Bergen/Gardermoen Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning – Hilde Schjerven og Jan Sivert Jøsendal 09.10.2015 Aktivt barnehageog skoleeierskap i Drammen 09.10.2015 2 Drammen DRAMMEN Austad/Fjell Bragernes Gulskogen Åssiden Konnerud Skoger Tangen/Åskollen Strømsø/Danvik 4 08.10.2015 5 Kommunereform og sinnstilstanden i nasjonen 08.10.2015 8 Drammen kommunes organisasjonsmodell Rådmann Osmund Kaldheim Økonomi- og næringsdirektør Trond Julin HR- og utviklingsdirektør Kirsti Aas Olsen Utdanningsdirektør Kommunaldirektør Byutviklingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Kari Høyer Bertil Horvli P03 Samfunnssikkerhet P01 Barnehager P06 Kultur P04 Byutvikling P08 Kompetanse, markedsføring og næring P02 Oppvekst P07 Ledelse, organisering og styring P11 Samferdsel og fellesareal P12 Grunnskole P10 Politisk styring P14 Vann og avløp Helse- og sosialdirektør Eva Milde Gunwald P05 Helse og omsorg P13 Introduksjon 08.10.2015 9 Drammenskolen versjon 2.0 1 Planlegging • 2005-2007 • Pol., adm. og fag • 2007-2014 • Én drammensskole Korrigering Evaluering • Én drammensskole • Justert kurs, bedre resultater • Pol., adm. og fag • Ambisjoner vs resultater 14-15 • Forbedringsområder 4 08.10.2015 2 Gjennomføring 3 10 Konsolidere og justere for ytterligere fremgang Resultater Profesjonalisere og systematisere Involvere, analysere, konkludere og mobilisere Engasjere, mobilisere og dyktiggjøre 08.10.2015 Utviklingsfase 1 Utviklingsfase 2 Utviklingsfase 3 11 Kontinuitet og fornyelse Kjent landskap Ukjent landskap Drammenskolen 08.10.2015 Forespørsel sendt til Deloitte, E&Y og Rambøll ”Planleggingen ønskes igangsatt fra desember 2014 med ferdigstillelse av hele evalueringsoppdraget innen utløpet av mars/april 2015.” 08.10.2015 13 TO HOVEDMÅLSETTINGER MED EVALUERINGEN Én som er mer tilbakeskuende og evaluerende, og én som er mer fremadrettet og som skal legge grunnlag for videre ambisjoner og prioriteringer: (I) Evaluering: (II) Grunnlag for prioriteringer: Evaluere forholdet mellom ambisjoner, Framskaffe et solid kunnskapsgrunnlag, tiltak og resultater for satsningene som utgangspunkt for videre diskusjoner «Drammensskolen, Norges beste skole» (NBS) om ambisjoner, prioriteringer og fortsatt resultat- og «Drammen. Norges beste barnehage» (NBB) framgang for oppvekstsektoren i Drammen. RAPPORTEN OMHANDLER… 1. …satsingenes effektivitet • Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt oppnådd. Om man gjennom NBS og NBB har nådd de målene man satte seg fore. 2. …satsingenes relevans • I hvilken grad intervensjonens målsettinger er relevante i forhold til de utfordringene som skal adresseres. Om NBS og NBB-satsingene har truffet behovet i sektoren og ført til praksisendring. 3. …kvaliteten på implementeringen og satsingenes bærekraft • Implementeringen omhandler den operative prosessen som er påkrevd for å produsere forventede resultater. Om forankringen av NBS og NBB har vært tilstrekkelig, og om støttetiltakene som er tilbudt gjennom basene har nådd fram og fått oppslutning i barnehageog skolesektorene. • Bærekraften omhandler virkningen av intervensjonen på middels og lang sikt. Om NBS og NBB har ført til videre utviklingsarbeid på skolene og i barnehagene, og hvilke framtidsperspektiver som kan trekkes. DRAMMENSSKOLEN I FRAMGANG Læringsmiljøet: • Bedre i Drammensskolen enn i landet for øvrig og sammenliknet med et knippe referansekommuner • Spesielt positiv utvikling i elevens opplevelse av mestring, faglig veiledning, trivsel med og støtte fra lærerne i NBSperioden • Nedgang i mobbing, men nivået ligger nå på landsgjennomsnittet. Elevenes sosiale trivsel er som før • Drammenselevenes motivasjon har de siste skoleårene vært synkende, men er fortsatt høyere enn i landet for øvrig Læringsresultatene: • Resultater i tråd med det nasjonale snittet: godt resultat mtp. elevenes sosiale bakgrunn. Men NBS-målsettingen om å løfte læringsresultatene over det nasjonale snittet er ikke ennå nådd • Reduksjon i andelen elever på de laveste mestringsnivåene, gir samtidig grunn til optimisme • Positivt unntak: engelskresultatene (over snittet). Negativt unntak: leseresultatene (under snittet) Anbefalinger: • Innenfor læringsmiljø bør Drammen rette oppmerksomheten mot elevenes motivasjon, som har vært fallende de siste skoleårene. Spesielt på ungdomstrinnet. • I tillegg er mobbing og sosial trivsel områder som det vil være verdt å ta tak i for Drammensskolen framover. • Når det gjelder læringsresultater bør en fortsette å rette oppmerksomhet mot lesing, hvor spesielt resultatene på mellomtrinnet ser ut til å være krevende å løfte over snittet • Det er også nødvendig med fortsatt oppmerksomhet mot regning, både på barneskolene og ungdomsskolene for at målet om å løfte elevresultatene over det nasjonale snittet skal nås. DRAMMENSBARNEHAGEN I FRAMGANG • Høyere andel barnehagelærerutdannede enn det nasjonale snittet. Faglærte er på nivå med referansekommunene. Anbefalinger: • Et flertall av styrere og ansatte mener det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i barnehagen og innholdet i NBB-prosjektet. Medarbeiderskolen og Pedlederskolen har gitt et kompetanseløft Et viktig fokus i utviklingsarbeidet i barnehagene bør være å sikre kontinuitet. • Potensialet i Medarbeiderskolen og Pedlederskolen er antakelig ikke uttømt, og vil også i fortsettelsen kunne bidra til positiv utvikling. • Et stort flertall i barnehagesektoren i Drammen mener NBB-prosjektet har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og på barnehagens leke- og læringsmiljø • Sektoren selv er opptatt av at man ikke skal igangsette for mange nye tiltak i det videre utviklingsarbeidet. • Et flertall mener at samarbeidet mellom kommunale og private barnehager har blitt bedre som følge av NBBprosjektet. Gjelder spesielt styrerne • • Ansatte i private barnehager er svært tilfredse med å bli inkludert i NBB-satsingen Potensialet i PULS-verktøyet er langt fra utnyttet i barnehagene i dag. Brukt på riktig måte, vil PULS kunne bidra positivt som et styringsverktøy for styrerne, og bidra til å utvikle treffsikkerheten for det videre kvalitetsarbeidet i barnehagene. • Nettverksarbeidet i regi av NBB-basen har hatt relativt liten rekkevidde • PULS-innføringen og kompetanseløft i samfunnsmandatet kommer dårligst ut • «Problemer blir håndtert på en bedre måte. Og vi skårer bedre på trivsel. (…) Tror både elever og foreldre er tilfreds. Virker som elevene er mer innforstått med regler og hva som forventes av dem. De har blitt mer aktive i klasserommet, på grunn av vurdering for læring blant annet.» Lærer, Drammensskolen Læringsløp Drammen – å lykkes i hele læringsløpet Norge investerer mye ressurser i utdanning Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land. 2011. Kjøpekraftsjusterte tall i USD. Om ressursinnsats sakset fra utdanningsspeilet Høyt presterende utdanningssystemer Finland Alberta South Korea Taiwan Liechtenstein Hong Kong Singapore Cuba Hvor gode er vi egentlig i Norge? 70-tallet 08.10.2015 80-tallet 90-tallet 2000- 24 Hva viser evalueringen av Kunnskapsløftet? Konsekvenser for Drammen?* *Viktig bakgrunn for flere av oppgavene som presenteres senere 08.10.2015 25 Noen kjerneutfordringer innenfor skole nasjonalt • Varierende kvalitet på kvalitetsarbeidet. Manglende bruk av tall og data til bruk i forbedringsøyemed • Store kjønnsforskjeller mht til resultater • Økende sosiale ulikheter vises i skoleprestasjoner • For store kvalitetsforskjeller mellom skoler og i skoler • Økning av spesialundervisning og få spor av tidlig innsats i grunnskolen • Liten eller ingen bedring i gjennomføring av videregående skole • Elevene blir ikke utfordret nok til å gå i dybden • Lærebokstyrt undervisning • Implementeringsstrategier må ikke undervurderes 08.10.2015 26 Hvor er utfordringene innenfor barnehage? Konsekvenser for Drammen?* 08.10.2015 27 Noen kjerneutfordringer innenfor barnehage nasjonalt • Barn med sosiale risikofaktorer er avhengig av høy kvalitet i barnehagen. Kun barnehager med høy kvalitet kan kompensere for slik risiko • Strukturelle kvalitetsmålinger har i mindre grad relevans for barnas læring og sosiale ferdigheter • For stort innslag av lukket kommunikasjon mellom voksne og barna. Barnas kreativitet og språklige kompetanse utvikles ikke godt nok • Internasjonal forskning peker mot at voksnes relasjoner med barn (prosesskvalitet) er en nøkkelfaktor for å styrke læring hos barn • Høy kvalitet i barnehagen reduserer risikoen for sosiale problemer i ungdomstid og voksenlivet 08.10.2015 28 Konkrete utfordringer innenfor barnehage og skole lokalt i Drammen!* 08.10.2015 29 Viktige lokale utfordringer for barnehage og skole Barnehage Skole • Vi mangler kvalitetsmålinger med relevans for barns læring og utvikling innenfor viktige områder som språk, trivsel og antall, former og rom • Vi har sannsynligvis for ujevn kvalitet, og for mange barn i barnehagen som ikke har god nok språklig kompetanse • Vi kjenner ikke til effekten av spesialpedagogisk ressursbruk • Vi har et læringspotensial i tilknytning til bruk av digitale læringsressurser • Vi har for ujevne prestasjoner i grunnskoleløpet • For mange i de laveste mestringsnivåene og for få i de høyeste • Vi har for svake resultater i matematikk • Vi kjenner ikke til effekten av spesialpedagogisk ressursbruk • Vi kan bli bedre på overgangen fra små- til mellomtrinn • Vi har for lav gjennomføring i videregående skole Skoleeiers plikter etter loven Finansiering (kap 13 i Oppl.l.) Tenlege grunnskoler (Oppl.l.9-5) Rettigheter (Oppl.l.1310) Riktig og nødvendig kompetanse (Oppl.l. 108) Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling (Oppl.l. 13-10) Forsvarlig faglig, pedagogisk, administrativ ledelse (Oppl.l. 9-1) Filosofien bak versjon 2.0 08.10.2015 32 Enkel filosofi bak versjon 2.0 ”Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi våre barn og unge i barnehage og skole” 08.10.2015 33 At alle barn lykkes er hovedoppdraget Input Barnehage 1-4. trinn 5-7. trinn Bidrag/effekt 8-10.trinn VGS Utdanning Output Arbeid Å lykkes i hele læringsløpet Barnehage 1-4. trinn Hva må vi lykkes med her for å unngå… • • Resultater • Nøkkelresultater • Medarbeiderresultater • Bruker- og borgerresultater • Samfunnsresultater Virkemidler • Lederskap • Medarbeidere • Strategi og planlegging • Partnerskap og ressurser • Prosesser 5-7. trinn 8-10.trinn VGS ..disse konsekvensene for barna vi ansvar for i dag? • • • • • • Kortere liv Dårligere fysisk og psykisk helse Et liv på trygd og dårlig betalte jobber Redusert mulighet for partner Sosial utrygghet Mer utsatt for kriminalitet Overordnet visjon ” Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske" 08.10.2015 36 Overordnet ambisjon ”Å løfte elevene til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi" 08.10.2015 37 Kunnskap Engasjement Involvering Forankring Ledelse Styring SEP OKT NOV DES JAN FEB 38 MAR APR MAI JUN Dybdesatsing frem mot 2020 Fremtidens kompetanse 08.10.2015 Fysisk aktiv læring Digital læring 39 Det største problemet er ikke å lære noe nytt, men å avlære det gamle Behovet for fysisk aktivitet er i kraftig endring 08.10.2015 41 08.10.2015 42 DRAMMENSMODELLEN 08.10.2015 43 Digital læring KAN fornye didaktikken Retningsmål frem mot 2020 Alle barn skal innen 2020 ha språklige forutsetninger til å følge undervisningen ved skolestart. 98 prosent av elevene fra ungdomsskole starter i videregående skole Retningsmål Færre enn 22 prosent på m 1 i lesing 5. tr, og færre enn 15 prosent m 1 og 2 i lesing 9. tr Trivsel, fravær av mobbing og et godt leke- og læringsmiljø på eller over nasjonalt snitt 08.10.2015 45 Veivisere i handlingsplanarbeidet v Fokus Data til bruk i forbedringsstrategier Lederskap Ressurser Redusere distraksjoner Involvere lokalsamfunn Kommunikasjon Lagånd 08.10.2015 46 Nasjonale utfordringer – lokale svar hos dere 08.10.2015 47 Digital delingsmåte http://padlet.com/hilde_schjerve1/skoleeiersamling2 08.10.2015 48 Hva kan vi lære av ungdomstrinn i utvikling? • Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige forbedringer • Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse • Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene • Store ulikheter innad i lærerpersonalet 08.10.2015 50 Lærende nettverk, skolebasert utvikling og profesjonalisering 08.10.2015 51 SONESAMARBEID ÅSSIA Åssia-samarbeidet 08.10.2015 53 Arbeidsform og organisering: • • • • • • • • To barneskoler og en ungdomsskole i samme sone Rektorer utgjør styringsgruppa Lederteamene utgjør arbeidsgruppa To-tre halve planleggingsdager felles per år, evidensinformerte Evidensinformerte utviklingsøkter med to og to skoler En rekke utviklingsøkter på den enkelte skole, prosessfokus Rektorene bidrar på hverandres skoler Fagsamarbeid på tvers gjennom hele året. Skal hospitere hos hverandre • Utarbeider nødvendige verktøy kontinuerlig • Veileder fra Kompetansesenteret for barnehager og skoler bistår hele veien Baklengs planlegging Det er lurere å planlegge baklengs enn å sykle baklengs ;-) 56 Hva er kvalitet? • Er vi enige? medarbeider, leder, skoleleder, skoleeier 58 KVALITETSKJENNETEGN – GRØNT NIVÅ Elev: Alle elever vet hva de kan (oppnådd kompetanse) og får framovermeldinger som fører dem videre i sin læring (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Foresatt: Foresatte får informasjon om barnets måloppnåelse. Foresatte oppfordres til å gi støttende tilbakemeldinger til egne barn. Lærer: Lærerne er kollektivt ansvarlig for å jobbe mot prinsipper og tiltak de har vært med på å bestemme. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for at den enkelte elev skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial. Organisasjon: Det er etablert en felles praksis for vurdering for læring på skolen. Eleven selv, skolen og foresatte er aktive deltagere for å oppnå best mulig læring for den enkelte. Skolen samarbeider med Kjøsterud og Åssiden om en felles vurderingsplattform. KVALITETSKJENNETEGN – RØDT NIVÅ Elev: Elevene får generelle tilbakemeldinger. Det er i hovedsak summativ vurdering som benyttes. Foresatt: Foresatte får informasjon om elevens utvikling på halvårlige utviklingssamtaler og i form av skriftlige kommentarer på arbeider og ukeslutt-tester. Lærer: Lærernes praktisering av vurdering for læring er usystematisk. Organisasjon: Det er ikke utviklet felles språk eller kultur for vurdering for læring. Kjennetegn og tiltaksplan • Hjelp til å se retningen • Lage overkommelig etappe for et og et skoleår. Sikre felles fokus • Forutsetning for å kunne vurdere eget arbeid • Verktøy for refleksjon i individuelle samtaler, i team, på trinn, i fagsamarbeid og i planlegging av Lesson Study 08.10.2015 63 Eksempel på prosess med personalet Egenrefleksjon 08.10.2015 69 "Let your teachers be the drivers of change. Difficult if you as the school leader are the only driver of change“ Andy Hargreaves 08.10.2015 71 Profesjonsutvikling i i Drammen 08.10.2015 73 Hva fremmer god lærervurdering? • Forskningen viser at medvirkning er nødvendig for at lærervurdering skal lykkes, og det må foreligge planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes gjennom vurderingen • De skoler eller kommuner som klarer å vektlegge læreres profesjonsutvikling i arbeidet med vurderingen, får bedre resultater enn de som lar arbeidet bli for dominert av skjema, kontroll og byråkrati 08.10.2015 74 Hva sier OECD og forskningen? I 1989 gav OECD departementet et råd om «å overveie metoder for å etablere og spre normer for undervisningspraksis på en bedre måte». I sin evaluering av NKVS i 2011 kommer OECD med følgende anbefaling «Develop teaching standards to guide teacher appraisal and professional development». I synteserapportene fra Kunnskapsløftet sier forskerne at «Videre er det opplagt at vi har lite systematisk kunnskap om den viktigste ressurs- og prosesskvaliteten i skolen: Læreren og undervisningen». Organisasjonskulturelle trekk i norske skoler • Forskning dokumenterer en svak utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte. • Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring. Dale, Lillejord og Gilje 2012 77 Hva vil du svare her? Konsekvenser for ledelse og profesjonsutvikling? - Hvor mye tid bruker lærere til profesjonell utvikling? - Vet alle lærere hva som er forbedringspunkter i deres egen undervisningspraksis? - Klarer lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Hva vil du svare her? Konsekvenser for ledelse og profesjonsutvikling? - Drøfter og reflekterer lærere god undervisningspraksis? - Hvor stor rolle har skolelederne i arbeidet med å videreutvikle/forbedre lærernes undervisningspraksis? - Hvordan brukes forskning som grunnlag for undervisningspraksis, og hvordan kommuniseres undervisningserfaring som innspill til policyutforming og inn mot øvrig undervisningspraksis? Hvor har vi profesjonsutfordringene? 09.10.2015 80 • Kunnskapen om god hygiene er entydig • Konsekvensene ved dårlig hygiene kan være fatal for pasientene • Maks 75 prosent av helsepersonell vasker seg tilstrekkelig Profesjonsbygging* i Drammen Profesjonsstige Modul 1 Modul 2 Modul 3 Modul 4 Modul 5 ”Novise” Viderekommen Kompetent utøver Kyndig utøver Ekspert *Tilpasset småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn 82 Lærerspesialistordningen i Drammen kommune 08.10.2015 84 18 lærerspesialister i Drammen Skole Svensedammen Marienlyst Grunnleggende lese- og skriveopplæring Trine Marie Gjertsen Jesper Eng Johansen Anita Brenna Mikail Bulut, Henning Martinsen Hiep Ngoc Nguyen Gulskogen Henriette Fjørtoft Marit Narjord Kjøsterud Lena Christine Kristoffersen Jan Martin Lyngås Børresen Stine Petterøe Konnerud Helèn Solumshengslet Galterud Karin Auke Realfag Danvik Øyunn Hovda Åssiden Nina Pedersen Aronsløkka 08.10.2015 Siv Karin Beuer Aud Ellen Brevik, Linda Bjugn 85 Målsettinger • Lærerspesialistene skal bidra til utvikling og spredning av god opplæringspraksis og profesjonsutvikling innen sitt fagområde • Lærerspesialistene skal sammen med skoleledere ta initiativ til systematisk lærervurdering og profesjonsutvikling der lærere får lære selv og av andre lærere. • Lærerspesialistene skal bidra til at fagkunnskap og kunnskap og forskning omkring god opplæringspraksis spres. • Lærerspesialistene skal bidra til at nasjonale og kommunale og lokale målsettinger nås. 08.10.2015 86 Suksesskriterier for å lykkes med lærerspesialister • • • • 08.10.2015 Lærerspesialistordningen må bygges inn i eksisterende utviklingsarbeid for å gi en opplevelse av kontinuitet Kollektivt læreransvar gir bedre forutsetninger for styrket læringsutbytte hos elevene Lærere må være med å forsterke samme budskap overfor kollegaer, elever og andre Lærere må bruke samme begrepsapparat for kommunisere budskapet 87 • Erfaring og beslutningsevne Intern ekspertkompetanse • Det enkelte individ • Team, trinn, avdeling, skole Andy Hargreaves Hvordan gi elevene muligheten til å lykkes? Jo, ved å gi lærerne mulighet til å lykkes! 08.10.2015 89 Du verdsetter jobben når du.. ..har et oppdrag Du verdsetter jobben når du får.. ..tilbakemeldinger Du verdsetter jobben når du blir.. ..styrket i et fellesskap Du verdsetter jobben når du har.. ..karrieremuligheter Du verdsetter jobben når du.. ..blir vist tillit Du verdsetter jobben når du.. ..blir involvert Du verdsetter jobben når blir.. ..utfordret Du verdsetter jobben når du er.. ..med og bidrar til at laget lykkes Takk for oss! Grafisk design og trykk: grafisk senter, Drammen kommune Overordnet målsetting: “VI ER RÅGODE I VURDERING FOR, SOM OG AV LÆRING” Prinsippene for VFL skal være hensiktsmessig og planmessig i bruk i læringsarbeidet ved de 3 skolene innen utgangen av skoleåret 2015/2016. Elevenes læringsutbytte skal øke som følge av satsingen på Vurdering For Læring (VFL) Lærers evne til å tilpasse opplæringen skal øke som følge av satsningen på Vurdering For Læring (VFL) Delmål: • Det skal være etablert et presist felles språk og en felles kultur for VFL. (1.året) • De 3 skolene skal ha sammenheng i vurderingsarbeidet fra 1.-10.trinn. Et system/ en progresjon for vurderingsarbeidet skal være laget og være i bruk. (2,5-3.året) • Prinsippene for vurdering for læring skal være integrert i læringsarbeidet på Kjøsterud, Aronsløkka og Åssiden. • Den gode timen skal være definert. Prinsippene for vurdering skal være en del av denne definisjonen • Den gode halvårsvurdering/sluttvurdering/elevsamtale skal være definert og gjennomføres i praksis (NB: Fronter som tiltak) • Hjemmene skal være kjent med skolenes endrede vurderingspraksis og forstå hensikten med underveisvurdering. Målgruppe: Pedagogisk personale og ledelse ved Kjøsterud ungdomsskole, Aronsløkka barneskole og Åssiden barneskole. Målgruppe presiseres i tiltaksplan dersom også de pedagogiske medarbeiderne skal delta. Rektorer: Lena Kilen, Monica Søhus og Lillann G. Fanuelsen 2013-2016 I kvalitetssystemet PULS, kan skolene vurdere hvor langt skolene har kommet i dette arbeidet. Denne planen viser hvordan 3 skoler i Drammen kommune skal samarbeide for å bli rågode til underveis- og sluttvurdering. Planens målsettinger følges av kjennetegn på måloppnåelse og beskriver hvilke tiltak som skal gjøre at målene nås. Kvalitetskjennetegn for sonen Aronsløkka barneskole, Åssiden barneskole og Kjøsterud ungdomsskole ønsker sammen å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet for alle elever i sonen. Dette gjør vi gjennom å forbedre vurderingspraksis. Forskning viser at elevene lærer best når de: • forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen • får råd om hvordan de kan forbedre seg • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet ved å vurdere eget arbeid og utvikling Disse prinsippene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven, og skal bidra til at elevene får en forståelse av hva de mestrer, hva de må lære mer av og hvordan de best kan nå målene sine. I tillegg legges det vekt på at slik underveisvurdering skal motivere til videre læring og gi lærer grunnlag for tilpasset opplæring. NIVÅ En merverdi av samarbeidet vil være at vi deler med hverandre. En delingskultur kan effektivisere arbeidet vårt, gjøre arbeidet mer spennende og vi vil lære av hverandre, - profesjonsutvikling. KRITERIER FOR Å OPPNÅ MÅL Alle elever får vite hva de får til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elev Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Elevenes læringsutbytte skal øke som følge av satsingen på Vurdering For Læring (VFL). NIVÅ 4 Foresatt Lærer Organisasjon Elev NIVÅ 3 Stortingsmelding nr. 20, “På rett vei”, vektlegger at refleksjon over egen praksis er et viktig virkemiddel for å få til forbedret opplæring. Personalet ved de 3 skolene jobber sammen og treffer tiltak sammen. Dette styrker samarbeidet i sonen og gjør opplæringen for elevene enhetlig. Viktige spørsmål å stille seg er: • Hvordan står det til? • Hva får vi til? • Hva kan vi bli bedre på? • Hvordan kan vi endre praksis? VALGT NIVÅ 2 NIVÅ 1 Foresatte får jevnlig informasjon om barnets måloppnåelse. Foresatte gir støttende tilbakemeldinger til egne barn. Lærerne opplever seg kollektivt ansvarlig for å jobbe mot prinsipper og tiltak de har vært med på å bestemme. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for at den enkelte elev skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial. Skolesonen skal ha sammenheng i vurderingsarbeidet fra 1.-10.trinn. Det er etablert en felles praksis for vurdering for læring på skolen der eleven selv, skolen og foresatte alle er aktive deltagere for best mulig læring for den enkelte. Prosjektets måloppnåelse skal sees i lys av kjennetegn på kvalitet og resultater. Vi ser praksis og resultater i lys av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Elevene er kjent med mål og kriterier. Elevene får tilbakemeldinger på det de har lært. Elevene får informasjon om hvordan de kan forbedre seg. Elevene engasjeres i vurdering av eget arbeid. Foresatt Foresatte skal forstå hensikten med underveisvurdering Lærer Lærerne jobber systematisk og deler erfaringer på bruk av vurdering for læring i klasserommet. Den gode halvårsvurdering/sluttvurdering/elevsamtale er definert og gjennomføres i praksis. Lærerne benytter seg av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis i egen planlegging og gjennomføring av læringsøkter. Organisasjon Det er etablert et presist felles språk og en felles kultur for VFL. Elev Elevene får generelle tilbakemeldinger. Egen- og kameratvurdering prøves ut, men er ikke satt i system. Foresatt Foresatte gjøres kjent med skolens prosjekt for endring vurderingspraksis. Lærer Enkelte lærere prøver ut nye prinsipper og metoder. Planen for prosjektet er forankret i personalet. Organisasjon Det er satt av tid til å jobbe med VFL på utviklingstid. Vi innhenter teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Skolen har definert den gode time. Elev Elevene får generelle tilbakemeldinger. Summativ vurdering brukes hovedsakelig. Foresatt Foresatte får informasjon om elevens utvikling på halvårlige samtaler. Lærer Lærernes praktisering av vurdering for læring er usystematisk. Organisasjon Det er ikke utviklet felles språk eller kultur for vurdering for læring FORELDREVEILEDER Vurdering for læring Åssiden, Aronsløkka og Kjøsterud skole «Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske» august 2015 Hvordan evalueres læring i skolen? Forskning viser at «vurdering for læring» har stor betydning for elevenes læringsutbytte. I 2009 fikk Norge en forskrift som vektla at gode vurderingsrutiner vil føre til mer motivasjon, bedre prestasjon og økt læring. Drammensskolen tar dette på alvor. De tre skolene på Åssiden samarbeider om dette i et prosjekt som varer frem til våren 2016. Nå vil vi ha dere med oss! Dette betyr at vi setter større fokus på utviklingen av den enkelte elev, og vi trenger deres hjelp til å gjøre det best mulig. Vi skal jobbe sammen om det enkeltes barns læring! Vi håper derfor at denne foreldreveilederen kan bidra til å motivere dere til å støtte opp om skolenes satsing på «vurdering for læring». «Vurdering for læring» «Vurdering for læring» er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet «vurdering av læring» brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om hva elevene kan på et gitt tidspunkt. De fire prinsippene Utdanningsdirektoratet viser til fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har til formål å fremme læring. Disse er nedfelt i forskriften til opplæringsloven som rettigheter for elever og lærlinger. 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene skal få tilbakemeldinger som for teller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læring sarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Læringsmål og kriterier Læringsmål og kriterier ligger til grunn for all vurdering. Læringsmålet forteller eleven hva som skal læres og hva som er hensikten med timen eller timene. Kriterier beskriver hva som er forventet av elevene for at vi kan si at målet er nådd. Kriterier følges ofte av kjennetegn på måloppnåelse. Kriteriene skal være kjent for elevene før de begynner å arbeide for å nå målet. Skolene arbeider med å lage tydelige læringsmål og kriterier for elevenes faglige og sosiale utvikling. Elevene skal på grunnlag av mål og kriterier få relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og bli involvert i vurderingsarbeidet. Vurderingsmåter Elevens selv, medelever, lærer og foresatte vurders elevens arbeid. Vi bruker ulike metoder som hjelper eleven til å få øye på sin egen læring. Egenvurdering Egenvurdering vil si at eleven vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Elevene må lære å vurdere seg selv, slik at de forstår hva de skal lære, og hva de skal gjøre for å nå målet. Elevene skal bruke informasjon om egen læring til å få innsikt i hvor de er og hvor de skal i sin læringsprosess. Kameratvurdering Kameratvurdering vil si at elever gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger ut fra vurderingskriterier som er satt på forhånd. Tilbakemeldingene peker fremover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Dette kan gjøres både muntlig og skriftlig. Forskning viser at elever som lærer å vurdere andres arbeid, samtidig får innsikt i hvordan læring skjer. Hvordan kan dere voksne hjemme støtte barna i læring Tilbake- og framovermelding Tilbake- og framovermeldingene skal i hovedsak ta utgangspunkt i læringsmål og kriterier som er kjent for eleven. Tilbake- og framovermeldingene skal føre til læring, og elevene skal få sjansen til å forbedre seg i temaet de ble vurdert i. Meldingene kan gis muntlig eller skriftlig, og skal inneholde både hva eleven mestrer og vekstpunkter som eleven kan arbeide videre med. Vi vet at tilbakemeldinger virker best når de gis tett på arbeidet, helst i den enkelte time, mens arbeidet pågår. Elevsamtaler Elevene har rett til minst en samtale per halvår som en del av underveisvurderingen (§ 3-11). Hvordan disse samtalene gjennomføres kan variere fra skole til skole. Det stilles også krav om at skolen gjennomfører jevnlig dialog med elevene om annen utvikling jfr. § 3-8. Utviklingssamtalen med de foresatte er et viktig redskap for underveisvurdering. Karakterer Vurderingen av elevarbeider eller elevprestasjoner kan gis med og uten karakter. Det viktige er å vise elevens kompetanse, hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med. En karakter vil uansett alltid bare være et uttrykk for elevens kompetanse. Læreren skal i tilbakemeldingene/framovermeldingene peke på det eleven har gjort bra, og samtidig gi noen råd om hva eleven kan gjøre for å forbedre seg i faget. Eleven og foreldrene må få innsikt i hvordan eleven ligger an i forhold til grad av måloppnåelse. Halvårsvurderinger i fag skal ikke være et «gjennomsnitt» av tidligere vurderinger eller prøvekarakterer, men skal vise hva eleven kan i faget på det tidspunktet halvårsvurderingen gis. • Spør barnet om læringsmål på skolen og hvordan han/hun har tenkt å nå disse. Dette bidrar til å bevisstgjøre barnet på ”hvor det skal” i egen læringsprosess. • Hør om læringsmålene er nådd. Det er ikke alltid nok at oppgavene er gjort. Å gjøre er ikke sidestilt med å lære. • Fokuser på utvikling. Spør om hvordan barnet ditt har jobbet for å nå målet, og hvilke tilbakemeldinger han/hun har fått. Se etter framgang og ros innsats. • Gi barnet bekreftelser på hva det mestrer og får til.«Catch them being good!»Vær så konkret som mulig. Det er ekstra flott dersom tilbakemeldingen har å gjøre med læringsmålet. Påpek at suksess kommer med innsats. • Gi en klar overvekt av positive tilbakemeldinger. Mestringsopplevelser er viktige når mennesker skal lære og utvikle seg. Følg skolen din på Facebook www.facebook.com/aronslokka www.facebook.com/aasiden www.facebook.com/kjosterudskole www.drammen.kommune.no Kompetansesenteret for barnehager og skoler