Årsmelding og rekneskap 2012
eimebanken ungdomsbanken fjellbanken skobanken f anken gründerbanken fjordbanken sparebanken bygg en seniorbanken bygdebanken Sutalausbanken heimeb ngdomsbanken fjellbanken skobanken familiebanken aust fjordbanken sparebanken byggebanken seniorba ygdebanken Sutalausbanken heimebanken ungdomsba ellbanken skobanken familiebanken gründerbanken f anken sparebanken byggebanken seniorbanken bygdeb utalausbanken heimebanken ungdomsbanken fjellban kobanken familiebanken Sutalaust fjordbanken spare yggebanken seniorbanken bygdebanken Sutalausbank heimebanken ungdomsbanken fjellbanken skobanken f anken gründerbanken fjordbanken sparebanken bygg en seniorbanken bygdebanken Sutalausbanken heimeb ngdomsbanken fjellbanken skoban heimebanken ungd anken fjellbanken skobanken familiebanken gründerb en fjordbanken sparebanken byggebanken seniorbank ygdebanken Sutalausbanken heimebanken ungdomsba ellbanken skobanken familiebanken SKOBANKEN fjord en sparebanken byggebanken seniorbanken bygdebank utalausbanken heimebanken ungdomsbanken fjellban kobanken familiebanken gründerbanken fjordbanken ebanken byggebanken ÅRSRAPPORT 2012 heimebanken un omsbanken fjellbanken skobanken familiebanken Suta ordbanken sparebanken byggebanken seniorbanken b Når du eig ein ting, eig han og deg Pengar er som møk - dei gjer kun gavn om dei vert spredd Passar du på ørene, passar krona seg sjølv Den som kjøper det han ikkje treng, må ofte selja det han kan unnvera Ein mill, to mill, tre mill Ein mong, eller ei månelanding? Den enklaste måten å skaffa seg ein liten formue på, er å starta med ein stor Spar pengar – det kan vere dei blir noko verd Kroner ein, kroner to, kroner tre 1 Innhald Styret si årsmelding 5 Resultat 12 Balanse 13 Notar 16 Revisor si fråsegn 32 Årsmelding frå kontrollkomiteen 34 Tilitsvalde 34 Gåver til ålmennyttige føremål 34 AURLAND SPAREBANK SOM LOKAL VERDISKAPAR Årets tema er entreprenørskap innan naturbasert næring. I regionen vår har vi lenge vore næringsbanken til ildsjelar som har satsa på mathandverk og dei gode opplevingane tufta på tradisjon og kultur. Mat er ein viktig identitetsbærar, og kjernen for å forstå kvifor vi bur og lever her. Saman med den storslagne naturen skapar desse entreprenørane gode produkt og ein heilskap som er viktig for eit mangfaldig og sterkt reiseliv. Banken er stolt støttespelar til enkeltbedrifter i bygda. kitty midje hjelle Olav Loven Olav Borlaug Lise Løland Borlaug Gunnar Skahjem Gunnar J. O. SuleN Banksjef Therese turlid Britt Julusmoen Bakk Jan Fredrik Hagen Robert Haugen tone hille Edith Høisæth Visjonen vår Banken til beste for bygda I Aurland har me 1714 sambygdingar som gjev oss utfordringar som krev både kløkt og handlekraft. For oss handlar det om verdiar i ulike former. Verdiskaping er langsiktig tenking, ikkje så reint få gode idear, gode vegval og mot til å handle. I banken vår lyttar vi til kundane og finn dei beste løysingane på små og store bank- og forsikringstenester. Sutalaust, tenkjer kunden. Då veit me at me gjer ein god jobb. Aurland Sparebank driftsåret 2012 Aurland Sparebank er ein sjølvstendig bank, stifta 18. mai 1883. Banken har hovudkontor på Aurlandsvangen, og filial i Flåm i Aurland kommune. Banken sin forretningside er å tilby finansielle tenester til kundar innan både personmarknaden og næringsliv med tilhald i banken sitt primærområde. Banken sitt primærområde innan næring er Aurland kommune, medan primærområdet for privatkundar kan vera heile landet. Vi skal vera ein lokalbank med godt kvalifiserte medarbeidarar, som skal syta for at kundane våre opplever oss som ein fleksibel bank dei kan ha tillit til. Banken si verksemd skal vera tufta på soliditet og lønsemd. Vi skal vera i forkant og ha kundane våre i fokus. Vi vil vera ein bank som tek samfunnsansvar, og som er ein aktiv bidragsytar i utviklinga av lokalsamfunnet. Banken sin visjon er ”Banken til beste for bygda!” Vi ynskjer å vera den viktigaste bankverksemda og 1. valet for kundar i Aurland. Vi ynskjer å ta ein aktiv posisjon i den lokale marknaden vår. Vi ynskjer å byggja lojalitet til kundar og lokalsamfunnet. Det skal vera trygt og godt å vera kunde i banken vår. Banken har i alle år vore ein aktiv bidragsytar til lokalsamfunnet gjennom gåvetildeling og støtte til lag og organisasjonar. 2012 har vore eit krevjande år for banken. Året har vore prega av lågt rentenivå, og av konsolidering av ny organisasjon, etter at fleire tidlegare nøkkelpersonar i banken har gått av med pensjon. Gjennom målretta arbeid, og godt samspel med kundane våre, skal vi vera konkurransedyktige på både pris, kompetanse og service. Vi skal vera ein aktiv medspelar i positiv utvikling av samfunnet kring oss, kundar, leverandørar og tilsette. Vi skal fylgja kundane våre i alle fasar i livet, både som ung, vaksen og senior. Vi ynskjer ein open dialog med kundane våre. Vi vil prøva å hjelpa dei med å skreddarsy løysingar tilpassa behov og økonomisk evne. Finanstilsynet stiller strenge krav til soliditet og drift av bankane, noko som fører til mykje ny rapportering og nye tiltak for å møta dei nye krava i rammevilkåra for finansnæringa. Tillit og soliditet skal vera grunnpilaren i banken sitt arbeide og i tilhøvet til kundane. Vi er difor nøgde med at Aurland Sparbank nok ein gong kan levera eit positivt resultat - til beste for deg som kunde og bygda vår! Aurland Sparebank har nytta mykje ressursar for å tilpassa seg dei nye krava til finansnæringa, og tykkjer vi ser nye moglegheiter av dei tiltaka vi har jobba med i 2012. 3 styret SI ÅRSMELDING 2012 på stølen leim treff du dei som byr på moderne stølsdrift og ein smak av verdsarven. Ta turen opp og smak! Norsk økonomi Norsk økonomi var også i 2012 prega av vekst, godt hjelpt av høg investeringsaktivitet i energinæringane og i bygg og anlegg. Sysselsettinga steig og arbeidsløysa heldt seg på langt lågare nivå enn i nabolanda våre. Finansnæringa fekk eit godt år, godt hjelpt av små tap i bankane og låge skadeprosentar i skadeforsikring. Noregs Bank vurderer det slik at risikoen i det norske finanssystemet samla sett er noko redusert i løpet av året. gjer at kredittmarknaden har blitt strammare. Det er difor mange verksemder i industri og eksport som slit med å gjennomføra planane sine. Sentralbanken senka styringsrenta si, foliorenta, frå 1,75 % til 1,5 % i rentemøtet sitt i mars. Pengemarknadsrentene fall med eit heilt prosentpoeng gjennom året, til i underkant av 2 %. Kredittmarknadene, som tidvis var turbulente, enda året med ganske normale marginar for dei fleste kreditttypar. Frå 1. januar til årets slutt steig Oslo Børs med sterke 16 %. Generelt Folketalet i kommunen har vore stabilt dei siste åra, og var ved utgangen av året kring 1700 personar. Utviklinga i folketalet er ei utfordring for bygda vår. Konsumprisveksten var relativt låge 0,8 % i 2012, til tross for at lønnsveksten truleg hamna på i overkant av 4 %. Til tross for god vekst i kjøpekrafta, nedgang i rentenivåa og stigande bustadprisar, heldt spareraten til hushaldningane seg høg gjennom fjoråret. Innskota deira i bank auka markant. Utsiktene for neste år er i skrivande stund gode både for Noreg og norske bankar. Bankane sine marginar er på mange produktområde høgare enn dei var for eitt år sidan. Bustadprisane vil venteleg stiga, om enn noko svakare enn i fjor. Låneveksten vert anteken å vera ganske robust i år, utan at vi ser nokon markert auke i tap. Noreg er likevel sårbar for eventuelle alvorlege tilbakeslag i internasjonal økonomi. Noregs Bank har varsla at dei kan koma til å auka renta både i år og neste år. Vi opplever at folk i Noreg er uroa for den auka arbeidsløysa og økonomiske nedgangen i andre land. Dei førebur seg på andre tider, sjølv om dette enno ikkje har råka norske husstandar. Den stendig låge renta gjer det mogleg for dei å oppretthalda kjøpekrafta. Likeeins ser vi at folk prøver å spara meir. Dei førebur seg til meir usikre tider. Bustadmarknaden er sårbar for fall i bustadprisane, og vi ser at gjeldstyngda aukar blant norske husstandar. Nye krav til auka eigenkapital (15 %) for unge bustadkjøparar, har også ført til store vanskar for unge som skal ha sin første bustad. Også næringslivet har merka finansuroa i verda. Fleire verksemder som jobbar internasjonalt, har hatt store utfordringar med å få finansiert investeringane og driftsutfordringane sine. Myndigheitene sine krav til bankane har auka, noko som Aurland Sparebank har sitt primære marknadsområde i Aurland kommune. Om vi ynskjer vekst i åra som kjem, må vi leggja forholda endå betre til rette for nyetableringar, bustader og utvikling av eksisterande verksemder. Vi må også inspirera ungdomen til å ta høgare relevant utdanning som næringslivet i kommunen treng, slik at dei kan koma attende til bygda med ny kompetanse og iver etter å etablera seg i heimbygda. Vi treng heilårs arbeidsplassar, og vi treng møteplassar der folk kan treffast og drøfta visjonar og planar i lag. Med samspel og felles dugnad er det ikkje vanskeleg å vera ein positiv pådrivar og støttespelar til nye idear og planar. På den måten vil bygda stå saman om utviklinga. Banken ynskjer å spela ei aktiv rolle i dette arbeidet, og vil gjerne spela på lag med dei som ynskjer å realisera planane sine. Bustader Aurland kommune har i dag fleire tilgjengelege og rimelege bustadtomter, sjølv om etterspurnaden ikkje er stetta. Banken har difor sett i gang ein privat reguleringsplan for ”Ryggjatun”, slik at interesserte kjøparar også kan vurdera bygging av leilegheiter i det gamle hotellbygget. Bygget kan også vera aktuelt til bustader for tilsette som tidvis jobbar i turistnæringa i bygda. Auka tilgang på bustader kan vera ei god løysing for å sikra seg at tilreisande og lokal ungdom ikkje flytter ut av kommunen. Dette kan og vera med på å stimulera til at dei etablerer seg i Aurland. Greier ein dette vil ein stabilisera folketalet, og bidra til å auka optimismen for framtida. Utdanning For ungdomane våre er det vanleg å ta vidaregåande utdanning utanom kommunen etter fullførd eksamen på Aurland barne- og ungdomsskule (ABU). Dei fleste reiser til Sogndal, t.d. på vidaregåande skule eller på Høgskulen. Det er sett opp pendlarrute med båt for elevane frå Aurland, noko som er eit særs godt tiltak for at elevane framleis kan bu heime. Oppvekstvilkår Aurland kommune har fokus på trivsel og gode oppvekstvilkår for ungdomen i bygda. Idrettsanlegga og Aurlandshallen er døme på dette. I tillegg har kommunen engasjert seg i tiltak som Ungt Entreprenørskap, m.a. gjennom Sogn regionråd-prosjektet ”System for styrka læring”. Sjølv om tilboda ligg der, er det viktig at ungdomen blir motivert av oss vaksne til å setja pris på bygda, bygda si historie og dei Foto: sakte sognefjord, PETTER SOLEHIM Bustadprisane auka i alle delar av landet, med sterkast vekst i dei mest sentrale byane. Årsveksten blei 7,7 %, for året sett under eitt, samanlikna med fjoråret. Kredittveksten låg gjennom store deler av fjoråret på om lag 7 %. Hushaldningane sin lånevekst var stabil, medan verksemdene sin etterspurnad etter lån tok seg gradvis opp gjennom fjoråret. Utsikta for aktiviteten i norsk økonomi er framleis dempa, som fylgje av utviklinga ute. Norske verksemder møter lågare etterspurnad i eksportmarknaden, og uro i finansmarknaden vil difor framleis påverka og dempa verksemdene sitt forbruk og investeringar. 5 moglegheitene som ligg i ein sunn oppvekst nær natur og oppleving. Det er difor viktig at vi som vaksne og næringsdrivande i kommunen, kan gå nye vegar i arbeidet med å gje skuleelevar sommarjobbar og trainee-stillingar i dei lokale næringane våre. Arbeidsplassar Det har i mange år vore mangel på faste arbeidsplassar i bygda. Dette gjer at mange må dagpendla til nabokommunane våre, t.d. Lærdal, Årdal og Voss. Vi treng å stimulera til nyetableringar i kommunen, og det er viktig at kommunen legg til rette areal for næring og næringsbygg. Utan ein tilrettelagt infrastruktur for næringsverksemder, får vi ingen ny tilvekst til bygda. Ei ekstra utfordring er det å leggja til rette for kompetansearbeidsplassar i kommunen. Med spesialkunnskap innan turisme, kortreist mat og grøn energi, burde eit samspel med universitet og høgskular kunne gje verdifull tilvekst til nye arbeidsplassar i kommunen. Med ny teknologi og synleg satsing på forsking på t.d. fjord, fjell og natur, kan dette gje Aurland kommune fortrinn i arbeidet med å utvikla kompetanse og arbeidsplassar. Det vil også vera eit spanande tiltak for å få ungdom tilbake til bygda etter fullført utdanning. Eit felles løft i bygda for å realisera ”Fjordportalen”, kan vera ein god start på slike arbeidsplassar. Gjennom etablering av Aurland Næringsutvikling AS, har Aurland kommune og Aurland Sparebank teke initiativ til å hjelpa dei som ynskjer å starta opp eiga verksemd, samt å gje interesserte verksemder hjelp og støtte til etablering i kommunen. I tillegg ynskjer vi å leggja til rette for nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom alle næringsdrivande i kommunen. På den måten kan ein stimulera og læra av kvarandre gjennom samspel, dialog, nytenking og auka forretning gjennom ”B2B-business to business”. Vi har fleire døme på at dette gjev ny vekst for lokale verksemder. Banken opplever at det er mange som ynskjer å bidra til utvikling av Aurlandssamfunnet, og som har både idear og engasjement. Den årlege Aurlandskonferansen er ein viktig møteplass. Der deltek lokale og regionale verksemder, og verksemder som har lukkast andre stader i fylket og i Noreg. For mange er denne konferansen til stor inspirasjon og motivasjon til eigen utvikling. Einskilde verksemder innan servicenæring og handel merkar nok nye tider, og ein del mindre verksemder slit med dårleg inntening. Nokon har diverre lagt ned drifta si i kommunen. Skal kommunen framleis ha levande sentrum, er det heilt naudsynt at bygdefolket støttar opp om dei lokale næringsdrivande. Kvifor skal vi køyra til nabokommunane, når vi kan handla lokalt? og alle har hatt god tilgang på arbeid. Lokale maskinentreprenørar har også i 2012 vore mykje engasjert i arbeid utanfor kommunen, og dei fleste har hatt eit godt år med gode prisar og rikeleg med arbeid. 2012 vart eit varierande år for turistnæringa. Antal cruiseskip aukar, og Flåmsbana meldar om rekordhøge passasjertal. Verksemdene i Flåm meldar også om eit godt driftsår, noko som gjev grunnlag for optimisme også for neste år. Meldingar frå Europa, kan likevel tyda på at det framleis er mørke skyar r på himmelen for den tradisjonelle europeiske turiststrømmen til Noreg pga finansuroa i Europa. Difor får vi håpa på ein auke i turistar frå andre stader, som til dømes Russland, Asia og Noreg. Antal cruiseskip til Flåm er også aukande, noko som gjer at vi har godt håp om nok ei god turistsesong i vår kommune. Samspel med reiseoperatørar, betre fokus på kurs- og konferansar, samt utvikling av eit nytt heilårs turistkonsept må starta opp. Heile næringa vil tena på dette, og samspelet mellom kommunane kring Sognefjorden innan denne sektoren, gjennom td. det nyskipa Visit Sognefjorden AS, er noko vi har forventningar til. Det vert stadig drive med nybygging og oppgradering innan reiselivet, noko som er nødvendig for at ein skal vera attraktive i marknaden. Både Flåmsbrygga og Fretheim Hotel er døme på dette. Det er og mange små verksemder som no etablerar seg i kjølvatnet av dei store turistverksemdene. Det er positivt for heile turistnæringa i bygda. Det er også større fokus på heilårsturisme, og for Aurland er det eit stort potensiale for auke i turisttrafikken utanom høgsesong. Det lovar godt for ambisjonen om heilårs reiselivskonsept i kommunen.. Aurland Sparebank har i 15 år vore lokal medeigar i Aurland Ressursutvikling AS, saman med Aurland kommune. I fleire år har selskapet vore eit godt døme på kva bank og kommune kan få til om ein samhandlar. Etter at SIVA også kom inn som eigar, og seinare Hurtigruten ASA, har selskapet utvikla seg til å verta ein av dei største og viktigaste arbeidsplassane i kommunen, og skapt grunnlag for den veksten vi har sett i Flåm. På landsbasis har kombinasjonen Flåmsbana og den store cruisetrafikken gjort Aurland til ein av dei viktigste destinasjonane for reiseliv i Noreg. Det å ha SIVA med som eigar og samarbeidspartnar gjev selskapet økonomiske musklar og innovative fortrinn. Etter vårt syn er det ein slik aktør som kan vera med å løfte selskapet vidare, og bidra til at vi får ny utvikling og heilårsturisme i Aurland. Vi har i fleire år sett konsekvensane av endra rammevilkår for landbruksnæringa i kommunen, og mange har slutta med kjøt- og mjølkeproduksjon. Vi ser at det er utfordringar for primærnæringa, bruk vert lagt ned, og dei fleste må ha anna inntekt for å kunne effektivisera drifta. Samstundes er det ei positiv utvikling innafor deler av landbruket, der nokon bruk går nye vegar, og satsar på nytt med t.d. ”kortreist” matproduksjon. Skal ein auka lønsemda i landbruket må det endringar til, enten ved å endra på driftsopplegget/produksjonen, eller ved å satsa på samdrift og større einingar, der fleire deltek. Fleire aktørar har og samla seg med andre småskala verksemder, og marknadsfører seg gjennom t.d. ”Sakte i Aurland”. Dette kan vera ei spanande samhandling. I 2012 selde Hurtigruten ASA sine aksjar, og i dag er desse fordelt mellom Aurland Sparebank og SIVA, etter at Aurland kommune ikkje gjorde bruk av sin forkjøpsrett. Avtalen med NSB vert no venteleg sluttforhandla, og den viktigaste oppgåva for aksjonærane vil vera å bli samde om ein ny strategi, og kanskje vurdera nye eigarar inn i selskapet. Aurland har relativt mange sysselsette innan bygg- og anlegg. Det er fleire verksemder i desse bransjane som er lokalisert her i kommunen, Kvart år deler Aurland Næringsutvikling AS, i samarbeid med Aurland kommune og Aurland Sparebank, ut ein næringspris. ”Næringsprisen Aurland Skofabrikk AS har opna sitt visningssenter i tillegg til fabrikkutsalet, som kan nyttast til å marknadsføra Aurlandskoen. Dei har utvikla nye fargerike og flotte modellar, som vil bidra til å nå eit større kundegrunnlag. Aurland Sparebank har i 2012 selt seg ut av Aurland Skofabrikk. 2012” gjekk til Flåm Camping og Vandrarheim AS. Dei har i fleire år vore ein av landets beste overnattingsverksemder, og det er ein velfortent pris til familieverksemda i Flåm. Det er også fleire verksemder som utmerkar seg med nasjonale prisar innan sitt felt, og både Ægir-ølet i Flåm og den kvite geitosten frå Undredal er vinnarar i sine klassar. Aurland er og ein kraftkommune. Det er difor svært positivt for bygda at det vert nye framtidsretta arbeidsplassar innan fornybar energi, og signal frå E-CO Energi AS om vidare utbygging i Aurlandsfjella er positive for heile kommunen. Det er difor all grunn til å gratulera verksemder i bygda med innsatsen i 2012 og ynskje dei lukke til i komande år. SAMFUNNSANSVAR Aurland Sparebank kan i 2012 sjå attende på 129 års drift, og styret kan konstatera at banken har hatt ei positiv utvikling. Dei siste 14 åra har forvaltningskapitalen auka frå 342,9 mill. kroner til 879,2 mill. kroner, dette er ein auke på 536,3 mill. kroner eller 156 % . Banken sin eigenkapital har i same periode auka frå 51,4 mill. kroner til 110,7 mill. kroner, ein auke på 59,3 mill. kroner eller 115,4 %. Aurland Sparebank har som mål å vera ein positiv bidragsytar til lokalsamfunnet, og dette ligg til grunn for all aktiviteten vår. Med nøktern og god drift, i lag med god oppslutnad frå kundane våre i og utanfor bygda, vil styret arbeida for å auka avsetningane til gåvefondet. Eit solid gåvefond kan nyttast til beste for bygda og innbyggjarane.Vi støttar frivillige lag og organisasjonar med store summar kvart år. Banken har sponsoravtalar m.a. med Aurland Idrettslag, Aurland Skyttarlag og Flåm Musikklag. I 2012 har vi også sponsoravtale med Vilde Torheim Skjerdal, som er ei ung jente frå Aurland, som har eit stort talent innan song og musikk. Elles sponsar vi mange andre gode tiltak, og er spesielt opptekne av turisme, ”kortreist mat”, og ulike tiltak for bygda sine eldre, barn og ungdom. I den samanheng vil vi spesielt trekkja fram vår mangeårige avtale med å støtta Englandsturen til avgangselevane ved ABU. Vi har og vore aktive med sponsormidlar til Aurlandsmarknaden. I 2009 kjøpte Aurland Sparebank det konkursråka Ryggjatun Panorama Hotell, for å sikra banken sine eigne pantekrav. Seinhausten 2009 byrja arbeidet med å få fram eit konsept for hotelldrift, samstundes som vi såg etter ei løysning kombinert med andre aktivitetar. Banken sitt mål er å skapa arbeidsplassar og ny positiv aktivitet i bygget. Inntil vidare vil banken stå som eigar av den gamle hotellbygningen, men banken vil no intensivera arbeidet med å selja hotellet, etter at vi har fullført ein privat reguleringsplan for området. TERRA-GRUPPEN STYRKAR LOKALBANKEN! Aurland Sparebank er aksjonær i Terra-Gruppen og med i Terraalliansen, saman med 77 andre lokalbankar. Terra-Gruppen sitt strategiske fundament er å styrkja lokalbankane. Finanskonsernet Terra-Gruppen vart etablert i 1997 og er eigd av 78 sjølvstendige og lokalt forankra norske sparebankar, samt OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærane i Terra-Gruppen utgjer til saman ein av Noregs største finansgrupperingar, med ein samla forvaltningskapital på om lag 270 milliardar kroner (inkludert Terra BoligKreditt). Selskapet vedtok i 2012 å skifta namn til Eika. Namneskiftet vil bli gjennomført 1. kvartal 2013. Ein viktig allianse med høg kundelojalitet Terra og sparebankane bidreg til eit viktig mangfald i finansnæringa, med lokal verdiskaping og nærleik til kundane. Lokalbankane som er tilslutta Terra-Gruppen har totalt ca. 750 000 kundar og ein sterk lokal forankring. Både i personmarknaden og bedriftsmarknaden har bankane landets høgaste kundetilfredsheit og lojalitet blant fysisk bemanna bankar. Terrabankane har til saman ein betydeleg distribusjonskapasitet, med 190 bankkontor i 105 kommunar. Kostnadseffektive og konkurransedyktige løysingar Terra-Gruppen styrkjer lokalbankane gjennom leveransar av kostnadseffektive tenester og konkurransedyktige produkt og tenester som dekker både bankane og kundane sine behov. Terra Forsikring er Noregs femte største forsikringsselskap, og leverer eit breitt spekter av skade- og personforsikringsprodukt gjennom bankane. Terra Finans og Kredittbank produserer kort- og salspantprodukt som debet- og kredittkort, leasing og salspantlån. Terra Forvaltning leverer fondsprodukt for personkundar og bankane. Terra Aktiv Eiendomsmegling er landsdekkande med meklarkjedene Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. I 2012 blei det vedteke å slå saman desse kjedene under namnet Aktiv Eiendomsmegling. I 2012 blei Terra BoligKreditt AS skilt ut frå Terra-Gruppen slik at selskapet i dag er direkte eigd av aksjonærane i Terra-Gruppen AS. Selskapet har ein forvaltningskapital på omlag 50 milliardar og er med tilgangen sin til den internasjonale marknaden for Obligasjonar med fortrinnsrett (OMF) ei viktig fundingkjelde for lokalbankane sin bustadlånsportefølje. Stor og solid kundemasse Bankane som er tilslutta Terra-Gruppen har totalt ca. 750 000 kundar og dei har den høgaste kundetilfredsheit og lojalitet i landet – både i personmarknaden og bedriftsmarkmarknaden - blant bankar med fysisk kundekontakt i Noreg. Terrabankene har samla ein betydeleg distribusjonskapasitet med 190 bankkontor i 105 kommunar. Slik sett bidreg Terra og sparebankane til mangfald i finansnæringa, lokal verdiskaping og nærleik til kundane. Konkurransedyktige produkt til bankane Terra-Gruppen sitt produktselskap har sidan selskapet blei etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkt og tenester som dekker aksjonærbanken sitt behov. Dei viktigaste produktselskapa er Terra BoligKreditt, som bidreg til bankane si funding med bustadlån, og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidlegare Terra KortBank og Terra Finans) produserer løysingar innan debet- og kredittkort, og leasing og salgspantlån, medan Terra Forvaltning leverer fondsprodukt for personkundar og bankane. Stordriftsfordelar i Terra Alliansen Terra-Gruppen sitt dotterselskap Terra-Alliansen bidreg til at Aurland Sparebank og dei andre bankane oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinstar. Gjennom Terra Alliansen får banken vår levert fellestenester innan IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skulen. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC, som leverer bankane sine IT-system, og Terra Alliansen utøver eit tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innan drift og utvikling. 7 Fordeling mellom kvinner og menn i forstandarskapet og styret i prosent Funksjon kvinner menn Forstandarskap50 50 Styret 60 40 Etter styret si meinig er likestillinga tilfredsstillande. UTDANNING OG KOMPETANSE Banken har som mål å vera ein attraktiv og god arbeidsplass, med medarbeidarar som er kundeorienterte, byggjer gode relasjonar til kundane og har god fagkompetanse. Aurland Sparebank har difor lagt til rette for tilleggsutdanning gjennom nettbasert utdanning via Terra Skulen. Dette for å få oppdatert bankfagleg kompetanse til dei tilsette, slik at me kan yta kundane våre best mogleg rådgjeving og service. For tida er det fleire tilsette som er i gang med å ta utdanning som kunderådgjevarar. Elles er det fleire av dei tilsette som har gjennomført eksterne spesialkurs på ulike arbeidsområde, og dei tilsette viser stor interesse for faglege kurs og oppdateringar. Eitt av måla til banken er å vera ein attraktiv og god arbeidsplass, som kan dyktiggjera sine tilsette til å stetta dei krav kundar og styringsmakta stiller. Vedlikehald og utvikling av eigen kompetanse er difor ein særs viktig og kontinuerlig prosess. UTSIKTENE FRAMOVER Årsrekneskapen er sett opp under føresetnad av at banken skal halda fram drifta. Til grunn for denne vurderinga ligg god og sunn bankdrift, den finansielle stillinga, og dessutan vurderinga vår av framtidsutsiktene. Etter styret si meining gjev årsrekneskapen og årsmeldinga ein rettvis oversikt over banken sine eignelutar og gjeld, finansielle stilling og resultat. TAKK TIL KUNDAR, TILLITSVALDE OG TILSETTE Styret vil til slutt retta ei takk til kundane våre, både nye og gamle, busette i nærområdet og i andre delar av landet, for den tilliten og oppslutninga som vert synt banken. Dette forpliktar oss alle til å yta god service og dekka kundane sine behov for banktenester. Banken vil også takka dei tillitsvalde i forstandarskapet, kontrollkomiteen og andre utval, og ikkje minst dei tilsette i banken for god innsats og godt samarbeid, med von om framleis vekst for banken og bygda. Styret vil framleis gjera sitt beste for at Aurland Sparebank skal bli ein endå betre bank for kundane og bygda. Banken har i dag 6 tilsette som er Autoriserte Forsikringsrådgjevarar, og 2 tilsette som er Autoriserte Finansielle Rådgjevarar (AFR). Ytterlegere 2 tilsette er i gang med AFR-utdanning. Banken har reduksjon i tal tilsette i 2012, då 2 medarbeidarar har gått av med tidlegpensjon. Aurland, 1. februar 2013 I styret for Aurland Sparebank Helge Indrelid Leiar Turid Veum Ådland Sigrid Sønnerheim Tønnessen Arve Tokvam Kitty Midje Hjelle Gunnar J. Onarheim Sulen TilsettBanksjef Foto: sakte sognefjord, PETTER SOLHEIM FLÅM GUIDE SERVICE Tek DEG MED PÅ EI FERD I DET EVENTYRLEGE FJORDRIKET 9 Med eit profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løysingar, som kundeløysingar på nett og mobil – og integrerte løysingar som effektiviserer kunde og sakshandsamarsystema i bankane. Utover desse fellestenestene leverer Terra-Gruppen tenester innan økonomi- og rekneskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremja bankane sine næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheiter. Aurland Sparebank inngjekk i 2011 samarbeid med Terra Økonomiservice, som no fører rekneskapen for banken. FORVALTNINGSKAPITAL Forvaltningskapitalen til banken var ved årsskiftet 879,2 mill. kroner. Dette er ein auke i høve fjoråret på 68,6 mill. kroner (8,5 %) INNSKOTSUTVIKLING Ved årsskiftet utgjorde innskot frå kundar 683,2 mill. kroner. Dette er ein auke på 47,0 mill. kroner eller 7,4 % samanlikna med føregåande år. UTLÅNSUTVIKLING Utlåna har siste året auka med 22,5 mill. kroner og utgjorde ved årsskiftet 737,5 mill. kroner. Dette er ein auke på 3,1 % i forhold til 31.12.2011. I tillegg har banken formidla samla utlån til TBK på kr.15,3 mill. Utlån til personkundar utgjer 80,3 % (592,4 mill. kroner) av den totale utlånsmassen, næringslivet utgjer 19,7 % (145,1 mill. kroner). Tilsvarande tal for 2011 var 80,1 % til personkundar og 19,9 % til næringslivet. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIAR Aurland Sparebank har i 2012 tapsført 0,298 mill. kroner på utlån og garantiar. Banken har ikkje hatt tap på garantiar. Etter styret si vurdering må avsetjingane til tap vurderast som tilstrekkelege i forhold til dei tap som kan påreknast. Med den soliditeten Aurland Sparebank har, er banken godt rusta med tanke på framtida. RESULTATREKNESKAP Året 2012 var samla sett eit godt år for Aurland Sparebank. Resultat før skattekostnad er på kr 5.076.000. Etter skattekostnad, som er rekna til kr 1.851.000, er overskotet kr. 3.225.000. Styret gjer framlegg om at overskotet vert disponert slik: Overført til sparebankfondet kr. 3.000.000,Overført gåvefondet kr. 225.000,Banken sin rentenetto er 18,2 mill. kroner, mot 18,1 mill. kroner i 2011. Netto andre driftsinntekter utgjer 5,0 mill. kroner, mot 6,5 mill. kroner i 2011. Totale driftskostnader er på 17,4 mill. kroner. Dette er ein auke på 1,1 mill. kroner i høve til 2011. Auken skuldast både overlapping av tilsette ved rekruttering/tidlegpensjon, samt investeringar i ny teknologi og kursverksemd i samband med nye autorisasjonskrav. Årsrekneskapen er lagt fram under føresetnad om framleis drift. Styret kjenner ikkje til at det er vesentleg tvil knytt til årsrekneskapen, og dei kjenner ikkje til ekstraordinære tilhøve som har innverknad på banken sin rekneskap. Det har ikkje skjedd tilhøve etter rekneskapsårets slutt som har innverknad på vurdering av rekneskapen. SOLIDITET/EIGENKAPITAL Eigenkapitalen viser at banken er svært solid. Eigenkapitalen i Aurland Sparebank utgjer ved årsskiftet 109,2 mill. kroner. Dette er 12,4 % av forvaltningskapitalen. Banken har ein kapitaldekning på 21,25 % ved utgangen av året, medan minstekravet frå styresmaktene er 8 %. Kapitaldekningskravet vert utrekna etter ei gradering i bestemte risikogrupper av banken sine aktiva, målt mot ansvarleg kapital. BANKEN SI RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Banken har risikostyring i.h.h.t. BASEL II jfr. Finansieringsvirksomhetsloven m/ forskrift. Det føl av desse reglane at banken skal ha ein eigen prosess for å vurdera banken sitt kapitalbehov. Denne prosessen vert kalla ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Vurderinga av banken sitt kapitalbehov skal vera framtidsretta, noko som gjer at kapitalbehovet skal vurderast i.f.t. banken sin noverande og framtidige risikoprofil. Det er difor eit overordna prinsipp at banken i tillegg til å berekna behovet ut i frå gjeldande eksponering, også vurderer kapitalbehovet i lys av planlagt vekst og strategiske endringar. Banken si drift er bunden av ei rekkje tilhøve. Av særleg innverknad er renterisiko og kredittrisiko. Andre store risikoområde er likviditetsrisiko og kursrisiko på verdipapir. Bankverksemda medfører og ein operasjonell risiko. Styret har fastsett rammer for risiko innan kredittgjeving og handel med verdipapir. Det er utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. I samsvar med den nye kapitalforskrifta – Basel II og ICAAP, har styret evaluert risikoprofilen og kapitalbehovet til banken. Etter dei nye reglane vert eigenkapitalkravet noko høgare enn tidlegare. Soliditeten til Aurland Sparebank gjer at banken ikkje har problem med å oppfylla det nye kapitalkravet. Kravet til eigenkapital går i korte trekk ut på at banken skal ha ein forsvarleg grad av kapital sett i høve til den risikoen banken er eksponert for. KREDITTRISIKO Kredittrisiko vert definert som risiko for tap knytt til at kundar eller andre motpartar ikkje kan gjera opp for seg i rett tid og i.f.t. inngått avtale, samt at motteken sikkerheit ikkje dekker uteståande krav. Kredittrisikoen er den største risikoen for banken, og er i det vesentlege knytt til banken sine utlån og garantiar, ettersom obligasjonsbehaldninga stort sett er obligasjonar med relativt liten kredittrisiko. Det er på utlån og kredittar til næringslivet at banken har den største kredittrisikoen. Lån til næringslivet vert difor i hovudsak berre ytt innan primærområde til banken. Tap på utlån knyter seg til kundane si evne til å betala lånegjelda si, og til endringar i panteverdiar som vert påverka av rentenivå, eigedomsprisar og sysselsetting. Desse tilhøva vert det teke omsyn til i kreditthandsaminga. Styring av kredittrisikoen skjer gjennom fullmaktsystem, risikoklassifisering og fastsette retningsliner frå styret. I 2012 auka utlåna med 3,2 %. Den største utlånsveksten var til privat sektor (lønstakarar), der tapa er minimale. Alle lånesaker vert lagde fram for styret. Styret får kvartalsvis rapport over misleghald og overtrekk. Fordelinga mellom personmarknaden og næringsmarknaden er 80,3 % og 19,7 %. Det er styret si meining at så lenge vedtekne retningsliner og fullmakter vert haldne, er kredittrisikoen låg. Det vil likevel alltid vera ein risiko ved å låna ut pengar, og styret er innforstått med at vi som lokalsamfunnet sin bank må vera villig til å ta ein viss risiko, men sjølvsagt innafor forsvarlege grenser. Alle lån til næringslivet er risikoklassifisert, nye lån vert fortløpande risikoklassifiserte i saksgangen. Utlån til privatkundar vert vurdert i høve inntekt og betjeningsevne, saman med pantesikkerheit i eigedomen. Styret vurderer kredittrisikoen som liten for lån til personkundar og noko større, men godt innafor det akseptable, for utlån til næringslivet. Det er ikkje noko som tilseier at tap på utlån og garantiar vil endra seg vesentleg i høve til tidlegare år. KURS- OG RENTERISIKO Renterisikoen er risikoen for tap på grunn av renteutviklinga i marknaden. Renterisiko kan oppstå i samband med banken si utlåns- og innskotsverksemd, og i tilknyting til aktivitetar i den norske penge- og kapitalmarknaden. Renterisikoen er eit resultat av at rentebindingstida for banken si aktiva- og passivaside ikkje er samanfallande. Banken hadde ved årsskiftet 4 lån med fastrente, saldo på desse låna utgjorde 6,6 mill. kroner. På innskot har vi ingen fastrenteinnskot. Renteendringar i marknaden vil difor i liten grad påverka banken sitt driftsresultat, i og med at innskots- og utlånsrenter kan regulerast i tråd med rentenivå i marknaden. Etter styret si vurdering er banken soleis lite eksponert for renterisiko på desse balansepostane. Om marknaden og etterspurnad etter fastrentelån endrar seg i 2013, vil banken kunne tilby dette gjennom samarbeidspartnarane Terra Boligkreditt as eller Eiendomskreditt as. Banken har og kursrisiko knytt til aksjar, grunnfondsbevis og obligasjonar. Papira har god spreiing og volumet er delt på fleire sektorar. Den største einskildsektoren er bankar og finansinstitusjonar. Banken driv ikkje aktivt med kjøp og sal av verdipapir. Styret får kvartalsvis rapportar som viser behaldningar. VALUTARISIKO Valutarisiko er risikoen for tap når valutakursane endrar seg. Aurland Sparebank har ikkje lån i valuta. All valutaomsetning vert gjort som kommisjonær for valutabank. Banken har stilt garanti for eit valutalån til ein av våre kundar med 1,5 mill. kroner. I tillegg har vi ein valutarisiko i samband med valutatransaksjoner mot dataleverandør. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risiko for manglande likviditet til å kunne innfri forpliktingane sine ved forfall, og denne vert vurdert som låg. Banken sin utlånsportefølje har etter måten lang løpetid, medan ein stor del av innskota frå kundar kan takast ut utan oppseiing. Dette inneber ein likviditetsrisiko. Sidan innskota frå kundar er fordelt på svært mange uavhengige innskytarar, er risikoen liten for at ein stor del av innskota skal bli tekne ut på same tid. Banken reknar difor ordinære kundeinnskot som ein del av den langsiktige finansieringa. Ved årsskiftet utgjorde innskot frå kundar 92,6 % av brutto utlån, mot 89,0 % ved førre årsskifte. Banken utfører også ein ny likviditetsrapport (LCR) tilpassa krav frå Finanstilsynet. Likviditeten i banken er god, og over dei krav og mål vi har sett. Beholdninga av verdipapir er i det vesentlege vurdert som lett å omsetja. Banken har langsiktige lån i marknaden på 75 mill. kroner. Risikoen for plutselege svingingar i likviditeten er i tillegg sikra gjennom trekkrettar i DNB. OPERASJONELLRISIKO Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at tilsette, rutinar og dataløysingar ikkje fungerer slik dei skal, og dette kan medføra risiko for tap. Årsakene til at slike forhold oppstår, kan vera svikt i teknisk infrastruktur via hendelege uhell, til svikefull eller kriminell åtferd. Banken er svært avhengig av moderne teknologi, særlig IT-løysingar. I samarbeid med eksterne leverandørar er det lagt ned eit omfattande arbeid for å sikra stabilitet og tryggleik i desse løysingane, for å hindra uvedkommande i å få tilgang til banken sine data. Det kan oppstå feil på grunn av manglande kontroll, kompetansesvikt og menneskelege feil. For å ivareta desse viktige områda er det etablert eit system for internkontroll. Banken sitt internkontrollsystem byggjer på Finanstilsynet si forskrift om internkontroll. PERSONALE – ARBEIDSMILJØ Aurland Sparebank har hovudkontor i Aurland og filial i Flåm. Filialen i Flåm er open kvar dag i perioden april til oktober, om vinteren er filialen open to dagar i veka. Ved utgangen av året hadde banken 12 fast tilsette (inkl. banksjef). Til saman vart det i 2012 utført 11,5 årsverk, medrekna ferievikar. Arbeidsmiljøet i banken vert rekna som tilfredstillande. Styret ynskjer at arbeidsplassane, arbeidslokala, maskinanlegga og miljøet skal vera så tenlege og trivelege som mogleg for både tilsette og kundane. Sjukefråværet i banken er lågt. Verksemda til banken forureinar ikkje det ytre miljø. Av banken sine 12 fast tilsette er 6 menn og 6 kvinner. Etter styret si vurdering er likestillinga i organisasjon tilfredstillande. Det er av den grunn ikkje sett i verk eller planlagt spesielle tiltak for å betra likestillinga. Etter gjeldande pensjonsordning har tilsette rett til pensjon ved fylte 67 år. Gjennom tariffavtalen var banken med i ordninga avtalefesta førtidspensjon (AFP). Denne vert nå vidareført i dei nye reglane for fleksibel pensjon i privat sektor. I løpet av 2012 har banken omorganisert, med klårare roller og ansvarsdeling. I tillegg er det sett i gang eit stort kompetanseløft med fokus på autorisasjonseksamen for tilsette. Både styret og dei tilsette har vore involverte i banken sin strategiske prosess gjennom heile 2012. Dette arbeidet held fram i 2013. Banken er godt rusta til å møta dei krav kundane vil stilla til service og rådgjeving, og ynskjer å leva opp til visjonen: ”Banken til beste for bygda!”. 11 resULtatrekneskaP (i tusen kroner) Notar Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 2012 2011 819 1 119 33 264 29 438 269 415 - - 34.353 30 971 2 953 899 13 162 11 965 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer - - Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital - - Andre rentekostnader og lignende kostnader 2 - Sum rentekostnader og lignende kostnader 16 117 12 864 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 18 236 18 107 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 629 1 800 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning - - Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper - - 629 1.800 Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjoner Andre gebyr- og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 2 Garantiprovisjon Andre gebyr og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 3 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 4 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn Pensjoner 5 Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 6,7 Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 8 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader 9 Tap på utlån Tap på garantier m.v. Sum tap på utlån, garantier m.v. 11 Nedskriving/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat 10 Resultat for regnskapsåret 112 75 4 671 4 411 4 783 4 486 - - 986 899 986 899 68 -4 -515 155 548 585 102 735 462 361 2 76 463 437 6 360 6 687 1 149 -24 980 1 146 4 014 4 227 12 503 12 036 806 947 - - 806 947 669 516 3 395 2 801 4 064 3 317 298 881 - - 298 881 -480 - - - -480 - 5 076 7 485 1 851 1 900 3 225 5 585 3 000 5 000 Ekstraordinære inntekter Overført til/fra sparebankens fond Avsetning til gaver - Overført til gavefond Sum overføringer og disponeringer 22 225 585 3 225 5 585 balanse eiendeler (i tusen kroner) Notar 2012 2011 14 50 112 27 527 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 39 701 21 051 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2 443 - 42 144 21 051 9 533 11 144 Kontanter og fordringer på sentralbanker Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 11 507 17 019 716 496 686 812 714 975 11,12 737 536 Individuelle nedskrivninger på utlån 11 -6 092 -7 700 Nedskrivninger på grupper av utlån 11 -4 200 -4 200 727.245 703.074 2 300 2 400 Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater og obligasjoner 16 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m v Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 17 - - 4 710 7 710 4 710 7 710 31 817 25 952 - - 31 817 25 952 Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper - - Sum eierinteresser i tilknyttede selskaper - - 1 000 1 000 1 000 1 000 - - - - Eierinteresser i andre konsernselskaper Sum eierinteresser i konsernselskaper 17,18 Goodwill Utsatt skattefordel 10 Andre immaterielle eiendeler - - Sum immaterielle eiendeler - - Maskiner, inventar og transportmidler 2 827 2 658 Bygninger og andre faste eiendommer 9 189 9 340 12 016 11 998 Andre eiendeler 40 1 612 Sum andre eiendeler 40 1 612 1 170 1 400 5 827 6 918 Sum varige driftsmidler 8 Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 5 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER 852 - 7 849 8 318 879 232 810 643 Gjeld og Egenkapital (i tusen kroner) Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 174 639 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 77 281 56 569 77 455 57 208 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 664 254 620 469 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 18 932 15 688 683 186 636 157 - Sum gjeld til kredittinstitusjoner Sum innskudd fra og gjeld til kunder 19 19,20 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak - Obligasjonsgjeld - - Egne ikke-amortiserte obligasjoner - - Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - - 4 125 4 502 4 125 4 502 1 516 1 696 Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 21 13 Pensjonsforpliktelser 5 300 869 Utsatt skatt 10 1 690 1 775 Individuelle avsetninger på garantiansvar 11 Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser - - 200 200 2 190 2 844 Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån - - Annen ansvarlig lånekapital - - Sum ansvarlig lånekapital - - SUM GJELD 768 472 702 407 Sparebankens fond 109 200 106 200 Gavefond 1 560 2 035 110 760 108 235 SUM EGENKAPITAL 110 760 108 235 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 879 232 810 643 11 016 15 020 4 000 6 929 Sum opptjent egenkapital 22 Poster utenom balansen Garantiansvar 13 Pantstillelse Norges Bank Aurland, 31. desember 2012 1. februar 2013 I styret for Aurland Sparebank Helge Indrelid Leiar Turid Veum Ådland Sigrid Sønnerheim Tønnessen Arve Tokvam Kitty Midje Hjelle Gunnar J. Onarheim Sulen TilsettBanksjef Foto: sakte sognefjord, Actionphoto UNDREDAL STØLSYSTERI BIDREG TIL VERDISKAPING BÅDE SOM SUKSESSRIK BEDRIFT OG SOM VIKTIG FAKTOR INNAN NATURBASERT REISELIV. 15 Noter GENERELT Bankens årsregnskap for 2012 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. NOTE 1 FINANSIELL RISIKO Aurland Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel II regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. NOTE 2 SPESIFIKASJON AV PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Betalingsformidling Verdipapirforvaltning og -omsetning 2012 2011 113 75 2 921 2 733 66 45 Provisjon ved salg av forsikring Andre provisjons- og gebyrinntekter 1 207 451 1 145 488 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4 783 4 486 2012 2011 NOTE 3 SPESIFIKASJON AV GEBYR- OG ANDRE PROVISJONSKOSTNADER MV Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Transaksjonsavgifter og lignende 845 711 Betalingsformidling, interbankgebyrer Andre provisjonskostnader 126 15 164 24 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 986 899 2012 2011 Kursgevinst ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis - 482 Kurstap ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis - - Kursregulering aksjer/andeler/grunnfondsbevis -515 -327 Netto gevinst/-tap aksjer/andeler/grunnfondsbevis -515 155 Note 4 – Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer Kursgevinst ved omsetning av obligasjoner Kurstap ved omsetning av obligasjoner Kursregulering obligasjoner 54 - - - 14 -4 Netto gevinst/-tap obligasjoner Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta 68 549 -4 584 Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer 102 735 Noter Note 5 – Pensjon Ifølge Norsk Regnskaps Standard, blir pensjonskostnadene registrert når de påløper og fordelt/periodisert systematisk over opptjeningsperioden. De aktuarmessige beregningene for regnskapsårene 2012 og 2011 (grunnlag for estimerte verdier), i henhold til standarden, er utført på basis av balansesituasjonen 31.12.2012. Rapporteringen omfatter pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. For de sikrede ordningene er bankens pensjonsmidler med tillegg av ikke resultatførte estimatavvik, større enn pensjonsforpliktelsene både i 2012 og 2011. Overfinansieringen balanseføres som langsiktig fordring. Pensjonsforpliktelsene knyttet til underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig gjeld. Pensjonsmidler Ved verdsettelse av pensjonsmidlene, som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tilleggsavsetninger og kursreserve, benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdi korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Pensjonsforpliktelser Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse korrigeres hvert år i samsvar med aktuarberegnet oppgave fra livsforsikringsselskapet. Forutsetningene er endret fra foregående år når det gjelder avkastning, diskonteringstrente, årlig lønnsvekst, regulering av pensjoner under utbetaling og forventet G-regulering. Endringene er i samsvar med anbefalinger fra NRS. Overgang til ny AFP-ordning i privat sektor AFP- tilskuddsloven ble vedtatt 19.02.2010, men har ikke virkning for personer som går av med AFP før i 2011. Gammel AFP- ordning ble lukket per 31.12.2010, og lukkingen av denne er behandlet regnskapsmessig som avkorting. Den nye AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som den gamle AFP- ordningen i LO/NHO-området. Den nye AFP- ordningen anses regnskapsmessig som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen. Avkortningen for den gamle ordningen ble resultatført i 2010. Gjenværende regnskapsført forpliktelse etter 2010 er knyttet til betjening av AFP- pensjonister gått av før 2011 (25 % egenandel samt premie for årene 2011-2015). Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen, og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Økonomiske forutsetninger 2012 2011 3,80 % Diskonteringsrente 3,90 % Forventet avkastning på midlene 4,80 % 4,60 % Lønnsvekst 4,00 % 4,00 % Årlig forventet G-regulering Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling 3,75 % 0,70 % 3,75 % 0,50 % Pensjonsmidler og pensjonsplikter Kollektiv pensjonsforsikring: 31-12-12 31-12-11 Endring Nåverdien av påkomne pensjonsplikter Virkelig verdi av pensjonsmidler (10 268) 12 085 (13 975) 15 644 3 707 (3 559) Netto pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift 1 817 193 1 669 177 148) 16) Ikke resultatført effekt av estimeringsendringer 3 818 5 073 (1 255) Netto pensjonsforpliktelse 5 827 6 918 (1 091) (388) (41) (484) (51) 96 10 Avtalefestet førtidspensjon: Nåverdien av påkomne pensjonsplikter Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført effekt av estimeringsendringer 129) (334) 463 Påkomne pensjonsplikter (869) (869) 569 Årets pensjonskostnad: Kostnadsført til kollektiv pensjonsordning Kostnadsført til AFP-ordning Kostnadsført til ny AFP-ordningen 2012 (1 430) 281 24 Pensjonsordningen behandles i henhold til Norsk Regnskaps Standard for pensjonskostnader og er gjenstand for aktuarberegning av pensjonsmidler og nåverdi av pensjonsforpliktelse. I henhold til denne standarden skal pensjonsordningen behandles som en ytelsesplan. 17 Noter Note 6 – Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader 2012 2011 Lønn til ansatte 6 360 6 476 - 178 Honorar til styre og tillitsmenn Honorar eksterne tjenester 496 - 1 149 -24 Arbeidsgiveravgift 733 774 Kurs, velferd, øvrige personalutgifter 509 721 Kontorrekvisita, blanketter, trykksaker 298 241 Telefon, porto, frakt 203 289 Reklame, annonser, markedsføring 634 1 035 438 1 683 692 1 654 12 503 12 036 Antall ansatte pr 31.12. 12 13 Antall årsverk pr 31.12. 12 12 Gjennomsnittlig antall årsverk i året 12 12 Betalt pensjonspremie Samlede ytelser Lån Pensjoner Diett, reiser, øvrige utgifter EDB-kostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Note 7 – Ytelser og lån til ledende personer m.v. (beløp i hele kroner) Lønn og honorarer Annen godtgjørelse Representantskap 51 000 - - 51 000 - Kontrollkomité 26 000 - - 25 000- 1 209 104 000 - - - 480 Banksjef Sum 988 366 - 60 000 - - 1 048 366 - 1 319 - Sum ledergruppe 988 366 60 000 - 1 048 366 1 319 Styret Ledergruppe Lån til ansatte er gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til normrente. Beregnet rentesubsidiering, er differansen mellom lånerente og myndighetenes normrente. Differansen, kr 0,- for 2012, er ikkje grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte. Beløpet er ikke ført som kostnad, men reduserer bankens renteinntekter tilsvarende. Lån til Banksjef følger generelle vilkår for øvrige ansatte. Lånene er gitt innenfor 60 % av verdi. Lån, garantier og sikkerhetsstillelser til tillitsvalgte er gitt etter samme vilkår som for bankens øvrige kunder, og er sikret i henhold til bestemmelsene for slike lån og garantier. Noter Note 8 – Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Kostpris 01.01.2012 Tilgang Avgang Kostpris 31.12.2012 Akkumulerte avskrivinger 01.01.2012 Bygning og andre faste eiend. Maskiner / Inventar Bolig, hytte, tomt Kunst Sum 7 540 2 528 1 800 130 11 998 - 824 - - - 824 - 7 540 3 352 1 800 130 12 822 - - - - - 151 655 - - 806 Tilbakeførte avskrivninger på solgte driftsmidler Ordinære avskrivinger Akkumulerte avskrivinger 31.12.2012 Bokført verdi 31.12.2012 - 151 655 - - 806 7 540 2 697 1 800 130 12 016 2011 2011 Note 9 – Spesifikasjon av andre driftskostnader Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer 669 516 Fremmede tjenester 134 116 Leie av lokaler 196 187 Maskiner, inventar og transportmidler 56 26 Kostnader Terra-Gruppen AS 1 748 1 488 Kostnader alarm og verditransport Øvrige kostnader 68 1 193 94 890 Sum andre driftskostnader 3 317 3 317 125 107 Spesifikasjon av revisjonshonorar: Lovpålagt revisjon Attestasjon Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum revisjonshonorar inkl. mva 9 8 134 115 Note 10 – Skattekostnad Skattekostnaden består av: Betalbar skatt: 28 % av skattemessig resultat. For mye eller for lite avsatt betalbar skatt ved fjorårets ligning. Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Knyttes til periodisering av skatt på inntekts- og kostnadsposter hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. Andre skattebegrep: Resultatforskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige resultat deles i: Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter. Midlertidige forskjeller: Forskjeller mellom regnskap og skattemessige periodiseringer som skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid. 19 Noter Beregning av skattekostnad 2012 2011 Resultat før skattekostnad 5 076 7 485 Ikke fradragsberretiget Gevinst/tap aksjer Skattepliktig inntekt Utbytte Skattepliktig inntekt Skattemessig mindreavskr. - 12 995 -155 - 14 -629 -1 800 19 54 -200 -102 Nedskrivning obligasjoner -22 22 Pensjonsforpliktelser 522 -1 791 Skattegrunnlag 5 761 3 739 28 % inntektsskatt 1 613 1 047 -8 -1 031 For mye avsatt skatt i fjor 330 330 Betalbar skatt Endring utsatt skatt 0,3 % formueskatt 1 935 -84 1 376 524 Sum kostnadsført skatt i resultatregnskapet 1 851 1 900 510 311 Pensjonsforpliktelser Skattemessig meravskriving 5 527 6 049 Urealisert kurstap Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel- 6 037 -22 6 338 28 % utsatt skatt 1 690 1 775 NOTE 11 – TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV Risikoklassifisering KLASSIFISERING Kredittkvaliteten håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser den akkumulerte (økonomi og sikkerhet) kredittkvaliteten for utlånsrelaterte eiendeler. Personmarkedet Brutto utlån Risikoklasser 2012 Ubenyttede trekkrettigheter 2011 2012 2011 Garantier 2012 Individuelle nedskrivninger 2011 2012 A Lav risiko 385 488 317 312 3 030 4 150 417 417 B 182 750 203 973 1 428 2 244 267 267 17 667 32 025 430 1 540 6 303 6 363 169 98 211 222 - 376 13 303 12 38 24 200 592430 573 352 5 069 8 094 C Normal risiko D E Høy risiko Ikke klassifisert Totalt bedriftsmarkedet Brutto utlån Risikoklasser 2012 Ubenyttede trekkrettigheter 2011 2012 2011 684 684 Garantier 2012 2011 A Lav risiko 57 044 48 152 6 030 9 845 6 262 1 139 40 707 55 232 5 140 7 922 2 684 1 681 C Normal risiko 25 755 14 162 4 320 5 060 1 116 510 D 16 400 16 994 430 112 150 194 5 200 3 542 3 540 102 10 000 18 126 49 75 75 145 106 141 622 26 022 23 083 10 336 3 599 Totalt 411 - Individuelle nedskrivninger B E Høy risiko Ikke klassifisert 2011 2012 2011 479 999 5 200 2 278 5 679 3 277 Risikoklassifisering Ved utgangen av 2012 er 100 % av lån 99,3 % av garantier risikoklassifisert. Banken har valgt å vektlegge risiko ved prising av utlånsengasjementer, noe som også fremgår av prisliste. Det er derfor en klar sammenheng mellom risikoklasse og pris på lån: Lån med lav risiko har også tilsvarende lav rente. Andel av brutto lån med lav risiko utgjør en høgare andel av brutto utlån ved utgangen av 2012 enn ved utgangen av 2011. 90 % av lånene er i risikoklasse lav risiko mot 87,3 % forrige år. Vi har i liten grad overført lån til Terra Boligkreditt. 87,0 % av avgitte garantier ved årsskiftet er klassifisert med lav risiko og 97,5 % av avgitte garantier er klassifisert med lav eller moderat risiko. Ved forrige årsskifte var tallene henholdsvis 87,7 % og 96,0 %. Dette skuldast i all vesentligheit en endring i klassifiseringa. Noter Generelle vurderinger Bankens generelle anslag for forventet tapsnivå er basert på risikoklassifisering, bokført tap de siste årene, låneporteføljens sektorfordeling, forventninger om utviklingen for norsk økonomi, påvirkning fra utlandet samt lokale markedsforhold. Personmarked Tapsnivået i personmarkedet har vært lavt i mange år. Et lavt og fortsatt synkende rentenivå vil gi positiv stimulans til husholdningenes økonomi, noe som betyr økt betalingsevne. Bedriftsmarked Det er gjort nye tapsberegninger av næringsporteføljen med hensyn til fremtidige tap. Beregninger viser at risiko utsatte næringslån utgjør 14,9 %. Dette er en liten nedgang fra tidligere. Fremtidige tap er forventet å komme fra engasjementer i risikoklassene E, D og C. For risikoklasse lav risiko (A, B), forventes fremtidige tap vil være minimale. Som en del av bankens oppfølging av kredittrisiko, måles også store engasjement. Banken hadde 4 store utlånsengasjement ved utgangen av 2012 (Konsern) (større enn 10 % av ansvarlig kapital), og det største utlånsengasjementet var på 16,8 %av ansvarlig kapital. Engasjementet er innenfor reiselivsbransjen Lovmessig grense for store engasjment er 25 % av ansvarlig kapital. Bankens rutiner tilsier at store engasjement skal følges opp månedlig. Tap på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger på utlån 2012 2011 Individuelle nedskrivninger 01.01. 7 700 9 127 Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning -1 906 -2 047 298 620 Individuelle nedskrivninger 31.12. 6 092 7 700 Individuelle nedskrivn. garantier 2011 2010 Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden 200 200 Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger 01.01. - - Økte individuelle nedskrivn. i perioden - - Nye individuelle nedskrivn. i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivn. i perioden - - 200 200 Nedskrivninger på grupper av utlån 2012 2011 Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01. Periodens nedskrivninger på grupper av utlån 4 200 4 000 200 Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12. 4 200 4 200 Tapskostnader utlån/garantier 2012 2011 -1 069 620 Individuelle nedskrivninger, garantier 31.12. Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier - Periodens endring i gruppeavsetninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er foretatt individuelle nedskrivninger Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader 200 1 904 61 3 298 881 21 Noter Misligholdte lån 2012 2011 2010 2009 2008 Misligholdte lån i alt Individuelle nedskrivninger 10 487 -5 648 9 429 -4 004 6 146 -3 026 3 806 -1 156 4 241 -1 414 Netto misligholdte lån i alt 4 839 5 425 3 120 2 650 2 827 Øvrige tapsutsatte lån 2012 2011 2010 2009 2008 Øvrige tapsutsatte lån i alt Individuelle nedskrivninger 3 561 -444 10 854 -3 696 15 193 -6 101 17 609 -6 271 13 893 -7 355 Netto øvrige tapsutsatte lån i alt 3 117 7 158 9 092 11 338 6 538 Misligholdte lån fordelt på næring 2012 2011 Personmarked 1 961 1 489 Jordbruk, skogbruk, fiske 1 611 Industriproduksjon 4 249 Bygg og anlegg 2 023 Varehandel, hotell/restaurant 2 193 Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Misligholdte lån næring ialt Øvrige tapsutsatte lån fordelt på næring 5 508 462 1 238 60 10 487 9 308 2012 2011 Personmarker Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon 3 614 Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant 1 660 Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 5 580 Sosial og privat tjenesteyting Diverse 3 561 Øvrige tapsutsatte lån næring i alt 3 561 10 854 Individuelle nedskrivninger på utlån fordelt på person / næring 2011 2011 233 739 Personmarkedet Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon 100 311 4 249 3 007 986 485 Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Diverse Individuelle nedskrivninger på utlån i alt 3 158 524 - 7 700 7 700 Noter Maks kreditteksponering Potensiell eksponering på utlån Brutto utlån til kunder 2012 2011 592429 572 387 Offentlig forvaltning Lønnstakere o.l. Ubenyttede kreditter 2012 2011 2012 8 044 100000 5069 Garantier Utlandet Ind. nedskrivninger 2011 2012 2011 75 75 233 739 684 684 Maks kreditteksponering 2012 9 842 -664 598 182 581 115 - 50 50 Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske 12 330 12 538 995 1 061 Industriproduksjon 12 053 13 132 3964 3 156 150 1 565 Bygg og anlegg 17 330 15 819 875 771 2 864 787 Varehandel, hotell/restaurant 9 243 9 414 1070 1 321 617 617 Transport, lagring 4 152 7 707 202 198 495 495 73 662 16 337 66 412 17 565 7375 1541 15 618 958 6 262 49 10 747 50 737 536 714 974 31 177 31 091 11 026 15 020 Finans, eiendom, tjenester Sosial og privat tjenesteyting Sum 100 311 4 249 3 007 986 6 092 2011 485 - - 13 225 13 288 11 918 14 846 20 889 17 377 9 944 10 867 4 849 8 400 3 158 87 229 17 403 89 619 18 573 7 700 773 551 753 471 Maks kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. For garantier henvises til note 14. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger. Nedskrivning for tap på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Banken har ingen nedskrivninger for tap på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner verken i 2011 eller i 2012. Metoder for å fastsette virkelig verdi på utlån Utlån er vurdert til amortisert kost. Bankens utlån kan hovedsaklig ikke omsettes i et aktivt marked. Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kreditt-påslag for disse utlån er ikke endret ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen. Balanseført verdi av lån med flytende rentebetingelser ansees derfor som beste estimat på virkelig verdi. Beregning av virkelig verdi for utlån med fast rente, er foretatt for sammenligningsformål gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Forskjellen mellom bokført verdi og beregnet virkelig verdi er vurdert som uvesentlig, og utlån med fast rente er derfor balanseført til amortisert kost. Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2012 0-30 dg 31-90 dg Personmarked Bedriftsmarked 54 3 796 301 - Sum 3 850 301 91-180 dg 180-360 dg over 360 dg Sum forfalte utlån - 355 3 796 - 4 151 - - 91-180 dg 180-360 dg - - - 722 5 688 - - - 6 410 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2011 0-30 dg Personmarked Bedriftsmarked 722 5 688 Sum 6 410 31-90 dg - over 360 dg Sum forfalte utlån 2012 Utlån virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Utlån til kunder med flytende rente Utlån til kunder med fast rente 737 536 - 737 536 - Sum 737 536 737 536 23 Noter Note 12 – Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder 2012 2011 Utlån Beløp % Beløp % Aurland 422 799 57,3 399 177 55,8 66 742 9,0 71 185 10,0 109 110 14,8 113 674 15,9 Oslo 37 212 5,0 36 662 5,1 Akershus Andre fylke 31 691 69 983 4,3 9,5 35 509 58 768 5,0 8,2 Brutto utlån 737 536 100,0 714 974 100,0 Sogn og Fjordane Hordaland Note 13 – GARANTIANSVAR OG FORPLIKTELSER Sparebankloven pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondets formål er å sikre at norske banker til enhver tid kan oppfylle sine forpliktelser. Bankenes sikringsfond plikter å dekke tap inntil 2 mill. kroner som en innskyter har i en bank som er medlem av Bankenes sikringsfond. Bankene har ikke stillet garanti overfor Bankenes sikringsfondet i 2011 og 2012, og har heller ikke betalt avgift. Det skal betales avgift for 2013, beregnet til 0,36 millioner kroner. Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Terra Boligkreditt (TBK). TBK har som kriteriet at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.2012 lån for 15,3 mill. kroner hos TBK. Garantibeløpet overfor TBK er tredelt: • Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr 25 000 pr lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern • Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern • En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i TBK som er gitt Terrabankenes kunder. TBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. Garantiansvar 2011 2011 Betalingsgarantier 850 2 528 Kontraktsgarantier 3 560 191 Lånegarantier Skattegarantier 1 565 - 1 565 - Samlet garantiansvar overfor kunder 5 975 4 283 Garanti overfor Terra Boligkreditt 5 041 10 737 11 016 15 020 Sum garantiansvar Alle lån i TBK ligger innenfor 60 % av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har ikke overtatt noen misligholdte lån fra Terra BoligKreditt i 2011 eller frem til avleggelse av årsregnskapet for 2012. Bankens utlån gjennom TBK gjelder i all vesentlighet nye lån eller refinansiering, og disse har i all vesentlighet ikke vært bokført på bankens balanse. Banken har en likviditetsforpliktelse mot TBK. TBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal TBK’s overskuddslikviditet være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra TBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at TBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene. Pr. 31.12.2012 var likviditetsforpliktelsen til TBK beregnet til 0 mill. kroner. Pr 31.12.2011 eksisterte en rammeavtale med TBK om kjøp av OMF, og bankens forpliktelse i denne avtalen var på 7,5 mill. kroner. Banken har også en avtale med TBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis TBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål på 10 %. Banken har kjøpt aksjer i TBK for 1,5 mill. kroner i 2012 for at TBK skal nå sitt kapitalmål. Banken har en forpliktelse til å kjøpe 0,4 mill. i aksjer i mars 2013. Garantier til Terra BoligKreditt AS 2011 Total andel av garantiramme 2011 153 106 Saksgaranti Tapsgaranti 3 497 1 391 10 631 - Sum garantiansvar Terra Boligkreditt 5 041 10 737 2012 2011 Garantier fordelt geografisk Beløp % Beløp % Aurland 2 695 45,1 2 601 60,7 0 0,0 0 0,0 Bergen Øvrig i landet 0 3 280 0,0 54,9 1 565 117 36,5 2,7 Sum garantier 5 975 100,0 4 283 100,0 Oslo Noter Note 14 – Kontanter og fordringer på sentralbanker Kontanter i norske kroner 2012 2011 3 396 4 342 Kontanter i utenlandske valutasorter Innskudd i Norges Bank 369 46 347 226 22 959 Sum kontanter og fordringer på sentralbanker 50 112 27 527 NOTE 15 – OVERTATTE EIENDELER Ryggjatun Hotell Gnr 8 Bnr:2,90,147 er verdsatt til 2,3 mill. kroner. Banken regner med at denne posten blir solgt i 2013. NOTE 16 – SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER Det er etablert interne retningslinjer for obligasjoner, og i forhold til disse skal det vektlegges god spredning på utstedere, det er bestemt en maksimum eksponering pr. utsteder og det skal investeres i likvide obligasjoner. De fleste obligasjoner er regulert i forhold til 3 mnd NIBOR, og følgelig blir renterisikoen lav. Det skal videre kun investeres i obligasjoner med lav til middels kredittrisiko, med hovedvekt på de med lav risiko. Følgelig er mesteparten av bankens obligasjoner enten statsgaranterte eller i finansinstitusjoner. Den gjennomsnittlige effektive rente på obligasjonsbeholdningen på rapporteringstidspunktet er 3,2 % og fremkommer som avkastning i 2012 fordelt på årets gjennomsnittlige beholdning. Institusjoner Antall Anskaffelseskost Bokført verdi LVP Markedsverdi Børsnoterte Ikke børsnoterte 218 500 218 500 218 492 225 492 4 000 4 000 4 000 4 014 4 718 4 710 4 731 2012 2011 Terra Gruppen AS 492 495 Sum 492 495 Obligasjoner med fortrinnsrett Ikke børsnoterte Totalt Banken har per 31. desember 2012 pantsatt verdipapirer ovenfor Norges Bank med en markedsverdi på 4,0 mill. kroner. Ihendehaverobligasjoner i innenlandske finansinstitusjoner 25 Noter NOTE 17 – AKSJER, EGENKAPITALBEVIS OG ANDRE VERDIPAPIRER omløp Navn Antall aksjer Anskaffelseskost 82Børsnotert Hol Sparebank 1 200 126 82 82 Indre Sogn Sparebank 6 800 738 326 326 Nes Prest Sparebank 3 000 315 151 151 Spareb 1 Nord-Norge 286 17 8 8 16 757 506 506 583 1 702 1 073 1 150 313 2 818 313 2 279 313 2 818 3 131 2 592 3 131 - 4 833 3 665 4 281 Sparebank 1 SMN Sum børsnotert Ikke børsnotert NEF Enrgy Div -B NEF Global Resources 209 2 787 Sum ikke børsnotert Sum omløpsaksjer Bokført Markedsverdi Anlegg Børsnotert 22 899 2 339 2 339 2 321 Visa-A Eiendomskreditt 60 27 27 51 Visa-C 139 63 63 - 2 429 2 429 2 372 Sum børsnotert Ikke børsnotert Terra Boligkreditt 1 664 433 6 800 6 800 6 800 Aurland Eiendom 100 1 000 1 000 1 000 Aurland Energibygg 200 200 200 200 Aurland Kjøle- og Fruktlager 55 3 3 3 Aurland Næringshage 40 200 200 0 Aurland Næringsutvikling 150 156 156 150 Aurland Ressursutvikling 621 10 310 10 310 6 500 Fjord Inv. Sørvest AS Fjord Invest AS Fjord Invest Industri AS Fresvik Produkter Kredittfor. for Sparebanker 500 000 500 500 500 1 015 574 574 574 330 33 33 0 22 5 5 5 474 460 474 474 Kvinesdal Sparebank 3 448 345 241 0 NETS HOLDING A/S 33 346 1 445 1 445 1 535 NorProAS 4 037 6 6 8 10 118 779 10 7 439 10 4 766 10 11 878 Sum ikke børsnotert 29 500 26 723 29 637 Sum anleggsaksjer 31 929 29 152 32 009 Datterselskap Andre anl. aksjer og egenkap. bev. Spama AS Terra Gruppen AS Endringer i 2012 Inngående balanse 1 000 21 773 - 12 206 Avgang 2012 - -5 347 Nedskrivninger i 2012 Reversering av tidl. års nedskrivning - -480 - 1 000 28 152 Tilgang 2012 Utgående balanse Plasseringene i andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m.v. representerer vesentlig selskaper hvor banken har særskilte interesser i bankens daglige drift. Anskaffelseskost er lik bokført verdi. Transaksjoner mellom Aurland Sparebank og Aurland Eigedom AS i 2012 har vært relatert til daglig bankdrift. Det har ikke i 2012 vært gjennomført andre transaksjoner mellom partene. Noter Note 18 – Eierinteresser i tilknyttede selskaper og konsernselskapeR Selskapets navn Kontorkommune Aurland Eigedom Aurland Selskapskapital Antall aksjer Eier/stemme andel 100 100 % Total egenkap. Resultat 2010 Bokført verdi 1 000 Sum morbankens investering i konsernselskap 1 000 Aurland Eigedom AS er 100 % eid av Aurland Sparebank. Resultat i 2012 var på 246 348 kroner. Utgående balanse av egenkapitalen per 31.12.2012 er 2 578 413 kroner. Note 19 – Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder 2012 Alle poster er i valuta NOK Beløp Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 174 77 281 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 77 455 Innskudd fra og gjeld til kunder Uten avtalt løpetid Med avtalt løpetid 664 254 18 932 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 683 186 2011 Rente Beløp Rente 639 56 569 3,02 % 57 208 3,07 % 620 469 15 688 2,06 % 636 157 1,86 % Banken hadde pr 31.12.2011 ingen innskudd fra låneformidlere. Av post gjeld til kredittinstitusjoner er 50,0 mill. kroner et lån fra Kredittforeningen for Sparebanker, 25,0 mill. fra Eksportfinans og 2,3 mill. fra Eiendomskreditt. Disse lånene løper med 3 måneders rullering. Gjennomsnittlig rente er 3,02 % p.a. beregnet som matematisk snitt. Gjennomsnittlig effektiv rente for innskudd til kunder er 2,06 %. Renten er beregnet ut fra årets rentekostnad mot bokført, gjennomsnittlig kapital. Note 20 – FORDELING AV INNSKUDD FRA KUNDER PÅ SEKTORER, NÆRINGER OG GEOGRAFISKE OMRÅDER 2012 innskudd Offentlig forvaltning Beløp 2011 Rente Beløp Rente 8 961 1,3 21 098 3,3 Lønnstakere og lignende Utlandet 419 580 0 61,4 0,0 369 261 4 832 58,0 0,8 Sum innskud PM 428 541 62,7 395 191 62,1 Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske 17 073 2,5 15 799 2,5 Industriproduksjon 21 814 3,2 16 839 2,6 Bygg og anlegg 17 524 2,6 12 612 2,0 Varehandel, hotell/restaurant 31 568 4,6 28 511 4,5 Transport, lagring 13 647 2,0 14 383 2,3 Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting 113 877 39 142 16,7 5,7 111 608 41 214 17,5 6,5 Sum innskud BM 254 645 37,3 240 966 37,9 Sum innskudd 683 186 100,0 636 157 100,0 Beløp Rente Beløp Rente 2012 innskudd Sogn og Fjordane 2011 582 969 85,3 556 367 87,5 Hordaland 30 808 4,5 27 574 4,3 Oslo, Akershus Øvrig i landet 24 135 45 274 3,5 6,6 26 121 26 095 4,1 4,1 Sum innskudd 683 186 100,0 636 157 100,0 27 Noter Note 21 – Spesifikasjon av annen gjeld 2012 Bankremisser Betalingsformidling Leverandørgjeld 2011 - 155 429 1 608 51 24 Betalbar skatt Annen gjeld ellers 1 935 1 710 1 376 1 339 Sum annen gjeld 4 125 4 502 Sparebankens fond Gavefond Sum egenkapital Note 22 – egenkapital Egenkapital 01.01.2012 106 200 2 035 108 235 Overført fra gavefond Årsoppgjørsdisposisjoner 3 000 -700 225 -700 3 225 Egenkapital 31.12.2012 109 200 1 560 110 760 note 23 – ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALDEKNING Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer. - Fordringer på og fordringer garantert av staten har en risikovekt på 0 %. - Fordringer på og fordringer garantert av norske statsforetak har en risikovekt på 10 %. - Fordringer på kredittforetak som har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett har en risikovekt på 10 %. - Fordringer på og fordringer garantert av innenlandske finansinstitusjoner har en risikovekt på 20 % - Saks-og tapsgaranti knyttet til Terra BoligKreditt er klassifisert som pantsikkerhet eiendom med 35 % vekting og 100 % konverteringsfaktor. - Eiendelsposter med risikovekt 35 % er lån med pantesikkerhet i bolig innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. - Øvrige eiendeler utover kontanter (0 %-vekt) har risikovekt på 100 %. Ansvarlig kapital Sparebankens fond 2012 2011 109 200 106 785 Gavefond 1 560 1 450 Netto overfinans.pensjonsforplikt. Ansvarlig kapital i andre finansinst. -4 195 -7 930 -4 981 -4 270 Sum kjernekapital 98 635 98 984 Sum netto ansvarlig kapital 98 635 98 984 2012 2011 413 13 Eksponeringskategori (vektet verdi) Stater Lokal regional myndighet Offentlig eide foretak - - Institusjoner 24 775 19 500 Foretak 70 488 58 500 Massemarked - 600 Pantsikkerhet eiendom 270 275 267 825 Forfalte engasjementer 6 138 12 550 400 775 Obligasjoner med fortrinnsrett Andeler verdipapirfond - - Øvrige engasjementer 59 450 49 263 Kapitalkrav fra operasjonell risiko Fradrag 44 425 -12 125 42 950 -8 475 Beregningsgrunnlag 464 238 443 500 22,3 % Kapitaldekning i % 21,2 % Kjernekapitaldekning i % 21,2 % 22,3 % Ren kjernekapitaldekning i % 21,2 % 22,3 % Noter Note 24 – RESTLØPETID PÅ EIENDELER OG GJELD/EGENKAPITAL Restløpetid for hovedpostene i balansen Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittrammer I tabellen nedenfor er kasse-/driftskreditt tatt med under kolonne 3-12 mndr. Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Banken har deponert 4,0 mill. kroner i Norges Bank. Låneverdi for bankens deponerte verdipapirer i Norges Bank er 3,4 mill. kroner. Trekkrettigheter, obligasjons- og sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd. Det er også avtalt lån via store norske kredittinstitusjoner. Banken tilstreber en innskuddsdekning på minimum 75 %, dekningen utgjør ved årets utgang 92,6 % mot 89,0 % året før. Post i balansen >1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Kont./fordr.sentralbanker - - - - - 50 112 50 112 Utl./fordr. til kredittinst. - - - - 42 39 702 42 144 727 245 26 052 8 353 38 279 192 992 469 310 -10 292 Obligasjoner/sertifik. Utlån til kunder - - 2 946 4 218 492 - 4 710 Aksjer Øvrige eiendeler - - - - - 32 817 22 204 32 187 22 204 Sum eiendeler Gjeld til kredittinst. Innskudd fra kunder 26 052 8 353 43 231 197 210 469 844 134 543 879 232 2 167 - 20 001 - 55 113- - - 174 683 186 77 455 683 186 Obligasjonsgjeld - - - - - - Ansvarlig lån - - - - - - - Øvrig gjeld Egenkapital - - - - - 7 832 110 760 7 831 110 760 2 167 20 001 55 113 0 0 801 952 879 232 1-5 år Over 5 år Uten rentebinding Sum Sum gjeld og egenkap. note 25 – TIDSPUNKT FRAM TIL AVTALT/SANNSYNLIG ENDRING AV RENTEBETINGELSER Avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser for hovedposter i balansen Netto renterisiko knyttet til utlånsvirksomheten er lav. Dette gir en rentefølsomhet ved 1 % renteendring på kr 40 500,- ved årets slutt. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer. Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor. Post i balansen >1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. Kont./fordr.sentralbanker - - - - - 50 112 50 112 Utl./fordr. til kredittinst. - - - - - 42 144 42 144 727 245 727 245 Utlån til kunder - - - - Obligasjoner/sertifik. - 4 595 115 - - - 4 710 Aksjer Øvrige eiendeler - - - - - 32 817 22 204 32 817 22 204 Sum eiendeler Gjeld til kredittinst. Innskudd fra kunder - 4 595 115 - - 874 522 2 168 - 45 111 - 30 002 - - - 174 683 186 77 455 683 186 Obligasjonsgjeld - - - - - - - Ansvarlig lån - - - - - - - Øvrig gjeld Egenkapital - - - - - 7 832 110 760 7 831 110 760 2 168 45 111 30 002 - - 801 952 879 323 Sum gjeld og egenkap. Likviditetsindikator 1 (over 1 år) var 103,7 % pr. 31.12.2012, mens Likviditetsindikator 2 (over 1 måned) var 113,2 %. Banken hadde LCR på 83,2 og LBI på 89,8 pr. 31.12.2012 29 Noter kontantstrømanalyse (i tusen kroner) 2011 2011 Resultat før skattekostnad 5 076 7 485 806 947 Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Endring pensjoner 522 -1 791 Endring utlån til kunder -22 561 -82 293 Endring gjeld til kredittinstitusjoner 20 247 29 605 Endring i innskudd fra kunder Endring i andre tidsavgrensingsposter 47 029 -66 9 690 105 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 51 053 -35 056 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler - - Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Endring verdipapirer -824 -2 865 -751 1 672 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -3 689 920 Endring gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - - Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter - -33 776 Netto kontantstrøm for perioden 47 364 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse -33 777 - Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 13 587 -33 777 31 Foto: Thor Andresen Foto: Thor Andresen Foto: sakte sognefjord, stine karlsen Den storslagne naturen vår har gjennom generasjonar vore ei viktig inntektskjelde, og vil vere det i framtida óg. Foto: sakte sognefjord, Petter solheim Foto: sakte sognefjord, stine karlsen 33 Årsmelding frå kontrollkomiteen for 2012 Tillitsvalde Forstandarskap 2012 Kontrollkomiteen har i 2012 ført tilsyn med at banken si verksemd er utført i samsvar med sparebanklova, banken sine vedtekter, forstandarskapet sine vedtak, og elles andre forskrifter som banken har plikt til å retta seg etter. Kontrollkomiteen har med jamne mellomrom gått i gjennom styreprotokollen, og elles føreteke dei kontrollar som sparebanklova og kontrollkomiteen sin instruks fastset. Kontrollkomiteen vil rå til at den framlagde resultatrekneskapen og balansen vert fastsett som banken sitt rekneskap for 2012. Styret Helge Indrelid Sigrid S. Tønnessen Turid Veum Arve Tokvam Kitty Midje Hjelle Aurland, 6. februar 2013 Per Steinar Hylland, leiar Tore Ohnstad, vara Solveig Roti Aasen Gåver til ålmennyttige føremål Aurland Bridgeklubb Aurland Husflidslag Aurland Indremisjon Aurland Pensjonistlag Aurland Revmatikarlag Aurland Røde Kors Aurland Sanitetslag Aurland Scooterlag Aurland Sikringsradiolag Aurland Songlag Aurland Sogelag Aurland Spelemannslag Aurland Trekkspelklubb Aurland Turlag Aurland Ungdomslag Bakka Grendalag Flåm Samfunnshus Ljom Ungdomslag Musikkens Venner Stålring Skyttarlag Undredal Ungdomslag Vassbygdi Grendahus Vassbygdi Ungdomslag Venner av Aurlandsdalen Venner av kyrkjegarden i Aurdalen Veteranskipslaget Stavanes Varamedlemar til styret Linda Ure Hylland Per Skjerdal jr. Britt Julusmoen Bakk Kontrollkomiteen Per Steinar Hylland Reidar Johnsen Solveig Roti Aasen Varamedlemmar til kontrollkomiteen Tore Ohnstad Anne Kari Buene Valkomiteen Harald Winjum Bjørn Eriksen Edith Høisæth Varamedlemar til valkomiteen Steinar Grønsberg Monna Kjos Almenningen Olav Borlaug Leiar i forstandard skapet Bente Steine Nestleiar i forstandardskapet Ivar Bjarne Underdal Lojalitetsprogrammet som fylgjer deg heile livet. Me har samla dei viktigaste bank- og forsikringstenestene du treng. Sutalaust, enkelt og greitt! www.karlsens.no Sutalaust! Postboks 13, 5741 Aurland • Tlf. 57 63 26 00 • Fax 57 63 26 01 • Foretaksnr. 837 898 072 E-post: [email protected] • www.aurlandsparebank.no • www.sutalaus.no
© Copyright 2024