Forsvarets forum 4/2010
annonse Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 NR 4 10 APRIL AKTUELT Grensemarsj SIDE 22 KULTUR Forsvarskunstner SIDE 60 SPORT Gira på fart SIDE 56 Sykepleier Berit Karita Mørseth hjelper en skadet tsjader. Forsvaret har behandlet 5000 pasienter. SIDE 14 RETURUKE 18 RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO F • FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL 2010 B BLAD INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- HJELPEN annonse 2 APRIL 2010 F annonse annonse F APRIL 2010 99 annonse F APRIL 2010 3 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forsiden: Feltsykehuset i Tsjad. Pasienten har godkjent bildet. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS redaksjonelt Eitt år i Tsjad innhold ■ AKTUELT 14 Forsvaret har satt spor i Tsjad 28 Mitt tjenestested: KNM Otto Sverdrup ■ TEKNIKK OG VITEN 40 Nye redningshelikoptre i 2020 42 Tester kamera i ballong ■ UTLAND 44 Attachéjobb mer enn bare kanapeer 47 Konflikten er fortsatt låst i Georgia Jakten på en pulk Fotoreportasje aktuelt I 20 mil så soldatene i «Tropp 1 Charlie» knapt annet enn pulken foran seg. 22 Bli med på øvelse Vinterdrill langs den norsk-russiske grensa. aktuelt & friluft 4 Foto: BIRGIT DANNENBERG Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ sport forsvaret & jeg Med hodet først Hvor var du 9. april? Kokkvolds forsvar Befalselevene på Jørstadmoen suser ned isen – på et akebrett. 56 Vi har spurt Wilhelm Mohr og fire andre veteraner hvordan de opplevde aprildagene for 70 år siden. 30 Pressens «grand old man» om åpenhet i Forsvaret og Afghanistan-dekningen. 60 APRIL 2010 F ■ MENINGER 9 Ledelsen: Bernt Brovoll 10 Forsvarets mediegruppe: Harald Høiback 11 Kommentar nå: Aslak Bonde 19 Livet: Leif Tore Michelsen 46 Utsyn: Tor Bukkvoll 52 Kronikk: Lars Reiermark 53 Kronikk: Ingrid Aune ■ 60 64 64 66 KULTUR Norges første forsvarskunstner Skriver bok om skadde veteraner Barnebok om krig på norsk Lager film om Sønsteby ■ 6 8 10 12 13 36 50 51 54 58 63 67 68 70 71 73 FASTE SPALTER Bildet Nyhetsbildet Fire kjappe: Helge Bjørgo Klipp Det skjer i april Portrett: Hilde Solheim Holdt! Hvem der? Miniportrett: Rune Solberg Svar skyldig Treningstipset Perler fra museet Språkspalten Miks Kryssord Hodebry Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. MARS Det norske feltsjukehuset i Tsjad har fått mykje merksemd dei siste vekene. I mai pakkar 148 nordmenn og 21 serbarar saman og dreg heim. Slik var planen alt då regjeringa i 2008 vedtok å sende feltsjukehuset ned som ein del av FN-operasjonen Minurcat i Republikken Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Det norske bidraget har vore feltsjukehuset og ein brønnboreavdeling. FN sin generalsekretær har oppmoda regjeringa om å la det norske feltsjukehuset halde fram til over sommaren. Norske politikarar med ulike partifargar har bede om det same: Fortsett arbeidet i Tsjad. Denne interessa for feltsjukehuset – og omtalen i media – står i kontrast til det folk frå den første kontingenten uttrykte då dei kom heim etter fullført teneste i Tsjad på slutten av fjoråret. Fleire var skuffa over manglande interesse i norske redaksjonar for arbeidet deira. Dei opplevde at dei var sende ut – og så gløymt. Heimkomsten og ein enkel seremoni var i deira augo også ein stusseleg slutt på tenesta. For sjølv meinte dei at dei hadde gjort ei viktig teneste for FN og dei som bur i Tsjad. Republikken er, sjølv om det finst olje der, eit av dei minst utvikla landa i verda. FN-styrken fekk langt færre soldatar enn planlagt. Difor blei det kapasitet til å handsame fleire lokale pasientar. «FORSVARET KAN IKKJE BERRE BEORDRE SIVILT HELSEPERSONELL» Når soldatar og sivilt helsepersonell vert bedne om bryta opp frå heim og arbeid for å dra på eit oppdrag utanlands, skal det sjølvsagt vere så viktig at det er verdt den personlege oppofringa. At statsråden og forsvarssjefen stilte opp og vitja det norske personellet i Tsjad, var viktig, men rett og slett ikkje nok. Slik sett er det engasjementet som mange no har vist for å fortsette drifta av feltsjukehuset, også eit handslag til dei som har deltatt der. Reportasjen frå Tsjad i denne utgåva av F er òg eit døme på den innsatsen norsk personell har gjort dette året. Det finst humanitære og politiske argument både for og imot å halde fram drifta. Regjeringspartia legg som kjent stor vekt på å bidra til FN-operasjonar. Av og til, når ressursane ikkje strekk til, må vi gjere nokre vanskelege val. Det norske forsvaret slit med å fylle stillingane i internasjonale oppdrag utan at dei same soldatane over tid får urimelege belastningar. På feltsjukehuset i Tsjad er det mange spesialiststillingar. Sivilt helsepersonell kan Forsvaret ikkje berre beordre. Ein måtte ha starta arbeidet med å rekruttere og setje opp ein ny styrke for lenge sidan om feltsjukehuset skulle fortsette. Når regjeringa no held fast ved planen om å trekkje feltsjukehuset ut i mai, er det fordi ho i realiteten ikkje har noko val. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. MEDLEM AV European Military Press Association F APRIL 2010 5 biletet I 2010 utfordrar F ti pressefotografar til å velje eitt bilete – frå 1945 og fram til i dag – som har betydd noko for dei og som på ein eller annan måte handlar om Forsvaret. Denne gong: Jacques Hvistendahl, fotograf i Dagbladet. Han har vald eit bilete av Aleksander Nordahl, fotograf og redaksjonssjef i Dagens Næringsliv. DIFOR VALDE EG BILETET JACQUES HVISTENDAHL, fotograf i Dagbladet: Eg tykkjer dette biletet så sterkt skildrar lidinga og fortvilinga i krigen – utan at vi ser eit einaste våpen. Krigshandlingane utspelte seg midt i Europa og minte oss om at krig og råskap ikkje berre skjer i land langt unna oss sjølve. Konflikten gjekk føre seg i område der mange nordmenn ferierer og har et nært forhold til. Å sjå gamal fiendskap blusse opp i eit område som hadde så gode sjansar til å utvikle seg i eit moderne Europa, var skremmande. DIFOR TOK EG BILETET ALEKSANDER NORDAHL, fotograf og redaksjonssjef i Dagens Næringsliv: Eg jobba for Dagbladet og var der saman med journalist Einar Hagevaag. Dagane før var det roleg langs grensa. Men så eksploderte straumen av folk, og vi skjønte at det var snakk om etnisk reinsing. Det var tusenar av slitne kosovoalbanarar som gjekk, eller sat, langs skjenene. I serien som biletet er ein del av, la eg mykje vekt på dei mekaniske elementa i fordrivinga, og det er derfor jernbanesporet er så framtredande. 6 APRIL 2010 F HUNDRE METER FRÅ TRYGGLEIKEN: Biletet er teke ved grenseovergangen Blace, mellom Kosovo og Makedonia påsken 1999. Den gamle kvinna har berre hundre meter att før ho er i tryggleik, men ho orkar ikkje meir. Gjennom to døgn vart fleire titusen kosovoalbanarar systematisk fordrivne frå heimlandet sitt. Serbarane tok toget og jernbanesporet til hjelp. Biletet vart kåra til årets bilete i 1999. Det vann også førstepris i kategorien nyhende. Biletet er ein del av en serie som vann kategorien nyhendereportasje same året. ∞ F APRIL 2010 7 Foto: ARNE FLAATEN Situasjonen i Afghanistan er slett ikke svart, skriver generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. Kynisk, men sant VG skrev 14. januar om hvordan norske soldater støtter afghanske sikkerhetsstyrker som vil ha slutt på ulovlig skatteinnkreving, narkotikaomsetning, tvangsrekruttering og annen illegal aktivitet fra opprørere og kriminelle i Nord-Afghanistan. Dette går rett inn i kjernen av president Barak Obamas nobelforedrag i desember, der han drøftet begrepet «rettferdig fred». Der talte fredsprisvinneren rett inn i norsk debatt. nyheitsbiletet VART HEIDRA: – Det var som ein tsunami av kjensler da Anne-Grete Strøm-Erichsen ringde 2. oktober (2009) og fortalde at far hadde fått utmerkinga, sa Bjørnar Austlid under ein medaljeseremoni på Akershus festning i mars. Statsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Grete Faremo var til stades. Sytti år etter at Eiliv Austlid fall i strid da han storma ei tysk stilling under andre verdskrigen, fekk han utdelt Krigskorset med Sverd, den høgast rangerte av alle medaljar. Austlid sikra med sin innsats at sentrale medlemer av Nygaardsvold-regjeringa kom seg unna tyskarane ved Dovre. Ifølgje familien var det med stor lette at Austlid endelig fekk påskjøning for innsatsen han gjorde under krigen. – Dette er veldig stort sjølv om eg visste det skulle gå bra til slutt, seier Halvor Austlid. Sjå også kronikk på side 52. Etter visninga av «Sabotør i mørke» på NRK Brennpunkt tok fleire til orde for at også medlemmer frå Osvald-gruppa burde bli tildelte Krigskorset. Grete Faremo seier til NRK at det ikkje er noko i ordninga som er til hinder for at dei kan bli vurderte. (øfo) Kort fortalt Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ■ Vedtar forelegg. Forsvarsdepartementet signaliserte tidlig at de vil vedta forelegget på 10 millioner kroner som politiet ila Staten etter ei dødsulykke på Rena i oktober. En panservogn rygget over en soldat under en øvelse. – Det er en berettiget reaksjon på manglende sikkerhetskultur som førte til en tragisk ulykke, sier departementsråd Erik Lund-Isaksen. Det er satt i verk tiltak for å hindre at noe lignende ikke skal kunne gjenta seg. ■ Frikjent i retten. Hålogaland lagmannsrett frikjente Forsvaret i søksmålet som var reist etter flystyrten på Grytøya sommeren 1972, der 17 mennesker i en Twin-Otter omkom. De etterlatte mener flygeren burde vært satt på bakken, fordi han øyensynlig hadde store alkoholproblemer. Dommen kritiserer Forsvaret, men staten har likevel ikke vist grov uaktsomhet. Nå kan saken ende i Høyesterett. ■ Gravekritikk. To journalister i Dagens Næringsliv fikk Skupprisen for sin gravejournalistikk knyttet til Forsvarets bruk av firmaet OCAS, eid av to tidligere forsvarsansatte piloter. Under prisutdelingen kom journalistene med kraftig kritikk av Forsvarets informasjonstjeneste. Forsvarets bruk av firmaet blir nå gransket av PricewaterhouseCoopers på vegne av Forsvarsdepartementet og Innovasjon Norge. 8 APRIL 2010 F ■ Det blir Ørland eller Bodø eller Evenes; eller Ørland og Bodø, eller Ørland og Evenes eller Bodø og Evenes. Det er i alle høve alternativa for kvar den eller dei framtidige kampflybasane i Noreg skal liggje, ifølgje ein rapport laga av Forsvarsdepartementet. Forsvarsminister Grete Faremo fekk overlevert rapporten i midten av mars og denne er no send ut på høyring. Først i haustsesjonen vil politikarane på Stortinget truleg vedta basevalet. Hovedforklaringen på den økte spenningen den siste tid er denne: Nordmenn hjelper og gir råd til de afghanske regjeringsstyrkene, som nå er i ferd med å utvide kontrollen over eget land. Så å si arm i arm med norske soldater er de gått inn i nye områder og har ofte tatt makt fra opprørere. Disse yter motstand. Økte stridshandlinger kan, paradoksalt nok, være et symptom på suksess. I norske medier er rapportene som oftest preget av negative forhold – alt som er vondt og vanskelig for ISAF, for Nato, for Norge og for afghanerne. Slik må det kanskje være, ettersom fremskritt ikke synes å ha den samme nyhetsverdien. Men situasjonen er slett ikke bare svart i Afghanistan. Og da mener jeg: for afghanerne. Våre soldaters nærvær i dette lutfattige og krigsherjede landet utgjør faktisk en forskjell til det bedre. For bare to år siden var verken det afghanske politiet eller den afghanske hæren i Faryab. I dag er opplæringen og rådgivingen kommet så langt at de altså ikke bare er tilstede, men er blitt dyktige styrker. Sammen gir norske og afghanske soldater absolutt sitt bidrag til å skape det president Obama kaller rettferdig fred. Siden 2001 har det internasjonale samfunnet bidratt med 160 milliarder kroner til Afghanistan. Her er noen positive trekk: ■ Inntekten per afghaner har økt med 70 prosent på åtte år. ■ Statsbudsjettet er mer enn firedoblet og landets økonomiske vekst anslås til 12–14 prosent. ■ Seks millioner barn går på skole, 2,5 millioner av disse er jenter - mot 0 for fem år siden ■ 22 millioner skolebøker er sendt rundt i landet, og mot knapt ett fungerende universitet under Taliban, er det nå 34. ledelsen ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: Bernt Iver Ferdinand Brovold, generalløytnant og sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter. ■ 85 prosent av befolkningen bor i et område med helsetilbud. Andelen i 2001 var åtte prosent. ■ Åtte av ti barn har fått vaksiner og barnedødeligheten er redusert med en firedel. ■ 18 provinser er blitt opiumsfrie ■ 5 000 kilometer med vei er bygget. ■ Flere og flere har tilgang til rent vann… «IKKE Å STØTTE AFGHANISTAN VILLE OGSÅ HA SIN PRIS. FOR OFRENE» Det er vanskelig å hevde at norsk og andre lands innsats gjennom ISAF ikke har en positiv effekt for afghanerne. Det liker ikke de krefter som motsetter seg en fredelig og demokratisk utvikling i Afghanistan. Fredsprisvinneren tar ofrenes perspektiv når han vurderer internasjonale konflikter. Han ser konfliktene «nedenfra». Han løfter opp barn som ikke har håp om skikkelig utdanning eller en jobb som kan brødfø en familie. Mangelen på håp kan få et samfunn til å råtne på rot, slår Obama fast, og peker på at utvikling sjelden finner sted uten at den har sin rot i sikkerhet. Hva ville skje med ofrene hvis vi uten videre trakk ut og avsluttet den internasjonale militære støtten til Afghanistan? Hvis vi gjorde som noen av demonstrantene utenfor Grand Hotel den 10. desember krevde, og «stoppet krigen». To ting er sikkert: Krigen i landet ville fortsette med andre aktører. Og mye av den fremgang vil være en saga blott. Det er brukt mye tid og krefter på å diskutere hva som er en rettferdig krig. Denne debatten kan ikke løsrives fra spørsmålet om hva som er en rettferdig fred. Ikke å støtte Afghanistan ville også ha sin pris. For ofrene. Og kanskje for verdenssamfunnet, fordi det senere må ty til enda mer kostbare tiltak. For igjen å låne noen ord fra Obamas Nobel-tale: «Ondskap finnes i verden. En ikkevoldelig hær ville ikke kunnet stanse Hitlers hærer.» Ei heller Talibans eller Al Qaidas soldater. Men sannelig behøves en «ikkevoldelig hær» i Afghanistan – myndigheter, organisasjoner og andre som sivilt kan bygge opp det landet militære styrker bygger sikkerhet for. Det er her vår – og verdenssamfunnets – største utfordring ligger: Å få sivile og militære krefter til å dra sammen til beste for det afghanske folk. F APRIL 2010 9 tall 5 Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS forsvarsverk fra den kalde krigen ligger an til å bli vernet. Det er Meløyvær fort og deler av Frøyanlegget i Troms, Bolærne fort i Oslofjorden og Herdla i Askøy med sine undervannsbatterier, samt Oddane fort i Vestfold. – Det er en forutsetning at i alle fall deler av anleggene blir tilgjengelige for folk flest, forteller underdirektør Berit Strand i Forsvarsdepartementet. kjappe Navn: Helge Bjørgo (49) Stilling: Oberstløytnant, Personellstaben Aktuell: Skjerper øvingsbegrepet 42 energimerkede leiligheter har Forsvarsbygg overtatt på Rena. De koster 80 millioner kroner. Eiendomssjef i Forsvarsbygg for markedsområde Østlandet, Åge Mohaugen, sier det vil spares mellom 10 og 20 prosent energi på de nye leilighetene. Det årlige CO2-utslippet vil være 100 tonn lavere enn i ordinære leiligheter. 90 000 uniformsplagg har Forsvaret reklamert på etter en serieproduksjon av M/04 arbeidsuniformer. Produksjonsserien ble startet litt for kjapt i Kina, og etterpå oppdaget man at sømarbeidet ikke var gjort godt nok. Derfor ble uniformene sendt tilbake til fabrikken. – Dette er den største reklamasjonen jeg kan huske, normalt godkjenner vi en produksjonsprøve før det trykkes på «den store knappen», sier oberstløytnant Arne Reke, som er kontorsjef for soldatsystemer i Forsvarets logistikkorganisasjon. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 4 16 ledere i Forsvaret, Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg og FFI tjener over én millioner kroner i året. Forsvarssjefen selv er helt på topp med sin årslønn på 1,354 millioner kroner. – Lederlønnssystemet i staten består av grunnlønn og et personlig tillegg. Ledere på dette nivået gis ingen tillegg som overtid og øvingstillegg, forklarer avdelingsdirektør Morten Larsen i Forsvarsdepartementet. Nærmest general Harald Sunde i lønn kommer direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg (1,23 millioner) og direktør Paul Narum (1,2 millioner) ved Forsvarets forskningsinstitutt. Forsvarets høgskoles mediegruppe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. – Dere har bedt avdelingene skjerpe inn øvingsbegrepet – hvorfor? – Forsvaret har fritak for arbeidsmiljølovens vernekrav i forbindelse med øvelser. Forsvarsstaben har over tid sett en tendens til at øvingsbegrepet praktiseres mer liberalt enn hva forskriftene egentlig tillater. Dette betyr at ikke alle aktiviteter som gjennomføres under påskudd av å være øvelser, faktisk er øvelser. britisk statsminister under innledningen av første verdenskrig, for å illustrere poenget: «De militære holder seg med tre sett av fakta, ett for å forlede befolkningen, ett for å forlede politikerne og ett for å forlede seg selv.» Kompliserte spørsmål kan følgelig bli så vanskelig at man heller diskuterer tidspunktet for en avgjørelse enn innholdet i den. – Hva er konsekvensen av feil betegnelse på en aktivitet? – Dersom man definerer en tjeneste til å være øvelse som faktisk ikke er det, vil lovens vernekrav gjelde for denne aktiviteten. Det hjelper altså ikke å kalle det en øvelse eller å kompensere tjenesten med øvingstillegg. – Er retningslinjene ikke bra nok, eller er det øvingstillegget som frister? – Økonomien er ikke vårt hovedfokus, vi tror vel heller at øvingsbegrepet brukes for å lette gjennomføringen av tjenesten. Vi mener at retningslinjene er klare, men erkjenner samtidig at bestemmelsene rundt dette kan virke komplisert for de linjelederne som er ansvarlige for å planlegge aktivitetene ute ved avdelingene. Vår hovedmålsetning er å rettlede lokale sjefer, slik at vi kan unngå unødvendige brudd på loven. – Hvordan defineres en øvelse? – Med øving menes aktiviteter som på en realistisk måte skal forberede personellet på stridsutfordringer i et stridslignende miljø. Øvelser som står oppført i forsvarssjefens øvingsdirektiv eller treningsaktiviteter som har samme karaktertrekk som øvelsene som er nevnt i direktivet, vil være en god rettledning. 10 TORBJØRN LØVLAND [email protected] APRIL 2010 F BRENT JORDS TAKTIKK: Slik så det ut da irakerne tente på oljeinstallasjoner i Kuwait i 1992. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Når kriger tar slutt Det er vanskeligere å avslutte en krig enn å starte den, skriver oberstløytnant Harald Høiback. I 1971, da amerikanerne spekulerte på hvordan de i all verden skulle komme seg ut av Vietnamkrigen, utga Fred Charles Iklé boken «Every War Must End». Mange kloke hoder hadde gjennom årene tenkt på hvordan og hvorfor væpnede konflikter starter, men svært få hadde tenkt systematisk gjennom hvordan og hvorfor de ender. Det ville han gjøre noe med. Det fører for langt å presentere alle Iklés poeng her, men vi skal se nærmere på det jeg oppfatter å være hans viktigste. Nærmest som en ryggmargsrefleks vil mange hevde at den sikreste veien til seier i krig er å gi de militære så få begrensinger som mulig. Iklés poeng er det motsatte. Skal man lykkes med bruken av væpnet makt, må man kunne begrense både de militære midler og de politiske mål. Det må være samsvar mellom det man ønsker å oppnå, og det man makter å oppnå. Man kan altså lykkes bedre om man evner å begrense målsetningene framfor å øke midlene. Avveiningen mellom mål og midler kompliseres av at både mål og innsatsvilje har en tendens til å endre seg i uforutsigbare retninger underveis i konflikten. Om beslutningen om å søke en avslutning på konflikten bare hviler på en kjølig analyse av hvilke alternativer man vil tjene mest på, skulle det i prinsippet ikke være vanskeligere å avslutte en krig enn det var å starte den, men slik er det ikke. Iklé siterer Lord Asquith, De som tror at krig som fenomen, og ikke bare den enkelte krigen, også vil ha en ende, i den forstand at menneskeheten før eller siden går trøtt av krig, finner liten støtte hos Iklé. Og her drister jeg meg til å slippe ham til med egne ord: «Yet there has never been a period in history without men acquiring positions of power who were willing to die, and to see others die, for causes that they themselves invented and which were espoused by only a few of their henchmen». I så fall hadde Platon rett da han hevdet at bare de døde har sett slutten på krig. Skribenten HARALD HØIBACK (40) er oberstløytnant og doktorgradsstipendiat ved Forsvarets stabsskole med militær idéhistorie og doktrineutvikling som spesialområder. kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde. «Aldri mer 9. april», sa krigsgenerasjonen – og virket stadig mer gammelmodig. Nå kommer parolen tilbake via Natos nye medlemsland. 9. april – igjen Selv om Russland til tider rasler med sine sabler, er det ikke mange lenger som reelt frykter et russisk angrep på norsk territorium. I hvert fall ikke et massivt angrep, slik Norge opplevde fra tysk side i aprildagene i 1940. Etterkrigstidens slagord om at vi måtte ha et sterkt forsvar for å hindre et nytt 9. april, brukes ikke lenger. Tankegangen bak slagordet står imidlertid sterkere enn på lenge – ikke for Norge, men for Nato. Alliansens nye strategiske konsept kommer til å legge økt vekt på den tradisjonelle hovedoppgaven – nemlig å forsvare egne lands territorier. Statssekretær Espen Barth Eide sa på et seminar i regi av atlanterhavskomiteen rett før påske at han tror «det er liten sjanse for «out of area operations» i fremtiden». Det sies ikke rett ut, men Afghanistan-engasjementet har åpenbart ikke fristet til gjentagelse. Dessuten er det globale bakteppet annerledes nå enn da Nato-landene i sin tid bestemte seg for å være verdenspoliti på Balkan. Resten av verden godtok det den gangen, man kan ikke regne med at Nato blir anerkjent som verdenspoliti i fremtiden. Den kanskje viktigste grunnen til at Nato kommer hjem igjen, er at forsvarsalliansen må konsentrere kreftene. I mange av de nye medlemslandene er det fortsatt en reell frykt for Russland – de har alle sine 9. april-er – i overført eller direkte forstand. Disse landene vil ikke godta at Nato gir dem en sikkerhetsgaranti som alliansen kanskje ikke er i stand til å oppfylle. Dersom Russland hadde forsøkt seg med et begrenset militært angrep mot et baltisk land nå, er det tvil om Nato ville ha hatt styrker nok til å komme landet raskt nok til unnsetning. «AFGHANISTANENGASJEMENTET HAR ÅPENBART IKKE FRISTET TIL GJENTAGELSE» I norsk politikk er sikkerhetsbegrunnelsen interessant – ikke minst fordi det for en del år siden var en del militære av den gamle skole som nettopp pekte på våre garantiforpliktelser da de argumenterte i mot Afghanistan-engasjementet. De ble avfeid, blant annet med den begrunnelsen at man kunne bruke de samme styrker og våpen enten det var hjemme eller ute. De gamle offiserer forsto ikke at fremtidens kriger ville bli utkjempet mellom høyteknologiske og flyttbare enheter. Nå er tonen annerledes. Det sies rett ut at vi trenger andre typer kapasiteter i Afghanistan enn i territorialforsvaret – vi må velge hvor vi skal sette inn ressursene. De hadde kanskje rett – de gamle gubber. F APRIL 2010 11 Arkivfoto: NORSOF TG klipp MØTE & SEMINAR dette skjer APRIL Afghanistan – I Tålmodigheten begynner å ta slutt etter mer enn åtte års krigføring mot Taliban og deres lokale allierte. I land etter land øker uroen for at det militære engasjementet skal trekkes ut på ubestemt tid. Aftenposten på lederplass Afghanistan – II Dersom ikke utviklingen snur i år, kan situasjonen bli uhåndterbar. FNs avtroppende spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, til NTB Norge og Russland Norge kan ikke basere eget lands sikkerhet på at forholdet til Russland skal fortsette å være godt for all framtid. Natos nærvær i nord er igjen ønskelig. Avisa Nordland på lederplass Penger Vi får høre at vi bruker så mye penger utenlands. Jeg synes ikke en milliard av forsvarsbudsjettets 35 milliarder er for store utgifter i forhold til vår kollektive sikkerhet. Å ta liv – Så du mener faktisk at det kan være situasjoner hvor det må tas liv? – Ja. Det finnes situasjoner hvor det er etisk forkastelig å ta liv, og det finnes situasjoner hvor det er svært betenkelig å ikke ta liv. Feltprest, major John Bjerkeli i intervju med Hamar Arbeiderblad Nokre av karane som med sin innsats påførte Hitler det første ∞ FELTSOLDATAR: nederlaget våren 1940. Foto: HELGE P. HEMMINGSEN Forsvar for etikken Krigssone i nord Før og nå Krisehjelp Når det framstilles at vi er en gjeng som fester og bedriver fyllerør og GSVsjefen må forsvare en fyllefest i beste sendetid på NRK, så må jo noe gjøres. Militæret er i krigen. De brukte i hvert fall å være det. De bruker sverd og våpen og så legger de feller for hverandre. I gamle dager brukte de å skyte med våpen, men da var jeg ikke født. Hæren er nå så liten at heimevernssoldater må rekrutteres til tjeneste i Afghanistan. Snart er det vel Sivilforsvarets tur. Sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger, Jørn Erik Berntsen, som har plukket ut en håndfull befal som får utdanning innen etikk, til Sør-Varanger Avis Forsvarssjef Harald Sunde til Østlendingen Minileder i Verdens Gang 20 år siden 12 Nordland er i ferd med å bli en krigssone. Interne kamphandlinger om jagerflybasen kan hjelpe Trøndelag til seier når gnistregnet legger seg. Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland Den nye tid Andreas Eliassen Grønaas (6) til Tidens Krav Mediene er den nye slagmarken. Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen til Dagens Næringsliv 50 år siden ■ Ei av dei mest trafikkerte sjukestovene i landet, den på Bardufoss flystasjon, er i elendig forfatning. På grunn av brannfare, plassmangel og dårlege sanitærforhold har sjukestova berre seks senger å tilby dei sjuke. – Dette er altfor lite til nærmare 2000 soldatar, fastslår sanitetssjefen i garnisonen major Erik Grongstad. ■ Mannskapsavisa melder at det i 1959 var 386 ulykker og større uhell i Forsvaret. Det er det lågaste talet sidan statistikkforma vart innført i 1956. Ein tredel av ulykkene skjedde i fritida, og det var spesielt skyteulykker som har vorte monaleg redusert (22 i 1959 mot 59 i 1956). Køyreuhell har auka i omfang. ■ Sidan 1984 har Sjøforsvaret hatt nedgang i talet på soldatar med godkjend fysisk form frå innrykk til dimiFAKSIMILE: Forsvarets forum nr 9, sjon. 28. april 1990. – Forsvaret kan for skams skuld ikkje levere frå seg soldatane sine i dårlegare fysisk form enn da de møtte til førstegongstenesta, sa forskingsleiar Paul Glomsaker ved Forsvarets avdeling ved Idrettshøgskolen. ■ Kan kantina bli avdelinga sitt «klubblokale»? Det spørsmålet stiller FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 7-8, kontorsjef Edvard Eriksen i 4. april 1960. Forsvarets Kantiner (FK). Eriksen varslar at FK ville gi premiar til befal og mannskapar som kan bidra med gode idear og forslag til korleis ein kan auke trivselen i kantinene i de ulike leirene. APRIL 2010 F Lanserer bok 9. april «Narvik 1940» er det første bokverket som gir ei samla oversikt over felttoget i Ofoten. – Det finst fleire bøker som tar føre seg sektorar eller enkeltbataljonar, oftast skrivne av tidlegare offiserar. Eg prøver å gje ei heilskapleg oversikt over det som hende då Nazi-Tyskland gjekk på sitt første tilbakeslag. Og mange av bileta på dei 152 sidene er ikkje publiserte før, seier forfattaren Oddmund Joakimsen (64). Han er pensjonert professor i medisin, men har vore krigshistorisk interessert heile livet. Faren hans deltok i felttoget i Ofoten saman med 4000 andre soldatar frå Nord- og Midt-Noreg. – Dei som deltok i harde kampar i nord, blei gløymde, og måtte søkje for å få Deltakarmedaljen. Dei var lusete, skitne og blakke etter to månader i felten. General Dietl sine soldatar var pressa NB! opp mot svenskegrensa, men Noreg demobiliserte då våre allierte trekte seg ut. Det var vanskeleg å svelgje at ein ukrona siger resulterte i kapitulasjon. Boka er eit forsøk på å gje dei eigentlege sigerherrane oppreisning. Av desse er det berre nokre titals i live no, seier Joakimsen. Det er lokale museum som står som utgjevar av boka. Bokidéen vart fødd i arbeidet med Krigshistorisk landskap for eit par år sia, og Hæren har sponsa prosjektet med eit vesentleg beløp. Det er også laga ein film der veteranar fortel om felttoget. «Kampen om Noreg» vart nylig vist på NRK. Eit opplag av «Narvik 1940» skal også prentast på engelsk. Hans Majestet Kong Harald får bok nummer ein når brigadesjef Arild Thobiassen har audiens på Slottet 9. april. På dagen 28. mai skjer den store markeringa av den allierte sigeren i Ofoten. Med mange prominente gjestar frå inn- og utland skal 70-årsdagen for gjenerobringa av malmbyen minnast. 9/4: Seminar med kransnedlegging og paneldebatt på Oscarsborg festning på 70-årsdagen for senkinga av «Blücher» med stortingspresident og statssekretær. 12/4: Generalløytnant Bernt Brovold i Oslo Militære Samfund. 13-14/4: Toppmøte om kjernefysisk tryggleik i Washington. 13/4: Forsvarsindustrikonferanse i Oslo. 13-15/4: CBRN-konferanse Sessvollmoen. 14/4: Landsrådsmøte i Heimevernet, Bodø. 16-18/4: Landsmøte i Brigade Nord Veteranforbundet på Terningmoen. 19/4: Ekspedisjonssjef Fridtjof Søgaard om ressurssituasjonen i Forsvaret, Oslo Militære Samfund, deretter generalforsamling. 19-20/4: Sentralt totalforsvarsforum på Lillestrøm. 22-23/4: Uformelt Nato utanriksministermøte i Estland. 26/4: EU held forsvarsministermøte i Luxembourg. 26/4: Kai Eide i Oslo Militære Samfund. 27/4: FFI-forum i Oslo. 4/5: Atlanterhavskomiteens årsmøte. 4-5/5: Geo-militær konferanse på Kolsås. KULTUR 7/4: Forsvarets musikk Vestlandet: Soger frå festninga. 8-17/4: Hurtigruteturné for Forsvarets Musikkorps NordNoreg. 9/4: Markering ved bautaen på Karljohansvern i Horten over den første som fall under angrepet på Noreg. 9/4: Gamle Logen i Oslo: 70 år sia Gull- transporten. Foredrag og myntutstilling. 15/4: Tine Thing Helseth og Marinemusikken i Bakkenteigen kulturhus. 16-18/4: Olsenbanden med Stabsmusikken i Bærum, Ullensaker og Lillestrøm kulturhus. 24/4: Luftforsvarets musikkorps med opningskonsert på Byscenen i Trondheim. 28-29/4: Forsvarets musikk Nord-Noreg med Olsenbanden i Heggelia og Harstad. 29-30/4: Luftforsvarets musikk: Metallophonic på Ørlandet og Byscenen, Trondheim. IDRETT 11/4: Noregs Reserveoffiserers forbund sin opne NM i pistollangrenn på Lygna skisenter. 17/4: Reistadløpet i Indre Troms, med militære merkeprøver. 21-23/4: NM i marinetrekamp og marinefemkamp på Sjøkrigsskolen i Bergen. 24/4: Reserveoffiserane si vårtevling i skyting på Setermoen, Steinkjer og Evjemoen. ØVINGAR 19-29/4: Øving Faryab i Østerdalen. ANDRE HENDINGAR 7/4: Besøk av den svenske forsvarssjefen. 10/4: Dåp av KV Bergen. 12-14/4: Den finske forsvarssjefen vitjar Noreg. 15/4: Medaljeseremoni på Sessvollmoen for OMLT 7. 16-24/4: Forsvarssjefen på offisielt besøk i Kina. 20/4: Statsråd Grete Faremo vitjar Sverige. 27-28/4: Norsk-russisk sjefsmøte i Kirkenes. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 15. april er søknadsfrist for militær leiarutdanning. F APRIL 2010 13 aktuelt Egypt TSJAD Libya 150km Niger Abéché Sudan N’Djamena Nigeria Kamerun Den sentral afr. rep. © GRAPHIC NEWS ■ Tsjad har 10,8 millioner innbyggere, er et av verdens fattigste land, er syv ganger større enn Norge i areal og har mindre enn 30 mil asfaltert vei. Gjetord fra Tsjad Vi dro til Abéché for å se hva Forsvaret har gjort der. ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ KONTAKT: Major Bent Anders Salberg og Moussa Yousouf har fått god kontakt utenfor det lokale sykehuset i Abéché. Gutten, som er svaksynt, bor 14 APRIL 2010 F i nærheten og er nærmest blitt kjæledegge blant nordmennene. Til høyre står den lokale tolken Ngar. F APRIL 2010 15 ∞ ∞ ∞ ∞ ETT ÅR I TSJAD aktuelt SÅRSTELL: Den serbiske militærlegen Goran Milojkovic tar seg av en ung pike fra lokalbefolkningen. (Alle bilder av pasienter er tatt med deres tillatelse.) BYGATE: En kjøretur inn til byen Abéché byr på humper og støv. Og det gjør inntrykk å se fattigdom og enkle kår midt i Afrika. «Vi har flere solskinnshistorier der pasientene kunne ha dødd om de ikke hadde kommet til oss i tide» ∞ Selv om hoveddøren er sørgerlig sort, gir inngangspartiet til Norwegian Deployable Hospital et vennlig inntrykk. På plassen utenfor vaier norsk og serbisk flagg på stengene sammen med det FN-blå silkestykket. En rullestolrampe er lagt ut som om det var en rød løper. Den sandgule teltveggen virker lun, og et par hvite treski med skikkelige trinsestaver er festet på høyre side av døren som en stor spøk. På innsiden fortsetter vennligheten med hvite vegger, vinduer, sval luft og ventestoler. De som har kommet på egne ben, har kanskje blitt møtt av Torbjørn Fallet i mottakelsen. Sanitetssoldaten er en av dem som holder orden på besøkende, enten de skal til røntgen, allmennlege eller tannlege. – Dagene her kan variere med hensyn til aktiviteten, forteller han. Det mest hektiske var da vi fikk inn fem eller seks sivile sikkerhetsvakter med skuddskader. 16 APRIL 2010 F ANNE GJEFSEN, LEDER FOR INTENSIVAVDELINGEN FN-styrken ■ Minurcat (The United Nations Mission in Central African Republic and Chad) ble opprettet 15. mars 2009. ■ Minurcat overtok oppdraget etter EUFOR. ■ Militære deltakere: 3500 personer fra 14 nasjoner. ■ Mandat: Skape trygghet, hindre fiendtlige handlinger, se til at frivillige organisasjoner (NGO-er) kan gjøre innsats i området og beskytte FN-personell, NGO-er og flyktninger. «JEG VILLE HELST HA SETT AT SYKEHUSET FORTSATTE, FOR DET ER JO INVESTERT MYE I DET» ELHADJI MOUHAMEDOU KANDJI, GENERALMAJOR Norge og Serbia. Det er ingen på sykehuset som prøver å skjule at de har stor kapasitet med hensyn til hovedoppgaven. FN har nemlig ikke klart å oppfylle mandatet med i alt 5200 soldater. På det meste er Minurcat oppe i 3600. Derfor er det ikke FN-personell som har løpt ned dørene på sykehuset. Likevel, det har ikke vært aktuelt å redusere bemanningen. I en beredskap vet man aldri hva som kan skje. – Og trolig ville det ikke være så mye å spare når sykehuset først var etablert og man var i gang, ifølge Anne Gjefsen, som forsikrer at hun ikke har kjedet seg en dag. Hun skryter også av samarbeidet med serbiske kolleger. – I første kontingent var de bare representert med et kirurgisk team. Nå teller de 21 personer, med kompetanse på flere områder, sier Gjefsen. Serberne som F snakker med, bekrefter suksessen. Dette samarbeidet Forsvaret i Tsjad ■ Det norske bidraget er delt i to: feltsykehus og brønnborerlag. ■ Etablering av feltsykehuset ble påbegynt i april. Operativt fra 15. mai 2009. ■ Sykehuset teller totalt 150 personer (129 norske, 21 serbiske). Brønnborerlaget består av 19 personer. ■ Sykehuset: 40 pasientsenger. ■ Sykehuset har siden starten behandlet (stort og smått) i alt mer enn 5000 pasienter (FN-personell over 3000, NGO-er nær 100, sivile nær 2000). ■ Oppdrag: Ha medisinsk beredskap for Minurcat på såkalt Nivå to (kirurgisk kapasitet) og i den grad kapasiteten tillater det, støtte lokalt sykehus for sivile. ∞ ∞ ∞ ∞ FN-ros. Det er ingen tvil om at den norske innsatsen i Tsjad har vært en suksess, selv om Norge ikke fortsetter FN-oppdraget utover det ene året som var avtalt. – Jeg har hele tiden ment at dette sykehuset er et av de beste. Det kom på plass i rekordfart og er blitt drevet på en imponerende måte. Det har vært svært oppmuntrende å se hvordan det har fungert, uttrykker styrkesjefen for Minurcat, generalmajor Elhadji Mouhamedou Kandji fra Senegal. Det knaser av grus og småstein under de blankpussede støvlene, som ikke kan unngå å trekke støv der generalen vises rundt på sykehusområdet sammen med blant andre statssekretærer fra Norge og Serbia. – Jeg ville helst ha sett at sykehuset fortsatte, for det er jo investert mye i det. Men vi vil helt sikkert finne en løsning, selv om det vil være noe med lavere standard, sier general Kandji, som er fornøyd med det Minurcat har fått til i Tsjad. Oppdraget har vært en suksess og har skapt bedre sikkerhet for omgivelsene, mener han. At sykehuset har vært en suksess, er leder for intensivavdelingen Anne Gjefsen enig i. Hun har vært med fra starten og opplevd gleder og sorger, særlig med sivile pasienter fra lokalbefolkningen. – Vi har flere solskinnshistorier der pasientene kunne ha dødd om de ikke hadde kommet til oss i tide, for eksempel en ung pike med stivkrampe. Etter behandling kunne hun forlate sykehuset på egne ben, forteller Gjefsen, og forklarer at mange blant lokalbefolkningen blir liggende syke hjemme. Det er først når det blir svært kritisk, at de oppsøker hjelp. Derfor har sykehuset også hatt flere dødsfall. Hovedoppdraget er å stå i beredskap for Minurcat, likevel er avtalen at sykehuset tar i mot sivile pasienter. – Men det er legene på det lokale sykehuset for distriktet som sender pasientene. Ingen sivile får på egen hånd banke på sykehusdøren. F APRIL 2010 17 ∞ ∞ ETT ÅR I TSJAD I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. STRØM: Knut Vidar Mathiassen tilhører drivstofflaget, og spruter vann til ære for foto∞ KREVENDE grafen. Han forteller at det går med 2500 liter drivstoff i døgnet – mest til strømaggregatene. vare på spesielt kirurger og anestesileger for fremtiden, slik at systemet kan fungere, sier majoren. I Tsjad har han nærmest vært en forbindelsesoffiser til det lokale sykehuset. Nesten daglig avlegger han det en visitt. Han understreker hvor viktig det er at legene der henviser pasientene. – Vi skal jo ikke være konkurrenter, påpeker Salberg, som forteller at 15. mai blir sykehusdøren låst og pakkingen for hjemreise et faktum. ■ Se portrettintervju med tidligere kontingentsjef Hilde Solheim på side 36-39. Se også kronikk på side 53. Ingen klager. Når sykehuset har vært en suksess, er det ikke minst takket være trivselen blant dem som deltar, mener Knut Vidar Mathiassen på drivstofflaget. Han er også tillitsvalgt for en del av styrken. – Alle blir godt kjent med hverandre. Det har vært lite gnisninger, og ingen – Det er å beklage at det norske FN-sykehuset i Tsjad ikke kan fortsette når det viser seg at FN ønsker at det blir, sier statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet. Han besøkte sykehuset i mars. Han forklarer at det hadde latt seg gjøre om avgjørelsen kunne vært tatt på et tidligere tidspunkt. Nå er «toget gått», mener han, fordi det ikke lar seg gjøre å erstatte det personellet som er der på så kort tid. – Da vi påtok oss oppdraget og etablerte sykehuset i fjor, var det for ett år, sier Eide. Han viser til at det var FN innforstått med, og at organisasjonen mente at Russland skulle overta. For sent ble det klart at dette ikke ble noe av. Fra norsk side var ett år det man mente å kunne klare på en forsvarlig måte. Espen Barth Eide tror at FN finner en løsning innen 15. mai, datoen for Norges hjemreisestart, selv om det kan bli et sykehus med lavere kapasitet. Rett før påske var aktiviteten i New York høy for å finne en løsning. Samtidig er hele FN-operasjonen Minurcat i ferd med å gå mot slutten. Myndighetene i Tsjad mener at det ikke er bruk for styrken mer, APRIL 2010 F NB! klager til meg som tillitsvalgt. Vi er godt ivaretatt her nede med velferdstilbud. Vi kan ringe gratis hjem, bruke Internett, se fotball på tv og bruke godt utstyrt trimrom, forteller han. Mathiassen skulle gjerne sett at det var noe mer å gjøre i jobben som drivstoffansvarlig. Ellers synes han tjenesten i Tsjad ikke er ulik den han har erfart i Afghanistan. – Men det er forskjell på de to operasjonene. Når vi jobber for FN, må jeg si at logistikken ikke er god. Alt tar tid, påpeker han, og får støtte fra flere blant nordmennene. Likevel, å følge FN-sporet skremmer ikke dem som gjerne vil ha flere oppdrag i utlandet. JAHN RØNNE [email protected] Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS IMPONERT: Statssekretær Espen Barth Eide er imponert over det norske sykehuset i Tsjad og beklager at oppdraget ikke ble forlenget. ∞ ∞ Ondskapens ansikter – Ingen vei tilbake 18 LEIF TORE MICHELSEN OM: ONDSKAP ■ Leif Tore Michelsen er kommandørkaptein og seniorprest i Sjøforsvaret vil de gjerne fortsette i fremtiden. Noe den serbiske statssekretæren Zoran Vesyc uttrykte da han fulgte Espen Barth Eide til Tsjad, men understreket at de ikke var modne for å ta over et sykehusansvar nå. Flyttbart. Det knaser i grus og småstein igjen – selv om senegalgeneralen for lengst har forlatt området. Hverdagsskrittene høres når noen beveger seg mellom rekken av gule hustelt – med kurs for matsalen, eller noen skal tilbake til hospitalet. Det var et arbeidslag, det såkalte «Theatre Enabling Force», som gjorde en jobb det går gjetord om da leiren skulle anlegges. For at ikke hele leiren skulle bli et gjørmehull i regntiden, ble bakkenivået hevet, og det ble kjørt på med skikkelig pukk og stein etter at kabler og rør var lagt ned. Resultatet er et ryddig og trivelig område der hospitalet bokstavlig talt kunne brettes ut fra sine konteinere. I tillegg kom brønnborerlaget, som sørget for egen vannforsyning. Så effektivt var dette laget, som i dag teller 19 mann, at FN sporenstreks sørget for å engasjere dem til mer boring. Det har ført til flere vellykkete brønner for lokalbefolkning og flyktninger, særlig lenger nord i Tsjad. – Dette systemet har jeg tro på, sier sykehussjef major Bent Anders Salberg, som sikter til det flyttbare hospitalet, tilsvarende et han fikk erfaring med i Afghanistan. Norge har nemlig i alt tre slike sett, som kan etableres hvor det skal være. – Nå gjelder det bare at Forsvaret tar livet men har gått med på å forlenge mandatet med to måneder – frem til 15. mai. I praksis kan det bety at oppdraget avsluttes før jul. Statssekretæren roser den norske innsatsen i Tsjad og er glad for at Norge er tilbake på FN-sporet. – Vi vil definitivt takke ja til flere FN-oppdrag i fremtiden. Det kan komme i SørSudan, men det er for tidlig å si om det vil skje. Egentlig har vi fulgt FNsporet helt siden vi forberedte Darfur-oppdraget for fire år siden – selv om det ikke ble noe av. Men vi deltok med MTB-er i Libanon i 2006, påpeker Eide. Han ser betydningen av at Norge deltar både i Nato-oppdrag og FNoppdrag, fordi det er to ulike måter å samarbeide på innenfor organisasjonene. – Tsjad-oppdraget har gitt oss FN-kompetanse tilbake, sier han. Jeg har lest en bok og sett en film. Begge heter «Shake Hands with the Devil». Boken er skrevet av den kanadiske generalen Romeo Dallaire som på begynnelsen av 1990-tallet tjenestegjorde som øverstkommanderende for FN-styrken i Rwanda, og har undertittelen «The Failure of Humanity in Rwanda». Filmen – med undertittelen «The Journey of Romeo Dallaire» – ble vist på norsk fjernsyn for ikke lenge siden og forteller historien om folkemordet i Rwanda gjennom general Dallaires øyne. I løpet av noen få måneder på forsommeren 1994 ble mer enn 800 000 mennesker myrdet av landsmenn som hørte til en annen folkegruppe. Ti år etter at han ledet en FN-styrke som stod maktesløse overfor massakrene i landet, uten tilstrekkelig utstyr og med alt for få soldater, drar den pensjonerte generalen tilbake til Rwanda for å gå i sine egen fotspor. General Dallaires historie er historien om hvordan han så situasjonen utvikle seg i Rwanda. Det er fortellingen om hvordan han forgjeves forsøkte å vekke verdenssamfunnets oppmerksomhet for å forhindre en massakre han så komme. Det er en grotesk beskrivelse av menneskelig bestialitet og ondskap, men også en fortelling om at ondskap ikke bare dreier seg om handlinger, om mennesker som lemlester og dreper. I like stort monn viser ondskapen seg i unnfallenhet, likegyldighet og feighet. Det er historien om et verdenssamfunn som toet sine hender, snudde ryggen til Rwanda og rettet blikket annet steds hen. Og når en først tok inn over seg hva som faktisk foregikk, var det for å bruke ge- neral Dallaires egne ord: «Too much, too late». Vi markerer i disse dager at det er 70 år siden Norge ble okkupert under andre verdenskrig. Og om en måneds tid skal vi feire at det er 65 år siden krigen sluttet. Frigjøringen av Europa avdekket nazistenes menneskeforakt. Rapportene fra konsentrasjonsleirene ble møtt med sjokk og vanntro. Den gang, som etter folkemordet i Rwanda, var parolen: Aldri mer! Vi vil ikke at det skal skje igjen, men det kan se ut som om det er lettere å framsette fromme ønsker i ettertid enn det er å håndtere ting i forkant. Historien gjentar seg og Rwanda er ikke det eneste eksemplet på det. Men hva gjør vi når vi – som i Rwanda – er vitner til det som faktisk skjer? Det trengs politisk arbeid på tvers av grensene for å hindre at historien skal gjenta seg. Men mer enn mye annet trenger vi mennesker som general Dallaire. Mennesker, som når normer og verdier feies til side; når respekten for menneskeverdet drukner i råskap, brutalitet og hat; når likegyldigheten og mitt eget ve og vel fortrenger medmenneskelighet og solidaritet, står oppreist og insisterer på at aldri mer må bety noe mer enn at det ikke skal dø jøder i konsentrasjonsleir i Auschwitz, noe mer enn at hutuer ikke skal få drepe hundretusener av tutsier i Rwanda i løpet av noen uker. Men kan hende enda viktigere, om general Dallaire har rett i at ondskap også handler om de som toer sine hender: Hva gjør jeg med mine hender? F APRIL 2010 19 annonse 20 APRIL 2010 F annonser F APRIL 2010 21 Fotoreportasje aktuelt Prøveturen Vi ble med «Tropp 1 Charlie» på oppdrag: Gå hele grensen til Russland på ski. – Sinnsykt bra jobba, gutta, roper lagfører og sersjant Sindre Haugerud Wold. «Tropp 1 Charlie» har nettopp ankommet Harefoss, sør for Elvenes grensestasjon, etter åtte knalltøffe timer på ski. Det knitrer i feltrasjonene. Wold snakker fort: – Få på dere varme klær først. Så gjør Nilsson klar teltene, dere andre tråkker. Er vi effektive nå, får vi mange timer søvn, sier han. Det er tett snødrev og skumring. Laget på seks setter i gang. Rutinene sitter. 20 mil. Det er vinterdrill på Garnisonen i SørVaranger. Over 200 soldater og befal skal gå den 196 km lange russergrensa på ski. Jegeraspirantene skal gjennom isbading og skyting. De skal innom et operasjonstårn for å lære. Og de skal gjennom et overlevelsesdøgn, med nødslakt av reinsdyr. I tillegg til å gå 20 mil på ski. Det er ingen konkurranse; målet er at flest mulig skal komme frem. Forsøkskaniner. Soldatene i lag 1C har fått hver sin nye pulk, pulsklokker, GPS og høydemåler. De sover i kaldbivuakk og har nye sove- poser. Et annet lag sover varmt og bærer alt de har med seg i sekk. Dermed kan folk fra Forsvarets forskningsinstitutt se på fordeler og bakdeler med pulk og sekk og kald- og varmbivuakk. Forsvarets logistikkorganisasjon vil også forske: Lag 1C har fått en annen type feltrasjon, med mye fett. De gomler sjokolade og peanøtter hele dagen. – Med hver vår pulk går vi mye fortere, i hvert fall når det er flatt. Og det er deilig å sove i kaldbivuakk, så vi slipper å sitte primusvakt. Men jeg er veldig lei av peanøtter nå, sier Thomas Bjørnevold. Motiverte. Wold samler laget til en kveldsbrif før de legger seg. Han oppsummerer dagen: – Det viktigste av alt er at vi har gått fra alle de andre lagene. Jeg er sikker på at vi er noen av de første som kommer frem til havet, sier han. Gutta nikker. De er gira. Selv om det ikke er noen konkurranse, da. CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] (tekst og foto) ∞ ∞ ∞ 22 APRIL 2010 F F APRIL 2010 23 ∞ ∞ ∞ GRENSEMARSJEN 24 APRIL 2010 F ∞ ∞ ∞ FRIVILLIG FRYSING: Som en del av øvelsen, måtte en soldat fra hvert lag gå gjennom isen. Jegeraspirant Martin Engstad meldte seg frivillig, og «tok en for laget». F APRIL 2010 25 ∞ ∞ GRENSEMARSJEN 2 3 1 1 MIDDAG: Laget har problemer med å få i gang primusene på Harefoss. Etter hvert får de hjelp av Rune Gjeldnes, tidligere marinejeger, 3 UTKJØRT: Etter syv timers hardkjør er jegeraspirant Martin Engstad helt utslitt, og har smerter i korsryggen. nå eventyrer og polfarer. Soldatene kan lære mye av en som blant annet har krysset begge polene, hvorav en av turene var på 4800 km. Lagfører Sindre Haugerud Wold bestemmer seg for å dra Engstads pulk den siste timen. 2 VANNPATRULJE: Håvar Mjøs Nilsson (t.v.) og Thomas Bjørnevold har boret hull i isen, og henter vann til laget. Her fyller de vann på 4 NØDSLAKT: Soldatene fikk en leksjon i nødslakt av dyr. Etterpå fikk de flå reinsdyret, koke og spise kjøttet. hverandres camelback. SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO 26 4 APRIL 2010 F Fotoreportasje aktuelt F APRIL 2010 27 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Vil bli Kort om Mona Mona Gundersen (20) gikk om bord i september. Nå vil hun ikke i land. ■ Hvor: KNM Otto Sverdrup, Bergen. Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) Navn: Mona Gundersen Alder: 20 Hjemsted: Skjåk, i Gudbrandsdalen. Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 145 3000-meter: 13:18 Merker: Skyttermerket i bronse. Idrettsmerket. Det beste: Uniformen. Man slipper å tenke hva man skal ha på seg. Mange gode venner om bord. Mest pes: Lite fritid. Vasking. Dimmedato: 27. juli. Skriver da mest sannsynlig matroskontrakt. Nettsted: Facebook og VG, pluss Pondus. Spill: På dataen? Kabal, kanskje? Fritidsinteresse: Håndball. Spiller sammen med gutta i bedriftslaget «Ankeret» Bok: Liker Dan Brown, og tegneserier. Utdanning: Allmennfaglig videregående skole, med realfag. Blogg: monamatros.blogspot.com SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO TRIVES PÅ SJØEN: Lettbåten er heist om bord, og KNM Otto Sverdrup kan fortsette ferden ut Bergensfjorden. Mona Gundersen trekker inn «Klart skip! Systemsjekk!» 28 KNM Otto Sverdrup er på vei ut Byfjorden utenfor Bergen. Mona Gundersen tar plass i torpedorommet. Ikke mye å rapportere om derfra; bare en øvingstorpedo er med i dag. – Jeg var ferdig på videregående og hadde lyst til å prøve noe helt nytt, sier Mona. Hun kommer fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Og bor man i Skjåk, er en førstegangstjeneste på sjøen definitivt noe helt nytt. Såpass spesielt er det at lokalavisen hjemmefra lagde reportasje om henne. Overskriften derfra ble selvfølgelig kallenavnet hennes: «Mona matros.» av juli, men ønsker å bli. Da må hun gå på kurs og skrive matroskontrakt. Våpenteknisk, undervann, heter kurset som hun startet på i januar. Mona lærer i disse dager å finne – og sprenge – ubåter. – Men denne uken har jeg fri fra kurset og skal være med å seile. Jeg skal gå rundt og se på hvordan ting fra kurset fungerer i praksis, sier hun. Det betyr å tilbringe mye tid i operasjonsrommet og få innføring i knapper og prosedyrer, bruk av sonarer, prober og ubåttelefon. I dag blir det derimot rolig; det er noe galt med arbeidsstasjonene. Totre matroser klør seg i hodet, for denne feilen har de ikke sett før. Sprenger ubåter. Men hun er ikke matros. Ennå. Hun dimmer i slutten Rett på. Mona stepper inn der det trengs. Hun er med i Sjøbjørnen – APRIL 2010 F ∞ TAKTISK BILDE: I operasjonsrommet skal Mona tilbringe mye tid det neste året. sjølufta og er klar for minst ett ekstra år til havs. lettbåten – når fartøyet drar fra kai. Mannskapet i Sjøbjørnen løsner fortøyningene og samler inn trossene som er festet til kaia. Det er tåke, tett snødrev og noen minusgrader: – Kaldt på beina, men gøy, er kommentaren når hun heises om bord i fregatten igjen. Hun kom første gang om bord i september. Det ble et strabasiøst møte: – En av de første dagene kjørte vi en havariøvelse, og jeg skulle spille skadet. Problemet var at ingen fant meg, og jeg ble liggende en time nede i en sjakt, sier hun. – Etter hvert kom det over høyttaleranlegget: «Umm… er det noen som har sett UM Gundersen?». Jeg hadde fått påsminket et åpent sår i magen, men det fikk så hard medfart at det datt av, sier hun, og ler. Helikoptertur. Frem til nyttår var hun i gruppa som heter «takkel». Da er man dekksmann og jobber for det meste med vedlikehold av fartøyet. Profilbildet på Facebook viser henne når hun pusser rust, hengende i et tau på utsiden av fartøyet. – Det var ingen andre som ville gjøre det, og jeg syntes det var kult, sier hun. Noe annet hun kommer til å huske er en helikoptertur: – Vi øvde på å ta imot helikopter på fregatten. Jeg var med i hjelpelaget, og helikopteret skulle lande flere ganger. Da fikk jeg være med å sirkle noen runder rundt fartøyet, sier hun. – Hvorfor vil du bli værende? – Jeg trives om bord og har fått gode venner her. Det er knall folk å jobbe sammen med, sier hun. «JEG VAR FERDIG PÅ VIDEREGÅENDE, OG HADDE LYST TIL Å PRØVE NOE HELT NYTT» MONA GUNDERSEN Matros-luksus. Egentlig skal hun bo på kaserne på Håkonsvern mens hun går på kurs, men når fregatten ligger til kai, sover hun heller der. – Jeg har vennene mine her, og det er ikke noe særlig å gjøre på kasernen, sier hun. Om bord på Sverdrup har man det meste, bare i en mindre skala: to treningsrom, tv-stue, oppholdsrom, datarom og et lite bibliotek. Det venter også fordeler med å bli matros. Blant annet en langt mer levelig lønn. – Også får jeg flytte inn i firemannslugar istedenfor seksmannslugar. Luksus! CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] (tekst og foto) F APRIL 2010 29 ENGLEVAKT: En britisk skvadron som opererte fra Lesjaskogsvatnet, blir angrepet av tyske fly 28. april 1940. Tilbake på isen står de sønderskutte flyskjellettene. Wilhelm Mohr unnslapp den samme skjebnen like etter. aktuelt Arkivfoto: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM Skuddene på Lesja Wilhelm Mohr om 9. april, motstandskampen og flukten til England. ∞ ∞ ∞ ∞ 30 APRIL 2010 F F APRIL 2010 31 ∞ ∞ ∞ 9. APRIL 1940 aktuelt Foto: FORSVARSMUSEET kanonene for å bombardere tyskerne. – Kommandant Holtermann var fast bestemt på å føre kampen videre og «fighting spirit-en» var på topp til tross for de elendige forholdene, erindrer Mohr. Base på Røros. Vi er tilbake i 1940. Oppmuntret av det han har sett på festningen gjenforenes Mohr med resten av vingen i nærheten av Røros. Her er mannskapene i gang med å etablere en ny feltflyplass for å drive rekognosering av tyskernes framrykning i SørNorge. Problemet med å gjøre den snødekte flaten klar for flyoperasjoner løser seg da en same kommer forbi med en flokk reinsdyr. Etter litt overtalelse går han med på å bruke flokken som en litt primitiv form for snøskrape. Han går foran med et godt tak i lederreinen og leier den i sirkler som en grammofonplate. Hovene til tre tusen reinsdyr stamper ned snølaget, og flyene enkelt kan ta av. 332-SKVADRONEN: Wilhelm Mohr på North Weald flyplass utenfor London. Etter flukten fra Norge ble han sjef for 332-skvadronen i 1942. Her står han med det norske (t.v.) og Royal Air Force sitt flagg i bakgrunnen. ∞ Det er natt til 9. april 1940. En stor tysk flåtestyrke er på vei nordover langs norskekysten. I ly av mørket glir den store krysseren Admiral Hipper inn Trondheimsfjorden. Ombord er 1700 soldater som skal okkupere den sovende byen. Ikke langt unna, på Værnes flyplass, ligger Trøndelags speiderving. Midt på natten blir mannskapene brått vekket av alarmen. Tyske styrker er alt på vei da ni norske fokkere og en Tiger Moth tar av i grålysningen. Pilotene lander på den islagte Selbusjøen og blir stående og se på en jevn strøm av tyske fly som passerer over dem i retning Værnes. En av dem er Wilhelm Mohr, løytnant og nestkommanderende ved Trøndelag flyavdelings speiderving. «JEG HADDE KOMMET MEG PÅ VINGENE OG FLØY LAVT OVER TYNSET KIRKE DA DET PLUTSELIG SMALT I DEN ENE VINGEN» syn. I vakta står en norsk og tysk soldat side om side, de er attpåtil behjelpelige når det gjelder å finne stasjonssjefen, major Vetlesen. – På det tidspunktet var situasjonen fortsatt svært kaotisk, og ikke alle visste hvordan de skulle forholde seg til tyskerne. Det var en underlig krig, sier Mohr. På Værnes var det ingen reservedeler, men Vetlesen uttrykker bekymring for at de norske soldatene på Hegra festning skal skyte på fly- plassen. Dette er opplysninger Mohr mener kommandanten på Hegra må få greie på og setter straks turen mot Stjørdal. Hegra. 70 år etter invasjonen er Wilhelm Mohr tilbake på Værnes flyplass. Med klingende bergensdialekt forteller den tidligere skvadronsjefen om sine opplevelser for en gruppe kadetter fra Luftkrigsskolen. En time senere sitter den gamle generalløytnanten i en bil som følger Stjørdalselva østover. Gjennom vinduet kikker Mohr oppover de skogkledde åsene. Etter en halvtime svinger veien brått til høyre, og vi følger en liten grusvei som snirkler seg oppover blant slanke furutrær. Mange bratte høydemeter senere står vi foran Hegra festning. Utenfor de tjukke festningsmurene står en statue av Hans Reidar Holterman. Mohr stopper opp et øyeblikk og kikker på bronsefiguren av mannen som ledet kampen fra festningen i 1940. Han går sakte inn gjennom porten og kikker seg nysgjerrig rundt. Plutselig peker han mot en mørk hule i bergveggen. – Disse tunnelene virker kjent. Jeg tror det var her inne jeg traff Holterman. Inne i tunnelen drypper det fra taket, og de svarte veggene glinser av fuktighet. Slik var det også da Wilhelm Mohr kavet seg gjennom den råtne snøen i april 1940. – I grunnen var det like fuktig og rått som i dag, sier han, og gnir frosne hender mot hverandre. – Da jeg endelig kom opp bakkene, var jeg heldigvis varm, for inne i tunnelene var det svært kummerlige forhold. Jeg måtte låne sjøstøvler og vasset med vann opp over anklene, forteller han. På den nedlagte festningen var det fullt av aktivitet av soldater som var i gang med å flytte ∞ ∞ ∞ ∞ Jakt etter reservedeler. Det er bare en kort kjøretur til Værnes som er i ferd med å bli okkupert av tyske styrker. Pilotene setter derfor kursen videre sørover og lander ved Aursundet i nærheten av Røros. Men det er ikke bare tyskerne som skaper problemer. Også mildværet gjør flyoperasjoner vanskelig. Tøvær fører til at en Fokker synker ned i den råtne snøen og tipper rundt på nesen slik at propellen knekker. Mohr tar på seg jobben med å returnere til Værnes for å skaffe reservedeler til flyet, men der møter han et absurd EN MANNSALDER: Wilhelm Mohr er tilbake på Hegra festning. Bak ham er inngangen til tunnelen hvor han traff kommandant Hans Reidar Holtermann for 70 år siden. Lander på Dovrefjell. Etter å ha drevet rekognosering fram til midten av april blir det klart at videre motstand i Sør-Norge er håpløst. De tyske styrkene er overlegne. Mohr beslutter derfor å fly til Lesjaskogsvatnet for videre transport til Storbritannia. – Jeg hadde kommet meg på vingene og fløy lavt over Tynset kirke da det plutselig smalt i den ene vingen. Da jeg kikket bakover, var det en lang stripe med drivstoff etter flyet. Tyskerne hadde rykket lenger nordover enn forventet og åpnet ild med et maskingevær. Det eneste alternativet var å nødlande. Redningen ble en slette på Dovrefjell. I halen på flyet finner han et skipar og legger i vei mot nærmeste fjellstue. Imens går mekanikeren, som er med på turen, i gang med å reparere bensintanken. Fra Fokkstua fjellhytte ringer Mohr til Dombås og får sendt opp kanner med bensin. I mellomtiden er også flyet blitt reparert. – Mekanikeren kunne stolt konstatere at flyet var klart for å få luft under vingene. Om han reparerte med tyggegummi, vet jeg ikke. Det eneste som betydde noe, var at det fløy, ler Mohr. Hvordan opplevde du aprildagene i 1940? Helge Solvang (96), Balsfjord – Vi seilte med ammunisjon og drivstoff, og jeg var vitne til at mange båter ble torpedert og gikk ned i Atlanterhavet. Men jeg har aldri vært så redd som da vi ble sendt ut i skogen nær Setermoen for å lete etter tyske fallskjermsoldater. Sjømannen Helge Solvang (96) fra Balsfjord befant seg i Svolvær 9. april 1940. Han tilhørte den delen av ungdomskullet som slapp militærtjeneste, men etter krigsutbruddet startet han rekruttutdanning på Setermoen, og det var da det oppsto rykter om at tyske fallskjermsoldater hadde landet i nærheten. 32 APRIL 2010 F – Da var jeg kjemperedd, men vi fant ingen – heldigvis. Da Norge demobiliserte, haiket jeg hjem uten å ha vært aktiv i krigen. Men vårdagene 1940 bodde finansminister Oscar Torp på nabogården vår med én million kroner i en koffert, og jeg ville også over til England. Den turen ble svært lang, men jeg endte i handelsflåten, først i Asia, senere på Atlanterhavet. Fra høsten 1942 til freden kom seilte jeg i seks konvoier fra New York til Liverpool. Fem av dem ble angrepet av ubåter. Jeg var skytter om bord og tilhørte egentlig Marinen. En gang var vårt fartøy svært nær ved å bli torpedert, men et polsk eskortefartøy klarte å renne i senk den tyske ubåten før den fikk skutt. Anker Elverum (92), Målselv – De første døde og skadde kom til Setermoen før vi kom oss ut. Tyskerne var i Gratangen, noen kilometer sør for oss, forteller Anker Elverum. Han var i ferd med å bli dimittert fra nøytralitetsvakt da Norge ble overfalt. I stedet for å dra hjem fra Setermoen, gikk turen på ski sørover mot Lapphaugen, hvor sykehuset til 6. sanitetskompani ble rigget opp. – Tyske fly var stadig på tokt nordover, og en dag kom et bombefly og slapp tre bomber på sykehuset, til tross for at det var merket med Genferkors. Men den dype snøen gjorde at ingen ble skadet. To hester ble imidlertid drept, minnes Elverum, som ble korporal og etter krigen befal i Heimevernet. – Vinteren 1940 trodde vi nok vi skulle unngå krig. Og etter å ha slått tyskerne i Narvik, var vi veldig skuffet over at Norge ga seg. Vi visste ikke helt hvorfor våre allierte trakk seg ut. Elverum løste aldri skudd med sin pistol og var mest imponert over polakkene som deltok i felttoget i Narvik. – Vi i saniteten hadde det nok enklere enn de andre norske soldatene, fordi vi lå mest i ro og slapp å dra opp i fjellene for å møte tyskerne, som hadde mye bedre utstyr enn oss. F APRIL 2010 33 ∞ ∞ ∞ 9. APRIL 1940 aktuelt ∞ Svart røyk. Tyske fly har på dette tidspunktet nesten fritt spillerom og svever som rovfugler over det snødekte landskapet. Fra Lesjaskogsvatnet stiger svart røyk mot himmelen. En skvadron engelske fly har blitt overrasket ute på isen, og flere forbrente vrak står igjen etter angrepet. Mohr har akkurat landet da han plutselig oppdager den faretruende silhuetten av tyske bombefly mot himmelen. Han klarer å komme seg ut av selen og hopper ut av flyet. Der blir han stående bom fast med våt snø til magen. De tyske Heinkel 111-flyene har en lett gjenkjennelig glasskuppel i nesepartiet. Liggende i kuppelen er en skytter bevæpnet med et maskingevær. Skuddtakten er mer enn tusen kuler i minuttet. Tre av disse fyrer løs mot Wilhelm Mohr. – Kulene pisket rundt meg alle kanter. Utrolig nok ble verken jeg eller flyet truffet, selv ikke da tyskerne svingte rundt for å angripe for andre gang. Det var umulig å bevege seg i den tunge snøen så eneste mulighet var å komme seg tilbake i flyet, forteller han. Da de tyske bombeflyene svinger rundt for tredje gang, klatrer Mohr inn i cockpiten. Utrolig nok står propellen i den posisjonen som er nødvendig for å starte flyet. Han flytter flyet vekk fra den livsfarlige åpne flaten og inn blant trærne, hvor han hopper av og fortsetter til fots. Hva hadde skjedd dersom Forsvaret hadde vært bedre forberedt 9. april 1940? – Det er det helt umulig å svare eksakt på, sier Tom Kristiansen, som er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). – Når Tyskland først hadde bestemt seg, ville de neppe latt seg avskrekke så lenge målsettingen var å bedre landets strategiske stilling. Men man kan likevel aldri vite om «en liten tue kunne ha veltet et stort lass». – Dersom Forsvaret hadde vært sterkere, ville Tyskland ha vært tvunget til å ta omkostningene i betraktning. Den norske militære ledelsen mente at ved å heve terskelen for et angrep på Norge, kunne selv en stormakt bli «avskrekket». – Men tyskerne – som alle andre – visste at Norge hadde et spesielt svakt forsvar. Og norske myndigheter viste liten vilje til å satse på militærmakt. ∞ SPESIALFELTET: Tom Kristiansen beskriver det norske Forsvaret på 1930-tallet som en papirtiger – i virkeligheten sto det nærmest på bar bakke. Foto: ARNE FLAATEN Reidar Torp (83), Oslo Få timer etter senkingen av «Blücher» 9. april 1940 ble Reidar Torp brått vekket. Han fikk beskjed om å gjøre seg klar for å pakke sakene sine og forberede seg på en reise som til slutt ville føre ham til England sammen med konge og regjering. Reidar Torp var bare 17 år gammel da han og familien flyktet. – Min far forsvant tidlig og organiserte turen for oss. Det var først bil til Hamar, Nybergsund og så over svenskegrensa til Sælen 10. april, forteller Reidar Torp, sønn av Oscar Torp som var finansminister i Nygaardsvold-regjeringen. 34 APRIL 2010 F Kristiansen at det var det umulig å forberede begge oppgaver. Han forteller om et forsvar som var så svakt på midten av 1930-tallet at det knapt kunne brukes til noe. På papiret besto Hæren av drøyt 100 000 personer. I tillegg hadde Marinen en flåte på flere titalls umoderne skip. – Forsvaret hadde en imponerende ramme, men det manglet innhold, sier han. – Det man hadde av materiell var først og fremst egnet til nøytralitetstjeneste og sikringsoppgaver. Fra første verdenskrig og frem til 1937 ble det gjort svært få investeringer og det ble knapt arrangert store øvelser. De fleste politikerne så på Forsvaret som kostbart og unødvendig. Norge skulle være nøytralt og militære virkemidler egnet seg ikke for annet enn å vokte grensene. Vendepunktet. Så, en gang i siste halvdel av på 1930-tallet, begynte alarmklokkene å ringe. Tyskland truet i sør, Russland i øst. Etter Tsjekkoslovakia-krisen i 1938 ventet de fleste en eller annen form for krig, de visste bare ikke når eller mellom hvem. Da våknet også politikerne, som skjønte at Forsvaret faktisk sto på bar bakke. Resultatet ble masse penger – og en hel haug med bevilgninger. – Da tyskerne angrep 9. april hadde Forsvarsdepartementet fremdeles flere millioner kroner på konto. – Hvordan er det mulig? – Forsvarsindustrien på 1930-tallet var helt annerledes enn den er i dag. Det var lite å få kjøpt på det åpne marked og de landene som hadde våpen å selge ville som regel ha et politisk utbytte. – I 1940 hadde Forsvaret faktisk bestilt panservern – fra Tyskland. Det hadde bare ikke kommet ennå. «I 1940 HADDE FORSVARET BESTILT PANSERVERN – FRA TYSKLAND. DET HADDE BARE IKKE KOMMET ENNÅ» Kystartilleriet. Kristiansen har brukt de siste tiårene på å forske på andre verdenskrig. I 2008 ga han ut boka «Tysk trussel mot Norge?», den handler om forsvarsledelsens trusselvurderinger. I 2001 skrev han og IFS-kollega Rolf Hobson kapitlet «Fra triumf til nederlag: Perspektiver på Norges forsvar 1905–1940» i Norsk forsvarshistorie bind 3. Der drøfter de hvorfor Forsvaret hadde så liten evne til å føre krig 35 år etter at landet hadde fått sin fulle selvstendighet. – Det var bare én del av det norske forsvaret som kunne klart å stå mot en første bølge av en tysk invasjon og det var et fullt mobilisert kystartilleri med minefelt og torpedobatterier, forklarer han. – Men det var ingen som ventet en tysk invasjon og kystartilleriet var lavt prioritert. «Worst case»-scenarioet den gang var at Storbritannia eller spesielt Tyskland skulle okkupere et marinestøttepunkt et sted mellom Bergen og Kristiansand. Så ble det full krig i stedet – med et massivt, koordinert angrep over hele landet. I fjæresteinene. Knapt to uker etter befinner Mohr seg ombord i en båt som tøffer ut fra Molde med kurs mot England. Bak ham brenner det fortsatt i ruinene etter tyske bomber, og de kommer ikke langt før et tysk fly oppdager fiskeskøyta og går til angrep. – Skipperen måtte kjøre i sikksakk for å unngå å bli truffet av bombene som falt på alle kanter. Den eneste muligheten var å kjøre båten rett i fjæresteinene og løpe for livet. De finner en ny båt og setter igjen kursen mot de britiske øyer en dag været er så dårlig at de tyske flyene ikke kommer seg på vingene. Noen dager senere ankommer de Storbritannia hvor de fortsetter pilotutdanningen. Det skal gå mange år før Mohr igjen kan vende hjem til et fritt Norge. Men da som skvadronssjef med kamperfaring, ikke som den uerfarne løytnanten som forlot landet fem år tidligere. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Da tyskerne angrep 9. april, hadde Forsvarsdepartementet fremdeles flere millioner kroner på konto» Til tross for at de til tider hadde tyskerne i hælene, opplevde Reidar Torp aldri flukten som skremmende. Tenåringen hadde heller ikke fornemmelse av at Norge kunne bli invadert av tyskerne. Dagen før invasjonen hadde Reidar Torp vært på møte i Hegdehaugen gymnasforbund. Alt var tilsynelatende helt som vanlig. – Far snakket sjelden politikk hjemme. Likevel var det tydelig at han hadde en følelse om at noe var i ferd med å skje. Han ønsket å mobilisere to bataljoner i Østfold fordi han mente Forsvaret ikke var godt nok forberedt, sier Torp. 18. mai 1945 vendte Reidar Torp tilbake til Norge etter fem år landflyktighet i England. Svakt forvar. – Forsvaret hadde to oppgaver: Nøytralitetsvakt var den ene. Den andre var krigsberedskap, forklarer han. Mens nøytralitetsvakten nødvendigvis var spredt langs hele kysten, krevde krigsberedskap styrkekonsentrasjon og moderne materiell. Med de ressurser som ble tildelt Forsvaret i mellomkrigstiden mener Jan Ørner (86), Oslo – 9. april 1940 var jeg 15 år og elev på Nordstrand gymnas. Jeg våknet av radioen i etasjen under og min mor som satt i trappen og gråt. «Det er krig», sa hun kort. Dagen etter så jeg for første gang tyske soldater i Oslo. Jan Ørner var tidlig aktiv i motstandsarbeidet og var kurer mellom moren og den lokale brannsjefen som drev illegalt arbeid. Gjennom denne kontakten fikk han anvisning på hvordan han skulle komme seg til Sverige. – Jeg pleier å si at jeg «glemte» å si fra til foreldrene min før jeg krysset Skippertak. – Hvordan var Forsvaret anno 9. april 1940? – Man hadde fått en viss skikk på nøytralitetsvakten, relativt god kontroll over forsyningssituasjonen og hadde forbedret en del nødvendig infrastruktur. Krigsberedskap derimot hadde man ikke i det hele tatt. Dessuten var myndighetene mentalt dårlig forberedt. De trodde ganske enkelt ikke at landet var utsatt for noen krigsfare. – Hva kan man lære av perioden opp mot andre verdenskrig? – At et forsvar ikke kan drives på skippertak. På under 20 år greide man å legge Forsvaret nesten operativt dødt. Man prøvde å vekke det til livet igjen når man innså alvoret, men da var det for sent, til tross for at det ble bevilget penger. OLE KÅRE EIDE [email protected] grensen. Jeg ville ut og slåss, forteller Ørner. Etter radioskole i Gøteborg og et år i konvoifart i Atlanterhavet kom han inn på Sjøkrigsskolen i desember 1943. Her var han kadett resten av krigen. Deler av utdannelsen var ute i aktiv tjeneste ombord i en canadiske fregatt. – Vi senket to tyske ubåter. Den siste utenfor den franske kysten i 1944. Den var allerede skadet, og det boblet fortsatt olje opp til overflaten. Vi trakk oss unna og avfyrte små raketter. Et stort oljeflak, litt vrakgods og noen brev var alt som fløt på vannet etterpå, forteller han. F APRIL 2010 35 portrett blir for politisk. Det er politikerne som avgjør. Hilde og de andre i de norske styrkene har bare gjort det politikerne har bestemt. – Har vi ikke gjort jobben vår i Tsjad? – Jo, det har vi. Vi har gjort akkurat det vi sa vi skulle gjøre, og det er riktig og viktig å ha en exitstrategi understreker Solheim, og trekker pc-en fram fra ryggsekken. Det er første og siste gang – sier hun – at hun har med seg den på langrennstur. Vi er kommet frem til Ullevålseter. Nå nyter vi solbærtoddy og nybakte og varme skillingsboller med melis. Noen plussgrader, og sugeføret har vi knapt merket på turen. Det har nemlig stort sett gått nedover. Én fot i Tsjad Det føltes ikke riktig å dra hjem, sier Hilde Solheim. Det er den sedvanlige tjukke mars- 36 APRIL 2010 F Frognerseter til Ullevålseter. På langrennsski. Knappe fem kilometer én vei. «Vi» er Hilde Solheim (43), landets nest siste kontingentsjef i Tsjad, og Fs utskremte. Presis møtes vi på parkeringsplassen. Akkurat det vil nok overraske mange som kjenner henne. – Jeg har dessverre et noe veiledende Fotografen stikker i vei som Northug sjøl. Vi småsklir forsiktig fram i de isete sporene og kjører så vidt over skia til en verdensmester og kjent maratonløper. Ingrid Kristiansen står der og smiler. Nå viker hun løypa for Solheim. Vi er på vei mot vår 10 000 meter i Oslomarka. Vi skal snakke om Tsjad. Og om personen Hilde Solheim. Det blir tøft. Skituren altså. To-tre kjappe stavtak senere ser vi ryggen hennes forsvinne foran oss i løypa. – Det føltes ikke riktig å dra hjem fra Tsjad. Så smaker oberstløytnanten litt på det hun har sagt. Jo da. Kontingentsjefen i Tsjad var ikke «heeelt» klar for å dra hjem i februar. Fire måneder gikk for fort. Det var så meningsfylt arbeid, og det var så mye mer hun og kollegene ville ha gjort. – Men det var nok greit for alle parter at det ble avsluttet også. Det var en god erfaring å få tillit til å tjenestegjøre som norsk kontingentsjef samtidig som familien opplevde det som en god tid. Det gir meg kanskje en mulighet for å dra ut igjen senere. Nå er hun uansett hjemme. Andre har tatt over. Og om en snau måned er resten av det norske styrkebidraget også hjemme. FN-styrker fra mange andre land er igjen. – Burde Norge bli der lengre? Solheim vegrer seg for å svare. Det Hilde Solheim er hjemme igjen, hjemme hos mannen, bergenseren Odin Johannessen (48), hos de tre barna og retrieveren Happy (1), hjemme hos venninner, venner, frisørtimer, t-banetider, foreldresamtaler, trening, kjøring og henting, kolleger, rapportskriving, jobben på Forsvarets høgskole, til hastverk... og hjemme til snøen og lange deilige skiturer. – Jeg elsker å gå på ski, sier den tidligere aktive langrennsløperen. Det er mange år siden hun i ungdommen la karrieren på hylla, men «FOR DE TO MINSTE VAR TSJAD BARE ET STED PÅ GLOBUSEN. DE BLE GANSKE SKUFFET DA VI SNAKKET PÅ TELEFON, DE TENKTE PÅ LØVENES KONGE SIMBA OG ELEFANTER» hun husker godt da støtteapparatet smurte henne fullstendig bort under et renn i Alta. – Guri meg. Det var forferdelig. Jeg tror ikke jeg har opplevd større smørebom. Faren la på klister under skia. På fjellet var det tørr snø. Det måtte gå galt. Det ble kladder av dimensjoner. På tur hjem til Harstad satt en sur tenåring i baksetet på bilen. Landsdelsmesterskapet og selve løpet gikk i vasken. I Tsjad kladdet det ikke særlig mye for 43-åringen. Engasjert forteller hun om alle oppdragene, møtene, menneskene fra de internasjonale styrkene, ansiktene, det norske feltsykehuset, brønnborringen, de gamle og nye konfliktene, det afrikanske kontinentets historie og Darfur. Enkelt sagt: Afrika. Og det norske oppdraget i Tsjad. Fra november til februar i år var hun Forsvarets operative hovedkvarters øyne og ører i oppdraget. Før hun dro hadde hun ikke særlig erfaring fra verdensdelen. – Jeg var på backpackertur i Kenya og Tanzania for 20 år siden. Det ga meg et mentalt bilde av hvordan Afrika så ut. Men Kenya for 20 år siden var et velutviklet land sammenlignet med Tsjad av i dag. Så går hun i dybden. Historier om elveleier, deltaer og jordbruk. Hun forteller om de første kulturene, kontakten mellom Europa og Asia, om isolasjon i Afrika på grunn av Sahara, om vestkysten, den første slavehandelen. Om politisk struktur – der kolonimaktene forsøkte å lede landene. Og om oberster som kuppet landet og satte seg selv i førersetet som keiser på livstid. – Jeg var jo oberst der nede selv, sier hun spøkefullt... før hun igjen alvorlig fortsetter: – Afrika trenger kunnskap og penger for å få til utvikling. Dette er ikke så lett så lenge mange av landene ikke har det vi mener er en godt fungerende statsadministrasjon. Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, der vi er, er av FN rangert som noen av de mest fattigste og korrupte landene i verden, og skårer svært lavt på indikatorer som levealder, utdanning og legedekning, forteller hun – og taster seg raskt gjennom Tsjad-brifen hun har gitt etter at hun kom hjem. – Opplevde du utfordringer fordi du var kvinnelig kontingentsjef? – Personell fra nasjoner som tradisjo- ∞ ∞ ∞ ∞ grøten som møter oss på vei til Holmenkollen. Og barn med flagg. Norske flagg. Skoleklasser på vei til nasjonalanlegget for å heie frem skiskytterne. Hegle Svendsen og Bjørndalen skal gjennom første konkurranse på ny og forbedret standplass. Men vi skal bare en kjappis fra forhold til tid. Klokke på armen har jeg ikke hatt på lang tid, sier hun. Men i dag er hun faktisk før tida, hele 15 minutter. Solheim smiler og nærmest koser med den varme solbærtoddykoppen. Tankene går tilbake til over 40 grader i Tsjad. Der var det definitivt ikke klisterføre. – Jeg skal ikke idyllisere det å tjenestegjøre i Tsjad, men du har stort sett to ting å tenke på: jobben din og medarbeiderne dine. Hjemme er det noe helt annet – selv om sikkert sjarmen med det å være i Tsjad nok hadde avtatt mer enn hva jeg oppdaget etter fire måneder. Det var både utfordrende og svært givende å være med å bidra til en bedre hverdag for både FN-personell og lokalbefolkningen. Med vann– og helseleveranser har vi virkelig gjort en forskjell for mange, og en stor del av arbeidet vil kunne ha effekt ut over den tiden bidraget er i Tsjad. Det har vært både lærerikt og utfordrende å arbeide i et FN-oppdrag hvor ulike kulturer, språk og erfaringer møtes. Spesielt spennende var det å samarbeide med nasjoner vi normalt ikke står skulder ved skulder med. Jeg mener at norsk personell og avdelinger absolutt har noe å tilføre FN, kanskje spesielt i forhold til en del prosedyreforbedringer. Navn: Hilde Solheim Født: 22. mai 1966 Sted: Harstad Sivil status: Gift med krigsskolesjef Odin Johannessen, har tre barn. Aktuell: Kontingentsjef i Tsjad frem til februar i år. Om en måned reiser det norske bidraget hjem. F APRIL 2010 37 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: HILDE SOLHEIM ∞ nelt ikke har så mange kvinner i sitt styrkebidrag forstår at man er tildelt en rolle som følge av kompetanse, og de vil gjerne snakke med deg når de forstår at du har myndighet til å fatte beslutninger på vegne av avdelingen. Men jeg hadde ett møte med en ghaneser, og da jeg presenterte meg som den norske kontingentsjefen, så jeg at han tenkte: «Ja, særlig, og jeg er kongen av Danmark.» Men de skjønner det til slutt. Det var ikke bare toppsjefen for Norges bidrag som var kvinne. Kvinner kledde lederrollene også medisinsk, operasjonsoffiseren var kvinne, det var også etterretningsoffiseren, økonomisjefen, presten, presseoffiseren og flere andre. – Det er et mål for FN og Norge å ha kvinner i styrkebidraget fordi man mener det kan øke den operasjonelle effekten. Dette har Norge kommet godt ut av. Jeg håper det kan være med på å bidra til en oppfatning av at likeverd mellom kjønnene er mulig, forteller Solheim. I tett kontakt med FNs Gender Unit har det norske bidraget forsøkt å rette oppmerksomhet på sikkerhetsrådsresolusjonene knyttet til kvinner, fred, sikkerhet og seksuell vold i konflikter. – Eksempelvis har vi betraktet de lokale kvinnene som en ressurs, og vi ansatte flere lokale kvinner i den norske delen av leieren. I leieren forteller Solheim om godt vennskap. Ofte våknet staben i Abéché av åtte-ni vekkerklokker og noen snorkende kolleger. De levde tett og jobbet mye. Støvsugde i teltene, ryddet og holdt orden på sine tilmålte kvadratmetre. Derfor var det viktig å ha det sosialt. Filmkvelder med action- og jentefilmer, smågodt i pose og annet godt fikk kollegaene med seg – med eller uten 43-åringens bidrag. – Kanskje ikke så bra med pc i marka? sier hun, og ler. Det er noe rorbuaktig over den nordnorske latteren. Oppveksten i Harstad har satt sitt språklige preg. Hun har tatt det med seg videre. Hun var en landsens jente med to brødre, en yngre og en eldre. Foreldrene drev et lite småbruk, hadde noen sauer, fisket litt og jobbet i tillegg i sivile stillinger i Forsvaret. Og så kjørte de henne til konkurranser på ski og i orientering. Interessen for Forsvaret kom etter en leir på Åndalsnes. Hun mener det var i gymnastiden. De lærte å adskille 38 APRIL 2010 F portrett og sette sammen håndvåpen, de fløy helikopter og lå i telt. Dessuten gjennomførte begge brødrene befalsskolen. Hilde ville ikke være dårligere. Konkurranseinstinktet mot brødrene tentes. – Jeg kom inn i Forsvaret før GPS-ens tid og vet hvordan jeg kommer fra A til B på kortest mulig tid. Det har jeg profitert på, både på befals- og krigsskole og under øvelser. Ingen offiserer liker å gå unødvendig langt, sier Solheim. Likevel, etter befalsskolen og plikttjenesten var det fysioterapiutdanningen som lokket. Hun sluttet i Forsvaret og var fast bestemt på at det var et klokt valg. Men under en repetisjonsøvelse ble hun lokket til å søke seg til Libanon – og igjen var hun innlemmet i forsvarsfamilien. – Det er et helt spesielt samhold i Forsvaret, og jeg tror vi sosialiseres inn i organisasjonen både i riktig alder og på riktig måte. Jeg opplevde det helt annerledes under fysioterapiutdanningen. Man blir ikke like godt kjent, sier hun. Vennene fra Forsvaret har hun tatt med seg videre. Når hun går turer, kan ofte venninnene fra Krigsskolen være samtalepartner. Eller venner i Harstad når turen går til den lokale toppen Heia. Dit har hun gått mange ganger med faren og moren. likevel en utfordrende og kjempefin periode i mitt liv, innrømmer hun. I 2005 giftet Solheim og krigsskolesjef Odin Johannessen seg i Oslo. – Dere har to samtidige karriereløp. Hvordan løser dere det? – Du kan si det var min tur nå. Min mann har vært i Afghanistan, så jeg vet at den tyngste jobben er hjemme. Det er å ta sin tørn. For våre to yngste barn så synes det som om det ikke har betydd noe hvor mor eller far er: Du kan være på Røa eller i Afghanistan – enten så er du hjemme, eller så er du det ikke. Hun innrømmer at det selvfølgelig var godt å komme inn i familien igjen. Før hun dro, tenkte hun: «Nei, dette går jo ikke - jeg har jo barn.» Hun så for seg at alt ramlet sammen i det hun gikk ut døra hjemme i Bærum. Men slik gikk det ikke. Mann og barn klarte seg – i hennes øyne – irriterendes bra alene. – Egentlig var det jo flott å få korrigert sin egen posisjon i familien, jeg trodde jo at alt sto og hang på meg. Sånn var det jo ikke, innrømmer hun – selv om ektemannens hektiske hverdag gjorde at hennes foreldre ble fløyet ens ærend fra Harstad for å utgjøre støttekompaniet på hjemmebane. Uten dem ville det ikke gått like smidig. – Hva slags interesse viste barna for Tsjad? «JEG HADDE ET MØTE MED EN GHANESER, OG DA JEG PRESENTERTE MEG SOM DEN NORSKE KONTINGENTSJEFEN, SÅ JEG AT HAN TENKTE: «JA, SÆRLIG, OG JEG ER KONGEN AV DANMARK»» – Jeg er nok langt over middels interessert i naturen, innrømmer hun. Det får henne til å tenke over tiden som troppssjef ved Garnisonen i Porsanger (GP) i 1992 til 1994 – og da hun bodde på Setermoen i 2002 til 2004. – Vi følte at vi bodde på «hytta». Vakker natur, snø som knaser under skoene når du går og mennesker som var lett å komme i kontakt med. Sier hun, og smiler ettertenksomt. Tiden på GP synes hun var fantastisk. Da unge troppssjef Solheim kom kjørende dit, var det like før hun passerte stedet uten å ha sett det. – Hadde det ikke vært for 60-skiltet, hadde jeg kjørt forbi. Det var svært landlig, for å si det mildt. Men det ble – Eldstemann var ganske interessert. Han laget særoppgave, søkte på nettet og leste om Tsjad. For de to minste var Tsjad bare et sted på globusen. De ble ganske skuffet da vi snakket på telefon, de tenkte på løvenes konge Simba og elefanter. Og det var det jo ikke noe av i Tsjad. – Men slanger da? – Slanger er en reell risiko, men utfordringen knyttet til slanger og krypdyr er noe sesongbetont og har etter min mening vært overdrevet. Jeg gikk på én slange én gang under hele oppholdet. Leiren var skikkelig laget, de norske soldatene som sto for grunnarbeidene i leiren og sørget for gode sanitærforhold medvirket til at slanger og andre krypdyr ikke ble et stort problem. MILEPÆLER 10 ÅR: Fjerde klasse på Kanebogen barneskole i Harstad. Gikk på ski og startet med orientering. 20 ÅR: Et halvt år på Lahaugmoen, befalsskolen for Hærens sanitet. Troppsbefal på Steinkjersannan. Møtte mange fantastiske trøndere, bare én var sur – og den laget jeg selv. 30 ÅR: Alene med sønnen Trym (1), jobber på distriktskommandoen i Harstad. 40 ÅR: Trebarnsmor. Leder for tilsetting, kompetansestyring og disponering ved Forsvarets personelltjenester i Oslo, og startet på stabsskolen. Selv om det bare er 150 meter fra inngangsdøra på huset til nærmeste skispor, har hverdagen så vidt begynte å «ta» henne. Også hverdagen med matlaging: – Ja, Toro er mitt mellomnavn, spøker Solheim – og sikter til sin ganske langt under middels kjærlighet for matlaging. Selv barna sier det er OK at ikke hun lager middagen. For på en god dag er det beste hun lager Vesteraalens fiskeboller i hvit saus. Maten kommer i ferdig boks og den kanskje største utfordringen er å få opp boksen. – Ja, ungene er ærlige på det der. De vil helst at pappa lager middagen, forteller hun, og ler høyt. Hun vet det kanskje ikke selv, men hermetikkfabrikken på Sortland la ned produksjonen i et halvt års tid, men tok den opp igjen etter at mange nordmenn etterlyste produktet i butikkhyllene. Så da ble Solheims gourmetmåltid foreløpig reddet. Hun kjæler med det lange håret, tenker seg om og fortsetter matpraten: – I Tsjad hadde vi et fantastisk kjøkken med dyktige kokker som var ivrige til å lage herlige retter. Det er jo litt pinlig at jeg ikke har gått ned et hekto når man vet hvordan situasjonen er på den andre siden av leirgjerdet, sier hun. For det var ikke lett å trene i 40 grader pluss. Sandvollen rundt leiren kunne brukes til trening. Solheim brukte den mest til fysisk og mental trening. Hun gikk der og tenkte, filosoferte over situasjonen og oppdraget. Tåka har lettet nå, vi skimter litt sol mellom skyene da vi tar på oss skia utenfor Ullevålseter. I det fjerne hører vi lyden fra skistadion, der nordmennene ikke kan ha sett blinkene foran dem. Bjørndalen og Hegle Svendsen havner langt bak på resultatlistene. Og langt bak havner F da vi bestemmer oss for å ta samme vei tilbake. Det er stort sett bare oppoverbakke. Bakglatte ski gjør hjemturen til et mareritt. – Har du det helt pyton nå? spør hun, og ser journalisten slite besatt i motbakkene. Da er det godt at Hilde Solheim alltid er forberedt. Nå kommer klisteret fram fra lomma. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F APRIL 2010 39 Starter på nytt Minst fem kandidater er aktuelle som nytt redningshelikopter. Blir det amerikansk? Eller kanskje europeisk? Og når kommer det? Fem fabrikanter. Det er Justisdepartementet som har ansvaret for redningshelikopterprosjektet. Med Fostervollutvalgets innstilling i 1997 startet norske myndigheter vurderingen av nytt redningshelikopter. Stortinget vedtok i 2002 å fase ut Sea King-en i 2008. I 2003 la Helikopterfaglig forum fram sin innstilling, som førte til mange diskusjoner om rekkevidde, løftekapasitet og ståhøyde i kabinen. I 2005 kom et kravdokument, hvor det også var tatt høyde for NH-90-opsjonen. Så ble det stille. I 2008 ble interesserte leverandører invitert til å melde sin interesse. Da kom følgende alternativer på banen: NH-90, Sikorsky S-92, Eurocopter EC 225 (Super Puma), Agusta Westland 101 og amerikanske V-22 Osprey, som har tilt-rotor og nærmest er både fly og helikop- 40 APRIL 2010 F ter. I tillegg har russerne sagt de kanskje kommer med et tilbud, og Boeing har antydet det samme. – Vi har etterspurt informasjon i markedet. Og om vi ikke har nullet ut det som skjedde i Helikopterfaglig forum for sju år siden, så stiller vi nå med blanke ark, men med historikken i bagasjen, sier prosjektleder for redningshelikopteranskaffelsen – Kjell Jacob Johannessen i Justisdepartementet. Han ønsker ikke å gi noen tidsplan for arbeidet i prosjektet ut over at de gamle maskinene skal være skiftet ut innen 2020. Forsvaret er med. Når Norge nå kommer til en anskaffelsesfase, vil nok flere fabrikanter enn de fem nevnte melde seg. Den foreløpige interessen etter markedsundersøkelsen i 2008 – med omkring 400 besvarte spørsmål – vil danne grunnlag for utarbeiding av kravspesifikasjoner. – Hva tror du blir de viktigste endringene fra dagens Sea King-maskiner? – Vi kan vel dra frem fire områder: allværsegenskaper med avising, høyere hastighet, større rekkevidde og bedre søke- og redningsutstyr. Informasjon som er innhentet antyder også større lastekapasitet, sier Johannessen, som var med i Helikopterfaglig forum. Luftforsvaret skal fortsatt operere redningshelikoptrene, og Forsvaret har avgitt personell med relevant kompetanse til prosjektet. Agusta Westland 101, fløy første gang 1987. 15,6 tonn, rekkevidde: 880 nautiske mil, 150 knop. Foto: AUGUSTA WESTLAND ∞ King-maskiner vil oppleve 50-årsjubileet i 2022, sier Svein Tore Pettersen, sjef for 330 skvadronen. Han forteller at noen av helikoptrene har nå gått 14 000 timer. Men de har nylig vært til en skikkelig overhaling på Kjeller, og den skal gjentas hvert sjuende år. – Fordelen med Sea King er at vi vet hvor de sprekker – det er ikke så mange overraskelser lenger. Og selv om de er gamle, er de ikke farlige å fly. Men det er viktig å få en avklaring så raskt som mulig på ny helikoptertype. Det er en ulempe for oss å ikke ha en tidsplan, sier oberstløytnant Pettersen. notert NH-90, fløy første gang 1995. 10,6 tonn, rekkevidde: 530 nautiske mil, 162 knop. Foto: NH INDUSTRIES ∞ Eurocopter EC 225, fløy første gang 2000. 11,2 tonn, rekkevidde: 471 nautiske mil, 148 knop. Foto: EUROCOPTER ∞ – Jeg regner med at noen Sea Svenske propeller. Når de to britiske hangarskipene HMS Queen Elizabeth og HMS Prince of Wales sjøsettes, er det svenske propeller som står for framdriften. Diameteren er nesten sju meter, og de fem propellbladene kan ikke vris, men om nødvendig justeres ved hjelp av bolter. De to fartøyene, som skal være i tjeneste fra 2015, har plass til 40 fly hver. Og svenskene er stolte av å ha bidratt med moderne propeller: – Vi har jobbet i fire år med designet og foretatt modellforsøk for å få det beste ut av nav og blad. I det her tilfellet er det en fast propell, der vi bolter fast bladene i et visst leie, med mulighet for senere justering av vinkelen fordi fartøyer ofte blir tyngre med årene, sier prosjektleder Linda Take hos Rolls-Royce Marine i Kristinehamn til nyteknik.se. Propellene er laget av nikkelaluminiumbronse og skinner som gull. ∞ Laser-milepæl. Amerikanske vitenskapsmenn passerte 11. februar en milepæl da de lyktes i å skyte ned et missil med kjemisk laser, fra en Boeing Jumbojet. Laservåpenet fulgte missilet fra det ble skutt opp og klarte å overføre så mye energi i løpet av noen sekunder at det ble ødelagt i en tidlig fase av missilbanen. Selv om denne testen var vellykket, gjenstår mange utfordringer, skriver Military.com. Først og fremst må laseren være «skuddklar» i en viss avstand fra missilet de to første minuttene etter oppskyting, og den må kunne følge det og ha kraft nok til å brenne hull på drivstofftanken eller andre vitale komponenter. USA har forlatt planene om en flåte med luftbårne laserkanoner, men fortsetter testprogrammet. Foto: LARS MYR/NYTEKNIK teknikk & viten Usynlig russer. Et avansert russisk jagerfly med stealth-egenskaper foretok nylig sin første prøveflyging, melder NTB. Femtegenerasjonsflyet fra Sukhoi-fabrikken, som foreløpig har fått navnet T-50, er utviklet i dypeste hemmelighet som ledd i Russlands planer om modernisering av de væpnede styrkene. Flyet sies å være svaret på det amerikanske F-22 Raptor, som var på vingene for første gang i 1997. Femtegenerasjonsflyet er mer eller mindre usynlig på radar, samtidig som de har svært avanserte fly- og våpenkontrollsystemer og flyr i supersonisk hastighet. V-22 Osprey, fløy første gang 1989. 23,5 tonn, rekkevidde: 880 nautiske mil, 250 knop. Foto: US AIR FORCE ∞ Sikorsky S-92, fløy første gang 1998. 12 tonn, rekkevidde: 539 nautiske mil, 151 knop. Foto: CHRISTIAN SAGER Minst 25 om bord. Helikoptertypene som foreløpig er «påmeldt» veier fra elleve tonn og oppover, det betyr at de fleste er litt større enn dagens Sea King. Alle fem kan ta minst 25 pasienter og har topphastigheter på rundt 150 knop og oppover. – Valg av helikoptertype er selvfølgelig noe som opptar oss på skvadronen, men det er vel bare de yngste pilotene som vil oppleve å fly det nye helikopteret. Og jeg tror jeg kan si at alternativet med tilt-rotor er urealistisk for oss. Det er heller ikke noe som heter hyllevare i denne bransjen, for det er så mye som kan legges inn av krav, og alle fabrikkene har ikke en redningsvariant (SAR). Det mest spesielle med en SARmaskin er at den primært ikke er bygd for å frakte folk fra A til B, men for å finne folk. Den må være robust, tåle dårlig vær, ha gode muligheter til å stå i ro for å plukke opp folk og kunne gjøre akuttmedisinsk behandling om bord, sier skvadronsjef Pettersen, som har vært i bransjen siden 1988. Det største minuset med dagens redningshelikopter at den flyr litt sakte, mangler avisning på rotoren og har dårlig løfteevne i høyden. Det er tross alt teknikk fra 50-tallet. Blir Island med? Norge har i dag tolv redningshelikoptre fordelt på seks steder, og hvert «crew» er på seks personer. Alt dette vil være gjenstand for vurdering. Og hvis vi ser på våre naboer, kan det nevnes at Sverige har kjøpt små sivile helikoptre av typen S-76, danskene valgte EH 101, som nå heter AW 101, og som også Canada kjøpte. De har stått mer på verksted enn forventet. Island ønsker forøvrig å «henge» seg på innkjøpet til Norge. Den norske anskaffelsen er grovt anslått å kunne koste tre milliarder kroner. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F APRIL 2010 41 annonser PSEUDO-HELIKOPTER: Major Tarjei Løkken og salgsrepresentant André Bjøringsøy med det svevende observasjonsutstyret. I bildet over ses ballongen fra avstand. Foto: TORBJØRN LØVLAND Svevende kikkert En ballong med påmontert kamera kan hjelpe Forsvaret å overvåke fienden. Under vinterøvelsen Cold Response ble et nederlandsk system demonstrert for Heimevernet, i fjor ble det også testet på ett av Kystvaktens fartøyer. Med et videokamera påmontert ballongen får du en utmerket kikkert med fugleperspektiv for bruk natt og dag. – Dette utstyret er godt egnet i en fremskutt base eller leir. Det er jo snakk om en kikkert 200 meter opp i lufta, med levende bilder overført direkte til en pc. For HV må utstyret være enkelt, vedlikeholdsfritt og billig, og jeg håper HV kan få noen slike systemer i nær fremtid, sier major Tarjei Løkken, sjef for utviklingsseksjonen ved Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås. Ballongutstyret er pakket i en biltilhenger og består av heliumflasker, en elektrisk vinsj og en pc med tre skjermer, samt en line med noen tynne kabler opp til kameraet som henger under den fire meter store ballongen. Sensoren er gyrostabilisert og kan driftes med batteri, aggregat eller 220 volt. – Kameraet kan styres i ønsket retning og har kraftig zoom. Selv om det er mye vind, vil et stabilisatorsystem sørge for at du ser akkurat det området du ønsker, operatøren kan merke av et område på kartet han vil ha kontroll over – eller en spesifikk bygning, forklarer direktør Edwin Cozijn i produsentfirmaet Vigilance. Under demonstrasjonen kaster ballongen litt på seg, men kameraet leverer et rolig bilde ned til den Windows-baserte operatørkonsollen. Standardutstyret er både elektrooptisk og infrarødt. – Politiet har brukt dette utstyret, og lignende utstyr er i bruk i Afghanistan. Det kan lett flyttes og trenger bare et par mann for å opereres, forklarer Cozijn. Prisen for ett sett vil være rundt én million kroner. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Tester nye scooter-pulker Forsvaret har 200 pulker på prøve. Under vinterøvelsen testet både norske og allierte styrker norskproduserte pulker. Et prøveparti fra Arctic Pulk ble levert i fjor, pulken veier 40 kilo og henges bak en snøscooter eller beltevogn. – Pulken vår har høye sidevegger og stort trekk. Den kan frakte masse utstyr, og i motsetning til glassfiber vil ikke polyetylen trekke vann eller sprekke. Prøvepartiet som var på Cold Response, fikk gode brukskarakterer, forteller Remy Jørgensen i Arctic Pulk. Pulken kan også tilføres hjul eller hardt lokk (hardtop), og man kan padle i den eller bruke den som nødbivuakk. Flere pulker kan seriekoples. Ifølge Flo systemstyring fikk avdelingene velge mellom pulker og tradisjonelle scooterkjelker. Over 200 pulker ble da tatt i bruk. 42 APRIL 2010 F – Det er første gang Forsvaret bruker pulk etter snøscooteren. Foreløpig har vi ingen konkrete planer om å anskaffe flere, sier major Espen Syvertsen. Mange soldater har erfaring med M-38, den tradisjonelle trepulken, som er litt tung og helst bør trekkes av to personer. Nå har Arctic Pulk klar en modell som veier bare 7,5 kilo. Forsvaret har testet flere modeller og vil anskaffe nye pulker om noen år. – Det er ikke avgjort om det blir valgt en større type som trekkes av to personer, eller om vi går over til en mindre type som kan trekkes av bare én person, bekrefter major Bjørn Sunde i Flo. TORBJØRN LØVLAND [email protected] SCOOTERPULK: Over 200 slike scooterpulker er nå i bruk i Forsvaret. Foto: TORBJØRN LØVLAND F APRIL 2010 43 utland Pakke turen forklarer hva som skjer og konsekvensene. Man skjønner sammenhenger bedre når man bor i landet, men vi har også reiseattacheer som bor hjemme i Nederland. Å være forsvarsattaché er mer enn kanapeer og høye stett. Pendler. Latviske Gunãrs Ozolins har en slik avtale. Han dekker hele Skandinavia fra Riga: – Det er selvfølgelig litt mer vanskelig når man ikke er på stedet, men jeg er på reise minst én gang i måneden og prioriterer Norge fordi vi har et tett samarbeid i ISAF. Jeg har også vært stasjonert i København i to år, men Latvia besluttet av økonomiske årsaker å hente hjem flere av forsvarsattacheene, sier Osolins. Han følger interessert med når de nye pulkene vises fram, for materiellutvikling er ett av arbeidsområdene til en attaché. – Norske soldater er godt utstyrt, og pulkene er interessante. Min jobb er også å pleie kontakter med industrien, men vi har ikke så mye vinter i de baltiske landene at det er aktuelt å kjøpe slike pulker, sier Ozolins. 19 uniformerte menn og én kvinne forlater bussen i Nordreisa i Troms. Nesten ingen har likt antrekk, her er det fargerikt fellesskap som gjelder. Forsvarsattacheene har sett øvelse Cold Response på nært hold og skal på bedriftsbesøk før de reiser tilbake til Oslo. Aller først er det lunsj på det lokale hotellet og teori om kamuflasje og nye pulktyper. – Noen tror vi bare drikker champagne og koser oss. Men hverdagen er ikke slik; min arbeidsuke er på 60 timer, og alle middagene er ikke like trivelige, sier oberstløytnant Peter Teeuw fra Nederland. Tett program. «Pakketuren» til NordNorge har samlet 16 attacheer, og er som vanlig lagt opp av protokollkontoret i Forsvarsdepartementet. Foruten å se soldater på øvelse har det vært kveldsprogram med norske militære sjefer. – Vi er to sivile og to militære på protokollkontoret, og vi skal blant annet legge til rette for program ved besøk på høyt nivå samt ivareta de utenlandske attacheene som er akkreditert til Norge. I Oslo er det 22 personer, da er assistentene regnet med. I tillegg kommer 22 attacheer som jobber fra London, Stockholm, København, Berlin, Bern, Amsterdam og Riga. De to brasilianske attacheene som er stasjonert i London, vurderer også tettere forbindelse til Oslo, forklarer oberstløytnant Paul U. Markussen. Attacheene har egen forening eller klubb hvor de jevnlig møtes mer pri- 44 APRIL 2010 F NY SPALTE ■ Hvordan ser forsvarsattacheene på Det norske forsvaret? vat med familiene sine i Oslo (Oslo Service Attaché Association). Ektefellene har sin egen klubb. – Det kan være krevende å være vertskap for denne gjengen, sier Markussen. Reiseruta er i alle fall lang. Frem mot sommeren skal attacheene besøke forsvarsindustri i Kongsberg, Kongsberg Maritime i Horten, øvelse Svartmink i PÅ ∞ GUTTA TUR: Nederlandske Peter Teeuw (t.v.) og de andre forsvarsattacheene inn til nok en varm lunch - denne gang i Nordreisa i Troms. Foto: TORBJØRN LØVLAND Troms, Bodø hovedflystasjon og FOH og Svalbard. For å nevne noe. – Det skal ikke være tidtrøyte, men interessene er jo litt forskjellige. Noen vil se avdelinger i aktivitet, andre er mer interessert i industri. Mest offiser. Nederlandske Peter Teeuw har vært forsvarsattaché i tre kvart år og dekker foruten Norge også Sverige, Danmark og Finland. Det meste av arbeidstiden settes imidlertid av til Norge. Teeuws forrige stilling var som operasjonsoffiser på brigadenivå i Nederland, da var han gjerne tre uker i skogen på øvelse: – Det er stor forskjell på de to jobbene. Først og fremst kulturen. I Forsvaret er du mer direkte og sier hva du trenger. En diplomat kan bruke mange ord uten egentlig å si så mye fordi det er politikk. Jeg føler meg nok mer som offiser – en fagperson, sier Teeuw. Han rapporterer hjem til Nederland hver fjerde måned, oftere hvis noe spesielt skjer. Det er slutt på den tiden da attacheer fungerte som spioner, sier han. – Alle mine rapporter er åpne. Vi Eneste dame. Den eneste kvinnen, den amerikanske obersten Carolyn Washington, får prøvd seg på snøscooter, men med forsiktig gasspådrag. Det er tydelig at hun ikke har kjørt denne type doning tidligere. – Norge er en viktig partner for oss, med et sterkt forsvar som kan by på kaldt-vær-trening. Norge har mye å by Nato, som vinterøvelsen amerikanske styrker også var med på. Og jeg er glad for at Norge står sammen med USA i Afghanistan, understreker obersten, som har spesielt ansvar for hærspørsmål ved ambassaden i Oslo. Der er det til sammen fire attacheer. Samme antall har Russland. Den rumenske obersten Gheorghe Stanciu er en av veteranene – han har vært drøyt tre år i Oslo. Han liker å reise rundt i Norge. – Det er fint å se det militære samarbeidet i nord. Romania er jo langt unna, men vi kan finne samarbeidsområder når vi er i samme allianse, og min jobb er blant annet å finne områder vi kan samarbeide på, sier Stanciu over den varme laksen som serveres til lunsj på Sørkjosen hotell. Der er det lokale Mack-ølet naturlig drikke. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F APRIL 2010 45 utland Av Tor Bukkvoll utsyn Konflikten mellom Georgia og Russland vert skildra som frosen, men er ikkje meir fastlåst enn at striden lett kan blusse opp igjen. Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Til tross for regjeringsskifte i Ukraina er det ingen grunn til å forvente en ny ukrainsk-russisk allianse, skriver forsker Tor Bukkvoll. utland nå F ser nærmare på væpna konfliktar i ulike deler av verda. Denne gong: Georgia. Georgia Frå frysepunkt til kampheite Russland Stillstand eller reform? Tbilisi valgkommisjonen Viktor Janukovytsj til ny president i Ukraina. Dermed fikk han hevn etter den forsmedelige opplevelsen det var å bli fratatt seieren på grunn av valgfusk ved presidentvalget i 2004. Resultatet tippet i Janukovytsj sin favør først og fremst fordi hovedmotstander Julia Timosjenko, og sittende president Viktor Jusjtsjenko, hadde brukt de siste fem årene på å krangle seg imellom heller enn å innfri løftene fra Oransjerevolsjonen. Tre spørsmål mange nå stiller seg, både i og utenfor landets grenser, er (1) om han vil starte det reformarbeidet som er nødvendig for å få landets økonomi på fote, (2) om han, slik han antydet i valgkampen, vil gjøre Ukraina til en nær alliert med Russland, og (3) om han vil fortsette den påbegynte prosessen i retning av euro-atlantisk integrasjon. utland notert Alliert med Sverige Et tyvetall amerikanske kampfly og 250 soldater skal til sommeren øve på slipp av bomber over svensk jord, dersom det blir godkjent av svenske myndigheter, ifølge Dagens Nyheter. En lignende øvelse, Loyal Arrow, ble også gjennomført ved skytefeltet Lomben i fjor, nær Luleå. Det er det amerikanske flyvåpenet i Europa som nå har bedt om årets øvelse. 46 APRIL 2010 F Innenriks er det et stort behov for å bekjempe korrupsjon, skape uavhengige og ubestikkelige domstoler, effektivisere statsapparatet og legge til rette for næringsutvikling. Den viktigste blant mange årsaker til at dette ikke allerede er iverksatt, er at det ukrainske politiske apparatet er invadert av rike forretningsmenn (oligarker). Disse benytter sine posisjoner til egen berikelse heller enn til å reformere landet. Den nye regjeringen, håndplukket av Janukovytsj, skiller seg på ingen måte fordelaktig ut fra sin forgjenger på dette området. Oligarkenes misbruk av de politiske ressursene ser derfor mest sannsynlig ut til å ville fortsette, det er bare et spørsmål om i hvilken grad. Det kan imidlertid tenkes at regjeringen likevel presses noe i retning av reformer på grunn av krav fra det Internasjonale pengefondet (IMF) og fordi det finnes noen få genuint reformorienterte individer i regjeringen og presidentadministrasjonen. «DEN NYE REGJERINGEN, HÅNDPLUKKET AV JANUKOVYTSJ, SKILLER SEG PÅ INGEN MÅTE FORDELAKTIG UT FRA SIN FORGJENGER» Når det gjelder Russland, vil forholdet bedre seg fordi Janukovytsj legger spørsmålet om NATO-medlemskap på is, og fordi han i motsetning til sin forgjenger ikke vil drive utenrikspolitisk symbolpolitikk. Det er imidlertid ingen grunn til å forvente en ny ukrainsk-russisk allianse. Janukovytsj har ingen ønsker om russisk dominans og innblanding, og politisk vil det være for risikabelt for ham å fullstendig støte fra seg den mer nasjonalt orienterte delen av befolkningen som ikke stemte på ham. Janukovytsj ønsker å fortsette tilnærmingen til Europa. Det var derfor hans første utenlandsreise gikk til Brüssel. Få i Ukraina er i tvil om at det er den vest- og sentraleuropeiske, og ikke den russiske samfunnsmodellen som er forbildet. Problemet her er at denne tilnærmingen vil stoppe opp av seg selv hvis ikke de tidligere nevnte innenrikspolitiske reformene blir iverksatt. Dansk oppvask Hjelp til Jemen Reise- og representasjonsutgifter blant høyere sjefer i det danske forsvaret er blitt gransket. Konklusjonen er blant annet at 13 generaler og admiraler gjerne flyr «Business Class» – uten særskilt begrunnelse – i stedet for på økonomiklasse, slik reglene tilsier. Forsvarssjefen har bedt sine sjefer om å betale tilbake alt, selv småbeløp, som de har mottatt i strid med reglene. Likevel, Berlingske Tidende navngir en rekke sjefer som har opptrådt eksemplarisk. Øverst står sjefen for personelltjenesten. Hans i alt 101 reiser er satt under lupen. Ikke engang et ureglementert kjøp av en kaffekopp har forekommet. USA vil øremerke 150 millioner dollar til Jemenhjelp i inneværende år. Pengene, dersom forslaget blir godkjent i Kongressen, skal blant annet gå til reparasjon og vedlikehold av ti MI-17helikopter samt anskaffelse av fire Bell-maskiner – og mannskap skal gis opplæring og trening for å mestre maskinene, ifølge Yemen Observer. Med dette vil flyvåpenet i Jemen være i stand til å bringe spesialenheter frem til aktuelle områder. Det hele skal være et ledd i innsatsen for å møte alQaida-trusler i Jemen. Russisk støtte Russlands president Dmitri Medvedjev går inn for å få til en avtale med Sør-Ossetia om opprettelse av en russisk militærebase i den georgiske provinsen, ifølge nyhetsbyrået Ria Novosti. Russland betrakter provinsen bare som en tidligere del av Georgia. Avtalen vil bli tilsvarende den mellom Abkhasia og Russland, en avtale som ble undertegnet 17. februar. Sistnevnte skal være gyldig i 49 år – med mulighet for forlengelse 15 år om gangen. Mannerekken er brutt Danmark har fått sin første kvinnelige forsvarsminister. Gitte Lillund Bech (41) overtok etter Søren Gade i februar. Hun representerer partiet Venstre i regjeringen og har blant annet vært med i regjeringens utenrikskomité og forsvarskomité. ∞ Tyrkia 14. februar utropte den ukrainske MUSA SOM BRØLTE: Situasjonen som Georgia står midt oppe i, må kunne samanliknast med Davids kamp mot Goliat. Her tar georgiske soldatar del i ei filmatisering av krigen i 2008. Foto: SERGEI GRITS/SCANPIX – Forklaringa på kvifor dei frosne konfliktane i Georgia bikka over i krig i 2008, må ein søkje på begge sider, forklarer forskar Julie Wilhelmsen i Norsk utanrikspolitisk institutt (Nupi). – Russland har lenge nørt opp under konfliktane ved å støtte utbrytarrepublikkane moralsk og militært og ved å dele ut russiske pass til sør-ossetarar og abkhasarar. På georgisk side er det særleg presidenten sin anti-russiske retorikk og politikk som har medverka til den uheldige utviklinga, meiner ho. Pro-vestleg Georgia. Dessutan påpeikar ho at president Mikhail Saakasjvili aldri har klart å skape ein inkluderande visjon om kva Georgia kan vere og kva for føremoner det kunne ha for abkhasarar og sør-ossetarar å tilhøyre denne staten. Saakasjvili og hans regime har hatt ei svært pro-vestleg orientering, ikkje minst har dei pressa på for Nato-medlemskap. Det har provosert Russland. Da Saakasjvili overtok som president, lova han å løyse Abkhasia- og SørOssetia-problema, men har berre forsterka kravet om at dei to provinsane skal tilhøyre Georgia. – Om det i det heile tatt finst ei løysing, er det nok avhengig av eit regimeskifte i Georgia, seier Wilhelmsen, som også har vanskeleg for å sjå landet som naturleg Nato-medlem. Utlendingar på dør. Uroa i Abkhasia og Sør-Ossetia har utspringet sitt i sovjettida. Så lenge Sovjetunionen bestod, vart nasjonalisme og sjølvstendetankar hos minoritetsgrupper nærmast undertrykte. Etter at Berlinmuren fall og det vart vakling i sovjetregimet, kom motsetnader til overflata. Abkhasia ville ha tilbake gamal status som republikk. Sør-Ossetia ville slutte seg til «sin bror i nord» – og samtidig tilhøyre Russland. Det braut ut kampar i begge provinsane på byrjinga av 90-talet. Dette førte til flyktningstraumar av georgiarar. – Våpenkvile, lokale fredsstyrkar og FN-styrkar og OSSE-observatørar fryste konflikten på den tida. Etter krigen i Georgia for snart to år sidan er både FN og OSSE (Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa) kasta på dør, fortel Nupi-forskaren. Nå speler det internasjonale samfunnet ei svært avgrensa rolle, det er Russland som dominerer. Begge dei to områda det er strid om, har fått russisk godkjenning som sjølvstendige statar. I kjølvatnet av det vert det inngått avtaler om russiske militærbasar der. Frå vestleg hald får Russland kritikk for ikkje å ha følgt fredsavtalen og trekt styrkane sine ut av Georgia. Samtidig ser det ikkje ut til at vestlege land er villige til å setje makt bak kravet om å overhalde fredsavtalen. Det er lite truleg at Russland vil trekkje seg tilbake frå sin posisjon så lenge dei meiner denne er ein siger i kampen om påverknad i dei tidlegare sovjetområda. Symbolsk verdi. – For Georgia har Sør-Ossetia sterk symbolsk verdi, og dei vil ikkje oversjå at georgiarar er fordrivne. Abkhasia er viktig for Georgia av dei same grunnane og er dessutan militærstrategisk viktig. – Ingen av dei to sjølvstyrte områda vil vere levedyktige som sjølvstendige statar. Dei vil vere avhengige av russisk støtte for å overleve, fortel Wilhelmsen. Ho er ikkje sikker på om dei to utbrytarprovinsane vil tykkje det er greitt å vere prisgitt russisk makt. – Georgia på si side kan ikkje stole på at USA og Vesten vil halde handa si over landet på kostnad av den tilnærminga til Russland ein prøver å få til. I 2008 var president Saakasjvili altfor utålmodig og hadde for stor tru på vestleg støtte. JAHN RØNNE [email protected] Armenia Aserbaijan ■ Folketal: 4 615 800 ■ Storleik: 69 700 km² (Abkhasia: 3900 km², Sør-Ossetia: 8660 km²) ■ Styringsform: Republikk ■ Partane: Georgia, Russland, Abkhasia, Sør-Ossetia ■ Bakgrunn og utvikling: Ca. 1800: Vert ein del av Russland. 1918: Sjølvstendig stat. 1921: Vert tvinga til å bli sovjetrepublikk. 1930- og 1940-tallet: Stalin-utrenskingar. 1956 og 1978: Anti-russisk opprør. 1989: Sovjetiske sikkerheitsstyrkar går brutalt laus på demonstrantar. 1991: Folkeavrøysting, og erklæring om sjølvstende. Sviad Gamsakhurdia vert president, men er svært diktatorisk. Sør-Ossetia erklærer seg sjølvstendig (frå Georgia) etter nærmast ein borgarkrig. I desember bruker opposisjonen i Tbilisi makt for å få presidenten avsett. 1992: Gamsakhurdia flyktar. Eduard Sjevardnadse vert innsett som statssjef. Georgiske styrkar inn i delar av Abkhasia. 1993: Georgiske styrkar vert drivne ut av utbrytarrepublikken. 1994: Abkhasia proklamerer regionen som uavhengig stat. 1995: Sjevardnadse vert vald til president. 2003: Arbeid med oljerørleidning gjennom Georgia startar. 2004: Mikhail Saakasjvili vert vald til president. 2008: Georgisk åtak på separatistrørsle i Sør-Ossetia utløyser open militær konflikt mellom Russland og Georgia. 2009: Forsøk på militærkupp for å avsetje Saakasjvili. F APRIL 2010 47 nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! APRIL 30 år jubi- Geir Ola Blystad, lanter Hamar Øyvind Andreas Dalen, Bardufoss Ørjan Furubotn, Haakonsvern Robert Vorland Hjelseth, Haakonsvern Christoffer Horsrud, Kolsås Ida Marie Kleming, Harstad Håkon Antonio Moholt, Porsangmoen Robin Dale Oen, Haakonsvern Fredrik Sandberg, Setermoen Silje Thorsen, Stavanger 40 år Fikk Kongens fortjenestemedalje Christopher Birkeland (bildet) fikk ITAKT-prisen for 2009. Birkeland er avdelingsdirektør for NorCERT i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og mottok hederen for sin mangeårige innsats for å spre kunnskap om utviklingen i trusselbildet innen IKT-bransjen. ITAKT står for Internett- og Telebransjens Anti-Kriminalitets Tiltak, og det var på årsmøtet deres i Oslo i at prisen på 20 000 kr ble delt ut. – Dette var en hyggelig overraskelse og en fin oppmuntring. Truslene over Internett øker for hver dag, og vi oppdager og håndterer stadig flere og mer alvorlige dataangrep, sier Birkeland til Teknisk ukeblad. – Prisvinneren har demonstrert en særlig evne til å kommunisere trusler og beskyttelsestiltak langt utenfor IKTmenigheten, og han har skapt interesse for et vanskelig tilgjengelig tema, sier Henrik Seip, styreleder i ITAKT. (tl) Einar Østenengen (67) på Terningmoen har vært sjåfør for Forsvaret siden 1962, bare avbrutt av en kort periode i de blå omnibussene. Han har ingen planer om å pensjonere seg og vil ha 50 års sjåførtjeneste hvis han står på til han er 70. I februar fikk han Kongens fortjenestemedalje i sølv. – Jeg trives med å kjøre bil og har ikke lyst å bli pensjonist, sier han. Kongens sølv fikk han overrakt av ordføreren i Elverum. Han får, ifølge Kongehuset, ikke medaljen bare fordi han har kjørt trofast i nesten 50 år uten å bli involvert i ulykker, men også fordi han viser medmenneskelighet og er et utpreget ja-menneske som tar godt vare på personell og materiell. (tl) «Kan ikkje late som Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund støttar norsk innsats i Afghanistan og fryktar vi skal innbille oss at vi aldri skal måtte forsvare oss med våpen. – Stortingets forsvarskomité vart i fjor – utan store protestar – lagd inn under utanrikskomiteen. Det var feil, meiner eg – og uheldig reint symbolsk, seier Kokkvold. – Vi ser at britane la ned militærsjukehusa sine trass i at det i Irak og Afghanistan er langt fleire skadde per drepne soldat enn under nokon annan krig. Dei som pådrar seg skadar i krigen, får ikkje den hjelpa dei fortener. For meg har også dette ein samanheng med at Forsvaret ikkje har det renommeet det treng. Sjølv om vi slåss for ei verd utan krig, må vi ikkje late som om det allereie er slik. Vi er i ferd med å innbille oss at vi aldri skal måtte forsvare oss med våpen i hand, og at Forsvaret derfor har vorte mindre viktig. Eg har møtt norske politikarar som omtaler vårt engasjement i Afghanistan som om vi ikkje er involvert, påpeiker Kokkvold. forsvaret & eg Per Edgar Kokkvold, Generalsekretær i Norsk Presseforbund Edvard Berle, Linderud Frode Dahl, Kjeller Randi Ellingsen, Oslo Ralph Wilson Fosse, Rena Thorbjørn Heradstveit, Haakonsvern Espen Jargren, Sessvollmoen Vidar Kjemperud, Kolsås Tarjei Gule Løkken, Dombås Tor-Eirik Mortensen, Andøya Roy Nordstrand, Kjeller Han tilhøyrer det store 1946-kullet der mange slapp militærteneste. Heller ikkje vart han innkalla til Sivilforsvaret, og han har ikkje gått kurs på Forsvarets høgskole. Men Kokkvold har nokre gonger førelese der og jamvel rådd pressefolk til å gå slike kurs: – I gamle dagar gav Presseforbundet uttale om kven som burde takast opp. Det bad vi om at det vart slutt på. Og eg har etter kvart fått eit meir positivt syn på høgskolen, så lenge ein ikkje treng å binde seg eller kome med problematiske lojalitetserklæringar. Det er ein ekstremt viktig måte å vidareutdanne seg på, og eg rår journalistar til å søkje slike kurs. Kristin Askhaven, Kolsås Hans Arne Bjørstad, Heggelia Tor Frøysaker, Brunssum Torill Holth, Linderud John Hukkelås, Rygge Stein Erik Kirknes, Terningmoen Trine-Line Nilsen, Kjeller Bjørn Ivar Nyland, Setermoen Helge Richard Thomassen, Harstad Stein Ytrestøyl, Haakonsvern 60 år APRIL 2010 F – Opplever du Forsvaret som ope nok? – Forsvaret kan nok i større grad enn andre organisasjonar ha eit hemmeleg og tilbaketrekt tilvere, men kan sikkert også opne seg meir utan at det blir problematisk. Eg har i mine år i presseforbundet merka ei klar betring, og eg ser jo at Det norske forsvaret er meir ope enn det britiske, som eg prøver å følgje. Det er også viktig at offiserar som alle andre har ytringsfridom. – Korleis vurderer du media si dekning av krigen i Afghanistan? – Ingen vil kunne seie at haldninga i pressa til Irak og Afghanistan er ukritisk. Nesten ingen forsvarar krigen i Irak. Pressa gjer det ho skal gjere: stille kritiske spørsmål. – Kva er etter di meining den største utfordringa for Forsvaret? – Eg trur det er nettopp trua på at vi ikkje treng eit forsvar. Ein av mine favorittforfattarar, krigshistorikaren Michael Howard, har peikt på den liberale intelligentsiaen sine forfeila teoriar om at høvesvis frihandel, demokrati, republikk og sosialisme ville få krig til å forsvinne. Slik har det aldri gått. Freden må skapast kvar einaste dag. Før eller sidan kan vi stå overfor å måtte forsvare oss med våpen. Vi treng eit sterkt forsvar – det er ei utfordring Forsvaret og ikkje minst politikarane må våge å snakke om. – Du støttar kanskje Sverre Diesens kritikk av kunnskapsnivået til norske journalistar? – Ja, det er litt riktig. Mange redaksjonar har monaleg utanrikspolitisk kunnskap, men berre dei aller største media har kompetanse i forsvarsspørsmål. Dette er ein så viktig del av samfunnet at noko bør gjerast, og eg trur i alle fall dei med eit visst grunnlag har noko å hente ved å søkje Forsvarets høgskole. Så får heller kvar enkelt vurdere dette med hemmelighald av opplysningar. Ein journalist vert åtvara i Ver-varsam-plakaten mot problematiske bindingar, men eg er patriot Det seier norsk presse sin «grand old man». Han opplevde sjølv å verte lyst fredlaus da han forsvarte pressa sin rett til å prente karikaturar av ein viss profet. – Ytringsfridomen er inga dårleg sak å døy for, men eg har lita lyst til å døy på grunn av ei mistyding, sa han, då han vart forveksla med den danske teiknaren av Muhammed-teikningane. Og la til at det er ytringsfridomen sitt vesen at han til tider inneber publisering av meiningar ein ikkje liker. SØLVMEDALJE: Einar Østenengen fikk Kongens fortjenestemedalje av ordfører Terje Røe. Foto: HAAKON STENSRUD nytt om navn folk Oberst Tom Nesse (54) blir våre neste forsvarsattaché i Moskva. Han starter russiskutdanning til våren, blir brigader til høsten og tiltrer sin ny jobb i august 2011. Kontreadmiral Trond Grytting (54) forlater Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) for å bli forsvarsattaché i Washington 1. august. Oberst Esben Aass (52) blir ny norsk forsvarsattaché i Beograd. Oberst Roy C. Grøttheim (54) blir ny forsvarsattaché i Ankara. Kommandørkaptein Torbjørn Eidal (47) blir kommandør og forsvarsattaché i Paris. Oberstløytnant Egil Haave (46) blir forsvarsattaché i Kabul, Afghanistan, fra 1. august. Flaggkommandør Arne Morten Grønningsæter (50) har tiltrådt som ny avdelingssjef for operasjoner på FOH. Oberst Trond Lundberg (47) skal gjennomføre ett år ved National Defence University i Washington. Kommandørkaptein Ola T. Karlsen (49) drar til Mons, Belgia i august som stabsoffiser. Kommandørkaptein Rune Andersen (41) blir i sommer stabsoffiser i Northwood, England. Kommandørkaptein Helge Barstrand (53) blir også stabsoffiser i Northwood, England. Kommandørkaptein Hans Peder Mogensen (49) blir i april utvekslingsoffiser i Helsinki. ∞ ∞ ∞ ∞ SIN PROFET: Per Edgar Kokkvold (64) støttar norsk innsats i Afghanistan. – Eit Taliban-styrt ∞ FRIMODET Afghanistan ville vere ein samlingsstad for terror, seier han. Foto: BIRGIT DANNENBERG 48 og meiner at heller ikkje journalistar skal røpe forsvarshemmelegheiter. Og dei eg har diskutert med – og som har gått høgskolekursa – meiner dette ikkje lenger er noko problem. «DEI SOM PÅDRAR SEG SKADAR I KRIGEN, FÅR IKKJE DEN HJELPA DEI FORTENER» 50 år John Tore Barrusten, Hamar Arvid Erling Dahl, Bjerkvik Rannveig Bremer Fjær, Sessvollmoen Kari Margrethe Johansen, Hamar Per Kirkerud, Oslo Svein-Arne Larsen, Kolsås Villy Madsen, Trandum Vidar Nygård, Jørstadmoen Alf Frank Torgersen, Laksevåg Kjell Erik Wæraas, Jåttå om krig ikkje finst» ∞ folk NSM-direktør fikk IKT-pris TORBJØRN LØVLAND [email protected] F APRIL 2010 49 nytt om navn Kommandørkaptein Stein Flom-Jacobsen (53) reiser til Heidelberg, Tyskland, som stabsoffiser. Kommandørkaptein John Helgesen (50) blir stabsoffiser i Brunssum, Nederland. Oberstløytnant Ragnar Hugo Gjevik (49) blir stabsoffiser i det tysknederlandske korps i Münster, Tyskland. Oberstløytnant Rune Rist Grorud (52) blir avdelingssjef i Ramstein, Tyskland. Oberstløytnant Nils Erik Hodneland (46) blir avdelingssjef på Joint Warfare Centre ved Jåttå i mai. Oberstløytnant Espen Kjos (50) blir utvekslingsoffiser i Sverige. Oberstløytnant Geir Holmen (55) blir stabsoffiser i Napoli. Oberstløytnant Gunn Elisabeth Håbjørg (37) blir budsjett- og planoffiser i Heidelberg. Oberstløytnant Geir R. Jenssen (49) blir avdelingssjef i Mons. miniportrett Kommandørkaptein Olav Magne Joli (48) blir stabsoffiser i Mons. Rune Solberg månedens brudepar holdt ∞ Foto: LARS BROCK NILSEN Foto: GALLERI GALÅEN/RØROS – hvem der? Reiser tilbake til Afghanistan Mona Eggestad og (25) fra Alvdal og Kenneth Fiskvik 50 APRIL 2010 F KNIKSEN-VINNER ARBEIDSLEDIG HISSIGPROPP Løsningen sendes på e-post til [email protected] ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Mette Solem Kristoffersen, Inndyr eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO Svarfrist: 17. april Forrige oppgave: Arne Brimi Foto: ARNE FLAATEN Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. OM PERSONEN RØPER VI: ∞ ∞ ∞ (25) fra Tynset ble viet i Alvdal kirke 8. august. De to har kjent hverandre siden videregående på Tynset og har vært samboere i drøyt fire år. Nå holdt de stor bryllupsfest på Gimle på Fåset, med 116 middagsgjester og enda flere til kaffe. Der overrasket Mona med en flott sang til brudgommen. Mona er sykepleier på Rikshospitalet, mens Kenneth er fenrik ved Forsvarets tekniske befalsskole på Sessvollmoen. Som avdelingsbefal blir han noen år i Forsvaret i alle fall, men kanskje bærer det hjem til Østerdalen på sikt. Bryllupsreisa gikk til Italia, og nylig har paret kjøpt seg leilighet på Bjerke i Oslo. PRT-SJEF: For to år sidan var han QRF-sjef (Quick Reaction Force) i Afghanistan, den 7. juni overtar oberstløytnanten som PRT-sjef. Foto: FMS En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? Arne Brimi hevdar han aldri fekk eit dårleg måltid under førstegongstenesta. Vagværen, med den mildt sagt særeigne dialekten frå Vågå, avtente verneplikta i Fredrikstad og på Dombås. Ein hørselsskade førte likevel til at Arne Brimi vart overflytta frå feltartilleriet på Austlandet til kjøkkenteneste i innlandet, utan at det gjorde noko negativt inntrykk. Ifølgje Brimi var førstegongstenesta i 1977 og 1978 eit friår med meining. – Alt vert så seriøst etter kvart med barn og hus og greier. Forsvaret er ein institusjon som fører tankegangen «Gjer di plikt, krev din rett» vidare. Det synest eg er bra, seier han. Minne frå førstegongstenesta glir saman i anek- dotar om mat og råvarejakt, og det er ikkje alltid like lett å tolke kva som er kva. Og ja, Arne Brimi nemner også «sjalottlauken» si makeløyse og maten i Forsvaret. – Eg åt godt i Forsvaret. Det var nesten 40 påleggssortar og nesten alltid fersk frukt på bordet. Viss ikkje klikka kjøkkensjefen, seier Brimi, som meiner at han gjennomførte sin andre periode i Forsvaret med «Gutta på tur» (TV-program journ. anm). – Da gjorde eg ein militær karriere, humrar han. Etter 27 år i Forsvaret har frimodige Rune Solberg fått mange gode råd. Men aldri refs. – Du måtte jo vedgå at du kom med mild kritikk av arbeidsgjevaren din da du tok til orde for ein kvinneleg «gender adviser» i Afghanistan? – Jo, men dersom vi skal imøtekome Sikkerheitsrådet sin resolusjon 1325, blir det for spedt med ein mann i stillinga på halv dag. Og det er ingen kritikk av han som sit i stillinga eller styrken i Afghanistan. Dersom vi skal yte dei afghanske kvinnene rettferd, må vi snakke med dei der de er – i landsbyane. Derfor bør Forsvaret etablere eigne kvinnelag. Men eg er fullstendig klar over at det vil koste pengar å etablere ein ny kapasitet, og eg aksepterer at det til slutt vert et ressursspørsmål. – Du skildra også dei som drap ein norsk soldat, som «usle kryp», og måtte sjølv krype til korset. Får du aldri refs? – Nei, eg har aldri fått refs og meiner eg aldri har fortent det heller. Men det hender eg får gode råd frå sjefane mine, og det treng eg. I det siste eksemplet du trekkjer fram, meiner eg framleis at vi bør bruke alle middel vi har til rådvelde for å marginalisere opprørarar som tyr til middel som vilkårleg drep kvinner og barn i Afghanistan. Media kan også brukast til det, seier oberstløytnant Solberg (45), som reiser ned til Afghanistan mot slutten av mai for å overta som ny PRT-sjef (Provincial Reconstruction Team). Idrettsmann. Rune Solberg er oppvaksen på Heimdal rett sør for Trondheim med idrett som si store interesse. Det handla om ski, friidrett og fotball. På slutten av gymnaset diskuterte vennegjengen kva de skulle gjere vidare. Førstegongsteneste venta. – Eg var jo innkalla til Bodø flystasjon, men ønskte å gjere noko meir enn å vere hangarsoldat. Det vart i staden infanteriet sin befalsskole i Trondheim frå 1983 til 1984. Her fekk eg mange gode opplevingar, og instruktørane og leiinga ved skolen utøvde ein svært godt leiarskap som tydde mykje for yrkesvalet mitt. Eg prøvde meg også på flygarskolen, men etter ti timer i lufta over Værnes var det slutt. Eg enda på Skjold etter tre år på Krigsskolen. på Bardufoss og så pendle sørover? – Eg har ei fantastisk kone som lar meg få halde på med ein jobb som eg tykkjer er både artig og viktig. Det har tydd mykje pendling til Rena og Afghanistan. Eg ser ikkje på meg sjølv som karrieremenneske, men liker å halde på med utfordrande ting. Derfor har eg aldri keia meg i Forsvaret og tenkte berre i to sekund da eg vart spurd om å ta PRT-jobben. Men når eg er ferdig i Afghanistan ved juletider, trur eg at eg vil trenge ein restitusjonsperiode i ein eller annan jobb på Bardufoss. Ikkje minst av omsyn til kona og dei tre barna våre. Og kanskje kan eg da få tid til å gjere ferdig huset og hagen og vere litt skitrenar for ungane på Bardufoss. – Somme seier du hatar å tape. Kor fort spring du 3000 meter? – I dag skal eg kome under 11 minutt, men eg har sprunge på 8,39. Det er forresten ikkje heilt rett at eg hatar å tape, for eg har aldri klart å bli best. Eg er likevel eit konkurransemenneske, og det smittar. Det viktigaste er å yte ein innsats. – Skal du gå Reistadløpet? – Ja, saman med den 14 år gamle sonen min Sindre. Men eg får ikkje gått så mykje på ski no på grunn av arbeidet med å setje opp PRT-en. «DERSOM VI SKAL YTE DEI AFGHANSKE KVINNENE RETTFERD, MÅ VI SNAKKE MED DEI DER DE ER – I LANDSBYANE» Pendlar sørover. – Og i Målselv vart du fanga inn og slo rot? – Ja, eg møtte kona mi under dei seks første åra mine nordpå. – Men kvifor byggje hus 50 meter frå leirgjerdet TORBJØRN LØVLAND [email protected] ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] F APRIL 2010 51 Tsjad er ikke Afghanistan. Blå bereter gir en helt annen gjengklang i norsk opinion, skriver Ingrid Aune. meninger leserbrev 15. april 1940 døde kaptein Eiliv Austlid i strid. 70 år etter fikk han Krigskorset med sverd. Det var på tide, skriver Lars Reiermark. Austlid og Krigskorset Austlids oppdrag var å sikre den norske men her har så misforståelsen skjedd mellom Navelsaker og Austlid – like som den skjedde mellom Egil M. Kristiansen og meg. Det er høyst sannsynlig at Austlid oppfattet Navelsaker feil fordi Navelsaker ikke opplyste Austlid om hvorvidt det kunne tenkes å være slik rett og slett fordi man ikke hadde opplysninger om hvorvidt meldingen var bekreftet eller ubekreftet. Man kan ikke bebreide Austlid for dette, det er avgiveren som plikter å sørge for at mottakeren hadde oppfattet ham korrekt. Tenkt om han hadde sagt, «Og så har vi ennå ikke fått bekreftet hvor langt ned i dalen tyskerne er, det er mulig at de kan være ved Hagavolden, så pass på». Det sa han ikke, og vi sitter igjen med et bilde av at Navelsaker ikke var nøye nok med de etterretninger han ga. Det gir også svaret på hvorfor det heller ikke ble vektlagt overfor Munthe-Kaas i 1945, og hvorfor Egil M. Kristiansen både i sin bok fra 1988 og senere spekulerer på hvorfor Navelsaker ikke gjorde noe mer. regjering som var på vei til Åndalsnes. Under utførelsen av dette oppdraget kom han og hans avdeling i kamp og kaptein Austlid falt sammen med de fleste av sine menn. I ettertid har det vært uklarhet omkring både oppdraget og måten det ble utført på. Dette førte til at kaptein Austlid og hans menn ikke fikk den ære og oppmerksomhet de burde ha hatt. At saken nå er brakt til avslutning ved at kaptein Austlid tildeles Krigskorset med sverd gleder både meg og andre, bare synd at det tok så lang tid. Min teori har hele tiden vært at det ikke har vært noen uklarhet omkring oppdraget verken fra kaptein Austlids side og heller ikke fra troppssjefene eller avdelingen, og at kaptein Austlid handlet ut fra to forutsetninger, oppdraget gitt ham av general Ruge og tilgjengelige etterretninger. Det vil jeg forklare her. Oppdraget. Kaptein Austlid handlet på en ren militær ordre da han satte avdelingen i marsj nordover, uavhengig av hva statsråd Trygve Lie senere måtte ha uttalt. Etter hans avdeling fulgte en rekke sivile biler med blant annet medlemmer av regjeringen. Derfor pekte også mitraljøsene bakover, nettopp for å kunne gi ilddekning til de etterfølgende bilene hvis kolonnen ble angrepet av tyske fly. Til selve utførelsen er det flere vitner. Under togreisen fra Hamar til Dovre orienterte kaptein Austlid troppsjefene, fenrikene Arvik J. Hagen og Jon Floden, om oppdraget. Kaptein Austlid hadde sine ordre direkte fra general Ruge, i følge utsagn fra fenrik Floden. Utførelsen. Fordi det var tvil om hvor fienden befant seg, meldte Austlid seg på telefon til bataljonen hvor han fikk major Ivar Navelsaker i tale. Austlid ga først melding om hvem han var, hvor han var og hvilket oppdrag han hadde. Dette er bekreftet av major Ivar Navelsaker i hans egen rapport inntatt i bokverket «Krigen i Norge» av O. MuntheKaas. Dernest ba Austlid om å få siste etterretninger. I krigsdagboken for IR 11 heter det: «Kaptein Sandnes melder at hans folk er trykket tilbake med noen sårede. Melding til kaptein Austlid på Dovre om at vi er kastet tilbake og tar ny stilling ved Dombås». Det er min påstand at denne rapporten var årsaken til at kaptein Austlid disponerte slik han gjorde. Sverre Storholt, som var soldat 52 APRIL 2010 F AUSTLIDS OPPREISNING: 70 år etter fikk Eiliv Austlid Krigskorset med sverd. Lars Reiermark forklarer hvorfor det var riktig. Foto: ARNE FLAATEN under Austlid, beskriver utviklingen, men tar feil når han anfører at Trygve Lie var den som ga Austlid hans oppdrag. Oppdraget var alt gitt kaptein Austlid av general Ruge, men det visste ikke Storholt og derfor har han i ettertid trodd at formuleringen som fulgte etter møtet med Lie var en «ordre». Det er selvsagt ikke tilfellet. Samme feil gjør forfatteren og jounalisten Minda Flatum i 1986 og forfatteren Egil M. Kristiansen i 1988. Det er flere årsaker til det. Soldat Storholt er uskyldig, han har i ettertid fortalt det han trodde skjedde, men som han ikke visste. De som derimot visste, nemlig troppssjefene, ble ikke hørt og heller ikke trodd. Det burde de ha blitt, fordi de begge tidligere var blitt orientering om oppdraget og fenrik Floden visste også om oppdraget i detalj. Gjennomføringen. Austlid handlet derfor som han gjorde fordi han hadde grunn til å stole på de etterretninger han hadde fått fra bataljonen, Tsjad og Forsvaret Norge bidrar i dag med et feltsykehus og et brønnborrelag til Minurcat, FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. 156 norske soldater og sivilt personell er utplassert i Abéché på grensen til Darfur. Sykehuset er en såkalt «enabling force», en styrke som muliggjør FNs engasjement i regionen. Den norske standarden har vært avgjørende for at andre vestlige land har deltatt i oppdraget. En milepæl i så henseende har vært Serbias deltakelse. Det er første gang det nye demokratiske Serbia deltar ute i FN-oppdrag på denne måten. Samarbeidet med Norge står sentralt. For kort tid siden fant norske geologer drikkevann i Iriba i det sørlige Sahara, nordøst i Tsjad. Funnet vil gi vann til 135 000 mennesker i 50 år fremover og betegnes av FN som banebrytende i hjelpearbeidet. Flere slike brønnprosjekter, som gir livsviktig håp til den lokale befolkningen, kan iverksettes. Det norske avdelingsbidraget har så langt vært en suksesshistorie. Hvorfor FN? FN er helt avhengig av at vestlige land som Norge stiller opp med styrker til sitt arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. De norske styrkene besitter nødvendig kompetanse, trening og utstyr. Konsekvensen av at Norge trekker seg ut, er at FN kan bli stående uten tilstrekkelig medisinsk støttepersonell. Flere land har signalisert at de da vil trekke seg ut. Norge kan dermed sette arbeidet til hele det internasjonale engasjementet i fare. FN trenger Norge. Men det norske forsvaret har også alt å vinne på å delta i FN-operasjoner: n Støtte til våre allierte Innad i Forsvaret har hensynet til våre allierte, som USA, lenge gjort at fokus har blitt vendt mot Natooppdrag fremfor FN. For USA er det imidlertid på nytt et uttalt mål å delta i FN-operasjoner. Den utenrikspolitiske kursen har endret seg i retning av økt støtte til FN. Operasjonen i østlige Tsjad anses som betydningsfull fordi den også hjelper flyktninger fra Darfur – en av de mest tungtveiende utfordringene på USAs utenrikspolitiske agenda. Et fortsatt bidrag til FN i Tsjad fremstår derfor som en viktig del av en ny giv i den viktige vestlige støtten til FN. n Gir viktig kompetanse Det er viktig at Forsvaret lærer å kjenne andre typer konflikter enn Afghanistan. Det vil både forhindre en ensretting av Forsvarets kompetanse, og forbedre Forsvarets reaksjons- og omstillingsevne. Deltakelse i FN-operasjoner gir Forsvaret erfaring med å sam- «KONSEKVENSEN AV AT NORGE TREKKER SEG UT, ER AT FN KAN BLI STÅENDE UTEN TILSTREKKELIG MEDISINSK STØTTEPERSONELL» Konklusjon. Jeg tror det var akkurat slik det var. Jeg kan tilføye ytterligere som viser at Kristiansen selv har vært nær ved å snuble over det som antagelig er sannheten om Austlid-kompaniets skjebne. I sluttkapitlet i sin bok «Mangelfull historie» skriver han at opplysningene han (Austlid) fikk av Navelsaker «ga grunn til å tro at tyskerne befant seg flere kilometer lenger nord enn hva tilfellet var». Derfor bør nå alt snakk opphøre om at kaptein Austlid hadde seg selv å takke for sin skjebne. Vi har her å gjøre med en uforferdet norsk offiser som faller under et viktig oppdrag på grunn av en taktisk situasjon som han antagelig ville ha unngått hvis de etterretninger han ba om og som han også fikk, hadde vært fullstendige og riktige. Hvorfor saken ble behandlet som den ble, også i 1945, gir seg selv: n Krigen var slutt og saken var avsluttet. n Navelsaker hadde sin egen karriere å tenke på, og Austlid var død. n Siden Munthe-Kaas ikke hadde noe å bemerke, så var det heller ingen grunn til å rippe opp i denne gamle historien, med andre ord ble Austlid avskrevet på krigens alter. Kynisk, men antakelig sant. LARS REIERMARK arbeide med ulike land verden over og gjør Forsvaret bedre rustet til å møte morgendagens sikkerhetspolitiske bilde. n Opinion Å bidra til FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet er noe som klinger godt i ørene hos den norske opinionen. Aktiv deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner oppfattes som meningsfullt og er i tråd med oppfattelsen av Norge som en fredsnasjon. Det gir stolte soldater, øker moralen og kan styrke rekrutteringen til det norske forsvar. Deltakelse i FN-operasjoner er også viktig for norsk identitetsbygging og engasjement for norsk aktivitet internasjonalt. Den norske FN-deltakelsen i Libanon var for eksempel viktig for vår forståelse av konflikten i Midtøsten. Med positiv opinion kommer også økt politisk støtte, legitimitet og økonomiske ressurser. Uttrekning fra FN-operasjoner i en kritisk fase som den Minurcat nå er i, gir en bismak på et ellers godt arbeid. Det er FN som bærer logistikkostnadene ved skifte av avdelingsbidrag. Med tanke på at brorparten av kostnadene går til nettopp logistikk, er det lite kostnadseffektivt å etablere et helt nytt sykehus for bare noen få måneder av gangen. Å være en av FNs viktigste bidragsytere gir ikke fullmakt til å sløse. Som lite land har vi et særlig ansvar for å jobbe sammen med FN for diplomati og fredelig konfliktløsning. I en verden der disse prinsippene utfordres til stadighet, er det desto viktigere at vi deltar aktivt ute i FNs operasjoner. Vi har rett og slett ikke råd til å la være. Norge har en viktigere rolle i Tsjad enn i Afghanistan. Det norske bidraget er nødvendig for hele operasjonen i Tsjad. For svaret burde vært dets fremste forkjemper. FN-JOBB: Etter ett år i Tsjad skal Forsvaret reise hjem. Ingrid Aune peker på noen av konsekvensene det kan få. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS INGRID AUNE, informasjonskonsulent i Den norske Atlanterhavskomité F APRIL 2010 53 meninger svar skyldig Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 66,7 prosent Nei: 25,0 prosent Vet ikke: 8,3 prosent ∞ ∞ ∞ leserbrev Forsvaret er pålagt å kjøpe inn kunst til nye offentlige bygg. Bør ansatte i Forsvaret selv få bestemme hva slags kunst? n Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. John Patrick Thofte (50), kaptein, Bodø: En viss grad av medbestemmelse lokalt er viktig. I Bodø har vi et relativt rikt kunstmiljø, da bør det kjøpes kunst fra lokale kunstnere. Beathe Mathisen (53), konsulent, Bodø: Ja, det synes jeg. I hvert fall bør kunsten være relatert til hvilken landsdel avdelingen ligger. Det finnes både bra og dårlig kunst, og det bør vi få ha en mening om. n Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». Karl M. Andersen (50), oberstløytnant, Bodø: Jeg har ikke tenkt på det, men synes kanskje det er greit at ansatte skal få bestemme. De skal tross alt vandre rundt blant kunsten, og kanskje kan de ved å sette ned et lokalt utvalg, også engasjere lokale kunstnere. Silje Nordgarden (26), løytnant, Setermoen: Det er greit å ha et forhold til kunst; og skal man først bruke penger på kunst, bør det være en viss medbestemmelse fra dem som har tilhørighet til plassen. Men som «adm-off» (administrasjonsoffiser) vil jeg jo heller bruke penger til å ruste opp materiell. TIL: Joar Vik, presse- og informasjonsoffiser i Garden FRA: Sandra Valskog SPØRSMÅL: TIL: Per Anders Bjørklund, informasjonssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon send oss ditt spørsmål! [email protected] FRA: Sjur Hernes, Lillehammer Kvifor må soldaten gå opp i rett når eit befal kjem inn på rommet til ein soldat? Rommet er jo soldatens «fristed». SVAR: For å vise normal «folkeskikk» og respekt overfor overordnet er det vanlig praksis å innta grunnstilling når befal kommer inn på rommet. Selv om forlegningsrommet kan sees på som et fristed, er det fortsatt på militært område, i en militær sammenheng, og således under militær kultur og opptreden. Dette kan sammenlignes med å reise seg for eldre mennesker på trikken, og holde opp døren for noen med armene fulle, osv. Bakgrunnen for militær eksersis er hjemlet i et eget direktiv. SPØRSMÅL: Hvorfor er det ofte stor forskjell mellom maten vernepliktige spiser og den befal og offiserer spiser? Hensikten står beskrevet som følger: «Hensikten med eksersis i sluttet orden er å lære de ferdigheter som kreves for å kunne foreta raske og velordnede oppstillinger og forflytninger, kunne opptre i uniform og som militær vakt. Utover disse praktiske ferdigheter skal eksersis i sluttet orden bidra til å utvikle: - Årvåkenhet og reaksjonsevne - En stram og god fysisk holdning - Presisjon og nøyaktig utførelse.» I tillegg kan følgende siteres fra UD1-1-3: «Opptreden på forlegningsrom: Når en overordnet kommer inn på et forlegningsrom i tjenestetiden (arbeidstiden), hvor befal og menige er til stede, beordrer eldste befal «Reis opp». Alle vender seg mot den overordnede og inntar grunnstilling. Er det bare menige til stede, skal den som først ser den overordnede, beordre «Reis opp». Er bare befal til stede, inntar hver enkelt grunnstilling uten ordre. Samtale stanses, radio (tilsv) slås av.» annonse SVAR: Det skal i utgangspunktet ikke være noen forskjell i verken tilbud, kvalitet eller service med hensyn til måltider for befal og vernepliktige. Vi har få steder igjen med separate befalsmesser i Forsvaret, slik at befal og vernepliktige får sine måltider fra samme sted. På enkelte fartøysgrupper er det separate messer, men maten skal være lik. annonse min mening Christopher Berge (20), menig, Bardufoss: Ja, det synes jeg. Jeg hørte om hvor mye penger som var brukt på søyla i Istindsportalen, og den er vanvittig stygg. Men det er viktig å ha litt kunst i Forsvaret også, og personlig foretrekker jeg bilder. Tillitsmannsordningen i Forsvaret Styrk Nordstrand Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet meniges mening Enkle løsninger Man skulle kanskje tro at Forsvaret, med sin karakteristiske hierarkiske oppbygning, er en organisasjon hvor underordnede lojalt følger ordre fra oven uten å blunke. Så enkelt er det tydeligvis ikke. Hadde det nemlig vært slik i Forsvaret, så hadde TMO sluppet å skrive flere tidligere innlegg i denne spalten. Dette går på alt fra sikkerhet for den enkelte soldat til akkreditering av militære emner som høyskolefag. Det er også flere oppdrag som burde vært implementert i alle avdelinger for en årrekke siden, men som enda ikke er innført. Eksempler på dette er innføringen av egenmelding ved sykdom for de vernepliktige, som fem år etter oppdraget ble gitt fortsatt ikke er integrert i flere avdelinger. Forsvarssjefens retningslinjer om lik tjenestetid for vernepliktige soldater blir bevisst brutt hver eneste dag, ikke minst kveldsmåltid til de vernepliktige, som ble iverksatt i 1992. For å sette denne saken i perspektiv bør det nevnes at vi i år kaller inn personer til tjeneste som er født i 1992. Hørte jeg noen si at Forsvaret utdanner handlekraftige ledere? Det er ikke noen enkle svar på hvorfor det har blitt slik. Mye av årsaken er nok at oppdrag ikke gis klart nok ut til hver enkelt, og ansvar ikke gjøres gjeldende for dem som handler stikk i strid med ledelsens føringer. Da er det kanskje riktig å si at Forsvaret har en ukultur som vi må få bukt med. En ukultur som også får lov til å leve fordi Forsvarets ledelse har en naiv tillit til at de oppdragene som gis nedover i organisasjonen blir gjennomført og fordi det sitter småkonger rundt om som tar avgjørelser etter eget forgodtbefinnende. «FORSVARET HAR EN UKULTUR SOM VI MÅ FÅ BUKT MED» Det er nok flere årsaker til at noen velger ikke å følge pålagte lover og regler, men hovedgrunnen er nok at det skaper eller berører andre, vanskeligere problemer for avdelingen. Derfor velger man heller enklest mulige løsning. Dessverre så blir vi så altfor ofte minnet om hvilke alvorlige konsekvenser disse enkle løsningene fører med seg. Forsvaret er en enhet som bør trekke sammen, og da er det synd at det er blitt en kultur i Forsvaret hvor man nærmest shopper i hvilke regler og påbud man liker og ikke liker. Denne ukulturen må vi ta tak i og forsvarsledelsen bør snart svinge pisken overfor dem som velger sin egen vei, på tross av klare ordre. 54 APRIL 2010 F F APRIL 2010 55 sport & friluft n e t a d l o s n n Ti HODESTUPS UTFOR: Høy fart, masse gkrefter og et utrolig adrenalinkick. For mange av befalselevene var skeleton en opplevelse preget av skrekkblandet fryd. 56 APRIL 2010 F dring: r o f t u e t s r ø t tt livs s i s k k i f n e o rstadm ø J å st. p r e ø f n e t v e e d l e o s h l a Bef – med n e m i t i r e t me Hundre kilo F APRIL 2010 57 ∞ ∞ SKELETON annonser treningstipset ■ F utfordrer idrettsoffiserer i Forsvaret til å komme med sitt treningstips. Denne gang: TOM REPPESGÅRD, idrettsoffiser på Rygge Innendørs hinderbane – Det kan være vanskelig SJEF: Idrettsoffiser Håvard Engelien demonstrerer liggestillingen på kjelken. – «Husk at det er brettet som er sjefen, dere skal bare være med på turen», forteller han 15 spente elever fra Forsvarets Ingeniørhøgskole. ∞ Stålmeiene skraper mot underlaget idet den doserte svingen nærmer seg i forrykende fart og spytter kjelken ut på andre siden. Befalseleven Vegard Gråberg (20) fra Oppdal ligger stiv som en tinnsoldat med et skrekkslagent uttrykk under hjelmen. Nybegynnere. Vi befinner oss i den olympiske bob- og akebanen utenfor Lillehammer. Blant grantrærne slynger banen seg med 1365 meter blankpolert is som venter på 15 vågale elever fra Forsvaret ingeniørhøgskole. Skarpe svinger på tynne stålmeier, og det hele skal foregå med ansiktet et par centimeter over isen der man fyker nedover i over hundre kilometer i timen. Det hele høres ut som galskap, men enkelte har det som hobby og kaller sporten skeleton. En av dem er idrettsoffiser Håvard Engelien på Jørstadmoen. Når han ikke ikler seg kongens klær, smyger han gjerne inn i en tettsittende kondomdress og legger utfor – med hodet først. Den tidligere norgesmesteren var sportssjef for det norske skeleton-laget under OL i Vancouver. Der fikk han se verdens beste konkurrere på nært hold. Men i dag er det nybegynnere han sender utfor. G-krefter. – Strekk godt ut, og hev hodet litt opp slik at dere ser fremover. Dersom dere blir slitne i nakken, kan dere hvile hjelmen på isen. Husk at det er brettet som er sjefen, dere skal bare være med på turen. Hvis dere prøver å bremse el- 58 APRIL 2010 F ler ta over kontrollen, går det galt, sier han og demonstrerer. Engelien lover høy hastighet og masse g-krefter til soldatene som venter med nervøst ansikt. Før de setter utfor tar de på seg noe som ligner på hockey-utstyr for å beskytte albuene mot slag. Mellom hendene har de en kjelke laget av fiberglass og metall. Kamuflasjemønsteret på undersiden røper at dette er forsvarsmateriell. «HVIS DERE PRØVER Å BREMSE ELLER TA OVER KONTROLLEN, GÅR DET GALT» HÅVARD ENGELIEN, IDRETTSOFFISER – For mange soldater er det en enorm barriere å bryte når man står på toppen og ser nedover banen. Skeleton gir en følelse av mestring og kan være en verdifull del av soldatutdanningen, forklarer Engelien på Dovre-mål. Han håper flere avdelinger sender soldatene sine til Lillehammer hvor de har utstyr og kompetanse for skeletonkjøring. Adrenalinkick. – Hvorfor i huleste gjør jeg egentlig dette, undrer en befalselev like før start. – Skjerp deg! Dette blir jo utrolig kult, kvitterer nestemann, med et bredt glis. Én etter én forsvinner de ut av syne med hender som tviholder rundt håndtaket så knokene hvitner. På toppen får de løpende opp- dateringer på hvor fort det går med kameratene. Tiden 65.65 dukker opp på skjermen. – Dagens raskeste, jubler gjengen som venter. En av dem som er ferdig med sin tur, er Vegard Gråberg. – Et helt utrolig adrenalinkick, forteller han ivrig. – Jeg hadde aldri forventet at det skulle gå så fort. På grunn av g-kreftene var det vanskelig å holde hodet oppe i svingene. Man føler at man ikke har kontroll, det gjelder bare å klamre seg fast for harde livet mens tårene renner. Men det var utrolig artig. Jeg hadde ikke nølt med å gjøre det igjen! Trygg idrett. Så kommer en melding fra bunnen av banen. En elev har falt av i en sving og en kjelke kommer kjørende i ensom majestet. Soldaten børster av seg litt is og bare stoltheten er såret. – Sånt skjer iblant, sier Engelien, og understreker at skeleton er en trygg idrett. De mest alvorlige skadene er oppskrapte nesetipper som subber isen når g-kreftene presser som verst på nakkemusklene. To blodige ansikter i bunnen av bakken er tydelige bevis på dette, uten at det legger noen demper på entusiasmen. – Litt skummelt, men samtidig kjempegøy. Å sitte på skolebenken og lese telematikk blir nok ikke like spennende etter dette, konkluderer en av elevene. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ å motivere soldater for intervalltrening, særlig på vinteren. For å skape litt variasjon har vi derfor aktivitet i en innendørs hinderbane én gang i uka. På denne måten får man brukt alle de store muskelgruppene samtidig som man trener utholdenhet på en morsom måte, forteller idrettsoffiser på Rygge flystasjon, Tom Reppesgård (bildet). – Man trenger en liten gymsal og bør sette av en time til aktiviteten. Etter tjue minutters oppvarming kjører vi ett minutts aktivitet, etterfulgt av to minutters pause. Dette gjentas ti ganger. Dersom det er mange som trener samtidig, kan man dele inn i tre grupper, slik at det alltid er én gruppe som løper. Dette er en veldig tung økt, men det er viktig å bruke tid på rolig nedkjøring etter treningen. Det vil være med på å senke restitusjonstiden, sier kapteinen. Man kan bruke forskjellige hindre og variere for hver økt, men på Rygge bruker de en fast bane slik at soldater og befal kan se hvor langt de kommer for hver gang. – Denne varianten brukes også av Norges beste utøvere innen militær femkamp. Treningen gir en kombinasjon av aerob og anaerob trening med høy intensitet, og jeg garanterer at man kjenner melkesyra i kroppen. Vi bruker vanligvis åtte forskjellige hindre som likner på de i en femkamphinderbane, men bare fantasien setter grenser for hvordan banen skal se ut. På denne måten unngår man at treningen blir monoton og kjedelig, sier Reppesgård. SVEIN ARSTAD [email protected] F APRIL 2010 59 kultur ∞ HÆRVER KET TO UKER MED TRAAVIK: Morten Traavik hentet rakett på Trandum og bestilte kondom fra Kina. Resultatet ble installasjonen «Honest John» («Let’s be honest») Morten Traavik er Norges første forsvarskunstner. Han har mer ugagn på lager. Det står en bergenser på Akershus festning og veiver med armene. Morten Traavik (38) vil ha mer lyd. «It’s the final countdown.» Men for Traavik er dette bare startskuddet. Han løftes til værs i en heisekran – han er høyt over festningens murbygg, han svever over byen, og der nede står tv-kameraer, kunstnerkolleger og offiserer i paradeuniform og venter på at Traavik skal fullføre sitt første forsvarsverk. Hans første hærverk. 60 APRIL 2010 F Forsvar og kunst. Oppdraget som forsvarskunstner er klart: Kommenter fritt aktuelle samfunnsrelaterte problemstillinger gjennom hele 2010 – med utgangspunkt i Forsvaret. Kulturminister Anniken Huitfeldt har etterlyst at flere museer må sette viktige aktuelle spørsmål på dagsordenen. Sånn sett treffer Forsvarsmuseet blink. En drøy måned etter at soldater på Rena tok ned putekrigbilder og erstattet dem med bilder av soldater i kamp – og satte i gang debatten om kunst i Forsvaret – presenterer Forsvaret en kunstner som skal tre en syv meter lang kondom på en åtte meter lang rakett. Vil vekke debatt. – Den ser nesten litt liten ut, sier Inger Astri Stephens i Forsvarsmuseet. – Er den for liten? Spør Traavik. Og ler. Like nord for Gardermoen er raket- «KANSKJE DET KAN FØRE TIL DEBATT OM FORSVARETS ROLLE I DAG?» MORTEN TRAAVIK, KUNSTNER NB! ■ Da F gikk i trykken var «Honest John» blitt den enkeltgjenstand som desidert flest ungdommer på besøk tar bilde av seg selv foran, ifølge Forsvarsmuseet. Nå har Forsvarsmuseet satt opp en vegg i atelieret hvor besøkende kan skrive inn sine kommentarer. ten «Honest John» i ferd med å bli løftet over på en fraktrampe. Kjetting monteres rundt raketten, og den dingler som et spyd i løse lufta. – Her skal jeg skrive «Honest John», sier Traavik, og peker. På den andre siden skal det stå «Let’s be honest». Han klapper på raketten. Traavik forteller at han synes det hadde vært «sinnsykt kult» å kjøre innom en bensinstasjon på vei til Oslo for å late som om han fyller bensin. Raketten fant han i et av Forsvarsmuseet lagerbygg i den nedlagte militærleiren. Eller skattkammeret, som han kaller det. Forsvaret kjøpte raketten i 1954. Det var den første raketten i Norge som kunne bære atomvåpen. Et drøyt tiår senere ble den satt på lager. Da var den nesten ikke blitt brukt. – Nå begynner jeg å skjønne at det faktisk kommer til å bli noe ut av dette prosjektet. – Hva vil du med det? – Kanskje det kan føre til debatt om Forsvarets rolle i dag? Jeg tror raketten og kondomet vil bli oppfattet som morsom og oppsiktvekkende. Meningen er å rokke ved oppfatningen av hva Forsvaret er. – Men jeg skal ikke provosere bare for å provosere. Det er forhåpentligvis ikke derfor Forsvaret har valgt meg. På kanten. Hærwerk, har Morten Traavik kalt sin prosjektserie. Raketten og kondomet er bare første del av fire. Prosjektnavnet kom han på selv. Han syntes det var tøft og likte den doble betydningen. Dette er Hærens verk. Samtidig vil noen oppfatte det som vandalisme. Egentlig er han utdannet teaterregissør. På underarmen har han tatovert inn «Gjengangere». Det gjorde han da han satte opp stykket til Henrik Ibsen og forvandlet hovedpersonen Osvald til black metal-musiker. – Jeg har aldri skjønt vitsen med å reprodusere stykker i henhold til sceneanvisningene. – Hva vil du at din kunst skal være? – Tankevekkende. På kanten, men ikke over. – Hvor går grensen? – Den er ikke fast – og det er med på å gjøre det både utfordrende og spennende. Grenser er til for å utvides. – Hvor går grensen din? – Jeg skal alltid ivareta verdigheten til dem som medvirker. Traavik skapte furore med sine Miss Landmine-konkurranser. Han viste frem bilder av kvinner som hadde blitt skadet i krig i Angola og Kambodsja. – Mange hevdet at jeg tråkket over grensen da, men det synes ikke jeg. Jeg jobbet tett med deltakerne og defølte selv at jeg ikke utnyttet dem. Tvert ∞ ∞ ∞ ∞ Sivilarbeider. Et par uker tidligere er Morten Traavik på vei til Trandum leir. Han dytter pilotbrillene godt inn på nesa. Lua med brem peker oppover. Da utstillingsleder Inger Astri Stephens i Forsvarsmuseet ringte og spurte om han ville være «artist in residence» i Forsvaret, trodde han først at hun tulla. Frie tøyler, lovet Forsvarsmuseet. Ja takk, sa Traavik, og ble Norges første forsvarskunstner. – Det er jo litt kult, innrømmer han. – Jeg må være landets første kunstner med egen milits. Selv tok han siviltjeneste. – Var du pasifist? – Ja. I det miljøet jeg var en del av, så var det politisk korrekt å være mot Forsvaret. – Hehe. Men jeg prøver å gjøre det godt igjen nå. – Hva tenker du om Forsvaret i dag? – Jeg har blitt såpass gammel at jeg har skjønt at forsvar kanskje ikke er så dumt likevel. Og det er lett å sitte i Norge, som ikke er truet fra noe sted, å kritisere. – Du er ikke redd for at du blir oppfattet som en provokatør? – Kunstverket kan leses på flere måter. Det provoserende er én måte å tolke det på. F APRIL 2010 61 ∞ ∞ ∞ ∞ FORSVARET OG KUNST Verdig utfordrer kultur Alt kan ødelegges og det finnes knapt et gjemmested som er trygt. Battlefield: Bad Company 2 tar opp tråden fra forgjengeren, men gjør det enda bedre. Mengden av ulike våpen, kjøretøy og morsom dialog mellom lagmedlemmene – i et heseblesende tempo fra Andesfjellets snødekte tinder til jungelens dunkle mørke – gjør Battlefield til en verdig utfordrer til Modern Warfare. Hvis du plusser på med en knallsterk flerspiller-del, har du rett og slett et svært underholdende spill som garantert vil stjele mange produktive timer. En av styrkene til spillet er at du ikke føler deg tvunget til å løse oppdraget på én bestemt måte. Bevegelsesfriheten er stor, både i Utgiver: EA Games Utvikler: Dice Sjanger: Skytespill Til: PC, PS3 og Xbox 360 F presenterer perler fra Forsvarets mange museer. Denne gang: Legekofferten på Marinemuseet. STARTSKUDDET: Morten Traaviks «Hærwerk»-prosjekt er delt i fem. I mai planlegger han «Disco-Panzer». ∞ I glassbu. Ei drøy uke senere er raketten på museets verksted. Morten Traavik har fått ei pakke fra Kina. Han åpner den i atelieret på Forsvarsmuseet, han har fått plass i ei glassbu rett ved inngangen. Tanken er at de som er på besøk, skal se forsvarskunstneren i arbeid. Langs en vegg står bildene fra Miss Landmine-konkurransen i Angola. Bildene fra Kambodsja er utstilt i Stockholm. «Hærwerk»-bannere henger langs en annen glassvegg. Han setter på en dvd, og på en flatskjerm vises filmklipp fra atomprøvesprengninger. Doble vegger. I pakken er et syv meter langt kondom. Det har egen bruksanvisning: «inflatable condom instructions». Traavik bærer det ut av atelieret, det er for lite og ruller det ut på museumsgulvet. – Ikke tråkk på det, sier han. Det koster tross alt 30 000 kroner. 62 APRIL 2010 F – Hva gjør dere hvis raketten spjærer? En nysgjerrig tilskuer spør. – Hehe. Det er sikkert noen som hadde likt det også, at raketten fremstilles som så kraftig at den ikke lar seg stoppe av en syv meter lang kondom. Han beskriver det som komisk å diskutere kondomets tekniske egenskaper med en vilt fremmed dansk produsent. – Hvis den blir hengende ute – uten at det får tilgang på luft – kan det fort ligne mer på et kondom etter samleie. Det ville vi ikke. Spørsmålet var: Hvordan skulle vi få den stiv nok? Løsningen ble doble vegger, med luftkorridor. – Nå gleder jeg meg. – Hvorfor trenger Forsvaret kunst? – Fordi alle, også Forsvaret, har godt av nye ideer. – Og på sitt beste er det det kunsten også skal gjøre – den skal representere nye ideer. På sitt dårligste representerer den ingenting. Skepsis. Ei uke senere står Traavik i heisekrana på Akershus festning. Raketten rager til værs. Fire ansatte løfter kondomet og Traavik tar tak i tuppen, de ansatte slipper taket, og Traavik heises lenger opp, helt til han forsiktig kan tre det på rakettens spisse ende. – Morten er en kunstkriger, sier Inger Astri Stephens. – Dette er ikke et bestillingsverk, sier museumssjef Runar Gjerald. Hærwerk ■ Prosjekt i fem deler i regi av Forsvarets «artist in residence» 2010. ■ Del 1: HONEST JOHN (Let’s be Honest). Kondom på atomrakett. Blir stående til og med april. Så settes den opp igjen til sommeren. ■ Del 2: DISCO PANZER. Stridsvognen utenfor kommandantboligen på Akershus festning skal kles i speilkuleplater. Aktuell i forbindelse med Melodi Grand Prix. ■ Del 3: YES/NO. Stridsvognene utenfor «ALLE, OGSÅ FORSVARET, HAR GODT AV NYE IDEER» MORTEN TRAAVIK, KUNSTNER – Man kan man lære mye om de ■ Norsk Kulturråd støtter Hærwerk med 100 000 kroner. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Legekofferten på Marinemuseet ligner aller mest på en verktøykasse. Forsvarsmuseet skal males hvite, med henholdsvis Yes og No i blå bokstaver. ■ Del 4: BODY ARMOUR. Mitraljøser av våpen – i kunstig menneskehud. Inspirert av Aliens-filmen. ■ Del 5: APOCALYPSE NORWAY. Miniatyrmodell av et borgerkrigsrammet Oslo sentrum, der TV-kjendiser kjemper mot hverandre. Han mener at det handler om å prøve noe nytt. Om å blande kunst og kulturarv. Han erkjenner at det har vært en del skepsis mot prosjektet, både i Forsvaret og utad. – Det synes jeg er naturlig. Det ville vært rart hvis det ikke var det, sier Gjerald. Traavik selv har kommet ned på jorda. – Jeg er ikke her for å drite ut Forsvaret, sier han. Det betyr ikke at han ikke har mer hærverk i vente. NB! Spillet er testet på PS3. Feltmedisin anno 1809 perler fra museet imot følte de seg sett og verdsatt. De følte at de var med på noe positivt. – Har du noen gang trådt over grensen? – Ja, én gang. Jeg var nyutdannet teaterregissør og ville sette opp en depressiv, sosialrealistisk versjon av Emil i Lønneberget. Alle var fattige, folk drakk og hadde dårlige tenner. Den ble ikke spesielt bra. Bergens Tidende skrev: «Barn forlot salen gråtende av skuffelse.» Det var for så vidt det jeg ville, men jeg valgte feil arena. kampanjen for å finne tilbake et gammelt høyteknologisk våpen, og i flerspillerdelen av spillet. Muligheten til å ødelegge omgivelsene åpner for å ta ut fiender på utallige måter. Og som regel er det svært underholdende. Oppdraget du skal løse og fortellingen som ligger bak, vil ikke gå inn i historien som den dypeste. Likevel blir du dratt inn i en kaotisk tilstand av virtuell voldsfryd der du knapt kan vente på å fyre av neste runde. Battlefield: Bad Company 2 er rett og slett godt selskap. ∞ Legekofferten fra briggen Allart inneholder: ■ Sag for amputasjoner ■ Tourniquet for å stanse blødninger ■ Fire operasjonskniver ■ Tre pinsetter og tang for å fjerne tresplinter ■ Trepaneringsskrue for å borre hull i hodeskallen primitive forholdene ombord på et krigsskip på 1800-tallet ved å se på utstyret de brukte for å behandle sårede. Men jeg valgte legekofferten fordi det også er en spennende historie om hvordan den havnet i Horten, forteller sjefen for Marinemuseet, Hans Petter Oset. Sensommeren 1809 oppdager en vaktsoldat på Fredriksvern et stort britisk skip som er på vei innover Oslofjorden. På denne tiden herjer Napoleonskrigene på kontinentet hvor Danmark-Norge er alliert med Frankrike. Storbritannia har derfor innført blokade av norskekysten etter å ha konfiskert nesten alle dansk-norske krigsskip ved flåteranet i København 1807. Sju norske kanonbåter, under ledelse av kapteinløytnant Bille, legger straks ut og omringer den fremmede briggen. Det britiske skipet har ingen retrettmuligheter og er nødt til å ta opp kampen. Etter en kort kanonduell som ødelegger stormasten velger kaptein Tillard å overgi skipet til nordmennene. Han kan samtidig fortelle at briggen har navnet Allart og er den samme som ble tatt som krigsbytte ved flåteranet. Legekofferten fulgte sannsynligvis med briggen både i norsk og britisk tjeneste og havnet på Marinemuseet allerede i 1864. – Kofferten inneholder flere operasjonskniver samt pinsetter av ulike størrelser. Disse ble brukt til å plukke ut tresplinter som kunne forårsake store skader når kanonkulene braste gjennom skipenes skrog. Dessuten er det en sag for amputasjoner, samt torniquet for å stoppe blødninger. Det var slett ikke uvanlig for sjøfolk å ha trebein, legger Oset til. – Men det mest kuriøse er denne, forklarer han, og holder fram en såkalt trepaneringsskrue. Denne ble brukt for å bore hull i hodet på sjømenn som hadde indre blødninger etter for eksempel fall fra masten. Metoden skulle lette på trykket i hodeskallen, og funn viser at noen faktisk overlevde. Besøkende blir ofte forbauset og fascinert over akkurat dette, forteller han. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: IDA-KRISTIN FROGNER GUDBRANSEN F APRIL 2010 63 kultur «SOLDATYRKET ER SPESIELT UTSATT OG KAN VANSKELIG SAMMENLIGNES MED NOE ANNET, SÆRLIG NÅR DET GJELDER Å BLI UTSATT FOR STRESS» «JEG HAR OPPLEVD AT SOLDATER SOM VAR DER I 1978, KUNNE GÅ I OVER 28 ÅR FØR DET SA «PANG» I HODET» TROND HAUG, MILITÆRPSYKOLOG PER JEVNE, FORFATTER En gang sk adet, alltid – Motivasjonen er å vise det norske folk hva som skjer og hva som har skjedd nå som noen modige sjeler står fram med sin historie, sier militærpsykolog Trond Haug som er medforfatter av boken «Såret soldat». Sammen med journalist og tidligere Libanon-veteran Per Jevne har Haug ført opplevelsene til veteranene i pennen for å rette søkelyset mot et emne som de mener får altfor lite oppmerksomhet. I boken står flere veteraner frem med sine historier om hvordan utenlandstjenesten har satt spor som ikke lar seg viske ut. ∞ SAVNET: Ifølge Jane Meyer var det vanskelig for barna å akseptere at pappa var i utenlandstjeneste, flere hundre mil fra Norge. 64 APRIL 2010 F Vanskelig hverdag. – Noen har påstått at det vi skriver om, er et smalt tema, og heldigvis er det jo det. Men nå sender vi mange soldater til utlandet, og vi vet ikke hvor mange som kommer tilbake med problemer, sier Jevne. Den tidligere FN-veteranen – som var presseoffiser i Libanon under den første norske bataljonen i 1978 – mener det vil bli større oppmerksomhet rundt psykiske helseplager fremover. Han håper boken «Såret soldat» kan være et bidrag til det. Med fortellinger som strekker seg fra andre verdenskrig fram til krigen i Afghanistan, står flere veteraner frem. For mange har det vært tungt og vanskelig å fortelle om opplevelsene og inntrykkene fra internasjonale oppdrag. Noen har valgt å stå frem for så å trekke seg. For selv om veteranene er hjemme i Norge, har de ikke nødvendigvis forlatt krigen. – Soldatyrket er spesielt utsatt og kan vanskelig sammenlignes med noe annet, særlig når det gjelder å bli utsatt for stress. Alle har et bristepunkt for hva de kan tåle, sier Haug. Hyller heltene. Ifølge Trond Haug, som har jobbet 22 år i Forsvaret, har ettervernet for ve- Tillitskrise i hjemmet Da pappa dro til Afghanistan, slo barna til Jane Meyer seg vrange. Hvordan påvirker utenlandsoperasjoner familien som blir igjen hjemme? Foran en fullsatt sal i Oslo Militære Samfund, ga Jane Meyer innblikk i hvordan det oppleves å bli igjen i Norge. Hun er nemlig gift med en soldat som har tjenestegjort i Afghanistan. Meyer forteller at det ikke bare var lett for barna på ett og to år å miste faren i flere måneder av gangen. Sinne og frustrasjon teraner vært fraværende, også for de som har vært til konsultasjon og behandling hos militærpsykologen. Mange av dem som er ute, har med seg opplevelser og traumer det sivile helsevesenet verken har kjennskap til eller kompetanse til å behandle. I tillegg har flere veteraner fått erfare at det har vært vanskelig å fortelle om problemene. Haug mener at Forsvaret ikke har hatt en kultur for å snakke om psykiske lidelser. – Har det vært vanlig å holde fram heltene og gjemme bort de som sliter? – Historisk har maktapparatet og militæret hatt et godt forhold til friske soldater og døde soldater. Syke og skadde soldater har de derimot ikke hatt et like godt forhold til, sier boblet til overflaten hos eldstegutten Mathias, både hjemme og i barnehagen. Ifølge Meyer synes han det var stort å høre at faren hjalp barn i et annet land, men etter hvert var ikke det nok for Mathias. – Mathias sa til slutt: «Men pappa må jo snart hjelpe meg. Jeg er jo barnet hans». Det var ganske tøft, fortalte hun de frammøtte. Det var i forbindelse med utgivelsen av arbeidsboken «Oppdraget går til...» – som retter seg mot barnefamilier som har en eller flere i utenlandstjeneste – Jane Meyer inntok talerstolen. Ifølge Meyer er det viktig å ha et godt nettverk når man blir væ- Haug, som likevel mener at det har blitt mer oppmerksomhet rettet på psykiske problemer i Forsvaret. Tidligere var for eksempel forberedelser til internasjonale operasjoner fraværende. Alltid på vakt. Medforfatter Per Jevne forteller at de ikke ble forberedt på hva som ventet dem i Libanon. Det gikk under én uke fra de fikk beskjed om å reise til de befant seg i det krigsherjede landet, som de aller første fra Norge. – Jeg har opplevd at soldater som var der i 1978, kunne gå i over 28 år før det sa «pang» i hodet. Den gangen hadde man ikke det i tankene at det soldatene opplevde, ville påvirke rende alene hjemme med barn. – Vi hadde mange venner som var i samme situasjon. Det var en veldig god støtte. – Hvordan følte du at oppfølgingen fra Forsvaret var – var den god nok? – Jeg synes den var bra, men det kommer jo helt an på hva du trenger av hjelp. Vi forberedte oss på det verste, og det tøffeste for meg var jo at ungene hadde det vanskelig, forteller Meyer som sier hun vil støtte ektemannen dersom han blir bedt om å reise til Afghanistan igjen. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN dem senere. Det var ikke snakk om senskader eller at noen ikke var egnet for utenlandstjeneste, forteller Jevne, som selv har opplevd å gå i dekning da rakettene smalt en nyttårsaften like etter tjenesten i Libanon. Det ble med den ene gangen. Men for mange er opplevelsene fra internasjonale oppdrag fortsatt fast forankret i sinnet. «Såret soldat» vil trolig være tilgjengelig i månedsskiftet april/mai med et førstetrykk på 1000 bøker. Forfatterne har selv betalt for trykkingen av boken. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: IDA-KRISTIN GUDBRANDSEN ∞ Forfatterne av «Såret soldat» håper boken vil skape større åpenhet om et vanskelig tema. Oppdraget går til... Rikke Høgstad Arbeidsbok Utgitt og oversatt til norsk av Forsvarets mediesenter 2010 F APRIL 2010 65 900 dagers beleiring Dette er beretningen om en av historiens lengste, største og mest grusomme beleiringer – de militære operasjonene ved Leningrad og livet i den beleirede byen. De siste årene har det dukket opp nye kilder som tidligere var sensurert av sovjetiske myndigheter, og som gjør at en mer fullstendig historie kan skrives. Beleiringen varte totalt i 872 døgn (8. september 1941 til 27. januar 1944), dog var den noe lettere fra 6. februar 1943 da en korridor ble åpnet inn til byen. I den første perioden kom noen forsyninger inn ved båt eller på isveier vinterstid over sjøen, men dette var på langt nær nok. Tyskerne bestemte seg tid- omtale ERIK IANKE Ny bok om sjøkrig Nå er oppfølgeren ∞ Den pensjonerte professoren har gjort seg noen betraktninger om militære uttrykk i det han kaller allmennspråket. Det er nemlig tydelige spor av ord etter uniformert virksomhet for flere århundrer siden. – I Europa var det stadig kriger fra 1500-tallet og utover, sier Gundersen, og han forteller om hærstyrker som ikke bare bestod av soldater. ∞ – Et uryddig følge dannet gjerne baktropp: kvinner, selgere, desertører og sårede. De påstått syke, som kanskje ikke var så alvorlig såret, var mest med for å kunne plyndre underveis. De ble kalt marodører. Av det har vi fått adjektivet maroder, som betyr småsyk eller uvel. Marodørene var ofte leiesoldater uten tilknytning til landet de plyndret seg igjennom. – Tyskland og Frankrike var to store militærmakter til lands, og vi ser at dette gjenspeiles i våre offiserstitler. Fenrik og oberst er tysk, løytnant og general er fransk. En annen militærtittel fra fransk er «ingeniør». I en gammel fremmedordbok var dette forklart med «fæstnings- eller krigsbygmester», forteller språkeksperten. Tysk var selve kommandospråket. I et hyllingsdikt til Holberg ble det påpekt at kloke menn snakket fransk med damene, dansk med tjenerne og tysk med sin hund. språket Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] Militære ord og uttrykk kan deles inn i de som er blitt en del av dagligtale med sivil betydning, og de som ofte brukes som metaforer – i en billedlig fremstilling. Til den første gruppen hører for eksempel armé – armering – armeringsjern, felt, feltseng, hær og hærskare. Til metaforene hører noen maritime uttrykk med: fyre løs med en bredside eller gi det glatte lag. «Å komme i heisen» henspiller på en straffemetode. Syndebukken ble heist opp og måtte henge i masten i en kurv. «Det kom som en bombe» er et annet billedlig uttrykk. Professoren er enig i at militær virksomhet i dag ikke produserer så mange egne ord som smitter over på sivilt dagligliv. Han synes det er helt naturlig, og at det skjer en vekselvirkning som gjør at Forsvaret like mye tar i bruk sivile uttrykk som drone, sanntid og nettverksbasert. JAHN RØNNE [email protected] DOKUMENTAR: Roger Johnsen har i fem år dokumentert Gunnar Sønsteby sitt liv. Her frå eit møte i kafeen på Forsvarsmuseet. Foto: ARNE FLAATEN Kapittel 25 om Sønsteby Gunnar Sønsteby sitt privatliv vert no dokumentert. Det er selskapet JPO – med Roger Johnsen (39) i spissen – som i fem år har filma Sønsteby i forskjellige settingar, det vere seg på Forsvarsmuseet eller da Sønsteby i 2008 var i tre delstatar i USA for å reklamere for filmen Max Manus. Dei har også filma i Tyskland, Nederland, Afghanistan, Baltikum, England og Skottland. Kva dei over 100 timane med råfilm skal redigerast ned og brukast til, er Johnsen førebels ikkje heilt sikker på. Men det vert ein dokumentarisk variant. Filminga held enno fram, og dokumentaren skal vere ferdig i 2012. Personen. – Det har vorte eit omfattande prosjekt. Eg har halde på i fem år, fortel Roger Johnsen. Sjølv arbeider han til dagleg som ungdomsskolelærar på Harestua. Der er ein av kollegaene dottera til Sønsteby. – Gunnar Sønsteby sitt privatliv har berre glimtvis vore omtala i media. Med dokumentaren voner eg å kunne gi folk i Noreg betre innsikt og forståing for «kven» han er og kva for liv han levde, fortel Johnsen. I 2004 kom Arnfinn Molands bok «Gunnar Sønsteby – 24 kapitler i Kjakans liv» – No har eg tenkt å lage det 25., seier Johnsen. Spennande. Noregs Heimefrontmuseum sin leiar Arnfinn Moland laga i samarbeid med Forsvarets mediesenter på 90-tallet dokumentaren «Rapport fra Nr. 24». Den finst i dag på dvd. Moland er begeistra for den produksjonen som JPO og Gunnar Johnsen no lagar. – Eg trur dette kan vise seg å bli veldig verdifullt. Det er ikkje tidlegare festa til film kva for ein ressurs Sønsteby har vore for samfunnet dei siste åra. Hans styrke som foredragshaldar og ikkje minst måten han får kontakt med ungdommane på, er heilt spesiell, seier Moland. Sønsteby sjølv er positiv: – Eg får hopa at dei mange timane med film kan brukast til noko nyttig. Det blir spanandes å sjå resultatet, seier han. PAAL RAVNAAS [email protected] Språk-quiz på sparket 1) Hva betyr ENO? 2) Hva betyr RSF? 3) Hva betyr POC? 4) Hva betyr UAV? 5) Hva betyr V&S i FMO SVAR: 1) Etter nærmere ordre 2) Regional APRIL 2010 F Militærvesenets påvirkning på språket blant folk flest har sterkt avtatt i våre dager sammenlignet med perioden fra 1500-til 1800tallet, forteller språkprofessor Dag Gundersen. – Likevel, ord og uttrykk overlever i språket lenge etter at det de opprinnelig beskrev, er gått av bruk. For eksempel «å gå i bresjen for noe», som i dag betyr å gi sterk støtte til noen, kommer av det franske ordet «brèche». Det betyr en sprengt eller skutt åpning i en festningsmur, forklarer Gundersen. støttefunksjon 3) Kontaktperson (Point of 66 Ord det lukter krutt av Contact) 4) Drone (Unmanned Aearial Sjøkrig gjennom 3000 år R.G. Grant Pegasus Forlag 2010 360 sider. EKSEMPEL: Fatter'n studerer russisk og må lære seg bokstaven и's (utt. «i») plass i alfabetet. Vehicle) 5) Vakt og sikring i Forsvarets mi- JAHN RØNNE [email protected] Tema: Apostrof FORKLARING: Første apostrof fordi en bokstav mangler. Neste brukes i genetiv. «Ø's plass i det norske alfabetet er nest sist.» Apostrof (') er et eget, loddrett tegn og må ikke forveksles med aksenttegn, som plasseres over en bokstav (é, è) for å markere uttale. Apostrof markerer genetiv i ord som ender på s, x eller z: Mons' foreldre kom ikke, Peder Ås' forklaring, Karl Marx' omdømme. Apostrof skal ikke binde sammen forkortelser og bestemt form. Til det brukes bindestrek: MTB-en, pc-en, tv-en. Tegning: ODDMUND MIKKELSEN til gigantbøkene «Slag» og «Soldater» lansert. «Sjøkrig gjennom 3000 år» heter det nye storverket fra Pegasus Forlag. Boken er en utgivelse i norsk språkdrakt, men – bortsett fra forordet av kontreadmiral Arne Røksund – inneholder den ingen egne norske kapitler. Boken har et tidsspenn fra antikkens galeier til Golfkrigens (1991) hangarskip. Bokverket har et stort utvalg med illustrasjoner, kart og bilder samt gjennomgang av sentrale krigsskip i ulike epoker. Mellom permene får du en fremstilling av store sjøslag og hvordan livet om bord kunne være. Beskrivelsene og illustrasjonene gir god anledning til å grave seg ned i detaljer om hvordan ulike lands mariner utviklet seg – både våpen, skip og kampformer. Samtidig skal det være mulig å få en forståelse av de store utviklingstrekk av militærmakt til sjøs opp gjennom historien. De store slagene under både første og annen verdenskrig har fått sin plass i boken, og senkingen av slagskipet Tirpitz i Nord-Norge er blant omtalene. Det er ingen tvil om at mange vil ha utbytte av boken som oppslagsverk, og den fremstår som et bokverk man kan hygge seg med avsnitt for avsnitt. Innvendingene kan være at noen temaer og epoker virker til dels overflatiske - med en svært enkel fremstilling. omtale Språktips: litære organisasjon Leningradbeleiringen. Michael Jones Vigmostad & Bjørke forlag 2009. 344 sider lig for ikke å ta byen, men å sulte den ut. Stor vekt er lagt på befolkningens lidelser i en prekær forsyningssituasjon. Ingen vet hvor mange som omkom totalt, men anslagene ligger på over 800 000 av en befolkning på over 2,5 millioner. Både under og etter krigen ble mye informasjon (om kannibalisme, korrupsjon, kriminalitet, svartebørs, udugelig ledelse, maktovergrep og en brutal sløsing med menneskeliv) fortiet av sovjetiske myndigheter da den ikke passet inn i det offisielle, heroiske bildet av motstandskampen. Regimet slo (også under beleiringen) hardt ned på alt som minnet om opposisjon og kritikk. Boken gir etter min mening en meget oversiktlig og balansert beskrivelse av beleiringen. Ordkilden bajonet't m1 (fra fr etter bynavnet Bayonne) knivlignende støtvåpen til å feste på gevær påsatte b-er / b- på! / b- av! / overf: regimet støtter seg til b-ene til våpenmakt. F APRIL 2010 67 miks ∞ Garden og Kollen. Forsvaret er en fast bidragsyter under verdenscuparrangementene i Holmenkollen, også i år. Militærpolitiet bidro for å avvikle trafikken, og Garden stilte med signaltropp. Her opptrer gardistene under blomsterutdeling. Foto: ANNE-LENE BLYSTAD Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ∞ Krigshistorie for ungdommer. Foran en fullsatt sal på Hjemmefrontsmuseet ble presse og ungdomskoleelever presentert for en ny bok som skal fange unge historieinteresserte. «Historier om krigen», skrevet av forfatter og rektor Harald Skjønsberg (bildet) ved Solvang skole, har til hensikt å gi en lettlest innføring i andre verdenskrig for barn og unge fra ti år og oppover. Gjennom en kronologisk framstilling fra 9. april 1940 til krigens slutt fem år senere, gis det et innblikk i hvordan de berørte opplevde okkupasjonen. (ofo) På hvilken side kan du lese om en oberst fra Latvia? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 17. april Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. ? Løsning i nr. 3: Side 60. Vinner av Flax-lodd: Berit Sperstad, Ytteren RUTETID ∞ VINTERFERIE PÅ MUSEET: – Kjempegøy å få komme inn i et ekte helikopter, sier Jesper Torbjørnsen (6 ½). Militær vinterferie ∞ – Det krasjer, roper flere små, og hviner i skrekkblandet fryd. JUBILANT: Knut Eigum fylte 80 år i mars og jobber fortsatt i Forsvaret – med arkivering av gamle dokumenter. Nærmere 50 år i Forsvaret har også gitt ham et rikt arkiv med historier. Men når snøføyken etter rotorbla- Oberst Eigum og den gøymde granat – Haha. Eg hadde jo litt erfaring frå før, da, seier Eigum. – Vi stal ein robåt på 50-talet. Vi var elever på befalsskolen på Trandum leir og drog ut på Aurevatnet – robåten tilhøyrde sjefen for branntenesta. Og så du da, vart det sagt da vi vart tekne, og da svara eg: Eg vurderer å søkje sjøkrigsskolen. Humor hjelpte likevel ikkje. Det vart fire dagars kakebu på Osloguten, men det var mange år seinare – i 1988 – at oberst Eigum vart fengselsdirektør på Ullersmo kretsfengsel. – Eg var der i tolv år – det er jo nesten ein livstidsdom. Da eg slutta, vart det laga eit tv-innslag om meg. Ein av de tøffaste fangane vart spurd om korleis eg hadde vore som sjef. Han sa: «Han er i alle fall eit ærleg rasshol», fortel Eigum. 68 APRIL 2010 F – Haha. Det må vere den beste tenesteuttala eg nokon gang har fått. Narko-protest. I mars fylte Eigum 80. Han jobbar framleis i Forsvaret. Saman med arkivarar og andre pensjonerte offiserar går han gjennom tidlegare dokument frå Forsvarets overkommando og klargjer dei for Riksarkivet. – Det hender eg ser mi eiga underskrift frå saker eg har vore involvert i. Somtid tenkjer eg: «Kunne eg gjere noko så tåpeleg?» Eigum ler. Han fortel om livet som fengselsdirektør, om fangar som sender julekort og om nærmare 40 år i Forsvaret. Om den gongen han sa til NRK at han rekna med at ti prosent av soldatane i bataljonen hans hadde brukt narkotika og leiinga vart så forbanna at dei truga med å gi han sparken. Sei det som det er, sa Eigum, som eigentleg heitte Olsen, men som var nøydd til å byte namn da han skulle byrje på Krigsskolen. Olsen var rett og slett for vanleg. Leverte våpen. Han var berre 14 år gamal da han jobba som ordonnans for motstandsrørsla under krigen. Han var den yngste som fekk Deltakarmedaljen. – Far var sentral i Milorg. Vi hadde mange møte heime hos oss. Der var Hauge og gjengen – og mange frå England. Eg hugsar at eg samla sigarettstumpar etter møta. Det var stort den gongen, engelsk tobakk. Jobben min var å levere papir – og somme gonger våpen, i papprullar av tjære. – Kva tenkjer du om det i dag? – Eg gjorde det eg fekk ordre om å gjere. Eg tenkte ikkje på om det kunne vere farleg. Granat i vedstabelen. – Det har ikkje vore eit keisamt liv akkurat, seier Eigum, og fortel om den gongen han fann ein granat – det var like etter eksplosjonen på Filipstad – og gøymde granaten i botnen av vedstabelen heime. Da han skulle ta han ut før dei skulle fyre, var han borte. – Vi sat der rundt omnen, og eg visste at det kunne liggje ein granat inni. – Sa du ikkje frå? – Nei, det var så flautt så eg torde ikkje. Men det gjekk jo bra. Haha. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Foto: PRIVAT Knut Eigum var truleg den yngste som fekk Deltakarmedaljen frå krigen, men den aller beste tenesteuttala har han frå eit fengsel. Susanne ble «Svarta Bjørn». Sersjant Susanne Langnes (bildet) ble under Vinterfestuka i Narvik kåret til årets «Svarta Bjørn». Det er en utnevning som gjøres av en jury hvert år for å minnes den sagnomsuste og mørkhårete rallarkokka som sørget for mat til arbeiderne på Ofotbanen. – Det var mamma som meldte meg på, og det var selvfølgelig artig å gå til topps, sier logistikksersjanten på Setermoen, som vurderer både en framtid i Forsvaret og en framtid som optiker. – Jeg valgte befalsskole fordi jeg ønsket å få noe mer ut av militærtjenesten, og jeg har trivdes godt, sier 20-åringen, som har sine røtter i Målselv. «Svarta Bjørn»-tittelen står for en sterk, selvstendig og omsorgsfull kvinne. Tittelen betyr at man er ambassadør for Narvik på arrangement og har ansvaret for oppfølging av de nye representantene til neste år. I juni skal Langnes blant annet gå «Svarta Bjørn»-marsjen fra svenskegrensa og ned til malmbyen ved Ofotfjorden. (tl) dene har lagt seg, står Bell-helikopteret heldigvis trygt på bakken. Etterpå er det lov å ta en kikk. Piloter og mannskap svarer tålmodig på spørsmål fra ivrige barn som gjerne vil ha ta et bilde inne i maskinen. 24. februar inviterte Forsvarsmuseet til vinterferiedag, og i gråværet hadde mange latt skiene stå hjemme og tatt turen til Akershus festning. – Blant aktivitetene for små og store har vi tur med beltevogn og oppvisning med schæfere fra Forsvaret hundeskole. Men det mest spennende er at vi får besøk av et helikopter fra 720 skvadronen, forteller Ninni Fritzner. Til daglig er hun formidlingsleder på Forsvarsmuseet, men titulerer seg for anledningen som vinterferiegeneral. Jesper Torbjørnsen (6 ½) har tatt med seg mamma, bestemor og fetter. Han nikker bekreftende på spørsmålet om at dette er mye artigere enn å gå på ski. Før dagen avsluttes med en kanonsalutt skal han hilse på Forsvarets hunder og kanskje kjøre hest og kjerre. – For oss har dette blitt tradisjon. Så vi dukker nok opp igjen neste år også, forteller bestemor Torhild Vaage. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F APRIL 2010 69 golf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Sigvart Fagerli, Evenskjer hva er dette? Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet PÅSKE som skal bli til ordet PAUSE Foto: GJENSIDIGE x-ord VINN FLAXLODD! Geografi Hvilken film vant i vinter Oscar for beste film? Hvor mange ganger har Norge vunnet Eurovision Song Contest? I hvilket fylke ligger Sunndalsøra? Hvor lang er Norges grense mot Russland? Litteratur Forsvaret Hvilke to nordmenn har vunnet Nobelprisen i litteratur? Hvem har skrevet boken Hypnotisøren? Forsvaret fikk nylig en foretaksstraff etter dødsulykken på Rena i fjor høst. Hvor stor var straffen? Hvem var siste forsvarssjef som ikke kom fra Hæren? Sport Bildet sist gang var dykkermaske. Vinner av 15 Flaxlodd: Geir Robert Svelmoe, Oslo Hvem vant langrennssprinten for menn under prøve-VM i Holmenkollen? Hvem scoret årets første mål i Tippeligaen? Finalen Hvilket guttenavn var det mest populære på nyfødte barn i Oslo i 2009? Hvor mange stortingsrepresentanter har Senterpartiet? SVAR ∞ ∞ ∞ Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. april. Film og musikk hodebry Hvilken sang starter med følgende tekst: «You are like a sunset, behind a mountain, somewhere?» ? Vinner av 15 Flax-lodd er: Marit Navarsete Murvold, Levanger ? Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 17. april. finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. april. Vinner av 15 Flax-lodd: Sindre Vestvold, Mo I Rana ADRESSE: NAVN: Løsning i nr. 3: «Thriller» «Ikke tull! Alle kan vel danse Jenka!» Vinner av 15 Flax-lodd: Øystein Myrlund Hansen, Bodø Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Anne Lise Stafseng, Løten 2. premie (10 Flax-lodd) Odd Edvard Solum, Maura 3. premie (5 Flax-lodd) Liv Solveig Brendefur, Nordfjordeid 70 Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 17. april bobla Løsningssetningene i kryssord nummer 3 var: «Hvis vi skulle vært i Oslo har vi gått feil» Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 17. april. Lykke til! premienøtta Film og musikk: 1 stjerne: The Hurt Locker. 2 stjerner: 3. Litteratur:1 stjerne: Knut Hamsun og Sigrid Undset. 2 stjerner: Lars Kepler. Sport: 1 stjerne: Anders Gløersen. 2 stjerner: Magnus Myklebust. Geografi: 1 stjerne: Møre og Romsdal. 2 stjerner: 196 kilometer. Forsvaret: 1 stjerne: Ti millioner kroner. 2 stjerner: Admiral Torolf Rein (Sjøforsvaret). Finalen: 3 stjerner: Mohammad. 3 stjerner: 11. ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. april. APRIL 2010 F F APRIL 2010 71 annonser Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister), kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 76 Brigadens kommandoplass 79 Kommentar: Sikkerhetsrutiner i Hæren SJØ Foto: ARNE FLAATEN Pit Stop på Terningmoen 82 Norden i lufta 85 Kommentar: Prioriteringer HÆR SJØ 81 «Arbeidet blir veid og målt hver dag ved at materiell fra verkstedet blir tatt i bruk» TRUDE RIKSTAD Stabssjef i Flo TV 72 APRIL 2010 F LUFT LUFT Like i hælene på stridsvogner på øvelse følger lastebiler fulle med ammunisjon, drivstoff og mat. 74 her & nå 80 Norsk-amerikansk på øvelse 82 Forlenger levetid med ti år «Ingen i Kystvakten eller Forsvaret for øvrig bør forledes til å tro at media står klar til å hylle vår virksomhet» ARILD-INGE SKRAM Sjef for Kystvakten HV 86 Vekker liv i gammel traver 89 Kommentar: «Førstehjelpspakka» FLO 92 Solgte undertøy til utlendinger 95 Kommentar: Mye handling, lite byråkrati FOH her & nå 94 Trente i sprengkulde – for Afghanistan FLO 93 INI 96 800 til INI 97 Kommentar: Flere og slagkraftige F APRIL 2010 73 ∞ ∞ ∞ ∞ Maurtua ∞ ∞ ∞ ∞ Dobbelt så mange ∞ ∞ Sikkerhetskulturen i Hæren HÆR AKTUELT FRA HÆREN Leverer varene Hærens våpenskole «Uten mat og drikke, duger helten ikke» heter et gammelt ordtak. Men moderne soldater trenger også mye mer. På Terningmoen er det full akti- ■ F presenterer fagmiljøene ved Hærens våpenskole I dette nummeret: Fagsjef logistikk 74 APRIL 2010 F vitet i nattemørket. Etter harde kamper har avdelinger fra Telemark bataljon (TMBN) nedkjempet fienden under øvelse Ymer Viking Høst. Like i hælene på stridvognene følger lastebiler fulle med ammunisjon, drivstoff og mat. Stridskjøretøy sluker bensin og reservedeler i stort omfang. Ammunisjon skal fordeles, og våpensystemer vedlikeholdes. Soldatene fra Combat Service Support (CSS) kompani 1 går umiddelbart i gang med å opprette et fremskutt forsyningspunkt som skal etterfylle avdelingene med alt de trenger for å fortsette striden. Fagsjef logistikk. – Mitt ansvar er kamplogistikken. Det vil si etterforsyning, vedlikehold og reparasjoner som skjer ute i felt. Jeg har dessuten det faglige ansvaret for militærpoliti og bergingstjeneste, forteller oberst Jan Erik Thoresen. Han er sjef for logistikkavdelingen ved Hærens våpenskole og har kontor på Rena. – I utgangspunktet er vi bare seks stykker som skal dekke dette enorme ansvarsområdet. Med så få ansatte blir vi nødt til å prioritere arbeidsoppgaver. Mitt store håp er at jeg får på plass fire mann ekstra i løpet av 2010. Logistikkvåpenet har endret seg veldig mye de siste årene. Tidligere benyttet man i større grad stasjonære baser bak frontlinjen. Men i dag følger etterforsyningene rett i hælene på manøveravdelingene. Dette stiller krav til mobilitet og evnen til å ivareta egen sikkerhet, sier fagsjefen. 900 liter. Tilbake på Terningmoen står seks stormpanservogner med buldrende motorer og venter på å fylle diesel. På alle kanter durer det i aggregater mens soldater med hodelykter skrur på motorer. CSS-kompaniet transporterer, forsyner, berger og reparerer. – Her går det unna, konstaterer en soldat fra toppen av en CV-90. Han står med en dieselpumpe i hånda og fyller de enorme tankene. – Stormpanservogna tar 900 liter i slengen dersom den er tørst, forteller han ivrig. Forsyningspunktet er lagt opp som en stor sirkel hvor panservognene stopper ved ulike stasjoner og får utlevert alt fra drivstoff og granater til dopapir og feltrasjoner. Hver stasjon er markert med grønne «lightsticks» som avgir et svakt lys i den beksvarte vinternatta. Når hele runden er unnagjort, er manøveravdelingene igjen klare for å gjenoppta striden. Komplisert operasjon. – Det er et system over det hele, selv om det ser kaotisk ut, sier major Stig Martin Hårstad. Han jobber til daglig som materiellutviklingsoffiser ved logistikkseksjonen, men deltar på øvelsen for å evaluere innsatsen til CSS-kompaniet. Nå står han og ser på den frenetiske aktiviteten rundt seg. – Å opprette et forsyningspunkt er en veldig komplisert operasjon som krever mye planlegging. Vi har en fremskutt kommandoplass som mottar meldinger fra kampavdelingene og koordinerer etterforsyningene. Vår utfordring er å kunne levere direkte til avdelingene så raskt som overhodet mulig, forteller Hårstad og illustrerer ved å tegne i støvet på en panservogn. – Jobben vår er å legge grunnlaget for at de andre avdelingene i Hæren kan fungere. Ingen frontlinje. CSS-kompaniet som deltar på øvelsen, er tilknyttet Telemark bataljon som del av Hærens hurtige reaksjonsstyrke og soldatene har flere utenlandsoppdrag bak seg. TANK: På ∞ TOM forsyninsgpunktet vedlikeholdes kjøretøyene, mens det etterfylles med alt fra bensin til dopapir. Etterpå bærer det tilbake til frontlinjen. Foto: ARNE FLAATEN NB! ■ Logistikkavdelingen ved Hærens våpenskole består av tre seksjoner: fagutvikling, materiellutvikling og ammunisjon/ militærpoliti. – Det er mitt ansvar at avdelingene som sendes ut i internasjonale operasjoner, har god nok trening og riktig utstyr. På øvelser har jeg derfor med folk som skal godkjenne at personellet holder standarden som kreves. Bare det å forflytte en kolonne med lastebiler fra et sted til et annet er en komplisert oppgave. I de fleste konflikter som involverer norske soldater finnes det dessuten ingen fast frontlinje og våre avdelinger må regne med å operere i situasjoner hvor faren for angrep er stor. Vi har derfor stort fokus på internasjonale operasjoner, forteller fagsjef Thoresen. – Uansett oppdrag, enten det er nasjonalt eller internasjonalt, så er vi en etterspurt ressurs. Det er så enkelt som at uten logistikken stanser Hæren. SVEIN ARSTAD [email protected] F APRIL 2010 75 nyttig fra Hæren For mer informasjon, se www.army.mil.no «Tactics Made Easy» Av O. P. van Wiggen, Th. Pollaert og E. Jellma Utgiver: Onkenhout Groep. www.onkenhout.org 2009 Lærebok for yngre befal «Tactics Made Easy» er en lærebok i taktikk utgitt av den nederlandske hæren. omtale De er Hærens viktigste samarbeidspartner – derfor det er interessant å se på deres faglitteratur. Målgruppa for boka er yngre befal. Den er skrevet på lett forståelig engelsk og er enkel å lese. Boka tar for seg grunnleggende taktiske prinsipper som forklares gjennom historiske eksempler. I så måte er boka vel så stridsteknisk som taktisk fokusert. Prinsippene som vektlegges er: «be stronger than the opposition», «obtain and hold superior firepower», «combine fire and movement» og «secure freedom of action». Prinsipper som sammenfaller godt med vår norske måte å forklare grunnleggende stridsteknikker og taktikker. Det spennende er at eksemplene er høyst varierte. Både nederlandske erfaringer fra Afghanistan og amerikanske erfaringer fra Irak benyttes. Et par gode eksempler fra Falklandskrigen er også tatt med. Dette varierte utvalget av erfa- ringseksempler er knyttet til teoretiske forklaringer. Det gjør boka spennende og lettlest. At enkelte av scenariene omhandler operasjoner i en urban setting er et pluss. Boka er rikt illustrert med fargetegninger som på en god måte underbygger eksemplene. Alt i alt en meget god bok som kan benyttes til befalsutdanning og som grunnlag for gode diskusjoner. JØRGEN BULL, Telemark bataljon her & nå HÆR Det arbeides systematisk og kontinuerlig med å bedre sikkerheten, skriver oberstløytnant Kurt Malme. Sikkerhetskulturen i Hæren Hæren løser risikofylte oppdrag hver dag, både uten- Dobbelt så mange Sambandsbataljonen har rekruttert nesten dobbelt så mange kadetter som planlagt. 248 personer, hvorav 38 kvinner, har søkt Krigsskolen (KS) som førstevalg foran årets opptak. 145 har søkt operativ linje, 54 sivile studier, resten er fordelt på ingeniør og logistikk. Sambandsbataljonen har rekruttert 20 søkere i år, pluss to til Sjø- og Luftkrigsskolen, noe som er veldig bra tatt i betraktning avdelingens størrelse og at oppdraget var å rekruttere elleve. – Vi har noen løfter i Sambandsbataljonen, blant annet at vi skal være best på utdanning. Ikke bare internt, men i forhold til videre utdanning til Hæren, forteller bataljonssjef Stein Hammer. Han mener de nå ser resultatet av arbeid som er gjort med visjoner og verdier over flere år. – Det er få sambandsfolk i Hæren. Vi må tenke langsiktig. De vi sender til Krigsskolen nå, får vi tilbake som sambandsoffiserer om tre år. Vi stimulerer også befal til å søke nytilsetting som avdelingsbefal i stedet for engasjementer, sier Hammer. Dennis Strøm er avgangskadett som skal tilbake til Sambandsbataljonen. Hans Ole Bakken er krigsskolesøker. Begge sier de ble utsatt for aktiv påvirkning fra ledelsen for å søke. – Det er greit å bli dyttet i gang, få hjelp til å tenke framover, sier Bakken. STINE WALMSNÆSS SKJÆRET, Hærens kommunikasjonsavdeling KADETTER FRA SAMBAND: – Ledelsen er tydelig på at de vil ha folk videre – og tilbake til bataljonen, sier krigsskolesøker Hans Ole Bakken (f.v.), kadett Dennis Strøm og kompanisjef Dag Svindseth. Foto: MALIN WAALER 76 APRIL 2010 F lands og hjemme. Derfor må vi også trene under forhold som kan innebære risiko. Hæren er underlagt de regler og krav som gjelder i arbeidsmiljøloven, men for enkelte deler av virksomheten gjelder ikke dette. Slik må det være, i en profesjon hvor man i ytterste konsekvens skal ta liv eller risikere eget liv, og hvor andre målsetninger enn å vinne vil være fatale. Maurtua Årets vinterøvelse ga en smakebit av fremtidens kommandoplass. Det betyr ikke at vi har en dårlig sikkerhetskultur. Tvert i mot arbeides det systematisk og kontinuerlig på alle nivå med å bedre sikkerheten for personellet vårt. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for personellet i Hæren er todelt. På den ene siden er den tradisjonelle HMS. På den andre siden er den sikkerheten man oppnår ved å ha optimal yteevne og kampkraft, slik at man vinner med minst mulig tap eller skade på eget personell. Disse to perspektivene er ikke alltid sammenfallende. Brigade Nord er Hærens satsingsområde fram mot 2012, og brigadens kommandoplass skal ha full operasjonell kapasitet og være klar til å forflyttes til en eventuell utenlandsoperasjon fra 2013. Da brigadestaben ble omorganisert i fjor høst, satte de seg dette som mål. Øvingsrekka i høst og vinter har bidratt til stadig utvikling. Høydepunktet så langt var øvelse Cold Response 2010. Maurtue. Som besøkende i kommandoplassen, eller «brig ko», kan man lett gå seg vill. Den kalles fortsatt «stjerna», med referanse til gamle dager, da beltevogner ble rygget inn og koblet sammen til en stjerneformasjon. Dagens «stjerne» minner mer om ei maurtue, med sine containere, små og store telt koblet sammen – og et yrende liv. I tillegg til hovedkommandoplassen består «brig ko» av en mer mobil og pansret framskutt kommandoplass, samt en pansret kommandogruppe som brigadesjefen bruker for å lede avdelingene i fremste linje. Lappeteppe. Det taktiske operasjonssenteret, hjertet i stjerna, er noe av det som representerer de store framskrittene i «brig ko». Langs veggene sitter stabsoffiserer fra alle cellene og «liaison-er» til avdelingene på bakken. Midt i teltet står et stort kartbord, like bak sitter «Battle captain» – sjefen for operasjonssenteret. På motsatt teltduk får han opp hele ni bilder på forskjellige skjermer, som bidrar til situasjonsforståelse både av egne avdelinger, fienden og andre egne – på bakken, sjøen og i luften. – Dette er en ny og flott kapasitet. Det er ikke revolusjonerende teknologisk sett, men det syr sammen prosedyrer og taktikk på en god måte, forteller nestkommanderende og stabssjef i Brigade Nord, oberst Dag Stølan. Som sikkerhetsinspektør i Hæren møter jeg stadig befal og soldater i hærens avdelinger, og jeg opplever at fokuset på sikkerhet er svært høyt på alle nivåer. Vi har over flere år dokumentert at man har et veldig bevisst forhold til risiko i Hæren. Likevel skjer dessverre ulykker med alvorlig personskade, i enkelte tilfeller også med dødelig utfall. Det er da nødvendig å se på grunnlaget for at slike uønskede hendelser oppstår. ∞ HJERTET: «Battle Captain», major Einar Aar situasjonsbilder. Foto: STINE W. SKJÆRET – Utfordringen de neste årene er å forbedre situasjonsbildet med «live» oppdateringer av egne avdelingers posisjoner via GPS-sendere i avdelingene. Allerede neste år håper vi at dette innføres for enkelte avdelinger. Luftbilde. En av skjermene viser et sanntidsbilde over lufttrafikken i operasjonsområdet. Det kommer via «Air Operations Coordination Centre» (AOCC), som er luftkommandørens forlengede arm inn i brigaden. – Det vil si at vi kan koordinere bruk av «close air support» (CAS), luftvern, helikoptertrafikk og transportfly inn og ut av det som er landkommandørens luftrom, forteller major Rune Sundvoll fra Luftoperativt inspektorat. Foreløpig er AOCC bare en prøveordning, men brigaden ønsker å skaffe seg denne bogh (t.h.) i samtale med oberst Dag Stølan. På veggen bak kan de få opp ni forskjellige kapasiteten som en permanent del av kommandoplassen. Internasjonalt. 20-30 utenlandske stabsoffiserer satt i kommandoplassen under vinterøvelsen. Nederland, Finland, Sverige, Storbritannia og Frankrike var representert i forskjellige roller. – Dette gir en dimensjon i forhold til det å operere i et multinasjonalt miljø – slik vi vil møte det ute i verden. Det er også første gang den nye brigadestaben øver med styrker på bakken, sier Stølan. Brigaden hadde en finsk og en nederlandsk/fransk bataljon underlagt seg, i tillegg til den hurtige reaksjonsstyrken med Telemark bataljon i spissen. Den utenlandske deltakelsen gjorde det mulig å gjennomføre komplekse operasjoner, med stort behov for koordine- ring og samvirke. Av økonomiske årsaker var det ikke mulig å få med 2. bataljon. Panserbataljonen var med i øvelsen på «fiendens» side. Flytteprosessen. En viktig øvingsdimensjon for den hurtige reaksjonsstyrken er forflytningen til et operasjonsområde. – Å flytte en hel bataljon fra Rena til Nord-Norge er ingen liten operasjon. For oss er det like viktig å øve på dette som selve øvelsen, sier major Pål Harald Svarstad i Telemark bataljon. ■ Skribenten STINE W. SKJÆRET jobber i Hærens kommunikasjonsavdeling Ofte konkluderes det med at personlige feil er årsaken til ulykker. Som sikkerhetsinspektør må jeg likevel jobbe med et større perspektiv for å se om det er større sammenhenger som ligger bak. Hæren har det siste tiåret vært utsatt for en omfattende omstilling og nedskjæringer. Et av miljøene som har blitt hardest rammet, er våpenskolene og fagmiljøene som skal jobbe med rutiner og systemer for sikkerhet. Samtidig har Hæren hatt tunge leveranser til internasjonale operasjoner. Moderne sikkerhetslitteratur påpeker også at det under omstilling kan være en utfordring å opprettholde tilstrekkelig fokus på sikkerhet. «DEN ENKELTE, BÅDE BEFAL OG SOLDATER, HAR FORTSATT ET STORT ANSVAR FOR Å TENKE PÅ SIKKERHETEN I ALT DE GJØR» Den enkelte, både befal og soldater, har fortsatt et stort ansvar for å tenke på sikkerheten i alt de gjør, men som sikkerhetsinspektør vil en av mine viktigste oppgaver i tiden fremover være å se om det finnes en trend som viser at mangel på samsvar mellom oppgaver, ressurser og ambisjoner medfører økt risiko for alvorlige ulykker. Det vil i så fall være en trend som ikke kan aksepteres. KURT MALME OBERSTLØYTNANT SIKKERHETSINSPEKTØR I HÆREN F APRIL 2010 77 ∞ ∞ ∞ Snart klart i Bergen ∞ ∞ Ula-klassen oppdaterer ∞ ∞ ∞ ∞ Forsvaret og media SJØ Like inni LIK TEKNOLOGI: Både Norge og USA bruker AEGIS-radar. Den kan finne og følge et høyt antall mål samtidig. Bildet viser amerikansk personell på jobb i USS Vicksburg. Foto: HANNE OLAFSEN AKTUELT FRA SJØFORSVARET Bruk av samme teknologi har gjort norsk-amerikansk samarbeid til sjøs mer attraktivt. Bølgene kaster seg mot fartøyene, men likevel fosser de stødig frem mot stormen. Den amerikanske krysseren USS Vicksburg har aldri operert i Norge før, og mannskapet får kjenne på det norske været. Støtt og stadig trapper det opp medlemmer av det amerikanske mannskapet på broen for å observere det norske fartøyet som seiler ved siden av. På den norske fregatten KNM Helge Ingstad er nysgjerrigheten like stor. Fra USA til Norge. Noen år tidligere øvde KNM Roald Amundsen, en annen norsk fregatt i Nansen-klassen, maritim krigføring med den amerikanske marinen på USAs østkyst. Nå er amerikanerne kommet til Norge for å trene med Sjøforsvaret langs norskekysten. – Å øve sammen med den amerikanske marinen er svært krevende og utfordrende, men samtidig motiverende. De er profesjonelle og bringer med seg store ressurser som vi selv nyter godt av under øvelsen, sier Øyvind Bergstrøm, skipssjefen på «Helge Ingstad». Ubåt-fare. Klokken slår tre om natten. KNM Uredd smyger seg sakte inn mot de to fartøyene. Den norske ubåten har fått i oppdrag å utfordre de to overflatefartøyene ved å gjøre som ubåter gjør best; å angripe i skjul. Ubåtvåpenet har fått ry på seg for å være en vanskelig fiende til sjøs, og har overrasket mange skipssjefer som foretrekker overflatekrig. 78 APRIL 2010 F Lik teknologi. Både USS Vicksburg og KNM Helge Ingstad bruker det avanserte våpensystemet AEGIS. Systemet består av datamaskiner og sensorer som oppdager, følger og ødelegger fiendtlige missiler, fly, skip og undervannsbåter. – Utstyret i operasjonsrommet ser nesten likt ut på begge fartøyene. Under hele øvelsen er en rekke offiserer fra Sjøforsvaret om bord på «Vicksburg» for å lære om hvordan amerikanerne bruker sine systemer, sier kommandørkaptein Hans Petter Midttun, som har et sentralt ansvar i planleggingen av øvelsen. Gresk mytologi. AEGIS ble utviklet i USA for å kompensere den økte kompleksiteten i maritim krigføring. AN/SPY-1-radaren er hovedelementet. Radaren kan finne og følge et høyt antall mål på en gang. Den kan også styre missiler. Da Norge skulle kjøpe nye fregatter ble det bestemt at også Sjøforsvaret skulle bruke AEGIS, som er oppkalt etter et beskyttende skjold fra gresk mytologi. – At våre fregatter er utstyrt med AEGIS, gjør at rutiner og operasjoner om bord i stor grad foregår på samme måte som hos amerikanerne. Dette gjør det mer attraktivt å øve sammen enn tidligere. Vi har mye å lære av hverandre, sier Midttun. Fly-angrep. En rekke prikker over horisonten nærmer seg med stormskritt og overdøver alt og alle. F-16-fly fra Bodø og Ørland deltar i øvelsen. Under øvelsen spiller de rollen som et fiendtlig og aggressivt flyvåpen. «Ingstad» og «Vicksburg» gjengjelder Luftforsvarets ufred med å sikte sitt anti-luftskyts mot jagerflyene, det utløser en alarm hos de norske pilotene. Tid for dåp. De to fartøyene setter kursen nordover langs Nordlandskysten, og krysser polarsirkelen. En hverdagslig begivenhet for norske krigsfartøyer, en merkedag for amerikanske. Om bord på USS Vicksburg er det tid for dåp. Bare tre av mannskapet på om lag 300 har vært så langt nord før, og tradisjonen i den amerikanske marinen tilsier at de ferske nordfarerne skal døpes. Dette innebærer å drikke en uappetittlig sammenblanding av blant annet stekefett for å «feire» anledningen. Mange norske offiserer nøyer seg med å observere dåpen. – Det norske fregattvåpenet har en tilsvarende tradisjon når de krysser 80 grader nord, som er en mer spesiell foreteelse i vår hverdag, sier skipssjef Bergstrøm. NORSK-AMERIKANSK: Krysseren USS Vicksburg (foran) og fregatten KNM Helge Ingstad fulgte hverandre tett på øvelse i vinter. Foto: HANNE OLAFSEN Frem og tilbake. Det utveksles besetningsmedlemmer gjennom hele øvelsen, og offiserer og menige skipes frem og tilbake på åpent hav. Alle har lyst til å se hvordan det ser ut og fungerer på den andre siden. – Den amerikanske skipssjefen har antydet at frustrasjonen var stor da langt flere blant mannskapet hans ville komme på besøk enn det var kapasitet til, sier kommandørkaptein Midttun. Øvelsen avsluttes i Trondheim, etter en uke på havet. – Det er artig å se hvordan våre norske allierte opererer på samme måte som oss. Jeg er også mektig imponert over den norske naturen. Spesielt Lofotveggen, sier kommandør Timothy Mahan, skipssjefen på USS Vicksburg. n Skribenten KRISTOFFER RUUD RØGEBERG er vernepliktig journalist i Sjøforsvaret F APRIL 2010 79 Stor maritim øvelse. I uke 15 og 16 arrangeres Nato-øvelsen «Brilliant Mariner». To fregatter og en rekke andre fartøyer deltar fra Kysteskadren. Øvelsen er en stor maritim operasjon med bred internasjonal deltakelse. Det franske hangarskipet CVN Charles de Gaulle, en fransk og en amerikansk ubåt, i tillegg til en rekke andre fartøyer, deltar. Øvelsen gjennomføres hovedsaklig i Skagerak, og handler om trening i grunnleggende krigføringsområder og anti-piratoperasjoner. nyttig fra SJØ Foto: EIRIK G. WILBERG Kystkorvetter klare til sommeren. Ventetiden for Skjold-klassen er snart over, og kommandørkaptein Geir Håkon Mykleby, i Forsvarets logistikkvåpen, mener at man nå kan ha funnet løsningen på de små vibrasjonene som tidligere har oppstått under høy fart. I tiden fremover er det bare systemtesting som gjenstår, og det første fartøyet i rekken vil sannsynligvis være klart for levering til sommeren. Skjold-klassen (bildet) blir neste generasjons missiltorpedobåt, og erstatter Sjøforsvarets aldrende Hauk-klasse. Foto: MAGNE ÅHJEM Foto: SJØFORSVARET For mer informasjon se her & nå SJØ Vi ønsker alle å bli fremstilt på en positiv måte, skriver flaggkommandør Arild-Inge Skram. www.mil.no/sjo Forsvaret og mediene Mediene er en fremtredende samfunnsaktør som har en viktig rolle ved blant annet å sette søkelys på hvordan statlige aktører forvalter sitt bo. De velger selv sin tilnærming. De kan fokusere helhetlig og nyansert eller på utdrag av en helhet og unyansert. Dette er noe som vi på alle nivåer må forholde oss til. Vi må ha det i ryggmargen når vi på en eller annen måte er i inngrep med mediene. Vi må være bevisst på vårt ståsted, være bevisst på at det vi sier er korrekt og ha tenkt gjennom hvordan dette kan fremstilles og hvilken effekt uttalelsene vil ha på publikum. Ingen i Kystvakten eller Forsvaret for øvrig bør forledes til å tro at mediene står klar til å hylle vår virksomhet. Snart klart i Bergen Det nye militære treningsanlegget begynner å ta form. I august 2008 startet Forsvarsbygg arbeidet med «Nytt militært treningsanlegg» på Haakonsvern. Det nye anlegget skal sikre Forsvarets operative evne og legge til rette for trening og helse både i arbeid, utdanning og fritid. Anlegget vil ha over 5000 brukere. Treningsanlegget til 325 millioner kroner ferdigstilles våren 2011, og erstatter dagens anlegg fra 1963 som lenge har hatt for liten kapasitet til det som er forventet av militær trening. – Dette militære treningsanlegget er spesialtilpasset Forsvarets treningsbehov. Ved å legge til rette for god trening skal det styrke Forsvarets operative evne. Blant annet bygges det en skipsside i et av svømmebassengene, forteller kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsbygg Utvikling Vest, Åsmund V. Sjursen. På omkring 9000 kvadratmeter vil det blant annet inneholde svømmeog livredningshall, idrettshall, nærkamprom, styrketreningsrom, spinning, klatring, rom for skadeforebygging og restitusjon og kontorer for instruktører og garderboer. Uteanlegget på cirka 25 000 kvadratmeter vil inneholde fotballog løpebane, hinderbaner, klatretårn og treningsområde. Forsvarsbygg skal også bygge en kai som vil gi anlegget nærhet til sjøen og militære aktiviteter der. CAMILLA LINGAAS, vernepliktig journalist i Sjøforsvaret 80 APRIL 2010 F Skribenten JON VAAG EIKELAND er vernepliktig journalist i Sjøforsvaret ∞ NYE ÅR MED ULA: Sjef for ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe, ser frem til ti nye år med Ula-klassen. Foto: VEGARD GRØTT Ula-klassen oppda teres Sjøforsvaret forlenger levetiden til undervannsbåtene med ti år. Ula-klassen ble overlevert til Sjøforsvaret i årene 1989 til 1992. Fartøyene var opprinnelig tiltenkt en rolle i Norges invasjonsforsvar, men med murens fall fulgte nye oppgaver. Ula-klassen har tilpasset seg flere paradigmer, fra kald krig til dagens «krig mot terror». Ubåtvåpenet har det siste tiåret gjort seg bemerket med hele åtte tokt til Middelhavet i operasjon Active Endeavour. Mot 2020. Oppdateringsprosessen som nå er satt i gang skal sikre at Ula-klassen kan fortsette å operere på høyt nivå frem til en eventuell utfasingsprosess vil starte i 2020. Sjef for ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe, forteller at oppdateringene vil følge prinsippene «float, move, fight». Det vil i korte trekk si at fartøyene i første rekke oppdateres skipsteknisk, deretter operativt og våpenteknisk. Kommandørkaptein Hein Reitan i Forsvarets logistikkorganisasjon leder oppdateringsarbeidet. Reitan forteller om et hektisk program. Innen 2015 skal samtlige seks ubåter være ferdig oppdaterte, den første allerede i 2013. – Totalt er det over 50 delsystemer som skal skiftes ut. Vi har startet prosessen med installasjon av nye sonarsystemer og har god oversikt over hva som må gjøres til hvilken tid for å bli ferdig i tide, forteller Reitan. Totalt har prosjektet en kostnadsramme på knappe to milliarder kroner. Klar tale. Hvorvidt det vil bli satset på nye ubåter når vi skriver 2020 er en politisk avgjørelse, og utredes nå av Forsvarsdepartementet. Kommandør Bøe er imidlertid klar i sin anbefaling: – Med Norges enorme havområder vil vi ha behov for et sterkt sjøforsvar som kan operere i hele det maritime domenet, også under vann. Alternativene til nye fartøyer er en ny levetidsforlengelse av den da 30 år gamle Ula-klassen, utfasing av ubåtvåpenet, eller å finne andre alternativer som kan dekke ubåtenes oppgaver. Kommandør Bøe mener den sistnevnte løsningen kan vise seg svært vanskelig, da ingen nasjoner har klart å komme opp med fullgode alternativer. Bøe mener at ubåtvåpenet har en avskrekkende effekt som er verdt å videreføre. – Det er en høy terskel for å operere mot nasjoner som besitter en slik kapasitet. Undervannsbåtene er vanskelige å oppdage og har evnen til å binde opp store ressurser hos fienden, avslutter Bøe. n «INGEN I KYSTVAKTEN ELLER FORSVARET FOR ØVRIG BØR FORLEDES TIL Å TRO AT MEDIA STÅR KLAR TIL Å HYLLE VÅR VIRKSOMHET» Imidlertid ønsker vi alle å bli omtalt på en positiv måte. Det viktigste bidrag til dette er at vi alle fra hvert vårt ståsted konsentrerer oss om å løse oppdragene på en profesjonell måte og ellers fremstår som troverdige og tillitskapende i omgang med «kunder» og offentligheten. Samtidig skal vi i ledelsen fortsette med fokus på modernisering, kvalitet og sikkerhet – slik at oppgavene løses på en best mulig måte, og fra en sikker og tidsriktig arbeidsplattform for våre medarbeidere. I dette ligger også at vi skal stå med ryggen rak når det er behov for det, og erkjenne og lære av våre feil når det er aktuelt. Vi må ha dette som ballast i det daglige når vårt blikk og fokus skal være rettet fremover og i vår streben etter å bli enda bedre til å ivareta medarbeiderne og øke operativiteten samtidig som forsvarlig forvaltning blir ivaretatt. ARILD-INGE SKRAM FLAGGKOMMANDØR SJEF FOR KYSTVAKTEN F APRIL 2010 81 Skal lede pilotene ∞ ∞ ∞ ∞ Camp Luftforsvaret ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Prioriteringer LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Møtes i lufta ∞ STØRRE OG STERKERE: De nordiske landene har inngått et samarbeid om samtrening med jagerflyene. Her tar et svensk Jas Gripen av fra Bodø Det blir mer nordisk samarbeid i luftrommet. Etter påske reiser generalinspektør Stein E. Nodeland til Tikkakoski i Finland for å tilrettelegge for enda mer nordisk luftforsvarssamarbeid. Felles operasjoner. Møte mellom luftforsvarssjefene i Norden (Nordic Air Chief Meeting) ble første gang arrangert på Rygge flystasjon i fjor. Der ble det bestemt at det skulle arrangeres et årlig møte mellom gene- 82 APRIL 2010 F ralinspektørene for Luftforsvaret i Norge, Danmark, Sverige og Finland. På møtet vil generalinspektørene blant annet se på hvordan de kan samarbeide om materiell og trening det nærmeste året, og se på muligheter for å operere sammen i utenlandske operasjoner på sikt. Effektivisere. Initiativet til et nordisk samarbeid startet med tidligere «SAMARBEIDET ØKER HELT KLART VÅR OPERATIVE EVNE» STEIN E. NODELAND, GENERALMAJOR forsvarssjef Sverre Diesen. Det var et behov for å effektivisere driften, spesielt på materiellsiden. Luftforsvaret har så langt ikke hatt mulighet for dette, siden storparten av samarbeidslandene har ulike flytyper. – Vi har imidlertid gjort mye på treningssamarbeid, bilateralt mellom Norge og Sverige og mellom Sverige og Finland. Nå har vi også øvet trilateralt, Norge, Sverige og Finland, og det hovedflystasjon mens et norsk F–16 venter. Foto: LUFTFORSVARET med stor suksess, forteller generalinspektør Stein E. Nodeland (bildet). Fordeler. Han lister opp fire punkter som understreker hvorfor samarbeidet er så viktig: ■ De nordiske luftforsvar har til sammen cirka 250 kampfly; dette gir Forsvaret et stort potensiale operativt og treningsmessig. ■ Det er kostnadseffektivt når en annen nasjon stiller sine fly som motstandere i treningen sammenlignet med om Forsvaret må stille den sam- me styrken selv. I tillegg har Sverige og Finland andre flytyper enn Norge, noe som gir økt treningsutbytte. ■ Forsvaret får tilgang til større luftrom og flere skytefelt. ■ Kompetanse og erfaringer utveksles; alt i alt bidrar dette til økt operativ evne. Andre øyne. – Samarbeidet øker helt klart vår operative evne, og siden Sverige og Finland ikke er medlem av Nato, ser de ting kanskje fra et annet perspektiv enn oss, noe som bidrar til NB! ■ Svenske teknikere jobber i dag med norske Bell412 i Afghanistan. Les om utdanningen av teknikerne på side 92. å utvikle oss selv og det nordiske samarbeidet, forteller generalinspektøren. – Jo mer vi trener sammen, jo større er sjansen for at vi sammen kan dra ut i internasjonale operasjoner. Det krever en politisk beslutning, men mulighetene er der, forteller Nodeland. ■ Skribenten STIAN ROEN er informasjonsoffiser i Luftforsvaret F APRIL 2010 83 nyttig fra LUFT For mer informasjon se www.mil.no/luft her & nå Forsvarscamp i Luftforsvaret LUFT ■ 220 ungdommer mellom 16 og 20 år fra hele landet på camp ■ 3000-meter og styrketester ■ Vanlig søknadsfrist - teknisk utdanning i Luftforsvaret: 1. februar ■ Ekstraordinær frist for deltagerne: 15. mars ■ 65 opptas årlig til teknisk befalsutdanning i Luftforsvaret Lederne må ta avgjørelser og handle på lavest mulig nivå, skriver oberst John Hukkelås. Skal lede pilotene Prioriteringer Utdanningen av Natos jagerflypiloter har fått norsk ledelse. For meg som stabssjef i Luftoperativt inspektorat (LOI), så er basevalg, kampflyvalg eller lokaliseringen til GIL, langt bortenfor LOIs virkeområde. Ikke at disse saker er uvedkommende, da LOI ved sine fagmiljøer har bidratt aktivt i utarbeidelsen av produktene (Hercules C-130J, NH-90, F-35 m.m.) som er eller straks er under politisk behandling, men LOIs rolle er å ha fokus på styring av styrkeproduksjonen i Luftforsvaret. Brigader Morten Klever leder styringskomiteen i Euro Nato Joint Jet Pilot Training Program (ENJJPT) og skal gjøre det i to år. – Min rolle er å holde programmet i utvikling og sørge for at det holder seg innenfor gitte rammer, politisk, og økonomisk. Styring betyr beslutninger, og beslutninger er prioritering. For gjennomføringsåret 2010 har GIL tre høyt prioriterte oppgaver: ■ Videreføring av helikopterbidraget i Afghanistan (NAD) ■ Innføringen av transportflyet C-130J ■ Innføringen av NH-90 – Kystvakt og fregatthelikopter. Prioritet én i Luftforsvaret er helikopter i Afghanistan. Disse menn og kvinner gjør en fantastisk jobb! Hvordan skal Luftforsvaret ta vare på disse med eventuelt ytterligere 15 måneder i Afghanistan? Dette krever handling. Handlingen må skje raskt for å få ønsket effekt. For personellet betyr dette omstilling. Det er da ordtaket «Løs oppdraget – ta vare på dine kvinner og menn» blir utfordrende, dersom arbeidsgiver ikke tilrettelegger for aktiv dialog med arbeidstager. Men dette er ikke et eneansvar, men tosidig, hvor arbeidstager må ta ansvar - være nysgjerrig, stille spørsmål og bidra med løsninger. Mange nasjoner. – Målsetningen er å legge grunnlaget for at ENJJPT–programmet kan fortsette å utdanne de beste jagerpilotene i verden, sier Klever. Det er et samarbeid mellom 13 nasjoner, og utdanningen foregår på Sheppard Air Force Base i Texas, USA. Det er kun de beste pilotene fra jagerpilotprogrammet til U.S. Air Force som fortsetter i ENJJPT. Der må de forholde seg til kravene fra 13 nasjoner. Frafallet er bare fem prosent, halvparten av sammenlignbare programmer. – Dagens teknologi krever mye mer trening i å behandle og utnytte den enorme informasjonsmengden som fremkommer, forteller Klever (bildet). Mer simulator. – Frankrike bruker 60 prosent av treningen for NH90-piloter i simulator. Behovet for flytid har ikke gått ned, men behovet for simulator i tillegg har økt kraftig. – Et annet morsomt eksempel er fra Rygge Air Show i 2007 da vi hadde en Eurofighter simulator som publikum kunne prøve. Denne var det en sjuåring som gjerne ville prøve, noe han også fikk. I løpet av et par minutter hadde han satt seg greit inn i hvordan det meste av knapper og funksjoner fungerte, og klarte å ta av med flyet på egenhånd. Dette hadde han da lært av TV-spill hjemme i stua, sier Klever VIDAR SMEVIK, presse- informasjonsassistent i Luftforsvaret NB! ■ Av 200 elever på jagerflyutdanningen i USA, utdanner Norge 20-25 piloter i året. 84 APRIL 2010 F ∞ VELGER: Helt konge med flytur i Sea King, mener (f.v.) Cathrine Knutsen og Siri Sørgaard Karlsen fra Bardufoss videregående skole. Foto: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN Camp Luft forsvaret Mangel på søkere til teknisk befalsutdanning er i ferd med å bli et samfunnsproblem, mener Luftforsvaret. Derfor ble elever fra hele landet invitert til sjarmoffensiv ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik utenfor Kristiansand. Tekniske utdannings- og jobbmuligheter ble fremvist. F-16jagerfly, Orion, Sea King og et nytt Hercules var å beskue. Oppvisning med veteranflyet «Vampire» begeistret. Cathrine Knutsen (17) fra Bardufoss videregående går flyfag og er fornøyd med campen. – Testingen av F-16-jetmotor må bare oppleves. Vi sto og så varmen komme ut av motoren. Det begynte å riste i bakken, sier hun. – Og ikke minst; flyturen var artig – Sea Kingen var helt konge, sier hun med medhold fra skolevenninnen Siri Sørgaard Karlsen (17). – I tillegg likte jeg det sosiale, vi fikk treffe folk som går flyfag andre steder. Karlsen har søkt teknisk utdanning i Luftforsvaret og skal tilbake til Kjevik på befalsskoleopptak. –- Jeg må få bedre kondis og klare armhevingene, sier hun, mens Knutsen vil vente og se. Stian Negaard Nilsen er sjef for rekruttering i Luftforsvaret, som ikke er alene om å slite med rekruttering. – Det ser vi over alt i Norge. Et eksempel er realfaglig utdanning. Også forskermiljøene går ut for å få ungdom til å velge realfag. Vi slåss om en ressurs som er for liten i utgangspunktet. – Hvis vi ikke får teknikere nok blir flyene stående på bakken. Vi greier ikke å opprettholde internasjonalt engasjement, og heller ikke drive god nok overvåkning av nordområdene. ■ Skribenten «KANSKJE ER DEN VANSKELIGSTE OPPGAVEN TIL EN LEDER Å VÆRE ARBEIDSGIVER?» Dette møter Luftforsvarets ledere daglig, også i rollen som arbeidsgivers representant. Dette strekker seg helt ned til skvadronssjef eller tilsvarende som må ta den alvorlige samtalen med sine menn og kvinner. Kanskje er den vanskeligste oppgaven til en leder å være arbeidsgiver? Uansett så er en leder tildelt myndighet, og prinsippet om at beslutningen skal tas så lavt som mulig er fortsatt gjeldene. Jeg opplever noen ganger at ledere skyver på problemer og ønsker beslutninger tatt på et høyere nivå i fredstid enn nødvendig. Derfor oppfordrer jeg dere til å anvende myndigheten dere er gitt – og på den måten skaper vi tillit, engasjement, handling og fremdrift. JOHN HUKKELÅS OBERST STABSSJEF LUFTOPERATIVT INSPEKTORAT BJØRN LØNNUM ANDREASSEN er frilansjournalist F APRIL 2010 85 ∞ ∞ ∞ ∞ Hundekompetanse fra Hæren ■ Norsk kystvaktskip. ■ Ble bygd i 1989 for personelltransport til og fra fortene utenfor Trondheim. I 1996 ble fartøyet overført til Kystvakten for tjeneste i den indre kystvakten. ■ Skipet er bygd i glassfiber. ■ Patruljerte fra Stadt til Rørvik. ■ 33 meter lang og 6,8 meter bred. ■ Maksfart: 20 knop. ∞ ∞ ∞ ∞ Olav Tryggvason kommmer hjem Titran ∞ ∞ ∞ ∞ «Førstehjelpspakka» HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET Titran er tilbake Den pensjonerte kystvakttraveren er tilbake langs norskekysten – denne gang i HV-drakt. 86 – Endelig får vi startet med det nye konseptet vårt, sier kommandørkaptein Rune Furevik, er sjef for Sjøheimevernet. I mars heiset Sjøheimevernet kommando over Titran. Fram til de nye fartøyene i Reine-klassen blir operative skal Titran fylle deler av rollene som de nye fartøyene skal ha. – Titran blir vårt første operative fartøy i daglig drift, sier Furevik, og tilføyer: – Fra nå av skal Heimevernet være enda mer til stede i kystsonen. – Det viktigste er likevel at den faste militære besetningen vil bli brukt som instruktører på øvelsene som arrangeres. Dermed vil sjøheimevernssoldatene få en svært solid og enhetlig utdanning, sier Furevik. Den faste fartøysbesetningen består av tre militære og fire sivile offiserer, i tillegg til seks vernepliktige soldater. Den militære skipssjefen vil også være skipets kaptein. Hvert fartøy vil ha to skift, slik at fartøyet kan være mest mulig ute på patrulje i kystsonen. Mobil kurspakke. – De nye fartøyene vil utgjøre en mobil kurspakke som skal seile rundt til de forskjellige sjøheimevernsområdene og bistå under trening og øving, sier Furevik. Den nye Reine-klassen vil ha undervisningsmateriell, militært utstyr og operasjonsrom med alt en trenger av sambandsutstyr. I tillegg har fartøyet totalt tre mindre fartøy om bord, som også vil bli benyttet under øvelser og operasjoner. Øvelse i Rogaland. – Når det gjelder Titran, vil den første perioden bli en intern oppøving av besetningen, slik at de kan ivareta sikkerhet og operativ drift. Etter hvert vil fartøyet og besetningene gå inn i sin normale rolle, som instruktører og veiledere på øvelser. – Hvilken avdeling får først øve med Titran? – Vi satser på at Rogaland sjøheimevernsområde får bruke Titran og APRIL 2010 F «TITRAN VIL BLI VÅRT FØRSTE OPERATIVE FARTØY I DAGLIG DRIFT» RUNE FUREVIK, KOMMANDØRKAPTEIN besetningen på sin øvelse i starten av april. Løsningen med å ta i bruk et tidligere kystvaktfartøy er ifølge Furevik helt nødvendig. – Målet er å trene skikkelig på forhånd, slik at vi raskere kan komme i gang når de to nye fartøyene Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte ankommer Norge i løpet av året, sier Furevik. Første fartøy. Når Heimevernet får de to nye fartøyene, skal de også patruljere kysten av Norge. Et fartøy i Nord-Norge og et i Sør-Norge. Totalt skal de ha rundt 300 årlige seilingsdøgn. – Som sagt, Titran vil bli vårt første operative fartøy i daglig drift. Det er en forsmak på det Sjøheimevernet vi får med de to nye fartøyene, sier Furevik, og fortsetter: – Titran starter sin patruljering veldig snart. Fartøyet vil rapportere direkte til Forsvarets operative hovedkvarter og vil inngå i Forsvarets beredskap langs kysten. Vi vil kunne assistere sivilsamfunnet innenfor en rekke områder, blant annet i redningsaksjoner og søk, sier han, og tilføyer: – Det primære vil være styrkepro- duksjon. Det skal de drive med det meste av tiden, men oppdrag som gjelder liv og helse går selvsagt først. På Cold Response. – Alle i fartøybesetningen er erfarne offiserer som har tjenestegjort mange år i Sjøforsvaret og i Kystvakten, sier Furevik. De fire besetningene som skal mønstre på de nye fartøyene er allerede i full gang med opptreningen – og overgangen til det nye sjøheimevernskonseptet. Under øvelse Cold Response 2010, som ble avviklet i slutten av februar, deltok fire av Sjøheimevernets flerbruksfartøy. Da SJØ∞ NYTT HEIMEVERN: Sjøheimevernet vil fornyes kraftig i 2010. Her heiser Sjøheimevernet kommando over Titran. Foto: LARS MAGNE HOVTUN deltok den faste besetningen som en del av innsatsstyrke Anklet – og arbeidet tett sammen med resten av Heimevernet og andre styrker på sjøen. – Både på øvelser og under operasjoner er det en ting som gjelder, og det er å spille hverandre gode. Først når vi blir gode sammen, blir vi virkelig gode, avslutter Furevik. ■ Les mer om de nye fartøyene på side 88. Skribenten LARS MAGNE HOVTUN er presse- og informasjonsoffiser i Sjøheimevernet F APRIL 2010 87 nyttig fra HV For mer informasjon se her & nå www.mil.no/hv HV Heimevernets organisering handler om trygghet der folk bor, skriver kaptein Rune Haarstad. «Førstehjelpspakka» Hundekompetanse fra Hæren I løpet av fjoråret var Heimevernet (HV) involvert i tolv skarpe oppdrag med total 1156 tjenestegjørende dager, der beskyttelse av allierte styrker utgjør brorparten. I tillegg til å løse disse militære oppdragene deltok HV i 17 oppdrag fordelt på over 8000 dagsverk i støtte til samfunnet ved leteaksjoner og naturkatastrofer. Fjorårets oljeutslipp, og de senere års store skogbranner på Østlandet og Vestlandet, er gode eksempler på situasjoner der HV stiller med samtrente mannskaper som kjenner hverandre og området de skal operere i. Mannskaper som er under ledelse av offiserer som til daglig er vant til å forholde seg til lensmenn, politimestre, ordførere og fylkesmenn, for å nevne noen. Løytnant Geir Ove Sørensen er sjef for hundetroppen i HV-16. Kompetansen han sitter på, fikk han i Hæren. Sørensen fikk sin jegerutdannelse under førstegangstjenesten, og han er ikke i tvil om at milevis med patruljetjeneste på GSV og Skjold har gjort ham rik på erfaring og kunnskap. Det kommer godt med i arbeidet han gjør som hundefører og troppssjef i innsatsstyrken Claymore. – Det jeg har fått med meg fra Hæren har hatt alt å si. Jeg har høstet mye erfaring, spesielt på det som har med patruljetjeneste å gjøre. Jeg skjønner mer av gamet, og ikke minst har jeg lært meg selv å kjenne. Jeg vet mer om mine begrensninger, sier Sørensen. Etter at løytnant Sørensen begynte i Heimevernet i 1996, har han vært opptatt av å ta vare på og utvikle den kompetansen han hadde med seg i jegersekken. Og det har han også fått lov til. – Jeg har blant annet fått anledning til å ta instruktørutdanning ved Forsvarerts hundetjeneste, sier Sørensen. Troppssjefen fra Tromsø er takknemlig og svært bevisst på hvilken drahjelp han har fått fra Forsvaret. Derfor er han nå like bevisst på å «betale» tilbake når anledningene byr seg. – Blant annet bidrar jeg i forhold til evaluering og godkjenning av hunder i Forsvaret. Hundetroppen i Claymore bidrar også under ulike oppdrag, for eksempel i forbindelse med «escape»-øvelser. Takket være Forsvaret har HV16 klart å bygge opp en tung kompetanse på utdanning av tjenestehunder. Det får Forsvaret igjen for, sier Sørensen. ∞ Kjell Rune Henriksen, Heimevernet HUNDESJEF: Løytnant Geir Ove Sørensen leder hundetroppen i HV-16. Her er han på patrulje med tjenestehunden Zepp. Foto: KJELL RUNE HENRIKSEN 88 APRIL 2010 F Disse små og store bidragene som ikke vekker stor oppsikt i verken medier eller lokalsamfunnet, er eksempler på et heimevern som kan sette inn i oppdragsløsning over hele landet. Disse tolv skarpe militære oppdragene, og de 17 leteaksjonene og bidragene ved naturkatastrofer, er eksempler på den tryggheten som ligger i å ha 45 000 kvinner og menn som er trent og utrustet til å løse militære oppdrag over hele landet på samme tid. Disse oppgavene løst i 2009 er bare smakebiter på den samfunnsmessige tryggheten som ligger i å ha et landsdekkende heimevern med ansvar for norsk territorium. Et heimevern som utgjør den suverent største del av landforsvaret i Norge. Noen har snakket om Heimevernet som en «førstehjelpspakke», med personell og utstyr samlet over hele landet – klar til innsats. ∞ SNART FERDIG: Olav Tryggvason er snart klar til å seile. 15. mai setter fartøyet kursen Olav Tryggvason Det første av de to fartøyene i Reine-klassen kommer 15. mai. Skrogene til de to fartøyene, «Olav Tryggvason» og «Magnus Lagabøte», ble sjøsatt i juni i fjor, men de har blitt forsinket fra verftet i Polen. Nå ser det endelig ut til at arbeidet skal bli sluttført. – Ja, vi har nå kontraktfestet at «Olav Trygvasson» skal seile hjem 15. mai, sier prosjektleder kommandørkaptein Erik Pettersen i Heimevernsstaben. Det andre fartøyet, «Magnus Lagabøte», kommer i juni. Mobile fartøy. De nye fartøyene vil utgjøre en mobil kurspakke som skal seile rundt til de forskjellige sjøheimevernsområdene og arrangere øvelser. Undervisningsmateriell, militært utstyr og operasjonsrom med alt en trenger av sambandsutstyr finnes om bord. I tillegg har fartøyet totalt tre mindre fartøy om bord, som også vil bli benyttet under øvelser og operasjoner. Den faste fartøysbesetningen består av tre militære og fire sivile offiserer, i tillegg til seks vernepliktige soldater. Den militære skipssjefen vil også være skipets kaptein. Hvert fartøy vil ha to skift, slik at fartøyet kan være mest mulig ute på patrulje i kystsonen. I påvente av at Sjøheimevernet får sine flunkende nye fartøy, skal besetningen på de nye fartøyene øve på det tidligere kystvaktfartøyet Titran. mot Norge. Foto: HEIMEVERNET kommer hjem Fortsatt jobb igjen. At fartøyene blir klare til å seile betyr imidlertid ikke at de er klare til å gå inn i tjeneste. Når de kommer hjem er de som vanlige fartøy og den militære spesifikasjonen gjenstår. – De vil seile til Haakonsvern i Bergen hvor arbeidet sluttføres. Deretter blir det signingsferd, forteller Pettersen. Hvor signingsferden skal gå er foreløpig usikkert, men flere av HV-distriktene kan nok vente seg «kongelig» besøk når fartøyene blir operative. Les om Titran på side 86-87. ■ Skribenten STIAN STØVLAND er redaktør i HVbladet av sikringsoppdragene som må løses i krisesitua«HV ER I Mange sjoner, er på objekter som Heimevernet har egne planer for, REALITETEN og der oppdraget best løses av lokalt politi og lokalkjente soldater fra land-, luft- eller sjøheimevernet. Beskyttelse av HELE slike objekter vil aldri bli verken Hæren, Luftforsvaret eller arbeidsområde. Enten samfunnet etterspør FORSVARETS Sjøforsvarets 20-30 lokalkjente kvinner og menn til en lokal leteaksjon, flere tusen HV-soldater over hele landet til å vokte vikRESERVE- eller tige samfunnsfunksjoner i en kritisk situasjon for landet – STYRKE» er HV troverdig til stede. Hvem andre enn HV kan levere dette? HV er i realiteten hele Forsvarets reservestyrke, tilgjengelig over hele landet og en ressurs som samfunnet vanskelig kan erstatte. Lokal tilhørighet, kunnskap om egen teig og motiverte mannskaper var det som gjorde at vi kunne reagere så raskt, fortalte områdesjef Ole Jonny Pettersen fra Sør Hålogaland HV-distrikt. Ammunisjon var på vei fra Bodø til Rygge da det smalt under en kolonnekjøring i kraftig uvær på Saltfjellet. Hengeren var lastet med infrarøde Iris-missiler som brukes på F-16-fly. Trekkvogna ble ødelagt i krasjen, og soldatene fra HV-14 holdt vakt rundt hengeren, siden det er krav om særskilt vakthold i forbindelse med ammunisjon. Bare Heimevernet er organisert og trent til både skarpe militære oppdrag og mykere beredskapsoppdrag. Oppdraget på Saltfjellet ble utført som bistand til politiet, og det ble opprettet kontakt med den lokale politistasjonen av folk som er vant til å jobbe sammen og som ofte kjenner godt til hverandre. Det er selve organiseringen som er suksessfaktoren. Heimevernssoldatene slutter ikke å virke selv om landets ledelse blir satt ut av spill. RUNE HAARSTAD PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER I HEIMEVERNET F APRIL 2010 89 ∞ ∞ ∞ ∞ Vil fjerne fjell ∞ ∞ ∞ ∞ Svensker på utdanning ∞ ∞ ∞ ∞ Mye handling, lite byråkrati FLO MED HJUL: Et eget mobilt depot var disponibelt for soldater på vinterøvelse. ∞ DEPOT Her lastes varer om bord. Foto: TORBJØRN LØVLAND AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Undertøysbutikken Depotet på Setermoen solgte undertøy for mer enn én million kroner til frosne utlendinger. – De siste årene har vinterøvelsen medført mye ekstra arbeid for de som jobber med forsyninger, forteller major Stig Køhl ved Flos forsyningsavdeling på Setermoen. – Depot-folket har vært ute i felten for å la soldatene bytte tøy, og de har også lånt ut eller solgt en god del vinterutrustning til utenlandske avdelinger som mangler godt vintertøy. Vi prøver å bygge et godt omdømme rundt service og oppsøkende virksomhet. Daglige ruter. Søndagen før selve feltperioden av Cold Response startet stilte 20 forsyningsfolk på jobb for å la soldatene få rent tøy. Depotet holdt åpent både i helga og til klokka 20 på kveldene. I tillegg ble det i tre uker kjørt daglige transportruter i øvingsområdet. Og det var slett ikke sure fjes som ble tvunget til jobb på fritiden: – Det er greit å komme seg ut og få litt avbrekk fra den faste rutinen. På forhånd avtaler vi møtepunkter og klokkeslett med avdelingene, så får soldatene bytte plagg mot plagg. To dager var vi ute med vogntoget. De fleste av oss har vært ute også på tidligere manøvre, og vi ser faktisk fram mot disse øvelsene, sier lager- 90 APRIL 2010 F betjent Svein-Arne Jenssen. – Det blir jo litt ekstra lønn også med overtid. Og soldatene jubler over å få bytte. På de daglige transportrutene har vi kjørt alt fra brev til tunge motorer, legger Harald Johnsen til. Populært superundertøy. Det er i hovedsak undertøy, eller det som militært betegnes som kroppsnært tøy, som etterspørres. Det dreier seg om grønt superundertøy, ullsokker og votter. Enkelte utenlandske avdelinger har også valgt å kjøpe norsk utrustning. – Nederlenderne kjøpte flere hundre sett undertøy hos oss fordi de ikke har noe tilsvarende kvalitet og betrakter det norske som best i verden. De kjøpte også feltstøvler og flere nasjoner lånte fotposer, snøkamuflasje og annen vinterutrustning, forklarer major Køhl. Millionbeløp. Både salg og utlån skjer til selvkost. Det vil si at gjestende nasjoner betaler det produktene koster i innkjøp, eller det rensing koster etter utlån. Altså en slags horisontal internasjonal samhandel. Under årets vinterøvelse ble det solgt vinterutrustning for 1,2 millio- ner kroner. Med de lave temperaturene årets vinterøvelse bød på, var nok undertøyet svært kjærkomment. – Men utlendingene kan ikke bare møte i depotet for å handle. Varene må bestilles et halvt år i forveien, og datasystemet beregner hvor mye vi bør ha på lager. I går skrev jeg en ny salgsavtale med nederlenderne som kommer senere i år, og jeg regner med ny ordre foran neste vinterøvelse, tipper Køhl. Ubrukt i sekken. Ett sett ullfrotté skjorte og bukse betalte hollenderne rundt 250 kroner for. I butikken ville prisen vært minst det dobbelte. Feltstøvlene gikk for drøyt tusenlappen. Norske instruktører sørger også for at påkledningen blir riktig. – Det hjelper jo ikke med fint utstyr hvis det ikke blir brukt. Vi hørte om soldater som frøs på fingrene mens vottene lå ubrukte i ryggsekken, påpeker Johnsen. TORBJØRN LØVLAND «NEDERLENDERNE KJØPTE FLERE HUNDRE SETT UNDERTØY HOS OSS FORDI DE IKKE HAR NOE TILSVARENDE SELV» STIG KØHL, FORSYNINGSSJEF SOLGTE VARENE: Lagerbetjent Svein-Arne Jenssen ikledd ullfrotté, ullsokker og votter. Dette var produktene det ble solgt mest av. Foto: TORBJØRN LØVLAND F APRIL 2010 91 nyttig fra FLO Ferdig forhandlet. Forsvarets logistikkorganisasjons (Flo) nye struktur, som skal tre i kraft 1.mai 2010, er ferdigforhandlet. Det samme gjelder stillingsbeskrivelser og oppsetnings- og funksjonsplan (OPL). – Vi har klart å innfri vår intensjon om å foreta en omdisponering av personell fra nåværende til fremtidig organisasjon. Så mange som 98 prosent er flatt overført og vil dermed ha identisk jobb i nye Flo eller ute ved annen driftsenhet eller hos en annen generalinspektør, sier oberstløytnant Trond Vangen ved Flo Stab. I underkant av 100 personer står i dag uten stilling i nye Flo. Disse vil bli innplassert og tatt hånd om i henhold til gjeldende regelverk. Forhandlingene om nye Flo har vært en lang prosess. Allerede i oktober 2009 startet de første møtene. – Til tross for brudd mellom partene ansees prosessen for å ha vært svært god, sier Vangen. Han roser arbeidstagerorganisasjonene for at de har vært så løsningsorienterte. – Vi har fått på plass en god organisasjonsstruktur, som er tilpasset de oppdrag sjefen for Flo har fått, sier Vangen. Ny avdeling sørget for transport. En fersk Flo-avdeling sørget for at personell og gods kom seg trygt til og fra vinterøvelse. Airlift Operation Unit (AOU) bemannet terminalen på Evenes militære flyplass med 22 ansatte under Cold Response 2010. AOU, som ble startet opp i fjor høst, har som oppgave å bemanne militære flyterminaler. Under øvelsen hadde de ansvaret for at terminalen var operativ – både med tanke på passasjerer og gods. Å pakke på paller, skrive lastemanifest og rapportere til tollmyndighetene er bare noen av arbeidsoppgavene til mannskapet på terminalen. De må også kunne reglene. – Ammunisjon må ligge i godkjente esker og det er strenge regler for hva som kan transporteres med hva. Alt gods skal følge det internasjonale og militære regelverket, sier avdelingsleder Roar Sollien. Avdelingen startet opp i månedsskiftet oktober/november 2009. Personellet er i hovedsak hentet fra miljøet i Flo Transport og fra det sivile flyhandlingsmiljøet. ∞ For mer informasjon se www.mil.no/flo TIL AFGHANISTAN: Elleve svenske teknikere er for tiden under opplæring på Kjevik. I oktober skal de til Afghanistan. Major Tor Kristian Pettersen foran ∞ HINDER: Tennvassfjell, som ligger en drøy kilometer øst for Høybuktmoen. Foto: ARNE FLAATEN Foto: LUFTFORSVARET Vil fjerne fjell Avinor ønsker å senke Tennvassfjell for at større fly skal kunne trafikkere Kirkenes lufthavn. Nå henger derimot prosjektet i en tynn tråd. – Samfunnsnytten ved å fjerne toppen på Tennvassfjell utgjør bare halvparten av kostnadene ved å gjennomføre tiltaket, sier direktør for mellomstore lufthavner i Avinor, Tor Børre Langedahl. Målet er å gjøre terrenget 25 meter lavere for å oppnå full utnyttelse av rullebanen på Høybuktmoen. Det er ikke minst viktig når Norwegian setter inn sine nye passasjerfly. For Forsvaret, som har skytebaner i området, er dette ikke noe stort problem. Men Garnisonen i SørVaranger ønsker ikke transport av masser gjennom militærleiren. – Det er slik i dag at vi må stanse skyting på banene når fly letter og lander. Utviklingsplanen for skyte- og øvingsfelt tar imidlertid sikte på å bygge inn disse banene slik at vi kan trene uavhengig av flyaktiviteter, sier EBA-koordinator ved Garnisonen i Sør-Varanger, major Tor Kristian Pettersen. Fjellfjerningen er foreløpig kostnadsberegnet til 270 millioner kroner og det er nå opp til Samferdselsdepartementet å prioritere tiltaket. Svensker teknikere sk al hjelpe Forsvaret Svenske teknikere skal fra høsten av bistå norske styrker i Afghanistan. De er allerede under opplæring. I begynnelsen av mars ble en samarbeidsavtale om svensk støtte til helikopterbidraget i Afghanistan (NAD) signert. Avtalen går ut på at Sverige sender tre teknikere og en stabsoffiser til Meymaneh i Afghanistan fra 1. oktober 2010 og rullerer disse fire dedikerte stillingene frem til 31. desember 2011. Samarbeidet vil styrke en svært liten og sårbar gruppe innen det norske Forsvaret. – Det er en veldig viktig avtale som nå har kommet på plass. Avtalen gjør det mulig for oss å øke vår egen styrkebrønn med kompetanse, noe som vil være nødvendig dersom NAD skal videreføres utover det som nå er bestemt. Vi er spesielt sårbare innenfor avionikk, sier oberst Ragnar Sondov, som er basesjef i Flo Base Viken. På Kjevik. Høsten 2009 begynte Sverige å se på muligheten for å bistå Norge. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) fikk mandat fra Forsvarsstaben om å se på muligheten for å realisere samarbeidet. Det skulle dokumenteres gjennom intensjonsavtalen som nå er signert. Allerede 11. januar kom de fire første teknikerne til Norge. De begynte på Bell 412-ty- pe kurs på Kjevik utenfor Kristiansand. I begynnelsen av februar kom ytterligere tre bakkeutstyrsteknikere til Rygge for opplæring, og 1. mars begynte fire avionikkteknikere på kurs ved Kjevik. – Vi har i dag elleve svenske teknikere under utdanning og opplæring i Norge. Disse skal fylle tre dedikerte tekniker stillinger i NAD. I tillegg selekteres i disse dager tre svenske offiserer som skal fylle en stabsoffiser stilling i samme periode. Disse stabsoffiserene vil også få opplæring i Norge, sier Sondov. – Det er viktig å utvikle et individuelt opplæringsprogram som gjør at vi har mulighet til å autorisere de svenske teknikerne på Bell 412. Utfordringen er at tiden til 1. oktober er knapp. Derfor er opplæringen for de som skal reise ut først veldig intensiv, forteller Sondov. Svenske helikopter. Sverige planlegger å sende egne helikopter til Afghanistan sommeren 2011. Derfor vil erfaringene med det nye samarbeidet med Norge være gunstig for svenskene. Samarbeidet anses også som viktig fordi helikopterbidraget dekker områder hvor svenske styrker opererer med MEDEVAC. ■ Skribenten PER ANDERS BJØRKLUND er informasjonssjef i Flo her & nå FLO Den siste tids mediedebatt har vist oss at vedlikehold er viktig, skriver stabssjef Trude Rikstad. Mye handling, lite byråkrati Debatten om vedlikehold og oppgradering av offentlig eiendom, eller rett og slett manglende og nedprioritert vedlikehold og oppgradering av det eksisterende, er i vinden. Fokus på nedslitte skolebygg er flyttet over tunneler, veier og jernbane. Foreløpig har Forsvaret gått fri, og det er kanskje ikke uten grunn! Mange høyt spesialiserte medarbeidere i Flo TV jobber i kullissene for å sikre aktivitet og sikkerhet for operative avdelinger. Det er lite byråkrati og mye handling. De ansatte jobber på arbeidsordre på oppdrag for alle avdelinger i Forsvaret og arbeidet blir veid og målt hver dag ved at materiell fra verkstedet blir tatt i bruk. Min oppfatning er at den spisse ende i Forsvaret er særdeles opptatt av hvilket utstyr de trenger. Og det med rette! Selvsagte og kanskje litt flåsete påstander om at det er liten hjelp med fly som ikke er i lufta, eller fartøy som ikke kan legge fra kai, peker på noen sannheter. En soldat uten riktig materiell er heller ikke noe godt bilde. Likevel oppleves kanskje vedlikehold av mange som litt traust og kjedelig. Men jeg er stolt over at Flo TV representerer nøysomhet. Men den er paret med høy spesialisert kompetanse: Forsvarets utstyr kan være i bruk og vi kan utvikle nye og bedre løsninger for det utstyret vi allerede har. Vår kompetanse kan dessuten bidra til at vedlikeholdsperspektivet blir ivaretatt ved nyanskaffelser. «VI VIL MÅTTE VELGE BORT ENKELTE TJENESTER VI UTFØRER I DAG» Flo omorganiseres fra 1. mai. Prosessansvaret for vedlikeholdsprosessen, sammen med eierskapsforvaltning og forsyning, er lagt til Flo Stab. Vi skal imidlertid støtte dette viktige arbeidet med tung vedlikeholdskompetanse, en ny utfordring vi ydmykt griper tak i for steg for steg å kunne bidra til helhetlige vedlikeholdsprosesser i Forsvaret. Som resten av Forsvaret står logistikkorganisasjonen og verkstedene overfor krav om å kutte i årsverk og å redusere i antall innleide medarbeidere. Vi skal gjøre ting smartere, og den utfordringen tar vi. Dette er ingen lett jobb når vi vet at «den spisse ende» etterspør våre tjenester – gjerne på kort varsel. Men med færre hender kan vi utføre mindre arbeid. Og vi vil måtte velge bort enkelte tjenester vi utfører i dag. Til denne jobben trenger vi hjelp til å foreta riktige prioriteringer til beste for Forsvarets helhetlige behov. Den siste tids mediedebatt har vist oss at vedlikehold er viktig. Vi må ikke ta lett på denne type prosesser. TRUDE RIKSTAD STABSSJEF TUNGT VEDLIKEHOLD FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON TORBJØRN LØVLAND [email protected] 92 APRIL 2010 F F APRIL 2010 93 FOH nyttig fra FOH her & nå Målet er å utvikle en organisasjon som kan utføre oppdrag på en mer effektiv måte, skriver generalløytnant Bernt Brovold. For mer informasjon, se www.mil.no/fol Mer fornying Min rådgiver, flaggkommandør Torbjørn Sakseide, beskrev i Russisk toppsjef på øvelse Viseadmiral Vladimir Korolev var til stede under årets vinterøvelse. – Dagens deltagelse bekrefter nok en gang graden av fortrolighet mellom oss. Jeg er ikke i tvil om at dette også vil fortsette i fremtiden, sa den russiske viseadmiralen, som er nestkommanderende i Nordflåten. Russland har økt sin militære aktivitet både i våre interesseområder og på verdensbasis. Av den grunn blir kontakten og kommunikasjonen enda viktigere – også på det personlige plan – mellom de øverste militære sjefer i dette området. Derfor var det spesielt hyggelig for generalløytnant Bernt Brovold å kunne møte sin russiske kollega for aller første gang under den årlige vinterøvelsen. – Dette er en miliepæl i vårt samarbeid med den russiske Nordflåten, sier Brovold, som også var vertskap for det militære toppmøtet i oktober i fjor. På møtene planlegges blant annet gjennomføring av felles trening og øvelser. – Møter som dette styrker våre naboskapsbånd, gir oss økt kunnskap om hverandre og bygger tillit, sa Brovold da han hadde sjefen for Nordflåten på besøk i fjor ved det nyetablerte hovedkvarteret i fjellanlegget utenfor Bodø. Besøket var – og er – en del av en formell møteserie som gjennomføres en gang i året – vekselvis i Norge og Russland. – Kommunikasjon og samarbeid med det russiske militæret er viktig for å unngå misforståelser og konflikter, sier Brovold. Cold Response 2010 ■ Norsk invitasjonsøvelse for Nato og partnernasjoner (det vil si ikke en Nato-øvelse). ■ Nær 9000 soldater fra 14 nasjoner deltok. ■ Eneste øvelse i Europa med amerikansk deltagelse som inkluderer både spesialstyrker og konvensjonelle styrker. ∞ SAMMEN I KULDA: Soldater fra 14 nasjoner deltok under vinterøvelsen. Til sammen ble det Brrrrrrrrrr! I sprengkulda i nord trente norske og utenlandske soldater for oppdrag i Afghanistan. – Vi får veldig mye ut av denne øvelsen, HANNE OLAFSEN, kommunikasjonsavdelingen i FOH Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS GOD DIALOG: Viseadmiral Vladimir Korolev møtte generalløytnant Bernt Brovold på vinterøvelse. 94 APRIL 2010 F den gir oss en god opptrening til Afghanistan hvor vi skal senere dette året, sier Richard Moltby og Scott Wattson fra Britiske Royal Marines. De er ikke alene om å mene det. Tilbakemeldingene fra våre allierte så langt går ut på at dersom du kan operere godt under slike krevende klimatiske og topografiske forhold, så er du forberedt på å operere hvor som helst. Trener sammen. Men også våre egne, som er vant til tøffe norske forhold, fikk godt utbytte av øvelsen tross ned mot 50 effektive kuldegrader. – Denne øvelsen er unik. Det å trene forflytning og øve sammen med allierte og andre samarbeidspartnere under vinterforhold er det beste vi får gjort, sier major Tom Svarstad i Telemark bataljon. Han får støtte av grenader Kristoffer Kaspersen. – Det har vært tungt og slitsomt, men det har gått fint. Vi har fått gjort mye og lært mye så det har vært veldig bra. Må innrette seg. Det hjelper ikke om man er dyktig på soldatferdigheter, hvis man slurver med detaljene, blir sterkt nedkjølt og har et våpen som ikke fungerer på grunn av frosten. – Essensen er at man lærer å innrette seg etter det klimaet og de omgivelsene man befinner seg i, sier generalløytnant Bernt Brovold, øvingsleder for Cold Response. Det er noe av grunnen til at øvelsen i Norge er så anerkjent og populær blant våre allierte; de vet de får de tøffeste forholdene å operere under. Likevel kunne man telle over 50 tilfeller med frostskader ved øvelsens slutt, noe registrert over 50 tilfeller med frostskader. Foto: LARS MAGNE HOVTUN som underbygger viktigheten av tilegne seg kunnskap om hvordan kulda påvirker enkeltmann og operasjonene. Hjemme og ute. Noe av det viktigste i år var å trene slik at man skal være forberedt på skarpe operasjoner her hjemme – nasjonalt – i tillegg til ute i verden – internasjonalt. Med dagens trusselbilde, er det siste mest realistisk, men uansett hvor våre fremtidige operasjoner bringer oss sammen med våre allierte, så er det alltid viktig at vi lærer å samarbeide, slik at vi er klare til å jobbe i fellesskap når utfordringene møter oss. – Styrkene vil kunne stå overfor felles fiender som ønsker å ramme dem. Da er det en enorm fordel å ha øvd sammen, sier Brovold. I felt. Forsvarsminister Grete Faremo var også å se i felt under øvelsen. Det er første gang etter at hun inntok statsrådposten i fjor høst. – Det er viktig å se med egne øyne, snakke med folk, høre hvordan øvelsen har gått og lære av erfaringene man har gjort seg både av våre egne og soldater fra de andre landene som er med, sa ministeren. – Det er flott å se hva man har klart å få til sammen på tross av språkbarrierer og tøffe forhold. Man har også kunnet peke på mange utfordringer, og det tror jeg er bra for å styrke samarbeidet, sa hun. Nordisk samarbeid. Nytt av året var å strekke øvingsområdet et stykke inn på svensk territorium. Noen av fordelene med dette er å skape et bredere manøverrom og luftrom. Det levner liten tvil om at Forsvaret har stor nytte av å utvide det norsk-svenske forsvarssamarbeidet. – Det var interessant å høre mer om det samarbeidet vi nå har fått til med Sverige – det syns jeg også er viktig å ta med seg videre når vi ser på videre måter å utdype samarbeidet både med Sverige og øvrige nordiske land, sa Faremo. ■ Skribenten MAJOR HANNE OLAFSEN jobber ved kommunikasjonsavdelingen i FOH et tidligere nummer av F en prosess som jeg kaller «Fornying av FOH». Jeg har til hensikt å utvikle en langsiktig plan for fornying av hovedkvarteret. Målet med prosessen er, innenfor gjeldende ressursrammer, å utvikle en organisasjon som er i stand til å utføre pålagte oppdrag på en mer effektiv måte. Dette betyr ikke at vi i dag er ineffektive, men at vi med en begrenset ressursramme stadig skal søke å effektivisere prosessene (hvordan vi gjør jobben), og undersøke om vi kan organisere oss bedre for å levere kvalitativt bedre produkter. Et suksesskriterium for denne prosessen er at linjeorganisasjonen involveres aktivt i å utvikle sin egen organisasjon. Det skal derfor være stor takhøyde og åpenhet i de pågående aktivitetene. Intet skal være hugget i stein, og det vil være tillatt med raske innspill fra alle nivåer i linjeorganisasjonen. Jeg er overbevist om at dette er forutsetningen for en vellykket prosess, og denne dynamikken vil gjøre FOH til en attraktiv arbeidsplass med nytenking og kreativitet som grunnleggende elementer. Jeg vil at FOH skal være en spennende arbeidsplass som stimulerer rekruttering av personell med høy kompetanse. Sentralt i dette er at vi utvikler relevante kompetanseplaner, gir personellet nødvendig utdanning, og at dette videreutvikles gjennom målrettet trening og øving. Trening, med målrettet evaluering for å utvikle prosesser og prosedyrer, er essensielt for å bli bedre på det vi gjør. Det er viktig for meg å presisere at FOH ikke skal gjøre dette arbeidet i isolasjon, men heller gjennom utnyttelse av kompetansenettverk på tvers av Forsvarets struktur. Og det stopper ikke her. Vi har mye høyt kompetent personell i utenlandstjeneste som gjennom sin tjenesteerfaring kan gi svært nyttige bidrag i prosessen. Det er ikke nødvendig å utvikle alt selv dersom det allerede finnes produkter som vi kan adaptere og innføre for eget bruk. Vi har identifisert mange produkter og pågående arbeid i Nato og andre nasjoner som er høyst relevante, og som vi vil vurdere hvordan vi best kan utnytte. Erfaringer fra pågående operasjoner er i denne sammenheng av sentral verdi. Vi vil derfor arbeide målrettet for å etablere et kompetansenettverk også utenfor «landegrensene». Prosessen «Fornying av FOH» har allerede startet. Jeg er innforstått med at dette krever aktiv ledelse og evne og vilje til å prioritere. Det er mitt ansvar. Samtidig som vi skal etablere FOH fysisk på Reitan, må vi frigjøre ressurser slik at vi får nødvendig kraft bak fornyingsprosessen. Jeg har gitt mine prioriteter til personellet og retningslinjer for det videre arbeidet: utarbeidelse av kampanjeplan «Fornying av FOH». En liten påminnelse til slutt: Det heter Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og den engelske betegnelsen er Norwegian Joint Headquarters (NJHQ). BERNT BROVOLD GENERALLØYTNANT FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER F APRIL 2010 95 nyttig fra INI Forsvarets her & nå For mer informasjon se www.mil.no/ini INI Vi blir sterkere når flere avdelinger kommer under oss, skriver generalmajor Roar Sundseth. informasjonsinfrastruktur Flere og slagkraftige Over 800 ansatte 1. Hva er dine forventninger til å bli en del av INI? 2. Hvordan vil dine medarbeidere merke overgangen? 3. Hvilke fordeler vil det gi Forsvaret at din organisasjon blir en del av INI? 96 APRIL 2010 F får ny sjef fra 1. mai. INILE MMES Plan og Avtaler (P&A) Drift og Videreutvikling (DVU) INI-operasjonsavdelingen (INIOPS) ■ Sjef: Kommandørkaptein Olav Bjørnsund Hollingsæter ■ Antall ansatte: ca. 40 ■ Sted: Kolsås ■ Hovedoppgaver: P&A skal støtte Sjef INI i å koordinere identifisering av kundebehov, inngå kundeavtaler og evaluere leveranser. Avdelingen skal planlegge og følge opp INIs støtte til internasjonale operasjoner og øvelser. I tillegg skal de sikre forsvarlig forvaltning og rekruttering av personell til egen avdeling og til INIOPS. ■ a Sjef: Avdelingsdirektør Stian Norløff ■ Antall ansatte: ca. 50 (ca. 80 i egen organisasjon) ■ Sted: Oslo ■ Hovedoppgaver: DVU har ansvar for teknisk drift og videreutvikling av Forsvarets Felles integrerte forvaltningssystem (FIF). DVUs arbeidsområde omfatter standardtjenester innen applikasjonsforvaltning, applikasjonsdrift og 2. og 3. linje teknisk brukerstøtte av FIF, i tillegg til kundespesifikke oppdrag. Er forvaltningsorganisasjon for ERP-systemer (Enterprise Resource Planning), her under SAP. ■ Sjef: Oberst Sigurd Heier ■ Antall ansatte: ca. 720 ■ Sted: Ledelse på Kolsås, driftsorganisasjon spredt over hele landet på ca. 60 steder. ■ Hovedoppgaver: INIOPS har driftsansvaret for informasjons– og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Forsvaret. INIOPS leverer: Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur (FKI), IKT-drift og – tjenesteleveranser ved hovedkvarter og lokale avdelinger, radio- og satellittkommunikasjon, luft- og kystradar, navigasjonssystemer, sentral serverdrift, kommando- og kontrollsystemer, drift av Jan Mayen, IKT leveranser til øvelser og Intops, servicedesk og brukerstøtte, kurertjenester, samband- og datasikkerhet og ekspedienttjeneste. 1. – Ved å bli en del av INI forventer jeg at vi kan bidra til en bedre helhetlig styring av Forsvarets IKT-ressurser. Det kan igjen bidra til bedre koordinering mellom prosjekter og ad-hoc-oppgaver innen IKT-området. 1. – Jeg forventer å komme inn i et miljø der vi kan etablere en god faglig plattform for å videreutvikle INI-kapasitetene, herunder Felles integrert forvaltningssystem (FIF). Jeg forventer at INI blir forsvarssjefens effektive verktøykasse i forvaltningen av informasjonsinfrastrukturen i Forsvaret. 2. – I utgangspunktet er dette en flat overføring og dermed vil endringene være små. Det vil dog bli et tydeligere skille mellom drift og eierskapsforvaltning. Samtidig vil de ansatte over tid merke at det blir en dreiing fra horisontal samhandel til mer bevilgningsfinansierte tjenester. 2. – Medarbeiderne vil i relativt liten grad merke overgangen. Det pågår flere FIF-prosjekter der vi er tungt delaktige. Her kan nevnes Prosjekt IKT-støtte til ny sesjonsordning, Tilgangstyringsprosjektet, forberedelser til Logistikkprosjekt, samt planlegging av et HRM-prosjekt. I tillegg er det stort fokus på tilpassing og optimalisering av FIF 2.0. Disse aktivitetene vil det fremdeles være fokus på. Det er vesentlig at denne kapasiteten og leveranseevnen opprettholdes på dagens nivå. 3. – Forsvaret vil få flere fordeler av at vi blir en del av INI. Blant annet blir det et klarer ansvarsforhold for IKT-tjenester til Forsvaret og kortere linjer mellom ledelse og produksjon. Det vil bidra til en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser. 3. – Som del av INI vil vi bedre Forsvarets evne til å se forvaltning av FIF som en helhet sammen med de operative systemene og infrastrukturen. Det vil gjøre Forsvaret i bedre stand til å få en helhetlig strategi i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, samt utvikle et helhetlig forvaltningssystem for informasjonsinfrastrukturen. 1.– Jeg forventer at verdien av det vi skaper blir mer synlig gjennom at vi får samlet alle IKT-drift- og leveransemiljøene i INI. Det er også viktig for meg at vi får muligheten til å fortsette vårt forbedringsarbeide. Videre har jeg forventninger om å kunne bidra til en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser enn det vi har i dag. svarets logistikkorganisasjon (Flo) blir en del av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) fra 1. mai har jeg hatt gleden av å besøke flere av DTs avdelinger denne vinteren. Foto: ARNE FLAATEN Tre spørsmål til tre INI-ledere. I forbindelse med at IKT Driftstjenester (DT) i For- Etter disse besøkene sitter jeg igjen med et inntrykk av en kompetent organisasjon med entusiastiske, løsningsorienterte og positive medarbeidere. DT, eller INI-OPS som vil være navnet etter 1. mai, har en kultur som bidrar til å løse Forsvarets oppdrag hjemme og ute. Organisasjonens arbeidsvilje, om det er i Nord- eller Sør-Norge, på Jan Mayen eller i Afghanistan gjør meg imponert. Jeg har blitt møtt med en sterk vilje til å bidra og være med på arbeidet med å gjøre INI til IKT-områdets flaggbærer. Men det er ikke bare DT som blir viktige i dette arbeidet. Fra samme dato vil også LOS-programmets Drift og videreutviklingsavdeling (DVU) og Enhet for Plan og Avtale blir lagt under INI. Sammen med INIs eksisterende virksomheter, Forsvarets arkivadministrasjon, Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer og Norsk battlelab og eksperimentering, vil INI i tiden fremover stå ennå sterkere i arbeidet innen Forsvarets IKT-område, og utviklingen mot et mer nettverksbasert forsvar. «VI SKAL KOORDINERE OG LEDE UTVIKLINGEN MOT ET MER NETTVERKSBASERT FORSVAR» Utviklingen av det nettverksbaserte forsvar vil være en sentral arbeidsoppgave for oss i tiden som kommer. I samarbeid med resten av Forsvaret skal vi koordinere og lede utviklingen mot et mer nettverksbasert forsvar. Etter 1. mai vil INI ha en stor og bred organisasjon som kan gjøre det arbeidet. Ser vi på hvor INI har faste installasjoner er vi uten tvil Forsvarets mest spredde og distribuerte organisasjon. Det byr på flere utfordringer, blant annet så krever det at vi har relativt mye bygningsmasse, noe som det koster å vedlikeholde. Samtidig får vi god erfaring med å jobbe i nettverk og finne alternative samhandlingsmønstre. 2. – Medarbeiderne vil forhåpentlig oppleve en bedre kommunikasjonsflyt med en tydelig ledelse og utvikling av nye driftsmodeller. Det er også positivt at all drift, leveranse og operasjoner legges under INI-sjefen. Vi vil fortsette å ha fokus på den enkelte medarbeider, vår kultur, våre leveranser og de strukturer og omgivelser vi befinner oss i. Vi tror også at INI vil merke at vi kommer inn. Jeg er sikker på at den nye INI-organisasjonen vil være slagkraftig og kompetent. De seks avdelingene og INI-staben vil bidra til at jeg som sjef kan oppnå de mål som Forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet setter seg for området. Sammen skal vi gi Forsvaret økt operativ evne gjennom samhandling i nettverk. 3. – Vi er en meget mangfoldig og spennende organisasjon som hver eneste dag bidrar med stor verdiskapning for Forsvaret både ute og hjemme og det er vårt ansvar å bidra til at realisering av eventuelle gevinster ved overføringen kan realiseres. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR F APRIL 2010 97 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Sportsredaksjon: Melvind Snerken I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1978 TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist Roboten «Bjartmar» SVEIN ARSTAD 23 09 20 37 [email protected] Det var med stor spenning sykkelreparatør Reodor Felgen før påske i år lanserte roboten «Bjartmar» som et nytt innslag i fjellsikringstjenesten på Høvringen. Robotens arbeidsoperasjoner som omfatter alt fra snømåking, lokalisering av nedsnødde hytter og utedoer – til mobbing av svenske turister, gikk på ren metanol, men fungerte også tilfredsstillende på hjemmeprodusert drivstoff (HB) - og andre slanter som forefantes på hyttene, heter det i rapporten. Følgende vitale deler har Den pinlige episoden på Øyfått ny utforming: gardseter påskeaften er nå Temperamentsmåler tiletterforsket og oppklart. Det koblet lampe som lyser ved viste seg nemlig at en opperotisk opphisselse. Silikonbetrekkbar fjær for sinnstemhandlede ørevarmere som ninger hadde hengt seg opp i hindrer at kondens via hjercomputerens sentralhjerne. nens sentralparti trenger ned i Dette førte til at roboten bød fordelingsskiva. Videre har opp den 71-årige danske turisFelgen montert stikkontakt ten, frøken Mogensen fra Hillerød, til en to timers dans i for nattarbeide og konkav grunnplugg for skifting til peisestuen. At roboten etterpå tiltvang seg adgang til damens sommerolje. soveværelse hvor den etter et par asmatiske anfall gikk opp i turtall og skar seg, skyldes sannsynligvis kondens i forking og innbinding av 38 235 samleDa det hittil er innkommet 38 235 plantningsorganets fordelings- kuponger fra lesere som ønsker å få mapper ligger hinsides vårt trykkeris skive, heter det i rapporten fra tilsendt Flåklypa Tidendes samlemap- kapasitet. I tillegg til trykningsutgiftene, som utgjør 611 760 kr. (kr. 16 pr pe for sportsinteresserte inneholReodor Felgen, som i disse mappe), vil Flåklypa Tidende, for å ta dende Melvind Snerkens komplette dager er lagt frem for offentdette sportstilbud ut til interessenligheten. Etter omfattende jus- artikkelserie «Verden rundt med tene i forsvarlig lukket sending, også Melvind», vil vi opplyse følgende: teringer leverer sykkelreparamåtte punge ut med kr. 8,75 i frimerFlåklypa Tidende kan verken teknisk tør Reodor Felgen nå roboten ker pr mappe – tilsammen kr 334 eller økonomisk makte å etterkomme «Bjartmar» med 1 års garanti! 556,25. På toppen kommer Melvinds alle disse bestillinger. Bare opptryk- Utgavesjef Kunngjøring fra Flåklypa Tidene ORD TIL ETTERTANKE «Vi er nu kommet så langt at vi kan se Televition via Satelitter. Vi sender mennesker til maanen. Vi flyver fortere enn lyden. Vi telefonerer til hinanden uten Traader. Men at sende et Julekort uten Frimercke gaar icke.» Hobbyjurist Sindre Pilten, Krokryggen gamlehjem under utsendelse av fjorårets julehilsner. foreløbige reiseutgifter på 114320 kr. Slår vi disse tre utgiftsposter sammen, er vi oppe i over en million norske kroner! Dette makter vi ikke. Det sier seg selv. Da vi heller ikke har fått noe stoff fra Melvind Snerken, som kan fylle samlemappen, ber vi alle sportsinteresserte som har sendt inn kuponger, om glemme det hele! Frimand Pløsen, sjefredaktør OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] Fotopraktikant IDA-KRISTIN FROGNER GUDBRANSEN Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 [email protected] Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 36 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 [email protected] HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Grev Wedels plass 7 POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: 98 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 31 [email protected] [email protected] [email protected] APRIL 2010 F NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 [email protected] TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO tappen- Reportasjeleder strek JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Jeg har så lyst til å kjøpe meg motorsykkel. En sånn feit Harley med laaange håndtak. Tenk å kjøre Norge rundt i øsregn med den! Jeg har så lyst til å kjøpe meg en kabriolet, en svart metallik med en V8-er. Tenk å kjøre Norge rundt i øsregn med den! Jeg har så lyst til å kjøpe meg en 102 tommers flatskjerm. Tenk å se fotballVM på den, mens det øsregner ute! Når kommer skattepengene mon tro, og hva skal du kjøpe? (laap) Neste nummer: 5. mai Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Les bladet på www.fofo.no
© Copyright 2024