1 Nyhetsbrev fra LiN-studien sommer 2015 Kjære mødre og fedre, Her kommer et nyhetsbrev til alle dere som har bidratt med viktig informasjon slik at vi kan få ny kunnskap om de yngste barna og om hvordan det er å være foreldre til små barn. Stor Takk til alle sammen! Vi har avsluttet datainnsamlingen til 18-månedersundersøkelsen og arbeider nå med å gå gjennom den store datamengden fram til 18 måneder for å klargjøre for analyser og utskriving av artikler. Det er et tidkrevende og omstendelig, men spennende arbeid! 3-årsundersøkelsen Vi er nå godt i gang med 3-årsundersøkelsen og håper på like stor deltagelse som tidligere. Denne undersøkelsen sendes ut via epost til mødrene og består av et web-basert spørreskjema med hovedvekt på spørsmål om barnas sosioemosjonelle utvikling. Vi spør dere også om barnets primærkontakt i barnehagen kan fylle ut et skjema som inneholder mange av de samme spørsmålene som mor har fått. Vi ser gjerne at skjemaene fylles ut nærmest mulig barnets 3årsdag. Vær oppmerksom på at dere har en frist på 30 dager for å svare på skjemaet etter at det kommer som e-post til dere. Forskningsartikler på vei Her er en smakebit på hva som er publisert og hva som kommer i nær framtid: Sammenheng mellom vanskelige barndomsopplevelser og depressive og engstelige følelser hos blivende fedre Vanskelige erfaringer i barndommen er relativt vanlig, og er relatert til mange folkehelseproblemer senere i livet, så som hjerteproblemer, autoimmune sykdommer og depressive følelser. Vi har etter hvert fått en del kunnskap om at engstelige og depressive følelser kan opptre hos mødre i forbindelse med svangerskap og fødsel, og nå får vi stadig mer kunnskap om at slike følelser også kan finnes hos menn i forbindelse med det å bli far. Stipendiat Thomas Skjøthaug, med Vibeke Moe, Lars Smith og Tore WentzelLarsen som medforfattere, har publisert den første artikkelen fra LIN med tittel «Prospective 2 fathers' adverse childhood experiences, pregnancy-related anxiety, and depression during pregnancy», som viste at fedre som rapporterte mange vanskelig barndomsopplevelser også hadde mer depressive og engstelige følelser i svangerskapet. Sammenhengen var sterkest i starten av svangerskapet for både depressive og engstelige følelser, men hadde også forbindelse med å oppleve dette i resten av svangerskapet. Artikkelen er publisert i Infant Mental Health Journal og kan lastes ned her: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/imhj.21485/abstract Thomas ble også intervjuet på TV2 nyhetsmorgen om fedres depresjon i svangerskapet og om dette fanges opp på helsestasjonen. Se intervjuet her: http://www.tv2.no/a/6572336 Barnets temperament Temperament er uttrykk for barnets typiske væremåte, eller spedbarnets «personlighet». I LiNstudien har vi anvendt en amerikansk skala (Cameron-Rice Infant Temperament Scale) som består av 46 spørsmål, og som viser barnets typiske væremåte når det gjelder sensitivitet, aktivitetsnivå, oppspilthet (reaktivitet), frustrasjonstoleranse, tilpasning, tilnærmingtilbaketrekking i nye situasjoner, regelmessighet og trøstbarhet. Dette er en temperamentsskala som er beregnet for bruk i praksisfeltet (for eksempel på helsestasjoner), og resultatene fra LiNstudien kan danne grunnlag for forskning basert på denne skalaen med ulike grupper, for eksempel barn med søvn- og reguleringsvansker. Resultatene fra undersøkelsen vil sendes til et tidsskrift i løpet av sommeren, og dette arbeidet er gjort av Kåre S. Olafsen (RBUP), Anne Mari Torgersen (Universitetet i Oslo), Stein Erik Ulvund (Universitetet i Oslo), Tore Wentzel-Larsen (RBUP), i samarbeid med Vibeke Moe og Lars Smith i LiN-prosjektet. Lavt inntak av fisk og annen sjømat Resultatene fra kostholdsskjemaet som ble besvart i svangerskapet, viser at deltakerne i Liten i Norge har et lavt sjømatinntak sammenlignet med anbefalingene. Mager fisk er den beste jodkilden i norsk kosthold, men melkeprodukter er den viktigste, siden inntaket fra denne matvaregruppen er høyere. Data fra svangerskapet har inngått i en masteroppgave i klinisk ernæring ved Universitetet i Bergen. Det er Perla Under overskriften Fish Intervention Studies Vanessa Roldan Sanchez som har skrevet (FINS) arbeider forskere fra Nasjonalt Institutt for Ernæring og Sjømatforskning for tiden med masteroppgaven som har tittel «Urinary iodine å analysere det unike materialet som dere har concentration and iodine intake in pregnant Norwegian bidratt med for blant annet jod. women – results from the Little in Norway study». Resultatene fra denne oppgaven viser at en stor andel av deltakerne i Liten i Norge hadde en jodstatus som er noe lavere enn optimalt under svangerskapet. Foreløpig finnes det imidlertid lite data på om mild jodmangel hos gravide har noen negative konsekvenser for barnets utvikling. Dette er ett av flere forskningsspørsmål som NIFES prøver å finne svaret på i Liten i Norge. 3 Bedre verktøy for å kartlegge små barns sosioemosjonelle utvikling Innen fagfeltet barn- og ungdoms psykiske helse er det behov for omfattende spørreskjemaer når man skal utrede sosioemosjonelle vansker. Man trenger skjemaer som ikke bare gir informasjon om barnets problemer, men også deres kompetanse. Hittil har man ikke hatt gode verktøy egnet for barn under 18 måneder, men i LiN-studien har stipendiat og psykologspesialist Nina Sanner nå fått prøvd ut et amerikansk verktøy som ser ut til å være egnet også for norske barn allerede fra 12 måneder. Man kan dermed få til bedre utredninger av de yngste barna. Skjemaet vil særlig være til nytte når man skal utrede barn med sammensatte vansker. Nina tar for seg dette i artikler som publiseres om ikke lenge Samspill mellom foreldre og barn kodes Bak fra venstre ser vi Torill Siqveland, Sigrid Thori Kroken og Beate Bentsen. Foran fra venstre Elisabeth Orre Wøien og Frida Holmstrøm. Eivor Fredriksen og Inna Ulrike Ødegård var ikke tilstede da bildet ble tatt. Stipendiat Eivor Fredriksen og postdoktor Torill Siqveland leder kodeteamet som analyserer filmopptakene av samspill og lek mellom foreldre og barn. Kodeteamet består av 5 psykologistudenter. De har til nå kodet ferdig de 1190 opptakene som ble tatt da barna var 6 måneder, og de 1050 opptakene fra 12-månedersalder. Kodeteamet er nå i gang med de 950 videoopptakene som ble tatt da barna var 18 måneder. Dette er et veldig lærerikt, og svært interessant arbeid. Det at vi har fått lov til å observere barnet sammen med dere i lek gir et mer helhetlig bilde av det enkelte barns fungering, enn om vi bare hadde basert oss på spørreskjemaer eller tester. Det er planlagt flere artikler hvor samspill blir et viktig tema. Psykologstudenter skriver hovedoppgaver på basis av LiN-studien Liten i Norge-studien har vist seg å være populær blant psykologstudentene i Oslo. Flere har vært ansatt som vitenskapelige assistenter, for blant annet å hjelpe oss med å analysere videoer av foreldre og barn, «punche data» og utføre andre oppgaver. Men først og fremst har mange av de kommende psykologene ønsket å skrive hovedoppgave eller masteroppgave med fokus på graviditets- og spedbarnstid. Det har faktisk vært så stor pågang at vi har måttet si nei til noen, da vi har begrenset veiledningskapasitet. Mange oppgaver er under arbeid, med temaer som sammenhengen mellom barns temperament og samspill med foreldre, sammenhengen mellom de gravides tanker og følelser om barnet i magen og senere samspill og lek med barna, forskjeller mellom fedres og mødres samspill med barna ved ulike aldre og betydningen av 4 søsken for sosial utvikling, for å nevne noe. På denne måten er også dere med og bidrar til å utdanne psykologer med god kunnskap om sped- og småbarn og deres behov. Den lille forskeren - innslag i radioprogrammet Ekko på P2 om sped- og småbarns utvikling Prosjektleder for LiN-studien psykologspesialist Vibeke Moe har blitt intervjuet om det fantastiske spedbarnet og det utrolige potensialet barn har for å lære i de første leveårene. Innslaget har tittelen «Den lille forskeren». Vil du høre mer kan du følge denne lenken: http://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25002315/0202-2015#t=1h15m12s Hun har også blitt intervjuet om hva mobilen gjør med oppmerksomheten vår. Hvor viktig er det at vi kan greie å legge den helt bort innimellom, for virkelig å være helt og fullt til stede for barnet her og nå? Innslaget heter «Mobilmamma». Vil du høre mer om det temaet så følg denne lenken: http://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25010815/01-06-2015#t=31m46s Liten i Norge – hvor går veien videre? Fordi LiN-studien kan gi oss så mye viktig kunnskap om barns utvikling og psykiske helse vil vi forsøke å søke nye midler, slik at vi kan følge opp barna etter hvert som de nærmer seg skolealder. Vi vil i så fall kontakte dere på nytt for å spørre om et nytt samtykke. Vi vil holde dere orientert om hvordan denne prosessen går i neste nyhetsbrev, som kommer når vi er ferdige med å samle inn 3-årsdata. Der vil vi også presentere flere resultater fra og med svangerskapet og opp til barnet er 3 år. God sommer til dere alle! Med vennlig hilsen og takk til dere fra alle forskerne ved NIFES og fra prosjektledelsen i LiN; Vibeke Moe, prosjektleder, Lars Smith, assisterende prosjektleder og Unni Tranaas Vannebo, prosjektkoordinator -og ikke minst fra alle helsesøstrene som dere møtte i løpet av datainnsamlingen opp til 18 måneder! Bak fra venstre: Mette Nordtvedt, Ingjerd Hvatum, Anne Kjelstad, Rita Sagosen, Mary Line Mikalsen, Monica Melkevik, Trine Vollan, Lena Almås. Foran fra venstre: Unni Tranaas Vannebo, Lars Smith og Vibeke Moe