mobbing - KoRus-Nord

4-17
Arbeid mot
mobbing
18-27 Ungdom i svev
39-43 Piller til besvær
50-51 Spiseforstyrrelser
og rus
1 | 11
1
SPOR
Informasjon og fagformidling fra
KoRus-Nord
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
14. årgang
g
Innhold SPOR 1/11
g Leder:
22 Vellykket ungdomsprosjekt i Bodø
DUE-prosjektet har fått ungdom til å gå fra å
være interessante til å bli interesserte.
25 Nytt tilbud til Bodø-ungdom
DUE er et nå et fast tiltak i tiltakspakken til
barnevernet i Bodø.
4
48
AKTUELT FRA FAGFELTET
28 Forebygging som virker
Alkoholskader hos nyfødte kan forebygges
hundre prosent.
TEMA: INNSATS MOT MOBBING
44 Moralisering av benzodiazepinbrukere
31 Barn i barnevernet
4 Arbeid mot mobbing
Utdanningsdirektoratet er ute med ny veileder i
arbeidet mot mobbing i grunnskolen.
En rapport viser at 7 av 10 barn som bor på
institusjon har det bra og føler seg trygge.
46 Samhandlingsprisen til Alta kommune
32 Tør å sette grenser
7 Anbefaler Olweus-programmet
Folkehelseinstituttets rapport anbefaler skolene å
ta i bruk kunnskapsbaserte tiltak.
Mange som benytter benzodiazepiner mot angst
og søvnløshet blir stigmatiserte.
Helsedirektoratet relanserer kampanjen
«Sette grenser» for ungdoms alkoholbruk.
48 BrukerBasen i Tromsø
Motiverte beboere, brukerstyring, tett oppfølging
og mindre tilrettelegging på veien til rusfrihet.
34 Ny ruspolitikk utmeisles
9 Bedre føre var…
Ti tiltak Folkehelseinstituttet anser som viktigst i
forebygging av psykiske lidelser.
Arbeidet med å meisle ut en ny ruspolitikk i
Norge er i full gang. En Stortingsmelding om
ruspolitikken er lovet i løpet av våren.
41 Rusmidler og spiseforstyrrelser
14 De stille barna
Studier viser tydelige samvariasjoner mellom
spiseproblemer og bruk av rusmidler.
De stille, ensomme og innagerende barna må
også bli sett og hørt.
54 Rusforum Finnmark
Rusforum Finnmark samlet 250 deltakere.
56 UNN jubilerer i 2011
57 Koordineringsenheten avvikles
TEMA: UNGDOM I SVEVET
18 Samarbeid på tvers for ungdom i svev
Ni kommuner i Nordland har vært med i det
nasjonale prosjektet «Ungdom i svevet».
25
Fra 1. oktober avvikles Koordineringsenheten ved
KoRus-Nord.
58 Fokus på folkehelse
Kommunetorget.no inkluderer folkehelsearbeid.
59 Forskningsbasert kunnskap
20 Tillit tar tid
Forebygging.no blir enda mer brukevennlig.
Det må være hele samfunnets ansvar å ta vare på
sine ungdommer.
60 Kompetansehevingstiltak i nord
21 Kommuneprosjekt
62 Kort om nytt
Nybrottsarbeid på Sortland.
Redaksjonen:
Virksomhetsleder
Vegard A. Schancke
(ansvarlig redaktør)
Postboks 385, N-8505 Narvik
Telefon +47 76 96 65 00
Telefaks +47 76 96 68 79
www.korusnord.no
E-mail: [email protected]
1. april åpner den nye rusavdelingen ved
Helgelandssykehuset, avdeling Rana.
Stoltenberg-utvalgets forslag mottas med både
stående ovasjoner og dyp skepsis i fagfeltet.
Doktoravhandling viser at mobbere og mobbeoffer som gruppe har svært ulike kjennetegn.
Ansvarlig utgiver:
Helsedirektoratet ønsker ytterligere satsing.
52 Ny rusavdeling i Mo i Rana
38 Fagfeltet spriker
11 Mobbere og mobbeoffer
50 Ansvarlig vertskap i ny drakt
Nestleder
Marit Andreassen
Kommunikasjonsrådgiver
Carina Kaljord
(redaktør)
Seniorrådgiver
Kari Fauchald
(medredaktør)
Redaksjonen avsluttet 25.03.2011.
Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS
Trykk: Flisa Trykkeri AS
Opplag: 6.200
ISSN: 0808-3207 (trykt utgave)
ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave)
Hvem skal vi tro på?
Systematisk antimobbearbeid har sterk tilslutning både blant politikere, skolefolk, forskere og foreldre. Brede interessegrupper i
det norske samfunnet – med Regjerningen i
spissen – undertegnet i januar et manifest
mot mobbing. Dette må tolkes som en
videreført og forsterket innsats mot mobbing. Grunnlaget for dette er rimelig åpenbar: Mobbing er en stor belastning for dem
det gjelder og en betydelig risikofaktor for
barns psykososiale utvikling. Forskning har i
tillegg grundig dokumentert at systematisk
arbeid mot mobbing gir resultater.
dokumentert resultater av innsatsene. Folkehelseinstituttet anbefaler at disse programmene blir gjennomført fortløpende i alle
grunnskoler i Norge.
gjennom
veldig mange år for å utvikle robuste antimobbeprogram, som Olweus-programmet
og Zero. Skoleeiere og -ledere har nå fått to
ulike anbefalinger. Vi vet ikke hva dette vil
bety i praksis, men sannsynligheten er stor
for at de systematiske programinnsatsene
reduseres. Dette er i så fall en forhastet
konklusjon.
DET ER BRUKT MYE FORSKNINGSMIDLER
PÅ HØYT STATLIG NIVÅ SER VI AT RÅDENE SPRIKER
kraftig når det gjelder antimobbearbeidet.
”Alle” er enige om at arbeidet mot mobbing
skal styrkes. Utdanningsdirektoratet har
nylig utgitt en veileder mot mobbing i
skolen. Veilederen gir råd om å arbeide systematisk og langsiktig med læringsmiljøet,
men toner ned konkrete råd når det gjelder
skoleprogrammer som f.eks Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd.
God lesning!
Vegard A. Schancke
Virksomhetsleder KoRus-Nord
Ansvarlig redaktør
UTDANNINGSDIREKTORATET ANBEFALER Kunnskapsdepartementet å fjerne støtten til slike
programmer, med henvisning til en ny rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier
av innovasjon, forskning og utdanning).
Omtrent samtidig publiserte Folkehelseinstituttet sin rapport «Bedre føre var…»
hvor de anbefaler nettopp skoleprogrammer
mot mobbing som forskningsmessig har
SPOR 1 | 11
3
Arbeid mot mobbing
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet
⁄ Lærerens
evne til å lede klasser og grupper
en ny og kortfattet veileder i arbeidet mot
⁄ Positive
relasjoner mellom elev og lærer
mobbing i grunnskolen.
⁄ Positive
relasjoner og kultur for læring blant
elevene
⁄ Godt
Veilederen er først og fremst laget for ansatte
og ledere i skolen. Veilederen gir en oversikt
over skolens ansvar og tips om hvordan skolen
kan forebygge, avsløre og løse mobbesaker.
STORT ENGASJEMENT FOR Å REDUSERE MOBBING
I januar i år undertegnet Regjeringen, KS,
Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Norsk
Skolelederforbund, Skolenes landsforbund,
Foreldreutvalget for grunnopplæringen og
Foreldreutvalget for barnehager et nasjonalt
manifest mot mobbing for perioden 2011–
2014. Implementering av veilederen er ett av
flere virkemidler i arbeidet mot mobbing.
– Manifest mot mobbing retter seg mest mot
de lokale skolemyndighetene og skal sørge for
at disse setter mobbingen på dagsorden i egen
kommune. Veilederen er et redskap som skoleeierne kan benytte i dette arbeidet, forteller
avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving
i Utdanningsdirektoratet Marit Hognestad.
For å avdekke mobbing anbefaler Utdanningsdirektoratet at skolene gjennomfører en årlig
anonym spørreundersøkelse, eventuelt bruker
data fra Elevundersøkelsen som grunnlag for
arbeidet mot mobbing. Man bør benytte direkte observasjon og kartleggingsverktøy for å avdekke mobbing, og tydelige og tilstedeværende
voksne er av avgjørende betydning.
SKOLENS ANSVAR. Veilederen understreker at
det er de ansatte og lederne på skolen som har
ansvaret både for å forebygge og stoppe mobbing, og de anbefaler at skolen utarbeider
skriftlige planer for arbeidet. Veilederen understreker følgende forhold skolen må legge vekt
på i sitt anti- mobbearbeid;
⁄ God
ledelse, organisasjon og kultur for
læring
4
SPOR 1 | 11
⁄ Mer informasjon
Utdanningsdirektoratets veileder for alle ansatte og ledere
i skolen brukes i arbeidet mot
mobbing i grunnskolen. Den
trykkes og sendes alle grunnskolene i løpet av januar.
■
Den kan også lastes
ned på www.udir.no
ڌ
bygge opp et godt læringsmiljø på hele
skolen
ڌ
følge nøye med på det som skjer på skolen
for å avdekke mobbing
ڌ
er grunnsteinen for å forebygge mobbing. Grunnleggende faktorer for å
utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø
kan ifølge veilederen oppsummeres som følgende;
GODT LÆRINGSMILJØ
samarbeid mellom skole og hjem
løse mobbesaker raskt
ڌ
ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og
prioritere det høyt
Veilederen informerer om muligheten for å ta i
bruk anti-mobbeprogrammene Olweus-program mot mobbing og antisosial atferd og
Zero, men sier samtidig at dersom skolen }}
SPOR 1 | 11
5
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
har en god og stabil ledelse, en organisasjon
som lett implementerer endringer og et godt
system så kan skolen også sette i verk antimobbearbeid uten bruk av program.
ledere og lærere i form av veiledning og materiell gjennom satsningen «Bedre læringsmiljø»
og rektorutdanning, forteller Hognestad.
Mobbing via mobiltelefon og
internett fordrer et enda tettere samarbeid med
foreldre, politi og andre for å finne sin løsning.
– Digital mobbing er et samfunnsproblem.
Skolens arbeid skal først og fremst være holdningsskapende, samt at alle skoler må ha klare
regler for mobilbruk og bruk av nettet når
elevene er på skolen. Skolene må ha strenge
kontrolltiltak på nettbruken skal dette fungere,
anbefaler Hognestad.
– Skolene må også samarbeide med foreldrene og de bør ha de samme kontrollrutinene
hjemme som det skolen har skal en oppnå noe.
Av de hjelpemidlene som vi har utviklet
sammen med senter for IT i utdanningen og
Teknologirådet er www.dubestemmer.no.
– Digital mobbing er komplisert. På den ene
siden er det relativt lett å identifisere den som
mobber, men på den andre siden er det nærmest umulig å få fjernet det som først er lagt ut
av krenkende bilder og tekst, sier Hognestad.
Folkehelseinstituttets rapport «Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og
forebyggende tiltak og anbefalinger» anbefaler skolene å ta i bruk kunnskapsbaserte tiltak,
og nevner spesielt Olweus-program mot mobbing og antisosial atferd.
DIGITAL MOBBING.
Samtidig som
man fra myndighetenes side ønsker en sterkere
satsing på anti-mobbearbeid, foreslår Utdanningsdirektoratet overfor Kunnskapsdepartementet at den økonomiske støtten til Olweus
program mot mobbing og antisosial atferd og
Zero skal fjernes.
– Vi ser at mobbetallene har vært konstante i
mange år. Det er fortsatt slik at altfor mange
barn opplever å grue seg til å gå på skolen,
fordi de stadig opplever å bli mobbet. Dette er
en situasjon vi ikke ønsker å slå oss til ro med.
Vi mener at det er behov for å fornye og øke
innsatsen i tråd med nyere forskning, forteller
Hognestad.
VIL FJERNE ØKONOMISK STØTTE.
 MARIT HOGNESTAD:
– Vi har opparbeidet oss mye
kunnskap på dette området de
siste årene. Den tilsier at det ikke
er satsing på enkeltprogrammer
som gir varige resultater, men
langsiktig arbeid på skolene og
lærere som tilpasser tiltak til den
aktuelle situasjonen, mener Marit
Hognestad, avdelingsdirektør for
læringsmiljø og rådgiving i
Utdanningsdirektoratet.
Foto: udir.no
– Hva er grunnlaget for at dere ønsker å
fjerne støtten til programmer som gjennom
forskning har vist reduksjon i mobbing?
– Vi har opparbeidet oss mye kunnskap på
dette området de siste årene. Den kunnskapen
tilsier at det ikke er satsing på enkeltprogrammer som gir varige resultater, men langsiktig
arbeid på skolene og profesjonelle lærere som
tilpasser tiltak til den aktuelle situasjonen som
oppstår i klasserommet eller i skolegården,
mener Hognestad og fortsetter:
– Forskning viser at skoler som arbeider systematisk med forbedring av læringsmiljøet sitt
og som har en god ledelse, også greier å oppnå
lave mobbetall for skolen sin uten bruk av programmer. Vi får stadig mer dokumentasjon på
at de viktigste faktorene for å lykkes med antimobbearbeid er tydelige lærere med gode relasjoner til sine elever, dyktige rektorer og god
foreldrekontakt.
– Vi vet at det er mulig å lykkes her, men det
som skal til for å lykkes er knyttet til å utvikle
den profesjonelle læreren og en tydelig skoleledelse. Vi anbefaler derfor at staten støtter opp
under dette gjennom blant annet veilederkorps
for skoler som trenger og ønsker bistand, etterutdanning for lærere med fokus på klasseledelse, landsomfattende tilsyn med elevenes
psykososiale miljø over to år, støtte til skole6
SPOR 1 | 11
VIL INTENSIVERE SATSINGEN. Utdanningsdirektoratet understreker at arbeid mot mobbing krever kontinuerlig oppmerksomhet av en profesjonell skoleledelse og profesjonelle lærere som
tilpasser tiltakene etter behov og som handler
deretter. Dette ønsker Utdanningsdirektoratet
å støtte opp under gjennom de tiltakene de setter i verk.
– Utdanningsdirektoratet intensiverer innsatsen for et godt læringsmiljø og mot mobbing, forteller Hognestad og avslutter; vår
langsiktige strategi for skoleverket med basis i
den nye lærerutdanningen er følgende:
⁄ En
sterk forebyggende forskningsbasert
innsats gjennom satsningen «Bedre læringsmiljø». I tillegg: rektorutdanningen og kompetanseutvikling for lærere i klasseledelse.
⁄ En profesjonell støtte til skoler og skoleeiere
som har store utfordringer gjennom utbyggingen av veilederkorpsene og særskilt støtte
til kommuner med svake elevresultater.
Folkehelseinstituttet anbefaler
Olweus-programmet
«Bedre føre var» oppsummerer kunnskap om
forebygging av psykiske lidelser, og viser hva
som er gode og effektive tiltak på en rekke
arenaer: i kommunen, i familien og oppvekstmiljøet, i skolen og på arbeidsplassen.
I rapporten understreker de at skoler som
preges av mobbing og som ikke tar vare på alle,
svekker barn og unges mulighet til god psykisk
helse. Mobbing er ifølge rapporten også en
sterk risikofaktor for psykiske problemer hos
barn og unge. Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem og
kan føre til redusert funksjonsevne i hjem og
skole/arbeid og tap av livskvalitet.
I rapporten blir flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer nevnt, fordi de kan vise til god
effekt, det vil si reduksjon i mobbing. Anbefalingene i rapporten bygger på forskningsbasert kunnskap, og Folkehelseinstituttet anbefaler at disse programmene blir gjennomført
fortløpende i alle grunnskoler i Norge.
– Olweus-programmet mot mobbing synes å
ha fungert spesielt godt. Noen av undersøkelsene tyder på en halvering av mobbing på skolen ved bruk av dette programmet. Den siste av
undersøkelsene i Oslo viste at effektene av tiltaket holdt seg like sterkt over en periode på
fem år. Da var det 40 % nedgang i det å bli
mobbet og om lag 50 % nedgang i det å mobbe
TILTAK GIR KRAFTIG MOBBENEDGANG.
andre, sier medforfatter av rapporten, Leif
Edvard Aarø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
– Hvorfor anbefaler dere Olweus program
mot mobbing?
– Olweus-programmet anbefaler vi på
grunnlag av en rekke store undersøkelser som
viser at programmet fører til mindre mobbing
blant elevene. Programmet ser ut til å gi gode
effekter både på kort og på lang sikt. Dette
støttes også av en fersk rapport fra Cambridge
University om effekten av antimobbeprogram.
Der framheves Olweus-programmet som spesielt bra. Det er også interessant at programmet
anbefales av amerikanske myndigheter, som
stiller strenge krav til dokumentert effekt.
Olweus-programmet er nå i bruk ved omtrent
7.000 skoler i USA, og er et av de mest utbredte
programmene mot mobbing i amerikansk
skole. Da ville det være merkelig om programmet ikke skulle være bra nok for norsk skole,
særlig tatt i betraktning at programmet hovedsakelig er utviklet i Norge.
– Men det finnes også andre norske programmer som sannsynligvis fører til en reduksjon i mobbingen. ZERO-programmet og
RESPEKT er blant de programmene som ble
anbefalt i Nordahl-rapporten. RESPEKT blir
også positivt vurdert i rapporten fra Cambridge University, forteller Aarø.
}}
SPOR 1 | 11
7
Tekst: Kari Fauchald
Foto: Privat
BETYDNINGEN AV Å SATSE PÅ KONKRETE PROGRAM
– Hvilke fordeler og ulemper er det ved å ta i
bruk et konkret program?
– Når en tar i bruk konkrete programmer
som er evaluert gjennom undersøkelser med
gode design, og har vist seg å fungere godt,
øker sannsynligheten for at en skal lykkes med
det en gjør lokalt. På denne måten kan en lære
av andres erfaringer, og samtidig ha en viss sikkerhet for at det en gjør bygger på et skikkelig
grunnlag, sier Aarø.
Utdanningsdirektoratet har i en anbefaling
til Kunnskapsdepartementet foreslått å fjerne
den økonomiske støtten til blant annet
Olweus-programmet og Zero. Dersom dette
blir vedtatt vil det sannsynligvis bli vanskeligere for skolen å kunne få ta i bruk disse programmene. Grunngivningen for dette er ifølge
Utdanningsdirektoratet at det ikke er satsing
på enkelttiltak som gir varige resultater. Dette
er imidlertid ikke i samsvar med det Folkehelseinstituttet anbefaler.
 LEIF EDVARD AARØ:
– Vi anbefaler Olweus program
på grunnlag av en rekke store
undersøkelser som viser at det
fører til mindre mobbing blant
elevene. Programmet ser ut til å
gi gode effekter både på kort og
på lang sikt, sier Leif Edvard Aarø,
seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
– Finnes det tilstrekkelig forskningsmessig
dokumentasjon for at programmene virker
etter hensikten?
– Hvor sterk evidensen er, varierer noe fra
program til program. Ofte sammenlignes intervensjonsskoler med kontrollskoler og en gjennomfører datainnsamlinger før og etter at
intervensjonene blir gjennomført. Noen ganger benyttes noe som kalles et alders-kohortdesign. Begge disse formene for evaluering gir
nokså sikker evidens for om et program fører
til redusert mobbing. Både Olweus-programmet og RESPEKT er evaluert gjennom studier
som har gode design, understreker Aarø.
I rapporten er tiltakene fargekodet ut fra
hvor godt forskningsgrunnlaget er. Anbefaling
av mobbeprogrammer i skolen har fått «beste»
fargekode som er blå. Det betyr at anbefalingen bygger på gode studier som er publisert i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med
fagfellevurdering.
8
SPOR 1 | 11
– Hva er din kommentar til Utdanningsdirektoratets anbefaling om å fjerne støtten?
– Jeg er helt enig i at det å gjennomføre programmer av kort varighet har lite for seg. Men
en må ikke oppfatte programmer mot mobbing
som noe en kan gjennomføre i en kort tidsperiode og deretter glemme. Poenget er å få til
varige, positive endringer i skolens måte å møte
mobbeproblemet på. I den forbindelse kan
programmer være til stor nytte. Det ligger mye
arbeid og systematisk forskning bak et slikt
program. En kan ikke vente at den enkelte
skole på egen hånd skal klare å få til noe som
det har tatt forskere mange år å utvikle, forteller Aarø og avslutter:
– Jeg vil gjerne tilføye at en god del av det
Hognestad hevder faktisk er basert på det flere
av mobbeforskerne også mener. Det er viktig å
arbeide langsiktig, systematisk og forskningsbasert. Systematisk arbeid med læringsmiljøet
er sikkert en god ting. Kanskje fører det til en
nedgang i mobbing blant elevene, men sikre
kan vi ikke være. Så langt jeg kjenner til er ikke
effektene av systematisk arbeid med læringsmiljøet på mobbing blant elevene dokumentert
på en overbevisende måte.
Bedre føre var…
– de ti viktigste tiltakene
Rapporten «Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger»
er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten oppsummerer
kunnskap om forebygging av psykiske lidelser. Videre viser den hva som er gode og effektive tiltak i kommunen,
i familien og oppvekstmiljøet, i skolen og på arbeidsplassen.
Helsefremmende skoler, høykvalitetsbarnehager, hjemmebesøk i førskolealder, tiltak for
mestring av angst og depresjon, forebygging av
søvnproblemer og evaluering av forebyggende
tiltak som skal fremme psykisk helse er trukket
frem blant de ti viktigste forebyggende tiltakene. Blant program som tar sikte på å redusere
atferdsproblemer i skolen har Olweus-programmet mot mobbing fungert spesielt godt,
står det i rapporten fra Folkehelseinstituttet.
Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt og anbefales gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i
Norge.
HØYKVALITETSBARNEHAGER
Her følger de ti tiltakene som Folkehelseinstituttet anser som viktigst:
Småbarns psykiske helse formes av den daglige
omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk
helsefremmende effekter for de fleste barn.
Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet.
HØY SYSSELSETTING
FOREBYGGENDE TILTAK PÅ ELDRESENTRE
Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for
psykiske problemer.
Eldresentrene bør videreutvikles på en slik
måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon.
Psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak blant eldre er et forskningssvakt område av
stor samfunnsmessig betydning.
Det er behov for en egen utredning av hvilke
universelle, selektive og indiserte tiltak som
bør utvikles og effektevalueres for eldre.
KONJUNKTUR- OG ARBEIDSMARKEDSPOLITIKKEN
Mot dette er konjunkturpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken de viktigste grepene, samt
tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding.
HELSEFREMMENDE SKOLER
En helsefremmende skole er kjennetegnet ved
et miljø hvor elevene ikke blir mobbet, hvor de
er del av et fellesskap med jevnaldrende og
hvor de opplever å mestre skolearbeidet. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge.
HJEMMEBESØK TIL FØRSKOLEBARN
Mishandling av barn er en sterk risikofaktor
for senere psykiske problemer. Hjemmebesøksprogrammer for å identifisere barn som
blir mishandlet og redusering av dette problemet bør iverksettes i kommunene.
}}
SPOR 1 | 11
9
symptomer på depresjon. Slike grupper og
programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner.
Skoleprogrammer og bedriftsprogrammer
mot angst og depresjon bør videreutvikles og
testes med utgangspunkt i de mest vellykkete
nordiske programmene og gjøres tilgjengelige
for skoler og arbeidsplasser.
⁄ Mer informasjon
Rapporten kan lastes ned eller
bestilles på:
■
www.fhi.no
Mobbere og mobbeoffer
Mobbere og mobbeoffer som gruppe har svært ulike kjennetegn. Mobbere kjennetegnes ofte med at
de har regelbrytende atferd, mens elever som blir utsatt for mobbing har forhøyet grad av angst, depressive
tendenser og dårlig selvbilde, viser Mona E. Solberg i sin doktoravhandling.
PROGRAMMER FOR FOREBYGGING AV
SØVNPROBLEMER
Søvnproblemer er kanskje landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem,
og er også debutproblem ved de fleste psykiske
lidelser. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og søvnhygiene har vist seg
å være svært effektive teknikker ved behandling av søvnproblemer. På grunnlag av dette
bør programmer for forebygging av søvnproblemer utvikles og testes.
STERK EVALUERINGSFORSKNING
Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig
utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer
for senere psykiske problemer hos barnet.
Programmer som styrker foreldreferdigheter
bør tilbys alle familier med førskolebarn. Særlig viktig er det å gjennomføre programmer for
å identifisere og hjelpe familier som utsettes for
mange belastninger og familier der det er barn
med funksjonshemminger eller begynnende
symptomutvikling.
ARBEID MED BISTAND
Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for
psykiske problemer. Det er også en risikofaktor for unødige negative konsekvenser av å leve
med en psykisk lidelse.
På individnivå har programmer som «Arbeid
med bistand» vist god effekt. Slike programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner.
GRUPPER, KURS OG PROGRAMMER FOR MESTRING
AV ANGST OG DEPRESJON
Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (f.eks. kurs
i mestring av depresjon og internettbaserte
programmer) kan både forebygge og redusere
10
SPOR 1 | 11
Evaluering av forebyggende tiltak må være
forskningsbasert og omfatte både iverksetting
(implementering), virkning (effekt), lønnsomhet (kostnad-nytte) og om folk vil ha dem
(brukertilfredshet).
I tillegg til å styrke etablerte forskningsmiljøer er det behov for en nasjonal enhet for
evalueringsforskning. Viktige oppgaver for en
nasjonal enhet vil blant annet være å bistå
kommuner og fylkeskommuner med uttesting
av lovende tiltak, å kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt å evaluere større
programmer. En slik enhet må samarbeide nært
med andre forskningsmiljøer nasjonalt og
internasjonalt.
For å styrke forskning om tiltak og virkemidler og for å stimulere til samarbeid mellom
forskningsmiljøene, bør det i tillegg etableres
et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd.
Mona E. Solberg har studert hva som kjennetegner mobbere, mobbeoffer og de som både er
offer og mobber på skolen. Disse tre gruppene
sammenligner hun med elever som ikke er innblandet i mobbing. Avhandlingen er basert på
tall fra elevundersøkelsene gjennomført i forbindelse med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Det betyr at elevenes
egen rapportering av om de er mobbet eller om
de mobber ligger til grunn for datamaterialet.
Olweus (2004) definerer mobbing som;
«Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere elever rettet mot
en elev som har vanskelig for å forsvare seg».
Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen
person skade eller ubehag. Negative handlinger kan utføres ved fysisk kontakt, ved ord eller
mer indirekte måter som sosial isolering eller
ryktespredning. Selv om enkeltepisoder av
alvorlig plaging kan betraktes som mobbing,
vektlegger definisjonen handlinger som utføres
«gjentatte ganger og over en viss tid». For å
bruke betegnelsen mobbing skal det også være
en viss ubalanse i makt- eller styrkeforholdet:
den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare
seg.
Solberg har i sin undersøkelse satt en nedre
grense på at handlingene skjer «2–3 ganger i
måneden» for om atferden skal defineres som
mobbing eller ikke.
– Det er nok rimelig å anta at mobbebegrepet
er noe videre i dag enn det var for en del år
siden. I elevundersøkelsene blir elevene fortalt
hva som menes med begrepet mobbing før de
begynner å fylle ut spørrekjemaet. For eksempel blir det forklart at vennskapelig erting ikke
er mobbing. Det er likevel grunn til å tro at
noen elever kan oppleve seg mobbet, uten at de
i streng forstand kommer inn under definisjonen av mobbing. Men ved å gi elevene en god
forklaring på mobbing i forkant, er det rimelig
å anta at vi i større grad klarer å få skrellet bort
en del av de uskyldige hendelsene som ikke er
mobbing, forteller Solberg, og fortsetter:
– På grunnlag av våre undersøkelser kan vi
anta at så mange som om lag 55.000 elever i
grunnskolen opplever å bli mobbet, det vil si
om lag 10–11 prosent av alle grunnskoleelever.
Rundt 20.000 elever mobber andre, og i tillegg
kommer ca 10.000 elever som både er mobber
og offer på skolen – de utgjør ca 2 prosent av
alle elever. Så alt i alt blir så mange som 12–13
prosent av elevene mobbet.
 MONA E. SOLBERG har i sin
doktoravhandling studert hva
som kjennetegner mobbere,
mobbeoffer og de som både er
offer og mobber på skolen.
(Foto: Hanne Solheim)
HVA KJENNETEGNER EN SOM MOBBER?
Sammenlignet med mobbeofre og elever som
ikke er innblandet i mobbing på skolen er
mobberne i langt sterkere grad preget av regelbrytende atferd. Mobbergruppen kjennetegnes
også av hyperaktivitet og opposisjonell atferd
overfor foreldre. Særlig blant gutter kan det
regelbrytende atferdsmønsteret også inkludere
bruk og utprøving av rusmidler.
– 2/3 av mobberne i våre undersøkelser er
gutter. Vi finner også at antallet gutter som
mobber øker med alderen. Blant jentene er det
også flere som mobber jo høyere opp i alderstrinnene de kommer, forteller Solberg.
Den vanligste formen for mobbing både
blant jenter og gutter er den verbale mobbingen. Fysiske former for mobbing blir oftere
brukt av guttemobbere enn av jentemobbere.
Den mer indirekte mobbingen derimot, }}
SPOR 1 | 11
11
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
for eksempel baktaling, utestenging eller andre
mer skjulte former for mobbing er mest vanlig
blant jenter.
– I noen sammenhenger har enkelte hevdet at
mobberne mobber fordi de er usikre, men det
stemmer ikke med vårt materiale. Mobberne er
verken usikre eller har dårlig selvbilde. De
typiske mobberne er i liten grad kjennetegnet
av angst eller dårlig selvbilde. De føler seg heller ikke utenfor blant jevnaldrende. På disse
områdene er de nokså lik elever som ikke er
innblandet i mobbing, sier Solberg.
I avhandlingen har Solberg undersøkt i hvilken grad mobbere og mobbeoffer er lik eller
ulik de som rapporterer at de verken er mobber eller blir mobbet. De psykososiale variablene er delt inn i tre hovedkategorier. De tre
kategoriene Solberg skisserer opp er:
1. Regelbrytende atferd – her viser mobbere
sterkt avvik sammenlignet med de som ikke
mobber/er mobbeoffer
2. Empatiske evner, hyperaktivitet og utprøving av blant annet rusmidler – her viser
mobberne middels avvik jamført med de
som ikke mobber/mobbeoffer
3. Angst og depresjoner – her viser mobberne
minst avvik sammenlignet med de som ikke
mobber.
– Det er viktig å understreke at dette er
gruppekjennetegn – det vil si at det selvfølgelig
finnes elever som opplever situasjonen helt
annerledes enn det jeg her beskriver. Selv om
det finnes enkeltskjebner der disse kategoriene
ikke stemmer, er kunnskap om de mer generelle eller allmenne kjennetegnene til mobber og
mobbeoffer viktige i arbeidet for å forebygge
mobbing, understreker Solberg.
HVA KJENNETEGNER EN SOM BLIR MOBBET?
Elever som blir utsatt for mobbing har angst,
depressive tendenser og dårlig selvbilde. De
rapporterer også at de føler seg utenfor blant
jevnaldrende. Men på en rekke andre områder
har mobbeofrene mye til felles med elever som
ikke er innblandet i mobbing: De er empatiske
overfor andre og atferden på skolen er verken
aggressiv eller generelt regelbrytende.
– Det store flertallet av de som blir mobbet
12
SPOR 1 | 11
er fredelige elever, de er ikke provoserende
eller aggressive. Når disse elevene opplever å
bli mobbet, kan internaliserende problem som
angst og depresjoner bli forsterket. Mobberne
plukker ut de som ikke kan yte så mye motstand, og ofrenes sårbarhet utnyttes således av
mobberne, sier Solberg.
FÅ SOM ER BÅDE MOBBER OG MOBBEOFFER
Avhandlingen viser at flesteparten av de elevene som er innblandet i mobbing er enten bare
mobber eller bare offer. I tillegg er det en relativt liten gruppe elever på om lag 2 prosent av
alle elevene, som rapporterer at de både er
mobber og offer på skolen. Kombinasjonen
mobber og offer er mer vanlig på barnetrinnet
enn på ungdomstrinnet, og det store flertallet
av disse elevene er gutter.
– Denne gruppen kjennetegnes av at de både
har ulike former for internaliserende problemer
som angst og depresjoner, og at de er regelbrytere. Disse elevene kan derfor oppleves som
provoserende og vanskelig å forholde seg til for
både lærere og medelever, mener Solberg.
De som er både offer og mobber karakteriseres av en kombinasjon av eksternaliserings- og
internaliseringsproblemer, samt opposisjonell
atferd og oppmerksomhetsproblemer. Det er
imidlertid en trend som tilsier at denne gruppen blir mindre avvikende ettersom de blir
eldre. En hypotese er at internaliseringsproblemene fungerer som en slags «beskyttelse» for
antisosial atferd i ungdomsskolen.
mobbere på ungdomsskolen velger seg ut en
eller få elever som de plager systematisk. En
annen mulig forklaring er at det på ungdomsskolen er færre som innrømmer at de blir
mobbet.
IMPLIKASJONER
Solberg har tidligere jobbet i skolen, og er nå
førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen,
samfunnsfagseksjonen. Ut fra egen arbeidserfaring og arbeidet med avhandlingen mener
hun at det er avgjørende at lærerne har kunnskap om hva som kjennetegner både mobberne
og mobbeoffer.
– Ut fra min erfaring har det til nå vært for
lite fokus på mobbing i lærerutdanningen. Den
nye lærerutdanningen har integrert dette som
en del av utdanningen, og studentene som nå
blir eksaminert ut vil derfor ha større kompetanse på dette enn lærere som ble uteksaminert
for en tid tilbake. At en del lærere har lite
kunnskap om mobbing generelt og om effektive tiltak, gjør at mobbeprogrammene har en
viktig funksjon i dagens skoleverk. Mobbeprogrammene som iverksettes kan være av avgjørende betydning for at lærerne får nødvendig
kompetanse til å både oppdage og stoppe mobbing, avslutter Solberg.
FÆRRE BLIR MOBBET PÅ UNGDOMSSKOLEN
– Tallene viser at det blir færre mobbeoffer
med alderen, med andre ord færre mobbeoffer
på ungdomsskolen enn på barneskolen. En
mulig forklaring kan være at eldre elever er
flinkere til å forsvare seg mot mobbing enn
yngre elever.
Samtidig er det slik at det er langt flere på
ungdomsskolen som erkjenner at de mobber
enn på barneskolen, forteller Solberg. Det er
altså et misforhold mellom hvor mange som
oppgir å bli mobbet og hvor mange som oppgir
å være mobber.
– En mulig forklaring på dette er at mobbere
på barneskolen mobber mange elever mens
SPOR 1 | 11
13
De stille barna
Ofte blir de utagerende barna viet stor oppmerksomhet, men det er vel så viktig at de stille,
ensomme og innagerende barna blir sett og hørt, mener Ingrid Lund som i sitt doktorgrads arbeid
har rettet oppmerksomheten nettopp mot denne gruppen.
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
Målet med arbeidet til Lund har vært å utforske opplevelsen av å vise innagerende atferd på
skolen, med spesiell vekt på relasjoner til
lærere og medelever. Hensikten har vært å
belyse ulike aspekter og konsekvenser for ungdommen selv, deres lærere og medelever.
I den forbindelse har Lund intervjuet femten
jenter i alderen 14 til 18 år, som selv opplever
de har et emosjonelt og/eller sosialt problem. I
tillegg til intervjuene har hun observert fem av
ungdommene i skolen i 50 timer hver. Det var
via sosiallærerne ved skolene Lund fikk kontakt med jentene.
– Selv om dette var elever som lærer hadde
lagt merke til som stille og tilbaketrukne, så
betyr ikke det at disse jentene hadde fått noen
form for hjelp eller oppfølging av lærer eller
sosiallærer, forteller Lund og fortsetter;
– Dette var jenter som selv opplevde at den
innagerende atferden var et problem for dem,
ofte i forhold til vennskap eller relasjoner til
jevnaldrende. Jeg valgte i mitt arbeid å utelukkende ha fokus på jenter. Grunnen til dette var
at jeg synes det har vært stort fokus på gutter
og utagerende atferd, mens det er lite forskning
som er gjort på de «stille jentene». Selv om
disse elevene kan oppleve sin situasjon like
belastende som de utagerende, har de ofte
14
SPOR 1 | 11
kommet i skyggen av elever med utagerende
atferdsproblematikk.
LUND DEFINERER INNAGERENDE ATFERD SLIK:
«Innagerende atferd er en benevnelse på en
atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes
og vendes innover mot en selv. Uttrykk som
kommuniseres kan være: sårbar, avvisende,
deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet».
– Ungdommene selv opplever at egen atferd
hindrer vennskap og sosiale relasjoner til jevnaldrende, de mangler rett og slett gode opplevelser med jevnaldrende. Vennskap er som
kjent en viktig beskyttelsesfaktor. I tillegg er
det slik at den innagerende atferden kan hindre
læring, ved for eksempel at ungdommene istedenfor å klare å konsentrere seg om læring,
bekymrer seg for neste friminutt eller om de
har noen å være på gruppe sammen med. Det
er viktig å understreke at det i en del tilfeller er
en myte at de stille alltid er skole flinke. Det vi
vet er at det å ha et atferdsproblem gjør at en
ikke yter optimalt av det en kan prestere, forteller Lund.
STUDIEN VISER AT innagerende atferd oppleves
som et emosjonelt og sosialt atferds- }}
SPOR 1 | 11
15
problem. Atferden har ulike negative konsekvenser:
⁄ ungdommene
har en opplevelse av å være
usynlig for både medelever og lærere,
bruker forskjellige beskyttelsesmekanismer i interaksjon med andre som hindrer
sosial utvikling, og
⁄ de
⁄ det
er mangel på involvering fra lærere på de
emosjonelle og sosiale utfordringene som
denne gruppen har i skolen
– Det med vennskap er det desidert tøffeste for
ungdommene selv. Deretter kommer opplevelsen av problemer knyttet til læring og skolearbeid, deretter lærere og så foreldre, forteller
Lund.
– Årsaken til innagerende atferd kan for
noen ha sammenheng med medfødt temperament. Enkelte er stille og forsiktige, og de vil
ofte trekke seg tilbake isteden for å stå frem i
ulike situasjoner. De vender ofte fortvilelse og
aggresjon innover istedenfor utover, og dermed trekker de seg tilbake i situasjoner der
andre ville ha sagt ifra eller vist aggresjon. Dersom de opplever å ikke bli sett eller opplever å
bli avvist, forsterker gjerne den innagerende
atferden seg – man kommer i en negativ spiral,
sier Lund.
Når det gjelder hvor mange i denne aldersgruppen som utviser innagerende atferd er tallene noe usikre. Tallene varierer i alt fra 7–20
%. Det er amerikansk forskning som opererer
med anslaget på at to av ti elever med innagerende atferd. I Norge regner vi mellom 8–10 %
elever som kan regnes inn under denne gruppen i ungdomsskolen og videregående skole.
– Når anser man at ungdommens atferd gir
grunn til bekymring?
– Det er bekymringsverdig når det hindrer
gode sosiale relasjoner og opplevelser, samt at
det hindrer optimal læring som igjen fører til
redusert livskvalitet og dårligere psykisk helse,
fastslår Lund.
ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON. – Det virker
som at disse elevene i noen grad blir «borte» i
all larmen fra de andre elevene, og at lærerne
bare i noen grad ser dem. Det er avgjørende at
16
SPOR 1 | 11
læreren ser disse elevene. Flere av ungdommene sa til meg at «vi skulle ønske at de voksne
ikke bare hadde gitt opp». Disse elevene kan
oppleves avvisende av lærere, og det er derfor
viktig å gi dem tid og på denne måten vise at
man bryr seg om hvordan de har det. Læreren
må altså ikke bare spørre en gang, men mange
ganger og på en anerkjennende måte. Anerkjennende kommunikasjon er en grunnholdning for kommunikasjonen som innebærer at
du ikke bare hører hva som sies, men søker å
tolke, reflektere over og forstå andres væremåte på en anerkjennende og ikke-dømmende
måte, understreker Lund.
Det er klar sammenheng mellom
innagerende atferd og mobbing, og ifølge Lund
samsvarer hennes forskningsfunn med andre
nasjonale og internasjonale studier om mobbing.
– Mobbing var et sentralt tema for ungdommene. Ni av femten rapporterer at de har blitt
mobbet på skolen, enten av medelever eller
lærere. Alle beskriver episoder som kan karakteriseres som relasjonell mobbing med dominans, ekskludering og verbal trakassering, forteller Lund og fortsetter:
– Vi kan ikke forvente at de innagerende av
seg selv skal fortelle om dette. De voksne må
trygge grunnen, og forsikre elevene om at de
vil bli tatt vare på. Når man har oppnådd dette
kan man forvente at de skal kunne si ifra. Ofte
vil de tilbaketrukne kamuflere mobbing eller
trakassering ved å svare «det går greit» eller lignende. Det er derfor helt avgjørende at de
voksne følger nøye med, og for eksempel ser at
noen går mye alene. Lærerne må rett og slett
være gode til å observere, og ha «våkne blikk».
MOBBING.
– En del elever
bruker stillhet som en beskyttelse, og bak stillheten kan historier om overgrep eller omsorgssvikt ligge. Det er derfor helt avgjørende at når
læreren snakker med eleven og han eller hun
begynner å åpne seg og fortelle, så må de gjøre
noe med situasjonen. Noen lærere har fortalt
meg at de er litt redd for å spørre for mye, for
de vet aldri helt hva som kan ligge bak, og de
kan vegre seg mot å komme i en situasjon der
KUNNSKAP KREVER HANDLING.
elevene forteller om for eksempel omsorgssvikt. Lærere skal ikke være sosialarbeidere,
men de er en viktig brikke for å både oppdage
og henvise eleven videre slik at de kan få nødvendig og god hjelp, forteller Lund.
Ifølge Lund er tydelig klasseledelse en helt avgjørende komponent for at de
stille barna skal få en god læringssituasjon.
– Skolen er jo barnas arbeidsplass, og vi er
helt avhengig av å tilrettelegge for et godt
klassemiljø slik at alle elever skal ha det godt på
skolen. I det å være en tydelig klasseleder ligger
det blant annet å ha med seg både hodet, hjerte
og magefølelsen. mener Lund.
– Kort oppsummert er to forhold av avgjørende betydning i arbeidet med denne problematikken; læreren må observere og være våken
slik at man ser de innagerende elevene og man
må møte dem med anerkjennende holdning og
kommunikasjon. Det er viktig å lytte til disse
elevene, og selvfølgelig å ha tydelige forventninger til dem, poengterer Lund.
LÆRERS ROLLE.
JO TIDLIGERE – JO BEDRE. Innagerende atferd kan
både være et tegn på sosial angst og depresjon,
samtidig som den innagerende atferden i seg
selv kan føre til alvorlige sinnstilstander. Tidlig
identifikasjon og konkret handling er derfor
avgjørende.
Konkrete tiltak bør ifølge Lund rettes både
mot ungdommen selv, medelever og deres
lærere.
⁄ Mot
ungdommen – ved å samarbeide med
eleven gjennom dialog og anerkjennende
holdning.
⁄ Medelever
– klassemiljøarbeid med fokus på
respekt.
⁄ Deres
lærere – klassemiljøarbeid, holdningsarbeid og ledelse.
BEHOV FOR MER FORSKNING. Lund er nå i gang
med to forskningsarbeid, det ene retter seg mot
mobbing i barnehagen. I det andre arbeidet
skal hun se på drop-out elever fra videregående
skole, sammenhenger mellom frafall og innagerende atferd og frafall og utagerende atferd.
– I begge arbeidene vil også de stille guttene
bli inkludert, samt foreldrene. Stille barn trenger ikke nødvendigvis være stille hjemme, selv
om de er det på skolen. Derfor er det av stor
betydning at skole og hjem samarbeider slik at
de voksne sammen med barnet/ungdommen
kan ha en dialog om det som eventuelt er vanskelig og komme frem til tiltak som kan gjøre
hverdagen bedre, avslutter Lund.
SPOR 1 | 11
17
 INGRID LUND: – Læreren må
observere og være våken slik at
man ser de innagerende elevene
og man må møte dem med anerkjennende holdning og kommunikasjon, sier Ingrid Lund.
Samarbeid på tvers
for ungdom i svev
Ni kommuner i Nordland har de siste tre
årene vært med i det nasjonale prosjektet
«Ungdom i svevet» for å prøve ut virksomme metoder for ungdom i risikosonen.
De ni kommunene er Brønnøy, Alstahaug,
Dønna, Rana, Saltdal, Bodø, Vestvågøy, Sortland og Lødingen. Prosjektet er drevet av
Fylkesmannen i Nordland og Høgskolen
Bodø (nå Universitetet i Nordland) og har hatt
sitt oppdrag og finansiering fra Arbeids- og
velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektet har kostet ca 12 millioner.
Hovedmålet til «Ungdom i svevet» er å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle
kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter,
metoder og samarbeidsformer overfor ungdom
i sviktsonen. Målgruppen er definert som ungdom i alderen 15–25 år som har droppet ut,
eller er på drift bort fra skole, jobb, ordinære
fritidstilbud, lokalmiljø, familie og venner.
Deres bakgrunn er ofte preget av omsorgssvikt, fattigdom, sviktende skolegang og sosiale problemer.
– «Ungdom i svevet» har altså vært et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen, kommunene og Universitetet i Nordland. Kan du
si litt om dette samarbeidet?
– Når det gjelder samarbeidet har dette vært
en berikelse for alle parter, sier prosjektleder
Toril Jakobsen hos Fylkesmannen i Nordland.
BERIKELSE FOR ALLE PARTER:
Samarbeidet om «Ungdom i
svevet» har vært en berikelse
for alle parter, sier Torild
Jakobsen, prosjektleder hos
Fylkesmannen i Nordland.
18
SPOR 1 | 11
– Kommunene har gjennom prosjektene fått
et blikk utenfra på egen praksis, hjelp til å
dokumentere prosjekterfaringer, tilgang på et
større faglig nettverk, nasjonal oppmerksomhet som bidragsytere i kunnskapsutvikling,
samt hjelp til utviklingsarbeidet og bistand til å
forankre prosjekterfaringer i kommunens
ordinære drift etter prosjektslutt. Fylkesmannen har fått støtte til å dokumentere og systematisere kunnskap fra prosjektene som igjen
kan bidra til fagutvikling i kommunene, samt
mulighet til å se prosjekterfaringer på tvers slik
at kunnskap kan løftes opp og utover det
enkelte kommuneprosjekt. Universitetet har
på sin side fått unik tilgang til et bredt forskningsfelt, mulighet til å være i dialog med ungdom og fagfolk om foreløpige forskningsfunn
og hentet innspill til undervisning. Vi ser at
dette partnerskapet har vært nyttig for alle parter i dette «trekantsamarbeidet». Hver enkelt
har bidratt med sin egen særlige kompetanse,
og samtidig fått noe av de andre.
– Prosjektet er finansiert av ikke mindre enn
tre ulike direktorat. Hvordan opplever dere at
disse har fulgt opp prosjektet underveis?
Fakta ⁄ Ungdom i Svevet –
Nordlandsprosjektet
■
Etablere og prøve ut bruk av både
offentlige og private kontaktpersoner
som koordinerende og nettverksstøttende tiltak.
■
Videreutvikle og etablere et fleksibelt
og tilgjengelig tilbud, utover ordinær
arbeidstid, basert på ungdommenes
behov.
■
Videreutvikle og etablere samarbeidstiltak og samarbeidsformer på tvers av
etablerte etatsgrenser, og finne ut hva
som kjennetegner hensiktsmessige måter
å organisere arbeidet på.
Delmål – målgruppen
■
■
Ungdommene skal oppleve at de blir gitt
mulighet for å utvikle sitt eget potensial,
og mestre ut fra egne forutsetninger.
■
De skal oppleve å møte en helhetlig og
samordnet tjeneste som tenker langsiktig.
■
Ungdommene som avviser hjelp, skal oppleve å ikke bli gitt opp, men skal oppleve å
bli møtt med individuelt tilpasset hjelp,
og realistiske ambisjoner.
■
⁄ Mer informasjon
Mer info om de ulike
prosjektene finner du her:
■
www.fylkesmannen.no/
ungdomisvevet
– Hvordan skal man nå sikre at gode erfaringer og resultater følges opp etter endt prosjektperiode?
– En av de store utfordringene i prosjektarbeid, er å klare å utnytte prosjektets frie stilling til å utvikle og prøve noe nytt, men samtidig sikre at det blir en del av den kommunale
virksomheten etter endt prosjektperiode, slik
at det blir lettere for kommunen å ta med seg
gode erfaringer videre. Det handler ikke nødvendigvis om at stillinger skal videreføres, men
at kunnskapen som utvikles fører til at man
endrer praksis, sier Torild Jakobsen, prosjektleder hos Fylkesmannen i Nordland.
Delmål – lokal fagutvikling
Ungdom i svevet er et nasjonalt prosjekt
som ble gjennomført i perioden 2007–2010.
Hovedmål var å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor ungdom i sviktsonen.
Dette kan være ungdom som har droppet
ut, eller er på drift bort fra skole, jobb,
ordinære fritidstilbud, lokalmiljø, familie
og venner.
– Direktoratene har vært interessert til stede
hele tiden. De har utvist en tillit til at dette
skulle vi få til, også i en tidlig fase der enda mye
var uklart. De har hele tiden vært gode støttespillere. Det har vært en enorm «vi-følelse» i
prosjektet som helhet. Dialogen og den gjensidige respekt har vært sentral hele veien og
kan være en av nøklene til at det har fungert så
godt. Men vi har savnet Utdanningsdirektoratet og skulle gjerne ha hatt de med.
Styrke kommunens forutsetninger til å
møte målgruppen, gjennom å utvikle og
styrke kompetansen og utvikle kvalitetssystemer.
Bidra til kunnskapsutviklingen på området, og bidra til å utvikle modeller for
formidling og forankring av kunnskap i
kommune.
Tekst og foto: Carina Kaljord
Delmål – nasjonal kunnskapsutvikling
■
Identifisere hva som hemmer og fremmer
gode løsninger i arbeidet med målgruppa,
ved å kombinere/sammenholde egne erfaringer med tidligere/ eksisterende forskning. Det skal legges vekt på å løfte lokale erfaringer til (enkel) overførbar kunnskap. Dette kan for eksempel være tilnærmingsmåter, organisatoriske løsninger,
metoder og personlige ferdigheter/
egenskaper.
■
Videreutvikle og gjennomføre et forskningsstøttet fagutviklingsarbeid i en
samhandling mellom brukere, praktikere,
utdanning og forskning
■
Beskrive prosessene i prosjektet gjennom
å gjennomføre en følgeevaluering
■
Evaluere hvordan ungdommene og deres
familier opplever de iverksatte tiltak
SPOR 1 | 11
19
Tillit tar tid
Kommuneprosjekt Sortland:
– Ungdom tilhører ikke en enkelt etat eller et enkelt tiltak, men er mennesker som bor i et lokalsamfunn. Det må være
hele samfunnets ansvar å ta vare på sine ungdommer, sier forskningsleder Reidun Follesø og forsker Catrine Torbjørnsen
Nybrottsarbeid på Sortland
Halås ved Universitetet i Nordland. De har sammen med åtte andre forskere fulgt prosjektet «Ungdom i svevet».
opp for tre år siden. De prosjektene som synes
å ha lykkes best, har tenkt forankring helt fra
begynnelsen. De har hatt tett dialog med kommunens ledelse og forankret arbeidet i planverk. Videre har de hatt forståelse for at dette
er et langsiktig utviklingsarbeid som involverer
hele oppvekstfeltet, sier Follesø.
– VI BEGYNTE TIDLIG Å FOKUSERE PÅ SPØRSMÅLET
om hva som må til for ikke bare å forankre
prosjektene, men få til varige forandringer
basert på læringen i prosjektene. Mye handler
om måter å møte mennesker på, og på hvordan
vi forstår og tenker om ungdommene, samarbeidspartnere og egen rolle. Da er det ikke tilstrekkelig å vite hva som virker, man må også
ha fokus på det som skal til for å ta kunnskapen
i bruk, mener Halås.
 TJENESTER MÅ SAMARBEIDE:
Tjenester for ungdom som sliter
må samarbeide, og blikket må
først og fremst være på ungdommen, mener forskningsleder
Reidun Follesø (t.v.) og forsker
Catrine Torbjørnsen Halås ved
Universitetet i Nordland.
Tekst og foto: Carina Kaljord
– Ungdom som sliter kommer sjelden og banker på en dør for å be om hjelp. De må oppsøkes der de er, og ikke bare av Utekontakten.
Dette er et ansvar for NAV, barnevern, skole
og mange flere. Ungdom som sliter, og ungdom som har blitt sviktet gang på gang trenger
tid. Det må de få. Det tar tid å bygge tillit.
Ungdom trenger noen som liker dem – og noen
som tror på dem. Tjenester må samarbeide, og
blikket må først og fremst være på ungdommen, sier Follesø.
– Hvordan skal man sikre at gode erfaringer og
resultater følges opp etter endt prosjektperiode?
– Arbeidet med å sikre at tiltak følges opp
begynte vi med allerede da prosjektet startet
20
SPOR 1 | 11
– Hvordan kan andre kommuner dra nytte av
erfaringene som er gjort?
– Først og fremst skal vi gjøre ferdig dokumentasjonen etter prosjektet, slik at denne kan
gjøres tilgjengelig både for deltakende og andre
kommuner. Vi håper også at det fokuset vi har
hatt på ungdom i risiko – eller ungdom i svev –
kan fortsette, og aller helst bli et satsningsområde i det nye Universitetet i Nordland.
– Dokumentasjonene vil gjøres tilgjengelig
via nettsiden vår, og andre kommuner og fylker vil kunne hente ideer og inspirasjon til
aktuelle tilnærmingsmåter og tiltak overfor
målgruppa, og hvordan man kan drive et utviklingsarbeid ut fra utfordringer man har i den
enkelte kommune, sier forskningsleder Reidun
Follesø og forsker Catrine Torbjørnsen Halås.
Sortland kommune er nå i gang med å lage
en ny oppvekstplan som skal gjennomsyre
hele organisasjonen.
– Det overordnede målet er at Sortland kommune om fem år blir kåret til landets beste
barne- og ungdomskommune, sier koordinator for planen, Marianne Andreassen. Hun har
vært en sentral medarbeider i det treårige prosjektet «Ungdom i svevet».
– Oppvekstplanen vår blir videreføringen av
«Ungdom i svevet». Vi tar med oss måten å
jobbe på inn i alle kommunens ulike etater.
Stikkord blir samhandling, respekt, kunnskapsdeling og involvering. Oppvekstplanen
blir hele organisasjonen sin plan. Et sentralt
spørsmål som stilles er om kommunen er innstilt på å være en sentral samfunnsaktør, og å
være et forbilde for kommuner i resten av landet, sier Andreassen
– Gjennom «Ungdom i svevet» har kommunen fått være med på en fantastisk reise. Vi
hadde aldri kommet så langt uten drahjelpen
som prosjektet har gitt oss. For vår del er ikke
prosjektet over, tvert i mot – dette er starten på
en ny tenkning for kommunen vår, sier en
entusiastisk Andreassen.
båser. Planen skal gjennomsyre all vår tenkning
fra barnehage, skole, kultur og til regulering av
friluftsområder. Målet er at alle som henvender
seg til kommunen skal oppleve et servicenivå
som er tilpasset dem, der den enkelte brukers
behov avgjør hvilke instanser som skal ivareta
det brukeren etterspør.
– Kommer dere til å trekke veksler på andre
enn de kommunalt ansatte?
– Selvsagt! Dette er hele kommunens plan og
vi må dra lasset sammen. Derfor vil både frivillige organisasjoner, næringsforeningen,
foreldre og andre være både nødvendige og
naturlige medspillere i jobben med å skape
landets beste barne- og ungdomskommune,
avslutter Lossius.
⁄ FANTASTISK REISE: Gjennom
«Ungdom i svevet» har Sortland
kommune fått være med på en
fantastisk reise. Vi hadde aldri
kommet så langt uten drahjelpen
prosjektet har gitt oss, forteller
Marianne Andreassen.
er relativt nytilsatt, og har møtt både prosjektet og
tenkningen med stor entusiasme.
– Dette skal bli en handlingsplan som alle
etatssjefer og andre i organisasjonen skal føle
ansvar for. Oppvekstplanen vår vil utfordre
den konvensjonelle tenkningen og sektoriseringen. Alle ansatte må tenke utenfor egne
RÅDMANN I SORTLAND, ROLF M. LOSSIUS,
Tekst og foto: Carina Kaljord
SPOR 1 | 11
21
Vellykket ungdomsprosjekt i Bodø:
Fra interessante case til
interesserte unge
– Der Ungdom Er, DUE-prosjektet, har fått ungdommene til å gå fra å være interessante
case til å bli interesserte arbeidstakere eller skoleelever, sier forsker Hanne Thommesen
ved Universitetet i Nordland, som har evaluert prosjektet.
Målet i det statlige og det kommunale barnevernet er at flest mulig barn og ungdom skal få
hjelp til utvikling i det miljøet hvor de har sin
familie og sitt øvrige nettverk. Dette var bakgrunnen for samarbeidsprosjektet Der Ungdom Er, mellom Bodø kommune og Bufetat
Region Nord fagteam Bodø.
MÅLENE KOMMUNEN HADDE SATT
var følgende:
⁄ Gi
ungdom mulighet til å mestre hverdagen
med arbeid/skole, familie og fritid
⁄ Utvikle
nye arbeidsmetoder i det kommunale barnevernet
⁄ Redusere
institusjonsopphold
og multisystemisk terapi (MST) som overordnet tiltak for ungdom med atferdsproblematikk. MST baserer seg på intensiv foreldreveiledning i en avgrenset periode. Ingen av disse
to formene passer for alle familier. Bodø kommune ønsket derfor å prøve ut en form for
nærmiljøtiltak som kunne passe bedre enn
institusjonsplassering og MST for enkelte ungdommer og deres familier. Der Ungdom Er –
DUE – er altså ment å gi et barnevernstilbud i
nærmiljøet for å unngå plassering i institusjon
eller redusere lengden på institusjonsoppholdet. Prosjektet ble gjennomført i perioden
2007–2009, og er nå et fast tiltak i barnevernets
tiltakspakke i Bodø.
for prosjektet
utgiftene for barnevernet
I BARNEVERNET BENYTTES
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Kent R. Karoliussen
Illustrasjonsfoto: iStock.com
22
SPOR 1 | 11
I løpet av prosjektperioden var 14 ungdommer
innom DUE-prosjektet. Dette var ungdommer
med ulik og sammensatte utfordringer, som
enten var plassert i DUE på grunn av alvorlige
atferdsvansker eller på grunn av alvorlige
mangler i den daglige omsorgen. De fleste
hadde hatt oppfølging fra barnevernet i lang tid
og hadde vært i flere forskjellige barnevernstiltak. Halvparten av dem kom fra institusjon.
– DUE er ikke en behandlingsplass, et boligtilbud, et omsorgstilbud eller et ferdig utviklet
bistandstiltak, sier Thommesen i evalueringsrapporten. – Utgangspunktet for barnevernstiltaket er at det lages en plan for og et
endringsprosjekt rundt hver enkelt ungdom og
hans eller hennes nærmiljø – et ungdomsprosjekt. Ungdomsprosjektene består av ungdommen selv, koordinatoren og ungdommens
ansvarsgruppe, kalt ungdomsmøte.
HOVEDPRINSIPPENE I ARBEIDET som gjøres i DUE
bygger på å utvikle gode relasjoner til ungdommen, for å gi ungdommen mestringsopplevelser og å myndiggjøre han eller henne.
Felles for ungdommene i prosjektet er at de har
droppet ut av videregående skole, og at de ikke
er i arbeid ved oppstart i DUE. Intensjonen er
at DUE skal hjelpe ungdommene med å holde
fokus på at å delta i samfunnet er viktig, og at
de selv har og må ta ansvaret for eget liv og
egen fremtid.
Dette krever modning fra ungdommens side,
og veiledning fra en eller flere voksne ressurs-
personer. Ungdommen følges derfor opp av en
ungdomskoordinator som de kan ta kontakt
med ved behov. Samarbeidet med ungdommen
og koordinatoren er det viktigste utgangspunktet for den endringsprosessen ungdommen er forventet å gå gjennom i løpet av tiden
i DUE-prosjektet.
– Ungdommen skal gjennom en modningsog endringsprosess gå fra «uregjerlig ungdom
til nyttig samfunnsborger». Dette er mulig på
grunn av dyktige ungdomskoordinatorer som
evner å se og anerkjenne den ungdommen som
de jobber med. Koordinatorene er fremskaffet
av en engasjert prosjektleder som kyndig veileder ungdomskoordinatorene ved hjelp av et
kunnskapsverksted til å lytte til ungdommens
stemme i all støyen fra ungdommens tøffe oppvekst og barske væremåte. Koordinatorene }}
SPOR 1 | 11
23
møttes hver tredje uke, og er det andre av kommunens mål med prosjektet; «å utvikle nye
arbeidsmetoder i det kommunale barnevernet»
– Koordinatorene trenger både kollegaveiledning, å ha andre koordinatorer og spille på,
oppleve å være en del av et fellesskap, ha individuell veiledning med en annen fagperson og
å ha en tilgjengelig ledelse. Alt dette kan håndteres ved å samle koordinatorene til faste
møter. Møtet ivaretar barnevernets behov for
kunnskapsoppbygging og formidling, og har
fungert som kvalitetssikringstiltak for ungdomsprosjektene og kommunen. Dette er helt
unikt og et av prosjektets meget vellykkede
grep for å utvikle nye arbeidsmetoder i barnevernet. Slike møter anbefales på det varmeste
også for andre, for eksempel koordinatorer i
individuelle planprosesser.
 HANNE THOMMESEN:
– Etablering av kunnskapsverksted er helt unikt og et av prosjektets meget vellykkede grep
for å utvikle nye arbeidsmetoder
i barnevernet, sier forsker Hanne
Thommesen.
Fakta ⁄
Evalueringen
■
Er både en prosessevaluering (følge, beskrive og evaluere prosessen) og en
effektevaluering( vurdering
av produktivitet, effektivitet og måloppnåelse)
■
Datamaterialet består av
intervju, svar på åpne spørreskjema, feltarbeid, temakafè og dokumenter.
■
Feltarbeid omfatter tilstedeværelse på ni koordinatormøter, seks prosjektgruppemøter, to arbeidsgruppemøter, tre oppstartsmøter
for ungdommer, en fagdag
og et evalueringsmøte.
lytter uten forutinntatte meninger og ferdigdefinerte løsningsforslag. De er voksne ressurspersoner som oppdrar, følger opp og støtter ungdom i svevet mellom barndom og voksenliv. Dette står det respekt av, og oppskriften
er genialt enkel og lykkes ofte, sier Thommesen.
VED PROSJEKTPERIODENS UTLØP var det seks av
13 ungdommer som hadde nådd endringsmålet
om å bo for seg selv, eller komme i arbeid eller
utdanningsløp.
– Det betyr at den første målsettingen «Gi
ungdom mulighet til å mestre hverdagen med
arbeid/skole, familie og fritid» er oppfylt for ca
46 prosent av ungdommene i tiltaket, noe som
er en svært høy score for et barnevernsprosjekt. I tillegg tenker jeg at mange som ikke har
«greid» barnevernets mål, likevel har modnet
og utviklet seg mye, og kan komme tilbake til
DUE om de får lov.
viktigheten av påfyll for koordinatorene. Dette
fikk de gjennom et kunnskapsverksted som
I EVALUERINGEN PEKER THOMMESEN OGSÅ PÅ
24
SPOR 1 | 11
DET TREDJE MÅLE t var å redusere kommunens
utgifter til barnevernet. Thommesen har mottatt budsjett for 12 ungdommer. Totalt har
disse 12 ungdomsprosjektene kostet barnevernet (både kommunalt og statlig) drøyt 2,8 millioner kroner i perioden oktober 2007 til og
med desember 2009. Hvert ungdomsprosjekt
tilknyttet DUE koster 220.000 kroner i året å
drive. Til sammenlikning koster det over 2,2
millioner kroner for en institusjonsplass i året.
og de taler for seg. Det
er imidlertid vanskelig for Bodø kommune og
andre å se at dette er et billig prosjekt. Tallene
tilsløres av at utgiftene faktureres på ulike budsjett i Velferdsstaten Norge. DUE er ikke billig
for Bodø kommune, men samlet sett er denne
måten å arbeide på økonomisk lønnsomt for
velferdsstaten som helhet. Ser man kostnadene
til en «barnevernsplassering» i et livsløpsperspektiv, er kanskje arbeids- og tenkemåten i
DUE enda billigere. Dersom en kan bistå en
ungdom på DUE-prosjektets måte i fire–fem
år i stedet for bare ett til to år, kunne kanskje
flere enn ca halvparten ha gått fra å være
interessante case til interesserte, ressurssterke
ungdommer. Fem år i DUE er mye billigere
enn ett år i institusjon, sier forsker Hanne
Thommesen.
– TALLENE ER TYDELIGE,
Nytt tilbud til Bodø-ungdom
Der ungdommen er – DUE - er et nå et fast tiltak i tiltakspakken til barnevernet i Bodø. Tiltaket har fokus på de eldste
ungdommene i alderen 16–23 år som har kontakt med barnevernet, og har plass til mellom åtte og ti ungdommer.
DUE-tiltaket skiller seg ut fra andre tiltak ved
å ha egen leder, arbeidsgruppe og egne ansatte,
kalt ungdomskoordinatorer. Bodø kommune
ved oppvekst- og kulturavdelingen har siden
2005 fokusert på flerfaglig samarbeid i egen
organisasjon. Det har i disse årene vært lagt
ned et betydelig arbeid for å utvikle gode samarbeidsrutiner og tiltak for å bidra til bedre
oppvekstvilkår for barn, unge og deres familier
generelt og utsatte barn, unge og deres familier
spesielt. Som en del av dette arbeidet startet
Bufetat Fagteam Bodø og Bodø kommune et
treårig barnevernsprosjekt i 2007–2009, «Der
ungdom er», DUE. I 2010 ble DUE et kommunalt prosjekt, mens det altså fra i januar i år
nå er et fast tiltak.
for eksempel med å få hjelp og støtte til å finne
et sted å bo, komme i gang med jobb eller skole
og andre helt basale ting.
et av
prosjektene i «Ungdom i svevet» som er et
samarbeid mellom Fylkesmannen i Nordland
og Universitetet i Nordland.
– Å være med i «Ungdom i svevet» var for
meg som prosjektleder ualminnelig nyttig, sier
Wenberg.
}}
DUE HAR I HELE PROSJEKTPERIODEN VÆRT
 GRETHE PERNILLE WENBERG:
– De positive erfaringene som er
gjort i prosjektperioden og evalueringen har bidratt til at Bodø
kommune nå har DUE som et
fast tiltak i barneverntjenesten,
sier tiltaksleder Grethe Pernille
Wenberg.
– DA DUE STARTET, ØNSKET BUFETAT sammen
med kommunen få i gang et tiltak for å skape et
alternativ til institusjonsplassering, eller å
korte ned tiden ungdommen var plassert på
institusjon, forteller tiltaksleder Grethe Pernille Wenberg.
– Kommunen hadde få alternativer å tilby
ungdommene, og institusjonsplassering ble
derfor ofte resultatet. Vi så at ungdommene
som hadde vært i institusjon ofte falt ut av oppfølgingen etterpå. De som altså trengte mest
støtte og hjelp til å få en god overgang til eget
liv, endte opp med å bli den gruppa som fikk
minst tilbud. Vi så helt klart at denne gruppa
trengte et tettere og bedre tilbud i nærmiljøet,
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Hanne Løkås Veigård
Illustrasjonsfoto: iStock.com
SPOR 1 | 11
25
– Prosjektet ga meg tilgang til et godt faglig
nettverk i hele Nordland, der vi fikk muligheten til å lære av andres prosjekter. «Ungdom i
svevet» var også gjennomsyret av en god
ledelse. Jeg lærte mye av fokuset på prosjektarbeid. Det å lede et prosjekt med min bakgrunn
som barnevernskonsulent og uten erfaring som
leder eller ledelse var ikke bare enkelt. Men jeg
fikk mange gode innspill, særlig i forhold til
forankring av DUE på ledernivå i kommunen.
Gjennom deltakelse i «Ungdom i svevet» fikk
DUE en legitimitet i kommunen, fordi kommunen hadde forpliktelser gjennom samarbeidsavtalen. Ikke minst var det viktig for oss
at DUE ble evaluert av en av forskerne knyttet
til «Ungdom i svevet».
– Hvor viktig var den positive evalueringen
DUE fikk av forsker Hanne Thommesen fra
Universitetet i Nordland?
– De positive erfaringene som er gjort i prosjektperioden og evalueringen har bidratt til at
Bodø kommune nå har DUE som et fast tiltak
i barneverntjenesten, sier Wenberg.
– På hvilken måte har DUE endret seg etter at
Bufetat trakk seg ut da prosjektperioden var
over ved utgangen av 2009?
– Målgruppen vår er blitt bredere. I samarbeidsprosjektet med Bufetat var DUE et tiltak
for ungdom med atferdsvansker. I det kommunale DUE har vi utvidet målgruppen både i
forhold til alder og problematikk. Blant annet
gjelder dette ungdom som sliter psykisk, som
ikke har det bra hjemme eller som sliter på skolen. Vi har også gjort noen strukturelle og
organisatoriske endringer i forhold til prosjektet, som gjør at DUE i dag er et mer effektivt
og mer målrettet tiltak, sier Wenberg.
MÅLGRUPPEN FOR DUE ER ALTSÅ ungdom mellom
16–23 år som tidligere kan ha vært plassert på
barnevernsinstitusjon, eller er i ferd med å bli
plassert i en slik institusjon. De kan ha behov
for ettervern etter fosterhjem eller plassering i
ungdomsfamilie. DUE kan i dag også være et
tillegg til fosterhjem, eller et tiltak for ungdom
som er uten bolig og skoleplass eller arbeid.
En ungdom får plass i DUE-tiltaket etter
søknad fra barneverntjenesten til arbeidsgruppen i DUE. Det opprettes et prosjekt for hver
enkelt ungdom som ledes av ungdomskoordinator i tett samarbeid ungdommen og saksbehandler. Ungdomsprosjektene baserer seg på
et systematisk arbeid ut fra ungdommens tiltaksplan/individuell plan og bruk av ansvarsgruppe.
relevant
erfaring fra arbeid med ungdom. Ungdomskoordinatorene rekrutteres fra kommunalt og
statlig hjelpeapparat, og følger opp sin ungdom
8 timer i uka. Hvis en ungdom har særskilte
hjelpbehov kan man utvide timeantallet for
koordinator eller vurdere om det er mest hensiktsmessig å sette inn miljøarbeider i tillegg.
Ungdomskoordinator har bakvakt for sin ungdom og kan kontaktes utover ordinær arbeidstid.
– DUE er ikke noe «hokus pokus»; vi driver
med sosialt arbeid, ikke behandling. Idégrunnlaget i DUE-tiltaket er å gi ungdom hjelp der
de er i sitt eget nærmiljø i tilknytning til familie
og nettverk.
– Våre ungdommers livserfaring gjør at de
har særegne behov i overgangen til voksenlivet.
De har vanligvis mindre støtte rundt seg og
ALLE UNGDOMSKOORDINATORENE HAR
26
SPOR 1 | 11
trenger noen som ser dem i det daglig og som
kan gi dem nødvendig utviklingstøtte og veiledning. Dette er koordinatoren i DUE sin
oppgave.
Fakta ⁄ DUE –
Der Ungdommen Er
– Er det vanskelig å rekruttere koordinatorer?
– DUE har ikke faste medarbeidere, noe som
både er styrken og svakheten ved tiltaket. Vi
engasjerer folk i 20 % stilling per ungdom. I
perioder kan vi ha for få koordinatorer, noe
som kan bli et hinder for å få starte opp jobbingen. Det er også en utfordring at koordinatoren er tilgjengelig 24 t i døgnet, selv om dette
har gått mye bedre enn man tenkte på forhånd.
Det er slett ikke slik at det er mange telefoner
fra ungdommene på kvelds- og nattestid. Styrken er at man ved å rekruttere koordinator til
hver enkelt ungdom kan gi tilbud til ei differensiert målgruppe og skreddersy tiltak til den
enkelte. Organiseringen bidrar også til et spesielt engasjement i forholdet mellom koordinator og ungdom.
Målgruppe
■
Fast tiltak innen barnevernet i
Bodø
Ungdom mellom 16–23 som:
■
Har behov for oppfølging
etter institusjon, fosterhjem
eller familiehjem.
■
Er i fare for å utvikle problematikk som vil kreve eller har
krevd plassering i statlig barnevernstiltak
■
Har sammensatt problematikk
og er uten bolig/utenfor skole
og arbeidsliv
■
Hver ungdom får tildelt sin
egen koordinator
■
Å gi ungdom i målgruppen
muligheten til å mestre hverdagen med arbeid/skole/dagtilbud, familie og fritid.
■
Å bidra til at ungdommen får
en stabil bosituasjon.
Fokus
– I evalueringen får dere mye ros for opprettelsen av «kunnskapsverksteder» for koordinatorene. Hvorfor er dette så viktig?
– For å være koordinator må du være relativt
stødig, og ha evne å lytte til ungdommen
«din». Du må vurdere hva som er mulig å få til,
ikke legge lista for høyt og være en støtte både
følelsesmessig og praktisk. Koordinatoren er
altså en ressursperson som lytter uten forutinntatte meninger og ferdige løsningsforslag.
De ser, anerkjenner, oppdrar, følger opp og
støtter «sin» ungdom i svevet mellom barndom
og voksenliv. Det er krevende, utfordrende og
spennende å arbeide alene i relasjon med
enkeltungdom. For koordinatorene blir det da
viktig å ha et eget forum, både for å få drøftet
«sin» ungdom, for å motta generell informasjon, dele erfaringer om hvordan det går med
andre ungdommer og å få dybdeveiledning på
«sin» ungdom. Et koordinatormøte – eller
kunnskapsverksted- hver tredje uke ivaretar
alle disse behovene, sier Wenberg.
SPOR 1 | 11
27
Tiltaket har særlig fokus på å
sikre overgangene mellom:
■
Statlig og kommunalt barnevern
■
Barnevern og NAV
■
Barnevern og kommunale
helsetjenester
■
Barnevern og spesialisthelsetjeneste
Forebygging som virker
Alkoholskader hos nyfødte kan forebygges hundre prosent, sier prosjektleder Eva-Karin Envall ved
Statens Folkhälsoinstitut i Sverige. Hun har utviklet et utdanningsprogram som hjelper jordmødre å
stille spørsmål om alkoholbruk til alle gravide kvinner.
– Opplæringen av jordmødre er en del av Riskbruksprosjektet som startet i 2004. Prosjektet,
som er et Regjeringsoppdrag, gjennomfører
utdanninger, sørger for at forskningsresultater
er tilgjengelige, etablerer ulike nettverk og produserer utdanningsmateriell. Målet med Riskbruksprosjektet er at spørsmål om alkoholvaner skal få en selvsagt plass i helsevesenet og
primærhelsetjenesten.
– I Sverige har vi en handlingsplan for alkoholpolitikk som har vært en viktig støtte i prosjektet. Riskbruksprosjektet har fokus på hverdagssituasjoner, og på bruk av alkohol som er
eller kan bli skadelig, men der avhengighet
ennå ikke er etablert, forteller Envall.
MULIGHETENES ARENA. I Sverige fødes ca 100.000
barn hvert år. Alle gravide har tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor, til sammen 8–10
kontroller i løpet av svangerskapet. – Dette gir
jordmødre en unik posisjon til å diskutere
alkohol med barnets vordende foreldre. På
denne måten når vi om lag 200.000 unge mennesker gjennom svangerskapskontrollene, og
dette er jo unge mennesker som sjelden oppsøker lege ellers, sier Eva-Karin Envall.
– I Sverige, som i Norge, ser vi at unge mennesker har et annet forbruksmønster enn for få
år tilbake. Det er endrede holdninger til alko-
28
SPOR 1 | 11
holbruk, det er økt tilgjengelighet og unge
kvinner drikker mer.
MOTIVERENDE SAMTALE SOM VERKTØY
– Hva kan jordmødre konkret bidra med for å
nå målet om et alkoholfritt svangerskap?
– Jordmødre kan identifisere risikofylt alkoholkonsum, de kan informere om risikoen ved
bruk av alkohol under graviditet og de kan
motivere til forandring. For å lykkes trengs
faktakunnskap, samtalekompetanse og samarbeidskompetanse. Gjennom Riskbruksprosjektet har svenske myndigheter satset særlig
på metoden Motiverende Samtale. Denne samtalemetoden har dokumentert effekt i forhold
til endring av livsvaner, forteller Envall.
I Sverige er det brukt mye ressurser på å spre
metodikken til fagfolk både i rusomsorg, psykisk helsevern, legetjeneste og jordmortjeneste.
Erfaringene er gode; samtalemetoden er nyttig
i forhold til utforsking av ambivalens og ressurser hos den enkelte klient i forhold til
endring, og den er nyttig i et tidlig intervensjonsperspektiv.
– Det finnes enkle og sikre metoder for å
identifisere de gravide kvinnene som har et risikofylt forbruk av alkohol. AUDIT-skjemaet
som er utarbeidet av WHO, er velkjent, og brukes over hele verden. Denne kartleggingen }}
SPOR 1 | 11
29
 EVA-KARIN ENVALL:
– Jordmødre kan identifisere
risikofylt alkoholkonsum, de kan
informere om risikoen ved bruk
av alkohol under graviditet og de
kan motivere til forandring, sier
Eva-Karin Envall, prosjektleder
ved Statens Folkhälsoinstitut i
Sverige.
Tekst og foto: Carina Kaljord
Illustrasjonsfoto: iStock.com
⁄ Definisjoner
Definisjon «riskbruk» i riskbruksprosjektet i Sverige:
Et alkoholkonsum som overstiger 14 standardglass per
uke for menn og 9 standardglass per uke for kvinner.
WHO:
Klart risikofylt alkoholbruk ved
14 standardglass per uke for
kvinner og 21 for menn.
Fakta ⁄ Norsk satsing
gir et godt bilde av en persons alkoholmønster.
«Time Line Follow Back», TLFB, er et utmerket hjelpemiddel som kan brukes dersom
kvinnen er urolig fordi hun har drukket alkohol tidlig i graviditeten.
Både svenske og norske myndigheter anbefaler totalavhold i svangerskapet. Forskning har
vist at relativt beskjedne mengder alkohol kan
få fatale konsekvenser for det ufødte barnet.
– Ingen vet hvor den nedre grensen for hvor
mye alkohol fosteret tåler, og derfor er det
fokus på» føre-var»prinsippet, sier Envall.
Det faktum at
den gravide er eldre, at de sosiale mønstrene er
endret og at alkoholforbruket har økt, innebærer at det ufødte barnet i større utstrekning enn
tidligere står i fare for å utsettes for risiko.
– Det er også velkjent at det kan være et følsomt tema å diskutere alkoholvaner. Samfunnets syn på kvinner og alkohol skiller seg fra
synet på mannen. Alkoholen er mer tabubelagt
når det gjelder kvinner. Jordmorens holdning
til spørsmålene kan være avgjørende, derfor er
det viktig at jordmoren har kunnskap om alkohol og graviditet og dessuten evne til å formidle denne kunnskapen. Iblant kan det være vanskelig å håndtere det faktum at en blivende
mamma har en risikoatferd. Jordmoren trenger
derfor informasjon og hjelp til å takle situasjonen på en profesjonell måte. Det overordnede
prinsipp må være barnets helse, understreker
Eva-Karin Envall.
– Ingen vil skade sitt barn! Om kvinnen får
kunnskap om alkoholens skadevirkninger og
blir klar over at hun kan få hjelp med å håndtere et risikofylt forbruk, er forutsetningene
for det ufødte barnet gode. Alkoholskader hos
barn kan forebygges hundre prosent, mener
Eva-Karin Envall.
KUNNSKAP OG INFORMASJON.
■
■
■
■
Minimal intervensjon som
består av kartlegging med
AUDIT-C og TWEAK etterfulgt av motiverende samtale.
Holdningskampanjen «Den
beste starten: Alkoholfritt
svangerskap» i regi av
Helsedirektoratet.
Opplæringsprogram for tidlig identifisering og intervensjon hos gravide. Et samarbeid mellom Regionsenter
for barn og unges psykiske
helse, Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk
stress og selvmordsforebygging, BUF-etat og kompetansesentre rus.
Bodø er pilotkommune for
opplæringsprogrammet i
Nord-Norge.
Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende i Norge er 28 år. Mange norske
kvinner i denne alderen har etablerte drikkemønster med høyt forbruk av alkohol. Svangerskap kan dermed være en sårbar periode
både for foster og mor. Derfor har norske
myndigheter et sterkt fokus på forebygging i
sin kampanje «Den beste starten: Alkoholfritt
svangerskap». Kampanjen retter seg like mye
SATSING I NORGE.
30
SPOR 1 | 11
til kvinner som planlegger å bli gravide, som til
de som allerede venter barn.
Norske myndigheter har hentet mye inspirasjon og kunnskap fra Sverige, særlig når det
gjelder bruken av Motiverende Samtale (MI)
som metode bl.a. for jordmødre, legetjeneste
og andre. I Norge å benyttes screening med
AUDIT-C og TWEAK, etterfulgt av motiverende samtale, til sammen kalles dette for minimal intervensjon.
– Vi vet at samtalemetoden er nyttig i forhold
til endring, og den er nyttig i et tidlig intervensjonsperspektiv, sier Solvår Bäcklund i Helsedirektoratet. Hun er ansvarlig for direktoratets
satsing på tidlig intervensjon. I Norge er det
for tiden et stort fokus på spredning og implementering av metoden.
SELV ETTER KONSTATERT GRAVIDITET rapporterte
22–36 % av kvinnene i en undersøkelse av
Astrid Alvik (2007) om alkoholbruk. Alkohol
er det rusmiddelet som kan påføre fosteret
mest omfattende skader. Dette inkluderer
vekstreduksjon, misdannelser, og en rekke
ulike skader i hjernen. Videre er det mange gravide som blir deprimerte i forbindelse med
svangerskap, eller som blir utsatte for vold. (Se
artikkel i Spor nr 1 2010.)
Dette er bakgrunnen for en felles satsning fra
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og
Helsedirektoratet. Satsingen tar sikte på at alle
gravide skal bli spurt om rusbruk, psykisk
helse og vold i nære relasjoner, samt tilbys en
umiddelbar oppfølging av dette.
I hver region samarbeider nå Regionsenter
for barn og unges psykiske helse, Regionalt
ressurssenter om vold og traumatisk stress og
selvmordsforebygging, BUF-etat og Regionalt
kompetansesenter for rus om å tilby et opplæringsprogram for tidlig identifisering og intervensjon hos gravide. I Nord-Norge er Bodø
kommune er en av de fem pilotkommunene.
SIRUS følger utviklings- og implementeringsprosessen av programmet samt selve opplæringen i de fem pilotkommunene. Målet er at
alle kommuner får denne opplæringen på litt
sikt. Den viktigste målgruppen er de som jobber direkte med kontroller av gravide, som
jordmødre og fastleger.
Barn i barnevernet
7 av 10 barn som bor på institusjon har det bra og føler seg trygge, mens 34 prosent av barna er uenige i at
de har det bra, og 29 prosent er uenige i at de føler seg trygge. En del av barna rapporterer også at de ikke går
på skolen. Dette viser en rapport der over 800 barn i private eller statlige barnevernsinstitusjoner har svart.
Rambøll har på oppdrag fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet, Bufdir, gjennomført
den første brukerundersøkelsen blant barn og
unge over ni år i statlige og private barneverntiltak.
815 barn og unge har besvart undersøkelsen,
det vil si 42 % av barn og unge i barneverninstitusjonene og 44 % av barn og unge i statlige
fosterhjem. Målgruppen for undersøkelsen var
barn og unge i statlige og private barneverninstitusjoner, i statlige fosterhjem, barn og
unge i MST, (Multisystemisk terapi, foreldrestøttende tiltak).
RESULTATENE INDIKERER at mange barn og unge
opplever at de voksne hjelper dem og ønsker at
de skal ha det bra. Men 40 % opplever at de
ansatte i institusjonene ikke har nok tid til
dem. Over halvparten (53 %) svarer at de ikke
får vite hva som står i rapporter om dem selv,
og nesten 40 % avkrefter at de får være med å
bestemme viktige ting som handler om dem
selv.
Undersøkelsens resultater for barn og unge
som bor i statlige fosterhjem indikerer at 80 %
av dem er svært tilfredse med det tilbudet de
får, og at mye fungerer godt mellom dem og
fosterforeldrene. Henholdsvis 10 og 6 % var
litt uenige i at de hadde det bra og følte seg
trygge, mens henholdsvis 3 og 4 %, som tilsvarer 11 og 12 barn eller unge, var helt uenige.
65 % AV BARN OG UNGE SOM BOR I INSTITUSJON
uenige, og hele 14 og 15 %, det vil si over 70
barn og unge, var helt uenige i at de hadde det
bra eller at de følte seg trygge. 53 % var enige i
at de stolte på de voksne og 58 % mente at de
voksne stolte på dem, var 45 % litt eller helt
uenig i at de stolte på de voksne.
som
har besvart undersøkelsen, tilsvarende 12 % av
de belagte plassene i MST i tidsrommet undersøkelsen var åpen. Resultatene egner seg derfor
kun til å gi noen indikasjoner på hvordan noen
av ungdommene i MST opplever tilbudet de
får. 75 % av de som svarte sa seg enige i at de
har det bra hjemme, at de føler seg trygge der,
og at de stoler på foreldrene sine.
På spørsmål om foreldrene stolte på dem så
imidlertid resultatene annerledes ut; 37 % var
helt uenige i at foreldrene stolte på dem. Det
var også noen få ungdommer som var helt
uenige i at de hadde det bra, og en ungdom
følte seg ikke trygg.
Fakta ⁄
Undersøkelsen
Formålet med brukerundersøkelsen har vært å gi kunnskap om:
■
Hvordan barn og unge i
ulike statlige og private
barnevernstiltak opplever å
bli møtt og kommunisert
med
■
I hvilken grad de opplever å
ha riktig innflytelse på egen
behandling/ situasjon
■
Barn og unges opplevelse av
kvalitet i behandlingen
■
Om den enkelte opplever en
positiv utvikling i forhold til
skole, familie og fritidsaktiviteter
■
Hvilke faktorer barn og unge
selv anser har betydning for
at det skal skje en positiv
utvikling i deres liv
DET ER KUN ET LITE ANTALL UNGDOM I MST
RESULTATENE FRA UNDERSØKELSEN GIR IKKE
grunnlag for å si at private institusjoner skårer
bedre eller dårligere enn de statlige. Det er heller ikke mulig å si at en av regionene er bedre
enn en annen. Forbedringsområdene er de
samme i alle Bufetats fem regioner.
– Resultatene er viktige for det videre arbeidet med å heve kvaliteten i barnevernet, sier
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister
Tora Aasland i en pressemelding.
som benyttes av det statlige barnevernet var
enige i at de hadde det bra og at de følte seg
trygge der. Henholdsvis 20 og 14 % var litt
SPOR 1 | 11
31
Tør å sette grenser
Helsedirektoratet relanserer i disse dager kampanjen «Sette grenser» – der
Fakta ⁄
målet er å gjøre foreldre bevisst på den betydningen de har som rollemodeller
«Sette grenser»
og grensesettere for ungdommers alkoholbruk.
■
Helsedirektoratet har siden
2004/2005 kjørt kampanjen
«Sette grenser», rettet mot
ungdom og deres foreldre.
■
Målet med kampanjen er å
utsette debutalderen for
alkohol og redusere alkoholforbruket hos ungdom
under 18 år.
■
Kampanjen fokuserer på å
få foresatte til å sette tydelige(re) grenser for sine barn
gjennom å øke deres kunnskaper om sammenhengen
mellom grensesetting og
forbruk.
■
Foreldremøter er en viktig
arena hvor foresatte kan
komme sammen og utveksle
erfaringer og diskutere
felles grensesetting for de
unge.
■
Helsedirektoratet sender ut
informasjonsmateriell til alle
ungdomsskoler i landet, og
materiellet finner du også
på nettstedet;
www.settegrenser.no
Den første «Sette grenser»-kampanjen ble
igangsatt i 2004, og Helsedirektoratet har etter
dette synliggjort kampanjen hvert år. Målet
med kampanjen er å utsette debutalderen for
alkohol og redusere alkoholforbruket hos ungdom under 18 år. Foreldre og grensesetting har
vært hovedtema for kampanjen, men med litt
ulike vinklinger fra år til år.
ÅRETS KAMPANJE PÅPEKER BETYDNINGEN AV å
gjennomføre foreldremøter om alkohol på
skolen. De foresatte skal gjennom tilrettelagte
foreldremøter få mulighet til å utveksle erfaringer og diskutere felles grensesetting. Materiell for å gjennomføre slike møter blir sendt ut
til 1500 ungdomsskoler, i tillegg til at informasjonen er tilgjengelig på www.settegrenser.no.
– Foreldremøter om alkohol er viktige arenaer hvor de foresatte kan utveksle erfaringer og
diskutere felles grensesetting, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet
på egne nettsider.
FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN
(FUG) understreker også viktigheten av skolenes foreldremøter om alkohol.
– Vi oppfordrer alle skoler til å jevnlig
gjennomføre foreldremøter om alkohol fordi
de foresatte får mulighet til å diskutere forventninger, bidra til et godt fellesskap og skape
dialog med skolen, andre foresatte og elever,
sier FUG-leder Loveleen Rihel Brenna på
Helsedirektoratets nettsider.
En undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte blant rektorer, lærere, FAU-representanter og andre i ungdomsskolenes administrative stillinger for et drøyt år siden, viste at
om lag halvparten av landets ungdomsskoler
32
SPOR 1 | 11
gjennomførte foreldremøter om alkohol i
2008/2009.
UNGDOM OG BRUK AV ALKOHOL. Synovate MMI
gjennomførte på oppdrag fra Helsedirektoratet
en ungdomsundersøkelse blant over 400 ungdom i alderen 15–17 år i 2006. Norstat gjennomførte på oppdrag fra Helsedirektoratet en
lignende undersøkelse blant 750 ungdom mellom 15–17 år i 2010.
Ifølge disse ungdomsundersøkelsene hadde
80 prosent av unge mellom 15–17 år drukket
mer enn et par slurker alkohol i 2006 – i 2010
svarte 57 prosent det samme. For fem år siden
var det mest vanlig at ungdommene drakk
alkohol 2–3 ganger i måneden. I 2010 var det
mest vanlig at de drakk alkohol 3–11 ganger i
året. I 2006 forteller nær en av tre unge at de
kjenner noen med alkoholproblemer, i 2010
svarer en av fem det samme.
UNDERSØKELSEN VISER OGSÅ at det store flertallet av ungdommene, nærmere bestemt 85 prosent av de spurte, er helt eller delvis enige i
påstanden om at «jeg synes det er bra at foreldrene mine setter grenser».
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
SPOR 1 | 11
33
Regjeringen vil:
⁄ at
Nasjonal helse- og omsorgsplan skal bli et
mer operativt redskap for prioriteringer
innenfor de samlede helse- og omsorgstjenester.
⁄ at
Nasjonal helse- og omsorgsplan skal sikre
god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten.
Ved fristens utløp var det kommet hele 1.600
høringssvar til forslaget om ny helse- og omsorgsplan, mens det kom 450 innspill til forslaget om ny folkehelselov.
I FORSLAGET TIL NY KOMMUNAL HELSE- OG OM -
Ny ruspolitikk utmeisles
Arbeidet med å meisle ut en ny ruspolitikk i Norge er i full gang. Gjennom ulike høringer og andre innspill,
inviteres fagfeltet til å være med på å påvirke hvilken ruspolitikk vi skal ha de nærmeste årene. En Stortingsmelding
om ruspolitikken er lovet i løpet av året.
Målene med samhandlingsreformen er:
⁄ Økt
livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede
og forebyggende arbeid
⁄ Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved
at en større del av helsetjenestene ytes av
kommunehelsetjenesten – forutsatt like god
eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet
⁄ Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasi-
Tekst: Carina Kaljord
Illustrasjonsfoto: iStock.com
Samhandlingsreformen, som kom i juni 2009 i
form av Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009),
er grunnsteinen i arbeidet. Denne reformen har
fokus på forebygging, sterkere kommunefokus
og økt samhandling. En annen grunnstein i
arbeidet er ny helse- og omsorgslov. Den nye
loven vil sammen med ny folkehelselov erstatte
kommunehelsetjenesteloven, sosialtjeneste-
34
SPOR 1 | 11
loven og lov om fylkeskommuners oppgaver i
folkehelsearbeidet.
Samhandlingsreformen bygger blant annet
på en overordnet målsetting om å redusere
sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av
diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn,
etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.
enter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp
Målene i reformen skal realiseres gjennom et
sett av flere virkemidler: Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, ny folkehelselov
og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan. Sistnevnte, altså Nasjonal helse- og omsorgsplan
skal vise hvordan reformen skal gjennomføres.
SORGS LOV tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester
(«sørge-for-ansvar»), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all
hovedsak videreføres, men de foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt.
Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer
helhetlig ansvar og større frihet til å organisere
og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov.
I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans.
Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell
som yter tjenester etter den nye loven.
Forslaget innebærer også at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og
omsorgstjenester videreføres, og at de samles i
pasientrettighetsloven. Det vil medføre at
rettighetene blir mer entydige og helhetlige for
pasientene og brukerne, som ofte forholder seg
til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
REFORMEN FREMHEVER KOMMUNENS ANSVAR for
helsefremmende og forebyggende arbeid.
Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar,
men det foreslås at dette tydeliggjøres i loven.
Dette må ses i sammenheng med høringsnotatet om lov om folkehelsearbeid. Helse- og
omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
mener at lovforslaget vil sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom }}
SPOR 1 | 11
35
Fakta ⁄
Samhandlingsreformen
Regjeringen la i juni 2009
fram St. meld. nr. 47 (20082009) Samhandlingsreformen.
En hovedutfordring er manglende helhet i tjenester til
pasienter og brukere med
behov for langvarig oppfølging, herunder personer med
rusmiddelproblemer.
Reformen følges opp gjennom et eget høringsnotat om
Nasjonal helse- og omsorgsplan. Det tas sikte på å legge
fram planen som en egen
stortingsmelding våren 2011.
spesialisthelsetjenesten og den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste
skal legge til rette for samhandling mellom
ulike deltjenester og med andre tjenesteytere.
Det foreslås også å innføre et nytt avtalesystem
mellom tjenestenivåene. Et lovfestet avtalesystem vil kunne bidra til mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre en mer enhetlig praksis.
I høringsnotatet redegjør departementet for
endringer som det på sikt kan være aktuelt å ta
inn i forskriften om fastlegeordningen. Fastlegene vil være sentrale i oppfølgingen av samhandlingsreformen. For blant annet å sikre helheten i allmennlegetjenesten, samt sørge for at
det legges til rette for økt fokus på forebygging, er regjeringen opptatt av å sikre at kommunene får bedre styring med fastlegene.
for å
kunne nå samhandlingsreformens intensjon
om å forebygge mer og bedre. Blant annet har
Stortinget uttalt ved behandlingen av samhandlingsmeldingen at «kommunene gjennom
lovverket må gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og
tidlig intervensjon».
Formålet med en ny folkehelselov er å bidra
til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller.
Loven skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver,
samt gi kommunene og fylkeskommunene et
bedre verktøy i folkehelsearbeidet. Videre forpliktes staten til å understøtte kommunene og
fylkeskommunene i dette arbeidet. En gevinst
ved å samle bestemmelser om folkehelsearbeid
på alle forvaltningsnivåer er at loven kan legge
til rette for en mer samordnet innsats.
NY FOLKEHELSELOV ER ET VIKTIG TILTAK
Hovedtrekk i lovforslaget er at:
⁄ Ansvaret
for folkehelsearbeid legges til
kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret
i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget
innebærer at kommunen skal bruke alle sine
sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare
helsesektoren.
⁄ Kommunen
skal fastsette mål og strategier
for folkehelsearbeidet egnet for å møte
kommunens egne helseutfordringer. Mål og
36
SPOR 1 | 11
strategier skal forankres i planprosessene
etter plan- og bygningsloven
⁄ Kommunens
ansvar for å ha oversikt over
helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir
konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av
hva som er de lokale helseutfordringer i den
enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter
og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene.
⁄ En
drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal
planstrategi. På samme måte skal en drøfting
av fylkets helseutfordringer inngå i regional
planstrategi.
⁄ Kommunene
skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer
Lovforslaget legger i større grad enn dagens
regelverk opp til langsiktig og systematisk innsats og integrering av helsehensyn inn i kommunens øvrige aktiviteter. Kommunen skal
prioritere folkehelsetiltak ut fra lokale utfordringer. Dette forutsetter at kommunene og
fylkeskommunene har oversikt over helseutfordringene. Det foreslås at statlige helsemyndigheter får i oppgave å gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer fra nasjonale kilder, for eksempel fra sentrale helseregistre. Dette vil gjøre det enklere
for kommunene å få oversikt over de spesielle
helseutfordringene som er i den enkelte kommune, og som kommunene må forholde seg til.
for rusfeltet
de siste årene har vært Stortingsmeldingen om
narkotikapolitikken fra 1996–97, og Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet, som nå er
forlenget til ut 2012. I Opptrappingsplanen ble
rusmiddelpolitikken gitt et tydeligere folkehelseperspektiv, samt at målet var å sikre at tjenestene ble mer tilgjengelige for de som trenger
dem – når de trenger dem. Kvalitet og kompetanse i forebygging, behandling og oppfølging
skulle heves.
DET VIKTIGSTE STYRINGSVERKTØYET
med den nye stortingsmeldingen har Helse- og Omsorgsdepartementet gitt ulike oppdrag til forskjellige
instanser:
I FORBINDELSE MED ARBEIDET
⁄ Helsedirektoratet
skal foreta en oppsummering av resultatene av Opptrappingsplanen,
både når det gjelder bruk av virkemidler og
gi en oversikt over hvordan pengene som
fulgte med er brukt.
⁄ KORFOR
⁄ Statens
til Stortingsmeldingen blir tre dialogkonferanser i løpet av
våren, som HOD og Helsedirektoratat skal
arrangere, blant annet i samarbeid med de regionale kompetansesentre rus. Temaene her er
«Helhetlige tjenester», «Forebygging», «Brukere og pårørende».
Blant de øvrige grunnlagsdokumentene som
skal utmeisle den nye ruspolitikken, finner vi
også Stoltenbergutvalgets «Rapport om narkotika» og innspillene som kom under høringskonferansen til denne (se egen sak side 38).
institutt for rusmiddelforskning
(SIRUS) har fått i oppdrag å levere en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusfeltet: historisk utvikling, utfordringsbildet (siden forrige melding), utvikling av rusmiddelbruk
(alkohol, narkotika, legemidler) og holdninger, samt se på utviklingen i lys av internasjonal forskning.
⁄ Norges
forskningsråd skal oppsummere
rusmiddelforskningsprogrammet som utløper 2011 og gjennomføre konsensuskonferanse om heroinassistert behandling.
– Regionalt kompetansesenter
for rusmiddelforskning, Helse Vest er bedt
om å evaluere rusreformen – 7 år etter forrige evaluering.
EN ANNEN ARENA FOR INNSPILL
Stor respons på høringene
Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helseog omsorgsdepartementet er svært fornøyd med responsen på høringene. – Når
det gjelder ny Folkehelselov har vi fått inn
ca. 470 svar, mens vi i alt har mottatt 1.671
høringssvar for Ny helse- og omsorgsplan.
– Disse høringssvarene kom fra 385 enkeltpersoner, 312 organisasjoner/institusjoner/offentlige organer, og flere har levert mer enn ett
høringssvar. For å få mest mulig innspill til
arbeidet med nasjonal helse- og omsorgsplan
2011–2015 opprettet HOD en interaktiv nettside, «Fremtidens helsetjeneste», hvor både
enkeltpersoner og tradisjonelle høringsinstanser var velkomne til å legge inn kommentarer
på dokumentutkast og komme med innspill.
Erfaringen med denne høringsformen er svært
positiv, og man har fått langt flere høringssvar
enn vanlig. Det kan synes om netthøring senker terskelen for å gi kommentarer, og at brukerne er svært tilfreds med denne høringsformen, sier Mathisen.
– Hvor viktig blir Stoltenberg-utvalgets rapport og innspillene som kom under høringen i
utarbeidelsen av Stortingsmeldingen om ruspolitikken?
– Vi vil legge frem en stortingsmelding i løpet
av året. Både forslagene i rapporten og
høringsuttalelsene vil være viktige innspill i
arbeidet med stortingsmeldingen.
– Kan fagfeltet fortsatt påvirke – og i så fall
hvordan?
– Det blir lagt vekt på betydelig ekstern
bistand og bidrag til meldingsarbeidet, blant
annet i form av utredningsoppdrag gitt til
SIRUS, KORFOR, FHI og Helsedirektoratet.
Vi vil også legge opp til dialogkonferanser og
samråd på utvalgte temaer.
– Hvordan vil den nye stortingsmeldingen
ta inn over seg folkehelseperspektivet? Vil
dette bety konkrete endringer i kursen i ruspolitikken?
– Folkehelseperspektivet vil være en av
hovedpilarene og meldingen skal fange opp
politiske føringer. Samhandlingsreformen legger også opp til en bedre samordnet forebygging, sier statssekretær Ragnhild Mathisen.
SPOR 1 | 11
37
 RAGNHILD MATHISEN:
– Vi vil legge frem en stortingsmelding i løpet av året. Både forslagene i rapporten og høringsuttalelsene vil være viktige innspill i arbeidet med stortingsmeldingen, sier statssekretær
Ragnhild Mathisen i Helse- og
omsorgsdepartementet.
(Foto: Finn Oluf Nyquist)
 BREDT SAMMENSATT PANEL: Panelet på høringskonferansen bestod av fra venstre leder for Fagrådet innen
Rusfeltet, Erling Pedersen, Rita Nilsen fra lavterskeltilbudet
Retretten, Heidi Hansen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Dag Hårstad, direktør Rusbehandling
Midt-Norge HF og Christine Meyer, Byråd for helse og inkludering i Bergen kommune. Helseminister Anne-Grethe
Strøm-Erichsen lyttet til panelet.
med å advare mot opprettelsen av MO-sentre
og en ny statliggjøring av rusomsorgen.
– Forslaget om opprettelsen av statlig finansierte MO-sentre går i motsatt retning av Samhandlingsreformen. Sentralt i denne reformen
er at kommunene skal gis større ansvar for alle
deler av helsesektoren, og det er økt fokus på
samarbeid mellom stat og kommune. Men når
blir en rusavhengig staten sitt ansvar? Og hvordan skal man skille mellom rus og psykiatri?
Mange rusavhengige er også psykisk syke. Å
opprette MO-sentre vil tillate kommunen å
fraskrive seg ansvaret for noen av sine mest sårbare innbyggere. Hvem blir de neste innbyggerne som staten får ansvar for?
DIREKTØR FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF,
Fagfeltet spriker
Fra stående ovasjoner til dyp skepsis. Slik blir Stoltenberg-utvalget sitt forslag om å
opprette Mottak- og Omsorgssenter i kommunene mottatt av fagfeltet.
Tekst og foto: Carina Kaljord
Helse- og omsorgsdepartementet inviterte til
en stor høringskonferanse før jul. – Innspillene
fra denne høringen vil være viktige signaler for
oss når vi skal bygge en ny ruspolitikk gjennom Stortingsmeldingen som er planlagt til
våren, sa helse- og omsorgsminister AnneGrethe Strøm-Erichsen da hun ønsket velkommen.
38
SPOR 1 | 11
var
Stoltenberg-utvalgets forslag om å opprette
kommunale mottaks- og omsorgssentre, i tillegg til forslaget om å tilby heroinassistert
behandling.
Når det gjelder MO-sentre foreslår Stoltenberg-utvalget å samle økonomisk og faglig
ansvar for mottak, behandling og langsiktig beHOVEDTEMA FOR HØRINGSKONFERANSEN
handling på ett forvaltningsnivå, og at ansvaret
skal ligge på statlig nivå. Regjeringen har i
Samhandlingsreformen anbefalt at kommunene bør gis større ansvar, og Stortinget har ved
første behandling av reformen støttet dette.
Et par hundre mennesker deltok på høringskonferansen, i tillegg til et bredt sammensatt
panel. Panelet bestod av leder for Fagrådet
innen Rusfeltet, Erling Pedersen, Christine
Meyer – Byråd for helse og inkludering i
Bergen kommune, Dag Hårstad, Direktør
Rusbehandling Midt-Norge HF, Heidi Hansen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
(RIO) og Rita Nilsen, fra lavterskeltilbudet
Retretten.
som her representerte Kommunenes Sentralforbund, åpnet paneldebatten
CHRISTINE MEYER,
Dag Hårstad, var på sin side opptatt av om
MO-sentrene er svaret på behovet for tilgjengelighet og helhetstenkning.
– Hvordan skal vi bygge opp mest mulig
robuste tjenester til mennesker med sammensatte behov? Vi må bare erkjenne at vi som
samfunn ikke gir et godt nok tilbud til denne
gruppa. Narkotikaavhengige har behov for tilgjengelighet både til somatikk, psykiatri, rusbehandling, i tillegg til betydelig innsats fra
kommune, pårørende og samfunn for øvrig.
Men det er også andre grupper som har behov
for godt koordinerte, lett tilgjengelige tjenester; blant annet alkoholikere, psykisk syke og
eldre. De har alle et behov for tydelige pasientforløp, individuell plan og myndiggjorte koordinatorer.
– Det er viktig at vi spør oss om vi får best
effekt for de rusmiddelavhengige med å bygge
opp en ny særomsorg?
RUSMISBRUKERNES INTERESSEORGANISASJON, RIO,
ved Heidi Hansen er kritisk. – Gjennom Stoltenbergutvalgets rapport får vi presentert et
ønske om en særomsorg for narkomane i }}
SPOR 1 | 11
39
⁄ Bakgrunn
Regjeringen oppnevnte 6.
mars 2009 et utvalg som fikk
som mandat å gi forslag til
hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan
få bedre hjelp, samt vurdere
om heroinstøttet behandling
kan være en del av tilbudet.
Utvalget besto av Thorvald
Stoltenberg, Roger Andresen,
Ellen Katrine Hætta, Sigurd
Osberg, Åslaug Haga, Erling
Lae, Inger Lise Skog Hansen,
Carl Ivar Hagen og Marit
Myklebust.
Rapportens anbefalinger
Utvalget foreslår 22 tiltak
innen forebygging, behandling
og oppfølging. Et samlet
utvalg er enig om 21 av forslagene. Utvalget er delt i synet
på et prøveprosjekt som åpner
for at heroin inkluderes i LAR.
For å sikre en grundig gjennomgang av Stoltenbergutvalgets rapport og Opptrappingsplanen for rusfeltet har
regjeringen besluttet å framlegge en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i
løpet av 2011. Oppfølgingen
av høringen vil inngå som en
del av forberedelsene til stortingsmeldingen.
Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet er utvidet til
å gjelde ut 2012.
hele rusfeltet fra tiltak knyttet til behandling,
forebygging, forskning, omsorg og rehabilitering. Leder Erling Pedersen var uten tvil panelets mest positive deltaker.
– Fagrådet innen Rusfeltet i Norge ønsker å
berømme utvalgets arbeid. Rapporten og dens
forslag til tiltak går rett til kjernen av dagens
narkotikapolitiske utfordringer. Rapporten
makter å få frem viktigheten av en sammenhengende tiltakskjede som kan gi gode muligheter for endring av narkotikapolitikken
gjennom holdninger, tiltak og resultater. Mye
av innholdet i rapporten har Fagrådet allerede
presentert i sin Straksplan for rusfeltet i 2001.
Stoltenbergutvalgets rapport og forslag til tiltak er av en slik karakter og med et slikt omfang at den kan, slik Fagrådet ser det, være
hovedgrunnlaget for en ny narkotikapolitikk
med troverdighet for å kunne møte dagens og
morgendagens ruspolitiske utfordringer og virkelighet. Fagrådet vil derfor anbefale at rapporten i sin helhet inngår i regjeringens Stortingsmelding om ruspolitikk som utarbeides i 2011.
som er en
brukerorganisasjon for tidligere rusmiddelmisbrukere er kritisk til at brukerorganisasjonene
ikke har vært representert i utvalget:
– Det kan se ut til at rapporten fokuserer på
de narkomane på Plata i Oslo, altså de heroinavhengige og dermed mest utslåtte. Men dette
er ikke hovedgruppen narkomane. De fleste
narkotikamisbrukere er i arbeid og lever tilsynelatende helt vanlige liv. At den største gruppen ikke er nevnt i rapporten, er kanskje fordi
brukerorganisasjonene som til daglig jobber
med misbrukere ikke er representert i utvalget.
Hvorfor kan vi ikke styrke det vi har? Den ene
reformen slår den andre i hjel, før reformene
har fått tid nok til å virke slik at man kan gjøre
seg noen erfaringer.
RITA NILSEN ER LEDER I RETRETTEN,
 HOVEDTEMA: Hovedtema for
høringskonferansen var Stoltenberg-utvalgets forslag om å opprette kommunale mottaks- og
omsorgssentre, i tillegg til forslaget om å tilby heroinassistert
behandling.
Norge. Utvalget vil etablere egne statlige MOsentre som ikke inkluderer alkoholavhengige
og psykisk syke. Ønsker staten virkelig å skille
mellom avhengighet til alkohol, medikamenter
og narkotika nå på et tidspunk der fagfeltene
innen rus, psykisk helse og somatisk helse er i
ferd med å nærme seg hverandre. Trenger vi en
særomsorg for å komme i mål, eller vil MOsentre oppdra enda flere tapere? Skal man klare
å samordne de tjenestene den enkelte rusavhengige trenger må det en stor maktforskyvning til i hjelpeapparatet. De fagfolk som er
nærmest brukeren må myndiggjøres i mye
større grad. Vi må heller styrke allerede eksisterende tiltak, i stedet for å bygge opp nytt.
I DEBATTEN SOM FULGTE, var det mange av deltakerne som tok til ordet for at det i dag finnes
mange gode tiltak, og at disse heller må styrkes
i stedet for å bygge opp noe nytt.
Rusmidler og
spiseforstyrrelser
viser tydelige samvariasjoner mellom den
store samlekategorien spiseproblemer og
bruk av alle rusmidler. Det er ikke gjort
tilsvarende studier i Norge, men resultatene er – ifølge forsker Heid Nøkleby –
relevante også hos oss.
Ifølge Nøklebys rapport: Ungdom, rus og spiseproblemer – en kunnskapsoppsummering,
handler samvariasjon om hvorvidt rusproblemer og spiseproblemer forekommer – samtidig
eller etter hverandre i et utvalg ungdom.
Årsaker handler om hva som kan være grunnen til en eventuell samvariasjon. Ser det ene ut
til å føre til det andre, eller er det noe annet
utenfor som fører til begge deler?
Materialet i studiene
omfatter ungdom i alderen 12–18 år og måler
både bruk og misbruk av ulike typer rusmidler.
Spiseproblematikken inkluderer hele spekteret
fra slanking og kroppsmisnøye til fullt utviklede spiseforstyrrelser.
– Å sammenligne disse studiene er til en viss
grad å sammenligne ulike ting, fordi både rusmiddelbruk og spiseproblemer er målt på ulike
måter, og fordi studiene for eksempel i liten
grad skiller mellom ulike narkotiske stoffer.
Hver for seg har både rusproblemer og spiseforstyrrelser svært sammensatte årsaksforklaringer. Det er også viktig å huske på i denne
sammenheng, sier forsker Heid Nøkleby.
AMERIKANSKE STUDIER.
at for
jenter samvarierer slankeatferd med alle typer
rusatferd; tobakk, alkohol og narkotika.
FUNNENE I DE INKLUDERTE STUDIENE VISER
har 150
medlemsvirksomheter med oppgaver innen
FAGRÅDET INNEN RUSFELTET I NORGE
40
SPOR 1 | 11
 HEID NØKLEBY: – Det synes
å være klare samvariasjoner mellom bruk av alle typer rusmidler
og spiseproblemer for jenter,
mens for gutter er dette mest
synlig når det gjelder mer alvorlige spiseproblemer, sier forsker
Heid Nøkleby.
Nordamerikanske studier blant ungdom
– Det synes å være klare samvariasjoner
mellom bruk av alle typer rusmidler og spiseproblemer for jenter, både lettere og mer sammensatte spiseproblemer, mens for gutter er
dette mest synlig når det gjelder mer alvorlige
spiseproblemer. Blant jenter i behandling har
gruppen med bulimi en tydelig mer omfattende rusmiddelbruk enn gruppen med anoreksi –
og trolig mer omfattende enn blant ungdom
flest, sier Heid Nøkleby.
FELLES FUNKSJONER
– Hvorfor er det sammenheng mellom spiseforstyrrelser og bruk av rusmidler?
– Trolig fordi begge typer atferd fyller noe av
de samme funksjonene, som å regulere følelser,
håndtere depresjon og relasjonelle vansker.
Noe av det som ser ut til å være felles for
rusmiddelproblemer og spiseproblemer er
vansker med å gjenkjenne og gi uttrykk for
følelser på hensiktsmessige måter. Til en viss
grad kan også det ene føre til det andre:
SPOR 1 | 11
41
Tekst: Gunnar Lund
Foto: Carina Kaljord
Illustrasjonsfoto: iStock.com
Fakta ⁄ Studien
■
Heid Nøkleby er forsker ved
Tyrili Forskning og Utvikling,
og doktorgradsstudent, ved
Høgskolen i Lillehammer –
Forskningssenter for barns
og unges kompetanseutvikling (BUK).
■
Nøkleby har gjort en litteraturstudie basert på 39 empiriske studier av ungdom fra
Nord-Amerika, og forfattet
rapporten: Ungdom, rus og
spiseproblemer – en kunnskapsoppsummering.
■
Artikkelen kan i sin helhet
leses på forebygging.no
⁄ Spiseproblemer kan føre til økt forekomst av
rusmiddelbruk, enten med bruk av rus som
direkte kroppsendrende middel, eller som en
måte å glemme vanskeligheter knyttet til
spiseproblemer, misnøye, skam og skyld.
Bruk av rusmidler som erstatning for mat/
matglede kan heller ikke utelukkes.
⁄ Omvendt kan for eksempel vekttap som rus-
misbruker og vektøkning under behandling i
institusjon medføre spiseproblematikk.
ULIKE RUSMIDLER
– Er det mulig å se forskjeller mellom ulike
spiseforstyrrelser og bruk av rusmidler?
– Personer med anoreksi har ofte lavt forbruk av rusmidler, i motsetning til personer
med bulimi.
– Hvordan påvirker ulike typer rusmidler
ungdoms spisevaner?
– Hasj gir for mange økt matlyst, mens amfetamin gir dårligere matlyst og mye energi, og
gjør det dermed lettere å gå ned i vekt. Alkohol
gir metthetsfølelse og rus, og kan være en del
av en bulimisk atferd.
– Kan slanking være et motiv for å ruse seg
med amfetamin?
– Av dem jeg har snakket med har ikke slanking vært et motiv for å begynne med amfetamin, men fokus på slanking kan føre til at det
blir vanskeligere å slutte og lettere å sprekke.
ÅPEN HOLDNING VIKTIG
– Hva bør man være spesielt oppmerksom på
når en underernært rusmisbruker skal behandles?
– De aller fleste legger på seg under opphold
på institusjon, og det er som oftest positivt.
Men for enkelte kan dette utløse større problemer. For eksempel forvirring om hvem man er
med denne nye kroppen. Noen jenter blir engstelige for å legge på seg, og faren for å ruse seg
igjen er av den grunn til stede. Enkelte gutter
reagerer på samme måte. Andre er svært fornøyde med vektøkningen, og ønsker av og til å
bidra til denne ved bruk av for eksempel anabole steroider, sier Heid Nøkleby, og legger til:
– Det er generelt viktig å ha en åpen og spørrende holding til ungdom eller voksne som
kommer inn i rusbehandling. Vi vet at de fleste
42
SPOR 1 | 11
har tilleggsproblemer, enten fra før de begynte
å ruse seg eller som en konsekvens av rusen.
Gode kartleggingsverktøy, observasjon og veiledning om kosthold og trening er derfor nødvendig. I tillegg må det jobbes med de underliggende problemene.
MANGE TYPER SPISEFORSTYRRELSER
– Hvordan skal man som fagperson reagere
når mennesker med tydelige spiseforstyrrelser
og stort forbruk av rusmidler søker hjelp?
– Det er viktig å spørre, kartlegge og få fram
mest mulig informasjon. Da er det også lettere
å planlegge behandling og få til en god dialog.
Men vær oppmerksom på at mange behandlingsutfordringer kan ligne. For eksempel
hemmeligholdelse, benektning, isolasjon, håpløshet og depresjon. Mange med spiseforstyrrelser føler også stor grad av skam.
– I praktisk behandling er det viktig å tenke
på at det finnes mange varianter av spiseproblemer der ikke alle er like alvorlige, og at også
gutter rammes av anorektisk atferd, bulimisk
atferd, overspising og «megareksi» gjennom
kroppsbygging, spesielt proteinrikt kosthold
og dopingmidler. Dette kan blant annet ses i
sammenheng med kroppsfokuset i vår kultur.
TA SPISEFORSTYRRELSER PÅ ALVOR
– Forutsetter en vellykket rusbehandling at
man tar spiseforstyrrelser på alvor, dersom
dette er en relevant problemstilling?
– Ja, det mener jeg. Men det er viktig å skille
mellom lette og alvorlige spiseproblemer. I
sistnevnte tilfelle er det helt nødvendig å tenke
integrert behandling, fordi det vil være et samspill med dette problemet og rusproblemet
som må tas alvorlig. Ved mindre spiseproblemer er det mer snakk om å være oppmerksom,
bringe inn dette i samtaler, og fokusere på gode
kroppsopplevelser og generell styrking av selvfølelsen, sier Heid Nøkleby.
SPOR 1 | 11
43
– Ikke moraliser over
benzodiazepin-brukere!
– Mange som benytter benzodiazepiner mot angst og søvnløshet blir stigmatiserte, sier
forskningsdirektør Jørgen Bramness. – De trenger informasjon om skadevirkninger av langvarig
bruk og informasjon om alternativer, ikke moralisme!
mange tilfeller mer oppfølging enn en allmennlege kan klare, sa Bramness og fikk støtte av
allmennlege og forsker Trine Bjørner:
– Om det skal gjøres av en allmennpraktiker
bør nedtrappingen skje gradvis og pasienten
gis oppfølging hver gang dosen reduseres, en
kan etablere henteordninger på apoteket eller
inngå samarbeid med pårørende og i tillegg
trenger pasientene psykoterapeutisk oppfølging:
– Det handler ikke om misbruk, men om en
ny og annerledes måte for dem å håndtere problemer på.
Trine Bjørner skrev i 2004 en doktoravhandling om legers forskrivning av vanedannende
legemidler og underviser nå om temaet for
legestudenter. Hennes medisinskfaglige bekymring er at eldres bruk bør gis mye mer
oppmerksomhet. – Forskrivingene til eldre er
oftest i utakt med anbefalingene.
Svein Zander Bratland fra Helsetilsynet
peker på at legene etter hvert får bedre råd om
hvordan pasient og lege kan komme i dialog
om problemfylt bruk, uten at det fører til at tillitsforholdet sprekker og pasienten oppsøker
mer «slepphendte» leger.
I opptrappingsplanen for rusfeltet ses bruken av reseptbelagte vanedannende
medikamenter som et bekymringsfullt rusmiddelproblem og Helsedirektoratet har på trappene å utarbeide nye kliniske retningslinjer
blant annet for hvilke tilstander som bør
behandles med benzodiazepiner.
– Dette kan bidra til å begrense skjønn og
moralisme, sier avdelingsdirektør Arne Johannesen i Helsedirektoratets avdeling for psykisk
helsevern og rus. – Vi må ikke la en allmenn
skepsis hindre at de som har nytte av medisinen får den, sier han.
MER BALANSE! – At vi bekjemper problemet
med at vi som befolkning bruker for mye, skal
ikke gå ut over pasienter som trenger det,
avsluttet Bramness. Han mener benzomoralismen går sterkest ut over personer som får
behandling for rusmiddelavhengighet og som i
tillegg sliter med angst.
– Både i LAR og i medikamentfri behandling
behandles de mye strengere enn andre angstpasienter. Jeg skulle ønske rusfeltet hadde mer
balanserte holdninger. Å bekjempe benzobruken må ikke gå på bekostning av at de som
trenger det får god behandling mot angst.
HVA GJØRES?
 JØRGEN BRAMNESS: Benzomoralismen går sterkest ut over
personer som får behandling for
rusmiddelavhengighet og som i
tillegg sliter med angst, sier
direktør Jørgen Bramness i
SERAF. (Foto: Tone Øiern)
Benzodiazepiner eller valiumstoffer hjelper
mot angst og psykisk smerte, men har også
misbrukspotensiale og kan være vanedannende. Men er dette et bekymringsfullt rusmiddelproblem? Under et møte tidligere i år stilte
forskningsinstituttet SIRUS spørsmålet til fire
sentrale fagfolk. Foruten direktør Jørgen
Bramness fra Senter for rusmiddelforskning
(SERAF), innledet Arne Johannesen fra Helsedirektoratet, Svein Zander Bratland fra Helsetilsynet og Trine Bjørner fra Universitetet i
Oslo.
Problemer som benzodiazepinbruk forårsaker er fallulykker og nedsatt
funksjonsnivå hos eldre, trafikkulykker og at
mange får angst og søvnproblemer når de trapper ned bruken av medisinene. I trafikken er
«propillekjøring» et nesten like stort problem
som alkohol. I en av fire trafikkulykker har
føreren valiumstoffer i blodet. Undersøkelser
viser at leger er stadig mer tilbakeholdne med å
forskrive slike medisiner for mer enn de anbefalte tre til fire månedene. Likevel viser apotekenes oversikt over sin rekvirering av disse
legemidlene at fire av fem får slike medisiner i
år etter år. Om lag 250.000 nordmenn fikk ifølge dette reseptregisteret forskrevet benzodiazepiner i 2009. Bare 50.000 av dem var nye
brukere.
LANGVARIG BRUK.
Jørgen
Bramness har forsket på bruk av vanedannende
medikamenter i mange år. Både hans og andres
BRUK OG SKADER HENGER SAMMEN.
Tekst: Tone Øiern
44
SPOR 1 | 11
undersøkelser viser at statistisk henger bruk og
skader av benzodiazepiner sammen på samme
måte som bruk og skader av alkohol: Økt bruk
gir økte skader. Det er ikke bare storkonsumenter som rammes av skader. Også lavdosebrukere blir nedsløvet og havner i ulykker eller
får angst når de trapper ned. Forskere, behandlere, tilsynsmyndigheter og allmennleger er
enige om at vi som befolkning har mye å hente
på å begrense totalforbruket av benzostoffene.
På samme måte som med alkohol, er benzodiazepiner derfor en strengt kontrollert vare: Ved
hjelp av rapporteringssystemer fra apotek
overvåker for eksempel tilsynsmyndigheten
leger som forskriver mye, og Helsetilsynet gir
årlig 10 til 15 leger råd og veiledning i en mer
forsvarlig praksis.
– Dette er både et folkehelseproblem som vi må forebygge og et problem for de
som sliter med et for høyt forbruk, sier Bramness. – Den gode nyheten er at vi ser ut til å
lykkes litt bedre enn før når det gjelder
forebygging. Det er fem prosent nedgang i
nyrekrutteringen, noe som tyder på at leger får
bedre undervisning i bruk av de vanedannende
legemidlene og advarer pasientene mer. Når
det gjelder hjelp til de som sliter med problemfylt bruk eller legemiddelavhengighet, er vi
kommet kort. Behovet for oppfølging og
behandling i institusjon er langt større enn tilbudet.
– Nedtrapping på benzodiazepiner kan ta fra
to til flere måneder og pasienten trenger i
BÅDE – OG.
SPOR 1 | 11
45
Fakta ⁄ Bruk av
benzodiazepin
■
250.000 nordmenn får forskrevet benzodiazepiner.
■
Bruken har holdt seg stabil
over mange år.
■
Åtte av ti resepter på
benzodiazepiner er skrevet
av allmennleger.
■
Kvinner bruker mest, og
eldre mer enn yngre.
■
Eldre leger forskriver mer
enn yngre og mannlige
leger mer enn kvinnelige.
■
Det forskrives minst i Sogn
og Fjordane og Finnmark
og mest i Østfold, Agderfylkene og Telemark.
 ENIGE om å begrense uten å
moralisere: Fra venstre Trine
Bjørner, Jørgen Bramness, Svein
Zander Bratland og Arne
Johannesen.
(Foto Linda Solheim)
 SAMHANDLINGSPRISEN 2010:
Alta kommune fikk Helsedirektoratets Samhandlingspris 2010 på
kr 100.000 for sitt arbeid med å
utvikle støttekontakttjenesten.
Sammen med Anja Birkeland (t.v.)
overrakte Gry Bogetun (t.h.)
prisen til koordinator og
prosjektleder Jorunn Nordholm.
Samhandlingsprisen
til Alta kommune
– Det arbeidet Alta kommune har gjort på dette området har kommet hele Finnmark
til gode, sier Gry Bogetun, rådgiver på Fylkesmannens helse- og sosialavdeling.
Fakta ⁄
Samhandlingsprisen
Det er Helsedirektoratet som
deler ut Samhandlingsprisen.
En viktig forutsetning for
Samhandlingsreformen er at
forebyggende tjenester i kommunene styrkes. Samhandlingsprisen 2010 går derfor til
forebyggende arbeid i kommunene.
Fylkesmennene har foreslått
gode prosjekter fra eget fylke,
og etter Helsedirektoratets
vurdering mottar én kommune i hvert fylke prisen på
100.000 kroner.
I desember kunne Fylkesmannen i Finnmark
overraske Alta kommune med Helsedirektoratets samhandlingspris på kr 100.000 for deres
arbeid med å utvikle støttekontakttjenesten.
Altas prosjekt Fritid og aktivitet – kommunalt
og interkommunalt utviklingsarbeid har som
målsetning å skape en aktiv og meningsfylt
hverdag og fritid for alle grupper, og dette
mener både Fylkesmannen og Helsedirektoratet at Alta kommune har klart.
«Alta kommune har i perioden 2008–2010
fungert som en spydspiss i arbeidet med å
utvikle og kvalitetssikre tjenester for fritid og
aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne», skriver Fylkesmannen om Alta i
sin anbefaling til årets samhandlingspris.
Utgangspunktet var
fritid for alle – med mangfold i støttekontakttjenestene, et arbeid finansiert av Helsedirektoratet. Alta har hatt rollen som koordinator
for nettverkssamarbeid der kommuner i Nordland, Troms og Finnmark har deltatt. Resultatet er at Alta kommune, i tillegg til å medvirke
til utviklingen av nettverket, har gjort et betydelig arbeid i egen kommune og eget fylke i
forhold til fritid og aktivitet.
SIKKERT OG STABILT TILBUD.
Tekst og foto:
Anna Solvoll Rognmo
46
SPOR 1 | 11
Tilbudene blir kvalitetssikret gjennom gode
interne kontrollrutiner. Støttekontaktene har
fått en egen opplæringsplan, temakvelder for
diskusjon, faglig input og jevnlig oppfølging.
Informasjon om støttekontakttilbudet blir tilrettelagt og kommunisert systematisk, og
kommunen har tatt initiativ til samarbeid med
Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark idrettskrets, Kultursenteret SISA og Alta idrettsforening.
– Alta kommune ved støttekontakttjenesten får prisen for helsefremmende tiltak og for at dere ønsker å være en
ressurskommune også for andre kommuner. I
tillegg har dere vist engasjement og stor kreativitet med små midler til rådighet. Den kompetanseutviklingen dere har stått for er viktig, og
det er derfor hyggelig at dere er valgt ut til å få
prisen for å fortsette dette arbeidet, sa Bogetun
da hun sammen med Fylkesmannens folkehelserådgiver Anja Birkeland overrakte Samhandlingsprisen for 2010 til koordinator og
prosjektleder Jorunn Nordholm. Sammen med
Anita Romsdal, som for tiden er i permisjon,
har hun vært primus motor i realiseringen av
en tredelt støttekontakttjeneste;
RESSURSKOMMUNE.
⁄ Individuell
støttekontakt – en til en
⁄ Gruppetiltak
og andre tilrettelagte fritids-
tilbud
⁄ Inkludering
i frivillig organisasjon
Poenget er å tilrettelegge tjenesten best mulig
for den enkelte, og det er ikke sikkert at en
«tradisjonell» støttekontakt er den beste løsningen. En mulighet er å skaffe en kontaktperson i for eksempel klatreklubben som kan ta
seg av brukeren den første tiden, istedenfor at
hun eller han følges av en støttekontakt.
En viktig suksessfaktor
for at tiltaket skal lykkes er å bruke tid på å
finne ut hvilket tilbud som er best egnet, og
hva søkeren har lyst til selv. – Når noen søker
om støttekontakt er det viktig å snakke om
hvilke behov og ønsker hun eller han har for
sin egen fritid. Vi bruker tid på å definere
behovene, før vi finner fram til en aktivitet
søkeren selv har lyst til å delta i. Vi spør rett og
slett: hva er drømmen din? sa Jorunn Nordholm da hun sammen med prosjektleder for
knutepunktet Fritid for alle, Anders Midtsund,
hadde et innlegg om Fritid med bistand og
Aktiv fritid under Rusforum Finnmark.
HVA ER DRØMMEN DIN?
ALTA KOMMUNE HAR INTENSJONER OM Å INNFØRE
arbeidsmetoden Fritid med bistand som en
ordinær metode innenfor støttekontakttjenesten. Dette gir mangfold i tjenesten, og er utviklingsarbeid som har stor forebyggende effekt
fordi det stimulerer til trivsel, sosialt samvær
og fysisk aktivitet uavhengig av aldre, etnisk og
kulturell bakgrunn og funksjonsnivå.
Lenvik vant i Troms, Vefsn i Nordland
som mottok Samhandlingsprisen for 2010. – Prisen tildeles for godt forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge. Særlig vektlegger Helsedirektoratet at Lenvik kommune gjennom Sjumilssteget har utviklet
ny metodikk for tverrfaglig samarbeid til barn og unges beste. Fra og
med høsten 2010 tar kommunen i bruk «Det tverrfaglige møtet», et
samarbeidsforum hvor representanter for ulike tjenester for barn og
unge deltar.
I TROMS FYLKE VAR DET LENVIK KOMMUNE
som stakk av med seieren. Kommunen mottar prisen for sitt tverrfaglige samarbeid på en rekke områder innen helsefremmende og forebyggende arbeid, både internt i
kommunen og i samarbeid med nabokommuner og Helgelandssykehuset.
I NORDLAND VAR DET VEFSN KOMMUNE
SPOR 1 | 11
47
Motiverte beboere, brukerstyring, tett oppfølging og mindre tilrettelegging, er formelen for
BrukerBasen i Tromsø. For rusavhengige som kommer rett fra fengsel eller institusjon, og som ønsker
å være rusfrie, er de en kjærkommen mellomstasjon.
BrukerBasen i Tromsø
– følge på veien
BrukerBasen er et 6 måneders rusfritt bo- og
oppfølgingstilbud som skal gjøre overgangen
fra fengsel eller institusjon til egen bolig lettere.
I løpet av tiden ved BrukerBasen er hovedmålsetningen å gi botrening, skape rutiner, bygge
nye nettverk, komme i gang med planlagt aktivitet og finne egen bolig.
Tilbudet er et samarbeid mellom RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon), MARBORG, en brukerstyrt organisasjon av og for
tidligere rusmisbrukere i legemiddelassistert
rehabilitering i LARiNord og Tromsø kommune med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Bo- og oppfølgingstilbudet på BrukerBasen er et rent brukerstyrt prosjekt, og dermed et unikt supplement til
rusomsorgen.
– Alle ansatte hos oss har tilbakelagt ruserfaring, og det er det vi etterspør når vi lyser ut
stillinger. Men det holder ikke å være tidligere
rusavhengig, du må også være personlig egnet
og gjerne ha fagkompetanse som du kan gjøre
bruk av. Alle vet hvordan det er å være rusavhengig, men man må også vite hvordan man
klarer å være en eksmisbruker, sier Wibecke
Årst, daglig leder ved BrukerBasen.
Per i dag er det Årst og to veivisere i halve
stillinger som får BrukerBasen til å gå rundt.
Tromsø kommune sponser den ene halve stillingen, men til våren vil denne sannsynligvis bli
STYRT AV BRUKERNE.
Tekst: Anna Solvoll Rognmo
Foto: Brukerbasen, Tromsø
48
SPOR 1 | 11
til en hel. Kommunen og Helsedirektoratet er
tilskuddsytere, mens MARBORG står for
helse- og rehabiliteringsopplegget.
BrukerBasen tar
imot rusmiddelavhengige som er i legemiddelassistert rehabilitering; som bruker Metadon
eller Subutex. Utover det har de en klart definert målgruppe: Botilbudet er for rusmiddelmisbrukere som har ruset seg en stund. De skal
komme rett fra fengsel eller behandling ved
institusjon, og være motiverte for å holde seg
rusfrie.
Da Årst utviklet prosjektskissen til BrukerBasen sammen med Vidar Hårvik, daglig leder
i MARBORG, og Stein Feragen, teamleder i
Tromsø kommune, orientere de seg først om
de oppfølgingstilbudene som fantes. Det de så
var at brukerne etterlyste et tilbud som fokuserte på å ivareta de som virkelig ville være rusfrie istedenfor å ta hensyn til de som fortsatte å
ruse seg.
– Vi bestemte oss derfor tidlig for å være
konsekvente med å ta vare på de som virkelig
vil. Huset vårt skal være rusfritt, og det kan vi
gjøre mye for å klare, sier Årst.
Derfor tar BrukerBasen ikke inn rusavhengige med stor ambivalens i forhold til om de
ønsker å bli rusfrie. De ser også gjerne at søkeren har gjennomført rusbehandling, og dermed
har tilegna seg noen verktøy for selvutvikling
på forhånd.
MOTIVASJON ER AVGJØRENDE.
– Å ta inn folk her som egentlig trenger
behandling er ikke det vi gjør, vi driver oppfølging, sier Årst, og forteller at flere av de som
søker egentlig er ute etter bolig, ikke oppfølging.
– Vi er i en dialog med kommunen om hvordan vi kan synliggjøre målgruppa for BrukerBasen bedre, og dermed få gitt tidligere
tilbakemelding til de som vurderer å søke om
de er i målgruppa eller ikke. Å oppfordre noen
til å søke som likevel vil få avslag, skaper falske
forventninger og genererer merarbeid, sier
hun.
I dag er det to
beboere ved BrukerBasen i Tromsø, men det er
plass til en til.
– Vi har flere aktuelle søknader inne nå, så vi
blir nok snart fulltallige, sier Årst, som mener
at taket på tre beboere skaper balanse i tilbudet.
– Beboerne oppholder seg nesten bare på
fellesområdene som stua og kjøkkenet, og det
fungerer fordi de likevel får alenetid. Med tre
TILRETTELEGGING FOR HVERDAG.
beboere som jobber enten dag eller kveld, og
med kontorer som vi ansatte kan trekke oss tilbake til, lærer de også å håndtere det å være
alene.
På den måten blir ikke overgangen til egen
bolig så stor, og dette er et av de viktigste
aspektene ved BrukerBasens tilrettelegging;
den skal ikke gå utover det man kan forvente
av tilrettelegging i dagliglivet. BrukerBasen
fyller ikke beboernes dager med masse sosiale
aktiviteter og tiltak, de må også ta initiativ selv.
De blir ikke kjørt rundt til skole, jobb eller trening, men reiser kollektivt. På søndagene har
de ansvar for søndagsmiddagen, som også
tidligere beboer vil bli invitert til. Alt dette er
hjelp på veien til et rusfritt liv med hverdagsrutiner.
URINPRØVE ER UNØDVENDIG. I motsetning til
andre tilbud innenfor rusomsorgen kontrolleres ikke beboerne med for eksempel urinprøve
for å se om de holder seg rusfrie.
– BrukerBasen er et rusfritt brukerstyrt tilbud, og rett og slett ikke et sted folk som }}
SPOR 1 | 11
49
 BRUKERBASEN: Bo- og oppfølgingstilbudet på BrukerBasen
er et rent brukerstyrt prosjekt,
og dermed et unikt supplement
til rusomsorgen.
⁄ Mer informasjon
■
Mer informasjon om
BrukerBasen finner du på
www.marborg.no
ruser seg vil være. Dette har å gjøre med
atmosfæren i huset, og den respekten vi har
for hverandre. Vi følger opp beboerne så
tett at urinprøve er unødvendig, sier Årst.
BrukerBasen benytter seg av andre metoder og verktøy enn andre tilbud, og
befinner seg litt på siden – som et supplement. Wibecke Årst understreker imidlertid at dette ikke betyr at de ikke tar sikte på
å opprettholde samme kvalitet og grad av
forpliktelse i BrukerBasen som i andre tilbud.
GODT SAMARBEID GIR GODE OVERGANGER.
Hittil har samarbeidet med de institusjonene beboerne har kommet fra vært veldig
bra. BrukerBasen har hatt kontakt med den
kommende beboeren før flytting, blitt invitert på avslutningsfest ved behandlingstjenesten og kunnet følge beboeren hjem til
den nye boligen. Når de 6 månedene ved
BrukerBasen er over, får beboerne hjelp til
å skaffe ny bolig. Også her er BrukerBasen
med, og holder kontakten i enda 6 måneder.
– Det er viktig å følge opp beboerne i
disse fasene, så overgangene ikke blir så
store, sier Årst.
I
de fleste tilfeller kan NAV få til et godt tilrettelagt tilbud, og de som har en litt lenger
vei å gå før de er klare for ordinært arbeid
får tilbud om å jobbe på KaféX, Tromsøs
rusfrie møteplass. BrukerBasen stiller krav,
tilrettelegger ikke for mye, stimulerer til
aktivitet og tar del i de viktige overgangene
fra fengsel eller institusjon via botilbudet og
til egen bolig.
– Når det gjelder tilbakefall er vi strengere enn de vil være i et behandlingsløp.
Begynner man å ruse seg på BrukerBasen er
det et valg man tar, og da risikerer man å
miste plassen, sier Årst. Tilbudet favner om
den gruppen rusavhengige som er motiverte til å være rusfrie, og Wibecke Årst ser at
det er behov for et slikt tilbud i mange av
landets kommuner.
OGSÅ SAMARBEIDET MED NAV HAR FUNGERT.
50
SPOR 1 | 11
Ansvarlig vertskap i ny drakt
Ansvarlig vertskap er et program for
ansvarsfull alkoholservering. Målet er å
gjøre det trygt og trivelig for alle å være
ute i byen og ute på byen. Tiltaket har
eksistert i flere år i enkelte kommuner, men
nå ønsker Helsedirektoratet ytterligere
satsing på programmet. Det er nylig stiftet
ei nasjonal arbeidsgruppe som består av
representanter for de regionale kompetansesentrene og direktoratet.
Ansvarlig vertskap blir av mange assosiert med
kursing av styrere og ansatte i alkoholloven,
konflikthåndtering og alkoholbruk. Slike kurs
har vært drevet i lang tid i mange kommuner,
ofte i samarbeid med et regionalt kompetansesenter. En ganske omfattende forskning viser at
kurset er et godt tiltak, men ikke tilstrekkelig
for å gjøre utelivet tryggere og bedre. Det er
fortsatt problemer med skjenking til mindreårige, skjenking til åpenbart berusede personer
og ikke minst vold.
selvstyret har stort handlingsrom i sin forvaltning av alkoholloven, særlig med tanke på bruken av sanksjoner mot utesteder som bryter
loven.
Her er forskjellene store i kommune-Norge.
Dette ble i fjor avdekket i Kontrollprosjektet,
som hadde som mål å redusere skjenking og
salg av alkoholholdige drikker til personer
under 18 år og redusere overskjenking. Ni
kommuner deltok i prosjektet, og resultatene
viser at noen kommuner utfører grundige og
hyppige kontroller, mens andre ikke gjør det.
Noen sanksjonerer også både oftere og kraftigere enn andre. Forskjellen kan være stor
mellom nabokommuner. En forseelse kan føre
til inndragning av bevillingen ett sted, og knapt
noen reaksjon på et annet sted. Dette oppfatter
ikke næringen som rettferdig praksis.
på
Ansvarlig vertskap vil derfor Helsedirektoratet
utarbeide en håndbok for kontrollvirksomhet.
Den skal bidra både til å heve kvaliteten på
kontrollene og standardisere virksomheten
nasjonalt. Håndboka vil trolig foreligge i 2012.
De fleste regionale kompetansesentrene i
landet har allerede mye erfaring med Ansvarlig
vertskap. KoRus-Nord har gjennom de siste
fem årene tatt initiativ og bistått mange nordnorske kommuner på kursfronten, og står nå
klar til å legge ressurser i det nye og mer utvidete programmet.
I SAMMENHENG MED DEN NYE SATSINGEN
Fakta ⁄
Ansvarlig vertskap
Ansvarlig vertskap er et program minske overskjenking,
fyll og bråk på utesteder.
Målet er at alkoholservering
ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen
(18 og 20 år) eller til åpenbart
påvirkede gjester.
I programmet inngår informasjons-, opplærings-, samarbeids- og kontrolltiltak.
Tiltakene er samarbeid mellom
kommunen, serveringssteder/bransjen og politiet.
⁄ Mer informasjon
Du finner mer informasjon om
Ansvarlig Vertskap på:
■
www.helsedirektoratet.no/
ansvarligvertskap
gjort
svært positive erfaringer med at politiet holder
en løpende dialog med utebransjen og viser et
tydelig nærvær i gatene. Bransjen rapporterte
om bedre miljø på utestedene og politianmeldte voldstilfeller gikk ned med 30 %. Norske
myndigheter ønsker å kopiere slike resultater,
og Politidirektoratet stiller seg positive til å
samarbeide med Helsedirektoratet om å få det
til gjennom satsingen på Ansvarlig vertskap.
I STOCKHOLM ER DET GJENNOM FLERE ÅR
slik det vil bli seende ut
framover, består i resultatorientert samarbeid
mellom skjenkebransjen, kommunen og politiet. Som bevillingsgiver og kontrollmyndighet
er kommunes rolle viktig. Det kommunale
KJERNEN I PROGRAMMET
Tekst: Terje Myller
Illustrasjonsfoto: iStock.com
SPOR 1 | 11
51
1. april åpner den nye rusavdelingen ved Helgelandssykehuset, avdeling Rana. Den har åtte sengeplasser og
er primært et tilbud for ruspasienter på Helgeland. Hovedfokus er avrusning, motivering, utredning og behandling.
Ny rusavdeling i Mo i Rana
Rusavdelingen er et nytt tilbud innen området
Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk. Den er lokalisert i tilknytning til psykiatrisk senter på Mo.
– Administrativt er vi underlagt psykiatrisk
senter. Faglig er vi en egen enhet, men samtidig
avhengig av et tett samarbeid med sykehusets
somatiske avdelinger og med Distriktspsykiatriske sentre (DPS) på Helgeland, sier
avdelingsoverlege Jan Normann Svendsen.
Etableringen er et resultat
av et styrevedtak på Helgelandssykehuset, med
påfølgende godkjenning i Helse Nord. Etter at
handlingsplanen var klar, ble det satt ned en
arbeidsgruppe for byggeprosjektet. I fagmiljøet var det full enighet at den nye institusjonen
skulle ligge på Mo.
– Innen Helse Nord har det ikke vært institusjonsplasser for rusmisbrukere sør for Narvik, men problematikken har vært til stede hele
tiden. Avdelingen gir oss mulighet til å etablere
et mer likeverdig tilbud for rusmisbrukere på
Helgeland, sier avdelingsleder Elisabeth Fagernes.
I samarbeid med avdelingsoverlege Jan
Normann Svendsen har hun presentert det nye
tilbudet både i Mosjøen, Sandnessjøen og
Brønnøysund.
LIKEVERDIG TILBUD.
Tekst: Gunnar Lund
Foto: Rusavdelingen Mo i Rana
52
SPOR 1 | 11
– Under denne møterunden understreket vi
at tilbudet er like viktig som for dem som for
Rana, selv om institusjonen geografisk er lokalisert på Mo. Tilbakemeldingene på opplegget
var gode.
Bygget skal etter planen stå
ferdig 1.april. Stabs- og miljøpersonale vil være
på plass fra denne dato.
– Vi begynner å ta inn pasienter i slutten av
april. Institusjonen skal være åpen 365 dager i
året, 24 timer i døgnet. Men på grunn av innkjøringsfasen for personale og vikarer fra
påske og utover sommeren, ser vi det som hensiktsmessig å stenge i ferietiden. Men fra høsten blir det kontinuerlig drift, sier Fagernes.
Rusavdelingen er godt bemannet, nesten på
høyde med akuttavdelinger i psykiatrien.
– 23 ansatte (20 årsverk) er klare til å starte
opp etter påske. Utredningsstaben består av
avdelingsleder, psykolog, lege, psykologspesialist og sosialfaglig ansatt. Avdelingspersonellet
omfatter ni sykepleiere, fire miljøterapeuter og
fem miljøarbeidere, sier Fagernes.
ÅPENT FRA 1. APRIL.
Den nye avdelingen har
åtte sengeplasser, hvorav to er øremerket en
avrusningsenhet med egne rom, kjøkken, stue
og uteplass. Øvrige seks plasser gir tilbud om
ÅTTE SENGEPLASSER.
avrusning, motivering, utredning og behandling, spesielt for pasienter med kombinasjon av
rusproblematikk og psykisk sykdom.
– Vi tilbyr opphold med varighet på inntil
8–10 uker. Aldersgruppen 18–23 år prioriteres,
men også andre kan søkes inn. Det legges opp
til en fleksibel behandling. Grundig utredning
gir oss mulighet til å gjøre videre tiltak mer
treffsikre. Noen kan klare seg med kortere
opphold, andre har kanskje behov for to–tre
uker ekstra, sier Jan Normann Svendsen.
OPPLEGG ETTER UTSKRIVING
– Erfaringsmessig kan det være vel så effektivt å behandle i kortere perioder med fokus på
konkrete problemstillinger, kombinert med
nært samarbeid med hjemkommunene. Mange
pasienter fungerer godt under de rammer som
institusjoner tilbyr, men møter utfordringer
når de skal tilbake til hverdagen hjemme.
Avdelingen vil derfor under oppholdet jobbe
aktivt med opplegg etter utskriving. Det betyr
i praksis nært samarbeid med hjemkommuner,
DPS-er og relevant døgnbehandling. Vi vil
også tilby ny innleggelse dersom den kliniske
situasjonen tilsier dette, sier Svendsen
– Er 8–10 uker normal behandlingstid for
denne type institusjon?
– Det finnes ikke så mange enheter av denne
modellen. Tradisjonelt har det vært vanlig med
forholdsvis lang behandlingstid på institusjoner for rusmisbrukere i Norge, gjerne fra 6 til
12 måneder – og lengre. De siste årene har det
skjedd en forskyving på rusfeltet, der man er i
ferd med å gå bort fra slike lange opphold.
Rusavdelingen har ingen akuttfunksjon, bare frivillige innleggelser. – Det skal
være et formål med oppholdet, derfor er dette
i utgangspunktet ingen avlastningsenhet. Men
utgangspunket vårt er at vi ikke skal lage rammer som det er umulig å forholde seg til. Det
betyr at vi vil ta stilling til alle problemstillinger som måtte dukke opp, sier Svendsen.
 UNDER BYGGING: Avdelingsleder Elisabeth Fagernes og
avdelingsoverlege Jan Normann
Svendsen foran rusavdeling som
skal stå ferdig 1. april.
Fakta ⁄ Rusavdelingen
Den nye rusavdelingen ved
Helgelandssykehuset, avdeling
Rana, åpner 1. april. Den tilbyr
utredninger om:
■
Rus og bipolare lidelser
■
Rus og personlighetsforstyrrelser
■
Rus og andre alvorlige
sinnslidelser
■
Rus og angstlidelser
■
Rus og depressive lidelser
■
Til en viss grad også problemer relatert til rus og
ADHD, men her vil det
vanligvis kreves kompletterende utredning/vurdering
av annen instans
HELGELAND.
SPOR 1 | 11
53
Rusforum Finnmark
 STORT UTBYTTE: Fagfolk fra både barnehage, førskole,
barnevern, sosialsektoren, helsestasjon, skole, politi og
rusomsorg hadde stort utbytte av årets konferanse.
– Vi satser på dette området, og legger vekt
på å nå så mange som mulig. Rusforum Finnmark er derfor uten kostnad for de hardt pressede kommunene, og dette bidrar selvfølgelig
til at mange flere har muligheten til å delta, sier
Mannsverk og håper det også i 2011 er penger
på budsjettet til Rusforum Finnmark.
Med temaet tidlig intervensjon samlet Rusforum Finnmark 250 deltakere, en fordobling fra fjoråret.
–Vi ville nå flere enn de som jobber direkte med rus og rusmiddelavhengige. Tidlig intervensjon handler om
å se og gripe inn på et tidlig stadium, og derfor ville vi i år også nå fagfolkene på helsestasjoner, i barnehager
og på skoler, sier Tyra Mannsverk, rådgiver hos Fylkesmannen i Finnmark.
Tekst og foto:
Anna Solvoll Rognmo
I 2009 ble Rusforum slått sammen med rehabiliteringskonferansen «…e du med?», og det var
første gang Fylkesmannen gikk så bredt ut. Det
er ikke tvil om at rus og psykiatri hører sammen med rehabiliteringsfeltet og at tidlig intervensjon kan utgjøre den store forskjellen. Derfor var det et ønske at årets Rusforum skulle
favne bredt – fra barnehage til politistasjon.
– Dette er nok en del av årsaken til at det var
så stor interesse for årets Rusforum i Finnmark. Vi håper jo selvfølgelig også at dette er et
signal om at rusforebyggende arbeid ligger
54
SPOR 1 | 11
enda høyere på prioriteringslista til de som
jobber med barn og unge, og at denne konferansen var et bidrag i dette arbeidet, sier
Mannsverk.
Tidlig intervensjon er et viktig
satsningsområde for Helsedirektoratet og
Fylkesmannens helse- og sosialavdeling. Veilederen «Fra bekymring til handling», som
nettopp handler om tidlig intervensjon, skal
gjøres kjent i kommunene, og dette er en sentral arbeidsoppgave for Fylkesmannen.
VIKTIG SATSING.
SOLIDE INNLEGG OG GODE EKSEMPLER. Rusforum
planlegges og organiseres av et arbeidsutvalg
satt sammen av fagfolk fra flere sektorer. I år
deltok for første gang politiet i utvalget og det
ga nye perspektiver. Over to dager fikk konferansedeltakerne med seg innlegg fra blant
annet Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
(RIO), «Hva gikk galt?», psykologspesialist
Didrik Hægeland, «Å se barnet – hva gjør jeg
med det jeg ser» og forebyggingskoordinator
ved Oslo politidistrikt Bjørn Øvrum, «Bekymringssamtalen».
Fylkesmannen har tidligere fått tilbakemeldinger om at det er viktig å fokusere på det
praksisnære. Fem av årets seks gode eksempler
var nordnorske, og viste stor bredde i det
arbeidet som gjøres innen forebygging i skole
og helsetjeneste og innen rehabilitering av
rusmiddelavhengige.
Etter tilbakemeldingene fra konferansedeltakerne å dømme,
var høydepunktet Didrik Hægelands innlegg
om å se barnet – og reagere på det man ser. Selv
beskrev han foredraget som et innlegg om dysfunksjonelle familier.
Hægeland har lenge jobbet i Alternativ til
vold, et behandlings- og kompetansesenter
med særlig vekt på vold i nære relasjoner, og
brukte det voldsutøverne selv har sagt i terapirommet aktivt i sitt innlegg. Hans hovedpoeng
er at alt henger sammen: et barn utsatt for vold
av foreldre som ruser har større sannsynlighet
for å vokse opp til å bli en voldelig ungdom
som ruser seg.
– De fleste som kommer til Alternativ til
vold har vokst opp med vold i sin egen familie,
KONFERANSENS HØYDEPUNKT.
og vold og rus er nesten som tvillinger å regne.
Å være vitne til vold i sin egen familie er en stor
belastning for et barn. Når barn lever med
vold, rus og psykisk lidelse påvirkes adferd,
fysiologi, emosjoner og kognitive evner. Omsorgssvikt skaper alvorlig psykopatologi, gjerne sammen med rusmiddelmisbruk, sa Hægeland, og oppfordret alle som jobber med barn
om å senke terskelen for å formidle sin bekymring til barnevernet.
Fakta ⁄ Rusforum
Fylkesmannen i Finnmark har
arrangert Rusforum siden
1999. Intensjonen er å skape
en møteplass for fagfolk på
rusefeltet med kompetanseheving og erfaringsutveksling
som hovedmålsetning.
Årets Rusforum Finnmark
fant sted på Rica hotell Alta
23.–24. november, og samlet
250 deltakere fra mange
fagfelt.
FRA BEKYMRING TIL HANDLING. Av alle bekymringsmeldingene til barnevernet i Oslo i fjor,
kom bare 3 % fra byens barnehager.
– Dette er til å gråte over, og antallet burde
tidobles, sa Hægeland. – Dere må tørre å spørre,
tørre å ta tak og tørre å gjøre noe. Barn som får
hjelp, som blir sett, kan det gå veldig bra med.
Han understreket også at han mener at barnevernet må tåle å tape noen saker. – Hvis barnevernet vinner for mange saker, betyr det at for
få saker prøves for retten i utgangspunktet.
DELTAKERNE VAR RAUSE MED ROS
i sine tilbake-
meldinger:
– Flott at forumet var tverrfaglig. Vi i feltet er
avhengige av hverandre for å kunne gjøre en
best mulig jobb. Viktig å ha fokuset allerede fra
tidlig alder samt se hele familien/nettverket
som en helhet, noe Rusforumet ga oss god påminnelse om.
– Det har vært en kjempeflott konferanse.
Har skapt motivasjon og inspirasjon til å jobbe
videre i kommunen. Opplever at spesielt barnevernet som samarbeidspart er blitt «løftet»
opp og frem, det er bra, var noen av kommentarene som kom.
TYRA MANNSVERK OG RESTEN AV ARBEIDSUTVALGET
setter stor pris på de gode tilbakemeldingene.
– Vi er kjempeglade for alle de positive tilbakemeldingene. Det viser at vi har gjort noe
riktig når vi har valgt å gå så bredt ut.
Deltakerne har sagt at de har hatt utbytte av
konferansen. Det er viktig å fange opp de som
trenger det før det går galt, avslutter Mannsverk.
SPOR 1 | 11
55
 DIDRIK HÆGELAND: Didrik
Hægelands innlegg om å se
barnet – og reagere på det man
ser, fikk gode tilbakemeldinger
fra konferansedeltakerne. Selv
beskrev han foredraget som et
innlegg om dysfunksjonelle
familier.
UNN jubilerer
⁄ Jubileet
2011 er året da jubileene står i kø for
Har du innspill, forslag eller
ønsker å kommer i kontakt
med prosjektledelsen for
jubileet? Ta kontakt med
prosjektleder Tor Øydvin på
epost [email protected] eller
på telefon 91 16 81 00.
Universitetssykehuset Nord-Norge.
Les mer om jubileet på:
www.unn.no
 JUBILEUMSKOMITEEN I UNN ,
7. mars 2011. Bak fra venstre:
Tor Øydvin, Tore Renland og
Stein Fredriksen. Foran fra
venstre: Råger Ellingsen, Reidun
Karlsen, Alma Johansen, Cecilie
Sonstad, Gunn Fyhn.
(Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN)
Nordlandsklinikken i Narvik er 50 år i år,
det samme er Åsgård i Tromsø mens UNN
Longyearbyen 20 år.
I tillegg til disse skal det markeres at UNN
Breivika er 20 år, Samarbeid Arkhangelsk/
Nord-vest Russland 20 år, Voksenhabiliteringa
(HVPU-reformen) 20 år og Åsgårdrevyen 15
år.
– De ulike jubileene gir oss et unikt utgangspunkt til å gjennomføre et jubileumsår, der vi
under fellesnevneren «UNN jubilerer 2011»
gjennom året kan gjennomføre ulike kulturelle
og faglige markeringer, som samlet kan styrke
UNNs omdømme og skape positivt fokus
Fra 1. oktober avvikles Koordineringsenheten ved KoRus-Nord. Dette innebærer at fra da av
må helseforetakene selv ivareta det som har vært oppgavene til enheten siden opprettelsen i 2004.
både internt og eksternt, sier prosjektleder Tor
Øydvin.
en tung omstillingsog omorganisingsprosess. Framover handler
det om å konsolidere det vi har oppnådd, bygge videre på kvalitet og kapasitet. For å oppnå
godt omdømme, tillit, fornøyde brukere og
samarbeidspartnere, må vi ha fornøyde medarbeidere som trives på jobb. Jubileumsåret og
det som investeres i dette må ha som formål å
understøtte disse viktige mål for organisasjonen.
– UNN ER I SLUTTFASEN AV
MARKERINGENE. 50-års markeringen for Åsgård
og 20-årsmarkering for UNN Breivika blir i
oktober 2011.
– Vi foreslår at begge disse arrangementene
markeres i uka fra 10. til 16.oktober. På samme
måte som for ti år siden, legges det opp til gjennomføring av jubileumsutstilling, faglige foredrag, konserter og en rekke andre arrangementer både på Åsgård og i Breivika, og det skal
selvsagt inviteres en rekke gjester som har hatt
spesiell tilknytning til eller betydning for
UNN gjennom disse årene. Kongehuset vil bli
forespurt om deltakelse i løpet av denne jubileumsuka, forteller Øydvin.
Voksenhabiliteringen (HVPU-reformen) er
20 år og dette markeres i forbindelse med egen
nasjonal jubileumskonferanse for habilitering
den 21.–23. september 2011.
Når det gjelder 20-årsmarkering i forhold til
Barents-samarbeidet foreslås det at markering i
Arkhangelsk legges til styrets besøk der fra
18.–21.juni, og at markeringen i Tromsø skjer i
forbindelse med Barentskonferansen som
Helse Nord arrangerer i september 2011.
Nordlandsklinikkens 50–årsjubileum markeres samtidig med konferansen «Te ka slags
nøtte?» i Narvik i oktober, mens Longyearbyen sykehus 20 år markeres på Kulturhuset i
Longyearbyen 21. september.
Oppdrag utført –
Koordineringsenheten avvikles
 POSITIV ENDRING: – Mye er
endret i positiv retning siden
2004 når det gjelder kompetanse
både i kommunene og innen
spesialisthelsetjenesten. Derfor
har Helse Nord besluttet at det
nå er hensiktsmessig at helseforetakene overtar ansvaret,
sier koordinator Kari Hjertholm
Danielsen.
Koordineringsenheten ble etablert i forbindelse med Rusreformen i 2004. Bakgrunn for
opprettelsen var at rus ble et nytt fagområde i
spesialisthelsetjenesten, og Helse Nord besluttet at de gjennom Koordineringsenheten skulle
bistå Helseforetakene i en overgangsfase.
å koordinere pasientstrømmen til tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord, dette gjennom å ha
løpende oversikt over ledig kapasitet ved egnet
behandlingstilbud, samt ha ansvar for at den
enkelte pasient kommer inn i riktig tiltak. I tillegg har Koordineringsenheten hatt følgende
oppgaver: Dokumentere pasientstrømmen i
Helse Nord, fakturabehandling for gjestepasientplasser rus i Helse Nord, kvalitetssikring av
henvisningsrutiner og vurderinger, kvalitetssikring av private avtaleinstitusjoner samt
ajourført intern venteliste i Helse Nord.
HOVEDOPPGAVENE HAR VÆRT
av
Koordineringsenheten har hele tiden vært at
helseforetakene selv skulle overta ansvaret for
både pasientstrøm og økonomi, inkludert gjestepasienter, sier koordinator for enheten, Kari
Hjertholm Danielsen.
– Mye er endret i positiv retning siden 2004
når det gjelder kompetanse både i kommunene
og innen spesialisthelsetjenesten. Derfor har
Helse Nord besluttet at det nå er hensiktsmessig at helseforetakene overtar ansvaret.
– DET LANGSIKTIGE MÅLET VED ETABLERINGEN
å
bistå helseforetakene i arbeidet med funksjonsoverføring. UNN HF og Helse Finnmark har
allerede overtatt ansvaret for hele pasientstrømmen for sine pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling. I løpet av våren vil det bli
utarbeidet en fremdriftsplan for overføring av
ansvaret når det gjelder Helgelandssykehuset
og Nordlandssykehuset, opplyser Danielsen.
TIDEN FREM TIL 1. OKTOBER SKAL BRUKES PÅ
Tekst og foto: Carina Kaljord
56
SPOR 1 | 11
SPOR 1 | 11
57
Nytt om nett
Folkehelse i fokus
Fakta ⁄
Kommunetorget.no
– Kommuntorget.no kommer i år til å
Kommunetorget.no er initiert
av Helsedirektoratet, og driftes og videreutvikles av Kompetansesenter Rus – NordNorge (KoRus-Nord).
vil øke brukervennligheten ytterligere,
Mål:
■
■
■
■
Styrke styringsredskapene
for kommunene slik at rusrelaterte problemstillinger
blir ivaretatt på en faglig og
hensiktsmessig måte.
Bidra til at ansatte i kommunene og lokalpolitikere får
mer kunnskap om rusforebyggende og behandlingsrelaterte problemstillinger.
Bidra til at ansatte i kommunene får prosesshjelp til
å gjennomføre ulike rusrelaterte planer.
Bidra til at helheten mellom
de ulike rusrelaterte planer
blir ivaretatt (tverrsektorielt,
politisk, administrativt og
faglig).
Tekst: Kari Fauchald
inkludere folkehelsearbeid som tema og
forteller redaktør Øystein Gravrok. Også i
2010 var det en økning i antall brukere, en
utvikling redaktøren er svært fornøyd med.
Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste og læringsbase for planarbeid
knyttet til rusforebyggende og behandlingsrelatert arbeid i kommunene spesielt, og kommunalt planarbeid generelt. Nettjenesten ble
åpnet i 2007, og har i sine fire virke-år fått stadig flere brukere.
– De siste tre årene har vi sett en relativt stabil, men høy bruksfrekvens for kommunetorget.no, og ut fra brukertallene fremgår det også
at vi har stadig flere unike brukere. Vi er godt
fornøyd med utviklingen, og vil arbeide videre
for å øke brukervennligheten. I løpet av våren
vil brukerne møte en ny startside, og nye og
justerte menyvalg på nettstedet, sier Gravrok.
FOLKEHELSEARBEID. I tråd med samhandlingsreformen og økt fokus på folkehelseperspektiver
i planleggingen ønsker redaksjonen fremover å
tydeliggjøre at nettstedet foruten planlegging
og iverksetting av rusarbeid i kommunene,
som rusmiddelpolitisk handlingsplan og individuell plan for rusavhengige, også vil kunne
være et prosessverktøy for kommunenes folkehelsesatsning.
– Vi vil utvide menyvalgene noe ved blant
annet å få inn et eget valg om folkehelse. Vi vil
se dette i sammenheng med kommunenes overordnede planlegging og kommuneplanens
58
SPOR 1 | 11
Forskningsbasert kunnskap
samfunnsdel, der folkehelse gjennom ny plan
og bygningslov har fått økt fokus. Spørsmål
omkring hvordan samordne kommunalt rusarbeid og folkehelsesatsning i kommunenes
planlegging er et viktig tema vi vil belyse.
Andre forhold vil være generell plan og prosesshjelp i arbeidet med rus- og folkehelsespørsmål, og da i særdeleshet spørsmål og avklaringer omkring kartlegging av folkehelsen i
kommunene, sier Gravrok.
MØTE MELLOM PLANLEGGING OG POLITIKK
– Videre ønsker vi å løfte frem ulike dilemmaer
og logikker i forholdet mellom politikk og
(rus) planlegging. Tilbakemeldinger viser at
planleggere og koordinatorer for rusplaner
finner dette forholdet utfordrende. Vi ønsker å
få frem både forskning på dette «møtepunktet», og hva ulike nasjonale politikere og partier mener om hvilke utfordringer kommunene
står overfor i planleggingen av lokal rus- og
alkoholpolitikk, forteller Gravrok.
– I tillegg til dette vil vi ha et enda større
fokus på kommunenes bruk og oppfølging av
alkoholloven, samt inkludere ulike faglige
bidrag omkring systematisk og planmessige
oppfølgingen av rusavhengige i kommunene,
avslutter Gravrok.
 JUSTERINGER: – I løpet av
våren vil brukerne møte en ny
startside, og nye og justerte
menyvalg på nettstedet, sier
redaktør Øystein Gravrok.
Også i 2010 har det vært flere brukere av
forebygging.no enn foregående år. Vi er
svært fornøyd med utviklingen, og vi vil i
året som kommer arbeide ytterligere for å
gjøre tjenesten enda mer brukervennlig,
forteller redaktør Kari Fauchald.
Forebygging.no er en nasjonal nettjeneste for
rusforebyggende og helsefremmende arbeid.
Tjenesten har vært i drift i 11 år, og kan i løpet
av disse årene vise til en formidabel økning i
bruk – målt i antall sidehenvisninger.
– I 2010 var det om lag 3,5 millioner sidehenvisninger, i tillegg til dette kommer antall sidehenvisninger til underdomene; forebygging.no/
skole og tiltaksbasen. Samlet sett utgjør bruken
om lag 3,9 millioner sidehenvisninger, forteller
Fauchald.
er i første
rekke fagfolk som skal iverksette helsefremmende og forebyggende arbeid, det vil si
lærere, helse- og sosialarbeidere, frivillige organisasjoner, kultur- og fritidsansatte.
– Når vi ser på bruken av forebygging.no
fordelt på tema, ser vi at metode og teori utgjør
så mye som 55 prosent av all bruk. I og med
temaområdene; teori og metode utgjør de faglige «grunnsteinene» for forebyggende arbeid,
anser redaksjonen det som gledelig at nettopp
disse to emneområdene utgjør så stor andel av
bruken, mener Fauchald.
MÅLGRUPPEN FOR FOREBYGGING.NO
satsingen ligger i veilederen «Fra bekymring til
handling». I forbindelse med dette har forebygging.no fått i oppdrag å lage et nytt underdomene, der både kunnskapsgrunnlag, lovgrunnlag og – kanskje det aller viktigste –
handlingsrettet hjelp til både identifisering og
intervensjon skal danne grunnlag for nettjenesten; tidligintervesjon.no.
– Denne tjenesten utvikles i nært samarbeid
med de regionale kompetansesentrene og
Helsedirektoratet. Utfordringen er å skape en
tjeneste som gir handlingsrettet hjelp slik at
både barn, ungdom, gravide, voksne og eldre
med ulike utfordringer får hjelp så tidlig som
mulig. Denne tjenesten vil åpnes i løpet av
våren, forteller Fauchald.
– Vi har gjennomført en
større teknisk oppgradering av forebygging.no
i 2010. Endringen brukerne først og fremst vil
se er at informasjonen er tilrettelagt på en litt
annen måte enn før. Vi både håper og tror at vi
har klart å utvikle tjenesten i en enda mer brukervennlig retning. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra brukere – dette gir oss hjelp
til å jobbe videre for en ytterligere forbedring,
avslutter Fauchald.
MER BRUKERVENNLIG.
Fakta ⁄
Forebygging.no
Forebygging.no ble åpnet i
2000. Fra 2010 har Helsedirektoratet oppdragsgiver
ansvaret for tjenesten, mens
Kompetansesenter Rus, NordNorge (KoRus-Nord) har driftsog redaksjonsansvar.
Mål:
■
Utvikle og kvalitetssikre et
nasjonalt referanseområde
for rusforebyggende og
helsefremmende arbeid
■
Være «lim» mellom
forskning og praksis
■
Gi brukere teoretisk og
forskningsbasert kunnskap
og praktiske ferdigheter
■
Inspirere og dyktiggjøre
forebyggere ved å gi mulighet til alternativ nettverksdannelse og erfaringsutveksling
■
Synliggjøre gode eksempler
og virksomme strategier
 TILBAKEMELDING: – Vi setter
stor pris på tilbakemeldinger fra
brukere – dette gir oss hjelp til
å jobbe videre for en ytterligere
forbedring, sier redaktør Kari
Fauchald.
TIDLIG INTERVENSJON. Helsedirektoratet er i
gang med en stor satsing rettet mot tidlig intervensjon på rusområdet. Grunnlaget for denne
Tekst og foto: Carina Kaljord
SPOR 1 | 11
59
Kort om nytt
Kompetansehevingstiltak i nord
Bodø: Bruk av tvangstiltak etter LOST
§§ 6-2 og 6-2a
Tvungent tilbakehold i institusjon av rusmiddelavhengige og gravide rusmiddelavhengige etter sosialtjenestelovens §§ 6-2 og 6-2a er et utfordrende tiltak
Sortland: Motiverende intervju (MI)
Nye medarbeidere i KoRus-Nord
Vi minner om at KoRus-Nord og Fylkesmannen i de tre
nordligste fylkene arrangerer todagers seminar i den
endringsfremmende metoden Motiverende intervju (MI)
på tre ulike steder i vår, nemlig Kirkenes 13. og 14. april,
Tromsø 27. og 28. april og Sortland 7. og 8. juni.
Turi E. Antonsen (42) er ansatt som seniorrådgiver ved
KoRus-Nord. Hennes arbeidsoppgaver vil i hovedsak
være knyttet til spisskompetanseområdet «Rusforebyggende arbeid med skolen som basisarena».
å ta i bruk.
Turi E. Antonsen er utdannet cand.polit i
rådgivning og sosialpedagogisk arbeid.
Hun kommer fra en stilling som 1. lektor
i pedagogikk ved Høgskolen i Narvik
hvor hun har bidratt i utvikling, undervisning og vært leder for lærerutdanningene
ved HiN i 11 år. Turi har erfaring med undervisning innen
pedagogikk, som rådgiver i Pedagogisk psykologisk tjeneste, hun har arbeidet som lærer i grunnskolen og som
veileder innen prosjektarbeid i flere skoler.
Hun har publisert en rekke artikler og rapporter knyttet til bl.a. undervisning og læring innen lærerutdanning
og om læring gjennom refleksjon.
Påmeldingsfrist for Sortland 8. mai.
KoRus-Nord inviterer i samarbeid med Fylkesmannen i
Nordland til et etterlengtet todagers seminar om tvangstiltak i Bodø 5. og 6. mai. Noen av landets fremste fagfolk
setter lys på ulike problemstillinger knyttet til tiltaket.
Deltakerne blir også introdusert for en svært nyttig
arbeidsmanual for bruk av disse paragrafene.
Påmeldingsfrist 10. april.
Bodø: Fra bekymring til handling
– gjør noe med det!
Konferansen omhandler tidlig identifisering av, og
tidlig intervensjon i forhold til barn som har forhøyet
risiko for å utvikle psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet.
Tidlig identifisering og tidlig intervensjon i forhold til
barn er for alvor satt på dagsorden de siste par årene på
politisk og faglig hold. Denne todagers konferansen følger opp tilsvarende konferanser i region nord som har
vært arrangert de siste to årene med stor oppslutning og
engasjement.
Målgruppe er ledere og ansatte innen helse, oppvekst,
barnevern, NAV, politiske ledere i sektoren, klinikkledelse og ansatte som jobber med risikoutsatte barn,
unge og deres familier.
Konferansen arrangeres av KoRus-Nord med samarbeidspartnere i Bodø 6.–7. september, fra lunsj til lunsj.
Påmeldingsfrist: 1. august
I oktober inviterer KoRus-Nord for 11. gang til
konferansen «Te ka slags nøtte?»
Også i år vil noen av landets dyktigste foredragsholdere
innen rusfeltet ta veien til Narvik for å presentere ny
kunnskap innen forebygging og behandling av rusmiddelproblemer. Den populære todagerskonferansen samler
hvert år omlag 300 fagfolk fra hele Nord-Norge.
«Te ka slags nøtte?» har i årevis vært avholdt i Narvik.
I tråd med vår overordnede målsetting om å bidra til mer
kunnskapsbasert virksomhet innenfor både forebygging
og behandling av rusmiddelproblemer, er formålet med
konferansen kort sagt å vise hva som nytter og hvordan
man går fram.
Rus er naturlig nok hovedtema, men vi ønsker også å
presentere tilgrensende problematikk. Program vil bli
publisert så snart det er klart.
Målgruppe er ansatte og ledere i kommunale sektorer
og i spesialisthelsetjenesten som jobber med forebyggende-/helsefremmenede arbeid, rusbehandling eller oppfølging av rusmisbrukere.
KoRus-Nord dekker hotellovernatting, lunsj og stor
konferansemiddag. Du kan velge om du vil delta på begge
eller en av dagene – 12. og 13. oktober.
Beate Steinkjer (42) er ansatt som seniorrådgiver ved
KoRus-Nord fra 1. april. Hennes arbeidsoppgaver vil i
hovedsak være « Rusforebyggende arbeid med skolen
som basisarena».
Har du spørsmål eller innspill til Kompetanseheving.no?
Beate Steinkjer arbeidet ved KoRusNord i perioden 2006–2010, men har det
siste året vært spesialpedagog ved den
Norske skolen på Gran Canaria. Hun har
hovedfag i spesialpedagogikk fra HIST,
hvor forebyggende arbeid i forhold til
sorgproblematikk var tema for hovedoppgaven.
Steinkjer har erfaring fra grunnskole og videregående
skole, både som spesialpedagog, kontaktlærer og avdelingsleder. Gjennom sine 4 år som seniorrådgiver ved
KoRus-Nord arbeidet hun med nettstedene ungeogrus.no
og forebygging.no/skole. Hun har bidratt med implementering og evaluering av Unge&Rus i grunnskole og
videregående skole.
Ta kontakt på telefon 76 96 65 00 eller
[email protected]
Påmeldingsfrist 2. september.
60
SPOR 1 | 11
SPOR 1 | 11
61
Kort om nytt
Stabil bruk av sprøyter
Rusbehandling og psykisk helsevern
Skader og bruk av rusmidler
Abonner på magasinet SPOR
Det rekrutteres ca 3.000 personer per år siden 2003
En tredjedel av pasientene som fikk behandling for
og frem til idag til sprøytebruk – dette omfatter både
rusmiddelmisbruk i 2009 fikk også behandling innen
nye brukere og tilbakefall. Alt i alt beregner man at
psykisk helsevern. De fleste av dem var unge menn.
Unge menn har oftere enn andre skadde personer alkohol
eller andre stoffer i blodet, mens en stor andel av eldre
kvinner som skades i hjemmeulykker, har brukt sovemidler eller beroligende midler.
I undersøkelsen som er gjennomført av forskere fra
Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus og Statens
institutt for rusmiddelforskning, har rundt 2.000 personer
som ble innlagt ved akuttmottaket på Ullevål sykehus
med ulykkeskader i 2008 deltatt.
SPOR vil være velkjent for mange. Det kvartalsvise magasinet utgis av KoRus-Nord og lages for alle med tilknytning til rus- og forebyggingsfeltet. Det er nyhetsorientert
og gir et bredt bilde av hva som skjer i feltet og hvilke
debatter som pågår.
det er ca 10.000 sprøytebrukere i Norge.
Dette kommer frem i en artikkel publisert i European
addiction research gjennomført av Ellen Amundsen,
Anne Line Bretteville-Jensen og Ludwig Kraus fra
SIRUS.
total
rekruttering til bruk av tunge stoffer. Inntak av narkotiske
stoffer ved bruk av sprøyter foregår i stor grad i det skjulte og det er ikke lett å gi gode og presise tall for omfang
av og rekruttering til gruppen av sprøytebrukere. Omfang av sprøytebruk i Norge beregnes ut fra tall for overdoser og dødelighet av overdoser blant sprøytebrukere.
Den totale rekrutteringen av sprøytebrukere på landsbasis steg jevnt fra midten av 1980-tallet til 2001, før den
falt fram til 2003, og så flatet ut.
FORSKERNE HAR UTVIKLET EN METODE FOR Å BEREGNE
som for omfang av bruken: når mange rekrutteres stiger omfanget, og når få
rekrutteres faller omfanget. Men slike trekk vil også være
avhengig av opphør av og tilbakefall til sprøytebruk.
Total rekruttering til sprøytebruk – nye og tilbakefall –
har holdt seg på mellom 1.900 og 4.400 personer per år de
siste årene i en gruppe på mellom 8.800 og 12.500 sprøytebrukere. Primærforebygging, behandling eller andre tiltak har ikke bidratt til en ytterligere reduksjon etter
perioden 2001 til 2003. Opphør av sprøytebruk i behandling, i fengsel og perioder der brukerne selv slutter er dermed ganske vanlig, men tilbakefall forekommer hyppig.
Bruken kan opphøre ved at sprøytebrukerne selv slutter, gjennom behandling, under fengselsopphold eller ved
dødsfall.
UTVIKLINGSTREKKENE ER DE SAMME
Helsedirektoratet har publisert rapporten «Behandlingstilbud til pasienter i TSB» (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Rapporten beskriver hvilket behandlingstilbud
ruspasienter mottar i dag.
IFØLGE TALLMATERIALET VISTE DET SEG AT 30 prosent av alle
pasienter som fikk behandling for rusproblemer også fikk
behandling innenfor psykisk helsevern for voksne. Blant
døgnpasientene fikk mer enn 40 prosent behandlingstilbud fra begge sektorene. Hele 45 prosent av pasientene
mellom 18–22 år fikk behandling begge steder, mens for
de eldste pasientene var andelen under 20 prosent.
som også fikk behandling innen psykisk helsevern, er at de fleste er menn,
sammenlignet med andre pasienter innenfor psykisk
helsevern. Over 40 prosent av ruspasientene som fikk
behandling i psykisk helsevern ble innlagt på sykehus,
men de hadde kortere opphold enn øvrige innlagte pasienter innen psykisk helsevern. 60 prosent av alle ruspasientene i 2009 mottok poliklinisk behandling. Blant disse
var det flere kvinner enn menn uten døgnbehandling.
DET SOM KJENNETEGNET RUSPASIENTENE
i behandlingstilbudene, både når det gjelder samarbeid
mellom sektorene, og samlet kapasitet i behandlingstilbudene.
Dersom du ikke allerede er fast leser av SPOR,
kan du få gratis abonnement og få det tilsendt i
posten ved å sende en mail til: [email protected]
over 18 år som
kom til sykehuset senest 12 timer etter skader i trafikken,
voldsepisoder eller hjemmeulykker er nå publisert.
Undersøkelsen viser at to av tre menn under 35 år hadde
brukt alkohol eller andre psykoaktive stoffer. Alkohol var
særlig hyppig ved voldsskader.
Kvinner over 65 år var den gruppen som hadde oftest
beroligende legemidler eller sovemidler i kroppen – 31
prosent hadde brukt slike midler. De var først og fremst
skadd i fallulykker hjemme, med blant annet lårhalsbrudd
som følge. Blant de som hadde vært sjåfører i ulykkesbiler, hadde 25 prosent alkohol eller andre stoffer i blodet.
Sammenlagt for begge kjønn, alle aldersgrupper og skadetyper viser resultatene at 44 prosent hadde brukt alkohol,
sløvende legemidler eller narkotiske stoffer.
Undersøkelsen presenteres i en artikkel tidsskriftet
Drug and Alcohol Dependence.
RESULTATENE FRA OMLAG 1.300 PASIENTER
RAPPORTEN VISER AT DET ER REGIONALE FORSKJELLER
■
Du finner rapporten på
www.helsedirektoratet.no
Mange studenter har et bekymringsfullt drikkemønster
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse for 2010 viser at
fire av ti studenter har et farlig drikkemønster. Studentenes
helse- og trivselsundersøkelse for 2010 har som formål å kartlegge helse og trivsel blant norske studenter, og er utarbeidet
av TNS Gallup i samarbeid med flere store samskipnader i
Norge.
progresjon. Flere kvinner enn menn har et alkoholmønster
som havner i den høye eller alvorlige risikosonen 50 prosent
av kvinner har høy eller alvorlig «risikoatferd» knyttet til
alkohol, mot 33 prosent av menn. Likevel drikker menn
oftere enn kvinner.
har
dårligere livskvalitet enn andre studenter. Blant studentene
med et risikabelt drikkemønster, er det flere som ikke fullfører studiene på normert tid enn andre studenter. Særlig
menn kommer dårlig ut, med 26 prosent uten normal studieprogresjon.
STUDENTENE SOM ER INNENFOR DEN ALVORLIGE RISIKOSONEN
43 PROSENT AV LANDETS STUDENTER har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol. Av disse har 17 prosent et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko hvis det vedvarer.
Av studentene innen den høye risikosonen følger 26 prosent av menn og 20 prosent av kvinner ikke normert studie-
62
SPOR 3 | 10
SPOR 3 | 10
63
RETURADRESSE:
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN
Postboks 385, N-8505 Narvik
Fakta  KoRus-Nord
Kompetansesenter rus,
Nord-Norge (KoRus-Nord)
er ett av sju regionale
kompetansesentra innen
rusfeltet i Norge.
Oppdragsgivere:
■
Helsedirektoratet
■
Helse Nord RHF
Arbeidsområder:
1. Råd, veiledning og
informasjon
2. Kompetanseutvikling og
undervisning
3. Fagutvikling/FOU
4. Nasjonalt spissområde:
Rusforebyggende arbeid
med skole som basisarena
5. Nasjonale nettjenester
– drift og utvikling av
forebygging.no og
kommunetorget.no
6. Styrke samhandling og
kvaliteten på tjenestene
– bistå Helse Nord RHF
innen rusbehandling