Aktuelt
FORSVARETS FORUM Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 AKTUELT Sunde vil fornye SIDE 16 UTLAND 20 år etter Muren SIDE 46 FRILUFT Traff blink på elgjakt SIDE 60 NR 11 09 NOVEMBER ET SPØRSMÅL OM RETURUKE 49 annonse RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO F • FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2009 B BLAD INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- LOJALITET En sluttet, en ble tvunget til å gå, en føyde seg, mens en er skviset mellom jobb og familie. SIDE 30-37 annonse 2 NOVEMBER 2009 F annonser F NOVEMBER 2009 99 annonse F NOVEMBER 2009 3 TITTEL: «WIND». OLJEMALING PÅ TRE, 40 X 40 CM aktuelt Et annet bilde Billedkunstneren Per Fronth dro til Afghanistan. Nå viser han frem sine inntrykk. 20 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt utland kultur Foto: ARNE FLAATEN 4 Foto: ARNE FLAATEN Shabana for Forsvaret General i manesjen Nye toner Standup-artisten er klar med nytt show – ikledd FN-beret og uniform. 64 Forsvarssjef Harald Sunde vil ha fornyelse. Han skjønner at folk er lei omstilling. 16 NOVEMBER 2009 F Vigleik Eide var i begivenhetenes sentrum, som sjef for militærkomiteen i Nato, de dramatiske høstdagene i 1989. 46 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ. ARNE FLAATEN OG TORBJØRN LØVLAND. redaksjonelt Ta vare på hverandre – Ta vare på hverandre, sa general Harald Sunde da han tiltrådte som forsvarssjef. Jeg hørte ham si det seks ganger den dagen, i taler, på et pressemøte og i studioer utover kvelden. Dette enkle utsagnet gjorde meg faktisk glad, og det fikk meg til å tenke på noe marineprest Georg Jokstad skrev i en kronikk i F for mer enn to år siden. innhold ■ 10 12 12 14 14 26 30 AKTUELT Null alkohol gir mindre refs Invalide får fortsette De viktigste budsjettallene Vil fortsatt passe på Forsvaret Bytter vingene på F-16 Kanskje kommer NH-90 Dokument: Lojalitet i Forsvaret ■ TEKNIKK OG VITEN 42 Klart for volt-skudd 45 Hever historisk ubåt ■ UTLAND 51 Sårbare forhold i Irak ■ 13 15 29 48 50 59 MENINGER Kommentar nå: Aslak Bonde Akkurat nå: Per Sverre Opedal Livet: Erik Leo Mørtsell Kronikk: Nils Morten Udgaard Utsyn: Jahn Otto Johansen TMO-kommentar: Styrk Nordstrand Sjefer forventer lojalitet fra underordnede, at de følger ordrer og gjennomfører de oppgaver de har fått tildelt. Under overskriften Vi trenger gjensidig lojalitet, skrev orlogskaptein Jokstad at lojalitet også må gå nedover i rekkene – til dem vi har ansvar for – og bortover i rekkene – til dem vi er på lag med. «Noen sier at det i Forsvaret smiles oppover og spyttes nedover. Er det slik vi har det og ønsker det,» spurte Jokstad, og fortsatte: «Som etisk rådgiver ønsker jeg svar på følgende spørsmål: Hvilke lojalitetsprinsipper er det Forsvarets ledelse legger opp til? Og hvilke lojalitetsprinsipper er det den politiske ledelse i Forsvaret ønsker at vi skal stå for?» «DETTE ER ET VANSKELIG TEMA SOM INVOLVERER FØLELSEN AV BLI OVERSETT, SVIKTET OG TRÅKKET PÅ» I fjor fulgte Jokstad opp med en artikkel i feltprestkorpsets tidsskrift «Pacem». Han syntes ikke at Forsvarets politiske og militære ledelse hadde tatt imot ballen da han utfordret dem. Dette er et vanskelig tema som involverer følelsen av bli oversett, sviktet og tråkket på. Derfor er det ikke så lett å snakke om det, heller. I drøyt et år har vi arbeidet med en reportasje – og kommet i kontakt med mange som har hatt slike vonde opplevelser. De fleste har likevel ikke ønsket belastningen med å presentere dem offentlig. Det har jeg forståelse og respekt for. Samtidig er jeg takknemlig for at noen har valgt å stå fram med sine vanskelige opplevelser i denne utgaven av F. Takk også til arbeidslederne som har møtt kritikk på en konstruktiv måte! Forsvarssjef Sunde mener det må være lov å gjøre feil. I et større intervju i dette nummeret sier han: – Skal vi gjøre en jobb vi er stolt over, må vi være motiverte, vi må lede, og vi må ta vare på hverandre. Det skaper kommunikasjon; det gjør at vi snakker med hverandre om de viktigste tingene og skaper en plattform for gode løsninger. ■ SPORT OG FRILUFT 60 Bli med på elgjakt ■ KULTUR 64 Militær barnebok på norsk 66 Ørland får Melodi Grand Prix Kanskje var det et slikt svar Georg Jokstad hadde håpet å få da han utfordret forsvarsledelsen for to år siden? ■ FASTE SPALTER 6 8 9 11 38 52 54 55 58 62 67 70 71 73 Sideblikk Nyhetsbildet Det skjer i november Fire kjappe: Thomas Berg Portrett: Jan Eirik Finseth Forsvaret og jeg: Marte Gerhardsen Holdt! Hvem der? Miniportrett: Tor Eystein Sæther Svar skyldig Helsetips Språkspalten Kryssord Hodebry Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. OKTOBER Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. MEDLEM AV European Military Press Association F NOVEMBER 2009 5 sideblikk Vinteren 1993 reiste både video- og fotoavdelinga til Forsvarets rekrutterings- og mediesenter (FRM) til Trøndelag for å følgja ein veteranbilklubb gjennom ein heil dag. Ein i avdelinga var Espen Grande Tuft. Den unge fotosoldaten fekk bruk for kunnskapen han hadde lært i Forsvaret. – Me fotografane fekk klar beskjed om å vera ute i «felten», sjølv om det ikkje var så mykje 6 NOVEMBER 2009 F action på gang. Det blei ein del daudtid, men me lærte mykje i denne perioden. Til dømes korleis ein skulle jobba som fotograf og samstundes halda på den journalistiske integriteten. Å berre møta opp og fotografera var ikkje godt nok. Me skulle leggja ein god del arbeid ned i bileta, fortel 36åringen. På biletet ser ein venstrehanda til Grande Tuft. Han forevigegjorde augeblikket hengjande over panseret på Willys MB-jeepen i fart. – Eg hugsar at eg var svært oppteken av kva videogjengen haldt på med på denne reportasjeturen. Eg var jo ein ung 20-åring som hadde stor interesse for fotografering. Og det har eg framleis, seier han. Fotografen fekk forlenga engasjementet sitt hos FRM med eit halvt år før han flytta til USA. Dei siste ti åra har Grande Tuft vore leiar for designbyrået Tuft and Co. i California. Grande Tuft fortel at han og medfotografane var kreative og leikne då dei blei sendt ut for å dokumentera Forsvaret sine aktivitetar. – Eg hugsar at det var ein regnvêrsdag i Trøndelag, men ikkje så mykje meir. Me fekk no i alle fall ein del ut av dette oppdraget, seier han. VIDAR HOPE [email protected] FOTOGRAFEN Espen Grande Tuft (36) Vernepliktig fotograf i Forsvarets rekrutterings- og mediesenter i 1993/1994. I dag arbeider han med design i California. Både sjåføren og dachshunden var over snittet interessert i gamle, militære køyretøy. Bikkje med turbo F NOVEMBER 2009 7 Foto: ARNE FLAATEN nyhetsbildet NY STATSRÅD PÅ PLASS: Forsvarsministerens kontor var fylt til trengsel da Anne-Grete Strøm-Erichsen etter fire år takket av og hilste sin etterfølger Grete Faremo velkommen. Faremo har tidligere vært bistandsminister, justisminister og olje- og energiminster. De siste 13 årene har hun arbeidet i næringslivet, så det er en forsvarsminister med bred og lang erfaring som nå tar kommandoen i Ledelsesbygget på Akershus festning. Eskortert av departementsråd Erik Lund-Isaksen ble hun introdusert for sine nærmeste medarbeidere i embetsverket. I den politiske ledelse av departement fortsetter statssekretær Espen Barth Eide og politisk rådgiver Ragnhild Mathisen. Grete Faremo har tidligere ikke jobbet innen forsvarssektoren, men hun ga uttrykk for at hun gledet seg til å ta fatt på en ny og spennende jobb. «Vaktskiftet» ble sendt direkte på tv, og den tradisjonelle nøkkelseremonien fikk oppmerksomhet fra et stort mediekorps. Etter bare to dager på jobb gikk turen til Slovakia og Natos uformelle forsvarsministermøte i Bratislava. I en hilsen til de ansatte i Forsvaret takker Anne-Grete StrømErichsen for mange gode minner, lærerrike og spennende opplevelser. Hun peker selv på Langtidsplanen for Forsvaret som sin viktigste politiske beslutting som forsvarsminister. Politisk rådgiver Ragnhild Mathisen slår følge med Strøm-Erichsen til nytt departement og blir statssekretær. (ee) 20 år siden 8 50 år siden ■ Vi blir haldne for narr, torna tillitsvalt Frode Lauareid ved Garnisonen i Sør-Varanger. Eit halvt år etter at arbeidet med å skaffa ny oppvaskmaskin skulle ha starta opp, hadde det framleis ikkje skjedd noko. – Det vitnar om total mangel på respekt for tillitsmannsapparatet, sa Lauareid. ■ Ubåten i Noreg var 50 år, og jubileet skulle feirast med brask og bram i Bergen med kong Olav som heidersgjest. Tilskot til bygging av ein undervassbåt blei føreslått for Stortinget i 1902. Men det tok heile fem år føre politikarane var klare for prosjektet, og først i 1907 kom det første tilskotet. ■ Forsvarets eigne berekningar viste at militær støtte til olympiske leikar på Lillehammer kunne koste vel 70 FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 23, millionar kroner. Full innsats frå 4. november 1989. 3000 militære, med maksimal utnytting og personell i 30 dagar, var det OL-arrangørane skulle få. Men del av denne berekninga var at Forsvaret skulle få betalt for tenestene. ■ Alt personell i Marinen blei invitert til å delta i noko så spenstig som ein FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr landsomfattande hobbykonkurranse. 22/23, 9. november 1959. Hovudføremålet var å aktivisere hobbyverksemda, men ein tok og sikte på å verkeleg vise sivilbefolkninga kva som hendte i sektoren. Arrangørane hadde ikkje oversikt over kva premiane skulle vera, men lova at det skulle bli «gjeve greier». NOVEMBER 2009 F dette skjer november ∞ NOREG NESTE: Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen vitjar alle medlemslanda i Nato, i november er det Oslo sin tur. Foto: NIDS/NATO MEDIA LIBRARY Nato-sjefen til Oslo Nato sin generalsekretær Anders Fogh Rasmussen kjem til Oslo 5. november. Programmet omfattar både konferansen «Army Summit 09» på Akershus festning, frukost med statsministeren og eit foredrag på Universitetet. I mange år heitte det landmaktseminaret. No er programmet utvida, og hærkonferansen rettar seg i stor grad mot eksterne miljø. Tema i år er korleis aukande energibehov og klimaendringar på sikt vil påverke tryggleikspolitikken. – Her er både nasjonale og globale utfordringar. Stikkord som nordområda, Noreg som energileverandør, konfliktar og kamp om ressursar, vassmangel og folkevandring, seier Brede Hertzenberg, som er kommunikasjonsrådgjevar i Hæren. Han reknar med at 200 vil følgje konferansen i Ridehuset. Kanskje mest folk frå Hæren, men og forsvarspolitikarar, folk frå akademiske miljø og andre interesserte. Industrien er i år invitert med, til dømes Shell og Gassco. Og Anders Fogh Rasmussen (56), han blir nok eit ekstra trekkplaster, sjølv om han ikkje følgjer heile konferansen. Dette blir hans første besøk i Noreg sia han tok over som generalsekretær i Nato i august. Også statsministeren, statsråden og forsvarssjefen er venta å være til stades. MØTE & SEMINAR KULTUR 5-6/11: Hærkonferansen i Oslo. 9/11: Seniorforskar Nina Græger på Oslo Militære Samfund om nye konstellasjonar i europeisk tryggleikspolitikk. 10/11: FFI-forum: Verifiserbar nedrustning – vegen mot ei verd fri for kjernevåpen. 16/11: Seniorforskar Øystein Tunsjø om Kina i Oslo Militære Samfund. 17-18/11: NSM-konferanse i Oslo om IKT-truslar. 19-20/11: GIL sitt leiarskapsseminar på Luftkrigsskolen. 23/11: Forskar Håkon Lunde Saxi om norsk og dansk kurs i forsvarspolitikken. 1-2/12: Styringskonferanse på Akershus festning. 4-6/11: Luftforsvarets musikkorps med Hoboister og Birfedlere på Røros, Steinkjer og i Olavshallen. 5/11: Forsvarets musikkorps Nord-Noreg og Harstad kulturskole med Thorbjørn Egner-viser i Harstad kulturhus. 12-11: Utdeling av Forsvaret sin pris for god arkitektur. 12-15/11: Olsenfestivalen på Akershus festning. 13/11: Mother Earth, ridehuset på Akershus festning med Stabsmusikken. 14/11: Dance With a Stranger og Marinemusikken på Akershus festning. 19/11: Tante Saluti, Forsvarets musikk i Harstad kulturhus, dagen etter på Sortland. – Vi skal også ha ein demonstrasjon utandørs for å vise militære kapasitetar, med folk frå spesialstyrkane og Telemark bataljon. Her skal vi vise utstyr, og det blir høve til å snakke med soldatane, seier Hertzenberg. Frå Statsministeren sitt kontor får vi opplyst at Fogh Rasmussen – som har bede medlemslanda om auka ressursar i Afghanistan – skal ha frukostmøte med Jens Stoltenberg fredag 6. november, og det blir etterpå halde ein pressekonferanse. Det blir møte med forsvars- og utanriksministeren, og generalsekretæren rekk og eit foredrag på Universitetet og eit vitjing på Stortinget før han reiser heim. TORBJØRN LØVLAND [email protected] ØVINGAR 20/11: Luftforsvarets festkonsert i Olavshallen. 21/11: Familieførestilling med Marinemusikken i Bakkenteigen. 25/11: Auksjon på Hovemoen. 27/11: Venelagets ynskjekonsert i Grieghallen. 28/11: Stabsmusikken lager franske kammertonar i Ridehuset på Akershus festning. 2/12: Julekonsert med Marinemusikken og Solveig Kringlebotn i Tønsberg domkyrkje, deretter Halden, Larvik, Sarpsborg og Horten. 3/12: Brigade Nord sin julekonsert med Forsvarets musikkorps Nord-Noreg og Christian Ingebrigtsen i Istindportalen. 5/11–16/12: Første fase britisk Clockwork, helikoptertrening på Bardufoss. 9-13/11: Øving Gråmauk i 2. bataljon på Skjold. 9/11–4/12: Sveitsiske F-18-fly på nattøving på Ørland. 15-20/11: Øving Blå Rev for stab Brigade Nord, i samarbeid med Torden Mink og Frøy i Setermoen skytefelt. 23-27/11: Gardeøvinga Ymer. 24/11–6/12: Øvelse Flotex Silver. ANDRE HENDINGAR 7/11: Omval i Afghanistan. 9 – 10/11: Forsvarssjefen besøker Troms. 15 – 20/11: Forsvarssjefen i USA. november er minnedagen for omkomne i Forsvaret. Hovudmarkeringa er på Akershus HUGS: 15.festning, men det er og lokale markeringar. F NOVEMBER 2009 9 tall 4,4 millioner kroner betalte Forsvaret i morarenter og inkassogebyrer i fjor. Forsvarets operative evne er ikke styrket, og øvingsaktiviteten er redusert, påpeker Riksrevisjonen blant annet i rapporten for statsregnskapet 2008. Avtroppende politisk rådgiver Ragnhild Mathisen sier at innføring av dataløsningen FIF 2.0 ble mer krevende enn forutsatt, og det har gitt dårlig fakturaflyt. Når det gjelder forvaltning, er det gjort store fremskritt, og bildet av øvingsaktiviteten er ikke en generell nedgang. Forsvarsbygg har styrket internkontrollen, og innkjøpsvirksomheten legges om fra 1. januar 2010. – Vi skal ha god økonomistyring i Forsvaret og tar Riksrevisjonens merknader til meget alvorlig, sier Mathisen. 15 kilometer ny vei fra Blåtind skytefelt til E6 nær Heia i Troms er nå ferdig, og i høst fikk firmaet Målselv Maskin også hovedentreprisen for tolv kilometer vei videre inn mot Mauken skytefelt, inklusiv en tunnel. Når sammenbindingen er fullført i 2011, har nevnte firma bygd for 179 millioner kroner. Forsvaret kan dermed manøvrere langs en veiakse mellom de to skytefeltene. Den siste biten av sammenbindingen blir en bru over E6 for tunge kjøretøyer, som ennå ikke er lagt ut på anbud. 156 millioner kroner brukte Forsvaret til drift og vedlikehold av administrative kjøretøy i 2008. Nå ønsker Forsvarsstaben å få ned kostnadene. – Forsvarsstaben har som del av Forsvarets arbeid med kontinuerlig forbedring og effektivisering startet en analyse av bruk og drift av Forsvarets drøyt 1500 administrative kjøretøy. Tiltak som vil bli vurdert, er å redusere antall biler, vurdere overgang til mindre kjøretøy, redusere utstyrsnivå og variantbegrensning knyttet til bilmerker og modeller, herunder utslippsnivå, forteller oberstløytnant Karl Petter Young i Forsvarsstaben. Det er også et mål å utnytte kjøretøyparken bedre ved å opprette kjøretøypooler. 1000 vaksiner har Forsvaret foreløpig fått mot svineinfluensa. De er delt ut til militæravdelinger over hele landet, forteller lege Håkon Lund i Forsvarets Sanitet. Vaksinene deles ut etter en prioriteringsliste laget av Forsvarets operative hovedkvarter. Øverst på listen står helsepersonell etterfulgt av avdelinger hvor fravær kan gå ut over den operative evnen. Personell som deltar eller skal ut i internasjonale operasjoner, har plikt til å la seg vaksinere. – Forsvaret har sendt en forespørsel om 10 000 vaksiner for å kunne dekke de viktigste avdelingene. I løpet av halvannen måned håper vi dette skal være på plass, sier Lund. Han håper å kunne tilby vaksine til alle i Forsvaret så snart som mulig. 10 NOVEMBER 2009 F Fest uten refs Alkoholfritt øl er en årsak til at færre norske soldater refses i internasjonale oppdrag. Når norske soldater går på bar i Afghanistan, er det verken Guinness eller eksportøl det går i. Det sterkeste som serveres, er alkoholfritt øl, av typen Becks. – Og det klarer vi oss fint på. Den er et veldig godt alternativ, sier oberst Kurt Gimre. Han er kontingentsjef for de norske soldatene i Afghanistan. Kan gis tillatelse. Generaladvokat Arne Willy Dahl er i hvert fall ikke i tvil. Sammenlignet med Bosnia og Kosovo-oppdragene på 90-tallet er antallet refselser gått ned med 90 prosent. – Det er helt opplagt at alkoholforbudet i Afghanistan er en hovedårsak til færre refselser, mener Dahl. Både i leieren i Meymaneh og Mazar-eSharif er det strengt forbudt for de norske soldatene å nyte alkohol. Også de norske offiserene ved hovedkvarteret i Kabul har forbud. Ved spesielle anledninger kan det imidlertid gis tillatelse til to enheter alkohol per person – det vil si to flasker øl i størrelsen 0,33 liter. Stadig på vakt. Det er ifølge kontingentsjef Gimre heller ikke mange som griner på nesen av å ikke kunne ta seg en øl med alkohol. – Hverdagen griper den enkelte. Når vi vet at det er kolleger ute i skarpe oppdrag, vil vi som har fri, ikke feste med alkohol. Da er vi mer giret på å rykke ut edru hvis det er kolleger som trenger hjelp, sier Gimre. – Har dere hatt noen problemer med alkoholforbudet så langt? – Jeg har ikke opplevd et eneste problem med dette, ei heller refset noen så langt, sier Gimre. Nordmenn som bryter med forbudet, risikerer hjemsendelse eller refselse. ■ Maks refselse for en soldat er 20 ganger tjenestetillegget på 145 kroner, altså 2900 kroner. Som oftest er en refselse på mellom 500 og 1000 kroner. ■ Maks refselse av befal er 50 ganger tjenestetillegget, altså 7250 kroner. ■ De aller fleste sakene avgjøres med bot, men også arrest, irettesettelse og frihetsinnskrenkning brukes. ■ På grunn av manglende rapportering fra avdelingene er det bare fra årene 2006 og 2007 at generaladvokaten mener antall refselser i Forsvaret gir et riktig bilde. I 2006 var det 494 refselser. I 2007 var det 561 refselser. Tallene for 2008 er ikke klare. ■ Ulovlig fravær og alkohol er hovedårsaken til flertallet av sakene, og de aller fleste som refses, er vernepliktige soldater. ■ I ni av ti tilfeller der det utdeles refs, gjelder refselsen en vernepliktig. ∞ ALKOHOLFRITT: Flaskene som fenrik Vegar Haave og kontingentsjef Kurt Gimre i Afghanistan holder i hendene, er av den alkoholfrie sorten. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN Tyskerne får drikke. I den norske leieren i Mazar-e-Shariff holder en stor tysk avdeling også til. Der er det ikke alkoholforbud. Det er det heller ikke ved andre nasjoners avdelinger. – Soldater som har fri fra tjenesten, har tillatelse til å drikke maks to flasker med 0,33 liter øl i løpet av to timer fram til klokken ti om kvelden, forteller oberstløytnant Michael Weckbach ved den nordlige kommandoen i Afghanistan. Han legger til at hvis tyskerne hadde opplevd alkoholen som et problem, ville de sørget for at den ble fjernet permanent. Straffetiltakene er også harde hvis reglene brytes: hjemsendelse eller en månedslønn i bot. – Soldatene vet at de vil bli straffet om de bryter våre alkoholregler, derfor har vi nesten ikke hatt problemer med dette, sier han. PAAL RAVNAAS [email protected] Kastet kniv på kollega En offiser kastet kniv mot en kollega. Nå er han refset Foto: FORSVARET Refs 4 kjappe om: Kampflybase Navn: Torgeir Berg (45) Stilling: Oberstløytnant i Forsvarsdepartementet Aktuell: Utredningsleder i arbeidet med å velge kampflybase – Hva legger du mest vekt på når du gir politikerne grunnlag for å velge base? – Det er viktig å være klar over at det ikke er jeg som gir politikerne et grunnlag, men embetsverket. Det jeg legger vekt på som utredningsleder, er at vi klarer å frembringe, sammenstille og formidle den informasjon som er nødvendig. – Er Forsvarets folk ute av stedsvalget, ved at bare det politiske nå gjenstår? – Forsvarets folk er absolutt ikke ute. Dette utredningsarbeidet skjer under ledelse av Forsvarsdepartementet, men vi besitter selvsagt ikke all den kompetanse som er nødvendig for å klarlegge alle forhold. Vi er derfor helt avhengig av råd og innspill fra blant annet Forsvaret. – Stiller Evenes med et handicap fordi dagens flystasjon er «sovende»? – Ikke i utgangspunktet. Det vi ser er at alle lokaliseringsløsninger har fordeler og ulemper knyttet til seg. Ulempen med Evenes kunne jo være at en ikke ubetydelig del personell må flytte hvis det skulle bli valget, men det i seg selv er ikke diskvalifiserende. En overgang fra to til en kampflybase vil uansett medføre flytting. På den annen side kan man si at siden Evenes er «sovende», er det lettere å bygge opp en idealbase fra grunnen av. og måtte reise hjem fra tjeneste i utlandet. Episoden skjedde i sommer. Kniven ble kastet mot kollegaen under et måltid og traff med skaftet i kragebeinet. Kniven var ikke en del av bestikket. – Det var en fullstendig uakseptabel handling, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Eide ved Forsvarets operative hovedkvarter. Reaksjonen mot offiseren var umiddelbar. Han ble så raskt det var mulig sendt til hjemmeavdelingen i Norge med en refselse på 6000 kroner. Denne ble klaget inn til Generaladvokaten, som har avslått anken. Den refsede har også stilt spørsmål ved om refselsen var en direkte årsak til hjemsendelsen. Generaladvokaten mener refselsen var riktig og fortjent. Ved hjemmeavdelingen ble saken behandlet som en personalsak. – Det er riktig at vedkommende ble sendt hjem. Det var som en følge av at han ble ansett som uskikket til videre tjeneste, forteller Eide. Kollegaen ble truffet av skaftet på kniven og kom fra hendelsen uten skader. Knivkasteren skal også ha vært beruset under hendelsen. Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret har ikke mottatt noen klage fra den refsede offiseren innen klagefristen, og han jobber fortsatt i Forsvaret. Les også oberst Inge Kampenes’ kommentar på side 85. PAAL RAVNAAS [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] – Stortinget har sagt flyene skal ha QRA i Nord-Norge. Hva betyr det? – Hvis Ørland velges som eneste base, må QRA-oppdraget (hurtig reaksjon) løses fra en annen base i nord, altså at et lite antall kampfly må opereres fremskutt. I de løsninger hvor Bodø og/eller Evenes inngår, vil QRA-oppdraget bli løst herfra. F NOVEMBER 2009 11 FÅR JOBBE: Hallgeir Mikalsen jobber deltid i Hæren. Foto: TORBJØRN LØVLAND Invalide tas vare på Nytt direktiv lar personer som blir skadet i internasjonal tjeneste, fortsette i Forsvaret. På sin siste dag som forsvarssjef påla Sverre Diesen forsvarsgrenene å ta ansvar for personell som har blitt invalidisert i internasjonale operasjoner. Det er kaptein Hallgeir Mikalsen svært glad for. 50-åringen jobber nå i en 30 prosent stilling i Hæren, etter at han i 2003 ble alvorlig skadet i Afghanistan. En sikkerhetsvakt med tilknytning til NordAlliansen skjøt ham da han sto utenfor en feltvogn. – Jeg er 93 prosent invalid og kunne vært uførepensjonert. Men jeg ønsker å jobbe litt og har fått en prosjektstilling i Harstad, sier Mikalsen. Til nå har to personer vendt hjem fra Afghanistan med alvorlige fysiske skader, og begge har fått fortsette i jobb i Hæren. Forsvarssjefen frykter tallet på krigsinvalide vil øke som følge av at risikoen i internasjonale oppdrag er stor. Forsvarsstaben har foretatt en intern vurdering som viser at det kan være praktiske begrensninger knyttet til å tilsette invalidisert personell. Det kan gå ut over trygdeytelser, rettigheter og lignende. – Hvert tilfelle må vurderes opp mot de mulighetene og begrensningene som finnes i trygdereglene, forklarer rådgiver Wenche Klyve i Forsvarsstaben. President Odd Helge Olsen i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner er godt fornøyd med initiativet: – Det er viktig å kunne fortsett i jobb – mange administrative stillinger kan dekkes fullt ut selv med yrkeshemning. Det er bare en holdningsendring som må til, sier han. Det jobbes også med en tiltaksplan for forsvarsansatte som får redusert arbeidsevne gjennom skade eller sykdom. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 12 NOVEMBER 2009 F Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ∞ «UANSETT BLIR DETTE STRAMT OG KRITISK» «VI HAR STYRKET TRENINGEN AV AVDELINGER SOM SKAL UT» EIVIND RØVDE SOLBERG, BFO-LEDER HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF De viktigste tal Forsvarsbudsjettet økes til nesten 35 milliarder kroner neste år. Her er de viktigste budsjettpostene. Selv om budsjettet styrkes med totalt 395 millioner kroner, skal både innsparing, omstilling og tiltak ute i avdelingene føre til innsparinger på 290 millioner kroner. Dette er i henhold til Langtidsplanen for Forsvaret 2009-2012. Ti nøkkeltall (i millioner) ■ Hæren: 4 561 305, + 6,7 prosent ■ Sjøforsvaret: 3 158 848, + 2,1 prosent ■ Luftforsvaret: 3 725 002, + 0,4 prosent ■ Heimevernet: 1 001 921, - 0,8 prosent ■ Norske styrker i utlandet: 1 277 049, + 22,5 prosent ■ Felles ledelse og kommandoapparat: 2 642 083, + 26,3 prosent ■ Forsvarsdepartementet: 337 617, - 4,7 prosent ■ Forsvarets logistikkorganisasjon: 3 081 345, + 4,9 prosent ■ Redningshelikoptertjenesten: 478 322, + 10,24 prosent ■ Kystvakten: 945 090, + 6,3 prosent Pluss er minus. Eksempelvis har Hæren i følge budsjettet fått en økning på 12,2 millioner kroner. Men dette forutsetter blant annet interneffektivisering på 95,9 millioner kroner. Det samme gjelder for Sjøforsvaret, der økningen på 66,8 millioner kroner også forutsetter besparelser på 49,2 millioner kroner. Luftforsvaret får et faktisk kutt på 19,4 millioner. Også her forutsettes det at effektivisering gir besparelser på 65 millioner kroner. Heimevernet (HV) må trolig snu hver eneste krone hvis målet om trening av 90 prosent av innsatsstyrkene og 20 prosent av forsterkningsstyrkene skal nås i 2010. HV har fått økning i sitt budsjett på 5,4 millioner kroner. Men igjen; her ligger det inne at at HV skal spare 22,2 millioner kroner neste år. Det blir satset mer på styrkene i utlandet. Posten økes nominelt med 234,5 millioner kroner. Og her forutsettes det ingen interneffektivisering – altså bedre bruk av personell og materiell. Forsvarssjef Harald Sunde er tilfreds med budsjettet for 2010. – Det viktigste for meg er at politikerne har lagt inn en forpliktelse om å følge kostnadsstigningen i sektoren. Sverre Diesen gjorde et betydelig arbeid med å beskrive gapet mellom mål og midler. – Blir dette gapet mindre? – Jeg kan ikke beskrive at vi starter med et gap. Jeg har fått oppgaver og struktur, og jeg ha fått en tildeling. Det må være en kontinuerlig prioritering fordi det vil være forrykkinger i planene våre. Vi kan ikke gjøre alt på full gass hele tiden, sier Sunde. – Hvor mye mer øving og trening blir det i 2010? – Vi har styrket treningen av avdelinger som skal ut og løse oppdrag, det er prioritet én. 2009 var et unntaksår for HV. I 2010 gir budsjettet rom for så å si full dekning av øving av innsatsstyrkene. Og i en opptrappingsplan om at halve forsterknings- og oppfølgingsstyrken skal øves årlig fra 2012. Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang politisk journalist Aslak Bonde. Heldig er den sektor som har en langtidsplan begrunnet i noe annet enn kortsiktige vurderinger, skriver Aslak Bonde. Budsjett-nøytralt Forsvarsdepartementets budsjett for neste år er verken «UBALANSE MELLOM MÅL OG MIDLER» «VERNEPLIKTEN ER IKKE ET SATSINGSOMRÅDE» INE ERIKSEN SØREIDE, LEDER AV UTENRIKS- OG FORSVARKOMITEEN STEFFEN ROGSTAD, TILLITSVALGT lene Unntaksår. – 2008 var et unntaksår, og det var 2009 også. Og når 2010 tilnærmet blir en videreføring av 2009, sier det seg selv hva 2010 blir for Forsvaret, sier Eivind Røvde Solberg, leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Han mener det er vanskelig å få øynene opp for at budsjettet er en reell styrking. – Det er på grunn av forutsetningene. Det er lagt opp til effektiviseringstiltak og basetiltak som gir besparelser. Uansett blir dette stramt og kritisk, mener Solberg. Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), etterlyser mer penger til Forsvaret. Hun mener at driftsmidlene i årets budsjett ikke strekker til. – Det er en ubalanse mellom mål og midler i forsvarsbudsjettet, noe opposisjonspartiene på Stortinget har sett og påpekt overfor regjeringen. Det at én av fregattene ligger til kai er bare ett av flere eksempler på dette, sier Eriksen Søreide, og henviser til KNM Roald Amundsen som ligger ankeret opp i Bergen. Generalmajor Kristin Lund er bekymret for manglende midler til HV. Se side 89. PAAL RAVNAAS [email protected] ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] – Budsjettet er komisk Landstillitsvalgt Steffen Rogstad i Tilitsmannsordningen er kritisk til at forsvarsbudsjettet for neste år ikke er noen satsing på de vernepliktige og kaller det komisk. – Det må være første gang i historien at man vedtar en prøveordning for noe som er vedtatt. Ny sesjonsordning er jo vedtatt i langtidsplanen. Og så skal det hele skje kun i Hamar-området. For oss som kjenner saken blir dette bare komisk, sier Rogstad, og følger opp: – I budsjettet sies det at verneplikten er grunnsteinen i Forsvaret, og det er vel omtrent det eneste stedet hvor ordet verneplikt er brukt. Det hadde vært mye mer fair om man – i stedet for å dekke seg bak fine ord – faktisk sier at verneplikten ikke er et satsingsområde i år heller, sier Rogstad. Statssekretær Espen Barth Eide avviser at budsjettet ikke tar vare på soldatene. – Statusheving for soldatene er et viktig satsingsområde for regjeringen, og målene i langtidsplanen ligger fast. Ny sesjonsordning har høy prioritet. Det er allerede satt av mer enn 10 millioner kroner på dette tiltaket i 2010. Investeringene må skje gradvis for å sikre at ordningen får god kvalitet, sier Barth Eide. Han peker på at det er satt av 70 millioner kroner til utbedring eller fornying av kaserner i 2010. Se kommentaren «Soldatene taper» på side 57. godt eller dårlig. Rammene økes litt, men ikke så mye at det blir rom for ekstrasatsinger. Det sies rett ut at Forsvaret må skaffe seg handlingsrom ved selv å flytte penger fra «lavere til høyere prioritert» virksomhet. Det er også en forutsetning at intern effektivisering skal gi 150 millioner kroner ekstra i inntekter neste år. Klarer man ikke effektiviseringsjobben, blir det enda mindre aktivitet i 2010 – i et år der det allerede i utgangspunktet er sagt at man får lav aktivitet, fordi det tar noen år før man ser de økonomiske gevinstene av langtidsplanen. Likevel vil jeg mene at Forsvaret kan si seg fornøyd med budsjettet. Det ble ingen kutt. I de avgjørende budsjettkonferansene, der sektor blir satt opp mot sektor, var det ingen som fikk gjennomslag for å finansiere nye sykelønnsplasser med penger fra Forsvarsbudsjettet. Riktignok skal det sies at den rødgrønne regjeringen i sine fire leveår ikke har tatt penger fra noen samfunnssektorer – dens vilje til å prioritere har ikke vært særlig stor. Når for eksempel barnehagene og skolene er blitt budsjettvinnere år etter år, er det fordi regjeringen har hatt ekstra oljepenger, slik at den har kunnet prioritere blant påplussingene. «OM DE RØDGRØNNE HADDE HATT STØRRE PRIORITERINGSVILJE, HADDE FORSVARET ÅPENBART STÅTT LAGELIG TIL FOR HUGG» Om de rødgrønne hadde hatt større prioriteringsvilje, hadde Forsvaret åpenbart stått lagelig til for hugg. Selv om Ap og Sp prinsipielt sett er forsvarsvenner, så er SV meget bevisst på at noen av de pengene som nå brukes til kuler og krutt, heller bør brukes på omsorg og skole. Ap og Sp kunne tenkes å ha gitt etter, fordi det neppe ville ha blitt velgeropprør om man tok noen kroner fra en sektor som man ikke ser nytte av på kort sikt. Det hypotetiske perspektivet er relevant, fordi regjeringen i årene fremover vil bli presset til å prioritere tøffere enn de har gjort i de fire foregående år. Spørsmålet er da hvor motstandsdyktig forsvarssektoren vil være mot kuttforslag. Min påstand er at den vil klare seg ganske bra. Takket være en langtidsplan som er såpass nøktern at den er gjennomførbar også i hardere økonomiske tider enn i dag. Det er mye verre for en regjering å kutte, dersom det innebærer at den også sier farvel til mål den selv har satt opp i en forpliktende plan. Forsvaret er mindre utsatt for politiske konjunkturer enn andre sektorer fordi dets berettigelse er så spesiell. Nettopp fordi man i fredstid ikke ser «virkningene» av forsvarsbevilgningene fra det ene år til det andre, blir man frikoblet fra de politiske vurderingene om hva velgerne prioriterer fra det ene valg til det andre. Det ligger mye beskyttelse i det. F NOVEMBER 2009 13 Lover å passe på Forsvaret – Forsvaret skal ikke bli oversett, sier Ine Eriksen Søreide. Den nye lederen av den sammenslåtte Utenriks- og forsvarskomiteen forsikrer at Forsvaret vil bli høyt prioritert på sakslisten fremover. – Vi er veldig bevist på at denne sammenslåingen ikke bare skal føre til at det blir oppmerksomhet rundt utenrikssaker. Det er fort gjort å bare snakke om utenriksdelen av komiteen, men vi skal være veldig bevisst i møte med media at dette er en sammenslåing av forsvar- og utenrikskomiteen. Derfor vil vi også bruke tiden framover på å besøke avdelinger i Forsvaret, sier Eriksen Søreide. Blant medlemmene sitter partiledere som Siv Jensen og Dagfinn Høybråten. Høyre-politikeren, som ikke har noen praktisk erfaring med Forsvaret, mener at Nato fortsatt vil være en av Norges nærmeste alliansepartnere i framtiden. Derfor vil hun arbeide for at norske styrker blir værende i Afghanistan. – De engasjementene vi har i dag er gode, så må vi heller diskutere hvilke operasjoner vi skal involvere oss i. Eriksen Søreide sier at en av de største utfordringene Forsvaret står overfor, er å rekruttere soldater til utenlandstjeneste som en forpliktelse til Nato-samarbeidet. – Vi kan ikke bidra med store styrker, men vi kan bidra med høyt kvalifisert personell. Se hele listen med medlemmer på side 54. ∞ ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] NY KOMITÉSJEF: Ine Marie Eriksen Søreide skal lede Utenriks- og forsvarskomiteen. Foto: ARNE FLAATEN overtar for fullt rundt 2020. – Vi kunne nok latt være å bytte vinger, men det ville krevd omfattende reparasjoner fordi slitasjen begynner å bli merkbar. I samarbeid med departementet foretok vi mange modellberegninger før vi bestemte oss. Vi byttet vinger også på noen av F-5-flyene, understreker Hoelsæther. Det er i vingefestet slitasjen merkes først, og de norske flyene opererer nok i dag mer aggressivt – og med en annen konfigurasjon – enn da de var nye. Blant annet hadde vi i starten ikke lufttil-bakke-våpen. Det er ingen fare for at vingene skal falle av, men sprekkene som oppstår blir etter hvert vanskelige å reparere. Når skadene forplantes til selve flykroppen, har man heller ingen gode metoder for utbedring. ∞ FIKSER GAMLE FLY: 33 F-16-fly må få nye vinger. Det vil koste mer enn 100 millioner kroner. Foto: FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Skal skifte vingene Neste år starter arbeidet med å skifte vingene på de 30 år gamle F-16-flyene. Noen av våre kampfly fikk nye vinger da flyene for noen år siden ble tilpasset nye missiler, men 33 av våre 57 F-16-fly har fortsatt originalvingen. Og for å sikre at flyene kan holdes operative uten for mange reparasjoner de neste ti-tolv årene, har departementet bestemt seg for å gi grønt lys til vingebytte. – Her er flere aktuelle leverandører, og det er godt mulig at vingebyttet kan gjøres på ett av våre egne verksteder. Vi prøver å samkjøre vingebyttet med andre land som bruker F-16 for å få 14 NOVEMBER 2009 F ned kostnadene. Nederland er for eksempel i anbudsfasen nå, forteller oberstløytnant Jørn Hoelsæther, som er sjef for kampflykontoret i Flo systemstyring. Forsvarets logistikkorganisasjon har mottatt gjennomføringsordren og går i løpet av året ut med en anbudsforespørsel til aktuelle vingeprodusenter. Det vil sannsynligvis koste over hundre millioner kroner dersom alle 33 flyene skal «forynges». – Vi vil søke en fleksibel opsjonsløsning hvor vi kan utføre jobben selv, eventuelt la være å bytte vinger på noen av flyene dersom det er tjenlig. 5500 timer. De norske kampflyene har i snitt fløyet oppimot 5500 timer. Med vingebyttet vil de kunne fly 8000 timer, og det bør holde til F-35 Krevende. Major Jan Erik Eriksen, som leder flyvedlikeholdsavdelingen i Bodø, bekrefter at det er mer vedlikehold på jagerflyene nå enn da de var nye: – Flyenes alder gjør at der vi før brukte to uker på å rette feil, går det nå ofte med 10-15 uker. Det er alt fra sprekker til ledningsfeil. Det er også delemangel fordi Norge er en liten bruker, og få land opererer disse flytypene. De fleste har nyere modeller, og ofte må nye deler produseres på bestilling. Eriksen er usikker på om verkstedene i Bodø og Ørland vil ha ressurser til å gjøre vingeskiftet. Da står Kjeller igjen. – Vi er på hælene med det tunge vedlikeholdet, og vingebytte er en omfattende jobb på grunn av alt som skal sjekkes etter at vingen er festet. Den inneholder både drivstoff og stort ledningsnett, så det går fort noen uker på hvert fly. Det hender fra tid til annen at vi tar av vingene, men vinger er heller ikke hyllevare, sier han. Oberstløytnant Hoelsæther tør ikke antyde hvor lang tidshorisont han ser for seg i vingefornyelsen, men understreker at Norge aldri har operert så gamle jagerfly som nå. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Av Per Sverre Opedal akkurat nå Generalmajor, generalinspektør for Hæren Ingen å miste Som sjef for Hæren har jeg nylig opplevd det jeg håpet jeg ikke skulle oppleve. Den unge soldaten Christina Rødstøl mistet livet i en tragisk ulykke, og som øverste sjef føler jeg et stort ansvar for det som har hendt. Hæren har ingen å miste! Sikkerhet i Hæren er en del av generalinspektørens ansvar. Derfor er jeg opptatt av treningsstandard og sikkerhetsarbeid. Forsvaret forvalter statens voldsmakt, og i de senere år har vi løst mange krevende oppgaver på bakken – spesielt i Afghanistan. Dette har ført til at Hæren har forandret seg, og det har forandret måten vi trener til våre oppdrag på. Vi må trene realistisk ellers risikerer vi å miste liv i kamp fordi vi er for dårlig forberedt. Og her er utfordringen: Vi må nå denne høye treningsstandar- klipp den og samtidig sørge for god sikkerhet for våre soldater og befal. Heldigvis opplever jeg at befal og soldater i Hæren tar sikkerheten på alvor. Likevel kommer vi ikke bort i fra at Hæren som system består av mange mennesker, moderne teknologi og mye tungt materiell som må fungere optimalt sammen for at det ikke skal oppstå risikosituasjoner. Det ligger på mange måter i Forsvarets natur at man aldri kan gardere seg fullt og helt mot alle farer. Dette må ikke bli en sovepute, men heller en påminnelse om at mye av det vi gjør, kan få fatale konsekvenser. Derfor er min anmodning til alle dere som jobber i Hæren: Vær skjerpet – og ta ingen unødig risiko! Hvilken rolle spiller det at våre soldater finner mening i det meningsløse, dersom våre politiske beslutningstagere ikke evner å vinne meningen til folk flest? Kapteinløytnant Jarle Tranøy i Dagbladet – om engasjementet i Afghanistan HV Etterpå Jeg kommer til å synliggjøre konsekvensene av politiske valg. Bare ta «Full City». HV tok store deler av opprydningen. Hvem skulle man ellers brukt? Lokalsamfunnet kan ikke godta at Forsvaret etterlater en del av Hvalsmoen som et forgiftet område, med beskjed om at ingen må grave der. Det er uansvarlig og helt uakseptabelt. Kristin Lund har åpnet luftbroer, drukket i tjenesten og blitt beskutt av snikskyttere. Nå blir hun Norges første kvinnelige general. Avskjed Vi er bare en gruppe offiserer som møtes og kriger på papiret, Vi får ikke trent optimalt når vi bare lager planer og later som. Det er min store bekymring at vi kaster bort store beløp på noe som ikke virker. Å drepe Norske forsvarspolitikere er som strutsen. De stikker hodet i sanden for å unngå en ubehagelig realitetsorientering. «Folk som ønsker å drepe har ingenting i Forsvaret å gjøre.» Det slår forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen fast, etter at Aftenposten intervjuet soldater som åpnet innrømte at de ønsket seg krigserfaring. «Jeg ønsker å drepe et menneske. Jeg vil vite hvordan det er. Hvordan det føles,» sa en 25-åring med forsvarsbakgrunn. Nationen Nationen Dagens Næringsliv Skygger unna Ringerikes Blad på lederplass Papirtrening Kaptein John-Are Lindstad til Lillehammer Byavis Erfaring da Christina Rødstøl mistet livet. Likevel har jeg latt meg imponere over måten Ingeniørbataljonen har taklet tragedien på. Soldater og befal har stått sammen i sorgen og har kommet igjennom den vanskelige tiden som en styrket avdeling. Det er i slike sammenhenger vi opplever styrken i å være en del av hærfamilien. Vi står sammen når det røyner på som mest og tar vare på hverandre når det trengs – og vi går videre når vi må. Den 13. oktober 2009 skrives inn i historien som en trist dag for Hæren. Soldat Christina Rødstøl mister livet i en tragisk ulykke under øvelse på Rena. Hun ble bare 19 år. En kjær datter, søster, venn, kollega og soldat ble brått revet bort. Igjen står en familie og kolleger i sorg. Siden den gang har jeg sendt mange tanker til Christinas nærmeste. Dere har min dypeste medfølelse. Det er ikke lett å finne lyspunkt i en tragisk hendelse som den vi opplevde Generalmajor Kristin Lund til Dagens Næringsliv Mening «HELDIGVIS OPPLEVER JEG AT BEFAL OG SOLDATER I HÆREN TAR SIKKERHETEN PÅ ALVOR» Forsvarssjef, general Sverre Diesen i avskjedsintervju med NTB Diesen og penger Forsvarssjef Sverre Diesen trer av etter fire år. Forsvaret gikk i en ny retning under ham. Men penger til virkelig å endre Forsvaret, fikk han ikke. Kjell Dragnes, kommentator, i Aftenposten Ingen krig Det er ingen krig som skal vinnes i Afghanistan. Den nye forsvarssjefen, general Harald Sunde i NRK Radio Pennen og sverdet Danmarks forsvarssjef går av etter at det ble kjent at det danske forsvaret forfalsket en arabisk oversettelse av den kontroversielle boken «Jæger – i krig med eliten». Pennen er fortsatt mektigere enn sverdet. Minileder i Verdens Gang Uvenner Forsvaret og Aftenposten er blitt uvenner, og Aftenposten slår i bordet på lederplass: For fremtiden ville det være en fordel at Forsvarsdepartementets ledelse uttaler seg om omstridte spørsmål under fullt navn, og ikke lar sin anonyme kommunikasjonsenhet fremstå som et eget propagandaministerium. Nei, anonymitet er noe som fortsatt bør forbeholdes lederskribentene. «På teppet», Klassekampen Hentet fra historien «I krigstid er sannheten så kostbar at den alltid må omgis med en livvakt av løgn» Winston Churchill F NOVEMBER 2009 15 aktuelt Ny forsvarssjef om: Omstilling n Lederskap n Verneplikten n Egne praktiske evner n Tiden som forsvarssjef n Afghanistan n Mangfold n Fornyelsen 1. oktober tok Sunde over som forsvarssjef etter Sverre Diesen. Etter en måned med fire stjerner på skulderen har F snakket med ham om forskjellige temaer i Det norske forsvaret. 16 NOVEMBER 2009 F OMSTILLING – Nå har Forsvaret omstilt fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar, men vi er ikke ferdig ennå, sier Sunde, og legger til: – Vi er kommet utrolig langt og er i sluttfasen. Det vi har vist, også internasjonalt, er at vi har en utrolig evne til å vise fleksibilitet, både i vår evne til å organisere oss og tilpasse og løse oppgavene våre. Derfor må vi komme oss over fra omstilling til fornyelse, noe som er i fokus på min vakt. Sunde forstår at mange er omstillingstrøtte. – Jeg tror ikke noen annen statlig virksomhet har gjennomgått en så fundamental omstilling, den har vært ekstrem. Det er mange som ikke har sett det store og hele bildet. Derfor er kommunikasjon et fundament for å bli hørt, få gode løsninger og beslutninger. TO TING: Den nye sjefen ønsker å oppnå to ting i sin tid som forsvarssjef: godt motivert personell og god evne til å løse oppdrag. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ∞ TRO PÅ PERSONELL: Sunde forteller at han har kullsviertro på satsing på folk. – Det er ingenting som beveger seg, ingenting skjer, om ikke folket er med, sier han. Foto: ARNE FLAATEN VERNEPLIKTEN – Blir det flere eller færre som kommer til å avtjene verneplikten i fremtiden? – Politikerne har bestemt at verneplikten skal tilpasses Forsvarets behov. Vi skal drive en ryddig, skikkelig troverdig husholdning. Det betyr at det antallet soldater vi utdanner, skal stå i forhold til behovet til den militære organisasjonen, sier generalen. Han peker på at mange oppgaver kan løses av vernepliktige, men at noen spesialfunksjoner krever lenger utdanningstid. – Ergo må de stå lenger. Der har vi vervede. Og vi trenger vervede fordi vi har et innsatsforsvar. De står på «brannstasjonen» klare til å rykke ut. «MILITÆRT LEDERSKAP BETYR AT MENNESKER LEDES – DE ADMINISTRERES IKKE» LEDERSKAP TIDEN SOM FORSVARSSJEF – To ting du ønsker å oppnå på din vakt? – Godt motivert personell og god evne til å løse oppdrag. Vi har ikke noen verdi i vår egen eksistens, men det norske folk vil ha et forsvar fordi de ∞ ∞ ∞ ∞ – Militært lederskap betyr at mennesker ledes – de administreres ikke, sier Sunde. Da han ble forsvarssjef, var et møte med lederne i arbeidstakerorganisasjonene og hovedvernombudet noe av det første som sto på agendaen. – Grunnen til at vi bærer uniform, er jo at vi vil forsvare den samfunnsform og det demokratiet vi har. Derfor skal vi skal vise respekt for hverandre i arbeidslivet, sier han. Sunde setter det inn i et bilde: – Forsvaret kan kjøpe så mange stridsvogner og fartøy vi bare vil, vi lager ikke noe forsvar av det. Derfor er generalen opptatt av å skape motivasjon og arbeidsglede. – Stikkordet er godt lederskap – på alle nivåer, sier han. – Skal vi gjøre en jobb vi er stolt over, må vi være motiverte, vi må lede, og vi må ta vare på hverandre. Det skaper kommunikasjon, at vi snakker med hverandre om de viktigste tingene og skaper en plattform for gode løsninger. EGNE PRAKTISKE EVNER Det var på Hedmarken at Sunde vokste opp, i en praktisk hverdag. – Du har rykte på deg for å være en praktisk anlagt mann, er det å være forsvarssjef håndgripelig nok? Ville du ikke hatt mer glede av å være bilmekaniker? – Jeg er bedre på tre enn i jern, jeg kan lage mye i tre! Det glimrende med dette yrket er livslang læring. Jeg har vært utrolig heldig gjennom 36 år i Forsvaret. Jeg har fått en akademisk påbygning i min karriere som er helt unik, sier han. – Men heldigvis er jeg også en praktiker. Kombinasjonen tror jeg er en styrke. Jeg driver ikke bare i tankene, men jeg er veldig opptatt av at det skal fungere der det skal fungere. F NOVEMBER 2009 17 ∞ ∞ ∞ ∞ DEN NYE SJEFEN aktuelt FØRSTE ARBEIDSDAG: 1. oktober ble Sunde innsatt som ny sjef. Her er han og kona Sølvi på vei til mottakelse på Akershus slott. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «VI MÅ KOMME VEKK FRA TELTHUSENE OG INN PÅ BRANNSTASJONEN – PÅ BASER, STASJONER OG GARNISONER. DERFRA RYKKER VI UT OG LØSER OPPGAVER – HJEMME OG UTE» ∞ 18 relaterer Forsvaret til sikkerhet, for staten, samfunnet og befolkningen. Derfor er evnen til å løse de oppgaver og oppdrag vi får, måltallet vårt. – Hva ønsker du å sette en stopper for? – Mobbing. Ikke at vi har en mobbekultur, men vi skal ha respekt for individet – på alle nivåer. Vi må sammen sette en stopper for alle de negative tingene som også utvikler seg i en organisasjon. – Hva blir annerledes med deg som forsvarssjef? – Det skal jeg finne ut sammen med de ansatte. Det er mange ting jeg irriterer meg over, men det er sikkert ikke alle som irriterer seg over de samme tingene. Skal vi sette stopper for noe, så er det etter at vi har snakket sammen. – Hva ser du på som din største utfordring? – Det er å få, og godtgjøre, at vi driver en så ordnet husholdning at det er stor tillit i folket til at det ikke sløses, og at vi løser oppgavene våre med kvalitet. NOVEMBER 2009 F HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF AFGHANISTAN Offiseren og militærteoretikeren Karl von Clausewitz sa at krigen var en fortsettelse av politikken med andre midler. – Med dagens trusselbilde i verden, så er det ikke slik. Nå anvendes militærmakten tidlig i en konflikt. Afghanistan er et godt eksempel: Den militære målsettingen er ikke å drepe, ødelegge, knuse – å få «fienden» til å strekke hendene i været. Målsettingen er å skape en forutsetning for politikk, diplomati og utvikling. Sunde vektlegger at det militære oppdraget er i dag så ekstremt komplekst. – Derfor er det så umåtelig viktig at soldatene som settes inn, er samfunnsbevisste. De må forstå sammenhengen mellom militærmakt og andre aktører, det humanitære rom, politikken, diplomatiet, historien, kulturen og religionen. Først når du har en forståelse, et begrep rundt dette, kan du anvende din militærmakt eller militære gjerning rett. MANGFOLD Fakta Navn: Harald Sunde Yrke: Forsvarssjef fra 1. oktober 2009. Utdanning: Krigsskole, stabsskole i Norge, toårig stabsskole i Tyskland og et masterstudie ved US War College. Sivilstand: Gift med Sølvi Sunde, to voksne barn. – Vi har samfunnsbevisste soldater, som har respekt. Og hva er det som rekrutterer best til internasjonale operasjoner? Det er kameratrekruttering. Det er de som kommer hjem etter et løst oppdrag og sier: «Dette må du prøve. Det nytter,» sier Sunde. – Det er ikke lykkesmeder som reiser ut. Det er motivert sunn norsk ungdom. – Vi har et mangfold i Forsvaret, med militære, sivile og lærlinger, og vi kan løse en oppgave nå. Det er forskjellen fra før. Før måtte vi vente på krigen. Nå derimot opererer vi i nåtid, vi beskytter infrastruktur, kontrollerer våre suverene rettigheter, vi er ute i det internasjonale samfunn. Dette er utrolig bra. ERLING EIKLI [email protected] TOR EIGIL STORDAHL [email protected] annonse F NOVEMBER 2009 19 Aktuelt ■ 31. oktober lanserte Per Fronth sin nye utstilling «Theatre of war». Krig STOR JOBB: Per Fronth arbeider med et av utstillingens største verk, som han har kalt «AFG (Pharaphrase The Storyteller)». Foto MORTEN PEVIK/ PER FRONTH STUDIOS 11. september 2001 våkner Per Fronth av et drønn. Ikke langt unna nordmannens leilighet i New York har et fly krasjet inn i det nordlige tårnet av World Trade Center. Han er øyenvitne når begge tårnene raser sammen. – Som pressefotograf hadde jeg dekket mange krigssoner før, men dette var annerledes. Det var mitt eget nabolag, i mitt daværende hjemland, som ble angrepet, sier han. Nesten åtte år senere drar Fronth til 20 NOVEMBER 2009 F Afghanistan. Nå er han aktuell med utstilling fra turen. – Det at nordmenn er i Afghanistan, og det at nordmenn dør i Afghanistan, er en direkte konsekvens av det som skjedde 11. september 2001. Jeg drar også til Afghanistan som en slags personlig oppfølging av det jeg var vitne til, sier han. Men motivasjonen for å dra går ikke bare på det personlige elementet: – Mine politiske ledere har bestemt at de norske styrkene skal være i Afghanistan. Som borger og stemmegiver er jeg også delaktig. Soldatene gjør langt mer enn å beskytte Norge; de skal hjelpe de som bor der til å få et bedre liv. Men de gjør det med våpen i hånd, de skal skape fred med våpen. Dette motsetningsforholdet syntes jeg er veldig interessant, sier Fronth. aktuelt ∞ ØYENVITNE: Fronths bilde av terroraksjonen mot World Trade Center i 2001. Foto: PER FRONTH i kunst Kunstneren Per Fronth dro til Afghanistan for å være øyenvitne. – Men det går ikke an å kalle det noe annet enn krig. Folk blir drept. Mange av bilulykkene har et annet alvor over seg enn her hjemme, sier han. Fronth bruker fotografier han selv har tatt som råmateriale. Han setter ofte sammen flere bilder digitalt. Deretter maler han oppå bildene. Teknikken kalles «mixed media». Samtidig mener han det er avgjørende med pålitelighet i bildene: – Det at jeg har vært der selv, som øyenvitne, skaper en autentisitet som er veldig viktig for meg, sier han. – Men som kunstner kan jeg ta i bruk teknikker til å fortelle historier som man ikke har sett. Med kunsten forteller jeg min sannhet fra min tid. Jeg er ute etter å fortelle hva mitt hjerte og min hjerne har opplevd, fortsetter han. ∞ ∞ ∞ ∞ Synliggjør. Konflikt er noe som går igjen som et grunntema hos billedkunstneren. Han har tidligere besøkt indianere i Brasil, revejegere i England, samt skildret sin egen «stamme» på Sørlandet. – Jeg ser den gode intensjonen i norsk engasjementet, sev om det er et vanskelig etisk spørsmål. Likegyldighet er ofte verre enn handling. Tenk på Rwanda i 1994! Jeg drar ikke dit for å kritisere, men for å synliggjøre, sier han. I AFGHANISTAN: F har tidligere skrevet om kunstneren som besøkte den norske leiren i Mazar-e-Sharif. Faksimile fra F – nr 7/8 2009. F NOVEMBER 2009 21 ∞ ∞ ∞ ∞ FRA FRONTEN I AFGHANISTAN: Et av utstillingens hovedverk: «AFG (Pharaphrase The Storyteller)», Mixed media. Oljemaling på lerret, 167 x 443 cm. 22 NOVEMBER 2009 F «Kunstverket er satt sammen av ni foto jeg overført det til lerret og bearbeidet et drag av noe filmatisk og episk, det aktuelt Utstilling fra Afghanistan ■ Har fått navnet «Theatre of War» og henger på galleri Trafo i Asker. Den er åpen fra 31. oktober til 22. november. ■ Bildene inngår også som en del av boken «Per Fronth», som kom ut i slutten av oktober. ■ Per Fronth jobbet som pressefotograf i VG før han flyttet til New York og startet som billedkunstner. grafier, tatt på et høydedrag i Afghanistan. Deretter har det med oljemaling. Verket underbygges av det absurde, bærer en uutholdelig letthet over seg – midt i en krig» PER FRONTH, KUNSTNER ∞ ∞ ∞ ∞ F NOVEMBER 2009 23 ∞ ∞ ∞ ∞ FRA FRONTEN KNUST GLASS: Verket viser rester av bilruten til bilen som Trond Petter Kolset satt i da han ble drept av en veibombe. Tittel: «Remains», Oljemaling på lerret, 102 x 167 cm. GRAVPLASS: Graven til Trond Petter Kolset, som ble drept i Afghanistan. Oljemaling på tre. 40 x 40 cm. 24 NOVEMBER 2009 F ∞ ∞ Satt sammen ni bilder. Utstillingens største bilde, «AFG (Paraphrase on The Storyteller)», er et panoramabilde på nesten 4,5 meter bredt. – Kunstverket er satt sammen av ni fotografier tatt på et høydedrag i Afghanistan. Deretter har jeg overført det til lerret og bearbeidet det med oljemaling. Verket underbygges av det absurde, et drag av noe filmatisk og episk, det bærer en uutholdelig letthet over seg – midt i en krig, sier han. Bildet inneholder klare referanser til kunsthistorien: – Jeg har blant annet hentet inspirasjon fra Édouard Manets maleri «Frokost i det grønne» fra 1863. Den frokosten har jeg så å si trukket aktuelt TO JENTER: Tittel: «Schoolgirls». Oljemaling på tre, 40 x 40 cm. KAMPKLAR: Tittel: «Pilot» Oljemaling på tre. 40 x 40 cm. opp på en høyde nord i Afghanistan. Jeg ville se hva som skjedde hvis jeg begynte å leke med kunsthistorien i en krigssone, sier han. I ettertid oppsøkte også Fronth graven til Kolset. – Jeg ønsket å følge konsekvensen av det som skjedde, sier han. Tøff virkelighet. Om bildet av en håndfull med glasskår, «Remains», kommer han inn på den harde realiteten: – Dette er et veldig direkte bilde. Det er rester av bilruten på bilen som Trond Petter Kolset satt i, da han ble drept av en bilbombe i april i år. Det viser den ytterste konsekvensen av engasjementet i Afghanistan. Håp. Bildet av de smilende afghanske jentene inneholder optimisme. Han tok det da han var ute med en tysk sivil-militær patrulje: – Det er jo dette alt handler om: at disse jentene får lov til å gå på skole, noe de ikke fikk lov til mens Taliban styrte landet. CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] SOLDATER: Tittel: «Silhouette I». Oljemaling på tre, 40 x 40 cm. F NOVEMBER 2009 25 NH-90 ■ Bak NH Industries står Augusta Westland, Eurocopter og StorkFokker. ■ Nær 600 maskiner er bestilt av 14 nasjoner. ■ Italia, Frankrike, Nederland og Norge skal ha den maritime utgaven, som kan utrustes med to torpedoer eller to missiler. ■ Hærutgaven har rampe for små kjøretøy. ■ Kan transportere 2,5 tonn eller 20 soldater. ■ Noen kjøpere setter sammen sine egne maskiner, Norges helikoptre blir ferdiggjort i Italia. ■ Norsk investeringsramme er 5,7 milliarder kroner. Eksamen for NH-90 Testene som skal sørge for at Luftforsvaret får sine første NH-90 helikoptre til sommeren, er unnagjort. Spørsmålet er når de blir operative. Tidligst 2013, tror ekspertene. Og hvem skal fly dem? I dag mangler både piloter og teknikere. I tre uker i oktober har et italiensk NH 90-helikopter drevet tester på KV Nordkapp utenfor Vestfjorden. Med godkjent sjødyktighet kan Norge overta de to første maskinene til sommeren. De har Luftforsvaret i så fall ventet lenge på. Utviklingen og produksjonen av Nato Helicopter (NH) 90 har nemlig blitt flere år forsinket, men noen land har så smått begynt å operere transportversjonen, og nå står den maritime utgaven for tur. Denne skal Norge ha 14 av til kystvaktfartøy (337 skvadronen) og fregatter (334 skvadronen). – Dette er verdens første helikopter som opereres uten mekaniske 26 NOVEMBER 2009 F overføringer – såkalt «fly-by-wire». Teknologien er digital. Helikopteret er behagelig å fly, men vil nok bli mer krevende på militære oppdrag, sier oberstløytnant Ole Tom Bergersen. Han er sjefstestflyger i Luftforsvaret og har fløyet NH-90 i drøyt 30 timer, blant annet i Italia. Testpilot Christian Franck begynner også å få litt erfaring. Men i Vestfjorden i oktober var det fabrikkens personell som hadde hovedansvaret da man landet og tok av i ruskevær. Sjøtestene skulle demonstrere at helikoptret oppfyller kravene når fartøyet beveger seg på sjøen og det blåser friskt. Sensorer i testmaskinen re- «EN STEGVIS FRAMDRIFT – SOM NÅ ER AKSEPTERT – VIL BETY AT VERSJONEN VÅR IKKE ER FERDIG FØR OM TRE ÅRS TID» INGE KAMPENES, OBERST gistrerer en rekke data, og i ettertid analyseres disse. Trinnvis innfasing. Hvordan innfasningen av NH-90 skal skje, er ennå ikke avgjort. Det er litt avhengig av hvordan helikoptrene er utrustet når de ankommer Norge. En stegvis framdrift – som nå er akseptert – vil bety at versjonen vår ikke er ferdig før om tre års tid, ifølge oberst Inge Kampenes, som er sjef for utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben (LST). Ved helikopterbasen på Bardufoss frykter mange at unødvendig mye tid må tilbringes på Rygge. – LST jobber videre i et samarbeid aktuelt NB! ■ På 1000 flytimer har finnene registrert over 600 feil på sine NH-90. med Luftoperativt inspektorat på Rygge, Flos systemstyrings- og investeringsavdelinger på Kjeller og luftvingen på Bardufoss. I stortingsdokumentene er det sagt at operativ evaluering og test skal skje på Rygge, og at innfasing skal skje på Bardufoss. Det vil komme en anbefaling til generalinspektøren og deretter forsvarssjefen og departementet om hvordan mottaket bør gjennomføres, sier Kampenes. Fem år forsinket. Etter at Forsvaret overtar helikoptrene i Italia, vil de brukes til trening i et par måneder før de flys til Norge. Her hjemme føl- ger operative tester og skriving av manualer, i tillegg til opptrening av flere mannskaper. – Vi har kjøpt konvertering til de første mannskapene på fabrikken, slik at disse i neste omgang kan utdanne personellet vårt i Norge. Når det gjelder simulatortrening, pågår det en studie for å finne ut om vi kan ha en nasjonal løsning, sier prosjektleder i Flo – oberstløytnant Ivar Dyrdal. Han har fulgt NH-90prosjektet i ni år. De norske maskinene leveres fem år etter den opprinnelige planen. Dyrdal håper det ikke oppstår ytterligere forsinkelser. ∞ KRAFTFULL: NH-90 er en ruvende maskin, som bare finnes i militær utgave. Vi ser radaren under buken og infrarødt kamera i fronten. NH-90 er våpenbærende, men intet kamphelikopter. Foto: TORBJØRN LØVLAND Base på Bardufoss. Det første helikopteret vil ankomme Norge neste høst, men det vil trolig ta ytterligere to år før helikopteret og besetningen er klar til operasjoner på fartøy. – Det er mye teknologi å sette seg inn i, og vi må få flest mulig «crew» sjekket ut. Det kan også bli andre operasjonsmønstre enn i dag. I vekt er NH-90 dobbelt så stor som Lynx. Men det blir en fantastisk maskin, fastslår oberstløytnant Jørn B. Stangnes, som er sjef for 337 skvadronen. Han mener at NH-90 langt på vei eliminerer de tre største minusene knyttet til Lynx-helikopteret: Det er større innvendig, det har lengre rekkevidde, F NOVEMBER 2009 27 ∞ ∞ ∞ ∞ NÅR KOMMER HELIKOPTERET? aktuelt SKIP-O-HOI: NH-90 landet på KV Nordkapp for første gang 14. oktober. I tre uker ble helikopteret testet i Vestfjorden. Foto: KYSTVAKTEN ∞ og ikke minst har NH-90 avisning på rotorbladene. Det gjør at man i fremtiden kan fly gjennom kalde skyer uten å risikere isdannelse. – De første norske mannskaper begynner kursing på NH-90 i januar, og utover våren vil flere reise til fabrikken i Italia. 139 luftving på Bardufoss blir Forsvarets hovedbase for helikopter med tre underlagte skvadroner, og det skal ansettes flere folk og bygges for noen hundre millioner kroner, både hangarer og skvadronbygg, forteller Stangnes. Som Sea King. NH 90 er en betraktelig større maskin enn Lynx, det betyr for eksempel at i operativ kystvakttjeneste kan helikopteret ta med seg flere fiskeriinspeksjonslag samtidig. – Dette blir selvfølgelig et dyrere helikopter å drifte, men vi får også mye mer igjen, fastslår Stangnes, som ser fram til å få det nye verktøyet på plass. 337 skvadronen skal ha åtte av de i alt 14 norske NH-90-helikoptrene, mens 334 skvadronen får seks til bruk på fregatt. Fregatthelikopteret representerer en helt ny kapasitet for Norge, den blir nærmest som en saktegående Orion med sonar og lettvektstorpedo. Orion-miljøet på Andøya vil være erfaringsbase for maritim krigføring med sensorer. 28 NOVEMBER 2009 F Fregatt-filial. Stortinget har bestemt at 334 skvadronen skal ha et detasjement i Sør-Norge for å være tilgjengelig for fregattene. Hvor stort det blir, er ennå ikke avklart. Støydata for NH-90 vil være med på å avgjøre stedsvalget: – Teoretisk kan støyen føre til at det ikke blir Haakonsvern. Et alternativ er Sola. Investeringene for nybygg vil måtte konsentreres til Bardufoss, poengterer Inge Kampenes. En utfordring er det også å ha personellet på plass når NH-90 skal fly for alvor. Det gjelder både flygere og teknikere. – Vi har økt utdanningstakten på pilotsiden, men det er krise på den måten at vi har flere oppdrag i helikopterbransjen vår enn vi har personellressurser til, innrømmer Kampenes, som antyder at NH-90 neppe er fullt operativ før om fire til seks år. Men i løpet av neste år bør 334 skvadronen fylles med mannskap. Den hadde 30 ansatte på Sola for tre år siden, men har ligget i dvale på grunn av alle forsinkelsene og avgjørelsen om at basen skulle flyttes til Bardufoss. Manglet langsiktighet. – Manglende besluttsomhet hos både den politiske og militære ledelse førte til at det ikke ble noen forutsigbarhet på Sola. ∞ FOLDBAR: NH-90 har foldbar hale. Her mekker Sergio Angiolini på halerotoren. Foto: TORBJØRN LØVLAND «61 PERSONER VAR INVOLVERT I NH-90-PROSJEKTET. NÅ HAR 30 AV DEM ENTEN SLUTTET ELLER TATT PERMISJON» NH-90 hadde ikke samme prestisje som kampflyprosjektet, og det kostet ikke noe å velte et stortingsvedtak. Noe av det siste jeg gjorde var å lage en oversikt som viste at 61 personer var involvert i NH-90-prosjektet. Nå har 30 av dem enten sluttet eller tatt permisjon fra Forsvaret. Motiverte folk, både operativt, teknisk og administrativt personell. Det er kostbart å måtte bygge en ny personellstamme, påpeker Owe Frøland, som var fungerende sjef for 334 skvadronen til i fjor sommer. Nå har han levert avskjedssøknad for å bli redningsleder ved Hovedredningssentralen for SørNorge. OWE FRØLAND, TIDLIGERE SKVADRONSSJEF TORBJØRN LØVLAND [email protected] I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet ERIK LEO MØRTSELL OM: GODE HENSIKTER ■ Erik Leo Mørtsell, stasjonsprest ved Andøya flystasjon Hva om vi glemmer våre gode hensikter? Du er på toget og fornøyd. Veldig fornøyd fordi høyhastighetstoget allerede er i drift. Er det ikke fantastisk at du skulle få oppleve dette? Hvem ville trodd! Så sluttet togsporet. Dette var et bilde jeg så for meg da jeg leste i en leiravis for Skarsteinsdalen leir fra 1969. En 40 år gammel leiravis kalt Andungen. Vernepliktig stasjonsprest, løytnant Holm, skriver i stykket «Bruk fornuft’a mann»: «Det er jo slik det oppnås resultater, det er ved hjelp av vitenskap og fornuft at samfunnet og verden går fremover og blir et godt sted for menneskene å bo på. Tenk bare på alt det gode vi har oppnådd og som kommer oss tilgode: Vaskemaskiner, biler, fly, eh - , og eh - ……. Kanskje jeg skal hjelpe litt til: Tanks og ubåter og supersoniske bombefly og slavepisker og revolvere til å skyte ned uønskede individer med, som Kennedy og King, og en del andre og raketter til millioner av kroner, som på en fornuftig måte havner opp i verdensrommet til beste for oss alle og for de undertrykte og sultne og verkende og lidende og syke og ulykkelige mennesker som så inderlig godt vet at det er fornuft som regjerer verden og gjør oss alle glade og tilfredse. Ja, og atombomber og sånt er ikke noe å være redde for. Alle er jo så fornuftige at de vil ikke bli brukt. Hardt og antimilitaristisk og pessimistisk? Nei så menn, heller bare litt tendensiøst og bevisst provoserende. Kanskje en liten kinaputt under vår fasttømrede fornuftstro?» 20-åringene fra den gang er 60 nå. Er disse mennene fornøyd med den verden de lever i? Har de greid å tøyle uønsket utvikling? Har de hatt styring? Kanskje de til og med har vært med å skape et tog som kommer til å kjøre trygt på sporet – ut i blomstereng rundt om på alle kanter? Hvem vet? Er vi på vei mot 68-ernes blomstereng eller togsporets ende? Når jeg sitter i dag og tenker på disse korte innslagene på TV-kanalene om nytt utstyr Forsvaret har skaffet, synes jeg innslagene blir Illustrasjonsfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS med sin vinkling glad-nyheter på sitt vis. Har du barn i skolepliktig alder som har blitt sittende helt til Dagsrevyen, utbryter de antakelig et «så kult!», og smiler. Overlegent utstyr demonstreres. Fartøyer fyker frem. Har vi nordmenn, sammen med våre allierte amerikanerne, begynt å stole på våre våpen? Gir våre våpen oss trygghetsfølelse? Er hovedtanken i de vestlige lands forsvarspolitikk at vi er trygge om vi til enhver tid har de nyeste og beste våpnene? Hva med den dagen vi mister vårt fortrinn? Glemmer vi at andre lands ledere ikke alltid har så gode hensikter med sine (tilstrekkelig gode) våpen? Er den teknologiske utviklingen noe som styrer seg selv – en konstant ferdsel mot neste horisont? Er vi flinke nok til å sette den teknologiske utviklingen på rett kurs? Eller halser vi etter utviklingen og tar i bruk det nyeste og «hotteste» som ligger lagt klart for oss av vitenskapskvinner- og menn langs veien mot framtiden? Var det mulig for statsledere å bli enige om å ikke male de siste oppfinnelsene med grønn kamuflasjemaling? Utfordringen i verden er at alle ønsker seg det gode liv, men ikke alle vil samarbeide og dele. Et annet sted i leiravisen skriver den unge redaktør A. E. Olsen et stykke han kaller «Søker etter idealister» (man kan lure på hvor mange fredselskere verden hadde trengt før det hadde blitt slutt på krigene): «Jeg er fortsatt stadig på utkikk etter idealister – de folkene som jeg vil skal føre Forsvaret videre. Føre menneskeheten videre mot en ny og trygg verden, hvor man kan slakke ut buen igjen, og heller hjelpe de som er i nød, et forsvar eller en hjelpehær hvor befal og menige står sammen, og alle arbeider mot det samme målet, uten bomber og granater, med sunn fornuft og viljen til å gjøre noe, noe som kommer oss alle til gode.» F NOVEMBER 2009 29 dokument KLEMME: Major Eirik Stueland kom i en lojalitetskonflikt da han plutselig måtte avbryte sitt oppdrag i Meymaneh, og oppdraget derfor ikke kunne løses. Foto: TORBJØRN LØVLAND 30 NOVEMBER 2009 F MI DT I SKVISEN Forsvarets helikopterpiloter opplever at arbeidspresset er så stort at de må velge hvem de skal være lojale mot: Forsvaret eller familien. I våres måtte major Eirik Stueland rende i skvadronen. – I høst er det kommet på plass en løsning som gjør at helikoptrene kommer seg i lufta selv om én skulle bli syk. Når det ikke er noen i reserve, kvier man seg for å si at man ikke føler seg bra, forteller han. – Det har hendt et par ganger at personell har blitt sendt til Afghanistan på fritiden sin. Det er ikke holdbart. Lov å si fra. – Man må kunne tørre å ta en ordrenekt når det kreves, sier Frode Dale. Han valgte å gå fra stillingen sin i Forsvaret i 1998, etter det han beskriver som en rekke uoverensstemmelser med forsvarsledelsen og Hæren. Dale var blant annet med på å opprette Hærens kompetansesenter for organisasjonsutvikling og omstilling, som nå er nedlagt. I tillegg var han områdetillitsvalgt i Nord-Norge. Han sier at de gangene han konfronterte forsvarsledelsen med manglende åpenhet i Forsvaret, vendte de det døve øret til. Han mener at det var liten interesse for å ta opp temaer som ordrenekt, lederskap og lojalitet. – Det som er så tragisk, er at Forsvaret – hvor soldater skal kjempe og kanskje dø for vår rett til å si i fra – underkuer og undergraver ytringsfriheten, sier Dale. Om lojalitet. – Lojalitet handler på den ene siden om å være tro mot verdier, der du faktisk er lojal mot deg selv. Deretter finnes det en ytre lojalitet i samvær med andre, forklarer seniorrådgiver Anne Kari Rom (bildet) i Hærstaben. – Det kan bety å respektere en avgjørelse, gjerne tatt av en overordnet – selv om du er uenig og gjerne skulle tatt en omkamp. I alvorligere tilfeller mener hun at illojalitet er å misbruke en stilling, bryte etiske regler eller ikke ta hensyn til grunnleggende verdier. – Offiserer avlegger ingen troskapsed, men det finnes en æreskodeks. De fleste i Forsvaret er meget lojale mot ytre beslutninger, og det hersker en stor grad av yrkeslojalitet, sier hun. – Noen kan tenke at en sjef vil ta mer hensyn til karrieren enn å tenke lojalitet overfor dem under seg. Men vi vil aldri få noe svar på om det virkelig er slik, sier hun. ∞ ∞ ∞ ∞ avbryte oppdraget sitt som helikopterpilot i Afghanistan. Årsak: personlige hensyn. Resultat: Styrkebidraget som han var del av – «Norwegian Aero Medical Detachment» – måtte i to uker gå av beredskap. – Det var ifølge ledelsen i Fellesoperativt hovedkvarter ikke holdbart, så en annen nasjon steppet inn med helikopterberedskap, forteller han. Det var ikke første gang at en av de ansatte i 339-skvadronen på Bardufoss ble utsatt for et lojalitetsdilemma etter at Forsvaret for halvannet år siden sendte det første helikopterbidraget til Meymaneh i Afghanistan. Det har særlig vært tilfelle de siste månedene, hvor Luftforsvaret ikke har hatt reserver å tære på. Stueland forteller at syv-åtte ganger har personell havnet i en skvis mellom arbeidsgiver, familie og kolleger fordi uforutsette ting har dukket opp. – For meg føltes det ufattelig tungt, men det var så tungtveiende grunner at jeg ikke bærer på noen skyldfølelse selv om jeg i dette tilfellet var mest lojal mot familien. Jeg sviktet jo på en måte avdelingen min, men hadde full støtte hos mine kolleger og oppover i systemet, sier Stueland, som er nestkommande- Han mener at ansatte i Forsvaret i mye større grad må tørre å ta de vanskelige diskusjonene. – Det er feigt og illojalt å la være å si ifra, og på sikt vil det skade arbeidsmiljøet. Blind lojalitet er livsfarlig. Men jeg har null respekt for dem som ikke tør å stå for sine meninger mens de er i Forsvaret, og i stedet velger å si ifra når de slutter, sier han. – Det er ganske patetisk å høre hva en del tidligere ledere i Forsvaret sier i ettertid. F NOVEMBER 2009 31 ∞ ∞ ∞ ∞ LOJALITET I FORSVARET ∞ OPPONENTEN: Etter flere diskusjoner med forsvarsledelsen og ledelsen i Hæren, valgte Frode Dale å slutte i Forsvaret. – Det var verken takhøyde for diskusjoner eller en bevissthet om lederskap, sier Dale. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ – Lojalitet er ikke et statisk begrep. Det er et abstrakt kulturbegrep som blant annet fremhever offiserens plikt til å si ifra, påpeker Rom. I utgangspunktet er lojalitet en dyd, forklarer seniorforsker Henrik Syse (bildet) ved Instituttet for fredsforskning. Det finnes likevel unntak. – Lojalitet blir potensielt noe veldig farlig hvis du føler at du har en plikt til å gjøre noe som strider mot din egen vilje. Så hvis lojalitet forstås i mer utvidet form, kan det faktisk være riktig og viktig å gå i mot en ordre, sier Syse. – Noen ganger vil det være det mest lojale du kan gjøre, slik at du får ryddet ut det som ikke er som det skal. Men dette forutsetter en kultur der det finnes trygge kanaler som du kan si ifra igjennom, og der konstruktiv kritikk ønskes velkommen. Budsjettsprekken. Kort tid etter nyttår i 2005 ble det avslørt at Forsvaret hadde store budsjettoverskridelser. Generalmajor Lars Sølvberg følte at han ble pekt ut som en av syndebukkene. – Min tillit til den militære og politiske ledelsen i Forsvaret ble brått og kraftig svekket, og med dette forsvant nok også lojaliteten i betydelig grad, forteller den tidligere generalinspektøren for Hæren. Han forklarer at budsjettoverskridelsene i Forsvaret først ble kjent da regnskapstallene fra et nytt system ble presentert. Da han umiddelbart satte i gang en uavhengig gransking av Hærens forbruk, forventet han at dette initiativet skulle bli verdsatt. I stedet møtte han motvilje mot å bruke denne informasjonen i arbeidet for å finne årsaken. Ledelsen var også uvillig til å foreta noen liknende uavhengig gjennomgang for Forsvaret som helhet. – I stedet for en redelig analyse og oppfølgingsprosess fikk saken en tilfeldig og mediadrevet behandling på det politiske nivået og i forsvarsledelsen. Handlemåten opplevde jeg som tildekkende og ansvarsfraskrivende. Disse erfaringene utfordret rimeligvis min lojalitet overfor de øverste ansvarlige for prosessen, sier han. – Likevel, jeg mistet slett ikke lojaliteten til mitt oppdrag, som var å omstille Hæren fra mobiliseringshær til innsatsstyrke for nasjonale og internasjonale operasjoner, forteller Sølvberg, som i dag er avdelingsdirektør i Norad. Han synes at jobben med å modernisere Hæren, og prosessen rundt overforbruket i Forsvaret, viser at lojalitet ikke alltid kan utøves i alle retninger. Noen ganger blir man tvunget til å velge. 32 NOVEMBER 2009 F dokument – Da ledelsen underkjente behovet for ekstern gransking, måtte jeg velge mellom lojalitet i linjen og lojalitet til mitt overordnede oppdrag. Jeg fant det umulig å opprettholde lojaliteten til overordnede som i en kritisk situasjon unnlot å iverksette uavhengige utredninger for å finne årsaker og ansvarsforhold, og valgte å kjøre mitt eget løp. Dette ble naturligvis oppfattet som illojalt av den sittende ledelse. Ni uker senere var jeg arbeidsledig. bli på den måten. Jeg tilbød meg å trekke meg, fordi det var naturlig å ta ansvar, men jeg ble bedt om å fortsette, forteller Frisvold, som forklarer at det er sterke krefter i spill i en slik situasjon – mye politikk og stort medieoppbud. – Ansvaret satt hos de såkalte kapitteleierne for overskridelsene, altså generalinspektøren for Hæren og sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon. De ble ikke sparket, men ble tilbudt andre stillinger. Det takket de nei til, sier den tidligere forsvarssjefen. Han beskriver prosessen som ryddig. – Problemet var at det hersket en viss grad av uoversiktlighet i Hæren. Fra min side ble det en totalvurdering, der jeg – etter beste evne – måtte trekke en konklusjon. – Var du mer lojal mot departementet og statsråden enn mot dine egne? ∞ ∞ ∞ ∞ Sterke krefter i spill. Lars Sølvberg tror at hans åpenhet rundt hendelsene for snart fem år siden kan oppfattes illojalt av enkelte, men han mener at viktige erfaringer – både hans egne og Forsvarets – bør kunne deles for å bidra til læring. – Lojalitet er et ikke-juridisk feno- men. Du kan forvente det og forlange det, men du kan ikke beordre det. Det handler om korpsånd og et uformelt allianseforhold. Når dette er sterkt og godt, har det en veldig sammensveisende kraft. Blind lojalitet derimot er negativt og ødeleggende for selvrespekten, sier den tidligere generalinspektøren. Sigurd Frisvold var forsvarssjef da Sølvberg måtte gå. Han mener at dersom lojalitet skal fungere, kreves det en klar ansvars- og myndighetslinje – og en ryddighet som gjør at selv de nedover i systemet har tillit til saksbehandlingen. – Hvor ryddig eller lojal var du selv da du ba Lars Sølvberg om å fratre stillingen som generalinspektør? – Jeg følte ikke at jeg var illojal, men det var vondt å be ham fratre. Slik situasjonen utviklet seg, måtte det bare «Jeg fant det umulig å opprettholde lojaliteten til overordnede som i en kritisk situasjon unnlot å iverksette uavhengige utredninger» LARS SØLVBERG FIKK SKYLDA: Lars Sølvberg følte at han ble pekt ut som syndebukk i 2005 og syntes det var lite lojalitet å spore hos forsvarsledelsen. Foto: ARNE FLAATEN F NOVEMBER 2009 33 ∞ ∞ ∞ ∞ LOJALITET I FORSVARET «Syv-åtte ganger har personell havnet i en skvis mellom arbeidsgiver, familie og kollegaer fordi uforutsette ting har dukket opp» ∞ – Nei, det var jeg ikke. Avgjørelsen kom etter en totalvurdering, fremholder den tidligere forsvarssjefen. Han avviser at det var snakk om å finne syndebukker. – Jeg mener at vi tok menneskelige hensyn den gang, og at det å la noen ta ansvar nødvendigvis ikke er mangel på lojalitet nedover. HELSEFARLIG: Forhandlingsleder i Befalets fellesorganisasjon, Ragnar Dahl, mener lojaliteten ansatte har til Forsvaret av og til grenser til «vannviddet». Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 34 NOVEMBER 2009 F MTB-våpenet og lekkasjer. Frisvold (bildet) beskriver arbeidet for å beholde MTB-våpenet som et av de klareste eksemplene på illojalitet i sin tid som forsvarssjef. – En gruppe i Sjøforsvaret allierte seg med politikere, med industrien og andre med interesse for å beholde fartøyene – imot min fagmilitære vurdering og anbefaling. Og Stoltenberg I-regjeringen var enig med meg, sier Frisvold, som følte at han ble motarbeidet av sine egne. I dag synes han det er tydelig å se at resultatet med å bli pådyttet MTB-våpenet var feil. Han mener at det vokste frem en politisering i Forsvaret. Politiske motiver ble fremstilt som fagmilitære begrunnelser; dertil kunne det oppstå lekkasjer fra den interne prosessen. – Lekkasjer skaper frustrasjon. Folk blir slitne når de ser forklaringer som ikke stemmer med virkeligheten. Lojalitet er å følge styringssignaler og rette seg etter ordre, men det skal selvfølgelig utvises lojalitet den andre veien også, sier den pensjonerte generalen. – Er det illojalt av en medarbeider å lekke opplysninger i en prosess der det er behov for å få inn flere synspunkter? – Lekkasjer er i utgangspunktet svært uheldige, men jeg vil ikke avvise at de i ytterste fall kan være nødvendige. På én dags varsel. På Bardufoss forteller en av helikopterpilotene at han en lørdagkveld ble beordret til å reise til Afghanistan dagen etter, to dager før han egentlig skulle. – Vi er veldig få, og det betyr at om én ikke stiller opp, må noen andre gjøre jobben. Jeg var ikke i posisjon til å si nei. Bak ligger et enormt press fordi det ikke er akseptabelt å sette helikopteret i Meymaneh på bakken. Ordren kom fra høyt hold – og sykemelding var ikke et alternativ. Jeg ble hentet på bursdagen til sønnen min av en av Forsvarets Jet Falcon-fly og tok sivilt fly fra Oslo til Kabul, forteller piloten. Han skal tilbake til Afghanistan og ønsker ikke å eksponere seg. Han forteller at det er et godt kameratskap i skvadronen – at de er en tett gjeng som gjerne hjelper hverandre. Om den ene må takke nei, vet han at belastningen overføres til en annen og hans familie. Tillitsvalgt Pål Nygaard på Bardufoss forteller at helikoptermiljøet er strukket til det ytterste hva gjelder arbeidsbelastning. – Mange utrykker frustrasjon over ikke å bli rådført. Jeg kjenner til flere konkrete saker hvor lojaliteten virkelig har blitt strukket langt, sier han. – Folk har blitt ringt opp i ferien sin og dokument Om lojalitet I: Paul Otto Brunstad I fjor ga orlogskaptein Paul Otto Brunstad (bildet) ut boka: EIRIK STUELAND, MAJOR umiddelbart beordret til Afghanistan. Ifølge Nygaard er deler av miljøet på Bardufoss så presset at ansatte tar ut feriedager når de er syke. – Enkelte har nok følt at det er lettere å være lojal mot Forsvaret enn familien, men stemningen har snudd litt, sier major Eirik Stueland. – Noen har søkt seg vekk, for frustrasjonen har vært veldig stor. Men vi har nå fått en plan for rotasjon og trening ett år frem i tid; den tror jeg skal gjøre det bedre. Og jeg tror ikke noen har følt at de har opptrådt illojalt. Familiene våre har kanskje følt at vår lojalitet til arbeidsgiveren har vært vel sterk. Det er jo de hjemme det går ut over, forteller Stueland, som har elleve år bak seg i 339 skvadronen og som har hatt tre perioder i Afghanistan. Nå står han på ei reserveliste. Om lojalitet II: Jan Fridtjof Bernt Ifølge professor Jan Fridtjof Bernt (bildet) ved Universitetet i Bergen har alle offentlige organisasjoner en vei å gå når det kommer til åpenhet og viljen til å ta opp kritikkverdige forhold. Ifølge Bernt misbrukes lojalitetsbegrepet. Det fører til at ytringsfriheten begrenses, blant annet i tilfeller ved varsling. – Min oppfatning er at det var feil av lovgiver å trekke lojalitetsbegrepet inn bakveien av loven, ved kravet om at fremgangsmåten ved varslingen skal være «forsvarlig». Lojalitet og forsvarlighet er ulne begreper som kan medføre at mange diskusjoner aldri blir tatt og mange misligheter ikke avdekket fordi varsleren er redd for å bli møtt med en anklage om manglende lojalitet og uforsvarlig framgangsmåte. Det bør være lov å si det man mener på og om arbeidsplassen, så lenge ikke arbeidsgiver kan påvise konkret skadevirkning av uttalelsen, sier Bernt. – Hva er egentlig en konkret skadevirkning? Kan det for eksempel være tap av omdømme? – Nei, omdømmedyrking bør ikke gis rettslig vern. Den klassiske begrunnelse for å kreve taushet om kritikkverdige forhold er nettopp at «nå må vi være lojale, og slutte rekkene». Slike militante lojalitetskrav kjenner vi både fra den politiske og den strafferettslige virkeligheten. De kan føre oss inn i en utvikling som ligner på den vi ser i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Om lojalitet III: Harald Sunde – Å kunne gi uttrykk for meninger er en forutsetning for å komme fram til gode løsninger og få lojalitet bak de beslutningene som blir tatt, sier forsvarssjef Harald Sunde (bildet). Han mener at det må være lov å gjøre feil. – Når man bærer uniform, tror jeg folk assosierer det med å ha god etikk, vite forskjell på rett og galt. Men det er også en forventning om mot, at man står for noe, sier han. Forsvarssjefen vil at det skal være takhøyde i Forsvaret. – Jeg vil gå inn for at vi skal ha takhøyde, vi skal ha en diskusjon for å finne de gode løsninger. På kort sikt, men også for å finne de gode strukturelle grep og innretningen av Forsvaret. Det må ikke være slik at man føler at man ikke kan si sin mening. – Når det kommer folk til meg, som er høyt oppe i gradene, og sier: Jeg blir ikke lyttet til, jeg blir ikke hørt, da syns jeg det er trist. Men du må være på perrongen når togene er der. Det nytter ikke å si etterpå at jeg ble ikke hørt, og så har du ikke sagt noe når diskusjonen var der. Når toget er borte og røyken har lagt seg, da er det for sent. ∞ ∞ ∞ ∞ Tar ansvar. Oberst John Hukkelås ved Luftoperativt inspektorat gir Eirik Stueland rett i at styrkebidraget til Afghanistan har vært utsatt for en rekke uheldige omstendigheter, som har medført større press på den enkelte arbeidstaker og hans eller hennes familie. – Det er ikke Stueland som har skyld i at helikoptrene i en periode sto på bakken slik han antyder. Kontingenten (NAD III) var ikke robust nok til å opprettholde operativitet ved sykdom og familiære hendelser. Utover i kontingenten har stor innsats fra enkeltpersoner, inkludert Eirik Stueland, medført at NAD III har gjennomført dobbelt så mange oppdrag som NAD I og NAD II til sammen, sier Hukkelås, som har ansvaret for alle styrkebidrag Luftforsvaret stiller i internasjonale operasjoner. – Det har imidlertid vært et stort press på disse kvinner og menn, og det har medført en ekstra belastning for deres familier. Dette erkjenner Luftforsvaret, sier han, og fortsetter: – Vi har full forståelse for den lojalitetskrisen som oppstår hos den enkelte mellom familie, jobb og kolleger. Ifølge Hukkelås er det personellet som er i Afghanistan nå (NAD IV), gitt mer forutsigbarhet med hensyn til tjenestegjøringsperioder. Forsvaret stiller med et mannskap mer. I tillegg finnes det reserver som står klare ved uforutsette hendelser. Flere tilfeller. Helikoptermiljøet på Bardufoss er ikke alene. Ei heller Lars Sølvberg. F har vært i kontakt med flere, også på lavere nivå, som mener de har blitt utsatt for urettferdig og illojal behandling av sine overordnede. Likevel har det vært vanskelig å få disse til å stå frem med sine historier, både på grunn av deres pliktfølelse overfor arbeidsgiver og en frykt for at det kan få konsekvenser for deres videre karriere i Forsvaret. – Ansatte i Forsvaret har en lojalitet til systemet som grenser til «vanviddet», sier Ragnar Dahl, forhandlingsleder i Befalets Fellesorganisasjon. – I noen tilfeller kan det gå på helsa løs. De sier verken nei eller opponerer mot ordrer som blir gitt. Det kan være vel og bra i stridssituasjoner, men av og til kan det gå for langt, sier Dahl. Forhandlingslederen har selv hatt ansvaret for saker hvor ansatte har følt seg dårlig behandlet av overordnede. Til tross for at Dahl mener det har blitt en klar forbedring i Forsvaret, forteller han at det fortsatt er problematisk å ta opp kritikkverdige forhold. – Forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitet kan være et problem. Mange sitter med en følelse av angiveri i forbindelse med varsling, og noen frykter for at det du sier, kan bli brukt imot deg senere hvis de kritiserer forhold innad. Dahl mener sjefene i Forsvaret i stor grad gjør sitt ytterste for å verne om sine arbeidstakere. Likevel oppstår det konflikter, for sjefene står også til ansvar for dem som er høyere opp i systemet. – Hvis du skal opp og frem i Forsvaret, må du gjøre ting på riktig måte. De som snakker rett fra hjertet, kan oppleve at det får konsekvenser for karrieren, sier Dahl, som mener ansatte i Forsvaret mangler trening i å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Han tror likevel de bør være forsiktige med å gå offentlig ut om interne problemer så lenge det ikke er helt nødvendig. – Det å gå ut i pressen er et utrykk for at du ikke har nådd frem. Så kan man selvfølgelig spørre seg om det er tjenelig, sier Dahl. «Klokt lederskap – mellom dyder og dødssynder». – Ledelse handler om å skape relasjoner til sine medarbeidere for å skape en velfungerende organisasjon. I det samspillet vil tillit og lojalitet være limet som skaper samarbeid og gjør Forsvaret til en slagkraftig enhet, sier Brunstad. Han mener at grunnlaget for å treffe beslutninger for ledere i Forsvaret må være bygget på at ulike synspunkter kommer fram. Til tross for at Brunstad mener at sjefer bør inkludere sine underordnede i avgjørelser, er de underordnede likevel forpliktet til å følge lojalt opp når vedtak blir gjort. – Det er helt klart at det er sjefene som bestemmer til slutt. Men vedtak som en gang var gode er ikke nødvendigvis det for alltid, og derfor bør ikke ledere la det gå prestisje i disse sakene, sier Brunstad. Han mener Forsvaret har en utfordring på akkurat dette området. F NOVEMBER 2009 35 ∞ ∞ ∞ ∞ LOJALITET I FORSVARET ∞ LØSER SEG: Som ombudsmann i Forsvaret kjenner Kjell Arne Bratli til mange tilfeller hvor ansatte har blitt urettferdig behandlet. Likevel løser flere saker seg nå enn tidligere, forteller han. Foto: ARNE FLAATEN 36 NOVEMBER 2009 F Lojale mot seg selv. Ifølge Kjell Arne Bratli, ombudsmann for Forsvaret, dukker saker om mobbing og trakassering i Forsvaret opp med jevne mellomrom. Det til tross for at situasjonen er bedre i dag enn den var tidligere. Han beskriver behandlingen som generalmajor Leif Sverre Rosén fikk i etterkant av sin kritikk av legemangelen i Afghanistan, som et grovt eksempel på dårlig personalbehandling i Forsvaret. Bratli håper at det skal bli lettere og større åpenhet rundt det å ta opp kritikkverdige forhold i Forsvaret enn det er i dag. – Det jeg ønsker meg, er at det blir gjort klart for alt personell at det bygges gode varslingskanaler som de kan benytte seg av uten frykt, sier han. Oberstløytnant Jan Morten Lillehagen, tillitsvalgt i Forsvarsstaben, forteller at i noen sammenhenger kan det gå så langt at folk blir syke. Det mener han at sjefene har et ansvar for å unngå. Ifølge Lillehagen er Forsvaret bygget på en slik måte at lojalitet først og fremst rettes oppover i systemet. Derfor mener han at det er viktig med en fungerende tillitsmannsordning som først og fremst representerer de ansatte – ikke sjefene. – Som tillitsvalgte kan vi tre ut av strukturen til Forsvaret. Jeg mener at lojalitet skal gå vel så mye nedover som oppover, og jeg har først og fremst lojalitet overfor dem jeg representerer. – Hva mener du er illojal opptreden? – Det kan være å gå bak ryggen på dine medarbeidere som sjef. I så måte er det illojalt ikke å ha en åpen dialog med medarbeiderne. Frode Dale mener ansatte i Forsvaret i mye større grad må stå opp for egne meninger. – Et krav om lojalitet må aldri gå på bekostning av ens egen integritet, sier han. – Lojalitet går aldri oppover eller nedover – det går alltid innover. Det betyr at du må kunne stå for dine verdier og si det du mener, sier Dale, som påpeker at den enkelte først og fremst bør være lojal overfor sitt eget verdisystem. Ifølge Frode Dale har Forsvaret i liten grad endret seg siden han valgte å slutte i 1998. Fortsatt opplever han at takhøyden er lav for å si ifra om det som oppleves som urettferdig eller feil. – Derfor burde flere vurdere å slutte, sier Dale. – Du kan ikke være lojal til et sys- tem du ikke har tillit til. Og du kan ikke bare være femti prosent lojal. Plass i matkjeden. – Noen er av den oppfatning at dersom du ikke når fram med dine argumenter innad i organisasjonen og du ikke blir hørt, så kan mediene hjelpe deg. Men det er jo det stikk motsatte som skjer. Det er bare til skade i det lange løp, forteller brigader Tor Rune Raabye, nestkommanderende i operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. – Men kan ikke det være et resultat av at diskusjonene aldri blir tatt? – Du kan heller spørre deg selv om du som langt nede i matkjeden, forventer å bli hørt av forsvarssjefen. Det kan jo ikke være sånn at han skal lytte til 16 000 personer før han bestemmer seg, sier han. Raabye at mener offiserer som ikke når frem med sine synspunkter bør «se seg selv i speilet». Dersom de er grunnleggende uenig i en beslutning, bør de vurdere yrkesvalg. – Organisasjonen vår er tuftet på en grunnleggende lojalitet til kulturen, verdiene og hierarkiet. Jeg har ennå ikke sett en militær organisasjon som er flat og som fungerer. – Er det illojalt å gå ut i mediene? – Vi har ytringsfrihet i dette landet. I ytterste konsekvens er vi i Forsvaret satt til å beskytte den. Forsvarshemmeligheter holder man seg unna. Likevel synes jeg at så lenge du er i uniform skal du faktisk være lojal overfor organisasjonen din, og føle deg for god til å dra teppet vekk under deg selv og din organisasjon. Kritikk skal tas internt – det er min grunnholdning. Diesen som eksempel. Raabye mener få organisasjoner har like omfattende lojalitetskrav som Forsvaret. Da han var kontingentsjef i Afghanistan i 2005 skulle staben hans flyttes fra Kabul til Mazar-eSharif. Det var Raabye skeptisk til. – Vi anbefalte at vi ikke skulle gjøre det. Det ble registrert i Norge, men det ble bestemt at vi skulle flyttes likevel. Vi kom i en klemme hvor jeg og hele min stab mente det var feil å flytte, mens de over oss sa at «nei, det var det ikke». Det var en klassisk lojalitetskonflikt for meg som sjef. Det ble flytting. Jeg hadde blitt lyttet til, men argumentasjonskraften var ikke god nok. Det var bare å iverksette, forteller han. Ifølge Raabye kan underordnede lett misforstås og oppfattes som illojale hvis de ikke umiddelbart stiller seg bak sjefens vurderinger om dokument hva som er rett og galt. Det mener Raabye blir galt. – Inntil beslutningen er tatt, må du ha din selvstendige mening og faktisk tørre å si den. Raabye mener at det er takhøyde i Forsvaret. Han tror ikke at det å ytre seg kritisk vil få konsekvenser for karrieren. – Vår forrige forsvarssjef (Sverre Diesen) gikk på tvers av den rådende linja flere ganger i løpet av sin karriere. Han er beviset på at det er takhøyde i vår organisasjon. Og jeg har en antagelse om at yngre offiserer opplever at de i større grad blir hørt enn tilfellet var da jeg var ung. Han mener derimot at den militære lojaliteten kan bli strukket hvis det oppleves at man blir for detaljstyrt. – Vi som er i uniform, sier til slutt uansett «mottatt». Du vil ikke se oss i et demonstrasjonstog med bannere. Det som er viktig for oss fagmilitære, er at vi kan fortelle hva konsekvensene blir dersom politikerne bestemmer noe annet enn det vi mener er tilrådelig. SELVINNSIKT: Ifølge brigader Tor Rune Raabye er det feil å uttale seg til mediene hvis en ikke blir hørt. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tøft hjemme. På 339 skvadronen forteller helikoptermaskinist Stein Eriksen om mangelen på forutsigbarhet – at det har vært et problem siden starten på Afghanistan-oppdraget. Eriksen har vært tre perioder i Afghanistan. – Det er knalltøft for dem det gjelder. Ledelsen på avdelingen vår skal ha honnør, men vi har ikke opplevd at vi har blitt hørt oppover i systemet. Vi opplever at vi har fått oppgavene tredd over hodene våre, sier Eriksen. Han har selv erfart hvor vanskelig det er å kombinere et familieliv med utenlandstjeneste. – Minstejenta på syv år sa for kort tid siden: «Pappa, du får ikke lov til å dra ned til Afghanistan,» forteller han. – Etterpå ville hun ikke snakke med meg på to uker. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] JAHN RØNNE [email protected] «Du skal være lojal overfor organisasjonen din og føle deg for god til å dra teppet under dine egne bein» TOR RUNE RAABYE, BRIGADER F NOVEMBER 2009 37 Havhøvdingen Forsvarets nest mektigaste offiser vil trappa ned aktiviteten. Trur han. På slutten av 60-talet kunne ein finna unge Jan Eirik Finseth langt inni ein typisk nordnorsk skog, med ein bjeffande hund framfor seg og ei ladd rifle i handa. Medan tenåringen gjekk gjennom upløgd mark, tenkte han kanskje på dei måtehaldne besteforeldra som han respekterte så inderleg. Dei som aldri klaga på noko som helst, men tenkte positivt. Eller på faren som var yrkesoffiser i Hæren. Eller veslebror Geir Tore. Har ingen planar. I dag sit Finseth på eit splitter nytt kontor med tre tunge stjerner på kvar skulder og panoramautsikt mot flaggskipet i Bjørvika – Operahuset. 53-åringen tenkjer tilbake på ungjentene han jakta på. Den gongen han hadde tid til slikt. – Eg må få meg ein hobby som ikkje tek for mykje tid. Men det må samstundes vera interessant. Eg må sjå resultatet av det eg gjer, seier han i kjend stil. Me har akkurat spurt sjefen for Forsvarsstaben om han er i mål no. Sånn karrieremessig. – Eg trur nok at dette er siste post. Eg har ingen vidare planar, i alle fall. Forutan om å vera meir saman med familie. Så han skal trappa ned? – Det er rart med det, men du tenkjer alltid i etterkant som menneske. Det er like rart for ein skribent som har følgt admiralen frå Lenvik på Senja gjennom eit lite tiår. Fyren me var livredde for då me var inne til førstegangstenesta. Den bestemte offiseren som heva peikefingeren og stilte strenge krav til offiserar og mannskap for fysisk form. Han fekk til slutt heile sjøforsvaret i trening. Han hugse godt alle dei leiare som 38 NOVEMBER 2009 F gjorde dette mogleg. Han verkar lettbeint, roleg og avslappa her han sit på Akershus festning som forsvarssjef Harald Sunde sin stedfortredar. – Det er sjølvsagt ting som irriterer meg. Som når det er gjort eit vedtak, der involverte partar har blitt tatt med til råds, og det likevel kjem ein diskusjon i etterkant. Då blir eg forbanna. Men me nordlendingar har ein tendens til å snakka direkte og bli forbanna. Det går som regel fort over. Eg trur folk rundt meg lever godt med det, altså. Må tenkja positivt. Den tidlegare generalinspektøren for Sjøforsvaret har vore sjef for Forsvarsstaben i eit drygt år. Og utfordingane, eller problema som det heiter i det sivile liv, har dukka opp som perler på ei snor. Men dette har viseadmiralen erfaring med. – Eg er oppteken av å tenkja positivt, så får andre vurdera om eg gjer det. Om ein tenkjer på det negative, vil ein få medarbeidarar som er sure og forbanna, seier han. Finseth likar å preike. Han merkar knapt at strålar frå ettermiddagssola skyt fart innover Bjørvika utanfor kontorvindauga. Me får høyra om konsertane han ikkje har fått tid til å gå på. Om favorittar som rockebandet Jethro Tull, visesongar Ole Paus eller generell klassisk musikk. Å vera viseadmiral et opp mesteparten av tida hans, seier han. Det var andre tider då han gjekk på Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg saman med Harald Sunde. No i haust møtte han gamle kullkameratar på fest i den tyske forsvarsbyen. – Tida i Hamburg var heilt suveren. Det var knallhardt arbeid og tysk nøyaktigheit, smiler han. Seinare flytta trebarnsfaren og kona Namn: Jan Eirik Finseth Fødd: 31. august 1956 Stad: Lenvik, Senja Sivil status: Gift med Elin, tre barn Aktuell: Sjef for Forsvarsstaben Eline tilbake til Noreg. Det blei Asker. – Eg har budd der i to periodar. Det einaste økonomien tillét då me kom tilbake var eit rekkjehus i Asker. Finseth kom tilbake igjen etter tre nye år utanlands – i London. Han gjorde på nytt askerbøring av seg, kjøpte sitt eige hus, fekk jobb i sentralstaben på Forsvarets overkommando på Huseby og tok etter kvart over planog logistikkavdelinga. portrett det viste seg faktisk at eg hadde like lang sjøteneste og. Men for dei eldste, pensjonistar særleg, var det nok ei spesiell oppleving at ein med bakgrunn frå Kystartilleriet kom inn. Då eg fortalte om sjøteneste, var det mange som bytte meining, noko eg syntes var merkeleg. Korte lukkerus. Etter eit svært kort vikariat som sjef for Fellesoperativt hovudkvarter, i viseadmiral Jan «Å FÅ OPPRYKK GIR LUKKE OVER DEI FØRSTE TO VEKENE. ETTERPÅ ER DET KNALLHARDT ARBEID» Reksten sitt fråvær, fekk nordlendingen til slutt opprykket til viseadmiral. Lukkerusen av opprykk skal visstnok gå over ganske kjapt. – Å få opprykk gir lukke over dei første to vekene. Etterpå er det knallhardt arbeid. Og i staten vert du ikkje løna økonomisk med store lønnshopp, så det er jobben i seg sjølv som er drivkrafta. Når eg køyrer til jobben, ∞ ∞ ∞ ∞ Like lang sjøteneste. Sidan den gongen har opprykka kome med jamne mellomrom. Sjef for Sjøforsvarets skolar i Bergen, sjef for Landsdelskommando Nord-Norge på Reitan. Og så blei han til slutt generalinspektør. Det var ikkje alle som hadde sans for at ein kystartillerist fekk akkurat den jobben. – Men det gjekk ganske greitt. Eg hadde jo den same nautiske utdanninga som mange av dei andre. Og F NOVEMBER 2009 39 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: JAN EIRIK FINSETH ∞ får eg ikkje lyst til å ta ein u-sving og køyra heim til Asker. Då gassar eg heller på, forklarar han. Finseth møter utsikta til operaen klokka kvart på sju om morgonane. Og han blir ofte på kontoret til klokka er fem eller seks på ettermiddagen. Stikk i strid med ordren han gjev sine tilsette. – Når det gjeld overtidsarbeid, har me hatt ein god dialog med hovudverneombodet. Meirforbruk av overtid skal ned til eit minste minimum. Me kan rett og slett ikkje basere verksemda på mykje overtid. Det er heilt uaktuelt å bryta lovar og reglar som gjeld for arbeidslivet, buldrar han. Ta eigne val. Ein av viseadmiralen sine kollegaer i Forsvarsstaben er veslebroren Geir Tore i operasjonsavdelinga. Men at faren deira jobba i Hæren, hadde ingenting med sønene sine val om å bli offiserar. 53-åringen såg for seg ei framtid som jurist. Så dukka moglegheita på Sjøkrigsskolen i Bergen opp. Og så anbefalte han det vidare til veslebror. – Eg trur at barna mine har sett kor tøft offisersyrke kan vera med mykje hard jobbing og beordringar gjennom faren sin, så eg trur ikkje dei slår inn på same yrkesval. Men dei har nok ikkje blitt skremde, eg har berre aldri oppfordra dei til å søke Forsvaret. Eg vil at dei skal ta sine eigne val, seier Finseth. Det er litt sårt det der. Med barna. Han fekk aldri følgt dei skikkeleg opp. Verken på skolen eller på fotballtreningane. Elin tok seg av den jobben, og ho gjorde ein god jobb, meiner han. Hungeren etter meir fritid lurer bak fasaden til den snauklipte viseadmiralen. Livet er ikkje som den gongen då han gjekk på gymnaset med sin forgjengar Arne Bård Dahlhaug. – Å vera generalinspektør er ein heftig jobb. Men å vera sjef for Forsvarsstaben er ikkje mindre heftig. Ein bruker opp mesteparten av tida si på jobb, og det går ut over tida med familien, seier han. Men han greier ikkje heilt å gi slepp på oppgåvene på Akershus festning heller. Mannen som uttalte at Noreg skulle ha Europas mest moderne marine innan 2010, har sett seg nye mål. No er det snakk om eit av Europas mest moderne forsvar. Han 40 NOVEMBER 2009 F snakkar som ein pastor når han kikar inn i framtida – med dei nye materiellinvesteringane som luskar rundt neste sving. – Eg skal ikkje seia at me får Europas beste forsvar, for då blir eg vel halshogd. Men det blir ikkje langt ifrå. Hovudomstillinga i Forsvaret er ferdig innan dei neste to åra. Då har me teke steget frå mobilisering til innsatsforsvar fullt ut. Finseth har og byrja tenka ut korleis vernepliktsordninga kan sjå ut om nokre år. – Verneplikta er grunnpilaren i det vesle, norske samfunnet. Me må bli flinkare til å utvikla det vidare. Me må tilpassa verneplikta dagens høgteknologiske nivå. Og på sikt, anten me vil det eller ikkje, må verneplikta omformast, differensierast. Ho må skapast på nytt i ein eller anna form som me ikkje kjenner til. Me har eit for lite land til at me kan verva fullt ut. Verneplikta må difor stå som eit fundament. Og dei vernepliktige skal sjå bra ut i uniform. Omgrepet proper og Finseth heng godt saman. Det er det fleire av oss som hugsar frå førstegangstenesta. – Sjølvsagt er det mykje som kan gjerast betre, men ungdomen har blitt bra. Dei som kanskje er verst, er befalet. Folk som ikkje er nøgne med antrekket, irriterer meg. Det er jo vår identitet. Det er det skattebetalarane ser på. Ein skal sjå skikkeleg ut, tordnar han. Blir trøytt. Finseth har eit og anna å seia om dagens velferdssamfunn. Tenk om landsfader Einar Gerhardsen hadde vore her no. – Han sa at «berre me greier å få velferda opp slik at alle har eit hus og ei god inntekt dei kan leva av, så stoppar kriminaliteten og folk blir gladare og meir fornøgde». Oss menneske er ikkje sånn. Dessverre. Men besteforeldra hans tenkte annleis. Og det er bodskapen til Finseth. – Eg blei fortalt at ein ikkje skulle syta og klaga over ting, men vera fornøgde med det me hadde. Mykje av det den generasjonen lærte oss, er dessverre vekke i dagens samfunn. Og det beklagar eg. Me har det utruleg godt. Kanskje me er mette? – Er du mett? – Så lenge det er gøy og meiningsfullt, er eg tilfreds. Men også eg blir MILEPÅLAR 10 ÅR: Bur i forsvarsbygda Heggelia i Målselv. Jaktar i skogen med eigen hund. Jaktar etterkvart også på jenter. Usikkert kva han lukkast best med. 20 ÅR: Med friskt mot flyttar han til Bergen og blir kadett på Sjøkrigsskolen i Laksevåg. Klatringa mot admiralsstjernehimmelen er i gang. 30 ÅR: Giftar seg med Eline og blir far til ei dotter. Går på militærskole i Hamburg saman med forsvarssjef Harald Sunde. 40 ÅR: Blir kommandør og tiltrer stabsoffisersstilling i Forsvarets overkommando i Oslo. Buset seg i Asker med kone og tre barn. 50 ÅR: Blir Kjell-Birger Olsen sin etterfølgjar som generalinspektør for Sjøforsvaret. Set i gang med omfattande omstrukturering i forsvarsgreina. trøytt av og til. – Så då får me kanskje ein Finseth som forsvarssjef i framtida likevel? – Eg trur du aldri vil sjå forsvarssjef Finseth. Eg har fått så mykje tillit no. Å få denne jobben her er eg svært godt fornøgd med. Meir enn fornøgd – om det er mogleg. VIDAR HOPE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN portrett «DET ER SJØLVSAGT TING SOM IRRITERER MEG. SOM NÅR DET ER GJORT EIT VEDTAK, DER INVOLVERTE PARTAR HAR BLITT TATT MED TIL RÅDS, OG DET LIKEVEL KJEM EIN DISKUSJON I ETTERKANT. DÅ BLIR EG FORBANNA» F NOVEMBER 2009 41 teknikk & viten BZZZZ! Våpen som ikke dreper, skal gjøre norske soldater bedre rustet for internasjonale operasjoner. En liten rød laserstråle beveger seg oppover en vegg. Kaptein Trond Mostue teller sakte ned og fyrer av elektrosjokkvåpenet. To piler smeller inn i pappskiven. En kraftig knitring høres idet 50 000 volt farer gjennom de tynne kobbertrådene og inn i målet. – De elektriske impulsene fører til at alle musklene i kroppen låser seg og man går rett i bakken som en sekk poteter. Våpenet er svært effektivt for å stanse en angriper. I beste fall vil enkelte avdelinger ha dette om ett år, forteller fagutviklingsoffiser for mindre dødelige våpen (MDV), Trond Mostue. Politirolle. Norske soldater deltar i utenlandsoperasjoner hvor militære styrker opererer i tett kontakt med sivilbefolkningen. Dette fører til at soldatene iblant er nødt til å operere i en politirolle for å håndtere rasende folkemengder. Både i Kosovo og Afghanistan har soldater blitt tvunget til å rette ild mot demonstranter – med dødelig utfall. På bakgrunn av slike episoder har Forsvarsdepartementet bevilget 50 millioner til innkjøp av mindre dødelige våpen. 42 NOVEMBER 2009 F Eksotisk utstyr. På kontoret på Linderud har kaptein Trond Mostue plassert en mengde våpen og ammunisjon på et skrivebord. Noe av utstyret er velkjent, mens andre innretninger er som tatt rett ut av en science–fiction film. – I dag er enkelte av Forsvarets avdelinger utstyrt med pepperspray, hagle med poseladninger og 40 millimeter gummikuler. Men i samarbeid med FFI har vi testet mye nytt utstyr, alt fra lydkanoner og nett som fanger biler til laserblendere og elektrosjok- SNART I FORSVARET: Denne gnisten fra en Taser elektrosjokkpistol lammer deg garantert. Nå kan den bli kjøpt inn av Forsvaret. kvåpen. Dette skal gjøre norske soldater bedre rustet til å takle trusler i utenlandsoperasjoner, sier Mostue. – Det er viktig å understreke at MDV ikke skal erstatte bruk av dødelig makt, men være et supplement som soldaten kan ta i bruk, uten å eskalere situasjonen. ∞ ∞ ∞ ∞ Nye verktøy. – I dag er Ola Soldat først og fremst politimann. Da er automatgevær og eksplosiver ikke egnede verktøy, sier Odd Harry Arnesen. Han er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og har testet ut et stort antall mindre dødelig våpen siden 2001. – Det er viktig å prøve utstyret under norske forhold. At folk har på seg en tjukk vinterjakke, kan ha mye å si for hvordan våpenet virker. Dessuten er ikke en gummikule så myk i minus 30 grader, legger han til. Testingen foregår i et lite sprengningsfelt ved Kjeller utenfor Lillestrøm. For å demonstrere et av våpnene har Arnesen funnet fram et FN-303 gassgevær. I et rundt magasin ligger det 15 kuler fylt med en liten metalladning og rosa maling. Han løfter geværet og skyter fem skudd i rask takt så malingen spruter. – Å bli truffet av denne ammunisjonen er veldig smertefullt. Ofte er det et lite antall personer som er mest aktive i en demonstrasjon. Med dette våpenet kan man identifisere disse med bruk av malingsammunisjon, forklarer Arnesen. F NOVEMBER 2009 43 ∞ ∞ ∞ ∞ MINDRE DØDELIGE VÅPEN ∞ Stort behov. Tilbakemeldinger fra avdelingene som opererer i utlandet, viser at behovet for MDV er stort. – Selvmordsbombere er en av de største truslene i utenlandsoperasjoner, forklarer Trond Mostue. Dersom man observerer et kjøretøy man mistenker for å være lastet med sprengstoff, har man muligheten til å stoppe bilen på trygg avstand ved hjelp av en laserblender. Slike lasere har en rekkevidde på opptil fire kilometer. Personen som blir truffet, vil bli blendet og være ute av stand til å operere et kjøretøy i en begrenset periode. På denne måten kan man avverge en potensielt farlig situasjon, uten bruk av dødelig makt, sier han. «I DAG ER OLA SOLDAT FØRST OG FREMST POLITIMANN. DA ER AUTOMATGEVÆR OG EKSPLOSIVER IKKE EGNEDE VERKTØY» ∞ FORSKER ODD HARRY ARNESEN Et annet verktøy som vil være aktuelt, er en såkalt lydkanon. Med denne har man muligheten til å snakke med innfødte. På en skjerm kan man velge språk og ulike setninger. – Dermed har en enslig norsk soldat muligheten til å be 5000 lokale afghanere om å trekke seg tilbake – og det på det lokale språket pashto. Lydkanonen kan også brukes for å spre menneskemengder ved hjelp av pipelyder med høy frekvens, sier Mostue. ELEKTROSJOKK: Det er vanskelig å stå rolig når man får 50 000 volt i ryggen. Forskerne Steinar Bøvre (t.v.) og Asbjørn Oddan (t.h.) holder prøvekaninen fra F i armene. 50 000 volt. Tilbake på Kjeller har Arnesen funnet fram et nytt våpen fra metallkofferten. Denne gangen er det en elektrosjokkpistol. Når sjansen byr seg til å prøve hvordan det føles å bli skutt med et slik våpen, lar Fs utsendte seg friste til å si ja. Jeg har få illusjoner om smerten som venter. For å unngå å havne i grusen med nesa først, får Mostue to kollegaer til å holde meg i armene. – Er du klar? spør han, før jeg nølende svarer bekreftende. Mindre enn ett sekund senere river 50 000 volt i kroppen. Et ufrivillig brøl unnslipper idet jeg fullstendig mister NB! ■ Våpen som skal sette en person ut av spill uten å drepe kan i enkelte tilfeller påføre alvorlige skader. Derfor har man skiftet betegnelse fra ikkedødelige til mindre dødelige våpen. kontroll over kroppen. En intens smerte, som kjennes ut som man får et spark i korsryggen samtidig som man klemmer rundt et elektrisk gjerde. Etterpå er jeg nummen i armer og ben, men følelsen går snart over. Ingen behagelig opplevelse, men mindre dødelig enn å bli truffet med skarp ammunisjon. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Mindre dødelige våpen PEPPERGASSVÅPEN ■ Pepperspray: rekkevidde opptil 20-25 meter. Virkemåte: Pustevansker, brennende følelse i ansiktet. 44 NOVEMBER 2009 F KINETISKE VÅPEN ■ Ammunisjon til hagle, gassgevær og 40 mm granatkaster: Gummikuler, kuler med kombinasjon av gummi og peppergass. Virkemåte: Kraftig smerte. ELEKTROSJOKKVÅPEN ■ Taser-pistol, rekkevidde 5–12 meter. To piler drevet av komprimert nitrogen. 50 000 volt ledes gjennom kobbertråder. Virkemåte: Paralysering og smerte. OMRÅDEVIRKENDE VÅPEN ■ Lydkanon: Rekkevidde tusen meter, høyfrekvent lyd over ørets smerteterskel ■ Laserblender - Håndholdt rekkevidde: 1000 meter. Kjøretøymonter: 4000 meter. Virkemåte: Kan stoppe personer på avstand ved hjelp av høy lyd eller synsforstyrrelse. notert ∞ TUNGE LØFT: Slik vil svære gripearmer og vinsjer løfte U-864 fra mudderet. Tegning: MAMMOET SALVAGE Spektakulær ubåt-heving Flere TV-selskaper vil være til stede når det tyske ubåtvraket U-864 heves fra 140 meters dyp sommeren 2011. Det er en ingeniørbragd på linje med hevingen av Kursk som skal skje utenfor Fedje i Hordaland. Svære stålarmer skal gripe rundt ubåtvraket som ligger fire meter nede i mudderet, før det vinsjes opp, løftes på en lekter og tas på land. Nederland bistår. – Kursk innebar en radioaktiv fare og var ti ganger så tung, men U864 er i dårligere forfatning og inneholder 67 tonn kvikksølv. Det blir en av de mest avanserte heveoperasjonene noensinne, sier prosjektleder Hans Petter Mortensholm i Kystverket. Totalvekten er på 900 tonn. Først var planen å dekke til ubåtvraket og den giftige lasten. Men i løpet av høsten vil Stortinget behandle hevingskontrakten, som er på milliardbeløp. Det nederlandske firmaet Mammoet Salvage har fått jobben, og Sjøforsvaret vil bistå. – Det kan være inntil 27 torpedoer om bord, og en god del luftverngranater. Minedykkere vil derfor drive eksplosivrydding når vi har fått vraket opp, sier Mortensholm. Forurenset. U-864 ligger i to seksjoner på 140 meters dyp etter å ha blitt senket av HMS Venturer 9. februar 1945. Alle 73 om bord omkom. Det metalliske kvikksølvet skulle til Japan. – Det er en utfordring å ha kontroll på forurensningen. Vrakseksjonene må opp uten å bli ytterligere ødelagt, forklarer Mortensholm. Spiegel TV vil lage et eget program om operasjonen, som blir vist på Discovery Channel eller National Geographic. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Elektronisk er best Bruk av elektroniske kart skal gjøre det lettere å navigere militære hurtigbåter. Kristian Schulerud Gould (bildet) har gjennomført tre studier i navigasjonssikkerhet i Sjøforsvaret og tok i høst doktorgrad i Human Factors. I simulator på Sjøkrigsskolen i Bergen sammenliknet han forholdene på den gamle Hauk-klassens og nye Skjold-klassens missiltorpedobåter. Han fant at den moderne brua med bare to offiserer og elektroniske kart ga økt nøyaktighet under seiling. Undersøkt. – Men navigatørenes arbeidsbelastning var høyere ved elektroniske kart og ekstra stor hastighet – oppimot 60 knop, noe Skjold-klassen representerer. Hauk hadde til sammenlikning to navigatører og tre menige – og papirkart, forklarer Schulerud Gould. Stress og tretthet lå bak mange av grunnstøtingene med MTB-ene fra 1995 til 2005. 35 navigasjonsulykker ble nærmere undersøkt av Schulerud Gould, for å finne ulykkesfremmende årsaker. Overbelastning på syn, hørsel og oppmerksomhet går igjen. Et flertall av ulykkene skjedde under gode værforhold. Justeringer. Sjef for MTB-våpenet, kommandørkaptein Helge M. Tonning, sier det er viktig å få dokumentert det de hittil bare har antatt: – Vi arbeider med å utvikle navigasjonen og vil bruke rapporten til å justere prosedyrer, organisering og instrumenteringen på bro, sier han. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Grønne Gripen-fly. Det svenske forsvaret ønsker å teste såkalt grønt jetbrensel til Jas Gripens nye motor GE 414 og skal se på hvordan de kan samarbeide med USA om å bruke biodrivstoff på militære flymotorer. Det er en kvinnelig forsker i Sverige som har utviklet drivstoffet med økonomisk støtte fra USA, takket være kontakt med USAs forrige ambassadør i Sverige. Dersom Sverige og USA får til en avtale, vil Gripenmotoren kunne prøves ut om to til tre år. Det er meningen at en flymotor skal kunne bruke nytt og gammelt drivstoff om hverandre uten at noe må modifiseres, ifølge nyteknik.se. Utvikler superbombe. Det amerikanske forsvarsdepartementet ønsker å framskynde produksjonen av den største konvensjonelle bomben noensinne med tre år. 13,5 tonn skal den nye «bunker-busteren», og dette skal være nok til å ødelegge mål 60 meter nede i bakken, ifølge nettstedet Bloomberg. Fra før har USA lettere bunkerknusere, som er brukt i blant annet Irak. Det er trusselen fra atomanlegg i Iran og Nord-Korea som har fått Pentagon til å framskynde planene om en megabombe som har sprengkraft som en gammeldags atombombe, men gir altså ikke radioaktiv stråling. Det er Boeing som utvikler den sju meter lange bomben beregnet for B-2 bombefly. Snoking via strømkabelen. Sikkerhetseksperter fra firmaet Inverse Path har funnet ut at dårlig beskyttelse på noen tastaturkabler gjør at informasjon om tastetrykkene «lekker» til strømnettet, og derfra kan bli snappet opp av folk med uærlige hensikter, skriver BBC. PS/2-tilkoblingen, som fortsatt brukes på en del tastaturer (den lilla pluggen bakpå PC-en), består nemlig av seks ledere som vanligvis er svært tettpakket og dårlig isolert. Det gjør at informasjonen som beveger seg gjennom datadelen av kabelen kan lekke over i jordingsdelen, og bli snappet opp mange meter unna ved hjelp av et digitalt oscilloskop som registrerer spenningsvariasjoner. Deretter dekodes informasjonen. Milliardkontrakt på kjøretøy. Oshkoshkonsernet i Wisconsin fikk i skarp konkurranse kontrakten med å bygge 2244 pansrede terrengkjøretøy for de amerikanske styrkene i Afghanistan. Kontrakten er verdt en drøy milliard dollar. Det amerikanske forsvaret har ønsket seg et terrengkjøretøy som står imot miner og lettere skyts av liknende type som er brukt i Irak. Samtidig skal de være smidigere og lettere å kjøre i Afghanistans vanskelige fjellterreng. Behovet er på over 5000 kjøretøyer. Nå er Oshkosh allerede i gang med serieproduksjon av doningen, som for uinnvidde kan minne litt om vår egen Iveco. F NOVEMBER 2009 45 utland I KULISSENE: Vigleik Eide var i en interessant posisjon i 1989, da det såkalte Jernteppet åpnet seg, og var selv med på å stake ut ny kurs for Nato. Foto: ARNE FLAATEN En finger med i spillet General Vigleik Eide om Berlin-muren som falt, det politiske spillet som fulgte og brevet fra Colin Powell som han holdt for seg selv. Da Eide kom til Brussel i september 1989 for å ta over som leder for militærkomiteen i Nato, fikk han så å si en militær orkesterplass til omkalfatringen i Øst-Europa. – Min tyske forgjenger hadde allerede lagt planer om nytenkning i Nato, men planene viste seg langt fra gode nok. Da det ble åpning i Berlin-muren 9. november, var vi som satt i militærkomiteen egentlig overrasket. Ting skjedde mye raskere og mer omfattende enn vi hadde trodd, forteller general Eide, som hadde vært norsk forsvarssjef i to år før han inntok den militære lederstillingen i Brussel. Fryktet opprør. Den pensjonerte generalen husker meget godt den intense tiden, hvor man var svært usikker på hva som ville bli resultatet og hva Nato burde foreta seg. – Vi fryktet at det kunne utvikle seg til opprør blant de sovjetiske soldatene under tilbaketrekkingen, særlig siden de flyttet tilbake til svært primitive forlegninger, men det viste seg at disiplinen var svært god, sier han. – Noe av det første jeg gjennomførte allerede denne høsten, var «brain storming»-møter. Det var en svært uvanlig arbeidsform i komiteen, men jeg hadde tro på at representantene hadde ideer og kunne utnytte kontakter, og at den enkelte nasjon kunne ha forslag til hvordan situasjonen skulle håndteres. Vigleik Eide forteller hvordan diskusjonene gikk etter murens fall. Ganske tidlig var det klart at forbundskansler Helmuth Kohl ønsket tysk samling så snart som mulig. Det var det stor skepsis til, blant annet fordi det var usikkert om et samlet Tyskland ville fortsette som Nato-medlem. – Under min tiltredelsesvisitt til Bonn i januar 1990 var Kohl meget interessert i de norske unntaksbestemmelsene i Nato, ikke minst det som gjaldt Finnmark. Kohl ville gjerne ha et samlet Tyskland i Nato, mens forbundspresidenten tvilte på sovjetisk aksept. Tøff debatt. – Vi hadde et toppmøte i Brussel 4. desember der George Bush senior orienterte om møtet med Mikhail Gorbatsjov om sovjetiske forsikringer om tilbaketrekking av soldater. For 20 år siden ■ 2. mai: Den ungarske regjeringen åpner sin grense mot Østerrike, første hull i «Jernteppet». ■ 12. juni: DDR opphever skuddordren på den tysk-tyske grensen. ■ 11. september: Fri utreise fra Ungarn til Vesten. ■ 1. oktober: 6300 østtyskere får utreisetillatelse fra Praha og 46 NOVEMBER 2009 F sendes med tog via Øst-Tyskland (DDR) til Vest-Tyskland. ■ 7. oktober: Omfattende arrestasjoner av demonstranter i mange østtyske byer på ØstTysklands 40-årsdag. Erich Honecker råder Sovjetunionens president Mikael Gorbatsjov til å gjennomføre reformer. ■ 9. oktober: Over 70 000 mennesker marsjerer i Leipzig med krav om demokrati og reformer. En skriftlig ordre fra Honecker til hæren om å slå til med våpen stanses i siste liten. ■ 18. oktober: Den 77-årige Erich Honecker går av. Ny leder: Egon Krenz. ■ 27. oktober: Krenz kunngjør et omfattende amnesti som fritar alle østtyskere som har flyktet, for straff ved besøk eller flytting tilbake til Øst-Tyskland. ■ 4. november: Østtyske myndigheter åpner i praksis grensen vestover via Tsjekkoslovakia, og over 15 000 østtyskere strømmer Fakta ■ Vigleik Eide, født 4. desember 1933. ■ 1987-89: forsvarssjef. ■ 1989-93: Leder for Natos militærkomité. ■ Deretter: Spesialrådgiver for FNs forhandler i det tidligere Jugoslavia, og rådgiver vedrørende fredsavtale og nedrustning på Balkan. ■ 1998-2001: Norsk ambassadør i Damaskus. VIG: Det er første gang Vigleik Eide legger ∞ KJÆRE frem det personlige brevet fra 1990 fra den amerikanske forsvarssjefen Colin Powell. Deretter tok Kohl ordet for å fortelle om sine planer om tysk samling. Da braket det løs. Den nederlandske statsministeren hadde kraftig ordbruk rettet mot Kohl. Kohl skiftet ansiktsfarge, tok til motmæle og var svært opprørt. Temperaturen i forsamlingen var meget høy. Da grep Margareth Thatcher inn. Det var nesten så man hørte henne si: «Boys!» Etter dette innlegget grep generalsekretær Wörner inn, og avsluttet møtet umiddelbart, minnes Eide. Ble lyttet til. Gjennom vinteren og våren 1990 ble ny strategi, trusselbildet og atomvåpenbruk stadig diskutert. – På et møte med etterretningssjefene i Nato i mars var det liten stemning for å endre trusselbildet. Men etter lunsj tok jeg ordet og holdt det jeg vil kalle en tordentale, og sa blant annet at hvis de ikke endret bildet, så behøvde de ikke komme tilbake til flere møter i Nato. Jeg ble karakterisert som nokså sprø, men konklusjonen blant deltakerne var at jeg trolig hadde rett; og trusselbildet ble endret, forklarer han. – På militær side anbefalte vi at strategien ble endret fra «Flexible Response» med vekt på atomvåpen, til et mer fleksibelt forsvar med små mobile flernasjonale konvensjonelle styr- Så mot øst. På London-møtet i juli 1990 var tysk samling et slags uromoment i bakgrunnen når det ble snakket om strategi og trusselbilde. Det var først året etter, i 1991 i Roma, at den nye strategien ble endelig vedtatt. På disse møtene ble også planene om mulig bruk av atomvåpen tonet ned. Det ble åpnet for mer samarbeid østover og avtalen mellom Nato og Warszawa-pakten om konvensjonelle våpen i Europa (CFE) kom på plass. – Samtidig var vi meget spente på hvordan uttrekningen av sovjetiske styrker fra Polen og Tsjekkoslovakia ville gå. USA-brev. Vigleik Eide beskriver høsten 1990 som en spennende tid. Tyskland skulle bli samlet. Samtidig flyttet USA og Storbritannia styrker til Golfen på grunn av Iraks invasjon i Kuwait. Warszawapakten visnet og døde hen og Sovjetunionen så ut til å ha store problemer. Eide fikk samtidig æren av å lede den første Nato-delegasjonen til Moskva i november 1990. Rett etter den tyske samlingen i fremlegger en plan om konføderasjon mellom Øst- og VestTyskland. ■ 2. desember: USAs president George Bush og Gorbatsjov møtes på Malta. ■ 5. desember: Sovjetunionen avviser forbundskansler Helmut Kohls gjenforeningsplan. Tro på Nato. Den norske generalen er overbevist om at Nato ville ha overlevd som allianse selv uten konfliktene som oppstod på 90-tallet. – Balkan-krigen ble aldri brukt som argument for å beholde alliansen, men mange diskuterte helt nye oppgaver. I dag synes Vigleik Eide det er på sin plass at Nato finner tilbake til sin opprinnelige rolle, nemlig det å skulle kunne reagere på en Artikkel 5-situasjon med en evne til å komme et medlemsland til unnsetning. – Vi trenger noe som ligner på den gamle «ACE Mobile Force», det som var Natos brannkorps. Jeg synes ikke at «Nato Response Force» fyller den rollen. Eide er redd for i dag at nedbyggingen av Forsvaret har gjort Norge mindre egnet til å lede allierte styrker på egen jord, dersom det skulle bli aktuelt. – Det var jo det vi insisterte på tidligere – den politiske ledelsen så vel som den militære – at vi selv skulle ha den fulle kontrollen. JAHN RØNNE [email protected] 1990 ■ 1. januar: Øst-Tyskland opphever visumplikten for vesttyskere. ■ 30. januar: Under sitt besøk i Moskva får Øst-Tysklands statsminister forelagt et «perspektiv» som peker mot forening av de to tyske stater. ■ 9. februar: Gorbatsjov bekjent- gjør at han aksepterer USAs forslag om å redusere USAs og Sovjetunionens styrker på hver side i Europa til 195 000 mann. ■ 6. mars: Gorbatsjov uttaler at Sovjetunionen ikke vil tolerere noen form for forenet tysk Natomedlemskap. ∞ ∞ ∞ ∞ ut i løpet av to dager. ■ 7. november: Den østtyske regjeringen går av. ■ 9. november: Øst-Tyskland åpner grensen til Vest-Tyskland som et midlertidig tiltak inntil ny reiselov er vedtatt. «Berlinmurens fall»-dag. ■ 28. november: Vest-Tysklands forbundskansler Helmut Kohl ker. I det politiske miljøet i Nato var de kommet til motsatt resultat. Men det var vi i uniform som fikk gehør, forteller han. oktober mottok han et brev fra USAs forsvarssjef Colin Powell. Der skriver amerikaneren at han vedlegger noen tanker om Natos kommando- og kontrollstruktur og vil gjerne diskutere dette nærmere. Brevet er stemplet «Confidential», men gir fullmakt til å legge det frem for komiteen. Det gjorde ikke Eide. – Jeg nærmest underslo det. Årsaken var at amerikaneren antydet at USA kunne overlate stillingen som Natos øverste militære sjef i Europa, Saceur, til en europeer. Det kunne jeg ikke tillate. Jeg var redd for at USA nærmest ville melde seg ut av samarbeidet med Europa. Dessuten var jeg ikke så sikker på at de andre i Europa ville forstå alvoret, beretter Eide. Likevel, han rådspurte USAs representant i Brussel og fikk støtte for ikke å ta det opp til drøfting. I dag angrer ikke Eide på at han valgte ikke å la USA gi fra seg Saceur-stillingen. F NOVEMBER 2009 47 Noe av det som gjorde mest inntrykk, var folks mangel på frykt, skriver Nils Morten Udgaard. kronikk Tysklands ublodige omveltning Denne lørdagen 7. oktober 1989 ble spesiell, med partiungdommens stramme fakkeltog, mens demonstranter i bakgrunnen ropte «Gorbie! Gorbie!». Nå var det sovjetlederen som bar håpet om endring. Senere på kvelden var alle østblokk-lederne på plass inne i partiets store glass-palass. Vi kunne skimte dem med champagneglassene inne i lyset, idet kvelden mørknet utenfor. Mye folk var på gaten, men ingen visste hva som skjedde før noen begynte å synge gamle arbeidersanger fra kullgruvene – igjen ispedd med «Gorbie, Gorbie». Da rykket folkepolitiet ut, unge tjenestemenn og -kvinner med engstelige ansikter skjøv folkemengden vekk. Men den ble fort til et demonstrasjonstog som dro gjennom byen til en av protestkirkene. Og da jeg på natten bilte tilbake til hotellet, landet jeg i en politisperring der pyntelige østtyske borgere ble stuet inn i halvmilitære lastevogner for å tas med til forhør. «Wir schämen uns!» – «vi skammer oss!» – ropte en middelaldrende kvinne, i det en full billast ble kjørt bort. Massearrestasjonene midt i Europa midt i samarbeidsåret 1989 – og folks mangel på frykt – gjorde inntrykk og fortalte meg at her er det noe grunnleggende nytt som skjer. Åpningen av muren var like fullt overraskende, fordi den nå fortalte om et regime i full oppløsning, uten kontroll. Det var denne politiske hjelpeløsheten, sammen med folks ønske om endelig å «komme ut» – å oppleve levestandarden og bevegelsesfriheten som de så på TV at andre ■ 8. mars: I Nato-rådet i Brussel enes man om at alle 16 Nato-land skal konsulteres underveis i spørsmål om tysk samling. ■ 17. mars: På første Warszawapakt-møte der kommunistene er i mindretall, erklærer Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia at et fremtidig samlet Tyskland i Nato foretrekkes fremfor tysk nøytralitet. Bare Sovjetunionen og Øst-Tyskland motsetter seg at et samlet Tyskland går inn i Nato. 48 NOVEMBER 2009 F ∞ For en korrespondent i Tyskland i 1989 falt den store Berlin-muren – og hele jernteppet mellom øst og vest – ikke den 9. november, men fem uker tidligere, da DDR, den østtyske staten, feiret sitt 40-årsjubileum midt i Berlin. De prominente gjestene var på plass, med Sovjetunionens Mikhail Gorbatsjov i spissen – han som da minnet journalistene, og DDR-lederen Erich Honecker, om at «den som kommer for sent, blir straffet av historien». NOVEMBER 1989: Innsatsen var stor for å trosse stengselet mellom øst og vest. Foto: AKG-IMAGES/ SCANPIX «DETTE KUNNE LETT HA UTLØST EN NY OG BITTER OG KANSKJE BLODIG STRID I EUROPA» tyskere hadde, som satte i gang et politisk jordskjelv midt i Europa. Troen på – og etter hvert vissheten om – at Gorbatsjov ikke ville sette inn tropper mot demonstrantene og de titusener som flyktet vestover, var det som beseglet staten DDRs skjebne. Dette kunne lett ha utløst en ny og bitter og kanskje blodig strid i Europa. Når det ikke skjedde, skyldes det omverdenens 40 år lange erfaring med et Vest-Tyskland som samarbeidet fredelig med sine naboer og integrerte seg selv i EU og Nato. Nå kom uttellingen. Samtidig ble det utøvet et godt diplomatisk håndverk – av president George Bush den eldre, av forbundskansler Helmut Kohl og av Gorbatsjov. Europeiske ledere i London spesielt, men også i Paris, var skeptiske, men bøyet seg for det uunngåelige – og fikk som motytelse en europeisering av D-marken, selve symbolet på ny tysk styrke. Ti år senere var EUs felles Euro- ■ 7. juni: I Moskva enes lederne i Warszawapakten om å oppgi den tidligere konfrontasjonsrollen overfor Nato og å omdanne pakten til en løsere organisasjon basert på demokratiske prinsipper. ■ 12. juni: Mikhail Gorbatsjov foreslår at et samlet Tyskland skal være medlem av både Nato og Warszawapakten samtidig. ■ 5. juli: Ved innledningen av Nato-toppmøtet i London går USAs president inn for at Gorbatsjov og valuta et faktum. EU-kommisjonens leder den gang, Jacques Delors, samarbeidet tett med Kohl – også da Gorbatsjov i januar 1990 ba om matvareforsyninger, som han fikk fra EUs lagre. Dette viste at Moskva ikke tok sikte på knallharde forhandlinger, men ville ha en grei tysk løsning – en som åpnet vestlige markeder og idérikdom for Kreml, med IT som et første ønske. Avgjørende for USA var at Nato – og dermed amerikanernes posisjon i Europa – ikke måtte svekkes. Da det ble alvor, viste det seg at vesteuropeerne, tyskerne selv og russerne mente at det ville være en fordel om USA fortsatt var en viktig politisk aktør i Europa. Uten altfor store problemer ble da DDR-området innlemmet i Nato, med forbehold om ingen faste Nato-baser der. Dermed var det klart for neste runde, der hele det gamle jernteppet ble borte. NILS MORTEN UDGAARD, utenrikskommentator andre østeuropeiske ledere skal inviteres til neste toppmøte i Nato. ■ 16. juli: Det viktigste hinder for tysk forening fjernes idet president Mikhail Gorbatsjov under Vest-Tysklands forbundskansler Helmut Kohls to dager lange besøk i Moskva sier at Sovjetunionen vil godta at et forenet Tyskland er medlem av Nato. ■ 23. august: Etter et 11 timer langt møte i Folkekammeret vedtas det at Tyskland skal gjenfo- renes den 3. oktober. ■ 24. september: Øst-Tyskland trer ut av Warszawapakten. ■ 3. oktober: Samlingen av Østog Vest-Tyskland markeres med en enkel seremoni foran Riksdagen i Berlin. 1991 ■ 1. juli: Warszawapakten oppløses. ■ 26. desember: Sovjetunionen oppløses Kilde: HVEM HVA HVOR annonser F NOVEMBER 2009 49 utland Jahn Otto Johansen utsyn Forfatter og utenrikskommentator Valget i Tyskland i høst ble et vannskille ikke bare i tysk, men i europeisk politikk, skriver Jahn Otto Johansen. Tysk vannskille Når sosialdemokratene taper så dramatisk i Europas viktigste land – et land som er meget viktig for Norge, så avspeiler det en generell tendens. Den sosialdemokratiske epoke er åpenbart forbi. Bortsett fra i vårt eget land, som er et unntak på grunn av off shoreøkonomien og lav arbeidsledighet, går sosialdemokratene tilbake. Det skyldes mange forhold: Sosialdemokratene (SPD) er ikke lenger alene om å forsvare velferdsstaten. Det er ikke lenger arbeidere, men statlige og kommunale byråkrater som representerer dem i Forbundsdagen, det tyske storting. I viktige spørsmål som borgerrettigheter, frihet og beskyttelse mot et overivrig byråkrati, er fridemokratene (FDP) mer på vakt, og miljøvern er en sak som engasjerer andre partier mer enn sosialdemokratene. Men heller ikke CDU/ CSU gjorde noe godt valg. Vinnerne var de tidligere småpartiene fridemokratene, de grønne og venstrepartiet Die Linke. Die Linkes fremgang viser at mange tyskere, særlig i det tidligere DDR, har glemt Stasi-diktaturets dystre sider. Til tross for at de «nye forbundsstater» i øst er blitt subsidiert med astronomiske summer, tilsvarende minst ti norske oljefond, og de i dag har langt mer moderne veier, jernbaner og elektronisk infrastruktur (IKT) enn VestTyskland hadde, drømmer østtyskerne om gamle dager. Muren eksisterer fortsatt i hodet på mange tyskere. «MUREN EKSISTERER FORTSATT I HODENE PÅ MANGE TYSKERE» Det positive er at høyrepopulistene ikke nådde opp slik de gjør i mange andre europeiske land og slik det skjedde i valget til Europaparlamentet. I utenriks- og sikkerhetspolitikken er tyskere flest forankret i det vestlig samarbeide gjennom EU og Nato, men det er en økende misnøye med Afghanistan-engasjementet som myndighetene forsøker å benekte er krig, slik Bondevik-regjeringen gjorde under Kosovo-krigen. Tyskerne tenker igjen i «nasjonale interesser», noe som tidligere var tabu. Det har franskmenn og briter alltid gjort, så det behøver ikke bli noe stort problem for Europa så lenge det tyske demokratiet er så grunnfestet og folkestemningen er så antimilitaristisk som idag. Tyskerne må også kunne tenke på sine egne interesser slik vi nordmenn hele tiden gjør. Og hvorfor skal ikke tyskerne kunne vifte med sine flagg og være stolte av å være tyske – slik vi nordmenn aldri legger skjul på vår norskhet? Et generasjonsløft utland notert To blir til én I 2011 kommer de svenske spesialavdelingene Särskilda skyddsgruppen (SSG) og Særskilda inhämtningsgruppen (SIG) til å bli slått sammen. I dag har hver av dem eget ledelses- og støtteapparat. Det svenske forsvaret mener at sammenslåingen vil gjøre virksomheten mer effektiv og riktig dimensjonert for det som fortsatt skal være hovedoppgaven: strid og etterretning. Den nye avdelingen vil få nytt navn og eget heraldisk våpen, ifølge Värnpliktsnytt. 50 NOVEMBER 2009 F Russland og India har planer om sammen å utvikle nye helikoptre, kampvogner og femte generasjon kampfly. Det er meningen at de to landene skal undertegne en avtale for perioden 20112020 når den indiske statsministeren kommer til Moskva i desember, ifølge det russiske RIA Novosti. Russland og India har allerede en avtale gående frem til 2011, som blant annet omfatter modernisering av et tidligere russisk hangarskip - for den indiske marinen. Japansk revurdering Realistisk trening USA øver press på Japan for å få fortgang i en avtale om reorganisering av amerikanske baser i Japan. Et regjeringsskifte i Japan etter mange år med konservativt styre har ført til nøling og mindre interesse for å ha altfor tette sikkerhetspolitiske bånd til USA, ifølge The Star Online. Den japanske forsvarsministeren har likevel understreket betydningen av et samarbeid i lys av Kinas fremmarsj som militærmakt. Det amerikanske nærværet på de japanske øyene har vært møtt med motvilje fra lokalbefolkningen, som forbinder basene med kriminalitet, støy, forurensing og ulykker. Det australske forsvaret forsvarer bruken av skarp ammunisjon under øvelse i felt, til tross for at en soldat ble drept under nattlig trening nylig. Hærsjef generalløytnant Ken Gillespie uttaler at skarpe øvelser trolig vil bli opprettholdt. – Det er bruk av skarp ammunisjon i disse scenarioene som gir dem tillit til at de vet hvordan de skal handle i det første møtet med en fiende i Afghanistan, sier han, og mener at slike øvelser faktisk har reddet liv under virkelige oppdrag, ifølge Inside Australia. Nesten fra scratch Irak er på jakt etter våpenleverandører for å kunne utruste den irakiske hæren og sikkerhetsstyrkene skikkelig innen 2012, ifølge Defence Talk. Både Russland, Frankrike, Tyskland, Serbia og USA er aktuelle land å besøke for å kunne vurdere et bredt utvalg. Men det er først og fremst russiske våpen den irakiske hæren er fortrolig med fra tidligere. Mellom 1990 og 2003 var Irak rammet av våpen-embargo. Derfor trenger de nå å bygge opp det meste fra grunnen av. Irak ser ut til å ligne mer og mer på et normalt samfunn, men tilstanden er skjør, ikke minst på grunn av de tre hovedkonfliktene. utland nå F ser nærmere på væpnede konflikter i ulike deler av verden. I forrige nummer skrev vi om Kina. Denne gang: Irak. IRAK xxx Skjørt under overflaten Tyrkia Mosul Syria Kirkuk Iran ∞ Jordan Bagdad MANGE MENINGER: Selv om Sjiamuslimer demonstrerte da den irakiske statsministern Nuri AlMaliki besøkte USA i juli, anses ikke USA lenger å være problemet i landet. Foto: ALI AL-SAADI/SCANPIX – I øyeblikket er det en vent-og-seholdning, som er knyttet til hvilket resultat valget i januar vil frembringe, forteller forsker Henrik Thune ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi. Han peker på at situasjonen i Irak er mindre kritisk nå, og at USAs nærvær faktisk er stabiliserende. Mange USA-motstandere i Irak ivrer ikke lenger etter å få amerikanerne fortest mulig ut. Uroen handler ikke om USA. Sjia mot sunni. Thune presiserer også at konflikten mellom sjiaer og sunnier, som er den ene av tre uromomenter, ikke er religiøs, men politisk. – Etter at Saddam Husseins regime ble felt, har det oppstått en helt ny maktelite i kretsen rundt Sjia-regjeringen. Sunnimuslimene utgjør nå opposisjonen og kontrollerer en opprørshær. Mange trodde at USAs president Barack Obama skulle få til en forsoning, men sjansen ble forspilt ved at det ikke straks ble tatt nok initiativ, forklarer Thune. Delt bevegelse. Den andre konflikten, som Thune peker på, utspiller seg innenfor sjia-bevegelsen, der det er to fraksjoner. Statsminister Nuri Kamil al-Maliki fjerner seg fra den dominerende sjia- alliansen og forsøker å få til en storkoalisjon ved å inkludere sunnimuslimer i et samarbeid. – Dette handler også om Iran, som bruker situasjonen til å utfordre USA og andre arabiske land, sier forskeren. Uro i nord. Kurderne i Irak er den tredje gruppen involvert i uro. De dominerer i den nordlige delen, der det er tre provinser. Det mest omstridte området har en blandingsbefolkning med kurdere og arabere. – Det er fare for at det bryter ut krig der, men kurderne føler seg presset fordi de er avhengig av omverdenen. Vanskelighetene har oppstått spesielt i forholdet til Maliki, forteller Henrik Thune, og forklarer at kurderne har vært dyktige og bygget seg opp både økonomisk og militært. – Selv om kurdere er integrert i Iraks hær, har de militær kontroll over «egne» avdelinger. I 2002 og 2003 hadde kurderne nærmest sin glansperiode der de var på parti med USA. Amerikanerne brukte dem, men har mistet interessen for dem i dag, forteller han videre. Motstand mot PKK. Nupi-forskeren sier at det som lenge har vært en kurdisk drøm, å etablere et Storkurdistan, ikke er realistisk – og de fleste har innsett det. Men kurderne krever et slags pusterom utover Iraks grenser, fordi de er knyttet til områder både i Tyrkia og Iran. – Det vesentlige i kurderspørsmålet i dag er hvilken rolle denne folkegruppen skal ha. Fra et tyrkisk ståsted er det frykten for at kurderne skal bli for mektige, som motiverer til kamp. Det er også forklaringen på hvorfor Irak aksepterer tyrkiske anslag mot det kurdiske arbeiderpartiet PKK på irakisk område. Moderate kurdere i Irak har selv en anti-PKK-holdning, selv om de ikke utbasunerer det, forteller Thune. Oljen avgjør. Selv om den nærmeste spenningen i Irak er knyttet til valget over nyttår, er det ifølge Thune likevel kontrollen med oljeressursene som er overordnet, ikke minst fordi det er mange eksterne aktører. Særlig i Sør-Irak er det et spørsmål om hvem som får oljekontroll. – Lyspunktene i Irak i dag er at volden har avtatt og at både al-Qaida og Iran antakeligvis har svekket innflytelse, sier Henrik Thune, som er spent på i hvilken grad Obama innfrir valgkampløftet sitt om tilbaketrekking, selv om dette også kan gjøre vondt verre. JAHN RØNNE [email protected] Saudi-Arabia Basra Kuwait ■ Folketall: 28 945 650 ■ Størrelse: 438 317 km² ■ Styringsform: Republikk: ■ Partene: Regjeringshæren, internasjonale styrker, opprørsgrupper fra nasjonale islamittiske partier og Bath-partiet, iranstøttede militære grupperinger, kurdere samlet i PUK (Patriotic Union of Kurdistan) og KDP (Kurdistan Democratic Party). ■ Bakgrunn og utvikling: 1534: Tyrkisk (osmansk) erobring. 1919: Britisk kontroll. 1921: Britene lar emir Feisal bli konge. 1932: Irak erklæres selvstendig. 1979: Saddam Hussein kommer til makten. 1980-88: Irak og Iran i krig (første gulfkrig). 1990: Irak invaderer Kuwait i august. 1991: Kuwait frigjøres i januar-februar, med USA i ledelsen. 2003: Irak invaderes av USA og en gruppe villige land. 2004: USA overlater styret til en irakisk overgangsregjering. 2005: Valg av overgangsparlament. Hær- og politistyrker gjenopprettes. 2006: Parlamentsvalg. Nuru Al-Maliki blir statsminister. Saddam Hussein blir dømt til døden, og hengt 30. desember. 2009: USA reduserer antall baser i juni. F NOVEMBER 2009 51 Hærmann vant pris for krigsartikkel folk Oberstløytnant Knut Werner-Hagen har vunnet en europeisk pris for en artikkel om Operasjon Moonlight på Rjukan under andre verdenskrig. Werner-Hagen er hovedlærer ved Krigsskolen på Linderud og rådgiver i historie for generalinspektøren for Hæren. Han ble overrakt EMPA-prisen 2009 i Wien under kongressen til «The European Military Press Association» (EMPA). Organisasjonen for forsvarsrelaterte publikasjoner i Europa har drøyt hundre medlemmer, representert ved utgivere og redaktører. Werner-Hagen fikk prisen for beste artikkel i konkurranse med alle artikler som ble trykket i mer enn 50 publikasjoner i året som gikk. Artikkelen «Mission Moonlight – Norway 1944» ble trykket på engelsk i militærtidsskriftet Truppendienst i Østerrike. nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar Foto: ERLING EIKLI ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! jubilanter NOVEMBER 30 år forsvaret & eg Marte Gerhardsen Generalsekretær i CARE Norge Lars Erik Bragstad, Heggelia Hellek Tobias Schou Gaasland, Rena Eirik Hauglid, Linderud Silje Sordal Knudsen Heggard, Oslo Ronny Korsvik, Rena Anja Meland, Kjeller Inge Hatlelid Mortensen, Kjevik Carl-Fredrik Røøk, Oslo Henrik Solberg, Sortland Kay Bjørnar Øyås, Bodø 40 år Lars Ivar Bjåland, Haakonsvern Boye Dirro Bøhlerengen, Oslo Aanon Clausen, Terningmoen Trond Ertsgaard, Bodø Tommy Haugnes, Bodø Harald Høiback, Oslo Inge Hilberg Jakobsen, Sortland Ole Fredrik Rosengren, Jåttå Erik Hoel Skjønhaug, Trandum Per Morten Storengen, Ørland 50 år Lars Erik Bragstad, Bardufoss Aage Gjernes, Ørland Helge Lolland, Rygge Atle Meyer, Sortland Sissel Midthun, Rena Tore Johan Rosseid, Oslo Trudi Elin Skjelde, Jåttå Gro Skår, Bergen Ole Karsten Stubben, Kjeller Erling Aarsæther, Reitan 60 år Stein Erik Auråker, Kolsås Terje Bakervik, Porsanger Anne Lise Brurberg, Oslo Trond Atle Flesland, Haakonsvern Sten Valter Halvorsen, Bodø Gerd Heum, Kolsås Arild O. Nyborg, Bjerkvik Arne Olsen, Kjeller Norvald Sommervoll, Setermoen Leiv Bernhard Tjelta, Stavanger 52 NOVEMBER 2009 F OPPDRAG: Generalsekretær Marte Gerhardsen i CARE Norge opplever at hennar kollegar i ∞ FARLEGE konfliktfylte land stadig får tøffare dagar på jobben. Foto: NINA RUUD/CARE Foto: ARNE FLAATEN Personelltopper møttes i Oslo Hvert år møtes personellsjefene i de fire nordiske landene – for å lære av hverandre. – Det handler om gjensidig utveksling, sier den norske personellsjefen, Tom Simonsen. Som eneste sivilist blant personellsjefene var han denne høsten vertskap for årets konferanse. – Det er inspirerende å møtes på et slikt nivå. Vi lærer at det er forskjellige måter å gjøre ting på, sier Simonsen. For i Sverige er en ny vernepliktsmodell i ferd med å snu opp ned på personellsammensetningen – den vil være basert på frivillighet. Danskene på sin side har kommet langt med utviklingen av sitt personellverktøy, en database hvor all tilgjengelig kompetanse er lagt inn. Norge er i startfasen av å utvikle et lignende verktøy. Og så er det gradssystem for sivile, da. Det vurderer både Norge og Sverige å innføre. Danskene derimot har det allerede. (oke) – Skil forsvar frå bistand Marte Gerhardsen (37) i CARE har aldri vurdert ein militær karriere. Det nærmaste 37-åringen kom eit liv i uniform var då ho som diplomataspirant i Utanriksdepartementet for ni år sidan var med på å laga mandat for ein militær operasjon i samband med ei øving for norske styrkar som skulle ut i internasjonale operasjonar. Imot klasevåpen. – Eg var og med i teamet som jobba fram klasevåpenavtalen. Akkurat det var eit svært viktig og spennande oppdrag. For det første var det lærerikt å jobba med forsvarstilsette. Dei var veldig hyggelege og profesjonelle, og dei var opptekne av at det var viktig å ha våpen som ikkje skapar unødvendige lidingar hos sivile. Dei var rett og slett opptekne av etikk. møttes i Oslo for å diskutere personellproblematikk. nytt om navn folk Thorbjørn Holth (52) er ansatt som ny distriktssjef for Sønnenfjellske i Nasjonale Festningsverk. Det siste landet blei CARE, saman med 13 andre internasjonale hjelpeorganisasjonar, kasta ut ifrå, før dei etterkvart fekk venda attende. – Sagt på ein tabloid måte er det i dei landa der det er ein konflikt mellom Vesten og islam at me som jobbar med bistand kan bli mistenkte for å vera ein del av ein politisk operasjon, forklarar Gerhardsen. Tone Slettebakken (43) er ny kommunikasjonssjef i Nasjonale Festningsverk. Meir naudhjelp. CARE har i dag 900 lokalt tilsette i Afghanistan. Målet har vore å hjelpe kvinner i landet, slik me har sett gjennom årets tv-aksjon. Dei har fått gjort ein del av dette, men det er blitt mykje naudhjelp. – Me ønskjer eigentleg å jobba med langsiktig utvikling, men forholda i landet gjer sitt til at det har blitt meir naudhjelp. Det er svært mange menneske i Afghanistan som manglar mat, klede og medisinar. Svein Erik Bakke (41) blir kommandør og sjef for plan- og økonomiseksjonen i Forsvarsstaben. «DEN SISTE TIDA HAR DET DESSVERRE BLITT STADIG VANSKELEGARE FOR OSS Å HALDA FRAM MED HJELPEARBEIDET» Årets tv-aksjon blei ein stor suksess for CARE, med over 191 millionar innsamla kroner. Pengane skal gjera verdas fattigaste kvinner og jenter i stand til å klara seg sjølve. Også denne gongen deltok Forsvaret aktivt i den store dugnaden. – Det var fleire militærleirar som stilte med bøsseberarar, og det set me svært stor pris på, seier Marte Gerhardsen. VIDAR HOPE [email protected] Oberst Ivar Halset (47) er ny sjef for strategisk plan- og beredskapsseksjon i Forsvarsstaben. Kommandør Arnth Bjørnar Lien (53) er ny nestkommanderende i Kysteskadren. Gunnar Omar Arneberg (47) blir kommandør og avdelingsleder for beslutningsstøttetjenester i Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT. Willy Kvilten (46) blir oberst og avdelingssjef for virksomhetsstyring i Flo-staben. Ole Asbjørn Fauske (48) blir oberst og ny sjef for Luftkrigsskolen i Trondheim. Oberstløytnant Erlend Bekkestad (43) tar 9. november over som sjef for panserbataljonen på Setermoen. Seniorrådgiver på kontrakt – Leif Agnar Ellevset (69) – er ny sekretariatsleder og oberst Oddvar Haagensen (59) er valgt til ny president for «European Commission for Road Safety in Armed Forces» (ECRAF), som arbeider for trafikksikkerhet innenfor militær virksomhet i Europa. Begge jobber til daglig ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på Sessvollmoen. Stein Ove Dahle (46) er tilsatt som kontorsjef for periodeavslutning og ekstern rapportering i Forsvarets regnskapsadministrasjon i Bergen. ∞ ∞ ∞ Vil ikkje blande roller. CARE International, som er verdas tredje største bistandsorganisasjon, støttar det militære nærværet i Afghanistan. Men dei siste åra har hjelpeorganisasjonen fått eit stadig meir risikofullt oppdrag. – CARE har vore i landet sidan 1950-talet, med unntak av den sovjetiske invasjonen. I denne perioden har me vandra trygt og blitt oppfatta som ein nøytral part. Den siste tida har det dessverre blitt stadig vanskelegare for oss å halda fram med hjelpearbeidet, fortel generalsekretæren. – Det er viktig at koordineringa av militær aktivitet og bistand er skild. Allierte, som USA, har blanda desse rollene, og dette set i aukande grad mine kollegar sin tryggleik på spel, fortel ho og legg til: – I ei stadig meir polarisert verd er det dessverre blitt på same måten i fleire land, som Somalia eller Sudan. Representanter fra ∞ PERSONELLKLUBBEN: ledelsen i Norge, Sverige, Danmark og Finland F NOVEMBER 2009 53 nytt om navn folk Espen Berg-Knutsen (40) er tilsatt som forskningssjef i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Eli Winjum (55) er tilsatt som første kvinnelige forskningssjef i FFI. Espen Skjelland (43) er ny avdelingssjef for analyse i FFI. Ny avdelingssjef for maritime systemer i FFI er Jan Erik Torp (46). Tidligere avdelingssjef for maritime systemer i FFI, John-Mikal Størdahl (44) er ny stabssjef. Tommy Olsen (36) gis opprykk til kommandørkaptein og har begynt som senior stabsoffiser i Heimevernsstabens driftsavdeling. Dette er medlemmene i den sammenslåtte Utenriks- og forsvarskomiteen: Ine Marie Eriksen Søreide (H) (leder), Svein Roald Hansen (Ap) (nestleder), Jan Arlid Ellingen (Frp), Peter Skovholt Gitmark (H), Laila Gustavsen (Ap), Eva Kristin Hansen (Ap), Morten Høglund (Frp), Dagfinn Høybråten (KrF), Siv Jensen (Frp), Ivar Kristiansen (H), Audun Lysebakken (SV), Peter N. Myhre (Frp), Sverre Myrli (Ap), Tore Nordtun (Ap), Helga Pedersen (Ap), Trygve Slagsvaold Vedum (Sp) og Karin S. Woldseth (Frp). Foto: ARNE FLAATEN månedens brudepar holdt – hvem der? En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? Foto: BRIT WELLE Lottesjef Anne-Jorunn Bech, nå Strand (39), og kaptein Geir Jacob Strand OM PERSONEN RØPER VI: ∞ ∞ ∞ HAR VERDENSREKORD ER METALLICA-FAN SESONGSTART 54 NOVEMBER 2009 F [email protected] For sivilarbeider Johan Golden har Forsvaret blitt en viktig oppdragsgiver. skap, noe som skapte litt problemer da jeg skulle bli kalt inn. Min mor ringte meg og sa at fransk militærpoliti hadde vært på døra på faren min sitt hjemsted, på en fransk øy i Karibien. Akkurat da var jeg på interrail i Europa og lå selvsagt lettere bedugget på en strand i Nice, sier Johan Golden. Golden endte med å tjenestegjøre i Norge, som sivilarbeider i U-redaksjonen i NRK. Han har som standup-komiker fått et godt forhold til Forsvaret. – Forsvaret er Standup Norges største oppdrags- ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Vivian Futterer, Ås eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 20. november. Forrige oppgave: Johan Golden – Jeg har både fransk og norsk statsborgerNoen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Løsningen sendes på e-post til Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ (41) giftet seg i Akershus slottskirke 2. mai i år. Seniorprest i Heimevernet og god venn av brudeparet, major Elling Erichsen, stod for vielsen. Festen ble holdt i Oslo Militære Samfund sammen med 80 gjester fra fjern og nær, trygt loset av toastmaster, oberst Jon Rogstad. Brudeparet møttes gjennom Landsrådet for Heimevernet, og etter halvannet års pendling mellom Bodø/Mosjøen og Kongsberg flyttet brudgommen sørover. Han arbeider nå på Heistadmoen i Heimevernets distriktsstab, mens bruden er forbundsleder i Norges Lotteforbund. giver. I tillegg til å ha vært i mange leirer i hele Norge, har jeg vært på tre utenlandsturer med dem, i Cadiz, Kosovo og Makedonia. Det er mulig jeg også skal en tur til Afghanistan, sier han. – Men et av de bedre minnene er da jeg kunne dra fra Skjold, som da virket som en folketom plass som Gud hadde glemt, sier han. Johan Golden er sammen med Henrik Elvestad programleder i TV 2-serien «Golden Goal». CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] Foto: HEDMARKSMUSEET Krigskorset post mortem – Når det i dag ble besluttet å gi Krigskorset med sverd for første gang på 60 år, er det et historisk bevis på at vi anerkjenner våre soldaters fremragende innsats både før og nå, uttalte nå avtroppet forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Regjeringen besluttet 2. oktober å tildele Krigskorset med sverd post mortem til kaptein Eiliv Austlid. Medaljen rangerer foran alle andre norske ordener og medaljer. 15. april 1940 ledet kaptein Austlid en mindre Gardsdrømmen norsk styrke som angrep en tysk stilling på Dovre for blant annet å sikre fremrykningen til den norske regjeringen på vei til Åndalsnes. Austlid falt for tyske kuler. Innsatsen bidro til at sentrale regjeringsmedlemmer kom seg over til Åndalsnes. – Austlid beviste med sin heltemodige innsats at han behersket to viktige forhold vi fortsatt setter veldig høyt: En høy grad av militær kompetanse, disiplin og treningsnivå, og en konstant refleksjon om hvordan denne skal både anvendes og begrenses, sa statsråden. (tl) minneord miniportrett Tor Eystein Sæther En gang i tiden drømte brigader Tor Eystein Sæther om å drive småbruk. – Jeg var vel mest opptatt av primærnæringa den gang, sier 51-åringen, og tenker tilbake på da han var bare guttunge og vokste opp på småbruk i Oppdal i Sør-Trøndelag. Nå er han utnevnt til ny sjef for Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok), men den gang holdt familien seg med sauer og kyr – og Sæther skulle først gå landbrukshøgskole for så å bli sivilagronom. Så ble det Forsvaret i stedet. – Hvorfor det? – Det var de som markedsførte seg best da jeg skulle bestemme meg for hva jeg ville gjøre. Jeg hadde lyst til å ta lederutdanning i Forsvaret, befalsskole var «en fin måte å ta førstegangstjenesten på». Og så ga det mersmak, og da søkte jeg meg til krigsskole også. Fra skole til operativt. Siden har det gått slag i slag. Sæther har vært sjef i Telemark bataljon, kontingentsjef i Afghanistan, hatt en rekke stillinger ved det som var brigaden i Nord-Norge og vært både elev og lærer på Stabsskolen. Han har gått Nato-skolen i Italia og har stabskurs fra USA. I tillegg har han tatt sivile studier i bedriftsøkonomi. – Den mest krevende, men samtidig mest lærerike jobben jeg har hatt, må ha vært bataljonssjef i Telemark bataljon. Vi hadde først utdanningsperiode her hjemme, så reiste vi til Kosovo, sier Sæther. «DEN MEST KREVENDE, MEN SAMTIDIG MEST LÆRERIKE JOBBEN JEG HAR HATT, MÅ HA VÆRT BATALJONSSJEF I TELEMARK BATALJON» Tilbake til Tradok. Nå er han på vei bort fra den operative hverdagen igjen. For sjefen for operasjonsavdelingen i Forsvarets operative hovedkvarter skal bli sjef for en annen avdeling med et langt navn, men det plager ikke Sæther nevneverdig. Han var nemlig med på å opprette Tradok i sin tid. Da var Sæther nestkommanderende. Nå bytter også Tradok navn – til Hærens våpenskole. – Jeg har hatt en spennende jobb på Reitan, jeg har fått mye bedre innsikt i fellesoperasjoner og kapasitetene til de andre forsvarsgrenene. Det gir meg forutsetninger for å se Hærens kapasiteter i en fellesoperativ ramme, sier Sæther, som kan tiltre stillingen allerede i TRADOK-SJEF: Tor Eystein Sæther får kontorplass på Rena. ∞ BLIR Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS november, men som også kan bli sittende i Nordland ut året. Det er ennå ikke bestemt. Leser fag. Han får i alle fall hovedsete på Rena, og det er neppe kona og den voksne datteren hans misfornøyd med. De siste fire årene har nemlig Sæther pendlet – fra Hamar til Reitan. – Du er ikke lei av å pendle? – Nei, så lenge man innretter seg, så går det bra. Og man får tid til å lese og jobbe mye, sier han. Lese gjør nemlig Sæther ofte – og aller helst går det i faglitteratur, om sikkerhetspolitikk og militærhistorie, om andre verdenskrig og krigen i Midtøsten. – Hva leser du nå? – Boka til Morten Jentoft, «Døden på Kola». Den er veldig interessant. Småbruket. I fjellområdet rundt Reitan har han også hatt rikelig med tid til å praktisere en av sine andre hobbyer: mosjon. Det kommer han uansett til å fortsette med når han nå flytter sørover, for Tor Eystein Sæther trives med friluftsliv. Han er glad i fiske og jakt – og sannelig har han ikke arvet det småbruket han vokste opp på i Oppdal også. Det ligger imidlertid brakk. De fleste bygningene er i så dårlig forfatning at de nok må rives, men bare vent til pensjonisttilværelsen! Vi har mistet en medsoldat og en venn. Den 13. oktober døde Christina Rødstøl i en tragisk ulykke i Rødsmoen øvingsfelt på Rena. Christina ble bare 19 år gammel. Hun begynte sin tjeneste i Forsvaret i januar i år, da hun møtte til førstegangstjeneste på Skjold i Troms. Til tross for sin korte fartstid i uniform har hun satt dype spor blant oss som står igjen. Som medsoldat vil vi huske henne som stillferdig, dyktig og utholdende. Det kom aldri et knyst fra Christina, uansett hvor tung bør hun bar. Snarere tvert imot, smilet hennes lå alltid på lur. Som medmenneske og venn vil vi huske hennes sterke omsorgsevne og hennes evne til å inkludere dem hun hadde rundt seg. Disse egenskapene gjorde Christina til en venn med alle, en person som nøt stor tillit. Når vi nå tar farvel med Christina, kjenner vi at det vil bli tungt å fortsette. Savnet etter Christina er dypt, og det tomrommet hun etterlater, vil ligge der så langt fram vi kan se. Da er det godt å vite at Christina trivdes mens hun var sammen med oss. Vi håper det kan gi oss styrke til å gå videre. Våre tanker går til Christinas pårørende, til hennes familie og venner. Vi er forferdelig lei oss for at Christina ikke kunne komme hjem igjen i god behold. Vi sørger med dere. På vegne av befal og mannskaper i Pingkp A, Bjørn Aarre, kompanisjef OLE KÅRE EIDE [email protected] F NOVEMBER 2009 55 annonse 56 Det er ikke akseptabelt at regelverk brytes i ansettelsesprosesser, skriver kommandørkaptein Stein Flom-Jacobsen. meninger leserbrev Krumspring skader Forsvaret Illustrasjon: ARNE FLAATEN Definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon lyder slik: Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. I mine verv som tillitsvalgt, både for BFO og i vernetjenesten, har jeg i de siste årene både sett og fått informasjon om en økende tendens til at stillinger ikke blir besatt på korrekt måte. Grunnene kan være mange, noen helt legale og/eller forståelige, andre i en gråsone og den tredje gruppen ulovlig. I noen stillinger er det nødvendig med personlig kjemi, for eksempel som adjutant eller militærassistent. Dette er fullt ut forståelig. Det som ikke er akseptabelt, er når regelverket omgås eller direkte brytes for at man skal få inn «sin kvinne eller mann» i stillinger som ikke har et slik behov. Etter mine observasjoner har brudd på regelverket skjedd og skjer fortsatt på alle nivå og hos de fleste av Forsvarets direkte underlagte sjefer. I den siste gruppen forekommer det mange forskjellige krumspring for at arbeidsgiver skal fremstå slik at det ser ut som om man følger reglene. Noen av disse krumspringene fremstår som: n Tvilsomme endringer av stillingsbeskrivelser for å skreddersy eller tilpasse stillingen for en enkelt person eller en gruppe personer. n Unnlate å utlyse stillinger for at midlertidig TILSVAR: Når det gjelder innledningen som antyder at det er korrupsjonslignende tilstander innen personellforvaltningen i Forsvaret, så mener Forsvarsstabens personellavdeling (FST/P) at det er en så alvorlig og urimelig beskyldning mot personellmedarbeidere og sjefer i Forsvaret at det faller på sin egen urimelighet og kommenteres ikke ytterligere. FST kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at avtaleverket bevisst brytes. Det er imidlertid mennesker som utfører arbeidet, og det kan gjø- tilsatt personell fortsatt skal få fortsette i stillingen. n Unnlate å lyse ut stilling selv når den har blitt endret til høyere gradsnivå. n Trekking av stilling med obskure forklaringer, selv om det er kvalifisert personell til den. Tilsetting i stilling skal følge norsk lov og inngått avtaleverk. Hvis ikke er resultatet: n Personellet har ikke lenger tiltro til at det er «fair play» som gir dårligere arbeidsmiljø. n Unødig mange sitter i midlertidige stillinger. n Mange mister uttelling i det lange løp (for eksempel pensjon). – Avdelingens og Forsvarets totalkompetanse blir lidende. n At personellet ved en avdeling blir for homogent med hensyn til meninger og standpunkter. res feil. De virkemidler Forsvaret bruker i forbindelse med disponering av personell, er avtalt med arbeidstakerorganisasjonene og beskrevet i Forsvarets personellhåndbok del B (FPH del B). FST/P jobber aktivt sammen med Forsvarets personelltjenester (FPT) og den enkelte driftsenhet (DIF) for å koordinere disponeringsprosessen i Forsvaret. Den 15. oktober var disse aktørene samlet, og man gikk gjennom alle bestemmelser. Der ble det blant annet understreket at regelverket skal følges. I hen- For å forhindre dette mener jeg at det må settes inn tiltak for å få ned antallet midlertidige stillinger, dernest må trekking av stillinger begrunnes skriftlig til rådet og søkerne samt at stillingen utlyses på nytt snarest. Rådet må kunne kreve at det settes en dato for ny utlysning. Til slutt må sjefer, personalmedarbeidere, den enkelte ansatte og ikke minst tillitsvalgte være våkne samt kunne, forstå og ikke minst følge regelverket. Alternativet er at utviklingen fortsetter og personellet mister troen på at regelverket fungerer, Forsvarets totale kompetanse ikke blir utnyttet optimalt samt at Forsvarets arbeidsmiljø forsures. STEIN FLOM-JACOBSEN Kommandørkaptein (NB! Innlegget er forkortet. Red.) hold til FPH del B kan personellsjefen trekke stillinger. Denne fullmakten delegeres ikke. Før en stilling trekkes, har vi som arbeidsgiver forsøkt alle muligheter til å få til andre løsninger. Det vil imidlertid være situasjoner der FST/P må prioritere hvilken avdeling som skal få kompetansen en person innehar. Som siste virkemiddel i denne prosessen vil trekking av stillinger kunne forekomme. Vi er enige at det i dag er for mange som sitter midlertidig i stilling. Det vil i forbindelse med arbeidet med revi- sjon av FPH del B, bli iverksatt tiltak for å sørge for en reduksjon i midlertidige beordringer og bruk av midlertidige grader. Til tross for at FST/P ikke kjenner seg igjen i alle påstandene, er det svært beklagelig hvis prosessen rundt disponering av militært personell oppfattes som uryddig og klanderverdig. Det jobbes kontinuerlig med oppfølging og ytterligere forbedringer på dette viktige området hva gjelder alt militært personell. TOM SIMONSEN, personellsjef F NOVEMBER 2009 57 leserbrev svar skyldig ∞ ∞ ∞ meninger Opplever du at Forsvarets ledere er lojale overfor sine ansatte? Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 28,6 prosent Til en viss grad: 37,1 prosent I mindre grad: 2,9 prosent Nei: 31,4 prosent n Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Vegard Olsen (44), kaptein, Porsanger: – Jo, jeg synes det er bedre nå enn før. De fleste har nok vært borti situasjoner hvor lojaliteten er satt på prøve, og det er viktig at den går begge veier når man drar lasset sammen. Marlene Ranheim Paulsen (20), menig, Bardufoss: – Mitt inntrykk er at de er det. Vi tenker nok vanligvis lojalitet oppover, men det er viktig at det går andre veien også. Og iblant er man jo alle oppe i dilemmaer hvor lojaliteten settes på prøve. n Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». send oss ditt spørsmål! [email protected] TIL: Stener Olstad, brigader, stabssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon FRA: «Krigsmann» SPØRSMÅL: Det er bra å få penger ut av gammelt materiell, men noe er i daglig bruk. Eksempelvis MB240 feltvogner, Scania P93, eller feltjakker i bomull. De blir solgt slik de er. Er det ikke uheldig at utenforstående blir identifisert med Forsvaret fordi de tilsynelatende bruker Forsvarets materiell? Bilene får hvite skilt og uniformene ser kanskje ikke helt like ut, men det ser ikke «mannen i gata». SVAR: Det er politisk vedtatt at alt som Forsvaret ikke lenger har i bruk/beredskap, skal selges eller destrueres. Vi er også pålagt å jobbe for størst mulig fortjeneste. Men det er utelukkende utstyr som de ulike grenstabene har besluttet å avhende, selv om det er av samme type materiell som fortsatt er i bruk. Når det gjelder «uniformert» materiell og utstyr som selges til privatpersoner, deler jeg til en viss grad dine bekymringer. Vi må ta det inn over oss at vi nok har vært litt for slipphendte med å selge uniformer til privatpersoner. Det er nå satt en stopper for å selge utstyr med norsk flagg. Uniformer med flagg, som vi ikke klarer å omfordele internt i Forsvaret, går ute- lukkende til destruksjon. Når det gjelder kjøretøyer, så er det et krav at all merking skal være borte før de selges. Jeg tror ikke det vil bli aktuelt å begynne å male kjøretøyene i en annen farge. Det vil bli for kostbart og gir ingen garanti for at kjøper ikke maler tilbake kamuflasjefargen. Salget som gjennomføres hos avhendingsprosjektet, dekker blant annet kostnader som vi ellers hadde vært nødt til å ta i forbindelse med destruksjon av annet utstyr og ammunisjon. I tillegg blir det et overskudd – i fjor på cirka 21 millioner kroner. Dette er midler som går tilbake til den operative virksomheten. Avhending av materiell som ikke lenger er en del av strukturen, gir i tillegg også store besparelser innen eiendom, bygg og anlegg. annonse 58 NOVEMBER 2009 F Karoline Rødningsby (19), menig, GSV – Det har jeg ingen formening om. Men jeg føler min sjef er lojal i forhold til meg og den jobben jeg gjør. Kristoffer Nissen (26), løytnant, KNM Skudd: – På mitt nivå opplever jeg definitivt det. Hos oss er holdningen at vi jobber for hverandre, og for å gjøre hverandre gode. TIL: Gisle Norheim, ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet. min mening Glenn Westergaard (31), løytnant, KNM Skudd: – I all hovedsak vil jeg nok si det, ja. Min egen sjef føler jeg er veldig lojal. Han setter våre behov høyt, i tillegg til at han tenker på fellesskapet. Tillitsmannsordningen i Forsvaret Styrk Nordstrand FRA: Anonym. Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet meniges mening SPØRSMÅL: Etter at en norsk soldat ble skadet i Afghanistan og Statens pensjonskasse (SPK) nektet å utbetale yrkesskadeerstatning, ble saken prøvet for retten. Soldaten vant frem, men SPK anker nå dommen. Er det virkelig slik at Forsvarets syn er at soldater som blir skadd under tjeneste i utlandet ikke har rett på erstatning ved skade, fordi forsikringsordningen (SPK) anser denne risikoen å være kjent og valgfri? SVAR: Departementet kan ikke kommentere den konkrete saken som her tas opp. Imidlertid kan vi si noe generelt om problemstillingen og det spørsmål som tas opp. Deltakere i internasjonale operasjoner har, på lik linje med andre statstilsatte, rett på ytelser etter de alminnelige trygdeordningene i folketrygdloven, og de har erstatningsvern etter yrkesskadeforsikringsloven og Hovedtariffavtalen. Gjennom protokoll av 16. mai 2000 om forsikringsordninger ved tjeneste i internasjonale operasjoner, og lokal særavtale, er de i tillegg gitt en utvidet rett til erstatning ved at de er yrkesskadedekket også i fritiden i operasjonsområdet. I tillegg er maksimal utbetaling av erstatning hevet vesentlig, sammenlignet med hva som gjelder for andre statstilsatte. Forsikrings- og erstatningsordningene er i utgangspunktet gode, men på grunn av den spesielle type tjeneste som disse soldatene utøver, har det vist seg at enkelte saker har fått urimelig utfall. Det har derfor vært et behov for å styrke erstatningsvernet ytterligere. Det skal fra 1. januar 2010 bli enklere for personell som har pådratt seg skade eller sykdom som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, å få erstatning. Dette kommer til uttrykk i ny §12b i forsvarspersonelloven, som pålegger staten et objektivt ansvar når slik skade eller sykdom oppstår. For personell som har blitt påført en psykisk belastningsskade etter deltakelse i internasjonal operasjon i perioden 1978 og frem til 1. januar 2010, vil det bli etablert en særskilt kompensasjonsordning, slik at også denne gruppen, som tidligere har falt særlig uheldig ut, blir kommet i møte. Dikt om Doculive Et ufordelt skriv som ikke er fordelt av en fordeler, da fordelerne ikke er nok foredlet, ligger fortsatt til fordeling. Det må da fordeles en foredlet fordeleropprfølging, og tid må fordeles til fordelerrollenes fordelerinnsats, slik at fordelerne blir foredlete fordelere. Fordelerne foredles så i fordelerrollens edle kunst, og fordelen med god foredlet fordelerrolle blir åpenbar, når fordelerkunnskapen blir fordelt og foredlet. Fordelerne fordeler så skriv til de fordelte, og så kan de fordelte skrivene behandles! Soldatene taper Blant hovedmålene som nevnes i forsvarsbudsjettet for 2010, står det at man skal videreutvikle og forbedre verneplikten. Dette står i sterk kontrast til at det på ingen andre punkter i budsjettet er foreslått tiltak som lever opp til dette ambisiøse målet. De vernepliktige får ikke engang smulene av den nærmere 35 milliarder kroner store kaken som forsvarssektoren er blitt tildelt. Dette til tross for at det er mange tiltak regjeringen kunne ha iverksatt for å forbedre dagens verneplikt. For det første kunne man lagt mer penger på bordet for å trene soldatene, slik at soldatene får realistisk og kvalifiserende trening. Uten dette er det, nøkternt sett, meningsløst å tvinge ungdommer inn til tjeneste. Forsvarsbudsjettet for 2010 gjør at man nok et år vil være uten tilstrekkelige midler til å gjennomføre den utdanningen de vernepliktige skal ha. «IGJEN STÅR DE VERNEPLIKTIGE, ELLER SAGT PÅ EN ANNEN MÅTE, VERNEPLIKTEN IGJEN SOM BUDSJETTAPERE» For det andre er det meget skuffende å konstatere at de sårt tiltrengte endringene i sesjonsordningen ser ut til å snuble ut fra start. Med dagens bevilgninger i statsbudsjettet vil kun den nettbaserte sesjonen bli gjennomført i sin helhet, mens den forbedrede sesjon del 2, som innebærer fysisk oppmøte, blir avspist til et prøveprosjekt i hamarområdet. Vernepliktsrådet stiller seg spørrende til at man skal ha et prøveprosjekt på noe som man allerede har vedtatt innført. Slik Vernepliktsrådet ser det vil effekten som ny sesjonsordning skulle gi, forringes. Vi vil fortsatt se de store utfordringene med frafall av soldater under førstegangstjenesten, og det vil fortsatt være en rekke soldater som står uten sikkerhetsklarering. De vernepliktige har bare en ting å gjøre, nemlig å ta innover seg de harde fakta. Igjen står de vernepliktige, eller sagt på en annen måte, verneplikten igjen som budsjettapere. Ingen vet hvor lenge soldatene i det hele tatt kommer til å akseptere en slik situasjon. Det synes imidlertid ganske klart at dersom dagens situasjon forsetter, tvinger regjeringen fram en debatt om hele vernepliktens eksistens. En slik debatt kan naturligvis ende opp med at vi mister verneplikten, noe verken politikerne, soldatene eller aller minst Forsvaret selv er tjent med. Terje A Methi, Hærstaben F NOVEMBER 2009 59 sport & friluft Jaktlaget til Kirsten Marie Lindstad (57) er ikke som andre jaktlag. Klokka er så vidt sju. Ennå er det mørkt. Rimet på bakken minner om det som har vært en av høstens første kuldenetter i skytefeltet på Terningmoen. Nå er det plassen i jakttårnet som gjelder. Sju-åtte trinn opp finner Lindstad sin plass. Det er en sparsomt innredet firkant, med gulv og vegger i tre og tak av aluminium. Og en benk. Det er post 3. Sekk, kaffekopp, sitteunderlag – og ikke minst – rifla følger med opp de tre-fire meterne over bakken. Posten er Lindstads arbeidsplass denne oktobermorgenen. Normalt sitter kapteinen på kontor, der hun administrerer og ordner medaljer til alle som har vært i internasjonale operasjoner for Forsvaret. Stabsoffiser personell, heter det visst. Nå vil hun helst henge elg-medaljen rundt egen hals. Det er hennes 15. år som elgjeger, og ivrig som hun er, kommer hun selvsagt rett fra hjortejakt på Vestlandet. Det ble en kolle og et ungdyr. Elg i sikte. I to timer sitter hun og de 17 andre på jaktlaget på sine poster. Det er fremdeles et par minusgrader. Solen har kommet seg et stykke opp, og nå damper det av gresstuster, trær og stier rundt oss. Noen fugler kvitrer der ute i skogen et sted. Vi ser ikke en eneste elg, men to ganger tar hun børsa og kikkertsiktet fatt for å kikke nærmere på ting hun ser i skogkanten. Over sambandet kommer det meldinger. Andre jegere har hatt elgen i sikte, men feil type elg. For jaktlagets leder, Kirsten Maries ektemann Hroar 60 NOVEMBER 2009 F På ∞ ELG I SOLOPPGANG: Det var det vi håpet på, men Kirsten Marie Lindstad så bare natur. Kraby Svendsen (47), har bedt jegerne om å spare elgkuene. De har 14 elger på kvoten i denne høstjakta. Desember- og januarjakta kan gi høyere kvoter. – Du vet, selve skuddet er ikke nødvendigvis høydepunktet. Da er jo spenningen over, hvisker Lindstad. Hun kikker seg rundt. Det er stille. Bare et fly på vei til Gardermoen og Rørosbanen som tuter – kanskje på grunn av elg i sporet – bryter stillheten før det igjen summer av stemmer over sambandet. Via proppen i øret til 58-åringen er første del av jakta avblåst. Ingen har skutt elg foreløpig, og nå er det samling ved utgangspunktet, jaktbua inne i militærleieren. Elg i skytefeltet. Terningmoen jaktlag ble startet opp med jegere fra Forsvaret, der bare ansatte i Forsvaret fikk jakte. Gjestejegere fra det sivile er «SELVE SKUDDET ER IKKE NØDVENDIGVIS HØYDEPUNKTET. DA ER JO SPENNINGEN OVER» KIRSTEN MARIE LINDSTAD også med. Men jaktlaget ledes av ansatte i skytefeltadministrasjonen på Terningmoen. Årsaken er like farlig som den er enkel: blindgjengere. I det 26 000 mål store skytefeltet er det flere skytebaner, sprengningsfelt og blindgjengerfelt. Foruten vanlig geværammunisjon, skytes det med 84 mm rekylfri kanon og M72. – Vi kan ikke ha jegere som går rundt i skytefeltet uten at de vet hva de gjør. Selv om vi hvert år søker og finner blindgjengere, er det helt sikkert blindgjengere igjen i terrenget. Da skal man være lommekjent, sier jaktleder Hroar Kraby Svendsen (47). Han jobber til daglig som økonomikonsulent i Hærstaben. Tre ansatte i skytefeltadministrasjonen er med for å ivareta sikkerheten til jegerne. Svendsen forteller om et militært jaktlag der de sosiale aspektene er like viktige som selve jakten. Terningmoen jaktlag n Startet opp på 60-tallet. n 15 jegere er med i jaktlaget. Fire jegere kan søke om å delta, og fire-åtte gjestejegere deltar også. n Har en kvote i høstjakta på 14 elger. Har utvidet jakt til 23. desember og vinterjakt i hele januar. n Jakter i Terningmoen skytefelt der Statsskog forvalter jaktrettighetene på vegne av Forsvarsbygg som grunneier. militær post – Vi har møterom, og rom for slakting og kverning av kjøttet. Noen av jegerne bor inne på området under jakta – i koier – og da har vi det hyggelig sammen. – Og tar dere en liten skarp en, kanskje? – Det er alkoholforbud når vi jakter. Alkohol og jakt hører ikke sammen, sier Svendsen bestemt. ∞ DELIKATESSE: Hjertet tilfaller skytteren. med mose på. Men den ser ut som en elg, sier Lindstad, og nikker da vi peker på et sted der borte. Så: Et veldig svakt «puff» høres langt borte. ∞ ∞ ∞ ∞ Elg i landskapet. Så samles jegerne på nytt. Poster skal trekkes, og det er tydelig at noen poster ikke er veldig populære. – Post 1! Ina! – Huff og huff, så dårlig post, kommer det over bordet, mens jegerne ler. Lindstad trekker en post ute i en myr. Åpent terreng med mulighet for å få elgen i sikte i alle retninger. – Tenk så deilig og stille det er her, sier hun. Vi kjører tilbake ut i skytefeltet og etter et par hundre meter i myra har vi satt oss ned på post. – Her kan en la tankene få fred, noe man aldri opplever ellers, sier Lindstad. Mobilen er avskrudd og nå er det bare litt morgenbris i trærne som bryter stillheten. – Ty! sier Lindstad lavt og plutselig: – Hørte dere det også? hvisker hun. En gren som knekkes høres godt i skogen når det er så stille som det er på elgposten. Kommer elgen nå? Får vi et skudd? Blir det jubel? Neida, verken elg eller noe annet dyr åpenbarer seg. Vi sitter der og kikker. Snur på hodene våre og ser etter elgen. Så intenst kikker vi at formasjoner i landskapet straks blir en elg, eller et rådyr. – Nei, det der var bare en stor stein F NOVEMBER 2009 61 sport & friluft helse & kosthald Månadens tips n Helse- og treningsterapeut PS! n Jaktlaget felte tre elg den første uka. To okser og en kalv. TORUNN HAMMERSLAND er Fagansvarleg ved Sjøforsvarets idretts- og treningssenter, KNM Tordenskjold. „ Bli motivert på nett Det er ikkje til å stikke under stol at vår fysiske form er ei ferskvare. Det hjelp ikkje at du var aldri så sprek i 20-åra, dersom det var det siste tiåret du kan minnast å ha knytt joggeskoa. Kva var det som gjorde at joggefoten stilna? Ei ny kartlegging frå Helsedirektoratet syner at det er ulike tersklar som er rådande. Avstand til treningsfasilitetar, mangel på lågterskeltilbod og fridom til å velje treningsdagar sjølve er nokre av faktorane som aukar dørstokkmila. Den same kartlegginga visar derimot at heile 76 prosent av dei inaktive ønskjer å bli meir aktive. Med andre ord er tida inne for å leite etter moglegheiter, om det så er med lys og lykter. I di haustjakt på motivasjon og treningslyst finst det nokre gode nettsider som både kan inspirere og instruere deg til ein meir aktiv kvardag. BLODIG: Olav Brunstad (t.v) hjelper skytter Ronny Bruun med vommingen av elgoksen. ∞ Det summer i øret til Lindstad. En elg har fått et skudd, og nå må de finne den. For det er ikke uvanlig at det store dyret setter avsted før skadene av treffet tapper det for krefter. Alle jaktpostene kalles opp og tørn nummer to er avsluttet. 58-åringen, med erfaring fra både Libanon og Bosnia, biler til treffpunktet. Elg på matbordet. I furuskogen, 300-400 meter fra posten til jaktlagets yngste, gjestejeger Ronny Bruun (35), ligger dyret. Det damper av kroppen, og da vi kommer frem, står to fra jaktlaget med hendene fulle av blod. Innmaten skal ut så fort som mulig, og det er ingen jobb for deg som synes blod er ekkelt. Rundt åtte-takkeren står elgjegerne og snakker om dagens første elg, deriblant skytteren sjøl. – Det virket som skuddet gikk høyt, men da det landa, satt’n av gårde i fullt fres. Da skjønte jeg at 62 NOVEMBER 2009 F det var et godt treff, sier Bruun. Nå har han fått ut hjertet til elgen, en stor kjøttmuskel på et par-tre kilo. Delikatessen renses og forsvinner ned i en Joker-pose. – Flott elg, dette da? – Ja, denne var fin, det er min nummer ti – den største jeg har fått, sier Bruun. Han er med i jaktlaget for tiende året på rad. Kona Beate er også med, men hun har jobben med å følge datteren på turnstevne i år, så hun måtte la starten på elgjakta være. – Og nå blir det elgstek i Løten? – Å, ja da. – Blitt det før også, kanskje? – Å, ja da. Godt! Nettstaden olympiatoppen.no gir praktisk informasjon kring fysisk aktivitet for den som allereie er i gong med treninga. Sida inneheld videosnuttar med gode øvingar for basisferdighetar, samt god informasjon kring ernæring. Ønskjer du å ha eit mål med kondisjonstreninga, er kondis.no ei side med informasjon om arrangement som føregår i ditt distrikt. Er du i tillegg ute etter å halde deg oppdatert på utvikling innan fysisk aktivitet og ernæring, er helsedirektoratet.no ei informativ og fagleg god side. Skal du søke utdanning i Forsvaret, inneheld mil.no periodeplanar og anbefalingar kring opptrening retta mot opptakskrava. Skitt jakt! Torunn PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: ARNE FLAATEN annonse F NOVEMBER 2009 63 Militær barnebok på norsk kultur Dansk forsvarsbok skal hjelpe barn som blir hjemme. En norsk oversettelse av den danske boken «Missionen går til...» (bildet) skal etter planen være klar på nyåret. Sjef ved kontoret for psykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet, oberstløytnant Jon Gerhard Reichelt, mener boken kan I nasjonens tjen Shabana Rehman ikler seg militær uniform for å fortelle om egen smerte. – Er ikke disse tøffe? Shabana Rehman holder opp Forsvarets beige ørkenstøvler og smiler bredt. – Jeg elsker disse skoene, kanskje jeg får beholde dem hvis showet mitt går lenge nok? Vi befinner oss i sminkerommet på Oslo Nye Teater. Rehman sitter med hendene dypt nede i en stor kamuflasjefarget bag proppfull av militæreffekter. Hun trekker på seg en ørkenuniform og setter en FN-blå beret på hodet. – Ser dette bra ut? Jeg vil jo ikke gjøre skam på uniformen. I hvert fall ikke i denne forestillingen, legger hun til. Sersjant Shabana. Standup-komikeren og skribenten Shabana Rehman har premiere på sitt nye show «For konge og fedreland» 19. november. Plakatene som henger utenfor Centralteateret, viser en uniformert Shabana med sersjant-striper på brystet. – Mannen min er jo reserveoffiser og svært stolt av det. Derfor var det viktig at jeg ikke fikk høyere grad enn ham, ler hun. Hun er kanskje mest kjent som komiker, men forteller at hennes nye show ikke blir noen tradisjonell standup-forestilling. – Det blir en utleverende forestilling som delvis er basert på den selvbiografiske boken «Blåveis». Jeg bruker humor i showet, men også innslag av teater og dans. Jeg beskriver sam- 64 NOVEMBER 2009 F ∞ I KONGENS KLÆR: Her er sersjant Shabana Rehman på sminkerommet på Oslo Nye Teater, men det er konge og fedreland» 19. november. livet med en voldelig kjæreste og veien ut av mishandlingen. Derfor er det også en historie om håp. Forsvaret blir en metafor på en indre kamp mot demoner og hvilke våpen jeg bruker i denne krigen. I nasjonens tjeneste. – Den røde tråden i forestillingen er tilhørighet. Etter flere år i «eksil» i New York var det noe som trakk meg tilbake til lille, kalde Norge. I møtet med andre eksil- «FORSVARET BLIR EN METAFOR PÅ EN INDRE KAMP MOT DEMONER OG HVILKE VÅPEN JEG BRUKER» nordmenn ble jeg oppmerksom på mangelen av en positiv nasjonal stolthet. Men jeg ser mange verdier i det norske samfunnet som er verdt å beskytte. For eksempel frihet og rettssikkerhet. Jeg vil forsvare de samme verdiene som militæret, men mitt våpen er humor. Rehman er blitt en glødende patriot etter hjemkomsten. Men hun etterlyser også litt oppussing i kongeriket. – På plakaten for showet står jeg virke forbyggende for barn med foreldre eller søsken i utenlandstjeneste. – Det er et nyttig verktøy. Litt av poenget er jo at det er en arbeidsbok som familien kan samle seg rundt og lære noe av, sier Reichelt, som har vurdert boka for Forsvaret. Forsvarsstaben har fått en halv million kroner av Forsvarsdepartementet for å kjøpe eierrettighetene, oversette og trykke 10 000 eksemplarer av boken som har blitt brukt av det danske forsvaret. Reichelt mener det er vel anvendte penger. – Det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak. Men summen av slike forbyggende tiltak, som utgivelsen av denne boken, er likevel positive sier Reichelt, som mener Forsvaret tar ansvar for at de i perioder «knabber» barns foreldre. Ifølge militærpsykiateren opplever mange barn av foreldre i utenlandstjeneste et stort savn, som kan utløse stressreaksjoner. Likevel er ikke bildet entydig negativt, mener Reichelt. – Mange av familiene som er berørt av dette, bruker den tiden de har sammen på en mye bedre måte. Barn kan også vokse på disse erfaringene og bli mer selvstendige fordi de får flere plikter, sier han. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] este sempel at noen skjøt på restauranten til søstera mi fordi jeg viste rumpa. Men nå har jeg innvandret for andre gang og er tilbake i nasjonens tjeneste. Mullah-løft. For Rehman fungerer humor som terapi. – Jeg tror det stemmer at «humoren er fornuftens siste skanse mot galskapen», som Jens Bjøreboe uttrykte det, sier hun, og fortsetter: – Standup er usnobbete og et sted man kan uttrykke seg direkte og ufiltrert. Nettopp derfor valgte jeg denne uttrykksformen. Når det gjelder alle stuntene som folk ofte forbinder meg med, så er jeg faktisk veldig stolt av dem. Mullah-løftet skjedde på bakgrunn av at folk var redd Krekar. Men den mannen er ikke farlig, jeg løftet ham for å vise at det er frykten som undertrykker oss. på Centralteateret hun setter opp «For med en drill i hånda. Jeg mener at vi må bli bevisste de positive sidene av samfunnet vårt og bygge opp under dette. Dersom vi ikke ser verdien av noe, skjønner vi ikke hvordan vi skal forsvare det. Jeg tenker for eksempel på ytringsfrihet. Jeg har selv blitt tvunget til å ta stilling til spørsmål knyttet til sikkerhet og forsvar. Jeg har nærmest måttet forlate landet på grunn av ekstreme reaksjoner på mine handlinger og uttalelser. For ek- Gutter blir gentlemen. Rehman har meninger om mye, også om Forsvaret. – Jeg har en bror som gjennomførte førstegangstjenesten, og som skrøt veldig av det. Jeg tror dessuten han hadde godt av disiplinen. Det er viktig at Forsvaret speiler samfunnet, også med tanke på minoriteter. Og hvor skal ellers guttene lære seg å bli gentlemen, legger hun til. I skrivende stund er hun i full gang med sceneprøver til det nye showet. Forhåpentligvis kan det også gi klingende mynt i en noe slunken lommebok etter oppslag i oktober om at hun var begjært konkurs. – Jeg lurte litt på om jeg skulle forandre navnet på showet til «For kemneren og fedrelandet». Men jeg valgte til slutt å beholde det gamle navnet, ler hun. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Nils Terje Lunde og Janne Haaland Matlary (red) Etikk og militærmakt 328 sider Gyldendal forlag, 2009 Sigrid Redse Johansen og Jacob Thomas Staib Jus og militærmakt 279 sider Gyldendal forlag, 2009 Holdninger og ansvar Det er ikke tvil om at de to nye lærebøkene «Etikk og militærmakt» og omtale «Jus og militærmakt» er solide som vil gi soldater og befal et godt utgangspunkt for sin yrkesutøvelse. Bøkene er et bestillingsverk for Forsvarets høyskole, men vil like gjerne komme til sin rett på en rekke universitet og sivile høyskoler. Bøkene er grundige og har en logisk oppbygning av temaer og kapitler. Derfor skulle det ikke være noe i veien for å kaste seg over innholdet på egenhånd dersom du ikke har noe studiested å gå til. Det er likevel ikke tvil om at temaene etikk og jus i militær sammenheng er såpass omfattende og alvorlige at det nærmest bør være en forutsetning at man får diskutere innholdet med andre. Bøkene har sin styrke i at teksten er enkel og gir mange gode eksempler på episoder der soldater har møtt etiske utfordringer. Etikkboken gir en brukbar innføring i etisk teori og følger opp med det mer konkrete – unge menneskers møte med militær virkelighet. Selv om begge bøkene har mye teori i seg, er det ikke vanskelig å se at det meste peker mot virksomheten i felt, nærmere bestemt deltakelse i internasjonale operasjoner. De juridiske sidene ved å være en del av det militære maktapparatet er også godt beskrevet. Her får man innføring i begreper og blir gitt bakgrunn for folkerettsregler. Det er likevel ikke bare militærmakt i internasjonale operasjoner som blir omtalt. Jus-boken belyser blant annet juridiske sider ved håndhevelse av norsk suverenitet i havområdene. Begge bøkene tar opp problematikken rundt det å følge ordrer – både plikten til å adlyde og det individuelle ansvaret for militær maktbruk, som ingen kan fraskrive seg. JAHN RØNNE [email protected] F NOVEMBER 2009 65 U2-tokt og norsk politikk Forfatteren Alf R. Jacobsen utgir ny bok hvert år. Krig og ter og personomtaler som knapt bidrar til å belyse U-2-affæren. Imidlertid er dette i noen grad et spørsmål om sjanger. Mitt viktigste ankepunkt gjelder Jacobsens behandling av et kronspørsmål i norsk debatt: «Hvem visste» på norsk side? Mange vil være enige med forfatteren i at flere sentrale norske aktører antakelig visste mye mer enn de påsto i 1960. Men spørsmålet må stilles mer presist: Hva visste de? Dessuten er det nødvendig å utøve strengere kildekritikk. Forfatteren er tidvis bombastisk der hvor kildene bare gir grunnlag for indisier eller mistanker. På dette punktet bringer ikke Jacobsen oss mye lenger. Men alt i alt er dette en levende og velskrevet fremstilling. ROLF TAMNES ∞ etterretning utgjør et av hans fremste interessefelt. Denne gangen har han tatt for seg U-2-affæren frem til nedskytningen over Sovjetunionen i 1960. Jacobsens fremstilling favner bredt. Han tar for seg stormaktspolitikken og det kjernefysiske kappløpet, utviklingen innenfor etterretning og sentrale enkeltaktører på den store scenen. I tillegg vier han mye plass til norsk politikk og Alf R. Jacobsen til nordområdene. Han omtaler en storstilt etterretningsoperaU-2-affæren Et drama fra den sjon i 1954, men mest av alt de U-2-toktene som ble gjennomført eller planlagt i 1957, 1958 og 1960. Jacobsen har støvsuget litterakalde krigen turen på området og sett på mye norsk primærmateriale. Det kan 262 sider Aschehoug, 2009 hevdes at fremstillingen mangler fokus. Her er mange begivenhe- Kvinne blant krigsherrer Malalai Joya Spartacus 294 sider Stemme å lytte til Afghanistan er en stor hodepine for USA og Nato. President Hamid Karzai er ansvarlig for korrupsjon, valgfusk og straffefrihet for krigsherrer, og det er et moralsk dilemma for Nato-landene og deres allierte at de støtter hans regime. Den afghanske parlamentarikeren Malalai Joya mener de utenlandske styrkene må trekke seg ut, og hun begrunner standpunktet godt i sin selvbiografi. Boken, til tross for dens litterære mangler og polemiske form, bør være obligatorisk lesning for norske soldater, offiserer og politikere med ansvar for Afghanistanoperasjonen. Joya ble bare 25 år gammel valgt inn i Afghanistans grunnlovsgivende forsamling i 2003. Der fordømte hun sterkt at krigsherrer med mange menneskeliv på samvittigheten, satt i forsamlingen. Siden da har hun levd med livvakter på hemmelige adresser i Kabul. I 2007 ble hun utvist av nasjonalforsamlingen. Hennes historie viser at hverken demokrati eller kvinnefrigjøring blomstrer i Afghanistan. Tidlig er det klart at Joya mener krigsherrer må stilles for retten i stedet for å tildeles taburetter. Boken hadde tjent på at dette og andre poenger ikke gjentas til det kjedsommelige. Joyas ambisjoner for Afghanistan er urealistiske. Likevel er hun en stemme verdt å lytte til, også for dem som er uenige i budskapet. TOVE GRAVDAL 66 NOVEMBER 2009 F ∞ MELODI GRAND PRIX: Programleder Per Sundnes lover glitter og glam. Her flankert av ordfører Hallgeir Grøntvedt (t.v) og brigader Tom Guttormsen (t.h). Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Glitter og glam til Ørland Den første delfinalen i Melodi Grand Prix arrangeres på en flybase. Nyheten om at Ørland flystasjon skal arrangere den første delfinalen i Melodi Grand Prix, ble møtt med jubel fra soldater og lokale fremmøtte. Det var på en pressekonferanse 20. oktober at sjef for 138. luftving, Tom Guttormsen, kunne fortelle at Grand Prix-sirkuset rykker inn på basen den 8. januar 2010. – Det er den 3925 kvadratmeter store hangaren som vanligvis huser Natos overvåkingsfly AWACS som blir arena for showet, forteller brigader Guttormsen. MINNESMERKE I LONDON: Søndag 4. oktober ble det avduket et minnesmerke i London til minne om agentene i SOE (Special Operations Executive). Joachim Rønneberg, leder av tungtvannsaksjonen på Rjukan i 1943, la ned krans og holdt tale. Foto: LARS PATTERSON – Ja, det må være såpass plass når jeg skal være programleder, sier Per Sundnes. Han lover glitter og glam i mørketiden. Ifølge Tom Guttormsen er dette en unik mulighet til å markedføre Luftforsvaret og Ørland flystasjon som operer F-16 jagerfly, Sea King redningshelikoptre og AWACS overvåkningsfly. Også ordfører i Ørland kommune, Hallgeir Grøntvedt, skryter av samarbeidet med Luftforsvaret som ga grønt lys til bruk av hangaren. – Det er klart vi kan, det ordner seg på Ørland, sier Guttormsen. (sa) SVEIN ARSTAD [email protected] Språktips: Tema: : Land som adjektiv språket EKSEMPEL: Fra Canada kom de kanadiske styrkene med nytt utstyr. Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] FORKLARING: Et lands navn brukt som adjektiv skrives selvfølgelig med liten forbokstav på norsk, selv om noen lar seg forlede av engelsk skrivemåte. Det heter «den polske forsvarssjefen», men «der var også Polens forsvarsminister». En annen utfordring er følgende landsnavn: Canada, Cuba, og Colombia. Det som før var pålagt – nemlig å skrive kanadisk, kubansk, kolombiansk – er blitt valgfritt. Du kan gjerne skrive canadisk og cubansk. Spørsmålet er om du vil være trofast mot en norsk språkform og bruke «k». Costa Rica er et kapittel for seg: costaricansk eller kostarikansk. – God dag, soldater Det å holde orden på betegnelser og begreper i Forsvaret kan være en utfordring, om det skal utvises militær presisjon. Noen av spørsmålene kan være om en gast på et fartøy kan kalles soldat, om det har noen betydning om man kaller et kavaleri for en våpengren eller en fregatt for en båt – og hvor hadde en rittmester sin plass? – Det er svært viktig å bruke ord, som hører til en profesjon eller et yrke, riktig. Årsaken er at man ikke bør skape avstand til allmennheten ved å være upresise, sier forsker og historiker Tom Kristiansen på Institutt for forsvarsstudier (IFS). Han mener at det må gjelde innenfor både dagsaktuelle temaer og det som er krigshistorie. – Jeg tror likevel at det reageres mest blant dem som selv tilhører et fagmiljø. Der fortoner feil ordbruk seg latterlig eller irriterende. Vi har forsvarsgrener, og de kan være delt inn – ikke i våpengren, men i våpenarter og troppearter. En våpenart er gjerne kampavdelingene – infanteri, kavaleri og artilleri. Troppearter er støtteavdelingene: sanitet, verksted og logistikk, forklarer Kristiansen, som vet at rittmester var kavaleriets kapteinsgrad. Hvem som kan kalles soldat eller ikke, har Kristiansen et avslappet forhold til. Der synes han sammenhengen har en viss betydning. – Alle i uniform må kunne kalles soldat i den forstand at de har en krigerrolle. Sjøforsvaret foretrekker gaster og matroser der Hæren og Luftforsvaret opererer med menige og grenaderer. Forøvrig var grenader opprinnelig en granatkaster; i dag betegner det – lik som matros – en vervet soldat, sier historikeren. Han synes at annen type ordbruk også må vurderes etter sammenhengen det står i. For eksempel kan ikke Norge sies å ha et offensivt forsvar på et politisk, strategisk nivå. På såkalt taktisk nivå kan likevel norske soldater stå for offensiv krigføring i en operasjon der hensikten er å skape fred og sikkerhet. I sitt arbeid synes Kristiansen det er påfallende med begreper som er på vei ut fordi det i praksis er avskaffet, for eksempel regiment. Derimot dukker det opp andre ord – ofte ulne – slik som effektbasert og nettverksbasert forsvar. Her har Forsvaret en jobb å gjøre med å forklare allmenheten både disse og andre begreper, sier han. Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Vi spør Løytnant Nesanet Hailermariam, presse- og informasjonsoffiser på KNM Fridtjof Nansen. Hva er utfordringen: skrive feilfritt, enkelt og lettlest eller å forklare ting i grei rekkefølge? – I Forsvaret har vi en tendens til å bruke mange forkortelser og ord som kan være fremmed for andre, derfor synes jeg den største utfordringen er å skrive enkelt. JAHN RØNNE [email protected] Er du hjelpeløs uten Internett? – Absolutt! Jeg bruker Internett blant annet for å innhente fakta til ulike saker. Og når jeg er med på tokt i Adenbukten, da er nettet én av få muligheter til å holde folk hjemme informert. Hvilken skriveregel kunne du tenkt deg å få frisket opp? – Korrekt bruk av anførselstegn er jeg ikke helt trygg på. Derfor kunne jeg absolutt trenge et oppfriskningskurs om det. Ordkilden ordonnan's (fra fransk, beslektet med ordinere, eg 'befaling, forordning') militær budbringer. F NOVEMBER 2009 67 miks Lærer i norgestoppen. Løytnant Øystein Sylta ble i slutten av septemberer norgesmester i halvmaraton. Han løp på tida 1.06.34. Det tilsvarer syv 3000-meterløp på rad på godt under ti minutter! Til daglig jobber han som idrettsoffiser på Krigskolen. – Jeg har bygget opp mye kompetanse som aktiv idrettsutøver som jeg bruker i undervisningen på Krigsskolen. Jeg tror også kadettene synes det er inspirerende å ha en lærer som hevder seg i norgestoppen, forteller han. Det neste målet for løytnant Sylta er EM i Barcelona i 2010. Der er han allerede kvalifisert for 3000 meter hinder. Også hans samboer, Kjersti Karolin Danielsen, vant NM-gull i halvmaraton. Og hun jobber, som Sylta, på Krigsskolen hvor hun er instruktør i fysisk fostring. (sa) Tøffe piratar 70 småpiratar tok kommando over seglskipet Statsraad Lehmkuhl på Byfjorden i Bergen. ∞ – Det er alltid hyggeleg å gi sjuke barn eit lyspunkt i kvardagen, fortel førsteårskadett og sjefspirat Daniel Angell Søvik (22). Tradisjonen tru tok kadettane ved Sjøkrigsskolen med seg barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus ut på Byfjorden. Kulissane om bord på seglskipet Statsraad Lehmkuhl er perfekte omgivnadar når ein skal vera skikkelege piratar. RETRO: Inntil nylig ble nyansatte i Forsvaret ønsket velkommen til FIF-kurs av general Sigurd Frisvold. Foto: ARNE FLAATEN Frisvold sier: Velkommen Opplev noko nytt. 70 barn og 50 foreldre fekk eit tre timar langt actiontokt med skattejakt, bording av piratar, sjørøvarsong og mykje god mat. Gunn Andersen hadde med seg barnebarnet Bernard på tokt. Ho synest det er flott at kadettane set av tid til barna. – Dei er jo så mykje på sjukehuset, difor blir dette ein heilt spesiell dag for dei. Det er kjekt at dei små får oppleva noko nytt, og sjørøvarar er jo veldig populært, seier ho. Kadettane hadde også tenkt på dei som var for sjuke til å vera med ut på fjorden. Du trodde kanskje at general Sigurd Frisvold var pensjonert? Ikke ifølge et datakurs i Forsvaret. Alle ansatte må gjennom kurset Introduksjon til FIF (Felles 68 PAAL RAVNAAS [email protected] NOVEMBER 2009 F FOTO: TROND HØYVIK intergrert forvaltningssystem) når de begynner i en jobb i Forsvaret. I 2004 kom FIF-versjon 1.0. I fjor ble FIF 2.0 innført – uten at kurset Introduksjon til FIF 1.0 ble fjernet fra opplæringsportalen. I det første kurset figurerer den pensjonerte generalen ennå som forsvarssjef, med både bilde og lyd. Han ønsker den ansatte velkommen og forteller og informerer om Forsvarets nye satsing på FIF. Frisvold snakker også om et forsvar i stadig endring der det er viktig med å raskt tilpasse seg omverdenen. – Det er jo hyggelig at jeg ennå ønsker velkommen, men det er kanskje greit om forsvarssjef Harald Sunde overtar den jobben nå, sier en overrasket Frisvold. Kommunikasjonsansvarlig i LOS-programmet, Hanne Øyen Skogly, er svært overrasket over at versjon 1.0 av programmet fremdeles ligger på opplæringsportalen. – Forsvarets ADL-kontor (Avansert distribuert læring) fikk beskjed om å deaktivere versjon 1.0 i fjor sommer, forteller hun. Etter flere telefoner havner F hos utviklingsansvarlig ved ADLkontoret, major Arne Broberg. Han var tydelig ikke klar over at FIF 1.0 fremdeles var et aktivt kurs. – Det er uheldig at det ligger to versjoner av kurset på portalen. Men alle nyansatte har siden mars i år fått kun FIF 2.0 i kurspakka. – Men er det ikke uheldig at det gamle kurset fremdeles er aktivt da? – Jo det er det, sier Brovold, og vil sjekke saken mer før han ringer F tilbake 10 minutter senere og sier: – Vi kommer til å gjøre kurset inaktivt. – Me besøkte klinikken tidlegare på dagen og gav barna godteri, seier Angell Søvik. Sminke og sverd. «Sjøkrigspiratane» har fått støtte frå næringslivet, blant anna Kaptein Sabeltann-effektar frå Dyreparken i Kristiansand. Dagsturen om bord på den vakre skuta er det første arrangementet kadettane får når dei startar på Sjøkrigsskolen i Bergen. – I år har me rekordstort oppmøte, og det synest me er veldig positivt, seier Angell Søvik. Barna blei kledd opp som piratar, sminka i andletet og fekk utdelt tøffe sverd. Etter skattejakta fanga dei piratar og sette dei fast i ein gapestokk, før dei lada vassballongane og finsikta mot målet. Verst gjekk det ut over den «ufyselege» piraten Hanne Børsheim. VIDAR HOPE [email protected] Vernepliktsrådet får stadig inn saker om dårlig personellbehandling. – Hva vil dere oppnå? – Vi tror en bedre språkbruk, som ros og konstruktiv kritikk, vil fremme mer respekt og motivasjon blant de vernepliktige. Det vil igjen gi et bedre arbeidsmiljø, sier han. Etter planen vil det komme mange lokale arrangementer på nyåret. Det er opp til det lokale tillitsmannsapparatet å klekke ut gode arrangementer. – Noen av våre forslag er paneldebatter, gruppearbeid med caser, foredrag og underholdning, sier Tenden. (cn) Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Vil ha mindre kjeft. Ny soldataksjon skal vaske språket i Forsvaret. – Som leder oppnår man lite respekt gjennom overhøvling, sjikane og skjellsord, sier grenader Odd-Einar Tenden. Han er landstillitsvalgt i Tillitsmannsordningen og ansvarlig for Soldataksjonen 09/10. Den har fått navnet «Ny takt, ny tone». – Vi vil med denne aksjonen fokusere på kollegiale forhold i Forsvaret. Befal, offiserer, vernepliktige og sivilt ansatte er jo alle kolleger, og skal derfor behandles som kolleger, sier han. ∞ AKSJONSKLAR: Tillitsvalgt Odd-Einar Tenden. med våt ammunisjon ∞ FULL TREFF: Dei små piratane hadde ikkje problem med å finsikta Hanne Børsheim i gapestokken. Foto: VIDAR HOPE Nye Hercules fløy kreftsyke barn til Paris Luftforsvaret tok med kreftsyke barn til Euro Disney. – Både vi og passasjerene er godt fornøyd med turen, og det var nok en stor opplevelse for barna. Vi hadde en jevn strøm av barn fremme i cockpiten på den fire timer lange reisen fra Bodø til Paris, sier major Trond Sølna. Han er fartøysjef ombord. – På turen ned fløy vi over Dyreparken og Legoland, men barna visste jo at de skulle til noe enda kulere, sier han. I Paris fikk barna, med familie, oppleve en hel dag i Euro Disney, samt sightseeing med besøk i Eiffeltårnet. Turen er et samarbeid mellom Luftforsvaret og Støtteforeningen for kreftsyke barn, et samarbeid som har pågått siden 1988. Denne gangen var det barn fra Nordland, Troms og Finnmark sin tur. Inkludert familier og pårørende var det 90 personer som var med. ? På hvilken side kan du lese om våpensmeden? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 20. november. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 10: Side 64. Vinner av Flax-lodd: Aksel Halvard Sivertsen, Mosjøen CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] F NOVEMBER 2009 69 Løsning i forrige nr: BØRSE-bErse-beIte-Teite Vinner av 15 Flax-lodd: Dag Klaastad, Oslo ordgolf hva er dette? En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. november. Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet KANON som skal bli til ordet TONER Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. november. Foto: GJENSIDIGE x-ord VINN FLAXLODD! Løsningssetningene i kryssord nummer 10 var: «Gnagsår på utmarsj er tungt for alle» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Torbjørn Stordalen, Hamresanden 2. premie (10 Flax-lodd) Asta Kure, Moss 3. premie (5 Flax-lodd) Ole-J Nevestveit, Løten 70 ADRESSE: NAVN: Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 20. november. Lykke til! NOVEMBER 2009 F Bildet sist gang var rekylfri kanon 84 mm Carl Gustav. Vinner av 15 Flax-lodd: Thor Erik Ytre-Arne, Langhus Film og musikk Geografi Hvem spilte hovedrollen som James Bond i filmen «Casino Royale»? Hvem deltok for Norge i Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix) i 2008? I hvilket fylke ligger Geiranger? Hva heter hovedstaden i Den demokratiske republikken Kongo? hodebry nøtta Forsvaret Hva heter Dan Browns siste bok? Hvor mange bøker består Det nye testamente av? Hvor mye penger ble foreslått tildelt Forsvaret i statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober? I hvilke afrikanske land har Norge militært personell? Sport Finalen Hva er Bob Dylans egentlige navn? Hvilke land grenser Ungarn til? SVAR ∞ ∞ ∞ Ishockeyspilleren Anders Myrvold signerte i oktober for en ny klubb. Hvilken? Hva het sjakkturneringen i Kina som norske Magnus Carlsen nylig vant? Film og musikk: 1 stjerne: Daniel Craig. 2 stjerner: Maria Haukaas Storeng. Litteratur: 1 stjerne: The Lost Symbol. 2 stjerner: 27. Sport: 1 stjerne: Stjernen. 2 stjerner: Nanjing Pearls Spring. Geografi: 1 stjerne: Møre og Romsdal. 2 stjerner: Kinshasa. Forsvaret: 1 stjerne: 34,9 milliarder kroner. 2 stjerner: Egypt, Sudan, Tsjad, Kongo og Somalia. Finalen: 3 stjerner: Robert Allen Zimmermann. 3 stjerner: Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Kroatia, Serbia og Slovenia. Litteratur premie- Hvilken sang begynner med ordene «Well, I heard there was a secret chord That David played, and it pleased the Lord»? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 20. november. Løsning i nr. 10: Torbjørn Jagland Vinner av 15 Flax-lodd er: Sølvi Lillebø, Porsgrunn bobla ? ? finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. november. «Hvorfor måtte noen absolutt pådra seg svineinfluensa i vår leir!» Vinner av 15 Flax-lodd: Odd Inge Matre, Loddefjord Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 20. november. Vinner av 15 Flax-lodd: Tora Kristine Løtveit, Vettre F NOVEMBER 2009 71 annonse 72 NOVEMBER 2009 F Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av tre reportasjer (som er skrevet av Fs journalister), kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 74 Skal redde liv i Afghanistan 76 Trener på operativ brigade SJØ Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Endelig kommer MTB-ene I skjærgården utenfor Mandal gjennomfører KNM Skudd en av de siste testene før den blir operativ i 2010. 78 SJØ 80 Gaster ble gardister 81 Kommentar: Byggeplass og arbeidsplass LUFT 82 Følelser blir viktigere 84 Norske elever best i test HV 86 Ny sjef på plass 88 Vil ha flere HV-ungdommer «Målet om et landsdekkende kvalitetsreformert HV på 45 000 personer i 2012 synes ikke gjennomførbart» her & nå HV 89 Kristin Lund, generalmajor, generalinspektør for Heimevernet FLO 90 Kanonsmell tester ammunisjon 92 Leo 2 på plass 93 Kommentar: Etikk i hverdagen Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS FOH «Temaet basevalg er både betent og komplisert» her & nå Inge Kampenes, oberst, Luftforsvarsstaben 85 LUFT Foto: MARTIN ALEXANDER SKAATUN 94 Tingenes tilstand 95 Kommentar: Hele bildet INI INI 96 Taktikk på data 97 Kommentar: Vår største utfordring F NOVEMBER 2009 73 ∞ ∞ ∞ ∞ – Tung dag for alle Tradok Første steg mot operativ brigade ∞ ∞ ∞ ∞ Trener i Danmark HÆR AKTUELT FRA HÆREN ■ F presenterer fagmiljøene ved Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) I dette nummeret: Fagsjef sanitet Livredderne Her trener norske soldater førstehjelp før avreise til Afghanistan. Den lille troppen beveger seg forsiktig bortover lyngen i skytefeltet på Rena. De tilhører et mentorlag (OMLT = Operational Mentor and Liaison Team) som skal til Afganistan før jul. Nå trener de førstehjelp med personell fra sanitetsseksjonen i Hærens transformasjonsog doktrinekommando (Tradok) som instruktører. Soldatene i mentortroppen skanner terrenget med smale øyne da det plutselig smatrer i et maskingevær. Bak en liten kolle ser de et par sivilkledde opprørere som beveger seg mellom skytestillingene. Soldatene kaster seg ned og forsøker å finne dekning i den skrinne furuskogen. En blir likevel «skutt» i låret. Han besvarer ilden før han lynkjapt drar fram en torniquet som han strammer rundt beinet. Realistisk trening. – Det er akkurat denne førsteinnsatsen som er kritisk. Derfor fokuserer vi på enkeltmannsferdigheter i treningen. Det kan være forskjellen mellom liv og død, sier oberstløytnant Terje Svellet som er «fagsjef sanitet» i Hæren. Han har ansvaret for å gjøre treningen så realistisk som mulig. 74 NOVEMBER 2009 F – Mitt fagområde strekker seg fra livreddende førstehjelp til forebyggende helse og tannpleie. Førstnevnte er viktigst på slike øvelser som dette, forklarer Svellet. Evakuering. På Rena legger kollegaene den skadede soldaten i stabilt sideleie og gjør seg klar til å dra ham i sikkerhet. – Hva er status, gauler troppsføreren, mens det smeller på alle kanter. – Han e’ bevisstlaus, kommer svaret kontant. Med et godt tak i stridsvesten begynner de evakueringen av soldaten som ender opp på nærmeste samlingspunkt for sårede. Stort spekter. – De viktigste oppgavene til sanitetsavdelingen er støtte til internasjonale operasjoner, opplæring av fagmedisinsk personell og arrangering av instruktørkurs. I dette arbeidet er vi sju personer fordelt på tre seksjoner som har ansvaret for alt fra utdanning til materiellutvikling, sier Svellet. En av tingene som skiller sanitetsavdelingen fra de andre fagmiljøene i Tradok, er nærheten til det sivile. – Hæren har ikke kapasitet til å ∞ TRENER FOR AFGHANISTAN: En soldat «NÅR DET GJELDER LIV OG DØD, KAN MAN IKKE MISLYKKES PÅ GENERALPRØVEN» TERJE SVELLET, OBERSTLØYTNANT utdanne leger og sykepleiere fra bunnen, derfor er vi avhengig av å bruke sivil kompetanse. Men en sykepleier eller lege bruker de samme teknikkene for å behandle en skuddskade enten det har skjedd i Oslo eller Afghanistan. Vår jobb er å gjøre dem i stand til også kunne operere som soldater, sier han. Løskrutt. Tørris Sjøset er på kurs for vernepliktige leger. Han puster tungt etter skyting og kravling i lyngen. – Det har handlet mye om akuttmedisin, og for mange er det greit å friske opp denne kunnskapen litt. Og så er det fin avveksling å komme seg ut i skogen. Samtidig er det litt som å har blitt skutt i låret og gjøres klar for evakuering mens instruktører fra sanitetsavdelingen i Tradok følger med. jobbe på infertilklinikken, vi skyter bare med løskrutt, sier han med et smil. Nytt materiell. Litt dypere inn i øvingsfeltet treffer vi en liten avdeling soldater fra sanitetstroppen i Telemark bataljon. De står samlet rundt en kamuflasjefarget koloss med sanitetsmerket malt på siden. I over en uke har de testet ut prototypen på en pansret hjelpeplass basert på en M-113 vogn. Stolt viser de fram alle de nye finessene på vogna. – Vi har en egen materiellutviklingsgruppe som jobber med å tilpasse sanitetsutstyret til Hærens behov. Derfor samarbeider vi tett med avdelingene som skal bruke materiellet. Sanitetsavdelingen i Tradok skal være en pådriver for utstyrsutviklingen, konstaterer nestkommanderende, major Trond Sjaaeng. Liv og død. I furuskogen avsluttes OMLT-treningen for en tilbakemelding. – Denne øvelsen skal bevisstgjøre hvor vanskelig det kan være med en skadet mann. Tenk dere samme situasjon i 3000 meters høyde, 40 varmegrader og med skarp ammunisjon. Det er ikke lett, sier sanitetsinstruktøren til den lille gruppa svette soldater. Oberstløytnant Terje Svellet forteller at norske soldater opererer under svært krevende forhold. Derfor er det viktig å gjøre ting så enkelt som mulig. – Vårt fokus er det som skjer umiddelbart på skadestedet. Derfor bruker vi mye ressurser på kursvirksomhet. Alt personell som skal ut i internasjonale operasjoner får en grundig innføring i akutt førstehjelp. Når det gjelder liv og død, kan man ikke mislykkes på generalprøven. Man får bare én sjanse, sier Svellet. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F NOVEMBER 2009 75 nyttig fra Hæren – Tung dag for alle Tirsdag 13. oktober omkom Christina Rødstøl (19) fra Ski under øvelse på Rena. – Våre tanker går til de pårørende. Dette er det verste som kan skje. Fokus for oss etter ulykken er å ta vare på de pårørende og de som var involvert i ulykken, sier stabssjef i Brigade Nord, oberst Dag Stølan. Dagen etter ulykken holdt 170 medsoldater minnestund på ulykkesstedet. Roser ble lagt ned ved bilder av Christina (se bildet under), og avdelingen fikk tatt farvel med Christina på en fin måte. Feltprest Terje Salvigsen, ledet minnestunden. – Christina hadde satt pris på dette. Her er dere samlet som avdeling. Her tar dere farvel sammen, sa han i sin minnetale. I tillegg til å vise respekt og minnes forklarer Salvigsen at markeringen er viktig i bearbeiding av sorgen. Senere kom også Rødstøls familie til Rena. – Hun var en veldig god soldat. Ei blid og beskjeden jente som vil bli dypt savnet, forteller hovedtillitsvalgt i Ingeniørbataljonen, Johan Parnian. Rødstøl omkom da hun ble pårygget av et pansret personellkjøretøy av typen M113 i Rødsmoen øvingsfelt. Livet stod ikke til å redde. Hun tjenestegjorde ved Ingeniørbataljonen på Skjold i NordNorge. Avdelingen var på øvelse på Rena. FØRSTE STEG: Øvelsen er i siste fase, og Brigade Nord har satt standarden på vei mot Hæren anno Halvorsen, oberstløytnant Rune Sørra og major Jørgen Bull. Foto: ADRIAN LOMBARDO Første steg mot Se kommentaren til generalmajor Per Sverre Opedal på side 15. Se også nekrolog på side 55. En av Hærens hovedsatsingsområder i neste langtidsperiode er å få en operativ brigadekommando. MATTIAS SCHROEDER, vernepliktig journalist i Hæren Første steg ble tatt i Hærens stabs- og ledertrener (SLT) på Rena. – Det ligger i navnet, stabs- og ledertrener: Denne øvelsen handler om å få staben til å fungere. Dette er første gang etter omorganiseringen vi samler staben for å øve, og første skritt på veien mot en operativ brigadekommando i 2012, forteller stabssjef og nestkommanderende i brigaden, oberst Dag Stølan. Rundt 160 personer var involvert i øvelse Platina Fox. I tillegg til brigadestaben på cirka 70 personer, hvorav 50 til daglig tjenestegjør i brigadens hovedkvarter i Heggelia, deltok alle de ni bataljonene under brigaden med en liten Foto: ADRIAN LOMBARDO 76 ∞ NOVEMBER 2009 F kjerne som «spilte seg selv» på øvelsen. – Det er viktig å ha med underavdelingene. Vi er avhengig av hverandre og må spille hverandre gode, understreker brigadesjef Arild Thobiassen. En del funksjoner er vakante eller ikke med til daglig og fungerer som forsterkninger på sine fagfelt når brigadestaben øver eller opererer – som for eksempel juristen. – Jeg bidrar i forkant med innspill til juridiske utfordringer ved scenariet, og med juridiske råd og avklaringer underveis. Alt fra bruk av sanitetskjøretøy til om de kan angripe med gjeldende engasjementsregler, forteller jurist Tora Fæste. For mer informasjon, se www.army.mil.no ∞ TRENTE: 130 soldater fra Telemark bataljon deltok under Øvelse Urban Night. Foto: TELEMARK BATALJON Trente i Danmark I to uker trente Telemark bataljon på strid i bebygd område i Danmark. 2012. Fra høyre: brigadesjef Arild Thobiassen, major Einar Aarbogh, oberst Dag Stølan, major Gøran operativ brigade Juss som verktøy. – Det er viktig å se juss som et verktøy i planleggingen og utførelsen av operasjoner. Norske soldater og offiserer er svært opptatt av å følge reglene og gjøre ting riktig. For juristen handler det om å fortelle dem hva de ikke kan gjøre og hva de kan gjøre innenfor engasjementsreglene og krigens folkerett, sier Fæste, som sier at juristen er blitt mer og mer aktuell som et resultat av utviklingen i utenlandsoperasjoner. Bedre på kart. Både Stølan og brigadesjef Thobiassen skryter av gode fasiliteter. Simulatoren er blitt oppgradert, noe som har økt mulighetene betraktelig. – Det nye med simulatoren er blant annet bedre kartfunksjonaliteter. Vi har også langt flere felleskapasiteter som kan støtte opp rundt brigaden, og dermed gi et mer realistisk bilde av landstriden og hvordan kapasiteter fra sjø og luft virker inn. Dessuten er det bedre simulering av alle støttekapasiteter, forteller oberstløytnant Morten Eggen, som er sjef for SLT. Det siste muliggjorde et bedre logistikkspill i øvelsen, noe som har vært en svakhet tidligere. – Vi er fortsatt underbemannet og ser fram til å få en permanent bemanning. Dette var første steg på veien mot en operativ brigade, og vi er veldig godt fornøyd med treningsutbyttet, sier brigader Thobiassen. ■ Skribenten STINE WALMSNÆSS SKJÆRET er presse– og informasjonsoffiser i Hæren 130 soldater fra Telemark bataljon deltok på Øvelse Urban Night, som foregikk i landsbyer i Jylland samt på et nedlagt havneområde i Aalborg sentrum. Strid i bebygd område i det offentlige rom med sivile til stede var et viktig øvingsmoment. – Vi mangler slike treningsfasiliteter i Norge. Derfor er det veldig godt å kunne trene i Danmark. De er mer åpne for militær aktivitet enn vi er her hjemme. Dette gir godt øvingsutbytte for de utfordringene som møter oss utenlands, sier major Rune Wenneberg, sjef for Mekanisert infanterikompani 4. En av grenaderene i Telemark bataljon, som var i Danmark for fjerde gang, mener at dette var uvurderlig trening. – Et ukjent urbant miljø med sivilt nærvær gjør treningen veldig realistisk, sier han og legger til at treningsfasilitetene i Danmark er veldig gode. HAAKON STENSRUD OG MALIN WAALER, Hæren F NOVEMBER 2009 77 ∞ ∞ Landet på Kystvakten Sjøforsvaret kan også stå garde Byggeplass og arbeidsplass SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET Suser avgårde i To år forsinket ser det endelig ut til at de omdiskuterte MTB-ene er klare til tjeneste – så lenge alt går etter planen. Lyset fra solskinnet spiller på det blikkstille vannet rett utenfor kysten av Mandal i det to og deretter fire turbinmotorer sakte bygger opp motorkraft. På broen på KNM Skudd har operasjonsoffiser Ken Tommy Pettersen kledd seg i Forsvarets solbriller, og sakte fører han de kompasslignende spakene framover. Få minutter senere, i trygt farvann, begynner den rå muskelkraften til det nesten femti meter lange fartøyet å gjøre seg gjeldende: 30, 40, 50, 55, 56 knop. Verdens raskeste marinefartøy har passert 100 kilometer i timen. Likevel er det null problem å stå oppreist. – Vi har spist middag i messa i over femti knop uten å merke noen ting. Det er helt rått, gliser skipssjef Gunnar Beisland. Til tross for imponerende farts- og sjøegenskaper er ingen av de seks MTB-ene i Skjoldklassen operative. Forhåpentligvis blir én av seks fartøyer klargjort for Sjøforsvaret i februar. Det forutsetter at alle tester blir gjennomført med tilfredsstillende resultater. – Det kan bli en to ukers forsinkelse. Ikke noe mer enn det, sier Ketil Bergmann som koordinerer testene de seks fartøyene må gjennom før de er klare for aktiv innsats. 78 NOVEMBER 2009 F Mye gjenstår. Timer før KNM Skudd dupper i vannet ved Ryvingen fyr blir vi geleidet gjennom Umoe Mandal. Den første av de i alt seks MTB-ene er inne til service på verftet som fikk oppdraget med å bygge fartøyene for Forsvaret. – Jeg har vært her siden den første limfugen ble satt, forteller orlogskaptein og byggeleder ved Umoe Mandal, Sigurd Myhre, som har fulgt prosjektet på sørspissen av Norge siden 2003. Prototypen av arvtageren etter Hauk-klassen – KNM Skjold – utstyres for øyeblikket med våpensystemer før den igjen skal bli klar for sjøen. Når F gjester Mandal, skal det toppmoderne radarsystemet testes av mannskapet om bord KNM Skudd. Når testen er gjennomført, er MTBvåpenet ett steg nærmere full operativ drift. – Vi har møtt mange utfordringer på veien. Først med maskineriet, sier skipssjef Gunnar Beisland og sikter til motorproblemene som hindret fartøyene i å nå toppfart. I tillegg til tekniske problemer har MTB-våpenet fått kritikk for å koste for mye i forhold til den operative effekten det utgjør, blant annet fra Sverre Diesen og Sigurd Frisvold. Prislappen på de seks fartøyene er fem milliarder kroner. Likevel har mannskapet om bord oppfattet situasjonen som udramatisk, ifølge skipssjefen. – Jeg skjønner godt at det har virket som en vanskelig prosess utad, men vi har aldri vært bekymret for framtiden. Heldigvis er det politikerne som bestemmer hvilke kapasiteter vi skal ha i Forsvaret. «PROBLEMENE ER DER FORTSATT OG ENNÅ ER DET IKKE BEKREFTET AT DE ER LØST» GEIR HÅKON MYKLEBY, KOMMANDØRKAPTEIN Forsinket. Ifølge Geir Håkon Mykleby, prosjektleder i Forsvarets logistikkorganisasjon, skal samtlige seks fartøyer overtas av Forsvaret innen januar 2011 – rundt to år forsinket. Han sier at forsinkelsen skyldes feil på utstyrsiden, som det har tatt lang tid å rette opp. – Det har vært en del barnesykdommer på det tekniske utstyret, blant annet når det gjelder fremdriften. Problemene er der fortsatt og ennå er det ikke bekreftett at de er løst, sier 56 knop UTKIKKSPOST: Fra broen på KNM Skudd har skipssjef Gunnar Beisland oversikt, det er nemlig det eneste stedet hvor besetningen kan se ut gjennom vinduer. kommandørkapteinen som mener at det er naturlig å støte på uforutsette problemer i prosjekter som dette. KNM Storm er den «kystkorvetten» som er nærmest full operativ drift. Den har en komplett besetning, og i slutten av oktober gjennomførte de testskyting av kanonen om bord. Etter planen skal den overtas av Forsvaret i februar 2010. Mykleby understreker at det kan ta lengre tid. Knytter kontakter. – Vi er vant til utsettelser nå, sier løytnant Magne Bolstad, nestkommanderende på KNM Skudd. Han tør ikke å garantere for når de er ferdige med testene. I likhet med resten av mannskapet virker det likevel som om han tar forsinkelsen med stor ro. Dagens måling av stråling fra radarsystemene er et skritt videre til et velfungerende MTB-våpen. Gunnar Beisland er overbevist om at fartøyene – når de endelig blir klare for Forsvaret – vil tilføre marinen en uvurdelig kapasitet. – Vi vil få et mye større operasjonsområde med disse fartøyene sammenlignet med Haukklassen, og jeg blir overrasket hvis ikke MTBvåpenet blir brukt i internasjonale operasjoner, sier Beisland. Han mener MTB-ene har særegne egenskaper som gjør fartøyene godt egnet til spesialoppdrag, og nevner blant annet «stealth» og hurtighet. Tidkrevende. I likhet med de fem andre fartøyene er KNM Skudd proppfull av avansert teknologi. Våpensystemene er noe av det mest avanserte du finner på fartøy – enten det er i Norge eller i utenlandske mariner. Likevel trenger utstyr i millonklassen av og til et godt håndlag. Kort tid før testen starter må en av sensorene fysisk dyttes tilbake i hakk av systemoffiser Lars Eliassen. – Ved disse strålingstestene har vi vært avhengig av at det ikke regner. Det gjorde det forrige uke – da regnet det kattunger, sier Eliassen mysende i solskinnet. Etter et par timer på sjøen bærer det tilbake til kai. Strålingen fra radarsystemet viser seg å være innenfor det akseptable. MTB-våpenet er ett steg nærmere aktiv tjeneste, og mannskapet på KNM Skudd kan fortsatt forberede seg på overtakelse i 2010. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F NOVEMBER 2009 79 For mer informasjon se Foto: KRISTOFFER RUUD RØGEBERG nyttig fra SJØ Ny nestsjef i Kysteskadren. 12. oktober inntok kommandør Arnth Bjørnar Lien stillingen som ny nestkommanderende i Kysteskadren. Kommandøren, som både har vært etterretningsoffiser i Kosovo og ubåtmann, ser frem til et utfordrende oppdrag. – Jeg ønsker å være en god ressursperson for flaggkommandøren og vil være med på å lede Kysteskadren i hans ånd, sier Lien. Han har noen tanker om hva som kan bidra positivt til utviklingen i Kysteskadren. Likevel går han inn i sin stilling full av ydmykhet for oppgaven, overfor kollegaen, og til det at Kysteskadren har forandret seg kraftig siden han selv var i operativ tjeneste. – Jeg har nok noen tanker, men jeg må først og fremst lære organisasjonen å kjenne, sier Lien. www.mil.no/sjo Landet på Kystvakten Det første NH-90 helikopteret har testlandet på et kystvaktfartøy. KV Nordkapp vil i tiden fremover være plattform for uttesting av NH-90 for å se om helikopteret fyller kravene som er satt til letting og landing, særlig hva angår såkalt «pitch and roll» (krenging og stamping). Testene i Vestfjorden startet med synkronisering av måleutstyr samt test av radioutstyr på dekk og rundt fartøyet. Etter hvert ble letting og landing testet under økende bevegelse. Oberstløytnant Ivar Dyrdal, prosjektleder i Flo Investering, leder anskaffelsesprosjektet. Dyrdal sier at leveransen av NH-90 forventes å starte i løpet av andre halvår 2010. Utprøvingen som finner sted er en del av kvalifiseringstestene som industrien gjennomfører for å demonstrere at helikoptrene oppfyller kontraktkravene. FRANK ROSVOLL, kommunikajsonsrådgiver i Kystvakten Les mer om anskaffelsen av nye helikopter på side 26-28. ∞ YES, WE CAN: Seksti gaster stilte opp på gardeoppdrag under åpningen av Stortinget. Sjøforsvaret kan også stå Under åpningen av det 154. storting stilte Sjøforsvaret en 60 mann stor garde til kongens verge. ∞ 80 PÅ PRØVE: NH-90-helikoptret fra Italia ble testet på KV Nordkapp i Vestfjorden. Foto: KYSTVAKTEN. NOVEMBER 2009 F Det ble sene kvelder, våte klær og kalde fingre under forberedelsene til oppdraget. Klokken fire om natten 9. oktober var tiden kommet. Buss til Flesland og første fly til Oslo. I strålende sol stod Sjøforsvarets garde oppstilt som første tropp på Akershus festning. Etter hvert rullet det inn busser fra Heimevernet, Luftforsvaret og HMK Garden, og alle de nyankomne måpte ved synet av Sjøforsvarets iøyne- fallende paradeuniform. Så gjallet trompetene og trommene dundret, flankert av et gardeorkester og en gardetropp marsjerte Sjøforsvarets seksti kvinner og menn ut i Kvadraturen. Det ble hvisket blant publikum at det kanskje var en marsj til ære for Barack Obamas tildelte fredspris, men formodentlig skjønte de fleste at dette var den høytidelige åpningen av det 154. storting. Ny bok om sjøfart. 5. oktober ble boken «Til stede og usynlige i hundre år» av Svein Aage Knudsen lansert på Sjøfartsmuseet i Bergen. Boken omhandler ubåtens rolle de siste hundre årene. Boken er kronologisk, har 328 sider og er rikt illustrert med 300 bilder, der noen av disse aldri har blitt publisert før. her & nå SJØ I det daglige fremstår marinebasen på mange måter mer som byggeplass, skriver kommandør Åsmund Andersen. Byggeplass og arbeidsplass For vel et år siden skrev jeg i denne spalten om utviklingen på Sjøforsvarets hovedbase, Haakonsvern. Siden den gang har mye skjedd, og i det daglige fremstår marinebasen på mange måter mer som byggeplass enn som operativ marinebase. Dette er en utfordring for alle som er knyttet til basen. Imidlertid, vi ser stadig at nye anlegg ferdigstilles, at nye avdelinger flytter inn, og at nye moderne fartøyer langsomt fyller kaiene. Da blir utfordringene til å leve med for de fleste. Cirka 3500 mennesker har sin arbeidsplass på eller er knyttet til Haakonsvern. Haakonsvern er dermed en av de største arbeidsplassene i Bergen. Sjøforsvaret er således av stor betydning for bergensregionen, ikke bare i form av antall arbeidsplasser, men også i form av betydelige økonomiske ringvirkninger. Haakonsvern oppleves i hovedsak som en god arbeidsplass med svært mange dyktige og innsatsvillige mennesker. Særlig er det gledelig å se de mange positive holdinger og stå-på-vilje som preger de mange hundre av vernepliktige unge menn og kvinner som tjenestegjør ved basen. Skribenten KRISTOFFER RUUD RØGEBERG er vernepliktig journalist i Sjøforsvaret «SJØFORSVARET ER SÅLEDES AV STOR BETYDNING FOR BERGENSREGIONEN, IKKE BARE I FORM AV ANTALL ARBEIDSPLASSER, MEN OGSÅ I FORM AV BETYDELIGE ØKONOMISKE RINGVIRKNINGER» Foto: SJØFORSVARET garde I hvil. Mens de andre forsvarsgrenene dannet en linje fra storting til slott, fikk Sjøforsvaret æren av å stille opp langs den røde løperen på innsiden av Tinget, nesten helt frem til dørene til stortingssalen. Så kom kongen og hans følge, og de vernepliktige presenterte gevær og stod i stram giv akt. Da dørene ble lukket og kongen kunne holde sin tale, fikk man endelig gå i hvil, men da ventet noen utfordrende 50 minutter med fullstendig bevegelses- og taushetsdisiplin. Fornøyd sjef. Utskrevet menig Kristoffer Oppedal sier at han gjerne kunne gjort det igjen. Etter seremonien marsjerte alle tilbake til festningen for der å bli møtt med lovord fra sjefen. Løytnant Rudy Ole Svendsen Suarez, som er blitt tildelt ansvaret for ulike gardeoppdrag på vegne av Sjøforsvaret siden 2003, var godt fornøyd. – Denne gardetroppen hadde mindre tid å trene på enn de tidligere jeg har vært med på, og oppdraget var meget spesielt. Da sikter jeg til at vi skulle stå oppstilt inne på Stortinget. Men alt gikk meget bra, og de vernepliktige var godt motivert, sier Suarez. n Også her har det skjedd en gledelig utvikling de senere årene, ved at holdningene og kvaliteten på de unge som er inne til førstegangstjeneste er forbedret. Vi er privilegerte som får nyte godt av det ypperste av dagens ungdom. Vår jobb er å sørge for at de som vender tilbake til et sivilt liv og en sivil jobb, tar med seg gode erfaringer og gode minner. Dermed vil de bidra til å spre nødvendig kunnskap og holdninger til Forsvaret tilbake til samfunnet. ÅSMUND ANDERSEN KOMMANDØR SJEF HAAKONSVERN ORLOGSSTASJON F NOVEMBER 2009 81 Best i test ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Fauske ny skolesjef ∞ ∞ ∞ ∞ Fremtidig kampflybase LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Viktige følelser Luftforsvarets konsept for helhetlig debrifing vekker internasjonal oppsikt. Helhetlig debrifing er et konsept for best å kunne øke prestasjonsevnen til de menneskene som skal ledes. Oberstløytnant Rolf Folland har introdusert et nytt begrep for Pentagon gjennom sin masteroppgave på Air Command and Staff College i USA. Personellverktøy. Folland ble avdelingssjef ved 330-skvadronen på Banak, Luftforsvarets søk- og redningstjeneste, i 2001. Han ble tidlig oppmerksom på behovet for å utvikle et verktøy som ville gjøre ham bedre i stand til å ta vare på personellet i sin avdeling og legge forholdene til rette for at samtlige skulle 82 NOVEMBER 2009 F kunne yte sitt beste i enhver situasjon. I en jobb hvor oppgaven er å redde liv, kan man bli utsatt for sterke påkjenninger og komme opp i situasjoner som gjør kraftig inntrykk på den enkelte. Gir respekt. – Det var mitt ansvar å skape en atmosfære hvor åpenhet og ærlighet ble lagt til grunn for å etablere en trygghet i avdelingen. Med helhetlig debrifing opplevde jeg at åpenhet og ærlighet ledet til bedre gjensidig forståelse for hverandres styrker og svakheter i et støttende miljø, beskriver Folland. I den tradisjonelle formen for debrif brukes det kognitive aspektet i «DET Å UTTRYKKE OG SETTE ORD PÅ FØLELSER FORBUNDET MED ET OPPDRAG, VIL IKKE FØRE TIL TAP AV ANSIKT ELLER RESPEKT» ROLF FOLLAND analyse av atferd for å beskrive hvordan man benytter taktikker og prosedyrer for å utføre et oppdrag. – Med helhetlig debrif menes at man – i tillegg til tanker og handling – inkluderer en arena hvor den enkelte også får en anledning til å lære av opplevde følelser, uten at det oppleves negativt. Ifølge Folland vil det å uttrykke og sette ord på følelser forbundet med et oppdrag ikke føre til tap av ansikt eller respekt. Han mener tvert imot at det vil føre lederen nærmere sitt personell og dermed gjøre det enklere å lede sin avdeling. Paradigmeskifte. – Vi har hatt et paradigmeskifte i Forsvaret og samfunnet. Vi har gått bort fra det tradisjonelle invasjonsforsvaret, og individet forventer mer av arbeidsgiver – i form av krav til utvikling, stimuli, selvrealisering og ivaretakelse. Dette må vi ta på alvor. Vi må alltid søke et- Negativt stress Oberstløytnant Rolf Folland LEDELSE: Rolf Folland mottok bestemannspremie for sin masteroppgave i USA. Han jobber nå på Forsvarets høgskole. Foto: TARAL JANSEN ter nye løsninger på hvordan vi best kan løse oppdraget og ivareta personellet, og ikke la oss begrense av det som har fungert tidligere. Vi må selvsagt ta med oss det som har fungert bra, men aldri slutte å utvikle og forbedre oss. Innsatsforsvaret krever ikke nødvendigvis mer lederskap, men det krever en annen type lederskap, sier Folland. Han mener at man grenvis er flink til å drive utvikling av ledere, men at det åpenbart er et behov for en felles overbygning: Forsvarets grunnsyn på ledelse. Det er ulike ledelsesutfordringer på ulike nivå, men det er likevel en rød tråd: En leders evne til å knytte seg selv til personellet og skape gjensidig tillit kan ha avgjørende effekt på prestasjonsevnen. – Mennesker må ikke skremmes, trues eller tvinges til å prestere. Enhver leder må skape tilstrekkelig trygghet i miljøet for at alle skal prestere og yte sitt beste. Hvert individs prestasjoner påvirker oppdraget som skal løses, poengterer Rolf Folland, og legger til: – Når man bruker betegnelser som «forvaltning av personell» i Forsvaret, er det i beste fall feil ordbruk, men i verste fall å se på mennesket som en bestanddel. Mennesker ledes, de forvaltes ikke. Oppmerksomhet. Masteroppgaven til Folland «Holistic Debriefing: a Paradigm Shift in Leadership» har blitt publisert i amerikanske tidsskrift gjennom forsvarsdepartementet i USA. – Det er faktisk slik at USA nå opplever en høy selvmordsrate blant soldater som har tjenestegjort i Irak og Afghanistan. For å håndtere denne alvorlige situasjonen kjøpes tjenester fra sivile firma som hjelper individer med posttraumatisk stress. ble oppmerksom på viktigheten av helhetlig debrifing og den alvorlige innvirkningen negativt stress kan ha på prestasjonsevnen etter en opplevelse i 2000. Han var pilot på et søk- og redningsoppdrag i Nord-Norge. Besetningen hadde først blitt kalt ut på grunn av en bilulykke med flere barn involvert. Etter at de landet helikopteret på veien, prøvde de å redde fire små søsken som hadde blitt brutalt kastet ut av bilen de satt i. Det var en grusom ulykke. De gjorde alt de maktet på ulykkesstedet, men kun ett av barna overlevde. Idet de var i ferd med å overlevere dette barnet til sykehuset, mottok de et nytt oppdrag. En 17 år gammel jente hadde kommet bort under en klassetur i fjellområdet i nærheten. Været var perfekt, med blå himmel, og terrenget var oversiktlig med berg og stein dekket av lyng. Jenta var kledd i hvit T-skjorte og røde bukser; det burde vært et enkelt oppdrag. Etter å ha fylt drivstoff tre ganger, fikk helikopteret en teknisk feil, som gjorde at redningsmannskapet måtte nødlande og ta seg til hjemmebasen med bil. Rett etter dette fant fotpatruljer jenta i god behold. Hun kunne fortelle dem at helikopteret hadde fløyet over henne minst 20 ganger mens hun viftet med sin hvite T-skjorte. Seks profesjonelle søk- og redningsbesetningsmedlemmer hadde ikke sett henne. Hvorfor? Amerikanerne starter altså jobben med å bearbeide følelsene etter at traumene har gjort seg gjeldende i stedet for kontinuerlig å bruke debrif som et verktøy for å unngå negative stressreaksjoner. Nettopp derfor håper jeg at mine erfaringer kan være en spire til utvikling innen lederskap, forteller han. Skribenten LINN THERECE JOHANSEN er presse- og informasjonsoffiser i Luftforsvaret Rennaræv. Oberstløytnanten sammenligner det å være operativ flyger i Luftforsvaret med å være toppidrettsutøver og forteller om egen erfaring som 12-åring. – Jeg var en ivrig skiløper, det var skirenn hver eneste helg, og jeg gjorde det ganske godt som guttunge. Men, på grunn av forventningspresset hadde jeg det vi kaller på godt trøndersk «rennaræv» hver lørdag om vinteren. Jeg bandt nok mye energi i tankene om det som skulle presteres, sier han. ■ F NOVEMBER 2009 83 Nytt mannskap. Tidlig i oktober var det kontingentskifte i det norske helikopterbidraget i Afghanistan, Norwegian Aeromedical Detachment (NAD). Dette er den fjerde kontingenten i rekken og kontingentsjefen er oberstløytnant Tom Snedal. nyttig fra LUFT Foto: LUFTFORSVARET Fauske ny skolesjef Den nye sjefen for Luftkrigsskolen kommer rett fra jobben som kontingentsjef i Afghanistan. For etter et halvt år i utlandet – vender oberst Ole Asbjørn Fauske (49) (bildet) fra Sotra tilbake til Luftforsvaret og stillingen som skolesjef. – Hva er ditt inntrykk så langt? – En del ting er uforandret fra min tid her, som de dyktige menneskene her samt miljøet. Det blir lagt ned en stor innsats av samtlige, både ansatte og kadetter. – Ser du noen utfordringer for Luftkrigsskolen i tiden fremover? – Den største utfordringen for meg og Luftkrigsskolen er å fortsette den kontinuerlige utviklingen av skolen, man må stadig utvikle skolen og aldri bli fornøyd. Sier man seg selv fornøyd med noe, så går det som regel galt. Jeg vil presisere at det er gjort en veldig god jobb med skolen før meg, og jeg må bare bygge på det som er gjort. – Når du ser dagens og morgendagens luftforsvar, hvor vil du plassere Luftkrigsskolen? – Jeg ser på Luftkrigsskolen som en av de viktigste akademiske utdanningsinstitusjonen innenfor Forsvaret i dag, vi ligger på høgskole- og universitetsnivå, og elevene går ut med en bachelorgrad. Skolen som institusjon er blitt mye mer betydelig. Luftkrigsskolen er en leverandør av gode offiserer til Forsvaret. Jeg sier ikke at den ikke var bra før, for all del, men den har utviklet seg enormt. Luftkrigsskolen har en sentral plass med å forme morgendagens ledelse. KENNETH JØRGENSEN, vernepliktig journalist i Luftforsvaret 84 NOVEMBER 2009 F ∞ GRADUERT: Fra venstre: Andreas Grindvoll, Anders Berge, senior nasjonalrepresentant ved Sheppard- Best i test Flere elever ved flyger– og navigatørutdanningen i USA og Canada har stukket av med bestemannspriser. Luftforsvaret høster internasjonal anerkjennelse for gode seleksjonsprosesser. Til stadighet stikker nordmennene av med bestemannspriser. Etter intensiv trening ved Sheppard Air Force Base, Texas, ble fem nye flygere graduert i september. Fenrik Morten Bergli ble hedret med prisene «Distinguished Graduate» og «Flying Excellence Award», mens Fenrik Magnus Nelson tok «Academic Award». Brigader Øyvind Strandman er sjef for Luftforsvarets utdanningsinspektorat. Han har ansvaret for personell og elever på Luftforsvarets skoler i utlandet og overvar graduasjonen. Også i denne forbindelse brøt Luftforsvaret barrierer. Strandman var nemlig første ikkeflyger noensinne som formelt utdelte den gjeve flygervingen. De fem Foto: LUFTFORSVARET C-17 fraktet Bell-412. For første gang har C-17 Globemaster III fløyet fra Norge til Afghanistan med norsk materiell om bord. To Bell-412 helikoptre er nå byttet ut i det norske helikopterbidraget. Transportkapasiteten Heavy Airlift Wing (HAW) har hjemmebase i Ungarn, men er en flernasjonal luftving der 12 nasjoner samarbeider. C-17 har større lastekapasitet enn C-130J Hercules, og totalt bidrar 15 nordmenn i HAW. her & nå LUFT Stortinget skal ta stilling til valg av base for nye kampfly i 2010, skriver oberst Inge Kampenes. For mer informasjon se www.mil.no/luft Fremtidig kampflybase Arbeidet med kampflybaseutredningen er godt i gang. Forsvarsdepartementet leder utredningen, og Luftforsvaret har fremmet sitt standpunkt til hvordan vi best kan gjennomføre styrkeproduksjon når vi får F-35 en gang etter 2015. Basealternativene vi jobber med er Ørland, Bodø og Evenes. Det er vesentlige forhold ved styrkeproduksjonen vi ble pålagt ikke å ta hensyn til, som personell, kompetanse, kostnader og støy, fordi andre aktører i og utenfor Forsvaret utreder dette parallelt. Dette har medført at Luftforsvaret ikke har kunnet ta stilling til hvilke kampflybaser vi bør videreføre eller opprette. Men vi har uttalt oss om vi bør drive styrkeproduksjon på én eller to baser. Vår foreløpige anbefaling er at dette bør foregå på to baser. Nå skal vi bruke tiden frem til nyttår sammen med Forsvarsdepartementet (FD) til å bearbeide alle innspillene. Den prosessen vil medføre at andre og nye forhold kommer på bordet. Derfor kan det godt hende at den endelige konklusjonen til FD blir noe annet enn den anbefalingen Luftforsvaret har gitt – ut fra et styrkeproduksjonsperspektiv. «LUFTFORSVARET HAR ANBEFALT STYRKEPRODUKSJON FRA TO KAMPFLYBASER» basen, Dag Simastuen og sjef for støtteelementet i USA, Bjørnar Aas. Foto: LUFTFORSVARET ferske flygerne er fortsatt på Sheppard-basen og flyr en fighterutgave av T-38, hvor de lærer kampflyoperasjoner. Navigatørpris. Den siste graduasjon for Luftforsvarets navigatørelever i Canada foregikk ved Canadian Forces Air Navigation School i Winnipeg. Løytnant Truls Beckhaug ble belønnet med bestemannsprisen «Distinguished Graduate». Fra og med i år vil all utdanningen foregå i regi av US Navy, og nye navigatørelever er allerede i gang på Naval Air Station Pensacola i Florida. Flermotor. Ved Naval Air Station Corpus Christi i Texas ble to nye flygere graduert i oktober. Nok en gang ble det bestemannspris til Norge: Fenrik Anders Berge ble «Distinguished Graduate». Han og løytnant Andreas Grindvoll er nå i gang med utsjekk på Orion ved Naval Air Station Jacksonville, Florida. De skal etter dette i tjeneste på Andøya. ■ Skribenten Så langt i prosessen har vi hatt et konstruktivt samarbeid med sjefene på Bodø og Ørland. Dette samarbeidet viderefører vi helt til FD har fremmet sin anbefaling. På denne måten mener vi de lokale forholdene blir forstått og tatt hensyn til. Temaet basevalg er både betent og komplisert. De fleste av oss i Luftforsvaret husker hvordan debatten og krangelen raste i media før den siste forsvarsstudien ble ferdigstilt. Det var ikke et pent skue, men det er forståelig at det blir slik. Basevalg er tett knyttet til den enkeltes identitet og har påvirkning på den enkeltes fremtid. Selv om jeg mener prosessen oppleves bedre denne gangen, er det sjelden slik at man kommer frem til en anbefaling som føles rettferdig og riktig av alle. Noen vil bli skuffet. Og det vil komme til uttrykk på en eller annen måte. Stortinget kan også velge en annen løsning enn det rådet kampflybaseutredningen i regi av FD gir. Svaret får vi i juni neste år. INGE KAMPENES OBERST SJEF FOR UTVIKLINGSAVDELINGEN I LUFTFORSVARSSTABEN EYSTEIN KVARVING er informasjonssjef i Luftforsvaret F NOVEMBER 2009 85 ∞ ∞ ∞ ∞ Hus fullt av granater ∞ ∞ ∞ ∞ Fortsatt ikke i balanse ∞ ∞ ∞ Vil ha flere militære speidere HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET Lund på toppen Bernt Iver Ferdinand Brovold omtala jobben som sjef for Heimevernet som å sitje på ein vulkan. Det skremmer ikkje Kristin Lund. Generalmajor Lund har no tatt over styringa for Heimevernet. Då intervjuet blei gjort, var ho framleis i startfasen, men no har ballen byrja å rulle. Under intervjuet tok generalmajoren og eg ein liten runde i gangane i Myntgata 1, der HV-staben held til. Siste stopp var innom kontoret som snart skulle bli hennar, det største i bygget. – Her har eg aldri sett meg ned før, stolen treng litt tilpassing, seier ho med eit smil om munnen. Sjølv om denne stillinga er ny for ho, og ho har fått ekstra merksemd grunna at ho er kvinne, blir ikkje Lund (53) skremd av merksemda. – Eg pleiar å seie at det at eg er kvinne er noko dei får med på kjøpet. Eg har tidlegare hatt ei veldig brei erfaring både i inn- og utland som passar godt for ein karriere i 86 NOVEMBER 2009 F Heimevernet. Gjennom åra har eg jobba mykje med sivilt-militært samarbeid, noko som er viktig for Heimevernet. I tillegg var eg, som sjef for Østerdal Garnison, så heldig å ha eit HV-distrikt i min garnison. Der såg eg til dømes mykje av kva Heimevernet treng, og korleis øvingane blir gjennomførte. Tidleg inn i HV. Det var i heimevernsungdommen at generalmajoren byrja si militære erfaring, og det var denne erfaringa og utvekslingsturen til US National Guard i Minnesota, USA, som overtydde ho om at befalsskulen var det riktige steget for ho. Ho nemner òg at ho var blant dei aller første jentene som var med på denne utvekslingsturen, og at den ekstra merksemda byrja allereie der. – Det at eg er kvinne, trur eg ikkje «DET AT EG ER KVINNE TRUR EG IKKJE HAR HATT SÅ MYKJE Å SEI FOR KVA STILLINGAR EG HAR FÅTT I FORSVARET» KRISTIN LUND har hatt så mykje å seie for kva stillingar eg har fått i Forsvaret. Eg har alltid følt meg kvalifisert til alle nye stillingar eg har fått, og har etter kvart blitt flink til å tenkje eit par steg framover og på kva som trengst av erfaring for den neste stillinga eg ynskjer meg, seier ho. Transport og økonomi. Lund har òg hatt nokre år utanfor det militære systemet som student. Blant anna har ho gått to år på Møre og Romsdal distriktshøgskule der ho studerte transportøkonomi. Ho seier sjølv at eit par år med sivil erfaring er noko ho unnar alle i Forsvaret, og at den erfaringa ofte har komme til nytte. dokument. No først vil eg setje meg inn i kva behov Heimevernet harmed hensyn til den oppgåva me skal utføre, og i den kommande perioden er me 45 000 soldatar som treng trening. Må reduserast. At Heimevernet er i endring, er Kristin Lund klar over. Desse endringane treng og økonomisk støtte, ikkje berre kunnig styring. Etter at regjeringa nyleg la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2010, vart det tvilsamt om kvalitetsreforma som er sett opp for Heimevernet fram til 2012, kunne gjennomførast som planlagt. – Noko av den planlagde aktiviteten realiserest gjennom ein reduksjon av treningsmengda til innsatsstyrkane. Dette er ikkje dramatisk for 2010, men er eit beklageleg signal å sende til dei som frivillig har underskrive kontrakt og jobba for å byggje opp innsatsstyrkane våre. Neste år vil krevje fleire ekstraordinære tilpassningar i strukturen og ein reduksjon i ambisjonsnivået for at Heimevernet skal unngå å komme dit me var før me starta kvalitetsreforman i 2003, seier ho. – Ut frå dette kan ein konkludere med at kvalitetssikringa i Heimevernet held fram, men økonomien tillèt ikkje den store satsinga som var ambisjonen. – Eg såg blant anna at graset ikkje alltid er grønare på den andre sida. Eg angrar absolutt ikkje på at eg tok ei sivil utdanning. Forsiktig med ambisjonar. Tidlegare GIHV, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold har tidlegare uttalt at å vere GIHV er som å sitje på ein vulkan: – Det er behageleg, for den driv seg sjølv, men er derfor veldig utfordrande på same tid. Arbeidet tek mykje tid, og er ditto interessant. Organisasjonen lyttar til og responderer på alle signal frå generalinspektøren, er usminka og særs ubyråkratisk i si oppgåveløysing, sa Brovold. Det er framleis litt for tidleg for generalmajor Lund å uttale seg om kva ambisjonar ho har for Heimevernet framover. Først vil ho setje seg inn i kva oppgåva går ut på, og korleis Heimevernet i dag fungerer. Tidlegare forsvarssjef Sverre Diesen sa i sitt siste pressemøte at dersom han skulle sitje i stillinga i fem år til med frie taumar, ville Heimevernet bli kutta ned til maksimum 20 000 soldatar. Dette vil ikkje generalmajor Lund ta stilling til, og ho held seg heller til det regjeringa har sagt. – Styresmaktene har gitt si føring på dette, og det ser eg på som styrande ∞ ÅTVARAR: Kristin Lund fortel at med budsjettforslaget som blei lagt fram er det tvilsamt om kvalitetsreformen kan gjennomførast som planlagt. Rik på hobbyar. Til slutt må eg forhøyre meg litt om det sivile livet til Kristin Lund. Tjuefire timar i kvart døgn kan jo ikkje bestå av militært arbeid og uniformsplikt? Det viste seg at generalmajor Lund har fleire hobbyar ho likar å praktisere på fritida. – Etter åra i Heimevernsungdommen vart eg veldig interessert i blant anna orientering, sjølv om det blir lite av det no. Eg har ein stor lidenskap for motorsyklar, og eg likar å ri på «mjuke» hestar, ikkje berre mekaniske. Ho interesserer seg for friluftsliv av ymse slag, til dømes fisking. Ho driv med tennis og golf, og har planar om eit matlagingskurs i haust. I tillegg til å leie Heimevernet da, så klart. ■ Les Lund sin kommentar på side 89. Foto: TARAL JANSEN Skribenten ANDERS VEBERG er vernepliktig journalist i HV-bladet F NOVEMBER 2009 87 nyttig fra HV Tett samarbeid i Scandia. Den siste helga i september oppheldt midlertidig GIHV Ketil Olsen seg i Helsingfors, Finland. Heimevernet i Noreg, Sverige og Danmark har lenge hatt eit samarbeid populært kalla «Scandia». Finland, som ikkje har noko heimevern, inviterte i år dei skandinaviske heimevernstoppane for å lære litt ymse av tips og triks. Målet med samarbeidet er å styrke forsvaret for alle dei skandinaviske landa, gjennom tett samarbeid. Scandia har blant anna ført til Øvelse Gotland, som nyleg gjekk føre seg i Sverige. Berg-Knutsen tok sin tredje pokal. Espen Berg-Knutsen stakk ein tur innom NM i skyting i år, mest for å helse på gamle kjende. Sidan han først var innom, tok han like godt med seg NM-gull og skaut til kongepokal. Tidlegare har det vore usikkerheit rundt vidare internasjonal satsing frå Berg-Knutsen. Han sa sjølv at det er mykje i livet som må prioriteras. Både jobb, familie og Heimevernets innsatsstyrke krev sitt, men om sjansen byr seg, ser han ikkje bort frå vidare satsing. Hus fullt av granater Major Fred Eilers har ledet arbeidet med å grave frem og destruere flere tusen granater. Under og rundt et gammelt bygg på Solstrand i Tromsø har Eilers sammen med kolleger fra Heimevernet, støttet av Minedykkerkommandoen og Ingeniørbataljonen, gravd frem, fjernet og sprengt granater. Et arbeid som tok til i 2008 og ble avsluttet i september 2009. I september ble Førdebrygga revet etter pålegg fra politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn. Forsvaret satte umiddelbart inn en eksplosivryddegruppe (ERG) bestående av fire EOD-offiserer (Explosive Ordnance Disposal), et lag fra Minedykkerkommandoen og gravemaskin- og lastevognstøtte fra Ingeniørbataljonen i Hæren. – Vi har funnet og fjernet 4680 granater og andre eksplosiver. Totalt har vi fjernet 5928 objekter sett i sammenheng med oppdraget i fjor på samme sted, forteller Eilers, som kommer fra HV-16. – Hovedsakelig ammunisjon av typen 20, 40, 75, 88, 105 og 127 millimeter, men også bombekaster- og håndgranater, sier han. De granatene hvor tennmekanismen fortsatt var inntakt, og derfor ikke var håndteringssikre, ble fraktet til nedlagte Grøtsund fort utenfor Tromsø og sprengt. Resterende ble fraktet til Setermoen skytefelt og ødelagt der. ROLF K. YTTERSTAD, presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet VÅPEN: Ungdommane har fleire militære leksjonar, men all skytetrening går føre seg under ∞ UTEN seier at dei kan samanliknast med speidarar, men at dei ikkje er «krigerske speidarar». Foto: HELGE AASLI Vil ha fleire militære At heimevernsungdommen slit med rekrutteringa, skuffar major Hugo Thoresen. I haust vart Thoresen kontaktperson for hei- ØDELAGT: Dette er huset på Solstrand i Tromsø som Forsvaret måtte ødelegge. De fant hele 4680 granater og andre eksplosiver! Foto: ROLF K. YTTERSTAD 88 NOVEMBER 2009 F mevernsungdommen (HVU) i Heimevernsstaben og tok med dette over ansvaret for rekrutteringa. Han meiner erfaringa som HVU kan gi, er noko all ungdom kunne hatt godt av, og han er veldig engasjert i sitt arbeid for å lokke ungdommen ut i naturen. Ikkje krigarspeidar. I dag tel HVU rundt 700 medlemmer mellom 16 og 21 år. Aktivitetane i Heimevernsungdommen omfattar alt mogleg innan friluftsliv og har mykje fokus på idrett. Ein får forskjellige leksjonar innan til dømes primus og sanitet. På mange måtar kan HVU samanliknas med ein litt meir vaksen speidar, men major Thoresen ristar kraftig på hovudet når underskrivne prøver å kalle HVU for «krigersk speidar». – Ungdommen spring ikkje rundt i skogen med våpen. Sjølvsagt har me fleire militære leksjonar og skytetrening i Heimevernsungdommen, men all skyting går føre seg under kunnig leiing i samarbeid med FSU (Forsvarets skyteutval). På sett og Grunnkurs for lotter. Lottene gjorde seg merka med god stemning, flott innsats og presis skyting under grunnkurs på Dombås. Det er slett ikkje kvardagskost at fire økters kjennskap til AG-3 medfører at alle klarer skyttarmerket i bronse, samt at femti prosent oppnår kravet til sølvmerke. Utveksling med Sverige. Heimevernets ungdomsgrupper er spredt over heile landet, og er eit satsingsområde for Heimevernet. To nye ungdomsgrupper i HV-12 gjer auka vekst. Den nye generalinspektøren har signalisert ei satsing på rekruttering til heimevernsungdomen. Stadig fleire arenaer for utveksling dukkar opp, og frå neste år skal HV-12 starte utveksling av ungdomar med heimevernet i Sverige. For mer informasjon se www.mil.no/hv her & nå HV Gledelig for Forsvaret, men bekymringsfullt for Heimevernet, skriver generalmajor Kristin Lund. Fortsatt ikke i balanse fritidstilbod. Alt er gratis heilt ned til reiseutgifter og mat, fortel han. I HVU er det mykje fokus på friluftsliv og god fysisk fostring, men det minner på ingen måte om hardkøyret på rekruttskulen. I HVU finst det ikkje fysiske krav eller rasande befal. Opplevinga skal vere tøff, men likevel morosam og tilpassa alle. Einaste kravet som blir sett til ungdommen, er plettfri vandel og gjennomsnittleg god helse. Engasjert ungdomsleiar. Løytnant Helge Aasli har vore aktiv i Heimevernet sidan 1990 og tok i 1997 over rolla som ungdomsleiar i HVU-gruppa i Kristiansand, der han sjølv var medlem tidlegare. I dag er han 37 år og er framleis engasjert for ungdommen. – Eg ser på det som veldig givande å vere ungdomsleiar med tanke på det å jobbe med ungdommar mellom 16 og 21 år. Det å kunne gi ungdommane ei innføring i grunnleggjande militære ferdigheiter før dei eventuelt går vidare til fyrstegongsteneste eller befalsskule, er positivt. Samstundes har eg moglegheita til å friske opp eigen militær kunnskap i til dømes samband og sanitet. Ikkje minst får eg sjansen til å komme meg ut i friluft med jamne mellomrom under treningar i helgene. kunnig leiing. Major Hugo Thoresen speidarar vis kan vel HVU samanliknast med speidarrørsla, med tanke på vårt fokus på positiv aktivitet og friluftsliv, men me er ikkje krigarspeidarar. HVU har ingen spiss profil, seier han. Friluftsliv. Thoresen vil dra merksemda vekk frå krig og over på dei meir positive opplevingane. – Ungdom som melder seg inn, får vere med på fleire samlingar, utan at dette skal samanliknast med dei litt hardare øvingane Heimevernet reiser ut på. Eg synest HVU er meir attraktivt enn mange andre Framtida. Grunnen til at major Thoresen meiner HVU er så viktig er enkel. – Ungdom fungerer som talsmenn og talskvinner for Forsvaret over heile landet. Det er dei folk ser utanfrå, og derfor må me tenkje meir på dei, seier han. Thoresen føler seg òg sikker på at HVU kan bety mykje for Forsvaret. – Når ungdom får ei positiv oppleving av det militære livet i ein alder av 16 år, er det meir truleg at dei vil gå inn i Forsvaret når verneplikta bankar på døra. På denne måten vil òg rekrutteringa til befalskurs og vidare karriere i Forsvaret bli enklare. ■ Skribenten ANDERS VEBERG er vernepliktig journalist i HV-bladet Tirsdag 13. oktober la regjeringen frem forsvarsbudsjettet for 2010. Forsvarssjefen uttalte at han var tilfreds med at det var en reell økning i budsjettet. Jeg støtter forsvarssjefen i hans vurdering av budsjettinnspillet til Stortinget. Det er gledelig at Forsvaret opplever en realvekst i budsjettet som peker mot en balanse i 2012. For Heimevernets del er jeg dog bekymret. Vi har fått en gledelig reell styrking av budsjettet på 5,4 millioner kroner. Dette vil gi noe trening av områdestrukturen, men ikke nok til at jeg kan videreføre en kvalitetsreform i områdestrukturen, og ubalansen i Heimevernet vil forverres. Målet om et landsdekkende kvalitetsreformert HV på 45 000 personer i 2012 synes ikke gjennomførbart med det treningsnivået det nå legges opp til i 2010. Noe av den planlagte aktiviteten realiseres gjennom en reduksjon av treningsmengden til innsatsstyrkene. Det er ikke dramatisk for 2010, men er et beklagelig signal å sende til dem som frivillig har tegnet kontrakt og jobbet for å bygge opp innsatsstyrkene våre. Neste år vil kreve flere ekstraordinære tilpasninger i strukturen og en reduksjon i ambisjonsnivået for at Heimevernet skal unngå å komme dit det var før vi startet kvalitetsreformen i 2003. Heimevernet vil kunne trene i størrelsesorden 20 prosent av områdestrukturen i 2010. Dette dekker grunntrening av de nye områdene som har dedikerte oppdrag på spesielt utsatt infrastruktur. Kursing av befal vil gå som normalt. Samtidig vil det være høy aktivitet innenfor modernisering, materiellmottak, kompetansebygging og videreføring av sivilt-militært samarbeid. Jeg er fornøyd med at intensjonen i Langtidsplanen om en gradvis økning av treningen frem mot 2012 støttes – selv om det for 2010 er en marginal økning. Vi må også i 2010 gjøre en del tøffe prioriteringer, men jeg håper og tror at dette er begynnelsen på en økt satsing på Heimevernet. «DETTE VIL GI NOE TRENING AV OMRÅDESTRUKTUREN, MEN IKKE NOK TIL AT JEG KAN VIDEREFØRE EN KVALITETSREFORM I OMRÅDESTRUKTUREN» KRISTIN LUND GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR HEIMEVERNET F NOVEMBER 2009 89 ∞ ∞ ∞ ∞ Leopardene ∞ ∞ ∞ ∞ Vil vise soldatene alt ∞ ∞ ∞ ∞ Etikk i hverdagen FLO AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Doktor Ammo Våpensmed Terje Marka og Forsvarets ammunisjonseksperter sørger for at det blir mindre farlig å skyte. Smellene kan høres fra mange hundre meters avstand idet vi nærmer oss Granerød skytefelt like utenfor Fredrikstad. Testskytingen av saluttammunisjon er allerede godt i gang. En tysk kanon fra 1901 og to amerikanske fra andre verdenskrig fyrer løs i hyppig takt. Stikkflammen brer seg halvannen meter ut og fram, og røykringer spyttes ut over skytefeltet. Stanken av kruttrøyken river i nesen. Likevel er det noe som ikke stemmer med ammunisjonen som mates i rørene til de gamle kanoene. Det har nemlig blitt innrapportert saluttammunisjon som oppfører seg på en ureglementert måte. Det liker ikke våpensmed Terje Marka. – Når for eksempel kommandan- 90 NOVEMBER 2009 F ten på Akershus festning ringer og forteller at han bare får skutt tre av fire salutter når Mette-Marit er der, blir han ikke blid, sier Marka spøkefullt. Terje Marka, som er ansvarlig for at samtlige saluttkanoner i Forsvaret fungerer tilfredstillende, skal sammen med andre ansatte fra Forsvarets logistikkorganisasjons (Flo) avdeling for ammunisjonssikkerhet, Nammo Bakelittfabrikken og HV-01 fastslå om problemet er våpenet eller ammunisjonen. Derfor må de fyre av 150 skudd. Trygg avfyring. Ammunisjonssikkerhet handler likevel om langt mer enn vellykket saluttering. Hver gang det blir det blir meldt om ure- ∞ VÅPENMENN: Alf Øversveen (t.v.) leder arbeidet med ammunisjonssikkerhet i Flo, Terje Marka er våpensmed i Forsvaret. Sammen skal de finne ut om saluttammunisjonen er god nok. gelmessigheter på ammunisjon i Forsvaret, enten det er i Afghanistan eller om bord i Fridtjof Nansen, får de ansatte i Flo oppdraget med å finne feilen, forteller major Alf Øversveen. – Vi har ansvaret for teknisk tilstand på all ammunisjon i Forsvaret. Jeg pleier å si at vi er legekontoret for all «ammo». Enten det er våpenfeil, ammunisjonsfeil eller fingerfeil skal vi finne ut av det, sier Øversveen, som leder faggruppen for ammunisjonssikkerhet i Flo. Avdelingen samarbeider også med fagmiljøer i de ulike våpengrenene for å dra nytte av deres kompetanse. – Hvis det for eksempel er feil ved torpedoer, er det fagmiljøet på Haakonsvern som blir brukt for å finne ut hva som er problemet. Ammunisjonssikkerhet ■ Forsvarets logistikkorganisasjons avdeling for ammunisjonssikkerhet består av tre faggrupper: inspeksjon, tilstandskontroll og risikovurdering. Avdelingen har hovedkontor på Raufoss, og i tillegg personell på Haakonsvern og Bardufoss. ter andre verdenskrig, var utslagsgivende. Da ble søkelyset rettet mot ammunisjonssikkerhet – både når det gjaldt bruk, behandling, lagring og transport. – Det er på grunn av ulykker som den på Terningmoen i 1956 vår avdeling ble opprettet. Mye gammel og ustabil tysk ammunisjon var fortsatt i omløp etter andre verdenskrig, forklarer Øversveen. Forrige gang det var en dødsulykke med våpen i Forsvaret, var i 1993 på Vågan skytefelt. Da omkom to soldater etter skyting med luftvernkanon. Etterforskningen viste at det var brukerfeil som var årsaken til ulykken. Og selv om sikkerheten er bedre enn tidligere, er det fortsatt mye å ta tak i, vedkjenner Alf Øversveen. Han mener mange problemer kunne vært unngått dersom kunnskapsnivået blant befal var høyere. – Det er på et bunnivå, mye fordi Forsvaret ikke lenger har tilfredsstillende ammunisjonsopplæring på befals- og krigsskolene. ∞ MÅ SKYTE: På skytefeltet utenfor Fredrikstad må Forsvarets eksperter skyte 150 ganger med kanon for å teste saluttammunisjonen. Dødsulykker. Selv om uregelmessigheter fortsatt inntreffer ved avfyring av våpen i Forsvaret, har det blitt klart færre alvorlige ulykker siden avdelingen for ammunisjonssikker- het fikk utvidet mandat og flere oppgaver i 1957. Den gang het det Hærens våpentekniske korps. Øversveen forteller at en bombekasterulykke som krevde fire liv like et- Våpenfeil. Det smeller fortsatt i gamle kanoner på Granerød skytefelt. Etter at nesten 150 skudd er avfyrt, nærmer det seg en konklusjon. Så langt har testskytingen forløpt uten problemer. Overingeniør Astrid Waarum konfererer med våpensmed Terje Marka, som har rundt 40 års erfaring med å luke ut feil ved våpen og ammunisjon. – Det er en viss utbuling her, sier Marka og peker mot en knapt synlig hevelse på granaten. Til tross for uregelmessigheten mener våpensmeden at problemet ikke kommer som følge av ammunisjonsfeil. Trolig må innleggsrørene i de gamle ombygde kanonene skiftes ut, enten med rustfritt- eller syrefast stål for å sikre en presis og problemfri saluttering. Nyheten om at ammunisjonen er frikjent, blir godt mottatt blant representantene fra ammunisjon- og våpenprodusenten Nammo Bakelittfabrikken – og 40 000 kroner i granater har nettopp gått opp i røyk. De blir vel ikke mindre glade av den grunn. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F NOVEMBER 2009 91 nyttig fra FLO Fjerde fregatt i flåten Forsvaret har overtatt den nest siste fregatten fra verftet i Spania. – Et imponerende krigsskip, sier sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon, Trond R. Karlsen. Det var en stolt logistikksjef som overtok det høyteknologiske fartøyet. Han slo fast at dette er et resultat av enestående profesjonalitet og samarbeid på alle nivåer. I arbeidet med KNM Helge Ingstad (se bildet) har man tatt hensyn til erfaringer fra de tre andre fregattene, og om mulig er resultatet et enda bedre skip. – Vi er godt fornøyd med den jobben verftet har gjort på denne fregatten, sier prosjektleder, kommandør Nils Andreas Stensønes i Investeringsavdelingen. Skipssjef Øyvind Bergstrøm og mannskapet er på plass i den spanske havnebyen og overtok kommando under den offisielle overtakelsen. De skal nå være med på innspurten før hjemreise. – Det som gjenstår, er seks uker med testing før skipet setter kursen hjemover, forteller Stensønes. ESKIL SAND, informasjonskonsulent i Flo Skal vise soldatene alt Glem GPS-en. Forsvaret tester nå KKI. Lagfører markerer målet på en liten skjerm. Soldatene sjekker den håndholdte enheten sin og vet umiddelbart hvor de er, hvor i terrenget målet befinner seg og hva som er oppdraget (se bildet under). Ny teknologi testes ut på norske soldater: en liten maskin på størrelse med en mobiltelefon. Systemet kalles en kommando, kontroll og informasjon-enhet (KKI) og beskrives som et kroppsbåret digitalt stridsledelsessystem som skal gjøre norske soldater mer effektive i felt. Testes. I oktober var Telemark bataljon på Rena prøvekaniner i prosjektets store finale. – Vi har allerede gjort tester på lagsnivå med gode resultater. Da så vi klare forbedringer på tidsutnyttelse, navigasjon og effekt, forteller Christoffer Eriksen, fra avdelingen for landkapasiteter i Flo Systemstyring. Han håper å se lignende resultater når utstyret nå testes i større skala. – Testen vil gi oss en klar indikasjon på om systemet er teknologisk modent og vi regner med å kunne trekke verdifulle erfaringer fra prøvene. Større prosjekt. Den håndholdte enheten er et forprosjekt for et større prosjekt der Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) skal anskaffe et digitalt stridsledelsessystem. Teknologien skal gi hver enkelt et bilde av hvor vedkommende er, hvor egne og andre styrker befinner seg og hva som er oppdraget. Lagførerere og soldater vil ha ulike enheter. – Vi har kommet frem til at soldatene ikke trenger like mye informasjon som befalet, da det kan ta oppmerksomheten vekk fra oppdraget de skal løse. Derfor har de en lettere enhet enn ledelsen, forklarer Eriksen. Samarbeid. Flo har inngått en kontrakt med Forsvarets forskningsinstitutt, som står for utvikling, test, evaluering og oppfølging av industri. Det er i første omgang en prototype som nå testes. Det endelige systemet er ikke hundre prosent ferdig. – En ting som er sikkert, er at systemet ikke vil se ut nøyaktig slik det gjør i dag, sier han. DAN CHRISTIAN ANGRE, vernepliktig journalist i Flo Foto: FFI 92 NOVEMBER 2009 F ∞ SKOGENS KONGE: Den dagen de nye kjøretøyene kom til Telemark bataljon, ble de tatt Foto: FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Leopardene kommer De er kanskje ikke like raske som sine navnebrødre fra dyreriket, men desto kraftigere og langt mer effektive i strid. Forsvarets leoparder er klare til bruk – slik brukerne vil ha dem. Og med en toppfart på 68 kilometer i timen er de likevel raske, de 52 stridsvognene Norge kjøpte av Nederland i 2001. De to første vognene med fase 2-oppgraderinger er nå levert til Telemark bataljon. – Dette er viktig for Hæren, sier bataljonssjef Rune Solberg. Andre runde. Leopard 2 A4 NO har allerede vært igjennom én runde med modifikasjoner, med ny intercom, montering av multirolleradio og nytt nitrogenbasert her & nå FLO Vi må sette etikk på dagsorden, skriver Morten Jacobsen. Foto: PER ANDERS BJØRKLUND For mer informasjon se www.mil.no/flo – Dette skal være med på å sikre driften av vognene videre. Vi har tatt imot ønsker fra brukerne i forberedelsene til fase 2, og har tilpasset kjøretøyene basert på deres innspill. Lokale eksperter. Modifikasjonene er det avdelingen for tungt vedlikehold og Romerike tekniske verksted (RTV) som tar seg av. De hadde også ansvaret for første fase av oppgraderingene og er godt kjent med stridsvognene. – Oppgraderingsarbeidet har vært utfordrende og vi har opplevd en del forsinkelser. Det har imidlertid gjort at vi har avdekket andre forhold som vi har utbedret, forteller verkstedssjef Svend Holth. Dermed er vognene enda bedre rustet enn om alt hadde gått etter planen. – Hæren mottar i første leveringsrunde to pent brukte og svært godt stelte vogner, garanterer Holth. med rett ut på øvelse. brannslukkingsanlegg. Andre runde med modifiseringer skal skreddersy vognen til brukernes behov og 46 vogner skal «under kniven» for tilpasninger. – Første modifisering gikk ut på å tilrettelegge kjøretøyene for norske forhold. Fase to er en ytterligere tilpasning mot norske forhold. I tillegg utføres det høyeste ettersynet for både tårnet og skroget. Trengs det reparasjoner, utføres disse også, forklarer koordinator for Leopard 2, Tore Berg ved Stridskjøretøykontoret i Forsvarets logistikkorganisasjon. Leopard 2. Den tyskbygde stridsvognen som ble produsert første gang i 1979, er i dag i bruk i en rekke land, blant annet i alle de nordiske landene. Kjøretøyet har et mannskap på fire: vognfører, skytter, lader og vognkommandør. Mannskapet i telemarksbataljonen tok vognene ut på øvelse samme dag som de fikk dem. – Dette er en merkedag. Vi har ventet lenge på dette. Hæren har nådd et kritisk nivå for kompetanse på stridsvogn, sa oberstløytnant Rune Solberg. ■ Skribenten ESKIL SAND er informasjonskonsulent i Flo Etikk i hverdagen Forsvarsministeren har nylig lagt frem en revidert handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse (HEL). En av målsettingene med handlingsplanen er å gjøre oss i stand til å være bevisst våre beslutninger og valg slik at vi kan opptre som ansvarlige samfunnsaktører. Det er utarbeidet en rekke dokumenter som skal øke vår kunnskap om etikk siden HEL ble lansert for første gang i 2006. Også i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har vi gitt ut brosjyrer om verdier og etikk og om seksuell trakassering. Vi har opprettet et «Etisk rom» på intranett der vi forsøker å legge ut relevante artikler og beskrivelser av etiske problemer og dilemmaer. Formidling av kunnskap om disse emnene har vært viktig for ledelsen. Like viktig er det at ledere og medarbeidere tar seg tid til å sette seg inn i materialet og at vi benytter det nye e-læringskurset i etikk. Men reell endring i holdninger og atferd oppnår vi først når vi samtaler om etiske valg, etiske utfordringer og etiske dilemma. Jeg mener det er viktig at ledergruppene setter av tid til diskusjon rundt utvalgte temaer. Det bør for eksempel være mulig å stoppe opp etter en beslutning og reflektere litt over om den var i tråd med våre verdier. Diskusjonene i ledergruppene eller rundt lunsjbordene skal også gjøre oss i stand til å takle de etiske utfordringene når de oppstår. «VÅRE HOLDNINGER TIL KJØNN, ETNISK BAKGRUNN, RELIGION OG SEKSUELL LEGNING ER IKKE LIKEGYLDIGE DERSOM VI SKAL KLARE Å SKAPE ET ÅPENT OG INKLUDERENDE ARBEIDSMILJØ» Kommer man i en situasjon med et akutt behov for å fly hjem sårede i operasjoner under fjerne himmelstrøk og flyplassadministrasjonen krever penger under bordet før medevac-flyet får landingstillatelse, er det bra å ha tenkt gjennom og diskutert denne eller lignende problemstillinger på forhånd. Eller hva med en situasjon der nytt utstyr raskt kan bidra til redusert risiko for tap av liv under operasjoner, men der man ikke har fått tid til å teste om dette utstyret har egenskaper som kan påvirke soldatenes helse senere i livet? Som oftest handler ikke dette om valg mellom rett eller galt, men om vanskelige etiske utfordringer. Mange av våre medarbeidere kan ha et perifert forhold til etiske utfordringer under operasjoner og i anskaffelsesvirksomheten. Like fullt er det viktig å sette etikk på dagsorden. Vi må også ta oss tid til å diskutere hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. Våre holdninger til kjønn, etnisk bakgrunn, religion og seksuell legning er ikke likegyldige dersom vi skal klare å skape et åpent og inkluderende arbeidsmiljø i Forsvaret; uavhengig om vi er på fartøy, i felt, i stab eller på verksted. MORTEN JACOBSEN KONTREADMIRAL SJEF FOR FLO SYSTEMSTYRING F NOVEMBER 2009 93 Norsk-russisk toppmøte nyttig fra FOH For mer informasjon, se www.mil.no/fol Sjefen for den russiske Nordflåten, viseadmiral Nikolay Mikhaylovic Maksimov, har vært på norgesbesøk. – Møter som dette styrker våre naboskaps- MØTTES I NORGE: Viseadmiral Nikolay Mikhaylovic Maksimov (t.v.) og generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. Foto: MORTEN VALLA/FOH bånd, gir oss økt kunnskap om hverandre, og det bygger tillit, sier general Bernt Iver Ferdinand Brovold. Han er øverste sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Under besøket var Maksimov og Brovold innom Sjøforsvarets FELT: Generalmajor Finn Kristian Hannestad, sjef for operasjoner, skisserer personelltilgang, materielltilgjengelighet og samtrenings∞ TRE standard som de største utfordringene i dag. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Tingenes tilstand Er Forsvaret i stand til å løse pålagte oppgaver fra våre politiske oppdragsgivere? Å stille spørsmålet er enkelt. Svaret derimot, er ikke like lett. General Harald Sunde er ny forsvarssjef, og i forbindelse med innsettelsen 1. oktober uttalte Sunde at han var spesielt opptatt av to ting: personellet og Forsvarets operative evne. 94 NOVEMBER 2009 F Viktig verktøy. Oppgavene er – og blir – mange og viktige. Som en suveren nasjon blir det derfor viktig med et tidsmessig forsvar av Norges sikkerhet og internasjonale engasjement i en verden der hendelsene er mange og utfordringene skifter raskt. Forsvaret er i så måte et av politikernes viktigste verktøy. Derfor spør vi generalmajor Finn Kristian Hannestad, sjef operasjonsstab ved Forsvarets operative hovedkvarter: Hvordan står det egentlig til med verktøyet i denne verktøykassa? – Utviklingen akselererer naturligvis i takt med at materiellet blir eldre og stadige utsettelser av innfasing av nytt. Mangel på personell og materiell kombinert med mangel på samtrening mellom strukturelementene over tid gir særlig grunn til bekymring, sier Hannestad. Viktig gjennomgang. Hvert år går Forsvaret gjennom de oppdragene som er gitt, ser på hvorvidt de er løst eller ei, ser på årsak og konsekvenser i tillegg til hva som må til for å løse de oppdragene avdelingene er satt til å gjøre. Hensikten er å gi en kortfattet og overordnet fagmilitær vurdering av Forsvarets evne til å løse de hovedbase i Bergen, Luftforsvarets base i Bodø samt det nasjonale hovedkvarteret på Reitan. Brovolds russiske motpart uttrykte også viktigheten av å møtes og var særs fornøyd med det innholdsrike programmet. Besøket er en del av en formell møteserie som gjennomføres en gang i året – vekselvis i Norge og Russland. Russland har økt sin militære aktivitet både i våre interesseområder og på verdensbasis. – Kommunikasjon og samarbeid med det russiske militæret er viktig for å unngå misforståelser og konflikter, sier Brovold. Han understreker betydningen av å møtes. – Det er vår oppfatning at militær tilstedeværelse i nord fremmer stabilitet og sikkerhet så lenge den er konsekvent og forutsigbar – noe som blant annet skapes gjennom møter som dette, sier general Brovold. HANNE OLAFSEN, kommunikasjonsavdelingen ved FOH Forsvarets pålagte oppgaver: Dialog. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen var kanskje den som gikk tøffest ut en tid tilbake for å forklare offentlig hva som skjer med Forsvaret hvis ikke ambisjonsnivået står i samsvar med tildelte oppdrag og oppgaver. Det er også noe av jobben: å gi oppdragsgiver – i dette tilfelle politikerne – tilbakemelding om tingenes tilstand, på godt og vondt. – Det er vår oppgave å ha en god dialog rundt dette med våre oppdragsgivere, noe jeg også vil hevde at vi har. Når det gjelder 2009, ser vi at Forsvaret har for knappe ressurser, noe som naturligvis gir konsekvenser, sier generalmajoren uten å gå i detalj av hensyn til at det vil kunne si noe om de operative begrensningene man pr dags dato har. her & nå Felles for alle operasjoner er behovet for støtte til gjennomføring, skriver kontreadmiral Trond Grytting. Hele bildet Det er ofte sagt at et prosjektils siste flukt mot målet er enden n Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning. n Å håndheve norsk suverenitet. n Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder. n Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder. n Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen. n Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner. n Å bidra med militær støtte til diplomati og bidra til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. n Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. hovedoppgavene som er pålagt av Stortinget. Det er Forsvarets operative hovedkvarter som utarbeider denne oversikten, og som danner noe av grunnlaget for forsvarssjefens vurdering av operative evne for 2009. – Det rapporteres om evne til å løse oppgavene, ikke om den faktiske utførte aktivitet i perioden. Støttestrukturens evne til å understøtte den operative struktur skal vurderes. Det samme gjelder eventuelle tiltak iverksatt siste år som er relatert til operativ evne, skal vurderes med tanke på den effekt de har hatt, fortsetter Hannestad. FOH Han nevner likevel at de største utfordringene ligger på personelltilgang, materielltilgjengelighet og samtreningsstandard. – Det er utfordringer vi må ta på alvor og gjøre noe med. Forsvaret er «one man deep» innen mange kritiske spesialområder – derfor er slitasjen høy, sett opp mot den beryktede samtidighetsproblematikken. Må samsvare. Det er heller ikke slik at utfordringene man støter på nødvendigvis er ensbetydende med for få tildelte midler. Det handler like mye om hvilke oppdrag våre folkevalgte mener det er viktig at Forsvaret ivaretar. Så er det Forsvarets ansvar å se hvordan man kan løse disse oppgavene – på en god, hensiktsmessig og effektivt måte – med den potten man får til rådighet, noe som på god vei baserer seg på innspill fra Forsvaret selv. Alt i alt: Dette må stå i samsvar. Derfor er det viktig med oppdragsanalyse og gjennomgang som belyser dette, så Forsvaret vet hva som skal gjøres og ikke minst at politikerne vet hva de får. Så enkelt, og så komplisert. n Skribenten på en eneste lang logistikkoperasjon. Bildet er godt – om enn kanskje ikke helt riktig – men det beskriver veldig godt det vi ser daglig: Alt henger sammen med alt – helten trenger også mat og drikke! Forsvarets operative hovedkvarter er etablert på Reitan utenfor Bodø. Mye er på plass – og mye skal på plass i tiden framover. Prosessen med å gå fra to til ett hovedkvarter er krevende – både når det gjelder etablering av det fysiske arbeidsmiljøet og det mentale aspektet med å utvide arbeidsansvaret. Samtige ansatte må nå omstille seg til større forhold, hvor operasjonsområdene spenner fra sør for Ekvator og nesten opp til Nordpolen. Det gjelder soldatene som overvåker vårt enorme territorium til havs og i luften. Det gjelder soldatene som sikrer grensene, eller som støtter det sivile samfunn ved ulykker, terror og når mennesker er forsvunnet. Og det gjelder soldater som på regjeringens vegne oppfyller Norges internasjonale forpliktelser i Afghanistan, i Adenbukta eller andre konfliktområder langt borte. «BAK ETHVERT OPERATIVT SKRITT … LIGGER DET EN STRØM MED PLANLEGGING, PRODUKSJON, TRANSPORT OG TILRETTELEGGING» Felles for alle disse operasjonene er behovet for støtte til gjennomføringen. Bak ethvert operativt skritt – fra seiling med våre fartøyer, skytetrening i Halkavarre og på Rena, fiskeriinspeksjoner av Kystvakten i Vernesonen og Skagerak, patruljer i Afghanistan eller identifisering av ukjente fly i luftrommet utenfor kysten av NordNorge – ligger det en strøm med planlegging, produksjon, transport og tilrettelegging. Også et operativt hovedkvarter – som produserer situasjonsforståelse og omsetter denne i operative resultater gjennom styrkene ute – er underlagt samme struktur. Øvingsplanlegging, samband, personellforvaltning, forsyningstjeneste, økonomi, transport, mat – kort sagt alt som skal til for at de som sitter i «den spisse enden» skal kunne konsentrere seg kun om sine viktige oppgaver i operasjonsrommene – ligger i begrepet operasjonsstøtte. …. og når prosjektilet har nådd sitt mål, starter det som regel en ny logistikkoperasjon ... TROND GRYTTING KONTREADMIRAL NESTKOMMANDERENDE PÅ FOH HANNE OLAFSEN, kommunikasjonsavdelingen ved FOH F NOVEMBER 2009 95 nyttig fra INI Forsvarets informasjonsinfrastruktur Treffer blink i USA Bold Quest 09 skal sørge for at Forsvaret reduserer faren for uttilsiktede tap i operasjoner. – Ved å delta på Bold Quest 09 får vi en unik mulighet til å trene og teste ut nytt utstyr sammen med tolv andre nasjoner, sier oberstløytnant Bjørn Kristiansen. Han jobber til daglig i Norwegian Battle Lab and Experimentation (Noble) og er leder for den norske delegasjonen. Bedre oversikt. Bold Quest 09 er et stor multinasjonalt eksperiment som i disse dager foregår i Camp Lejeune i USA. I år er det femte gang det blir gjennomført og første gang nordmenn deltar. Her eksperimenterer og tester tolv nasjoner forbedringer innen Coalition Combat Identification (CCID). CCID dreier seg om å kombinere informasjon om egne styrkers posisjon med informasjon om fiendtlige mål på bakken. Bold Quest er et operativt eksperiment som betyr at reelle bakkestyrker og fly deltar i kontrollerte øvelser. – CCID bidrar til at egne og allierte styrker i et stridsområde får bedre oversikt over hvor egne og fiendtlige styrker er. Det vil bidra til at vi øker vår treffsikkerhet og unngår egne og sivile tap, forklarer Kristiansen. Samarbeid med sivile. – I Norge er det flere prosjekter og aktiviteter som har grensesnitt mot CCID. Foruten våre egne eksperimenter får vi også innsyn i eksperimenter som gjennomføres av samarbeidende nasjoner. Blant annet blir det testet utstyr tiltenkt humanitære organisasjoner. Utstyret skal identifisere og således beskytte ikke-militært personell som opererer i områder med militær aktivitet, sier han. Fra Forsvaret deltar elementer fra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og informasjonsinfrastrukturmiljøet. Noble har det overordnete ansvaret for deltagelsen og det norske bidraget. Det som blir testet under Bold Quest 09 kan alt være i bruk i Forsvaret i 2010 eller 2011. Skribenten Jon Fredrik Olsen er kommunikasjonsrådgiver i INI-staben 96 NOVEMBER 2009 F ∞ DATANETTVERK: Fra FOH overvåker Magnor Larsen (t.h.) og Kjartan Johannessen Forsvarets Syr nettverk sam Dypt inne i grenseland mellom ledelse, operasjoner og tekniske finurligheter finner du Per Tollak Tollaksen og hans datafolk. En taktisk datalink (TDL) er en link for overføring av data mellom to eller flere enheter i et nettverk. Enhetene som utveksler data kan for eksempel være en fregatt som sender informasjon fra sin radar opp til piloten i et jagerfly. At linken er taktisk betyr at den er oppdatert i sanntid. Nettverk i praksis. Taktiske datalinker er således en vesentlig del av fremtidens forsvar. I Norge er det TDL-avdelingen ved Forsvarets kompetansesenter KKIS som leder planleggingen og gjennomføringen av alle Forsvarets TDL-operasjoner på vegne av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. Et spennende arbeid, ifølge sjefen for avdelingen, oberstløytnant Per Tollak Tollaksen. – Linksystemene er verktøyet som syr sammen hær-, sjø- og luftoperasjoner til ett og samme bilde. Våre folk sitter fysisk inne på Forsvarets operative hovedkvarter. De planlegger, leder og monitorerer all linkaktivitet under øvelser og operasjoner der Norge deltar. Dette er folk som daglig er involvert i pågående operasjoner og bidrar til at norske styrker ute og ledelsen hjemme til en hver tid har et oppdatert situasjonsbilde som grunnlag for beslutninger. Dette er nettverksbasert forsvar i praksis, hver dag, sier han. Operativt først. – Det høres fryktelig komplisert ut, du må vel ha mange år på skole for å drive med dette? – For å si det slik, det skader ikke å ha et godt hode. Linkoperasjoner er en spydspiss i her & nå INI I 2012 skal nettverksbaseringen ha nådd et integrerende nivå, skriver generalmajor Roar Sundseth. Vår største utfordring I den sammenheng har Forsvaret mange store og viktige utfordringer, men ingen er større enn den kognitive. Det er en viktig erkjennelse. Vi må tørre å tenke annerledes og utfordre erkjente sannheter. Vi må vurdere måten vi er organisert på og hvordan vi leder. Det vil ikke være lett, det er alltid tungt å bryte med kjente og trygge tankemønstre. Men tar vi ikke den utfordringen nå, er ikke bare det nettverksbaserte forsvar dødt, da vakler også Forsvaret som vi kjenner det i dag. Effekt-, nettverks- og manøvertenkningen er den idémessige basis for Forsvarets operative grunnlag. Skal Norge ha et forsvar som er relevant både nasjonalt og i alliansen, må nettverkstenkningen og NBF legges til grunn. Det gir et integrert og samhandlende forsvar. For mer informasjon se www.mil.no/ini TDL-virksomhet. Foto: MORTEN S. HOPPERSTAD mmen nettverksbasert forsvar og man må følge med i en løpende utvikling. Derfor legger vi mye ressurser i å utdanne medarbeiderne våre og holde dem oppdaterte gjennom kurs og deltakelse i internasjonale fora. Men det er de operative som må sitte i førersetet når vi utvikler et nettverksbasert forsvar. Erfaring fra operasjonsstøtte og kunnskap om planlegging og ledelse av militære operasjoner er kanskje den viktigste egenskapen jeg ønsker personellet vårt skal ha, sier TDL-sjefen. Avdelingen leter for tiden etter flere ansatte, spesielt på hovedkvarteret på Reitan. ■ Skribenten HILDE LINDBOE er kommunikasjonsrådgiver i FK KKIS Taktisk datalink (TDL) TDL-avdelingen ved FK KKIS er delt i tre seksjoner: ■ Joint Datalink Operation Centre (Joint DLOC) Ansvarlig for linkoperasjoner til støtte for sjefen for FOHs operasjoner og øvelser. Avdelingen er lokalisert på Reitan og løser oppgaver for alle forsvarsgrener. JDLOC er det koordinerende leddet for nasjonale plattformer og avdelinger som skal bruke TDL i utlandet samt utenlandske avdelinger som ønsker å benytte TDL i Norge. ■ Trening og utdanning Har koordineringsansvar for all TDLutdanning i Forsvaret og gjennomfører deler av denne. Lokalisert på Jørstadmoen. ■ Konfigurasjon og interoperabilitet Legger til rette for at fremtidens taktiske datalinksystemer i Forsvaret skal virke sammen på tvers av avdelinger, forsvarsgrener og med allierte styrker. Lokalisert på Jørstadmoen. Ved økt NBF-modning vil det være naturlig å se på prosesser, teknologi, organisering og ledelse. Vi må diskutere om vi trenger dagens kommandonivåer i en situasjon der vi kan etablere et tilnærmet likt situasjonsbilde fra den enkelte soldat og opp til Forsvarets øverste ledelse. Er situasjonene og handlingsrommet på disse nivåene i seg selv så komplekse at nivåene ikke naturlig kan smelte sammen? Hvordan skal vi oppnå større fleksibilitet til å tilpasse organisasjon, kommando og kontroll optimalt? «DET ER ALLTID TUNGT Å BRYTE MED KJENTE OG TRYGGE TANKEMØNSTRE» På Forsvarets INI-konferanse på Lillehammer i oktober så vi at det allerede er tatt mange viktige skritt på veien mot økt modning av NBF. Et foreløpig utkast til Forsvarssjefens strategiske NBF-plan ble presentert, og Forsvarsdepartementet snakket om «Den kontinuerlige langtidsplanlegging – mot et Nettverksbasert Forsvar». Det var også gode og relevante innlegg fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets militærgeografiske tjeneste. Generalinspektørene ga oss et godt innblikk i mange av utfordringene de står overfor i denne sammenheng. Hvordan fungerer NBF-tanken i praksis? Her er et eksempel: Orienteringene og innleggene fra konferansen på Lillehammer, denne kommentaren og intervjuet med meg i forrige nummer av F, bidrar alle i informasjonsdomenet. De tre skaper forhåpentlig debatt i det sosiale domenet. Debatten i det sosiale domenet vil gi økt forståelse for de utfordringer vi står ovenfor i det kognitive domene. Økt forståelse for de kognitive utfordringene kan gi grunnlag for endringer i det fysiske domene. Verdikjeden beskrevet over starter med deg og meg. Vi trenger debatt på arbeidsplassen, rundt lunsjbordet, i media og alle andre steder hvor forsvarsinteresserte møtes. Debatt er viktig, søk informasjon, endringer starter alltid med en idé. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF INI F NOVEMBER 2009 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1976 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Sportsredaksjon: Melvind Snerken forbindelse med åpningen av «Ch. Lafite Rothchild», får De heller gå over til Renat m/skrukork! Her er noen eksempler på Klas Partheens «kurs i svenska», - virkeligheten dreier det seg om noen få ord, og av rene høflighetsgrunner tar vi herr Partheens forslag først - og deretter Felgens, slik de står i bruksanvisningen hans: Slå - knacka Bräckjärnet - bräckbogen Kraftigt - kvasst Halsen - tuten Personlig synes vi Felgens formuleringer er langt mer svenske enn svenskens. Vi er ellers så fri å spørre: Er dette noe å sende brev om? Red. ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: 98 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 31 [email protected] [email protected] [email protected] NOVEMBER 2009 F POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 [email protected] ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] – Svakt grunnlag Designer Etter de opplysninger, som sportsjournalist Melvind Snerken sitter inne med, skal et av våre stemmeberettigede medlemmer i et brev til NSB hovedstyre ha henstilt til etaten om ikke å selge plassbilletter til Øvre Rendalen når der på denne strekningen ikke er satt inn nummererte vogner. Vi har kontaktet NSB Reisebyrå som opplyser at det aldri har gått tog der, og at etaten heller ikke har planer om å anlegge jernbane gjennom nevnte dalføre. Vi må derfor gå ut fra at sportsjournalist Melvind Snerkens nyhetsformidling denne gang ikke er seriøst underbygd. GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Ny besøksadresse er Grev Wedels plass 7. Postadressen og hovednummeret, tlf. 23 09 20 30, er som før. Merk likevel at direktenumrene til staben er endret. BESØKSADRESSE: Grev Wedels plass 7 POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Journalist Redaktør NY ADRESSE: Hovedredaksjonen i Oslo har flyttet til nye lokaler. NORD-NORGE-KONTORET LINJENUMMER I BLÅTT OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] Byråsjef Konrad Fuselbakken, Sosialdepartementet, som mener at Larsen lett kan forveksles med en fransk kvalitetskonjakk av samme navn. Originaltegning av Felgens hendige flaskeåpner, «Ch. Lafite Rothschild». HOVEDREDAKSJONEN 23 09 20 40 Fotosjef Svensk kritikk At vår avis blir lest og gransket meget inngående utenfor landets grenser, får vi stadig beviser på. Det siste kommer fra Sverige der en herr Klas Partheen i Hedängsgatan 5, Mölndal, med dårlig skjult skadefryd vil «uppmana Reodor Felgen at ta et kurs i svenska». Svensken skriver videre (forøvrig med altfor smal marg): - Reodor Felgen kan många svåra svenska ord, men har svårt för en del vanliga. Slå opp i Flåklypa-Tidningen på herr Felgens beskrivning av flasköppnaren «Ch. Lafite Rotschild» som borde haft nedanståande lydelse: «Ställ flaskan på ett fast underlag. Slå så spiken i korken. Bänd så bräckjärnet kraftigt nedåt, så att halsen skiljs från flaskan. Lekande lätt kan Ni nu fjärna de motsträvigaste korkar utan at bryta sönder dem eller Lämna korksmulor i drycken!» hilsen Klas Partheen Har svensken på den andre siden av grensen vanskeligheter med å forstå en norsk bruksanvisning på svensk i TIPS• DESK Utgavesjef Forbudet mot øl og brennevinsannonser har ført til stort arbeidspress for Sosialdepartementet som overvåker at gjeldende bestemmelser blir overholdt. Det viser seg nå at arbeidet med dette er langt større enn antatt, spesielt fordi snikreklamen for alkohol er infiltrert nær sagt overalt i vårt samfunn, heter det på informert hold i departementet. lige telefonabonnenter med navnet Larsen fjernes ved utsendelsen av den nye telefonkatalogen - og at abonnentene i stedet får seg tildelt hemmelige telefonnumre. Blir henstillingen imøtekommet, vil det være skapt presedens for tilsvarende inngrep i alle rikstelefonkataloger neste år, sier Fuselbakken til Flåklypa. 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 37 [email protected] Vekk med snikreklame for alkohol! Byråsjef Konrad Fuselbakken i Sosialdepartementet opplyser videre at man for tiden arbeider med å fjernet navnet Larsen på sidene 432, 433, 434, 435, 436, 437, 438, 439 og 440 i telefonkatalogen for Oslo og omland. Sosialdepartementet vil derfor anmode Samferdselsdepartementet om å henstille til Teledirektoratet at samt- TELEFON TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO tappen- strek NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 [email protected] Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 36 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 [email protected] Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Det er ganske pussig i grunn, at det i det ene øyeblikket snakkes om satsing og økninger i budsjettet fra den ene siden av bordet, mens det i det andre øyeblikket skrikes etter mer penger både her og der fra mennesker på den andre siden av bordet. Har man ikke snakket sammen over bordet da, eller? Eller har den ene siden uten videre godtatt størrelsen på beløpet? Husk; vi fikk tross alt bare 34 930 906 000 kroner å bruke opp neste år. (laap) Neste nummer: 9. desember.
© Copyright 2024