Legeforeningen etterlyser dokumentert effekt
21 STAVANGER AFTENBLAD · ONSDAG 25. FEBRUAR 2015 JOBB & UTDANNING Stavanger Universitetet Legeforeningen etterlyser dokumentert effekt hLege h og forsker mener mindfulness er den rette veien å gå i behandlingen av stress, men Legeforeningen mener metoden mangler dokumentert effekt. HELSE Legeforeningen mener fastleger skal være svært bevisste sin rolle når de anbefaler behandlinger som ikke er anerkjente behandlingsmetoder. – Mange kan ha nytte av mindfulness, men dette er ikke en anerkjent behandlingsmetode. Vi leger må være ekstra påpasselige med rolleforståelsen vår, og hva vi tilbyr som medisinsk behandling. Akkurat nå er mindfulness populært, men det finnes lite forskning som viser dokumentert effekt, sier Marit Hermansen, som er leder for Norsk forenig for allmennmedisin, og medlem av sentralstyret i Legeforeningen. – Som leger gir vi råd om søvn, kosthold og trening. Og det er heller ikke noe i veien for å snakke om mindfullnes som en måte å takle stress på, men vi må ikke kalle det en behandling, understreker Hermansen. Hun mener det finnes gode alternativer til piller for pasienter som har stressrelaterte sykdommer. Framtiden – Det finner anerkjente metoder som kognitiv terapi, søvnhygieniske råd og adferdsterapi som har dokumentert ef- fekt, og som ikke er medikamentell behandling. Fastlege Holgeir Skjeie, styremedlem i Norsk forening for smertemedisin, og stressforsker Rune Jonassen, mener at fastlege Cecilie Tveteraas Hauge er forut for sin tid når hun tar i bruk mindfulness i behandlingen. – Vi flytter oss nå fra en mekanisk tilnærming til problemene, til en mer meditativ tilnærming til problemene, så hun er helt i takt med tiden. Konklusjonen må være at hun er i forkant. I legebransjen er det ingen som mener at dette er noe abrakadabra. Det er helt kurant å ta i bruk meditative teknikker slik som mindfulness, mener Skjeie. Også han møter stadig flere pasienter med stressrelaterte plager. – Dessverre er det flere og flere som lider på grunn av stress. Enten må pasientene ta konsekvensene av det, eller så må de fortsette å leve med plagene, sier Skjeie. Jonassen som er klinisk psykolog og postdoktor ved Universitetet i Oslo, er positiv til at fastleger tar i bruk andre verktøy enn bare medisiner, for å hjelpe pasientene. Dokumentasjon re verktøy som har godt dokumentert effekt for stressrelaterte lidelser, og er ingen dårlig ide. Dette høres absolutt ut som et steg i riktig retning. Men det er viktig å huske at det ikke finnes noen gullstandard for hva som er riktig behandling. Ulike pasienter trenger ulike behandling. Noen vil ha god hjelp av å lære seg teknikker for tilstedeværelse slik som i mindfulness, noen trenger andre former for psykoterapi, mens andre igjen kan trenge piller, forklarer forskeren. Jonassen, som har forsket på depresjoner og stress i flere år, forstår at mange fastleger synes det er vanskelig å finne rett behandling til pasienter som har stressrelaterte sykdommer. – Behandling av stress handler mer om bidrag til å endre livsstil. Det er ofte slik at kuren mot stress involverer at man må stille mindre krav til seg selv gjennom å endre mål og forventinger til seg selv og til omgivelsene. Få er villig til å gjøre dette arbeidet før de har utviklet alvorlige symptomer som tvinger frem en slik endring, mener Jonassen. JULIE TERESA OLSEN [email protected] – Mindfulness er et av fle- – Feil å holde kurs som lege HELSE Legeforeningen mener leger skal være varsomme med hva de reklamerer for. Fastlege Cecilie Tveteraas Hauge arrangerer selv kurs i mindfulness. Hun er nøye med at hun ikke reklamerer for egne kurs til pasienter fordi hun er redd for rolleblanding, men Legeforeningen er likevel skeptisk til at Tveteraas Hauge bruker overskriften «Mindfulnesskurs med lege» på sin nettside. – Dette er i grenseland. Hun må gjerne være instruktør fordi hun er interessert i mindfulness, men da ikke som lege. Det viktigste er likevel at hun ikke reklamerer for det i egen praksis, og det gjør hun ikke slik jeg forstår det, sier Marit Hermansen, leder for Norsk forenig for allmennmedisin, og medlem av sentralstyret i Legeforeningen. Hun er opptatt av at det går et tydelig skille mellom hva som kalles et godt råd fra legen og hva som er behandling. – Korsang er også en effektiv metode for et bedre liv, på samme måte som trening. Men du reklamerer ikke med at du er korinstruktør og lege, utdyper Hermansen. Fastlege Cecilie Tveteraas Hauge mener tvert imot at hennes rolle som fastlege gjør at hun er bedre i stand til å ivareta kursdeltakerne. – Jeg tenker tvert imot at min erfaring som lege gjør at jeg lettere kan skille ut pasienter som har en sykdom som trenger en annen type behandling enn kurs i mindfulness. Jeg snakker med alle pa- Marit Hermansen, er leder for Norsk forenig for allmennmedisin. FOTO: THOMAS BARSTAD ECKHOFF sientene før vi starter kurset, og det har også hent at jeg har frarådet noen å komme fordi jeg ser at de trenger en annen type behandling, sier Tveteraas Hauge. Kurset til Tveteraas Hauge består av 21 undervisningstimer fordelt på 9 samlinger, og koster 5990 kroner. Hun arrangerer to kurs i året og hvert kurs har 10-12 deltakere. Fornøyde med tildelingen: Sissel Knutsen Hegdal (fra venstre), Kari Raustein, Ellinor Svela, Olaug Bollestad, og Iselin Nybø. FOTO: KRISTIAN JACOBSEN 200 nye studentboliger UNIVERSITETET I STAVANGER Studentsamskipnaden og politikere jubler for 200 nye studentboliger i år. – Storsatsing, sier politikerne. Samarbeidspartiene har vedtatt å finansiere 2000 studentboliger i 2015. Av disse skal 200 gå til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), et tall som utgjør 10 prosent av totalsummen. Administrerende direktør hos SiS, Ellinor Svela, er svært fornøyd sammenlignet med tidligere år. – Vi søkte om 300 studentboliger. Tidligere har vi fått alt fra 0 til 100. Når vi da får 200 er det mye mer enn forventet. Det er utrolig bra for Rogaland, sier Svela. Samarbeidsprosess Stortingsrepresentantene Iselin Nybø (V), Olaug Bollestad (KrF), Kari Raustein (Frp) og Sissel Knutsen Hegdal (H) jubler for årets tildeling. De mener resultatet viser regjeringen virkelig satser på Stavanger som universitetsby, ved å sette Universitetet i Stavanger (UiS) på kartet som et sentralt, fungerende universitet. – Regjeringen har samarbeidet med å få dette til. Vi ser nå et tegn på at vi virkelig gjør det vi har lovet, og at vi gjør det tidlig, sier Raustein. – Universitetet har blitt 10 år, og vi er ferdige med etableringa. Nå begynner det viktige arbeidet videre, med å befeste universitetets posisjon og studiekvalitet. Vi er sikker på at vi vil utvikle oss til et ledende universitet. Skal vi klare å gjøre det, må vi ha gode vilkår for studentene, og det holder samarbeidspartiene med på å jobbe med, sier Knutsen Hegdal. Pressområde De fire politikerne mener det er helt naturlig at SiS får et så høyt antall studentboliger. De er alle klar over det pressa boligmarkedet i regionen, og mener derfor det viktig å få på plass at- traktive boliger til studentene. – Stavanger er kjent for sine høye boligpriser. I tillegg har vi veldig strenge vilkår i forhold til utleie. Å få en studentbolig må derfor ikke være et lotteri, men en nødvendighet, sier Raustein. – Vi er i et pressområde, legger Bollestad til. SiS forventer en økning i antall studenter de nærmeste årene. Nybø mener derfor det er viktig å ha studentboligene klare. – Hvis vi ikke har boliger, får vi heller ikke studentene. Skal det være et attraktivt universitet og skal det få studenter fra andre byer og kulturer, må vi kunne tilby studentboliger, sier Nybø. På vei oppover Stavanger har lenge vært den universitetsbyen med lavest dekningsgrad av studentboliger. Norsk studentorganisasjon har satt et mål om at dekningsgraden skal være minst 20 prosent, men hos SiS ligger tallet på 13,6 prosent. Politikerne mener de nå er på oppover, men forteller at det fortsatt er en jobb å gjøre. – Vi kan ikke begynne å slappe av bare fordi vi gjør det bra i år. Dette er vi fire partier nødt til å ha trykk på videre, sier Nybø. – I samarbeidsavtalen mellom de fire partiene, er satsing på kunnskap en av bærebjelkene partiene er enige om. Det er mange oppgaver rundt universitetet som vi skal hive oss over. Likevel er det gledelig å se at vi når frem og at vi får resultater, legger Knutsen Hegdal til. Ringvirkninger Stortingsrepresentantene tror flere studentboliger ikke bare vil tiltrekke seg flere studenter, men at det også vil få ringvirkninger i regionen. – Å ha et sterkt, robust og solid universitet er avgjørende for en lysere fremtid, legger Nybø til. ANETTE LARSEN [email protected]
© Copyright 2024