Hera 2 9000 assembly instructions
11.Februar 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringskonferanse om kunnskapsbasert praksis Utdanningens rolle og plass 11.02.14/NW Agenda — Kort om Fakultet for helsefag — Hvorfor kunnskapsbasert praksis? — Hvordan implementere kunnskapsbasert praksis? 11.02.14/NW Fakultet for helsefag — Landets største utdanningsinstitusjon innen helse — 5300 studenter — 540 tilsatte — Budsjett: ca 360 millioner — Tre kjerneaktiviteter — Utdanning — FoU — Formidling 30.01.14/NW Fakultet for helsefag 30.01.14/NW Instituttene - Antall ansatte/studenter Atferdsvitenskap – 45/868 Bioingeniør og farmasi – 46/375 Ergoterapi og ortopediingeniør – 26/332 Fysioterapi – 38/623 Helse, ernæring og ledelse – 85/1059 Radiografi og tannteknikk – 20/231 Sykepleie – 135/1770 30.01.14/NW Studietilbud ved Fakultet for helsefag 12 bachelorprogram (et nytt fra høsten 2014) 11 masterprogrammer (mye fellesundervisning) Masteremner og videreutdanninger 2 ph.d.- program 30.01.14/NW Forskningsgrupper ved Fakultet for helsefag (per febr 2014) • • • • • • • • • • Aldring, helse og velferd Disease and environmental exposures Empowerment Humane kostforsøk og helseeffekter Legemidler og pasientsikkerhet Livskvalitet og smerteforskning (Re)habilitering - individ, tjenester og samfunn Reproduktiv helse hos menn Samfunnsernæring Verdighet og etikk 3.2.14/NW Hvorfor kunnskapsbasert praksis? Forsknings basert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskaps basert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirknig 11.02.14/NW Kontekst Bagkrunn Universitets og høgskoleloven § 1-1. Lovens formål Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. § 1-3. Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 3.2.14/NW Politiske føringer 3.2.14/NW Kunnskapsbasert praksis (KBP) – bedre kvalitet — Krav om KBP — Fakultetets strategi (2012-2020): Fakultetet skal “bidra til økt kvalitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene”. — Økte krav og forventninger til helsetjenester og nye muligheter for diagnostikk og behandlinger av sykdom — Et helsevesen med høy kvalitet — Pasienten/klienten i sentrum — Sikker og god behandling i helsetjenesten — Redusere uheldige hendeler og pasientskader — 2013: Rekordhøy utbetaling i pasientskadesaker: 946 millioner kroner 11.02.14/NW Pasientskader innen forskjellige medisinske tema i perioden 2001-2009 — Psykisk helsevern — 596 saker — medhold 28% — Kreft i fordøyelsesorganer — 482 saker — medhold 37% — Primærhelsetjensten — 1750 saker — medhold 25% www.npe 11.02.14/NW Gjenglemt utstyr under operasjon www.npe 11.02.14/NW Eksempler på erstatningssaker NPEs vurdering av hendelsen (medhold) — Det foreligger svikt i behandling. Nerveskader som skyldes trykk på nerve bør kunne unngås ved riktig leiring av pasienter på operasjonsbordet. — Det foreligger svikt i behandlingen. Operasjonssykepleiers melding om manglende instrument burde vært fulgt opp med røntgenundersøkelse. — Det foreligger svikt ved behandlingen da narkosen ble utført før det ble gjort en nærmere kontroll av leiringen. — Det foreligger svikt i behandling da kontrollrutinene i forbindelse med administrering av medikamentet ikke ble fulgt. — Det foreligger svikt i behandlingen. Gjenglemming av utstyr skal ikke kunne skje da det alltid skal telles både før og etter inngrep. — Det foreligger svikt i diagnostikk som følge av mangelfull oppfølging hos fastlegen. 11.02.14/NW Hvordan implementere kunnskapsbasert praksis? — Tilby kurs for tilsatte i UH-sektoren og helsetjenesten — Kunnskapssenteret for helsetjenesten (kurser, seminarer, verktøy) — Videreutdanning i Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (15 ects) — Sikre KPB i program- planer og emner, tema i studieoppgaver og som arbeidsmetode — Kvalifikasjonsrammeverket i alle utdanninger (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) – flettet inn KBP — Fastsette føringer på Samarbeidsmidlene til å understøtte KBP — Sikre godt samspill mellom student, foreleser/praksisveileder og pasient/klient 11.02.14/NW Kvalitetskultur knyttet til praksis HiOA 11.02.14/NW Praksis Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse – et eksempel — Samarbeid med Bærum kommune: Barneverns pedagog —Fra høsten 2014 tilbys vernepleie og sykepleie Sykepleier Ergoterapeut — Planlegges og tilrettelegges P praksis med flere profesjoner (TPS) gjennom pasientforløpet Vernepleier Fysioterapeut — God arena for KBP — Følgeforskning (ph.d.- stipendiat) — Muligheter for kombinerte stillinger 11.02.14/NW Oppsummering — Fakultetet – en stor og viktig aktør mtp KBP — Politiske føringer om, og behov for kunnskapsbasert praksis (KBP) – pasienten i sentrum! — Kunnskapsdeling mellom profesjoner og sektorer 11.02.14/NW Takk for samarbeid og lykke til videre med viktig og spennende arbeid! 11.02.14/NW Erfaringskonferansen 2014 HiOA, 11. februar Helsebiblioteket.no Hege Underdal, redaksjonssjef Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsebiblioteket «Vår fremste ressurs for kunnskapskilder i helsetjenesten» Kunnskapsbasert praksis Hva finnes i Helsebiblioteket? Vi abonnerer på… Oppslagsverk Databaser Tidsskrifter Vi samler og publiserer… Retningslinjer Prosedyrer …og mye mer! 6S-pyramiden Systems Systemer Kildene under integrert med pasientjournalsystemet Summaries Oppslagsverk og retningslinjer Best Practice, UpToDate, G-I-N m.fl. Synopses of syntheses Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Syntheses Systematiske oversikter Synopses of single studies Kvalitetsvurderte primærstudier Single studies Primærstudier Other reviews (Cochrane Library), Evidence Based Nursing m.fl. Cochrane Reviews (Cochrane Library), McMaster PLUS Syntheses, m.fl. Evidence Based Nursing og andre sekundærtidsskrifter MEDLINE/PubMed, EMBASE, CINAHL m.fl. Nye retningslinjer og veiledere i løpet av 2013 Revisjoner av nasjonale handlingsprogram med retningslinjer for kreft, bl.a. palliasjon, tykk- og endetarmskreft. Nasjonale retningslinjer for brystkreft, magekreft, blærekreft, maligne melanomer og lungekreft. Antibiotikaretningslinjer for primærhelsetjenesten Metodebok for indremedisinere Veileder for utlevering av LAR-medisin Fagprosedyrer 2013 21 nye i løpet av 2013 Totalt 80 prosedyrer Nesten 40% av trafikken til Helsebiblioteket.no kommer fra håndholdte enheter som smarttelefoner og nettbrett. Gratis app: Legemiddelutregning Takk for meg! Udfordringer og muligheder ved implementering Kunnskapsbasert praksis: Erfaringskonferanse 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus, Andrea Arntzens hus, Pilestredet 32, Oslo Det store auditoriet Hans Lund professor, Høgskolen i Bergen lektor, studieleder, Syddansk Universitet Udfordringen … Udfordringen … Producerer viden for praksis Patienterne og politikerne forventer høj kvalitet i ydelserne Udfordringen … … kaldes IMPLEMENTERING. Kan defineres således: ”Implementering indebærer viden og assistance til at overvinde barrierer, der er forbundet med at bruge viden fra et målrettet budskab. Det er en stadigt mere aktiv proces, der ikke blot benytter sig af budskaber i sig selv, men også af organisatoriske og adfærdsmæssige redskaber, som er sensitive over for professionelle behandleres begrænsninger og muligheder i bestemte omgivelser”(Lomas 1993) Fremmedordbogen Virkeliggørelse! Altså – at gå fra viden til at udføre / realisere det i praksis / virkeligheden. Udfordringen … Producere ny viden Publicere Samle viden (syntese) Kende til videnskabelig metode Læse videnskabelige artikler og reviews Være kritisk læser Både forskerne og klinikerne har et ansvar i virkeliggørelsen af den nye viden Udfordringen … Kan vi slå bro over kløften? Forskeren Klinikeren Både forskerne og klinikerne har et ansvar i virkeliggørelsen af den nye viden Forskerne skal: Med udgangspunkt i kliniske problemstillinger producere ny viden. Forskeren skal altså publicere Originale artikler. Praktikere skal: Medvirke ved at formulere de udfordringer de møder i praksis som Ideer til projekter. Ny viden skabes ved anvendelse af mange forskellige videnskabelige design og metoder. Alle lige vigtige for "kunnskapsbasert praksis" (EBP) Originale art Ideer til projekter Udfordringen … Ideer til projekter Originale art Forskeren Klinikeren Både forskerne og klinikerne har et ansvar i virkeliggørelsen af den nye viden Klinikeren skal kende til: Videnskabelige metoder for at kunne forstå og kritisk læse de videnskabelige artikler (Videnskabelig Metode). Men … Forskeren skal: Samle alle de originale studier i oversigtsanalyser (syntese-studier / Systematic Reviews) Systematic Rev Videnskab Met Ideer til projekter Originale art Systematic R Forskeren V Metode Klinikeren Både forskerne og klinikerne har et ansvar i virkeliggørelsen af den nye viden Klinikeren skal: Oversætte resultater fra originale studier og forskningssyntese studier til anbefalinger for klinisk praksis (Kliniske Retningslinjer) Forskeren skal: Oversætte resultater fra originale studier og forskningssyntese studier til anbefalinger for klinisk praksis (Clinical Guidelines) Guidelines Retningslinjer Ideer til projekter Originale art Systematic R Forskeren Guidelines Retningslinj V Metode Klinikeren Både forskerne og klinikerne har et ansvar i virkeliggørelsen af den nye viden Hvad er det sidste brofag som forbinder? Implementering kan beskrives fra forskellige perspektiver: 1. Internationalt / Nationalt perspektiv 2. Organisatorisk / Professionelle team perspektiv 3. Individuelt perspektiv Tre aspekter af implementering Lomas 1993: 1.Diffusion 2.Dissemination 3.Implementation Hvad er det sidste brofag som forbinder? 1. Internationalt / Nationalt perspektiv: Publikationer – artikler, guidelines, referenceprogrammer, MTV rapporter osv. 2. Organisatorisk / Professionelle team perspektiv Ansættelse af forskere / EBP ressourcepersoner i praksis, uddannelse, kurser, lærebøger osv. 3. Individuelt perspektiv: det sidste afgørende brofag: Mødet mellem patienten og den professionelle Diffusion Dissemination & diffusion MØDET IMPLEMENTATION (virkeliggørelse) Diffusion Dissemination & diffusion Dissemination & diffusion Ideer til projekter Originale art Systematic R Forskeren Guidelines MØDET Retningslinj V Metode Klinikeren Både forskerne og klinikerne har et ansvar i virkeliggørelsen af den nye viden Mødet Det centrale ved mødet er at her samles alle de aspekter som bestemmer indsatsen: 1) Forskningsresultaterne 4) Den professionelles viden, færdigheder, kompetencer 2) Patientens forudsætning er og præferencer 3) Rammerne, ressourcerne 1) Forskningsresultaterne For at forskningsresultater kan anvendes kræves at medarbejdere og ledere i praksis: • har viden om videnskabelig tænkning og videnskabelige metoder • har viden og færdigheder til at FINDE, KVALITETSVURDERE og OVERSÆTTE forskningsresultater til praktiske anbefalinger 2) Patientens forudsætninger og præferencer For at patientens forudsætninger, præferencer og værdier kommer i spil, kræver det: • viden og færdigheder hos medarbejdere til at høre og forstå patienten • tid og rammer til at patienten og dennes pårørende bliver hørt • tid og rammer til at medarbejdere kan forklare patient/pårørende HVORFOR indsatsen er som den er 2) Patientens forudsætninger og præferencer For at patientens forudsætninger, præferencer Der er jo en stor udfordring i at og værdier kommer i spil, kræver det: • viden og færdigheder hos medarbejdere til at fortælle patienten og dennes høre og forstå patienten pårørende hvad • tid og rammer til at patienten og dennes pårørende bliver hørt forskningsresultaterne viser og • tid og rammer til at medarbejdere kan forklare hvad DET betyder dem! patient/pårørende HVORFOR for indsatsen er som den er 3) Rammerne, ressourcerne Implementering af forskningsresultater er BÅDE et ledelsesansvar OG et medarbejderansvar. • Medarbejderne skal ville det OG have kompetencerne til at kunne det. • Ledelsen må stille kravet om evidensbaseret praksis, skabe rammer og finde ressourcerne. 3) Rammerne, ressourcerne (2) KBP Kvalitetsudvikling Glasziou 2011 3) Rammerne, ressourcerne (3) I KBP er målet at gøre "de rigtige ting" I Kvalitetsudvikling er målet at gøre "tingene rigtigt" Disse må kombineres så vi gør "de rigtige ting rigtigt" 3) Rammerne, ressourcerne (4) Målet med kvalitetsudvikling er: "Kvalitet i alle strukturer, processer og effektmål der finder sted og anvendes i sundhedssystemet (Kvalitetsdimensionerne). " 3) Rammerne, ressourcerne (5) Kvalitetsdimensioner Struktur Proces Resultat 1. 2. 3. 4. 5. 6. De aktiviteter der udføres i relation til 1. Sundhedsfremme og forebyggelse 2. Diagnostik 3. Behandling 4. Pleje 5. Rehabilitering De opnåede resultater for patienten 1. Mortalitet 2. Morbiditet 3. Genindlæggelse 4. Funktionsniveau 5. Livskvalitet 6. Patienttilfredshed Ressourcer Personale Udstyr/apparatur Teknologi Fysiske rammer Informations- og dokumentationssystemer 3) Rammerne, ressourcerne (6) 3) Rammerne, ressourcerne (7) Hvor skal vi hen? Hvad vil vi nå? Hvordan vil vi gøre det? Og hvad så? Korrigerende handlinger Strategirevision Dataindsamling Klin. Databaser Dataanalyse Implementering Kvalitetscirklen Hvordan sikre at strukturen, processerne og effekten er optimal? 3) Rammerne, ressourcerne (8) Ledelsens opgave – Sætte kvalitetsdagsorden – Sikre at kvalitet ikke underordnes økonomi og produktivitet – Sikre at de instrumenter og værktøjer der skal muliggøre kvalitetsledelse er tilstede, anvendelige, kendte og opdaterede – At sætte mål i samarbejde med mellemledere – følge op – Dialog og åbenhed 3) Rammerne, ressourcerne (9) Afdelingsledelsens opgaver • Fokus på kvalitet og kvalitetsudvikling i den daglige drift • Skabe rum for udvikling og dialog • Være kulturbærende • Være åbne og støttende • Skabe rum for læring • Aftale lokale kvalitetsmål med personalet 4) Den professionelles viden, færdigheder, kompetencer NU ved vi hvad der er "det rigtige" at gøre (forskningsresultaterne), vi kan inkludere patienten i alle beslutninger, vi kan skabe muligheder og rammer for "at gøre de rigtige ting rigtigt". MEN – det kræver at den professionelle KAN det som alle forventer/håber. 4) Den professionelles viden, færdigheder, kompetencer De professionelle skal selvfølgelig være fagligt dygtige og kompetente. Her kan Kunnskapsbasert Praksis medvirke til at sikre at de efteruddannelseskurser medarbejderne bruger penge og tid på faktisk er de metoder og teknikker som gør en forskel. Konklusion Implementering / virkeliggørelse af de fundne videnskabelige resultater er en bestandig udfordring for den finder reelt sted i det konkrete møde / i relationen mellem patienten og den professionelle. Den situation er altid ny – MEN i kraft af: anerkendelse af patientens unikke forudsætninger og præferencer den professionelles viden om forskningsresultaterne, kritiske forholden sig til disse resultater, tolkning af dem ind i mødet / relationen og evne / færdigheder til at gennemføre ydelsen og rammer og muligheder for at finde forskningsresultater, have tid og mulighed til at lytte til patienten samt for at kunne udføre den valgte ydelse … vil implementeringen være en reel mulighed! Tak for opmærksomheden 07.02.2014 Disposisjon Bakgrunn / Refleksjon Arbeidsgrupper Forberedelse av barn til operasjon - en felles prosedyre Spørsmålsformulering Litteratursøk Kritisk vurdere Høring Anvende / implementere Ann-Halfrid Sørensen, fagutviklingssykepleier KAB 1, OUS Evaluere Inger Lucia Søjbjerg, høgskolelektor, HiOA Referanser Bakgrunn / refleksjon Arbeidsgrupper Fire arbeidsgrupper Barn på sykehus Litteraturgruppe Konsekvenser for operasjon Prosedyrer, flytdiagram og sjekkliste Rett til informasjon Samorganisering av KAB Ulike rutiner Forberedelseshjelpemidler Forberedelsesfilmer Samarbeidsprosjekt Fagprosedyrer Spørsmålsformulering Litteratursøk Refleksjon Spørsmålsformulering Ev aluering Litteratursøk Anv endelse Kritisk v urdering 1 07.02.2014 Kritisk vurdere Produktene -prosedyrene Pocket Guide Produktene - flytskjemaer Produktene - bildepermer Forberedelsesutstyr 2 07.02.2014 Produktene Implementere / Anvende - forberedelsesfilmer Kompetansehevning Involvering gjennom faglunsj, veiledning, faglig refleksjon, temadager Oversette materiale Engelsk, polsk, urdu, arabisk, somali Etterspørre bruken http://www.oslo-univ ersitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/Sider/forberedelsesfilmer-for-barn-og-unge-som-skal-opereres.aspx?blankMaster=true Evaluere Profilering Lagt frem for: KKN ledelsen Agree Planlagte evalueringer: Refleksjon Spørsmålsformulering Evaluering Litteratursøk Anv endelse Kritisk v urdering Masteroppgave, evaluerer foreldreopplevelser før og etter implementeringen Qvasieksperimentell spørreundersøkelse av ungdom, før og etter implementeringen Studenterfaringer med bruk av fagprosedyrer og hjelpemidler kirurgene (barnekirurgene, nevrokirurgene, ortopedene, Øre/Nese/Hals, plastikk) barneanestesilegene og anestesilegene kommunikasjonsstaben OUS KAB temadager I Media og tidsskrift OUS intranett og internett, samt Idepoliklinikken Sykepleien (nett og papir versjon) Dagsavisen (nett og papir versjon) Facebook (OUS, BSF, HiOA, Sykepleien, Dagsavisen) Kunnskapssenteret/Fagprosedyrer.no Nyhetsbrev KKN Tidsskrift for Barnesykepleiere 1/2013 Kirurgen 2/2013 Oppsummering Referanser: 1. Perry J N, Hopper V D, Masiongale J. Reduction of preoperative anxiety in pediatric surgery using age-appropriate teaching interventions. Journal of peri Anesthesia Nursing 2012; 27 (2): 69-81. 2. Fincher W, Shaw J A-S, Berghmans J et al. Audiovisual aid viewing immediatly before pediatric induction moderates the accompanying parents anxiety. Pediatric Anesthesia 2012; 22: 386-392. 3. Kain Z N, Caldwell-Andrews A A, Mayes L C et al. Family-centered preparation for surgery improves perioperative outcomes in children. Anesthesiology 2007; 106(1): 65-74. 4. Justus R, Wyles D, Wilson J et al. Preparing children and families for surgery: Mount Sinai’s multidisciplinary perspective. Pediatric Nursing 2006; 32(1): 35-42. 5. Hatava P, Olsson G L, Lagerkranser M. Preoperative psychological preparation for children undergoing ENT operations: a comparison of two methods. Pediatric Anesthesia 2000; 10; 477-486. 6. Slota M C, Psychological Aspects of Pediatric Critical Care I M.F. Hazinski, (red.) Nursing care of the critically ill child St.Louis, Mosby; 2013: 24-25. 7. Li H C W & Lopez V. Effectiveness and appropriateness of therapeutic play intervention in preparing children for surgery: A randomized controlled trial study. Journal for Specialist in Pediatric Nursing. 2008; 13(2): 63-73. 8. Fagprosedyre.no Nasjonal nettverk for fagprosedyrer http://www.helsebiblioteket.no/microsite/fagprosedyrer (Online) 9. Salmea M, Salanterä S, Aronen E T. Coping with hospital-related fears: experiences of pre-school-aged children. Journal of advanced nursing 2010; 66(6): 1222-1231. 10. Vakin O & Zisk-Rony R Y. Including children in medical decisions and treatments: perceptions and practices of healthcare providers. Child: care, health and development 2010; 37(4): 533-539. 3 07.02.2014 Referanser, fortsatt Takk for oss! 11. Li H C W, Lopez V, Lee T L I. Psychoeducational preparation of children for surgery: The importance of parental involvement. Patient Education and Counseling, 2006; 65(1): 34-41. 12. Øvreeide H. Samtaler med barn; metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand, Høyskoleforlaget. 2009: 250. 13. Smith L & Callery P. Children’s accounts of their preoperative information need. Journal of Clinical Nursing 2005; 14: 230-238. 14. Frisch A M, Johnson A, Timmons S et al. Nurse Practitioner Role in Preparing Families for Pediatric Outpatient Surgery. Pediatric nursing 2010; 36(1): 41-47. 15. Barneombudet (2011): http://www.barneombudet.no/publikasjoner/sykehusekspertene/ 16. Berghmans J, Weber F, Akoleyen C et al. Audiovisual aid viewing immediately before pediatric induction moderates the accompanying parents anxiety. Pediatric Anesthesia 2012; 22: 386-392. 17. Zuwala R & Barber R. Reducing anxiety in parents before and during pediatric anesthesia induction. AANA journal 2001; 69(1), 21-25. 18. Fortier M, Chorney J M, Rony R Y Z et al. Childrens desire for perioperative information. Anesthesia & Analgesia 2009; 109(4): 1085-1090. 19. Holst M E, Nortvedt M W. Skal piercing fjernes før undersøkelser og kirurgiske inngrep? Sykepleien Forskning, 2008; 3(1): 26-31. 4 Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus, Bærum kommune Nasjonal satsing på kvalitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten Visjon: Utvikling gjennom kunnskap ”Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte reflekterer over praksis, og omdanner konkrete praktiske erfaringer til kunnskap” Hovedmål Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket Delmål 1. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling: I 2015 har kommunene tilgang på kunnskap fra utviklingsprosjekter i pleie- og omsorgstjenesten innen lokale og nasjonale satsningsområder 2: Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter: I 2015 har kommunene tilgang på modeller for praksistilbud i sykehjem og hjemmetjenester 3: Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte: I 2015 har kommunene tilgang på modeller for kompetanseutvikling hos ulike grupper av ansatte i sykehjem og hjemmetjenester 4: Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse og omsorgstjenestene: I 2015 har Utviklingssentrene bidratt og tilrettelagt for forskning og utvikling innen helse- og omsorgstjenestene Kunnskapsbasert praksis er ett av satsningsområdene i Utviklingssenteret Oppstarten • Inspirasjonskilder til oppstarten, gode venner • Etablerte prosjekt i 2011 - systematisk jobbing • Fokus i prosjektet var primært kompetanseheving – tverrfaglig • Ildsjeler i praksis • Samarbeid med andre Fra prosjekt til strategi • Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg • Det ble etterspurt av fagpersonene • Foretaksprosjektet: Mot kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten Rapport fra 2011 Strategi for kunnskapsbasert praksis Gjelder fra 2014 • Mål Kunnskapsbasert praksis gir helse- og omsorgsarbeidere et godt grunnlag for gode faglige beslutninger i møte med brukeren. Satsningsområder • Organisasjon og ledelse • Kompetanseheving/ kompetansebygging • Samarbeid og nettverk • Teknologisk støtte Organisasjon og ledelse Forankring - ledelse • Strategisk kompetanseplan – innenfor alle faglige satsningsområder • Lederskole – work shop • Implementering av kunnskapsbasert praksis inn i virksomhetsplaner og handlingsplaner • Implementering av kunnskapsbasert praksis inn i lederes resultatavtaler • Opprettelse av tverrfaglig strategigruppe Kompetanseheving/kompetansebygging Opplæring i kunnskapsbasert praksis som metode er helt sentralt. Alle må vite hva kunnskapsbasert praksis er. Breddekompetanse og spisskompetanse • Introduksjon til kunnskapsbasert praksis – grunnkurs – 1- dags kurs (Samarbeidsmidler) – høsten 2014 • Grunnkurs i bruk av Helsebiblioteket – 4 timer • 4- dagers kurs i kunnskapsbasert praksis (Lørenskog sykehjem) • Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis • Videregående kurs – søkekurs i Helsebiblioteket • Work shop for ledere – 2 timer – våren 2014 Samarbeid og nettverk Å arbeide frem en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste krever samarbeid og nettverk Vi blir gode sammen. Vi må samarbeide. Lokalt. Regionalt. Teknologisk støtte Kunnskapsbasert praksis kan vanskelig la seg gjennomføre uten tilgang til ulike elektroniske verktøy. Tilgang på smarttelefoner, nettbrett og nett vil kunne bidra til at fagfolk raskt kan få gode svar på kliniske spørsmål. Informasjon og kommunikasjon • • • • Bruk av sosiale medier Bruk av internett Bruk av andre medier Utvikling av enkelt og kortfattet informasjon om kunnskapsbasert praksis til bruk i tjenesten Vi er i startgropa • Bygge stein på stein • Arbeid som tar tid • Et arbeid som er både spennende og utfordrende ”Helsepersonell ønsker å lære å bruke verktøy for å få en kunnskapsbasert helsetjeneste, men det er nødvendig med målrettet undervisning forankring hos ledelsen og ildsjeler for å få det til”. Fra rapporten: Foretaksprosjektet. Mot en kunnskapsbasert helsetjeneste. 2011 Takk for oss AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda – Geriatrisk fagprosedyrer – Hvorfor velge akutt funksjonssvikt? – Konsensbaserte versus kunnskapsbaserte fagprosedyrer – Om metodikken og prosessen – Hva fant vi? – Konklusjon Geriatriske fagprosedyrer Ofte konsensusbaserte – Klinisk erfaring sterkt vektlagt Hvorfor? – Tradisjon? – Gamle pasienter er ofte multisyke • Evidensbaserte prinsipper mer utfordrende? MEN: Har gamle mindre krav på kunnskapsbasert behandling og pleie enn yngre? Hvilke prosedyrer har Norsk geriatrisk forening? Bilkjøring ved demens (2008) Hjertesvikt (2004) UVI hos eldre (2008) Obstipasjon (2008) Hjerneslag hos gamle (2007) Lewy-body demens og demens ved Parkinsons sykdom (2007) – Hypertensjon hos eldre (2007) – – – – – – – Standard for akuttgeriatriske enheter (2005) – Akutt funksjonssvikt (2003) – Demens - utredning, behandling (2003) – Delirium (2005) – Fallutredning (2003) – Urininkontinens (2012) – Osteoporose (2010) Ingen av disse var laget etter kunnskapsbaserte prinsipper FUNKSJONSSVIKT Økende svikt i ADLfunksjoner (Activity of Daily Living) AKUTT FUNKSJONSSVIKT: Det er pasienten som svikter, ikke pårørende eller hjelpeapparatet KRONISK FUNKSJONSSVIKT: – Tilstanden har utviklet seg i løpet av de siste 2 uker – Tilstanden har utviklet seg over mer enn 2 uker Hva er akutt funksjonssvikt? Et symptomkompleks – Ikke ett spesielt symptom – Ikke en spesiell sykdom Flere alvorlige sykdommer samtidig hos samme pasient Vanlige kliniske manifestasjoner: – Nedsatt gangfunksjon – Gjentatte fall – Nedsatt evne til å spise/drikke – Dehydrering – Delir (akutt forvirring) – Inkontinens Akutt funksjonssvikt -epidemiologi Forekomst av akutt funksjonssvikt: – Ca 43 – 55 % av innleggelser i indremedisinske avdelinger Svært alvorlig prognose: 12 mnd etter sykehusopphold: • 40 % er døde • 30 % har forverret ADLfunksjon – Boyd et al. (2009) Covinsky, K (USA) Mange blir hjelpetrengende eller dør Sykdomsspekter i fremtiden 40-60 % økning i forekomst av følgende sykdommer frem til 2030: – – – – – – – – Demens Diabetes Hypertensjon Kreft Hjerneslag Hjertesvikt Lårbensbrudd Leddgikt Scenario 2030, Statens Helsetilsyn ,1999 Denne økningen medfører økt multimorbiditet og økt behov for behandling og pleie Fra pasientens perspektiv Også gamle pasienter har rett til: – Å få tilgang til behandling som nytter – Ikke bli utsatt for behandling som ikke nytter (men som risikerer å gi bivirkninger) Fra pasientens perspektiv 30-45 % av pasientene får behandling som ikke er i henhold til vitenskapelig dokumentasjon 20-25 % av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig Grol R. 2001 Kunnskapsbaserte versus konsensusbaserte fagprosedyrer Konsensusbaserte fagprosedyrer – Skriver ned dagens praksis Hvordan pleier vi å gjøre det her hos oss? – Hva mener de mest sentrale (antatt mest erfarne og kompetente) fagpersonene i miljøet? Hva mener du er beste fremgangsmåte? Kunnskapsbaserte versus konsensusbaserte fagprosedyrer Kunnskapsbaserte fagprosedyrer – Baserer seg på en standardisert fremgangsmåte: AGREE-kravene – Tydelig kobling mellom anbefaling i prosedyre og forskningsresultater Forskningsresultater omsettes til praksis i klinikken Hva kjennetegner en kunnskapsbasert prosedyre? Noen viktige AGREE-krav – Metodisk nøyaktighet • Systematisk litteratursøk • Utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget • Vurdering av kunnskapsgrunnlagets kvalitet – Tverrfaglig utarbeiding – Høring av prosedyren Metodisk nøyaktighet Bruk PICO! P Pasientgruppen I Hvilken type intervensjon skal vurderes? C Hva er den viktigste sammenlikningen (comparison)? O Hvilke utfall (outcomes) er viktige? Akutt funksjonssvikt PICO Populasjon: – Eldre (65+) som innlegges i sykehusenheter med geriatrisk ekspertise som ø.hjelp pga nyoppstått eller økende svikt i pADL i løpet av dager til 2 uker, og der den medisinske årsaken til svikten er uavklart. Bare døgnenheter Intervensjon: – Organisatoriske, diagnostiske og terapeutiske tiltak i sykepleie-, lege-, fysioterapiog ergoterapitjenestene Komparator (sammenligning): – Pasienter som ikke får organisatoriske, diagnostiske eller behandlingsmessige tiltak i lege-, sykepleie-, ergoterapi- og fysioterapitjenestene nevnt under intervensjon Outcome (utfall): – pADL ved utreise, liggetid, utskrivningssted (hjem vs. sykehjem), delir under oppholdet, iatrogene komplikasjoner, livskvalitet (pas. og pårørende), mortalitet Metodisk nøyaktighet Litteratursøk i Kunnskapspyramiden Litteratursøk utføres helst av bibliotekar med kompetanse i systematisk litteratursøk Start søket høyt i pyramiden Kunnskapspyramiden Brian Haynes Metodisk nøyaktighet Hvilket studiedesign? Spørsmål om: Studiedesign Kjernespørsmål Utbredelse Tverrsnittsstudie Hvor mange Årsak/risiko Kohortstudie Kasus-kontrollstudie Hvorfor får noen ryggplager? Er inaktivitet en risikofaktor? Diagnose/ screening Tverrsnittsstudie (med en gullstandard) Hvordan kan vi avgjøre Effekt av tiltak Randomisert kontrollert studie Kan trening forebygge tap av benmasse hos postmenopausale kvinner? Prognose Kohortstudie Hvordan går det Erfaringer Kvalitative forskningsmetoder som fokusgrupper, dybdeintervjuer og deltakende observasjon Hvordan opplever Metodisk nøyaktighet Kvalitetsvurdering av kunnskapsgrunnlaget – Er det brukt relevant studiedesign? – Hvor mange pasienter var involvert? – Hvor gammel er studien/oversikten? – Hva var konklusjonen? – Er resultatene overførbare til norske forhold? – Sammenheng mellom anbefalinger og forskning – (Ev. GRADE) Tverrfaglig utarbeiding av prosedyren Akutt funksjonssvikt – Sykepleier (Lovisenberg) – Fysioterapeut (Vestre Viken) – Ergoterapeut (Diakonhjemmet) – Lege (OUS, Ahus, Lovisenberg) – Kunne ha vært enda flere Tverrfaglig samarbeid forutsetter trygghet i egen yrkesrolle Høringsprosess Prosedyren sendes på høring: – En eller flere eksperter på feltet • Som ikke har deltatt i utarbeidelsen av prosedyren – ”Uhildet” høring • Annet sykehus • Annen kommune, annet sykehjem • Om mulig – høring i alle ”leirer” i fagmiljøet Erfaringsbasert kunnskap Hvordan kan vi ta erfaringskunnskap inn i prosedyrer? – Prosedyregruppen er tverrfaglig sammensatt av klinisk aktive fagpersoner – Høring blant klinisk aktive fagpersoner – Noen kvalitetsvurderte abstrakter har allerede tatt inn klinisk erfaring Pasienterfaringer Hvordan gjør vi dette ved akutt funksjonssvikt? Synspunkter fra pasientene – Ta med pasientrepresentant i prosedyregruppen – Sende prosedyren til høring i relevant pasientorganisasjon – Søke etter dokumentasjon av pasienterfaringer • Organisasjonenes nettsider – Utarbeide pasientinformasjon basert på prosedyresøket Noen konklusjoner Pasienter med akutt funksjonssvikt skal innlegges i akuttgeriatrisk enhet Akuttgeriatrisk enhet skal: – Være tverrfaglig sammensatt: Sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut med spesiell kompetanse i geriatri. I tillegg sosionom, ernæringsfysiolog, logoped – Ha regelmessige møter minimum 2 ganger per uke – Ha klare inklusjonskriterier skal foreligge for hvem som skal til akuttgeriatrisk enhet: • Oppfyller kriteriene for skrøpelighet • Har minst ett geriatrisk syndrom (sviktende gangfunksjon, fall, delir, urininkontinens, dehydrering, underernæring) Noen konklusjoner Egne avsnitt om diagnostikk/observasjon og behandling for hver yrkesgruppe Medikamentliste skal vurderes – Alle ikke-livsnødvendige medikamenter som innebærer risiko for iatrogen skade nulles – Vurder alternativer til medikamentell behandling: • Kompresjonsstrømpe/eleverte føtter (diuretika), søvnhygiene (sovemedisiner), miksjonsskjema/urodynamisk undersøkelse (inkontinens), hevet hodeende/diett (refluxmedisiner) Delir vurderes fortløpende under oppholdet ved hjelp av standardisert verktøy Verktøy: Må i en del tilfeller bli konsensusbasert Konklusjon – Kunnskapsbaserte fagprosedyrer sikrer at all relevant forskning er tatt med – Forskning skal kombineres med klinisk erfaring og pasienterfaringer når det er mulig – Gamle har også krav på kunnskapsbaserte fagprosedyrer Integrering av forskningskompetanse i klinisk virksomhet Marie Berg, PhD Rådgiver, Regional Kompetansetjeneste Rehabilitering HSØ og Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus 1 Dette foredraget vil handle om: 1. Sunnaas strategiske plan for å bygge opp forskningen ved sykehuset og implementere forskning i klinikk. 2. Satsning på kunnskapsbasert praksis (heretter kalt KBP) for alle ansatte siden 2005. 3. Ulike samarbeidsformer i forhold til forskning, klinikk og utdanning. 2 Bakgrunn Kunnskapsbasert helsetjeneste Helsepersonell er pålagt å: ” ta faglige avgjørelser basert på ”Jeg vil støtte systematisk innehentet forskningsbasert kunnskap, rehabilitering, men jeg erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i gitte må vite om det situasjoner” virker” (Jamtvedt og Nordtvedt 2008) Bent Høie på Nasjonal nettverkskonferanse i revmatologisk rehabilitering Økende krav til forskningsbasert kunnskap innen helseprofesjonene fra samfunnet. 3 Bakgrunn Pasienter og pårørende etterspør om våre tiltak har effekt Informasjonsteknologi gir pasienter og pårørende enkel tilgang til forskningsartikler Vi søker i dag etter kunnskap om diagnoser og behandling på nettet 4 Bakgrunn KBP mulighet og utfordring for helsefagene Vansker med å bruke prinsipper for evidenshierarki i forhold til helsefaglig forskning Gap mellom vår evidens og vår kliniske praksis 5 Bakgrunn Kunnskapsbaserte helsetjenester Kun vitenskaplige data er ikke nok • Vitenskaplige data er aldri tilstrekkelig for å ta kliniske beslutninger eller gi pasientanbefalinger • Vitenskaplige data må integreres med klinisk kompetanse og klinisk skjønn 6 Handlingsplan trinn 1: En sentralt plassert forskningsavdeling med gode linjer til ledelsen Sunnaas sykehus har gitt høy prioritet til forskning fra 2003, basert på en internasjonal evaluering fra forskningsrådet Oppbygging av forskning 2003-2013 ved Sunnaas sykehus Johan K. Stanghelle, Professor MD PhD, Forskningsdirektør, Sunnaas Sykehus HF/ Universitet i Oslo. 7 Handlingsplan trinn 2: Internasjonalt samarbeide Plan for kompetanseheving • Vedtak om satsning på kunnskapsbasert praksis, nedfelt i strategisk plan for Sunnaas sykehus HF 2005. • Gjesteprofessorer: - Karolinska Institutet Göteborgs Universitet Syd Danske universitet • Internasjonalt samarbeid for alle forskere 8 Kunnskapsbasert praksis Hovedsatsningsområde for ergoterapeutene siden 2007 • All ergoterapeuter i klinikken har deltatt • Kompetanseheving har tatt utgangspunkt i ergoterapeutenes kliniske hverdag • Ergoterapeutene har selv valgt problemstillinger som de ønsket mer kunnskap om 9 Hvordan arbeidet vi? • Inndeling av arbeidsgrupper ut i fra seksjoner, to til tre i hver gruppe • Hver gruppe utarbeidet problemstilling (PICO), søkte artikler og kritisk vurderte artiklene • Veiledning • Tidsbruk: Ca 1 time i uken og to halvdags samlinger per semester 10 • Felles presentasjon av alle 12 gruppearbeidene på en felles fagdag Evaluering av sensibilitetstester • Oppdatering av testutstyr • Kjøpt inn STI test og Semmes Weinstein Mini Kit • En kombinasjon av - standardiserte sensibilitetstester som vurderer håndens ulike sansekvaliteter og - bruk av standardisert testprotokoll er nødvendig for å sikre korrekt undersøkelse av håndens sensibilitet 11 Nye teknikker/behandlingsmetoder • Kritisk granskning av evidens før innføring • Evaluere metoder og teknikker • Passer de i vår virksomhet • Dokumentere resultat 12 Bruk av flere dataspill • • • • • X boks Kinect PS3 Move Nintendo Wii Curictus Hong Kong Polytech stroke game • YouGrabber • Armeo Spring? 13 Bruk av hagegruppe i behandling • Økt utendørsaktivitet • Større arena ift. kartlegging og intervensjon • Kartlegging av kognitive vansker - neglekt - rom retning • Intervensjon - afasi - Samhandling etc. • Utvidet aktivitetstilbud - mulighet for tilpasning - gradering av aktivitet Marie Berg og Tina Kopseng Truelsen, Oktober 2009 14 15 = Praksisendring Kunnskapsbasert praksis innebærer: • kontinuerlig endring av arbeidsmetode • prioritere å søke ny kunnskap • implementere i eget arbeid 16 Handlingsplan trinn 3: Akademisering av helsefagene; Øke tverrfaglig kompetanse 17 Fagsjefer organisert i forskningsavdelingen Mål: Alle fagsjefer med PhD kompetanse Fagansvarlige organisert i klinikken Strategisk mål 2020: 10% PhD i hver faggruppe 20% Master i hver faggruppe Handlingsplan trinn 3: Øke antall tverrfaglig PhD og professor kompetanse: Status 2003-2013 PhD 2003 - 2013 Professor/1.amanuensis 2003 - 2013 Leger: 3 8 1 3 Psykologer: 0 4 0 1 Fysioterapeuter: 0 6 0 3 Ergoterapeuter: 0 2 0 2 Sykepleiere: 0 2 0 2 Sosionomer: 0 1 0 1 Pedagog/logoped: 0 2 0 1 --------------------------------------------------------------------------------SUM 3 30 1 15 --------------------------------------------------------------------------------18 Handlingsplan trinn 4 Kontinuerlig rekruttering av tverrfaglig forskningskompetanse Sunnaas sykehus HF: Forskningskompetanse 2013 PhD + studenter Master + studenter Lege 12 av 40 (20%) +9 Psykolog 5 av 23 (18%) +7 Fysio 7 av 55 (11%) +4 10 (18%) +6 Ergo 2 av 46 ( 4%) +1 14 (33%) +1 Sykepleie 2 av120 ( 2%) +1 9 ( 8%) +8 Pedagoger 2 av 10 (20%) +2 5 (50%) +3 Sosionom 1 av 18 ( 6%) +1 3 (17%) +2 ----------------------------------------------------------------------------------------------SUM 30 av 312 (8%) +18 + 38 (15%) +22 ----------------------------------------------------------------------------------------------- 19 Hvordan brukes ergoterapeutenes Masterkompetanse (14/46 – 33%) 7/14 Har eller har hatt ledelsesfunksjoner (teamleder, enhetsleder, faglig ledelse) 5/14 Innfører og utvikler nye behandlingsmetoder i klinikk (hageterapi, telemedisin, Virtual Reality) 6/14 Involvert i forskningsprosjekt (referee vurd publikasjoner). 1 doktorand, flere som prøver å kvalifisere seg. 9/14 I klinisk arbeid 11/14 Involvert i konkrete endringer for å integrere evidensbaserte metoder i klinisk arbeid 20 Handlingsplan trinn 5 Publikasjoner/PhD på internasjonalt nivå 2000-2011 PhD 1982-2002 = 7 PhD 2003-2009 = 9 PhD 2010+2011=10 30 25 Publikasjoner PhD 20 15 10 5 0 2000 21 2002 2004 2006 2008 2010 Strategiske målsetninger Forsterket fokus på evidensbaserte behandlingsprogram Tverrfaglig arbeidsform og kontinuerlig kvalitetsog forbedringsarbeid Integrering av forskning i klinikken Videre utvikling av samhandlingsnettverket mot andre helseforetak, institusjoner og kommunehelsetjenesten Økt satsning på kunnskapsutvikling og overføring til foretakets interessenter Økt fokus på nye pasientgrupper Etablering av utprøvende enhet for nye behandlingsformer 22 Alle helsefagarbeidere utdanning + klinikk + forskning = VI Klinikk Utdanning Forskning Alle tre elementer bør være i alle typer stillinger 23 Behov for samarbeid mellom klinikk, utdanning og forsking • Bruk personer med forskningserfaring som rådgivere i kliniske spørsmål, alle trenger en som kan mer • Søk kunnskap før man gjør en endring i praksis eller starter et prosjekt Gjør en beskrivelse av status før dere forandrer noe, følg opp etterpå og evaluére • Samarbeidsprosjekt mellom utdanning og praksisfeltet fører til utvikling og bidrar til å spre kompetanse 24 Geriljamodell Ha personer med kombinerte stillinger: Klinikk/forskning/utdanning Ha personer med forskningserfaring i klinisk helsearbeid Utdanne ledere og helsepersonell i hvordan man søker evidensbasert kunnskap 25 Handlingsplan trinn 6: Utvidelse av kombinerte stillinger: Status 2013 Professor/ 1.amanuensis Gjesteprofessor Leger: Med fak 3 1 Psykologer: Psyk fak 2 Fysioterapeuter: HiOA + NIH 2 Ergoterapeuter: HiOA 1 1 Sykepleiere: HiOA 1 1 Sosionomer: 1 Pedagog/logoped: 1 --------------------------------------------------------------------------------SUM 10 4 --------------------------------------------------------------------------------- 26 Hvilken funksjon skal bi-stillinger ha? •Utvikle felles forskningsprosjekt mellom HFuniv/høgskole • Samarbeide med univ/høgskole om utvikling av klinisk praksis for fagfeltet • Samarbeide med univ/høgskole om utvikling av faglig innhold i utdanningsinstitusjonene 27 • Synergi funksjon ift informasjons strømmen som skjer i helseforetakene og i utdanningsfeltet • Kompetanse grupper Ressurspers oner klinikk Kompetansegrupper Tema: Formål: • • • • • • • Klinikkovergripende • Bidra til behandlingsteamene • Vurdere pasienter med spesielle behov • Rådgivende, veiledende og støttende til klinikken • Opplæring Spastisitet Lungefunksjon Kognitiv rehabilitering Førerkortvurdering Smerte Afasi • Urinveier. 28 Klinikk SunHF Fra forskning til praksis • Tverrfaglige retningslinjer oversatt • Opplæring av alle faggrupper • Utarbeidelse av spesifikke prosedyrer for hver faggruppe ifb med anbefalte tiltak Frank Becker og Anne-Marthe Sanders 29 Konklusjon • Oppbygging av tverrfaglig forskningsmiljø gir grunnlag for å implementere forskning i klinisk arbeid • Et nært samarbeid mellom administrasjon og faglig nivå er avgjørende • Helsefaglige ledere, ikke kun leger, bør ha forskningskvalifikasjoner • Gode nasjonale og internasjonale kontakter er viktig 30 31
© Copyright 2024