Selskapsrett Sal B Del 4 Utforming av vedtekter i aksjeselskaper Advokat Tor Bechmann og advokat Heidi Aas Larsen, begge fra Tenden Advokatfirma ANS, Tønsberg UTFORMING AV VEDTEKTER I AKSJESELSKAPER Advokatene Heidi Aas Larsen og Tor Bechmann Tenden Advokatfirma ANS Foredrag på Advokatenes fagdager 2014 Oslo, 23. mai 2014 1 INNLEDNING OG OPPVARMING ................................................................ 3 1.1 1.2 1.3 1.4 2 VEDTEKTERS TILBLIVELSE. FORMKRAV .................................................... 3 2.1 2.2 2.3 2.4 3 Innledning. Kort historikk ....................................................................... 4 Selskapets foretaksnavn (nr. 1) .............................................................. 4 Forretningskommune (nr. 2) ................................................................... 4 Selskapets virksomhet (nr. 3) ................................................................. 4 Aksjekapitalens størrelse (nr. 4) ............................................................. 4 Aksjenes pålydende (nominelle beløp) (nr. 5) ........................................... 4 Fordeler og ulemper .............................................................................. 4 Regulering begge steder ........................................................................ 5 Kan aksjonæravtalen gjøres til del av vedtektene gjennom henvisning? ....... 5 Senere lovendringer .............................................................................. 5 LIKHETSGRUNNSETNINGEN ...................................................................... 5 5.1 5.2 6 3 3 3 4 VEDTEKTER ELLER AKSJONÆRAVTALE? .................................................... 4 4.1 4.2 4.3 4.4 5 Stiftelsen ............................................................................................. Senere endringer .................................................................................. Krav om registrering i Foretaksregisteret.................................................. Tolking av vedtekter .............................................................................. KORT OM LOVENS MINIMUMSKRAV (§ 2-2(1)) ......................................... 4 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 4 Norsk vedtektstradisjon ......................................................................... 3 Er det enkleste alltid det beste? .............................................................. 3 Lovgiver har lagt opp til skreddersøm. Naivt? ........................................... 3 Avgrensninger ...................................................................................... 3 Likhetsgrunnsetningen (asl. § 4-1) .......................................................... 5 Forskjellsbehandling i vedtektene krever ulike aksjeklasser ........................ 5 VEDTEKTSFRIHETEN OG RAMMER FOR DEN .............................................. 5 6.1 6.2 6.3 Utgangspunktet .................................................................................... 5 Begrensninger ...................................................................................... 5 Finnes det en tommelfingerregel? ............................................................ 5 7 HVA SKAL SELSKAPET DRIVE MED - VEDTEKTSBESTEMT FORMÅL SOM SKRANKE ........................................................................................................ 6 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 8 Innledning ............................................................................................ 6 Beskyttelse av minoriteten ..................................................................... 6 Styrets saklige kompetanse .................................................................... 6 Daglig leders stillingsfullmakt.................................................................. 6 Prokura ................................................................................................ 6 Kan frata tredjemenn aktsom god tro (legitimasjon)? ................................ 6 Betydning for adgangen til å nekte samtykke ved aksjeerverv .................... 6 SELSKAPETS ORGANER ............................................................................. 6 174930/12816/56721/TB 8.1 8.2 9 Styret .................................................................................................. 6 Selskapets firma (signaturrett) ............................................................... 7 SELSKAPSBESLUTNINGER ......................................................................... 7 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 10 10.1 10.2 10.3 11 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 11.6 11.7 12 12.1 12.2 13 13.1 13.2 13.3 14 14.1 14.2 15 15.1 15.2 Beslutningsdyktighet ............................................................................. Krav om særskilt saksbehandling ............................................................ Avvikende flertallskrav ........................................................................... Generalforsamlingen – prosessuelle krav .................................................. Inhabilitet - utvidet ............................................................................... 7 7 7 8 8 UTBYTTE OG ANDRE UTDELINGER FRA SELSKAPET ............................... 8 Utbyttepolicy ........................................................................................ 8 Begrensing av utbytte, asl. § 8-4 ............................................................ 8 Differensiering mellom aksjonærene ........................................................ 8 OMSETNINGSBEGRENSNINGER ............................................................. 9 Lovens utgangspunkt ............................................................................. 9 Kort om prinsipielle alternativer .............................................................. 9 Krav om samtykke fra selskapet ............................................................. 9 Forkjøpsrett .........................................................................................10 Adgang til pantsettelse .........................................................................13 Medsalgsrett/-plikt ...............................................................................13 Tilbudsplikt ..........................................................................................14 KONTROLL PÅ AKSJONÆRKRETSEN ..................................................... 14 Personklausuler....................................................................................14 Begrensning på antall aksjer man kan eie ...............................................14 HVORDAN BLI KVITT EN AKSJONÆR? ................................................. 14 Lovens utgangspunkt ............................................................................14 Vedtektsfestet rett for selskapet til å kreve innløsning ..............................14 Vedtektsfestet rett for aksjonær til å kjøpe ut ..........................................14 HVORDAN SIKRE RETT TIL Å KOMME SEG UT AV SELSKAPET? ............. 14 Vedtektsfestet rett til å kreve at selskapet innløser ...................................14 Vedtektsfestet rett til å kreve at misligholdende aksjonær kjøper ut ...........15 OPPLØSNING AV SELSKAPET ............................................................... 15 Lovens ordning ....................................................................................15 Alternativer .........................................................................................15 16 KONKURRANSEFORBUD ....................................................................... 15 17 TAUSHETSPLIKT .................................................................................. 15 18 REGISTRERING AV AKSJENE I AKSJONÆRREGISTER........................... 15 19 AVSLUTNING OG OPPSUMMERING ...................................................... 15 Side 2 av 25 1 INNLEDNING OG OPPVARMING 1.1 Norsk vedtektstradisjon 1.2 1.3  Basert på enkelhet og minimumsløsninger  Etter endringene av aksjeloven sommeren 2013 kan vedtektene gjøres enklere enn noen gang Er det enkleste alltid det beste?  Eksempel på minimumsvedtekter (se vedlegg 1)  Ofte behov for mer skreddersøm Lovgiver har lagt opp til skreddersøm. Naivt?  Stor tiltro til aksjonærenes evne til skreddersydd særregulering  Ca. 45 bestemmelser i aksjeloven åpner direkte for særregulering i vedtektene  Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) punkt 9.4 (om aksjelovens regulering av forkjøpsrett): "Departementet er enig … i at [forslaget] ikke løser denne uklarheten … Selskapene vil imidlertid ha anledning til selv å regulere dette spørsmålet nærmere i sine vedtekter"  Prp. 111 L (2012-2013 punkt 4.3.4: "Med de foreslåtte endringene av lovens minstekrav etter § 2-2 første ledd må det kunne sies at selskapenes vedtekter vil kunne gjøres meget enkle. Når det gjelder behovet for regulering utover minstekravene etter § 2-2, er aksjeloven skrevet ut fra en målsetting om at lovens bestemmelser skal være tilpasset det som må antas å gi en hensiktsmessig løsning for flertallet av selskapene. De selskapene som ønsker en avvikende regulering, kan i stor grad gjøre dette ved å fravike lovens normalordning i vedtektene." 1.4 Avgrensninger  Bare "vanlige" aksjeselskaper  Ikke hensyntatt særlovgivningen  Utvalgte temaer – ikke uttømmende 2 VEDTEKTERS TILBLIVELSE. FORMKRAV 2.1 Stiftelsen  Del av stiftelsesdokumentet 2.2 Senere endringer 2.3 Krav om registrering i Foretaksregisteret • Fregl. § 3-1 første ledd nr. 1 Side 3 av 25 2.4 Tolking av vedtekter • I utgangspunktet objektivt tolkingsprinsipp • Stiller krav til presisjon 3 KORT OM LOVENS MINIMUMSKRAV (§ 2-2(1)) 3.1 Innledning. Kort historikk  Et aksjeselskap skal ifølge aksjeloven ha vedtekter, og det stilles minstekrav om hva vedtektene skal inneholde (asl. § 2-2)  Kravet til innhold var mer omfattende før 1. juli 2013 3.2 Selskapets foretaksnavn (nr. 1) 3.3 Forretningskommune (nr. 2) 3.4 Selskapets virksomhet (nr. 3) 3.5 Aksjekapitalens størrelse (nr. 4) 3.6 Aksjenes pålydende (nominelle beløp) (nr. 5) 4 VEDTEKTER ELLER AKSJONÆRAVTALE? 4.1 Fordeler og ulemper 4.1.1 Aksjonæravtalen binder ikke selskapet • 4.1.2 Telia/Telenor-saken som eksempel Vedtekter er offentlige  Fregl. § 8-1 første ledd nr. 1: "Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i foretaksregisteret og få utskrift av dette." 4.1.3 Vedtektene gjelder alle aksjonærene 4.1.4 Nye aksjonærer automatisk bundet 4.1.5 Flertallskrav 4.1.6 Minoriteten dårligere beskyttet ved vedtektsregulering? 4.1.7 Betydningen av aksjonærkretsen 4.1.8 Vedtekter fratar tredjemann aktsom god tro  Fregl. § 10-1 første ledd: "I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjemanns rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne lov for å ha kommet til tredjemanns kunnskap." Side 4 av 25 4.2 4.3 4.4 Regulering begge steder  Fordeler og ulemper  Ulik detaljgrad Kan aksjonæravtalen gjøres til del av vedtektene gjennom henvisning?  Nei, jf. Mads H. Andenæs i Hvem er bundet av en aksjonæravtale? i Tre foredrag om aksjonærtaler (Institutt for privatrett, skriftserie 175/2009), på side 16 (med henvisning til uttalelse fra Lovavdelingen)  "Uforenlig med lovens regler om vedtekter"  Alternativ regulering i aksjonæravtale (som plikt for selgende aksjonær) Senere lovendringer  Risikabelt å lene seg for mye på bakgrunnsretten på tidspunktet for utforming av vedtektene 5 LIKHETSGRUNNSETNINGEN 5.1 Likhetsgrunnsetningen (asl. § 4-1) 5.2 Forskjellsbehandling i vedtektene krever ulike aksjeklasser 6 VEDTEKTSFRIHETEN OG RAMMER FOR DEN 6.1 Utgangspunktet 6.2 6.3 • Aksjeloven ingen eksplisitt bestemmelse som setter grenser for vedtektsfriheten • En rekke enkeltbestemmelser sier klart at de kan fravikes • Enkelte bestemmelser sier klart at ikke de kan fravikes • Utover dette – må avgjøres ved en tolking av den enkelte bestemmelse Begrensninger • Må ikke være i strid med lov • Asl. § 5-21 – forbudet mot myndighetsmisbruk • De rettigheter som loven legger til en aksjonær kan ikke legges til andre • Forholdet til medkontrahenten Finnes det en tommelfingerregel? • Bestemmelser med formål å verne spesielle interessegrupper (f.eks. minoriteten, kreditorer, ansatte), kan ikke fravikes til skade for disse uten nærmere holdepunkter Side 5 av 25 7 HVA SKAL SELSKAPET DRIVE MED - VEDTEKTSBESTEMT FORMÅL SOM SKRANKE 7.1 Innledning 7.2 Beskyttelse av minoriteten 7.3 7.4 7.5  Utgangspunktet: Behøver ikke finne seg i at selskapets midler benyttes til noe annet eller at risikoen økes/endres til andre prosjekter  Men: Vedtektsbestemmelse kan endres med 2/3 flertall, hvis ikke annet følger av vedtektene  Eksempel på vedtektsbestemmelse Styrets saklige kompetanse  Vedtektsbestemt formål danner ytterrammen for styrets myndighet  Aarbakke m.fl. (3. utgave, 2012) s. 541 Daglig leders stillingsfullmakt  Asl. § 6-32: Saker som inngår i den daglige ledelse  Asl. § 6-14(2): "Daglig ledelse" – ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning."  Avtaleloven § 10(1): Stillingsfullmakten rekker ikke lenger enn det som tilligger den aktuelle stillingen etter lov eller sedvane Prokura • 7.6 7.7 Prokural. § 1: Prokuristen "bemyndiget til å opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften av dette" Kan frata tredjemenn aktsom god tro (legitimasjon)?  Asl. § 6-33: Overskridelse av myndighet – krav om aktsom god tro hos medkontrahenten  Fregl. § 10-1 første ledd Betydning for adgangen til å nekte samtykke ved aksjeerverv  Betydning for hva som kan regnes for saklig grunn etter asl. § 4-16(2) o Rt. 1999 s. 1682 (Østlendingen) o Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene) 8 SELSKAPETS ORGANER 8.1 Styret 8.1.1 Antall styremedlemmer • 8.1.2 Fast vs. variabelt Særlige regler for valg av styremedlemmer,  Valgrett knyttet til særskilte aksjonærer  Valgrett knyttet til aksjeklasser Side 6 av 25  8.1.3 Overføring (delvis) av valgretten til andre enn generalforsamlingen, jf. asl. § 6-3(3) Valg av styrets leder • Kan legges til generalforsamlingen, jf. asl. § 6-1 8.1.4 Styremedlemmers tjenestetid, asl. § 6-6(1) 8.1.5 Eksempler på vedtektsregulering 8.2 Selskapets firma (signaturrett)  Tilligger styret hvis vedtektene ikke bestemmer noe annet, jf. asl. § 6-30 9 SELSKAPSBESLUTNINGER 9.1 Beslutningsdyktighet 9.1.1 Styret, asl. § 6-24(1) 9.2 Krav om særskilt saksbehandling 9.2.1 Styrebehandling 9.2.2 Krav om generalforsamlingsbehandling  Asl. § 5-5(2) nr. 2 9.3 Avvikende flertallskrav 9.3.1 Styret 9.3.2  Lovens normalordning: Simpelt flertall, jf. asl. § 6-25(1) og § 6-26(2)  Vedtektene kan fastsette strengere stemmeregler, jf. asl. § § 6-25(2) og § 6-26(3) Dobbeltstemme for styrets leder, § 6-26(2)  9.3.3 9.3.4 Unntak må fremgå av vedtektene Generalforsamling  Asl. § 5-17(3): Flertallskravene i §§ 5-17 til 5-20 kan fravikes (begge veier)  Særlig om beslutninger som forringer en hel aksjeklasses rett – kan være naturlig å stille strengere flertallskrav enn asl. § 5-18(3)  Kvalifisert flertall i andre saker  Krav om generalforsamlingsbehandling av visse saker  Eksempel på vedtektsbestemmesle  Vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger knyttet til aksjonær (personklausuler), jf. asl. § 5-3(1) annen setning Fordeler og ulemper med avvikende flertallskrav Side 7 av 25 9.4 Generalforsamlingen – prosessuelle krav 9.4.1 Sted for generalforsamlingen  9.4.2 Asl. § 5-8 o Kontorkommunen (fastsatt i vedtektene, jf. § 2-2(1) nr. 2 o Hvis generalforsamlingen skal holdes annet sted; må fastsettes i vedtektene  Full frihet? Må være der selskapet har sin (hoved)virksomhet?  Senere adresseendring Frist for innkalling  Asl. § 5-10(2): Minst én uke  Avvikende vedtektsbestemmelse o 9.4.3 9.4.4 9.4.5 Bare lengre frist, ikke kortere, jf. asl. § 5-10(2) Formkrav til innkallingen  Asl. § 5-10(1): Skriftlig henvendelse (dvs. vanlig post)  Asl. § 18-5: Kan benytte epost ved uttrykkelig samtykke fra aksjonærene o Kan vedtektsfestes at innkalling kan skje elektronisk? o Ikke omtalt i forarbeidene (Ot.prp. (2000-2001) nr. 108, punkt 3.11.1.2) o Neppe, jf. ordlyd og (delvis) formål Vedlegg til innkallingen  Lovens hovedregel: Utsendelse til aksjonærene  Asl. § 5-11a: Kan gjøre unntak i vedtektene – legge ut på selskapets hjemmeside  Eksempel på vedtektsbestemmelse ved unntak Elektronisk stemmegivning og forhåndsstemming  Asl. 5-11b: Åpner for å vedtektsregulere dette 9.5 Inhabilitet - utvidet 9.5.1 Styret 9.5.2 Generalforsamling 10 UTBYTTE OG ANDRE UTDELINGER FRA SELSKAPET 10.1 Utbyttepolicy 10.2 Begrensing av utbytte, asl. § 8-4 10.3 Differensiering mellom aksjonærene Side 8 av 25 11 OMSETNINGSBEGRENSNINGER 11.1 Lovens utgangspunkt  Asl. § 4-15  Formelt utgangspunkt – første ledd: "Aksjene kan skifte eier ved overdragelse og på annen måte for så vidt annet ikke er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjonærene."  Reelt utgangspunkt – andre og tredje ledd: Styresamtykke og forkjøpsrett  "Omvendt utgangspunkt". Aksjene ikke fritt omsettelige såfremt vedtektene ikke fastslår det.  Utgangspunktet etter aksjeloven av 1997 dermed et annet enn normalregelen i aksjeloven av 1976, som bestemte at omsetningsbegrensninger måtte vedtektsfestes særskilt.  OBS! Selskaper stiftet før 1. januar 1999: Bare krav om styresamtykke eller forkjøpsrett hvis det er hjemlet i vedtektene, jf. overgangsbestemmelsene i asl. § 21-2 nr. 25. 11.2 Kort om prinsipielle alternativer 11.2.1 Frislipp (ingen begrensninger)  11.2.2 Ingen forkjøpsrett, men styresamtykke  11.2.3 Eksempel på vedtektsbestemmelse Eksempel på vedtektsbestemmelse Strengere enn loven  Absolutt forbud mot overdragelse  Tidsbegrenset forbud mot overdragelse  Eksempler på vedtektsbestemmelser 11.3 Krav om samtykke fra selskapet 11.3.1 Aksjelovens ordning (§§ 4-16 flg.) 11.3.2  Aksjelovens hovedregel er at aksjeerverv forutsetter samtykke, jf. § 415(2), jf. § 4-16(1)  Samtykke kan bare nektes hvis saklig grunn, jf. § 4-16(2)  Det er styret som avgjør, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet Hva ligger i kravet til saklig grunn?  Aksjeloven gir ingen anvisning  Vedtektene kan/vil ha betydning for hva som er saklig  Vedtektsbestemt formål  Særlig regulering av hva som er saklig grunn (§ 4-16(2) annen setning)  Rt. 1999 s. 1682 (Østlendingen)  Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene): Side 9 av 25 "Når styrets adgang til å nekte samtykke på et slikt grunnlag skal vurderes, er det naturlig i første omgang å undersøke om det er noe i selskapets vedtekter som indikerer at en slik begrensning i eierandelen er tilsiktet. … Slik selskapets formål og virksomhet er presentert i vedtektene, framstår dette som et rent forretningsforetak innenfor skog og byggevarer. Det er vanskelig å se at det ut fra denne beskrivelsen er noe som tilsier at det er ønskelig med begrensning i eierandelen hos den enkelte aksjonær. …" 11.3.3 Personlig nærstående og nære slektninger unntatt • Lovens krav om samtykke gjelder ikke personlige nærstående eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje 11.3.4 Krav om styresamtykke kan fravikes/utvides i vedtektene 11.3.5 Frist for avgjørelse 11.3.6  § 4-16(1): "snarest mulig etter at ervervet er meldt til selskapet"  § 4-16(4): "Er erververen ikke underrettet om at samtykke er nektet innen to måneder etter melding om at ervervet kom inn til selskapet, anses samtykke å være gitt."  Vurdere kortere frist i vedtektene Kan det fastsettes i vedtektene at styresamtykke forutsetter at erververen tiltrer aksjonæravtale?  Nei, jf. Mads H. Andenæs i Hvem er bundet av en aksjonæravtale? i Tre foredrag om aksjonærtaler (Institutt for privatrett, skriftserie 175/2009), på side 16 (med henvisning til uttalelse fra Lovavdelingen)  Samme problemstilling og hensyn som for ervervsvilkår (se punkt 4.3)  Kan neppe håndteres i aksjonæravtale som alternativ(?)) 11.4 Forkjøpsrett 11.4.1 Begrepsbruken 11.4.2  Forkjøpsrett  Tilbudsrett  Løsningsrett Overordnet om aksjelovens ordning. Kort historikk   Aksjeloven 1976 o Ikke lovbestemt forkjøpsrett o Forkjøpsrett kunne vedtektsfestes. Loven hadde regler om varsler, frister mv. som da kom til anvendelse Aksjeloven 1999 o Forkjøpsrett innført som hovedregel o Forkjøpsrett i form av tilbudsrett Side 10 av 25   11.4.3 11.4.4 11.4.5 o Rett til å overta en aksje som "skal avhendes eller for øvrig skifte eier" o Uklarhet om allerede et uforpliktende ønske om å avhende aksjer utløste forkjøpsrett Lovendring i kraft 1. januar 2009 o Fra tilbudsrett til løsningsrett o Mindre selgervennlig: Utsatt starttidspunkt for frister Svakheter ved lovens ordning o Uklar regulering o Manglende regulering o Gir ikke nødvendigvis de beste løsningene På hvilket tidspunkt utløses forkjøpsrett?  Aksjelovens normalordning  Aksjelovens alternative ordning  Alternativ: Vedtektsbestemt tilbudsrett som avviker fra lovens  Alternativ: Vedtektsbestemt forhåndstilbud (avklaringsrett) Hvilke transaksjoner utløser forkjøpsrett?  Aksjelovens ordning – alle former for eierskifte  Overfor "enhver erverver"  Men ikke: o Overdragelse til personlig nærstående o Indirekte overdragelser o Hvis ønsker noe annet, må dette vedtektsfestes  Vurdere unntak for overdragelse til heleid selskap  Men i så fall slik at senere opphør av kontroll utløser forkjøpsrett (løsningsrett) Omfanget av forkjøpsretten – alt eller intet?  Aksjelovens normalordning  Forkjøpsrett kan ikke utøves for et mindre antall aksjer enn det antall retten gjøres gjeldende for, jf. § 4-21(3)  Hver enkelt av de forkjøpsrettsberettigede risikerer å måtte overta hele aksjeposten  Alternativer  o Ikke plikt til å kjøpe alle aksjene o Bør være forsiktig o Hensynet til selger (ved tilbudsrett) o Hensynet til erverver (ved forkjøpsrett) Aksjer som ikke kan fordeles likelig Side 11 av 25 o § 4-22(3): Fordeles ved loddtrekning (per hode) o Ønskes fordeling iht. relativt aksjeinnehav fra før, må dette reguleres o Hvis viktig å opprettholde balanse (for eksempel tre aksjonærer som fra før eier like mye): Kan bestemme at overskytende aksjer skal eies i sameie 11.4.6 Utøvelse av forkjøpsretten 11.4.7 Fastsettelse av løsningssummen  Tradisjonell forståelse – før 1997-loven  Aksjelovens normalordning o § 4-23, jf. § 4-17(5): Løsningssummen skal som hovedregel skal fastsettes til "aksjens virkelige verdi" o § 4-23(2) siste setning: Oppnås ikke enighet om innløsningskravet, avgjøres dette ved skjønn hvis ikke noe annet blir avtalt  Alternativ: Avtalt kjøpesum legges til grunn  Alternativer som vil gi lavere pris    o Særlig aktuelt ved ønske om å gi de andre aksjonærene økonomisk mulighet til å overta eller å motvirke lysten til å selge o Ligningsverdi o Bokført verdi ("matematisk verdi") o Pålydende verdi o En urimelig vedtektsbestemmelse om prisen kan lempes eller settes til side med hjemmel i avtaleloven § 36, jf. § 4-15(5) siste setning Behov for utfyllende regulering o Viktig med gode regler om skjønnsprosessen: Hvem, når, hvor, hvordan – og hvem skal ta regningen? o Tore Bråthen, Norsk Lovkommentar til aksjeloven (note 521): "Vedtektene kan (og bør) også gi utfyllende regler om hvordan innløsningssummen beregnes" Verdsettelsestidspunktet o § 4-17(5): Aksjens verdi på det tidspunktet kravet om forkjøpsrett ble fremsatt o Kan gi uheldige konsekvenser, særlig hvis tar tid før kravet fremsettes. Kan også gi rom for spekulasjon o Vurdere alternativ regulering i vedtektene: o Ved tilbudsrett: Tidspunktet for melding om at aksjene ønskes solgt o Ved løsningsrett: Tidspunktet for avhendelsen til erverver Voldgift/takstmann som alternativ til skjønnsprosess o Klare regler om hvordan utpekes: o Relativt korte frister (aksjelovens frister som ytterpunkt) o Automatikk ved brudd: Takstmann/takstmenn utpekes av tredjepart(er) Side 12 av 25 11.4.8  Kostnader  Betalingsfrist o Etter loven ikke krav om betalingsgaranti eller finansieringsbevis o Motsatt av løsningsrettsloven § 13 sjette ledd, som ikke kan anvendes analogisk, se Rt. 2004 s. 691 HRKj o Forsinkelse med betaling medfører tap av forkjøpsretten, jf. Andenæs (2006) s. 229 med videre henvisninger o Skaden kan likevel være skjedd, hvis avtalen med erverver er bortfalt i og med utøvelse av forkjøpsretten o Vurdere en bestemmelse som presiserer at selger kan påberope seg at forkjøpsretten er tapt ved forsinket betaling Forholdet til krav om samtykke  Rt. 2008 s. 298 (A-pressen): o Forkjøpsrettsbestemmelse ikke prioritet foran samtykkeklausul, eller omvendt. Begge må kunne anvendes o Begrunnet i ulike formål: Forkjøpsretten skal ivareta den enkelte aksjonærs interesse i å kontrollere hvem som kommer inn i selskapet og i å unngå forholdsmessig reduksjon i sin eierposisjon, mens samtykkekrav skal sikre selskapets og aksjonærflertallets interesse i å hindre uønsket eiersammensetning.  Må reguleres særskilt i vedtektene hvis styresamtykke ikke skal kreves for aksjer som erverves ved utøvelse av forkjøpsrett 11.4.9 Eksempler på vedtektsregulering 11.5 Adgang til pantsettelse  Pantel. § 4-2a først ledd: "Aksjer som ikke er registrert i et verdipapirregister, kan pantsettes med mindre noe annet er fastsatt i selskapets vedtekter."  Asl. § 4-8 første ledd første punktum: "Aksjer kan pantsettes når annet ikke er fastsatt i vedtektene."  Gjelder dette også vps-aksjer (i motsetning til hva panteloven sier?)  Eksempel på vedtektsbestemmelse 11.6 Medsalgsrett/-plikt 11.6.1 Medsalgsrett 11.6.2 Medsalgsplikt 11.6.3 Forholdet til forkjøpsrett • 11.6.4 Bør fremgå uttrykkelig at utøvelse av medsalgsplikt ikke kan møtes med utøvelse av forkjøpsrett (forutsatt at det er tanken) Samlet regulering i vedtektene? Side 13 av 25  Tidligere antatt at for eksempel medsalgsplikt ikke kunne bestemmes i vedtektene  Line Ravlo-Losvik: Omsetningsreguleringer i aksjeselskaper, TFF 2008-2 punkt 4.5 mener at dette ikke lenger kan gjelde i og med innføringen av 1997-loven  Regulere også i aksjonæravtale for sikkerhet skyld(?) 11.6.5 Eksempel på vedtektsregulering 11.7 Tilbudsplikt  Vurdere å vedtektsfeste tilbudsplikt (hvis mange aksjonærer), lignende vphl. § 6-1 12 KONTROLL PÅ AKSJONÆRKRETSEN 12.1 Personklausuler  12.2 Asl. 4-18(1) forutsetter at aksjonærkretsen kan begrenses personlig i vedtektene Begrensning på antall aksjer man kan eie  Asl. § 5-3(1) første setning  Vedtektsbestemt stemmerettsbegrensning (knyttet til person) som alternativ, jf. asl. § 5-3(1) annen setning  Konsolidering 13 HVORDAN BLI KVITT EN AKSJONÆR? 13.1 Lovens utgangspunkt 13.1.1 Tvangsutløsning av aksjonær som har utvist særlig mislig atferd • 13.1.2 Tvungen innløsning ved enstemmighet • 13.2 13.3 Asl. § 4-25 Asl. § 5-20 nr. 3 Vedtektsfestet rett for selskapet til å kreve innløsning • Asl. § 12-7 (1) • Loven forutsetter innløsning gjennom kapitalnedsettelse • Kjøp av aksjer som alternativ Vedtektsfestet rett for aksjonær til å kjøpe ut • Aarbakke m.fl. (3. utgave, 2012) s. 747, jf. s. 299 14 HVORDAN SIKRE RETT TIL Å KOMME SEG UT AV SELSKAPET? 14.1 Vedtektsfestet rett til å kreve at selskapet innløser Side 14 av 25 • 14.2 Asl. § 12-7(1) - også aksjonærene kan gis slik rett Vedtektsfestet rett til å kreve at misligholdende aksjonær kjøper ut • Aarbakke m.fl. (3. utgave, 2012) s. 747, jf. s. 299 15 OPPLØSNING AV SELSKAPET 15.1 Lovens ordning 15.2 16 17 • Asl. § 16-1 • Beslutning treffes av generalforsamling med flertall som for vedtektsendring Alternativer • Redusert krav til flertall for beslutning om oppløsning • Vedtektsfeste særlige oppløsningsgrunn • Asl. § 16-1(2) – forutsetter at kan vedtektsfestes KONKURRANSEFORBUD • Vurdere å vedtektsfeste konkurranse- og rekrutteringsforbud for aksjonærene • Eksempel på vedtektsbestemmelse TAUSHETSPLIKT • 18 REGISTRERING AV AKSJENE I AKSJONÆRREGISTER • 19 Vurdere å vedtektsfeste taushetsplikt for styrets medlemmer (og eventuelt også aksjonærene) Asl. § 4-4 AVSLUTNING OG OPPSUMMERING Side 15 av 25 VEDLEGG 1 – EKSEMPEL PÅ MINIMUMSVEDTEKTER VEDTEKTER FOR [●] AS (org.nr. [●]) § 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er [●] AS. § 2 Forretningskommune Selskapets forretningskontor er i [●] kommune. § 3 Virksomhet Selskapets virksomhet skal bestå i [●]. § 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er kr [●], fordelt på [●] aksjer hver pålydende kr [●]. Side 16 av 25 VEDLEGG 2 – EKSEMPLER PÅ VEDTEKTSBESTEMMELSER (mange andre alternativer kan naturligvis tenkes) Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er [●] AS. Forretningskommune Selskapets forretningskontor er i [●] kommune. Virksomhet Selskapets virksomhet skal bestå i [●][, og dertil tilhørende virksomhet]. BESKYTTELSE AV MINORITETEN: [Denne bestemmelsen kan bare endres ved samtykke fra [aksjonærer som til sammen representerer [minst [●] % av stemmene representert på generalforsamlingen [ALTERNATIVT: stemmene i selskapet]] / [samtlige aksjonærer.]] Aksjekapital Selskapets aksjekapital er kr [●], fordelt på [●] aksjer hver pålydende kr [●]. ALTERNATIV VED FLERE AKSJEKLASSER: Selskapets aksjekapital er kr [●], fordelt på [●] A-aksjer og [●] B-aksjer, hver pålydende kr [●]. A- og B-aksjene gir ulike rettigheter med hensyn til [stemmerett (jf. § [●]), utpeking av styremedlemmer (jf. § [●]) og utbytte (jf. § [●]). For øvrig er aksjene likestilte.] Stemmerett Hver A-aksje gir [●] stemme[er] på generalforsamlingen, mens hver B-aksje [gir [●] stemme[er] / er stemmerettløse]. STEMMERETTSBEGRENSNING KNYTTET TIL PERSON (PERSONKLAUSUL): Ingen aksjonær kan selv eller ved fullmektig [eller som fullmektig] stemme for aksjer som utgjør mer enn [●] % av totalt antall aksjer i selskapet. UTVIDELSE AV STEMMERETTSBEGRENSNINGEN TIL NÆRSTÅENDE: Ved anvendelse av begrensningen i forrige avsnitt, skal aksjer som eies av en aksjonærs nærstående (som definert i aksjeloven § 1-5) regnes med som aksjonærens egne aksjer. Side 17 av 25 MINDRE VIDTREKKENDE KONSOLIDERING: Ved anvendelse av begrensningen i forrige avsnitt, skal aksjer som eies av selskap hvor en aksjonær (alene eller sammen med andre aksjonærer) har slik bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3, og aksjer som eies av person eller selskap som har slik bestemmende innflytelse i en aksjonær, regnes med som aksjonærens egne aksjer. Styre FAST ANTALL: Selskapets styre skal ha [●] medlem[mer]. VARIABELT ANTALL: Selskapets styre skal ha minimum [●] og maksimum [●] medlemmer. VALG AV STYRETS LEDER (HVIS IKKE SKAL UTPEKES AV STYRET SELV): Styrets leder velges av generalforsamlingen. IKKE DOBBELTSSTEMME: Styrets leder (og eventuelt annen møteleder) skal ikke ha dobbeltstemme. SÆRSKILT RETT TIL Å UTPEKE STYREMEDLEMMER (KNYTTET TIL PERSON): [X] skal ha rett til å utpekte [●] styremedlem[mer] [med personlig varamedlem[mer]][, deriblant styrets leder]. De øvrige aksjonærene skal ha rett til å utpeke [●] styremedlem[mer]. SÆRSKILT RETT TIL Å UTPEKE STYREMEDLEMMER (KNYTTET TIL AKSJEKLASSE): [●] styremedlem[mer] [med personlig varamedlem[mer]] skal velges av aksjonærer som eier A-aksjer. [●] styremedlem[mer] [med personlig varamedlem[mer]] skal velges av aksjonærer som eier B-aksjer. SÆRSKILT RETT TIL Å UTPEKE STYREMEDLEMMER (KNYTTET TIL EIERANDEL): Aksjonær som eier aksjer som representerer minst [●] % av stemmene, skal har rett til å utpeke ett styremedlem. De øvrige styremedlemmene velges av generalforsamlingen på vanlig måte. ANTALL STYREMØTER: Styret skal møtes så ofte det er behov, men minst [●] ganger i året. Side 18 av 25 SÆRSKILT KRAV TIL VEDTAKSFØRHET: Styret kan bare treffe beslutninger dersom minst ett styremedlem utpekt av henholdsvis aksjonærer som eier A-aksjer og aksjonærer som eier B-aksjer er til stede. SÆRSKILTE FLERTALLSKRAV: Styret treffer beslutning med simpelt flertall i de saker som faller innenfor dets kompetanseområde i henhold til aksjeloven, med unntak for de beslutninger som fremgår nedenfor, som skal kreve samtykke fra [minst [●] styremedlemmer / minst ett styremedlem utpekt av hver eierne av A- og Baksjer]: (i) Ansettelser og avslutning av ansettelses- og konsulentforhold for daglig leder [og eventuelt andre – herunder nærstående til aksjonærer], samt vesentlige endringer i ansettelsesvilkår mv. (ii) Saker som ikke angår daglig drift og som berører verdier på mer enn NOK [●]. (iii) Opptak av lån og etablering av kreditter ut med samlet ramme ut over NOK [●]. (iv) Erverv, avhending eller pantsettelse fast eiendom. (v) Inngåelse av leieavtale for fast eiendom med en varighet på mer enn [●] år. (vi) Inngåelse av avtale med aksjonær eller morselskap (herunder nærstående). (vii) Inngåelse, reforhandling eller oppsigelse av avtaler av vesentlig betydning for selskapet eller av usedvanlig karakter. (viii) Salg eller avvikling av avdelinger eller datterselskaper. (ix) Kjøp eller salg av innmat (virksomhet), aksjer eller andeler i andre selskaper. Overdragelse eller nedleggelse av hele eller vesentlige deler av Selskapets virksomhet. (x) Endring av tidligere vedtatt styreinstruks. [Et styremedlem kan ikke nekte samtykke uten saklig grunn.] UTVIDET INHABILITET KNYTTET TIL UTPEKENDE AKSJONÆR: [Alle spørsmål om inngåelse av avtaler mellom selskapet og en aksjonær eller en aksjonærs nærstående, skal behandles av styret.] Ved styrets behandling av [slike saker / saker vedørende inngåelse av avtaler mellom selskapet og en aksjonær eller en aksjonærs nærstående], skal ikke styremedlemmer utpekt av den aktuelle aksjonær delta, verken i diskusjonen eller avstemningen. PLIKT TIL Å KONSULTERE AKSJONÆRENE: Styret skal ikke treffe beslutning i saker som er av vesentlig betydning for selskapet eller av usedvanlig karakter, uten først å ha konsultert [generalforsamlingen / et flertall av aksjonærene / [annet]]. Side 19 av 25 TAUSHETSPLIKT: Styremedlemmene har taushetsplikt med hensyn til saker som behandles på styremøtene. Taushetsplikten gjelder ikke når styret selv treffer beslutning om annet eller styremedlemmene er underlagt opplysningsplikt i lov eller lignende. [EVENTUELL SÆRLIG REGULERING MHT. ANSATTEREPRESENTANTER] Generalforsamlinger STED: Selskapets generalforsamlinger kan holdes i [●] kommune dersom styret beslutter det, i tillegg til i selskapets forretningskommune. Er det av særlige grunner nødvendig, kan den avholdes et annet sted. FRIST: Innkalling til generalforsamlinger skal være sendt senest [●] dager før dagen for generalforsamlingen. VEDLEGG: Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, trenger ikke sendes til aksjonærene dersom dokumentene er tilgjengelig på selskapets internettsider. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjonær kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. INHABILITET: Ingen aksjonær kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i en avstemning på generalforsamlingen i en sak som har slik særlig betydning aksjonærens egen del eller for noen nærstående, at aksjonæren må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Beslutninger i generalforsamling – særskilte flertallskrav Generalforsamlingen skal treffe beslutning i samsvar med aksjelovens flertallskrav i de saker som faller innenfor dens kompetanseområde etter aksjeloven, med unntak av følgende beslutninger, som skal kreve samtykke fra aksjonærer som representerer minst [●] % av aksjene: (i) Fusjon og fisjon (ii) Kapitalforhøyelse hvor aksjonærenes fortrinnsrett foreslås fraveket. (iii) Endring av vedtektene, herunder selskapets vedtektsbestemte formål. (iv) Avvikling av selskapet. (v) Inngåelse av avtale med aksjonær eller morselskap som nevnt i aksjeloven §§ 3-8 og 3-9. (vi) [Saker som krever kvalifisert flertall i styret etter vedtektenes [●].] Side 20 av 25 Selskapets firma (signaturrett) Selskapet firma (signaturrett) tegnes av [styrets leder og [●] styremedlem[mer] i fellesskap / [●] styremedlemmer i fellesskap]. Disponering av overskudd (utbyttepolicy) MAKSIMALT UTBYTTE (NOE MODERERT): Selskapet skal av det enkelte års regnskapsmessige overskudd utbetale utbytte i den utstrekning loven og forpliktelser overfor tredjeparter tillater, og i den utstrekning at selskapet har likviditet til det. Det samme gjelder akkumulert overskudd fra tidligere år. Dog skal det holdes tilbake midler så langt det er nødvendig for realisering av selskapets forretningsplaner, herunder en rimelig likviditetsreserve for uforutsette forhold. Ved uenighet om hvor mye som eventuelt skal holdes tilbake, fattes endelig avgjørelse av selskapets styre etter at selskapets revisor har hatt anledning til å uttale seg om forholdet. IKKE UTBYTTE (EVENTUELT TIDSBEGRENSET): Selskapet skal ikke dele ut utbytte [før tidligst [DATO].] Fortrinnsrett til utdelinger og salgsproveny [HER FINNES DET MANGE ANDRE ALTERNATIVER] A-aksjene skal ha fortrinnsrett fremfor B-aksjene ved enhver utdeling fra selskapet i forbindelse med utbytte, kapitalnedsettelse og avvikling av selskapet, samt ved salg av aksjer, som følger: Hver A-aksjene skal ha fortrinnsrett til utdelinger tilsvarende årlig avkastning på [●] % p.a. av aksjeinnskuddet betalt for hver A-aksje. B-aksjene står tilbake for A-aksjene ved (i) salg av mer enn [50] % av aksjene i selskapet, eller (ii) salg eller overdragelse av alle eller i hovedsak alle eiendelene i selskapet eller i datterselskaper, eller (iii) fusjon hvor selskapets aksjonærers eierandel i det overtakende selskapet er minst [50] %. Salgsprovenyet skal fordeles slik at innehavere av A-aksjer skal, før innehavere av B-aksjer mottar noe, motta et beløp per A-aksje tilsvarende aksjeinnskuddet betalt for hver A-aksje [med tillegg av et beløp tilsvarende [●] % p.a. beregnet fra tidspunktet for innbetaling av aksjeinnskuddet til selskapet]. Dersom innehaverne av A-aksjer har fått full dekning i samsvar med foregående avsnitt, skal eventuelle gjenværende beløp, begrenset oppad til det samlede aksjeinnskuddet betalt for B-aksjene, fordeles forholdsmessig på eiere av B-aksjer i samsvar med deres eierandel av B-aksjer. Eventuelle gjenværende beløp deretter skal fordeles til alle aksjonærer med et likt beløp per aksje. Side 21 av 25 Overdragelse av aksjer – overordnet IKKE FORKJØPSRETT ELLER KRAV OM STYRESAMTYKKE: Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Det gjelder ikke forkjøpsrett ved eierskifte eller krav til styresamtykke ved aksjeerverv. IKKE FORKJØPSRETT, MEN KRAV OM STYRESAMTYKKE: Det gjelder ikke forkjøpsrett ved eierskifte. Erverv av aksjer er betinget av styresamtykke. PANTSETTELSESFORBUD (ABSOLUTT ELLER RELATIVT): Selskapets aksjer kan ikke pantsettes [ALTERNATIVT: uten skriftlig samtykke fra de øvrige aksjonærene / styret]. INNFØRING AV FORKJØPSRETT / KRAV OM STYRESAMTYKKE FOR SELSKAP SOM ER STIFTET FØR 1. JANUAR 1999: Erverv av aksjer i selskapet er betinget av samtykke fra selskapets styre. [Aksjelovens regler om samtykkekrav ved eierskifte skal gjelde tilsvarende.] [EVENTUELT ALTERNATIV ORDNING, JF. ØVRIGE EKSEMPLER] Overdragelse av aksjer i selskapet er gjenstand for forkjøpsrett. [Aksjelovens regler om forkjøpsrett ved eierskifte skal gjelde tilsvarende.] [EVENTUELT ALTERNATIV ORDNING, JF. ØVRIGE EKSEMPLER] SAMORDNET SALG, MED SALGSFORBUD: Eventuelt salg av selskapets aksjer skal skje gjennom en samordnet prosess[, som skal koordineres av styret i selskapet så langt det er naturlig.] Aksjonærer som ønsker å selge sine aksjer, skal ta dette opp med styret så tidlig som mulig. Ingen aksjonær har rett til å overdra sine aksjer uten at aksjonærer som til sammen eier minst [●] % av aksjene er enige om dette (medregnet den aksjonær som ønsker å selge). [Såfremt ikke aksjonærer som eier minst [●] % av aksjene er enige om noe annet, er det ikke adgang til å overdra aksjer [(med unntak for overdragelser mellom aksjonærene)] før tidligst [DATO].] Samtykke til aksjeerverv Erverv av aksje er betinget av samtykke fra styret. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. [Samtykke kan også nektes når erverver er tidligere eiers personlige nærstående eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje.] [Det vil alltid være saklig grunn til å nekte samtykke dersom erverver driver eller er involvert i virksomhet som konkurrerer med selskapet eller dersom erverver etter ervervet vil oppnå kontroll (direkte eller indirekte) over mer enn [●] % av stemmene. [ANGI EVENTUELLE ANDRE SÆRLIGE GRUNNER]] Side 22 av 25 Avgjørelse av om samtykke gis skal tas snarest mulig og ikke senere enn [●] [dager/måneder] etter at selskapet mottok melding om ervervet. Er erververen ikke underrettet om at samtykke innen denne fristen, anses samtykke å være gitt. Forkjøpsrett FORKJØPSRETT (BASERT PÅ AT AVTALE ER INNGÅTT): Hver av aksjonærene skal ha forkjøpsrett til aksjer i selskapet i henhold til bestemmelsene i aksjeloven § 4-19 flg., med de presiseringer og unntak som følger nedenfor i denne § [●]. [Forkjøpsrett utløses også ved overdragelse til personlig nærstående og slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje.] For aksjonærer som er juridiske personer gjelder forkjøpsretten også ved endring av kontroll i aksjonæren (endring av bestemmende innflytelse over aksjonæren, som definert i aksjeloven § 1-3(2)). Aksjonæren skal i slike tilfeller være forpliktet til å overdra sine aksjer i selskapet til de forkjøpsrettsberettigede, som om aksjonæren hadde overdratt sine aksjer i selskapet direkte, i henhold til bestemmelsene i denne § [●]. Forkjøpsretten gjelder også ved overdragelse av aksjene i et selskap som direkte eller indirekte er kontrollert av aksjonæren eller som direkte eller indirekte kontrollerer aksjonæren, i den utstrekning overdragelsen av aksjene i aksjonæren vil eller kan medføre en endring av kontroll i aksjonæren. Ved overdragelse gjennom frivillig salg, utløses forkjøpsretten det er inngått bindende avtale om overdragelse. [Fristen for utøvelse av forkjøpsrett i aksjeloven § 4-23(1) skal forkortes til [●].] Vederlaget for aksjene som det utøves forkjøpsrett for, skal fastsettes som følger: (a) Dersom det foreligger et reelt (bona fide) tilbud med kontant oppgjør fra en tredjepart om kjøp av samtlige aksjer eid av den aksjonær som ønsker å selge sine aksjer, skal denne prisen legges til grunn. (b) I det tilfelle det er reell uenighet om hvorvidt det foreligger et reelt tilbud eller ved overdragelse, skal vederlaget være lik markedspris for aksjene, det vil si den pris man kunne forventes å ha oppnådd per aksje ved samtidig salg av alle aksjene i selskapet på markedsmessige vilkår den dag kravet ble fremsatt etter punkt 7. Markedsprisen skal i slike tilfeller søkes fastsatt basert på enighet mellom de aktuelle aksjonærer etter innhenting av råd fra selskapets revisor. Markedsprisen skal settes lik aksjenes antatte omsetningsverdi ved samtidig salg av samtlige aksjer i selskapet. I mangel av enighet skal markedsverdien fastsettes med endelig virkning ut fra et gjennomsnitt av verdivurderinger som skal innhentes fra to uavhengige og anerkjente revisjonsfirmaer ut fra alminnelig anerkjente prinsipper for verdsettelse av tilsvarende selskaper. Revisjonsfirmaene skal utpekes av de aktuelle aksjonærer i fellesskap, eller i mangel av enighet, av Den norske Revisorforening. Kostnadene i forbindelse med taksten skal betales med en halvpart av den eller de som avhender aksjer og en halvpart av den eller de som benytter forkjøpsretten. Side 23 av 25 Innløsningssummen skal betales innen [én måned] etter at forkjøpsretten ble gjort gjeldende eller i tilfelle innen [to uker] etter at tvist om innløsningssummen er bindende avgjort. Blir innløsningssummen betalt senere enn det oppgjørstidspunkt som var avtalt med kjøper, skal det betales rente fra det avtalte oppgjørs-tidspunkt. Er innløsningssummen fastsatt ved skjønn, skal det betales rente fra det verdsettelsestidspunkt som er lagt til grunn og frem til forfallstidspunktet. Renten skal være [fire prosentpoeng under den alminnelige forsinkelsesrente som til enhver tid gjelder i etter forsinkelsesrenteloven]. Ved eventuell forsinket betaling av innløsningssummen, skal det betales alminnelig forsinkelsesrente etter samme lov fra det tidspunkt oppgjør skulle ha funnet sted. ALTERNATIV/TILLEGG TIL FORKJØPSRETT – FORHÅNDSTILBUD: En aksjonær som ønsker å avhende aksjer, kan fremsette et skriftlig tilbud til de øvrige aksjonærene om at de kan få kjøpe aksjene til en bestemt pris og bestemte vilkår for øvrig, med frist [[●] dager/måneder] fra mottak av tilbudet til å skriftlig gi beskjed om tilbudet aksepteres eller ikke. [Det skriftlige tilbudet skal opplyse om virkningene av at tilbudet eventuelt ikke aksepteres innen fristen, jf. nedenfor i denne § [●].] Aksepteres tilbudet innen fristen, er den aksjonær som har gitt tilbudet bundet til å stå ved det. Dersom tilbudet ikke aksepteres kan den aksjonær som har fremsatt tilbudet fritt selge de tilbudte aksjene til andre uten hinder av forkjøpsretten, dersom dette skjer på like strenge eller strengere vilkår som i tilbudet. Bestemmelsene i § [●] (forkjøpsrett) om fordeling av aksjer dersom flere aksepterer tilbudet og frist for oppgjør, gjelder så langt de passer. Medsalgsplikt Hvis aksjonærer som til sammen eier minst [●] % av aksjene ønsker å selge sine aksjer til en kjøper eller kjøpergruppe, kan disse aksjonærene kreve at også de øvrige aksjonærene selger sine aksjer til samme kjøper eller kjøpergruppe for samme pris og til samme vilkår for øvrig. Dette gjelder kun ved salg til kjøper hvor aksjonærene eller aksjonærene i aksjonærene, direkte eller indirekte, ikke har eierinteresser, for markedsmessig pris/vilkår, og forutsatt kontant oppgjør. [Medsalgsplikten etter denne § [●] går foran forkjøpsretten i § [●], det vil si at utøvelse av medsalgsplikten ikke kan møtes med utøvelse av forkjøpsrett.] [ALTERNATIVT: Medsalgsplikten etter denne § [●] går står tilbake for forkjøpsretten i § [●], det vil si at utøvelse av medsalgsplikten kan møtes med utøvelse av forkjøpsrett.] Medsalgsrett [Hvis aksjonærer som til sammen eier mer enn [●] % av aksjene innleder forhandlinger med potensielle kjøpere om å selge sine aksjer, skal slike forhandlinger omfatte salg av samtlige aksjer i selskapet, såfremt alle aksjonærene ikke blir enige om annet.] Hvis aksjonærer [som nevnt / som til sammen eier mer enn [●] % av aksjene] inngår avtale om salg av aksjer, skal de øvrige aksjonærer ha rett til Side 24 av 25 å selge en forholdsmessig andel av sine aksjer tilsvarende den forholdsmessige andel som det er inngått avtale om salg av til de samme betingelser. Hvis aksjonærer som nevnt inngår avtale om salg som utløser medsalgsrett etter denne § [●], eller mottar et bindende tilbud om salg som disse aksjonærene har til hensikt å akseptere, skal de umiddelbart gi de øvrige aksjonærer og styret skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi avhender, erverver, antall aksjer som avhendes, vederlaget og forfallstidspunkt, samt betingelser og vilkår for øvrig. Medsalgsrett utøves gjennom skriftlig varsel til de selgende aksjonærer senest [●] virkedager etter at meldingen angitt i forrige avsnitt er mottatt. Bestemmelsene ovenfor skal også komme til anvendelse ved bakenforliggende eierendringer i aksjonærene som i realiteten er å sammenligne med et salg av den eller de aktuelle aksjonærers aksjer i selskapet. Konkurranseforbud Aksjonærene har ikke adgang til – direkte eller indirekte – å drive, delta i eller bistå virksomhet som konkurrerer med selskapets virksomhet. [KONKURRANSRETTSLIGE HENSYN KAN GJØRE AT MAN I DET ENKELTE TILFELLE IKKE KAN VÆRE SÅ ABSOLUTT] Aksjonærene er også uberettiget til, direkte eller indirekte, å påvirke noen av selskapets ansatte til å forlate selskapet. Aksjonærene er bundet av forbudene ovenfor gjelder så lenge de er aksjonærer i selskapet[, i og en periode på [●] [år/måneder] deretter]. Side 25 av 25