1. No category

Arbeidsdepartementet
31.5.10
Høringsuttalelse om utredning om hvordan høyere utdanning kan bidra til
å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen
AVYO er positiv til fokuset på å sikre det langsiktige kompetansebehovet i NAV.
Det viktigste grunnlaget for dette er å få etablert en overordnet og langsiktig
kompetansestrategi i NAV, etter først å ha definert yrkesroller, spesielt i NAV-kontor.
Vi viser til Rambøll Management’s utredning på oppdrag fra Arbeidsdepartementet, med
formål å vurdere relevante utdanningstilbud på høyskole- og universitetsnivå sett i lys av
arbeids- og velferdsforvaltningens utfordringer og framtidig kompetansebehov.
Rambøll’s utredning bygger på følgende mandat fra AD:




Beskrive og vurdere arbeids- og velferdsforvaltningens samlede behov for
videreutdanning og rekruttere ny kompetanse innen høyere utdanning
Beskrive og vurdere dagens utdanningstilbud på universitets- og høgskolenivå – både
grunnutdanninger (bachelor- og masternivå) og videreutdanningstilbud – som er relevant
for jobb i arbeids- og velferdsforvaltningen
Vurdere sterke og svake sider ved universitets- og høgskolesektorens tilbud når det gjelder
å møte arbeids- og velferdsforvaltningens utfordringer og kompetansebehov
Skissere og drøfte mulige opplegg/modeller for framtidig samarbeid mellom arbeids- og
velferdsforvaltningen og universitets- og høgskolesektoren som bl.a. kan ivareta viktige
utdanningspolitiske hensyn og arbeids- og velferdsforvaltningens behov for kontakt og
samhandling med sektoren om utvikling av kompetanse på fagfeltet
Utredningen skal belyse en rekke spørsmål/temaer til de nevnte problemstillingene, som bl.a.
nåværende kompetanse til ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen, arbeids- og
velferdsforvaltningens behov for relevant fagkunnskap og praksisnær utdanning/undervisning
og hvilke utdanningstilbud som er særlig relevante for arbeid i arbeids- og
velferdsforvaltningen.
Rambøll har operasjonalisert den relativt omfattende oppdragsbeskrivelsen til tre overordnede
spørsmål:
1. Hva er arbeids- og velferdsforvaltningens langsiktige kompetansebehov?
2. I hvilken grad er dagens utdanningstilbud på universitets- og høgskolenivå i samsvar
med arbeids- og velferdsforvaltningens kompetansebehov?
3. Hvordan kan det iverksettes samarbeidsmodeller som kan ivareta at
kompetansebehovet dekkes gjennom utdanningstilbudet ved universiteter og
høgskoler?
Rambøll har videre avgrenset arbeids- og velferdsforvaltningen til NAV-kontorer og NAV
forvaltningsenheter. Bakgrunnen for slik avgrensning er at NAV-kontorene utgjør kjernen i
reformen – det er her kontakten med brukerne primært foregår, og det er også her det store
flertallet av forvaltningens ansatte arbeider. Forvaltningsenhetene er langt færre, men har
også et høyt antall ansatte, og mottar direkte henvendelser fra brukere og fra ansatte i NAVkontorene. Oppgavedifferensieringen mellom disse enhetene gjør at det har vært interessant å
inkludere begge i utredningen, skriver Rambøll.
AVYO’s vurderinger innledningsvis:
Vi ser det som svært viktig og nødvendig at det settes fokus på tiltak som kan bidra til å dekke
kompetansebehov i NAV, her ved bruk av høyere utdanning. Tilstrekkelig og riktig
kompetanse er viktig for at medarbeiderne skal oppleve mestring og et godt arbeidsmiljø på
sin arbeidsplass, samtidig som det gir økt kvalitet i leveranser til og i møtet med brukerne.
Spesielt er dette viktig for NAV-kontorene, som er NAV’s primære møtepunkt i
samhandlingen med brukerne.
Vi oppfatter Rambøll’s utredning som et grundig arbeid med beskrivelser av først og fremst
kompetansebehovet, og som dernest har gode forslag til hvordan behovene kan dekkes.
I utredningen brukes begrepet ”arbeids- og velferdsforvaltningen”, og i Rambøll’s avgrensing
er dette definert til NAV-kontorer og NAV forvaltningsenheter.
I § 2 i Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen heter det: Arbeids- og velferdsforvaltningen
består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår i de
felles lokale kontorene, se § 13.
Etter NAV-lovens definisjon består arbeids- og velferdsforvaltningen av bare NAVkontorene, men vi forstår det slik at Rambøll også ønsker å ta med NAV forvaltning i
utredningen om kompetansebehov.
Selv om funn og anbefalinger først og fremst er innrettet mot NAV-kontorene, mener vi de i
stor grad er overførbare til hele Arbeids- og velferdsetaten.
2.1 Kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen
Oppsummert viser funnene i utredningen:
 Arbeids- og velferdsforvaltningen har behov for en helhetlig kompetansestrategi, og
kompetansehevingsarbeidet til nå har vært for kortsiktig og av overordnet karakter.
 Kompetansebehovet i NAV oppleves gjennomgående som meget sammensatt og preget av
lokale variasjoner.
 Sosionomer utgjør samlet sett den største utdanningsgruppen, mens velferdsvitere isolert
sett er den utdanningsgruppen som i størst grad etterspørres.
 Informanter utenfor arbeids- og velferdsforvaltningen finner det vanskelig å si noe
enhetlig om kompetansebehovet i NAV. Mange påpeker at NAV-ansatte trenger
overordnet systemforståelse og veiledningskompetanse, samt økt kompetanse på
arbeidsliv og regelverk.





Informanter fra arbeids- og velferdsforvaltningen oppgir at gamle etatsskiller reflekteres i
kompetansebehovet, og etterlyser økt kompetanse på arbeidsliv, stønader og ytelser, og at
det er stort behov for å styrke de ansattes IKT-ferdigheter.
Ledere ved de minste NAV-kontorene (færre enn 10 ansatte) etterspør særlig kompetanse
på veiledning og formidling til arbeid, samt stønader og ytelser.
Ledere ved større NAV-kontorer (11 eller flere ansatte) etterspør særlig kompetanse på
kartlegging og oppfølging av brukere.
Ledere ved både NAV-kontorer og forvaltningsenheter mener gjennomgående at det er
stort behov for å styrke de ansattes IKT-ferdigheter.
Høyere utdanning oppgis i stor grad som viktig for arbeid i NAV og rekruttering av
personell med høyere utdanning fremheves som en sentral strategi i NAVs
kompetansehevingsarbeid og for å utvikle NAV som fagetat/-forvaltning. Det påpekes
imidlertid fra enkelte som en utfordring at NAV ikke kan tilby konkurransedyktige
betingelser til denne gruppen.
AVYO’s vurderinger:
Vi mener det viktigste funnet i utredningen er at det mangler en helhetlig kompetansestrategi,
ikke bare i arbeids- og velferdsforvaltningen, men i hele arbeids- og velferdsetaten, NAV.
Det er helt nødvendig med en slik langsiktig strategi, som legger grunnleggende føringer for
hvilken kompetanse i NAV som skal bygges framover, og hvordan.
Kompetansestrategien må igjen bygge på en klar definisjon av yrkesrollen i NAV. Vi mener
yrkesrollen ikke er tilstrekkelig definert i dag, og spesielt viktig er det i NAV-kontorene, som
må tenke helhetlig når de skal være NAV’s ene dør for brukerne.
Vi er enig i at kompetansebehovet i NAV-kontorene er svært komplekst, ved at de skal
arbeide på en ny måte og ved hjelp av nye arbeidsmetoder og verktøy. Som nevnt i
innledningen er det helt nødvendig at de ansatte i NAV-kontorene får tilstrekkelig og riktig
kompetanse til å utføre jobben sin, både for å få økt mestring og bedret arbeidsmiljø, men
også for å øke kvaliteten i samhandlingen med brukerne.
For å analysere kompetansebehovet er det viktig at en grunnleggende og helhetlig
kompetansestrategi er på plass først.
2.2 Utdanningstilbudet
Oppsummert viser funnene i utredningen:
 Samlet sett dekkes de mest sentrale kompetanseområdene i NAV av det samlede
utdanningstilbudet. Enkelte områder, for eksempel arbeidslivskunnskap og IKT, fanges
imidlertid opp dårligere enn andre.
 Velferdsvitere etterspørres i særlig stor grad, grunnet deres kjennskap til mange av de
mest sentrale kompetanseområdene. Utfordringen for denne utdanningsgruppen knyttes
mer til rekrutteringsutfordringer enn til selve studiets innhold.
 Det er behov for utvikling av innholdet i de mest relevante utdanningene. Mest sentralt er
behovet for økt juridisk kompetanse og økt arbeidslivskunnskap. Dette nevnes både i
tilknytning til for eksempel sosionomstudiet, men også i forbindelse med spesialiserte
moduler på mastergradsnivå og i forbindelse med ulike etterutdanningstilbud.
Modulbaserte utdanningsløp både på bachelor- og masternivå innenfor de mest etterspurte
profesjonsutdanningene vil kunne ivareta behovet både for breddekunnskap, faglig
spesialisering og samtidig bidra til et mer integrert NAV-kontor.
 Det er gjennomgående behov for å styrke praksisnærhet særlig i de profesjonsbaserte
utdanningene.



Det er både rom for, og etter Rambølls vurdering, hensiktsmessig å satse mer på
rekrutteringen av personell med høyere grads utdanning.
Videreutdanning kan være et hensiktsmessig verktøy for å dekke identifiserbare
kompetansebrister og dekke lokale kompetansebehov.
Til tross for at relevant forskningsaktivitet forekommer, for eksempel i regi av HUSK og
ved ulike forskningsinstitutter, fremkommer de i utredningen at det er behov for å styrke
forskningen på NAV, blant annet for å sikre at utdanningstilbud og praksisfeltet har
tilgang til relevant oppdatert kunnskap.
AVYO’s vurderinger:
Vi mener det er gitt en god beskrivelse av utdanningstilbudet slik det er i dag.
Det vises til gode erfaringer fra videreutdanningsordninger. Trygdeetaten hadde før NAVetablering modulbasert høgskoleutdanning innen mange relevante fagområder, som fungerte
veldig bra. Slik videreutdanning gir mulighet til kompetansebygging for medarbeidere som
ikke har mulighet til å reise bort til utdanningssted, og kan kombineres med
arbeidssituasjonen.
2.3 Samarbeidsmodeller som kan ivareta kompetansebehovet
Oppsummert viser funnene i utredningen:
 Ønsket om styrket samarbeid er kanskje noe mindre enn en skulle forvente med tanke på
at studietilbudet i universitets- og høgskolesektoren vurderes å ha et forbedringspotensial
når det gjelder å kvalifisere til arbeid i NAV, samtidig som høyere utdanning
gjennomgående oppleves som viktig for arbeid i NAV.
 Utredningen har avdekket gode eksempler på samarbeid på ulike nivåer og med ulik
intensitet, men samarbeidet preges av ”tilfeldighet”. Det fremkommer i
spørreundersøkelsen blant NAV-kontorlederne at det foregår størst grad av samarbeid når
det gjelder forskningsprosjekter og praksisplasser/praksisperioder, men det er også en
betydelig andel som oppgir at de ikke kjenner til ulike samarbeidsformer.
 Særlig fokusområder for samarbeid fremover bør være en styrking av samarbeid om
praksisplasser/praksisperioder, økt bruk av forelesere og praksiseksempler fra NAV i
ordinær undervisning, og økt fokus på NAV-relatert forskningsvirksomhet ved
universiteter og høgskoler. Andre viktige temaer er utvikling av modulbaserte
utdanningsløp for å ivareta behovet både for breddekompetanse og faglig spesialisering.
 Samarbeid fremover kan bygge videre på gode eksisterende lokale og regionale
samarbeidsformer, for eksempel samarbeid knyttet til utarbeidelsen av
videreutdanningstilbud, men dette må koordineres og forankres på sentralt hold.
AVYO’s vurderinger:
Vi mener det er gitt en god beskrivelse av de samarbeidsmodeller mellom
utdanningsinstitusjoner og NAV. Funnene gir et godt grunnlag for å utvikle innhold og
metode i framtidige samarbeidsmodeller.
2.4 Anbefalinger

NAV trenger en kompetansestrategi
Det har vært en mangel på en overordnet og langsiktig kompetansehevingsstrategi i NAV.
Funn i utredningen tyder på at slik strategi er viktig for å utvikle og konsolidere NAV som
fagetat og for å virkeliggjøre målene for arbeids- og velferdspolitikken. Arbeidet med
kompetansehevingsstrategi må ivaretas av NAV sentralt og bør inneholde elementer
knyttet til faglig utvikling så vel som en plan for rekruttering og fastholdelse av kompetent
personell. Det er viktig at NAV kontinuerlig kartlegger og evaluerer sitt
kompetansebehov og kommuniserer dette til universitets- og høgskolesektoren slik at
utdanningstilbudet framstår som mest mulig relevant. Det er i den forbindelse behov for
noen kommunikasjonskanaler/møteplasser mellom de to sektorene.
AVYO’s vurderinger:
Som tidligere nevnt, må det for aller først foreligge en klar definisjon av yrkesrollen,
spesielt i NAV-kontor. Dette er nødvendig før det utarbeides noen kompetansestrategi.
Vi er helt enig i at NAV trenger å få en overordnet og langsiktig kompetansestrategi, ikke
bare for arbeids- og velferdsforvaltningen, men for hele NAV.
Strategiplanen må både fokusere på rekruttering av aktuell kompetanse, samt på å beholde
den nødvendige kompetansen som allerede finnes, og hvordan videreutvikle den. NAV’s
viktigste ressurs er de ansatte med deres kompetanse, og derfor blir kompetansestrategien
er svært viktig grunnlag for arbeidet med kompetansebygging i NAV.
Det blir også viktig for NAV å samordne kompetansestrategien med HR-strategien
generelt, og spesielt med rekrutteringspolitikken.

Samarbeid mellom NAV og universitets- og høgskolesektoren må i større grad
forankres sentralt i NAV, fortrinnsvis i AVdir
Det er avdekket gode eksempler på samarbeid mellom NAV og utdanningssektoren, men
samarbeidet er i betydelig grad spredt.
For å sikre at positive samarbeidsrelasjoner fremover får et bredere nedslagsfelt foreslås
en større grad av forankring av samarbeidet mellom NAV og universitets- og
høgskolesektoren. I tillegg anbefales etablering av hensiktsmessige samarbeidsarenaer
mellom utdanningssektoren og NAV for å drøfte utfordringer, utveksle erfaringer og
utvikle tiltak som kan bidra til å styrke kompetansen i arbeids- og velferdsforvaltningen.
AVYO’s vurderinger:
Vi er enig i det er nødvendig med økt samarbeid mellom NAV og universitets- og
høgskolesektoren, og at dette forankres i AV-direktoratet.

Det må stimuleres til forskning av relevans for NAV
Utredningen mener forskning som knyttes tett opp til NAV vil sikre NAV som tema i
utdanningssektoren, samt resultere i ferdigutdannede studenter som vil kunne ha innsikt i
NAVs praksis. Det vises til eksempler på slik stimulering, gjennom finansiering av
forskerstillinger, slik det er planer om på trygderettsområdet ved UiO og i forbindelse med
trygdeforskningsprosjektene i regi av Institutt for samfunnsforskning og Institutt for
økonomi ved UiB. Rambøll mener en videreføring av HUSK, eller andre satsinger på
relevant erfaringsbasert forskning, vil være en viktig del av kompetansearbeidet på lengre
sikt.
AVYO’s vurderinger:
Vi ser at det foregår en del NAV-relatert forskning i dag som er bestilt av departementet,
men er usikre på hvordan den faktisk brukes av NAV. Vi er enig i at NAV-relatert
forskning rettet mot kompetanse og utdanning vil være nyttig for NAV’s kompetanse på
lengre sikt, men det vil være viktig også her med en sterkere forankring i AV-direktoratet.

Samarbeidet mellom NAV og utdanningssektoren om praksisperioder/praksisplasser
i ulike studier må styrkes
Utredningen har vist at samarbeid i forhold til praksisperioder/praksisplasser i ulike
studier oppfattes som en av de mest hensiktsmessige samarbeidsformene som forekommer
på nåværende tidspunkt. Det vurderes at slikt samarbeid av praktiske og faglige hensyn
vil være hensiktsmessig å legge til lokalt nivå, det vil si samarbeid mellom aktuell
utdanningsinstitusjon og nærliggende NAV-kontorer.
AVYO’s vurderinger:
Vi mener dette vil være et hensiktsmessig tiltak.

Det er generelt et behov for samarbeid for å styrke praksisnærheten til både
sosionomstudiet og andre studier
Utredningen viser til at innholdsmessige justeringer i relevante grunnutdanninger, en mer
generell tilnærming til NAVs praksis og bruk av praksiseksempler fra NAV er ønskelige
grep for å gjøre utdanninger mer relevante for NAV. Utover tiltak som nevnt i de to
foregående punktene kan slik styrking av praksisnærheten gjøres ved blant annet:
- å bruke forelesere fra NAV
- å inkludere NAV-relevant pensum/forskning i undervisningen
AVYO’s vurderinger:
Vi mener dette er et hensiktsmessig tiltak.

Bygg videre på eksisterende samarbeid om videreutdanningstilbud
Det er synliggjort gode eksempler på samarbeid når det gjelder utvikling av
videreutdanningstilbud, og en viktig anbefaling fra Rambøll er at det bygges videre på
dette. Et godt videreutdanningstilbud tilpasset spesifikke sider ved kompetansebehovet er
viktig for å øke kompetansen i den nåværende arbeidsstyrken.
Kompetansebehovene må identifiseres og fastsettes lokalt, men funn i utredningen tyder
på at det vil være hensiktsmessig å satse på å styrke kompetansen på områdene
- juss
- veiledningskompetanse
- arbeidslivskunnskap
AVYO’s vurderinger:
Vi er enig i at det er helt nødvendig å bygge videre på videreutdanningstilbudet som
allerede eksisterer, og videreutvikle det. Modulbasert videreutdanning er et godt tilbud
for å øke kompetansen hos allerede ansatte, og ikke minst for å beholde god
fagkompetanse i etaten. Disse tilbudene må være åpne for alle, også for medarbeidere
uten høyere utdanning.
Det er nevnt noen områder det er aktuelt å styrke kompetansen på. Vi oppfatter at dette er
foreløpige eksempler på områder som er funnet etter undersøkelsene, og ikke endelige og
uttømmende. Endelig innhold i videreutdanningstilbudet må gjøres etter nærmere
behovsanalyse når kompetansestrategien er på plass.

Fokusér på rekruttering av personell med høyere grads utdanning
Rambøll vurderer at det kan være hensiktsmessig med et økt fokus på rekruttering av
personell med høyere grads utdanning til NAV. Et økt fokus på rekruttering av personell
med mastergradsutdannelse vil kunne bidra til å styrke fagligheten, utviklings- og
omstillingsfokuset, samt bidra til å bedre attraktiviteten av NAV som arbeidsplass.
AVYO’s vurderinger:
Vi er enig i at rekruttering av personell med høyere grads utdanning er et nødvendig mål
på lengre sikt. Det er også viktig å kunne tilby etter- og videreutdanning for de ansatte,
som sikrer at NAV fungerer optimalt også på kort sikt, og som bidrar til å beholde dyktige
medarbeidere.
Med vennlig hilsen
AVYO
Anne S. Henriksen (sign.)
Leder
Per Jørgen Halvorsen (sign.)
Rådgiver