Klikk her for å lese avisartikkelen.

10
FREDAG 9. OKTOBER 2015
STATSBUDSJETTET 2016
HELT I STUSS: – Her må politikerne skjære igjennom, de ønsker jo mer investering i næringsvirksomhet, sier en forundret Karl Oscar Strøm i Nordnet.
FOTO: JONE FRAFJORD
Kan umulig være
politikernes mening
FINANS: AksjeNorge og Nordnet mener regjeringen trår helt feil når man
6
TORSDAG 8. OKTOBER 2015
STATSBUDSJETTET 2016
gjør aksjesparing enda dyrere – mens skatten på renteinntekter senkes.
SVEN CHR. STENVAAG
[email protected]
– Her tror jeg byråkratene har spilt
politikerne et puss. Det kan umulig være regjeringens intensjon å
gjøre det mindre attraktivt å spare
i aksjer, sier investeringsøkonom
Karl Oscar Strøm i Nordnet.
– Hele budskapet fra Siv Jensen
da hun la frem statsbudsjettet og
skattereformen var jo at regjeringen vil oppmuntre til investeringer
i produktiv virksomhet, sier han.
For å unngå såkalt inntektsskifting, altså at en selskapseier tar
ut arbeidsinntekt som utbytte, vil
regjeringen at «utbytter mv.» fra
2016 multipliseres med en faktor
på 1,15 før de beskattes. Men det er
altså ikke bare utbyttet som rammes, men – som det heter i skattemeldingen:
«Inntekter som overstiger
skjermingsfradraget og ekstrabeskattes i tråd med aksjonær- og
deltakermodellen, dvs. aksjeutbytte, aksjegevinster og utdeling
og gevinst ved salg av andeler fra
deltakerlignede selskap.»
– Her må politikerne skjære
igjennom, de ønsker jo mer investering i næringsvirksomhet.
Da kan man ikke gjøre det vanskeligere og dyrere å investere i
aksjemarkedet, sier Strøm.
– Sett i lys av pensjonsreformen, hvor staten tar et steg tilbake
og folk oppfordres til å spare mer
privat, blir dette meningsløst, legger han til.
Strøm mener passive eiere i
finansielle aktiva, uten mulighet
til noe inntektsskifting, ikke må
rammes av skjerpelsene i utbytteskatten.
AksjeNorge reagerer
Nordnet-økonomen er langt fra
alene om å reagere på den økte beskatningen av aksjegevinster.
– Heller ikke denne gangen, to
året etter tiltredelsen, benytter regjeringen anledningen til å styrke
det private eierskapet, slik de lovet i
sin politiske plattform. I stedet kan
statsbudsjettet bli et skritt i feil retning, advarer Lene M. Refvik, leder
i AksjeNorge.
– Skatt på utbytte og gevinst
fra aksjer skal skjerpes. For en
Økt skatt
på aksjegevinster
Privatpersoners
eierandel
8
 Skatt på aksjegevinst blir 32 % i 2018
7
SVEN CHR. STENVAAG
[email protected]
– Regjeringen har gang på gang har
forsikret oss om at de ønsker å øke
folk flests deltakelse på eiersiden i
norsk næringsliv. Det skulle man
ikke tro når man leser forslaget til
nytt skatteopplegg, sier en provosert
Bernt Bangstad, styreleder i Aksjonærforeningen.
For å unngå såkalt inntektsskifting, altså at en selskapseier tar
ut lønn som utbytte, skal ”utbytter
mv.» i 2016 multipliseres med 1,15
før de beskattes.
Teksten i proposisjonen viser til
det uklare begrepet «utbytte mv.»,
men både Bangstad og partner Frode
Olsen i Kluge Advokatfirma er klare
på at aksjegevinster også omfattes.
6
Utbytte mv.
5
SKUFFET: Leder i AksjeNorge, Lene
M Refvik, er oppgitt over regjeringen.
personlig aksjonær skal utbytte og
gevinstskatten for aksjegevinster
øke fra 27 til 28,75 prosent i 2016,
forutsatt skjerming på null. Samtidig fortsetter boligsparing å favoriseres, og skatten på renteinntekter
foreslås senket, sier hun oppgitt.
Mens renteinntekter skal skattlegges med 25 prosent, øker skatten
på gevinst fra aksjer og aksjefond til
32 prosent i 2018.
Private eiere
De økte ubalansen mellom aksjesparing og annen sparing gjør det
altså enda mindre attraktiv å spare i
– Teksten i proposisjonen viser til
bredt privat aksjeeeirskap, gjør de nå det motsatte og øker gevinstbeskatningen
for aksjer, sier Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen.
FOTO: IVÁN KVERME
«utbytte mv». Først når man studerer forslagene til lovendringer,
blir det klart at faktorjusteringen
med 1,15 også gjelder for gevinst
og tap ved salg av aksjer, sier Olsen.
– For en personlig aksjonær vil
derfor gevinstskatten for aksjegevinster på 27 prosent i 2015 øke til
28,75 prosent i 2016, forutsatt skjerming på null. Tilsvarende vil tap bli
justert opp med en faktor på 1,15,
sier Kluge-partneren videre.
Bangstad har kjempet i 30 år
for å gjøre aksjeeierskap mer attraktivt. Nå sviktes han av en regjering som aktivt har sagt de vil
ha likebehandling av ulike former
for sparing, og et bredt privat eierskap.
– Dette rammer 350.000 norske
aksjesparere og én million norske
fondssparere, som ikke har noen
mulighet til å gjøre noen inntektsskifting med sine børsnoterte aksjer. Dette er helt borti staur og
vegger, sier Bangstad.
At fond også omfattes av skjerpelsene, mener han er åpenbart,
da dette ble omfattet av Scheel-utvalgets begrep ”eierinntekt”, som
regjeringen nå kaller «utbytter mv».
Renter og aksjer
Bangstad mener det er oppsiktsvekkende at leieinntekter fra en leilighet nummer to nå skal beskattes
med 25 prosent, mens gevinst fra
børsnoterte aksjer vil beskattes med
28,75 prosent i 2016 og 32 prosent
i 2018.
– Det er en helt ubegripelig diskriminering, sier han.
– Men er det ikke et poeng å
unngå slik inntektsskifting?
– Jo, men her slår man barnet ut
- TA GEVINST I ÅR: Den som sitter med store aksjegevinster bør realisere i
2015, sier advokat og partner Frode Olsen i Kluge.
med badevannet. Det er helt umulig å inntektsskifte i børsnoterte
selskaper og i aksjefond, og de må
åpenbart holdes utenfor denne faktorjusteringen.
FOTO: HÅKON SÆBØ
Rådet fra Frode Olsen i Kluge
er klart:
– Er tallene store nok, vil det
lønne seg å realisere aksjegevinster i
2015 og vente med tap til 2016.
Fryser bilavgiftene
Dyrere vin og brennevin
Finansavisen
skrev i går
om økt skatt
på aksjegevinster.
Venstre og KrF slipper å forhandle.
Regjeringen har selv lagt neste omdreining av bilavgiftene på is.
– Det har lenge vært kjent at utslippene har vært høyere enn typegodkjenningene av giler har tydet
på. VW-skandalen har underbygget det. Derfor trenger vi tid for å
se hvordan vi skal nå målene fra
4
3
PROVOSERT: - Mens regjeringen har sagt gjentatte ganger at de ønsker et
Aksjonærforeningen er kraftig provosert over at gevinster fra
aksjer og fond også omfattes av skjerpelsene i utbytteskatten.
1997
30. september 2015
aksjer. Det skjer på et tidspunkt hvor
det private eierskapet på Oslo Børs
er på et rekordlavt nivå. Ola Nordmann eier nå bare 3,7 prosent av
aksjene notert på Oslo Børs.
– Den lave eierandelene er et problem, for flere burde spare i aksjer
og ta del i verdiskapningen. Man stimulerer ikke til økt privat eierskap
ved å diskriminere aksjesparing,
oppgitt Refvik.
I lys av pensjonsreformen blir
endringene enda mer merkelige,
synes hun.
– God avkastning på sparepen-
bilavgiftsforliket, sier Siv Jensen.
Etter forliket i mai skulle effektavgiften bli kuttet videre i
2016, noe som ville vært til gunst
for blant annet ladbare hybridbiler.
– Den grønne skattekommisjonen kommer med sin innstilling KONSEKVENSER: VWfør jul, og det er naturlig å se bilav- skandalen har bidratt til en
giftene i sammenheng med dette. avgifts-time-out. FOTO: ANDREAS SCHEEL
– FrP har siden Anders Langes åpningstale i 1973 kjempet mot høye alkoholavgifter. I regjeringsposisjon øker de avgiftene
ved hver mulige anledning, sier Ingunn
Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF).
Uttalelesen kommer fordi «Siv Jensen
gjør det mer attraktivt å handle alkohol
i utlandet» ved at regjeringen foreslår å
sette opp avgiftene med 2,5 prosent.
– I Norge stimulerer vi til handelslekkasje. Hadde man tatt avgiftstapet staten har på taxfree og senket avgiftene på
Vinmonopolet, ville vi fått priser på vin
i Norge temmelig like de svenske, mener
Jordheim.
Per september i år sank Vinmonopolets salg med 2,2 prosent.
gene vil være viktig for nivået på
våre fremtidige pensjoner, og vi vet
at aksjesparing gir god og bedre
avkastning enn alternative plasseringsformer over tid, sier lederen av
AksjeNorge.
Det samlede resultatet av statsbudsjettet blir klart negativt, ifølge
Refvik.
– Kutt i formueskatten er det
eneste tiltaket som nevnes i statsbudsjettet for å øke det private eierskapet. Gjennomsnittsporteføljen til
en nordmann som sparer i enkeltaksjer er 215.000 kroner. Reduksjonen i formueskatt vil dermed ikke
utgjøre mer enn skarve 107 kroner
for en vanlig.