Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 3 JMARS 2013 NR 3 13 MARS ETTERRETNINGSSJEF Kjell Grandhagen RETURUKE 15 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- I DET SKJULTE Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34 Fotoreportasje HVIT TJENESTE Det er grisekaldt. Alt knirker: snøen, stavene, Nato-plankene, bindingene, sekkene, fotposene, pulkene. 4 MARS 2013 SKIMARSJ: Rundt 330 soldater fra Ingeniørbataljonen var på skimarsj i fjellene rundt Helligskogen, nær grensa til Finland. MARS 2013 5 fotoreportasje ›› skimarsj KALDE FØTTER: To ganger i døgnet sjekker lagfører Andreas Nilsen alle føtter for gnagsår og frostskader. Ute er det godt under 20 kuldegrader. I utvalgte områder i syvdukeren er det noen få plussgrader. REDDET: Det er skredøvelse, og feltprest Ingjerd Ropeid Andreassen vinker til soldatene for å vise at hun er ok. Den siste timen har hun tilbragt under snøen, mens hun ventet på å bli gravd frem. «Før vi startet med forberedelsene til marsjen, hadde jeg ikke gått på ski siden barneskolen» HENRIK FEYLING, menig PÅ TRYNET: Stor sekk, våpen og dyp snø gjør det komplisert å komme seg på beina igjen. 6 MARS 2013 Sola viser seg så vidt bak en åsrygg, og de drøye 20 kuldegradene kjennes ørlite varmere. – Før vi startet med forberedelsene til marsjen, hadde jeg ikke gått på ski siden barneskolen, sier Henrik Feyling. Men i dag ser soldaten ut til å ha kontroll på natoplankene. Eller? Utfor en bakke får han for god fart og må svinge ut av løypa så han ikke krasjer i soldaten foran. Men selv i åpne landskap er det hindringer. Han må kaste seg ned for å ikke treffe et tre. – På Skjold jobber jeg som velferds- og presteassistent, så hverdagen består mye av vafler i leiren, sier han. Feyling har ikke vært på øvelse siden rekrutten for et halvår siden. – Det er ok å komme seg ut og få litt grønn tjeneste, sier han. Med på laget sitt har han to transportassistenter, en idrettsassistent og en depotassistent. Pluss lagfører Andreas Nilsen, som også er troppssjef i servicetroppen. – Vinterleksjoner er en del av den grunnleggende soldat- utdanningen. Men her får soldatene en bonus ved at de får en uke i felt i tillegg til leksjonene. Hvor fornøyd de er med det, varierer med blodsukkernivået, sier Nilsen. Før selve skimarsjen har øvelsen bestått av leksjoner i skigåing, bivuakk, skred og isbading. Rundt 330 soldater fra Ingeniørbataljonen på Skjold glir rundt i fjellheimen, i nærheten av Helligskogen leir, like ved grensa til Finland. – Jeg ser en klar forbedring fra de første dagene. Skietappene går raskere, og de har gode rutiner på å sette opp telt. Men de bruker fortsatt for lang tid på å komme seg ut om morgenen, sier han. Oppdraget er i utgangspunktet ikke særlig komplisert: Overlev en uke ute i fjellet! – Det er en telttur med våpen, sier Feyling. CHRISTIAN NØRSTEBØ (tekst og foto) MARS 2013 7 fotoreportasje ›› skimarsj 8 MARS 2013 KALDT KLARVÆR: Variasjonen i skiferdighetene kommer særlig til syne i nedoverbakkene, og det blir stor strekk i feltet. Vinterøvelsen varte en uke, og selve skimarsjen var på tre døgn. Bataljonen tilbakela drøye tre mil i minusgradene rundt Helligskogen leir. MARS 2013 9 innhold FORSIDEN: Etterretningssjef Kjell Grandhagen. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 3 - 2013 34. årgang LES SOLDAT NYTT BRIGADEN I NORD-NORGE Harald Kippenes om tida som marinejeger Landsstyremøte på Terningmoen Miljøammo - bly eller ikke? SOLDATNYTT Mars 2013 1 12 Kort fortalt 14 Dette skjer 20 Fotoikoner 25 Stasjonen på Fauske er et av Etterretningstjenestens verktøy i nordområdene. 34 «Krisen er okke over for de enkeltpersoner som er rammet» JAN TORE RINGSBY Feltprest ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATEN FOTO: KATARINA HÖIJE ETTERRETNING 22 Hørselvern 26 Plastbajonetter i Garden 46 Portrett: Fredrik Thorsell Næs 50 Belter av gummi 58 «Målet er en organisasjon som har et større mangfold og som er mer fleksibel» ANNE-GRETE STRØMERICHSEN, Forsvarsminister 60 Forsvaret og jeg: Harald Eia 63 Miniportrett: Petter Iversen 64 Aktiv utland kultur meninger Trøbbel i Mali Humorsoldaten Verneplikt for alle? I Gao i Nord-Mali er opprørerne jaget på dør. Men hva skjer når franskmennene reiser hjem? 48 Terje Sporsem har satt opp forestillingen «Krig». 66 Jenter og gutter har like gode forutsetninger for å være de beste soldatene, skriver Ingrid Aune. 59 10 MARS 2013 66 Kultur 74 Kryssord 77 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 1. MARS MARS 2013 11 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Terrorberedskap redaksjonelt 7. februar ble terrorberedskap på det laveste nivået (Alfa) innført på alle militære avdelinger i Norge. Bakgrunnen skal ha vært en generell trusselvurdering, ifølge Forsvarets talspersoner. Forsvaret fikk i ettertid kritikk for hvordan de hadde håndtert saken. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Kontra-beskjed Etter først å ha fremmet et forslag om å slå sammen spesialstyrkene med hovedbase på Rena, gikk forsvarssjef Harald Sunde tilbake på sitt fagmilitære råd. Opprinnelig skulle deler av Marinejegerkommandoen flyttes, men i dialog med de ansatte i Bergen kom det frem bekymringsmeldinger – blant annet med tanke på mulig kompetansesvinn. Derfor valgte forsvarssjefen å endre anbefalingen og heller beholde Marinens jegerkommando og Hærens jegerkommando der de er i dag, skriver Forsvaret.no. FLYMØTE: Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug møtte pressen, flankert av ny og tidligere sjef for F-35 prosjektet i Lockheed Martin: Steve-Obryan (t.v.) og Tom Burbage. Trygge på at F-35 kommer Medlem av: European Military Press Association Sett frå nord Isen i Arktis smelter fortare enn vitskapsfolk til no har trudd; det vil truleg vere isfritt sommarstid om 3040 år, fekk vi nyleg høyre på ein konferanse i Tromsø. Og på tampen av februar la Oljedirektoratet fram overslag som syner at det truleg er mykje meir gass og olje i havbotnen i nord enn det vi til no har rekna med. Seismiske målingar gir utsikter til fleire Goliat-funn, Barentshavet skjuler vonleg verdas største undervass gassførekomst. Om tal ikkje seier så mykje her, skal vi likevel nemne eit anslag: 1,2 milliard kubikkmeter oljeekvivalentar ligg løynde i Barentshavet. Ein fersk statistikk påstår at fleire i nord no er sysselsette med petroleum enn med fiske og landbruk. Skifte Eiendom fikk 38,1 millioner kroner for marinebasen utenfor Tromsø. Basen var taksert til 108 millioner kroner. Stortinget valgte å legge ned den Nato-finansierte basen i 2008, og det store anlegget har ligget ute for salg i nesten ett år. Nå kan det bli oljerelatert virksomhet der. Bot for vådeskudd Forsvarsdepartementet har blitt ilagt et forelegg på 10 millioner kroner for brudd på militær straffelov. Bakgrunnen er en hendelse fra Faryab i mai 2011. En norsk soldat klargjorte et granatmaskingevær da et vådeskudd ble avfyrt og tok livet av en sivil afghaner. Departementet aksepterer forelegget. Nå er målet å få på plass gjenkjøpsavtaler. Regjeringen er overbevist om at F-35 skal lande trygt på Ørland i 2017. Og helst skal det være med norsk last om bord og på skroget, i form av Kongsberg-missilet JSM (Joint Strike Missile) og APEX-ammunisjon fra Nammo. På et pressemøte i Oslo kunne nemlig statssekretær i Forsvarsdepartementet Eirik Øvre Thorshaug fortelle at kampflyprosjektet følger tidsplanen. – Vi har blitt forsikret om at programvare og selve utviklingen av flyet er i rute. Basert på hva vi har blitt fortalt, er vår analyse av hva dette prosjektet kommer til å koste, fortsatt gyldig, sier statssekretæren. Prisen Forsvarsdepartementet opererer med, er nå 62,6 milliarder kroner. Levetids- 12 MARS 2013 ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. brukte sterke ord då han 27. februar talte for forsvarsministeriet i Moskva. Han skulda fiendar av Russland for metodisk å freiste å destabilisere den strategiske balansen og peikte på Arktis som eit døme på mogeleg auka militarisering. Putin nemnde USA og det globale missilforsvaret som teikn på trugande ekspansjon austover. råvarer, først og fremst fisk. Den nye petroleumsalderen gjer at områda i nord får meir å seie for velferda vår. Regjeringa har altså ikkje utan grunn gjort nordområda til eit strategisk satsingsområde. Og sjølv om Forsvaret er bygd kraftig ned etter den kalde krigen og fregattane ligg mykje ved kai i Bergen, forsikrar leiaren for Etterretningstenesta at dei framleis har kontroll på kva som skjer i nord. området til Nato ha høgast prioritet. Kva så med nordområda? I alliansen er det nok ei litt lunken haldning til nordfokuset til Noreg, men NRK fortel at USA skal bruke 300 millionar kroner på å modernisere Globus IIradaren i Vardø. Vår eiga etterretningsteneste byggjer nytt Marjata-fartøy. Og SV-ringreven Stein Ørnhøi gir same tenesta særs smigrande omtale: Dei har kapasitetar som er så bra at du må ha sett dei for å forstå det! I denne utgåva av F er etterretningssjef Kjell I denne utgåva av F trykker vi siste artikkel i ein lengre Grandhagen open om kva dei driv på med og seier at ein stor del av ressursane til etaten framleis vert nytta på nærområda til Noreg. Og det er nettopp ressursbiletet som gjer nordområda så interessante. Aktiviteten vil serie om nordområda. God lesing! TORBJØRN LØVLAND Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no «Det er nettopp ressursbiletet som gjer nordområda så interessante» Tolker får asyl Det var Justis- og beredskapsdepartementet Afghanistan-helse Flertallet av veteraner har god psykisk helse, viser en undersøkelse utført av Forsvarets sanitet. Undersøkelsen tar for seg norske menn og kvinner som har tjenestegjort i Afghanistan 2001-2011. Over 4000 veteraner har deltatt. I undersøkelsen svarer om lag syv prosent at de har psykiske plager. Nivået av helsesvikt er lavere enn i en tidligere norsk undersøkelse av Libanon-veteraner og lavere enn i utenlandske studier av veteraner fra krigene i Afghanistan og Irak. kostnadene, som løper 30 år etter at siste fly er levert, er anslått til rundt 230 milliarder kroner. For Norge har det vært viktig å få gjenkjøpsavtaler i forbindelse med den enorme kostnaden flykjøpet representerer. – Det norske forsvaret har behov for at JSM blir en integrert del av flyet. Vi jobber for at den industrielle planen blir fulgt opp, sier Thorshaug. Regjeringen går trolig til Stortinget første halvdel av 2013 for å få fullmakt til å bestille de første flyene til Norge. Barents Observer melder at president Vladimir Putin Nato har signalisert at i dei komande åra vil nærNord-Noreg har i generasjonar vore ein eksportør av Olavsvern solgt stige. Når isen blir borte, blir det meir langtransport austover til og frå Asia, det blir meir olje- og gassverksemd, og det fylgjer nok også meir militær aktivitet med. PÅ JOBB: Trond Friise (midt i bildet) er på jobb sammen med kolleger og en afghansk tolk i Almar. FOTO: FORSVARET som i slutten av februar avgjorde at 21 av 106 søknader om asyl oppfylte kriteriene. – Tolkene våre var alltid med under operasjoner. De ble utsatt og eksponert for det mest ekstreme miljøet av afghanere som norske soldater møtte. Derfor synes jeg avgjørelsen om å la tolkene få asyl er helt riktig, sier kaptein Trond Friise. Han var sjef for Military Observer Team (MOT) i Meymaneh, med base i Almar i 2011. Friise brukte daglig afghanske tolker. – Tolkene som var ute på oppdrag var nok mer eksponert enn tolker som jobbet mest inne i leir, sier Friise. 20 år siden ■ FN-styrkar blir ståande like lenge i Somalia som dei har stått i Libanon, var spådommen til kompanisjef Per H. Lorentzen i NORCOY I i Somalia. Samtidig meinte han at mandatet måtte utvidast noko for å unngå at fleire nasjonar trekte seg ut av FN-styrken. ■ Det blir billigare å flytte kavaleriet til Bardu i Indre Troms enn til Åmot i Østerdalen, meinte Bardu-ordførar Bjarne Kollstrøm. Men ordføraren møtte motstand både frå kavaleriinspektøren, sjefen for Panserbataljonen og vekependlande offiserar. 50 år siden ■ Militært VM i ski i Chamonix vart ein einaste stor fest for dei norske fargane. Fasit: Gull i patruljeløpet. Gull, sølv, bronse og 4. plass på 15 km langrenn og bronse i alpin kombinasjon. Aldri tidlegare hadde Noreg gjort det så godt i tilsvarande meisterskap. ■ Den øvste avdelinga på Befalsskolen skulle starte opp på Heistadmoen. Ein rekna med at om lag 40 elevar ville bli tekne opp i det som skulle vere med på å heve utdanningsnivået blant yrkesbefalet i Hæren. MARS 2013 13 dette skjer ›› mars ledelsen ARKIVFOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN ■ MØTE OG SEMINAR 7/3: Kompetansekonferanse i Fanehallen, Oslo. 11/3: NROF-admiral Jørgen Berggrav om reserven i Oslo Militære Samfund. 11/3: Robert Mood i Holmestrand & Omegn forsvarsforeining. 12/3: FFI-forum om forsking på årskull. 12/3: NROF Oslo held årsmøte. 13-14/3: NorSIS og NSM held tryggingskulturkonferanse på Hafjell. 14/3: Beredskapskonferanse i Bergen. 14-15/3: Nordisk forsvarsministermøte i Finland. 18/3: Thorvald Stoltenberg om nordisk forsvarssamarbeid i Oslo Militære Samfund. 18-20/3: Samling for familiekoordinatorar i Oslo. 19/3: Folk og Forsvar-konferanse på Fauske. 19-20/3: NSM held tryggingskonferanse i Oslo. 21/3: NUPI: Innovasjon og politikk i norsk forsvarsindustri. 3-4/4: CBRN-konferanse, Sessvollmoen. 4/4: Afghanistan-seminar i Fanehallen, Oslo. 4/4: NORDEFCO i Finland. 4/4: Seminar om kvinners posisjon i Afghanistan på Akershus festning, Oslo ■ KULTUR 10/3: Sjøforsvarets musikk spelar på Borealisfestivalen i Bergen. 11/3: Forsvarets musikk i nord på Hurtigruta. 12/3: Stabsmusikken med lunsjkonsert i Ridehuset. 12/3: Gardemusikken i Bærum kulturhus. 14/3: James Morrison og Luftforsvarets musikk på Trondheim Byscene. 15/3: Alf R. Jacobsen lanserar «Bitter seier» i Narvik. 21/3: Luftforsvarsmusikken i Nidarosdomen. 21/3: Lunsjkonsert med FMKN i Harstad kulturhus. 23/3: Påske-jam på Karljohansvern. ■ IDRETT 16/3: Barentsskirennet rundt Treriksrøysa. 11/4: Start militært NM på ski Bardufoss. ■ ØVINGAR 5-7/3: Kvitmink, Panserbataljonen. 9-15/3: Viking Isøks på Rena. 11-15/3: Rein I i Troms. 18-22/3: Ramstein Guard i Tyskland. ■ ANDRE HØGDEPUNKT 6/3: Stortingsinnstilling om Afghanistan-evaluering. 6/3-8/3: Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i USA. 8-10/3: Velferdstur frå Bodø til Røst med lofotfiske. 11/3: Finsk forsvarssjef vitjar Noreg. 11-12/3: Statssekretæren vitjar indre Troms, seinare GSV. 15/3: Svensk minnestund for Kebnekaise-ulukka. 15-17/3: Teknisk camp Kjevik. 19-20/3: Svensk forsvarssjef vitjar Noreg. 24-31/3: NVIO dreg på påsketur til Trysil. 14 MARS 2013 Vi kan ikke utelukke at Norge kan bli rammet på egen jord, skriver forsvarssjef Harald Sunde. In Amenas og bekjempelse av terror World Winter Games i Frankrike i påskeveka kan bli ein slags generalprøve om Noreg får dei neste vinterleikane. Anslaget i Algerie demonstrerte nok en gang at norske liv og norske interesser ikke er forskånet mot terrorangrep. Denne gangen var det på et annet kontinent. Vi kan likevel ikke utelukke at Norge kan bli rammet på egen jord. Norge er riktignok et fredfullt land, men dette kan paradoksalt nok gjøre at et terrorangrep vil ramme oss ekstra hardt. Vi har store strategiske verdier i våre olje- og gassinstallasjoner på land og på kontinentalsokkelen. Vi har med andre ord store verdier å beskytte, både i materiell forstand, men også de verdier som vever sammen det norske samfunn. World Games er ein militær olympiade, – Eg opplever at mange nasjonar satsar profesjonelt på militær idrett, og at det er dei store, sivile idrettane som har høgst prioritet. Noreg har prioritert dei militære idrettane som skyting, orientering og femkampar. Som skinasjon er vi naturlegvis gode også i militære skiøvingar, men slit med feltidrettsdisiplinar sommartid. Det vil vi prøve å endre på ved å innføre patruljeløp, seier Steinar Høgseth. I In Amenas var det nettopp et gassanlegg som ble Troms 2017? Om det skal bli eit militært OL i Troms i 2017, må avgjerda treffast tre år i førevegen. Det er styret i CISM som vel arrangør. Men det er eit stort arrangement som kostar nokre millionar. Noreg hadde militært VM på ski i 1999 og er førespurd om eit nytt i 2015. Men for ikkje å konkurrere med Sverige (Boden), har Hærstaben flagga heller å ta Winter Games, som er langt meir omfattande enn VM. Det vil truleg bety arenaer på strekninga indre Troms-Tromsø, kanskje også nybygg. Men altså, Frankrike først – under slagordet til CISM: «Friendship Through Sport.» I lys av de siste års hendelser, og med et særlig blikk på In Amenas, er det åpenbart at vi i Norge må gjøre vårt ytterste for å beskytte oss mot mulige terroranslag. Dernest må vi ha en best mulig beredskap for å bekjempe mulige angrep. Beskyttelse mot og bekjempelse av terror i Norge er et ansvar som tilligger politiet. Det er dermed politiet som vil lede denne type operasjoner og som bestemmer hvilke styrker en trenger for å løse ulike situasjoner. Forsvarets rolle er i denne sammenheng å være forberedt på støtte med relevante styrker. I prinsippet kan alle Forsvarets avdelinger og kapasiteter være aktuelle bidrag for å støtte politiet, regulert i Bistandsinstruksen som enten alminnelig bistand eller som håndhevelsesbistand. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Det er et viktig tillegg til dette. Den vanskelige til- MILITÆRT OL: HV-soldat Lars Berger har tidligere vunnet militære meisterskap for Noreg. Dei fleste norske utøverane kjem frå Heimevernet. Noreg kan få militær-OL og Noreg kan bli neste arrangør av vinterleikane. Det betyr gjerne tusen deltakarar frå 40 land. Det er statsråden som tar den endelege avgjerda, men Hærstaben er positiv til å ta World Games i 2017 i Troms. – No reiser vi til Annecy nær grensa til Sveits med ein tropp på drygt 30. Noreg stiller nok sterkast i langrenn, skiskyting og patruljeløp. Men i førre meisterskapen i Italia tok vi også medalje i ski mountaineering (randoné) og skiorientering, seier oberstløytnant Steinar Høgseth, leiar av den norske delegasjonen. Frå Heimevernet. Den internasjonale militære idrettssamanslutninga CISM arrangerer vinter- og sommarleikar året før det er sivile OL. World Games er utvida til også å omfatte skiorientering, randoné og innandørs klatring og skeiser for å fenge asiatane. – Noreg deltar ikkje i alle greiner, og dei som blir med til Frankrike, kjem nok hovudsakleg frå Heimevernet – eller dei er reservistar. – Satsar andre nasjonar sterkare på militær idrett? NB! 14. mars går ei nordisk/baltisk atomberedskapsøving i Noreg under leiing av kriseutvalet og Statens strålevern. Scenariet er ei ulykke i Finland. angrepet. Utfallet var tragisk med flere titalls uskyldig drepte, der i blant fem nordmenn. Siden angrepet fant sted i Algerie var det algeriske myndigheter som var ansvarlige for å håndtere situasjonen. Likevel ble In Amenas-angrepet nok en test for norsk beredskap. Fra Forsvarets side var det sentrale bidraget først og fremst to fly utrustet for medisinsk evakuering samt etterretningsarbeid for å gi norske myndigheter en best mulig situasjonsoversikt. gjengeligheten til våre offshore installasjoner har gitt Forsvarets spesialkommando et særlig ansvar for bekjempelse av terror mot vår olje- og gassinfrastruktur. Med bakgrunn i dette oppdraget har jeg nylig levert en anbefaling om den videre utvikling av spesialstyrkene til forsvarsministeren. Hovedlinjene i anbefalingen er at spesialstyrkene i Sjøforsvaret og Hæren samordnes under en ledelse, en spesialstyrkekommando, som plasseres på nivå med forsvarsgrenene. Målet med dette er å utvikle en spesialstyrke der alle enheter kan løse alle de ulike oppdragene spesialstyrkene kan få, særlig innenfor den viktige kontraterrorberedskapen. Til dem som påstår at det pågår en ressurskamp mel- lom politi og forsvar vil jeg derfor si følgende: Dette er intet mindre enn en avsporing av en viktig debatt og et viktig arbeid. Min opplevelse er at ansvaret, oppgavene og dermed ressursene er svært klare. Ansvarsprinsippet er styrende og jeg har særlig etter 22/7 i økende grad merket at et allerede godt samarbeid mellom politi og forsvar på alle nivåer er blitt bedre. Det er vårt felles ansvar å skape en best mulig beredskap mot en fiende som gjennom bruk av terror kan komme til å true «alt vi har og alt vi er». Harald Sunde, forsvarssjef «Til dem som påstår at det pågår en ressurskamp mellom politi og forsvar vil jeg derfor si følgende: Dette er intet mindre enn en avsporing» tall akkurat nå Tek uniforma av F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang: Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik og tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad. Sju av ti kadettar vil ikkje ha uniforma på når dei skal på butikken. Hvilke oppgave har norske medier når våre soldater sendes i tjeneste langt avgårde? «Offiseren og yrket er ikkje like mykje sett opp til som det var før omstillinga starta, vi er lågare på rangstigen.» 62 nye Ivecoer er nylig bestilt fra Italia. Dermed vil Norge ha totalt 170 lettpansrede multirolle hjulkjøretøyer av denne typen, som har vært mye brukt i Afghanistan. Totalkostnaden blir 821 millioner kroner. – Disse kjøretøyene er siste rest av et prosjekt som startet i 2006 sier prosjektkoordinator major Torfinn Hansen. Iveco vil levere de nye vognene rundt årsskiftet 2013-2014. 607 forsvarsansatte jobber i Troms og skatter til et annet fylke. Dermed er Troms den klart største pendlerdestinasjonen i Forsvaret, fulgt av Hedmark (373) og Oslo (310). I den andre enden av tabellen ligger Buskerud, som har skatt fra 424 flere personer enn de har forsvarsarbeidsplasser. Akershus (337) og Vestfold (322) følger på de neste plassene. 2673 forsvarsansatte hadde Bergen som arbeidssted ved utgangen av 2012. Det gjør vestlandshovedstaden til Norges største forsvarskommune, fulgt av Oslo med 2093 og Målselv med 1483 arbeidsplasser. Åmot er med sine 1410 det fjerde medlemmet i «tusenklubben», viser statistikk fra Forsvarsstaben. 16 MARS 2013 Norske helter Det svarte ein av kadettane i bacheloroppgåva til løytnant Thomas Bruvold på spørsmål om kvifor han tek av seg uniforma dersom han skal i et ærend utanfor militærleiren rett etter arbeidstid. Han var ikkje den einaste som meinte dette. – Eg vart overraska, vedgår Bruvold. – Eg hadde inntrykk av at fleire ikkje brukte uniforma, men ante ikkje at det galdt så mange. – Og det er jo litt spesielt, for ifølgje innbyggjarundersøkinga som kom i fjor, er Forsvaret svært godt verdsett. Mine intervju viser at kadettar og offiserar ikkje nødvendigvis opplever det på same måte. Militære klede. Bruvold har forska på tre operative kull frå Krigsskolen og dei militært tilsette ved skolen. Han fann blant anna at 69 prosent av kadettane ofte eller alltid vel å skifte før dei skal i eit ærend utanfor leiren rett etter jobb. Blant dei militært tilsette var talet enda høgare. 82 prosent skiftar ofte eller alltid. – Kvifor er det slik? – For fleire handlar det om at dei ikkje føler at det sivile samfunnet forstår dei. Det verkar som om det er eit mishøve mellom profesjonen si forståing av seg sjølv og samfunnet si forståing av profesjonen. Offiserane opplever i staden at dei blir sedde ned på. Somme meiner det kjem av at folk veit for lite om Forsvaret. Dei har ikkje fått med seg den omstillinga som Forsvaret har vore gjennom, dei trur at verneplikta er for alle, og at ungdommar drar inn i førstegongsteneste fordi dei har godt av å bli stramma opp. I tillegg ser ikkje folk flest forskjell på ein offiser og ein meinig, med dagens nye og breie spekter av distingsjonar forklarer Bruvold. Han trur ikkje dette er funn som er typiske for Hæren, men meiner at det kan vere eit byfenomen. På mindre stader der Forsvaret er synleg, vil det vere meir naturleg å bruke uniforma. – Eit anna viktig poeng er sivilistar sin bruk av Forsvarets klede, seier han. – Fleire tykkjer det er problematisk. At militære artiklar og uniformer vert auksjonerte bort – og vert nytta sivilt – fører til at det særeigne forvitrar. Da er ikkje interessa for å nytte uniforma sjølv like stor. Omvendt i nord. På Bardufoss er det knapt ein offiser som skiftar for å gå på postkontoret eller i butikken: De er vår tids helter. I ord og bilder formidles det hvordan norske soldater med livet som innsats sikrer en bedre verden. Under fjerne himmelstrøk. Tvinger terrorister tilbake, fremmer demokrati og human samfunnsutvikling. Det er slik vi ønsker det skal være, og det er denne fortellingen vi får i mediene. Men det er en illusjon, selv om det også kan være sant. Hvilken oppgave har norske medier når våre soldater sendes i tjeneste langt avgårde? Det politisk korrekte svaret er at mediene skal sette kritisk søkelys på det som skjer, og formidle nyheter, informasjon og debatt. Men mediene fyller også en annen rolle i samfunnet. De bygger vår identitet. Norske medier er avgjørende for hvordan vi føler oss som nordmenn. POSTEN: Maren Eirin Syrstad leverar ei pakke på posten – i uniform. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Selv om dette foregår på alle samfunnsområder, er det mest synlig i sportsjournalistikken. Adresseavisen dekker ikke RBK nøytralt. De bidrar til å bygge opp trøndernes stolthet, både med kritikk og jubel. Slik er også VG, NRK og TV2 i landskamper. De formidler en stolthet av å kjempe med det norske flagget på brystet. Lokale medier har samme forhold til sportsheltene i sin by eller bygd der de står mellom fansen og utøveren. Lokale medier skaper lokal identitet. Bergens Tidende og BergensAvisen bidrar til å definere hva Bergen er, og hvordan bergensere skal kjenne denne følelsen – hvis de trenger noe bistand til det, da? – Eg merkar stor forskjell frå halvåret mitt på Krigsskolen. På Linderud-senteret var det knapt nokon i uniform, nesten alle eg kjende, valde sivilt. Men det fall meg ikkje inn å skifte før eg drog på Posten på Andselv, fortel løytnant Maren Eirin Syrstad. Ho trur kulturforskjellen kjem av at indre Troms er så gjennomsyra av forsvarspersonell at ingen løfter augebryna av ei grøn uniform. Syrstad tok sivil politiutdanning i Bodø og jobbar i dag i militærpolitikompaniet i Brigade nord. – Eg er stolt av uniforma, du oppnår respekt. I den militære uniforma går eg også på Vinmonopolet, det ville eg ikkje gjort i vanleg politiuniform. Når mediene i tillegg til å formidle nyheter også former identiteten, betyr det at de har forhåndsdefinerte rammer disse nyhetene skal passe inn i. Stoffet velges og formes ikke bare etter nyhetskriterier som viktighet, nærhet, konflikt eller liknende. Det skal også gå inn i en større fortelling som bygger identitet. Meir synlege. – Viss eg skiftar, er det av praktiske grunnar. Eg har ikkje lagt merke til at nokre andre her skiftar berre fordi dei skal i eit sivilt ærend, seier Eirik Olsen, kadett på Luftkrigsskulen i Trondheim. Thea Charlotte Andersen, som er kadett på Sjøkrigsskulen, føler at militært personell har god aksept i lokalsamfunnet i Bergen. – I Trondheim og Bergen trur eg Forsvaret bidrar meir i lokalsamfunnet, dermed blir vi meir synlege. Dei fleste skiftar nok likevel når dei drar heim frå skule og jobb, fordi det regnar så mykje i Bergen. Då er det enklare å gå i sivile klede. Dette er fortellingen om hvordan «vi» er, til forskjell fra «de», de andre der ute. Vi er annerledes, noe spesielt. I flere runder har det i debatten om norsk bistandsjournalistikk blitt hevdet at formålet har vært å fremme historien om den norske godheten. Det har bygget vårt nasjonale selvbilde. Den gode norske hjelperen redder noen som ikke kan greie seg selv. Dette har trengt bort kritisk journalistikk som kunne reist nødvendige debatter tidligere. Noen paralleller kan trekkes til journalistikken rundt norske militære aktiviteter langt borte, i Afghanistan eller i Adenbukta. Har det vært viktigere å bygge opp under våre nasjonale forestillinger med heltemodige norske kvinner og menn som redder verden enn å belyse kritiske spørsmål om det vi er med på? OLE KÅRE EIDE [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN «Det verkar som om det er eit mishøve mellom profesjonen si forståing av seg sjølv og samfunnet si forståing av profesjonen» STOLTE: I oppgåva spurde Bruvold også om uniforma var eit presentabelt antrekk. Sekstisju prosent – av både kadettar og militært tilsette – svarte ja. Og hele 95 prosent sa at dei var stolte av å bere uniform. «Noen paralleller kan trekkes til journalistikken rundt norske militære aktiviteter langt borte» MARS 2013 17 klipp tre kjappe FOTO: DBS FOTO: ERLING EILKI Steinen i magen Akkurat den følelsen og steinen i magen er det mange foreldre som har når barna deres reiser ut. I min jobb er det litt bra at jeg har kjent på dette selv. Vi snakket mye om det, og jeg husker jeg fikk en veldig respekt for det valget sønnen min tok. Det handler ikke nødvendigvis om ren eventyrlyst. Det er ofte et ønske om å gjøre en forskjell. Navn: Odd Arne Grøvo (46) Stilling: Senioringeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Aktuell: En arbeidsgruppe har sett på hvem som har ansvaret ved eksplosjonsfunn – Hvorfor har det vært nedsatt en arbeidsgruppe? – Selv om vi har relevant regelverk og rutiner, har det vært tilfeller der det har oppstått uklarhet. Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapspartementet satte for et par år siden ned ei sivil-militær arbeidsgruppe for ytterligere å få klargjort ansvarsforhold. – Hva har dere konkludert med? – Vi foreslår at funn og områder med eksplosiver etter krigen registreres i Klimaog forurensningsdirektoratets database for grunnforurensning. Kommunenes rolle som lokal planmyndighet presiseres. Vår anbefaling er at myndigheter dekker egne utgifter og at det etableres en ordning med å få dekket andre direkte kostnader. Når det gjelder enkeltfunn av sprengemner fra krigen, anbefaler vi at dagens rutiner videreføres, med samarbeid mellom politi og forsvar, mens sivile aktører i utgangspunktet skal ta sivile etterlatenskaper. – Blir vi aldri ferdige med slike farlige krigsfunn? – Erfaringene er at det dukker opp mange eksplosiver hvert år. Forsvaret rydder hvert år et hundretalls funn. Flest er det i Finnmark. Men én ryddet granat er én mindre. TORBJØRN LØVLAND Forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen til Bergens Tidende om den gangen hun fikk beskjed om at sønnen Joachim skulle med i den aller første norske kontingenten som dro til Balkan. Nato - I Sverige - II Nato er like mye et verdifellesskap som en forsvarsallianse. – I Norden är tre av fem länder med i Nato, är det alltså Nato vi räknar med eller hoppas på? – Jag varken räknar med eller hoppas. Jag konstaterar att världen ser ut på ett visst sätt. Västvärlden kommer sannolikt också att vara engagerad i vad som händer oss. Jag kan inte se ett scenario med ett begränsat angrepp mot Sverige och att ingenting händer i omvärlden. Aftenposten på lederplass Nato - II Hvert eneste menneskeliv, der går tabt, er et liv for meget. Men en gang imellem er man bare nødt til at sætte hårdt mod hårdt og sige, at det ikke er tyrannerne, der skal regere verden. Forsvarssjef Sverker Göranson intervjuet av Svenska Dagbladet Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen til Politiken Mali I den høyst forståelige og berettigede indignasjonen mot terroristene i Algerie må vi ikke la oss trekke inn i en militær konflikt som vi ikke har vurdert konsekvensene av. Langsiktighet - I Det er for lett å gripe til militærmakt. Det skaper ikke langsiktig fred. Vårt Land på lederplass Generalmajor Robert Mood til NTB Kyrkja Langsiktighet - II Det som er viktigere enn alt annet, er at man aldri må glemme at militære maktmidler ikke kan bli annet enn et redskap for å oppnå politiske mål. Mangler den langsiktige politiske målsettingen, er den militære innsatsen dømt til å mislykkes. Trønder-Avisa på lederplass - om Robert Moods utsagn Sverige - I Om Sverge i dag angrips militärt kan vi i bästa fall försvara oss i en vecka - därefter måste vi frå hjälp från andra länder. Sveriges forsvarssjef Sverker Göranson til Svenska Dagbladet Andreas Hompland stiller meg eit konkret spørsmål: Kva meiner eg om bøn på linje i forsvaret? Det kan vi diskutere. Men kyrkja skal uansett vera der soldatane er. Kyrkja sitt oppdrag er å vera der folket er. Derfor kan ikkje kyrkja trekke seg ut av fengslet og kasernene, skolane og sjukeheimane. Edvard Hoem i Klassekampen 18 MARS 2013 I trygg havn Veteraner fra Sudan og Sør-Sudan gjorde seg ferdig med oppdraget på en ferje på vei til Tyskland. – Det kan være like krevende å være ubevæpnet observatør i en misjon, som det å bevæpnet i en skvadron. – Det er annerledes, men det kan være like vanskelig. Robert Mood forteller og oppfordrer 22 stabsoffiserer og observatører med flere år i tjeneste for Norge i utlandet, til å bruke sin stemme. Historiene til de som har operert alene eller i mindre grupper i FN-oppdrag, har ikke fått like stor oppmerksomhet som norske soldater som for eksempel har tjenestegjort i Afghanistan. Det håper veteraninspektøren det blir en endring på. Veteranene sitter nemlig på erfaringer som kan komme samfunnet til nytte, mener Mood. – Bruk kompetansen dere sitter på, bruk stemmen deres – skriv leserinnlegg, formaner Mood. 104 intervjuer. Et par uker tidligere la Forsvarets veterantjeneste frem en brukerundersøkelse som viste at flertallet av veteranene mener dagens ordning i hovedsak fungerer godt. Likevel gjenstår mye, spesielt for stabsoffiserer og observatører. «Et verktøy for hvorvidt vi ser på de viktige problemstillingene», kaller Mood undersøkelsen. Veterantjenesten har intervjuet 104 veteraner og fått svar på 1125 spørreundersøkelser. Til sammen gir dette en pekepinn på hvordan veteraner opplever Forsvarets tjenester. – Mye er bra. Vi har identifisert de tilbudene som fungerer best – og vi vet de er mulig å innføre, sier Mood. – Samtidig er vi nødt til å ta alvorlig de tingene SAMLEDE ERFARINGER: Anne-Grete StrømErichsen ble overrakt undersøkelsen fra forsvarssjef Harald Sunde. Robert Mood presenterte funnene. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ VETERAN: Frode Staurset var observatør på grensen mellom Sudan og Sør-Sudan. – Jeg så mange ting som har festet seg, sier han. FOTO: ØYVIND FØRLAND OLSEN vi ikke har gjort. Hvordan veteranene har det om 20-30 år, henger sammen med hva vi gjør nå. Sterke inntrykk. Sammenkomsten om bord på Kiel-ferga er en avslutningssamling, som inngår som er siste del av Forsvarets ettårsplan for oppfølging av veteraner etter hjemkomst fra misjonsområdet. Båtturen i februar var den første av seks turer hvor rundt 240 veteraner skal delta i løpet av året. Om bord fikk veteranene anledning til å samles og dele sine erfaringer. I tillegg var representanter fra ulike veteranorganisasjoner og statlige etater som Nav og Bufetat til stede. Frode Staurset ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) var en av veteranene som deltok på avslutningssamlingen. – Vi bodde i konteinere, vi måtte klare oss selv, og jeg så mange ting som har festet seg, sier han. – Jeg opplevde mye mer i løpet av ti dager i Sudan enn jeg gjorde på et halvt år i Afghanistan, sier Staurset, som i 2011 var FN-observatør i Abiey, ved grensen mellom Sudan og Sør-Sudan. Det var en periode med tidvis harde kamphandlinger. Opplevelsene blant veteranene til de som deltok på samlingen, var vidt forskjellige. Noen kom nært innpå lidelser og drap, mens andre hadde en relativt trygg tilværelse i kontorstillinger. Felles for de som var på Kiel-ferga, var likevel at de som regel reiste og kom hjem alene eller i mindre grupper. Riktig retning. Generalmajor Robert Mood medgir at det fortsatt er rom for forbedring i forbindelse med oppfølgingen av veteraner og deres familie. Blant annet var det flere som ga utrykk for at informasjon familiene hjemme i Norge fikk i forbindelse med operasjonene var sviktende. – Etterarbeidet og oppfølgingen av veteraner har blitt mye bedre siden 2010. Vi er på god vei, men vi er ikke i mål ennå. Likevel har vi et nivå på oppfølgingen av veteraner som andre Natoland misunner oss, sier Mood. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Sentimentalitet er brutalitetens overbygning. I tilfellet Forsvarets reklamefilm passer det nesten litt for godt. De siste årene har #heimevernet lagt årets første trening på #morsdag. Ikke bra for husfreden, som jo og er #verdtåforsvare De Afghanske tolkene er faktisk også våre veteraner. Bør ikke forlates på slagmarken! #Veteran #Afghanistan Forsvarets bruk av fire mill på festing skyldes sikkert bare en misforståelse. Planen var nok å bruke pengene på festning. @GEIRRAMNEFJELL @FLAKTVEIT @MOODROBERT @JONNYRUS Følge oss også på http://www.facebook.com/Forsvaretsforum MARS 2013 19 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen: John Paul Filo 1948Filo studerte fotojournalistikk ved Kent State University i 1970. Hans vidare karriere har vore i lokal og riksdekkjande presse i USA, sist som bileteredaktør for bladet Newsweek. I dag er Filo fotograf for filmselskapet CBS. I mai 1970 gjekk troppar frå USA og Sør-Vietnam inn i det nøytrale Kambodsja for å nedkjempe Vietcong-styrkar som hadde basar langs den sørvietnamesiske grensa. President Richard Nixon var direkte ansvarleg for eskaleringa. Dette opprørte mange amerikanarar, og spesielt i universitetsmiljøa vart det demonstrert mot krigføringa. Ved Kent State University i Ohio vart det valdsame protestar i form av demonstrasjonstog og blokkering av gater. Den 2. mai vart ein av bygningane på universitetsområdet sett i fyr. Bygningen av tre var eit fakultet for utdanning av reserveoffiserar, og han brann ned til grunnen. Guvernøren i Ohio svarte med å sende styrkar frå nasjonalgarden inn på universitetsområdet. Reaksjonen vart valdsam, studentane vart provoserte, kasta stein og vart freista stoppa med tåregass. Den 4. mai arbeidde John Filo på eit fotolaboratorium på universitetet. Da opptøyane eskalerte, gjekk han ut for å fotografere. Han såg gjennom søkjaren på kameraet sitt ein soldat som sikta rett på han med eit gevær. Med eitt registrerte Filo ei røyksky frå geværet, og han rekna med at soldatane skaut skremmeskott med lauskrut. Da skottet så slo inn i ein statue og eit tre rett bak han, skjøna han at det var skarp ammunisjon. Han sprang vekk og kom til staden der studenten Jeffrey Miller låg død på bakken med den unge Mary Vecchio fortvila ropande etter hjelp. Filo fortalde at skriket frå Vecchio nærmast automatisk førte til at han trykte på kamerautløysaren. Han køyrde i to timar til ein avisredaksjon der han hadde arbeidd. Biletet vart sendt derifrå på telefoto til Associated Press, som ikkje hadde trudd på forteljinga til Filo. Radioreportasjane frå samanstøytane fortalde om skyting frå studentar og nasjonalgarden, ingenting om dødelege skott mot forsvarslause studentar. Biletet gjekk verda rundt og vann årets Pulitzer-pris. Tjueåtte av soldatane hadde avfyrt 61 skott. Tretten studentar vart skotne, fire drepne. Kjelder: www.kentstate1970.org, www.wikipedia.com, www.cnn.com og www.digitaljournalist.com. 20 MARS 2013 FOTO: JOHN FILO, ALLOVERPRESS, GETTY IMAGES Studentprotestane ved Kent State universitetet førte til ein landsomfattande studentstreik der over fire millionar deltok ved 900 universitet og utdanningsinstitusjonar over heile USA. Ein undersøkingskommisjon konkluderte med at det ikkje hadde vore nokon grunn til å avfyre skarpe skott mot demonstrantane ved universitetet. I ei rettssak vart gardistane frikjende med grunngjevinga sjølvforsvar. I ei spørjeundersøking like etter episoden la 58 prosent av dei spurde skulda på studentane, 11 prosent skulda på nasjonalgarden. I 2012 konkluderte ein rettsinstans med at det ikkje var grunnlag for å ta opp att rettssaka om skuldspørsmålet, trass i eit bandopptak som vart funne i 2007 der ekspertar meiner dei kan høyre kommandoen skyt. MARS 2013 21 aktuelt ØREFLOPPEN Forsvarets teknisk beste hørselvern ligger ubrukt. STØY: Les mer om støyproblematikk i Forsvaret på fofo.no Det skjer samtidig med at norske soldater og offiserer pådrar seg hørselsskader i internasjonale operasjoner, under tjeneste eller på øvelser i Norge. Avansert. Øreproppen fra produsenten Nacre (nå Honeywell Hearing Technologies) i Trondheim minner om de gule øreproppene som du ruller sammen og plasserer godt inne i øregangen. Men der stopper likheten. Forsvarets logistikkorganisasjon mener proppen under navnet Quiet Pro er det absolutt beste vernet mot hørselsskader de har sett så langt. Den har innebygget kommunikasjon og aktiv motlyd. Proppen er så avansert at du får riktig lydnivå inn i øregangen – enten det er troppssjefen som kjefter deg opp eller det er et CV 90-skudd som avfyres. Men brukere klaget over fysiske gnagsår i ørene, irritasjoner i øregangen, dårlig lyd fra egen kommunikasjon og generelle vanskeligheter med bruken. De var rett og slett ubehagelige å ha i øret. – Da var de kanskje ikke så bra likevel? – Proppen beskytter antakelig best av alt det Forsvaret har av hørselvern per i dag, men det skortet på brukervennlighet. Derfor har de aller fleste soldatene i de utvalgte avdelingene lagt proppen vekk til fordel for mer konvensjonelle øreklokker og øreplugger – med eller uten samband. Det forteller kapteinløytnant Christoffer Eriksen (bildet) i FLO Landkapasiteter. Kritisk. Norsk og svensk forsvar stilte risikokapital til Sintef og Nacre sammen med 22 MARS 2013 HØRSELPROSJEKT: Christoffer Eriksen i FLO. norske investeringsselskaper, for forsknings- og utviklingskostnader i en tidlig fase. Det ble kjøpt en tidlig versjon av proppen til å begynne med. Den var tiltenkt mannskapet på CV90. Da Forsvaret, etter omfattende testing sammen med det svenske forsvaret, til slutt bestemte seg for å handle mer, ble 3000 ørepropper med tilleggsutstyr bestilt. Totalkostnaden var da kommet godt over 40 millioner kroner. Året var 2007. Fem år senere er bruken lik null. Ubrukelige. Kompanisjef Jørgen Andreas Bull forteller at hans soldater i Telemark bataljon på Rena har brukt flere typer hørselvern opp gjennom årene. – Jeg skulle ønske at man spurte brukerne før man kjøpte inn hørselvern. Flere har vært helt ubrukelige, sier Bull. Han var Task Unit-sjef i PRT 17 i Meymaneh i 2011. – Vi prøvde øreproppene. De gjorde vondt i øregangen. Noen soldater fikk gnagsår og blødde til og med ut av ørene. Dette er rapportert. I korte perioder kunne nok proppene fungere helt ok, men over en lengre periode, eksempelvis med 40 graders varme i Afghanistan 14 dager i strekk, er det absolutt ikke godt å ha proppene sittende fast i øret. Det var ubehagelig, sier major Bull. – Forsvaret kunne kjøpt det vi brukte i Afghanistan med en gang. » MARS 2013 23 Ideen kom fra høreapparat livet Jan Inge Ringsby om: Kebnekaise-ulykken I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Øreproppen var forskningssjef Odd Pettersens Sintef-baby. ■ Oberstløytnant, sjefsprest for Luftforsvaret «Da soldater brukte dem over lengre tid, viste testene at de rett og slett var ubehagelige» Ett år etter… ALF BIRGER ENGER, oberstløytnant De fungerer meget godt og beskytter ørene godt. Og så hadde man spart masse penger, mener Bull.I Afghanistan brukte majoren og hans soldater ikke den avanserte øreproppen, men øreklokker med kommunikasjon fra produsenten Peltor. I februar fikk Hæren nye Peltor øreklokker. Disse kan ifølge Bull ikke kobles til sambandet. – Da er vi like langt når nesten alle bruker radioer. Nok en gang et feilkjøp, mener Bull. – Disse øreklokkene var ment som typiske skytebaneøreklokker, altså uten kommunikasjon, sier Eriksen i FLO. Han forteller at prosjekt 4001 eventuelt vil løse behovet for kommunikasjon i øreklokkene. 15. mars i fjor mistet Luftforsvaret fem offiserer under tjeneste. Et C130J-fly med fem personer om bord fløy under Øvelse Cold Response inn i fjellet Kebnekaise. Et svært krevende redningsarbeid under tildels ekstreme værforhold konkluderte etter tre døgn med at ingen overlevende ville bli funnet. Det videre letearbeidet tok flere måneder. psykiske stressreaksjoner. Dette går ikke så raskt over, og konsekvensene er ofte uoverskuelige for den enkelte. Ett år etter er det grunn til å minne hverandre om at selv om Luftforsvaret som organisasjon fortsetter i tilnærmet normal drift, er ikke krisen over for de enkeltpersoner som er rammet. Noen sitter nå uten sin livsledsager, barn får aldri møte igjen sin far, foreldre har mistet sitt barn. Deres krise er ikke over, og de trenger fortsatt gode kolleger som viser at å være offiser er mer enn å være statsansatt. Mange i Forsvaret utviste stort mot og offervilje i respekt for sine STØYTESTER: Odd Pettersen (til venstre) og kollega Olav Kvaløy har tilbragt mange timer i støyrommet på Sintef. omkomne kolleger. Og ikke minst: I omsorg og omtanke for dem som hadde mistet en av sine nærmeste. Svenske og norske mannskaper side ved side, sivile og militære. Enheter og enkeltpersoner fra Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret som sammen eller på skift gjorde hva de kunne. Enten det var hverdag eller søndag, arbeidstid eller påskehelg. Ubehagelige. Oberstløytnant Alf Birger Enger ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) var sjef for Combat Lab i Hærens våpenskole i Østerdal garnison frem til høsten 2012. I 2009 ble det gjennomført helhetlige tester i tropps- og kompaniforband med soldatsystemer i regi av Hærens våpenskole, FFI og Telemark bataljon. Her fikk de testet ut ørepluggene i et operativt miljø, hvor operativ nytte ble dokumentert. – Testene viste at Quiet Pro proppene fungerte godt i kortere tidsrom. Men det er jo oftest ikke tilfelle i et operativt miljø. Da soldater brukte dem over lengre tid, viste testene at de rett og slett var ubehagelige å ha i øret. Og det økte jo ikke den operative evnen til soldaten, sier Enger. – Hva tenker du om at Forsvaret da allerede hadde kjøpt inn øreproppene? – Hovedmålsettingen var god – nemlig å skaffe et godt hørselvern med kommunikasjonsløsning. I 2009 var det viktig å få dokumentert opplevelsen av disse proppene når de var i bruk over tid, fordi vi hadde fått rapporter om ubehag. Og det hjelper ikke å ha verdens beste hørselvern, så lenge man ikke klarer å bruke det når man er i et operasjonsområde, sier Enger. Daglig leder i Honeywell Hearing Technologies (Nacre), Odd Rønning, sier de har jobbet med å forbedre komforten for sine ørepropper, og at forskjellen mellom det Forsvaret kjøpte i 2007 og det firmaet selger i dag er stor. – Våre øreplugger brukes nå blant annet mye innen offshore-industrien. Og der er de fornøyde, sier Rønning. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 24 MARS 2013 Ideen begynte Sintef å jobbe med i 1989, men første etter et tiår tok det av da Forsvaret kom på banen i begynnelsen av 2000. Da hadde Sintef underveis opprettet firmaet Nacre – som i kommersielle formål skulle få omsetning på produktet. Medinvestorer var blant annet to investeringsselskaper. Senere er selskapet solgt til Honeywell Safety Products, etter at de blant annet fikk inn store ordre fra det amerikanske forsvaret. Amerikanerne bestilte 15 000-20 000 øreplugger om gangen, noe som ga selskapet enorm vekst. Sintefs triks for å utvikle proppen til et godt hørselvern var å plassere mikrofon i begge ender av proppen: én som måler lyden utenfor øret – og én som måler lyden inne i øregangen. Summen av dette ble lyd sluppet inn i øret via en høyttaler i proppen. – Vi så et problem i at vanlige propper måtte man ta ut og sette inn igjen for å snakke. Og fant ganske snart ut at det ville være smart å legge kommunikasjonen inn i selve proppen, sier forskeren. Han foreleser om hørsel- og hørselsskader på NTNU. Pettersen og Sintef kjørte tester med svenske Hägglunds og CV 90-vogner. – Tanken var at CV 90-personellet kunne få et bedre hørselvern på en arbeidsplass med 100-115 decibel støy, sier han. Proppen er konstruert slik at brukeren aldri skal ha mer enn maksimum 85 decibel inn i ørene. Bedriften Nacre (senere Honeywell Hearing Technologies) har nå en videreutviklet versjon som er i bruk i offshore-industrien. – Forsvaret, Nacre og Sintef har gjort et ærlig forsøk på å ta hørselsskadeproblemet på alvor med forsøk på å utvikle et intelligent vern. Selv om vi har kommet langt, er vi tydeligvis ikke i mål, sier Pettersen. UTEN SAMME TILKOBLING. Det finnes forskjellige hørselvern i Forsvaret, øreklokker med og uten kommunikasjon, gule ørepropper, apeører og vern av mer spesiell karakter. Men ingen av disse er laget slik at de har samme type tilkoblinger, som for eksempel til feltradioer. Hæren har sendt Forsvarsdepartementet (FD) en anbefaling om utvidelse av rammen på prosjekt 4001 Kommunikasjon og hørselvern. – Forslaget innebærer blant annet at det anskaffes om lag 4 500 sett hørselvern med tilkoblingsmulighet for sambandsutstyr. Saken er foreløpig til behandling i FD, sier major Christian Øverli. – Ligger det an til at disse hørselvernene blir anbefalt innkjøpt? – Vår ambisjonen er at saken skal være ferdig behandlet i FD før sommeren. Før det kan jeg ikke forskuttere hva som blir resultatet, sier Øverli. Ett år etter har de fleste fått avstand til hendelsen, og den er blitt en del av vår felles hukommelse. I organisasjonen vår har vi evaluert krisehåndteringen, og mange mener med rette at mye godt ble gjort. På ulike nivåer er det som ble gjort i de hektiske dagene i mars og april, evaluert. Hva kunne vært gjort annerledes og bedre? Hva har vi lært? Hva skal vi ta med oss når vi som enkeltpersoner, avdelinger og organisasjon går videre? I Forsvarets organisasjon ble mange beordret inn i ope- rasjonen som hjelpemannskaper. Mange av disse møtte mer eller mindre uforberedt de sterkeste inntrykkene de har fått i sitt liv. Hvor mange av dem som har fått eller manglet nødvendig debrifing etter innsatsen vet jeg ikke, men blant oss går det noen med sanseinntrykk fra operasjonen som de aldri vil klare å glemme. De kan trenge at vi ikke glemmer dem. Krise kan beskrives som en plutselig forandring, en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt for en organisasjon. Hvordan den håndteres der og da, blir avgjørende for krisens utfall. I noen tilfeller vil selve krisen være raskt overstått. I et menneskes liv kan krise beskrives som situasjonen der en ytre påvirkning setter oss i en livssituasjon som vi ikke er i stand til å forstå og mestre med de kunnskaper, erfaringer og livsmønstre vi har utviklet. En slik hendelse truer eller hindrer gjerne vårt behov for trygghet og livsutfoldelse, og truer eller knuser fremtidsplaner og håp som er viktige for oss. Ikke uventet vil dette normalt føre til fysiske og Ett år etter går mye som før. Men for noen blir livet aldri som det en gang var. Også de neste månedene og årene vil enkeltmennesker gjøre seg erfaringer om Forsvaret virkelig er en profesjonell krisehåndteringsorganisasjon. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE Vi minnes vår falne kamerater i takk og ærbødighet. Vi støtter deres etterlatte i respekt for vår falne kamerater og for vår profesjons verdier. «Blant oss går det noen med sanseinntrykk fra operasjonen som de aldri vil klare å glemme» MARS 2013 25 aktuelt RISIKO «Treningen er så god at det ikke skal oppstå skader» BJØRNAR BRÆKKE, kompanisjef Garden vil under trening skifte ut bajonettene med plastkopier. Årsaken er skader. Fem kilo Garang-rifle med skarp bajonett kommer susende i treningshallen i Gardeleiren. Henrik Fjeldet har akkurat kastet rifla høyt og roterende bakover uten å se hvor den treffer. Han trener på å få kastet gjort riktig, så kollega Erlend Tangen i drilltroppen kan ta den imot. De to 19åringene øver til oppvisning. Mottaket er nesten perfekt. – Ikke så verst det der. Litt overrotasjon, sier løytnant Hans Svelstad (bildet). Han overvåker treningskastene. Sikkerheten er viktig, så soldatene begynner ikke å ta imot rifla før de ser at kollegaen kaster stabilt og rett. Ingen vil stå i mottaksområdet hvis rifla går i alle retninger. – Første gangen var jeg litt spent. Men nå går det greit. Jeg kjenner på kastet om jeg har gjort det riktig eller ikke og må glemme at det står noen bak meg, forteller Fjeldet. – Det er veldig gøy også, sier de to gardistene. Tar grep. Men det er også langt fra ufarlig. Fra tid til annen går det galt. Kutt i ører, rift under øyne og kuttog slagskader i armer og andre steder på kroppen gjør at Garden med tiden vil trene med en plastikkopi av bajonetten. Helse-, miljø- og sikkerhets26 MARS 2013 rådgiver Audun Skaret forteller at de har hatt flere skademeldinger de siste årene knyttet til drilltroppens øving. Derfor ønsker de nå å ta grep for å sikre seg. En plastkopi av bajonetten har vært utprøvd, men denne har et annet tyngdepunkt enn bajonettene. Foreløpig trenes det med skarpe bajonetter – både med og uten beskyttelse rundt bajonetten. – Skademeldingene er en del av vår sikkerhetsstyring. Ved å melde avvik tjenestevei skal man oppleve å bli tatt på alvor og få gode tilbakemeldinger. Det gjelder alle saker, sier Skaret. 250 saker. Garden har i likhet med resten av Forsvaret fått en digital løsning for rapportering av HMSsaker. Ny plattform for sikkerhetsstyring har ikke bare medført en enklere måte å rapportere på, den har også ført til økt rapportering. Skaret tror økningen først og fremst skyldes underrapportering i det gamle systemet og økt søkelys på sikkerhet. I 2010 var det 46 rapporterte saker, året etter økte det til 130 mens det i den digitale løsningen – innført i april – kom 250 saker frem til nyttår. Det utgjør en femdel av alle rapporterte saker i Forsvaret. – Folk ser at det nytter å melde fra. Vi klarer ikke å få avgjort alle selv, men de vi har eierskap til selv, skal vi løse, sier HMS-rådgiveren. Plastkopien av bajonetten er ikke ferdig. Forsvarets logistikkorganisasjon jobber med å få den kinesiske produsenten til å forbedre den første utgaven. Så gjenstår det å se om treningen til drilloppvisninger vil foregå med plastikkbajonetter. Når gardistene skal opptre foran et publikum, vil uansett de ekte bajonettene være på plass. – Da skal det være ekte vare. Treningen er så god at det ikke skal oppstå skader, sier kompanisjef Bjørnar Brække i musikk- og drilltroppen. – Har du oppstått skader under oppvisninger? – Ikke under selve kastet eller mottaket, men vi har hatt andre skader. Skal lære. I 2012 ble det rapportert 1292 hendelser for hele Forsvaret siden innføringen av systemet i april. Så langt har ikke Forsvarsstaben (FST) sammenlignbare tall, fordi systemet er nytt. – Men vi ser at avdelinger har økning underveis, sier oberstløytnant Einar Eliassen som har stillingsbetegnelsen toppunkt sikkerhet i FST. – Foreløpig ser det ut til at det rapporteres flest personskader. Det er bra, men vi vil også at alle nestenulykker og andre hendelser rapporteres. – Hvorfor er rapporteringen så viktig? – Fordi vi skal lære av feil som gjøres. Læringen skal forebygge fremtidige hendelser og ulykker – og fremfor alt bidra til å bedre den operative evnen, sier Eliassen. – Er risikobildet høyt eller lavt for Forsvaret? – Ikke alle rapportene er ferdig behandlet ennå, men vi vet graden av alvor i de viktigste sakene. Det viktigste for oss nå er å sørge for at alle avdelinger innfører sikkerhetsstyring, sier Eliassen. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Sikkerhetsstyring RISIKO: Henrik Fjeldet har kastet Garang-rifla og Erlend Tangen tar i mot. De to 19-åringene har ikke opplevd skader så langt i tjenesten i Gardeleiren. ■ Forsvarssjefens direktiv «Krav til Sikkerhetsstyring i Forsvaret» ble satt i kraft 1. januar 2011. ■ Direktivet skal være ferdig innført i alle avdelinger i Forsvaret i 2013. ■ Målet med direktivet er å bedre sikkerhetskulturen i Forsvaret og at den enkelte avdeling blir mer systematisk i sikkerhet på arbeidsplassen. ■ Et nytt digitalt rapporteringssystem (Helse, miljø og sikkerhet–registrering i FIF) ble tatt i bruk våren 2012. MARS 2013 27 veteranene «Jeg var vant til å være sheriff i Kosovo, og det fortsatte jeg med ute på byen hjemme» Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største. Denne gang: Paradise Hotel-deltaker Stian Torbjørnsen og Kosovo. – Jeg tok på meg rollen som KLOVN Mye av det Stian Torbjørnsen lærte i Kosovo og Afghanistan, fikk han bruk for i Paradise Hotel. Sommeren 2001 lander Stian i Kosovo. Fredrikstad-gutten er 19 år og nylig ferdig med førstegangstjeneste på Setermoen. Han har trent «Worst Case»-scenarier til den store gullmedalje. Fra bussen ser han spøkelser på høylys dag. Han er helt sikker på at det står snikskyttere i fjellene rundt flyplassen som skal skyte på dem når de kjører ut. Og om det ikke skjer, tenker han at det er klart de kommer til å treffe på en mine. Han har ganske høy puls de første timene etter ankomst, minnes han. Men Stian kommer seg trygt til Camp Mølla, en nedlagt silo i den lille byen Polje i utkanten av hovedstaden Pristina. Den huser rundt 90 nordmenn, Stian bor på seksmannsrom. Mange har bygget pappvegger og egen inngang rundt sin køye. Ifølge Stian får det rommet til å ligne en fargerik sigøynerleir. Noen har til og med installert egen TV i sengen. Stians lag består av åtte mann, arbeidsdagen av én eller to firetimers patruljer i nærområdet. På kveldene er det ofte trening, pizza og øl. – Vi driver nesten rent politiarbeid, minnes Nato-veteranen fra Kosovostyrkene 4 og 5 (KFOR). – Etter hvert får hvert lag hovedansvaret for sin egen landsby. Og jeg føler meg som en sheriff! Norway Cup. For 19-åringen ble Kosovo veldig forskjellig fra det han senere skulle oppleve i Afghanistan. 28 MARS 2013 – Jeg må erkjenne at nesten alt jeg husker fra Kosovo, etter hvert kommer i skyggen av det ekstreme jeg opplevde i Afghanistan. Jeg føler meg aldri alvorlig truet i Kosovo. Serbere og albanere er primært ute etter å ta hverandre, ikke de utenlandske soldatene. Etter et par uker senker jeg skuldrene. Siden er jeg ganske kul. Men det er skremmende å oppleve hvor sterkt hatet mellom albanere og serbere kan være. Historier om grusomme likvideringer er tøffe å høre. Og det er mitt bestemte inntrykk at de trenger utenlandske soldater i Kosovo, reflekterer han. En gang tok Stians lag en serber på vei inn i en albansk barnehage med en håndgranat. – En annen gang arrangerte vi multikulturell fotballkamp for barn av albanere, serbere og sigøynere, forteller han. – De møttes og spilte mot hverandre og hadde det morsomt som barna i Norway Cup. Men på tilskuerbenken begynte etter hvert foreldre å slåss med hverandre! Trailer-vakt. Stian sier han håper at noen våger å bryte hatet som overføres fra generasjon til generasjon i den tidligere jugoslaviske republikken. – Partene i Kosovo må blant annet slutte å dyrke krigsheltene sine på plakater og postere, mener han. – Det bidrar til å opprettholde hatet. En gang var Stian med som vakt for en trailer- ROCKA VETERAN: I 2001 var Stian Torbjørnsen i Kosovo. Tre år senere dro han til Afghanistan. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ MARS 2013 29 KFOR i Kosovo Serbia Slovenia fratar og Kroatia Kosovo erklærer provinsens seg uavautonomi. hengig. «Veibomber, selvmordsbomber, miner, rakettangrep mot leiren. Jeg ble nesten stresset om ting ikke skjedde» BosniaHerc. erklærer seg uavhengig. Kroatiaog Bosniakrigen avsluttes. 1989 1991 1992 Norge deltar med F-16 fly og marinefartøy. FN-res. 1199 vedtas. Luftovervåking og bekrefter våpenhvile. Kosovos frigjøringshær starter angrep mot serbisk politi. Store demonstrasjoner i Kosovo. 1995 1996 1998 25. okt.: Observatørstyrke inn, i regi av OSSE. 20. mars: Observatørene avslutter sitt oppdrag. 1999 Sept. Okt. 24. mars: 9. juni: Nato starter Luft«Operat- krigen ion Allied avsluttes. Force». Mars 12. juni: Nato-ledede styrker går inn i Kosovo 10. juni: FN-resolusjon 1244 vedtas. Hjemler oppfølging av situasjonen. Ibrahim Rugova innsettes som president. 17.-18. mars: Store demonstrasjoner og opptøyer i Kosovo. 2000 2001 2002 2004 Juni Feb./Mars: Rambouillet-avtalen fremmes, forslag til fredsavtale. 30. okt.: Nato-operasjonen «Eagle Eye» iverksettes, pågår til 24. mars 1999. Valg gjennomføres. Glaboks. Den 11. september 2001 er Stian på vakt i fjellområdene langs grensen til Makedonia. Terrorangrepene i USA har nettopp skjedd, han får beskjed om å ta på seg skuddsikker vest og hjelm og får senere høre hvorfor. Det som skjer i én del av verden, får konsekvenser for en annen. Han skjønner at det brygger opp til en større, internasjonal konflikt. Fredrikstad-gutten forbauser seg selv med å føle at han gjerne vil gjøre en innsats i det som måtte komme, være med på å skrive samtidshistorie. Følelsen står i sterk kontrast til alt han tidligere har kjent på rundt Forsvaret. – Før Kosovo var jeg aldri interessert i Forsvaret. Jeg skulle ta siviltjeneste, men inngikk et veddemål og havnet i førstegangstjenesten for en Cola-boks. Mot slutten der ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å reise ut. Jeg tror det var 30 av 120 som måtte knive om plassene. Konkurranseinstinktet våknet. Så havnet jeg i Kosovo. Der ble jeg blant annet slått av det ekstremt sterke kameratskapet mellom oss som var ute, sier han. Telemark bataljon. Et par måneder før Stian Torbjørnsen skulle avrunde i Pristina, søkte han om å fortsette i Forsvaret. – Jeg hadde ikke noe annet jeg heller ville tilbake til. Jeg havnet på Rena, og i 2003 dukket det opp en mulighet med Telemark bataljon i Afghanistan. Den grep jeg! I mars i 2004 landet jeg i Kabul som geværmann i det vi kalte Telemark Task Force 2, forteller Stian. – Denne gangen bodde jeg i en gammel russisk leir hvor det var bygget en norsk, en italiensk og en gresk camp. Oppgaven var å sikkerhetspatruljere, nesten som i Kosovo. Men i Kabul var varmen til tider uutholdelig, og her er det oss fienden køddet med. Det er en ganske stor for30 MARS 2013 ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN sjåfør inn i det borgerkrigsherjede Makedonia. – Det var som å delta i en livesending fra krigen på CNN, minnes veteranen. – Artilleriet regnet i gaten, og vi fikk beskjed om at flyplassen skulle angripes fysisk eller at radarmasten som sto 20 meter fra hotellet vårt skulle tas ut. Jeg sov ikke veldig godt den natten. Men jeg fant ut at jeg blir kald i kritiske situasjoner og heller avreagerer etterpå. Det var en nyttig erfaring, sier han. På 13 måneder var Stian hjemme fra Kosovo tre ganger. Når han hører nyheter om Kosovo, vil han bare ned igjen og bidra. Han får høre at han har blitt «høy på pæra» av å være ute. – Jeg var veldig ung. Jeg var vant til å være «sheriff» i Kosovo, og det fortsatte jeg med ute på byen hjemme. Oppførte meg rett og slett «breialt» og kom lett i situasjoner hvor jeg var arrogant og det oppsto konflikter. Jeg måtte gå i meg selv. Og det lærte jeg mye av, erkjenner realitykjendisen fra Paradise Hotel. MANDAT PARTENE NATO-STYRKEN: Kom fra mer enn 30 forskjellige land. Etter hvert ble mer av ansvaret overdratt til lokal politistyrke og lokale myndigheter. 15 km 2001: På 13 måneder var Stian Torbjørnsen hjemme fra Kosovo tre ganger. skjell. Veibomber, selvmordsbomber, miner, rakettangrep mot leiren. Jeg ble nesten stresset om ting ikke skjedde, gikk rundt i konstant alarmberedskap selv om jeg hadde lært meg å kutte ut når jeg kunne. Jeg var der og da veldig glad for at jeg hadde utenlandserfaring i bagasjen! Mistet god venn. 23. mai, i halvni-tiden om kvelden, blir en norsk patrulje angrepet med raketter på en av hovedveiene inn til Kabul. Grenader Tommy Rødningsby dør på et tysk feltsykehus av skadene han pådrar seg. Stian mister en meget god venn. – Jeg var like ved da det skjedde, forteller han alvorlig. – Først kjente jeg en veldig aggresjon. Jeg ville finne dem som hadde gjort dette og ta dem. Så så jeg hvor sliten troppssjefen til Tommy var. Han er en jeg respekterer høyt, jeg fikk en sterk reaksjon og gråt i timevis. I løpet av to døgn var Stressmestringsteamet på plass. De hadde nylig vært der fordi en medsoldat sprengte av seg halve hånden da en feilprodusert lysgranat gikk av i leiren. Nå pratet vi igjen. Galgenhumor. Den dag i dag kan Stian kjenne på hatet han følte. Og på frykten for flere tap. En overlevelsesstrategi ble humor. – Vi utviklet alle en skikkelig galgenhumor. Selv kjente jeg at jeg tok på meg rollen som en slags klovn. Merket hvor lett det var å få gutta til å slappe av om jeg for eksempel begynte å fortelle damehistorier i de mest stressende situasjonene. Samtidig som vi alle beholdt fokus, forteller han. – Apropos damer. Vi hadde vaktholdet da rundt 1000 kvinner møtte frem for å feire historiens første internasjonale kvinnedag i Kabul. Vi hadde fått beskjed om at de skulle bombes sønder og sammen. Men det skjedde ikke. Jeg var imponert over motet kvinnene viste. Det er ikke akkurat enkelt for oss nordmenn å akseptere kvinnesynet i Afghanistan, mener Stian. Han trekker frem innsikt i andre kulturer som noe av det verdifulle ved sin veteranerfaring. – En gang snakket jeg med en ung mann som sa han ikke kunne tenke seg å velge kone selv. Han sa at han ville komme til å tenke med noe helt annet enn hodet, så det ville han overlate til foreldrene sine. Det gjorde inntrykk, sier han. – Vi må akseptere at vi ser ting fra ulikt ståsted. Men vi trenger ikke dømme alt som er annerledes. Novi Pazar Mer enn reality. Stian Torbjørnsen mener han aldri hadde kommet så langt i Paradise Hotel uten veteranerfaringen. Torbjørnsen vant 100 000 kroner i 2012-versjonen av serien. – Med fare for å virke flåsete: Jeg ser faktisk flere likhetstegn mellom å bo i en militærleir og Paradise Hotel. Du bor tett, må kunne koble ut, bruke humor og må erkjenne at skjebnefellesskap skaper tette bånd. Samtidig er det viktig å se ting i perspektiv. Og da blir jo militærlivet litt mer alvorlig enn en realityserie. Skribenten Nina Bratt er frilansjournalist. I denne serien intervjuer hun kjente personer om hvordan de opplevde å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Serien er laget på oppdrag av Forsvarets veterantjeneste. 100 km Leposavik BO BOSNIAHERCE. H NOR RD D Zubin Potok Brada Zvecan Podujevo Mitrovica Vushtrin Istok Srbica ovac ac Jurakovac «FILM CITY»: KFORstyrkens hovedkvarter ligger på høydedraget «Dragodan» i den såkalte «Film City», utenfor Pristina. SERBIA KROATIA Kosovo MONTENEGRO ALBANIA MAKEDONIA Ledet av USA Lebane Vitomirica Obilic Klina Pec Glogovac VES ST T P R I ST I N A Malisevo Junik BRITISK BRIGADE: Novo Brdo Hovedkvarteret til Janjevo MNB-C, også kalt «Slim Lines», lå rett utenfor Pristina. Lipljan Dakovica Suva Reka ØST Urosevac Grebno Kosovo er anerkjent som suveren stat av 97 land, deriblant Norge. Befolkning (2012-tall): 1,8 millioner Etniske grupper (2008-tall): Zegra Østfold Pozaranje Vitina Musutiste Prizren Kosovo Serbiske enklaver (2007) Camp Bondsteel Strpce På størrelse med Østfold fylke Gjilane Shtime Orahovac SØ S ØR SERBIA Kosovo Polje S E N TE T ER ER Decani FAKTA OM LANDET SERBIA Kazanik SERBIA Nord-Kosovo Fflur Kukës Serbere og andre 8% 2012 KFOR var fra starten inndelt i fem geografiske sektorer. Oppdraget var å skape samt vedlikeholde fred og sikkerhet i regionen. Ledet av Frankrike SERBIA ALBANIA Albanere 92% 2008 17. feb.: Kosovo vedtar uavhengighetserklæring. Ledet av Storbritannnia MONTENEGRO NORGE VAR «LEAD NATION»: I tillegg til sjef for KFOR stilte Forsvaret i 2001 en del ekstra kapasiteter, deriblant helikopter, administrasjon av 2522 m.o.h. Ffluti kamen hovedkvarteret, samband og data, Ledet av etterretning og Italia sikkerhet og «combat camera team» (for fotodokumentasjon). KFORstyrken er redusert til ca. 5600 soldater. OPPDRAG Nato-ledet multinasjonal styrke med ansvar Kosovos frigjøringshær og Serbia. Nato-styrken utgjorde i starten for å følge opp situasjonen i Kosovo. over 50 000 soldater. NORSKE BATALJONER: Å sende Telemark bataljon og NORBN ble sett på som et paradigmeskifte for det norske forsvar – fra fredsbevaring til fredsoppretting med stridshandlinger/ krigshandlinger. KFORstyrken er redusert til ca. 15 000 soldater. Ledet av Tyskland Dragas Mitrovica NATO sine sektorgrenser 2651 m.o.h. Peskovi KOSOVO SKOPJE Tetovo 25 km Pristina Strpce F.Y.R. MAKEDONIA ALBANIA Totalt har to nordmenn mistet livet under tjenesten i KFOR. Styrkebidragene til KFOR 1999-2005 Norge bidro hovedsakelig med styrker til den britiske multinasjonale brigaden; Multinational Brigade Centre (MNB-C). 1999-2005 Stabsoffiserer i hovedkvarteret til MNB-C. Forsvaret stiller også bidrag innenfor militærpoliti, sanitet, transport og støttefunksjoner. 1999-2002 Telemark bataljon/Norsk bataljon (NORBN). Stabsoffiserer i hovedkvarteret til KFOR. 1999Generalløytnant Thorstein Skiaker var sjef for KFOR-styrken. 2001 Norge var «lead nation» i KFOR. 2001 Ledelse og drift av flyplassen i Pristina. 2003 2004-2005 Norsk helikopterstøtte. MAKEDONIA MEDALJER Det totale norske styrkebidraget til KFOR i perioden 1999-2012: 1999-2005: 7.100 2006- 40 Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner Forsvarets operasjonsmedalje KosovoSerbiaMontenegro Natomedalje til Kosovo KILDER: VPV, FST-P, kontingentbøker fra KFOR, Dag Leraand, Store norske leksikon, Lars Reiermark, Egil Nordli, Nato, FN, CIA World Factbook og Wikipedia. DELTAGERLAND (2012) MARS 2013 31 dokument Mer enn 20 år etter den kalde krigen handler store deler av etterretningsarbeidet i nordområdene om Russland. FAUSKE: Tre radomer inneholder antenner som er rettet mot verdensrommet. I bakgrunnen Fauske sentrum. Her har Etterretningstjenesten vært siden 50-tallet. 34 MARS 2013 HEMMELIG I NORD » MARS 2013 35 SJEF FOR ETTERRETNINGEN: – En stor del av Etterretningstjenesten resurser brukes i Norges nærområder, sier generalløytnant Kjell Grandhagen. dokument ›› etterretning «Vi anvender alle de kapasitetene vi besitter inn mot nordområdene» Utfordringen i nord I 2012 fulgte F nordområdene tett. Les reportasjene våre på fofo.no. I denne utgaven: Slik opererer Etterretningstjenesten i nordområdene. – Russland har fortsatt ambisjoner om å være en kjernefysisk supermakt og en regional militær stormakt, sier generalløytnant Kjell Grandhagen. – Det er vi nødt til å forholde oss til. Grandhagen er sjef for Etterretningstjenesten – tjenesten som var så hemmelig at den eksisterte i nesten 50 år før folk flest oppdaget at den fantes. 36 MARS 2013 Nå er den blitt 70 år gammel og er fortsatt svært hemmelig. Men stadig mer omtalt. «Norsk etterretning har et svært godt rykte», sa forsvarssjef Harald Sunde da tjenesten feiret seg selv før jul. «Vi er en etterretningsstormakt», sa utenriksminister Espen Barth Eide. Han sa det samme etter terroraksjonen i Algerie i januar. «Vi har en etterretningstjeneste i verdensklasse». For Etterretningstjenesten har vært først inn og sist ut av hver eneste norske internasjonale operasjon siden Balkan-krigen på 90-tallet. Og etter terrorangrepet den 11. september 2001 har den vært et av Norges viktigste våpen i kampen mot terror. Men også i det som defineres som «Norges viktigste utenrikspolitiske satsingsområde» – nemlig nordområdene – spiller etterretning en rolle. Og det er derfor vi sitter i Etterretningstjenestens møterom på Akershus festning og snakker om Russland. Tema for intervjuet er utviklingen i nord. – Russland utgjør i dag ingen militær trussel mot Norge, men er en realitet i vårt nærområde som vi ikke kan overse, sier Grandhagen. – Hvordan kan vi forholde oss til denne realiteten? – Ved å følge med, slik alle land følger med på sine nærområder og grenser. Tre radomer. Vi reiser til et av stedene hvor For- svaret følger med: Fauske, drøyt syv mil øst for Bodø. På et høydedrag vest for byen titter det som ser ut som tre kupler frem. Her ligger en av Forsvarets fem etterretningsstasjoner i Nord-Norge. Etterretningstjenesten etablerte seg på Fauske allerede i 1952. – Når folk spør hvor jeg jobber, svarer jeg Forsvaret, sier en som jobber her. – Å ja, du mener «kuplane», sier de da. Så spør de ikke mer, men de vet at vi er her! Kuplene er radomer. De er satt opp for å beskytte antenner som er rettet mot verdensrommet. Oppdraget er å oppdage rombasert etterretning og overvåking av norske landområder og norsk økonomisk sone. Ifølge NRK Brennpunkt har stasjonen på Fauske også spilt en viktig rolle i flere kriger. I 1982 skal de ha pekt ut argentinske krigsskip for britiske styrker under Falklandskrigen. Og under Gulfkrigen i 19901991 skal de ha fanget opp nødsignaler fra allierte piloter som var skutt ned. Signalene fikk de tak i via russiske satellitter, ifølge NRK. Disse opplysningene har imidlertid Forsvaret aldri bekreftet. Avvik. At Forsvaret har en etterretningsstasjon på Fauske, er ingen hemmelighet. At Forsvaret har stasjoner på Andøya, Vadsø og Vardø og en lyttepost langs grensen til Russland, er heller ikke hemmelig. Det som derimot er skjult for offentligheten, er hvem som jobber der, hvor mange de er, hvilke kapasiteter de sitter på, og hva disse kapasitetene oppdager. Og selv om Forsvarets forum er første mediet som slipper inn på det som offisielt heter Forsvarets stasjon Fauske, får vi ikke intervjue eller ta bilder av ansatte. Den eneste som kan si noe om etterretning i Forsvaret, er sjef Kjell Grandhagen. Og han sitter i Oslo. – For alle land er nasjonal sikkerhet en etterretningstjenestes primæroppgave. Sånn er det også for oss, sier Grandhagen. – Nordområdene er en viktig del av vår nasjonale sikkerhet. Regjeringen og Stortinget har fastslått at nordområdene skal være en av våre viktigste oppgaver. Og for å ta informerte beslutninger, trenger myndighetene vår assistanse. Derfor brukes en stor del av Etterretningstjenestens ressurser i Norges nærområder. Vi anvender alle de kapasitetene vi besitter, inn mot nordområdene. – På hvilke områder jobber dere opp mot nordområdene? – For det første: ved å gi et godt situasjonsbilde. Slik vet vi hva man kan forvente. Her spiller stasjonene våre en viktig rolle. Vi ønsker å oppdage avvik, det som ikke er del av normalmønsteret. For det andre: ved at vi har evnen til å analysere og vurdere. – Oppdager dere ofte avvik? – Vi ser avvik hele tiden. Jeg kan ikke si noe om avvik i dag, men ta for eksempel Kursk-ulykken i 2000. Det var et klart avvik – en russisk atomubåt havarerte i Barentshavet. Da gikk også alarmklokkene hos oss. Fredelige nord. Et rolig og stabilt område. Slik beskriver Grandhagen nordområdene anno 2013, sett fra et militært perspektiv. Han mener det er få konflikter mellom de ulike Arktis-aktørene, og at partene gir uttrykk for at de ønsker en fredelig utvikling. Avklaringen av sjøgrenselinjen mellom Norge og Russland var viktig, forklarer han. Der tok man bort et viktig stridstema. – Det betyr ikke at Norge og Russland ser likt på alt, men at vi vurderer samarbeidsklimaet som godt. Det er store militære kapasiteter i Russland, men slik vi ser det, utgjør de ingen trussel mot Norge eller norske interesser, sier han. Det som gjør nordområdene interessant, er ressursbildet, forklarer Grandhagen. – Aktiviteten vil stige, og det gir oss betydelige utfordringer, sier han. – Vi forventer mer sjøtransport – særlig langs den nordøstlige sjørute – og her må vi bygge opp nødvendig beredskap. Så foregår det også en omfattende fiskerivirksomhet. Der ser vi en positiv utvikling, det har vært en nedgang i ulovlig fiske. Det tror jeg skyldes at vi har et fornuftig forvaltningsregime. Men vi må likevel følge med på fiskeriaktiviteten. Det er ikke minst til støtte for norske virksomheter. – Hvordan samarbeider dere med andre etater? – Vi samarbeider med en rekke norske etater og andre lands etterretningstjenester. Det må vi. Vi utveksler etterretninger. Andre nasjoner ønsker våre vurderinger, vi ønsker deres. – Hva ønsker vi mest informasjon om? – Vi er et lite land og har en liten etterretningstjeneste. Det betyr at vi er kritisk avhengige av » MARS 2013 37 dokument ›› etterretning Etterretningstjenesten )) ) )) ■ Norges utenlandsetterretningstjeneste. ■ Tjenesten er underlagt forsvarssjefen, men ikke avgrenset til å arbeide med militære problemstillinger. Den skal arbeide innenfor de saksfelt som prioriteres av overordnede politiske og militære myndigheter, og den skal understøtte politiske beslutningsprosesser med relevant informasjon. Dette innebærer at tjenesten skal innhente, bearbeide og analysere informasjon om fremmede stater, organisasjoner eller individer som kan utgjøre en reell eller potensiell trussel mot våre nasjonale interesser. ■ I Lov om Etterretningstjenesten (fra 1998, instruks kom i 2001) blir blant annet internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og overnasjonale miljøproblemer spesifisert som områder for virksomheten. ■ Etterretningstjenesten samarbeider tett med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). NSM er det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. PST er Norges sivile innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste og har ansvar for nasjonens indre sikkerhet. Kilde: Etterretningstjenesten MARJATA 4 5 6 3 2 1 NORDOMRÅDENE: Slik ser Etterretningstjenesten nordområdene. Fem radarstasjoner og et forskningsfartøy (Marjata) utgjør størsteparten av innsatsen i Arktis. De følger med på utviklingen på land, under vann, i luften og i verdensrommet. GRAFIKK: ETTERRETNINGSTJENESTEN/FORSVARETS FORUM Hvor: Andenes, Nordland fylke Hva: Innsamlingsressurs. Stasjonens viktigste oppgave er maritim overvåkning og strategisk varsling. Samarbeider med 333-skvadronens maritime overvåkingsfly. Når: Etablert i 1974. ➍ Forsvarets stasjon Vardø Hvor: Vårberget, Vardø Hva: Stasjonens fremste oppgaver er å kartlegge bevegelser i luftrommet i nord og øst, overvåke verdensrommet og lage radarbilder av utvalgte objekter. Globus-radarene bidrar til dette. Når: Aktivitet fra 50-tallet, offisielt etablert i 1968. FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTEN Hvor: Veten i Fauske, Nordland fylke Hva: Innsamlingsressurs. Stasjonens viktigste oppgave er å identifisere og registrere militær virksomhet i rommet. Når: Etablert i 1952. Besto fra 1964 til 1995 av to stasjoner. I dag er bare en stasjon operativ. ➌ Forsvarets stasjon Andøya FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTEN ➋ Forsvarets stasjon Fauske FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTEN 38 MARS 2013 FOTO: ROY SAMVELSEN Hvor: Lutvann i Oslo Hva: Innsamlings- og analyseressurs. Når: Grunnsten lagt i 1994, bygget sto klart i 1998. Kjell Grandhagen er sjef for Etterretningstjenesten. Han etterfulgte Torgeir Hagen i 2010. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ ➊ Hovedkvarteret ➎ Forsvarets forsøksstasjon Vadsø ➏ Forsvarets stasjon Kirkenes Hvor: Tomaselv i Vadsø, Finnmark Hva: Innsamlingsressurs. Arbeidsoppgavene er knyttet til militær signaletterretning. Når: Anlagt like etter andre verdenskrig. Operativ tidlig i 50-årene. Hvor: Høybuktmoen i Sør-Varanger, Finnmark Hva: Innsamlings- og analyseressurs. Stasjonen ivaretar lytteposisjonen Barhaug langs grensen mot Russland. Stasjonen engasjerer seg i overvåking av atom- og strålerelaterte forhold. Når: 1960. Barhaug ble etablerte i 1967. MARS 2013 39 dokument ›› etterretning Marjata ■ Forsvaret har siden 50-tallet benyttet fartøy til overvåkning av militær aktivitet, innhenting av etterretninger og til militær forskning i nordområdene. ■ Etterretningstjenesten disponerer fartøyet. ■ Fartøyoperasjoner utføres i internasjonalt farvann. Fartøyet bemannes bare med norsk personell. ■ Det første Marjata-fartøyet kom i 1966. En tidligere hvalfanger ble bygget om og utrustet. Fartøyet ble benyttet stort sett i sommerhalvåret. ■ Det andre Marjata-fartøyet kom i 1976. Med dette fartøyet kunne operasjonene utvides til å dekke perioden marsnovember. ■ Det tredje fartøyet kom i 1995. Denne versjonen er spesialbygget med hensyn til egenstøy og stabilitet. Fartøyet opererer i Barentshavet mesteparten av året, men er konstruert for operasjoner på alle hav. Fartøyet veier 8000 tonn, er 80 meter langt og 40 meter bredt. Kilde: Etterretningstjenesten. MARJATA: Dette Marjata-fartøyet er det tredje i rekken. Nå bygges nummer fire. Det vil komme i 2016. FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTEN » å samarbeide. Når det gjelder våre nærområder, er vi godt stilt. Det betyr ikke at vi ikke trenger andre lands vurderinger også her. Militære sammenstøt. – Det er i noen grad sannsynlig at det fram mot 2020 vil oppstå mindre militære sammenstøt, skriver Danmarks militære etterretningstjeneste i sin årlige rapport. Det kan blant annet dreie seg om sjikane av andre staters militære styrker, deres sivile forskning eller utnyttelse av naturressursene, for eksempel oljeboring eller fiske i eller nær omstridte områder. Den danske etterretningstjenesten understreker at det ikke er sannsynlig at slike sammenstøt utvikler seg til «militær konflikt», men at Arktis kan bli preget av konflikt, gjensidig mistillit og militære spenninger. – Jeg skal ikke vurdere den danske rapporten, jeg kjenner ikke premissene for den, sier Grandhagen. – Men vi står for den vurderingen vi har gitt. Vi mener at risikoen for en større konflikt i nordområdene i nær fremtid er liten. Ingen nasjoner vil se seg tjent med en militarisering av Arktis. Det kan oppstå hendelser, men vi ser 40 MARS 2013 ikke at det vil være i noen lands interesse å la hendelser eskalere til konflikter. Det kan likevel knytte seg usikkerhet til utviklingen på lang sikt. Det er et stort militært potensiale i nordområdene, og intensjoner kan endre seg. Det er derfor vi har militær beredskap. Asia. – I den norske etterretningstjenestens årsrapport står det at ringvirkninger fra andre steder i verden kan få konsekvenser – også for Norge. Hva mener dere med det? – At vi på lang sikt må vi ta høyde for at situasjoner som oppstår andre steder, kan være av betydning for oss. I det ligger for eksempel hendelser mellom Norges allierte og Russland – uavhengig av hvor de finner sted. Og i en stadig mer multipolar verden er det ikke gitt at de vante konstellasjonene står seg. Det kan by på utfordringer. – Hva betyr den økende interessen fra Asia? – Den følger vi med på, og det er ikke unaturlig at asiatiske land er opptatt av Arktis. En betydelig del av olje- og gassleveransene i Asia vil komme fra Arktis. Derfor er de asiatiske landene også interessert i hvordan de skal sikre sine leveranser. Nye sjøruter gjør reiseveien kortere, samtidig fører det til nye miljøutfordringer. – Hva er den største utfordringen med å samarbeide med Russland? – Mange trodde Russland skulle velge en vestlig demokratimodell etter den kalde krigen. Det har de ikke gjort. Det er klare autoritære trekk ved det russiske styresettet. Nåværende makthaveres posisjoner styrkes, det er en betydelig grad av korrupsjon og begrensninger i ytringsfriheten. – Er det områder hvor Norge og Russland trenger å dele informasjon? – Vi har en del områder hvor det er god kontakt. Det gjelder ikke mitt område. – Er det ikke behov for samarbeid mellom norsk og russisk etterretning? – Jeg ser ikke bort i fra at det kan bli det en gang i fremtiden, sier Grandhagen. Krevende forhold. – Dagens Russland er noe annet enn det var under den kalde krigen, men det er også et Russland som varierer mye mer, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Som forsvarsminister var han eier av Etterretningstjenesten. Nå er han en av de viktigste kundene. Da tjenesten feiret 70 år før jul, var han en av foredragsholderne. – Vi vil være avhengige av å få en god analyse av Russland, også i fremtiden, sier Eide (bildet). – Etterretningstjenesten har spesialkompetanse på våre nærområder. Det er viktig for oss, men også for Nato, forklarer han. – Vi er nødt til å forstå at på den ene siden er Russland en god nabo som vi har stadig mer til felles med. Samtidig er det også et land som beveger seg i en autoritær retning. Vi kommer til å være tydelige på å si begge deler – også til Russland. Jeg tror Russland ønsker et godt forhold til Norge, og at det er i Russlands egeninteresse, men jeg ser også trekk som kan gjøre et godt forhold krevende, sier utenriksministeren. Kina spiller også en økende rolle i Arktis, forklarer Eide. Det kinesiske forskningsfartøyet Xuelong (Snødragen) har allerede gjennomført flere arktiske ekspedisjoner, og i 2013 får Kina ny isbryter. Den forventes å operere i Arktis i opptil 200 døgn hvert år. «De har kapasiteter som er så bra at du må ha sett dem for å forstå det» I elleve år satt SV-politikeren Stein Ørnhøi i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Han fulgte derfor utviklingen etter den kalde krigens slutt tett. – Mitt inntrykk er at Etterretningstjenesten hadde både folk og teknologi som gjorde dem i stand til å tilpasse seg en ny tid, sier Ørnhøi. – De har kapasiteter som er så bra at du ha må sett dem for å forstå det. – Hva er det Etterretningstjenesten kan bidra med? – Den har mulighet til å lese enhver situasjon og har kapasiteter som gjør det mulig for Norge å ha et godt sikkerhetsbilde. – Nordområdene er viktigere enn noen gang, ifølge Etterretningstjenesten. Er du enig? – Under den kalde krigen lå nesten hele den sovjetiske nordflåten i Murmansk. Da sa det seg selv at nordområdene var viktige. Verden er annerledes i dag. Og jeg mener utfordringene er større. Under den kalde krigen var bildet oversiktlig og stabilt, i dag er det uoversiktlig, sier Ørnhøi. – Vi ser en økende interesse for våre nærområder fra aktører som sjelden har vært her tidligere. Vi følger blant annet Snødragen tett, sier Eide. Marjata. Stasjonene i Fauske, Andøya, Vardø, Vadsø og Kirkenes beskrives som viktige verktøy for den norske etterretningstjenesten. I tillegg kommer «strykejernet» Marjata: 8000 tonn tungt, 80 meter langt og 40 meter bredt. Forskningsfartøyet er spesialbygget med hensyn til egenstøy og stabilitet og opererer i internasjonalt farvann i Barentshavet mesteparten av året. Nå bygges et nytt Marjata-fartøy – også det vil være spesialdesignet for å operere i nordområdene. Det nye fartøyet er det fjerde i rekken, Etterretningstjenesten begynte å bruke fartøy allerede på 50tallet. De første fartøyene var innleid. – Hva vil det neste fartøyet ha som ikke det nåværende har? – Jeg kan ikke gå i detalj på konkrete kapasiteter, men Marjata-fartøyet vi har nå, går mot slutten av sin tekniske levetid. Vi bygger derfor nytt. Det nye fartøyet kommer i 2016 og vil få forbedrede kapasiteter på de aller fleste områder. Målet er at det skal være en god og viktig platt- Han er opptatt av at det må gjøres en ny grenseoppgang mellom forsvar og politi. Her har nettopp Etterretningstjenesten en nøkkelrolle. Den er særlig aktuell med tanke på sjøområdene i nord, mener Ørnhøi, og viser til den stadig økende trafikken i Nordøstpassasjen. – Norge har kapasiteter til å håndtere en ny sikkerhetssituasjon, men vi har uryddige ansvarsforhold. Det er ikke samsvar mellom ansvar og ressurser. – Mer enn to tiår etter den kalde krigen opplever fortsatt mange forholdet til Russland som den største utfordringen. Er du enig? – Ja, men jeg tror også Etterretningstjenesten er blant dem som sliter minst med dette. De vet hvordan verden ser ut. Men forestillingen om øst og vest sitter fast i mange miljøer. Det tar tid å omstille seg, men det burde ikke ha tatt 25 år. Jeg mener at det er politikernes ansvar å rydde opp i revirkampen mellom forsvar og politi. form for å holde oss orientert om utviklingen i nord, sier Grandhagen. – Hva er gevinsten ved å ha et slikt fartøy? – Marjata er et av de absolutt viktigste verktøyene i arbeidet med å gi et bilde av hva som skjer i nordområdene. Det bygges for nordområdene. Fartøyet kan kartlegge virksomheten i et stort område – som er av betydning for Norge – på en måte som ingen andre er i stand til å gjøre. – Er behovet for etterretning i nordområdene like stort nå som det var under den kalde krigen? – Under den kalde krigen var nordområdene viktige i det strategiske spillet mellom øst og vest. Noen mente at interessen for nordområdene ville forsvinne. Jeg mener at de har blitt viktigere. En rekke land – ikke bare de som grenser direkte til Arktis – viser en mye større interesse i dag. Det merker vi i våre møter med andre nasjoner. Nordområdene har fått sin renessanse. Etterretningstjenesten la fram sin årlige rapport 4. mars. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MARS 2013 41 portrett Navn: Fredrik Thorsell Næs Født: 1986 Sted: Skien Sivilstatus: Samboer med Stine Aktuell: Jagerflyger og kadett som vant siste sesong av 71 grader nord Reality-kadetten Jagerflyger Fredrik Thorsell Næs ga bort nesten hele pengepremien fra 71 grader nord. Det skyldes et helt spesielt møte på Indonesia. E tter seieren i realityprogrammet i fjor ble kadett Fredrik Thorsell Næs 300 000 kroner rikere. I tillegg vant han en Nissan Pathfinder til en verdi av en halv million kroner. En perfekt startkapital for en ung mann tenker kanskje mange, men Fredrik beholder bare 100 000 kroner selv. Verdien av bilsalget og resten av pengene går til veldedige formål, blant annet Unicef og Right to Play. – Jeg synes ikke det er noe galt i å beholde en sånn premie, men jeg trenger ikke så mye penger. Det er andre som trenger dem mer, mener 26-åringen fra Skien. det. Man ser det på tv og tenker ikke så mye over det, men det er noe helt annet å oppleve det i virkeligheten, synes Fredrik. – Jeg visste jo at det var fattigdom der, men jeg hadde ikke ventet at jeg skulle bli så beveget av det. Da jeg satt på toget fra Jakarta, kikket jeg ut av vinduet. Folk bodde i rønner rett ved en elv som var helt brun og grønn på grunn av alt søppelet. Boligene ga verken ly eller varme, det var søppeldynger overalt. Det var fælt, men samtidig var jeg glad for at jeg fikk se hvordan de har det andre steder i verden, forteller han. Tilbake i Norge begynner Fredrik og Stine å gi Året er 2010 og Fredrik er på ferie i Indonesia sammen med kjæresten Stine. De befinner seg på øya Lombok, øst for hovedøya Java. Lokalbefolkningen lever av å selge småting til turistene, og Stine kommer i prat med en mann som vil selge henne et kjede. Det blir begynnelsen på et unikt vennskap mellom de tre. Mannen, Junaedi, er i slutten av tjueårene og virker snill og hyggelig. Stine og Fredrik blir nysgjerrige på sitt nye bekjentskap. De inviterer ham med seg til en øy der de skal tilbringe to–tre dager. – Junaedi fortalte at han som regel spiser ett måltid om dagen, mer har han ikke råd til. Han går sulten til sengs, sover på en tynn madrass på et betonggulv og har det så annerledes enn oss. Sånn er det milliarder av mennesker som har Junaedi noen hundrelapper i måneden til mat, og de holder kontakten per mail. I tillegg bestemmer Fredrik seg for å donere ti prosent av lønna si fra Forsvaret hver måned til veldedige formål. Noen tusenlapper fra eller til hver måned har ikke så mye å si, synes han. Og da han vant 71 grader nord var avgjørelsen enkel. – Var det ikke fristende å investere i for eksempel en leilighet? – Da kunne jeg betalt mindre renter og bli kvitt et boliglån tidligere, men det hadde ikke gitt meg mer glede. Jeg kunne kjøpt meg dyre ting litt tidligere i livet, mens de som får nytte av pengene nå kanskje slipper å sulte og dø, bemerker Fredrik. Han bor i en leilighet eid av Forsvaret. – Hadde jeg ikke vært på den turen, hadde jeg kanskje ikke tenkt sånn, så det er litt tilfeldig. Men det er ikke et vanskelig valg for meg i dag. Jeg hadde aldri noen intensjon om å beholde mesteparten av de pengene. Jeg deltok først og fremst for konkurransen, forteller Fredrik. «Jeg kommer til å vinne», sa han selvsikkert til familie og venner da han ble plukket ut som deltager i 71 grader nord. Fredrik virker ikke spesielt frampå eller som et utpreget konkurransemenneske der han sitter avslappet i sofaen. Latteren sitter løst, og smilene er mange. Men venner og familie vet bedre: Når Fredrik først setter seg et mål, jobber han beinhardt for å nå det – og vinnerinstinktet er stort. Enten det er i FIFA-turneringer med gutta eller realityprogram på tv. Da er det en fordel å kunne hode kaldt og ikke la seg stresse i vanskelige situasjoner. – Det er viktig å ha troen på seg selv, det kan gjøre at man mestrer ting bedre. Jeg var aldri hundre prosent sikker at jeg skulle vinne, det er så mange rare oppgaver man kan få, men jeg trodde at jeg ville gjøre det best totalt sett, forteller han. I nesten seks uker bodde han i telt og hadde minimal kontakt med omverdenen. – Det fysiske gikk veldig greit. «Jeg kunne kjøpt meg dyre ting litt tidligere i livet, mens de som får nytte av pengene nå kanskje slipper å sulte og dø» 42 MARS 2013 » portrett ›› Fredrik Thorsell Næs Milepæler: 10 år: Elev ved Moen skole i Askim. Kaster vannballonger og trener til å bli fotballproff. 20 år: Går førsteåret på Luftkrigsskolen. Drar til Texas som 21-åring for å bli jagerflyger. 30 år: Flyr fortsatt F-16 og pendler til et hyggelig sted han bor med familie? Eller utdanner seg til å bli F-35 flyger i USA? Det tøffeste var å være så lenge borte fra dem jeg er glad i, og det vanlige livet mitt. Samtidig var det en fin erfaring å klare seg uten aviser, Internett og Facebook en periode, synes han. Allerede 16. mai i fjor var innspillinger over, men Fredrik måtte holde på hemmeligheten inntil finalen ble vist på tv i desember. – Da jeg vant, kunne jeg endelig slappe av. Selv om turene var utrolig flotte, ble jeg lei av å dra på nye turer hele tiden, forklarer han. På tv-skjermen var det lett å få inntrykk av Fredrik som fjellets mann, han briljerte med kart, kompas og andre nyttige ferdigheter. Med unntak av én fast fjelltur med familien hver sommer i oppveksten har han egentlig ikke så mye erfaring med friluftsliv. – Jeg har fått med meg en del gjennom øvelser i Forsvaret. Det er en fordel å vite hvor mye kroppen tåler, at jeg ikke bryter sammen selv om jeg er sliten og lei, synes han. – Som pilot er du sikkert god til å navigere. Var det ditt sterkeste kort? – Ha ha, jeg har elendig retningssans, så det var kanskje min svakeste side. Men jeg var veldig bevisst på det, og med hodet på rett plass gikk det fint. Jeg er sånn passe god på utholdenhet, styrke og hukommelse. Det var troen på at jeg skulle vinne som var min beste egenskap i konkurransen, forklarer han. Forsvaret fikk i hvert fall ingenting å skamme seg over med Fredrik på skjermen i beste sendetid. Han gjorde det godt i konkurransene, var sympatisk, oppmuntrende og blid. Likevel kjente han seg ikke helt igjen i ettertid. – Under innspillingen tenkte jeg hele tiden på hvordan jeg framsto. Det var en ganske dårlig plan. Jeg synes jeg virket litt kjedelig og reservert. Samtidig kunne det ha vært mye verre, jeg kunne ha dummet meg skikkelig ut, smiler Fredrik. rekrutteringsblad fra Forsvaret. Et bilde av en pilot i et F-16 jagerfly lyste mot han, og fra det øyeblikk var Fredrik ikke i tvil. Det var jagerflyger han skulle bli. Han fikk plass ved flyskolen i Luftforsvaret og var én av fire som kom gjennom nåløyet til jagerflygerutdanningen i 2009. Utdanning ved Sheppard Air Force Base i Texas ventet. Snart skulle Fredrik og kameratene sitte på terrassen i slettelandskapet med en øl, se på den knallrøde solnedgangen og snakke om hvor kult det hele var. – Det var en fantastisk følelse. Jeg husker veldig godt første gang jeg fløy alene. Nå er jeg endelig her, tenkte jeg. Å sitte i et jagerfly gir en følelse av kontroll, det å håndtere 20 000 hestekrefter er ganske spesielt. Det er bare plass til en person, du har brytere, instrumenter og skjermer på alle kanter. Du sitter oppe i skyene med flyet rundt hele deg og bare glir avgårde, forklarer han. Etter to år som F-16 pilot ved 331 skvadron i Bodø er Thorsell Næs nå tilbake på skolebenken. For å jobbe som flyger er man bare nødt til å fullføre ett år ved Luftkrigsskolen, men Fredrik går nå det tredje og siste året. Med tanke på at det vil være nyttig for en framtidig og lovende forsvarskarriere? Ikke nødvendigvis. Han ser også for seg andre framtidige karrierevalg. – Jeg har lyst til å bli lærer. Når jeg har utført de tolv pliktårene mine, kunne jeg tenke meg å jobbe sivilt, undervise i matte, fysikk eller noe helt annet. Faren min er lærer, så jeg vet litt hvordan det er. Utdanningen kan jeg ta ved siden av jobb eller bruke noen år på det fulltid, tenker han. Som lærer kan han jobbe hvor som helst i landet, og lange sommerferier er heller ikke noe minus. – Først og fremst ønsker jeg en jobb der jeg har mer kontakt med andre mennesker. I flyet sitter jeg jo helt alene, påpeker jagerflygeren. Å komme inn på jagerflygerutdanningen var en enda viktigere kamp å vinne for Fredrik. På en yrkesmesse på videregående bladde han i et Akkurat nå gleder han seg veldig til å fly igjen. Til høsten begynner han igjen i jobb som jager- flyger, nå ved 338 skvadron på Ørland hovedflystasjon. Men inntil videre frister studenttilværelsen i Trondheim. Og det er også godt å bo i samme by som kjæresten Stine. De ble kjent hjemme i Skien og ble sammen mens Fredrik utdannet seg i Texas. Hun beskriver ham som rolig, reflektert, snill, god og ordentlig. Ifølge venner er Fredrik en humørspreder, en morsom og inkluderende kamerat, som også er litt distré. – Jeg har god kontroll når jeg flyr altså, da skjerper jeg meg og konsentrerer meg hundre prosent, forsikrer Fredrik med et smil og utdyper: – Man flyr sjelden en tur der alle taktiske «Jeg tenker at gjort er gjort, lærer av 44 MARS 2013 avgjørelser er hundre prosent riktige. Det viktige er å ikke å gjøre de feilene som betyr noe. De fleste jagerflygere har for eksempel opplevd å bli simulert skutt ned. Er man for streng mot seg selv kan det føre til mye stress i livet. Jeg tenker at gjort er gjort, lærer av feilene mine og drar hjem glad og fornøyd, sier Fredrik. meg kristen, men jeg lar ikke religion sette noen begrensninger for meg, forklarer han. – Prinsippet er at man aldri skal ta liv med et lett sinn. Det må være strengt nødvendig. I ettertid er det kanskje likevel ikke godt å si om det hadde noen hensikt i den store sammenhengen, sier Fredrik. Andre aspekter ved jobben som jagerflyger er imidlertid vanskeligere. I ytterste konsekvens kan han bli nødt til å ta menneskeliv i en krigssituasjon. – Det er problematisk på mange måter, ikke på grunn av religion, men på grunn av mine personlige overbevisninger og min moral. Jeg kaller Det som i alle fall er sikkert er at Fredrik er en aktiv kar som liker fart og spenning. På sommeren iført shorts er han i sitt ess, på beachvolleyballbanen eller kjørende rundt i farens båt. I løpet av 2013 er han forhåpentligvis innehaver av fallskjermsertifikat. I oppveksten spilte han fotball, skatet, sto på snowboard eller løp rundt i gata og fant på sprell. En bombe bestående av bakepulver oppi et kinderegg var Fredriks spesialitet. Han ble ikke profesjonell fotballspiller slik han drømte om som liten, men det er ikke så verst å være jagerflyger heller. – Det å fly blir etter hvert en vane, men jeg sørger for å ta en «roll» hver tur, sier Fredrik og smiler. – Slik husker jeg alltid på hvor kult der er å være F-16 pilot. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN feilene mine, og drar hjem glad og fornøyd» MARS 2013 45 teknikk&viten GUMMIBELTER: Flere utgaver av gummibelter har vært testet på CV90. FOTO: TELEMARK BATALJON FRA STÅL TIL GUMMI Nå kan det bli gummibelter på 144 stormpanservogner. Lettpansrede kjøretøy (NM 113) bruker allerede gummibelter. I disse tider tester man gummibelter på tyngre CV90-vogner, med en vekt på rundt 34–35 tonn. Beltene er produsert av det kanadiske selskapet Soucy. Går disse testene som planlagt og resultatene er positive, kan det bli aktuelt med gummibelter på de 144 CV90vognene som inngår i Kampvognprosjektet P5436. – To CV90-vogner har kjørt med gummibelter i Afghanistan, og de var med på øvelse Rein i Troms. Erfaringene er udelt positive. Nå fortsetter vi med en langtest i Sverige i samarbeid med andre brukernasjoner, forteller over- ingeniør Rune Hellerud, koordinator i FLO landkapasiteter. Reduserer støy. Noen har vært skeptiske til å sette gummibelter på panservogner som veier over 30 tonn, men brukerne har ikke opplevd hyppigere brekkasjer (beltebrudd, red. anm.) enn det man normalt har med stålbelter. Rett nok er gummibelter dyrere i innkjøp, men det spares mye på at vibrasjoner og støy reduseres med over 60 prosent. Da varer også elektroniske komponenter mye lengre. Og arbeidsmiljøet i vognen blir mye bedre. – Vi må se på totalkostnadene. I samarbeid med de andre CV90-nasjonene har vi engasjert BAE Hägglunds i å lage en kostanalyse på gummibelter i forhold til stålbelter. Denne analysen vil kunne være med på å fremskynde avgjørelsen om vi skal gå for gummibelter på fremtidens CV90 vogner, forteller en optimistisk Hellerud. I dag koster et gummibelte fra Canada om lag en halv million svenske kroner. Og det kan knapt repareres om det blir ødelagt. Men i det lange løp er Hellerud overbevist om at totalregnskapet går i pluss. Enhetsprisen vil også gå ned ved serieproduksjon. Leveransene starter tidlig i 2014. Demper eksplosjoner. Beltet består av stålcord og vaiere som er helstøpt inn i gummien. Nå brukes syvende generasjon gummiblanding, og vogna blir halvannet tonn lettere med gummiføtter. De nye vognene vil veie drøyt 34 tonn. På vinterføre kan kjettinglenker festes for å gi grep på glatt underlag. – Vi har også diskutert hvordan gummibelter virker mot veiminer, men vi har ikke gjort tester. Erfaringer fra minesprengninger viser at gummi virker dempende på eksplosjoner og begrenser skadevirkningene, forklarer Hellerud. Bare 34 av dagens CV-90-vogner skal gjenbrukes, mens 110 nye vogner anskaffes i den store Hägglunds-ordren som er på gang. Målet er at alle vognene i prosjektet skal kjøre rundt på gummibelter, dersom ikke langtesten i sommer gir et overraskende resultat. Det neste kan bli at Leopard stridsvogner også kjører på gummi. Gode 113-erfaringer. For fem-seks år siden ble alle NM-113 vognene modifisert og påsatt gummibelter. Og erfaringene er så gode at det neppe kommer på tale å ta i bruk stålbeltene igjen: – Det må i så fall være hvis det skal kjøres på skarpt og steinete underlag. Gummibeltene har økt framkommeligheten, gitt mindre støy, mindre vibrasjoner og mindre vedlikehold, påpeker overingeniør Bjarne Hinholm i FLO landkapasiteters stridskjøretøyavdeling. Det er særlig på snø at gummibelter flyter bedre. Gummien er også mer skånsom mot asfalterte veier. For å bruke gummibelter må det legges plast på drivhjulene og monteres et modifisert spennhjulsystem. Normalt holder gummibeltet 5000–6000 kilometer på lettpansrede kjøretøy. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 46 MARS 2013 MARS 2013 47 Konflikten i Mali ■ 22. mars 2012 styrtet offiserer i den maliske armeen president Amadou Toumani Touré. De var misfornøyd med hvordan regjeringen hadde håndtert ett av flere tuaregopprør i nord. ■ En uke senere rykket opprørerne sørover. Med god hjelp av gruppene Mujao, Ansar Dine og Aqmi kontrollerte de kjapt 66 prosent av landet. ■ 1. til 4. april okkuperte opprørerne i byene Kidal, Gao og Timbuktu. Opprørerne fikk hjelp av militante islamister. De tok kontrollen over byene og innførte sharia-lovgivning. ■ 10. januar i år fortsatte fremgangen for islamistene, de gikk lenger sør. Byen Konna, den nordligste basen til Malis armé, ble overtatt i en kraftig offensiv. ■ 11. januar bombet franske jagerfly Konna. ■ 12. januar bombet de franske flyene opprørsstillinger i Gao, Douentza og historiske Timbuktu. ■ 26. og 27. januar ble Timbuktu vunnet av franske styrker. Dagen etter inntok de og befridde Gao. MERKET BY: I ni måneder var Gao styrt av islamister. Det bærer byen preg av. Katarina Höije er svensk frilansjournalist med base i Mali. Hun har skrevet denne reportasjen på oppdrag fra F. ALLE FOTO: KATARINA HÖIJE. Slaget er ikke over Arrene etter opprørerne i Nord-Mali er overalt. Samme dag som islamistene la verdensarven i Timbuktu med jorden, flyktet innbyggerne i Gao i Nord-Mali byen. Det var i 2012. Noen dager senere var innbyggerne tilbake for å protestere mot amputasjonen av hånden til en mistenkt tyv, som ifølge islamistenes strenge sharia-lover var straffen for å stjele. – Islamistene forstod godt at vi ikke aksepterte okkupasjonen. Hadde vi hatt våpen selv, hadde 48 MARS 2013 vi jaget dem avgårde, sier Malick Aliou. Han forbereder kveldens sending. Den frittalende journalisten var ikke redd for å si sannheten. En kveld sendte han først islamistenes budskap under tvang. I neste øyeblikk forklarte han for åpen mikrofon hvor råttent deres regime var. Da stormet bevæpnede menn studioet. – Det var slik de styrte, sier han. Fotball og te. I ni måneder okkuperte tuareg- opprørere og militante islamister den nordlige delen av det vestafrikanske landet. Nå har franske og vestafrikanske styrker presset opprørerne tilbake. I den befridde byen blandes lettelsen over at de er borte med arrene etter deres okkupasjon. Nå som byen er frigjort, passer innbyggerne på å gjøre alt det islamistene nektet dem å gjøre. På gatene snakker og går menn og kvinner sammen. Markedene ved havnen myldrer av folk på leting etter varer. Fra vinduet i et mursteinshus strømmer lyden fra den afrikanske fotballcupen. Radioen i den lilla butikken som selger te, hermetikk og telefonkort, spiller Ayouba Mouslim, den populære artisten som flyktet da islamistene forbød all musikk. 11. januar i år fløy franske jagerfly inn over Diabaly, en liten by sør for de tidligere okkuperte områdene. To uker senere var også Gao og historiske Timbuktu befridd fra okkupantene. Dagen da islamistene ble drevet ut av Gao, sto restauranteieren Nana Touré som vanlig på kjøkkenet: – Jeg trodde at alt håp var ute. Frankrikes president reagerte i siste sekund, sier hun. Gjemmesteder. – Gao var islamistenes viktigste base. Her trente de rekrutter, bygde opp sitt våpenarsenal og planla nye angrep. Gao var også sentrum for deres handel med narkotika, sier advokaten Malick Maiga. I flere måneder har han samlet bevis mot islamistene slik at de ansvarlige kan bringes for den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag. Han har skrevet 24 navn på en krøllete papirlapp. Der står islamistlederne og andre som han mener har gjort seg skyldige i brudd på menneskerettighetene. Øverst på listen står Mokthar Belmokhtar, den tidligere al-Qaidalederen og grunnleggeren av Blodsbataljonen, gruppen som har tatt på seg ansvaret for gisselaksjonen i Algerie, der over 80 mennesker mistet livet. «Sahels enøyde emir» bodde i flere måneder i Gao, forteller Idrissa, en 14-åring som «Jeg trodde at alt håp var ute. Frankrikes president reagerte i siste sekund» «Etter ni måneders okkupasjon har Gao like mange mulige fiender som byen har innbyggere» NANA TOURÈ, restauranteier BOUSACAR CISSÈ, lege MARS 2013 49 annonser AFRIKANSK STYRKE: 1. mars forberedte franske styrker en tilbaketrekking. Ansvaret skal over på en vestafrikansk/malisk styrke. ofte måtte koke og servere te til kommandantene blant islamistene. – Han virket nervøs og var ofte sint. De få gangene han viste seg ute var ansiktet alltid dekket av en svart turban, sier han. Et enkelt gult hus bak en høy mur pekes ut som ett av hans mange gjemmesteder i byen. Et steinkast unna ligger arrene etter islamistenes plyndringer godt synlig: raserte regjeringsbygg, ødelagte banker, forlatte barer og svarte og hvite skilt med islamistenes budskap. Mali befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon, mener Tilman Brück. Han er forsker ved Stockholms fredsforskningsinstitutt. – Uten en stabil regjering og fungerende institusjoner er det stor sjanse for at islamistene kommer tilbake når franskmennene eventuelt reiser, sier han. 50 LEGE: Boubacar Cissé. MARS 2013 Kjøpte seg venner. I slutten av januar samlet Gaos borgermester Sadou Diallo sitt styrende råd for første gang på ti måneder. Samme dag barket islamister og franske og maliske soldater sammen igjen. Dagen før hadde en selvmordsbomber skadet en soldat ved en grensepost nord for Gao. Hendelsene bekrefter det innbyggerne i byen vet, at islamistene ikke er langt unna. – Etter ni måneders okkupasjon har Gao like mange mulige fiender som byen har innbyggere, sier legen Boubacar Cissé. Han var vitne til hvordan islamistene kjøpte seg allianser i befolkningen. – Når de amputerte en hånd eller en fot på en tyv, kjørte de selv tyven til sykehus og betalte for behandlingen vedkommende fikk. Komplisert krig. – Det minner om hvordan al- Qaida infiltrerte sivilbefolkningen i Afghanistan, sier Shiraz Maher ved King´s College i London. Han har brukt mye tid på å studere organisasjonen Al-Qaida au Maghreb islamique (Aqmi), det algeriske al-Qaida. – De kjøper seg allianser gjennom trusler og bestikkelser, konstaterer han. Flere av gruppene som opererer i Mali, støttes av Aqmi. Det gjelder først og fremst Muajo, bevegelsen for enighet og jihad i vestre Afrika, med røtter i Algerie og Mauritania (ble startet av Belmokhtar), og Ansar Dine, en lokal islamistgruppe som har moderne våpen fra blant annet opprøret i Libya og fra den gang det maliske militæret overga seg. Nå frykter mange at Frankrike er dratt inn en krig som kan pågå i flere år. Selv ikke president Francois Hollande har et klart bilde av målet for krigen. Han har snakket om å presse islamistene tilbake – men ikke sagt noe om hvor. Han har påpekt at den maliske staten skal gjenreises – men ingen vet hva som er igjen av den. «Papa Hollande». Før globaliseringen brydde vi oss ikke om lovløse land langt borte, forklarer forsker Tilman Brück. I dag ligger det i hvert lands interesse at skjøre stater som Mali har en stabil regjering. – I fungerende stater er det vanskeligere for militante grupper å etablere seg. Når befolkingen har arbeid, skoler og sykehus, kommer de til å etterspørre en økende trygghet, en stabil regjering og rettsvesen, sier Brück. I Mali hylles de franske styrkene for sin innsats. Malierne kaller den franske presidenten «Papa Hollande». – Hadde han stilt opp i presidentvalget, hadde han sikkert vunnet, sier restauranteier Nana Touré og KOKK: Nana setter en stekeplate med Touré. dryppende kyllinglår i ovnen. – Nå håper jeg at han holder det han har lovet, og blir til hele landet er befridd, sier hun. – Hvis ikke er jeg redd Mali er tapt. I GAO: KATARINA HÖIJE Frilansjournalist MARS 2013 51 utland › utsyn STEIN TØNNESSON seniorforsker ved PRIO Fem grunner til at Nord-Korea fortsetter å prøvesprenge atomvåpen. Hva vil Nord-Korea? Tirsdag 12. februar gjennomførte NordKorea sin tredje atomprøvesprengning. De første var i 2006 og 2009. Denne gang ble sprengningen varslet på forhånd og gjennomført tross skarpe advarsler, ikke minst fra Kina. Nord-Korea gir nå verden inntrykk av at de er i ferd med å lære seg å montere en miniatyrbombe på en langdistanserakett. Selv ikke USA skal føle seg trygge. I desember i fjor greide Nord-Korea å skyte en rakett opp i rommet. Trolig har vi flere prøvesprengninger og rakettoppskytninger i vente. Hva ønsker Nord-Koreas 29 år gamle leder Kim Jong Un og hans rådgivere å oppnå med dette? Hvorfor er det så viktig å kringkaste trusler til omverdenen? Ingen utenfor vet. Vi kan bare resonnere: 1. Kim Jong Un må leve opp til sin avdøde far og farfars forventninger. Kim Il Sung startet Korea-krigen i 1950. Kim Jong Il satte i gang atomprogrammet og trakk Nord-Korea ut av ikkespredningsavtalen i 2003. 4. Kim Jong Un må sørge for at han blir regnet med i Sør-Korea. Mens Nord-Korea er lutfattig og trenger matvarehjelp utenfra, har SørKorea verdens tiende største økonomi. Jo klarere det er at Sør-Korea ikke våger å angripe nord militært, jo sterkere står Nord-Korea. Da kan Pyongyang fritt provosere uten å risikere en krig de vet de vil tape. Sør-Koreas konservative president Lee Myung Bak kom i en vanskelig situasjon i 2010 da Nord-Korea senket et sør-koreansk marinefartøy og skjøt med artilleri mot en øy under sørkoreansk kontroll, uten at Sør-Korea gjorde gjengjeld. 5. Kanskje ønsker Kim Jong Un å følge råd fra Beijing om å skjære ned på militæret og bygge opp et velorganisert parti og statsapparat etter kinesisk modell. Hvis han skal ta makt og privilegier fra generalene, kan det være smart å bygge landets sikkerhet på atomavskrekking. Da kan han late som om han følger Kim Jong Ils prinsipp om Sŏn’gun (militæret først) mens han i virkeligheten innfører kinesisk kapitalisme. 2. Regimet føler seg truet. Japan, USA og Sør- Korea er åpenbare fiender. Russland og Kina er ikke til å stole på. Atomvåpen gir selvtillit og avskrekker andre fra angrep. 3. Nord-Korea nærer et fåfengt håp om å presse USA til tosidige forhandlinger om en fredsavtale. Hvis USA kunne anerkjenne Nord-Korea – til tross for dets atomvåpen – ville Pyongyang få en sterkere utgangsposisjon for forhandlinger med Sør-Korea om nasjonal gjenforening. Hva vil resten av verden gjøre? Bare Kina kan presse Nord-Korea til å oppgi sine atomvåpen. Hvis Xi Jinping, Kinas nye leder, velger å stenge oljekranene og holde tilbake matvarehjelpen, vil Kina styrke sitt internasjonale renommé, men få en Korea-krise på halsen. Mest sannsynlig er det at Nord-Korea får beholde sine atomvåpen. Verden vil helst glemme dem, men Pyongyang vil sørge for å minne oss om deres eksistens. «Kim Jong Un må leve opp til sin avdøde far og farfars forventninger» vår store verd MOSKVA: Russiske barn kjempar ein pappkrig i Muzeon-parken under markeringa 2. februar av at det er 70 år sidan Sovjetunionen vann slaget om Stalingrad. Slaget varte i over fem månadar og er det største og mest blodige i historia. Talet på drepne, såra og fangar er rekna til å vere opp imot to millionar. Slaget om byen som i dag heiter Volgograd, blei eit av vendepunkta i andre verdskrigen. FOTO: DZHAVAKHADZE ZURAB/ITAR-TASS/CORBIS/SCANPIX Stor Nato-øving Kinesisk datasnoking 70 000 drepne i Syria Dronekrig Nato planlegg ei stor øving for opptil 40 000 soldatar. Føremålet er å føre vidare samarbeidet og røynslene frå Afghanistan, sa generalsekretær Anders Fogh Rasmussen under eit Nato-toppmøte i Brussel. Øvinga kan bli ein realitet allereie i 2015 og vil bli ei årleg hending dersom alt går som planlagt. Under møtet kom det også fram at Nato vurderer å halde talet på afghanske tryggleiksstyrkar på 352 000 heilt fram til 2018, ifølge Reuters. Tryggleiksstyrkane finansieras av Nato. Opphavleg var planen å kutte styrken med ein tredel. I slutten av januar kunne The New York Times melde at dei har oppdaga eit storstilt dataåtak mot nettsidene sine. Hackarar har blant anna skaffa seg tilgang til epostkorrespondanse mellom tilsette i avisa. Tidlegare har det blitt avslørt at også Google, Coca-Cola og andre store bedrifter har blitt utsette for liknande dataåtak. Ein trur at hackarane som står bak, har band til kinesiske styresmakter. No åtvarar Det kvite hus mot aggressiv cyber-spionasje frå blant anna Kina og Russland, melder The New York Times. Nærmare 70 000 menneske skal ifølge FN ha blitt drepne i Syria sidan opprøret mot president Assad starta i mars 2011. Valdsspiralen held fram med same styrke som før etter at ei bilbombe i Damaskus tok livet av 53 og skadde over 230 personar. Den syriske hovudstaden har hittil vore spart for dei store øydeleggingane som borgarkrigen har ført med seg andre stader i landet. Bilbomber mot regjeringsbygningar har likevel ført til store tap av menneskeliv, og harde kampar rasar i forstadene, skriv The Guardian. Ein senator avslørte at 4700 personar har blitt drepne i amerikanske droneåtak. Den oppsiktsvekkjande vedgåinga kom under ein tale i senator Lindsey Grahams heimstat Sør-Carolina, skriv Al-Jazeera. Dette er første gongen ein får eit konkret tal fråoffisielt hald. Det mest kjende offeret er Al-Qaida ideologen Anwar al Awlaki som mista livet i eit åtak i september 2011. 52 MARS 2013 MARS 2013 53 meniges mening mediegruppen Erik Andreassen Landstillitsvalgt ARKIVFOTO: ERLING S. KRISTIANSEN/FORSVARET Fire erfaringer fra Afghanistan Elleve år i Afghanistan har gitt oss utfordringer, men vi har kommet styrket ut av dem. Forsvaret har erfart og lært mye av elleve år i operasjoner i Afghanistan. Denne artikkelen tar for seg fire viktige «lessons learned», men er ingen fullstendig liste. Lærdommene er spesifikke for Afghanistan, men har også allmenngyldig verdi for fremtidige operasjoner. Operasjonsspesifikk trening. De første styrkene som deployerte til Afghanistan, reiste ut på kort varsel uten god tid til operasjonsspesifikk trening. Støtten de fikk fra hjemmeavdeling, var ad hoc-preget og ikke systematisert. Dette har vi lært av. Fra en ordning med ren selvoppsetning for styrkebidraget, uten annen støtte enn hva som fantes i bataljonen som fikk oppdraget, settes det nå inn ressurser fra hele brigaden og Hæren – for å ta Hæren som eksempel. Fortsatt er tilbakemeldingene fra de som reiser ut, at de ønsker mer støtte, og at «selvoppsettingen» gjør at de er mer slitne enn nødvendig når de deployerer. Har vi ikke lært noe, eller bunner noen av kravene i en stadig søken etter enda mer effektiv trening før en risikerer sine kvinner og menn for å løse oppdraget? Jeg mener vi har lært og forbedret oss kraftig. Det viser også tilbakemeldingene på selve oppdragsutførelsen i Afghanistan. noen av områdene som byr på utfordringer, og risikoen er høy. Forsøk på samtrening før deployering er kommet et stykke på vei, men økonomi og nasjonale treningsprogram gjør dette fortsatt vanskelig. I Afghanistan løses utfordringene ved at styrkesjefen vurderer hvor langt ned multinasjonalitet kan skje, men dette er en vanskelig vurdering når ressursene er små og oppdragene mange. En langsiktig tilnærming til hvilke fremtidige samarbeidspartnere Norge velger, kan være en vei å gå. Samarbeidet Norge i dag har etablert med Latvia, er et eksempel på dette. Skribenten Leif Petter Sommerseth Oberst Sjef avdeling for fellesoperasjoner ved Forsvarets høgskole. Tilhører Forsvarets høgskoles mediegruppe. Etterretning. På etterretningssiden har For- svaret blitt klart bedre både til å forstå og forberede seg på situasjonen som møter oss. Vi har gått fra en situasjon med én kulturleksjon og én situasjonsorientering før deployering til jevnlige oppdateringer gjennom hele oppsetningsperioden. De siste kontingenter har nytt godt av ett samlet etterretningsbilde satt sammen av alle de norske ressursene som finnes i Afghanistan, og med støtte fra Norge. Dette har muliggjort virkelig etterretningsdrevne operasjoner og fremholdes ofte som et eksempel til etterfølgelse. materiellet hjemme i Norge før avreise. Utfordringene her ligger både til opptrening, riktig bruk, vedlikehold og tilpasning til avdelingenes behov. Et eksempel på hvordan vi har lært, er hvordan FLO i dag stiller med personell for raskt å avdømme tilpasning av materiellet for brukeren uten at vi bryter norsk lov eller hensynet til materiellsikkerhet. Disse endringene meldes så tilbake til Norge. Materiell. Forsvaret stilte i Afghanistan med kene hver dag i Afghanistan. Tidlige tiders mantra om at multinasjonalitet ikke bør skje under bataljonsnivå er erstattet med daglig samvirke på lagsnivå. Språk, kultur, forskjellig materiell, ulikheter i taktikk og teknikk er materiell tilpasset Forsvaret av Norge. Raskt kom behovet for nytt og annet materiell, og for å tilpasse det vi hadde med oss. Mye materiell er anskaffet, og mye har vært levert direkte i teateret, uten mulighet for opptrening på Tillitsmannsordningen i Forsvaret har lenge kjempet en kamp for meningsfull tjeneste for mannskapet inne til førstegangstjeneste. Forsvarets behov må bestemme hvilken stilling en soldat skal bemanne, men vi kan ikke akseptere at norsk ungdom blir plassert bak en skrivepult uten å ta i et våpen. Støttestillinger er det behov for, men en forutsetning må være at tjenesten er meningsfull. Vi krever derfor at uavhengig av hvor en soldat tjenestegjør så skal den enkelte få en reell militærfaglig utdanning gjennom hele tjenesten. Vi har kommet langt i arbeidet med å fjerne de «grå» stillingene, herunder alt fra kopimaskinassistenter til potetskrellere. Men vi oppdager fra tid til annen stillinger hvor i noen tilfeller de vernepliktige blir direkte ranet for en meningsfull tjeneste. Under et besøk ble det nylig oppdaget fire stillinger på samme tjenestested som alle hadde blant sine hovedarbeidsoppgaver å gjennomføre daglig rens av kaffemaskin og henting av frukt. En av disse stillingene var betegnet som «Vognfører på tungt kjøretøy». Hvordan kan offiserer som skal jobbe etter Forsvarets verdier – respekt, ansvar og mot – godta dette? Den nye felles turnusordningen som innføres i år, vil sikre soldater med turnusstillinger én uke militærfaglig utdanning hver måneden. Men hva med de soldatene som sitter i uengasjerende og «grå» stillinger uten turnus? Befalet deres peker på at det er for lite tid til å gjennomføre grunnleggende soldatutdanning og trening gjennom førstegangstjenesten, soldatene på sin side opplever alt for mye dødtid i tjenesten. Førstegangstjenestens hensikt er å bidra til Forsvarets Styrket ut. Operasjonene i Afghanistan har gitt Multinasjonalitet. Det har møtt de norske styr- Tjeneste med mening yteevne og utdanne personell for videre tjeneste i Heimevernet. Skal denne oppgaven bli ivaretatt, må førstegangstjenesten skape soldater, ikke benytte seg av vernepliktig ungdom som billig arbeidskraft. Det er soldatutdanningen som opptar de vernepliktige i dag, hvilket betyr at vi undergraver både verneplikten og vår forankring i folket når soldater som dimitteres forlater Forsvaret uten tilstrekkelig kompetanse som soldat. Skal man rettferdiggjøre det å ta ett år av livene til unge mennesker i 2013, så må disse få en tjeneste som er meningsfull. oss utfordringer, men Forsvaret har over de elleve årene vi har deltatt, kommet styrket ut gjennom å vise at vi evner å løse de pålagte oppdragene. Vi har taklet realismen i operasjonene med å fokusere på profesjonen og bygge et mer operativt forsvar. «Jeg mener vi har lært, og forbedret oss kraftig. Det viser også tilbakemeldingene på selve oppdragsutførelsen i Afghanistan» min Bør norske styrker sendes til Mali? Hva mener nettleserne? Ja: 40,3% Nei: 47,4% Vet ikke: 12,3% Si din mening du også på www.fofo.no 54 MARS 2013 Sverre Johansen (61), maler, Bardufoss: – Jeg foretrekker nok at Norge ikke engasjerer seg. Ganske enkelt fordi jeg frykter at resultatet skal bli som i Afghanistan. Kjell Alexander Larsen (25), kadett, Trondheim: – Ja, hvis vi har noe å bidra med, synes jeg det er riktig. «Støttestillinger er det behov for, men en forutsetning må være at tjenesten er meningsfull» Ingrid Maren Hoset (20), korpora,l Bodø: – Jeg heller mot å svare ja. Det kan godt være at Norge kan bidra positivt selv om vi ikke tar del i en borgerkrig. Joachim Nielsen (23), kadett, Bergen: – Norge bør være med fordi vi har et politisk ansvar og verdifull erfaring. Lill Johnsen (54), kantineleder, Harstad: – Om jeg skulle avgjøre, tror jeg at det ble nei-knappen. Men innsatsen til Frankrike ser jo ut til å ha hjulpet. MARS 2013 55 meninger meninger Gir maktbruk strategisk effekt? Tidslinje Norge bruker militærmakt som aldri før, men det finnes svært få analyser av om den virker. Tre spesielle ting. Beslutningen om å gripe inn i Libya gikk meget raskt. Det gjelder både lederskapet fra fransk hold, som raskt fikk med seg britiske David Cameron, og det gjelder de to resolusjonene i Sikkerhetsrådet, særlig den siste, 1973. Og etter at denne var vedtatt sent torsdag kveld europeisk tid den 17. mars 2011, var selve luftangrepet i gang to dager etterpå, den 19. mars 2011. Vi kan altså først slå fast at bruken av militærmakt mot Libya ble en realitet i rekordfart. Det er ingen tvil om at det var klar politisk vilje til å intervenere da man gikk til Sikkerhetsrådet for å få til en kapittel VII-resolusjon. Tidsintervallet mellom den første og den andre resolusjonen var knapt tre uker. Den franske anerkjennelsen av NTC kom allerede 14 dager etter den første resolusjonen. Det andre som var uvanlig raskt, var deployeringen etter resolusjonen. Faktisk begynte bombingen av libysk luftvern allerede ettermiddagen etter at resolusjon 1973 var vedtatt. Dette betyr at den militære planlegging for oppdraget var påbegynt før resolusjonen ble vedtatt. Selve kampene varte i 7,5 måneder, det også en kort krig. Det tredje som er spesielt ved Libya er det fransk-britiske lederskap. Dette var en operasjon i moduset «koalisjon av villige», som etterpå ble overtatt av Nato. Det var uten tvil president Nikolas Sarkozy som var drivkraften bak ideen om operasjonen, og han fikk med seg statsminister Cameron på tross av at dennes så vel militære som sivile rådgivere gikk mot forslaget. Det hele kom fra fransk strategisk tenkning og ble «dualisert» som et fransk-britisk opplegg. Disse to land har et tett forsvarspolitisk samarbeid som går tilbake til 1998 og St. Malo-erklæringen og opprettelsen av stridsgrupper og annen sikkerhetspolitikk i EU. Norges rolle. Også den norske beslutningspro- sessen var rask og resolutt. Norge var aktiv i diplomatiet sammen med USA rundt FN-resolusjonen, ifølge daværende statssekretær i Utenriksdepartementet (nå utenriksminister), Espen BarthEide. Saken selv – å beskytte sivile og den sentrale rolle for sikkerhetsrådet – var av stor betydning for Norge. Men hvorfor kampfly? Hvorfor ikke en bokstavelig talt mindre fremskutt rolle? Norge hadde topptrente flymannskaper, kunne stille raskt, og hadde luftmakt som kunne spille en FORFATTER: viktig kamprolle. Den første listen med mulige bidrag som Janne kom fra Forsvaret, foreslo ikke FHaaland Matlary. 16 fly som primærbidrag, men inneholdt flere forslag, som overvåkningsfly, transport fly(Hercules), etc. Valget av F-16 kom fra politisk hold, basert på kunnskap om at Norge hadde så god kampkraft at man kunne spille en sentral rolle og at man kunne stille raskt. En politisk aktør påpeker at det var den politiske prosessen som ledet til at vi gikk for seks F-16 fly uten noen form for nasjonale begrensninger og med en erkjennelse av at dette ville plassere oss i første rekke, ettersom mange andre jo nettopp hadde nasjonale føringer oppå FN-mandatet og koalisjonens «Rules of Engagement». Det var også på grunn av politisk påtrykk at deployeringen skjedde så fort. Den samme kilden fortsetter: «Vi satt med en militær kapital som imponerte amerikanerne, Nato og mange andre. Vår «sorti to kill»-ratio var blant de aller beste. Den kanadiske generalen som hadde ansvaret for «Unified Protector», fortalte meg at han ofte valgte å gi de mest krevende oppdragene til nordmennene fordi han da ville få et meget trygt fokus på presisjon, og mot «high-value targets», måtte han ha det beste». Det finnes også mange internasjonale kilder som entydig poengterer at norsk innsats var av ypperste klasse. Godt omdømme. Beslutningen om det norske bidraget ble tatt meget raskt etter at resolusjonen var et faktum: Om morgenen lørdag 19.3.2011 skulle statsministeren fly til Paris for å delta på Elysée-lunchen hos president Sarkozy. Flybidraget var avklart med opposisjonen per telefon allerede, og alle bifalt det. Men SV gjensto. Kristin Halvorsen var på hytta og forteller i sin biografi Gjennomslag (2012) at hun aldri før hadde opplevd statsministeren så travel med en beslutning: «Kristin advarer mot tempoet, og forundres stadig over statsministeren. Normalt er han en mann som ikke tar lett på noen beslutninger. Da er det snakk om regjeringsnotater fram og tilbake, drøftinger opp og ned. Her skal de sende seks F-16 fly i krig, og så forventer han at det skal gjøres over MILITÆR SUKSESS: Den norske innsatsen under Libya-krigen viste et slagkraftig luftforvar, her fra den militære flybasen på Kreta. mobiltelefon lørdag morgen?» Den norske krigsinnsatsen gir godt omdømme i London, Paris og Washington. Norge er i fremste linje og «punches above its weight». De to små i nord, Danmark og Norge, er i sentrum av operasjonen sammen med de tre store USA, Frankrike og Storbritannia. Dette er godt selskap å være i når man har noe å tilby. Den militære innsatsen gir politisk uttelling og viser at Norge setter makt bak humanitære verdier og styrker rollen sikkerhetsrådet spiller. Det er politisk sett en «win-win» situasjon etter at Norge. «Mange større land i Europa var ikke trent og klare med luftmakt slik Norge var» 56 MARS 2013 Norge var klare. Den norske beslutningsprosessen var avhengig av den internasjonale og en del av denne. Tiden var uhyre knapp fordi operasjonen måtte iverksettes før Ghadaffis styrker nådde Benghazi, ellers ville det bli umulig å bruke luftmakt effektivt uten store sivile tap. Norge var også aktiv i diplomatiet rundt resolusjonen på forhånd og valgte dristig å bli en sentral aktør både politisk og militært. Det siste gjorde Norges stilling i FN og blant allierte sterkere, og siden militærmakt enten er effektiv eller ikke, og fordi dette synes, var dette viktig. Få land kunne stille som Norge gjorde på luftsiden, og bidraget var derfor enda mer verdifullt – det var et «scarce good». Mange større land i Europa var ikke trent og klare med luftmakt slik Norge var. Norge kunne meget enkelt unngått en risikofylt kamprolle, og ingen ville stusset ved det, men valgte heller en fremskutt posisjon med mye mer fare, både politisk og militært, men da mer mye mer effekt av begge. Man klarte å gjennomføre beslutningsprosessen på meget kort tid og var som ett av veldig få land klar til innsats lørdagen i Paris. Deployeringen tok under 100 timer, og beslutningen tok enda mindre tid. Konklusjonen er at norske beslutningstakere agerte strategisk ut fra hva situasjonen i felt krevde, som er det viktigste kriterium. JANNE HAALAND MATLARY Professor ved Universitetet i Oslo og Forsvarets høgskole ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Boken Strategisk Suksess? Norsk maktbruk i Afghanistan og Libya (Tormod Heier, Ola Bøe Hansen og Janne Haaland Matlary, alle Forsvarets høgskole, er redaktører) stiller dette spørsmålet gjennom analyse av det politiske og operasjonelle nivå. Denne kronikken er basert på analysen av Libya. 17.02.2011: Opprøret mot Ghaddafi starter og sprer seg raskt til Misrata og Zawiyah. Alle byene vinnes av opprørstropper innen den 24. februar. 26.02.2011: FNs sikkerhetsråd vedtar resolusjon 1970 som innfører en våpenembargo og fryser Ghadaffi-familiens midler i utlandet. 03.03.2011: Den internasjonale straffedomstolen (ICC) stadfester at den undersøker om Ghadaffi skal siktes for forbrytelser mot menneskeheten (den 27. juni utstedes en arrestordre på Ghadaffi, hans sønn Saif og hans sikkerhetssjef Abdullah al-Zanussi). 06.03.2011: Regjeringsstyrkene begynner en motoffensiv og opprørerne mister Ras Lanuf og Brega. 08.03.2011: AWACS-fly fra Nato deployeres. 10.03.2011: Frankrike godkjenner opprørerne, nå kalt «the national transition council» (NTC) som lovlig regjering. Samtidig sier den Afrikanske union (AU) at den ikke ønsker militær intervensjon, men forhandlet løsning. 12.03.2011: Den Arabiske liga (AL) stemmer for en FN-mandatert flyforbudssone. 17.03.2011: Klokken 17.00 amerikansk tid (ca. kl 23 norsk tid), kommer den mye omtalte resolusjon 1973 som gir rett til å bruke «all necessary means» for å stoppe angrep på sivile, men denne resolusjonen har en rekke viktige avståelser: Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India. Sør-Afrika ble overtalt til å stemme for. 19.03.2011: Lørdag ettermiddag starter angrepene mot libysk luftvern med franske, amerikanske og britiske fly. 20.03.2011: Norske fly er på plass på Kreta, kampklare. Operasjon «Odyssey Dawn» under amerikanske kommando (US Africom) er i gang. 25.03.2011: Nato overtar operasjonskommandoen, som i realiteten starter den 31. mars under navnet «Unified Protector». 27.06.2011: Britene anerkjenner NTC som den lovlige regjering og Ghadaffis diplomater utvises fra Storbritannia. 20.08.2011: Opprørerne bryter gjennom forsvaret av Tripoli og byen faller den 23. august. 01.09.2011: Russland anerkjenner NTC som lovlig regjering. 16.09.2011: FNs sikkerhetsråd vedtar en humanitær operasjon i Libya, «UN Support Mission», mens mandatet for «Unified Protector» forlenges med 90 dager mens kamper pågår i Ghaddafis hjemby Sirte. 20.10.2011: Ghadaffi oppdages under flukt fra Sirte og blir drept. 31.10.2011: Operasjonen er over. MARS 2013 57 meninger meninger Kompetanse for en ny tid Forsvaret trenger likestilt verneplikt Målet er en organisasjon som har et større mangfold og som er mer fleksibel. Det er på tide å rive ned de siste sosialt skapte, institusjonaliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge. Vi kan med rette være stolte av det Forsvaret vi har i dag. Forsvaret leverer. En av grunnene til at vi klarer å levere operativ kvalitet er at forsvarssektoren er i takt med tiden. De siste 20 årene har sektoren vært gjennom en svært omfattende omstillingsprosess. Forsvaret har samlet base- og støttevirksomhet slik at den kan operere mer kosteffektivt, hjemme og ute. Ny struktur er på plass og nytt materiell er under innfasing. Dette fører oss inn i omstillingens tredje fase: en stor satsning på personell og kompetanse. Vi har satt i gang en kompetansereform som skal sikre at forsvarssektoren – departementet og dets fire etater – forblir en attraktiv arbeidsplass hvor de ansatte har forutsigbare karriereløp og muligheter for faglig utvikling. For at vi skal klare å rekruttere, utvikle og beholde «de beste hodene» i årene fremover, må vi gjøre de viktige og riktige grepene i dag. Det krever at vi er pro- aktive med en fremtidsrettet kompetansepolitikk som setter strategisk kompetansestyring, godt lederskap og aktiv medarbeiderutvikling i sentrum. personell- og befalsordninger og utdanningssystemet slik at vi får realisert målet med reformen. Vi vil om kort tid fremlegge stortingsmeldingen «kompetanse for en ny tid». Denne meldingen vil presentere hovedretningen for kompetansepolitikken og markerer således startskuddet for kompetansereformen. Vi er også i ferd med å ferdigstille sektorens HR-strategi, som skal sikre at vi når de mål vi har satt oss. Stortingsmeldingen gjelder Målet med kompetansereformen er å utvikle for- svarssektoren til en moderne og ledende kompetanseorganisasjon. Det betyr at vi må utvikle en organisasjon som har et større mangfold og som er mer fleksibel i form av virkemidler og målrettede og differensierte incentivordninger. Det betyr også at vi må ha et tettere samarbeid med resten av samfunnet enn det vi har i dag. Forsvarssektoren har tradisjonelt avgitt kompetanse til andre sektorer i større omfang enn det vi har hentet inn. Den nye kompetansepolitikken legger til rette for at sektoren bedre utnytter den kompetanse som andre i samfunnet har utviklet, altså økt grad av toveis kompetanseflyt. I løpet av de neste månedene vil vi, sammen med etatene og arbeidstakerorganisasjonene, utrede dagens hele sektoren samtidig som KOMPETANSE: den anerkjenner at den Anne-Grete militære profesjon er unik og Strøm-Erichsen. må ivaretas særskilt i en fremtidig ordning. Kjernen i profesjonen er operativ evne, og for vårt nettverksbaserte innsatsforsvar fordrer det militærfaglig spisskompetanse innenfor fire særskilte felt: strategisk fellesoperative ledelse, luftmilitær kontroll og varsling, og kampflyoperasjoner, maritime operasjoner langs kyst og til havs, og landmilitær styrke med fullt samvirke mellom all troppearter. Innenfor disse feltene skal vårt militære apparat kunne samvirke med allierte i internasjonale operasjoner. En slik operativ evne krever personell som har kompetanse til å utøve komplekse militære operasjoner. Suksessen til kompetansereformen er avhengig av at vi alle tar et ansvar for dette. Ny kunnskap og gode verdier er vel og bra, men det er omsettingen av disse til handling som gjør forskjellen på middelmådighet og dyktighet. Jeg oppfordrer alle til å lese meldingen og bidra på sin måte til at vi videreutvikler oss, som individer og som organisasjon. Som 22. juli -kommisjonen skriver i en av sine hovedkonklusjoner: «Tragedien 22/7 avdekker behov for mange slags endringer: i planverk og regler, i disponering av kompetanse og ressurser, i organisasjonskultur, prioriteringer og fokus»... «Andre og mer grunnleggende endringer – i holdninger, lederskap og kultur – må utvikles over tid. Nettopp derfor kan det være disse som fortjener oppmerksomhet først». Den kommende tids satsning på kompetanse – på vår viktigste ressurs, menneskene som arbeider i Forsvaret – har både en kort og lang tidshorisont. Et forsvar for vår tid må ha kompetanse for en ny tid. Det vil gjøre oss enda bedre i stand til å løse vår viktigste oppgave: verne om alt vi har og alt vi er. OPERATIVT: Kjernen i profesjonen er operativ evne, skriver forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen. Her er et Orion-fly på oppdrag. ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN Forsvarsminister «Ny kunnskap og gode verdier er vel og bra, men det er omsettingen av disse til handling som gjør forskjellen på middelmådighet og dyktighet» 58 MARS 2013 Å melde seg inn i en debatt om likestilt verneplikt er som enhver debatt om makt og likestilling i samfunnet – tidvis ganske overraskende. Argumenter jeg trodde hørte fortiden til, gjør seg fortsatt gjeldende. Gjengangere også i denne runden har vært at «kvinner føder barn og derfor ikke bør inn i Forsvaret», og «vi vil ikke at alle jenter skal tvinges inn i Forsvaret». Det er verdt å merke seg at Forsvarets egne og nære har ført en mye mer kunnskapsbasert og opplyst debatt der det skinner igjennom et tydelig ønske om å fremme et moderne forsvar for morgenVERNEPLIKT: dagens Norge. Heldigvis har Ingrid Aune. både Forsvaret og samfunnet for øvrig endret seg en del siden første gang debatten var oppe. Ikke bare bygges det barnehager som aldri før og foreldrepermisjonen kan deles mellom kvinner og menn, men vi har også gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsbasert forsvar der de mest motiverte og kvalifiserte kommer inn. Likestilt verneplikt vil ikke medføre at alle jenter skal inn i Forsvaret, akkurat slik verneplikten vi i dag har for gutter ikke betyr at alle gutter nødvendigvis må tjenestegjøre i uniform. Det er fordi verneplikt og det å avtjene første- gangstjeneste strengt tatt er to ulike ting. Grunnloven paragraf 109 slår ettertrykkelig fast at «enhver statens borger» er like forpliktet til å verne om sitt fedreland, «uten hensyn til fødsel eller formue». Likevel er det slik at kvinner ikke er likestilt når det kommer til vernepliktsloven. Verneplikten gjelder derfor bare for menn i aldersgruppen 19–44 år. Av 30 000 vernepliktige gutter i hvert årskull kalles vel 8000–9000 inn til å avtjene førstegangstjeneste. Jenter har i dag ikke verneplikt, men kan melde seg og gjennomføre den samme førstegangstjenesten. Dagens internettbaserte sesjonsordning legger imidlertid ikke til rette for at jenter skal komme i kontakt med Forsvaret. Internettbasert sesjon er et spørreskjema som ikke krever at den som svarer setter seg inn i hva Forsvaret er. Mange jenter bestemmer seg tidligere for hvilke studier de ønsker å gjennomføre enn guttene, og kjenner ikke til de mulighetene Forsvaret byr ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN Mange har fått med seg omdømmekampanjen «for alt vi har og alt vi er». En av grunnene til at den har gjort så stort inntrykk på det norske folk, er at den berører det helt grunnleggende: Forsvaret deltar ikke bare i internasjonale operasjoner, som Afghanistan og Adenbukta og Libya, men verner om våre viktigste verdier. KVINNELIG VERNEPLIKT: Likestilt verneplikt innebærer ikke at alle jenter skal inn til førstegangstjeneste, skriver Ingrid Aune. på. Dermed når ikke forsvaret opp som et reelt alternativ. Likestilt verneplikt innebærer ikke at alle jenter gjennomføre førstegangstjenesten, men det vil bety at man kan rekruttere bredere fra begge kjønn og at kvinneandelen i førstegangstjenesten og på sikt Forsvaret økes. Forsvarets behov bør fortsatt være førende for hvor stort det totale antall borgere i førstegangstjeneste vi bør ha. I 2011 var bare ni prosent av dem som gjennom- førte førstegangstjenesten kvinner. Det er graverende tall da gruppen av statsborgere som har gjennomført førstegangstjenesten er hovedrekrutteringsbasen til Forsvaret. I praksis betyr det at man bare rekrutterer blant halvparten av samfunnets talenter. Det har vi ikke råd til hvis vi skal fylle Forsvaret med de beste og mest motiverte, eller hvis vi skal klare å finne den beste soldaten til å fylle de spesialiserte oppgavene som følger med det moderne innsatsbaserte Forsvaret. Forsvaret i dag handler ikke først og fremst om å «løpe raskt og bære tungt», men i mye større grad om å håndtere avansert materiell og utstyr, og analysere komplekse oppgaver. Jenter og gutter har like gode forutsetninger for dette. Økt kvinneandel vil være viktig for å styrke mangfoldet i Forsvaret. Mangfold er viktig ikke bare for en bred folkelig forankring og støtte til soldatene, men også for at Forsvaret skal bli oppfattet som en mer moderne og åpen organisasjon som tiltrekker seg ulike kunnskaper, holdninger og verdier. Bredden i perspektiver vil være nyttig å ha med seg når forsvarspolitikken skal utvikles videre. Det er ingen moderne organisasjoner som bygges i dag uten at begge kjønn er med. Det er på tide å rive ned de siste sosialt skapte, institusjonaliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge. Det er gledelig å se at representanter fra Forsvaret går foran i dette arbeidet. Forsvaret rammes i dag av en urimelig forskjellsbehandling av kvinner og menn. Likestilt verneplikt vil gi det Forsvaret vi trenger og det samfunnet vi vil ha. INGRID AUNE Tidligere politisk rådgiver (Ap) for Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Gjør ferdig mastergrad ved Universitetet i WisconsinMadison, USA. «Det er på tide å rive ned de siste sosialt skapte, institusjonaliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge» MARS 2013 59 folk forsvaret&eg ›› Harald Eia jubilantar 30 år Camilla Christensen, Oslo Janne Ekeli, Jørstadmoen Øyvind Melhus, Oslo Kine Gjelten, Oslo Ørjan Sellevoll, Haakonsvern Silje Marita Solheim, Bergen Trine Wik, Skjold Mats Tormod Østli, Rena James Waaler, Sessvollmoen Gaute Espeland, Kolsås 40 år Petter Bjørgo, Ørland Hanne Mette Andersson, Jørstadmoen Håkon Stengrimsen, Reitan Roar Sørensen, Bodø Stig Taraldsen, Rena Ingar Tukun, Trandum Dag Rune Vatle, Haakonsvern Geir Frode Brenne, Kjeller Eivind Engelsen, Bergen Ingar Guttersrud, Sessvollmoen 50 år Knut Eie, Kolsås Wiggo Lindeman Hansen, Bodø Vebjørn Lia, Gardermoen Magnus Mæland, Bergen Lene Perregaard, Bardu Bente Skeide, Bergen Arve Svarstad, Sola John Terence Cole, Oslo Edgar Asbjørn Johnsen, Reitan Kåre Dahl Martinsen, Oslo 60 år Gerd Ivetorp, Harstad Tron Eidsvåg, Rena Arnold Eriksfallet, Gardermoen Inge Magne Fister, Sola Svein Hansen, Haakonsvern Oddvin Horneland, Oslo Elisabeth Bruksaas Martinsen, Oslo Ketil Prestbakk, Setermoen Svein Solli, Rena Martin Koller, Jørstadmoen nytt om navn Oberstløytnant Ralph Bjone (48) begynte 1. februar som stabsoffiser i Luftforsvarsstaben på Rygge. 60 MARS 2013 – Er det krig, kall det krig – Eg voks opp i Bærum, ikkje langt frå Kolsås leir, på den tida Nordkommandoen i Nato heldt til der. Redsla for atomvåpen var utbreidd, og eg var overtydd om at viss Kolsås vart bomba, ville nabolaget mitt ryke med også, fortel Harald Eia. Han er mellom anna omtala som den morosamaste mannen i Noreg og kjend frå NRK-program som Uti vår hage, Hjernevask og Brille. – Fleire av onklane mine var høgt oppe i Forsvaret, ein av dei var admiral Harald Voltersvik. Eg var ganske imponert over at han og kusinene mine vart køyrde rundt av sjåførar, seier han. Ei mogleg tiltrekking av Forsvaret stoppa likevel der. – Å avtene fyrstegongstenesta var ein fjern tanke. Etter vidaregåande skule hadde eg planane klare: vie meg til bøkene og treffe smarte damer på Blindern. Eg orka ikkje tanken på å «miste» eitt år som vernepliktig, der eg såg for meg ein monoton kvardag på ein aude stad i distriktet. Sivilteneste i ein barnehage på Blindern verka derfor ideelt, fortel han. – Eg tenkte den gongen at befalsskulen var det berre sossane og karrierejegerane rundt meg som tok, dei som ville ha ei framtid i næringslivet. Det ville i alle fall ikkje eg. I dag tenkjer eg at Forsvaret kanskje ikkje hadde vore så dumt for meg likevel, som ung og umoden mann. Det kunne ha vore ei fin oppsedingsreise. Eg trur dei fleste unge menn har godt av å få oppleve den strukturerte, militære kvardagen. – Trur du Forsvaret er «eit tema for spesielt interesserte», og er dei gode nok på å kommunisere ut kva dei driv med? – Det er godt at den kalde krigen er forbi, og at Forsvaret er blitt meir ope. Elles er jo dei ideologiske skiljelinene i samfunnet i oppløysing og frontane mellom ulike miljø mindre harde enn då 68-generasjonen gjorde seg gjeldande. Såleis trur eg det er mindre motstand mot Forsvaret i dag. Harald Eia var i ei rekkje år gjenganger i humorprogramma til NRK før han i 2010 skipa TVproduksjonsselskapet Funkenhauser Håkon Asak (39) er yrkestilsatt som major og overlege i Forsvarets sanitet, tilknyttet Ullevål sykehus. Oberstløytnant Per Ingar Enger (49) gikk ved årsskiftet inn i stilling som senior stabsoffiser i departementet, og skal jobbe med styring og budsjett. Harald Eia (47) ■ Medeigar i TV-produksjonsselskapet Funkenhauser. Kjend frå program på NRK og tilsett i kanalen i nærare 20 år. Universitetsutdanning innan data, filosofi og sosiologi. Productions saman med Bård Tufte Johansen. I 2010 fekk Eia prisen Fritt Ords honnør for programmet Hjernevask: ein omdiskutert, populærvitskapleg programserie om arv og miljø som vart vist på NRK. Ein stor del av serien var basert på diverse intervju med norske og utanlandske forskarar som hadde forskjellig ståstad i høve til biologisk og sosial påverknad. – Kva trur du må til for at Forsvaret skal tiltrekkje seg og halde på fleire kvinner? – På mange måtar er kvinner og menn veldig like. Men i valet av yrke og utdanning styrer interessene, og der viser det seg at kvinner oftast ønskjer andre typar oppgåver enn menn. For å seie det enkelt: Menn er interessert i materiell, mens kvinner verkar å vere meir opptekne av arbeid som har menneske i fokus. Dette bør nok Forsvaret vere medvete om, utan at ein skal endre på alle oppgåvene som må løysast, sjølvsagt. – Kva synest du om å innføre verneplikt for jenter? – I eit demokratisk samfunn er det naturleg at pliktene er like for begge kjønn. Men situasjonen i dag er jo slik at Forsvaret også treng langt færre av gutane. Dermed har ei eventuell verneplikt for jenter gjerne ikkje så stor verdi. – Kva meiner du generelt om at Noreg er med i internasjonale operasjonar? – Det har eg ikkje noka bestemt meining om. Men eg trur det er viktig at viss norske styrkar deltar internasjonalt, så bør myndigheitene vere ærlege: Er det krig, så kall det krig. Mi oppfatning er at befolkninga toler å høyre det så lenge dei får vite sanninga. Og Forsvaret bør gjennomføre undersøkingar blant nordmenn flest med jamne mellomrom og ikkje ta for gitt at media alltid representerer folkerøysta. – Kva ville du gjere viss du var forsvarssjef eller forsvarsminister for ein dag? – Då ville eg sørgje for ei enda sterkare prioritering av spesialstyrkar, personell med mange spesielle evner. Det synest eg er spennande, seier Harald Eia. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Kommandørkaptein Mona Elise Aar (48) har begynt i Forsvarsdepartementet for å jobbe med kapasitetsutvikling og strategier. Lars Morten Bjørkholt (39) begynte nylig som krigsadvokat for SørNorge. Svein-Roar Aas (39) er tilsatt som ny førstekrigsadvokat for Nord-Norge med kontor i Bodø. Generalmajor Per Sverre Opedal (56) forlater Hærstaben for å bli sjef for Organisasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. HUMOR: Harald Eia er omtalt som Noregs morosamaste. Seniorkonsulent Kjell Bårdsgjære (61) fra Cyberforsvaret er valgt som vara for hovedverneombudet i Forsvaret til høsten 2014. Brigader Yngve Odlo (50) skal jobbe som koordinator for bedre nettverksbasert forsvar. Bent Åge Moe Rolandsen (42) er yrkestilsatt som major/overlege tilknyttet St. Olavs hospital. Aage Lyder Longva (49) blir oberst og overtar 2. april som ny sjef ved Ørland hovedflystasjon (138 luftving). Avtroppende Ørland-sjef – brigader Tom Guttormsen (52) – får ansvaret for å bygge opp det nye luftoperasjonssenteret NAOC på Reitan. Oberstløytnant Ketil Hjelset (53) blir fra 4. mars oberst og divisjonssjef på det statiske luftforsvarssenteret i nye CAOC som etableres i Ueden, Tyskland. Prosjekt Forsvarets veterantjeneste blir fra 1. august en permanent avdeling i Forsvarsstaben. Den nye avdelingen vil ha 25 stillinger. I tillegg vil det være ti distribuerte stillinger ved andre avdelinger. MARS 2013 61 miniportrett folk FOTO: ARNE FLAATEN brudeparet haldt – kven der? FOTO: PRIVAT OM PERSONEN RØPAR VI: MOROMANN ROLLEFIGURAR JULESPEL Løysninga sendas på e-post til [email protected] eller på postkort til F • Forsvarets forum Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo. Svarfrist: 20. mars ... og her ein vinnar som får ti Flax-lodd: Fam Pettersen, Gressvik Skodespelar Paul-Ottar Haga synest ikkje det var spesielt artig å avtene verneplikta. – For å vere heilt ærleg var det eit ganske bortkasta år for min del. Eg søkte opptak til Teaterhøgskulen samtidig og tenkte mest på det, fortel Haga, som tenestegjorde som velferdsassistent på den dåverande militærleiren Steinkjersannan. Haga har vore fast tilsett ved Det Norske Teatret sidan 1990, men har også gjort store roller andre stader. Gjennombrotet sitt fekk han som Peer Gynt i NRKs filmatisering frå 1993. Frå nyare tid har han mellom anna spelt jordmor Svein i «Lillyhammer» og riddaren «Morild» i NRKs julekalender «Julekongen». – Innspelinga av «Julekongen» var veldig morosam. Det var gøy å spele riddar, gå i rustning og vere litt cowboy, synest Haga. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Forsvarsbyggjar fekk energipris Senioringeniør Gunnar B. Solbjørg fekk nyleg Enovaprisen for arbeidet sitt med energileiing. 61-åringen har sia han vart tilsett i Forsvarsbygg i 1990 jobba med energiøkonomisering. Det vert lagt vekt på at Forsvaret årleg sparer over 100 millionar kroner i energikostnader. – Vanleg straum er for høgverdig energi til å brukast til oppvarming. Min favoritt er varmepumpa, seier Solbjørg, og ramsar opp dei nye pumpene på Haa62 MARS 2013 Petter Iversen er ein av seks overlegar som nyleg fekk yrkestilsetjing i Forsvaret. Løysing: Paul-Ottar Haga FOTO: ARNE FLAATEN Sanitetsoffiseren Tone Eimhjellen Bildøy (37) frå Fjell og ingeniøroffiseren Simon Grøtta Østvold (36) frå Årnes møttest i Camp Modrica i Bosnia-Hercegovina i 1998. Gode kollegaer annonserte som dimmetriks bryllaupet allereie året etter. Sist sommar vart giftarmålet gjennomført som ei hel helg rundt i naturen på Matrefjella – med Dyrkolbotn som base. Vigselen fann stad i Foldnes kyrkje 29. juni. Feltprest Bjarte Nese var seremonimeister. Dottera Heidi song for foreldra sine mens sonen Hårek var stolt ringberar i gallauniform storleik tre år. Tone jobbar no som sjukepleiar på Haukeland, mens Simon er sesjonsoffiser i Bergen. Major i kvit frakk FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Ein kjend person – anten frå kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjuld bak ein militær effekt. Kven? konsvern, Andøya og Bjerkvik, og nybygde passivhus på Bardufoss, Setermoen og Haakonsvern. – Gunnar Solbjørg har over mange år vore ei drivkraft for å redusere energibruken i Forsvarsbygg sine bygg og for å konvertere til fornybare energikjelder, seier administrerande direktør i det statlege Enova, Nils Kristian Nakstad. (tl) GRØNT GULL: Prisvinnar Gunnar Solbjørg peikar også på dei andre energi-ildsjelane i Forsvarsbygg og Forsvaret. Til venstre, konfransier Haddy N’jie. FOTO: ENOVA OVERLEGE: Major Petter Iversen er spesialist på ortopedi. – Jobben blir kanskje ikkje så ulik den eg hadde på åremål, men no får eg majors grad og uniform. Eg vil til dagleg vere på Ullevål sjukehus, ortopedisk avdeling, men Forsvaret blir hovudarbeidsgjevar, seier Iversen. Han trong ikkje det korte befalskurset legar flest må ta. Av den enkle grunnen at han gjorde ordinær førstegongsteneste som USK, altså sersjantkurs på befalsskolen i Harstad, geværlina. Det var på tampen av den kalde krigen. Så mykje på tampen at det ikkje blei noka repetisjonsøving, derimot troppssjefskurs på Heistadmoen og mobiliseringsdisponering i kanontropp. Meir militær. Men i 1993 byrja han på legestudiet i Oslo. Så no kan 43-åringen både lage skotskadar og reparere dei. Han har tenestegjort som kirurg i Afghanistan og i Tsjad, så han har røynsle både med ekte krigsskadar og griser med skotsår. Og han kan godt tenkje seg vidare offisersutdanning for å få auka militær forståing. – Afghanistan har nok vore med på å gjere oss meir medvitne på krigskirurgien, sjølv om Noreg har hatt relativt få skadar i forhold til andre nasjonar. Framleis er det slik at britiske og amerikanske legar har mest kompetanse, tusenvis av artiklar har dei publisert, og det har også vi i Noreg lært av, seier Iversen, som seinast i midten av februar var på eit stort krigsskadesymposium i Washington. signerte overlegekontrakten. Vi var ei handfull legar som fekk nokre vekers varsel, men ingen hadde vel trena, humrar Iversen. Hundekøyrar. Som overlege ser han det som viktig å kvalitetssikre tenesta han skal levere. Med no 24 spesialistar i alle helseregionar blir dei militære legane ei meir hørt gruppe, og dei skal bringast meir inn i planlegginga av saniteten. Ein tommelfingerregel seier jo at dersom du skal overleve ein alvorleg krigsskade, må du under kniven innan to timar. Ein krigsskade er kjenneteikna av skot eller eksplosjon med mykje energi og skade på vevet, og optimal behandling krev teamarbeid. – Målet er å overleve med best mogeleg funksjon. Då er det viktig med tett oppfølging og erfaring. «Damage control» omfattar òg trening på griser. Iversen er frå Hakadal like nord for Oslo – der bur han med kone og to halvvaksne born. Han likar å sykle, gå på ski eller berre gå ein tur i fjellet. Hundekjøring dreiv han aktivt med i mange år, og framleis kan han ta ein tur med dei tolv hundane faren hans har. Men konkurransar er det slutt på. – Eg held meg i form, er gjerne på tur i Jotunheimen på vårparten og tar ein årleg tur i Alpane med ein kompisgjeng; me køyrer randoné (å gå opp fjelltoppar med skifellar og køyre ned, red. anm.). Faktisk klarte eg befalstesten då eg sprang 3000 meter på Bislett her om dagen, før eg Internasjonal teneste. Han er tillitsvald for dei nytilsette overlegane, som altså i praksis er ei militær sponsing av sivile sjukehus. Men samstundes skal dei få erfaring med krigskirurgi og kunne reise ut på kort varsel: – Det er jo relativt få skotskadar i Noreg, i Oslo omkring eitt tilfelle i månaden. Difor er internasjonal teneste så viktig. I Meymaneh var det ti gonger så mange skadar å ta seg av. Heime må vi først og fremst jobbe med skadekirurgi som til dømes trafikkulykker. Og vi må halde foredrag og lese om erfaringa til andre , seier Iversen. – Om nokon spør kva du er, svarar du då offiser eller lækjar? – Eg seier eg er kirurg i Forsvaret. Tidlegare var eg sivilt tilsett på åremål. I Afghanistan var eg oberstløytnant i tre månader. No er eg fast tilsett major, men vil nok gå mest i kvit frakk på Ullevål. Andre legar har nok lurt litt, men eg trur det har gått opp for dei at vi har ein spanande arbeidsplass i Forsvarets sanitet med litt uvanleg kunnskap. TORBJØRN LØVLAND [email protected] MARS 2013 63 aktiv Muskelbyggjaren Når Therese Ødegaard skal konkurrere, tek idretten styringa over livet hennar. – Eg driv det vi kallar for «body fitness»; det skal vere mykje musklar og lite feitt, seier Ødegaard. Fitness er ei form for kroppsbygging der målet er å vise fram fysikken på ei scene. Tjueeinåringen frå Oslo har halde på med fitness i seks år etter at ein ven drog ho med på styrketrening. Og det er styrke ho trenar for å få den riktige muskelmassen: – Det kan bli nokre treningsøkter i veka, som regel har eg kvar kveld fri, og då har eg valet mellom å ta ein tur på gymmen eller slengje beina over sofaen. I tillegg får eg nokre timar med grunnutrusting eller intervalløkter som militærpolitisoldat på Bardufoss, fortel ho. Svært få i Forsvaret driv med fitness, sjølv om mange trenar styrke. Men så er talet på fitnessutøvarar i Noreg berre nokre hundre. – Det er jo litt livsstil også der idretten tar litt styringa over livet ditt, kanskje litt meir enn i andre idrettar. Du må planleggje i detalj kva du skal ete før du konkurrerer, for muskelmassen må stemme i forhold til feittet, fortel Ødegaard. mjølk. Og eg har enno ikkje vitja Pizzakjellaren, ler MP-jenta, som ruvar godt med sine 1,84 og 78 kilo på strømpelesten. Trening og mat. Ho vann Sandefjord Open i fjor, men vil stå over tevlingar så lenge ho er inne i teneste. Det blir rett og slett for vanskeleg å få mål og vekt til å stemme. No tel ho ikkje kaloriar og har nok auka vekta litt på sju månader i «det grøne». – Det kan tenkjast at eg tar befalsskolen og blir verande i Forsvaret. Det er fint med fritid, men også bra å ha ein kvardag å innrette seg på, for idretten min dreiar seg mest om trening og mat. I dei typiske militæridrettane klarer eg meg sånn midt i laget. Eg er ikkje noko overmenneske, sjølv om eg bar ei ekstra pakning under meist- ringsveka. Eg treng inga spesialbehandling og kan vere ein ressurs for andre – eg vert motivert av utfordringar, understrekar Therese Ødegaard. Sjølv om ho trenar mest med vekter, har ho kondis litt over snittet i Forsvaret. Mange brukar feil teknikk i styrketrening, meiner ho, men den organiserte treninga i Forsvaret tykkjer ho er enkel og grei. – For troppen gjeld det å trene mange samstundes, men eg trur jo ikkje dei blir betre soldatar av å gjere situps, seier kroppsbyggjaren, som no har fått prøve både gnagsår og senebetennelsar. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Sit i hovudet. Ho er interessert i korleis kroppen SCENESPORT: Therese Ødegaard syner seg fram i konkurranse i Sandefjord i 2012. Ho vann. FOTO: JOACHIM PEDERSEN 64 MARS 2013 fungerer, ho er utdanna personleg trenar og har sjølv både prøvd og feila litt. Det å meistre er viktig, og då ligg det ofte i hovudet. – Eg er målbevisst, eg går ikkje på gymmen utan å ha ein plan. Eg frykta jo litt korleis det skulle bli når Forsvaret tok styringa over dagen min, for no er det ikkje eg sjølv som lager verken vekeprogram eller mat. Men det har gått betre enn eg frykta. Det har også litt med innstillinga mi å gjere. Eg kan ete det meste eg får servert, god husmannskost med mykje grønt og protein. Eg er ein soldat som set pris på kokt torsk til middag. Så blir det gjerne litt proteinpulver til kvelds. Eg blandar det i kesam og cottage cheese for smaken si skyld. Tre kilo kostar 800 kroner og varer i to til fire månader. – Men kosttilskot er vel ikkje populært i Forsvaret? – Nei, men her snakkar vi i praksis om tørka KONTROLL: – Eg går ikke på gymmen utan å ha ein plan, seier Therese Ødegaard, og fortel at fitness styrer livet hennar. Foto: TORBJØRN LØVLAND MARS 2013 65 kultur KOMISK KAMP Terje Sporsem vil vere ein spesialsoldat i humor. – Sjølvsagt er det mogleg å spøkje om krig. Det gjeld berre å finne dei riktige innfallsvinklane. Lattersalvane har stilna, og det har slutta å klirre i halvliterane på Aker Brygge. Ålesundingen Terje Sporsem sit halvsveitt, men opplagt i ein nesten tom sal på Latter. Han fortel om showet som har gått for fulle hus på nyåret, og målet med å bringe noko nytt inn på den norske stand-up-scenen. – Mykje av humoren i Noreg har vore tannlaus. Heldigvis er det stadig fleire komikarar som heller tek for seg seriøse tema enn daglegdags fjas. – Eg gidd ikkje å gjere det same som for ti år sidan, da kunne eg like gjerne lagt opp. Her settes Krig opp: 6. mars: Haakonsvern (lukket arrangement). 9. mars: Fiksdal, forsamlingshuset Bygdaheim. 22. mars: Narvik kulturhus. 23. mars: Stokmarknes, Vesterålen kulturhus. 6. april: Aure Arena. 19. april: Horten, Bakkenteigen kulturhus. NB! I september og oktober er det satt opp forestillinger i Bergen. 66 MARS 2013 Hårreisande pris. «Du kjøper ikkje kampfly av eit land som ikkje har vore i krig sidan 2. mosebok», fortel Sporsem framføre ein fullsett sal litt tidlegare på kvelden. – Først vart vi fortalde at det kosta 350 millionar kroner for eit jagarfly, så auka det til éin milliard per stykk. Men sjølvsagt skal det rikaste landet i verda ha det dyraste flyet på marknaden, smell det frå den rappkjefta vestlendingen. Komikaren som blant anna er kjend frå TV og radio har jobba ihuga og lenge med å skrive manuset til det godt og vel timelange showet «Krig». – Tre år, seier Sporsem og understrekar kor mykje arbeid som ligg bak. Han har dykka ned i den norske krigshistoria, og funne ting i vår nære fortid det ikkje er nokon grunn til vere stolt av. Han har fått ei slags krigshistorisk oppvakning, og til og med teke for seg stortingsmeldingar og regjeringsnotat frå tida før, under og etter andre verdskrigen. – Frå barndommen min vart eg fortald av lærarane mine at «sånn var det under krigen», men sånn var det jo eigentleg ikkje, seier han. – Det vart gjort så utruleg mange overgrep, og Noreg var langt frå det mønsterlandet som vi vart fortalde. Få kunne. «Det var han Max, Kjakan og Nazislegga.» Slik oppsummerer Sporsem den norske motstandsrørsla – både dei reelle og fiktive– og gjev samstundes eit stikk til ungdommen: – Det går ein generasjon ute i gatene som trur at Aksel Hennie var motstandsmann under krigen, held han fram. Observasjonen slår godt an hos publikum som er vakse nok til å gjenkjenne likskapane hos podane deira. Norske soldatar. Backstage ein halvtime seinare, spøkjer Sporsem om sin eigen militære «karriere». Det var oppmøte på sesjon for så å bli kjend tenesteudyktig etter nokre timar. Sporsem såg knapt betre enn ein grevling, men det hindra han likevel ikkje i å reise til Afghanistan som humorist for norske kvinner og menn som tenestegjorde i landet. – Det var hyggelege folk, men somme var kanskje litt høge på seg sjølve. Anten dei var i felt eller skrelte poteter på kjøkkenet så var sjølvbiletet at dei var avgjerande for utfallet av krigen, smiler Sporsem. – Det var mykje galgenhumor, og dei var gode i quiz, held han fram. – Kunne du tenkt deg å kjempe i eit framandt land for Noreg? – Nei! – Det ser jo feitt ut når du ser filmar som Jason Bourne. Men eg er nok meir bygd for å få folk til å le, som ein spesialsoldat i humor, seier Sporsem mens andletet vert eit einaste stort glis. Teppefall. Med gitaren i handa og allsong med publikum freistar Terje Sporsem å reformere Arfan Bhatti til å bli ein lovlydig borgar. Etter godt og vel ein time i heftig tempo nærmar det seg slutten av showet. Sporsem spøkjer om krigen mot terror og fisla islamistar som roper etter staten dei hatar, så snart dei råkar på problem. Humor og latterleggjering er eit botemiddel mot frykt, meiner han. – Er det noko det ikkje går an å spøkje om? – Litt av moralen i showet er at anten det gjeld diktatorar eller terroristar, kva dei seier og trugar oss med, må vi ikkje la oss skremme av det. – Vi må i staden latterleggjere. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MARS 2013 67 annonser kultur Mot utan grenser Med fare for eigne liv losa barn desperate flyktningar i tryggleik under annen verdskrig. Jarle Elvemo har skrive bok om 60 av desse barna. Jarle Elvemo ■ Fødd 1939 i Brønnøy kommune på Helgeland. ■ Forfattar, førsteamanuensis og pensjonert major. ■ Aktuell med boka «Grensebarn i krig». GLØYMDE HELTAR: Forfattar og pensjonert major Jarle Elvemo gjev att forteljingane til dei yngste grenselosane under krigen. – Vi blir aldri ferdige med annen verdskrig. Det er viktig å framheve alle som gjorde ein innsats, ikkje berre dei kjende sabotørane. Bidraga frå barna må også bli hugsa, meiner forfattar og pensjonert major Jarle Elvemo. Dei fleste grenselosane under annen verdskrig var vaksne menn, men det fanst også langt yngre losar. Elvemo har nyleg gitt ut boka «Grensebarn i krig» om innsatsen til desse barna. Sjølv var Elvemo liten gutunge i Helgeland da krigen braut ut. – Eg voks opp med krigen som barn. Det var ein fangeleir med krigsfangar frå Russland og politiske fangar frå Serbia i nærleiken, og eg flaug rundt og gav dei mat, fortel Elvemo. Omfattande. Gjennom fleire år har Elvemo samla inn stoff om barne- og ungdomslosane, frå Halden i sør til Alta i nord. Dei yngste var rundt seks år då tyskarane gjekk til åtak mot Noreg. Totalt har forfattaren intervjua nærmare 60 personar i tillegg til nokre svenskar. – Eg reiste langs grensa og spurde meg fram for å finne intervjuobjekta. For mange har angsten enno ikkje sleppt taket, somme har ladde våpen i huset den dag i dag, fortel Elvemo. – Boka er basert på det dei sjølv hugsar og er sjekka opp mot historiske fakta. I nokre tilfelle var eg diverre for seint ute. Eit fåtal gjekk bort før eg rakk å vitje dei, seier han. Lita heltinne. Etter at han hadde skrive ned his- toriene, reiste han tilbake til kvar enkelt for å få dei godkjende. Det var mange sterke minne, forklarar han. Mellom anna historia om vesle Astrid Linerud frå Hattfjelldal. Ho var seks år gammal då krigen byrja og er den yngste, kjende grenselosen. Ni år gammal førte ho grupper med flyktningar dei fem kilometerane over til Joesjö i Sverige heilt aleine. I tillegg bar ho med seg illegal post. – Dei minste barna var nok ikkje heilt klar over risikoen det førte med seg. Dei blei først redde mange år seinare då dei skjønte kor farlig det hadde vore, seier Elvemo. i Sarajevo i tida 1994–96. Her blei han vitne til folkemordet i Srebrenica. – I mi teneste i Bosnia og Libanon såg eg kva barn kan få til på godt og vondt. Det var ein heilt annan situasjon enn i Noreg under krigen, likevel henta eg inspirasjon til boka herfrå. Desse barna stilte og opp med livet som innsats, forklarar han. – Eg skjøner ikkje at det er mogleg å gjennomføre alt det desse barna og ungdommane klarte. Deira djervskap og innsats for fedrelandet var fantastisk, tykkjer han. MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Grensebarn i krig Norgesforlaget 2012 192 sider I krig. I løpet av forsvarskarrieren sin var Elvemo ute i fleire oppdrag for FN og Nato, mellom anna «I mi teneste i Bosnia og Libanon såg eg kva barn kan få til på godt og vondt» 68 MARS 2013 MARS 2013 69 kultur Biologisk skrekk-debut «Virus» er den prisvinnende fysikkprofessoren Paul McEuens første forsøk på noe annet enn faglitteratur. Og han lykkes på flere områder, først og fremst på en medrivende måte å beskrive et skremmende scenario som ikke lenger kan utelukkes som ren «science fiction». I 1946 – etter at atombombene er sluppet over Japan og tilsynelatende all kampvilje er sugd ut av den tidligere stormakten – finnes det ennå soldater som ikke vil erkjenne nederlaget. Utstyrt med et soppbasert biologisk supervåpen forsøker gjenværende japanske styrker å utslette fiendene sine. Heldigvis klarer soppeksperten Liam Connor å forhindre at de dødelige sporene blir sluppet løs over verden. Nesten 70 år fram i tid blir Connor funnet helt hinsides de trusler biologisk krigføring koblet med nanoteknologi kan føre til. Persongalleriet står imidlertid ikke alltid i stil med intensiteten. Det er litt for enkle karakterer uten særlig menneskelig dybde hvor vi i liten grad får innsikt i hva som driver dem. død i et juv i Ithaca. Verken forskerkollegaene eller barnebarnet Maggie tror at det dreier seg om et selvmord. Det viser seg at ukjente krefter har fått tak i sporene, og hele nasjonens framtid hviler på en knivsegg. «Virus» er en heseblesende roman. McEuen har klart å skrive en fortelling som bokormer med hang til thrillere vil sluke på få dager. Det er en drivende historie, en «pageturner» som tegner et skrekkbilde som ikke er Abottabad, Pakistan. Gjennom nattbrillene ser «Mark Owen» ned på boligkomplekset som soldatene er i ferd med å angripe. Helikopteret bremser farten og forsøker å henge i luften over gårdsplassen. Det er så trangt i kabinen at Owen sitter med begge beina ut av døren. Han griper tak i tauet for å fire seg ned da helikopteret plutselig begynner å falle mot bakken. Slik begynner boka «En tøff dag» som er ført i pennen av mannen som tok livet av Bin Laden. De fleste av oss kjenner historien om raidet i grove trekk, men i boka får man alle detaljene. Blant annet om hvor nære man var katastrofe allerede før spesialsoldatene fra Navy Seals satte føttene på bakken. «En tøff dag» er lettlest, og det er få hvileskjær 70 MARS 2013 underveis. Samtidig får man et innblikk i hvordan amerikanske spesialsoldater gjennomfører operasjoner. I første halvdel av boka følger vi forfatteren under trening og tjeneste i Irak, Somalia og Afghanistan som del av marinens avdeling for kontraterror. Siste halvdel er viet selve operasjonen som tok livet av Bin Laden. Beskrivelsene fra Abottabad er preget av en imponerende detaljrikdom og illustrasjoner som viser operasjonen steg for steg. Her dukker det opp flere ukjente sider ved aksjonen som kanskje vil overraske en del lesere. Utgivelsen av «En tøff dag» har vært kontro- versiell i USA. For å beskytte seg selv mot hevnaksjoner skriver forfatteren under pseudonymet Mark Owen. Hans virkelige navn er senere lekket i pressen. Det amerikanske forsvarsdeparte- mentet mener også at boka inneholder gradert informasjon. Den har solgt over en million eksemplarer. Og selv om boka neppe vinner noen priser for språklig eleganse, så belyser den en av de viktigste militæroperasjonene de siste årene. SVEIN ARSTAD [email protected] «En tøff dag » Mark Owen med Kevin Maurer Gyldendal 286 sider Krigsviten på norsk Boken «Krigens vitenskap – en innføring i militærteori», ble lansert tidlig i februar. Den blir omtalt som interessant «murstein» som vil anspore til debatt, noe den til dels allerede har lykkes med, blant annet i Dagsnytt 18. I neste nummer av F kan du lese omtale av «Krigens vitenskap». Halvmorsomt gjensyn Actionveteranen Arnold Schwarzenegger er tilbake. FOTO: MERRICK MORTON/LIONSGATE FOTO: JONATHAN OLLEY/COLUMBIA PICTURES På innsiden av operasjonen som drepte Osama Bin Laden. verdt å lese ›› bok ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Det formelig skriker i leddene til «The Terroristjegeren «Virus» Paul McEuen Bazar (forlag) 343 sider Governator» i filmen «The Last Stand»: Han har fortsatt muskler, om enn litt mindre og slappere enn tidligere, men det er likevel med humor og et glimt i øyet action-ikonet Arnold Schwarzenegger (65) er tilbake i en ny hovedrolle. Stedet er Sommerton, en liten søvnig by på grensen til Mexico der overhodet ingenting skjer. Vel, det er før en meksikansk narkobaron på flukt fra loven nærmer seg og endevender den vesle byen. Målet er å råkjøre gjennom delstaten for å komme seg over grensen til det betydelig mer lovløse landet i sør. Men Sheriff Owens (Schwarzenegger) vil det annerledes, og han får skrapet sammen et lite lag av høst usannsynlige helter: En fordrukken Irakveteran, en helgal våpenentusiast (Johnny Knoxville) og tre mer eller mindre dugelige politibetjenter. Historien i «The Last Stand» er syltynn, handlingen forutsigbar og skuespillerne middelmådige. Likevel er ikke alt bare trist. Muskelbunten Arnold har sjelden brakt noen særlig dybde i rolletolkningene sine. Men Arnold er Arnold, og som en av de største Hollywoodstjernene i nyere tid har han sjarm og selvironi. Det har han også denne gangen når han grynter gebrokkent halvmorsomme «one-linere» som treffer like ofte som de bommer. «The Last Stand» er en blodig og voldelig affære, ofte overdrevet, men helt i tråd med slapstick actionsjangeren. Dette er ren underholdning, med heftige biljakter og intense skuddvekslinger, og det fungerer ganske så greit etter formålet. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] film Film: «The Last Stand» Regi: Jee-Woon Kim Skuespillere: Blant andre Arnold Schwarzenegger, Peter Stormare og Forest Whitaker. Sjanger: Action Premiere: 8. mars Fagtungt om strategi «Strategisk suksess?» med undertittelen Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan, ser nærmere på Norges bruk av militære maktmidler i internasjonale operasjoner. Boken har blant annet til hensikt å ta for seg hvilke strategiske tanker som lå bak de norske bidragene. Les utdrag fra boken på side 56 og 57. Europas forsvarspolitikk USA kutter stort i sine forsvarsbudsjetter og vil trolig ikke lenger ta en like ledende rolle i militæroperasjoner. Hva blir så konsekvensene for europeisk forsvarspolitikk, og kan Europa ta opp arven etter USA? Det er noen av spørsmålene som undersøkes i «NATO’s European Allies», som blant annet har et kapittel skrevet av Sverre Diesen. Historisk oppgjør Ketil Kerns bok «Hva har du med Hitler å gjøre, pappa?» går rett inn debatten om etterkommere etter nazister bør beklage det forfedrene har gjort. I Kerns tilfelle var det et opprivende dypdykk i en mørk side av familiehistorien og bestefaren Eberhard Günther Kerns synder. Nesten 70 år etter preger fortsatt annen verdenskrig nye generasjoner. MARS 2013 71 FOTO: FORSVARET mix Kultur-handa Ein kortstokk skal gje soldatane betre innsikt i kulturspørsmål før utanlandsoppdrag. – Føremålet er å etablere medvit og refleksjon rundt kulturskattar. I sine operasjonar kan Forsvaret risikere å skade kulturminne. Ei av oppgåvene til militære bidrag i internasjonale operasjonar kan vere å sikre kulturen i landet, forklarar Jacob Thomas Staib, seksjonssjef for jus og militærmakt ved Forsvarets høgskule. Kortstokkane skal gjevast til alle som vert sende ut i internasjonale operasjonar til dømes til Afghanistan. Kvart kort inneheld mellom anna bodskap om kulturobjekt og folkerettslege plikter. Andre land har ikkje nødvendigvis dei same strenge bygningslovane som i Noreg. Dette er viktig å hugse på i etableringar av militærleirar i utlandet, ifølgje kommandørkaptein Staib. Forsvaret har tinga 6430 kortstokkar, og avdelingar som er interesserte, kan melde ifrå. – Korta er laga gjennom eit samarbeid mellom Forsvarets høgskule, Kulturrådet, Riksantikvaren, organisasjonen Blue Shield Noreg og Norsk ICOM. Kortstokken passar for alle som skal reise utanlands, både sivile og militære, seier Staib. LØFT: Pål Kvalevåg tar tak rundt en av de menige. – Løfteteknikker er viktige, sier fenrik Kvalevåg. Løftehjelpen NY VRI: Desse spelekorta inneheld viktig kunnskap om kulturskattane i verda. I den tomme helikopterhangaren akterut på KNM rebygge dersom man tenker over hva og hvordan man spiser, sier fenrik Kvalevåg. Etter løftetreningen holder han kostholdsforedrag i spisemessen. – Når man er om bord i tjeneste, kan man legge til seg gode, sunne matvaner så vel som treningsvaner. Vet man at det kommer dager med dårlig vær som hemmer treningen, kan man regulere inntaket av karbohydrat-tett mat og heller forsyne seg av den proteinrike sjømaten man får servert om bord, sier Kvalevåg. LENA KNUTLI, er frilansjournalist Ein million kvar dag! Veteranleikar Skiturar, pilkekonkurransar og rideturar var blant aktivitetane under Forsvarets veteranteneste eiget «VM» i februar. – Det står for veteranmeisterskap, smiler idretts- og aktivitetsoffiser Ola Tomter i FVT. I to veker deltok rundt 20 veteraner i Vinteraktivitetsvekene 2013 ved Bæreia. Smørekurs, tur til Trysilfjellet og bowling sto også på programmet, og tilbakemeldingane har vore gode. – Vi vil bidra til at veteranane har ein aktiv kvardag. Deltakarane har fått testa seg sjølv, i tillegg har det vore svært sosialt med mange gode samtalar, fortel kaptein Tomter. (mbh) FOTO: FVT Thor Heyerdahl underviser fenrik Pål Kvalevåg (24) skipets brannmannskap i løfteteknikker. Han jobber til daglig med idrett og trening i Forsvaret. Hans misjon om bord er å drive fysisk fostring av mannskapet. – Røykdykkerne bør trene på en noe annen måte enn de øvrige om bord og da spesielt med tanke på løfteteknikker, sier han. Markus Skogsletten (20) fra Skedsmokorset har førstegangstjeneste om bord på marinefartøyet. Som en av 13 røykdykkere er hans oppgave å sikre personell og slukke ild i brannsituasjoner. – Treningen er meget matnyttig fordi den viser hvordan vi kan bruke enkle teknikker for å få med oss skadde i krisesituasjoner. Det er fysisk krevende å bære med seg en person opp bratte leidere mellom dekkene og derfor er løfteteknikkene vi lærer gull verdt, sier menig Skogsletten. At fysisk aktivitet er viktig, er nedfelt i bestemmelsene til Sjøforsvaret, og marinens ledere skal sørge for jobbrelaterte basisferdigheter samt fysisk fostring. De er pliktig å legge til rette for at den enkelte holder seg i form, og dette ansvaret er det en egen idrettsoffiser som tar seg av. Idrettsoffiseren passer også på hva de spiser. – Livsstilssykdommer er forholdsvis enkelt å fo- Den 26. februar 1943 ble tungtvannsaksjonen gjennomført på Vemork. I år var Joachim Rønneberg hedersgjest under 70-årsjubileet for operasjonen. Sammen med et stort antall militære ledere fra utlandet fikk den siste gjenlevende sabotøren se spesialsoldater gjennomføre et raid mot fabrikken. Deretter var det kransenedleggelse ved minnesteinen for Vemork-aksjonen sammen med forsvarssjef Harald Sunde og den britiske generalen Sir Richard Shirreff. (sa) MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: YOUTUBE Styrketrening og sunne matvaner skal gjøre røykdykkerne på KNM Thor Heyerdahl best i test. 70 år siden Vemork Soldatane i Sambandskompaniet fleipa med at videosnutten kanskje ville bli sett av heile verda. Men at det skulle bli ein million klikk i døgnet, hadde dei ikkje trudd. – Vi hadde jo sett nokre andre Harlem Shake-videoar, men vi øvde ikkje og tok det meste på sparket. Opptaka blei gjort med mitt speilreflekskamera og etterpå redigert litt. Etter ei veke på Youtube hadde sju millionar sett videoen, men no reknar eg med at det dabbar av, seier initiativtakar Kenneth Håkonsen (19). På videosnutten begynner dei 25 oppstilte soldatane i kommandoplasstroppen å danse, og etter kvart hoppar dei rundt på oppstillingsplassen i Heggelia leir; nokre har ski på beina, andre har soveposar. Ein soldat fell ut av vindauget for å slutte seg til troppen. Håkonsen var litt spent på befalet sine reaksjonar, men har berre fått positive tilbakemeldingar. – Eg tvilar på at det blir fleire videoar, vi sluttar mens vi er på topp, ler Håkonsen. Sjå videoen på Facebook-sida til Forsvarets forum. (tl) 72 MARS 2013 MARS 2013 73 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Kristine Tunes, Bergen Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. hva er dette? hodebry En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mars Litteratur Hvem har skrevet bøker som Senor Peregrino og Mofongo? Hvem har skrevet boken Døden, skal vi danse? Månedens oppgave er KRIGE skal bli SVAKT Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mars x-ord Film og musikk Hvilken film fikk prisen for beste film under årets Oscar? Hvilken låt ble kåret til beste originallåt under årets Oscar? Bildet sist gang var Feltrasjon Vinner av 15 Flax-lodd: Sigrun Grande, Trondheim Sport Hvem vant lagsprint i langrenn for kvinner under årets Ski-VM? Hvem vant Tour de France i 2010? premienøtta Geografi I hvilket fylke ligger Rakkestad? I hvilket fylke ligger Harstad? Ved brannskader anslår man ofte hvor stor prosent av kroppen som er forbrent. Hvis en arm er forbrent, hvor stor prosentandel utgjør dette? Forsvaret Hvem var norsk forsvarsminister ved årtusenskiftet? Hva heter festningen i Halden? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 20. mars Finalen Hvilken bilprodusent produserer modellen Leaf? Hva slags materiale ble karosseriet i det norske bilmerket Troll laget av? Løsning i nr. 1/2: «En slags pudding med flere navn hvor de mest kjente er kalvedans kjeleost og råmelkspudding.» Vinner av 15 Flax-lodd er: Rolf Nilsen, Kristiansand finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 1/2 var: «Juletreet bør kasseres nå» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Martinus Torvik, Todalen 2.premie (10 Flax-lodd) Eilert Eriksen, Myking 3.premie (5 Flax-lodd) Vibeke Thomassen, Morvik Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 20. mars VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mars Vinner av 15 Flax-lodd: Ann-Kristin Bruteig, Ålesund ADRESSE: NAVN: På hvilken side kan du lese om Aqmi Send ditt svar til [email protected]. ? Svarfrist: 20. mars Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 1/2: side 70 Vinner av 15 Flax-lodd: Leif-Terje Eiterjord, Tverlandet Film og musikk: 1 stjerne: Argo. 2 stjerner: Skyfall. Litteratur: 1 stjerne: Cecilia Samartin. 2 stjerner: Per Fugelli. Sport: 1 stjerne: USA. 2 stjerner: Andy Schleck (etter at Alberto Contador mistet den på grunn av doping). Geografi: 1 stjerne: Østfold. 2 stjerner: Troms. Forsvaret: 1 stjerne: Eldbjørg Løwer. 2 stjerner: Fredriksten festning. Finalen: 3 stjerner: Nissan. 3 stjerner: Glassfiber.. Lykke til! SVAR HODEBRY: 74 MARS 2013 MARS 2013 75 annonser AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. 78 Flernasjonalt dykkerkurs 82 Jakter fartøy fra under vann 84 Ny sjef på Ørland 86 UAV-seminar i Trondheim 87 «Omstilling kan gå utover konsentrasjonen vår» FINN KRISTIAN HANNESTAD, generalmajor 88 Utrykning 90 40 år med utveksling 91 «Svært mange dyktige HV-ungdommer har representert Norge» KRISTIN LUND Generalmajor FOTO: MARIUS STENBERG Skipslosen som gir piratråd Skipslos Esben Glad vet mye om hvordan skip opererer. Den kunnskapen drar han nytte av når han skal han hjelpe Nato å unngå piratangrep. Se video på fofo.no. 80 76 MARS 2013 94 Norsk-russisk toppmøte 97 «Dere er alle med på å sikre Forsvarets del av cyberdomenet» ODD ARILD KARLSEN, Oberstløytnant Les om miljøammunisjon og bli med til indre Troms i neste utgave av Soldatnytt. Se også soldaten.no. PINNE-TRUSSEL Ukritisk bruk av minnepinnar er en sikkerhetsrisiko. 92 Flyttejobben fortsetter 96 MARS 2013 77 HÆREN Targeting på Setermoen. I midten av februar ble det avholdt Targeting-seminar på Setermoen i regi av Norges Røde Kors og Brigade Nord. Seminaret samlet avdelingssjefene i brigaden, sentrale aktører fra brigadeledelsen, Hærstaben, Forsvarets høyskole, Forsvarets operative hovedkvarter, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Luftoperativt inspektorat og Hærens operasjonsstøtteavdeling. Generalmajor Robert Mood (f.v.), Halvor Ajer fra Forsvarets forskningsinstitutt, jurist Mads Harlem fra Røde Kors og brigadesjef brigader Odin Johannessen deltok. Øvelse i nord og sør. I perioden 6. til 15. mars vil Brigade Nord gjennomføre øvelse Rein 1. Dette er en fellesoperativ øvelse hvor også Sjøforsvaret og Luftforsvaret trener i samme tidsrom. I sør vil Telemark bataljon med sine støtteavdelinger øve i deler av Hedmark fylke. Et kompani fra Garden vil også delta her samt jagerfly fra Luftforsvaret. I Troms vil mange av stridshandlingene foregå langs kysten mellom Salangen og Sørreisa, men også innlandet blir berørt. Britiske styrker deltar også under øvelsen i tillegg til 1500 norske soldater. Logistikkstrukturen i Hæren skal videreutvikles. Vil redusere belastningsskader Kartlegging viser at soldatenes korsrygg og knær er spesielt utsatt. Brigadeledelsen tok i fjor høst tak i det økende antallet rapporterte belastningsskader i Brigade Nord. Etter en grundig kartlegging gjennom et pilotprosjekt i Telemark bataljon så man at profesjonelle fulltidssoldater gjerne fikk belastningsskader i korsrygg og knær. En utvidelse av prosjektet viste at også de øvrige avdelingene hadde lignende utfordringer. Sammen med Krigsskolen tok man tak i dette og laget et treningsopplegg for å motvirke disse skadene. Man ser at målrettet og riktig trening bøter på noen av disse utfordringene. – Det finnes ingen «quick fix» på belastningsskader, sier major Karen Netland i brigadeledelsen. Hun er med i prosjektet og forteller at det er spesielt viktig å trene stabiliserings- og kjernemuskulatur. Olympiatoppen har også bidratt i prosjektet. Man benyttet seg så av prinsippet med «train the trainer» og gjennomførte opplæring av instruktører helt ned på kompaninivå og tilsvarende. Gjennom prosjektet har man dessuten sett hvor viktig det er å samarbeide mellom ulike avdelinger og fagfolk. Både Olympiatoppen, Krigsskolen, Oslo universitetssykehus, Bedriftshelsetjenesten, sykestuene, idrettskontorene og Forsvarets fysioterapeuter har sammen med Brigade Nord fått satt fokus på viktigheten av riktig trening. ØIVIND BAARDSEN, presse- og informasjonsoffiser, Hæren KJERNEMUSKLER: Stor innsats og godt oppmøte da brigadeledelsen gjennomførte en av sine treningsøkter. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI 78 MARS 2013 her & nå ROAR LAUGERUD Oberst Hærstaben Prosjekt organisering Generalinspektøren for Hæren (GIH) er i langtidsplanen gitt i oppdrag å utrede samordning av stabsfunksjoner i Hærstaben og stab Brigade Nord: «Å videreutvikle logistikkstrukturen i den hensikt å forenkle styringslinjer og ansvarsforhold, etablere kostnadseffektive driftsmodeller og vurdere endrede styringslinjer for regionale støttefunksjoner.» GIH har valgt å se disse oppdrag i sammenheng fordi stabsfunksjoner i hovedsak knyttes opp i roller, ansvar og myndighetsområdene. ISTID En arbeidsgruppe har fått i oppdrag å anbefale reduserte årsverk innen styrings- og ledelsesfunksjoner i staber og innenfor organisering av logistikk- og støttestrukturen. Dette for å gi Hæren økt oppfyllingsgrad i styrkestrukturen, med hovedvekt på samvirkesystemet Panserbataljon. Årsverkene blir derfor gjenbrukt til styrking av Hærens operative hovedleveranse. Videre skal styringslinjer og driftsmodeller optimaliseres innen styring, ledelse og logistikkstøtte. «EN ARBEIDShar identifisert GRUPPE HAR Arbeidsgruppen rundt halvparten av årsverkene som FÅTT I OPPDRAG mandatet setter krav om. Det hefter noen forutsetninger og usikkerhet ved Å ANBEFALE en del av disse årsverkene, som må verifiseres i den videre prosessen. Det REDUSERTE som BRA-nivået i Hæren gjennom delutredninger videre har skissert som ÅRSVERK» mulighetsrom med hensyn til å kunne På isdykkerkurs blir treningsutbyttet bedre jo kaldere det er. Primært var deltakerne på isdykkerkurset til Hærens våpenskole fra Ingeniørbataljonen, men fordi dykkermiljøet har et velfungerende internasjonalt samarbeid, deltok også dykkere fra Nederland og Sverige. – Vi i det svenske dykkerregimentet har hatt et fenomenalt samarbeid med det norske dykkermiljøet i Hæren siden 1990-tallet. Vi ser at erfaringsutvekslingen er verdifull begge veier, forklarer Peder Andersson, som er ansvarlig for de svenske deltakerne. – Det er dyktige og erfarne dykkere som deltar på disse kursene, og da er det klart det er lærerikt for oss å se hvordan de jobber i utlandet, forklarer instruktør og løytnant BenThore Hansen i dykkergruppa til Ingeniørbataljonen. Taktisk dykking. Dykkergruppa er en helprofesjonell avdeling og er således en taktisk leverandør. Når det gjelder operasjoner eller rekognosering over vassdrag, er de unike. – De er Hærens øyne under vann, forklarer løytnant og dykkerfaglig offiser ved Hærens våpenskole Eivind Karlsen. Primæroppgavene til dykkerne er å rekognosere og gjennomføre ingeniørarbeider under vann. Typiske oppgaver er å sjekke ut brokar og fergeleier og hvor vidt det er trygt å ferdes over slike med det materiellet Hæren benytter. Søk etter miner og berging av materiell er også viktige oppgaver som dykkergruppa utfører. Gruppa har de senere årene blitt en helprofesjonell avdeling og baserer seg i stor grad på samarbeid innad i våpengrenen. Et samarbeid som løytnant Karlsen hevder er gjensidig. – Vi har et ansvar for egne styrker dersom det skulle skje noe som tilsier at det er behov for å berge personell eller materiell. Vi er gjensidig avhengige av hverandre fordi vi har dykkerne og FKL har utstyret til å trekke opp materiellet, forklarer Karlsen. anbefale løsninger, tilsa at Hærens avdelinger måtte sees i en videre sammenheng. Dette medførte at Hærens ledelse og arbeidstakerorganisasjonene drøftet endringer i mandatet 31. januar i år. Hærens våpenskole skal nå vurdere tiltak med konsekvenser for innsparing av årsverk samtidig som arbeidsgruppen nå kan se på avdelingene i større sammenheng, og ikke bare på ledelses- og stabsnivå. Mestring. For å bli ingeniørdykker må elevene gjennom forskjellige faser som dekker både is, strømmende vann, berging, arbeider under vann, søk og dokumentasjon. Norsk klima bidrar også til økt utbytte. – Jo kaldere det er, jo bedre blir treningsmomentet, forklarer Andersson fra Sverige. Han hevder kulden byr på flere utfordringer også når det gjelder utstyret som benyttes, og at kulden derfor gir et større øvingsutbytte. Fagoffiser Eivind Karlsen forklarer at det også er viktig å vite hvor mye isen tåler under statisk last, såkalt is-klassifisering. Dykkerne har med seg mye utstyr i tillegg til at det er behov for å ha flere instruktører på isen der dykkingen foregår. I tillegg har de en dykker på «stand-by», dersom det skulle oppstå problemer. TRUDE HANSEN informasjonsmedarbeider, Hæren Selv med disse endringene av mandatet skal anbefalingene fremlegges GIH i slutten av mars 2013. Planen for implementering skal utarbeides parallelt. Drøftingene er planlagt å finne sted 17. juni. Arbeidet vil følge Hovedavtalen med tilleggsavtale, og prosessen blir gjennomført etter drøftet dreiebok for omstilling i Hæren. På grunn av P 2813/HRM prosjektet vil Hærstabens personellavdeling være fullt ut opptatt med dette i minimum august og september. Innplasseringsløpet og utlysing av stillinger vil derfor ikke komme før utpå høsten 2013. DYKK: Dykker Magnus Gjemse Gren fra Ingeniørbataljonen assisteres av en av de nederlandske deltakerne. FOTO: TRUDE HANSEN, HÆREN Berørte avdelinger, i hovedsak Hærstaben, Brigade Nord stab, Forsvarets kompetansesenter for logistikk, Hærens våpenskole og Operasjonsstøtteavdelingen er alle representert i den partsammensatte arbeidsgruppen. Innledende informasjon er gitt, og ny informasjonsrunde gjennomføres i disse dager. MARS 2013 79 FOTO: MARIUS STENBERG DAGENS OPPDRAG: Å ta bøyelastaren Stena Alexita ut frå kai i Oslofjorden. Men orlogskaptein Esben Glad jobbar òg med piratåtak. SJØFORSVARET LYDBILDESERIE: SKIPSLOS ESBEN GLAD SKIPSLOSEN SOM GJEV PIRATRÅD Esben Glad er i Tønsberg. Han får maks to timars varsel og må rykkje ut. I dag har han fått oppdraget med å ta den 262 meter lange bøyelastaren Stena Alexita ut frå kai. Denne dagen er det finvêr og lett å jobbe, men på mørke, tåkete dagar kan det vere så tett at dei ikkje ser heile lengda på skipet når dei går inn til kai. To reserveoffiserar. Esben Glad har 17 års erfaring som los. Med bakgrunn som navigatør i Marinen fekk han tilbod om å halde fram som reserveoffiser ved sida av hans sivile jobb og byrja i NCAGS Norway (Naval Cooperation And Guidance for Shipping). Han er ein av to reserveoffiserar som skiftar på å vere på Nato Shipping Center (NSC) i Northwood, England. 80 MARS 2013 Det er eit av bidraga frå Noreg til operasjonen Ocean Shield i Det indiske havet. – Ei av hovudoppgåvene vi på NSC har, er å få skipsfarten til å unngå å segle inn i kjende område der piratane opererer, i eit forsøk på å redusere suksessfaktoren deira. I Det indiske havet er det mellom 25 og 30 marinefartøy og ein del flyaktivitet, og vi får rapportar frå desse einingane om aktivitet som vi trur kan vere relatert til piratar. Vi tek i bruk navigasjonsvarslingssystem og andre kanalar som går direkte til dei fartøya som er i området, fortel Esben Glad. Skipsfart. Skipslosen har ein solid karriere frå Marinen med Sjøkrigsskulen, teneste på fregatt, ubåt og nokre år på hovudkvartera i Stavanger og Bodø. Gjennom ei rekkje kurs og øvingar i NCAGS- konseptet på KNM Tordenskjold og med andre kurshaldarar i utlandet kunne han utplasserast på NSC i London. Sidan mai 2011 har Noreg stilt to offiserar til rådvelde for NSC i tre til seks månader om gongen. Glad er på sin tredje periode i Northwood og sin andre for NSC. – Den bakgrunnen eg har frå lostenesta, gjer at eg har ei god forståing av korleis skipa opererer. Eg har ein del kontaktar og kunnskap eg kan bruke til å formidle dette vidare inn i det militære systemet, og eg kan dra veksel på bakgrunnen min der. Det er varierande kva marineoffiserar veit om skipsfart. Det er fordi dei ikkje har den nære kontakten. Det er stor skilnad mellom å segle eit marinefartøy og å segle eit handelsskip. Betring i piratstoda. På dei siste to åra har talet på piratåtak endra seg frå om lag 275 til 100 i året. Vanskelege høve for piratane har ført til at dei opererer stadig lenger ut frå Somalia, heilt opp til 2000 nautiske mil frå fastlandet. NCAGS har samarbeidd nært med skipsfartsindustrien for å gje best mogleg informasjon til næringa om korleis dei kan verne seg mot piratane. Til dømes ved å strekkje piggtrådar langs skutesida, byggje tilfluktsrom og å bruke vaktmannskap med våpen om bord. Alle desse tiltaka har gjort det vanskelegare å ta fartøya. – Det går inn på oss når vi ser at båtar blir tekne. Vi prøver etter beste evne å fortelje dei som eig fartøya «kva det dei må gjere no» for å gjere det beste ut av situasjonen. Det viktigaste er å ta vare på mannskapet og familien og å gjere den tida dei er tekne av piratar så kort som NCAGS Norway ■ NCAGS står for Naval Co-operation And Guidance for Shipping. ■ Rullerer med to reserveoffiserar på Nato Shipping Center til kvar tid, som eit av bidraga frå Noreg til operasjonen Ocean Shield i Indiahavet. ■ Skal vere eit bindeledd mellom militære skipssjefar og sivil skipstrafikk. ■ Skal gje råd og rettleiing i risikoområde og under krigssituasjonar. ■ To offiserar i Bergen utdannar NCAGSstaben som er sett saman av 100 reserveoffiserar med tidlegare befalsutdanning og jobb i sivil skipsnæring. ■ Er med på Nato-operasjonen Ocean Shield via NSC. Når orlogskaptein Esben Glad ikkje er los i Oslofjorden, gjev han Nato råd om piratåtak. mogleg. Deretter prøver vi å forhandle fram ein avtale for å få dei frigjevne frå piratane. Då er det gjerne løysepengar det er tale om. Vi har sett fartøy som har lege der i no snart tre år, der eigarane rett og slett ikkje har pengar til å betale. Lærer næringa om piratar. Nato Shipping Centre er også invitert til å delta på konferansar som blir haldne i både London og andre stader i verda, der Esben Glad og andre gjev råd og fortel om stoda på aktiviteten som Nato-fartøy og dei andre styrkane i det Indiske hav gjennomfører. Dei har òg vore med på møte i enkelte reiarlag for å gje desse direkte informasjon om kva dei tilrår av tiltak for å verne fartøya deira. – Vi har halde kurs i Hong Kong, Singapore, India og Ukraina med workshop for sjøfolk og skipsfartsnæringa om korleis dei kan verne seg best mogleg. Målet med Nato Shipping Centre var å etablere ein direkte kontakt med skipsfartsindustrien. Senteret er eit av dei viktigaste kontaktpunkta til næringa, og dei er òg inviterte til å høyre med oss når det er noko dei ønskjer å ta opp, til dømes med marinestyrkane til Nato, seier han. MARIUS STENBERG presse- og informasjonsassistent, Sjøforsvaret MARS 2013 81 PRIS: Kontreadmiral Bernt Grimstvedt deler ut prisen til kapteinløytnant Frode Nakken. Inge Steenslands pris. Kapteinløytnant Frode Nakken har fått Vernepliktig orlogskaptein Inge Steenslands pris for framifrå innsats som kadett på Sjøkrigsskulen i vidare pliktteneste. Generalinspektørane for Sjøforsvaret og Hæren delte ut prisen. Nakken gjennomfører tenesta på ein særs tilfredsstillande måte, med modnad, dømekraft, profesjonalitet og faglege kunnskapar, seier juryen. Han har ved fleire høve leia sine underordna i livstruande militære operasjonar der legatstyret meiner han har vist seg som ein roleg, trygg og balansert leiar. Medalje frå USA. Kommandørkaptein Jostein Støldal blei i begynnelsen av februar tildelt USAs «Meritorious Service Medal» for sitt fireårige engasjement i Norfolk, Virginia, med ubåtredningsoperasjonar. Som operasjonsoffiser har han arbeidd med øvingsplanlegging og kompetansebygging for ubåtnasjonar i og utanfor Nato. Det var USAs forsvarsattaché, kommandør Jeff S. Coran, som overrekte Støldal medaljen for arbeidet hans. Ein «lessons learned»-database som blei brukt i multinasjonale ubåtredningsøvingar, blei trekte frem som eit viktig bidrag. her & nå PER JAN SKJEGSTAD Kommandørkaptein Sjef for KNM Harald Haarfagre SJØFORSVARET Plankton-toktet Hundretusener har startet sin førstegangstjeneste i Madlaleiren. KV Svalbard tok i februar med seg forskere og studenter for å se på dyrelivet til sjøs. Mer enn en rekruttskole Mandag 4. februar la KV Svalbard fra kai i Longyearbyen. Med seg hadde de ti forskere og studenter fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Toktet, som var ledet av førsteamanuensis Tove M. Gabrielsen, var blant annet ute for å undersøke små planktoniske organismer forskjellige steder rundt øygruppen. Kystvakten er nesten daglig i kontakt med fiskene fra de større fiskeartene øverst i næringskjeden. Artene lenger ned i næringskjeden er det ikke så ofte de kommer borti. Dermed var det svært interessant for besetningen på KV Svalbard å ha med seg forskere fra UNIS. Det var flere forskningsprosjekter som gikk parallelt, hvor temaene var blant annet dyreplankton, mikrobielle organismer, sjø og temperatur og is. For forskerne ved UNIS har toktet betydd en uvurderlig hjelp til innsamling av data og prøver i en tid på året hvor farvannene rundt Svalbard er vanskelig tilgjengelig for andre fartøy. Prøvene vil bidra med viktige data inn mot flere forskningsprosjekter ved UNIS, i tillegg til innsamling av data til tre doktorgradsstudenter og tre mastergradsstudenter. – Bistanden fra KV Svalbard og hennes dyktige mannskap vil bidra med nye og essensielle data for bedre å forstå prosesser og endringer i det arktiske marine økosystemet, sier Gabrielsen. HAAKON KJØLLMOEN, KV Svalbard I mer enn 60 år har Sjøforsvaret drevet rekruttutdanning ved KNM Harald Haarfagre i Stavanger. Gjennom alle disse årene har hundretusener av norsk ungdom møtt i Madlaleiren for å starte sin førstegangstjeneste. Siden 2002 har vi hatt ansvaret for rekruttutdanningen til Luftforsvaret og årlig utdannes cirka 3500 rekrutter til de to forsvarsgrenene. En viktig del av rekruttskolen er å tilføre rekruttene gode militære holdninger, forstå viktigheten av disiplin og få ta del i våre stolte tradisjoner. Fagplanen er under kontinuerlig utvikling, men fortsatt er fysisk fostring, grunnleggende felttjeneste og våpentjeneste sentrale emner. Med Forsvarets stadig økende oppmerksomhet rundt holdninger, etikk og ledelse, forsvarlig forvaltning og sikkerhet, vektlegges disse områdene mer og mer i rekruttutdanningen. PERISKOPSKOLEN Ubåtsjefskurset beskrives som et av de mest utfordrende utdanningsprogrammene i Forsvaret. Denne uken gjennomgikk elever fra både SVALBARD: KV Svalbard tok med ti forskere og studenter på ekspedisjon. FOTO: HAAKON KJØLLMOEN 82 MARS 2013 England og Norge «periskop-runs» om bord på KNM Utstein. Sjefskurset strekker seg over et halvt år hvor av de fire første månedene er en seleksjonsprosess for å velge ut de som egner seg. Snittprosenten for bestått har vært 60 prosent de siste årene, men noen ganger består ingen. For å bli tatt opp som sjefselev kreves det en anbefaling fra to skipssjefer, deretter blir det behandlet av en opptaksnemnd. Sjefselev og løytnant Øystein Valland er en av de fire norske elevene som har blitt anbefalt til årets sjefskurs. – Jeg har jobbet om bord på ubåt siden jeg gikk ut fra Sjøkrigsskolen i 2006 og har gått hele veien fra sambandsoffiser til nestkommanderende. Så nå har nå lyst til å prøve meg som skipsjef, sier Valland, og tilføyer at det alltid har vært en drøm å ha kommando over eget fartøy. «Periskop-runs». Kurset er nå inne i sikkerhetsfasen, som er den første i det halvt år lange kurset. Fasen startet med fem ukers trening i simulator, etterfulgt av to uker på sjøen med «periskop-runs». – Vi kaller denne perioden «eyes only». Vi har tre fregatter på overflaten som kommer mot oss i høy fart. Vi skal prøve å angripe dem samtidig som vi ivaretar sikkerheten, sier sjefselev Valland. Sjefselevene øver «periskop-runs» fra tidlig morgen til sen kveld, og elevene roterer på hvem som er ved periskopet. Oppgaven er å Alle rekrutter utdannes til sanitet nivå 2 og avlegger både praktisk og teoretisk eksamen i faget. Gjennom denne utdanning tilføres Forsvaret, men også samfunnet forøvrig en betydelig førstehjelpskompetanse. Vi opplever jevnlig at våre rekrutter og soldater kommer som førstemann til ulykker og yter livsviktig førstehjelp. Siste helgen i januar var flere av våre rekrutter passasjerer med Kystbussen på vei til Bergen da de kom først til åstedet etter en alvorlig trafikkulykke på Fitjar. De handlet resolutt og benyttet sine nyervervede kunnskaper og ga livbergende førstehjelp. Politiet berømmer rekruttene for en fantastisk jobb. PRESS: Kjøre trygt eller angripe? Deltakerne på ubåtsjefskurset utfordres hele tiden. FOTO: SJØFORSVARET manøvrere seg mellom fartøyene på overflaten, ivareta sikkerhetsavstand og angripe om mulig. Under hele løpet står læreren i lederperiskopet bak og bedømmer om eleven ivaretar sikkerheten, og presser elevene dersom han mener de vurderer feil. – Det er veldig krevende mentalt fordi du må være på topp hele tiden. Vi tillater ikke at det komprimeres på sikkerheten, og eleven må hele tiden forbedre seg. Det, sammen med at elevene lever i uvissheten om hva som kommer, gjør at det mentale presset er veldig stort under hele kurset. Internasjonalt samarbeid. Sjefskurset er et integrert samarbeid mellom Storbritannia, Nederland og Norge. Hele kurset foregår på engelsk og det er rettet et stort fokus på interaksjonen mellom sjefselevene. Underveis i kurset skal også de norske sjefselevene utplasseres på utenlandske fartøy. – Det er veldig viktig å utvide horisonten til elevene så mye som mulig. Vi tester grensene til elevene, vi pusher dem ut av komfortsonen, slik at de totalt sett blir bedre og tryggere på seg selv, og vet nøyaktig hvor deres egne grenser går. Etter sikkerhetsfasen går elevene over i en taktisk fase hvor de blant annet skal ta i bruk torpedoer og øve på operasjoner bak fiendens linjer. Kursets sluttfase foregår på øvelse i Skottland, der elevene blir testet i krigføring både innaskjærs og utaskjærs mot andre ubåter og andre fartøy. RUNE HÅVERSTAD presse- og informasjonsmedarbeider, Sjøforsvaret «EN VIKTIG DEL AV REKRUTTSKOLEN ER Å TILFØRE REKRUTTENE GODE MILITÆRE HOLDNINGER» Som største avdeling i Rogaland er KNM Harald Haarfagre ansvarlig for regionale støttetjenester og er lokal koordinerende myndighet for leirene Madla, Jåttå og Ulsnes. Vi har i tillegg ansvaret for vertslandsstøtten til Joint Warfare Centre. Vakt og sikring for tilhørende leirer er sammen med transporttjenester en av våre hovedoppgaver. For å kunne gjøre disse oppgavene har vi etablert en basestøtteavdeling med cirka 200 faste mannskaper og befal. KNM Harald Haarfagre utdanner sine rekruttskoleinstruktører med eget utskrevet befalskurs. Elevene går et halvt år på skole med påfølgende seks måneders praksis ved avdeling. Vi gjennomfører to kurs i året og utdanner årlig cirka 100 elever. Halvparten av disse gjør sin tjeneste ved rekruttskolen, de øvrige går til andre avdelinger i Sjøforsvaret og til gjennomgående sjøkrigsskole. Dette er landets desidert mest populære befalsutdanning og svært mange av de ferdigutdannede kvartermestrene konkurrerer seg til plass på en av de tre krigsskolene. Etter noen år med usikkerhet rundt Madlaleirens framtid har vi de siste årene fått beslutninger som gir muligheter for langsiktig planlegging. Det betyr at vi konsentrerer vår virksomhet om Madla og Jåttå. Det pågår en stadig modernisering av eksisterende bygningsmasse og vi har en sterk tro på at vi i løpet av de nærmeste årene får et nytt idrettsbygg og oppgraderte forlegninger. Da får vi en funksjonell avdeling klar til å takle framtidens behov. MARS 2013 83 LUFTFORSVARET Fra Kabul til Ørland Oberst Aage Lyder Longva har styrt flyplassen i Kabul. Den erfaringen kommer godt med når han skal ta over arbeidet med Norges nye kampflybase. Aage Lyder Longva (49) – Dette er noe jeg gleder meg usedvanlig mye til, sier den nye sjefen. Aage Longva tiltrer i begynnelsen av april som ny luftvingsjef for Ørland hovedflystasjon. Den nye obersten kommer direkte fra Kabul, der han har vært operasjonsgruppesjef med ansvar for flyplassdriften og håndteringen av luftbåren logistikk gjennom KAIA samt sjef for den norske styrken ved flyplassen. – Jobben i Kabul har gitt meg en forsmak på detaljene i det å drive en flyplass, og det er en meget nyttig erfaring å ta med seg inn i den nye jobben, forteller Longva. Forventninger. Ørland hovedflystasjon er fremtidens kampflybase for Norge. Allerede foreligger det mange planer for utbyggingen på basen, og vil være noe av det den nye obersten skal ta fatt i det. – Det er allerede gjort mye bra arbeid i den sammenhengen, men det er først nå det tar til 84 MARS 2013 for alvor. Dette blir en stor og særdeles viktig oppgave, ikke bare for Ørland som base og for Luftforsvaret som helhet, men også for Forsvaret. Luftforsvaret er inne i en større omstillingsprosses. Baser skal omorganiseres og nedlegges for blant annet å effektivisere driften av våpengrenen. – En ting er alt som skal på plass av bygninger og infrastruktur, men vi skal også flytte personell og materiell, ja hele avdelinger, til Ørlandet. Det er essensielt at vi lykkes med å ta vare på de ansatte og deres kompetanse i denne tiden vi er inne i. Vi skal ta med oss det beste av det beste i dette arbeidet videre, sier Longva. Sivilt tilbud. Men den 49-årige sunnmøringen har også forventninger til det som skjer i det sivile samfunnet rundt stasjonen. – Jeg forventer at det som skjer i kommunene rundt Norges nye kampflybase harmoniserer med det som skjer hos oss. Kommunene rundt oss vil etter hvert merke at det blir et høyere aktivitetsnivå både i lufta og på bakken. Det vil være flere som bosetter seg i området, og da må infrastrukturen være slik at vårt personell har de tilbudene som trengs, det være seg skoler, barnehager, offentlig kommunikasjon og lignende, sier han. Mer enn kampfly. Utbyggingen på Ørland er mer enn bare en kampflybase. I planene for basen ligger det flere skoler og militære utdanningsinstitusjoner. Selv om utfordringene er mange for den nye luftvingsjefen på Ørland, ser han frem til arbeidet. – Dette gleder jeg meg til, dette skal vi løse sammen gjennom lagarbeid og dialog, forteller Longva. SIGURD TONNING-OLSEN Informasjonsrådgiver, Luftforsvaret ■ Oberst ■ Utdannet jagerflyger. ■ Har vært flyger/instruktør ved 336 skavdronen (F-5) og 332skvadronen (F-16), utvekslingsflyger i USA, nestkommanderende og skvadronssjef ved 332skvadronen, stabsoffiser ved Natobase i Tyskland, stabsoffiser ved Luftoperativt inspektorat, seksjonssjef ved Nato-base i Storbritannia, sjef for operasjonssenter i Afghanistan, senior stabsoffiser ved Luftforsvarets utvikling- og kompetansesenter og i Forsvarsdepartementet. ■ Kommer fra stillingen som operasjonsgruppesjef ved flyplassen i Kabul. MARS 2013 85 Kebnekaise-ulykken. 15. mars er det ett år siden den tragiske Herculesulykken på Kebnekaise hvor fem offiserer mistet livet. Det vil være en markering for ettårsdagen for ulykken på Gardermoen flystasjon med pårørende, familiemedlemmer, kollegaer, venner og øvrige inviterte. Det vil blant annet være en kransnedleggelse ved minnesmerket på flystasjonen og generalinspektøren for Luftforsvaret vil holde en tale. Les sjefsprest Jan Inge Ringsbys tekst om Kebnekaise-ulykken på side 23. Tildelt innsatsmedalje. Kaptein Erlend Reitan ble i slutten av februar tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett for sitt i bidrag under Libya-operasjonen i 2011. Reitan ble innstilt til medaljen da en av pilotene i F-16 formasjonen han ledet fikk tekniske problem, som satte ham i en sårbar og farlig situasjon. Samtidig som Reitan hjalp kollegaen sin, løste han oppdraget på en eksemplarisk måte, heter det i tildelingen. her & nå FINN KRISTIAN HANNESTAD Generalmajor Generalinspektøren for Luftforsvaret LUFTFORSVARET Vi har alle behov for forutsigbarhet. FØRERLØST KAMPFLY. Det norske forsvaret bruker bare UAV til overvåkning, i motsetning til det amerikanske forsvaret. Her et ubemannet kampfly av typen MQ-9 Reaper. FOTO: US AIRFORCE Jeg ønsket å gi ut gjennomføringsoppdraget i desember 2012, men det var nettopp uferdig utredningsarbeid som gjorde at jeg måtte utsette utstedelsen. I skrivende stund er oppdraget fortsatt ikke gitt ut. Årsaken er at jeg har sett behov for å iverksette noen tiltak i omstillingen som ligger utenfor mitt myndighetsområde. Jeg må derfor vente på nødvendige avklaringer før gjennomføringsoppdraget kan drøftes med arbeidstakerorganisasjonene, og deretter gis til Luftforsvarets luftving- og skolesjefer. USA utdanner nå flere UAV-operatører enn flygere. Jeg håper selvsagt på snarlig ferdigstilling av gjennomføringsoppdraget. Selv om Luftforsvaret allerede er i full gang med omstillingsarbeidet, vil gjennomføringsoppdraget gi Luftforsvarets luftving- og skolesjefer ytterligere konkretiseringer som skal støtte deres arbeid. Det er altså luftvingog skolesjefene som skal gjøre jobben videre og foreta den praktiske gjennomføringen av omstillingen. Det er først når de ulike detaljene faller på plass at forutsigbarheten – som vi alle har behov for i hverdagen – faktisk er til stede. «OMSTILLING PÅVIRKER OSS I ULIK GRAD» Tema for årets luftmaktseminar var en relativt ny kapasitet innen luftmakten, nemlig ubemannede luftsystemer (UAS). Verden har det siste tiåret vært vitne til en eksplosjonsartet vekst innen konseptutvikling og bruk av UAV (ubemannet luftfartøy). En rekke nasjoner, inkludert flere fremtredende Nato-land, har lagt inn store bestillinger på ulike UAV-systemer. USA utdanner nå for eksempel flere UAV-operatører enn flyvere. I takt med ny teknologisk utvikling og tilpasning utvides stadig rollene UAV brukes til. Internasjonalt har debatten rundt hva bruken innebærer pågått lenge. Her har ledende militærhistorikere og militærteoretikere – som Oxfords Sir Hew Strachan – nå tatt til orde for at introduksjonen av UAV kan sammenliknes med den betydning atombomben fikk for strategisk tenkning. 86 MARS 2013 Resultater fra undersøkelser av organisasjoner i endring er nokså samstemte. Når de ansatte blir spurt om å evaluere hvordan ledelsen har håndtert omstillingen, svarer de fleste at informasjonen var for dårlig gjennom hele prosessen. Nå som vi er inne i vår tids største omstilling, er det helt naturlig at informasjonsbehovet øker betraktelig. Dette ønsker jeg å imøtekomme. Samtidig må jeg forsikre meg om at innholdet i det jeg formidler, er noe dere kan stole på. Altså, når jeg beskriver detaljene rundt de ulike bevegelsene, som skal forme det nye Luftforsvaret, ønsker jeg å være sikker på at det jeg sier gjenspeiler virkeligheten. Med UAV inn i fremtiden Luftmaktseminaret. I en kronikk i Adresseavisen dagen seminaret startet skrev sjef Luftkrigsskolen, oberst Ole-Asbjørn Fauske om hvordan utenriksminister Espen Barth Eide har beskrev Luftmaktseminaret ved Luftkrigsskolen som det fremste militærmaktseminaret i Europa. Samtidig kunne Fauske fortelle at det er Endring Det at gjennomføringsoppdraget har blitt forskjøvet i tid, kan være både positivt og negativt. Positivt fordi det gir oss mer tid til enda bedre å kunne kvalitetssikre oppdragene slik de fremkommer. Negativt fordi omstilling påvirker oss i ulik grad. Det kan gå ut over konsentrasjonen vår og virke inn på hvordan vi har det i hverdagen. Jeg tror det er viktig å være bevisst akkurat dette. TRONDHEIM: Luftmaktseminaret fant sted 5. til 7. februar. FOTO: LUFTKRIGSSKOLEN utgitt publikasjoner ved Luftkrigsskolen som er pensum ved tilsvarende skoler å både USA og Australia. Dette sier mye om posisjonen Luftkrigsskolen har ute i den store verden. sparke i gang både diskusjoner og tankeprosesser rundt kapasiteten. Som kadett Jens Henrik Paulke veldig treffende sa det i sitt foredrag: «Det er ikke slik at et UAV-kontor trenger å være ubemannet.» Foredragsholderne tok for seg alle aspekter ved UAV, fra det tekniske til etiske og juridiske utfordringer. På seminarets dag to var det mulighet for deltakerne til å delta på teknologiutstilling, der flere produsenter hadde stilt ut det de har å tilby. En interessant side av diskusjonen er om UAV-er skal erstatte bemannede fly, eller om disse skal leve side ved side. Seminaret har antakeligvis bidratt til å Generalinspektøren i Luftforsvaret (GIL), Finn Kristian Hannestad, understreket i sin åpningstale på Luftmaktseminaret at det verken operativt eller økonomisk er en tydelig gevinst i å erstatte dagens og framtidens plattformer i Luftforsvaret ved å innføre UAS. Når Forsvaret i fremtiden skal se på anskaffelse av større ube- mannede farkoster vil disse sannsynligvis bli å anse som et supplement til bemannede plattformer, ikke en ren erstatning. MORTEN GRANHAUG, områdetillitsvalgt BFO i Luftforsvaret NB! UAV står for ubemannet flygende farkost (selve flyet), mens UAS betegner hele systemet. Ofte brukes også betegnelsen droner, spesielt om militære UAV-er. Vi har en solid sikkerhetskultur i Luftforsvaret: Vi setter sikkerhet i høysetet! I den sammenheng ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot aktiviteten i Luftforsvaret. Jeg spør: Er vi like flinke til å sette ned foten i perioder hvor andre distraksjoner, som stress, gjør seg gjeldende? Jeg håper svaret er et unisont «ja!» fra sjefene på alle nivåer. Det er vår rett og plikt som sjefer å redusere eller stanse aktiviteten, når vi aner at utførelse av trening eller oppdrag kan gå på sikkerheten løs. Som nevnt er vi i en periode hvor Luftforsvaret skal gjennomføre den største endringen i moderne tid, og omstillingen er en ekstra faktor som virker direkte inn på oss – fordi vi er mennesker. Så la oss legge ekstra stor vekt på sikkerheten i alt vi gjør. Vurder risikoaspektene nøye slik at de beslutningene som tas i aller høyeste grad ivaretar den enkeltes sikkerhet. MARS 2013 87 HEIMEVERNET MISTENKELIG: En utrykningstropp fra Heimevernet har fått oppdrag om å isolere og innbringe mistenkelige personer for deretter å bekrefte eller avkrefte mistenkelig virksomhet. GRAFIKK: TORE ELLINGSEN RYKKER UT Uttrykningstroppene er Heimevernets ubundne reserve. Utrykningstroppene i Heimevernet er områdestrukturens handlefrihet til aktive og reaktive mottiltak. Områdestrukturen i HV er organisert i nøkkelpunktområder, utrykningsområder, objektsikringsområder samt overvåkning- og kontrollområder. Heimevernets troppe88 MARS 2013 typer kan likevel ikke sees på som enkeltstående kapasiteter. – De ulike troppene slås sammen til en avdeling for de oppdrag som skal løses, forklarer major Stein Ove Kvatningen fra Heimevernets skole- og kompetansesenter. Aktive mottiltak. For å gi sjefen mulighet til å utnytte den tidlige varslingen fra HVs overvåknings- og kontrolltropper til sin fordel, vil det være behov for styrker til aktive mottiltak. Dette kan innebære og forsterke objektsikringen på viktige objekter, kontrollere noe som er observert samt reagere med maktmidler mot mistenkelig eller direkte fiendtlig virksomhet. – Tropper til slike mottiltak betegnes utrykningstropper, sier major Kvatningen. – Disse troppene vil være en viktig ressurs for en militær sjef i en skarp situasjon. Landsdekkende kapasiteter. Historisk sett har Forsvaret og Heimevernet vært innrettet mot et fiendebilde representert ved en annen stat eller nasjon. Dagens risikobilde, og risikobildet i overskuelig fremtid, kan gi oss motstandere fra miljøer basert på ideologi eller gruppetilhørighet. Med utrykningstroppene i HV har Forsvaret offensive kapasiteter spredt utover i alle landets fylker. Alle avdelinger i HV må kunne forholde seg til forskjellige situasjoner. Dette kan spenne fra en krisepreget situasjon hvor ingen motstander er identifisert til situasjoner hvor krigshandlinger pågår. Mobil avdeling. Utrykningsområdene er mobile avdelinger. Området består av områdestab, en stabstropp og tre til fire utrykningstropper. I forhold til andre HV-områder er de forsterket med MØR (materiellødeleggelsesrifle, lag) og 84 mm rekylfri kanon (lag). I tillegg har alle Heimevernets innsatsstyrker egne innsatstropper med enda større kapasiteter og evner til oppdragsløsning. Troppens kapasiteter ■ Troppen skal være et aktivt mottiltak ved gjennomføring av objektsikring eller ved sikring av nøkkelområder. Dette innebærer: ■ Sammen med en objektsikringsstyrke, forsterke et allerede sikret objekt med kapasiteten statiske vaktposter, observasjonsposter og beredskapsstyrke. ■ Selvstendig, eller sammen med andre, gjennomføre isolering. ■ Selvstendig kunne innbringe personell som overgir seg ved isolering eller som utgjøren lav trussel. ■ Selvstendig under alle forhold, gjennomføre bakhold og ildoverfall. RUNE HAARSTAD, presse- og informasjonsoffiser, Heimevernet MARS 2013 89 MØTTE LIVREDDERNE: Rolf Werner Lauritzen er nummer to fra høyre, nabo Hans Jørgen Skukkestad er helt til venstre. Livreddende innsats. Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt – og en godt trenet HV-soldat som nabo. Det reddet trolig livet hans. Cathrine Bremsrud Lauritzen var ute et ærend en aprilsøndag i fjor da hun fikk en telefon fra sin sønn Niclas (14). Beskjeden var at pappa hadde falt og lå livløs på gulvet. Cathrine ringte sin nabo, Hans Jørgen Skukkestad, som umiddelbart oppsøkte naboen sammen med sin kone Nina for å se hva som hadde skjedd. Samtidig gjorde sønnen alt riktig, ved å varsle ambulanse samtidig som han begynte med hjertekompresjon. Skukkestad er menig soldat i Oslofjord heimeverndistrikts innsatsstyrke Polar Bear VI og opplevde at regelmessig terping på livreddende øvelser virkelig kan redde liv. Skukkestads snarrådighet og kunnskaper blir beskrevet som avgjørende for at Rolf Werner Lauritzen lever i dag. Lauritzen ble fraktet til Ullevål sykehus med et Sea King-helikopter. I ettertid fikk han møte besetningen på helikopteret igjen. her & nå KRISTIN LUND Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet HEIMEVERNET Tar terror-initiativ Heimevernet i Oslo og Akershus inviterer samarbeidspartnere for å se på terrorberedskap. NOREX: Tre norske innsatstyrkesoldater og den svenske innsatsstyrkesoldaten som deltar på NOREXutvekslingen skal kontrollere et hus for IED-bomber. Utveksling ■ Den 40. utvekslingen mellom Heimevernet og Minnesota National Guard ble gjennomført 14.-28. februar. Heimevernsungdom og innsatsstyrkesoldater deltok i Minnesota. ■ Tanken bak utvekslingen er at ungdommene skal ta del i forsvarskulturer i forskjellige land og utvekslingen skal skape motivasjon for videre tjeneste i Forsvaret. ■ I 2013 er det åttende gangen innsatsstyrkesoldater deltar på NOREX-utvekslingen. Det er også med en dansk og en svensk innsatsstyrkesoldat. Innsatsstyrken får mulighet til faglig og erfaringsbasert kunnskapsutbytte samt utdanningsorientert trening. Til Norge og Værnes kommer tilsvarende antall amerikanske soldater for innføring i norsk vintertjeneste. ■ Ansvaret for utvekslingene rullerer mellom distriktene, i år hadde Opplandske heimevernsdistrikt 05 ansvaret. FOTO: MAGNUS B. DANIELSEN I ettertid har det vist seg at mye kunne vært gjort annerledes da terroren rammet Norge 22. juli 2011. For første gang fikk Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 (HV-02) virkelig satt sin beredskap på prøve. De har gjort seg mange refleksjoner og tiltak for å være bedre forberedt hvis det utenkelige skulle skje igjen. – Etter 22. juli har vi lest grundig gjennom 22. juli-kommisjonens rapport og sett hva vi kan lære av egne og andres feil, sier oberstløytnant Per Olav Vaagland, nestkommanderende og stabssjef i HV-02. I løpet av høsten 2012 og vinteren 2013 har HV02, som har territorielt ansvar i Oslo, invitert viktige samarbeidspartnere til diskusjon om hvordan de skal være best styrket for krisesituasjoner. HV-02 har tidligere holdt lignende brifer for politiet og sivilforsvaret. Det siste tiltaket var en kartøvelse med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Hans Majestet Kongens Garde. – Vi har som målsetting å bevisstgjøre oss selv om eget planverk, og da bruker vi anledningen til å invitere våre samarbeidspartnere for å vektlegge forskjellige aspekter ved oppsetting og oppdragsløsning, forklarer Vaagland. STEFFEN SKROGSTAD HANSSEN OG ÅSMUND DÆHLEN Bonusturen I to uker har 30 norske innsatsstyrkesoldater vært på utveksling i USA. – Innsatsstyrkesoldatene er med for å få FØRE VAR: HV-02 tar initiativ til bevisstgjøring rundt terroraksjoner. FOTO: ÅSMUND DÆHLEN 90 MARS 2013 faglig påfyll, og de lærer utrolig mye av de amerikanske instruktørene som har gode erfaringer fra utenlandstjeneste, forteller Geir Ola Blystad. Han er troppssjef for innsatstroppen under utvekslingen. Til daglig jobber han som troppssjef i innsatsstyrke Grebe, HV-05. – Mange av instruktørene har inntil 24 måneder både i Irak, Afghanistan og Kosovo. De har god kunnskap om blant annet IED-er, (improvised explosive device) patruljering og operasjoner i tettbygde strøk. Utvekslingen er også en bonustur for de soldatene som står på litt ekstra for innsatsstyrken, forteller Blystad. Godt kameratskap. De norske innsatsstyrkesoldatene bodde på rom med sine amerikanske instruktører under oppholdet. – Stemningen blant soldatene har vært upåklagelig, og når man bor 15 soldater på samme rom blir kameratgjengen raskt skrudd sammen. I år har lagene hatt egne instruktører som har fulgt dem. De har derfor fått god og tett oppfølging, sier Blystad. Instruktørene er soldater i Minnesota National Guard, så akkurat som sine medsoldater fra Norge har de en sivil jobb i tillegg. Lukter vondt. Den første dagen på Camp Ripley gikk til presentasjonsrunder, sikkerhetsorienteringer og orientering om feltet. – All trening var rettet mot en øvelse på slutten av oppholdet. Det var fokus på grunnleggende stridsteknikk så vi kunne løse oppdraget best mulig. Vi har hatt alt fra våpenleksjoner, sertifiseringsskyting, nærstridsskyting, IED-er, opplæring i konvoikjøring og utvikling til strid, oppsummerer Blystad. Øvelsen ble gjennomført i SIBO-byen i Camp Ripley. Der er det lagerbygninger, hotell, kjøpesenter, bensinstasjon, politistasjon, kirke og et leilighetsbygg. – Den er bygd opp som et lite lokal- samfunn. Det er kamera i hvert rom, så det nyttet ikke å slurve på stridsteknikken. I husene har de også lyd og lukt. Det er en helt annen opplevelse når du åpner døra og det lukter vondt og du hører lyder, kontra det å gå inn i et tomt bygg med bare betong, sier han. Motiverende. – Utvekslingen har vært en motivasjonsboost for deltakerne. Vi har hatt med oss mange troppssjefer, under utvekslingen har de drevet med stridsteknikk på lagsnivå som de ikke gjør ellers. Det er mange som har sagt at det er deilig å være her, og at det er litt som å komme tilbake til førstegangstjenesten siden de kan fokusere på å ta til seg læring i stedet for å lære bort selv, sier han. SIV IREN BRÆND, redaktør, HV-Bladet Heimevernet gjennomførte i år den 40. utveksling med den amerikanske nasjonalgarden. Norge – USA Utvekslingen kom i gang i 1973 gjennom en muntlig avtale mellom generalmajor Francis S. Greenlief, sjef for National Guard Bureau i USA, og generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Herulf Nygaard. Avtalen ble forseglet med et enkelt håndtrykk. Den første utvekslingen ble gjennomført på Torpomoen i Norge og i Camp Ripley i Minnesota i 1974. Dette har blitt stående som den lengste utvekslingen det amerikanske forsvaret har med noe land. Hensikten med utvekslingen har hele tiden vært å få kjennskap til hverandres våpen, utstyr og organisasjon. Ungdommene fokuserer på grunnleggende militære ferdigheter og overlevelse under vinterforhold. Heimevernets innsatsstyrker fokuserer på trening og erfaringsutveksling, som er verdifullt for den operative tjenesten deres hjemme i Norge. Utvekslingen har betydd mye for mange. Jeg deltok som første kvinnelige HV-ungdom i 1979, og det var da jeg bestemte meg for å søke befalsutdanning. Sverre Diesen, senere forsvarssjef, deltok som ung offiser i en av de første utvekslingene. Siden det er hard konkurranse om å få lov til å delta, har svært mange dyktige HV-ungdommer representert Norge opp gjennom tidene. Mange av disse har valgt en militær karriere, mens andre har valgt å gå den sivile veien. Felles for alle deltakerne har vært en porsjon nysgjerrighet, en del gode holdninger og en andel konkurranseinstinkt. «MED SINE TRE TONN SKAL DEN VÆRE TIL MINNE OM VÅRT SVÆRT LANGE OG NÆRE VENNSKAP» Den 40. utveksling ble gjennomført henholdsvis på Værnes i Trøndelag og i Camp Ripley, Minnesota i tiden 13-24. februar. Cirka 500 støttespillere og ressurspersoner var til stede på en meget høytidelig jubileumsbankett i USA. Fra Norge deltok blant andre forsvarssjefen og ambassadøren til USA. Forsvarssjefen brukte en hel dag sammen med entusiastiske HV-ungdommer og innsatsstyrkepersonell i Camp Ripley. Han var svært imponert over det han så. Han ønsker at utvekslingen skal fortsette og at den utvikles videre. Det var svært hyggelig at jeg sammen med forsvarssjefen kunne overrekke en stein til amerikanerne. Steinen som jeg fant på Torpomoen er trolig den tyngste gaven som er gitt fra Norge til USA. Med sine tre tonn skal den være til minne om vårt svært lange og nære vennskap og samarbeid. Steinen er solid og ikke så lett å fjerne. Den er fast og varer lenge. To gode symboler på et svært viktig samarbeid med vår viktigste allierte. MARS 2013 91 ARBEIDET FORTSETTER: – Det vil bli store «flaskehalser» når så store mengder skal flyttes samtidig, sier oberst Lars Torgeir Dahl. her & nå GEIR KILHUS Flaggkommandør Sjef FLO Maritime kapasiteter LOGISTIKK OPPDRAG HJEMREISE I Forsvaret har du mulighet til å skape din egen karrierevei. 41 år i Forsvaret Jeg er i ferd med å nærme meg den magiske 60-års aldersgrensen for oss som går i uniform og har valgt Forsvaret som en god og hensiktsmessig arbeidsgiver gjennom det som karakteriseres som et normalarbeidsliv. Hva er det som gjør at jeg har funnet Forsvaret som en givende og god arbeidsgiver? Bare et fåtall offiserer finner det givende å stå løpet ut tjenestemessig. Jeg har teknisk bakgrunn fra Sjøkrigsskolen og senere masterutdannelse gjennomført i regi av Forsvaret. Motivasjon og forutsigbarhet i form av arbeidsoppgaver er stikkord for min personlige forsvarskarriere som er tett på 41 år. «VÅR VIRKSOMHET ER NØDVENDIG FOR Å KUNNE LEVERE OPERATIV KAPASITET» Selvsagt kunne jeg rent økonomisk hatt vesentlig mer igjen dersom jeg hadde valgt å slutte min militære karriere på et langt tidligere tidspunkt, men penger er ikke alt her i livet. Det å ha en jobb som gir mulighet til å ha en tilstrekkelig økonomi med personlig givende innhold, har vært betydningsfullt for meg. I Forsvaret har du muligheten til i stort å skape din egen karrierevei gjennom de valg en gjør i form av stillingsvalg og videreutdannelse. Det er også verdifullt at en har muligheten til å få utdannelse etter hvert som karriereløpet utvikler seg. Det har vært opp til meg selv å utnytte disse tilbudene. Trivsel og godt kollegialt fellesskap som kjennetegner vårt interne arbeidsmiljø, bidrar også til å skape motivasjon. – Vi må finne ut hva som må hjem, hva vi kan gi til afghanerne, og hva vi kan selge her nede, sier oberst Lars Torgeir Dahl. lingen som kontingentsjef for styrkene i Afghanistan. Han tok over stafettpinnen etter oberst Lars Christian Aamodt og er frem til sommeren Norges øverste sjef i Afghanistan. Det er spesielt logistikkutfordringer som vil prege perioden. over jobben, var at jeg hadde veldig mange arbeidsoppgaver å tenke på, men samtidig har jeg godt med ressurser og en god stab, forklarer Dahl. Selv om han tidligere har hatt en kontingent i Afghanistan og to på Balkan, blant annet i stilling som stabssjef, er det første gang han selv sitter som sjef. En ny hverdag. Dahl jobber til vanlig i materiellstyringsavdelingen til Forsvarets logistikkorganisasjon hjemme i Norge, en jobb som er svært annerledes enn der han sitter i dag. Arbeidsoppgavene sjefen for det norske styrkebidraget har, er på mange måter enklere å forholde seg til da de er relativt forutsigbare og løsbare. Det synes sjefen er helt greit. – Noe av det første jeg la merke til da jeg tok Nye naboer. En utfordring i tiden fremover er muligheten for at den svenskledede styrken «TSUNordic Baltic», som det norske PAT-bidraget (Police Advisory Team) er en del av, skal flytte inn til Camp Nidaros. Ytterligere 400 personer vil da flytte inn i leiren hvor det i dag allerede bor cirka 300. – Med en leir som i utgangspunktet er konstruert for 550 personer, vil det stille store krav til at vi gjør gode forberedelser, slik at innflyttingen går mest 14. januar overtok oberst Lars Torgeir Dahl stil- 92 MARS 2013 mulig smertefritt. Men det er ikke til å komme utenom at vi vil merke at det flytter inn så mange i nabolaget, sier Dahl lattermildt. Han merker godt at andre nasjoner også forbereder seg til uttrekningen fra landet, og er takknemlig for arbeidet som har blitt gjort før ham. – Det vil bli store «flaskehalser» når så store mengder skal flyttes ut av landet samtidig, men Norge er allerede godt i gang med dette arbeidet. Det skal vi nok være takknemlig for, sier Dahl. Oppryddingen. Etter over elleve års engasjement i Afghanistan, har det samlet seg opp betydelige mengder materiell i den norske leiren, og Dahl jobber sammen med Nasjonalt støtteelement og sin stab for å finne ut hva som skal gjøres med alt sammen. – Disse logistikkutfordringene er veldig delt. Vi må finne ut hva som må hjem, hva vi kan gi til afghanerne og hva vi kan selge her nede, forklarer Dahl. En styrke fra FLO (TTF) har tidligere vært i Afghanistan og jobbet med dette, men Dahl sier at mye gjenstår så han håper at han snart ser dem igjen. – Vi snakker om titalls tusen artikler som må gjennomgås, alt i fra kjøretøy til kjøkkenutstyr. Derfor har jeg valgt å prioritere denne jobben mens vi enda har godt med arbeidskraft, slik at de som kommer etter meg vil få en lettere byrde, sier Dahl. Mer enn bare logistikk. På spørsmål om hva som er viktigst i tiden fremover, understreker Dahl at det viktigste er fortsatt å understøtte norske styrker, ivareta sikkerheten og nasjonale interesser. – Det er ikke slik at selv om vi begynner se slutten på vårt engasjement i Afghanistan, så kan vi senke skuldrene. Selve oppryddingen gjøres samtidig som vi fortsatt gjennomfører operasjoner, sier Dahl. Han henviser da spesielt til spesialstyrkementoreringen i Kabul og politimentoreringen i Mazar-e Sharif. Så langt har det vært relativt stille i operasjonsområdet, men Dahl er forberedt på at aktiviteten blant opprørerne kan stige. – Erfaringer fra tidligere år viser at aktiviteten vil øke nå som vi nærmer oss våren. Det viktigste for oss er å være lojale mot oppdragene vi er gitt og opptre profesjonelt, avslutter sjefen. ALEXANDER HAGE Informasjonskonsulent, FLO Gjennom min nærmere 30 års tjeneste med fagteknisk- og prosjektmessig virksomhet innen Forsvarets forvaltningsog logistikkvirksomhet har jeg erfart at vår virksomhet er nødvendig for å kunne levere operativ kapasitet. Det er derfor tilfredsstillende å kunne konstatere at jeg selv har medvirket og bidratt til å gjøre den norske marinen til Europas mest moderne, og se den kapasiteten det representerer for Forsvaret. Jeg har vært privilegert med å ha en forståelsesfull og støttende kone og barn som har erkjent at min arbeidshverdag har vært fleksibel, og dette er viktig for å kunne trives og gi det lille ekstra som ofte er nødvendig for å få frem de resultatene som jeg selv har satt som mål. Den 21. mars overlater jeg roret i FLO Maritime kapasiteter til kontreadmiral Morten Jacobsen. Da trer jeg tilbake og ønsker FLO fortsatt til lykke som en integrert og effektiv logistikkorganisasjon for hele Forsvaret. Som offiser i Sjøforsvaret ønsker jeg Sjøforsvaret fortsatt god seilas! MARS 2013 93 her & nå OLE M. SANDQUIST Kommandør, sjef for Sjøseksjonen ved FOH HOVEDKVARTERET Vi har nisjekapasiteter som gir viktige operative bidrag til Nato-styrken. Minevåpen for Nato GRENSESAMARBEID: Generalmajor Morten Hage Lunde (t.h.), nestkommanderende ved FOH og generalløytnant Sergej Vasiljevitsj Kudrjasjov, sjef for FSBs grensedirektorat i Murmansk fylke møttes på norsk side av grensen ved Storskog grensestasjon. FOTO: INA NYÅS MOE PÅ AGENDAEN: INFORMASJON OG FISK – Et møte mellom venner, sier generalløytnant Sergej Vasiljevitsj Kudrjasjov. Norske offiserer fra Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), Kystvakten og Garnisonen i Sør-Varanger og russiske offiserer fra Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB) i Murmansk står oppstilt på hver sin side av grensen ved Storskog grensestasjon utenfor Kirkenes. Selv om gradestokken viser 20 blå er forholdet mellom offiserene i delegasjonene varmt. Etter å ha utført formelle hilsener, klemmer offiserene hverandre mens de smilende takker for sist idet de møtes på den norske siden av grensen. Fiskeprat. Da partene møttes i februar sto fiskeriforvaltning og informasjonsutveksling på agendaen. – Samarbeidet mellom Norge og Russland blir bedre og bedre med årene. På slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet viste de norske beregningene at over 100 000 tonn ulovlig fisk ble tatt opp av Barentshavet. For å få bukt med dette har Norge og Russland blitt enige om hvordan man 94 MARS 2013 blant annet beregner bestanden, og hvordan man utfører kontroll av fiskerne. Gjennom Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon er våre land antakelig best i verden på å ta vare på fiskebestanden fordi vi har et tett og godt fiskerisamarbeid, sier kommandørkaptein Steve Olsen, stabsoffiser ved FOH. Tre ganger i året møtes representanter fra FOH og Kystvakten russiske offiserer fra FSB for å utveksle informasjon og å finne felles løsninger på utfordringer i våre havområder. I Kirkenes holdt deltakerne et arbeidsmøte bord i kystvaktfartøyet KV Barentshav. – Under møtet ble vi enige om å ha et enda tettere samarbeid om utveksling av informasjon og ble enige om hvordan vi kan gjøre kommunikasjonen mellom oss bedre, forteller kommandørkaptein Olsen. Rutiner. Samarbeidet mellom Kystvakten og FSB startet i 1994. Partene jobber ut i fra et memorandum om samarbeid som ligger mellom det norske fiskeridirektoratet, den norske kystvakten, Rosrybolovstvos territoriale administrasjon for Barentshavet og Kvitsjøen (som tilsvarer det russiske fiskeridirektoratet) og Grensedirektoratet i Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB) for Murmansk fylke. Der er den russiske kystvakten organisert. – Det viktigste med samarbeidet er at vi forvalter fiskeribestanden i Barentshavet. Denne avtalen går tilbake til 1975, forteller kommandørkaptein Olsen. Siden 1990-tallet har det blitt gjennomført utvekslinger av inspektører og offiserer mellom Kystvakten og FSB i de to landenes økonomiske soner. To ganger i året gjennomføres det utvekslinger mellom Kystvaktens operasjonssentral på Sortland og FSBs operasjonssentral i Murmansk. Målet er å bli kjent med hverandres rutiner for å få disse til å bli så like som mulig samt å øke forståelsen for felles utfordringer. Operasjonssentralene har ukentlig kontakt, noe som bidrar til at potensielle konflikter som kan bli til på grunn av misforståelser eller mangelfull kommunikasjon blir løst før de oppstår. Samarbeidet består også av gjensidig fartøysbesøk og felles søkog redningsøvelser. Fornøyde generaler. En omvisning inne på Elvenes grensestasjon stod på planen under det to dager lange besøket i Sør-Varanger. Generalmajor Morten Hage Lunde, nestkommanderende ved FOH og generalløytnant Sergej Vasiljevitsj Kudrjasjov, sjef for FSBs grensedirektorat i Murmansk fylke benyttet også anledningen til å legge ned en krans ved et minnesmerke over frigjøringen av Kirkenes. Generalene er fornøyde med utfallet av besøket. – Vi hadde en god dialog om aspekter på både land og sjø. På begge sider er vi opptatt av å få en best mulig forvaltningskontroll. Vi ønsker at fisken blir forvaltet på en god måte slik at de som forsyner seg urettmessig av fellesskapets ressurser blir ivaretatt og korrigert i henhold til de regler som gjelder, sier generalmajor Lunde. Generalløytnant Kudrjasjov uttalte at han ønsker et enda tettere samarbeid mellom den norske og den russiske Kystvakten. – Dette har vært et møte mellom venner. Vi har fått tatt opp alle spørsmål som planlagt. Samarbeidet med Norge har en veldig positiv utvikling. Grensedirektoratet i Murmansk samarbeider med den norske Kystvakten, Garnisonen i Sør-Varanger og det norske politiet. Samtidig deltar vi i trelandsgrensesamarbeidet mellom Norge, Russland og Finland. I alle disse retningene har det vært et godt resultat, sier generalløytnant Kudrjasjov. INA NYÅS MOE, kommunikasjonsrådgiver ved FOH Den 8. mars i år deployerer KNM Hinnøy til mineryddingsstyrken Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 (SNMCMG1). Dette er en av Natos to stående maritime innsatsstyrker, den bidrar til å opprettholde en kontinuerlig høy beredskap for bidrag til Nato-operasjoner. Oppdraget varer i fire måneder og er planlagt gjennomført i Nord Europa. Norske minejaktfartøyer er godt trent og utrustet for å delta i denne type oppdrag. Øvingsnivået på besetningene vi sender ut, er jevnt høyt, og fartøyene bidrar med etterspurte kapasiteter. Et eksempel på en slik kapasitet er minevåpenets undervannsfarkost Hugin. Hugin er etterspurt på grunn av sin evne til å kartlegge og avsøke store områder av havbunnen raskt og med høy presisjon. Med slike nisjekapasiteter gir vi viktige operative bidrag til styrken. KNM Hinnøy vil på denne måten bidra til å effektivisere operasjoner som normalt er meget tids- og ressurskrevende. Sjøforsvaret er ansvarlig for å forberede fartøy og besetning for deployering til Nato. Forsvarets operative hovedkvarters (FOH) rolle er å påse at styrkebidraget oppfyller alle krav til deltakelse. Dette gjøres gjennom å utarbeide operative behov for deployeringen og deretter gjennomføre en operativ evaluering av bidraget for å sikre at nivået er tilfredsstillende etter nasjonale og Nato-standarder. FOH er også ansvarlig for å koordinere alle norske enheter til og fra operasjonsområder i Norge og i utlandet. «INTERNASJONALT SAMARBEID GIR VERDIFULL TILBAKEFØRING AV ERFARING OG KOMPETANSE» KNM Hinnøys deployering er viktig av flere årsaker. Først og fremst fordi deltakelsen bidrar til å underbygge Natos stående styrkestruktur og understreke viktigheten av at disse består og er klare for innsats. Dernest bidrar deployeringen til å synliggjøre norsk vilje – og evne – til å delta i styrken jevnlig og over tid. Men deployeringen er også viktig for Forsvaret og Sjøforsvaret. Internasjonalt samarbeid – særlig innenfor rammen av Nato – gir verdifull tilbakeføring av erfaring og kompetanse. Dette skjer i form av oppdaterte operasjonskonsepter, forbedret interoperabilitet og bedre operativ evne. Standarden på fartøy og besetning er sjelden høyere enn etter endt deployering i Natos styrkeforband. Dette skyldes at fartøy ute får vedlikeholdt og bedret egne ferdigheter gjennom daglige og komplekse minerydningsoperasjoner, i tillegg til trening og øving på et kvalitativt høyt nivå. Minevåpenet har gjennom de siste ti år jevnlig deployert og bidratt i Natos stående mineryddingsstyrker, og vi nyter anerkjennelse i både inn- og utland for denne innsatsen. Det er derfor med glede jeg ser fram til å følge Hinnøy på sin seilas mot Nato 8. mars. Jeg benytter samtidig anledningen til å ønske besetningen lykke til med oppdraget ute, og god seilas! MARS 2013 95 PINNETRØBBEL: Minnepinner kan blant annet videreføre virus. Derfor oppfordrer Forsvaret til varsom bruk. ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATEN her & nå ODD ARILD KARLSEN Oberstløytnant Sjef INI OPS Systemstyring CYBERFORSVARET Mer enn 1000 personer jobber for å forhindre cyberangrep. De usynlige heltene Tall fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet viser at antall målrettede angrep i cyberdomenet mot norske interesser har fordoblet seg fra 2011 til 2012. En viktig del av Cyberforsvarets virke er å håndtere angrepene mot Forsvarets systemer når de skjer eller har skjedd, men en vel så viktig del av Cyberforsvarets virke er det forebyggende cyberforsvaret. Avdeling for Systemstyring i INI Operasjoner, som er en del av Cyberforsvaret, skal levere døgnkontinuerlige IKT tjenester 365 dager i året. I mediene blir ofte cyberangrep som har blitt oppdaget og stoppet fremhevet. Det er positivt at dette blir trukket frem. Men, det er samtidig viktig ikke å glemme alle de forsøkene på angrep som blir avverget i en enda tidligere fase, og de menneskene som sørger for nettopp dette. Alle de som hver dag ivaretar forebyggende tiltak som eksempelvis tetting av sikkerhetshull på Forsvarets systemer – før noen får utnyttet dem. Pass deg for minnepinnen! Hver måned rammes Forsvaret av hundrevis av cyberhendelser. Det skyldes ofte en minnepinne. Hos Cyberforsvaret håndteres slike hendelser hver eneste dag. I en av Cyberforsvarets underavdelinger jobbes det kontinuerlig med å opprettholde tilgjengelighet til IT-systemer og ivareta sikkerheten av disse. Dette foregår i INI Operasjoner (INI OPS) i avdelingen for systemstyring. «Computer Network Defence» forbindes gjerne med beskyttelse mot målrettede angrep, eller andre forsøk på inntrengning. For INI OPS handler det om å beskytte Forsvarets IKT-systemer mot angrep, feilkonfigurasjon, og systemfeil, eller annet som kan påvirke tilgjengeligheten. Daglige sikkerhetsbrudd. Stig Jøran Nordby jobber i INI OPS Systemstyring med Forsvarets sikre plattformer. Deres jobb består blant annet i å forhindre at systemer infiseres av virus eller at 96 MARS 2013 informasjon kommer på avveie, såkalt kompromittering. – Vi håndterer mellom 150 og 300 sikkerhetssaker hver måned, noe som utgjør rundt 2500 saker i året, sier Nordby. Han forteller at sakene kommer henholdsvis fra brukerne selv og fra overvåking av systemet. – Det er derfor viktig at den enkelte er bevisst på sine handlinger. Virus dukker eksempelvis oftest opp fordi minnepinner som egentlig ikke skal anvendes på våre graderte system, likevel benyttes. Ukritisk bruk. Minnepinner er praktiske hjelpemidler, men representerer også en sikkerhetsutfordring. INI OPS opplever at minnepinner ofte benyttes ukritisk på forskjellige systemer, noe som medfører en sikkerhetsutfordring. – Ofte er virus laget på den måten at det sprer seg automatisk til tilkoblede enheter. Når denne enheten da senere kobles til Forsvarets datasystem vil viruset forsøke å kopiere seg videre, forklarer Nordby. Han forklarer også at et virus på en minnepinne trolig har et opphav i en annen klient. Det er derfor avgjørende å følge veien tilbake der hvor minnepinnen har vært benyttet. Sakene som Nordby og hans kolleger håndterer, strekker seg fra enkle sikkerhetsbrudd (uoppmerksomhet) til mer alvorlige. I ytterste konsekvens kan de ende som politisaker. – I hverdagen er det for brukerne kanskje lett å glemme at INI OPS følger med på systemene kontinuerlig, men det gjøres faktisk, konstaterer han. Definitive mål. Ingen IT-systemer er hundre «DERE ER ALLE MED PÅ Å SIKRE FORSVARETS DEL AV CYBERDOMENET» prosent sikre, men i Cyberforsvaret jobbes det kontinuerlig med å sikre at inntrengere som forsøker å få innpass hindres eller i verste fall forsinkes. Brukeren er en viktig brikke i arbeidet med å forsvare systemene. Det råder ingen tvil om at eksterne aktører av flere årsaker ønsker å skade Forsvaret der det rammer mest. I dagens digitale tidsalder er tilgjengelighet på IT-systemene en betydelig del av Forsvarets totale operative evne, dette gjør systemene til definitive mål. Forsvaret må derfor designe, drifte og overvåke IT-systemene sine med høyeste trusselvurdering i bakhodet. IT og fregatt. Et IT-system i Forsvaret må på mange måter bygges som en våpenplattform. Major Njaal Andresen i INI OPS Systemstyring, sammenligner IT- systemene med en fregatt. – En fregatt bygges med selvforsvarssystemer. På samme måte må IT-systemene sikre systemene med brannmurer, krypto og oppdatert programvare som gjør at de er vanskelige å trenge inn i, sier Njaal. Han forteller at på samme måte som en fregatt er delt opp i flere vanntette deler, så deles IT-systemene i soner. Systemet fungerer altså slik at dersom et virus skulle trenge igjennom, vil det bare berøre én del eller én sone av systemet. Og på samme måte som en fregatt har flere radarer til overvåking, varsling og målfølging, har et IT-system blant annet antivirus og nettverksovervåking for å detektere innkommende angrep. – Det viktigste er at vi i Forsvaret, designer, drifter og overvåker våre IT-systemer med tanke på at de faktisk skal være tilgjengelige i krise, konflikt og krig, lenge etter at private selskaper har pakket sammen, avslutter han. IDA ØSTBY INI Operasjoner På lik linje er utviklingen av sikre systemer som ivaretar sikkerheten for fremtiden en oppgave som er svært viktig for Forsvaret. Dels fordi trusselen mot IKT-tjenestene blir stadig større, og dels fordi Forsvaret utvikler seg i en retning med økt ITog IKT-integrasjon gjennom satsingen på nettverksbasert forsvar. Vi skal heller ikke glemme de som holder antivirussystemene våre oppdatert slik at virus blir stoppet uten at de får infiltrert systemene våre og gjør skade. Ei heller de som retter feil slik at systemene våre opprettholder redundans og seighet, slik at fremtidige Cyberangrep får mindre konsekvens og ringvirkning. Det er disse proaktive oppgavene og mange flere, som kanskje utgjør den viktigste delen av vårt cyberforsvar. For de som husker natteravnene sin reklame for en tid tilbake: «Her skjedde det ikke … i natt». På samme måte jobber det over 1000 mennesker med IKT i Forsvaret for å kunne «reklamere» med at «heller ikke i natt var det alvorlige cyberhendelser som rammet Forsvaret». Dette er jeg stolt av å være en del av. Takk til alle de usynlige heltene. De som utøver vedlikehold på fjelltopper i vår infrastruktur. Vaktsoldaten som sørger for fysisk sikring. De av våre medarbeidere i Forsvaret som valgte å ringe 06006 i stedet for å åpne et kanskje tvilsomt vedlegg i en e-post. Hver og en av Forsvarets 17000 ansatte som er sikkerhetsbevisste når dere bruker Forsvarets systemer. Dere er alle med på å sikre Forsvarets del av cyberdomenet hver eneste dag! MARS 2013 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1991 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen NÅ MÅ SOSIALDEPARTEMENTET GRIPE INN: Bertram rådmann? Når skal Sosialdepartementet gripe inn og pålegge legene, apotekene og ikke minst legemiddelprodusentene plikt til å anføre på pilleglassets etikett hva pillen skal brukes til - og hva de inneholder. Vi behøver ikke gå til Krokryggen Gamlehjem for å finne eksempler på bisarre utslag av denne forsømmelse og frykt for hva man kan få i seg. Sesongarbeider Bertram Nufsefjord, som i denne forbindelse ønsker å være anonym, noe vi godt kan forstå når pilleforbruket fører til slike sinnsforstyrrelser opplyser at han under sterk forkjølelse med bihuleproblemer forvekslet C-vitaminer med jern- tabletter og tømte i seg så mange piller at han antok en lett, rustrød farge - og ble tung å snakke med. Sterkt oppspilt over virkningen grep han et glass med nye piller for å berolige seg. Disse inneholdt: 4-buttyl, 1phenyl, 6-hydroxip og 3,5 dioxpyrazoldin. Sesongarbeideren ble deretter så omtåket at han søkte en rådmannstilling i Oslo kommune. Når man på grunn av gåtefulle etiketter får slike pinlige utslag, er det på tide å få vite hva slags kjemikalier man stapper i seg. Det er rot nok i den kommunale administrasjon om ikke apotekene også følger etter. Frimand Pløsen, sjefredaktør. Lett laksérolje løsning for LOOC? Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite har i forbindelse med Vinterlekene i 1994 gledesstrålende gått ut med sitt nye slagord: «Vi skal gjøre det». l denne forbindelse har sportsjournalist Melvind Snerken kontaktet distriktsveterinær Roger Jurtappen i Brumunddal, som geografisk er nær tilknyttet Lillehammer og stilt ham følgende spørsmål: Hva skjer hvis de ikke for gjort det? Skulle saken få en slik alvorlig vending, vil jeg anbefale LOOC å gripe til det gode, gamle legemiddelet laksérolje, slik at de får gjort det, sier distriktsveterinæren, som over telefonen blir tilkalt av en fjørrøkter i for-bindelse med en stygg kalvekasting syd for Stampesletta. HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 98 MARS 2013 Distriktsveterinær Roger Jurtappen i Brumunddal. l bokhylla distriktsveterinærens doktoravhandling. TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no 4-buttyl, 6 hydroxip og 3,5 dioxpyrazoldin. Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af @ fofo.n o Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Utspekulert kjedebrev Journalist MARTE BOYE HAAKONSEN 23 09 20 38 mbh@ fofo.no Kjære venn!! Dette kjedebrev er satt i gang av en mann som garanterer Dem både lykke og rikdom! I motsettning til kjedebrever flest, koster ikke dette noe. De simpelthen sender et brev til fem av Deres bransjevenner som er like stresset som Dem selv. Deretter putter De en hvit italiener inn i en kartong med pustehull og vedlegger hønsefor og skjellsand for en dag. Kartongesken sender De til den mann hvis navn står øverst på listen, og føyer så til Deres eget navn nederst. Når Deres navn kommer på toppen av listen, vil De motta 15.625 flittige verpere! Bryt ikke kjeden! Egg er sikringskost!!! Med vennlig hilsen en som vil Dem vel!! Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 g h k @ fofo.n o Redaksjonssjef Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef ORD TIL ETTERTANKE «Ikke røker'n og ikke drikker'n, han lever faktisk som et dyr» PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Sportsjournalist Melvlnd Snerken om sjefredaktør Frimand Pløsen i Flåklypa Tidende Ansvarlig redaktør Når vi ser på sportsjournalistens forbruk av sigaretter og bananlikør - og de skadevirkninger dette medfører i form av nikotinforgiftning og skrumplever - foretrekker undertegnede å «leve som et dyr». Frimand Pløsen, Sjefredaktør NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: 77 89 69 99 0580 6999 906 25 318 TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 [email protected] TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no Les bladet på Design: MacCompaniet as www.fofo.no tappenstrek Jeg suser avgårde på ski innover i marka. Hodelykta ble igjen hjemme, og det er stupende mørkt. Plutselig hopper en enorm skygge ut av mørket og blir stående en meter fra meg. Den majestetiske skikkelsen har ingen planer om å flytte på seg, og jeg blir rådvill. Skal jeg bli stående, eller late som ingenting og gå rolig videre? Er det frekt? Jeg har tross alt møtt på selveste skogens konge og vil gjerne utvise korrekt etikette. Etter ti minutter begynner det å bli såpass kaldt at jeg likevel takker for meg. Hvem har vel behov for å dra på safari i Afrika når man kan dra på eksotisk elgsafari i Bærumsmarka helt gratis? (mbh) Neste nummer: 12. april
© Copyright 2024