Satset grisemye
EN kanal for næringslivet • 3/2008 MONO Luftrensere Industribedriftene og MIP har tatt grep. Side 6 – 8 Satset grisemye Kostbart vilt Å begynne med jakt kan forandre livet ditt. Side 13 Uansett hva du har hørt, det er optimisme og satsningsvilje i landbruket. Knut Thomassen i Utskarpen satset fem millioner kroner på gris, og angrer ikke. Side 8 - 12 Et medlemsmagasin fra LEDER Landbruk – ny næring i RNF Rana har 232 sysselsatte innenfor landbruket (jordbruk, skogbruk og fiske). Innenfor bygg- og anlegg har vi 904 og totalt i Rana er 11 946 sysselsatte. Det vil si 500 flere i jobb i 2006 mot året før. De siste årene har flere sysselsatt seg på landet ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Derfor ville Rana Næringsforening satse spesielt mot landbruksnæringen dette året. I skrivende stund er 30 av våre medlemmer i kategorien landbruk. Det er vi fornøyd med, men det er plass til flere. Næringer etterstreber effektivitet. Slik er det også i landbruket. Samarbeid er et nøkkelord og flere og flere bruk slår seg sammen for å få bedriften økonomisk lønnsom. Vi har nå fått etablert en bransjegruppe for landbruksnæringen. Nye generasjoner vokser til og ønsker å stake ut nye kurser for gården. Fra før har vi grupper for industri, handel, markedsføring/kommunikasjon og reiseliv. Det blir spennende å høre hva vi kan få gjort sammen; målet må være å gjøre hverandre bedre og gi av sine erfaringer. Med så mange typer næringer representert i foreningen er det en unik mulighet for å lære av hverandre. Det er ikke få ganger jeg har hørt kommentarer på en næringslivslunsj der ulike næringer diskuterer erfaringer seg imellom. Sammen er vi dynamitt! MONO - et magasin for næringslivet i ranaregionen • Redaksjon: Mye i media AS • Opplag: 1000 • Utgiver: Rana Næringsforening (RNF) • Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Annonsepriser: 1/1 side 1/2 side bakside annonsestripe annonsereportasjer 10 000,- 7 000,- 15 000,12 000,15 000,- Kontakt RNF Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana. Telefon: 75 15 15 95 Postadresse: Postboks 500 8601 Mo i Rana e-post: [email protected] • Grafisk produksjon: Visuell Design AS • Trykk: Xpresstrykk AS • Neste utgave: Desember 2008 • Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn. Pris for medlemskap i RNF: 1 årsverk: 1 000,- per år 2-5 årsverk: 1 500,- per år 6-10 årsverk: 3 000,- per år 11-20 årsverk: 5 000,- per år 21-50 årsverk: 6 500,- per år 51-100 årsverk: 10 000,- per år 101-200 årsverk: 13 000,- per år over 200 årsverk: 15 000,- per år For personlige medlemmer og organisasjoner: 1 000,- per år + Årlig kontigent 300,- per år Annonsekontakt Nina-Lisa Bakksjø [email protected], tlf: 479 06 779 Gi tips Har du en sak du mener vi bør skrive om? Tips oss gjerne! Ta kontakt med Mye i media på telefon 481 02 814 eller på e-post [email protected] eller kontakt RNF innhold Litt om mye Side 4 - 5 Tok miljøansvar Side 6 - 8 Vekstnæring Side 9 - 12 Et villskudd Side 13 Penger, penger, penger Side 14 - 15 Flyplass i drift Side 16 Ny i foreninga Side 17 litt om mye )2/%2%0*3626-2+70-:)8 MONO -RHYWXVMFIHVMJXIRI SK1-4LEVXEXXKVIT 7MHI³ 7EXWIXKVMWIQ]I 7MHI Rana Næringsforening (RNF) har fått presentert KultiRana, og holder seg løpende oppdatert på prosjektet, som skal opp til politisk behandling i januar. – KultiRana er et spennende prosjekt, selvfølgelig med utfordringer. Styret i RNF skal diskutere vårt standpunkt til prosjektet grundig på strategisamlingen i november, sier Anita Sollie, daglig leder i Rana Næringsforening. Grenseløs fiskelykke For å ønske velkommen til Rana på ordentlig vis, inviterte Rana Næringsforening og RU gjestearbeidere på fisketur på Ranfjorden. 45 personer fra tilsammen 16 arbeidsplasser hadde en flott tur ut på MS Gamle Helgeland. Fem nasjoner, Romania, Slovakia, Russland, Filipinene og Norge, delte fiskegleden sammen. – Selv om vi ikke snakker samme språk, er fiske noe alle kan. Dette ble en særdeles vellykket sak, som skal gjentas. Dette er et flott tiltak for våre gjestearbeidere og jeg håper at det blir like mange påmeldte på neste arrangement, sier en fornøyd Anita Sollie, daglig leder i Rana Næringsforening. Neste integreringstur blir 17. desember, da er det norske juletradisjoner som skal presenteres. GallAria 2009 Årets Gallaria går av stabelen 16. januar på Meyergården. Anita Sollie i Rana Næringsforening oppfordrer medlemmene til å sende inn gode bidrag når invitasjonene kommer på epost. Uten mat og drikke … Nordlandsbanken (NB) tok utfordringen om videre sponsing av næringslivslunsjen og sto klar til veksling da Helgeland Sparebank kom inn etter forfriskende bidrag første halvår av 2008. Næringslivslunsjen, også kalt torsdagslunsj, i regi av Rana Næringsforening, er en nyttig arena for å bli kjent lokalt og regionalt. – Det står stor respekt av drivkraften i Rana Næringsforening. Økende antall medlemsbedrifter og tilveksten av nye næringer er nok et resultat av solid idealisme og god vinkling. På grunnlag av dette tar NB gjerne en av etappene mot mål, sier banksjef Eirik Røtnes. Ordførerfrokost I god gammel tradisjon arrangerer Rana Næringsforening ordførerfrokost 18. desember på Meyergården.Under frokosten vil det nye næringsutvalget bli offentliggjort. En reise fra fortid til framtid 0YJXVIRWIVI .IKIVIRW R]IOP¡V Skal diskutere KultiRana 9ERWIXXLZEHYLEVL¢VXHIXIVSTXMQMWQISKWEXWRMRKWZMPNI MPERHFVYOIX/RYX8LSQEWWIRM9XWOEVTIRWEXWIXJIQQMPPMSRIV ToKVMWSKERKVIVMOOI 7MHI )XQIHPIQWQEKEWMRJVE Mono, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets eneste felleskanal i distriktet – derav navnet Mono. Her får Rana Næringsforenings medlemmer komme til orde og du kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i Rana og omegn. Under nattåpent 23.10 vil Rana Næringsforening i samarbeid med Mo Industripark AS (MIP) gi anledning til å oppleve atmosfæren og dimensjonene i industriparken. I areal er området på størrelse med Mo i Rana by. Ivar Hartviksen ved MIP serviceavdeling tar interesserte med på en tidsreise fra Dunderlandsanlegget i 1902 via Norsk Jernverk A/S i perioden fra 1946 frem til omstillingen i 1988, og videre inn i fremtiden med den positive utviklingen i Mo Industripark A/S Året 2008 er på mange måter et tidsskille. Den omfattende satsingen på miljøtiltak er den største siden omstillingen. Av sikkerhetsmessige hensyn må dette foregå i buss, med gratis avgang fra gågata hver time mellom kl 18.00 og 22.00. Du er herved invitert Under nattåpent torsdag 23. oktober slår arrangøren dørene på vidt gap. Dette blir en helaften med invitasjon til hele Ranas befolkning. I tillegg til gode tilbud i butikkene vil arrangøren by på musikk, teknologi og industri. Smeltedigelen musikkfestival sørger for musikalske innslag av høy kvalitet ulike steder i byen. Se omtale av artistene på www.smeltedigelen.no. Meyersenteret ønsker å gi publikum nærmere kjennskap til ”den teknologiske lekekassen” med First Lego League. Oppfordringen går særlig til voksne med undertrykte ideer, om å benytte anledningen under Nattåpent, til å ta steget opp i kassen. Kanten kan virke høy for noen, men det vil være hjelp i umiddelbar nærhet. Fjorårets vinnere vil være til stede å komme nølende gründere til unnsetning. Alle i arbeid VIVILHEIM.NO i siget 20 bedrifter har så langt signalisert at de vil være med på kampanjen vivilheim.no. Hovedmålet med kampanjen er å skape et mer attraktivt Helgeland via å identifisere og skape relasjoner til fremtidens kompetansemedarbeidere – og på den måten få flere fraflyttere tilbake til Helgeland. vivilheim.no skal friste med jobbmuligheter og andre fordeler ved å bo her, og starter med å knytte kontakt med studentene ved høyskoler og universitet. De som blir medlem får Rana Blad og nyhetsbrev fra bedrifter. Trine Rimer i Rana Blad håper flest mulig bedrifter vil være med å bidra i kampanjen. – Vi har delt prosjektet i to undergrupper; Vefsn- og Rana-regionen. Adskilte enheter som står sammen om å markedsføre Helgeland overfor de unge. Arbeidsgruppen i Rana består foreløpig av Rana Blad, Rana Næringsforening og Kunnskapsparken i Rana. – Vi oppfordrer næringslivet i Rana til å involvere seg aktivt og bidra til dugnaden. Næring i nord Næringsforeningene i Nord Norge samles i Tromsø i uke 39. – Vi skal utveksle erfaringer og se på mulige samarbeidsprosjekter, sier leder i Rana Næringsforening Anita Sollie. Styremøter med bli kjent-effekt Rana Næringsforenings medlemsbedrifter er mange og interessante. Rana Produkter AS er en blant disse. Tirsdag 10. juni ble siste styremøte i RNF før sommeren avviklet her (bildet). Høstens styremøte 2. september var hos Bernhard Olsen AS. Neste møte, den 21. oktober, er lagt til NAV Servicesenter. RNFs strategisamling finner sted 27. – 28. november, hvor neste års prioriteringer og mål er sentral på agendaen. ”Læring for alle - arbeid for alle” er tittelen på en nordisk konferanse som arrangeres i Mo i Rana 22.-24. oktober. Næringslivet trenger flere arbeidstakere og mange blir dessverre stengt ute fra arbeidslivet. Konferansen vil derfor ta for seg eksempler på tilrettelegging i både opplæringsløpet og i arbeidslivet. Deltakerne på konferansen vil kunne få økt innsikt i hvilke utviklingsmuligheter mennesker har – i motsetning til hva som er deres begrensninger. Målgruppen for konferansen er skoleansatte i hele Norden. Arrangør er Rana PPT og RKK i Rana (Regionalt kurs og kompetansesenter). 5 Ute til lunsj Sensommeren har bugnet av fruktbare temaer på næringslivslunsjene i regi av Rana Næringsforening. Bare ta for deg: Hele 50 personer kom for å høre om kampanjen ”vivilheim.no”, da den ble presentert på Babettes. Senere kom ranværingen Bjørnar Pettersen ens ærend fra Bodø for å fortelle om First Lego League. Per Martin Knudsen, avdelingsdirektør ved Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana, har fortalt hvordan framtidens lokalsykehus vil se ut, mens presentasjon av prosjektet KultiRana også skapte engasjement. Arbeidsgivers rettigheter ved sykefravær og status på flyplassprosjektet har også vært temaer på lunsjen. Følg med på www.rananf.no for flere spennende temaer på næringslivslunsjene framover. STATUE–STATUS Agitator, pioner og organisator Du kan se han kamplysten i Sentrumsparken, Hans Heitmann Berntsen ble født 8. juli 1870, i Langvassgrenda utenfor Rana. I perioden 1889 –1891 var han elev ved Amtskolen i Mosjøen. I 1892, ved Gullfjellgruvene var det at 8-timersdagen ble kjempet igjennom for første gang i Norge. Samme år ble Nord–Norges første sosialdemokratiske forening stiftet, begge deler ledet an av Berntsen. Bosmo Bergarbeiderforening ble dannet i 1896. Blant de 400 fagforeningene Berntsen stiftet i Norge, var dette den første i Rana. I 1897 sørget foreningen for å skrive norgeshistorie da den velkjente 1. maidemonstrasjonen ble gjennomført. Dette var den første i sitt slag nord for Trondheim. I 1901 ble han ansatt som Reisesekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, hvor han ble frem til at den dårlige helsen satte en definitiv stopper i 1916. Hans H. Berntsen døde i 1939. MILJØGREP Industrien har tatt miljøgrep Dette er det nyeste renseanlegget som er satt i sving for å hindre forurensning i Rana. Flere hundre millioner kroner er brukt for å få gjennomført gode støv- og renseti ltak. Ved Rio Doce Manganese Norway AS (RDMN) er tre nye renseanlegg satt i drift. Miljøfokus Høsten 2006 var preget av store avisoverskrifter om støvoverskridelser fra industrien i Rana. Befolkningen ble bekymret. Så tok industrien krafttak. I løpet av 2008 er døgnoverskridelsene og svevestøvkonsentrasjonen gått betydelig ned. HMS-leder Kyrre Johansen ved RDMN er opptatt av at bedriften ikke skal ha utslipp som forulemper miljø og omgivelser. – Vi har et mål om å være god på miljø. Da må vi rydde opp der det trengs, sier han. Mange større tiltak har vært gjennomført ved bedriften den siste tiden. Det nye renseanlegget skal samle opp lekkasjerøyk, og rense den før den blir sendt ut gjennom pipa. I februar monterte bedriften et kvikksølvrenseanlegg. Det skal i nærmeste fremtid tas stilling til om dette anlegget eller et anlegg med permanente kullsenger skal monteres som en fast innstallasjon. – Dette anlegget har fungert flott, og tar opptil 98% av kvikksølvutslippene fra bedriften, sier Johansen. Flere planer Fra 1. august har det vært prøvd ut et nytt anlegg for sinkrensing av avløpsvannet. Det nye anlegget skal hindre utslipp av sink og kobber i Ranfjorden. – Mange tiltak i drifta er også gjennomført. Et av de viktigste er et forbedret opplegg for oppsamling av støv i sekker. Transporten er også forbedret. Nå får støvsekkene en mer skånsom behandling på deponiet. Vi har fjernet slaggfjellet og spyler med vann før riving av slaggsenger, slik at støving i stor grad er redusert, sier han. Fortsatt har bedriften en del planer som vil bli satt i verk for å hindre støperøyk. I tillegg skal de asfaltere mer rundt anleggene sine. Rio Doce Manganese Norway AS Produserer manganlegeringer i to smelteovner. Kapasitet på 120 tonn i året. 74 ansatte. www.meyership.no AS Postboks 218, 8601 Mo i Rana • Telefon 75 12 85 00 • Telefax: 75 12 85 01 • www.mtrade.no Celsa Armeringsstål AS En rekke tiltak har vært gjennomført. Men det mest betydningsfulle har vært montering av Consteel, forvarmeprosjektet. Avgassene fra det nye renseanlegget inneholder svært lite støv, og utslipp av kvikksølv og dioksiner reduseres med nitti prosent i forhold til tidligere. Det nye anlegget inneholder også forvarming av skrapet med røykgass. Alt i alt gjør ombyggingen stålsmeltingen til en mye mer miljøvennlig prosess enn tidligere. Grensene for Celsa reduseres nå fra 154 kilo til 16 kilo kvikksølv per år. Det forventes en reduksjon på 40 % når det gjelder støv og tungmetaller, selv om produksjonskapasiteten øker. Celsa Armeringsstål AS Produserer armeringsstang og kveilede armeringsprodukter basert på smeltetskrap. Landets største gjenvinningsbedrift. Produksjonskapasiteten er på 1 million tonn stålemner i stålverket, og 550 000 tonn armeringsprodukter i valseverket. 340 ansatte. Fesil Rana Metall AS Har økt avsugsmengden fra ovnene ned til renseanlegget. Sprekker og lekkasjer er tettet og filterposer skiftes hyppig. Rutiner er endret ved spyling og rensing av filterposer til renseanlegget. Ved utslipp av urensket røyk, reduseres effekten på ovnene. I dag har Fesil en utslippstillatelse på 400 tonn støv. På grunn av liten produksjon slapp bedriften bare ut 131 tonn i fjor. For tiden utredes det hvordan bedriften skal klare å redusere støvmengden fra 400 tonn til 180 i 2009, slik det nye kravet fra SFT er. Dette er strengere enn kravene til andre norske produsenter av ferrosilisium og silisiummetall. SFT mener det er nødvendig fordi Mo i Rana har mange industribedrifter med utslipp til luft innenfor et lite geografisk område. Fesil Rana Metall AS Produserer ferrosilisium i to smelteovner. Årskapasiteten er på 105 000 tonn, alt foredles til granulerte og raffinerte produkter. Et viktig biprodukt er silica som selges til sementindustrien. 85 ansatte. SMA Mineral AS I januar 2008 ble det montert et nytt renseanlegget ved SMA Mineral. Det tar hånd om mer enn 99 prosent av kalkstøvpartiklene fra forbrenningsprosessen. Den tidligere kalkovnen ved SMA Mineral hadde et utslipp på mellom 10 og 20 kilo i timen, eller inntil 175 tonn kalkstøv i året. Det nye filteranlegget fjerner om lag 90 prosent av dette. Den nye utslippstillatelsen gjaldt fra 1. februar og utgjør maksimum 1,2 kilo i timen, eller under ni tonn i året. Målinger viser at det reelle utslippsnivået ligger langt under det som er utslippstillatelsen. Det er vi svært fornøyd med, sier Johnny Vangen ved SMA Mineral AS. SMA Mineral AS Hovedprodukt brent kalk og dolomitt. 11 ansatte. Pålitelig, moderne og effektiv siden 1867! AS Postboks 218, 8601 Mo i Rana • Telefon 75 12 85 00 • Telefax: 75 12 85 01 • www.mtrade.no MILJØGREP Tilfreds med Rana-industrien Siri Sorteberg i SFT er fornøyd med at industrien i Rana er kommet langt på vei i å løse støvproblematikken, men hun mener industrien har en jobb å gjøre for å få tilbake tilliten hos lokalbefolkningen. – Nå må industrien overbevise om at de har tatt ansvar for luftkvaliteten i Rana, sier Sorteberg, som mener Ranas befolkning bestandig må forvente en del utslipp fra industrien. Sorteberg ser at industrien i Rana har hatt store utfordringer. – Mo Industripark har mange bedrifter på et lite område, som ligger rett i tilknytning til byen. Dette har gitt utfordringene en ekstra dimensjon, men mange og omfattende tiltak har vært i sving og støvproblemene er betydelig redusert. Vi forventer at industrien fortsatt tar ansvar og holder oversikt over utfordringen, sier hun, og legger til at det fortsatt er flere områder der støvutslipp kan reduseres, også i Rana. Mye støv virvles opp på veiene. Det er et problem ved flere byer enn Rana. Derfor bør det sees ekstra på både feiing, asfaltering og ikke minst transportrutiner, avslutter hun. www.meyership.no Celsa Armeringsstål AS har bygd nytt renseog kvikksølvrenseanlegg og er nå verdens reneste stålverk. Felles støvtiltak i Mo industripark •Asfaltering av trafikk- og terminalområder berører flere av virksomhetene i MIP. •I løpet av 2007 og 2008 vil det være asfaltert ca 60 000 m2. MIP ser også på arealer som bør asfalteres i 2009. • Feiing av veier har pågått i mange år med ukentlige feiinger. I 2007 ble feieprogrammet utvidet, enkelte områder blir daglig feiet. Det er også investert i en ekstra feiebil som feier i frostperioder. •Der det er mulig påføres det bindemiddel på veier, grøfter og områder for å hindre at støvet ikke virvles opp. • Enkelte områder såes inn for å dekkes med gress. • På enkelte tomter og slaggbehandlingsområder benyttes det vanning for å dempe støvet. •Andre tiltak vurderes også, som å flytte slagg- oppredninger til andre steder innenfor MIP. AS Postboks 218, 8601 Mo i Rana • Telefon 75 12 85 00 • Telefax: 75 12 85 01 • www.mtrade.no LANDBRUK Landbrukssjef Torhild Jakobsen i Rana kommune og landbruksrådgiver Tor Sverre Salamonsen i Helgeland Sparebank konstanterer at bonden som bedriftsleder får stadig større betydning. Bonden = bedriftsleder Det stilles store krav til å drive en gård i dag. Særlig på ett felt skiller bøndene seg positivt ut fra det øvrige næringslivet. – Bønder deler gjerne på kompetansen de tilegner seg. Akkurat det er ikke så vanlig ellers i næringslivet, framholder Tor Sverre Salamonsen i Helgeland Sparebank. Satser på gris En helt spesiell utvikling for Helgeland, er den kraftige satsningen på gris. Mens svineproduksjonen går drastisk ned i Troms og Finnmark, fyller Nordland, og spesielt Helgeland, opp. En årsak til oppsvinget i denne næringen, mener Salamonsen og landbrukssjef Torhild Jakobsen i Rana kommune, er positive og gode rådgivere, og banker som har stilt med kapital. – Vi merker profesjonaliseringen i landbruket. Dyktige bønder tar ut marginene i drifta, og har klare mål. Spesielt svineprodusenter får betalt for å være gode, og produksjonen på Helgeland er i Norgestoppen. Trenger din bedrift ekstra plass? Våre containere dekker behovet. Melkeprodusenter er dyktige volumprodusenter, og volum skaper overskudd, sier de. Står sterkt Salamonsen og Jakobsen er skjønt enige i at landbruket står sterkt i Norge. Selv om det generelt blir stadig færre bønder, driver de som er igjen større. – Landsdekkende undersøkelser viser at sju av ti nordmenn vil ha landbruket på dagens nivå. Klart WTO-forhandlingene skaper mørke skyer, og folk blir slitne av usikkerheten. Men vi har stor tro på norske politikere, som lover landbruket fortsatt levelige rammebetingelser, sier Salamonsen. De siste årene har det vært optimisme i næringen. – Vi ser investeringslyst, og bøndene har en positiv holdning – spesielt de yngre. Sjølberging er et ord med god klang i disse tider, og da blir norsk landbruk viktig også framover, sier Salamonsen. AS Postboks 218, 8601 Mo i Rana • Telefon 75 12 85 00 • Telefax: 75 12 85 01 • www.mtrade.no landbruk Bonde Knut Thomassen i Utskarpen leverer 2 100 slaktegris i løpet av året, og har etter å ha investert fem millioner fått ei fornuftig inntekt på gården. Valgte å satse grisemye Bonde Knut Thomassen hadde valget mellom å legge ned eller å gi jernet. Han investerte nærmere fem millioner. I følge media var gris nede i en bølgedal. Knut Thomassen i Utskarpen turte nesten ikke fortelle at han vurderte å investere i svineproduksjon. Men i møte med andre svineprodusenter og rådgivere møtte han stor optimisme, og valgte å slå til. – Det eneste sikre var at lønnsomheten kom til å gå opp, sier Thomassen. Møtte positivitet I desember 2006 flyttet bonden grisene inn i nyfjøset. Kyrne var fortsatt på gården, i samdrift med en nabo, men Thomassen kunne arbeide på Breivoll på heltid. Bonden leverer nå 2 100 slaktegris i løpet av året, og har ei fornuftig inntekt på gården, som han beskriver det. – Dette viser hvor viktig det er å møte positive folk! Hadde jeg møtt negativitet i miljøet, hadde jeg aldri satset, sier Thomassen. – Prøv annet først Thomassen er opprinnelig fra Selfors, og kjøpte gården i Utskarpen i 1990. Han mener det er viktig at ungdom som skal ta over en gård har prøvd seg i andre yrker først. Nord-Norges største importør av biopellets! – Det er viktig at de får erfare at man blir lei i alle yrker. Så når det kommer dager da man er møkka lei og synes fryktelig synd på seg selv, vet man at dette skjer uansett hva man arbeider med. På denne måten blir ikke gresset grønnere utenfor landbruket, sier Thomassen. Kuttet ut Han har hørt nok dystre spådommer. Da han skulle investere fem millioner, var gjennomgangstonen WTO, EU, det ene med det andre. Knut valgte å kutte helt ut. – Konkurranse er sunt, men det må være på likt grunnlag, sier Thomassen, og forteller om da han hadde en dansk bonde på besøk. – Da jeg stolt fortalte at jeg skulle levere 2 000 slaktegris i året, fortalte han om en nabo, som også investerte i nytt grisefjøs. Han skulle levere 20 000 i året. I Belgia er et bruk med 200 melkekyr så lite, at det ikke er verdt å ta over. Jeg velger å ikke høre på dystre spådommer. Jeg har hele tida forholdt meg til produsenttjenesten, rådgivere og banken, som regnet seg fram til at det var økonomi i det jeg skulle drive med. AS Postboks 218, 8601 Mo i Rana • Telefon 75 12 85 00 • Telefax: 75 12 85 01 • www.mtrade.no Brenner for bakeri på gården Monica Kvalnes lever og ånder for gårdsbakeriet sitt. Nå er hun ett skritt nærmere, med etablererstipend fra Innovasjon Norge i lomma. Mens mannen driver melkeproduksjon med 62 dyr på Kvalnes i Sjona, tenker Monica alternativt for at også hun kunne ha arbeidsplassen sin på gården. – Planen er et gårdsbakeri, med utsalg og kafé her på gården. Jeg er glad i folk, og vil gjerne ha mange inn på tunet, forteller Kvalnes. Tegningen er klare, plasseringen med havutsikt likeså. Det skal bli 140 kvadratmeter med mye liv – både for andre bakere og for kundene. – Jeg er sikker på at det går. Det handler bare om å tørre. Markedet er der, jeg merker etterspørselen. Folk vil gjerne kjøre seg en tur ut av byen for å få en annerledes opplevelse, sier Kvalnes, som allerede har startet bakeri i mindre skala, med bestillingsbaking. – Jeg har planlagt siden 2004, og jeg har sett at ting tar tid og at det koster penger. Når jeg ser at jeg kan gå i gang for fullt, skal jeg gjøre det, sier Monica. I mens driver hun med Grønn omsorg, og har unger med spesielle behov på avlastning på gården. Hun ser muligheten for alternativ drift på gårder rundt omkring, og konstaterer at det står mange tomme fjøs rundt om i Rana. Fjøs som kunne vært brukt til mye stilig. – Teater. Galleri. Servering. Det er stort rom for flere slike tilbud i distriktet, mener Kvalnes. Monica Kvalnes på gården Kvalnes i Sjona tenker alternativt for at også hun skal kunne ha arbeidsplassen sin på gården. AS Postboks 218, 8601 Mo i Rana • Telefon 75 12 85 00 www.mtrade.no • Telefax: 75 12 85 01 • www.mtrade.no Kontakt oss for kjøp av Sollett biopellets. AS Postboks 218, 8601 Mo i Rana • Telefon 75 12 85 00 • Telefax: 75 12 85 01 • www.mtrade.no landbruk RNF på nypløyd mark Tallene i landbruksbransjen skilte seg positivt ut i forhold til andre næringer. Dermed ble det bestemt at RNF skulle satse på NRF, og øvrig landbruk. Landbruksbransjen er i vekst, og da næringsforeningas styre var samlet til strategisamling i fjor, ble det bestemt at vi skulle starte en bransjegruppe for landbruk. Målet var å få 20 medlemmer fra denne næringa – målet er nådd, men vi har plass til flere, påpeker daglig leder i Rana Næringsforening, Anita Sollie. På et landbruksmøte på Stenneset midt i september ble bransjegruppa valgt ut av totalt 45 oppmøtte. I dag er det 30 landbruksmedlemmer i Rana Næringsforening. – På første møte skal vi finne ut av hva vi skal prioritere å jobbe med. Arbeidet i bransjegruppa landbruk ser jeg veldig fram til, sier Sollie. Fakta Landbrukskontoret, Rana kommune: Fem ansatte. Tre jobber med jordbruk, to med skogbruk og vilt. Landbruksavd, Helgeland Sparebank: 16 rådgivere med landbruk som spesialfelt, fordelt på hele Helgeland. Selvforsyning i Norge i følge Norturas prognoser: 84 prosent selvforsynt med storfekjøtt. 89 prosent selvforsynt med svin og lam (her drar svineproduksjonen opp prosenttallet) 87 prosent selvforsynt med fjørfe. Rana Næringsforenings nye bransjegruppe for landbruk består av: Bak fra venstre: Anita Sollie – RNF • Inger-Anne Høgseth – turisme Vigdis Hauahei – Grønn omsorg • Andre rekke: Konrad Lillerødvann – melk • Elin Orrhaug – nisje • Marit Fagervik – sau Stina Pruglhei – gris • Foran: Toril Valla – RNF • Tor Sverre Salamonsen – HSB • Øyvind Brattland – småkraftverk Medlemmer fra landbruket i Rana næringsforening: Solvang Gård • Asbjørn Toftli • Langvann Maskiner og Utemiljø Orrhaugen Mat og Opplevelser • FK-butikken • Fagerjord Gård Straumbotn Gårdsmeieri • Johan Petter Røssvoll • Arctic Rein og Vilt John Andersen • Utskarpen Samdrift • Kåre Sjåvik • Knut Thomassen Konrad Lillerødvann • Magne Hjertås • Johangården • Hauahei Trivselsgård • Straumsnes Gård • Kvalnes Gård • Øyvind Brattland Langfjell Gård Terje Solbu • Minikraft Tore Østerdal • Ansten Johansen Tor Otto Kalås • Geir og Anne Kari Snefjellå • Oppigarden Gård Pruglhei Gård • Nortura JAKT Det kan fort koste deg 1,6 millioner og ekteskapet å starte med jakt. Men det hele begynner så uskyldig, liksom. Eldbjørg “Elgbjørn” Fagerjord, har funnet ut at det kan bli kostbart å begynne med jakt. Jegerens nye klær Ja, jeg har hørt det fra en erfaren jeger – det kan bli dyrt å begynne med jakt. Jegerprøven. 30 timer med teori og skyting. Ett skudd og du er hekta. For etter jegerprøven må du ha våpen. Helst det samme som kompisen (kanskje litt bedre?) Et våpen du kan vise fram om kveldene, og fortelle en historie om. Du kan få det ned i 5 000 kroner. Mange legger 8 – 9 000 kroner i det. Men så er det stadig flere som kliner til. 12 000 kroner. 15 000 kroner, for våpenet som skal felle stordyret. Og har du kjøpt deg våpen, da må du ha skudd. Treningsskudd får du til 6 – 7 kroner per stykk. For jaktskudd koster det opp i 35 kroner for ett. 35 kroner! Men mange har ei eske jaktskudd i mange år. Tihi. Jegerprøve. Ok. Jegeravgifta. Ok. Treningsskudd. Ok. Oppskyting. Ok. Også må du ha hald. Eh, vald, VALD, mener jeg. På privat eller statsland. Staten har egne satser på elgkjøttet (nææh!), og en elg kan koste 8 000 – 10 000 kroner. Skyter du feil kan du bli straffet med ekstragebyr på kjøttet. Og ja, man kan vel ikke skyte en elg uten å ha vært på polferd først? Går det an? Tur til polet: 1 500 kroner. Blir det elg – feiring. Blir det ikke elg – slukke sorgene. Denne utgiften kan du kanskje spare deg hvis du finner et sobert jaktlag. Moralen kan nemlig variere blant jegerne. Fritt fra arbeid. Ok. Lov fra kjerringa. Oooooook (hun drar gjerne litt på det). Det er mange momenter som spiller inn. Men lydløst skal det være, åkkesom. Mikrofiber i jaktdress og ryggsekk (gjerne en stolsekk, så jegeren kan sitte godt på vakt på post). 7 000 kroner til sammen. Sko til å gå i skogen med, med mykere såler enn fjellsko. Jaktradio er en nødvendighet for å sende viktige beskjeder, a la ”Ke du e hen? I Jørginehølet. Nei, det e du fan ikke, før der e eg” – 4 000 kroner. Slaktekniv, bukspretter, diamantbryn – 1 400 kroner. Signalutstyr. Det holder ikke med ei ranga ”bjynnfetta”* på hodet lenger. Det skal være vester og capser i oransje. Du graver dypt ned i lommeboka, nå ja. Men moroa er knapt begynt. For du må ha ny bil, som du kan kjøre på skogsveier med. En bil der det er plass for den påbudte elghunden. Du må ha nytt hus i landlige omgivelser, med god plass for hundegård. Og stor garasje, til å henge elgen i. Noe for meg? Jeg har garasje til å henge elgslaktet i og 525 mål å bygge hundegård på. Mannen min, han er enda mer jaktinteressert enn meg. Eller, det vil si, det er han som er jaktinteressert av oss to. Herregud, bare det ikke er jeg som må byttes ut? Skitt jakt! * Bjynnfetta: Godt og varmt hodeplagg med rød signaleffekt når du vrenger toppen på lua. økonomi Pengetips Her kan være noen nyttige vink om du er på pengejakt. Helgeland Sparebank har satt inn 48 millioner kroner i Helgelandsfondet i løpet av de to siste årene. Fondet skal utvikle Helgeland innenfor næring, kultur og samfunn. Kravene til bruken er at pengene skal komme mange til gode, og ikke brukes til ordinær drift. – Pengene skal gå til tiltak stønadssøker ikke hadde fått til uten disse ekstramidlene, sier Geir Sætran i Helgeland Sparebank. Fondet har blant annet kommet til nytte i Bleikvassli, der den gamle skolen er restaurert til et viktig møtested i bygda. Mo IL og Selfors Vel har også fått glede av Helgelandsfondet, i tillegg til mange flere. Verdiskaping Sparebank1 Nord-Norge har flere gavefond. – Vi gir like gjerne gaver til det lille og lokale som til større prosjekter i landsdelen. Vi støtter prosjekter som skaper verdier over tid, som engasjerer mange i lokalmiljøet, som skaper aktivitet, og bidrar til økt trivsel og bolyst i landsdelen. Lokalt har SNN1 Nord-Norge bidratt med 500 000 kroner til Kunnskapsparken for å gjennomføre Forseight Helgeland – et masteremne i fremtidsplanlegging. Også de andre bankene har ulike fond og støtteordninger. Sjekk nettsidene, eller ta direkte kontakt med bankene. Investeringsselskap Roi Invest er et lokalt investeringsselskap. For tiden har selskapet 65 millioner i ledig kapital. Tyngdepunktet av dagens investeringer er innenfor sjømatrelatert virksomhet. Eiendom, gjennom ROI Eiendom, er et prioritert investeringsområde. Dessuten er IKT en viktig bransje for ROI Invest. – Pengene våre skal ha bedre avkastning enn det de får i bank. Det er målet vårt når vi går inn i prosjekter. Menneskene bak er selvfølgelig også viktig, sier direktør Nils Røv i ROI. Investeringsselskapet har i det siste vært på utkikk etter de gode prosjektene innenfor energi. – Vi tror at det vil bli mye interessant innenfor småkraft-utbygginger. Vi er fortsatt på søken for å finne de gode prosjektene, sier Røv, som også understreker at alle gode prosjekter er interessante. Det finnes flere fond og investeringsselskap i landsdelen, blant annet KapNord AS, Helgeland Vekst og NorInnova. 15 Behov for støtte? Trenger du penger til nyskaping eller bedriftsutvikling? En titt her kan være nyttig. Kommunalt næringsfond Penger til nyskaping: Rana utviklingsselskap (RU) kan dekke inntil 50 prosent av eksterne kostnader, men maks 50 000 kroner. Virksomheten må ikke være konkurransevridende i regionen. – I spesielle tilfeller kan også RU gå inn på eiersiden i bedrifter for å hjelpe i oppstartsfasen, sier seniorkonsulent Bjørn Hansen i RU. RU kan også være behjelpelig med å finne investorer for etablering av firma, der det vil være naturlig å tenke i de baner. RU hjelper også til med å søke Innovasjon Norge. Innovasjon Norge 1. Etablererstipend: kan fås i to faser, utviklings- fasen og oppstartsfasen. Maks 400 000 kroner. 2.Låneordning til bedriftsutvikling. Kan være et tilskudd eller et lån. 3.Nyvekst, tilskudd til nyetablerte/unge bedrifter med vekstpotensial i distriktene (år 2-5). Innovasjon Norge forventer at de foretakene de støtter skal gi økonomi og et nyskapningselement for regionen. Har de også en distriktspolitisk profil faller de rett inn i Innovasjon Norges profil. De konkrete prosjektene kan diskuteres med Innovasjon Norge på forhånd. Skattefunn Nyttige nettadresser Dagpenger i etableringsfase RDA-ordningen OPPHØRER Alle skattepliktige bedrifter, uansett størrelse, kan nyte godt av skattefunnordningen. Prosjekter som har som mål å framskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye produkter, tjenester eller produksjonsmetoder, omfattes av ordningen. 20 % av interne og eksterne prosjektkostnader (18 % for store bedrifter). Maksimal prosjektstørrelse er 4 millioner pr år. Dersom en godkjent forskningsinstitusjon deltar i prosjektet kan rammen økes til 8 millioner pr år Er du under attføring gjennom Aetat er det mulig å få dagpenger i maks ni måneder, så fremt du starter egen virksomhet. – RU kan i slike tilfeller være med på å ta den næringsfaglige vurderingen i en slik etablering, forteller bedriftsrådgiver Annfrid Olsen i RU. web.skattefunn.no www.innovasjonnorge.no www.bedin.no www.ru.no RDA-ordningen har vært en suksess for næringslivet som hører inn under indre Helgeland regionråd, ved at tilbakeføringen av midlene har truffet de bedriftene som fikk økt arbeidsgiveravgift på en god måte. Siste søknadsfrist var 1. september i år. NY FLYPLASS Lufthavnutvikling i jetfart STATUS • Polarsirkelen lufthavnutvikling er forankret i åtte helgelandskommuner og i fylkestinget. • Prosjektet har ni aksjonærer som er næringslokomotiv i de åtte kommunene. •NHO-Nordland støtter utredningen av ny storflyplass. • Flyplassplanene er forankret i utkast til Nasjonal Transportplan i Samferdselsdepartementet. •Avtale med Avinor – månedlige møter med tilgang på kompetansen og de ressurser de besitter. • 39 ulike sponsorer. • Pågående konsekvensutredninger i støyutredning gjennomført, ingen vesentlige ulemper påvist. 14 andre fagområder under utarbeiding. Foto: Hans Olav Nyborg MILepæler i frAmtidA • Forslag til kommunedelplan for ny flyplass lagt fram i plan- og ressursutvalget 22. september. •Værmålinger utover vinteren. Viser så langt gode resultater. • Etter behandling i plan og ressursutvalget vil forslag til kommunedelplan legges ut offentlig for høring og sendes berørte parter i løpet av høsten. • Endelig behandling av kommunedelplan i kommunestyret rett før nyttår. •I løpet av oktober skal oppstart på regulerings prosessen kunngjøres. •Risikoanalyser av de flyoperative forholdene av Det Norske Veritas avsluttes i løpet av oktober. • Stortingsbehandling i løpet av våren 2009. •Byggestart høsten 2009. Avstand måles ikke i kilometer, men i tid og kroner. Slik er det også for Polarsirkelen Lufthavnutvikling, som har brukt tida godt siden oppstarten. – Det har vært en hektisk sommer og tidlig høst for prosjektet. Neste store milepæl vi passerer er å ferdigstille konsekvensutredninger i 15 fagområder, dels styrt av plan- og bygningsloven, dels styrt av flyoperative hensyn. Det er lagt ned flere månedsverk med konsulentarbeid i løpet av sommeren for å avdekke alle konsekvenser - alt fra biologisk mangfold, til landbruk, forurensning, økonomi, flyplasstruktur og så videre, sier Henrik Johansen i Polarsirkelen Lufthavnutvikling. Værmålingene så langt viser gode resultater, og støtter opp om antakelsene om at stedet vil gi vesentlig bedre regularitet enn det Røssvoll presterer. Personalet i tårnet på Røssvoll bistår med lokale observasjoner. Forslag til kommunedelplan vil legges ut offentlig og bli sendt ut til alle berørte parter. – Dersom det ikke avdekkes mangler i grunnlaget vil endelig behandling finne sted i kommunestyret rett før nyttår. Det vil bli en spennende periode når forslaget til kommunedelplan legges ut til høring. Både Avinor, Luftfartstilsynet og flyselskapene vil stå oppført som instanser det må forventes respons fra, sier Johansen. Han understreker at det ikke er hverdagskost at det planlegges nye lufthavner i Norge. – For å vinne fram med en så “hårete” plan vil det fortsatt kreves mye engasjement lokalt, både fra næringslivet og privatfolk. Det vil også ligge store utfordringer i å vinne frem på den nasjonalpolitiske arena. Ny i foreninga Viktig å synes i vekst Ved NAV Servicesenter har de siden oppstarten i 1991 bestandig klart å levere gode resultater. Det har resultert i en rivende utvikling for etaten. For tiden har etaten 140 ansatte. Om ett år regner den landsomfattende serviceetaten for NAV å være oppe i 200 ansatte, hvis de får det totale ansvaret for kontroll og overvåkning av lokalkontorenes regnskap. Nytilsatt administrerende direktør Stig Magne Øie, som kommer fra politietaten, mener hans nye arbeidsplass har et helt unikt miljø. – Alle de ansatte har et spesielt eierforhold til arbeidsplassen sin. Det gjør sitt til at det er enkelt å ta på seg nye oppgaver. De ansatte her har en kultur på å bygge ut bedriften, sier han. Hvorfor er dere medlem i Rana Næringsforening? – Da jeg startet her syntes jeg det var viktig at etaten skulle vises mer lokalt. Jeg tror vi vil ha en positiv effekt av å bli mer synlige. Det er få som kjenner til oss, og vi er i en vekstperiode. Vi må være på banen og delta som en aktiv samfunnsaktør i Rana. Det er viktig at vi synliggjør oss. Min grunntanke er at vi skal være med der det er viktig for oss å synes. Hva synes dere næringsforeninga skal drive med? – Det virker som om RNF er en aktiv aktør i ranasamfunnet. Foreningen bør være en pådriver, se muligheter og trykke på. Det er viktig at næringsforeningen blir regnet med. Slik kan den ha gjennomslagskraft. Jobben som nå er satt i gang med å trekke folk heim til Rana er veldig positiv og viktig, avslutter Øie. Nytilsatt administrerende direktør Stig Magne Øye i NAV Servicesenter. Hvorfor skal min bedrift bli medlem? • • • • Min bedrift kan knytte kontakter til øvrig næringsliv i Rana Min bedrift kan bidra til positiv samfunnsutvikling Min bedrift kan delta på viktige møteplasser for næringslivet. Min bedrift får nyttig, viktig og hurtig informasjon om det som rører seg i næringslivet. Av 826 (en ansatt eller flere) bedrifter er 388 medlemmer i Rana Næringsforening (RNF) per september 2008. Dette gjør RNF til den nest største næringsforeningen nord for Trondheim. RNF er en interesseforening for næringslivet i Rana og omeng. Foreningen ble etablert i 2002 som en forlengelse/utvidelse av Rana Handelstandforening, som ble stiftet i 1932. Dette gjør at foreningen har stor tyngde i saker som opptar næringslivet i regionen. Som en markant aktør har foreningen god posisjon i forhold til de som setter rammebetingelsene for næringslivet i Rana, da spesielt Rana kommune. Nye medlemmer siden sist Myrtis Takrenner • Kvalnes Gård • Nord Audio Hørselsklinikken • Korgen Camping • Claire.dk Hagen Bedriftsrådgivning • Tore Østerdal • ACR Eiendom • Solvang Gård • Streetjazz Dansestudio Dag Rønning Maskinentreprenør • Terel Marine Nordland • Hans Johnny Høgås • John Andersen Øyjord & Aanes konsern • Orrhaugen Mat og Opplevelser • Ghost Dog • Johangården Langvann Maskiner og Utemiljø • Ansten Johansen • Oppigarden Gård • Tor Otto Kalås E. Præsteng & co • Øyvind Brattland • Skjærviks Scooter & MC • Geir og Anne Snefjellå Tekstannonse Bedriftsmarkedet i SpareBank 1 Nord-Norge vokser fort. Avdelingens ansatte har god kompetanse. Bak fra venstre Christian Stavøy, seniorrådgiver, Kristin Ludvigsen, seniorrådgiver, Arnold Sjøteig, rådgiver, Gisle Nerdal, rådgiver. Foran fra venstre Stig-Joar Olsen, banksjef, og Lars Lindbakk, seniorrådgiver. Effektive og kunnskapsrike Ved Sparebank 1 Nord-Norge sitt regionkontor i Rana vokser kundekretsen raskt. – Våre medarbeidere har god kompetanse, og vi er raske og effektive. Det merkes på resultatene for første halvår, sier en fornøyd banksjef for bedriftsmarkedet på Helgeland, Stig-Joar Olsen. Partner Sparebank 1 Nord-Norge vil være en samarbeidspartner for et aktivt næringsliv. Bankens visjon er enkel og grei: For Nord Norge! – Derfor har mitt hovedfokus siden vi startet vært å ha god kompetanse innenfor områder der vi har, ønsker og får et aktivt næringsliv. Medarbeiderne våre her på Helgeland har særs god kjennskap til havbruk og fiskeri, reiseliv, eiendom, offentlig sektor, varehandel, betalingsformidling, renter og valuta, og forsikring, sier han. Olsen understreker at Helgeland er en region med stort potensial. – Mye kan gjøres i fremtiden innenfor infrastruktur, reiseliv, samarbeid og olje/gass. Her ønsker vi å være en god samarbeidspartner for næringslivet. verk som står til kundenes disposisjon. Dette gir oss også muligheter til å utvikle kompetansen vår ytterligere innenfor felt der våre alliansepartnere sitter på mer kunnskap enn oss. Vi har blant annet fått dratt nytte av fagmiljøet innen for olje/gass som Sparebank 1 SR innehar, sier Olsen. Sparebank 1 Nord-Norge har gjennom sin historie, tilstedeværelse og med sine kunderelasjoner skapt seg god innsikt og kunnskap om det lokale næringsliv. – Hos oss kan du finne alt under samme tak. Vi er en totalleverandør av finansielle produkter og tjenester. Samarbeid skaper suksess Sparebanken 1 Nord-Norge er et selvstendig finanskonsern i SpareBank 1 Alliansen. – Vi er en lokal bank som kjenner landsdelen. Samtidig er vi en del av både et nasjonalt og internasjonalt nett- SpareBank 1 Nord-Norge, Ranheimg. 3, 8622 Mo i Rana , tlf. 02245 Tekstannonse Hvilke bedrifter kan bli lærebedrifter? fram til et fag• Enhver virksomhet som kan gi opplæring innenfor fag som fører gsbedrift. opplærin som t godkjen delvis eller helt bli å om søke eller svennebrev, kan gen. • Lærebedriften må ha en kvalifisert faglig leder med ansvar for opplærin Normalt vil fag eller Svennebrev være dekkende. om • Opplæringskontoret er behjelpelig under hele prosessen, fra det søkes lærling. med godkjenning og i det videre arbeidet gjennom • Kan bedriften bare gi opplæring i deler av læreplanen kan dette løses et samarbeid med Opplæringskontoret. Hva oppnår en bedrift med å være en lærebedrift? i faget. • Får en faglig oppdatering gjennom det å være en aktiv lærebedrift sitt fag. • Får være med å utvikle dyktige fagarbeidere - øke rekrutteringen til ene. • Hever statusen på yrkesfag • Sikrer god rekruttering i sitt fag gjennom lærlingordningen. • Mottar tilskudd fra fylket for å påta seg denne opplæringen. Ta kontakt for en uforpliktende prat om fagopplæring i din bedrift. Bli lærebedrift! – Det er kjempeviktig å satse på fagopplæring når man skal konkurrere om arbeidskraft. Dette sier daglig leder Elling Myren ved Opplæringskontoret (OK). Arbeidsplassen hans er et bindeledd mellom skole og næringsliv, for å rekruttere riktig lærling til din bedrift. OK er til enhver tid oppdaterte på gjeldende lov- og regelverk innenfor fagopplæring. – Vi har fått unike muligheter i forbindelse med Kunnskapsløftet til å få en samarbeidsarena mellom grunnskole og videregående, og videregående og næringslivet. Vi jobber spesielt opp mot videregående med bedriftsorienterte prosjekter, sier Myren, og legger til at bedriftene har muligheter for å komme med forslag til opplæringer det er behov for. Opplæringskontoret, her representert ved fagkonsulentene Kjell Arne Kristensen (t.v.), Else Bohlin Nilsen, Siv Tone Slettbakk og daglig leder Elling Myren, legger til rette for at du skal kunne benytte deg av lærlinger i din bedrift. Endelig maskineringsteknikk – Dette er en mulighet som det er viktig at næringslivet er bevisst på; dermed kan vi komme på banen med fag som det ikke har vært tilbud om. Nå har vi for eksempel skoletilbud i Betongfag lokalt i Rana, sier Elling Myren. – Det samme gjelder CNC Maskineringsteknikk, endelig, siden vi har det største miljøet for dette faget her på Mo, sier Else Bohlin Nilsen, og minner om at tre av fire læreforhold etableres på bakgrunn av at bedriften har blitt kjent med ungdommen allerede på videregående skole. Vi driver også med kompetansekartlegging, og legger til rette for søknader om midler for å få finansiert voksenopplæring, fortsetter hun. – I mange opplæringssituasjoner er det lurt å ta kontakt med oss. Vi har stor erfaring innen dette området, tross alt jobber vi med dette hver dag, samtykker de ansatte på Opplæringskontoret. I verdensklasse – Nordland fylke har som visjon at vi skal ha fagarbeidere i verdensklasse. Da må vi ha opplæringsbedrifter i verdensklasse. Der kommer vi inn. Vi får ikke gode fagarbeidere hvis ikke opplæringa er god, sier fagkonsulent Siv Tone Slettbakk. – Vi er nettverksbyggere og informasjonsspredere, og vi har systemer for å følge opp lærlingene til enhver tid. Opplæringskontoret • er bedriftseid; 127 bedrifter eide Opplæringskontoret ved årsskiftet. Hovedtyngden av bedriftene finnes i Rana, Hemnes, Nesna og Lurøy. • fulgte ved årsskiftet opp over 200 lærlingkontrakter. Opplæringskontoret, Kongsvegen 50, C-blokka, 2. etg. telefon: 75 12 67 30, [email protected], www.onh.okin.info Tekstannonse Proff veiledning og blide ansatte, her representert ved Rudi Edvardsen (t.v.), Kjell Fløttkjær og Line Olsen, kjennetegner et besøk på Byggkjøp Bernhard Olsen AS, Blide, ekte og proffe Skal du pusse opp? Er i beit? På Byggkjøp Bernhard Olsen har de ansatte stor og oppdatert kompetanse. De proffe veilederne i butikken utfører nok ikke oppussingsarbeidet, men selger det du trenger. Et stort pluss er at du tillegg til profesjonalitet, møter blide ansikter på byggvareforretningen på Gruben. Oppdatert – Oppussingsprosessen kan oppleves som stressende. Da er det ok å møte et blidt åsyn, som virkelig kan hjelpe. Det skal helst være så enkelt som mulig å gjøre utbedringene i hytte og heim, og vi har faglig veldig god kompetanse her på huset for å gi de gode rådene kundene våre trenger – og for at det skal bli så lettvint som mulig for dem, sier butikk- og markedsansvarlig Line Olsen. Det merkes på aktiviteten i butikken at det er mange boliger og fritidsboliger som pusses opp i distriktet. På Byggkjøp satses det nå enda mer på dette markedet – flere skal ansettes, og det legges vekt på at de sammen med de andre ansatte skal være proffe og oppdaterte veiledere. – Vi er flinke til å utnytte leverandørenes kunnskap. Vi er på messer og kurs, oppgraderer oss og følger med på markedet. Kjeden som står bak oss er flinke til å lage aktiviteter, og vi er med overalt der vi kan få input, sier Olsen. Ekstra oversiktlig Byggkjøp på Gruben har tatt inn over seg at det ofte er damene som tar siste avgjørelse når huset skal bygges eller pusses opp. Skal du finne lister, takplater, veggplater eller lignende på Byggkjøp-butikken på Gruben, slipper du å hutre på kaldlageret. På Byggkjøp har de lekre vareprøver innendørs, der du kan se hva du skal velge, og gjerne ta med deg en vareprøve hjem. – Vi er hele tida ute og snuser etter nyheter, og følger med på trender, farger og moter. Det er veldig spennende, sier Olsen og gir et hint om høstens motefarge; grønt. Byggkjøp Bernhard Olsen AS: Tlf.:75 12 88 33, besøksadresse: Håndtverksg. 7, Grubhei. MARKEDSAVDELINGEN - 2008 Er du forberedt på den dagen da alt kan bli snudd på hodet? Snakk med oss om Livforsikring www.hsb.no BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING - DER DU HØRER HJEMME Bilalliansen har Helgelands største bilutvalg Haaland har kjøpt 7 Opel Vivaro Opel Vivaro er kanskje markedets mest komfortable varebil. Bilen er lett å stige inn og ut av og har lav lastehøyde. Vivaro kan leveres med 2 takhøyder, 2 akselavstander, 3 motoralternativer, med automat og som pickup og personbil. Vivaro har et meget høyt sikkerhetsnivå og moderne dieselmotorer. Konkurransedyktige priser på innkjøp og vedlikehold samt Opels 5 serviceløfter var viktige kriterier for at Haaland valgte Bilhuset som leverandør av Opel Vivaro. Vi takker for tilliten! Tlf. 75127615, Langneset Rana Gruber har kjøpt 5 Mitsubishi L200 Mitsubishi L200 er en velutstyrt pickup med klassens beste sikkerhet (NCAP kollisjonstest). Sterk motor på 167 hk og eneste pick-up med stabilitetskontroll (ESP) og tractioncontrol (TCL) . Mitsubishis enestående driftssikkerhet og 5-årsgaranti /100.000 km, samt meget gunstige priser, var viktige kriterier for at Rana Gruber valgte Krutå Bil som leverandør av ny bilpark. Vi takker for tilliten! Tlf. 75126501, Langneset Bedriftene i Mo Industripark kjøper inn varer og tjenester for mer enn 800 mill. kroner fra lokalsamfunnet. Det gir en stor overrislingseffekt for hele Ranasamfunnet. Siden 2005 er antall ansatte ved bedriftene i industriparken økt med over 410. Det er halvparten av veksten i sysselsetting i Rana i samme periode. Det er et uttrykk for betydningen høy aktivitet i industriparken har for hele lokalsamfunnet. De neste fem årene er behovet for nye medarbeidere på over 700. Halvparten av dette er økt aktivitet. Prosessindustri og verkstedindustri utgjør kjernevirksomhetene. Her er også en rekke små og mellomstore virksomheter innenfor engineering, IT-virksomhet og annen tjenesteyting. Vil du vite mer om de spennende mulighetene som finnes i Mo Industripark: Se vår hjemmeside www.mip.no Et lønnsomt fellesskap Gjør høsten lysere ASUS PRO 50 sl Prosessor: Intel Pentium Dual Core T2390 Skjerm: 15,4 “ WXGA Minne: 3 GB DDRII 667 Harddisk: 320 GB SATA 5400 rpm Kr. 1090,- Mye i media Kr. 6900,- CANON Pixma 4500 Separate blekkpatroner Rask - 30 sider pr. minutt Fotokvalitet og rimelig utskrift Inklusiv kabel Sentralbord 75 12 71 00 - serviceavd. 75 12 71 20 www.jm-as.no Åpningstider: Mandag - fredag kl. 8.00 - 16.00 ViVi bygger om butikken bygger om butikken Tlf. 75Tlf. 1575 8415 8484 84 Mye i media Mye i media ogog serser fram til åtilkunne ta imot våre fram å kunne ta imot våre kunder i friskere ogog sprekere lokaler kunder i friskere sprekere lokaler utpå senhøsten. utpå senhøsten. BEDRE reklame as Vi hjelper din bedrift med å få alle bitene på plass... Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet Våre samarbeidspartnere er Norges største innen sine fagfelt. Bruk oss for å få den trygge helheten i din økonomiske hverdag. Engasjert lokalbank med storbankens muligheter. Telefon 08900 www.nordlandsbanken.no Industriell utvikling? Tekniske problemer? – Våre løsninger tar deg et steg videre Tlf: 75 15 42 44 • www.industriprosjekt.no • Maskinkonstruksjon • Totalleveranser • Prosjektstyring • Beregninger • Produksjonsteknikk • Maskintegninger • Produktutvikling • Konseptutredninger • Dimensjonering • Layout-tegninger • Verkstedtegninger • Kostnadskalkyler • Montasjeledelse • Havarirapporter • Vedlikeholdsplaner Hvordan ville din hverdag vært uten Bertil? Foto: Anne Kari Myrvik Jeg nyter fritiden i flott natur. Å produsere energi av vann betyr at vi sørger for lys og varme på naturens premisser, basert på naturens eget kretsløp og uten utslipp av CO2. Dette kalles miljøvennlig energiproduksjon. Bertil Myrvang, prosjektingeniør HA reklame www.helgelandskraft.no B 20. - 21. oktober 16. oktober Gratis seminar for reiselivsnæringa på Helgeland IMPULS, et møtested for inspirasjon og utvikling PRODUKTUTVIKLING, TILRETTELEGGING OG SALG. VELKOMMEN TIL ET NYTT IMPULS-SEMINAR 16. OKTOBER. Program 20. oktober kl. 10.00 - 16.00 12.00 Åpning 12.10 Hvordan være god på Internett 2008? • • • • Hvordan kan reiselivsbedrifter utvikle og selge opplevelsespakker? Hvordan utnytte lokal natur og kultur for å oppnå økt salg? Workshop og erfaringsutveksling. Betydningen av flytilbud for utviklingen av reiselivet på Helgeland. Hva er hensikten med egen nettside og hvem er typiske målgrupper for en selskapsweb? Hvordan man kan styrke bedriftens renommé ved effektiv kommunikasjon på nett og hvordan kan en hjemmeside være til skade for omdømmet? Henriette Hedløv, eksportmarkedsfører, Halogen Program 21. oktober kl. 10.00 - 15.00 • • • • Hedløv er utdannet eksportmarkedsfører fra Handelshøyskolen BI og Ecole Supérieure du Commerce i Frankrike. Hun har jobbet lenge med markeds-analyse, rådgivning og forretningsutvikling og har erfaring fra konseptutvikling på Internett siden 1997. Henriette er også kjent for å holde inspirerende og tankevekkende foredrag. All makt til kunden på nettet? Nye sosiale nettsteder krever mye av deg som tilbyder. Gjensalg gjennom gode rutiner for kundeoppfølging. Suksesskriterier for å lykkes med online booking. Erfaringer fra prosessen med innføring av online booking i Telemark. Hvordan kan vi på Helgeland samarbeide og utnytte hverandres styrker? Hovedforeleser Marie Bergsli, rådgiver i Mimir. Hun har tidligere arbeidet for Telemarkreiser i 21 år, og har lang praktisk erfaring med markedstiltak og produktutvikling. I 2007 ble hun tildelt Telemarks reiselivspris for sin fantastiske jobb for reiselivet i regionen. Andre foredragsholdere er: Knut Berntsen (Polarsirkelen Friluftsråd), Stig Johansen (Arctic Circle Adventure) og Henrik Johansen (Polarsirkelen Lufthavnutvikling). Seminaret arrangeres i Kunnskapsparken i Rana. Påmelding: [email protected] / tlf. 75 13 77 10 Påmeldingsfrist 10. oktober. 14.10 Wideroe.no Kom og hør suksesshistorien om Widerøe Internett AS v/ adm. direktør Odd Langvatn. Langvatn har nettopp vært og holdt inspirasjonsforedrag for SAS-ledelsen i Stockholm. Nå er han her i Kunnskapsparken. 15.00 Slutt Sted: Konferansesalen i Kunnskapsparken. Deltakeravgift: Kr. 500,- pr person Påmelding: [email protected] / tlf. 75 13 77 10. Påmeldingsfrist 14. oktober.
© Copyright 2024