PROFILEN MEDLEMSBLAD FOR AVYO NR. 3 – 2009 www.avyo.no 1 PROFILEN Profilen utgis av: AVYOs sentralstyre v/Anne S. Henriksen Redaksjon: Kristian Lislerud [email protected] U U U anklin Gothic Demi Adresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 21 01 36 00 Telefax: 21 01 39 04 Sentralstyrets medlemmer: Leder: ANNE S. HENRIKSEN Tlf.: 21 01 36 90 - mobil 913 90 017 Nordland, Sekretariatet AVYO [email protected] Nestleder: ØYVIND HOV RANDMÆL Tlf. 21 01 39 06 - mobil 977 84 316 Oslo, Sekretariatet AVYO [email protected] Budsjett, organisasjonsendring og samhandling Dette er bare noen av utfordringene denne høsten. Forslag til neste års statsbudsjett er akkurat lagt fram. Budsjettet var bedre enn fryktet og jeg mener å se at regjeringen har tatt inn over seg, at NAV reformen på langt nær er inne i trygt og godt farvann. Det er bra, men jeg hadde forventet at en gjennom budsjettforslaget hadde klargjort at regjeringen vil at NAV skal lykkes.Bemanningen må reduseres i 2010 i forhold til det vi har pr høsten 2009. Begrunnelsen er at ledighetstallene ser ut til å bli lavere enn antatt. Det er først nå vi ser effektene av finanskrisen med konkurser og tilhørende ledighet. Politikerne burde være særdeles godt orientert om de utfordringene NAV står overfor. Internt i NAV vet vi meget godt at det er mye som kunne vært utført på bedre og mer effektiv måte. Regelverket skaper noen hindringer, men den største hindringen må sies å være de mange og sammensatte IKT verktøyene.Tilstrekkelig med penger til raskere fornying og videreutvikling av IKT systemene våre, vil medføre en enklere arbeidsdag og bedre service til brukerne og samhandlingspartene. Styremedl.: VANJA THORVALDSEN Tlf. 21 01 36 99 - mobil 907 45 220 Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO [email protected] Etatens ansatte har lagt ned en enorm stor innsats og stått på ekstra, i forhold til saksbehandling med videre, for at brukerne skal få vedtak, utbetaling og svar på sine henvendelser, over lang tid. Jeg hadde forventet å se at dette ble verdsatt på en bedre måte av bevilgende myndigheter. Omstillingsprosessen er langt fra over. Styremedl.: BØRRE STEIRO Tlf. 75 42 74 68 - mobil 918 12 988 NAV forvaltning Fauske avd. Sortland [email protected] Internt i NAV er vi nå i gang med en stor gjennomgang av direktoratsnivået kalt OU– prosessen direktoratet og NDU. Hensikten er å styrke etatens leveransekraft til brukerne, øke kvaliteten og få til en effektiv styring og bruk av etatens ressurser. Denne organisasjonsprosessen berører alle ansatte i NDU og direktoratet, men den vil også implisere andre enheter i NAV. Regnskapsområdet kan helt klart bli berørt, uansett hvilken modell som velges for framtidig organisering av sentralt nivå i NAV. På hvilken måte har vi ennå ikke tatt stilling til.AVYO er som en av de fire hovedorganisasjonene i NAV, aktivt med i dette arbeidet. Styremedl.: JULIE M. NYNES Tlf. 53 04 33 48 - mobil 908 88 766 Hordaland, NAV Kundesenter [email protected] Tilsattes repr.: INGER H. KRINNAN Tlf. 21 01 36 94 – Fax: 21 01 39 04 Sekretariatet AVYO [email protected] 1. varamedl.: LIV DRAGSTEN Tlf. 482 56 495 Sør-Trøndelag [email protected] 2. varamedl: JULIE FRIVOLD Mobil 951 90 499 Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter [email protected] Redaksjonen avsluttet 11. oktober Opplag: 4300 Forsidebilde: Høstsol Foto: Kristian Lislerud Trykk: Trykkpartner Grytting AS www.trykkpartnergrytting.no 2 PROFILEN De ansatte er NAVs viktigste ressurs! Det er da av særlig stor betydning at vi har en HR avdeling med en direktør som virkelig har det overordnede ansvar for saker som berører de ansatte. Slik jeg ser det gjelder dette nærmest alle saker som behandles på strategisk nivå i NAV.Vi forventer at dette blir en synlig konsekvens i ny organisasjon. Organisasjonsprosessen må i tillegg sørge for en bedre samhandling mellom fagutviklingen og IKT utviklingen. Brukene må oppleve at vi leverer bedre og bedre tjenester. Prosessen skal i tillegg resultere i at dagens kostnadsramme for direktoratet og NDU blir redusert. Her snakker vi om innleide konsulenter og om reduksjon i bemanningen sentralt, som følge av bedre sammenheng mellom oppgaver. Ingen skal miste jobben og ingen skal gå ned i lønn som følge av organisasjonsendringen. Dette er selvsagte ting, men viktig at står på trykk. Ressursbesparingen sentralt skal komme etaten til gode. Store tunge saker for øvrig er pensjon og ikke minst uførepensjon og AAP for å nevne noen områder. Det stilles store krav til god intern samhandling slik at vi får brukt ressurser og kompetanse på en tjenlig måte. I AVYO sentralt ser vi særlig fram til høstens tillitsvalgtsamling, hvor vi har satt NAV-kontor på agenden, sammen med YS forbundet DELTA. Det er DELTA som organiserer kommunalt ansatte YS medlemmer i NAVkontorene. Uansett hvordan vi snur og vender på organisasjonen vår, så er det i NAV-kontoret at de ansatte må opptre på en slik måte at brukerne ikke merker at det er to ulike finansieringssystemer som ligger til grunn for de ulike vedtak. I tillegg skaper også ulik lønn og arbeidstid en del utfordringer for ansatte. I AVYO har vi fortsatt stor tro på et YS forbund i NAV, i alle fall på den statlige siden. I tillegg har vi sterk tro på at samhandling YS forbundene i mellom vil gi kraft og styrke til beste for medlemmene, NAV, brukerne og samfunnet som helhet. Landsmøtet i oktober 2008 var tydelig på dette oppdraget. Høsten har gjort sitt inntog og noen steder er det kommet snø, og det er tid for innekos med tente lys, litt god mat, familie og gode venner. Det lader batteriene. Husk at vi er her og at vi tar i mot de spørsmål og meninger dere måtte ha. Hilsen Anne S. Henriksen leder NAV Servicekontor Alicante Av Toril Hofstad NAV kontroll vest og Else-Margrethe Nielsen NAV internasjonalt. togstasjonen. Det er også gode parkeringsmuligheter i området. Det er stasjonert to medarbeidere her. Lengden på oppdragene har variert, men det er en målsetning at de som blir utstasjonert skal være her i minst tre måneder og at ikke begge skifter samtidig. Kundemottaket Servicekontoret flyttet i sommer til nye lokaler i Alicante sentrum. Det var en del pressedekning rundt åpningen. Både TV2 og VG var innom og intervjuet Magne Fladby, som var nede for å være med på åpningen.. Frem til sommeren lå Servicekontoret i Alfaz del Pi. Det er en av kommunene som har en stor koloni av norske pensjonister. Kontoret ble åpnet høsten 2005 – som et prosjekt med to klare hovedoppgaver: – informere, veilede og gi råd i trygdefaglige spørsmål knyttet til norsk lovgiving – få bedre og tettere oppfølging av trygdemottakere i Spania. Det bor i dag ca 4 600 norske pensjonsmottakere i Spania. I tillegg til dem som har flyttet ut, er det også en stor gruppe som er her på langtidsferie hver vinter og en del arbeidstakere som pendler til Norge. Av disse bor flertallet i Alicante-området. Høsten 2009 flyttet Servicekontoret inn i samme kontorbygg som det nye generalkonsulatet i Alicante. Lokalene ligger sentralt i byen, noe som øker tilgjengelighet for flertallet av brukerne i området. Kontoret ligger nå i gang avstand til både bussterminalen og Arbeidsoppgavene består av veiledning på telefon eller ”over disk” dersom brukerne kommer til kontoret. Spørsmålene gjelder stort sett alle folketrygdlovens områder og hvordan det vil bli for den enkelte hvis/når de flytter til Spania eller tilbake til Norge. Mange av problemstillingene må ses på og løses i forhold til EØS-avtalens bestemmelser. Noen ønsker hjelp til å fylle ut skjemaer for å søke ytelser. Andre vil gjerne ha hjelp i forhold til spanske myndigheter, og da kan vi henvise dem til generalkonsulatet. Spørsmål om hvordan saksgangen er, og etterlysning av vedtak er også vanlig. Servicekontoret har også noe utadrettet virksomhet, i form av kontordager i sjømannskirkene andre steder i Spania. Vi stiller også opp på informasjonsmøter, for eksempel hos de norske klubbene. I skrivende stund er AVYO representasjonen 100 % ved kontoret. Else-Margrethe Nielsen 3 PROFILEN Kundesenteret i Hordaland I foregående nummer av Profilen hadde vi et oppslag fra Bergen. En liten del av den artikkelen var viet kundesenteret i Hordaland. Besøket var såpass spennende at dit ville vi tilbake tenkte vi – som tenkt så gjort.Vert for denne solskinnsdagen i Bergen, var AVYOs plasstillitsvalgte på kundesenteret Frank Johnsen. Av Kristian Lislerud senteret, da var vi ti ansatte! I dag er vi 92 stillinger totalt. Greide dere virkelig å nå målene med 10 ansatte? Neida,- det var jo selvsagt ikke mulig, sier Frank. I dag har vi en bemanning som balanserer rimelig i forhold til målene våre. Du spurte om organiseringen; Vi er inndelt i 5 avdelinger, hver avdeling har sin avdelingsleder. I tillegg har vi 5 fagansvarlige. Disse er ikke personalansvarlige i den forstand, men ansvarlig for sine respektive fagområder. Frank tar meg med til fungerende fagansvarlig for pensjon,Tove Høvik Toft. Det er egentlig Kari Vollevik Knudsen som har denne stillingen, men hun er på utlån til pensjonsprogrammet. Trafikkstyring av telefonene Kundesentrenes organisering Det er 5 kundesentre i NAV; Nordland, Østfold, Rogaland, Hedmark og Hordaland. De 5 kundesentrene har vokst frem etter gode erfaringer med pilotsenteret i Nordland. De 5 kundesentrene er organisert i spesiallinjen i NAV. Dette resultatområdet ledes nasjonalt av Jørn Torbergsen. Førsteinntrykket Det er plasstillitsvalgte for AVYO, Frank Johnsen, som tar imot meg på kundesenteret – med en serviceinnstilling som viser seg å være gjennomgående for hele senteret. Vi spør Frank om organiseringen av senteret? Frank ler litt, -tenker tilbake på starten av Vi spør Tove om hva som er fagansvarliges oppgave? Tove kan fortelle at den fagansvarliges oppgave er å holde seg faglige oppdatert på sitt område, nyheter og endringer. Mindre endringer meddeles på mail, mens når det er større endringer innkaller hun avdelingene på tur til fagmøte. Det som er viktig er at de som sitter på kundetelefonen er faglig Det er kundesenter i andre fylker. Disse er organisert ulikt, noen dekker kun et større kontor, mens andre dekker et større geografisk områder. Disse kundesentrene er organisert i fylkeslinjen. Styringen av inngående samtaler skjer elektronisk ved at den som har vært lengst uten samtale, får den inngående telefonen. En monitor viser hvem som ringer ut, hvem som mottar samtale, hvem som sitter i samtale osv. 4 PROFILEN Plasstillitsvalgt kundesenteret Frank Johnsen Fagansvarlig pensjon Tove Høvik Toft oppdatert og svarer rett, men like mye; hva vi ikke skal gi svar på.Tove presiserer at det i NAV er grenseflater mellom hvem som gjør hva og at kundesenteret ligger i skjæringspunktet mellom ulike enheter, for eksempel NAVforvaltning, NAV lokal og NAV-pensjon. Vi spør Frank igjen,- om dette med måloppnåelse – når dere målene i dag? Frank; kundesentrene er en del av førstelinjen for kjeft, når ting ikke går bra og ros når det går bra. I vinter og våres var det tøft, men på tross av det er det et enormt engasjement og arbeidsglede i senteret (det kan jeg bekrefte). Vi har kommet gjennom harde tider og ligger godt an i forhold til måloppnåelse. Vi har en 70/30 regel; 70 % av samtalene skal være besvart i løpet av 30 sekunder. Her ligger vi godt over målet. Likeledes skal 80% av samtalene besvares på kundesenteret, mens de resterende 20% av inngående samtaler skal formidles videre til andre enheter – ofte gjennom at det gjøres avtaler med saksbehandler. Før kunne kundesentrene legge inn avtaler i saksbehandlernes outlook, dette skjer ikke lenger, men saksbehandlerne avtaler direkte. Frank mener det var greiere før,- det var en god service for brukerne å kunne legge inn avtaler direkte fra kundesenteret. Som backup for kundesenteret har de en kompetansekø, på ulike fagområder. Arbeidsmiljø Vi tar en tur inn i landskapet, der sitter Frank, sammen med Thor Aage Carlsen og verneombud Grethe Riisøen. Utsikt fra kundesenteret - Vågen i Bergen Vi spør Grethe,- er det store arbeidmiljøutfordringer? Grethe forteller at STAMI har vært inne å foretatt en større kartlegging i kontoret, den viste så gode resultater at selv STAMI var overrasket. Undersøkelsen var gjennomført på et tidspunkt hvor senteret var tungt overarbeidet og presseoppslagene haglet. Det psykososiale miljøet er svært godt. Det som til daglig er en utfordring er en relativt statisk arbeidsform; vi sitter med hodesett og stirrer på skjermen. Alle har derfor hev/senk-pulter, fysioterapaut er stadig inne å veileder i sittestillinger. I tillegg har vi ulike kontortekniske hjelpemidler som vi kan bruke i vår hverdag, for å avlaste i arbeidet. Kontoret har lav turnover, noe som jo er et godt tegn. Sykefraværet er derimot noe i overkant av hva det skal være, men ingen oppgir arbeidssituasjonen som årsak! Det blir jo ikke så mye tid til å nyte utsikten akkurat: Kundesenteret ligger vakkert til i en av de eldre byggningene ved Vågen i Bergen sentrum, med utsikt til fisketorget, Fløyen og Håkonshallen. Kanskje kunne en fast massør vært tingen på både dette og andre kontorer? En etasje opp møter vi flere i kundesenteret. Vi får låne ut to av de for en liten prat; Vi spør en av de,- hvordan var det å komme utenfra og inn, uten faglig bakgrunn? Susanne Døcker Fra kundesenteret Frank Johnsen, Thor Aage Carlsen og verneombud Grethe Riisøen i forgrunnen. Susanne, som kom fra leketøysbransjen i starten av 2008 forteller; Jeg fikk en måneds opplæring – deretter var jeg operativ. Det var en overgang fra å drive butikk til å arbeide på kundesenteret, men jeg trives veldig godt,- regulert arbeidstid, og ikke minst svært spennende og variert jobb, med stadig nye utfordringer. Vi er et fellesskap her, alltid noen å spørre, stadig noe å lære. I beskjedenhet nevner ikke Susanne at hun nå er fadder for en annen nyansatt. Fadderordningen og det å sitte på såkalt medlytt i telefonen er en fin læringsform sier Frank og Susanne. Forts. side 29 5 PROFILEN Ny fylkesdirektør i Hordaland Kristian Lislerud i samtale med Anne Kverneland Bogsnes Helt ny som fylkesdirektør er ikke Anne Kverneland Bogsnes, men ny nok til å presentere henne som ny i Profilen. Vi avla den relativt nye fylkesdirektøren et besøk. Når samtalen starter slår det meg at dialekten er ubestemmelig, derfor må jeg spørre om opphavet? Du har rett, jeg er ikke innfødt Bergenser, men de siste 22 årene har jeg bodd i Bergen.Tiden før det har vært spredt på 6 ulike steder, Kvernaland på Jæren, Brumunddal på Hedemarken, Oslo, Trondheim, Odda og Stord. Den 5. mai tiltrådte Bogsnes som ny fylkesdirektør i Hordaland, etter flere års fartstid i helseforetakene vestpå. I 2001 gikk hennes vei fra næringslivet over til helseforetaket Helse Vest. Nykonstruksjonen skulle på plass og det var daværende statsråd Tore Tønne som motiverte henne til å ta spranget. Etter en periode som styreleder i Helse Vest, ble hun ansatt som administrerende direktør i Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus. Hvorf or ville du til NAV? Det er vel tre hovedgrunner til at jeg vurderte å søke; Jeg liker utfordringer, hvilket mye tydet på at det ville bli mer enn nok av. Jeg liker å nyutvikle,- være med på å skape noe nytt. Ikke minst synes jeg jobben virket meningsfylt. NAV er kjernen i et viktig samfunnsarbeid. I vurderingen av stillingen la jeg også til grunn at det nettverk jeg hadde bygget opp gjennom mange år i helseforetakene og privat sektor, ville være en viktig ressurs jeg kunne bidra med i forhold til NAVs rolle i samfunnet. Hva er de viktigste utfordringene i NAV Hordaland? 6 PROFILEN De er mange og flere utfordringer kommer! Noe av det som preget Hordaland var en utilfredsstillende produksjon, noe som både brukere og media hang seg opp i. Dette var ikke noen motiverende situasjon for de ansatte og brukerne fikk ikke det de skulle ha til rett tid, det var en vond spiral. Derfor var dette noe jeg måtte gripe raskt fatt i, selv om det var gjort et godt forarbeid. Nå går restansene betydelig ned. Det er laget en plan for produksjonen, med faste milepæler, vi ligger foran skjema i forhold til den planen. Grunnen til bedringen skyldes flere forhold. Ansatte har tatt solide tak for å gjøre en dugnad. I tillegg har vi et restansenedbyggingsteam som gjør en solid jobb. Jeg vil også trekke frem at forvaltningsenheten med Anne Berit Fristad i spissen har tatt solide grep for å produsere godt. Ukentlig rapporteres det til meg,- dette er viktig for raskt å kunne korrigere kursen. Hva er utfordringene fremover? Jeg vil ikke gå for langt fremover, - la oss se på det nært forestående; I Hordaland er det så mange entusiastiske medarbeidere, med mye kompetanse og pågangsmot. En av de viktigste utfordringene nå er å legge organisatorisk til rette for at dette kan utvikles videre. Vi er i ferd med å gjøre organisatoriske grep på fylkeskontoret, som et svar på dette; fylkeskontorets organisering skal gjenspeile at vi er til for fylket. Vi skal være et servicekontor for alle i kontorene i Hordaland. Tilsvarende må vi gå igjennom organiseringen ute i enhetene. Du sier mye positivt om de ansatte,hva er bra i NAV Hordaland? Det viktigste jeg vil peke på er nettopp de ansattes kompetanse og entusiasme. Jeg opplever at de ansatte har stått på og er opptatt av jobben sin, selv i tider med negativ presseomtale og stort press. Jeg har måttet prioritere en del oppgaver i startfasen av den tiden jeg har vært her. Nå håper jeg etter hvert å kunne være mer rundt på kontorene. Jeg ønsker å bli enda mer kjent med medarbeiderne i fylket. Hva vil du prioritere personalpolitisk fremover? Det er et stort spørsmål, som lett kan bli floskelpreget når det skal besvares. Men for å forsøke å besvare det; jeg vet Statsrådsbesøk i Østfold Av Iren Sandberg Statsråden var først på omvisning i NAV-bygget. Deretter var det avsatt tid til møte med ledelsen og organisasjonene. Organisasjonene stilte gode spørsmål. Det ble spurt om statsråden kunne si noe om tildelingen etter at etableringen av NAV var sluttført i 2010. Statsråden svarte at han kunne si at tildelingen/budsjettet vil bli noe høyere til neste år - 2010. Noe mer konkret kunne han ikke være. De tillitsvalgte ga statsråden et godt bilde av hverdagen ute på et NAV-kontor. Det ble nevnt at de ansatte har et sterkt ønske om at det kunne vært tilstrekkelig ressurser slik at man kunne drive oppfølging av brukerne slik det er tenkt i NAV-reformen. I dag er fokuset kun rettet mot å sikre brukeren et livsgrunnlag fatte vedtak og utbetale penger. Statsråden minnet oss om at NAV hadde fått en ekstratildeling på 710 mill. og at det er forferdelig mye penger som vi må få noe ut av. Det vil derfor ikke komme mer penger i 2009. Han mente at vi må se på en mer effektiv drift - om vi er organisert på en riktig og effektiv måte - best mulig praksis. Han minner oss om at det er mye som går bra i NAV. Mye av de mediaoppslagene som har vært, er utfordringer som har vært ved et par NAV kontor i landet. Disse kontorene jobbes det kontinuerlig med. Dessverre så har dette blitt brukt av media som om dette gjaldt hele NAV. Statsråden kommer også inn på Kvalifiseringsprogrammet. Dette er et svært viktig tiltak for statsråden. Selv om vi ikke er helt i mål i forhold til oppfølging av brukeren her, så er det allikevel viktig at vi får folk inn i Kvailfiseringsprogrammet. Han presiserer at kvantitet er viktig! Han legger til at erfaringene viser at Kvalifiseringsstønad er et bedre tilbud og tiltak for brukeren, enn det som har vært. Til slutt gir han ros til de ansatte. Han legger til at han har stor empati for de ansatte, og at han forventer at de NAVansatte har empati for brukeren. Stasråd Dag Terje Andersen at engasjerte og motiverte medarbeidere er grunnleggende. Derfor er det viktig å utvikle tiltak som understøtter dette. En av sidene ved dette er også å bruke tid på å utvikle innholdet i lederrollen, både min egen, i fylkeskontoret og på den enkelte enhet. Hva med organisasjonene og medbestemmelse, er samarbeidet med de viktig? Ja, definitivt. Vi har det enklere i NAV enn jeg har vært vant med tidligere. I helseforetaket forholdt jeg meg til 27 fagforeninger. I NAV er vi færre, det forenkler det hele. En av de sakene som står på agenden nå er å trekke inn noen fra direktoratet, som sammen med lederne og de tillitsvalgte kan bidra til at vi utvikler en god form for samhandling. Men jeg opplever at vi også i dag har et godt forhold i det vi kaller SAMBA. 7 PROFILEN Torget i gamlebyen Avyo avdeling Vest-Agder på medlemstur til Warszawa Av Espen Øen, nestleder AVYO avd. Vest-Agder Et reisebrev fra Warszawa Thomas, vår guide 8 PROFILEN Avyo Avdeling Vest-Agder har vært på medlemstur.Turen gikk til Warszawa helgen 11.–14.september. 18 forventningsfulle medlemmer reiste fredag ettermiddag fra Kjevik. 17 kvinner og en mann var påmeldt. Det var både unge og seniorer, helt nye medlemmer og medlemmer med lang fartstid. I Oslo ble vi møtt av Vanja Thorvaldsen fra Sentralstyret som skulle være med oss på tur. Det er mange år siden avdelingen har hatt medlemstur.Turarrangør og fylkestillitsvalgt Wibeche Helleren Skeie hadde derfor fått vide fullmakter fra styret til å arrangere en skikkelig tur. Og skikkelig tur ble det. Allerede på flyplassen ble vi møtt av en svært underholdende guide som het Thomas. En svensktalende lærer som drev som guide på si. Vi ble således guidet frem til hotellet. Vi bodde standsmessig på Radisson SAS hotellet midt i Warszawas fineste strøk. Det var et topp hotell som helt sikkert fortjente sine 5 stjerner. Det var egen Spa avdeling som flere i følget hadde glede av å benytte. Nevnte guide møtte opp tidlig lørdag morgen for en lengre omvisning rundt i Warszawa. Vi besøkte et stort antall parker, historiske bygninger og monumenter. Vi var til og med innom et gammelt fengsel. Omvisningen omfattet selvsagt også gamlebyen i Warszawa, som vel er Warszawas største turistattraksjon. Denne Bydelen ble i etterkrigstiden bygget opp igjen slik den var på 1700 tallet, etter å ha blitt fullstendig jevnet med jorden under krigen. Her spiste vi lunsj på en veldig koselig restaurant som het Polka. Etter omvisningen til Thomas var det dags for å finne frem i byen på egen hånd, med noe vekslende hell. Noen shoppet, mens andre overvar Rockekonsert og annen kultur. På kvelden spiste vi på en restaurant som het Folk Gospoda. Det var en opplevelse. Nydelig Polsk mat servert av livlige kelnere. Hele tiden mens dyktige musikere spilte kjente og ukjente sanger. Vi snakket noen ord med daglig leder av Folk Gospoda, Pawet Matczak. Han er 26 år og har bl.a. utdanning fra hotellfagskole. Vi referere litt til ”Solidaritet” og spør litt om arbeidsvilkårene og om han er medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Han svarer med et smil og sier ”big thing, this” uten flere kommentarer, han er sjef og har høyere lønn enn de andre som jobber i Folk Gospoda som ligger rundt 1400 sloti (ca. 2800 pr. måned) + tips. I tillegg kommer tipspenger som kan gi god uttelling i løpet av en måned. Han er hyggelig og synes det er gøy at vi vil skrive litt om Polen, eller Warszawa, og om hans arbeidssted. Vi fikk ikke lov til å intervjue noen av de ansatte, men å ta bilde er helt ok. Pawet Matczak, manager Folk Gospoda, Warszawa Søndagen var satt av til fagsamling. Det faglige ble kyndig ivaretatt av Vanja Thorvaldsen. Vi var innom mange temaer som er aktuelt i NAV og AVYO. Kompetansebygging, Lønnsutjevning i 3 etater, grensesnitt, Velferdsoppgavene i NAV, servicenivået i NAV, og samhandlingen i NAV var temaer i tillegg til den nye tilpasningsavtalen. I tillegg ble temaet ”hva fungerer bra i NAV?” viet mye tid. Det var en engasjert gjeng og det var lagt opp til at alle deltok i diskusjonene.Tiden gikk derfor fort. Men det gjorde ikke så mye da de faglige diskusjonene gikk med stor iver gjennom hele turen. Noen ganger helt ut i de små timer. Ettermiddagen ble brukt til guidet tur til Willanow-slottet fra slutten av 1600-tallet, som var de polske kongenes residens. Slottet blir også kalt Polens Versailles, og er i dag et museum med rik samling europeisk og orientalsk kunst. Etter en ganske rask omvisning i galleriet kunne vi vandre rundt i parken eller overvære en stor danseoppvisning i slottsgården. På kvelden tok vi turen til en restaurant i gamlebyen. Ettersom det var søndag kveld var gamlebyen et rolig sted å være. Mandag var det igjen tid for å gjøre Warszawa på egenhånd. Det var rikelig anledning til shopping og mer kultur og historie for de som ikke var mettet på dette. Mange var oppe i det enorme kulturpalasset, som visstnok varen gave fra Stalin. Her er det en utrolig utsikt over hele Warszawa. Noen av oss overvar en mektig orge lkonsert i St. Johannes kirken i Gamlebyen. Det var ellers tilløp til dramatikk da noen i vårt reisefølge ble evakuert fra et kjøpesenter på grunn av en bombetrussel. Ser man bort fra dette og en episode med dalende parasoller opplevde vi Warszawa som en trygg, ren, rolig og behagelig by. Det var ikke så mye fattigdom å se. De fleste så ut til å ha en normal levestandard. Og selv om vi nok oppholdt oss mest i Warszawas ”utstillingsvindu” var vår opplevelse at det var en moderne og vestlig orientert by, med alle de fasilitetene en finner i moderne europeiske byer. Som turister sitter vi nok også igjen med et inntrykk av at Warszawas historie er full av dramatiske hendelser og at man har et spesielt behov for å minnes de redselsfulle krigsårene 1939 til 1944. Da vi sent mandag kveld landet på Kjevik hadde vi mange opplevelser med oss i bagasjen som vil være til glede i lang tid fremover.Takk for turen! Men: hvor ble det av Solidaritet? Når vi som fagforening var et land som Polen, der det er kjent fra historien at en fagforenings kamp har ført til et regimes fall, ble vi nysgjerrig på hvor det var blitt av Solidaritet. Ifølge samtaler vi hadde med folk i byen var Solidaritet en historisk viktig organisasjon men det ble svart unnvikende men høflig uklart på solidaritets nåværende eksistens. Vel hjemme undersøkte vi saken. Fra å være en fagforening og politisk organisasjon med 10 millioner medlemmer på 80 tallet med politisk makt til å velte kommunistregimet har det siden vært en eneste lang nedtur. I en artikkel i Verdensmagasinet skriver Jørn Holm-Hansen . ”Ganske raskt etter at flerpartisystem og fagforeningspluralisme ble innført i 1989 begynte en avskalling som bare har fortsatt.Tilbake sitter en liten og isolert Forts. side 10 Noen av deltakerne, fra venstre: Karin Hansen, Solveig Vrålstad, Elise Øyslebø, Edith Larsen, Eva Helleren, Ilse Sørensen 9 PROFILEN Gjengen samlet Forts. fra side 9 gruppe et godt stykke ut på den kulturkonservative fløyen i polsk politikk, der euroskepsis, latent antisemittisme og generell, autoritær populisme rår grunnen. Ved valget høsten 2001 falt Solidaritets politiske grein ut av nasjonalforsamlingen, uten på noen måte å sneie bort i sperregrensa på fem prosent.” Det viser seg altså at Lech Walesas engang mektige organisasjon ikke har noen særlig stor plass i det moderne Polske demokrati, verken som politisk parti eller fagforening. Fagforeninger er i det hele tatt ikke en sterk maktfaktor i det Polske samfunn. Fafos landrapport oppgir nemlig organisasjonsgraden til bare å være på ca.16 %. Det vil si mellom 1,5 og 2 millioner fagorganiserte av en befolkning på 38 millioner. All Poland Trade Union Allianze (OPZZ) er ifølge samme rapport oppgitt å være den største fagorganisasjonen i landet. 35 % av arbeidstakerne er omfattet kollektive avtaler. Der det ikke er fagforeninger fastsettes lønn ensidig av arbeidsgiver i henhold til den nasjonale minstelønnen som er ca. 3000 kroner pr måned. Dette utgjør 40% av gjennomsnittlig lønn. I 10 PROFILEN tillegg til tradisjonelt høy arbeidsledighet så er kanskje de lave lønningene en forklaring på at kanskje så mange som 2 millioner av landets arbeidstakere jobber i andre eur opeiske land etter at Polen ble medlem EU. Økonomisk vekst og arbeidslediget Arbeidsledigheten oppgis å være mellom 7,8 og 10% avhengig av kilder man leser. Det er store forskjeller fra by og land og fra landsdel til landsdel. Vår guide oppgav at arbeidsledigheten i Warszawa lå på ca. 5%. Selv om det er langt høyere enn det nivået vi har hatt i Norge, er arbeidsledighetstallene iflg SSB sterkt nedadgående fra et utgangspunkt på 19,6 % i 2002. Noe av nedgangen skyldes sannsynligvis arbeidsutvandringen som fulgte av EU medlemskapet. På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet synes imidlertid den store utvandringen nå å avta. De som flyttet tilbake til Polen i 2008, utgjorde f.eks. et større antall enn de som flyttet. Utenlandske selskaper har investert tungt i Polen gjennom flere år og EU medlemskapet har virket positivt inn. Polen har en raskt voksende økonomi og er den sjette største økonomien i Europa. I følge vår guide så har Polen i tillegg klart seg bra gjennom finanskrisen, sammenlignet med mange andre land. Polen har til tross for økonomisk vekst mange utfordringer. En av Polens største økonomiske utfordringer i tiden som kommer er overgangen til Euro som skal skje innen 2013. Fakta om Polen •F olketall: 38 483 000 (a) •Hovedstad: Warszawa (største by 1,7 mill) (a) •Valuta: Zloty (a) •Religion: Romersk-katolske (97%)(a) •Politisk system: Demokrati, Republikk •BNP per innbygger: 56,1 (b) •Realvekst BNP: -1,4 prosent (b) •Arbeidsledighet: 7,8 % (b) •Organisasjonsgrad: 16% (b) •Dekning av kollektive avtaler: 35%(b) (a) Wikipedia (b) Fafo Landrapport Litt nytt fra Buskerud Liv Turid Sognebro, fylkesleder Hvordan blir jeg en dyktig og engasjert tillitsvalgt? Det var tema for samlingen 18. juni hvor alle plasstillitsvalgte med vara var innkalt. Det var 24 deltakere som var samlet på Best West Globus kafé og Hotel i Drammen. Hovedtema var Hovedavtalen og lønnspolitikk, særlig 2.3.4 forhandlinger og det lokale lønnsdokument for NAV Buskerud. Hilde Gustavsen, Inger Brennecke og HR ansvarlig i Buskerud, Olav Rotevatn beriket oss med sine kunnskap. Det var et godt og nyttig kurs. Vi er heldig som har en HR ansvarlig som er AVYO medlem. Likeledes er vi svært fornøyd med å ha Inger Brennecke tilsatt i Buskerud. Det er godt å ha en dyktig rådgiver i nærheten. Første felles samling med AVYO og DELTA Den ble arrangert 2. september ved NAV Nedre Eiker. Det var et hyggelig møte med våre samarbeidspartnere i Delta. Det var et nokså uformelt første møte hvor vi snakket en del om hva vi kunne samarbeide om. Lønn var da et sentralt tema. Ellers brukte vi møte til å bli litt mer kjent med hverandre. Det var en Fra samlingen med DELTA OG AVYO. Fra v. Fylkestillitsvalgt Berit Espe, hovedtillitsvalgt for DELTA i N. Eiker kommune og ansatt i NAV Nedre Eiker, Astrid Krangnes, Leder AVYO Buskerud Liv Turid Sognebro og plasstillitsvalgt Karin Solgård god tone i møte og vi ser frem til et nærmere samarbeide. Grunnopplæring del 1 og 2 Buskerud har vært så heldig å få sende 5 deltakere til denne opplæringen. Det var leder Liv Turid Sognebro, fylkestillitsvalgt Berit Espe, Vara styremedlem Gunhild Pålerud fra Hjelpemiddelsentralen, tillitsvalgt for tjenesteområde Hallingdal Eva Ravlo og plasstillitsvalgt på NAV Buskerud Marichen Willums Karp. Dette var nyttig! Storsamling med tema – Hovedavtalen i Staten 8.september hadde leder for NAV Buskerud, Ola Heen Strømmen invitert til samling for alle ledere/mellomledere og tillitsvalgte på Park Hotel i Drammen. HR direktør Wroldsen og Anne Henriksen var invitert som foredragsholdere. Det er tydelig at NAV direktøren i Buskerud har et godt forhold til AVYO. Det var også et godt samspill mellom Wroldsen og Anne. Medlemsmøte i Hallingdal. Av en forsamling på 57 deltakere var det 17 medlemmer og tillitsvalgte fra AVYO til stede. Forts. side 12 11 PROFILEN Sommerkampanje 18. mai til 18. august 2009 Vi kan se tilbake på et vellykket resultat fra sommerkampanjen som ga AVYO 97 nye medlemmer. Vervepremien var et valgfritt gavekort på kr. 1000,- for hvert medlem som ble vervet. Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har fått flest medlemmer under denne kampanjen, men vi har hatt god verving i de fleste andre avdelingene også. ”Ekstra gaven” gikk til Torill Irene Jørgensen fra Møre og Romsdal som vervet flest medlemmer (elektronisk) via vår hjemmewside. Gratulerer til ververne! I tillegg har 5 medlemmer meldt seg inn på egenhånd i verveperioden. Forts. fra side 11 medlemmer ser styret behovet for denne opplæringen. Regionsmøte Det var en god samling og det blir nok ikke den siste i følge Ola Heen Strømmen. Opplæring i den kommunale hovedtariffavtalen 30. oktober vil styret i AVYO Buskerud ha en temasamling om dette. Da vi har både statlige og kommunalt tilsatte 12 PROFILEN Torsdag 15. oktober er det Regionssamling i Buskerud. Det nye Høyskolesentret vil være rammen om denne samlingen. Medlemsmøter Vi har hatt flere styremøter og medlemsmøter ute på kontorene. Vi samlet også hele Hallingdal til et ettermiddagsmøte på Gol. Medlemstallet Vi har et jevnt tilsig av nye medlemmer og overflyttede medlemmer fra andre fylker og andre fagforeninger. Akkurat nå arbeides det intens med å få på plass ny plasstillitsvalgt på forvaltning. Kundesentret som er en del av forvaltningen ønsker egen tillitsvalgt. Vi har 40 AVYO medlemmer på forvaltning, men allikevel har vi slitt med å få på plass en ny tillitsvalgt etter Laila Øynes. Det er kalt inn til møte 27.oktober og vi regner da med å få dette på plass. 1. oktober – 31.desember Verv 3 medlemmer og motta et SpendOn visa gavekort på kr. 3000,-. Kortet kan brukes hvor som helst, når som helst, til hva som helst. D.v.s. der du kan bruke visakort. Verver du 1 eller 2 medlemmer, sender vi deg en overraskelse når kampanjen er avsluttet. Hvem blir årets verver i 2009? Vi gjentar suksessen fra tidligere år og påskjønner den som verver flest medlemmer i 2009. Premien her er et reisegavekort på kr. 10 000,-. Nøl ikke med å anbefale nyansatte og andre til å melde seg inn i AVYO. Husk at den viktigste grunnen til å verve nye medlemmer er at vi sammen skaper et sterkere AVYO som har større mulighet til å vinne fram. Lykke til med vervingen av nye medlemmer til AVYO! 13 PROFILEN AVYO tilbyr medlemmene juridisk nettportal AVYO har i flere år hatt et samarbeid med LSP Advokat AS. Selskapet har utviklet et eget internett basert system for tilgang til juridiske tjenester. AVYO kan nå tilby medlemmene i AVYO tilgang til systemet Lexdoor. (www.lexdoor.com). Åpningstidspunktet for medlemsportalen vil bli bekjentgjort i egen info i løpet av høsten. Av Inger H. Krinnan Gjennom Lexdoor har du som medlem i AVYO mulighet til kostnadsfritt å laste ned avtaler og dokumenter som eks vis testament, samboerkontrakter, ektepakter, leieavtaler og mye annet. Du har også mulighet til å få direkte juridiske bistand over nettet dersom du skulle ha juridiske problemstillinger som ikke dekkes av det standardiserte innhold i Lexdoor. Ved å benytte systemet må du logge deg på gjennom AVYOs hjemmeside og foreta en enkel registrering i Lexdoor. Du mottar deretter eget brukernummer, brukernavn og passord samt informasjon om bruk av systemet. Gjennom Lexdoor kan du også enkelt opprette kommunikasjon med advokat og du kan også laste ned avtaler eller stille direkte spørsmål du måtte ha til advokat ved hjelp av systemet. Kollektiv Innboforsikring Du kan aldri erstatte dine kjæreste ting. Men det er viktig at det som er mulig å erstatte økonomisk, fullt ut dekkes av din innboforsikring. Har du spesielt verdifulle gjenstander som du ofte tar med deg ut, f.eks. smykker, kamera eller bunad, kan du også vurdere om du bør ha en forsikring for verdigjenstander. Forsikring inne og ute I tillegg til skader/tyveri på innboet i ditt hjem, dekker innboforsikringen hos Gjensidige også ran og overfall, veskenapping, tyveri av barnevogn annet som du kanskje ikke forbinder med en innboforsikring. I Innboforsikringen ligger det også Ansvarsforsikring med kroner 3 mill., og rettshjelpsdekning med inntil kroner 80 000,-. Flere dekninger I tillegg inkludere forsikringen: 14 PROFILEN Utvidet innbo - skade ved at ting i boligen faller ned eller velter med inntil valgt forsikringssum Flytteforsikring - skade ved privat transport under flytting med inntil 100.000 kroner Løsøre i bil - skade på og tyveri av ting du har med i bil inntil 5.000 kroner Kjøpsforsikring omfatter: Skader som kan bli påført ved transport og ved ut-/innbæring. I tillegg dekkes gjenstanden ved reiser ut fra bolig. Egenandel 500 kroner Mer detaljer om dekningen. Forsikringssummene for YS Kollektive Innboforsikring er: kroner 300 000,- eller kroner 2 000 000,- Prisene for år 2009 Forsikringssum 300 000 2 000 000 Distrikt 1 kr 555 kr 1 132 Distrikt 2 kr 436 kr 894 Distrikt 3 kr 380 kr 782 Ordinær egenandel: 4000 kroner Distrikt 1: Oslo Distrikt 2: Asker , Bærum, Ski, Oppegård, Nesodden , Lørenskog, Skedsmo Drammen, Kristiansand, Bergen, Stavanger,Trondheim og Tromsø Distrikt 3: Landet forøvrig Spesiallinjen i fokus Kjersti Monland er fra Gol i Hallingdal, men har bodd like lenge på hedemarken. Kjersti var konserndirektør i Lindorff, før hun i februar 2006 begynte som avdelingsdirektør på AA-registeret på Hamar, som den gang lå under fylkestrygdedirektøren i Hedemark. I januar 2007 ble hun hentet inn til spesiallinjen i NAV, av Tone Mørk for å rigge til ulike endringsprosjekter i spesiallinjen – mye skulle på plass. Direktør for spesiallinjen Tone Mørk har fra mai i år ett års permisjon for å bygge opp Nordisk Velferdssenter i Stockholm. Kjersti ble konstituert som direktør etter Tone. Direktør for spesiallinjen Kjersti Monland. Kristian Lislerud i samtale med Kjersti Monland Kjersti,- hva mener du er de største utfordringer i NAV for tiden? Spørsmålet krever egentlig et omfattende svar, men for å prøve å svare kort; Vi har en stor utfordring i å tilrettelegge organisasjonen for å møte brukernes forventninger. Jeg tror nok grunnen til at dette knirker litt, er at vi er inne i en omfattende omstilling som er svært ressurskrevende, samtidig som vi skal holde oppe produksjonen. Her blir det kryssende press mellom brukernes forventninger og den store omstillingen vi samtidig skal gjennomføre. Hva synes du om å ha to styringslinjer - hvordan underbygger det tanken om en etat? Jeg ser ingen motsetning i enetatstenkningen og det å ha to styringslinjer. Jeg mener det er effektivt at mer spesialiserte oppgaver sentraliseres, såfremt de er mer brukerfjerne. Så kan det som er brukernært ligge geografisk nærmere brukerne. Dersom NAV lokalt skal betjene brukerne med et godt innhold må noe trekkes ut av kontorene. Samtidig ser jeg godt at det å ha flere styringslinjer stiller store krav til den sentrale ledergruppen og lederne i organisasjonen. Kunne du tenkt deg andre grenseflater mellom linjene, gitt at vi skal ha to styringslinjer? Svaret er ja, -sier Kjersti. Jeg tror det er behov for flere endringer og justeringer underveis, men jeg kan gi deg to eksempler på saker som jeg tror vi ville profitere på å gjøre noe med raskt; Vi bør se på grenseflaten mellom forvaltning/ NAV-lokal og spesialiseirng av forvaltningsoppgaver som krever spesialkompetanse og i liten grad er avhengig av tett samhandling med bruker. Det ville være hensiktsmessig å flytte enkelte oppgaver ut av NAV lokal, til spesialforvaltning, slik at en kan frigjøre NAV lokal/forvaltning for enkelte ressurskrevende oppgaver. Et annet område er kundesentrene som er opprettet i enkelte fylker, som ligger i fylkeslinjen. Kundesentrene er en spesialisert funksjon. Jeg tror en ville være tjent med å flytte dette over til området kundesenter og servicetjenester. Dette er en spesialistfunksjon som jeg tror denne linjen ville håndtert bra, samtidig som en ville forhindre at det trekkes ressurser inn i kundesentrene fra fylkeslinjen. Direktoratet og NDU er under omstøpning,- hvorfor starter mann ikke i bunn av organisasjonen og ser hva som trengs av sentral organisering – med utgangspunkt i førstelinjens behov? Vi har valgt denne måten å gjøre det på. Jeg tror den er riktig.Til grunn for Forts. side 16 15 PROFILEN Nytt forbundsstyre i Tolkrforbundet Tolkeforbundet har fått nytt styre etter sitt Landsmøte i april 2009. Av Inger Lise Vincent, leder Tolkeforbundets leder Inger Lise Vincent,. Det nye styret består av : Leder: Inger Lise Vincent, Frilanstolk, Drammen Forts. fra side 15 arbeidet ligger en rapport fra PWC, som peker på en del svakhetstegn i organiseringen av NDU og direktoratet. Ved å gå inn nå slik vi gjør, kan vi utvikle NDU og direktoratet til den organisasjon det må være for å møte de mer langsiktige utfordringer. Samtidig har vi både i arbeidsgrupper og medbestemmelsesapparatet sikret en bred deltagelse. Det er viktig at vi i denne prosessen er rettet fremover mot de langsiktige utfordringer, at vi ikke blir for her og nå orientert. I spesiallinjen er det ulike resultatområder – hva er de største utfordringene? Utfordringene er mange og flere vil komme, skulle jeg nevne noen på de ulike resultatområdene vil jeg trekke frem følgende. På området kundesenter og servicetjenester ligge klare utfordringer i 16 PROFILEN Nestleder: Lise Weggersen, Frilanstolk, Vikersund Styremedlemmer: Jessica Hansen,Tolk/Fagansvarlig bildetolk i vikariat ved Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus. Silje Osdal, Frilanstolk, Bergen Robert Osdal,Tolk på arbeidsplass, ASVO Bergen AS. Varamedlemmer: Silje Aakerøe, Frilanstolk, Oslo og Akershus Irene Virkesdal, Frilanstolk, Bergen. Magnhild Rød Michalsen,Tolk på arbeidsplass, RYCON AS Oslo anbefalinger som berører hele tolkeområdet. Vi vil jobbe aktivt for at anbefalingene som gjelder alle typer tolker blir fulgt opp så raskt som mulig. I tillegg vil vi ha et samarbeid med brukerorganinsasjonene om hele tolkeutredningen. Tolkeforbundet vil ha Tolkeutredningen 2008 som sitt hovedsatningsområde for styreperioden 2009-2011. Her ligger Du kan lese mer om Tolkeforbundet på våre hjemmesider, www.tolkeforbundet. no. forhold til å få til en god samhandling med fylkeslinjen. Ved slutten av året legges de 5 kundesentrene i en kø,- dette tror jeg vil gå svært bra. På området klage vil en forenklet klagebehandling kunne føre til en stor økning i antall saker, dette må følges tett. Hjelpemiddelsentralene får antakelig store utfordringer i forhold til driftsbudsjettet, ved at de er påført tilleggsoppgaver og at enkelte områder vil trekkes av drifts- og ikke stønadsbudsjettet. Kontroll og innkreving har utfordringer i forhold prioritering. Dette av ressurser i forvaltningsenhetene fordi det har vært så hardt press på produksjon har ikke fokus vært så sterkt som det burde på feilutbetalinger. Innen spesialistforvaltning ser vi nå en sterk økning i saker knyttet til lønnsgarantiordningen, fordi det er nå konkursene kommer som følge av finanskrisen. Pensjonsområdet har en rekke utfordringer, men viktigst er kanskje når nytt regelverk iverksettes og alt som knytter seg til det. NAV international har en sterk vekst. Den globaliserte verden gjør at det her vil være en sterk økning i antall saker. Dette er bare noen smakebiter på hva som ligger av utfordringer og hva som kommer fremover. Nytt for denne styreperioden er at Tolkeforbundet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal bistå Forbundsstyret med arbeidet for frilanstolkenes honoreringssystem og arbeidsforhold. Samarbeidet med AVYO og YS vil fortsette som før. Til slutt Kjersti,- hva synes du om organisasjonenes plass i utviklingen av NAV? Organisasjonene er viktig i NAV. Selv kunne jeg kanskje tenkt meg en litt annen arbeidsform enn det vi ofte har. Organisasjonene kommer ofte sent inn i saker og på veldig konkrete spørsmål. Jeg kunne tenkt meg en mer tett og løpende dialog, slik at vi sammen kunne arbeide for en felles forståelse. Alt for ofte er det hverdagen og de konkrete saker som tar oss, dette fortrenger lett de langsiktige perspektiver. AVYO’s grunnopplæring for tillitsvalgte Natalia Olsen fra NAV Tromsø arbeid og trygd, Hovedtariffavtalen. Vi var ca.50 tillitsvalgte som var samlet til del 2 av AVYO’s grunnopplæring. Kurset ble holdt 15. – 17. september på Quality Hotell 33 i Oslo. De aller fleste fra del 1 var med videre. Kursdeltakerne kom fra hele landet og fra alle deler av NAV. Det var hyggelig å se igjen de andre deltagerne fra forrige runde. Vi begynte med en rask oppsummering om hva som hadde skjedd siden sist, og om vi hadde fått praktisert noe. De fleste hadde deltatt som tillitsvalgt ved intervjuer og ansettelser. Vi snakket mer om Hovedavtalen og tilpasningsavtalen. Etter at vi hadde snakket om Forhandlinger hadde vi rollespill, noe som var både lærerikt og faktisk ganske morsomt! (Det trodde jeg aldri jeg kom til å si om rollespill) Det ble jobbet en del med Tjenestemannsloven og tjenestetvistloven, Hovedtariffavtalen + lønn og lokale lønnsforhandlinger. Nå forstår jeg til og med tabellene… Lærerike diskusjoner i timene Dyktige instruktører - Inger-Lise Træn De fire dyktige instruktørene fra del 1 av grunnopplæringen var med denne gangen også. I tillegg kom Are Marthinsen fra ALS Nordland/ Etableringsprosjektet inn og hadde et svært interessant innlegg om arbeidsmiljøloven. Denne gangen falt ting mer på plass! Hotellet og maten var det heller ingenting å utsette på. Nok en fin samling! Frank Johnsen og Marichen W. Karp (deltagere) Heidi Hagen fra NAV AA-registeret Håvar Kvangardsnes fra NAV HMS Møre og Romsdal, Torill Jørgensen fra NAV Forvaltning Møre og Romsdal, Maiken Groven fra NAV Fræna 17 PROFILEN Fokus Oslo Av Kristian Lislerud NAV Oslo har fått mye mediaoppmerksomhet. Restansene var høye og presseomtalen deretter. I Oslo har imidlertid situasjonen endret seg vesentlig i positiv retning – til glede for brukerne og til inspirasjon for de ansatte – en vond spiral er brutt. Fra april i år har Oslo flere forbedringer nedarbeidet 14 000 restanser! Terje Tønnesen og Tom Daniel Ø. Sunde Ledelsen i Oslo Ledelse i Oslo På vårparten i år fikk Oslo ny konstituert leder;Terje Tønnesen, fylkedirektør for NAV Telemark. Den 1. desember skal Terje tilbake til Telemark. Som ny fylkesdirektør i Oslo tiltrer avdelings. direktør i NAV Oslo,Tom Daniel Sunde. De to har i lengre tid samarbeidet tett om produksjonssituasjonen i Oslo, sammen med direktoratet. Slitasje på de ansatte Det er ingen tvil om at situasjonen i Oslo har vært krevende for de ansatte i NAV. Oslo blir lett utstillingsvindu, ikke minst fordi det er landets hovedstad, samtidig som rikspressen har sine hovedkontorer her. Alle oppslagene om Oslo har vært 18 PROFILEN tungt å bære for ivrige og entusiastiske medarbeidere. rapportering, slik at vi raskt kunne foreta justeringer dersom det var nødvendig. Som dere vil lese senere i artikkelen har vi vært hos restanseenheten i Oslo, men vi måtte få noen synspunkter fra Terje og Tom på hva som har endret situasjonen. Gjorde dere noen vesentlige grep personalpolitisk? Det vesentlige var organisatoriske grep og rutineendringer, men kanskje var det et viktig grep at vi stilte krav og fulgte opp.Terje mener det er vesentlig at dette skjer både kollektivt og individuelt – det er en måte å se mennesker på. Tom tilføyer; Vi har hatt en kraftig nedbygging av restanser og ytre grensesaker. Slik dette bildet så ut tidligere var vi inne i en håpløs selvforsterkende spiral som måtte brytes. Hva er gjort spør vi de to lederne? Vi utarbeidet en detaljert plan for Oslo, som omfattet både NAV forvaltning og NAV lokal. Vi fikk tilført ekstra midler, som ga oss mulighet for å iverksette planen og tiltakene. De organisatoriske grep var å etablere en restanseenhet med skjerming av medarbeidere. De to store områdene vi prioriterte raskt var dagpenger og sykepenger. I tillegg etablerte vi på enkelte områder daglig Vi vil vite mer om Oslo, men bestemte oss for å besøke restanseenheten i Oslo. I senere nummer kommer vi tilbake til andre enheter i Oslo. Avdelinslederne; Fahim Naeem, Vibecke Solhaug Eriksen og Arne Kotte – sittende leder av Restanseenheten Brit Sjølstad Restanseenheten i Oslo Restanseenheten i Oslo holder til på Lilletorget, i kontorene til Gamle Oslo trygdekontor. Enheten teller 49 medarbeidere, dedikert til restansenedbygging, for perioden 1. juni til 31. desember 2009. Ledergruppen Vi fikk møte leder av enheten Brit Sjølstad og de 3 avdelingslederne Fahim Naeem, Vibecke Solhaug Eriksen og Arne Kotte. Vi spurte ledergruppen hvordan de er organisert? Enheten er organisert direkte under fylkeskontoret. Innad er enheten inndelt i tre avdelinger, juridisk, bidrag og foreldrepenger. Hvordan har dere rekruttert til enheten? Alle, med unntak av ledergruppen, er nyutdannede. Kun 1,6 årsverk kommer fra NAV. Hvordan i all verden har dere fått så gode resultater? I løpet av disse 4 månedene har vi produsert 11 600 saker. God planlegging og tilgjengelige ledere med tung kompetanse på deres fagområder er en viktig årsak til resultatene, sier Brit. En annen viktig del er at vi startet det hele med å sette oss klare mål, og solid og godt planlagt opplæring. Opplæringen ble gitt fra NAV forvaltning, NAV lokal og fylkeskontoret. Så må det gis ros, troverdig ros når arbeidet går godt! Dialog med ansatte og fokus på et godt arbeidsmiljø er også viktig for å oppnå resultater. Forvaltning er den enheten som innhenter alle opplysningene i saken, vi får ferdige saker. Vi er også i den priviligerte situasjon at vi ikke har telefoner utenfra, alle har eget kontor og kan legge fullt fokus på det vi driver med. Hvordan får dere sakene inn? Det som kanskje er viktig å si før vi besvarer det sier de, det er at vi setter antatte mål for en kommende periode. Dette måltallet meddeler vi NAV forvaltning som deretter overfører tilsvarende antall saker til oss. Hva vil dere legge vekt på, som kanskje har overføringsverdi til et videre arbeid i etaten? Vi tror den arbeidsformen vi har valgt er anvendbar i andre sammenhenger, men kanskje ikke permanent; Det er godt å arbeide på eget kontor, i fred for telefoner, men ikke i lang tid. Det bør tilrettelegges slik at denne arbeidsformen kan praktiseres som en av flere arbeidsformen under overskriften jobbrotasjon. Vi vil nok allikevel legge vekt på at det å ha eget kontor, kunne konsentrere seg, er viktig for produksjonen. Vi tror ikke på kontorlandskap i et slikt arbeid. Hvordan følger dere opp produksjonen? Som vi sa, setter vi måltall, som legges til grunn innad i teamene. Rapporteringen på saksmengde og produksjon skjer daglig. I tillegg er vi tilgjengelige som ledere hele tiden. Vi legger stor vekt på å være leveringspålitelige. Dere har gode resultater for enheten, hvordan slår dette ut? Det er viktig å understreke følgende sier en samlet ledergruppe; det er Oslo som har gode resultater – ikke vi. NAVforvaltning, NAV lokal og Restanseenheten er en samlet gruppe som produserer i felles innsats. Dette er uhyre viktig å understreke. Som eksempel kan nevnes at NAV Hva skjer nå med alle disse midlertidige ansatte? Noen går tilbake til studier, men det har også vist stor interesse for medarbeiderne fra den midlertidige pensjonsenheten og NAV Oslo for øvrig, så det tror vi skal gå bra. I neste nummer besøker vi NAV lokal og NAV forvaltning. 19 PROFILEN 20 PROFILEN Hovedvernombudets hjørne Kartlegging av arbeidsmiljøet Hovedverneombud Else Kristine Husabø I desse dagar skal alle i etaten ha fått ein unik sjanse til å seie noko om korleis dei opplever arbeidsmiljøet sitt. Ja, eg veljer å kalle det ein unik sjanse, sjølv om bakgrunnen for å få denne sjansen er dyster nok, nemleg pålegg frå Arbeidstilsynet (AT). I heile haust har det vore hektisk møteverksemd i samband med utforming av spørsmål og spørjeskjema til kartlegginga. AFI og den sentrale arbeidsgruppa har hatt møter med sentralt AMU og delteke på HVO-samling, sentralt MBA har hatt kartlegginga som fast post på agendaen i sine møter, og fagforeiningane har hatt det oppe på sine leiarsamlingar og styremøter. Sentralt HVO håpar sjølvsagt at svarprosenten vil ligge tett opp under 100, slik at etaten får best mogleg grunnlag for å utarbeide tiltaksplanen, som AT har pålagd etaten å ha på plass innan 1. febr i 2010.Tiltaksplanen skal innehalde både kortsiktige og langsiktige tiltak i dei ulike driftseiningane. Det er kort sagt svært viktig å få respons frå alle tilsette. Vi har Tor Saglie sine eigne ord for at han vil ha ein tiltaksplan som ikkje berre skal vere svar på AT sine pålegg, men som skal peike framover mot betre arbeidsmiljø i etaten. Som sentralt HVO må eg seie at det er betryggande. Dei fleste vil vere kjende med at Tor Saglie også vil gå inn i sentralt AMU frå årsskiftet. Det er også betryggande, og det er ein god knagg å henge arbeidet på, når etaten skal jobbe med betring av arbeidsmiljøet. Og sidan det er arbeidsgjevarsida sin tur til å ha leiarvervet, er det vel rimeleg å tru at Tor Saglie blir leiar av sentalt AMU frå 1 jan 2010. Inneverande år har eg hatt gleda av å bli invitert til fleire ulike samlingar med tillitsvalde frå heile landet, i regi av etaten sine fagforeiningar. Dette har vore både interessant og nyttig. For det første blir diskusjonane noko annleis enn reine vernesamlingar, fordi innfallsvinkelen til problemstillingane kan sjå annleis ut gjennom fagforeiningsauger enn gjennom verne-auger. For det andre er det godt å registrere at fagforeiningsapparatet både har kompetanse og vilje til å stå på når problemstillingar dukkar opp. Det tredje, og kanskje viktigaste aspektet, er nettverksbygging og lære-effekt av å delta i samlingar der tilsette frå heile landet og frå ulike driftseiningar er representert. Det er bra å bli ”drilla” i andre tenkemåtar, sjølv om gode løysingar ein stad, ikkje nødvendigvis er fasitsvaret andre stader. ”Internkritisk offentlighet i etaten”. AML §2-3 handlar om arbeidstakarane si medverknadsplikt, inkludert det å underrette arbeidsgjevar om tilhøve som kan føre til fåre for liv og helse. Så høyrer vi om tilsette som ikkje vågar å seie frå, eller som har gitt opp å seie frå fordi …ingenting skjer… Seinast i samband med utarbeiding av kartleggingsskjemaet fekk eg innspel frå HVO’ar som peika på manglande ”takhøgd” i etaten. Dette kom og til uttrykk i Arbeidstilsynet sin rapport, der det ma heiter at fleire har teke opp uheldige forhold knytta til arbeidssituasjon utan å få respons. Arbeidsgjevar er innstilt på å vurdere om etaten treng ei form for ”køyrereglar” på dette området, og sentralt HVO har teke initiativ til å setje ned ei arbeidsgruppe som skal sjå nærare på dette. Dine svar i kartleggingskjemaet kan vere viktige også i den samanhangen. Bruk sjansen til å påverke arbeidsdagen din! Tilslutt eit tema som har vore oppe på HVO-samlingar og i andre møter : 21 PROFILEN Det gode liv – hjelp til å ta de gode valgene Nye uttaksregler for alderspensjon trer i kraft 1. januar 2011, som en del av pensjonsreformen. De nye reglene handler i stor grad om samfunnsøkonomi, men også om å øke den enkeltes valgmuligheter du vil. Om det passer deg å arbeide mer kan du siden ombestemme deg og senke graden av pensjonsuttak, til for eksempel 40 % eller 20 %. For noen vil full pensjon være det gode valget. For andre en kombinasjon. Og kanskje er du av den oppfatning at både helsa og humøret, i tillegg til lommeboka, tjener på at du står lengst mulig i arbeid. Det er mange som snart skal velge AVYOs Kari Vollevik Knudsen og medarbeider fra kommunikasjonsstaben. Hva er det gode liv for deg? At flere blir stående lenger i arbeid er et uttalt politisk mål i forbindelse med pensjonsreformen. Pensjonsprogrammet i NAV arbeider for tiden blant annet med forberedelsene til innføringen av ett virkemiddel; fleksibel pensjon. Fleksibel pensjon handler i stor grad om samfunnsøkonomi, men også om å øke den enkeltes valgmuligheter. For å kunne ta gode valg blir det viktig å reflektere over hva som utgjør det gode liv for nettopp deg. Er det venner, gode kolleger, nære familiebånd? Å sette spor i samtiden eller å bety noe i andres liv. Utsøkt mat 22 PROFILEN og drikke – og å beholde helsa. Fleksibilitet i jobben. Ansvar og mestring. Økonomisk spillerom slik at du kan bruke tiden på de aktivitetene du liker best. En meningsfull hverdag, stadig læring og nye utfordringer… Ved innføring av fleksibel pensjon blir hele fem ekstra årskull – eller ca 160 000 personer - potensielle pensjonssøkere på én gang. Alle disse må ta stilling til de nye valgmulighetene samtidig. Vi kan regne med at informasjonsbehovet rundt ny alderspensjon også i den øvrige befolkningen vil øke betraktelig i tiden fremover. Å gi hjelp til å foreta gode valg …er NAVs oppgave. Fra arbeid eller pensjon til arbeid og pensjon. Innføringen av fleksibel alderspensjon fra og med 1. januar 2011, vil åpne mange muligheter for å kombinere arbeid med uttak av pensjon. Du vil kunne arbeide og tjene så mye du vil uten at pensjonen fra folketrygden blir redusert. Du vil kunne ta ut bare halv pensjon hvis NAV skal informere alle i de fem aktuelle årskullene slik at de får vite om det mulighetsrommet som åpner seg. Derfor vil omkring 160 000 personer i løpet av vinteren og våren motta personlige brev som forklarer hvordan nettopp de berøres. Informasjon om innholdet i pensjonsreformen vil også formidles gjennom massemedia, i annonser, på seniortreff og i en hel del andre kanaler rettet mot de mest aktuelle målgruppene. I selvbetjeningsløsningen Din pensjon på nav.no kan brukerne få svar på mange av sine spørsmål om egen pensjon, samt søke elektronisk om pensjon. Det vil være mulig å beregne alderspensjon etter nye regler ved årsskiftet. Pensjonsprogrammet arbeider for at flest mulig skal velge Din Pensjon for å orientere seg, ettersom brukerne her selv kan få oversikt over sin egen, konkrete situasjon. Pensjonsprogrammet oppretter også en midlertidig pensjonsenhet, Nav Ny pensjon, med saksbehandlings- og kundesenteroppgaver. En hel rekke tiltak er planlagt og iverksatt for å møte behovene som nødvendigvis oppstår når en omfattende velferdsreform gjennomføres. Du som snakker med brukere til daglig – eller som leder veiledere - sitter imidlertid med trumfkortet.Ved å gjøre deg kjent med og anbefale Din pensjon, vil du kunne utruste brukerne som Medarbeidere i kommunikasjonssatben i Pensjonsprogrammet; Kristin Tandberg, Julie Grøtnæs, Eli Syljeset Neuhaus og Ståle Rønning Bråtebekken. kontakter NAV med et første utgangspunkt for valgsituasjonen. Gjør deg i tillegg kjent med hovedtrekkene i det nye regelverket. Slik legger du grunnlaget for også selv å kunne ta godt kvalifiserte valg i fremtiden. Nysgjerrig på de nye reglene for alderspensjon? Innføring i ny alderspensjon fins som e-læring på: nav.no/Pensjon/Nye regler Se også Pensjonsprogrammets sider: Navet/ Programmer og Prosjekter/ Pensjonsprosjektet.no Stipendtildeling i AVYO AVYO vedtok på landsstyremøtet 8. – 9. mars 2005 å opprette stipendordning for AVYOs medlemmer. Vedtaket lyder som følger: AVYO opprettet stipendordning fra og med 2005. Det settes av kr. 40 000,- til stipend. Stipendet deles ut 2 ganger per år. Stipendsøknadene behandles av sentralstyret. Sentralstyret får i oppdrag å utarbeide retningslinjer for stipendtildeling. Stipendietildeling våren 2009 Retningslinjer og søknad om tildeling vedlegges. Begrunnet søknad med dokumentasjon (orginalkvitteringer) for utgiftene sendes AVYOs sekretariat. Søknadsfrist 2. halvår 2009 er satt til 1. oktober 2008. Mehmet Safak Julie Nynes Tove Jakobsen Heidi Andreassen Eldbjørg Ness Bente Syverstad kr. kr. kr. kr. kr. kr. 3.250,4.250,1.500,3.750,2.500,3.250,- 23 PROFILEN YS‘ utdanningskonferanse 11. juni 2009 Hvordan ser YS Ung på fremtiden? YS Ung er glade for at utdanningspolitikk er et av YS`satsningsområder i 2009. Kunnskap og kompetanse er det viktigste grunnlaget for utviklingen av samfunnet. Et godt utdanningssystem er en av nøklene til fremtidig sikring av vårt velferdssamfunn, og i tillegg er satsning på utdanning god motkonjukturpolitikk! Lærlinger og frafallet i den videregående skolen YS Ung har registrert denne våren at flere lærlinger har blitt permittert på grunn av finanskrisen. Selv om de fleste som har mistet sine lærlingplasser er blitt omplassert (Oslo Kommune), er vi bekymret for at den usikre økonomiske situasjonen kan føre til at mange bedrifter vil være mer skeptiske til ansettelse av lærlinger. Mangel på 24 PROFILEN relevante lærlingeplasser kan få store konsekvenser for denne elevgruppen, enten i form av opphold i utdanningen, eller i ytterste konsekvens: at de ikke fullfører utdannelsen. Av de som sluttet i 10. klasse på Østlandet i 2002, var det kun 66% som gjennomførte utdanningen og fikk studie- eller yrkeskompetanse (Aftenposten 28.03.08). Sammen med det totalt sett store frafallet i den videregående skolen, kan vi ende opp med en stor andel unge mennesker som ender opp uten utdannelse, OG uten jobb!! Flere lærlinger kan bli permittert på grunn av finanskrisen. Situasjonen kan bli ytterligere forverret til høsten, når et nytt kull skal ut i lære. Regjeringen øker bevilgningene til utdanning og tiltaksplasser, men dette vil ikke alene bekjempe den dramatiske økningen i ungdomsledigheten.YS ønsker derfor tiltak rettet spesielt inn mot unge arbeidsledige,. Få søkere til yrkesfaglige utdanninger på videregående nivå og stort frafall, er utfordringer som får mye oppmerksomhet. Vi trenger ikke bare flere ungdommer, men stabil arbeidskraft med interesse, egnethet og kompetanse til å gjøre en innsats på sykehjem, i hjemmesykepleien og i spesialisthelsetjenesten. Skal vi få til det, må yrkene gjøres mer attraktive. Ungdom ønsker seg trygge og meningsfylte jobber som de både kan leve av og som gir karrieremuligheter. Det er ingen tvil om at rekrutteringskampanjer som bla. Helsemyndighetene har tatt initiativ til gjør helsearbeiderfaget mer synlig. Men rekordstort frafall underveis i utdanningen, når elevene har blitt mer kjent med yrket, er et tegn på at mange av ungdommene ikke ser for seg en fremtid i omsorgssektoren. Derfor må fokuset rettes inn mot tiltak som reduserer bruk av ufrivillig deltid, gir yrkene et velfortjent lønnsløft, større grunnbemanning og bedre muligheter for etter-og videreutdanning. Slike grep vil gjøre omsorgyrkene mer attraktive, og derfor et mer naturlig valg for ungdom. Rådgivningstjenesten YS Ung mener at skolen må settes i stand til å ta et helhetlig ansvar for elevenes fremtidsvalg. Rådgivningstjenesten ved skolen er i dag ikke tilfredsstillende for de unge som allerede ved ungdomstrinnet må velge utdanningsvei. Karriereveiledning spiller en viktig rolle for ungdommene og bør bli så god at elevene slipper feilvalg. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med endringer i opplæringsloven slik at rådgivningstjenesten deles opp i en sosialpedagogisk tjeneste og en karriereveiledningsdel. Ved å styrke kompetansen til rådgiverne og karriereveilederne tror YS Ung at det kan bidra til at flere unge velger en utdanning som passer dem og som de kan trives i. Rådgivningstjenesten er en prosess som skal gjøre den enkelte elev i stand til å da de rette valgene. Men skal rådgivningstjenesten ha et helhetlig fokus, må den starte på et lavere nivå enn 10.klasse.YS og YS Ung mener bestemt at yrkesveiledning må innføres i barneskolen og tilpasses hvert enkelt klassetrinn.Yrkesveiledningen i barneskolen må ha som et overordnet mål å gjøre den enkelte elev kjent med forskjellige yrker i de ulike sektorene. Yrkene kan presenteres og levende gjøres gjennom bruk av rollemodeller fra forskjellige yrker. utdannelse eller lange perioder med arbeidsledighet påvirker dette. Økt arbeidsledighet blant unge, flere søker høyere utdanning I dag er mange unge på passive ytelser, noe som ikke tilfører de unge kunnskap slik at de kommer seg ut i utdanning eller arbeid. Med dette prosjektet skal økningen av unge med problemer i overgang skole og arbeidsliv begrenses ved at de kommer i aktivitet og ikke blir gående på passive ytelser. • Flere unge på passive ytelser skal i arbeid Færre unge skal ende opp med varig uføretrygd Unge arbeidstakere er den mest sårbare gruppen i arbeidslivet. Nye tall fra NAV viser at arbeidsledigheten blant yngre arbeidstakere har steget dramatisk. Blant menn i aldersgruppen 20 til 29 år er økningen er på hele 102 % .I følge tallene fra NAV rammes ikke kvinner i samme aldersgruppe like hardt, men også her har arbeidsledigheten steget mye: hele 34 prosent i løpet av det siste året. Økt arbeidsledighet blant unge, fører til økt søkning til høyere utdanning. I 2009 var det 11 500 flere søkere enn året før! I løpet av de siste årene har studentene opplevd jevnlige kutt i utdanningskvalieten ifølge (NSU). Økt andel studenter, i tillegg til økte lønnsutgifter og kostnader til utstyr krever økte bevilgninger fra myndighetene for at vi skal kunne sikre at studentene får en utdanning som både innfrir den enkeltes mulighet til å realisere seg selv, og samfunnets behov for å løse stadig mer komplekse oppgaver.YS frykter likevel bevilgningen på 117,9 millioner kroner til nye studieplasser ved universiteter og høyskoler ikke er nok til å dekke opp for et tilstrekkelig antall studieplasser med den søkemassen man nå står overfor. Ungdom og psykisk helse Forskning om ungdom og psykisk helse viser at omfanget av psykiske vansker i ungdomsbefolkningen er omfattende, ca 10% har så store problemer at de trenger profesjonell hjelp (Psykisk helse i skolen). At ungdom strever med livene sine er ingen nyhet, men hvis økt bekymring om usikkerhet rundt, eller mangelen av, jobb og utdanning, kommer i tillegg, er YS Ung redd for at vi vil se en økning av disse plagene. Det er viktig å sette fokus på ungdoms psykiske helse, og ikke minst hvordan en avbrutt Et ressursnettverk for ungdomssatsningen i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse skal etableres. Det er ønsket at ressurspersonene skal bidra med informasjon om hva arbeidslivet legger vekt på for at denne ungdomsgruppen skal kunne komme i jobb eller utdanning. I dette ressursnettverket sitter også YS. Hvordan kan YS Ung bidra til at våre fremtidige arbeidstakere er rustet til å møte arbeidslivet? Unge arbeidstakere er en utsatt gruppe innenfor norsk arbeidsliv. Ofte jobber de under forhold som er meget kritikkvedige iht manglende arbeidskontraker, manglende overtidsbetaling osv. I tillegg er de også gjerne sist ansatt, og da de første som må gå når det er trangere økonomiske tider og behov for nedskjæringer i bedriften. God kunnskap om lover, rettigheter og plikter i arbeidslivet gjør at unge står bedre rustet til å takle arbeidslivets utfordringer. YS Ung gjør dette gjennom følgende tiltak: • Ansatt ungdomsrådgiver • Eget budsjett og handlingsplan. • Ungrådet: rådet består av represen tanter fra hver sektor, og har møter ca 5 ganger i året hvor relevante saker diskuteres, og handlingsplanen følges opp. • Deltakelse i relevante temagrupper i YS-systemet. • Gratis elev- og studentmedlemsskap for de mellom 16-35 år • Muligheten for å stille spørsmål gjennom sms, eller nettsiden. Henvendelsene forsøkes besvart i nnen 48 timer. Forts. side 26 25 PROFILEN Om Trygdeoppgjøret 2009: Grunnbeløpet øker med 2.625 kroner fra 1. mai 2009 For 2009 er partene i trygdeoppgjøret blitt enige om størrelsen på reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden (G). G øker da fra kr 70.256 til 72.881 fra 1. mai 2009. Økningen er på 3,74 prosent eller 2.625 kroner per dato 1. mai 2009. Det er denne prosenten som alle løpende pensjoner og forsikringsbeløp nå skal oppjusteres med. Av Bjørn Tore Stølen, sjeføkonom i YS Økningen i minstepensjonistenes levekår er også et resultat av at en relativ stor andel av befolkningen i Norge inntektsmessig ligger under det som OECD anser som fattigdomsgrensen. Totalt sett koster økningen av minstepensjonene 1.340 millioner kroner på årsbasis. Test sjefsøkonom i YS Bjørn Tore Stølen Partene i trygdeoppgjøret ble i 2008 enige om en betydelig regulering av grunnbeløpet i folketrygden til kr 70.256 fra 1. mai 2008. Økningen var på 5,16 prosent eller 3.444 kroner. Samtidig ble et høyt prioritert krav fra YS om økning av minstepensjonen innfridd i 2008. Som en følge av fjorårets trygdeforhandlinger er Regjeringen innstilt på å opptrappe minstepensjonen for enslige til 2 ganger grunnbeløpet, dvs. til kr.146.262 (etter ny G fra 1. mai) fra 2010. Forts. fra side 25 • Deltakelse på utdanningsmessa, et flott sted å treffe fremtidige arbeidstakere! • Kurs lover og rettigheter i samarbeid med JobbX • Nært samarbeid med elev- og studentorganisasjonene. • Sette fokus på viktige ungdomspolitiske saker gjennom kontakt med media. 26 PROFILEN Utover økningen i grunnbeløpet og minstepensjonene ble partene enige om å øke tilleggspensjonen for unge uføre. Denne økningen koster staten 270 millioner kroner for 2008. Som en del av en totalpakke for pensjonistene i fjor aksepterte YS at en del av reguleringen av G, nærmere bestemt etterslepet fra 2007 på 0,65 prosent, i 2008 skulle benyttes til en standardøkning av minstepensjonene. Regningen for en ytterligere heving i 2009 og 2010 betales i sin helhet av staten. I inneværende år skal er det således ført forhandlinger om regulering av G på en ordinær måte og etter Stortingets • YS Ung Forum: et forum 2 ganger i året som er åpent for deltakere under 35 år i YS forbundene. Her blir det tatt opp temaer som er relevante for unge arbeidstakere. Det levnes ingen tvil om at vi fremover vil ha store utfordringer på flere plan. Men gjennom stort fokus, engasjerte tillitsvalgte (og ansatte!) og en bevisstgjøring av viktigheten av ungdomsarbeid, er jeg helt sikker på at YS og YS Ung vi vil være med på å forme forutsetninger. Dette innebærer at etterslepet fra 2008 på 0,50 pst bli fullt ut kompensert i 2009. Etterslepet fra 2008 er den del av lønnsveksten for de yrkesaktive i fjor på 6,0 prosent som ikke pensjonistene fikk (pensjonistene fik 5,5 prosent). Det er imidlertid gjort et unntak ved at det fiktive overhenget inn i 2009 blir 0,3 pst. høyere enn det faktisk er (1,97 pst. i stedet for det faktiske 1,67 pst.) Årsaken er at partene i trygdeoppgjøret i fjor aksepterte at etterslepet fra 2007 på 0,65 pst faktisk legges inn i tallene når vi beregner utviklingen i G for 2008 og 2009. YS har lagt til grunn at lønningene i samfunnet økte med 6 pst i fjor og med 4 pst i år, som regjeringen har lagt til grunn i Revidert Nasjonalbudsjett 2009. Samlet vil da G øke med 4,2 % fra 2008 til 2009 når det er tatt hensyn til etterslepet fra 2008 på 0,50 pst, det ”fiktive” overhenget på 1,97 pst og den anslåtte årslønnsveksten i samfunnet på 4 pst i år. dagens ungdom til å bli engasjerte og opplyste fremtidige arbeidstakere. Og ikke minst godt rustet til å takle de utfordringene arbeidslivet vil gi dem! Fagforeningene står ovenfor store utfordringer i fremtiden og en av de største er de demografiske utfordringene. For at fagforeningene skal bli ansett som mer attraktive blant unge må saker som angår unge tas opp.YS Ung er glad for at utdanning er et av YS sine hovedsatsingsområder og oppfordrer til at dette videreføres. YS-krav til regjeringen YS forventer at ny rødgrønn regjering har fokus på en arbeidslivspolitikk som sikrer et bærekraftig og inkluderende arbeidsliv, sier YS-lederen. eksempler på at når staten ikke når frem i forhandlinger så velger man å lovregulere samme problemstilling. Det er prinsipielt uholdbart at staten velger å bruke lovregulering ved unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for grupper av offentlige tjenestemenn, når dette etter lang og sikker tradisjon har vært et forhandlingstema. Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er og bør være en sak for parter med innstillingsrett. I det statlige tariffområdet er dette hovedsammenslutningene. Stillingsvernet må ikke forringes YS-leder Tore Eugen Kvalheim Forrige uke sendte YS-leder Tore Eugen Kvalheim brev til de tre partilederne Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete der han redegjør for YS og YS-forbundenes krav og innspill til den nye regjeringsplattformen. Dette er innspillene fra YS til den nye regjeringsplattformen: Et offensivt næringsliv YS mener det må legges til rette for et offensivt næringsliv. Verdiskapingen vil være avgjørende for om vi fortsatt skal kunne ha et velferdssamfunn på samme nivå som i dag. Det må tilretteleggs for ny vekst i de utekonkurrerende næringene. Særlig må pengepolitikken rettes mer mot denne sektoren og mindre mot innenlandske forhold. Både finans- og inntektspolitikk må understøtte målet om en stabil pris- og kostnadsvekst, som understøtter et mål om stabil valutakurs. Videre må bevilgninger til forskning og utvikling økes betydelig, blant annet for å kunne etablere nye næringer og å videreutvikle eksisterende.YS mener at økte bevilgninger til vei og jernbane er påkrevet for å øke fremkommeligheten for varetransport og gjøre denne transporten mer kostnadseffektiv. Et mer inkluderende arbeidsliv YS er opptatt av at det skapes et arbeidsliv som tar hensyn til det enkelte menneskes ulike livsfaser, slik at alle har muligheten til å delta med de forutsetninger vi har.YS mener det er viktig at alle jobber med målsettingene i IAavtalen. Dersom vi skal nå målet om et mer inkluderende arbeidsliv kan vi ikke ha et ensidig fokus på sykefravær og pensjonering, men også på hvordan arbeidslivet er innrettet.YS krever at regjeringen setter inn flere seniorpolitiske tiltak. Innsatsen for å få flere personer med redusert funksjonsevne og annen etnisk bakgrunn inn i arbeidslivet må intensiveres. Etter YS oppfatning handler dette i stor grad om diskriminering, noe som er uakseptabelt. YS krever at det sosiale sikkerhetsnettet videreutvikles, slik at de som av ulike årsaker ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet, er sikret både økonomisk og sosialt. Rollen som lovgiver og arbeidsgiver må ikke blandes I det statlige tariffområdet har vi sett I norsk arbeidsliv må hovedregelen være fast ansettelse. Bruk av midlertidige ansettelser må begrenses.YS krever derfor en kraftig innstramming av adgangen til midlertidige stillinger i staten. Vi må ha en innstramming av lov- og regelverket som setter en stopper for misbruk av midlertidige tilsettinger. Tjenestemannsloven gir åpning for langt flere midlertidige ansatte i staten enn det som er tilfellet i privat- og kommunal sektor. YS har tidligere gått inn for en harmonisering av reglene i retning av arbeidsmiljølovens regler. Bondevik IIregjeringen svarte med en generell liberalisering av reglene om midlertidig. het og forslag om å oppheve resterende sentrale deler av tjenestemannsloven. Etter dette har tjenestemannslovens regler vært under vurdering, men lite har skjedd. Det er fremdeles uforholdsmessige mange ansatte i staten med midlertidige stillinger og nye grep må tas. Pensjonsreformen Vi har fått en ny folketrygd med kraftige incitamenter til å arbeide lenger. Dette vil ha liten nytte dersom arbeidstakere ufrivillig blir presset ut av arbeidslivet. Regjeringen må fortsette sitt arbeid med å ivareta arbeidstakernes rettigheter: Rett til jobb, rett til hele stillingsbrøker, rett til tilrettelegging av arbeidet, forsterket 27 PROFILEN fokus på HMS og videreføring av IAavtalen. Videre må vi få på plass regelverket om særaldersgrenser i privat og offentlig sektor, slik at man kan begynne arbeidet med å vurdere hvilke arbeidstakere som skal ha særaldersgrenser og fra hvilken alder. Det bør gjøres en grundig evaluering av dette. Mange nye yrkesgrupper må vurderes og eksisterende særaldersgrenser må gjennomgås. Tilpassing av offentlig tjenestepensjon YS ber om at regjeringen tar et initiativ overfor partene med målsetning om et offentlig tjenestepensjonssystem som er bedre tilpasset ny folketrygd enn det som ble resultatet i årets tariffoppgjør i offentlig sektor. Nei til flytting av statlige arbeidsplasser Regjeringen må si nei til flytting av eksisterende statlige arbeidsplasser og ikke bruke dette som virkemiddel i distriktspolitikken. Staten må føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som gir forutsigbarhet for de ansatte. Likelønn og kvinners ufrivillige deltid YS krever at likelønnsarbeidet intensiveres. Det må på plass tiltak som understøtter reell likestilling i omsorgsarbeidet i hjemmet, enten det er for barn eller foreldre. Det må settes inn tiltak mot ufrivillig deltid. Det er i hovedsak kvinner som jobber deltid, og deltid er derfor et likestillingsproblem. Heltidsarbeid må være en rettighet og deltidsarbeid en mulighet, i livssituasjoner hvor man har behov for å arbeide mindre. Det må arbeides videre med fleksible arbeidstidsordninger, men innenfor lovens grenser. Dersom vi skal få et arbeidsliv som er innrettet på en måte som er inkluderende, må man finne løsninger som er tilpasset den enkelte. YS oppfordrer regjeringen til å fjerne kontantstøtten og erstatte denne med ekstra ferie for foreldre med barn mellom eksempelvis seks og ti år. I tillegg ønsker vi redusert arbeidstid for seniorer og foreldre med små barn. Dette mener vi kan administreres med en tidskonto. Tiltak mot sosial dumping YS kan ikke akseptere at utenlandske arbeidstakere får dårligere lønns- og 28 PROFILEN arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Dette må gjelde uavhengig av om arbeidstakeren har ansettelsesforholdet i Norge eller i et annet land. YS krever blant annet at regjeringen hindrer sosial dumping av norske sjøfolk på norsk sokkel. Dette må gjøres via iverksetting av utenlandsforskriften med krav om arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk som arbeider på norsk sokkel. I arbeids- og oppholdstillatelsen settes det også krav om norske lønns- og arbeidsforholdsnivå, slik man har gjort for landbasert virksomhet og langs norskekysten. Økning i fradraget for fagforeningskontingent Både staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne er tjent med så høy organisasjonsgrad som mulig. Derfor bør fradraget på selvangivelsen gjøres om fra å være et fradrag i inntekt til et direkte skattefradrag, eller økes ytterligere. Gi de ansatte i Forsvaret arbeidsro Forsvaret har de siste ti årene vært under kontinuerlig omstilling og omfattende nedbemanning. Medarbeiderundersøkelser viser at dette gir seg utslag i meget stor omstillingstretthet, samtidig som personellet over lang tid har levd med til dels stor ubalanse mellom pålagte oppgaver og menneskelige ressurser. Etter ti år med tung omstilling er tiden nå overmoden for at stortinget og regjeringen gir Forsvaret arbeidsro til å etablere det som er besluttet i langtidsplanen og dermed skape større forutsigbarhet både for de ansatte og organisasjonen. YS forventer at regjeringen følger opp sin egen langtidsplan samtidig som den økonomiske og personellmessige ubalansen rettes opp.YS krever at regjeringen gjennom sine vedtak tar et overordnet ansvar for at arbeidsmiljøloven blir etterlevd og at ikke personellet blir fysisk og psykisk overbelastet. Økte budsjettrammer til toll- og avgiftsetaten Toll- og avgiftsetaten har viktig rolle som samfunnsbeskytter og avgiftsinnkrever. Medlemmene i Norsk Tollerforbund (YS) opplever en tøff hverdag med trange budsjettrammer og mindre rekruttering enn planlagt. Det er positivt at det satses på politiet, men våre medlemmer reagerer på denne sterke, ensidige satsningen.Tollvesenet har, til forskjell fra politiet, allerede tilstedeværelse og infrastruktur på plass ved de største grenseovergangene. Vi er derfor overbevist om at en ekstra innsats, i form av økte budsjettrammer til etaten, vil bidra til en samfunnsøkonomisk gevinst. Oppgavene må løses nærmest mulig brukerne Det er i kommunesektoren brukerne i stor grad møter velferdstjenestene.YS forventer derfor at regjeringen sikrer tilstrekkelig ressurser og frihet til kommunesektoren, slik at man kan følge opp de mange velferdspolitiske løftene som ble fremmet i valgkampen. Kommunene får en sentral rolle i oppfølgingen av både eldreløftet, med lovnader om sykehjemsplass til alle som trenger det, og samhandlingsreformen, med endring av oppgavefordeling mellom primær og spesialisthelsetjeneste. YS forventer at regjeringen følger opp og sikrer gode rammevilkår, slik at både kommunene og helseforetakene kan følge opp samhandlingsreformen. Det er nødvendig med forutsigbare rammebetingelser slik at kommunenes langtidsbudsjettering kan bli mer reell. Samtidig er det viktig å vektlegge kommunenes frihet til å utforme tjenestetilbudet, slik at det tilpasses lokale behov og forhold. Bærekraftig utvikling – partene i arbeidslivet må involveres YS ber om at det utarbeides nasjonale planer for hvordan arbeidslivets parter best kan involveres i et samarbeid om å nå de klima- og miljøpolitiske målsetningene. Klima- og miljøspørsmål må inn i dialogen mellom partene på alle relevante nivåer. Miljø- og klimaspørsmål løses med basis i forskning og kunnskap. Derfor må det satses ytterligere på forskning og utvikling av miljørettede tiltak. Ett konkret tiltak er å sørge for finansiering og gjennomføring av karbonfangst og lagringsprosjektet på Mongstad. Det må stimuleres til utvikling av nye næringer og virksomheter med grønne jobber. Vi har blant annet et stort potensial for å øke produksjonen og arbeidsplasser innenfor fornybar energi. Samtidig må infrastrukturen for eksport av fornybar energi vurderes. I de kommende fire års budsjetteringer må klima- og miljøtiltakene i Nasjonal transportplan følges særskilt opp. Det offentlige må ta større miljøgrep. Offentlige bygg må være de fremste innen klima- og miljøteknologi. Energiog livsløpskostnader må vektlegges tyngre i valg av løsninger. Offentlig sektor må skape etterspørsel etter ny klima- og miljøteknologi gjennom sin rolle som innkjøper. Herunder bruk av strenge miljøkrav til alle offentlige kjøretøy, krav til energibruk i offentlige bygg etc. Kommunenes innsats for klimaet må intensiveres. Vi ber om at hver kommune har en klima- og miljøansvarlig samt en klima- og miljøhandlingsplan. Gode klima- og miljøvalg må være økonomisk gunstige for den enkelte. Tiltak som å fjerne fordelsbeskatning på arbeidsgiverbetalte sykler og kollektivtransport vil være virkningsfulle. Norske bedrifter skal ha en høy etisk standard for sin virksomhet både nasjonalt og globalt. I dette ligger blant annet at strenge krav til sikkerhet, utslipp og rensing skal følges uavhengig av hvor produksjon skjer. YS ber om at statens eierskap brukes til å påvirke selskapene til å ta et større samfunnsansvar. Videre bør det også stilles større etiske, samfunns- og Forts. fra side 5 En annen av de andre nyere medarbeiderne er Christian Fjeld,vi spør hvor han kommer fra og hvordan han opplever arbeidet? miljømessige krav til statens pensjonsfond utland sine investeringer. Utdanningspolitiske utfordringer Etterspørselen etter arbeidskraft med kun grunnskole har vært sterkt synkende de siste årene, mens etterspørselen etter arbeidskraft med høyere utdanning øker. Frafallet i videregående opplæring har vært stabilt fra innføringen av Reform 94. Andelen av elever som gjennomfører og består videregående opplæring ligger på om lag 70 prosent. Vi vil om få år få et stort problem hvis vi ikke både greier å øke andelen ungdom som gjennomfører videregående opplæring og får flere voksne til å ta videregående opplæring. Kunnskapsløftet legger til rette for at ungdom skal få bedre veiledning på ungdomsskolen. De skal gjennom faget utdanningsvalg få større muligheter til å bli kjent med alternative utdanningsveier og yrker. Regjeringen må sørge for å følge opp at disse tiltakene gjennomføres på en kvalitativt god måte og etter de intensjonene som ligger i læreplanen. YS krever at regjeringen legger til rette for at individuelt tilrettelagt opplæring, lærekandidatordningen og praksisbrev benyttes i større utstrekning enn i dag. Ungdom må få en reell opplevelse av at Christian forteller at han kommer fra hotell og restaurantbransjen. Han startet på kundesenteret i mai 2008. Christian synes det er spennende å jobbe på kundesenteret,- det er variert, komplekse områder å forholde seg til og en kontinuerlig endringsprosess. Christian vil gjerne tilføye noe annet han synes er viktig; Alle i samfunnet skal ha like rettigheter. Vi skal ikke være en etat hvor den sterkestes rett råder. Vi skal gi alle like muligheter, dette stiller krav til oss, men klarer vi det er vi med i den daglige utøvelse av demokratiet! muligheten til å gjennomføre videregående opplæring ikke er brukt opp hvis de mislykkes i første forsøk. YS peker på følgende utdanningspolitiske tiltak: – Øk lærlingtilskuddet i bedrift til samme nivå som kostnadene for skoleplass, slik at flere bedrifter ser seg i stand til å beholde og rekruttere nye lærlinger. – Utvikle god og praksisnær opplæring for ungdom som ikke får læreplasser. – Fjern barrierene i lov og regelverk som hindrer voksne i å ta utdanning. – Åpne opp muligheten for voksne til å ta videregående opplæring innenfor yrker og studieretninger som er etterspurt på arbeidsmarkedet uavhengig av om de tidligere har gjennomført videregående opplæring. – Gi arbeidsledige større mulighet til å ta formell opplæring uten at dette får konsekvenser for de økonomiske støtteordningene. – Igangsett arbeidet med å få på plass en finansieringsordning for voksne under utdanning. - Opprett tilstreklig antall nye studieplasser for å møte den økende etterspørselen etter høyere utdanning. – Øk basisbevilgningen til høyere utdanning. din styres til både Østfold og Rogaland, uten at brukeren er kjent med det. Den 4. desember går alle 5 kundesentrene inn i en kø. Styringen av hvor du kommer skjer som i dag,- den kundebehandleren som har sittet lengst uten samtale får telefonen. Hele dette styres elektronisk og ledes av et trafikkteam under ledelse av Stein Rune Evjen som sitter i Bodø. Han vil være såkalt trafikkansvarlig i NAV kundesenter og servicetjenester. En kø Christian Fjeld I løpet av denne høsten vil kundesentrene utvikles videre; De 5 kundesentrene er avgrenset til sine fylkesgrenser. Den 6. november vil telefoner fra brukerne i Østfold og Rogaland sluses inn til kundesentrene i disse fylkene i en felles kø. Det betyr at er du bruker i Rogaland, kan telefonen 29 PROFILEN AVYOs sentrale tillitsvalgte ØSTFOLD Leder Terje Lindberg NAV Sarpsborg Tlf. 69 01 06 16 [email protected] BUSKERUD Leder Liv Turid Sognebro NAV Buskerud Tlf. 31 02 81 29 [email protected] ROGALAND Leder Nick Myklebust NAV Sandnes Mob. 90 78 72 92 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Iren Sandberg Tlf: 473 14 360 NAV Fredrikstad trygd [email protected] Fylkestillitsvalgt: Berit Espe NAV Hemsedal Tlf. 31 02 81 91 [email protected] Fylkestillitsvalgt: May Sidsel Habbestad Tlf: 52 04 82 56 NAV Eiganes og Tasta [email protected] AKERSHUS Leder Barbro Husdal Mangen NAV Skedsmo arbeid og trygd Tlf. 63 89 88 59 [email protected] VESTFOLD Leder Marianne Blom NAV forvaltning Tønsberg Tlf. 33 51 27 30 [email protected] HORDALAND Leder og Fylkestillitsvalgt: Espen Mikalsen Tlf: 53 04 41 72 NAV forvaltning Bergen [email protected] Fylkestillitsvalgt: Torunn Tjernsli Tlf: 64 98 55 20 NAV Vestby trygd [email protected] Fylkestillitsvalgt: Matilda Nyhus NAV forvaltning Vestfold Tlf. 33 51 27 93 [email protected] OSLO Leder Målfrid Torstensen NAV forvaltning Oslo Tlf. 21 06 73 02 [email protected] TELEMARK Leder Marie Seltveit NAV Kviteseid Mobil [email protected] Fylkestillitsvalgt: Gunn Berit Lilleheim Tlf: 924 33 434 NAV Ullern trygd [email protected] AUST-AGDER Leder Marit Simonstad NAV Aust-Agder Tlf. 37 41 91 02 [email protected] Hedmark/Oppland Leder Audhild Løseth NAV Forvaltning Oppland Tlf. 61 41 79 70/93 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Julie Frivold Mobil 951 90 499 NAV Arbeidslivssenteret [email protected] Fylkestillitsvalgt Hedmark: Svetlana Pedersen NAV Hamar Tlf: 62 02 28 17 [email protected] VEST-AGDER Leder Elin Omdal NAV Ung-etat, Tlf. 38 10 41 78 [email protected] Fylkestillitsvalgt Oppland: Kai Henning Stensrud NAV Østre Toten Tlf. 61 41 82 28 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Wibeche Helleren Skeie NAV Songdalen arbeid og trygd Tlf. 38 18 52 20 [email protected] 30 PROFILEN SOGN OG FJORDANE Leder Bjarne Svarstad NAV Stryn trygd Tlf. 57 01 59 34 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Oddlaug Osmundsvåg Tlf: 57 85 29 50 NAV Vågsøy trygd [email protected] MØRE OG ROMSDAL Leder Roar Mortensen Tlf: 70 32 11 17 NAV forvaltning Molde [email protected] Fylkestillitsvalgt: Erland Schei NAV Ålesund Tlf. 900 58 865 [email protected] SØR-TRØNDELAG Leder Hilde Hov Lauritzen NAV HMS tolketjenesten Tlf. 73 84 86 14 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Anne Skårsmoen NAV Rennebu Tlf. 73 43 74 60 [email protected] FINNMARK Leder: Mona S. R. Mikkelen NAV Alta trygd Tlf. 78 44 67 13 [email protected] NORD-TRØNDELAG Leder Gerd Navarsete NAV Forvaltning Nord-Trøndelag Tlf. 74 73 27 88 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Line Jensen Tlf: 78 42 75 01 NAV forvaltning Vadsø [email protected] Fylkestillitsvalgt: Rune Amdal Tlf: 47 64 36 57 NAV Steinkjer [email protected] NORDLAND Leder Svein Knutsen NAV Meløy trygd Tlf. 75 72 01 09 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Elin Skjellnes Nakling Tlf: 815 81 018 NAV Arbeidslivsentret Nordland [email protected] TROMS Leder Svein Gunnar Hansen NAV Tromsø arbeid og trygd Tlf. 77 75 16 60 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Johnny Paulsen Tlf: 77 85 34 53 NAV Tranøy trygd [email protected] Andre sentrale tillitsvalgte NAV Servicetjenester Julie M. Nynes NAV Kundesenter Hordaland Tlf. 53 04 33 48 Mobil: 908 88 766 [email protected] NAV Klage og anke Anne Grethe Stubberud NAV Klage - anke Oslo/Akershus Tlf. 21 06 83 16 Mobil 920 28 476 [email protected] NAV Forvaltning (Parat) Anne Beate H. Vetrhus NAV forvaltning Telefon 38 07 49 58 [email protected] NAV-Direktoratet Anita Kristiansen Arbeids- og velferdsdirektoratet Tlf. 21 07 10 00 [email protected] NAV internasjonal Else-Margrethe Nielsen Tlf. 21 07 38 02 [email protected] NAV innkreving og kontroll Rune Henriksen NAV Innkrevingssentral Tlf. 78 97 77 00 [email protected] NAV Helsetjenesteforvaltning Svanhild Jenssen HELFO Tlf. 23 40 36 61 Mobil 924 14 4 81 [email protected] NAV HMS og spesialenhetene Stein Palm Johansen NAV HMS i Østfold Tlf. 69 01 03 52 [email protected] NAV Drift og utvikling (NDU) Wenche Bjørke Tlf. 21 07 00 00 [email protected] Tolketillitsvalgt: Hilde Hov Lauritzen NAV HMS Sør-Trøndelag Tlf. 73 84 86 14 [email protected] NAV Pensjon: Magny Klokkerhaug Bakkane NAV Pensjon Porsgrunn Tlf. 90 16 74 69 [email protected] Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til [email protected] med kopi til saksbehandler [email protected] SEKRETARIATET Leder Anne S. Henriksen, tlf. 21 01 36 90/Mobil 913 90 017 Besøksadresse: Lakkegt. 3, 0187 Oslo Postadresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 21 01 39 06/Mobil 977 84 316 [email protected] Tlf. 21 01 36 00 Faks: 21 01 39 04 E-post: [email protected] www.avyo.no Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 21 01 36 94/Mobil 913 90 015 [email protected] Rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 21 01 36 99/Mobil 907 45 220 [email protected] Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 21 01 36 93/Mobil 917 62 612 [email protected] Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 21 01 36 92/Mobil 913 90 016 [email protected] Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 21 01 39 05/Mobil 922 43 908 [email protected] Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 21 01 39 09/Mobil 456 344 63 [email protected] Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 21 01 36 91/Mobil 900 18 586 [email protected] 31 PROFILEN B -BLAD RETURADRESSE: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling INNMELDINGSBLANKETT . ............................................................... / .............................................. 20 ............................ Jeg ønsker å bli medlem av AVYO Fra (dato) .................................................................................................................................................................................. Navn . .......................................................................................................................................................................................... E-postadresse: .......................................................................................................................................................................... Personnr. (11 siffer) . ............................................................................................................................................................. Privatadr. . .................................................................................................................................................................................. Postnr./Sted .............................................................................................................................................................................. Arbeidssted .............................................................................................................................................................................. Stilling. ............................................................................................ Stillingskode ........................................................ Lønnstrinn .................................................................................... Stillingsandel ....................................................... Tjenesteansiennitet ............................................................................................................................................................... Verver.......................................................................................................................................................................................... For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger Sted ................................................................................................ Dato ........................................................... Underskrift . .........................................................................................................................................................
© Copyright 2024