Abort og intrauterin fosterdød Christina Vogt, Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital, Trondheim Abort – dødfødsel Omtrent 50 % av unnfangelser ender i spontanabort, mens ca. 50 % av spontanaborter i første trimester har en kromosomfeil. Av nyfødte er det kun 0,5 % som har en alvorlig kromosomfeil, dvs. at de fleste blir abortert eller dør intrauterint før fødsel. Syv til 10 % av kromosomanomalier ved dødfødsler blir ikke oppdaget. Trisomi 16 er den vanligste trisomien i første trimester aborter, deretter Turner syndrom (23 %), trisomi 21 (23 %), Trisomi 18 (21 %) og trisomi 13 (8 %). Hvor går grensen mellom abort og dødfødsel? Dette varierer i forskjellige land. I høyinntektsland trekkes linjen ved 18 fullgåtte svangerskapsuker, mens ICD-10 klassifikasjonen definerer dødfødsel fra 22 uker eller f.vekt >500 gram eller CR lengde >25cm. WHO definerer dødfødsel fra uke 28 eller f.vekt >1000g eller lengde <35cm. Den føtale perioden strekker seg fra uke 10 til fødsel. Føtal død betegner intrauterin død uavhengig av gestasjonsalder, mens perinatal dødelighet er levende fødte og dødfødte etter 24. uke, dvs. sene føtale dødsfall og neonatal død i første leveuke. I Norge er perinatal dødelighet ca.5/1000, mens antall dødfødsler ca. 3,5/1000. Om uke 12-21 er inkludert blir antall dødfødsler ca. 6/1000. Årsaker Et betydelig antall fosterdødsfall forblir uforklart. Det er angitt fra forskjellige kilder at uforklarte dødsfall varierer fra 14 - 47 %, men dette kan ofte skyldes manglende kliniske data og manglende placenta. I tillegg er fostrene ofte masererte og vanskelig å undersøke. I et 10-års materiale med spontan aborter og intrauterine dødsfall var 30 % av ukjent årsak, mens infeksjoner utgjorde 32 % og placenta utenom infeksjoner 38 %. Det er anslått at maternell sykdom spiller en rolle i ca. 10 % av føtale dødsfall. Det kan iblant være vanskelig å si akkurat hva som forårsaket dødsfallet, ofte kan det være flere årsaker, andre ganger en enkelt hendelse med assosierte årsaker. Føtale dødsfall er bimodale med tanke på gestasjonsalder med en topp tidlig i første trimester og mot termin. Infeksjoner er vanligere i spontan aborter og oppadstigende infeksjoner hyppigst mellom 16 og 24 svangerskapsuke. Maternelle årsaker kan være placentaløsning, infarkter og blødninger, navlesnorpatologi og immunologiske årsaker. Føtale årsaker, foruten utviklingsavvik og kromosomanomalier, kan bl.a. være infeksjoner og asfyksirelaterte. Diagnostikk av utskrapsmateriale Ved diagnostikk av utskrapsmateriale er det viktig å være klar over at for å kunne stille diagnosen intrauterin abort MÅ det være føtalt materiale tilstede, dvs. totter, trofoblaster eller fosterdeler. Dersom et utskrapsmateriale kun består av decidua og kjertler med Aria-Stellas fenomen (hypersekretoriske kjertler), må en overveie hvorvidt det foreligger en ekstrauterin graviditet. For 30 år siden var dette en øyeblikkelig hjelp situasjon, der kliniker straks ble oppringt om funnet. Nå vil ultralyd kunne oppdage et ekstrauterint svangerskap og vi får sjelden utskrap med den problemstillingen. Det er viktig å huske på at tottemorfologien ved en tubargraviditet feilaktig kan gi mistanke om mola. Trofoblastsykdom Trofoblastsykdom kan oppstå etter normalt svangerskap, ekstrauterint svangerskap og ved spontan og provoserte aborter. Trofoblastsykdommer inndeles i benigne: partiell og komplett mola hydatidosa og maligne eller potensielt maligne: Invasiv mola, choriokarsinom, placental site trofoblasttumor og epitelioid trofoblasttumor. To andre tilstander, placental site nodule og exaggerated placental site er benigne tilstander uten malignitetspotensial. Ved diagnostikk av benigne trofoblastsykdommer må en kunne skille mellom hydrop degenerasjon/normalt svangerskap, partiell mola og komplett mola. Ved en vanlig abort vil tottene ofte bli oppsvulmete og kan være vanskelig å skille fra mola. Det er spesielt viktig å skille partiell og komplett mola da komplett mola har 10-15 % risiko for å utvikle persisterende trofoblastsykdom, mens denne risikoen er liten ved partiell mola, 0,5-5 %. Klinisk er forhøyet HCG en indikator på mola. Komplett mola Alt genetisk materiale kommer fra far. Skyldes befruktning av et egg uten kjerne med en, evt. to spermier. Makroskopisk sees drueliknende vesikler, mikroskopisk finner en oppsvulmete hydrope totter på grunn av væskeopphopning. Sentralt kan en finne oppklaringer, cisterner med acellulært materiale, hyperplasi av trofoblaster (nødvendig for diagnosen) som ofte er circumferensiell og involverer både cytotrofoblaster og syncytiotrofoblaster. Det kan også foreligge atypi i trofoblastene med kjernepleomorfi samt vakuolisering av cytoplasma i syncytiotrofoblastene. Partiell mola Partielle mola er vanligvis triploide og skyldes befruktning av egget med to spermier slik at det blir to paternelle kromosomer og et maternelt. Mikroskopisk sees et liknende bilde som ved komplett mola men mindre uttalte forandringer og som består av normale totter sammenblandet med hydrope totter. Det er ofte ujevn totteoverflate med pseudoinklusjoner. Det er mindre trofoblastproliferasjon og atypi enn ved komplett mola. Kar er vanligvis til stede. Fire kriterier kan være greie å forholde seg til: blandet populasjon av totter (normale og hydrope), store totter med hulrom, totter med uregelmessig overflate, pseudoinklusjoner og fokal og mild trofoblasthyperplasi. Ifølge Benirschke og Kaufmann’s « Manual of the Human Placenta» er det ofte histologisk overlapping og det kan være vanskelig å skjelne spesielt mellom komplett og partiell mola og partiell mola og hydrop degenrasjon. På grunn av genetisk særtrekk ved mola har en to hjelpemidler, immunhistokjemi med P57 og ploiditetsundersøkelse: P57 P57 genet er lokalisert på 11p15.5 og uttrykkes kun i den maternelle allelen, hvilket betyr at det mangler i et paternelt genom. P57 er derfor positiv i normale/ hydrope aborter og partiell mola, mens den er negativ i villøse cytotrofoblaster i androgen komplett mola. Syncytiotrofoblastene er alltid negative og de ekstravilløse trofoblastene er positive selv i komplette mola (har ingen forklaring på dette). Ploiditetsundersøkelse På grunn av at partielle mola vanligvis er triploide kan en gjøre ploiditetsundersøkelse. Ved Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital, gjør vi fluoriserende in situ hybridisering (FISH). Som en tommelfingerregel kan følgende fremgangsmåte anbefales: P57 negativ > komplett mola P57 positiv > normal/hydrop degenerasjon eller partiell mola Ploiditetsundersøkelse: Diploid > normal/hydrop degenerasjon Triploid > Partiell mola Invasiv/persisterende mola Ved invasiv mola invaderer tottene myometriet enten direkte eller gjennom vener. Ca. 10-15% av mola kan utvikle seg til invasiv mola og 15 % av disse kan metastasere til lunger. Diagnosen stilles ofte på persisterende forhøyet HCG etter en partiell eller komplett mola. Choriokarsinom Dette er en malign tumor karakterisert ved abnorm trofoblasthyperplasi, blødninger og nekroser, men fravær av totter. Tumor infiltrerer myometriet med karinfiltrasjon og utbredt metastasering til andre organer, spesielt lunger, hjerne og lever. Ca. 25 % utvikler seg etter en abort, både intra- og ekstrauterin, 25 % er assosiert med etablerte svangerskap og de siste 50 % utvikler seg fra mola, men det er kun 2-3 % av mola som utvikler seg til choriokarsinom. Lesjoner utgått fra ekstravilløse trofoblaster (EVT) Placental site nodule(PSN) Dette er en benign, ikke neoplastisk lesjon som man mener skyldes retinerte ekstravilløse trofoblaster etter et svangerskap. Kan oppstå etter abort og normalt svangerskap opptil flere år senere. Består av velavgrensete, runde hyaliniserte knuter med fibrinoidavleiringer og EVT (av choriontype), knutene er som regel mer cellerike i periferien. Serum HCG er normal. Exaggerated placental site – økt trofoblastproliferajson på placentas implantasjonssted (EPS) Dette ble tidligere kalt syncytial endometritt. Det er en ikke-neoplastisk proliferasjon av ekstravilløse trofoblaster på implantasjonsstedet og representerer en økt fysiologisk respons. Mikroskopisk er det infiltrasjon av EVT (av implantasjonsstedtype) mellom kjertler og muskelceller uten destruktiv invasjon. Placental site trophoblastic tumor (PSTT) Dette er en sjelden tumor som kan oppstå etter abort, terminsvangerskap eller mola. Intervallet mellom tidligere svangerskap og utvikling av tumor kan være fra måneder til mange år. Mikroskopisk foreligger infiltrasjon av flak og remser med mononukleære EVT (av implantasjonsstedtype) som infiltrerer mellom muskelfibre. De fleste oppfører seg benignt, men hos 10-15 % kan tumor være aggressiv med metastaser, spesielt til lungene. Epitelioid trofoblast tumor (ETT) Oppstår fra ekstravilløse trofoblaster i chorion laeve. De har immunhistokjemiske likheter med PSN og kan være dens neoplastiske komponent. Klinisk likhet med PSTT. De har et nokså typisk mikroskopisk utseende med reder av små, nokså ensartete ekstravilløse trofoblaster (av choriontype) liggende rundt små kar med omliggende geografiske nekroser. De fleste har forhøyet HCG. Omtrent 25 % kan utvikle malignitet.
© Copyright 2024