NFR-møte 27. april
Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet
Ambisiøse klimamål
 Parisavtalen - mål om 2
grader og 1,5 grader
temperaturøkning
 Norge 2050 et
lavutslippssamfunn
 Innebærer storskala
samfunnsendring - Omstilling!
 Trenger forskning som er
relevant for arbeidet med å
oppfylle de sentrale målene i
klimapolitikken
Hva trenger vi kunnskap om?
 Virkemidler og tiltak
– Særlig industri, transport,
landbruk
– Arealplanlegging og
arealbruk
 Samspill politikk-miljøsamfunn – utvikling av nye
verktøy og metoder for å
analysere virkemidler
 Langsiktig, rask og
grunnleggende omstilling
 Samspill mellom
utslippsreduksjon og tilpasning
Hva skal til?
 Ut av siloen –
tverrvitenskapelig
tilnærming
 Brukermedvirkning
 Følgeforskning
 Kommunikasjon av
resultater
Relevante dokumenter
Lavutslipp 2050
http://www.miljodirektoratet
.no/Documents/publikasjoner/
M229/M229.pdf
Lavutslipp 2030
http://www.miljodirektoratet
.no/Documents/publikasjoner
/M386/M386.pdf
Landbruksektoren
https://www.regjeringen.no
/contentassets/416c222bde
624f938710ff36751ef4d6/ra
pport-landbruk-ogklimaendringer---rapportfra-arbeidsgruppe190216.pdf
Prioriterte
forskningsbehov
https://www.regjeringen.n
o/contentassets/a1872f19e
96c44229dddc810991abd5a
/t-1552_b.pdf
www.miljødirektoratet.no
(F&U) aktiviteter til støtte for lavutslipps-samfunnet
Bent Erik Bakken, Professor Ph D
Senior Principal Scientist
Project manager “Energy Transition Dynamics”
Strategic Research and Innovation
7
DNV GL © 2016
SAFER, SMARTER, GREENER
We are a global classification, certification, technical assurance
and advisory company
8
DNV GL © 2016
Global reach – local competence
9
150
350
100
15,000
years
offices
countries
employees
DNV GL © 2016
Our vision: global impact for a safe and sustainable future
MARITIME
OIL & GAS
ENERGY
BUSINESS
ASSURANCE
RESEARCH & INNOVATION
10
DNV GL © 2016
SOFTWARE
ESMX
current and planned developments
Policy & Regulations
Global,
regional
«laws»
National
«laws»
•Financial
• (Carbon) tax
• Fuel subsidies
•Caps (& Trade)
•Declarative
•RE subsidies
•Road, rush hour,
taxes
Sector,
Unit
(Region/Nation
/Corporation)
Voluntary
•Declarations
•Consumption caps
•Fossil banning
• Coal, other
Subunits
(Sectors/BA’s)
•Business Assurance
•Maritime
•Oil&Gas
•Energy
Energy supply chains
Up-stream
•Fossil
Exploration and
Extraction
Energy Usage
Capacity
•Fossil
• Gas, Oil (trad, shale)
• Coal
•Non-Fossil
• Nuclear, wind, hydro,
Energy
transportation
•Energy trsp
infrastructure and
utlization
bio, solar
Subunit
granularity
•Shipping
•Pipelines
•Grids
•Total mkt by
Segment
•mkt share by
Segment
•Income by
Segment
•Margin by sector
•Sum Income
•Sum Profits
State of the world
Emissions and
consequences
•Emission
factors
•Emission flows
•CO2 Atm
Concentration
•Heat, Rainfall,
Hurricanes
DNV GL © 2016
Economics
•GDP Energy
Intensity
•World GDP
Development
and Wellbeing
•Q of Life
•Equity
•(Energy sector)
employment
Consumers’
ACTIONS
•Climate focus
and voting
•Climate actions
• % pub transp
• Household
energy usage
11
The Future of Spaceship Earth project
16000
14000
12000
Mtoe
1. Forecasting what the
future will look like in
2050
World Energy Use
18000
Hydro
10000
Gas
8000
6000
Oil
4000
2000
Coal
0
1970
1980
Nuclear
2. Using the forecast to
assess the likelihood of
reaching the SDGs in
2030
12
DNV GL © 2016
1990
Solar
2000
2010
Wind
2020
2030
2040
2050
Other Renewables
www.dnvgl.com
SAFER, SMARTER, GREENER
13
DNV GL © 2016
Bakgrunn
• Miljøfyrtårn har i 20 år jobbet med virksomheter
som daglig jobber med ledelse av indre og ytre
miljø. De arbeider systematisk og måler
prestasjoner innenfor miljøtema som energi,
innkjøp, avfall, transport og arbeidsmiljø.
• Miljøfyrtårn sitter på en base av hele 5000
virksomheter, og har slik sett samlet enormt mye
erfaring fra det grønne skiftet i praksis.
• Disse har stor påvirkning, også gjennom sin
innkjøpskraft og innflytelse på leverandører
Konklusjoner fra doktorgrad utført i
2014
• Sertifisering gir bedre tilpasningsdyktighet til
krevende eksterne omgivelser.
• Miljøfyrtårnsertifisering er ikke en oppskrift
som garanterer innovasjon. Imidlertid kan
sertifisering mobilisere ressurser internt som
tilrettelegger for innovasjon.
• Sertifisering gir ikke bare en signaleffekt i
markedet, det fører til reelle effektivitets- og
innovasjonsfordeler.
Hvor viktig er miljøledelse som
virkemiddel i det grønne skiftet?
• Vi kan tenke oss et forskningsprosjekt hvor
man så videre på disse sammenhengene, gjerne
med sammenligning mot virksomheter som
ikke har systematisk miljøledelse.
• Bruke basen fra Miljøfyrtårn og eventuelt også
fra ISO/andre sertifiseringsordninger
• I samarbeid med forskningsinstitusjon