11.Februar 2014
Høgskolen i Oslo og Akershus
Erfaringskonferanse om
kunnskapsbasert praksis
Utdanningens rolle og plass
11.02.14/NW
Agenda
— Kort om Fakultet for helsefag
— Hvorfor kunnskapsbasert praksis?
— Hvordan implementere kunnskapsbasert praksis?
11.02.14/NW
Fakultet for helsefag
— Landets største
utdanningsinstitusjon
innen helse
— 5300 studenter
— 540 tilsatte
— Budsjett: ca 360 millioner
— Tre kjerneaktiviteter
— Utdanning
— FoU
— Formidling
30.01.14/NW
Fakultet for helsefag
30.01.14/NW
Instituttene - Antall ansatte/studenter







Atferdsvitenskap – 45/868
Bioingeniør og farmasi – 46/375
Ergoterapi og ortopediingeniør – 26/332
Fysioterapi – 38/623
Helse, ernæring og ledelse – 85/1059
Radiografi og tannteknikk – 20/231
Sykepleie – 135/1770
30.01.14/NW
Studietilbud ved Fakultet for helsefag




12 bachelorprogram (et nytt fra høsten 2014)
11 masterprogrammer (mye fellesundervisning)
Masteremner og videreutdanninger
2 ph.d.- program
30.01.14/NW
Forskningsgrupper ved Fakultet for
helsefag (per febr 2014)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Aldring, helse og velferd
Disease and environmental exposures
Empowerment
Humane kostforsøk og helseeffekter
Legemidler og pasientsikkerhet
Livskvalitet og smerteforskning
(Re)habilitering - individ, tjenester og samfunn
Reproduktiv helse hos menn
Samfunnsernæring
Verdighet og etikk
3.2.14/NW
Hvorfor kunnskapsbasert praksis?
Forsknings basert
kunnskap
Erfaringsbasert
kunnskap
Kunnskaps
basert
praksis
Brukerkunnskap
og
brukermedvirknig
11.02.14/NW
Kontekst
Bagkrunn
Universitets og høgskoleloven
§ 1-1. Lovens formål
Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler
a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå.
b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt
internasjonalt nivå.
§ 1-3. Institusjonenes virksomhet
Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig
og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
3.2.14/NW
Politiske føringer
3.2.14/NW
Kunnskapsbasert praksis (KBP) – bedre
kvalitet
— Krav om KBP
— Fakultetets strategi (2012-2020): Fakultetet skal “bidra til
økt kvalitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene”.
— Økte krav og forventninger til helsetjenester og nye
muligheter for diagnostikk og behandlinger av sykdom
— Et helsevesen med høy kvalitet
— Pasienten/klienten i sentrum
— Sikker og god behandling i helsetjenesten
— Redusere uheldige hendeler og pasientskader
— 2013: Rekordhøy utbetaling i pasientskadesaker: 946
millioner kroner
11.02.14/NW
Pasientskader innen forskjellige medisinske
tema i perioden 2001-2009
— Psykisk helsevern
— 596 saker
— medhold 28%
— Kreft i fordøyelsesorganer
— 482 saker
— medhold 37%
— Primærhelsetjensten
— 1750 saker
— medhold 25%
www.npe
11.02.14/NW
Gjenglemt utstyr under operasjon
www.npe
11.02.14/NW
Eksempler på erstatningssaker
NPEs vurdering av hendelsen (medhold)
— Det foreligger svikt i behandling. Nerveskader som skyldes trykk
på nerve bør kunne unngås ved riktig leiring av pasienter på
operasjonsbordet.
— Det foreligger svikt i behandlingen. Operasjonssykepleiers
melding om manglende instrument burde vært fulgt opp med
røntgenundersøkelse.
— Det foreligger svikt ved behandlingen da narkosen ble utført før
det ble gjort en nærmere kontroll av leiringen.
— Det foreligger svikt i behandling da kontrollrutinene i forbindelse
med administrering av medikamentet ikke ble fulgt.
— Det foreligger svikt i behandlingen. Gjenglemming av utstyr skal
ikke kunne skje da det alltid skal telles både før og etter inngrep.
— Det foreligger svikt i diagnostikk som følge av mangelfull
oppfølging hos fastlegen.
11.02.14/NW
Hvordan implementere kunnskapsbasert
praksis?
— Tilby kurs for tilsatte i UH-sektoren og helsetjenesten
— Kunnskapssenteret for helsetjenesten (kurser, seminarer,
verktøy)
— Videreutdanning i Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (15
ects)
— Sikre KPB i program- planer og emner, tema i studieoppgaver og
som arbeidsmetode
— Kvalifikasjonsrammeverket i alle utdanninger (kunnskap, ferdighet
og generell kompetanse) – flettet inn KBP
— Fastsette føringer på Samarbeidsmidlene til å understøtte KBP
— Sikre godt samspill mellom student, foreleser/praksisveileder og
pasient/klient
11.02.14/NW
Kvalitetskultur knyttet til praksis
HiOA
11.02.14/NW
Praksis
Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse – et
eksempel
— Samarbeid med Bærum
kommune:
Barneverns
pedagog
—Fra høsten 2014 tilbys
vernepleie og sykepleie
Sykepleier
Ergoterapeut
— Planlegges og tilrettelegges
P
praksis med flere profesjoner
(TPS) gjennom pasientforløpet
Vernepleier
Fysioterapeut
— God arena for KBP
— Følgeforskning (ph.d.- stipendiat)
— Muligheter for kombinerte
stillinger
11.02.14/NW
Oppsummering
— Fakultetet – en stor og viktig aktør mtp KBP
— Politiske føringer om, og behov for kunnskapsbasert
praksis (KBP) – pasienten i sentrum!
— Kunnskapsdeling mellom profesjoner og sektorer
11.02.14/NW
Takk for samarbeid og lykke til videre med
viktig og spennende arbeid!
11.02.14/NW
Erfaringskonferansen 2014
HiOA, 11. februar
Helsebiblioteket.no
Hege Underdal, redaksjonssjef
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsebiblioteket
«Vår fremste ressurs for
kunnskapskilder i helsetjenesten»
Kunnskapsbasert praksis
Hva finnes i Helsebiblioteket?
Vi abonnerer på…
 Oppslagsverk
 Databaser
 Tidsskrifter
Vi samler og publiserer…
 Retningslinjer
 Prosedyrer
…og mye mer!
6S-pyramiden
Systems
Systemer
Kildene under integrert med
pasientjournalsystemet
Summaries
Oppslagsverk og
retningslinjer
Best Practice, UpToDate,
G-I-N m.fl.
Synopses of syntheses
Kvalitetsvurderte
systematiske oversikter
Syntheses
Systematiske oversikter
Synopses of single studies
Kvalitetsvurderte primærstudier
Single studies
Primærstudier
Other reviews (Cochrane Library),
Evidence Based Nursing m.fl.
Cochrane Reviews (Cochrane
Library), McMaster PLUS
Syntheses, m.fl.
Evidence Based Nursing og
andre sekundærtidsskrifter
MEDLINE/PubMed,
EMBASE, CINAHL m.fl.
Nye retningslinjer og veiledere i løpet av 2013
 Revisjoner av nasjonale handlingsprogram med
retningslinjer for kreft, bl.a. palliasjon, tykk- og
endetarmskreft.
 Nasjonale retningslinjer for brystkreft, magekreft,
blærekreft, maligne melanomer og lungekreft.
 Antibiotikaretningslinjer for primærhelsetjenesten
 Metodebok for indremedisinere
 Veileder for utlevering av LAR-medisin
Fagprosedyrer 2013
 21 nye i løpet av 2013
 Totalt 80 prosedyrer
Nesten 40% av trafikken til
Helsebiblioteket.no kommer
fra håndholdte enheter som
smarttelefoner og nettbrett.
Gratis app:
Legemiddelutregning
Takk for meg!
Udfordringer og muligheder
ved implementering
Kunnskapsbasert praksis:
Erfaringskonferanse 2014
Høgskolen i Oslo og Akershus, Andrea Arntzens hus, Pilestredet 32, Oslo
Det store auditoriet
Hans Lund
professor, Høgskolen i Bergen
lektor, studieleder, Syddansk Universitet
Udfordringen …
Udfordringen …
Producerer
viden for
praksis
Patienterne og
politikerne
forventer høj
kvalitet i
ydelserne
Udfordringen …
… kaldes IMPLEMENTERING.
Kan defineres således:
”Implementering indebærer viden og assistance til at
overvinde barrierer, der er forbundet med at bruge viden
fra et målrettet budskab.
Det er en stadigt mere aktiv proces, der ikke blot benytter
sig af budskaber i sig selv, men også af organisatoriske og
adfærdsmæssige redskaber, som er sensitive over for
professionelle behandleres begrænsninger og muligheder i
bestemte omgivelser”(Lomas 1993)
Fremmedordbogen
Virkeliggørelse!
Altså – at gå fra viden til at udføre /
realisere det i praksis / virkeligheden.
Udfordringen …
Producere ny
viden
Publicere
Samle viden
(syntese)
Kende til
videnskabelig metode
Læse videnskabelige
artikler og reviews
Være kritisk læser
Både forskerne og klinikerne har et ansvar i
virkeliggørelsen af den nye viden
Udfordringen …
Kan vi slå
bro over
kløften?
Forskeren
Klinikeren
Både forskerne og klinikerne har et ansvar i
virkeliggørelsen af den nye viden
Forskerne skal:
Med udgangspunkt i kliniske problemstillinger producere
ny viden. Forskeren skal altså publicere Originale artikler.
Praktikere skal:
Medvirke ved at formulere de udfordringer de møder i
praksis som Ideer til projekter.
Ny viden skabes ved anvendelse af mange forskellige
videnskabelige design og metoder. Alle lige vigtige for
"kunnskapsbasert praksis" (EBP)
Originale art
Ideer til projekter
Udfordringen …
Ideer til projekter
Originale art
Forskeren
Klinikeren
Både forskerne og klinikerne har et ansvar i
virkeliggørelsen af den nye viden
Klinikeren skal kende til:
Videnskabelige metoder for at kunne forstå og kritisk
læse de videnskabelige artikler (Videnskabelig
Metode). Men …
Forskeren skal:
Samle alle de originale studier i oversigtsanalyser
(syntese-studier / Systematic Reviews)
Systematic Rev
Videnskab Met
Ideer til projekter
Originale art
Systematic R
Forskeren
V Metode
Klinikeren
Både forskerne og klinikerne har et ansvar i
virkeliggørelsen af den nye viden
Klinikeren skal:
Oversætte resultater fra originale studier og
forskningssyntese studier til anbefalinger for klinisk
praksis (Kliniske Retningslinjer)
Forskeren skal:
Oversætte resultater fra originale studier og
forskningssyntese studier til anbefalinger for klinisk
praksis (Clinical Guidelines)
Guidelines
Retningslinjer
Ideer til projekter
Originale art
Systematic R
Forskeren
Guidelines
Retningslinj
V Metode
Klinikeren
Både forskerne og klinikerne har et ansvar i
virkeliggørelsen af den nye viden
Hvad er det sidste brofag
som forbinder?
Implementering kan beskrives fra forskellige
perspektiver:
1. Internationalt / Nationalt perspektiv
2. Organisatorisk / Professionelle team
perspektiv
3. Individuelt perspektiv
Tre aspekter af implementering
Lomas 1993:
1.Diffusion
2.Dissemination
3.Implementation
Hvad er det sidste brofag
som forbinder?
1. Internationalt / Nationalt perspektiv:
Publikationer – artikler, guidelines,
referenceprogrammer, MTV rapporter osv.
2. Organisatorisk / Professionelle team perspektiv
Ansættelse af forskere / EBP ressourcepersoner i
praksis, uddannelse, kurser, lærebøger osv.
3. Individuelt perspektiv: det sidste afgørende brofag:
Mødet mellem patienten og den professionelle
Diffusion
Dissemination
& diffusion
MØDET
IMPLEMENTATION
(virkeliggørelse)
Diffusion
Dissemination
& diffusion
Dissemination
& diffusion
Ideer til projekter
Originale art
Systematic R
Forskeren
Guidelines
MØDET
Retningslinj
V Metode
Klinikeren
Både forskerne og klinikerne har et ansvar i
virkeliggørelsen af den nye viden
Mødet
Det centrale ved mødet er at her samles alle de
aspekter som bestemmer indsatsen:
1) Forskningsresultaterne
4) Den
professionelles
viden,
færdigheder,
kompetencer
2) Patientens
forudsætning
er og
præferencer
3) Rammerne,
ressourcerne
1) Forskningsresultaterne
For at forskningsresultater kan anvendes kræves
at medarbejdere og ledere i praksis:
• har viden om videnskabelig tænkning og
videnskabelige metoder
• har viden og færdigheder til at FINDE,
KVALITETSVURDERE og OVERSÆTTE
forskningsresultater til praktiske anbefalinger
2) Patientens forudsætninger og
præferencer
For at patientens forudsætninger, præferencer
og værdier kommer i spil, kræver det:
• viden og færdigheder hos medarbejdere til at
høre og forstå patienten
• tid og rammer til at patienten og dennes
pårørende bliver hørt
• tid og rammer til at medarbejdere kan forklare
patient/pårørende HVORFOR indsatsen er
som den er
2) Patientens forudsætninger og
præferencer
For at patientens forudsætninger, præferencer
Der
er jo
en stor
udfordring
i at
og
værdier
kommer
i spil, kræver
det:
• viden
og færdigheder
hos medarbejdere
til at
fortælle
patienten
og dennes
høre og forstå patienten
pårørende
hvad
• tid og rammer
til at patienten
og dennes
pårørende
bliver
hørt
forskningsresultaterne viser og
• tid og rammer til at medarbejdere kan forklare
hvad DET betyder
dem!
patient/pårørende
HVORFOR for
indsatsen
er
som den er
3) Rammerne, ressourcerne
Implementering af forskningsresultater er
BÅDE et ledelsesansvar OG et
medarbejderansvar.
• Medarbejderne skal ville det OG have
kompetencerne til at kunne det.
• Ledelsen må stille kravet om evidensbaseret
praksis, skabe rammer og finde ressourcerne.
3) Rammerne, ressourcerne (2)
KBP
Kvalitetsudvikling
Glasziou 2011
3) Rammerne, ressourcerne (3)
I KBP er målet at gøre "de rigtige ting"
I Kvalitetsudvikling er målet at gøre "tingene
rigtigt"
Disse må kombineres så vi gør
"de rigtige ting rigtigt"
3) Rammerne, ressourcerne (4)
Målet med kvalitetsudvikling er:
"Kvalitet i alle strukturer, processer og effektmål der
finder sted og anvendes i sundhedssystemet
(Kvalitetsdimensionerne). "
3) Rammerne, ressourcerne (5)
Kvalitetsdimensioner
Struktur
Proces
Resultat
1.
2.
3.
4.
5.
6.
De aktiviteter der
udføres i relation til
1. Sundhedsfremme og
forebyggelse
2. Diagnostik
3. Behandling
4. Pleje
5. Rehabilitering
De opnåede resultater
for patienten
1. Mortalitet
2. Morbiditet
3. Genindlæggelse
4. Funktionsniveau
5. Livskvalitet
6. Patienttilfredshed
Ressourcer
Personale
Udstyr/apparatur
Teknologi
Fysiske rammer
Informations- og
dokumentationssystemer
3) Rammerne, ressourcerne (6)
3) Rammerne, ressourcerne (7)
Hvor skal vi hen?
Hvad vil vi nå?
Hvordan vil vi gøre det?
Og hvad så?
Korrigerende
handlinger
Strategirevision
Dataindsamling
Klin. Databaser
Dataanalyse
Implementering
Kvalitetscirklen
Hvordan sikre at strukturen, processerne og effekten er optimal?
3) Rammerne, ressourcerne (8)
Ledelsens opgave
– Sætte kvalitetsdagsorden
– Sikre at kvalitet ikke underordnes økonomi og
produktivitet
– Sikre at de instrumenter og værktøjer der skal
muliggøre kvalitetsledelse er tilstede, anvendelige,
kendte og opdaterede
– At sætte mål i samarbejde med mellemledere –
følge op
– Dialog og åbenhed
3) Rammerne, ressourcerne (9)
Afdelingsledelsens opgaver
• Fokus på kvalitet og kvalitetsudvikling i den daglige
drift
• Skabe rum for udvikling og dialog
• Være kulturbærende
• Være åbne og støttende
• Skabe rum for læring
• Aftale lokale kvalitetsmål med personalet
4) Den professionelles viden,
færdigheder, kompetencer
NU ved vi hvad der er "det rigtige" at gøre
(forskningsresultaterne), vi kan inkludere
patienten i alle beslutninger, vi kan skabe
muligheder og rammer for "at gøre de rigtige
ting rigtigt".
MEN – det kræver at den professionelle KAN det
som alle forventer/håber.
4) Den professionelles viden,
færdigheder, kompetencer
De professionelle skal selvfølgelig være fagligt
dygtige og kompetente.
Her kan Kunnskapsbasert Praksis medvirke til at
sikre at de efteruddannelseskurser
medarbejderne bruger penge og tid på faktisk er
de metoder og teknikker som gør en forskel.
Konklusion
Implementering / virkeliggørelse af de
fundne videnskabelige resultater er en
bestandig udfordring for den finder reelt
sted i det konkrete møde / i relationen
mellem patienten og den professionelle.
Den situation er altid ny – MEN i kraft af:
 anerkendelse af patientens unikke forudsætninger og
præferencer
 den professionelles viden om forskningsresultaterne,
kritiske forholden sig til disse resultater, tolkning af
dem ind i mødet / relationen og evne / færdigheder
til at gennemføre ydelsen
 og rammer og muligheder for at finde
forskningsresultater, have tid og mulighed til at lytte
til patienten samt for at kunne udføre den valgte
ydelse
… vil implementeringen være en reel mulighed!
Tak
for opmærksomheden
07.02.2014
Disposisjon
 Bakgrunn / Refleksjon
 Arbeidsgrupper
Forberedelse av barn til
operasjon
- en felles prosedyre
 Spørsmålsformulering
 Litteratursøk
 Kritisk vurdere
 Høring
 Anvende / implementere
Ann-Halfrid Sørensen, fagutviklingssykepleier KAB 1, OUS
 Evaluere
Inger Lucia Søjbjerg, høgskolelektor, HiOA
 Referanser
Bakgrunn / refleksjon
Arbeidsgrupper
 Fire arbeidsgrupper
 Barn på sykehus
 Litteraturgruppe
 Konsekvenser for operasjon
 Prosedyrer, flytdiagram og
sjekkliste
 Rett til informasjon
 Samorganisering av KAB
 Ulike rutiner
 Forberedelseshjelpemidler
 Forberedelsesfilmer
 Samarbeidsprosjekt
 Fagprosedyrer
Spørsmålsformulering
Litteratursøk
Refleksjon
Spørsmålsformulering
Ev aluering
Litteratursøk
Anv endelse
Kritisk
v urdering
1
07.02.2014
Kritisk vurdere
Produktene
-prosedyrene
Pocket Guide
Produktene
- flytskjemaer
Produktene
- bildepermer
Forberedelsesutstyr
2
07.02.2014
Produktene
Implementere / Anvende
- forberedelsesfilmer
 Kompetansehevning
 Involvering gjennom faglunsj,
veiledning, faglig refleksjon,
temadager
 Oversette materiale
 Engelsk, polsk, urdu, arabisk,
somali
 Etterspørre bruken
http://www.oslo-univ ersitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/Sider/forberedelsesfilmer-for-barn-og-unge-som-skal-opereres.aspx?blankMaster=true
Evaluere
Profilering
 Lagt frem for:
 KKN ledelsen
Agree
Planlagte evalueringer:
Refleksjon
Spørsmålsformulering
Evaluering
Litteratursøk
Anv endelse
Kritisk
v urdering
 Masteroppgave, evaluerer
foreldreopplevelser før og etter
implementeringen
 Qvasieksperimentell
spørreundersøkelse av ungdom,
før og etter implementeringen
 Studenterfaringer med bruk av
fagprosedyrer og hjelpemidler
 kirurgene (barnekirurgene, nevrokirurgene, ortopedene,
Øre/Nese/Hals, plastikk)
 barneanestesilegene og anestesilegene
 kommunikasjonsstaben OUS
 KAB temadager
 I Media og tidsskrift
 OUS intranett og internett, samt Idepoliklinikken
 Sykepleien (nett og papir versjon)
 Dagsavisen (nett og papir versjon)
 Facebook (OUS, BSF, HiOA, Sykepleien, Dagsavisen)
 Kunnskapssenteret/Fagprosedyrer.no
 Nyhetsbrev KKN
 Tidsskrift for Barnesykepleiere 1/2013
 Kirurgen 2/2013
Oppsummering
Referanser:
1. Perry J N, Hopper V D, Masiongale J. Reduction of preoperative anxiety in pediatric surgery using age-appropriate teaching
interventions. Journal of peri Anesthesia Nursing 2012; 27 (2): 69-81.
2. Fincher W, Shaw J A-S, Berghmans J et al. Audiovisual aid viewing immediatly before pediatric induction moderates the
accompanying parents anxiety. Pediatric Anesthesia 2012; 22: 386-392.
3. Kain Z N, Caldwell-Andrews A A, Mayes L C et al. Family-centered preparation for surgery improves perioperative outcomes in
children. Anesthesiology 2007; 106(1): 65-74.
4. Justus R, Wyles D, Wilson J et al. Preparing children and families for surgery: Mount Sinai’s multidisciplinary perspective. Pediatric
Nursing 2006; 32(1): 35-42.
5. Hatava P, Olsson G L, Lagerkranser M. Preoperative psychological preparation for children undergoing ENT operations: a
comparison of two methods. Pediatric Anesthesia 2000; 10; 477-486.
6. Slota M C, Psychological Aspects of Pediatric Critical Care I M.F. Hazinski, (red.) Nursing care of the critically ill child St.Louis,
Mosby; 2013: 24-25.
7. Li H C W & Lopez V. Effectiveness and appropriateness of therapeutic play intervention in preparing children for surgery: A
randomized controlled trial study. Journal for Specialist in Pediatric Nursing. 2008; 13(2): 63-73.
8. Fagprosedyre.no Nasjonal nettverk for fagprosedyrer http://www.helsebiblioteket.no/microsite/fagprosedyrer (Online)
9. Salmea M, Salanterä S, Aronen E T. Coping with hospital-related fears: experiences of pre-school-aged children. Journal of
advanced nursing 2010; 66(6): 1222-1231.
10. Vakin O & Zisk-Rony R Y. Including children in medical decisions and treatments: perceptions and practices of healthcare
providers. Child: care, health and development 2010; 37(4): 533-539.
3
07.02.2014
Referanser, fortsatt
Takk for oss!
11. Li H C W, Lopez V, Lee T L I. Psychoeducational preparation of children for surgery: The importance of parental involvement.
Patient Education and Counseling, 2006; 65(1): 34-41.
12. Øvreeide H. Samtaler med barn; metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand, Høyskoleforlaget.
2009: 250.
13. Smith L & Callery P. Children’s accounts of their preoperative information need. Journal of Clinical Nursing 2005; 14: 230-238.
14. Frisch A M, Johnson A, Timmons S et al. Nurse Practitioner Role in Preparing Families for Pediatric Outpatient Surgery. Pediatric
nursing 2010; 36(1): 41-47.
15. Barneombudet (2011): http://www.barneombudet.no/publikasjoner/sykehusekspertene/
16. Berghmans J, Weber F, Akoleyen C et al. Audiovisual aid viewing immediately before pediatric induction moderates the
accompanying parents anxiety. Pediatric Anesthesia 2012; 22: 386-392.
17. Zuwala R & Barber R. Reducing anxiety in parents before and during pediatric anesthesia induction. AANA journal 2001; 69(1),
21-25.
18. Fortier M, Chorney J M, Rony R Y Z et al. Childrens desire for perioperative information. Anesthesia & Analgesia 2009; 109(4):
1085-1090.
19. Holst M E, Nortvedt M W. Skal piercing fjernes før undersøkelser og kirurgiske inngrep? Sykepleien Forskning, 2008; 3(1): 26-31.
4
Kunnskapsbasert praksis
Strategiske grep
ved implementering
Noen erfaringer fra Bærum kommune
Berit Skjerve
leder UHT
Kristin Skutle
spesialrådgiver
Utviklingssenter for hjemmetjenester
(UHT) i Akershus, Bærum kommune
Nasjonal satsing på kvalitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten
Visjon:
Utvikling gjennom kunnskap
”Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig
forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte reflekterer
over praksis, og omdanner konkrete
praktiske erfaringer til kunnskap”
Hovedmål
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og
hjemmetjenester i fylket
Delmål
1. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling:
I 2015 har kommunene tilgang på kunnskap fra utviklingsprosjekter i
pleie- og omsorgstjenesten innen lokale og nasjonale satsningsområder
2:
Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter:
I 2015 har kommunene tilgang på modeller for praksistilbud i sykehjem og
hjemmetjenester
3:
Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte:
I 2015 har kommunene tilgang på modeller for kompetanseutvikling hos ulike
grupper av ansatte i sykehjem og hjemmetjenester
4:
Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse og omsorgstjenestene:
I 2015 har Utviklingssentrene bidratt og tilrettelagt for forskning og utvikling
innen helse- og omsorgstjenestene
Kunnskapsbasert praksis er ett av
satsningsområdene i
Utviklingssenteret
Oppstarten
• Inspirasjonskilder til oppstarten, gode venner
• Etablerte prosjekt i 2011
- systematisk jobbing
• Fokus i prosjektet var
primært kompetanseheving – tverrfaglig
• Ildsjeler i praksis
• Samarbeid med andre
Fra prosjekt til strategi
• Strategisk kompetanseplan for helse og
omsorg
• Det ble etterspurt av fagpersonene
• Foretaksprosjektet: Mot kunnskapsbasert
praksis i spesialisthelsetjenesten
Rapport fra 2011
Strategi for kunnskapsbasert praksis
Gjelder fra 2014
• Mål
Kunnskapsbasert praksis gir
helse- og omsorgsarbeidere et godt
grunnlag for gode faglige beslutninger
i møte med brukeren.
Satsningsområder
• Organisasjon og ledelse
• Kompetanseheving/
kompetansebygging
• Samarbeid og nettverk
• Teknologisk støtte
Organisasjon og ledelse
Forankring - ledelse
• Strategisk kompetanseplan – innenfor alle faglige
satsningsområder
• Lederskole – work shop
• Implementering av kunnskapsbasert praksis inn i
virksomhetsplaner og handlingsplaner
• Implementering av kunnskapsbasert praksis inn i lederes
resultatavtaler
• Opprettelse av tverrfaglig strategigruppe
Kompetanseheving/kompetansebygging
Opplæring i kunnskapsbasert praksis som metode er helt sentralt.
Alle må vite hva kunnskapsbasert praksis er.
Breddekompetanse og spisskompetanse
• Introduksjon til kunnskapsbasert praksis – grunnkurs – 1- dags kurs
(Samarbeidsmidler) – høsten 2014
• Grunnkurs i bruk av Helsebiblioteket – 4 timer
• 4- dagers kurs i kunnskapsbasert praksis
(Lørenskog sykehjem)
• Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis
• Videregående kurs – søkekurs i Helsebiblioteket
• Work shop for ledere – 2 timer – våren 2014
Samarbeid og nettverk
Å arbeide frem en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste
krever samarbeid og nettverk
Vi blir gode sammen.
Vi må samarbeide. Lokalt. Regionalt.
Teknologisk støtte
Kunnskapsbasert praksis kan vanskelig la seg
gjennomføre uten tilgang til ulike elektroniske
verktøy.
Tilgang på smarttelefoner, nettbrett og nett vil
kunne bidra til at fagfolk raskt kan få gode
svar på kliniske spørsmål.
Informasjon og kommunikasjon
•
•
•
•
Bruk av sosiale medier
Bruk av internett
Bruk av andre medier
Utvikling av enkelt og kortfattet
informasjon om kunnskapsbasert praksis til
bruk i tjenesten
Vi er i startgropa
• Bygge stein på stein
• Arbeid som tar tid
• Et arbeid som er både spennende og
utfordrende
”Helsepersonell ønsker å lære å bruke
verktøy for å få en kunnskapsbasert
helsetjeneste, men det er nødvendig med
målrettet undervisning
forankring hos ledelsen
og
ildsjeler for å få det til”.
Fra rapporten: Foretaksprosjektet. Mot en kunnskapsbasert helsetjeneste. 2011
Takk for oss 
AKUTT FUNKSJONSSVIKT
Fra idé til prosedyre
Brynjar Fure, geriater og nevrolog
Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret
Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
Agenda
– Geriatrisk fagprosedyrer
– Hvorfor velge akutt funksjonssvikt?
– Konsensbaserte versus kunnskapsbaserte
fagprosedyrer
– Om metodikken og prosessen
– Hva fant vi?
– Konklusjon
Geriatriske fagprosedyrer
Ofte konsensusbaserte
– Klinisk erfaring sterkt
vektlagt
Hvorfor?
– Tradisjon?
– Gamle pasienter er ofte
multisyke
• Evidensbaserte prinsipper
mer utfordrende?
MEN:
Har gamle mindre krav på
kunnskapsbasert behandling
og pleie enn yngre?
Hvilke prosedyrer har Norsk geriatrisk forening?
Bilkjøring ved demens (2008)
Hjertesvikt (2004)
UVI hos eldre (2008)
Obstipasjon (2008)
Hjerneslag hos gamle (2007)
Lewy-body demens og demens ved
Parkinsons sykdom (2007)
– Hypertensjon hos eldre (2007)
–
–
–
–
–
–
– Standard for akuttgeriatriske enheter
(2005)
– Akutt funksjonssvikt (2003)
– Demens - utredning, behandling
(2003)
– Delirium (2005)
– Fallutredning (2003)
– Urininkontinens (2012)
– Osteoporose (2010)
Ingen av disse var laget etter kunnskapsbaserte prinsipper
FUNKSJONSSVIKT
Økende svikt i ADLfunksjoner (Activity of
Daily Living)
AKUTT FUNKSJONSSVIKT:
Det er pasienten som
svikter, ikke pårørende
eller hjelpeapparatet
KRONISK
FUNKSJONSSVIKT:
– Tilstanden har utviklet seg i
løpet av de siste 2 uker
– Tilstanden har utviklet seg
over mer enn 2 uker
Hva er akutt funksjonssvikt?
Et symptomkompleks
– Ikke ett spesielt symptom
– Ikke en spesiell sykdom
Flere alvorlige sykdommer
samtidig hos samme
pasient
Vanlige kliniske
manifestasjoner:
– Nedsatt gangfunksjon
– Gjentatte fall
– Nedsatt evne til å
spise/drikke
– Dehydrering
– Delir (akutt forvirring)
– Inkontinens
Akutt funksjonssvikt -epidemiologi
Forekomst av akutt
funksjonssvikt:
– Ca 43 – 55 % av innleggelser
i indremedisinske
avdelinger
Svært alvorlig prognose:
12 mnd etter sykehusopphold:
• 40 % er døde
• 30 % har forverret ADLfunksjon
–
Boyd et al. (2009)
Covinsky, K (USA)
Mange blir hjelpetrengende eller dør
Sykdomsspekter i fremtiden
40-60 % økning i forekomst av følgende
sykdommer frem til 2030:
–
–
–
–
–
–
–
–
Demens
Diabetes
Hypertensjon
Kreft
Hjerneslag
Hjertesvikt
Lårbensbrudd
Leddgikt
Scenario 2030, Statens Helsetilsyn ,1999
Denne økningen medfører økt
multimorbiditet og økt behov for
behandling og pleie
Fra pasientens perspektiv
Også gamle pasienter
har rett til:
– Å få tilgang til
behandling som nytter
– Ikke bli utsatt for
behandling som ikke
nytter (men som
risikerer å gi
bivirkninger)
Fra pasientens perspektiv
 30-45 % av pasientene
får behandling som
ikke er i henhold til
vitenskapelig
dokumentasjon
 20-25 % av all
behandling er
unødvendig, eller kan
være skadelig
Grol R. 2001
Kunnskapsbaserte versus konsensusbaserte
fagprosedyrer
Konsensusbaserte
fagprosedyrer
– Skriver ned dagens
praksis
Hvordan pleier vi å gjøre det
her hos oss?
– Hva mener de mest
sentrale (antatt mest
erfarne og kompetente)
fagpersonene i miljøet?
Hva mener du er beste
fremgangsmåte?
Kunnskapsbaserte versus konsensusbaserte
fagprosedyrer
Kunnskapsbaserte
fagprosedyrer
– Baserer seg på en
standardisert
fremgangsmåte:
AGREE-kravene
– Tydelig kobling mellom
anbefaling i prosedyre og
forskningsresultater

Forskningsresultater omsettes
til praksis i klinikken
Hva kjennetegner en kunnskapsbasert prosedyre?
Noen viktige AGREE-krav
– Metodisk nøyaktighet
• Systematisk litteratursøk
• Utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget
• Vurdering av kunnskapsgrunnlagets kvalitet
– Tverrfaglig utarbeiding
– Høring av prosedyren
Metodisk nøyaktighet
Bruk PICO!
P Pasientgruppen
I
Hvilken type intervensjon skal
vurderes?
C Hva er den viktigste sammenlikningen
(comparison)?
O
Hvilke utfall (outcomes) er viktige?
Akutt funksjonssvikt
PICO
Populasjon:
– Eldre (65+) som innlegges i sykehusenheter med geriatrisk ekspertise som ø.hjelp
pga nyoppstått eller økende svikt i pADL i løpet av dager til 2 uker, og der den
medisinske årsaken til svikten er uavklart. Bare døgnenheter
Intervensjon:
– Organisatoriske, diagnostiske og terapeutiske tiltak i sykepleie-, lege-, fysioterapiog ergoterapitjenestene
Komparator (sammenligning):
– Pasienter som ikke får organisatoriske, diagnostiske eller behandlingsmessige
tiltak i lege-, sykepleie-, ergoterapi- og fysioterapitjenestene nevnt under
intervensjon
Outcome (utfall):
– pADL ved utreise, liggetid, utskrivningssted (hjem vs. sykehjem), delir under
oppholdet, iatrogene komplikasjoner, livskvalitet (pas. og pårørende), mortalitet
Metodisk nøyaktighet
Litteratursøk i Kunnskapspyramiden
Litteratursøk utføres helst
av bibliotekar med
kompetanse i systematisk
litteratursøk
Start søket høyt i pyramiden
Kunnskapspyramiden
Brian Haynes
Metodisk nøyaktighet
Hvilket studiedesign?
Spørsmål om:
Studiedesign
Kjernespørsmål
Utbredelse
Tverrsnittsstudie
Hvor mange
Årsak/risiko
Kohortstudie
Kasus-kontrollstudie
Hvorfor får noen ryggplager? Er
inaktivitet en risikofaktor?
Diagnose/
screening
Tverrsnittsstudie (med en
gullstandard)
Hvordan kan vi avgjøre
Effekt av
tiltak
Randomisert kontrollert
studie
Kan trening forebygge tap av
benmasse hos postmenopausale
kvinner?
Prognose
Kohortstudie
Hvordan går det
Erfaringer
Kvalitative forskningsmetoder som
fokusgrupper, dybdeintervjuer og
deltakende observasjon
Hvordan opplever
Metodisk nøyaktighet
Kvalitetsvurdering av kunnskapsgrunnlaget
– Er det brukt relevant
studiedesign?
– Hvor mange pasienter
var involvert?
– Hvor gammel er
studien/oversikten?
– Hva var konklusjonen?
– Er resultatene
overførbare til norske
forhold?
– Sammenheng mellom
anbefalinger og
forskning
– (Ev. GRADE)
Tverrfaglig utarbeiding av prosedyren
Akutt funksjonssvikt
– Sykepleier
(Lovisenberg)
– Fysioterapeut
(Vestre Viken)
– Ergoterapeut
(Diakonhjemmet)
– Lege
(OUS, Ahus, Lovisenberg)
– Kunne ha vært enda
flere
Tverrfaglig samarbeid forutsetter
trygghet i egen yrkesrolle
Høringsprosess
Prosedyren sendes
på høring:
– En eller flere eksperter på
feltet
• Som ikke har deltatt i
utarbeidelsen av
prosedyren
– ”Uhildet” høring
• Annet sykehus
• Annen kommune, annet
sykehjem
• Om mulig – høring i alle
”leirer” i fagmiljøet
Erfaringsbasert kunnskap
Hvordan kan vi ta erfaringskunnskap
inn i prosedyrer?
– Prosedyregruppen er tverrfaglig sammensatt av
klinisk aktive fagpersoner
– Høring blant klinisk aktive fagpersoner
– Noen kvalitetsvurderte abstrakter har allerede tatt
inn klinisk erfaring
Pasienterfaringer
Hvordan gjør vi dette ved
akutt funksjonssvikt?
Synspunkter fra pasientene
– Ta med pasientrepresentant i prosedyregruppen
– Sende prosedyren til høring i relevant
pasientorganisasjon
– Søke etter dokumentasjon av pasienterfaringer
• Organisasjonenes nettsider
– Utarbeide pasientinformasjon basert på
prosedyresøket
Noen konklusjoner
 Pasienter med akutt funksjonssvikt skal innlegges i
akuttgeriatrisk enhet
 Akuttgeriatrisk enhet skal:
– Være tverrfaglig sammensatt: Sykepleier, lege,
fysioterapeut, ergoterapeut med spesiell kompetanse i
geriatri. I tillegg sosionom, ernæringsfysiolog, logoped
– Ha regelmessige møter minimum 2 ganger per uke
– Ha klare inklusjonskriterier skal foreligge for hvem som
skal til akuttgeriatrisk enhet:
• Oppfyller kriteriene for skrøpelighet
• Har minst ett geriatrisk syndrom (sviktende gangfunksjon,
fall, delir, urininkontinens, dehydrering, underernæring)
Noen konklusjoner
Egne avsnitt om diagnostikk/observasjon og
behandling for hver yrkesgruppe
 Medikamentliste skal vurderes
– Alle ikke-livsnødvendige medikamenter som
innebærer risiko for iatrogen skade nulles
– Vurder alternativer til medikamentell behandling:
• Kompresjonsstrømpe/eleverte føtter (diuretika), søvnhygiene
(sovemedisiner), miksjonsskjema/urodynamisk undersøkelse
(inkontinens), hevet hodeende/diett (refluxmedisiner)
 Delir vurderes fortløpende under oppholdet ved hjelp
av standardisert verktøy
 Verktøy: Må i en del tilfeller bli konsensusbasert
Konklusjon
– Kunnskapsbaserte fagprosedyrer sikrer at all
relevant forskning er tatt med
– Forskning skal kombineres med klinisk erfaring og
pasienterfaringer når det er mulig
– Gamle har også krav på kunnskapsbaserte
fagprosedyrer
Integrering av forskningskompetanse
i klinisk virksomhet
Marie Berg, PhD
Rådgiver, Regional Kompetansetjeneste Rehabilitering HSØ og
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus
1
Dette foredraget vil handle om:
1. Sunnaas strategiske plan for å bygge opp forskningen
ved sykehuset og implementere forskning i klinikk.
2. Satsning på kunnskapsbasert praksis (heretter kalt
KBP) for alle ansatte siden 2005.
3. Ulike samarbeidsformer i forhold til forskning, klinikk
og utdanning.
2
Bakgrunn
Kunnskapsbasert helsetjeneste
Helsepersonell er pålagt å:
” ta faglige avgjørelser basert på
”Jeg vil støtte
systematisk innehentet
forskningsbasert kunnskap,
rehabilitering, men jeg
erfaringsbasert kunnskap og
pasientens ønsker og behov i gitte må vite om det
situasjoner”
virker”
(Jamtvedt og Nordtvedt 2008)
Bent Høie på Nasjonal
nettverkskonferanse i
revmatologisk rehabilitering
Økende krav til forskningsbasert
kunnskap innen helseprofesjonene
fra samfunnet.
3
Bakgrunn
Pasienter og pårørende etterspør om
våre tiltak har effekt
Informasjonsteknologi gir
pasienter og pårørende
enkel tilgang til
forskningsartikler
Vi søker i dag etter
kunnskap om diagnoser
og behandling på nettet
4
Bakgrunn
KBP mulighet og utfordring for
helsefagene
Vansker med å bruke
prinsipper for
evidenshierarki i
forhold til helsefaglig
forskning
Gap mellom vår
evidens og vår
kliniske praksis
5
Bakgrunn
Kunnskapsbaserte helsetjenester
Kun vitenskaplige data er
ikke nok
• Vitenskaplige data er
aldri tilstrekkelig for å ta
kliniske beslutninger
eller gi
pasientanbefalinger
• Vitenskaplige data må
integreres med klinisk
kompetanse og klinisk
skjønn
6
Handlingsplan trinn 1:
En sentralt plassert forskningsavdeling
med gode linjer til ledelsen
Sunnaas sykehus har gitt høy prioritet til forskning fra
2003, basert på en internasjonal evaluering fra
forskningsrådet
Oppbygging av forskning 2003-2013 ved Sunnaas
sykehus
Johan K. Stanghelle, Professor MD PhD, Forskningsdirektør, Sunnaas Sykehus HF/
Universitet i Oslo.
7
Handlingsplan trinn 2:
Internasjonalt samarbeide
Plan for kompetanseheving
• Vedtak om satsning på
kunnskapsbasert praksis,
nedfelt i strategisk plan
for Sunnaas sykehus HF
2005.
• Gjesteprofessorer:
-
Karolinska Institutet
Göteborgs Universitet
Syd Danske universitet
• Internasjonalt samarbeid
for alle forskere
8
Kunnskapsbasert praksis
Hovedsatsningsområde for ergoterapeutene
siden 2007
• All ergoterapeuter i klinikken
har deltatt
• Kompetanseheving har tatt
utgangspunkt i ergoterapeutenes
kliniske hverdag
• Ergoterapeutene har selv valgt
problemstillinger som de ønsket
mer kunnskap om
9
Hvordan arbeidet vi?
• Inndeling av arbeidsgrupper
ut i fra seksjoner, to til tre i
hver gruppe
• Hver gruppe utarbeidet
problemstilling (PICO),
søkte artikler og kritisk
vurderte artiklene
• Veiledning
• Tidsbruk: Ca 1 time i uken
og to halvdags samlinger
per semester
10
• Felles presentasjon av alle
12 gruppearbeidene på en
felles fagdag
Evaluering av sensibilitetstester
• Oppdatering av testutstyr
• Kjøpt inn STI test og
Semmes Weinstein Mini Kit
• En kombinasjon av
- standardiserte
sensibilitetstester som
vurderer håndens ulike
sansekvaliteter og
- bruk av standardisert
testprotokoll
er nødvendig for å sikre
korrekt undersøkelse av
håndens sensibilitet
11
Nye teknikker/behandlingsmetoder
• Kritisk granskning av evidens
før innføring
• Evaluere metoder og teknikker
• Passer de i vår virksomhet
• Dokumentere resultat
12
Bruk av flere
dataspill
•
•
•
•
•
X boks Kinect
PS3 Move
Nintendo Wii
Curictus
Hong Kong Polytech
stroke game
• YouGrabber
• Armeo Spring?
13
Bruk av hagegruppe i behandling
• Økt utendørsaktivitet
• Større arena ift. kartlegging
og intervensjon
• Kartlegging av kognitive
vansker
- neglekt
- rom retning
• Intervensjon
- afasi
- Samhandling etc.
• Utvidet aktivitetstilbud
- mulighet for tilpasning
- gradering av aktivitet
Marie Berg og Tina Kopseng Truelsen, Oktober 2009
14
15
= Praksisendring
Kunnskapsbasert praksis
innebærer:
• kontinuerlig endring av arbeidsmetode
• prioritere å søke ny kunnskap
• implementere i eget arbeid
16
Handlingsplan trinn 3:
Akademisering av helsefagene;
Øke tverrfaglig kompetanse
17
Fagsjefer organisert i
forskningsavdelingen
Mål: Alle fagsjefer med
PhD kompetanse
Fagansvarlige organisert i
klinikken
Strategisk mål 2020:
10% PhD i hver faggruppe
20% Master i hver
faggruppe
Handlingsplan trinn 3:
Øke antall tverrfaglig PhD og professor
kompetanse: Status 2003-2013
PhD
2003 - 2013
Professor/1.amanuensis
2003 - 2013
Leger:
3
8
1
3
Psykologer:
0
4
0
1
Fysioterapeuter:
0
6
0
3
Ergoterapeuter:
0
2
0
2
Sykepleiere:
0
2
0
2
Sosionomer:
0
1
0
1
Pedagog/logoped:
0
2
0
1
--------------------------------------------------------------------------------SUM
3
30
1
15
--------------------------------------------------------------------------------18
Handlingsplan trinn 4
Kontinuerlig rekruttering av tverrfaglig
forskningskompetanse
Sunnaas sykehus HF: Forskningskompetanse 2013
PhD
+ studenter
Master + studenter
Lege
12 av 40 (20%) +9
Psykolog
5 av 23 (18%) +7
Fysio
7 av 55 (11%) +4
10 (18%) +6
Ergo
2 av 46 ( 4%) +1
14 (33%) +1
Sykepleie
2 av120 ( 2%) +1
9 ( 8%) +8
Pedagoger
2 av 10 (20%) +2
5 (50%) +3
Sosionom
1 av 18 ( 6%) +1
3 (17%) +2
----------------------------------------------------------------------------------------------SUM
30 av 312 (8%) +18
+
38 (15%) +22
-----------------------------------------------------------------------------------------------
19
Hvordan brukes ergoterapeutenes
Masterkompetanse (14/46 – 33%)
7/14 Har eller har hatt ledelsesfunksjoner (teamleder,
enhetsleder, faglig ledelse)
5/14 Innfører og utvikler nye behandlingsmetoder i
klinikk (hageterapi, telemedisin, Virtual Reality)
6/14 Involvert i forskningsprosjekt (referee vurd
publikasjoner). 1 doktorand, flere som prøver å
kvalifisere seg.
9/14 I klinisk arbeid
11/14 Involvert i konkrete endringer for å integrere
evidensbaserte metoder i klinisk arbeid
20
Handlingsplan trinn 5
Publikasjoner/PhD på internasjonalt nivå
2000-2011
PhD 1982-2002 = 7
PhD 2003-2009 = 9
PhD 2010+2011=10
30
25
Publikasjoner
PhD
20
15
10
5
0
2000
21
2002
2004
2006
2008
2010
Strategiske målsetninger
Forsterket fokus på
evidensbaserte
behandlingsprogram
Tverrfaglig arbeidsform
og kontinuerlig kvalitetsog forbedringsarbeid
Integrering av forskning i
klinikken
Videre utvikling av
samhandlingsnettverket
mot andre helseforetak,
institusjoner og
kommunehelsetjenesten
Økt satsning på
kunnskapsutvikling og
overføring til foretakets
interessenter
Økt fokus på nye
pasientgrupper
Etablering av
utprøvende enhet for
nye behandlingsformer
22
Alle helsefagarbeidere
utdanning + klinikk + forskning = VI
Klinikk
Utdanning
Forskning
Alle tre elementer bør være i alle typer stillinger
23
Behov for samarbeid mellom klinikk,
utdanning og forsking
• Bruk personer med forskningserfaring som rådgivere i
kliniske spørsmål, alle trenger en som kan mer
• Søk kunnskap før man gjør en endring i praksis eller
starter et prosjekt
Gjør en beskrivelse av status før dere forandrer noe,
følg opp etterpå og evaluére
• Samarbeidsprosjekt mellom utdanning og
praksisfeltet fører til utvikling og bidrar til å spre
kompetanse
24
Geriljamodell
Ha personer med
kombinerte stillinger:
Klinikk/forskning/utdanning
Ha personer med
forskningserfaring i klinisk
helsearbeid
Utdanne ledere og
helsepersonell i hvordan
man søker evidensbasert
kunnskap
25
Handlingsplan trinn 6:
Utvidelse av kombinerte stillinger:
Status 2013
Professor/
1.amanuensis
Gjesteprofessor
Leger:
Med fak
3
1
Psykologer:
Psyk fak
2
Fysioterapeuter:
HiOA + NIH
2
Ergoterapeuter:
HiOA
1
1
Sykepleiere:
HiOA
1
1
Sosionomer:
1
Pedagog/logoped:
1
--------------------------------------------------------------------------------SUM
10
4
---------------------------------------------------------------------------------
26
Hvilken funksjon skal bi-stillinger ha?
•Utvikle felles forskningsprosjekt mellom HFuniv/høgskole
• Samarbeide med univ/høgskole om utvikling av klinisk
praksis for fagfeltet
• Samarbeide med univ/høgskole om utvikling av faglig
innhold i utdanningsinstitusjonene
27
• Synergi funksjon ift informasjons strømmen som skjer i
helseforetakene og i utdanningsfeltet
•
Kompetanse
grupper
Ressurspers
oner klinikk
Kompetansegrupper
Tema:
Formål:
•
•
•
•
•
•
• Klinikkovergripende
• Bidra til
behandlingsteamene
• Vurdere pasienter med
spesielle behov
• Rådgivende, veiledende og
støttende til klinikken
• Opplæring
Spastisitet
Lungefunksjon
Kognitiv rehabilitering
Førerkortvurdering
Smerte
Afasi
• Urinveier.
28
Klinikk
SunHF
Fra forskning til praksis
• Tverrfaglige
retningslinjer oversatt
• Opplæring av alle
faggrupper
• Utarbeidelse av
spesifikke prosedyrer
for hver faggruppe ifb
med anbefalte tiltak
Frank Becker og Anne-Marthe Sanders
29
Konklusjon
• Oppbygging av tverrfaglig forskningsmiljø gir
grunnlag for å implementere forskning i klinisk
arbeid
• Et nært samarbeid mellom administrasjon og
faglig nivå er avgjørende
• Helsefaglige ledere, ikke kun leger, bør ha
forskningskvalifikasjoner
• Gode nasjonale og internasjonale kontakter er
viktig
30
31