Innkalling

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune
Arkivsak:
15/96
Møtedato/tid:
07.09.2015 Kl 14:00
Møtested:
Rådhuset, Formannskapssalen
Møtedeltakere:
Ola Huke, leder
Magne A. Thomassen, nestleder
Oddvar Horg
Sidsel Bodsberg
Ingrid Gangås Opedal
Forfall:
Kopi: Varamedlemmer til orientering, Ordfører, Rådmann, Revisjon Midt-Norge IKS
Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven § 31.
Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat
Midt-Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon 468 51 950, eller
e-post: [email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.
Trondheim 31.08.2015
Ola Huke (sign.)
Leder av kontrollutvalget
Eva J. Bekkavik
konsulent, KonSek
1
Sakliste
Saksnr.
28/15
29/15
30/15
31/15
32/15
33/15
34/15
35/15
Sakstittel
Godkjenning av protokoll fra møte 01.06.2015
Forvaltningsrevisjon Buen Sykehjem - Prosjektplan
Forvaltningsrevisjonsrapport Byggesaksbehandling - Tilbakemelding fra
rådmannen
Henvendelse til kontrollutvalget vedr. ny E6 Melhus
Kontrollutvalgets virksomhet, valgperioden 2011-2015
Forslag til økonomiplan 2016-2019 med budsjett for 2016 for
kontrollutvalget
Referatsaker
Eventuelt
2
Godkjenning av protokoll fra møte 01.06.2015
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Melhus kommune
Saksbehandler
Arkivkode
Arkivsaknr
Møtedato
07.09.2015
Eva J. Bekkavik
FE - 033, TI - &17
15/96 - 1
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 01.06.2015 godkjennes.
Utrykt vedlegg:
Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 01.06.2015 (utsendt tidligere)
Saksutredning
Godkjenning av møteprotokoll.
3
Saknr
28/15
Forvaltningsrevisjon Buen Sykehjem - Prosjektplan
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Melhus kommune
Saksbehandler
Arkivkode
Arkivsaknr
Møtedato
07.09.2015
Saknr
29/15
Eva J. Bekkavik
FE - 033, TI - &58
15/66 - 5
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Kontrollutvalget slutter seg til de problemstillingene revisjonen har skissert i
prosjektplanen.
Vedlegg
Prosjektplan Buen sykehjem
Saksutredning
Kontrollutvalget har ansvar for at det gjennomføres forvaltningsrevisjon i Melhus
kommune.
Med bakgrunn i bekymringsmelding fra pårørende og orientering gitt i
kontrollutvalgets møte 9. mars så er kontrollutvalget av den oppfatning at en
forvaltningsrevisjon på Buen sykehjem er av større viktighet enn de 3 gjenværende
fokusområdene i plan for forvaltningsrevisjon 2014-2015.
Kontrollutvalget ba kommunestyret om å få sette i gang en forvaltningsrevisjon med
fokus på Buen sykehjem i Melhus kommune. Kommunestyret ga sin tilslutning til
dette i sak 44/2015 (møte 16.06.2015).
Revisjon Midt-Norge IKS har utarbeidet en prosjektplan som legges frem for
kontrollutvalget i dagens møte. Revisor vil være tilstede i utvalgets møte.
Revisjonen har definert følgende problemstillinger:
· Er det tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Buen
sykehjem?
· Er medvirkning fra brukere og pårørende i tråd med pasient- og
brukerrettighetsloven?
· Er medvirkning fra brukere og pårørende i tråd med pasient- og
brukerrettighetsloven?
· Drives Buen sykehjem i tråd med regelverket?
· Drives Buen sykehjem i tråd med internkontrollforskriften?
· Håndteres legemidler i tråd med legemiddelforskriften?
· Ytes tjenester i tråd med kvalitetsforskriften?
· Ytes tjenester i tråd med verdighetsforskriften?
· Drives Buen sykehjem i tråd med internkontrollforskriften?
· Håndteres legemidler i tråd med legemiddelforskriften?
· Ytes tjenester i tråd med kvalitetsforskriften?
· Ytes tjenester i tråd med verdighetsforskriften?
Forvaltningsrevisjon med fokus på Buen sykehjem i Melhus kommune har et antatt
timeforbruk på 320 timer, 300 timer i 2015 og 20 timer i 2016. Ferdig rapport
leveres kontrollutvalgets sekretariat innen 31.01.2016.
Ferdig rapport vedr. Buen sykehjem i Melhus kommune vil legges frem for
kontrollutvalget på utvalgets første møte i 2016.
4
Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon
Kontrollutvalget må ta stilling til om problemstillingene revisjonen skisserer i
prosjektplanen dekker det utvalget vil ha svar på i denne forvaltningsrevisjonen.
5
REVISJON MIDT-NORGE IKS
2015
PROSJEKTPLAN
Kommune:
Melhus
Prosjekt:
Buen sykehjem
Oppdragsansvarlig:
Tor Arne Stubbe
Prosjektnr.:
2346
Styringsgruppe, dato:
20.08.2016
Buen sykehjem
Kommunestyret i Melhus kommune vedtok (i sak 44/15) etter innstilling fra kontrollutvalget i å bestille en
forvaltningsrevisjon ved Buen sykehjem i Melhus.
1. BAKGRUNN
Kontrollutvalget mottok som kopimottaker en klage/bekymringsmelding datert 1.2.2015 på forhold ved
Buen sykehjem. På bakgrunn av klagen bad utvalget om en orientering fra rådmannen i kontrollutvalgets
møte den 9.3.2015. Rådmannen orienterte i KU-sak 2/15 om kommunens håndtering av bekymringsmeldingen og om tjenesten arbeidet innen rammene av lov og forskrift. Følgende ble ført i protokoll fra
møtet:
«Gunn Inger Løvseth, ass. rådmann, og Arne Løvset, virksomhetsleder i Nedre Melhus helse og
omsorg, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Bekymringsmelding er fulgt opp
ved at meldingen er forelagt enhetsledere ved Buen sykehjem, samt at det er skrevet et kort brev
(17.02.2015) til klager. Klager er også invitert til et dialogmøte med Melhus kommune.»
Utvalget tok rådmannens redegjørelse til orientering.
I KU-sak 14/15 «Bestilling av forvaltningsrevisjon» er følgende ført i protokollen:
«Med bakgrunn i bekymringsmelding fra pårørende og orientering gitt i kontrollutvalgets møte 9.
mars så er kontrollutvalget av den oppfatning at en forvaltningsrevisjon på Buen sykehjem er av
større viktighet enn de 3 gjenværende fokusområdene i plan for forvaltningsrevisjon 2014-2015.
Det er hensiktsmessig at ferdig rapport leveres innen utgangen av 2015, Melhus kommune har
for få timer igjen til rådighet inneværende år og må derfor høre med andre kommuner i IKS samarbeidet om det er mulighet å få låne timer som vil bli gitt tilbake igjen i 2016.
Følgende omforent forslag til vedtak ble fattet:
Saken legges frem for kommunestyret med følgende innstilling:
6
side 1 av 4
REVISJON MIDT-NORGE IKS
2015
PROSJEKTPLAN
Kommune:
Melhus
Prosjekt:
Buen sykehjem
Oppdragsansvarlig:
Tor Arne Stubbe
Prosjektnr.:
2346
Styringsgruppe, dato:
20.08.2016
Kontrollutvalget ber Kommunestyret om å få sette i gang en forvaltningsrevisjon med fokus på
Buen sykehjem i Melhus kommune.
Kontrollutvalget ber sekretariatet om å sjekke ut muligheten til å låne ca. 150 timer i 2015 av
andre kommuner i IKS-samarbeidet.
Vedtak:
Saken legges frem for kommunestyret med følgende innstilling:
Kontrollutvalget ber Kommunestyret om å få sette i gang en forvaltningsrevisjon med fokus på
Buen sykehjem i Melhus kommune.
Kontrollutvalget ber sekretariatet om å sjekke ut muligheten til å låne ca. 150 timer i 2015 av
andre kommuner i IKS-samarbeidet.»
Revisjon Midt-Norge mottok den 17.6.15 brev fra kontrollutvalgets sekretariat med bestilling av forvaltningsrevisjon ved Buen sykehjem. Av bestillingen framgår at utvalget ønsker seg forelagt prosjektplan i
møte 7.9.15.
2. AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING
Kontrollutvalget er opptatt av at brukere og pårørende skal kunne ha nødvendig medvirkning i hvordan
tjenestene innenfor helse og omsorg ytes, og at tjenesteytingen skjer i samsvar med lov og forskrift.
2.1 AVGRENSNING
Ut i fra revisors kjennskap til den/de klager som er framsatt ved Buen sykehjem kan det være grunn til å
se nærmere på enkelte deler av driften av sykehjemmet. Dette gjelder blant annet praksis knyttet til internkontroll ved virksomheten, håndtering av legemidler, kvalitet i tjenesten og hvorvidt brukerne blir behandlet med nødvendig verdighet. Det kan også være aktuelt å belyse eventuell bruk av tvang ved sykehjemmet. Revisor avgrenser seg mot å følge opp enkelthendelser/saker og andre tema enn de som er
nevnt over.
7
side 2 av 4
REVISJON MIDT-NORGE IKS
2015
PROSJEKTPLAN
Kommune:
Melhus
Prosjekt:
Buen sykehjem
Oppdragsansvarlig:
Tor Arne Stubbe
Prosjektnr.:
2346
Styringsgruppe, dato:
20.08.2016
2.2 PROBLEMSTILLING

Er det tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Buen sykehjem?
o

Er medvirkning fra brukere og pårørende i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven?
Drives Buen sykehjem i tråd med regelverket?
o
Drives Buen sykehjem i tråd med internkontrollforskriften?
o
Håndteres legemidler i tråd med legemiddelforskriften?
o
Ytes tjenester i tråd med kvalitetsforskriften?
o
Ytes tjenester i tråd med verdighetsforskriften?
3. REVISJONSKRITERIER
I følge forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner (§7) skal det etableres revisjonskriterier for
gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsobjektet skal revideres/vurderes i forhold til. Disse kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet
av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. Slike autoritative kilder kan være lov, forskrift, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak (mål og føringer), administrative retningslinjer, statlige føringer,
andre myndigheters praksis, teori eller reelle hensyn. I denne forvaltningsrevisjonen synes følgende kilder til revisjonskriterier spesielt relevante:

Kommuneloven (§23-2)

Helse og omsorgstjenesteloven (Kap 3)

o
Internkontrollforskrift i helsetjenesten (§§ 3 og 4)
o
Forskrift om legemiddelhåndtering (§§ 4, 7, 8 og 9)
o
Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (§§ 2 og 3)
o
Verdighetsgarantiforskriften (§§ 1, 2 og 3)
Pasient- og brukerrettighetsloven (Kap 3, Kap 4 og Kap 4A)
4. METODE
Lovverket stiller krav om skriftlige rutiner innen flere områder av helse og omsorgstjenesten, og internkontrollforskriften stiller krav til at instrukser, prosedyrer og rutiner er gjort kjent og tilgjengelig for ansatte. Revisor vil innledningsvis kontrollere tilgjengelig dokumentasjon, deretter er det viktig at ansatte kan
bekrefte at de kjenner rutinene. Slik bekreftelse vil innhentes gjennom intervju hvor ansatte får beskrive
hvordan rutinene praktiseres ved Buen sykehjem. Her vil revisor sikre bredde gjennom å intervjue både
8
side 3 av 4
REVISJON MIDT-NORGE IKS
2015
PROSJEKTPLAN
Kommune:
Melhus
Prosjekt:
Buen sykehjem
Oppdragsansvarlig:
Tor Arne Stubbe
Prosjektnr.:
2346
Styringsgruppe, dato:
20.08.2016
ledelse, ansatte og tillitsvalgte/verneombud. Det vil også bli behov for å gjennomgå kommunens system
for avviksmeldinger og oppfølgingen av dette. Det er også relevant å innhente informasjon fra Pasientog brukerombudet i Sør-Trøndelag, Helsetilsynet og Fylkesmannen.
Kontrollutvalget har bedt om at forvaltningsrevisjonen får fram pårørendes/brukernes syn på hvordan
man opplever tjenestene ved Buen sykehjem. Revisor vil derfor gjennomføre en pårørendeundersøkelse, og anvende Kommuneforlagets (bedrekommune.no) brukerundersøkelse for sykehjem/institusjon.
Med bakgrunn i at det er høyst relevant å få innblikk i ansattes praksis på de ulike områdene, vil revisor
sende et eget spørreskjema til alle ansatte ved Buen sykehjem.
Samlet vil dokumentasjon, intervjumateriale og spørreundersøkelse gi grunnlag for å gjøre vurderinger
knyttet til de problemstillinger som er formulert.
5. ORGANISERING AV PROSJEKTET
Tor Arne Stubbe vil være oppdragsansvarlig revisor for forvaltningsrevisjonen. Frode Singstad vil være
prosjektmedarbeider. Frist for levering av rapport er 31.01.16 med et timeforbruk inntil 320 timer, hvorav
300 timer anvendes i 2015.
9
side 4 av 4
Forvaltningsrevisjonsrapport Byggesaksbehandling Tilbakemelding fra rådmannen
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Melhus kommune
Saksbehandler
Arkivkode
Arkivsaknr
Møtedato
07.09.2015
Saknr
30/15
Eva J. Bekkavik
FE - 216, TI - &58
14/9 - 10
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Saken legges frem uten forslag til vedtak.
Vedlegg
Oppfølging av forvaltningsrevisjon byggesak - notat
Utrykt vedlegg
Forvaltningsrevisjonsrapport Byggesaksbehandling
Kontrollutvalgets sak 4/2015 Forvaltningsrevisjonsrapport Byggesaksbehandling
Kommunestyrets sak 42/2015 Forvaltningsrevisjon byggesak
Saksutredning
På kontrollutvalgets møte den 9. mars 2015 i sak 4/2015 ble
Forvaltningsrevisjonsrapporten ”Byggesaksbehandling” behandlet.
Nedenfor kommer et kort utdrag fra forvaltningsrevisjonsrapporten.
Revisjon Midt-Norge IKS har formulert følgende problemstillinger for prosjektet:
1. Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen?
2. Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk?
Revisjonens konklusjon
Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen?
Saksbehandlere har variert og god kompetanse knyttet til byggesak. Det er etablert
arenaer som gir hensiktsmessig koordinering og samhandling innen byggesak. Det er
etablert hensiktsmessig rutiner og systemer for å sikre at habilitetsbestemmelser
ivaretas i saksbehandlingen. Det er noen utfordringer knyttet til faglig styring i
saksforberedelsen til byggesaker, som med fordel kan gjennomgås nærmere.
Det har i deler av 2013 vært redusert bemanning innen byggesak. Det tok noe tid å
få på plass ny bemanning og det savnes tiltak for å møte tilsvarende situasjoner.
Kommunens byggesaksbehandlingssystem har hatt svakheter, da det for 2013 ikke
har gitt oversikt over pågående byggesaker. Det ble etablert manuelle register fra
høsten 2013 som ga oversikt over kommunens byggesaker. Det er også etablert
avviksrapportering for byggesak i fra 2014 i kommunens kvalitetssystem, samt økt
stillingsresurs til byggesaksbehandlingen fra høsten 2013. Dette har gitt bedre
oversikt, kapasitet og oppfølging av fristbrudd i byggesaksbehandlingen.
Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk?
Saksbehandlingstiden for byggesaker har en god del fristoverskridelser for 2013 og
har berørt de innbyggerne som har opplevd vesentlige fristoverskridelser. Årsaken til
fristoverskridelser i 2013 har vært manglende kapasitet samt manglende oversikt og
styring av kommunens byggesaker i deler av 2013.
Det er etablert system for å gi veiledning i søknadsprosessen. Det har vært en del
10
mangler knyttet til å sende ut foreløpig svar, og det har for en del saker tatt lang tid
fra søknad er mottatt til den har vært komplett. Dette bør ha kommunens
oppmerksomhet fremover.
Kommunens byggesaksgebyr er vedtatt av kommunestyret og selvkostregnskapet
viser at de siste fem år har det vært underskudd på kr 1,7 mill. Det foreligger
informasjon om at gebyrberegningen for noen saker har mangler i forhold til krav.
Det er få saker som er opphevet av fylkesmannen grunnet klager, noe som indikerer
at kommunens byggesaksbehandling er i samsvar med krav og god
forvaltningsskikk.
Kommunen har etablert tilsynsstrategi og utfører ulovlighetsoppfølging og
dokumenttilsyn, noe som er i samsvar med krav. Utfordringen har vært å utføre
stedlig tilsyn.
I forvaltningsrevisjon om kommunens byggesaksbehandling fra 2009 ble det anbefalt
å utarbeide rutiner for kvalitetskontroll av byggesaksbehandlingen. Revisor mener at
anbefalingene i rapporten som ble vedtatt i kommunestyret ikke var godt nok fulgt
opp i 2013, men at det er etablert tiltak som har bedret situasjonen for 2014.
Revisors anbefalinger:
· Sikre at systemet for kvalitetssikring og saksbehandling av byggesaker gir
betryggende oversikt og kontroll av byggesaker.
· Etablere planer og tiltak for å sikre kapasitet i byggesaksavdelingen ved
bemanningsreduksjoner
Etablere tiltak som reduserer saksbehandlingstiden knyttet til mangelfulle søknader
Politisk behandling:
Kontrollutvalget vedtok følgende i sak 4/2015:
Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret
med følgende innstilling:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Byggesaksbehandling” til
orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt
6.2.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding
om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 20.08.2015.
Kommunestyret hadde forvaltningsrevisjonsrapporten opp til behandling i sitt møte
16.06.2015 i sak 42/2015 og gjorde følgende vedtak:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Byggesaksbehandling” til
orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt
6.2.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding
om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 20.08.2015.
11
Rådmannens tilbakemelding
Rådmannen har i e-post av 27.08.2015 gitt tilbakemelding til kontrollutvalget.
Tilbakemeldingen følger vedlagt.
Guri Vik, virksomhetsleder Arealforvaltning, er invitert til kontrollutvalgets møte for å
svare på eventuelle spørsmål vedr. saken og oppfølgingen av revisors anbefalinger.
Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon
Kontrollutvalget må ta stilling til om de fortsatt skal ha fokus på kommunen sitt
arbeid med å få på plass anbefalingene som revisor ga i rapportens pkt. 6.2, eller om
de anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp.
12
Notat om oppfølging av forvaltningsrevisjon byggesak.
Oppfølging av anbefalinger fra revisor:

Sikre at systemet for kvalitetssikring og saksbehandling av byggesaker gir
betryggende oversikt og kontroll av byggesaker:
Tiltak: Oppdragslista blir et viktig verktøy for å ha oversikt over antall saker og frister. Det er startet
et arbeid i samarbeid med utviklingsseksjonen for å utvikle dette til et styringsverktøy for fagleder.

Etablere planer og tiltak for å sikre kapasitet i byggesaksavdelinga ved
bemanningsreduksjoner
Dette er et utfordrende punkt, men vi har hatt samtaler med byggesaksbehandlerne om at de må
varsle tidlig om de står i fare for å bli sykmeldt eller av andre grunner vil ha fravær slik at vi kan være
forberedt. Bemanningen har vært stabil og uten langvarig sykefravær hos byggesaksbehandlerne
etter at revisjonsrapporten ble skrevet. En ansatt har gått over i ny stilling og vi har ansatt en ny
byggesaksbehandler fra januar 2015. Denne gangen klarte vi å ansette ny medarbeider raskt slik at vi
unngikk langvarig vakanse. Vi har hatt noen utfordringer i forhold til merkantilressurs, men dette er
nå ivaretatt.
Ferien ble planlagt slik at minst en byggesaksbehandler har vært på jobb alle ukene i sommer.
Det er åpnet for frivillig overtid fra april for å ta unna saker i den mest hektiske perioden. Dette vil bli
videreført til vi er ajour med sakene.
Det er ikke økonomi til å øke kapasiteten på byggesak ved å ansette flere pr dags dato, selv om
gebyrer er økt fra 1.7.15 vil dette bare være med å dekke opp underskuddet i forhold til dagens drift.
Vi vil vurdere å gå til innkjøp av egnet programvare som kan øke effektiviteten og lette opplæring av
nye medarbeidere.

Etablere tiltak som reduserer saksbehandlingstiden til mangelfulle søknader:
Vi har skjerpet rutinene vedr å gi midlertidig svarbrev der vi fanger opp mesteparten av mangler ved
søknaden på et tidlig tidspunkt. I tillegg tilstreber vi at alle saker skal ha vært gjennomgått av en
saksbehandler innen 3 uker slik at tiltakshaver innen denne fristen har fått tilbakemelding om alle
mangler ved søknaden og at fristen ikke gjelder før søknaden er komplett. Det har vært utfordringer
med dette i sommer pga ferieavvikling og etterslep på gamle saker, men vi mener en forbedret
oppdragsliste skal gi oss bedre styring på dette. Vi vil jobbe videre med å etablere gode rutiner for å
redusere saksbehandlingstiden.
---------------------------
13
For øvrig har vi satt i gang en prosess sammen med personalkontoret for å avklare forventningsgapet
mellom fagleder og byggesaksbehandlerne. Her er også plansaksbehandlerne involvert. Vi har hatt
flere møter og et av resultatene er at det er innført korte morgenmøter der faglige spørsmål blir
diskutert daglig og gjensidig informasjon blir gitt. Dette oppfattes så langt som veldig vellykket. Det
blir oppsummeringsmøte fra prosessen i slutten av august. Fagleder er også påmeldt kurs for
kompetanseheving innen byggesak høsten 2015.
Det ble lagt fram sak om øking av gebyrregulativet pr 1. juli for å unngå at det ikke blir underskudd på
tjenesten også i 2015.
For øvrig har vi bestemt at vi skal følge opp arbeidet videre med å:
•
•
•
Gå gjennom rapporteringsrutiner. Bli enige om en hensiktsmessig form for rapportering som
tilfredsstiller alles behov. (dagens system i EQS oppfattes som unødvendig merarbeid for
byggesaksbehandlerne.)
Ha en gjennomgang av møtekultur
Se på merkantilressurs sammen med teknisk drift.
26.8.15 Guri Vik
Virksomhetsleder
14
Henvendelse til kontrollutvalget vedr. ny E6 Melhus
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Melhus kommune
Saksbehandler
Arkivkode
Arkivsaknr
Møtedato
07.09.2015
Saknr
31/15
Eva J. Bekkavik
FE - 033
13/44 - 38
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Saken legges frem uten forslag til vedtak.
Vedlegg
Spørsmål til kontrollkomiteen
Bilde fra kommunens hjemmeside
Utrykt vedlegg
Kontrollutvalgets sak 15/2015 Orientering til kontrollutvalget vedr. henvendelse fra innbyggere
(møte 27.04.2015)
Saksutredning
Kontrollutvalget har mottatt et brev fra 21 grunneiere i området Kåsen, Losengrenda
og Ler (vedlegg). Grunneierne mener at kommunestyrets vedtak om valg av ny trasé
E6 Melhus ble fattet på sterkt misvisende og feil faktagrunnlag.
Påstander fremkommet i brevet fra de 21 grunneierne:
1. Inhabile formannskapsmedlemmer har deltatt aktivt i forberedende
saksbehandling.
2. Tilsvar på gruppens innspill har fra ordfører og rådmannens side så langt
vært usaklige og retoriske, det oppgis ikke en eneste rasjonell faktabasert
begrunnelse.
3. Formannskapets befaring og arbeidsmøte 12. juni 2012, deltok både
Sigmund Gråbak og Lars Borten, begge var meldt inhabile i denne saken.
4. Det fremgår av reportasjer i media at Fylkesmannen var representert på
befaringen 12. juni 2012. Gruppen mener at inhabile
formannskapsmedlemmer her har kunnet påvirke oppfatningen av blant
annet konsekvensene for landbruk/dyrket mark på en subjektiv og partisk
måte til fordel for sine private interesser.
5. Den allmenne oppfatning blant berørte innbyggere som setter seg inn i
saken er at inhabile politikere har kunnet påvirke utfallet av trase valget til
sin private fordel og at man har brukt Fylkesmannens innsigelse som en
beleilig begrunnelse for trase valget i mangel av andre objektive rasjonelle
forklaringer
6. Lars Borten – som i hele E6 saken har vært meldt inhabil – meldte seg
inhabil i formannskapets diskusjon 9.6.2015 om kryssløsning på Ler først
etter at han hadde fremmet sine synspunkt i formannskapet.
7. Melhus kommune ved ordfører og rådmann avviste grunneiernes påstander
som uaktuelle, dette går klart frem av rådmannens notat 1 og 2 som ble lagt
frem for kommunestyret før trase valget.
Statens vegvesen har etter trasevalget flyttet traseen vestover opp fra
utløpssonen til Loa og flyttet tunellinnslaget 600 meter nordover og inn i
Losengrenda nøyaktig i tråd med grunneiernes påstander. Dette medfører
vesentlige endringer i forhold til den offentlige konsekvensutredningen, også
vesentlige endringer i forutsetningene for Fylkesmannens
15
innsigelsesbeslutning.
Spørsmål fra grunneierne til kontrollutvalget:
1. Er det slik at inhabile representanter deltar aktivt i saksbehandling også på
gruppemøter?
2. Vi ber kontrollutvalget vurdere hvorvidt det har vært inhabil og uforsvarlig
saksbehandling. Vi vil ha et begrunnet svar på dette.
3. I og med at våre påstander ble avvist ovenfor beslutningstakerne før trase
valget er ikke dermed kommunestyrets vedtak fattet under den forutsetning
at flytting av tunnelinnslag og forskyvning vestover inn i Losengrenda-Kåsen
er uaktuelt? Vi ønsker et begrunnet svar på dette.
4. Plan og bygningsloven §11-17 pålegger at vesentlige endringer i plan krever
ny behandling av saken. Kommunestyret kan delegere myndighet til mindre
endringer men selv da skal saken forelegges innsigelsesmyndighetene på
nytt. Er ikke kommunen dermed forpliktet etter loven til å realitetsbehandle
trase valget på nytt? Vi ønsker et begrunnet svar på dette.
Kontrollutvalgssekretariatets vurderinger
Det har ikke lyktes sekretariatet å få rede på om Melhus kommune har utarbeidet
møteinnkalling og møteprotokoll (sakspapirer) til Formannskapets befaring og
arbeidsmøte 12. juni 2012.
Det fremkommer ikke av møteprotokollen fra Formannskapets møte 9. juni 2015 at
det har vært en diskusjon om kryssløsning på Ler, kun at det ble gitt en orientering
fra Guri Vik, virksomhetsleder Arealforvaltning, fra møtet med Fylkesmannen. Det er
heller ikke protokollert noe om vurdering av inhabilitet for medlemmet Lars Borten.
Sekretariatet kan derfor kun uttale seg på generell basis.
Møteprinsippet:
Det følger av kommuneloven§ 30 nr. 1 at "folkevalgte organer behandler sine saker
og treffer sine vedtak i møter". Møtene skal etter kommuneloven§ 31 nr. 1 som
hovedregel holdes for åpne dører og «skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte», jf.
kommuneloven§ 32 nr. 3.
I Overå/Bernts kommentarutgave av kommuneloven kommer det klart frem at det
også er et møte i lovens forstand hvor medlemmene av et slikt organ samles for å bli
orientert om eller foreta en foreløpig diskusjon av et tema. Man trenger ikke å fatte
vedtak i et møte for at møtet skal falle inn under kommunelovens bestemmelser om
møteoffentlighet.
I Sivilombudsmannens sak 2010/2939 ble følgende uttalt om hensikten bak
bestemmelsene om møteoffentlighet i folkevalgte organer og hva som skal til for at
et møte er å anse som et møte i lovens forstand:
"En sammenkomst i et folkevalgt organ vil være et møte i lovens forstand når det er
fastsatt på forhånd og at medlemmene av organet skal tre sammen som folkevalgt
organ for å forhandle, drøfte, treffe vedtak eller på annen måte behandle saker og
spørsmål som det etter lov eller forskrift har som oppgave å behandle. Tilsvarende
vil det etter kommuneloven § 30 foreligge plikt til å behandle slike saker i møter.
Kommuneloven§ 30 nr. 3. "Det skal føres møtebok over forhandlingene i alle
folkevalgte organer."
16
Habilitet:
Kommuneloven Kapittel 7. De folkevalgtes rettigheter og plikter sier i § 40 nr. 3. at
ved spørsmål om inhabilitet så gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II Om
ugildhet.
Habilitetskravene fremkommer i Forvaltningsloven § 6. Hvordan avgjørelse av
habilitetsspørsmålet i et offentlig organ skal gjøres fremkommer i Forvaltningsloven
§ 8. Kommuneloven § 30 sier noe om hva som skal fremgå av organets møtebok.
Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven gjelder også for folkevalgte.
Avgjørelsen om en folkevalgt er inhabil, treffes av det kollegiale organet selv jf.
Forvaltningsloven § 8 andre avsnitt, første setning. I samme paragrafs tredje avsnitt,
første setning, har vi en regel om at «Medlem av kollegialt organ skal i god tid si fra
om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild».
Poenget med denne regelen er at det skal være mulig å få en juridisk vurdering av
inhabilitetsspørsmålet i god tid før det skal holdes møte i det kollegiale organet, og til
å innkalle varamedlem som kan steppe inn om man kommer fram til at det foreligger
inhabilitet.
Det er oppstilt en rekke ganske presise kriterier for situasjoner der folkevalgte eller
tilsatte blir inhabile, bl.a. egen eller familiemedlemmers interesse i saken, interesse i
selskaper som saken angår, samt en ”sekkebestemmelse” særegne forhold (dvs.
som kan svekke tilliten til upartiskhet). Ved særegne forhold skal det blant annet
legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe
for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.”
Dersom en inhabil har deltatt i forberedelsen av eller i avgjørelsen av en sak utgjør
dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket som er truffet er ugyldig.
Et vedtak som lider av en slik saksbehandlingsfeil er likevel «gyldig når det er grunn
til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold», jf.
forvaltningsloven § 41.
Kommunal og regionaldepartementets veileder om habilitet i kommuner og
fylkeskommuner sier følgende i Kap 8 Følger av inhabilitet – forvaltningsloven § 41:
"I kollegiale organer fører inhabilitet for et medlem ikke nødvendigvis til at organets
vedtak blir ugyldig. Det vil bare være aktuelt hvis inhabiliteten kan ha hatt betydning
for vedtakets innhold. Normalt vil vedtaket derfor være gyldig i de tilfeller der den
inhabile tilhører mindretallet. Dersom den inhabile tilhører flertallet, blir det ikke
statuert ugyldighet når stemmetallene er slik at det er uten betydning hvordan
representanten ville ha stemt. Et forhold som også kan ha betydning er når
vedkommende har stemt konsekvent på samme måte i tilsvarende saker der han har
vært habil.
Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i enkelte tilfeller må konstateres ugyldighet,
selv om den inhabiles stemmegivning i og for seg ikke er avgjørende.
For eksempel kan ugyldighet likevel være aktuelt når den inhabile har opptrådt svært
aktivt, og dermed kan ha påvirket de andre medlemmenes stemmegivning."
Avgjørelser om habilitet kan være gjenstand for lovlighetskontroll, jf. kommuneloven
§ 59 nr. 1 annet punktum. Derfor er det viktig at avgjørelsen føres i møteboken, jf.
kommuneloven § 30, med henvisning til hjemmel.
17
Gruppemøter:
I Overå/Bernts kommentarutgave av kommuneloven sies det at rene gruppemøter
eller møter med deltakelse bare av medlemmer fra en avgrenset krets
samarbeidende partier faller utenfor møteprinsippet. Det er da en forutsetning at
møtet er uten medvirkning fra kommunens administrasjon på noen som helst måte.
Sivilombudsmannen sier: "Gruppemøter, som altså ikke består av alle
kommunestyrerepresentantene, men av representanter fra samarbeidende politiske
partier, skjer på initiativ fra representantene selv. De har ikke noe delegert
myndighet fra kommunestyret til å behandle saker eller treffe formelle vedtak. På
bakgrunn av dette faller de utenfor det som regnes som et «folkevalgt organ» etter
kommuneloven."
Det vil si at representanter som er inhabil i en sak i utgangspunktet kan delta på
gruppemøter og diskutere saken. Men det er helt klart etisk uheldig, og det kan, i
ytterste konsekvens, få betydning for gyldigheten av et vedtak.
Fylkesmannen i Buskerud har uttalt følgende: "Det er svært uheldig om en person
deltar i den forutgående partipolitiske behandling av en sak vedkommende vil være
inhabil til å behandle som medlem av utvalg eller kommunestyre."
Oddvar Overå, ekspert på kommunalrett og habilitet, sier følgende i et intervju med
NRK Østfold i 2013: "Man kan også si, at når en person er opplagt inhabil, er det litt
smakløst at vedkommende skal være med i behandlingen av saken i
partigruppemøtene."
Det kan imidlertid nevnes at Horten herredsrett ved to anledninger har gjort dom på
at vedtaket i kommunestyret var ugyldig på bakgrunn av at
kommunestyremedlemmer som var inhabil deltok aktivt i behandlingen av saken i
forutgående politiske gruppemøter. Horten herredsrett mente at slike tilfeller er i
strid med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.
Kommunestyrets vedtak og ny realitetsbehandling:
Grunneierne har via Advokatfirmaet Nidaros DA, sendt et brev til Kommunal og
moderniseringsdepartementet (datert 23.03.2015) hvor de ber departementet om en
vurdering av Plan og bygningslovens § 11-17 om hva som ligger i begrepet «mindre
endringer».
Departementet har pr. 28.08.2015 ikke svart på denne henvendelsen.
Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon
Møteoffentlighet:
Hvis det medfører riktighet at Melhus kommune har gjennomført et møte i
Formannskapet den 12. juni 2012 som en befaring og arbeidsmøte, og det ikke
finnes møtebok for dette møtet så er det et brudd på reglene om møteoffentlighet.
Habilitet:
Hvis det medfører riktighet at folkevalgte har deltatt i forberedelse, behandling eller
vært med på avgjørelsen av en sak de har vært inhabil i, så er det helt klart et brudd
på reglene om habilitet.
Gruppemøter:
I lovens forstand så er det ikke ulovlig at folkevalgte, som helt klart er inhabile i en
18
sak, deltar aktivt på gruppemøter. Men det er svært etisk uheldig og en slik
fremgangsmåte kan være med på å svekke tillitten til den politiske prosessen.
Kommunestyrets vedtak og ny realitetsbehandling:
Dersom relevante og kompetente faginstanser mener at Melhus kommune har begått
saksbehandlingsfeil i denne saken, så kan det være en sak for kontrollutvalget. Men
det vil være riktig av kontrollutvalget å avvente departementets svar på brevet som
ble sendt fra grunneierne før de gjør eventuelle undersøkelser i saken.
Slik sekretariatet ser det så vil en eventuell vurdering av om det er begått
saksbehandlingsfeil i denne saken, kreve spesialkompetanse innen juss, plan- og
bygningslov, samt spesialkompetanse på veiutbygging.
19
Kontrollutvalget
Melhus kommune
Rådhusvegen 2
7224 Melhus
Kvål, 13. august 2015
Kopi:
Ordfører
Rådmann
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Statens vegvesen
Ny E6 Melhus. Spørsmål til kontrollutvalget om inhabil, uforsvarlig og ulovlig/manglende
saksbehandling.
Undertegnede representerer 21 grunneiere i området Kåsen, Losengrenda og Ler som tillitsvalgte.
Som kjent gjennom tidligere innspill i saken og flere oppslag i media så stiller vi oss helt uforstående
til kommunestyrets trase valg og mener vedtaket ble fattet på sterkt misvisende og feil
faktagrunnlag.
Det har også kommet frem at inhabile formannskapsmedlemmer har deltatt aktivt i forberedende
saksbehandling.
Videre er det en oppsiktsvekkende mangel på lovpålagt saksbehandling av vesentlige endringer av
trase med påfølgende vesentlige konsekvenser i etterkant av trase valget.
Tilsvar på våre innspill har fra ordfører og rådmannens side så langt vært usaklige og retoriske, det
oppgis ikke en eneste rasjonell faktabasert begrunnelse.
Dette gir svært negativt omdømme for lokaldemokratiet, en kraftig svekket tillit til den kommunale
forvaltningen og vonde følelser som berørte innbyggere vil måtte bære i mange tiår fremover om
dette får stå uavklart.
Vi ønsker å belyse dette på en saklig måte. Med henvisning til at kontrollutvalget skal påse at
forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende lover og regler har vi i første omgang noen spørsmål
til kontrollutvalget som vi ber blir behandlet og besvart.
Spørsmål om inhabil og uforsvarlig saksbehandling
Som det har fremgått av flere oppslag i lokalpressen så har representantene Sigmund Gråbak og Lars
Borten deltatt på formannskapets befaring i områder hvor de to trase alternativene 2A og 2B avviker
fra hverandre (alternativ 2A og 2B er identiske på strekningen Skjerdingstad-Røskaft med unntak av
den 3-4 kilometer lange delstrekningen mellom Kvål og Ler). Dette fant sted 12. juni 2012. Både
Sigmund Gråbak og Lars Borten var meldt inhabile i denne saken. Av reportasjer i media fremgår at
befaringen foregikk på flere berørte eiendommer både på øst og vestsiden av elva. Ingen av
grunneierne i Losengrenda, som for øvrig har eiendommer på begge sider av elva og er berørt av
begge alternativ, ble informert om denne befaringen.
Når vi i ettertid undersøker informasjon om dette så finner vi en innkalling til arbeidsmøte i
formannnskapet med befaring. Denne var lagt ut på kommunens hjemmesider av saksbehandler
20
Tove Hellem 8. juni 2012 (vedlagt). Som det fremgår av denne kan det ikke herske tvil om at dette er
et arbeidsmøte og dermed forberedende saksbehandling for påfølgende trasevalg.
Det fremgår også av reportasjer i media at Fylkesmannen var representert på denne befaringen. Det
er vanskelig å tro annet enn at inhabile formannskapsmedlemmer her har kunnet påvirke
oppfatningen av blant annet konsekvensene for landbruk/dyrket mark på en subjektiv og partisk
måte til fordel for sine private interesser.
Når vi i ettertid vet at Fylkesmannen fattet vedtak om innsigelse mot alternativ 2B begrunnet i
påstått større beslag av dyrket mark og denne innsigelsen veier tungt i kommunestyrets trase valg så
er dette arbeidsmøte med inhabil aktiv deltakelse knyttet direkte opp mot utfallet i saken.
Viser også her til våre tidligere innspill hvor vi dokumenterer på en grundig og etterprøvbar måte at
dyrkamark beslag og sanering av gårdsbruk og boliger er mye verre for alternativ 2A og at justeringer
av traseen vestover ytterligere forverrer dette. Området for alternativ 2B mellom jernbanen og elva
er ubebygd og dyrkamark her er under 50 års flom merket og av langt dårligere kvalitet. I tillegg er
det en rekke andre forhold vi også har påpekt i våre innspill som ikke er behandlet i den offentlige
konsekvensutredningen forut for trase valget.
Denne fremgangsmåten gjør at vi som setter oss inn i saken mister all tillit til saksbehandlingen og
har ingen tro på at avgjørelsen hverken til Fylkesmannen eller kommunen er fattet på et objektivt og
korrekt faktagrunnlag. Derimot er den allmenne oppfatning blant berørte innbyggere som setter seg
inn i saken at inhabile politikere har kunnet påvirke utfallet av trase valget til sin private fordel og at
man har brukt Fylkesmannens innsigelse som en beleilig begrunnelse for trase valget i mangel av
andre objektive rasjonelle forklaringer. Dette undergraver også i stor grad Fylkesmannens integritet
blant innbyggerne som blir berørt av dette.
Vi ber kontrollutvalget vurdere hvorvidt dette har vært inhabil og uforsvarlig saksbehandling. Vi vil
ha et begrunnet svar på dette.
Etter at problematikken med inhabil deltakelse ble omtalt i media registrerer vi også at Lars Borten –
som i hele E6 saken har vært meldt inhabil – ikke meldte seg inhabil i formannskapets diskusjon
9.6.2015 om kryssløsning på Ler før etter at han hadde fremmet sine synspunkt i formannskapet.
Denne episoden ble også referert i lokalpressen. Utad virker dette som vesentlig manglende respekt
for gjeldende habilitets reglement. Er det også slik at inhabile representanter deltar aktivt i
saksbehandling også på gruppemøter? Dette uthuler innbyggernes tillit til objektiv og upartisk
saksbehandling.
Spørsmål om manglende lovpålagt saksbehandling av vesentlige endringer etter trase vedtaket
Vi advarte i våre grundig gjennomarbeidede skriftlige innspill i forkant av trasevalget i 2012 om at
konsekvensutredningen for alternativ 2A var svært urealistisk. Vi trodde ikke på passering av
Kleivahammeren med skjæring og berøring med Gaula, vi trodde ikke på å ødelegge utløpssonen av
Loa og vi så at dyrkamark beslaget var betydelig underestimert for alternativ 2A. Som man kan se av
vårt innspill anså vi at tunnel innslaget måtte flyttes inn i Losengrenda nord for Kleivahammeren og
at traseen ville måtte flyttes vestover inn i Losengrenda og Kåsen med påfølgende vesentlige
konsekvenser for dyrkamarkbeslag, sanering av boliger og gårdsbruk, forringelse av bomiljø, osv.
Melhus kommune ved ordfører og rådmann avviste våre påstander som uaktuelle, dette går klart
frem av rådmannens notat 1 og 2 som ble lagt frem for kommunestyret før trase valget.
21
Statens vegvesen har etter trasevalget flyttet traseen vestover opp fra utløpssonen til Loa og flyttet
tunell innslaget 600 meter nordover og inn i Losengrenda nøyaktig i tråd med våre påstander. Dette
medfører vesentlige endringer i forhold til den offentlige konsekvensutredningen, også vesentlige
endringer i forutsetningene for Fylkesmannens innsigelsesbeslutning.
I og med at våre påstander ble avvist ovenfor beslutningstakerne før trase valget - er ikke dermed
kommunestyrets vedtak fattet under den forutsetning at flytting av tunnel innslag og forskyvning
vestover inn i Losengrenda-Kåsen er uaktuelt? Vi ønsker et begrunnet svar på dette.
Plan og bygningsloven $11-17 pålegger at vesentlige endringer i plan krever ny behandling av
saken. Kommunestyret kan delegere myndighet til mindre endringer men selv da skal saken
forelegges innsigelsesmyndighetene på nytt. Er ikke kommunen dermed forpliktet etter loven til å
realitetsbehandle trase valget på nytt? Vi ønsker et begrunnet svar på dette.
For grunneiere i Kåsen, Losengrenda og Ler
Einar Klingenberg
Rolf Ivar Folstad
Geir Moholdt
22
23
Kontrollutvalgets virksomhet, valgperioden 2011-2015
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Melhus kommune
Saksbehandler
Arkivkode
Arkivsaknr
Møtedato
07.09.2015
Saknr
32/15
Eva J. Bekkavik
FE - 033, TI - &14
12/15 - 13
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Kontrollutvalget tar rapportene til orientering og legger dem frem for nytt
kommunestyre med følgende innstilling:
Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter til orientering.
Vedlegg
Kontrollutvalgets virksomhet valgperioden 2011 - 2015
Rapportering på gjennomført forvaltningsrevisjon valgperioden 2011 - 2015
Rapportering på gjennomført selskapskontroll valgperioden 2011 - 2015
Saksutredning
Kontrollutvalget utøver tilsynsfunksjonen på vegne av kommunestyret. Av de mest
sentrale føringene som ligger til grunn for utvalgets arbeid er kommuneloven,
forskrift om kontrollutvalg og reglement for kontrollutvalget i Melhus kommune.
Kontrollutvalget rapporterer løpende til kommunestyret om arbeidet de utfører, både
gjennom årsmeldinger og ved framleggelse av rapporter om forvaltningsrevisjon og
selskapskontroll. I tillegg legges protokoller fra kontrollutvalgets møter frem for
kommunestyret som referatsak.
Kontrollutvalgets virksomhet i årene 2011-2015 er oppsummert i en egen rapport.
Formålet med rapporten er fra kontrollutvalgets side å informere om utvalgets rolle
og funksjon, og at man på den måten kan gi føringer og signaler om lovmessige krav
og om formålet med sin egen virksomhet i valgperioden.
Rapporten inneholder innledningsvis en kort presentasjon av kontrollutvalget og
kontrollutvalgets rolle. Videre gir den en kortfattet oversikt over kontrollutvalgets
oppgaver slik de fremgår av de gjeldende bestemmelsene om tilsyn og kontroll i
kommuneloven og i forskriftene om revisjon og kontrollutvalg.
Som vedlegg til denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over gjennomførte
forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller i perioden 2011 – 2015.
I oversikten er det gjort rede for problemstilling, rapportens konklusjon, revisors
anbefalinger, kontrollutvalgets vedtak og kommunestyrets vedtak, samt den
administrative oppfølgingen av kommunestyrets vedtak.
Rapportene er utformet på en måte som gjør den egnet til bruk som grunnlag for
informasjon om tilsyn og kontroll til nytt kontrollutvalg og nytt kommunestyre.
Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon
Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagt rapport om utvalgets virksomhet i
valgperioden 2011-2015, rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon og
selskapskontroll. Eventuelle forslag til endringer i rapportene som fremkommer i
kontrollutvalgets møte, innarbeides før de legges frem for endelig behandling i
kommunestyret.
24
Kontrollutvalgets virksomhet
Valgperioden 2011 – 2015
Melhus kommune
1
25
Innholdsfortegnelse
1.
Innledning ............................................................................................... 3
2.
Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning .......................................... 3
3.
2.1
Kontrollutvalgets sammensetning i perioden ........................................... 3
2.2
Rammer for utvalgets arbeid ................................................................ 3
2.3
Kontrollutvalgets ressurser................................................................... 4
2.3.1
Sekretariat................................................................................... 4
2.3.2
Revisjon ...................................................................................... 4
2.3.3
Økonomi ...................................................................................... 4
Arbeid i utvalget ....................................................................................... 5
3.1
Møter ................................................................................................ 5
3.2
Saker ................................................................................................ 5
3.3
Deltakelse i relevante fora ................................................................... 6
4.
Finansiell revisjon ..................................................................................... 6
5.
Forvaltningsrevisjon .................................................................................. 7
6.
5.1
Gjennomført forvaltningsrevisjon .......................................................... 7
5.2
Granskinger eller undersøkelser ............................................................ 8
Selskapskontroll ....................................................................................... 8
6.1
Gjennomført selskapskontroll ............................................................... 8
7.
Påseansvar overfor revisjon ....................................................................... 8
8.
Erfaringer fra arbeidet i valgperioden 2011 - 2015 ........................................ 9
9.
8.1
Forholdet til politisk ledelse .................................................................. 9
8.2
Forholdet til administrativ ledelse .......................................................... 9
Oppsummering ...................................................................................... 10
2
26
1.
Innledning
Valgperioden 2011 – 2015 nærmer seg slutten og et snart 4-årig virke for
kontrollutvalget i Melhus kommune er i ferd med å fullføres. For å kunne
oppsummere egen virksomhet, sette eget arbeid og resultater i et kritisk lys, samt å
gi det påtroppende kontrollutvalget en god innføring til sitt arbeid, ønsker
kontrollutvalget å gi en evaluering av sitt eget arbeid i valgperioden.
2.
Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning
Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av kommunestyret føre
det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner og
fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal minst
bestå av tre medlemmer, der minst et av medlemmene utgår fra kommunestyret
eller fylkestinget. Kommunestyret eller fylkestinget kan foreta nyvalg av
kontrollutvalgets medlemmer, men da må hele utvalget velges på nytt.
Kontrollutvalget skal ha sekretærbistand i sitt arbeid og kommunestyret skal i
henhold til kommuneloven sørge for dette.
Kommunestyret i Melhus kommune vedtok reviderte retningslinjer for
kontrollutvalget i april 2012. Reglementet gir retningslinjer for sammensetning av
utvalget, saksbehandling, ressurser og oppgaver
Kommunestyret i Melhus kommune vedtok Retningslinjer for møter i kontrollutvalget
som gjennomføres som høring på sitt møte i desember 2013.
2.1
Kontrollutvalgets sammensetning i perioden
Medlemmer
Ola Huke, leder
Magne A. Thomassen, nestleder
Oddvar Horg
Sidsel Bodsberg
Ingrid Gangås Opedal
Varamedlemmer
Berit Skillingsaas Nygård
Marvin Bjørnebekk
Merethe Draget
KnutEidsmo
Kjellrun Lefstad Hanshus
Utvalget størrelse, sammensetning og representasjon i kommunestyret er i henhold
til kravene i kommuneloven. Kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom
kjønnene er ivaretatt.
Kontrollutvalget er av den oppfatning at det burde vært en felles varaliste i utvalget
og ikke personlig vara slik det er i dag.
2.2
Rammer for utvalgets arbeid
Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, hvis mandat har grunnlag i kommuneloven
§ 77:og i forskrift om kontrollutvalg av 15.06.2004, men kommunestyret kan
konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets
hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på
vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning.
Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført:

Regnskapsrevisjon – påse at kommunens regnskaper revideres på en
betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors
påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp.
3
27





Forvaltningsrevisjon – utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, basert på en
overordnet analyse, følge og rapportere resultatene fra
forvaltningsrevisjonsprosjekter til kommunestyret.
Gransking eller undersøkelser – på eget initiativ eller etter vedtak i
kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid
med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser.
Selskapskontroll – utarbeide plan for selskapskontroll og føre kontroll med
forvaltningen av kommunens interesser i selskaper.
Valg av revisjonsordning – kontrollutvalget avgir innstilling om valg av
revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor.
Budsjett – utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i
kommunen
Innen disse rammene skal kontrollutvalget utøve tilsynsrollen på vegne av
kommunestyret, for å bidra til god tjenestekvalitet, effektiv ressursutnyttelse og å
sikre at politiske vedtak blir fulgt opp.
2.3
Kontrollutvalgets ressurser
2.3.1 Sekretariat
Kontrollutvalget har sekretariatsbistand fra KonSek Midt-Norge IKS. Selskapet ble
etablert i 2005 og har siden da levert tjenester til Melhus kommunes kontrollutvalg
og kontrollutvalgene i 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag.
Sekretariatet skriver saksframstillinger, bistår kontrollutvalget i praktisk
tilrettelegging og oppfølging av møter, utarbeider forslag til plan for
forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, samt vedtaksoppfølging. I det løpende
arbeidet er sekretariatet bindeledd mellom utvalg og revisjonsselskap, og utfører
oppgaver på vegne av kontrollutvalget.
2.3.2 Revisjon
Melhus kommune er medeier i og har avtale om levering av revisjonstjenester med
Revisjon Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og leverer revisjonstjenester
til Melhus kommune og 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Selskapet
utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunen.
2.3.3 Økonomi
For å utøve sin funksjon på en god måte har kontrollutvalget lagt vekt på å be
kommunestyret om økonomiske rammer som muliggjør en god nok aktivitet.
Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven pålagt å utarbeide budsjettforslag for
kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen. Forslagene som er fremmet av
kontrollutvalget har hvert år fått tilslutning fra kommunestyret, noe som oppfattes
som en positiv tillitserklæring til kontrollutvalget.
Mens den samlede kontroll- og tilsynsvirksomheten i 2012 hadde et budsjett på
1.381.400 kroner er tilsvarende for 2015 kroner 1.548.600. Av dette utgjør i 2015
ca. 71 % honorar til Revisjon Midt-Norge IKS, ca. 22 % honorar til KonSek MidtNorge IKS og ca. 7 % benyttes til aktivitet i kontrollutvalget (inkl. lønn).
Kontrollutvalget oppfatter dette som en økonomisk situasjon som setter dem i stand
til å ivareta oppgavene sine, men likevel innen nøkterne rammer som for
ressursbruken. Budsjetter til revisjons- og sekretariats selskapene har fulgt
innstillinger gjort i de respektive representantskapene
4
28
3.
Arbeid i utvalget
3.1
Møter
Det har gjennom hele perioden vært avholdt ca. 6 møter pr år. En slik møtefrekvens
viser seg passende i forhold til omfanget saker som behandles i utvalget. Utvalget
har behandlet 204 saker i valgperioden 2011-2015
Møtene legges til rådhuset, eller ute i enhetene. Gjennom å legge en del av møtene
sine ute i enhetene har kontrollutvalget møtt ledere og ansatte som har gitt nyttig
informasjon til utvalgets arbeid. I denne perioden er Lundamo skole og barnehage,
Melhus Arbeidssenter og Hovin Barnehage besøkt i forbindelse med møter.
Ved mange av møtene som er holdt på rådhuset har det vært gitt orienteringer fra
administrasjonen.
Fra 1. juli 2013 er kontrollutvalgets møter åpne på lik linje med øvrige politiske
utvalg i Melhus kommune. Møtene er kunngjort på samme måte som for øvrige
politiske utvalg i Melhus kommune.
Fra og med valgperioden 2011-2015 er protokoller fra kontrollutvalgets møter
oversendt kommunestyret som trykt referatsak.
3.2
Saker
En stor del av kontrollutvalgets saksbehandling omfatter forhold de er pålagt å
arbeide med, gjennom kravene i kommuneloven § 77 og forskrift om kontrollutvalg.
Hvilket fokus som velges i de ulike arbeidsoppgavene er det i stor grad opp til
utvalget å definere selv.
Kontrollutvalgets saksbehandling er ikke sammenfattet i noe årshjul, men det er
likevel et visst mønster fra år til år i hvilke saker som kommer opp til ulike tider.
I tillegg til de kjente saksområdene hender det at utvalget får henvendelser fra
innbyggere, som berører områder som kan være innenfor kontrollutvalgets
myndighetsområde. Kontrollutvalget har fått henvendelser på ulike områder i
valgperioden 2011 – 2015: saksbehandling, byggesak, orgel i Melhus kirke, Buen
sykehjem, E6 trasè og reglementer. Slike henvendelser behandles seriøst uavhengig
om det er et forhold som blir undersøkt videre eller at kontrollutvalget finner at dette
ikke er en sak som hører til deres funksjon å se på.
Som et ledd i en samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet Fylkesmannen og
kommunale kontrollutvalg, har kontrollutvalget i Melhus kommune fått rapporter,
som Fylkesmannen utarbeider etter tilsyn i kommunene, fremlagt som
orienteringssaker. I valgperioden 20011 – 2015 har følgende rapporter blitt
fremlagt:
 Kommunal voksenopplæring
 Psykososialt miljø - Flå skole
 Psykososialt miljø - Høyeggen skole
 Sosiale tjenester med NAV
 Overformynderiet
 Avlastning til voksne etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
 Barnevern
 Tidlig innsats – Rosmælen skole
 Helsestasjonstjeneste til barn 0-6 år
 Buen sykehjem
 Pleie- og omsorgstjenesten i Melhus distrikt
 Moesgrinda PU-tjensten Horg distrikt
 Sentraladministrasjonen
 Kommunens folkehelsearbeid
 Samhandling om utskrivning av pasienter
 Melhus kommune som barnehagemyndighet
 Legevakttjenesten
5
29
I tillegg har kontrollutvalget fått orientering fra rådmannen om følgende:
 Arbeidstilsynets tilsynsrapport vedr. inneklima i skolebygg
 Rådmannens arbeid med intern kontroll og strategi for å forhindre korrupsjon og
misligheter og ansattes deltakelse på fagreiser (jf. mediasaken om Sør-Trøndelag
pleie- og omsorgsforum,STPO)
 Nytt avvikssystem (EQS) i Melhus kommune
 Rutiner ved bevitnelse av testament
 Buen sykehjem
3.3
Deltakelse i relevante fora
For å holde seg oppdatert om informasjon som er aktuell for utvalgets oppgaveløsing
deltar medlemmene på konferanser og samlinger, når det vurderes som relevant og
mulig. Av arrangement utvalget har vært representert på i perioden er



KonSek-samling. Årlig arrangement for kontrollutvalgene i de 15 kommunene
KonSek er sekretariat for
Nasjonal konferanse for kontrollutvalg i regi av Norges Kommunerevisorforbund.
Nasjonal konferanse i regi av Forum for Kontroll og Tilsyn
Kontrollutvalget er medlem i forum for Kontroll og Tilsyn, og deltar også på
årsmøtene der. Disse arrangeres i tilknytning til den nevnte konferansen.
4.
Finansiell revisjon
”Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller
fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte,(…)
Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om
årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget.
Når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner §
4, skal kontrollutvalget påse at dette blir fulgt opp.”
Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 4
Kontrollutvalget behandler saker om regnskapsrevisjon på flere møter gjennom året.
Det er etablert rutiner for orienteringer fra oppdragsansvarlig revisor i forbindelse
med avleggelse av revisjonsberetning, rapportering om enhetsbesøk og om
planlegging og status i revisjonsarbeidet .
Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til kommunens regnskaper i valgperioden,
uttalelsene er fremlagt for formannskapet og har inngått som beslutningsgrunnlag
ved kommunestyrets behandling og vurdering av regnskapene.
Kontrollutvalget har avgitt følgende uttalelser til regnskapet for Melhus kommune i
valgperioden:
2011: Sak 13/2012: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og
anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for 2011.
2012: Sak 14/2013: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og
anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for 2012.
2013: Sak 10/2014: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og
anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for 2013.
6
30
2014: Sak 13/2015: Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og
anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for 2014
5.
Forvaltningsrevisjon
”Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for
forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.
Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen
av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp.”
Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 5
Kontrollutvalget skal utrede behovet for, planlegge og bestille forvaltningsrevisjoner i
kommunen og resultatene fra arbeidet skal rapporteres til kommunestyret.
Arbeidet med forvaltningsrevisjon har vært høyt prioritert i hele valgperioden.
Kontrollutvalget har gjort mange vurderinger og hatt drøftinger for å finne gode
arbeidsmetoder både i prioritering av prosjekter, samarbeid med revisjonsselskapet
og i tilknytning til behandling av avlagte rapporter.
Frekvensen for utarbeidelse av planer for forvaltningsrevisjon skal i henhold til
kommuneloven være minimum èn gang i hver valgperiode. Fra og med 2010 vedtok
kontrollutvalget å innføre toårige planer for forvaltningsrevisjon. Dette
kontrollutvalget har dermed hatt ansvar for utarbeidelse av to planer; 2012/2013 og
2014/2015.
Kontrollutvalget har hatt dialog med politisk og administrativ ledelse underveis i
prosessen med utformingen av plan for forvaltningsrevisjon og tatt med seg
konstruktive innspill til planleggingen av forvaltningsrevisjonsarbeidet.
Ved bestilling av de enkelte forvaltningsrevisjonsprosjektene har utvalget lagt mye
arbeid i å få innrettet bestillingene slik at de skal ha fokus på de forholdene utvalget
mener er viktig. Samarbeidet og dialogen med revisor har vært av stor betydning.
Alle forvaltningsrevisjoner legges systematisk fram for kontrollutvalget etter hvert
som de avlegges. Samtlige rapporter er sendt videre til kommunestyret. Etter
kommunestyrets behandling og vedtak er rapportene fulgt opp med henblikk på å se
til at vedtakene blir realisert og arbeidet videre med i administrasjonen.
5.1
Gjennomført forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget har i valgperioden behandlet 6 forvaltningsrevisjonsprosjekter:
Sak 3/2012: Forebyggende arbeid for barn og unge – kultur og fritid
Sak 3/2013. Opptrappingsplan psykisk helse
Sak 28/2013: Kvalitet i barnehagene
Sak 11/2014: Offentlige anskaffelser
Sak 4/2015: Byggesaksbehandling
Sak 22/2015: Utleieboliger
Det er utarbeidet en egen rapport om forvaltningsrevisjonene, se vedlegg. Det
redegjøres her for problemstillinger, politisk behandling og vedtak, samt hvordan
vedtakene er fulgt opp av administrasjonen.
Utvalget mener å ha satt fokus på viktige områder i sine prosjekter, men vil samtidig
understreke betydningen av å gjennomføre relevante forvaltningsrevisjoner i alle
deler av kommunens virksomhet. Kontrollutvalgets rolle som bestiller er svært viktig
7
31
i denne sammenhengen, særlig i forhold til å velge riktig tidspunkt for
undersøkelsene og ikke minst være konkret i forhold til hva som skal undersøkes og
hva man ønsker svar på. Dette er en oppgave som det påtroppende kontrollutvalget
anbefales å gi høy prioritet.
5.2
Granskinger eller undersøkelser
Kontrollutvalget kan på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret gjennomføre
granskninger eller undersøkelser. Dette har ikke vært en sentral del av utvalgets
virksomhet i valgperioden, da de fleste større undersøkelser er organisert som
ordinære og planmessige forvaltningsrevisjoner. Slike undersøkelser kan også føre til
senere forvaltningsrevisjoner.
6.
Selskapskontroll
”Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller
fylkeskommunens interesser i selskaper m.m.
Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 6
Det er lagt opp til at plan for selskapskontroll utarbeides 2 ganger i valgperioden, slik
at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke
prioriteringer som gjøres. Kontrollutvalget har utarbeidet 2 planer for
selskapskontroll i valgperioden, 2012-2013 og 2015-2016.
En forutsetning for å kunne føre kontroll med om kommunens formål med eierskap
blir ivaretatt, er at dette er tilstrekkelig klarlagt fra kommunen sin side. I tillegg er
det nødvendig for å føre kontroll med måten eierskapet forvaltes på, at rutiner for
eierstyring er skriftlig nedfelt.
Melhus kommune har etablert et eget eierskapsutvalg, utvalget har utarbeidet et
eierstrategidokument med informasjon om styrearbeid og informasjon om de enkelte
selskaper Melhus kommune har eierandeler i.
6.1
Gjennomført selskapskontroll
Kontrollutvalget har i valgperioden behandlet 2 selskapskontroller:
Sak 4/2012: Eierskapskontroll av selskapene: Melhus tomteselskap AS,
Aksjeselskapet Lundemo Bruk, TrønderEnergi AS, Envina IKS, Gauldal
brann og redning IKS og Gauldal natursenter AS.
Sak 2/2014: Selskapskontroll av Trønderenergi AS.
Det er utarbeidet en egen rapport om selskapskontrollene, se vedlegg. Det
redegjøres her for problemstillinger, politisk behandling og vedtak, samt hvordan
vedtakene er fulgt opp av administrasjonen.
7.
Påseansvar overfor revisjon
Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale
forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller
fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning.
Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 3
Det er i forskriftene gitt en del bestemmelser om formelle krav som skal stilles til
valgt revisor, herunder krav til utdanning, vandel, uavhengighet og objektivitet.
Disse forholdene hviler det et ansvar på revisor å dokumentere, og det er etablert
rutiner for at dette skjer.
8
32
Fra januar 2011 har Revisjon Midt-Norge IKS inngått årlige avtaler med hver
kommunes/fylkeskommunens kontrollutvalg, for henholdsvis regnskapsrevisjon og
forvaltningsrevisjon. Avtalene spesifiserer ressurser, rammer for samarbeidet og
kommunikasjon mellom revisjonsselskap og kontrollutvalg. Avtalene stedfester også
hvilke dokumenter som skal framlegges for kontrollutvalget. Dette er forhold som
har stor betydning for kontrollutvalgets mulighet til å ha tilstrekkelig informasjon om
hvordan revisjonsordningen fungerer, og dermed for kontrollutvalgets oppfølging av
sitt påse-ansvar.
For regnskapsrevisjon er det innarbeidet rutine med at oppdragsansvarlig revisor
orienterer på noen møter, for å gi informasjon om planer, status i arbeidet og
områder det arbeides spesielt med.
For forvaltningsrevisjon foregår dialogen i hovedsak knyttet til prosjekter og til
forberedelser til plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget har lagt stor vekt på at
kommunikasjon med revisor må bidra til at undersøkelsene får det fokus utvalget
ønsker. Utover planlegging og framleggelse av prosjektrapporter deltar
forvaltningsrevisor i møter på forespørsel fra utvalget.
Kontrollutvalget mener å ha funnet gode samarbeidsordninger og etablert rutiner
som setter dem i stand til å ha nødvendig informasjon om revisjonsarbeidet og til å
ha trygghet for at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning.
8.
Erfaringer fra arbeidet i valgperioden 2011 - 2015
8.1
Forholdet til politisk ledelse
Kontrollutvalget utfører tilsynsfunksjonen på vegne kommunestyret, som har det
overordnede ansvaret for kontroll og tilsyn.
Kontrollutvalget har gjennom hele perioden vært opptatt av å ha god dialog med
politisk ledelse og oppdatert kjennskap til hva som til enhver tid er kommunestyrets
behov. Saker fra kontrollutvalget legges løpende fram for kommunestyret, enten det
er rapporter fra gjennomførte forvaltningsrevisjoner, årsmeldinger eller planer for
selskapskontroll eller forvaltningsrevisjon. I forbindelse med utarbeidelse av plan for
forvaltningsrevisjon har kontrollutvalget invitert kommunepolitikerne til å komme
med innspill til hvilke områder de mener er mest nyttige med tanke på
forvaltningsrevisjon. Innspillene er tatt med i kontrollutvalgets prioritering av
prosjektområder, og det er en oppfatning av at denne dialogen bidrar til å forankre
arbeidet med forvaltningsrevisjon i kommunestyret.
Det er ønskelig fra kontrollutvalget sin side at politisk ledelse engasjerer seg enda
mer i utarbeiding av plan for forvaltningsrevisjon.
8.2
Forholdet til administrativ ledelse
Kontrollutvalget opplever å ha gode relasjoner til administrativ ledelse og stor nytte
av positiv dialog om generelle forhold i kommunen og i forbindelse med konkrete
prosjekter og oppgaver. Administrasjonen gir informasjon og deltar i møter når
kontrollutvalget ber om deres tilstedeværelse, og gir uttrykk for en forståelse for
kontrollutvalgets rolle og arbeid.
Utvalget har lagt vekt på å lytte til signaler fra administrasjonen blant annet ved å
ha samtaler og være åpne for innspill i arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon.
Denne informasjonen har vært nyttig i kontrollutvalgets utvelgelse av prosjekter.
Når det gjelder kommunikasjonen i forbindelse med de enkelte prosjektene eller
revisjonsarbeidet for øvrig er det revisorenes område, og ikke noe kontrollutvalget
involverer seg i.
Kontrollutvalget har ansvar for oppfølgingen av kommunestyrets vedtak i kontrollog tilsynssaker. Administrasjonen synes å ha lojalitet til vedtakene. Ved
9
33
enkelttilfeller er det ikke rapportert innen gitte frister og det har vært nødvendig å
etterspørre tilbakemeldingene. Det bemerkes likevel at vedtaksoppfølgingen i
hovedsak er god og administrasjonens etterlevelse i kontroll- og tilsynssaker er i stor
grad tilfredsstillende.
Kontrollutvalget ser at det er hensiktsmessig å be om en orientering fra rådmannen
vedr. den økonomiske stillingen 1. halvår på et av utvalgets høstmøter.
9.
Oppsummering
Med bakgrunn i sitt mandat og det arbeidet som kontrollutvalget har gjort for Melhus
kommune i valgperioden 2011 – 2015, er utvalgets medlemmer av den oppfatning at
kontrollutvalget har en viktig rolle i en lærende organisasjon i stadig utvikling.
Kontrollutvalget har i valgperioden hatt viktige og spennende oppgaver der man har
belyst mange av kommunens tjenesteområder. Kontrollutvalget har hatt et godt
samarbeid med kommunestyret og utvalget opplever at det er god forståelse for
kontrollorganenes rolle og funksjon i kommunen, noe som er avgjørende for at
utvalget skal kunne gjøre en god jobb.
Kontrollutvalget har i valgperioden fått laget nødvendige plandokumenter; plan for
selskapskontroll og plan for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget mener ut fra den
foregående redegjørelsen å ha oppfylt sine pålagte oppgaver i kommuneloven på en
fornuftig og god måte.
Målet om å være uavhengig i sitt arbeide anser kontrollutvalget at de har ivaretatt
på en god måte. I utvalgsmøtene er det tilsynsperspektivet som styrer diskusjoner
og vedtak, mens partipolitiske hensyn legges tilbake. Sakene som er behandlet i
utvalget bærer ikke preg av å være politiske omkamper eller ha partipolitiske
agendaer. Utvalget har vært bevisst på problemstillinger knyttet til uavhengigheten
og satt denne høyt i sitt arbeid.
Avslutningsvis vil kontrollutvalget takke kommunestyret og administrasjonen i
Melhus kommune for et godt samarbeid i valgperioden, som har bidratt til
konstruktivt samarbeid og gode resultater.
Kontrollutvalget vil med dette ønske det påtroppende kontrollutvalget lykke til i den
kommende valgperioden der nye interessante og krevende oppgaver venter.
Melhus 07.09.2015
10
34
Gjennomført forvaltningsrevisjon
valgperioden 2011 – 2015, Melhus kommune
1
35
Innholdsfortegnelse
Forebyggende arbeid for barn og unge – kultur og fritid ....................................... 3
Opptrappingsplan psykisk helse........................................................................ 6
Kvalitet i barnehagene .................................................................................... 8
Offentlige anskaffelser .................................................................................. 10
Byggesaksbehandling ................................................................................... 13
Utleieboliger ................................................................................................ 16
2
36
Forebyggende arbeid for barn og unge – kultur og fritid
Rapport avlagt:
Desember 2011
Problemstilling:
Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen
kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende
måte innad i kommunen?
Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen
kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende
måte utad, i samarbeid med frivillige organisasjoner?
Rapportens konklusjon
Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen kultur og
fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte innad i
kommunen?
Melhus kommune har høye målsettinger når det gjelder forebyggende arbeid for
barn og unge innen kultur og fritid. Målsettingene er forankret sentralt i kommunens
styrende dokument og i politisk og administrativ ledelse. Barne- og ungdomsplanen
er ikke politisk revidert siden 2009, i påvente av rullering av kommuneplanens arealog samfunnsdel. Det er virksomhetene for Kultur og fritid (KF) og Familie og
forebygging (FF) som vi har rettet undersøkelsen inn mot. Ledelse og ansatte ved
disse enhetene ser ut til å ha høy bevissthet rundt forebyggende arbeid. Vi vil
spesielt trekke fram virksomheten ved KF, som vi mener har mye oppmerksomhet
på forebyggende arbeid i sine tjenester og arbeidsprosesser. Vi vil dessuten trekke
fram samarbeidet mellom de to virksomhetene (KF og FF), og vår informasjon tyder
på at det i hovedsak er et tett og godt samarbeid mellom de to virksomhetene.
Eksempler på tjenester og tiltak som fungerer som gode eksempler på forebyggende
arbeid er kulturskolen mangfoldige tilbud. Det gjelder mangfold av aktiviteter
(musikk, dans, teater sirkus o.s.v.), og mangfold innen den enkelte aktivitet (mange
ulike instrument, vokal o.s.v.). Virksomheten ved kulturskolen er målrettet med
tanke på å inkludere mange. Kommunen har fem fritidsklubber, og vi har besøkt to
av dem. Virksomheten ved disse to er på hver sin måte gode eksempler på målrettet
forebyggende arbeid ut mot alle ungdommer. Tilbudet er etterspurt, og
besøkstallene har vært økende. Til slutt vil vi trekke fram SLT-samarbeidet og
Restorative Justice, som KF har ansvar for, i samarbeid med FF og flere andre
tjenester innenfor og utenfor kommunen.
Vi har likevel funnet noen eksempler på utfordringer kommunen har i sine tjenester
for barn og unge, og som gjør at kommunen ikke oppfyller sine målsettinger. Det er
forholdsvis lange ventelister i kulturskolen, og kommunen har ikke oppfylt
målsettingen om åpent opptak og tilgjengelighet for alle. Åpningstidene ved
fritidsklubbene er ikke tilfredsstillende i forhold mål og behov, og det gjelder særlig
Ungdomstorget. Barnevernet har utfordringer når det gjelder kapasitet til å drive
forebyggende arbeid på primær og sekundærnivå, og har begrensa mulighet til å
delta i samarbeidende tiltak innad og utenfor kommunen.
3
37
Rapporteringene av de ulike tjenestene og tiltakene skjer gjennom nasjonale registre
og interne rapporteringssystem. Ulike samarbeidsorgan og møtepunkt internt i
organisasjonen og utad mot eksterne aktører er viktige arenaer for å framskaffe
kunnskap om behov og tiltak, herunder om tiltakene fungerer etter hensikten.
Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen kultur og
fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte utad, i
samarbeid med frivillige organisasjoner?
I Melhus kommunes overordna målsettinger framgår det også at samarbeidet med
de frivillige organisasjonene skal styrkes, for å legge til rette for barn og unge som
ikke driver med organiserte aktiviteter. Kommunen har om lag 50 frivillige
organisasjoner som retter sin aktivitet mot barn og unge. Dette er i hovedsak
tradisjonelle organisasjonsaktiviteter. Kommunen yter økonomisk tilskudd til de
frivillige organisasjonene. Det er ikke knyttet spesielle betingelser til disse
tilskuddene når det gjelder tilrettelegging for flere, eller forebyggende arbeid.
Kommunen ser ikke ut å ha lykkes med å få de frivillige organisasjonene, særlig
innen idretten, til å utvikle tilbud som gjør at færre slutter, eller at flere blir
inkludert. Det har skjedd en omfattende utbygging av idrettsanlegg i kommunen de
siste årene. Til tross for det, er det fortsatt en utfordring å få kapasitet til flere
aktiviteter enn den ordinære organiserte idrettsaktiviteten. Kommunens målsettinger
når det gjelder åpen gymsal og andre idrettsanlegg er derfor ikke fulgt opp
tilfredsstillende. Vi vil likevel trekke fram at idrettsrådet og ungdomsrådet har jobbet
aktivt, og fått gjennomslag for at det blir lagt til rette, arealmessig, for alternative
ungdomsaktiviteter. Videre vil vi nevne forumet for folkehelse, som har som mål å
forebygge overvekt, og få flere i aktivitet og bevegelse.
Innen musikk, sang, og teater er det noen arrangement i kommunen, der det jobbes
med å inkludere et bredt spekter av ungdommer. Vi nevner som eksempel UKM og
Vampyrfestivalen.
De frivillige organisasjonene rapporterer økonomi- og aktivitetsinformasjon i
forbindelse med tilskudd. Vår informasjon tyder ikke på at det bes om spesiell
rapportering på tiltak som oppfyller kommunens målsettinger om forebyggende
arbeid for barn og unge.
Revisors anbefalinger:
For at kommunen skal være en kulturkommune for barn og unge, med tjenester og
aktiviteter for alle brukergrupper anbefales rådmannen å:
- rullere og oppdatere sentrale planer, som Barne- og ungdomsplanen
- finne virkemidler for betydelig reduksjon av ventelistene ved kulturskolen
- sørge for at fritidsklubbene har gode rammebetingelser og hensiktsmessige
åpningstider
- finne virkemidler for å styrke samarbeidet med, og oppmuntre de frivillige
organisasjonene til å beholde og inkludere barn og ungdommer som ikke
finner seg til rette i de organiserte aktivitetene
- styrke samarbeidet med de ulike rådene, og gi de like rammebetingelser for
arbeidet sitt
4
38
-
sikre at det blir innhentet systematisk informasjon om tiltakene som settes i
gang gir ønsket virkning
Politisk behandling
Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-3/2012 :
Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret
med følgende innstilling:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Forebyggende arbeid for barn
og unge – kultur og fritid” til etterretning.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober 2012.
Kommunestyrets vedtak, sak KS-34/2012:
Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Forebyggende arbeid for barn og
unge – kultur og fritid” til orientering.
Administrativ oppfølging
Selv om kommunestyret tok forvaltningsrevisjonsrapporten til orientering så ønsket
kontrollutvalget en dialog med rådmannen om revisors anbefalinger i rapporten.
Rådmannen ble invitert til kontrollutvalgets møte 11. februar 2013.
Rådmannen stilte til dialog med kontrollutvalget og kunne melde tilbake om
følgende: Det utredes nå lengre åpningstider for ungdomsklubbene, åpen gymsal er
lagt på is pga. økonomi, det arbeides med kulturskolen.
Kontrollutvalget tok rådmannens redegjørelse til orientering.
5
39
Opptrappingsplan psykisk helse
Rapport avlagt:
Desember 2012
Problemstilling:
1. Har opptrappingsplanen for psykisk helse blitt fulgt opp som forutsatt?
1.1. Har kommunen jobbet målrettet med tiltak innen psykisk helsearbeid under og
etter planperioden?
1.2. Har den lokale satsingen blitt evaluert og justert underveis
2. Har Melhus kommune hatt et nødvendig og tilfredsstillende samarbeid om psykisk
helsearbeid?
1.1. Har det vært nødvendig samarbeid internt?
1.2. Har det vært nødvendig samarbeid eksternt, og spesielt med 2. linjetjenesten
(spesialisthelsetjenesten)?
Rapportens konklusjon:
Har opptrappingsplanen for psykisk helse blitt fulgt opp som forutsatt?
Vi mener at Melhus kommune i all hovedsak har fulgt opp opptrappingsplanen for
psykisk helse målrettet, med et bredt sett av satsinger og tiltak for voksne og barn
og unge. De mest omfattende tiltakene har vært innenfor psykiatrisk helsetjeneste
og botilbudet Idrettsveien. Kommunen har i tillegg benyttet midlene innenfor andre
tjenester som også har brukere som i perioder kan ha behov for psykiske
helsetjenester.
Vi ser at det kan være utfordringer når det gjelder tilbud om støttekontakter, og at
det kan være vanskelig å rekruttere og beholde disse.
Kommunens satsinger har ikke blitt evaluert. Vi mener det er viktig å evaluere større
satsinger, for å få en formening om satsingene er riktige og fungerer slik hensikten
har vært.
Har Melhus kommune hatt et nødvendig og tilfredsstillende samarbeid om
psykisk helsearbeid?
Kommunen har etablert gode samarbeidspunkt både internt i organisasjonen og
eksternt mot 2. linjetjenesten. Kommunen har siden 2004 bevilget i underkant av
300 000 til brukerorganisasjoner, men involveringen av brukere kan være
utfordrende i og med noe ustabilitet i brukerorganisasjoner. Desto viktigere er det å
følge opp tettere med brukerundersøkelser og annen kontakt med brukerne om
tjenestetilbudet. Psykiske helsetjenester har en bred brukergruppe, og mange
tjenester bør involveres og samarbeide for å få til et godt og helhetlig tilbud. Ulik
organisatorisk tilknytning til rammeområder og virksomheter bør ikke hindre det.
Revisors anbefalinger:
Revisor anbefaler rådmannen om å fortsette å arbeide målrettet og systematisk med
psykisk helse, og ha økt oppmerksomhet på:
- støttekontaktordning,
6
40
- sårbarhet i brukersamarbeid
- utnytting av kompetanse og ressurser på tvers i organisasjonen
Politisk behandling:
Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-3/2013 :
Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret
med følgende innstilling:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Opptrappingsplanen for
psykisk helse” til etterretning.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober 2013.
Kommunestyrets vedtak, sak KS-18/2013:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Opptrappingsplanen for
psykisk helse” til etterretning.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober 2013.
Administrativ oppfølging
Støttekontaktordningen:
I økonomi- og handlingsplan for 2013 ble det under pkt. 4.5.2 Behov og
utviklingstrekk meldt følgende:
 Vanskelig å rekruttere og beholde kvalifiserte støttekontakter på grunn av lav
avlønning.
Ved behandling av planen i kommunestyret den 18.12.2012 ble det bevilget kr.
100.000 ekstra til støttekontaktordningen. Dette gjorde at Melhus kommune kunne
heve avlønningen til kr. 110,- pr time.
Til sammenligning nevnes at KS anbefaler kr. 136,- som minstesats. Trondheim
kommune annonserer med kr. 154,- pr time og de rekrutterer i det samme markedet
som oss. Vi jobber nå med en omorganisering av støttekontaktordningen til
fritidsassistenter for noen av brukergruppene. Eksempelvis så kan en fritidsassistent
være med 4 brukere på håndballtrening mot i dag 4 støttekontakter
Sårbarhet i brukersamarbeid:
Det har ikke vært aktivitet i Mental Helse Melhus de siste to åra. Leder av psykisk
helsetjeneste i Melhus er kontaktperson og hun vil forsøke å få etablert et tettere
samarbeid og større aktivitet gjennom å arrangere temakvelder - med håp om å få
etablert et nytt loka llag. Vi har også kontakt med fylkeslaget.
Utnytting av kompetanse og ressurser på tvers i organisasjonen:
Hele systemet «koordinering av tiltak for mennesker med sammensatte behov» er
gjennomgått og revidert.
Dette førte til etablering av flere tverrfaglige team og systematisk opplæring av
koordinatorer og informasjon til nye ansatte om systemet samt en årlig
gjennomgang i aktuelle virksomheter.
Kontrollutvalget tok tilbakemeldingen til orientering, samt at de sendte et brev til
kommunestyret med en oppfordring om å øke timeprisen til samme nivå som
Trondheim kommune på timelønn til støttekontakter.
Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp.
7
41
Kvalitet i barnehagene
Rapport avlagt:
August 2013
Problemstilling:
Sikrer Melhus kommune tilfredsstillende kvalitet i barnehagene?
Rapportens konklusjon
Revisor konkluderer med at kommunens arbeid for å sikre kvalitet i barnehagene i
Melhus er tilfredsstillende. Revisor er av den oppfatning at systematisk og
forutsigbart tilsyn med barnehagene, over tid, bidrar til forbedringsarbeid og
bevissthet omkring kvalitet i barnehagene. Styrerne gir klart uttrykk for at tilsyn fra
lokal barnehagemyndighet er nyttig i deres arbeid.
Rammeplan for innhold og oppgaver i barnehagen synes å være styrende for arbeid
med planlegging og gjennomføring av aktiviteter i barnehagene i kommunen, og alle
barnehagene har godkjente og vedtatte årsplaner. Barnehagene synes å tilfredsstille
krav til bemanning og kompetanse, og styrerne gir god tilbakemelding på prosessen
rundt opptak og fordeling av barnehageplasser. Kommunen har mottatt midler fra
Fylkesmannen knyttet til tiltak overfor minoritetsspråklige. Midlene fordeles etter
søknad og styrerne bekrefter at tiltak gjennomføres. Utfordringene i kommunen
synes å være knyttet til forventningene om samarbeid, dialog og informasjonsutvikling mellom barnehage, barneverntjeneste og helsestasjon.
Anbefalinger
 Rådmannen bør sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og
 barneverntjenesten.
 Rådmannen bør sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og
helsestasjonstjenesten.
Politisk behandling
Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-28/2013 :
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Kvalitet i barnehagene” til
orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2.
 Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og
barneverntjenesten.
 Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og
helsestasjonstjenesten.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 31.03.2014.
Kommunestyrets vedtak, sak KS-63/2013:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Kvalitet i barnehagene” til
orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2.
 Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og
barneverntjenesten.
 Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og
helsestasjonstjenesten.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 31.03.2014.
8
42
Administrativ oppfølging
Allerede i mai 2013 startet vi arbeidet med å formalisere samarbeidet mellom
barnehage – helsestasjon/barnevern. Målet for dette samarbeidet var å få på plass
noen rutiner.
Ved behandling av økonomi og handlingsplan 2014 – 2017 ble dette arbeidet tatt inn
som et ikke-økonomisk mål, jfr. tiltak 2.2.5.10.
Rutinene er nå så godt som ferdige og vil bli lagt frem for komite liv og lære før
sommeren.
Kontrollutvalget tok administrasjonens oppfølging til orientering, utvalget anser
kommunestyrets vedtak som fulgt opp.
9
43
Offentlige anskaffelser
Rapport avlagt:
Problemstilling:
April 2014
Følger kommunen regelverket for offentlige anskaffelser og blir
inngåtte rammeavtaler etterlevd mht. avtalevilkår.
Hovedproblemstillingen er konkretisert i følgende
delproblemstillinger:
1. Følges regler om krav til konkurranse og kunngjøring?
2. Følges regler om tilbudsåpning og journalføring?
3. Følges regelverket ved inngåelse av rammeavtaler, og foretas
det innkjøp i samsvar med rammeavtalene?
4. Har kommunen kontrollrutiner som sikrer at regelverket og
etisk standard følges i anskaffelsesprosessen?
Rapportens konklusjon
Hovedproblemstilling:
Følger kommunen regelverket for offentlige anskaffelser og blir inngåtte
rammeavtaler etterlevd mht. avtalevilkår.
Melhus kommune har en god del mangler i gjennomføringen av egne anskaffelser i
forhold til gitte føringer. Det er også mangler knyttet til journalføring og arkivering
av saksdokumenter som må følges bedre opp i kommunen. Kommunens system for
og oppfølging av avtalelojaliteten til fylkesavtalen er meget bra. Kommunen har
delegert innkjøpsansvaret i egen organisasjon noe som er hensiktsmessig, men kan
med hensikt styrke kompetansen til denne, for å sikre at anskaffelser utføres i
samsvar med regelverket.
Delproblemstililng:
1: Følges reglene om konkurranse og kunngjøring?
For flere anskaffelser i undersøkelsen har kommunen mange mangler knyttet til
anskaffelsesprotokoll, konkurranse, HMS-egenerklæring og skatteattest. To
direkteanskaffelser mangler hjemler til anskaffelsesregelverkets
unntaksbestemmelser. Manglene knyttet til anskaffelsesprotokoll, konkurranse, HMSegenerklæring og skatteattest i anskaffelsene, medfører at det er flere avvik på
lovens grunnleggende krav til dokumentasjon, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i
anskaffelsene.
2: Følges regelverket om tilbudsåpning og journalføring?
Kommunens rutiner for mottak, registrering og tilbudsåpning er etter revisors
vurdering i henhold til gjeldende forskrift.
Revisors kontroller har vist at relevante dokumenter i anskaffelsesprosessen har
manglende journalføring og oppfyller dermed ikke kravene til journalføring som igjen
gir manglende gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsene. Det er også
manglende rutiner på dette området. Interkommunalt Arkiv har i egen rapport vist til
store mangler knyttet til generell journalføring og arkivering av
saksbehandlingsdokumenter i kommunen. Revisor ser alvorlig på denne
informasjonen og ber rådmannen, kontrollutvalget og kommunestyret ha betydelig
10
44
oppmerksomhet på dette fremover, for å sikre tilstrekkelig arkivkompetanse i
kommunen og følge opp at saks- og arkivsystemet fungerer i samsvar med gitte
føringer i anskaffelse- og arkivregelverket.
3: Følges regelverket ved inngåelse av rammeavtaler, og foretas det innkjøp
i samsvar med rammeavtalene?
Undersøkelser viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune har fulgt regelverket ved
inngåelse av rammeavtalene. Dette gjør at kommunen lovlig kan benytte disse.
Kommunens avtale med STFK forplikter kommunen til å bruke leverandører i
rammeavtalene. Revisors gjennomgang viser at kommunen er i stor grad lojal til
inngåtte rammeavtaler og at de har et tilfredsstillende system for å følge opp
avtalelojaliteten. Dette fungerer hensiktsmessig.
4: Har kommunen kontrollrutiner som sikrer at regelverket og etiske
standard følges i anskaffelsesprosessen?
Rådmannen har delegert innkjøpsansvaret i kommunen, noe som er hensiktsmessig.
Det savnes en innkjøpskoordinator i kommunen, som har ansvaret for å utarbeide
rutiner og følge opp oppdateringer samt sikre at regelverket følges. Kommunen har
rutiner for anvisning og attestasjon, etiske retningslinjer samt at det stilles krav til
leverandører, noe som er hensiktsmessig. Revisor savner en oppdatering av
informasjonen knyttet til anskaffelser i kvalitetssystemet til kommunen, for å sikre at
denne er i samsvar med regelverket.
Revisors anbefalinger:
 Kommunen må sørge for at alle anskaffelser oppfyller kravene i lov og forskrift
om offentlige anskaffelser og at disse er gjennomsiktige og etterprøvbare
gjennom:
 Anskaffelsesprotokoll
 Innhentet skatte- og mva. attest samt HMS egenerklæring fra leverandører
 Sikre at direkteanskaffelser begrunnes juridisk i hjemler fra lov og forskrift om
offentlige anskaffelser
 Utarbeide generelle rutiner knyttet til anskaffelser for å sikre at kravene følges

Kommunen må ha betydelig oppmerksomhet på kommunens generelle saks- og
arkivsystem for å sikre tilstrekkelig kompetanse slik at saks- og arkivsystemet er
i henhold til gitte føringer. I tillegg må kommunen:
 Følge opp anbefalinger om arkivsituasjonen fra interkommunalt arkiv, vist i
rapportens vedlegg fire
 Etablere rutiner for journalføring og arkivering av anskaffelsesdokumenter

Informasjon og rutiner om anskaffelser må gjennomgås i kommunens
kvalitetssystem. Dette for å sikre at denne gir god veiledning og sikrer at
kommunens anskaffelser utføres i samsvar med regelverket.
Kontrollutvalget ønsket i tillegg til problemstillingene for forvaltningsrevisjonen en
orientering om hvordan attestering og anvisning fungerer i kommunen.
I intervju og spørreundersøkelsen bekrefter alle at etablert kontrollaktivitet knyttet
til anvisning og attestering følges opp og fungerer hensiktsmessig. Noen
11
45
virksomhetsledere sier at de også kontrollerer om regelverket vedrørende
anskaffelser følges opp ved anvisning og attestering.
Politisk behandling
Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-11/2014 :
Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret
med følgende innstilling:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Offentlige anskaffelser –
følges regelverket?” til orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 8.2.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 30.09.2014.
Kommunestyrets vedtak, sak KS-33/2014:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Offentlige anskaffelser – følges
regelverket?” til orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 8.2.
Kommunestyret ser det som viktig at rådmannen setter i gang arbeidet
med å få gode rutiner som sikrer innsyn og mulighet for etterprøving av
anskaffelser. Kommunestyret vil særlig peke på journalføring og arkivrutiner.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 31.01.2015.
Administrativ oppfølging
Rådmannen har utarbeidet Retningslinjer for offentlige anskaffelser. Et utdrag fra
retningslinjene:
Alle kontrakter som kommunen inngår må følge anskaffelsesregelverket. I tillegg har
Melhus kommune miljøkrav som skal følges ved innkjøp.
Anskaffelsesregelverket regulerer alle offentlige innkjøp og er basert på EU-direktiver
og valg av anskaffelsesprosedyre avhenger i hovedsak av anskaffelsens anslåtte
verdi. Enhver anskaffelse skal så langt det er mulig baseres på konkurranse uansett
anskaffelsesprosedyre.
Innkjøpsprosessen skal sikre at konkurransen gjennomføres på en forsvarlig måte,
med lik behandling av leverandørene og for øvrig i samsvar med god anbuds-, og
forretningsskikk.
Gjennom hele anskaffelsesprosessen vil nettsiden: www.anskaffelser.no være et
svært nyttig verktøy.
Nettsiden inneholder oppdatert lovverk, forklaringer og maler utarbeidet av Difi.
Denne rettledningen har til hensikt å gi informasjon til ansatte om offentlige
anskaffelser og gi råd om hvordan man griper an et innkjøp av varer eller tjenester
for Melhus kommune.
Alle som har betalingsfullmakt er pålagt å følge disse retningslinjene.
Kontrollutvalget tok administrasjonens oppfølging til orientering, utvalget anser
kommunestyrets vedtak som fulgt opp.
12
46
Byggesaksbehandling
Rapport avlagt:
Problemstilling:
Desember 2014
Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen?
Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk?
Rapportens konklusjon
Er det lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen?
Saksbehandlere har variert og god kompetanse knyttet til byggesak. Det er etablert
arenaer som gir hensiktsmessig koordinering og samhandling innen byggesak. Det er
etablert hensiktsmessig rutiner og systemer for å sikre at habilitetsbestemmelser
ivaretas i saksbehandlingen. Det er noen utfordringer knyttet til faglig styring i
saksforberedelsen til byggesaker, som med fordel kan gjennomgås nærmere.
Det har i deler av 2013 vært redusert bemanning innen byggesak. Det tok noe tid å
få på plass ny bemanning og det savnes tiltak for å møte tilsvarende situasjoner.
Kommunens byggesaksbehandlingssystem har hatt svakheter, da det for 2013 ikke
har gitt oversikt over pågående byggesaker. Det ble etablert manuelle register fra
høsten 2013 som ga oversikt over kommunens byggesaker. Det er også etablert
avviksrapportering for byggesak i fra 2014 i kommunens kvalitetssystem, samt økt
stillingsresurs til byggesaksbehandlingen fra høsten 2013. Dette har gitt bedre
oversikt, kapasitet og oppfølging av fristbrudd i byggesaksbehandlingen.
Er byggesaksbehandlingen i tråd med god forvaltningsskikk?
Saksbehandlingstiden for byggesaker har en god del fristoverskridelser for 2013 og
har berørt de innbyggerne som har opplevd vesentlige fristoverskridelser. Årsaken til
fristoverskridelser i 2013 har vært manglende kapasitet samt manglende oversikt og
styring av kommunens byggesaker i deler av 2013.
Det er etablert system for å gi veiledning i søknadsprosessen. Det har vært en del
mangler knyttet til å sende ut foreløpig svar, og det har for en del saker tatt lang tid
fra søknad er mottatt til den har vært komplett. Dette bør ha kommunens
oppmerksomhet fremover.
Kommunens byggesaksgebyr er vedtatt av kommunestyret og selvkostregnskapet
viser at de siste fem år har det vært underskudd på kr 1,7 mill. Det foreligger
informasjon om at gebyrberegningen for noen saker har mangler i forhold til krav.
Det er få saker som er opphevet av fylkesmannen grunnet klager, noe som indikerer
at kommunens byggesaksbehandling er i samsvar med krav og god
forvaltningsskikk.
Kommunen har etablert tilsynsstrategi og utfører ulovlighetsoppfølging og
dokumenttilsyn, noe som er i samsvar med krav. Utfordringen har vært å utføre
stedlig tilsyn.
I forvaltningsrevisjon om kommunens byggesaksbehandling fra 2009 ble det anbefalt
å utarbeide rutiner for kvalitetskontroll av byggesaksbehandlingen. Revisor mener at
anbefalingene i rapporten som ble vedtatt i kommunestyret ikke var godt nok fulgt
opp i 2013, men at det er etablert tiltak som har bedret situasjonen for 2014.
13
47
Revisors anbefalinger:
 Sikre at systemet for kvalitetssikring og saksbehandling av byggesaker gir
betryggende oversikt og kontroll av byggesaker.
 Etablere planer og tiltak for å sikre kapasitet i byggesaksavdelingen ved
bemanningsreduksjoner
 Etablere tiltak som reduserer saksbehandlingstiden knyttet til mangelfulle
søknader
Politisk behandling
Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-4/2015 :
Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret
med følgende innstilling:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Byggesaksbehandling” til
orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 20.08.2015.
Kommunestyrets vedtak, sak KS-42/2015:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Byggesaksbehandling” til
orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 20.08.2015.
Administrativ oppfølging
Oppfølging av anbefalinger fra revisor:
 Sikre at systemet for kvalitetssikring og saksbehandling av byggesaker gir
betryggende oversikt og kontroll av byggesaker:
Tiltak: Oppdragslista blir et viktig verktøy for å ha oversikt over antall saker og
frister. Det er startet et arbeid i samarbeid med utviklingsseksjonen for å utvikle
dette til et styringsverktøy for fagleder.

Etablere planer og tiltak for å sikre kapasitet i byggesaksavdelinga ved
bemanningsreduksjoner
Dette er et utfordrende punkt, men vi har hatt samtaler med byggesaksbehandlerne
om at de må varsle tidlig om de står i fare for å bli sykmeldt eller av andre grunner
vil ha fravær slik at vi kan være forberedt. Bemanningen har vært stabil og uten
langvarig sykefravær hos byggesaksbehandlerne etter at revisjonsrapporten ble
skrevet. En ansatt har gått over i ny stilling og vi har ansatt en ny
byggesaksbehandler fra januar 2015. Denne gangen klarte vi å ansette ny
medarbeider raskt slik at vi unngikk langvarig vakanse. Vi har hatt noen
utfordringer i forhold til merkantilressurs, men dette er nå ivaretatt.
Ferien ble planlagt slik at minst en byggesaksbehandler har vært på jobb alle ukene i
sommer.
14
48
Det er åpnet for frivillig overtid fra april for å ta unna saker i den mest hektiske
perioden. Dette vil bli videreført til vi er ajour med sakene.
Det er ikke økonomi til å øke kapasiteten på byggesak ved å ansette flere pr dags
dato, selv om gebyrer er økt fra 1.7.15 vil dette bare være med å dekke opp
underskuddet i forhold til dagens drift.
Vi vil vurdere å gå til innkjøp av egnet programvare som kan øke effektiviteten og
lette opplæring av nye medarbeidere.

Etablere tiltak som reduserer saksbehandlingstiden til mangelfulle søknader:
Vi har skjerpet rutinene vedr å gi midlertidig svarbrev der vi fanger opp mesteparten
av mangler ved søknaden på et tidlig tidspunkt. I tillegg tilstreber vi at alle saker
skal ha vært gjennomgått av en saksbehandler innen 3 uker slik at tiltakshaver
innen denne fristen har fått tilbakemelding om alle mangler ved søknaden og at
fristen ikke gjelder før søknaden er komplett. Det har vært utfordringer med dette i
sommer pga ferieavvikling og etterslep på gamle saker, men vi mener en forbedret
oppdragsliste skal gi oss bedre styring på dette. Vi vil jobbe videre med å etablere
gode rutiner for å redusere saksbehandlingstiden.
For øvrig har vi satt i gang en prosess sammen med personalkontoret for å avklare
forventningsgapet mellom fagleder og byggesaksbehandlerne. Her er også
plansaksbehandlerne involvert. Vi har hatt flere møter og et av resultatene er at det
er innført korte morgenmøter der faglige spørsmål blir diskutert daglig og gjensidig
informasjon blir gitt. Dette oppfattes så langt som veldig vellykket. Det blir
oppsummeringsmøte fra prosessen i slutten av august. Fagleder er også påmeldt
kurs for kompetanseheving innen byggesak høsten 2015.
Det ble lagt fram sak om øking av gebyrregulativet pr 1. juli for å unngå at det ikke
blir underskudd på tjenesten også i 2015.
For øvrig har vi bestemt at vi skal følge opp arbeidet videre med å:
• Gå gjennom rapporteringsrutiner. Bli enige om en hensiktsmessig form for
rapportering som tilfredsstiller alles behov. (dagens system i EQS oppfattes
som unødvendig merarbeid for byggesaksbehandlerne.)
• Ha en gjennomgang av møtekultur
• Se på merkantilressurs sammen med teknisk drift.
Kontrollutvalget skal behandle rådmannens tilbakemelding i sitt møte 7. september
2015, utvalget vil da vedta om de anser komunestyrets vedtak som fulgt opp eller
om de fortsatt vil ha saken til oppfølging.
15
49
Utleieboliger
Rapport avlagt:
Problemstilling:
April 2015
Forvaltes kommunens boligsosiale arbeid i samsvar med
boligsosial handlingsplan og sentrale regler og anbefalinger?
Er driften av kommunens boligmasse (boligmasse til utleie) i
samsvar med anbefalinger og god ressursutnyttelse?
Rapportens konklusjon
Forvaltes kommunens boligsosiale arbeid i samsvar med boligsosial
handlingsplan og sentrale regler og anbefalinger?
Melhus kommune driver et målrettet boligsosialt arbeid, som følges opp systematisk
gjennom rapportering av tiltak. Det boligsosiale arbeidet har blitt mer systematisk
etter at kommunen ble med i et tettere samarbeid med Husbanken og
fylkeskommunen. Dette ser revisor blant annet ved felles inntaksteam,
tidsavgrensede kontrakter og rullering av utleieboliger. Til dette arbeidet hører det
også med et mer målrettet bruk av statlige støtteordninger, som startlån,
boligtilskudd og bostøtte. Kommunen har maler for saksbehandlingen av søknader
om utleiebolig.
Er driften av kommunens boligmasse (boligmasse til utleie) i samsvar med
anbefalinger og god ressursutnyttelse?
Den kommunale boligmassen har gjennomgått en standardheving de siste årene.
Dette henger blant annet sammen med tidsavgrensa kontrakter og bedre rullering av
boliger, og at boligene da blir oppusset og eventuelt tilpasset spesielle behov. Vi ser
at funksjonen som boveileder også er viktig for å få leieboere til å ivareta boligen på
en bedre måte.
Revisors anbefalinger:
Revisor stiller spørsmål om kommunen bruker feil hjemmel ved tildeling av
omsorgsboliger og gjennomgangsboliger, og at det bør henvises til klageadgang
gjennom forvaltningsloven. I tilbakemelding fra rådmannen av 21.4.2015 ble det
opplyst om at malen for avslag om søknad om kommunal bolig er endret på dette
punktet.
Kommunen har ikke en ferdig vedlikeholdsplan, men denne er under utarbeiding, og
skal etter planen følge ved økonomi- og handlingsplanen.
Politisk behandling
Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-22/2015 :
Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret
med følgende innstilling:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Utleieboliger” til orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 31.12.2015.
16
50
Kommunestyrets vedtak, sak KS-43/2015:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport ”Utleieboliger” til orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingene er fulgt opp innen 31.12.2015.
Administrativ oppfølging
Denne forvaltningsrevisjonen har frist 31.12.2015 på tilbakemelding til
kontrollutvalget og har derfor ikke informasjon om administrativ oppfølging. Dette vil
bli tatt med i neste rapportering.
17
51
Gjennomført selskapskontroll
valgperioden 2011 – 2015, Melhus kommune
1
52
Innholdsfortegnelse
Eierskapsforvaltning Melhus kommune .......................................................... 3
TrønderEnergi ............................................................................................ 5
2
53
Eierskapsforvaltning Melhus kommune
Rapport avlagt:
Problemstilling:
Desember 2012
Har Melhus kommune oversikt over sine eierinteresser i
selskaper?
Har Melhus kommune tydelige målsetninger med sine eierskap i
utvalgte selskaper?
Har Melhus kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve
eierskap?
Forvalter Melhus kommune sine eierskap i utvalgte selskaper i
tråd med disse eventuelle egne føringene, selskapslovgivningen
og normer for godt eierskap?
Rapportens konklusjon
Problemstilling 1: Har Melhus kommune oversikt over sine eierinteresser i selskaper?
Kommunen ser ut til å ha god oversikt over sine eierinteresser, men denne
informasjonen har vært lite tilgjengelig for innbyggere og folkevalgte.
Eierskapsmeldingen er ikke behandlet eller revidert siden 2009. Hyppigere
behandling/revidering kan bidra til å sikre at folkevalgte har oversikt over
kommunens eierinteresser, og samtidig blir mer involvert i rollen som eiere.
Problemstilling 2: Har Melhus kommune tydelige målsetninger med sine eierskap i
utvalgte selskaper?
Eierskapsmeldingen viser at kommunen har et bevisst forhold til sine eierskap, og
tydelige målsetninger med dem.
Problemstilling 3: Har Melhus kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve
eierskap?
Kommunen vedtok noen enkle, men relevante føringer ved eierskapsmeldingen av
2009. Denne kontrollen tyder på at eierskapsmeldingen og disse føringene ikke har
fungert som retningslinjer for kommunens eierutøvelse i ettertid.
Problemstilling 4: Forvalter Melhus kommune sine eierskap i utvalgte selskaper i tråd
med selskapslovgivningen og normer for godt eierskap?
Kommunen ved ordfører utøver et aktivt eierskap i de selskapene vi har sett
nærmere på. Eierutøvelsen skjer i stor grad gjennom eierorgan, og kommunen har
et bevisst og godt forhold til det som bør være eierorganets hovedoppgave: å velge
kompetente styrer. Vi stiller likevel spørsmål ved om dagens praksis sikrer at eier –
kommunestyret – har tilstrekkelig forståelse for, og er tilstrekkelig involvert i,
utøvelsen av eierrollen. Kommunen har ikke utarbeidet rutiner for å sikre kontakten
mellom eierorgan og kommunestyret, men ordfører informerer formannskapet ved
behov.
Vi ser også at kommunen er opptatt av å plassere “egne representanter” i styrene. Vi
kan oppsummere våre kommentarer til dette slik:
1. Vi ber kommunen være oppmerksom på at både selskapslovgivningen og
prinsipper for god eierstyring tilsier at eierskap skal utøves gjennom eierorganet,
3
54
ikke gjennom styrerepresentanter, som er forpliktet til å ivareta selskapets
interesser framfor enkelteieres.
2. Det sentrale ved valg av medlemmer til styrer bør være at styret sikres
komplementær kompetanse. Kommunens ønske om å ha egne representanter i
styrene bør ikke gå utover dette.
Revisors anbefalinger:
Revisor anbefaler kommunen å revidere eierskapsmeldingen, og å legge opp til
hyppigere behandling av den i kommunestyret.
Politisk behandling
Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-4/2013 :
Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret
med følgende innstilling:
1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll - Eierskapskontroll til
etterretning.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingen i rapportens pkt 8
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingen er fulgt opp innen utgangen av oktober 2013.
Kommunestyrets vedtak, sak KS-17/2013:
1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll - Eierskapskontroll til orientering.
2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingen i rapportens pkt 8
3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om
hvordan anbefalingen er fulgt opp innen utgangen av oktober 2013.
Administrativ oppfølging
Saken ble behandlet i formannskapet den 22.10.2013 hvor de nedsatte en gruppe
som skulle revidere eierskapsstrategiene med næringssjefen som sekretær. Når
gruppen har gjort jobben vil den komme opp til behandling i formannskapet og
kommunestyret.
Kontrollutvalget tok tilbakemeldingen til orientering, utvalget vil fortsatt ha saken til
oppfølging.
Reviderte eierskapsstrategier ble vedtatt av kommunestyret i sak 19/2015 (se under
administrativ oppfølging av selskapskontroll i TrønderEnergi).
4
55
TrønderEnergi
Rapport avlagt:
Februar 2014
Problemstilling:
Har den økonomiske utviklingen i Trønderenergi vært i samsvar
med eiernes forventninger?
Er eierstyring og selskapsledelse i Trønderenergi i samsvar med
gitte anbefalinger?
Hvordan ivaretar Trønderenergi kravene til funksjonelt skille og
nøytralitet etter energiloven?
Rapportens konklusjon
Blant revisors konklusjoner er at selskapet fremstår som solid og lønnsomt, men har
utfordringer med lavere kraftpriser og har signalisert et behov for halvering av
utbytte i en overgangsperiode. Selskapet bør ifølge revisor har fokus på videre
effektivisering. Nettfusjonen har ført til høyere nettleie i Trondheim og Klæbu og noe
lavere i distriktene.
Revisjonen viser til at selskapet har dokumentert samfunnsansvar, miljøansvar og
etikkarbeid og har etablert styringssystemer som forventet av et konsern på denne
størrelsen. Videre mener revisor at god eierkontakt har sikret at strategiske valg i all
hovedsak er basert på eiernes føringer.
Kommunestyrene som eiernes beslutningsorgan bør særlig merke seg følgende
anbefalinger fra revisjonen knyttet til eierstyringen:




Eierstyringen kan bli mer profesjonell, særlig hva gjelder valg til styret.
Kompetanse, ikke tilknytning til eierkommuner bør legges til grunn.
Det er viktig at eierne utarbeider eierskapsmeldinger eller andre dokumenter
som angir klare målsettinger med eierskapet.
Når eiermøtene i praksis er en viktig arena for eierstyring bør det vurderes å
dokumentere disse bedre.
At bedriftsforsamlingen benyttes som eierorgan er ikke i tråd med god
kommunal eierstyring. Av habilitetsårsaker bør ikke ordførere sitte i dette som
er et bedriftsorgan.
Vurdering av særlige forhold for Melhus kommune
Melhus kommune har utarbeidet en eierstrategi, og har gjennom dette satt
målsettinger for sitt eierskap, og prinsipper for eierstyring.
Av prinsippene for eierstyring i eierstrategiens del I fremgår det blant annet
følgende:
Generelt om styrearbeid
I et aksjeselskap eller et kommunalt foretak skal eierinnflytelsen utøves på
generalforsamlingen eller i foretaksmøtet.
God styrerekruttering er en viktig oppgave for kommunen som eier. Et styres
sammensetning må balanseres opp mot virksomhetens strategiske og
forretningsmessige omfang.
Slik sett skal styret være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskaper på
områder som er viktige for selskapets utvikling, vekst og lønnsomhet. God
økonomisk forståelse er en forutsetning. Dessuten bør styret ha tilgang til
juridisk kompetanse.
God kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er viktig. Dessuten
bør man ha kjennskap til aktuelle bransje.
5
56
I eierstrategiens del II, om de enkelte selskaper, så har Melhus kommune blant
annet følgende strategi for sitt eierskap i Trønderenergi:
Som største eier forventer Melhus kommune å være representert i styret for
selskapet.
Revisjonen trekker særlig fram ett tilfelle i rapporten der de mener at Melhus
kommune har gått ut over rammene for profesjonell eierstyring ved å utøve press for
at deres kandidat fikk plass i styret i 2013. Dette medførte etter revisors vurdering
at valgkomiteen ikke kunne innstille på den kandidaten de mente var best egnet ut
fra kriteriene de ble gitt.
Revisor understreker at eierstyring bør skje gjennom generalforsamlingen, ikke
styret, og at det er liten grunn til direkte eierrepresentasjon i styret. Revisor påpeker
at det er grunn til å tro at dette fører til forskjellsbehandling av eierne.
Etter revisors syn taler både hensyn til kompetanse og til habilitet mot styrer som
langt på vei er sammensatt av politisk ledelse fra eierkommunene. I tillegg kommer
de potensielle rollekonfliktene styremedlemmene kan komme opp i ved sin
virksomhet i styret.
Forvaltningslovens habilitetsregler medfører utfordringer for de ordførere som sitter i
styret og bedriftsforsamling. På grunn av sine verv kan de ikke delta i den politiske
debatten om viktige saker for sine kommuner.
Denne undersøkelsen viser at det har forekommet flere brudd på habilitetsreglene
ved politisk behandling av saker som angår TrønderEnergi i eierkommunene.
Ordfører i Melhus kommune, som er styremedlem, har brutt habilitetsreglene.
Habilitetsreglene må tolkes slik at de begrenser muligheten for de ordførere som er
medlem i styret eller bedriftsforsamling til å representere kommunen på
generalforsamling.
Politisk behandling
Kontrollutvalgets vedtak, sak KU-2/2014 :
Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger rapporten frem for
kommunestyret med følgende innstilling:
1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi til orientering.
2. Kommunestyret tar revisjonens påpekning om ordførers habilitet til etterretning,
og ber Eierskapsutvalget vurdere hvordan hensynet til habilitetsreglene og en god
eierstyring kan ivaretas på best mulig måte for fremtiden.
3. Kommunestyret ber Eierskapsutvalget følge opp øvrige konklusjoner og
vurderinger i rapporten.
4. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av rapporten i
forbindelse med neste fremlegging av eierskapsmelding.
Kommunestyrets vedtak, sak KS-23/2014
1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi til orientering.
2. Kommunestyret tar revisjonens påpekning om ordførers habilitet til etterretning,
og ber Eierskapsutvalget vurdere hvordan hensynet til habilitetsreglene og en
god eierstyring kan ivaretas på best mulig måte for fremtiden.
3. Kommunestyret ber Eierskapsutvalget følge opp øvrige konklusjoner og
vurderinger i rapporten.
6
57
4. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av rapporten i
forbindelse med neste fremlegging av eierskapsmelding.
Administrativ oppfølging
Reviderte eierstrategier ble lagt frem kommunestyret i sak 19/2015, kommunestyret
gjorde følgende vedtak:
Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes strategier for selskaper man har
eierskap i tråd med vedlegg 2 til denne sak, og med følgende endringer:
Envina strategi pkt 4: Virksomhet rettet mot privat næringsliv skjer på
konkurransemessige vilkår, og holdes regnskapsmessig adskilt.
Kontrollutvalgets oppsummering etter kommunestyrets behandling
Kontrollutvalget fikk noen spørsmål fra innbyggere etter Kommunestyrets behandling
av rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS. Kontrollutvalget anså det som
viktig å belyse tre av spørsmålene som ble stilt:
1) Hvordan har prosessen vært med å melde inn aktuelle kandidater for å
representere kommunens eierskap, og hvilke kvalifikasjoner er vektlagt (politisk
bakgrunn vs energimarkeds/økonomikunnskap)?
Svar fra kontrollutvalget: Varaordfører i Melhus kommune var klar på at
kommunen ville ha ordfører inn i styret. Varaordfører representerte flertallet for
den måten det ble gjort på.
2) Bør ikke ordføreren klarere et slikt verv overfor sin arbeidsgiver, kommunestyret,
slik det er vanlig forøvrig?
Svar fra kontrollutvalget: Det var et politisk flertall i Melhus kommune som gikk
inn for at ordfører skulle ha plass i styret
3) Ut fra Trønderenergis årsrapport for 2012, ser det ut til at et styreverv i
Trønderenergi godtgjøres med i underkant av 100.000 kr. Er det riktig at dette
honoraret kommer i tillegg til lønna som er fastsatt av kommunestyret, når
ordføreren forventningsvis representerer kommunen i arbeidstida? Bør ikke
kommunestyret vurdere dette som en del av ordførerens kompensasjon?
Svar fra kontrollutvalget: Ordfører som styrerepresentant får godtgjort for sitt
arbeid og ansvar (ordfører er personlig ansvarlig dersom styret f.eks. opptrer
uansvarlig) i Trønderenergi AS. En slik ordning er helt vanlig.
7
58
Forslag til økonomiplan 2016-2019 med budsjett for
2016 for kontrollutvalget
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Melhus kommune
Saksbehandler
Arkivkode
Arkivsaknr
Møtedato
07.09.2015
Saknr
33/15
Eva J. Bekkavik
FE - 033
15/113 - 1
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret
fatter følgende vedtak:
Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2016 – 2019 og budsjett for 2016 med
en netto ramme på kr 1.601.000,- inkludert kjøp av revisjonstjenester og
sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas.
Saksutredning
Budsjettbehandlingen for kontrollorganene.
I henhold til forskrift om kontrollutvalg (§ 18), går det frem at kontrollutvalget
utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen.
Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal
følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Kontrollutvalget fremmer
herved en sak om budsjett for kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjons- og
kontrollutvalgstjenester for 2016 i Melhus kommune.
Budsjettet for 2016 – med økonomiplan 2016 – 2019
Kontrollutvalgets budsjett vil inneholde utgiftene til selve driften av utvalget, samt
utgiftene knyttet til kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget og kjøp av
revisjonstjenester.
Kontrollutvalgets sekretariat
Melhus kommune kjøper sekretariatstjenester for kontrollutvalget hos KonSek MidtNorge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid.
Representantskapet i KonSek Midt-Norge IKS behandlet budsjettet for 2016 på møte
den 27.04.2015. Det ble lagt til grunn en økning på 2,5 % fra 2015 til 2016 og
videre en økning på 3 prosent årlig i økonomiplanperioden.
I beregningene er det innarbeidet en økning på 2,34 % fra 2015 – 2016, som betyr
en økning på kr 8.000,- for Melhus kommune.
Kontrollutvalget
Ved oppsett av budsjettforslag for 2016 for kontrollutvalgets egen virksomhet, har
sekretariatet tatt utgangspunkt i kontrollutvalgets forslag til budsjett for 2015 og
justert godtgjøringen til utvalget etter satser gjeldende pr. 01.01.2015. Posten
kontingent er medlemskap i Forum for Kontroll og Tilsyn, satsen ble fastsatt på
årsmøte 03.06.2015.
Vi har i beregningene tatt utgangspunkt i at kontrollutvalget avvikler inntil 6 møter i
året. Når det gjelder tapt arbeidsfortjeneste har sekretariatet gjort et anslag basert
på reglene i kommunens reglement. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle andre
endringer som følge av økonomiplanarbeidet i kommunen.
I tillegg er det lagt inn noen midler til kurs og faglig oppdatering for at
kontrollutvalget skal ha mulighet til å skaffe seg kunnskap og ha mulighet til å delta i
59
erfaringsutveksling og samlinger sammen med andre kontrollutvalg.
Samlet er det foreslått en økning på kr 3.200 (2,91%) for kontrollutvalgets egen
virksomhet. Det er lagt inn en økning på ca. 3 prosent per år videre i
økonomiplanperioden. Nivået må vurderes årlig i forbindelse med budsjettet.
Kjøp av revisjonstjenester
Melhus kommune kjøper sine revisjonstjenester fra Revisjon Midt-Norge IKS. Dette
er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid.
På bakgrunn av at representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS ikke har behandlet
budsjettet for 2016 enda, legges Revisjon Midt-Norge IKS sin økonomiplan for 20152020 til grunn for honoraret for revisjonen. Endelig budsjettvedtak vil bli gjort av
Revisjon Midt-Norge IKS sitt representantskap på møte den 28.09.2015. I
revisjonens økonomiplan for 2015-2020 er utgiften til revisjon anslått til kr
1.138.000,- for 2016.
Revisjon Midt-Norge har anslått en økning på 5 prosent per år videre i
økonomiplanperioden.
Den totale rammen for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjons- og
sekretariatstjenester, blir etter dette kr 1.601.000,- som er en samlet økning på
Kr. 52.400 fra 2015.
Budsjettet kan spesifiseres som følger:
Konto
10804
10805
10806
10990
11001
11151
11500
11600
11951
13750
13750
·
Tekst
Godtgjøring
leder/nestleder
Møtegodtgjørelse
Tapt arb.fortj.
Arbeidsgiveravgift
Faglit., abonnement
tidsskr.
Kommunal bevertning
Opplæring/kurs
Skyss- og kostgodtgj.
Kontingenter
Kontrollutvalget
Revisjon Midt-Norge
IKS *
KonSek Midt-Norge IKS
Totalsum
Budsjett 2016
34 200
Vedtatt
Budsjett 2015
33 000
28
2
9
2
500
000
200
500
27
2
8
2
500
000
800
500
2
25
5
4
113
1 138
400
000
000
200
000
000
2
25
5
4
109
1 096
000
000
000
000
800
800
350 000
342 000
1 601 000
1 548 600
Honorar revisjon er kun et anslag, endelig budsjett vil bli fastsatt av Revisjon
Midt-Norge IKS sitt representantskap 28.09.2015.
Kontrollutvalgets sekretariat foreslår en budsjettramme på kr 1.601.000,- for
kontrollutvalget for 2016, dette inkluderer også kjøp av revisjons- og
sekretariatstjenester. Vi anser dette for å være en nøktern budsjettering, samtidig
som vi mener dette gir et realistisk bilde av forventede utgifter for kontrollutvalgets
virksomhet i kommende år.
60
Økonomiplanen for perioden 2016 – 2019:
Med utgangspunkt i ovenstående redegjørelse kan følgende økonomiplan for
planperioden 2016 –2019 legges frem:
Vedtatt Budsjett Anslag Anslag Anslag
budsjett
forslag
for
for
for
for
for
2017
2018
2019
2015
2016
Kontrollutvalget
109 800
113 000
116
119
123
000
000
000
Sekretariatstjenester
for kontrollutvalget
342 000
350 000
361
372
383
000
000
000
Sum kontrollutvalg
Utgifter til revisjon
Sum driftsutgifter
1 096
800
1 548
600
1 138
000
1 601
000
1 195
000
1 672
000
Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon
1 255
000
1 746
000
1 318
000
1 824
000
Kontrollutvalgets sekretariat tilrår at kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets
vurderinger og anbefaler utvalget å be kommunestyret om å vedta kontrollutvalgets
forslag til økonomiplan for 2016 – 2019 og budsjett for 2016. Budsjettet for 2016
har en netto ramme på kr 1.601.000,- inkludert kjøp av revisjonstjenester og
sekretariatstjenester for kontrollutvalget.
61
Referatsaker
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Melhus kommune
Saksbehandler
Arkivkode
Arkivsaknr
Møtedato
07.09.2015
Saknr
34/15
Eva J. Bekkavik
FE - 033, TI - &17
15/96 - 2
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering.
Vedlegg
Endring av oppdragsansvarlig revisor
Melding om politisk vedtak, kommunestyrets sak 42-2015
Melding om politisk vedtak, kommunestyrets sak 43-2015
Melding om politisk vedtak, kommunestyrets sak 44-2015
Kontrollutvalget i Selbu - Selskapskontroll - Revisjon Midt-Norge IKS
Tilbakemelding til kontrollutvalget vedr. selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS
Kontrollutvalget i Orkdal - Selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS
Kommunestyret i Orkdal - Selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS
Saksutredning
Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker:
1. Endring av oppdragsansvarlig revisor, finansiell revisjon.
2. Kommunestyrets vedtak i sak 42/2015 Forvaltningsrevisjon Byggesak, sak
43/2015 Forvaltningsrevisjonsrapport – Utleieboliger og sak 44/2015 Sak fra
kontrollutvalget, forvaltningsrevisjon Buen sykehjem.
3. Orientering i kontrollutvalget og kommunestyret i Orkdal kommune, samt i
kontrollutvalget Selbu kommune, vedr. en eventuell selskapskontroll av
Revisjon Midt-Norge IKS.
Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som
referatsaker.
62
63
64
65
66
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Jorid Jagtøyen <[email protected]>
8. juni 2015 13:37
Eva J Bekkavik
'Ola Huke'; Morten Bostad
SV: Kontrollutvalget !
Status er at dette er det ikke gjort noe med foreløpig.
Melhus Kommune v/ rådmann anslo en sum på 400 000 for å gjennomføre dette, og det ble vedtatt av
kommunestyret at ordfører skulle gå i dialog med andre eiere- slik at vi skulle spleise på dette.
Jeg har kun snakket med noen- og ingenting er formalisert.
I følge bla ordfører Jon P Husby i Skaun kommune, mener han, som meg- at denne kostnaden bør taes
innenfor de allerede kjøpte timene.
Dette er foreløpig status.
Jorid Oliv Jagtøyen
Ordfører
────────────────────────────────────────
Melhus kommune, Rådhusveien 2, 7224 Melhus
Telefon: 72 85 80 01/ 930 27 899
www.melhus.kommune.no <http://www.melhus.kommune.no/>
────────────────────────────────────────

Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten.
Melhus kommune miljøsertifisert ISO 14001.
Fra: Eva J Bekkavik [<mailto:[email protected]>]
Sendt: 27. mai 2015 13:28
Til: Jorid Jagtøyen
Kopi: 'Ola Huke'
Emne: Kontrollutvalget !
Viktighet: Høy
Hei 
Kontrollutvalgets leder ba meg om å høre med deg om du har mulighet til å gi kontrollutvalget en
orientering om status vedr. kommunestyrets vedtak i sak 18/2015 Selskapskontroll av Revisjon
Midt-Norge IKS.
Kontrollutvalget har møte mandag 1. juni kl. 14:00 på formannskapssalen.
Mvh
Eva
KonSek Midt-Norge IKS
www.konsek.no <http://www.konsek.no>
Telefon: 468 51 950
67
Orientering om status for eventuell selskapskontroll - Revisjon MidtNorge IKS.
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Orkdal kommune
Saksbehandler:
Arkivkode:
Arkivsaknr.:
Møtedato
11.06.2015
Saksnr
017/15
Arvid Hanssen
216, &58
15/25-3
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Saken tas til orientering.
Protokoll
Sekretariatet orienterte om behandling av sak 18/15 i Melhus kommunestyre
24.3.15. Saken ble utsatt og ordfører er bedt om å ta kontakt med andre
kommuner i kontrollsamarbeidet. Ordfører i Melhus kommune opplyser i e-post
til KonSek 8.6.15 at hun har snakket med noen, men at ingen ting er formalisert.
Følgende omforent forslag ble enstemmig vedtatt:
Saken oversendes kommunestyret til orientering.
Vedtak
Saken oversendes kommunestyret til orientering.
Vedlegg
Melding om politisk vedtak kommunestyrets sak 18-2015, Melhus
Sak 6-15 Selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS - Melhus
KU.
Utgiftsfordeling selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS
Utgiftsfordeling selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS
Utgiftsfordeling selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS
Forslag til prosjektskisse selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge
IKS
Saksutredning
Kommunestyret prioriterte selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS som
nummer 2 i plan for selskapskontroll for 2015-2016, etter et prosjekt om
eierskapsoppfølging Orkdal kommune. Kontrollutvalget har bestilt sistnevnte
prosjekt og i tillegg bestilt en forvaltningsrevisjon om samhandlngsformen og
dermed i utgangspunktet disponert ressursene for 2015. Prosjekt om
samhandlingsreformen diskuteres som egne sak i møtet 11.6.15.
En eventuell selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS må finansieres
særskilt, da annet selskap må gjennomføre kontrollen.
Sekretariatet har gjennom egen sak til kontrollutvalget og kommunestyret i
Melhus laget en prosjektskisse og ulike kostnadsfordelingsmuligheter ut fra
68
størrelse på prosjektet og antall deltakerkommuner. Saken ligger som vedlegg,
sammen med resultatet av kommunestyrets behandling.
Som det fremgår ble saken utsatt i kommunestyret i Melhus og ordfører ble bedt
om å ta kontakt med andre kommuner. Sekretariatet avklarer status før møtet i
kontrollutvalget.
Sekretariatet finner det riktig å informere kontrollutvalget gjennom denne saken,
slik at utvalget får en oversikt over mulige kostnader og at utvalget senere også
kan komme med innspill i forhold til gjennomføring. Dersom prosjektet
gjennomføres i 2016 kan utvalget vurdere å ta hensyn til dette når
budsjettforslaget for kontrollutvalgets virksomhet oversendes kommunestyret.
Kommunestyret må uansett ta stilling til deltakelse gjennom å vedta finansiering,
da denne så langt ikke er på plass.
Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon
Saken legges frem til orientering. Sekretariatet mener det er riktig at Melhus
kommune, som en stor eier og samtidig har prioritert denne selskapkontrollen
som nummer 1 i sin plan, følger opp og sørger for videre fremdrift i saken.
69
Orkdal kommune
Rådhuset
7300 ORKANGER
Vår saksbehandler: Arvid Hanssen, tlf. 915 82 102
E-post: [email protected]
Deres ref.:
Vår ref.: 15/25-4
Oppgis ved alle henvendelser
Vår dato: 13.06.2015
Oversendelse av orienteringssak til kommunestyret - Orientering om
status for eventuell selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS.
Viser til møte i kontrollutvalget 11.6.2015. Oversender herved samlet
saksfremlegg med vedlegg av følgende sak fra kontrollutvalget til orientering i
Orkdal kommunestyre:
Sak 17/15: Orientering om status for eventuell selskapskontroll av
Revisjon Midt-Norge IKS.
Under henvisning til kontrollutvalgets vedtak ber vi om at saken legges frem for
kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber om at saken legges frem i
første møte.
Saksfremlegg med alle vedlegg sendes i ett dokument. Som det fremgår er
vedleggene i saken behandlingen i kommunestyret og kontrollutvalget i Melhus
kommune.
Med hilsen
Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS
Arvid Hanssen
daglig leder
Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur.
Vedlegg
Sak 17-15 Orientering om status for eventuell selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS, med vedlegg
Kopi til:
Kontrollutvalgets leder
Ordfører
Adresse:
Kongensgt. 9, 4.etg.
7013 Trondheim
Telefon: 468 51 950
Telefaks: 73 86 60 34
70
Bank: 8601.13.04038
Org.nr: 988 799 475
Orientering om status for eventuell selskapskontroll - Revisjon MidtNorge IKS.
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Selbu kommune
Saksbehandler:
Arkivkode:
Arkivsaknr.:
Møtedato
15.06.2015
Saksnr
024/15
Arvid Hanssen
216, &58
11/213-25
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Saken tas til orientering.
Protokoll
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Saken tas til orientering.
Vedlegg
Melding om politisk vedtak kommunestyrets sak 18-2015, Melhus
Sak 6-15 Selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS - Melhus
KU.
Utgiftsfordeling selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS
Utgiftsfordeling selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS
Utgiftsfordeling selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS
Forslag til prosjektskisse selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge
IKS
Saksutredning
Kommunestyret prioriterte selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS som
nummer 1 i plan for selskapskontroll for 2015-2016, foran kontroll av SIFA,
kommunens eierstyring og Innherred renovasjon. Kontrollutvalget har ikke
bestilt prosjekt i 2015, men rapport vedrørende Selbu-Trykk AS ble
sluttbehandlet i komunestyret 26.5.15.
En eventuell selskapskontroll av Revisjon Midt-Norge IKS må finansieres
særskilt, da annet selskap må gjennomføre kontrollen.
Sekretariatet har gjennom egen sak til kontrollutvalget og kommunestyret i
Melhus laget en prosjektskisse og ulike kostnadsfordelingsmuligheter ut fra
71
størrelse på prosjektet og antall deltakerkommuner. Saken ligger som vedlegg,
sammen med resultatet av kommunestyrets behandling.
Som det fremgår ble saken utsatt i kommunestyret i Melhus og ordfører ble bedt
om å ta kontakt med andre kommuner. Sekretariatet avklarer status før møtet i
kontrollutvalget.
Sekretariatet finner det riktig å informere kontrollutvalget gjennom denne saken,
slik at utvalget får en oversikt over mulige kostnader og at utvalget senere også
kan komme med innspill i forhold til en eventuell gjennomføring. Dersom
prosjektet gjennomføres i 2016 kan utvalget vurdere å ta hensyn til dette når
budsjettforslaget for kontrollutvalgets virksomhet oversendes kommunestyret.
Kommunestyret må uansett ta stilling til deltakelse gjennom å vedta finansiering,
da denne så langt ikke er på plass.
Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon
Saken legges frem til orientering. Sekretariatet mener det er riktig at Melhus
kommune, som en stor eier og samtidig har prioritert denne selskapkontrollen
som nummer 1 i sin plan, følger opp og sørger for videre fremdrift i saken.
72
Eventuelt
Behandles i utvalg
Kontrollutvalget i Melhus kommune
Saksbehandler
Arkivkode
Arkivsaknr
Møtedato
07.09.2015
Eva J. Bekkavik
FE - 033, TI - &17
15/96 - 3
Kontrollutvalgssekretariatets innstilling
Saken legges frem uten forslag til vedtak.
73
Saknr
35/15