MITT SKIP ER LASTET MED ASTRI RIDDERVOLD

ÆRESMEDLEMMER n
MITT SKIP ER LASTET
MED ASTRI RIDDERVOLD
HAR VI EN DRIKKEKULTUR I NORGE?
ASTRI RIDDERVOLD SPØR UT I VÆRET
OG SVARER SELV: – SELVFØLGELIG
HAR VI DET. SPØRSMÅLET VAR IKKE
MENT SOM ANNET ENN EN INN­
LEDNING TIL ET AV HENNES KJÆRESTE
EMNER. NORSK ETNOLOGIS «GRAND
OLD LADY» ER PÅ GLID.
det er noe med Astri Riddervolds tilnærm­
ing til selve menneskelivet. Hun fordømmer
ikke, snarere er hun undrende på hvorfor
hverdagen gjennom tidene har tatt seg så
mange uttrykk. Hvorfor menneskenes liv og
historie er så mangfoldig, men likevel så en­
kel. For sorg og smerte, glede og begjær har til
alle tider vært det samme. På seg selv kjenner
en ofte andre. Det vet Astri Riddervold.
TEKST OG FOTO: SJUR HARBY
Etnologen
Selv var hun 12 år første gangen faren sa
hun fikk gå ned i kjelleren å ta seg en dram
mot ungpikesmertene. Oppveksten i Hauge­
sund var ikke som alle andres. Hennes far,
skipperen, startet alltid julemåltidet med
en drikkevise og en felles dram. Storebroren
sang drikkeviser på badet, mens lille Astri
etterapet ham lenge før hun kunne snakke.
Der hjemme i sildebyen ble det servert rød­
vin til middag om søndagen, også til fami­
liens barn. – Du skal lære å drikke, sa faren.
– Du skal lære å drikke slik at du ikke drikker
for mye. Det har Astri aldri gjort og erfarin­
gene fra egen oppvekst brukte hun på sine
egne barn. – Jeg oppfordret dem til å invitere
sine venner til selskap her hjemme, sier hun.
Det ble servert alkohol, og de skulle lære seg
selskapskultur, slik at de kunne oppføre seg
borte, når tiden kom.
Menneskenes liv
Hun er æresmedlem i Norske Akevitters
Venner, og hilste foreningen med sine fem
tilmålte minutter under festmiddagen på
Hotell Bristol nå sist i november. Etterpå
var det kø ved hennes stol; av folk som ville
takke, av folk som ville spørre, av mennesk­
er som på en eller annen måte syntes det var
viktig å rose akkurat henne, akkurat da. For
Tidligere ble etnologi kalt folkelivsgransk­
ing. Ordet er satt sammen av det greske
etnos, folk, og logia, lære. Faget fordyper
seg i menneskenes materielle, åndelige og
sosiale kultur – altså hvorfor vi gjør som vi
gjør og tenker som vi tenker. Folkelivsgran­
sking som vitenskapelig disiplin ble etablert
i 1870-årene, da industrialismen for alvor
begynte å fortrenge den gamle bondekul­
turen. Det var viktig å redde minnene og
dokumentere en kulturarv som ble oppfat­
tet som særnorsk. Innsamlingen av dette
materialet ble til kilder, som forskningen
fremdeles bruker. Uten dem er det tvilsomt
om vi hadde visst at trønderne i 1800-årene
satte en kniv i bordkanten når de brygget øl,
slik at trollpakket skulle holde seg borte. El­
ler at folk i Stjørdal så sent som i 1995 brølte
ut visse formularer i samme hensikt.
Kjemi
Opprinnelig ble utdannet kjemiker, men
­som godt voksen var det en magistergrad i
etnologi som skulle bli hennes bane. Det er
en uvanlig fagkombinasjon, men den har
gjort henne spesielt skikket til å forstå de
gamle konserveringsmetodenes fortrinn
og ulemper. Hennes forskning, bøker, un­
dervisning og talløse foredrag har gitt norsk
tradisjonsmat en ny selvfølelse. Igjen lukter
og smaker den. Igjen kan vi si at dette finner
du ingen andre steder så godt som her.
Livets vann
– Akevittkulturen i dag begynner å nærme
seg den vi holdt på å miste, sier hun. Unge
mennesker bruker fremdeles tid på å opp­
dage den, men også blant yngre årsklasser
ser vi at de tar akevitten til sitt hjerte. Folk
nå er blitt interessert i smaken, i tradisjonen
og i de mange anledninger der den passer.
Det er ikke lenger slik at den tas rett fra
kjøleskapet og skyldes ned i alt for store
mengder ved jul- og påsketider.
– Jeg vil si at kommunikasjonsevnen kan­
skje er akevittens beste egenskap, fortsetter
hun. En gang satte den menneskene i kon­
takt med Gud. I dag er det tradisjonen den
åpner oss for.
– Den tiner opp frykt og varmer mot
kulden. Sammen med drikkevisene skaper
den et fellesskap. Hjemme hos oss erstattet
vi representasjonsmiddagene med rakfisk
og akevitt. Fremdeles er dette milepæler i
folks selskapsliv. Gjester gleder seg fra år til
år og vil gjerne komme igjen og igjen.
Favoritter
Så hva er en gammel dames akevittfavoritter?
Svarene kommer raskt; – Fjøllmat Akevitt
og Oplandske Rakefisk Aquavit. Lysholm
Bacalao Aquavit er også god. Ja, det finnes i
det hele tatt mange gode. Det kommer an på
anledningen og maten. Utvalget er jo blitt så
stort. Du kan drikke to uten mat og tre om
du spiser til. Men så må du stoppe. Akevitt
er kultur, ikke ukultur.
– Men du, en akevitt er også en utmerket
sovemedisin. Sier Astri Riddervold.
n
1|2010 AQUAVIT 7