ÆRESMEDLEMMER n MITT SKIP ER LASTET MED ASTRI RIDDERVOLD HAR VI EN DRIKKEKULTUR I NORGE? ASTRI RIDDERVOLD SPØR UT I VÆRET OG SVARER SELV: – SELVFØLGELIG HAR VI DET. SPØRSMÅLET VAR IKKE MENT SOM ANNET ENN EN INN LEDNING TIL ET AV HENNES KJÆRESTE EMNER. NORSK ETNOLOGIS «GRAND OLD LADY» ER PÅ GLID. det er noe med Astri Riddervolds tilnærm ing til selve menneskelivet. Hun fordømmer ikke, snarere er hun undrende på hvorfor hverdagen gjennom tidene har tatt seg så mange uttrykk. Hvorfor menneskenes liv og historie er så mangfoldig, men likevel så en kel. For sorg og smerte, glede og begjær har til alle tider vært det samme. På seg selv kjenner en ofte andre. Det vet Astri Riddervold. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Etnologen Selv var hun 12 år første gangen faren sa hun fikk gå ned i kjelleren å ta seg en dram mot ungpikesmertene. Oppveksten i Hauge sund var ikke som alle andres. Hennes far, skipperen, startet alltid julemåltidet med en drikkevise og en felles dram. Storebroren sang drikkeviser på badet, mens lille Astri etterapet ham lenge før hun kunne snakke. Der hjemme i sildebyen ble det servert rød vin til middag om søndagen, også til fami liens barn. – Du skal lære å drikke, sa faren. – Du skal lære å drikke slik at du ikke drikker for mye. Det har Astri aldri gjort og erfarin gene fra egen oppvekst brukte hun på sine egne barn. – Jeg oppfordret dem til å invitere sine venner til selskap her hjemme, sier hun. Det ble servert alkohol, og de skulle lære seg selskapskultur, slik at de kunne oppføre seg borte, når tiden kom. Menneskenes liv Hun er æresmedlem i Norske Akevitters Venner, og hilste foreningen med sine fem tilmålte minutter under festmiddagen på Hotell Bristol nå sist i november. Etterpå var det kø ved hennes stol; av folk som ville takke, av folk som ville spørre, av mennesk er som på en eller annen måte syntes det var viktig å rose akkurat henne, akkurat da. For Tidligere ble etnologi kalt folkelivsgransk ing. Ordet er satt sammen av det greske etnos, folk, og logia, lære. Faget fordyper seg i menneskenes materielle, åndelige og sosiale kultur – altså hvorfor vi gjør som vi gjør og tenker som vi tenker. Folkelivsgran sking som vitenskapelig disiplin ble etablert i 1870-årene, da industrialismen for alvor begynte å fortrenge den gamle bondekul turen. Det var viktig å redde minnene og dokumentere en kulturarv som ble oppfat tet som særnorsk. Innsamlingen av dette materialet ble til kilder, som forskningen fremdeles bruker. Uten dem er det tvilsomt om vi hadde visst at trønderne i 1800-årene satte en kniv i bordkanten når de brygget øl, slik at trollpakket skulle holde seg borte. El ler at folk i Stjørdal så sent som i 1995 brølte ut visse formularer i samme hensikt. Kjemi Opprinnelig ble utdannet kjemiker, men som godt voksen var det en magistergrad i etnologi som skulle bli hennes bane. Det er en uvanlig fagkombinasjon, men den har gjort henne spesielt skikket til å forstå de gamle konserveringsmetodenes fortrinn og ulemper. Hennes forskning, bøker, un dervisning og talløse foredrag har gitt norsk tradisjonsmat en ny selvfølelse. Igjen lukter og smaker den. Igjen kan vi si at dette finner du ingen andre steder så godt som her. Livets vann – Akevittkulturen i dag begynner å nærme seg den vi holdt på å miste, sier hun. Unge mennesker bruker fremdeles tid på å opp dage den, men også blant yngre årsklasser ser vi at de tar akevitten til sitt hjerte. Folk nå er blitt interessert i smaken, i tradisjonen og i de mange anledninger der den passer. Det er ikke lenger slik at den tas rett fra kjøleskapet og skyldes ned i alt for store mengder ved jul- og påsketider. – Jeg vil si at kommunikasjonsevnen kan skje er akevittens beste egenskap, fortsetter hun. En gang satte den menneskene i kon takt med Gud. I dag er det tradisjonen den åpner oss for. – Den tiner opp frykt og varmer mot kulden. Sammen med drikkevisene skaper den et fellesskap. Hjemme hos oss erstattet vi representasjonsmiddagene med rakfisk og akevitt. Fremdeles er dette milepæler i folks selskapsliv. Gjester gleder seg fra år til år og vil gjerne komme igjen og igjen. Favoritter Så hva er en gammel dames akevittfavoritter? Svarene kommer raskt; – Fjøllmat Akevitt og Oplandske Rakefisk Aquavit. Lysholm Bacalao Aquavit er også god. Ja, det finnes i det hele tatt mange gode. Det kommer an på anledningen og maten. Utvalget er jo blitt så stort. Du kan drikke to uten mat og tre om du spiser til. Men så må du stoppe. Akevitt er kultur, ikke ukultur. – Men du, en akevitt er også en utmerket sovemedisin. Sier Astri Riddervold. n 1|2010 AQUAVIT 7