Arbeidsdepartementet 31.5.10 Høringsuttalelse om utredning om hvordan høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen AVYO er positiv til fokuset på å sikre det langsiktige kompetansebehovet i NAV. Det viktigste grunnlaget for dette er å få etablert en overordnet og langsiktig kompetansestrategi i NAV, etter først å ha definert yrkesroller, spesielt i NAV-kontor. Vi viser til Rambøll Management’s utredning på oppdrag fra Arbeidsdepartementet, med formål å vurdere relevante utdanningstilbud på høyskole- og universitetsnivå sett i lys av arbeids- og velferdsforvaltningens utfordringer og framtidig kompetansebehov. Rambøll’s utredning bygger på følgende mandat fra AD: Beskrive og vurdere arbeids- og velferdsforvaltningens samlede behov for videreutdanning og rekruttere ny kompetanse innen høyere utdanning Beskrive og vurdere dagens utdanningstilbud på universitets- og høgskolenivå – både grunnutdanninger (bachelor- og masternivå) og videreutdanningstilbud – som er relevant for jobb i arbeids- og velferdsforvaltningen Vurdere sterke og svake sider ved universitets- og høgskolesektorens tilbud når det gjelder å møte arbeids- og velferdsforvaltningens utfordringer og kompetansebehov Skissere og drøfte mulige opplegg/modeller for framtidig samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og universitets- og høgskolesektoren som bl.a. kan ivareta viktige utdanningspolitiske hensyn og arbeids- og velferdsforvaltningens behov for kontakt og samhandling med sektoren om utvikling av kompetanse på fagfeltet Utredningen skal belyse en rekke spørsmål/temaer til de nevnte problemstillingene, som bl.a. nåværende kompetanse til ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen, arbeids- og velferdsforvaltningens behov for relevant fagkunnskap og praksisnær utdanning/undervisning og hvilke utdanningstilbud som er særlig relevante for arbeid i arbeids- og velferdsforvaltningen. Rambøll har operasjonalisert den relativt omfattende oppdragsbeskrivelsen til tre overordnede spørsmål: 1. Hva er arbeids- og velferdsforvaltningens langsiktige kompetansebehov? 2. I hvilken grad er dagens utdanningstilbud på universitets- og høgskolenivå i samsvar med arbeids- og velferdsforvaltningens kompetansebehov? 3. Hvordan kan det iverksettes samarbeidsmodeller som kan ivareta at kompetansebehovet dekkes gjennom utdanningstilbudet ved universiteter og høgskoler? Rambøll har videre avgrenset arbeids- og velferdsforvaltningen til NAV-kontorer og NAV forvaltningsenheter. Bakgrunnen for slik avgrensning er at NAV-kontorene utgjør kjernen i reformen – det er her kontakten med brukerne primært foregår, og det er også her det store flertallet av forvaltningens ansatte arbeider. Forvaltningsenhetene er langt færre, men har også et høyt antall ansatte, og mottar direkte henvendelser fra brukere og fra ansatte i NAVkontorene. Oppgavedifferensieringen mellom disse enhetene gjør at det har vært interessant å inkludere begge i utredningen, skriver Rambøll. AVYO’s vurderinger innledningsvis: Vi ser det som svært viktig og nødvendig at det settes fokus på tiltak som kan bidra til å dekke kompetansebehov i NAV, her ved bruk av høyere utdanning. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er viktig for at medarbeiderne skal oppleve mestring og et godt arbeidsmiljø på sin arbeidsplass, samtidig som det gir økt kvalitet i leveranser til og i møtet med brukerne. Spesielt er dette viktig for NAV-kontorene, som er NAV’s primære møtepunkt i samhandlingen med brukerne. Vi oppfatter Rambøll’s utredning som et grundig arbeid med beskrivelser av først og fremst kompetansebehovet, og som dernest har gode forslag til hvordan behovene kan dekkes. I utredningen brukes begrepet ”arbeids- og velferdsforvaltningen”, og i Rambøll’s avgrensing er dette definert til NAV-kontorer og NAV forvaltningsenheter. I § 2 i Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen heter det: Arbeids- og velferdsforvaltningen består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår i de felles lokale kontorene, se § 13. Etter NAV-lovens definisjon består arbeids- og velferdsforvaltningen av bare NAVkontorene, men vi forstår det slik at Rambøll også ønsker å ta med NAV forvaltning i utredningen om kompetansebehov. Selv om funn og anbefalinger først og fremst er innrettet mot NAV-kontorene, mener vi de i stor grad er overførbare til hele Arbeids- og velferdsetaten. 2.1 Kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen Oppsummert viser funnene i utredningen: Arbeids- og velferdsforvaltningen har behov for en helhetlig kompetansestrategi, og kompetansehevingsarbeidet til nå har vært for kortsiktig og av overordnet karakter. Kompetansebehovet i NAV oppleves gjennomgående som meget sammensatt og preget av lokale variasjoner. Sosionomer utgjør samlet sett den største utdanningsgruppen, mens velferdsvitere isolert sett er den utdanningsgruppen som i størst grad etterspørres. Informanter utenfor arbeids- og velferdsforvaltningen finner det vanskelig å si noe enhetlig om kompetansebehovet i NAV. Mange påpeker at NAV-ansatte trenger overordnet systemforståelse og veiledningskompetanse, samt økt kompetanse på arbeidsliv og regelverk. Informanter fra arbeids- og velferdsforvaltningen oppgir at gamle etatsskiller reflekteres i kompetansebehovet, og etterlyser økt kompetanse på arbeidsliv, stønader og ytelser, og at det er stort behov for å styrke de ansattes IKT-ferdigheter. Ledere ved de minste NAV-kontorene (færre enn 10 ansatte) etterspør særlig kompetanse på veiledning og formidling til arbeid, samt stønader og ytelser. Ledere ved større NAV-kontorer (11 eller flere ansatte) etterspør særlig kompetanse på kartlegging og oppfølging av brukere. Ledere ved både NAV-kontorer og forvaltningsenheter mener gjennomgående at det er stort behov for å styrke de ansattes IKT-ferdigheter. Høyere utdanning oppgis i stor grad som viktig for arbeid i NAV og rekruttering av personell med høyere utdanning fremheves som en sentral strategi i NAVs kompetansehevingsarbeid og for å utvikle NAV som fagetat/-forvaltning. Det påpekes imidlertid fra enkelte som en utfordring at NAV ikke kan tilby konkurransedyktige betingelser til denne gruppen. AVYO’s vurderinger: Vi mener det viktigste funnet i utredningen er at det mangler en helhetlig kompetansestrategi, ikke bare i arbeids- og velferdsforvaltningen, men i hele arbeids- og velferdsetaten, NAV. Det er helt nødvendig med en slik langsiktig strategi, som legger grunnleggende føringer for hvilken kompetanse i NAV som skal bygges framover, og hvordan. Kompetansestrategien må igjen bygge på en klar definisjon av yrkesrollen i NAV. Vi mener yrkesrollen ikke er tilstrekkelig definert i dag, og spesielt viktig er det i NAV-kontorene, som må tenke helhetlig når de skal være NAV’s ene dør for brukerne. Vi er enig i at kompetansebehovet i NAV-kontorene er svært komplekst, ved at de skal arbeide på en ny måte og ved hjelp av nye arbeidsmetoder og verktøy. Som nevnt i innledningen er det helt nødvendig at de ansatte i NAV-kontorene får tilstrekkelig og riktig kompetanse til å utføre jobben sin, både for å få økt mestring og bedret arbeidsmiljø, men også for å øke kvaliteten i samhandlingen med brukerne. For å analysere kompetansebehovet er det viktig at en grunnleggende og helhetlig kompetansestrategi er på plass først. 2.2 Utdanningstilbudet Oppsummert viser funnene i utredningen: Samlet sett dekkes de mest sentrale kompetanseområdene i NAV av det samlede utdanningstilbudet. Enkelte områder, for eksempel arbeidslivskunnskap og IKT, fanges imidlertid opp dårligere enn andre. Velferdsvitere etterspørres i særlig stor grad, grunnet deres kjennskap til mange av de mest sentrale kompetanseområdene. Utfordringen for denne utdanningsgruppen knyttes mer til rekrutteringsutfordringer enn til selve studiets innhold. Det er behov for utvikling av innholdet i de mest relevante utdanningene. Mest sentralt er behovet for økt juridisk kompetanse og økt arbeidslivskunnskap. Dette nevnes både i tilknytning til for eksempel sosionomstudiet, men også i forbindelse med spesialiserte moduler på mastergradsnivå og i forbindelse med ulike etterutdanningstilbud. Modulbaserte utdanningsløp både på bachelor- og masternivå innenfor de mest etterspurte profesjonsutdanningene vil kunne ivareta behovet både for breddekunnskap, faglig spesialisering og samtidig bidra til et mer integrert NAV-kontor. Det er gjennomgående behov for å styrke praksisnærhet særlig i de profesjonsbaserte utdanningene. Det er både rom for, og etter Rambølls vurdering, hensiktsmessig å satse mer på rekrutteringen av personell med høyere grads utdanning. Videreutdanning kan være et hensiktsmessig verktøy for å dekke identifiserbare kompetansebrister og dekke lokale kompetansebehov. Til tross for at relevant forskningsaktivitet forekommer, for eksempel i regi av HUSK og ved ulike forskningsinstitutter, fremkommer de i utredningen at det er behov for å styrke forskningen på NAV, blant annet for å sikre at utdanningstilbud og praksisfeltet har tilgang til relevant oppdatert kunnskap. AVYO’s vurderinger: Vi mener det er gitt en god beskrivelse av utdanningstilbudet slik det er i dag. Det vises til gode erfaringer fra videreutdanningsordninger. Trygdeetaten hadde før NAVetablering modulbasert høgskoleutdanning innen mange relevante fagområder, som fungerte veldig bra. Slik videreutdanning gir mulighet til kompetansebygging for medarbeidere som ikke har mulighet til å reise bort til utdanningssted, og kan kombineres med arbeidssituasjonen. 2.3 Samarbeidsmodeller som kan ivareta kompetansebehovet Oppsummert viser funnene i utredningen: Ønsket om styrket samarbeid er kanskje noe mindre enn en skulle forvente med tanke på at studietilbudet i universitets- og høgskolesektoren vurderes å ha et forbedringspotensial når det gjelder å kvalifisere til arbeid i NAV, samtidig som høyere utdanning gjennomgående oppleves som viktig for arbeid i NAV. Utredningen har avdekket gode eksempler på samarbeid på ulike nivåer og med ulik intensitet, men samarbeidet preges av ”tilfeldighet”. Det fremkommer i spørreundersøkelsen blant NAV-kontorlederne at det foregår størst grad av samarbeid når det gjelder forskningsprosjekter og praksisplasser/praksisperioder, men det er også en betydelig andel som oppgir at de ikke kjenner til ulike samarbeidsformer. Særlig fokusområder for samarbeid fremover bør være en styrking av samarbeid om praksisplasser/praksisperioder, økt bruk av forelesere og praksiseksempler fra NAV i ordinær undervisning, og økt fokus på NAV-relatert forskningsvirksomhet ved universiteter og høgskoler. Andre viktige temaer er utvikling av modulbaserte utdanningsløp for å ivareta behovet både for breddekompetanse og faglig spesialisering. Samarbeid fremover kan bygge videre på gode eksisterende lokale og regionale samarbeidsformer, for eksempel samarbeid knyttet til utarbeidelsen av videreutdanningstilbud, men dette må koordineres og forankres på sentralt hold. AVYO’s vurderinger: Vi mener det er gitt en god beskrivelse av de samarbeidsmodeller mellom utdanningsinstitusjoner og NAV. Funnene gir et godt grunnlag for å utvikle innhold og metode i framtidige samarbeidsmodeller. 2.4 Anbefalinger NAV trenger en kompetansestrategi Det har vært en mangel på en overordnet og langsiktig kompetansehevingsstrategi i NAV. Funn i utredningen tyder på at slik strategi er viktig for å utvikle og konsolidere NAV som fagetat og for å virkeliggjøre målene for arbeids- og velferdspolitikken. Arbeidet med kompetansehevingsstrategi må ivaretas av NAV sentralt og bør inneholde elementer knyttet til faglig utvikling så vel som en plan for rekruttering og fastholdelse av kompetent personell. Det er viktig at NAV kontinuerlig kartlegger og evaluerer sitt kompetansebehov og kommuniserer dette til universitets- og høgskolesektoren slik at utdanningstilbudet framstår som mest mulig relevant. Det er i den forbindelse behov for noen kommunikasjonskanaler/møteplasser mellom de to sektorene. AVYO’s vurderinger: Som tidligere nevnt, må det for aller først foreligge en klar definisjon av yrkesrollen, spesielt i NAV-kontor. Dette er nødvendig før det utarbeides noen kompetansestrategi. Vi er helt enig i at NAV trenger å få en overordnet og langsiktig kompetansestrategi, ikke bare for arbeids- og velferdsforvaltningen, men for hele NAV. Strategiplanen må både fokusere på rekruttering av aktuell kompetanse, samt på å beholde den nødvendige kompetansen som allerede finnes, og hvordan videreutvikle den. NAV’s viktigste ressurs er de ansatte med deres kompetanse, og derfor blir kompetansestrategien er svært viktig grunnlag for arbeidet med kompetansebygging i NAV. Det blir også viktig for NAV å samordne kompetansestrategien med HR-strategien generelt, og spesielt med rekrutteringspolitikken. Samarbeid mellom NAV og universitets- og høgskolesektoren må i større grad forankres sentralt i NAV, fortrinnsvis i AVdir Det er avdekket gode eksempler på samarbeid mellom NAV og utdanningssektoren, men samarbeidet er i betydelig grad spredt. For å sikre at positive samarbeidsrelasjoner fremover får et bredere nedslagsfelt foreslås en større grad av forankring av samarbeidet mellom NAV og universitets- og høgskolesektoren. I tillegg anbefales etablering av hensiktsmessige samarbeidsarenaer mellom utdanningssektoren og NAV for å drøfte utfordringer, utveksle erfaringer og utvikle tiltak som kan bidra til å styrke kompetansen i arbeids- og velferdsforvaltningen. AVYO’s vurderinger: Vi er enig i det er nødvendig med økt samarbeid mellom NAV og universitets- og høgskolesektoren, og at dette forankres i AV-direktoratet. Det må stimuleres til forskning av relevans for NAV Utredningen mener forskning som knyttes tett opp til NAV vil sikre NAV som tema i utdanningssektoren, samt resultere i ferdigutdannede studenter som vil kunne ha innsikt i NAVs praksis. Det vises til eksempler på slik stimulering, gjennom finansiering av forskerstillinger, slik det er planer om på trygderettsområdet ved UiO og i forbindelse med trygdeforskningsprosjektene i regi av Institutt for samfunnsforskning og Institutt for økonomi ved UiB. Rambøll mener en videreføring av HUSK, eller andre satsinger på relevant erfaringsbasert forskning, vil være en viktig del av kompetansearbeidet på lengre sikt. AVYO’s vurderinger: Vi ser at det foregår en del NAV-relatert forskning i dag som er bestilt av departementet, men er usikre på hvordan den faktisk brukes av NAV. Vi er enig i at NAV-relatert forskning rettet mot kompetanse og utdanning vil være nyttig for NAV’s kompetanse på lengre sikt, men det vil være viktig også her med en sterkere forankring i AV-direktoratet. Samarbeidet mellom NAV og utdanningssektoren om praksisperioder/praksisplasser i ulike studier må styrkes Utredningen har vist at samarbeid i forhold til praksisperioder/praksisplasser i ulike studier oppfattes som en av de mest hensiktsmessige samarbeidsformene som forekommer på nåværende tidspunkt. Det vurderes at slikt samarbeid av praktiske og faglige hensyn vil være hensiktsmessig å legge til lokalt nivå, det vil si samarbeid mellom aktuell utdanningsinstitusjon og nærliggende NAV-kontorer. AVYO’s vurderinger: Vi mener dette vil være et hensiktsmessig tiltak. Det er generelt et behov for samarbeid for å styrke praksisnærheten til både sosionomstudiet og andre studier Utredningen viser til at innholdsmessige justeringer i relevante grunnutdanninger, en mer generell tilnærming til NAVs praksis og bruk av praksiseksempler fra NAV er ønskelige grep for å gjøre utdanninger mer relevante for NAV. Utover tiltak som nevnt i de to foregående punktene kan slik styrking av praksisnærheten gjøres ved blant annet: - å bruke forelesere fra NAV - å inkludere NAV-relevant pensum/forskning i undervisningen AVYO’s vurderinger: Vi mener dette er et hensiktsmessig tiltak. Bygg videre på eksisterende samarbeid om videreutdanningstilbud Det er synliggjort gode eksempler på samarbeid når det gjelder utvikling av videreutdanningstilbud, og en viktig anbefaling fra Rambøll er at det bygges videre på dette. Et godt videreutdanningstilbud tilpasset spesifikke sider ved kompetansebehovet er viktig for å øke kompetansen i den nåværende arbeidsstyrken. Kompetansebehovene må identifiseres og fastsettes lokalt, men funn i utredningen tyder på at det vil være hensiktsmessig å satse på å styrke kompetansen på områdene - juss - veiledningskompetanse - arbeidslivskunnskap AVYO’s vurderinger: Vi er enig i at det er helt nødvendig å bygge videre på videreutdanningstilbudet som allerede eksisterer, og videreutvikle det. Modulbasert videreutdanning er et godt tilbud for å øke kompetansen hos allerede ansatte, og ikke minst for å beholde god fagkompetanse i etaten. Disse tilbudene må være åpne for alle, også for medarbeidere uten høyere utdanning. Det er nevnt noen områder det er aktuelt å styrke kompetansen på. Vi oppfatter at dette er foreløpige eksempler på områder som er funnet etter undersøkelsene, og ikke endelige og uttømmende. Endelig innhold i videreutdanningstilbudet må gjøres etter nærmere behovsanalyse når kompetansestrategien er på plass. Fokusér på rekruttering av personell med høyere grads utdanning Rambøll vurderer at det kan være hensiktsmessig med et økt fokus på rekruttering av personell med høyere grads utdanning til NAV. Et økt fokus på rekruttering av personell med mastergradsutdannelse vil kunne bidra til å styrke fagligheten, utviklings- og omstillingsfokuset, samt bidra til å bedre attraktiviteten av NAV som arbeidsplass. AVYO’s vurderinger: Vi er enig i at rekruttering av personell med høyere grads utdanning er et nødvendig mål på lengre sikt. Det er også viktig å kunne tilby etter- og videreutdanning for de ansatte, som sikrer at NAV fungerer optimalt også på kort sikt, og som bidrar til å beholde dyktige medarbeidere. Med vennlig hilsen AVYO Anne S. Henriksen (sign.) Leder Per Jørgen Halvorsen (sign.) Rådgiver
© Copyright 2024