Les mer
PROFILEN MEDLEMSBLAD FOR AVYO www.avyo.no NR. 1 – 2010 God Påske 1 PROFILEN Profilen utgis av: AVYOs sentralstyre v/Anne S. Henriksen Redaksjon: Kristian Lislerud [email protected] U U U anklin Gothic Demi Adresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 21 01 36 00 Telefax: 21 01 39 04 Sentralstyrets medlemmer: Leder: ANNE S. HENRIKSEN Tlf.: 21 01 36 90 - mobil 913 90 017 Nordland, Sekretariatet AVYO [email protected] Nestleder: ØYVIND HOV RANDMÆL Tlf. 21 01 39 06 - mobil 977 84 316 Oslo, Sekretariatet AVYO [email protected] Styremedl.: VANJA THORVALDSEN Tlf. 21 01 36 99 - mobil 907 45 220 Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO [email protected] Styremedl.: BØRRE STEIRO Tlf. 75 42 74 68 - mobil 918 12 988 NAV forvaltning Fauske avd. Sortland [email protected] Styremedl.: JULIE M. NYNES Tlf. 53 04 33 48 - mobil 908 88 766 Hordaland, NAV Kundesenter [email protected] Tilsattes repr.: Steinar Ekhaugen Tlf. 21 01 39 09 - mobil 456 34 463 Sekretariatet AVYO [email protected] 1. varamedl.: LIV DRAGSTEN Tlf. 482 56 495 NAV Midtbyen Trondheim Sør-Trøndelag [email protected] 2. varamedl: JULIE FRIVOLD Mobil 951 90 499 Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter [email protected] Tusen takk for kjempeflott utført jobb Dette var åpningsordene fra en fylkes direktør i forbindelse med et årsmøte og temadag. En slik positiv tilbakemelding til de ansatte har kjempestor betydning. Å få være tilhører og tilskuer i en slik sammenheng gav meg klump i halsen. I tillegg poengterte han den store betydningen det har at ansatte samles for å diskutere ulike faglige tema og sist men ikke minst ha et trivelig sosialt fellesskap. Det gav meg trygghet for at han har ser betydningen slike samlinger har for arbeidsmiljø, kultur og faglig påfyll. Som organisasjon tar vi et stort ansvar for at våre medlemmer kan møtes på tvers av kontorer, linjer, nivåer og etater. Vi får tilbakemeldinger på hva som fungerer og hva som ikke fungerer, vi utveksler informasjon og erfaringer og diskuterer hva som ligger i de ulike emnene som vi har på agendaen. Dette gir oss uvurderlig grunnlag for tilbakemelder til NAV-ledelsen i mange ulike sammenhenger. Årsmøter, temadager og medlemsmøter er derfor viktige og nødvendige arenaer. Tema for årets årsmøter og temadager har vært NAVs mange oppgaver og utvikling, Hovedavtalen med samhandling og medbestemmelse og Hovedtariffavtalen med lokal lønnspolitikk. Samhandling mellom NAV og HELFO har også vært på agendaen noen steder. Dette er temaer som er viktig, og riktig, at vi og arbeidsgiver tar opp til diskusjon med etatens ansatte.Tilbakemeldingene er at arenaer for slik utveksling er et stort savn. Arbeidsmiljøundersøkelsen har naturlig nok vært gjennomgangstema på alle årsmøtene. Vi har vært opptatt av hvordan en er kommet i gang med prosessene i hver enkelt enhet. Litt varierende må det være lov til å si. Å jobbe med arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess hvor alle skal og må være involvert. Gode tiltak skal finnes i fellesskap. Arbeidsmiljøet i NAV-kontorene utvikles av statlige og kommunalt ansatte i fellesskap og ikke hver for seg. Jeg venter spent på å se hva handlingsplanene fra enhetene og nivåene kommer fram med. IA-avtalen og sykefraværet har vært et annet naturlig tema. Sykefraværet er veldig høyt i mange enheter, mens noen har et lavt sykefravær. Årsakene er selvsagt mange og sammensatte, men det store presset på etatens ansatte, som har vært stort over veldig lang tid, kan vi ikke se bort fra. Arbeidslivssentrenes betydning for framtidig arbeid med IA-avtalen i forhold til etatens oppdrag, men også for oss internt som IA-virksomhet, har også vært diskutert. Grensesnitt mellom NAV-kontor og forvaltning har vært særlig aktuelt i og med høringen i Stortinget og statsrådens lovnad om å se på grensesnittene. Pensjon, uførepensjon, kontaktsenterstrategi, bilområdet, hjelpemiddelområdet og AAP, for å nevne noen flere, har vært andre høyaktuelle tema. Det samme har OU-prosessen i direktoratet og NDU vært. Redaksjonen avsluttet 10.03.2010 Opplag: 4300 Personalreglementet har også vært tema. Det er åpenbart at de sentrale opplærings tiltakene, som har gått under navnet DIFI, har vært nyttige i forhold til viktigheten av å være ryddige i denne type arbeid som har så stor betydning. Forsidebilde: Oslo operahus Foto: Kristian Lislerud God dialog med medlemmene er avgjørende for at vi fra AVYO sentralt skal kunne gjøre en god jobb. Det skjer på flere måter, men å møte dere fysisk og få være med på dialogen er kjempeflott. I en krevende arbeidsdag for alle ansatte er jeg glad for at så mange fikk mulighet til å delta på møtene. Trykk: Trykkpartner Grytting AS www.trykkpartnergrytting.no 2 PROFILEN God påske til hver og en. Hilsen Anne S. Glimt fra NAV Pensjon Porsgrunn Fredag 5. februar ble det arrangert medlemsmøte hos NAV Pensjon Porsgrunn. I den forbindelse hadde vi en samtale med avdelingsdirektør Svein Sannes og plasstillitsvalgt Magny Klokkerhaug Bakkane. Magny er også hovedtillitsvalgt i NAV Pensjon. v/ Per Jørgen Halvorsen Hva er de korte fakta om pensjonsenheten? Enheten ble etablert 1.12.08, og var i starten lokalisert på to steder, 35 medarbeidere i Porsgrunn og 18 i Larvik, sier Svein. De fleste er kommet fra tidligere trygdeetat, slik at enheten har en solid fagkompetanse på pensjon. I tillegg er det fjernarbeidsplass i Arendal med fire medarbeidere, og Svein under streker at denne ordningen er blitt en suksess, den fungerer svært bra, både faglig og produksjonsmessig. Svein Sannes. Pensjonsenheten i Porsgrunn dekker fylkene Aust-Agder,Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus. Enheten ble samlet i ett bygg i Porsgrunn i oktober 2009, og Svein sier flyttingen gikk greit, selv om det ble endringer for noen. De nye lokalene har cellekontor, noe de er godt fornøyd med. Hva er status for Pensjon Porsgrunn i dag? Svein sier at det går veldig godt produk sjonsmessig for alderspensjon og AFP. Det har vært et tøft år på områdene gjenlevende og uførepensjon, men det går bedre her nå. Magny tilføyer at det har vært arbeidet mye overtid på disse områdene, og at medarbeiderne tar ansvar. På uføreområdet leveres det nå helt på tid, det er ingen forsinkelser i det hele tatt – vi er helt àjour, sier Svein. Det har vært store utfordringer på feilutbetalinger, og det pågår nå prosjekt på dette området i alle pensjons enhetene. Et godt arbeidsmiljø er en forut setning for å ta vare på NAVs viktigste ressurs – de ansatte. Medlemmene i NAV Pensjon Porsgrunn. Forts. side 4 3 PROFILEN Forts. fra side 3 Hva gjør dere spesielt for å utvikle et godt arbeidsmiljø? Magny sier enheten har tatt fatt i resultatene fra etatens arbeidsmiljø undersøkelse i høst, og de er godt i gang med å jobbe med den. Hun sier god informasjon til medarbeiderne er viktig, og lederne i enheten er flinke til å informere, og til å se den enkelte. Svein tilføyer at han tror på synlighet, og ved å ha medarbeidere som trives på jobben, gjør de også en god jobb. Vi har vært heldige med sykefraværet, sier Svein, det ligger innenfor etatens mål. Magny påpeker at det er et stort arbeidsnærvær i enheten. Videre vil det fortsatt være utfordringer med feilutbetalingssakene. Svein sier medarbeiderne er stolte av å jobbe i pensjonsenhet. Svein er opptatt av at brukerne skal kunne gå til én NAV-dør og få svar på sine henvendelser der, og i det ligger utfordringen i at NAV-kontorene også må ha tilstrekkelig kompetanse på pensjons området. Hvilke utfordringer ser dere for enheten framover? Pensjonsreformen blir nærmeste utfordring, sier Svein, med opplæring i nytt regelverk. 6 fra Porsgrunn skal jobbe i NAV Ny Pensjon i ett år, og som blir viktige for oss når de kommer tilbake i 2011. Andre av våre fagkoordinatorer er på jevnlig opplæring i Pensjonsprogrammet i hele 2010. Fra medlemsmøtet: v/ Magny Klokkerhaug Bakkane Vi serverte bløtkake og kaffe, og feiret at AVYO fylte 60 år 22.01.10. AVYO avd. Telemark hadde også kjøpt inn drikkeflasker til medlemmene i Telemark-avdelingen.Vi ble til sammen 23 deltagere på møtet. Vi hadde sendt en forespørsel til AVYO sentralt, og spurt om det var noen derfra som hadde anledning til å komme på besøk. Det var det, og vi var så heldige at vi fikk besøk av Per Jørgen Halvorsen. Han hadde flere aktuelle temaer på programmet: • • • • AVYO fylte 60 år 22.1.10 Uføre-grensesnittet – status Arbeidsmiljøundersøkelsen Høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 15.1.10, der AVYO representerte YS • Lønnsoppgjøret 2010 • Tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd • Litt fra YS Stat’s medlemsunder søkelse Anne Berit Haugland. 4 PROFILEN Per Jørgen Halvorsen Videre orienterte han litt om NAV Ny pensjon. Anne Berit Haugland, som er en av de fagansvarlige for alderspensjon hos oss, supplerte med informasjon fra sitt ståsted. Pensjonsenheten i Oslo NAV Pensjon Oslo ble etablert 1. desember 2008. Det var politisk besluttet at den skulle ligge i Groruddalen i Oslo. Adressen ble Bryn,- dermed konstaterte en del av oss innfødte, at Groruddalen var blitt utvidet en smule. Etter drøyt et års drift avlegger vi kontoret et besøk for å finne ut litt om status på en av de 5 pensjonsenhetene. Avdelingsdirektør Kari Mette Hovland. Av Kristian Lislerud Det er avdelingsdirektør Kari Mette Hovland som tar imot oss på pensjons enheten. Kari Mette hadde erfaring fra Aetat før hun kom til pensjonsenheten i Oslo. I 1994 begynte hun som distrikts arbeidssjef i Asker, senere fulgte år i Aetat Oslo og NAV Oslo arbeid. Vi spør hva som er spesielt med enheten i Oslo? – Pensjonsenheten i Oslo er den største av de 5 pensjonsenhetene da NAV Pensjon Oslo også har oppgaver som er landsdekkende. Vi betjener Oslo, Hedmark , Østfold og NAV Interna sjonalt. Vi overtok krigspensjonssaker for hele landet og pensjonssaker for pensjonister bosatt i utlandet eller som har bodd i utlandet. Hvordan er dere organisert? – Vi har 113 årsverk, samt 30 midler tidige (!). Mange av våre ansatte er utlånt til Pensjonsprogrammet og vi har hatt mange vikarer i hele 2009 . Foruten meg og min lille stab på 3 personer er enheten inndelt i 6 seksjoner, 3 av seksjonene behandler alder og AFP, 2 av disse har også utlandssaker – en seksjon uføre, gjenlevende og krig, en seksjon uføre gjenlevende og utland samt Felles tjenester som jobber med post, skanning og telefoni.Telefoniadmini strator styrer landsdekkende kompe tansekøer for alle pensjonsenhetene. Vi har også en fjernarbeidsplass med 8 årsverk på Hamar. .y- Bjørnar Smedstad er stedfortredende leder på pensjonsenheten i Oslo. Hva har vært de største utfordringene det drøye året dere har fungert? – Det har vært mange utfordringer, bare det å etablere en ny enhet er en stor utfordring i seg selv. Faglig er det en stor forandring for alle at det er innført et nytt saksbehand lingsverktøy. Herunder har det vært stort fokus både på avlæring og opp læring. Pensjonsreformen med nytt regelverk kan jeg heller ikke unnlate å nevne her. – Vi er også der i dag at vi ønsker oss at det nye dataverktøyet kan eliminere ennå mer manuelt arbeide. PESYS hadde hadde en del rusk i maskineriet i starten, men funksjonaliteten blir stadig bedre. Det er mange inngående telefoner, – betyr det at kompetansen på pensjon i lokalenhetene er lav? – Det er nok slik at mange av de som kunne pensjonsområdet har gått til forvaltning og pensjonsenhetene. Derfor får vi flere telefoner enn vi Forts. side 6 5 PROFILEN Forts. fra side 5 skulle hatt. NAV lokal skal kunne besvare 80 % av telefonene, men i dag ligger vi på 50 %, men det er forbed ring for det har nok vært rundt 60 % av samtalene som ble sluset til oss. Men vi setter nå i gang opplæring av førstelinjen med sikte på å forsterke kompetansen. Hva snakker vi om av volum på telefoni? – Hittil i år har det vært et snitt på rundt 5346 samtaler i uken! Hva vil du beskrive som positivt? – Det er jo mange ting. De ansatte har imponert meg ved å møte utford ringer med stort ”gåpåhumør” og gjort en fremragende jobb. Jeg synes vi har lykkes i å etablere et godt arbeidsmiljø, med engasjerte med arbeidere. De som har god kompe tanse bistår kollegaene sine og det er lett å spørre hos oss. – Det gir selvfølgelig stort engasjement å få lov å jobbe med samfunnsopp gaver som er så fokusert som pen sjonsområdet er – og som vil bli ennå mer på dagsorden fremover. Vi er også veldig fornøyd med at vi nå har fått et Datavarehus som hjelper oss i arbeidet med å holde oversikt på nye søknader og produserte vedtak.Dette er viktig for å sikre rett ytelse til rett tid. Hildegard Storrøsten er AVYOs plass tillitsvalgte på pensjonsenheten i Oslo. Den dagen vi besøker henne sitter hun i ringenettverket for pensjonsenhetene. Det er en ansatt fra et NAV-kontor som ringer, i det jeg setter meg, hun vil ha faktaopplysninger og status i en uføre sak. Samtalen forløper ekspeditt og kompetent. Saksbehandleren fra NAVkontoret er tilfreds. Hildegard har en annen bakgrunn enn mange andre på pensjonsenheten. Hun kommer ikke fra et trygdekontor, men fra NDU.Tidligere har hun mange års fartstid i Rikstrygdeverket og NDUs brukerstøtte på uføreområdet. Hildegard forteller at jobben tidligere har gått både på regel og systemstøtte, men ordinær saksbehandling har hun ikke arbeidet med. Derfor var det en bratt lærings kurve å gå inn i en pensjonsenhet med saksbehandling. Vi spør hvordan ringenettverket hun sitter i fungerer? _ Vi har et riksdekkende nettverk som styres fra Oslo. Ringer du fra et NAVkontor og skal ha svar på spørsmål, kan du godt komme til en enhet et annet sted i landet, men den du snakker med skal ha greie på det området en trenger informasjon om. For min del er det uførepensjon, sier Hildegard. Nettverket er inndelt i ulike fagområder innen de områdene pensjonsenhetene har ansvaret for. Hva har vært utfordringene underveis? – Jeg synes nok PESYS var en utfordring, det var ustabilt med mange tekniske feil, men funksjonaliteten blir stadig bedre. Hva er bra da? – Vi har et godt arbeidsmiljø. Hjelpe somme kollegaer. Jeg vil også trekke frem at vi har kontorlokale som fungerer veldig bra i forhold til vårt arbeid. Hvordan vandrer en uføresak? – Den starter på NAV lokalt. Det kan være en fortsettelse av en lengre attføring eller som følge av andre forhold. Når all nødvendig informasjon er innhentet, blir saken sendt til forvaltningsenheten. Når de har gjort vedtak blir saken sendt til oss. Vi foretar bergning i saken. Men ofte blir det en del kommunikasjon frem og tilbake mellom enhetene om det mangler informasjon i saken. Når vi er ferdige med den går den til pensjons enheten i Harstad for utbetaling. Det er med andre ord en lang vandring, med mange involverte i den enkelte sak. Hva er de største utfordringene fremover? – Det er generelt å bli bedre, det vil si reduserte saksbehandlingstider og høyere kvalitet. AVYOs plasstillitsvalgte Hildegard Storrøsten 6 PROFILEN Hva overrasker deg i de sakene du har? – Jeg er nok overrasket over økningen av uføresaker, ikke minst at det kommer uføresøknader fra så mange unge! 7 PROFILEN Arbeidslivssenteret i Østfold Arbeidslivssenteret i Østfold er trukket frem av politikere som et velfungerende senter, med gode resultater å vise til.Vi avla senteret et besøk, for å høre litt mer om hvor dan de arbeider og hvordan de samarbeider med NAVlokal. Det er plasstillitsvalgte Line Lervik Motzfeldt og fylkestillitsvalgt i AVYO Iren Sandberg som tar i mot oss. Av Kristian Lislerud Arbeidslivssenteret i Østfold er sam lokalisert med hjelpemiddelsentralen og fylkesleddet. Senteret ligger på Greåker utenfor Sarpsborg sentrum.Totalt arbeider det 27 personer i senteret, ledelse inkludert. Sykefraværet i Østfold har vært over 10 %, men har nå falt til drøyt 9 %. Det er med andre ord gode grunner til å ar beide for et inkluderende arbeidsliv. Det er nettopp det arbeidslivssentrene gjør. Vi spør Line, hvordan senteret arbeider? Arbeidslivssenteret i Østfold. – Vi er et utadvendt senter. Vi holder kurs, der vi inviterer bedrifter til del tagelse, men hovedpreget ved arbeidet vårt er at vi er utadvendte i virksom hetene. Den første IA-avtalen i landet ble inngått ved Norske Skog og Saug bruks, en gammel papirfabrikk i Halden. Der var jeg tilstede i bedriften hver fredag og over lengre tid. Jeg var med på allmøter, hadde fast møte med ledelsen, tillitsvalgte, vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste og de personal ansvarlige. Vi ser på oss selv som edderkoppen i IA-arbeidet. Vi har Rådgiver og plasstillitsvalgt ved arbeidlivssenteret Line Motzfeldt og fylkestillitsvalgt Iren Sandberg. 8 PROFILEN inndelt senterets arbeidsområder i to, etter geografi, ikke etter sektor. Hvor operative er dere inn mot enkeltsaker? – Det varierer nok ut fra hva slags relasjon vi har til den aktuelle bedriften, hvor langt vi er kommet i IA-arbeidet og behovet for oppfølging. Vi deltar ofte på dialogmøte 2, men det hender også at vi deltar i dialog møte 1. Hvordan samarbeider dere med partene i arbeidslivet? – Dette er et viktig område for oss. Vi har en fast referansegruppe som møtes jevnlig. Der sitter partene i arbeidslivet, NAVs fylkesdirektør, vår avdelingsdirektør, legeforeningen, Arbeidstilsynet med flere. Det er viktig med denne toppforankringen i arbeidslivet. Et av produktene til dette forumet er de årlige HMS-konferanse der det deltar rundt 800 personer. I tillegg har vi erfaringssamlinger i de 5 regionene i Østfold. Er det noe mønster i arbeidslivet i Østfold, i forhold til hvilke sektorer som har inngått flest avtaler og mot hvem dere retter tilbudet? – Nei, vi retter oss mot hele arbeidslivet og er like opptatt av alle sektorer. Allikevel er det slik at alle offentlige virksomheter har inngått IA-avtale. De store private virksomheter har også inngått avtale. Vi jobber tett opp mot de som har størst potensiale for mål oppnåelse, eksempelvis ved reduksjon av sykefraværet. Hvordan er dere tilfreds med plasseringen innad i NAV? – Vi føler vi er rett plassert og personlig mener jeg det er riktig å ha oss liggende på fylkesnivå. Det vi kunne tenke oss var en faglig enhet sentralt i etaten, slik at vi kunne få faglig sam ordning, et slags kompetansesenter. Vi spør Line og Iren om hvordan samhandlingen med NAV lokal er? Iren svarer for NAV-lokal: – Det er nok slik at vi fremdeles arbeider en del parallelt. Det vil si at vi på NAV-lokal arbeider med en enkelt sak, mens arbeidslivssenteret arbeider opp mot samme person. Dette varierer nok fra kontor til kontor. Vi har et viktig verktøy i Arena, dette må brukes slik at vi kommuniserer med hverandre. Men generelt har vi gode grenseflater og samarbeid. Arbeids livssenteret i Østfold har vært flinke til å markedsføre og synliggjøre seg. Nå er det inngått en ny IA-avtale mellom partene i arbeidslivet, hva synes dere om avtalen? – Den vil vi ikke mene så mye om, vår oppgave er uansett å følge opp av talen. Et punkt i avtalen vil vi trekke frem, sier de begge, dialogmøte 2 skal skje etter 8 uker ikke 12 som nå. Dette har vi tror på, alt viser at tidlig inter venering er avgjørende enten det er ren fysisk sykdom, psykosomatiske lidelser eller psykisk sykdom. Vi ser det også som viktig at det skal skje opplæring hos legene! Resultatet fra HØSTKAMPANJEN 2009 Høstkampanjen 1. oktober – 31. desember ga AVYO 112 nye medlemmer! Et flott resultat, med medlemsverving jevnt fordelt i alle fylker. Vervepremien for å verve 3 medlemmer var et Visa SpendOn gavekort på kr. 3000,–. Gavekort gikk til: Aina Aanensen Elin Andersen Inger Lise Larsen Riaz Akhtar Marit Simonstad Marie Isdahl Anne Marit Bugten Rune Horgmo Inger M. Robertsen Nordland (2 stk.) Oppland Buskerud Aust-Agder Aust-Agder Hordaland Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Vervepremien for å verve 1 medlem var en PC-sekk, og for 2 medlemmer en Trillekoffert. Gratulerer til alle ververne! I tillegg har 16 medlemmer meldt seg inn på egenhånd i denne perioden. Årets verver 2009 Marianne Blom fra Vestfold og Rune Horgmo fra Sør-Trøndelag ble ”Årets ververe 2009”. De har begge vervet 10 medlemmer hver, og vil motta et reisegavekort på kr. 10 000,-. Vi gratulerer og ønsker dem begge en riktig god tur! Ved utgangen av 2009 hadde AVYO 2900 medlemmer i arbeid. I løpet av fjoråret fikk AVYO 442 nye medlemmer. Hva med fremtiden for arbeidslivs sentrene? Line er klar: – Det er opparbeidet en kompetanse på arbeidslivssentrene som samfunnet trenger. Det vil være et stort tilbake steg om denne kompetansen for svinner eller spres. Det er viktig at intensjonen med arbeidslivssentrene bibeholdes og aksepteres. Arbeidslivss entrene skal drive oppfølging på systemnivå, ikke drive saksbehandling. 9 PROFILEN Hovedvernombudets hjørne Ein eller fleire rollar? Hovedverneombud Else Kristine Husabø I kjølvatnet av arbeidsmiljøkartlegginga er verksemdstyring og rolleavklaring sett på dagsorden, som eit av fem innsatsområder som er prioritert for heile NAV. Dette gjeld rolleavklaring i eit breidt spekter, og som sentralt HVO er eg svært glad for at dette blir eit tema i tiltaksarbeidet. Else Kristine Husabø. Naturleg nok er det først og fremst vernerolla som er mitt fokus, altså den rolla som verneomboda og hovudverne omboda i etaten har, og skal ha. Og la det vere sagt med ein gong : Eg er sterk tilhengar av å reindyrke vernerolla! Det vil seie at eg er motstandar av at verneombod kombinerer vervet med å vere tillitsvald eller å ha arbeidsgjevar rolle. Eg strekar under at ikkje er lovforbod mot å blande rollane, men gong etter gong ser vi at det å ”ha fleire hattar”, har uheldige sider. Det er blitt meg fortalt at leiarar ikkje har teke innspel frå verneombod på alvor, fordi …det var jo ikke så godt å vite hvilken rolle vedkommende hadde der og da… Det blir sagt at den som har fleire verv og rollar, sjølv passar på kva tid ein er det eine eller det andre. Ja, det skulle berre mangle, og eg meiner å vite at dei fleste gjer det. Det er heller ikkje oppfatninga til den som er i vervet, som er avgjerande. Spørsmålet er korvidt omverda, det vil seie andre tilsette, arbeidsgjevar, samarbeidspartar etc, kjenner seg sikker på kva rolle ein opptrer i. Eit verneombod som også er 10 PROFILEN tillitsvald, kan bli oppfatta meir som talerøyr for medlemmene i fagforeininga si, enn som verneombod. Eit verne ombod som også har ei arbeidsgjevar rolle, kan bli oppfatta meir som arbeidsgjevar enn som verneombod. Utfrå eindel saker i seinare tid, finn eg grunn til å sjå nærare på dette, og vil ta det opp til diskusjon sentralt. Verneombodet skal ivareta alle tilsette, og det må aldri vere tvil om at kva som er verneombodet sitt fokus. Det betyr at ein som kombinerer vervet som verne ombod med andre rollar, til ei kvar tid må presisere kva rolle ein opptrer i, enten det er i møter, samlingar, konfe ransar eller andre samanhangar der ein er aktiv deltakar. Årskifter er ofte tid for val av verne ombod, og eg tek difor med litt om regelverket for slike val. Ved val av verneombod seier Forskrifta i §2-3 at ei fagforeining åleine eller fleire fag foreiningar i fellesskap kan peike ut verneombodet. Etaten har ein god praksis med at fagforeiningane peikar ut verneomboda og hovudverneomboda. Etter mi meining bør etaten halde fast på denne praksisen. Verneomboda kan og veljast ved fleirtalsval. I så fall skal AMU eller dei lokale fagforeiningane peike ut eit valstyre som skal ta seg av valet (§2-4). Det siste alternativet (§2-5) er at arbeidsgjevar peikar ut verneombodet, noko som etter mi meining er ei falitt erklæring. Reglane er noko annleis ved val av hovudverneombod. Hovudregelen er også der at ei eller fleire fagforeiningar peikar ut hovudverneombodet (§5-2). Dersom vilkåra etter denne paragrafen ikkje kan oppfyllast, er det verneomboda (i verneområdet) som veljer hoved verneombodet. Visste du forresten at etaten har mellom 500 og 600 verneombod? Eg vil gje honnør til alle desse! Det er ikkje berre ”søtmelk” å ha vervet, og slett ikkje i omstillingstider, men samstundes er det ein unik posisjon til å påverke det viktigaste av alt, nemleg arbeidsmiljøet vårt. Partene må ta ansvar Av Liv Hilde Hansen Det avgjørende er ikke hvordan pengene til likelønn kommer, men at de kommer, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim under YS’ inntekts politiske konferanse. En øremerket likelønnspott har tidligere vært lansert som løsningen på likelønns utfordringen. En slik pott er ikke avgjørende, mente YS-lederen. – Det viktigste er at partene finner et verktøy til å løsne noe opp på de rigide bindingene i lønnsdannelsen, sa Kvalheim. – Vi må klare å finne løsninger som ivaretar kvinnedominerte yrker på en bedre måte. Samtidig må vi være villige til å akseptere at noen da må få mindre. Han påpekte at det finnes lavlønnede yrkesgrupper også i privat sektor. Derfor må løsninger som iverksettes innenfor offentlig sektor ikke legge hindringer i veien for å løse disse utfordringene. Sikre kjøpekraften Finansminister Sigbjørn Johnsen, som innledet under YS’ inntektspolitiske konferanse i dag, påpekte at vi nå ser ettervirkningene av finanskrisen. Også YS-leder Tore Eugen Kvalheim la vekt på hvordan finanskrisen fortsatt preger norsk økonomi. Kvalheim mener det er knyttet betydelig usikkerhet til rammebetingelsene for norsk økonomi fremover. – Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen er sikring av kjøpekraften det mest sentrale målet. Og vi mener det er rom for en reallønnsøkning for alle, sa Kvalheim. Forhandlingene i privat sektor gjennom YS-leder Tore Eugen Kvalheim. føres som forbundsvise oppgjør ved hovedtariffoppgjøret 2010. den største kvoten av foreldrepermi sjonen. – YS vil under årets hovedoppgjør sette fokus på likelønn og arbeidstid. Og vi fastholder at arbeid på andre tider enn det som er ”normalarbeidsdagen” må kompenseres, fortsatte Kvalheim. – Dette får klare konsekvenser for lønnsnivået. Derfor krever YS at myndig hetene legger til rette for økt likestilling i hjemmene, slik at kvinner sikres samme tilknytning til arbeidsmarkedet som menn, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Han viste til at innstramminger og ned bemanninger gjør at norske arbeids takere må finne seg i stadig mer ubekvemme arbeidstidsordninger. – YS vil kreve at deltidsstillinger søkes omgjort til heltidsstillinger, sa Kvalheim. Må legge til rette for økt likestilling YS Arbeidslivsbarometer har tidligere avdekket at kvinner fortsatt tar på seg flere arbeidsoppgaver i hjemmet enn menn. Det er også kvinner som tar ut YS mener blant annet at menn må sikres selvstendig opptjeningsrett til foreldre permisjon. Og menn bør ta en større andel av foreldrepermisjonen enn i dag, fordi dette vil ha en positiv effekt på lønnsutjevningen.YS tar også til orde for at inntekstbegrensningen for foreldre penger må reduseres, slik at familienes økonomiske tap blir mindre når fedre med inntekter over seks ganger grunn beløpet tar ut permisjon. 11 PROFILEN Nytt fra Avdelingene: AVYO Sør-Trøndelag tematur Liv Dragsten og Anne Skårsmoen AVYO Sør-Trøndelag avholdt den 11. februar årsmøte med påfølgende tema-/medlemsmøte. Møte fant sted på Sandmoen Kro i Trondheim. Hyggelig at så mange av medlemmene var påmeldt, vi var 27 medlemmer og fra AVYO Sentralt deltok Anne og Vanja. Vi åpnet årsmøte med å minnes Edel Bremseth som døde i januar i år. Edel var glad i Avyo og en flittig deltager på våre medlemsmøter og årsmøter. Årsmøte med sine faste saker ble greit gjennomført med Bodil Kulseth som dirigent. Gjenvalg av leder Hilde Hov Lauritzen. Ellers ingen utskiftninger bortsett fra to ny varamedlemmer til styret; Rune Horgmo og Bente Dragvold. Hovedtema på medlemsmøte var arbeidsmiljøundersøkelsen. Klara Skånøy orienterte om hvilket arbeid som nå gjøres i AMU i Sør-Trøndelag. Rapporten er nå ” brutt ned ” på enhets nivå og gjort kjent for de enkelte enheter og ble gjort kjent i begynnelsen av februar. Alle enheter skal gi tilbake melding om tiltak som iverksettes til AMU innen utgangen av mars. Anne og Vanja supplerte og understreket at det skal være prosesser i alle kontor/enheter, det skal være fokus på å finne gode løsninger, og i forhold til den kommunale siden av NAV er det viktig at råd mennene blir kjent med og får eierfor hold til rapporten. Anne Henriksen og Vanja Thorvaldsen orienterte fra høringen om NAV i 12 PROFILEN Kontroll- og Konstitusjonskomiteen den 150110, det var YS som var innkalt og Anne og Vanja representerte YS, videre om samarbeidsavtalen med DELTA, IA avtalen som da var under forhandling, Lønnspolitikk, Ny Pensjon og spesielt beredskapen i NAV lokal ifb med ut sendelse av info brev, Kontaktsenter strategien, OU prosessen NDU/Direk toratet, AAP. Mange spørsmål ble stilt fra aktive og interesserte medlemmer på møtet. Vi avsluttet dagen med årsmøtemiddag. Veldig hyggelig at så mange hadde anledning til å være med utover etter middagen og kvelden. Kjøkkenet på Sandmoen Kro serverte nydelig middag som ble avsluttet med hjemmelaget karamellpudding. 13 PROFILEN Nytt fra Avdelingene: Plasstillitsvalgtssamling i Strømstad 15.–16. oktober avholdte AVYO avdeling Akershus plass tillitsvalgtsamling i Strømstad. Styret hadde kommet til at vi trengte en variasjon fra YS-huset, og inviterte både plass tillitsvalgte og vara plasstillitsvalgte med på tur. Dessverre var det ikke alle plasstillitsvalgte som valgte å prioritere samlingen, men vi var 23 glade avyoere som dro på tur! Torunn hadde gjennomgang av hovedavtalen. Vi møtte opp tidlig torsdag morgen utenfor Oslo Plaza, og overraskelsen var stor når vi så bussen Vegard hadde bestilt, nemlig ”Dansegledebussen” fra Enebakk! Det gikk i quiz og kramgoda låtar 13 på vei til Quality Spa og Resort Strømstad. Hotellet anbefales. Konferansefasilitetene var vel nokså middels, men rommet, maten og stedet var nydelig. Noen fikk tid til å se seg om i området, og det var mange kapteiner på båten inn til sentrum! Tema første dagen var kundesenter. Bakgrunnen for at vi valgte dette temaet var å lodde stemningen blant de plass tillitsvalgte om hva de mener om kunde senterstrategien. Vi var så heldige å få med oss Else Grosberghaugen fra NAV kundesenter Hedemark. Hun holdt et inspirerende foredrag om hva kunde senter er, hvordan kundesentrene er organisert, hvorfor vi har det, og hvordan det er å jobbe der. Hun gikk gjennom opplæring, statistikk, bemanning, kultur, organisering og samarbeid med andre kundesenter. Hun fortalte også om planene med ”en kø”, og ikke minst om kundesentrenes resultater. Resultatene, d.v.s. at over 80 % av alle henvendelser blir behandlet av kundesentrene og ikke satt videre, synes svært imponerende. Alle var enige om at dette har stor positiv betydning for alle som jobber på NAV kontor. Vi var imidlertid litt overrasket over at det ikke var gjort noen evaluering på kvaliteten En konsentrert gjeng lytter til foredrag om kundesenter 14 PROFILEN på svarene. Else var ikke kjent med om det var gjort noen brukerundersøkelse i Hedemark. Selv om det nok var noen som var reserverte til kundesentertanken før samlingen, virket det som at stemningen etter samlingen var at dette er noe AVYO absolutt bør jobbe videre med i Akershus. Temaet engasjerte, og de tillitsvalgte hadde så mange spørsmål til Else at vi måtte ha ekstra spørrerunde neste dag. Konklusjonen var at holdningen til kundesenter er positiv. De tillitsvalgte skulle formidle videre til sine medlemmer om hva vi hadde snakket om. AVYO i region 1 hadde i september et felles kurs i tilsettingssaker for plass tillitsvalgte. Vi begynte derfor dag 2 med å ta opp tråden fra kurset. Vår represen tant i tilsettingsrådet i Akershus, Vegard Birkeland ledet oss gjennom en er faringsutveksling og svarte på spørsmål fra salen. Jorunn fra NAV Enebakk i diskusjon om håndtering av telefonutfordringer lokalt Leder Barbro Mangen og fylkestillitvalgt Torunn Tjernsli gikk gjennom hva som rører seg i AVYO for tida, og gikk gjennom Hovedavtalen. Når det gjelder På vei hjem ble det sørget for at vi fikk foretatt den obligatoriske harryhandelen, men vi håper alle også hadde ny inspirasjon og pågangsmot i bagasjen. både tilsettinger og Hovedavtalen, så er det tema som stadig bør repeteres. Det har stor betydning for de ansattes hverdag og arbeidssituasjon og det er viktig at vi kan dette godt. Nytt fra Avdelingene: Kjempesamling for AVYO Buskerud Tør vi å si i fra at vi er slitne? – Ofte dytter vi kroppslige svakheter – diagnoser foran oss for å slippe å gå på jobb, sa Are Marthinsen da han snakket om en helsefremmende arbeidsplass på AVYO Buskerud sin temadag. Årsmøte og temadag ble avviklet 11.–12. mars på Lampeland hotell i Numedal, et meget hyggelig familiedrevet hotell med en enestående god atmosfære, god service og herlig mat. Rammen rundt årets høydepunkt for AVYO medlemm ene i Buskerud kunne ikke vært bedre. Medlemmene viste sittende styre sin tillit ved å gjenvelge hele styret med varamedlemmer. Det var mange gode innspill fra del takerne blant annet til styrets foreslåtte handlings- og aktivitetsplan. Medlem mene var opptatt av stort arbeidspress og oppfølging av egne sykemeldte. Ellers vil styret i sin aktivitetsplan også i år satse på å ha flest mulige styremøter ute i enhetene for å opprettholde kontakt med våre medlemmer og styrke samarbeidet mellom AVYO og DELTA. Etter årsmøte var det innlegg av Øyvind Hov Randmæl. Han var sammen med Liv Dragsten AVYO sentralt sine represen tanter. Øyvind svarte på spørsmål fra deltakerne og orienterte om noen av de saker som var aktuelle for tiden. Sykefravær/ arbeidsmiljø – få folk til å være på jobb, bedre lederstøtte, restanseteam, lønnsoppgjør, likelønn og Styret i AVYO Buskerud. organisasjonsprosessutviklingen i Direktoratet og NDU. Hyggelig overraskelse Før årsmøtemiddagen var deltakerne invitert til en hyggelig overraskelse. AVYO feiret jo 60 år. Det ble stor jubel da overraskelsen viste seg å være et vinsmaking kurs ledet ev en proff vinkjenner. Under middagen var det taler og gaveoverrekkelse ved Mai Haugan, tidligere leder i AVYO, nå pensjonist, og Øyvind Randmæl. Øyvind takket og overrakte Lone Hansen en forsinket gave for hennes tid og engasjement som 1. vara i Sentralstyret. En helsefremmende arbeidsplass Neste dag var viet arbeidsmiljø. Are Marthinsen hadde økten frem til lunsj. Han snakket om årsaker til fravær og hva vi vet om årsakene til sykefravær, om helhetlig IA-arbeid og om de som ikke orket å gå på jobb. – Mestring av mengdeproblemet gir sykefravær, sa Are og kom inn på sykefraværsoppfølging, gradert Lone Hansen mottar gave og takk fra Øyvind Randmæl. sykefravær, arbeidsevnebrøken, den vanskelige samtalen og konfliktløsing. Etter lunsj var det arbeidsmiljøunder søkelsen som var tema. NAV direktør Ola Heen Strømmen som skulle innledet denne sekvensen var blitt syk, men han ble på en mesterlig måte erstattet av Marit V. Løyning. Det var satt av rikelig tid til spørsmål og innspill fra medlemm ene vedrørende undersøkelsen. Da Buskerud fikk 25 nye medlemmer i 2009 og allerede har fått 4 nye i 2010 avsluttet Øyvind med å fortelle om organisasjonen AVYO. Flere av de nye var med oss på samlingen. Engasjementet under disse to dagene var stort blant medlemmene, noe som tegner godt for rekrutteringen til styret og andre verv i fremtiden. Utdrag fra forsamlingen. 15 PROFILEN Nytt fra Avdelingene: Siste innspurt før D-Dag for NAV-Lørenskog Skrevet av Eldbjørg Ness, AVYO-medlem, tillitsvalgt for YS-ung og veileder oppfølging ved NAV Lørenskog. INNLEDNING: 15. april er D-dag for NAV Lørenskog. Det er dagen da stat og kommune flytter sammen i et helt nytt bygg. År med planlegging og forberedel ser er snart over. Det er en dag det er knyttet store forventninger til, både blant ansatte og brukere i kommunen. Det er dagen med stor D. SYSTEMATISK PROSESS: NAV Løren skog er det fjerde siste NAV- kontoret som blir opprettet i landet, vel 3,5 år etter at det første NAV-kontoret så dagens lys 2.oktober 2006. (www.nav. no) I flere år har det blitt jobbet syste matisk med sammenslåingsprosessen. Arbeid og trygd ble samlokalisert alle rede i 2007, og sosialkontorets mottak har hatt tilholdssted i samme bygg som arbeid og trygd i flere år. I tillegg har det blir gjennomført flere sosiale og kultu relle arrangementer mellom arbeid/trygd og sosialkontoret: Ansatte i stat og kommune har vært på flere overnattings turer og julebord sammen, deltatt på kurs og konferanser, samt deltatt på intern opplæring og hospitering hos hverandre. I tillegg har ulike komiteer, med medlemmer fra både stat og kommune, blitt opprettet for å utarbeide handlingsplaner, organisasjonskart og et felles verdigrunnlag for det nye kontoret. KULTURBYGGING OG FELLES MÅL: Unni Høgåsen, prosjektleder for det nye kontoret, mener NAV Lørenskog har en noe enklere jobb sammenliknet med andre kontorer som har blitt sammen slått, nettopp på grunn av det systema tiske arbeidet som har blitt nedlagt i forhold kulturbygging på tvers av kommunale og statlige skillelinjer. – Kulturbygging og jobbing mot et felles mål er viktig og er med på å bidra til at ansatte vil fungere og trives sammen. Dette er alfa omega dersom vi skal ha håp om å oppnå gode resultater, sier Unni. Unni ønsker å rose de ansatte for den positive holdningen hun har blitt 16 PROFILEN FAKTA NAV LØRENSKOG: Beliggenhet: Skårersletta, Lørenskog Fylke: Akershus, region Nedre Romerike Offisiell åpningsdato: 15.april 2010 Prosjektleder: Unni Høgåsen Antall ansatte: Ca. 80 fordelt på fire avd. Innbyggere i kommunen: 32 790 (www.lorenskog.kommune.no) møtt med av ansatte både på statlig og kommunal side, siden hun starter i stillingen for 10 måneder siden. BERØMMER TILTAK: De tiltak og aktiviteter som har blitt gjort i forkant av D-dag blir berømmet av Truls Bjørhei, PTV for AVYO ved NAV Lørenskog. – Ledelsen har vært veldig proaktiv og startet tidlig med sammenslåingspro sessen, noe som selvsagt har sammen heng med at vi er blant de siste NAVkontorene som blir opprettet. Særlig etter at prosjektleder Unni ble ansatt for 10 måneder siden har det blitt gjennom ført en rekke aktiviteter, sier Truls. Samtidig ønsker han å berømme Aud Berg, nylig avgått kontorleder ved NAV Lørenskog arbeid/trygd, for at hun var villig til å la de ansatte sitte i ulike komiteer som ble opprettet i forbindelse med sammenslåingen.Truls trekker særlig frem komiteen som ble opprettet for å utarbeide forslag til organisering av det nye kontoret som bra. – I komiteen ble det gjennomført mange nyttige diskusjoner, hvor skillet mellom stat og kommune ble tydeliggjort. Staten har hatt en tendens til å tenke på sin måte, samtidig som kommunen tenker på en annen måte. Det har vært interessant å lære å se ting på en annen måte enn sin egen, selv om man kanskje er uenig i selve konklusjonen, sier Truls. Truls Bjørhei, ptv NAV Lørenskog. UREALISTISK MÅLSETTING: Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en Unni Høgåsen, prosjektleder. del utfordringer forbundet med sammen slåingsprosessen, selv om mye har vært gjort riktig. En særlig utfordring for de ansatte har vært å skulle opprettholde kravet til produksjon, samtidig som det har blitt stilt krav om å delta på arrange menter og intern opplæring. Det har vært perioder på kontoret hvor de ansatte har vært oppgitte og frustrerte over voksende saksbunker og konstant mange på tid. – Full produksjon sam tidig som vi har jobbet med sammenslå ingen er fint tenkt, men samtidig en urealistisk målsetning, sier plasstillits valgt Bjørhei. – Dette er imidlertid ikke noe man får gjort noe særlig med lokalt, snarere sentralt, legger han til. MOTSTAND MOT NY ORGANI SERING: En annen utfordring, som særl ig kom til syne da nytt organisasjonskart skulle vedtas, var stor motstand blant grupper av ansatte mot de forslag som var utarbeidet av allerede nevnte komité. – Da de ansatte skjønte at sammen slåingen ville medføre at tidligere nære arbeidskolleger kanskje måtte splitte seg i ulike avdelinger kom piggene ut på flere ansatte, sier Eli Bordal, nåværende avdelingsleder for mottak, oppfølging arbeidsledige og oppfølging sykefravær, AVYO-medlem og påtroppende avdelingsleder for en av fire avdelinger ved nye NAV Lørenskog. – En dyktig prosjektleder tok imidlertid affære og klarte å få de ansatte og ledelsen med seg på et spiselig organisasjonskart, hvor flertallet bestemte, fortsetter Eli. Nytt fra Avdelingene: Årsmøte og medlemstur for AVYO Finnmark 19.2.–21.2.2010 Avyos avdeling øverst i landet har i mange år vært misunnelig på våre andre avdelinger når vi ser hva de kan få til av medlemsturer for sine medlemmer. Styret i Finnmark bestemte tidlig at vi måtte få til noe i 2010 og vi startet å sjekke priser. For hos oss er det like dyrt å reise innad i fylket som å reise jorden rundt. Men årsmøtet startet 17.00 med alle på plass. Årsmøtet ble gjennomført etter alle kunstens regler. Påfølgende middag i en av båtens restauranter med nydelig mat satte ikke noe demper på humøret. Etter å ha sjekket priser fant vi ut at København, med båten begge veier kunne være overkommelig, med en liten egenandel. Med stor reiselyst ble dette vedtatt på styremøte senhøstes 2009. Vår nå nyvalgte leder Rune Henriksen påtok seg ansvaret for bestilling av billetter og booking, med kasserer Jon Arne Røsæg tett ved. Dagen derpå var det shopping i København fra 09.30 til 16.00 så de fleste var tidlig oppe for å få med seg butikker og puber. Mange kom tilbake med handleposer og en slankere konto, men alle var fornøyd med dagen. Så dro vi av sted fra Alta, Vadsø, Kirkenes, Hammerfest og Nordkapp – til sammen 26 medlemmer. Fra Avyo sentralt var Øyvind Randmæl og Vanja Thorvaldsen med. Vi møtte opp på båten 16.00 og gikk om bord for årsmøte. Vel måtte vi vente lenge på gjenget fra Kirkenes da de så vidt rakk fram grunnet dårlig vær der nord. ET KONTROLLERT KAOS: Mange ansatte har positive forventninger til nye NAV Lørenskog. Flere uttrykker begeist ring for å flytte inn i nytt bygg, få nye kollegaer og til å utvide sitt arbeidsfelt. – Jeg har forventninger om en enklere hverdag, spesielt fordi all kompetanse blir samlet i ett bygg. Det blir artig å bli samlokalisert med sosial, da vi ofte har sammenfallende saker, sier Åsgeir Holstad, AVYO-medlem og veileder oppfølging. – Samtidig forventer jeg litt kaos, vel, et kontrollert kaos, sier han og legger til at han føler seg sikker på at ansatte ved nye NAV Lørenskog er godt rustet til å takle alt som skal skje fremover. Bjørhei følger opp med å si at det med stor sannsynlighet vil skje veldig mye fra D- dag og fremover som man ikke har helt oversikt over nå. - Men Vel om bord igjen møttes vi til Tema biten. Her førte Øyvind og Vanja oss gjennom timer hvor vi snakket om arbeidsmiljøet og tillitsvalgtrollen. Vi jobbet i grupper og mye kreativt kom fram. Vi har alle en plikt til å delta i dette arbeidet lokalt for at vi skal få det bedre framover på vår arbeidsplass. Kvelden ble avsluttet med årsmøte middag som smakte fortreffelig. Etter noen sene timer i nattklubben, rundt piano med sang og dans var det natt. jeg forventer at dette er noe ledelsen har tatt høyde for, sier Bjørhei. ENKLERE HVERDAG FOR BRUKERNE?: I likhet med andre NAVkontorer over det ganske land, skal NAV Lørenskog være et åpent og tilgjengelig kontor for innbyggerne i kommunen. Der hvor noen uttykker begeistring, tro og håp om en enklere hverdag, er det andre som er har mer moderate forventninger. – Brukerne våre vil få det enklere i forhold til at det blir færre bygg å henvende seg til, men det er lite trolig at det blir færre personer å snakke med, i allefall på kort tid. Hvorvidt en bruker blir fornøyd eller ikke vil naturlig nok ha sammenheng med de forventninger han eller hun måtte ha. Dersom bruker forventer at alt skal bli så mye enklere Hele søndag gikk med til hjemreise for oss alle, og vi var vel litt trøtt når arbeidsdagen kom mandag – men det var verdt det. Utrolig flott tur hvor vi Avyoer i Finnmark ble bedre kjent med hverandre og stemningen er tilstede for at dette er noe vi gjentar. enn tidligere fra dag en så vil bruker sannsynligvis bli skuffet, sier Bjørhei. Bordal og Høgåsen, representanter for ledelsen, har stor tro på at totalopp levelsen for brukerne i kommunen vil bli bedre når stat og kommune blir slått sammen. – Jeg har stor tro på at våre brukere vil oppleve oss som en service institusjon, som klarer å tilby de tjenester det er ment av NAV skal levere. Brukerne må likevel ha is i magen, da man ikke kan forvente at alt går på skinner fra dag en, sier Høgåsen. SISTE INNSPURT: Det er fire uker igjen til D-dag for NAV Lørenskog. Fire uker med rydding, klargjøring, flytting og en siste innsats. Dagene frem mot D- dag blir hektiske. Det er spennende med Ddag. Den store dagen. 17 PROFILEN AVYO 60 feires i Telemark En hilsen fra Tor Erik Øen plasstillitsvalgt for AVYO – NAV Hjelpemiddelsentral Telemark AVYO-medlemmene v/NAV Hjelpe middelsentral Telemark og NAV Forvaltning har i dag markert 60-årsdagen til AVYO.Vi valgte å feier dagen på forskudd, da dette passet best for oss.Vi var 19 medlemmer som på slutten av arbeidsdagen samlet oss rundt en kopp kaffe og litt kake. Medlemmene fikk drikkeflasker. Disse kan komme godt med i travle arbeidsdager, med høye forventninger til vår yteevne. Da er det viktig å tilføre kroppen væske. 18 PROFILEN AVYO 60 år – markert i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag hadde vi som mål å besøke alle enheter på jubileumsdagen 22. januar og spandere kake på medlemmene og deres kolleger, det ble godt mottatt i alle kontor, en fin markering av AVYO, men det er noen kontor som av ulike årsaker ikke fikk besøk 22.1 men de fleste får besøk senere. NAV forvaltning Trondheim, til høyre plasstillitsvalgt Wenche Bordal AVYO medlemmer Oppdal og Rennebu, bak fra venste Roger Thun, Gjertrud Grøtte, Inger Kristin Fossum, foran fra venstre Anne Skårsmoen, Mette Enoksen, Kristin Wolden, Tove Husdahl 19 PROFILEN Kontroll- og konstitusjonskomiteen Den 15. januar var YS ved AVYO i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Her kan du lese hva AVYO / YS fremførte for komiteen. Forutsetninger for god oppgaveløsning Det avgjørende for god oppgaveløsning i NAV er at rammebetingelsene er gode og forutsigbare. Etter vår oppfatning er NAV på rett vei, men reformen har vært langt mer krevende enn mange antok. Reformen har vært og vil fortsatt være svært ressurskrevende. Organisasjons reformen er stort sett på plass og NAV skal bygge et innhold som er i tråd med de politiske vedtak og befolkningens behov. De ansatte i NAV gjør alt de kan for å yte brukerne best mulig service, men det er de samme ansatte som samtidig skal jobbe med reforminn holdet. En konsekvens av dette har gitt økte restanser, forsinkelser i den innholds messige fornyelse og redusert bruker service. I det følgende vil vi peke på noen elementer som vi mener må være tilstede for NAV fremover. Budsjett NAV har gjennom omstillingsperioden hatt en ekstraordinær bevilgning på ca 4,5 milliarder kroner. Omstillingsmidler legges ikke inn for de kommende år. Det er viktig å understreke at omstillings Vanja Thorvaldsen og Anne S. Henriksen. 20 PROFILEN perioden ikke er over, selv om største delen av den organisatoriske reformen er gjennomført. Nå begynner den mere gjennomgripende innholdsmessige del av reformen. Vi har flere krevende år foran oss. Det budsjett som er foreslått for 2011, vil innebære at etaten må nedbemanne med over 1000 årsverk. Det vil være en svært uheldig situasjon om ikke NAV også tildeles ekstra midler for de kommende år. Et stramt budsjett vil bare akselerere NAVs problemer. Det hvert år å skulle argumentere for å få ekstra midler i revidert budsjett, synes unødvendig krevende. Innholdsreformen Noe av det viktigste i den innholds messige del av reformen er at NAV kan utvikle videre NAV-kontorenes innhold, i tråd med Stortingets forutsetninger. Dette betyr blant annet en kompetent oppfølging av brukerne og med til strekkelig tid til oppfølging. Vi skal ha en såkalt myndig førstelinje. Dette betyr igjen at det må være tilfredsstillende bemanning og kompetanse i førstelinjen. Opplæring Dersom NAV skal ha tilfredsstillende kompetanse og myndighet, må det gis nok midler og tid til opplæring. Det foreliggende budsjett gir ikke rom for dette. Våre medlemmer varsler at dette ikke bare er spørsmål om midler til opplæring, men en bemanning som gir rom til å kunne møte brukerne og samtidig ha tid til opplæring. Mange varsler om at det er vanskelig å få tid til opplæring. Organisering og grensesnitt Vi ser klart at vi kan få et bedre grense snitt mellom organisasjonens enheter. Vi er alle med på å se på hva vi kan for bedre og justere. Allikevel vil vi peke på at vedtaket i Stortinget ga rom for todelt ledelse. Dette gir en rekke utfordringer i forhold til rapportering, men innebærer også mulige kimer til konflikter og ikke minst unødig tidsspille. Vi mener derfor spørsmålet om todelt ledelse og statlig gjøring av de deler som skal være i NAVkontoret, men som i dag er kommunale oppgaver, må vurderes på ny. Effektivt saksbehandlings verktøy NAV er en IKT-intensiv organisasjon. En svikt i IKT-systemene får raskt utslag for saksbehandlingen. I tillegg til svært mange ulike dataverktøy som etatens ansatte må beherske i forhold til ulike ytelse, sliter vi med dårlig IKT-støtte i NAV på en del områder. Vi mener derfor det umiddelbart må tas høyde for fornyelse av etatens IKT-systemer, som forutsetning for god saksbehandling. Infotrygd har i flere år hatt særlig dispensasjon fra det statlige økonomi reglementet. NAV vil søke om fortsatt dispensasjon frem til 31. desember 2012. Vi vil med dette eksempel peke på betydningen av den langsiktige budsjettenkning som må legges til grunn for NAVs budsjett. Vi trenger IKT- verktøy som gjør det enklere for brukerne å nå fram til og i NAV. Landsdekkende kundesentre, selvbetjeningsløsninger på nav.no og felles førstelinjeverktøy, for å nevne noen. Bredden i NAVs oppgaver Det har vært mye fokus på lang saksbe handlingstid og restanser, – med rette. Vi vil gjerne peke på at NAV har en meget bred oppgaveportefølje som dreier seg om mer enn dette. Fokus på restanser og produksjonstid, kan lett ta fokus bort fra kvalitet. Vi er opptatt av at bemanningen er slik at en kan legge vekt på både produksjonens omfang og kvalitet. Videre vil vi peke på at en rekke om råder i NAV har hatt moderat omtale i presse, men er allikevel svært viktige samfunnsoppgaver. Som eksempel på dette kan nevnes pensjonsområdet, arbeidslivssentrene, hjelpemiddel sentralene mv. Vi ønsker kvalitet i alle ledd og må ikke miste av syne bredden i NAVs oppgaver. Det har i en tid med finanskrise og fokus på arbeidslinjen, vært lett å nedvurdere kompleksiteten i de oppgaver i NAV som trygdeetaten tidligere forvaltet. AAP Vi står nå rett foran innføringen av ar beidsavklaringspenger (AAP). Vi ser frem til innføringen av AAP og de muligheter det gir i tilnærmingen i arbeidet. Fra YSsiden har vi i forbindelse med lovpro posisjonen påpekt at vi er svært skeptisk til det omfanget det er lagt opp til med hensyn til meldekort, både i forhold til veiledning av brukerne og IKT-verktøyet. Oppfølging av sykmeldte, arbeidsledige og arbeids livsentrenes rolle Arbeidslinjen står i fokus for Stortinget. NAV er tildelt en rolle som er sentral i forhold til realiseringen av dette. Ressurssituasjonen har vært slik i NAV at arbeidslivssentrene har gått inn og bistått i enkeltsaker. Vi er opptatt av at ressurssituasjonen er slik at arbeids livsentrene kan utføre sine roller i tråd med de opprinnelige intensjoner; tilnærming på systemnivå. I tillegg må ikke NAV tildeles mer oppgaver i forbindelse med IA-avtalen, uten at det følger ressurser med. Avslutningsvis Mye av det vi har pekt på dreier seg om tilfredsstillende ressurser til etaten, men i tillegg til dette vil vi peke på at deler av tidligere politiske vedtak, for eksempel statliggjøring av oppgaver i sosialtjenes ten og todelt ledelse bør revurderes. Samling for TV og vara i HELFO 17.03. Det var 11 engasjerte tillitsvalgte (TV) og vara som var samlet i Lakkegata denne dagen. Hovedtillitsvalgte (HTV) og vara ble presentert og disse er: HTV Svanhild Jenssen og vara Ruth Olsen. Av Wenche Skjelfoss Hva savner vi som TV og hva kan vi gjøre bedre? HELFO har mange styrende dokumenter som ligger i bunn i alt vårt arbeid. Dette er: • Lønnspolitikk for HELFO – er under revisjon. • HA for arbeidstakere i staten m/til pasningsavtale for HELFO • Personalpolitisk handlingsplan • Kompetansestrategiplan • Helse og miljøpolitikk • Virksomhetsplan Hvordan skal vi få medlemmer i HELFO til å føle seg ivaretatt på enn god måte? Vil først presisere at saker som skal tas opp, skal primært gjennom HTV/vara, men kan - og bare kan, meldes direkte til Vanja Thorvaldsen, som er AVYOs representant mot HELFO. Av punkter vi kan bli bedre på er: Kommunikasjonen TV/HTV må bli bedre. Samhold/tilhørighet, bedre internt i HELFO/PTV + lokalavdelingene. Kart legge PTV`s ønsker mot HTV/samhand ling. HTV og vara må ha god kommunika sjon/dele info. Dette for at medlemmene ute skal være orientert om hva som skjer. Vise for fylkesavdelingen at HELFO finnes. Her er det av stor betydning at HELFO er representert i styret for fylkes avdelingen. Vi var så heldige at vi hadde ”storfint” besøk – Kjell Arne Knutsen som tok for seg viktigheten av arbeidet HELFO utfører generelt og nevnte andre ting spesielt: • Mål og disponeringsdokument har nå kommet og budsjettet ligger omtrent på samme nivå som -09. Det overføres 70 still.hjemler fra NAV ifm. overføring av frikort. Her legges det inn krav om gevinstrealisering. Det er da viktig å få dokumentert hva arbeidet krever, slik at man ikke tar ut gevinsten før den virkelig er der. • Iternt i HELFO ser vi på arbeidsmiljø – informasjon – kompetanse. Viktige ting vi må foskusere på. Får vi ikke dette til internt, vil vi ikke kunne serve våre brukere/samarbeids partnere på en god måte. • ESS – vår nye tidsregistering er som å gå minst 10 skritt tilbake i tid. Dette håper alle vil bli bedre etter hvert. • Frikort – 01.06 overtar HELFO dette og har høy prioritet. • Pasientreiser er også HELFOs ansvar. Kjell Arne gikk så gjennom hvilke arbeidsmiljøundersøkelser som blir foretatt.Til slutt en kort gjennomgang av lønnspolitiske tanker og lokale forhandlinger. Vi fortsatte med AVYO saker: Spørsmål som hadde kommet opp var om HELFO kunne være eget lokallag i stedet for å ligge under fylkesstyrene. Her var det delte meninger blant deltakerne. Anne Henriksen og Vanja Thorvaldsen var for øvrig helt klare på følgende: Dette er ikke noe man kan svare på eller avgjøre her og nå. Det må foretas grundige utredninger, er dette noe majoriteten mener er viktig/riktig? Det er i det hele en omfattende prosess som må gjennomføres og kan uansett ikke realitetsbehandles før neste landsmøte. I mellomtiden er det mange andre tiltak vi kan jobbe videre med, bl.a. samarbeid med fylkesavdelingene, AVYO sentralt og ikke minst intert i AVYO i HELFO. Vi som TV har nok av spennende utfordringer. Vi har gode styrende dokumenter som skal ligge i bunn for arbeidet. Nå jobber vi for å få bedre informasjon/ kommunikasjon og dermed også tettere og bedre samhandling. ALLE SKAL VÆRE GLADE FOR Å JOBBE I HELFO, NOE VI TV SKAL VÆRE SYNBARE REPRESENTANTER FOR Å FÅ TIL!! ØNSKER LYKKE TIL MED ARBEIDET BÅDE SOM AVYO TV OG MEDLEM!! 21 PROFILEN En kaptein mønstrer av Av Kristian Lislerud Harald Tormod Skjelstad startet i trygdeetaten i 1958, femti to års tjeneste for velferdsstaten er over, i hvert fall som fast ansatt tjenestemann. Siden 1976 har han vært ved Bodø trygdekontor, de fleste årene som trygdesjef, men historien begynner før det.Vi skulle vel strengt tatt bare vært sammen en time, men det ble nærmere tre timer, med denne høvdingen fra nord. Det å tilbringe god tid sammen med Harald Tormod, er vel brukt tid. Det er som å bla i en bok om trygdeetatens, samtidig som visdomsord dukker opp med jevne mellomrom. Harald Tormod kommer fra et lite sted nordvest for Bodø ved navn Skjelstad. Etter grunnskole stod landsgymnas eller statsrealskole på trappene, men det ble ikke slik.Tilfeldighetene ville at han ble tilbudt jobb som bud ved Bodin trygde kasse (Bodø), han takket ja. Den 12. september 1958 startet han opp, 15 år gammel. Hvordan var arbeidsvilkårene og oppgavene den gang?t – Månedslønnen var 400 kroner. Det var lite den gangen også. I tillegg var det realskole om kvelden. Senere fikk jeg tilbud om arbeid som kontorlærling samme sted,– lønnen steg til 603 kroner måneden. Det meste var annerledes den gangen. Det het trygdekasse som du vet og det var kommunalt oppnevnte styrer for trygdekassene. Kontorene ble ledet av en foretningsfører som var ansatt av Riks trygdeverket, etter anbefaling av det lokale styret. Kontorene fungerte nærmest som bokholderier. En vanlig dag på jobben startet gjerne med at jeg hentet 10 000 kroner, som holdt til utbetaling utover det meste av dagen. I tillegg måtte jeg kjøpe tyve South State, som gjerne holdt til kassererens utbetaling av de 10 000. Den gangen satt ansatte å dampet i ekspedi sjonen, mens de foretok utbetalingene. Ja, apropos det, jeg har hørt at du har fungert som statstorpedo? Harald Tormod ler og forteller: – Ja, du vet en av oppgavene var å innhente premie fra arbeidsgiverne. Der ble jeg som femtenåring sendt ut, med en sirlig utformet skinnperm for å hente utestående. Det var jo ikke store beløp, det var 5 kroner her og 7 kroner der. I skinnpermen var det 3 lommer. I den første lommen skulle jeg legge det jeg fikk i kontanter, i lomme to lå ferdig skrevet kvittering, dersom jeg fikk oppgjør kontant. I den tredje lommen lå et varsel om utpanting dersom jeg ikke fikk oppgjør. Den 15. juni 1971 ble Harald Tormod trygdesjef i Gildeskål, den gang en to timers båttur fra Bodø. En relativt liten kommune, der alle visste alt om alle og trygdesjefen var viktig. Det var noen av disse statsrollene som var litt opphøyd,– prest, trygdesjef og lensmann Høsten 1976 var den tiden over, da ble Harald Tormod avdelingsleder i Bodø. Fra 1978 fungerte han som trygdesjef og i 1981 ble han fast ansatt i samme stilling. De siste månedene før han gikk av med pensjon i februar var han leder av NAV arbeid- og trygd. Hvor stor er NAV-reformen i forhold til tidligere omstillinger? NAV-reformen er omfattende, men det var en stor utfordring med SPA-pro sjektet på åttitallet. SPA-prosjektet stod for service – produktivitet og arbeids miljø. Data skulle innføres og landet ble delt i to med saksbehandlingssystemene infotrygd og nortrygd. 400 stillinger ble tatt under innfasingen av systemet. På forhånd var det gjort stoppeklokke studier i pilotene, som dannet grunnlaget for beregningen. Harald Tormod Skjelstad. 22 PROFILEN Dag Walla ble kalt SPA-kongen, han holdt i tømmene, men også Hans I. Dahl var også svært sentral i SPA-prosjektet. I 1984 kom mønsterplan for organisering av trygdekontorene NAV Bodø. I NAV snakker vi om nye arbeidsformer, bruk av skjønn i arbeidet. Når begynte skjønnsmessige vurderinger å bli en del av trygdeetatens arbeid? Jeg ser det sånn: For trygd var spørsmålet: Hva har du rett til? For sosial: Hva trenger du? Bruken av skjønn ble nok ingen sterk sak i trygdeetaten. Kanskje kom det mer nyanser på nittitallet når nye stillings grupper kom inn, men rettighets tenkningen har stått sterkt helt opp til våre dager i trygdeetaten. Faglig oppfølging skjedde jo gjennom avviksanalyser, der en vurderte hvilke lokale kontor som hadde flest omgjøringer i overliggende ledd. Dette ble sett på som kompetansesvikt og opplæring satt inn. Det var nærmest normative tall for tillatte avvik. Hva med etablering av forvaltnings enhetene, har du vært tilfreds med det? Jeg synes nok det var vel sterk politisk styring av dette. Jeg er ikke sikker på at rett sted ble valgt alle steder. I Fauske ble det etablert en slik enhet, enda Bodø stod klar og à jour til å ta det. Det var vel slik at Fauske ble valgt fordi Aetat hadde sin forvaltningsenhet der. Etter at forvaltning ble etablert har 17 vel kvalifiserte medarbeidere i Bodø sluttet, dette betyr et tap av vel kvalifisert arbeidskraft. Disse har ikke begynt i Fauske. Hva med kompetanseutviklingen i NAV? Dette ble dessverre satt i gang alt for sent, men i forhold til AAP er vi i rute. Jeg har tro på AAP, det kan hindre utstøting fra arbeidslivet. En skulle jo lage opp følgingsplaner i forbindelse med andre stønader også, men det ble vel ikke alltid tatt like mye på alvor. AAP kan endre dette. Er tjensteområder fremdeles aktuelt? Nordland er stort, med mange små kommuner. Dette tilsier at opprettelsen av tjenesteområder er riktig. Aetat hadde tolv enheter i Nordland, mens trygden var etablert i alle 44 kommune i fylket. For Nordland vil det være riktig med ca 12 tjensteområder. Du vet, – skal du ha god kompetanse, så må du ha volum på oppgavene. Det får du ikke i de minste enhetene, derfor blir det riktig å se kompetansen innenfor et område. Samtidig skal du i hver kommune ha den nødvendige kompetansen i førstelinjen. Hva med grensnittet, oppgaveflyt og effektivitet? Dette måvurderes. Det er nok ikke slik at vi er effektive i alt vi gjør. Det er nød vendig at enhetene kan snakke sammen mellom NAV lokalt og forvaltning, få til god samhandling. Det er en viktig utfordring. Vi må også se på saksflyten. Jeg tror vel ikke det er effektivt at en uføresak skal innom fire enheter før brukeren får penger på kontoen. Vi takker Harald Tormod for samtalen. Det er mye mer å skrive fra den mannens tanker og refleksjoner. For den som tror at han har tenkt å legge seg til, – kan vi nevne at en av de første postene på programmet nå er bjørnejakt i Canada. Dessuten har han vært aktiv i veldedighetsarbeid i fritiden i mange år. Lykke til med en god og virksom pensjonisttilværelse. Harald Tormod Skjelstad. 23 PROFILEN Noen fakta om arbeidsavklaringspenger (AAP) Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Hvem kan få arbeidsavklaringspenger? Det er et vilkår at du har fått arbeids evnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid. Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er: • under aktiv behandling • under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak • under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom) • under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt Du kan også få arbeidsavklaringspenger • under utarbeidelse av aktivitetsplan • mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak • i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling • i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert • hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta 24 PROFILEN Direktør i NAV, Erik Oftedal, sentral i innføringen av AAP studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen Du må: • bo og oppholde deg i Norge • være mellom 18 og 67 år Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak. Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan du også få stønad • når du får medisinsk behandling i utlandet • når du deltar på arbeidsrettet tiltak i utlandet • ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt Skal du beholde ytelser under midler tidig opphold i utlandet, må du søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll. Hva kan du få? Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av • tidligere inntekt • om du forsørger barn • om du mottar andre folketrygdytelser • om din arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år • yrkesskade eller yrkessykdom Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27,– per barn fem dager i uken. Gjennomfører du arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av • bøker og undervisningsmateriell • daglige reiser til utredning eller tiltak • utgifter til hjemreiser • flytteutgifter • barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak • ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak Reiseutgifter istedenfor arbeidsavklaringspenger Hvis du i en avgrenset periode har problemer med å komme deg til jobb eller undervisning på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstra transportutgifter til daglig reise. Du kan få dette som et alternativ til arbeids avklaringspenger. Hvor lenge kan du få arbeids avklaringspenger? Hvor lenge du får arbeidsavklarings penger vil avhenge av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan du likevel ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år. Når du har blitt i stand til å skaffe deg arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, kan du få arbeidsavklarings penger i inntil tre måneder mens du søker arbeid. Du må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker. Dersom du har søkt uførepensjon, kan du motta arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling. Meldekort For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag. Se mer informasjon om meldekort under Relatert innhold. Utbetaling og skatt Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på meldekortet som du sender hver 14. dag. Les mer om dette under Relatert innhold. Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. Arbeidsavklaringspengene skal utbetales uten skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dagers utbetaling i desember måned. Hadde du et vedtak om att føringspenger, rehabiliterings penger eller tidsbegrenset uførestønad? Hadde du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varte lenger enn 28. februar 2010, vil vedtaket ditt fra 1. mars være overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler. Du vil i begynnel sen av mars få et eget brev med informa sjon om at saken din er overført til arbeidsavklaringspenger. Nytt fra YS .................................... Sterk kritikk av regjeringsforslag om å kutte i statspensjoner – Hovedorganisasjonene varsler rettssak • Regjeringen foreslår urettmessige kutt i pensjonene • Arbeidstakerorganisasjonene varsler rettssak hvis regjeringens forslag blir vedtatt • Regjeringen ser bort fra pensjonsavtale med arbeidstakerne LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne er sterkt kritiske til regjeringens oppfølging av pensjonsavtalen i offentlig sektor fra 2009. Det går fram av en felles høringsuttalelse om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Organisasjonene mener at flere av departementets forslag til oppfølging av avtalen går langt ut over det partene ble enige om i tariffoppgjøret i 2009. Samlet innebærer departementets forslag betydelige innsparinger og kutt. En arbeidstaker som i 2015 går av på AFP ved 62 år vil kunne få sin alderspensjon fra 67 år redusert med over 20. 000 kroner i året bare grunnet departementets forslag til underregulering av alderspensjonsgrunnlaget i AFP-tiden og departementets utilstrekkelige ivaretakelse av grunnlovsvernet. Organisasjonene legger vekt på at en legger seg så tett opp til dagens tjeneste pensjonsordning som mulig der avtalen ikke sier noe konkret og at endringene må ligge innenfor grunnlovsvernet. Dersom forslaget fra regjeringen legges fram for Stortinget og vedtas vil det åpenbart bli prøvet for domstolene, sier organisasjonene i sitt felles høringssvar. Bakgrunn I tariffoppgjøret 2009 ble ny offentlig tjenestepensjon fastlagt etter forhandlinger mellom partene i arbeidslivet og regjeringen:Opptjente brutto pensjonsrettigheter (inklusive folketrygd) i offentlige tjenestepensjonsordninger er vernet av Grunnloven. Avtalen fra 2009 sier at grunnlovsvernet skal ivaretas. Alle juridiske utredninger, inklusive uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling, sier at opptjente rettigheter ikke kan reduseres ved såkalt levealderjustering. I tillegg er det uavklart om framtidig opptjening har grunnlovsvern. Regjeringens forslag tar etter organisasjonenes syn ikke i tilstrekkelig grad hensyn til grunnlovsvernet.I dag får de som tar ut AFP sitt pensjonsgrunnlag oppregulert med grunnbeløpet i folketrygden (G) fram til alderspensjon ved 67 år. Regjeringen foreslår en underregulering med 0,75 prosent på samme måte som for ny regulering av løpende pensjoner. Organisasjonene avviser dette siden det ikke har noe grunnlag i avtalen. Stat Kommune 25 PROFILEN ................................... Nytt fra YS YS-leder Tore Eugen Kvalheim. YS er glad for avtalens presisering om at sykelønnsordningen skal ligge fast. Alle parter ansvarliggjøres for å få redusert sykefraværet. – Det er nå jobben begynner, sier YS-lederen. Avtalen er klarere enn den tidligere avtalen på sentrale punkter. U Arbeidsgiver får nå en tydelig tilretteleggingsplikt og arbeidstaker en sentral medvirkningsplikt. U Alle tillitsvalgte skal få nødvendig opplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS). Ny IA-avtale på plass -YS har tro på grepene arbeidslivets parter nå tar for å få redusert sykefraværet. Gjennom økt fokus på aktivitet, nærvær og oppfølging vil avtalen om et inkluderende arbeidsliv bli et enda viktigere redskap for å få flere hender i arbeid. Som arbeidstakerorganisasjon skal vi strekke oss så langt vi kan for at målene i IA-avtalen blir nådd. Dette sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim i en kommentar til at IA-avtalen underskrives i dag. U Arbeidsrettede tiltak kan også være kompetansegivende tiltak. U Partene lokalt har et felles ansvar for å få ned sykefraværet i virksomheten. U Det skal utarbeides en støtteveileder for oppfølging av den sykemeldte. – For YS er det viktig at de tillitsvalgte så tydelig blir dradd inn i det forebyggende arbeidet i IA-virksomhetene. Dette understreker den sentrale rollen tillits valgte har og bør ha i det langsiktige HMS-arbeidet. Presiseringen av at arbeidsrettede tiltak kan være kompe tansegivende, er også et positivt bidrag for alle parter, sier YS-lederen. YS er glad for at avtalen ikke bare fokuserer på en reduksjon i sykefraværet. – Vi får nå en fornyet fokus på de to andre delmålene i IA-arbeidet; inkludering av dem med nedsatt funk sjonsevne og fokus på avgangsalder. Dette er viktige elementer i inkluderings arbeidet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Arbeidsgivers medfinansiering skal utredes nærmere, jamfør ekspert gruppens anbefalinger. Stipentildeling i AVYO Høsten 2009 Det ble mottatt 8 søknader på stipend til høstens tildeling. Kari Trøen Aune Kirsten Glimsdal Hege Emilie Hovland Beate Trovik Christian Bergh-Pedersen Beate Høganæs Steine Dagfrid Øye Kolltveit Kari Segtnan 26 PROFILEN Kriterier for tildeling: AVYOs stipendordning er ment å skulle gi økonomisk støtte til dekning av medlemmers kostnader i forbindelse med utdanning spesielt med vekt på innsats i forhold til AVYO. Det gis stipend til: • Kurs/semesteravgift • Eksamensavgift • Studiemateriell • Reise- og/eller oppholdsutgifter Begrunnelsen for studiet blir tillagt stor vekt. Stipendets størrelse vil være avhengig av begrunnelsen og antall søknader. Søknadsfrist for tildeling 1. halvår 2010 er 1. april 2010. Det kan søker om stipend når studiet er påbegynt og senest tre måneder etter at studiet er avsluttet. Arbeids ministeren har nedsatt NAV gruppe Arbeidsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på forholdet mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter. Anne S. Henriksen og Finn Berge Haaland sitter i referansegruppen fra YS. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Ekspertgruppen vil få innspill fra og ha dialog med en referansegruppe som skal bestå av representanter for brukere og ansatte. Bekymringsmeldinger Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm varslet at hun ville sette ned en slik gruppe under Kontroll- og konstitusjons komiteens NAV-høring i Stortinget 15. januar. – Jeg ønsker denne gjennomgangen av forholdet mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene fordi det er en gjenganger i bekymringsmeldingene jeg har mottatt, sier statsråd Hanne Bjurstrøm. Innen 30. april skal gruppen legge fram en beskrivelse av dagens arbeidsdeling og samhandling mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, i tillegg til å beskrive erfaringene så langt. Sluttrapporten med vurderinger og anbefalinger foreligger innen 30. juni. Ekspertgruppens medlemmer: institutt for statsvitenskap og ledelsesfag. • Professor Lars Erik Borge,Trondheim, ved Norges teknisk-naturvitenskape lige universitet, institutt for samfunns økonomi. • Ann Persson-Grivas, direktør for kundeservice i forsäkringskassan i Sverige, Stockholm. • Professor Terje P. Hagen, Bærum, Universitet i Oslo, institutt for helse ledelse og helseøkonomi. • Professor Inger Johanne Sand, Oslo, ved Universitetet i Oslo, institutt for offentlig rett. • Førsteamanuensis Gro Kvåle, Kristiansand, ved Universitetet i Agder, 27 PROFILEN OU-prosessen for Arbeids- og velferdsdirektoratet og NDU OU-prosess for NAV’s sentrale organisasjonsledd, direktoratet og NDU ble igangsatt høsten 2009, og ny organisering iverksettes fra april 2010. Som en del av den sentrale OUprosessen er det besluttet at det i 2010 skal gjennomføres en egen OU-prosess for overføring av regnskapsoppgaver fra NSS, NAVI og NAV Pensjon Harstad til økonomi-linjen. Etter tre års drift med organisering etter den såkalte bestiller/leverandørmodellen (Y-modellen) ble det i 2009 gjort en evaluering av direktoratet og NDU. Evalueringen viste behov for en gjennomgang av organiseringen med spesielt fokus på å oppnå mer helhetlig IKT-styring, økt regnskapskvalitet og tjenesteutvikling. På den bakgrunn besluttet etatens ledelse å gjennomføre en OU-prosess høsten 2009. Mandatet for OU-prosessen Ifølge mandatet skulle målet for pro sessen være å styrke etatens leveranse kraft overfor brukerne, øke kvaliteten på leveransene fra ny organisasjon, sikre en effektiv styring av etaten og sikre effektiv bruk av etatens ressurser. Det ble fastsatt følgende generelle kriterier for prosessen: • Økt kvalitet på leveransene til departement, ytre etat og brukere. • Effektivisering av oppgaveløsningen og ressursbruken til det gamle direktoratet og NDU gjennom å fjerne dublerende funksjoner, uhensikts messige grensesnitt og tilpasning av leveransekraften til styringslinjenes behov og mottakskapasitet. Det skal legges til rette for en styrking av etatens førstelinje gjennom overføring av ressurser fra den nye sentrale organisasjonen til ytre etat. • Etablere et tydeligere og mer helhetlig ansvar for faglig kompetanse, prosesser, oppgaver og tjenester. • Ivareta det sosialpolitiske mandatet med dets styringslinje, inkludert hvordan de kommunale oppgavene som ligger utenfor NAV-kontor. • Ivareta et hensiktsmessig og håndter 28 PROFILEN Per Jørgen Halvorsen. lig lederspenn på alle nivåer i ny organisasjon. Organisering av prosessen Prosessen var eid og ledet av arbeids- og velferdsdirektøren. Det ble etablert et OU-sekretariat, samt fire arbeidsgrupper innen områdene: IKT, Fag, Økonomi, HR og administrasjon. Arbeidsgruppene hadde som oppgave å utrede og foreslå nye organisatoriske løsninger utfra mandatet og prosesseiers føringer. I hver arbeidsgruppe deltok det to tillitsvalgte. Informasjon og involvering Mandatet la opp til løpende informasjon til alle ansatte på direktoratets og NDU’s sider på Navet, og i regelmessige all møter. I tillegg er det gitt informasjon om prosessen i lokalt og sentralt MBA, samt nødvendig behandling av milepæler i MBA. Ny organisering av direktoratet I sentralt MBA ble det 14.12.09 ble det fremforhandlet en protokoll med ny organisering av Arbeids- og velferdsdirektoratet og nye sentrale organisasjonsenheter. Følgende styringsprinsipper ble langt til grunn for ny organisering: • Ansvar skal klargjøres og entydig plasseres • Myndighet skal delegeres så langt det er hensiktsmessig • Myndighet skal delegeres i tråd med gitt ansvar • Ivaretakelse av ansvar og myndighet får konsekvens • Alle ledere har ansvar for god samhandling internt for å realisere etatens mål Ny organisering skal etterstrebe et ”spisset direktorat” med fire primær funksjoner: • Fagdirektoratsrollen overfor omverdenen • Etatsstyring • Tjenesteutvikling • Kommunelinjen Den nye sentrale organisasjonen består av fem typer enheter: • funksjonelle staber • staber med styringsansvar • fagstaber • styringsenheter • operative enheter Organisasjonskart, nivå 1, for nytt direk torat med operative enheter (mørk blå): Harstad til ny operativ enhet – regn skapsavdeling. Prosessen vil bli gjennomført i samarbeid med ledelse, ansatte i berørte enheter samt lokale og sentrale tillitsvalgte. de enkelte enhetene skal ligge. Målet er at direktoratsfunksjonene samles i Aker sgaten. IKT-funksjonene samles i Sanner gaten, sammen med de øvrige operative enhetene som skal være i Oslo. Personelløpet og lokalisering OU-prosessen på økonomiområdet Innplasseringsprotokollen av 8.3.06 gjelder også for denne omstillingspro sessen. På bakgrunn av den protokollen er det i tillegg laget et personelløps dokument, som er ment å være en kort fattet og situasjonstilpasset veileder for ledere og medarbeidere i omstillingen. Det er understreket i dokumentet viktigheten av at ledere på alle nivå informerer og har en god dialog med sine medarbeidere. Det er etablert et eget prosjekt for samling av økonomiområdet i NAV, på bakgrunn av OU-protokollen av 14.12.09. I prosessen med innplassering av medarbeidere skal det være fire obligatoriske samtaler: • 1A – faktum og refleksjon, mellom nåværende leder og medarbeider • 1B – kartlegging, mellom nåværende leder og medarbeider • 2A – innplassering, mellom nåværende leder og medarbeider • 2B – samtale med ny leder/midlertidig leder Medarbeidernes kompetanse og ønsker om innplassering kartlegges i samtale 1B. Nåværende leder foreslår innplassering, og OU-sekretariatet tar endelig beslut ning om innplassering. Prosjekteier er Per Fjell, direktør for økonomiområdet. Prosjektet er organisert slik: • Styringsgruppe • Referansegruppe • Prosjektgruppe • Arbeidsgrupper i NSS, NAVI og NAV Pensjon Harstad I prosjektgruppen er det en felles tillitsvalgt fra hver av de berørte enhetene, og en sentral tillitsvalgt. De samme tillitsvalgte fra de berørte enhetene deltar også i de lokale arbeids gruppene. Det er utarbeidet en kommunikasjons plan som skal sikre god informasjon til alle medarbeiderne i de berørte enhetene. Ifølge prosjektbeskrivelsen skal det utarbeides et beslutningsgrunnlag som: • Er i henhold til besluttet organisa sjonsmodell i sentral OU-prosess • Trekker opp et enhetlig grensesnitt mellom kjernefagsoppgaver og øko nomifagsoppgaver, og gir en anbe faling av hvilke oppgaver som skal flyttes til det nye økonomiområdet • Sikrer en god organisatorisk implementering i Økonomistab med styringsansvar av berørte enheter – NSS, NAV og NAV Pensjon Harstad. Kartlegging av arbeidsoppgaver, ressursbruk og utfordringer på grensesnitt i de berørte enhetene skal gjennomføres innen mai 2010. Forslag til arbeidsoppgaver inn mot ny styringslinje skal være utarbeidet innen juni 2010. I protokollen av 14.12.09 ble det også besluttet følgende: Det skal gjennomføres en egen OUprosess knyttet til oppgaveoverføring fra dagens NSS, NAVI og NAV Pensjon Alle medarbeiderne har nå fått tilbake melding fra nåværende leder om hvor de er innplassert. 1068 årsverk er innplassert i ny organisasjon. Lokaliseringsløpet gjenstår, det vi si hvor Personelløpet skal være gjennomført innen september 2010, og overføring av de berørte enhetene skal gjøres innen 1.10.10. 29 PROFILEN AVYOs profilartikler Foto: Roar Mortensen For priser og bestilling, kontakt Inger H. Krinnan telefon 21 01 36 94 eller [email protected] 30 PROFILEN 31 PROFILEN AVYO 60 feiret i Rogaland I Rogaland markerte vi AVYOs 60-årsdag fredag 22. januar. Det ble levert små og store kaker til alle arbeidssteder der vi har medlemmer; NAV lokal, forvaltning, kundesenter, kontroll og Helfo. Tilbakemeldinger vi i styret har fått i ettertid har vært veldig positive. Mange var nysgjerrige, og vi fikk anledning til å fortelle hvem vi er og hva vi står for. Det ble også sagt at dette må gjentas. I alt en fin måte å profilere AVYO på! Hilsen Christian Bergh Pedersen, AVYO avd Rogaland Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! • • • • • • 2,0%* sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000* Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice tlf. 815 00 073 32 PROFILEN *Betingelser pr. januar 2010. Nominell kredittrente 10,5% årlig. Effektiv rente; kr 10 000 - 14,37%, kr 25 000 - 12,35%, kr 50 000 - 11,68% Som YS-medlem er det ekStra hYggelig å være kunde i gjenSidige Bank! Vi gir deg topp rentevilkår og gjør det enkelt å bytte bank Du som er YS-medlem får bankfordelene i Gjensidige Bank når du åpner en brukskonto med Visa-kort. Du betaler ikke gebyrer når du bruker kortet eller tar ut penger i minibanker - verken i Norge eller i resten av verden. Den eneste kostnaden er årsprisen på 250 kroner per kort. Gjeldende renter finner du til enhver tid på www.gjensidige.no/ys. Boliglån YS-medlemmenes flytende rente på Boliglån og Flexilån inntil 75 % av låneverdi – Beløp over 1 mill. kr. Nominell rente Effektiv rente 2,95 % 2,99 % Per 12.03.2010 Sparekonto YS-medlemmenes innskuddsrente på Sparekonto med beløp over 100 000 kr. Per 12.03.2010 Nominell og effektiv rente 3,05% Bli bankkunde på gjensidige.no/ys Ring 03100 Du kan også få råd og hjelp på et finanskontor nær deg Nord: Trondheim, Bodø, Tromsø, Steinkjær Vest: Stavanger, Bergen, Haugesund, Ålesund Innlandet: Hamar, Lillehammer, Lillestrøm, Kongsvinger, Gjøvik Øst: Fredrikstad, Ski, Oslo, Sandvika Syd: Drammen, Tønsberg Skien, Arendal, Kristiansand 33 PROFILEN AVYOs sentrale tillitsvalgte ØSTFOLD Leder Terje Lindberg NAV Sarpsborg Tlf. 69 01 06 16 [email protected] BUSKERUD Leder Liv Turid Sognebro NAV fylkesledd Buskerud Tlf. 31 02 81 29 • Mobil 900 11 364 [email protected] ROGALAND Leder Nick Myklebust NAV hjelpemiddelsentral Rogaland Mob. 90 78 72 92 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Iren Sandberg Tlf: 473 14 360 NAV Fredrikstad trygd [email protected] Fylkestillitsvalgt: Berit Espe NAV Hemsedal Mobil 915 40 508 [email protected] Fylkestillitsvalgt: May Sidsel Habbestad Tlf: 52 04 82 56 NAV Eiganes og Tasta [email protected] AKERSHUS Leder Barbro Husdal Mangen NAV Skedsmo arbeid og trygd Tlf. 67 25 82 95 • Mobil 975 12 863 [email protected] VESTFOLD Leder og fylkestillitsvalgt: Mathilda Nyhus NAV forvaltning Vestfold Tlf. 33 51 27 93 • Mobil 913 61 788 [email protected] HORDALAND Leder og Fylkestillitsvalgt: Espen Mikalsen Tlf: 53 04 41 72 NAV forvaltning Bergen [email protected] Fylkestillitsvalgt: Torunn Tjernsli Tlf. 64 98 55 20 NAV Vestby trygd [email protected] OSLO Leder Målfrid Torstensen NAV forvaltning Oslo Tlf. 21 06 73 02 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Gunn Berit Lilleheim Tlf. 924 33 434 NAV Ullern trygd [email protected] Hedmark/Oppland Leder Audhild Løseth NAV Forvaltning Oppland Tlf. 61 41 79 70/93 • Mobil 480 39 470 [email protected] Fylkestillitsvalgt Hedmark: Elin Løkken NAV Hamar Tlf: 62 02 28 17 • Mobil 815 81 004 [email protected] Fylkestillitsvalgt Oppland: Kai Henning Stensrud NAV Østre Toten Tlf. 61 41 82 28 [email protected] 34 PROFILEN TELEMARK Leder Marie Seltveit NAV Kviteseid Tlf. 35 11 43 15 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Inger Lisbeth Aas Pedersen Mobil 974 38 594 NAV Skien trygd [email protected] AUST-AGDER Leder Per Christian Østeby NAV Arendal Tlf. 37 41 90 50 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Julie Frivold Mobil 951 90 499 NAV Arbeidslivssenteret [email protected] VEST-AGDER Leder Elin Omdal NAV Ung-etat, Tlf. 38 10 41 78 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Wibeche Helleren Skeie NAV Songdalen Tlf. 38 53 09 03 • Mobil 905 32 129 [email protected] SOGN OG FJORDANE Sjur Olav Sandal NAV Førde Tlf. 57 01 58 60 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Aasta Hamre NAV Selje Tlf: 57 01 55 04 • Mobil 408 40 666 [email protected] MØRE OG ROMSDAL Leder Roar Mortensen Tlf: 70 32 11 17 • Mobil 913 73 015 NAV forvaltning Molde [email protected] Fylkestillitsvalgt: Sissel Beate Grønvik NAV Ålesund Tlf. 70 32 21 53 [email protected] SØR-TRØNDELAG Leder Hilde Hov Lauritzen NAV HMS tolketjenesten Tlf. 73 43 84 80 • Mobil 413 24 791 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Anne Skårsmoen NAV Rennebu Tlf. 73 43 74 10 [email protected] NORD-TRØNDELAG Leder Laila Ottesen NAV Stjørdal Tlf. 73 42 02 00 [email protected] FINNMARK Leder: Rune Henriksen NAV Innkreving Tlf. 21 05 11 94 • Mobil 995 49 940 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Rune Amdal Tlf: 74 73 24 10 • Mobil 476 43 657 NAV Steinkjer [email protected] Fylkestillitsvalgt: Tanja Romsdal Paulsen NAV forvaltning Vadsø, avd. Alta Tlf: 78 38 91 00 / 78 38 94 36 [email protected] NORDLAND Leder Are Marthinsen NAV Arbeidslivssentret i Nordland Tlf. 75 42 77 01 • Mobil 481 60 035 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Elin Skjellnes Nakling Tlf: 815 81 018 NAV Arbeidslivsentret Nordland [email protected] TROMS Leder Svein Gunnar Hansen NAV Tromsø arbeid og trygd Tlf. 77 28 56 11 • 951 45 244 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Johnny Paulsen Tlf: 77 85 34 53 NAV Tranøy trygd [email protected] Andre sentrale tillitsvalgte NAV Kundesenter og servicetjenester Julie M. Nynes NAV Kundesenter Hordaland Tlf. 53 04 33 48 Mobil: 908 88 766 [email protected] NAV Klageinstans Per Reidar Sletner NAV Klageinstans Sør Tlf. 21 07 17 30 [email protected] NAV-Direktoratet Anita Kristiansen Arbeids- og velferdsdirektoratet Tlf. 21 07 09 31 • Mobil 406 40 240 [email protected] NAV internasjonalt Else-Margrethe Nielsen Tlf. 21 07 38 02 [email protected] NAV Kontroll og innkreving Rune Henriksen NAV Innkrevings Tlf. 21 05 11 94 • Mobil 995 49 940 [email protected] HELFO Svanhild Jenssen HELFO Oslo Tlf. 21 06 93 27 Mobil 924 14 4 81 [email protected] NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Stein Palm Johansen NAV HMS i Østfold Tlf. 69 01 03 52 • Mobil 920 24 297 [email protected] NAV Drift og utvikling (NDU) Wenche Bjørke Tlf. 21 07 00 00 [email protected] NAV Pensjon: Magny Klokkerhaug Bakkane NAV Pensjon Porsgrunn Tlf. 90 16 74 69 [email protected] Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til [email protected] med kopi til saksbehandler [email protected] SEKRETARIATET Leder Anne S. Henriksen, tlf. 21 01 36 90/Mobil 913 90 017 Besøksadresse: Lakkegt. 3, 0187 Oslo Postadresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 21 01 39 06/Mobil 977 84 316 [email protected] Tlf. 21 01 36 00 Faks: 21 01 39 04 E-post: [email protected] www.avyo.no Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 21 01 36 94/Mobil 913 90 015 [email protected] Rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 21 01 36 99/Mobil 907 45 220 [email protected] Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 21 01 36 93/Mobil 917 62 612 [email protected] Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 21 01 36 92/Mobil 913 90 016 [email protected] Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 21 01 39 05/Mobil 922 43 908 [email protected] Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 21 01 39 09/Mobil 456 344 63 [email protected] Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 21 01 36 91/Mobil 900 18 586 [email protected] 35 PROFILEN B -BLAD RETURADRESSE: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling INNMELDINGSBLANKETT . .................................................................... / . ............................................... 20 ................................ Jeg ønsker å bli medlem av AVYO Fra (dato) .................................................................................................................................................................................. Navn . .......................................................................................................................................................................................... E-postadresse: .......................................................................................................................................................................... Personnr. (11 siffer) . ............................................................................................................................................................. Privatadr. . .................................................................................................................................................................................. Postnr./Sted .............................................................................................................................................................................. Arbeidssted .............................................................................................................................................................................. Stilling. ............................................................................................ Stillingskode ........................................................ Lønnstrinn .................................................................................... Stillingsandel ....................................................... Tjenesteansiennitet ............................................................................................................................................................... Verver.......................................................................................................................................................................................... For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger Sted ................................................................................................ Dato ........................................................... Underskrift . .........................................................................................................................................................
© Copyright 2024