norgesgruppen satser på nærbutikker og lokalmat

n INTERVJUET
MIKAL JOHAN ARNTZEN
pensjonert rektor
og sekretær i det lokale
historielaget
– Tidligere var jeg ikke
spesielt interessert i akevitt;
den ble bare nytt til ribba
på julaften og pinnekjøttet
på nyttårsaften, mest for
tradisjonens skyld. Etter
hvert er akevitt blitt mer
vanlig i vennekretsen, og
nå foretrekker jeg akevitt
framfor konjakk – et poeng
for meg er også at akevitt er et
tradisjonelt norsk brennevin.
– Jeg har meldt meg inn i
Salten Akevittlag for å lære
mer om akevitt og mat.
– Jeg er veldig bevisst
på å støtte alle positive
tiltak i lokalmiljøet. Da
stiftelsesmøtet skulle være på
Kobbelv vertshus, der jeg også
sitter i styret, var avgjørelsen
om å være med veldig enkel.
Jeg er jo en sosial type,
og håper å bli kjent med
interessante og trivelige folk
her.
PER KRISTIAN HELGESEN
potetbonde
– Jeg begynte først å
interessere meg for øl, og har
gått på kurs for å lære mer.
Men fordi jeg er potetbonde,
så har jeg vært på Løiten
og Atlungstad brennerier
i forbindelse med jobben
og slik ble jeg interessert i
akevitt; det var moro å se hvor
produktet mitt havner!
– Apropos det; jeg har
levert gulløye og blå kongo
til stiftelsesfesten! Og så
må jeg få lov å slå et slag
for potetlefsen; vi spiser
potetlefse til rakfisken her i
dag, men generelt synes jeg vi
spiser altfor lite av den. Det er
god norsk tradisjonskost som
fortjener å bli brukt mye mer.
– Det hadde forresten vært
moro og lagd en akevitt
på blå kongo – visste du at
den inneholder like mye
antioksidanter som blåbær?
8 AQUAVIT 1|2012
HEGE RUUD
daglig leder
ved Kobbelv Vertshus
PER REFFHAUG
pensjonert rektor og
veteranbåtentusiast
– Først og fremst meldte jeg
meg inn i Salten Akevittlag
for å lære mer om akevitt. Jeg
er født nysgjerrig, og siden
jeg til daglig jobber med mat
og drikke, er jeg alltid opptatt
av nye vinklinger og måter å
koble god mat og god drikke
på. Jeg er dessuten genuint
opptatt av tradisjonsmat. Og
hva er da mer naturlig enn å
koble norsk tradisjonsdrikke
med mat?
– Mange av mine
medarbeidere her på Kobbelv
Vertshus har også meldt
seg inn. Vi ønsker å øke vår
kompetanse om akevitt og
hvordan vi kan kombinere
akevitt med nordnorsk mat;
spennende oppgaver for
oss som jobber her og bedre
mat- og drikkeopplevelser for
gjestene våre, da gjerne med
akevittens historie formidlet i
samme opplevelse.
– Jeg ser på medlemskapet
i Salten Akevittlag som en
mulighet for å kombinere
ting som jeg synes er moro!
Jeg kom fra Drammen for
44 år siden, ble bråbitt av
Salten-basillen og er blitt
værende her; maken til natur
finner du knapt noe sted,
slik som geografien går fra
null ved havet og rett over i
høye fjell! Mulighetene for
naturutfoldelse er nærmest
ubegrensede, og jeg ser for
meg at dette er opplevelser
som fint kan flettes inn i
en akevittrute; det skulle
bare mangle om ikke våre
akevittvenner skal få oppleve
alt det fine vi har å by på i
Salten! Og det skulle dessuten
ikke forundre meg om det ble
blandet noe karve og annet
godt krydder i brennevinet
her nordpå også, så kanskje vi
finner grunnlag for å få laget
våre egne edle dråper.
BENTE MELBY NESS
daglig leder i
Reiseliv i Hamsuns Rike
– Jeg meldte meg inn i Salten
Akevittlag fordi jeg synes det
så artig ut. Akevitt handler
jo om god mat i godt lag. Jeg
liker at ting gjøres ordentlig
og foreløpig ser det lovende
ut. Nå har jeg jo blitt valgt
inn i interimstyret og ønsker
å tilføre den posisjonen et
reiselivsynspunkt. For meg
er det viktig at de lokale mat­
bedriftene i Salten blir mer
synliggjort. Dessuten synes
jeg reiselivet i Salten kan
gjøre mye mer ut av vinter­
halvåret – kanskje kan vi få
til noe spennende gjennom
akevittlaget? Vi kan også
tenke på når det er praktisk
å bruke byen og når det er
praktisk å bruke bygda til våre
arrangement. Jeg gleder meg
til kortreist mat med edelt
drikke og lokale opplevelser!
TORGEIR KVARSNES
– Jeg har jo vært medlem
av NAV en god stund nå og
har med iver lest AquaVIT
og bøker om akevitt, litt på
selvopplæringsstadiet, kan
du si.
– Jeg håper Salten Akevittlag kan ha tre–fire møter i året
med akevittfaglige temaer.
Det har jo blitt så spennende
med akevitt de siste årene,
med det store utvalget vi har
fått på Vinmonopolet.
– Og så ønsker jeg meg
en NAV-sertifisert bar i
Salten - det håper jeg Salten
Akevittlag vil jobbe for. Jeg
har vært i baren på M/S
Midnatsol og jeg ønsker å
besøke alle de NAV-sertifiserte
spisestedene i Norge.
OVERRASKENDE:
– Alle norske akevitter kan leveres
av oss, sier Tore Bekken.
NORGESGRUPPEN SATSER PÅ
NÆRBUTIKKER OG LOKALMAT,
SPONSER STIFTELSEN NORSK
KULTURARV OG NORSKE AKEVITTERS
VENNER. DET ER MYE DU IKKE VET OM
NORGESGRUPPEN.
TEKST OG FOTO: SJUR HARBY
Tore Bekken, direktør for storhusholdning
og servicehandel i Asko, skotter bort på
oss over bordet. President Per Harald
Grue har innledet intervjuet med det
han vet om storhusholdningsgrossisten.
Konklusjonen hans er at gehør hos Asko
og Norgesgruppen er viktig for norsk
mat- og drikkekultur. Hver dag frakter
Askos biler varer fra bedriftens fjorten
lagre til butikker, kiosker, kantiner,
kafeer, fastfood og hoteller fra Lillesand
i sør til Tromsø i nord. Sentrallageret
ligger i Vestby sør for Oslo. Grossist har
de vært siden vi var i union med Sverige
– siden 1866. Asko omsetter for mer enn
42 milliarder kroner i året, og sortimentet
omfatter ca. 22 000 ulike tørr-, kjøle- og
frysevarer. Det er greit å ha fakta på bordet
før vi starter. Asko leverer vin, brennevin,
reseptfrie medisiner og alt du trenger til et
gourmetmåltid. Asko leverer akevitt. Det
er derfor vi er her, Grue og jeg.
Mange bekker små …
– Som alt annet i samfunnet har også stor­
husholdningsmarkedet endret seg, sier
Bekken. – Før var det kokker som laget mat
på institusjonene. Kraft ble kokt og gul­
røtter kuttet opp etter tradisjonelle