fartøy, baser, leir og kroker i Forsvaret. Fra de konkrete brudd og åpne sår, eksponeringsfaktorer hos kjemiske stoffer, sikkerhetsprosedyrer for operativ virksomhet nøye revidert i UD-2.1 og kanskje det viktigste og samlende begrepet, psykososialt arbeidsmiljø. Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere definert helse som: «Ved helse må forstås at et menneske ikke bare er fri for sykdom og svakhet, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosial velvære.» Vernepliktsrådet mener at for å skape et helsefremmende fysisk, psykisk og sosialt miljø må de utenomtjenestelige faktorene som velferd, idrett, forpleining og forlegning heves til et minimumsnivå hos samtlige avdelinger i Forsvaret. Tillitsmannsordningen opplever til enhver tid klager fra menige som i løpet av førstegangstjenesten opplever treningsrom som ikke dekker behovet eller har kapasitetsproblemer, kaserner som er slitte og til tider ikke blir prioritert vedlikehold som følge av langtidsplaner og et mattilbud som består av tre til fire måltider og som ofte ikke er ernæringsrikt nok. Hvordan skal førstegangstjenesten være rekrutteringsportalen for videre tjeneste hvis det er dette inntrykket man sitter igjen med? Vernepliktige er uvitende om sin situasjon i forhold til arbeids- miljøloven. Hvis du spør et knippe tilfeldige soldater om hva som er gjeldende vil du med stor sannsynlighet sitte igjen med enda flere spørsmål enn svar. I arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften stilles det flere konkrete krav til arbeidsgiver vedrørende farer, risikovurdering og forebyggende arbeid. Hvorfor er det da så lite fokus på de psykososiale aspektene av hverdagen? Det er hevet over enhver tvil at Forsvaret har innarbeidet et godt miljø å være i både for ansatte og førstegangstjenestegjørende. Sett i fra den menige soldat inne til tjeneste blir det tegnet et godt bilde i fra første dag. Man blir holdt i ørene for at antrekket stemmer overrens med værforholdene, enhver aktivitet har blitt sikkerhetsvurdert i forkant og hvis uhellet først er ute så blir man tatt godt vare på. Hverdagen preges av gode holdninger til helse, miljø og sikkerhet. Men hva med det psykososiale arbeidsmiljøet? «Vernepliktige er uvitende om sin situasjon i forhold til arbeidsmiljøloven» Martin Alfredsen (25), flysystemtekniker, Bodø: – Jeg marsjerte under en forestilling på befalsskolen. Det var ikke helt på høyde med Garden. Christoffer Pettersen (34), saksbehandler, Akershus Festning: – Kun på tv, men jeg kan gjerne tenke meg å gå på det. Kolleger har fortalt at det er veldig gøy. Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 40 % Nei: 60% 56 APRIL 2012 APRIL 2012 57 meninger Feil, misforståelser og nostalgi for Forsvarets stabsskole, pensjonert generalmajor Tor Arnt Sandli, seg kritisk til mange sider ved den akkrediterte profesjonsutdanningen i Forsvaret, der Stabs- og masterstudiet ved Forsvarets høgskole (FHS) utgjør høyeste nivå. Innlegget er fullt av feil og misforståelser, ispedd en solid dosis lengsel tilbake til en tid da alt var «enkelt, rasjonelt og effektivt». F 1/2 2012 I forrige nummer av F stiller tidligere sjef Allerede i det første, korte avsnittet bærer det galt av sted. Han påstår det var han som ledet arbeidet frem til akkreditering. Men det er uriktig. Det var undertegnede som ledet dette arbeidet, som sjef for Forsvarets skolesenter (dagens FHS) og Sandlis overordnede. Videre hevder Sandli at den nye utdanningsmodellen ble «diktert». Det er trist at en offiser beskriver politiske vedtak, fattet av regjering og storting, på denne måten. Slikt kan lett oppfattes som en forakt for demokratiets spilleregler. Omleggingen av utdanningen i Forsvaret kom på dagsorden etter årtusenskiftet, som del av en omfattende endring av Forsvarets struktur, organisasjon og oppgaver. Spørsmålet ble behandlet inngående i en delutredning til Militærfaglig utredning 2003 om Fremtidig akademisk virksomhet i Forsvaret, hvor det var medlemmer fra både utdanningsmiljøer og operative miljøer. Stortingsproposisjon. nr. 42 (2003– 04), langtidsproposisjonen for årene 2005–08, tok opp en rekke sentrale spørsmål om kompetanse og personell, herunder utdanningen. Viktige grunner til omleggingen var nødvendigheten av økt kvalitet gjennom akkreditering, forskningsbasert undervisning, en militær utdanning som var kompatibel med den sivile, en rød tråd uten dublering, utdanning innenfor et fellesoperativt perspektiv samt kraftsamling for å spare personell og økonomiske ressurser. I juni 2004 ga Stortinget sin tilslutning til at Forsvarets skolesenter skulle ta sikte på å opprette et mastergradstudium for den videregående offisersutdanningen. Det nye studiet startet opp høsten 2005. Omleggingen har oppfylt de mål som ble satt av regjeringen og Stortinget. Utdanningen er relevant og av høy kvalitet, og etterhåndsevalueringene viser en meget høy grad av tilfredshet. Samfunnet stiller nå med god grunn samme krav til utdanningen i Forsvaret som til utdanningssektoren for øvrig: Den må bygge på dokumentert fagmilitær og akademisk kompetanse og en gjennomtenkt pedagogikk, og den skal ha som hovedmål å utdanne mennesker med evne til å treffe selvstendige og vel- prosent av Høgskolens budsjett. Dessuten skal Forsvarets høyeste utdanningsnivå ikke ta utgangspunkt i de grenvise behov. På fagmilitær side skal fokus være på det fellesoperative nivå, samtidig som studiet skal fange opp et bredt sett av utfordringer som preger de nasjonale og internasjonale stillingene som den videregående offisersutdanningen forbereder til. Sandli forklarer dagens utdanningsordning som SKOLEBENKEN: Omleggingen av utdanningen har oppfylt de mål som ble satt. Arkivfoto: ARNE FLAATEN begrunnede beslutninger i en stadig mer kompleks virkelighet. Sandli lengter tilbake, til en tid da mye åpenbart var så mye bedre; FSTS II bør således få tilbake sin status på «et mer elevert nivå», som han formulerer det. Omleggingen skyldtes imidlertid at den gamle ordningen ikke tilfredsstilte de kvalitetskrav som i dag stilles til utdannelse, og den var kostbar, kompleks og uoversiktlig. Hans forslag om å flytte mastergradene til krigsskolene er krevende av mange grunner. Det vil bli dyrere. Å «vingestekke» Instituttet for forsvarsstudier (IFS) monner lite: Instituttets budsjett utgjør seks en konspirasjon mellom Forsvarsdepartementet og IFS. At IFS tillegges en slik evne til å endre historien, må smigre instituttets medarbeidere, men er nok mest egnet til å frembringe et smil. Omleggingen gjenspeilte tunge strømninger i tiden og ble båret frem av en rekke sentrale aktører og institusjoner. At IFS spilte en viktig rolle i utformingen av selve søknaden om akkreditering, er imidlertid helt riktig. IFS kan utdanning. På samme tid må det sies at FSTS ikke overanstrengte seg for å få gjennomført Stortingets vedtak på en lojal måte. Jeg håper situasjonen er en annen i dag. ROLF THOMSEN, pensjonert generalmajor annonse 58 APRIL 2012 APRIL 2012 59 folk Trimdronninga jubilanter 30 år Arash Ghorbany, Meymaneh Lene Langseth, Oslo Erlend Sætre Milje, Bergen Daniel Mareno Wiik, Sessvoll Ronny Åsebøstøl, Tjøme Roar Vannebo, Gardermoen Christine Kiønig Bertheau, Terningmoen Kristian Elle Elden, Setermoen Kristian Kulusveen, Rena Tom Karlsen, Andenes Trimdronninga Kari Jaquesson (49) har inntrykk av at folk i Forsvaret er i betre form enn folk flest. – Det verkar som det vert lagt til rette for fysisk aktivitet, og eg har møtt unge som har kome heim frå fyrstegongsteneste i mykje betre form enn då dei drog. Slikt forventar ein jo. Men eg har også sett det motsette. Eg trur veldig mange har godt av eit år med ei slags oppdraging både i form av meir sjølvdisiplin i fysisk aktivitet, matstell og framferd som ikkje alle lærer bra nok heime. 40 år Bjørn Gunnar Ekren, Lillehammer Jean Bobér Rooseboom De Vries, Sessvollmoen Anne Been Wangberg, Rygge Nina Breistein, Sessvollmoen Terje Fagermoen, Kjeller Vidar Morten Kleppe, Bergen Ronny Kvam, Bergen Per Aslak Loso, Skjold Tom Richard Engelsen Kismul, Bergen Gudbrand Søfferud, Kolsås – Bør kosten i kjøkkena i Forsvaret vere like mykje vektlagd som satsinga på militær trening og fysiske prestasjonar? – Eit robust og smakfullt kosthald gir krefter og helse til topp yting og burde jo vere sjølvsagt. Parallelt er det fint å utdanne slik at kunnskapsnivået hos den einskilde blir skjerpa. Overvekt og dårleg fysikk blir den verkeleg store helseutfordringa for samfunnet framover. Mest fordi følgjesjukdommane av dette skaper pasientar i stadig yngre alder. 50 år – Kvifor trur du Forsvaret trass i kampanjar slit med å få opp kvinneprosenten? Lars-Arne Herrevold, Berlevåg Gunnar Kulbotten, Lillehammer Arild Hellem Soelberg, Reitan Rita Øygarden, Bardufoss Tor Inge Vikane, Bergen Per Håkon Bråthen, Rena Martin Inge Eikås, Bergen Patricia Flakstad, Belgia Grethe Holtmoen, Terningmoen Erik Alf Bøe, Bergen – Eg trur faktisk den viktigaste grunnen er mangel på tradisjon for dette. I tillegg trur eg historier om trakassering og til og med overgrep som ein får høyre mykje om frå det amerikanske forsvaret, skremmer. Å vere soldat betyr like fullt at ein må kunne drepe. STILLER OPP: Kari Angelique Jaquesson ynskjer at Forsvaret blir ein samfunnsaktør som er drilla i å stille opp når samfunnet står overfor store oppgåver. 60 år Torfinn Akselsen, Kirkenes Jermund Johansen, Sørreisa Dag Torgny Paulsen, Oslo Helge Arvid Aas, Bardufoss Vidar Aronsen, Bergen Liv Margrethe Halbakken, Rena Solvår Krogstadholm, Trondheim Arild Larsstuen, Hamar Oddbjørn Johansen, Andenes Per Myredal, Bergen nytt om navn Nils Gaute Prestmo (42) har fått opprykk til oberstløytnant og overtar som sjef CIS Task Group ved FK KKIS fra 1.august. Oberstløytnant Bjørn Eivind Stai (47) blir senior stabsoffiser i krisehandtering i Forsvarsdepartementets avdeling for sikkerhetspolitikk. 60 APRIL 2012 Minneord forsvaret&eg ›› Kari A Jaquesson Foto: PRIVAT Brigader Tor Eystein Sæther (54) beordres til tjeneste som assisterende stabssjef for planlegging av operasjoner i det tysk-nederlandske korps i Münster fra 1. august. Gunnar Salberg (46) har fått opprykk til oberstløytnant og overtar i sommer som sjef INI OPS/Informasjonsinfrastrukturoperasjoner. Flaggkommandør Ketil Olsen (52) vil neste studieår være ved Royal College of Defence Studies i London. Oberstløytnant Einar Aarbogh (42) blir ny G5 (planoffiser) i Brig N. – Bør vi like godt innføre verneplikt for begge kjønn? – Om Forsvaret hadde andre oppgåver enn dei som det har vore fokus på dei siste åra, kunne det ha vore ein tanke, så for meg er det uaktuelt å utvide verneplikta. På den andre sida ser eg med gru på trenden med stadig aukande bruk av leigesoldatar. No har dei døypt det om til tryggingsselskap. – Eg trur ikkje nordmenn flest sit igjen med eit inntrykk av at krigen i Afghanistan har vore ein vellukka operasjon. Han har korkje gjort verda eller det fattige fjellandet til ein betre stad å vere. Det vi ser er at uskuldige døyr – og soldatar som kjem heim i kiste. Dette er ikkje framsteg og fred. Eg håpar dei som kjem heim frå denne krigen, får ordentlig hjelp til å leggje bak seg dei mange inntrykka dei sit inne med. Kari Jaquesson har ei klar oppfatning av at Forsvaret har utvikla seg til å bli meir aggressivt: – Problemet er at Forsvaret ikkje driv med forsvar, men med angrep. – Kva ville du endre om du vart forsvarssjef? – La Forsvaret bli ein samfunnsaktør som er drilla i å stille opp når samfunnet står overfor store oppgåver. Ei verneplikt for ungdom som skal lære om samfunnet, korleis demokratiet fungerer og deira eigen plass i det. Å utføre samfunnsoppgåver utan at det direkte skal gagne dei sjølve, det hadde vore flott. Å lære overleving ute i naturen, slik ein gjer det i ein del av militærtenesta, er nyttig, og slike øvingar kan absolutt vere del av ei slik teneste. At ein i staden for kjensla av å vere med på død og destruksjon, er med på noko som byggjer opp, å vere den som hjelper. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Kari A Jaquesson ■ Kari Angelique Jaquesson er ein norsk aerobicinstruktør, journalist og TV-personligdom. ■ I 1982 starta ho det første utdanningssystemet for aerobicinstruktørar i Noreg. ■ Jaquesson har sidan 1994 vore profilert som trenar på TV2. ■ Ho har utgjeve trimvideoar og bøker. Jaquesson vart i 2000 utnemnd til Goodwill-ambassadør for FN og arbeider nasjonalt og internasjonalt for å auke forståinga for helserettane til kvinner. Oberstløytnant Alf R. Lid (46) reiser til Nederland som stabsoffiser i Shape. Oberstløytnant Siv Tone Johansen (54) får ny stilling som senior stabsoffiser ved Militærmisjonen i Brussel. Stig Krone (39) blir oberstløytnant og bransjesjef E-3A-komponenten (AWACS) i Geilenkirchen. Oberstløytnant Gunnar James Hiorth (56) blir militærrådgiver ved OSSE-delegasjonen i Wien. Kommandørkaptein Kjetil Berge (51) blir stabsoffiser ved Nato-hovedkvarteret i Ims, Belgia. Kommandør Sigurd Smith (49) beordres til stillingen som stabssjef ved Flo/Div Maritime kapasiteter fra 1. mai. Kommandørkaptein Pål Munck (48) begynner til sommeren som stabsoffiser ved ACO Shape i Mons. Oberst Ivar Magne Sakserud (54) åremålsbeskikkes for en ny periode på tre år som grensekommissær for den norsk-russiske grense. Lars Halvard Norseth (46) blir oberstløytnant og reiser til Münster som stabsoffiser i det tysk-nederlandske korps. Oberst Anne Rydning (47) utnevnes til brigader og sjef for FKL. Harald Andersen (45) blir kommandørkaptein og senior stabsoffiser i INI-staben på Jørstadmoen. Rolf Folland (44) blir oberst og sjef 137 luftving på Rygge fra 29. mars. Oberstløytnant Hugo Conrad Munthe-Kaas gikk bort 19. mars, 90 år gammel. Med ham har enda en av våre helter fra annen verdenskrig forlatt oss. MuntheKaas’ lange og bemerkelsesverdige karriere startet da han som 18-åring i aprildagene 1940 meldte seg frivillig til krigsinnsats. Han fikk tjeneste som ordonnans og skarpskytter i Bn II/IR 16 under felttoget ved Narvik. Etter kapitulasjonen ble han vervet til motstandsarbeid her hjemme, før han i april 1942 gikk inn i de norske styrkene i Storbritannia og samtidig lot seg verve av britisk etterretningstjeneste for spesialoppdrag i Norge. Det påfølgende året var Munthe-Kaas flere ganger tilbake i Norge der han deltok i oppbyggingen av et etterretningsnettverk som skulle bidra til å redusere trusselen mot konvoifarten. Under operasjon Upsilon III i Medfjorden ved Senja bidro han aktivt til å redde fire medsoldaters liv, og for den innsatsen ble han i Statsråd 2. juli 1943 tildelt Krigskorset med sverd. Etter utdanning ved krigsskolen i London og ved Westminster Dragoons i Sør-England, tjenestegjorde Munthe-Kaas i 1944 om bord på MTB i 54. flotilje, blant annet under landgangen i Normandie. I september 1944 ble han rekruttert til å etablere en militærbase i området Vassfaret, et oppdrag han avsluttet ved krigens slutt. Etter krigen gikk Munthe-Kaas tilbake til Forsvaret, der han i en lang karriere blant annet tjenestegjorde som sjef for Garnisonen i SørVaranger og sjef for Hærens fallskjermjegerskole på Trandum. Han tjenestegjorde flere ganger utenlands: i Tysklandsbrigaden, som militærattaché i Storbritannia, ved SHAPE i Paris og ved FN-styrkene i Kongo. Hugo MuntheKaas avsluttet sin aktive tjeneste i Forsvaret i 1983. For sitt virke under og etter annen verdenskrig ble Munthe-Kaas tildelt en rekke norske og utenlandske æresbevisninger, og han var en av Norges mest dekorerte offiserer. Takk for dine solide bidrag i en utfordrende tid. Vi lyser fred over ditt minne. GENERALMAJOR PER SVERRE OPEDAL, GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN ! Reklamepriser til Forsvaret Magasinet Innsats vant flere priser under kåringen av årets Gullpin – en prisutdeling for redaksjonell markedsføring i regi av publiseringsbyråenes organisasjon PIN og Kommunikasjonsforeningen. Innsats var et felles prosjekt drevet av Forsvarets mediesenter, med bidrag fra hele Forsvaret. Magasinet fikk sølvplass i kategorien «Årets beste magasin», gullplass for «Årets beste bruk av foto», gullplass for «Årets beste design» og bronseplass for «Årets beste reportasje». APRIL 2012 61 Foto: ARNE FLAATEN folk brudeparet Amerika ga meirsmak haldt – kven der? miniportrett Tom Schrøder fekk meirsmak av sitt førre opphald og dreg attende til USA for fire nye år. Ein kjend person – anten frå kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjuld bak ein militær effekt. Kven? På 90-talet var han ved FN-delegasjonen i New York, frå i sommar skal oberstløytnant Schrøder vere liaisonoffiser ved transformasjonskommandoen i Norfolk, der dei steller med utvikling og omforming av Nato sine militære kapasitetar. Der får han mellom anna plan- og budsjettansvar. Foto: PRIVAT OM PERSONEN RØPAR VI: VERNAR BARNA SKAL I KONKURRANSE GLADGUT ... og her ein vinnar som får ti Flax-lodd: Robert Vingsnes, Ålesund Førre oppgåve: Anders Bardal Foto: ARNE FLAATEN Endelig, etter å ha bodd sammen siden midt på 90-tallet, fant Kari Vik (40) og Ole-Håkon Enger (35) ut at tida var moden for giftemål. Vigselen skjedde på kontoret til den norske ambassadøren i Roma 12. januar. – Vi er litt «italofile» og hadde først tenkt å reise nedover alene, men etter noen akevitt på julebordet åpnet jeg opp for dem som ville bli med. Og åtte venner av oss tok turen ned til Italia. Det ble en veldig fin seremoni og noen fine dager sammen, sier brudgommen, som til daglig jobber med forsyninger på Rena. Bruden er sykepleier i Åmot kommune. Paret – med opprinnelse i Brumunddal og Braskereidfoss – har nok ikke bare toet sine hender siden de møttes første gang på Elverum i 1994: To gutter på 10 og 13 bor også i familiens enebolig på Rena. Om den nærmeste familie føler seg snytt for festen, så kan de i alle fall trøste seg med at Kari og Ole-Håkon endelig fikk formalisert sin status. Og bryllupsreisen? Den var selvfølgelig integrert i Roma-turen. Løysninga sendas på e-post til [email protected] eller på postkort til F • Forsvarets forum Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo. Svarfrist: 13. april Anders Bardal ville gjerne fly i Luftforsvaret, men endte med å fly ned hoppbakker istedet. Familien Schrøder har vore to periodar tidlegare i utlandet. Forutan New York også fire år i Wien, då far var i OSSE-delegasjonen. Og dei trivst med å vere litt på farta. Men aktiviteten i hjelpekorpset er eit tilbakelagt stadium: – Eg hadde ei fabelaktig tid i Raudekrossen frå 1974 til midt på 90-talet – spjelka bein og dreiv litt lunge- og hjarteredning og fekk masse organisasjonskunnskap. Innsatsen i Libanon, på – Eg hadde planar om å gjere teneste på Luftforsvarets stasjon Gråkallen like utanfor Trondheim. Der kunne eg ha vore ein del av idrettstroppen og fått kombinert hoppinga med førstegongstenesta. Dessverre vart stasjonen nedlagd før eg vart kalla inn. Dermed vart det ingen militær karriere på meg, seier Anders Bardal. Den 29årige hopparen frå Steinkjer har hatt ein fantastisk sesong som vart avslutta med siger i verdscupen. – Det har gått over all forventing. Eg hadde ikkje i min villeste fantasi trudd eg skulle ta den gule trøya, fortel han. Eit av høgdepunkta i sesongen var skiflygings-VM i Vikersund. – Skiflyging er det absolutt råaste ein kan gjere som skihoppar. Det gir eit utruleg adrenalinkick, seier Bardal, som godt kunne ha tenkt seg ein jobb i Forsvaret. Men da er det berre éin ting som gjeld: – Det måtte jo sjølvsagt blitt jagarflypilot, seier den høgtflygande trønderen. (sa) I slutten av mars ble sju offiserer tildelt dekorasjoner for sin Sidsel Kværnes (83) er tildelt Forsvars- tjeneste for Norge. Tidligere sjef for Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando, brigader Torgeir Gråterud, ble den første som har mottatt St. Olavsmedalje i nyere tid for «fremragende ledelse og tapperhet». Avdødde løytnant Christian Lian mottok Krigsmedaljen og én stjerne post mortem for å utvist personlig tapperhet under en rekke operasjoner. Fenrik Henrik Krogseth, kapteinløytnant Tommy Olsen, orlogskaptein Frode Singstad og fenrik Fredrik Femtehjell Friberg ble alle tildelt Krigsmedaljen for sin tapperhet under kamphandlinger i Afghanistan i 2010. medaljen med laubærgren. Kværnes jobbet som frivillig i Krigsinvalideforbundet fra 1955 og har bidratt med mye for veteransenteret på Bæreia. Hun samarbeidet med Gunnar Sønsteby under krigen og har tjenestegjort i 336-skvadron. Hun var også med å starte Oslo forening av offisersfruer i 1959. I tillegg har hun hatt flere andre jobber og engasjementer i Forsvaret. (mbh) Foto: MARIUS LAURITSEN Balkan, i den første golfkrigen og på Irak/Kuwaitgrensa avslutta mi faglege gjerning som sanitetsoffiser, seier Schrøder. Kona Anne møtte han gjennom Raudekrossen. – Ho har hatt litt jobb for organisasjonen også når vi har budd utanlands. Kanskje kan ho jobbe litt over nettet også etter at vi har flytta til Norfolk. Men kona og dottera kjem ikkje etter før neste sommar, seier Schrøder. – Med eige hus på Lillestrøm, eit småbruk på Stange og ei hytte i Eggedal har eg vorte ein brukbar snikkar, og det er naudsynt når ein har mange eldre hus å halde ved like. Trening og andre syslar blir det lite tid til, vedgår den gamle førstehjelparen. Han er imponert over kunnskapen til dagens sanitetssoldatar: – Det vert lagt meir vekt på sanitetsteneste no – soldatane som reiser ut, har vorte skikkeleg profesjonelle. Om eit par månader skal dei over dammen for å sjå etter husvære. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Medaljer for såret i strid Henrik Henningsen Kvissel (t.v.) og Jesper Bjørnøy (t.h.) er tildelt Forsvarets medalje for såret i strid. Overrekkelsene fant sted i henholdsvis Oslo og Porsgrunn. Kvissel ble truffet og såret i hals og nakkeregion av et prosjektil mens han og personell fra hans tropp drev oppryddingsarbeid på en skytebane i Kabul som tilhørte den afghanske hæren. Bjørnøy var på patrulje i Gowhrmach da laget hans ble tatt under ild av opprørere. En rakettgranat detonerte fem-ti meter fra Bjørnhøy, noe som medførte splintskader i venstre kinn. Begge er ute av Forsvaret i dag. Medaljene ble overrekt av generalmajor Robert Mood. I Porsgrunn var ordfører Øystein Beyer til stede, i Oslo deltok ordfører Fabian Stang. Foto: MARIUS LAURITSEN Livslang tjeneste TIL ONKEL TOM: Oberstløytnant Tom Schrøder set kursen mot Norfolk i sommar. Foto: ARNE FLAATEN «Eg prøvde eit par år i det sivile etter plikttenesta, men eg søkte meg tilbake igjen» Foto: MARIUS LAURITSEN Hedret med medalje 62 APRIL 2012 55-årige Tom Schrøder har vore mykje utanlands dei siste 15 åra, her heime er han fyrst og fremst kjend som sanitetsoffiser og hjelpekorpsmedlem. Han sette spor etter seg då han på 80-talet som ung sanitetsoffiser var aktiv i Bardu Røde Kors. – Då eg kom for å røyste ved valet, sa dama med manntalsprotokollen: Jasså, det er du som er han Tom Schrøder! Det var hjelpekorpset som førte den unge osloguten inn i Forsvarets sanitet: – Eg søkte befalsskole, men hadde nok ikkje sett føre meg eit heilt yrkesliv i Forsvaret. Rett nok prøvde eg eit par år i det sivile etter plikttenesta, men eg søkte meg tilbake igjen. Far min var også i hjelpekorpset og gjekk befalsskolen i saniteten, men han vart ikkje yrkesbefal, seier han som dei siste åra har vore hovudlærar ved sjefskurset på Forsvarets høgskule. I praksis tilretteleggjar – for lærarkreftene vert henta utanfrå. APRIL 2012 63 aktiv kost Frokosten Frokost er et viktig måltid, kanskje aller mest for å sette i gang kroppens ulike funksjoner. Hjernen får næring og tarmene får noe å jobbe med. Om du velger cerealer med melk, brød med ost (type hvit/gul)/skinke/egg med et glass melk eller en havregrøt med et glass juice til, så får du en god fordeling av karbohydrat, protein og fett. Spiser du brødskive med syltetøy, så er det et eksempel på et måltid med kun (raske) karbohydrater. Velger du cerealer eller grøt så bør du også spise litt grønnsaker (rå gulrot/kålrot eller eple/banan/appelsin). Veterangaloppen «Fem om dagen» er tuftet på tre porsjoner grønnsaker og to frukt. Et eple til frokost er en av fem. Tar du en gulrot også, så har du to stjerner. Juice regnes også som en av fem så da har du tre av fem til frokost! Resten tar du som mellommåltid eller til lunsj (salatbar), middag (grønnsaker til hovedretten) eller kvelds. Opphaldet på Forsvarets veteransenter treng ikkje vere noko slaraffenliv. – Eg freista å klamre meg fast så godt eg kunne. Eg har ikkje sete på ein hest sidan speidaren, smiler Espen Simonsen (43) og rettar på ridehjelmen. Vi er på Krogsrud gard og ridesenter der ein handfull veteranar sit breibeinte på kvar sin gamp. Etter ein nølande start skal dei ferske ryttarane no få prøve galopp for første gong. Ein etter ein fyk ekvipasjane nedover langsida. Somme meir grasiøse enn andre. – Kvifor ser det så enkelt ut på cowboyfilmar, undrar Simonsen, med eit godt tak om taumane. Veteranen frå Balkan og Libanon har fleire opphald på Bæreia bak seg. Men det er første gong han vågar seg opp i salen. – Dette er jo eit ganske nytt tilbod. Men til våren skal det arrangerast rideturar ute i marka med høve til overnatting. Ulvesafari frå hesteryggen - det hadde vore noko, tenkjer han høgt. Meistringskjensle. Riding er ein av dei mest populære aktivitetane våre. Dessutan kan vi tilby eit moderne treningssenter, turterreng med moglegheiter for jakt og fiske, kanoutlån, langrennsløyper, tilgang til golfbane, bowling og symjebasseng, seier nestkommanderande ved Bæreia, Arnstein Hestnes. To offiserar jobbar på fulltid med å leggje til rette for aktivitetar eller med å drive med treningsrettleiing. Og det er fleire grunnar til at ulike fysiske aktivitetar er så høgt prioriterte på veteransenteret. – Vi har mange gjester som slit med posttraumar og søvnproblem. Da er trening og frisk luft eit veldig bra verkemiddel. Ein får tankane bort frå vonde minne. For dei med sosial angst er idretten også ein viktig arena for å møte andre menneske, seier aktivitetsoffiser Ola Tomter. Han understrekar at det er opp til den einskilde om dei ønskjer å vere med. Målet er likevel at så mange veteranar som mogleg skal ta del i fysiske aktivitetar. – Dersom vi ser nokon som berre sit i sola med kaffikoppen, freistar vi å gi dei eit omsorgsfullt dytt i baken. Det treng ikkje vere snakk om meir enn ein kort spasertur ned til innsjøen. Andre er svært aktive og ønskjer spesialtilpassa treningsprogram. Det er ein klar samanheng mellom god mental helse og fysisk aktivitet. Folk blomstrar opp og blir meir sosiale. Dessutan opplever mange ei kjensle av meistring som ein ikkje får på andre arenaer, seier Tomter. Terapi. Tilbake på Krogsrud ridesenter er det definitivt ei ny oppleving for mange å ta styringa over ein gammal travhest. – Mange trur det berre er å sitje rett opp og ned. Dei får seg nok ei overrasking. Det er også eit treningsutbytte ved å ri. Forutan koordinasjon og balanse kjenner ein det både i ryggen og låra etter nokre minutt på hesteryggen, seier Line Brodahl som driv Krogsrud gard. Ho får ofte besøk av veteranar frå Bæreia. – Eg kallar det trening og terapi på ein gong. Det er dokumentert at ein blir roligare av å halde på med dyr, seier ho og klør ein gammal travar bak øyret. Til vanleg vert det arrangert turar i skog og mark på hesteryggen. Men i dag har kombinasjonen vårsol og kalde netter dekt stigane med eit tjukt lag is. Med hestar som ikkje er skodde for vinterføre, blir det derfor berre ein kort tur langs bilvegen leidd av feltprest Christian Skovdahl. Aktivitetsoffiser Tomter på den andre sida trivst best med begge beina godt planta på jorda. Rett nok er han tidlegare noregsmeister i vass-skihopp, men i dag vil han heller sjå på hestane på trygg avstand. – Vi må ha eit breitt aktivitetstilbod fordi veteranane har ulike interesser og behov. Alt frå kosthaldsrettleiing for dei som vil slanke seg, til smørjekurs for langrennsløparane. Rideturar har også blitt it svært populært tilbod. Det er ei heilt spesiell kjensle å ha ein 800-kilos gamp mellom beina, konstaterer han mens to veteranar travar forbi. trening Hvordan ser mine mønster ut? Å gjøre endringer med tanke på aktivitetsvaner, kosthold eller røyking er en utfordring for et hvert menneske. Når jeg forandrer på noe, må jeg vite hva jeg forandrer fra og hva jeg forandrer til. Dersom noen skal være sjef i ditt liv, må det være deg selv. Vi mennesker er vanedyr og gjør ting om og om igjen. Vi danner et mønster som skaper trygghet, men det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig. Hjernen er laget slik at den forsvarer det mønsteret som er etablert. Synet vi har på oss selv, andre mennesker, fortiden, døden og verden avgjør hvilke automatiske tanker og følelser vi opplever i en gitt situasjon. Hva styrer mine følelser? Hvordan kan jeg endre meg? Disse spørsmålene belyses ut fra kognitiv terapi, en av de best dokumenterte og effektive samtaleformer innen psykiatri og psykologi. SVEIN ARSTAD [email protected] «Kvifor ser det så enkelt ut på cowboyfilmar» ESPEN SIMONSEN, veteran 64 APRIL 2012 Orlogskaptein PÅL HARALD STENBERG er utdannet kokk og ernæringsfysiolog. Han jobber i Flo. HOPPLA: Sjølv med mange års livsrøynsle er det første gongen Espen Simonsen freistar seg på hesteryggen. Det var ikkje berre enkelt. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Boken «Sjef over eget liv» kan hjelpe deg å gjøre endringer samt finne, og beholde, den gode balanse mellom aktivitet og hvile, arbeid og fritid, nærhet og distanse, yte og nyte! APRIL 2012 65 Tyske soldatar si historie om invasjonen i Norge verdt å se ›› på kino Eit ordtak seier at ein operasjonsplan berre gjeld til første skotet er avfyrt, deretter er alt stridsleiing. For dette felttoget stemmer ordtaket godt. Lite gjekk heilt som planlagt (transportskip vart søkkt i Nordsjøen, Blücher vart søkkt, kongen og regjeringa slapp unna og det vart trass i alt mobilisert fleire stader), men likevel nådde tys- Foto: FRA FILMEN kultur ›› omtaler karane målet sitt. Operasjon «Weserübung» er kodenamnet på det tyske åtaket i april 1940, ein av dei dristigaste operasjonane i historia. Bok skildrar felttoget på Austlandet og i Møre og Romsdal frå tysk side og følgjer ein del personar frå dei vart mobiliserte i Tyskland til felttoget var vunne. Dei fleste avdelingane som vart sende til Noreg, var mobiliseringsavdelingar. Offiserane var reserveoffiserar. Kremen av den tyske hæren låg mot Frankrike, og ein kan trygt seie at det var eit Blag som vart sendt til Noreg. Forteljingane om korleis tyskarane improviserte etter kvart som problema tårna seg opp, viser ein hær med sterkt indre samhald, stor fleksibilitet og ei sterk og dy- «Vi dro mot Nord. Tyskernes skildring av felttoget i Norge i april 1940» Sven T. Arneberg og Kristian Hosar Vega Forlag 362 sider namisk leiing. Tanken melder seg – korleis ville dette gått dersom Noreg hadde mobilisert? Ikkje alt stemmer heilt med offisiell norsk krigshistorie, men slik er det. Partane ser dette forskjellig. Boka er velskriven, lettlesen og særs godt illustrert med fotografi som gjer det lett å kjenne seg igjen. ERIK IANKE «Haywire», 13. april I Steven Soderberghs nye film møter vi Mallory (Gina Carano), en beintøff kvinnelig agent som tar på seg ymse lyssky oppdrag. Etter å ha blitt forrådt av CIA er det tid for hevn, og det oppnås ikke før et ukjent antall menn er rundjult til de ugjenkjennelige. Soderbergh er dyktig på å lage gode thrillere, og med Gina Carano ser det ut til at har fått en troverdig kvinnelig «actionhelt». Foto: FRA FILMEN spill BARE NESTEN: «Iron Sky» lykkast ikkje heilt i å trimme lattermusklane nemneverdig. Foto: FRA FILMEN Nazitøys «Iron Sky» er filmen som er finansiert og in- «Ekstremt høyt & utrolig nært», 20. april Historien baserer seg på boken av Jonathan Safran og handler om en gutt som er på leting etter mening etter at faren omkom etter terroren 11. september. Filmen som er regissert Stephen Daldry («Billy Elliot», «The Reader»), er blitt beskyldt for å være en real Oscar-flørt, men mange vil nok oppleve få en liten tåre i øyekroken likevel. Foto: FRA FILMEN «The Avengers», 27. april Popcorn-morro og heftige actionscener – ispedd kjappe replikker – er hva vi kan forvente i filmatiseringen av Marvelserien «The Avengers». Her er superheltfavorittene samlet på et brett med blant andre Thor, Iron Man, Captain America og Hulken i hovedrollene. Det ser gøy ut, og fansen av sjangeren vil trolig kjenne sin besøkelsestid. 66 APRIL 2012 Tittel: «Kingdoms Of Amalur: Reckoning» Anbefalt aldersgrense: 16 år Plattformer: PC (spilt på PC), Playstation 3 og Xbox 360. Utviklere: 38 Studios Utgivere: Electronic Arts spirert av fansen. Han burde strengt tatt hatt ein diktator i registolen. Nazistoppane vart aldri fullstendig nedkjempa, dei berre rømde jorda og busette seg på den mørke sida av månen. Der konspirerte dei i drygt 70 år og planla sin grufulle hemn overfor jordbuarane. Månenaziane skal erobre verda og utrydde dei som står i vegen for dei. Premissen for filmen er like sært som det er potensielt morosamt. Men trass i forventningane: Fanprosjektet «Iron Sky» prøver for hardt og intenst til at det lykkast. Sær historie. Etter å fanga ein afroamerikansk astronaut og seinare «albinisert» han kritkvit på grunn av dei altfor mørke pigmenta hans, finn dei eit hemmeleg våpen som skal drive krigsmaskinen deira: Ein smartphone rett og slett. Deretter reiser erkenazistane Renate og Klaus til Jorda for å få audiens hos den amerikanske presidenten, ein parodiert Sarah Palin «look-alike», med det føremålet å finne fleire mobiltelefonar. Men månenaziane endar i staden som valkampmedarbeidarar for presidenten, og dei får smaken på det gode liv. Heilt til alt går gale. film Tittel: «Iron Sky» Sjanger: Sci-Fi/svart komedie Speletid: 1 t. og 33. min Regissør: Timo Vuorensola Premiere: 4. april SISTE KAPITTEL: Sagaen er over, men fans kloden rundt er skuffet over slutten på spilltrilogien. Foto: FRA SPILLET En spillesaga blott Svak gjennomføring. Som nemnt manglar det ikkje på morosame idear. Det er nesten for mange av dei til at nokon vert særleg godt gjennomførte. I staden for å forfølgje ein god tanke, vert det pøst på med nye innfall, nesten som ei kollokviegruppe som har mykje å komme med, men med heller lita evne til å løyse oppgåva. Det skal seiast at presseframsyninga som underskrivne var på, ikkje teksta den tyske dialogen i filmen. Dermed kan vittigheiter ha gått hus forbi på grunn av sviktande merksemd i tysktimane. Likevel, det som såg ut som ein potensiell kultklassikar, endar opp som halvvittig tidtrøyte der spesialeffektane er det mest imponerande. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] KONKURRANSEVINNER! Riktige svar til konkurranse i F3: 1. Private Robert Smith 2. 27. april 1940 3. Florian Lukas Vinner av to kinobilletter: Stein Ove Gjelberg, Harstad Commander Shepard er universets eneste håp i siste kapittel av Mass Effect-sagaen. Universet ser endelig ut til å være i harmoni. Menneskeheten er spredd rundt om i galaksen, og demokratiet ser ut til å være stabilt nok til at fred kan opprettholdes. Men idyllen brytes, og mørke maskiner kan skimtes gjennom atmosfæren. Som en gigantisk parasitt suger den alt håp ut av sivilisasjonen, og uten en samlet galaktisk motstand vil milliarder, om ikke alt liv, bli tilintetgjort. I forgjengeren jobbet du for organisasjonen Cerberus under «The illusive man». Etter å ha blitt kastet ut av alliansen på grunn av dine tvilsomme kontakter, blir Commander Shepard igjen kalt inn til rådet for hjelp. De har dessverre undervurdert fienden og blir tatt på senga på egen hjemmebane. Som en følge av dette, blir Shepard på ny tatt inn i varmen. Som kommandør på det velkjente romskipet «Normandy», reiser han for å samle hele galaksen til krig mot «The Reapers». Mass Effect 3 er et action-rollespill, og det siste og avsluttende kapittelet i romeventyret med Commander Shepard som frontfigur. Men du trenger ikke ha spilt forgjengerne for å engasjere deg i denne fantastiske science fiction-sagaen. Hvis du likevel har spilt forgjengerne, åpner det seg en mulighet til å laste opp spillhistorie fra «Mass Effect 2» over til treeren slik at man kan fortsette eventyret hvor man sluttet. Dette er et strålende alternativ for de som anser spillhistorien som mer essensiell enn selve skytescenarioene. Mye er forbedret siden spill nummer to, og det å bevege seg, skyte og finne ut hvem man skal kommunisere med, er bare noe av det som er gjort mer brukervennlig. Likevel savner jeg litt spenningen ved å løse problemer hvor jeg faktisk må bruke hjernen. Hele «brukervennligheten» har gjort det litt platt, og de gamle oppgraderingssystemene hvor du måtte sende ut «probes» til ukjente planeter for å finne grunnstoff til å utvikle våpen, er dypt savnet. Det er helt tydelig at i treeren er action viktigere enn blant forgjengerne. Jeg skal ikke avsløre hva som skjer i slutten av spillet, men jeg kan nevne at avslutningen har falt i dårlig jord hos mange trofaste spillere verden over. Den ble faktisk så dårlig mottatt at et eget «veldedighetsfond» ble opprettet av blodfans slik at BioWare skal endre slutten. Med andre ord, når Mass Effect-serien er ved veis ende, settes ikke bare den virtuelle menneskeheten i bevegelse når ondt skal bekjempes. LISA SKAR NÆSS, frilansjournalist «Det er helt tydelig at treeren har hatt mer fokus på action enn forgjengerne.» APRIL 2012 67 annonser 68 APRIL 2012 annonse APRIL 2012 69 mix Besøkte Jåttå. De norske veterankompaniene fra Fredrikstad, Oslo, Kristiansand, Stavanger og Trondheim besøkte Joint Warefare Center (JWC) på Jåttå i begynnelsen av mars (bildet). Der fikk de blant annet en omvisning i det gamle bunkeranlegget som i dag står ubrukt. Generalmajor Jean-Fred Berger satte stor pris på besøket og tok seg tid til å snakke med flere mann fra hvert kompani. Oberst Kurt Gimre ga veteranene en orientering om JWC, mens veteranstaben foredro om veterankompanienes opprinnelse og utvikling gjennom fem år. Foto: CHRISTIANE BREKKA BRANDSHAUG EGEN DRIKKESTASJON PÅ BIRKEN: 30 elever og ansatte ved Forsvarets ingeniørskole gikk årets Birkebeinerrenn fra Rena til Lillehammer. På fjellet og underveis i løype hadde noen elever laget mat- og drikkestasjon langs løypa, til stor glede for deltakerne. På bildet er fra venstre kaptein Benjamin Wechsler, korporal Håkon Herman, korporal Marius Evjen, korporal Silje Edvardsen, menig Bjørnar Aasen, fenrik Mats Steiro og korporal Andre Salte (de to siste i sivilt) Foto: FORSVARETS INGENIØRHØGSKOLE Seier i ekstremvær OVER VIDDA: I 35 sekundmeter vind ledet Robin Dale Oen laget sitt over Hardangervidda. Team Dale Oen vant med tiden 28 timer og 39 minutter. Foto: KAI-OTTO MELAU Løytnant Robin Dale Oen og hans lag nektet å gi etter for naturkreftene under skirennet Expedition Amundsen i mars. – Vi holdt stabil fart hele veien. Vi gravde oss ikke ned slik de andre lagene gjorde. Det var tøft vær, men vi holdt fokus på GPS og kart, forteller Oen. Laget fra Sjøforsvaret var organisert av Velferden på Haakonsvern. Startskuddet for det sivile rennet gikk torsdag 1. mars. 100 kilometer på ski med pulk over Hardangervidda ventet deltagerne. Løpet går fra Haukeliseter i Telemark til Garen i Eidfjord og følger ruta som Roald Amundsen brukte under opptreningen til sydpolekspedisjonen. Med på laget hadde Oen med seg kvartermester Mats Kristian Mollandsøy og de tre vernepliktige soldatene Tor Aanen Kallekleiv, Matias Madsen og Eskil Hagtvedt. – Det verste var det psykiske. Det var monotont å gå, særlig om natten. Vi gikk i timevis i blinde. Det eneste vi så var skituppene våre, sier Hagtvedt, som tjenestegjør i Marinens jegervåpen. Mange bom i skiskytterstafett VINNERLAGET: Dag Øen (to bom), Ketil Rune Gundersen (én bom), Terje Larsen (to bom) og Øyvind Martinsen (tre bom) vant skiskytterstafetten. Foto: PAAL RAVNAAS 70 APRIL 2012 Hvis antallet bom under skiskytterstafetten i Forsvarssjefens skidag er en pekepinn på skyteferdigheter i Forsvaret, må alle på skytetrening – snarest! Strafferundene var mange, og løperne ble nok mer enn svimle av rundene. Med «bare» åtte strafferunder vant Forsvarets militærgeografiske tjeneste (FMGT) en relativt klar seier. Vinnerlaget, som helst så at vi ikke omtalte antall bom på skivene, var i mål på tiden 36:59, elleve sekunder foran Forsvarsstaben/Personell og 49 sekunder foran FLO/LU. FMGT har vunnet stafetten de siste fire årene. Hver av de fire løperne gikk en løype på drøyt én kilometer og skjøt fem skudd liggende, på skiver for stående skyting, altså større skiver. 19 lag deltok under stafetten på Fossum i midten av februar. På 10 kilometer klassisk var Marianne Lambine fra Forsvarsstaben/ Personell raskest i kvinneklassen, mens Remi Andersen fra Garden noterte seg for beste herretiden. PS! Forsvarets forum stilte også stafettlag og hadde 12 bom av 20 mulige. Laget endte på en 9. plass! Fra Cold Response til OL 2012 er et merkeår for HMS Bulwark, den britiske marinens flaggskip. Fra å delta på Cold Response, den største samøvelsen til sjøs på mange år, er det neste store oppdraget å være et maritimt kommandosenter for sikkerheten ved sommer-OL i England i juli og august. HMS Bulwark skal også fungere som base for helikopter og mindre fartøyer. Spesielt designet for amfibieoperasjoner kan flaggskipet tørrlegge deler av lasterommet og således frakte eksempelvis stridsbåter. Foto: ARNE FLAATEN APRIL 2012 71 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Kjell-Erik Pettersen, Evenskjer Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. hva er dette? hodebry En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. april. Månedens oppgave er ordet DATA som skal bli til ordet FEIT Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. april. x-ord Bildet sist gang var lasterampe til Hercules. Vinner av 15 Flax-lodd: Anne-Lise Husebø, Oslo premienøtta Film og musikk Filmen som vant Oscar for beste film nylig, er ganske spesiell. På hvilken måte? Hvem fikk i fjor en stor hit med låta «Ring meg»? Geografi Hvor ligger Jomfruland? Hvor ligger Jomfruøyene? Litteratur Hvem skrev «Jungelboken»? Under hvilket pseudonym ble Samuel Langhorne Clemens kjent? Forsvaret Hvilken militær grad har kronprins Haakon? Hva heter Danmarks forsvarsminister? Sport Hvilken idrett driver Torstein Horgmo med? Hvilken idrett driver Sigrid Rykhus med? Såkalt «knallgass» er en blanding av hvilke to stoffer? Finalen Hva heter stoffet som har den kjemiske formelen H2O2? Hva heter det svenske kronprinsparets datter? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 13. april Løsning i nr. 3: HKH Kronprins Haakon Vinner av 15 Flax-lodd er: Steinar Steinhaug, Elvegard Du finner svarene nederst på siden. finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 3 var: «Sparker i vei fra soldater på øvelse» VINN FLAX-LODD! Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Vibeke Thomassen, Morvik 2. premie (10 Flax-lodd) Berit H Andresen, Gml Fredrikstad 3. premie (5 Flax-lodd) Eva Irene Pettersen, Gressvik Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. april. 13. april. Lykke til! ADRESSE: På hvilken side kan du lese om gamle Nokiatelefoner? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. ? Svarfrist: 13. april. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 3: Side 28-29 Vinner av 15 Flax-lodd: Thove Kjuul, Hønefoss Film og musikk: 1 stjerne: Den er så å si en stumfilm. 2 stjerner: Gabrielle. Litteratur: 1 stjerne: Rudyard Kipling. 2 stjerner: Mark Twain. Sport: 1 stjerne: Snowboard. 2 stjerner: Telemarkkjøring. Geografi: 1 stjerne: I skjærgården utenfor Kragerø i Telemark. 2 stjerner: I Det karibiske hav. Forsvaret: 1 stjerne: Flaggkommandør i Sjøforsvaret og brigader i Hæren og Luftforsvaret. 2 stjerner: Nick Hækkerup. Finalen: 3 stjerner: Hydrogenperoksid. 3 stjerner: Estelle Silvia Ewa Mary. NAVN: Vinner av 15 Flax-lodd: Kirsten Audine Sæther, Rissa SVAR HODEBRY: 72 APRIL 2012 APRIL 2012 73 på nett Aktuelt fra Forsvaret Ute på reportasjetur sjonglerer vi gjerne mellom to fotoapparater, et videokamera, en lydopptaker, et hjelmkamera, penn og notatblokk. Av og til resulterer dette i at vi kan skildre noe mer enn det som står på trykk. INI fofo.no På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere. på nett ›› apper Nåløyet Vi følger syv ungdommer somkjemper om befalsskoleplass. Bare to kommer inn. Farvel Faryab Snart er store deler av det norske bidraget i Afghanistan historie. Heldige soldater på Sørreisa Ikke alle soldater er like heldige som de på Sørreisa. Der får de solid etterutdanning. Les mer i Soldatnytt eller på soldaten.no. Den danske kongelige livgarde har utviklet sin egen app som også er knyttet opp mot Gardernetværk.dk. Appen er er et nyttig verktøy for alle som har eller fortsatt tjenestegjør ved den danske livgarde. Her finner du nyheter, omtale av aktiviteter og oversikt over hvilke tilbud du kan dra nytte av. Mye av innholdet er knyttet til medlemskap i Gardenetværk. GRATIS US Army Europe har laget en app som forteller hvor amerikanske enheter er stasjonert og hva de gjør i Europa. Appen er knyttet til US Army Europe hjemmeside og sosiale medier, deriblant Twitter og Facebook. GRATIS annonser HÆR 76 Sambandsbataljonen 78 Mobilt smartverktøy 79 Kommentar: Hæren er klar SJØ SJØ 80 Mange på øvelse 82 Klar for helikopter 83 Kommentar: Endelig tilbake LUFT Kommandoplass på hjul 84 Minneseremoni 86 Minneord HV Jan Egil Nordahl-Pederseno og INI sendte kommandoplassen landeveien til øvelse Cold Response i Indre Troms. 96 HV 88 Fra sør til nord 90 MP på øvelse 91 Kommentar: HV og Sivilforsvaret Konferanse om seleksjon, fysiske krav og kjønn Velkommen til Forsvarets Kvinnekonferanse 2012 Dato: Fredag 11.mai kl 0900-1600 Arrangør: Forsvarets høgskole Sted: Norges idrettshøgskole Forsvarssjef, generalsekretær Røde kors, Politi, sivile og militære forskere, samt personell med operativ erfaring kommer for å dele sin kunnskap. Dette angår også deg, kommer du? FLO her & nå SJØ Påmelding til Karianne Dihle Nyhus på FISBASIS eller [email protected]. Påmeldingsfrist: 24. april 74 APRIL 2012 «Vi får daglig forespørsel fra personell som ønsker å jobbe i FLO» ELISABETH NATVIG, flaggkommandør FLO 92 Transport på sjøen 83 Forsvarets ledere, beslutningstakere, skolesjefer og avdelingsledere oppfordres til å melde seg på konferansen. Mer informasjon om konferansen vil du finne her: forsvaret.no/kvinnekonferansen LUFT Foto: SINDRE SØRHUS/INI FOH 94 Riktig ikke å avlyse her & nå «Kan vi forvente en ny handlingsplan for ivaretakelse?» JAN INGE RINGSBY, oberstløytnant LUFT 87 INI 96 Konteinerkrigen 97 Kommentar: Det viktige kompetansen APRIL 2012 75 ∞ ∞ ∞ ∞ Hæren er klar ■ Opprettet: 1. August 1996 ■ 154 ansatte, befal og grenaderer ■ Om lag 400 vernepliktige (inkl. 35 befalselever) ■ Kompanier og en bataljonsstab: Sbkp A/HRF Sbkp B Sbkp C ■ Tilholdssted i Heggelia leir ∞ ∞ ∞ ∞ Strid i påskevær Sambandsbataljonen ∞ ∞ ∞ Mobilt smartverktøy HÆR AKTUELT FRA HÆREN RELÉSTASJON: Sambandssoldater etablerer reléstasjoner for å utvide dekningsområdet for radiosambandet. Foto: OLE- Sterk og klar SVERRE HAUGLI, HÆRENS KOMMUNIKASJONSAVDELING Uten samband kan kommandoen glemme kommunikasjon med bataljonene. Sambandsbataljonen skal etablere kjøretøy. Den perfekte komSERIE: og drifte ulike informasjons-, kombinasjonen for de som er interessert Vi tar munikasjons- og teknologisystemer i i kombinasjonen teknologi og for oss felt. I tillegg er drift av kommandofriluftsliv, sier sjef for Sambandssystemene i plassene for Brigade Nord en primærbataljonen, oberstløytnant Halvor Brigade Nord. oppgave. Brigadekommandoen med Johansen. underlagte enheter kan utøve komI F3: CSSmando og kontroll under øvelser og Gadget modernisering. Fra bataljonen operasjoner takket være Sambandssommeren etablerer bataljonen en bataljonen. ny radiokapasitet, klar for å støtte Denne gang: – I felt opererer vi med mange små Hæren der det trengs – nasjonalt Sambandsselvstendige enheter, releer og eller internasjonalt. bataljonen knutepunkter, i skog og fjell. Vi er – I tillegg er mange viktige oppsatt på ulike beltekjøretøy, lette materiellprosjekter på gang. Spesielt terrengkjøretøy eller til fots. Det er viktig er nye pansrede beltekjøretøy flere likheter med jegeravdelinger, dog med en med satellittkommunikasjon og bredbåndsløsannen funksjon, ikke så mystiske og som regel med ninger. Jeg skulle ønske jeg var ung og fremad- 76 APRIL 2012 stormende igjen, for det kommer til å bli en spennende og givende tid for den kommende generasjon sambandssoldater, fortsetter Johansen. Sambandsbataljonens motto er «Sterk og klar». Begrepet benyttes for å rapportere signalstyrke og signalklarhet på nett og er det beste på skalaen. – «Sterk og klar» vil alltid være det vi sambandsfolk strekker oss etter når vi løser våre oppdrag, og som vi som avdeling skal være bekjent av. Selv om bataljonen har flere hundre kjøretøy og forvalter materiell for 1,4 milliarder kroner, handler tilværelsen i bataljonen først og fremst om å utstyre menneskene og ikke bemanne utstyret, sier sjef Sambandsbataljonen. Utstyrer menneskene. Essensen hos Sambandsbataljonen er å få frem dyktige sambandssoldater som jobber sammen mot et felles mål, og for å løse et oppdrag. – Uavhengig av kompani, tropp og tjenestestilling er alle som én viktige brikker – ingen er gode alene. I bataljonen tar vi vare på våre kvinner og menn og løser oppdrag. Og det er vi gode på, sier Johansen. Han viser til at Sambandsbataljonen for tiden har en meget positiv utvikling. Personell- og kompetansemessig er profesjonaliseringen godt i gang, De øker bemanningen med flere grenaderer i år, og erfaringsnivået generelt er på vei opp. Det skal investeres for flere milliarder, og innen 2020 skal de være på plass i Rusta leir. – Fremtiden ser lys ut. Men våre viktigste oppgaver er utdanning, deltakelse i operasjoner og utviklingsarbeid. Vi utdanner stridsklare soldater og avdelinger for innsats nasjonalt og internasjonalt, og for tiden har vi en tropp i Afghanistan, sier oberstløytnant Johansen. Visjonen til bataljonen handler om kjernen i oppdraget, nemlig å ligge i forkant og gi soldater og avdelinger muligheter for å kommunisere med hverandre og utveksle informasjon, uavhengig av tid og sted. – Det være seg når vi er en del av brigaden her hjemme i Norge, eller når vi er en del av operasjoner under fjerne himmelstrøk som i Afghanistan, sier han, og legger til at bataljonen er preget av god stemning, høyt utdanningsnivå og en solid arbeidsmoral. I bataljonen er det et svært godt arbeidsmiljø, en uhøytidelig tone og ujålete forhold. I praksis en relativt flat organisasjonsstruktur med godt samhold og lagarbeid internt. – Det som preger en ekte sambandssoldat, er ansvarsgleden og den genuine interessen for å få ting til å fungere, og samtidig den ærlige skuffelsen hos den enkelte når ting ikke fungerer. Eksterne blir ofte overrasket. Vi består av flere underavdelinger, men har ett oppdrag, sier bataljonssjefen, og sammenligner dette med en kompetansefabrikk som hele tiden har nye utfordringer og et høyt aktivitetsnivå. ■ Skribenten STEPHEN OLSEN er presse- og informasjonsoffiser i Hæren APRIL 2012 77 nyttig fra Hæren Jubeltall for Hæren. Etter flere år med lave søknadstall til teknisk utdanning i Hæren opplevde Hæren i år en økning på hele 40 prosent i søknadstallene til teknisk utdanning ved Forsvarets tekniske befalsskole på Sessvollmoen. – Tallene er meget gode nyheter da denne kategorien er svært viktig for å få alt utstyret vårt til å virke til en hver tid, forklarer major Steinar Andersen. Han er ansvarlig for rekruttering i Hæren. Det er gjort mange tiltak for å øke rekrutteringen. Blant annet har man gjennomført Åpen Leir på Sessvollmoen, seminar for faglærere og samarbeid med rallybrødrene Solberg (bildet). – Viktigst av alt er likevel innsatsen fra fagmiljøet uten denne innsatsen hadde det ikke gått, presiserer Andersen. Gledet seg til å komme tilbake. En rekke nylig dimitterte soldater har deltatt på øvelse Cold Respons som hærreserver. Sambandsbataljonen har benyttet seg av hærreserver som har tjenestegjort i bataljonen de siste tre årene. – Det var stor interesse om å få være med på øvelsen blant soldatene som dimitterte i desember, sier kaptein Stig Morten Faukstad, kompanisjef i kompani C. 21 år gamle Silje Birkenes fikk delta som hærreserve. Birkenes ønsker å bidra med erfaringer og gledet seg til å legge fra seg studieboka i noen uker og delta på øvelsen. – Jeg hadde et bra år i førstegangstjenesten. Da jeg ble innkalt til øvelsen, kunne jeg bare ikke la sjansen gå fra meg, sier Birkenes. Foto: HÆREN Vi kan levere tung stridsevne på kort tid, skriver generalmajor Per Sverre Opedal. Forward Air Controller Navigation (FACNAV) Stridsdrill i påskevær Forsvarets transportskole har nylig avsluttet to øvelser. I øvelsene Convoy Hero og Convoy Thunder har soldatene i forsyningskolonnen trent på taktikk, teknikk og prosedyrer. Regionfeltet nordøst for Rena byr på store øvingsområder og lange veistrekninger. Det åpner for hyppige gjennomføringer og mange øvelser på løpende bånd. Med øvingsledelse og markørapparat med fersk erfaring fra Afghanistan fikk styrken godt utbytte av øvelsen. Øvelsene innebar situasjoner kolonnen må forvente å håndtere i Faryab og Mazar-e Sharif. Opptreden overfor lokale og sivile, handlinger ved kortere og lengre stans og ikke minst kontakter av forskjellig art. I tillegg var det et viktig moment at kolonnesjefene ble trent i ordreutvikling, operasjons- og lendevurdering. Etablering av og drift av LUP over tid var også en naturlig del av øvelsen. Kolonnen skal etter øvelsen være i stand til å operere i et utfordrende stridsmiljø, hvor de treffer nødvendig tiltak i forhold til situasjon og trussel. – Personellet og lagene har hatt meget bra fremgang. De har oppnådd et godt samtreningsnivå, samtidig som samholdet blant personellet har blitt enda sterkere. Jeg er meget fornøyd med de resultatene den taktiske forsyningskolonnen har oppnådd igjennom øvelsen, sier kompanisjef kaptein Tommy Einarsen. SIMEN RUDI, informasjonsrådgiver i FKL GOD TRENING: To øvelser for transportskolen har gitt et godt utbytte. Foto: SIMEN RUDI 78 APRIL 2012 ■ her & nå PER SVERRE OPEDAL generalmajor, gneralinspektør for Hæren ■ Et Battlefield Management System. ■ Systemet er fortsatt under utvikling. Ønskelig at endelig versjon forvaltes av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) og Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). ■ Brukes primært opp mot Multi Role Radio (MRR) og High Frequency (HF), men kan kobles mot alle Hærens kommunikasjonsbærere. Hæren er klar Når dette skrives, er vi akkurat ferdig med en historisk skarpskyting. Ledet av Brigade Nord utførte 4500 soldater fra fem nasjoner en svært avansert skarpskytingsøvelse under øvelse Cold Response. Hele brigadesystemet ble testet ut, støttet av jagerfly i luften. Dette var en viktig milepæl mot målet om å gjøre Brigade Nord fullt ut operativ og klar for å håndtere kriser i inn- og utland. Det digitale kartet Det forteller meg at Hæren er klar til å håndtere morgendagens utfordringer. Hæren kan nå levere tung stridsevne på kort tid. Både i forhold til å beskytte egen territorium, men også i et hvilket som helst annet land. Den siste tiden har Brigaden fått mye god trening, og det merkes på nivået vi opererer på. Brigade Nord har faktisk aldri før gjennomført en skarpskytingsøvelse med en komplett brigade, og sammen med utenlandske styrker på bakken og i lufta. MOBILT: FACNAV er Hærens nye mobile og digitale kartsystem. Det finnes bade mobile enheter og enheter som opereres fra stasjonære datamaskiner. Foto: THOR HÅKON BREDESEN Glem iPhone og Galaxy! Hæren har sitt eget mobile smartverktøy. Nærmere nettverksbasert forsvar. Når sikkerhetsgodkjente radioer og systemet som helhet er godkjent, vil det være mulig å koble sammen hele forsvaret. Du kan få F-16 og nye F-35 jagerfly til fregatter og hæravdelinger på samme situasjonsbilde. – Da har Forsvaret nådd en ny milepæl i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, sier sjef for Sambandsskolen. Han mener det er lettere å få det som virker på lavt nivå opp på et strategisk høyere nivå, enn motsatt. rasjoner, sier vognkommandør fenrik Anders Mikkelsen i Telemark bataljon. Høsten 2011 ble en ny FACNAV-versjon tatt i bruk i Telemark bataljon. Utviklingen gjør at hele bataljonsstridsgruppen kan være på nett. – Under øvelse i november hadde Telemark bataljon ca. 90 enheter var på nett. Ambisjonsnivået ble løftet ytterligere. Under påfølgende brigadeøvelse var Telemark bataljon med støtteapparatet stort sett digitalisert. Situasjonsbevisstheten overgikk hva andre bataljoner har erfart på tidligere øvelser, forklarer sjefen for Sambandsskolen. Digitaliserer brigaden. Hæren har målsetning om at FACNAV brukes av hele Brigade Nord innen 2013. – Du får tilgang til satellittbilde og topografisk kart. Det blir enklere å lese kartet på oppdrag. Da blir det et helt annet tempo i ope- Avgjørende chat i felt. Selv om FACNAV fortsatt er under utvikling, brukes den skarpt av norske soldater i Afghanistan. Systemet ble først benyttet av spesialstyrkene og flyildledere. I ettertid er den tatt i bruk av flere enheter i partnering- og Med enkel og intuitiv bruk regnes FACNAV som en viktig ressurs for det moderne innsatsforsvaret. Systemet gir et situasjonsbilde av den pågående operasjonen. Flere ledd, fra lagfører opp til bataljonssjefnivå, ser hvor alle kjøretøy befinner seg på et digitalisert kart. – Posisjoneringen gis fra GPS, og oppdateringene sendes automatisk over radio. Disse blå prikkene oversettes automatisk til militære tegn på skjermen. Du ser hvor øvrige lag og tropper befinner seg. Med denne gode situasjonsoversikten kan du lede sikrere. Når sjefene vet hvor de andre enhetene er, blir det lettere å justere fremrykningen eller endre planen. Dette muliggjør hurtigere stridsutvikling, sier oberst Ivar Knotten, sjef for Sambandsskolen ved Hærens våpenskole. stabiliseringsstyrken PRT Meymaneh. Meldingsfunksjonen på FACNAV er lett å bruke, og for ungdom som er vant med chat og SMS, gir den mulighet for hurtige og tidskritiske oppdateringer. Sammen med situasjonsbilde og meldinger på kommandonettet bidrar dette til svært god situasjonsforståelse. – Likevel er det viktig å poengtere at produktet ikke er ferdig utviklet, men at industri, Forsvarets logistikkorganisasjon og brukerne nå i fellesskap finner nye og hensiktsmessige forbedringer ukentlig, sier oberst Knotten. ■ Skribenten «VI BEGYNNER Å SE RESULTATET AV VIKTIGE KOMPETANSEGREP» På under et halvt år har Telemark Bataljon og det tilhørende Hurtig Reaksjons Systemet vært forflyttet to ganger til Nord-Norge for å trene på et krisescenario her. På litt under fem døgn pakker, forflytter og klargjør bataljonen seg for å kunne håndtere en krise i motsatt ende av landet. Mye av grunnen til at vi nå opererer på høyere nivå, er at vi begynner å se resultatet av viktige kompetansegrep. Vi har flere vervede soldater, og vi har benyttet oss av hærreserven. Dette gjør at vi når høyere kompetansenivå på kortere tid og kan trene på mer komplekse scenarier. Dette gjør at vi har økt evnen til innsats for å sikre norske interesser. Jeg er stolt over å se hvordan Hæren og Brigaden løser sine oppdrag. Både hjemme på øvelser, men også i internasjonale operasjoner. Hærens kvinner og menn har i over ti år løst oppdrag i Afghanistan som har vært svært krevende. Dette har gitt oss erfaring og kompetanse som vi nå klarer å nyttiggjøre oss av gjennom offiserer, befal, vervede og hærreserven. Min konklusjon er at Hæren er klar! STEPHEN OLSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren APRIL 2012 79 Best på kurs ∞ ∞ ∞ ∞ Tysk besøk ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Endelig tilbake SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET STOR PÅ HAVET MANGE FARTØY: 3700 soldater i Sjøforsvaret var engasjert under Cold Response, det største bidraget på mange år. Foto: RUNE HÅVERSTAD Under øvelse Cold Response stilte Sjøforsvaret med større ressurser enn på flere år - Skjold-klassen inkludert. Den sammensatte flåtestyrken under Cold Response utgjorde 3700 soldater. Disse var blant annet fordelt på 19 overflatefartøy, seks landgangsfartøy og to undervannsbåter. Alle de norske fartøysklassene var representert ved elleve overflatefartøy, et antall ubåter og mindre fartøy for landgangs- og spesialstyrker. Dette er det største bidraget Sjøforsvaret har gitt på flere år. Høy intensitet. Marinestyrkens viktigste oppgaver under Cold Response var å støtte amfibieopera80 APRIL 2012 sjoner og drive sjøkontroll i utsatte områder. Generalinspektøren i Sjøforsvaret (GIS), kontreadmiral Bernt Grimstvedt, mener Sjøforsvaret har en naturlig og viktig plass i en internasjonal øvelse. Fartøyene har kapasiteter som kan påvirke alle krigføringsområder. Med høy sensorrekkevidde og mulighet for å bekjempe trusler på land, overflate, luft og under vann har Sjøforsvaret en unik posisjon. – Øvelse Cold Response byr på høyintensitetskrigføring, og det er viktig at alle deltakende enheter når sine øvingsmål, sa kontreadmiralen. Trente med allierte. Kommandør Nils Andreas Stensønes i Norwegian Task Group mener øvelsen ga enestående muligheter for å få frem Sjøforsvarets totale kapasitet. Å trene med allierte i en internasjonal kontekst ga store taktiske utfordringer. At Skjold-klassen var med for fullt tilførte, ifølge kommandøren, en ny dimensjon til Sjøforsvaret og øvelsesscenariet. – Skjold-klassen gir sjøstyrkene en helt ny dynamikk. Fartøyene har en hastighet, mobilitet og aggressivitet man ikke finner noe annet sted, sa Stensønes. Selv om utfordrende værforhold gjorde at enkelte deløvelser måtte utsettes, var det lagt opp til nok repetisjoner til at alle fikk gjennomført det de hadde forberedt seg på. Unike øvingsområder. På «Distinguished Visitors Day» ble Forsvarets operative kapasiteter demonstrert. Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), viseadmiral Haakon BruunHanssen, mener dagen var en ypperlig anledning til å vise frem Norges unike treningsområder for de internasjonale deltakerne. Mange av de utenlandske styrkene deltok på Cold Response for å få operere under ekstreme vinterforhold. I tillegg til svært egnede treningsarealer på land og i sjøen, kan Norge tilby luftrom med få restriksjoner. Det er enestående i europeisk sammenheng. – Hvis man klarer å løse oppdrag i Norges krevende vintermiljø, kan man løse oppdrag hvor som helst i verden, sa viseadmiralen. Demonstrasjon. Blant de prominente gjestene på DV-dagen var forsvarssjef Harald Sunde, FOHsjefen og GIS. Gjestene besøkte fregattene KNM Roald Amundsen og KNM Fridtjof Nansen i Harstad. Fra Harstad seilte følget til Salangsverket. På veien fikk de se undervannsbåt, en rekke fly på kloss hold, en norsk og en svensk kystkorvett samt minefartøy. I tillegg fikk de se et lag fra Marinejegerkommandoen borde KV Harstad. Da de ble satt i land gikk turen videre til Setermoen, der gjestene fikk se Telemark bataljon demonstrere et taktisk angrep med stridsvogner, helikopter og fly. Fornøyd. Under øvelsen var GIS blant annet om bord på fregatten KNM Fridtjof Nansen, logistikkfartøyet KNM Valkyrien, minerydderen KNM Hinnøy og kystkorvetten KNM Skudd. Han kunne fortelle om motiverte mannskaper. – Det var bare blide fjes å se. Det er spesielt gøy å se at Skjold-klassen er tilbake i ordinær rute, sa Grimstvedt. ■ Skribenten KRISTINE KOTTE-ERIKSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret APRIL 2012 81 nyttig fra SJØ Fikk skryt. Fregatten KNM Roald Amundsen var én av to norske fregatter som deltok på øvelse Cold Response i mars. Besetningen fikk stort treningsutbytte internt og mange utfordrende oppdrag å løse. Fregatten er i oppøvingsfase til Flag Officer Sea Training i England, som skal klarere fartøyet med besetning for stridsdyktig. Besetningen fikk vist fram skipet sitt under Distinguished Visitors day der blant andre sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, var om bord. Skipssjef, kommandørkaptein Petter Kammerhuber, fikk mye skryt for besetningen sin og fartøyets standard. Foto: VEGARD GRØTT Forsvaret på Discovery Channel. I den kommende TV-serien, Military Top 10, skal avansert militær teknologi under lupen. Det norske forsvaret har hele tre bidrag, og under øvelse Cold Response var TVteamet om bord på den norske Skjold-klassen, KNM Steil, og stridsbåt 90. I tillegg lagde de et innslag om håndvåpen i Telemarkbataljonen. Før dette var de i Sverige og sjekket ut stridsvogn CV90. Hensikten er å demonstrere høyteknologiske militære systemer og fremstille dem på en lettfattelig måte. Programmet vil produseres for Discovery Channel US i 2012, og vil sannsynligvis bli vist på europeiske tv-skjermer i slutten av året. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD, FMS Tyskerne kom til Bergen da Sjøforsvaret i all hovedsak var i Nord-Norge på øvelse. Endelig tilbake Fregattene FGS Hessen og FGS Emden, Tokt. De tre tyske militærfartøyenes opphold i Bergen inngår i et omfattende treningstokt som varer fra 27. februar til 20. juli. I tillegg til Bergen, besøker styrken en rekke land i VestEuropa, USA, Canada og Island. – På dette toktet har vi med flere yngre kadetter fra andre land som får opplæring på de tyske fartøyene gjennom ulike utvekslingsprogram, forteller den tyske forsvarsattacheen til Norge, kommandørkaptein Michael Sauerborn. Erfaring. Om bord får de innsikt i daglige arbeidsoppgaver på et marinefartøy og verdifull erfaring fra lengre seilaser. All opplæring foregår på tysk, og det er lagt opp til at totalt tre puljer med utvekslingskadetter skal seile med den tyske styrken under opplæringstoktet. HANNE HOLTE KNUTSEN og JON VAAG EIKELAND Det var med stor glede jeg observerte tre Skjold-klasser som deltok på årets store vinterøvelse, Cold Response 2012, etter en kortere periode med seilingsnekt grunnet problemer med hydraulikkanlegget. HJEMME IGJEN: Løytnant Roger Ødegård Lervik (til venstre) og kvartermester Philip Coyle (til høyre) ble beste elever i Canada. I midten sjef for Fregattvåpenet kommandør Svein Erik Kvalvaag. TRENING: Offiserene trente med tre av disse kanadiske Sea King-helikoptrene samtidig på kurset i Canada. I Norge vil de kun operere med ett NH90. Foto: FORSVARET Foto: KRISTINE KOTTE-ERIKSEN praktiske delen av kurset begynte etter tre uker, hadde begge nordmennene bestått samtlige teorieksamener på første forsøk. I praksisdelen skulle de få prøve seg på å overholde sikkerhetsprosedyrene i et taktisk scenario. Lervik forteller at det var den praktiske delen som skilte seg mest fra det han hadde lært i Norge. – I Norge er fokuset hovedsakelig på flight safety, mens vi i Canada fokuserte på sikkerhet i taktisk krigføring, forteller Lervik. Kontrollklare To offiserer fra Fregattvåpenet var best på helikopterkontrollørkurs i Canada. Den tyske fregatten FGS Hessen på vei inn Vågen. Foto: HANNE HOLTE KNUTSEN 82 APRIL 2012 BJØRN KVISGAARD kommandørkaptein SJEF FOR MTB-VÅPENET Skjold-klassen og dens egenskaper er tilbake, skriver kommandørkaptein Bjørn Kvisgaard. Tysk visitt samt forsyningsskipet FGS Frankfurt am Main, seilte inn Vågen 15. mars og tilbrakte fire dager i Vestlandshovedstaden. Under besøket ble det arrangert et møte mellom statssekretær Roger Ingebrigtsen fra Forsvarsdepartementet og hans tyske kollega Rüdiger Wolf. De to møttes i Bergen for å følge opp intensjonsavtalen om et styrket militærpolitisk samarbeid som ble undertegnet av den norske og den tyske forsvarsministeren i Bodø i fjor høst. ■ her & nå Etter tre måneder i Canada returnerte løytnant Roger Ødegård Lervik og kvartermester Philip Coyle til Norge. I de tre intense månedene jobbet Lervik og Coyle seg gjennom tung teori og mange timer praksis. Kurset utdanner elevene til å lede helikopteroperasjoner fra operasjons- rom på fregatt. Totalt seks offiserer deltok på kurset, fire av dem var canadiske. De to norske ble beste kurselever. Løytnant Lervik, som til sin overraskelse ble kursets beste elev, tror de gode resultatene kom av at de var de eneste som bodde på basen. – Canadierne dro hjem da dagen var omme, mens vi ikke hadde så mye annet å ta oss til enn å lese. Det ble lite fritid, så vi fikk gode leserutiner, sier Lervik. Første nordmenn. Til vanlig jobber Lervik som navigasjonsoffiser og Coyle som systemtekniker på KNM Thor Heyerdahl. Det var stor prestisje å få være de første nordmennene til å reise til Canada. Siden de utførte alle oppdrag på canadiske destroyere, må de på omskolering i Norge. I tillegg lærte de å operere med tre helikoptere pluss et fly i Canada, mens de i Norge bare har ett helikopter å konsentrere seg om. Fokus på taktikk. De første tre ukene var kun teori, og de ble testet hver dag. Da den Riktig seleksjon. Sjef for Fregattvåpenet, kommandør Svein Erik Kvalvaag, mener at det gode resultatet etter endt kurs underbygger at måten man velger ut kurselever på er riktig. – Helikopterkontrolloffiserer har en utrolig viktig rolle som krever de rette ferdigheter og holdninger. Å få inn to helt ferske operatører vil tilføre Fregattvåpenet verdifull kompetanse og innsikt i militær kontroll av helikoptre, sier Kvalvaag. ■ Skribenten KRISTINE KOTTE-ERIKSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret. Besetningene på KNM Storm, Skudd og Steil hadde lenge sett frem til å delta på øvelsen. De hadde forberedt seg godt, og etter tre uker med seilas var det svært hyggelig å se at de bidro i øvelsen som forventet. Det ble lange dager med mye aktivitet i utfordrende vær, men det er jo det vi liker. MTBtjenesten er tøff, og det var ingen sure miner om bord selv om første uken av øvelsen fra Bergen til Harstad besto av både opp- og nedturer. Det som gjorde øvelsen spesiell, var at vi fikk trent med fartøyer fra flere nasjoner. Dette var motiverende og utfordrende. Vi lærte alle av hverandre, og det var viktig å få vist frem Skjold-klassens spesielle egenskaper, som høy fart, stor rekkevidde, gode sjøegenskaper, kraftig bestyrkning og evnene til å operere skjult i skjærgården i all slags vær. De realistiske omgivelsene vi opererte i, satte alle disse egenskapene på store prøver. Det er viktig for oss i forbindelse med overtagelse og innfasing av fartøysklassen. Under øvelsen var det i tillegg to offiserer som gjennomførte Skjold sjefskurs. De fikk virkelig kjørt seg. Under hele øvelsen fikk de prøvd seg som fartøyssjefer under kyndig veiledning og observasjon. Alt fra skyting med kanonen, brann- og havariøvelser samt taktiske oppdrag, skulle løses på best mulig måte og i henhold til overordnet sjef sin intensjon. Dette er krevende, men elevene ga alt og klarte seg bra. Om de har bestått sjefskurset og blir klarert til å heise kommando på egen Skjold-klasse, blir klart 28. april. «VI FIKK TRENT MED FARTØYER FRA FLERE NASJONER» Innfasingen av Skjold-klassen går sin gang, og vi gleder oss nå til å overta det fjerde fartøyet KNM Glimt. Den høytidelige seremonien finner sted i Mandal 29. mars hvor fartøyet blir offisielt døpt og overtatt av Sjøforsvaret. MTBvåpenet ser lyst på fremtiden og det er nå vår oppgave å bevise at fartøyene har de kapasiteter og egenskaper som Forsvaret og nasjonen Norge trenger. Vi skal bli en viktig brikke i vår evne til å etablere en krigsforebyggende terskel. Det skal vi klare. APRIL 2012 83 LUFT Hverdagen uten Truls Audun Ørpen, Ståle Garberg, Siw Robertsen, Bjørn Yngvar Haug og Steinar Utne er tung. –Tidligere i uken hadde ledelsen i luftvingen et møte der Truls skulle deltatt. En stol stod tom, og det ble så tydelig at Truls er borte. Kontorene deres er tomme. Det er vondt og merkelig, sier oberst Diederik Willem Kolff, sjef 135 luftving. Avskjed. Fire av de omkomne tilhørte hans luftving på Gardermoen, mens Steinar Utne tilhørte 137 Luftving ved Rygge. De fem ble hedret under minnestunden på Gardermoen militære flystasjon 22. mars, der pårørende og kolleger hadde møtt frem i glasshangaren. Forsvarets stabsmusikkorps, trompetist Ole MINNESTUND: På Evenes var kong Harald, forsvarsminister Espen Barth Eide, forsvarssjef Harald Sunde, generalinspektør for Luftforsvaret Finn Kristian Hannestad og FOH-sjef Haakon Bruun-Hanssen blant de 600 som deltok. «Det verste for kollegene er tanken på at de aldri skal høre stemmene deres igjen» Edvard Antonsen og solist Helene Bøksle sørget for sterke og rørende musikkinnslag. – Minneseremonien i dag hjelper oss med å avslutte denne uken, men vi har en tung tid foran oss. Vi prater mye sammen, og vi har begynt å fly igjen. Det er godt å begynne med vanlige oppdrag, sier Kolff. – Jeg vil gi en stor takk til spesialstyrkene som lette etter vårt mannskap. De risikerte sin egne liv og gjorde en fantastisk jobb, legger han til. Ringsby, sjefsprest for Luftforsvaret. Han forteller at kollegene har vært utrolig flinke til å støtte og ta vare på hverandre. Hercules-miljøet er lite, og alle luftvingene er påvirket av hendelsen. Stressmestringsteam og kameratstøtte er viktige momenter i sorgprosessen. – Det er sorg og fortvilelse, men ingen tøffe ansikter. De bryr seg om hverandre. Det er den beste måten å komme seg videre på, sier Ringsby. Omsorg. – Det verste for kollegene er tanken på at de aldri skal høre stemmene deres igjen, aldri samarbeide med dem igjen. Det kunne ha vært dem selv som var i flyet. Det vekker mange følelser og tanker, sier oberstløytnant Jan Inge Preget. Generalinspektør for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad, forteller at minnestundene på Gardermoen, Evenes, Bardufoss og Rygge har vært betydningsfulle. – I Luftforsvaret er vi som en stor familie. Tomrommet Miljøet er veldig sterkt og nært. Alle er umistelige. Vi har lidd et fryktelig tap, men det største tapet bærer de nærmeste etterlatte, sier han. – Vi må stoppe opp og reflektere over det som har skjedd. Samtidig må vi komme oss videre og tilbake til hverdagen, sier Hannestad. Evenes. Den første markeringen fant sted 18. mars på Evenes flystasjon, hvor den fatale flyturen startet. Der hadde 335-skvadronen base under Cold Response. I denne minnestunden deltok Hans Majestet Kong Harald, forsvarsminister Espen Barth Eide og forsvarssjef Harald Sunde, i tillegg var mange kolleger av de omkomne og representanter fra flere nasjoner oppstilt. Ved talerstolen var det satt opp bilder av de fem offiserene, flankert av norske flagg. – De to rammede enhetene er små, soldatene er nære venner. Tankene går nå til dem og alle i Luftforsvaret. Samtidig vet vi alle at det største savnet tilhører den nærmeste familie, og i denne stund går våre tanker særlig til dem, sa viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Han nyttet høvet til å rose svenske myndigheter og letemannskapene for innsatsen, mange risikerte egne liv i forsøket på å finne flybesetningen. Snudd opp ned. Stabsprest Knut Espen Høidal minnet om at det var en tragedie som hadde skjedd, og at flagget nå hang på halv stang. – Det slår meg at avstanden mellom liv og død, fra glede til bunnløs smerte – er ufattelig kort. På et øyeblikk er alt snudd opp ned. Ofte glemmer vi det som mennesker, men nå har vi fått en smertelig påminnelse om at denne hinnen er tynn, sa Høidal. De enkelte avdelingene på øvelsen gjennomførte minnestunder i forbindelse med kirketimen, og i Sverige vaiet både norske og svenske flagg på halv stang. Les GILs omtale av de omkomne på de to neste sidene. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] I SORG: Oberst Diederik Willem Kolff, sjef 135 luftving, minnes sine falne kolleger på Gardermoen militære flystasjon. – Kontorene deres er tomme. Det er vondt og merkelig, sier Kolff. Foto: CHRISTIAN NØRSTBØ Foto: TORBJØRN LØVLAND 84 APRIL 2012 APRIL 2012 85 ■ her & nå F bringer her GILs omtale av de fem omkomne fra minneseremonien på Gardermoen. JAN INGE RINGSBY oberstløytnant sjefpsprest i Luftforsvaret «Luftforsvaret har lidd et fryktelig tap» Hva er planen for ivaretakelse av oss ansatte før, under og etter omstillingen, spør oberstløytnant Jan Inge Ringsby. Generalinspektør for Luftforsvaret Finn Kristian Hannestad Den viktigste ressursen Truls Audun Ørpen Ståle Garberg Siw Robertsen Bjørn Yngvar Haug Steinar Utne Oberstløytnant, Oslo Skvadronsjef, 335 skvadron Kaptein, Oslo Flyger, 335 skvadron Kaptein, Oslo Lasteleder, 335 skvadron Kaptein, Jessheim Lasteleder, 335 skvadron Kaptein, Oslo Flytryggingsoffiser, 137 luftving Truls Audun Ørpen startet sin militære karriere på befalsskolen for Hærens sanitet i 1984. I 1990 kom han til Andøya og 333 skvadronen som flyger på Orion. Her fløy han frem til 1998, bare avbrutt av 2 år på Luftkrigsskolen. Etter endt testflygerutdanning begynte han som teknisk prøveflyger på flermotorfly i 1999. Truls hadde en sentral rolle ved Forsvarets logistikkorganisasjon i forbindelse med anskaffelse og innføring av nye Hercules C-130J. Truls har gått stabsskole i Frankrike og hadde deretter flere stabsstillinger før han ble skvadronsjef på 335 skvadronen sommeren 2010. Ståle Garberg begynte på flyskolen i 1990 og har vært flyger på 335 skvadronen siden 1993. I 2009 ble han sendt på utveksling til Danmark for å bringe erfaring med den nye flytypen C130J til Norge. Ståle ble valgt fordi vi visste han ville representere Norge på en god måte. Under denne utvekslingen var han flere perioder i Afghanistan. Ståle var en svært erfaren og dedikert flyger, og han beskrives som en håndverker innenfor sitt fag. Siw Robertsen begynte på Luftforsvarets tekniske skolesenter i 1985. Hun har en bred teknisk utdannelse, og har en allsidig tjenesteerfaring. Hun har jobbet som motormekaniker, redningsutstyrstekniker, instrumenttekniker, navigatør og maskinist, før hun utdannet seg til lasteleder i 2008. Hun har tjenestegjort ved Gardermoen flystasjon, Andøya flystasjon og flymedisinsk institutt. Hun har vært lasteleder på 335 skvadronen siden 2008. I tillegg har hun vært instruktør på combat survival kurs i mange år. Dette viser at Siw hele tiden søkte nye utfordringer, noe nytt å lære og å strekke seg etter. Siw huskes først og fremst som eventyreren. Seiling var hennes lidenskap, hun var glad i fysisk aktivitet og hun likte ekstremutfordringer. Venner og kolleger beskriver henne som dyktig, med lang og bred erfaring. De omtaler henne som veldig positiv, blid og omgjengelig. Siw var ei dame det alltid var hyggelig å snakke med, og som evnet å være et godt og omsorgsfullt medmenneske. Siw Robertsen ble 45 år. Bjørn Yngvar Haug begynte på teknisk befalsskole i Hæren i 1989. I 1996 begynte han i Luftforsvaret. Han jobbet 4 år som tekniker ved 330 skvadronen i Bodø, før han i 2001 begynte som lasteleder ved 335 skvadronen. Steinar Utne startet sin militære karriere i 1997, med befalsutdanning i Hæren. I 1999 begynte han på flyskolen, og gjennomførte deretter Luftkrigsskolen. Han begynte utdannelsen til jagerflyger, men denne ble avbrutt av medisinske årsaker. Steinar ble overført til helikopter, og fra sommeren 2006 var han flyger ved 337 skvadronen på Bardufoss. I 2011 ble Steinar flytryggingsoffiser ved 137 Luftving på Rygge. Han ønsket å være nærmere familien i Oslo. I tiden etter at han begynte som flytryggingsoffiser, har han fortsatt å levere seilingsdøgn for kystvakten og 337 skvadronen, og han hadde tjeneste ved skvadronen senest for en måned siden. Venner og kollegaer beskriver han som et menneske med et stort register å spille på. Han var en dedikert offiser og flyger; dyktig, seriøs, intelligent og en ledertype. Men mest av alt blir han omtalt som et sympatisk og sosialt menneske med en spesiell evne til å være positiv, omsorgsfull og ikke minst en gledesspreder. Truls var også kreativ, fargerik og interessant, og mange vil føle et stort savn etter det gode samværet og samtalene med Truls. Truls Audun Ørpen ble 46 år. «Et menneske med et stort register» 86 APRIL 2012 Nære kolleger omtaler han som en rolig og stødig fyr, som ikke tiltrakk seg unødig oppmerksomhet. Han hadde en naturlig autoritet i kraft av sin erfaring. Når han var fartøysjef visste kollegene at det ble en god flytur og at de var vel ivaretatt, både profesjonelt og mellommenneskelig. Når Ståle engasjerte seg i noe, var det med full innsats, og han fullførte alltid det han startet på. Ståle huskes som en positiv kollega, som ofte hadde en humoristisk kommentar på lager. Ståle Garberg ble 42 år. «En rolig og stødig fyr» «Seiling var hennes lidenskap» Bjørn Yngvar beskrives som en meget pålitelig, dyktig og erfaren fagmann. Han var ryddig og seriøs, og han var en kollega man alltid kunne stole på. Bjørn Yngvar stortrivdes på jobb, men han huskes også for sin store ansvarsfølelse for familien sin. Kollegene beskriver han som engasjert og med ei positiv innstilling til alt rundt seg. Fremfor alt var han en glad gutt, med masse humor og den som alltid lo høyt. Bjørn Yngvar Haug ble 40 år. «Han huskes også for sin store ansvarsfølelse for familien sin» Steinar var glad i mennesker. Venner og kollegaer beskriver han som åpen og inkluderende, med stor omsorg for alle rundt seg, og han viste alltid vilje til å hjelpe andre. Steinar så det positive og humoristiske i det meste, og han var et naturlig midtpunkt i sosiale sammenhenger. Steinar Utne ble 35 år. «Åpen og inkluderende» Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Samtidig vektlegges forsvarlig forvaltning mer enn noen gang. Dette skulle medføre at det vi legger størst vekt på i vår organisasjon er en optimal forvaltning av Forsvarets personell og den kompetanse de besitter. For det er ikke mulig å forvalte kompetansen uten å forvalte personellet. Beholder vi personell, beholder vi kompetanse, mister vi personell mister vi kompetanse. All omstilling gir merbelastning på personellet. Mange har erfart det. Formelt er vi ferdig med omstillingen, nå er det kontinuerlig utvikling som gjelder. Forskjellen er det vanskelig å oppdage. Slik det ser ut nå som proposisjonen er lagt frem tyder mye på at en stor del av personellet i Luftforsvaret nå skal flyttes. Det rammer mange hundre ansatte og noen tusen familiemedlemmer. «KAN VI FORVENTE EN NY HANDLINGSPLAN FOR IVARETAKELSE?» Jeg forventer at den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet bruker mye tid på hvordan de nå skal forvalte sin viktigste ressurs. Det vil kreve økonomiske ressurser, fleksibilitet og aktive handlinger dersom festtalene skal erfares av den enkelte ansatte og deres familier. Regjeringen har gjort mye godt arbeid for å utvikle en plan for ivaretakelse av personellet (og familiene) før, under og etter operasjoner. Hva er planen for ivaretakelse av oss veteraner før, under og etter omstillingen? Usikkerhet, oppbrudd, flytting og nyetablering skal kombineres med fortsatt styrkeproduksjon hjemme og nye oppgaver i utlandet. Kan vi forvente en ny handlingsplan for ivaretakelse? Internt i Luftforsvaret kan mye gjøres for å ivareta personellet. Åpen og ærlig informasjon er en forutsetning for tillit til ledelsen. Også her er det behov for fleksibilitet og aktive handlinger. Men både du og jeg er viktige aktører i prosjekt ivaretakelse under omstilling. Ubetenksomt kan vi komme til å gi så mye negativ oppmerksomhet til omstillingen at det preger våre omgivelser og gjør at jobben blir tung å gå til. Da blir vi en belastning for andre. Men det er mulig å være ærlig om problemene og samtidig velge å bidra til å gjøre det beste ut av den situasjonen vi blir satt i. Enten vi fortsetter der vi er, flytter eller slutter i Forsvaret. Ved å yte kameratstøtte kan vi ivareta hverandre. På den måten kan vi være med på å gjøre jobben til et godt sted å være. Så lenge den varer. APRIL 2012 87 ∞ ∞ ∞ ∞ Stor MP-samling ∞ ∞ ∞ ∞ HV og Sivilforsvaret HV IMPONERT: Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, er tydelig på at Heimevernet er en ressurs som skal kunne brukes over hele landet. Her er Lund i samtale med major Ingvar Danielsen. Foto: KJELL RUNE HENRIKSEN AKTUELT FRA HEIMEVERNET HISTORISK ØVELSE Heimevernet i Cold Response ■ Totalt deltok HV med 1400 soldater og befal. ■ 1000 av disse fra HVs innsatsstyrker. ■ Innsatsstyrkene som deltok var Osprey/Varg fra HV-08 i Stavanger, Derby fra HV-02 i Oslo, Grebe fra HV05 Elverum, Gunnerside fra HV-03 Kongsberg, Polar Bear VI fra Rygge, Claymore fra HV-16 i Bjerkvik og Anklet fra SHV i Nord-Norge. ■ HV-16 hadde i tillegg med deler av stabsområde og to geværområder. ■ HV-styrkene var en del av en brigade som agerte som motstanderen til en multinasjonal styrke hvor Brigade nord inngikk. ■ HV skulle likevel «være seg selv» og trene på klassiske HV-operasjoner som objektsikring, overvåking og kontroll og enkle offensive operasjoner. HISTORISK: Kristine Kapperud og Stefan Bentzen tjenestegjør i kanontroppen til innsatsstyrke Polar Bear Aldri før har Heimevernets innsatsstyrker i sør og nord operert sammen på en øvelse. Det er også første gang HV har sendt soldater fra sør til nord i et slikt omfang. Øvelse Cold Response er inne i sin innledende fase, og ved Nato-kaia i Sørreisa i Troms fylke ligger «Hartland Point». Inne i buken på det 193 meter lange transportskipet står 300 HV-kjøretøy og utstyr til 750 HV-kvinner og menn. To busser ankommer til kaia, og ut kommer 88 APRIL 2012 soldater og befal fra innsatsstyrke Osprey/Varg som tidligere samme morgen møtte opp på Sola i Stavanger. De går om bord i båten, sjekker kjøretøyene og kjører rett ut i krigen. Om kort tid kommer innsatsstyrke Derby fra Oslo i samme ærend. – Dette er materiell som for få dager siden ble lastet opp i Fredrikstad, med anløp i Tananger ved Stavanger og Hommelvik ved Trondheim for ytterligere påfyll av materiell. Mannskapet var for bare få timer siden sivilister, langt unna her de er nå, opplyser major og logistikkoffiser Ingvar Danielsen i HV-16. Skryter av FLO. Danielsen legger ikke skjul på at planlegging og tilrettelegging av operasjonen har vært en utfordring. – Det er mye som skal kooridineres, og i den forbindelse vil jeg berømme det tette og gode samarbeidet med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). – De har bestilt båt og fly, og de har funnet løs- VI i HV-01. Foto: JONAS SUNDQUIST ninger som er både gode og rimelige for Forsvaret, poengterer Danielsen. Viktig ressurs. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, var selv til stede i Sørreisa. Hun la ikke skjul på at hun likte det hun så. – Jeg er kjempeimponert. Og det er jo artig å se og prate med dem som står her og er så klare for å etablere seg i felt og løse oppdrag. Vi må huske at det ikke er mange timene siden de møtte opp på flyplassen i Stavanger, understreker Lund. En forflytning av HV-personell fra sør til nord, som i dette tilfellet, håper hun Forsvaret vil få se mer av. – Ja, det håper jeg. En del av vårt konsept er at innsatsstyrker fra hele landet kan deployeres, i dette tilfellet fra sør til nord. Og vi kan gjøre det på kort varsel. Innsatsstyrkene er en ressurs som kan brukes over hele landet, poengterer generalmajor Lund. Godt fornøyd. – Panser! 200 meter! – Panser! 200 meter! – Lad våpen! Kristine Kapperud, Stefan Bentzen og deres medsoldater i kanontroppen gjennomfører drillen de har øvet og terpet på, gang etter gang. Og det faktum at de denne gangen trener i fremmed teig, langt fra distriktet de til vanlig opererer i, ser de på som en utfordring. – Det kommer til å bli spennende, og det kommer til å bli kaldt og vått. Men det virker som om vi får en del å gjøre, og det blir veldig bra, sier de. ■ Skribenten KJELL RUNE HENRIKSEN er innkalt presseog informasjonskonsulent i Heimevernet. APRIL 2012 89 nyttig fra HV TRER AV: Oberstløytnant Knut Nytun (bildet) ble i februar tidelt GIHVs plakett i gull for lang og tro tjeneste. Oberstløytnanten begynte sin karriere i HV i 1980 som instruktør i det ikke lenger eksisterende HV-10. Siden da har han steget i gradene og endte opp som skolesjef ved Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås i 2006. Oberstløytnanten har rukket å få med seg en stor del av HVs utvikling og har selv god tro på fremtiden. – Gitt at Heimevernet får de rammene de bør ha, ser framtiden absolutt lys ut, understreker han. – HV har på alle måter en viktig plass i Forsvaret. Foto: PRIVAT Ny sjef HV-16. Oberst Rune Solberg (bildet) overtok sjefstolen i Nord-Hålogaland HV-distrikt 16 etter oberst Sturla Bangstad. Solberg har tidligere blant annet vært sjef for Telemark bataljon og sjef for den norske stabiliseringsstyrken i Meymaneh i Afghanistan. Solberg beskriver sin nye jobb som veldig utfordrende og annerledes enn de jobbene han tidligere har hatt i Hæren. Spesielt fordi han nå skal ha bred kontaktflate ut mot sivile myndigheter. Foto: FORSVARET En fusjon mellom Heimevernet og Sivilforsvaret kommer neppe til å skje, skriver soldatrepresentant Christian Grahl-Madsen. «Går de aldri tom for stein?» HV-soldat Lars Kristian Albrigtsen (27) voktet leiren i Meymaneh da 150–200 demonstranter angrep i slutten av februar. HV og Sivilforsvaret Regjeringen vil vurdere en sammenslåing som ett av flere alternativer for å kunne utnytte samfunnets samlede ressurser best mulig når alvorlige hendelser oppstår. Umiddelbart fremstår tanken som forlokkende. Alle soldater i HV er godt kjent med Heimevernslovens paragraf 13, som hjemler utvidet tjenesteplikt i fredstid når det oppstår alvorlige hendelser. Tjeneste som støtter samfunnet i kritiske situasjoner oppleves både nyttig og givende, til tross for innkalling og tjenesteplikt under trussel om straff. Lars Kristian Albrigtsen er til vanlig med i innsatsstyrke Heron i HV-14. Nå er han grenader i Force Protection-kompaniet i PRT 18, i Security Platoon som vognkommandør. Laget til Lars Kristian har ansvaret for vakthold og sikring i og rundt leiren i Meymaneh, Afghanistan. 23. februar oppsto det demonstrasjoner etter at Koranen ble brent som søppel ved en amerikansk militærleir i Bagram. Måtte bruke makt. – Etter hvert som det ikke var mer å ødelegge, begynte demonstrantene å bevege seg mot oss. Steiner kom i hundrevis. Jeg husker jeg tenkte: Går de aldri tom for stein? De står jo på betong nå. Vi lot demonstrantene holde på i starten for at de skulle «brenne av litt krutt». Da de kom for nærme, viste vi tydelig at nå stopper dere! Flashbang, gummikuler, CS-gass og varselskudd ble brukt. Det hadde effekt, spesielt CS-gassen, fastslår han. Viktig trening. Etter tre timer roet folkemengden seg.– Vi var klare på at vi ikke skulle være med på å eskalere situasjonen. Treningen på filmskytebanen med HV-12 ble overført til praksis og det å trene på når man skal og ikke skal eskalere, bør ikke undervurderes. Dette var noe vi var veldig bevisste på da vi sto ansikt til ansikt med demonstrantene, forteller Albrigtsen. SIV IREN BRÆND, redaktør i HV-bladet De kastet stein i lang tid, demonstrantene som angrep leiren i Meymaneh. Foto: PRT MEYMANEH 90 APRIL 2012 ■ her & nå CHRISTIAN GRAHL-MADSEN Soldatrepresentant i Landsrådet for Heimevernet sitt arbeidsutvalg SAMLA: Agder og Rogaland MP-område er samla for fyste gong. Foto: TORE ELLINGSEN Stor øving For fyrste gong har militærpolitiområdet til områdesjef Roger Stensli vore på øving. Området vart oppretta i 2011 i forbinding med samanslåing av Agder og Rogaland HVdistrikt. Militærpolitiet i Forsvaret har dei siste åra blitt omorganisert og er no ein eining. Det vil seia at dei er ein eigen «fagfamilie» i Forsvaret. Heimevernet har den desidert største avdelinga på rundt 600 MP-soldatar og har eit godt samarbeid med resten av fagmiljøet. – Det er viktig å spela på kvarandre. Me har bra samarbeid med stasjonen på Madla som me låner instruktørar frå. I tillegg har me tre korporalar som er med på trening i maktutvøing. Me har fått mykje støtte frå distriktet og frå oberst Rolf C. Wold, distriktsjef i HV-08, fortellar major Roger Stenli. Nødverje og maktmidlar. Då Stensli var ferdig på politihøgskulen, søkte han seg inn i HVs da ferske militærpoliti. – Å væra områdesjef for Agder og Rogaland MP-område er ei interessant tenest der eg får påverke det faglege og arbeida med menneske. Spesielt det å få opp ei fagleg eining tykker eg er spanande, fortel han. På trening med MP-område har dei om lag 25 prosent rein militær øving, resten er fagleg. – Hovudfokuset vårt i år er å få alle soldatane gjennom trening i maktutøving. Det er særs viktig for MP-soldatane med tanke på nødverje og bruk av maktmidlar. PÅ ØVING: Områdesjef, major Roger Stenli, synast det å væra områdesjef for Agder og Rogaland MP-område er ei spanande og interessant tenest. Foto: TORE ELLINGSEN Me har også leksjonar i etterforsking og rapportlære, fortel majoren. Førebyggande. MP-område er eit støtteområde for sjefen, og støtter på fleire områdar. – Me driv mykje med etterforsking av disiplinærsaker. Er det ulovlig fråvær får me tak i soldaten som ikkje møtar, tek avhøyr og finn ut om det er straffbare forhold. I førebyggande samanheng er det viktig at me er synlege. Det kan få ned fråvær og disiplinærsaker. Me har fått tilbakemelding frå tillitsvalte og områdesjefar som ser viktigheita i kva me driv med, og det får orden i rekkene. Når me er inne på treningar, får me ofte i oppdrag å henta inn utstyr og våpen frå folk som ikkje vil levera det inn. Me driv også med mobilitetsstøtte, styrkebeskyttelse, handheve orden innan det militære under øvingar og samarbeid med utrykkingspolitiet i trafikken. – Det beste MP-oppdraget er når me får gode tilbakemeldingar frå andre sjefar, og når me har gjort ein god jobb der me har fått bruka vår fagkunnskap og kan gje ros vidare, seier han. ■ Skribenten TORE ELLINGSEN, kommunikasjonskonsulent i Heimevernet Heimevernet er en del av det militære forsvaret. Forsvaret har allerede en støttende rolle i forhold til å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Denne oppgaven er imidlertid ikke dimensjonerende, noe som betyr at oppgaven ikke skal være styrende for sammensetningen og innretningen av Forsvarets struktur. For HV betyr dette at det verken skal investeres i materiell eller i trening av soldater for å løse slike oppgaver. En fusjon mellom HV og Sivilforsvaret kommer neppe til å skje. En eventuell sammenslåing vil nok gjennomføres ved at Sivilforsvaret fratas en rekke oppgaver, som i sin tur tilføres HV. Oppgaver og oppdrag som mangler finansiering, har vært Heimevernets svøpe i uminnelig tid. Frykten for ubalanse i økonomien kan imidlertid ikke begrunne motstand mot en sammenslåing alene. Det ligger til ansvarlige politikere og etatssjefer å sørge for at den pålagte virksomheten blir tilstrekkelig finansiert. Det store spørsmålet er om samfunnet er tjent med at viktige oppgaver innenfor den sivile beredskapen overtas av HV, og om HV på den annen side er i stand til å påta seg et slikt ansvar. Den dypereliggende begrunnelsen for HV, og militærmakten for øvrig, er samfunnets behov for å lovlig kunne ta del i krigshandlinger etter folkeretten. Det er kun medlemmer av en stats væpnede styrker som lovlig og straffritt kan utføre krigshandlinger innenfor rammene av krigens regler. Mens vi likevel venter på krigen, kan det ha mye for seg at HV brukes til annet samfunnsnyttig arbeid. Slik er det allerede i dag, og denne ordningen må definitivt videreføres. Hvis HVs sivile oppgaver og ansvar ved alvorlige hendelser skal løftes, så må vi være trygg på at krigen og katastrofen ikke skjer samtidig. Tjenesteplikten i HV bestemmes hvert år av Stortinget. Mannskaper plikter å gjøre tjeneste inntil seks dager årlig, mens befal og spesialister kan pålegges opp til ni dager. Med denne tiden skal det godt gjøres å utdanne soldater til spesialiserte oppgaver innenfor sivil beredskap, og samtidig opprettholde de militære ferdighetene. Soldater uten militære ferdigheter er til liten nytte i det militære forsvaret. Når Politireserven spilles inn i vurderingen blir kinderegget komplett. Overraskelsen vil nok bli at en sammenslåing svekker både den militære og den sivile beredskapen. APRIL 2012 91 FLO AKTUELT FRA FLO 17 000 nye HK 416. Kolben er letter og slankere på nye HK 416 som leveres Forsvaret til høsten. - Våpenet vil oppleves lettere i bruk sammen med vester, sier prosjektleder fra Forsvaret logistikkorganisasjon/Landkapasiteter, major Rune Nesland-Steinor. – I tillegg har vi utbedret små detaljer slik som et forbedret pistolgrep og en sikringsmekanisme for reservesiktet. Anskaffelsen av de 17 000 Heckler & Kockproduserte HK 416 har et totalbudsjett på over 300 millioner kroner. SIGNATUR: Kontrakten ble signert i mars av sjef FLO/Landkapasiteter, brigader Bjarne Nermo og Senior Area Sales Manager, Wolfgang Römpp fra Heckler & Koch. Foto: BENEDICTE KILLI Foto: VEGARD GRØTT ■ her & nå ELISABETH NATVIG Flaggkommandør sjef for FLO stab Jeg gikk til jobben i FLO med blandede følelser, skriver flaggkommandør Elisabeth Natvig. Omdømme i forandring Strategisk sjøtransport multifuelovner. Hope kan i tillegg fortelle at det i følge beregninger vil bli brukt om lag 1,5 millioner liter drivstoff under øvelsen. Snaut halvannen times kjøring sør for Bardufoss ligger Bjerkvik tekniske verksted (BTV). Der FLO Forsyning Troms og Finnmark har ansvar for forsyninger, er BTVs oppgave å klargjøre de rundt 300 kjøretøyene som ble lånt ut til de utenlandske styrkene. – Siden juli har vi hatt det ganske hektisk, forteller oberstløytnant Knut Leikvam ved verkstedet. – Det ble mye overtid og helgejobbing. Og vi klarte det – akkurat. Under selve øvelsen disponerte verkstedet fire lag som drev reparasjon i felt. Et lag holdt til på Bjerkvik, mens de tre andre jobbet i felten under øvelsen. Der hjalp de styrkene med alt fra girkassetrøbbel til motorskift. Forsvaret har inngått ny beredskapsavtale for strategisk sjøtransport. Det er det nederlandske rederiet Spliethoff’s Bevrachingskantoor BV som har fått kontrakten, som hadde virkning fra 1. mars i år. Kontrakten ble lyst ut i hele EU, og det var stor interesse blant flere rederier. Avtalen strekker seg over to år med opsjon for ytterligere forlengelse i ett år om gangen i ytterligere to år. På og av. Kontrakten omfatter et RoRo-skip (roll on – roll off) som kan kalles ut på henholdsvis 10 eller 30 dager etter Forsvarets behov. Skipstypen har en konstruksjon der rullende last kan kjøres fra kaien og direkte om bord på skipet og av igjen. RoRo-skipet kan laste alle typer av Forsvarets kjøretøy, som lastebiler, busser, båt på henger, stridsvogner og andre beltekjøretøy. Forpliktet. Skipet er en del av Norges forpliktelse til NATO Response Force (NRF) og NATO sin Sealift Capalility Package. – Beredskapsavtalen gjør oss i stand til sende ut våre hurtige reaksjonsstyrker i henhold til gitte tidsfrister, samt at vi dekker våre forpliktelser internasjonalt, sier kapteinløytnant Morten Bérard-Andersen ved FLOs Transportoperasjonssenter. BENEDICTE KILLI, FLO-FLOW: Et fransk jegerkompani laster inn FLO-leverte forsyninger inn i FLO-leverte beltevogner. Foto: JOHANNES FÜRST Leverer 13. april avdelinger hadde et stort ansvar for gjennomførelsen av øvelse Cold Response 2012. STORT: Transportskipet har en kapasitet på rundt 3000 lengdemeter. Foto: SPLIETHOFF. 92 APRIL 2012 – Vi hadde kontinuerlige oppdrag som omhandlet alt fra kontorrekvisita til beltevogner, sier orlogskaptein Knut Hope, som sammen med oberstløytnant Stein Olav Kirkvik, oberstløytnant Steinar Strand og sjef og oberstløytnant Ulf Reiersen jobber i FLO Forsyning Troms og Finnmark. Fra operasjonssentralen på Bardufoss koordinerte de alle forsyninger under øvelsen. – Det fungerer ganske enkelt. Vi får inn bestillinger og leverer videre til en av våre fire logistikkbaser rundt om i øvingsområdet. Forsyningene ble så delt ut til de respektive avdelingene, fortsetter Hope. Land, sjø og luft hadde hver sin logistikkbase. Den siste logistikkbasen var Vertslandsstøttebataljon, som var FLOs eneste aktive avdeling i felt. I tillegg til å være en logistikkbase var bataljonens oppgave å gi støtte i form av sanitet, transport og ingeniørtjenester til forskjellige. Rundt 300 kjøretøy. FLO har til sammen lånt ut rundt 150 beltevogner, 100 feltvogner og 90 snøscootere til utenlandske styrker. Noen nasjoner har også hatt behov for vinterbekledning og – Spist sne. Fire dager før øvelsen var over, begynte det å roe seg for verkstedet. Da startet de forberedelsene til sluttfasen. I tre dager tok verkstedet inn, kontrollerete og fakturerete skader på over 230 kjøretøy. Både BTV og FLO Troms og Finnmark på Bardufoss hjalp til på begge sider under Cold Response. Og de fire mennene som sitter i forsyningssentralen vet at de hadde en viktig oppgave. – Du kan si det på denne måten: Uten oss hadde deltakerne på øvelsen kasta snøballer og spist sne, smiler oberstløytnant Stein Olav Kirkvik, mens kollegene humrer. ■ Skribenten JOHANNES FÜRST er presse- og informasjonsassistent i FLO FLO? Ikke den mest spennende og karrierefremmende jobben, tenkte jeg. Men er det egentlig slik? Forsvaret har noe av verdens mest moderne materiell, som FLO anskaffer og forvalter gjennom hele levetiden. Se for eksempel på fregattene eller de nye kampflyene som er på vei inn. Norge var en av de første nasjonene i Nato som knyttet seg til Afghan Mission Network i Afghanistan, som muliggjorde informasjonsutveksling mellom de ulike lands styrker på en helt annen måte enn tidligere. FLO er med andre ord en kompetanseorganisasjon som i mange tilfeller er spydspissen i anskaffelse og bruk av ny teknologi. I Forsvaret får vi tidlig i karrieren stort ansvar i forhold til materiell og personell. Ta bare skipssjefen på en Skjold-klasse MTB eller sjefen for en stridsvognstropp. Økt kompetanse og varierende tjeneste gjennom hele karrieren er en motivasjonsfaktor. Typiske eksempler på stillinger som er både ansvarsfulle og kompetansekrevende i FLO kan være prosjektleder for nye stridskjøretøyer til Hæren eller helikoptre til Sjøforsvaret. Hver eneste dag jobber vi målrettet for at materiellet vårt tilfredsstiller de krav til sikkerhet som er helt nødvendig for å understøtte operasjoner. Store øvelser som Cold Response er viktige for at vi skal få testet forsynings- og vedlikeholdstjenesten, og vi får satt materiellet på prøve under de mest krevende forhold vi kan finne. At materiellet vi anskaffer og forvalter skal brukes under meget vanskelige forhold i Norge den ene dagen, og under operasjoner i Afghanistan den neste, gir oss viktige erfaringer når vi skal videreutvikle og oppgradere det. Vi forvalter også informasjonssystemene som skal bidra til at Forsvaret kan operere nettverksbasert. «VI FÅR DAGLIG FORESPØRSLER FRA PERSONELL SOM ØNSKER Å JOBBE I FLO» Dette bringer meg tilbake til spørsmålet jeg begynte med, hvordan det kan ha seg at en organisasjon som løser så krevende oppgaver, har slitt med omdømme internt i Forsvaret. Jeg har ikke noe godt svar på det, men jeg konstaterer uansett at dette er i ferd med å endre seg. Vi får daglig forespørsler fra personell som ønsker å jobbe i FLO. Tar vi hensyn til alderssammensetning og avgang må vi rekruttere én person pr. arbeidsdag de neste fem årene. Det er en meget spennende utfordring og betyr gode muligheter for eget personell, samtidig som vi kan rekruttere medarbeidere med annen erfaring og kompetanse utenfra. Det er sunt for enhver organisasjon. Da jeg begynte i FLO, tenkte jeg at dette er en lite spennende jobb, jeg tok feil. FLO understøtter hele Forsvaret, derfor er det få steder man kan få et slikt innblikk i Forsvarets bredde, dybde og kompleksitet. APRIL 2012 93 annonse FOH AKTUELT FRA FOH TØFF BESLUTNING: Nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter, generalmajor Morten Haga Lunde, sier kostnader ikke var vesentlig i avgjørelsen - Riktig å fullføre øvelsen Selv om flyulykken rammet Forsvaret hardt, fortsatte likevel øvelse Cold Response. Nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter, generalmajor Morten Haga Lunde, opplyser til F at beslutningen ble tatt allerede torsdag kveld, samme dag som Herkules-flyet Siv var meldt savnet. Avgjørelsen var det ledelsen i Forsvarets operative hovedkvarter, sammen med øverste strategiske forsvarsledelse i Oslo, som tok. – Vi hadde ikke mye tid på oss til å diskutere dette frem og tilbake, hvis alle de involverte i øvelsen skulle kunne fortsette som planlagt. Selv om det var tøft, så ble det enstemmig besluttet at Cold Response skulle fullføres, sier Haga Lunde. 94 APRIL 2012 Treningsfokus. – Det var viktig å fortsette øvelsen. Vi måtte håndtere tapet, men samtidig fortsette å gjøre det vi skal. Øvelse og trening er essensielt i Forsvaret. Slik kan vi alltid være forberedt på de viktigste oppgaver, sier generalinspektør Finn Kristian Hannestad i Luftforsvaret. – Var det en måte å hedre de falne på? – Det var ikke i fokus når avgjørelsen ble tatt. Det er en fin tanke i ettertid, men det var ikke avgjørende da. Kostnader uvesentlig. Haga Lunde avviser at økonomiske faktorer var utslagsgivende i vurderingen. – Nei, siden vi var kommet så langt i programmet, så ville det kostet like mye uansett om vi avbrøt. Generalmajoren mener det var riktig å fortsette av flere årsaker. – Det er et beklagelig faktum at risiko er en del av militær virksomhet og offisersyrket. Etter ulykken skjermet vi de nærmeste berørte, mens det for resten av personellet var bra å fokusere på oppgaven de skulle løse i Cold Response, forteller Haga Lunde. Han roser både norske militære og allierte for innsatsen, i en operasjon som tok en uventet vending da Herkules-flyet forsvant. om Cold Response skulle fortsette. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Sikkerheten. Den multinasjonale samøvelsen involverte om lag 16.000 personer, i tillegg til store mengder materiell. Alle norske Herkules-fly ble satt på bakken samme dag som «Siv» forsvant. Først og fremst av menneskelige hensyn. – Når noe slikt skjer, er det viktig for nærmeste kolleger å kunne stoppe opp og ta inn over seg det som har skjedd. Men vi var ikke urolige for at det skulle være tekniske feil med de øvrige Herkulesflyene eller sikkerheten for besetningene, sier Haga Lunde, som har bakgrunn som navigatør i Luftforsvaret. Kun støtteelementet i Cold Response ble til en viss grad berørt av flyulykken og leteaksjonen. Selv om de norske Herkules-flyene sto på bakken de første dagene etterpå. – De store manøverne på land og i sjø gikk videre som planlagt. Letingen etter «Siv» isolerte vi som en egen operasjon. GRO ANITA FURREVIK [email protected] MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] APRIL 2012 95 ■ her & nå INI KURT PEDERSEN brigader sjef FF KKIS Vi må ut i avdelingene der de er og lytte til brukernes behov, skriver brigader Kurt Pedersen. AKTUELT FRA INI Krigen er i boks Den viktige kompetansen FK KKIS stilte sterkt på Cold Response 2012. Det gleder meg. Øvelsen var en glimrende arena for å trene på reelle scenarioer, bygge nettverk og, i fellesskap med grenene og våre allierte, finne frem til løsninger som gjør Forsvaret kapasiteter best mulig rustet til å løse sine oppdrag. Jeg er overbevist om at vårt personell returnerte med verdifulle erfaringer og økt kompetanse i sekken, noe som igjen vil komme hele Forsvaret til gode. Hva legger jeg så i økt kompetanse? At kompetanse er viktig for oss, er selvsagt ikke overraskende, vi er et kompetansesenter. Selv om FK KKIS er en leveranseavdeling under sjef INI skal vi fortsatt være en kompetansesterk organisasjon med dyktige fagfolk innenfor samband, teknologi og ledelsessystemer. Det er som spesialister på militær anvendelse av dette at vi skal gjøre en forskjell. Samtidig har vi behov for, og jobber hardt med, å tilegne oss enda mer operativ kompetanse. Da fienden skulle etablere sin kommandosentral under Cold Response, var det i konteinere levert av INI. LANGT LASS: Kaptein Jan-Egil Nordahl-Pedersen (i gul refleksvest) overvåker Som en endeløs orm av stål og brummende motorkraft ruller 11 vogntog ut porten, klare for en lang ferd mot nord med dyrebar last på planet. Vi er på Jørstadmoen en uke før oppstarten av Cold Response og 14 av Forsvarets nye, flyttbare kommandoplasskonteinere, hver av dem på nærmere fem tonn, sendes nordover for å sikre at har den røde styrken har de beste fasiliteter for å planlegge og lede sine operasjoner under årets vinterøvelse. INIs hurtige reaksjonsstyrke CIS Task Group (CIS TG) fikk tidlig oppdraget med å levere årets «situational forces headquarters» (SITFOR HQ), et arbeid de ikke tok lett på. Det er i SITFOR «fiendens» strategier legges. De skal gi styrkene som deltar på øvelsen, noe å bryne seg på. Da må man selvsagt ha gode fasiliteter, oppdaterte situasjonsbilder og det beste INI kan levere av kommando- og kontrollsystemer. 96 APRIL 2012 Tidlig på. – For oss startet egentlig vinterøvelsen allerede i januar, forteller CIS TGs sjef for oppdraget, kaptein Jan-Egil Nordahl-Pedersen. – Det var da vi formelt iverksatte oppdraget med å levere kommandoplassen hvor vinterøvelsens krigsspill i stor grad skal styres. Det er ikke lite som skal på plass. I tillegg til flyttbare, militære kommandosentraler, skal et ukjent antall meter fiberkabler, verktøy, sveiseutstyr, sperremateriell, adgangskontroll, aggregater og deployerbare kommunikasjonsmoduler være med. Mye av utstyret er høyt gradert og må følges av egne kurerer fra avdelingen. – Det er mye som skal planlegges, vedgår Nordahl-Pedersen. Alt fra hvilke systemer styrkene trenger, strømforsyning, hva slags tilkobling og informasjonsbærere de skal bruke til hvor den enkelte person skal sitte, planlegges ned til minste detalj. Ikke minst er det en enorm logistikkoperasjon å få alt trygt pakket, transportert og etablert, forteller kapteinen. «SOM EN FELLESAVDELING SOM SKAL STØTTE ALLE FORSVARSGRENER» JAN-EGIL NORDAHL-PEDERSEN, KAPTEIN Først inn – sist ut. – Fasene før og etter en operasjon er viktige for oss. Vi må tidlig inn for å etablere det strategiske sambandet og øvrige fasiliteter som trengs for å styre og lede militære operasjoner. Deretter, når operasjonen avsluttes, skal vi ta det hele trygt hjem igjen. Derfor er oppdraget under Cold Response ikke bare en leveranse til SITFOR. Det er også svært relevant øving for oss, understreker kapteinen. Han har det siste året bidratt i planarbeidet med kommandoplasser til støtte for både Libya-operasjonen, Orion-bidraget i Adenbukta og løpende oppdrag i Afghanistan. – INI må til en hver tid må ha personell som er utdannet og trent for å ivareta den beredskapen innsatsforsvaret krever. I forhold til Cold Response er det viktig å se hvordan utstyret vårt fungerer lastingen av Forsvarets flyttbare og høyteknologiske kommandoplasser Foto: SINDRE SØRHUS under tøffe vinterforhold. Som en fellesavdeling som skal støtte alle forsvarsgrener, har vi også stor nytte av å trene sammen med ulike forsvarsgrener og allierte nasjoner, mener Nordahl-Pedersen. Her er det ingen «one size fits all» og INIs utsendte fikk i så måte god effekt ut av samtreningen med Hæren. Nødvendig samtrening. – Det er første gang vi opererer med deployerbart SITFOR, og jeg er meget godt fornøyd med støtten vi har fått fra INI, sier sjef for SITFOR, oberst Morten Kolbjørnsen. – Det var riktignok behov for noen justeringer innledningsvis, da kommandoplassen bar preg av å være skreddersydd for Luftforsvaret, forteller han. Ikke så rart, kanskje, med tanke på at materiellet nylig er brukt skarpt til støtte for både F-16 og senere Orion. Men den medfølgende INIstyrken fremviste i følge SITFOR-sjefen stor fleksibilitet og operasjonsrommet ble snart «omprogrammert» til å møte Hærens behov. – Vi har også fått god støtte fra INIs ingeniører i forbindelse med testing av systemer som gjøres under øvelsen, opplyser Kolbjørnsen, som ser en klar merverdi av å ha med ingeniører og teknikere ute i felt. – I et stadig mer høyteknologisk Forsvar er det en vinn-vinn situasjon både med tanke på å kunne utvikle optimale løsninger, håndtere feil underveis og ikke minst være godt samtrent for å raskt kunne deplyoyere ut hvor som helst i verden, konkluderer han. ■ Skribenten HILDE LINDBOE er kommunikasjonsrådgiver i INI «DET ER VIKTIG AT KOMPETANSEN VÅR TILFLYTER FORSVARET» I sum driver FK KKIS styrkeproduksjon på tre operasjonslinjer, utdanning, utvikling og operative leveranser. Relevant kompetanse sikres blant annet ved å rullerere personellet på en slik måte at vi nyttiggjør oss ferske erfaringer fra pågående operasjoner inn i vårt utdannings- og utviklingsarbeid. Vi løser løpende oppdrag i inn- og utland og med en opprettholdelse av dagens nivå vil hver eneste militært ansatte i INI ha vært ute i internasjonale operasjoner en eller flere ganger innenfor de neste seks-syv år. Jeg kom selv nylig hjem fra et besøk ved den afghanske hærens sambandsskole, hvor vi driver opplæring av afghanske sambandsinstruktører. Sagt på en annen måte; vi tar med oss akkurat det samme som vi gjør her hjemme og og løfter det ut i operasjonsområdene. Det er viktig at vår styrke – kompetansen vår – tilflyter Forsvaret på en effektiv og direkte måte. Det betyr at vi må ut til avdelingene der de er. Vi skal ut og lytte til brukernes behov. Som fagpersoner skal vi fremstå med tyngde og integritet, vi skal være den foretrukne samarbeidspartner og rådgiver. Jeg mener vi er på riktig spor! APRIL 2012 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1988 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist Lusekoftens rolle i norsk politikk SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no Oslo fredag. Etter avsluttet konsentrasjon og oppklaring av telefonkatalogens forsidemotiv, hadde Flåklypa Tidende en privat samtale med den synske Mysil Bergsprekken på hans hybel i Bjerregaardsgate 14. Her fremkastet Bergsprekken noen tanker som er så interessante at vi finner det uforsvarlig ikke å bringe dem videre. Utgavesjef Etter å ha sluppet to sukkerbiter i kaffekoppen, uttalte Mysil Bergsprekken: – Hver gang våre politikere ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør ifører seg lusekofter og reiser til Stange, blir det flere avgifter og høyere skatter! Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af @ fofo.n o Ond sirkel Mange av våre abonnenter har etter den siste portoforhøyelsen fulgt opp sine forsendelser med personlig fremmøte hos adressaten for å forvisse seg om at de dyrt frankerte brev er kommet vel frem. Vi forstår fullt ut at mange i dag ønsker å kontrollere en postal forsendelse i en tid hvor portoen er skyhøy. Således hadde vi i redaksjonen så sent som i går besøk av flere personer som alle var ute i dette ærend. Da slike hyppige besøk i avisen nødvendigvis også fører med seg mye prat og kaffekoking i sportsredaksjonen, ber vi abonnentene spare oss for den slags kontroller i fremtiden. Saken kan for eksempel løses ved at vi sender kvittering for mottagelsen. Men dette reiser i sin tur et nytt problem, idet også vi gjerne vil ha en bekreftelse på at vår kvittering er kommet frem. Dermed er vi inne i en ond sirkel, fordi den som har fått kvitteringen og bekrefter dette postalt, gjerne vil forvisse seg om at bekreftelsen er kommet frem, slik at vi igjen kan bekrefte at hans bekreftelse er mottatt. La ikke den nye portoforhøyelsen drive oss til vanvidd! Frimand Pløsen, Sjefredaktør Vis måtehold! Vi skal ikke i vår påskeutgave være moralister og heve pekefingeren i været mot alkoholen. Det er nok å nevne at vi på nært hold temmelig ofte har kunnet iaktta bananlikørens innvirkning på en av våre egne medarbeidere. Man kan gjerne hygge seg med et lite glass hjemme eller på høyfjellet, men et visst måtehold bør følges! GOD PÅSKE til alle våre lesere! HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 98 APRIL 2012 Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Designer Den synske Mysil Bergsprekken under samtale på hybelen i Bjerregaardsgate 14, Oslo. Påskeservice for svensker Da det ved påsketider er 330 år siden Brømsebro-freden med Sverige ble undertegnet, vil Flåklypa Tidende markere dette med en spesialspalte for svensker fra Värmland og Bohuslän som befinner seg på påsketur i Norge, slik at disse kan trives og føle seg hjemme. Tänkvärda ord Vår «Modern konst er som vårt dagliga bröd; något upptas av organismen, medan merparten går rakt ner i dass!» (Disponenten Rudolph Blodstrupmoen, Christiania Mask- & Svampkontroll ur ett forhör vid Romerike Poliskammare, mars 1988.) Sågverksarbetare Bertram Nufsefjord hørde i går göken hos sin urmakare i Dalänget. – Sångfågeln som hoppade ut ur lådan frisk ock kry vid ettsnåret, gol en gång, berätter Bertram upprymd i telefonen i morse. NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: 77 89 69 99 0580 6999 906 25 318 TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 [email protected] NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 n e h @ fofo. n o Journalist MARTE BOYE HAAKONSEN 23 09 20 38 mbh@ fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 g h k @ fofo.n o Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør Les bladet på www.fofo.no TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no tappenstrek Gymsalen på Åmot ungdomsskole er full av madrasser. Birken-deltakerne ankommer, ville i blikket. I morgen skal vi kjempe oss over fjellet sammen med tusenvis av andre. Vi skal slite og hate på alt fra Nato-planker til årets nyeste glassfiberski. Og dette gjør vi frivillig! Vi betaler til og med for det. Mine romkamerater snorker, svetter og fiser. Syv-mannsrommet på rekruttskolen var rene luksussuiten i forhold. Men selve rennet er ikke formålet for alle her. – Jeg kan ikke gå i år på grunn av en skade, forteller mannen på nabomadrassen. – Jeg overnatter her bare for å oppleve den gode stemningen! (mbh) Neste nummer: 2. mai
© Copyright 2024