1. No category

Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonsar og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 9 10
SEPTEMBER
ROLLEN
Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur?
– Stolthet over å være god i faget er viktigst,
sier kaptein Øyvind Berg. SIDE 30
RETURUKE 40
annonse
RETURADRESSE:
Forsvarets responssenter
Bygning 12
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
F • FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2010
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
PORTRETT Tar stikka i JSF
TEKNIKK & VITEN Ubåtlytterne
SPORT Forsvarsbirken
SIDE 40
SIDE 44
SIDE 62
annonse
2
SEPTEMBER 2010 F
annonser
F SEPTEMBER 2010
99
annonse
F SEPTEMBER 2010
3
Foto: ARNE FLAATEN
Forsiden:
Kaptein Øyvind
Berg.
Foto:
CHRISTIAN
NØRSTEBØ
aktuelt
redaksjonelt
Soldatkultur på plakaten
innhold
■ AKTUELT
24 Slik blir en faktura betalt
26 Svensk hvilested
Følsom
snute
■ TEKNIKK OG VITEN
44 Ubåtlytterne
■ MENINGER
9 Ledelsen: Harald Sunde
10 FHSs mediegruppe:
Lars Morten Bjørkholt
11 Kommentar nå: Tove Gravdal
29 Livet: Dag Øistein Endsjø
48 Utsyn: Hanne Eggen Røislien
54 Kronikk: Cato Guhnfeldt
56 Kronikk: Rolf Eios
58 Kronikk: Steffen Rogstad
61 TMO-kommentar:
Christopher Robin Nordmo
Alida og hundefører Phillip
Johannessen rydder Hjerkinn
skytefelt for blindgjengere. 22
4
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Foto: TROND SØRÅS
Foto: ARNE FLAATEN
portrett
aktuelt
ledelsen
Svømmeelskeren Reservekampen
Film skaper debatt
Stein Erik Nodeland trives i vannet. 40 Reserveoffiserene kjemper for statusen. 14
Forsvarssjefen er opptatt av soldatkultur. 9
SEPTEMBER 2010 F
■
64
66
66
KULTUR
Kommandantjobben
Perler på museet
Filmanmeldelse
■
6
8
8
10
11
12
13
49
50
52
53
60
63
67
68
70
71
FASTE SPALTER
Bildet
Nyhetsbildet
Kort fortalt
Tall
Fire kjappe: Morten Mo
Klipp
Det skjer i september
Attacheen: Tyskland (Ny spalte)
Forsvaret og jeg: Kari Gjesteby
Holdt! Hvem der?
Miniportrett: Hans Kristian Herland
Svar skyldig
Treningstipset
Språkspalten
Miks
Kryssord
Hodebry
73 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. AUGUST
I disse dager settes den danske dokumentarfilmen «Armadillo» opp på norske kinoer. I tre
måneder fulgte filmskaperen Janus Metz noen danske soldater under tjenesten i Helmand-provinsen i Afghanistan. «Armadillo» fikk kritikerprisen i Cannes og sendte sjokkbølger inn i den danske opinionen og Folketinget. Filmen startet en diskusjon om hvordan
soldater skal opptre. I Danmark dukket ordet krigerkultur opp på debattsidene i alle landets
aviser. Men ordet kultur har flere betydninger og kan brukes i mange sammenhenger.
I denne utgaven av F ser vi nærmere på noen av de holdninger og synspunkter som beskriver soldaters profesjonen. Hvordan ser de selv på den virkelighet de er en del av?
Kaptein Øyvind Berg sier at krigerkultur er en måte å definere identiteten på de som har
valgt soldatyrket. For dem som har stått i de situasjoner Berg beskriver, gir ordet mening,
men for folk flest vil ordet krigerkultur være både litt unorsk og fremmed. Det er da heller
kanskje ikke så rart. Det er få som har denne erfaringen, og Norgeshistorien inneholder
færre sider med krig enn hva tilfellet er for mange andre land. Det er 65 år siden okkupasjonsmakten kapitulerte og nordmenn kunne feire friheten etter fem
år med krig. Men når noen forbinder krigerkultur med rå vold og misbruk av militære maktmidler, slik feltprost Alf Petter Hagesæther
uttrykker det, er det all grunn til bekymring. Sjefen for Forsvarets
operative hovedkvarter, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand
Brovold, sier han konsekvent unngår å bruke ordet krigere. Når han i
tillegg sier at det vi trenger er god soldatkultur og ikke krigerkultur,
kan det bli en nesten uoverkommelig utfordring å skape en felles forståelse for begrepet. Det kan være vanskelig nok for en veteran å
komme hjem etter internasjonal tjeneste om han eller hun må forholde seg til et kjerneord som åpenbart vil kunne skape misforståelser. I denne utgaven av F skriver også forsvarssjef Harald Sunde
om god soldatkultur. Han tar for seg de fire nivåene som til sammen
utgjør en god profesjonskultur.
«NÅR NOEN
FORBINDER
KRIGERKULTUR
MED RÅ VOLD
OG MISBRUK
AV MILITÆRE
MAKTMIDLER,
ER DET ALL
GRUNN TIL
BEKYMRING»
Soldater har i likhet med alle yrkesgrupper et sett med regler og
forordninger som skal etterleves. Det som i virkeligheten betyr noe, er
hvordan disse reglene læres, forstås og praktiseres. Det å være soldat
er ikke bare et yrkesvalg med regulert arbeidstid. Det er en heltidsbeskjeftigelse hvor du kan komme tett på grensen mellom liv og død – og hvor forståelsen av
hva som er rett og galt, kan få store konsekvenser.
I boken om sitt liv berømmer og beskriver den kanadiske generalen Rick Hillier de norske
soldatene i Afghanistan slik vi ønsker at soldater skal være opplært og fremstå i sitt yrke:
«De var glimrende, profesjonelle, godt trent, godt disiplinerte og
med svært gode ledere.» Tittelen på boken er «A soldier first».
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk
slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres
til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
F SEPTEMBER 2010
5
biletet
I 2010 utfordrar F ti pressefotografar til å velje eitt bilete
– frå 1945 og fram til i dag –
som har betydd noko for dei,
og som på ein eller annan
måte handlar om Forsvaret.
Denne gong veljer fotosjef i
VG, Espen Rasmussen:
Tomm W. Christiansen,
fotograf i VG.
DIFOR VALDE EG BILETET
ESPEN RASMUSSEN
Fotosjef i VG:
– Tomms bilete viser meg krigen på ein annan
og overraskande måte. Midt i ruinane kjem
denne mannen syklande med ein haug fargerike ballongar. Det gir meg mange kjensler.
Først det absurde i situasjonen. Deretter er
biletet humant, det syner at livet går vidare,
og at folk vender tilbake til kvardagen sjølv i
dei mest ekstreme situasjonar. Så stiller det
mange spørsmål: Kva skal denne mannen med
alle ballongane? Kva gjer han der? Og sjølv om
omgjevnadene i biletet er triste, får eg også ei
god kjensle av å sjå dette fotografiet. Det er et
bilete av sjølve livet.
DIFOR TOK EG BILETET
Foto: TROND SOLBERG/VG
TOMM W. CHRISTIANSEN
Fotograf i VG:
∞
6
SEPTEMBER 2010 F
KABUL, 19. JANUAR 2002: I ei av hovudgatene i Kabul syklar ein mann med ballongar
festa til sykkelen sin. Det er under to månader sidan Taliban flykta frå hovudstaden.
– Eg var på jobb for Dagbladet, og vi var
der for å rapportere frå Afghanistan etter
Taliban sitt fall. Vi sat i ein taxi, og mannen
med ballongane fanga blikket mitt. Eg rakk
så vidt å dra opp kameraet og ta biletet. Eg
tykte det er ein optimisme i biletet: ei kvardagsleg von om at ting kan gå tilbake til
normalen, og at livet kan byrje att. Det er
trist at det ikkje vart slik.
F SEPTEMBER 2010
7
Foto: OLE JOHN HOSTVEDT/LAAGENDALSPOSTEN
nyhetsbildet
Filmen «Armadillo» setter debatt om militært lederskap, og det er
svært viktig, skriver forsvarssjef Harald Sunde.
God soldatkultur
Noe av det viktigste vi gjør for å ta ansvar for og
ta vare på Forsvarets personell, er å bygge en god
soldatkultur. Det er mange byggesteiner som må til i
dette arbeidet. Feltprestene kommer med noen,
psykologene med noen, personelltjenesten med noen.
Aller viktigst er den innsats befal på tropps- og avdelingsnivå legger ned i å utdanne og utvikle norske
soldater innen militære ferdigheter – og innen kunsten
å utøve de militære ferdigheter på en god måte. Det er
lederskap!
Den danske filmen «Armadillo» skapte betydelig
debatt i vårt sydlige naboland. Noe av debatten
skyldtes den negative overraskelsen enkelte fikk ved å
få visuelt servert realitetene for soldater i en krigssitua sjon i Afghanistan; det er realiteter som ikke akkurat
fremstår som hyggelige,
særlig for folk som aldri
har opplevd lignende.
Noe skyldtes at filmen
setter debatt om militært
lederskap, og det er
svært viktig. Noe skyldtes holdninger og fremferd som
ingen ønsker hos soldater. Forsvaret behøver en god
profesjonskultur, god soldatkultur. Dette er en del av
vår kontrakt med det norske samfunn. Det er vår plikt
med hensyn til de mennesker soldatene opererer blant.
Men kanskje mest av alt fordi det er avgjørende for at
soldatene på best mulig vis skal kunne løse de opp gaver folket og våre folkevalgte forventer at de løser.
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse.
tiske er om man selv blir såret, eller ser sine
soldatkamerater bli såret eller drept. Da må
man som individ og avdeling være grundig
utdannet, øvet og drillet så ikke følelser som
hat, sinne og hevntrang skal ta overhånd.
Det fjerde nivået handler om at soldatene tar
vare på hverandre etter strid og etter endt
tjeneste. Dette vil si at soldatkulturen lever
videre i veterankulturen. Alt i alt er
altså profesjonskulturen et
særdeles omfattende forhold. Og
det er særdeles viktig at vi uten
stans hele tiden forsøker å
bygge en enda bedre kultur.
Av hensyn til de folk våre
«NORSKE SOLDATER ER SÅ GODT SKOLERTE
I GOD OPPTREDEN OG FREMFERD AT DE
FAKTISK VISES TIL SOM FORBILDER»
MILITÆRT VM: Under det militære verdensmesterskapet i orientering, som ble arrangerte på Kongsberg midt i august,
fikk Norge ingen individuelle seiere, men ble beste nasjon sammenlagt. – Arrangementet var svært vellykket og vi har fått
skryt for gjennomføringen, til tross for at vi steppet inn for Tyrkia, som trakk seg som arrangør ved årsskiftet, forteller
ansvarlig arrangør oberstløytnant Vidar Dahl, sjef for HV-03. I alt stilte 270 deltakere fra 24 nasjoner til start i løyper ved
Heistadmoen, tilrettelagt av Kongsberg orienteringslag. Beste norske individuelle plassering stod menig Carl Waaler Kaas
for. Han ble nummer to i lang løype. Menig Anders Tiltnes ble nummer fire på mellomdistansen. På bildet løper finske
Marika Teini mot mål og stafettgull, foran Russland, Polen og Latvia. Det norske kvinnelaget ble nummer syv sammenlagt.
Beste individuelle resultat: Gøril Fristad nummer 14 på langdistansen. Flere resultater, se: www.moc2010.no
Kort fortalt
Arkivfoto: ERIK SKJERVE
8
■ Flere angrep i norsk område. – Aktiviteten i Faryabprovinsen i Nord-Afghanistan, der blant annet norske styrker
opererer, er generelt sett en god del høyere enn siste halvår
i 2009. I alt er 165 ulike hendelser rapportert fram til 1. juni,
forteller pressetalsmann Jon Espen Lien i Forsvarets operative hevdkvarter. Han forklarer at årsaken til det er flere. En
av dem er økt nærvær spesielt i Gohrmach-området. – Det
berører ikke bare norske styrker, men også latviere, amerikanere og afghanske soldater og afghansk politi. Dessuten er
en hendelse alt fra beskytning, lyden av skudd, personer som
ikke stanser ved kontrollpost til funn av veibomber, sier Lien.
■ Kystvaktens ledelse, som i dag sitter i Oslo, kan bli flyttet til Sortland i
■ Soldater fra landsbygda. Det er fra småkommuner i
Troms, Hedmark og Oppland de kommer fra - mange av
soldatene som tjenestegjør i Afghanistan. Flest kommer
fra såkalte forsvarskommuner. Men på statistikken fra
Forsvarets personelltjeneste, som sier hvor soldater i Isafstyrken i Afghanistan kommer fra sett i forhold til antall per
tusen mann i alderen 20 til 39 år, rangeres fjellbygda Lesja
i Gudbrandsdalen høyt. Bygda er liten og har ingen militærleirer etablert der. – For ungdom i utkantstrøk er det ikke
nødvendigvis så mange karrièremuligheter, uttaler Halvard
Vike, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo,
til Aftenposten.
Vesterålen, dersom forsvarssjefen får det som han vil. En anbefaling om
å samle ledelsen der Kystvakt Nord allerede har sin base, er gitt til statsråden i Forsvarsdepartementet. Avgjørelsen vil trolig komme i løpet av
høsten. – Deretter er det aktuelt for forsvarssjefen å vurdere om mer
av Kystvakten samlokaliseres i nord, forteller oberstløytnant Bent-Ivan
Myhre, talsperson for forsvarssjefen. I så fall vil det skje i tett dialog med
ansatte, presiserer han. Myhre sier at begrunnelsen for flytting er å komme nærmere nordområdene, som Kystvakten stort sett skal operere i.
SEPTEMBER 2010 F
Profesjonskulturen kan deles inn i fire nivåer, som
til dels går over i hverandre. Det første er individnivået.
Det handler om at den enkelte soldat har gode
kunnskaper og ferdig heter til å løse sine militære
oppdrag. Dette innbefatter gode militære ferdigheter,
men også at soldaten har et godt helhetsbilde av de
sammenhenger han eller hun opererer i – kunnskaper
om etikk, regler, handlingsrammer, kultur og så videre.
Alt dette er kvaliteter som anvendes når soldatene er i
strid med motstanderen eller opptrer blant folket i
Afghanistan.
Deretter er det nødvendig å ha god profesjonskultur
på avdelingsnivå. Vi skal vite at avdelingen kan og
praktiserer rammene for maktbruk og andre spilleregler når den er sendt ut på oppdrag. I ytterste
konsekvens kan oppdrag ende med stridssituasjoner.
Da må avdelingen være godt rustet og vel samtrent for
å kunne vinne og for å overleve.
Tredje nivå er selve stridssituasjonen. Det handler om
å kunne kjempe, det vil si utøve aggressivitet, samtidig
som man i tanke og handling skiller rett fra galt. Å bli
skutt på og å skyte på mennesker er en stor påkjenning, som frembringer sterke følelser. Det mest drama-
soldater ferdes blant, av
hensyn til de oppdrag
soldatene pålegges, og av
hensyn til våre oppdragsgivere – de folkevalgte.
I internasjonale
sammenhenger får
Forsvaret mange rosende
ord for det vi gjør med norsk
ungdom. Norske soldater er så godt
skolerte i god opptreden og fremferd at de
faktisk vises til som forbilder i operasjonene
utenlands. Sjefen for ISAF-styrken i
Afghanistan har beskrevet vår misjon i
Meymaneh nærmest som en mønstermodell.
Den norske styrken er meget fleksibel og viser
stor forståelse for det meget komplekse
scenarioet den arbeider i. Soldatene er meget
godt fokusert på hva som er deres oppdrag, og
hva som ikke er det. De er ikke redde for å ta
gode initiativer uten alltid å måtte vente på
godkjenning fra høyere hold. De behersker godt
engelsk språk og er også i stand til å kommunisere med folk som ikke kan dette. De har jevnt
over et godt norsk folkelynne, som passer godt til
samarbeid med andre nasjoner, og passer godt til å
samarbeide med afghanerne – på tvers av alle de
grenser som skapes av ulike religioner, ulik
økonomi, ulike tradisjoner i folkestyre og så videre.
Soldatene er i stand til å løse sine oppdrag med de
midler de har tilgjengelig – på et lavest mulig nivå.
Alt dette er frukter av god soldatkultur.
F SEPTEMBER 2010
9
Foto: ARNE FLAATEN
tall 567
refselser ble registrert
hos Generaladvokaten i
2009. Det mangler rapporter fra noen avdelinger, men generaladvokat Arne Willy
Dahl konkluderer med at hyppigheten av
refs er stabilt lav, og knapt halvparten av
hva den var i perioden 1994 – 2002. Rus
ligger bak hver fjerde refs, mens vådeskudd og våpenbehandling utgjør 21 prosent. Mest markert nedgang har ulovlig
fravær, som i fjor bare utgjør ti prosent.
Tre av fire refselser gjøres opp med bøter,
mens arrest nå er nede på 3,3 prosent.
4
2500
kvadratmeter
stor blir den nye
delen av Setermoen tekniske verksted,
som skal vedlikeholde stridsvogner.
Forsvarsbygg inngikk nylig kontrakt
med Bjørn Bygg AS til en verdi på nærmere 60 millioner kroner. Verkstedet
tilpasses spesielt til Leopard 2, som er
stasjonert bare på Rena og Setermoen.
– Dette er materiell som er for store for
dagens verksted, sier prosjektleder Tor
Arne Fagerheim i Forsvarsbygg. Bygget
er planlagt ferdig i mars 2012.
1 000 000
kroner er i år
bevilget for å
forske på psykiske belastningsskader hos veteraner.
Arbeidet vil konsentrere seg om omfang, årsaksforhold
og hvordan slike skader best kan forebygges. – Med mer
kunnskap vil vi bedre kunne treffe de riktige tiltakene for
å ytterligere hjelpe de veteranene som trenger det, sier
forsvarsminister Grete Faremo. Prosjektet skal gjennomføres av Forsvarets sanitet og vil gi mer kunnskap om
situasjonen for soldater som har tjenestegjort i Libanon,
Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan. Målet er å bli bedre
til å forebygge psykiske belastningsskader og gjøre
Forsvaret og helsevesenet rustet til å gi riktig oppfølging.
Resultatene forventes å foreligge i 2012.
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
kjappe
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i
form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
Navn: Morten Mo (51),
oberstløytnant
Stilling: Stabsoffiser operasjonsavd. i Forsvarsstaben
Aktuell: Gransket Wikileaksdokumenter
– Arbeidsgruppa du ledet, gransket
i fire dager dokumentene. Ble det
avslørt norske hemmeligheter?
– Ja, i og med at informasjonen er
stemplet gradert. Våre søk resulterte
i over 300 rapporter om norske avdelinger. Totalt var det snakk om over
70 000 dokumenter på Wikileaks, men
vi har bare gått gjennom det som omtalte norske styrker.
– Har publiseringen forvoldt stor
skade?
– Det må FOH vurdere, men med så
mye informasjon er det en risiko at
opprørerne i Afghanistan kan «lese»
operasjonsmønstre og tilpasse seg.
Dessuten finnes det en del navn på afghanere som kan bli mål for represalier. Norske navn har vi imidlertid ikke
funnet i rapportene.
– Var det mye feilaktig info?
– En god del fordi det enten er skrevet
feil eller at rapportene ikke har blitt
oppdatert seinere og korrigert.
Materialet er sterkt preget av at dette
er en første rapport fra felten, ført i
pennen av yngre stabsoffiserer på et
operasjonsrom.
– Var hele saka preget av agurktida
i media?
– Det var nok noe hausset opp, fordi
det ikke er avslørt noe som ikke var
kjent for oss, og som ikke var formidlet
videre til militær og politisk ledelse. Det
er heller ikke avslørt noe urimelig hemmelighold fra Forsvarets side. Men det
er selvfølgelig alvorlig i seg selv at det
har lekket ut gradert informasjon.
10
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
SEPTEMBER 2010 F
MÅL: Artikkelforfatteren mener norske soldater er et ulovlig mål for Taliban. Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Talibans ulovlige mål
Krigens folkerett setter grenser for hvem som lovlig kan utføre krigshandlinger, skriver major Lars Morten Bjørkholt.
Hverdagen for norske soldater i Afghanistan
har blitt tøffere. Det første halvår av 2010 har
vært det hittil farligste, og den norske styrken har
rapportert om godt over hundre angrep og alvorlige hendelser av ulike slag, inkludert direkte beskytning og veibomber. Interessen i media har
også økt. I flere aviser har det i sommer blitt diskutert folkerettslige sider ved Norges engasjement i Afghanistan, herunder om norske soldater er lovlige mål for Taliban.
Er de det?
For Ola soldat som befinner seg «in the heat of
battle» vil ikke svaret gjøre så mye fra eller til –
Taliban vil nok angripe uansett. Når norske soldater har falt i kamp, blir det imidlertid sterke reaksjoner når det hevdes at soldaten var et lovlig
mål. Det er derfor grunn til å komme med noen
kommentarer.
ISAF-mandatet. I Afghanistan bistår Isaf de lovlig valgte myndigheter med bekjempelse av en
opprørsbevegelse – Taliban. Den folkerettslige
hjemmel for denne innsatsen har vi
både i FN-mandat og i samtykke fra
den afghanske regjering.
Reglene. Krigens folkerett gjelder for
de norske soldatene i Afghanistan.
For interne væpnede konflikter er det
imidlertid ikke så godt utviklet regelverk som for internasjonale væpnede
konflikter (mellom to eller flere stater). Mange av reglene finner vi derfor
i sedvaneretten slik den er utviklet
for interne væpnede konflikter.
Engasjementsregler, stående operasjonsprosedyrer og andre føringer fra
overordnet nivå er gitt nettopp med
sikte på å sikre at man holder seg
innenfor de grenser krigens folkerett
setter.
Ubalanse mellom de stridende parter. Krigens folkerett setter derimot
grenser for hvem som lovlig kan utføre stridshandlinger. Det grunnleg-
gende kravet er at man tilhører en
stats væpnede styrker. Taliban oppfyller ikke dette kriteriet. I den interne
væpnede konflikten som pågår i
Afghanistan, er det kun de afghanske
og internasjonale styrkene som etter
nærmere kriterier lovlig kan angripe
motparten. Når Taliban eller andre
opprørere angriper norske soldater,
vil det derfor alltid være en ulovlig og
kriminell handling som kan straffeforfølges. At det med dette kan sies å
foreligge en stor ubalanse mellom de
stridende parter, er utvilsomt, men
det er ikke derved et argument for å gi
Taliban større rettigheter enn de faktisk har. Den samme type ubalanse
foreligger også i de nasjonale rettssystemer, for eksempel når politiet
skal pågripe en farlig drapsmann.
Drapsmannen vil da ikke ha noen
rett til å anse politimennene som
«lovlige mål» og utøve vold for å
motsette seg arrestasjon.
Norske soldater er altså ikke lovlige
mål for verken Taliban eller andre
opprørere i Afghanistan.
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet.
Lekkasjen på Wikileaks rammer neppe
vestlige soldater, men kan være farlig
for afghanere, skriver Tove Gravdal.
Afghanere i fare
77 000 hemmeligstemplede dokumenter fra det amerikanske forsvaret ble lagt ut åpent på Internett 25. juli. Virkningen
var eksplosiv. Detaljer om sivile drepte i Nato-angrep i
Afghanistan og pakistansk etterretningssamarbeid med
Taliban var blant nyhetene som gikk verden rundt etter publiseringen på Wikileaks. Nettsidens selvbevisste grunnlegger,
australieren Julian Assange, har varslet at han og medarbeiderne forbereder offentliggjøring av 15 000 dokumenter til.
Assanges selverklærte demokratiprosjekt er bredt bifalt av
medienes kommentatorer, særlig i Norge, mens den politiske
og militære ledelsen i USA leter etter en metode for å stoppe
ham. Det er liten tvil om at publiseringen er bra for å øke vår alles innsikt i hva som egentlig foregår i det usedvanlig komplekse krigsteatret i Afghanistan. Men det er tvilsomt om lekkasjen
fortjente all oppmerksomheten. Vi har
visst lenge at sivile er drept i Nato-angrep
og at elementer i pakistansk etterretning
samarbeider med terroristgrupper.
«DISSE
MENNESKENE
AVGJØR OM
VESTLIGE
SOLDATER KAN
TREKKE SEG UT»
Men etter at den første lekkasjestøyen
har lagt seg, er det kommet opp et viktig
spørsmål. Dokumentene inneholder
navn på afghanere som samarbeider med
vestlige styrker. Fem organisasjoner, deriblant Amnesty, har derfor bedt Assange
om å stryke slike navn før flere dokumenter legges ut. Morgenbladets medarbeider i Afghanistan, Yama Wolasmal, møtte nylig afghanere
som jobber for vestlige organisasjoner i Kandahar sør i landet.
Flere av dem fortalte at de mottar såkalte nattbrev, dødstrusler
som henges opp på døren der de bor. Ifølge organisasjonene
bak oppfordringen om å stryke navn, er drap på det Taliban
oppfatter som kollaboratører, blitt stadig mer utbredt. Det er
dypt alvorlig, siden disse personene skal bygge det Afghanistan
som ifølge president Hamid Karzai skal sørge for egen sikkerhet i 2013.
Skribenten
Det norske forsvaret har satt ned en kommisjon som skal
granske mulige skadevirkninger for norske soldater etter nettlekkasjen. Det virker som om det er større behov for å granske
virkningen for Forsvarets lokale samarbeidspartnere, og særlig
for e-tjenestens informanter. Konflikten i Afghanistan spisser
seg til, og afghanere er de fremste ofrene.
Major Lars Morten
Bjørkholt er militærjurist ved Forsvarets
stabsskole og prosjektmedarbeider på
norsk militærmanualprosjekt. Hans spesialområde er
Krigens folkerett med fokus på
operasjonalisering av denne.
Meldingene om hvilken risiko Isaf-styrkens afghanske medarbeidere løper, enten de er soldater, informanter, politifolk,
sjåfører eller kokker, er urovekkende. Disse menneskene avgjør om vestlige soldater kan trekke seg ut fra Afghanistan
med en viss ære i behold. At Wikileaks ukritisk publiserer
deres identitet, er problematisk. Også for oss i mediene som
bifaller at mest mulig om krigen i
Afghanistan kommer ut.
F SEPTEMBER 2010
11
Foto: THOMAS HAMMARSTRØM
klipp
Frihavn
Det handler ikke lenger om jenteskoler og demokrati. For Nato og
USA dreier det seg om å hindre at
Afghanistan igjen blir en frihavn
for terrorister.
dette
skjer
SEPTEMBER
Verdens Gang på lederplass
Hult
Foto: HARRY WAD
Å si at Norge er i Afghanistan for å
fremme demokrati og
menneskerettigheter
lyder hult.
Arne Strand, sjefredaktør,
i Dagsavisen
DAMMEN: For første gong seglar ein norsk ubåt over Atlanteren for
∞ OVER
å øve med ei amerikansk hangarskipgruppe.
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Forpliktelser
Norge har forpliktelser overfor det
internasjonale samfunnet, og regjeringen må være solidarisk overfor
FNs resolusjon og Natos militære
gjennomføring av tiltakene... Men
ingen krig kan føres uten tap av
menneskeliv.
Fædrelandsvennen på lederplass
Ikke gi opp
De norske soldatene falt i kamp
for at vi skal leve uten terror og
forhåpentlig for en bedre framtid
for afghanerne. Gir vi opp nå, blir
tragedien enda større.
Dagens Næringsliv på lederplass
Veteranene
Fra tidenes morgen har
Norge vært dårlig til å ta
vare på krigsveteraner.
Trine Skei Grane, partileder,
Venstre, til Dagsavisen
Militærfaglig har det lite for seg å plukke tomhylser.
HV-soldat Bjarne Refsdal, innkalt til det han kaller dugnadshjelp under landsskytterstevnet i Elverum, til Hamar Arbeiderblad
Hjemme
Hårete helger
Basarer?
– Jeg har blitt mer voksen og reflektert på hvor bra vi faktisk har det
her hjemme i Norge.
Jeg kunne tenkt meg lengre hår i
helgene.
Dersom landets festninger, inkludert Kongsvinger festning, skal bevare sin kvalitet og ikke bli overlatt
til sivile forsøksområder som kan
lage en slags basarer av dem, bør
det være en kommandant til stede.
Brumunddølen Lars Kristian Bjønnes
Werven kom nylig hjem fra tjeneste i
Afghanistan. Ringsaker Blad
Heimevernet
Hæren henter nesten 50 prosent av
sine mannskaper til utenlandsoperasjoner. Hva gjør Hæren den dagen
HV ikke er der?
Arnstein Fedøy, hovedtillitsvalgt for
I-styrke Varg, i Fædrelandsvennen
20 år
siden
■ Aldri før hadde så mange dimitterte
soldatar stått arbeidsledige etter
dimisjon som etter sommaren 1990.
4210 dimitterte soldatar var heilt
utan arbeid ved utgangen av juli.
Dette var ein auke på 34 prosent i
forhold til året før. Dei ferske sivilistane utgjorde totalt 4,0 prosent
av alle arbeidsledige i Noreg mot
3,6 prosent eitt år tidlegare.
■ Den nye administrerande direktøren i Forsvarets Bygningsteneste
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 20,
(FBT), Rolf Barry-Berg, lova ein real
22. september 1990.
ryddesjau i organisasjonen.
– Korrupsjonsskandalen på Evenes har avdekt ein uheldig praksis som har fått
utvikle seg over lang tid. No skal det ryddast opp. Alle som skal jobbe i eller
med FBT, skal ha reine hender. Det er eit ufråvikeleg krav, sa Barry-Berg til
Forsvarets forum.
12
SEPTEMBER 2010 F
Tre fartøy ut i verda
Tomhylseplukking
Leif Martin Pettersen, gardist,
til Sarpsborg Arbeiderblad
Flere kamper
Når vi sender flere soldater inn, og når vi angriper Talibans høyborg
i Helmand og Kandahar,
vil man også få flere
kamper og dessverre også flere tap.
Men det er ikke det samme som at
går feil vei.
Anders Fogh Rasmussen, Natos
generalsekretær, til Jyllands-Posten
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen
til Glåmdalen
Gjør ingenting
Det kan gå mot en utsettelse av avgjørelsen om både nye kampfly og
jagerflybase. Det gjør ingenting,
heller tvert imot, vil vi mene.
Nordlys på lederplass
50 år
siden
■ Mannskapsavisa kunne melde at
Norsk Arbeidsgiverforening ønskte å
stoppe diskriminering av personar
som ikkje hadde gjennomført førstegongsteneste. Foreininga sende ut eit
rundskriv til medlemmene sine med
ei sterk oppmoding om å sløyfe passusen «ferdig med militærtenesta» i
stillingsannonsane sine.
■ H. M. Kongens Garde vart militær
cupmeister i fotball etter å ha slått
FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 19,
Sola Flystasjon 4-2. Førehands19. september 1960.
favoritt, og regjerande meister, Sola,
såg lenge ut til å ha grepet om kampen
dei spela på heimebane framføre eit entusiastisk heimepublikum. Men etter
å ha leidd 2-1 kom dei tilreisande frå hovudstaden frykteleg tilbake og laga
tre kjappe mål. Gardistane fekk dermed også sitt andre napp i MAs vandrepokal og retten til ei reise til Paris!
Sjølv om Noreg har ein relativt liten marinestyrke,
vil tre fartøy segle på dei store verdshava i haust.
Og for første gong skal ein ubåt til Nord-Amerika.
– Dette er ein milepåle for oss.
Tilbodet har lenge vore der, men med
nye luftkjøleanlegg har vi fått mogelegheit til å ta på oss slike oppdrag.
Saman med KNM Fridtjof Nansen skal
KNM Utvær øve med ei amerikansk
hangarskipgruppe på austkysten av
USA, fortel kommandør Erik Bøe, sjef
for ubåtvåpenet.
Det er USS Enterprise med sitt flytande flyvåpen og eit dusin andre far tøy som er stammen i øvinga. Forutan
dei to norske båtane vil også ein britisk destroyer delta. Og sjølve øvinga
skjer i oktober. Den blir ein eksamen i
maritime operasjonar før den amerikanske flåtegruppa deployerer.
– Det tar tre veker å segle over til
Norfolk. På turen skal Utvær også innom kanadiske Halifax, vi lærer jo opp
kanadiske ubåtsjefar. Eg kan vel trygt
seie at alle 26 om bord gler seg. Det
har vore ein familiedag før utsegling,
og det legst opp til at familiane skal få
dra til USA på besøk. Temperaturen i
Florida gjer at mannskapet tar med
badebukse, legg Bøe til.
– Kva kan ein liten norsk undervassbåt
gjere mot eit avansert og svært hangarskip?
– Det er nettopp dei små måla som
gir oss styrke. Vi er små og flinke og
skal øve mot hangarskipet, mens den
store amerikanske ubåten er på hangarskipet si side, forklarer Bøe.
Kommandør Bjørn Egenberg i fregattvåpenet legg vekt på den avanserte
øvinga med fly, helikopter og tankskip;
det er sparringpartnarar vi ikkje finn
på denne sida av Atlanteren.
Utvær seglar frå Bergen 30. august,
medan Nansen forlét Noreg midt i
september. Begge returnerer i desember. Og om ikkje dette er nok, har
Marinen sendt KNM Hinnøy til NATO
sin ståande mineryddarstyrke under
polsk kommando:
– Vi er med kvart år og vil i haust
rydde miner i Austersjøen og Den engelske kanal. Hinnøy er tilbake etter eit
knapt halvår i midten av desember,
seier mineryddarsjefen – kommandør
Per Kartvedt.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
HUGS: 23. september sendes første
episode av «Jagerpilotene», ein TV-serie
frå Luftforsvaret. Viasat 4 kl 21.30.
MØTE & SEMINAR
31/8: Den norske
Atlanterhavskomitè med
Afghanistan-seminar i Oslo.
1-3/9: Sjømaktseminar i
Ulvik.
13-14/9: Utanriksministermøte i Brussel.
14/9: Faglig politisk utval for
Forsvaret, seminar i Bergen.
17-19/9: Militærkomiteen i
Nato, konferanse i Slovakia.
21/9: FN si hovudforsamling
startar.
22/9: NUPI-seminar i Oslo
om globalt ansvar.
23/9: Seminar hos Raudekrossen i Oslo om krigens
folkerett, med militær
deltaking.
28/9: FFI-forum om
Nordområda, Nato og
Russland: Er det strategiske
biletet i endring?
28-30/9: Nato-seminar på
Lillehammer om kommando,
kontroll og «Cyber defence».
30/9-1/10: «Army Summit»
på Ridehuset, Akershus festning.
4/10: Første haustmøte
i Oslo Militære Samfund.
KULTUR
30/8: Boklansering: Sjøforsvaret i krig og fred, IFS Oslo
3-7/9: Marinemusikken
deltek i Carmen på
Folketeateret i Oslo.
9/9: Stabsmusikken med
ynskjekonsert i Ridehuset.
15/9: Forsvarssjefen opnar
utstillinga «I atombombas
skugge» på Forsvarsmuseet.
IDRETT
27/8 – 2/9: VM mil
5-kamp Nederland.
3-5/9: Commando Raid
Hurum.
17-18/9: NM flytrekamp
i Trondheim.
29-30/9: NM i feltidrett
og orientering i Oslo.
ØVINGAR
30/8 - 10/9: Nordavind
i Porsanger.
6-10/9: Haustmauk og
Mars Odyssey i Troms.
6 -10/9: Rødrev, brigadestabsøvelse i Troms.
14-15/9: Barents.
ANDRE HENDINGAR
31/8: Utanriksminister
Støre vitjar Kina.
2-3/9: Saceur (øvstkommanderande i Europa)
vitjar Noreg.
6/9: Grunnsteinnedlegging
Haakonsvern sitt nye
treningsanlegg.
7/9: Statsråden underteiknar MOU-en med Spania
om sambandssatellitt.
7-9/9: Sjef FSB på Kola
med fartøybesøk i Bodø.
8/9: Open leir
Sessvollmoen.
9/9: Dåp KNM Storm
i Mandal.
9/9: Danske forsvarsminister vitjar Noreg.
15-16/9: Forsvars- og
tryggleiksindustrien med
seminar og utstilling
i Fanehallen Akershus.
18/9: Val i Afghanistan.
19/9: Val i Sverige.
22-25/9: Svensk og norsk
forsvarssjefbesøk på
Svalbard.
30/9: Høyring på Stortinget om Noble/Ocas.
2/10: Parade ved
Stortingets opning.
2/10: Val i Latvia.
5/10: Statsbudsjettet
leggest fram.
F SEPTEMBER 2010
13
aktuelt
14
SEPTEMBER 2010 F
∞
∞
∞
Blør for reser vene
Når reserveoffiserene samles for å
diskutere sin egen fremtid, lar de ikke
muligheten til å trene gå fra seg.
F SEPTEMBER 2010
15
∞
∞
∞
∞
RESERVEOFFISERENE
NROF
CIOR
■ Norske Reserveoffiserers Forbund
har 7500 medlemmer. Ansvarlig for
gjennomføringen av
årets CIOR kongress
i Stavanger med
tema «NATOs helhetlige tilnærming – reservistenes rolle».
■ «Interallied
Confederation of
Reserve Officers»,
er en internasjonal
organisasjon for
1,3 millioner reserveoffiserer innenfor
Nato. Norge har presidentskapet
fra i år til 2012.
aktuelt
PS!
En kraftig eksplosjon får tennene
eksempel ikke noen ensidig militær
løsning. Det er et økende behov for
til å skrangle i munnen. Flere sårede
sivilt-militært samarbeid. Derfor vil
soldater ruller rundt på gresset med
store smerter. Tre norske reserveoffi- reserveoffiserer være en etterspurt
ressurs i lang tid fremover, spår foreserer går straks i gang med livreddende førstehjelp. Situasjonen er kri- dragsholderen.
tisk. En metallsplint har boret seg
Økende bruk. – Det er snakk om miliinn i armhulen på en soldat og blir
ikke funnet før det nesten er for sent. tære operasjoner hvor interaksjon
med sivilbefolkningen er svært viktig.
– Stopp! Roper øvingsleder etter ti
Våre medlemmer kan fylle disse
minutter. Den frodige vegetasjonen
rollene, sier kommandør Jon Erling
avslører av vi ikke befinner oss i
Tenvik. Vi sitter i en dyp skinnsofa
Afghanistan, men i Vatneleiren
noen dager før han tar over som
utenfor Sandnes. De skadde soldapresident i Natos reserveoffiserstene kommer seg raskt på bena til
organisasjon.
tross for blødende sår og bandasjer
– Det er hektisk, innrømmer
rundt hodet. Men scenarioet er troTenvik, og kikker
verdig nok.
stadig på klokka.
– Øvelsen er så reReservister er mer
alistisk som mulig.
etterspurt i internaDen skal simulere
sjonale operasjoner
et veibombeangenn på lenge. Og
rep, forteller en saandelen reserverofnitetsoffiser. Ved sifiserer i tjeneste
den av står generaløker, både i Norge
major Johan Brun
CIOR PRESIDENT
og andre Nato-land.
med blanke pilotJON ERLING TENVIK
Tenvik ser positivt
briller og stram
på utviklingen,
uniform. Han er
men understreker samtidig viktighesjef for CIOR-konferansen som i
ten av å ta vare på personellet også
midten av august samlet reserveoffietter tjenesten.
serer fra 36 land i Stavanger.
– De fleste reserveoffiserene utvikler seg både som mennesker og leFremtiden. Gjennom en tettpakket
dere ute i internasjonal tjeneste.
uke diskuterte deltakerne reserveofMen vi må også følge opp dem som
fiserenes rolle i Nato. Inne på konfeav ulike grunner får problemer. Det
ransehotellet i hjertet av byen er det
er viktig at ikke ansvaret for reserderfor et salig kaos av uniformer.
vene opphører den dagen de komItalienere med fjær i hatten sitter
mer hjem. Dette arbeidet kommer til
ved siden av rødhårede briter i ørkenkamuflasje og canadiske soldater å ligge høyt på prioriteringslisten
når jeg overtar presidentvervet, sier
i kilt. Alt fra akademikere til ulike
Tenvik. Han understreker også den
nødhjelpsorganisasjoner slipper til
på talerstolen. Men akkurat nå er det unike posisjonen reservene har som
brobyggere mellom det sivile samen nederlandsk offiser som har ordet. Han innprentet budskapet om at funnet og Forsvaret.
– Mye av den moderne krigføringreservene fortsatt er en viktig ressurs
en foregår i den vestlige verden.
for Nato.
Med dette mener jeg at kampen om
– Fremtiden for Nato er «counteropinionen er av avgjørende betydinsurgency» og fredsskapende operasjoner. I Afghanistan finnes det for ning for utfallet av en konflikt.
∞
∞
■ Vinneren av
CIORs militære
idrettskonkurranse
ble et norsk lag
bestående av
debutantene Karl
Martin Kollerød,
Birger Kristoffersen
og Lars Joramo
Austvik.
KRITISK: Det norske
laget har ti minutter
på seg til å redde soldatene som har kjørt
på en «veibombe».
Men metallsplinten i
armhulen gikk det for
lang tid før de fant.
Lagleder Lars Tore
Ruud i midten.
«RESERVISTER ER MER
ETTERSPURT I INTERNASJONALE OPERASJONER
ENN PÅ LENGE»
16
SEPTEMBER 2010 F
«Øvelsen er så realistisk som mulig. Den skal simulere et veibombeangrep»
SANITETSOFFISER
– Reserveoffiserene er i en særstilling med sin sivile og militære bakgrunn, sier han.
Utveksler erfaringer. Inne i hotellets
konferansesal er snittalderen unektelig
ganske høy. Men reservene er likevel ikke truet av forgubbing. Helt bakerst i
salen sitter den neste generasjon reserveoffiserer. En ung mann med den tyske ørn på skulderen surfer på Facebook.
Kaptein Joerg Schnurre (30) er ansvarlig for å legge ut oppdateringer på den
tyske CIOR-siden.
– Dette er en kjempefin måte å kommunisere på. Vi legger ut informasjon
om aktiviteter og ulike artikler. Dette
er definitivt noe jeg kommer til å an-
befale de andre deltagerne, sier
Schnurre, og retter på brillene.
I det sivile er han nyutdannet statsviter på jakt etter jobb. Men først venter seks måneder i Afghanistan. Han
har vært reserveoffiser siden 2006 og
skryter av CIOR konferansen i
Stavanger. Han har flere år bak seg
som deltager i «Young Reserve
Officers Workshop». Kongressen har
en egen komité for medlemmer under
35 år. Gjennom gruppearbeid diskuterer de tema som opptar unge reserveoffiserer på tvers av landegrensene.
– En unik mulighet til å utveksle
erfaringer. Det er stor forskjell på
hva slags syn de ulike landene har
på reserveoffiserer og i hvilken grad
de blir brukt, forteller han, og gestikulerer med armene.
Weekend Warrior. Parallelt med
møter og diskusjoner konkurreres
det i militære disipliner. Foruten sanitetsøvelsen er det pistol- og rifleskyting, hinderløype, svømmehinderløype og feltløp.
Tilbake i Vatneleiren sitter kaptein
Lars Tore Ruud i en fullpakket stasjonsvogn. Han er leder for det norske laget som akkurat har avsluttet
sanitetsøvelsen. Litt størknet «blod»
på jakkeermet er det eneste som vitner om dramaet som utspilte seg noen minutter tidligere. I baksetet har
han fått plass til to unger og bikkje.
– Vi har tatt det som en familietur,
sier Ruud, som til daglig jobber i
Statens naturoppsyn.
For anledningen er han ikledd grønn
kamuflasjeuniform og mørkeblå beret. Han er aktiv i Norske
Reserveoffisereres Forbund fordi han
ønsker å gjøre en innsats i Forsvaret.
– Dette er en flott måte å holde seg i
form på. Som reserveoffiserer kan vi
dessuten bidra med spisskompetanse
fra våre sivile yrker. Slik jeg ser det, er
vi ikke noe dårligere enn soldater fra
profesjonelle avdelinger.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: TROND SØRÅS
F SEPTEMBER 2010
17
mitt
tjenestested
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
Kort om Kristian
«FOR NOEN UKER SIDEN HADDE VI
BLÅSETEST PÅ 50 GARDESOLDATER,
VI VISSTE AT MANGE HADDE VÆRT
PÅ FEST KVELDEN FØR»
∞
■ Hvor: Akershus festning
FUNN: Korporal Kristian Løvik Hansen finner et stjålet skilt under en militær inspeksjon i Gardermoen leir. Til venstre står kollega Omid Marius Attar.
Fangsten
Militærlovens lange arm kan avdekke det meste.
Kristian Løvik Hansen (20) banker på døra.
Trekvart sekund senere går han inn.
– Hallo, du må stille ute på gangen, det er militær inspeksjon, sier han.
Det er stille noen sekunder.
– Men jeg har jo perm og skal dra hjem i dag, lyder det søvndrukket fra det mørke rommet i
mannskapskaserna på Gardermoen militære flyplass. Klokken nærmer seg åtte på morningen.
– Du må stille ute likevel, beklager, sier
Hansen.
18
Tidligere har vi besøkt:
Bodø hovedflystasjon (F3)
KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4)
Shape, Mons (F5)
Huseby (F7/8)
Navn:
Kristian
Løvik Hansen
Grad:
Korporal
Alder: 20
Hjemsted:
Skiptvet,
Østfold.
Sivil status: Kjæreste
Rekruttskole: Sessvoll
Tjenestetillegg: 160, inkludert
korporaltillegg.
3000-meter: 11:22
Merker: Skarpskytter (sølv),
skiskytter og 3-mil på ski.
Det beste: De varierte
dagene. Lærer noe nytt hele
tiden.
Mest pes: Ha Ops-vakt, for da
må jeg sitte stille hele dagen.
Dimmedato: Rundt nyttår.
Favorittnettsted: Facebook.
Dataspill: Ser heller en film.
Fritidsinteresser:
Styrketrening.
Utdanning: Idrettsfag.
SEPTEMBER 2010 F
– Kan jeg få ti minutter?
– Bare skynd deg, du.
Jakt på tyvegods. Tjue minutt senere er soldatene som bor på kaserna samlet i velferdsrommet. Det er sersjant og lagfører Lena Tomren som
har ordet:
– Vi kommer fra militærpolitiet og skal
gjennomføre en militær inspeksjon på kaserna.
Det har vært mye tyverier her oppe, blant annet
er en pilothjelm blitt er borte. Det er derfor vi er
her. Hvis dere vet noe, så bør dere si ifra
nå, sier hun.
Ingen ser ut til å vite noe.
Inspeksjonen går i gang. De er to fra
MP på hvert rom, pluss tillitsmenn fra
leiren, som fungerer som vitner.
– Du begynner med sengene, så tar jeg
bordet og bokhyllene, sier Hansen til
kollega Omid Marius Attar. De starter
en systematisk ransakelse av rommet
og leter over alt: bager, sekker, under
madrasser, under bokhylla, gardinlister
og skap.
Stort område. Det er den første militære inspeksjonen Hansen deltar på. Han
har, sammen med seks andre, førstegangstjeneste som militærpoliti i Oslo.
Det meste av tjenestetiden går til å motta og behandle anmeldelser fra de ni leirene de har ansvar for på Østlandet.
– Anmeldelsene går oftest på bruk av
alkohol, tyveri eller ulovlig fravær,
altså brudd på militær straffelov. Da er
det vår oppgave å etterforske saken
og avhøre eventuelle vitner, fornærmede eller mistenkte. Finner vi noen
skyldige, er det sjefen til den aktuelle
personen som bestemmer refsen. Det
er oftest en bot eller inndragelse av
perm, sier Hansen.
I tillegg bistår militærpolitiet i Oslo
ofte ved seremonier, markeringer
konserter og innrykk av nye soldater.
Også er det ordenspatruljer og promillekontroller:
– For noen uker siden hadde vi
blåsetest på 50 gardesoldater, vi visste
at mange hadde vært på fest kvelden
før. Tjeneste startet klokken ti, og da
var det flere som blåste rødt, sier
Hansen.
Dermed ble det militær straffesak,
avhør og refs.
– De aktuelle innrømmet forholdet
med én gang, forteller Hansen.
Adgang forbudt. Tilbake på Gardermoen sjekker Hansen takplatene i et
rom. Han dulter i den inneste takplaten over et av skapene. Den er mistenkelig tyngre enn de andre. Han dytter
til side naboplaten, og føler seg frem
med hånda. Det viser seg å være et
stort militært «Adgang forbudt»-skilt
som er gjemt der oppe.
Hansen tar et bilde av funnet, før
han putter skiltet i en søppelpose.
Ut over dagen finner de flere ting:
noen sprøytespisser (venfloner), litt
rødplast, noen distinksjoner og et
sverd. Selv om funnene ikke er veldig
alvorlige, blir det flere avhør i ukene
etter inspeksjonen. De finner i tillegg
en hel masse piller og pulver, men alt
viser seg å være lovlig, som protein-
PS!
■ Kristian Løvik
Hansen har nå
startet som
etterforsker i
militærpolitiet på
Terningmoen.
pulver, smertestillende tabletter og
kosttilskudd.
Mums. MP-soldatene er ferdige, og soldatene som bor på kaserna, får slippe
ut av velferdsrommet. Hansen og laget
hans samles utenfor kaserna. Lagfører
Tomren oppsummerer inspeksjonen,
og spør:
– Hva skal vi gjøre bedre til neste gang?
– Finne mer, svarer Hansen.
– Ja, men det er jo også bra at vi ikke
finner noe særlig, sier Tomren. Hun er
fornøyd med dagens innsats:
– Jeg syntes dere har stått på bra, så jeg
foreslår at vi drar på BMP, sier hun.
Og for dem som går litt surr i alle forkortelsene: BMP står altså for «Bamsemumspatrulje» – eller kjøp av godteri.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
(TEKST OG FOTO)
F SEPTEMBER 2010
19
aktuelt
Nese for
sprengstoff
Hunden Alida kan snuse seg frem til
blindgjengere på Hjerkinn skytefelt.
∞
∞
∞
∞
20
SEPTEMBER 2010 F
F SEPTEMBER 2010
21
∞
∞
SPRENGSTOFFHUNDENE
aktuelt
∞
GODE ERFARINGER: Ole Petter Gundersen (t.v.) og Odd-Erik Martinsen (midten) fra Forsvarsbygg er
svært fornøyd med jobben til Håkon Ovland og Skytefelthundene.
I januar/februar hadde Forsvarets forum en
artikkel om Forsvarets hunder i Bruvoll fengsel.
I samarbeid med Forsvarets hundeskole
fungerte seks innsatte som forverter for et kull
belgiske fårehunder øremerket eksplosivrydding på Hjerkinn. Valpen Alida var den eneste
som passerte gjennom nåløyet og snuser i
øyeblikket etter blindgjengere i regi av
Forsvarsbygg.
VELFORTJENT HVIL:
Tre hunder brukes
hele tiden til å snuse
fram eksplosivene.
Her hviler «reservene».
Hjerkinn PRO
∞
22
Skytefelthunden Alida snuser
intenst langs bakken. Bak henne går
hundefører Phillip Johannessen
(21). Ikledd tung splintsikker vest
og hjelm med visir har han oppmerksomheten rettet mot eventuelle farer som lurer i lyngen. Plutselig
stanser hunden og blir sittende og
stirre ned mellom forlabbene. Like
under torva ligger stridshodet på en
M72 pansvernrakett.
Belønningen kommer umiddelbart i form av en rød gummiball festet til en snor. Alida tygger på ballen
og er tydelig fornøyd med egen innsats.
– Hundene gjør nesten hva som
helst for denne. Vi kan ikke tvinge
dem til å utføre jobben. Arbeidet må
være lystbetont, sier Johannessen,
før den våte gummiballen forsvinner ned i bukselomma og
letingen fortsetter.
SEPTEMBER 2010 F
Verneområde. Bare i løpet av 2009 ble
882 blindgjengere og 107 tonn metallrester funnet i Hjerkinn skytefelt. Og
jobben er langt fra over ifølge leder for
eksplosivrydding, oberstløytnant Ole
Petter Gundersen i Forsvarsbygg. 85 år
med aktivitet har satt sine spor. Men
en gigantisk ryddesjau skal fjerne alle
rester etter militær innblanding på
Dovrefjell. 165 kvadratkilometer skytefelt skal omgjøres til verneområde
hvor villrein, moskus og fotturister
kan vandre fritt. Men først må alle
blindgjengerne ryddes vekk og anlegg
fjernes. Til dette formålet har vernepliktige soldater siden 2006 gått manngard i fjellet. Nytt av året er at man også bruker hunder til å snuse seg fram
til de livsfarlige sprenglegemene.
Hjernevask. – Vi bruker samme søketeknikk som i et minefelt. Vi merker
av en boks på 20 ganger 20 meter.
«SELV SIGNALENE FRA EN
MOBILTELEFON
KAN I VERSTE
FALL UTLØSE
SPRENGLADNINGENE»
HÅKON OVLAND
Deretter søker vi gjennom dette området før vi lager en ny boks og starter
prosessen på nytt. Panservernraketter
er spesielt ømfintlige. Selv signalene
fra en mobiltelefon kan i verste fall
utløse sprengladningene, forteller
Håkon Ovland.
Med mange års erfaring med minehunder for Norsk Folkehjelp er han
rett mann til å lede arbeidet. Det ryddes kontinuerlig med tre hunder.
Etter 45 minutter byttes hundene og
tre uthvilte hunder fortsetter søket
mens de andre tar en velfortjent pause
i beltevognen.
– Hundene må ha ekstreme instinkter, være mentalt sterke og samtidig
lekne. De er «hjernevasket» på en bestemt lukt. I dette tilfellet lukten av
en M72 panservernrakett. De oppfatter den helt spesielle kombinasjonen
av kruttslam fra rakettmotoren og
sprengstoffet. De er trent til å ignorere
alt metallskrap som ligger her.
Skulle de markert dette, hadde vi aldri blitt ferdig, sier Ovland.
Gode erfaringer. På alle kanter ligger forvridde metallrester som vitner om voldsomme eksplosjoner.
Innimellom stikker halen på en
bombekastergranat opp av mose og
lyng.
– Vi fant tre slike. De ble sprengt i
dag tidlig, forteller han og peker.
– Forsvarsbygg har inngått en avtale med Forsvarets hundeskole om et
prøveprosjekt med bruk av skytefelthunder. Så langt har erfaringene
vært svært gode, forteller Odd-Erik
Martinsen, som er prosjektleder for
naturrestaureringen på Hjerkinn.
Han er ikledd hjelm og splintvest
mens han ser på hundene som systematisk snuser seg gjennom lyng og
grus.
Ferdig i høst. – Bruk av hund til dette
har vist seg å være den mest effektive
måten å spore opp rester av panservernraketter på. Det har ikke vært
gjort med hund tidligere. Derfor visste
vi ikke noe om fremdriften, forteller
prosjektleder kaptein Vegar Falsten
fra Forsvarets hundeskole. Nå ser han
at de kan fullføre i løpet av høsten,
men andre felt venter. Oppdragsgiveren er fornøyd, og Falsten tror han
kan garantere at ikke noe ligger igjen.
– Når Alida ble valgt ut til dette oppdraget, var det fordi den viste seg godt
egnet med sin evne til konsentrasjon
og sin søkelyst, forklarer han. Det å få
den til å ignorere alt annet enn
sprengstoff i søk etter rakettrester, viste seg lett.
– Når søk etter disse blindgjengerne
er avsluttet, er det ikke vanskelig å
omskolere Alida til såkalt eksplosivhund, sier prosjektlederen.
■ 165 kvadratkilometer skytefelt skal
omgjøres til verneområde.
■ Forsvarsbygg er
ansvarlig for prosjektet. Har leid inn
tre hundeførere og
seks hunder fra
Forsvarets hundeskole.
■ Tilbakeføringen
delt i to faser
Fase 1:
Eksplosivrydding og
fjerning av skyteanlegg. Varer frem til
2012. Koster 321
millioner kroner.
Fase 2: Fortsatt
eksplosivrydding
og fjerning av
resterende anlegg,
primært veier.
Varer frem til 2020.
FAKSIMILE: F 1/2.
Stoler på hunden. Tilbake på skytebanen for panservernraketter har Alida
fått innvilget en pause i skyggen. Fra
arbeidsplassen har hun en fantastisk
utsikt mot fjellet Snøhetta, som rager
høyt mot den blå himmelen.
– Det blir lange dager ute i feltet. Men
jeg føler at vi gjør en viktig jobb. Og det
er klart man får et personlig forhold til
hunden, sier Phillip Johannessen, og
klør Alida bak øret. Hun svarer med
å reise seg på bakbeina og legge forlabbene på magen til hundeføreren.
– Er du nervøs når du leter etter
eksplosiver?
– Nei, aldri. Man er nødt til å stole på
hunden. For både meg og Alida er det
en ekstra motivasjon når vi finner det
vi leter etter. Vi får krysse fingrene for
god uttelling i dag, sier han, og gjør klar
for en ny runde eksplosivjakt.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F SEPTEMBER 2010
23
aktuelt
∞
SKAL SKANNES: Nesten 10 000 konvolutter kommer til Forsvarets regnskapssentral hver uke.
Fakturakontroll
Ni av ti fakturaer i
Forsvaret blir betalt i tide.
Automatiserte brevåpnere og
ansatte svevende over scannere har
sitt svare strev med å dokumentere
og validere papirflommen.
Fakturaer etter bestillinger fra alle
militærleirer i hele landet strømmer
daglig inn til det verneverdige gule
murhuset med utsikt til kaia og
Bergenhus festning. Her holder
Forsvarets regnskapsadministrasjon
(FRA) til. Og det er her alle fakturaBEHOVET OPPSTÅR
n En ansatt trenger
for eksempel en ny
kalkulator.
ene kontrolleres før de til slutt blir
betalt.
Evig strøm. Nesten 10 000 (!) konvolutter mottas hver eneste uke i
Forsvarets «postkontor og betalingssentral» FRA. Forsvaret er avhengig
av et velsmurt maskineri for å sikre
at regningene betales i tide, og ifølge
FRA har de god kontroll på posten
som strømmer inn.
REKVISISJON
n Den ansatte
går til innkjøpsansvarlig for
å få opprettet
bestillingen.
Likevel er det fortsatt for mange
som ikke vet hvordan de skal bestille
varer i Forsvaret. Det skaper mye merarbeid for de drøyt 60 ansatte i
Forsvarets regnskapsadministrasjon.
– Vi er overbelastet fordi innkjøpsprosessen ikke følges. Vi avviksbehandler nærmere 60 prosent av alle
fakturaene. Det er rundt 30 prosent
for mye, sier sjef FRA, Ståle Eriksen.
Skyllebøtte. Kommandørkapteinen
understreker at ni av ti av alle regningene blir betalt i tide, det vil si
innenfor inntil fem dagers slingringsmonn, og at de har opplevd en kraftig
nedgang i inkassosaker de siste årene.
ANVISNING
VAREMOTTAK
BESTILLING
n Selve bestillingen
n Den som disponerer
n Kalkulatoren mottas
blir laget, kalles innpengene på avdelingen,
fysisk. I tillegg må
kjøpsordre. Det er
godkjenner innkjøpet.
det registreres i
viktig at den inneBestillingen sendes
datasystemet at
holder rett informasjon.
leverandør.
varen er mottatt.
Likevel er det tydelig at det har vært
en påkjenning å jobbe i en avdeling
som har fått brorparten av skylda for
forfalte fakturaer i Forsvaret.
– Du kan ikke peke på konsekvensen når et problem oppstår. Du må
heller gjøre noe med årsaken, sier
Eriksen. Han etterlyser bedre kunnskap om hvordan innkjøp i Forsvaret
skal skje.
– Hvis innkjøpsordrene er fylt ut
på riktig måte og faktura stemmer,
går behandlingen veldig kjapt, påpeker kontorsjef for Leverandørregnskap i FRA, Øyvind Hannisdal.
Trenden snudd. For to år siden hadde Forsvaret nærmere 15 000 forfalte
fakturaer til en pris på nesten én
milliard kroner. Årsaken var innføringen av felles forvaltningssystem,
FIF 2.0, sommeren 2008. Det førte til
en periode med tregere behandling
av fakturaene med resultat at regninger hopet seg opp. Tidligere har
også Forsvaret blitt kritisert av Riksrevisjonen for sviktende økonomistyring og leveranseevne med hensyn til behov. Men nå er økonomihjulene i Forsvaret bedre smurt, forsikrer Eriksen.
Antall ubetalte fakturaer er bare
en tidel av hva det var for to år siden.
– Vi må ikke være så slemme med
oss selv og si at alt var så mye bedre
før – det stemmer rett og slett ikke.
Vi har mye bedre økonomistyring
enn vi hadde for ti år siden.
Flere tiltak. Ifølge Kjetil Brekke i
Forsvarets logistikkorganisajon
(Flo) er det nå satt igang en rekke
tiltak for å forhindre at fakturaer
forfaller. Blant annet er det kursing
av innkjøpere slik at de vet hvordan
«VI AVVIKSBEHANDLER
NÆRMERE 60
PROSENT AV ALLE
FAKTURAENE»
STÅLE ERIKSEN, SJEF FRA
de skal bestille. Det handler om å lære
seg brukerverktøyet og framgangsmåten for å kjøpe inn varer og tjenester, forklarer Brekke.
– Det er et mål å profesjonalisere
innkjøperne og samtidig redusere antallet som foretar noen få bestillinger
i året. Det å anskaffe varer og tjenester er en komplisert prosess, og det er
et stort problem at nesten alle innkjøpene starter feil, sier Brekke i Flo
forsyning og driftsanskaffelser.
Han forteller at det særlig er småinnkjøpene som skaper problemene.
– Store innkjøp som går til lager, er
ikke problemet. Men når det kommer
til de små innkjøpene, som involverer
flere, for eksempel en bløtkake eller
bestilling av enkelte tjenester, da går
det galt.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: TOR ERIK MATHIESEN
FAKTURAFLYT
FRA MOTTAR FAKTURAEN
n Fakturaen skannes
og knyttes opp mot
innkjøpsordre.
ANKOMSTREGISTRERING
n Fakturaen sjekkes
mot innkjøpsordren.
Hvis OK, rett til bokføring. Ved avvik, må
FRA eller bestillende
avdeling korrigere den.
BOKFØRING
n Fakturaen
regnskapsføres.
BETALING
n Betalingen
blir gjennomført.
Kalkulatoren
er betalt.
FORSYNINGSPROSESSEN
24
SEPTEMBER 2010 F
F SEPTEMBER 2010
25
aktuelt
«Soldatene trenger tid sammen og
tid alene for å senke skuldrene»
Tore Melhuus
SVENSK AVKOBLING: Tore Melhuus (t.v.) og Per Walmsnæss.
Puste rommet
Fra harde kamper i Afghanistan hviler
norske styrker ut på svensk jord.
I et halvt år har de observert, patruljert og
vært i strid i Afghanistan – de 47 soldatene fra
OMLT 3 Kandak. Hundrevis av mil fra kampene og opplevelsene i det krigsherjede landet
kan soldatene endelig hvile ut og fordøye inntrykkene. I Sverige har F fått innblikk i hvordan Forsvaret forbereder soldatene til å kunne
klare overgangen til et vanlig liv på best
mulig måte.
Oberstløytnant Frode Ommundsen som har
ledet de norske bidraget, mener oppholdet
kan gi stor gevinst for soldater og pårørende.
– Jeg tror dette er veldig viktig for å komme
tilbake i «familiemodus», sier Ommundsen
– I den siste operasjonen vi gjennomførte,
var vi i strid i flere timer sammen med ANA
(Afghan National Army) mot en veldig besluttsom fiende. Heldigvis hadde vi ingen ska-
26
SEPTEMBER 2010 F
der eller tap, fortsetter styrkesjef for det tredje
OMLT-bidraget (Operation Mentoring and
Liason Team), Frode Ommundsen.
avdeling (AFA) i Hærstaben, som er finansiert
av midler fra Hæren og Forsvarets veteranadministrasjon, er en videreføring av planene
som ble framlagt i Stortingsmelding 34. Det
handler om å ta vare på soldater og veteraner
før, under og etter tjenesten.
– De trenger tid sammen og tid alene for å
senke skuldrene – fra å være i «battlemind»
til «homemind», fortsetter Melhuus.
Nytt tiltak. Gjennom pilotprosjektet
«Mellomlanding» prøver Forsvaret ut en ny
tilnærming for hjemkomsten til soldatene i
utenlandstjeneste. Det handler om å gi soldatene muligheten til å snakke ut om opplevelsene – i trygge omgivelser – uten den
umiddelbare fristelsen om å dra hjem.
– Det har hendt at soldater har dratt hjem
enten til kjærester eller familie, når de egentlig skulle hatt debrif. Det er ikke et problem
her, forklarer Tore Melhuus fra Hærstaben,
mens han nipper til en kaffe i en soldatforlegning noen mil utenfor Stockholm.
Prosjektet i regi av Administrativ foresatt
Trenger roen. I dag tar det knapt ett døgn fra
en soldat kommer fra internasjonal tjeneste,
til de er tilbake i dagliglivet. Mange har knapt
rukket å pusse geværet og levert fra seg uniformen, før de er på familiemiddag hjemme i
Norge. Soldatene er rastløse og noen nervøse
for å tre inn i et langt roligere liv, blir vi fortalt.
I Kungsängen hos Swedint får 47 soldater
fra OMLT-bidraget imidlertid tid til å trene,
slappe av og snakke ut opplevelsene de har
gjort seg under tjenesten i Afghanistan.
– Her er det stor takhøyde for hva soldatene
kan gjøre. Vi har faste tidspunkter for oppmøte
om morgenen og til brifer. Bortsett fra det
PRATER UT: I klasserom «Somalia» i Sverige prater
Alexander (t.v.) og Fredrik om Afghanistan-opplevelsene.
disponerer soldatene tiden selv, sier Per
Walmsnæss som har vært med på å utforme
det flere dager lange pilotprosjektet i Sverige.
Våpenbrif. – De erfaringene vi har gjort oss,
har vært på liv og død, forteller Alexander.
I et klasserom med det treffende navnet
Somalia, sitter syv menn og snakker ut om
opplevelsene og erfaringene de har gjort seg i
utenlandstjeneste. En teknisk/taktisk debrif
er nettopp gjennomført, og F får vekslet noen ord med de unge mennene i OMLT 3
Kandak. De mener prosjektet de er en del av
er mer grundig enn tidligere ordninger. Tid,
fleksibilitet og en rekke tilbud utenfor leirområdet gir soldatene mer frihet og bedre tid
til å la inntrykkene fra Afghanistan synke
inn.
– Å få muligheten til å kunne slappe av og
ha det hyggelig sammen før vi kommer hjem
til Norge, er viktig. Det som har skjedd tidligere, var at man ble «skrudd på» i ett år for så
å bare ha et døgn igjen til å lande. Det holdt
ikke, sier Tormod Lund, som har vært gruppas lege i Afghanistan.
I Sverige har de derimot vært i nesten fem
dager før medaljeseremoni og avtakking
venter i Norge. Nå håper soldatene og prosjektets initiativtakere, at Forsvaret vil satse
på lignende opplegg i framtiden.
– Det eneste argumentet for ikke å fortsette
det her, må være økonomisk. Vi og de som
kommer etter oss, har mye å vinne på dette,
fastslår Alexander idet soldatene forlater
klasserom Somalia.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: TARAL JANSEN, FMS
F SEPTEMBER 2010
27
annonser
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
DAG ØISTEIN ENDSJØ OM:
OPPDRAGET
■ Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen
Ansatt i Forsvaret?
Hva Norge slåss
for
Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN
Da Jens Stoltenberg besøkte Afghanistan
17. mai, hadde han følgende budskap til de
norske soldatene: «Dere er her nettopp for å
trygge de verdiene en hel nasjon feirer i dag.»
Ikke bare fordi «sikkerhet og stabilitet i
Afghanistan … henger så nøye sammen med
fred og frihet i Norge», men fordi innsatsen
fremmer «demokrati og menneskerettigheter»
generelt og sliklegger «grunnlaget for at
afghanske barn en dag skal få føle den samme
glede som norske barn føler i dag», 17. mai.
Problemet med denne påstanden er at regimet Norge slåss for i Afghanistan, slett ikke er
noen garantist for «demokrati og menneskerettigheter». Selv om Afghanistan har ratifisert
de fleste internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og verner menneskerettighetene
i grunnloven, er den offisielle afghanske forståelsen av menneskerettighetene i seg selv i
strid med menneskerettighetene. De ser ingen
motsetning mellom menneskerettighetene
og sharia etter den konservative hanafifor-
28
SEPTEMBER 2010 F
tolkningen. Artikkel 130 av grunnloven sier
at når det ikke er andre lover, skal domstolene
følge denne typen sharia. Også deler av straffeloven er preget av sharia. I praksis betyr dette
at afghansk lov systematisk er i strid med
menneskerettighetene. Bruddene er grove:
Det er dødsstraff for konvertering fra islam.
Ytringsfriheten begrenses av myndighetenes
forståelse av islam. Ikke bare er utroskap
ulovlig, men kvinner dømmes selv når de er
blitt voldtatt, har rømt fra voldelige ektemenn
eller tatt drosje alene. Shiamuslimske
kvinner er formelt underlagt sine ektemenn.
Det er fremdeles dødsstraff mot homoseksualitet, selv om det i praksis straffes med fengsel.
Norge er generelt en iherdig forkjemper for
internasjonale menneskerettigheter, ikke
minst for kvinner, homofile og religiøse
minoriteter. I Afghanistan slåss vi for et regime
som mener at menneskerettighetene ikke
gjelder noen av disse gruppene. Den offisielle
norske retorikken setter derfor innsatsen i
Afghanistan i et dilemma.
Om krigen virkelig handler om «demokrati og
menneskerettigheter», burde vel Norge sette
et absolutt krav til det afghanske regimet om å
støtte dette.
Om krigen i stedet bare handler bare om å beskytte demokrati og menneskerettigheter i
vesten fra angrep, burde man kanskje heller si
det. Som USAs utenriksminister Robert Gates
uttalte nylig: «Vi er i Afghanistan fordi vi ble
angrepet fra Afghanistan, ikke fordi vi ønsker
å bygge et bedre samfunn der.»
Norges innsats i dag setter uansett landets
generelle stilling som internasjonal menneskerettighetsforkjemper i et underlig lys. Som da
Jonas Gahr Støre responderte på at afghanske
myndigheter fyller fengslene Norge bygger
med personer dømt i strid med menneskerettighetene: «Nei, det må vi leve med.»
Må vi det?
F SEPTEMBER 2010
29
dokument
XXX
KRIGER?
– Soldatyrket er ikke bare en jobb, men en identitet.
Begrepet krigerkultur er en måte å definere denne
identiteten på, mener kaptein Øyvind Berg (31).
∞
∞
∞
∞
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
30
SEPTEMBER 2010 F
F SEPTEMBER 2010
31
„
Soldatene i Afghanistan har gode holdninger
„
FOH-SJEF BERNT IVER FERDINAND BROVOLD
Foto: STEPHEN OLSEN
∞
∞
∞
∞
dokument
SOLDATROLLEN
Det er en vanvittig
lettelse å kunne skyte
tilbake mot
en trussel
KAPTEIN ØYVIND BERG
∞
Langt fra Afghanistan og skjulte
fiender er kaptein Øyvind Berg tilbake i jobben som stabsoffiser på
Setermoen. Det er sommer, nydelig
sommer, og Berg møter F for å snakke om krigerkulturen, et tema kapteinen satte stort fokus på da han
fikk Hærens pris for mot i 2009.
31-åringen gikk befalsskolen i en
tid da internasjonal tjeneste ble sett
på som et verdifullt supplement til
kjernevirksomheten, og begrepet
krigerkultur ikke ble brukt som nå.
I dag er det nettopp innsatsen ute
som er kjernevirksomheten. Og det
er de skarpe oppdragene som har
fått ham til å reflektere over begrepet krigerkultur.
– Det gjelder å løse oppdrag samtidig som man tar vare på sine soldater. Man skal gjøre rett og ikke frykte
noen. Og man må ha vilje til seier.
Når dette er i balanse, er forutsetningene for å lykkes til stede. Det er en slik
krigerkultur jeg setter høyt – stolthet
av å være god i faget, sier Berg.
32
SEPTEMBER 2010 F
Må følge oppdraget. Berg mener
det bærer galt av sted hvis man jakter
etter stridskontakt for stridskontaktens del. Da går man for langt og blir
mer berserk enn ekte kriger.
Kontakten må komme som følge av
et oppdrag, ikke fordi man ønsker å
teste seg selv. Og han husker godt
første gangen han ble skutt på:
– Jeg hadde kommandoen over
patruljen, men husker ikke hva jeg
sa til soldatene mine. Jeg skalv i
stemmen, og pulsen var kjempehøy.
Det er ikke trivelig å befinne seg inni en maskingeværbyge og se nedslagene rundt deg. Sjokket er like
stort hver gang, og det er mye kaos i
starten. Men så opplever du at det du
har trent på, funker, da er ferdigheter og holdninger viktige, påpeker
Berg.
Han husker at forut for sin siste
deployering brukte mye energi på
om han ville klare å skille godt nok
mellom fiende og ikke-trusler.
PS!
■ I 2011 har
Norge vært ti
år i Afghanistan. De første
forberedelsene
til å ta imot
norske styrker
i landet ble
gjort helt på
tampen av
2001.
– Jeg unngår konsekvent å kalle
våre mannskaper krigere, sier generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold.
Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter er skeptisk til uttrykket krigerkultur.
– Uttrykket brukes ofte for å understreke profesjonalitet, men også soldater kan ha høy profesjonalitet. Begrepet
krigerkultur er for åpent. Det forbindes
lett med rå vold og ubegrenset bruk av
militær makt. En soldat er i tjeneste og
strid for samfunnet. Soldaten kan ha
stor makt, men skal også kunne opptre
med hvite hansker. Vi trenger en god soldatkultur, ikke en krigerkultur, sier han.
Må forstå situasjonen. Brovold har
vært i Afghanistan fem ganger det sis-
te året. Han ser at selv om Norge folkerettslig
sett ikke er i krig, opplever mange soldater i
Afghanistan det slik.
– Folk flest her hjemme har vanskelig for å
sette seg inn i forholdene soldatene våre arbeider under i Afghanistan, sier han. Det er en utfordring for oss.
– Soldatene våre blir beskutt nærmest hver
eneste dag. De opptrer i farlige og krevende situasjoner. Det står om liv og død. Jeg har forståelse for at en soldat som besvarer ild i selvforsvar utbryter «lekkert» når han får inn en
fulltreffer. Det er ikke uærbødig omtale, men
må forstås ut fra situasjonen.
Gjennom årene har mer enn 100 000 norske
soldater deltatt i internasjonal tjeneste.
Forsvarsledelsen har reagert på enkeltepisoder med bilder og filmer som ikke har blitt akseptert.
Måtte fjerne merker. - Soldatene i Afghanistan
har gode holdninger, understreker Brovold.
Generalen mener at de utfordringene som måtte
være, ikke er store.
– Like fullt tar vi dem på alvor, sier han. Et eksempel er soldatene som brukte merker med dødninghode på hjelmer og kjøretøy i tillegg til de offisielle merkene. En profesjonell soldat trenger ikke
slike symboler i tjenesten, og merkene ble fjernet.
Gode holdninger er vektlagt fra oppmøte til
førstegangstjenesten. Brovold er overbevist om
at dette er årsaken til de få tilfellene av uønsket
atferd.
– I forberedelsene til internasjonale operasjoner og underveis i oppdraget blir det holdningsskapende arbeidet intensivert. God realistisk trening før utreise er veldig viktig. Vi må bevisstgjøre og utfordre soldatene slik at de blir i stand til å
mestre krevende situasjoner. Der kan vi aldri bli
for gode. Forsvarets verdigrunnlag og kjerneverdiene Respekt, Ansvar og Mot er fundamentet
for lederskap, trening og utdanning.
– Dette legger vi også stor vekt på mens vi er
ute i internasjonale operasjoner. Vi har blant annet nettopp hatt flere visninger av dokumentarfilmen «Armadillo» for våre styrker i Afghanistan.
Soldatenes bevissthet styrkes gjennom diskusjon
og samtale om de etiske spørsmålene som aktualiseres i filmen.
Er bevisste. I internasjonal tjeneste er det stor
risiko for å komme opp i dramatiske situasjoner.
– Jeg har vært sammen med norske soldater i
Afghanistan før de skal ut på farefulle oppdrag.
De jeg har møtt har vært spente, men nøkterne
og reflekterte. De har gått til oppgaven med stor
bevissthet om ansvaret, sier Brovold.
∞
∞
∞
∞
Lettelse og sorg. Han husker sin
første periode i Afghanistan i 2005.
Alle var spente på om de ville oppleve å skyte på noen. Det ble ingen
stridskontakt den gangen. Andre perioden i 2009 var mer hektisk.
– Men da det «endelig» skjedde,
løste også noe av spenningen seg.
Det er en vanvittig lettelse å kunne
skyte tilbake mot en trussel. Du får
en glede over å komme ut av kampen som den beste. Da har du liksom
bestått testen. Men vanlige nordmenn som ikke har vært oppe i en
slik situasjon, har kanskje ikke forståelse for at noen da roper «herlig».
I ettertid har jeg også følt en slags
sorg over at det ble nødvendig å skyte.
For det må være legitimt å komme
tilbake fra en misjon uten å ha skutt
på noen.
F SEPTEMBER 2010
33
∞
∞
∞
∞
SOLDATROLLEN
„
dokument
Vi har måttet lære å være deltakere i krig
FORSVARSATTACHÉ
KIM KRISTENSEN
∞
Skryter av norske soldater
Generalsekretæren i Care Norge, Marte Gerhardsen
(bildet), har registrert negative tilbakemeldinger fra
Afghanistan på soldaters oppførsel, men ingen av dem gjelder nordmenn. Tvert imot synes norske og svenske soldater å
ha et godt rykte, og Care ser gode relasjoner mellom dem og
sivile på landsbygda.
– Care International jobber jo særlig med kvinner, og det gledet meg stort
å ha den nye PRT-sjefen Fredheim og fire av hans nærmeste medarbeidere
innom oss noen timer nylig for å lære. Vi hadde også besøk av Care
Afghanistan sin representant. Offiserene virket veldig reflekterte da de
snakket om sine utfordringer og hva de kan bidra med i Afghanistan. Nå har
jo ikke de norske militære samme utfordringer som sine amerikanske kollegaer, for de amerikanske militære forvalter enorme summer bistand og har
gjerne kort tidshorisont og lite evne til å tenke langsiktig, sier Marte
Gerhardsen.
gjelder det etiske og moralske og det som
handler om krigens folkerett. Soldatene har
tenkt seg godt om før de er med ut, og de vet
at de skal leve videre med det de er med på.
Derfor er han stolt over å fortelle om soldater
som verken handler ut fra hevnmotiv eller
skyteiver. Tvert i mot har de vist stor omsorg
for lokalbefolkningen.
– Jeg har selv sett at soldatene, etter
tilbaketrekking fra offensiv innsats, har tatt
hjelmene av og snakket vennlig med folk. En
setning jeg stadig fikk høre fra afghanere,
var: «Jeg ser i øynene til soldatene at de vil
oss vel.»
„
Forsvaret bør ikke
identifisere seg med
krigerkulturen
FELTPROST ALF PETTER HAGESÆTHER
∞
SEPTEMBER 2010 F
fordi de ser seg selv i den rollen de
har. Men den rollemodellen er ganske fjern fra folks vanlige hverdag og
blir oppfattet annerledes her hjemme, sier feltprosten.
Viktige verdier. I mai fikk han
anledning til å foredra temaet for
Forsvarets ledelse i en morgenbrif,
og han mener fokus bør styres vekk
fra krigerkulturbegrepet.
– Det handler mer om militær profesjonskultur. Den er tuftet på
Forsvarets verdigrunnlag som setter
en sperre for voldsbruken. Det skal
ligge i bunn for enhver soldats opptreden, sier Hagesæther.
Han innrømmer at det han frykter
mest i dagens forsvar, er at den militære ledelsen og soldatene ender opp
med forskjellige oppfatninger av
profesjonskulturen.
Kjøpte inn kister. Da han skulle reise ut med
en dansk avdeling for å lede soldatene i offensive oppdrag i Helmand-provinsen i 2007, valgte
han bevisst ikke å peke ut dem som skulle delta.
Han ville ha med dem som selv valgte det.
Derfor forberedte han soldatene ved å fortelle
at noen trolig ikke kom tilbake, og han snakket
med pårørende. Han erkjente også, som en kon-
Hagesæther peker i Pacem-utgivelsen blant annet på at det ikke
er automatikk i at undervisning i
soldatetikk er vellykket, og at en
krigerkultur ikke kan bygge på
forakt og hat mot fienden.
– Og det selv om det skulle være representert i samfunnet eller
sekvens av det farlige oppdraget, at det kanskje ikke var nok kister i det danske området.
Så han bestilte flere.
– Jeg understreket at jeg ikke trodde at alle
kom hjem i live og lot soldatene skrive et sistevilje- og farvelbrev, forteller han og tror at en
slik brutal forberedelse må til for at soldatene skal forstå det de skal være med på.
– Til nå har vi mistet 36 soldater i
Afghanistan og hatt nær 150 skadde.
Likevel får de danske styrkene stor støtte.
Når danskene nærmest aksepterer store
tap, er Kristensen overbevist om at det
skyldes en gradvis modning gjennom 15 år.
– Vi var mest engasjert i fredsbevarende
innsats helt til vi fikk noen tøffe opplevelser
på Balkan. I 1995 ble tre soldater drept i en
kroatisk offensiv, i operasjon Storm, og 16
soldater ble såret. Det utløste store psykiske
folkeviljen. En norsk soldat bør uttrykke respekt for sine fiender og
alle konfliktdeltakere på krigsskueplassen, ganske enkelt fordi disse
er mennesker og fordi soldaten må
leve opp til en viss militær profesjonistisk standard, sier
Hagesæther.
reaksjoner, som vi måtte håndtere. Det var da
det startet – modningsprosessen for offiserer,
befal, soldater og nasjonen Danmark.
Tok tester. – Det ble klart at forberedelsene
til offensive operasjoner krevde trening,
trening og atter trening til alt var ren automatikk, sier dansken. Ved hjelp av idretts- og
medisinsk personell testet de soldatene ute
på virkelige oppdrag i Afghanistan. Målinger
har vist at pulsen deres nesten er på det
maksimale allerede når de rykker ut.
– Under slike kritiske oppdrag skjer de
fleste handlingene på refleks. Soldatene trer
nærmest ut av sin egen kropp og klarer
sjelden å tenke klart. Soldatene har erkjent
dette og insisterer selv på at de må stadig
trene på situasjoner de vil stå overfor.
Oberst Kristensen forteller at dette også
Nødvendig makt. Obersten, som i dag er
forsvarsattaché i Frankrike, forklarer at de
danske soldatene er fortrolig med ulike roller
i Afghanistan, der de skifter fra den offensive
kampsoldat under trefninger til den omsorgsfulle fredsbevarer i bakre områder.
Men når de skal gjennomføre vanskelige og
farlige operasjoner i fremste linje, kan de ikke
angripe langsomt og forsiktig. Da bruker man
den nødvendige og lovlige makt man rår over.
– Den største omsorgen du kan vise dine
soldater, er å trene dem så tøft som mulig før
de skal ut på oppdrag. Det er ikke sikkert de
elsker deg for det når dere drar ut, men de
gjør det kanskje litt når de kommer hjem.
Brorskap. Tilbake på Setermoen tar
vi temaet opp med Berg.
– Har den vanlige norske soldat en
krigerkultur?
– Mange identifiserer seg ikke like
mye med yrket som de vervede. Og
jeg var selv ikke bevisst på begrepet
før jeg gikk Krigsskolen for sju år
siden. Jeg vil si at det er i oppsetningsperioden forut for et oppdrag man
virkelig innser alvoret. Da blir du kanskje sint hvis du ikke får den treningen
eller det utstyret du skal ha, sier Berg.
Han peker på at soldaten oppdager
∞
∞
∞
∞
34
Kan ha gjort feil. I hovedstaden
holder feltprost Alf Petter Hagesæther en utgivelse fra Pacem – det
militære tidsskriftet for etisk og
teoloigsk refleksjon, i hånda. Her tar
Hagesæther for seg krigerkulturbegrepet, mest kjent innført av forrige
forsvarssjef Sverre Diesen.
– Krigerkulturen forbindes med rå
vold og ubegrenset bruk av militære
maktmidler. Det bør ikke Forsvaret
identifisere seg med, mener feltprosten, og legger til:
– Vi kan ikke se bort fra at norske
soldater kan ha trådd over grensen for
etisk riktig oppførsel i for eksempel
Afghanistan – og dermed representert
noe Forsvaret ikke vil stå inne for, sier
han. Hagesæther har tatt doktorgrad i
begrepet krigerkultur:
– Jeg har forståelse for at soldater i
operativ tjeneste bruker begrepet,
– En soldat skal være både kriger og diplomat, men mest kriger – fordi dette er et håndverk.
Det sier oberst Kim Kristensen, som ledet
danske styrker i Sør-Afghanistan og ble kåret
til årets leder i Danmark i 2009. Dansken understreker sitt poeng:
– Det betyr at soldatene må trene igjen og
igjen på de ferdighetene de får bruk for i kamp
fra befolkningen.
Tøffere innsats. Noe av det som ble avgjørende for modningsprosessen, var endringen
til en mer aktivistisk utenrikspolitikk ved årtusenskiftet, forklarer han.
– Den politikken tilsa at vi skulle være beredt
til å gå inn med militære styrker i de vanskeligste og farligste områdene sammen med
USA og Storbritannia – det gjaldt i Irak og i
Afghanistan. Dermed har vi vent oss til stadig
tøffere innsats. Vi har måttet lære å være
deltaker i krig, noe som har ført til store
endringer i utdanningen.
Kim Kristensen, som kjenner Norge godt,
har hørt norske kadetter si at deres krigsskole kanskje er blitt for akademisk, der de
ikke lærer håndverket godt nok.
F SEPTEMBER 2010
35
∞
∞
∞
∞
SOLDATROLLEN
dokument
∞ «De har ikke
gjort noe annet enn
det vi ville ha gjort»
FOTTROPPFØRER ESPEN HØILUND
∞
SEPTEMBER 2010 F
for å gjøre Afghanistan bedre. I Norge
blir vel amerikanerne sett på som mer
brutale og macho og mindre utdannet. Det er likevel ønsketenking når
enkelte nordmenn har en forestilling
av at norsk innsats er kun å drikke te
med fienden. Folk tar nok ikke virkeligheten inn over seg, og først når
nordmenn mister livet, går det opp
for befolkningen hjemme hva innsatsen ute egentlig innebærer.
– Soldater utfører handlinger som
normalt er straffbare eller moralsk
forkastelige ved at vi med vold påtvinger andre vår vilje, rett nok med
mandat fra FN eller folkeretten.
Soldater tar belastningen ved å dre-
Godt besøkt
■ Den danske
filmen
«Armadillo»
har til nå blitt
sett av 113 000
dansker.
Premieren i
Danmark var
27. mai i år.
pe eller bli drept. Og det jeg definerer
som krigerkultur, er med på å stadfeste soldaters særstilling i et samfunn
som beskyttere og voldsadministratorer, sier kaptein Øyvind Berg på
Setermoen.
Krigere ser film. Skudd fra automatvåpen blafrer på lerretet og lyser opp en
liten kinosal i Oslo. Heten er intens, og
støvet virvles opp under støvelkledde
føtter som tramper mellom lave murhus. Uniformskledde norske krigere ser
danske soldater i harde kamper med afghanske opprørstyrker. Heldigvis er de
langt utenfor rekkevidde fra kulene til
de gamle russiske våpnene.
De lener seg framover i setene, føler
spent med og utveksler kommentarer
og latter, mens kulene hviner i salen.
– Se på de øya! Han må være i
sjokk!
Soldatene fra Telemark bataljon
har nettopp sett danske styrker ta livet av fem talibanere i filmen
«Armadillo». Afghanerne ligger i en
grøft fylt av søle og blod, en grotesk
livløs menneskeklump av armer og
bein.
Operasjonsbasen Armadillo i SørAfghanistan er hundrevis av mil unna det lille rommet med det dunkle
lyset i Oslo. Likevel er hendelsene
som utspiller seg på lerretet, nærme
i sinn for de fem unge Afghanistanveteranene. Den danske dokumentarfilmen vekker til live erfaringer
og opplevelser de selv har fra det
krigsherjede landet.
Sterke inntrykk. – De har ikke gjort
noe annet det vi ville ha gjort.
Mentaliteten og måten vi opptrer på,
er lik den danske. Vi ville gjort akkurat det samme som dem hvis vi opererte i det samme området, sier
Espen Høilund.
Fottroppfører Høilund i Mekanisert
infanteri kompani 4 fra Telemark
bataljon vet hva han snakker om. Til
tross for at han bare er 24 år, har
Yrkeskrigere. Soldatene eller krigerne,
som de selv omtaler seg, kjenner seg
igjen i opplevelsen og væremåten til de
danske soldatene i filmen «Armadillo».
Språkbruken er ikke røffere enn de er
vant med, væremåten omtrent den
samme.
De fem soldatene fra Telemark bataljon har valgt et yrke hvor de i ytterste
konsekvens kan bli drept eller alvorlig
skadet. Farene de utsetter seg for, er
noe de er fullt klar over. Likevel mener de at jobben er verdt risikoen de
∞
∞
∞
∞
36
viktigheten av detaljer, og forstår at
det han foretar seg, har betydning.
Og når soldaten har vært ute en
stund, får han eller hun en viss selvsikkerhet:
– Det bygges et brorskap hvor soldatene stoler hundre prosent på
hverandre. Brorskap og profesjonsetikk med gode holdninger er et aspekt av en positiv krigerkultur.
– Opplever du den norske krigerkulturen veldig forskjellig fra for eksempel
den amerikanske?
– Jeg mener det er tydeligere at amerikanerne drar til Afghanistan for å
sikre USA sine interesser, mens nordmenn flest har et snev av idealisme –
Høilund vært i kamper som de færreste i Forsvaret kommer til å oppleve.
Han har mistet av én sine medsoldater
i en veibombe, han har kjempet mot
Taliban og vært med på å ta liv.
Høilund utdyper stridsfølelsen.
– Det er som en slåsskamp mot fienden, og det er en utrolig god følelse
når du vinner, ser at gutta jobber som
et lag, og opplever at det du har trent
på i lang tid, faktisk fungerer.
F SEPTEMBER 2010
37
Foto:TARAL JANSEN/FMS
∞
utsetter seg for, og de er ikke nødvendigvis drevet av idealisme.
– For mange av oss dreier det seg
mest om profesjonalitet. Dette er ikke noe vi gjør midlertidig. Vi har et
ønske om å gå i kamp – vi er krigere
av yrke, sier Espen Høilund.
– Krigerkultur kan høres feil ut for
de der hjemme. Men jeg mener det er
store misforståelser rundt begrepet,
fortsetter Andreas (25).
Ifølge Andreas og kollegaene fra
Telemark Bataljon er de drevet av et
voldsomt konkurranseinstinkt, og
de har en sterk profesjonsstolthet.
Det handler om å bli best på det de
gjør: å krige i Norges ærend.
– Du kan tenke på det som en fotballkamp. Det er veldig kjedelig å
trene hardt og så sitte på benken når
kampen spilles, sier Greger.
Har en viss respekt. – Krigerkultur
er noe positivt, og ikke noe ønske
om å drepe folk. Det er noe som har
vokst fram blant profesjonelle soldater med profesjonell tilnærming til
krigen. De vet hva de går til, har en
viss respekt for motstanderen og utdanner seg målrettet. Gjennom fem
år i Afghanistan vil jeg hevde
Kystjegerkommandoen (KJK) har
bygd opp en god krigerkultur.
Soldatene kommer hjem med et mer
ydmykt syn på livet
og erfarer hvor bra vi
har det i Norge, forteller KJK-sjef Jon Ivar
Kjellin (bildet).
På fem år har den lille
avdelingen i Harstad hatt 200 soldater ute i internasjonal tjeneste, noen
av dem fire-fem ganger.
– Motivasjonen kan være forskjellig, men vi tester moralsk forankring
og er ikke ute etter macho- eller rambo-typer, understreker kommandørkaptein Kjellin.
FRODE OMMUNDSEN
Han peker på at i en god krigerkultur har man en viss respekt for motstanderen, han undervurderes ikke.
– KJK-erne vet hva de går til og utdanner seg til å forstå kompleksiteten i operasjonsområdet, i alt fra kultur til motstandernes taktikk og teknikk. Å håndtere frykt og opptre
kontrollert under press er svært viktig, sier Kjellin.
Fiendebilder. På Betong i Chateu
Neuf i Oslo er han opponenten,
stemmen som stiller seg kritisk til
Forsvarets strategi i Afghanistan.
Toppledelsen i Forsvaret og Forsvarsdepartementet mener at vi er på rett
vei i landet. Det mener slettes ikke
Tom Christian Blix. Under en debatt
om krigerkultur i Forsvaret advarte
han om utviklingen.
– Vi er nødt til å få øynene opp for
den moralske glidningen som forekommer blant soldater der noen går
fra å være idealister til å bli misan-
Rino Johansen skrev i
2007 en masteroppgave om
profesjonsidentiteten, og nå
er han i gang med en doktorgradsavhandling for å finne
om norsk profesjonsidentitet
har effekt på norske militære operasjoner.
SEPTEMBER 2010 F
„
Operasjoner og
stridshandlinger
er bare en del
av soldatlivet
Doktorgrad om profesjon
38
dokument
∞
∞
∞
SOLDATROLLEN
– Begrepet krigerkultur brukes litt forskjellig fra land til land, og det skaper litt
problemer. Det oppleves også forskjellig i
forsvarsgrenene, og det skyldes trolig at
begrepet brukes mest gjennom operasjoner
på bakken i Afghanistan, sier kommandørkapteinen (bildet), som nå er stipendiat ved
Forsvarets høgskole. Hans avhandling skal
være ferdig i 2013.
troper, og der enkelte utvikler holdninger som sier: «Jeg driter vel i de
drittsekkene».
Majoren og sosiologen tjenestegjorde i Afghanistan fra 2007 til 2008.
I en masteroppgav der han intervjuet
soldater som tjenestegjorde i Afghanistan 2006, fant han et gap mellom idealer og virkelighet. De unge mennene
mistet etter hvert troen på oppdraget,
forteller Blix (bildet).
– Mange soldater
levde stort sett i leir og
fikk bare kontakt med
afghanerne når de var
ute på oppdrag. Da utvikler det seg lett fiendebilder til lokalbefolkningen fordi
du kun har overfladisk kontakt, sier
Blix som mener kulturforståelse er for
lite vektlagt i soldatutdanningen.
I noen tilfeller har det resultert i
etiske overtramp i tjenesten.
– Jeg ville grepet inn hvis jeg hadde
sett at norske soldater var voldelige
mot afghanerne. Slik som det fremkommer at noen var i min studie, sier
Blix.
Hviler ut. Styrkesjef Frode
Ommundsen fra OMLT 3 (Operation,
Mentor and Liaison Team) ser ut som
han kommer fra en sydenferie, solbrun og med et våknet uthvilt blikk.
Under en parasoll som skygger for
sommersolen i Sverige, folder han
hendene og forteller om Afghanistan.
Én uke tidligere kjempet han, 46 andre nordmenn og flere soldater fra
den afghanske hæren mot opprørstyrker i Faryab-provinsen.
Men hva er det som driver en 42årig mann – med barn og kone hjemme i Norge – til å iklé seg Forsvarets
ørkenkamo og kjempe mot en innbitt fiende flere hundre mil hjemmefra?
Ifølge Ommundsen handler det
blant annet om eventyrlyst og en
sterk tro på oppdraget med å bygge
Afghanistan til å bli et stabilt samfunn. Etter hvert har det også utviklet seg et eierforhold til de afghanske
soldatene de har trent.
– Du kommer utrolig nært innpå
dem, og de blir på mange måter dine
egne soldater som du trener, forklarer
han.
– Hvordan styrker du båndene mellom
nordmenn og afghanerne?
– Det at vi utviser faglig tyngde, at
vi har kulturell forståelse for deres situasjon, og at du er villig til å følge
dem i ett og alt, er veldig viktig. Det
er «Brothers in arms» som gjelder, sier Ommundsen, som blant annet har
jobbet tett med tidligere Mujahideenkrigere mens han var i Afghanistan.
Soldatkultur. I motsetning til soldatene fra Telemark bataljon er ikke
oberstløytnanten udelt begeistret for
begrepet «krigerkultur». Ifølge
Ommundsen beskriver det bare i
liten grad av det oppdraget de er satt
til å gjøre.
Han vrir seg i stolen og rynker
brynet da han får spørsmålet om de
norske styrkene representerer en
krigerkultur.
– Vi har alt å tjene på å etablere en
skikkelig soldatkultur først. Med det
mener jeg at det å være soldat er et
yrke på lik linje med andre yrker.
– Men du drar likevel på jobb med våpen, og du kan bli nødt til å drepe?
– Operasjoner og stridshandlinger
er bare en del av soldatlivet. Jeg har
vært soldat i 24 år. I det ene øyeblikket er jeg styrkesjef i Afghanistan, i
det neste senior stabsoffiser i Oslo.
Men soldatyrket betyr også at du må
være trent til og forberedt på å bruke
våpen, sier Ommundsen.
42-åringen understreker at det har
vært en spennende kulturell og fagmilitær opplevelse å mentorere en afghansk avdeling, en erfaring han vil
bære med seg.
Likevel er det noe udefinerbart som
tiltrekker ham til de krevende oppdragene i Afghanistan. Det å møte fienden i strid med ANA (Afghan
National Army) når situasjonen krever det, er kanskje den ytterste testen
på om de har lykkes i oppdraget.
– Når du kommer i en stridssituasjon
og står skulder-ved-skulder med dine
afghanske kollegaer, da vil du jo vinne.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
JAHN RØNNE [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
TOR EIGIL STORDAHL [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
– Har ingen saker
– Basert på at vi ikke har saker
liggende som berører en mulig negativ krigerkultur i Forsvaret, kan
jeg si at jeg oppfatter at Forsvaret
har en seriøs profesjonskultur, sier
generaladvokat Arne Willy Dahl.
Tidligere i år tok Dahl til orde for
å innføre krigstidsbestemmelser i
Norge.
– Hvorfor det, når du sier at det ikke
finnes saker å ta tak i?
– Bestemmelsene
er ikke nødvendig ut
fra noen aktuell sak,
men den dagen du
behøver bestemmelsene er det for
sent. Vi kan ikke leve i troen på at
det ikke dukker opp noen saker. En
eller annen gang skjer det, mener
Dahl.
Han begrunner innføringen av
krigstidsbestemmelsene med tre
hovedpunker:
1. Sivile som følger militære avdelinger i aktive krigsoperasjoner vil få
samme behandling som militære.
2. Det blir ikke forskjell på militære
og sivile strafferettslige bestemmelser. Det har betydning for blant
annet krigsforbrytelser, som er lagt
i den sivile straffelovgivningen.
3. I en eventuell rettssak blir to av
dommerne militære - det vil si at
man vil ha en juridisk «fagdommer» og to militære «legdommere».
Dahl nevner et par eksempler fra
saker han mener inneholdt elementer av dårlig kultur blant soldater
og offiserer:
– I Kosovo i 2000 ble en bråkemaker som plaget mindre barn, tatt
hånd om av norske soldater og
bundet halvnaken til et gjerde. Det
ble disiplinærsak som endte med at
refsen som ble ilagt, senere ble
frafalt i klagerunden fordi man ikke
var sikker på at rett person hadde
fått refs.
I Angola på slutten av 1990-tallet
ble det rapportert om sexmisbruk
av unge jenter. Etterforskningen
fant ikke noe bevis for det, men det
ble funnet elementer av løssluppen
og uheldig omgang med lokale
sivile kvinner som førte til at
Forsvarets regelverk ble endret.
Ingen ble refset her, sier Dahl.
F SEPTEMBER 2010
39
portrett
Klar for nye tak
Sjefen for Luftforsvaret trives aller
best i et flysete, men glir gjerne
gjennom vannet som en ubåt.
Stein Erik Nodeland kommer ut fra
garderoben. Våt i håret og kun iført en
tettsittende badebukse går han opp på
startblokka, bøyer seg ned og fester
svømmebrillene rundt hodet. Et øyeblikk senere flyr han elegant gjennom
lufta og lander i vannet så spruten
står. Etter noen meter dukker han opp
igjen, løfter på hodet og tar et dypt
magedrag før han legger i vei med seige tak.
Vi befinner oss i svømmehallen på
Kolsås. Eimen av klor river i nesa,
mens Nodeland glir fram og tilbake i
det 25 meter lange bassenget. Det begynner rolig med full konsentrasjon
om hver eneste armbevegelse mens
beina sparker regelmessig. Slik har
han gjort det to ganger i uken over like mange år. Dette er hans måte å koble av på i en hektisk hverdag.
– Det er ikke lett å få en skiftenøkkel til å flyte, sier han med et smil.
– Men jeg har blitt veldig fascinert
av svømmingen og spesielt teknikken. Slike små finurligheter som
hvordan man får optimal framdrift i
vannet. Det forsker jeg stadig på, sier
han, og demonstrerer med armene.
Om bare noen måneder skal
Nodeland ta over som sjef for kampflyprogrammet. Med det settes punktum for en seks år lang periode som
generalinspektør for Luftforsvaret
(GIL).
– Det er litt vemodig å slutte i stillingen, men på en måte går jeg jo bare
fra den ene drømmejobben til den
neste, sier Nodeland, og glir lydløst ut
fra kanten.
40
SEPTEMBER 2010 F
Navn: Stein Erik
Nodeland
Født: 13. Mai, 1957
Sted: London,
Storbritannia
Sivil status: Gift
med Kjersti Harby,
en datter
Aktuell: Starter i
jobb som sjef Kampflyprogrammet
1. oktober
Og apropos Kjeller. Det var her Stein
Erik Nodeland slet sine første sko som
guttepjokk. Fra huset som lå like ved
flyplassen, kunne han med store øyne
se jagerflyene komme inn for landing.
Og med en far som jobbet i
Luftforsvarets forsyningskommando,
skulle man tro at valget av en militær
karriere var enkelt.
– Oppveksten på Kjeller har nok
preget valget mitt om å søke flyskolen. Det var likevel ikke selvsagt at jeg
skulle gå den veien, sier Nodeland,
som lenge vurderte en økonomiutdannelse i USA.
Det meste av fritiden fram til 20-årsalderen ble brukt i alpinbakken. I
Lillestrøm var det en liten skråning,
om lag 150 meter lang. I starten var
«DET BLIR LITT
SOM Å GÅ TILBAKE
TIL RØTTENE FOR
MIN DEL. JEG ER
JO UTDANNET
JAGERFLYVER»
Nettopp behovet for å mestre kompliserte ting er et av de viktigste særtrekkene ved Nodeland. Ta for eksempel
svømmingen. Han sitter stadig på
YouTube og søker etter videoer om
crawl-teknikken. Det går dessuten et
rykte om at han har en instruksjonsbok
om Breakdance liggende hjemme.
∞
∞
∞
∞
Rygge flystasjon. Noen dager tidligere møter vi generalmajoren i helt
andre omgivelser. Sola skinner
gjennom vinduet på et stort og ryddig
kontor idet sjefen sjøl møter oss sommerbrun i døra. Badebuksa er byttet
ut med Luftforsvarets himmelblå uniform. Like utenfor kontoret står en
modell av et Joint Strike Fighter (JSF)
jagerfly. Til høsten pakker Nodeland
sakene sine og flytter til et nytt kontor i ledelsesbygget i Oslo.
– Jeg ser virkelig frem til å ta over
jobben. Det er en enestående mulighet til å jobbe med noe som jeg vet
har stor nytte for Forsvaret. Jeg får også muligheten til å fordype meg
innenfor et spesifikt felt, noe jeg
iblant har savner i jobben som generalinspektør.
Som sjef for kampflyprogrammet
får Nodeland hektiske år frem mot
innføringen av våpensystemet i 2020.
I mellomtiden blir det hans ansvar å
gi våre politikere et best mulig utgangspunkt for å ta de riktige beslutningene i alt som rører seg rundt JSF.
Det være seg finansiering, antall eller
basevalg. Nodeland vil dessuten fungere som et bindeledd mellom
Lockheed Martin og den norske industrien som håper å tjene en slant på
kontrakter med flygiganten.
– Det blir litt som å gå tilbake til røttene for min del. Jeg er jo utdannet jagerflyver og har nok en spesiell forkjærlighet for kampflyvåpenet. Også
får jeg jobbe sammen med en gruppe
veldig dyktige mennesker i Oslo og på
Kjeller, sier Nodeland.
man nødt til å tråkke hele veien opp før
man kunne sette utfor.
– Det ble noen sekunders kjøring ut
av det, ler Nodeland.
Etter hvert kom et lite skitrekk. I disse
beskjedent alpine omgivelsene ble
grunnlaget lagt for gode resultater i
nasjonale konkurranser.
– Jeg gjorde det ikke så verst, uten at
jeg kom på noe landslag eller lignende,
sier han.
Mot slutten av 70-tallet ble skiene lagt
på hylla og søknaden til flyskolen
sendt. Og Nodeland har egentlig aldri
angret.
– Man tenker vel alltid tilbake på de
valgene man har gjort. Men jeg hadde
helt sikkert ikke fått de samme opplevelsene ved å gå en mer tradisjonell vei.
I dag er jeg veldig glad for at jeg endte
opp i Forsvaret, sier Nodeland.
Etter opptaksprøve og befalsskole på
Værnes bar det til Reese Air Force Base i
Texas for avansert flytrening.
– Det er veldig spesielt å komme til
USA når man er tidlig i 20-årene. Det
var knallhard jobbing, men samtidig en
fantastisk tilværelse, sier Nodeland.
Sammen med noen kamerater kjøpte
han et digert flak av en amerikaner. En
Oldsmobile med et kraftig stereoanlegg
som ble trofast følgesvenn på turer
rundt i USA.
Det var allikevel flygingen som gjorde størst inntrykk. Og progresjonen var
høy, ifølge Nodeland, som viser læringskurven med hånda.
– I løpet av noen måneder gikk vi fra
propellfly - så «pang» sier han, og klapper i hendene. Så satt jeg i et supersonisk jetfly. Det er et av de sterkeste minnene jeg har som pilot. Kraften og frihetsfølelsen var helt enorm. T-38 er
traineerversjonen av F-5 som også ble
benyttet i Norge. Det gikk som et olja
lyn. Og det er gøy, smiler Nodeland.
Følelsen av å beherske et slik fly har vel
egentlig alltid vært drivkraften.
F SEPTEMBER 2010
41
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: STEIN ERIK NODELAND
∞
– Det måtte jo selvfølgelig komme
frem, svarer generalinspektøren litt
oppgitt når han får spørsmålet.
– Men det stemmer nok at jeg er i
besittelse av en slik bok, bekrefter
han, med et lurt smil.
Det var på 80-tallet at Nodeland fikk
for seg at han skulle lære seg den litt
alternative dansestilen. Men karrieren
endte brått etter at han ikke mestret
«moonwalk». Men så har han heller
aldri vært noen danseløve.
– Jeg sjekket opp kona mi ved å by
henne opp til dans. Men ellers har det
blitt svært lite. Det er vel et lite hull i
allmenndannelsen, medgir han.
Muligheten er likevel stor for at det
ble noe dansing under studietiden på
Luftkrigsskolen i Trondheim.
Nodeland var visstnok veldig aktiv
sosialt og slett ikke den første som la
seg i helgene. Men han jobbet samtidig svært systematisk og fokusert og
gikk derfor ut som beste elev. Han var
ikke blant dem som brukte mest tid
på lesesalen. Likevel kom det ikke
som noen overraskelse på dem som
kjenner ham godt.
Man kan vel si at Nodelands karriere
fikk en «flying start», bokstavelig talt.
Og det har bare fortsatt å gå oppover.
Det var likevel ikke selvsagt at
Nodeland skulle ikle seg
Luftforsvarets uniform for godt.
– Jeg tvilte meg fram til en karriere i
Forsvaret, sier Nodeland, som også har
hatt to år som pilot i SAS.
Men i Forsvaret var det større muligheter for å jobbe med flyoperativ virksomhet og ledelsesutfordringer i tillegg til å være pilot. Det ble utslagsgivende. Dessuten var det en nybrottstid for Luftforsvaret, med større profesjonalisering og en utvidet rolle for
luftmakt i internasjonale operasjoner,
forklarerer Nodeland.
Likevel savner han å fly. Men med
17 års erfaring bak stikka på supersoniske jagere frister ikke overgangen
til propellfly.
– Jeg husker godt første gangen jeg
taxet ut på rullebanen med en F-16.
Man sitter helt på toppen av flyet med
bare plexiglass rundt seg. Det er en
fantastisk følelse når man skyver
throttelen bakover og kjenner kraften
i ryggen, sier Nodeland, og blir drømmende i blikket.
– Også var det så utrolig lett. Nesten
som et tv-spill, bare med en utrolig utsikt. Man er jo så sjef i lufta at det nesten ikke er til å tro, sier han, og drar i
en imaginær stikke.
42
SEPTEMBER 2010 F
Nodeland har et langt militært rulleblad. Foruten flere år som pilot har
han vært studieveileder ved
Forsvarets stabsskole og en periode
innom Forsvarets overkommando.
Men det var som sjef for 132
Luftving i Bodø at han ble utnevnt til
generalinspektør i september 2004.
Det var en litt brå overgang, innrømmer Nodeland. Jeg fikk nesten ikke
noe forvarsel og arvet en tettpakket
kalender fra forgjengeren, Colin
Archer. Det var bare å kaste seg ut i
det.
Nå sitter han og oppsummerer seks
begivenhetsrike år.
– Krevende og ansvarsfullt, men
en fantastisk periode. Jeg har reist
mye og truffet menneskene som
jobber i Luftforsvaret. Jeg registrerer
at både kompetansen og motivasjonen er svært høy. Samtidig føler jeg
at vi har holdt tritt med utstyrsutviklingen, særlig nå med valget av
nye kampfly. En annen ting som er
viktig, er at vi ikke har hatt noen alvorlige ulykker i min periode. Bank i
bordet, sier generalmajoren, og slår
knokene i treverket.
– Også har det vært en spennende
utfordring å jobbe mer internasjonalt
rettet. Luftforsvaret har et helikopterdetasjement i Afghanistan. Vi visste at
mannskapene var kvalifisert for jobben. Men litt usikre på hvordan helikoptrene ville takle varmen og det
krevende terrenget. At det har fungert
så godt, er veldig imponerende, skryter Nodeland, som har vært hos de
norske styrkene Afghanistan flere
ganger.
Det har vært hektiske år i sjefsstolen.
Nettopp derfor har han et veldig bevisst forhold til mosjon.
– Da jeg fikk jobben, var jeg litt bekymret for arbeidspresset. Jeg tenkte
at den beste måten å takle det på, var å
være positiv og holde meg i form. Jeg
trener flere ganger i uken og har alltid
joggeskoene i bagen når jeg er ute og
reiser. Dette er min måte å stresse ned
på. Men jeg er på ingen måte noen treningsfanatiker, fastslår han.
Men at Nodeland er en svært aktiv
person, er det ingen tvil om. Foruten
svømming og løping blir det lange
skiturer om vinteren. Derfor passer
det bra å bo på Hosle med Bærumsmarka rett utenfor inngangsdøren.
Her deler han bolig med kona
Kjersti, som er økonomisjef i et konsulentfirma, og datteren Margrete.
Med flere av landets beste baner i
MILEPÆLER
10 ÅR: Bor på Kjeller,
går på barneskolen
og aktiv alpinist.
20 ÅR: Kommer inn
på Flyskolen i
Trondheim.
Fortsetter utdanningen på Reese Air Force
Base, Texas
30 ÅR: Flyr F-16 og er
nestkommanderende
for 332 skvadronen
på Rygge.
40 ÅR: Studieleder
på Forsvarets
Stabsskole.
50 ÅR: Generalinspektør for
Luftforsvaret –
drømmejobben!
portrett
nærområdet blir det også et slag golf i
ny og ne. Men Nodeland har også
prøvd golfsvingen inne på et hotell i
Nevada i forbindelse med øvelsen
«Redflag». Det endte med at taklampa
gikk ned for telling og en høflig lapp
til rengjøringsdama som forklarte episoden.
I de kjøligere månedene av året er
Hafjell et yndet reisemål. Er man heldig, kan man få øye på 53-år gamle
Nodeland som flyr ned favorittbakkene med beina spent fast på et snowboard. En hobby han begynte med for
ti år siden etter at en kamerat introduserte ham for den ungdommelige
idretten.
Vel hjemme igjen fra diverse fysiske
utskeielser kan det være at han setter
på en plate med Karpe Diem.
Generalinspektøren og rapduoen fra
Oslo fant nemlig tonen under en konsert på Andøya tidligere i år.
– Utrolig oppegående og trivelige typer, sier Nodeland, som hadde kjøpt
plata deres allerede før møtet. Men det
er Roger Waters i Pink Floyd som er
det store musikalske forbildet. Ellers
er han altetende med en platesamling
som rommer alt fra opera til tekno.
Og når kvelden kommer, kan det
være at han plukker opp en bok fra
nattbordet om styring og administrasjon. Med en mastergrad i økonomi og
ledelse fra Norges handelshøyskole
burde den avtroppende generalinspektøren være godt rustet for den
nye jobben.
– Som sjef er jeg nok konsensusorientert. Dette har hele tiden vært min filosofi. I en kompetanseorganisasjon er
det viktig å la den enkelte medarbeider få utfolde seg og delta i beslutningsprosessen. Ellers er jeg nok flink
til å prioritere arbeidsoppgaver og
blokkere for ting som ikke er prekære.
Dette er en egenskap jeg har med fra
tiden som pilot hvor man måtte fungere under et intenst press.
Og nettopp denne egenskapen kan
vise seg å bli svært nyttig i den nye
jobben. Interessen for de nye kampflyene har til tider vært enorm. Nodeland
mener denne oppmerksomheten er av
det positive.
– Det er den beste forsikringen vi
har mot at prosjektet kommer ut av
kontroll. Men det er også klart at mediehåndteringen blir en utfordring.
Han er ikke i tvil om at JSF er det
riktige valget for det norske Forsvaret.
Alle analysene støtter opp under dette, sier han, og ramser opp, stealth-
teknologi, sensorer og elektronisk
krigføring. Dette er de viktigste egenskapene som skiller flyet fra konkurrentene.
Enkelte analytikere har pekt på
muligheten for å ta steget rett over
på førerløse fly etter F-16. Den oppfatningen deler han ikke.
– Nei, tvert imot, sier han uten å nøle.
– I 2020 er jeg overbevist om at JSF
fortsatt vil være det foretrukne alternativet. Enkelte har spådd at droneteknologien kan ha utviklet seg så mye at
bemannede jagerfly er et tilbakelagt
stadium. Personlig tror jeg ikke at utviklingen er kommet så langt innen
denne tiden. Dessuten vil nok en del
oppgaver fremdeles bli utført av piloter.
– Dessverre kommer ikke JSF i toseterutgave. All opplæring skjer på simulatorer. Og det er jo dårlige nyheter for
oss gamle piloter som har lyst på en
luftetur. Men den forrige sjefen for US
Air Force utdannet seg på det nyeste
F-22 jagerflyet, som heller ikke har toseterutgave – og han var eldre enn meg!
Så man kan jo drømme litt, smiler
Nodeland.
«JEG HUSKER GODT FØRSTE GANGEN JEG TAXET UT PÅ RULLEBANEN MED EN F-16.
MAN SITTER HELT PÅ TOPPEN AV FLYET MED BARE PLEXIGLASS RUNDT SEG»
Vi er tilbake i bassenget på Kolsås.
Nodeland henger over kanten og puster ut etter flere lengder i det lunkne
vannet.
– Egentlig hadde jeg litt vannskrekk
da jeg var yngre. Kona mi sier derfor at
det er typisk meg å begynne med
svømming. Men dette er noe jeg skal
klare. Og nå kan jeg svømme langt
uten å drukne, sier han, og lirker
svømmebrillene av hodet.
For når Nodeland bestemmer seg for
noe, så gjør han det fullt og helt, ikke
stykkevis og delt. Hvis man ser bort
fra det med breakdance, selvfølgelig.
– Jeg har en liten ambisjon om å
være med på et triathlon en gang.
Men først må jeg få litt fart på svømmingen. Det er jo litt skremmende å
bakse rundt i en svær innsjø med
masse andre folk. Men det er ingen
konkrete planer foreløpig, legger
han til, og putter propper i ørene.
Generalinspektøren legger på svøm
nok en gang. Og det er tydelig at han
behersker det våte element nesten like
godt som luftrommet. Så da får man
bare håpe at ikke hele kampflyprosjektet ender med et realt mageplask.
Så lenge den sindige generalmajoren
sitter bak stikka, er det foreløpig liten
grunn til bekymring.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F SEPTEMBER 2010
43
teknikk
& viten
LYTTESTASJON:
På land kan de
høre ubåten
gjennom teknisk
avansert utstyr.
LYDEN AV
UBÅT
Smeller du kaffekoppen litt for hardt
i bordplata, så hører
ubåtlytterne det.
∞
∞
∞
∞
44
SEPTEMBER 2010 F
F SEPTEMBER 2010
45
notert
∞
∞
∞
∞
∞
UBÅTLYTTERNE
LANGE KABLER:
Kablene justeres
med en vinsj fra
målestasjonen.
∞
«Da kjører vi - 87 Bravo», spraker det i en
høyttaler. Noen sekunder senere dukker det
opp en annen lyd fra høyttaleren. Lyden kan
minne om en kaffekopp som blir skjøvet over
et bord. Bare mørkere. Det er lyden av et periskop som blir skjøvet opp i en ubåt som ligger
stille i bunnen av fjorden utenfor.
eventuelle feil, og for å kvalitetssikre arbeidet
som er gjort.
Alt bråker. – Vi foretar to typer målinger: statiske og dynamiske. I den statiske ligger fartøyet
fortøyd mellom tre bøyer, mens man på den dynamiske delen måler støy fra fartøyet når det er
i bevegelse, sier Kjell Johnsen. Har er ingeniør
fra Flo MARKAP-IVS-UVS
Kan høre skader. Vi er på
(Interne våpensystemer,
Heggernes målestasjon på
Undervannsvåpen og
Askøy utenfor Bergen.
- sensor) på Haakonsvern.
Oppgaven til de som jobber
Den statiske delen av måher, er å lytte. Og denne natten
lingene består av over huner det lyder fra ubåten Utvær
dre punkter. De måler for
som skal måles og analyseres.
eksempel støyen fra torpe– Hensikten med ubåter er
doluken som åpnes, kjølejo at de skal være usynlige og
TROND ALSTADHEIM
anlegget til proviantlageret,
lydløse. Det er derfor disse måaircondition, pumper, perilingene foretas. Vi verifiserer
skop, ventilasjonsanlegg og våpensystemer.
at båten er på så lavt lydnivå som kreves for å
løse de oppdragene den skal på. Vi klarer også å
Hydrofoner. For å måle støyen bruker de
snappe opp maskineri eller utstyr som har mehydrofoner.
kaniske skader, ved å høre etter ulyder, sier
– Hydrofoner måler trykkvariasjoner i vanTrond Alstadheim. Han er inspektør fra
net, forårsaket av lyd, og omdanner det til elekForsvarets logistikkorganisasjon (Flo), avdeling
triske signaler, forteller Johnsen.
for maritime kapasiteter (MARKAP).
På det statiske målefeltet er to hydrofoner fesMålingene foretas i forbindelse med ubåtens
tet på bunnen. I det dynamiske feltet er det fire
årlige veldikehold. De skal helst utføres både
hydrofoner, i kabler festet til flyteelementer.
før og etter vedlikeholdsrunden, for å avdekke
«VI VERIFISERER AT BÅTEN
ER PÅ SÅ LAVT LYDNIVÅ
SOM KREVES FOR Å LØSE DE
OPPDRAGENE DEN SKAL PÅ»
1 Målestasjon på land.
1
Med kablene kan målestasjonen regulere hvor
dypt hydrofonene skal ligge.
– Signalene føres opp til oss i kabler, og forsterkers. Så er det vår oppgave å analysere dem,
fortsetter han.
Litt før klokken 03.00 kommer de i gang med
de dynamiske målingene. Nå skal ubåten kjøre
forbi et visst punkt ute i fjorden. Den mørke lyden fra motorene durer i høyttalerne. Ubåten
skal holde en viss fart, og en viss dybde. Så snur
den og er klar for neste «run» med en annen
fart og dybde.
Drone-påfyll. Nå kan amerikanske ubemannede fly, såkalte UAV-er, etterfylle drivstoff i lufta.
Forskningsinstitusjonen DARPA har bevilget
penger slik at Northrop Grumman kan bygge et
automatisk system for etterfylling av drivstoff
fra en drone til en annen, melder Military.com.
Firmaet Cobham, som har erfaring med slike
systemer for bemannede fly, vil samarbeide
med Northrop om jobben. Etterfylling av UAV-er
vil skje i mye større høyde enn for vanlige fly.
De vil da fly i formasjon, fjernstyrt av piloter fra
bl.a. NASAs forskningssenter. I denne omgang
er det snakk om å lage systemer for de store
Global Hawks, som er nesten fire tonn tunge,
har over 30 meters vingespenn og fins i flere
varianter, hovedsaklig beregnet for overvåking
av store områder.
Nattmåling. Støy fra andre fartøy kan forstyrre
målingene:
– Vi får målt mye mer effektivt om natten, siden det da er veldig lite fritidsbåter ute i området. Vi har en radar der vi kan se om fartøy er på
vei inn i området. Er det større skip, kan vi kontakte dem, og be dem velge en annen vei. I tillegg har vi et godt samarbeid med Kystverket,
som hjelper oss å holde fjorden fri for fartøy når
vi måler, sier Johnsen.
Det er grålysning. Kaffetrakteren har gått sin
siste «run» for natta, og gjespene er hyppige.
Den siste lytteprøve skjer 05.30, etter over tolv
timer med målinger.
Det viser seg at det var lite å sette fingeren på
i natt. Og det lille som var, er gradert.
Gripen frykter vindkraft. I Sverige er det nå
konflikt mellom flyvåpenet og vindkraftindustrien. Årsaken er at JAS Gripen tror det er et helikopter i anmarsj når flyets dopplerradar oppdager et vindkraftverk. Försvarsmakten går derfor
inn for at ingen vindkraftverk må settes opp
nærmere en militær flyplass enn fire mil. Og det
er ti militære flyplasser i Sverige, så dette vil bety
store begrensninger for kraftutbyggerne. Nå vil
en pilot raskt oppdage at
radaren låser seg på et
fredelig kraftverk, men de
militære frykter også for
sikkerheten ved avgang i
såkalte radarkolonner.
Hos lobbyorganisasjonen
Svensk Vindenergi ber
man svenskene bytte ut
radaren i Gripen dersom
den er så følsom, skriver
Nyteknik.se.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
(TEKST OG FOTO)
Heggernes målestasjon
■ Etablert i 1994, i samarbeid mellom
Norge, Tyskland og Nederland. Det foretas
målinger av mange utenlandske fartøy fra
NATO.
■ Flo MARKAP IVS-UVS på Haakonsvern har
fagansvaret for stasjonen.
■ I tillegg til ubåter måles støy fra blant
annet fregatter, minesveipere og sivile
forskningsfartøy.
Tele-språk. Amerikanske soldater tester nå
ut en digital mobiloversetter i Afghanistan.
Applikasjoner i smarte mobiltelefoner tar pashtotale eller tekst inn og ut kommer lyd og tekst på
engelsk. Telefonen kan også oversette fra engelsk
til pashto, ifølge Computerworld. Oversettelsen
skjer i et helt akseptabelt tempo, og de 25 soldatene som har prøvd systemet er fornøyd. En
slik telefon vil gjøre det enklere å kommunisere
ute i felten, for det har vært et problem å skaffe
nok pålitelige tolker. Det er forskere ved
National Institute of Standards and Technology
som i fire år har jobbet med tolkeprosjektet.
2
2 Flyteelementer for kabler.
3 Hydrofonen, enkelt sagt en
vanntett mikrofon. Der en
vanlig mikrofon registrerer
forandringer i lufttrykket,
registrerer hydrofoner
forandringer i vanntrykket,
som er forårsaket av lyd.
3
4
4 Kabler for høydejustering i vannet.
5 Anker for kabler.
46
SEPTEMBER 2010 F
5
IKKE HELT LYDLØS:
Ubåtene går stille i
vannet, men noen
lyder kan høres med
teknisk utstyr.
Selvskudd. Skulle en astronaut fyre av en pistol
i rommet, ville det få samme virkning som å fyre
av en rakett: Skytteren ville beveget seg i motsatt
retning av det avfyrte prosjektilet. Prinsippet ble
faktisk tatt i bruk i juni 1965 da amerikaneren
Edward White var på romvandring fra Gemini
4-kapselen. Han hadde med seg en liten rakettpistol som ganske enkelt besto av to flasker nitrogen med høyt trykk, påmontert en liten dyse. Når
gassen ble sluppet ut, virket nitrogenmolekylene
som millioner av små prosjektiler, og White kunne
sikte med rakettdysen og styre seg i den retningen han måtte ønske, skriver Illustrert vitenskap.
F SEPTEMBER 2010
47
utland
Forsvarsattacheen
Av Hanne Eggen Røislien
utsyn
Navn: Oberstløytnant Rolf Becker
Attaché siden: 2008
Viktige tyske saker i Norge:
■ Flyttingen av FOH
■ Fremtiden for ubåtene
■ Samarbeidet i Afghanistan
Tysk forsvar:
■ Total styrke:
249 000 (17 500 kvinner)
■ Hær: 94 000
■ Luftforsvar: 71 900
Religionshistoriker
Israelske styrkers bording av hjelpesendingene til Gaza 29. mai
har tydeliggjort veiskillet det israelske forsvaret nå står ved.
Krise for det israelske forsvaret?
Lasteskipene som forsøker å bryte
Israels blokkade av Gaza bidrar til å
sette spørsmålstegn ved det israelske
forsvarets (IDF) rolle i israelsk politikk. IDF sliter i motvind internt og
eksternt. Dette er et resultat av en
rekke sammenfallende disintegrasjonsprosesser:
Det diplomatiske forholdet mellom
Israel og Tyrkia har kjølnet over tid
og er nå på et bunnivå. Dette har innvirkning på de to siste tiårenes nære
militære samarbeid, som for Israel
har vært sentralt: I tillegg til våpensalg – hvis innestående kjøp Tyrkia
nå har frosset – har bruken av
Tyrkias luftrom til treningsforhold
vært avgjørende ettersom det israelske
forsvarets styrke hviler på luftvåpenet. Selv om man skal skille mellom
diplomatisk og det militært nivå, er
utland
notert
Usynlig vekst
Foto: DANSKE FORSVARET
Kina har nærmest ubemerket økt sin militære
kapasitet ved å oppgradere landbaserte
missiler, utvide ubåtflåten og sitt kjernevåpenarsenal, ifølge en
amerikansk Pentagonrapport til USAs
kongress. Det går også
frem at Kina har styrket
sitt militære overtak
overfor Taiwan. I USA
er man bekymret for at
den skjermete opptrappingen kan føre til misforståelser og feiltolkninger, melder BBC.
en svekkelse av samarbeidet alvorlig
for Israel.
Internt opplever IDF en gradvis – men
umiskjennelig - senkning i motivasjonen til å avtjene verneplikten. Dette
endrer institusjonens kompetanse,
posisjon og innflytelse. IDF har i alle
år hatt en helt særegen posisjon i det
israelske sivile samfunn.
Verneplikten har blitt ansett som en
moralsk og kulturell plikt som har
blitt utført i solidaritet med den
jødiske nasjonen. Nå framstår den
som kun en juridisk plikt. Eksternt er
Israels to avgjørende trusler kraftig
tiltakende uten at IDF opplever seg
rustet til å takle dem: I nord rapporter
IDF om det de anser som en faretruende tilspissing av sikkerhetssituasjonen i Sør-Libanon, ettersom
Hizbollah mobiliserer og reorganise-
«DET ISRAELSKE
FORSVARET
TRENGER SÅRT
EN SEIER, MEN
ER SAMTIDIG
IKKE I STAND
TIL Å OPPNÅ
DEN»
rer. I øst fortsetter Iran sin anti-israelske retorikk. For Israel gjennomsyrer
Iran alle problemene de nå står oppe i.
Men mens IDF forbereder seg på å gå
til angrep på Iran, er det liten vilje til
å gjennomføre slik angrep.
Selvforsynt
De første veteranhjemmene for danske soldater er åpnet. I løpet av høsten skal i
alt tre slike steder for hjemvendte soldater være etablert. de skal være åpne for
alle, men vil spesielt ha tilbud til dem som er plaget etter traumatiske opplevelser
og har mentale problemer. Bestyrer for det første hjemmet, Carl Bratved, anslår
overfor Berlingske Tidende at fem prosent av dem som har tjenestegjort på
Balkan eller andre steder etter det, er traumatisert. Når Danmark ikke har
etablert slike hjem
for lenge siden,
tror Bratved det
skyldes manglende
forståelse fra
befolkningen,
forsvaret og regjeringen for de
problemene soldatene opplever.
Flere land i Asia er nå selvforsynt med utforming, utvikling
og produksjon av nesten alle
typer pansrete kampkjøretøy både med belter og på hjul. Det
er bare noen land som fortsatt
støtter seg på utenlandske
leverandører av motor, girkasse
og våpen. Riktignok har Malaysia
og Singapore nylig anskaffet nye
stridsvogner fra utlandet, men
Sør-Korea har utviklet egne
vogner som er tilpasset lokale
forhold og utfordringer, ifølge
Jane's Defence Weekly.
SEPTEMBER 2010 F
Den tyske forsvarsattacheen i Norge
lærte seg språket for å gjøre jobben.
Oberstløytnant Rolf Becker
kom til Norge i august 2007 for å
studere ved Forsvarets høgskole og
ble forsvarsattaché i Oslo året
etter – i en av de i alt 65 attachéstillingene Tyskland har i utlandet. Og han har funnet seg godt til
rette, ikke minst takket være et ni
måneders norskkurs i forkant.
– Det er vanlig at tyske attacheer
lærer vertslandets språk, forteller
han.
À jour. – Måten attacheene blir
tatt i mot på og tatt vare på i
Norge, er nærmest er unik. Jeg må
berømme den gode kontakten
med Forsvarsdepartementet og
Forsvarsstaben, sier Becker. Han
forsøker å ivareta tyske interesser
ved å holde seg à jour med norsk
virksomhet innenfor forsvarssektoren og rapportere om
dette til hjemlandet. En
annen oppgave er å
koordinere alle besøk
og veilede tyske soldater som tar utdanning i
Norge.
– I tillegg leser jeg aviser, følger med på stemningen i det norske
samfunnet og forsøker
samtidig å presentere
tyske interesser – spesielt overfor
Forsvarsdepartementet.
Noe av det som for tiden skaper
tette og gode bånd mellom Norge
og Tyskland, er samarbeidet om
operasjonen i Afghanistan.
– Vi er begge i det samme området i nord. Det er en av grunnene til
at jeg selv har jevnlig kontakt med
den norske forsvarsattacheen i
Berlin, forteller Becker.
håper han kan tas opp igjen.
Ula-klassen var tyske, men
våpensystemene fra Kongsberg.
– De erfaringene håper jeg kan
videreføres så sant Norge velger å
satse på ubåt, sier han.
Ellers har oberstløytnanten fulgt
med på flyttingen av Forsvarets
operative hovedkvarter og utflyttingen av generalinspektørene.
– Vi kan komme til å følge den
norske modellen, sier han.
Verneplikten i Tyskland er kuttet
fra ni til seks måneder, og det tyske
forsvaret skal reduseres til godt
under 200 000.
Viktig historie. Selv om den tyske
befolkningen ikke har imot militært forsvar, er samfunnet likevel
reservert, ifølge Becker.
Forsvarsattacheen forteller at
han ikke har blitt møtt
med skepsis ved å
komme til Norge som
tysk offiser. Selv ikke fra
veteraner eller befolkning i Finnmark.
– Og da jeg var til stede
under 1940-markeringen
i Narvik, ble det positivt
mottatt, sier han.
– Jeg føler ikke ansvar
for det tyskere gjorde
under 2. verdenskrig, men mitt
ansvar ligger i å formidle til soldatene og til mine barn og barnebarn
at alt som går i en tilsvarende retning, må bekjempes. Og vi skal
ikke glemme det som skjedde.
«DET ER
VANLIG AT
TYSKE ATTACHEER LÆRER
VERTSLANDETS
SPRÅK»
MED: En viktig jobb for Rolf Becker er å følge med hva
∞ FØLGER
som skjer i Det norske forsvaret.
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: SØR-KOREANSKE FORSVARET
48
– Språket er viktig
Gjensidig støtte
Russland er blitt enig med Armenia om å ha russiske styrker i landet frem til
2044. Det var i 1995 det ble inngått en avtale om 25 års militært nærvær. Nå er
den utvidet til å gjelde i 49 år, noe som skal være i begge landenes interesse.
Armenia på grunn av egen sikkerhet, Russland på grunn av strategiske interesser i
området, ifølge nettstedet NewsBrief.
NY SPALTE: F skriver
i denne spalten om
forsvarsattacheer i
Norge.
■ Soldater i utlandet:
6700 (4500 i Afghanistan)
Tysk forsvarsbudsjett
■ 2010: 31,11 mrd euro
■ 2011: 31,5 mrd euro (forslag)
(Deretter skal budsjettallet reduseres)
I en tid der Israels forhold til sine viktigste allierte er kjøligere enn noen
sinne, og i en region der Israel opplever
seg stadig mer isolert, opplever IDF seg
som en svekket institusjon. IDF trenger
sårt en seier, men er samtidig ikke i stand
til å oppnå den. IDF er nå i en fase der de
må akseptere å bli marginalisert, diktert
av politiske myndigheter og der den må
gjøre seg fjong for sine rekrutter for å
beholde mannskapet sitt. Måten IDF velger å løse problemene de nå står oppe i,
vil ha store konsekvenser for IDFs stilling i det israelske samfunnet og således
også for konfliktene i Midtøsten.
Veteranomsorg
utland
■ Marine: 17 900
■ Støttebase: ca 70 000
■ Medisinsk korps: 24 000
Styrkene skal reduseres fra 2013
Flyttingen. Tyskeren forteller
at han også er rådgiver for sin
ambassadør i spørsmål om
industrisamarbeid.
– Jeg skal ikke påvirke, men eventuelt finne frem til kontakter
mellom norske og tyske bedrifter.
Det tysk-norske ubåtsamarbeidet
Becker følte seg nokså ovenpå
med sine norskferdigheter, og
forstod det som foregikk under
åpningsseremonien på Forsvarets
høgskole. Stor var derfor skuffelsen da foredragene begynte, han
forstod ikke ett eneste ord. Slukøret måtte han spørre en norsk
offiser hva som ble sagt – og svaret
gledet Becker: «Jeg forstod det ikke,
han snakket kav rogalending.»
JAHN RØNNE [email protected]
F SEPTEMBER 2010
49
folk
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
SEPTEMBER
30 år
jubilanter
Årets RAM-prisvinnere
Fikk medalje etter 70 år
Her ser vi vinnerne av årets priser for Respekt, Ansvar og Mot i
Hæren. Fra venstre Rune O. Midtgard (respekt), Stig Martin Hårstad
(ansvar) og Marius Winsjansen (mot). De tre ble hedret på
Krigsskolen midt i juni, og det var hærsjef Per Sverre Opedal som sto
for utdelingen.
Rittmester Midtgaard fikk heder for sin innsats for veteranmiljøet i
Forsvarets spesialkommando, major Hårstad for utvikling av brukervennlige våpenløsninger, mens løytnant Winsjansen ble hedret for å
ha vist mot i forsøket på å redde en såret medsoldat i Afghanistan.
Han fikk også innsatsmedaljen med rosett. Foto: MALIN WAALER, HST
101 år gamle Hans Kristian Auke fikk i
& eg
Kari Gjesteby,
riksmeklar
sist det var forbundsvist hovudoppgjør. No er
det haustfaga sin tur.
– Har du ei oppfatning av lønsnivået i Forsvaret?
– I min profesjon skal eg ikkje ha noka meining om løna. Eg har måtta trene på ikkje å
meine noko eller ta standpunkt. Det er partane
som må løyse, eg prøver berre å hjelpe for å sjå
kor vi kan byggje bru.
– Veit du kor mykje ein vanleg soldat i Noreg har i
dagpengar?
– Eg vil tippe 120 – 130 kroner, pluss tillegg
for familie ... (Fasit er 150 kroner, red. kom.)
– Kva er ein offiser for deg?
– Ein leiar. Velutdanna. Eg trur Forsvaret har
eit godt opplæringssystem og er god på leiartrening. Det er ikkje tilfeldig at vi finn offiserar i
leiarstillingar i næringsliv og forvaltning.
Kari Gjesteby røpte før intervjuet
at ho har lite peiling på militære
spørsmål, og at ho berre har jobba
med Forsvaret som regjeringsmedlem og statssekretær for mange år sidan. Men ho har ei nær venninne
som har hatt ein son i Afghanistan,
og i sitt arbeid i Noregs Bank røynde
ho at Forsvaret har tyding for busetjinga i mange små lokalsamfunn:
– Eg har lært mange dilemma om
Afghanistan å kjenne. Det er ikkje så enkelt å
svare på om det er riktig eller gale av Noreg å
vere til stades. Men det er viktig at vi diskuterer
det. Det er veldig slitsamt og krevjande både for
dei ute og dei heime. Vi må tore å ta diskusjonen om internasjonalt ansvar, og vi må ikkje
overlate den til Forsvaret og
Forsvarsdepartementet. Vi skal ta ansvar, men
vere kritiske til effekten og ikkje halde fram i
blinde. Om eg vart spurd i ei meiningsmåling,
ville eg ikkje kunne svare ja eller nei til vidare
innsats no, det er for komplisert, og vi må ha
ein prosess før vi konkluderer, seier Kari
Gjesteby. Ho er også open for å vurdere verneplikta.
– Det er jo eit dilemma når berre tredjeparten
av gutane kjem inn i Forsvaret, seier ho.
«EG HAR LÆRT
MANGE DILEMMA
OM AFGHANISTAN
Å KJENNE»
50 år
Johan Terje Alvsaker, Oslo
Ingvild Bjørnestad, Stavanger
Kjersti Øvergaard Dahlberg,
Sør-Varanger
Knut Emil Helgesen, Porsanger
Roar Knudsen, Rena
Stig Lidvar Molvær, Harstad
Stein Erik Paulsen, Oslo
Freddy Skjenken, Mågerø
Dag Hugo Stølan, Heggelia
Jan Christian Ødegaard, Oslo
60 år
Med 325 overeinskomstar berre i LO er det ikkje rart at det kan bli lange dagar i Grensen 3
∞ MEKLAR:
i Oslo, der riksmeklar Kari Gjesteby er ein av to heildagstilsette.
Foto: RIKSMEKLINGSMANNEN
folk
Elin Nesvik (45) er tilsatt som undervisningsinspektør ved FOKUS Rena.
Tor-Erik Olsen (57) er tilsatt som
controller ved ressurskontoret på
Forsvarets høgskole.
Kari Gjesteby har vore både justisminister og
handelsminister samt statssekretær i Ap-regjeringar. Ho er først og fremst siviløkonom og har
i nær 20 år vore direktør i Noregs Bank. Men då
ho skulle pensjonere seg i fjor sommar, vart det
i staden eitt av dei viktigaste verva i forvaltninga som hanka henne inn.
– Når partane kjem til meg, er det brot i forhandlingane. Det er min jobb å unngå konflikt.
Likevel er streik eit viktig våpen for å balansere
maktforholdet, seier Gjesteby, som sjølv har vore på begge sider av bordet.
Som direktør i Noregs Bank leia ho arbeidsgjevarsida i lønsforhandlingane i fleire år. Og
ho har i 40 år vore organisert i Norsk
Tenestemannslag der mange tilsette i Forsvaret
også høyrer heime. Statsmeklinga omfatta også
mykje personell i Forsvaret, men ingen militære har vore direkte part i dei rundt 60 meklingane i år. Året 2010 blir eit år på linje med 2006,
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Oberstløytnant Olav
Ramberg (44) er prosessleder plan- og øvingsseksjonen i Forsvarsstaben.
Oberstløytnant Knut Nordbø (54) er ny
gruppeleder plangruppa i operasjonsstaben ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Kommandørkaptein Lasse
Reiersen (52) er senior
stabsoffiser plan- og øvingsseksjonen i Forsvarsstaben.
Oberstløytnant Ove Sandli (57) har
begynt som senior planstabsoffiser
ved operasjonsstaben FOH på Reitan.
Oberst Harald Hiorth (51) ble
sjef Virksomhetsstyring i
Luftforsvarsstaben 1. august.
Oberstløytnant Oddveig
K. Sakserud (47) er ny
personelloffiser i Brig N.
Odd Steinar Haugen (48) er forfremmet til oberst og logistikksjef
i Luftforsvarsstaben.
Oberstløytnant Erik Bøifot (41)
begynte nylig som senioroffiser
ved luftplanstaben i FOH Reitan.
Kommandørkaptein John Medby (51)
har begynt som avdelingsleder i staben
til Kysteskadren.
Oberstløytnant Reidar Storvik (51)
er på plass på Reitan som seksjonssjef
sanitet FOH.
Oberstløytnant Vidar Myrvold (43) er
ny tøymester i operasjonsstøttestaben
på Bardufoss.
Frank Alvern (50) utnevnes til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet.
Bård Steinar Engen Eriksen (42) blir
kommandørkaptein og prosesseier taktikk og doktrine ved KNM Tordenskiold.
∞
∞
∞
SEPTEMBER 2010 F
Riksmeklingsmannen skal som Forsvaret
førebyggje konfliktar. Også i dette organet har
ein strevd med likestillinga.
På denne tida i fjor blei ho nettopp av Kongen
i statsråd utnemnd til vår første kvinnelege
riksmeklar. Det er eit heiltids verv fram til
2012. Alle hennes 13 forgjengarar i ei nær 100
år gamal ordning har vore menn.
– Forsvaret må også godta at likestilling tar
tid. Når det går tregt å auke kvinneprosenten,
må vi berre ta tida til hjelp, jobbe
hardt og vere medvitne. Vi har sett
det på andre samfunnsområde. Det
gjeld å byggje stein på stein og ikkje
sleppe målet. Eg trur Forsvaret er
godt tent med ei meir normal
kjønnsblanding og oppfattar sesjonsplikta for jenter som eit greitt
hjelpemiddel.
Svein Thore Bøe, Jørstadmoen
Lars Eldal, Linderud
Bjørn Erik Gundersen, Mågerø
Mona Kjensbekk, Kjeller
Arvid Lillerud, Ørland
Bodil Brun Marcussen, Sørreisa
Grete Røen, Oslo
Anne Bryne Skjolden, Rygge
Jon Terje Viken, Sessvollmoen
Roger Aarmo, Kolsås
50
Konfliktløysaren
– Det heiter framleis riksmeklingsmann, fordi
det må ei lovendring til for å få det formelt i orden. Men Arbeidsdepartementet vil fremje nokre endringar for Stortinget, så når Kongen har
sanksjonert dokumenta, vil det heite riksmeklar, truleg om nokre månader, seier Kari
Gjesteby (63).
40 år
nytt om
navn
Kommandørkaptein Steinar Nilsen
(47) er ny sjef MTB-treningssenteret
i Bergen.
forsvaret
Hans Trygve
Bjørkhaug, Rena
Ørjan Eilertsen,
Sortland
Eirin Hagen, Sessvollmoen
Christian Joachim Ihlen, Kolsås
Lise Aandal Herseth, Trondheim
Oddvar Jakobsen, Haakonsvern
Hanne Margrete Krogstad, Kolsås
Jan Are Olsen, Bodø
Stian Overskeid, Linderud
Bengt Ulvin, Rena
Marit Løe Bing, Kongsvinger
Ole Martin Brembo, Bodø
Henning Elverhøi, Bardufoss
Elisabeth Karin Sudmann
Falkenberg, Bergen
Randi Lovise Haraldsen, Rygge
Ivar Kraglund, Oslo
John Harald Mobakk, Bodø
Peter Ingar Mæhlen, Rena
Eilert Olafsen, Jåttå
Odd Strand, Kjeller
sommer deltakermedaljen for senkingen av
Blücher i Drøbaksundet 9. april 1940. Auke deltok som kanonmannskap den dramatiske aprilmorgenen. Oberstløytnant Erik Ola Myroldhaug
overrakte medaljen. Det var drammensavdelingen av Norges veteranforbund for internasjonale
operasjoner som anbefalte at Auke skulle tildeles
medaljen etter å ha lest om ham i avisa
Drammens Tidende. Foto: TORE SANDBERG/DT
F SEPTEMBER 2010
51
Oberst Erik Arff Gulseth er
(54) avdelingssjef sjefskurset
ved Forsvarets høgskole.
nytt om
navn
Gerd Kristiansen fra LO er ny leder i
Heimevernets landsråd de kommende
fire årene, mens Katarina Sætersdal
fra NHO er nestleder.
Kaptein Lars William Wroldsen (30) beordres som adjutant fra Luftforsvaret hos
HKH Kronprinsen med tiltredelse fra 1.
september 2010 for en periode på tre år.
Major Steffen Masserud (44) beordres
som adjutant fra Hæren hos HM Kongen
med tiltredelse fra 1. september 2010 for
en periode på tre år.
Foto: MAGNE EÅHJEM
Foto: ARNE FLAATEN
månedens
brudepar
Oberst Kurt Arne Gimre (52)
er ny nk/stabssjef ved
Forsvarets kompetansesenter
logistikk (FKL).
Major Heidi Kraft Johnsen (41) frabeordres som adjutant fra Luftforsvaret hos
HKH Kronprinsen fra 1. september 2010.
Seniorrådgiver Jørgen Dyrhaug (41) utnevnes
til underdirektør i Forsvarsdepartementet.
Oberstløytnant Beate Venaas Røkke (46) har
begynt som seksjonssjef i operasjonsstaben
FOH.
3. august overtok oberstløytnant Vidar Dahl
(47) som distriktssjef ved HV-03.
Kommandør Jon Meyer (52) beordres som
overadjutant fra Sjøforsvaret hos HM Kongen
med tiltredelse fra 1. september.
Kommandør Øivin Larsen (53) er ny seksjonssjef øvingsplanlegging ved FST/O.
Oberstløytnant Geir Rune Sandnes (46) frabeordres som adjutant fra Hæren hos HM Kongen
fra 1. september 2010.
holdt
Hans Kristian
Herland
«VI ER FRAMLEIS AVHENGIGE AV AT
FOLK ENGASJERER SEG OG SEIER
IFRÅ OM DEI SER NOKO MERKELEG»
Hanna Christine Bland
(nå Simble) og Morten
Simble ble viet av seniorprest
SEPTEMBER 2010 F
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
52
Generalmajor Jon Berge Lilland (56) er for to
år ny formann for National Reserve Forces
Commitee (NRFC) - et rådgivningsorgan for
Natos internasjonale militære stab i spørsmål
som har med reservestyrkene å gjøre.
miniportrett
– hvem
der?
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Leif Tore Michelsen, i
Johanneskirken i Bergen 22.
mai. Kollegaer av brudgommen sørget for espalier utenfor
kirken, og middag og selskap
ble holdt i staselige omgivelser
i Kommandantboligen i
Gravdal. 80 gjester fra nær og
fjern, inklusive Hannas familie
fra England. Hanna er trekvart
engelsk. –Vi leker med tanken
om å reise til Australia på bryllupsreise, betror Morten oss.
Han er oppvokst i Klæbu og
Trondheim, mens Hanna er
oppvokst i Kristiansund og i
Stavanger. Paret møttes første
gang høsten 2006. På denne tiden gikk Hanna på sykepleierstudiet i Bergen og Morten det
samme i Harstad. Begge var
svært engasjerte under studietiden og hadde mange lokale og
nasjonale verv. Det førte til at
de møttes på studentenes høstkonferanse på Elverum. I februar i fjor fridde Morten, og i desember samme år ble Emil født.
Godt jobbet! I august gikk løytnant Morten inn i ny stilling
ved KNM Harald Haarfagre.
– Det blir godt å kunne støtte
seg til bestemor og «grandad»
til Emil etter å ha bodd i
Bergen, langt fra all familie,
sier han fornøyd. (tl)
Einar Johnsen (53) er utnevnt til midlertidig
brigader og sjef for en internasjonal observatørstyrke (TIPH) i det urolige palestinske området
ved Hebron.
REISER SØROVER
ORDINÆRT FORNAVN
MED ANDRE ORD...
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Sigve Amundal, Åfjord
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 17. september
Forrige oppgave: Erik Solbakken
Da Erik Solbakken, som soldat i uniform, hilste
på forsvarssjefen første gang, gjorde han det
med røde skihansker på – ikke helt etter boka.
Senere har NRK-gutten fått gjøre mye, både
etter og utenom diverse «bøker» - fra barne-tv og
kyssevideo til den europeiske sangfestivalen, Melodi
Grand Prix.
– Episoden med hanskene bare lo forsvarssjefen
av, som den gang var general Sigurd Frisvold, forteller Solbakken. Den unge hemsedølen gjorde unna
rekruttperioden sin på Jørstadmoen med null døgn i
felt og til sammen ti skudd avfyrt. I stedet ble resten
av tiden i førstegangstjenesten viet journalistinnsats
i Forsvarets mediesenter for nettstedet mil.no.
– Det passet meg godt å kunne legge feltliv og
«krig» bak meg. Mediesenteret var mitt første or-
dentlige møte med media og stedet der jeg lærte
mye om journalistikk, forteller Solbakken, som satte
pris på å få mye ansvar og bruke tid på å skrive.
Som journalist i Forsvaret, fikk Erik også noen reportasjeturer utenlands; han dekket militært VM i
Sverige, og han fulgte en norsk helikopterving til
Kosovo for seks år siden.
– Vi bodde blant annet i den amerikanske leiren,
feiret 4. juli sammen med dem og fikk innblikk i livet
til soldatene der.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: TARALD JANSEN, FMS
∞ TRYGGINGSSJEF: Hans Kristian Herland tar over etter Geir Gade 1. september.
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Den nye tryggingssjefen
Den nye sjefen for tryggingsavdelinga i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har ei fortid som tryggingsoffiser på
Nes fort under den kalde krigen.
– Vi hadde masse turistar innom, for det
var eit opent område med fylkesvegen frå
Lødingen tvers gjennom batteriet. På 80-talet
var det også vanlig at austeuropeiske orkestre
turnerte i Nord-Noreg, men eg tok aldri nokre
spionar, ler kommandør Hans Kristian
Herland (50).
Han er altså kystartillerist. Men forta har
lagt i møllpose i ti år og plukkast no ned.
Artilleristane sjølve har tilpassa seg annan teneste. Då Herland kom tilbake frå den svenske
militærhøgskulen, enda han opp i Oslo i 1997.
Det operative livet vart snudd til stabsteneste.
– Eg er fødd i byen som husa Marinens hovudbase – Horten. Men oppvaksen i Bergen og
har framleis eit forhold til Noregs penaste by!
Far min var marineoffiser, han segla mykje på
fregatt og er framleis oppteken av det som skjer
i Forsvaret, seier den nye FSA-sjefen.
Siste halve året har han vore mellombels sjef
for sekretariatet i Forsvarsstaben. I leiarstøtteseksjonen har han fått god oversikt over det
som rørar seg i toppsjiktet i den militære
leiinga – og god innsikt i korleis Forsvaret verkar som organisasjon. No blir det ein overgang
til ein meir sjølvstendig funksjon som tryggingssjef med drygt 70 undersåttar. Berre nokre
veker før sjefsskiftet skifta FOST namn til FSA,
og ny instruks har det også vorte.
Herland har hatt ei bistilling som overadju-
tant for Sjøforsvaret hos Kongen.
– For meg har dei tre åra som overadjutant vore interessante og ærefulle. Ei økt i veka har eg
jobba på Slottet, når Slottet har bede meg stille
opp. Men 1. september er det slutt. Kongen har
overadjutantar frå kvar forsvarsgrein, men som
regel representerer kvar einskild heile
Forsvaret, understrekar Herland.
Sist på 90-talet kjøpte familien Herland hus i
Asker. Der kan snøen ligge lenge på vinteren,
og det passer kommandøren godt, for han likar
å gå på ski, og Kjekstadmarka er freistande. Han
er hobbygolfar, men det er knapt med tid til
slikt. Litt sykling blir det også på sommaren.
Men inn til kontoret i hovudstaden blir det
helst tog. Og no flyttar han litt lenger inn på
festningsområdet.
– Eg ser på FSA som interessant og utfordrande. Det blir spanande å få til ein god tryggingsteneste innanfor dei rammene vi har. Vi er
framleis avhengige av at folk engasjerer seg og
seier ifrå om dei ser noko merkeleg. For vi kan
ikkje være til stades over alt, faktisk mindre no
enn under den kalde krigen. Det kan jo være
lett å senke «guarden» når vi ikkje ser nokon
potensiell fiende, men vi hører jo at det blir spionert minst like mykje som før. Og auka kommunikasjon på digitale medium er ein risiko i
seg sjølv, seier den nye FSA-sjefen, som starta si
karriere på befalsskulen på Oscarsborg i 1979.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F SEPTEMBER 2010
53
kronikk
Foto: PRIVAT
meninger
Luftens brorskap mellom Norge og Storbritannia i 1940-1945
ble en suksess, skriver forfatter og historiker Cato Guhnfeldt.
Alliansen i luften
«Nordmennene var muligens de enkleste å håndtere av alle de allierte. Deres
sans for humor – eller det latterlige – og deres reaksjon mot alt pompøst, ble
lett forstått og akseptert. De snakket alle mer eller mindre perfekt engelsk.
Og når britiske og norske flyvere var sammen, var det bare de ulike uniformsdistinksjonene som gjorde at man kunne skille dem fra hverandre»
DOUGLAS «ZULU» MORRIS, SJEF PÅ FLYSTASJONEN NORTH WEALD
Sitatet er fra Group Captain
Douglas «Zulu» Morris, sjef på flystasjonen North Weald utenfor
London. Fra sidelinjen gjennom
nesten tre år under 2. verdenskrig
fulgte han innsatsen til de to norske jagerskvadronene, der de slåss i
luften over Den engelske kanal eller
over Kontinentet. Morris iakttok hvordan
spydspissen av det norske flyvåpenet ble modnet og herdet gjennom innsats, seire og tap, en
prosess som bidro til å legge grunnlaget for
utviklingen av det moderne Luftforsvaret etter
krigen.
Krigsinnsatsen i luften skulle bidra til å veve
tette bånd mellom Norge og Storbritannia.
Allerede på krigens første dag mistet britiske flyvere og flymannskaper livet på norsk jord. Snart
skulle britisk støtte til etableringen av de norske
skvadronene, til grupper av norsk flypersonell
og rekrutter i Storbritannia, raskt føre de to
nasjonene enda tettere sammen. Den britiske
krigshistorikeren Alan Brown har skrevet:
«Sommeren 1941 tydet alt på at de britisk-norske relasjoner lå an til å skape en stabil, gjensidig
fordelaktig allianse, uten de spenninger som
ødela luftsamarbeidet med andre nasjoner i
eksil.»
Det var britene som under et møte i London så
tidlig som 19. mai 1940 foreslo Canada som det
best egnede sted til å trene opp det nye norske
flyvåpenets personell. Å trene i britisk luftrom,
med hyppige tyske angrep, ble ansett som ugun-
54
SEPTEMBER 2010 F
stig. Med amerikanske treningsfly
som Norge hadde kjøpt før krigen
(og som for en stor del fortsatt
befant seg i USA), ville risikoen ved
å frakte fly og reservedeler over
Atlanteren til Storbritannia dessuten bli for stor. Britenes råd la grunnlaget for etableringen av Little Norwayleiren i Toronto. I Canada skulle nordmennene trene sammen med briter og andre allierte
innenfor The British Commenwealth Air
Training Plan.
Nyheten om den norske treningsaktiviteten i
Canada, etterfulgt av flyavdelingenes innsats i
luften, ble raskt fanget opp hjemme og bidro til
en stadig flom av nordmenn som rømte landet
for å slåss i luftkrigen på alliert side. Våren 1941
måtte britene rydde plass for ikke bare ett norsk
flyvåpen, men to – innenfor rammene til Royal
Air Force. Hærens og Marinens flyvåpen stilte
med hvert sitt personell iført ulike uniformer –
og med ulike typer fly. Marinen var først ute
med etableringen av 330 Skvadron på Island,
utstyrt med det amerikanske enmotors sjøflyet
Northrop N-3PB. Det ble satt inn i ubåtjakt og
konvoieskorte. Siden skulle avdelingen få
Skribenten
■ Cato Guhnfeldt er forfatter, journalist og historiker. Han er aktuell
med tredje bind om den norske
luftkrigen under 2. verdenskrig.
Catalina og endelig Sunderland flybåter, og i
1943 ende opp på Shetland.
I juli 1941 og januar 1942 fulgte etableringen de
to norske jageravdelingene 331 og 332 Skvadron som skulle operere det berømte jagerflyet
Spitfire. I 1942 ble 333 Skvadron dannet, oppsatt
med Catalina og året etter med Mosquito jagerbombere.
Nordmennene utgjorde riktignok ikke en overveldende styrke i luften. Men deres tilstedeværelse ble lagt merke til og innsatsen verdsatt. For
britene var en annen god nyhet at de kunne
betale for sine egne fly, takket være inntektene
fra handelsflåten. Oppslag i London-aviser som
«Nordmenn skyter ned seks tyskere før frokost»
(fra 13. mars 1943) var selvsagt heller ikke å forakte.
Utenom operasjonene åpnet britene sine hjem
for nordmennene, blant annet som ledd i en
organisert velferdsordning. På det private plan
var begge parter nysgjerrig på hvordan den
andre part fremsto. Norske gutter måtte lære å
drikke te og konversere. Bortsett fra viten om
vikinger, fjorder og fossefall, var britisk kunnskap om Norge i 1940 ikke overveldende. Fem år
med krig skulle endre dette, og smelte to kulturer sammen, med mange norsk-britiske ekteskap som resultat.
De norske avdelingene fant seg også godt til
rette i RAF, takket være ubetydelige kulturforskjeller og ikke minst en sterk motivasjon på
norsk side. Til tross for at Kings Regulations,
med regler for alt, ikke alltid ble fulgt, satte norske bakkemannskaper en vedlikeholdsstandard
som ofte overgikk britenes. Britiske operative
sjefer i luften, de såkalte Wing Commanders
Flying, som til å begynne med hadde det overordnede ansvaret for norske jagerflyvere i luften, var raske til å overføre vedlikeholdet av sine
egne fly til norske flymekanikere. Og da
Storbritannia vinteren 1941–1942 eksporterte
Hurricane jagerfly til Sovjetunionen, valgte
man å skipe ut fly fra blant annet 331 Skvadron
– fordi de var så godt vedlikeholdt.
Men alt gikk ikke glatt. Overgangen til den
raske og mer krevende Mosquitoen medførte
flere dødsulykker. Og til tross for god teknisk
innsats forble Sunderland-flyenes motorer upålitelige inntil de mot krigens slutt ble
skiftet ut med amerikanske
Pratt & Whitney.
Med et okkupert hjemland
fremsto nordmennene i britenes øyne som særlig godt
motivert for krigsinnsats. I tillegg bidro det norske personellet med god lokalkunnskap om sitt hjemland, noe
som ikke minst kom til nytte
ved landsetting av hemmelige agenter på norskekysten, slipp til Hjemmefronten og luftangrep mot spesielt utvalgte mål i Norge. Fra
1944 skulle norske Mosquito-flyvere i rollen
som «outriders» lede større angrepsformasjoner av allierte Beaufighter og Mosquito-fly inn
i angrep mot fiendtlige skip som ofte lå skjult
i norske fjordarmer. Britisk militær styrke og
norsk lokal «knowhow» gikk hånd-i-hånd.
Ved sammen å føre luftkrigen inn over norsk
område, fyrte man dessuten godt opp under
tyskernes oppfatning av Norge som særlig viktig i strategisk sammenheng. Dette bandt store
tyske styrker i nord som ellers kunne vært satt
inn på Østfronten eller i vest, etter invasjonen
av Normandie.
Britene på sin side introduserte flyvåpnenes
personell til en ny grad av profesjonalitet, både
på bakken og i luften. Norske flyvere lærte seg å
operere innenfor et system som britene hadde
utviklet før krigen, og som besto sin prøve
under slaget om Storbritannia i 1940. Med operativ tjeneste, varslingstjeneste, sambandstjeneste, redningstjeneste, etterretningstjeneste
osv., alt innenfor rammen av en pågående krig,
kunne ikke opplæringen vært bedre. I operativ
sammenheng måtte norske
flyvere og flybesetningsmedlemmer dessuten lære raskt
og grundig, skulle de ha håp
om å overleve.
Motsetninger oppsto, men de
lot seg løse. Faktisk var det
norske flypersonellet i flere
sammenhenger langt mer på
bølgelengde med sine britiske
kampfeller enn med sine egne
norske politikere i eksil. Her
er to eksempler:
Da utenriksminister Trygve Lie besøkte 332
Skvadron på Catterick i Yorkshire 1. april 1942,
tok han til orde for at de norske jagerflyverne
burde spares for videre kamp i påvente av den
innsats som utvilsomt ventet i det øyeblikket
man skulle befri Norge. Flyverne reagerte kraftig mot et forslag som nærmest ville parkere
dem på sidelinjen midt i kampens hete.
Nestkommanderende, daværende løytnant
Wilhelm Mohr, skrev raskt et privat protestbrev
til Lie, om enn holdt i en høflig tone.
Etterpåklokskapen innfant seg nok raskt i maktens korridorer, for skvadronen fikk snart sitt
ønske oppfylt, ble overført til London-området
«NORDMENNENE UTGJORDE IKKE EN OVERVELDENDE
STYRKE I LUFTEN. MEN
DERES TILSTEDEVÆRELSE
BLE LAGT MERKE TIL OG
INNSATSEN VERDSATT»
og satt inn i kampene.
I 1943 ble nattjagerflyveren Per Bugge kalt tilbake fra sin britiske skvadron av regjeringen i
London etter at han om natten hadde skutt ned
et firemotors italiensk bombefly over
Middelhavet. Slike formaliteter i en krigssituasjon var det imidlertid få andre som var opptatt
av. Italia var jo også alliert med Tyskland.
Deltagelse av de norske jagerskvadronene
under invasjonen i Normandie var i utgangspunktet heller ikke gitt. Fra norsk politisk hold
var det en viss motstand. Men britene ønsket
nordmennene med, og dette ble til slutt etterkommet.
Ved sjeldne anledninger ba norske militære
myndigheter britene om en tjeneste luftveien,
og oppfordringen ble imøtekommet. Ett slik
eksempel er det britiske bombeangrepet mot
Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse i
Oslo 25. september 1942, som kom i stand etter
henstilling fra Norge. Men da de norske militære i London ba om nok et flyangrep mot et hirdstevne på Bislet stadion to dager senere, ble britenes svar et høflig avslag.
De gode norsk-britiske relasjoner innen RAF
varte krigen ut. I november 1944 ble de to norske flyvåpnene slått sammen, og Luftforsvaret
etablert som egen våpengren. Erfaringene fra
Storbritannia var uvurderlige under den videre
oppbyggingen etter krigen.
Hvert år før jul står et norsk grantre på
Trafalgar Square i London. En symbolsk takk fra
et lite land som i nødens stund fant støtte og
hjelp på den andre siden av Nordsjøen – og som
ikke har glemt det.
CATO GUHNFELDT
Forfatter og historiker
F SEPTEMBER 2010
55
Tiden er inne for en aktiv og bred forsvarsdebatt,
skriver generalløytnant Rolv Eios.
Debatten som må komme
■ Generalløytnant (p) Rolv Eios var stabssjef ved
Forsvarets overkommando fra 1982 til 1984. Han har
også vært sjef for Troms landforsvar, landkommandør i
Nord-Norge, generalinspektør for Hæren og sjef for
Militærmisjonen i Brussel.
Omkring årsskiftet fikk vi som
Det største og viktigste problemet
som nå bør tas opp til debatt, er etter
min mening balansen mellom de styrker vi avgir til utenlandsoppdrag, og
de styrker vi har av beredskapsmessige og utdanningsmessige grunner i
Norge. Avgivelsene til operasjonene i
Afghanistan er spesielt krevende for
Hærens befal og deres familier nå som
det ser ut for at avgivelsene kan bli av
mer permanent karakter.
I en artikkel i Offisersbladet 1/2010
peker general Sverre Diesen på at
beredskapseffekten av kontingentene
til utdannelse ved Brig N er meget
begrenset – og kan for de to kontingentene hver dreie seg om ca 3 mnd pr
år. En vervet stående bataljonsstridsgruppe vil til sammenlikning ha
56
SEPTEMBER 2010 F
leserbrev
skyts fra Sverige. Jeg hadde håpet at
Forsvarsdepartementet (FD) hadde
kommet opp med en orientering i
tråd med departementets målsetting om en åpnere debatt. Å overse
kritiske merknader som fremkommer, er neppe veien å gå.
kjent ny forsvarsledelse – på så vel den
politiske som den militære side. I
intervjuer og uttalelser som kom i
denne forbindelse, fikk man inntrykk
av at man nå ønsket en åpen og aktiv
forsvarsdebatt. Dette ble ønsket velkommen ikke minst av alle de som
var – og er – bekymret over den reduserte forsvarsevnen den nye ordningen hadde ført med seg. Dette inntrykket ble bekreftet i den nye forsvarsministerens nyttårsforedrag i Oslo
Militære Samfund der ministeren
pekte på at alliansen de siste årene har
hatt et stort militært og politisk fokus
på operasjoner «out of area», og at
dette har ført til at de egentlige kjerneoppgavene (forsvar av eget land) er
kommet i bakgrunnen.
Med dette som grunnlag skrev jeg en
kronikk som ble tatt inn i F nr 3/10.
Hovedoverskriften var «Forsvaret av
Norge er først og fremst vårt eget
ansvar».
I kronikken trakk jeg fram en del
temaer som jeg mener vi bør drøfte
inngående – fordi de danner selve
basis for vår forsvarsplanlegging.
Dessverre utløste kronikken ingen
debatt i våre fagtidsskrifter. Jeg fikk
imidlertid en mengde henvendelser
som klart ga inntrykk av at mange var
enig med meg. Det var ingen henvendelser som gikk imot mitt syn. Jeg fikk
ingen henvendelser eller kommentarer fra departementet eller forsvarsstab.
meninger
Innsenderen
I sitt foredrag i OMS 3. mars i år sa
lederen av Stortingets utenriks- og
forsvarskomité blant annet: «Jeg
mener at nåsituasjonen er vesentlig
mer utfordrende enn det Regjeringen synes villig til å ta inn
over seg, og jeg frykter for konsekvensene av dette på sikt.»
Hun sa videre: «Det er direkte påfallende hvor stor avstand det er
mellom FDs vurderinger av status
og økonomiske forutsetninger for
Forsvaret og den pressede virkelighet som Forsvarets avdelinger og
mannskaper møter i sitt daglige
virke.»
beredskap hele året – og utgiftene vil
være betydelig lavere.
Diesen går i artikkelen sterkt inn for å
forlate brigadekonseptet «som i realiteten er en ressursødende illusjon».
Hans anbefaling er «en bataljonsstridsgruppe av alle troppearter i
begge landsdeler» – i tillegg til Hærens
jegerkommando og de fredsoperative
vernepliktsavdelingene Garnisonen i
Sør-Varanger (GSV) og Hans Majestets
Kongens Garde (HMKG).
FULL FRES:
∞
Norske soldater
på øvelse i Nord-Norge.
I artikkelen kommer han ikke inn på
trusselvurderingen som han legger til
grunn for sine anbefalinger. Imidlertid, etter at han gikk av som forsvarssjef, sier han i et intervju i Aftenposten
blant annet at «en konflikt på norsk
grunn, ifølge dagens trusselbilde, vil
neppe true landet som sådan. Fienden
vil trolig bestå av en mindre, men
svært avansert, enhet som vil øve
politisk press eller forsøke å ta kontroll over norske installasjoner.
Overfor en slik motstander vil
dagens vernepliktige soldater være
underlegne».
Jeg kan ikke tenke meg at «dagens
trusselbilde», som beskrevet av
Diesen, er utarbeidet av Etterretningstjenesten. E-tjenestens vurderinger
slik jeg kjenner dem, har alltid vært
særdeles grundige, vel gjennomarbeidet og troverdige.
Jeg skulle også ha stor interesse av å se
«MÅLSETTINGEN
FOR OG GJENNOMFØRINGEN AV
OMORGANISERINGEN HAR FØRT
TIL EN BETYDELIG
REDUKSJON AV
VÅR FORSVARSEVNE»
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
de scenarioer fra FFI som konkluderer
med at «en bataljonsstridsgruppe av
alle troppearter» i begge landsdeler vil
gi et tilfredsstillende forsvar.
I Hæren har man etter hvert blitt vant
med at en ikke er ferdig med å iverksette en organisasjonsendring før nye
endringer har vært på trappene.
Spørsmålet som melder seg, er om man
har gjort grundig nok arbeid før iverksetting.
Artikkelen reiser nye problemstillinger
som det er all grunn til å debattere. Først
når dette er gjort og nødvendige konsekvensanalyser er gjennomført, kan man
trekke konklusjonene.
Man bør da kunne skissere hvordan en
bataljonsstridsgruppe bør organiseres
for å kunne stanse/slå tilbake/nedkjempe et fiendtlig angrep som man ser for
seg i trusselvurderingen. Man bør også
vurdere hvilken overordnet kommando
stridsgruppen skal knyttes til, hvordan
den skal støttes og etterforsynes.
Samarbeidet med HV-styrker i stridsområdet må også klarlegges.
Jeg er enig med general Diesen når han
uttaler at det er uetisk å sende dårlig
trente soldater i krig. Det er også uetisk
å gi avdelinger oppdrag som de ikke er
organisert, utstyrt og trenet for. Men
ærlig talt – er det ikke nettopp dette
man har drevet med for avdelinger som
er inne til førstegangstjeneste de siste
årene? Man har spart inn på driftsbudsjettet ved blant annet å redusere på bemanningen ved avdelingene og redusere på antall øvingsdøgn og skytetrening. Slike innsparinger må nødvendigvis gå ut over
utdannelsen. Og hva med utdannelsen av HV-avdelingene? Kan
man ikke lett komme i den situasjonen at disse avdelingene må gis
oppdrag ut over det de egentlig bør
få, fordi man ikke har hærstyrker å
sette inn? En konsekvens av reduksjonen av Hæren.
Så langt om Hæren og Heimevernet
– i denne omgangen.
Jeg er virkelig imponert over
komitélederens sammenfatning av
situasjonen. Den stemmer godt
overens med det mange mener.
Imidlertid er jeg mindre begeistret
over komitélederens neste uttalelse: «Dagens forsvar er på mange
områder særdeles mye bedre enn
det vi hadde. Innsatsforsvaret er
kommet for å bli.»
Forsvaret vi hadde – det vil si før
omorganiseringen ble iverksatt –
løste sine oppdrag på en særdeles
tilfredsstillende måte. Våre soldater
viste under samøvelser med våre
allierte at de ikke sto tilbake i
utdannelse og ferdigheter.
At man som følge av den utenrikspolitiske situasjonen etter jernteppets fall fant det riktig å foreta en
omorganisering, har jeg stor forståelse for.
Imidlertid har målsettingen for og
gjennomføringen av omorganiseringen ført til en betydelig reduksjon av vår forsvarsevne. I min forriFAKSIMILE: F nr. 3 2010. ge kronikk tok jeg opp en del forslag som kan rette noe på dette. Jeg
skal her ikke gjenta disse.
I min forrige kronikk i F tok jeg
opp blant annet organiseringen av Et gammelt ord (med en viss
den såkalte integrerte strategiske omskriving) sier: Det er greit å
ledelse, utflytting av generalinspek- barbere seg, men man skal være fortørene, samarbeidet med svenskene siktig slik at man ikke skjærer av
om nye ubåter og anskaffelse av seg hodet…
Slitt flagg
Med gremmelse registrerer jeg at av de syv flaggene som vises
på sistesiden i forrige nummer av F, er det norske og makedonske flagget i desidert dårligst forfatning. Jeg har gjennom 30 års
tjeneste i Forsvaret foretatt uttallige heisinger/firinger av flagg,
og jeg tror det ville medført refs om er slikt norsk flagg, som
dette bilde viser, hadde blitt heist på en norsk militær flaggstang!
Dette kan synes som et pirket innspill, men av respekt for fedreland og ikke minst våre falne i dette tilfelle, bør flagget være
representativt for nasjonen!
Kostnaden ved at norske flagg i utenlandsk territorium, som tross
alt representerer det norske kongdømme, burde være overkommelig!
PER-TORE SVENDSEN
annonse
F SEPTEMBER 2010
57
meninger
Mens noen lovpriser utviklingen i Forsvaret, er det andre
som er svært bekymret. Hvorfor det, spør Steffen Rogstad.
kronikk
Hva er egentlig status i Forsvaret?
Den velkjente amerikanske generalen Omar
Bradley sa en gang at han var overbevist om at
det beste en pensjonert general kan gjøre, er å
lukke munnen og holde meningene sine for
seg selv. Jeg registrer at det ikke er veldig
mange norske pensjonerte generaler som følger
Bradleys råd. Snarere tvert om, i Norge er generalene faktisk betraktelig mer snakkesalige
etter at uniformen er hengt inn i skapet for
godt. Dessverre.
Innsenderen
■ Steffen Rogstad har sluttet
som landstillitsvalgt i Tillitsmanns-ordningen i Forsvaret
og skal til høsten studere.
Gjennom mine tre år som landstillitvalgt for
de vernepliktige har det ofte forbauset meg
hvor ulik virkelighetsoppfatning sentrale
aktører har når det gjelder situasjonen i
Forsvaret. Jeg har mang en gang sett fortvilelsen i en stortingspolitikers øyne når han
eller hun har hørt to radikalt forskjellige beskrivelser av situasjonen i Forsvaret og ikke vet helt
hvilken versjon som er den mest riktige.
For mens de fleste som bryr seg om
Forsvaret, er svært bekymret, eller la meg si
kritiske, til en lang rekke aspekter ved situasjonen i dagens forsvar, er det også noen som
uforbeholdent lovpriser Forsvarets kapasitet.
Disse «noen» er Forsvarets ledelse, både den
militære og politiske, som tilsynelatende er
strålende fornøyd med situasjonen og sover
godt om nettene. Det gjør ikke jeg.
Dette er bare nok et resultat av at regjeringen
har inntatt den gode gamle militære grunnstillingen «på stedet hvil» når det gjelder
utviklingen av forholdene for de vernepliktige.
De vernepliktige fikk i statsbudsjettet for 2010
ikke engang smulene av den nærmere 35 milliarder kroner store kaken som forsvarssektoren
er blitt tildelt. Ingen vet hvor lenge soldatene i
det hele tatt kommer til å akseptere en slik
situasjon. Det synes imidlertid ganske klart at
dersom dagens situasjon vedvarer, tvinger
regjeringen fram en debatt om hele vernepliktens eksistens. En slik debatt kan naturligvis
ende opp med at vi mister verneplikten, noe
verken politikerne, soldatene eller aller minst
Forsvaret selv er tjent med.
«MED DAGENS UTVIKLING ER
FORSVARSMINISTEREN I FERD
MED Å BLI OVERFLØDIG»
Jeg håper og tror at det går hardt for seg i de
lukkede rom om dagen, men soldatene og forsvarsvenner rundt om i landet trenger å se og
høre generaler som faktisk går i krigen for soldatene sine. Vi hadde trengt å høre hvor misfornøyd generalinspektøren for Heimevernet er
med at det nok ett år ikke får trent og øvd tilsrekkelig, noe som medfører at HV per dags dato
mer eller mindre kun eksisterer på papiret. Vi
hadde trengt å høre generalinspektøren for
Hæren rase mot at regjeringen i det stille har
stanset den lovede oppbemaninngen av en allerede svært liten hær. Det er jo det som er sannheten, så hvorfor ikke bare si det åpent og ærlig?
Da jeg tiltrådte som landstillitvalgt sommeren 2007, var Mikael Odenberg forsvarsminister i Sverige. Mikael Odenberg er ikke forsvarsminister lenger. Han gikk av i september 2007
58
SEPTEMBER 2010 F
∞ IKKE NOK: Regjeringen har ikke bevilget nok penger til Forsvaret – og det går ut over utdanningen
på bakgrunn av at han ikke kunne stå inne for
milliardkuttene og nedbyggingen av sitt forsvar som Sveriges regjering nå gjennomfører.
Respekt.
Det som nå skjer, er at den politiske ledelsen
i Forsvarsdepartementet, bevisst eller ubevisst, skyver generalene foran seg. Det er visst-
nok ikke regjeringens skyld at soldatene i
Brigade Nord skyter så lite at de knapt rekker å
skyte inn våpenene sine, det er visstnok GIHs
skyld. De få gangene en general i det hele tatt
er å se i media, så er det som oftest for å skryte
av hvor høyteknologisk og moderne en materiellinvestering er. I en nasjon som befinner
seg i fredens tornerosesøvn, er ikke sanseløs
til de vernepliktige. Foto: JØRGEN HOLST
skryting av Forsvarets kapasiteter veien å gå
dersom målet er å få aksept for at den økonomiske situasjonen i Forsvaret må bedres.
Det er svært opprørende for forsvarsvenner
å konstatere at regjeringen i de siste års forsvarsbudsjetter ikke har bevilget tilstrekkelige midler til å gjennomføre den utdanningen
de vernepliktige skal ha. Den økonomiske
hverdagen ute i avdelingene er nå så presset
at soldatene knapt skyter med sitt eget våpen
eller sover i telt lenger. Forsvaret har rett og
slett ikke råd til ammunisjon og øvelsesdøgn. Situasjonen er mest kritisk i Hæren,
men også de andre forsvarsgrenene har store
utfordringer.
Årsakene til at Forsvaret sliter på en rekke
områder, er mange og sammensatte. Det er
andre som kan besvare det spørsmålet bedre
enn meg. Jeg er bare en soldat som i den senere
tid har besøkt de aller fleste steder hvor det
befinner seg soldater og registrert hva som
rører seg på grasrota, uavhengig av kalkyler og
langtidsplaner.
Jeg ønsker imidlertid å peke på et forhold. Da
denne regjeringen tiltrådte, med fredspartiet
SV i regjeringskontorene for første gang, var
det knyttet stor spenning til hva slags innvirkning dette kom til å ha på forsvarspolitikken.
Gjennom regjeringserklæringen og langtidsplanen for Forsvaret er nordområdene og
fokus på de nasjonale oppgavene pekt ut som
satningsområder. Likevel sliter Brigade Nord
med dobbelt så store leveranser til utlandet
som forutsatt, på direkte bekostning av de vernepliktige. En meget hyggelig bieffekt av
denne regjeringens forsvarspolitikk er at den
kan bidra til effektivisering i offentlig sektor.
Med dagens utvikling er forsvarsministeren i
ferd med å bli overflødig. Utenriksministeren
kan like gjerne overta hennes portefølje. Det
er jo snart to sider av samme sak.
F SEPTEMBER 2010
59
Får Forsvaret nok penger til å løse sine oppgaver?
leserbrev
svar
skyldig
∞
∞
∞
meninger
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 21 prosent
Nei: 8 prosent
Vet ikke: 72 prosent
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår,
eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med
spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar
på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk
blikk på Forsvaret.
Bjørn Benjaminsen (47),
oberstløytnant Kjeller
– Vi får vel egentlig nok
til primæroppgavene,
men det koster en del alt
det andre vi blir bedt om
å gjøre. Skal vi møte hele spekteret av
forventninger, må det mer penger til.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller
skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.
Merk konvolutten «Svar skyldig».
send oss ditt spørsmål!
[email protected]
Harald Berg (30),
løytnant, Heggelia
– Tja og nei. Vi får
nesten nok penger til
de oppdragene vi er
gitt. Men ambisjonsnivået ligger langt lavere enn det
vi selv ønsker.
FRÅ: Meinig Ine C. Høyer-Fjellstad
SPØRSMÅL:
Kva meiner Generaladvokaten om vedtaket om vidare
å evaluere dagens disiplinærordning vedteken av
Landskonferansen for tillitsvalde 2010, opp mot forslaget om å avvikle ordninga med militær arrest?
SVAR: Dagens disiplinærordning er under evaluering i eit utval
som er sett ned av Forsvarsdepartementet. Det er ikkje for seint å gi
innspel. Når det gjeld forslaget om å avvikle ordninga med militær
arrest, reknar eg med at dette siktar til arrest som refsingsmiddel.
Generaladvokaten meiner at refsing med arrest ikkje bør nyttast i
stort omfang. Disiplinærloven vart endra for ca. ti år sidan etter forslag frå Generaladvokaten med sikte på å unngå at det vart nytta
arrest i tilfelle der det like gjerne kunne vore nytta bot. Endringa
galdt justering av grensene for kompanisjefen sitt høve til refsing.
Liknande endringar er til vurdering med sikte på å redusere bruken
av arrest ved ulovleg fråvær frå heimevernsøvingar.
Generaladvokaten vil ikkje støtte eit forslag om full avvikling av
arrest som refsingsmiddel. Hovudgrunnen er at i saker der refsing i
form av bot er for mildt, vil alternativet i så fall verte straffesak.
Dette vil den som eventuelt skal refsast, neppe vere tent med.
Dersom vedkomande meiner at han eller ho er uskyldig, gir den
noverande ordninga to klagehøve – pluss moglegheit for å saksøkje
staten dersom ein framleis meiner at ein er blitt ulovleg handsama.
I tillegg kjem krigsadvokaten og generaladvokaten sine rutinekontrollar, som vil kunne fange opp eventuelle feil sjølv om det ikkje er
klaga på refsinga. Ein overgang til strafferettsleg handsaming vil
neppe gi nokon betre rettstryggleik enn det noverande systemet, og
ein risikerer i tillegg å få namnet sitt i strafferegisteret.
annonse
mening
Christopher Robin Nordmo
TIL: Personelldirektør Tom Simonsen
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
meniges
mening
FRA: Velferdsassistent Jim Kenneth Finnstad
Morgendagens hørselsvern
SPØRSMÅL:
Kan offiserer gå ned i grad? Hvis ja,
hva skal til for at dette skal skje.
Russisk tilbaketrekning
8. august for to år siden rykket russiske styrker
Forsvaret som bedrift og etat er den mest aktive organisa-
meninger
leserbrev
inn i Georgia. Russland ønsket nok et regimeskifte i
landet, men fram for alt ville Russland forhindre
georgisk Nato-medlemskap. Russlands påskudd var å hjelpe Abkhasia
og Sør-Ossetia, to georgiske områder som lenge hadde ønsket uavhengighet fra Georgia, men som det internasjonale samfunnet betrakter som georgisk territorium. Det ble en kortvarig krig mellom
Russland og Georgia som resulterte i at betydelige russiske styrker
fortsatt står i begge områdene.
Dessuten har Abkhasia
og Sør-Ossetia erklært
seg som «uavhengige»
republikker med støtte
SØR-OSSETIA
fra Russland. Så langt
har «uavhengighetserTbilisi
klæringene» vært en
gedigen diplomatisk
Tyrkia
fiasko. Områdene har
Armenia
Aserbaijan
ved siden av Russland
kun fått anerkjennelse av tre av verdens stater. Mitt stalltips er at etter
noen år i diplomatisk isolasjon, vil både Abkhasia og Sør-Ossetia søke
om opptakelse i Den russiske føderasjonen slik at det som egentlig vil
skje, er at Russland i realiteten utvider sine grenser i Kaukasus. Etter
mitt skjønn er dette allerede et faktum!
ABKHASIA
Russland
Både den franske og amerikanske utenriksministeren besøkte i juli
Georgia, og begge understreket at Frankrike og USA betrakter
Abkhasia og Sør-Ossetia som georgisk territorium. Den franske utenriksministeren understreket videre at landet vil arbeide så mye som
mulig for at disse regionene igjen blir under georgisk kontroll. USAs
utenriksminister gikk enda lenger og kalte det russiske militære nærværet i regionene som en okkupasjon. Jeg håper at den norske regjering er av samme oppfatning.
NILS TORE GJERDE,
Romsdal forsvarsforening
SEPTEMBER 2010 F
min
Margrete Breivik Dahl
(46), prosjektleder
Bardufoss:
– Nei, det gjør de ikke.
Jeg opplever gjennom
min jobb i Forsvarsbygg
ledige stillinger og kamp om kronene.
Og Forsvaret har for lite folk når de
skal stille brukerrepresentanter.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
SVAR: Ifølge Forsvarets personellhåndbok kan ikke offiserer bli
degradert. Som offiser blir man ansatt i stilling med tilhørende grad,
og det finnes ikke hjemmel for degradering. Det er derimot fullt
mulig å søke på stilling med lavere grad enn den man har. Man får da
den lavere graden fast.
TIL: Arne Willy Dahl, generaladvokat
60
Irene Eriksen (27),
fenrik, Heggelia
– Nei. Pengene strekker
ikke til, vi må prioritere
så mange viktige oppgaver innenfor rammene. Forventningene til Forsvaret
står dessverre ikke i stil til bevilgningene.
sjonen i det ganske land. Daglig er mer enn 10 000 mennesker
kledd opp for aktivitet i skog og mark, langt fra betongjungelen
og kontorbyene som preger samfunnet. Store deler av soldatmassen, både befal og vernepliktige, håndterer utstyr og maskineri som utsetter vedkommende for kontinuerlig støybelastning. Dårlig verneutstyr og slurv med bruk av hørselsvern har
ført til at nedsatt hørsel er en av de mest normale yrkesskadene
i Forsvaret. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er bekymret for at dette også kan ramme de som er inne til førstegangstjeneste.
Moderne krigføring har i stor grad beveget seg fra skog og terreng, inn til byer og bebygde områder. Gårsdagens stillingsforsvar er fornyet og modernisert til et innsatsforsvar. Fotsoldater
omdisponeres til fordel for kavaleriet. Kommunikasjon
mellom soldater og kjøretøy er nødvendig i dagens krigføring.
Moderne verneutstyr blir mer aktuelt for hver dag som går. Nye
rapporter og utredninger avdekker stadig helse, miljø
og sikkerhetsforhold (HMS) som må utbedres.
Hørselsvern er en av de mest gjennomgripende sakene som engasjerer soldatene i
disse dager. Det norske forsvaret har vært
hyppig bruker av passive hørselsvern i
en årrekke. Passive hørselsvern gir tilstrekkelig støyreduksjon, men gir derimot et begrenset bruksområde da det
blokkerer ut desibelfrekvenser av alle
slag. Dette medfører at soldater må ta
av hørselsvernet for å kommunisere
seg imellom. En rekke erfaringer fra
operative avdelinger kan tyde på at
man trenger en gjennomgang av hørselsvernet Forsvaret anvender. Dagens
passive hørselsvern har altså vist seg å
være en HMS-trussel som i ytterste
konsekvens kan føre til en arbeidsbelastning som følger en livet ut: nemlig
nedsatt hørsel. Alternativet til disse er
det moderne aktive hørselsvernet. Man kan enkelt justere
volum og koble sambandsutstyr direkte på hørselsvernet uten
at man risikerer å skade hørselen ved høye smell og vedvarende støy fra kjøretøy. Hørselsvernet tilrettelegger for kommunikasjon som er vesentlig og nødvendig for den daglige oppgaveløsningen, i inn- og utland.
«HØRSELVERNET
HAR VIST SEG
Å VÆRE EN
HMS-TRUSSEL»
TMO har ved flere anledninger oppfordret forsvarsgrenene til
å vurdere behovet for aktive hørselsvern, senest ved et av våre
landsstyremøter i mars. De har stort sett fulgt opp vår oppfordring og utredet sitt behov. I løpet av utgangen av 2010 håper
TMO og Vernepliktsrådet at samtlige avdelinger vil benytte seg
av aktive hørselsvern.
F SEPTEMBER 2010
61
treningstipset
sport
& friluft
n F utfordrer idrettsoffiserer
i Forsvaret til å komme med
sitt treningstips.
Denne gang:
FRANK SANDBERG
Idrettsoffiser på Bodø
hovedflystasjon
Stikk til skogs!
Tradokbirken
n Navnet «Tradokbirken» har blitt så
innarbeidet at arrangørene valgte å
beholde det til tross
for at Tradok har
skiftet navn til
Hærens våpenskole.
Hompetitten
Forsvarsansatte har sin egen utgave av Birkebeinerrittet.
– Velkommen til den sjette utgaven
av Tradok-birken.
Det er tidlig på morgenen. På Skramstadsætra står en gjeng offiserer som til
daglig går rundt med stjerner på skulderklaffene. Men i dag er det en ny
type uniformering som gjelder. Det er
sykkeltrøyer i skarpe farger og trange
tights. Skrivebord og PC har blitt erstattet med to hjul, aluminiumsramme
og knastedekk. Foran dem venter ni
mil med grus og melkesyre før de kan
trille ned bakkene mot Lillehammer.
Tradisjon. Deltakere legger avgårde
så småstein spruter fra dekkene. For
mange har Tradok-birken blitt en
årlig tradisjon. Noen tar det som tre-
62
SEPTEMBER 2010 F
ning til Birkebeinerrittet og sykler
det remmer og tøy kan holde. Andre
gjennomfører i et mer bedagelig
tempo. Oberstløytnant og primus
motor Bernt Børresen tilhører den
siste gruppen.
I 2004 tråkket en liten gruppe
militære sykkelpionerer over fjellet.
Siden den gang har Tradok-birken
blitt et fast innslag for ansatte ved
Hærens våpenskole.
– Det er greit å ha et mål for trening,
forteller Børresen. Selv er han en av
dem som aldri vil sette sine sykkelbein på startstreken i
Birkebeinerrittet.
– Tusenvis av testosteronfylte
mannfolk som brøyter seg fram i
PS!
n Lørdag 28.
august tråkker
tusenvis av syklister over fjellet
fra Rena til
Lillehammer i
Birkebeinerrittet
kampen for et merke de kan feste på
korktavlen hjemme. Ikke for meg,
oppsummerer obertløytnanten.
I øyeblikket gomler han på en Vestlandslefse ved Kvarstaddammen. Vi
er kommet om lag halvveis i traseen
mellom Rena og Lillehammer. Sola varmer og bak oss flyter Åstaelva dovent
forbi.
– På rittet får man ikke servert lefse
på sølvfat, konstaterer en deltaker og
forsyner seg.
– Og heller ikke trøstende ord i de
verste motbakkene, sier en annen og
strekker på bein stinne av melkesyre.
Økende interesse. Og motbakker er
det nok av. Likevel stiller tusenvis til
start i Birkebeinerrittet hvert eneste år.
Mange av dem fra Forsvaret.
– Østerdal garnison samarbeider med
arrangørene og har derfor fått 60 startnummer til rittet, forteller daglig leder
Ragnhild Bolstad i Rena idrettspark.
Hun kunne lett delt ut det dobbelte.
Vernepliktige hjelper til inntil syklis-
tene kommer til Rena leir. Her parkerer deltakerne
bilene sine, og rundt 500 overnatter i idrettshallen.
– De ligger som sild i tønne, sier Bolstad. Hun var
selv med på deler av traseen under årets utgave av
Tradok-birken.
«NÅR DERE TROR DET ER SISTE KNEIKA,
SÅ ER DET GARANTERT SEKS IGJEN FØR
TOPPEN» BERNT BØRRESEN
Mil etter mil. For deltakerne i Tradok-birken går
ikke praten like lett etter noen timer på sykkelsetet.
Skurringen av gummidekk mot grov grusvei og
tung pust fungerer som lydspor for mye av turen
over fjellet. Innimellom passerer man idylliske
setertun og kjører sikksakk mellom drøvtyggende
kyr og bedagelige saueflokker. Men i bakkene opp
mot Sjusjøen brenner det i stive lår.
– Når dere tror det er siste kneika, så er det garantert seks igjen før toppen, advarer Børresen.
Mens krampa ligger latent i muskulaturen, settes
viljestyrken på prøve. Flere må trille sykkelen opp
de verste bakkene. Det gjør tidvis vondt å sykle flere
timer i kupert terreng. Men belønningen er en flere
kilometer lang utforbakke ned mot byen. Sval vind
i håret og asfaltert vei er tegn på at turen nærmer
seg slutten.
mer trillende. Snart går praten livlig om milene
som er tilbakelagt.
– Du var jo helt sprø ned de siste bakkene, sier én.
– Før ville en underordnet aldri turt å tiltale en
oberst på den måten. Det hadde vanket refs, kommer svaret kontant.
Etter flere timer på en diett bestående av påsmurt
lefse og sportsdrikk er stemningen høy når bussen
setter kursen mot nærmeste pizzarestaurant. Men
langt oppe i lia over Lillehammer sykles det i ensom majestet. Aanon Clausen fra Forsvarets vinterskole har valgt en litt alternativ løsning. Etter en
kort stopp på Lillehammer vender han snuten
tilbake mot Rena.
– Jeg skal kanskje unne meg en øl når jeg er
hjemme igjen.
Galskap. På Lillehammer er de første kommet i
mål. Iskald pils konsumeres når baktroppen kom-
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
– Bodø har et veldig bra
orienteringstilbud til ansatte
og soldater på Bodø hovedflystasjon, Bodin leir og Reitan,
forteller kaptein Frank
Sandberg.
I skogen og i
fjellandskapet
i Bodø og omegn har orienteringsløperen og løypeleggeren Håvard Berg satt ut poster med elektronisk registrering. Og hver onsdag mellom
13.30 og 14.30 kan de som
ikke har elektronisk brikke,
låne dette på flystasjonens
idrettskontor.
– Det er en fast gjeng på
10-12 personer som er ivrige.
Etter at de har løpt runden,
kan de logge
seg på en
nettside
(www.geografen.no) og
fort få fram
strekk- og
sluttider.
Dermed blir
det litt konkurranse i
dette også,
forteller idrettsoffiseren på
Bodø hovedflystasjon.
Sandberg forteller at han
gjerne skulle hatt med flere
til å ta for seg orienteringsløypene.
– Når vi ser hvor mange
kart som hentes ute på stasjonen, tipper jeg det er 2030 personer som bruker tilbudet. Orientering er en sport
som trener din utholdenhet nesten helt uten at du merker
det. Skogen er et skånsomt
og gunstig underlag for kroppen. Og ikke er det dyrt heller, sier Sandberg.
God trening med andre ord.
PAAL RAVNAAS [email protected]
F SEPTEMBER 2010
63
kultur
Oscarsborg, Kongsvinger og Vardøhus
festning blir derfor værende, opplyser
Fakt.
Samarbeidet. Tilbake i Bergen er vi
med på omvisning. Trivselen står i stil
med sola som skinner fra en nesten skyfri bergenshimmel. Stram økonomi er
det ingen som ofrer en tanke.
Flankert av Jan Blom og festningsforvalter Tor Johan Morland fra
Nasjonale festningsverk får vi innblikk i forsvarshistorien og kulturtilbudet på festningen.
Blom og Morland, to festningskamerater som har vandret på historisk
grunn sammen i flere år, priser samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile.
– Det har fungert utmerket. Vi setter
oss ned sammen én gang i uken og bestemmer blant annet hvilke arrangementer vi skal ha her, sier Morland.
«KOMMANDANTEN ER EN
INSTITUSJON HER I BERGEN»
JAN BLOM
– Ja, så lenge det ikke er tivoli og sirkus, har vi stor takhøyde, tilføyer Blom.
Til tross for at Iron Maiden ikke akkurat bringer tankene til Forsvarets musikkorps, bidrar det til å trekke folk til
festningen. Og det er viktig for å sprøyte nytt liv inn i gamle festningsverk.
– Vi jobber for at festningen skal bli
en del av Bergen by, og konserter som
dette skaffer penger til at vi får pusset
opp, sier Morland.
Festningsankeret
Forsvarsmann, historiker, lokalkjendis og pensjonist. I Bergen
har kommandant Jan Blom mange hatter å holde styr på.
– Are you ready, Bergen? Responsen
er umiddelbar. Tusenvis av hender fyker i været, foldes og slippes – det klasker taktfast i håndflater.
Hyl fra tusentalls struper, og en godt
voksen rocker skaper musikkeufori
blant 20 000 publikummere. Iron
Maiden er i byen, og med få unntak
setter de aller fleste pris på besøket.
Kommandanten også, selv om gule
64
SEPTEMBER 2010 F
skumgummipropper vitner om et for
ham ubehaglig høyt lydnivå.
– He, he. Nei, det er vel ikke akkurat min type musikk, bekrefter den
65-årige pensjonerte offiseren i det
han spankulerer gjennom Bergenhus
festning.
Jan Blom, kommandant og forsvarssjefens militære representant i Bergen,
er på hardrock-opera.
Festningskonsert. Det er ikke første
konserten Blom har bivånet ved
Bergenhus. Han har sett konserter med
metall-bandet Rammstein, bristiske
Muse, men også opera der Hansa-øl
er erstattet med Riesling.
Fortsatt er han Forsvarets representant og bindeledd mellom det militære
og det sivile på festningen.
Og til tross for at det har blitt foreslått
å fjerne kommandanter ved noen av
festningene tidligere, frykter ikke Jan
Blom at Forsvarets fotfeste og historiske
avtrykk vil forsvinne fra festningene.
Det er naturlig at kommandantrollen
endres, mener han.
Omstilling. – Å ha kommandanter
på fulltidsstillinger i en tid hvor
Forsvaret er i omstilling, er neppe
rasjonelt. Likevel blir det feil å si at
kommandantene blir nedlagt, de får
bare en annen rolle, sier Blom etter
debatten i media om kommandantens rolle i fremtiden.
Halvtidspensjonisten, som omtaler
seg som Forsvarets billigste general,
sitter i ærverdige omgivelser i festningen med en historie som strekker
seg tilbake til 1100-tallet. Da det for
noen år tilbake ble foreslått å fjerne
kommandanten ved festningen, ropte
vestlendingene ut sin misnøye.
På Bergenhus skal Forsvaret ha en
kommandant, var det unisone kravet.
– Bergensere er veldig tradisjonsbundne. Det er tre personer som betyr
mye her for mange bergensere; ordføreren med kjede, formannen i 17.
mai-komiteen med flosshatt og kommandanten med stjerner, humrer
Blom.
Må spare. I 2009 hadde Forsvarets
avdeling for kultur og tradisjon (Fakt)
et underskudd på 15,8 millioner
kroner. Det skyldes blant annet overforbruk i Forsvarets musikkorps og
penger Fakt var lovet, men aldri fikk.
Det opplyser fungerende sjef for
Fakt, Knut Henry Thorvaldsen.
Resultatet er innsparinger. Det blir
blant annet omstrukturering av stillingshjemler i Fakt. I august besluttet
Forsvarssjefen å verne kommandantene. Kommandantene ved
VARIERT:
Kommandant
Jan Blom (t.v.) og
festningsforvalter Tor
Johan Morland mener
festningene bør ha et
bredt kulturtilbud
som samler Bergen.
∞
For alle. Og det er nettopp det Blom ønsker å bidra med i Bergen: Å vise fram
festningen og gjøre den tilgjenglig for
alle uten at den militære tilstedeværelsen forsvinner.
– Kommandanten er en institusjon
her i Bergen, og det er viktig å opprettholde stillingen som et ledd i omdømmebyggingen i Forsvaret.
– Føler du at det blir gitt nok penger til
kultur i Forsvaret?
– Nei, naturligvis ikke. Det er likevel
forståelig at vi ikke blir prioritert foran
fly, fregatter og operativ virksomhet, sier Blom.
Konsertklar. Det nærmer seg slutten
på den guidede turen gjennom
Bergenhus.
Morland småspringer frenestisk
pratende på mobiltelefonen. Strømmen
har nemlig gått, og konserten står i fare.
Men det går bra.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: TOR ERIK MATHIESEN
F SEPTEMBER 2010
65
forsvarsmuseum på Setermoen ser
kanskje litt drektig ut. Den er høy og
ruvende, og det kom godt med da vognene rullet inn i Normandie i den avgjørende fasen av andre verdenskrig.
Den ble bygget i nesten 4000 eksemplarer av Ford og GM i Canada, men i
Norge er det bare tre-fire igjen.
– Norske soldater i Tysklandsbrigaden begynte å bruke kjøretøyet i
1947, og vognene fulgte med hjem til
Norge på 50-tallet. De ble brukt hovedsaklig av Ingeniørvåpenet, sambandet
og artilleriet, blant annet som oppklaringsvogner. Tidlig på 60-tallet ble de
faset ut og endte som skytemål, forteller museets mann Håvard Klausen.
Chassiet til Panserpurka finnes
i andre typer vogner også, det
var tilpasset en
nødvendig
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
I fremste linje
På samme tid som norske soldater kjemper
mot opprørstyrker i Afghanistan, kommer filmen
omtale som garantert vil heve intensiteten i den hjemfilm
lige debatten om det norske bidraget.
«Armadillo», dokumentarfilmen som følger
livet i den danske forposten ved samme navn, er en halvannen
time intens skildring av soldatlivet i det krigsherjede landet.
Regissør Janus Metz har hatt en unik tilgang til de danske
soldatene – fra oppsettingen til det seks måneder lange
bidraget i Afghanistan.
Vi kommer tett inn på soldatene, de unge og uerfarne, de
tøffe og actionglade mennene som har valgt å reise til et fremmed land for å kjempe mot en nærmest usynlig fiende. Det har
kostet. Nærmere 40 danske kvinner og menn har så langt blitt
drept. Likevel har krigen virket fjern. «Armadillo» lykkes på
lang vei i bringe virkeligheten inn i kinosalen. Naiviteten og
eventyrlysten forsvinner, kynismen og realismen treffer som
en knyttneve. Å ta liv blir en naturlig del av jobben.
Det er nettopp den nære og ærlige framstillingen i
«Armadillo» som er filmens styrke. Den er usminket, brutal
og voldsom. Soldatene framstår på en måte som viser at
kameraene som følger dem har blitt en
naturlig del av hverdagen. De tar ikke
spesielle hensyn, og soldatene vi blir
kjent med, snakker av og til før de tenker,
fulle av adrenalin etter harde kamper mot
fienden. Det er verken heltedyrking eller et
forsøk på å skape skurker. I stedet viser
den danske dokumentaren hvordan
unge menn på ulike måter håndterer
det å bli satt i en ekstrem situasjon.
Armadillo er ikke et partsinnlegg i
Afghanistan-debatten, snarere en ærlig
skildring av hverdagen som venter soldatene i det krigsherjede landet. Og den er
vel verdt å se.
103 HESTER: Panserpurka på Setermoen.
∞
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Dersom en person i operativ tjeneste i Forsvaret snakker om å være
på nett, ikke ta for gitt at det er Internett.
– I vår sammenheng er det nok heller samband over en feltradio, forklarer sersjant Andreas Breivik, seksjonssjef i sambandsbataljonen i Brigade
Nord. Han har blant annet ansvar for å lære nye sambandsfolk språklige
«hemmeligheter» så de ikke dummer seg ut på militært nett. Det skal
snakkes formelt og uten bannord.
– Språket blir litt preget av situasjonen
fordi det er viktig å unngå misforståelser. Vi trenger en felles språkplattform. For eksempel: Dette
er - Erkjenn - Forbered - Forstått
- Les tilbake - Gjenta hele siste
setning. Vi kaller det ekspedisjonsord. Sender og mottaker
får tall i stedet for navn.
Hovedkvarteret eller sjefen har
alltid tallet 9.
Andreas Breivik forteller at reglene nærmest er uforandret siden 1950-tallet. Det gjelder for eksempel å ikke oppgi navn, avdelingsbetegnelser eller gradert stoff
i klartekst.
– Den gang var ikke nettet
kryptert. Fienden kunne lett
avlytte samtalen. Selv om
radionettet i dag er mer beskyttet, prøver vi å følge de
samme reglene, sier han.
Sambandsmannen forteller at det kan være en utfordring når samtalen må
føres på engelsk?
– Hvordan kan dere forsikre
dere om at ordrer blir
korrekte?
– Da kan vi be mottaker
om å gjenta ordren og vi
kan bokstavere ord etter
det militære, fonetiske alfabetet: Alfa - Bravo Charlie - Delta og så videre.
– På norsk kan vi be om
«kontakt» med en person,
men på engelsk vil riktig ord
være «connection». Brukes ordet «contact», oppfatter eng-
Språk-quiz på sparket
1) Dimittere eller dimmitere?
2) Hva er riktig «Han gikk langt og lengre/lenger enn
langt»?
elskmenn det som kontakt med fienden. Vi kan heller ikke bruke norsk
betegnelse for å rette antenner mot hverandre - det å sende «radiolinjeskudd». En soldat skulle melde det på engelsk. Mottakeren var trolig
svært uforstående til å høre: «We are shooting at you know», forteller
Breivik.
Han forklarer at i dagligtale og på mobiltelefon morer de seg av og til
med sambandsspråk: «mottatt», «over» «hva er din posisjon?»
– Vi blir jo litt preget av det, medgir han.
Det innføres lite nytt i sambandsprosedyrene, men et og annet tar de med seg. Etter at soldatene hadde
fulgt med på TV-serien Generation Kill, ble
betegnelsen «On the Move» brukt over
sambandet, fonetisk forkortet til «Oscar
Mike», når avdelingen skulle settes i marsj.
– Det har vi adoptert - utrolig kult!
Sambandet foregår muntlig, likevel
snakker man om å være leselig. Hvis en avsender lurer på hvordan mottakerforholdene er, kan svaret være: Sterk og klar,
Svak, men leselig eller Svak og uleselig.
Sambandsspråk skal være presist og
formelt, men Breivik lot seg inspirere
under en leksjon nylig av at j og r fonetisk blir til Juliett og Romeo.
Dermed fikk rekruttene øve radiosamband i skuespilldialog:
Romeo: Julie, dette er Romeo.
Over.
Julie: Romeo, Romeo, dette er
Julie. Over.
Romeo: Julie, jeg elsker deg.
Erkjenn! Over.
Julie: Det er forstått. Over.
JAHN RØNNE [email protected]
Ordkilden
bajonet't (fra fr etter
bynavnet Bayonne)
knivlignende støtvåpen til å feste på gevær
/ overf: regimet støtter
seg til b-ene (til våpenmakt)
3) Hvilket ord i det fonetiske, militære alfabetet på engelsk
angir bokstaven «q»?
4) Hvilke ord brukes militært i det fonetiske alfabetet for
«æ», «ø» og «å»?
5) Bosnia Herxegovina - hvilken bokstav skal erstatte x?
SVAR
GM 8449/C15 TA som står på Troms
masseproduksjon i mekaniseringen
på 40-tallet. Med en vekt på 4,5 tonn
sluker den sekssylindrede bensinmotoren fra GMC drivstoff. Men personellet satt noenlunde trygt for lettere
våpen, med 14 millimeter panser i
fronten og seks i resten av vogna.
Frontvinduene var 14 mm panserglass. Taket var imidlertid ubeskyttet.
De to i vogna fraktet ett lag med utstyr,
eller kunne ta to bårepasienter.
Topphastighet på veien var 65 kilometer i timen.
Panserpurka er på mange måter en
forløper til M 113 og Sisu. Hollenderne
og danskene hadde mange slike kjøretrøyer, som ble brukt helt til M-113-familien overtok. Eksemplaret på
Setermoen er i god stand, og kjøres
iblant. Vogna er høyrestyrt.
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
1) Dimittere.
Foto LARS SKREE ARTHAUS
Et 70 år gammel kjøretøy har
fått det lite flatterende navnet
Panserpurka.
«Armadillo»
Dokumentar
(Dansk)
Regi:
Janus Metz
Spilletid:
1 time og
40 minutter
språket
Samband er løs...
ERIK IANKE
∞
Panserpurka
perler
fra museet
Tema: Vanlige småord-forkortelser
EKSEMPEL:
«f.eks.», «mht» og «pga»
3) Quebeck
en soldats skjebne under 2. verdenskrig. Alf Dramstad kjempet i VestEuropa for US Army, mens broren
Bjarne («En verden i flammer» av samme forfatter i 2009) kjempet for Waffen SS på østfronten.
I januar 1943 meldte Alf Dramstad seg til tjeneste i
US Army og ble beordret til «Bataljon 99». De ble
spesialtrent for fjell og vinterkrig – og de som overlevde, skulle få statsborgerskap i USA.
omtale
FORKLARING: «f.eks.» «mht», «pga» skrives fullt ut i vanlig tekst. Hvis du tviler,
kan du for eksempel spørre en overordnet. De hadde full kontroll med hensyn
til deltakerne. Hun ville blant annet søke opptak på befalsskolen. Øvelsen måtte
avlyses på grunn av pengemangel. Dersom det i en sammenheng passer med
forkortelser, kan punktum sløyfes: «Blant annet» må skrives slik: «bl.a.» eller
«bl a». «For eksempel»: «f.eks.» eller «f eks».
2) ...og lenger enn langt.
«Soldat på
Vestfronten.
Historien om
Alf Dramstad»
Knut Flovik
Thoresen
Forlaget Historie
og Kultur - 2010
126 sider
Språktips:
5) c
Denne boken gir en beskrivelse av
Vi følger hans vei gjennom treningssenteret i Rocky
Mountains, til Storbritannia og treningsleirer i Wales, så
22. juni 1944 over «Omaha Beach» til Normandie. Da
krigen sluttet, sto bataljonen i Tyskland før den ble
sendt til Norge, innkvartert i Smestadleiren i Oslo, og
var æresvakt da kong Haakon kom tilbake 7. juni 1945.
Boken gir en beskrivelse av en enkelt skjebne i den
store krigen – en veteran som slet med psykiske problemer resten av livet. Jeg kunne ha ønsket meg at bøkene
om brødrene Dramstad hadde vært skrevet som én
bok. Da kunne familiens splittelse blitt klarere illustrert.
4) ærlig, østen, åse
∞
Norsk soldat i USA
Foto: TORBJØRN LØVLAND
66
SEPTEMBER 2010 F
F SEPTEMBER 2010
67
Norgesmestre. Kaptein Nils
Bernt Rinde (38) fra HV-08 ble
beste AG-skytter, mens heimevernssoldat Geir Bjerregaard (39) fra HV16 var best med HK 416 under det
militære norgesmesterskapet i skyting på Elverum. HV-08 tok også
gull i avdelingskonkurransen med
AG, mens HV-12 vant i klassen for
HK 416. Beste vernepliktige skytter
ble Preben Skadsheim (20) fra
Kampeskadronen på Rena.
Foto: LARS W. WROLDSEN
∞
∞
Foto: SANDRA LOUISE SÆTRANG/HA
miks
Stange inn. Av 16 elever på årets militærpolitilinje ved
Forsvarets tekniske befalsskole, var det fire elever fra
samme klasse ved Stange videregående skole i Hedmark.
Elevene Christian Løvås, Stian Hauge, Are Francisco Sørlie
og Hanna Knuten Dahlsbakken (bildet) har alle gått
idrettslinja ved skolen. Avdelingsleder for idrettsfaglinja,
Kristian Fjeld, sier det kanskje ikke er helt tilfeldig at fire
av elevene tas ut til militærpolitiutdanningen.
– De har mye friluftsliv med ledelsesfag og de får en bra
ballast til videre utdanning, sier Fjeld.
Sjef for befalsskolen, major Haavard Gaute Fosse, sier
dette: – Vi har nesten alltid befalselever fra Stange.
På hvilken side kan du lese
om sprøytespisser?
Send ditt svar til konkurranser
@fofo.no. Svarfrist: 17. september.
Vi trekker ut en vinner som får
tilsendt 15 Flax-lodd.
Løsning i nr. 7/8: Side 42/68.
Vinner av Flax-lodd: Mo Suleman, Oslo
?
Foto: NIKLAS AMDAL
∞
BEVISET: Tilbake på Sola kan Audun
Todnem stolt vise fram medaljen fra
Nijmegen. Foto: ANDREAS ASKILDSEN/SOLABLADET
40 x Nijmegen
Audun Todnem (66) har gått
Nijmegenmarsjen hele 40 ganger.
Ingen nordmenn har gått turmarsjen i
Nederland like mange ganger. Nærmeste
utfordrer på lista har ifølge Todnem gått
marsjen 34 ganger, oberstløytnant
Nørbekk.
Gikk Norge på tvers
∞
FOTTUR: Soldater fra
Ørland tok beina fatt
til Sverige – via fjellheimen
i Trøndelag.
I sommer har en liten gruppe soldater fra Ørland hovedflystasjon tatt initiativ og arrangert tur på egenhånd.
Den syv dager lange fotturen gikk fra Stjørdal til Svenskegrensa ved Nedalshytta.
Det var to av basens kvinnelige soldater, Anne Margarete Tysvær og Guro Gol, som tok initiativet til å gå landet på
tvers langs 63 grader/nord. Begge er inne til førstegangstjeneste.
Av ti deltakere som gikk turen 21. juni, fullførte ni. Etappene varierte fra 1,2 til 3,2 mil per dag, der en hytte 780
meter over havet var det høyeste punktet de gikk til. Soldatene overnattet i Turistforeningens hytter og fulgte merkede løyper helt til svenskegrensa.
De har laget en film fra turen og denne håper «veteranene» å vise til nye vernepliktige som kommer til flystasjonen
– Vi ble litt leie på slutten, men med mat i magen og hvile til neste dag gikk det greit å komme seg gjennom, sier
Stian Randem – en av deltakerne.
RUTETID
Distriktssjef steppet inn
Med gitar, bakgrunnskomp og hjelp fra to horn-
ALLSANG: Solist Nils Arne
Skaret tro til med det som
skulle være allsang på Landsskytterstevnet. Foto: LARS W. WROLDSEN
∞
blåsere fra Garden klarte distriktssjef Nils Arne Skaret
å dra i gang allsang på Landsskytterstevnet. Det vil si,
det ble lite allsang, fordi det ikke lot seg gjøre å få tekstene opp på storskjerm.
– Jeg steppet inn på kort varsel fordi det kulturelle
innslaget denne dagen meldte forfall. Jeg har spilt i
band siden ungdomstida, da noen kamerater startet
«Explotion». I sommer har vi vært i aktivitet igjen,
blant annet på Renadagene, men på Landsskytterstevnet var jeg alene. Og jeg er ikke vokalist,
derfor ble det planlagt allsang for å ikke ha fokus på
min stemme, sier den musikkfrelste distriktssjefen i
HV-05.
Men vokalist Skaret må ha fungerte godt som solist,
for han høstet stor applaus fra de 3000 publikummerne. De var i god stemning i finværet på Elverum, og de
likte både Creedence og John Denver.
– For meg er sang og musikk en avkobling med gode
kamerater, sier Skaret, som oppfordret neste arrangør
å gjenta suksessen. Men det kom visstnok en passmelding på stedet fra oberstløytnant Jan Erik Fransson i
HV-14. Bodø har neste landsskytterstevne, så da antar
vi at de allerede nå begynner å forberede allsangen.
Panser-dokumentar. Vanja Ohna (t.v.) og
Sylvi Landsverk skal lage en dokumentarfilm om soldatene i Panserbataljonen på
Setermoen. – Planen er å følge noen soldater som kunne tenke seg å dra på utenlandsoppdrag. Vi vil følge dem fra dag én i
førstegangstjenesten og frem til eventuell
avreise til Afghanistan, sier Ohna. I tillegg
vil ni soldater få utdelt hvert sitt kamera,
slik at de kan lage videodagbok fra sin tid
i Forsvaret. – Vi vil lage en kinodokumentar, samt fire kortere filmer. I tillegg vil vi
tilby en kortere versjon av kinofilmen til
TV, sier Ohna. Prosjektet har fått arbeidstittel «Den gode verdensborger». (cn)
PS!
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
68
SEPTEMBER 2010 F
Første gang Audun Todnem tok bena fatt
var i 1968. Da var han 24 år og dro sammen med noen kamerater. Han ble hekta
og har siden hatt både kone og barn med
seg til Nederland.
– Tredje uka i juli har vært fast for meg
og familien. Ungene mine har mer eller
mindre vokst opp der på sommerstid, men
med årene har ungene imidlertid fått nok
og droppet å bli med, sier pensjonisten.
Og når Todnem i tillegg har bursdag i
midten av juli, har det blitt mye nederlandsk kake og feiring i løpet av de 40
marsjene.
– Det er så sosialt og fint. Når jeg går
treffer jeg både kjente og ukjente som jeg
kommer i prat med underveis. Jeg har blitt
kjent med en mengde mennesker på de
mange marsjene, sier han.
Pensjonisten har sommerjobb
som plenklipper på Sola
flystasjon fra april til
oktober. Han var
avdelingsleder
■ Nijmegenbaseforsvar da
marsjen varer i fire
han i 2004 gikk
dager og har dagsav med pensjon.
etapper på 30 til 50
– Siden da har
kilometer. For militære
jeg klippet pleneer løypa totalt 170
ne her inne på flykilometer.
stasjonen hver sommer, forteller han.
F SEPTEMBER 2010
69
golf
hva er
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Kari B Norstrand, Lom
dette?
Film og musikk
Geografi
Hvem spiller hovedrollen i den
norske filmen «Nord» fra 2009?
Hvem vant siste utgave av Norske
talenter?
Hvor finner man fylkesadministrasjonen i Nord-Trøndelag?
I hvilket fylke ligger Gildeskål?
Norske Per Petterson vant
Nordisk råds litteraturpris i 2009.
Hvem var forrige norske vinner?
Hvem har skrevet bøkene
«Fastball» og «Endgame»?
Månedens oppgave er ordet BØRSE som skal bli til ordet TETTE
Sport
RAMASKRIK
FLOTTE
UJEVN
M.NAVN
KJENNETEGNER
REGNER
ORGANER
Supersprinteren Usain Bolt tapte i
august en 100-meter for første
gang på to år. Hvem slo ham?
Vi prøver igjen: Hvem vant
poengtrøya i fjorårets Tour de
France?
bobla
TUBUS
USKYLDIG
Hvem overtok som president
etter at John F. Kennedy ble
skutt?
Hvor i kroppen produseres
insulin?
SVAR
∞
∞
∞
VÅPEN
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Hvor ligger militærleiren
Terningmoen?
Norge har deltatt med styrker i
en internasjonal operasjon ved
navn Atalanta. Hvor var dette?
Finalen
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september.
premienøtta
Forsvaret
Litteratur
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Bildet sist gang var håndtak på kolve i ei klokke.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Carl-Fredrik Norstrand,
Norstrand
hodebry
Film og musikk: 1 stjerne: Anders
Baasmo Christiansen.
2 stjerner: Kristian Rønning.
Litteratur: 1 stjerne: Lars Saabye
Christensen for boken «Halvbroren».
2 stjerner: Knut Arnljot Braa.
Sport: 1 stjerne: Tyson Gay.
2 stjerner: Thor Hushovd.
Geografi:1 stjerne: Steinkjer.
2 stjerner: Nordland.
Forsvaret:1 stjerne: Elverum.
2 stjerner: Adenbukta utenfor kysten av
Somalia.
Finalen: 3 stjerner: Lyndon B. Johnson.
3 stjerner: I bukspyttkjertelen
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september.
Hvem sa: «Jeg vet ikke hvordan den
3. verdenskrig vil se ut, men jeg vet
at den neste vil bli utkjempet med
treklubber»?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 17. september.
Løsning i nr. 7/8: Bibelen, Joh. 1.1.
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Lillian Larsen, Leknes
?
?
BÅTER
!
På grunn av feil i
kryssordet i forrige
nummer, trykker vi
kryssordet på nytt.
NYNO.
PRON.
ARSENAL
SPORTE
LINJER
TEMA-X
06-10
OPPHAVSMANN
KJØRETØY
NABOER
HÆR
FRANSK
BY
UTDELT
FUNDAMENT
FALSK
RADON
GRIPE
I
VESTFOLD
M.NAVN
INTERJ.
GIR
SCENE
ADRESSE:
NAVN:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Cecilie Vik, Oslo
LEVER
LEGEMSDEL
BORT
EROBRE
NYNO.
ART.
OSE
FASE
SEPTEMBER 2010 F
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september.
GRUER
GARDE
PLANTENE
8980
70
finn
FORSTAVELSE
SYRLIG
SEL
NORSK
ARTIST
UNNVÆRE
PÅ FLY
FRA
NORGE
GJØRE
STOR
MENGDE
IKKE
BIB.
MANN
GLOSE
SÅRE
KEISER
SLIT
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 17. september.
DERETTER
JOTUN
ROPE
AMAUT
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
17. september. Lykke til!
«Slipp oss inn I gymsalen! Vi vil trene!»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Erlend Skraastad, Kongsberg
BESVIME
ANNUS
REGNTUNG
STASJONERE
F SEPTEMBER 2010
71
annonse
Foto: ERLING EIKLI
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av
to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister),
kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
74 Må lære farene
SJØ
80 Danske jubileum
80 Admiral på besøk
81 Kommentar: Viktige simulatorer
Sommerpatruljen
Kommandørkaptein Rune Fromreide og veteran Erling
Birkeland var med da Sjøforsvarets sommerpatrulje
startet opp. 78
LUFT
SJØ
82 Fortsetter samarbeid
84 Flåten er på plass
85 Kommentar: – Takk for meg
HV
86 HV i Afghanistan
88 Olav Trygvason snart operativ
88 Kommentar: Nært og trygt HV
her & nå
FLO
93
«Forventningene vil alltid overstige
de ressursene Forsvaret er villig til
å legge inn i en støttevirksomhet»
LEIF PETTER SOMMERSETH,
Oberst, sjef Operasjonsstøtteavdeling Hæren
72
SEPTEMBER 2010 F
«Strålevern påvirker den operative
evnen til Forsvaret»
MONS STAVA
Major, strålevernansvarlig i Flo
FLO
FLO
90 Ny simulator
92 Flo leverte blinkene
FOH
her & nå
HÆR
77
94 Ny kontingentsjef
95 Kommentar:
Veien videre på Reitan
INI
INI
96 Nye elever på FIH
97 Kommentar: Batteriene er ladet
F SEPTEMBER 2010
73
∞
∞
∞
∞
Lærer av erfaring
∞
∞
Best på Landsskytterstevnet
FAREN
∞
∞
∞
∞
Støtter med glede
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
UD2-1
■ Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet,
og sikkerhetsinspektøren i Hæren
er redaktør for denne.
■ Setter begrensninger og krav
som skal sørge for at sikkerheten
ivaretas i tilstrekkelig grad.
■ Nye bestemmelser legges inn i
forbindelse med nyanskaffelser av
materiell, endringer av teknikk og
prosedyrer.
■ Skal følges enten man er i
Norge eller i utlandsoperasjoner.
■ Kun nødverge tillater brudd på
sikkerhetsbestemmelsene.
skal læres
Fremtidige offiserer i Hæren
skal drilles i sikkerhet og risiko.
Er det fare for ulykker, skal risikoen alltid være vurdert på forhånd.
– Det hjelper lite bare å gjøre en
risikovurdering hvis man ikke også
håndterer risikoen ved å følge opp
med tiltak i praksis. Hæren begynner å bli ganske gode på å risikovurdere, men det er indikasjoner på at
manglende omsetting av dette i
praksis kan være årsaken til en del
ulykker, sier sikkerhetsinspektøren i
Hæren, oberstløytnant Kurt Malme.
Han bruker mye av sin tid til å
møte befal i Hæren. Sikkerhetstenking terpes inn i befalets hoder. F
var til stede da han møtte nytt befal
i Bn 2 på Skjold tidlig i august. En
engasjert gjeng fikk frisket opp
begreper som operativ sikkerhet,
arbeidsmiljølov, risikovurdering,
rapportering og UD 2-1 (se fakta).
HARDE TAK:
Finnes det en
risiko for ulykke,
skal den alltid
være vurdert
på forhånd.
Illustrasjonsfoto:
TORBJØRN LØVLAND
Skoleres i sikkerhet
■ Sikkerhetsleksjoner i grunnleggende soldat- og befalsutdanning.
■ Elever på befals- og krigsskole får utdannelse i risikovurdering.
■ Forsvarets studiesenter har i samarbeid med Høyskolen på Gjøvik
et bachelorprogram i risikovurderinger.
74
SEPTEMBER 2010 F
Kan bli bedre. – Jeg opplever at ute
i avdelinger er det en god sikkerhetskultur hos dem som praktiserer
lederskap blant soldatene, og det er
det viktigste. Men i Hæren som system er det nok fortsatt et forbedringspotensial. Det jobbes med å få på
plass hvordan operativ sikkerhet
skal ivaretas i Hæren på helhetlig
måte, hvordan denne skal styres og
tydeliggjøre hvilke krav som skal
stilles til Hærens avdelinger, sier
Malme.
I Forsvaret er risikoen for ulykker
større enn på mange andre arbeidsplasser. Det skyldes kompliserte
operasjoner med mye personell,
tungt materiell, våpen og eksplosiver, ofte i en utdanningssituasjon.
Befalet er også veldig innstilt på å
løse vanskelige oppdrag og produsere mest mulig yteevne og slagkraft. Men alt befal skal samtidig
tenke sikkerhet, og det må ikke føles
negativt å påpeke farer overfor overordnet. Dette blir understreket av
assisterende operasjonsoffiser i Bn 2
– kaptein Frode Flåteplass, som fra
eget hode ga det unge befalet noen
eksempler på dårlig sikkerhetstenking.
– Det er vel første gang vi har sikkerhetsinspektøren til stede for å
snakke sitt fag på befalskurset, men
det er særlig viktig nå med mye nytt
regelverk, nye rutiner og oppdatert
intranett, sier Flåteplass.
Nestenulykker viktige. – Det skjer
nok mange nestenulykker, selv om på
langt nær alle rapporters i det systemet vi bruker. Det er et mål å få inn
rapport på alle hendelser som kan ha
blitt uhell av en viss alvorlighetsgrad,
dette er med på å etablere sikkerhetsbarrierer og forhindre gjentagelser.
Rapportering er en av hjørnesteinene
i forbyggende sikkerhetsarbeid, og
Hæren generelt har sannsynligvis et
forbedringspotensial her.
«OPERATIV SIKKERHET ER FORMELT
SETT ET LITE
FAGOMRÅDE, MEN
I PRAKSIS SÅ ER
DET STØRST»
KURT MALME,
OBERSTLØYTNANT
– Det finnes i dag alt for liten grad av
statistikk over ulykker og nestenulykker, og man må høste erfaringer fra
arbeidet til ulykkeskommisjoner. Dette
er for så vidt viktig for å unngå gjentagelser, men samtidig litt for sent da
ulykkene mange ganger kunne vært
unngått i utgangspunktet gjennom en
god rapporteringskultur, sier Malme.
Han leder, videreutvikler, planlegger
og koordinerer drift og faglig styring av
operativ sikkerhet i Hæren. Samtidig er
han GIHs rådgiver og ivaretar et overordnet fokus på operativ sikkerhet i
Hæren.
– Operativ sikkerhet er formelt sett et
lite fagområde, men i praksis så er det
størst. Alle som tjenestegjør i Hæren
har sikkerhet som en av sine viktigste
oppgaver, sier Malme.
Urealistisk uten fare. Selv var han i
nærheten da ei stridsvogn sank i et
myrhull på Herjangsfjellet, og to soldater fra Telemark bataljon mistet livet.
Da var han operasjonsoffiser på brigadesjefens kommandovogn.
– Militære operasjoner vil alltid innebære en viss fare, ellers blir treningen
urealistisk. Men ved å tenke sikkerhet
og bruke risikovurderinger kan vi
minimere denne risikoen, sier Malme,
og viser til matrisen som skal benyttes
for å finne ut om en operasjon kommer
ut med risiko i rødt, gult eller grønt
område.
– Er det høy risiko for betydelig skade
uten at gevinsten rettferdiggjør denne
risikoen, skal vi ikke gjennomføre aktiviteten, fastslår sikkerhetsinspektøren.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F SEPTEMBER 2010
75
Foto: STINE W. SKJÆRET
nyttig fra
Hæren
Ordningen for Grunnleggende befalsutdanning (GBU) i Hæren skal evalueres og forbedres.
Det er major Nils Kvilvang (bildet) som har fått i
oppdrag av Generalinspektøren for Hæren å
drive prosjektet, som skal se på dagens befalsutdanning og komme med forslag til endringer.
Prosjektet omfatter Hærens befalsskole med sine
distribuerte GBU-tropper ute i avdelingene,
Krigsskolen gjennomgående, Grunnleggende
befalskurs (GBK), samt at man vil se på
Forsvarets tekniske befalsskole (FTBS) og
Befalsskolen for informasjonssystemer i
Forsvaret (BSIF) som også utdanner til Hæren.
– Vi ønsker en status på hvordan befalsutdanningen i Hæren fungerer og se hvordan vi
kan forbedre modellen. En målsetning med
prosjektet er å komme fram til en enklere og
tydeligere modell med tanke på hvem som har
ansvaret for hva, forteller major Kvilvang.
Rapporten skal være ferdig 1. februar 2011.
– Hæren er mennesker. Utdanning av våre
kommende ledere er en helt vesentlig del av
et helhetlig system for hvordan vi ivaretar
mennesket, sier Kvilvang.
■ Hærens befalsskole
hadde 1700 søkere i år, en
betydelig økning fra tidligere. 229, hvorav 30 jenter,
ble tatt opp.
■ Krigsskolen gjennomgående hadde rundt
370 søkere. Der kom 26,
hvorav to jenter, inn.
Foto: LARS WROLDSEN/HEIMEVERNET
Komplett operativ organisasjonsplan
■ Hærens våpenskole har ansvaret for komplett operativ organisasjonsplan
(KOP) i Hæren på vegne av Generalinspektøren – planer som regulerer både
hva slags personell og materiell som inngår i de forskjellige avdelinger og
styrkebidrag. Fagsjefene skal justere disse på grunnlag av faglige vurderinger opp mot rammene de har å forholde seg til. I prosessen tas det hensyn til
tilbakemeldingene fra dem som «har skoen på».
rammene endrer seg ikke i samme
takt. Det er en utfordring. Selv ikke
HVS kan trylle. Dette medfører at
KOP for avdelingene ikke er tilfredsstillende fra et faglig synspunkt, på
flere områder.
Løvseth best
Jo Ivar Løvseth fra Forsvarets
vinterskole ble beste militære
deltaker i Landskytterstevnet.
Løvseth har deltatt på Landsskytterstevnet (LS) i 25 år. I 1992 deltok han på
sitt første militære norgesmesterskap.
Siden har han satset mer på skyting og
deltatt 15 ganger i militært NM.
Fascinert. Blant årets prestasjoner er 1.
plass i felthurtigskyting med AG3 samt 5.
plass i den TV-sendte finalen på stangskyting. Til sammen ble han beste militære deltaker som er i daglig tjeneste.
Løvseth er seksjonssjef for utdanning i
Forsvarets vinterskole, underlagt Hærens
våpenskole i Østerdal garnison. Han er
spesielt fascinert av hurtigskyting, som
krever en teknikk svært relevant for soldater som kan havne i skarpe situasjoner.
– Du må være veldig kjapp og håndtere
våpenet effektivt og sikkert. Det nytter
ikke å bare skyte løs, hvert skudd teller,
sier han.
Fikk pokal. – Hurtigskyting er avhengig
av at du har et skjerpet hode, tar gode
avgjørelser og handler rett. Du veksler
mellom mål og må lade raskt.
Løvseth traff med alle skudd på samtlige
blinker og vant i dermed AG3-klassen. I
tillegg mottok han Lingeklubbens pokal
for beste feltskytter og hurtigskytter.
Rundt 300 soldater og befal var
påmeldt i denne omgang, men Løvseth
håper på flere i de kommende årene.
LS 2011 avholdes i Bodø.
GRENADER ADRIAN E. LOMBARDO,
Hærens kommunikasjonsavdeling
SEPTEMBER 2010 F
VIKTIG: – Kompetanseutvikling og det at avdelingene har mulighet til å trene med Iveco før utreise,
oberst Steinar Hannestad i Hærens våpenskole. Foto: STEPHEN J. OLSEN/PRT 15
Følger utviklingen
Hærens våpenskole har ansvaret for at organisasjonsutviklingen følger situasjonen på bakken i Afghanistan.
Hærens våpenskole (HVS) har gått fra å
være en tenketank-preget organisasjon under
navnet Tradok (Hærens transformasjons- og
doktrinekommando) til å få et større fokus på
her-og-nå problemer. Det betyr ikke at det velges
kjappe, lettvinte løsninger.
– Kommunikasjon på fagkanaler i stedet for
bare via en lang tjenestevei, og økt fokus på erfa-
ringslæring, gjør oss enda bedre i stand til å
anbefale løsninger og endringer som etterspørres av avdelingene, forteller nestkommanderende i HVS, oberst Steinar Hannestad.
Hurtig. – Operativt viktige tilbakemeldinger
må kunne omsettes hurtig. Men anskaffelsessystemet i Forsvaret er ikke dimensjonert for
her & nå
HÆR
Selv om ressursene er små, må vi finne
løsninger, skriver oberst Leif Petter
Sommerseth.
Støtter med glede
For mer informasjon, se www.army.mil.no
Major Jo Ivar Løvseth
∞ BEST:
ble beste militære deltaker på
Landsskytterstevnet i Elverum.
76
GBU
reduserer både feilbruk og slitasje, sier
hurtiganskaffelser, og ikke minst er
det viktig å huske at det er ikke er
«dingser» vi implementerer. Det er
systemer. Det betyr at det må være
materiell til opptrening hjemme før
vi sender det til teateret, og det må
utvikles kompetanse og konsepter for
både vedlikehold og
bruk av materiellet,
forklarer Hannestad
(bildet). Han vedgår
at ikke alt går på
skinner.
– Vi opplever at
situasjonen i Afghanistan har endret
seg til det verre. Det krever KOP-tilpasninger – men de økonomiske
Metoden for mottak av tilbakemeldinger og erfaringer har flere
aspekter.
– Vi har et tett samarbeid med
Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH), med ukentlige videokonferanser som tar for seg behov som er
meldt inn fra avdelingene, og får disse
inn på fagkanalene. Det kan dreie seg
om alt fra en fysioterapeut til en
truck eller skuddlokalisator.
Fagsjefenes hyppige, uformelle kontakt med styrkebidragene styrker
denne fagkanalen. I tillegg har vi
D+40 og D+180-rapportene. Den første skrives 40 dager etter deployering,
har fokus på oppsettingsperioden og
spiller inn ting til neste kontingent.
Den siste skrives etter endt kontingent og går på erfaringer fra hele perioden, forklarer oberstløytnant Bjørn
Robert Dahl, sjef for Militære erfaringer i HVS.
I tillegg nedsettes det erfaringsgrupper etter spesifikke hendelser,
for eksempel angrepet som drepte
fire norske soldater 27. juni. Oberst
Hannestad ledet denne gruppen,
som blant annet har anbefalt å øke
kapasiteten på mottiltak mot IED
(C-IED). Sammen med FLO jobber
HVS med anskaffelse av ruteklareringskjøretøy. ■
Skribenten
STINE W. SKJÆRET jobber i
Hærens kommunikasjonsavdeling
Operasjonsstøtteavdeling Hæren (Ops stø) ble etablert
1. mai 2010. Avdelingen er en av åtte avdelinger under
Generalinspektørens kommando og skal drifte Hærens leirer
fra Høybuktmoen i nord til Huseby i sør.
Vi støtter alle som har tjeneste eller tilhold i disse leirene. Det
innebærer koordinering og ledelse av støttevirksomhetene og
utnyttelse av leirenes ressurser. Herunder: verkstedene i
Troms, Finnmark og Østerdalen, EBA, skyte- og øvingsfelt, miljøvern, host nation support, forpleining, velferd, idrett, sosial,
servicetorg, bolig- og kvarterforvaltning, grafisk, postale tjenester og transport. I enkelte leire er også vakt- og sikring del av
jobben.
For å sikre at både oppdraget løses, og at vi tar vare på våre
kvinner og menn, er jeg spesielt glad for de nytilsatte plassmajorene. Disse er sjefer for all støttevirksomheten i hver sine
leire. I Østerdalen garnison ledes Rena leir, Terningmoen og
Grindalsmoen felles av Sjef Ops stø avd Østerdalen. De er det
naturlige kontaktpunktet uansett hva saken måtte gjelde.
Sjefer med kunnskap og forståelse for de lokale forhold, og
vilje til å løse problemene, er det som gjør meg trygg på at vi
skal innfri de store forventningene som stilles til oss. Vi skal
støtte, og vi skal gjøre det med glede.
Forventningene vil alltid overstige de ressursene Forsvaret er villig til å legge inn i en
støttevirksomhet. Det er en naturlig konsekvens av at avdelinger som skal i operasjoner har høyeste prioritet. For oss i
Operasjonsstøtteavdeling Hæren blir derfor
innstillingen til oppgaven viktig. Å finne
løsninger på utfordringene må alltid være
kravet vi stiller til oss selv. Selv der hvor ressursene er små finnes det rom for valg. Et
godt eksempel er gjennomføringen av innrykket til Hans Majestet Kongens Garde i
Østerdalen i juli. Det ble funnet gode løsninger selv om både gardeinnrykket,
Landsskytterstevnet og innrykk til
FSK/HJK skjedde samtidig og midt i ferien.
Det hadde vært mulig å se dette som nesten
uløselig, men holdningen var at oppdraget
skulle løses. Vel blåst, og med godt resultat!
I arbeidet med omstillingen har jeg møtt de aller fleste av de
medarbeidere Hæren nå har mottatt fra Flo. Dere gir inntrykk
av at dere har gledet dere til å komme til Hæren, og Hæren er
glade for å få dere med på laget.
«FORVENTNINGENE VIL
ALLTID
OVERSTIGE DE
RESSURSENE
FORSVARET
ER VILLIG TIL
Å LEGGE INN
I EN STØTTEVIRKSOMHET»
LEIF PETTER SOMMERSETH,
OBERST
SJEF OPERASJONSSTØTTEAVDELING HÆREN
F SEPTEMBER 2010
77
KNM Rypøy
∞
∞
∞
∞
Amerikansk visitt
∞
∞
∞
Dansk flåtejubileum
n Sikringsbåt i Havøy-klassen
n Lengde: 13.1 meter
n Bredde: 3.64 meter
n Fart: 30+ knop
n Maskineri: 2x380 hk Volvo
Penta, med vannjet som fremdriftsmiddel.
n Bruksområde: Logistikk,
transport av personell, dykkeoperasjoner, navigasjonstrening.
∞
∞
Viktige simulatorer
SJØ
∞
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
VIND I HÅRET:
Krigsseilerne Erling
Birkeland, Berhard
Avløp, Anders Naley og
William Wilhelmsen fikk
seg en luftetur de nok
ikke glemmer. Til
venstre står løytnant
Øystein Glomsvoll.
I 30 knop koser
disse krigsseilerne
seg på KNM Rypøy.
Foto: ERLING EIKLI
«DET BLIR SÅ ALT
FOR SJELDEN VI
HAR TID OG
ANLEDNING TIL
Å GJØRE SLIKTE
TING»
RUNE FROMREIDE,
KOMMANDØRKAPTEIN
Turneen
Sjøforsvarets sommerpatrulje
tjuvstartet i Skudeneshavn, under
Convoy Cup, en regatta som seiles til
ære for krigsseilerne fra Den andre
verdenskrig. Som en del av årets arrangement ble det også arrangert en
regatta med målgang på
Orkenøyene.
Etter å ha vært startbåt i den første
konkurransen tar mannskapet om
bord på Rypøy flere krigsseilere med
på en rundtur i skjærgården.
– Det å få være med på dette setter
vi overmåte stor pris på, sier kommandørkaptein Rune Fromreide,
78
SEPTEMBER 2010 F
– Vi har fått en ny generasjon veteraner, sier kommandørkapteinen. For
kort tid siden mistet Sjøforsvaret fire
av sine beste menn i Afghanistan. Vi
har lært mye siden den gangen dere
opplevde krigen. Vi er blitt mye flinkere til å ta vare på våre veteraner i
dag. Derfor er også en slik anledning
til å få være sammen med dere så utrolig viktig for oss, fastslår Fromreide.
sjef for Sjøforsvarets logistikkvåpen.
– Det blir så alt for sjelden vi har
tid og anledning til å gjøre slike ting.
Det er alltid en ære å ha krigsveteraner om bord.
Har lært mye. I en liten vik stoppes
motorene, og mannskapet serverer
forfriskninger til hedersgjestene.
Veteranene følger interessert med da
Fromreide forteller litt om KNM
Rypøy, som er et sikringsfartøy i
Havøy-klassen, og om noen av de
oppgaver og utfordringer som dagens forsvar står overfor.
PS!
n KNM Rypøy deltok
i to redningsaksjoner
under årets sommerpatrulje.
Informasjon. Var du på ferie langs
kysten av Norge i år, la du kanskje
merke til sommerpatruljen?
Den reiste fra by til by langs den
norske skjærgården, fra Bergen i vest
til byer og tettsteder i Oslofjorden.
Også arrangementet Tall Ship Races i
Kristiansand ble besøkt. Patruljen ble
startet etter initiativ fra nåværende og
forhenværende kadetter fra
Sjøkrigsskolen som mente at utdan-
ningsmulighetene i Sjøforsvarets
var for dårlig kommunisert, og at
tilstedeværelsen fra Marinen var
for liten på Sør- og Østlandet.
Patruljen har seilt langs kysten
for å informere om utdanningsmulighetene i Forsvaret generelt og
Sjøforsvaret spesielt. Budskapet
har vært at utdanning i
Sjøforsvaret er så mye mer enn gratis utdanning og våpen.
– Vi ønsket å rette fokuset mot
det akademiske aspektet ved skolen og den unike oppfølgingen fra
skolens lærere og veiledere. Det ble
svært vellykket, forteller løytnant
Preben Kristiansen.
Gevinster. Marinefartøyet KNM
Rypøy var et ypperlig skip å ha
sommerpatrulje med.
– Rypøy skapte oppmerksomhet i
havnene vi ankom, og mange satte
stor pris på at Marinen var tilstede
langs kysten, sier Kristiansen.
Ungdommene som besøkte standen, deltok i konkurranser der hovedpremien var en tur med fartøyet.
Andreas Krogh Stabell var en
av flere vinnere langs sørlandskysten. 18-åringen fra Oslo fikk
kyndig veiledning fra offiserene
om bord, og han fikk manøvrere
marinefartøyet.
– Skikkelig spennende, og dette
frister, sier Krogh Stabell.
– Opplegget har vært svært
vellykket, og alle vinnerne langs
kysten har ytret ønske om en utdanning i Sjøforsvaret. Det er jo
bra, sier Kristiansen.
ERLING EIKLI [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
∞
FIKK TUR: Andreas Krogh Stabell og Heidi Granefjell
Syvertsen fikk en tur med sommerpatruljen utenfor
Kristiansand. Foto: SJØFORSVARET
F SEPTEMBER 2010
79
Foto: JON VAAG EIKELAND
nyttig fra
SJØ
Amerikansk admiral besøkte Haakonsvern
Admiral Gary Roughead, Chief of Naval
Operations US. Navy, besøkte Bergen og
Haakonsvern orlogsstasjon 16. august.
Her inspiserte admiralen æresgarden bestående av kadetter fra Sjøkrigsskolen, før han møtte den norske sjøforsvarsledelsen på Briggen. Her
fikk amerikanerne en generell innføring i kapasitetene til Sjøforsvaret.
Deretter ble amerikanerne, sammen med generalinspektøren for Sjøforsvaret, eskortert til
Haakonsvern. Ved hovedkaien fikk de omvisning i
to av Sjøforsvarets mest moderne fartøyer, fregatten KNM Otto Sverdrup og kystkorvetten KNM
Skudd. I operasjonsrommet på Otto Sverdrup
presenterte sjefen for Fregattvåpenet, kommandør Bjørn Egenberg, Nansen-klassens kvaliteter
og uttrykte begeistring over samarbeidet mellom
den norske og den amerikanske marinen.
Allerede i høst skal Fregattvåpenet, representert med KNM Fridtjof Nansen, til USA på øvelse
med blant annet det amerikanske hangarskipet,
USS Enterprise.
Om bord i KNM Skudd ble admiralen møtt av sjefen for MTB-våpenet, kommandørkaptein Helge
Tonning.
Det ble også anledning til en
testtur, ettersom Skudd fikk æren
av å bringe admiralen til Bergen
sentrum, der det blant annet ble
avholdt en offisiell middag.
Etter besøket i Bergen gikk turen
videre til Valdres og deretter Oslo.
FIKK BESØK: Skipssjef Øystein Varden (t.v.)
fikk besøk av admiral Gary Roughead fra USA.
For mer informasjon se
www.mil.no/sjo
her & nå
SJØ
Simulatortrening en absolutt nødvendighet – men ingen erstatning,
skriver kommandør Erik Bøe.
Viktige simulatorer
I halvparten av Undervannsbåtvåpenets (UVB) 100-
i Danmark, derfor er det spesielt hyggelig
at det var en sterk norsk tilstedeværelse
under markeringen, sier Bronebakk.
∞
Hilste kongefamilien. Jubileumsmakeringen startet med en storslått flåteparade, der danske og besøkende marinefartøyer seilte forbi det danske kongeskipet «Dannebrog» for å hilse kongefamilien, før de la til kai i Københavns havneområde.
Skipssjef Kåre Schiøtz på KNM Hinnøy
forteller om en minneverdig opplevelse
på vei inn til den danske hovedstaden.
– Det var en fantastisk innseiling, fartøyene ble møtt av et utrolig folkeliv i finværet, melder kapteinløytnant Schiøtz.
I likhet med skipssjefen på «Helge
Ingstad», kommandørkaptein Øyvind
Bergstrøm, var han mektig imponert over
programmet danskene vartet opp med.
– Danskene gjorde en svært god jobb
med å sette sammen varierte og utfordrende aktiviteter. Her var det nok å ta
seg til for hele besetningen, samstemmer
de to.
I tillegg til en rekke tilstelninger av offisiell art, mottakelser og visitter, var det
lagt opp til et omfattende idretts- og velferdsprogram, deriblant håndgranatkasting, skyting, og hinderløype
PARADE:
Soldater fra
14 ulike nasjoner
satte sitt preg på
København under
den danske Flådens
500-års markering.
Her fra kirkeparaden som rundet
av festlighetene.
Foto: JON VAAG EIKELAND
ET
Flåden jubilerte
Norske fartøy deltok da den danske marinen
markerte sitt 500-årsjubileum.
Fartøyene Helge Ingstad og Hinnøy representerte det norske Sjøforsvaret i
København 10-15. august.
– Det er veldig gledelig at Norge kunne vise Danmark ære ved å delta i feiringen, sier
generalinspektøren for Sjøforsvaret,
Haakon Bruun-Hanssen. Han deltok selv i
80
SEPTEMBER 2010 F
jubileumsuken i København som sammenfalt med et europeisk marinesjefmøte.
Stor begivenhet. Den kongelige Flåden har
en sterk posisjon i Danmark. Den har tradisjonelt vært en av Europas mektigste og har
spilt en avgjørende rolle i mange historiske
sammenhenger, i både angreps- og forsvarskriger. En rekke ulike arrangementer, foredrag og utstillinger ledet
frem til den internasjonale markeringen i København, der marinefartøyer fra
hele 14 nasjoner deltok.
– Jubileumsmarkeringen var en stor
begivenhet for danskene. Det er
mange stolte følelser knyttet til den
danske marinens historie, forteller
sjefen for marinemuseet i Horten,
kommandørkaptein Hans Petter Oset.
Han var gjest om bord på Helge
Ingstad. Der underviste han blant annet besetningen i den dansk-norske
flåtens historie.
Også norsk. I perioden 1510-1814, da
Norge fortsatt var en del av det danske riket, var det en betydelig andel norske sjøfolk i Flåden. For å øke bevisstheten rundt
Norges bidrag har Marinemuseet satt
sammen et temahefte, med undertittelen,
«Flåden 500 år – et dansk jubileum av
norsk interesse». Heftet fikk alle besøkende på «Helge Ingstad» utdelt.
– Norske sjøfolks sterke bidrag gjør at
dette på mange måter også er et norsk jubileum, mener Oset, en oppfatning som
deles av den norske ambassadøren i
København, Jørg Willy Bronebakk.
– Jeg opplever at Norges bidrag til
Flådens historie blir anerkjent og verdsatt
Parade. Jubileumsuken ble avrundet
med en stor fest på Holmen, hvor den
danske sjøkrigsskolen er lokalisert, i tillegg til en storstilt kirkeparade fra
København sentrum til Holmens kirke.
Holmen kirke har en sentral plass i den
danske marinens historie, og det er her
man finner sarkofagen til den dansknorske sjøhelten Peter Wessel
Tordenskiold. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret
årige levetid har vi betrodd oss til simulatortrening.
Først taktisk Kobben-trener og senere Ula-simulatorene. UVB treningssenter er våpenets ryggrad, hvor én
taktisk og to skipstekniske simulatorer, for øvrig helt
identisk med forholdene om bord, er helt sentrale i all
trening og opplæring. Dette gjør testing av nye programvarer og prosedyrer før implementering om bord
mulig, og selvsagt er dette svært ressursbesparende.
Driftskonseptet skiller mellom teknisk drift, sivilingeniør ansatt, og trening – instruktørene gjør bare det.
Hver gang et besetningsmedlem går inn i ny og høyere stilling, gjennomføres det et kurs på treningssenteret. Og hvert kurs benytter seg i større og mindre grad
av simulatorene. Våpenets UVB-besetninger er også
hyppige brukere. De står for mye av egentreningen
selv. Erfarent personell om bord er da instruktører og
mentorer for sine yngre besetningsmedlemmer.
Treningssenteret fasiliterer, mens egen besetning planlegger, gjennomfører og evaluerer. Utnyttelsesgraden på våre
tre simulatorer er derfor nær
opp mot 100 prosent, sett i lys
av personellressurser, vedlikehold og teknisk status.
«SIMULATORENE
SKAL VÆRE ET
POSITIVT
VERKTØY FOR
LÆRING, IKKE
FREMHERSKE
KARAKTERER OG
VINNERE»
Simulatorene skal være et
positivt verktøy for læring,
ikke fremherske karakterer
og vinnere. Det fokuseres på
mengdetrening, ikke skippertak-mentalitet. Feil skal gjøres
i simulatorene, ikke om bord.
Dagens UVB-sjefskurs er helt
avhengig av en velfungerende
taktisk simulator. Uten denne
måtte all trening gjennomføres på havet. Følgelig en
ekstrem høy kostnad og et ikke realiserbart sjefskurs.
Pedagogikk er en av grunnpilarene i all befals- og offiserstrening. Dette må også etterleves ved Forsvarets
mange simulatorer. Det har ikke alltid vært gjort. Etter
initiativ fra Undervannsbåtvåpenet ble det nylig opprettet og gjennomført simulator instruktørkurs sammen
med andre brukere i Forsvaret ved hjelp av e-læring.
ADL-kontoret ved Forsvarets høgskole var ansvarlig.
Min oppfordring er: Ta vare på simulatorene og instruktørene. Mye kan trenes i simulator som ikke kan trenes
om bord, men den kan aldri erstatte tid på havet, bare
gjøre seilasen sikrere og bedre.
ERIK BØE
KOMMANDØR
SJEF FOR UNDERVANNSBÅTVÅPENET
F SEPTEMBER 2010
81
∞
∞
∞
∞
Takk for meg
∞
∞
∞
∞
Komplett Hercules-flåte
LUFT
tem, har tradisjonelt luftvern blitt borte i troen på eget luftherredømme.
I tetsjiktet. I skyggen av dette har
imidlertid økt utbredelse av kryssermissiler fått gå relativt upåaktet hen, i
tillegg til at fly og helikopter stadig
forblir relevante plattformer sammen
med ubemannede fly. Norge har ikke
et luftvernsystem til å forsvare seg
mot ballistiske missiler, men har i stedet fortsatt å utvikle sitt eget
Norwegian Advanced Surface-to-Air
Missile System (Nasams).
– Dette gjør at vi er helt i tetsjiktet
når det gjelder løsning av tradisjonelle
luftvernoppdrag, i tillegg til at vi har
et våpensystem som er i en egen klasse når det gjelder å håndtere trusler
som flyr svært lavt, for eksempel kryssermissiler, sier major Lars Tore
Storås. Han ledet planleggingen av
øvelsen for det norske bidraget.
Viseadmiral Gallagher, den amerikanske militærrepresentanten til
Natos militærkomité, fikk under
øvelse en introduksjon om våpensystemets og operatørenes fortreffelighet.
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Forsvaret fortsetter
samarbeidet om
luftvern med Tyskland.
Luftvernpatriotene
I sommer har luftvernartillerister
fra Ørland hovedflystasjon deltatt i
Natos største øvelse innen integrerte
luft- og missilforsvarsoperasjoner.
Og før dette deltok flere av luftvernartilleristene på en øvelse i
Tyskland.
Joint Project Optic Windmill 2010
(JPOW) ble gjennomført for 11. gang
i begynnelsen av juli.
Flernasjonal. Luftvernøvelsen er
Natos største, og Norge var på plass
med både personell og materiell
etter å ha gjennomført en forflytning av Nasams II til Nederland fra
Tyskland, hvor forrige oppdrag fant
sted.
82
SEPTEMBER 2010 F
Etter en kort oppkjøringsperiode
gikk man raskt over i en operasjonsfase.
– Jeg hadde store forventninger til
øvelsen, og disse er i all hovedsak
innfridd, poengterer oberstløytnant
Ørjan Pettersen.
Han var sjef for den norske delen
av en Air- and Missile Defence Task
Force som i tillegg besto av tysk
Patriot-luftvern og som ble ledet av
en nederlandsk mobil Control and
Reporting Centre. Sammen med
denne styrken opererte også spansk
Patriot-luftvern.
Kompleks trussel. Operasjonene
under øvelsen skjedde i «Midtøsten»
«VI ER HELT I
TETSJIKTET NÅR
DET GJELDER
LØSNING AV
TRADISJONELLE
LUFTVERNOPPDRAG»
MAJOR LARS TORE STORÅS
hvor Nato forsvarte landene Bajora og
Terrillian fra et ustabilt Rubicon, som
disponerte store mengder taktisk ballistiske missiler i tillegg til vanlige flystyrker og avanserte kryssermissiler.
Løsningen for å håndtere en slik trussel er for luftvernet snakk om prinsippene miks, mengde, mobilitet og integrasjon.
Daglig under øvelsen kom et nytt
oppdrag som måtte analyseres, planlegges og gjennomføres sammen med
allierte luft- og missilvernavdelinger.
Nisjekapasitet. Interkontinentale og
taktisk ballistiske missiler har vært
politisk dagsorden helt siden Ronald
Reagan lanserte Strategic Defence
∞ PAKKER
SAMMEN: Her
klargjøres utstyret for
hjemsending etter
øvelsen i Nederland.
Foto: VIDAR WILLUMSEN
I KLASSEN: Norskutviklede Nasams er i tetsjiktet når det gjelder
∞ BEST
løsning av tradisjonelle luftvernoppdrag.
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Initiative, ofte omtalt som Star Wars,
på begynnelsen av 1980-tallet. Og
fortsatt snakkes det jevnlig om rakettskjold i media.
Mens mange av Natos tyngre luftvernsystemer har blitt mer rendyr-
ket mot å engasjere interkontinentale og taktisk ballistiske missiler, kanskje spesielt etter den første
Gulfkrigen hvor Scud-rakettene viste seg å være vanskelige å skyte ned
med forrige generasjon Patriot-sys-
Unik trening. De fleste som var med i
det norske bidraget, kom rett fra
øvelse i Tyskland. Der var elektronisk
krigføring i fokus. Alle scenarioer ble
simulert og distribuert over et datanettverk.
– Jeg har inntrykk av at vi som vanlig bet godt fra oss, sier en av de taktiske kontrolloffiserene.
En viktig målsetting med deltakelsen i Nederland var å drive det etablerte samarbeidet med Tyskland videre. Siden våren 2009 har luftvernartilleribataljonen ved Ørland hovedflystasjon deltatt på øvelser med alle de
tyske Patriot-avdelingene. Dette har
gjort dem bedre på å finne løsninger
på eventuelle problemer.
Ved neste korsvei skal tyskerne til
Ørland i november for å øve sammen
med de norske artilleristene. ■
Skribenten
VIDAR WILLUMSEN er stabsoffiser i
Luftoperativt inspektorat på Rygge.
F SEPTEMBER 2010
83
For mer informasjon se www.mil.no/luft
nyttig fra
LUFT
EKSKLUSIV
FLYTUR: De
inviterte
gjestene fikk
bli med på en
eksklusiv
flytur da de
fire C-130J
fløy i formasjon over Oslo
og omegn.
Foto: CHRISTIAN
NØRSTEBØ
LUFT
Tre år etter vedtaket om å bytte ut de gamle
Hercules-flyene, er flåten av fire nye fly på plass.
Dåpen av de to siste flyene ble holdt
Damene
er samlet
i hangeren på Gardermoen flystasjon
17. august, der forsvarsminister Grete
Faremo deltok som gudmor. Etter selve seremonien fikk samtlige inviterte
gjester en eksklusiv flytur da de fire
nye C-130J Super Hercules fløy i formasjon over Oslo og omegn.
– Jeg er stolt over å få være gudmor
for Nanna og Siv og ønsker dem begge
– i likhet med Frigg og Idunn – lykke
til i all sin ferd. Jeg er overbevist om at
de vil bli like sterke, modige, trofaste,
stødige og til slutt – like legendariske
– som sine forgjengere, sa forsvarsministeren i sin tale.
Godt samarbeid. C-130J Super
Hercules transportfly vil bidra raskere,
sterkere og med økt sikkerhet både
hjemme og under oppdrag i internasjonale operasjoner. Flyene opereres
av 335 skvardron på Gardermoen.
– Det er mange gode krefter som har
samarbeidet godt for at vi har kommet
der vi er i dag. Grunnlaget ble lagt ved
stortingets beslutning i 2007, som vi i
Forsvaret er veldig takknemlige for, sa
Stein Erik Nodeland,
Generalinspektøren for Luftforsvaret.
Hjelper til på mange måter.
Hovedoppgaven til C-130J er transport
av personell og materiell for Forsvaret.
Flyene kan også benyttes til transport
av farlig gods som ikke kan fraktes
med andre flytyper. Samtidig vil flyet
bli benyttet til utenlandsoppdrag, både for transport av egne soldater og
mulighet til å støtte i trusselområder,
fredsoperasjoner og humanitære
hjelpeaksjoner.
– Noe av det viktigste ved de nye
flyene handler om hurtighet. Takket
være kraftigere motorer og effektive
propeller blir de i stand til å fly raskere og kan løse oppdrag på en helt
annen måte. De kan i tillegg lette og
komme opp i høyden på mye kortere
tid, noe som gjør at de også løser oppdrag raskere, kunne generalmajor
Nodeland fortelle.
– Det at flyet kan operere om natten,
gjør at maskinene også bidrar til bedre
tilgjengelighet enn de tidligere flyene,
la Nodeland til.
I tillegg har store deler av systemene
blitt digitalisert, noe som gjør at det
kun er to flygere og en lastemester om
bord som minimum besetning, da
rollen som navigatør og maskinist er
borte.
De tidligere Hercules-flyene ble pensjonert etter 40 år i drift. Kort tid etter,
kom det første nye C-130J Hercules.
Det ble levert i november 2008, og
ble døpt Frigg, mens det andre flyet
ankom like etter i juni 2009 og fikk
navnet Idunn.
Dette er meget kort leveringstid
av militært materiell i tillegg til at
prosjektet har holdt seg godt innenfor
budsjettet. ■
Skribenten
ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig
journalist i Luftforsvaret
C-130J
■ Er utstyrt med selvbeskyttelsesutstyr (radarvarsler, missilvarsler samt
utstyr for avledning av varmesøkende
og radarstyrte missiler).
■ Nattoperasjoner er mulig ved at
flyets cockpit og lasterom er «night
vision compatible».
■ Nye motorer og propeller gir flyet
vesentlig økt skyvekraft.
■ Flyets skrog er strukket med 15 fot,
ca. 4,5 m. Dette gir ikke økt bæreevne,
men mulighet for frakt av større lastevolum.
84
SEPTEMBER 2010 F
her & nå
■ Besetning på tre, i motsetning til fem
på de gamle flyene.
Tekniske spesifikasjoner
Lengde: 34,4m
Vekt uten last: 39044 kg
Rekkevidde uten last: 6852 km
Vingespenn: 40,4m
Lasteevne: 21701 kg
Rekkevidde med last: 4407 km
Høyde: 11,8m
Marsjhastighet: 657 km/t
Marshøyde: 8230 m
Jeg har hatt drømmejobben, skriver
generalmajor Stein Erik Nodeland.
– Takk for meg!
1. oktober er min tjenestetid som generalinspektør
for Luftforsvaret (GIL) over. Da har jeg sittet i jobben i
nesten seks år.
Seks år i en slik jobb gjør noe med deg, og jeg kjenner nå at
det skal bli vemodig å forlate den. I Luftforsvaret diskuterer vi fra tid til annen hvilke jobber som har vært «best».
Oftest hører jeg skvadronsjefsjobben nevnt som drømmejobben. Da fikk man være sjef, og man hadde fremdeles
nær kontakt med faget sitt – det man var til for.
Jeg likte også skvadronsjefsjobben, men i dag er jeg ikke
i tvil; GIL – det har vært drømmejobben. Ikke det at jeg
drømte om å få jobben – det gjorde jeg virkelig ikke, og
den kom som en stor overraskelse, men det har vært en
fantastisk tid. Da blir jo spørsmålet: hvorfor? Hva gjør en
jobb med mye jobbing og mye ansvar til en drømmejobb?
For meg er svaret først og fremst de menneskene som utgjør organisasjonen. Å få lede, møte og jobbe sammen
med mennesker som har en helt spesiell kompetanse og
motivasjon. Som er stolte av å kunne faget sitt og som
virkelig ønsker å levere det beste. Gi dem et oppdrag med
mening, en tilpasset ressursramme med det beste utstyret
og stor frihet til selv å velge handlemåte, og en kan ikke
tenke seg bedre medarbeidere. Dette er kjernen av
Luftforsvaret og – av Forsvaret.
«KAMPEN
OM KOMPETANSEN
BLIR DEN
STORE
UTFORDRINGEN
FOR
FORSVARET
I ÅRENE
SOM
KOMMER»
Derfor blir også kampen om kompetansen den store utfordringen for
Forsvaret i årene som kommer. Det
handler om rekruttering, seleksjon,
utdanning, tjeneste, ivaretakelse osv.
Det vil si hele verdikjeden som har med
mennesket og kompetanse å gjøre. En
teknisk leder jeg møtte, fremhevet
kompetansen til den enkelte fremfor
antall årsverk for å få flere fly i lufta.
Egentlig innlysende, en tekniker med
erfaring leverer mer enn en nyutdannet.
Likevel er det min erfaring at vi gjerne
snakker mer om de årsverkene vi mangler, enn å diskutere strategier for å utvikle og ta vare på kompetansen blant
dem vi har.
Takk til alle dere som har gjort meg
stolt av å være en del av Luftforsvaret –
og Forsvaret. Tar vi skikkelig vare på
dere og de nye kollegene som kommer,
så vet jeg at jeg vil være like stolt også i
årene som kommer.
STEIN ERIK NODELAND
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET
F SEPTEMBER 2010
85
∞
NÆSS: Ronny Næss
gir sine føringer før
laget skal løse oppdrag.
∞
∞
∞
∞
Skytteress
∞
∞
∞
∞
Operativ neste år
Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN
∞
∞
∞
∞
Nært og trygt
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Richard Aspheim, Ronny Næss, Thomas Spilhaug og Magnus Opsahl er snart
∞ LEDERE:
i Afghanistan. De utgjør ledelsen i de to lagene som skal bidra til høyere sikkerhet på
afghanske veier for norske soldater. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN
Bortevernet
Et eskortelag fra Heimevernet reiste
i sommer til Afghanistan.
Dette er en ny kapasitet, og distriktssjefen i HV-02 har klokketro på
sine menn.
Forholdene i Afghanistan tilsier at
enhver ferdsel på veiene krever grundige forberedelser og god beskyttelse.
Forsyningskolonner og annen administrativ transport kan være sårbar om
86
SEPTEMBER 2010 F
ikke sikkerheten ivaretas og Forsvaret
har økt fokus på beskyttelse av soldatene.
Derfor har en gruppe soldater fra Oslo
og Akershus Heimevernsdistrikts (HV02) innsatsstyrke Derby de siste månedene blitt spesialutdannet til rollen
som sikringsstyrker under transport.
– Kapasiteten som eskortelaget besitter, er helt nødvendig. Den siste utviklingen i Afghanistan øker behovet for
denne type sikring, sier oberst Stein
Erik Lauglo.
Oberst Lauglo er distriktssjef i HV-02,
men har også fersk erfaring fra
Afghanistan hvor han var nestkommanderende for alle Nato-styrker nord
i landet.
Skreddersydd. Lauglo har klokkertro
på at hans soldater er egnet for denne
type oppdrag.
– Våre soldater i innsatsstyrken er tilnærmet skreddersydd for denne type
oppgave ut fra den trening og den erfaring de besitter. Gjennom den treningen de er gitt i Derby, har den norske
kontingenten fått en kvalitativt bedre
styrke til dette formålet enn vi har
hatt tidligere, sier han.
Soldatene selv er enige med distriktssjefen og hevder deres bakgrunn
er god å ha med seg til Afghanistan.
– Gode enkeltmannsferdigheter og
et svært tett samhold som følge av at
vi har jobbet sammen før gjør at vi
føler oss trygge på hverandre. Sånn
sett har vi fått et ganske unikt forhold, sier Ronny Næss. Han er programmerer av yrke, og et behov for å
oppleve noe annet er hans hovedmotivasjon for å reise ut.
Krevende utdanning. Soldatene har
forberedt seg på oppgavene som venter dem i flere måneder.
– Da vi overførte soldatene til
Hæren i april hadde vi benyttet tiden
fra årsskiftet på å trene disse innenfor
samband, sanitet, og våpenbruk, så de
hadde et godt grunnlag før Hæren ga
dem videre opplæring, forteller kaptein Didrik Sand, operasjonsoffiser i
Derby. Han har hatt ansvaret for
rekruttering og oppsetting av HV-soldatene.
– Vi har trent veldig mye før dette
oppdraget, både i regi av HV i forkant
og nå under oppsettingen, sier
Magnus.
«VÅRE SOLDATER
I INNSATSSTYRKEN ER TILNÆRMET SKREDDERSYDD FOR DENNE
TYPE OPPGAVE»
utvikle innsatsstyrkens kapasiteter for
hjemlige oppdrag. Erfaring fra skarpe
oppdrag gir den nødvendige faglige
tyngde slik at nye mannskaper til innsatstyrker kan utdannes på riktig og
troverdig måte. Personell med bakgrunn fra utenlandsoperasjoner vil alltid være en ressurs for alt HV-personell
i distriktet, sier oberst Lauglo.
– Dette gir oss erfaring og ferdigheter
verdt mange års trening med Derby, forteller Ronny. ■
STEIN ERIK LAUGLO, OBERST
Blir ressurspersoner. Når
Heimevernet nå avgir noen av sine
soldater for en periode forventer distriktssjefen å få tilbake med renter.
– Den erfaringen som våre HV-soldater får gjennom tjeneste i Afghanistan vil hele tiden være med på å
Skribenten
LARS WILLIAM WROLDSEN er presseog Informasjonsoffiser i Heimevernet
F SEPTEMBER 2010
87
nyttig fra
HV
GIHVs halvårsrefleksjon. Generalmajor Kristin Lund ser
med glede tilbake på tre store øvelser 1. halvår: Cold Respons, Nidaros og Djerv. – På øvelsene fikk vi evaluert og øvd
på vår primæroppgaver innenfor beskyttelse og territorielt
ansvar med godt resultat. Vi har fått hjem nok en kontingent
med dyktig personell fra utenlandstjeneste som har fått sine
fortjente medaljer. Heimevernet opprettholder 10-15 prosent
av Forsvarets totale utenlandsbidrag - vi gir utholdenhet og
får kompetanse. I tillegg har vi bidratt med skarp styrkebeskyttelse under alliert virksomhet, vi har stilt opp ved ulykker
og støttet samfunnet i leteaksjoner, sier Lund.
Hedret HV-MOT. Forsvarsjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR) har besluttet
å tildele en rekke stridsdekorasjoner til Heimevernets Military Observation
Team som for noen måneder siden kom hjem etter tjeneste i Afghanistan.
Det var tre soldater av totalt sju fra HV-MOT som fikk medaljer for sin innsats i operasjoner i Afghanistan. – Oppdragene som løses av våre Military
Observation Team, regnes som de mest utfordrende i Afghanistan, med
unntak av spesialstyrkene, og tildelingen av disse stridsdekorasjonene er
en anerkjennelse for HV-MOT, både når det gjelder jobben vi gjorde der
nede og rekrutteringen og treningen hjemme i Norge, sier kaptein Torgrim
Opland som ledet MOT-laget fra Heimevernet.
her & nå
HV
Heimevernets organisasjon virker god
og veldrevet, skriver Gerd Kristiansen.
Foto: TARAL JANSEN/FMS
For mer informasjon se
www.mil.no/hv
∞
Nært og trygt heimevern
BEST: Anders Kruhaug ble beste skytter
sammenlagt. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN
Ble beste skytter
Områdesjef i HV-16 og
våpenteknikker Anders
Kruhaug ble beste skytter
under Landsskytterstevnet.
Kruhaug var best sammenlagt.
En tredjeplass i finalen under Landsskytterstevnet (LS) og åttendeplass i
feltfinalen sørget for det. Kruhaug
skjøt seg sågar opp fra 112 til åttendeplass under feltskytingen. Et vannvittig
avansement som holdt på å gi Kruhaug
plassifferpokalen som var satt opp.
Til daglig arbeider han på Bjerkvik
tekniske verksted (BTV).
− Skivene i feltfinalen er vanskelige å
treffe. De står 200 meter unna og er
13 centimeter brede. Vi skjøt seks
skudd knestående og seks liggende
innenfor 110 sekunder. Presset var
stort, men jeg klarte tolv treff, hvorav
ni innertreff, og fikk dermed bestemannspremien totalt, forteller han
gledesstrålende.
– Hvordan føles det?
– Veldig bra! La meg få presisere at
den som per definisjon er landets
beste skytter, er skytterkongen Knut
Jørgen Brodahl. Når det er sagt, det å
bli best sammenlagt er stort. Å mestre
både felt- og banedelen gir meg en
veldig god følelse, sier Kruhaug.
Totalt 700 HV-soldater bidro under LS.
En av dem var Mads Brannstorp fra
Hamar. Han var skytebaneleder.
– Det her gått veldig bra. Vi merket
presset under TV-sendingene, så vi var
skjerpet hele tiden, sier 37-åringen.
88
KAPTEIN ROLF K. YTTERSTAD og
KAPTEIN LARS WILLIAM WROLDSEN,
presse og –informasjonsoffiserer i HV
SEPTEMBER 2010 F
Maritimt klasserom
Heimevernets Olav Tryggvason
er operativ frå januar neste år.
Fartøyet - som kom til Haakonsvern 29. juli vil vera med på å styrke Heimevernets (HV) operative kapasitet i kystsona og gje HV ytterligare
moglegheiter til å integrera dei ulike delane av
strukturen i felles oppdragsløysing.
Heimevernet skal lease to fartøy i Reineklassen.
Fartøya vil bekle rolla som flytande klasserom
med instruktørar for trening av styrkar langs kysten, vera logistikkfartøy under operasjonar og
verta kraftsentrum for HVs maritime styrkar.
Bindeledd. Sjef for Sjøheimevernskommandoen,
kommandørkaptein Rune Furevik, er klar på at
Reine-klassen vil være sentrale i utviklinga av
Heimevernet.
– Herfrå vil Heimevernet kunne leie og understøtte operasjonar i kystsona, logistikkapasitet
samt kunne bidra til styrka situasjonsforståing
gjennom det å ha kapasitet til også å kunne vera
eit bindeledd mellom land- og sjøstridkrefta, forklarer Furevik.
Operativ frå januar. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) vil frem til september/oktober
arbeide med å utruste fartøyet med kommando,
kontroll og informasjonssystemer (KKIS) og
annen militær utrustning. Deretter startar oppøving mot mønstring av fartøyet fram mot
operativ mønstring og godkjenning. Dersom
framdrifta vert i henhald til planen, reknar
kommandosjefen med at fartøyet
vil kunne starte sin operative
teneste i januar 2011.
Kapteinløytnant Glenn Steffan
Olsen er skipskaptein på Olav
Tryggvason og er godt nøgd med at
fartøyet endeleg er komen til Noreg
og Haakonsvern.
– Vi ser fram til å kunne bruke
fartøyet. Samstundes ynskjer vi å
hjelpe alle dei som måtte ha behov
for det. Den er godt utrysta og har
ein enorm kapasitet. Fartøyet vil
blant anna fungere som en plattform for gjennomføring av treningar og kurs av personell i HV, fortel
Olsen.
Topp moderne. Fartøyet har topp
moderne utstyr, noko som er med
på å redusera driftskostnadane.
NØGD: Kommandørkaptein
Rune Furevik er godt nøgd
med Olav Tryggvasons
ankomst på Haakonsvern.
Heimevernet skal ikkje ha eigarskap til fartøya, men inngår ein 15
år lang leigekontrakt med Remøy
Management og Remøy Shipping
som kontraherar fartøya. Dei er
bygd i Stettin i Polen.
Administrerande direktør Ståle
Remøy i Remøy Management var
også tilstade då fartøyet kom til
Bergen. Ombord i fartøyet fekk dei
oppmøtte ein gjennomgang av utstyret som er installert så langt.
– Det er ikkje mogeleg å få noko
betre enn dette her akkurat no. Om
noko mot formodning skulle svikte
er det alltids eit alternativ, sa Ståle
Remøy.
Rederikaptein Nils Magne
Pettersen er skipsførar på Olav
Tryggvason og har hatt ansvar for å
få fartøyet frå verftet i Polen til
Bergen. Arbeidet har pågått sidan
hausten 2009, så Pettersen er særs
nøgd med at fartøyet er vel framme
på Haakonsvern.
– Operasjonsrommet og kommandoplattformen er unikt. Eit bilete av det som skjer på land og til
sjøs kan lett formidlas vidare og vera til stor hjelp for soldatar som opererar i dei aktuelle områda.
Politibetjent Anders Opsal ved
Hordaland politidistrikt er imponert over Heimevernets nye fartøy.
– Det som er bra, er at fartøyet har
eit stort operasjonsrom til sjøs, seier
Opsal. Han håper den vil bli en stor
bidragsytar i forbindelse med søk
og redning. ■
Skribenten
Etter at jeg ble valgt som nestleder i LO på kongressen vår i
mai 2009, ble et av mine ansvarsområder å bekle vervet som
leder av Landsrådet for Heimevernet.
Ut fra mine kunnskaper om Heimevernsrådets oppgaver som
rådgivere i alle spørsmål angående HV, og oppgaven med å
fremme samarbeid mellom HV og det sivile samfunn, var dette
et arbeid jeg påtok meg med glede og entusiasme.
Mitt inntrykk er at HV er den delen av Det norske forsvar som
for befolkningen oppleves nært og trygt. Etter å ha satt meg
nærmere inn i virksomheten har jeg et bestemt inntrykk av at
HV har vært gjennom store omstillinger som er gjennomført på
en god måte, og organisasjonen virker veldrevet og nøktern.
Jeg vil videreføre den linjen Landsrådet tidligere har lagt seg på,
der en av de store oppgavene har vært å jobbe for tilføring av en
økonomi gjennom stortingsbudsjettet. Det vil gi HV muligheten til å utføre de oppgavene de er satt til.
«HAR VI ET
HEIMEVERN
SOM ER I
STAND TIL Å
LEVERE DET
LANGTIDSPLANEN OG
KVALITETSREFORMEN
LEGGER
OPP TIL?»
Ut fra Langtidsplanen for Forsvaret er HV gitt
en sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved kriser. I tillegg har HV et
territorielt ansvar og skal også kunne forsterke
annen militær tilstedeværelse i utsatte områder. HV skal også ha evne til å beskytte viktig
infrastruktur og støtte nasjonal krisehåndtering, i tillegg til mange andre gode ambisjoner.
En av utfordringene kommer derfor til å bli
hvordan skal en klare å oppfylle de krav som
stilles i styrende dokumenter med den økonomien som til enhver tid stilles til rådighet.
Har vi et heimevern som er i stand til å levere
det Langtidsplanen og Kvalitetsreformen legger
opp til, eller må det gjøres justeringer for å frigjøre midler til å trene de som skal gjøre jobben?
Dette og mange andre viktige spørsmål vil
være sentrale for Landsrådet i perioden vi nå er
gått inn i.
Med ny forsvarsminister, ny forsvarssjef, ny
generalinspektør for HV og ny leder i Landsrådet for HV ønsker
jeg oss alle lykke til med jobben.
GERD KRISTIANSEN
LEDER AV LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET
GEIR BØE er presse- og
informasjonsmedarbeider
i Heimevernsstaben.
F SEPTEMBER 2010
89
Foto: MAGNE ÅHJEM, HAAKONSVERN ORLOGSTASJON
∞
∞
∞
∞
Blink på Landsskytterstevnet
∞
∞
∞
∞
Strålevern på alvor
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
BRO-KOPI: MTB-simulatoren gir
kadettene mulighet til å øve navigasjon, manøvrering og samarbeid.
Blåkopien
men mener at testene som er
gjennomført i år viser at de er i mål.
Denne simulatoren skal gjøre kadettene
klare for fremtidig MTB-tjeneste.
Rett før sommeren ble navigasjonssimulatoren offisielt åpnet på
Sjøkrigsskolen. Enn så lenge må kadettene og de ferdig utdannende
MTB-offiserene vente på at MTBprosjektet kommer skikkelig i mål.
Men man ser lyset i tunnelen.
Fartøyet Storm døpes 9. september,
og deretter kommer søsterfartøyene
Skudd og Steil på løpende bånd
frem til desember.
Lang prosess. – Prosjektet er forsinket. Den største utfordringen har
vært at vi måtte bytte selve fremdriftsløsning på fartøyene. KNM
Skjolds løsning var ikke tilgjengelig
i markedet lenger da resten av seri-
90
SEPTEMBER 2010 F
en skulle settes i produksjon, sier
kommandørkaptein Geir Håkon
Mykleby. Han er leder av MTB-prosjektet.
Gassturbinene er hentet fra flyindustrien og er ifølge Mykleby et velprøvd produkt. Plasseringen om
bord på et fartøy er imidlertid helt
nytt. Gir og akslinger er spesielt utviklet for å koble gassturbinene inn
i en særdeles kompakt fremdriftspakke med høy ytelse.
– Under seilas ble det erfart at deler av løsningen var for dårlig og
førte til ustabilitet og motorstans,
sier han. Prosjektlederen forteller
videre at det har vært en lang prosess å rette alle disse forholdene,
Nå kommer
fartøyene
■ KNM Storm kommer i september
■ KNM Skudd kommer i oktober 2010
■ Steil kommer i
desember 2010
■ Glimt, Gnist og
oppgradert KNM
Skjold leveres i 2011
Missiler om to år. Forsinkelsen skyldes
i hovedsak motorproblemer. Dette
har påført prosjektet ytterligere
forsinkelser på andre områder.
– Disse problemene har forplantet
seg direkte i all annen aktivitet som
har krevd seilas. Deriblant testingen
av våpensystemene. Vi har fortsatt
noen løse tråder med tanke på å få til
integrasjonen med missilene på fartøyene. Selv om det ser lovende ut,
venter vi litt med å senke skuldrene,
sier Mykleby.
Når Storm og Skudd leveres i september og oktober, er det uten ramper til missilene (NSM). Steil som leveres i desember får dette før levering
og likeledes gjør de påfølgende fartøyene.
– Selve missilene kommer ikke før i
2012 og vi vil sørge for at alle har
«VI HAR FORTSATT NOEN LØSE TRÅDER MED TANKE PÅ Å FÅ TIL INTEGRASJONEN MED MISSILENE PÅ FARTØYENE»
GEIR HÅKON MYKLEBY
ramper innen den tid, sier han.
Fartøyene utrustes med 76 mm
kanon, missiler (NSM), mitraljøse,
Chaff (Buck MASS) og flere langtrekkende sensorer for billedoppbygning og kontroll av våpnene.
Han sier de har sørget for stor
grad av Nato-interoperabilitet ved
valg av sambandsutstyr og våpensystemer. Våpensystemene er meget
presise og har lang rekkevidde. I tillegg har fartøyene gode deteksjonsog identifikasjonsegenskaper.
Skjold-klassen har mange i øyenfallende egenskaper som høy fart,
gode sjøgående egenskaper og en
kraftpakke av missiler og flatbanevåpen. Våpensystemene kan opereres av et lite mannskap på grunn av
god integrasjon, sier Mykleby.
Testet i Frankrike. Prosjektet har
med hensyn til våpensystemene hatt
en såkalt «Shore Integration Facility»
i Frankrike. Der er hele sensorparken
testet, både med tanke på ytelse og
hvordan de innbyrdes påvirker hverandre og våpensystemene.
Prosjektgruppen har i tillegg til
Skjold-leveransen ansvaret for Naval
Strike Missile (NSM). Disse skal også
integreres på de nye fregattene. I alt er
de ni personer, hvor to jobber fast ved
verftet i Mandal. ■
Skribenten
EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo
∞ NSM: Missilene leveres fra og med 2012.
Illustrasjon: MTB- OG NSM-
PROSJEKTET
F SEPTEMBER 2010
91
nyttig fra
FLO
VM-gull til Gyda. Ikke alle medarbeidere i
Forsvarets logistikkorganisasjon er verdensmestere.
Men Gyda Ellefsplass Olssen er det. 10. august tok
majoren i Flo Luftkapasiteter på Kjeller gull i VM i
skyting i München. Det var på 300 meter halvmatch.
Det var en spennende konkurranse hvor det først
så vanskelig ut for Olssen. På siste serie tok hun
imidlertid igjen tre poeng og havnet likt med lederen i konkurransen. Med én innertier mer enn sin
danske konkurrent, ble Olssen kåret til verdensmester. – Dette er nok et klart høydepunkt i karrieren og
veldig gøy, sier Olssen, som hadde 18 innertiere.
Major Gyda Ellefsplass
∞ VERDENSMESTER:
Olssen.
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
Nye Hercules på plass. Sjef Flo, generalmajor Trond R. Karlsen, er meget godt
fornøyd med måten Flo har levert de fire nye transportflyene C-130J på. Under
dåpen av de to sist ankomne flyene, Nanna og Siv, rettet han en stor takk til investeringsprosjektet for deres innsats med å få levert flyene raskt. Skryt kom
det også fra forsvarsminister Grete Faremo.
– Selv om investeringsprosjektet nå har levert, er arbeidet med flyene for oss
i logistikkorganisasjonen så vidt begynt. Teknisk personell skal kurses, reservedeler skal leveres og dokumentasjonen skal til en hver tid være i orden, sa
Karlsen. Han la også vekt på at levetiden på flyene forventes å være lang.
– De siste pilotene og teknikerne som skal få flyene opp på vingene nok ikke
er født ennå. Det gir et perspektiv på hva som ligger foran oss av vedlikehold,
oppgraderinger og levetidsforlengelser.
For mer informasjon se www.mil.no/flo
Om noen år blir behovet for støtte fra Flo enda større under Landsskytterstevnet.
«BETYDNINGEN
AV FLO SIN
KONTINUITET OG
KOMPETANSE
BLIR ENDA
VIKTIGERE»
92
SEPTEMBER 2010 F
Skribenten
Tekniske saksbehandler
Landkapasiteter, kaptein
HANS ERIK GRØTHAUG
PS!
■ Allerede tidlig
på 90 tallet ble
de første elektroniske skivene benyttet på LS. Den
gang på felthurtigskyting og
stangskyting.
∞
Mange kabler. I tillegg til elektronikk i skiver og på standplass er det også et stort datanettverk som må til. Arrangøren har ansvar for et fibernettverk som Forsvaret kobler materiellet til. Nettverket består av
flere kilometer med nettverkskabler og
nærmere 75 datamaskiner.
Gjennomføringen for Flo og INI er en del
av deltakelsen på HVs årlige øvelse.
Serverkonseptet benyttes også
på årlige vinterøvelser i NordNorge og gir relevant øving til
Avansert. I dag betegnes LS
personellet.
som et av verdens mest teknisk
Flo Landkapasiteter koordineavansert sportsarrangementer,
rer både klargjøring, drift av magodt hjulpet av kunnskap tilteriellet og personellet under
ført fra Flo og Forsvarets inforoperasjonen. Logistikkmessig er
masjonsinfrastruktur (INI).
dette en stor utfordring, og det
Erfaringene fra innføring av
trengs nærmere åtte containere
elektronikk på stang- og feltmed utstyr for gjennomføringhurtigskyting førte til ytterlien.
gere anskaffelse av elektronis– Den tekniske støtten som
ke skiver til baneskyting på
NILS ARNE SKARET
Flo og INI har gitt i forbindelse
100- og 200-meter. De ble første
med Militært NM i Skyting og
gang benyttet i 2001.
LS er avgjørende for arrangementene.
Det er ingen arrangører som klarer å
Utfordringer. Under årets LS ble de innlepresentere resultater og treff på en så
dende skytingene gjennomført i løpet av en
uke, noe som ga lite rom for utsettelser eller publikumsvennlig.
– Medarbeiderne står på døgnet
forsinkelser. Driften av skivemateriellet ble
gjennomført av personell fra leverandørene, rundt, løser problemer og drifter alle
tekniske løsninger, sier kommandør
mens Flo Vedlikehold bidro med stor innLars Arne Aulie, sjef for
sats knyttet til materiellet på stang- og feltDriftsavdelingen i HV-staben. ■
hurtigskyting.
– Vi er svært godt fornøyd med den støtten Flo og INI gir oss under stevnet.
Landsskytterstevnet byr alltid på nye utfordringer og Flo viser en utmerket evne og vilje til å løse
utfordringer og problemer
som måtte oppstå, sier generalsekretær Kurt Arne
Berglund i Det frivillige
Skyttervesen.
skyting elektronisk, noe som igjen vil bli
mindre personellkrevende for Heimevernet.
– Når Landsskytterstevnet (LS) går over til
å bruke elektronisk anvisning på feltskyting, er jeg sikker på at oppgavene blir flere,
behovet for støtte blir større, og betydningen av Flo sin kontinuitet og kompetanse
blir enda viktigere, sier Nils Arne Skaret
Distriktssjef HV – 05.
FLO
Strålevern er viktig for helsen til
Forsvarets ansatte, skriver major
Mons Stava.
Strålevern på alvor
Stråling er en naturlig del av Forsvarets virksomhet og
inngår i en vesentlig del av materiellparken. Strålevern er
summen av alle tiltak av teknisk, kompetansemessig, driftsmessig og administrativ art som medfører et forsvarlig strålingsmiljø.
Elektronisk inne rtier
Årsaken er at man da også kan tilby felt-
her & nå
TEKNISK AVANSERT:
Digitale skiver er
teknisk avansert, og i
årene som kommer,
vil flere elektronisk
blinker kreve mer av
Flo og mindre av HV.
Foto: KNUT PORSUM
Min rolle som strålevernansvarlig er å koordinere alle strålevernaktiviteter i Forsvaret for å sikre at Forsvarets omgang
med strålingskilder er slik innrettet at den sikrer forsvarlig
håndtering, bruk, lagring og forvaltning av strålingskilder. Jeg
er også rådgiver for Forsvarsstaben Personell med ansvar for
helse, miljø og sikkerhet. Mitt mål er at all forvaltning av strålingskilder i Forsvaret skal være i tråd med sivilt og militært
regelverk. I all hovedsak reguleres dette av strålevernloven
med forskrift og HMS–lovgivningen. Diverse STANAG-er
(Nato-standardiseringsavtaler) også mye om organisatoriske,
administrative og tekniske beskyttelsestiltak mot stråling
som konsekvens av særegenheter ved militær virksomhet.
Strålevernansvaret i Forsvaret kan
grovt deles inn i tre hovedområder. Det
er arbeidsgivers plikt til å ivareta et godt
strålevern i sin organisasjon. Flo har det
tekniske fagansvar innen alle strålingsmiljø tilstede i etaten og Forsvarets beredskapsplikt internt, med tanke på
håndtering av større strålevernhendelser i krig og fred. Arbeidsgivers plikt
til å ivareta et godt strålevern treffer alle
DIF-sjefer og omfatter spesielt krav om etablert strålevernorganisasjon, kompetanse til å ivareta strålevern, rutiner for
rapportering av avvik og hendelser og implementering av
strålevernkrav fra Flo. Mitt hovedanliggende innen dette ansvarsområde den nærmeste tiden blir oppfølging av oppdrag
gitt DIF-sjefer i forsvarssjefens virksomhetsplan for 2010 om å
etablere nødvendig strålevernorganisasjon.
«STRÅLEVERN
PÅVIRKER DEN
OPERATIVE
EVNEN TIL
FORSVARET»
Flo skal etablere kompetanse og stille krav til forvaltning av
strålingskilder anvendt av Forsvaret. Avvik som rapporteres
fra organisasjonen, skal ivaretas av systemansvarlig i Flo. Jeg
jobber med å ferdigstille en overordnet bestemmelse om strålevern i Forsvaret for utgivelse av sjef Flo i løpet av høsten.
Målsettingen med strålevernbestemmelsen er å gi en helhetlig forståelse for hva strålevern innebærer, hvem som har ansvar og hvorfor strålevern er viktig. Forsvarets ansvar for beredskap mot strålevernhendelser er gitt av «Direktiv for
CBRN-vern».
Dette er viktig å formidle at strålevern er viktig for helsen til
ansatte så vel som den påvirker den operative evne til
Forsvaret, og at dette erkjennes i organisasjonen.
MONS STAVA
MAJOR
STRÅLEVERNANSVARLIG I FLO
F SEPTEMBER 2010
93
nyttig fra
FOH
SJEF: For en drøy måned siden var
∞ NY
det sjefskifte for NCC i Afghanistan.
Knut Riiber (t.h.) tok over etter oberst
Gjermund Eide (i midten). Til venstre står
flaggkommandør Arne Morten Grønningsæther. Foto: PER IVAR STRØMSMOEN/NCC
Vaktavløsning
Etter seks måneder i jobben overlot Gjermund Eide ansvaret
som nasjonal kontingentsjef for de norske styrkene
i Afghanistan til Knut Riiber.
2. august overlot Gjermund Eide
ansvaret til Riiber etter seks måneder i
jobben. Eide mener utviklingen
gjennom disse månedene har vært stor –
både på godt og vondt.
Lært mye. Oberst Gjermund Eide, som
har vært sjef for de 24 personene i den
17. kontingentledelsen i Afghanistan,
berømmer det gode humøret og innsatsviljen til kollegaene.
– De har vært en fantastisk gjeng. De
har spredt glede, og har hatt stor innsatsvilje også i tunge tider. Dagen før vi kom
94
SEPTEMBER 2010 F
dit ble en norsk soldat drept. Det var
også svært sørgelig den 27. juni, hvor det
lå fire kister i leiren. Det er et lite samfunn og vi er som en familie. Det er derfor tungt å miste noen, sier Eide.
Han forteller at han har lært mye i
løpet av sitt opphold i Mazar e-Sharif,
hans første beordring utenlands.
– Jeg har lært noe nytt hver dag, om
Afghanistan, det norske forsvarssystemet og det å være sjef. Jeg har vært mye
på den norske ambassaden, og har
møtt flere politikere i Afghanistan, sier
Eide.
«JEG HAR
LÆRT NOE
NYTT HVER
DAG»
OBERST
GJERMUND EIDE
Viktig utvikling. Flere viktige prosjekter er satt i gang for å bedre situasjonen for lokalbefolkningen i området.
Utviklingen for befolkningen er ofte
hindret av lokale forhold hvor kriminelle nettverk og uformelle maktstrukturer skattlegger befolkningen
og påtvinger disse sine ønsker. Økt tilstedeværelse av afghanske myndigheter gjennom politi og militære styrker
truer denne maktbasen, og dette har i
sin tur medført et betydelig øket antall
med hendelser og trefninger mellom
regjeringsstyrkene og opprørere, selv
om det fremdeles er mye lavere enn i
de mest belastede områdene av
Afghanistan.
Som resultat av styrkingen av det
afghanske forsvaret har disse utvidet
sin aktivitet. Ghormach-området var
tidligere totalt dominert av opprørsstyrker. Disse har – særlig gjennom det
siste drøye halvåret – blitt utfordret av
et stadig større nærvær av Afghanske
styrker støttet av ISAF. I løpet av våren
og sommeren har en afghansk bataljon, støttet av norske mentorbidrag
etablert seg permanent i Ghormach,
i tillegg til at en brigade har fått sitt
hovedsete sammen med den norske
avdelingen (PRT) i Meymaneh.
– Sikkerhetssituasjonen vil nok
likevel forbli vanskelig en periode
inntil den afghanske hæren og politiet kan ta over ansvaret – og til utviklingen har kommet så langt at
Taliban ikke er noe alternativ til den
afghanske guvernøren og regjeringen, sier han
Mer realistisk mediebilde. Mediene
viser stor interesse for situasjonen i
Afghanistan, og det er nesten hele
tiden besøk av journalister i området
hvor flere i den siste tiden har bodd
sammen med de norske styrkene.
– Jeg synes det er viktig å gi informasjon, og det er viktig at den norske
befolkningen får et realistisk bilde av
situasjonen her nede. Det er jo ikke
sånn at enhver norsk soldat er i livsfare hele tiden. Men de norske soldatene er oftere i kamphandlinger nå
enn de var da krigen startet. Det sies
Foto: STEPHEN OLSEN/PRT MEY
For mer informasjon, se www.mil.no/fol
FOH
her & nå
FOH vil – og skal være – hjertet i Forsvarets
operative virksomhet, skriver generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold.
NCC
Veien videre på Reitan
■ Den norske kontingentstaben (NCC)
er bindeleddet
mellom avdelingene
i Afghanistan og
Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH),
som har ansvaret
for utenlandsoperasjonene.
■ NCC- staben består
av befal som ivaretar
det nasjonale ansvaret
innenfor personellforvaltning, etterretnings
- og sikkerhetstjeneste, operasjoner, logistikk, samband og økonomiforvaltning.
■ Staben har også
støtteelementer
innenfor militærpoliti,
prest, presse- og
informasjon samt
juridisk rådgivning.
For temmelig nøyaktig ett år siden ble FOH etablert på
at det er de beste som plukkes ut og
sendes til Afghanistan, og det er veldig givende å få lov til å være sjef for
de beste, smiler Gjermund Eide
Solid støtte. Han skryter også av det
norske støtteelementet (NSE) i Camp
Nidaros og ikke minst den profesjonelle oppbackingen og støtten fra de
norske helikoptrene og sanitetspersonellet både i Meymaneh og Mazar
e-Sharif.
– Både Flo og Hæren, med sine fagavdelinger, har gitt uvurderlig støtte.
Uten slik oppfølging ville det nok
blitt tungt å ha ansvaret her nede,
avslutter han. ■
Skribenten
Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN
er fungerende kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative
hovedkvarter.
Reitan utenfor Bodø, og 1. juni i år ble en ny milepæl passert.
Etter dette tidspunktet er alle operative funksjoner og personellet ved hovedkvarteret samlet på ett sted. Den støyen som
naturlig følger enhver statlig flytting har lagt seg, og vi er nå i en
situasjon hvor vi kan se fremover – og oppover. Jeg har tidligere
i denne spalten berørt begrepet fornying – og FOH er inne i enn
kontinuerlig fornyingsprosess, det er altså ikke slik at når vi
engang har etablert oss, stanser all utvikling. Tvert i mot!
Det er derfor vi har følgende motto:
«FOH LEDER FORSVARETS OPERATIVE STYRKER
OG FREMMER UTVIKLING OG KONTINUERLIG
FORBEDRING AV OPERATIVE KAPABILITETER»
Neste viktige milepæl her ved FOH er 9. november. Da åpner vi
de splitter nye operasjonsfasilitetene dypt inne i fjellet her på
Reitan, et operasjonsrom som ikke skal stå tilbake for noe. Her
vil forholdene være lagt til rette for at alle tråder fra våre operative avdelinger kan samles, informasjonen kan bearbeides og
omsettes i anbefalinger og beslutninger. FOH vil – og skal være –
¬hjertet i Forsvarets operative virksomhet, og det er et budskap
som er oppfattet blant Forsvarets ansatte.
Vi registrerte allerede før etableringen stor interesse for å
arbeide ved hovedkvarteret – for de stillingene som ble lyst ledig
var det om lag 200 søkere som hver i snitt hadde søkt på tre stillinger ved FOH. Nærheten til Bodø hovedflystasjon har gitt
spesielt god rekruttering fra Luftforsvaret, men også de andre
forsvarsgrenene bidrar fint til en behagelig og god personellsituasjon. Også i år har vi hatt god søkning, og det er pr 1. august
nesten 80 personer som har fått ny stilling ved hovedkvarteret.
Vi skal gjøre vårt beste for å ivareta disse, både når det gjelder
mottak og innføring i nye og viktige arbeidsoppgaver, men også
i det å tilrettelegge forholdene best mulig. Vi har et godt forhold
til vertskommunene Bodø og Fauske som virkelig står på for å ta
i mot Forsvarets personell på best mulig måte, både når det
gjelder bomiljø, fritid og utdanning.
Som andre avdelinger i Forsvaret har vi en god del pendlere, og
her har vi etablert rutiner for å ivareta situasjonen for disse på
best mulig måte. Moderne og nybygde pendlerkvarter – som jeg
har fått mange gode tilbakemeldinger for – er både sentrumsnære og ligger ved innfallsporten til flotte friluftsmuligheter.
Skulle behovet melde seg er veien kort både til konserter og
kafeer i byen samtidig som fjorden er full av sei og kveite!
BERNT IVER FERDINAND BROVOLD
GENERALLØYTNANT
SJEF FOR FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
F SEPTEMBER 2010
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
her & nå
For mer informasjon se www.mil.no/ini
INI
kom inn på FIH. Skolesjef Roger
Johnsen forteller at han er sikker på at
studentene vil komme ut som de
ypperste innen fagfeltet i både
Forsvaret og internasjonalt.
– Vi henter lærere og instruktører der
den siste og mest oppdaterte kompetansen finnes.
– Flere operative avdelinger i
Forsvarets Kompetansesenter KKIS
bidrar med både forelesere og materiell. I tillegg hentes det sivile lærere fra
både Høgskoler og Universitet som har
den spisskompetansen vi trenger, sier
Johnsen. Ekstra motivasjon får elevene
når de i tillegg blir undervist av offiserer som har vært i Afghanistan og
erfart hvordan informasjonssystemer
brukes i operasjoner, eller av FSAs operatører som hver dag avslører og
bekjemper cyberangrep.
informasjonsinfrastruktur
«JEG SETTER PRIS
PÅ DEN FYSISKE
TRENINGEN SOM
FØLGER MED
UTDANNELSEN»
MALIN ØVREBØ
∞
FYSISK KREVENDE: Å bli cyberkriger i Forsvaret innebærer at du må takle store fysiske utfordringer og samtidig være klar i hodet. Foto: SINDRE SØRHUS
– Se, en cyberkriger!
Det er kanskje vanskelig å tro, men soldaten på
bildet skal bli en topp utdannet datakriger.
Fremtidens cyberoffiserer må nemlig
kunne beherske stridsteknikk og avanserte datasystemer samtidig. Og dermed er
trening under tøffe forhold en nødvendighet for å kunne trene på sine oppgaver.
Spent. Malina Øvrebø ville ha en praktisk utdanning – ikke bare teori og opptaket under Felles opptak og seleksjon
(FOS) står fortsatt ganske ferskt i minnet
til Øvrebø.
De innledende testene for søkere på
96
SEPTEMBER 2010 F
Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) er
tøffe både fysisk og mentalt. Du må være
skarp og klare vanskelige oppgaver i
fysikk og matte i tillegg til å ha tilfredsstillende fysisk form og være psykisk
robust.
Malina har gjort det bra på skolen før,
men er like vel spent når søkerne som
går videre til feltuken i opptaket ropes
opp. Helt i enden av den alfabetiske listen står navnet. Hun blir tatt ut som
aspirant til FIH.
Gjørme og pågangsmot. – Det er slitsomt, svarer hun når vi spør hvordan
hun opplever feltuken, tre dager etter
at den har begynt.
Aspirantene har svømt gjennom
gjørme, satt opp knappetelt på tid og
behandlet blødende og sjokkskadede
«krigsofre». Hele veien følger øynene
til et av skolens befal dem. Hvordan
de reagerer i stressede situasjoner,
hvordan de samarbeider og tar utfordringer er det som avgjør om de har
lederegenskapene som trengs for å
komme inn på skolen.
– Jeg er usikker på hvordan det
kommer til å gå. Vi jenter er jo faktisk
ikke like sterke som guttene, så det
føles jo som at man ikke riktig strekker til i alle situasjoner, avslører
Øvrebø.
Hinderbane. Likevel er hun sikker på
at hun ikke skal gi seg før uken er over.
Dette er noe hun virkelig vil. Hun er
ikke mer enn normalt interessert i
data, men en utdanning som ingeniør
innen data- og kommunikasjonssystemer, sammen med den mer praktiske
lederutdanning, synes hun høres fantastisk ut.
Laget hennes har tatt et pust i bakken for å fylle vannflasker og sjekke at
sko og pakning sitter som det skal.
Solen skinner gjennom tynne fjærskyer og luften er trykkende. Det er rett
før de skal inn i en ny hinderbane. En
av de tyngste under hele feltuken.
Denne gangen heldigvis uten gjørme.
Gode lærere. Etter tre ukers rekruttperiode begynner fagutdannelsen for
Øvrebø og de 34 andre elevene som
Fysisk og mentalt. Tre uker senere har
Malina Øvrebø kommet inn på FIH.
– Jeg tror ikke at det har gått opp for
meg ennå, sier hun. Hun har gledegruet seg til å begynne utdannelsen, men
stort sett ser hun frem til skolehverdagen.
– Jeg kjenner allerede nå at jeg setter
pris på den fysiske treningen som følger med i utdannelsen. Fokuset på å
holde seg i form gjør det lettere for
meg å trene, noe som igjen vil gjøre det
lettere å følge med i undervisningen på
skolen.
Hun har allerede fått kjenne på mye
av det praktiske utdannelsen har med
seg og smiler bredt når hun forteller at
hun akkurat klarte å få alle skuddene
innenfor det sorte på måltavlen.
– Så skal det faktisk bli godt å begynne med litt klasseromsundervisning
igjen når disse ukene er over, avslutter
hun. n
Skribenten
SARAH ENGAN JOHANSEN er
informasjonsarbeider i FK KKIS
Vi trenger ny energi, kreativitet og
nye løsninger, skriver generalmajor
Roar Sundseth.
Batteriene er ladet
Etter en sommer med ferie og rolige dager synes jeg det
er godt å komme i gang med jobben igjen. Jeg synes å merke
at de rundt meg og jeg selv har en ny giv og mer energi. Det
er alltid sunt å få litt avstand til jobben gjennom noen ferieuker, det kan skape nye løsninger på gamle problem og
kreative tanker kan komme.
Er det noe vi i INI trenger denne høsten så er det nettopp
energi, kreativitet og nye løsninger på gamle problem. Vi
har som resten av Forsvaret mange utfordringer i tiden fremover. Spesielt tenker jeg da på den kommende organisasjonsutviklingsfasen (OU fase 2B). I den skal vi gjøre grep i vår
organisasjon som gjør den mer effektiv og rasjonell, internt i
INI, i Forsvaret ellers og opp mot våre eksterne samarbeidspartnere.
Dette skal føre til at vi løser minst like mange oppgaver
som i dag innen de budsjettrammer vi får tildelt . Prosessen
kommer til å bli krevende og det vil koste. Vi må tørre å
tenke helt nytt, samt utfordre gamle vedtatte sannheter. Det
som vil ligge fast, er at INI skal ha Kolsås og Jørstadmoen
som våre to kraftsentra, og at jeg med min stab nok vil flytte
ut til et av disse stedene. I tillegg vil vi naturligvis, på grunn
av våre oppgaver og operasjonskonsept, fortsatt ha mange
små avdelinger rundt om i inn- og utland.
«INI SKAL HA
KOLSÅS OG
JØRSTADMOEN
SOM VÅRE TO
KRAFTSENTRA»
Samtidig med at vi skal møte disse
utfordringene, skal vi fortsette å levere det som kreves av oss og løse de
oppdrag vi er gitt. Jeg er sikker på at vi
vil klare dette, men det vil kreve at vi
jobber hardt og snur hver eneste kabel
for å se om det finnes nye og mer effektive måter og løse oppdragene på.
I tillegg skal vi bygge opp Forsvarets
rolle innen det nye forsvarsdomenet
«cyberspace». Her vil INI spille en
helt sentral rolle, og vi skal være den
ledende kraften i Forsvaret.
OU-prosesser er ikke enkle å gjennomføre på en skikkelig
måte. Ikke minst krever det mye å holde de ansatte informert underveis om hva som skjer. Det vil nok alltid være et
ønske om mer informasjon enn hva vi i ledelsen klarer å få
fram. Vi skal gjøre vårt beste og min ledestjerne vil være at
den nye INI-organisasjonen skal vi bygge i fellesskap. Jeg vet
hva jeg vil og derfor blir det også min utfordring nå i første
omgang å formidle hvorfor det er nødvendig å endre vår organisasjon for bedre å kunne møte dagens og morgendagens
oppgaver og utfordringer.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR
F SEPTEMBER 2010
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1980
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
Flåklypa Tidendes publikumsservice:
Melvind Snerken tester
Vinmonoploets nye viner
Sportsjournalist Melvind Snerken vil i dagens nummer ta for seg en
del nye vinmerker som Vinmonopolet nu til byr sine kunder. Sportsjournalist Melvind Snerken med sin lange erfaring fra verdens beste
og dyreste restauranter skulle etter vår mening ha de beste forutsetninger for å bedømme Vinmonopolets nyinnkjøp. Red.
745: Ch. Vieux Robin, 1975
Medoc er jo senteret for de gode
viner. Denne synes jeg henger godt
i glasset og bekrefter årgangen.
Den kan ha mye bra i seg, men
bærer dog preg av at den ennå ikke
har åpnet seg. Den vil sannsynligvis ikke bli bedre ved lagring. Bør
derfor drikkes raskt. Utsalgsprisen
er kr. 34. Altså ikke av de billigste.
Da står vi der
I forbindelse med kunngjøringen om at lensmannsbetjentene ikke får godtgjørelse for bruk av egen bil
under tjenesten, men anmodes om å benytte landets
bussruter, har vi kontaktet
lensmannsbetjent Simon
Snusen.
Snusen stiller seg uforstående til myndighetenes
standpunkt, ut fra en synsvinkel hans kolleger ikke
har vært oppmerksom på.
- Personlig er jeg redd for at
kjeltringene etter dette gjør
sine revestreker i distrikter
uten bussforbindelser - og da
står vi der! sier lovens håndhever til Flåklypa Tidende.
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
SEPTEMBER 2010 F
616: Ch. Verdigan, 1975:
Dette er en gammel kjenning på
Vinmonopolets lister. En vin som
har mange entusiastiske tilhengere. Bouqueten er mild og imøtekommende. Også ved første avsmaking kan man fastslå at vinen har
en ettersmalk som er avsolutt hiltalende!
Ch. La Garde, 1976:
Hintrecante saker! God å kraftfuls.
Flaskjen er noæ unormal i fascåangen og hirker spænemde. Forventningænde blir ijje hjort yil
Tre av sportsjournalistens omtalte
viner.
skamme, får hette er er firkeli en
stor vin! Å jada bæværes!
13&6 Øk. Fonrazare!! 1916:
Pærconli suns je at dætte er
bra hzaker! Vinen scufger ikke
nei! Kraftig of brilioantx' Ak!
Utihisomt! Kan heggu hitte bli
bære! Dhy klæ catwwwsct, &så
zeritolgnist rett hav flasschkla!
Haja hen sann!
ORD TIL ETTERTANKE
– Uten våre skip hadde vi i dag
ikke vært noen sjøfartsnasjon!
(Framhaldsskulelærer Haldor
Bukplassen i en 17. maitale ved
Moss verft.)
Les bladet på
www.fofo.no
tappen-
strek
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Fra militært hold blir det til Flåklypa Tidende opplyst at klager
på kosten i den senere tid er blitt
langt er mindre blant soldatene
etter at mannskapsmessene gikk
over til majones. Dagens militærrapport kommer fra Generalintendanten.
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
Utgavesjef
Fotosjef
Nytt fra Forsvarets kjøkken
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
Journalist
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
Hva er årsaken til at tannkremtuben aldri ligger på plass? Hvorfor står folk på
venstre side i rulletrappa? Hvorfor blir jeg stadig forsøkt syklet ned på fortauet,
og hvorfor stopper ikke bilene for fotgjengere? Er det alltid slik at folk må skrike
i mobiltelefon - tror de ikke at de i andre enden hører? Hvorfor ser ikke folk hvor
de går? Hva er årsaken til at folk parkerer bilen så nære min. I det hele tatt hvorfor er det så mange idioter?
– Grrrr....
TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO
Neste nummer: 6. oktober