presentasjon
Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS – forskning på individuell vurdering i skolen (2011 – 2014) • Hvordan kommer skoleeiers, skolelederes og læreres vurderingskompetanse til uttrykk gjennom fortolkninger, praksiser og forståelser? • Hvilke vurderingspraksiser finnes i norske klasserom? • Hvilken betydning har vurderingspraksisene for elevenes læring og læringsprosesser? 5 Vurderingskompetanse • Delta i diskusjoner om vurdering • Krever faggkompetanse, klasseromserfaring og fagdidaktisk forståelse • Kommer til uttrykk gjennom fortolkninger, forståelser og praksiser • Finnes i teoribaserte fortolkningsfellesskap Vurdering er meningsskapende virksomhet 7 Et læringsmål er første ledd i en kjede • Kompetansemål • Vurderingskriterier • Arbeidsoppgaver • Vurderingssituasjoner • Vurdering (lærer, medelev, egen) FORTOLKNING • Læringsmål • Kjennetegn på måloppnåelse 8 Validitet i vurdering 9 Vurderingskulturer kan endres 10 To viktige utviklingslinjer Implisitt eksplisitt vurderingskultur passive elever elevaktiv læring 11 Sterk elevinvolvering Eksplisi8 elevak.v vurderingskultur Ak-vt engasjerte elever Tilbakemeldinger som fremmer læring Vurdering for å -lpasse opplæring Egenvurdering Vurdering for læring Implisi8 elevak.v vurderingskultur Læringsmål formidles gjennom deltakelse og dialog i kunnskapsutvekslinger som oppstår i faglige kontekster Tilbakemelding som fremmer læring Vurdering for å -lpasse læring Involverte elever Vurdering som læring Tydelig ekspliserte læringsmål Lite ekspliserte læringsmål Eksplisi8 elevpassiv vurderingskultur EksplisiDe læringsmål presenteres passivt -l elevene Vurdering for å diagnos-sere Lite involvering av elevene Vurdering av læring Vurdering for læring (instrumentelt) Implisi8 elevpassiv vurderingskultur Tause læringsmål Rela-vt lange -dsspenn for å utvikle forståelse i faget Tilfeldige forståelser av hva som er vik-g å lære Vurdering av læring Svak elevinvolvering 12 Noen utfordringer • VfL kan kreve dype endringer i lærernes oppfatninger av hva elever faktisk kan lære. • Noen lærere er overbevist om at det er mest rettferdig å undervise alle elever i samme stoff på samme måte. • Lærere nøler med å ta i bruk nye metoder selv når forskningsfunn viser stor læringseffekt fordi pedagogiske endringer kan redusere eksamensresultater. (OECD 2005: 75) 13 Bifrost Skolens grunnide´ og uttrykksform Temaorientert undervisning Det gode arbeidet: ide´ - beslutning – planlegging – gjennomføring – formidling – vurdering 14 I mulighetenes skole skal elevene utvikle seg personlig, sosialt og faglig. Vi ser barna hvor de er, og vi har tydelige mål for hvor de skal. 15 Este.sk didak.sk design Omdreiningspunkter Opplevelse Involvering Handling Erkjennelse Vurdering Perspektivering Provokasjon og konfrontasjon Samtale, medbestemmelse, medansvar Selvforvaltning, det gode arbeidet Ny innsikt, nye ferdigheter, ny kompetanse Individuell og felles evaluering Refleksjon hva ny viten innebærer 17 18 Studentenes FoU-arbeid • Opplevelse Uke 4: Vrimletorg Uke 5: Fellesforelesning om problemstilling • Involvering Uke 5: Gruppene settes sammen Uke 6: Fellesforelesning om datagenerering Uke 6: Seminar om problemstilling • Handling Uke 7: moroa begynner! Uke 17: Fellesforelesning om analyse • Vurdering og perspektivering Tirsdag 24.05: FoU-konferanse – muntlig presentasjon Eksamen – prosjektrapport, prosessrapport 19 Vår perspektivering? • • • • Samarbeidskompetanse Tverrfaglighet og samfunnsrelevans Tettere koblet opp mot skolenes utviklingsprosjekter Forskningsgruppe knyttet til studentenes FoU • Vurderingskriterier • Prosessrapport • Prosjektrapport 20 Pedagogikk Fagdidak-kk Praksis 4 Fagdidak-kk Fag Praksis 3 Pedagogikk Fag Praksis 2 Pedagogikk Fag Praksis 1 Læreren Eleven (observasjon) Faget Samfunnet (undervisning/FoU) (undervisning) (skyggelærer) Problembasert målorientert læring • Tydelige mål og kriterier - tolkningsfellesskap • Klare rutiner for vurdering – egenvurdering, medelevvurdering, lærervurdering • Bevissthet rundt personlige mål, sosiale mål, faglige mål • • • • • Elevaktiv undervisning og behov for å vite Utforske og skape Metakognisjon og selvregulert læring Samhandling og kommunikasjon Kritisk tenkning og problemløsning 22 Hvordan kan lærere samarbeide for å utvikle sin undervisning? 23 Lærerprofesjonsidentitet og skolens vurderingskultur Individuell autonomi Kollek-v autonomi Tradisjonell -lnærming Tilnærming i et praksisfellesskap 24 Hva kan ledelse og lærere selv gjøre for at de skal… • Stå frem med det samme budskapet? • Bruke det samme begrepsapparatet? • Skape forbindelse til det som har vært taD opp tidligere? • Forbedre sin undervisning basert på felles kunnskapssyn? 25 FIVIS 2011-‐2014. hDp://www.ntnu.no/plu/vurdering Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-‐231 Robinson, Viviane (2011) Student-Centered Leadership. San Francisco, CA: Jossey-Bass Sandvik, Lise Vikan; Emstad, Anne Berit. (2015). Ledelse som dramaturgi. Ledelse for læring i mulighetenes skole. Skoleledelse i skjæringsfeltet mellom allmenndanning og talentutvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 26
© Copyright 2024