Eurokrisen: Utfordringer i 2013 ”Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over.” Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre EU står overfor en rekke stridigheter og dystre utfordringer som kan påvirke spådommer har politikerne utviklingen i 2013, noen er av klart å holde valutasonen politisk og andre av økonomisk intakt. Men kampen om å redde karakter. euroen er langt fra over. ”Det er ikke så viktig hvem som regjerer landet, viktig er det at kulturen og mentaliteten endres” Mario Monti, italiensk statsminister, ultimo november 2012 Finansmarkedene vil følge nøye med på resultatet av parlamentsvalget i Italia i begynnelsen av 2013. En forsmak på det fikk vi rett før jul da rentene på italienske statsobligasjoner steg som en reaksjon på at Mario Monti trakk seg som minister-‐ president. Samtidig meldte Silvio Berlusconi sitt politiske comeback. Fredag før julaften kunngjorde Mario Monti, på en presse-‐ konferanse, at han likevel ønsket å delta i den forestående valgkampen. Men da ville han regjere med en gruppe likesinnede, en garanti for at dagens politikk blir videreført. -‐ ” Agenda Monti for Italia.” Økonomiprofessoren Monti har lykkes med å legge et troverdig grunnlag når det gjelder å oppfylle saneringsmålene som Berlusconi forpliktet seg til i Brüssel. Budsjettbalanse i 2013. Situasjonen i Italia er likevel foruroligende. Riktignok har Monti lykkes med å stabilisere statsfinansene, men landet sliter økonomisk. Etter seks kvartaler med resesjon er det fremdeles ikke lys å se i tunellen. Operasjonen har vært vellykket, men overlever pasienten? Sentralbanken i Roma har sine Den økonomiske veksten ble i betenkeligheter. Korreksjonene løpet av året redusert med 2,1 i budsjettet, på til sammen 81 prosent og arbeidsløsheten mrd. euro, skjedde alt vesentlig steg til over 11 prosent. på inntektssiden. Hver tredje unge italiener er Konsekvensen blir at skatte-‐ uten arbeid. Selv høyt utviklede trykket til en gjennomsnitts regioner i Italia har problemer italiener øker til 53,9 prosent i med å opprettholde industrien. 2014. Et nivå som Italias sentralbank regner som uutholdelig. Gjeldsgrad 2012 ”Det økonomiske landskap blir ikke lettere, men vanskeligere i 2013” Angela Merkel, bundeskanzler nyttårstale, Berlin 2012 Tyskland skal igjennom et Bundestagsvalg neste høst. Angela Merkel gjelder riktignok som favoritt, men de stadig økende kostnadene, som til syvende og sist skattebetalerne må stille opp med, kan bety at Berlin reserverer seg når det gjelder å engasjere seg i eurokrisen. Det kan føre til at avviklingen av ulønnsomme banker, som er et ledd i å etablere en felles bankunion, ikke lar seg realisere fordi de finansielle konsekvensene vil være uakseptable. Den økonomiske veksten i Tyskland på 0,5% vil fortsatt være lav. Arbeidsløsheten er beregnet til å bli i underkant av 7%. Statsbudsjett, overskudd/underskudd 2012 “Neste år vil som følge av saneringstiltakene bli enda vanskeligere enn 2012.” President Mariano Rajoy, pressekonferanse, Moncloa, Madrid ultimo desember 2012 Spania har gjennom å innføre sparetiltak og reformer unngått at en vaklende banksektor har kollapset. Men landet sliter med resesjon og en arbeids-‐ løshet på 25%. Uten innsparingene ville budsjettunderskuddet vært på over 11 prosent og situasjonen hadde vært kritisk. Om det er mulig å oppnå ett budsjett-‐ underskudd på 6,3%, som regjeringen har forpliktet seg til, er derimot tvilsomt. Rajoy utelukker derfor ikke at Madrid vil sende inn en søknad til den europeiske sentralbanken om finansiell støtte. Til sanering av bankene ble det i november tatt opp kreditter for 39,5 mrd euro. Siden immobile boblen sprakk kjemper Spania med en omfattende økonomisk krise. For 2012 forventer Rajoys regjering en resesjon på 1,5% og at den økonomiske utviklingen neste år vil reduseres med ytterligere 0,5%. EU er mer pessimistisk og forventer en økonomisk tilbakegang på ytterligere 1,4% ” 2013 blir ikke et enkelt år” Antonis Samaras, gresk president, nyttårstale, Athen 2012 I følge avisen ”To Vima” forventer over 70 prosent av grekerne at 2013 vil bli et vanskeligere år enn 2012, som heller ikke var uproblematisk. Hellas må i forhold til det nye spareprogrammet redusere budsjettet med 13,5 mrd. euro innen utgangen av 2014. Ytterligere 3,4 mrd. skal spares innen 2016. Målet er å få ned gjeldsnivået til 120 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er Aten, som tidligere, langt fra å oppnå. Gjelden beløper seg til 170 prosent av BNP. Det gjør det ikke lettere når landets økonomiske utvikling forventes å gå tilbake med 4,5 prosent i 2013. Det nye spare-‐ En CD med navnet på 2000 grekere med sveitsiske konti, som har vært borte i to år, kan bringe den tidligere sosialistiske finansminister Giorgos Papakonstantinou innenfor murene. . programmet innebærer også at lønningene til statlige og offentlige bedrifter skal justeres ned med 25 %. I tillegg til at pensjonene nok en gang reduseres. Antallet ansatte i offentlig sektor skal bygges ned med 25 000 ansatte. En rekke organisasjoner og myndigheter må fusjonere eller legges ned. Samtidig som planene om privatisering av stats eide selskaper må realiseres. I følge avisen ”To Visma” kritiserer 68 prosent av alle grekerne regjeringen for ikke konsekvent å bekjempe skatteunndragelser og korrupsjon. Til og med det lille landet Kypros vil i følge eksperter kunne skape problemer. Landet trenger 18 mrd. euro – det et nesten 100 prosent av bruttonasjonalproduktet. 10 mrd. forventes å gå til sanering av de kypriotiske bankene. Den økonomiske utviklingen 2012 2013 ble erklært som året for ”det store slaget for arbeid” François Hollande, fransk president, Paris, januar 2013 Sosialisten François Hollande kjemper for en inntektskatt på 75% for de rike. En skatt som ble stoppet av forfatningsrådet på grunn av dårlig håndverk. Men Frankrike har andre bekymringer enn innføringen av en symbolskatt. Nesten 11 prosent er arbeidsløse. Over 22 prosent av unge voksne lever under fattiggrensen. Presidentens popularitet har vært sterkt fallende siden han overtok presidentembetet i mai. Det snakkes stadig mer høylytt om en regjeringskrise. I følge beregninger fra Goldman Sachs er Frankrike like overpriset som Spania. Begge land må bli 20 prosent billigere, for å bli konkurransedyktige og kunne betjene statsgjelden. Det er en av grunnene til at Moody og Standard & Poor har nedjustert Frankrikes topp notering. Regjeringen Hollande utvikler seg mer og mer som en tikkende bombe for Europa Det er urovekkende fordi maktforholdet i EU i de siste årene har utviklet seg til fordel for Frankrike. Det forventes ikke en akutt De fleste anslagene fra private finanskrise, men mulighetene aktører er mer pessimistiske. for at Frankrike må søke De forventer at økonomien i finansiell støtte kan ikke valutablokken vil utvikle seg utelukkes. negativt som følge av at Den europeiske kommisjonen Frankrike og andre i kjernen av forventer en samlet vekst for Europa vil gå over i en resesjon. eurosonen på 0,1 % i 2013. ”Bankenes gjeld utgjør rundt 9300 milliarder, statsgjelden beløper seg til 3400 mrd euro” Hans-Werner Sinn President Münchner IFo-Institutt ECB låner bakene milliarder av ustabile banker klamrer seg til euro og finansmarkedene blir land med ustabile økonomier. mer og mer komplekse og Hvor langt ”innavlsprosessen” uoversiktlige. I store deler av har utviklet seg viser Europa kjøper bankene beregninger som er gjort av statsobligasjoner fra egne land. ECB. I Hellas og Spania er det spesielt utpreget. Økonomisk Bankenes andel av statsobligasjoner fra eget land: Italia 99% Hellas 97% Spania 94% Portugal 90% Tyskland 72% Frankrike 69 % Hvordan har bankene kunnet Dersom ECB ikke hadde åpnet kjøpe opp så mye stats-‐ for kreditter ville Spania og obligasjoner ? Italia opplevd en bankkollaps Svaret er at ECB har lånt som igjen hadde ført til bankene enorme summer. Selv sammenbrudd av landenes banker som ikke har livets rett, økonomier. ”zombie banker”, er vekket til For å unngå at dette skjer i nytt liv. fremtiden må ECB fortsette å tilføre bankene penger. Problemet er at ingen, ikke en økonomer mener at bank-‐ gang ECB, vet hvor mye de må systemet i virkeligheten er blåse opp balansen for å konkurs. Konkurse banker kunnen holde banksystemet finansierer konkurse stater samlet. med gunstige lån fra ECB. ECB snakker om en likviditets-‐ klemme, men stadig flere Arbeidsløshet 2012 Det store spørsmålet er hvor lenge et slikt system er bærekraftig og når ECB når sin begrensning. Jan Th. Johansen I verste fall kan bankenes lykkespill nok en gang gå på bekostning av skattebetalerne, ikke bare i Eurosonen. 31. desember 2012 www. bedriftsradgivning.org