JAR idrettsbarnehage
Årsplan for 2015 JAR idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2 – Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: Varm mat og frukt hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Fysisk aktivitet for livet Tilrettelegging for fysisk aktivitet hver dag Kompetente medarbeidere Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk Barna skal få et naturlig forhold til å være mye i bevegelse ute, inne, i hall (gjelder fra oppstart i nytt bygg) og på tur Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk (gjelder fra oppstart i nytt bygg) Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde Barna skal få boltre seg i egen gymsal Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle voksne som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og læring, samt for enkeltbarnets behov for tilpasset opplæring. -2- INNHOLDSFORTEGNELSE KONTAKT Kontakt ........................................................................................................................3 Om oss .........................................................................................................................4 Pedagogisk plattform .............................................................................................5 - Våre tiltak for å jobbe med dette i år ...............7 Pedagogisk idrett som metode i hverdagspraksisen ..................................8 Idrettsbarnehages fokusområde – kropp, bevegelse og helse ................9 - Våre tiltak for å jobbe med dette i år ...............10 Mål og satsninger for 2015 ...................................................................................11 Danning gjennom omsorg, lek og læring .........................................................12 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn ..............................13 Barns medvirkning ..................................................................................................14 Kulturelt mangfold ...................................................................................................15 Sosial kompetanse ..................................................................................................16 Språklig kompetanse ..............................................................................................17 Progresjonsplan .......................................................................................................18 - Fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) ..........19 - Fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) ....................20 - Fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) ....................21 - Fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) ............................21 - Fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) .........................22 - Fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) .............................22 - Fagområde 7 (antall, rom og form) ................................. 23 Planlegging, dokumentasjon og vurdering .....................................................24 Overgang barnehage – skole ...............................................................................25 Foreldresamarbeid ..................................................................................................26 Nyttig å vite ................................................................................................................27 Kalender ...................................................................................................................... 28 - 39 -3- Daglig leder: Tlf: e-post: Mette Halvorsen 909 27 519 [email protected] Avdeling:Jar Tlf: 940 29 190 e-post:[email protected] Om oss: Jar Idrettsbarnehage er en konseptbarnehage med en tydelig profil, og er tilhørende konseptet Idrettsbarnehage AS Vi bruker pedagogisk idrett som gjennomgående metode i hverdagspraksisen og har fokus på fagområde 2; kropp, bevegelse og helse. Herunder temaene matglede og bevegelsesglede. Vårt konsept følger lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og innlemmer de krav man har gjennom vår felles metode. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Jar Idrettsbarnehage åpnet høsten 2013, og har i dag 18 barn i alderen 1-6 år. I barnehagen er det 4 ansatte - 1 pedagogisk leder, 1 idrettspedagog og 2 pedagogiske medarbeidere. Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen. Det er pedagogisk leder som har ansvaret for den daglige driften på avdelingen. Det er viktig for oss at pedagogisk leder samarbeider nært med de pedagogiske medarbeiderne, og idrettspedagogen i Jar Idrettsbarnehage. Vi er i dag i midlertidige lokaler, mens vi venter på at det nye bygget ferdigstilles høsten 2015. Vi ønsker å skape synergi i nærmiljøet gjennom samarbeid med Jar Idrettslag, som bl.a. skal låne gymsal og garderober av oss. Vi har en fast turdag hvor vi ofte besøker «plassen vår» i skogen, i tillegg til dette har vi tilgang til fotballbanene på Jarmyra – hvor vi om vinteren lager en egen skisone. -4- JAR IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform Vi er modige, engasjert, og rause voksne Det viktigste er at alle barn opplever glede, mestring og bevegelsesglede i barnehagens sosiale fellesskap Vi skal være tilstede for BARNA, foresatte og kollegaer Vi skal skape en barnehage det stråler av! Dette gjenspeiles i barnehagens hverdagsliv gjennom omsorg, lek og læring I Jar Idrettsbarnehage jobber vi mot et pedagogisk grunnsyn som bygger på en anerkjennende holdning, der en gir alle rett til sin opplevelse. Alle har krav på å bli hørt og respektert, men det behøver ikke å bety at en alltid får det slik en ønsker. Vi behandler alle med likeverd. Alle har like stor verdi og er like verdifulle. Barnets spontane livsytringer, meninger, behov og ønsker skal tillegges samme verdi som for voksne. Å skape like muligheter for å utvikle seg, innebærer at man i noen tilfeller må behandle barn ulikt for å oppnå samme mulighet. Derfor kan det være ulike veier for å nå samme mål. Vi jobber mot gode relasjoner både mellom barn – barn, barn – voksen, voksen – voksen. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor, og relasjonene voksen - barn, barn – barn skal være i fokus. Vi behandler alle med likeverd -5- JAR IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform Tilstedeværelse handler om noe mer enn å være fysisk tilstede. Barnet skal bli møtt der barnet er. De voksne må være; Emosjonelt tilstedeværende Sansende tilstedeværende Mentalt tilstedeværende Intuitivt tilstedeværende I pedagogisk idrett sier man; ”Alt hva jeg vet om verden, vet jeg i kraft av de erfaringene som mine sanser gir meg!” (Thøgersen, 2004) I Idrettsbarnehage mener vi at kroppen kan sees på som læringssituasjonens utgangspunkt. Vi ønsker at barna skal bli glade i, og trygge på, sin egen kropp. Derfor bruker vi elementer fra idretten for å oppnå pedagogiske mål. ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling!” (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Lek er barns læring og har en stor egenverdi. Leken gir mestring. I Idrettsbarnehage jobber vi mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede. Vi har stort fokus på voksenrollen gjennom og tilrettelegge for aktiviteter som er lystbetont og der barna opplever mestring. For oss er mestring; Når barnet våger å prøve, vil det si at det mestrer uavhengig av ferdighet. Det er selve mestringsprosessen som er viktig for bevegelsesgleden. Det er like viktig å være anerkjennende og positiv overfor barnet i denne prosessen som når det har tilegnet seg en ferdighet. Idrettsbarnehages kjerneverdier er modig, engasjert og raus. De voksne som jobber hos oss skal være modige voksne, som utfordrer seg selv og bygger hverandre opp gjennom ærlig tilbakemeldingskultur. Vi skal være engasjerte voksne, som viser en aktiv tilstedeværelse for barn, foresatte og kollegaer. Anerkjennelse preger holdninger og væremåte hos personalet og utsagnet ”Det hørtes gøy ut, det har jeg lyst til å være med på”, skal gjenkjenne oss. Her byr vi på oss selv og er rause. -6- Rause Modige Engasjer te VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR I Jar Idrettsbarnehage møter man ansatte som er emosjonelt, sansende, mentalt og intuitivt til stede. Tilstedeværende og aktive voksne vil si at vi skal opptre som rollemodeller i barnas liv, gjennom å være engasjerte og deltagende i alle barnehagens arenaer; Kropp imiterer kropp. Dette medfører blant annet at vi deltar i barnas aktiviteter, at vi er aktivt tilstede i barnas sosiale samspill og at vi er imøtekommende ovenfor barnas foresatte. I barnehagen har vi et felles verdisyn som handler om at vi ønsker å skape samspill gjennom anerkjennelse, empati, trygghet, likeverd og respekt. For å oppnå dette må de voksne hos oss i Jar Idrettsbarnehage være tilstedeværende på alle plan, løsningsfokuserte og positive. Vi skal være modige, engasjerte og rause. Vi skal i vår opptreden etterstrebe å være lyttende, tålmodige og konsekvente. Fokustid er et verktøy vi bruker på alle avdelinger. I fokustiden er det leken som skal være i fokus, og lekens egenverdi som verktøy i barnas utvikling av sosial kompetanse skal komme fram. For å skape gode relasjoner mellom voksne og barn må de voksne vise oppriktig interesse og oppmerksomhet om barnas liv og tanker. I vår barnehage har vi en tanke om at barna må bli trygge på de voksne for å kunne skape gode relasjoner mellom voksne og barn. Gode relasjoner er en forutsetning for at vi skal kunne lede og irettesette barna. For å skape gode relasjoner mellom voksen og barn er det viktig å vie omsorg og kjærlighet til barna, vi må fylle opp «Kjærlighetsbegeret». Det er viktig for oss at alle som jobber her får være med på sette sitt preg på hverdagen og at vi gjennom felles verdisyn og rammer går i samme retning. I hverdagen hos oss er vi opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innenfor et bredt spekter av utfordringer. Begrepene inne/ute/hall/på tur vil man kjenne igjen i alle våre planer og på avdeling. -7- Pedagogisk idrett som metode i hverdagsprak sisen Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen. Pedagogisk idrett defineres som: idrett, lek og bevegelse i en pedagogisk sammenheng. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at idretten sammen med lek og bevegelse, både er et middel, en metode og et omdreiningspunkt i vår pedagogiske praksis. Gjennom pedagogisk idrett styrkes barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling. PERIODE 4 oktober november desember Når vi tilrettelegger for aktivitet hos oss, er leken alltid i fokus og vi bruker elementer fra idretten for å nå våre pedagogiske mål. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos hvert enkelt barn, i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet. Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans januar februar mars Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Grunnbegrepene innen pedagogisk idrett er: Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans •De fire fokuspunkter: Under det fysiske ligger blant annet motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper, fysikk og sanser. Det psykiske handler eksempelvis om selvoppfattelse, følelser og tillit. Det sosiale innebærer kommunikasjon, samarbeid, empati og medansvar, og med det kognitive forstås bruken av hjernen til blant annet forståelse, tenkning og å huske. Fokuspunktene brukes både som pedagogiske mål, til å styrke enkeltbarns utvikling og i arbeid med små og store barnegrupper. •Formell og uformell rom: Vi har stort fokus på bevisst veksling mellom de ulike læringsrom. Læringsrommene omhandler lek og relasjoner i hhv det formelle og det uformelle rom. Det formelle rom omfatter voksenstyrt (planlagt) lek og aktivitet, mens i det uformelle rom foregår leken på barnas initiativ. Vi tilrettelegger for lek og opplevelser innenfor de ulike læringsrommene og er bevisst arbeidet med relasjoner og tilstedeværelse innenfor disse. •Pedagogisk bakdør: Pedagogisk bakdør handler om å finne ulike innfallsvinkler og skape nyanseforskjeller i deltakelsen slik at ulike behov kan dekkes i samme aktivitet, og alle kan delta på sine premisser og ut i fra egne forutsetninger. PERIODE 1 PERIODE 3 august september Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 2 april, mai juni, juli Vi er opptatt av at barna skal få gode opplevelser i friluftsliv gjennom alle årstidene ved å bli kjent med og være ute i all slags vær og sanse og undre over naturen og dens forandringer. Vi skal gi barna nye og varierte impulser i form av aktiviteter tilpasset årstidene, som ski, aking, skøyter, sykling og klatring. Samtidig vil tradisjonsleker og månedens lek og månedens turtips være tilbud i utetiden. Dette er elementer barna kan ta med seg inn i sin egen kreative lek. -8- Idrettsbarnehages fokusområde – fagområde 2: kropp, bevegelse og helse Mandag «Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder (...) Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av stor betydning for å utvikle en sunn kropp» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår. Dette betyr at i alt vi foretar oss igjennom dagen er det bevegelse og sansing, som igjen danner grunnlaget for barns utvikling og læring. Vi er derfor opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innenfor et bredt spekter av utfordringer, både inne, ute, hall og på tur. Barna blir tilbudt et sunt og variert kosthold, og får muligheten til å bli vant til å smake på og bli kjent med ulike typer matretter. Vi er også bevisste på at balansen mellom aktivitet og hvile, og avspenning er en fin måte å skape rolige avbrekk på i en aktiv hverdag. Gjennom vårt grunnleggende fokus på kropp, bevegelse og helse, er vårt mål at alle barn i barnehagen skal oppleve bevegelsesglede og matglede. Tirsdag saker, Rent kjøtt, grø nn bru n saus og kokte poteter. Appels in Onsdag råkost Blandet fisk med og kokte poteter. Eple Torsdag kokte Fisk, grø nnsaker, poteter Melon Frokost ske Blandet kjøtt, fri grø nnsaker. tå av Frokosten vil bes ding, havregrøt, kornblan med brød, knekkebrød pålegg, frukt og grø nnsaker. Pære Fredag pe med Hjemmelaget sup friske gulrot, sellerirot, a. urter og Foccachi Druer Ettermiddagsmat grove Idrettsbarnehagens pålegg, rundstykker med melk, frukt og grø nnsaker Eksempel på måltider Bevegelsesglede For å ivareta barns nysgjerrighet og glede ved å være i bevegelse har alle barn behov for voksne som er tilstede og som er gode forbilder. For oss i Jar Idrettsbarnehage er det en selvfølge at vi skal signalisere bevegelsesglede, og være ekte begeistringssmittere igjennom hverdagen. For at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, tilrettelegger vi for gode mestringsopplevelser ved at aktivitetene og lekene tilpasses barnas interesser og forutsetninger. Ofte er det knyttet historier opp mot aktivitetene med kjente figurer, dyr og hendelser for å ivareta barnas nysgjerrighet. Videre er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. Dette sikrer at barna opplever allsidighet og variasjon. Dette synliggjøres i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Fire ganger i året har vi aktivitetsdager. Aktivitetsdager har til hensikt å oppsummere perioden som har vært, jfr. idrettspedagogisk sirkel. Aktivitetsdagen kan med fordel inneholde leker som har vært på øktplaner i perioden som har vært, for å skape gjenkjennelse og trygghet hos barna. Matglede Vi tilbyr fra høsten 2015 alle måltider i barnehagen, med det siktemål å gi barna et variert og sunt kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn. Idrettsbarnehage’s satsning på kosthold, har også gjort at vi feirer bursdager uten kake, is og lignende på selve dagen, men vi tilbyr dette når vi har årstidsbursdag fire ganger i året. Vi er sukkerbevisste, men ikke sukkerfrie. Vi har fokus på at barna skal oppleve matglede. Barna blir tilbudt et allsidig kosthold, samtidig som vi har fokus på gjentakelse av de ulike rettene for å bli trygg på ny mat. Et viktig fokus i vårt arbeid med kosthold og matglede, er at barna i tillegg til å få servert sunn, god og variert mat, også involveres selv. I tillegg til å være med på kjøkkenet og lage mat, har vi fokus på at barn får forståelsen av hvor maten kommer fra og hvordan vi kan bruke den i matlaging. Barna involveres i de prosessene som følger årstidene, slik som såing, høsting, konservering, ulike mattradisjoner ved jul o.l. Forskning viser at barn som er involvert i prosessen med matlaging oftere vil smake og spise maten. Vi har fokus på å skape nysgjerrighet og interesse for mat, med vårt fokus på kroppen og herunder sanser. -9- VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR Bevegelsesglede Året 2015 er friluftslivets år. Friluftsliv er virkelighetsnær læring og vi ønsker at barna skal lære gjennom erfaring, og ved å bruke mange sanser samtidig. Månedens turtips og lek tar utgangspunkt i årstider, bevegelse, de fire fokuspunktene og nærmiljø. Dette er med og gir inspirasjon til opplevelse på tur. Idrettspedagogen utformer nye øktplaner hver måned som tilpasses gruppens forutsetninger. Øktplanene tar utgangspunkt i den idrettspedagogiske sirkelen som fordeles over fire perioder, der målet er å sikre allsidighet og varierte aktiviteter. Vi jobber i tillegg med at barna skal oppleve bevegelsesglede i det uformelle rom. Vi har én bevegelsespilot, som samarbeider med idrettspedagogen. Deres oppgave er å fremme bevegelsesglede, og i samarbeid med de andre ansatte legge til rette for aktiviteter knyttet til dette. Vi bruker pedagogisk bakdør for å inkluderer alle i lek. Kroppskultur står sentralt i hverdagen, ettersom kropp imiterer kropp. Det vi utstråler gjennom kropp og engasjement smitter over på barna og de andre voksne. Matglede Vi skal legge til rette for at barna får delta i forbindelse med måltidene. Ved å snakke med barna om maten vi spiser og ta dem med på forberedelser i forkant av måltider er det større sannsynlighet for at barna ønsker å smake på det som blir servert. De vil få mer kjennskap til ulike smaker og en begynnende forståelse for hvor maten kommer fra. Det er utnevnt en matgledepilot som har et ekstra ansvar for at dette blir fulgt opp. - 10 - JAR IDRETTSBARNEHAGES MÅL OG SATSNINGER FOR 2015 Vi skal skape en barnehage det stråler av Gjennom vår egen Idrettsbarnehageskole (IBAS-skolen) har vi fokus på at ansatte skal utvikle og skape bevissthet rundt barnehagens pedagogiske grunnsyn med utgangspunkt i Idrettsbarnehagens felles pedagogisk plattform. Vi skal også jobbe videre med nøkkelbegreper i pedagogisk idrett de fire fokuspunkter, kropp imiterer kropp, det formelle og uformelle rom, pedagogisk idrett og idrettspedagogisk sirkel. Felles bevissthet rundt disse områdene vil skape trygge rammer for barna i hverdagen og legge grunnlag for at alle barn opplever glede, mestring og bevegelsesglede i barnehagens sosiale felleskap. kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker og for å uttrykke egne meninger og følelser. Vi vil i tråd med vårt konsept være bevisste på hvordan vi kan bruke kroppen til utgangspunkt i språkarbeidet og legge til rette for kroppslige aktiviteter som stimulerer språket. Digitale verktøy Plan for kvalitetsutvikling for barnehagene i Bærum sier «Digitale verktøy er et prioritert område og skal være en del av det pedagogiske arbeidet.» Barnehagen har kjøpt inn iPad og skal bruke denne til læringsstøttene aktiviteter sammen med barna. Matglede og bevegelsesglede Vi vil gjennom hele året ha fokus på matglede og bevegelsesglede i tråd med vårt konsept som Idrettsbarnehage. Nytt for 2015 er at vi har «Bevegelsesgledepilot og Tur/matglede-pilot». Disse skal fremme fokuset på disse områdene i barnehagen. Lek Kari Pape sier: «Slik jeg ser det, er vår viktigste oppgave som voksne i barnehagen å gi alle barna mulighet for å oppleve anerkjennelse fra andre barn i lek. Det å oppleve seg selv som en viktig del av et sosial fellesskap er selve kjernen i «den gode barndom» - det å stå utenfor felleskapet tilhører barndommens skyggeside. Det er din oppgave som voksen å gjøre alt du kan for at hvert enkelt barn skal oppleve at det er godt å være barn.» Den siste setningen oppsummerer hva som er vår hovedoppgave i JIB og vi vil i 2015 ha et ekstra fokus på leken og hvordan vi tilrettelegger hverdagen i både det formelle og uformelle rom. Språk Veilederen «Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat» skal ligge til grunn for vårt arbeid. Den sier blant annet: Barn lærer språk best gjennom å være språklig aktive. Personalet har ansvar for å invitere alle barna med i språklige aktiviteter, både små og store barnehagebarn og barn med ulike språklige ferdigheter. De voksne må legge til rette for at alle får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som - 11 - DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hvilke tanker har vi om omsorg og danning? Omsorg og danning er to essensielle begreper i barnehagehverdagen. I barnehagen skal barna erfare hvordan valg og handlinger, påvirker omgivelsene rundt seg. «Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hvilke verdier skal danne grunnlaget for arbeidet vårt? Gjensidig respekt skal være et fundament for å skape en følelse av tilhørighet, og utvikle barnehagen som arena for livslang læring. De voksne skal være aktive og tilstedeværende, barna skal møte omsorg og respekt, slik at hvert enkelt barn føler seg trygge og ivaretatt. Hva ønsker vi å oppnå? Barna skal føle seg sett og ivaretatt ved at vi er tilstedeværende voksne som anerkjenner barna og deres følelser. Hvert enkelt barn skal bli sett ut i fra sine egne forutsetninger og interesser. Vi skal være gode rollemodeller for barna og oppmuntre til positiv adferd. Danning er en vesentlig del av barns oppvekst og er med på å forme hvordan man responderer på omgivelsene rundt seg. Dette kan være i forhold til lek, og andre arenaer hvor barn må ta i bruk det fysiske, det psykiske, det sosiale og det kognitive. Barna skal føle anerkjennelse fra oss voksne ved at vi hver dag tilrettelegger aktiviteter som barna kan mestre. Våre tiltak for å oppnå målene? Aktive, engasjerte, modige og rause voksne skal gjennom barnehagehverdagen være rollemodeller og initiativtakere til mestring og bevegelsesglede for hvert enkelt barn – kropp imiterer kropp. Et av våre tiltak for å gjennomføre målene vi har satt oss er bruken av pedagogisk bakdør. Dette brukes for å gjøre leken/ aktiviteten mer inkluderende, slik at alle kan være med. Barna kan trekke seg ut av/bli med inn i leken/ aktiviteten uten at den ødelegges. Bevisst bruk av pedagogisk bakdør og formelle og uformelle rom er grunnleggende for å skape gode lekemiljøer i barnehagen. - 12 - Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Våre tiltak for å oppnå målene? Personalet må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Hos oss bruker vi mye tid på snakke om at gutter og jenter stiller likt og har like muligheter. Vi tilrettelegger for aktiviteter for begge kjønn og holder fokuset på det som skal gjennomføres. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Hvilke tanker har vi om inkluderende fellesskap? Barnehagen skal arbeide med likestilling mellom gutter og jenter, og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. Vi vil bidra til at barna utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. I barnehagen skal hvert barn møte en sosial arena som tar vare på de ulike holdningene og interessene barna har. Hvilke verdier skal danne grunnlaget for arbeidet vårt? Hos oss behandler vi alle med likeverd. Alle har like stor verdi og er like verdifulle. Å skape like muligheter for å utvikle seg innebærer at man i noen tilfeller må behandle barna ulikt for at de skal oppnå samme mulighet. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor, og relasjonen voksen-barn, barn-barn skal være i fokus. Hva ønsker vi å oppnå? Barnehagen skal sørge for at barna utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller, og arbeide for et inkluderende fellesskap som motvirker mobbing og rasisme. Alle skal føle seg sett og hørt uavhengig av kjønn og alder. Hvis man skal kunne gi gutter og jenter de samme mulighetene, er det helt nødvendig å ta hensyn til forskjellene mellom kjønnene i utviklingen. - 13 - Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) «Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hvilke tanker har vi om barns medvirkning? Barn skal til enhver tid bli sett og hørt og deres ord bli tatt på alvor. Vi skal strekke oss langt for å etterkomme barnas ønsker og gi barna gode begrunnelser for hvorfor vi velger som vi gjør. Vi ser på barn som likeverdige og behandler dem deretter. Hva ønsker vi å oppnå? Vi vil at barna skal kunne ta selvstendige valg Våre tiltak Ved å møte barnas egne følelser, tanker og meninger med respekt og anerkjennelse skaper vi trygge og selvstendige individ. Barna skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag, undre seg og stille spørsmål. Vi vil ta vare på barnas initiativ og interesser, og bruke de i hverdagsaktiviteter. - 14 - Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven § 2) Våre tanker om kulturelt mangfold I en barnegruppe vil det i mange tilfeller være kulturelle forskjeller og hos oss er det viktig at dette blir tatt hensyn til. Vi skal være åpne for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Barn må få mulighet til å uttrykke seg gjennom ulike virkemiddel. Vi skal være tydelige modeller og være oss bevisste på vår egen kultur og verdimessige ståsted. Hva ønsker vi å oppnå? Når barna starter hos oss er det mye de opplever for første gang og vi skal da være der for dem og gi dem svar på spørsmål og undre oss sammen med dem. Barna skal føle seg respektert, bli sett og hørt uansett forutsetninger og kulturell bakgrunn. Barna skal utvikle en positiv holdning til seg selv og kulturbakgrunnen sin. Vi ønsker å bygge videre på barnas forståelse av likeverd og anerkjennelse. Våre tiltak • Markere ulike høytider/merkedager • Mat fra forskjellige verdensdeler • Rim/regler/sang og musikk fra hele verden • Samlingstunder med fokus på aktuelle tema, for eksempel verden og ulikhetene/ likhetene • Bevisstgjøring av voksenrollen - 15 - SOSIAL KOMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills¬ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hos oss skal barna føle trygghet, tillit, respekt og omsorg. Dette skal bidra til å utvikle empati, godt selvbilde og god selvfølelse og bli glad i kroppen sin. Barnehagen skal være et trygt sted for å finne venner og være en del av fellesskapet. Hva ønsker vi å oppnå? Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Vi voksne skal som rollemodeller iverksette tiltak for å lære barna disse ferdighetene. Det viktigste er den læringen som finner sted i de naturlige samspillsituasjonene, som for eksempel i lek, påkledning og ved måltidet. Barna skal få den støtten og hjelpen de har behov for i samspill og relasjon med andre. Barna skal føle seg inkludert i et fellesskap og det er vår jobb som voksne å se til at dette skjer. Våre tiltak Hos oss skal vi være et aktivt, anerkjennende og tydelig personale. Vi skal som rollemodeller møte barna og veilede slik at de lærer om seg selv, om andre og om hva som forventes av dem i ulike situasjoner Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Vi i JIB skal være tydelige og tilstedeværende voksne som følger opp enkeltbarnet i gruppen. Vi skal bevisstgjøre oss voksne i mellom ved å ha god kultur for å veilede hverandre. - 16 - SPRÅKLIG KOMPETANSE ««Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Hva ønsker vi å oppnå? Alle må få mulighet til å uttrykke seg og oppleve at de blir forstått. Å kunne kommunisere med andre er sentralt for å delta aktivt i et fellesskap. Alle barna skal få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen og vi skal være bevisst hvordan vi kan legge forholdene til rette for et godt språkmiljø. Våre tiltak? Store deler av barnehagedagen er preget av hverdagssamtaler og den voksne skal invitere barnet til samtaler. De voksne har ulike roller i samtalen; stillasbygger, språkmodeller, oppmuntrer, setter ord på ting i hverdagen og tilpasser sitt språk til barnas språk. Vi skal være barnas «Arne Scheie» og kommentere det som skjer rundt barnet og det de gjør slik at de hele tiden er omgitt av språk. Vi skal bruke samlingsstund bevisst som arena for språkutvikling. Vi skal bruke fortellingen bevisst slik at barnet får mulighet til å bruke språket aktivt. Stort med bok – storebarn har prosjekt der et barn har med seg en bok som leses den uken. Med de yngste barna jobber vi med at barna sier ifra i stedet for fysisk tilnærming. Vi har lekegrupper hvor vi helt bevisst jobber med sosial kompetanse og språket. Vi har iPad hvor vi vil laste ned apper som stimulerer det språklige fokuset vi til enhver tid har. I Maximusgruppen legges det vekt på skoleforberedende aktiviteter. Legge til rette for kroppslige aktiviteter som stimulerer språket. Benevning Bruk av bøker Konkreter og visualisering BEGREPSLÆRING Egenerfaring Tematisk arbeid Sortering Grafikk: Bærum kommune - 17 - PROGRESJONSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Jar Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse og det å være i flow, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig. Vi er opptatt av at barna skal få opplevelser både inne på avdeling, ute, og på tur, og bruker derfor bevisst fagområdene på alle disse arenaene. - 18 - a skal: Gjennom arbeid med fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) ØNSKER vi at barn 1 - 2 år 3 - 4 år 5 - 6 år • Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. • Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. • Bli kjent med enkle ord gjennom bildebøker/bildekort. • Fysisk bevegelse og språk henger sammen, vi setter ord på ulike kroppsdeler og bevegelser. • Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. • Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. • Øve på turtaking og utvikle setningsoppbygging gjennom regellek og dramatisering. • Få kjennskap til eventyrsjangeren gjennom bøker og lek med språket gjennom rim, regler og sang. • Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. • Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. • Bli kjent med bøker gjennom bokprosjektet «Stort med bok» • Skoleforberedende: Bli kjent med sitt eget navn, fokus på blyantgrepet og øve på å ta ordet i en større gruppe. - 19 - 1 Gjennom arbeid med fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) ønsker vi at barna skal : 2 1 - 2 år • Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur • Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede • Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv • Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc • Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte) • Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker 3 - 4 år • Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter • Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter • Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser • Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp • Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer) • Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst • Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak) 5 - 6 år • Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller(forlenget arm), slengtau og lignende • Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv • Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng • Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold • Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor • Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde • Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene - 20 - Gjennom arbeid med fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) ønsker vi at barna skal: 1 - 2 år • Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. • Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe(tegne, male, lime, modellere, bake, klippe) • Sette navn på farger. • Bli kjent med norsk kultur gjennom sanger og eventyr som tilknyttes konkreter. 3 - 4 år • Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. • Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. • Dikte historier/eventyr i samspill med voksne og lære ulike tradisjons- og sangleker. • Tilrettelegger for rollelek. 5 - 6 år • Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. • Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. • Få bruke fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. • Bli kjent med barn i verden og andre kulturer. Gjennom arbeid med fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) ønsker vi at barna skal : 3 4 1 - 2 år • Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene(sand, jord, is, regn, sol, vind, snø) • Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen(maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc) • Lage ting med materialer fra naturen. 3 - 4 år • Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (Ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område) • Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare • Øve på riktig bekledning etter vær. • Studere, prate om og se på bilder av småkryp, insekter og ulike dyrearter i barnehagen og på tur. 5 - 6 år • Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra • Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død. • Bli kjent med næringskjeden. • Undersøke hva som lever og gror i nærmiljøet. - 21 - Gjennom arbeid med fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) ønsker vi at barna skal 1 - 2 år • Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. • Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. • Rom for undring. 3 - 4 år • Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. • Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. • Få kjennskap til ulike tradisjoner. • Ha en begynnende forståelse for likeverd og lære å skille på rett og galt. 5 - 6 år • Ha kjennskap til at alle mennesker er forksjellige og har forskjellige forutsetninger. • Få innblikk i FNs barnekonvensjon • Få kjennskap til toleranse, likeverd og respekt. • Få kjennskap til ulike religioner. Gjennom arbeid med fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) ønsker vi at barna skal: 1 - 2 år • Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur • Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet 3 - 4 år • Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet. • Lære hvordan man ferdes i trafikken. • Bli kjent med samene som Norges urbefolkning • Oppleve gruppetilhørighet igjennom måltidet og aktiviteter 5 - 6 år • Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale) • Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø • Bli kjent med ulike trafikkskilt og trafikkregler • Besøke skoler i nærmiljøet - 22 - : 5 6 Gjennom arbeid med fagområde 7 (antall, rom og form) ønsker vi at barna skal: 7 1 - 2 år • Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. • Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek • Gjennom øktplanen få kjennskap til og leke med antall, rom og form. 3 - 4 år • Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. • Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. • Utvikle romorientering i samsvar med motorikken. 5 - 6 år • Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. • Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (Tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid.) • Få kjennskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. - 23 - PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage. Man skal gi brukere og samfunnet en indikasjon på hva man vektlegger i sin pedagogiske virksomhet. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Planlegging Årsplanen danner grunnlaget for utarbeidelse av fire periodeplaner i året. Disse utarbeides på P-møter (periodeplanmøte) med hele personalet i forkant av hver nye periode. Periodeplanene danner igjen grunnlaget for ukeplaner som sendes ut til foresatte fredagen uken før. Alle våre ansatte er med i planleggingsarbeidet og vi bruker blant annet planleggingsdager og personalmøter til dette. Vi legger vekt på Rammeplanen, mål for Idrettsbarnehage, de ansattes spisskompetanse og barnas interesser når vi planlegger hverdagen og tilrettelegging av aktiviteter hos oss. Dokumentasjon Gjennom ukesbrevene som sendes ut fredag ettermiddag dokumenterer vi hvordan vi jobber med årsplanen og periodeplanene. Vi viser aktivt til fagområdene for å dokumentere hvordan vi har fokus på de ulike områdene i Rammeplanen, både fagområder og faglige begreper. Praksisfortellinger brukes til dokumentasjon og til evaluering av egen praksis. Praksisfortellingene er et verktøy som i hovedsak benyttes på avdelingsmøter. Vi bruker bilder aktivt som dokumentasjon. Det er bilder fra hverdagen på ukesbrev, ukeplan og periodeplaner. Vurdering / evaluering Vi evaluerer her valg av aktiviteter, hverdagen i praksis, temaer og annet. Etter hver periode evaluerer vi hvordan valgte aktiviteter og metoder har fungert, hvordan barnas opplevelser har vært og om perioden har vært i tråd med våre satsinger og målsettinger. Periodeevalueringen skjer direkte i forkant av at vi lager periodeplan for neste periode, slik at vi kan ta med oss erfaringer videre. - 24 - Overgang barnehage – skole Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp, og hvert enkelt barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. Vi følger «Helhetlig opplæringsløp og overgangsrutiner» Mer informasjon finner dere på www.baerum.kommune.no Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper. Førskolebarna har fått navnet «Maximus”, som betyr ”De eldste/største”. Maximus Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppa sammen. Det skal være stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser. Vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen. Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder. I løpet av året skal vi på ski-, sykkel- og fotturer og overnatting i barnehagen. Det blir et år fullt av opplevelser! Maximus er sammen med Haslum frem til sommeren. Matpakkemåltidet for Maximusbarna Maximus barna har fokus på eget matpakkemåltid. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. Periode 1 og 2 vil være Matpakke-periode, der barna selv vil få være med og lage sine egne matpakker. Hvilke tanker har vi om overgang barnehage-skole Forberede barna på skole gjennom en førskolegruppe (Maximus), som vi har en gang i uken og ha fokus på selvstendighetstrening. Sosial kompetanse er viktig for å kunne mestre overgangen fra barnehage til skole. Sosial kompetanse kan defineres på forskjellige måter, for eksempel slik: sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Vi ønsker at barna skal oppnå Å lære seg å bli mer selvstendige. Dette gjelder blant annet dotrening, påkledning, åpne og lukke en sekk, holde orden på plassen sin, få flere ansvarsoppgaver, samt kunne ta imot og utføre en beskjed/oppgave. Videre vil vi legge til rette for at barna får mulighet til å lære å kjenne igjen og skrive navnet sitt, utvikle konsentrasjonsevnen, kjennskap til bokstaver og tall, øve på blyantgrep, vente på tur, ta ordet i en gruppe, bli kjent med matpakkemåltidet, samarbeid: dele, hjelpe og følge felles regler, utvikle evnen for empati: leve seg inn i og visse omtanke for andres følelser. Våre tiltak for å oppnå målene Samarbeid med ansatte og foreldre, la barna få prøve og erfare, følge planer, samlinger med fokus på sosial kompetanse hvor vi bruker steg for steg som verktøy, tegne, førskolegruppe (Maximus en gang i uken), overnatting i barnehagen i november og leirskole på Sæteren gård i juni måned. Vi bruker verktøyet «Fra barnehage til skole - aktivitet, mestring og glede et tverrfaglig, skoleforberedende opplegg til bruk siste året i barnehagen» - 25 - FORELDRESAMARBEID Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best, og vi er så heldige at vi får låne dem noen timer om dagen. Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte: • Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges represetanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). • Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. • Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. • Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Vi inviterer foresatte til noen faste arrangementer i løpet av barnehageåret hvor målet er at vi skal bli bedre kjent, foresatte skal få et innblikk i vår hverdag og vi skal sikre godt samarbeid rundt det enkelte barn: • Foreldremøte i september. Informasjon om bla. oppstart og satsingsområder for høsten. Informasjon om Maximusgruppen. • Solidaritetskafe i oktober. Vi samles avdelingsvis og samler inn penger til et veldedig formål. • Foreldresamtaler i november/desember for alle barna. • Lucia i desember – arrangement i samarbeid med FAU • Foreldremøte i februar. Blant annet presentasjon av ny årsplan. • Påskefrokost uken i forkant av påske. Denne foregår utendørs rundt bålet dersom vi har været med oss. • Foreldresamtaler mars/april for de som ønsker det, samt alle Maximus. • 17.mai-fering. Vi går i tog på morgenen og inviterer foresatte til å komme å se på. • Dugnad FAU består av 2 foresatte. SU består av en foresatte, en ansatt, samt daglig leder som representant for eier. - 26 - nt TID: Barnehagen har åpe ÅPNINGS 07.30 - 17.00. Nyttig å v i te ING: Skal barnet LE VERING OG HENT ldre/foresatte, hentes av andre enn fore d om dette. kje bes ha n age må barneh ente ukj til n bar Vi gir aldri fra oss kjed på bes fått har e ikk vi dersom e har skrevet ned forhånd. Personer der er vi også som på kontak tskjemaet, ans te. hen å til e der av godkjent d mellom barn Når kontak t er oppnåd rnehaat barnet er hentet. Ba som det vi tar og foresatte varet. Dette ans har ne ldre fore n gens regler gjelder, me i barnehaementer som avholdes gjelder også på arrang gen. net ikke innen 09.30 dersom bar FR AVÆR: Gi beskjed kommer i barnehagen. n mat til våren 2015 ha med ege MÅLTIDER: Barna må 1.00 og kl.1 sj lun ser spi Vi d. ålti frokost og ettermiddagm 0. ettermiddagsmat kl.14.0 dersom ter foreldre umiddelbart SYKE BARN: Vi kontak n skal holdes bar e Syk n. age neh barnet blir syk t i bar erfri dag hatt feber skal ha en feb hjemme. Barn som har lig form til dår for i er . Om barnet før de kan komme tilbake e. Dersom mm hje des hol å ogs å være ute, må barnet at dere barnesykdommer vil vi barnet har smittsomme omt og itts sm dig oppkast er vel informerer oss. Diaré og timer etter 48 i e mm hje des hol AL barn som har dette SK symptomfrihet. disinerer RN: Som hovedregel me MEDISINERING AV BA ved og e leg fra Etter anvisning ikke barnehagen barna. jema må ssk ring ine dis Me . tak unn kronisk sykdom gjør vi fylles ut før vi gjør det. - 27 - av alle klær. Vi har KL ÆR: Husk merking rsik t dersom klærne ove ha å til et ligh ingen mu idet et eget hef te rbe uta har ikke er merket. Vi g. nin Spør etter dette som heter 1-2-3 påkled t utlever t. blit har e dersom det ikk ansvar for å kjøpe inn BLEIER: Foreldrene har sonalet passe på per d me n bleier, og samme . at det til enhver tid er nok dere direkte tilsendt får BETALING: Fak turaer dere til å benytte rer ford opp Vi . hver måned ri måned. gsf alin bet Avtalegiro. Juli er er det 2 net slutte i barnehagen OPPSIGELSE: Skal bar res leve l ska sen rist. Oppsigel måneders oppsigelsesf skriftlig til daglig leder. dere fra om RESSE: Dette melder FLY TTING OG NY AD skriftlig til daglig leder. avdelinrsom det er bestemt at OPPMØTE PÅ TUR: De te opp mø e der må tur, på l n ska gen eller hele barnehage å e ker risi n r for sent kan ma presis. Hvis man komme komme til låst dør. ter der det nehager har egne vedtek VEDTEK TER: Alle bar leses og l ska se Dis n. sjo informa står mye vik tig og nyttig er. led lig dag lest skal leveres signer t lapp på at det er 126, arnehage, Bærumsveien ADRESSE: Jar Idrettsb 1358 Jar. januar 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Nyttårsdag 2. Planleggingsdag 3. 4. 1 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. PERIODE 1 2 3 19. 20. 21. 22. 23. 24. 26. Vinterleker 27. Vinterleker 28. Vinterleker 29. Vinterleker 30. Vinterleker 31. 4 5 - 28 - 25 riode Vinteraktivitetspe Periode 1 er rioden i vår vinteraktivitetspe barnehage. i, akebrett og Vi finner frem sk er vinter skøyter. En uke hv leker med er arrangerer vi vint e m fokus på morsom for alle vinteraktiviteter Februar 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. 5 2. 3. 4. Foreldremøte 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. Planleggingsdag 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. Årstidsbursdag 6 7 8 9 - 29 - Periode 1 PERIODE 1 Mars 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode 1 PERIODE 1 1. 9 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 10 r Påskeforberedelse 11 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 12 23. 24. Påskefrokost 30. Påskestengt 31. Påskestengt 25. Aktivitetsdag 26. 27. 28. 13 14 - 30 - 29. lsene ønsker I påskeforberede kjennskap få al vi at barna sk r påske og til hvorfor vi feire t til påsken. tradisjoner knytte g å knytte Det er også naturli ren, og det påsken opp mot vå til nytt liv. er at naturen våkn april 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Påskestengt 2. Skjærtorsdag 3. Langfredag 4. Påskeaften 5. 1. Påskedag PERIODE 2 14 6. 2. Påskedag 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 15 16 20. 21. 22. 23. 27. 28. 29. 30. 24. 25. 17 18 - 31 - 26. Vår kus på Om våren har vi fo delta i at barna skal få såing og planting. mai 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag 1. Arbeidernes dag 18 4. 5. 6. 7. 19 Søndag 8. Verdens aktivitetsdag 9. 10. 11. 12. 13. 17. mai-feiring 14. Kristi Himmelfartsdag 15. Planleggingsdag 16. 17. Grunnlovsdag 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 1. Pinsedag 20 21 25. 2. Pinsedag 26. 27. 28. 29. 30. Årstidsbursdag 22 PERIODE 2 3. 31. 17. mai-feiring , går i Vi feirer med sang eker i -l ai m tog og har 17. t av an rk barnehagen i fo dagen. dag Verdens aktivitets ag blir Verdens aktivitetsd viteres in Da . ai markert 8.m andre førskolebarna fra dag fylt barnehager til en med morsomme og ktiviteter i utfordrende utea . en Idrettsbarnehag barnehagen De yngre barna i iteter vår har egne aktiv rsgruppe. tilpasset sin alde - 32 - juni 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 23 24 25 26 27 - 33 - PERIODE 2 juli 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. 2. 3. 4. 5. PERIODE 2 27 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. Sommerstengt 14. Sommerstengt 15. Sommerstengt 16. Sommerstengt 16. Sommerstengt 18. 19. 20. Sommerstengt 21. Sommerstengt 22. Sommerstengt 23. Sommerstengt 24. Sommerstengt 25. 26. 27. Sommerstengt 28. Sommerstengt 29. Sommerstengt 30. Sommerstengt 31. Sommerstengt 28 29 30 31 - 34 - Vi ønsker små og store en god sommer :) August 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. 2. Periode 3 PERIODE 3 31 32 3. Planleggingsdag 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 33 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 34 24. 25. 26. 27. 28. 29. 35 31. 36 - 35 - 30. og Fokus på vennskap tilvenning r tillit, være en arena fo Barnehagen skal ofte er g in skap. Tilvenn trygghet og venn er å sk øn vi og , ente på noe foreldre er sp de til rette for at bå legge forholdene ng er en god overga ev store og små oppl . en ag eh rettsbarn når de starter i Id de 3 en viktig perio Derfor blir periode gge, try a rn d å gjøre ba hvor vi jobber me å på s ku fo r ha e, og er tilstedeværend rn ba m llo me r ne skape gode relasjo gene. – barn på avdelin – voks ne og barn September 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. 2. 3. 4. 5. 6. 8. 9. 10. 11. Planleggingsdag 12. 13. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. Aktivitetsdag 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 36 7. 37 14. Foreldremøte 38 39 40 - 36 - PERIODE 3 Oktober 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. 2. 3. 4. 40 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. Solidaritetskafé 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 41 42 43 44 - 37 - PERIODE 4 November 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE 4 1. 44 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 45 46 16. 17. 18. 19. 20. Årstidsbursdag 21. 22. 23. 24. 25. 26. Maximus overnatting 27. 28. 29. 47 48 30. 49 - 38 - Årstidsbursdag arrangerer Idrettsbarnehage ganger i årstidsbursdag 4 en felles r året hvor man ha a som rn feiring for de ba rioden. pe i har hatt bursdag for st fe Vi lager en stor nenen sp barna med mange samt , le al r de aktiviteter fo d go ra st at det blir litt ek en ag sd el mat. På selve føds r få et rn flagger vi, og ba sang. krone og bursdags Desember 2015 Mandag Tirsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. 3. 2. Nisseaktivitetsdag 4. 5. 6. 8. 9. 11. Luciafeiring 12. 13. 49 7. Onsdag 10. 50 14. 15. 16. Barnas julebord 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. Julaften 25. 1. juledag 26. 2. juledag 27. 28. Barnehagen stengt 29. Barnehagen stengt 30. Barnehagen stengt 31. Nyttårsaften 1. Nyttårsdag 2. 3. 51 52 1 - 39 - PERIODE 4 Juleforberedelser formidle og I adventstiden vil vi sjonen gjennom videreføre juletradi er og fortellinger. baking, forming, sang samvær er viktig. Fellesskap og sosialt være en fredfull Jul i barnehagen skal s. Forventningen tid uten stress og ma len nærmer seg og gleden over at ju skal ivaretas. rangementer i vår Vi har en del faste ar net barnas julebord, barnehage. Blant an luciafeiring. nisseaktivitetsfest og sen også? Kanskje kommer nis Vi sees i 2016! Hilsen oss i JAR idrettsbarnehage Jar Idrettsbarnehage Bærumsveien 126, 1358 Jar [email protected] - 40 -
© Copyright 2024